Sikkerhet nr. 5 / 2012

Nr. 5 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Dramatisk på Stord 

Det gikk hett for seg da Kværner Stord øvde på 

eksplosjon – les NSOs evaluering av øvelsen 6 -9 

Foto: Ole K. Stubben 

Livsviktig å velge riktige 

arbeidsklær 

Husk å levere industrivernrapporten 

Synkende 

sikkerhetsbevissthet 

12 20 

15 

Velkommen på 

Fagseminar 

midtsidene 

Sikkerhet nr. 5 2012

2 leder 

Vi gleder oss til desember! 

Mennesker er glade i rutiner, og vi i NSO er intet unntak. 

Det er fint og trygt med det man er vant med. Derfor 

har vi som vanlig fagseminar første tirsdag og onsdag i 

desember, som i år faller på datoene 4. og 5. 

I fjor hadde vi deltakerrekord med over 200 deltakere! 

Rundt halvparten av disse var førstegangs-deltakere – 

veldig bra! Samtidig setter vi like stor 

pris på «ringrevene» som deltar trofast 

år etter år. NSO har også hørt om bedrifter 

som legger «julebordet» sitt til 

vårt årlige Fag seminar. For en utrolig 

god måte å kombinere det sosiale med 

faglig påfyll! 

Vi får stadig tilbakemeldinger om at 

dere synes det er lærerikt og nyttig å høre hvordan andre 

bedrifter tenker beredskap, og derfor trekker vi alltid 

frem noen historier fra virkeligheten under fagseminaret. 

Malm Orstad hadde en stor gassulykke på tampen av 

2011, der seks personer ble hardt skadet. Hva gjør dette 

med en bedrift og deres syn på sikkerhet? 

I år er vi også stolte av å ha Thorvald Stoltenberg på 

talerstolen. Vi tror og håper alle vil dra nytte av hans 

foredrag om medmenneskelighet. 

«Hva gjør en stor 

ulykke med en 

bedrift og deres 

syn på sikkerhet?» 

I år som i fjor har vi også 22. juli-saken på tapetet, 

denne gangen i form av kommisjonens synspunkt 

og Oslo kommunes erfaringer. Vi gleder oss til å høre 

leder i 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, og 

informasjons sjef i Oslo kommune, Jannicke G. Bjerås, 

fortelle om sine erfaringer. 

Utstillerne vil også være variert og 

spennende. Det vil være noen gamle travere 

samtidig som vi ønsker å gi rom for de 

litt mindre aktørene. 

Kom gjerne bort til oss i NSO på Fagseminaret. 

Vi er spente på å få vite mer om 

dere! Hva synes dere om Fagseminaret? 

Hvorfor er dere her? Har dere vært her 

mange ganger før? Er dere helt ferske? 

Det ferdige programmet finner dere i midten av 

denne utgaven av Sikkerhet. Heng det gjerne opp på 

oppslagstavler og lignende steder. Håper dere gleder 

dere like mye til Fag seminaret som oss, og at vi sees i 

desember! 

PS: Ikke glem industrivernrapporten oppi alle høstkurs og 

seminarer. Den må leveres på «Virksomhetens side» på nso.no 

innen 15. desember 2012. Les hvordan du gjør det på side 15. 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 3 1987 

Fredsbruk av tilfluktsrom 

«Det investeres årlig betydelige beløp i bygging av 

tilfluktsrom. Tilfluktsromsforskriftene angir at ved 

planlegging og bygging av tilfluktsrom skal det 

legges vekt på at rommene kan gis en hensiktsmessig 

utnyttelse i fred. Dermed kan man unngå at 

tilfluktsrom blir liggende som død kapital. (…) Aktiv 

fredsbruk av tilfluktsrom vil ofte medføre noen flere 

klargjøringsarbeider enn vanlig i tilfluktsrommet. (…) 

Vi tror dessuten at en aktiv fredsbruk av tilfluktsrom 

medfører gode vedlikeholdsrutiner også for tilfluktsrommet 

som sådant.» 


innhold 

3 

Nr 5 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 3, 

Major stuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industrivernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 5. okt. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

4 13. aug uke 35 

5 1. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Sikkerhet nr. 6 i 2012 kommer i uke 

49. Innlegg må være redaksjonen i 

hende senest 12. nov. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

4 Produktnyheter 

6 Store ressursar i aksjon 

på Stord 

10 «VM» i truckkjøring 

12 I fyr og flamme på 90 

sekunder 

13 Nytt direktiv vedtatt i EU 

i NSO-fokus 

14 NSO mener 

15 Husk 

industrivernrapporten 

16 Variert og innholdsrikt 

program 

18 Nye faremerker 

19 Spørrespalten: Hvor mye 

må vi øve? 

20 Smånytt 

NSR-sidene 

21 Bevissthet viktigere enn 

noen sinne 

24 Jubileumskonferanse 

25 Mangler eksperter på 

sikkerhet 

26 – Viktig regionalt 

arrangement 

Skadelappen 

27 Avgjørende avkjøling 

10 

18 

24 

27 


4 produktnyheter 

Verne briller med UV-beskyttelse 

Enkelte har fordelen av å jobbe utendørs, 

andre av å jobbe inne. Verne brillene 

fra Zekler har UV-beskyttelse slik at du 

kan bruke brillene dersom det er mye 

sol. For at brillene skal sitte optimalt er 

det mange faktorer som spiller inn, som 

for eksempel ansiktsbredde og ansiktsform. 

Zekler har gjort det enklere å velge 

riktig type ved inndeling i tre kategorier 

– Small, Medium og Large. 

For mer informasjon, se zekler.com 

Zekler 

107 er 

en lett 

og smidig 

vernebrille i moderne design med 

sol beskyttelselinse. Brillestengene er 

gummi belagte for ekstra komfort. 

Flammehemmende 

sikkerhet og komfort 

Tranemo Workwear satser friskt på 

flammehemmende bekledning og 

er i dag helt i forkant med både utvikling 

og design. I hovedsak benytter 

produsenten to materialer, 

Cantex og Aramid. 

Begge materialene er naturlig 

flammehemmende og helt uten 

noen form for flamme hemmende 

kjemikalier. 

Aramid er kolleksjonen som 

er spesialutviklet for kraftverksbransjen. 

Kolleksjonen er utviklet 

gjennom tre år i tett samarbeid med 

sentrale aktører i kraftverksbransjen i 

Norge og Sverige. Cantex har i tillegg 

fordelen med at det er ekstremt bra 

mot smeltet metall og aluminium. 

For mer informasjon, 

se www.tranemoworkwear.com 


produktnyheter 

5 

Komfortabelt hørselvern 

To varianter av Zeklers nylig lanserte hørselvern 

som gir deg muligheten til å jobbe 

sikkert og trygt! 

Zekler 412R og 412RD har 

en avansert stereo FM-radio 

med en lydgjengivelse som tåler 

sammenligning. Stor frekvensknapp 

og ergonomisk plassert 

volumkontroll gjør innstilling og 

justering enkel selv når du bruker 

hansker. 

Gaffelmonteringen og de brede 

tetnings ringene gir et jevnt bøyletrykk 

som gjør hørselvernet bekvemt 

å bruke hele arbeidsdagen. 

Skulle lyden komme opp i skadelige 

nivåer, reagerer elektro nikken omgående 

og setter lyden til max 82 dB(A). Du kan selv 

velge hvilken miks av radio lytting og nivå avhengig lyd som 

er mest passende i det enkelte tilfelle. 

For mer informasjon, se zekler.com 

Robust og komfortabel vernesko 

ARBESKO lanserer en robust og komfortabel vernesko med 

myk spikertrampbeskyttelse, aluminiumståhette og innebygd 

støtdemping. Modellen 416 er ESD-godkjent. Fôret er 

av ventilerende Smartec® Air Plus og nettingmateriale. 

