Sikkerhet nr. 4 / 2011

F 

4 

2011 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Nytt utpressingsfenomen 

m 16 m 28 Kom med innpill til forskriften! 

m 24 Øver dere…? Sivilforsvaret 75 år 

m8 

Ketil Larsen Sækingstad har fått kjenne tiger-kidnapping 

på kroppen. Les hans utrolige historie og andre artikler i 

anledning Sikkerhetskonferansen 2011.

Fagseminar 2011 

Som grevinnen og hovmesteren 

sier vi, Same procedure as every 

year: 

Beredskapsinteresserte samles 

på Rica Park Hotel i Sandefjord 

første uka i desember for faglig 

påfyll, presentasjon av aktuelt 

materiell og sosialt samvær. 

Program og betingelser kommer 

i neste Sikkerhet og på nso.no, 

men førstehjelp, brannvern og 

denne gangen ny forskrift, blir 

garantert en del av innholdet. 

Sett av dagene og forbered din 

jobbreise 6. og 7. desember: 

Da er du i Sandefjord!

Innhold 

Nr 4 • 2011 • Årgang 57 

ISSN 0805-6080 • Organ for 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo 

Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. 

Tlf.: 23 08 85 30 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Utgiver: 

Konst. redaktør: Harald Bergmann 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 15. august. 

«Sikkerhet» nr. 5–2011 kommer i uke 43. 

Innlegg må være redak sjonen i hende senest 

3. november. Utgivelsesplan på nest siste side. 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. 

Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance 

Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 

e-post: agustaf@online.no 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. 

Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering 

berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Artikler 

8 Tiger-kidnapping til Norge? 

9 Velkommen til høsten og Sikkerhetskonferansen! 

10 Konsumentprodukter i bedriften 

11 Ullen trussel 

12 När staten är kriminell 

13 Rektrutteringssikkerhet i Statoil 

14 Dyr spionasje 

16 «Sociale» utfordringer 

18 Fra detaljkrav til funksjonskrav – hva mener du? 

19 Risikovurdering er nøkkelen 

20 Savner balanse mellom myndighetskrav og egenpålagte krav 

21 Økt sikkerhet med ny forskrift 

21 Motiverende med beredskap etter behov 

22 Imponerende industrivern 

28 75 år med Sivilforsvaret 

Faste spalter 

4 På den sikre siden 

6 Smånytt 

24 i NSO-fokus 

25 Spørrespalten 

31 Aktivitetskalenderen 

Hjertevakten ® as 

Hjertestarter 

Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel:53 48 20 50 Fax:53 48 20 60 E-post:hlr.post@hjertevakten.no 

Hjertestartere følger Norske retningslinjer 

Helkropps- redningsdukke med realistisk vekt 

De robuste Tuff Kelly 

modellene veier det samme som 

en voksen person, og er meget 

velegnet til bruk i forskjellige 

opplæringsscenarier for å 

lære rednings - og 

evakueringsteknikker. 

kr. 20. 110,- 

Heartstart 

Pris: 15 500,- kr. 14 900,- 

Ideelle for hjemmet, kontorlandskap 

og hotell 

Dette er verdens 

mest solgte starter ! 

Heartstart FRx 

Pris: 18.900,- kr. 16 900,- 

Den ideelle hjertestarteren for 

skipsfarten, i svømmehaller, 

produksjonslokaler og andre 

steder med stor fuktighet. 

Heartstart FR3 

Erstatter FR2, spesielt godt 

egnet til ambulansetjeneste og 

brannvesenet. 

Denne starteren tåler mye. 

Klar for levering i 4.kvartal 

NY 

Pris basis kr. 19 500,- 

med EKG kr. 27 500,- 

Veggskap Pris kr. 2 356,- 

AED veggskap, basis modell. 

Skapet er med alarm. Passer til 

alle hjertestartere 

Dukker for realistisk livredningstrening 

Resusci Anne std. i koffert kr. 8.262,- 

m/skillguide, helkropp kr. 11.036,- 

m/skillrapporter, torso kr. 21.144,- 

Res. Anne Simulator kr. 63.864,- 

Lille Anne 

kr. 1.621,- 

4 pakning 

kr. 5.727,- 

MiniAnne kr. 330,- 

Komplett personlig, effektiv opplæringspakken 

som inneholder: 

•En MiniAnne øvingsdukke •En instruksjons DVD 

• En repetisjons folder • En papp telefon 

• Renseduk og ekstra lunger 

Pusteduk for trening 

1 rull kr. 127,50 

1 pk. à 6 ruller kr. 618,- 

Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva 

www.nso.no 

SIKKERHET nr. 4 • 2011 3

På den sikre siden 

Alltid beredt 

Karoline K. Åbyholm 

REDAKTØR 

Man kan aldri være 100 prosent forberedt 

hele tiden. Bomben og massakren i Oslo 

og på Utøya 22. juli er eksempeler på dette. 

Ingen kunne forutse omfanget av hendelsene 

og ingen kan heller vite hva konsekvensene 

blir i årene fremover. 77 mennesker måtte bøte 

med livet og flere ble skadet. For ikke å snakke 

om alle som ble psykisk rammet av tragedien. 

Politi, brannvesen og helsepersonell jobbet i 

dagene og ukene etter på spreng for å begrense 

skadene, og gjorde en heltemodig og god innsats. 

Sammen med politikere og resten av Norges 

befolkning gjør de fortsatt sitt beste for 

å stå sammen i den vanskelige tiden. Når det 

virkelig smeller, er man avhengig av at alle vet 

hva de skal gjøre og faktisk gjør jobben sin. 

Er det noe 22. juli har vist oss, er det at samhold 

og beredskap er to viktige faktorer når 

katastrofen er et faktum. 

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har i etterkant 

av hendelsen fått pepper for å ikke ha 

fattet mistanke mot den siktedes bevegelser på 

Internett. Dagens Næringsliv skriver at PST 

nå jobber med å finne ut hvordan den siktede 

kunne operere «under radaren». 

22. juli viser oss at dersom en enkeltperson 

ønsker å gå ubemerket hen med skumle hensikter, 

er ikke dette umulig dersom man er 

«Er det noe 22. juli har 

vist oss, er at det samhold 

og beredskap er to viktige 

faktorer når katastrofen 

er et faktum» 

oppmerksom på de digitale sporene man legger 

igjen. Men dersom det er større, tydeligere og 

flere aktører det er snakk om, er dette straks 

vanskeligere. I takt med antall mennesker med 

bredbånd-kabel inn i huset, vil nok også antall 

forsøk på datakriminalitet, svindel og forsøk på 

ulovligheter øke. Datakriminelle og svindlere 

vil alltid ta i bruk virkemidler for å skjule sin 

aktivitet. 

For å bekjempe terror, kriminalitet og svindel 

er det viktig å lære om mulige risikoer og fallgruver. 

Vi må først og fremst erkjenne at slike 

hendelser kan skje. På den måten er vi bedre 

forberedt når det virkelig smeller. 

Eksperter på samfunnssikkerhet 

og krisekommunikasjon 

Per Inge Hjertaker 

Partner 

per.hjertaker@headvisor.com 

Tlf. 917 29 682 

w w w. h e a d v i s o r. n o 

Hans-Petter Fagerli 

Partner 

petter@headvisor.no 

Tlf. 902 00 900 

4 SIKKERHET nr. 4 • 2011 www.nso.no

BEREDT? 

Farlig støy 

Årlig får Arbeidstilsynet nesten 2.000 meldinger 

om arbeidstakere som har fått støyskadd hørsel. 

Mange blir først meldt etter flere tiår, men det er også 

nyoppståtte skader her. Antallet har ligget stabilt siden 

1990-tallet. Dagens støygrenser ble foreslått av en ekspertgruppe 

i 1978. De vurderte datidas tekniske muligheter, 

støynivået i bransjene og kostnadene ved støyreduksjon, 

og satte maksimumsgrensa til 85 desibel. Det 

tilsvarer støy som er så sterk at du må heve stemmen for 

å snakke til andre på kloss hold. 

4.000 per ansatt 

De anslo at det ville koste 4.000 kroner per ansatt å innføre 

de nye grensene over en femårsperiode. Det ble 

vurdert som realistisk for det aller meste av arbeidslivet, 

med unntak for 3-4 prosent av industriarbeiderne. Disse 

måtte beskyttes med personlig hørselvern, jobbrotasjon 

og kortere arbeidstid. Hvorfor sier ikke bare 4 prosent, 

men 16 prosent av de industriansatte tretti år seinere at 

de er utsatt for sterk støy det meste av arbeidstida? 

Lite kartlegging 

Arbeidsgiver skal vurdere risikoen for støyskader i bedriften. 

Det hjelper lite hvis de ikke kan noe om det, og 

derfor heller ikke vet hva de skal spørre om. Få støyutsatte 

bedrifter har regelmessig kartlegging og reduksjon 

av støynivået over tid, slik reglene sier de skal. I stedet 

får de ansatte propper og klokker, og alt dreier seg om 

at de må bli «flinkere» til å bruke dem. Men typevalget 

er tilfeldig, og det er sjelden individuell tilpasning eller 

opplæring i bruk. Dermed gir vernet bare falsk trygghet. 

Uten støykunnskap i bedriftene, vil ikke tallet på støyskader 

gå ned. 

Artikkelen er publisert på www.arbeidstilsynet.no 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnopplæring 24 timer mannskap 

26-28. september, Jæren 

12-14. desember, Jæren 

20-22. februar 2012, Jæren 

Utvidet Sanitet. 

24-25. oktober, Sunnhordland 

30. november og 1. desember, Jæren 

Orden og Sikring 

15. november, Jæren 

Røykdykking grunnkurs og repetisjon 

og andre bedriftsinterne kurs på forespørsel. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 

www.nso.no 


Smånytt 

Ny kodelås fra Fibex AS 

Fibex AS lanserer kodelåsen A04, 

en kodelås for innen- og utendørsmontasje 

i robust metallkapsling. 

Låsen er lett å programmere med 

kun fire funksjonsknapper på fronten. 

Kodelåsen har innebygd høyttaler 

som gir lydindikering ved tastetrykk 

under programmeringen. 

Releet er meget solid, og går ikke an 

å påvirke med vibrasjoner eller 

magnet. 

Armbånd kan gi 

tryggere evakuering 

Evacuaid PRO har kommet med en nytt nødarmbånd for raskere 

og tryggere evakuering. Man tar armbåndet på for å 

aktivere det, og man kan deretter finne veien ut ved hjelp av 

LED-lampene på armbåndet. Da har man begge hendene fri 

til å hjelpe andre eller utføre andre oppgaver. Hvis brukeren 

blir slått ut blir alarmen automatisk utløst. 

Foto: Fibex AS 

Unge menn 

mest skadeutsatte 

Menn i alderen 15-24 år skader seg dobbelt så ofte som 

menn over 45 år. Det viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen 

som SSB gjennomførte i 2007, skriver Regelhjelp. 

no. 

I juni inviterte Arbeidstilsynet og Fondet for regionale 

verneombud i bygge- og anleggsbransjen til 

konferanser om unge arbeidstakere. Det ble presentert 

forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om unge arbeidstakere 

i bransjen det er størst risiko for å bli skadet 

– nemlig bygge- og anleggsbransjen. 

Foto: Evacuaid 

Se demonstrasjonsvideo og les mer om produktet på 

www.evacuaid.com. 

Norsk Skog i gang etter brann 

Et anlegg ved Norske Skog Saugbrugs AS i Halden har vært 

delvis nede etter en brann i februar. I slutten av juni startet 

de full produksjon igjen. 

2. februar ble det termomekaniske masseanlegget, som 

forsyner papirmaskinene ved Norske Skog Saugbrugs, skadet 

i brann. All produksjon ved fabrikken ble stanset som følge 

av brannen. 

Trygghet i lomma! 

For 17 kroner er hjelpen et tastetrykk unna! 

Trygghetsapplikasjonen «Redningsselskapet» er nå tilgjenglig 

både for Apple iPhone og andre smarttelefoner. Med denne 

kan du finne posisjonen din dersom du får motorstopp 

på sjøen, og på kartet kan du se hvor nærmeste aktive redningsskøyte 

er. 

– Applikasjonen har blitt utrolig populær. Vi gjør dette 

for å senke terskelen for å ta kontakt med Redningsselskapet 

dersom man kommer i vansker i sjøen. Samtidig gir det 

båtfolket en ny mulighet til å støtte opp om det viktige sjøsikkerhetsarbeidet 

som redningsskøytene gjør, sier kommunikasjonssjef 

Ernst Larsen i Redningsselskapet. 

