Sikkerhet nr. 5 / 2011

F 

5 

2011 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Foto: Steinar Farstad 

m 21 

Storøvelse i Moss 

Eksplosjon i en smelteovn og ni savnede personer var noen 

av elementene under Rockwools fabrikks beredskapsøvelse. 

Den fødte leder 

m 24 4 500 innsatsledere NSR-sidene 

m 8 m 26

Nysgjerrig på hva andre 

mener om forskriften? 

På nso.no har vi samlet alt du trenger å vite om 

den nye forskriften. Her kan du lese forskriftsutkastet 

samt tidligere artikler fra Sikkerhet om emnet. 

I tillegg publiserer vi løpende høringsuttalelser 

om den nye beredskapsforskriften. 

Du finner link på forsiden nso.no. 

Få med deg siste nytt! 

NSO sender jevnlig ut nyhetsbrev med både store 

og små nyheter på beredskapsfronten. I tillegg sender 

vi også ut informasjon om kurs, regelverk og 

annet fagstoff. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.nso.no. 

e til din bransje 

Foto: colorbox.no 

– gjør HMS enklere 

stiller regelverket til 

lene våre? 

retar vi brannsikkerheten? 

rlig avfall kan fi rmaet vårt 

før vi må varsle myndighetene? 

ngår vi at kundene våre får 

lig mat? 

nnomfører vi en risikoanalyse? 

rer informasjonsplikten for 

duktet? 

erveringsbevilling for å tilby 

å et utendørs arrangement? 

vår ha industrivern? 

ende skal HMS-arbeidet være? 

Les mer på: 

www.regelhjelp.no 

www.regelhjelp.no/nyhetsbrev 

– gjør HMS Etatene bak enklere 

regelhjelp.no: 

På regelhjelp.no finner du de viktigste 

kravene til din virksomhet. 

forskrifter 

? 

krav 

nner du på 

Du kan få tilsendt nyheter når regelverket for 

t regelhjelp.no 

din bransje endrer seg. Tjenesten er gratis, og du 

finner den på www.regelhjelp.no 

lover 

Sentral redaksjon for regelhjelp.no: 

Direktoratet for arbeidstilsynet 

Statens hus 

7468 Trondheim 

Tlf: 73 19 97 00 

e-post: kontakt@regelhjelp.no 

sikkerhet 

bransje 

risiko 

2 SIKKERHET nr. 5 • 2011 www.nso.no

Innhold 

Nr 5 • 2011 • Årgang 57 

ISSN 0805-6080 • Organ for 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo 

Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. 

Tlf.: 23 08 85 30 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Utgiver: 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 14. oktober. 

«Sikkerhet» nr. 6–2011 kommer i uke 49. 

Innlegg må være redak sjonen i hende senest 

7. november. Utgivelsesplan på nest siste side. 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. 

Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance 

Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 

e-post: agustaf@online.no 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. 

Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering 

berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Artikler 

5 Innovasjonspris til Laerdal 

5 Fokuserer på sikkerhet 

8 Portrettet: Den fødte leder 

11 Tydeligere refleksvester for brannmannskap 

12 75-årsfeiring i hundre 

14 Katastrofeøvelse på Hvaler 

15 Nasjonal brannøvelse 

Faste spalter 

4 På den sikre siden 

6 Smånytt 

19 i NSO-fokus 

23 Spørrespalten 

26 NSR-sidene 

31 Kurskalender 

Hjertevakten ® as 

Hjertestarter til ethvert behov 

NY 

Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel:53 48 20 50 Fax:53 48 20 60 E-post:hlr.post@hjertevakten.no 

Effektiv opplæring 

Heartstart 

Pris: kr. 14 900,- 

Ideelle for hjemmet, kontorlandskap 

og hotell 

Dette er verdens 

mest solgte starter ! 

Heartstart FRx 

Pris: 18.900,- kr. 16 900,- 

For skipsfarten, i svømmehaller, 

produksjonslokaler 

og andre steder med stor 

fuktighet. 

Dukker for realistisk katastrofeøvelser 

Heartstart FR3 

Erstatter FR2, Denne starteren 

tåler mye. 

Klar for levering i 4.kvartal 

Pris basis kr. 19 500,- 

med EKG kr. 27 500,- 

Tuff Kelly Veier det samme somen voksen person. kr. 20. 110,- 

Veggskap Pris kr. 2 356,- 

AED veggskap, basis modell. 

Skapet er med alarm. Passer 

til alle hjertestartere 

Øvelse gjør mester 

Planlegging, kommunikasjon 

og gjennomføring av øvelser 

kr. 429,- 

MiniAnne kr. 330,- 

Komplett personlig, effektiv opplæringspakken som inneholder: 

•En MiniAnne øvingsdukke •En instruksjons DVD 

• En repetisjons folder • En papp telefon 

• Renseduk og ekstra lunger 

Pusteduk for trening 

1 rull kr. 127,50 

1 pk. à 6 ruller kr. 618,- 

Extri Kelly Spesielt designet for å trene frigjøring 

av fastsittende pasienter og evakuering. kr. 9. 917,- 

Crash Kelly er den ideelle dukke for 

opplæring i luftveishåndtering, frigjøring 

og redningsøvelser. kr. 21. 656, 

Resusci Anne std. i koffert kr. 8.262,- 

m/skillguide, helkropp kr. 11.036,- 

m/skillrapporter, torso kr. 21.144,- 

Armer og ben for trauma 

i softpack kr. 5.439,- 

Livredningsdukke 

Dukken fylles automatisk med 

vann og synker langsomt til 

bunns. kr. 1.680,- 

Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva 

www.nso.no 

SIKKERHET nr. 5 • 2011 3

På den sikre siden 

Bedre føre var… 

Karoline K. Åbyholm 

REDAKTØR 

«Det er bedre å være føre var enn etter snar» 

sier et velkjent ordtak. Og dette gjelder i høyeste 

grad også for egenberedskap og sikkerhet. 

For når alarmen går, en person har fått hjertestans 

eller det brenner på lageret, er det for 

seint å terpe på rutinene. Da må man vite hva 

man skal gjøre. Når man jobber med sikkerhet, 

må man må være forberedt på det verste slik 

at man ikke risikerer å bli tatt på senga når det 

virkelig smeller. For å unngå dette, er det viktig 

med to ting: Risikoanalyse og øvelse. 

Oktober for nøyaktig fem år siden var jeg 

som fersk journaliststudent med på Øvelse 

Oslo 2006. Det er til dags dato den største 

øvelsen som er gjennomført på sivil side noensinne, 

og flere tusen personer var med. Politi, 

brannvesen, sykehus, markører, presse… Alt 

for at øvelsen skulle bli så virkelighetstro som 

mulig. 

Gjennom to døgn ble Oslo og Akershus 

utsatt for store «ulykker», og vi fikk til slutt 

vite at det var mistanke om terroranslag mot 

sentrale transportårer i østlandsområdet. Alle 

aktørene gjorde jobben de var satt til å gjøre. 

Likevel var vi alle vel vitende om at dette var 

jo bare en øvelse, og at på slutten av dagen 

kunne vi «stemple ut» og gå hjem. 

Spørsmålet er om det at det er en øvelse, 

påvirker aktørene i så stor grad at de ikke gjør 

sitt beste under øvelsen. Derfor er det viktig at 

øvelser er så reelle som mulig for den enkelte 

bedrift. Da er man bedre rustet hvis katastrofen 

skulle inntreffe. Men man kan aldri helt 

vite hvordan man vil reagere – og noen ganger 

kan man heller ikke alltid vite nøyaktig hva 

man skal gjøre – i krisesituasjoner. 

Øvelser gir en læring. De fleste lærer best av 

å gjøre noe, og ikke bare sitte bak en pult og 

følge med hva foredragsholderen sier. 

For eksempel er SIMKAT i stor grad bygget på 

praktiske oppgaver. Vi legger stor vekt på at 

dette skal være reelt, og vi leier inn eksterne 

aktører for å gjøre øvelsene så virkelighetstro 

som mulig. Enten det er snakk om lyd, lys eller 

modellbord er dette med på å gjøre opplevelsen 

autentisk og troverdig. 

Noe som kanskje er minst like viktig som 

selve øvelsen, er planlegging av øvelsen. Det 

å være forberedt på hvilke ulykker man kan 

komme ut for, bør komme tydelig fram gjennom 

en god risikoanalyse. Dette er en øvelse 

i seg selv, og man kan lære mye under denne 

prosessen. Det er også viktig med en evaluering 

i etterkant. Hva lærte vi under øvelsen? Hvordan 

gikk det? Hva kan vi gjøre bedre til neste 

gang? 

Noen bedrifter arrangerer selv egne storøvelser, 

og sender NSO tekst og bilder i etterkant. 

Vi setter stor pris på slike tips og publiserer løpende 

artikler om bedriftsøvelser på våre nettsider 

www.nso.no. 

Så oss gjerne en e-post dersom din bedrift 

øver. Slik kan også andre bedrifter dra nytte av 

nettopp deres erfaringer! 

Eksperter på samfunnssikkerhet 

og krisekommunikasjon 

Per Inge Hjertaker 

Partner 

per.hjertaker@headvisor.com 

Tlf. 917 29 682 

w w w. h e a d v i s o r. n o 

Hans-Petter Fagerli 

Partner 

petter@headvisor.no 

Tlf. 902 00 900 

O S L O | B E R G E N | T R O N D H E I M 


Innovasjonspris 

til Laerdal 

Stavangerbedriften Laerdal Medicals AS fikk 

Forskningsrådets innovasjonspris 2011. 

I hard konkurranse med fem andre norske bedrifter, 

nådde Laerdal Medicals AS helt opp i kåringen av 

Forskningsrådets innovasjonspris 2011, melder Universitetet 

i Stavanger (UiS) på sine nettsider. 

Prisen deles ut en til norsk virksomhet som evner 

å utnytte forskningsresultater på en fremragende 

måte slik at de skaper verdier. Prisen utgjør 

500.000 kroner. 

Stort engasjement 

I sin begrunnelse la juryen vekt på bedriftens evne 

til å ta i bruk forskningsresultater på en måte som 

skaper både økonomiske og samfunnsmessige verdier. 

Laerdal Medical er verdensledende på utstyr til 

livreddende førstehjelp. Bedriftens engasjement for 

å bidra til å redde flere liv når langt utover landegrensene, 

heter det i begrunnelsen. 

– Anerkjennelse 

Styreleder Tore Lærdal er særlig fornøyd med at juryen 

har valgt å legge vekt på samfunnsnytten som 

Laerdal ønsker å bidra til. 

– Dette er veldig hyggelig. For meg er det en anerkjennelse 

for bedriften og måten vi jobber på, sier 

han til Stavanger Aftenblad. 

– Teknologi har begrenset verdi i seg selv. Det er 

når teknologien blir til nytte at den har verdi, sier 

Lærdal, som tok imot prisen sammen med administrerende 

direktør Tor Morten Osmundsen under en 

seremoni i Oslo konserthus i september. 

Les artikkelen i sin helhet på UiS sine nettsider: 

http://www.uis.no/ 

Fokuserer på 

sikkerhet 

17.000 ansatte i NCC i Norden stanset 

14. september arbeidet for å sette fokus 

på sikkerhet. 

De ansatte brukte dagen på 

å drøfte risikoer på arbeidsplassene, 

hvordan sikkerheten 

og arbeidsmiljøet kan bli 

bedre og hvordan holdningen 

til en sikker arbeidsplass 

kan bli enda mer positiv. Det 

skriver Byggaktuelt. 

