Sikkerhet nr. 4 / 2012
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 4 <strong>2012</strong> Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>s råd www.nsr-org.no<br />
Hva er forskjellene på<br />
ulykke og skade?<br />
14<br />
Thorvald Stoltenberg<br />
kommer på Fagseminaret.<br />
Gjør du?<br />
17<br />
Foto: Karoline K. Åbyholm<br />
– Vi vil se oversikt over<br />
uønskede hendelser!<br />
20<br />
Voksende IT-kriminalitet<br />
– Ingen virksomhet kan håndtere disse utfordringene<br />
alene, sier direktør i NSR Kristine Beitland som<br />
ønsker en nasjonal strategi. 6 -13<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
2 leder<br />
Lær av hverandre!<br />
For å holde seg oppdatert på nyheter om beredskap<br />
og sikkerhet, må man selv være aktiv. Man kan bruke<br />
mange ulike ressurser: nyheter og artikler på nettet,<br />
ulike fag hefter og annen litteratur og konsulentfirmaer<br />
for å nevne noen. I tillegg stiller vi i NSO gjerne opp med<br />
våre kunnskaper og vårt materiell, deriblant<br />
<strong>Sikkerhet</strong> og våre ulike faghefter.<br />
Man kan aldri bli ferdig utlært, og man<br />
kan alltid lære mer.<br />
Vi i NSO får ofte tilbakemeldinger<br />
fra kursdeltakere om at de lærer mye<br />
av historier fra virkeligheten. I spørreundersøkelsen<br />
vi hadde om <strong>Sikkerhet</strong><br />
i fjor, var det også mange som fortalte<br />
at de liker å lese om hvordan andre bedrifter<br />
gjør ting og at man kan lære av<br />
hverandres feil. På fagseminarene får vi<br />
også tilbakemelding om at foredragene<br />
om hendelser fra virkeligheten er noe<br />
deltakerne setter pris på år etter år.<br />
Det handler ikke om å gjøre akkurat<br />
det samme som andre, men å se at noen tilpasser industrivernet<br />
til nettopp behovene i sin virksomhet. Dette<br />
skaper trygghet og bevissthet for andre bedrifter om nytten<br />
av en slik til pasning. Det er mulig dere må prøve dere<br />
litt fram før den beste løsningen dukker opp. Hver enkelt<br />
virksomhet har jo sin egenart og spesielle behov.<br />
Industrivernere og vi i NSO jobber mot det samme<br />
målet: Å få et best mulig industrivern. For å nå målet,<br />
«Industrivernere<br />
og vi i NSO<br />
jobber mot det<br />
samme målet: Å<br />
få et best mulig<br />
industrivern.<br />
For å nå målet,<br />
trenger vi å dele<br />
erfaringer og<br />
problemstillinger»<br />
trenger vi å dele erfaringer og problemstillinger. Derfor<br />
ønsker vi å oppmuntre deg til neste gang du er på et<br />
NSO-kurs, om å stille spørsmål og søke råd enten av oss<br />
i NSO eller hos andre kursdeltakere.<br />
Å alliere seg med andre bedrifter er også en god måte<br />
å forbedre beredskapen og sikkerheten på<br />
egen virksomhet. Er det virksomheter i<br />
nærheten dere kan samarbeide med? Kanskje<br />
dere kan opprette et felles forum hvor<br />
dere kan diskutere ideer og få innspill på<br />
hvordan industrivernet organiseres og jobber?<br />
Og skulle dere ha lyst til å vise fram<br />
industrivernet på deres virksomhet, kommer<br />
vi i <strong>Sikkerhet</strong> gjerne på besøk. Send en<br />
epost til karoline.abyholm@nso.no.<br />
Vi fremhever også hendelser fra bedriftene<br />
på NSOs nettsider. Her oppdaterer vi<br />
jevnlig med artikler om innsatsen industrivernet<br />
gjør både i reelle ulykker, men også<br />
i planlagte øvelser. Disse artiklene kan<br />
også gi dere gode ideer og nyttige tips, så<br />
ta en titt på nso.no.<br />
Og husk: Dere er hverandres beste<br />
ressurser – utnytt det på best mulig<br />
måte!<br />
<strong>Sikkerhet</strong> for 25 år siden<br />
Industrivern-nytt Nr. 3 1987<br />
Ny seksjonsleder i Industrivernet<br />
«Seksjonsleder Trygve O. Finsal har vært ansatt<br />
i Industrivernet siden 1. mai i år. Hans spesielle<br />
arbeids områder er bl.a. sanitets- og redningstjeneste<br />
og spørsmål om fritak for fremmøte ved mobilisering<br />
i tillegg til deltakelse i avdelingens øvrige arbeid med<br />
kurs, bedriftsbesøk etc. (…)<br />
– Hvordan har du opplevet møtet med industrivernarbeidet<br />
ved bedriftene?<br />
– Jeg er overrasket over den iver og interesse jeg<br />
har sett, og ser frem til fortsatt kontakt med bedriftene.<br />
Jeg mener det ligger en stor styrke i utnyttelsen<br />
av industrivern til ulykkesberedskap i fred.»<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
innhold<br />
3<br />
Nr 4 • <strong>2012</strong> • Årgang 58<br />
ISSN 0805-6080<br />
Utgis av og organ<br />
for Næringslivets<br />
sikkerhets organisasjon<br />
(NSO) og Nærings livets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>s råd (NSR)<br />
Besøksadresse: Essendrops gt. 3,<br />
Major stuen, Oslo<br />
Postadresse: Postboks 5468<br />
Majorstuen, 0305 Oslo<br />
Tlf: 23 08 85 38<br />
e-post: sikkerhet@nso.no<br />
www.nso.no/bladet_sikkerhet<br />
Abonnement: Kr. 350/år.<br />
Bladet «<strong>Sikkerhet</strong>» er gratis for<br />
virksomheter tilknyttet NSO og<br />
medlems virksomheter i NSR.<br />
Antall blader virksomheten mottar<br />
står i forhold til antall mannskaper<br />
i industrivernet. NSR-medlemmer<br />
mottar ett eksemplar.<br />
Tilknyttede virksomheter kan tegne<br />
tilleggsabonnement for 50 prosent<br />
av ordinær pris.<br />
Redaktør: Karoline K. Åbyholm<br />
tlf: 93 64 13 07<br />
e-post: karoline.abyholm@nso.no<br />
Bladbunad: Altern IKT og lobby<br />
Ingeborg Altern Vedal<br />
tlf: 94 13 18 16<br />
e-post: ikt@altern.no<br />
Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,<br />
Oslo. tlf: 23 33 92 00,<br />
www.merkurtrykk.no<br />
«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det<br />
faglige innhold i signerte artikler.<br />
Redaksjonen ble avsluttet 23. aug.<br />
Utgivelsesplan <strong>2012</strong><br />
Nr. Manus Utgiv.<br />
1 16. jan uke 6<br />
2 5. mars uke 13<br />
3 23. april uke 20<br />
4 13. aug uke 35<br />
5 1. okt uke 43<br />
6 12. nov uke 49<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 5 i <strong>2012</strong> kommer i uke<br />
43. Innlegg må være redaksjonen i<br />
hende senest 1. okt.<br />
©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet<br />
i <strong>Sikkerhet</strong>. Utan særskild avtale med NSO er all<br />
eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate<br />
så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,<br />
interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.<br />
Innhold<br />
2 Produktnyheter<br />
NSR-sidene<br />
6 Medlemmenes<br />
organisasjon<br />
8 Forsikrende sikkerhet<br />
9 Et alvorlig<br />
samfunnsproblem<br />
10 Vokt deg for pirater<br />
12 Omfattende risiko<br />
Innhogg<br />
14 Ulykke eller skade?<br />
i NSO-fokus<br />
16 NSO mener<br />
17 Kommer du i år?<br />
18 To fornøyde SIMKAT’er<br />
19 Tre på seminar i Tromsø<br />
20 Den nye forskriften og<br />
inspektøren<br />
22 Smånytt<br />
23 Spørrespalten<br />
25 Gasseksplosjon hos<br />
BioMar<br />
26 Smånytt<br />
27 Skadelappen<br />
Leverandørliste på nso.no<br />
På nso.no finner du lister over<br />
tilbydere av utstyr og tjenester for<br />
industrivern. Listene publiserer<br />
NSO for å hjelpe virksomhetene til å<br />
finne firma som tilbyr aktuelt utstyr<br />
og relevante tjenester.<br />
Les mer og se oversikt på nso.no<br />
6<br />
18<br />
24<br />
27<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
4 produktnyheter<br />
Allsidig åndedrettsvern<br />
3M Versaflo åndedrettsvern er et nytt allsidig system som består<br />
av tre viktige hovedmoduler:<br />
Luftforsyningsenhet, hodesett og pusteluftslange. Disse<br />
modul ene kan settes sammen i mange komfortable kombinasjon<br />
er. Dette gjør sitt til at de aller fleste finner løsninger som er<br />
godt tilpasset det arbeidet som skal utføres. Ved å velge riktige<br />
komponenter vil man oppnå riktig beskyttelse av åndedrett,<br />
øyne, ansikt, hørsel og hode. 3M Versaflo er utviklet med tanke på<br />
enkelhet: Enkelt å velge riktig kombinasjon, enkelt å bruke, enkelt<br />
å vedlikeholde.<br />
For mer informasjon, kontakt din lokale 3M-forhandler<br />
LED-baserte nødlys<br />
ProLED og ProLED E er<br />
design et både for nybygg og<br />
rehab iliter ing av eksisterende anlegg<br />
i rømningsvei og antipanikk områder.<br />
Med IP65 egner de seg spesielt godt<br />
i områder med støv og fukt. Armaturenes<br />
høye lysutbytte gir stor montasjehøyde.<br />
Bruksområder for ProLED er<br />
eksempel vis parkeringshus, lagerbygg<br />
Sikrer to rom samtidig<br />
Mobotix’ nye S14 FlexMount er verdens første doble hemisfæriske,<br />
fleksible kamera, som kan tilby full sikring av to rom<br />
som ligger ved siden av eller over hverandre ved hjelp av et<br />
enk elt S14-system. S14-kameraet er verdens første doble hemisfæriske,<br />
fleksible kamera. Hemisfærteknologien til Mobotix gir<br />
overlegen bildekvalitet. Det halvkuleformede fiskeøyeobjektivet<br />
skaper et sirkulært bilde, som betyr at et enkelt objektiv kan<br />
sikre et helt rom uten død soner.<br />
For mer informasjon, se mobotix.com<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
produktnyheter<br />
5<br />
og idrettshaller. ProLED E har<br />
innebygd varmeelement og kan stå<br />
i omgivelses temperaturer ned til<br />
minus 20 grader. Armaturen passer<br />
utmerket i kjøle rom, kjøle-/fryselager,<br />
åpne parkeringshus, samt<br />
utendørs utenfor rømningsdører.<br />
For mer informasjon, se eltek-fs.com<br />
Sikker og enkel radio fra<br />
Motorola<br />
Motorola Solutions lanserer en helt<br />
ny serie med TETRA-radioer. Med<br />
MTP3000 håndholdte TETRA-terminaler<br />
setter Motorola ny standard<br />
for lydkvalitet, robusthet, dekning,<br />
bruker vennlighet, sikkerhet og<br />
pålitelig het. MTP3000-serien består<br />
av tre modeller som er skreddersydd<br />
for ulike behov. Serien har markedets<br />
høyeste mottakerfølsomhet, hvilket<br />
innebærer en økning av rekkevidden<br />
på 14 prosent og hele 30 prosent<br />
bedre nettverksdekning sammenlignet<br />
med standarden til European<br />