I denne bygningen brant det i februar i år, men i juni startet Norske Skog 

Saugbrugs full produksjon. Bildet er tatt under oppryddingen i slutten av 

februar. Foto: Karoline K. Åbyholm 


Smånytt 

– Bedrifter kan droppe kodebrikken 

Nå er det slutt på kodebrikker og kostbare autentiseringsløsninger 

for bedrifter som vil gi de ansatte systemtilgang 

uten å gå på kompromiss med sikkerheten. Buypass Code er 

en norskutviklet løsning som ved hjelp av en egen mobilapp 

gir sikker autentisering av brukeren. Løsningen er den første 

i sitt slag i det norske markedet, og støtter alle typer mobiltelefoner. 

Appen lastes ned gratis og er knyttet opp mot en 

bedriftsspesifikk løsning. Ved hjelp av appen mottar brukeren 

en engangskode på mobilen for sikker autentisering ved 

pålogging. 

Store besparelser 

– Vi ser at mange bedrifter i dag bruker store ressurser på 

å opprettholde det nødvendige sikkerhetsnivået knyttet til 

autentisering mot egne systemer. Vi har utviklet en løsning 

som vil gi store besparelser 

i håndteringen av autentiseringsområdet, 

samtidig 

som sikkerheten er 

ivaretatt på høyeste nivå, 

sier Gunnar Lindstøl, administrerende 

direktør i 

Buypass. 

Buypass er leverandør 

av ID- og e-signaturtjenester 

til ID-porten, og 

leverer markedets ledende 

smartkortløsning til blant 

annet Norsk Tipping. 

For mer informasjon se 

www.buypass.no. 

En ny mobilapp fra Buypass kan erstatte 

kodebrikker. Foto: Buypass 

– Nødvendig utbygging av nødnettet 

Utbygging av Nødnett er en nødvendig investering for å 

styrke beredskapen og samfunnssikkerheten vesentlig. Det 

skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) i en pressemelding 

12. juni i følge redningsnett.no. 

– God investering 

Nødnett fungerte for brannvesenene og 110-sentralene da 

Telenors nett var nede i starten av juni. 

– Nødnett er en god investering for fremtiden, og har 

ved flere anledninger gjennomført innsatser med omfattende 

bruk av mobiltelefoni. Derfor er Stortingets vedtak om å 

innføre Nødnett over hele landet historisk viktig, sier avdelingsleder 

Hans Kristian Madsen i DSB. 

– Bedre systemer 

Han mener det langvarige utfallet av Telenors mobilnett viser 

hvor sentralt det er å få på plass et kommunikasjonsnett 

som fungerer uavhengig av mobilnettet. 

– Samfunnssikkerhet og beredskap kan ikke bygges på så 

stor grad av usikkerhet, det trengs mer robuste systemer og 

flere ben og stå på. Nødnett vil bidra til å berge liv og helse, 

og det øker sikkerheten for innsatsmannskaper betydelig, sier 

Madsen. 

Nytt håndholdt termisk kamera 

Presisjons Teknikk AS lanserer nå et håndholdt termisk kamera 

som kan detektere en person på nærmere 2,5 km i dårlig 

sikt og mørke. FLIR BHS er en helt ny serie termiske 

kameraer, spesielt utviklet for å lokalisere og finne personer 

m.m. under alle lys- og værforhold på avstander helt opp til 

2.450 meter. 

Kameraene kan leveres i forskjellige utgaver tilpasset 

ulike bruksområder, som for eksempel politi og vektertje- 

Begge foto: Presisjons Teknikk AS 

nester, eller til bruk innen forsvaret. FLIR BHS er vanntett, 

veier under 1 kg, har lang batteritid og kan lagre bilder og 

video på SD-kort. Det er derfor velegnet i alle situasjoner av 

overvåking eller søk og redning ved dårlig sikt. 

Ytterligere informasjon fås ved å kontakte Presisjons 

Teknikk AS: www.ptnordic.no / post@ptnordic.no. 

www.nso.no 


Sikkerhetskonferansen 2011 

Tiger-kidnapping til Norge? 

Når man håndterer verdier av et stort omfang vil man alltid være et attraktivt mål for kriminelle. 

Av: Ketil Larsen Sækingstad, 

Risk/Security Manager i Loomis Norge AS 

Som tidligere politimann og narkotika 

etterforsker fikk jeg og min 

familie føle hvordan det oppleves 

å være utsatt for en reell trussel og 

hvordan en slik hendelse påvirker 

hverdagen til en familie. Situasjonen 

var anspent og i løpet av en periode 

på rundt to år hadde vi flere dekkadresser 

både i og utenfor Norge. Vi 

har hatt vakthold av politi både inne 

og utenfor egen bolig, politieskorte 

til skole, barnehage og arbeidssted. 

Etter å ha solgt boligen vår og flyttet 

til et nytt sted med hemmelig adresse 

og telefon, måtte vi ta et valg. Er 

det slik vi ønsker å leve? Et liv i det 

skjulte hvor vi hele tiden måtte se 

oss over skulderen? For meg som 

bare hadde gjort jobben min føltes 

det veldig urettferdig at min familie 

og meg selv måtte leve et slikt liv, i 

konstant frykt og redsel. 

«For meg som bare hadde 

gjort jobben min føltes 

det veldig urettferdig at 

min familie og meg selv 

måtte leve et slikt liv, i 

konstant frykt og redsel.» 

Måtte slippe taket 

Ketil Larsen Sækingstad 

Vi bestemte oss for å leve, og med å 

leve mente vi «etter våre egne prinsipper». 

Vi ville ikke leve i frykt 

lenger. Vi måtte slippe taket og sette 

pris på hverdagen igjen. Fra den 

dagen har vi levd et godt liv igjen, 

men har selvfølgelig tatt noen forhåndsregler. 

Jeg har ofte stilt meg 

spørsmålet om hvorfor dette skjedde 

Ketil Larsen Sækingstad, 

Risk/Security Manager i Loomis Norge 

AS. Ketil har utdanning både fra forsvaret 

og politiet. Han har mange års erfaring 

både fra Oslo politidistrikt, Kripos 

og Moskenes og Flakstad lensmannskontor. 

akkurat med meg. Hva var det med 

denne saken som var så spesiell og 

kunne den saken jeg hadde ha blitt 

løst på en annen måte, slik at dette 

ikke hadde skjedd? 

Attraktivt mål 

I dag jobber jeg som Risk/Security 

Manager i Loomis Norge AS. Vi leverer 

kontanthåndteringstjenester 

gjennom våre verditransporter og 

tellesentraler som er spredt rundt om 

i hele landet. Vår tjeneste er hovedsakelig 

rettet mot banker, detaljhandelskjeder 

og frittstående butikker 

hvor vi tilbyr våre kunder en sikker 

og effektiv håndtering av all fysisk 

kontantstrøm i deres virksomhet. 

Loomis Norge AS er en del av 

konsernet Loomis AB som har rundt 

20.000 ansatte fordelt i 15 europeiske 

land, samt i USA. Som en del 

av et større konsern får vi kunnskap 

om og høster erfaringer fra hva som 

skjer i andre land, så også innenfor 

temaet «tiger-kidnapping». Når vi 

håndterer verdier av det omfang vi 

gjør vil vi alltid være et attraktivt 

mål for kriminelle. 

Loomis AB som konsern gjennomfører 

en egen opplæring etter 

samme mal i alle land hvor de er 

representert, og som Risk/Security 

Manager for Loomis Norge AS er det 

jeg som har dette ansvaret i Norge. 

Basert på min egen erfaring samt 

de erfaringer jeg har tilegnet meg 

gjennom den kunnskap som finnes i 

konsernet har interessen for forebygging 

av slike hendelser for meg vært 

svært høy. 

«Tiger-kidnapping» 

Tiger-kidnapping er en form for kriminalitet 

vi sjelden snakker om i det 

norske næringslivet. For oss i Norge 

kan det synes som dette er et noe 

«ukjent» fenomen, mens andre steder 

TIGER-KIDNAPPING 

Tigernapping, som det også benevnes, 

innebærer at familiemedlemmer 

eller pårørende blir kidnappet 

mens en i familien blir presset til 

å overføre penger/ta ut penger fra 

egen kapital eller virksomhetens 

ressurser. 

Dette er noe som skjer i flere europeiske 

land, og den senere tiden 

har vi sett tendensen til at det er 

internasjonale aktører bak Tigernapping 

– ikke bare respektive nasjonale 

kriminelle. 

Det øker risikoen for at noe slikt 

kan skje i Norge snart. 

Kilde: NSR 

8 SIKKERHET nr. 4 • 2011 www.nsr-org.no


«Andre virksomheter 

som ikke tradisjonelt 

sitter på kontanter, 

men på attraktive og 

lettomsettlige varer eller 

bedriftshemmeligheter 

er nå også blitt et 

attraktivt mål for tigerkidnapping.» 

i Europa utgjør dette daglig en alvorlig 

trussel mot næringslivet. 

Internasjonalt er det banksektoren 

som har vært det primære målet 

for tiger-kidnapping, årsaken til dette 

er at det er disse som normalt har 

sittet på de største kontantbeholdningene. 

Ikke skap «myke mål» 

Ketil Larsen Sækingstad 

Trendanalyser viser at det også er 

andre næringer som sitter på større 

kontantbeholdninger og dermed blir 

mer attraktive mål, så også Loomis 

Norge AS. Andre virksomheter som 

ikke tradisjonelt sitter på kontanter, 

men på attraktive og lettomsettlige 

varer eller bedriftshemmeligheter er 

nå også blitt et attraktivt mål. En 

annen utsatt målgruppe er de som 

utfører og har tilganger til elektroniske 

transaksjoner. 

For næringslivet blir hovedoppgaven 

å forebygge og organisere sin 

virksomhet på en slik måte at man 

ikke selv «skaper myke og attraktive 

mål». Hvis ikke kan virksomheten 

fort ende opp med å ha egne ansatte 

som blir sittende igjen som et «unødvendig» 

offer, bare fordi de gjorde 

jobben sin. 

Velkommen til høsten og 

Sikkerhetskonferansen! 

Av: Erland Løkken, direktør i NSR 

22. juli setter muligheten til å 

gå på jobb i et nytt og takknemlig 

perspektiv – og bør styrke 

motivasjonen til å forebygge kriminalitet 

i alt sitt vesen. 22. julikommisjonens 

arbeid vil bli viktig 

for samfunnets fremtidige forsvar 

mot og reaksjon på slike hendelser, 

men allerede nå kan hver og en 

av oss gjøre vår egen evaluering. 

Årvåkenhet, bevissthet knyttet 

til hvem som er på jobb og ikke, 

plan for hvordan man skal reagere 

når en ulykke eller kriminell 

hendelser inntreffer, er blant de 

faktorene som enhver virksomhet 

bør vurdere i etterkant. Husk også 

at det som ikke har skjedd ennå, 

men som kan skje vil skje en gang. 

Muligens skal ikke alle være forberedt 

på å møte noe tilsvarende 

22. juli. En slik forberedelse kan 

fort medføre et samfunn med mye 

frykt og varsomhet, men vi må la 

tankene streife innom slike scenarioer 

også. 

Etablering i utlandet 

På sikkerhetskonferansen søker vi 

å være i forkant. Fremleggelsen av 

KRISINO 2011 vil fortelle om det 

som har skjedd, men resultatene 

kan også ekstrapoleres i forutsigbar 

fremtid. Mange av foredragene 

vil dreie seg om erfaringer som 

er gjort, og slik kan de uerfarne 

komme i forkant av fremtidens 

hendelser. 

Vi har også laget «Veileder for 

vurdering av sikkerhetsrisiko ved 

etablering i utlandet». Den er utarbeidet 

av et av våre utvalg basert 

på erfaringer fra norsk næringsliv 

i utlandet. Kultur og kriminalitet, 

og ikke minst forholdet til andres 

verdier og gjenstander, kan volde 

utfordringer. Likeså krav om eller 

behov for væpnede vakter. 

Daglig kriminalitet 

Etter ferien strømmer det på med 

henvendelser om useriøse nettkataloger 

og fakturabedragerier. Vi 

kan også lese om personer som har 

forsøkt å få godkjent vitnemål fra 

falske studiesteder. Næringslivet 

står daglig overfor mye kriminalitet, 

og det å beskytte seg på et 

område gir ingen sikkerhet på et 

annet. Vi må være bevisste trusselen 

på alle områder, hele tiden. 

