03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 1 / 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nr. 1 2013 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Lite, men robust

Hele industrivernet hos Bilia Lier får plass i én vanlig bil

6

Foto: Karoline K. Åbyholm

Oksygen kan være

livsfarlig

Fagseminar 2012: Årets

høydepunkt

Krevende å tenke

sikkerhet

16 24

18

Huskeliste for

førstehjelp 27

Sikkerhet nr. 1 2013


2 leder

Informasjon under kriser

Flere døgn etter at nyheten om gisseltakingen ved Statoil-anlegget

i Algerie kom ut, var det fortsatt begrenset

hva mediene fikk vite. Statsminister Jens Stoltenberg sa

onsdag 16. januar at man ikke hadde kontroll på situasjonen,

og kunne ikke svare på mange av spørsmålene

som pressen stilte.

Det er ikke det samme å håndtere en gisseltakersituasjon

og en brann, men de har likevel

likheter. Begge er uforutsigbare og

handlingsforløpet er ofte utenfor din

kontroll. Begge kan ha ofre, og da også

pårørende som trenger å bli informert.

Man må trå varsomt, og ikke ta forhastede

beslutninger slik at man setter

helse, miljø og verdier i fare.

Det å forholde seg til pressen er noe av det vi trener på

under SIMKAT-kurset .Mediehåndtering er som regel

ikke hovedoppgaven til dem som deltar på kurs et, men

vi i NSO ønsker å teste deltakernes mestring av stress,

kanskje mer enn selve mediehåndteringen. I tillegg til

selve hend elsen, ha ansvar for pårørende og gjøre rede

for savnede, må også redningsstaben håndtere pressen

som ringer inn.

NSO flytter – ny adresse

NSO flytter fra Majorstuen i Oslo til Lysaker 1. mars,

og får da nye adresser og nytt telefonnummer.

Ny postadresse: NSO, Postboks 349, 1326 Lysaker

Ny besøksadresse: Strand veien 15, Lysaker

Nytt telefonnummer: 90 100 333

«Det er viktig å

huske at man kan

bruke pressen til

sin fordel»

Det er viktig å huske at man kan bruke pressen til sin

fordel. Er det noe dere ønsker å formidle til mange på

en gang? Er det fare for naboer og miljø, er dette uansett

riktig å formidle. Husk at mediene spiller på samme lag

som dere. Det er myte at pressen kun er ute etter død

og fordervelse, og norsk presse er snill sammenlignet

med mange utenlandske medier. Pressen er opptatt av å

formidle, fortelle en historie og informere

folket. Det mange kanskje ikke vet, er at

pressen har retningslinjer de må følge.

Det er for eksempel ikke lov for pressen

å skrive/slippe navn på savnede og drepte

før pårørende er informert.

Men hvis pressen ikke får informasjon

fra dere, kommer til å lete andre steder.

Kanskje de finner telefon nummeret til en ansatt som i

kampens hete forsnakker seg? Da er det bedre at dere

bestemmer hva som kommer ut ved å være proaktive

med pressen. Ta gjerne direkte kontakt med dem, vær

ærlige. Ikke si noe du ikke kan stå inne for. Ikke slipp

«gode nyheter» før du vet de er sanne, så slipper du å

måtte gå tilbake på ditt ord. Og det er fullt lov å si at man

ikke har oversikt over situasjonen, og be journalisten

ringe tilbake senere. Det forstår til og med

nyhets sultne journalister.

Sikkerhet for 30 år siden

Industrivern-nytt Nr. 1 1983

Beredskapen ved Norsk Hydro A.S.,

Karmøy Fabrikker

«Verneavdelingens beredskapseide er bemannet

med to brannbefal i heldagstilling og 50 frivillige

brannmenn fordelt på fem skift fra elektrolyseavdeling

og støperi. Praktisk opplæring i brannvern

gjennomføres på eget øvelsesfelt. Varsling av mannskap

er lagt opp med sirene/tyfon og calling.

