Årsberetning 2015

Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Årsberetning 2015

Årsberetning 2015
Innhold
1 Ansvarsområde 4
1.1 Organisasjon og bemanning 6
2 Mål og resultater 7
2.1 Situasjonsbeskrivelse 7
2.2 Strategier og tiltak 14
3 Sammenligning av budsjett og regnskap 39
3.1 Driftsregnskap 39
3.2 Investeringsregnskap 40
3.3 Investeringsregnskap på prosjektnivå 41
3.4 Noter i regnskapet 41
4 Særskilt rapportering 42
4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne 42
4.2 Saksbehandlingstid 46
4.3.1 Tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelse 46
4.3.2 Universell utforming 47
4.4 Tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan 47
4.5 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere 48
4.6 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) 49
4.7 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter 52
4.8 Rekruttering av lærlinger 52
4.9 Bruk av konsulenter 53
5 Oppfølging av Oslo kommunes miljø- og klimarapport 2015 55
6 Oppfølging av verbalvedtak og flertallsmerknader 59
6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak merknader 59
6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget 60
1

Forord
2
2015 har vært et innholdsrikt år for
Plan- og bygningsetaten. Oslo er
fortsatt blant de raskest voksende
hovedstedene i Europa, med alle de
muligheter og oppgaver det fører
med seg. Etterspørselen etter Planog
bygningsetatens tjenester og
kompetanse er stor, og vi blir stadig
stilt overfor nye utfordringer.
2015 har blant annet vært året
der Oslo har fått vedtatt en ny
kommuneplan, og småhusplanen fra
2013 ble opphevet av Fylkesmannen
og deretter opprettholdt av Kommunalog
moderniseringsdepartementet.
Flyktningtilstrømningen har også preget
høsten og satt helt nye problemstillinger
på dagsordenen. Behandlingen av
innsendte planer prioriteres og etaten
har avgitt vesentlig flere ferdigregulerte
boliger enn de tre siste årene (5120
boliger). Digitalisering av etatens
byggesaksarkiv, og nye elektroniske
tjenester øker servicen til byens
innbyggere og brukere.
Etatsdirektør Ellen S. de Vibe
(Foto: Rolf Sandnes).
Ny kommuneplan
Bystyret vedtok den nye, juridisk
bindende kommuneplanen «Oslo mot
2030: Smart, trygg og grønn» i september
2015. Plan- og bygningsetaten har vært
en viktig bidragsyter i arbeidet med
kommuneplanens arealdel. Planen gir
grunnlag for bygging av 100 000 nye
boliger og 5-6 millioner kvadratmeter
næringsareal. Med kommuneplanen har
vi fått tydelige kvalitetsbestemmelser
og forenklingshjemler for å sikre en
kvalitativt god byutvikling i Oslo fremover.
Småhusplanen
Uenighet om Fylkesmannens oppheving
av småhusplanen i juni satte sitt preg
på sommeren og høsten i Plan- og
bygningsetaten. I en periode etterpå
måtte vi behandle saker etter den gamle
småhusplanen fra 2006. Fylkesmannen
mente at berørte parter ikke var godt
nok varslet om planendringene. Vi
mente at planen var godt nok varslet,
og fikk støtte fra Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, som
opphevet Fylkesmannens vedtak i
oktober. Departementet behandler
nå innholdet i klager på kommunens
planvedtak.
Store
byutviklingsprosjekter
Oppfølging av store utbyggingsprosjekter
har pågått både på Løren/Hasle, i
Bispevika, på Skøyen og i Hovinbyen.
Hovinbyen dekker et stort område, og
blir det største byutviklingsprosjektet i
Oslo fremover. I mars arrangerte vi en
internasjonal konferanse om Hovinbyen,
som ble godt mottatt. Arbeidet med
Fjordbyen har også fortsatt gjennom
2015. Havnepromenaden og Dronning
Eufemias gate ble offisielt åpnet i juni i
regi av fem kommunale etater og SVRØ,
med et stort engasjement fra innbyggerne
og ulike interessegrupper.
Økt flyktningtilstrømning
Som mange andre byer i Europa har
Oslo i løpet av høsten opplevd en økt
tilstrømning av flyktninger. Plan- og
bygningsetaten har bidratt til å finne
egnede tomter, mottak og husrom
til flyktningene. Vi har måttet tenke
utenfor de tradisjonelle og juridiske
rammene som ellers er grunnlaget i vår
saksbehandling. Vi har gjennomført en
hurtig saksbehandling, uten at det har
gått på bekostning av trygghet, kvalitet
og lover. Dette arbeidet fortsetter i 2016.
Vi vil fortsatt legge vekt på gode og
varige løsninger, slik at vi unngår å bygge
substandard boliger.
Dialog, forenkling og
forbedring
Brukernes behov er viktig for Plan- og
bygningsetaten. Vi jobber stadig med
tiltak for å forbedre og forenkle brukernes
opplevelse av oss og våre tjenester.
Gjennom Prosjekt elektroniske tjenester
(ETJ) utvikler vi mer digitalt tilgjengelige
tjenester for våre brukere. I 2015 har
vi blant annet lansert tjenestene «Hva
gjelder for eiendommen?», «Nabovarsel»
og «Fasadeendring – må du søke?». I
tillegg har vi jobbet med digitalisering av
flere av Plan- og bygningsetatens fysiske
arkiver.
I 2014 startet etaten et klarspråkprosjekt.
Vi har i 2015 jobbet kontinuerlig med å
forbedre og brukertilpasse språket vårt i
brev og på nett. I 2015 ble det besluttet at
klarspråkprosjektet forlenges med to år.
Vi har gjennomført flere brukerforum,
bydelsforum, informasjonsmøter og
folkemøter. Vi har også holdt flere
kurs for brukerne. «Byggesak for
nybegynnere» og «Komplett byggesak»
har hatt stor oppslutning og fått gode
tilbakemeldinger. Etaten bidrar jevnlig
med foredrag og formidling om etatens
arbeid i norske og utenlandske fagmiljøer.
Byrådets næringslivsundersøkelse viser
markert økning i brukernes tilfredshet
med etatens tjenester.
Byrådets
tiltredelseserklæring
Årets lokalvalg ga Oslo en ny politisk
ledelse. Dette gir oss flere spennende
og krevende utfordringer knyttet til både
boligbygging, bilfritt byliv, barnehage
og tilrettelegging for eldre. Tydelige
bestillinger for klima, bolig og kvalitet blir
vårt hovedfokus i 2016.
Arbeidet vi har gjort i 2015, gir en
god plattform for det videre arbeidet i
2016. Plan- og bygningsetaten ønsker
å fortsette å være en viktig bidragsyter
til en bærekraftig og grønn byutvikling.
Dette vil vi gjøre med byens og brukernes
beste i sentrum, og med vår visjon
«Bedre, grønn by – med samspill og
kompetanse» i tankene.
Plan- og bygningsetaten 31. januar 2016
Ellen S. de Vibe
Etatsdirektør
3

1 Ansvarsområde
Som faginstans skal vi gi råd til og samhandle med politiske oppdragsgivere og
samfunnet for øvrig på en løsningsorientert måte. Vi skal sørge for profesjonell
og brukerorientert forvaltning innenfor vårt myndighetsområde. Vi tilstreber høy
kompetanse, høy standard og forutsigbarhet i vår behandling av alle typer saker, på
tjenestene vi yter, og i all øvrig virksomhet.
God informasjon og service overfor publikum og god, rask og forutsigbar
saksbehandling har høy prioritet. Vi har klare mål for virksomheten vår, og vi jobber for
å oppnå gode resultater.
Hovedoppgaver
Etatens oppgaver og ansvar omfatter:
• overordnet areal- og transportplanlegging
• utforming og behandling av område- og detaljreguleringsplaner
• program for planarbeid med behandling av konsekvensutredninger integrert i
reguleringsplanen
• behandling av søknader om deling, arealoverføring og grensejustering
• oppmåling og matrikkelføring
• behandling av byggesøknader
• byggetilsyn og oppfølging av ulovligheter
• driftstillatelser og sikkerhetskontroll av heis og løfteinnretninger
• opprettholdelse av fastmerkenettet
• forvaltning og formidling av grunnkartverk, reguleringskartverk, oversiktskart,
skråfoto, ortofoto samt diverse ROS- og temakart
• forvaltning av eiendomsregisteret (matrikkelen) med opplysninger om eiendom,
adresser og bygninger
• klagesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og
forvaltningsloven
Vi utfører også en rekke oppgaver på bestilling fra politiske organer. Plan- og
bygningsetaten forbereder saker for byrådet og bystyret ved byutviklingskomiteen,
er sekretariat for rådet for byarkitektur, og yter bistand til byrådet i plan-, kart- og
byggesaker.
4

Lovgrunnlag
Det viktigste lovgrunnlaget for Plan- og bygningsetaten er plan- og bygningsloven (pbl)
av 27. juni 2008 nr. 71 med tilhørende forskrifter.
Videre er det en rekke lover vi må forholde oss til, som danner grunnlag for vedtakene
vi fatter. Blant disse lovene er:
• matrikkellova av 17. juni 2005 nr. 101 med tilhørende forskrifter
• konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98
• eierseksjoneringsloven av 23. mai 1997 nr. 31
• forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6
• veglova av 21. juni 1963 med vedtekter for Oslo kommune
• markaloven av 5. juni 2009 nr. 35
• naturmangfoldsloven av 19. juni 2009 nr. 100
• kulturminneloven av 9. juni 1978
• miljøinformasjonsloven av 9. mai 2003 nr. 31
• geodataloven av 3. september 2010 nr. 56
Plan- og bygningsetaten er et forvaltningsorgan som arbeider i samsvar med de
forvaltningsrettslige reglene som fremgår av forvaltningsloven av 10. februar 1967 med
forskrifter, og offentleglova av 19. mai 2006 nr. 16 med forskrifter og arkivlova av
4. desember 1992 nr. 116 . Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 står også sentralt
på vår arbeidsplass.
Økonomiske rammebetingelser
Etatens økonomiske rammer har gjennom mange år blitt redusert. I 2015 ble plan- og
bygningsloven endret slik at flere tiltak kunne gjennomføres uten søknad. Staten
antydet at dette ville omfatte cirka 30 prosent av alle byggesaker i Oslo kommune, noe
som førte til usikkerhet for Plan- og bygningsetatens budsjett for 2015. Innkomsten av
byggesaker har økt med 11,5 prosent fra 2014 til 2015. Ved årets slutt kan vi konstatere
at byggesaksinntektene har økt, mens inntektene for innsendt plan, eiendomssaker
og sikkerhetskontroller på heis er blitt lavere enn budsjettert. I 2015 budsjetterte vi
med en nettodriftsutgift på 210 millioner kroner, der utgiftene utgjorde 506 millioner
og inntektene 296 millioner (tilsvarende budsjettall i 2014 var henholdsvis 205, 491 og
286 millioner). I tillegg disponerte etaten i 2015 et brutto investeringsbudsjett for IKTutstyr
på 6,6 millioner.
Årsregnskapet for 2015 endte godt innenfor de økonomiske rammene med et netto
driftsresultat på 189 millioner kroner, et positivt avvik på 21,1 millioner. Av dette
utgjorde overførbare øremerkede prosjektmidler 10,8 millioner og ordinære midler
10,3 millioner. Mindreforbruket av ordinære midler, hadde sammenheng med forhold
innenfor følgende områder av vår virksomhet:
5

• Etaten fikk særskilt tildelte 10 millioner kroner til digitalisering av
byggesaksarkivet og det ble bare benyttet ca 2,5 millioner. Dette skyldes blant
annet at prosjektet måtte gjennom en større anskaffelsesprosess og derfor kom
arbeidet først i gang høsten 2015
• Høy aktivitet innenfor byggesaksbehandling i annet halvår ga en merinntekt på 8,5
millioner.
Av øremerkede midler som ikke ble brukt, kan nevnes:
• Regional plan Oslo og Akershus-handlingsplan, 2,5 millioner
• Prosjektmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2,7 millioner
• Samarbeidsprosjektet FutureBuilt, 2,3 millioner
Midlene fra departementet fikk vi tilsagn om sent på høsten 2015, og midlene for
regional plan ble tildelt av bystyret 16.desember 2015
1.1 Organisasjon og bemanning
Organisasjonskart pr. 31. desember 2015
Bemanning pr. 1. januar 2016
6