Administrerende direktør i 

NCC Peter Gjørup forteller 

– Gode på HMS 

at bedriften har høyt fokus 

på HMS-arbeid. Foto: NCC 

– Vi har høyt fokus på HMSarbeid, 

og er gode på dette i NCC. Men vi ønsker å bli 

endre bedre. Derfor valgte vi å stanse arbeidet i 30 

minutter 14. september i 

hele konsernet for å prioritere sikkerhet. I tillegg 

satte vi av hele uke 39 til fokus på HMS-arbeid i 

Norge, sier Peter Gjørup, administrerende direktør i 

NCC Construction i en pressemelding. 

«Nullvisjon» 

NCC har en nullvisjon når det gjelder ulykker. På 

veien er et delmål med skadeverdi på under fire i 

2011. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på 

Byggaktuelt sine nettsider. 

Les artikkelen i sin helhet her: http://www.byggaktuelt.no/ 

SIKKERHETS annonsører finner du på 

www.nso.no under Bladet Sikkerhet. 

Praktisk oversikt for deg som skal 

kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. 

Bruk SIKKERHETs annonsører! 

www.nso.no 


Smånytt 

Lys med markeringseffekt 

Når det skjer ulykker langs veien, er det viktig å 

få markert ulykkesstedet skikkelig. 

Det oppladbare lysutstyret fra REBATO (typene HR og 

HS) har i tillegg til å ha kontinuerlig eller blinkende lys, 

god synlighet på opptil 1,5 km avstand. Ved blinkfunksjonen 

kan brenntiden vare inntil 34 timer. 

All betjening av lysutstyret skjer ved aktivisering av 

elektroniske kretser med ingen bevegelige deler og derfor 

høy driftssikkerhet og lang levetid. Både HR og HS er 

konstruert i kapsling av så å si uknuselig polyamid med 

høy tetthetsgrad, og tåler vannstråler fra alle kanter. 

For mer informasjon om lysutstyret kontakt REBATO på 

tlf: 55 95 17 14 eller på fbklebo@gmail.com 

Ny torvbasert absorbent 

Fabrikkeier Ragnar Kallak er stolt av 

produktet. Foto: TESS 

TESS lanserer i høst 

en torvbasert absorbent 

som virker både 

til vanns og til lands. 

TESS Torvabsorbent 

er et nyutviklet naturprodukt 

fra torvmyrer 

i indre Østfold. 

Produktet skal distribueres 

gjennom 100 

TESS Servicesentre 

over hele landet. 

Produktet er utviklet 

og produsert ved Kallak 

Torvstrøfabrikk i 

Trøgstad i Østfold. 

– Det begynte egentlig 

med hestestrø. 

Noen begynte å kjøpe 

dette av oss for å 

absorbere urin og fuktighet på stallgulvet, forteller 

innehaver Ragnar Kallak som selv har brukt strøet 

til å absorbere mindre oljespill. 

Slik kom ideen om å utvikle en best mulig absorbent 

for oljespill og oljeutslipp til vanns. Produktet 

skulle være universelt og egne seg like godt til å 

absorbere maling på murgulv, diesel på asfalt, som 

råolje på sjøvann. 

For mer informasjon kontakt produktsjef Per Erik 

Bruerberg på telefon 32 84 41 31 / 415 12 849 

REBATO HR 

REBATOs nye lysutstyr har god synlighet på lang avstand. 

Foto: Rebato 

REBATO HS 

Linjedetektor som holder fokus 

Honeywell Life Safety lanserer F5000, en ny linjedetektor 

som selv skal sørge for å holde fokus. 

Det selvjusterende detektorhodet til F5000 holder automatisk 

lysstrålen mellom sender/mottaker og reflektor på 

opprinnelig nivå. Dermed blir antall feil og blindalarmer 

redusert. 

Detektoren leveres i to 

utgaver, én for maks 

50 meter og én for maks 

100 meter avstand mellom 

sender/mottaker og 

reflektor. 

For mer informasjon, se 

www.eltek.fs.com. 

Foto: Honeywell Life Safety 


Smånytt 

Vernesko med bedre feste 

Årlig skjer det 60.000 skliulykker i Norge. Sievi 

ønsker å redusere antall ulykker og lanserer 

vernesko med en helt ny piggmekanisme. 

– Det kreves mye av vernesko 

i vinterforhold. Takket være 

den nye piggmekanismen vil 

vi kunne tilby en overbevisende 

løsning for å minimere 

risikoen for skliulykker, sier 

administrerende direktør i 

Sievi AS Jørn Thomassen. 

Ved overgang til glatte 

underlag som snø og is, trekkes 

piggene enkelt ut ved å 

vri på en nøkkel bak på hælpartiet. 

Tilsvarende trekkes 

Foto: Sievi 

piggene tilbake når man 

ønsker å gå inn igjen. 

Hvert par av Sievi Spike har 12 ekstremt sterke pigger 

som gir deg godt feste, også i tøffe værforhold. 

For mer informasjon, se www.sievi.com. 

Uniformer i CROSSTECH 

Sivilforsvaret har valgt nye uniformer i 

CROSSTECH-materiale. 

Midtre Hålogalands sivilforsvarsdistrikt, som omfatter 

sørlige del av Troms og nordlige del av Nordland, 

jobber under ekstremt harde klimaforhold. 

Etter mange tester har Sivilforsvaret valgt uniformer 

fra Viking i CROSSTECH-materiale som beskytter 

mot klimaet og andre farer som for eksempel 

blodsmitte og kjemikalier. 

Materialet er vanntett og puster, akkurat som 

andre GORE-TEX-materialer. 

Les mer om Viking-uniformene på: 

www.viking-life.com 

Støtsikkert overvåkningskamera 

MOBOTIX lanserer et værbestandig og støtsikkert overvåkningskamera 

med to justerbare kameramoduler på 

3,1 megapiksler som kan kombineres for å lage et bilde. 

Kameraet som har navnet MOBOTIX D14 DualDome har 

digital PTZ (Pan Tilt Zoom) og ingen bevegelige mekaniske 

deler. 

Uniformene 

puster godt. 

Begge foto: 

Gore 

MOBOTIX D14 

DualDome kan 

gjøre opptak i 

180 graders vinkel. 

Takket være 90 graders vidvinkel- og telelinser kan 

et helt område overvåkes samtidig som det for eksempel 

kan tas portrettbilder av mennesker foran et inngangsparti. 

I tillegg kan linsene benyttes i kombinasjon for 

180 graders opptak. Kameraet har i tillegg farge- og sorthvittmodul 

for å sikre god fargegjengivelse når det er 

lyst og høy følsomhet når det er mørkt. 

For ytterligere informasjon, kontakt PR-operatørene 

v/pressekontakt Petter Gjelsnes. E-post: pg@pr-o.no 

Sivilforsvarets 

nye uniformer 

beskytter godt 

mot vær og 

vind. 

www.nso.no 


Portrettet 

Den fødte leder 

Linda Brokke Benneche brenner for sikkerhet og beredskap – både privat og på jobb. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

– Først skal jeg fortelle litt om GE 

Healthcare Lindesnes og deretter ta 

for meg industrivernet på bedriften. 

Lindas klingende sørlandsdialekt 

er bestemt og vennlig. Hun smiler 

mot meg mens hun stødig og sikkert 

drar fram den ene plansjen etter den 

andre på dataen. 

Tidligere har Linda jobbet i seks 

år ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, 

og da hun ble ansatt ved 

mikrobiologisk kontrollavdeling ved 

GE Healthcare i 2002 hadde hun ikke 

jobbet mer enn et par dager før hun 

ble kontaktet av daværende førstehjelpsleder. 

– Jeg ble spurt om jeg ville være 

med i førstehjelpslaget siden de 

hadde hørt at jeg hadde erfaring 

fra sykehuset. Etter kort tid ble jeg 

nestleder og siden 2008 har jeg vært 

industrivernleder. Nå er jeg ansatt 

i HMS-avdelingen som HMS-spesialist. 

Herunder ligger ansvaret som 

industrivern- og securityleder. 

Godt forberedt 

Med over 60 av de ansatte i industrivernet 

har Linda nok å fylle hverdagen 

med. 

– Industrivernledere kan og bør 

brukes til mange ting, ikke bare industrivern. 

Jeg er involvert i så mye! 

Risikoanalyser, prosjekter, rapporter 

og inspeksjoner… 

For Linda er det viktig å være 

godt forberedt. 

– Det er ikke bare hendelsene der 

og da som er viktige, det viktigste 

er arbeidet man gjør imellom for å 

sikre at rutinene er innarbeidet hvis 

alarmen går eller det oppstår akutt 

sykdom hos ansatte. For å klare det 

må man stadig søke forbedringer, ha 

gode kontrollrutiner, gi korrekt opplæring 

og ha dedikerte mannskaper. 

Når ulykken er et faktum må vi være 

sikre på at alt utstyret er i orden 

og at kompetansen er på plass. 

GE Healthcare Lindesnes ligger 

40 minutter unna ambulanse og 

brannvesen, og er derfor avhengig 

av et godt varslingssystem og ressurser 

innad i bedriften. 

– Spangereid sin lokale brannstasjon 

er nærmeste nabo og flere av de 

frivillige brannmennene har ansettelsesforhold 

ved GE. Industrivernet 

ved GE har også egen industrivernhall 

med to utrykningskjøretøy og 

blant annet varmekamera og hjertestarter. 

I tillegg har vi et varslingssystem 

som benyttes utenom ordinær 

arbeidstid hvor vi kan varsle 

alle mannskaper samtidig, slik at vi 

slipper å bruke tid på å ringe hver 

enkelt manuelt. Dette sparer vi verdifull 

tid på om krisen inntreffer, 

sier Linda. 

Positiv ledelse 

Hun er glad for at ledelsen på bedriften 

er positiv til et godt industrivern. 

– Industrivernet er godt forankret 

i ledelsen med en positiv direktør, 

Olaf Stalsberg. Det er viktig at ledelsen 

er inneforstått med risikoene på 

bedriften for det er til slutt de som 

sitter med ansvaret. Vi er en beredskapsklasse 

II bedrift, samtidig favner 

vi inn under Storulykkeforskriften 

så vi øver utover det som kreves 

ifølge NSOs retningslinjer. Vi har to 

store øvelser hvert år i samarbeid 

med eksterne etater, hvor samtlige 

ansatte ved fabrikken blir inkludert. 

I tillegg har hver gruppe egne årlige 

øvelsesplaner. To ganger i året drar 

vi til Sørlandets Sikkerhetssenter for 

samtrening, forteller hun stolt. 

Bedriften kjører også egne kampanjer 

for å gjøre de ansatte mer bevisste 

på HMS. 

– Vi har kjørt en kampanje som 

heter TenkOm for at ansatte skal 

tenke HMS hver dag på jobb. Du skal 

tenke sikkerhet for deg selv, kollegaene 

dine og miljøet rundt deg. 

Linda mener det er positivt at det er 

frivillig å være med i industrivernet. 

– Da får vi de mest motiverte 

mannskapene og oppnår godt opp- 

Industrivernleder Linda Brokke Benneche (nr. 2 

fra venstre) sammen med laglederne ved GE 

Healthcare Lindesnes. Her med brannlagsleder 

Ivar Lehne (t.v.), førstehjelpsleder Liv-Anny 

Refsland og røykdykkeleder Ole-Martin Høyland. 

Ordensleder Alf Skagestad var ikke tilstede 

da bildet ble tatt. 

Foto: GE Healthcare Lindesnes 


Portrettet 

GE Healthcare 

GE Healthcare er verdens største 

produsent av røgntenkontrastmidler. 