Jeg håper alle finner nytte i årets 

sikkerhetskonferanse og det arbeidet 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

gjør. Vi ønsker å være fremtidsskuende 

i alle retninger. 

www.nsr-org.no 



Konsumentprodukter 

i bedriften 

Vi går mot en fremtid hvor skillet mellom forbrukerteknologi og bedriftsteknologi viskes ut. 

Av: Ole Tom Seierstad, 

Chief Security Advisor i Microsoft Norge AS 

For å få utført et stykke arbeid har 

man typisk samlet mennesker på en 

arbeidsplass i en spesifikk periode 

for å få utført en oppgave. Historisk 

har dette vært det eneste valget for 

bedrifter og arbeidstakere. 

Utvikling det siste tiåret har endret 

mye av dette. Behovet for å være 

fysisk tilstede i en gitt arbeidstid 

for å utføre jobben har ved hjelp av 

teknologi blitt mye mindre for mange 

arbeidsgrupper. Teknologien har 

også skapt helt andre måter å jobbe 

og kommunisere på. 

Jobb og privat 

Sentralt i disse endringene har vært 

utbredelsen av internett og bredbånd 

samt utviklingen av mindre, 

kraftigere og mer brukervennlig datautstyr. 

De senere årene også nettbrett 

og smarttelefoner fått en stor 

utbredelse i bedriftsmarkedet. Dette 

samme med nettskybaserte løsninger 

har gjort deling og samarbeid mer 

tilgjengelig. Flere av disse tjenestene 

er i utgangspunktet laget for et 

«Teknologien har skapt 

helt andre måter å 

jobbe og kommunisere på, 

uavhengig av geografi og 

tidssoner.» 

Ole Tom Seierstad 


har jobbet i Microsoft siden 1990 og har 

hatt flere ulike roller. De siste årene har 

han fokusert på sikkerhet og problemstillinger 

rundt dette. Dette arbeidet 

inkluderer de fleste Microsoft-produkter 

og også kontakt mot de ulike segmentene 

som bruker Microsoft programvare. 

forbrukermarked, men har blitt tatt i 

utstrakt bruk av bedrifter. 

Som brukere har vi omfavnet 

mange av disse tjenestene og produktene 

i privat sammenheng: deling 

av dokumenter med venner, 

delte arbeidsflater for idrettslaget 

og telefoni via Skype til kjente over 

hele verden. Vi har blitt vant til at 

informasjonen er tilgjengelig til enhver 

tid på den enheten vi foretrekker 

å bruke. 

Det forventes at den samme tilgangen 

på informasjon og verktøy 

skal være tilgjengelig også i en 

arbeidssituasjon. 

Nødvendig sikkerhetsnivå 

Vi går mot en fremtid hvor skillet 

mellom forbrukerteknologi og bedriftsteknologi 

viskes ut. Dette setter 

nye krav til IT-avdelingen som skal 

håndtere bedriftens infrastruktur, 

«Vi har blitt vant til 

at informasjonen er 

tilgjengelig til enhver 

tid på den enheten vi 

foretrekker å bruke.» 


beskytte informasjon og holde et 

sikkerhetsnivå som er nødvendig for 

at bedriften skal kunne levere de varer 

eller tjenester de lever av. 

Mange av de samme utfordringene 

gjelder også ansattes bruk av sosiale 

nettsteder (i og utenfor arbeidstid). 

Kan disse tjenestene brukes som 

en kanal til å nå kunder og partnere, 

eller er det en risiko for informasjonslekkasje? 

Utfordringer 

For å få en smidig og fleksibel bruk 

av IT-systemer er følgende nødvendige 

tiltak: 

• Risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Bedriften må gjennomføre en ana- 



Ullen trussel 

lyse for å finne ut hva som skal være 

tilgjengelig for brukere og på hvilken 

type enhet 

• Identitets- og tilgangskontroll. 

Regler for hvem i en organisasjon 

som skal ha tilgang til ulik type informasjon 

er helt nødvendig å ha på 

plass. 

• Tjenestens sikkerhetsnivå. 

Som en del av risiko og sårbarhetsanalysen 

bør det også vurderes hvilket 

sikkerhetsnivå de ulike sosiale 

nettverkene har, og utarbeide rutiner 

for hva som skal deles eller lagres på 

disse tjenestene. 

• Klientens sikkerhetsnivå. 

Når bedriften skal håndtere flere 

ulike enheter bør det være et krav 

at disse har en viss grad av beskyttelse 

mot ondsinnet programvare og 

gjerne også kryptering, selv om det 

er private enheter som benyttes. 

• Beskyttelse av informasjon. 

Det kan være ulike nivå på tilgangskontroll 

og ulik grad av kryptering 

– både ved lokal lagring og for dokumenter 

som skal sendes i for eksempel 

e-post. 

Regler som de ansatte forstår og respekterer 

og med IT-støttesystemer 

som sørger for at regelbrudd ikke 

forekommer, vil også en aktiv bruk 

av sosiale nettsteder kunne bli en 

ressurs for bedriften for å nå ut til 

sine kunder. 

Ved å ta en gjennomgang av systemene 

og sørge for at informasjonen 

i bedriften er beskyttet og klassifisert 

vil en kunne utnytte disse 

trendene med mer fornøyde brukere 

og ikke minst en mye mer fleksibel 

arbeidssituasjon. 

Av: Bjørn Frang, daglig leder i 

Global Advice Network Norway 

Misligheter og korrupsjon er begreper 

som delvis overlapper hverandre, 

men er ikke synonyme. Misligheter 

er ofte benyttet som generell beskrivelse, 

og korrupsjon kan være 

noe av hensikten. Korrupsjon er en 

bestikkelse for å oppnå fordeler for 

seg selv, firmaet eller organisasjonen 

man arbeider i. 

Strengere regler 

Tidligere fikk man fradrag på skatten 

hvis man hadde begått bestikkelser 

i utlandet i forbindelse med 

firmaets oppgaver. Nå er dette svært 

straffbart og vil være en stor belastning 

på firmaets omdømme. 

Etter innføring av de nye reglene 

har vi sett at enkelte firmaer opprettet 

egne pengehåndteringssentraler i 

skatteparadis. Hensikten med dette 

var å gjøre overgangen fra bestikkelseskultur 

til renvasking mykere 

– det vil si man fortsatte med agentprovisjoner 

fra skatteparadiset. I flere 

tilfeller har det vist seg at de som 

var satt til å bestyre disse midlene, 

selv forsynte seg grovt. 

Lederne har et ansvar 

Det bør være en generell målsetning 

i samfunnet å redusere tilfeller av 

misligheter og korrupsjon, og samtidig 

utvikle et trygt fellesskap. 

«Bare ved å sette fokus på 

temaet vil man redusere 

det latente tapet.» 

Bjørn Frang 

Lederne i bedriftene tror at hvis 

det hender noe kan de enten kjøpe 

seg nødvendig ekspertise, eller melde 

saken til myndighetene. Som leder 

og styremedlem har man ansvar 

for å fokusere, begrense og bearbeide 

slike saker. 

Hvis man lykkes i å implementere 

temaet misligheter og korrupsjon 

som en del av firmaets etikk og 

Bjørn Frang 

er daglig leder 

i Global Advice 

Network Norway 

AS. Bjørn har i 

over 16 år jobbet 

i politiet, men 

har vært i privat 

sektor i mer enn 

20 år. Han har 

holdt et stort antall 

kurs i svindelens og korrupsjonens 

effekt for virksomhetsledere i Skandinavia. 

personalmessig opplæring, vil mye 

være oppnådd. Da vennes man til å 

snakke om alminnelige menneskelige 

svake tendenser som finnes overalt. 

Tendensen kommer til uttrykk 

hvis et individ tror det kan gjennomføre 

en gjerning for å skaffe seg 

eller andre en uberettiget vinning 

risikofritt. 

Åpenhet kan motivere 

De fleste produksjonsbedrifter i et 

moderne samfunn definerer omfanget 

av misligheter, korrupsjon 

og svinn til å ligge mellom 2 og 5 

prosent av omsetningen. Det er flere 

organisasjoner i verden som opererer 

med denne størrelsesorden, og i de 

tilfellene der jeg selv har vært med 

å ta opp dette til vurdering kommer 

man fram til de samme tallene. 

Kunnskap og ansvar 

Bare ved å sette fokus på temaet vil 

man redusere det latente tapet. Hvis 

man skal gjøre en bra jobb som leder 

eller styremedlem, er det viktig å ha 

kunnskap om at dette også er en del 

av ansvaret. 

Målrettede øvelser, work-shops og 

annen jevnlig kommunikasjon om 

temaene er en forutsetning for å lykkes 

med anti misligheter- og korrupsjonsarbeidet. 

Er omfanget ikke målt 

vil det etter all sannsynlighet ikke 

bli fokusert på. Er omfanget målt så 

godt man kan, vil det også bli hyppigere 

omtalt i flere sammenhenger, 

og få en bedre preventiv effekt enn 

det som er tilfellet i dag. 




När staten är kriminell 

Berlinmurens fall och det sovjetiska väldets sammanbrott markerade inledningen för en 

ny fas i global organiserad brottslighet. 

Av: Stefan Hedlund, professor ved Centre 

for Russian and Eurasian Studies, Uppsala 

University 

Kanske minst uppmärksammat var 

att «traditionell» organiserad brottslighet 

plötsligt gavs möjligheter till 

penningtvätt i en tidigare oanad 

omfattning. Ett växande samarbete 

mellan colombianska drogkarteller 

och siciliansk maffia hade skapat så 

stora behov av att tvätta svarta pengar 

vita att traditionella kanaler inte 

längre räckte till. Omvandlingen av 

det gamla «östblocket» erbjöd här 

helt nya möjligheter. 

Omfattande program för privatisering 

av statlig egendom kombinerades 

med öppna gränser, fria 

kapitalrörelser, och oreglerade finansmarknader. 

Resultatet blev ett 

verkligt Eldorado där rättsvårdande 

myndigheter antingen stod handfallna 

eller valde att göra gemensam sak 

med brottslingarna. 

Nya möjligheter 

Samtidigt ledde Sovjetunionens 

sammanbrott också till helt nya 

möjligheter för medlemmar av det 

som tidigare varit landets undre 

värld. Ryska brottssyndikat etablerades 

i främst USA, och det med sådan 

framgång att den dåvarande chefen 

för FBI vid mitten av 1990-talet 

varnade för ett allvarligt hot mot 

USA – en «clear and present danger». 

Begreppet «rysk mafia» kom naturligt 

nog att bli till ett favorittema för 

underhållningsindustrin. 

Den grova organiserade brottslighet 

som här växte fram var dock på 

intet vis etniskt knuten till just ryssar. 

Snarare är det så, att mycket av 

den mer våldsrelaterade beskydds- 

Stefan Hedlund 

er professor i øststatsforskning ved 

Uppsala universitet. Han er også dosent 

i nasjonaløkonomi, har fulgt utviklingen 

i Russlands siden slutten av Leonid 

Brezjnevs tid ved makten, og har vært 

fremtrednende i media. Hans forskning 

har under senere tid vært fokusert på 

spørsmål rundt de russiske økonomiske 

reformer og problemer vedrørende 

«transformasjonen» till markedsøkonomi. 

Hans vitenskaplige publikasjoner omfatter 

mer enn 20 bøker, rindt 200 artikler 

i tidskrifter av ulike slag, og drøyt 300 

anmeldelser og debattartikler. 

verksamheten har sina rötter i Kaukasus. 

Givet Ryssland storlek, och de 

omfattande kapitalflöden som genererats 

av den ryska energiexporten, 

är det dock naturligt att just den 

ryska ekonomin har kommit att placeras 

i fokus. 

Marknedsekonomi 

Den i särklass viktigaste konsekvensen 

av det sovjetiska systemets 

sönderfall var att den «marknadsekonomi» 

som nu växte fram skulle 

komma att utmärkas av en ohelig 

allians mellan politiker, byråkrater 

och brottslingar. Under de första 

åren efter «systemskiftet» bar denna 

utveckling tydliga drag av en dålig 

gangsterfilm. Beskyddsverksamhet, 

kontraktmord och eldstrider på öppen 

gata var vanligt förekommande. 

