St. Franciskus menighetsblad nr 3,2014

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 3, 2014 • desember 2014 – mars 2015 

Riktig god jul og godt nytt år 

ønskes til dere alle! 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra 

Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans 

gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 

Foto: Gammelt norsk julekort.

2 St. Franciskus 

Sognekontorets kontortid: 

Tirsdag og torsdag kl. 14.15 – 16.00. 

Onsdag kl. 10.00 – 12.00 

Fredag kl. 10.00 – 12.00 

og 14.00 – 16.00 

Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag 

kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag fra 

morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen et annet 

sted i bladet og på vår hjemmeside på 

internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Grzegorz Gryz OFM 

(sogneadministrator): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

p. Hallvard Hole (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 40 75 01 53 

e-post: hallvard.hole@katolsk.no 

Lars Jul Hansen (diakon): 

e-post: lars.jul.hansen@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: arendal@katolsk.no 

Menighetsrådet 

p. Grzegorz Gryz Sogneadministrator 

p. Hallvard Hole Kapellan 

Lars Jul Hansen 

Diakon 

Michael Golding 

Leder 

Belinda B. Pedersen Medlem 

Bo żena Lisiecka 

Medlem 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Medlem 

Roxana Smetan Løken Medlem 

Helga Lid Ball 

Varamedlem 

Andrzej Domachowski Varamedlem 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

Ragnar Larsen 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

p. Gregor OFM 

Layout og trykk: Synkron Media AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt – Hver tirsdag i 

skoleåret i forbindelse med messe 

kl. 18.30. 

Korsveiandakt – Hver fredag i 

fastetiden i forbindelse med messe 

kl. 18.30. 

Rosenkransandakt – Alle hverdager 

i oktober i forbindelse med messe 

kl. 18.30. 

Maria-andakter – Hver lørdag 

kl. 18.00 hele året. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Skriftemål hver fredag fra 17.45. I skoleåret også 

en halv time før søndagsmessene, eller etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Menighetsblad 3 

Kjære menighet 

I julen taler Gud til oss direkte og utilslørt. Guds Ord 

ble nemlig kjøtt og blod da Maria unnfanget Guds 

Sønn, og i Betlehem ble han født av henne i en stall 

og lagt i en krybbe. Tydeligere kan ikke budskapet 

bli, det som ble forkynt allerede hos profeten Jesaja, 

at Gud er Emmanuel – Gud med oss. Gud ble virkelig 

med oss da Jesus ble født. Han var ikke bare med 

oss, han ble en av oss, han ble menneske som vi. 

Dette skjer i historien. Det er ikke eventyr eller fantasi. 

Det skjedde, og denne hendelsen, Jesu fødsel, er 

sentral i hele menneskehetens historie. Den berører 

ikke bare mennesker som levde i Palestina for 2000 

år siden. Denne hendelsen berører også mennesker i 

dag, og alle mennesker gjennom alle tider. Engelen 

som forkynner denne nyheten for gjeterne på markene 

sier «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne 

dere, og den skal bli hele folket til del: I dag er 

deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, 

Herren!» Frelser, Messias og Herre. Kanskje vi i dag 

ikke umiddelbart oppdager den teologiske ladningen 

i disse ordene, men for den jødiske hyrde var ikke 

engelens budskap å ta feil av: I dag er Gud blitt født! 

Barnet som fødes av Maria forener i seg det guddommelige 

og det menneskelige. Han er sann Gud 

og sant menneske. To virkeligheter, som syntes 

uoverskridelige, forenes i én guddommelig Person - 

det evige Ordet. I Jesus trer det guddommelige inn i 

verden, ikke som en mirakuløs nedstigning fra himmelen 

med bare en påtatt menneskelig skikkelse. 

Nei, miraklet er mye større enn som så: I seg selv er 

Jesus det mysteriet som forkynnes, han er den som 

i seg selv forener guddommelighet og menneskelighet. 

Videre forkynner en hel hær av engler: «Ære være 

Gud i det høye! Og fred på jorden – blant alle dem 

hans nåde hviler over!» Derfor kan vi også si at sann 

fred kommer når det guddommelige trer inn i det 

menneskelige, og siden Jesus er den som i seg selv 

forener guddommelighet og menneskelighet, er han 

vår fred – han er Fredsfyrsten. 

I en tid med mange konflikter og spenning i verden 

må vi søke til dette enkle budskapet, at Kristus er vår 

fred. Han er verdens fred! Vi må selv ta imot dette 

budskapet, slik at Hans fred kan etablere seg i våre 

liv, og vi må forkynne det til andre slik at de også 

kan få møte det lille barnet Jesus i stallen, vår Fred. 

Fred og alt godt! 

P. Gregor Gryz OFM 

p. Hallvard Thomas Hole OFM 

nr 3, 2014 • desember 2014 – mars 2015


Konfirmasjon 2014 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Biskop Bernt Eidsvig var på plass for å ferme våre konfirmanter 7. september i 

Trefoldighetskirken. I år var det ikke rekordantall, men 11 flotte konfirmanter fikk en fin 

markering på starten av «voksenlivet» og mottakelsen av det hellige sakramentet. 

I motsetning til de fleste andre «norske» konfirmanter som går til undervisning, så har våre 

katolske konfirmanter en to års konfirmanttid som kommer på toppen av «alle år» med 

vanlig katekeseundervisning. Det er dermed å håpe at våre ungdommer stiller sterkt til en 

videre utvikling i troen i årene som ligger fremfor dem. 

Årets konfirmanter er: 

Andrea Micaela Bernal Bollati 

Maria Kristina Bautista Pedersen 

Tanita Alicja Katarina Pawlak 

Paulina Magdalena Nalepa 

Juan Nils Thomas Ugland 

Bartłomiej Wencel 

Eivind Hitrof 

Vinh Huu Vu 

Łukasz Jan Mrozik 

Kinga Izabella Kamila Mróz 

Paula Roksana Maria Karcz 

Biskop Bernt Eidsvig 

11 klare konfirmanter 



p. Hallvard og p. Gregor i prosesjon opp 

til alteret. 