Telecommunications Standards<br />
Institute. MTP3000 har et svært godt<br />
mikrofonsystem og er utviklet for optimal<br />
lydstyrke og lydkvalitet for bruk<br />
i tøffe omgivelser med mye støy.<br />
For mer informasjon,<br />
se motorola.com<br />
Beskytt øynene med frisk design!<br />
Hvert år skader mange personer øynene sine under arbeidet.<br />
Mange av disse ulykkene kunne lett vært unngått ved bruk av<br />
verne briller.<br />
3M har lansert en serie med ni forskjellige, friskt designede<br />
vernebriller. En av modellene, Refine 300, fremheves spesielt for<br />
kvinner fordi det er tatt hensyn til at kvinner som regel har mindre<br />
hode, smalere nese, tettere mellom øynene og lengre øyevipper.<br />
Alle modellene holder høy kvalitet, beskytter mot flyvende partikler<br />
og har samme gode optiske kvalitet som vanlige briller, det<br />
vil si at lyset ikke brytes i glasset slik det ofte forekommer i enklere<br />
modeller.<br />
Smidig vernestøvel<br />
For mer informasjon, kontakt din lokale 3M-forhandler<br />
Arbeskos modell 426 er en robust, komfortabel og smidig vernestøvel<br />
med myk spikertrampbeskyttelse, aluminiums tåhette og<br />
innebygd støtdemping. Støvel en er<br />
ESD-godkjent. Overlæret er impregnert<br />
fullnarvet Super8 -skinn<br />
og støvel en har aluminiumståhette.<br />
Den har en myk<br />
spikertramp beskyttelse, og suveren<br />
Energy Gel® for støtdemping.<br />
For mer informasjon,<br />
se arbesko.com<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
6 sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
Medlemmenes organisasjon<br />
NSR skal i alt sitt<br />
arbeide ha medlemmenes<br />
interesser som<br />
førsteprioritet.<br />
Som ny direktør i NSR er jeg inne<br />
i en sonderingsfase om NSRs virke<br />
fremover. Uten medlemmene har vi<br />
ikke grunnlag for vår virksomhet.<br />
Det er derfor viktig i den startsfasen<br />
jeg nå er i å orientere meg om medlemsmassen.<br />
NSR skal i alt sitt arbeide ha<br />
medlemmene med deres behov og<br />
utfordringer innen sikkerhet og kriminalitet<br />
som førsteprioritet. Medlemmene<br />
har også et ansvar for at<br />
NSR jobber med de riktige tingene.<br />
Hva forventer medlemmene av<br />
NSR?<br />
Sentral aktør<br />
Politiet kan ikke bekjempe<br />
kriminali teten alene. NSRs arbeid<br />
med å forebygge kriminalitet i og<br />
mot nærings livet tjener ikke bare<br />
nærings livet, men bidrar også tungt<br />
til samfunnets og fellesskapets<br />
trygghet og frihet.<br />
Min viktigste oppgave i tiden<br />
fremover er derfor å styrke NSR som<br />
en sentral aktør i det kriminalitetsforebyggende<br />
arbeidet gjennom et<br />
forsterket samarbeid med politi- og<br />
sikkerhetsmyndigheter.<br />
Samarbeidet i dag skjer stort sett<br />
på strategisk nivå der NSR er knutepunkt<br />
for informasjonsutveksling og<br />
kommunikasjon mellom næringsliv<br />
og politi- og sikkerhetsmyndigheter.<br />
Gjennom det konsultative<br />
rådet, direktør møte, administrasjonen<br />
og ekspertutvalgene bidrar<br />
NSR til å heve kompetansen og belyse<br />
utfordring er på begge sider av<br />
samfunnsstrukturen. Det er i dag<br />
ikke etablert noe tilsvarende formelt<br />
forum for å utveksle operativ informasjon<br />
mellom politi og næringslivet<br />
i det kriminalitetsforebyggende<br />
arbeidet. Dette er noe NSR etterlyser.<br />
Vil styrke samarbeidet<br />
NSR har sammen med Finansnæringens<br />
Fellesorganisasjon i en<br />
lengre periode vært i samtaler med<br />
Justis- og beredskapsdepartementet<br />
om oppfølgingen av Meld. St. 7<br />
(2010-2011) «Kampen mot organisert<br />
kriminalitet – en felles innsats»,<br />
der regjeringen tar til orde for et tettere<br />
samarbeid mellom politiet og<br />
næringslivet.<br />
I brev til departementet 1. juni i<br />
år foreslo NSR følgende tiltak for å<br />
styrke samarbeidet ytterligere:<br />
• Felles samarbeidsprosjekt med<br />
en varighet på fem år, herunder<br />
en årlig hospiteringsordning for<br />
politiet i NSR.<br />
• Videreføring/utvidelse av NSRs<br />
årlige direktørmøte, der nærings<br />
livets og justis- og beredskaps<br />
etater samt høyere på<br />
tale myndighet møtes til fortrolige<br />
samtaler om kriminalitet<br />
i og mot næringslivet og samfunnet.<br />
• NSR møter i Samordningsorganet<br />
til politiet 1-2 ganger i<br />
året.<br />
• NSRs regionale næringslivsrepresentanter<br />
benyttes inn i det<br />
formaliserte samarbeidet mellom<br />
kommunale myndigheter<br />
og politiet (politirådene) med å<br />
samordne lokale kriminalitetsforebyggende<br />
tiltak (SLT).<br />
15. juni besluttet NSR og Politidirektoratet<br />
å samarbeide om en<br />
nærmere kartlegging av dagens<br />
samarbeid mellom politiet og<br />
nærings livet.<br />
Store utfordringer<br />
Det er store utfordringer i tiden<br />
fremover med IKT-krimi nalitet<br />
og organisert vinnings kriminalitet<br />
i vekst. Ingen virksomhet eller<br />
offent lig etat kan håndtere IKTutfordring<br />
ene knyttet til sikkerhet<br />
alene. Ansvaret for datasikkerhet<br />
på myndighetssiden er i dag spredt<br />
på for mange. Det er stor usikkerhet<br />
både i næringslivet og på<br />
myndighets siden når det gjelder<br />
roller og ansvar. En overordnet<br />
nasjonal strategi må på plass.<br />
NSR har jobbet mye med informasjonssikkerhet<br />
sammen med<br />
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og<br />
Norsk senter for informasjonssikring<br />
(NorSIS). Dette for å få informasjonssikkerhet<br />
under huden<br />
på næringslivet, og særlig lederne.<br />
Direktøren i NSR vil fortsatt være<br />
representert i styret til NorSIS. Den<br />
13. april i år ble også en samarbeidsavtale<br />
inngått med NorSIS. Formål<br />
med avtalen er å felles styrke informasjonssikkerheten<br />
i Norge, og mot<br />
næringslivet spesielt.<br />
For å intensivere arbeide mot<br />
vinningskriminalitet har NSR nylig<br />
opprettet et kriminalitetsutvalg for<br />
varehandel, logistikk, transport og<br />
reiseliv. Deltakere i utvalget har<br />
spisskompetanse innenfor disse områdene.<br />
Hensikten er i større grad å<br />
kunne forebygge vinnings kriminalitet<br />
i og mot disse bransjene.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen<br />
NSRs årlige sikkerhetskonferanse<br />
har en sentral plass i opplysningsog<br />
informasjonsstrategien mot<br />
nærings livet og offentlige myndigheter.<br />
Denne utgaven av <strong>Sikkerhet</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
7<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd (NSR)<br />
er en selvstendig medlems forening<br />
som fore bygger kriminalitet i og<br />
mot nærings livet. NSR er rådgivende<br />
for medlemmene innenfor fysisk-,<br />
teknisk-, og personell sikkerhet, og<br />
er næringslivets kontaktpunkt mot<br />
myndig hetene innenfor de nevnte<br />
områder. NSR har regel messige<br />
møt er med myndighetene gjennom<br />
vårt konsultative råd bestående av<br />
Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,<br />
Kripos, ØKOKRIM,<br />
Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog<br />
avgiftsdirektoratet og Direktoratet<br />
for samfunnssikkerhet og beredskap.<br />
I det konsultative rådet møter<br />
dessuten representanter for et bredt<br />
spekter av næringslivets virksomheter,<br />
LO og YS.<br />
NSR deltar i ulike myndighetsutvalg<br />
på vegne av næringslivet.<br />
NSRs administrasjon holder til på<br />
Majorstua i Oslo.<br />
Internett: www.nsr-org.no<br />
E-post: nsr@nsr-org.no<br />
NSR vil styrke samarbeidet med politiet og direktøren skriver: «Politiet kan ikke bekjempe<br />
kriminali teten alene. NSRs arbeid med å forebygge krimi nalitet i og mot næringslivet<br />
tjener ikke bare nærings livet, men bidrar også tungt til samfunnets og fellesskapets<br />
trygghet og frihet.» <br />
Foto: Utrykningspolitiet<br />
er i stor grad viet til årets sikkerhetskonferanse<br />
11. og 12. september.<br />
Hovedtema i år, som forøvrig<br />
er den 25. sikkerhetskonferansen<br />
NSR arrangerer, er IKT-krimi nalitet<br />
og informasjonssikkerhet med en<br />
gjennom gang av og kommentar er<br />
til funnene i Mørketallsundersøkelsen<br />
<strong>2012</strong>. For øvrig om fatter<br />
programmet generelle trender og<br />
utfordringer i næringslivet hva<br />
gjeld er sikkerhet og kriminalitet.<br />
Vel møtt til <strong>Sikkerhet</strong>s konferansen<br />
<strong>2012</strong>!<br />
Kristine Beitland, direktør<br />
i Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
Kristine Beitland<br />
Kristine Beitland begynte som<br />
direktør i NSR 22. mai i år. Hun<br />
er utdannet jurist og har 16 års<br />
er faring fra politiet – elleve av<br />
årene i lederstillinger. Hun kommer<br />
fra stilling som avdelingsdirektør<br />
i Politiets utledningsenhet.<br />
Hun kjenner NSR<br />
fra tidligere som<br />
leder for seksjonen<br />
for Organisert<br />
krimi nalitet i<br />
Politi direktoratet<br />
og fast representant<br />
i det<br />
konsultative<br />
rådet.<br />
AKTUELT<br />
Hvordan beskytte egen virk somhet:<br />
14. - 15. februar, Oslo<br />
16. - 17. oktober, Oslo<br />
Hvordan håndtere en gissel- eller<br />
kidnappingssituasjon:<br />
6. mars, Oslo<br />
NSRs Årsmøte:<br />
7. juni, Oslo<br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2012</strong><br />
11. - 12. september, Oslo<br />
Mer informasjon:<br />
www.nsr-org.no<br />
www.krisino.no<br />
www.morketalls- undersokelsen.no<br />
www.sikkerhetskonferansen.org<br />
NSRs stiftere:<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
8 sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
Forsikrende sikkerhet<br />
Tiltak for å bedre informasjons<br />
sikkerheten ved<br />
din bedrift er en god<br />
forsikring.<br />
Av: Norsk senter for informasjonssikring<br />
(NorSIS)<br />
Tore<br />
Larsen<br />
Orderløkken,<br />
direktør i<br />
NorSIS<br />
Tenk deg at du opplever svinn på<br />
lager et eller at varer blir borte i<br />