Snart nog kom dock utvecklingen att 

länkas in i en mindre våldsam men 

samtidigt också mera systemhotande 

fas, vars mest utmärkande kännetecken 

har varit att staten utgör en väsentlig 

del av snarare än en motpart 

till den organiserade brottsligheten. 

Försöken att skapa en rättsligt 

reglerad marknadsekonomi ställdes 

mot ett tungt arv från det sovjetiska 

systemet, där vardagen krävt 

att man utvecklade färdigheter i att 

kringgå regler, att fuska och betala 

«Under de första åren 

efter «systemskiftet» 

bar denna utveckling 

tydliga drag av en dålig 

gangsterfilm.» 

Stefan Hedlund 

mutor, och att skapa nätverk av kontakter 

som kunde erbjuda beskydd. 

Ekonomiska aktörer upplevde en 

obefintlig tilltro till att staten skulle 

kunna vara till hjälp. Historiska 

skillnader i rättslig och politisk tradition 

har gjort det lättare för en del 

av de f.d. öststaterna att skaka av 

sig detta arv. I det ryska fallet har 

försöken att hävda äganderätt och 

kontrakt givit tydliga prov på hur 

svårt det kan vara att bryta invanda 

historiska mönster. 



Rekrutteringssikkerhet 

i Statoil 

I rekruttering er vårt fremste mål alltid å ansette rett person i rett 

stilling. Dette krever svar på to enkle spørsmål. 

Stora risker 

Att bedriva affärsverksamhet i denna 

miljö skulle för många utländska 

företag komma att bli till en stor 

utmaning. Samtidigt som potentiella 

vinster har varit betydande, har 

även riskerna varit stora. För många 

mindre företag har det rört sig om 

krav på betalning för beskydd, och 

om ständigt trassel i relation till 

myndigheter som krävt mutor. Betydligt 

viktigare är dock att även 

internationella storföretag, alltifrån 

oljejättar som BP och Shell till svenska 

IKEA och norska Telenor har fått 

uppleva hur det ryska rättsväsendet 

fungerar, och att inte ens kontakter 

på allra högsta nivå kan ge någon 

form av garanti eller säkerhet. 

«Rättsnihilism» 

Problemets kärna ligger i vad Rysslands 

president Dmitrii Medvedev 

brukar kalla för «rättsnihilism», att 

tjänstemän inte upplever någon 

skyldighet att följa lagen. Konsekvensen 

har blivit vad som ibland 

kallas en «kultur av ostraffbarhet», 

nämligen att avtal kan brytas och 

att brott kan begås utan att det leder 

till rättsliga konsekvenser. 

Det finns ett gammalt ryskt talesätt 

som säger att «fisken ruttnar 

från huvudet nedåt». Om det är så, 

att roten till det onda ligger i att staten 

varken har ambition eller kanske 

ens förmåga att hävda rätten, då 

är det bäddat för precis den typ av 

skandaler som har kommit att utmärka 

ekonomisk rapportering från 

Ryssland. 

Av: Tone Rognstad, Statoil 

Rekruttering i Statoil er både grundig 

og tidkrevende, og slik skal det 

også være. Gjennom rekrutteringen 

garanterer vi for en relasjon mellom 

Statoil og den ansatte som i mange 

tilfeller vil strekke seg over flere tiår. 

Da er det viktig å ikke komme skjevt 

ut. 

Vi vet at det kan ta inntil et år før 

selv en kompetent nyansatt leverer 

for fullt i sin nye stilling. Hvis arbeidsgiveren 

først etter ansettelsen 

avdekker at den nyansatte ikke har 

den forventede kompetansen, har 

bedriften tapt mange penger. I tillegg 

kommer risikoen for sikkerheten 

og miljøet hvis vi ansetter noen 

som ikke har den kompetansen stillingen 

krever. Da blir det viktig at vi 

som rekrutterere gjør en skikkelig 

jobb. Ett av de to viktige spørsmålene 

vi må finne svar på, er: Har kandidaten 

den kompetansen han sier at 

han har? 

Tillitsforhold 

Det kan kanskje være fristende å 

gjøre karakteren C til en A i håp om 

å klatre litt høyere i søknadsbunken. 

Men et arbeidsforhold er først og 

fremst et tillitsforhold mellom arbeidstakeren 

og arbeidsgiveren. Da 

er det avgjørende at vi ikke ansetter 

bedragere. For la oss være ærlige: 

Det er bedrag vi snakker om. I den 

ene enden av skalaen finner vi et 

pyntet eksamensresultat, men i den 

andre enden har kandidaten kjøpt 

hele vitnemålet fra et fiktivt universitet 

på nettet. Den negative risikoen 

for bedriften øker selvsagt med omfanget 

av bedraget. 


Tone Rognstad 

er Vice president i Corporate human 

resources i Statoil med ansvar for rekruttering 

og profilering. 

Hun har tidligere jobbet i GE money 

med ansvar for blant annet Quality, 

Operations, Risk sigma og Marketing. 

Hun er utdannet ved BI, Bank og finans. 

Like alvorlig som spørsmålet om 

hva kandidaten kan, er spørsmålet 

om identitet: Er kandidaten den han 

sier han er? Vi skal ikke være paranoide, 

men vi må heller ikke være 

naive. Vi trenger å vite med størst 

mulig sikkerhet at vi ikke ansetter 

personer som oppgir falsk identitet. 

Grundige rutiner 

Løsningen på begge disse utfordringene 

er meget grundige rutiner for å 

kontrollere identiteten og kompetansen 

til dem vi ansetter. 

Statoil er en bedrift i endring. Etter 

hvert som en større del av veksten 

kommer fra operasjoner utenfor 

Norges grenser, vil en økende andel 

av rekrutteringen finne sted langt 

«hjemmefra». Da blir det viktig at vi 

har en felles forståelse av hva som er 

☞ 



Dyr spionasje 

Sikkerhet koster penger, men spørsmålet er om vi har råd til å ikke 

beskytte oss. 

Av: Ronald Barø, Politiets sikkerhetstjeneste 

Det kan være fristende å gjøre karakteren C til 

en A i håp om å klarte litt høyere i søknadsbunken. 

Foto: Karoline K. Åbyholm/NSO 

«Vi vil aldri kunne 

avdekke alle mulige 

forsøk på juks.» 

Tone Rognstad 

viktig i rekrutteringsprosessen, enten 

vi sitter i Harstad eller i Houston. 

Våre globale retningslinjer inneholder 

både anbefalinger og ufravikelige 

krav, det som på engelsk kalles 

non-negotiables. Ufravikelig er for 

eksempel kravet om at vi skal forsikre 

oss om identiteten og den faglige 

kompetansen til hver enkelt person 

som ansettes i selskapet. 

Vi vil aldri kunne avdekke alle 

mulige forsøk på juks. Men vi må i 

alle fall gjøre det vi kan for å oppdage 

uregelmessigheter. Og vi må 

være enige om hva som er de viktige 

spørsmålene. 

Ulovlig etterretningsvirksomhet er 

enhver aktivitet med sikte på å skaffe 

informasjon om politiske, militære, 

teknologiske eller andre viktige 

samfunnsmessige forhold og som 

kan være til skade for landets sikkerhet, 

interesser og selvstendighet. 

Som ulovlig etterretningsvirksomhet 

regnes også industrispionasje utført 

av en annen stat ved hjelp av denne 

statens etterretningstjenester. 

Industrispionasje som foregår 

mellom konkurrerende firmaer og 

bedrifter med kommersielle målsettinger, 

er en oppgave for det ordinære 

politi. Grensegangen her kan 

imidlertid være uklar. Ofte vil ikke 

aktørens tilhørighet være kjent, og 

om den ulovlige etterretningen da 

er et ansvar for Politiets sikkerhetstjeneste 

(PST) eller politiet vil være 

vanskelig å fastslå. 

Høy aktivitet 

Etterretningsaktiviteten mot norske 

interesser er høy. Veldig mange norske 

virksomheter utsettes for ulovlig 

etterretning daglig, og de potensielle 

tapene kan være store. Denne 

type kriminalitet anmeldes sjeldent. 

Ettersom ulovlig etterretning foregår 

fordekt, er mange virksomheter 

sannsynligvis utsatt for denne type 

kriminalitet uten å vite om det. 

De fleste stater har en etterretningstjeneste. 

I mange land er næringslivsspionasje 

et statlig anliggende, 

og nasjonalstaten bruker sine 

ressurser på å skaffe seg informasjon 

som er formålstjenelig for eget lands 

næringsliv. Flere staters etterretningstjenester 

er aktive i Norge, og 

disse etterretningstjenestene rår over 

store ressurser og et bredt spekter av 

metoder. 

Ronald Barø 

jobber til daglig i Politiets sikkerhetstjeneste 

som sikkerhetsrådgiver. I tillegg 

til jobben som sikkerhetsrådgiver er han 

i ferd med å fullføre en mastergrad i 

Security and Risk Management ved University 

of Leicester i England. 

Fra tidligere har han har lang og variert 

operativ bakgrunn fra forsvaret, både 

nasjonalt og internasjonalt. 

Ronald har også jobbet i Det Norske Veritas, 

både som organisasjonsutvikler og 

som forsker innenfor fagfeltet security. 

Varierende metoder 

Etterretningsmetodene som blir 

brukt varierer, og noen er svært avanserte. 

Flere staters etterretningstjenester 

har avlyttingskapasitet i 

Norge. Datanettverksoperasjoner 

har blitt brukt i forsøk på å skaffe 

skjermingsverdig informasjon fra 

norske offentlige og private aktører. 

Den ulovlige etterretningsvirksomheten 

er særlig rettet mot norsk forsvars- 

og sikkerhetspolitikk, olje- og 

gassektoren, forskningsinstitusjoner 

samt høyteknologivirksomheter. 



Mye av informasjonsinnsamlingen 

foregår ved hjelp av IKT, men også 

metoder som sosial manipulering, 

bruk av åpne kilder, avlytting, rekruttering 

av ansatte, eller bevisst 

plassering av medarbeidere i virksomheter 

er aktuelle metoder. 

Viktig å være proaktive 

«Mange virksomheter 

sannsynligvis utsatt for 

denne type kriminalitet 

uten å vite om det.» 

Ronald Barø 

Det er viktig at norske virksomheter 

er proaktive i møte med utfordringer 

som følger med ny teknologi. Mange 

virksomheter utstyrer de ansatte 

med ulike kommunikasjonsplattformer 

som smartphones og nettbrett, 

og skillet mellom teknologi for jobbog 

privat bruk viskes ut. Dette stiller 

større krav til både arbeidsgivere og 

arbeidstakere med tanke på sikkerhet. 

En virksomhets behov for informasjonssikring 

kan lett komme i 

konflikt med fritidsbruk av utlevert 

IKT-utstyr. For aktører som bedriver 

ulovlig etterretning er dette en gunstig 

situasjon. Kartlegging av ansattes 

privatliv og virksomhetens informasjonssystemer 

gir en aktør med 

ondsinnede hensikter mange muligheter, 

og øker virksomheters sårbarheter. 

Det er viktig at virksomheter 

har et bevisst forhold til denne problemstillingen. 

Informasjon har blitt 

mye lettere tilgjengelig og flyttbart 

i store mengder enn for bare få år 

siden. Få arbeidsgivere reagerer på 

at ansatte tar med seg et elektronisk 

lagringsmedium inn og ut av arbeidsplassen, 

men alle arbeidsgivere 

vil reagere dersom en ansatt tar med 

seg en pall med dokumenter ut fra 

virksomheten. 

Sikringstiltak 

Innenfor «security» er trenden å 

legge stor vekt på teknologiske sikringstiltak. 

De fleste sikkerhetssystemer 

er utviklet for å hindre at ikkeautoriserte 

personer får tilgang til 

våre verdier, men svært ofte er disse 

systemene konstruert for å hindre 

ekstern tilgang på våre systemer. 

Som i «safety», krever alle systemer 

at menneskene som er satt til å forvalte 

dem faktisk følger gjeldende 

prosedyrer. For å motivere ansatte til 

å følge disse reglene er det viktig at 

de ansatte forstår hvorfor disse retningslinjene 

og prosedyrene er viktige, 

og de potensielle konsekvensene 

sikkerhetsbrudd kan ha. 