2 Mål og resultater
Byrådet satte i 2015 følgende mål for etaten:
• Etaten skal utvikle arealeffektive utbyggingsmønster, attraktive knutepunkter med
blandet arealbruk og gode kollektivtilbud.
• Etaten skal tilrettelegge for økt boligbygging med tilhørende sosial og teknisk
infrastruktur for å håndtere forventet befolkningsvekst.
• Etaten skal sikre Oslos blågrønne omgivelser og gode steds- og miljøkvaliteter.
• Etaten skal yte løsningsorientert saksbehandling innen gitte tidsfrister.
2.1 Situasjonsbeskrivelse
Noe av det som har preget året mest, er at Oslo i 2015 fikk en ny kommuneplan. Planog
bygningsetaten bidro mye i arbeidet med å lage en juridisk bindende arealdel, og vi
har holdt flere informasjonsmøter om den nye planen etter at den ble vedtatt.
I 2015 har vi arbeidet med mange store utredninger og byutviklingsprosjekter. Flere av
disse kan du lese om i kapittel 2.
En av våre hovedoppgaver er å behandle plan- og byggesaker innenfor lovbestemte
frister. Etaten fattet i 2015 førstegangsvedtak i 5651 saker (2014: 5368) og det ble
godkjent 3830 (2014: 2736) boligenheter. Av byggesakene ble 92 prosent (2014:
93 prosent) behandlet innenfor lovbestemt tidsfrist. Det ble regulert 5658 boliger
i 2015 (2014: 1758) selv om antallet planer etaten sendt over til politisk behandling
var lavere enn i 2014; 52 planer sammenlignet med 69 i 2014. Private innsendte
detaljreguleringer skal behandles innenfor 12 uker. Etaten overholdt fristen i 95
prosent (2014: 94 prosent) av sakene og brukte i gjennomsnitt 9,5 uker (2014: 10,5
uker).
Medarbeiderundersøkelsen for 2015 viser at Plan- og bygningsetatens medarbeidere
trives godt på arbeidsplassen. Turnoveren i etaten har gått gradvis ned de siste årene,
også fra 2014 til 2015. I 2015 har vi videreført prosjektet Medarbeider 2018, som hadde
oppstart i 2014. Et av prosjektets mål er å rekruttere riktige medarbeidere og beholde
kompetente medarbeidere lenger. Vi har også satt i gang et lederutviklingsprosjekt
som blant annet skal gi Plan- og bygningsetaten en mer enhetlig ledelsesprofil. Begge
disse prosjektene vil bli videreført i 2016.
7

Utover å ivareta de faste hovedfunksjonene jobbet vi i 2015 med følgende:
• Prosjekt elektroniske tjenester (ETJ) er Plan- og bygningsetatens bidrag til Oslo
kommunes program for elektroniske tjenester. I 2015 har vi lansert flere tjenester
som skal gjøre oss og våre tjenester mer tilgjengelig for våre brukere. Blant disse
er «Fasadeendring – må du søke», «Send inn post fra saksinnsyn», «Selvbetjent
nabovarsel» og «Hva gjelder for eiendommen?».
• Klarspråksprosjektet, som skal gjøre det enklere for våre brukere å kommunisere
med oss, har blitt forlenget med to år. Alle ansatte har fått opplæring i bruk av
språkprofilen og klarspråkprinsippene, rundt 100 standardtekster og brev er blitt
revidert, og prosjektet har så langt fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Arbeidet
med å revidere maler og standardtekster i tråd med prinsippene for klart språk vil
fortsette i 2016.
• Hovinbyen vil være et av de største byutviklingsprosjektene i Oslo. I første kvartal
arrangerte vi en internasjonal konferanse om Hovinbyen, som ble en suksess. For å
gjøre arbeidet med Hovinbyen mer kjent, arrangerte vi i høst også en åpen gatefest i
Kabelgata.
• Fjordbyen vest dekker blant annet områder som Skøyen, Lysaker og Fornebu.
Byplangrep for Skøyen ble sendt til byråden for byutvikling i juni. Byplangrepet gir
grunnlag for samhandling og behandling av innsendte planforslag og byggesaker.
Disse behandles parallelt med utarbeidelsen av områdereguleringsplan for Skøyen
samlet.
• Ny prosess for innsendt planbehandling (RIPP), som ble implementert i alle faser i
2014, har blitt evaluert i 2015. Resultatet fra evalueringen skal i 2016 brukes til å gjøre
innsatsen enda mer målrettet.
Nøkkeltallstabell
8
Tabell 2.1 om nøkkeltall.

Kommentarer til nøkkeltallstabellen
I 2015 avsluttet vi arbeidet med kommuneplan 2015. Vi produserte også et
områdeprogram (Ekeberg), et planprogram (Haraldrud), en veiledende plan for det
offentlige rom (Vollebekk) og tre egne plansaker (Von Øtkens vei, Ekeberg by- og
idrettspark – delområde servicebygg, ny Sørkedalsvei – delplan 1).
Det ble oversendt 52 innsendte reguleringssaker til politisk behandling. Produksjonen
er om lag 25 prosent lavere enn i enn i 2014. Fram til 2011 var detaljreguleringer knyttet
opp til samferdselsformål kategorisert som ”egne plansaker”, mens de fra og med 2012
er kategorisert som innsendte reguleringssaker. I planer vedtatt av bystyret i 2015 ble det
regulert 5658 boliger. Dette er mer enn det samlet ble regulert i årene 2012, 2013 og 2014.
I 2015 fattet Plan- og bygningsetaten 5651 førstegangsvedtak i byggesaker, en økning på
5,3 prosent sammenlignet med 2014. Det kom inn 11,5 prosent flere byggesaker i 2015
enn i 2014. Produksjonen i 2015 er lavere enn i årene 2011–2012. Dette skyldes blant
annet ekstra ressursinnsats, grunnet den ekstraordinære saksinngangen som følge av
regelverksendringen om søknadsplikt for bad/våtrom, i perioden juli 2010 til desember
2011.
I 2015 godkjente etaten 3830 boligenheter mot 2736 i 2014. Det er gitt
igangsettingstillatelse for 2318 boligenheter og for 2107 boligenheter er det gitt
midlertidig brukstillatelse. Dette er færre igangsatte boligenheter enn i 2014, men flere
midlertidige brukstillatelser.
Produksjonen av deletillatelser har økt med om lag 12 prosent fra 2014. Produksjonen er
nå på om lag samme nivå som i 2011–2013. Inngangen av saker er redusert med om lag 5
prosent fra 2014.
I 2015 ble det produsert 333 matrikkelbrevsaker, noe som er 10 prosent færre enn i 2014.
Saksporteføljen har blitt redusert med 10 prosent i løpet av året, da det har blitt produsert
flere saker enn det som kom inn.
Produksjonen av seksjoneringssaker endte i 2015 på 455 saker, noe som er 18 prosent
lavere enn i 2014. Produksjonen er allikevel markant høyere enn i 2011 og 2012. Det
kom inn 16 prosent flere seksjoneringssaker i 2015 sammenlignet med 2014. Selv om
produksjonen har gått noe ned fra 2014 til 2015, så har produksjonen økt markant de siste
årene og produksjonen i 2015 er nesten 30 prosent høyere enn i 2011.
I 2015 ble Grunnkartet grundig ajourført i 1/3-del av byggesonen, i samsvar med
oppdateringsplan.
For utfyllende informasjon om etatens produksjon i 2015 vises det til omtale i kapitel 2. 2
Strategier og tiltak
9

2.1a Mål
Tabell 2.2 om måltall
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2015 sammenholdt med måltall 2015 / lovpålagt frist.
(* Kun saker med lovbestemt frist 12 uker, dvs. ikke inkl. saker med avtalt frist og
offentlige planforslag.
( ) Omfatter også saker med avtalt fremdrift som avviker fra lovbestemt frist
10

Kommentarer til måltallstabellen
Andel av innsendte planer som ble lagt ut til offentlig ettersyn innenfor den lovbestemte tidsfristen,
og andel saker oversendt BYU innen 21 uker etter vedtak om offentlig ettersyn (det er kun tatt med
private planer til offentlig ettersyn som har lovbestemt frist på 12 uker. Det er heller ikke tatt med
saker med avtalt frist og offentlige planforslag).
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra komplett sak til vedtak om offentlig ettersyn for
saker med lovbestemt tidsfrist var i 2015 9,5 uker, en forbedring på 1,0 uke fra 2014. Av
vedtakene om offentlig ettersyn ble 95 prosent behandlet innenfor lovbestemt tidsfrist.
Tar vi med alle detaljreguleringer som det ble fattet vedtak om offentlig ettersyn på, ble
denne redusert fra 11,8 uker i 2014 til 11,2 uker i 2015.
For oversendelse til politisk behandling er det avtalt en frist på 21 uker for etaten. Denne
fristen overholdt etaten i 26 prosent av sakene i 2015, mot 49 prosent i 2014.
Det er innvilget gebyrrabatter i henhold til gebyrregulativet for om lag kr 3,9 millioner
fordelt på 49 saker. I gjennomsnitt utgjør rabattene ca. 19 prosent av total beregnet gebyr.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ferdigstilte saker (det vil si fra vedtak om
offentlig ettersyn til oversendelse til byrådsavdeling) var i 2015 33,7 uker, dvs. 12,7
uker over måltallet. Dette er et dårligere resultat enn i 2014, hvor resultatet var 25,
8 uker. Fra og med 1. juni 2010 ble det inngått fremdriftsavtaler med forslagsstillere
for saksbehandlingstiden etter offentlig ettersyn og fram til oversendelse for politisk
behandling. Byrådsavdelingen gis fortløpende orientering i den enkelte sak om fremdrift
For ytterligere informasjon om innsendt plan vises til kapittel 2.2.a.
11

Byggesaker
Andel av byggesaker som ble behandlet innenfor de lovbestemte tidsfristene.
Totalt ble 92 prosent av byggesakene behandlet innenfor lovbestemt frist i 2015, noe som
er en liten nedgang fra 93 prosent i 2014.
Både byggesaker med frist på 3 uker og 12 uker ligger i snitt innenfor lovpålagt frist, med
henholdsvis 1,6 og 8,5 uker i gjennomsnittlig saksbehandlingstid, som er bedre enn
resultatene i 2014.
I henhold til gebyrregulativet ble det innvilget gebyrrabatter på byggesaker på om lag kr
11,6 millioner fordelt på 3351 saker, det vil si i 59 prosent av saker med vedtak.
Klagesaker sendt Fylkesmannen
Andel klagesaker på byggesaker, oversendt til Fylkesmannen i 2015 innen lovbestemt tidsfrist på
8 uker.
I 2015 ble det oversendt 298 klagesaker til Fylkesmannen, og 81 prosent av disse ble
oversendt innen lovbestemt frist på 8 uker. Dette er om lag samme resultat som for
2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesakene var 6,2 uker. En forbedring
fra 2014 på 1,6 uker i snitt. Resultatet omfatter både de klagesakene etaten tradisjonelt
har behandlet og de klagesakene som ble delegert til etaten fra 04.06.2015. Etter
delegasjonsendringen i juni i år er antallet klagesaker som behandles politisk redusert
betydelig fra ca. 20 prosent av klagesakene dvs. 110 saker i 2014, til ca 11 prosent i
2015. Etaten ser her effekten av at vi gjennom lang tid har hatt stor oppmerksomhet på
klagesaksbehandlingen og prosessen har blitt forenklet.
12

Matrikkellovsaker
Matrikkellovsaker er alle typer saker etter matrikkelloven, inklusive grensepåvisninger.
93 prosent av matrikkellovsakene ble i 2015 behandlet innen fristen på 16 uker, om
lag det samme som for 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 12,7 uker, en
forbedring på 1,5 uker sammenlignet med 2014. Selv om det på dette produktområdet
er en lovbestemt frist på 16 uker, har Oslo kommune vedtatt en ”vinterforskrift” som
tilsier at tidsfrister forlenges i perioden 15. november til 15. mars uten å være i strid
med lov.
2.1b Risikostyring og internkontroll
Risikostyring og internkontroll inngår i virksomhetsstyringen. Plan- og bygningsetatens
ledelse har månedlige møter hvor de ulike avdelingene rapporterer gjennom sine
styringskort. Elementer med høy risiko følges opp som en del av styringskortet eller
gjennom særskilte tiltak.
Det er gjennomført en risikovurdering av hovedmål og delmål på alle avdelinger. Det er
satt inn tiltak på områder med høy risiko. Oppfølgingen av dette har vært et eget punkt
i virksomhetsstyringen.
Vi gjennomfører løpende internkontroll av ulike elementer i
saksbehandlingsprosessene og rapporterer månedlig om produksjon og avvik.
Tildeling av saker er et eget rapporteringstema. Med utgangspunkt i risikovurderinger
gjennomfører avdelingene frittstående internkontroller på nødvendige områder.
Plan- og bygningsetaten gjennomfører internrevisjoner i samsvar med den vedtatte
revisjonsplanen. I løpet av 2015 ble det avlagt sluttrapport på to revisjoner: revisjon av
anskaffelser og revisjon av visuelle kvaliteter.
13

