03.02.2016 Views

St. Franciskus menighetsblad nr 1, 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

<strong>menighetsblad</strong><br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars – juni <strong>2010</strong><br />

God påske<br />

og god pinse<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet<br />

«Înălţarea» av den rumenske kunstneren<br />

Georges Dumitresco


2 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Sognekontoret er normalt betjent<br />

fra tirsdag til fredag mellom<br />

kl. 14.15 og 16.00. I skoleåret<br />

også mellom kl. 10.00 og 12.00.<br />

Mandag er prestenes fridag.<br />

Messetider i kirken:<br />

Søndag kl. 11.00 Høymesse<br />

kl. 15.00 Messe på polsk<br />

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe<br />

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag<br />

fra morgen til siste messe.<br />

For flere detaljer, se kalenderen i<br />

midten av bladet og på vår hjemmeside<br />

på internett,<br />

www.katolsk.no/okb/Arendal/<br />

og www.stfx.no<br />

Menighetens<br />

telefon: 37 00 06 20<br />

telefaks: 37 00 06 01<br />

p. Nikolas Goryczka OFM (sogneprest):<br />

telefon: 37 00 06 20<br />

mobil: 91 88 50 24<br />

e-post: nikolas.goryczka@katolsk.no<br />

p. Grzegorz Gryz OFM (kapellan):<br />

telefon: 37 00 06 20<br />

mobil: 47 65 58 54<br />

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no<br />

Beata Matych (Menighetssekretær):<br />

telefon: 37 00 06 20<br />

mobil: 47 66 56 35<br />

e-post: arendal@katolsk.no<br />

Gaver til menigheten kan sendes til<br />

konto: 3000.15.18425<br />

Menighetsrådet<br />

2007 - <strong>2010</strong><br />

Lisiecka Bozena Leder (Ordstyrer)<br />

Matych Beata Sekretær<br />

Lamson Felly Medlem<br />

Bygnes Margot Medlem<br />

Pedersen Pål Koren Medlem<br />

Øya Kari H. Medlem<br />

Pastoralrådsrepresentanter:<br />

Praljak Nebojsa<br />

Skaalvik Janet Fernandez Varamedlem<br />

Finansutvalget:<br />

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych,<br />

Karen Folgen<br />

Menighetsbladet:<br />

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych,<br />

P. Nikolas OFM<br />

Layout og trykk: Birkeland Trykkeri AS<br />

Bidrag til Menighetsbladet<br />

kan sendes til: jel@stfx.no<br />

Andakter<br />

i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Sakramentsandakt<br />

Hver tirsdag i forbindelse<br />

med messen kl. 18.30<br />

Korsveiandakt<br />

Hver fredag i fastetiden i forbindelse<br />

med messen kl. 18.30<br />

Rosenkransandakt<br />

Alle hverdager i oktober kl. 19.00<br />

Skriftemål hver fredag fra 17.45,<br />

en halv time før messene søndager<br />

og etter avtale.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 3<br />

Kjære menighet!<br />

Om ikke så lenge skal vi feire påske - den største begivenheten<br />

i vår tro. Men siden denne festen etter hvert er blitt<br />

så dypt innpreget i vår kultur, skikker og familieliv, står<br />

vi i fare for at vi fyller disse dagene med et annet innhold,<br />

at vi gleder oss fordi vi har fri, fordi vi kan samles i våre<br />

familier, fordi sola skinner og alt begynner å blomstre, eller<br />

fordi vi kan dra på hytta eller på «påskefjellet». La<br />

oss derfor i dag tenke litt på hva vi egentlig skal feire på<br />

denne festen?<br />

Vi skal feire Jesu Påske, at Gud gjennom sin sønns død<br />

og oppstandelse trådte inn i menneskehetens historie.<br />

Apostelen Paulus har opplevd den oppstandnes nærvær<br />

på en spesiell måte. Han bygger hele troens bygning<br />

på Jesu oppstandelse som fundament. Han sier: Er ikke<br />

Kristus oppstanden, da er vår forkynnelse uten innhold,<br />

og deres tro uten mening. Ja, da har vi til og med vitnet<br />

falsk om Gud.(...) Intet menneske er mer å beklage enn vi.<br />

Jesu oppstandelse har en helt grunnleggende betydning<br />

for vår tro. Hvis Jesus ikke hadde oppstått, da ville Han<br />

bare forbli en av de store historiske skikkelser som inspirerer<br />

oss, på lik linje med filosofer, forfattere og religiøse<br />

profeter. Hans død ville bare ha bekreftet for oss at ingen<br />

klarer å overvinne ondskapen i denne verden.<br />

Men Jesus sto opp fra de døde, Han har overvunnet det<br />

onde, livet har seiret. Og fra nå av har all vårt strev fått en<br />

mening, for selv om vi ikke lykkes i denne verden, vil vi<br />

til slutt vinne sammen med Kristus. Og mer enn det, allerede<br />

nå kan vi ta del i frukten av hans seier: Jesus lever<br />

og sender oss sin hellige Ånd som lar oss møte Ham hver<br />

dag, og som gir oss styrke.<br />

Å tro virkelig på Herrens oppstandelse betyr derfor ikke<br />

bare å tro på en historisk hendelse som skjedde for 2000<br />

år siden. Å tro på Herrens oppstandelse betyr å delta i det<br />

nye liv fra den oppstandne, en levende virkelighet, som vi<br />

møter i hverdagen.<br />

Jesu påske trer inn i våre liv for å vekke oss, for å trenge<br />

gjennom vår kanskje kjedsomlige og håpløse eksistens.<br />

Jesu påske, som på en måte er lik den jødiske påske, renser<br />

våre hjem fra all gammel syre - fra synd og mørke og<br />

gjør oss til et nytt og rent usyret påskebrød.<br />

Jesu påske har allerede trådt inn i våre liv gjennom vår<br />

dåp. Vi har alle sammen en gang blitt renset fra det gamle<br />

mennesket og blitt fylt med livet fra den oppstandne. Men<br />

vi står stadig i fare for å komme tilbake til den gamle<br />

surdeigen, det gamle mennesket i oss. Derfor må vi også<br />

stadig på nytt møte den oppstandne, for å få liv og styrke<br />

hos Ham.<br />

I påsketiden leser vi i kirken en tekst fra Lukasevangeliet<br />

om disiplene på veien til Emmaus. Den oppstandne<br />

Jesus gikk sammen med dem og forsøkte å trøste<br />

dem, men de kjente Ham ikke igjen. Først da Han feiret<br />

nattverden for dem skjønte de at det var Han.<br />

Hvordan kunne dette være mulig? - kan noen spørre<br />

- hvorfor kjente de Ham ikke igjen? Men denne fortellingen<br />

gjenspeiler ganske godt var egen situasjon: Vi er også<br />

Jesu disipler. Vi er døpt og konfirmert. Lever i sakramentale<br />

ekteskap og sender barna til katekese. Men i våre<br />

hjerter råder det ofte uro og tvil, eller det at vi egentlig<br />

ikke lenger tror på Guds reelle virkning i våre liv.<br />

Men den oppstandne Jesus går sammen med oss, han er<br />

med oss hvert øyeblikk, Han venter bare på at det igjen vil<br />

brenne i våre hjerter, at våre øyne åpnes. Ofte er det så lite<br />

som skal til: en god bok, eller en samtale; et skriftemål<br />

eller en messe hvor vi virkelig er med, eller en stille bønnestund.<br />

Men først må vi anstrenge oss litt, bryte denne<br />

likegyldigheten som sprer seg i våre dager. Vi må tørre å<br />

engasjere oss.<br />

Jesus har aldri gitt avkall på oss, Han kommer stadig på<br />

nytt til oss i sitt ord,<br />

i sine sakramenter, gjennom andre mennesker eller<br />

bønnens stillhet. Slik som Han gjorde for disiplene på<br />

veien til Emmaus, forklarer han oss tålmodig at veien til<br />

salighet fører gjennom lidelse og stadig på nytt ofrer sitt<br />

liv for meg på alteret. Vil vi møte Ham?<br />

Vi ønsker dere alle sammen et fruktbart møte med den<br />

oppstandne Kristus.<br />

p. Nikolas og p. Gregor.<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


4 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Høytidelig velsignelse av<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirkes nybygg<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Søndag 03.januar <strong>2010</strong> var det endelig tid for den høytidelige innvielsen av nybygget<br />

til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke.<br />

Den opprinnelige kirken ble bygd i 1953-54 og ble<br />

høytidelig vigslet i januar 1954.<br />

Kirken som stod ferdig i 1954 hadde 110 sitteplasser,<br />

og med utvidelsen som var ferdig til 1.søndag i advent<br />

2009 var kirkens kapasitet økt med 80 plasser til 150<br />

sitteplasser.<br />

Plassene kommer godt med, for fra å være en menighet<br />

med relativt beskjeden vekst i mange år, så har<br />

medlemsmassen økt fra rundt 300 i år 2000 til 1 180<br />

medlemmer pr januar <strong>2010</strong>. Medlemmene er som i<br />

alle norske katolske menigheter fordelt på en rekke<br />

ulike nasjonaliteter. I Arendal er det i skrivende stund<br />

representanter fra hele 60 ulike land, dog med nordmenn,<br />

polakker og<br />

filippinere som de<br />

største gruppene.<br />

Biskop Bernt Eidsvig<br />

på vei inn til messen<br />

Menighetens<br />

egen arkitekt<br />

Det er et av menighetens<br />

egne medlemmer<br />

som har<br />

stått som arkitekt<br />

bak utvidelsen.<br />

Arkitekt Kjell<br />

Jensen ved Kjell<br />

Jensen Arkitekter<br />

AS har tegnet den<br />

nye kirken, og resultatet<br />

er blitt både<br />

Mange kjente og kjære gjester kom på besøk.<br />

Her sees p. Fredrik og p. Frode i første rad<br />

vakkert og hensiktsmessig. Det har av flere blitt nevnt<br />

at utvidelsen er så vellykket at man knapt kan merke<br />

at kirken er utvidet, dvs. at den nye delen glir godt<br />

inn i den gamle og utvendig er også kirken ”nesten”<br />

som før. Man har blant annet valgt å bruke de gamle<br />

vinduene fra kirkerommet også i den nye ytterveggen<br />

mot skolegården. Det gir et kjent og kjært preg på den<br />

nye kirken.<br />

Men en del praktiske forandringer legger man likevel<br />

rakst merke til. I forbindelse med ombyggingen<br />

ble det blant annet fra myndighetenes side stilt krav<br />

om handicapheis. En ny heis i eget heishus er derfor<br />

blitt bygd. Hovedtrappen opp til kirken er revet, og<br />

den nye trappen er flyttet flere meter frem og er blitt<br />

bredere og rettere. På denne måten blir det blant annet<br />

lettere å få inn og ut bårer i forbindelse med be-<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 5<br />