Kinga Izabella Kamila Mróz og biskop 

Bernt Eidsvig 

Juan Nils Thomas Ugland mottar 

fermingens sakrament 

Tanita Alicja Katarina Pawlak og Andrea Micaela 

Bernal Bollati overbringer blomster og takkehilsen til 

biskop Eidsvig 

11 konfirmanter samlet til gruppebilde i Trefoldighetskirken 

Tusen takk til Trefoldighet menighet 

for sedvanlig hyggelig kirkelån 



Jubileumsfest 

for 80 års jubilanten 

pater Arne Dominique Fjeld 


Jubilanten ble født 28.oktober i 1934 i Drammen. 

Det var til bøkenes verden Arne Fjeld først hadde tenkt 

å tilbringe sitt yrkesliv. Han ble da også utdannet 

bibliotekar og arbeidet ved Universitetsbiblioteket i Oslo 

og ved Københavns kommune biblioteker. Men gradvis 

ble han mer og mer opptatt av selve bøkenes bok, eller 

biblioteket Bibelen. 

p. Arne Fjeld o.p var rørt og svært 

glad for oppmerksomehten rundt 

hans 80 årsdag. 

Han trådde inn som novise hos dominikanerne i Lille 

i Frankrike fra 1962-1963 og ble i 1967 presteviet 

i St. Dominikus kirke i Neubergaten i Oslo. Som 

klosternavn tok han til seg navnet Dominique, en 

fransk versjon av Dominikus. Her har han vært 

klosterets prior i flere år, men har også hatt virke 

som sogneprest i ulike perioder. Både St. Laurentius 

i Drammen og St. Franciskus Xaverius menighet i 

Arendal har hatt stor glede av p. Arne. I tillegg har 

han også vært kapellan i St. Hallvard kirke i Oslo, St. 

Fra 1.kommunion i 2002 da p. Arne var vår sogneprest. 



p. Hallvard var medcelebrant under messen. 

p. Arne var hovedcelebrant under messen 23.11.14. 

Olav kirke i Oslo, rektor ved Lunden kloster og prior 

for dominikanerne i Lund i Sverige, og en rekke 

andre oppdrag. Mange har også hatt stor glede av å 

lese hans utmerkede bok «Katolsk tro og kristenliv» 

som kom ut på St. Olav forlag i 1986. 

Hos oss i Arendal var han sogneprest fra 1. juli 

2001 til 1. juli 2004 da han ble avløst av p. Sigurd 

Markussen. p. Arne tok over menigheten etter en 

vanskelig periode etter at p. Littlewood døde brått 

5.februar 2001. Nærmere ½ år var menigheten uten 

fast prest og det var mye å sette seg inn i og litt uvant 

var det nok for p. Arne å forholde seg til både skole 

og barnehage ved siden av menighetens liv og virke. 

Men p. Arne var en svært godt likt sogneprest og 

flere var det som fant tilbake til kirken i hans tid som 

hyrde. 

Den 23.11.14 var det mange av p. Arnes gode venner 

i Arendal som samlet seg til kirkelunsj etter 

søndagsmessen. Men før lunsjen var det en vakker 

messe på selveste Kristi kongefest. Mange var glade 

for å kunne delta i p. Arnes vakre og rolige fremføring 

av messen, og for å høre den meget lærerike 

prekenen om bakgrunnen for at kirken feirer Kristi 

kongefest på den siste søndagen i kirkeåret. 

Etter messen var det tilberedt til fest i menighetssalen, 

og Anlaug Seljeåsen Stabell og Tor Livar Grude 

underholdt med vakre toner fra flygel og cello, mens 

Helga Lid Ball, menighetens egen poet fremførte to 

av sine vakre dikt. 

Flere kom med vakre ord og takkehilsner til jubilanten, 

blant dem Edel Christine Kjersmeier og Hans 

Christian Lunder. Bozena Lisiecka fremførte hilsen 

Anlaug Seljeåsen Stabell og Tor Livar Grude fremførte 

musikalske hilsner til jubilanten. 



til jubilanten på vegne av menighetsrådet og kapellan, 

p. Hallvard Hole overrakte en flaske fransk vin 

på vegne av menigheten og fransiskanerne. 

Initiativet til denne fine markeringen kom fra Per 

Stabell og Karen Folgen. Tusen takk til dere for dette 

og til alle som velvillig stilte opp med kaker og mat 

til koldtbordet. Alt var godt og falt i god smak hos 

alle som var så heldige å være til stede. 

Per Stabell hilste p. Arne 

og ønsket alle velkommen 

til arrangementet. 

Helga Lid Ball fremførte to 

av sine vakre dikt. 

Anne Mari Graver, Hans Christian Lunder, Anlaug 

Seljeåsen Stabell og p. Arne Fjeld o.p. 

Maria Rødsæteren med døtrene og Beata og Pawel 

Matych. 

Mat er alltid populært i vår menighet. 



Allehelgens og allesjelersdag 


Det ble en veldig fin og verdig messe i forbindelse 

med dagen da vi minnes våre avdøde forgjengere 

spesielt. Allesjelersdag ble feiret med messe i kirken 

ledet av sogneprest, p. Gregor og diakon Lars Jul 

Hansen. Etter messen var det mange som tok turen 

rundt til de ulike kirkegårdene i Arendal for å tenne 

lys ved de avdødes graver. Dette er en skikk som har 

spredt seg veldig i protestantiske kretser og da vi var 

rundt på f. eks kirkegården på Bjorbekk og Hisøy 

var det mange som hadde tent lys, selv om regnet 

høljet ned denne kvelden, og gjorde det vanskelig for 

lysene å brenne særlig lenge. 

Diakon Lars J. Hansen og p. 

Gregor ved alteret. 

Bjorbekk kirke. 

Mange tenner lys ved gravene til allesjelersdag som er 

allehelgensdag i den norske kirke. 



Åpen dag 


Det ble et virkelig flott arrangement i forbindelse 

med åpen dag på St. Franciskus 

skole. Barneskolen hadde eventyr som et 

gjennomgående tema, mens ungdomsskolen 

presenterte de ulike valgfagene 

og hva som foregår der. 

Flinke aktører, fra venstre Fredrik Wilhelm Schulze- 

Krogh, Sander B. Paulsen, Elisa Metveit Olsen, Sofia 

Arredondo Johansen og Maja Eline Mork. 

Fra trolldans i 4.klasse 

Fra Eventyrnytt. Fra venstre Emmie Constanse Aabelvik 

Andersen, Jerry Jackson Leira og Fredrik Wilhelm 

Schulze-Krogh 

Trollene hadde blandet seg med moderne hip-hoppdansere. 