For mer informasjon, se arbesko.se 

Tryggere rømningsvei 

Peseq redningsline gir deg og dine 

en trygg og enkel rømningsvei! 

Hver eneste Peseq redningsline 

testes individuelt i forbindelse med 

den strenge produkt kontrollen før 

den forlater fabrikken, slik at du 

vet at den fungerer når du virkelig 

trenger den. Linen kan leveres i to 

forskjellige lengder, 9 og 17 meter. 

Du er sikret allerede inne i rommet 

før du går ut av vinduet. Det 

er ingen fare for at man skal falle, 

da man har på seg selen før man 

går ut. 

Får man panikk og slipper 

bremsehåndtaket, eller drar for 

hardt, stoppes nedfiringen midlertidig. 

Alle personer over 30 kg, 

eldre, funksjonshemmede og 

andre med nedsatt førlighet kan 

benytte Peseq redningsline. 

For mer informasjon, 

se rescueline.no 

Ønsker du å få omtale av ditt produkt på disse sidene? 

Send en mail med informasjon pluss høyoppløselige 

bilder til: sikkerhet@nso.no 


6 øvelse på Stord 

Store ressursar i aksjon på 

Industrivernet ved 

Kværner Stord AS 

gjorde det meste etter 

lære boka ved storøvinga 

18. september. 

Tekst: Harald J. Bergmann 

harald.bergmann@nso.no 

Hendinga var ein eksplosjon med 

derpå følgjande brann i malingslageret 

på bedriften. 

Politiet, brannvesenet og 

ambulanse tenesta hadde bedt 

om øvinga, hadde styringa over 

scenari et og deltok med store 

ressursar. Aker Stord var «vertskap», 

og fekk dermed testa eige 

industrivern sine kvalifikasjoner og 

sam arbeidet med blålysetatane. 

I alt var meir enn 60 personar med 

på øvinga. I tillegg var to traumeteam 

ved Stord Sjukehus i innsats og 

tok seg av pasientar etter kvart som 

desse kom til akutt mottaket. 

Øvinga var godt førebudd og 

tydeleg varsla, slik at øvingsmoment 

som varslingsrutinar og utrykningstid 

og ikkje kunne vurderast. 

Samvirke 

Ei viktig erfaring var at samarbeid 

må øvast for å bli effektivt. Slike 

samøvingar mellom bedrift og 

offentlege redningsressursar bør 

arrangerast regelmessig, antakeleg 

minst annankvart år. 

I ettertid har blålysetatane 

vurd ert øvinga grundig saman med 

Kværner Stord. Vi trur alle deltakarane 

har funne lærepunkt, men 

Sikkerhet la mest merke til industrivernet 

sin innsats. 

• Innsatsleiar 

Under evalueringa ga NSO tilbakemelding 

om at industrivernets 

Sveinung Danielsen hadde ei god 

hand om innsatsen dei første 10–12 

minutta. Då vart Danielsen dimmittert 

frå kommandoplass (KO) og 

plassert som leiar for industriverngruppa 

sin innsats. 

NSO sitt inntrykk er at KO 

dermed miste den kontinuiteten 

og kunnskapen som Danielsen 

represen terte. Ved mange bedrifter 

er det avtalt at industrivernet held 


øvelse på Stord 

7 

Stord 

I alt var meir enn 60 personar med på 

øvinga på Kværner Stord. I tillegg var to 

traumeteam ved Stord Sjukehus i innsats 

og tok seg av pasientar etter kvart som 

desse kom til akuttmottaket. 

Alle foto: Ole K. Stubben og Harald J. Bergmann 

ergen 

Leirvik: 

 

 

Haugesund 

fram som reell innsatsleiar for hendingar 

inne på eige område, også 

etter at dei som har det formelle ansvaret 

er komne. 

Det gjeld særleg på større, kompliserte 

verksemder. Det bør vurderast 

om dette kan vere ei god løysing 

ved Kværner Stord. Den lokale 

innsatsleiaren sin kompetanse om 

verksemda og industri vernet er 

svært viktig i KO. 

• Oversikt over objektet 

Vi merka oss at det tok lang tid 

(meir enn 45 min) før KO hadde 

tilgang til dokumen tasjon over kva 

som fanst på ulukkesstaden. Det er 

viktig for dei som skal utføre innsatsen 

å få slik informasjon så snart 

som mog leg. 

Det var til dømes betydelege 

mengder lynol inne i brannobjektet, 

og det var lagra brannfarleg vare på 

trepallar i fleire høgder. Dette må 

innsatsmannskapa få informasjon 

om så snart som mogleg. 

• Stab og støtte 

Etter NSO si meining burde Kværner 

Stord kalla inn redningsstaben 

sin ved ei slik hending, og heller 

permittert dei dersom det ikkje 

passa å øve staben ved dette høvet. 

Vi observerte ikkje portvakt og 

sentralbord, men erfaringar er at 

behovet for bemanning der ofte vert 

undervurdert. 

NSO meiner at beredskapsplanen 

må sørge for at det vert kalla inn 

nok personell. Det er lettare å dimmittere 

folk, enn det er å organisere 

ei ekstra innkalling dersom det viser 

seg å vere for lite personell. 

• Samleplass og materiell 

Samleplassen inne i verktøyreparasjonshallen, 

må ryddast 

umiddelbart når alarmen går. Dette 

kan inngå i ein ståande ordre for dei 

som har arbeidet sitt i hallen. 

Ved utskifting av materiell bør 

bedrifta vurdere samordning med 

dei offentlege redningsressursane. 

Her tenkjer vi spesielt på bårene, 

slik at dei skadde ikkje må løftast frå 

båre til båre for å kunne transpor t- 

erast i ambulanse. 

u 


8 øvelse på Stord 

Kameratsjekken vert overvåka 

av Andreas Sirevåg. 

Operativ leder helse, Thor Erik Bratsberg, Helse Fonna, i samarbeid 

med industrivernleder Alf Strand og fagleder sanitet Anita 

Halstensen. 


sikkerhetsåret øvelse på Stord 2012 9 

Industrivernets 

Morten Valvatna og 

Turid Haugsgjerd ser 

til dei skadde. 

I alt måtte 11 personar ha førstehjelp. 

Eigne tilsette, pensjonistar og sjukepleiarstudentar 

var markørar. For at 

øvelsen skulle vere så naturleg som mogleg, 

hadde nokon av markørane tydelege 

skadar. 


10 VM i truckkjøring 

Dommer Rune Brattset sjekker at det ikke blir noen prikkbelastninger 

på kandidaten. 

Alle foto: Kjetil Bjerkestrand, Vestbase AS 

«VM» i truck 

HMS og sikkerhet trenger ikke være 

kjedelig. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO 

karoline.abyholm@nso.no 

Det beviser hvert fall Vestbase AS i Kristian sund med 

sitt Vestbasemesterskap (VM) i truckkjøring. 

Konkurransen ble avholdt 14. juni, og nesten 100 ansatte fra 

ulike avdelinger møtte opp for å konkurrere i presisjonskjøring 

med gaffeltruck, terminaltraktor og mobilkran. 

Leder Basedrift Bjørn 

Martinsen kan stolt holde 

opp vandrepokalen. 

Sikkerhet 

Det er tredje året på rad arrangementet gjennomføres, og det 

har vært en suksess hvert år. 

– Det er sikkerhet som er budskapet med hele VMarrangementet. 

Store trucker kjører ofte på trange områder 

for å hente ut kolli for kunden. Ved å øve presisjonskjøring i 

trange løyper vil truck føreren bli mer fokusert, lære kjøretøyet 

å kjenne samt få testet seg selv og sine kjøre egen skaper, sier 

HMSK-leder ved Vestbase Jens Haldorsen. 


Hvor mange innblåsinger var det nå igjen? Kristiansund 

Felles Bedriftshelsetjeneste VM i truckkjøring testet førstehjelpskunnskapene 

til Vestbases ansatte. 