butik ken. Svært mange bedrifter<br />
gjør noe med slike hendelser. Det<br />
etableres fysisk sikkerhet med vektere,<br />
kameraer og andre tiltak. Hva<br />
om du mister kunder i konkurranse<br />
med bedrifter som har tilgang<br />
til prislisten din, kundelisten<br />
din eller som reduserer ytelsen på<br />
nettbutikken din gjennom såkalte<br />
tjenestenektangrep. Hvor godt er du<br />
forberedt på slike hendelser?<br />
Verdifull informasjon<br />
– Små og mellomstore virksom heter<br />
må innse at informasjonen deres<br />
har en verdi og må beskyttes. Viljen<br />
er der nok, men i en hektisk hverdag<br />
er ikke informasjonssikkerhet det<br />
man prioriter først, sier Tore Larsen<br />
Orderløkken, direktør i NorSIS.<br />
I mange tilfeller setter virksomheter<br />
også driften av<br />
IT til en outsourcingleveran<br />
dør og tenker<br />
at alt er i orden.<br />
Han m en er ITsikkerhet<br />
dreier seg<br />
om å ha tiltak på<br />
plass.<br />
– Man må ha<br />
tiltak for å ivareta<br />
hemmelig hold der<br />
det er nødvendig, tiltak for å bevare<br />
integriteten i infor masjon og ikke<br />
minst tiltak for å sørge for tilgjengeligheten<br />
til informasjon, både for<br />
kunder, ansatte og leverandører.<br />
«Gjør en enkel<br />
risikovurdering<br />
og klassifiser<br />
informasjon og<br />
informasjonssystemer»<br />
Dette kommer ikke av<br />
seg selv, og det må vi<br />
være bevisste på, sier<br />
Order løkken.<br />
Aha-opplevelse<br />
Enhver bedrift burde sette seg ned<br />
og gå igjennom egen virksomhet.<br />
Har vi hemmeligheter? Har<br />
vi personopplysninger? Har<br />
vi virksomhets kritisk informasjon<br />
som vil skade vårt<br />
omdømme hvis informasjon<br />
kommer på avveie?<br />
Slike gjennomganger behøver<br />
ikke være tidkrevende eller dyre,<br />
men vil i mange tilfeller gi bedriften<br />
en aha-opplevelse i forhold til hvor<br />
informasjonen er og hvor viktig det<br />
er at den ikke kommer på avveie.<br />
Små virksomheter<br />
– Vi har full forståelse for at informasjonssikkerhet<br />
ikke<br />
er første prioritet for<br />
alle småbedriftene<br />
i Norge, men hvis<br />
man ser på skadepotensialet<br />
burde<br />
bedriftsleder, styr er<br />
og eiere sette seg<br />
noe mer inn i problematikken,<br />
mener<br />
Order løkken.<br />
Målrettede angrep er lette å<br />
gjennomføre og kan også ramme<br />
små virksomheter. Politiets<br />
sikker hets tjeneste og Nasjonal<br />
sikkerhets myndighet advarer i sin<br />
Tore L. Orderløkken<br />
trusselvurdering om faren for målrettede<br />
angrep og også om mulighet<br />
for industrispionasje.<br />
– Skal en liten bedrift bekymre seg<br />
for dette?<br />
– Selvfølgelig! <strong>Sikkerhet</strong>sarbeidet<br />
er som en forsikring om noe skulle<br />
gå galt. Ved å ha tenkt igjennom hva<br />
som kan ramme egen bedrift og å ha<br />
gjennomført enkle sikkerhetstiltak,<br />
kan man bedre stå i mot et angrep.<br />
Har man outsourcet driften, kan<br />
man også stille de riktige spørsmålene<br />
til driftsleverandøren sin, sier<br />
Orderløkken.<br />
Stadig viktigere<br />
Informasjonssikkerhet blir stadig<br />
viktigere i et samfunn der IT er<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
sikkerhetskonferansen sikkerhetsåret <strong>2012</strong> <strong>2012</strong><br />
9<br />
Enhver bedrift burde spørre seg selv om<br />
de har virksomhetskritisk informasjon<br />
som kan skade omdømmet deres hvis<br />
informasjonen kommer på avveie.<br />
<br />
Foto: Shutterstock<br />
viktig for alle bedrifter. Kunden får<br />
tilgang gjennom forskjellige mobile<br />
plattformer og applikasjoner, fjerntilgang<br />
for ansatte og leverandørtilgang<br />
gjør oss sårbare og dette må<br />
adresseres.<br />
– Gjør en enkel risiko vurdering<br />
og klassifiser informasjon og<br />
informasjons systemer. Da vil du se<br />
at også de små virksomhetene har<br />
skjermings verdig informasjon og et<br />
behov for oppetid på IT-systemene,<br />
sier Orderløkken.<br />
Hendelser inntreffer: brann i<br />
server rom, tyveri av en server eller<br />
en bærbar PC, eksterne angrep eller<br />
utro ansatte som misbruker sine tilganger<br />
i IT-systemet. Du vet aldri<br />
når noe skjer.<br />
•<br />
Et alvorlig samfunnsproblem<br />
Fakturabedragere og<br />
useriøse telefonselgere<br />
håver inn millioner på å<br />
villede små virksomheter<br />
og organisasjoner.<br />
Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR<br />
asi@nsr-org.no<br />
Europa-kommisjonen har erkjent<br />
at dette er et samfunnsproblem<br />
og vurderer lovendringer for å<br />
beskytte EU-virksomheter mot<br />
denne formen for bedragerier og<br />
villedende markedsføring.<br />
Også den svenske regjeringen<br />
har sett et behov for tiltak. De<br />
stadfester at dette er et voks ende<br />
samfunns problem.<br />
Den svenske regjer -<br />
ingen uttaler at de<br />
tar dette på alvor,<br />
og har gitt økte<br />
ressurser til rettsvesen<br />
og politi for<br />
å kunne jobbe mer<br />
mål rettet mot dette.<br />
Det uttrykkes en<br />
uro, og det vurderes<br />
lovendringer for å<br />
kunne lette iretteføring<br />
av fakturabedragerier.<br />
To drap<br />
Svensk Handel og svensk politi har<br />
beregnet at faktura bedrageriene<br />
i Sverige utgjør over én milliard<br />
svenske kroner i året. I følge våre<br />
svenske kollegaer i Næringslivets<br />
Säkerhetsdelegation, har det<br />
i Sver ige også vært to drap relatert<br />
til aktører som driver med<br />
faktura bedragerier.<br />
Domfellelse<br />
I Norge har et fåtall fakturabedragerisaker<br />
vært etterforsket,<br />
«Svensk Handel<br />
og svensk politi<br />
har beregnet<br />
at fakturabedrageriene<br />
i<br />
Sverige utgjør<br />
over én milliard<br />
svenske kroner i<br />
året»<br />
og enda færre ført for domstolene.<br />
De som har vært ført for domstolene<br />
har endt med domfellelse.<br />
To saker har også vært i<br />
Høyeste rett, den siste i 2009. I<br />
saken fra 2009 hadde aktøren fått<br />
inn over én million kroner på sine<br />
aktiviteter.<br />
Sivilrettslige saker<br />
I 2007 ble det tatt ut siktelse mot<br />
seks personer ved Vestfold politidistrikt<br />
for fakturabedragerier.<br />
I siktelsen går det frem at de har<br />
svindlet til seg i cirka 25 millioner<br />
kroner på denne bedrageriformen.<br />
Det har også vært flere sivilrettslige<br />
saker knyttet til useriøse<br />
telefonselgere mot<br />
virksomheter.<br />
Disse sakene er<br />
kommet til overflaten<br />
takket være<br />
virksom heter med<br />
vilje og ressurser<br />
til å stå opp<br />
mot bedrag ere<br />
og u seriøse virksomheter.<br />
Ressurskrevende<br />
Slik det norske<br />
straffesaks registeret er bygget<br />
opp, er det vanskelig å ta ut en<br />
anmeldelsesstatistikk på fakturabedragerier.<br />
NSR tror heller ikke<br />
mange norske bedrifter ser nytten<br />
av å anmelde denne type saker.<br />
Hver faktura er oftest under 5.000<br />
kroner, og det er også ressurskrevende<br />
for en bedrift å inngi<br />
en anmeldelse. Bedriftene erfarer<br />
også at påtalemyndighetens praksis<br />
ofte er å henlegge disse sakene<br />
av kapasitetshensyn hos politiet.<br />
Les resten av artikkelen på<br />
nsr-org.no •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
10 sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
Vokt deg for pirater<br />
Robot-nettverk er den<br />
største trusselen på<br />
dagens internett.<br />
Skrevet av Ole Tom<br />
Seierstad, Chief Security<br />
Advisor, Microsoft Norge<br />
Du har helt sikkert fått den – e posten<br />
som skal gjøre deg ufattelig rik, uten<br />
at du trenger å gjøre annet enn å gi<br />
fra deg litt personlig informasjon og<br />
kontonummer. Eller du har surfet<br />
på nettet og fått beskjed om at din<br />
datamaskin er infisert av virus og at<br />
du kan betale ekstra for å få utført<br />
opprensningen på din PC.<br />
Slike eposter og websider blir<br />
stadig vanligere, så selv om vi har<br />
verktøy som hjelper oss mot kodeog<br />
svindelforsøk, så fortsetter de<br />
kriminelle med stadig nye metoder<br />
for å infisere dataen din.<br />
Botnett viktig verktøy<br />
Ønske om vinning får de kriminelle<br />
til å fortsette med sine aktiviteter,<br />
og en av de viktigste metodene er<br />
å opprette og administrere botnett<br />
(Robot Network). Et botnett er en<br />
samling av datamaskiner som er<br />
infisert med programvare for fjernstyring,<br />
og et botnett kan variere<br />
fra noen tusen til flere millioner<br />
infiserte maskiner. De kriminelle<br />
kan leie ut infiserte maskiner og<br />
fjernstyre disse til å begå kriminelle<br />
handlinger.<br />
De handlingene som en kriminell<br />
kan gjøre med et botnett er mange.<br />
Fra annonsesvindel (PC-en registrerer<br />
klikk på en annonse, selv<br />
om du ikke har klikket på denne, og<br />
annonsøren får betalt) til tjenestenekt<br />
angrep (DDoS) på web- tjenere.<br />
Angrep på blant annet norske<br />
medie hus og Norsk Tipping er noe<br />
vi har sett de siste månedene. DDoS<br />
er fjernstyrte maskiner i botnettet<br />
som sender internett-trafikk helt til<br />
webtjeneren stopper opp på grunn<br />
av overbelastning.<br />
ID-tyveri<br />
Eposten du mottar fra en enke i et<br />
afrikansk land med lovnad om store<br />
pengesummer som skal overføres,<br />
er også ofte sendt ut av maskiner i<br />
et botnett.<br />
Et botnett er også et effektivt verktøy<br />
for ID-tyveri. De kriminelle kan<br />
utgi seg for å være deg og få utstedt<br />
nye kredittkort i ditt navn. ID-tyveri<br />
brukes også i målrettede angrep<br />
mot bedrifter, og det er da spesielt<br />
ledelsen som er målet. I hend elser<br />
omkring industri spionasje og økonomisk<br />
svindel brukes ID-tyveri i<br />
stor grad.<br />
Bakmennene må stoppes<br />
Når botnett er et såpass stort problem<br />
på dagens internett, må det<br />
gjøres nasjonale og inter nasjonale<br />
tiltak for å stoppe og finne bakmennene<br />