Intsruktør Hanne Berit Meyer i bakgrunnen. 

Prinsesser og hekser. 



Glade barn fra 1-4 klasse sang Eventyrvisa som en åpning 

på dagen. 

Margunn Røyset som Rødhette og Maja Ottersland 

Andresen som Aladin. 

Andreas Nilsen var trollmann 

på åpen dag. 

Eventyret om 

Facebookdragen, 

fra venstre Anna 

Elisabeth Lindland, 

Stella Bjørnson, 

Vilde Dahl 

Grude, Ask Lunde 

Brekka,Sverre 

Rodvelt Asser, Emma 

Maria Ludvina Van 

der Zant. Inne i 

dragen er Nikolai de 

Lange Nilsen. 

Rasmus N. Sørstrømmen 

Trovatn. 

Hedda 

Sørbøe 

Gustavsen 

og Kaia 

Morland 

solgte 

kaker til 

intekt for 

Caritas. 



Flotte ting laget av valgfaggruppen Design og redesign – 

ledet av Beata Matych. 

Anne Marie Wisløf med First Lego Leauge. 

Kristin Roselynn 

(Linn) Fjermeros 

stekte vafler på 

Plankemyra omsorgssenter. 

Mange var innom kafeen, blant annet Helga Lid Ball 

To lærere, Frode Fosse og Beata Matych. 

Elever fra ungdomsskolen viste 

omsorg i prosjektuken før åpen dag, 

blant annet med å samarbeide med 

eldre på Plankemyra. 



Bryllup 


Det er alltid hyggelig når noen velger å gifte seg i 

vår kirke. 

Denne gangen viser vi bilder av Beata og Pawel 

Matych som ble viet 27. september i vår egen St. 

Franciskus Xaverius kirke. Denne gledens dag ble 

feiret med hele fire prester bak alteret. Både vår 

egen sogneprest Gregor Gryz, og kapellan Hallvard 

Thomas Hole, samt tidligere sogneprester p. Nikolas 

Goryczka og Sigurd Markussen var hjertelig til 

stede. 

Dagen ble feiret med den nærmeste familie fra Norge 

og Polen og gode venner av brudeparet. 

Tusen takk til alle som deltok i messen og på denne 

minnerike dagen for brudeparet Matych! 

De beste gratulasjoner til brudeparet. 

Fire prester; p. Hallvard Hole, p. Sigurd Markussen, p. 

Gregor Gryz og p. Nikolas Goryczka. 

Brudeparet utenfor kirken med hhv bror og søster. 

p. Sigurd med artig 

pastorhatt 

Maria Matych, mor 

til Pawel, malte 

dette flotte maleriet 

med Maria og Jesubarnet 

til brudeparet. 



Klokken i tårnet 

Tekst: Helga Lid Ball 

Foto: Jan-Erik Løken 

Det er søndag og høymessetid. 

Jeg er kommet frem, men er jeg kanskje litt sen? 

Står parkert ved kirkens syd syd-øst vegg, ser opp 

over taket og videre mot tårnet på Trefoldighet, 

Europas nest høyeste kirketårn. Stiller mobilen etter 

kirkeuret. 

Klokka er 44 minutter og 30 sekunder før elleve 

samme øyeblikk som mannen og kvinnen i den 

lille blå bilen kjører inn – presise på minuttet. Hver 

søndag! 

Det er gått 53 år siden mannen var urmakerlærlingen 

og sørget for at kirkeuret i Trefoldighet viste rett tid! 

Nå blir uret stilt automatisk og urmakerlærlingen er 

pensjonist. 

Han er dessuten en bror i vår katolske menighet og 

jeg kjenner ingen som har en historie som ligner 

hans. Jeg ber om lov til å dele den med dere: 

Arild Omland er født og oppvokst i Arendal, sønn av 

slakter Omland. 

14 år gammel var han ute i arbeidslivet, først som 

pølsemaker- lærling. 

En vakker dag stod en av byens fruer, gift med 

urmakeren, ved disken i butikken. Blikket hennes 

falt på ungguttens hender og hun utbryter: 

«Skulle ikke du egentlig vært urmaker!?» 

Fra den dagen i 1961 og 12 år fremover hver 

onsdag, tråkket urmakerlærlingen Arild de 180 

trappetrinnene opp i tårnet i Trefoldighet, trasket 

opp til klokkerommet rustet med oljekanne og høy 

arbeidsmoral for å smøre urets hjul. 

Urmaker Arild Omland med klokken i Trefoldigetskirken 

i bakgrunnen. 

Sommer som vinter, vår og høst, i storm og stille; 

opp og ned vindeltrappen. Selv når lyn flerret 

Arendalshimmelen og tordenskrallene dundret med 

ekstra tyngde i guttens ører, var han på post ca. 65 

meter over bakken, 17 meter under spiret. 

Trakk båser til side, kom inn til urverket, først for 

kvarterene, så timeslagene. Tilslutt for «gangen» i 

klokka. Helt tilslutt for å trekke ut gang-hjulet. 

Når snø lavet ned fra himmelen og truet med å 

begrave timer, minutter og sekunder, kom to menn 

fra kommunen og skrapte snøen av tallene, særlig 

sekstallet, det var spesielt utsatt. 



Tårn kan svaie i vindkast, men ikke klokkerom! 

Overgangene mellom sommertid og vintertid var 

spesielle og måtte utføres midnatt. 

Særlig krevende var overgangen fra sommertid til 

vinter når viserne skulle stilles tilbake. 

Da satt Arild i klokkerommet og ventet mens 

minuttene mellom sommer og vintertid sneglet seg 

av sted! 

Vinder som feier over tårnet i Trefoldighet 

feier videre innover klostergården på toppen av 

Tyholmen. 

Ja, helt inn i klosterstuene blåser vindene i dag som 

før- den gang nonnene bodde der og sa til hverandre: 

«Tror dere ikke vi bør få stilt vegguret vårt igjen?» 

Telefonbeskjeden gikk til urmakeren i Arendal og 

straks kom urmakerlærlingen Arild. 

Nonnene lukket ham inn i stua og han smurte verkets 

hjul og stilte urets visere. 

Lykkelige lærling! 