11 

kjøringKristansund: 

Vestbase 

HMS-løype 

Den enkelte kandidat blir 

også vurdert på blant annet 

før kontroll, test av utstyr før 

kjøring, bruk av setebelte og 

speil samt kontroll av dødvinkler. 

– I tillegg til å bruke store 

og små trucker i konkurransen 

har man også med presisjonskjøring med terminaltraktor 

og stor mobilkran. Vi har også en HMS-løype med 

diverse poster som deltagerne løser i grupper. Noen av disse 

oppgavene kan være løfteteknisk kontroll av løfteutstyr, 

korrekt surring av last og første hjelp, forteller Haldorsen. 

Vandrepokal 

Vinneren av VM får vandrepokalen, og deltakerne kommer 

i hovedsak fra de to avdelingene som kjører mest truck; 

basedrift og terminaldrift. I år byttet vandrepokalen plass 

fra fjorårets vinneravdeling terminaldrift, og basedrift kan 

kalle seg Vest base mestere i truckkjøring 2012! • 

trondheim 

Vestbase AS 

Vestbase AS er forsyningsbase for oljeaktiviteteten 

på Haltenbanken. 

Området er cirka 600 mål med avstand 

på nesten 3 km fra øst til vest. 

Vestbase leverer tjenester i form av interntransport, 

laste-/losse-operasjoner 

og logi stikktjenester til basens cirka 60 

leie takere innenfor base området med. 

Gaffeltruck er ett av de viktigste transportmidlene, 

og basen har daglig stor 

trafikk med tunge kjøretøyer som gaffeltruck, 

terminal traktorer og kraner. 

«VM» i truckkjøring 

En intern konkurranse på for synings basen 

Vestbase i Kristian sund. 

2012 er tredje året på rad at arrange mentet 

gjennomføres. 

Vil du se reportasje fra mesterskapet? Gå 

til vestbase.com, klikk på «Vestbase i Norge 

Rundt» i venstre spalte og følge lenken til 

NRKs nett-tv. 


12 riktige klær 

I fyr og flamme på 90 

Velger du feil arbeidsdress, 

kan det være det 

siste du gjør. 

Tekst: Thor Kr. Adolfsen og 

Trond S. Andersen, Brann & Sikkerhet 

Ved utførelse av varme arbeider settes 

det en rekke krav for å unngå 

brann i omgivelsene. Vel så viktig 

er det å tenke gjennom hva slags 

arbeids klær man bruker. 

Mange bruker kanskje den vanlige 

kjeledressen dersom de sporadisk 

utfører varme arbeider. Det kan 

bli et skjebnesvangert valg. Svært 

mange av de vanlige kjeledressene 

er lagd av bomull eller en blanding 

av bomull og kunstfibermaterialer 

som brenner svært godt. 

Unngå syntetisk materiale 

Valg av flammehemmende klær er 

et godt alternativ. Klærne beskytter 

mot antennelse av gnister og mindre 

flammer. Vær oppmerksom på at de 

ikke isolerer mot kroppen. 

Vurder også bruk av flammehemmende 

tøy under arbeidsdressen. 

Benytt ikke syntetiske klær, da 

disse kan smelte og gi store brannskader. 

Dersom klærne blir utsatt 

for sterkt varmepåkjenning blir de 

ødelagte og må repareres. 

Skal være merket 

Sørg for at de flammehemmende 

klær som kjøpes inn tilfredsstiller 

Europanorm EN 531 eller Europanorm 

EN 470-1: 

Klær som tilfredsstiller EN 531 

Flammehemmende bekledning, er 

beregnet for personer som sporadisk 

blir utsatt for sterk varme eller 

flammer. 

Flammehemmende klær skal 

være merket. Her er EN 531 angitt 

som betyr at plagget er beregnet 

for personer som sporadisk blir utsatt 

for sterk varme eller flammer. 

Klær som tilfredsstiller EN 470-1 

Flammehemmende bekledning for 

sveisere, er beregnet for å gi ekstra 

beskyttelse mot smeltet metall, 

flammer eller ultrafiolett stråling. 

Vask og rens 

Ved kjøp av flammehemmende 

teks tiler følger det ofte med en egen 

brukerveiledning. Ta vare på denne, 

da den gir anvisninger for hvordan 

klærne skal behandles, spesielt når 

det gjelder vask og rens. 

Feil behandling kan svekke klærnes 

brannhemmende egenskaper 

vesentlig. 

Husk også at skittent arbeidstøy 

kan redusere sikkerheten. • 

Den øverste bildeserien viser en vanlig 

arbeidsdress laget av bomull og polyester. 

Dressen blir antent med en gassbrenner. 

Det tar cirka ett og et halvt minutt til hele 

dressen er overtent. Den oransje arbeidsdress 

laget av flammehemmende tekstiler 

som tilfredsstiller EN 531. Dressen blir 

forsøkt antent med en gassbrenner. Straks 

brenneren fjernes slokker brannen. 

 

Alle foto: Thor Kr. Adolfsen 


iktige klær 

13 

sekunder 

Nytt direktiv 

vedtatt i EU 

26. juni vedtok EUs råd 

et nytt direktiv, som 

betyr at storulykkeforskriften 

må revideres. 

Seveso III-direktivet skal tre i 

kraft i EU/EØS-landene innen 

1. juni 2015. . 

En av hovedhensiktene med å 

revidere Seveso II-direktivet har 

vært å tilpasse det til det nye systemet 

for klassifisering og merking 

av kjemikalier (CLP). 

Lettere forhindre storulykker 

EU mener at man med det nye 

direktivet vil få bedre mulighet 

til å forhindre storulykker i virksomheter 

som har farlige kjemikalier, 

blant annet gjennom å: 

• Styrke publikums tilgang til 

informasjon om virksomhetene, 

og til deltagelse i beslutningsprosesser. 

• Styrke myndighetenes tilsyn 

med virksomhetene. 

• Pålegge alle virksomheter å 

utarbeide egne retningslinjer for 

å forhindre uhell. 

• Omfatte flere anlegg med 

stoffer som er farlige å inhalere. 

Må revideres 

I Norge gir dagens storulykkeforskrift 

kravene til virksomhetene 

som følger av Seveso 

II-direktivet, mens direktivets 

krav som rettes mot myndighetene 

dekkes inn av annet 

regel verk. 

• NSO 


14 NSO mener 

22. juli-kommisjonens anbefalinger kan 

også gjelde for industrivern. 

Robust beredskap – uansett arena 

22. juli-kommisjonens rapport med sine 19 kapitler 

og 460 sider er omfattende lesning. Vi kan ikke 

påberope oss å ha lest alt, men kommisjonens avsluttende 

observasjoner og anbefalinger har vi sett 

på med stor interesse og da spesielt punkt 19.9. 

Hovedkonklusjon og anbefalinger. 

Her sies det blant annet at «utfordringen ligger 

i å skape bedre samsvar mellom ord og handling». 

Det er nevnt en rekke tiltak på nasjonalt nivå som 

angår alt fra endringer i straffebestemmelser til 

tiltak i politiet, forsvaret, helsevesenet, sikkerhetsog 

etterretningstjenesten osv. Det nevnes totalt 31 

tiltak. 

Vi i NSO skal være varsomme med å sammenligne 

kommisjonens konklusjoner og anbefalinger 

med våre egne erfaringer, men mye ligner. 

Anbefalte tiltak 

Her er noen stikkord som er hentet fra de ovennevnte 

31 punktene hvor kommisjonen anbefaler 

tiltak: 

• Bruk av planverk 

• Oppdatert planverk 

• Jevnlig øvelse 

• Realisme i øvelser 

• Organisering 

• Responstid 

• Operasjonssentralens bemanning og utrustning 

• Varsling 

• Samarbeid med andre 

• Kompetanse 

Robust 

Vi ser også at kommisjonen bruker ordet robust 

i flere sammenheng. I forskrift om industrivern 

paragraf 1 står det: «Forskriften skal sikre at virksomheter 

har et robust industrivern (…)». 