gravelser. For å lette<br />

arbeidet med snømåking<br />

vinterstid er det<br />

samtidig montert inn<br />

varmekabler i trappetrinnene.<br />

På baksiden<br />

av kirken er det bygd<br />

en ny rømingsvei med<br />

dør ut fra kirkerommet.<br />

Menighetens damegruppe,<br />

<strong>St</strong>. Birgitta<br />

gruppen har i mange<br />

år samlet inn penger<br />

til nye benker. Disse<br />

er nå tegnet i Polen<br />

Vår alles kjære p.Sigurd<br />

var på gamle tomter og<br />

var dagens predikant<br />

og vil forhåpentligvis komme på plass i løpet av kort<br />

tid. Den filippinske gruppen arbeider samtidig iherdig<br />

med å samle inn penger til et nytt alter. Kirken<br />

i Arendal har nemlig ved siden av høyalteret, bare et<br />

midlertidig trealter som det er ønskelig å erstatte med<br />

et nytt permanent alter.<br />

Kirken manglet fundamentering<br />

Kostnadene i forbindelse med utvidelsen av kirken<br />

ble først beregnet til rundt 3 millioner kroner.<br />

Daværende sogneprest, pater Sigurd Markussen<br />

satt som mål at menigheten selv måtte klare å samle<br />

inn halvparten av dette beløpet før<br />

det kunne bli aktuelt å låne det resterende.<br />

Det klarte menigheten å<br />

gjøre i løpet av to år, blant annet<br />

gjennom en storslagen kunstutstilling<br />

og med sjenerøse gaver fra<br />

menighetens medlemmer og venner<br />

utenfra.<br />

Etter at Sigurd Markussen ble<br />

overflyttet til <strong>St</strong>. Halvard menighet<br />

i Oslo, skulle det vise seg at utvidelsen<br />

av kirken skulle bli dyrere<br />

enn først antatt. Da kirken endelig<br />

var ferdig var kostnadene steget til<br />

5 millioner kroner. Deler av årsakene til dette skyldes<br />

at man oppdaget at den gamle kirken manglet<br />

skikkelig fundamentering i fjell. Siden 1954 har den<br />

gamle kirken bare stått på en sleppe (sprekk) i fjellet.<br />

Arkitekt Kjell Jensen betegner det som et under at kirken<br />

ikke har rast sammen i løpet av disse årene. Nå er<br />

kirken i hvertfall skikkelig fundamentert.<br />

<strong>St</strong>orslått fest<br />

I forbindelse med biskop Bernts høytidelige velsignelse<br />

av den nye delen av kirken var det mange representanter<br />

fra den katolske kirke og andre menigheter<br />

til stede.<br />

Fra Arendals nabomenighet i vest, <strong>St</strong>. Ansgar i<br />

Kristiansand kom sogneprest, p. Frode Eikenes.<br />

Tidligere sogneprest Sigurd Markussen var en selvsagt<br />

gjest og var også dagens predikant.<br />

Pater Fredrik Hansen som hadde 1 års praksis i<br />

Arendal var også til stede, ved siden av menighetens<br />

egen sogneprest, pater Nikolas Goryczka OFM og<br />

kapellan Grzegorz Gryz OFM samt fransiskanernes<br />

prestestudent, broder Hallvard.<br />

Etter at messen var over velsignet biskopen også de<br />

nye menighetskontorene som er bygd i kjelleren til<br />

kirken. På denne måten frigis lokaler i den tidligere<br />

prestegården som nå fungerer som kloster og hovedsete<br />

for Fransiskanerne i Norge.<br />

Biskopen velsignet også de nye kontorlokalene i kirkekjelleren<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


6 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

I menighetssalen som holder til i lokalene til <strong>St</strong>.<br />

<strong>Franciskus</strong> barneskole var det stor fest med et rikholdig<br />

utvalg av internasjonal mat. Menighetens medlemmer<br />

viser til stadighet at de har en rekke gode kokker<br />

blant seg. Den filippinske gruppen underholdt med<br />

karismatiske sanger og sogneprest Åsta Leedal fra<br />

Trefoldighetskirken takket for det nære samarbeidet<br />

mellom den katolske kirken i Arendal og den norske<br />

kirke. Hun overrakte samtid en pengegave fra menighetsrådet<br />

i Trefoldighetskirken som bidrag til å nedbale<br />

gjelden til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>. Pastor Kjell Haltorp<br />

som er leder for predikantringen i Arendal takket for<br />

det rike og nære samarbeidet mellom de ulike menighetene<br />

i Arendal, hvor også fransiskanerne deltar, og<br />

hvor også tidligere sogneprest Sigurd Markussen var<br />

svært aktiv.<br />

Biskopen satt sammen med bla arkitekt Kjell Jensen og hans kone, samt sogneprest Åsta Ledaal, og Pastor<br />

Kjell Haltorp med kone fra Sørlandskirken<br />

Den filippinske gruppen underholdt med flotte karismatiske sanger<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 7<br />

Livets seier over døden<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Vi er heldigvis ferdige med utbyggingen<br />