Samtlige bygninger har brannvarslingsanlegg.

Varlings sentralen er lagt til bedriftens elektrokontrollrom,

med mulighet for parallellbetjening fra

portvakten.»

Sikkerhet nr. 1 2013


innhold

3

Nr 1 • 2013 • Årgang 59

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Essendrops gt. 3,

Major stuen, Oslo

Postadresse: Postboks 5468

Majorstuen, 0305 Oslo

Tlf: 23 08 85 38

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedal

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 25. jan.

Utgivelsesplan 2013

nr. manusfrist kommer i posten

1 21. jan uke 7

2 4. mars uke 13

3 22. april uke 20

4 5. aug uke 35

5 9. sept uke 40

6 28. okt uke 47

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

4 Produktnyheter

6 Få folk – stort

engasjement

8 Eksplosjon på Hunton

9 “Terroralarm” ved Hydro

Aluminium

10 Øvde på

ammoniakkutslipp

10 Redningsstabøvelse ved

Titania

i NSO-fokus

12 NSO mener

13 Positive til obligatorisk

førstehjelpskurs

14 Ble bedre rådgivere for

industri vernere

15 Spørrespalten:

Kjemikaliedykking

16 Livsviktig og brannfarlig

oksygen

18 Lærerikt Fagseminar

21 HMS-dager på Norcem

22 Hendelser

NSR-sidene

24 Selskaper i risikosoner

25 Sårbare nykommere

26 Strategi mot voksende

utfordringer

Skadelappen

27 Enkel og viktig

huskeliste: ABCDE

6

8

21

25

Sikkerhet nr. 1 2013


4 produktnyheter

Bildet viser hvordan sikkerhetsporten ser ut etter påkjørsel

av trailer. Sammenstøtet har bøyd porten, men ikke åpnet

den.

Solide sikkerhetsporter

Rogalandsbedriften Siktek AS, har innledet et samarbeid

med Englands ledende produsent av Speed Gates for det

norske markedet: Cova Security Gates (CSG).

Med dette samarbeidet har Siktek AS sikret seg en solid

partner innen hurtige porter og andre sikkerhets systemer.

CSG var den første produsent i verden til å levere en sporløs

foldeport, og er i dag Englands ledende leverandør av

denne typen.

Speed Gates er alternativet til tradisjonelle skyve grinder,

der behov for rask åpning og lukking er påkrevd. Åpne- og

lukketid på cirka 5-6 sekunder gir høy sikkerhet og god

gjennomstrømming av kjøretøy. Portene kan lever es i alle

design og utførelser, og kan tilpasses estetiske krav.

Mer informasjon om produktene kan fåes

ved å kontakte Siktek AS på tlf: 489 03 030

Robust datamaskin til tøffe miljøer

Den solide og røffe datamaskinen Panasonic

CF-19 er valgt som beste løsning og installert

i følgende utrykningsenheter over hele landet:

Brannbiler, ambulanser, redningshelikoptre,

andre installasjoner hos Forsvaret, på Statnetts

snøskutere og utrykningsbiler i tillegg til en rekke

andre steder.

Datamaskinen og programmene den er utstyrt

med bidrar til en bedre ressurshåndtering på

alarmsentralen og gir bedre og raskere informasjon

til utrykningsbilene.

Tilpasset programvare på systemet gjør at man

har full kontroll med hvor blant annet brannbiler

og ambulanser befinner seg til enhver tid.

For mer informasjon, kontakt

pressekontakt i Panasonic Thor-Ivar Guldberg:

thor-ivar.guldberg@justpr.co.uk

Sikkerhet nr. 1 2013


produktnyheter

5

Varm og støtsikker støvel

Arbesko 427 er en komfortabel vernestøvel med varmt

ullfôr og fleece-innlegg nærmest foten, myk spikertrampbeskyttelse,

aluminiumståhette og utmerket støtdemping.

Fotsengen er en bindsåle med stålskinne i fotbuen

for støtte og stabilitet. Støvelen leveres også med

en varm Poliyou® innleggssåle med fleecebelegg.