og få renset opp på<br />
maskin ene som er infisert slik at de<br />
ikke lenger er ufrivillige deltagere i<br />
et kriminelt nettverk.<br />
Microsoft har i flere år arbeidet<br />
aktivt gjennom sin avdeling Digital<br />
Crimes Unit for å begrense utbredelsen<br />
av og bekjempelse av botnett.<br />
Prosjektet MARS (Microsoft Active<br />
Response for Security) ble etablert<br />
for noen år siden og har oppnådd<br />
gode resultater, selv om det er mye<br />
arbeid igjen før vi har et trygt og<br />
sikkert internett.<br />
Her er noen av aksjonene Microsoft<br />
har gjennomført:<br />
Hacking gjennom botnett:<br />
aktiv<br />
handling<br />
annet<br />
nettverk<br />
• Eliminering av Kelihos-botnettet<br />
september 2011. Microsoft<br />
tok sammen med partnere ned<br />
nett verket Kelihos, som besto av<br />
omtrent 100.000 maskiner og ble<br />
primært brukt til å sende ut søppel-<br />
minnepinner<br />
Dataen din blir hacket gjennom din egen<br />
aktiv handling (klikker på koblinger) 45 %,<br />
via USB 26 %, via nettverk 17 % og<br />
annet 12 %. Illu: Ingeborg Altern Vedal<br />
• Eliminering av Waladac-botnettet<br />
februar 2010. Microsoft identifiserte<br />
277 domener som ble brukt<br />
til å styre Waladac-nettet, og fikk<br />
rettens godkjenning til å fjerne disse<br />
som ble brukt som kontroll sentere.<br />
Det førte til at 70-90.000 infiserte<br />
maskiner mistet kontakt med fjernstyrings<br />
program varen og ikke<br />
leng er var aktive.<br />
• Eliminering av Rustock-botnettet<br />
mars 2011. I samarbeid med<br />
politi i flere land ble det tatt initiativ<br />
til å stenge ned botnettet Rustock<br />
som besto av omtrent 1 million infiserte<br />
maskiner og ble styrt av syv<br />
kontrollsentere. Et slikt botnett har<br />
kapasitet til å sende ut 30 milliarder<br />
eposter i døgnet og sto for en stor<br />
del av søppelposten i verden. Microsoft<br />
lovet også en dusør på 250.000<br />
dollar for informasjon som fører<br />
til at bakmennene blir arrestert og<br />
dømt.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
11<br />
Botnett – robotnettverk<br />
1. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
2. <br />
<br />
<br />
<br />
3. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
4.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
A. <br />
<br />
<br />
F. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
B. <br />
E. <br />
<br />
<br />
<br />
. <br />
<br />
D. <br />
<br />
Du bør beskytte maskinen din mot botnett. Mer informasjon om Digital Crimes Unit finner du på Microsoft.no. Her finner du også flere<br />
verktøy som renser opp maskinen om du har mistanke om at den er infisert.<br />
Illu: Ingeborg Altern Vedal<br />
post. Dette var også første gang<br />
navngitte personer ble anmeldt for<br />
å kontrollere et botnett.<br />
Bevisstgjøring<br />
Et viktig tiltak for å unngå at<br />
maskin en din blir en del av et botnett,<br />
er og ikke bli smittet av en<br />
ondsinnet kode som rekrutterer<br />
maskinen til et kriminelt nettverk.<br />
Omtrent 45 prosent av infeksjonene<br />
skyldes aktiv handlinger fra<br />
brukerens side, enten det er å klikke<br />
på koblinger i meldinger/eposter,<br />
åpne infiserte vedlegg eller at en<br />
webside som besøkes er infisert.<br />
En annen ting man kan gjøre er å<br />
holde all programvare oppdatert til<br />
enhver tid. Dette gjelder operativsystem,<br />
produktivitetsprogrammer<br />
samt Java og Flash. Oppdatert antivirus<br />
og gode søppelpost-filtre på<br />
epost er også viktige tiltak. Bevisstgjøring<br />
og opplæring er de viktigste<br />
hjelpemidlene vi har for å unngå å<br />
bli en del av botnettverk. •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
12 sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
Omfattende risiko<br />
Historien om risiko<br />
starter med spillegalskap<br />
og ender opp<br />
med kriminalitetsbekjempelse.<br />
Skrevet av Roy Stranden,<br />
CPP, CISM<br />
Vi kan spore den første metoden for<br />
risikoanalyse helt tilbake til 1500-tallet.<br />
Girolamo Cardano (1501-1576),<br />
en matematiker, fysiker, astrolog og<br />
ikke minst gambler, var sannsynligvis<br />
den første til å kalkulere fordeler<br />
og ulemper av en fremtidig hendelse.<br />
I terningspill skilte han blant<br />
annet mellom sannsynlighet og<br />
odds. I sin bok Liber de Ludo Aleae<br />
(Boka om lykkespill) (1576) tar han<br />
ikke bare for seg sannsynlighet, men<br />
har også med en seksjon om effektive<br />
måter å jukse på.<br />
To leire<br />
Det var imidlertid ikke før munkene<br />
Père Antoine Arnauld og Père Pierre<br />
Nicole fant ut at sannsynlighetsberegning<br />
kunne støtte beslutninger<br />
om fremtidige handlinger at ting<br />
tok fart.<br />
I 1662 utga de boken La logique,<br />
ou L’art de penser: contenant, outre<br />
les regles communes, plusieurs observations<br />
nouvelles, propres a former<br />
le jugement (Logikk, eller kunsten å<br />
tenke).<br />
Munkene var også sannsynligvis<br />
de første som tenkte på risiko<br />
som en indeks for å presentere vår<br />
frykt for tap, utenom å tape penger<br />
i terningspill. Deres tanker skulle få<br />
store konsekvenser for hvordan vi<br />
forholder oss til, og forstår, risiko<br />
i dag.<br />
På 1700-tallet delte teoriene seg<br />
i to leire. Den ene innen gambling<br />
så på risiko som et uttrykk for det<br />
forventede økonomiske tapet om<br />
spillet skulle slå feil, mens innen<br />
beslutnings teori er risiko en indeks<br />
på frykt.<br />
Risikotenkning rundt drift<br />
Disse tankene følger så den filosofiske<br />
og vitenskapelige utviklingen<br />
i verden. Nye måleinstrumenter<br />
og tanker er med på å utvikle fagområdet<br />
helt til vi i Norge finner<br />
olje i Nordsjøen. Når olje eventyret<br />
i Norge starter er det kanskje ikke<br />
så mange som tenker på risiko,<br />
men etter noen store ulykker og<br />
nesten uhell begynnes det å forsk es<br />
på hvordan vi skal unngå slike<br />
uønskede hend elser. Dette skap er<br />
handling og ulike universitets miljø<br />
i Norge, med NTNU i spissen, leder<br />
an i å etablere risikobasert tenkning<br />
rundt design og drift av farlige prosesser.<br />
Intensjon og kapasitet<br />
Innenfor vårt lille fagfelt så var det<br />
flere og flere som tok til orde for å<br />
bruke den samme tilnærmingen<br />
innenfor forebygging av uhell og katastrofer<br />
i storindustrien, til også å<br />
forutse og håndtere kriminelle handlinger.<br />
Selv om mye var likt så var<br />
det likevel store forskjeller. En av de<br />
mest sentrale forskjellene var at frekvens<br />
eller sannsynlighets beregning<br />
ikke alltid er like hensikts messig når<br />
man skal vurdere trussel aktører.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
sikkerhetskonferansen <strong>2012</strong><br />
13<br />
Standarder innenfor<br />
risiko for kriminelle<br />
handlinger<br />
Å beregne hendelser som terrorhandlingene 22. juli 2011 blir svært vanskelig og uforståelig<br />
med tradisjonelle metoder. Bildet er tatt i Akersgata ved VG-huset kort tid etter at<br />
bomben i regjeringskvartalet gikk av.<br />
Foto: Arne Røed Simonsen/NSR<br />
Sentrale temaer som intensjon,<br />
kapa sitet og etterretning fantes<br />
ikke i den ulykkesfokuserte risikotil<br />
nærmingen. Mye endrer seg når<br />
vi står ovenfor aktør er som bevisst<br />
omgår sikringstiltak og viser stor<br />
vilje til å gjennomføre det de har satt<br />
seg fore. Å beregne hendelser som<br />
terrorhandlingene 22. juli 2011 blir<br />
svært vanskelig og uforståelig med<br />
tradisjonelle metoder. Vi trenger<br />
nye verktøy og vi er på god vei.<br />
Noen ildsjeler har nemlig startet<br />
arbeidet med å videreutvikle faget<br />
vårt på dette området. Vi har blant<br />
annet forankret nye tanker innen<br />
ris iko for kriminelle handlinger<br />
med sentrale teorier innenfor fagom<br />
rådet kriminologi og etterretning.<br />
Risiko-standarder<br />
Vi har allerede utgitt den første i en<br />
serie av standarder innenfor risiko<br />
for kriminelle og andre uønskede<br />
handlinger. Standarden omhandler<br />
terminologi innenfor vårt fagfelt. Jeg<br />
la merke til at 22. juli-kommisjonen<br />
ikke hadde lagt denne til grunn i sin<br />
rapport, men det håper jeg var fordi<br />
den ikke ennå er tilstrekkelig kjent i<br />
ulike fagmiljø. Standarden ble tross<br />
alt ikke utgitt før 1. juni <strong>2012</strong>.<br />
En av konklusjonene til kommisjonen<br />
er mangel på forståelse og erkjennelse<br />
av risiko. Jeg håper og tror<br />
SN/K 296 er en komité etablert<br />
av Standard Norge.<br />
Denne komiteen har etablert en<br />
arbeids gruppe som har startet<br />
flere prosjekter som skal lede<br />
frem til nye standarder innenfor<br />
forståelse og håndtering av<br />
risiko for kriminelle og andre<br />
uønskede handlinger. Disse er:<br />
NS 5830 Samfunnssikkerhet<br />
– Beskyttelse mot tilsiktede<br />
u ønskede handlinger – Terminologi<br />
(Utgitt)<br />
prNS 5831 Samfunnssikkerhet<br />
– Beskyttelse mot tilsiktede<br />
u ønskede handlinger – Risikohåndtering<br />
(under utarbeidelse)<br />
prNS 5832 Samfunnssikkerhet<br />
– Beskyttelse mot tilsiktede<br />
uønskede handlinger – Risikoanalyse<br />
(under utarbeidelse)<br />
prNS 5833 Samfunnssikkerhet<br />
– Beskyttelse mot tilsiktede<br />
uønsk ede handlinger – Verifikasjon<br />
(ikke påbegynt)<br />
Deltakerne i prosjektene<br />
representerer virksomhetene<br />
Nasjonal sikkerhetsmyndighet,<br />
Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarsbygg<br />
Futura, Næringslivets<br />
sikkerhetsråd, Statoil, Standard<br />
Norge og Ernst & Young.<br />
at denne nye serien av standarder<br />
som dekker områdene terminologi,<br />
risikohåndtering, risikoanalyse og<br />
verifikasjon vil være et viktig verktøy<br />
for å nettopp lukke dette gapet<br />
som kommisjonen peker på.<br />
Det som en gang startet med<br />
spill kan vise seg å bli en svært sentral<br />
