Sikkerhet nr. 6 / 2012

industrivernet

Nr. 6 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Foto: Karoline K. Åbyholm

Storøvelse med ny teknologi på

Södra Cell på Tofte 10

Satser på industrivern

6 Engasjerte elevene 26

Vil øve med politiet 16

Lærerik samling 27

Sikkerhet nr. 6 2012


2 leder

Større frihet og mer ansvar

For et år siden ble den nye forskriften om industri vern

fastsatt, og reaksjonene fra industri vernere har ikke latt

vente på seg. Noen av dere har omfavnet de nye retningslinjene,

mens andre ikke har vært fullt så positive.

Resultatet av forskriften er at virksomhetene får

større frihet, men også mer ansvar. Industrivernet skal

nå dimensjoneres og organiseres ut ifra de uønskede

hendelsene som kan inntreffe. Disse

«Tidligere var det

lett å vite hvor mye

man skulle øve»

hendelsene kommer man fram til gjennom

en risikovurdering.

Tidligere var det lett å vite hvor mye

man skulle øve. Var man 30 i industrivernet,

skulle man øve så og så mange

timer. Flere kurs var lovpålagte, og det var tydelige krav

til hva slags og hvor mye utstyr industri vernet skulle disponere.

Nå er det opp til hver enkelt virksomhet å bestemme

hvordan de kan organisere bered skapen best

mulig. Det er dere som kjenner deres virksomhet best,

og som vet hvilke utfordringer dere har. Vi tror at gjennom

disse vurderingene, vil industri vernere få et mye

nærere forhold til bered skaps arbeidet.

Vi oppfordrer dere til fortsatt å gi oss tilbakemeldinger

på forskriften. Vi kan ikke gjøre alle til lags, men

det er verdifullt for oss i NSO å høre hva

dere mener. Det er tross alt dere som skal

forholde dere til for skrift en,

og deretter org anisere

industri vernet på best

mulig måte.

Årets julegave fra NSO

Også i år har vi i NSO valgt å gi en julegave til de som virkelig

trenger det. I stedet for å sende ut julekort til samarbeidende

virksomheter og etater, gir vi heller 12.000

kroner til SOS Barnebyer. Slik er du også med på å gi en

hjelpende hånd til foreldreløse og andre barn.

Vi oppfordrer også våre samarbeidspartnere til ikke

å sende julekort til oss i NSO, men heller bruke disse

­ressursene på noen som trenger det mer enn oss.

Med ønske om en fredfull og god jule- og nyttårsfeiring

til alle Sikkerhets lesere. • NSO

Sikkerhet for 25 år siden

Industrivern-nytt Nr. 4 1987

Fallskjermjente med begge beina

på jorda skaper historie i norsk

redningstjeneste

­«(…) Mari Bjørge heter den første kvinnelige beredskaps­vakt

i Norge. (…) – Før mente jeg at ­jenter i

brannvesenet kunne brukes til enkelte oppgaver,

men på langt nær alle. Nå har jeg snudd dette på

hod­et og spurt meg selv om hvilke oppgaver jentene

ikke kan utføre. Ved å gå gjennom listen av oppgaver

har jeg kommet til at kvalifiserte jenter kan gjøre en

like god jobb i bered­skapen som gutter.»

Sikkerhet nr. 6 2012


innhold

3

Nr 6 • 2012 • Årgang 58

ISSN 0805-6080 ­

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets­organisasjon

(NSO) og Nærings­livets

Sikkerhets­råd (NSR)

Besøksadresse: Essendrops gt. 3,

Major­stuen, Oslo

Postadresse: Postboks 5468

­Majorstuen, 0305 Oslo­

Tlf: 23 08 85 38­

e-post: sikkerhet@nso.nowww.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems­virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri­vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholmtlf:

93 64 13 07 ­

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedaltlf:

94 13 18 16­

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00, ­

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

­faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 16. nov.

Utgivelsesplan 2013

nr. manusfrist kommer i posten

1 21. jan uke 7

2 4. mars uke 13

3 22. april uke 20

4 5. aug uke 35

5 9. sept uke 40

6 28. okt uke 47

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

4 Produktnyheter

6 100 % industri­vern­leder

10 Brann og oljesøl hos

Södra Cell

12 – Tre skadde og én død

14 Realistisk storøvelse

14 Øvde på eksplosjon i båt

15 Dramatisk øvelse på

Raufoss

i NSO-fokus

16 NSO mener

17 – Lærte mye om

risikovurdering

18 Studerer industri­vern

19 Dagskurs fortsetter

20 Smånytt

21 Spørrespalten: Tvang

eller engasjement?

NSR-sidene

22 Forsterket samarbeid

innen rekkevidde?

24 Skeptiske til sosiale

medier

25 Utfordrende kriminalitet

26 Engasjerte elevene

Skadelappen

27 Vellykket samling

18

24

27

Faghefter på nett

Fagheftene våre kan brukes som

hjelpemiddel ved intern opplæring

og på NSOs kurs. Heftene kan lastes

ned gratis på nso.no.

6

Sikkerhet nr. 6 2012


4 produktnyheter

Ny øyedusj fra PREMIX

PREMIX har kommet med en

ny øyedusj for skylling av øyne

etter søl av støv, flis, glass og/

eller kjemikalier. Den nye øyedusjen

leveres både med én og to

spylehoder og er utstyrt med 1,5m

metallflettet PVC-slange for fleksibel

håndtering.

Den er produsert med vinklede

munnstykker for enklere skylling.

Beskyttelses lokket som sitter over dysene

faller av når dusjen aktiveres.

Dusjen er utstyrt med automatisk

trykk- og mengderegulering, har et

moderne design og kan monteres både i

benk og på vegg da det følger med fester

til begge løsninger.

PREMIX sine nød- og øyedusjer

markedsføres i Norge av HELNOR AS.

Se www.helnor.no ­

for ytterligere informasjon

Ny kortleser fra Fibex

PT-3096-V er den nyeste kortleseren

innen vandalsikre

en heter fra Tidomat. Elektronikken

er støpt inn i en meget

kraftig aluminiumsramme, og

fronten består av et slitesterkt

touch­ panel.

PT-3096-V har samme funksjonalitet

som de øvrige leserne

med grafisk display. Det grafiske

displayet gjør for eksempel styring

av intern eller ekstern alarm

meget enkel, samt at man kan

sende og vise beskjeder som at

dør er åpen, at man skal angi pin

eller aktuell tid.

Kortleseren leser berøringsfrie

kort/brikker av typen Mifare®,

og leveres med fast kabel

på fire meter.

For mer informasjon, kontakt

Fibex AS: fibex@fibex.no

Vifteassistert åndedrettsvern

Sundström Safetys vifteassisterte

åndedrettsvern er utviklet for å gi

brukeren høyest mulig beskyttelse,

være enkelt og kostnadseffektivt .

For å unngå skadelig innlekkasje

i masken og ansiktsdelen er det

viktig at luftforsyningen er tilstrekkelig

til å holde et godt nok overtrykk

i masken, selv når man trekker

pusten dypt.

Sundström vifter SR 500 og

SR700 gir valgfrie luftstrømmer på

henholdsvis 175 og 225 l/min, og

overvåkes kontinuerlig av en automatisk

luftstrøm måler.

Dette sikrer luftstrømnivået

uavhengig av batterispenning og

tilstopping av filter. Ulike alarmer

varsler om tilstoppet partikkel­filter

og lav batterispenning.

For mer informasjon, se srsafety.no

Sikkerhet nr. 6 2012


produktnyheter

5

Kutt sikrere!

S-CUT erstatter saks, alle typer kniver og lignende

verktøy som kan utgjøre en fare både for brukeren og

for pasienten.

S-CUT er spesielt utviklet for krevende redningsaksjoner

hvor tiden er en avgjørende faktor. Den kan

brukes der det er behov for å få av pasienten klærne

raskt, skjære løs remmer, sikkerhetsbelte eller lignende.

S-CUT er et håndholdt verktøy og har en gripevennlig

og bruksvennlig utforming.

Skjærebladet er innebygget og utformet slik at man

forhindrer skader på både bruker og pasient. S-CUT

kutter alle typer materialer, blant annet vanlig tøy,

skinn, sikkerhetsbelter, glidelåser og kevlarmaterialer.

For informasjon om S-CUT, se snogg.no

Snørestøvel med brodder

Univerns vinterstøvel JJN12 er svært komfortable

og har IceGrip rotasjonssystem.

Dette gjør at støvelen kan brukes med eller

uten pigger. Den kan fint brukes både på

is og på snø, og er en praktisk støvel for

norsk vintervær. I støvelen er det en utskriftbar

anatomisk innleggssåle med god

dempning og perforeringer som gir god

ventilasjon. Støvelen er også ergonomisk

og har myk ankelpolstring.

For mer informasjon, ­

se www.univern.no

HMS-rapportering

på telefonen

HSEQ-appen er utviklet og eid av Trond

Hansen, eier og grunn­legger av Mellora.

Appen finnes i en gratis og en betalt

versjon.

Her kan du enkelt rapportere enn en

ulykke eller en nestenhendelse via e-

post. Du kan også enkelt legge ved bilder

fra telefonen din.