Stikkordene omfatter temaer innen beredskap 

som virksomhetene og vi har kommunisert i årevis. 

Det er ikke tvil om at varsling, jevnlig øvelser, 

bruk av planverk og samarbeid med nødetatene er 

vesentlig for å kunne si at vi har et robust industrivern. 

Et robust industrivern tåler at noen er borte når 

det brenner uten at innsatsen svekkes. 

Et robust industrivern har ikke bare gjennomført 

forelesninger om hjerte lungeredning, men 

også øvet kompresjoner. 

Et robust industrivern kjenner nødetatene og 

har øvet samarbeid i praksis. 

Beredskapsevne 

Mange av kommisjonens forslag til tiltak på 

nasjon alt nivå er direkte overførbare til bedriftsnivået. 

Selv om rapporten omfatter samfunnets beredskapsevne 

er den kanskje en nyttig på minnelse 

om at alle som har et beredskapsansvar har noe å 

lære og at avstanden fra nasjonalt nivå til bedriftsnivå 

er mindre enn vi tror når vi ser på hva vi bør 

arbeide med fremover. 

Uansett er det lett å være enige om at det må 

være samsvar mellom ord og handling. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


i NSO-fokus 

15 

Husk industrivernrapporten 

Har dere aldri levert rapport før? 

Frykt ikke, det er ikke vanskelig. 

Industrivernrapporten finner du på nso.no. Trykk deretter på 

Virksomhetens side. 

Tekst: Tor-Åge Fløtnes 

tor.flotnes@nso.no 

Det er igjen tid for innlevering av industrivernets årlige 

«regnskap»: Industrivernrapporten. Vi i NSO har gode 

erfaringer med å innhente rapporten på slutten av året, 

og derfor besluttet å gjøre det samme også i år. 

Det vil bli sendt ut et varsel om innlevering 

av rapporten i midten av november, med frist til 

15. desem ber. 

Her må du fylle inn bedriftsnummer og pinkode. Dette har dere fått 

per post fra NSO. Hvis du har mistet pinkode eller bedriftsnummer, 

kontakt NSO. 

Varsel 

Alle industrivernpliktige virksomheter vil få tilsendt 

varsel om innhenting av industrivernrapporten, også 

nye virksomheter som ikke har rapportert tidligere år. 

Varselet blir adressert til virksomheten med en kopi til 

industrivernleder. 

I dette brevet vil dere finne deres unike bedriftsnummer 

og pinkode som dere skal benytte dere av for 

å logge inn på Virksomhetens side på nso.no. 

Kontrollér opplysningene 

Utfyllingen gjøres på nettet, og dere finner tilgang på 

nso.no. Her går dere inn på Virksomhetens side og logger 

dere inn med bedriftsnummer og pinkode. 

Inne på virksomhetens side vil dere blant annet finne 

tidligere års innleverte rapporter, svarbrev fra NSO og 

årets rapport klar for utfylling. 

Det er viktig at dere kontrollerer at bedriftens navn, 

adresse og oppgitte kontaktpersoner stemmer. 

Lykke til! 

• 

Under Virksomhetens side vil du finne tidligere leverte rapporter, 

avgiftsfaktura til NSO samt årets industrivernrapport. 


16 fagseminar 2012 

Variert og innholdsrikt 

Gled deg til faglig påfyll 

på Fagseminaret i 

desember! 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 


NSO er stolte av å kunne presentere 

programmet for årets Fagseminar i 

dette nummeret av Sikkerhet. Den 

røde tråden i seminaret er hvordan 

bedrifter kan bli bedre forberedt på 

det verst tenkelig. 

Som vi tidligere har annonsert i 

bladet og i nyhetsbrev er Thorvald 

Stoltenberg, advokat Alexandra 

Bech Gjørv, Bjørnar Huru fra Malm 

Orstad og brannsjef i Sør-Rogaland 

Henry Ove Berg noen av foredragsholderne. 

I tillegg vil du møte andre foredragsholdere 

og hele 20 utstillere. 

Her har du en ypperlig sjanse til å 

bli oppdatert på det siste innen beredskapsutstyr 

og -kurs. 

– Årets program er en god faglig 

miks av rene foredrag om beredskap 

til tanker og erfaringer fra bedrifter 

som har opplevd ulykker som har 

rammet hardt, sier direktør i NSO 

Trygve Finsal. 

Årets tema 

Tema for årets fagseminar er «Godt 

forberedt – effektiv innsats», og vil 

blant annet ha foredrag som omhandler 

hvordan vi gjennom gode 

og relevante forberedelser kan bli 

bedre til å håndtere uønskede hendelser 

på arbeids plassen. 

I tillegg vil man få innsikt i hvordan 

et robust og godt øvet industrivern 

på kort tid er i stand til å takle 

en ulykke som ikke nød vendig vis er 

lik det man har trent på. 

Trygve Finsdal, direktør i NSO, ønsker 

velkommen til et fagseminar som skal gi 

deltakerne bedre innsikt i hvordan riktige 

forberedelser kan gjøre industrivernets 

innsats mer effektiv. 

Festmiddag 

Tirsdag kveld samles vi til en hyggelig 

festmiddag i Park salen, med god 

mat og underholdning. 

Nytt av året er at vi også har en 

liten samling mandag kveld. Denne 

samlingen er mer uformell, og er et 

tilbud fra NSO til de som ankommer 

hotellet mandag. 

Hvis du ønsker å bli bedre kjent 

med oss i NSO er dette er ypperlig 

anledning til å ta en prat med oss. 

Les mer om dette i programmet. 

Påmelding 

Som tidligere år finner Fagseminar 

et sted første tirsdag og 

onsdag i des em ber – denne gangen 

4. og 5. desem ber – på Rica Park 

Hotell i Sandefjord. Gå inn på nso. 

no for å melde deg på. 

Følg også med på nso.no og i 

Nyhets brevet. Her vil vi publisere 

saker om Fagseminaret og legge ut 

deltakerlister. 

Fagseminaret 2011 satte deltakerrekord og NSO fikk 

«kolleger» fra andre bedrift er. Vi satser på enda flere 

Tirsdag kveld ønsker vi velkommen til festmiddag i 


fagseminar 2012 

17 

program 

Spørsmål om 

Fagseminaret? 

Ta gjerne kontakt med NSO om 

det er noe du lurer på 

Bjørn Egil 

Jacobsen 

(fagansvarlig): 

Tlf: 23 08 85 47 

E-post: 

bjorn.jacobsen 

@nso.no 

Ole K. Stubben 

(ansvar for det 

administrative): 

Tlf: 23 08 85 45 

E-post: 

ole.stubben 

@nso.no 

veldig postitive tilbakemeldinger på både foredragsholderne, utstillerne og muligheten til å møte 

deltakere i år og lover at todagers-seminaret er vel anvendt tid. 

Alle foto: NSO arkiv 

Steinar Farstad 

(utstilleransvarlig): 

Tlf: 23 08 85 43 

E-post: 

steinar.farstad 

@nso.no 

Parksalen på hotellet. 

Tjue utstillerne viser fram utstuyr og andre produkter din bedrift har bruk for. 


18 merking 

Nye faremerker 

Hvert år inntreffer 

ulykker som skyldes 

feil aktig håndtering 

av farlige kjemikalier. 

Over de neste tre årene 

vil dagens faremerker 

skift es ut med nye. 

EUs regelverk om klassifisering, 

merking og emballering av stoffer 

og stoffblandinger (CLP) trådte 

i kraft i Norge 16. juni 2012. Det 

melder Klima- og forurensningsdirektoratet 

(Klif) på sine nettsider. 