brikke i å bidra til at vi klarer<br />
å balan sere to «ytterpunkter» i det<br />
norske samfunn – ønsket om åpenhet/tilgjengelighet<br />
og sikkerhet.<br />
Med de nye verktøyene tror jeg vi<br />
skal klare det. Tiden vil vise. •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
14 innhogg<br />
Ulykke eller<br />
Vi snakker stort sett om<br />
arbeidsulykker, selv om<br />
det riktige uttrykket er<br />
person skader på arbeidsplasser.<br />
Er ulykke og skade<br />
det samme?<br />
En ulykke er en forutgående ikke observerbar<br />
hendelse, mens en arbeids skade er en synlig og<br />
på følg ende konsekvens av hendelsen. Den forskjellen<br />
er avgjørende for effektiv fore bygging.<br />
I middelalderen var det akseptert å bruke betegnelsen<br />
«kvitpesten» om det som vi nå vet var<br />
tuberkulose. Man skyldte gjerne på overnaturlige<br />
krefter og søkte trøst hos<br />
sykdoms vettene for å helbrede<br />
denne helseplagen.<br />
Kvitpesten var en samlebetegn<br />
else hvor årsak og<br />
konse kvens var sammenslått.<br />
Moderne medisin opererer<br />
med et tydelig skille mellom<br />
årsak og konsekvens, noe som<br />
har ført til vellykkete forebyggende<br />
tiltak mot årsakene<br />
til tuber ku lose.<br />
Samlebetegnelsen «kvitpesten» ble altså<br />
gradvis erstattet med tuberkulose. Primitive<br />
betegn elser som kvitpest, tæring, svartedauden<br />
og så videre har tradisjon elt vært til hinder for<br />
effektiv forebygging grunnet sammenslåing av<br />
årsak og konsekvens.<br />
Ordet arbeidsulykke er på ingen måte primitivt,<br />
men i og med at vi slår sammen både årsak<br />
(ulykke) og konsekvens (skade) i en samlebetegnelse,<br />
minsker vi vår forståelse for årsakene<br />
og dermed svekkes forebyggingen.<br />
«Hver gang en<br />
arbeidsskade er<br />
omtalt kun som<br />
en ‘arbeidsulykke’,<br />
gjør vi forebyggings<br />
faget en<br />
bjørnetjeneste»<br />
Flere betydninger<br />
Forebygging har årsakssammenheng<br />
som sin kjerne.<br />
Hver gang en arbeidsskade er<br />
omtalt kun som en «arbeidsulykke»,<br />
gjør vi fore byggingsfaget<br />
en bjørnetjeneste. For det første har<br />
ulykke flere betyd ninger, blant<br />
annet: tilfeldig skade, ulykkelige<br />
omstendigheter, uflaks og<br />
skjebne. En ulykke kan være alt<br />
fra miljø skade, materiell skade,<br />
katastrofe, til og med personskade<br />
og dødsfall. Formålstjenlig<br />
fore bygging krever en<br />
klarhet og presisjon som vi<br />
mist er om vi velger å blande<br />
ulykker og skader i samlebetegnelsen<br />
«arbeids ulykke».<br />
Usynliggjøring<br />
Bruk av begrepet ulykke fremmedgjør også<br />
den menneskelige dimensjonen ved ubevisst<br />
usynlig gjøring av personskader. I tillegg fremmes<br />
et perspektiv som tilsier at ingen hadde ansvar<br />
for uhellet som skjedde.<br />
En svensk undersøkelse illustrer<br />
dette: Flertallet av de skadde arbeiderne<br />
assosierte ulykken med skjebnen og noe<br />
som var umulig å forebygge.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
innhogg<br />
15<br />
skade?<br />
Innhogg er spalten der<br />
fagfolk, industrivernere<br />
og andre uttaler seg om<br />
industrivern og HMS.<br />
Har du lyst til å skrive en<br />
artikkel for <strong>Sikkerhet</strong>?<br />
Send den på e-post til<br />
sikkerhet@nso.no. Maks<br />
lengde 4.000 tegn.<br />
Begrepet arbeidsulykke dekker heller ikke<br />
skadene påført en arbeider med overlegg, som<br />
for eksempel angrep på en kioskarbeider under<br />
et ran. Begrepet «tilsiktede skader» kan brukes<br />
om hendelser som ran, vold og terror som fører<br />
til skader hos arbeidere. Slike til siktede skader<br />
finnes, men vi vet lite om dem fordi de ikke betraktes<br />
som klassiske arbeids ulykker og sjelden<br />
meldes til myndighetene.<br />
Trenger et skille<br />
Ordet «arbeidsulykke» er vanligere enn ordet<br />
«arbeidsskade» i samfunnsdebatt og media.<br />
Til tross for at det beregnes opptil 78.000 arbeidsskader<br />
årlig i Norge, fører dette til at det<br />
finnes forholdsvis mye forskning på ulykkesforebygging,<br />
men i svært<br />
liten grad på skadeforebygging.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>s hjelm er et godt eksempel på en<br />
in<strong>nr</strong>etning som reduserer skadeomfanget på<br />
hode grunnet fallende gjenstand, men som ikke<br />
har mulighet til å hindre at noe faller. I dette tilfellet<br />
krever reduksjon i ulykkesrisiko et annet<br />
tiltak enn å redusere skadeomfanget. For å<br />
finne og implementere de riktige forebyggende<br />
tiltak, trenger man en innsiktsfull forståelse av<br />
årsakssammenhengen i et hendelses forløp som<br />
omfatter både ulykke og skade.<br />
Måten vi uttrykker oss på må tilpasses nye<br />
innsikter, teknologier og samfunnsendringer.<br />
Tiden er moden for å oppfordre til en mer<br />
gjennomtenkt bruk av ordene ulykke og skade.<br />
Det vil føre til mer effektiv forebygging av både<br />
arbeidsulykker og -skader, og bidra til et trygt,<br />
anstendig og sunt arbeidsliv.<br />
Denne kronikken er hentet fra Arbeider vern<br />
<strong>nr</strong>. 6 2011<br />
Kronikkforfatteren påpeker at det er viktig å<br />
skillle mellom årsak (ulykke) og konsekvens<br />
(skade), og mellom å redusere ulykkes risiko og<br />
redusere skadeomfanget. En hjelm kan minske<br />
skaden, men ikke hindre ulykken.<br />
<br />
Foto: Ming Xia, Flickr<br />
Yogindra Samant er overlege<br />
i Arbeidstilsynet<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
16 NSO mener<br />
– Hva menes med forsterkninger og<br />
trenger min virksomhet det?<br />
Viktige forsterkninger<br />
Om industrien<br />
Alle virksomheter som omfattes av forskrift om<br />
industrivern skal gjennomføre og dokumentere en<br />
risikovurdering. Utfra denne skal det ut arbeides<br />
en oversikt over hvilke uønskede hendelser som<br />
kan inntreffe. Denne oversikten skal benyttes som<br />
beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering<br />
av industrivernet.<br />
Det er med andre ord de uønskede hendelsene<br />
som kan inntreffe som skal danne grunnlaget for<br />
hva virksomhetens industrivern skal kunne håndtere.<br />
Vurder behov<br />
Kan din virksomhet få hendelser med alvorlige<br />
konsekvenser og som er forårsaket av aktivitet en<br />
i virksomheten skal industrivernet organiseres<br />
med forsterkninger. En alvorlig personskade vil<br />
ha behov for førstehjelpskompetanse utover å<br />
kunne spjelke et enkelt brudd. Anlegg med beholdning<br />
av brannfarlige varer vil kreve mer enn<br />
husbrannslanger og pulverapparater.<br />
Det er slike hendelser forsterkningene skal<br />
dekke, og det er virksomhetenes ansvar å vurdere<br />
behovet og iverksette de nødvendige tiltakene for<br />
å møte hendelsene. Forsterkningene er derfor en<br />
erkjennelse av at grunnberedskapen er en for svak<br />
barriere og må styrkes innenfor et eller flere fagområder.<br />
De fagområdene som er mest aktuelle å forsterke<br />
er førstehjelp, brannvern, kjemikalievern,<br />
kjemikaliedykking og røykdykking.<br />
Ikke mer enn nødvendig<br />
Det gir lite mening å iverksette forsterkninger av<br />
grunnberedskapen uten å ha foretatt en forutgående<br />
risikovurdering av om de ulike aktivi tetene<br />
i virksomheten kan forårsake alvorlige personskader,<br />
betydelige miljø- og materielle skader osv.<br />
Det vil heller ikke vil spesielt nyttig å etablere<br />
forsterkninger som ikke er relevant eller som bare<br />
er «kjekke å ha». Dette vil kunne føre til at virksomheten<br />
påtar seg både vanskelig ere og flere<br />
oppgaver enn nødvendig.<br />
Erfaringsmessig vil en forsterkning som ikke<br />
er forankret i et klart behov fort preges av dårlig<br />
motivasjon som igjen kan føre til manglende oppfølging<br />
av opplæring, øvelse og utstyr.<br />
Noen forsterkninger er mer krevende å følge<br />
opp enn andre, men er det avdekket behov gjennom<br />
risikovurderingen skal den etableres.<br />
Styrke ledelsen<br />
Forskriften pålegger også virksomheter som har<br />
behov for én eller flere forsterkninger å styrke ledelsen<br />
av industrivernet og samtidig vurdere behovet<br />
for hjelp til orden og sikring av skadestedet.<br />
Styrkingen av ledelsen gjennomføres ved alltid<br />
å ha en utpekt innsatsleder og en ledergruppe,<br />
redningsstab, som kan bistå innsatsleder og<br />
ivare ta andre oppgaver i forbindelse med de uønskede<br />
hendelsene.<br />
På www.nso.no finner du<br />
Forskrift om industrivern og<br />
veiledningen til forskriften:<br />
§ 5. Risikovurdering<br />
§ 14. Virksomheter med<br />
potensial for hendelser med<br />
alvorlige konsekvenser<br />
§ 15. Forsterket industrivern.<br />
Trygve Olav Finsal, direktør,<br />
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
i NSO-fokus<br />
17<br />
Gled deg til faglig påfyll og relasjonsbygging i desember på NSOs årlige Fagseminar! <br />
Foto: Karoline K. Åbyholm<br />
Kommer du i år?<br />
Fjorårets Fagseminar hadde<br />
deltakerrekord, og vi i NSO<br />
håper vi treffer minst like<br />
mange av dere i år.<br />
Tekst: Ole K. Stubben, NSO<br />
ole.stubben@nso.no<br />
NSOs Fagseminar <strong>2012</strong> gjennomføres<br />
som vanlig første tirsdag og<br />
onsdag i desember. Seminaret tilrettelegges<br />
for ledende fagpersoner<br />
innen beredskap og industrivern<br />
fra hele landet. Som tidligere har vi<br />
et spennende program og dyktige<br />
forelesere.<br />
En av foreleserne vi i NSO er<br />
stolte av å kunne presentere er Thorvald<br />
Stoltenberg. Tittelen på hans<br />
foredrag er «Det handler om mennesker».<br />
Han vil høste av sin store<br />
erfaring og kunnskap om akutte og<br />
stressede situasjoner og snakke om<br />
blant annet samhandling, veien til<br />
løsning og håndtering.<br />
Årets tema<br />
Tema for årets fagseminar er «Godt<br />
forberedt – effektiv innsats», og vil<br />
blant annet ha foredrag som omhandler:<br />
• Hvordan vi gjennom gode og<br />