Appen finnes både til Androider og

iPhones. Du finner den ved å søke på

HSEQ i Google Play eller App Store.

For mer informasjon, se mellora.no

Sikkerhet nr. 6 2012


6 øvelse på Stord

Sikkerhet nr. 6 2012


satser på industrivern

7

100 % industri vern leder

Christian Bye ved

Nortura SA Sarpsborg

har fått et halvt år på

seg til å gjøre industrivernet

best mulig.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Det siste halvåret har nytilsatt

industri vern leder Christian Bye

(31) fått bryne seg på mange beredskapsutfordringer.

Bedriften har

nemlig valgt å sette av et halvt årsverk

for å gjøre industri vernet best

mulig.

– Det å jobbe med industri vern

på heltid var uvant. Da jeg først ble

spurt om jeg ville være industrivern

leder, ble jeg overrasket – men

det var en positiv overraskelse! I

starten tenkte jeg «hva har jeg gitt

meg ut på?», forteller Christian.

Lang fartstid

Til tross for sin unge alder, har

Christian lang fartstid i bedriften og

har jobbet i flere avdelinger.

– Jeg har jobbet ved Nortura

Sarpsborg i 12 år, har vært i industrivern

troppen i mange år, og er godt

kjent med prosedyrene her. I tillegg

har jeg også tatt kurs i regi av Sivilforsvaret.

Det er kanskje noen av

grunnene til at ledelsen spurte om

jeg ville være industri vern leder, sier

Christian.

«Det viser seg også

at mange ansatte

har sittet på nyttig

kunnskap, for

eksempel at de er

røykdykkere»

Christian Bye, industrivernleder

Mye støtte

Nortura Sarpsborg er Norges største

kjøttpåleggsprodusent og de ansatte

er daglig utsatte for risiko for

både klem- og kuttskader. Virksomheten

har derfor lenge hatt et godt

industri vern.

– Den tidligere industri vernlederen

var også teknisk sjef, og

hadde fullt opp med det. Derfor

var det ingen sure miner da han ble

presen tert for det nye organiseringsforslaget,

sier Christian, og forteller

at den tidligere lederen gjerne deler

av sin kunnskap.

– Han gikk jo ikke av som

industri vern leder fordi han gjorde

en dårlig jobb. Han har støttet meg

fullt og helt hele veien.

Kurses sammen

For Christian er det viktig å lytte til

innspill fra andre.

– Det har vært viktig for meg å tilnærme

meg både personer og situasjoner

på best mulig måte, og heller

trå varsomt enn å buse fram, sier

Christian.

Han trekker fram samarbeidet

med brannvern leder Roger Pettersen

som svært godt.

– Roger og jeg har vært på tre

NSO-kurs sammen i høst: SIM­

KAT, to dagers Risikoanalyse-kurs

og kurs om Industrivernforskriften.

Det å ha noen å dele kunnskap og

erfaring er med, har vært kjempenyttig.

Da er det også lettere å videreformidle

dette til de andre i

industri vernet.

Skjult varslingsknapp

– Sånn som dette er håpløst!

Vi står i en av avdelingene i

fabrik ken, og Christian peker på en

varslingsknapp som knapt er synlig

Christian Bye

31 år gammel, bor i Fredrikstad

Startet som lærling i Nortura

da han var 17 år. Har jobbet i

slakteriet i tolv år.

Ny industri vern leder fra 1. juni

2012. Var med i mannskapet i et

halvt år, innsatsleder i ett år.

bak en pall med tomme esker.

I hver avdeling er det montert en

varslings knapp som man skal trykke

på dersom det skjer en hendelse. Da

vil bered skapstroppen umiddelbart

få melding på sine personsøkere

om hvor på anlegget hendelsen har

skjedd.

– Hvordan i all verden skal man

kunne trykke på knappen dersom

det skjer noe? Varslingsknappene

må bli bedre tilgjengelige. Det er

noe av det vi må prioritere.

Christian er glad for å ha mulighet

til å ta tak i ting som trenger forbedring.

– Tidligere, da jeg var med i

bered skapstroppen, hendte det at

jeg innimellom tenkte «hvorfor gjør

vi det ikke heller på den måten?».

Men det er veldig lett å kommentere

og mene noe når man ikke har noe

ansvar for å gjøre noe med det, innrømmer

Christian.

Oversikt og organisering

Hovedutfordringen til Christian har

vært å få en oversikt over industrivernet

ved Nortura Sarpsborg –

både personer og utstyr.

– Vi har gjort en reorganisering

og rekruttering til industri vernet,

og mange av dem er helt ferske. Det

viser seg også at mange ansatte har

sittet på nyttig kunnskap, for eksempel

at de er røykdykkere. Vi har også

fått organisert industri vernet u

Sikkerhet nr. 6 2012


8 satser på industrivern

Christian Bye (t.h.) med to av innsatslederne i industrivernet. Hans-Martin Sørfjordmo (t.v.) er helt fersk som innsatsleder, mens Einar

Trebekk har holdt på i mange år.

bedre i forhold til skiftordningene,

slik at vi også har noen fra industrivernet

her på kveldstid.

Anlegg og utstyr

I tillegg har Christian jobbet med

å kvalitetssikre anlegget, spesielt

de nyeste delene av bygget. Det har

også vært et godt samarbeid med

hovedverneombudet om rømningsveier

og risikoanalyse.

– Vi har jobbet med å få en oversikt

over utstyret til industri vernet.

Hva vi har, og om vi har behov

for noe mer. Noe jeg har sett etter

at jeg deltok på SIMKAT-kurset i

oktober, er at vi definitivt trenger

flere radioer, sier Christian.

Godt likt

Under omvisningen på virksomheten,

er det mange som sier hei til

Christian. Flere kommer bort og

dulter spøkefullt til ham. Tonen er

lett og ledig. Det er tydelig at han er

godt likt blant de andre ansatte.

Christian geleider oss erfarent

gjennom slakte- og pakke avdelinger.

Her er han godt kjent, og for en som

er vant med fysisk arbeid er det ikke

bare-bare å tilbringe arbeidsdagen

på et kontor.

– Jeg har jobbet som slakter i åtte

år, og trives kjempegodt med det.

Hvordan dagene mine vil se ut etter

nyttår, er ennå ikke avklart, sier

Christian.

Men industri vern lederen har

noen klare formeninger om hvordan

han ønsker det.

– Jeg trives veldig godt med å

arbeide i produksjonen, så etter

Sikkerhet nr. 6 2012


satser sikkerhetsåret på industrivern 2012 9

Bergen

eirvik:

Kværner­

Stord­AS

Haugesund

Under SIMKAT-kurset i oktober, fikk

Christian prøve seg som leder av redningsstaben.

Tilbakemeldingene han fikk under

evalueringen var at han var proaktiv og at

det var riktig av ham å bruke ressursene

på å finne savnede personer.

Lasse Fossum er nestleder for sanitet, og

har som alle i sanitetsgruppa arbeidsfrakk

med et kors på armen.

nyttår vil jeg jobbe noen dager der,

men også noen dager på kontoret.

Jeg er litt for rastløs til å bare sitte

stille foran en PC, spøker Christian.

Sarpsborg •

I alle avdelinger finnes det en varslingsknapp

som automatisk gir beskjed til alle i

bered skapstroppen hvor det har skjedd en

hendelse.

Største utfordringen

En av Christians ønsker er at

industri vernet skal bli mer synlig

blant de ansatte.

– Vi ønsker å få en fast side i

intern avisa Påleggsskiva hver gang.

Vi vil også fortelle om industrivernet

og våre aktiviteter gjennom

infotavlene våre og gjennom

avdelings møter, ved å ha representanter

fra industri vernet til stede,

sier Christian.

– Hva har vært den største utfordringen

med å jobbe som industrivernleder?

– En utfordring har rett og slett

vært å få oversikt over ting, og å prioritere

riktig. Dessuten er jeg vant

til å jobbe i produksjonen, så det å

få et kontor er kanskje den største

forandringen og utfordringen, ler

Christian.


Nortura SA Sarpsborg

Norges største påleggsprodusent.

Har rundt 480 ansatte, og 31 er

med i industri­vernet.

Nortura

Slakteri. Norges ledende aktør

innen kjøtt og egg.

Nortura har 33 produksjonssteder

rundt om i landet, og har

5.500 ansatte.

Konsernet omsetter for over 18

milliarder kroner i året.

Fornøyd ledelse

Hovedtillitsvalgt ved anlegget

Kenneth Johansen

(bildet)

forteller at

prosessen med

å velge Christian

som ny

industri­vernleder

var grei.

– Vi i ­ledelsen – med fabrikkdirektør

Lisbeth Svendsen i

­spissen – ønsket å ta industrivernet

til et høyere nivå. Vi diskuterte

to-tre kandidater vi mente

passet som ny industri­vern­leder.

Så spurte vi Christian om han var

interessert, og det var han, forteller

Johansen.

Johansen trekker fram tre hovedgrunner

til valget de falt ned

på.

– Det at Christian har erfaring

fra industri­vernet, er engasjert

samt at han har lang fartstid i bedriften,

gjorde at vi så på han som

den beste kandidaten, forteller

Johansen.