Fram til 1. juni 2015 gjelder to 

merkesystemer parallelt. På sikt 

skal den nye merkingen gjelde i hele 

verden. Felles internasjonale regler 

skal gi bedre beskyttelse for helse og 

miljø, og lette internasjonal handel 

med kjemi kalier. 

Varselord 

De farebetegnelsene som i dag 

inngår i merkingen, for eksempel 

«helseskadelig» eller «irriterende», 

forsvinner. Isteden kombineres 

fare symbolene med ett av to mulige 

varselord, «fare» eller «advarsel», 

som graderer faren. 

Myndigheter 

Det er tre ansvarlige myndigheter 

for CLP i Norge er Arbeidstilsynet, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap og Klif. 

På Klifs nettsted finner du 

plakat er med oversikt over merkene 

og annen nyttig informasjon. 

Hvis du har spørsmål om det nye 

regelverket, kontakt CLP-hjelp på 

clp@klif.no. 

• NSO 

De oransje symbolene 

gjelder til 2015, 

de røde startet å 

gjelde i år. 

Akutt giftig. Kjemikalier som er 

akutt giftige og kan gi livstruende 

skader ved svelging, hudkontakt 

og/eller innånding. 

Etsende. Kjemikalier som forårsaker 

etseskader på hud og øyne 

eller alvorlige øyeskader. Brukes 

også for kjemikalier som er etsende 

for metaller. 

Helsefare. Kjemikalier som er 

farl ige ved innånding, hudkontakt 

eller svelging. Brukes også for 

kjemikalier som virker irriterende 

på hud, øyne og luftveier, gir allergiske 

hudreaksjoner, døsighet og 

svimmelhet. 

Kronisk helsefare. Kjemikalier som 

forårsaker kroniske helseskader 

som for eksempel kreft, skader 

på arvestoffet og redusert fruktbarhet. 

Omfatter også kjemikalier 

som forårsaker allergi ved innånding, 

kjemisk lungebetennelse 

eller andre alvorlige skader. 

Miljøfare. Kjemikalier som er 

giftige for vannmiljøet på kort 

eller lang sikt. Skal oppbevares og 

håndteres slik at kjemikaliet, ved 

bruk eller som avfall, ikke skader 

miljøet. 

Eksplosjonsfarlig. Kjemikalier og 

gjenstander som er eksplosjonsfarlige 

dersom de utsettes for slag, 

friksjon, gnister eller varme. 

Brannfarlig. Kjemikalier som er 

brannfarlige og kan brenne voldsomt 

ved antenning eller varmetilførsel. 

Enkelte kjemikalier utvikler 

brannfarlig gass i kontakt med 

vann eller selvantenner i luft. 

Oksiderende. Kjemikalier som 

kan forårsake brann i eller bidra til 

forbrenning av andre materialer. 

Gass under trykk. Gass eller andre 

kjemikalier som er trykksatt, eller 

gass som er flytende ved svært 

lav temperatur. Beholderen kan 

eksplodere ved ytre brann. 


§ Spørrespalten 

19 

For virksomheter med forsterket indurstrivern er kravet regelmessige øvelser, minimum fire ganger per år. 

Hvor mye må vi øve? 

Vi har forsterket industrivern. Hvor mye må vårt innsatspersonell 

minimum øve? Plikter vi å øve fire eller 

seks ganger årlig? Jeg går ut i fra at det er det samme 

totale timetall per år som etter tidligere forskrift med 

retningslinjer. 

Foto: Harald Bergmann 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye svarer 

på spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. Send 

dine spørsmål til 

inger.bye@nso.no 

Såkalte kapittel 3-virksomheter – de som skal ha forsterket 

industrivern – plikter å etterleve kravene i 

kapittel 3 i tillegg til kravene i kapittel 2. Dette gjelder 

også øvingskravene i §§ 12 og 18. 

Dette innebærer at alle industrivernpliktige virksomheter 

plikter å øve på håndteringen av uønskede 

hendelser. Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan og 

den enkelte øvelse skal planlegges og evalueres. Det er 

også krav til dokumentasjon. Dette følger av § 12 og er 

ikke gjentatt i § 18. 

Videre følger det av disse to bestemmelsene at 

virksomheter med grunnleggende krav til industrivern 

plikter å øve minimum hver sjette måned, altså 

to gang er per år. For virksomheter med forsterket 

industri vern er kravet regelmessige øvelser minimum 

fire ganger per år. 

Systematikken i forskriften er slik at virksomheter 

med forsterket industrivern må etterleve kravene 

i kapitlene 2 og 3. Dette skal likevel forstås slik 

at minimums kravet til øvelser for virksomheter med 

forsterket industrivern er fire ganger årlig – ikke to 

pluss fire. Dersom man øver regelmessig minimum 

fire gang er per år, vil også kravet til øvelse hver sjette 

måned være oppfylt. 

Jeg minner om at kravene i forskriften er minimums 

krav. Kanskje viser risikonivået hos dere at dere 

har behov for å øve mer enn det som er regulert i 

forskrift en. Da forventer vi at dere gjør det. 

Det er ikke krav til minimum antall timer øvelser. 

Bakgrunnen for å gå fra krav om antall timer til å regulere 

hyppigheten, var å sikre at virksomhetene øver 

regelmessig. Regelmessigheten skal sikre at innsatspersonellet 

holder kunnskapen ved like. Når kravet 

er at det skal øves på de uønskede hendelsene, betyr 

dette at omfanget av den enkelte øvelse – og følgelig 

også tiden som trengs – vil avhenge av hvor komplekse 

de enkelte hendelsene er og hvor mange forskjellige 

hend elser industrivernet må øve på. 


20 smånytt 

Industrivernet fulgte instruksene da det 

begynte å brenne i et transportbånd på Lerøy 

Midnor. 

Røykutvikling 

på Lerøy 

Industrivernet gjorde som 

de skulle da det begynte å 

brenne i et transportbånd. 

Torsdag 9. august begynte det å brenne i 

et transportbånd hos Lerøy Midnor A/S 

anlegg på Dolmøya på Hitra. 

– Røykutviklingen startet på et tidspunkt 

da den normale produksjonen 

var avsluttet. Det var på tidspunktet da 

alarmen ble utløst, 12 personer på jobb, 

sier industrivernleder i Lerøy Midnor 

Ronny Tøften. 

Rask varsling 

Selv om det var få fra industrivernet på 

plass, gikk varslingen helt i tråd med 

instruksene og tidligere øvelser. 

– Alle var raskt ute og opptelling ble 

foretatt. Innsatsleder kom raskt til stedet 

etter at han ble varslet, men på grunn av 

sterk røykutvikling var det ikke mulig 

for industrivernet å gå inn, sier Tøften. 

– God jobb 

I følge NRK rykket brannvesen, politi 

og ambulanse ut, men ingen personer 

kom til skade. 

Tøften er godt fornøyd med industrivernets 

innsats. 

– De gjorde en god jobb og fulgte de 

instruksene de skulle. Alt gikk heldigvis 

bra! 

• NSO 

Røykdykkerne ved Fiskerstrand Verft øvde på brann med stor røykutvikling i et av 

lagrene. 

Foto: Fiskerstrand Verft AS 

Øvde på brann 

Det brant i en av 

lagerbygningene på 

Fiskerstrand Verft 

A/S, ved Ålesund. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 


6. september øvde røykdykkerne 

på Fiskerstrand Verft på å slukke 

en brann. I øvelsesscenarioet 

brant det i en av lagerbygningene. 

– Flammene var under kontroll, 

men det var stor røykut 

vikling og røykdykkerleder 

sendte dermed inn et røykdykker 

lag på to person er for søk, 

sier industrivernleder Geir Arne 

Nordby. 

Én savnet 

Underveis i søket ble en person 

meldt savnet. Bygningen har to 

etasjer, og industrivernet fant 

det sannsynlig at den meldte 

person en befant seg i nederste 

etasjen. Men her støtte de på store 

utfordringer med maskiner og 

annet lagerutstyr inne i bygget, 

som gjorde det vanskelig å søke. 