For mer informasjon, se arbesko.se

GSM porttelefoner

fra Fibex

Fibex AS lanserer

nye kompakte

GSM porttelefoner for

utendørsmontasje: GSM-3AB og GSM-3B. De

programmeres enkelt med SMS. Begge har innebygget

varmeelement, og GSM-3AB har i tillegg

innebygget bakgrunnsbelysning som kan aktiveres/deaktiveres.

Porttelefonene leveres med

strømforsyning og antenne, klare til montering.

For mer informasjon kontakt

Fibex AS: fibex@fibex.no

App for personlig verneutstyr

Med gratis-appen fra Skydda kan du bla deg gjennom alt

mulig av verne utstyr. Hele sortimentet finnes tilgjengelig

med produkt bilder og informasjon. Favoritter og viktige

dokumenter kan lagres eller sendes på e-post. Du kan

også finne utsalgssteder i nær heten, med funksjonen

butikk finner. Appen fungerer foreløpig kun for Appleprodukter.

Søk på «skydda» i AppStore

Sikkerhet nr. 1 2013


6 lite industri vern

Industrivernet hos Bilia Lier består av (f.v.) industrivernleder Arve Markussen, Yngve

Nielsen, Alf Erik Stubberud og Fredrik André Larsen. I tillegg er Marius Jensen med, men

han har for tiden pappaperm og var ikke til stede da Sikkerhet var på besøk.

Det er orden i utstyret på industrivernrommet.

Få folk – stort engasjement

Industri vernet hos

Bilia Lier kan oppsummeres

i to ord:

smått & godt!

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Hos Bilia Personbil AS i Lier er det

meste på stell – fra de blanke nypolerte

bilene i salgs av delingen, til

oversikt og orden på verk stedet.

Industri vernet består av fem

person er, og her er det også orden

i sakene. Industri vern leder Arve

Markussen har ringpermer med

godt sorterte papirer, og har full

oversikt over hvilke kurs og kvalifikasjoner

beredskapstroppen har.

– Positiv ledelse

Arve var med på å bygge opp

industri vernet på Bilia da det skulle

gjenopprettes for rundt to år siden.

– Vi hadde industri vern tidligere,

men dette ble avviklet da vi var

rundt 30 ansatte, og ikke 40 som er

grensen for å ha industri vern. Nå

er vi 65 ansatte, og fem av oss er i

industri vernet.

I tillegg har Arve med seg Gunnar

Skredsvik som teknisk støtte.

– Gunnar var med i det forrige

industri vernet, og er en stor ressurs

for oss. Han kjenner bedriften

utrol ig godt, forteller Arve.

Han kunne selv ingenting om

industri vern da han ble bedt om å

være industri vern leder.

– Jeg har praktisk erfaring som

brannmann fra Drammen interkommunale

brannvesen, og det

var nok derfor jeg ble spurt om å

være industri vern leder. Det var utfordrende

å sette sammen en beredskapstropp,

men det at ledelsen

hele tiden har vært positiv er en god

motivasjon, sier Arve.

Forebyggende tiltak

Industri vernet på Bilia har ikke

mange risikoer. Men når man jobber

med motorvogner må man

passe på.

– Vi har risiko for klemskader

på verkstedet, men maskinene vi

bruk er har innebygde sikkerhetsmekanismer,

så dette har ikke skjedd

på de elleve årene jeg har jobbet her,

forteller Arve.

Det er også en risiko for brann

under tapping av drivstoff og under

lading av batterier, og veggene er

ikledd metallplater nesten helt opp

til taket.

– Etter et branntilløp har vi innført

en policy om at vi aldri lader

batterier om natten. For å forsikre

oss mot ytterligere hendelser, har vi

investert i en hjertestarter siden vi

har så mange kunder innom hver

dag. Da er det greit å være på den

sikre siden, sier Arve.