– Når vi velger å satse så mye

på industri­vernet og setter inn så

mange ressurser, forventer vi jo å

se resultater. Og det gjør vi absolutt

med Christian i førersetet, sier

­Johansen fornøyd. • NSO

Sikkerhet nr. 6 2012


10 storøvelse på Hurum

Hurum brannvesen ble varslet og ankom Södra Cell kort tid etter at alarmen gikk.

Brann og oljesøl hos

I tillegg skulle kommunikasjonen

også

testes under den årlige

storøvelsen.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Onsdag 31. oktober kl. 16 ble det utløst

stor alarm på Södra Cell Tofte

AS. Det ble meldt om brann i et av

produksjonsbyggene med fare for

spredning til sentralsmøreanlegget.

I tillegg ble det meldt om oljesøl og

en ny brann i en barkhaug utendørs.

Hurum brannvesen var også med

på øvelsen. De ble varslet og ankom

skadestedet kort tid etter at alarmen

gikk. I tillegg til brannene og oljesøl,

var det fem skadde personer.

Nye og gamle

Industrivern leder ved Södra Cell,

Per-Erik Olsen, forteller at industrivernet

ikke bare skulle øve seg på

de tenkte hendelsene, men også på

org anisering.

– Hovedmålene med øvelsen var

å øve nye og gamle industri vernere

sammen med eksterne, og se hvilke

taktiske løsninger industri vernet

kom med. Vi ville også øve på kommunikasjon

mellom redningsstab

og innsatsledelse på skadested, sier

Olsen.

Totalt var 51 personer fra

industri vernet med på øvelsen. 12

av disse var aktiverte i spillstab, som

observatører og som markører.

Nytt system

Industrivernets nye tekniske

system er skulle også testes.

– Vi har fått et nytt system i

forbind else med utkalling og kommuni

ka sjon. Portvakta skal fungere

som kommunikasjonssentral og

Sikkerhet nr. 6 2012


VM i truckkjøring

11

Innsatsleder Lena Maria Brostrøm (med grønn vest) fikk kjørt

seg under storøvelsen.

I tillegg til brannene og oljesøl, ble det meldt om fem skadde

personer.

Södra Cell

sentralbord med det nye telefonisystemet

som nå er etablert, sier

Olsen.

Ved en alarm vil alle i industrivernet

bli ringt opp av en auto matisk

telefon melding som portvakta legger

inn. Her vil man få litt informasjon

om hendelsen. Deretter skal

man trykke 1, 2 eller 3, om man kan

møte straks, snart eller ikke.

– Informasjonen fra disse oppringingene

går inn i et system slik at

vi raskt kan se hvem som har meldt

at de ikke kommer, og hvem som

kommer. Slik får vi mye bedre oversikt

over hvor mye mannskap vi har

tilgjengelig, sier Olsen.

Forbedring

Det nye utkallings- og telefonisystemet

fungerte bra under øvels en,

og inn sats mann skapene var raskt på

plass. Men under øvelsen kom det

også frem noen forbedringspunkter.

– Vi må bli flinkere til å sjekke om

vi kan bruke eksisterende kort og

tidsreguleringssystem for å kunne

liste ut alle som er inne på området.

I tillegg ønsker vi å øve redningsstaben

oftere, og skal prøve å få til

enkle bordøvelse fire ganger i året,

forteller Olsen.


• Tofte

Södra Cell

Sikkerhet nr. 6 2012


12 øvelse i Bergen

– Tre skadde og én død

Rømningskort

De forskjellige områdene i virksomheten

er utstyrt med rømmingskort.

På kortene står det

beskrevet tiltak som iverksettes

ved en hendelse.

Disse rømningskortene/tiltakskortene

er plassert i holdere

ved utgangen til hvert område.

Områdets rømningsansvarlige

tar med seg kortet til stabsrommet

når vedkommende har forsikret

seg om at ingen er igjen i

området. Når alle kortene er på

plass i holderen på stabsrommet,

kan de konkludere med at

alle har kommet seg ut.

Industrivernet ved

Bergen Engines i

Hordvik fikk virkelig

prøvd seg da de hadde

en fullskalaøvelse

2. oktober.

Tekst og foto: Inger H. Bye

inger.bye@nso.no

– Alarm, det meldes om mye røyk

og flammer. Det er brann i serviceverkstedet

ved malerkabin og

malings lageret og det er stor fare for

spredning.

Slik lød meld ingen 2. oktober da

Bergen Eng ines AS i Hordvik satte i

gang en full skalaøvelse med deltakelse

fra Lindås og Meland Brannvesen,

Berg en brannvesen Åsane,

politi og ambulansetjenesten.

For å sikre et mest mulig realistisk

skadebilde ble også fire markører

plassert i skadeområdet.

Etter å ha blitt varslet, møtte innsats

manskaper raskt på skadestedet

og forsøkte å få oversikt over en

kaotisk og vanskelig situasjon. Samtidig

møtte bedriftens redningsledelse

i sitt forberedte stabsrom i

kontorbygget.

Parallelt var ordensgruppen i full

gang med avsperring. Noen møtte i

porten for å vise brann vesen, ambulanse

og politi rett vei inn til skadestedet.

Det ble raskt meldt om gass, og

avstengning ble iverksatt etter ordre

fra redningsleder.

Samtidig møtte brannvesenet på

skadestedet og startet samarbeidet

med bedriftens innsatsleder. Det ble

gitt en rask statusrapport før røykdykkerne

gjorde seg klare for innsats.

Mulig katastrofe

Utfordringene var store. Det var

gassflasker i området, personell var

savnet og det var muligens skadde

personer inne i bygget.

Det ble satt opp vannvegger mellom

verkstedet og gasstanken for å

prøve å forhindre overoppheting.

Samtidig med søk etter savnede

skulle motorer som var klargjort

for levering til kunder, skjermes

mot varmen. Store vannmengder

fra slukkevann skapte ubalanse i

olje utskiller med fare for utslipp til

sjø, og sjøtjenesten ble derfor satt i

bered skap med lenser.

Mye action

Etter hvert ble det klart at fire

person er var skadet, til dels alvorlig.

I redningsstaben ble det arbeid et

på spreng. I tillegg til at media har

fått tips om hendelsen og ringer

inn, begynner også pårørende og

kollega er å ringe informasjonsansvarlig.

Mange fikk prøve seg under

øvels en. Uten tvil var aktiviteten på

skadestedet, i redningsstaben og for

nødetatene stor.

At det ble meldt om flere skadde

la et økende press på alle. Det ble

bekreftet at det er tre skadde og én

Sikkerhet nr. 6 2012


øvelse i Bergen

13

19 virksomheter fikk

avvik ved tilsyn

NSO gjennomførte 40 tilsyn

under en felles tilsyns aksjon i

oktober.

Aksjonen var et samarbeid

mellom tilsyns myndighetene

Klima- og for urens nings ­

direkto ratet, Fylkes m annens

miljø vern av delinger, Statens

stråle vern, de lokale brann- og

el-tilsyn, NSO

og Arbeidstilsynet.

Utrykningsleder i brannvesenet Ståle Hauge (t.v.) roser Bergen Engines for øvelsen.

– Industrivernet er kjent, motivert og serviceinnstilte, og dere kan være stolte av

industrivernet deres, sier Hauge. Her i samtale med NSOs direktør Trygve Finsal, som

var observatør under øvelsen.

død. En skremmende melding som

bringer inn nye utfordringer til redningsstaben.

Hvem følger opp hva?

Viktige erfaringer

Da politiets innsatsleder og brannvesenets

utrykningsledere dukket

opp i redningsledelsen, ga redningsleder

en statusrapport. Samtidig

meldte brannvesenet at situasjonen

er under kontroll, at brannen er

slukket og at gassproblematikken er

ivaretatt.

Heldigvis var det bare en øvelse,

men viktige erfaringer er gjort.

Industrivern leder Svein Gunnar

Oppedal kan puste lettet ut: Ingenting

kan måle seg med praktiske

øvelser!


Bergen:

Bergen­

Engines

Bergen Engines AS

Har 325 ansatte. 60 av disse er

involvert i industrivernet.

Består av to tidligere Rolls-Royce

selskaper. Engines-Bergen

AS og Foundry, som produserer

henholdsvis store diesel- og

gassmotorer og støpegods til

industrien.

– Som ventet

Resultatene

av NSOs tilsyn

er som

ventet, sier avdelingssjef Marit

K. Berg Bjerknes (bildet).

– Vi har gjennomført tilsyn i

store industrivernpliktige virksomheter,

og vi vet fra tidligere

kontroller at de fleste av disse

virksomhetene gjennomfører

risikovurderinger. Men oppfølgingen

av risikovurderinger

kan bli bedre, sier Bjerknes.

Bedre industrivern

NSO gjennomførte sine 40 tilsyn

i næringsmiddelindustrien.

19 av virksomhetene har fått tilbakemelding

om at de må gjøre

en bedre jobb.

– I tillegg til å kontrollere

virksomhetenes HMS-arbeid,

ønsket vi å finne ut om virksomheten

etterlever forskrift

om industrivern. Av de 19 virksomhetene

som har fått tilbakemelding

om å iverksette tiltak,

har 17 fått beskjed om at dette

gjelder tiltak for å sikre et forsvarlig

og effektivt industrivern,

sier Bjerknes.