– Under øvelsen fikk røykdykkerne 

blindet maskene 

sine, og vi øvde spesielt på 

kommunika sjon og søketeknikk, 

forteller Nordby. 

Røykdykkerne fant den 

savn ede personen i underetasjen 

etter søk. 

Øver mye 

– Røykdykkerne på Fiskerstrand 

Verft øver minimum seks ganger 

i året. De har også en varm øvelse 

ved Ålesund brannstasjon og 

fys iske tester som kommer i tillegg, 

sier Nordby. 

Røykdykkerne øver også på 

andre scenarioer. Blant annet 

bruk av utstyr, øvelser med og 

uten blindet maske, med og uten 

luft, øvelse om bord i fartøy og 

på anlegget, søke med og uten 

varmesøkende kamera og søk 

etter personer eller gjenstander/ 

varme kilder. 

• 


Hitra 

smånytt 

21 

Ålesund 

Brann i maskin på Volvo Aero 

Kongsberg 

18. juli var det en brann i en maskin på Volvo Aero 

i Kongsberg Teknologipark AS. Man fryktet en stund 

eksplosjons fare, da det var en svovelbrann. 

– Etter kort tid ble det avklart at dette ikke var 

noen risiko. Brannen ble slukket og røykgassene ble 

utluftet, forteller leder for sikkerhet og kundeservice i 

Kongsberg Teknologi park, Willy Amundsen. 

I tillegg til nødetatene var Kongsberg Teknologiparks 

beredskap i aksjon, og fikk skryt av brannvesenet 

for sin håndtering og deltakelse. • NSO 

Kvinesdal 

Transportbånd totalskadet 

på Eramet 

Onsdag 15. august kl. 06.23 gikk 

alarmen på Eramet Norway AS 

i Kvinesdal. Det ble meldt om 

brann i et transportbånd. 

– Det var brennbar gass fra 

produksjonen som antente 

transportbåndet. Det må omfattende 

reparasjoner til for å få 

båndet i gang igjen. Jeg vil anta 

at ovnen vil være ute av drift 

i flere dager, sier fabrikksjef 

Trond Magnar Unhammer til 

Farsunds Avis. 

Unhammer roser bedriftens 

eget industrivern for god innsats. 

De var tidlig på plass, før 

Brannvesenet Sør kom med 

totalt fem biler fra Kvinesdal, 

Flekkefjord og Mandal. 

– Skadene ble begrenset til 

5. etasje i ovnshuset og nevnte 

transportbånd. Da brannmannskapene 

kom klarte de heldigvis 

å slukke brannen ganske raskt, 

påpeker Unhammer. 

 

• NSO 

Bildet over: Eramets røykdykkere som var i innsats 

sammen med det kommunale brannvesen. Fra 

venstre: Tommy Tønnessen, Per Arne Skjekkeland, 

Ernst Glendrange, Lloyd Reiersen og Magne Vatland. 

Bildet til venstre: Brennbar gass fra Eramets produksjonen 

antente transportbåndet, og det må omfattende 

reparasjoner til for å få båndet i gang igjen. 

 

Begg foto: Terje Solås 

Eramet 

Konsernet eier fire smelteverk i Norge 

gjennom selskapet Eramet Norway AS, 

hvor de to største ligger i industri byene 

Sauda og Porsgrunn. Smelteverket i 

Sauda er Nord-Europas største i sitt slag. 

I 2008 kjøpte Eramet også Tinfos AS med 

verkene Tinfos Jernverk i Kvinesdal og 

Tinfos Titan and Iron i Odda (Tyssedal), 

samt handelsselskapet Tinfos Nizi. 

Konsernets viktigste markeder er stålindustrien, 

luft- og romfart, energibransjen, 

transportbransjen og verktøyindustrien. 


22 NSR-sidene 

leder 

Bevissthet viktigere enn 

Gapet mellom IKT-trusselen og sikkerhetstilstanden 

i norske virksomheter bare øker. 

Næringslivets Sikkerhetsråds la på 

Sikkerhets konferansen 11. september 

frem den åttende Mørketallsunder 

søkelsen. Under søkelsen 

lages av Data krimutvalget for NSR, 

med formål å belyse omfanget av 

data kriminalitet og IT-sikker hetshendelser, 

og for å kartlegge hvor 

sårbare virksom heter er. 

Undersøkelsen er et eksempel 

på at næringslivet og myndighetene 

best forebygger kriminalitet 

og sikker hetshendelser i fellesskap. 

Dette blir viktig også fremover for å 

møte trusselbilde. 

Synkende bevissthet 

Sikkerhetsbevisstheten i norske 

virksomheter synker samtidig som 

trusselbilde øker. Under søk elsen avdekker 

et økende 

gap mellom IKTtrussel 

bildet og 

sikker hets tiltak. 

AS Norge har 

mye å gå på når 

det gjelder sikkerhets 

til standen. 

Ledere mangler 

kunnskap om informasjonssikkerhet, 

og har ikke oversikt over 

trusler og hendelser. Det er store 

mørketall både når det gjelder hendelser 

og kostnader. 

Undersøkelsen viser en nedgang 

eller utflatende trend når det gjeld er 

alle organisatoriske og tekniske 

IKT-sikkerhetstiltak fra 2008 frem 

til i dag. 

Privat utstyr 

Trenden med bruk av privateid utstyr 

som smarttelefoner, nettbrett 

«Privat utstyr kobles 

til ulike nettverk som 

gjør det vanskeligere 

å beskytte seg mot 

angrep» 

og bærbare PCer øker. Privat utstyr 

kobles til ulike nettverk som gjør 

det vanskeligere å beskytte seg mot 

angrep. 

Bare 1 av 3 virksomheter har retningslinjer 

for bruk av eget utstyr i 

jobbsammenheng. 

Mange ledere har ikke bevissthet 

og kunnskap om hvor sårbar deres 

virksomhet er, og hva de må gjøre 

for å beskytte virksomheten, og ledere 

kjenner ikke hvilke verdier den 

lagrede informasjonen har. 

Sårbarhet og outsourcing 

Over halvparten av norske virksomheter 

har satt bort IT-driften, 

og mye tyder på at ledere ikke bare 

outsourcer selve oppgaven, men 

også sikkerhetsansvaret. 

De mest utsatte 

for dataangrep 

er store virksomheter 

som driver 

med forsikring 

og utvikling, eller 

har immaterielle 

rettigheter. 

Underrapportering 

Undersøkelsen viser klare mørketall 

mellom faktiske IKT-sikkerhetshendelser 

registrert hos virksomheter 

og anmeldelser til politiet, 

samt klare indikasjoner på underrapportering. 

Datakrimutvalget har estimert 

antallet IKT-sikkerhets hendelse 

norske virksomheter ut settes for 

til cirka 45.000 hend elser. Datainnbrudd 

er estimert til 3.200 

hendelser mot 144 anmeld elser til 

politiet. 

Mangelfull beredskap 

62 prosent av norske virksomheter 

svarer det er kritisk når IT-systemene 

er nede inntil én dag. Dette 

understreker behovet for beredskapsplaner 

og øvelser på realistiske 

senarioer for raskt å gjenopprette 

normal drift. Under halvparten av 

norske virksomheter har beredskapsplaner, 

og enda færre øver, noe 

som er en forutsetning for å lykkes 

rent praktisk. 

12 prosent av de som har opplevd 

en hendelse følger heller ikke opp 

med forbedringstiltak for å forebygge 

nye hendelser. 