2.2 Strategier og tiltak
2.2a Oppfølging av mål for byutviklingssektoren
Oslo vokser raskt, og det er stor aktivitet i mange deler av byen. I 2015 er det blant
annet blitt vedtatt en ny kommuneplan. Regional plan for areal og transport har blitt
ferdigstilt og vedtatt, og vi har gjennomført og deltatt i en rekke planprosesser.
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Plan- og bygningsetaten har deltatt i arbeidet med oppsummering av og kommentarer
til høringsuttalelser samt utarbeidelse av det endelige planforslaget som ble vedtatt
i bystyret 16. desember 2015. Det regionale planarbeidet har foregått parallelt med
kommuneplanprosessen.
Kommuneplanen «Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn»
I første halvdel av 2015 arbeidet vi med kommuneplanens arealdel etter høring. Planen
ble vedtatt i bystyret 23. september 2015. Med dette har Oslo kommune fått en juridisk
bindende kommuneplan for første gang på flere tiår. Planen gir mulighet, og legger en
klar ramme, for byvekst med kvalitet. I forbindelse med arbeidet ble det laget en egen
kommuneplanbrosjyre og et boligatlas.
Kommuneplan 2015 «Oslo mot 2030».
Boligatlas 2015 inneholder temaer om bolig og
befolkning i Oslo.
14

Innsendte detaljreguleringer
Etaten er kommunens forvaltningsorgan og forbereder saksbehandling av
reguleringsplaner for politisk beslutning. Prosessen er lagt opp med klare ansvarsskift
mellom utbygger og kommune, men har og viktige dialogfaser inkludert. Første fase
er område- og prosessavklaring. Etaten gjennomførte i 2015 78 slike. I gjennomsnitt
brukte etaten 12 uker på denne behandlingen. Etaten mottok i 2015 62 planforslag
(2014: 82), fattet vedtak om offentlig ettersyn i 50 plansaker (2014: 82) og sendte
52 (2014:69) planforslag til politisk behandling. Selv om det ble oversendt relativt
få reguleringsplaner i 2015, så fattet bystyret vedtak om 5658 nye boligenheter. Til
sammenligning ble det samlet i årene 2012, 2013 og 2014 regulert 4813 boligenheter.
Dette viser at planforslagene oversendt politisk behandling i 2015 er større og mer
komplekse enn de seneste årene med flere saker.
Redesignet innsendt planprosess
Redesignet innsendt planprosess (RIPP), ny prosess for innsendt planbehandling
innført i 2013, ble evaluert i 2015. Resultatene fra evalueringen viser blant annet at
tidsbruken i tidligfasen er om lag halvert. Noe ubearbeidede planforslag og avskaffing
av skisseprosjektmilepælen for innsendelse av planforslag før offentlig ettersyn
kan samtidig ha ført til økt tidsbruk senere i planprosessen. Gebyrinntektene,
produksjonstallene og antall boligenheter som ble sendt til politisk behandling, viser
samtidig at RIPP har gitt en effektivitetsgevinst. Denne viser seg ikke i form av mindre
tidsbruk for den enkelte plan, men i form av større produksjon ved at det er produsert
mellom 30 og 50 prosent flere boenheter fra 2012 til 2015, som tilsier at planforslagene
er større og mer kompelse. Både Plan- og bygningsetaten og forslagsstiller strever med
å innfri avtalte fremdriftsplaner. Etaten trenger særlig å effektivisere prosessen etter
offentlig ettersyn, mens utbyggerne har fordoblet sin tidsbruk i dialogfasene, særlig før
offentlig ettersyn. Dialogen mellom oss og forslagsstillerne er bedret. Dialogprosessen
mellom oss og forslagsstillerne ser ut til å styrke kvaliteten i planforslagene som blir
sendt til politisk behandling.
Stort fokus på å forbedre innsendt
plan. Evalueringsrapport av redesignet
innsendt planprosess (RIPP).
15

16

FutureBuilt
Oslo kommune deltar i det tiårige utviklingsprogrammet FutureBuilt sammen med
Bærum, Asker og Drammen kommune og flere statlige og private aktører. Programmet
skal realisere 50 forbildeprosjekter med minst 50 prosent redusert klimagassutslipp.
FutureBuilt er et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt, og stimulerer til
nyskapning og endret praksis. Ved utløpet av 2015 var det 26 prosjekter i Oslos
FutureBuilt-portefølje.
FutureBuilt er godt og vel halvveis i programperioden, og har etablert seg som en viktig
pådriver for innovasjon og et utstillingsvindu for ambisiøse miljøbygg og byområder.
Prosjektet har nå totalt 26 Oslo-prosjekter i porteføljen. Prosjektene omfatter både
private og offentlige bygg, og inkluderer både næring, bolig, skoler, sykehjem,
idrettsanlegg, byområder, rehabilitering og nye bygg.
Også i 2015 har vi konsentrert oss spesielt om Furuset, som er Oslo kommunes
forbildeområde i FutureBuilt. En tverretatlig arbeidsgruppe har utarbeidet et
handlingsprogram som redegjør for visjon, målsettinger, strategier for gjennomføring
og foreslår konkrete prioriterte forbildeprosjekter for Furuset. Handlingsprogrammet
ble sendt til byrådsavdelingen i februar 2015. I juni 2015 ble Trygve Lies plass valgt
ut som Norges bidrag i plan- og designkonkurransen Nordic Built Cities Challenge,
finansiert av Nordic Innovation. Konkurransen er å finne en best mulig løsning for
Trygve Lies plass som et attraktivt møtested som fremmer grønn mobilitet. Vinneren
blir kåret i 2016. I 2015 har vi også arbeidet med å legge grunnlaget for opparbeiding
av bygata og et mikroenergisystem på Furuset. I arbeidet med Verdensparken skole
og Furuset hagelandsby har det vært viktig å finne gode sambruksløsninger. Furuset
hagelandsby er en demenslandsby etter modell fra Hogeweyk i Nederland, og har blitt
et forbildeprosjekt i FutureBuilt.
Trygve Lies plass skal bli et attraktivt møtested som fremmer grønn mobilitet. Her med
midlertidige bymøbler og plantekar (Foto: Plan- og bygningsetaten).
17

Fjordbyen
Bjørvika–Oslo S-området
Illustrasjon av utviklingskonsept for Oslo sentralstasjon, sett fra nordvest (illustrasjon: Rom
Eiendom / Space Group / Luxigon).
Et felles planprogram for kollektivknutepunktet Oslo S er fastsatt. Vi har startet
opp dialogfasen og behandling av enkeltsakene i knutepunktet «Nye Oslo S» – ny
stasjon med mer (Stasjonsalléen, hotellet Fjordporten, nybygg mot Jernbanetorget),
ny bussterminal og togstasjon over sporområdet, høyhuset Krystallklar på
postterminaltomten, ombygging av Posthuset og byrommet Christian Frederiks plass.
Et planforslag for utvidelse av Oslo Plaza og et for utvidelse av Hotell Royal Christiania
er sendt til politisk behandling.
I resten av Bjørvika er det gitt ramme- og igangsettingstillatelse for det nye
Munchmuseet. Sjøbadet på Sørenga, første del av Akerselvaallmenningen og Dronning
Eufemias gate har blitt åpnet. Arbeidet med utbyggingsprosjektene for Bispevika har
pågått kontinuerlig. Plan- og bygningsetaten har samarbeidet med Jernbaneverket,
Riksantikvaren og andre kommunale etater om å utarbeide en landskapsplan for å
utvide Middelalderparken når Follobanen ferdigstilles. Vi har også arbeidet med å sikre
etablert avfallssug i Bispevika, og vi har igangsatt arbeid med å bedre forholdene for
syklister i Bjørvika.
18

I juni åpnet sjøbadet på Sørenga (Foto: Rolf Rolid).
Dronning Eufemias gate åpnet 14. juni (Foto: Ragnhild Langeland).
19

Filipstad
Vi har arbeidet med å avklare innsigelser til områdereguleringsforslaget som ble sendt
til politisk behandling i 2013. Forslag til detaljregulering av motorveitunnelen for E18 og
forlengelsen av Ring 1 til Hjortneskrysset, der Statens vegvesen har vært forslagstiller, har
også vært fulgt opp.
Frognerstranda og Alnas utløp
Vi har fått utredet tiltak på Frognerstranda og ved Grønlia som skal bedre miljøet i disse
områdene og gjøre dem mer tilgjengelige.
Havnepromenaden
Fjordbyplanen (2008) gir føringer om at det skal anlegges en havnepromenade langs
hele sjøfronten. Havnepromenaden skal være et offentlig tilgjengelig sammenbindende
element i Oslos fjordbyutvikling. En midlertidig, sammenhengende og trinnfri trasé for
Havnepromenaden ble skiltet, utstyrt med informasjonssøyler og åpnet med et stort
arrangement i juni 2015. Om lag 50 ulike arrangementer, blant annet i samarbeid med
ulike frivillige organisasjoner, ble gjennomført samtidig. For tiden utarbeider vi en plan for
de kommunale tiltakene på den permanente Havnepromenaden. Drukningsforebyggende
råd arbeider med å lage en kartfremstilling av sikkerhetsutstyr, tilgjengelighet,
ansvarsforhold og et skiltprogram
Havnepromenaden ble åpnet med et stort arrangement 14. juni (Foto: Rolf Rolid).
20

Vippetangen
Forslag til områdeprogram har vært ute på høring. Dette har vært et samarbeid mellom
Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren og Kulturetaten under
ledelse av Plan- og bygningsetaten. Vi arbeider nå med en transportutredning for å
ivareta Fjordtrikken og syklistene. Når denne foreligger sendes områdeprogrammet til
politisk behandling.
Illustrasjonen viser områdeprogrammets anbefalinger for bevaring og ny bebyggelse, park og
offentlige rom, samt fjordtrikk (Illustrasjon: Snitt arkitektur AS for Oslo kommune).
Fjordtrikken
Vi har bistått Ruter AS’ konsekvensutredningsarbeid for Fjordtrikken. Utredningen er nå
ferdig fra Ruters side.
Fjordbyen: demografi og bruk
Fjordbyen bygges ut, og stadig flere flytter til eller tar i bruk området. Det er behov
for mer kunnskap om Fjordbyens beboere og brukere. Vi har derfor satt i gang en
utredning som vil gi oss mer innsikt om hvem som bor i og hvem som bruker Fjordbyen.
Resultatene ferdigstilles i 2016
21

Fjordbyen vest
Samlet byplangrep for Skøyen (Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten).
Områderegulering Skøyen: byplangrep
Som første ledd i arbeidet med et forslag til områderegulering for Skøyen har vi
utarbeidet et byplangrep for området. Byplangrepet ble sendt til byrådsavdelingen
i juni etter innspill fra grunneiere, bydeler og etater og et åpent møte på Skøyen.
Byplangrepet danner grunnlaget for å vurdere innsendte planforslag og byggesaker
som skal behandles parallelt med utarbeidelsen av områdereguleringen. Planarbeidet
med områdereguleringen samordnes med Ruters planarbeid for Fornebubanen, Statens
vegvesens arbeid med E18, og innsendte planer i området.
Fornebubanen og Majorstuen
Vi samarbeider med Ruter om reguleringsplan for Fornebubanen. Samtidig har vi
prioritert arbeidet med å utvikle knutepunktet på Majorstuen. De private planforslagene
i Skøyenområdet vil bli supplert med nye rekkefølgebestemmelser for å muliggjøre
delfinansieringen av blant annet Fornebubanen. Behandling av Fornebubanen vil få høy
prioritet når planforslaget er komplett.
Fjordsenter, kyststi og ro- og padlebane i Bestumkilen
Vi samarbeider med Bymiljøetaten om ulike alternativer for etablering av Fjordsenter
på Lysaker/Sollerud og en kyststi og en ro- og padlebane i Bestumkilen. Plassering av
båtplasser og båtopplag i hele Bestumkilen inngår i dette arbeidet.
Lysakerbyen
På bestilling av byrådsavdeling for byutvikling har vi etablert et samarbeid med Bærum
kommune om en veiledende plan for offentlige rom (VPOR) på begge sider av Lysakerelva.
Vi har holdt to heldagsverksteder og gjort en stedsanalyse og andre utredninger som
grunnlagsmateriale for planen.
22