Les mer om aksjonen på

nso.no og på Arbeids tilsynets

hjemme sider, arbeidstilsynet.no.

• NSO

Sikkerhet nr. 6 2012


14 øvelser

Øvde på eksplosj

Mandag 22. oktober ble det utløst

full katastrofealarm ved

Kleven Verft i Ulsteinvik. Det

ble meldt om eksplosjon om

bord i et gassdrevet offshorefartøy

ved kaia.

Med nødetatene

– Dette var en storøvelse for

industri vernet vårt, samt ambulansepersonell,

brannvesen

og politi, forteller industri vernleder

ved Kleven Verft Jon Arne

Hatlø.

Det var mye aktivitet med full utrykning under Pronovas øvelse i september.


Foto: Tony-Blom-Pettersen/Pronova

Realistisk storøvelse

Alle nødetatene var

involvert da Pronova

gjennomførte en storøvelse

i september.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Det var full utrykning av alle nødetatene

da det ble utløst full alarm

hos Pronova BioPharma Norge AS

i Sandefjord under øvelsen tirsdag

25. september.

Det var en samøvelse mellom

industri vernet i Sandefjord, de lo k­

ale nødetatene og Pronovas beredskapsteam.

Rundt 100 personer ble

evakuert i redningsaksjonen etter

at det brøt ut brann i urea fellingsanlegget.

I tillegg var det flere hardt

skadde personer.

Stab og innsats

Brannen ble vurdert å være kritisk

vanskelig med hensyn til redningsarbeid,

på grunn av store

mengder etanol i anlegget.

– Alle industri verngruppene

ble mob ilisert,

og i tillegg ble beredskapsgruppen

på vårt

hoved kontor trent i denne

øvelsen. Under øvelsen var

det 30 i industri vernaksjon og 10

i bered skapsgruppen på Lysaker i

Oslo, forteller industri vern leder ved

Pronova Anne Lindalen Stenerud.

Det var en voldsom aktivitet

med full utrykning av alle typer

utryknings kjøretøy.

Politiet var med

– Det var første gang vi hadde en

øvelse sammen med politiet, så vi

fikk verdifull erfaring om hvilken

rolle de har i en nød situasjon. Det

var helt avgjørende at alle nødetatene

stilte opp, og dette er uten

tvil den største og beste øvels en vi

har hatt i Pronova, sier Stenerud


• NSO

• Ulstenvik

Kleven verft

Sandefjord

Pronova •

Raufoss •

Sikkerhet nr. 6 2012


øvelser

15

on i båt

– Vi trenger å øve på slike situasjoner

sammen med nødetatene, for

å være samkjørte. De er avhengige

av oss når de rykker ut på oppdrag

hit, ettersom det er vi som kjenner

området, sier Hatlø.

Fra alarmen gikk til første røykdykkerlag

var inne i båten gikk det

åtte minutter. Ti minutter senere

var nødetatene på plass. Politiet

overtok ledelsen på skadeskadet fra

industri vernet 15 minutter etter at

alarmen gikk.

– Gull verdt

Industrivern leder Hatlø forteller at

de generelle tilbakemeldingene fra

observatører og nødetatene var veldig

gode.

– Vi fikk også konkrete tilbakemeldinger

på ting som kan gjøres

annerledes. Blant annet fikk vi avdekket

at det er områder på anlegget

der det var vanskelig å oppfatte alarmen.

Samarbeidet mellom våre folk

og nødetatene fungerte veldig godt.

Våre innsatsledere er gull verdt, sier

Hatlø.

• NSO

Det ble meldt om eksplosjon om bord i et

gassdrevet fartøy i Ulsteinvik.


Foto: Ellen C. Kvalsund/Kleven Verft

Under øvelsen på Raufoss fikk også publikum

testet sine førstehjelpkunnskaper.

Foto: Ronny Hansen/Raufoss Industripark

Dramatisk øvelse på Raufoss

21. august kjørte industri vernet

ved Raufoss Industripark sin årlige

storøvelse, som i år var en kombinert

varsling- og innsats øvelse. 23

industri vernere pluss poli ti og AMK

var med på øvelsen.

– Vi øvde også den felles industrivernstyrken

i industriparken og

nød etatene, og på hele varslingskjeden

ved en uønsket hendelse,

forteller brannvernsjef ved Raufoss

Industripark Hilmar Holtet.

Fire caser

I år kjørte industri vernet fire ulike

situasjoner/caser.

– Den første hendelsen gikk ut

på at mens jeg informerte observatørene

om øvelsen, falt en fra publikum

om og fikk kramper før han

mistet bevisstheten. Han hadde en

blod ampulle i munnen og det hele så

svært dramatisk ut, forteller Holtet.

– Målet er å teste de som står

rundt i førstehjelp, og varsling videre

til industri vernet, sier Holtet.

Realistisk og dramatisk

Den andre hendelsen gikk ut på en

påkjørsel mellom bil og truck, med

én skadet og én død person i bilen.

– Den tredje hendelsen var melding

om brann i fyrsentralen, og i tillegg

ble det også meldt om brann i

bygning 293/201 i industriparken.

Gode tilbakemeldinger

Selv om det var mye å holde styr på

med fire ulike caser, ble det konkludert

i evalueringen at dette var nyttig.

– Evalueringene viste at øvelsen

var bra og oversiktlig. Observatørene

ga 402 av 420 poeng, så det å

jobbe med flere caser er definitivt

noe vi kommer til å ha i øvelsen i

2013 også, sier Holtet. • NSO

Sikkerhet nr. 6 2012


16 i NSO-fokus

Vil øve med politiet

Både virksomhetene og politiet kan

ha god nytte av å øve sammen.

«Hvorfor er det så vanskelig å få politiet til å delta

når vi inviterer til øvelse? Det er annerledes med

brannvesenet. De møter nesten alltid.» NSO har

fått dette spørsmålet mange ganger.

Politiet – som har den overordnede ledelsen på

skadestedet – deltar bare unntaksvis på øvelser i

industrien. Vi må bare konstatere

at vi over år har erfart at politiet

ikke møter. Det er som regel en

positiv holdning til forespørslene,

men når dagen er der kan man

dessverre ikke likevel.

Unntak

Telemark politikammer er et unntak.

Her møter politiet på øvelser,

og går inn i sine avtalte roller og sam arbeider med

industrien. De kjenner hver andre. De har gjort

avtaler om hvem som gjør hva.

I rapporten til 22. juli-kommisjonen pekes det

på viktigheten av samhandling/samordning. Det

er nødvendig å øve sammen. Det er for sent å avtale

roller og oppgaver i det flakkende skjæret av

brannen i bakgrunnen.

«Det er for sent

å avtale roller og

oppgaver i det

flakkende skjæret

av brannen i

bakgrunnen»

Samarbeid

Hva kan gjøres for å styrke samarbeidet mellom

politiet og de industri vernpliktige bedriftene? Vi

vet ikke, men vi håper at svaret ikke er så enkelt

som det en politimann sa under en evaluering

etter en nylig gjennomført industriøvelse: «Å være

innsatsleder på en industribedrift

er spesielt utfordrende. Det skjer

så mye. Det er annerledes med en

flyulykke».

Det NSO alltid registrerer er at i

de tilfellene politiet møter opp, gir

både industrien og politiet utrykk

for nytteverdien av å øve sammen.

Godt forberedt

Det er et stort ønske fra virksomhetenes side om

deltakelse fra politiet. Vi kan love en meget god

mottakelse og interesse ute i industrien. NSO

ønsker samarbeid og kan garantere at forholdene

legges til rette for at øvelsen skal gi utbytte. Vi

trenger å samarbeide for å være godt forberedt

når ulykken er et faktum.

Oppretter tilsyns- og bered skapsavdeling

For å møte fremtidens utfordringer har Norges vassdrags-

og energidirektorat (NVE) gjennomgått og justert

organisasjonen. Konsesjonsavdelingen skal ha ansvaret

for konsesjonssaker, mens tilsynsoppgavene overføres

til en ny avdeling. Det melder NVE på sine nettsider.

Det helhetlige bered­skapsarbeidet skal styrkes på

tvers i organisasjonen. Et koordinerende ansvar for

dette blir lagt til Tilsyns- og bered­skapsavdelingen.

Avdelingen skal ha krisestøttefunksjon for alle beredskapsområder

i NVE.

• NSO

Sikkerhet nr. 6 2012


i NSO-fokus

17

– Lærte mye om risikovurdering

Risikovurdering i praksis er et

kurs NSO har arrangert i en årrekke.

I motsetning til dagskurset i

risiko vurdering, er todagers kurset

Risikovurdering i praksis en litt

grundigere gjennomgang.

Dersom du ikke har jobbet noe

særlig med risikovurdering, anbefaler

vi at du først tar endagskurset

(tidl. kalt seminar). Deretter er det

naturlig å fylle på med todagerskurset,

når man har fått litt praksis.

