Gods&Golf_2015

Gartnerne på Losby
Gerd Olsen (79) og Tormod Gustavsen (58) hadde
aldri møtt hverandre før. Men de hadde allerede et
spesielt bånd mellom seg – de er to generasjoner
gartnere ved Losby Gods.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim
- Her var den, akkurat her. Den var malt
grønn, sier Gerd og peker mot gresset der
det en gang sto en staselig port.
Tormod ser forbauset ut.
– Er du sikker? Det var jo absolutt interessant…,
sier han og klør seg på haka
mens et smil brer seg om munnen.
MYE Å PRATE OM
De to har akkurat møttes for aller første
gang, på toppen av det lille vannfallet ved
innkjøringen til hovedinngangen. Planen
er at de skal fotograferes ved det lille vannet
der oppe, men før man vet ordet av det har
de to forvunnet inn i et buskas, og man kan
høre dem skravle hjertelig der inne.
– Her var det masse iris, blå iris. Åh, de var
så vakre! Jeg husker det som det var i går.
– Hva med her, var det her gressgangen
gikk?
– Nei, det var lenger bort. Det var roser
langs hele veien.
– Her tenker jeg at vi skal plante peoner.
Den barlinden på pynten, den må være
ganske gammel, eller hva?
– Spireaen har jo spredd seg over alt.
Også liljekonvall da!
Det er ikke tvil om at de to allerede koser
seg i hverandres selskap, og de har mye å
prate om. Tormod jobber for tiden med å
restaurere den gamle hagen på kollen
tilbake til fordums storhet. I Losby Gods’
glansdager, på begynnelsen av 1900-tallet,
anla godseierparet en engelsk landskapshagehage
på toppen - komplett med
et lite fossefall som rant ned mot østfløyen
av bygget. I mange år ble denne
hagen holdt i nydelig og perfekt stand,
blant annet av Gerd.
BEGYNTE SOM KONFIRMANT
For 65 år siden, i 1950, begynte Gerd å
jobbe i hagen for godseierinnen Kathrine
Boeck. Da hadde hun akkurat konfirmert
seg, og voksenlivet kunne begynne. Gerd
var fra husmannsplassen Møllerenga rett
nede i veien, og sammen med tre andre
jenter begynte hun å jobbe i hagen.
– Men vi kjente jo hagen godt selv før jeg
ble konfirmert. Vi hadde hjulpet til
allerede som barn med å rake og lignende.
Så fikk vi en slant lommepenger
for hjelpen, sier Gerd og smiler av minnet.
Vår, sommer og høst i nesten 30 år ble
Gerd værende ved godset, bare avløst av
tre barnefødsler. Det vil si at hun ble
værende også i mange år etter at fruen
hadde gått bort, ettersom arvingene til
godseierinnen sørget for at området ble
holdt i hevd. Men at hun var en gartner,
det vil hun ikke høre på:
- Nei, jeg var hjelp i hagen. Jeg hadde ikke
noen gartnertittel på den tiden, sier Gerd.
Selv om det nå har gått like mange år
siden hun jobbet på godset, er 79-åringen
sprek som få. Hun husker godt hvilke
blomster og busker som var plantet i
hagen, noe Tormod sier er til stor glede:
– Da vi bestemte oss for å anlegge den
engelske hagen på nytt igjen har vi gjort
det litt steg for steg. Vi har ikke noen
bilder av hagen, så jeg har improvisert underveis.
Det å treffe Gerd er jo fantastisk!
RODODENDRON: Gerd Olsen og Tormod Gustavsen deler erfaringer over rododendronen
som har vært i hagen siden Kathrine Boecks tid.
10