Sosial manipulering 

I etterretningsverdenen brukes sosial 

manipulering for å innhente 

informasjon under en tilsynelatende 

normal og uskyldig samtale. De som 

er satt til å innhente informasjon, 

er godt trent til å dra nytte av faglige 

eller sosiale sammenhenger for å 

komme i kontakt med personer som 

har tilgang til gradert eller annen 

skjermingsverdig informasjon. 

Slike møter vil oppleves som en 

normal sosial eller faglig samtale og 

kan ta plass hvor som helst. Men det 

er en samtale med en intensjon om å 

samle informasjon om arbeidet ditt, 

eller for å samle informasjon om deg 

eller dine kolleger. For utenlandske 

etterretningsorganisasjoner, er bruk 

av sosial manipulering en teknikk 

som medfører lav risiko for innhenteren. 

Etterretningsvirksomhet 

Etterretningsvirksomhet er målrettet 

og styrt innsamling og 

analyse av informasjon som innsamleren 

anser som relevante for å 

dekke sitt informasjonsbehov. 

Etterretningsvirksomhet er i utgangspunktet 

lovlig så lenge den 

består i å hente informasjon fra 

åpent tilgjengelige kilder; internett, 

media, offentlig tilgjengelige 

dokumenter, arkiver og lignende. 

Denne teknikken fungerer godt, 

og gjennom slik innsamling av 

informasjon kan gjerningsmannen 

samle, bekrefte eller utvide sin 

kunnskap om et sensitivt prosjekt eller 

annen beskyttelsesverdig aktivitet. 

Videre kan gjerningsmannen få 

bedre innsikt i en persons potensial 

eller mottakelighet for rekruttering 

eller søke å påvirke beslutningsprosesser 

i en virksomhet. 

Sikkerhetstrategi 

For å beskytte seg mot ulovlig etterretning 

er det viktig at virksomheter 

etablerer en helhetlig sikkerhetsstrategi 

som adresserer både teknologisk, 

organisatorisk og menneskelige sikkerhetstiltak, 

og ikke minst hvordan 

disse tre dimensjonene underbygger 

hverandre. Sikkerhet koster penger, 

men spørsmålet er om vi har råd til 

å ikke beskytte oss. Det er det bare 

den enkelte virksomhet som kan 

svare på, og da etter en god verdibasert 

risikoanalyse. 




«Sociale» utfordringer 

Hvordan kan en angriper spasere rett inn på serverrommet uten å bli lagt merke til? 

Av: Christian Jacobsen, 

konsulent Secode Norge AS 

Social engineering er en hel verktøykasse 

av metoder for å få tilgang 

til informasjon eller områder, hvor 

det menneskelige aspektet av sikkerheten 

ligger i fokus. Gjennom flere 

års arbeid med social engineering, 

har Secode bygget seg opp en unik 

kompetanse og erfaring på hvordan 

angripere tenker, hvordan brukere 

lar seg lure og hvordan bedrifter 

best kan beskytte seg. 

Social engineering utfordrer flere 

sider av vår vanlige måte å ta avgjørelser 

på, hvor angriperens hovedfokus 

er å skape tillit og trygghet, for 

deretter å utnytte situasjonen for å 

få tilgang til data eller lokasjoner. 

Phishing, og spear phishing i særdeleshet, 

er eksempler på hvordan social 

engineering benyttes i målrettede 

angrep. 

Terrorbilder på Facebook 

Rundt 90 prosent av alle falske antivirusangrep 

involverer metoder 

fra social engineering. Også i Norge 

dukker det opp angrep som benyttes 

seg av social engineering, nå sist i 

form av et omfattende «likejacking»- 

angrep i kjølvannet av terrorhandlingene 

i Oslo og på Utøya. Facebook-brukere 

ble lurt til å klikke på 

linker, som få timer etter arrestasjonen 

av gjerningsmannen, kunne love 

videoer fra åstedene. Det sier seg 

selv at folks nysgjerrighet og behov 

for informasjon vinner over kritisk 

sans, og linkene ble spredd som ild i 

tørt gress. 

Christian Jacobsen 

arbeider som konsulent og sikkerhetstester 

i Secode, og har siden 2009 vært 

fagansvarlig for Secodes satsning på 

social engineering. Han leder årlig flere 

store social engineering-tester for kunder 

både i Norge og utlandet, og har 

vært pådriver for å skape en av de mest 

komplette og relevante metodelistene for 

social engineering. 

Christian startet i Secode i 2008, og har 

bakgrunn innen sosiologi og informatikk, 

samt mer enn ti års erfaring fra 

Telenor. Foruten social engineering arbeider 

Christian hovedsakelig med risiko- 

og sårbarhetsanalyser. 

Avanserte angrep 

Effekten av social engineering blir 

tydeligere om man begynner å se 

på resultatene av målrettet phishing, 

som gjerne kalles spear phishing. 

Ved å kombinere grundig teknisk 

innsikt og metoder fra social engineering, 

kan man skape avanserte 

angrep som er svært vanskelig å beskytte 

seg mot. Et unntak fra dette 

Social engineering 

Sosial manipulering (social engineering) 

går ut på å skaffe seg tilgang 

ved å lure noen. 

Sosial manipulering er en helt annerledes 

måte å angripe datasystemene 

på, og sjarm er kanskje den 

viktigste egenskapen for en hacker. 

var i august i fjor, da en finansmann 

fra Stavanger i siste liten klarte å 

avsløre et omfattende angrep mot 

seg selv. 

– Denne svindelen er det motsatte 

av primitive Nigeria-brev. Her har 

godt skolerte folk med god innsikt i 

teknologi lagt ned masse ressurser 

på å lage den perfekte svindel, sa finansmannen 

til Dagens Næringsliv i 

etterkant. 

«Tailgating» 

Da Secode gjennomførte en test for 

et større norsk konsern nylig, valgte 

vi å gjenskape et kjent phishingscenario, 

hvor vi sender en e-post 

til tilfeldig valgte brukere. E-posten 

inneholdt en enkel usammenhengende, 

dårlig forfattet setning og en 

lenke til en ukjent og eksekverbar 

fil, på en ukjent webserver. E-posten 

inneholdt ingenting som skulle gi de 

ansatte tillit til avsender eller innhold. 

I løpet av få timer hadde 26 

prosent av de ansatte lastet ned og 

eksekvert filen, 50 prosent av de ansatte 

hadde klikket på lenken. Når vi 

i andre tester gjør en større jobb med 

å skape troverdighet og tillit, økes 



«Rundt 90 prosent av alle falske 

antivirusangrep involverer metoder fra 

social engineering.» 

Christian Jacobsen 

Sosial manipulering er sannsynligvis den mest brukte metoden for hacking. Foto: Flickr.com 

også resultatene til at vi oppnår 100 

prosent treff på for eksempel høsting 

av passord via telefon. 

Ved å benytte tailgating (følge etter 

personer med gyldig adgang) kan 

man forholdsvis enkelt få tilgang til 

kontornett, hvor en keylogger kan 

installeres. Eller man kan ringe support 

og be dem om å videresende 

ledergruppens e-post til en tilstrekkelig 

troverdig adresse. 

Tilpassede angrep 

Social engineering som angrepsvektor 

er fleksibelt og kan tilpasses 

situasjonene fortløpende, svært ofte 

krever et vellykket angrep veldig lite 

forkunnskap om offeret, og ettersom 

angrepene går mot de ansatte selv, 

er deteksjonsraten svært liten. Konsekvensene 

for de som blir angrepet 

kan være betydelige og langvarige. 

Hvor mye tillit skal og bør en sikkerhetsansvarlig 

da legge i tekniske 

sikkerhetsmekanismer som brannmurer 

og skallsikring av lokasjoner 

alene, om ansatte slipper angripere 

rett inn i sikker sone eller gir fra seg 

passord på telefonen? Gjennom flere 

tester som vi selv har gjennomført, 

og etterforskning i kjølvannet av 

ekte angrep, viser det seg at troverdige 

scenarioer kan få svært mange 

ansatte, uansett sted i organisasjonshierarkiet, 

til å bryte egen sikkerhetspolicy. 

Mens tradisjonelle sikkerhetsmekanismer 

gjør en utmerket 

jobb med å avdekke tekniske angrep, 

er det opplæring, testing og holdningsskapende 

arbeid som må legges 

til grunn for å sikre seg mot social 

engineering – kombinert selvfølgelig 

med ordinære sikkerhetsmekanismer 

som IDS og patch management. 



Beredskapsforskriften 

Beredskapsforskriften på høring: 

Fra detaljkrav til funksjonskrav 

– hva mener du? 

Nå kan du si hva du mener! 

Avdelingsdirektør Torill 

Tandberg og sjefingeniør 

Gunnar Wold, DSB, håper 

høringen vil gi gode innspill 

til ny forskrift om egenberedskap 

i virksomheter. 

Foto: H. Bergmann 

Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO 

Torill Tandberg er avdelingsdirektør 

for Næringsliv, produkter og farlige 

stoffer i DSB. Sammen med Gunnar 

Wold og Kåre Løvdahl har hun samarbeidet 

tett med NSO i utviklingen 

av forslag til ny forskrift om egenberedskap 

i virksomheter. 

– Arbeidet har jo tatt litt tid, men det 

viktig å ha god kondisjon og utholdenhet 

i denne typen arbeid! Jeg vil 

fremheve det gode samarbeidet DSB 

og NSO har hatt i denne prosessen. 

Her har de to etatene utfylt hverandre 

på en særdeles god måte, sier 

hun. 

Viktig med tilbakemeldinger 

Forskriften ligger nå ute på DSB sine 

nettsider, og Tandberg forteller at 

hun er svært spent på hvilke tilbakemeldinger 

som kommer. 

– Jeg tror vi landet veldig greit 

når det gjelder forskriftens virkeområde, 

men det er viktig at de som har 

gode innspill til dette gir oss tilbakemeldinger. 

Det er også viktig å få 

tilbakemeldinger på om de kravene 

som stilles i forskriften er forståelige. 

– Hvordan vil arbeidet med forskriften 

bli fremover? 

– Nå er forskriften sendt på offentlig 

høring med høringsfrist 17. oktober, 

og den er sendt direkte til flere høringsinstanser. 

I god tid før hørings- 

fristen går ut vil det bli invitert til 

et åpent møte i Oslo der NSO og DSB 

vil redegjøre for forskriftsforslaget 

til de som måtte ønske det. 

Trer i kraft i 2012 

Etter 17. oktober vil arbeidsgruppen 

bestående av NSO og DSB vurdere de 

innkomne høringskommentarene. Da 

må de vurdere noen av forskriftsbestemmelsene 

må endres, tydeliggjøres 

eller strykes. 

– Når denne jobben er gjort vil vi 

oversende den endelige forskriften 

til Justis- og politidepartementet og 

anmode dem om at DSB kan fastsette 

den nye forskriften. Det er lagt 

opp til at den nye forskriften skal tre 

i kraft 1. januar 2012, sier Tandberg. 



Risikovurdering 

er nøkkelen 

I Sikkerhet nr. 2/2011 

omtalte vi arbeidet med 

nye forskriften. 

ikke endret, men framstilt på en annen 

måte enn i gjeldende forskrift. 

Ved bruk av den næringskoden som 

virksomhetene er registrert med i 

Brønnøysundregistrene, vil man lett 

kunne sjekke om man er omfattet. 

– Kan dere peke på noe som er nytt? 

– Ny forskrift inneholder så godt som 

ingen detaljkrav. Den regulerer hva 

man ønsker å oppnå, men sier ikke 

hvordan. Når det gjelder øvelser kan 

det være greit å merke seg at det er 

krav om regelmessighet. 


– Hva er det som er nytt i den nye 

forskriften? 

– I den nye forskriften er det lagt 

større vekt på resultatet av risikovurderingene. 

Gjennom risikovurderingen 

skal virksomhetene komme 

fram til et sett av uønskede hendelser 

som skal være grunnlaget for organiseringen, 

dimensjoneringen og 

vedlikeholdet av egenberedskapen. 

Videre er begrepet «industrivern» erstattet 

med «egenberedskap», og det 

som heter industrivernleder i dag, 

kalles beredskapsleder i ny forskrift. 

Sikkerhet har spurt spesialrådgiver 

Bjørn Egil Jacobsen og juridisk rådgiver 

Inger Hanne Bye litt om hva 

den nye forskriften vil innebære. 

Det er de to som har jobbet med forslaget 

til ny beredskapsforskrift for 

industrien fra NSOs administrasjon. 

– Vil de samme beredskapsklassene 

eksistere? 

– Nei, dagens fire beredskapsklasser 

blir erstattet med to beredskapsnivåer. 