Groruddalsatsningen
Plan- og bygningsetaten leder Programgruppe 3B i Groruddalsatsingen. Gruppens
mandat er å formidle og koble de store byutviklingsprosjektene inn i satsingen. I
gruppen deltar både kommunale og statlige etater og bydelene.
Klimavennlig byutvikling på Furuset
Områdereguleringsplanen ble sendt til byrådsavdeling for byutvikling i desember
2014. I 2015 fulgte vi opp ambisjonen om å utvikle Furuset som et forbildeområde
for klimavennlig byutvikling. FutureBuilt handlingsprogram for Furuset ble sendt
byrådsavdeling for byutvikling for videre saksbehandling.
Stovner–Rommen
Vi har laget forslag til en veiledende plan for offentlige rom (VPOR) for Stovner–
Rommen. Planen omfatter blant annet Stovner sentrumsområde, som er en del av
bydel Stovners områdeløft. Planen legger til rette for en miljøopprusting av torg og
møteplasser rundt Stovner senter, samtidig som den gir grunnlag for å transformere
områdene mellom Stovner og Rommen T-banestasjoner. Planen var på høring i
perioden 11. mai–19. juni.
Illustrasjon som viser miljøopprusting av møteplasser for Stovner–Rommen (Illustrasjon:
NORCONSULT).
Planprogram for Nedre Rommen
Nedre Rommen inngår også i bydel Stovners områdeløft. Området er i dag et stort
industri- og logistikkområde med potensial for byutvikling. Flere grunneiere og
eiendomsutviklere har de siste årene vist interesse for byutvikling i området. Vi
utarbeider et planprogram som skal sikre at byutviklingen skjer i samsvar med et
overordnet byplangrep. I 2015 har vi sammen med Statens vegvesen sett på muligheten
for å føre en eventuell Fossumdiagonal gjennom området.
Ny byutvikling i Oslos drabantbyer
Plan- og bygningsetaten har utarbeidet rapport til byrådsavdeling for byutvikling,
«Muligheter for ny byutvikling i Oslos drabantbyer». Rapporten beskriver
drabantbyenes utvikling frem til i dag, blant annet med tanke på bomiljø og
levekår. Anbefalingene i rapporten bygger på forslag til kommuneplanen 2015 og
Groruddalssatsingen. Gjennom sistnevnte har vi utviklet nyttige arbeidsmetoder og fått
viktige erfaringer med arbeid i drabantbyene
23

Hovinbyen
Forslag til en strategisk plan for Hovinbyen er under ferdigstilling. I første kvartal
arrangerte vi en skandinavisk arkitektkonkurranse og en internasjonal konferanse,
samtidig som vi varslet oppstart av arbeidet. For å gjøre Hovinbyen mer kjent arrangerte
vi blant annet en gatefest i høst, og satte opp midlertidig skilting og markering av den
kommende «grønne ringen».
Løren–Økern
Forslag til veiledende plan for offentlige rom for Løren og Økern har blitt sendt til
politisk behandling.
Vollebekk
Forslag til veiledende plan for offentlige rom for Vollebekk har blitt sendt til politisk
behandling. Reguleringsplan for private byggeprosjekter er også oversendt politisk
behandling.
Haraldrud
Forslag til planprogram for Haraldrud har blitt sendt til politisk behandling. Hensikten
med planprogrammet er å legge rammer for transformasjon og ny byutvikling. I
forbindelse med dette har vi også utarbeidet en konsekvensutredning for overordnede
trafikale problemstillinger. Vi har varslet oppstart av arbeidet med en veiledende plan
for offentlige rom for Haraldrud.
Bryn
Forslaget til veiledende plan for offentlige rom på Bryn er bearbeidet etter høring.
Den 19. og 20. mars arrangerte vi den internasjonale byutviklingskonferansen «Reclaiming the
Inner City Fringe» på Kuben yrkesarena (Foto: Rolf Sandnes).
24

Bilde fra gatefest i Kabelgata fredag 11. september (Foto: Marte Høgenhaug).
De grønne syklene ble plassert flere steder Hovinbyen, her ved Kuben yrkesarena (Foto: Marte
Høgenhaug).
25

Infrastrukturtiltak
Sosial infrastruktur
Illustrasjon over skoleutbygginger med ferdigstillelse fra 2016–2026 (Illustrasjon: ByplanOslo).
I alle bestillinger av oppstartsmøter for planforslag har vi vurdert behovet for sosial
infrastruktur, som barnehager, skoler eller annet. Vi har vært i løpende dialog
med foretakene om prioriterte saker. I første tertial var Plan- og bygningsetaten og
Utdanningsetaten i dialog om plassering og løsninger for nye skoler knyttet til rullering
av skolebehovsplanen (2016–2026).
Arbeidet med fremtidens sykehjem og omsorgsboliger for eldre er blitt videreført
gjennom arbeidsgruppen «Fremtidens sykehjem» i regi av byrådsavdelingen. På
slutten av året avsluttet vi arbeidet med å regulere tomter fra potensielle offentligprivate
tilbydere.
Arbeidet med å finne ut hvor den nye storbylegevakten skal plasseres, har vært knyttet
til spørsmålet om den overordnede sykehusstrukturen i byen. Oslo universitetssykehus
og Plan- og bygningsetaten har drøftet ulike sykehusstrategiske grep, deriblant en
mulig større utvidelse på Gaustad. Byrådet har gitt foreløpig uttalelse til spørsmålet
om fremtidig sykehusstruktur. Diskusjonen om storbylegevakten blir fulgt opp i
en ny konseptvalgutredning, der man ser på flere mulige plasseringer knyttet til
sykehusfunksjonene. Byrådet vil gi en ny uttalelse til Oslo universitetssykehus sin
videreførte idéfase for en overordnet sykehusstruktur
26

Teknisk infrastruktur
Havnepromenaden sør for Operaen (Foto: Rolf Rolid).
Gang- og sykkelveiprosjekter prioriteres fortløpende, og vi vurderer muligheten for
å behandle flere slike saker som byggesak. Mange av sakene dreier seg om hvordan
ulike transport- og bylivsbehov kan avveies og balanseres.
Vi sendte tre sykkelsaker (Østre Aker vei: Grorud–Veitvet skole, en mindre endring i
Sørkedalsveien: Røa–Peder Ankers plass, E6 Enebakkveien ved Gamle Brennas vei) og
en trikkesak (Tonsenhagen trikk) til politisk behandling.
Vi bidrar i Bymiljøetatens konseptvalgutredningsprosesser, som KVU Grünerløkka,
KVU Thereses gate, KVU Bygdøy allé, KVU Sørkedalen, KVU Maridalen, KVU Christian
Augusts gate / Christian IVs gate og KVU Grefsenveien: Nordpolen–Disen.
Vi har startet opp arbeidet med forbedrede, midlertidige og langsiktige
sykkelveiløsninger gjennom Bjørvika/Bispevika. For tiden utarbeider vi en policy
for sykkel i byrom. Planen er å oppgradere trikkespor og legge bedre til rette for
fotgjengere og syklister. Vi er også med i prosjektgruppen og styringsgruppen for
Storgata.
I løpet av 2015 har vi behandlet oppstartsmøtebestillinger for to sykkelveisaker
(Åkebergveien og Enebakkveien: Østensjøveien–Ryen). To saker som omfatter
kollektivtiltak og sykkeltiltak (E18: Vækerø–Lysaker busstrasé og sykkelvei, og
Ullernchausseen: Silurveien–Vækerøveien), tre gang- og sykkelveibroer (bro mellom
Fyrstikkbakken og Jernbaneveien, bro over Østre Aker vei ved Siemens som skal
forbinde holdeplasser, og erstatning av broen mellom Ulvenveien og Teisenveien), og
kvalitetsheving av gateløpet for Storgata.
I desember 2015 engasjerte vi en konsulent for å se på hvordan trikkeforlengelsen
Ljabru–Hauketo på en bedre måte kan tilpasses Hauketo som sted og
byutviklingsområde.
Utforming av hovedveisystemet i Oslo nordøst:
Fra veg til gate-prosjektet
Plan- og bygningsetaten har samarbeidet med Bymiljøetaten om et faglig prinsipielt
grunnlag for hovedveisystemet i Hovinbyen og Groruddalen, og en mulighetsstudie
for gateutforming. Tre ulike rapporter er utarbeidet. Etaten har også hatt dialog med
vegdirektoratet for å søke og samordne statlige og kommunale vegnormaler for å
oppnå en mer bymessig utforming av slike transportanlegg.
27

Boligbygging
Tabellen viser antall boligenheter oversendt til politisk behandling. Y-aksen viser boligenheter, mens
x-aksen viser år.
I 2015 avsluttet Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten arbeidet
med utarbeidelsen av et handlingsprogram for boligbygging. Handlingsplanen er
utarbeidet på bestilling fra bystyret. I handlingsplanen har de to etatene i samarbeid
gjennomgått og vurdert hvilke tiltak Oslo kommune kan iverksette for å øke takten i
boligbyggingen.
Vi prioriterer innsendte reguleringsplaner for boligutvikling for å tilrettelegge for økt
boligutvikling. Byggesøknader om boligprosjekter med mer enn 10 boenheter i åpen by og
mer enn 100 boenheter i tett by prioriteres også.
Etaten godkjente 3830 boligenheter i 2015. Antallet boligenheter som godkjennes
avhenger av hvor mange søknader vi mottar fra utbyggerne. I området Løren/Økern/Hasle
har vi godkjent byggesaker med til sammen ca. 550 boliger. Siste tertial 2015 mottok vi
byggesøknader med ytterligere ca. 530 boliger innenfor samme område. Planforslagene
som er sendt til politisk behandling i løpet av 2015, regulerer til sammen ca. 5100 boliger.
Blant planene som er sendt til politisk behandling i løpet av 2015, kan vi nevne følgende:
• Middelthuns gate 17 med tre alternativ som representerer mellom 270 og 370 boliger
• Sandakerveien 100–100 c på Storo/Lillo med ca. 575 boliger (hvorav 235 er
studentboliger)
• Vollebekk med ca. 890 boliger
• Aslakveien på Røa med ca. 400 boliger
• Detaljregulering av et område på Frysja med 600–900 boliger har også ligget ute til
offentlig ettersyn.
28

I tråd med forslaget til byplangrepet for Skøyen så vi på alle pågående og tilbakesendte
planer i området for å finne nye løsninger for blandet arealbruk med boliger. Vi
utarbeidet alternativer med boligformål for alle de innsendte planene. Disse vil bli
sendt til politisk behandling på nyåret 2016.
Dagperspektiv av Vollebekk torg fra omforent planforslag (Illustrasjon: a-lab for Aspelin Ramm).
Kompaktboligprosjektet
Et annet dokument som ble lansert i 2015, og som antas også å ha en positiv effekt på
takten i boligbyggingen, er policyen for kvalitet i små boliger. Policyen er et produkt
av et samarbeid med bransjen, bl.a. representert ved Innfill/ Aspelin Ramm og
Studentskipnaden i Oslo. Overordnet hensikt med policyen er å bidra til økt kvalitet i
boligprosjekter med små leiligheter. Policyen søker å innarbeide en god og forutsigbar
faglig praksis for hva som må ivaretas for at etaten skal kunne godkjenne leiligheter
ned mot henholdsvis 35 m2 for ordinære boliger og 20 m2 for bl.a. kategoriboliger og
studentboliger.
Studentboligprosjekter
I august vedtok bystyret detaljregulering på Kringsjå studentby. Dette vil gi ca. 1500
nye studentboliger. I detaljreguleringen for Sandakerveien 100–100 c ble det foreslått
at 235 av 575 boliger skal være studentboliger. I Bjørvika har vi gitt rammetillatelse til
306 studentboliger bak nye Deichmanske hovedbibliotek.
29

Andre planer
Mortensrud
Plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med et planprogram for Mortensrud.
Planprogrammet følger opp Eiendoms- og byfornyelsesetatens mulighetsstudie for
fremtidig utvikling på Mortensrud.
Byplanleggerne Karen Rognstad og Frank Båtbukt med utsikt til den sørlige delen av Mortensrud
(Foto: Terje Heiestad).
Områderegulering Slemdal
Vi har utført et innledende arbeid med en områdereguleringsplan for Slemdal
sentrum. Slemdal er et prioritert stasjonsnært område for fortetting, og vi har startet
et samarbeid med ulike etater om blant annet planfri kryssing av T-banen, utvidelse av
skolen og sykkelvei.
Ekebergsletta
Områdeprogrammet for Ekeberg byog
idrettspark ble sendt til politisk
behandling i mars 2015. Vi har
samarbeidet med Bymiljøetaten om
en reguleringsplan for servicebygg
og toalettanlegg på Smedstua.
Driftsstasjonen, som var tenkt på samme
sted, ble flyttet etter en innsigelse
fra Riksantikvaren. Vi har utarbeidet
et planalternativ til KFUMs forlag til
regulering ved kunstgressbanen, og
arbeidet med et midlertidig anlegg der,
for å oppnå et landskapsmessig skånsomt
område.
30
Områdeprogram for
Ekeberg by- og idrettspark.