Manglende tiltak 

Av daglig ledere, som er øverste 


NSR-sidene 

leder 

23 

noen sinne 

Datakrimutvalget 

består av: 

Arne-Johan Helle, Telenor 

(leder) 

Johnny Mathisen, Telenor 

Group 

Christophe Birkeland, Norman 

Eiliv Ofigsbø, NorCERT, Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM) 

Janne Hagen, Proactima 

Håvard Folkedal, Kriminalpolitisentralen 

(KRIPOS) 

Tore Larsen Orderløkken, Norsk 

senter for informasjonssikring 

(NorSIS) 

Vidar Østmo, Broadnet /ITAKT 

Tone Thingbø, Ernst & Young 

Kristine Beitland, NSR 

2012 

Mørketallsundersøkelsen 

- Informasjonssikkerhet og datakriminalitet 

Mørketallsunderøkelsen viser at mange ledere har ikke bevissthet og kunnskap om hvor 

sårbar deres virksomhet er, og hva de må gjøre for å beskytte den. Foto: Shutterstock 

ansvarlige for sikkerhet og beredskap, 

svarer 1 av 5 at de ikke vet om 

det gjennomføres risikoanalyser 

i egen virksomhet. Bare 1 av 6 har 

retningslinjer for gjennomføring 

av verdivurdering av informasjonssikkerhetsarbeidet. 

Godt under halvparten gjennomfører 

risikoanalyser hver gang det 

innføres nye IT-løsninger. 

1 av 4 får sikkerhetsopplæring 

ved ansettelse. Av disse igjen får 1 av 

4 kontinuerlig opplæring. Dette til 

tross for at det er ansatte som oppdager 

flest hendelser, og eksterne 

angrep er ofte rettet mot ansatte og 

ikke teknologi. 

Anbefalinger 

Ut fra disse funnene er Data krimutvalgets 

hovedanbefalinger: 

• Bevissthet, kompetanse og 

sikkerhets kultur må økes blant 

ledere og ansatte. 

• Gjennomfør verdivurdering, 

risiko analyse og iverksett tiltak. 

• Utarbeide beredskapsplaner og 

gjennomfør øvelser. 

• Hendelsesrapportering til 

led ere, inklusiv verditap. 

• Anmeld alle straffbare forhold. 

• Utarbeide retningslinjer når 

ny teknologi tas i bruk, som sosiale 

medier og nettskytjenester. 

Du finner hele Mørkettallsundersøkelsen 

på nsr-org.no. 

Kristine 

Beitland, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 


24 NSR-sidene 

Jubileumskonferanse 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

I år er det 25 år siden NSR gjennomførte 

sin første Sikkerhetskonferanse. 

Under årets konferanse 

11.-12. september, var hovedtemaet 

informasjonssikkerhet og 

datakriminalitet. 

Sparebank1 ved 

Mari Grini mottar 

Fidusprisen 

2012 fra statsråd 

Rigmor Aasrud 

og leder i NorSIS 

Tore Orderløkken. 

Foto: Vidar Sandland, 

NorSIS 

Lederansvar 

– Informasjonssikkerhet er først 

og fremst et lederansvar. Ledels en 

må erkjenne at informasjonssikkerhet 

er en kritisk faktor for å 

nå virksomhetens mål, sa statsråd 

Rigmor Aasrud under åpningen. 

Statsråden fikk også æren av å 

kunngjøre vinneren av årets Fiduspris, 

SpareBank 1 Alliansen. Vinneren 

betrakter sikkerhetsarbeidet 

som en del av sitt samfunnsansvar, 

og utviser stor evne til åpenhet 

og handlekraft i forbindelse med 

sikkerhetshendelser som berører 

kundene, sa juryen i sin begrunnelse. 

Hovedfunnene i Mørkettallsundersøkelsen 

ble presentert 

av NSRs direktør Kristine Beitland, 

og kommentert av administrerende 

direktør i Microsoft, 

Hege Skryseth, og direktør i Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet, Kjetil 

Nilsen. Skryseth og Nilsen mente 

at undersøkelsen ga grunn til bekymring 

i forhold til generell IKTberedskap 

og bevisstheten hos 

norske virksomhetsledere. 

Utfordringer 

Administrerende direktør i Abelia, 

Paul Chaffey avsluttet konferansen 

med et skråblikk på næringslivets 

kriminalitetsutfordringer. Han 

av sluttet med tre ønsker: Et politi 

som prioriterer kriminalitet rettet 

mot næringslivet, et mer oversiktlig 

offentlig apparat som er opptatt 

av å hjelpe næringslivet og et 

kompetanse løft hos ledere. 

NSR takker deltagere og foredragsholdere 

for to innholdsrike 

dager. 

Medlemmer kan laste ned foredragene 

fra NSRs hjemmeside. • 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

14. - 15. februar, Oslo 

16. - 17. oktober, Oslo 

Hvordan håndtere en gissel- eller 

kidnappingssituasjon: 

6. mars, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

7. juni, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2012 

11. - 12. september, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 

Fidusprisen 

Fidusprisen går til en bedrift eller 

en offentlig virksomhet som har 

utmerket seg innenfor informasjonssikkerhet. 

Formålet er å skjerpe bevisstheten 

hos privatpersoner og i 

næringslivet om behovet for 

informasjonssikkerhet. 


NSR-sidene 

25 

I dag må norske ingeniører, politi og offiserer til utlandet for å studere sikkerhetsledelse. Ved University of Leicester i England har enkelte 

nordmenn studert «Safety, Security and Risk Management» på masternivå. 

Foto: Ned Trifle/Flickr 

Mangler eksperter på sikkerhet 

Norge trenger et eget 

sikkerhetsstudium på 

høyt nivå, mener flere 

eksperter. 

Tekst: Sven Erik Lundby, 

Newswire nyhetsbyrå 

– Evnen til å forstå og forebygge 

risiko er for lav. Det slås fast både 

av 22. juli-kommisjonen og fagmiljøet 

i Norge. En av årsakene er at 

det ikke finnes en ordentlig utdannelse 

som dekker sikkerhetsfaget, 

sier Tor André Brevikås, konsulent 

i sikkerhets selskapet G4S. 

Eget stadium 

Selv har han bakgrunn både fra 

politiet, forsvaret og sikkerhetsbransjen. 

– De fag folkene vi har i dag er 

ut dannet i forsvaret, politi et og 

sikkerhets tjenestene. No en få har 

også tatt masterutdann else ved University 

of Leicester i England. Men 

vi trenger mange flere, både i det 

off entlige og i næringslivet. Derfor 

bør vi få et eget sikkerhets studium 

Tor André Brevikås, 

konsulent i sikkerhetsselskapet 

G4S. 

Arne Røed Simonsen, 

seniorrådgiver 

i NSR. 

på mastergradsnivå i Norge. 

Breivikås mener det er viktig å 

skille mellom trygghet og beredskap 

knyttet til ulykker, flom og 

kata strofer og sikkerhetshendelser 

knyttet til tilsiktede og uønskede 

handlinger. 

– Eksisterende utdanningstilbud 

har sitt tyngdepunkt i håndtering 

av krise og beredskap knyttet til 

ulykker og naturskapte kata strofer. 

Når det gjelder tilsiktede hendelser 

begått av trusselaktørers onde 

hensikter, mangler vi et fullgodt 

utdannings tilbud, sier han. 

Et klart behov 

Breivikås får støtte av Arne Røed 

Simonsen i NSR. 

– Vi ser et klart behov for å utvide 

utdanningstilbudet innen den type 

sikkerhet som gjelder villede, uønskede 

handlinger. Mange som jobber 

med sikkerhetsledelse i dag har 

bakgrunn fra ingeniørfag, forsvaret, 

politiet eller sikkerhetsbransjen, sier 

Røed Simonsen. 

En feilslutning 

Sammen med andre aktører er NSR 

allerede i gang med å kartlegge mulighetene 

for et eget studium i Security 

Management. 

– Det er for tidlig å si hva et slikt 

studium bør inneholde, men risikoanalyse 

og risikohåndtering vil 

kunne være viktige elementer, sier 

Røed Simonsen, og legger til at sikkerhetsbransjen 

er internasjonalt på 

vei til å bli en profesjon. 