relevante forberedelser kan bli<br />
bedre til å håndtere uønskede<br />
hendelser på arbeidsplassen.<br />
• Hvordan vi med et robust og<br />
godt øvet industrivern på kort<br />
tid er i stand til å takle en ulykke<br />
som ikke nødvendigvis er lik<br />
det vi har trent på.<br />
• Hvordan vi kan være best mulig<br />
mentalt forberedt på å håndtere<br />
ulykker hvor gode kollegaer er<br />
involvert.<br />
• Hva vi kan lære av egne/andres<br />
erfaringer.<br />
Foredragsholderne vil være representert<br />
ved myndighetene, næringslivet,<br />
nødetatene, forskere og annet<br />
fagpersonell.<br />
Påmelding<br />
Du kan melde deg på allerede nå<br />
på våre nettsider – nso.no. Her vil<br />
vi presentere programmet for Fagseminaret<br />
når det er klart. Programmet<br />
vil også bli trykket i neste<br />
nummer av <strong>Sikkerhet</strong>. Både forelesere<br />
og utstillere vil bli omtalt på<br />
nettet og i bladet utover høsten, så<br />
følg med!<br />
•<br />
Thorvald Stoltenberg<br />
Født 1931.<br />
Diplomat<br />
og politiker<br />
(Ap). Han har<br />
vært ute<strong>nr</strong>iksminister<br />
i to<br />
perioder og forsvarsminister i én<br />
periode, og har etter den politiske<br />
karrieren blant annet vært<br />
president i Norges Røde Kors.<br />
Han har også vært FNs høykommissær<br />
for flyktninger, fredsmekler<br />
på Balkan og Norges<br />
ambassadør til Danmark.<br />
NSO Fagseminar <strong>2012</strong><br />
Tirsdag 4., onsdag 5. desember.<br />
Rica Park Hotell Sandefjord.<br />
For ledere innen beredskap og<br />
industrivern.<br />
Påmelding på nso.no<br />
Spørsmål? Ta kontakt med NSO:<br />
Bjørn Egil Jacobsen (fagansvarlig):<br />
bjorn.jacobsen@nso.no<br />
Ole K. Stubben (ansvar for det<br />
adm.): ole.stubben@nso.no<br />
Steinar Farstad (utstilleransvarlig):<br />
steinar.farstad@nso.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
18<br />
i NSO-fokus<br />
Ny beredskapsbil hos<br />
Hydro Aluminium<br />
Sunndal<br />
Bilen ble kjøpt for rundt to år siden<br />
og ble byttet ut med bedriftens ambulanse.<br />
Behovet var en flerbruksbil<br />
for bedriftens industrivern og som<br />
er til passet mange av momentene/<br />
behovene i bedriftens ROS-analyse.<br />
Bilen har en 200-liters vanntank med<br />
muligheter for skumtilsetting, betjent fra<br />
en pumpe med 90 bars trykk.<br />
<br />
Foto: Hydro Aluminium Sunndal<br />
To fornøyde SIMKAT’er<br />
Selv om NSOs SIMKATkurs<br />
på Vettre i Asker er<br />
lagt opp med mange spill,<br />
er det ikke bare lek og<br />
moro. Deltakerne høster<br />
også viktige erfaringer.<br />
Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO<br />
karoline.abyholm@nso.no<br />
– Vi kom tre personer fra Yara Porsgrunn,<br />
ganske ferske i redningsledelse<br />
og spente på hvordan<br />
SIMKAT-kurset var. Totalt<br />
traff vi 15 andre «kollegaer» fra forskjellige<br />
bedrifter. Det var interessant<br />
å høre hvordan ting ble løst hos<br />
andre og det var mye å lære av disse,<br />
forteller Jan Bøyesen.<br />
Jobbe godt sammen<br />
– Kursdeltakerne fikk prøve ulike<br />
posisjoner på skadestedet og i redningsledelsen.<br />
Det gjorde at vi forsto<br />
hva forskjellige funksjoner må<br />
gjøre under redningsarbeid og hvor<br />
viktig det er at gruppene kan jobbe<br />
godt sammen, sier Bøyesen. Han<br />
mener kurset var nyttig.<br />
– Alle øvelsene sammen med teorien<br />
gjør at mye kunnskap<br />
sitter igjen. Jeg tror at dette vil være<br />
helt avgjørende hvis det skjer ulykker<br />
eller andre hendelser.<br />
Realistiske øvelser<br />
– Jeg forventet å få en innsikt i hvordan<br />
det er å sitte i en redningsstab,<br />
der jeg skal ha en funksjon i min<br />
bedrift hvis en ulykke inntreffer.<br />
Men jeg forventet ikke at det var så<br />
omfattende og at jeg ble så involvert<br />
som en ble på de praktiske øvelsene,<br />
sier Eva Sollihaug i Glava AS.<br />
– Øvelsene var lagt opp på en<br />
meget realistisk måte. Jeg<br />
fikk erfart<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
i NSO-fokus<br />
19<br />
hvor omfattende en ulykke<br />
kan bli, at det kan bli mange<br />
involverte, og at god og riktig<br />
kommunikasjon betyr mye, sier<br />
hun.<br />
– Jeg lærte at det må øves på<br />
egen bedrift, det hjelper ikke å<br />
bare ha laget gode prosedyrer.<br />
Jeg fikk også oversikt over hva<br />
som trengs av utstyr, og det var<br />
veldig nyttig å ha med representanter<br />
fra brann, politi og AMK<br />
på kurset. De bidro med<br />
nyttig informasjon<br />
som jeg ikke visste<br />
om, forteller Sollihaug.<br />
•<br />
Tre på seminar i Tromsø<br />
13. og 14. juni gikk<br />
vårens siste dagsseminarer<br />
av stabelen.<br />
Hva syntes deltakerne<br />
om kursene?<br />
Tekst: Harald Bergmann, NSO<br />
harald.bergmann@nso.no<br />
1. Hva fikk du ut av seminaret<br />
om risikovurdering?<br />
2. Hva fikk du ut av seminaret<br />
om industrivernforskriften?<br />
3. Generell kommentar til<br />
seminarene?<br />
Stig H. Liljedal, HMS-rådgiver,<br />
Nexans Norway AS, Rognan<br />
1. Jeg fikk en<br />
bedre forståelse<br />
for den systematikken<br />
som<br />
NSO bruker i<br />
sitt materiell for<br />
risikovurdering.<br />
Det ble også<br />
klart hvordan<br />
en finner de kriteriene som industrivernet<br />
i den enkelte virksomhet skal<br />
dimen sjoneres etter og hvordan en<br />
skal prioritere i øvelsesprogrammet.<br />
Sist, men ikke minst, synes jeg det<br />
kom tydelig fram hvor omfattende<br />
arbeidet bak et dimensjonert industrivern<br />
er!<br />
2. En bedret forståelse av forskriften<br />
og forskjellene mellom kapittel 2<br />
og kapittel 3-bedrifter. Altså hvilke<br />
bedrifter som bør ha et forsterket<br />
industrivern.<br />
3. Jeg synes dette var vel anvendte<br />
tid og penger. Særdeles nyttig å få<br />
diskutert ulike problemstillinger<br />
til industrivernet med personer fra<br />
andre bedrifter og fra NSO.<br />
Kaare Stenseng, HMS-leder,<br />
Marine Harvest Norway AS,<br />
Region nord<br />
1. En grei og<br />
tydelig avklaring<br />
om hva vi<br />
som bedrift må<br />
gjøre for å møte<br />
offentlige krav,<br />
samtidig som vi<br />
selv bestemmer<br />
hva vi ønsker<br />
å sikre. Verktøyet som ble vist på<br />
kurset kunne tilpasses egne behov<br />
og man fikk nødvendig og nyttig<br />
informasjon.<br />
2. Veldig tydelig og lett forståelig<br />
om hva som kreves og forventes<br />
av bedriftene. Seminaret avklarte<br />
spørsmål rundt hvordan man skal<br />
dimensjonere industrivernet.<br />
3. Nyttig og inspirerende. Veldig fint<br />
å få møtt andre industrivernledere<br />
og hørt deres erfaringer.<br />
Stian P. Lillevik, HMS-leder,<br />
Rapp Hydema AS, Bodø<br />
1. God innføring<br />
i grunnprinsippene<br />
til en god<br />
risikovurdering.<br />
Lærerikt gruppearbeid<br />
med<br />
konkrete oppgaver<br />
for øving<br />
av risikoanalyse.<br />
2. Vi fikk god innføring i de forskrifter<br />
som gjelder for industrivern. Det<br />
ga meg et godt grunnlag for videre<br />
jobb med å sette opp et industrivern<br />
som er dimensjonert nok og<br />
robust nok for å dekke behovene på<br />
bedrift en vår.<br />
3. Gode kurs for de som ønsker en<br />
innføring i hvordan du dimensjonerer<br />
et industrivern tilpasset bedriften<br />
din. Anbefales! •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
20 i NSO-fokus<br />
Den nye forskriften og<br />
Grunnmuren i<br />
industrivernarbeidet<br />
er oversikten over<br />
uønskede hendelser<br />
som kan inntreffe på<br />
virksomheten.<br />
Tekst: Frode Kristoffersen<br />
frode.kristoffersen@nso.no<br />
Ved årsskiftet fikk vi en ny forskrift<br />
om industrivern. Den er mindre<br />
spesifikk enn de forrige retningslinjene.<br />
Dette ser vi for eksempel i krav et<br />
til opplæring hvor det tidligere var<br />
krav til antall timer opplæring,<br />
mens det i dag står at personellet<br />
skal ha kvalifikasjoner til å gjøre det<br />
de er satt til. Med andre ord en mer<br />
funksjonsrettet forskrift, som igjen<br />
betyr at vi inspektører ikke lenger<br />
kan spørre om slike minstekrav.<br />
Hva gjør vi da?<br />
Må ha oversikt<br />
Virksomheten må ha god oversikt<br />
over hvilke situasjoner industrivernet<br />
kan møte. Dette kommer<br />
tydelig fram i paragraf 5 i den nye<br />
forskriften, hvor vi finner følgende<br />
tre krav til virksomheten. Virksomheten<br />
skal:<br />
1. gjennomføre en risikovurdering<br />
2. med utgangspunkt i denne utarbeide<br />
en oversikt over hvilke<br />
uønskede hendelser som kan<br />
inntreffe<br />
3. denne oversikten skal benyttes<br />
som beslutningsgrunnlag for<br />
organisering og dimensjonering<br />
av industrivernet<br />
Jeg vil gå så langt som å si at oversikt<br />
en som utarbeides i punkt 2 er<br />
selve grunnmuren i industrivernarbeidet.<br />
Sammenheng<br />
Når vi nå kommer på tilsyn ønsker<br />
vi å få verifisert om det er sammenheng<br />
mellom hva industri vernet kan<br />
bli stilt overfor, og hvilken utrustning<br />
personellet har. Passer utstyret<br />
som industrivernet disponerer til<br />
de situasjoner som virksomheten<br />
forventer at personellet kan bli stilt<br />
overfor? Er temaene på øvelsene<br />
med på å utruste personellet til innsats<br />
mot de aktuelle uønskede hendelsene?<br />
Det er også viktig å huske at virksomheten<br />
er premiss leverandør<br />
når den bestiller ekstern hjelp til<br />
kurs eller øvelser. Det er ikke kursleverandøren<br />
som bestemmer<br />
hvilke tema som skal være med.<br />
Utgangs punktet er oversikten over<br />
de u ønskede hendelsene som kan<br />
inntreffe.<br />
På et av mine tilsyn så jeg at øvelsene<br />
var vinklet mot brann, mens<br />
oversikten over de uønskede hendelsene<br />
inneholdt relativt lite brann<br />
men derimot mye personskader. Vi<br />
ønsker at virksomheten vet hvilke<br />
uønskede hendelser de risikerer å<br />
stå overfor, og at øvelsene er rettet<br />
mot disse.<br />
Jeg har også sett oversikter over<br />