Øvelser for alle ansatte

Industri vernet er en kapittel 2-virksomhet,

med kun grunnleggende

industri vern. Som alle andre kapittel

2-virksomheter, er kravet til

Bilia Lier at industri vernet skal øve

minst hver sjette måned i å håndtere

uønsk ede hendelser.

– Vi har brannslukkingsøvelser

for alle ansatte i samarbeid med

brannvesenet. Alle i industri vernet

har også kurs i forsterket førstehjelp,

sier Arve.

Industri vernutstyret er foreløpig

på det gamle bomberommet i kjelleren.

Hyllene er sirlig merket med

navn.

– Det er ikke så mye utstyr, men

Sikkerhet nr. 1 2013


Lier

Oslo

lite industri vern

7

det er det vi trenger, sier Arve.

Snart vil utstyret til industri vernet

bli flyttet opp til verkstedhallen slik

at det vil bli lettere tilgjengelig.

– Selv om vi er en liten industrivernpliktig

bedrift, tar vi industrivern

og sikkerhet på alvor. Vi har

hatt en bratt læringskurve, men vi er

sikre på at vi kan håndtere de uøn skede

hendelsene som kan oppstå hos

oss, smiler Arve.


Bilia Personbil AS

Ligger i Lier, rett utenfor Drammen.

65 ansatte.

Salg av nye og brukte biler av

følgende merker: Volvo, BMW

og Ford. Har også verksted.

5 personer i industri vernet.

Sikkerhet nr. 1 2013


8 øvelser

Scenariet under storøvelsen hos Hunton var eksplosjon med brann og kraftig røykutvikling. Industrivernet stilte med innsatsleder, seks

røykdykkere og en fra mannskap.

Foto: Brynjar Eidstuen/Oppland Arbeiderblad

Eksplosjon på Hunton

Mange ble tatt på

senga da industrivernet

gjennomførte

den første storøvelsen

på over ti år.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Tirsdag 20. november 2012 gikk

alarmen hos Hunton Fiber AS på

Gjøvik, under den første storøvelsen

ved bedriften på over ti år. Scenariet

var en eksplosjon med brann og

kraftig røykutvikling på om rådet, og

opptil fem skadde/savnede person er

i bygningen.

Øvelsen startet med et kraftig

knallskudd og røykmaskiner som

raskt røykla området. En av de

skadde fikk etter hvert aktivert en

manuell brannmelder i området.

Alarmen varslet automatisk brannvesenet

som var på plass ni minutter

senere. Alle ansatte som ikke

var involvert i redningsarbeidet ble

evakuert til oppmøtested på parkerings

plass.

– For dårlig varsling

Industri vernet stilte med innsatsleder,

seks røykdykkere og en fra

mannskap.

– Det var flere fra industri vernet

til stede da alarmen gikk, men på

grunn av for dårlig intern varsling,

mye støy fra frese- og sagemaskiner

og bruk av hørselvern, oppfattet de

ikke situasjonen før de ble evakuert.

Intern varsling er ett av punktene vi

må bli bedre på, forteller industrivern

leder Lars Harald Nilsen.

Øvelsen ble gjennomført i samarbeid

med BP Brannkompetanse,

som organiserte og koordinerte

øvelsen. Gjøvik Røde Kors stilte

også opp med å sminke markørene

realistisk. I tillegg deltok Gjøvik

brannvesen, ambulansetjenesten

ved Sykehuset Innlandet Gjøvik og

Vestoppland politikammer.

Skal styrke industri vernet

Tidligere på høsten ble de ansatte

informert om at det skulle gjennomføres

en stor øvelse før jul, men det

eksakte tidspunktet var det bare

noen få som visste om.

– Vi lyktes med hemmeligholdet,

for det var mange med store øyne

og tilløp til stress da det smalt, sier

Nilsen.

Nilsen forteller at industri vernet

i de senere årene har «skrantet»,

men at de siste to årene har det vært

arbeidet med å revitalisere og gjenoppbygge

industri vernet. Han er

Sikkerhet nr. 1 2013


sikkerhetsåret øvelser 2012 9

Bergen

Årdal

Gjøvik

Oslo

godt fornøyd med

gjennomføringen av

øvelsen, spesielt med tanke på

at det ikke har vært arrangert en

storøvelse på over ti år.