«Sabla hyggelig!» smiler pensjonisten når han 

tenker tilbake. 

…. 

I perspektiv av evigheten får pleien av urverk i 

Kloster og kirketårn en ny dimensjon. 

Blinkskuddet 

Denne utgavens 

blinkskudd 

viser vår 

fotointerresserte 

sogneprest, p 

Gregor, i gang 

med å fotografere 

brudeparet Matych 

27.september 14 

utenfor kirken vår. 



Historien bak noen av våre 

Tekst: Jan-Erik Løken 

julesanger 

Julesangene er en kristen tradisjon som går tilbake til middelalderens julespill og 

feiringer av juletiden. 

Deilig er den himmelblå 

Dette er en av våre absolutt mest brukte salmer, både 

i kirken og i hjemmene. 

Den ble skrevet av den danske presten Nikolai 

Fredrik Severin Grundtvig i 1810. Opprinnelig het 

salmen ”De hellige tre konger” og bestod av hele 19 

vers. 

I 1853 fant Grundtvig ut at salmen var en smule for 

lang, og derfor redigerte han den ned til kun syv 

vers, og samtidig endret den navn til ”Deilig er den 

himmelblå”. Dette er for øvrig den første salmen 

som Grundtvig skrev og den ble en forløper for hans 

bibelhistoriske salmer.” Salmen er blant annet tatt 

med i Norsk salmebok og i Katolsk salmebok. 

Det kimer nu til julefest 

Dette er en annen kjent og kjær salme fra vår danske 

venn Grundtvig. Grundtvig skrev teksten i 1817 og i 

1850 komponerte Carl Christian Nikolaj Balle den 

kjente melodien. I likhet med Grundtvig var også 

Balle prest og komponist. 

Deilig er jorden 

Som de to forrige salmene er også ”Deilig er jorden” 

et dansk produkt, i hvert fall teksten. 

Den ble skrevet av salmedikteren og forfatteren 

Bernhard Severin Ingemann i 1850. Melodien fant 

Ingemann i tyske Schlesien (i dag delt mellom 

Polen og Tsjekkia) hvor denne folkemelodien var 

blitt nedtegnet i Breslau (nå Wroclaw) 1842. Ved 

siden av å være en kjær julesalme som ofte har æren 

av å avslutte en messe, så brukes den også mye i 

begravelser. 

Til Norge kom salmen i år 1900 da den ble oversatt 

til nynorsk under navnet ”Fager er jordi” 

Det fremkommer ikke helt klart hvem som har 



oversatt teksten til bokmål, men den norske teksten 

er bare en fornorskning av den danske teksten og 

ligger slik sett relativt nærme den danske originalen. 

På tysk kalles salmen ”Schönster Herr Jesu”. 

Et barn er født i Betlehem 

Igjen skylder vi en stor takk til danske Grundtvig. 

Det var denne produktive presten som skrev denne 

vakre teksten i 1820. Det Grundtvig gjorde var å 

oversette en opprinnelig latinsk tekst med navnet 

”Puer natus in Betlehem” til dansk. Opprinnelig 

ble ”Et barn er født i Betlehem” sunget til en tysk 

melodi fra 1400-tallet. Men i 1871 skrev den norske 

komponisten Ludvig Mathias Lindemanns en ny 

melodi og det er denne som de fleste av oss kjenner 

i dag. Det kan likevel så absolutt anbefales å bruke 

den originale melodien fra 1400-tallet. Den er langt 

vakrere og gir teksten et helt annet preg. 

Kombinasjonen av dansk og tysk har som mange vil 

se gitt oss mange gode produkter, og det er i grunnen 

store deler av alt som har med julen å gjøre som 

kommer fra Tyskland. 

Salmen finnes også i nynorsk språkdrakt fra 1905 og 

finnes de to av Norges ledende salmebøker, Norsk 

salmebok og Katolsk salmebok. 

Jeg er så glad hver julekveld 

Dette er faktisk en ekte norsk julesalme. Den 

ble skrevet av Marie Wexelsen fra Østre Toten i 

1859. Melodien ble komponert samme år av Peder 

Knudsen fra Vågå. Salmen ble kjent etter å ha vært 

brukt som salme i forbindelse med innvielsen av 

Skåtøy kirke i Kragerø. 

Organisten Peder Knudsen døde i Ålesund i 1863 

og utenfor Ålesund kirke er det reist en bauta eller 

minnesmerke som er satt opp til minne over mannen 

som gav oss denne kjære melodien. 

Marys Boychild 

Dette er en av de ”nyere” julesanger som virkelig har 

blitt en klassiker. Den ble skrevet av Jester Hairston 

i 1956 og har blitt utgitt i en rekke versjoner. Den ble 

opprinnelig laget for Harry Bellafonte, men det er 

ingen som har gjort sangen så berømt som den tyske 

disco-pop gruppen Boney-M. 

På norsk har det kommet en norsk tekst som heter 

”Marias Guttebarn” som blant annet Anita Skorgan 

har gjort kjent. I Danmark finnes teksten som ”Det 

var en gang en julenat” og i 1978 kom den norske 

artisten Ingjerd Helèn fra Toten, som var bosatt i 

Danmark ut med albumet ”Jul med Ingjerd Helèn”. 

Dette var noe så spesielt som en stor salgsuksess 

med en norsk artist som sang julesanger på norsk i 

Danmark. Platen ble også utgitt i Norge, og da var 

”Det var en gang en julenatt” et av sporene der. 

Dessverre er det en oversettelse som er svært lite 

kjent i Norge, det er synd, for den er atskillig bedre 

enn ”Marias guttebarn”. 

En krybbe var vuggen 

Denne nydelige salmen er nok minst like kjent i 

Norge på originalspråket engelsk og da med tittelen 

”Away in a manger”. 

Det er uklart hvem som har skrevet teksten. En 

legende forteller at det er Martin Luther som har 

skrevet teksten og at han sang disse versene for sine 

egne barn. Men seriøs forskning har ikke kunne 



finne dekning for denne påstanden. Sangen ble 

først publisert med de to første versene i Evangelisk 

Luthersk søndagsskole sangbok fra 1885. Det tredje 

verset ble første gang publisert i ”Gabriels Vineyard 

Songs” fra 1883. Det er trolig at det er denne Gabriel 

som skrev det tredje verset selv. 