Ut fra bedriftenes risikovurdering 

skal de selv komme fram til hvilket 

nivå de tilhører. NSO vil selvsagt 

hjelpe de bedriftene som er usikre på 

dette. 

Må øve regelmessig 

– Hva er videreført fra det gamle regelverket? 

– Virkeområdet for forskriften er 

– Hva skal bedriftene selv gjøre? 

– Virksomhetene må selv melde fra 

til NSO om at de kommer inn under 

forskriften, de må registrere seg. 

Denne meldeplikten får ingen konsekvenser 

for de som er industrivernpliktige 

i dag. For disse virksomhetene 

vil nødvendig informasjon bli 

innhentet med industrivernrapporten. 

Mer på nettet 

– Kan bedriftene selv være med på å 

påvirke og si sin mening om forskriften? 

– Ja. På www.nso.no ligger det lenke 

til alle høringsdokumentene, også 

oversikten over hvem som har fått 

forskriften på høring. Innspill kan 

bedriftene gi via en av dem som har 

fått forskriften på høring. 

– Hvorfor kommer det egentlig en ny 

forskrift, er den ikke bra den som er? 

– Forskrift og retningslinjer for industrivern 

oppleves som gammeldags, 

og er ikke tilpasset moderne 

krav til HMS-regelverk. 

www.nso.no 



Savner balanse mellom 

myndighetskrav og egenpålagte krav 

Industrivernleder Jo Minken mener at 

myndighetene må diskutere akseptkriterier 

og minimumsstandarder med 

bedriftene. 

Foto: H. Bergmann 

Jo Minken er industrivernleder ved 

Dynea AS på Lillestrøm. Han har 

mange års erfaring som leder for 

selskapets beredskap, både operativt 

og administrativt. Minken har både 

positive tilbakemeldinger og kritiske 

kommentarer til forslaget til ny forskrift 

om egenberedskap. 

- Slik jeg leser forskriften vil 

beredskapskravene heretter i større 

grad settes av bedriftens risikoanalyse, 

for eksempel innenfor opplæring 

og øvelser, der det tidligere var 

konkrete krav og retningslinjer, sier 

han. 

- Beredskap skal være risikostyrt 

etter min mening, men det bør alltid 

være en balanse mellom forskriftskrav 

og vurderte, egenpålagte krav. 

Jeg syns dette er litt ute av balanse i 

den nye forskriften. For mye er opp 

til egen analyse. 

Krevende analyser 

- Hvorfor bør de konkrete kravene 

være tydligere? 

- Gode risiko- og beredskapsanalyser 

er krevende. Jeg mener de lett kan 

bli subjektive dersom det ikke er god 

styring med arbeidet. Resultatene av 

slike analyser kan være veldig kostnadsdrivende 

for en bedrift, og det 

kan i et kortsiktig perspektiv være 

lønnsomhet å manipulere risikovurderingene 

for å spare noe på beredskapssiden. 

Dersom konkurranseutsatt 

industri settes under kraftig 

økonomisk press, vil det på et eller 

annet tidspunkt være en avveining 

om man skal ansette noen til å produsere 

varer, eller å styrke beredskapen. 

Når det ikke foreligger entydige 

klare krav, vil dette være et stort 

diskusjonstema i fremtiden. 

- Hvordan kombinere entydige myndighetskrav 

med lokal tilpasning? 

- Det er i stor grad opp til bedriften 

selv å sette akseptkriterier for risikoanalysen. 

Bedrifter med forskjellige 

akseptkriterier vil derfor være 

uenige om hva som er en god beredskap. 

Jeg tror den nye forskriften 

vil kreve at NSO og DSB er med på 

å diskutere akseptkriterier og minimumsstandarder 

med bedriftene, 

hevder Minken. 

– Jeg er likevel glad for at det i 

større grad enn før åpnes for vurderinger 

via risiko- og beredskapsanalyser. 

Det er forskjell på en bedrift 

som ligger alene i et lite lokalsamfunn 

og en bedrift som kan få full 

assistanse med 8–10 utrykningskjøretøyer 

i løpet av 3–5 minutter. 

Utydelig innslagspunkt 

- Er dette med nærhet til andre ressurser 

omtalt i forskriften? 

- Nei, ikke direkte, men dersom en 

beredskapsanalyse viser at det er 

fullt ut forsvarlig med en relativt lav 

beredskap i virksomheten på grunn 

av at det finnes godt opplærte beredskapsressurser 

i nærområdet, vil dette 

være godt nok, slik jeg tolker det. 

- Andre ting du har merket deg? 

- Jeg synes innslagspunktet for forskriften 

er noe utydelig. For meg er 

det en selvfølge at alle Seveso-bedriftene 

skulle vært med. Jeg hadde 

også ønsket at alle aktuelle tilsynsetater 

stod bak en felles beredskapsforskrift, 

for å gjøre hverdagen enklere 

for oss i industrien. 

- Du er jo beredskapsleder for flere 

bedrifter på området deres. Hvordan 

vil den ordningen kunne bli framover? 

- Vårt industriområde består av solide 

og seriøse selskaper. Jeg er ganske 

trygg på at alle har et felles ønske 

om en meget god beredskap, som 

vi har i dag. 

Harald J. Bergmann 



Økt sikkerhet 

med ny forskrift 

Motiverende med 

beredskap etter behov 

Nina Gølin Hjelmen. Foto: H. Bergmann 

Merete Been Wilhelmsen har tro på at bedriftene vil sikre medarbeidere, maskiner og bygninger på 

en god måte. Foto: Partner Tech 

- Vet Hitec at det kommer en ny forskrift 

om beredskap? 

Sikkerhet har spurt project manager 

Nina Gølin Hjelmen, som er industrivernleder 

i Hitec Products AS. 

Stavangerbedriften har ca 70 ansatte 

og er i beredskapsklasse III. 

– HMS har en sterk rolle i vår organisasjon. 

Hos oss er det hele tiden 

fokus på sikkerhet og kvalitet, og vi 

ønsker stadig å forbedre oss. Hitec 

Products sitt arbeidsområde er kontrollsystem 

til den internasjonale olje- 

og gassindustrien. Vi er nødt til å 

følge med når det kommer nye lover 

og regler! 

– Hva mener du om forslaget til 

forskrift om beredskap i virksomheter? 

- Det ser ut som det vil gi større fleksibilitet 

for virksomhetene, og det vil 

være mer dynamisk for hver enkelt 

bedrift. Jeg er positiv til forslaget. 

- Fleksibilitet, sier du. Betyr det 

at de som ikke er interessert i beredskap 

får anledning til å redusere innsatsen? 

- Jeg tror heller at fokus på sikkerhet 

og beredskap blir større generelt 

i virksomhetene, noe som også vil 

gjenspeile seg i rollen til industrivernlederen. 

Det vil bli økt sikkerhet! 

H.B. 

– Vi er allerede sertifisert etter ISO 

9001 og 14001 og er derfor godt 

kjent med å definere prosedyrer og 

forebyggende tiltak ut fra de risikoer 

og erfaringer vi har. I den nye 

forskriften om egenberedskap ser vi 

klare paralleller til måten å tenke på: 

Vurdering av situasjonen, og deretter 

igangsette passende prosedyrer og 

tiltak for å dekke standardens krav. 

Det er industrivernleder Merete 

Been Wilhelmsen i PartnerTech AS 

som sier dette på spørsmål om sitt 

syn på forslaget til ny forskrift. I 

Norge har de sin base i Moss med 

cirka 130 medarbeidere, og er spesialiserte 

på produksjon og montering 

av tynnplateprodukter. PartnerTech 

er industrivernpliktige i beredskapsklasse 

III. Totalt har Partner Tech 

cirka 1.300 ansatte ved anlegg i 

Norge, Sverige, Finland, Polen, Storbritannia, 

USA og Kina. 

Minimumsløsning 

– Tror du noen vil bygge ned beredskapen 

for å spare? 

– Den nye forskriften gir helt klart 

muligheter for å velge en minimumsløsning 

som i noen tilfeller 

kan bli uforsvarlig. Men jeg har tro 

på at bedriftene i Norge ser på forskriften 

som en mulighet til å sikre 

både medarbeidere, maskiner og 

bygninger på en god måte, som førstehjelp 

i en eventuell nødssituasjon, 

frem til profesjonell assistanse utenfra 

kan ankomme. 

Mer krevende 

– Blir oppgavene som beredskapsleder 

mer krevende? 

– Den nye rollen kan bli mer krevende 

da man hele tiden må vurdere 

og revurdere risiko i forhold til endringer 

som skjer i bedriften. Man 

kan ikke lenger hvile seg på det faste 

oppsettet i dagens retningslinjer, påpeker 

Wilhelmsen: 

– Jeg har likevel tro på at det totalt 

sett vil være positivt, da vi selv 

kan gjennomføre det som synes å 

være nødvendig til enhver tid. Det 

er mer motiverende å sette opp organisasjon, 

utstyr og øvelser etter det 

vi selv vurderer som nødvendig, enn 

å måtte iverksette noe som er forhåndsbestemt 

og som i noen tilfeller 

virker overflødig og unødvendig. 

Dette er spesielt viktig i en hverdag 

med stor konkurranse og krav til 

kostnadseffektivitet. 

Harald Bergmann 

www.nso.no 


Beredskap 

Imponerende industrivern 

Industrivernleder Terje Guttormsen (midten), nestleder for industrivernet Nancy Stien Schreiner innsatsleder Per Christian Dahl er fornøyde med 

industrivernet ved Rana Gruber i Mo i Rana. 

På to år har Rana Gruber AS gått fra ikke noe industrivern til å ha over 25 prosent av de 

ansatte engasjert i beredskapsarbeid! 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

– Vi startet på null, forteller industrivernleder 

Terje Guttormsen ved 

Rana Gruber om industrivernet for 

et par år siden. 

Sammen med nestleder for industrivernet 

Nancy Stien Schreiner jobbet 

han tett for å få et godt industrivern 

på beina. 

– Eierne vi hadde tidligere prioriterte 

ikke industrivern, men etter 

hvert har vi sett behovet selv. Dette 

er vår arbeidsplass, og hvis det skjer 

noe får det store konsekvenser for 

kollegaer og en selv. I verste fall kan 

menneskeliv gå tapt. Det at vi har et 

fungerende industrivern er kjempeviktig, 

sier Nancy. 

Større industrivernbudsjett 

Sammen med Terje ble hun satt til å 

lage en handlingsplan for hvordan 

de kunne få et godt industrivern. 

– Vi gikk nøye gjennom hva vi 

hadde av ressurser, hva slags opplæring 

folk hadde og hva kravene var. 

Ikke minst hva vi måtte gjøre for å 

dekke inn gapene. Da hadde vi heldigvis 

en ledelse som mente det var 

viktig at vi hadde et velfungerende 

industrivern, sier Nancy, og legger 

til at det ikke bare koster ressurser i 

tid, men også i penger. 

– Økonomien ved Rana Gruber 

er mye bedre, og vi har nå råd til å 

investere i industrivernet. Kursbudsjettet 

tidligere var på 60.000-70.000 


Beredskap 

«Økonomien ved Rana 

Gruber er mye bedre, og vi 

har nå råd til å investere 

i industrivernet.» 

i året. I fjor var det 600.000 i kursbudsjett, 

og da kommer overtid og 

øvelser i tillegg, sier Terje. 

Mange i industrivernet 

Terje Guttormsen 

Til sammen er nærmere 60 personer 

engasjert i industrivernet, noe som 

tilsvarer en fjerdedel av alle ansatte 

på bedriften. 

– Da vi startet med handlingsplanen 

var det fire-fem i bedriften som 

hadde de kursene som trengtes. Nå 

er vi rundt 60 personer. Og alle disse 

skulle i løpet av kort tid vite hva et 

industrivern var og få grundig opplæring 

i blant annet forsterket førstehjelp. 

Vi kurset alle i industrivernet 

på tre-fire måneder, sier Nancy. 

– Det må ha vært litt logistikk når 

dere jobber så mange på skift! 

– Det har vært mye planlegging for å 

få dette til å gå opp. Men for oss var 

det viktig å sende alle på nye kurs. 

Hvis de har tatt kurs ved tidligere 

arbeidsplasser vet vi ikke hva slags 

opplæring de har, så vi sendte alle 

på nytt så vi vet hva de lærer, forteller 

Nancy og legger til at det er 

viktig for dem å ha gode rutiner for 

å følge opp og se hvem som trenger 

opplæring. 