Tiltaksliste for offentlige rom på Storo og Lillo
I samarbeid med berørte etater og bydeler har vi utarbeidet en tiltaksliste for offentlige
rom for å sikre en helhetlig områdeutvikling, finansiering og gjennomføring på tvers av
eiendomsgrenser og utbyggingsforslag.
Felles planprogram for Tøyenparken
Vi har utarbeidet en stedsanalyse for Tøyen som grunnlagsmateriale for en helhetlig
vurdering av Munch-avtalens prosjekter i Tøyenparken. Bymiljøetaten har i samarbeid
med Plan- og bygningsetaten og andre sentrale aktører utarbeidet et felles
planprogram for nytt bad, vitensenter, friluftsscene og Finnmarkgata i Tøyenparken. Vi
skal fastsette planprogrammet i 2016.
Levende Oslo
Levende Oslo er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Staten og privat
næringsliv i sentrum, i forlengelsen av Hovedstadsaksjonen. Plan- og bygningsetaten
deltar aktivt i Levende Oslo, med deltagelse både i samarbeidsgruppen og
funksjonsutvalget. Levende Oslos geografisk innsatsområde er Oslo sentrum, inkludert
Kvadraturen og havnepromenaden. Målet for arbeidet er, gjennom samarbeid mellom
ulike private og offentlige sentrumsaktører og på tvers av sektorer, at utviklingen av
Oslo sentrum skal være samordnet og helhetlig, og at sentrum skal bli mer attraktivt
og tilgjengelig.
I 2014 ble bylivsundersøkelsen gjennomført. Bylivsundersøkelsen består av en rapport
som analyserer resultatene fra undersøkelsene om hvordan vi bruker og oppfører oss
i byen, og viser konkrete forslag til strategier. Arbeidet med bylivsundersøkelsen har
i 2015 blitt fulgt opp av kommunen ved etableringen av prosjektet «handlingsplan for
økt byliv» som skal inngå i det mer omfattende prosjektet bilfritt byliv i sentrum.
Bilfritt byliv i sentrum
Vi har arbeidet med å konkretisere byrådets bestilling av et samarbeidsprosjekt
mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten om etablering av bilfritt byliv i
sentrum i inneværende bystyreperiode.
31

Andre prosjekter
Oslo bys arkitekturpris
Oslo bys arkitekturpris 2015 ble tildelt Dronninga landskap for Bjerkedalen park i bydel Bjerke
(Foto: Camilla Jensen).
Med Oslo bys arkitekturpris ønsker kommunen å hedre ny og god arkitektur som er et
tilskudd til byen. Prisen blir tildelt bygg- og landskapsarkitektur som er nyskapende
og fremragende og holder høy kvalitet på konsept og gjennomføring. Prosjektene blir
evaluert av Rådet for byarkitektur og Oslo bystyres byutviklingskomité. Prisen deles ut av
ordføreren etter behandling i Oslo kommunes forretningsutvalg. Plan- og bygningsetaten
er sekretariat for prisen.
25 utvalgte kandidater ble presentert i en utendørs utstilling på Rådhusplassen i oktober.
Den årlige arkitekturpriskatalogen, med presentasjoner av de utvalgte kandidatene
og tidligere vinnere, ble også i år publisert og gjort tilgjengelig ved prisutdelingen.
Bjerkedalen landskapsprosjekt vant årets pris. Den nye barne- og ungdomsskolen på
Bjørnsletta og byplangrepet på Vulkan fikk hedrende omtale.
32
Bjørnsletta skole ved L2 Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo (t.h.) og Vulkan
byplangrep ved LPO Arkitekter fikk hedrende omtale i Oslo bys arkitekturpris 2015 (Foto til
venstre: Finn Ståle Felberg / Foto til høyre: Hundven-Clements-Photography).

Rådet for byarkitektur
Rådet for byarkitektur uttaler seg om aktuelle saker og temaer av prinsipiell/overordnet
karakter, som vi legger frem for dem.
I 2015 hadde Rådet 11 møter der de behandlet blant annet
• Planprogram for Jordal amfi
• Kompaktboligprosjektet
• Veiledende plan for offentlige rom for Frysja
• Områderegulering for Gjersrud–Stensrud
• Byggesaker for boligprosjekter
• Utvikling av Kirkegata som strøksgate med nasjonale institusjoner
• Planprogram for tiltak i Tøyenparken
• Områdeprogram for Vippetangen
• Konkurranse for regjeringskvartalet
Undergrunnsprosjektet
Undergrunnsprosjektet, som sikrer økt kunnskap om og styrker forvaltningen av
undergrunnen i Oslo, startet opp i 2013. Prosjektet er et samarbeid med Eiendoms- og
byfornyelsesetaten, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten og Byantikvaren.
I 2015 ble et dokument med en vurdering av den eksisterende rettstilstanden knyttet
til forvaltningen av undergrunnen ferdigstilt. Som del av prosjektet utvikler vi også
kart og illustrasjoner som viser hva slags fundamentering større bygninger har. Med
utgangspunkt i geotekniske undersøkelser fra undergrunnsarkivet har prosjektet
utarbeidet metode for å kartlegge løsmasser i 3D, blant annet innenfor pilotområdet på
Majorstuen. Prosjektresultatene er blitt presentert både skriftlig og muntlig, nasjonalt
og internasjonalt.
Etaten har forberedt overtakelse av formelt undergrunnskartverk fra Vann- og
avløpsetaten 1.januar 2016. Det vil være et viktig grunnlag for Oslo kommunes
fremtidige arbeid med klimatilpasning.
Kart som viser fundamenter i undergrunnen på Majorstuen (Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten).
33

2.2b Oppfølging av mål for byggesaker
Plan- og bygningsetatens byggesaksbehandling skal bidra til å utvikle kvalitativt gode
bygg i Oslo samtidig som saksbehandlingen skjer innenfor lovbestemte tidsfrister. Vi
har prioritert byggesaker med skole, barnehage, sykehjem og omsorgsboliger og store
boligprosjekter.
Etaten mottar 5000–6000 byggesaker per år. Innsendte byggesaker var i 2015 11,5 prosent
høyere enn i 2014. I 2015 ble 5651 byggesaker behandlet, mot 5368 saker behandlet i
2014. Vi har de tre siste årene behandlet flere byggesaker enn vi har mottatt. Dette vises
ved at den totale saksporteføljen er redusert fra 2011.
Det kom inn 4 prosent færre klagesaker i 2015 (431 saker) sammenlignet med 2014 (454
saker). Antall klagesaker per behandlet byggesak var i 2015 7,6 prosent, som er noe
lavere enn i 2014 (8,5 prosent). Klagesaksporteføljen er uforandret. Forbedringene som
ble innført i klagesaksprosessen i 2015, blant annet endret delegering av klagesaker
fra politisk behandling i byutviklingskomiteen og i bydeler til etaten, har gitt ønsket
effekt ved at vi leverer jevnt godt uten behov for ekstra ressurstilførsel i perioder. Som
måltallstabellen i kap. 2.1a viser, har saksbehandlingstiden gått ned med 1.6 uker i
forhold til 2014.
Det er særlig fire forhold som har vært spesielt krevende for byggesaksområdet i 2015.
For det første er det kommet en rekke lov- og forskriftsendringer som vi har uttalt oss til
og implementert i saksbehandlingen. Den mest ressurskrevende endringen med tanke på
veiledning av brukere er den som gjelder tiltak som er unntatt søknadsplikt. Vi har laget
flere veiledere som er publisert på internett om dette.
Det andre krevende forholdet var Fylkesmannens opphevelse av småhusplanen. I
klagesaken om småhusplanen opphevet Fylkesmannen i juni bystyrets småhusplanvedtak
av 2013. Oslo kommune bestred Fylkesmannens vedtak, og i september omgjorde
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesmannens opphevelse. Dette medførte
at småhusplanen av 2006 i en kort periode ble gjort gjeldende i saksbehandlingen. En
stor andel av våre byggesaker er i dette planområdet, og den plutselige opphevelsen rett
før sommerferien skapte store vanskeligheter for saksbehandlingen og særlig for våre
brukere. Vi har til enhver tid mange hundre saker til behandling, og det er tidspunktet
for byggesaksvedtaket som avgjør hvilket plangrunnlag saken behandles etter. Når
det skjer endringer i plangrunnlaget, må saken endres eller suppleres. Vi fikk raskt
avklart konsekvensene av Fylkesmannens opphevelse. Vi lærte opp saksbehandlere i
plangrunnlaget fra 2006 og gjorde dette tilgjengelig med en veileder. Vi la ut informasjon
på internett og holdt åpne veiledningsmøter. Samtidig arbeidet vi raskt med å løfte klagen
inn til departementet, noe som førte til at departementet valgte å oppheve Fylkesmannens
vedtak. Byggesakene som var sendt inn etter plangrunnlaget fra 2006, måtte vi nå
behandle etter planen fra 2013. Etaten har søkt å behandle den enkelte sak smidig i
denne krevende overgangsperioden. Departementet overtok behandlingen av klagen på
småhusplanen, og saken var ikke avgjort ved årsskiftet.
Det tredje forholdet var den nye kommuneplanen, som erstattet blant annet soneplanen
som gjelder for en stor andel av våre byggesaker. Dette planskiftet har krevd god avklaring
av faglige policyer for praktisering av planbestemmelsene, internopplæring og ekstern
veiledning.
34

Det fjerde forholdet vi vil trekke frem, er det store, akutte behovet for flyktningboliger
høsten 2015. Vi har etablert egne prosesser og faglige policyer og satt av ressurser til å
jobbe raskt og målrettet med dette. Dette har innebåret samhandling med kommunens
flyktningprosjekt, Utenriksdirektoratet og Forsvarsbygg. Nye saksbehandlingsregler
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har understøttet etatens forenklede
saksbehandlingsprosesser. Samtidig er det viktig at berørte naboer involveres og at
kvaliteten som sikres forebygger uakseptabel lav standard.
Plan- og bygningsetaten er opptatt av kontinuerlig å forenkle og forbedre
byggesaksbehandlingsprosessen for brukerne. Det gjør vi blant annet gjennom
Prosjekt elektroniske tjenester (ETJ).
2.2c Oppfølging av mål for byggetilsyn
Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at byggeaktiviteten i kommunen skjer i
samsvar med Plan- og bygningsetatens regelverk. Det er viktig at tilsynsvirksomheten
vår er synlig, siden vi ikke har kapasitet til å følge opp alle byggesaker. Vi har
derfor prioritert tilsyn på byggeplass på tidspunktet for bruks- og ferdigtillatelse.
Byggeplasstilsynet skal virke forebyggende mot feil og mangler. Tematisk har vi i 2015
prioritert universell utforming (UU) av tiltak, energikrav og brannsikkerhet. Vi har utført
252 tilsyn med utførende, 22 tilsyn med prosjekterende, 16 tilsyn med kontrollerende
foretak, 13 tilsyn med søkerfunksjonen og 17 tilsyn med tiltakshaver/tiltak. Vi har gitt
67 advarsler til foretak, og vi har i 6 tilfeller trukket tilbake ansvarsretten.
Måltallet for antall tilsyn i 2015 var 400. Produksjonen endte på 320.
For opphørte ulovligheter var måltallet og resultatet henholdsvis 650 og 469.
For antall besiktigelser var måltallet og resultatet henholdsvis 700 og 659.
Vi har gjennomført til sammen 659 besiktigelser (både tilsyn og ulovlighetsoppfølging).
I samarbeid med Oslo brann- og redningsetat laget vi en brosjyre som kort forteller
hva man skal passe på hvis man leier en hybel. Denne brosjyren har vi delt ut på en
informasjonsstand på Universitetet og Høgskolen i Oslo.
Aksjon for høstens studenter: Chris Hartmann (f.v.), Julia Gyberg og Christine Fredhøi deler ut
sjekklisten for trygge og sikre boliger som Plan- og bygningsetaten har laget sammen med Brannog
redningsetaten (Foto: Trude Isaksen). 35