– Viktig å være tydelig

Camilla Øibo Hissingby er

laboratorie ingeniør med HMS-ansvar

ved Mills DA, Fredrikstad, og

deltok på kurset 25.-26. september.

– Jeg har deltatt i risikovurderinger

ved fabrikken vår, så jeg

var kjent med skjematikken. Men

jeg lærte likevel mye! Blant annet

hvordan man bør definere de ulike

uønskede hendelsene og ikke tenke

for komplisert, sier Camilla.

Tvarrfaglig

Det er også viktig å være tydelig

og skille mellom konsekvenser

Camilla Øibo Hissingby fra Mills Fredrikstad synes Risikovurdering i praksis var et lærerikt

kurs.

Foto: Steinar Farstad

og uønsk et hendelser. Her kommer

viktigheten av gode risikovurderinger

inn.

– Hva kommer du til å ta med deg

videre i ditt bered skapsarbeid?

– Vi kommer til å ha fokus på

HMS og bidra til at risikovurderingene

våre blir gjennomgått jevnlig av

tverrfaglige team, sier Camilla.

Ønsker du å delta på

risikovurderingskurs? Kursene

holdes ved Thon Hotell Vettre i

Asker utenfor Oslo. Første kurs

i 2013 blir 12.-13. mars. For mer

informasjon, se kurskalenderen på

baksiden av Sikkerhet. • NSO

Raskeste kutter

Under Ambulanseforum 2012 1.-2.

oktober gjennomførte S-CUT en

konkurranse ved bruk av nettopp

S-CUT. Målet var å kåre den ambulansemedarbeideren

som var raskest

til å kutte.

I finalen skulle de to finalistene

kutte av en MC-dress på kortest

mulig tid med fire snitt.

Vinneren ble til slutt Sindre Aslaksen

fra Norsk Luftambulanse på

tiden 22,6 sekunder. • NSO

Sindre Aslaksen fra Norsk Luftambulanse vant S-CUTs konkurranse. For mer informasjon

om S-CUT, se Produktnyheter på side 4-5

Færre forskrifter

1. januar 2013 endres strukturen

på HMS-forskriftene til arbeidsmiljøloven.

47 forskrifter blir redusert

til seks. Du kan allerede nå gjøre

deg kjent med de nye forskriftene,

opplyser Arbeidstilsynet, som har

utarbeidet en veiledning i bruken

av dem.

Kravene til de nye HMS-forskriftene

er i all hovedsak de samme,

men de er samlet og satt i en sammenheng.

Målet med de nye forskriftene

har vært å redusere antallet.

I tillegg gir den nye strukturen

en bedre oversikt over regelverket.

Sikkerhet nr. 6 2012


18 i NSO-fokus

Studerer industri vern

Tekst: Karoline K. Åbyholm

Karoline.abyholm@nso.no

Melinda Solbakken (bildet) skilte

seg ut fra de andre deltakerne på

seminar om industrivernforskriften


Garder moen 1. november.

Hun jobber

nemlig ikke med

industri vern – hun studerer

det.

– Jeg studerer risiko,

sårbarhet og bered skap

ved Høgskolen i Hedmark,

avdeling Rena.

Industrivern er ikke en egen del

av pensum litteraturen ved studiet

mitt, men jeg synes det er et spennende

tema, forteller Solbakken.

Industrivern i praksis

Oppgaven skal hun skrive ved

Lantmännen Cerealia AS i Moss.

Hensikten er å avdekke hvordan

det i praksis kan arbeides med

industri vern.

– Jeg har tidligere skrevet en

oppgave ved samme bedrift da jeg

studerte helse, miljø og sikkerhetsledelse,

så jeg kjenner allerede litt

til hvordan de arbeider. Oppgaven

skal ikke leveres før til våren, så

Jo Minken ble deltaker nummer 150

Industrivern­leder ved Dynea AS,

Jo Mink­en, er en av ring­revene på

NSOs fag­seminar.

– Jeg har stort sett

vært på Fag­seminar­et

hvert år siden jeg startet

som industri­vernleder

i 2001, og før det

var jeg med et par år

mens jeg var brannsjef

og røyk­dykkerleder.

til nå har jeg gjort litt research og

prøvd å tilegne meg så mye kunnskap

som mulig om industri vern,

sier Solbakken som også skal se

på forholdet mellom praktisk utøvelse

til teoretisk planverk

innenfor gitte

forskrifter og lovverk.

Nyttig kurs

– Forskriftseminaret

var veldig nyttig for

meg og kommer godt

med i oppgaveskrivingen.

Det var lærerikt,

og jeg synes det

var fint at det var gruppearbeid og

en gjennomgang etterpå. Det var

også hyggelig å få møte mange nye

folk som arbeider med industrivern.

– Hva er det med industri vern

du synes er spennende?

– Fordi det viser hvordan virksomheter

i praksis arbeider med

bered skap ut ifra sine risikovurderinger.

Hadde jeg arbeidet ved en

industri vernpliktig bedrift kunne

jeg godt tenke meg å være en del

av industri vernet. Jeg har arbeidet

«på gulvet» i sikkerhetsbransjen

i seks år, og sikkerhet er noe jeg

brenner for, sier Solbakken. •

– Hvorfor meldte du deg på?

– Jeg synes det er viktig med

faglig påfyll, samtidig

som det er en

god møteplass for

bered­skapsfolk fra

virksomheter som er

tilsvarende vår, sier

Jo Minken. • NSO

Dagskurs

NSOs dagskurs om risikoanalyse

og industri vernforskriften

har blitt godt

mottatt av deltak erne.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

I forbindelse med ny forskrift om

industri vern som trådte i kraft ved

nyttår, startet NSO opp to nye dagsseminarer

(nå kalt kurs): Et om

risikoanalyse og et om industrivernforskriften.

Hensikten med dagskurset i

Risiko vurdering er å gi deltak eren

en forståelse av hvordan en risikovurdering

gjennomføres. Hensikten

med dagskurset om industrivernforskriften

er å gi deltakerne en

innføring i hvordan forskriften skal

Sikkerhet nr. 6 2012


i NSO-fokus

19

Seminaret om industrivernforskriften 1. november på Gardermoen, hadde rekordoppslutning med 48 påmeldte deltakere.

fortsetter i 2013

forstås og anvendes. I år har vi hatt

disse åtte ganger hver, rundt om i

landet.

Godt fornøyd

Seniorrådgiver Ole K. Stubben og

rådgiver Steinar Farstad i NSO forteller

om ærlige tilbakemeldinger.

– Vi var spente på mottakelsen,

både på antall deltakere og rent

faglig. Men vi har hatt en aktiv

evaluerings prosess, hvor deltakerne

har gitt oss ærlige og konstruktive

tilbakemeldinger, som igjen har

gitt oss muligheten til å justere innholdet

og vektlegge enkelte temaer

mer eller mindre.

Stubben og Farstad er godt fornøyd

med responsen på kursene.

– 120 har deltatt på seminaret om

risikovurdering, og hele 190 på forskriftsseminaret.

Av disse deltok de

fleste på begge seminarene!

– Hva har dere selv lært gjennom

å holde disse kursene?

– At det er store kunnskapsvariasjoner

i de ulike virksomhetene.

Noen er svært gode i

bered skapsarbeidet mens andre har

en lengre vei å gå. De store sel skapene

er stort sett best, men også en

del små og mellomstore virksomheter

er gode. Fellesnevneren for

de virksomhetene som er gode, er

at arbeidet har en solid forankring i

toppledelsen. Det er også disse virksomhetene

som bruker resultatet fra

risikovurderingen mest aktivt i de

interne beslutningsprosessene.

Oppfriskning

I 2013 vil det bli like mange dagskurs

som i år. Innholdet blir i hovedsak

det samme, men det kommer til

å bli gjort noen mindre endr inger

basert på tilbakemeldinger fra deltakerne.

– Også i 2013 kommer vi til å ha

en distribuert kursgjennomføring.

Vi skal ha kurs i Sarpsborg, Mo i

Rana, Stavanger, Sandefjord, Trondheim

og Gardermoen.

– Hva med dem som ennå ikke har

deltatt på dagskursene, hvorfor bør

de delta?

– Kursene er et godt alternativ

som oppfriskningskurs for dem

som trenger mer kunnskap om

kravene. Risikovurdering kan for

mange virke som en stor, tidkrevende

og uoversiktlig oppgave. Med

riktig metodikk og god forståelse av

sentrale begreper vil dette arbeidet

kunne effektiviseres i form av mindre

ressursbruk og bedre resultat,

sier Stubben og Farstad. •

Sikkerhet nr. 6 2012


20 smånytt

Mannen som falt 2,5 meter ble raskt tatt hånd om av industrivernet.

Falluhell hos Statoil Kårstø

Tirsdag 25. september skjedde det

et arbeidsuhell ved Statoil ASA,

Kårstø. En mann fra et leverandørselskap

falt 2,5 meter fra en stige på

en byggeplass på anlegget.

Varslet

– Stigen gled på underlaget slik at

både den og personen falt, for teller

industri vern leder Thomas Johan

Brekke.

Den skadde ble raskt tatt hånd

om av industri vernet og transportert

inn på sykestuen på anlegget

hvor helsepersonellet tok over. Både

AMK og politiet ble informert og

kom raskt til stedet.