Melodien ble komponert av William J. Kirkpatrick 

i 1895. Kirkpatrick var metodist og har skrevet en 

rekke kjente salmer. 

Glade jul 

Dette er selveste julesalmen fremfor noen. Ingen 

annen julesalme er mer brukt eller mer kjent over 

hele verden som denne østerrikske klassikeren. 

Den ble komponert av Franz Xaver Gruber i 1818 

og ble fremført for første gang i kirken i Oberndorf 

25.desember 1818. 

Pater Josef Mohr skrev den tyske originalteksten 

med tittelen ”Stille Nacht, Heilige Nacht”. 

Den mest kjente oversettelsen til norsk er ved 

Bernhard Severin Ingemann som kalte salmen 

for ”Glade Jul”. Senere har det også kommet flere 

norske versjoner som er mer tro den originale tyske 

teksten. Pater Kjell Arild Pollestad o.p oversatte 

i 1993 salmen til norsk med tittelen ”Stille natt, 

hellige natt” og denne er trykt som nr 385 i ”Lov 

Herren – katolsk salmebok”. 

En rose er utsprungen 

Dette er en av de eldste julesalmene vi fremdeles 

kjenner til. Salmen er katolsk og stammer fra 

Tyskland, ca 1587. Melodien er en tysk folketone fra 

1400-tallet. Salmen ble nedtegnet og arrangert av 

Michael Praetorius i 1609. Melodien finnes trykt i en 

notebok fra Köln fra året 1599. 

På norsk er det nynorsk versjonen som er mest 

kjent og da heter salmen ”Det hev ei rose sprugne”. 

Nynorsk teksten er skrevet av Peter Hognestad. 

Denne stammer fra 1919 med korrigeringer fra 1921. 



Det var en gang en julenatt 

(Mary’s boychild) 

Melodi: Jester Hairston. Norsk tekst: Harald H. Lund 

ALLE: For lenge siden i Betlehem blir Bibelen fortalt, fødtes 

det en liten gutt og Jesus ble han kalt. 

REFFRENG: ALLE: 

Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat og jordens 

barn til evig tid vil minnes denne natt. 

Harpers klang og englesang, lytt til sangens ord. Det var en 

gang en julenatt da det var fred på jord. 

JENTER: Da hyrden hvilte med sin hjord så han en stjernes 

skjær, han hørte lovsang, 

himmelens lys, kom han en gang så nær. 

GUTTER: På eslet ført av Josefs hånd, red Maria langsomt 

frem. 

Men det var ikke herbergs rom da de kom til Betlehem. 

REFFRENG ALLE: 

Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat og jordens 

barn til evig tid vil minnes denne natt. 

Harpers klang og englesang lytt til de skjønne ord. Det var en 

gang en julenatt da det var fred på jord. 

JENTER: Til sist de fant en liten krok i en stall hvor kveget lå. 

Et barn ble født og i krybben lagt på en fattig seng av strå. 

GUTTER: For lenge siden i Betlehem blir Bibelen fortalt, man 

gav Ham himmelens kongesønn – en krybbe det var alt. 

REFRENG ALLE: Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle 

krat og jordens barn til evig tid vil minnes denne natt. Harpers 

klang og englesang lytt til sangens ord. Den dag da mennesker 

vil ha fred – da blir det jul på jord. Da blir det jul på jord. 



Unge voksne på tur 

Tekst og foto: p. Hallvard Hole OFM 

19. oktober arrangerte Unge voksne i St. 

Ansgar og St. Franciskus menighet tur til 

Einerfjell etter søndagsmessen. Det ble 

en vellykket tur med godt vær og solskinn 

på toppen. 

Vi møttes til Høymessen kl. 11.00, og etter at kaffen 

var kokt kjørte vi bil til Frolands Verk. På veien opp 

til Einerfjell stoppet vi også ved Blesehelleren og 

la igjen en liten hilsen i postkassen der. På toppen 

kunne vi nyte at solen tittet frem, og vi tente bål. 

Alle hadde tatt med seg noe slik at turen var et felles 

prosjekt: noen hadde med seg ved, som ble fordelt 

rundt i sekkene på vei opp, noen hadde med pølser 

og brød. Noen kaffe og te, og atter andre hadde med 

hjemmebakte Brownies. Vi måtte også overvinne 

noen naturlige hindringer på vei ned. Det var glatt 

nedover og veldig vått i de flate partiene. Turen varte 

i 5 timer, inkludert den lange pausen på toppen. 



Distriktstreff Sør 

Tekst og foto: p. Hallvard Hole OFM 

24.-26.oktober var ungdommer fra menighetene i distrikt 

sør samlet i Arendal. 

p. Hallvard Hole OFM. 

Helgen var fylt til randen av aktiviteter for ungdommen. 

Alt fra messe til underholdning og lek på kveldene. 

Her er et knippe bilder fra arrangementet. 

Man blir godt kjent på leir og mange nye sosialebånd og 

vennskap knyttes. 

Ungdommene koste seg i Arendal. 

Klasserom på ungdomsskolen fungerte som sove og spisesal. 



Skolegudstjenestene er viktige 


Hver måned er det skolegudstjenester for barna på 

skolen våren. Dette er en viktig tradisjon og en vesentlig 

del av det å være elev ved en katolsk skole. 

Skolepresten er vår kapellan, Hallvard Thomas Hole 

OFM, og han er flink til å undervise barna på en pedagogisk 

og lett forståelig måte. Særlig populære er 

gudstjeneste hvor han velger å bruke gitaren sin og vi 

får være med på sanger om Bergensregn, kjærlighet, 

sennepsfrø og andre flotte saker. 

P. Hallvard har også undervisning for enkelte klasser 

på skolen, blant annet for 7.klasse og 10-ende på 

ungdomsskolen. Andre kristendomslærere er Jan- 

Erik Løken og Beata Matych. Det er fint at vi i størst 

mulig grad kan ha katolske lærere til å undervise i 

skolens viktigste (?!?) fag.. 

Emma Roppen leder ann i prosesjonen med korset. 

Det er også på sin plass her å takke for den mangeårige 

innsatsen som organist Tom Gamble har utført 

for skolen som organist på frivillig basis. Det er usikkert 

hvor lenge Gamble har vært med oss, men undertegnede 

kan i hvert fall skrive under på at han v ar 

der allerede i 1999 og før det mens Alan Littlewood 

var sogneprest. Opprinnelig er Tom Gamble fra 

England, hvor han var prest i den anglikanske kirke, 

men har i mange, mange år nå, arbeidet som organist 

i den norske kirke, blant annet i Barbu kirke og i 

Trefoldighetskirken. 