– I oppbyggingsfasen har vi

jobbet mest med brannvern og

røykdykking, og mindre orden

og sikring. Dette fikk vi raskt

merke da verken brannvesen,

ambulanse eller politi ble tatt

imot, anvist og informert ved

ankomst. Det gikk med for mye

verdifull tid før de fant frem til

skadestedet.

– Vi har allerede planlagt at

de i industri vernet som ikke har

dedikerte oppgaver skal få et

2-timers kurs i orden og sikring.

I tillegg skal vi styrke industrivernet

med minst seks personer,

og utdanne et par innsatsledere

innen sommeren. •

Under ei sikringsøving kombinert med ei beredskapsøving, gjekk to inntrengarar i land

ved Hydro Aluminium i Årdal.

“Terroralarm” ved Hydro Aluminium

Industri vernet øvde både

på sikkerhet og beredskap.

Tekst/foto: Jonny Asperheim/Porten.no

Tirsdag 6. november 2012 nærmar

ein hurtiggåande fritidsbåt med tre

mann ombord seg hamna til Hydro

Aluminium Årdal Metallverk. To

av dei går i land med ein bag med

ukjent innhald. «Inntrengarane» er

observerte og alarmen går.

– Dette var ei sikringsøving

kombinert med ei beredskapsøving,

fortel Roy Arild Schultz, som er

sikringsansvarleg for Hydro Aluminium

Årdal Metallverk og Port

Facility Security Officer for hamneanlegget.

Mange etatar har vore involvert:

Kystverket, agent for båten som

låg ved kai, kaipersonell, politi, beredskapstroppen,

redningsstab,

orden og sikringstenesta, portvakt

og 110-sentralen som òg loggførde

heile seansen. I tillegg kjem observatørar

og pressefolk. Til saman var

om lag 40 personar involvert.

Alarmering

Redningsstab kjem på plass og farlege

områder vert avsperra og evakuerte.

Alle som skal varslast vert

varsla. Skip ved kai tek sine åtgjerder

i fylgje eigne instruksar.

– Me ville sjå korleis folk reagerte

Det er viktig etter

ei kvar øving å

eval uera og sjå på

kva som var bra og

kva som kan gjerast

betre, seier Roy Arild

Schultz, sikringsansvarlig

ved metallverket.

og alarmerte då det brått kom inn

ein ukjent båt med ukjente personar

som entra kaia, seier Schultz, som

også er områdeleiar for beredskap

og sikring, ansvarleg for industrivern

og portvaktteneste.

– Alarmeringa var såleis viktig i

denne øvinga. Det andre var å sjå på

samarbeidet mellom beredskapen,

kaipersonell og politi i ein alarmsituasjon.

Me ønska òg å sjå på korleis

redningsstaben arbeidar i høve

til kritiske anlegg som ligg nær kaia

og kva åtgjerder dei ville ta i ein slik

situasjon, seier Schultz.

– Viktig å eva luera

Schultz er god nøyd med øvinga.

– Folk er observante og flinke å

alarmera dersom unormale ting

skjer. På evalueringsmøtet etter

øvinga fekk alle koma med sine

meiningar, både positive og negative.

Her fekk me peikepinnar på

kva me må jobba vidare med, seier

Schultz.



Sikkerhet nr. 1 2013


10 øvelser

Øvde på ammoniakkutslipp

Under øvelsen 14. november 2012

øvde industri vernet ved Nortura

Målselv på ammoniakkutslipp og

brann.

Nødetatene

– Vi slapp ut ammoniakk i fyrrommet

og røykla storlageret. Vi hadde

fire markører som vi sminket og la

i rommene, to med røykskader og

to med ammoniakkskader, forteller

industri vern leder Harald Brenna.