GE Healthcare Norge har kontorer 

i Oslo, Horten og i Lindesnes. 

Ved GE Healthcare Lindesnes er 

det ansatt 355 medarbeidere. 

Over 60 av disse er med i industrivernet. 

Personalia 

Linda Brokke Benneche 

Alder: 33 år 

Bosted: Svennevik, Lindesnes 

Arbeidsgiver: GE Healthcare, Lindesnes 

møte på øvelser og kurs. Alle mannskaper 

mottar månedlig kompensasjon 

for sin deltakelse i industrivernet 

og vi har det svært hyggelig 

sammen – en kjempefin gjeng. Ikke 

minst takket være de dyktige faglederne 

for de ulike gruppene. Vi har 

faktisk venteliste over ansatte som 

har lyst til å være med i industrivernet! 

Aktiv i Røde Kors 

– Hvilke personlige egenskaper har du 

tatt med deg inn i rollen som industrivernleder? 

– Jeg føler jeg bruker alle. Jeg har 

stor arbeidskapasitet, det trenger jeg 

i denne jobben. Og det er viktig at 

jeg forholder meg rolig når ting skjer. 

Utover dette har jeg stor nytteverdi i 

at jeg er strukturert og vant til 

dokumenthåndtering. 

Linda forteller at det faller henne 

naturlig å bestemme og ta ledelsen. 

– Jeg tar ofte kontroll, og jeg liker 

å koordinere og planlegge. Man 

må drive seg selv fremover, for det 

er alltid ting som kan gjøres bedre. 

Linda er oppvokst i Bykle i Setesdalen, 

et lite sted med i underkant 

av 1.000 innbyggere, men flyttet fra 

hjembygda da hun skulle begynne 

på videregående. Flere alvorlige 

ulykker i skoletiden er hovedgrunnen 

til at hun meldte seg inn i Røde 

Kors som 17-åring. 

– Jeg mistet en venninne og kjæresten 

til en annen venninne i ulykker. 

Jeg ville vite hva man skulle 

gjøre dersom noe skjedde. Jeg har 

alltid hatt et ønske om å jobbe med 

www.nso.no 

SIKKERHET nr. 5 • 2011 9 

☞

Portrettet 

Industrivernet ved GE Healthcare Lindesnes øver mye, og har flere store øvelser i året. 

Foto: GE Healthcare Lindesnes 

mennesker og gjøre en forskjell. Erfaringen 

jeg har fått gjennom Røde 

Kors har vært spennende. Jeg har 

gjort det meste: Fra å delta på øvelser 

til å søke etter savnede personer. 

Debriefing etter ulykker 

Hun har ikke vært i innsats i noen 

alvorlige ulykker på arbeidsplassen, 

men har opplevd mindre ulykker og 

flere illebefinnende. Selv om det er 

vanskelig, klarer hun å holde hodet 

kaldt. 

– Der og da er jeg bare opptatt 

at de skal få den hjelpen de trenger 

fortest mulig. Ved hver hendelse hos 

oss, har vi en debriefing rett etterpå 

for alle som er involvert. Selv går jeg 

gjennom hendelsen punkt for punkt, 

minutt for minutt og ser om det er 

noe jeg kunne gjort annerledes. Vi 

forbedrer oss kontinuerlig og ved de 

siste hendelsene hos oss har vi hatt 

stålkontroll. Det er godt å vite i 

etterkant. 

– Glad for å ha Linda på laget 

Jens Kjos-Hanssen 

Foto: GE Healthcare 

Liker å være ute 

Privat er Linda flink til å koble av. 

– Jeg er veldig takknemlig for 

den gode helsa mi og prøver å ta vare 

på den. Jeg liker å være mye ute, 

for eksempel på fjell- eller skiturer. 

Selv om det blir mest tid til «turer» 

på tredemølla, smiler hun og legger 

til at hun også liker å slappe av på 

sofaen hjemme. 

– Men klarer du å koble helt ut når du 

har en så krevende jobb? 

– Jeg klarer å slappe av fordi rutinene 

er så gode på jobben. Vi har gode 

systemer som jeg vet fungerer. Skjer 

det en hendelse på jobb, går det på 

autopilot fordi vi kan det. 

Linda har en sønn på seks år som 

synes mammas jobb er veldig stas. 

– Han synes jobben min er veldig 

kul, og vil selv bli brannmann. Han 

er veldig kry over at jeg kjenner så 

mange røykdykkere og brannmenn, 

og har selvsagt fått en privat omvisning 

i industrivernhallen, ler Linda. 

– Linda er en veldig dyktig industrivernleder. Hun 

leder over 60 høyt engasjerte medarbeidere, forteller 

HMS-sjef Jens Kjos-Hanssen. 

Han mener Linda har evnen til å motivere 

industrivernet. 

– Hun er meget strukturert og initiativrik, og 

har laget et industrivernkorps som har venteliste 

for å bli med, sier han stolt. 

– Vi er veldig glad for at Linda er ansvarlig for 


5 kjappe 

– Hva er din beste egenskap? 

– Jeg er effektiv og organisert, 

men jeg har en tendens til å være 

litt «kontrollfreak», ler Linda. 

– Hva gjør deg sint? 

– Folk som ikke engasjerer seg. 

– Hvem beundrer du? 

– Måten Jens Stoltenberg håndterte 

22. juli på er beundringsverdig. 

Ellers har jeg stor beundring 

for Ada Sofia Austegard 

(som mistet datteren Stine Sofie 

under Baneheia-drapene, jour. 

anm.) for måten hun har klart å 

bruke sorgen på. Jeg synes det 

er utrolig hva hun har klart med 

Stine Sofies stiftelse. 

– Hvor er du om ti år? 

– Da jobber jeg fortsatt med HMS, 

og har en krevende, utfordrende 

og hektisk jobb. 

– Hva tenker du når du hører 

ordet «beredskap»? 

– Sikkerhet for ansatte og samfunnet 

forøvrig. 

Tips oss! 

Er det noen i DIN bedrift som 

gjør en ekstraordinær innsats 

for beredskapet? En gammel 

ringrev innenfor industrivernet 

eller en helt fersk – tips oss 

gjerne! 

Rådgiver Karoline K. Åbyholm 

Karoline.abyholm@nso.no 

Tlf: 23 08 85 38 / 93 64 13 07 


Refleksvester 

Tydeligere refleksvest for 

brannmannskap 

Nå finnes det røde refleksvester for lederfunksjoner i brannvesenet. 

Av: Morten Meen Gallefos, 

brannsjef Bamble 

brannvesen 

I rundskriv fra 2005 skriver Justisdepartementet 

at de ønsker at redningsmannskaper 

på et skadested 

skal være mest mulig synlig for å 

ivareta egen sikkerhet. Samtidig er 

det en målsetting at man raskt skal 

kunne identifisere etatene og utøvernes 

funksjon og rolle. 

Større skille 

Dagens ledervest for brannvesenet 

har en gul bunnfarge som ikke skiller 

seg markant ut i fra de andre 

funksjonene og brannmannskapene. 

Signalene kom allerede i 2005 

om at dette ville bli et problem, og 

dette er nå dokumentert gjennom 

reelle hendelser og øvelser. Etter en 

rekke nye krav om refleksvester og 

EU-tilpasninger i kjøretøy, bruk av 

vernetøy og merking på arbeidsplassen 

er alle vester gulfarget og det 

kan være vanskelig å skille roller og 

funksjoner. 

Rødt for brann 

Helse benytter hvit reflekskvest 

som ledervest i innsatser, dette gjør 

det lett å identifisere leder for redningsmannskaper 

og andre ledere 

fra brann og politi. Tidligere ble det 

brukt rød ledervest i noen brannvesen, 

og man har gode erfaringer med 

bruk av denne fargen samt at ingen 

av de andre nødetatene har rød vest 

på et operativt skadested fra tidligere. 

«Dagens ledervest for 

brannvesenet skiller 

seg ikke ut i fra de 

andre funksjonene og 

brannmannskapene». 

Morten Meen Gallefos, 

brannsjef Bamble brannvesen 

Det er i samarbeid med Reflectil 

Norge AS utarbeidet en rød refleksvest 

til ledere i brannvesenet, for 

eksempel utrykningsledere og vakthavende 

brannsjefer/fagleder brann. 

Vesten har lik utforming og stil som 

beskrevet i rundskrivet fra departementet. 

Det er kun bunnfargen som 

er endret til rød. Rødfargen tilfredsstiller 

standarden og Europanormen 

EN 471 klasse 2 og er CE-godkjent. 

Reflectil Norge AS vurderer å legge 

denne modellen inn i sin produktkatalog 

fra 2012. 

Spesialtilpasning 

Justisdepartementet sier videre i sitt 

rundskriv fra 2005 at det kan være 

behov for å videreutvikle enkelte 

modeller. Enkelte brukere av refleksvesten 

vil ha behov for spesialtilpasning 

av vester, blant annet utforming 

av lommer, hemper med mer 

for at en på en praktisk måte kan 

bringe med seg utstyr. Justisdepartementet 

overlater til den enkelte etat 

i samråd med brukerne å foreta en 

videreutvikling slik at de er tilpasset 

funksjon og utrustning. 

Røde refleksvester gjør at brannvesenet kan bli 

mer synlige enn annet hjelpemannskap som 

bærer gule vester. Foto: Morten Meen Gallefos 

www.nso.no 


Sivilforsvaret 

75-årsfeiring i hundre 

Det ble ikke spart på rosende ord da Sivilforsvaret feiret 75-årsjubileum. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

19. september var lokalene til Sivilforsvaret 

i Groruddalen i Oslo pyntet 

til feiring. 

Jubileet ble feiret med taler og 

kake samt en presentasjon av Sivilforsvarets 

utstyr på gårdplassen. Her 

fikk de fremmøtte blant annet oppleve 

varmetelt og rensestasjoner. 

– Mye vær 

Sivilforsvaret ble i utgangspunktet 

opprettet i forbindelse med beskyttelse 

mot luftvåpen under krig. Men 

som direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap Jon Lea 

påpekte i sin tale, betyr ikke det at 

Sivilforsvaret er utdatert selv om vi 

er i fredstid. 

– Selv om vi ikke lever med en 

risiko for krig nå, er det fortsatt utfordringer 

som Sivilforsvaret hjelper 

til med. Spesielt klimarelaterte utfordringer 

er aktuelt. Det kommer til å 

bli mye vær fremover, og da trenger 

vi Sivilforsvaret, sa Lea. 

Ros etter terror-rydding 

Sivilforsvaret fikk ros fra flere av de 

fremmøtte for sin innsats under terrorhandlingene 

i Oslo og på Utøya 

22. juli. Til sammen bidro 300 tjenestepliktige 

fra Sivilforsvaret med 

opprydding på Utøya og telt, lys og 

varme til politistyrkene på Youngstorget 

i Oslo. 

– Vi har tøyet grensene for hva 

vi kan bistå med, sa sjef for Oslo og 

Akershus sivilforsvarsdistrikt Bjørn 

Ole Steingrimsen med en klar henvisning 

til oppryddings- og hjelpearbeidet 

etter 22. juli. 

Blant de inviterte var det flere 

representanter fra ulike brann- og 

politidistrikt. I tillegg var Oslo kommune 

og flere politiske partier med å 

markere jubileet. 

Du kan lese mer om Sivilforsvarets 

historie og jubileumsfeiringen 

på Sivilforsvaret sine nettsider: 

http://www.sivilforsvaret.no/ 


Sivilforsvaret 

Direktør i DSB, Jon Lea (t.v.), sjef i Oslo og 

Akershus sivilforsvarsdistrikt Bjørn Ole Steingrimsen 

og avdelingsdirektør for brann, redning 

og sivilforsvarsavdelingen i DSB Trygve Bruun 

deltok på feiringen. 