Øvelse i høst 

For tiden har Rana Gruber fem skift 

med én innsatsleder på skift, men de 

har ikke tenkt til å stoppe med det. 

– Planen er å få vara for innsatslederne, 

så det blir til sammen ti 

stykker som skal ha kurs i innsatsledelse. 

I tillegg har vi tenkt til å kjøre 

en stor øvelse til høsten. Vi samarbeider 

med MIP sikkerhetssenter for 

å se hvilke scenarioer som kan ha 

her på bedriften. Da er det viktig at 

innsatslederne er med og ser på risikoanalysene 

og farene som kan skje, 

sier Nancy. 

«For oss var det viktig 

å sende alle på nye kurs.» 

Nancy Stien Schreiner 

Reddet egen 

arbeidsplass 

For et par år siden så fremtiden 

til Rana Gruber mørk ut. Bedriften 

var statseid fram til 1991 da 

de ansatte overtok gruven. 64 

prosent av de ansatte (140 personer) 

gikk inn med et innskudd 

på 10.000 kroner hver. Da bedriften 

ble solgt og fikk nye eiere 

i 2008, satt de ansatte igjen 

med et rekordoverskudd. 

– De ansatte som gikk inn 

med minimumsinnskuddet på 

10.000 kroner fikk igjen 1,8 millioner, 

forteller Terje Guttormsen. 

– I 1991 hadde ingen tro på 

det, men de som gikk inn med 

innskudd så på det som en sikring 

av egen arbeidsplass. 

– Hvordan ser fremtiden til Rana 

Gruber ut nå? 

– Den ser lys ut. Vi har malmressurser 

i fjellet for mange titalls 

år fremover, smiler Guttormsen. 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

NSO 

mener 

Bedriftene skal selv bestemme 

Gjennom år har det vært krav om at 

virksomhetens innsatsleder og industrivernleder 

skal ha gjennomført 

kurs i regi av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO). Dette har 

vært kontrollert og fulgt opp av NSO 

gjennom industrivernrapporten og 

ved tilsyn. NSO har så langt bestemt 

kursenes innhold i samsvar med regelverket. 

I forslag til ny forskrift er dette 

kravet foreslått fjernet. I den nye 

forskriften stilles det krav til kvalifikasjoner 

der virksomheten selv bestemmer 

hvordan opplæringen skal 

gjennomføres. 

Kvalifikasjoner 

I forskriften sies det nå følgende: 

• Beredskapsleder skal ha kvalifikasjoner 

for å kunne organisere, 

dimensjonere og drifte egenberedskapen 

i virksomheten. 

• Innsatsleder skal ha god kunnskap 

om beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner 

i å lede eget innsatspersonell 

og kunne samarbeide med 

nødetatene. 

• Den enkeltes kvalifikasjoner skal 

dokumenteres skriftlig. 

Det er nå lagt opp til at den enkelte 

virksomhet selv må, og uavhengig 

av NSO, sørge for at beredskapsleder 

(tidligere industrivernleder) har kvalifikasjoner 

til å organisere, dimensjonere 

og drifte egenberedskapen i 

virksomheten. 

Innsatsleder trenger ikke gå kurs 

i regi av NSO, men må dokumentere 

at han eller hun har god kunnskap 

om virksomhetens beredskapsplan, 

ha kvalifikasjoner for å lede eget 

innsatspersonell samt kunne samarbeide 

med nødetatene. 

Vil tre i kraft ved nyttår 

Forskriften vil sannsynligvis tre i 

kraft 1. januar 2012. Har virksomheten 

din behov for ny industrivernleder 

eller innsatsleder, vil det fra nyåret 

ikke være tilbud om opplæring 

for disse fra NSO som tidligere. 

For å motvirke et eventuelt vakuum 

mht. opplæring av industrivern 

- og innsatsleder har NSO allerede 

startet et samarbeid med en rekke 

opplærings - og øvingssentre for å 

bidra til at et godt antall kursoperatører 

fordelt over store deler av landet 

kan gi tilpasset opplæring. 

Regelverkskurs 

Det er samtidig viktig å påpeke at 

kommende leder ikke nødvendigvis 

behøver kurs dersom de kan dokumentere 

relevante kvalifikasjoner i 

form av ledelseserfaring og kunnskap 

om drift av en beredskapsorganisasjon/tilsvarende. 

NSO vil fremover gi tilbud om 

korte regelverkskurs hvor fortrinnsvis 

beredskapsleder kan få innsikt 

i hva som forventes i forhold til ny 

forskrift. 

Tidligere industrivernpliktige 

virksomheter som i dag dekker kravene 

til industrivern vil også dekke 

de krav som stilles i ny forskrift. 

Trygve Finsal 

Direktør 

Steinar Farstad ny NSO-medarbeider 

Steinar Farstad (43) er ansatt som 

rådgiver i NSO fra 15. august. Farstad 

har tidligere jobbet innen kjemisk 

prosessindustri, hvor han jobbet 

17 år i treformidling og legemiddelproduksjon. 

– Jeg har bachelorgrad fra Høgskolen 

i Østfold hvor slutten av utdanningsløpet 

var rettet mot risikostyring 

og faget Enterprise Risk 

Management (ERM). Arbeidet med 

bacheloroppgaven ga meg og en 

medstudent mulighet til å delta i en 

risikonettverkgruppe som bidro til 

mye erfaringsbasert kunnskap. 

Farstad er fra og bor i Moss. Han 

liker seg ute i naturen, og er gjerne 

på turer – både til fots på hjul. 

– Når jeg har «egotid», blir det 

som regel en tur med motorsykkelen 

eller en fottur i fjellet. Jeg har også 

fått en gryende interesse for opera 

etter noen fine opplevelser i Oscarsborgoperaen. 

Han ser frem til å starte som ny 

rådgiver i NSO. 

– Jeg gleder 

meg til å ta 

fatt i alle de 

spennende 

arbeidsoppgavene 

som 

venter meg, 

og ser frem til 

et godt samarbeid 

med kollegaer 

og alle 

de jeg vil møte i tjeneste for NSO. 


Spørrespalten 

Om industrivern 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på 

spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Spørsmål: 

Hvilket språk skal beredskapsplaner og prosedyrer 

være utarbeidet på? 

Svar: 

NSOs retningslinjer sier ikke noe om krav til språk. 

Vi anser det som selvfølgelig at planene i alle fall 

foreligger på norsk. Mange virksomheter må imidlertid 

forholde seg til ansatte som ikke behersker 

norsk. For å sikre at beredskapsplanene blir forstått 

og etterlevd også av disse, må det vurderes å få planene 

oversatt til aktuelle språk. Dette må den enkelte 

virksomhet selv vurdere. 

Spørsmål: 

I vår bedrift har vi porter som ikke alltid fungerer, 

og når disse slutter å virke så blir vi i industrivernet 

bedt om å stille som portvakter. Er dette noe vi kan 

pålegges? 

Svar: 

I forskrift og retningslinjer for industrivern er det 

ikke tillagt industrivernet noen bestemte oppgaver 

unntatt når det er inntruffet en uønsket hendelse. 

Det er underforstått at visse forberedende oppgaver 

må løses; risikovurdering, opplæring, øvelse, anskaffelse 

og vedlikehold av materiell osv, knyttet til 

beredskapsinnsatsen. 

Når det gjelder å bruke industrivernpersonell som 

portvakt, vil i utgangspunktet industrivernets folk 

være likestilt med de andre ansatte. Det kommer antakelig 

under arbeidsgivers styringsrett å bestemme 

hvem som må ta oppgaven å være portvakt når det 

er behov for det. NSO verken kan eller vil ta stilling 

til hvem som skal ta slike oppgaver, eller hvem som 

ikke skal ta dem. Men ledelsen må være innforstått 

med at dersom en fra industrivernet blir satt til å 

være portvakt, må vedkommende forlate sin post 

og slutte seg til industriverngruppa dersom det går 

alarm. 

Vi har foreløpig følgende kurs i Oslo: 

24 timer grunnopplæring 2011 

14.–16. september 

16.–18. november 

7.–9. desember 

Ta kontakt for tilbud 

på bedriftsintern opplæring 

OBS – ny internettadresse: 

www.kunnskapgirtrygghet.no 

Tlf.: 21 54 40 12 

kurs@tryggogsikker.no • www.kunnskapgirtrygghet.no 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Øver dere eller ser det bare slik ut? 

Enkelte virksomheter tror de øver, men gjør det egentlig ikke. 

Av: Frode Kristoffersen, NSO 

Som inspektør med flere års erfaring 

i NSO, ser jeg fra tid til annen 

at enkelte virksomheter tror de øver, 

men gjør det egentlig ikke, selv om 

de bruker tid og ressurser på industrivernet. 

Øvelse defineres som all praktisk 

industriverntrening som er med på å 

vedlikeholde eller heve industrivernets 

kompetanse. 

Det er dessverre slik at kunnskap 

og kompetanse avtar med tiden hvis 

den ikke vedlikeholdes. Derfor er 

det et myndighetskrav å øve. Under 

tilsyn hender det at noen sier de må 

repetere hvordan slanger og grenrør 

skal koples før øvelsen kan fortsette. 

Øver man bare én gang per år 

skjer kanskje dette. Og hvis man av 

en eller annen grunn uteble fra den 

forrige øvelsen, blir ikke situasjonen 

bedre. Man tror man kan, men 

virkelighetens øyeblikk avslører noe 

annet. 

Konsekvensreduserende 

Industrivernet er en beredskapsorganisasjon. 

Det vil si at de skal være 

forberedt til innsats mot hendelser i 

virksomheten. I utgangspunktet er 

industrivernet konsekvensreduserende 

og ikke forebyggende. Forebyggende 

arbeid skal i prinsippet hindre 

at ulykker skjer. Industrivernet går i 

innsats når en ulykke er et faktum. 

De hindrer ikke ulykken, men gjør 

sitt beste for å redusere konsekvensene 

av den. 

For å klare denne jobben, må industrivernet 

være godt utrustet, opplært 

og øvet. 

Eksempel 1 – Evakueringsøvelse 

Eksempel 1 – En virksomhet hadde 

følgende tre øvelser et år: 

• Øvelse 1: Planlegge øvelsen 

• Øvelse 2: Gjennomføre en evakueringsøvelse 

• Øvelse 3: Summere opp øvelsen og 

skrive øvelsesrapport. 

Industrivernet i denne virksomheten 

fikk ikke øvd noe det året! Evakueringsøvelser 

er viktig – men dette 

er normalt ikke en øvelse for industrivernet. 

Ta for eksempel Redningsselskapet. 

Når det stormer på havet søker 

båter ly i havn. Redningsbåten derimot, 

drar ut for å hjelpe. Med rett 

utstyr, god opplæring og reelle øvelser 

kan den gå mot strømmen. Men 

mangler båten dette, kan den likegodt 

bli liggende ved kai. 

Slik er det også med industrivernet. 

De evakuerer ikke, men går i 

innsats fordi de har utstyr og kompetanse 

til å gjøre det. De andre skal 

selvfølgelig forlate skadestedet. Når 

dette er sagt, kan det selvfølgelig 

være flere fordeler med å la industrivernet 

øve parallelt med en evakueringsøvelse. 

Eksempel 2 – Vedlikehold av utstyr 

Eksempel 2 – En virksomhet hadde 

planlagt fem øvelser i 2011: 

• Én av øvelsene var evakueringsøvelse, 

som vi allerede har kommentert. 

• Fire andre øvelser var «kjentmannsprøve»: 

materiell i beredskapscontainer, 

førstehjelp i bedriften, 

brannslukningsmateriell i 

bedriften skal finnes og kontrolleres, 

rømningsveier og ledelys skal 

finnes og kontrolleres. 

Det er ingen tvil om at det er viktig 

å vite hvor utstyret er, og sjekke at 

det fungerer som det skal. Men dette 

kan knapt sies å gjøre en innsatsperson 

bedre til operativ innsats. 

Øvelsene er med andre ord knapt 

hva som kan sies å vedlikeholde og 

heve industrivernets kompetanse. 

Det de skulle gjort var å bruke utstyret 

i aktuelle situasjoner – det er 

industrivernøvelse. 