uønskede hendelser som blant<br />
Risikovurdering<br />
Oversikt over mulige<br />
uønskede hendelser:<br />
UH1<br />
UH2<br />
UH3<br />
UH4<br />
UH5 osv.<br />
Nødvendig beredskap<br />
6 organisering av industrivernet<br />
8 personlig verneutstyr<br />
9 annet utstyr<br />
10 tema i opplæring/kvalifikasjoner<br />
12 tema under øvelser<br />
15 forsterket industrivern<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
i NSO-fokus<br />
21<br />
inspektøren<br />
– Er temaet på øvelsene med på å utruste personellet i industrivernet mot de aktuelle uønskede hendelsene, spør rådgiver i NSO Frode<br />
Kristoffersen. Bildet er fra en storøvelse på Rockwoll i Moss i fjor.<br />
Foto: Steinar Farstad<br />
annet inneholdt punkter om støy i<br />
produksjonslokaler og ergonomi/<br />
uheldig arbeidsstilling ved enkelte<br />
maskiner. Men hvordan skal industrivernet<br />
forholde seg til punkter<br />
som støy og ergonomi? Støy og<br />
ergonomi er ikke en hendelse, men<br />
en tilstand hvor verneombud og<br />
bedrifts helsetjeneste er bedre aktører<br />
enn industrivernet.<br />
Da jeg ba om å få se oversikt en<br />
over de uønskede hend elsene,<br />
fikk jeg risikovurderingen. Virksomheten<br />
har med andre ord ikke<br />
gjennomført det andre av de tre<br />
punktene jeg innledet med, nemlig<br />
på bakgrunn av risikovurderingen<br />
utarbeide en oversikt over<br />
de u ønskede hendelsene som kan<br />
inntreffe. Støy og ergonomi hører<br />
selvfølgelig hjemme i risikovurderingen,<br />
men ikke nødvendigvis i<br />
industrivern arbeidet.<br />
Ulike interesser<br />
Det er forskjellige etater som<br />
går tilsyn i virksomhetene, og<br />
de har interesse i ulike deler av<br />
risikovurder ingen. Når det gjelder<br />
industrivernet, krever forskriften at<br />
man fortsetter etter at risikovurderingen<br />
er ferdig, og plukker ut det<br />
som er viktig for dem. Hvordan<br />
denne oversikten til slutt ser ut<br />
bestemmer virksomheten – bare<br />
inspek tøren forstår hva han ser.<br />
Hvis organisering, utstyr, opp læring,<br />
og øvelser er tilpasset virksomhetens<br />
behov er grunnlaget lagt for<br />
en god industriverninnsats.<br />
Lykke til med industrivernarbeidet<br />
og fremtidige tilsyn! •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
22 smånytt<br />
Industrivernet slukket brann<br />
Brann i et transportbånd<br />
hos Yara Glomfjord sørget<br />
for stor røykutvikling.<br />
Natt til fredag 15. juni gikk alarmen<br />
på Yara Glomfjord. Kl. 02:08 fikk<br />
industrivernet melding fra 110-sentralen<br />
om fullt utviklet brann i en<br />
siktestasjon.<br />
– Bilen med utrykningsleder var<br />
på plass etter fire minutter, og han<br />
kunne konstatere stor røykutvikling<br />
i fabrikkbygningen, forteller beredskapsleder<br />
for brann og beredskap,<br />
Per Hagbart Frøskeland.<br />
IR-kameraer<br />
Åtte minutter etter alarmen blir en<br />
røykdykkerstyrke sendt inn.<br />
– De ble møtt med tykkrøyk,<br />
men ved hjelp av IR-kameraer kan<br />
de se hvor det brenner og lokaliserer<br />
dette til et langt transportbånd, sier<br />
Frøskeland.<br />
– God håndtering<br />
En drøy halvtime etter brannen har<br />
røykdykkerne kontroll på brannen.<br />
– Taktisk og teknisk ble brannen<br />
håndtert på en meget god<br />
måte. Også driftspersonell som<br />
Yara Brann består av en styrke på 30<br />
mann. Her representert ved (foran f.v.)<br />
Roger Hedstrøm, Steve Bergli, Thomas<br />
Pedersen, Tony Benjaminsen og Mats<br />
Isaksen. Bak står Ivan Dahl, Thomas<br />
Maruhn, Tage Nilsen, Morten Kvalnes og<br />
Hans Ove Hagen.<br />
Foto: Edmund Ulsnæs/Mediehuset Meløy AS<br />
var på jobb denne dagen gjorde en<br />
meget god jobb med varsling og<br />
ved oppmøte på møteplass. Det at<br />
vi har godt utstyr er med på å gjøre<br />
innsats en trygg og rask, i dette tilfellet<br />
IR-kameraer, sier Frøskeland.<br />
<br />
• NSO<br />
Yara Glomfjord er lokalisert<br />
i Glomfjord Industripark og<br />
har beredskapen for denne<br />
industri parken. De har også<br />
det offentlige slukkeansvaret<br />
for deler av Meløy kommune<br />
samt vei tuneller, som er regulert<br />
gjennom en egen slukke- og<br />
redningsavtale.<br />
Yara Brann består av en styrke<br />
på 30 mann med seksdelt<br />
ukevakt og med fire personer på<br />
hvert vaktlag samt tre personer<br />
på dagtid.<br />
Strømulykke ved Norge Skog Skogn<br />
En mann fikk brannskader i høyre<br />
hånd og i ansiktet. Alarmen gikk kl.<br />
09:45 mandag 28. mai.<br />
– En mann fikk strøm i seg og<br />
vedkommende var ved bevissthet<br />
etter ulykken. Ambulanse og politi<br />
ble umiddelbart tilkalt, og den<br />
skadde ble tatt godt hånd om og<br />
gitt førstehjelp av kollegaer inntil<br />
ambulansen ankom, forteller Odd<br />
Einar Aarmo, informasjons- og opplæringsleder<br />
ved bedriften.<br />
Mannen var i 60-årene, og fikk<br />
brannskader i høyre hånd og i<br />
ansiktet.<br />
Tilgjengelig industrivernmannskap<br />
rykket ut til skadestedet i det<br />
alarmen ble aktivert.<br />
– Deres innsats ble i denne<br />
sammen hengen først og fremst<br />
gitt som bistand til kollegaer til den<br />
skadde for å få ham fraktet i båre ned<br />
trappene. Dette ble gjort raskt og<br />
trygt, og vedkommende var nede<br />
til ambulansen kom og plukket ham<br />
opp på deres båre, sier Aarmo.<br />
Foto: Norske Skog Skogn<br />
Førstehjelpen bestod først og<br />
fremst i å få avkjølt de stedene hvor<br />
mannen var forbrent. • NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
§ Spørrespalten<br />
23<br />
Kvalifikasjoner og gyldig opplæring<br />
Kan NSO gi dispensasjon fra kravet til fysisk test for<br />
kjemikalie dykkere i industrivernet?<br />
Vi har to personer som etter vår mening er godt kvalifisert<br />
som kjemikaliedykkere. De egner seg godt<br />
som kjentmenn for det lokale brannvesenet ved en<br />
ammoniakk lekkasje. Vi har øvd med brannvesenet og<br />
fått gode tilbakemeldinger fra dem.<br />
De to personene det gjelder har mange års erfar ing<br />
og har gjennomgått grunnkurs for industrivernmannskaper<br />
og kjemikaliedykkerkurs. Vi har også dokumentasjon<br />
fra lege som godkjenner at de utf ører dette arbeidet.<br />
Det er bare ett problem – de klarer ikke gjennom føre<br />
kravet til armhevinger i den fysiske test en. Kan de likevel<br />
være kjemikaliedykkere?<br />
Spør Arbeidstilsynet<br />
Kravene til fysisk styrke står i forskrift om vern mot<br />
eksponering for kjemikalilier på arbeidsplassen<br />
(kjemikalie forskriften) og i veiledningen til denne.<br />
Kjemikalieforskriften forvaltes av Arbeidstilsynet<br />
og det er dem som må vurdere eventuell dispensasjon<br />
fra krav til fysisk styrke. NSO har ikke myndighet<br />
til dette. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med<br />
Arbeids tilsynet på telefon 815 48 222 eller epost til:<br />
svartjenesten@arbeidstilsynet.no<br />
Veiledningen med referanse til forskriften finner du<br />
ved å søke etter «kjemikalieforskriften» på Arbeidstilsynets<br />
hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no.<br />
Juridisk rådgiver<br />
Inger H. Bye svarer<br />
på spørsmål om<br />
Er røykdykkersertifikat<br />
egenbeskyttelse/<br />
fra Sjø-<br />
forsvaret gyldig<br />
i sivilt industrivern?<br />
industrivern. Send<br />
dine spørsmål til<br />
inger.bye@nso.no<br />
Opplæringen jeg fikk ble gitt ved Sjøforsvarets<br />
sikkerhets senter og besto av 8 timer brann-/røyk dykkerteori<br />
og 28 timer brann-/røykdykkerøvelser.<br />
Lokal kunnskap<br />
Det er ingen bestemmelser i NSOs regelverk som går<br />
konkret på dette. I følge forskrift om industrivern<br />
§ 17 fjerde ledd bokstav e skal innsatspersonell som er<br />
røykdykkere «tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha<br />
tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede<br />
hendelser med brann».<br />
I dette tilfellet synes det som om Sjøforsvarets<br />
røykdykkerkurs gir tilfredsstillende grunnleggende<br />
kvalifika sjoner.<br />
For å kunne håndtere de hendelsene som kan inntreffe<br />
hos dere må de i tillegg til denne eksterne opplæringen<br />
ha kunnskap om egen bedrift og aktuelle<br />
uønskede hendelser hos dere. De må også han kunnskap<br />
om industrivernet, rollefordelingen ved en innsats<br />
og beredskapsplanen.<br />
Det er arbeidsgivers ansvar å forsikre seg om<br />
at arbeids takerne har nødvendige kvalifikasjoner.<br />
Kvalifika sjonene skal dokumenteres.<br />
Foto: NSO arkiv<br />
Klemskade på Arendals Bryggeri<br />
– Beredskapen fungerte akkurat<br />
som den skulle, sier bryggeridirektør<br />
Torstein Paulsen.<br />
12. juni klemte en av de ansatte<br />
ved Arendals Bryggeri AS foten<br />
mellom en truck og en elektrisk<br />
jekke tralle.<br />
Skaden ble umiddelbart varslet<br />
og ambulansen kom raskt til stedet.<br />
– Den ansatte fikk brudd i<br />
ankel en, og er heldigvis i rask bedring.<br />
Årsaksanalyser, kartlegg inger<br />
og korrigerende tiltak gjennom<br />
handlingsplan er utarbeidet med<br />
verneombud og etter avtale sendt<br />
arbeidstilsynet, forteller bryggeridirektøren.<br />
Industrivernet hjalp til med<br />
organisering, avsperring, varsling<br />
og å passe på og følge opp den<br />
skadde.<br />
• NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
24 øvelse<br />
Gasseksplosjon<br />
En tankbil eksploderte og begynte<br />
å brenne hos Biomar på Myre.<br />
Heldigvis var det bare en øvelse.<br />
12. april gikk alarmen. Tankbilen<br />
eksploderte og kom i brann under<br />
fylling av gass. Bilen stod i like inntil<br />
en stor tank med saltsyre og kunne<br />
forårsaket en skikkelig katastrofe.<br />
Flere personer ble skadet.<br />
Politi, brannvesen, ambulanse,<br />
Sivilforsvaret, Røde Kurs og Norske<br />
redningshunder deltok alle i øvels en.<br />
I tillegg var en skoleklasse fra Sortland<br />
videregående skole med som<br />
markører.<br />
Katastrofen som Biomar øvde<br />
på, kan skje overalt der det er gass<br />