2.2d Oppfølging av mål for sikkerhetskontroll av
løfteinnretninger
Periodisk sikkerhetskontroll av løfteinnretninger skal minst skje annethvert år. Målet for
2015 var å kontrollere 4775 enheter. Antall løfteinnretninger som ble kontrollert, var 4308
(9,6 prosent under målsettingen).
For nye heiser med driftstillatelse ventet vi å få inn 460 saker. Det kom inn 556 saker, og
alle ble behandlet ferdig innen årets slutt. Antall netto nye løfteinnretninger har økt med
252 enheter siden 2014.
På grunn av fri konkurranse for periodisk sikkerhetskontroll registrerte vi at 621 heiseiere
valgte andre sikkerhetskontrollorganer. For å møte denne konkurransen har bystyret
i gebyrregulativet for 2016 vedtatt å innføre en rabatt for storbrukere. Det vil si at i
tilfeller der vi kontrollerer mer enn én løfteinnretning på samme adresse og tidspunkt, vil
heiseieren få rabatt.
2.2e Oppfølging av mål for avfall/forurensning i
grunn
Antall behandlede sluttrapporter for avfallsplaner for bygg- og anleggsavfall (BA-avfall),
samt tiltaksplaner for grunnforurensning (eksklusive sluttrapporter), har vært stabilt høyt
i 2015. Planene vurderes samtidig med innkomne byggesøknader. Vi har lagt opp til å
gjennomføre ett byggeplasstilsyn for grunnforurensning for hvert fjerde byggeplasstilsyn
innenfor bygg- og anleggsavfall. Måltallet for antall avfallstilsyn var 120 saker, og 92
tilsyn ble gjennomført. Vi satser kontinuerlig på å følge opp prosjektenes håndtering
av bygg- og anleggsavfall og begrensning av negativ påvirkning på det ytre miljøet. I
2014 og 2015 gjennomførte vi henholdsvis 94 og 82 tilsyn innenfor området BA-avfall/
grunnforurensning. Dokumenttilsyn utgjør om lag 41 prosent. Antall tiltaksplaner med
tilhørende sluttrapporter for grunnforurensning har økt markant fra 29 saker i 2005 til 437
i 2015.
Antall avfallsplaner, hovedsakelig sluttrapporter, utgjorde 990 av våre saker, og var 80
flere enn måltallet.
2.2f Oppfølging av mål for eiendomsmåling,
delesaker og seksjonering
Deletillatelser
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for deletillatelser lå i 2015 på 5,4 uker. 99 prosent
av sakene ble behandlet innenfor tidsfristen på 12 uker, noe som er en forbedring på 2
prosentpoeng sammenlignet med 2014. Produksjonen av deletillatelser har økt ca. 12
prosent fra 2014. Antall innkomne saker er redusert med ca. 5 prosent fra 2014.
36

Matrikkelbrevsaker
I 2015 ble det produsert 333 matrikkelbrevsaker, altså 10 prosent færre enn i 2014.
Saksporteføljen har blitt redusert med 10 prosent i løpet av året, fordi vi har produsert
flere saker enn det som kom inn.
Oslo kommunes eiendomsporteføljeopprydding (OKEPO)
Prosjektet ble opprettet 1. januar 2000 for å rydde opp i kommunale eiendomsforhold.
Prosjektet er et samarbeid mellom Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plan- og
bygningsetaten. Prioriterte områder i 2015 har vært fradeling av parseller hvor
kommunen har vært selger/bortfester. Siden 2013 har Statens vegvesen søkt om
fradeling til riksveigrunn gjennom OKEPO-prosjektet i saker der kommunen er
grunneier. I tillegg fikk prosjektet i 2015 i oppdrag å gjennomføre delingssaker som er
nødvendig for at eiendommer skal kunne overføres til Kultur- og idrettsbygg. Prosjektet
arbeider for tiden med fradeling av Sivilforsvarets gamle fjellhaller med tanke på
fremtidig salg.
Seksjoneringssaker
Produksjonen av seksjoneringssaker endte i 2015 på 455 saker. Dette er 18
prosent lavere enn i 2014, men høyere enn måltallet. Det har imidlertid kommet
inn 16 prosent flere seksjoneringssaker i 2015 enn i 2014. Saksporteføljen (157
saker) har derfor økt med ca. 25 prosent i løpet av 2015 sammenlignet med 2014.
Produksjonen av seksjoneringssaker har økt betydelig hvert år i perioden 2010–
2014. I 2014 styrket vi kapasiteten og forbedret prosessene og arbeidsrutinene
våre, noe som mer enn halverte saksporteføljen. Vi oppnådde samtidig en kraftig
reduksjon i saksbehandlingstiden. I 2015 har vi beholdt en lav gjennomsnittlig
saksbehandlingstid, men tillatt saksporteføljen å øke innenfor et håndterbart nivå.
Produksjonen i 2015 er lavere enn i 2013 og 2014, men klart høyere enn årene før og
eksempelvis ca. 30 prosent høyere enn i 2011.
Grensepåvisninger og situasjonskart
Vi utførte 96 grensepåvisninger i 2015, som er en økning på 25 prosent fra 2014.
I 2015 fikk vi inn 100 bestillinger på grensepåvisning, mens vi fikk inn 70 i 2014.
Vi utførte 255 R/E-bekreftelser (forenklet situasjonskart) i 2015, som er en reduksjon på
6 prosent fra 2014. I 2015 fikk vi inn 235 bestillinger på R/E-bekreftelser, mens vi fikk
inn 295 i 2014.
37

2.2g Oppfølging av mål for kart- og
geodataproduksjonen
Plan- og bygningsetaten flyfotograferer hele byggesonen før løvsprett hvert år. Basert på
disse fotoene ajourfører vi det digitale grunnkartet for en tredel av byggesonen. Resten av
det digitale grunnkartet blir ajourført med viktige/store bygg og/eller infrastruktur (såkalt
plukkajourføring). På denne måten kommer større/viktige bygg og byutviklingsområder
inn i kartdatabasen mer eller mindre innenfor samme år.
Sammen med Bymiljøetaten har vi startet arbeidet med å kvalitetsheve senterlinjedata for
veier, spesielt gang- og sykkelveier.
Dataene som 3D-printeren har brukt for å lage bygninger og terreng, er hentet fra flyfotoene av
hovedstaden. Rune Kjørmo i grunnkartenheten viser resultatet (Foto: Audun Wik).
Vi har gjort skråfotoarkivet tilgjengelig for kommunale brukere. Arkivet dekker en tredel
av byggesonen fra år 2000 og hele byggesonen annethvert år fra 2006. I 2015 har vi
supplert skråfotoarkivet med ca 10 000 foto fra 1990-tallet.
Hvert år produserer vi et nytt ortofoto over hele byggesonen av vårens flyfotosett. Høsten
2015 har vi i tillegg til vårfotograferingen tatt flyfoto av utbyggingsområdene fra sentrum
og oppover Groruddalen for å kartlegge større endringer raskere. Vi viser for øvrig til
omtalen under kartet i kapittel 2.1b Mål.
38

3. Sammenligning av budsjett og
regnskap
3.1 Driftsregnskap
Driftsregnskap for kap. 609 Plan- og bygningsetaten
Beløp i tusen kroner
* Bystyret vedtar kun sum driftsutgifter, sum driftsinntekter og nettoresultat pr. kapittel, jf. Dok 3.
Tabell 3.1 om driftsregnskap
Mindreforbruket av varer og tjenester skyldes i hovedsak at bystyrets bevilgning
på kr 10 mill til digitalisering av byggesaksarkivet bare delvis ble anvendt, fordi
anskaffelsesprosessen ble mer omfattende og tidkrevende enn forutsatt. Det ble
i tillegg sent i budsjettåret mottatt tilskudd fra både KMD og bystyret til regionale
plansamarbeidsprosjekter mellom Oslo og Akershus. Midlene er i sin helhet gjort
overførbare til 2016. Etatens merinntekter av salg i 2015 skyldes en uventet høy
gebyrinntekt av byggesaksfeltet, som likevel ble moderert av uventet lave inntekter fra
plansaksgebyrer.
Avviket mellom regnskapsårene 2014 og 2015 når det gjelder refusjonsinntekter
(artgruppe 7) skyldes den økte aktiviteten i Prosjektet elektroniske jjenester, som etter
avtale får sine utgifter til vikarbruk og konsulenttjenester refundert fra byrådsavdeling
for finans.
39

KOSTRA-skjema 23
Tabell 3.2 om kostra 23 Selvkost
3.2 Investeringsregnskap
Beløp i tusen kroner
* Bystyret vedtok sum utgifter (sum finansieringsbehov), sum inntekter (sum finansiering) og
resultat (netto finansieringsbehov) pr. kapittel
Tabell 3.3.1 om investeringsregnskap
40

Avviket mellom regulert investeringsbudsjett og -regnskap 2015 har bakgrunn i
aktiviteten i det pågående ETJ-prosjektet, som samtidig har medført redusert kapasitet
på andre IT-felter.
3.3 Investeringsregnskap på
prosjektnivå
Investeringsregnskap på prosjektnivå
Investeringsprosjekter for kap. 609 Plan- og bygningsetaten
Beløp i tusen kroner
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599
Tabell 3.3.2 om investeringsprosjekter
3.4 Noter i regnskapet
Tabell 3.3.3 om kategorisering avvik
41

4. Særskilt rapportering
4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne
Medvirkningsprosesser og kurs for brukere
Plan- og bygningsetaten skal bidra til en god byutvikling i en tid med kraftig
befolkningsvekst. Dette krever involvering, kreativitet, god formidling og kommunikasjon
med mange aktører. Vår eksternkommunikasjon skal:
• skape engasjement og interesse for Oslos byutvikling
• sikre medvirkning i planprosesser og god dialog med ulike interessenter eller aktører
• sikre ulike brukergrupper enkel tilgang til relevant, forståelig og pålitelig informasjon
i bygge-, kart- og plansaker
ByplanOslo er et gratis nettmagasin. Her presenterer vi Oslos byutvikling gjennom
saker om områdeutvikling, planer og prosjekter i byen vår. I en mediehverdag hvor
lokalavisene har forsvunnet og kampen om spalteplass er tøff, er det viktig for oss å gi
byens befolkning kunnskap om hva som skjer i byutviklingen slik at de kan delta aktivt
i medvirkningsprosesser. Plan- og bygningsetaten satser også på å være tilgjengelig i
sosiale medier for å formidle saker og være i dialog med brukerne. I tillegg til dette har vi
gjennomført ca 60 medieinnsalg og hatt ca 175 henvendelser fra tradisjonelle medier.
Oslo kommunes nettsider ble lagt om i 2015 gjennom det sentrale prosjektet «Løftet».
Plan- og bygningsetaten har arbeidet aktivt gjennom hele året med å følge opp våre
fagtemaer og for å sikre at de blir presentert riktig og brukervennlig.
I 2015 gjennomførte vi to kveldskurs under overskriften «Byggesak for nybegynnere»,
«Byggesak for nybegynnere» er et populært kveldsarrangement som vi holder årlig (Foto: Ragnhild
Langeland).
42

og et frokostmøte om temaer innenfor seksjoneringsfeltet. Arrangementene var
fulltegnede og ble godt mottatt, ifølge brukerundersøkelser i etterkant. Vi har
også gjennomført to kurs i «komplett byggesak» for ansvarlige søkere, og hatt
informasjonsmøter om både kommuneplanen og småhusplanen. Under hele
utstillingsperioden til Hovinbykonkurransen ble det åpnet for at alle som ville, kunne
komme med innspill, og utstillingen dannet også et viktig bakteppe for informasjonsog
medvirkningsprosesser for barn og unge, lokalbefolkning og bransjefolk i forkant av
arbeidet med den strategiske planen.
I tillegg har vi arrangert to brukerforum og et bydelsforum som informasjons- og
medvirkningsarenaer for våre storbrukere og bydelens representanter. Etatsdirektøren
har også halvårlige frokostmøter for lederne i de største boligutbyggingsfirmaene, kalt
boligforum. Her drøftes ulike utfordringer og muligheter for å oppnå økt boligbygging.
De 21 bidragene som kom inn i plan- og idékonkurransen
for Hovinbyen ble presentert i en åpen utstilling i Kabelgata
(Foto: Linda Grønstad).
Oslo kommunes næringslivsundersøkelse ble gjennomført sent i 2015. Undersøkelsen
omfatter 10 virksomheter i 2015. Vi har vært med på denne undersøkelsen i mange år,
og med varierende resultat. Hovedinntrykket er at vi fra 2011 til 2015 har oppnådd en
økning fra 3,1 til 3,52 (skalaen er fra 1–5). Undersøkelsen viser positiv utvikling blant
annet når det gjelder følgende påstander:
• Saksbehandlingstiden er akseptabel
• Etaten gjør sitt beste for å samordne seg med andre kommunale etater
• Etaten har relevant informasjon for brukerne
• Internettjenestene er brukervennlige og lette å forstå
43