Husnes

Søral •

Falluhell hos Kleven Verft

Foto: Statoil

Oppfølging

Industrivernet bistod også med

varsling og kommunikasjon, både

internt og eksternt.

– I ettertid viser det seg at det

heldigvis gikk bra. Omstendighetene

som førte til uhellet vil

bli fulgt opp og eventuelle

lærepunkter fra hend elsen

vil bli implementert, sier

Brekke. • NSO

• Ulstenvik

Kleven verft

• Kårstø

Statoil

Politiet fikk melding om et arbeidsuhell hos Kleven Verft i Ulsteinvik

10. okt­ober litt før kl. 14:30.

– En person ble utsatt for en fallulykke hos oss. Det var ingen dramatisk

hendelse, forteller industri­vern­leder Jon Arne Hatlø.

Ambulansen var på stedet innen fem minutter.

– Den skadde ble sendt til sykehuset for røntgen. Industrivernet gjorde

en innsats ved at to fra sanitet bistod den skadde, sier Hatlø. • NSO

Takbrann

Motorsag og vinkelslipar

vart tekne i bruk for å

stoppa det som kunne utvikla

seg til ein dramatisk

brann.

Tekst: Aasmund Taarn Sande, Kvinnheringen,

og Karoline K. Åbyholm, NSO

aasmund@kvinnheringen.no

Industri- og brannvernet på Sør-

Norge Aluminium AS (Søral) fekk

melding om røykutvikling i taket

over anoderverkstaden i 14-tida

22. september, og kom raskt til

stad en.

Med assistanse frå folk frå byggavdelinga

vart brannen angripen

frå utsida. Ifølgje industri vern- og

brannvernleiar Knut Arne Haga sto

det i periodar stikkflammar ut.

Kunne blitt dramatisk

Taket er dobbelt, og brannfolka

måtte bruka motorsag og vinkelslipar

for å koma til med vatn til

sløkkjearbeidet. Haga fortel om det

Sikkerhet nr. 6 2012


§ Spørrespalten

21

Tvang eller engasjement?

NSO ønsker at de som er med i industri vernet har lyst til å jobbe med bered skap.

Takbrannen hos Sør-Norge Aluminium

kunne blitt svært dramatisk.


Foto: Søral

på Søral

som lett kunne utvikla seg til

ein dramatisk brann.

– Det står ein Junker-omn i

området, og dersom det hadde

kome vatn i stålgryta kunne det

blitt svært dramatisk. Vi visste

heller ikkje kor sikkert taket var

for alle dei som var med på operasjonen,

seier han.

Øydelagt tak

Brannen var sløkt i 19-tida,

og det vart gåande brannvakt

rest en av kvelden og natta.

Så mykje som 150 kvadratmeter

tak vart øydelagt.

Knut Arne Haga nyttar høvet

til å senda ei takk til byggavdelinga

for god og effektiv

hjelp under sløkkjearbeidet.

– Utan dei hadde det vore

langt verre. I tillegg vil vi knyta

ei takk for bistand frå teknisk

avdeling. Det kan og nemnast

at det var svært god nytte i

thermo kamera som personell

frå elforsyning hadde med seg,

seier Haga.


Kan bedriften pålegge ansatte

å delta i industri vernet?

Det som blir avgjørende er hva som

står i arbeidsavtalen og om arbeidsgiver

i kraft av styrings retten kan

pålegge dette. Men dette er ikke

mitt fagfelt, så jeg anbe faler deg å

kontakte svar tjenesten hos Arbeidstilsynet.

Likevel – en betraktning fra

meg: Vi i NSO ønsker at de som er

i industri vernet er engasjerte og har

lyst til å jobbe med dette. Dersom

ansatte blir pålagt oppgaver de ikke

har lyst til å utføre, og kanskje heller

ikke føler seg bekvem med, er det

uheldig.

Jeg vet at virksomheter som har

slitt med det samme, har sørget for

å ta inn i stillingsannonsen at den

som ansettes må påregne deltagelse i

industri vernet. De har også tatt med

dette i arbeids avtalen. Dette løser

ikke pro blem et for dem som allerede

er tilsatt og ikke ønsker å være

industri vernere, men kan bedre

situa sjonen på sikt.

Det beste rådet jeg kan gi er å forsøke

å skape interesse for å være med

i industri vernet. Noen virksomheter

har egne opplegg for sitt industrivern,

blant annet tur til et kurssenter

for kompetanseheving, hygge

og felles skapsfølelse. Noen skaper

gruppe tilhørighet på andre måter,

som for eksempel å avslutte øvelser

med pizza eller noe annet godt. •

Juridisk rådgiver

Inger H. Bye svarer

på spørsmål om

egenbeskyttelse/

industrivern. Send

dine spørsmål til

inger.bye@nso.no

§ 6. Organisering

Virksomheten skal oppnevne

industri­vern­leder som skal

ivareta de administrative oppgavene

med industri­vernet. I

de tilfeller der virksomheten

har flere produksjonssteder, jf.

§ 2 andre ledd, kan disse ha

felles industri­vern­leder.

Virksomheten plikter å gi

industri­vern­leder myndighet

og ressurser til å utføre sine

oppgaver på en forsvarlig

måte.

Industrivernet skal organiseres

med tilstrekkelig antall

innsatspersonell til å kunne

ivareta førsteinnsatsen ved

uønskede hendelser. Tilstrekkelig

antall innsatspersonell

skal til enhver tid være tilgjengelig

i eller i umiddelbar

nærhet til virksomheten. I

særlige tilfeller der det er få

syssel­satte tilstede og lav risiko,

gjelder likevel ikke kravet

om tilgjengelighet av innsatspersonell.

Fra Forskrift om industri­vern

Sikkerhet nr. 6 2012


22 NSR-sidene

leder

Forsterket samarbeid innen

Regjeringen følger opp et forsterket samarbeid

mellom politi og næringsliv med en

næringslivsrådgiver i Kripos.

NSR har lenge etterlyst et styrket

kriminal forebyggende samarbeid

mellom næringsliv og politi. Dette

er nå inne i forslaget til statsbudsjettet

fra Justis- og beredskapsdepartementet

(JD), der regjeringen

langt på vei imøtekommer NSR forslag

til tiltak.

I løpet av neste år vil de iverksette

et ettårig prøveprosjekt med en

nærings liv srådgiver i Kripos.

NSR har allerede høstet gode erfaringer

av et tettere sam arbeid med

Kripos. Høst en 2010 fikk representanter

fra næringslivet

et kontakt punkt

i Kripos for å varsle

om organisert kriminalitet.

Forebygging

Vi må i felleskap

forebygge og bekjempe

krimi nalitet

en. NSRs formål

om å forebygge kriminalitet

i og mot

næringslivet tjener

ikke bare næringslivet.

Det bidrar også

til hele sam funnets

trygghet og frihet.

NSR har sammen med Finansnæringens

Fellesorganisasjon lenge

jobbet for å finne praktiske løsninger

på et forsterket samarbeid

med politiet. I brev til JD i juni i år,

foreslo derfor NSR flere konkrete

tiltak både på operativt og strategisk

nivå.

NSR har også et nært samarbeid

«Rådgiveren må

kunne jobbe

med å fange opp

næringslivets

kriminalitetsutfordringer

for der etter å

sette dette på

agendaen gjennom

et operativt

samarbeid»

med Nasjonal sikkerhetsmyndighet

og Norsk Senter for Informasjonssikring.

Mørketallsundersøkelsen

er et produkt av dette samarbeidet.

Følger opp forslaget

Regjeringen har gjennom flere sentrale

føringsdokumenter tatt til orde

for et forsterket samarbeid mellom

politi og næringsliv. NSR har vært

nevnt som en samarbeidsstruktur

det er naturlig å bygge videre på.

I tillegg er NSR vist til som et

kontaktpunkt for informasjonsutveks

ling og kommunikasjon

mellom

næringsliv, politi- og

sikker hets myndigheter.

NSR deltok for å

på virke be slut ningstak

erne både under

bud sjett høring og

hør ing av Høyres

representant forslag

om mål rettet og

forsterket inn sats

for informasjonsog

cyber sikkerhet

i Stortingets justiskomité

i oktob er.

Kriminalitetsutfordringer

Vi er bekymret for at næringslivsrådgiveren

i Kripos blir omprioritert

til å løse andre prekære

arbeids oppgaver i politiet. Terskelen

for at det vil skje, ville vært mindre

dersom vedkommende hadde vært

plassert i en hospitantstilling hos

NSR.

Med plassering hos NSR har

næringslivsrådgiveren større forutsetning

for å være tettere på

nærings livets utfordringer. Det

er derfor viktig å utarbeide en

intensjons avtale mellom NSR og

Kripos som sikrer at næringslivsrådgiveren

til enhver tid holder seg

oppdatert på kriminalitetsbildet

som truer nærings livet.

Analytiker

Uansett hvor næringslivs råd giveren

lokaliseres, ønsker NSR en av politiets

analytikere i stillingen. Vedkommende

må kunne jobbe med å fange

opp næringslivets kriminalitetsutfordringer

for der etter å kunne

Sikkerhet nr. 6 2012


NSR-sidene

leder

23

rekkevidde?