Det er viktig å gjennomføre øvelser på riktig måte. Bildet er fra en øvelse ved AGA i Oslo 

tidligere i år. Foto: Karoline K. Åbyholm 

Unntak som bekrefter regelen 

Men det finnes eksempler på at både 

evakuering (for eksempel ansatte 

med redusert mulighet til å evakuere 

på egen hånd) og kontroll av utstyr 

(for eksempel bruk av pusteluft) kan 

regnes som øvelsestid. Men det er 

viktig å fremheve prinsippene, ikke 

alle unntakene. Mer stoff om øvelser 

kan du lese på våre hjemmesider 

www.nso.no, hvor det også finnes en 

link til vårt faghefte «Øvelser» som 

kan lastes ned gratis. God øvelse! 


i NSO-fokus 

Positive innsatsledere 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

Under SIMKAT-kurset som ble avholdt 

i juni, var det rekordmange 

kvinnelige innsatsledere. På fire av 

de fem spillene var det kvinnene 

som bestemte. Men hvordan opplevde 

de det selv? Vi tok en prat med tre 

av innsatslederne. 

Ane Arstad, Slagen raffineri 

– Hvordan opplevde du å være innsatsleder 

under SIMKAT-spillene? 

– Det føles som et veldig stort ansvar, 

og forventningene fra de rundt deg 

bygger oppunder presset. Det å oppleve 

seg selv i en slik rolle er lærerikt. 

Etter endt øvelse får man mange 

konstruktive tilbakemeldinger på 

hvordan man oppleves av de rundt 

seg. Man får virkelig testet hvordan 

man takler stress. 

– Hva mener du er hovedforskjellene 

på en mannlig og kvinnelig innsatsleder 

– hvis du mener det er forskjell? 

– Jeg tror forskjellene i hvordan man 

fungerer som innsatsleder avhenger 

av personlighet i tillegg til erfaring, 

og lite eller ingenting av kjønn. 

Innsatslederne Cecilie Maria Holst (f.v.), Ane Arstad og Wenche Natvik er alle godt fornøyde med 

SIMKAT-kurset. Foto: Karoline K. Åbyholm 

Wenche Natvik, NorSun 



– Jeg var innsatsleder på første øvelsen 

og da følte jeg at jeg famlet litt 

i blinde. Alt var nytt og jeg var litt 

usikker på hvordan alt skulle skje. 

Men jeg lærte masse, og hadde gjort 

en del endringer dersom jeg skulle 

vært innsatsleder senere i spillet. 




– Vi ble fortalt på kurset at kvinnelige 

innsatsledere er mer nøyaktige. 

Erfaring fra jobb tilsier det samme. 

Jeg tror kvinner tenker litt lenger 

fremover, og er mer proaktive. I til- 

legg tenker vi mer på detaljer, og 

praktiske løsninger. Generelt er det 

viktigste at innsatsleder beholder 

roen og prøver å lede teamet. 

Cecilie Maria Holst, NorSun 



– Å være innsatsleder under spillene 

var morsomt! Pulsen kom helt klart 

opp, og adrenalinnivået økte markant. 

Et stort pluss var at det også 

var politifolk, brannmenn og førstehjelpere 

på stedet som bidro med 

sin kompetanse til å gjøre spillene 

enda mer realistiske. I enkelte tilfeller 

så var det nesten frustrerende når 

spillet var over, fordi alle oppgavene 

ikke var løst, og instinktivt har man 

lyst til å fortsette til alt er under 

kontroll! 




– I følge kursleder så er kvinnelige 

innsatsledere kanskje mer nøye enn 

sine mannlige kolleger, og mer detaljfokuserte, 

men siden det ikke 

var mannlig innsatsleder på noen 

av spillene hvor jeg fikk være «ute 

i felten» så er det vanskelig å svare 

på. Det jeg la merke til under spillene 

var at de lederne som gjorde det 

best – uavhengig av kjønn – var de 

som virkelig evnet til å beholde roen, 

og hadde tillit til sine kolleger og delegerte 

oppgaver. 

www.nso.no 


Sivilforsvaret 

75 år med Sivilforsvaret 

Jubileumsorganisasjonen er fortsatt aktuell, og bidrar med hjelp i etterkant av de 

tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya. 


22. juli 2011. En dato Oslo og Norge 

aldri vil glemme. Dagen da uskyldige 

mennesker mistet livet på de mest 

grusomme vis. 

Men oppi all tragedien finnes det lys. 

Beredskapen i Oslo og Norge stod 

klare til å hjelpe sårede og etterlatte 

i det som er kjent som Norges verste 

terrorhandling. Her har også Sivilforsvaret 

en sentral rolle, og bidro 

politi- og brannvesen ved å hente 

inn ressurser fra hele Østlandet. 

Etter den spanske borgerkrigen 

Men historien til Sivilforsvaret går 



Sivilforsvaret 75 år 

• Jubileet vil bli markert ved ulike 

arrangermenter rundt om i hele 

landet. 

• Hovedmarkeringen vil finne sted 

ved Sivilforsvarets beredskaps- og 

kompetansesenter på Starum i 

Oppland tirsdag 20. september. Her 

vil det bli bred presentasjon av 

Sivilforsvaret både i historisk perspektiv 

og slik etaten fremstår for 

å møte dagens og morgendagens 

utfordringer. 

• Dagen før, mandag 19. september, 

vil det være en markering med en 

øvelse i Oslo sentrum. 

Sivilforsvaret bistår ofte politiet i leting etter savnede personer. 

Foto: Paal-André Schwital/Sivilforsvaret 

Det var den spanske borgerkrigen som var den 

utløsende faktoren for at det sivile luftvernet 

ble opprettet. Loven trådde i kraft 10. juli 1936. 

Foto: Sivilforsvaret 

Det var stort opplæringsbehov i Sivilforsvaret. På det meste omfattet organisasjonen over 80.000 

mennesker. Foto: Sivilforsvaret 

så langt tilbake som 1936, da det 

ble opprettet et sivilt luftforsvar 

for vern av sivilbefolkningen under 

navnet Det Frivillige Luftvern (senere 

Det Sivile Luftvern). Det var den 

spanske borgerkrigen som var den 

utløsende faktoren for at det sivile 

luftvernet ble opprettet, men også 

erfaringene fra første verdenskrig 

spilte inn. Loven trådde i kraft 10. 

juli 1936. 

Det ble opprettet 27 luftvernkretser 

i byer og tettsteder. Alle byer 

med over 10.000 innbyggere i Sør- 

Norge og over 5.000 i Nord-Norge 

ble egne luftvernkretser. I 1945 var 

det 42 kretser. 

Varsling og evakuering 

Det ble tidlig klart at varsling, evakuering 

og tilfluktsrom var tiltak 

www.nso.no 

for luftvernet. Offentlige tilfluktsrom 

ble en statsoppgave, men huseiere 

ble selv pålagt å kjøpe utstyr til 

brannslukking. 

Allerede før andre verdenskrig 

hadde alle luftvernkretser sirener for 

å varsle befolkningen. 

Alt ansvar var likevel ikke offentlig. 

Større bedrifter hadde opp 

gjennom årene bygd opp sin egen 

beredskap mot ulykker og brann. 

☞ 



Andre verdenskrig 

Etter at den første flyalarmen i Oslo 

9. april 1940, ble det på mindre enn 

sju uker innsatt vern for over 60.000 

mennesker i hovedstaden. 

I mars 1941 tok det tyske politiet 

kontroll over luftvernet, men i praksis 

var det sivile luftvernet en norsk, 

anti-nazistisk organisasjon gjennom 

hele krigen der norske motstandsfolk 

kunne gjøre legal tjeneste. 

Nytt sivilt forsvar 

Etter krigen begynte oppbyggingen 

av et nytt sivilt forsvar. Den nye organisasjonen 

ble blant annet basert 

på såkalt fjernhjelpkolonner, som 

skulle gi hjelp til områder der det 

enten ikke var sivilforsvar, eller der 

ødeleggelsene kunne forventes å bli 

svært store. 

I 1947 fikk Norge en ny lov om sivilforsvar. 

Loven ble supplert i 1949, 

etter at jernteppet delte Europa. Det 

nye sivilforsvaret forsette å være sivilt, 

underlagt Justisdepartementet. 

Oppgaver i fredstid 

Sivilforsvaret fikk en ny lov 17. juli 

1953, og fikk samme år sin egen sentrale 

skole på Grorud i Oslo. Denne 

ble i 1969 flyttet til Heggedal i Asker. 

Det var stort opplæringsbehov i en 

organisasjon som på det meste omfattet 

over 80.000 mennesker. 

Sentralledelsen i Sivilforsvaret 

ble i 1970 flyttet fra Justisdepartementet 

til Direktoratet for sivilt 

beredskap. Siden 1990 har arbeidet 

vært mest rettet mot oppgaver 

i fredstid, med modernisering og 

omorganisering av Sivilforsvaret. I 

2003 ble Sivilforsvaret underlagt Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB). 

Slik Norge bruker Sivilforsvaret i 

fredstid, er det en rimelig forsikring 

for at samfunnet har folk og materiell 

å sette inn når andre ressurser 

ikke strekker til. 

Kilder: Sivilforsvaret og Wikipedia 

Sivilforsvaret er en viktig aktør i den norske redningstjenesten. 



• Sivilforsvaret er i fredstid en norsk statlig forsterkningsressurs for 

nød- og redningsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer. 

• I krigstid skal Sivilforsvaret beskytte sivilbefolkningen mot skader 

ved krigshandlinger. 

• I tillegg til hjelpemannskaper har Sivilforsvaret i krisesituasjoner 

ansvar for informasjon til sivilbefolkningen, varsling med sirener, 

drift av tilfluktsrom og evakuering. 

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB). 

Kilde: Wikipedia 

Her gjør Sivilforsvaret en innsats mot akutt oljeforurensning i Moss havn. 



Aktivitetskalender NSO 

Påmelding til alle kurs – bruk NSOs nettsted www.nso.no; NSO kurs. 

Industrivernlederkurs* 

klasse I/II 07.-09. juni 2011 Thon Hotel Vettre 

klasse III/IV 10.-11. mai 2011 Thon Hotel Vettre 

Grunnkurs i innsatsledelse (GIL)* 

Obligatorisk teoridel 18. feb 2011 Frist besvare teoriprøven 

Avsluttende praktiske øvelser: 1 22.-23. mars 2011 Langesund 

2 03.-04. mai 2011 Hobøl/Ski 

3 07.-08. juni 2011 Langesund 

4 15.-16. juni 2011 Langesund 

5 23.-24. aug 2011 Hobøl/Ski 

6 06.-07. sept 2011 Langesund 

7 20.-21. sept 2011 Hobøl/Ski 

7 05.-06. okt 2010 Hobøl/Ski 

8 02.-03. nov 2010 Hobøl/Ski 

Praktisk risikoanalyse 24.-25. aug 2011 Bergen 

04.-05. okt 2011 Thon Hotel Vettre 

SIMKAT 07.-09. juni 2011 Thon Hotel Vettre 

29/11.-01/12. 2011 Thon Hotel Vettre 

Fagseminar 06.-07. des 2011 Sandefjord 

Utgivelsesplan 2011 

Nr. Manus Utgiv. 

1 14. jan uke 06 

2 04. mar uke 13 

3 02. mai uke 22 

4 12. aug uke 36 

5 30. sep uke 43 

6 04. nov uke 48 

Bladet SIKKERHET er gratis 

for virksomheter tilknyttet 

NSO og medlemsvirksomheter 

i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til 

antall mannskaper i 

industrivernet. 

NSR-medlemmer mottar 

ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter 

kan tegne tilleggsabonnement 

for 50 % av ordinær 

pris. 

Produksjon: 

Layout/prepress/annonser: 

Arne Gustafson 

agustaf@online.no 

Tlf.: 93 02 67 37 

Trykk: 

Merkur Trykk 

Stanseveien 9, Oslo 

Tlf.: 23 33 92 00 

www.merkurtrykk.no 

Bedriftsinterne aktiviteter 

På forespørsel 

Abonnement: 

Kr. 350/år. Tilleggsab. 

medlemmer: kr. 175/år. 

sikkerhet@nso.no 

For mer informasjon 

om de enkelte kurs 

– og for andre 

aktuelle kurs fra NSO: 

www.nso.no 

*) Obligatorisk for (enkeltpersoner) i industrivernpliktige bedrifter i.h.t. retningslinjer for industrivern. 

Det tas forbehold om endringer 

www.nso.no 


Protecting people 

since 1853 

www.devold.com

Sikkerhet nr. 4 / 2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?