Service
Vi arbeider målrettet med å unngå kø til veiledningstelefonen. Antall henvendelser på
telefon har økt med 8 prosent fra 2014 til 2015. Antall kunder som besøker kundesenteret,
har holdt seg stabilt siden 2014, og antall skriftlige henvendelser har økt med 6 prosent
fra 2014, en trend vi har sett over flere år. Kundesenteret registrerer hva brukerne spør
om for å kartlegge kompetansebehov, sikre riktig ressursutnyttelse og identifisere
problemstillinger som bør forklares, eller forklares på en annen måte, på våre nettsider.
En rekke av våre maler og byggesaksveiledere er skrevet om i samsvar med prinsippene
for klart språk, noe som har bidratt til færre misforståelser og unødvendige henvendelser.
Vi fikk inn ti serviceklager i 2015, og alle blir fulgt opp. Service er en viktig del av
nyansattprogrammet som alle våre nye medarbeidere må gjennomføre.
Kundesenteret har forbedret språket i alle brevene sine. Her er eksempel på en ny og gammel versjon av
brev om garasjebygging.
Prosjekt elektroniske tjenester
Prosjekt elektroniske tjenester (ETJ) er Plan- og bygningsetatens bidrag til Oslo kommunes
program for elektroniske tjenester. Prosjektet ble startet høsten 2013. Prosjektet har i
2015 hatt 33 leveranser og lansert 18 nye tjenester til våre brukere.
Hovedleveransene i 2015 var «Fasadeendring – må du søke?», «Send inn post fra
saksinnsyn», «Selvbetjent nabovarsel» og «Hva gjelder for eiendommen?».
Store deler av 2015 har gått med til prototyping og spesifisering av en pilot for søknad om
rammetillatelse (for enebolig).
Gjennomføringsstrategien for prosjektperioden frem til 2018 ble tydeliggjort høsten 2015.
Hovedmålsettingen er å kunne tilby en komplett løsning for byggesøknadsprosessen
fra A til Å. Det er først når vi kan tilby en elektronisk tjeneste for hele prosessen at vi får
synliggjort potensialet i gjenbruk av data og en strukturert tilpasset veiledning for fag og
prosess, som kommer brukerne fullt til gode.
44

Fra presselansering i september av de nye digitale tjenestene for «Selvbetjent nabovarsel» og
«Hva gjelder for eiendommen?» (Foto: Rolf Sandnes).
Forenklinger og forbedringer
Da det ble vedtatt forenklinger i plan- og bygningsloven slik at flere tiltak ble unntatt
søknadsplikt dersom de var i tråd med lov og plan, var det mange av våre brukere som
lurte på hva «i tråd med plan» faktisk innebærer. Gjennom kontakten med brukerne
erfarer vi at plan- og bygningsretten er et komplekst og krevende regelverk å sette seg
inn i. Vi har derfor laget en rekke oslospesifikke veiledere som hovedsakelig forklare
hvilke føringer arealplaner legger for et byggetiltak.
Vi har innført et tilbud om planforhåndskonferanser for å gi informasjon og drøfte
prinsipielle avklaringer med forslagstillere og fagkyndige på et tidlig tidspunkt i
prosessen. Slik kan vi få kartlagt om det aktuelle prosjektet kan behandles som
byggesak uten planprosess, samt overordnede problemstillinger før eventuell bestilling
av oppstartsmøte og område- og prosessavklaring for innsendte planforslag.
140 000 dokumenter fra vårt historiske arkiv ble publisert på saksinnsyn i 2015. Arbeidet med
digitalisering av 90 000 eldre saker pågår (Foto: Ragnhild Langeland).
45

Vi har de siste årene jobbet med å digitalisere etatens mikrofichearkiv. 140 000 saker
fra vårt historiske arkiv ble publisert på saksinnsyn i 2015, og de resterende sakene blir
skannet og publisert fortløpende. Etaten startet i 2015 også arbeidet med å digitalisere
de andre delene av byggesaksarkivet.
Oslo kommunes byggesaksarkiv på papir er estimert til å inneholde ca 92 000
byggesaker. Arbeidet med å skanne Oslo kommunes byggesaksarkiv på papir startet
i 2015 og går etter planen. De har etablert en tydelig produksjonsløype for å kunne
håndtere den store mengden saker dette arkivet inneholder.
Fram til 31. desember 2015 er det registrert metadata på 20 713 saker. Dette gjøres før
sakene skannes og er nødvendig for å kunne søke i det elektroniske arkivet på nett.
Det er hittil skannet 10 048 av byggesakene og disse er gjort elektronisk tilgjengelig
for Plan- og bygningsetatens saksbehandlere. Etter en kvalitetskontroll blir sakene
publisert fortløpende på internett og tilgjengeliggjort for publikum. Tempoet i
prosjektet økes etter hvert som produksjonsløype og rutiner for kvalitetskontroll blir
mer etablerte. Prosjektet er planlagt sluttført høsten 2017.
4.2 Saksbehandlingstid
Innenfor etatens ansvarsområde er det flere lovbestemte tidsfrister. Når etaten mottar
en sak sendes det ut mottattbrev som viser til lovbestemte frister og oppgir at utvikling
i saken kan følges på etatens saksinnsyn. Etatens saksbehandlingstider fremgår av
måltallstabellen med kommentarer. Måltabellen finner du i kapittel 2.1a.
I den utstrekning lovbestemt frist ikke kan overholdes skal det informeres om forventet
saksbehandlingstid.
Etaten har oversikt over saksporteføljen på de ulike produksjonsområdene.
Denne overvåkes hver måned, og det settes inn tiltak når porteføljen utvikler seg
negativt. Etaten bruker ulike tiltak som overtid, fokusdager og flytting av saker eller
medarbeidere for en begrenset periode.
4.3.1 Tilgjengelighet for mennesker med
funksjonsnedsettelse
46
Tabell 4.3.1 for mennesker med funksjonsnedsettelse
Vi har utarbeidet konkrete tiltak innenfor handlingsplanens satsningsområder i etatens
IA-handlingsplan under delmål 2.

4.3.2 Universell utforming
Tabell 4.3.2 om universell utforming
Etaten har i 2015 arbeidet videre med en veileder og eksempelsamling for universell
utforming. Dokumentet skal veilede i forståelsen av det tekniske regelverket samtidig som
det skal gi eksempler på hvordan kravene kan oppfylles på en god måte og inspirere til
både estetiske og funksjonelle løsninger.
4.4 Tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan
Folkehelseplan for Oslo 2013–2016 ble vedtatt av bystyret januar 2013. Utarbeidelsen av
planen ble i stor grad samordnet med planstrategi og kommuneplanens planprogram, slik
at mål og strategier er forankret i planprosessene etter plan- og bygningsloven. I arbeidet
med planer og byggeprosjekter i 2015 har Plan- og bygningsetaten lagt vekt på temaer
som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv.
Dette gjelder i første rekke temaer som klimavennlig byutvikling, tilretteleggelse for
et tilstrekkelig antall boliger, skoler, barnehager, sykehjem, kulturinstitusjoner og
idrettsanlegg med god kvalitet, sikring av tilgang til grønne arealer (parker, lekeområder)
og tilrettelegging av trygge og funksjonelle ferdselsårer for myke trafikanter (gående og
syklende).
Plan- og bygningsetaten har en representant som følger opp folkehelseplanen og
deltar aktivt i folkehelseforum som Helseetaten arrangerer jevnlig. Byrådsavdeling for
eldre, helse og sosiale tjenester har gitt Helseetaten i oppdrag å foreta en rullering av
folkehelseplanen, og vi har deltatt i oppstarten av dette arbeidet.
47

4.5 Likestillingstiltak rettet mot byens
innbyggere
Tabell 4.5 om diskriminering
48

4.6 Rapportering innen HR-området og helsemiljø
og sikkerhet (HMS)
Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen
Tilstand lønn og kjønn
Tabell 4.6.1 om tilstand lønn og kjønn
Tabellen viser totalen, og et utvalg av stillingskodene som benyttes i etaten.
Kvinneandelen har økt med 2 prosentpoeng fra 2014 og kvinner utgjør nå 58 prosent av
de ansatte. Kvinners andel av menns lønn utgjør 95 prosent totalt i virksomheten. Det
er flest menn i stillingskodene 0043 avdelingsingeniør I og 0046 sjefingeniør, mens det
i stillingskodene 0141 avdelingsarkitekt I og 0296 overarkitekt er flertall kvinner. Den
største forskjell i kjønnsbalansen finner vi i stillingskode 0228 spesialkonsulent, hvor 4
av 5 er kvinner.
I toppleders ledergruppe utgjør kvinners andel av menns lønn utgjør 101 prosent. Uten
toppleder utgjør kvinners andel av menns lønn 94 prosent.
I stillingskode 0046 (sjefingeniør) utgjør kvinners andel av menns lønn 107 prosent. En
stor andel av kvinnene i denne gruppen (ca 70 prosent) er ledere. Andelen menn som
er ledere er lavere (ca 50 prosent). Dette forklarer forskjellen i lønnsbalansen i kvinners
favør.
I stillingskode 0041 (ingeniør I) er det ingen endring i gruppens sammensetning eller
lønnstrinn. Likevel er kvinners andel av menns lønn redusert med 2 prosentpoeng.
Dette skyldes prosentvis tillegg på lønnstabellen etter tariffoppgjøret.
49

Deltid og fravær
Tabell 4.6.2 om deltid og fravær
*Gjelder kun for desember 2015.
Etaten har ikke deltidsstillinger. Deltidsarbeid i etaten gjelder hovedsakelig permisjon /
redusert arbeidstid for enkeltmedarbeidere av sosiale årsaker eller AFP.
Kjønnsbalansen blant heltidsansatte er tilnærmet lik tilstanden i 2014. Kvinneandelen har
økt både når det gjelder deltid og midlertidige ansatte.
Kolonnen «fravær på grunn av foreldrepermisjon» gjelder desember og er ikke
representativ for resten av året. Den viser ikke den faktiske situasjonen når det gjelder
menns uttak av foreldrepermisjon.
Etaten har iverksatt personalpolitiske tiltak for å beholde seniorer lengst mulig (delmål
3 i IA-handlingsplanen). Ett av tiltakene som er gjennomført, er økt lønn til særskilt
kvalifiserte og produktive medarbeidere i alderen 62-64 år. Administrative lønnsvedtak,
som seniorpolitiske tiltak, ble i 2015 gitt til 3 kvinner og 2 menn.
Likestillingstiltak
Tabell 4.6.3 om likestillings- og mangfoldstiltak
Tabell 4.6.4 om likestillings- og mangfoldstiltak
50

Medarbeiderundersøkelse
Tabell 4.6.5 om medarbeiderundersøkelse
Helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder IA-avtalen, sykefravær og arbeidstid
Tabell 4.6.6 om HMS
51

Sykefravær
Tabell 4.6.7 om sykefravær
Sykefraværet er økt med 0,33 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Kvinners sykefravær er
redusert med 0,35 prosentpoeng. Reduksjonen ser vi blant annet i sykefravær hos
gravide og i aldersgruppen 40–49 år, som har hatt det høyeste fraværet de seinere
årene. Et eget jordmorprosjekt med oppfølging av gravide og et spesielt fokus
på sykefraværet i aldersgruppen 40–49 år kan ha bidratt til reduksjonen. Menns
sykefravær er økt med 1,16 prosentpoeng fra 2014. Økningen er størst i aldergruppen
60+.
4.7 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes
virksomheter
Vi fører oversikt over egeninnkjøpte og innlånte kunstverk. Det er ikke registrert skader
eller tyveri i 2015. Vi har heller ikke kjøpt inn nye kunstverk. Ny kunstgruppe vil bli
konstituert i 2016.
Vi har fått en henvendelse fra Nasjonalmuseet om å låne ut to Grosch-tegninger til en
utstilling i Arkitekturmuseet i 2016, hvor de vil vise et forslag til stortingsbygning ved
Akershus festning. Tegningene har også tidligere blitt lånt ut til utstillinger.
*) Oslo kommunes kunstsamling, ekstern, registreringsnummeret for kunst
**) Oslo kommunes kunstsamling, registreringsnummeret for kunst
4.8 Rekruttering av lærlinger
Plan- og bygningsetaten ble godkjent som lærebedrift i kontor- og administrasjonsfaget
i 2012. Vi inngikk da en lærlingkontrakt som utløp i august 2014. Fra august 2014
inngikk vi en ny lærlingkontrakt. Denne utløper i august 2016.
52