Styrkes med 

30 millioner 

Regjeringen vil styrke Sivilforsvarets 

budsjett i 2011 med 30 

millioner kroner til innkjøp av 

nye innsatsuniformer og materiell. 

Det melder DSB på sine 

nettsider. 

Dette tilskuddet kommer i 

tillegg til en bevilgning på fire 

millioner kroner til dekning av 

ekstraordinære kostnader ved 

Sivilforsvarets innsatser i forbindelse 

med terrorhendelsene i 

Oslo og på Utøya 22. juli. 

De frammøtte fikk demonstrasjoner av Sivilforsvarets utstyr. Blant annet brannslukkingsutstyr 

(øverst), rensestasjoner (midten) og varmetelt. 

www.nso.no 


Øvelse 

Over 800 markører var med på øvelsen. Foto: Odd Skarbomyr, DSB 

Katastrofeøvelse på Hvaler 

DSB fikk hjelp av EU til å gjennomføre Norges største kriseøvelse. 

7. og 8. september var det duket for 

Norges største krisehåndteringsøvelse. 

Passasjerferga MS Bohus begynte 

å brenne og krasjet med et tankskip 

fylt med olje. 

Skadede personer måtte fraktes 

til land og et mulig oljesøl langs 

Hvalerkysten måtte begrenses. 

Hjelp fra Skandinavia 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) stod bak øvel- 

Øvelse ble virkelighet 

Én uke etter at DSB gjennomførte en storulykke i Skagerrak, 

ble scenariet til virkelighet på MS Nordlys. Det skriver VG 

Nett. 

3.000 var med under øvelsen da fergen MS Bohus tok fyr, 

og kolliderte med et tankskip fylt med olje. 

– Som på MS Nordlys tok det også fyr i maskinrommet 

under øvelsen. Dette var grunnen til at Bohus kolliderte 

med et annet skip og førte til akutt forurensing, sier seniorrådgiver 

i DSB Tor Honningsvåg. 

Forskjellen mellom øvelsen og Hurtigruta er at MS Nordlys 

lå til kai, bare noen hundre meter fra land da båten tok 

Illustasjonsbilde: Brannen på Hurtigruta (bildet) hadde flere likheter 

med en øvelse i Skagerrak. Foto: Flickr 

fyr. – Det gjør situasjonen mye enklere for redningsarbeiderne, 

sier Honningsvåg. 


Øvelse 

Over en halv million nordmenn deltok under Brannvernuka 2011. Foto: NSO 

Nasjonal brannøvelse 

Norges største krisehåndteringsøvelse fant sted 

ved Hvaler i Østfold. Foto: Odd Skarbomyr, DSB 

Avdelingsdirektør i DSB Tor 

Suhrke mener det er viktig med 

brannøvelser. 

– All erfaring viser at øvelser 

på nødsituasjoner øker sannsynsen. 

Over 800 markører var med og 

inkluderte etater som Kystverket, 

helsevesenet, brannvesenet, Sivilforsvaret, 

forsvaret og frivillige organisasjoner 

fra Norge, Sverige, Danmark 

og Finland. 

Pengehjelp 

Direktør i DSB Jon Lea forteller at 

det er den mest omfattende øvelsen 

som har blitt gjennomført i EU i år. 

– Det er sterkt økende trafikk i 

hele Skargerrak og i Oslofjorden seiler 

det 200 cruiseskip inn til Oslo 

hvert år i tillegg til oljetransporten 

og kryssende passasjerskip. Det gir 

en økende bekymring for ulykker og 

ødeleggelse av sårbare rekreasjonsområder 

for store befolkningsgrupper, 

sier Lea til demokraten.no. 

DSB har mottatt en million euro 

fra EU som et bidrag til å gjennomføre 

øvelsen. 

I anledning Brannvernuka 2011 

i uke 38 (19. – 25. september) ble 

bedrifter, institusjoner, skoler, 

andre virksomheter og privatpersoner 

oppfordret til å avholde en 

brannøvelse i september. 

I fjor var nærmere 3.000 virksomheter 

og 500 privathusholdninger 

med. 

I starten av uke 38 hadde en halv 

million nordmenn meldt sin interesse. 

Tredje gang 

Det er tredje gang en slik nasjonal 

brannøvelse arrangeres. 

– Denne massive oppslutningen 

vitner om at nordmenn tar 

brannfrykten på alvor, sier Dagfinn 

Kalheim, administrerende 

direktør i Norske brannvernforening. 

– Handle riktig 

Tor Suhrke 

Foto: DSB 

ligheten for å handle riktig hvis 

ulykker virkelig inntreffer. Når 

så mange mennesker deltar på en 

brannøvelse, øker sannsynligheten 

for at folk vil komme i sikkerhet 

ved virkelige branner, sier 

Suhrke. 

For mer informasjon om 

Brannvernuka 2011, 

se www.brannvernuka.no 

Dagfinn Kalheim 

Foto: Norske 

Brannvernforening 

www.nso.no 


Fagseminar 2011 

Velkommen til 


– Er du trygg på hva den nye 

forskriften om egenberedskap 

går ut på, og hva den vil bety 

for dere? 

– Kjenner du symptomene 

på stressreaksjoner? Vet du 

hvordan du skal nærme deg 

en kollega i krise? 

– Har dere mye termoplast i 

bygningene? Hva skjer med 

den når ilden er løs? 

Disse og mange andre spørsmål 

blir belyst på NSOs Fagseminar 

2011. Vi mener å kunne tilby 

et godt faglig program. La oss 

få framheve de tre foredragene 

med beredskapserfaringer etter 

alvorlige hendelser; brannen på 

3B-Fibreglass, eksplosjonen og 

kranveltet på Xstrata og terrorbomben 

mot regjeringskvartalet 

22. juli. 

I tillegg til disse har vi en 

rekke andre interessante programposter 

og sterke foredragsholdere. 

Les programmet 

selv, så skjønner du hva 

vi mener. Til og med pausene 

kan utnyttes, for eksempel til å 

knytte kontakt med andre beredskapsfolk 

eller til å besøke 

beredskapsutstillingen! 

Tirsdag kveld samles vi til en 

hyggelig fellesmiddag i Parksalen, 

med god mat og drikke, 

og tilsvarende stemning ... 

Ekstraservice: I år har vi satt 

opp fellestransport til Torp 

straks etter seminarets avslutning, 

tidsnok til å rekke flyavganger 

til hele landet. 

Velkommen til Fagseminar 2011 

på Rica Park Hotel Sandefjord 

6. og 7. desember! 

Du melder deg på seminaret, 

og reserverer rom og pensjonsopphold 

på www.nso.no. 

Beredskap etter risiko 

Tirsdag 6. desember 

09.00 Registrering. Utstillingen åpner 

10.00 

10.15 

1030 

Egen beredskap mot egen 

risiko – en god ordning! 

Hvorfor ny forskrift om 

egenberedskap i 

virksomheter? 

Velkommen til 

NSOs Fagseminar 2011! 

10.40 Utstillernes Hvem, Hva, Hvor 

10.55 Pause / utstillingsbesøk 

11.10 

11.40 

Fra industrivern til 

egenberedskap. Endringene 

i regelverket og hva de betyr 

– Men hva betyr dette for 

oss i industrien? 

12.30 Lunsj og utstillingsbesøk 

13.30 

14.00 

Dere må bli bedre 

innkjøpere – bestill kurs 

med riktig innhold! 

Slik er gjeldende normer 

for førstehjelp 2011 


14.45 

15.10 

Fremtidig samarbeid mellom 

Sivilforsvaret og bedriftens 

egenberedskap 

Eksplosjon i rosteanlegget! 

Kranvelt i svovelsyrefabrikken! 

Erfaringer etter to ulykker. 

Utstillingen åpen – nesten til middagen. 

19.00 Aperitiff, middag 

Mette Stangerhaugen, 

ekspedisjonssjef, leder for 

Rednings- og 

beredskapsavdelingen i 

Justisdepartementet 

Torill Tandberg, 

avdelingsdirektør, leder for 

Næringsliv, produkter og 

farlige stoffer i DSB 

Trygve Finsal, 

direktør, daglig leder NSO 

Bjørn Egil Jacobsen, 

spesialrådgiver, NSO 

Paneldebatt og spørsmål 

fra salen 

Rolf Egeli, daglig leder 

Sørlandets Sikkerhetssenter, 

leder NSSF 

Siw Osmundsen, leder 

Norsk Førstehjelpsråd 

Elin Olsen, seniorrådgiver/ 

prosjektleder, DSB 

Øystein Støle Lohne, 

Risk Manager, Xstrata 

Nikkelverk as, Kristiansand 

Trygve Finsal 

direktør 

16 SIKKERHET nr. 5 • 2011 www.nso.no 

Torill Bjørn Egil 

Tandberg Jacobsen 

Rolf Egeli Siw Osmundsen Elin Olsen Øystein 

Støle Lohne


– så det passer 

Onsdag 7. desember 

08.30 

09.00 

Alarm! Brann! Vi kom fra det 

uten mén, og har lært mye 

Termoplast: Kjekt å bruke i 

bygninger, ikke like kjekt hvis 

det brenner ... 

Per Are Birkeland, Plant 

Director, 3B-Fibreglass 

Norway AS, Birkeland 

Guttorm Liebe, brannsjef, 

Skien brannvesen 


10.00 

10.45 

Det lignet mest en slagmark! 

Det ingen trodde kunne hende i 

Norge, var en realitet 

Hjelp etter dramatiske 

hendelser. Stressreaksjoner 

og tiltak, del 1 

John Henrik Francke, 

brigadesjef, Oslo Brann- og 

redningsetat 

Rolf Gjestad, psykolog, 

Senter for krisepsykologi 

11.30 Lunsj / utstillingsbesøk 

12.30 

13.15 

Hjelp etter dramatiske 

hendelser. Stressreaksjoner 

og tiltak, del 2 

Hvordan blir et typisk NSOtilsyn 

etter ny forskrift? 

Gjestad forts. 

Marit K. Berg Bjerknes, 

avdelingssjef, NSO 

13.30 Pause / siste utstillingsbesøk 

13.45 

God innsatsledelse 

– nådegave eller summen av 

sure erfaringer? 

Ole Andre Bråten, spesialist 

i arbeids- og organisasjonspsykologi, 

Orgsec 

14.30 Takk for nå, og vel møtt i 2012! 

14.45 Bussavgang til Torp – rekker aktuelle flyavganger 

Per Are 

Birkeland 

Guttorm 

Liebe 

John Henrik 

Francke 

www.nso.no 

Rolf Gjestad Marit K. Berg 

Bjerknes 

Ole Andre 

Bråten 



Påmelding og opphold 

Påmelding til fagseminaret kun på www.nso.no. 

Reservér rom og pensjonsopphold samtidig. 

Påmeldingsfrist 15. november 2011. 

Priser og oppgjør 

Seminardeltakelse: kr 5.300,- 

(faktureres av NSO etter seminaret). 

Du må så enten velge 

Boende på seminarhotellet: 

Konferansepakke: kr 2.450,- 

(ankomst 6. desember, en overnatting inkl. frokost, 

lunsj begge dager, fellesmiddag), eventuelt 

Ekstra natt: kr 1.060,- 

(ankomst 5. desember, inkl. frokost den 6.) 

eller Ikke-boende: 

Dagpakker: kr 520,- pr dag, eventuelt 

Fellesmiddag: kr 810,- 

Både boende og ikke-boende må selv gjøre opp 

med hotellet. 