av kirken, og som poengtert av mange er<br />

det en meget vellykket utbygging vi har<br />

foretatt oss.<br />

Vi må anta at menigheten var minst like fornøyd den<br />

gang i 1954 når kirken stod ferdig. Opprinnelig var<br />

kirken enkelt dekorert. Veggen bak høyalteret var<br />

hvit med et forheng, muligens mørkeblått. Ønsket<br />

om å dekorere kirken var sikkert sterkt blant sognepresten,<br />

søstrene og den øvrige menighet. Daværende<br />

sogneprest Hogenes kom fra Nederland, og fra hans<br />

hjemland hentet han kunstneren Jan Dijker som allerede<br />

den gang hadde dekorert flere kirker i så vel<br />

Nederland som i andre europeiske land. I forbindelse<br />

med at kunstverket var ferdig stod det en lengre reportasje<br />

i Agderposten den 26.juni 1957. Vi vil her<br />

bringe et utdrag av den teksten for å få en forståelse<br />

av samtidens syn på kunstverket og på vår katolske<br />

kirke:<br />

”Det har aldri stått noe større blest om den katolske<br />

kirken i Arendal. Enhver utenforstående har inntrykk<br />

av at menigheten lever et stille liv – og når klokkene<br />

ringer fra det lille tårnet på Tyholmen tenker vel enkelte<br />

at nå går en enslig søster inn og tenner et lys og<br />

kneler ned for den Hellige Moder.<br />

Og sognepresten – på tross av geistlighetskappen og<br />

en knallende moped legger vi nesten ikke merke til.<br />

Sogneprest Hogenes er ikke den mann som blåser i<br />

basuner og slår på stortrommen, den katolske kirke<br />

lever et stille liv. Bare de spede klemt fra kirkeklokkene<br />

forteller oss at den lever.<br />

Lever ja, for en tid tilbake spurte sognepresten oss<br />

om vi kunne ta et par bilder inne i kirken, koret skulle<br />

dekoreres og han hadde truffet avtale med en kunstner.<br />

Mer sa han ikke. Han fikk bildene – og mer hørte<br />

vi ikke. I går ba han oss komme ned, dekorasjonene<br />

var ferdige og kunstneren hadde avsluttet sitt arbeid.<br />

Uten store fakter og ord ledsaget sognepresten oss<br />

inn i kirken hvor vi fikk oppleve en andaktsstund<br />

mektigere enn noen prest har gitt oss fra prekestolen.<br />

Det var den nye ”altertavlen” som talte til oss. Vi<br />

måtte bøye oss i ærbødighet for kunstens vesen og<br />

vi måtte bøye oss for den kunstner som var mesteren<br />

for verket. Det ble altså den beskjedene menighet på<br />

Tyholmen som skulle gi byen den første store veggdekorasjon<br />

og mesteren – en av Hollands store kunstnere.<br />

Jan Dijker har satt sin signatur under mange<br />

store veggdekorasjoner i Europa, i kirker og andre<br />

store byggverk. Han har også, bare for å nevne en<br />

Forts. neste side <br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


8 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

ting, hatt kjempestore dekorasjonsoppgaver for det<br />

hollandske flyselskap KLM – det forteller litt om<br />

hans posisjon som utøvende kunstner. Og så har denne<br />

mannen forvillet seg hit opp, vært her i tre uker –<br />

og når han fredag forlater byen, etterlater han seg et<br />

verk, så skjønt at det – hvis det ikke var i en katolsk<br />

kirke- ville blitt en attraksjon av de sjeldne og en severdighet<br />

vi snakker høyt og pralende om med stolthet.<br />

Veggdekorasjonen er meget enkel, men sterk i<br />

sitt symbolske språk. Farvene er dempet og gir et avstemt<br />

harmonisk inntrykk. Symbolene ja. Neppe før<br />

har vi sett de hellige symboler behandlet med mere<br />

omhu. Den sentrale skikkelsen er den oppstandne<br />

Kristus, seirende over døden under Faderens hånd.<br />

Til venstre for Kristusskikkelsen har vi de to kvinner<br />

som møter engelen ved den tomme grav. Den store<br />

veggen er inndelt i tre felter, midtfeltet illustrerer jorden<br />

og det øverste felt himmelen. Et mektig lys stråler<br />

ned over den sterke Kristusskikkelsen. Mens vi<br />

stod foran dekorasjonen flommet lyset inn gjennom<br />

veggvinduet og kastet en dempet glans innover temperafarvene.<br />

Det gav intet gjenskinn, bare et skjønt<br />

spill av lys i de rolige farvene, et stille lys-under<br />

der oppe ved alteret. I det lille dåpssakristiet har<br />

Dijker lagt opp dempede farver og bak døpefonten<br />

en liten enkel dekorasjon, Noas ark – dåpens symbol.<br />

Dekorasjonene har forandret hele kirkens interiør.<br />

Den virker romligere, høyere, lengre og den virker<br />

lysere. Med tiden vil kirken få enda rikere utsmykning.<br />

Noe må gjøres med gavi-veggen over galleriet<br />

bla, og vi håper at Jan Dijker ikke har sagt kirken<br />

farvel etter dette. ”<br />

Artikkelen er signert med TRYM.<br />

Pastor Gijsbert Cornelius Hogenes var sogneprest<br />

i Arendal i perioden februar 1947 – desember 1957.<br />

Det var med andre ord Hogenes siste periode i<br />

Arendal som satt varig preg på kirken vår. Fra og med<br />

1.desember 1957 overtok en annen stor nederlender<br />

hyrdeansvaret, nemlig pastor Johannes van der Burg<br />

som ble værende i Arendal frem til høsten 1973.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 9<br />

Jan Dijker:<br />

Oversatt fra nederlandsk til norsk av Dineke Heck Tingstveit<br />

Jan Dijker ble født 19. november 1913 i Den Helder<br />

og døde i Moergestel 20. oktober 1993. Han studerte<br />

fra 1936 til 1941 ved Rijksacademie van Beeldende<br />

Kunsten i Amsterdam. Etter sitt første år endret han<br />

sin studieretning fra maling til monumental kunst.<br />

Han spesialiserte seg i glassmalerier under ledelse av<br />

He<strong>nr</strong>ik Campendonk.<br />

Først etter andre verdenskrig begynte det å dukke opp<br />

oppdrag for monumentalt arbeidende kunstnere. Han<br />

ble i denne perioden invitert av Willem Sandberg,<br />

direktør ved <strong>St</strong>edelijk Museum i Amsterdam, til<br />

sammen med andre kunstnere å delta på en sjøreise.<br />

Inspirasjonen denne<br />

sjøreisen gav, resulterte<br />

året etterpå i en flott<br />

utstilling i <strong>St</strong>edelijk<br />

Museum.<br />

Jan Dijker foretok regelmessige<br />

sjøreiser til<br />

bl.a. Kypros, Bali og de<br />

Nederlandske Antillene<br />

for å få inntrykk som<br />

kunne inspirere ham i<br />

hans arbeid. I tillegg til<br />

glassmalerier og malerier<br />

på murvegg lager han også vanlige malerier.<br />

Etter 1970 begynner han mer og mer å arbeide med<br />

akvareller og oljemalerier. Her ser man tydelig<br />

hans forkjærlighet for skapelsesprosesser i naturen.<br />

Bruken av stiliserte former bærer preg av inspirasjon<br />

fra naturen. Samtidig bærer hans fargepalet, som<br />

noen ganger er meget nøktern, andre ganger meget<br />

klar, preg av å være inspirert av jordfarger.<br />

På sin egen unike måte overfører han styrken og<br />

spenningen i naturen til sine kunstverk, slik at disse<br />

gjennom sin klarhet utstråler en tidløshet, som gjør et<br />

stort inntrykk på betrakteren<br />

.På den tysk/nederlandske nettsiden ”<strong>St</strong>iftung<br />

Forschungstelle Glasmalerei des 20. Jahrhunderts. e.V<br />

kan man finne bilder av mange flotte glassmalerier som<br />

”vår” Jan Dijker har malt. Vi tar med noen få eksempler<br />

her i Menighetsbladet, men viser for øvrig til nettsiden<br />

som har følgende adresse:<br />

www.glasmalerei-ev.de/index.html<br />

På denne siden vil man kunne se Dijkers glassmalerier<br />

i 5 forskjellige kirker i byene: Belfeld, Meerlo, Ospel,<br />

Reuver, og Ve<strong>nr</strong>ay<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


10 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Glimt fra<br />

<strong>St</strong>. Nikolas-festen<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Søndag 06.desember var det tid for å feire <strong>St</strong>. Nikolas-dagen igjen.<br />

I den forbindelse arrangerte internasjonalt utvalg<br />

juleverksted dagen før med påfølgende <strong>St</strong>. Nikolasfest.<br />

En rekke barn og deres foreldre stilte opp på<br />

juleverkstedet og mange flotte juleartikler ble laget.<br />

På kjøkkenet ble det stekt pepperkaker som barna<br />

laget selv. Disse ble så servert i forbindelse med <strong>St</strong>.<br />

Nikolas-festen. På festen ble det sunget mange flotte<br />

julesanger, og det som var ekstra fint var at representanter<br />

fra forskjellige land sanger julesanger på sitt<br />

eget språk. På denne måten fikk vi høre julesanger på<br />

engelsk, rumensk, polsk, vietnamesisk og filippinsk<br />

for å nevne de språk undertegnede husker at det ble<br />

sunget på. Det er en stor berikelse vi har i vår menighet<br />

at vi kan fremføre sanger på mange forskjellige<br />

språk, og dette er noe vi burde benytte oss av langt<br />

oftere.<br />

Som en verdig avslutning på festen dukket også vår<br />

egen Nikolas opp som selveste <strong>St</strong>. Nikolas med biskop<br />

mitra og langt hvitt skjegg. Med seg hadde Nikolas en<br />

sekk med små overraskelser til barna.<br />

Dette ble en veldig flott dag for alle som var til stede<br />

– og de som gikk glipp av dagen bør allerede sette<br />

av neste års Nikolas-dag i avtaleboken sin….<br />

Korte fakta om <strong>St</strong>. Nikolas<br />

<strong>St</strong>. Nikolas var biskop og levde i Lilleasia. Han var<br />

født i 271 e.Kr. og døde i 343 e.Kr. Han var sønn av<br />

den rike og fromme Eufemius, kjent for sin velgjørenhet.<br />

Moren Anna var søster av biskopen av Myra,<br />

som også het Nikolas. Gutten ble født først etter at<br />

foreldrene hadde gitt opp å få barn. Onkelen viet<br />

Nikolas til prest, og da foreldrene ble revet bort av<br />

Godt å smake på pepperkakene<br />

synes Maria.<br />

Gøy å lage julepynt på juleverksted. Maria Rødsæteren og barna er<br />

her i gang<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 11<br />

pesten, delte Nikolas formuen ut til de<br />

fattige. En fyldigere omtale av tradisjonene<br />

rundt <strong>St</strong>. Nikolasdagen kan du<br />

lese om i Menighetsblad <strong>nr</strong> 04-2009<br />

som også finnes på kirkens nettside til<br />

nedlastning.<br />

Selveste <strong>St</strong>. Nikolas<br />

kom på besøk<br />

<strong>St</strong>. Nikolas deler ut gaver til<br />

alle snille barn, og her er det<br />

Vanessa som er en heldige.<br />

Ny Maria-statue Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Som mange av våre reglemessige kirkegjengere vil ha lagt merke til, så har vi fått en ny Maria-statue i vår kirke.<br />

Dette skyldes at den gamle ”dessverre” gikk i tusen biter da den skulle flyttes i forbindelse med at julekrybben<br />

skulle opp til jul.<br />

Det var vår kjære vaktmester som var uheldig med transporten, og som sterkt beklager det som skjedde.<br />

Foreløpig har vi fått låne en ”ny” statue fra Larvik. Denne er i følge p. Nikolas bare hos oss midlertidig. Han vil<br />

selv prøve å få kjøpt en ny og passende Maria-skulptur under hans kommende reise til Polen sommeren <strong>2010</strong>.<br />

I anledning bytte av Maria-skulptur trykker vi tre bilder som viser de tre skulpturene av Maria som vi har hatt<br />

i vår kirke. Det første viser den nå delvis ødelagte skulpturen som tidligere prydet den gamle kirken som ble<br />

revet i 1953. Det andre viser statuen som har preget vår kirke fra 1954 til 2009 og så endelig den ”nye” Maria<br />

som vi har på låns fra Larvik. I tillegg til disse finnes det også en Maria-skulptur i tre som hører til i søstrenes<br />

kapell på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole.<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars – juni <strong>2010</strong>