4.9 Bruk av konsulenter
Tabell 4.9.1 om konsulentbruk drift
53

54
Tabell 4.9.2 om konsulentbruk investering

5. Oppfølging av Oslo kommunes
miljø- og klimarapport 2015
Som kommunens faginstans for kart-, plan- og byggesakstjenester har Plan- og
bygningsetaten lagt særlig vekt på utviklingen av et bærekraftig og miljøvennlig
bysamfunn. I 2015 har vi blant annet arbeidet med temaene under.
Blågrønn by og bærekraftig bytransport
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i Oslo bystyre 16.
desember 2015, og i Akershus fylkesting 14. desember 2015. En hovedmålsetting
i planen er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region
i Europa. I en region med så sterk vekst skal det legges opp til et mer konsentrert
utbyggingsmønster, og det skal satses på bedre kollektivtransport. Begge
fylkene jobber mot et felles mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030,
og persontransportveksten skal derfor skje innenfor kollektivtransport, gange og
sykkel. Ved større fortetting og begrensing av spredt utbygging sparer vi grønne
arealer og regionale naturverdier, og totalt sett bygger vi ned mindre matjord,
selv om disse verdiene i noen tilfeller vil bli nedprioritert ved viktige banebaserte
kollektivknutepunkter.
Kommuneplanarbeidet
I 2015 vedtok bystyret en ny kommuneplan: «Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn».
Arealdelen av kommuneplanen skal sikre en bærekraftig og klimanøytral byutvikling
som ivaretar og videreutvikler kommunens bymessige, naturgitte og historiske
kvaliteter.
Kommuneplanen har sju temakart, hvorav de fleste dreier seg om miljø og
forurensning. Temakartet for luftkvalitet, støy og stille områder legges til grunn i den
langsiktige arealplanleggingen for å sikre befolkningens helse og trivsel. Temakartet
for naturmiljø og blågrønne strukturer kompletterer hverandre og skal forebygge
irreversible inngrep i verdifulle naturforekomster og gi føringer for etablering av og
tilskudd av grønt i byggesonen. Temakartet for kulturminnevern, som ble avklart
etter en omfattende meglingsprosess med Riksantikvaren, inngår også i det utvidede
miljøbegrepet. Kulturminner skal sikres, og vil ofte utgjøre positive, identitetsskapende
premisser i planarbeidet. I mange områder stilles det krav til standard og innhold for
nye bygg og anlegg.
Brukervennlige, rene og godt vedlikeholdte byrom
I 2009 vedtok bystyret en kommunedelplan for torg og møteplasser. Planen viser
en overordnet struktur av torg og møteplasser i alle bydeler, og fastlegger at nye
utbyggingsprosjekter skal sørge for et godt tilbud av torg og møteplasser, i tillegg
til de utearealer prosjektet selv genererer behov for. Planen ligger til grunn når vi
behandler større plan- og byggesaker for byens utbygging. Ved planlegging av nye og
rehabilitering av eldre byrom tar vi hensyn til planens krav til tilgjengelighet. I 2015
utarbeidet vi en brosjyre om byens trær.
Etaten har i 2015 utarbeidet prosjektbeskrivelse og gjort en større konsulentanskaffelse
for et byromsprosjekt for å oppnå økt byliv i sentrum. Prosjektet er en oppfølging av
bylivsundersøkelsen, og vil bli integrert i det videre arbeidet med å utvikle bilfritt byliv i
sentrum. 55

På Tjuvholmen er det lagt til rette for møteplasser (Foto: Rolf Rolid).
56
Informasjon om trærne i Oslo finner du i brosjyren «Byens trær» (Foto: Rune Clausen).

Bygningsavfall og grunnforurensning
Plan- og bygningsetaten er forurensningsmyndighet i saker som omfattes av
forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding av forurenset grunn ved bygge- og
gravearbeider. Regelverket for håndtering av bygg- og anleggsavfall er fastsatt i planog
bygningsloven. Vi viser til omtale om dette i kapittel 2.2e.
Plan- og bygningsetaten vedtok i 2015 en faglig policy for renovasjonsløsninger i
reguleringsplaner. I arealplaner skal vi påse at det blir satt av egnede arealer for
offentlige og private innsamlingsløsninger. Policyen vil bli komplettert i 2016 med
avfallssug for store bolig- og næringsutbygginger.
God luftkvalitet, rent vann og reduserte klimagassutslipp
En hovedstrategi i kommunen er at den videre veksten i byen fortsatt skal skje
gjennom fortetting langs et utvidet banenett ved å utvikle nye kollektivknutepunkter
og stasjonsnære områder i byggesonen. Dette vil redusere bilbruken og øke
kollektivtrafikken, som igjen vil resultere i reduserte utslipp av klimagasser. På
reguleringsplannivå søker vi å redusere virkningen av luftforurensning ved at
bygningsstrukturer formes og plasseres på en måte som skjermer følsomme funksjoner
og hindrer oppstuving av forurenset luft
Bjerkedalen park (Foto: Plan- og bygningsetaten).
God tilgang på grøntområder og anlegg for idrett,
rekreasjon og fysisk aktivitet
I en periode med sterk befolkningsvekst og fortetting er sikring av grøntområder og
anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet viktig. Både i vår egen planlegging og i
behandlingen av innsendte saker søker vi å sikre, utvikle og forsterke den overordnede
grøntstrukturen og å etablere nye grøntområder, gjerne med tilhørende idrettsanlegg.
I første kvartal 2015 avholdt Plan- og bygningsetaten en rekke møter og arrangementer
for å få innspill til utarbeidelsen av en strategisk plan for Hovinbyen. En plan- og
idékonkurranse for Hovinbyen ga 21 bidrage som ble presentert i en åpen utstilling i
Kabelgata. Konkurransen ga viktige innspill til det videre arbeidet med planen.
57

Arbeidet med områdeprogram for Ekeberg by- og idrettspark har blant annet
bestått i å avklare plassering av driftsstasjon, servicebygg og ny kunstgressbane.
Områdeprogrammet skal gi føringer for utviklingen i området ut fra en vurdering
av idretts-, friluftslivs-, naturvern- og kulturminneinteresser, hvor Ekebergsletta og
omkringliggende skogsområder sees i sammenheng. Hensikten er å underbygge
Ekebergslettas rolle som et stort, offentlig natur-, kultur- og rekreasjonsområde for
hele byens befolkning. Områdeprogrammet ligger til politisk behandling i Rådhuset.
Brukervennlig, effektivt, kapasitetssterkt og pålitelig kollektivtilbud
Gjennom vår egen planlegging og behandling av innsendte planer og byggesaker
legger vi til rette for et forbedret kollektivsystem. Vi prioriterer spesielt gående,
syklende og kollektivtrafikk, særlig i Oslo sentrum. Mer om dette står i kapittel 2.2a.
Overvannshåndtering
Økt nedbør er en utfordring i en moderne by med mange harde flater. Avløpsnettet
i Oslo er ikke dimensjonert for å kunne ta unna all nedbøren ved store regnskyll.
Byen må utvikles slik at den kan håndtere nedbørsmengdene bedre. Dette kan blant
annet skje ved at nedbøren infiltreres og fordrøyes lokalt. Høsten 2015 startet Planog
bygningsetaten arbeidet med å utvikle en norm som grunnlag for å stille krav i
byggeprosjektene, og som sikrer blå og grønne kvaliteter som kan infiltrere og fordrøye
vannmengdene.
Energi
For å oppnå Oslo kommunes ambisiøse klimamål må vi øke andelen fornybar
energi og optimalisere energibruken i byen. Energi til bygg og energi til transport
må ses i sammenheng med hverandre. Oslo ønsker å utvikle og demonstrere ulike
typer energisystemer som kan bidra til det grønne skiftet. På Furuset, som er Oslo
kommunes områdeprosjekt inn i FutureBuilt, arbeides det med å teste ut det vi kaller et
mikroenergisystem. Et mikroenergisystem består av et lokalt energinett som kan levere
og ta imot energi til og fra brukerne i området. En slik løsning vil sikre behovet for både
kjøling og oppvarming samtidig som den effektiviserer, optimaliserer og reduserer
energibruken i området.
Solenergi
For å redusere klimagassutslippene må vi både
redusere energiforbruket og øke produksjonen av
fornybar energi. Solenergi er et satsingsområde
for Oslo kommune. For å tilgjengeliggjøre
informasjon om effekten av solenergitiltak,
samarbeider vi med Klima- og energiprogrammet
om å utvikle et elektronisk kart som kan
visualisere solinnstrålingen på enkeltbygg i byen.
På kartet vil byens innbyggere kunne søke opp sin
egen eiendom og få visualisert hvor det er mest
hensiktsmessig å montere slike anlegg, og hvilken
solinnstråling man kan forvente på grunnlag av
erfaringsdata.
58
I 2015 utarbeidet vi en veileder som forklarer
søkeren i hvilke tilfeller det er nødvendig å
søke om byggetiltak for å etablere solceller og
solfangere, og hvilke vurderinger vi gjør når
tiltaket er søknadspliktig.
Solcelleanlegg på taket til Økern
sykehjem (Foto: Tove Lauluten).

6 Oppfølging av verbalvedtak og
flertallsmerknader
6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak
merknader
Verbalvedtak vedrørende budsjett 2015
B2/2014. Handlingsplan for boligbygging
Byrådet bes fremme sak om økt boligbygging i Oslo hvor en gjennomgår alle juridiske
muligheter for raskere saksbehandling, strategisk samarbeid med grunneiere og
lignende tiltak for å øke boligbyggingen i Oslo vesentlig.
Plan- og bygningsetatens kommentar:
Handlingsprogrammet ble utarbeidet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plan- og
bygningsetaten i samarbeid. Handlingsplanen for boligbygging ble avgitt av byrådet 15.
oktober 2015 og er til behandling i byutviklingskomiteen.
B6/2012. Reelle kostnader ved saksbehandling av ulike
saker i Plan- og bygningsetaten
Byrådet bes sørge for at det etableres et system for synliggjøring av de reelle kostnader
ved saksbehandlingen av ulike saker i Plan- og bygningsetaten.
Plan- og bygningsetatens kommentar:
Vi har etablert et system for synliggjøring av tidsbruken i ulike saker. Systemet
krever manuell registrering av tidsbruken og har i løpet av 2015 vist seg å ha klare
begrensninger. Vi har også hatt tekniske problemer med systemet. Som ved all manuell
registrering vil det være knyttet usikkerhet til også disse tidsregistreringene. Med den
usikkerhet vil vi etter hvert som saker avsluttes få en oversikt over tidsbruken for ulike
sakstyper i etaten.
S15/2009. Klimavurdering av budsjettet
Byrådet bes i forbindelse med de årlige fremleggelser av budsjettforslagene inkludere
en redegjørelse for klimaeffekten av tiltakene i budsjettforslaget.
Plan- og bygningsetatens kommentar:
Vårt budsjettforslag inneholdt en redegjørelse om klimaeffekten med utgangspunkt i
Handlingsplan for miljø og klima 2013–2016.
S40/2008 Universell utforming
Byrådet bes rapportere til bystyret årlig om oppfølging og fremdrift i planene om
universell utforming, særlig knyttet til kollektivtrafikk og bygninger. Rapporteringen må
skje i forbindelse med virksomhetenes og byrådets årsberetning.
Plan- og bygningsetatens kommentar:
Vi stiller krav til tilgjengelighet og universell utforming i alle plan- og byggesaker.
59

6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og
kontrollutvalget
Kommunerevisjonens årlige gjennomgang av interne kontrollrutiner hadde
følgende punkter til oppfølging:
Mva-behandling utenlandske leverandører:
Plan- og bygningsetaten har lagt opp kontrollrutiner rettet mot utenlandske leverandører.
Godkjenningstilganger i Agresso:
Ved gjennomgang av tilganger i Agresso er det ikke funnet feil i forhold til gitte fullmakter.
Det er ryddet i lister for å eliminere misforståelser.
Serveringsutgifter:
Vi vil fortsatt legge vekt på riktig bokføring av serveringsutgifter.
Inntekter – kontroll av fullstendighet for byggesaker:
Vi arbeider med å etablere en hensiktsmessig rapport for kontroll. Inntil den er på plass,
vil vi gjennomføre manuelle kontroller med påfølgende rapport.
60

Plan- og bygningsetaten
Besøksadresse: Vahls gate 1
Postadresse: Boks 364, Sentrum, 0102 Oslo
Telefon: 02180
Internett: www.oslo.kommune.no/pbe
E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no
Følg oss i sosiale medier: @planogbygning