Fakturering skal avtales med hotellet på forhånd. 

Da tilkommer et fakturagebyr. 

Park - Torp 

Merk at NSO setter opp gratis fellestransport fra 

hotellet til Torp flyplass umiddelbart etter 

seminarets avslutning onsdag. Du rekker 

avganger fra kl 15.50 og utover. 

Avmelding/avbestilling 

Legg merke til følgende betingelser dersom du 

må melde avbud og dere ikke kan sende en 

annen deltaker i ditt sted: 

Fram til 22. november kan du på www.nso.no 

slette påmeldingen uten omkostninger. 

Dersom avmelding skjer 

etter 22.november, men før den 29., fakturerer 

NSO 1/2 seminaravgift. 

etter 29. november, fakturerer NSO hele 

seminaravgiften. 

Ved avmelding må du selv avbestille hotell/ 

pensjonsopphold. Det kan du gjøre uten 

omkostninger innen fredag 2. desember. 

Etter 2. desember og fram til 5. desember kl 16, 

fakturerer hotellet én natts kostnad (kr 1.060,-). 

Ved senere avbestilling eller uteblivelse, 

fakturerer hotellet kr 1.980,-. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Essendrops gate 3 

Pb. 5468 Maj., 0305 Oslo 

18 SIKKERHET nr. 5 • 2011 www.nso.no Tlf: 23 08 85 30 E-post: nso@nso.no Web: www.nso.no

i NSO-fokus 

NSO 

mener 

Hva er god beredskap? 

Etter de tragiske hendelsene i sommer 

har det vært mye snakk om beredskap. 

Utsagn som «beredskapen 

var ikke god nok» og «beredskap må 

bli bedre» er til stadighet gjentatt. 

Hva legger vi i ordet beredskap og 

hva kjennertegner god beredskap? 

Tre faser 

Ser vi på beredskap langs en tidslinje 

kan denne deles i tre faser. 

1. Forberedelser som gjøres før 

hendelsen/ulykken inntrer: 

• etablere en organisasjon 

• anskaffe utstyr 

• gi opplæring 

• utarbeide planverk 

• gjennomføre øvelser 

2. Hendelsen inntrer og det varsles 

3. Hendelsen skal håndteres 

Forberedte tiltak 

I det øyeblikket hendelsen/ulykken 

er et faktum, er målet å stanse eller 

redusere konsekvensene av hendelsen 

ved å benytte alle forberedte 

tiltak. 

Vi ser at det gjøres gode forberedelser 

på organisering, ustyr, varsling 

og opplæring, men at håndteringen 

ikke får samme oppmerksomhet. 

Samtidig vet vi at vi må kunne 

håndtere hendelsen for å kunne lykkes. 

Bedre håndtering 

Feil håndtering kan være forårsaket 

av mange ulike faktorer, men ofte 

kan det føres tilbake til forberedelsene 

og da spesielt til øvelser. For å 

kunne benytte planverket, organisasjonen 

og utstyret på en optimal 

måte må det øves. 

Gjennom år har vi sett på våre 

innsatslederkurs hvordan håndteringsevne 

til leder øker fra øvelsen 

før til den som gjennomføres etter 

lunsj. En famlende tilnærming ved 

første øvelse endres som oftest til det 

bedre ved neste gangs gjennomføring. 

Etter bare to gjennomføringer 

registreres det altså tydelige forbedringer. 

All erfaring tilsier at det 

samme gjelder for innsatsmannskapene. 

Hendelsen skal håndteres 

For å si at man har en god beredskap 

er det ikke nok å ha gjort gode 

organisatoriske forberedelser likeså 

viktig er de operasjonelle forberedelsene. 

Hendelsen skal håndteres. 

Gjennom øvelser vil evnen til å se 

løsninger selv i vanskelige situasjoner 

styrkes og beredskapsorganisasjonens 

robusthet øker slik at hendelsene 

kan håndteres på en effektiv 

og tilpasset måte. 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Tar grep om risiko 

Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO 

Ingun Lykke er laboratorieleder ved Aass Bryggerier i 

Drammen. Hun var meget engasjert under NSOs kurs i 

praktisk risikoanalyse på Thon Vettre Hotel i begynnelsen 

av oktober: 

- Risikoanalyse er viktig! Vi har gjort en god del på 

Aass, men har brukt en annen metode. Nå vil jeg lære 

enda mer om risikoanalyse for å kunne gjøre en bedre 

jobb, sier Lykke til Sikkerhet. 

Hun er nestleder i industrivernet ved Aass, og samtidig 

innsatsleder. I følge Lykke har de mye erfaring i å risikoanalysere 

i forhold til mat-sikkerhet. Der er systemet 

slik at de har en del faste risikoer de skal vurdere. 

- Bortsett fra det, ligner metodene mye på hverandre. 

I begge metodene må vi dra med de andre i produksjonen 

i vurderingsarbeidet, kanskje mest i NSOs grovanalysemetode, 

sier Lykke til slutt. 

Sterkt engasjerte i risikovurdering: Hedda Skotland, (t.v.) 

Hydro Texaco AS, Ingun Lykke, Aass Bryggerier og 

Philip Cook, Bakers Økern AS. 

To nye medarbeidere i NSO 

Ole Karsten Stubben 

Ole Karsten Stubben (51) er 

ansatt som seniorrådgiver i 

NSO fra 12. september. Han 

kommer fra stillingen som 

oberst og nestkommanderende 

ved økonomi- og 

styringsavdelingen i Forsvarsstaben. 

– Jeg har lang og variert 

erfaring fra Forsvaret, 

og da først og fremst fra 

Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon. 

I tillegg 

har jeg internasjonal 

erfaring fra Libanon, Sudan 

og Afghanistan. 

Ole er opprinnelig fra 

Holmestrand, men har etter 

en omflakkende forsvarstilværelse 

bosatt seg 

i Vika i Oslo. Fritiden tilbringes 

i sommerhalvåret 

stort sett på hytta på Hvaler 

og vinterstid på fjellet 

og i marka. 

– Jeg ser fram til å bruke 

mine erfaringer innen 

ledelse og beredskaps- og 

krisehåndtering i et nytt 

og spennende miljø, og til 

å samarbeide med kolleger 

internt i NSO og med alle 

dere som jeg vil møte ute 

på virksomhetene. 

Siv Haukland 

Siv Haukland (45) er ansatt 

som førstekonsulent regnskap 

i 60 prosent stilling. 

– Jeg har jobbet med 

regnskap, lønn og tall i 

mange år for flere ulike 

firma og sier at hun foretrekker 

tall fremfor bokstaver. 

Regnskap og dokumentasjon 

er kanskje ikke 

like spennende for alle der 

det offentlige stiller firekantede 

krav og legger 

agendaen for uker, måneder 

og år. Men jeg liker det 

og finner meg godt til rette 

blant permer, skjermer og 

tikkende kalender, forteller 

hun. 

Privat er familie og 

sønnen på ni år første prioritet. 

– I tillegg må jeg ha 

mye frisk luft, og gjerne 

på fottur i skogen eller på 

fjellet, sier Siv. 

I jobben som førstekonsulent 

skal hun stort sett 

ha hjemmekontor, og det 

tror hun blir en ny opplevelse 

som passer henne. 

– NSO er en spennende 

organisasjon og jeg gleder 

meg til å komme skikkelig 

i gang. Men jeg er for sosial 

til bare å sitte hjemme, 

så det blir nok både nødvendige 

og unødvendige 

kontorbesøk, sier Siv. 


Eksplosjon og brann i Moss 

i NSO-fokus 

Tekst og foto: Steinar Farstad, NSO 

Innsatsleder på 

Rockwool, Ronny 

Kristoffersen. 

Alarmen går etter en eksplosjon i 

Rockwools smelteovn. Eksplosjonen 

medfører spredning av smelte som 

holder en temperatur på mer enn 

1.500 grader! 

Slik var «situasjonen» ved Rockwools 

fabrikk i Moss da de holdt sin 

store, tverrfaglig beredskapsøvelse i 

oktober: 

Det oppstår flere mindre branner, 

og eksplosjonen gir betydelig 

bygningsskader. Hele bedriften evakueres, 

og ved opptellingen viser 

det seg at ni personer er savnet. De 

fleste befinner seg trolig inne i produksjonslokalene. 

– Denne hendelsen er hentet fra 

vår risikovurdering, sier fabrikksjef 

Erik Ølstad. – Vi har mange tekniske 

og organisatoriske tiltak som gjør 

at denne hendelsen ikke skal kunne 

inntreffe. Men dersom det umulige 

likevel skulle skje, kan konsekvensene 

bli så alvorlige at vi er nødt til 

å ha beredskap mot den. 

Ølstad peker på at det er mange 

øvelsesmomenter i en slik stor øvelse. 

Han hevder at evalueringen av 

øvelsene hver gang avdekker forbedringsmuligheter: 

– Denne gangen har vi fokusert 

på nedkjøring og evakuering av fabrikken, 

innsatsledelse, brann, redning, 

sanitet, orden og sikring samt 

mottak og samspill med nødetatene. 

Innsatsleder Ronny Kristoffersen 

forteller at de har hatt to øvelser på 

samme scenario 

tidligere i år: 

– I dag har 

vii en tverrfaglig 

øvelse 

sammen med 

nødetatene. Vi 

kjører omlag tyve 

øvelser i året, 

og fire av disse 

er i samarbeid 

Røykdykkere fra Rockwool og brannvesenet samarbeidet i aksjonen. 

med Mosseregionens Interkommunale 

Brann- og Feiervesen og ambulansetjenesten 

ved Sykehuset Østfold 

HF. 

Rockwool har ingen store utfordringer 

med å rekruttere innsatspersonell 

til egenberedskapen. Bedriftens 

produksjon foregår på tre-skift, 

og de har røykdykkerlag på hvert 

skift. Bedriftens rutiner og varslingssystem 

gjør at de kan øke bemanningen 

med fire operative røykdykkerlag 

i løpet av 20-30 minutter. 

Sett fra observatørplass var dette 

en øvelse med trøkk! At bedriften 

velger å stanse produksjonen, eva- 

kuere bygningene og fylle produksjonslokalet 

med røyk og markører, 

viser at de virkelig legger ressurser i 

skape realisme for beredskapen sin. 

Nærmere en virkelig hendelse er det 

vanskelig å komme! 

Fabrikksjef Erik 

Ølstad: Rockwool er 

en global aktør, og 

det er en posisjon vi 

ønsker å sikre. Egenberedskapen 

kan redusere 

konsekvensene 

ved en eventuell ulykke, 

og det vil bidra 

raskere normalisering. 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

– Enda godt at vi har øvd før 

Det sa en av lederne på Glava i Askim da de kunne puste lettet ut etter en øvelse nå i høst. 

Tekst og foto: Inger Bye, NSO 

Glava AS ligger svært nær bebyggelsen 

i Askim. De har vanlige boliger, 

barnehage og skole rett utenfor gjerdet. 

Farlige kjemikalier på avveie 

er den hendelsen de frykter mest, 

og nettopp dette var tema for øvelsen. 

Og mannskapene fikk kjørt seg! 

Spillstaben sørget for at redningsstaben 

fikk nok å gjøre. 

Informasjonshåndtering 

Informasjonshåndtering var en viktig 

del av øvelsen. Ikke lenge etter at 

hendelsen var et faktum, ble de oppringt 

av både lokalpressen og VG. 