12 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

<strong>St</strong>emningsfull<br />

julegudstjeneste<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Julegudstjenestene til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole er alltid flotte og stemningsfulle<br />

opplevelser for alle som er til stede. Det var i år som tidligere Marianne Leikanger<br />

som stod som ansvarlig for programmet. På tross av utvidelsen av kirken, blir store<br />

arrangement som dette ennå henvist til å foregå i den store og vakre Skagerrak<br />

katedralen, Trefoldighetskirken.<br />

Marianne Leikanger er flink til å arrangere musikkstykker<br />

for barna<br />

Programmet startet med en prosesjon med ministranter<br />

og p. Nikolas som sang ”Et barn er født i<br />

Betlehem” med den opprinnelige tyske melodien fra<br />

1400-tallet. Denne gir salmen et mer høytidelig preg<br />

enn den norske versjonen til Ingemann.<br />

Samtidig var elever fra 1-2 klasse kledd ut som hyrder,<br />

engler, Maria og Josef slik at disse utgjorde et<br />

krybbespill. Alt akkompagnert av Bjørn Brørvik fra<br />

6.klasse som spilte cello.<br />

Etter en kort velkomsthilsen fremførte 3. og 4.klasse<br />

de nydelige melodiene ”Gammel Maria vise” og<br />

”Josef, kjære Josef min”.<br />

Skolen har flere flinke elever som er musikalskbegavede<br />

og i år som i fjor stilte Maria Brørvik og Julia<br />

Elise Haugland fra hhv 9.og 8. klasse opp med hver<br />

sin fiolin og fremførte en vakker kirkesonate i allegro<br />

og adagio av A. Corelli (1653-1713), det hele akkompagnert<br />

av Marianne Leikanger på flygel.<br />

Etter dette var det tid for allsang av ”<strong>St</strong>ille natt,<br />

Hellige natt” med norsk tekst av p. Pollestad o.p,<br />

etter at Eduard Knap Irgens hadde fremført 1.verset<br />

solo.<br />

Lærerne ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole hadde brukt flere<br />

uker i desember på øve inn et sangnummer, og i år var<br />

det sangen ”En krybbe var vuggen” som ble fremført<br />

sammen med Harry Haldorsen på klassisk<br />

gitar.<br />

Syvende klasse som er de eldste elevene<br />

på barneskolen fremførte videre den<br />

vakre latinske salmen ”Ubi Caritas”<br />

før et kor fra ungdomsskolen glimtet til<br />

med ”En stjerne skinner i natt” og ”Nå<br />

tennes tusen julelys”.<br />

På tross av at elevene hadde mange<br />

gode nummer denne kvelden, så var<br />

det etter fleres mening et nummer som<br />

skilte seg ekstra ut, og det var mellomtrinnet<br />

som fremførte ”Long Time Ago<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 13<br />

Julia Elise Haugland (8.kl) og Maria Brørvik (9.kl)<br />

er begge dyktige fiolinister<br />

1. og 2.klasse var kledd ut som konger, engler,<br />

gjetere og Josef og Maria<br />

Julie Marie Bringaker Bergby og Erling<br />

Christensen fra 5.klasse på blokkfløyte<br />

5.klasse sjarmerte med Long Time Ago In Betlehem<br />

In Betlehem” som er en kjent julesang fra Vestindien.<br />

Det hele ble fremført med klokkespill, xylofoner,<br />

blokkfløyter og barna kledd i blomsterkranser for å<br />

illudere en karibisk stemning. Det virker som bare<br />

det, og lærer Inger-Margrethe Nordby strålte i kapp<br />

med elevene sine.<br />

Avslutningsvis sang Lasse Liltvedt Aanonsen førsteverset<br />

av ”Deilig er jorden” solo før menigheten<br />

avsluttet med de to siste versene samstemt.<br />

Kveldens organist var Tom Gamble som i en årrekke<br />

har stilt opp som organist for skolen både i vår<br />

egen katolske kirke og i Trefoldighetskirken.<br />

En stor takk til Marianne Leikanger, som alltid bidrar<br />

til flotte opplevelser i kirken.<br />

Kor fra ungdomsskolen<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


14 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Trivelig julegudstjeneste<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage holder sine julegudstjenester i vår egen kirke, og i år ble<br />

barnehagens gudstjeneste en av de første festene i kirken som nettopp var ferdig<br />

utvidet.<br />

Julegudstjenesten var såpass tidlig som 8.desember<br />

og barna som gående inni prosesjon var et flott skue<br />

ikledd klær som de hellige tre konger, hyrder, engler<br />

og selvsagt Maria og Josef. En liten guttedukke spilte<br />

rollen som selveste Jesusbarnet i krybben.<br />

Pater Gregor ledet julegudstjenesten som foregikk i<br />

verdige rammer, men først og fremst var det barna selv<br />

som satte sitt solide preg på julegudstjenesten. Barna<br />

imponerte f. eks med å synge flere sanger på engelsk,<br />

blant annet ”We Wish You A Merry Christmas” som<br />

barna har lært av barnehagens engelske førskolelærer,<br />

Roberta Dahl.<br />

I tillegg var det også mer tradisjonsrike julesalmer<br />

som ”Et barn er født i Betlehem”, ”Deilig er jorden”<br />

og ”Deilig er den himmel blå”.<br />

Her kom også selveste Julenissen på besøk med små<br />

gaver til barna, og barnehagens ansatte fikk velfortjente<br />

gaver og ros av foreldrerepresentant Ragnar<br />

Andresen som på vegne av alle foreldrene takket for<br />

det flotte arbeidet som personalet i barnehagen gjør<br />

for alle de 20 barna som er så heldige å ha barnehageplass<br />

i Norges eneste katolske barnehage.<br />

Hyrder med sauer<br />

i hendene<br />

Etter at gudstjenesten var over ble det servert julegrøt<br />

og pepperkaker nede i barnehagen i forbindelse<br />

med barnehagens juleavslutningsfest.<br />

Sjarmerende barn<br />

utkledd som konger<br />

og hyrder<br />

Krybbespillet er alltid en opplevelse<br />

Pater Gregor ledet<br />

gudstjenesten<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 15<br />

Pater Gregor og styrer i barnehagen,<br />

Roxana Smetan Løken koste seg med<br />

risgrøt<br />

Foreldrekontakt Ragnar Andresen takket for godt<br />

samarbeid og roste de ansatte i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />

Koselig Lucia-markering<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Tidlig om morgenen fredag 11.desember kom det en rekke<br />

barn med hvite klær og lys i hendene i en liten prosesjon.<br />

Det var barna i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage som hadde invitert alle foreldre til<br />

en trivelig førjuls morgenstund i barnehagen. Tidligere i uken hadde barna<br />

bakt lussekatter sammen med de voksne, og nå ble disse servert sammen med<br />

kaffe, te og saft fra kurver som noen av barna bar med seg i prosesjonen.<br />

Årets Lucia i barnehagen var Caroline Ottersland Andresen – og det var<br />

tydelig at nettopp det var stor stas for henne.<br />

Caroline Ottersland Andresen i<br />

front som selveste <strong>St</strong>. Lucia<br />

Mange foreldre kom litt sent på jobb denne dagen - for<br />

det er nesten obligatorisk å overvære Lucia-opptoget<br />

i barnehagen<br />

Spente barn gjør seg klar til prosesjonen<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


16 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Glimt fra<br />

kongebesøk<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Nylig var det Hellig tre kongers dag<br />

og i den forbindelse var det mange<br />

juletrefester som ble arrangert. På <strong>St</strong>.<br />

<strong>Franciskus</strong> skole arrangerte vår katolske<br />

kirke den årlige juletrefesten som i år<br />

ble lagt til lørdag 09.januar.<br />

Pater Gregor med julestjernen som viste<br />

veien for de Hellige tre konger<br />

Egentlig skulle juletrefesten blitt arrangert søndag<br />

03.januar, men da kom biskop Bernt Eidsvig på besøk<br />

for å velsigne den nye delen av kirken vår. Derfor<br />

ble vi nødt til å utsette juletrefesten til lørdag 09. januar.<br />

Dette viste seg i grunnen å være et smart trekk,<br />

for det var ekstra mange barn til stede i år. Festen<br />

ble nemlig holdt i anledning barnas katekeseundervisning<br />

og over 30 barn deltok. Vanligvis har selveste<br />

Julenissen pleid å dukke opp med godteposer til<br />

barna denne en av julens siste dager, men i år ble det<br />

noen ganske andre gjester som kom på besøk. Rent<br />

majestetisk ble det når de tre Hellige konger i form<br />

av Caspar, Melkior og Baltasar meldte sin ankomst<br />

fra et land i øst. Denne gangen kom de ikke med<br />

gull, røkelse og myrra for å ære Jesusbarnet, men<br />

med små godteposer til de mange barna som gledet<br />

seg med sang og gang rundt juletreet.<br />

Dette var en svært så hyggelig og positiv overraskelse<br />

som alle som var til stede så ut til å sette stor<br />

pris på. Kanskje blir det derfor kongelig besøk på<br />

Tyholmen i 2011 også?<br />

PS: Det er en stor tradisjon i blant annet<br />

Spania og i sydamerikanske land at de hellige<br />

tre konger kommer på besøk med gaver<br />

til barna.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet<br />

Barna ventet spent på<br />

de hellige kongene<br />

Det er skikkelig<br />

trang å gå rundt<br />

juletreet. Det er<br />

igrunnen behov<br />

for en utvidelse<br />

av menighetssalen<br />

også<br />

Tre Hellige konger fra øst er på vei


Me n i g h e t s b l a d 17<br />

KALENDER<br />

Mandag 1.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fridag<br />

Tirsdag 2.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15<br />

Onsdag 3.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Torsdag 4.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Fredag 5.3.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:10<br />

18:30 - 19:15<br />

Lørdag 6.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 7.3.<strong>2010</strong><br />

♦ 3. søndag i fasten<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 8.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Skriftemål<br />

Korsveisandakt med messe<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Torsdag 11.3.<strong>2010</strong><br />

17:00 - 18:15<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 12.3.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:15<br />

Lørdag 13.3.<strong>2010</strong><br />

09:45 - 14:00<br />

10:00 - 13:00<br />

11:00 - 11:45<br />

18:30 - 19:00<br />

Søndag 14.3.<strong>2010</strong><br />

♦ 4. Søndag i fasten<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 15.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Konfirmantundervisning<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Korsveisandakt med messe<br />

Katekese<br />

Småbarnstreff (0-3 år)<br />

i barnehagen<br />

Messe<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Tirsdag 16.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Skolens kulturkveld<br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 17.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Tirsdag 9.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 10.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