Ministranter fra 4.kl. Fra venstre Sebastian Andrian Uchto, 

Selma Roppen (med kors), Kasper Cornelius Rekdal og Elly 

Levine Tønnesen. 



Mellomtrinnet. 

p. Hallvard Hole er populær med gitar. 

Småskoletrinnet. 

p. Tom Gamble sammen med daværende kirkelig assistent 

Steinar Fjeldstad og ministrant Jan-Erik Løken under en 

anglikansk messe i Flosta kirke, ca år 2000. 

p. Hallvard og ministranente Sebastian Andrian 

Uchto og Elly Levine Tønnesen. 



Katolsk forum 


Det var godt oppmøte da Siri Sande innledet Katolsk Forums høstprogram med et foredrag 

om Marias stilling i Kirken, belyst ved mosaikkene i Santa Maria Maggiore i Roma. 

Helga Lid Ball åpnet kvelden med et dikt om Maria, 

og vi fikk deretter høre et utfyllende foredrag om 

mosaikkene i Santa Maria Maggiore. Spesielt interessant 

var Siri Sandes tolkning av mosaikkene som 

en fremstilling av representanter for visdom fra forskjellige 

tradisjoner som alle kommer for å ære Jesus. 

Tusen takk til Siri Sande for at hun delte sine kunnskaper 

med oss. 

Helga Lid Ball fremførte to 

av sine egne vakre dikt. 

Siri Sande. 

Møte med et Maleri 

St. Agnes kloster 

Praha, september 2007 

Liten Jesus 

med et underlig gammelt blikk 

i den unge mor Marias fang. 

En av de vakre mosaikkene Siri Sande fortale om. 

liksom visdomsblikk 

på reise gjennom lange rom av tid 

som stopper meg 

nagler meg, 

holder meg 

i tidens turbulente flod 

av uro, støy og hjemløshet 

Stille 

tryller de tro 

stille bygger de bro til bredden Evighet. 

Godt fremmøte i høstens katolsk forum. 




Fader Vår 

i skyggen av Tiggerforbudet 

Fader vår som deler våre kår på jorden, 

takk for en ny dag! 

Takk for oljen 

og den vennlige naboen. 

Takk for forstanden og den frie viljen. 

Skje din vilje som i himmelen 

så og på jorden og i Arendal. 

Gi oss i dag vårt daglige brød 

og alle deres rettmessige utkomme. 

Forlat oss vår skyld; 

at vi ikke har utryddet urettferdigheten. 

Led oss ikke inn i fristelse, fordømmelse, 

mistenkeliggjøring, unnskyldninger, 

men fri oss fra unnlatelses-syndene! 

For Riket er ditt. Jorden er vår. 

Og æren er Din. Og æren blir vår 

når vi har båret korset, knelt i fortaustøvet, 

sluppet kronestykket i pappbegeret 

og møtt øynene før vi lukker våre egne. 


Vi vokser 

og vokser….. 

Tekst: p. Hallvard Hole, OFM 

Seneste telling i vår menighet viser 

at vi har passert 2.500 registrerte 

katolikker. 

Per dags dato er det 2.553 registrerte 

medlemmer i vår menighet. Det er verdt å 

merke seg at nå er også over halvparten av 

medlemmene, ca. 1.300, fra Polen. 

God gjerninger 

for Caritas… 

Tekst: Inger Dose Kristiansen 

I forbindelse med «åpen dag» gjorde 

elevene gode gjerninger, og det ble 

gitt penger til Caritas. 

Barneskolens elever fikk inn kr. 11 167,- for 

sine gode gjerninger, og ungdomsskolens 

elever fikk inn kr. 7 119,- på salg av 

elevarbeider før- og på «åpen dag». 

I tillegg kommer inntektene fra kafé og 

loddsalg. Det var FAU som stod for dette 

salget, så de endelige tallene for dagen 

kommer senere. 

Vi takker for et godt 

oppmøte og for støtten 

til Caritas! 



Stjernegutter og Lucia-jenter 


Tradisjonen med stjernegutter hører egentlig til de 

klassiske julespillene og egentlig ikke direkte til 

Lucia-feiringen som har fått sitt store gjennomslag 

i Sverige. 

Stjernespillet oppsto i oldkirken. Betlehemsstjernens 

tilsynekomst og vismennenes reise fungerte som 

sannhetskriterium for de spektakulære hendelsene 

knyttet til Jesu fødsel. For prestene var det derfor 

om å gjøre å få visualisert det bibelske mysterium. 

Med deltakelse fra menighetene ble stjernespillet 

etterhvert så omfattende at det måtte flyttes ut på 

kirkegårdene. Etterhvert ble det også fremført ute i 

gatene og på torgene. 

Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering 

av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om 

de hellige tre konger eller de tre stjernetyderne (magikerne), 

som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil 

de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født. 

Det folkelige opptoget fant gjerne sted i romjula, 

mellom 3. juledag (27. desember) og helligtrekongersdag 

eller epifania (6. januar). Opptoget gikk fra 

dør til dør og ba om å få komme inn og fremføre 

stjernespillet. Til gjengjeld mottok de litt penger 

rundt omkring i hjemmene, og ble også traktert med 

Tradisjonelt stjernguttopptog. Gammelt svensk xylografi. 

Tradisjonelt helgenbilde av St. Lucia 



kaker, vin og punsj. Vederlaget kunne noen ganger 

utarte til tigging, eller til planmessig inntektsbringende 

virksomhet. 

I Sverige har stjerneguttene tradisjonelt stått sterk, 

men heller ikke her har skikken kunnet holdes i hevd 

for den moderne tid. I den grad skikken kan sies å 

holde stand er det kun som del av andre opptog i forbindelse 

med julen. 

I nyere svensk tradisjon inngår stjerneguttene som 

baktropp til det populære Luciaopptoget ved feiringen 

13. desember. At skikken med stjernespillet 

nærmest har opphørt i Sverige skyldes for en stor del 

at trettendedagen har mistet sin betydning, samtidig 

som de øvrige minnedagene av ulike grunner har fått 

en mer dominant plass. 