De måtte også prate med en illsint og 

en bekymret barnehagestyrer. Midt 

oppi alt dette skulle de styre hendelsen 

og sørge for at de riktige tingene 

ble gjort. 

Miljøingeniør Lars Jørgen Krohg (t.v.) og fabrikksjef og produksjonsansvarlig Jon Udness diskuterer 

ivrig. 

Noen forbedringspunkter 

– Fabrikksjef Jon Udness, hvordan 

gikk øvelsen? 

– Jeg er godt fornøyd. Vi jobbet godt 

sammen som et team, følte at vi fikk 

til statusmøtene og vi hadde rimelig 

god oversikt. 

– Kom dere fram til noen forbedrings- 

punkter? 

– Vi burde hatt skjemaer for loggføring. 

Og så burde vi vært flere i 

staben, fem personer var egentlig én 

for lite. Det som stresset oss mest der 

og da, var de som avkrevde oss opplysninger; 

journalister som ville vite 

hva som hadde hendt og ikke minst 

de som ville vite hvordan de skulle 

forholde seg. Vi bør gjøre enda mer 

Da det begynte å brenne hos 

Norske Skog Skogn i midten av 

august, tok det ikke lang tid før 

situasjonen var avklart. Brannen 

startet i lokalene til papirmaskin 1 

på ettermiddagen, melder Levanger-Avisa. 

Det gikk varmegang i en container 

som innholdt hydrosulfit 

som brukes som fargemiddel i pafor 

å informere nærområdet om 

hvordan de skal forholde seg dersom 

uhellet skulle være ute. Da slipper vi 

kanskje å få så mange henvendelser 

når det koker som verst, sier Udness. 

– Enda godt at vi har øvd før, sier 

personalsjef Åse Brødholt. 

– Og vi klarte oss mye bedre nå 

enn sist gang vi øvde, legger hun 

fornøyd til. 

Industrivernet fikk kontroll på brann 

pirproduksjonen, som utviklet seg til 

en brann med sterk røykutvikling. 

Industrivernet på Norske Skog startet 

raskt med slukkingsarbeidet, men 

på grunn av røykutviklingen ble 

også brannstyrker fra Verdal og Levanger 

tilkalt. 

Én til legevakta 

En ansatt ved fabrikken, som også 

var medlem av industrivernet, ble 

sendt til legevakta da han fikk 

ubehag som røykdykker da han 

deltok i slukkingen. 

– Det er ingen alvorlig situasjon. 

Men rutinemessig ble han 

sendt til kontroll på legevakta da 

han varslet at det var ubehagelig, 

sa informasjonssjef Odd Einar 

Aarmo. 


Spørrespalten 

Heider til Billy 

Billy Børge Flø fekk velfortent heider etter å ha 

vore industrivernleiar ved Kleven Verft 

i Ulsteinvik i meir enn ti år. 

Om industrivern 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på 

spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Spørsmål: 

Kjenner dere til hvem som kan arrangere kurs i førstehjelp 

for oss? Vi har behov for kursing i industriskader, 

med spesiell fokus på kjemikalieskader. 

Konsernsjef Ståle Rasmussen (t.v.) overleverte heidersdiplom på vegne av 

NSO til Billy Børge Flø. Foto: Kleven 

Billy har vore med i industrivernet sidan 1996, og har 

vore leiar sidan 2000. Industrivernet har branngruppe, 

røykdykkarar, sanitet, orden/sikringsgruppe og teknisk 

gruppe, og skal sørge for at beredskapen er på plass, og 

at folk er trena i oppgåvene sine om noko skulle skje. 

- Som bedrift er vi heilt avhengige av å ha pålitelege, 

erfarne medarbeidarar som tek eit ekstra ansvar gjennom 

å vere med i industrivernet. Jobben Billy har gjort 

som industrivernleiar dei siste ti åra har vore med på å 

utvikle bedrifta vår i ønska retning, og eg er glad for at 

han fortset i redningsstaben sjølv om han no har gått av 

som industrivernleiar, sa konsernsjef Ståle Rasmussen då 

han overrakte heidersdiplomet. 

Billy takka, og gav ros til medarbeidarane sine: - Eg 

har hatt svært gode medhjelparar i innsatsleiarane Jogeir 

Skinnes og Erik Marius Riise og røykdykkarleiar Olav 

Arne Garshol. Takka vere desse har det vore enkelt å 

få med folk i industrivernet dei siste åra, sa Billy. Han 

nemnde spesielt røykdykkargruppa som óg får mykje 

skryt av brannvesenet i Ålesund som kursar dei. 

Ny industrivernleiar ved Kleven Verft er Jon Arne Hatlø. 

Svar: 

Så bra at dere har fokus på behovet i egen virksomhet. 

Hensikten med opplæringen er jo nettopp at industrivernet 

i virksomheten selv skal kunne være 

førsteinnsats på de hendelsene som kan inntreffe hos 

dere, og må da være opplært til å håndtere disse. 

NSO har ingen godkjenningsordning for kursoperatører. 

På nettet er det imidlertid flere nettsteder 

der kurs tilbys, eller som viser til andre kurstilbydere. 

På Norsk førstehjelpsråds hjemmeside (norskforstehjelpsraad.no) 

finner man lenke til en rekke instruktører 

innen førstehjelp. Andre aktuelle nettsider 

er Røde Kors (rodekors.no). På nettstedet til Norsk 

Folkehjelp (folkehjelp.no) er det flere veier til kursoversikter. 

Du kan blant annet klikke på arkfanen 

«Arbeid i Norge» og få opp nettsidene til lokallagene. 

Ved å klikke seg inn på aktuelt lokallag, får man opp 

aktuell informasjon om dette, også kurstilbud. Andre 

nettsteder jeg kjenner til er kursagenten.no. Der finner 

du oversikt over en rekke kurs og i tillegg lenker 

til forskjellige kurstilbydere. 

NSO kan ikke gå god for noen av disse, og kan heller 

ikke anbefale noen bestemt. Men disse nettstedene 

kan være en grei start for å finne noen som kan tilby 

kurs i ditt nærområde. Og så får du heller bruke litt 

tid på å finne referanser for den eller de kursene du 

ser kan passe for dere. 

Mange benytter seg også av bedriftshelsetjenesten i 

kurssammenheng. Om disse ikke tilbyr kurs selv, så 

kjenner de sikkert til aktuelle kursarrangører i regionen. 

SIKKERHETS annonsører finner du på 

www.nso.no under Bladet Sikkerhet 

Praktisk oversikt for deg som skal 

kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. 

Bruk SIKKERHETs annonsører! 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Første kursdag består av modellbordøvelser og gruppeoppgaver. Tidligere NSOer Jørn Røed t.h. Foto: NSO 

4.500 innsatsledere på 20 år 

Siden oppstarten har rundt 4.500 innsatsledere fått sin grunnutdanning gjennom NSO. 

32 av disse deltok da det siste grunnkurs i innsatsledelse gikk av stabelen i høst. 

Tekst: Ole Karsten Stubben 

Erkjennelsen av at ledelse og lederoppgaver 

i en krisesituasjon er ekstremt 

viktig, var hovedårsaken til 

at et eget kurs for innsatsledere ble 

etablert i 1992. 

– Det første året meldte 189 deltakere 

seg på den teoretiske delen, som 

ble gjennomført som et brevkurs, 

forteller spesialrådgiver i NSO Bjørn 

Egil Jacobsen. 

Teoridelen besto av sju temahefter, 

og det ble nedlagt et betydelig 

arbeid i gjennomgang og oppgaveløsninger. 

Flere virksomheter opprettet 

studiegrupper som leverte felles 

svar på oppgavene. Teorikurset 

utviklet seg etter hvert til å bli et 

e-læringskurs med en avsluttende 

test som måtte bestås før man kunne 

delta på den praktiske delen. 

Realistiske øvelser 

– I oppstarten ble den praktiske delen 

gjennomført i Ålesund i samarbeid 

med Ålesund Brannvesen, i 

Gjøvik der de praktiske øvelsene ble 

gjennomført på HMS-senteret, og 

i Trondheim i samarbeid med E.C. 

Dahls bryggeri. I Trondheim ble 

samarbeidet med bryggeriet og in- 


i NSO-fokus 

dustrivernleder Ole Worum etablert 

på kort varsel da NSOs opprinnelige 

samarbeidspartner, Trondheim 

brannvesen, gikk ut i streik, sier 

Jacobsen. 

Det utviklet seg til et langvarig 

og godt samarbeid med E.C. Dahl, 

der øvelsene ble både realistiske og 

morsomme. Deltakerne ble også invitert 

til sosialisering og prøvesmaking 

i bryggeriets gjestepub første 

kurskveld. 

– Utviklingen gikk fra gjennomføring 

på bedrift og hos brannvesen 

til bruk av øvelsessentre. Dette ga 

en bedre forutsigbarhet, lettere planlegging 

og ikke minst at deltakeren 

slapp å reise med alt utrykningstøyet 

i bagasjen, sier Jacobsen og legger 

til at øvelsene har vært tilnærmet de 

samme hele veien. 

– Innsatsledelse har alltid vært 

det viktigste, ikke flammehøyden, 

temperaturen, kvaliteten på skadesminking 

eller antall markører. 

Kvalifikasjonskrav 

I forslaget til ny forskrift om egenberedskap 

stilles det ikke krav om at 

de beredskapspliktige virksomhetene 

skal gjennomføre bestemte kurs, det 

stilles kvalifikasjonskrav. 

– Det vil si at alle innenfor egenberedskapen 

må ha tilstrekkelige 

kvalifikasjoner – kunnskaper og 

ferdigheter – til å møte de oppgavene 

de kan bli stilt ovenfor. NSO vil 

derfor ikke tilby eller gjennomføre 

samme type kurs og opplæringstiltak 

som tidligere, men vil videreføre 

seminarer og bidra med kompetansegivende 

tiltak, sier han. 

NSO har hatt drøftinger med 

øvelses- og opplæringssentre, og 

flere av disse har gitt tilbakemelding 

om at de vil etablere innsatslederkurs 

som et tilbud til industrien. 

– Det er igangsatt et arbeid for å 

få disse kursene tilpasset industriens 

behov, og her vil NSO bidra med sin 

kompetanse og sitt materiell, forteller 

Jacobsen. 

Innsatsleder Arne Solbrekke (t.v.) og industrivernleder ved Husqvarna Steen Arne Hansen er 

begge godt fornøyd med industrivernet på bedriften. 

Sikrere på Husqvarna 

Tekst og foto: Inger Bye, NSO 

Hovedaktiviteten på Husqvarna 

Norge AS i Sarpsborg er produksjon 

av sverd til motorsager. Tonnevis 

av stål kjøpes fra Tyskland, 

sverdene stanses ut og bearbeides 

i bedriften. De ferdige sverdene 

sendes til Sverige der motorsagproduksjonen 

foregår. Noe går 

også til USA og Canada. 

Sikkerhetstiltak 

Det meste av produksjonen er automatisert. 

– Vi har tidligere hatt ulykker 

i produksjonen, og dette har 

lært oss at vi må bygge inn sikkerhet. 

Nå er det ikke lenger like 

enkelt å ta snarveier. Fotoceller 

og andre sikkerhetstiltak sikrer at 

ingen kan gå inn der produksjonen 

foregår uten at denne stanser, 

sier Husqvarnas industrivernleder 

Steen Arne Hansen. 

– Godt rustet 

Steen Arne Hansen ble industrivernleder 

rett før sommerferien. 

– Jeg har jobbet i bedriften siden 

2005 og kjenner denne godt. 