19:00 - 20:30<br />

19:30 - 20:30<br />

Messe<br />

Grunnkurs i troen:<br />

Om kirken i Norge<br />

Birgittaforening<br />

Taizebønn<br />

Torsdag 18.3.<strong>2010</strong><br />

11:15 - 11:45<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Skolegudstjeneste Mellomtrinn<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Fredag 19.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Josef, Jomfru Marias Brudgom<br />

09:00 - 09:30<br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Skolegudstjeneste ungdomstrinn<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


18 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Lørdag 20.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Mandag 29.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Søndag 21.3.<strong>2010</strong><br />

♦ 5. Søndag i fasten<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 22.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Tirsdag 23.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 24.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

19:00 - 20:30<br />

Torsdag 25.3.<strong>2010</strong><br />

♦ Herrens bebudelse<br />

17:00 - 18:15<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:15<br />

Fredag 26.3.<strong>2010</strong><br />

♦ 1. Juledag<br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:15<br />

Lørdag 27.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Grunnkurs i troen: Påskeliturgien<br />

og opptagelsesritualet<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Korsveisandakt med messe<br />

Tirsdag 30.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 31.3.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Skjærtorsdag 1.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:30 Skjærtorsdagsesse<br />

Langfredag 2.4.<strong>2010</strong><br />

14:00 - 14:45<br />

14:15 - 14:45<br />

15:00 - 16:00<br />

Lørdag 3.4.<strong>2010</strong><br />

♦ Påskeaften<br />

12:00 - 12:30<br />

12:30 - 13:00<br />

23:00 - 00:30<br />

Søndag 4.4.<strong>2010</strong><br />

♦ 1. Påskedag<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 5.4.<strong>2010</strong><br />

♦ 2. Påskedag<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

Skriftemål<br />

Korsveisandakt<br />

Langfredagsliturgi<br />

Velsignelse av påskemat på polsk<br />

Velsignelse av påskemat på norsk<br />

Påskenattsliturgi<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Palmesøndag 28.3.<strong>2010</strong><br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

18:00 - 19:00<br />

Skriftemål<br />

Høymesse med palmevigsel<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Messe i Risør<br />

Tirsdag 6.4.<strong>2010</strong><br />

11:15 - 11:45<br />

18:30 - 19:15<br />

Skolegudstjeneste barnetrinn<br />

Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 19<br />

Onsdag 7.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15<br />

19:00 - 20:30<br />

19:30 - 20:30<br />

Torsdag 8.4.<strong>2010</strong><br />

11:15 - 11:45<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 9.4.<strong>2010</strong><br />

09:00 - 09:30<br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Lørdag 10.4.<strong>2010</strong><br />

09:45 - 14:00<br />

10:00 - 13:00<br />

11:00 - 11:45<br />

18:30 - 19:00<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Taizebønn<br />

Søndag 11.4.<strong>2010</strong><br />

♦ 2. søndag i påsketiden<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 12.4.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Skolegudstjeneste Mellomtrinn<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skolegudstjeneste Ungdomstrinn<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Katekese<br />

Småbarnstreff (0-3 år) i b.hagen<br />

Messe<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Tirsdag 13.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

19:15 - 21:30 Mat- og vinklubb<br />

Onsdag 14.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Torsdag 15.4.<strong>2010</strong><br />

17:00 - 18:15<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Konfirmantundervisning<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Fredag 16.4.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Lørdag 17.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 18.4.<strong>2010</strong><br />

♦ 3. søndag i påsketiden<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 19.4.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestens fri dag<br />

Skriftemål<br />

Familiemesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Tirsdag 20.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 21.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Torsdag 22.4.<strong>2010</strong><br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 23.4.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Lørdag 24.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 25.4.<strong>2010</strong><br />

♦ 4. søndag i påsketiden<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

18:00 - 19:00<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Messe i Risør<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


20 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Mandag 26.4.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Tirsdag 27.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 28.4.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Torsdag 29.4.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Katarina Av Siena<br />

11:15 - 11:45<br />

17:00 - 18:15<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 30.4.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Skolegudstjeneste Mellomtrinn<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Lørdag 1.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Josef håndverkeren<br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 2.5.<strong>2010</strong><br />

♦ 5. søndag i påsketiden<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Mandag 3.5.<strong>2010</strong><br />

♦ De Hellige Apostler Filip og Jakob<br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Tirsdag 4.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 5.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Torsdag 6.5.<strong>2010</strong><br />

17:00 - 19.00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 7.5.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:10<br />

18:30 - 19:00<br />

Lørdag 8.5.<strong>2010</strong><br />

09:45 - 14:00<br />

10:00 - 13:00<br />

11:00 - 11:45<br />

18:30 - 19:00<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Søndag 9.5.<strong>2010</strong><br />

♦ 6. søndag i påsketiden<br />

11:00 - 12:15<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Mandag 10.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Katekese<br />

Småbarnstreff (0-3 år) i b.hagen<br />

Messe<br />

Messe<br />

1. Kommunionsmesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Tirsdag 11.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

19:15 - 21:30 Mat- og vinklubb<br />

Onsdag 12.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

19:30 - 20:30<br />

Torsdag 13.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Kristi Himmelfart<br />

11:00 - 12:00<br />

15:00 - 16.00<br />

Fredag 14.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Apostelen Mattias<br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Taizebønn<br />

Høymesse<br />

Messe på polsk<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 21<br />

Lørdag 15.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 16.5.<strong>2010</strong><br />

♦ 7. søndag i påsketiden<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Mandag 24.5.<strong>2010</strong><br />

♦ 2. Pinsedag<br />

11:15 - 13:00 Økumenisk pilegrimsvandring fra<br />

Fjære kirke til Olavskilden<br />

Tirsdag 25.5.<strong>2010</strong><br />

11:15 - 11:45<br />

18:30 - 19:15<br />

Skolegudstjeneste barnetrinn<br />

Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Mandag 17.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Prestenes fri dag<br />

Tirsdag 18.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Erik<br />

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og<br />

vesper<br />

Onsdag 19.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Torsdag 20.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Bernardin av Siena<br />

17:00 - 18:15<br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 21.5.<strong>2010</strong><br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Lørdag 22.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Søndag 23.5.<strong>2010</strong><br />

♦ 1. Pinsedag<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

18:00 - 19:00<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Messe i Risør<br />

Onsdag 26.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Filip Neri<br />

18:30 - 19:00<br />

19:00 - 20:30<br />

Torsdag 27.5.<strong>2010</strong><br />

17:00 - 19:00<br />

18:30 - 19:00<br />

Fredag 28.5.<strong>2010</strong><br />

09:00 - 09:30<br />

17:45 - 18:20<br />

18:30 - 19:00<br />

Lørdag 29.5.<strong>2010</strong><br />

18:30 - 19:00 Messe<br />

Messe<br />

Birgittaforening<br />

Søndag 30.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Den Hellige Treenighet<br />

10:30 - 11:00<br />

11:00 - 12:00<br />

14:30 - 15:00<br />

15:00 - 16:00<br />

Katekese for juniorgruppen<br />

Messe<br />

Skolegudstjeneste ungdomstrinn<br />

Skriftemål<br />

Messe<br />

Skriftemål<br />

Høymesse<br />

Skriftemål<br />

Messe på polsk<br />

Mandag 31.5.<strong>2010</strong><br />

♦ Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth<br />

♦ Prestenes fri dag<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


M22ENIGHETSBLAD <strong>St</strong>. Fr a n c i s k17<br />

u s<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet<br />

<strong>nr</strong> 4, 2009 • desember 2009 - mars <strong>2010</strong>


Me n i g h e t s b l a d 23<br />

Tilbakeblikket!<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Vi starter i denne utgaven av <strong>menighetsblad</strong>et med en tilbakeblikk spalte.<br />

Denne gangen går tilbakeblikket til 2001 og<br />

innsettelsen av p. Arne Fjell o.p som sogneprest<br />

i Arendal. På hans første offisielle<br />

messe var det flere representanter for andre<br />

menigheter til stede. Både Den norske<br />

kirke, Metodistkirken, Sørlandskirken og<br />

Frikirken var representert med henholdsvis<br />

sogneprest, prost og pastorer.<br />

Året 2001 var ellers preget av at mange prester<br />

var innom menigheten vår som vikarer<br />

etter at pastor Littlewood døde. Men sommeren<br />

2001 var relativt stabil med to faste<br />

prester, nemlig pater Frank Bullivant og<br />

pater Henk Heimeriks OFM som delte på<br />

sommeren i Arendal.<br />

Mange økumeniske gjester tilstede da pater Arne ble innsatt<br />

som sogneprest<br />

En av pater Fjells første barnedåper var for familien<br />

Rødsæteren som vi kan se på et av bildene.<br />

Pater Frank Bullivant og pater Henk<br />

Heimeriks OFM<br />

Familien Rødsæteren.<br />

Pater Arne sammen med pastor Hallvard<br />

Myhren fra Frikirken under sommerfesten<br />

hos familien Jikiun på Hisøy<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


24 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Nytt om kirkebenkene<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