Når stjerneguttene ble hentet inn i Luciafeiringen 

var det for å gi også guttene roller i opptoget. 

Stjernegutter av Elsa Beskow 

Caroline Ottersland 

Andresen som Lucia i St. 

Franciskus barnehage 

i 2008. 

Bilde fra Sverige. Gutt blir ikledd drakt som 

stjernegutt av sin mor som har på seg St. Lucialys 

på hodet. Fra St. Lucia-feiringen i Trefoldighetstkirken 13.12.2007 



Lussekatter 

Oppskrift fra Wikipedia kokebok 

Lussekatter er en type gjærbakst som i Norden først og fremst bakes til Luciadagen 

13. desember. Lussekattene er formet som små boller, S-formede kringler og liknende. 

Lussekattene skal være gule, og for å få den riktige smaken brukes krydderet safran. 

Lussekattene garneres ofte med rosiner eller perlesukker. 

Det norske navnet lussekatt er lånt fra svensk der tradisjonen 

med å feire Luciadagen har lange tradisjoner. 

Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært döfvelskatt, 

dyvelskatt og liknende, det vil si «djevelkatt». 

Skikken med lussekatter skal ifølge en teori ha oppstått 

i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av 

en katt, ga de slemme barna juling, mens en kristus- 

skikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de 

snille. For øvrig skal Jesus ha passet bedre som gavegiver 

blant protestantene enn den katolske helgenfiguren 

sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For 

å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget 

med «lysende» gult safrankrydder, eventuelt med det 

billigere alternativet gurkemeie. 

Ingredienser: 

• 2 egg 

• 2 dl sukker 

• 150 gr smør 

• 5 dl melk 

• 1 kg hvetemel 

• 1 ts salt 

• 1 gr safran 

• 75 gr gjær 

• rosiner 

Fremgangsmåte: 

1. Smelt smør, ha det i melken og varm 

til romtemperatur. 

2. Løs opp gjæren i væsken. 

3. Pisk eggene og sukker og bland det 

i væsken. 

4. Bland salt, safran og det meste av 

melet i deigen og kna den godt. 

5. Legg et klede over og la den heve 

på lunt sted til dobbelt størrelse. 

Elt deigen ut på et bord drysset med 

mel. Bak ut lussekatter og la dem heve 

på plate i 20-30 minutter (dekket med 

klede). Når de er ferdig hevet pensles 

med sammenpisket egg. Bruk rosiner 

eller perlesukker som pynt. 

Stekes midt i ovnen på 225°C. 



Barnedåp 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Familien Pap 

Denne gangen har vi fått flotte dåpsbilder av 

Viktor Pap som ble døpt i St. Imre (Emmerich) 

kirke i Târgu Mureș, Romania, 26.oktober 

2014. p. Péter Sebestyén foretok den hellige 

handlingen, forteller foreldrene, Tünde og 

Csaba Pap. Viktor ønskes hjertelig velkommen 

som medlem i vår katolske kirke i Arendal. 

Som «dåpshelgen» har Viktor fått tildelt navnet 

Ferenc, etter Xavéri Szent Ferenc, eller St. 

Francikus Xaverius på norsk! 

p. Péter Sebestyén døper Viktor Pap i St. Imre katolske kirke. 

p. Nikolas 

flytter til Larvik 

Det ble for kort tid siden kjent at p. Nikolas blir 

prest for Klarissene i Larvik. 

Klarissene er den kvinnelige grenen til 

Fransiskanerne. 

Vi ønsker p. Nikolas lykke til i Larvik og håper å se 

ham på besøk i Arendal nå og da! 

p. Nikolas Statuen til venstre er godt og tatt p. i Gregor mot av bak de fleste alteret. i kirken 



Tilbakeblikket 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Arkiv 

Denne gangen er det bilder fra ulike tider i tilbakeblikket. 

Bilde 1 viser en av vår kjære St. Franciskus Xaverius søstre på sin balkong i søsterhjemmet. Bildet er tatt 

rundt 1983-84. Foto: p. Alan Littlewood. 

Bilde 2 er tatt under en messe i vår kirke. Året er trolig 1999 eller 2000. Bilde er under utgangsprosesjonen 

og viser blant annet ministrantene Jan-Erik Løken med kors og Peter Angelo Ottersen med lys. 



Bilde 3 og 4 viser St. 

Franciskus skole på begynnelsen 

av 1980-tallet. Foto av p. Alan 

Littlewood. 

Bilde 5 og 6 er også fra 

starten av 1980-tallet og viser 

blant annet daværende rektor 

Bodil Rausandmoen i aksjon i 

forbindelse med 17.mai-toget. 

Foto: p. Alan Littlewood. 



Lektorliste 

Dato Søn og helligdager i kirkeåret år B Lektor 

29. nov 1. søndag i advent. Messeboken side 58 Karin Sissener 

07. des 2. søndag i advent. Messeboken s. 648 Dineke Heck Tingstveit 

14. des 3. søndag i advent. Messeboken side 71 Torill Raumanni 

21. des 4. søndag i advent. Messeboken side 77 Helga Lid Ball 

24. des Julaften. Messeboken side 81 Karen Folgen 

25. des 

Juledagen – Kristi fødselsfest. Midnattsmessen. 

Messeboken side 85 

25. des Juledagsmessen. Messeboken side 89 Per Stabell 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

26. des 2. juledag – St. Stefansdagen. Messeboken side 787 Fransiskanerne 

28. des Den hellige familie. Messeboken side 94 Vigdis Maria Salvesen 

04. jan 2. søndag etter jul. Messeboken side 102 Karin Sissener 

11. jan Herrens dåp. Messeboken side 107 Jan-Erik Løken 

18. jan 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 425 Dineke Heck Tingstveit 

25. jan 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 432 Torill Raumanni 

01. febr 4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 438 Helga Lid Ball 

08. febr 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 445 Karen Folgen 

15. febr 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

18. febr Askeonsdag - faste og abstinensdag. Messeboken side 113 Jan-Erik Løken 

22. febr 1. søndag i fasten. Messeboken side 120 Per Stabell 

01. mars 2. søndag i fasten. Messeboken side 127 Vigdis Maria Salvesen 

08. mars 3. søndag i fasten. Messeboken side 120 Karin Sissener 

15. mars 4. søndag i fasten. Messeboken side 146 Dineke Heck Tingstveit 

22. mars 5. søndag i fasten. Messeboken side 155 Torill Raumanni 

NB: Det er alle lektorers plikt å finne en annen lektor å bytte lesning med om datoen du er satt opp på 

ikke passer. Dette skal også varsles til sognepresten. Det kan gjerne gjøres pr e-post til: gg@stfx.no 