­

­Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems­forening

som fore­bygger kriminalitet i og

mot nærings­livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell­sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig­hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel­messige

møt­er med myndighetene ­gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets­tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

­Nasjonal sikkerhets­myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat­et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets­utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

­administrasjon holder til på ­Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

Hvordan beskytte egen virk somhet:

19. - 20. mars 2013, Oslo­

8. - 9. oktober 2013, Oslo

NSRs Årsmøte:­

juni

NSR ønsker at den nye næringslivsrådgieren i Kripos skal bli plassert i en hospitantstilling

hos NSR, og ikke sitte her i Kripos lokaler på Bryn i Oslo.

Foto: ZorroIII/Wikipedia

Sikkerhetskonferansen 2013

25. - 26. september 2013, Oslo

Mer informasjon:

sette dette på agendaen gjennom et

operativt samarbeid.

Forsterket samarbeid

Under sikkerhetskonferanse i år

var et forsterket samarbeid mellom

nærings liv og politi- og

sikkerhetsmyndigheter et gjennomgangs

tema. Dette ble understreket

av flere foredragsholdere, deriblant

direktør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet,

Kjetil Nilsen, og

administrer ende direktør i Virke,

Vibeke Hammer Madsen.

NSR vil også fremover følge opp

politisamarbeidet tett i dialogen

både med medlemmene og departementet,

og bidra til at prosjektet

blir nyttig både for norsk næringsliv

og politiet.

Kristine

Beitland,

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls-­undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Sikkerhet nr. 6 2012


24 NSR-sidene

Det­er­en­trussel­mot­IT­sikkerheten­at­ansatte­har­tilgang­til­sosiale­mediersom­Facebook­og­Twitter­fra­jobben.

40%



helt

­enig

helt

­uenig

helt

­enig

helt

­uenig

30%

enig

uenig

uenig

20%

enig

10%

verken­eller

verken­eller

offentlig­sektor­ ­ ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ ­ privat­sektor

NORSTAT spurte for Datametrixi i april et representativt utvalg av IT-sjefer og rådmenn

i 100 kommuner og IT-sjefer, og ledere i 256 private bedrifter med over 50 ansatte.

0%

Skal­gis­opplæring

­i­sikker­bruk­av

­IT­ved­ansettelse­

Skal­gis­opplæring

­i­sikker­bruk­av

­IT­regelmessig­

Mørke tallsundersøk elsen ble utført i

april av TNS Gallup for NSR.

Skeptiske til sosiale medier

Ledere er mer bekymret

for Facebook enn sikkerheten

i egne systemer.

Tekst: Arne Røed Simonsen

asi@nsr-org.no

Flere enn én av tre norske ledere

mener ansattes tilgang til Facebook

er en trussel mot bedriftens ITsikker

het. Dette fremkommer i en

under søkelse Datametrix har fått

gjennom ført blant 356 norske kommuner

og private bedrifter.

Skeptiske til sosiale medier

Det er ledere i privat sektor som er

mest skeptiske til sosiale medier.

Hele 38 prosent mener at bruk av

Facebook og Twitter utgjør en trussel

mot IT-sikkerheten. 29 prosent

av kommunale ledere er enige.

– Trusselen fra sos iale medier er

definitivt reell, påpeker produktsjef

for sikkerhet i Datametrix, Dag

Sørlie.

– Datasikkerheten blir aldri bedre

enn den enkelte medarbeiders holdning

til den, og bedrift ene er helt avhengig

av at de ansatte er klar over

hvilken risiko

sos iale medier

utgjør, sier Sørlie

Dag Sørlie,

Datametrix

Få får opplæring

Mørke talls undersøk

elsen 2012

(MU) viser at

bare fire av ti

ansatte får opplæring

ved ny an settelser, enda

færre får kontinuerlig sikkerhetsopplæring.

Sørlie oppfordrer oss til

å være kritiske til lenker selv om vi

stoler på avsenderen.

– Vi har et tillitsforhold til våre

venner og bekjente på Facebook,

og det gjør at terskelen for å trykke

på en lenke er lav. Fremstår lenken

både litt interessant og rar, så er det

tryggest å ikke trykke. Det kommer

ikke til å bli færre slike angrep,

så det er helt nødvendig at folk blir

mer bevisst på truslene som finnes i

sosiale medier, sier han.

Har ikke oversikt

Bekymringen til ansattes bruk av

Facebook står i sterk kontrast til

led eres bevissthet til risikoen i egne

IKT-systemer. MU viser at norske

virksomheter, særlig ledere, mangler

kunnskap om informasjonssikkerhet

og har ikke oversikt over

trusler og hendelser.

Virksom heter tar i bruk ny teknologi

uten å foreta risikoanalyser

og etablere retningslinjer. Dette gjør

virk somhetene særlig sårbare for

sikkerhetshendelser.

Kriminelle har høy kompetanse

IT-kriminalitet er den nest største

svarte økonomien på verdensbasis,

bare slått av ulovlig våpenhandel.

Nedetid og tap av informasjon gjør

at de økonomiske konsekvensene

blir større og større. I MU er det

estimert at datakriminalitet kost er

Norge 20 milliarder kroner i året.

– Bakmennene består av kriminelle

nettverk med høy teknologisk

kompetanse. Planlagte angrep mot

utvalgte bedrifter og myndigheter

blir stadig vanligere, og det er

mange aktører som vil betale for

sensitiv informasjon. Norske virksomheter,

blant annet innen petroleum

og våpenindustrien, utsettes

stadig for angrep. Slike angrep kan

gjerne starte som en lenke på Facebook,

sier Sørlie.


Sikkerhet nr. 6 2012


NSR-sidene

25

Utfordrende

kriminalitet

Politiets første omverden

analyse skal

bidra til mer effektiv

kamp mot kriminalitet.

Tekst: Ingeborg Altern Vedal

kom@altern.no

Politiets samfunnsoppdrag er å

forebygge og bekjempe kriminalitet,

og skape trygghet for befolkningen.

– Politiet må studere sine omgivelser

for å forberede seg på

morgen dagens kriminalitet, skriver

politidirektør Odd Reide Humlegård

i analysens forord.

Godt beslutningsgrunnlag

For å balansere ressursene rett mellom

politiets mange områder er det

nødvendig med en god oversikt.

– 22. juli-kommisjonen har pekt

på viktigheten av å ha et godt beslutningsgrunnlag

for å fatte riktige

beslutninger. Analysen vil være et

Sårbar infrastruktur

I omverdenanalysen viser politiet til

både positive og negative virkninger

av den teknologiske utviklingen.

Teknologi kan være til hjelpe i etterforskning,

men også være et hinder.

Transnasjonalt

– For å møte kriminalitetsutfordringene

som følger av teknologiutviklingen,

fordres nasjonalt og

internasjonalt samarbeid mellom

offentlige og private aktører, heter

det i kapittel 4.

Transnasjonelle cyberkriminielle

operer gjerne fra land som ikke kan

grunnlag for utformingen

av

politiets strategiarbeid

i årene

fremover, skriver

Humlegård.

En omverdenanalyse

ser på

Politidirektør Odd

globale og nasjonale

trender,

Reide Humlegård

og vurderer hvordan disse påvirker

kriminalitets ut viklingen og dermed

også politiets arbeid. Politiet ønsker

å lage en ny analyse annethvert år.

De fem områdene i den norske

analysen (se faktaboks) brukes også

av Interpol og politiet i en rekke

land, blant annet i Sverige, Tyskland,

Storbritannia og Canada.

Tilit til politiet

I pressemeldingen trekker Humlegård

fram at rapporten også

drøft er befolkningens tillit til politiet.

Denne kan være svekket etter

22. juli-kommisjonens rapport som

eller vil straffeforfølge kriminalitet

over nett.

Datanagrep

Data på avveie kan brukes til svindel,

utpressing og ID-tyveri.

– Mengden av privat, forretningsmessig

og offentlige data som

lagres og utveksles, representerer en

utfordring, mener politiet, og er bekymret

for angrep på næringslivet.

– Selskaper som leverer kritiske

tjenester til samfunnet, som strøm,

vann, olje og gass, er spesielt sårbare

for sabotasje og spionasje. • NSR

Omverdenanalyse

Utgitt av politiet i oktober 2012.

Analysen tar for seg fem områder,

med en rekke tema innen

hvert område:

Samfunnsutvikling, slik som økt

innvandring og urbanisering.

Teknologisk utvkling, bl.a. samfunnets

sårbarhet på grunn av

teknologiavhengighet, sosiale

nettverk, ID-tyveri, datatyveri,

og teknologi i etterforskningen.

Økonomisk utvikling, bl.a. ikkevestlige

finans, global hand­el,

finanskrise og økte forskjeller

mellom land.

Miljøutvikling, slik som klimaendringer,

avfallshåndtering,

trussel mot biologisk mangfold

og svart kvotemarked.