MMS-foto: p. Nikolas<br />

Våre ivrige damer i Birgittaforeningen har i en årrekke<br />

samlet inn penger til nye benker i kirken. Også<br />

i år arrangerte de julelotteri og i år som i fjor valgte<br />

de i tillegg til å sende ut loddbøker til menighetens<br />

medlemmer, også å sitte ute på et kjøpesenter. Maxis<br />

ble i år valgt bort til fordel for bare Harebakken<br />

senter. Salget gikk godt her alle de dagene som<br />

Birgittaforeningens medlemmer satt der. Vinnere av<br />

julelotteriet er blitt kontaktet og en liste over årets<br />

vinnere henger på innsiden av kirkedøren.<br />

Nye benker er nå tegnet hos en produsent i Polen,<br />

og pater Nikolas regner med at benkene skal være<br />

på plass i vår kirke i løpet av våren eller sommeren<br />

<strong>2010</strong>.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> på Wikipedia<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Verdens viktigste og største internettleksikon heter<br />

utvilsomt Wikipedia, og den norske versjonen er kjent<br />

for å være meget god og seriøs. Her kan du finne interessante<br />

og spennende artikler om det meste. I løpet av<br />

januar <strong>2010</strong> har det også blitt skrevet og opprettet flere<br />

artikler med interesse for vår menighet.<br />

Søker du på ordet <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> vil du nå finne egne<br />

artikler om <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage,<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke, <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Xaveriussøstrene og <strong>St</strong>. Frans Xaver. Wikipedia fungerer<br />

på den måten at alle som registrerer seg kan<br />

redigere på leksikonets<br />

artikler, men flere voktere<br />

passer på om det<br />

som skrives er feilaktig,<br />

og prøver å slette<br />

sabotasje. Det viser seg heldigvis at det er fint lite som<br />

saboteres. I enkelte tilfeller blir noen sider stengt for<br />

endringer.<br />

Ta gjerne en titt på sidene ”våre” og kom gjerne med<br />

tilleggsinformasjon som mangler.<br />

Undertegnede har levert flere bilder til sidene og har<br />

skrevet deler av tekstene der. Men det er bare positivt<br />

om flere vil komme med bidrag.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 25<br />

Taizébønn<br />

Onsdag 13. januar starter vi opp med månedlige Taizébønner<br />

i den katolske kirken i Arendal, Kirkebakken 15.<br />

Bønnen blir den andre onsdagen i måneden fra kl 19.30.<br />

(Dette halvåret: 13. januar, 10. februar, 10. mars, 7. april, 12. mai, 9. juni)<br />

Taizé (www.taize.fr) er en liten landsby i Frankrike. Her ligger det<br />

et økumenisk kloster som hvert år tar i mot mange tusen mennesker<br />

fra hele verden. De følger klosterets rytme i bønn, måltider og<br />

arbeid. Enda flere kjenner Taizé fra sin egen menighet, gjennom<br />

lokale Taizébønner.<br />

En Taizébønn består av sanger, høytlesning av bibeltekster og<br />

stillhet. Sangene er gjerne bibelsitater, få ord som synges<br />

igjen og igjen, og på ulike språk.<br />

Bønnene varer vanligvis 30-40 minutter, men ofte blir noen<br />

værende i kirken og synge, eller bare i stillhet.<br />

Velkommen!<br />

Påskemorgen slukker sorgen<br />

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid;<br />

Den har oss givet lyset og livet,<br />

lyset og livet i dagning blid.<br />

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.<br />

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!<br />

Helvede vredes, himmelen gledes,<br />

himmelen gledes med lovsang ny.<br />

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!<br />

Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris;<br />

Han ville bløde for oss å møte,<br />

for oss å møte i Paradis.<br />

Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris.<br />

Tekst: Grundtvig 1843<br />

Melodi: Lindeman<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


26 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Den stille uke<br />

Tekst: Wikipedia<br />

Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og<br />

påskedag. Den kalles også den hellige uke (latin<br />

Hebdomas sancta) eller Den store uke (Hebdomas<br />

maior). Uken omtales også ofte feilaktig som påskeuken,<br />

som egentlig er betegnelsen på uken mellom påskedag<br />

og 2. søndag i påsketiden.<br />

I den tidligste kristne liturgi ble påsken antagelig feiret<br />

kun på påskedag. Etter hvert begynte man å feire<br />

den over flere dager, for å følge Jesu lidelseshistorie.<br />

Dette skjedde særlig i forbindelse med at pilegrimer<br />

begynte å valfarte til Jerusalem. På slutten av 300-tallet<br />

var langfredag og påskeaften regnet som dagene<br />

for Jesu lidelse, og det utviklet seg en egen liturgi for<br />

disse dagene.<br />

Pave Leo den store bestemte på 400-tallet at man i<br />

Roma skulle lese de fire evangelistenes lidelseshistorier<br />

på palmesøndag, onsdag og fredag i den stille uke<br />

og påskenatt. Dette ble etter hvert endret, men ordningen<br />

ble i Den katolske kirke gjeninnført av Pius XII i<br />

1955. Mange protestantiske kirker følger en lignende<br />

modell.<br />

Navnet kommer av at man tradisjonelt ikke ringer<br />

med kirkeklokker denne uken. Andre navn er dimmeluken,<br />

dømmel-uken eller dymbill-uken, som refererer<br />

til en dymbill, en treklubbe som kunne brukes til å slå<br />

på klokkene med dersom det var behov for å ringe med<br />

dem, slik at de fikk en dempet klang. Denne tradisjonen<br />

er beholdt i Den katolske kirke, hvor man ringer<br />

under Ære være Gud i det høyeste på skjærtorsdag for<br />

så å la klokkene stilne inntil påskevigilien. Dette er et<br />

symbol på sorg og tomhet i de dagene som minner om<br />

Jesu lidelse og tiden han lå i graven.<br />

Det er også vanlig i mange kirker, og foreskrevet i<br />

Den katolske kirke, at statuer og andre bilder i kirkene<br />

dekkes til, helst med fiolette kleder.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 27<br />

Pater Gregor velsigner palmegrener Palmesøndag 2009<br />

Palmesøndag:<br />

På 500-tallet samlet kristne i Jerusalem seg på<br />

Oljeberget på palmesøndag. Etter lesning av evangeliet<br />

gikk de i prosesjon inn til byen. Tradisjonen spredde<br />

seg nokså raskt til hele østkirken.<br />

I 7. og 8. århundre begynte man i vest med skikken<br />

å ta med palmegrener til kirken, og i det 9. århundre<br />

ble dette innført som en fast del av liturgien, og festen<br />

kan regnes som fullt innført også i vest<br />

fra denne tid.<br />

I øst begynte man tidlig med store<br />

prosesjoner under feiringen av<br />

Palmesøndag. Festen kalles der ofte<br />

Inngangen i Jerusalem.<br />

I vest tok det lenger tid, og helt fram<br />

til pave Pius XIIs reform i 1955 var<br />

festen nokså avdempet i den katolske<br />

kirke. Dette har også preget liturgien<br />

i de protestantiske kirker, som er inspirert<br />

av katolsk tradisjon. I senere år<br />

har også mange protestantiske menigheter<br />

begynt å innføre prosesjoner, og<br />

mange steder møtes flere menigheter for felles evangelielesning,<br />

etterfulgt av prosesjon tilbake til de enkelte<br />

kirker.<br />

Den liturgiske fargen er rød, fordi Palmesøndag er<br />

den første festen for Kristi lidelse. (Men i den lutherske<br />

kirken i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag<br />

og langfredag)<br />

I den katolske kirke er det foreskrevet at de troende<br />

skal ta vare på palmegrenene som brukes denne dagen.<br />

De blir så brent rett før Askeonsdag året etter, og asken<br />

brukes til utdelingen av askekors den dagen.<br />

I land hvor palmegrener ikke er lett tilgjengelige<br />

brukes oftest grener fra vintergrønne trær; i Norge er<br />

tujagrener spesielt vanlig<br />

Ikon fra Ukraina viser Palmesøndag<br />

Skjærtorsdag:<br />

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da<br />

allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man<br />

denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten<br />

på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den<br />

fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på<br />

fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket<br />

til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av<br />

nattverden.<br />

Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg<br />

ut over hele kristenheten. Den første av de to messene<br />

tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


28 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet<br />

til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er<br />

senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element<br />

i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette<br />

(bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske<br />

navn.<br />

Kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires<br />

den først og fremst som festen for innstiftelsen av<br />

nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt<br />

framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er<br />

det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket<br />

disiplenes føtter før måltidet.<br />

Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk<br />

og protestantisk liturgi, fiolett i luthersk og hvit<br />

i ortodoks liturgi.<br />

I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen<br />

på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt<br />

som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen<br />

de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet<br />

av det kommende år. Dette skjer i bispedømmets<br />

domkirke, med bispedømmets prester tilstede. Ved<br />

samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.<br />

I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi<br />

innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme.<br />

I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense<br />

antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var<br />

tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de<br />

katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske<br />

kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert<br />

sitt apostelnavn.<br />

Dagen innleder påskens hellige triduum, til minne<br />

om de tre siste dagene frem til Kristi oppstandelse.<br />

<strong>St</strong>rengt tatt viser dette «triduum» til de tre dager Jesus<br />

lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag<br />

for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.<br />

Langfredag;<br />

På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en<br />

lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag.<br />

Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa<br />

som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen<br />

dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da<br />

av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd<br />

som var konsekrert dagen før (se nedenfor).<br />

Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste.<br />

I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag,<br />

hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at<br />

de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små.<br />

Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden<br />

mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot<br />

kjøtt<br />

I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag,<br />

det vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om<br />

navnet antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke<br />

det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød<br />

på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium<br />

for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består<br />

av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige<br />

forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden.<br />

Langfredag er andre dag i påskens hellige triduum.<br />

Den liturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte<br />

man i den katolske kirke også svarte messeklær denne<br />

dagen. I den lutherske kirke i Norge er det forskjellige<br />

tradisjoner når det gjelder den liturgiske farge.<br />

Majoriteten av prester og menigheter bruker fiolett,<br />

slik som for fastetiden, palmesøndag og skjærtorsdag.<br />

Det er dog noen som velger å bruke svart som liturgisk<br />

farge på langfredag.<br />

Påskeaften:<br />

Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag»)<br />

er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt<br />

markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.<br />

På 300-tallet innførte man en tradisjon for at konvertitter<br />

fremsa sin offentlige trosbekjennelse denne<br />

dagen, før de ble tatt opp i kirken under påskevigilien.<br />

Men på 500-tallet hadde påskefeiringen forskjøvet seg<br />

slik at vigilien startet lørdag kveld, og man sluttet dermed<br />

med denne skikken.<br />

På 800-tallet var det vanlig at vigilien startet alle-<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 29<br />