Industri vernet rykket ut til brannstasjonen

med en gang alarm en

gikk, og etter kun 4-5 minutter var

alle nødetatene også på plass.

– Jeg informerte fagleder brann

om ulykken, og vi satte i gang redning.

Sanitet laget en samlingsplass

for skadde, forteller Brenna.

Bedre samarbeid

I tillegg opprettet industri vernet

redningsstab.

Alle i industri verntroppen –

23 stykker – deltok på øvelsen.

Industri vernet ved Nortura Målselv

øver 5-6 ganger i året, med én storøvelse

for alle i industri vernet.

– Etter øvelsen samlet vi alle som

deltok og hadde en gjennomgang.

Vi kom fram til at sambandet mellom

industri vernet og nødetatene

må bli bedre. Dersom det er kaldt,

må vi også sette opp varmetelt for de

skadde, sier Brenna. • NSO

Redningsstabøvelse ved Titania

Direktør Dag Larsen (f.v.), innkjøpsjef Espen G. Pettersen og lensmann Erling Aagesen

hadde mye å holde styr på under redningsstabøvelsen.

Foto: Anne Lise Grastveit

Sikkerhet nr. 1 2013

Torsdag 1. november hadde

rednings staben og industri vernet

ved Titania A/S i Sokndal en

rednings stab øvelse. Titania er et

bergverk som utvinner mineralet

ilmenitt.

– Øvelsen startet med en gjennomgang

av dagens rutiner i

bered skaps planen. Lensmann

Erling Aagesen

hadde en gjennomgang av

politi ets organisering og

sam arbeid med staben,

skriver industri vernleder

Roy Eia i øvelsesrapporten.

Fra industri vernet

deltok leder Roy Eia og

Stavanger

Sokndal


øvelser

11

Alle i industrivernet deltok på ammoniakkøvelsen ved Nortura Målselv i fjor. Industrivernet øver 5-6 ganger i året, hvor én av disse er en

storøvelse for alle i industrivernet.

Foto: Harald Brenna/Nortura Målselv

Målselv

Tromsø

Kjell Gunnar

Stormo. I tillegg

til selve redningsstaben

på seks personer

og tre personer

fra vakttjenesten, deltok

representanter fra

politiet, Sokndal brannvesen

og journalist Anne Lise

Grastveit fra Avisen Agder.

Giftig gass

Etter den teoretiske

gjennom gangen kom det

melding om brann i møllekjeller

med fare for spredning.

Etter opptelling på

møteplass var det åtte personer

som de ikke kunne gjøre rede for.

Giftig gass gjorde det vanskelig å få

oversikten ettersom den spredte seg

i beltetunnelene.

– Brannen spredde seg etter hvert

opp tverrslaget og til silotoppen

med stor røykutvikling, sier Eia.

Underveis i øvelsen måtte

rednings staben også ta stilling til

media, som ønsket å få informasjon

fra administrerende direktør Dag

Larsen.

Vil involvere BHT

– Staben trenger regelmessig øvelse

før en kan trå til med fullskalaøvelser.

Tilbakemeldingene fra vaktene

som hadde stilt opp på øvelsen

var positive, og det er viktig at også

de blir involvert i slike øvelser, sier

Eia i rapporten.

Eia og industri vernet er fornøyd

med øvelsen, men har funnet noen

forbedringspunkter.

– Det ble diskutert noen forandringer

i stående ordrer fra beredskapsplanen

som må gjøres om

litt. Bedriftshelsetjenesten bør også

involveres i fremtidige øvelser. Politiet

og brannvesenet var også positive

til et slikt samarbeid, og pekte

på viktig heten av å bli kjent med

bedriftens organisasjon på denne

måten, sier Eia.

Neste øvelse for redningsstaben

ved Titania blir i mars/april.• NSO

Sikkerhet nr. 1 2013


12 NSO mener

Hva vil det si å være kvalifisert?