Vi har et godt utbygd industrivern 

med flere opplærte og øvde innsatsmannskaper 

enn minimumskravene 

i regelverket. Slik er vi 

godt rustet og har et tilfredsstillende 

industrivern også ved fravær. 

www.nso.no 


-sidene 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en 

selvstendig medlemsforening som forbygger 

kriminalitet i og mot næringslivet. NSR 

er rådgivende for medlemmene innenfor 

fysisk-, teknisk-, og personellsikkerhet, 

og er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndighetene innenfor de nevnte områder. 

NSR har regelmessige møter med 

myndighetene gjennom vårt konsultative 

råd bestående av Politiets sikkerhetstjeneste, 

Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Toll- og 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap. I det 

konsultative rådet møter dessuten representanter 

for et bredt spekter av næringslivets 

virksomheter, LO, YS og NSO. NSR 

deltar i ulike myndighetsutvalg på vegne 

av næringslivet. NSRs administrasjon holder 

til på Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT: 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketallsundersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

mener 

Sikkerhetssuksess 

Erland Løkken 

Direktør 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Vi i NSR er godt fornøyd med årets Sikkerhetskonferanse. 

NSR har som formål å forebygge kriminalitet 

i og mot næringslivet. Vi 

skal være et rådgivende organ for 

våre medlemmer spesielt, og for næringslivet 

generelt. For å nå ut med 

budskapet er vi avhengig av god 

faglig tyngde og bred omtale i media 

og sikkerhetsnettverket. I så måte 

var årets sikkerhetskonferanse en 

ubetinget suksess. 

God mediedekning 

Med rundt 150 fornøyde deltagere, 

utstillere og mye omtale i riksdekkende 

media og fagpresse nådde vi 

ut til mange. På konferansens første 

dag sendte TV2 Nyhetskanalen direkte, 

med blant annet intervju med 

John G. Bernander, Øystein Mæland 

og Tone Rognstad fra Statoil. Videre 

var P4, Aftenposten, Dagens Næringsliv 

og NRK til stede. 

Større årvåkenhet 

Som konferansieren Kjetil Berg Veire 

oppsummerer på side 27, var det 

flere foredragsholdere som etterlyste 

større årvåkenhet for å beskytte 

virksomheten mot kriminalitet. Jeg 

tror at vi med årets konferanse vekket 

manges årvåkenhet. 

Nå er årets Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 

i Norge 2011 

(KRISINO) lagt ut på vår hjemmeside. 

Vi har også lagt ut to nye produkter; 

en veiledning for risikovurdering 

ved etablering i utlandet og en 

orientering om en trussel vi frykter 

kan komme – Tiger kidnapping. Ta 

en titt på hjemmesiden, og følg oss 

også på Facebook. 

Erland Løkken, 

direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd 

NSRs stiftere: 

NSR på 

facebook 

I tillegg til vår hjemmeside og våre 

månedlige nyhetsbrev, har NSR 

også opprettet en profil på facebook. 

På denne siden legger vi 

ut større og mindre nyheter som 

har relevans for næringslivet, med 

NSRs kommentarer. Du finner oss 

på; www.facebook.com/Naeringslivets.Sikkerhetsraad, 

og du trenger 

ikke ha en facebookkonto får 

å følge med på vår side. 

26 SIKKERHET nr. 5 • 2011 www.nsr-org.no

-sidene 

Kampen mot 

naiviteten 

– Vi er naive i Norge! 

Skandia - 

banken 

vinner av 

Fidusprisen 

Av: Kjetil Berg Veire, informasjonssjef i Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet og konferansier 

under Sikkerhetskonferansen 

Det hevdet flere av foredragsholderne 

under Sikkerhetskonferansen til 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). 

I Norge stoler vi på personene vi 

møter inntil vi opplever tillitsbrudd. 

I andre land stoler bare mindretallet 

av befolkningen på personene de 

møter inntil det motsatte er bevist, 

sa Tone Rognstad, som jobber med 

rekruttering i Statoil. 

Høy etterretningsaktivitet 

– Min påstand er at Norge og nordmenn 

er naive, sa Atle Roll-Mathiesen 

fra Kripos, som snakket om 

hvordan multinasjonale kriminelle 

gruppe ekspanderer i Norge. 

Muligheten for gevinst i Norge 

sammenlignet med andre land kan 

være stor, samtidig som risikoen for 

å bli tatt kan være lav, sa han og 

signaliserte samtidig at det er behov 

for en styrking på IKT-området i politiet. 

Ronald Barø fra Politiets sikkerhetstjeneste 

fortalte at etterretningsaktiviteten 

mot Norge er høy, 

kanskje høyere enn noen sinne. Metodene 

spenner seg fra dataangrep 

til avlytting, leting etter sensitive 

dokumenter i søppelcontainere til 

manipulering av ansatte. 

Verdivurdering 

Kanskje vi er naive i troen på at sikkerhetstrusler 

ikke rammer oss? Bare 

36 prosent av de som svarte har 

gjennomført risikoanalyser innen 

informasjonssikkerhet de siste to 

årene, viste en ny undersøkelse 

om temaet fra NorSIS. Mange 

skiller lite mellom kritiske og 

mindre kritiske systemer. Det er 

merkelig når vi vet om alle truslene 

som er der ute på IKT-siden. 

En måte å møte trusselen på er 

verdivurdering og sårbarhetsanalyser. 

Det holder ikke å outsource 

verdivurdering og sårbarhetsanalyser, 

vi må få det under huden 

selv, sa NHO-direktør John G. 

Bernander. Hvis vi ikke har øvd, 

hjelper det lite med fine sikkerhetsmanualer 

i bokhylla, sa han. 

Økonomisk kriminalitet 

Kjetil Berg Veire. 

Foto: NSM 

Informasjonssikkerhet var sentralt 

hos flere av foredragsholderne. 

Økonomisk kriminalitet og 

det å øke bevisstheten om informasjonssikkerhet 

er de viktigste 

områdene å ta fatt i etter funnene 

i Krisino-undersøkelsen, sa direktør 

i NSR Erland Løkken. Når 

det gjelder informasjonssikkerhet 

blir næringslivet aldri gode nok, 

sa han. 

Skandiabanken er for andre 

år på rad kåret til vinner av 

Fidusprisen. 

Prisen deles ut til en virksomhet 

som utmerker seg med god informasjonssikkerhet 

og ble overrakt 

av fornyingsminister Rigmor 

Aasrud på Sikkerhetskonferansen 

2011. 

– Folkets oppfatning 

I jurybegrunnelsen heter det blant 

annet: 

«Juryen har i sin vurdering lagt 

stor vekt på folkets oppfatning. 

Det har også blitt vurdert sentrale 

interne forhold, bedriftens spesielle 

utfordringer og eksponering, 

samt vilje og evne til å engasjere 

de ansatte i sikkerhetsarbeidet. 

(…) Skandiabanken hedres med 

Fidusprisen 2011 for sin gode sikkerhetskultur, 

sin vilje og evne til 

prioritering av informasjonssikkerhet 

i praksis og for sin bevisste 

åpenhet og handlekraft i forbindelse 

med sikkerhetshendelser som 

berører kundene.» 

Finalister 

Årets finalister var Brønnøysundregistrene, 

DnBNOR og Storebrand 

var i tillegg til fjorårets 

og årets vinner nominert til årets 

Fiduspris, skriver NorSIS på sin 

hjemmeside. 



-sidene 

Nye trusler 

krever ny sikkerhet 

For å kunne sikre innbyggerne på en god måte i dagens digitale samfunn 

har i større grad blitt mer avhengig av innbyggernes egen hjelp. 

Av: Rigmor Aasrud, statsråd 

Sammen med massakren på Utøya 

har bombeangrepet på regjeringskvartalet 

preget en hel nasjon. 

Midt i denne situasjonen var det 

mange som fikk krevende oppgaver 

med å håndtere krisa både når det 

gjaldt folk, bygninger og administrativt 

støtteapparat. 

I ettertid har det slått meg hvor 

avhengige vi er av de elektroniske 

tjenestene og all informasjonen som 

flyter på internett. 

Avgjørende IKT 

En av erfaringene jeg sitter igjen 

med fra terroraksjonen 22. juli er at 

betydningen av å ha tilgang til sikre 

og stabile IKT-systemer ikke må undervurderes. 

Disse tjenestene er helt 

avgjørende for å få tilgang til den 

nødvendige informasjon slik at de 

rette valgene kan tas til rett tid i en 

kritisk situasjon. 

Vi erfarte at kriseplanlegging, 

beredskap og tekniske sikringer 

er viktig. Men like viktig er det at 

ledelsen i virksomheten også sørger 

for å bevisstgjøre og motivere de ansatte 

til å følge opp gjeldende rutiner, 

regler og retningslinjer som bygger 

opp under god IKT-sikkerhet. Klare 

ansvarslinjer, holdninger, etikk og 

en organisasjonskultur som fremmer 

sikkerhet er også viktig. En 

velfungerende hverdagssikkerhet er 

en grunnforutsetning for å kunne 

håndtere mer alvorlige hendelser effektivt. 

Nye utfordringer 

Hvem er det så som skal ta ansvar 

for informasjonssikkerheten i samfunnet? 

Historisk har en av statens 

viktigste roller vært å sørge for sikkerheten 

for sine innbyggere. Utbredelse 

av IKT og den omfattende digitaliseringen 

av det norske samfunnet 

har skapt nye utfordringer med hensyn 

til hvordan staten i praksis skal 

ivareta sitt ansvar, og – ikke minst – 

hvordan vi tenker organiseringen av 

samfunnssikkerheten generelt. 

Staten og sikkerhetsmyndighetene 

har fortsatt det overordnede ansvaret 

for den nasjonale sikkerheten, 

men for å kunne sikre innbyggerne 

på en god måte i dagens digitale 

samfunn, har staten nå i enda større 

grad blitt mer avhengig av innbyggernes 

egen hjelp. 

Myndighetene bidrar til informasjonssikkerheten 

i samfunnet 

gjennom blant annet utforming og 

håndheving av lover og forskrifter, 

retningslinjer, tilsyn, og gjennom 

råd og veiledning. Men vi forventer 

at organisasjoner, virksomheter 

og næringsliv bidrar aktivt til sikkerhetsarbeidet 

gjennom å følge opp 

myndighetenes krav. 

Nasjonale retningslinjer 

Rigmor Aasrud 

Foto: Johnny 

Syversen 

I 2007 gav Justis-, Forsvars-, Samferdsels- 

og Fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet i felleskap 

ut Nasjonale retningslinjer for å 

styrke informasjonssikkerheten. Formålet 

med disse retningslinjene har 

vært å skape en felles forståelse for 

hvilke utfordringer Norge som nasjon 

står overfor, samt å få identifisert 

områder der det er behov for en 

ekstra innsats for å styrke informasjonssikkerheten. 

Retningslinjene omfattet perioden 

frem til 2010. Denne varigheten er 

nå forlenget ut 2011, mens det pågår 

et revisjonsarbeid. De reviderte retningslinjene 

skal dekke hele spekteret 

fra grunnleggende IKT-sikkerhet 

til beskyttelse av samfunnskritisk 

IKT-infrastruktur. 

– Kom med innspill 

Ved flere anledninger har det blitt 

hevdet at det er for mange organer 

innen IKT-sikkerhet. I forbindelse 

med revisjonen av retningslinjene 

skal vi derfor foreta en gjennomgang 

av departementenes samordnings- 

og sektoransvar for IKT-sikkerhet 

for å se om det er behov for å 

justere, eventuelt presisere, nåværende 

ansvarsfordeling. 