rede ved middagstid, og fra 1300-tallet var det vanlig<br />

at den ble feiret på forskudd på påskeaftens morgen.<br />

Senere har påskefeiringen blitt flyttet mot kvelden<br />

igjen. Blant protestantiske kirker er det mange som<br />

ikke feirer vigilien, og som dermed ikke har noen liturgi<br />

på påskeaften.<br />

Påskedag<br />

På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen<br />

av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen<br />

innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åtte dagers<br />

periode der alle dager regnes som festdager på linje<br />

med søndager.<br />

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen.<br />

Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før<br />

på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene<br />

som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner<br />

da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han<br />

fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke<br />

som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se<br />

Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene<br />

forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i<br />

at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria<br />

(Magdalena) møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene<br />

fikk møte Jesus senere.<br />

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er<br />

første mandag etter første påskedag.<br />

Ordningen med vigiliemesse på morgenen ble i<br />

Missale Romanum fra 1570 slått fast som eneste tillatte<br />

ordning i Den katolske kirke.<br />

I 1951 flyttet Pius XII vigilien tilbake til kvelden.<br />

Den skal ikke feires før mørkets frembrudd, og helst<br />

nær midnatt. Dermed er det på selve lørdagen, i kirkelig<br />

sammenheng regnet fra solnedgang langfredag til<br />

solnedgang lørdag ingen liturgi; en slik dag kalles aliturgisk.<br />

Dette er den eneste dagen katolikker ikke kan<br />

motta nattverd, bortsett fra de som er i dødsfare.<br />

Påskeuken<br />

Påskedagen innleder den egentlige påskeuken, det vil<br />

si uken etter fastetiden, altså fram til første søndag etter<br />

påske, og ikke, som flere feilaktig tror, uken mellom<br />

palmesøndag og første påskedag.<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


30 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Kristne symboler del 4<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Illustrasjoner: Wikipedia<br />

Vi fortsetter serien om kristne symboler på å fokusere på ulike typer kors. I del 3 var vi innom taukors,<br />

Andreaskors, gresk kors og latinsk kors.<br />

Ortodokskors<br />

Ortodoks kors<br />

Lothringenkors eller<br />

patriarkkors<br />

Maria-korset<br />

Det ortodokse korset er særpreget pga de to tydelige<br />

tverrbjelkene. («skiltet» med innskriften INRI øverst<br />

- jf Mk 15, 26 med paralleller - og tverrbjelken til føttene<br />

nederst).Det sies også flere steder at den nederste<br />

tverrbjelken også symboliserer <strong>St</strong>. Andreas som<br />

innførte kristendommen i Russland.<br />

Lothringenkors<br />

Lothringenkors eller Lorainekors er så å si identisk<br />

med Patriarkkorset. Lothringenkorset er et heraldisk<br />

kors med to tverrstolper der den øverste stolpen gjerne<br />

er markant kortere enn den nederste. Korset forbindes<br />

mye med Frankrike der det var symbolet til de<br />

frie franske troppene under den andre verdenskrig.<br />

Men opprinnelig ble korset sett på som et symbol på<br />

selveste Jean d’Arc og hennes motstand mot fremmed<br />

herredømme i Frankrike. Derfor er dette korset også<br />

et symbol på fransk patriotisme.<br />

Også i Slovakia brukes patriarkkorset som et symbol<br />

på nasjonal selvstendighet og frihet fra andre nasjoners<br />

undertrykkelse. Man finner korset i landets våpenskjold,<br />

nasjonalflagget, med mer. Det pryder også<br />

landets Euro-mynter.<br />

Maria-kors<br />

Maria-korset er et katolsk symbol som består at et<br />

latinsk kors knyttet sammen med bokstaven M for<br />

Maria. Symbolet er særlig kjent for å ha blitt brukt<br />

av pave Johannes Paul II som hadde Maria-korset i<br />

våpenskjoldet sitt.<br />

Ortodokse kors finnes<br />

ofte i rikt utsmykkede<br />

varianter<br />

Flagget til de frie<br />

franske styrker under<br />

2.verdenskrig<br />

Slovakias nasjonalsymbol<br />

er et patriarkkors som<br />

her i landets riksvåpen.<br />

Vår kjære pave, Johannes<br />

Paul II brukte Mariakorset<br />

i sitt private<br />

våpenskjold fordi han<br />

vært svært knyttet til<br />

Guds mor.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Pavekorset<br />

Salemkors eller pavekors (Pontifikalkors). Dette korset<br />

bæres ofte foran paven. Korset ligner mye på<br />

både patriarkkorset (Lohtringenkors) og det ortodoksekorset.<br />

Pavekorset<br />

eller Salemkorset<br />

Pave Sylvester 1 med<br />

pavekorset.<br />

Jerusalemskors<br />

Jerusalemskors<br />

Jersusalemskorset var symbolet til kongeriket<br />

Jerusalem som korsfarerne opprettet, og som eksisterte<br />

i nærmere 200 år fra 1099 – 1291. I dag brukes<br />

korset også av republikken Georgia som regnes<br />

som verdens første kristne land. Flagget kom i bruk i<br />

Georgia i 2004 etter en ca 500 års pause. Tidligere<br />

ble det brukt av det georgiske kongeriket som eksisterte<br />

i middelalderen.<br />

Våpenskjoldet til<br />

Kongeriket Jerusalem<br />

Republikken<br />

Georgias flagg<br />

Tid for sommerleir!<br />

Pris for leirene (bortsett fra familieleir) er kr 1900,- for NUK-medlemmer og 2300 for ikkemedlemmer.<br />

Nuk medlemsskap koster 100 kr. Informasjon om innmelding på www.nuk.no<br />

Barneleir SØR<br />

For barn fra Sørlandet<br />

Tid: 3. til 10.juli<br />

<strong>St</strong>ed: Vegårtun<br />

Barneleir MIDT<br />

Familieleir<br />

For småbarnsfamilier fra hele landet<br />

Tid: 20. til 24.juli<br />

<strong>St</strong>ed: Hove leirsenter med liturgi i Tromøy Kirke<br />

Pris: Ikke avklart,<br />

informasjon kommer på www.nuk.no<br />

Fra sommerleiren<br />

på <strong>St</strong>ella Maris 2001.<br />

Ungdomsleir<br />

For ungdommer<br />

15-18 år fra hele landet<br />

Tid: 3. til 10. juli<br />

<strong>St</strong>ed: Mariaholm<br />

Alt godt i Kristus!<br />

Kristine Maria Almås<br />

Organisasjonskonsulent<br />

Norges Unge katolikker<br />

tlf: 23219541<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars – juni <strong>2010</strong>


32 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Kongelig medalje til Helga Lid Ball<br />

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Scanpix<br />

Helga Lid Ball ble tatt i mot av HM kong Harald V sammen med ektemannen, Robert Thomas Ball<br />

Da Helga fikk sin velfortjente medalje i 2009 holdt ordfører Torill Rolstad Larsen<br />

en flott tale for prisvinneren i Eydehavn bibliotek filial som har betydd mye for<br />

Eydehavns-patrioten Helga.<br />

Her følger et lite utdrag fra ordførerens tale:<br />

Tildeling av HM Kongens fortjenstmedalje er ingen daglig<br />

foreteelse. Når HM Kongen beslutter at noen skal<br />

tildeles HM Kongens heder, er det fordi Kongen ønsker<br />

å hedre personer som over tid har gjort en helt ekstraordinær<br />

innsats. Helga Lid Ball er en slik person, som<br />

har gjort seg fortjent til Kongens heder.<br />

I statuttene for HM Kongens fortjenstmedalje heter det<br />

at den kan gis for langvarig og ekstraordinær innsats i<br />

yrkeslivet, i politikk, kultur, vitenskap, næringslivet eller<br />

i frivillig organisasjonsarbeid. I dette tilfelle er hovedkriteriet<br />

en ualminnelig kraftfull og langvarig innsats i<br />

frivillig organisasjonsarbeid vanligvis over minst 20 år.<br />

Helga Lid Ball skal i kveld få overrakt HM Kongens fortjenstmedalje<br />

i sølv. Det unike med Helga Lid Ball er at<br />

hun har utført særdeles fortjenstfullt arbeid ikke bare<br />

i én organisasjon i mer enn 20 år, men i flere organisasjoner<br />

og innen kulturområdet. Jeg nevner Eydehavn<br />

museet, Agder litteraturlag, Nei til atomvåpen og 8.<br />

mars-komiteen. På mange måter kan en si at Helga Lid<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 33<br />

Ball har gjort seg fortjent til utmerkelsen flere ganger.<br />

Utover det har hun et langvarig politisk engasjement i<br />

SV, og har også de siste årene lagt ned arbeid i <strong>St</strong>okken<br />

historielags bokkomité.<br />

Kjære Helga Lid Ball:<br />

Det hører med til en ordførers kjæreste plikter å få lov<br />

til å være med og hedre enkeltpersoner for en uvanlig<br />

livs- og samfunnsinnsats med en usedvanlig samfunnsgagnlig<br />

virksomhet over lang tid.<br />

Når HM Kongen har besluttet at du i dag er verdig til å<br />

motta HM Kongens fortjenstmedalje i sølv, er det fordi<br />

du har fortjent den, en heder som er blant det aller høyeste<br />

noen kan få i Norge.<br />

Toril Rolstad Larsen (AP) ordfører i Arendal<br />

Tirsdag 03.november var det tid for den høytidelige<br />

audiensen hos HM kongen på slottet.<br />

Helga Lid Ball og ektemannen Robert Thomas Ball<br />

ble tatt i mot personlig av kong Harald og det ble en<br />

minnerik og spesiell opplevelse for Lid Ball og de andre<br />

fra Aust-Agder som var på audiens samme dag.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet er stolt over å ha<br />