involvert. <br />
• NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
øvelse<br />
25<br />
hos BioMar<br />
Under Biomars øvelse var det åtte skadde hvorav én<br />
kritisk skadd.<br />
Brannmannskaper som var utsatt for gass, måtte<br />
vaskes og renses godt etterpå (bilde øverst til venstre).<br />
Kristoffer Rud og Oddgeir Walle ledet kommandoseksjonen<br />
ved skadestedet (bildet under, i midten).<br />
Foto: Trond K. Johansen/Bladet Vesterålen<br />
yre:<br />
<br />
tromsø<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
26 smånytt<br />
Brann i truck<br />
Industrivernet fikk<br />
raskt kontroll da det<br />
7. mai begynte å brenne<br />
i en truck ved Hydro<br />
Aluminium Sunndal.<br />
En kaioperatør hadde fylt diesel<br />
på trucken, og da han ikke fikk<br />
start på den etterpå, gikk han til<br />
sin driftsavdeling for å få hjelp.<br />
I mellomtiden så forbipasserende<br />
at trucken stod i<br />
brann og industrivernet ble<br />
varslet umiddel bart.<br />
– De første beredskapsmannskapene<br />
var på plass i løpet av to<br />
minutter, og fikk begynt slukking<br />
med skum før resten av beredskapsstyrken<br />
var på plass og<br />
kunne kontrollere det hele, sier<br />
beredskapsleder Terje Erstad.<br />
En mulig årsak til brannen er<br />
elektrisk feil og/eller kort slutning.<br />
– Her var det rask aksjon fra<br />
beredskapet som hindret en<br />
større hendelse. Vi fikk raskt<br />
kontroll på trucken som brant og<br />
unngikk utvikling av brann mot<br />
dieseltanken, sier Erstad. • NSO<br />
<br />
Foto: Hydro Aluminium Sunnda<br />
Coop Norges nye hovedlager på Gardermoen skal ha brannvegger fra Ytong.<br />
<br />
Foto: Oscar Skallerud<br />
Kostnadseffektive brannvegger<br />
Xella Norge fører markedets<br />
letteste, fullt godkjente brann vegger.<br />
Selskap ets Ytong brannvegger vil<br />
være en sentral del av sikringen mot<br />
en potensiell brann for Coop Norges<br />
nye hovedlager på Gardermoen.<br />
Lette vegger<br />
– Ytong er et godt brannveggmateriale,<br />
som er testet og har bestått<br />
helt i henhold til alle de strenge krav<br />
som settes av norske myndigheter,<br />
sier prosjektleder Thomas Brunett i<br />
franske GSE Group, entreprenøren<br />
for Coops nye bygg.<br />
Brunett peker også på at Ytong<br />
brannvegger er så lette at de reduserer<br />
behovene rundt fundament og<br />
armering.<br />
Daglig leder i Xella Norge Thom<br />
Erik Pape (bildet) er glad for GSE<br />
Groups referanse.<br />
Ingen giftige gasser<br />
– Ytong er en<br />
pore betong er<br />
et usedvanlig<br />
spennende produkt<br />
for brannseksjoner<br />
og<br />
vegger. Det er<br />
ikke brennbart, og er også et så tregt<br />
material i forhold til temperatur at<br />
det selv med tusen graders brann i<br />
ett rom kun vil være 70 grader etter<br />
seks timer om man har en vegg av<br />
15 centimeter porebetong, sier Pape.<br />
Ytong brannvegger avgir heller<br />
ingen giftige gasser eller røyk i<br />
brann.<br />
– Det finnes boliger i pore betong<br />
som selv etter brann kun har behøvd<br />
å overflatebehandles før bolig en<br />
igjen kan tas i bruk, forteller Pape.<br />
<br />
• NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
Skadelappen<br />
27<br />
«Learning by doing»<br />
Hvorfor bør førstehjelpskurs være<br />
basert på øvelser, rollespill og<br />
praktiske oppgaver?<br />
Norsk Førstehjelpsråd fremhever praktiske øv elser<br />
som en viktig del av sine kurs for å oppnå god læringseffekt<br />
i faget førstehjelp. Vi hører om fore lesere i<br />
første hjelp med fantastiske presentasjoner eller spennende<br />
historier fra virkeligheten.<br />
Øvelser og trening<br />
Instruktørveiledningen til boka Førstehjelp anbe faler<br />
øvelser fordi de er engasjerende og kan gi tilbakemelding<br />
på om faget er forstått. Dette er basert på<br />
lærings pyramiden som måler læringseffekten av ulike<br />
undervisningsmetoder.<br />
Etter erfaringer er øvelser, praktisk trening og gruppearbeid<br />
det som gir størst utbytte. Derfor anser vi<br />
øvelser og praktiske opp gaver for å gi raskere læringskurve,<br />
entusiasme og økt motivasjon. Godt planlagte,<br />
realistiske øvelser med et tydelig læringsmoment,<br />
som blir godt evaluert, er det som gir best effekt.<br />
Realistiske omgivelser<br />
Det er viktig at øvelsen er tilpasset bedriften og legges<br />
i de omgivelsene som er realistiske. I Norsk Grunnkurs<br />
Førstehjelp står det at øvels en blir mer realistisk når<br />
man er i omgivelsen det er snakk om, og at læringen<br />
huskes bedre.<br />
Problembasert læring gjør at eleven tar aktivt del<br />
i egen læringsprosess. De aktiviserer tidligere lært<br />
kunnskap, og ser betydningen av egen kunnskap og<br />
ferdigheter. Når veilederen oppsummerer øvelsen og<br />
trekker frem læringsmomentet vil man få en repetisjon<br />
av hovedmomentene som det er større sannsynlighet<br />
for at eleven husker på bakgrunn av øvelsen og<br />
sitt engasjement.<br />
Teori og praksis<br />
Mange innen helsefag blir usikre når de møter reelle<br />
situasjoner fordi de har for lite praksis, så selv om de<br />
har toppkarakterer føler de seg ikke kompetente i en<br />
akuttsituasjon. De må være godt trent på enkle prinsipper<br />
og beslutningsevne. Du blir ikke en god bilsjåfør<br />
av å lese om kjøreferdighet og trafikk. Like lite kan<br />
man forvente at kursdeltakere skal bli dyktige førstehjelpere<br />
ved å lese anatomi og førstehjelpsfag.<br />
Øv til det sitter<br />
Når Norsk Grunnkurs anbefaler å hive deltakerne rett<br />
ut i et rollespill om akutt sykdom, uten noen foregående<br />
teoretisk undervisning, vil deltakerne kjenne<br />
på den usikkerheten de ville ha hatt i en reell situasjon<br />
å se behovet for å kunne mer om dette temaet.<br />
Øv til det kjedsommelige! Da sitter det godt i ryggmargen<br />
dersom du skulle få bruk for det i en akuttsituasjon.<br />
La dere ikke blende av instruktører som<br />
forteller kule historier eller har fancy presentasjoner.<br />
Vektlegg heller at de gir kursdeltak erne ferdigheter<br />
tilpasset deltakernes behov og din bedrift – praktiske<br />
ferdigheter som kan redde liv!<br />
Kilder:<br />
Holmboe, A.M. (1997): Fra<br />
instruktør til praksisveileder.<br />
Universitetsforlaget, Oslo<br />
Hiim, H., Hippe, E. (2004):<br />
Undervisningsplanlegging for<br />
yrkeslærere. Gyldendal akademiske,<br />
Oslo<br />
Knowles, M. (1990): The adult<br />
learner: A neglected species.<br />
Gulf Publishing Company,<br />
Huston<br />
NFR (<strong>2012</strong>): Norsk Grunnkurs<br />
Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps<br />
råd og skriver om førstehjelp i<br />
<strong>Sikkerhet</strong>.<br />
Førstehjelp. Lærdal Medical<br />
AS, Stavanger<br />
NFR (2009): Veiledning for<br />
instruktører og lærere. Førstehjelp.<br />
Gyldendal Norsk<br />
Forlag, Oslo<br />
Storvik, A.G. (<strong>2012</strong>): UiBstudenter<br />
kritiserer akuttopplæring.<br />
Dagens<br />
Medisin<br />
11/<strong>2012</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong>
Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften<br />
arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en<br />
helhet, men kan gjennomføres enkeltvis.<br />
Risikovurdering – hvordan og hvorfor?<br />
Dato Sted<br />
7. mars Gardermoen<br />
14. mars Sandnes<br />
21. mars Ålesund<br />
28. mars Gardermoen<br />
13. juni Tromsø<br />
12. sept. Gardermoen<br />
19. sept. Bergen<br />
31. okt. Gardermoen<br />
Seminaret gir en kort og<br />
lettfattelig gjennomgang<br />
av risikovurderingen;<br />
hvordan den gjennomføres<br />
og at den avdekker<br />
de uønskede hendelsene.<br />
Erstatter ikke kurset i<br />
Risikovurdering i praksis.<br />
Industrivernforskriften – forstå kravene<br />
Dato Sted<br />
8. mars Gardermoen<br />
15. mars Sandnes<br />
22. mars Ålesund<br />
29. mars Gardermoen<br />
14. juni Tromsø<br />
13. sept. Gardermoen<br />
20. sept. Bergen<br />
1. nov. Gardermoen<br />
NSOs aktivitetskalender <strong>2012</strong><br />
Seminaret Industrivernforskriften<br />
gir en innføring<br />
i hvordan forskrift<br />
om industrivern skal<br />
forstås – det nærmeste<br />
en kommer det tidligere<br />
Industrivernlederkurset.<br />
Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og<br />
går over henholdsvis to og tre dager.<br />
Risikovurdering i praksis<br />
7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til<br />
5. – 6. juni<br />
25. – 26. sept.<br />
13. – 14. nov.<br />
å delta i arbeidet med risikovurderinger<br />
i egen virksomhet. Nyttig for den som<br />
skal være oppdragsgiver/kontaktperson<br />
dersom det skal engasjeres eksterne<br />
til å gjøre risikovurderingen. Kan<br />
med fordel gjennomføres noen måneder<br />
etter endagsseminaret i risikovurdering,<br />
når man har fått litt praksis.<br />
SIMKAT, simulering av katastrofe<br />
14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab<br />
og ledende innsatspersonell<br />
8. – 10. mai<br />
16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn<br />
20. – 22. nov<br />
gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid<br />
er en fordel.<br />
Fagseminar <strong>2012</strong><br />
meld deg på: www.nso.no<br />
4. – 5. des. Sandefjord<br />
Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er<br />
myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon,<br />
betingelser og påmelding: ww.nso.no.<br />
Finn ut hva som kreves av din virksomhet<br />
Bedrift AS<br />
Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din<br />
virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for<br />
bransjen<br />
FINN KRAV<br />
Vet du hvilken bransje<br />
du tilhører?<br />
Gå direkte til<br />
bransjeoversikten<br />
Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og<br />
regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse<br />
reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2012</strong><br />
Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no