– Mye tyder på at vi henger etter 

i Norge på dette feltet. For å komme 

på rett spor trenger vi blant annet 

et godt utdanningstilbud, sier Røed 

Simonsen. 

Newswire er et oppdragsfinansiert 

nyhetsbyrå. Denne artikkelen er 

skrevet for G4S. 

 

• 


26 NSR-sidene 

NSRs regionale representant Leiv Prestegård ønsker velkommen til konferansen. 

– Viktig regionalt arrangement 

Deltakerne under 

Sikkerhets seminaret på 

Brann Stadion gir gode 

tilbakemeldinger. 

Tekst: Arne R. Simonsen 

asi@nsr-org.no 

6. september var Service og samferdsel-klassen 

ved Akademiet 

Bergen videregående skole på Vestlandets 

Sikkerhetsseminar. Elevene 

går på utdanningsprogrammet Salg, 

Service og Sikkerhet og har sikkerhet 

som eget fag på skolen. 

Næringsliv og offentlig 

Hovedtemaene på seminaret i år 

var: 

• Vaktselskap, vakttjenester og 

fysisk sikring 

• Bakgrunnssjekk og beskyttelse av 

sensitiv informasjon 

Det var en innholdsrik dag med 

mye spennende informasjon om 

sikkerhetsbransjen. 

Seminaret arrangeres av NSR, 

og årets vertskap var Securi tas og 

Bergen Låsservice. Tilstede var representanter 

fra næringslivet og det 

offentlige. Temaer var blant annet 

sikring av Brann Stadion, bakgrunnssjekk, 

regler og sikring av 

sensitiv informasjon. 

Foto: Arne R. Simonsen 

Skole og næringsliv 

– Elevene var aktive og engasjerte 

og stilte mange interessante spørsmål, 

sier faglærer ved Aka demiet 

Bergen Katrine Ness-Johnsen. 

Målet til utdanningsprogrammet 

er å få dekket inn læreplanmål ute i 

«det virkelige liv». 

– Seminarprogrammet var som 

hentet fra læreplanen vår. Vi ønsker 

et tettere samarbeid mellom skole 

og næringsliv og det at sikkerhetsbransjen 

tar så godt imot oss syns vi 

er helt fantastisk. Vi gleder oss allerede 

til neste års seminar, avslutter 

Ness-Johnsen. 

Viktig nettverk 

I tillegg til elevene var det over 30 

andre deltagere fra ulike bransjer. 

– Dette er veldig hyggelig og 

en inspirasjon til å arrangere nytt 

møte til neste år, sier NSRs regionale 

representant på Vestlandet Leiv 

Prestegård, og oppfordrer samtidig 

virksomheter som har innspill om 

neste års seminar om å ta kontakt. 

Region Vestlandet er et utmerket 

eksempel på viktigheten 

av et reg ionalt arrangement og 

nettverk. I tiden fremover vil NSR 

sentralt i samarbeid med de regionale 

represen tantene se på hvordan 

organisa sjonen kan utvikle den 

regionale aktiviteten. 

 

• 


Skadelappen 

27 

Førstehjelp 

Kjøl umiddelbart ned alle brannskader med kaldt vann i et par 

minutter, og husk at kjøling er viktigere enn transport til sykehus i 

den tidlige fasen. Bildet er fra en øvelse ved Ekornes AS, Ikornnes. 

 

Foto: NSO arkiv 

Kjøl umiddelbart alle brannskader med kaldt 

vann et par minutter. 

Kjøl det skadde området i vann på 20-28 grader i 

minst 20 minutter, ikke hele pasienten. Kjøling er 

viktigere enn transport til sykehus i denne tidlige 

fasen. 

Vurder størrelse og dybde av skaden. Er du i tvil, 

ring 113! 

Behandling på sykehus anbefales selv ved mindre 

skader ved: Dype brannskade i ansikt, hender, genetalia 

eller føtter, dype skader nærme ledd, dersom 

brann skaden er rundt hele kroppsdelen, barn 

under to år eller eldre over 70 år, hvis brannsåret 

er åpent og ikke er rent, mistanke om inhalasjon 

av røyk, høyvoltskader og kjemiske skader. 

Farlige misforståelser – avgjørende avkjøling 

Skal alle typer brannskader kjøles 

ned? 

Min tante fortalte at hun som ung hadde brent 

hånd en. Hun fikk brannskaden smurt inn i fet krem 

med beskjed om at hun ikke måtte ha vann på den. 

Men da hun passerte en bekk, klarte hun ikke å motstå 

frist elsen til å stikke armen nedi. Hun opplevde øyeblikkelig 

at det kalde vannet lindret. Kanskje heng er 

slike gamle råd igjen? 

Fastbrente klær 

I dag er nedkjøling det viktigste førstehjelpstiltaket 

på alle grader av brannskader. Prinsippet er: 

Avkjøl brannskaden, ikke hele pasienten. Unngå nedkjøling 

av pasienten! 

Bruk kaldt vann – det er ofte nærmest og lettest tilgjengelig. 

De første minuttene er det viktigst å få stoppet 

den videre utviklingen av skaden. Brannskader 

kan utvikle seg over lang tid. Det som ser overfladisk 

ut, kan bli en dyp brannskade etter en dag eller to. 

Kjøl området som er skadet og avdekk huden slik 

at du ser skjulte skader. Klær som er fastbrent skal vi 

ikke fjerne. Klipp rundt og kjøl gjennom klærne og la 

helsepersonell fjerne fastbrente klær. 

Etter noen minutter tempererer du vannet til 20-28 

grader. Det er fremdeles kjølende, men reduserer faren 

for nedkjøling. Kaldt vann over lang tid eller is/snø vil 

kunne skade huden ytterligere. Bruk gjerne rennende 

vann. Brannbandasjer kan også brukes i denne fasen. 

Overfladiske skader 

Selv om brannskader klassifiseres og graderes har 

det lite betydning i akutt førstehjelp. De fleste brannskader 

er små og overfladiske slik at vi kan behandle 

dem ferdig selv. De mer alvorlige må ha behandling 

på syke hus. 

Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus 

sier at gjennomsnittlig skade som behandles 

ved sykehus er 20 prosent av huden. En grei regel er 

at håndflaten er rundt 1 prosent av hudoverflaten. En 

tredjedel av brannskadepasientene er barn, og skyldes 

oftest skålding. Det er viktig å huske at barns hud er 

sartere enn voksnes og ikke tåler 

de samme temperaturene. 

Siw Osmundsen er leder i Norsk 

Første hjelps råd og skriver om førstehjelp 

i Sikkerhet. 

Kilder: Guttormsen, A.B. et ale (2008): Initialbehandling av store brannskader. Haukeland Universitetssykehus. 

Morgan, E.D. (2012): Patient information: Skin burns. Up to date, juli 2012 

Vaagbø, G. (2005): Behandling av brannskader i allmennpraksis. Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 11, 2005 


Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en 

helhet, men kan gjennomføres enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

7. mars Gardermoen 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 


13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Seminaret gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 


15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 


14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

NSOs aktivitetskalender 2012 

Seminaret Industrivernforskriften 

gir en innføring 

i hvordan forskrift 

om industrivern skal 

forstås – det nærmeste 

en kommer det tidligere 

Industrivernlederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til 

5. – 6. juni 

25. – 26. sept. 

13. – 14. nov. 

å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for den som 

skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres eksterne 

til å gjøre risikovurderingen. Kan 

med fordel gjennomføres noen måneder 

etter endagsseminaret i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

8. – 10. mai 

16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

20. – 22. nov 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2012 

meld deg på: www.nso.no 

4. – 5. des. Sandefjord 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon, 

betingelser og påmelding: ww.nso.no. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 5 2012 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 5 / 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?