Menighetens ukeplan 

Søndager 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Mandager 

Prestenes fridag 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 

Messe på polsk 

KALENDER 

Onsdager 

18:30 - 19:00 Messe 

Torsdager 

18:30 - 19:00 Messe 

Fredager 

17:45 - 18:15 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 

Tirsdager 

18:30 - 19:15 

Messe med sakramentsandakt 

og vesper 

Lørdager 

18:00 - 18:25 Maria-andakt 

18:30 - 19:15 Søndagsmesse 

Spesielle hendelser 

Desember 

MESSER I JULEN 

Julaften 24.12.2014 

Familiemesse kl. 16.00 

Midnattsmesse kl. 24.00 

1. juledag 25.12.2014 

Høymesse kl. 11.00 

Messe på polsk kl. 15.00 

Fredag 26.12.2014 – 2. Juledag 

Messe 11.00 

Lørdag 27.12.2014 

Maria-andakt 18.00 

Messe 18.30 

Søndag 28.12.2014 

Den hellige familie 

Høymesse 11.00 

Messe på polsk15.00 

Tirsdag 30.12.2014 

Messe 18.30 

Onsdag 31.12.2014 

Takksigelsesmesse 18.30 

Januar 

Torsdag 1.1.2015 

Guds hellige Mor – Høymesse kl. 11.00 

Søndag 4.1.2015 

Menighetens juletrefest etter 

høymessen kl. 15.00 

Tirsdag 6.1.2015 

Herrens Åpenbaring – Høymesse kl. 11.00 

Februar 

Onsdag 18.2.2015 

Askeonsdag – Messe kl. 18.30 

Mars 

Torsdag 19.3.2015 

Hellige Josef, Marias Brudgom 

Høymesse kl. 18.30 

Onsdag 25.3.2014 

Herrens bebudelse – Høymesse kl. 18.30 

Søndag 29.3.2015 

Palmesøndag 



Mange kommer til katekese 

(lørdagsskolen) 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken, p. Hallvard Hole OFM. 

Det var godt oppmøte da barna i menigheten 

vår møtte til første katekesedag i det 

nye skoleåret. 

Det er undervisning for alle barn i barneskolealder, 

men spesielt viktig er undervisningen for 3. klasse 

som forbereder barna til mottakelsen av Første hellige 

kommunion. 

Det er mange som møter fast til katekese hver eneste 

måned, og hver gang står p. Gregor på kirketrappen 

for å dirigere hvem som skal hvor, mens barn og foreldre 

venter på instruks. Dette skjer på en grei måte, 

men det er fint om alle er ute i god tid, slik at man får 

med seg beskjedene. Husk at det kan være vanskelig 

å få parkert bilen når det kommer så mange mennesker 

på en gang. Parker derfor gjerne i sentrum, 

særlig om dere likevel skal en tur i byen mens barna 

er på katekese. 

Noen foreldre deltar også i messen på katekesedagen. Det 

er flott og viktig! 

p. Gregor står i 

kirketrappen for å 

dirigere barna til 

riktig sted. 

Foreldre og barn venter på å bli plassert i riktig klasse. 



Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

Dåp: 

• 22. aug. 2014: Thea Louise SAN ANDERS 

• 18. okt. 2014: Sander Leon Caballejos 

GUNDERSEN 

• 26. okt. 2014: Viktor PAP, Târgu Mures, 

’ 

Romania 

• 08. nov. 2014: Sindre Mikhael BRÅTEN 

• 15. nov. 2014: Aurora Nicole BJØRKLI 

Ektevielse: 

• 27. sept. 2014 Beata Anna MATYCH 

og Pawel Jerzy MATYCH 

Konfirmasjon 

7. september 2014: 

Andrea Micaela Bernal BOLLATI 

Maria Kristina Bautista PEDERSEN 

Tanita Alicja Katarina PAWLAK 

Paulina Magdalena NALEPA 

Juan Nils Thomas UGLAND 

Bartłomiej WENCEL 

Eivind HITROF 

Vinh Huu VU 

Łukasz Jan MROZIK 

Kinga Izabella Kamila MRÓZ 

Paula Roksana Maria KARCZ 

R.I.P.: 

• 12. juni 2014: Catherine Mulhearn EVENSEN 

født 30. april 1942 i England 

• 23. sept. 2014: Marcin Robert STOCKI 

født 28. juli 1974 i Polen 

• 29. sept. 2014: Andrzej Jaroslaw WNUK 

født 23. februar 1967 i Polen 


Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 

Pavens intensjoner i desember 2014: 

Generell intensjon: 

At Frelserens fødsel må bringe fred og håp til alle mennesker av god vilje. 

Misjonsintensjon: 

At foreldre må være sanne evangelister som gir troens dyrebare gave videre til sine barn. 

Pavens intensjoner i januar 2015: 


At folk fra forskjellige religiøse tradisjoner og alle mennesker av god vilje, vil jobbe sammen 

for å skape fred. 


At ordensmenn- og kvinner i dette året som er dedikert til det gudviede liv, vil gjenoppdage 

gleden ved å følge Kristus og strebe etter å tjene de fattige med entusiasme. 

Pavens intensjoner i februar 2015: 


At de som sitter i fengsel, og særlig de unge, vil være i stand til å gjenoppbygge verdige liv. 


At gifte som er separert, vil oppleve å bli inkludert og støttet i det kristne fellesskapet. 

Pavens intensjoner i mars 2015: 


At de som driver vitenskapelig forskning, vil stå til tjeneste for helhetlig menneskelig velferd. 


At kvinners enestående bidrag til Kirkens liv alltid må bli anerkjent. 

Pavens intensjoner i februar 2015: 


At folk vil lære å respektere skaperverket og ta vare på det som en gave fra Gud. 


At forfulgte kristne må oppleve den oppstandne Herres trøstende nærvær, og hele Kirkens 

solidaritet.

St. Franciskus menighetsblad nr 3,2014

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?