Nødvendige kvalifikasjoner

Industri vernforskriften sier at ledere, innsatspersonell,

personell i ordens og sikringstjenesten og

i redningsstaben skal ha nødvendige kvalifikasjoner

for å kunne håndtere virksomhetens uønskede

hendelser. Det fastslås også at den enkeltes

kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Jeg tror det er stor enighet om at alle i industrivernet,

enten du er røykdykker, skal håndtere

farlig gods eller lede en innsats, må ha gitte kvalifikasjoner.

I de fleste tilfellene vil det være snakk

om både teoretisk og praktisk opplæring før du

er kvalifisert. Det kreves altså noe i forkant før du

kan dokumentere at du har de rette kvalifikasjonene

for å røykdykke, utføre førstehjelp eller lede

en innsats.

Virksomhetens ansvar

Spørsmålet er hva det vil si å være kvalifisert,

enten det gjelder den ene eller andre oppgaven?

Hvor mye eller hvor lite må du kunne for å være

kvalifisert? Samtidig er det nærliggende å spørre

om hvem som skal avgjøre om kvalifikasjonene er

gode nok. Er det virksomheten? Er det NSO eller

andre?

Ansvaret for at industri vernpersonellet er kvalifisert

enten det gjelder mannskaper eller ledere

ligger hos virksomheten. Det er virksomhetens

leder eller den han bemyndiger som skal forsikre

seg om at alt personell i industri vernet har de rette

kvalifikasjonene i forhold til de uønskede hendelsene

industri vernet skal kunne håndtere.

NSO vil gjennom sin tilsynsvirksomhet kontrollere

om kravet til kvalifikasjoner er akseptable

ut fra forskriftens krav og virksomhetens uønskede

hendelser og det som kreves for å håndtere

disse.

Teori og praksis

Innkjøp av utstyr gir ingen kvalifikasjoner. Heller

ikke plassering av utstyret på en oppmøteplass

for industri vernet. Heller ikke utpeking av de som

skal betjene utstyret sier noe om kvalifikasjoner.

Hva må så virksomheten kunne dokumentere for

å synliggjøre at personellet har gode nok kvalifikasjoner?

Målet er at innsatspersonellet må ha gode nok

kunnskaper og ferdigheter til at de gjennom innsats

kan stoppe eller begrense konsekvensen av en

hendelse.

De må ha kunnskaper om hvordan utstyret skal

benyttes. Hvilke begrensninger som ligger i utstyret.

Hvordan de skal vurdere ulike situasjoner osv.

Med andre ord må de ha et sett med både teori og

praktiske øvelser før det kan sies at de er kvalifiserte

og kan benyttes i reelle oppdrag.

Det må også sikres at kompetansen opprettholdes

gjennom praktiske øvelser. Skal tjenesten

være operativ vil det i tillegg kreves system for

kontroll og oppfølging av utstyr.

Sikkerhet nr. 1 2013


i NSO-fokus

13

Positive til obligatorisk

førstehjelpskurs

Over 90 prosent av befolkningen ønsker å lære førstehjelp

på jobben. Det viser en rapport Røde Kors har

gjennomført for å kartlegge nordmenns kunnskap om

førstehjelp. 91 prosent av den norske befolkningen

ønsk er et slikt forslag velkommen, mens 88 prosent av

de spurte lederne i privat og offentlige sektor er positive.

– Sikre kompetanse

Over halvparten av oss er rådløse og kvier seg for å gripe

inn av frykt for å gjøre vondt verre. Dersom en person

faller om med blek og klam hud, har lammelser og talevansker,

svarer kun 45 prosent at de vet hvordan de skal

reagere dersom de er vitne til disse symptomene.

– Det sier seg selv at jo flere som kan og tør å utøve

førstehjelp, jo flere liv kan reddes. Vi ser derfor på det

som vår hovedoppgave å sikre solid førstehjelpskompetanse,

først og fremst i bedrifter, slik at vi får ned barrierene

som gjør at folk ikke tør å hjelpe, sier Fredrik

Aasebø, daglig leder i Røde Kors Førstehjelp til Lofot

Tidende.