Politisk utvikling, bl.a. migrasjon,

arbeidsledighet, radikalisering,

åpne grenser og private

sikkerhetstjenester.

politi.no: Aktuelt nyhetsarkiv okt.

pekte på rekke svakheter i politiets

beredskap, styring og ledelse. Direktøren

viser til at politiet iverksetter

tiltak for å følge opp lærings punkter

fra 22. juli-kommisjonen og fra

poli tiets egne evalueringer. •

Sikkerhet nr. 6 2012


26 NSR-sidene

Per Thorsheim

Alle elevene ved Akademiet Bergen lærte mye, og mange fikk noe å tenke på etter at Per

Thorsheim (t.v.) foreleste om passordbeskyttelse.

Engasjerte elevene

Per Thorsheim informerte

og inspirerte

elevene ved Akademiet

videregående skole.

Tekst: Katrine Ness-Johnsen,

faglærer ved Akademiet Bergen

Per fortalte om

hvordan han

og et par andre

oppdaget og

fikk varslet om

LinkedIn-skandalen

der 6,5 mil­

Per Thorsheim

lioner passord ble stjålet.

Per Thorsheim var en av årets

finalister til Rosingprisen i ITsikkerhet

2012.

Data foreningen.no skriver om

IT-sikkerhets­prisen:

«Prisen skal

tildeles virksomheter

i

Norge, eller

etter særlig vurdering tildeles

enkeltpersoner. Mottakeren skal

på en positiv måte – direkte

eller indirekte – ha bidratt til

økt informasjonssikkerhet og

IT-sikkerhet.»

Akademiet Bergen

Akademiet driver innenfor tre

ulike segmenter: privatistskole,

privat videregående skole med

statsstøtte, og nettstuider.

Akademiet videregående skole

Bergen startet høsten 2004 og

har 400 elever dette skoleåret.

Akademiet vil være ledende i

bruk av IKT i undervisningen.

Onsdag 22. oktober fikk Akademiet

videregående skole i Bergen besøk

av Per Thorsheim, en av Norges

beste innen informasjons- og ITsikkerhet.

Akademiet møtte Per på

NSRs Sikkerhetsseminar i regi av

region Vestlandet tidligere i høst.

Passord

På Akademiet snakket Per om informasjons-

og IT-sikkerhet. Elevene

syns det var spennende og lærerikt

å høre Per snakke om passordbeskyttelse,

og hvor enkelt de fleste

av oss tenker når det gjelder passord

og egensikring av informasjon.

Et godt passord er for eksempel

en setning med mellomrom, en setning

som for deg er positiv og dermed

lett å huske.

Det var musestille i auditoriet da

Digitalt testamente

Vi ble alle oppfordret til å lage et

«digitalt testamente» – et skriv som

inneholder brukernavn og passord

til de ulike kontoene vi har på sosiale

medier og PIN-koder til tele fon.

Skrivet legges i forseglet konvolutt

og merkes med «Kun til nødbruk».

Slik kan pårørende få tak i

informasjonen, som vil være til stor

hjelp for politi og andre dersom noe

skulle skje.

Positvt

Tilbakemeldingene fra elevene etter

besøket var uten unntak positivt.

Elevene likte at de ble tatt på alvor,

og ikke minst at Per kom på besøk

til oss fordi han hadde lyst, fordi han

syns det er interessant å prate til og

med ungdommene.


– God nettverksbygging

– NSR synes

det er svært

hyggelig å høre

at Akademiet

Bergen har hatt

besøk av Per

Thorsheim, sier

seniorrådgiver i

NSR Arne Røed

Simonsen.

Arne Røed Simonsen

– Våre arrangementer og ulike

fora er ikke bare for faglig påfyll og

informasjonsutveksling, men også

nettverksbygging. Dette er et godt

eksempel på begge, sier Simonsen

og oppfordrer andre læresteder til

å ha et element av sikkerhetskultur

og bevissthet med i undervisningen.


• NSR

Sikkerhet nr. 6 2012


Skadelappen

27

Vellykket samling

Norsk Førstehjelpsråds årlige

instruktørsamling ble avholdt

9.–11. november.

Nok en vellykket instruktørsamling er gjennomført.

Rundt 100 instruktører var samlet på Soria Moria

hotell og konferansesenter i Oslo til en helg med faglig

påfyll og oppdateringer.

Temaene var varierte og tilpasset ulike nivå innen

førstehjelpsfaget. I første del av samlingen ble det utdannet

14 nye instruktører i Norsk Grunnkurs Livredning.

Kurset handler mest om mestringsstrategier

og livredning i og ved vann, konsentret på drukningsforebygging

der flest folk i Norge drukner, nemlig

utendørs.

Farlige holdninger

Et høydepunkt i løpet av helgen var HMS-motivator

Odd Sevland, som lot oss lære av hans egne erfaringer

om hvordan ulykker skjer på grunn av en holdningskultur

og hvordan vi kan være oppmerksomme på

denne tilbøyeligheten.

Sevland ble selv alvorlig skadet i en eksplosjonsartet

brann under en øvelse. Han mener det skjedde

på bakgrunn av en gradvis utvikling av feil holdning

til sikkerhetstiltakene. Holdnings endringen skjer

når det går bra å ta enkle løsninger og ingen poengterer

det. Man opplever til og med at enkle løsninger

«premie res» og ingen tør å si ifra. Han oppfordret oss

til å ta tak i disse det-går-nok-bra-holdningene og begynne

å jobbe bevisst mot dem.

Epileptiske anfall

Epilepsiforbundets Kenneth Reiss hadde også en lærerik

og personlig forelesing. Epilepsi er så mye mer

enn de store anfallene mange forbinder det med. Fokale

anfall kan forekomme både med og uten bevissthets

tap, og vil utarte seg forskjellig ut fra hvilket

område i hjernen anfallet starter. Personen vil normalt

ikke ha behov for førstehjelp, men trenger at

noen viser omsorg. Vær rolig, pass på at de ikke kommer

i situasjoner som kan skade dem og kontakt 113

dersom det varer mer enn 20 minutter.

Ved GTK-anfall med kramper i hele kroppen, må

vi også være rolige, ta tiden, beskytte dem mot å skade

seg selv, men ikke presse noe inn mellom tennene. Er

En av øvelsene under samlingen gikk ut på å stoppe «blødningen»

i et dyrelår, ved å stappe såret fullt med gasbind i alle

kriker og kroker av flengen.

Foto: Siw Osmundsen

det kjent at personen har epilepsi er det trygt å vente

fem minutter før man kontakter 113.

Ytre blødninger

Den siste dagen var ytre blødninger et tema. John

Paulsen fra Norsk Luftambulanse hadde rigget til seks

poster hvor deltakerne kunne øve på å stoppe en stor

blødning ved hjelp av trykk og pakking av såret. Deltakerne

øvde på lamme- og svinelår som var rigget

opp med slanger med solbærsaft. Øvelsen gikk deretter

ut på å stoppe «blødningen» ved å stappe såret fullt

med gasbind i alle kriker og kroker av flengen, mens

en kollega presset med hendene direkte mot såret for

å redusere blødningen. Beholderen med solbærsaft

sank raskt, slik at man så når man hadde lyktes.

Er du førstehjelpsinstruktør? Var

du ikke på samlingen? Da gikk du

glipp av noe. Sett av andre helg i

november i 2013, og bli med!

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps­råd

og skriver om førstehjelp i

­Sikkerhet

Sikkerhet nr. 6 2012


Risikovurdering og Industrivernforskriften utgjør en

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis.

Risikovurdering – hvordan og hvorfor?

Dato Sted

16. januar Gardermoen

20. mars Sarpsborg

10. april Gardermoen

5. juni Mo i Rana

11. sept. Stavanger/Sola

23. okt. Gardermoen

30. okt. Sandefjord

11. des. Trondheim

Kurset gir en kort og

lettfattelig gjennomgang

av risikovurderingen;

hvordan den gjennomføres

og at den avdekker

de uønskede hendelsene.

Erstatter ikke kurset i

Risikovurdering i praksis.

Industrivernforskriften – forstå kravene

Dato Sted

17. jan. Gardermoen

21. mars Sarpsborg

11. april Gardermoen

6. juni Mo i Rana

12. sept. Stavanger/Sola

24. okt. Gardermoen

31. okt. Sandefjord

12. des. Trondheim

NSOs aktivitetskalender 2013

Kurset Industrivernforskriften

gir en inn­føring

i hvordan forskrift om

industri­vern skal forstås.

Dette sammen med

Risikovurdering er en

fullgod erstatning for det

tidlig­ere industri­vernlederkurset.

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og

går over henholdsvis to og tre dager.

Risikovurdering i praksis

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer

14. – 15. mai

24. – 25. sept.

12. – 13. nov.

til å delta i arbeidet med risikovurderinger

i egen virksomhet. Nyttig for

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson

dersom det skal engasjeres

eksterne til å gjøre risikovurderingen.

Kan med fordel gjennomføres noen

måneder etter endagskurset i risikovurdering,

når man har fått litt praksis.

SIMKAT, simulering av katastrofe

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell

23. – 25. mai

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn

19. – 21. nov.

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid

er en fordel.

Fagseminar 2013

3. – 4. des. Oslo

­Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er

myndig­hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer

­informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no

meld deg på: www.nso.no

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Sikkerhet nr. 6 2012

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

More magazines by this user
Similar magazines