Revisjonsarbeidet skjer ikke som 

en lukket prosess. Jeg er opptatt av 

at alle sentrale aktører i offentlig og 

privat sektor skal få anledning til å 

komme med innspill på innretningen 

av, og innholdet i, retningslinjene 

og hvilke innsatsområder som 

bør prioriteres. Jeg oppfordrer derfor 

alle til å komme med innspill til 

hvordan dere mener at den nasjonale 

informasjonssikkerheten kan styrkes 

i årene som kommer. 


-sidene 

Endret 

sikkerhetsbegrep 

Angrepet 22. juli har styrket vårt ønske om å samarbeide bredt 

med relevante aktører om sikkerhetsspørsmål. 

Av: Statssekretær Pål K. Lønseth 

Vi må som samfunn ta inn over oss 

at begrepet sikkerhet må vurderes på 

en annen måte enn før. 

Statsminister Jens Stoltenberg 

har sagt at vårt svar på angrepet 22. 

juli er «mer demokrati, mer åpenhet 

og mer humanitet – men aldri 

naivitet». Det betyr at vi skal styrke 

demokratiet og åpenheten, men at 

vi samtidig skal styrke tryggheten 

og beredskapen. Vi kan bare føre en 

god offentlig samtale dersom vi kan 

føle oss sikre på at våre ytringer og 

meninger ikke møtes med vold. 

Samarbeidsprosess 

Trygghet må være demokratiets fundament. 

Dette perspektivet må også næringslivet 

ta inn i sin sikkerhetstenkning 

i tiden fremover. Regjeringen 

setter pris på det klare ønsket 

fra Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) om et tettere samarbeid mellom 

næringsliv og myndigheter. Allerede 

før 22. juli hadde vi satt i 

gang en samarbeidsprosess, blant 

annet som et ledd i oppfølgningen av 

Stortingsmeldingen om bekjempelse 

av organisert kriminalitet. 

Sikkerhetsspørsmål 

Angrepet 22. juli har styrket vårt 

ønske om å samarbeide med relevante 

aktører om sikkerhetsspørsmål. 

Regjeringen er nå i dialog med Politidirektoratet, 

Kripos og riksadvo- 

katen for å skape grunnlaget for en 

bedre koordinert og mer slagkraftig 

innsats mot organisert kriminalitet. 

Det er nylig gjort visse endringer 

når det gjelder strukturen på samarbeidet 

mellom disse aktørene. De 

møtes nå jevnlig i det som kalles 

Samordningsorganet og skal legge 

til rette for at krevende saker kan etterforskes 

og håndteres med nødvendige 

ressurser. 

Samarbeid med næringslivet 

Justisdepartementet satte i gang en 

prosess sammen med NSR straks etter 

at stortingsmeldingen lå på bordet. 

Meldingen er debattert i Stortinget, 

som sluttet seg til både premisser 

og konklusjoner. Vi står derfor på 

solid politisk grunn når vi nå går videre 

i samarbeidet med næringslivet. 

Det viktigste punktet på vår dagsorden 

er arbeidet med å etablere en 

fast struktur for et fremtidig formalisert 

samarbeid mellom representanter 

for politi, påtalemyndighet og 

næringsliv. 

Vi må bygge opp et samarbeidsmiljø 

som inspirerer både politiet og 

næringslivet til å arbeide sammen 

om løsning av problemer som vi faktisk 

har i fellesskap. 

Vi vet at næringslivet står klare 

til å gå inn i dette samarbeidet. Justisdepartementet 

vil prioritere arbeidet 

med å utarbeide et mandat og 

vurdere sammensetningen av et slikt 

forum utover høsten. Vi er overbevist 

om at det her ligger gevinster å 

hente. 

Pål K. Lønseth 

Foto: Justisdepartementet 

Økonomisk kriminalitet 

Parallelt med stortingsmeldingen om 

bekjempelsen av organisert kriminalitet 

har departementet også presentert 

en fornyet handlingsplan mot 

økonomisk kriminalitet. Handlingsplanen 

ble lagt frem i vår og inneholder 

regjeringens strategi for bekjempelse 

av økonomisk kriminalitet 

de nærmeste tre årene. Flere tiltak 

skal implementeres. Dette arbeidet 

skal også styres fra Justisdepartementet, 

og også her vil næringslivet 

fremstå som en naturlig samarbeidspartner 

når det gjelder oppfølgingen 

av en rekke tiltak. Vi ser frem til at 

dette arbeidet kommer ordentlig i 

gang, og at disse to politiske initiativene 

kan utvikle seg i fellesskap. 

Foto: Jens Chr. Strandos/Flickr 



-sidene 

De 22 elevene ved Akademiet videregående skole som deltok på seminaret ble tatt godt imot av NOKAS og NSR. 

Unge krefter på seminar 

8. september arrangerte NSR region Vestlandet sitt årlige sikkerhetsseminar i Bergen. 

Av: Cathrine P. Olsen og Katrine 

Ness-Johnsen, faglærere ved 

Akademiet videregående skole, Bergen 

Vertskapet var NOKAS. Elevene fra 

utdanningsprogrammet Salg, Service 

og Sikkerhet ved Akademiet 

videregående skole deltok på konferansen. 

Det var en spent gjeng som 

stilte på First Hotel Marin. Elevene 

hadde fått beskjed av lærerne om at 

de skulle være gjester og ikke vanlige 

deltagere. Slik ble det ikke. Representantene 

fra NSR og NOKAS 

håndhilste på alle elevene før konferansestart. 

– Unge, lovende krefter 

Konferansen ble åpnet av Leiv Prestegaard, 

regional representant for 

NSR Vestlandet. Han startet med å 

ønske Akademiet velkommen og sa 

at det var utrolig kjekt å se så mange 

unge, lovende krefter på konferansen, 

og at fremtiden ser lys ut med 

så mye flott ungdom. 

På agendaen sto både sikker kontanthåndtering, 

NOKAS før og etter 

ranet i 2004, operativ sikkerhet, sikker 

ID-håndtering, om man kan stole 

på de man ansetter, og beredskapsplaner 

og kommunal kriseledelse. 

Sistnevnte var ved Kåre Ellingsen, 

beredskapssjef i Oslo kommune. Han 

snakket om Utøya, om hvor forberedt 

kommunen faktisk var på det de 

kaller «skyting pågår». 

Godt mottatt 

Det var stor stas for elevene å bli behandlet 

som en del av konferansen. 

– Vi ble utrolig godt mottatt, det 

var supert at de ikke behandlet oss 

som barn, og det var spennende å 

høre på, er en av kommentarene fra 

elevene. 

Vi faglærere synes også det var 

en spennende dag. Det er alltid fascinerende 

å høre på fagfolk som bru- 

Elevene (f.v) Rikke D. Huke, Kamilla Tvedt og 

Charlotte Storøy var fornøyde med sikkerhetsseminaret 

i Bergen. 

ker fagbegrepene elevene skal lære i 

løpet av året helt naturlig. 

Det ble også informert om at 

neste års konferanse finner sted 6. 

september 2012 – og at her i Bergen 

er det slik at når noe skjer «en gang 

til», ja, da regnes det som en tradisjon, 

og at de antok å se Akademiet 

der igjen. 


Aktivitetskalender NSO 

Påmelding – bruk NSOs nettsted www.nso.no; NSO kurs. 

SIMKAT 29/11.-01/12. 2011 Thon Hotel Vettre 

Fagseminar 06.-07. des 2011 Sandefjord 

Bedriftsinterne aktiviteter 

NSOs kursplaner for 2012 

På forespørsel 

Kurstilbudet i andre halvår 2011 har vært preget av at NSO avventer ny forskrift om egenberedskap 

i virksomheter. Bl.a. har det ikke vært arrangert industrivernlederkurs i høst, 

og det siste innsatslederkurset ble avsluttet 21. september. 

Ny forskrift; kvalifikasjoner 

Til nå har industrivernledere og innsatsledere hatt krav om å ta kurs i regi av NSO. Hvis 

den nye forskriften blir fastsatt slik forslaget er, blir det ikke krav om det i framtida. Forskriften 

inneholder først og fremst funksjonskrav - ikke detaljkrav. Det står at beredskapsleder, 

innsatsleder og alle andre i egenberedskapen, skal ha ”kvalifikasjoner” eller 

”nødvendige kvalifikasjoner” til å løse sine oppgaver. Ikke at de skal ta bestemte kurs. NSO 

kommer derfor ikke til å arrangere flere industrivernlederkurs og innsatslederkurs siden de 

ikke vil være pålagte kurs. 

Mange kan lære opp innsatsledere 

NSO mener at er mange kurssentre, brannvesen m.fl. kan gi tilfredsstillende opplæring for 

innsatsledere, slik de før har gitt innsatspersonellet. Men markedet er begrenset, og NSO 

ønsker ikke å konkurrere med dem som vil satse seriøst innenfor dette kurssegmentet. Det 

ville antakelig ødelegge ”kundegrunnlaget” for alle. 

Det blir nå viktigere enn før at de som har ansvar for beredskapens kvalifikasjoner, 

tenker grundig gjennom behovene før de melder på medarbeidere til eksterne kurs. Og 

dersom de ønsker skreddersydde, interne kurs, er det viktig å være presis i bestillingen. 

Beredskapsleder og risikoanalyse 

NSO arbeider med planer om to nye tilbud: Beredskapslederseminar og risikoanalyseseminar. 

Hvor mange slike seminarer vi vil arrangere, er ikke klart. Innhold, varighet og hvor 

de skal gå er heller ikke bestemt. Så langt er planene at 

Utgivelsesplan 2011 

Nr. Manus Utgiv. 

1 14. jan uke 06 

2 04. mar uke 13 

3 02. mai uke 22 

4 12. aug uke 36 

5 30. sep uke 43 

6 04. nov uke 48 

Bladet SIKKERHET er gratis 

for virksomheter tilknyttet 

NSO og medlemsvirksomheter 

i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til 

antall mannskaper i 


NSR-medlemmer mottar 

ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter 

kan tegne tilleggsabonnement 

for 50 % av ordinær 

pris. 

Produksjon: 

Layout/prepress/annonser: 

Arne Gustafson 

agustaf@online.no 

Tlf.: 93 02 67 37 

Trykk: 

Merkur Trykk 

Stanseveien 9, Oslo 

Tlf.: 23 33 92 00 

www.merkurtrykk.no 

Abonnement: 

Kr. 350/år. Tilleggsab. 

medlemmer: kr. 175/år. 

sikkerhet@nso.no 

For mer informasjon 

om de enkelte kurs 

– og for andre 

aktuelle kurs fra NSO: 

www.nso.no 

• beredskapslederseminaret vil ha likhetspunkter med industrivernlederkurset, men det vil 

være kortere, og først og fremst dreie seg om regelverket og hvordan det skal forstås. 

• risikoanalyseseminaret vil ta utgangspunkt i grovanalysemetoden, men også her vurderer 

vi en kortere versjon med færre praktiske oppgaver, mindre fokus på detaljene i analysedelen 

og kanskje mer oppmerksomhet på overføring av resultatene til beredskapsplanleggingen 

osv. 

Vi kommer tilbake med mer informasjon så snart det foreligger. Følg med på www.nso.no. 

I år gjenstår SIMKAT 29.11 - 01.12, og ikke minst Fagseminar 2011 6.-7. 12. 

HBE 

www.nso.no 


Se program 

og praktisk info 

side 16–18 

Velkommen til 


6.–7. desember 

Rica Park Hotel Sandefjord 

Beredskap etter risiko 

– så det passer

Sikkerhet nr. 5 / 2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?