Helga som en av våre og gratulerer henne hjerteligst<br />

med denne store æren.<br />

Helga Lid Balls vita:<br />

• Født 12.05.36, Lødingen<br />

Utdanning:<br />

• <strong>St</strong>avanger lærerskole 1959-1961<br />

• Sagene lærerskole, Oslo, videreutdanning i<br />

estetisk tverrfaglige fag, 1975-76<br />

• Notodden lærerskole, videreutdanning i norsk<br />

og samfunnsfag, 1976-1977<br />

Yrkesliv:<br />

• Lærer Hafrsfjord skole, Madla kommune, 1961-65<br />

• Lærer Eydehavn skole, Moland kommune<br />

1965-1968<br />

• Notodden 1968, hjemmeværende,<br />

• Lærer i Lødingen kommune, 1969-1971,<br />

• Leder for barnepark, Eydehavn, 1971-72<br />

• Lærer ved Fjellbygda barne- og ungdomsskole,<br />

Kvikne kommune, Østerdalen, 1972-75<br />

• Lærer, Ryfylke folkehøgskole, Suldal kommune i<br />

Ryfylke,1977-1983<br />

• Lærer, <strong>St</strong>okken og Eydehavn barneskoler, i<br />

Moland kommune, 1983-2003<br />

• Museumsbestyrer og leder/medlem i styret for<br />

Eydehavn museet, Moland kommune/Arendal<br />

kommune 1986-2006<br />

• Pensjonist fra 2003<br />

Tillitsverv:<br />

• Opprettet og ledet en lokalforening av Nei til<br />

atomvåpen, Suldal kommune, 1977-1983, deretter<br />

aktiv i lokalforeningen i Arendal inntil 2005<br />

• Agder litteraturlag, leder og styremedlem,<br />

1980-2003<br />

• Foreningen Norden, Eydehavn, styremedlem og<br />

instruktør for barneteater 1954-1959,<br />

1965-1968 og 1983-1987<br />

• Nei til atomvåpen, aktiv leder og styremedlem<br />

fra 1977 til dags dato i Suldal og Arendal<br />

• 8. mars-komitéen i Arendal, leder/styremedlem<br />

fra 1986 til dags dato<br />

• SV, aktiv som organisasjonstillitsvalgt og/eller<br />

kommunestyremedlem/varamedlem sammenhengende<br />

fra 1961-til 2007(SF fra 1961-1973,<br />

deretter SV), i dag partiets medlem i Arendal<br />

kommunes kontrollutvalg<br />

• <strong>St</strong>okken historielag, medlem av bokkomite for<br />

utgivelse av årsskrift fra 2002 til dags dato<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


34 <strong>St</strong>. Fr a n c i s k u s<br />

Lektorliste<br />

Dato Søn og helligdager i kirkeåret år C Lektor<br />

07. mars 3. søndag i fasten. Messeboken s. 138 Jan-Erik Løken<br />

14. mars 4. søndag i fasten. Messeboken s. 148 Dineke Heck Tingstveit<br />

21. mars 5. søndag i fasten. Messeboken s. 157 Lars Jul Hansen<br />

28. mars Palmesøndag. Messeboken s. 164 Torill Raumanni<br />

(Per <strong>St</strong>abell og Pål Koren Pedersen<br />

hjelper til med evangeliet)<br />

01. april Skjærtorsdag. Messeboken s. 192 Per <strong>St</strong>abell<br />

02. april Langfredag. Messeboken s. 199 Karen Folgen<br />

03./04. april Påskevigilien (Midtnattsmessen).<br />

Messebokens s. 229-243<br />

1. lesning: Wilhelm Mikkelsen<br />

3. lesning: Dineke Heck<br />

Tingstveit<br />

6. lesning: Lars Jul Hansen<br />

Epistel lesning: Jan-Erik Løken<br />

04. april<br />

Påskedag – Høytiden for Herrens<br />

oppstandelse. Messeboken s. 253<br />

Broder Hallvard OFM synger<br />

Påskelovsangen – Exsultet<br />

Helga Lid Ball<br />

05. april 2. Påskedag Broder Hallvard<br />

11. april 2. søndag i påsketiden.<br />

Messeboken s. 261<br />

18. april 3. søndag i påsketiden<br />

Messeboken s. 626<br />

25. april 4. søndag i påsketiden.<br />

Messeboken s. 276<br />

02. mai 5. søndag i påsketiden<br />

Messeboken s. 282<br />

09. mai 6. søndag i påsketiden<br />

(1. kommunion i Trefoldighetskirken)<br />

Messeboken s. 288<br />

13. mai Kristi Himmelfartsdag.<br />

Messeboken s. 295<br />

16. mai 7. søndag i påsketiden.<br />

Messeboken s. 302<br />

Jan-Erik Løken<br />

Lars Jul Hansen<br />

Torill Raumanni<br />

Dineke Heck Tingstveit<br />

Helga Lid Ball<br />

Wilhelm Mikkelsen<br />

Per <strong>St</strong>abell<br />

22. mai Pinsevigilien (Pinseaften). Messeboken s. 305 Karen Folgen<br />

23. mai Pinsedag. Messeboken s. 315 Helga Lid Ball<br />

30. mai Festen for den Hellige Treenighet.<br />

Messeboken s. 323<br />

Jan-Erik Løken<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet


Me n i g h e t s b l a d 35<br />

Kirkekaffeansvar<br />

Mars <strong>2010</strong><br />

07. Malgorzata Simonsen<br />

14. Fam. Praljak<br />

21. Helga Karsrud Greksa<br />

28. <strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

April <strong>2010</strong><br />

04. Ruth Hauge Bjørneseth<br />

11. <strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

18. Grete Koren Pedersen m.fl<br />

25. <strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Mai <strong>2010</strong><br />

02. Helga Karsud Greksa<br />

09. 1. Kommunion i Trefoldighetskirken<br />

(ingen kirkekaffe)<br />

16. Fam. Praljak<br />

23. Beata Matych og Maria Rødsæteren<br />

30. <strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Juni <strong>2010</strong><br />

06. Ruth Hauge Bjørneseth<br />

13. Tadeusz Lisiecki<br />

20. Karen Folgen og Helga Lid Ball<br />

27. <strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Sommerferie<br />

Velsignelse av påskemat:<br />

Påskeaften<br />

kl 12.00 - 12.30<br />

på polsk<br />

og<br />

kl 12.30 - 13.00<br />

på norsk<br />

Livets gang<br />

i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Dåp:<br />

• 21. nov. 2009: Erling Adrian<br />

OLSEN-SARMIENTO<br />

• 17. jan. <strong>2010</strong>: Mia OLENKOWICZ<br />

R. I. P.<br />

• 26. nov. 2009: Marianne HAUGEN<br />

født 22. juli 1939<br />

• 06. des. 2009: Grezegorz Wieslaw<br />

BIELECKI<br />

født 05. mars 1972<br />

• 15. jan. <strong>2010</strong>: Peter STRAI<br />

født 07. februar 1957<br />

Adventaksjonen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Ungdommene i KULA har i år som tidligere stått i herdig<br />

på for å samle inn penger til adventsaksjonen.<br />

De har blant annet gått rundt med bøssene i sentrum av<br />

Arendal og arrangert kirkekaffe med foredrag om årets<br />

tema ved David Ottersen.<br />

I tilegg har det vært kollekt i forbindelse med skolens julegudstjeneste<br />

i Trefoldighetskirken og i forbindelse med<br />

barnehagens julearrangementer.<br />

Årets tema var ”Helse i Vietnam”. Norges Unge katolikker<br />

opplyser at det i alt har kommet inn<br />

395 632,30 pr 27. januar <strong>2010</strong>. Av dette er<br />

15 800 samlet inn i Arendal.<br />

Tusen takk til alle som har bidratt med<br />

kroner og øre til de som trenger det mest.<br />

<strong>nr</strong> 1, <strong>2010</strong> • mars - juni <strong>2010</strong>


B<br />

- blad<br />

B<br />

P. P.<br />

POSTEN NORGE<br />

P O R T O<br />

B E T A LT<br />

Returadresse: <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal<br />

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring,<br />

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen.<br />

Bønnens apostolat <strong>2010</strong><br />

Pavens intensjoner i mars<br />

• At verdensøkonomien må styres av rettferdighet og rimelighet og at hensyn til menneskenes<br />

virkelige behov, især de fattigstes.<br />

• At Kirken i Afrika må være et tegn på og et middel til forsoning og rettferdighet over hele dette<br />

kontinentet.<br />

Pavens intensjoner i april<br />

• At alle tendenser til fundamentalisme og ekstremisme må bli imøtegått med respekt, toleranse<br />

og dialog mellom alle troende.<br />

• At kristne som forfølges for evangeliets skyld ved den Hellige Ånds hjelp må holde ut og trofast<br />

vitne om Guds kjærlighet til hele mennskeheten.<br />

Pavens intensjoner i mai<br />

• At det må blir slutt på den skammelige og skjendige menneskehandelen som rammer millioner<br />

av kvinner og barn.<br />

• At prester og diakoner, ordensfolk og legfolk som er med i apostolisk arbeid, må makte å<br />

formidle misjonsiver til de fellesskap de er knyttet til.<br />

<strong>St</strong>. Olav bokhandel<br />

Akersvn. 14, 0177 Oslo<br />

Tlf. 23 21 95 55<br />

www.katolsk.no/bokhandel/<br />

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors,<br />

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du<br />

hos oss.<br />

Menigheten selger noen utvalgte ting<br />

fra bokhandelen under kirkekaffen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!