Daglig leder i Røde Kors Fredrik Aasebø viser korrekt plassering

av hendene under hjertekompresjoner.

Foto: Røde Kors

HMS og krav

Det er heller ikke lett å vite hvilke krav som settes til bedrifter

angående førstehjelpsutstyr og kurs. En fjerdedel

av lederne er usikre på hva kravene fra myndighetene

går ut på.

Samtidig oppgir nesten 8 av 10 av lederne at de har

en egen HMS-avdeling eller egen HMS-ansvarlig på sin

arbeidsplass.

• NSO

Gjorde det de hadde lært

Natt til torsdag 22. november 2012

kl. 4 oppdaget mannskapene ved

papirmaskin 5 ved Peterson Packaging

AS (bildet) på Ranheim røyklukt

inn gjennom et åpent vindu

ved rullmaskinen.

Store avstander

– Skiftlagets beredskapsgruppe

hadde vann i slangene i løpet av kort

tid. Dessuten befinner bedrift ens

brannstasjon seg i nabo bygningen,

og her er det beredskapsbil med

brannslanger og brannpumpe, forteller

HMS-sjef og industri vernleder

Trond Thorvaldsen.

110-sentralen var varslet fra

mobil og fra røykvarsleranlegget

som hadde slått inn kl. 04:06.

– Selv om det er kort vei til Trondheim

by, så vet vi at vi må stole på

eget industri vern. Trondheim er en

stor by, og ved en parallell utrykning

til motsatt side av byen, kan vi

ikke være sikre på å bli prioritert,

sier Thorvaldsen.

– Riktig innsats

Industri vernet gjorde det de hadde

lært – og var godt i gang med slukking

da brannvesenet ankom. To

lastemaskiner og én traktor ble

brannskadet. Thorvaldsen er fornøyd

med industri vernets innsats.

– Vi skylder en stor takk til beredskapslaget

på skiftlag 1 for snarrådig

og riktig innsats, ikke minst

grunnet kunnskap om egen bedrift,

hvor hjelpemidlene befinner seg,

og opp læring og øving på risikoscenarier,

sier han. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2013


14 i NSO-fokus

Ble bedre rådgivere

Sikkerhetssentrene

ønsker sertifiseringsordning

for leverandører

av opplæringstjenester.

Tekst og foto: Harald J. Bergmann

harald.bergmann@nso.no

En av konklusjonene etter møtet

9. og 10. januar mellom NSO og

representanter for sikkerhetssentrene

i Norge, var at sentrenes

utsendte nå kjente seg bedre kvalifisert

til å være gode rådgivere i

industri vernspørsmål. Dette kom

etter gjennomgang av forskrift om

industri vern og diskusjon om hensiktene

med den.

Faglig forum

Fra sentrenes side kom det fram

flere ønsker. Blant annet ser de for

seg en godkjenningsordning for

å sikre kvalitet på opplæringen til

industri vern.

De kunne også tenke seg et faglig

forum for industri vern, en møteplass

for leverandører, brukere og

NSO.

– Jeg mener

at det vil være

til hjelp for utvikling

av et

bedre industrivern

å opprette

et råd givende

sikkerhetsfaglig

utvalg

med representanter fra arbeidsgivere,

arbeids taker organisa sjoner,

NSO og Norske Sikkerhets sentres

Forening, sa leder en for foreningen

Rolf Kristian Egeli (bildet).

Minimumskrav

Han mener veldig mange gjør et

godt arbeid i industri vernet.

– Men jeg mener at det er behov

for å sette minimumskrav om opplæring

og øvelser for alt beredskapspersonell.

Dette bør man gjøre på

godkjente kompetansesentre som

NSO stiller krav til og godkjenner,

sier Egeli.

– Behov for innsatsleder

Sikkerhetssentrene formidlet inntrykk

fra sine samtaler med industri

bedrifter i løpet av det første året

med ny forskrift.

Flere bedrifter har uttrykt forbauselse

over at innsatsleder er fjernet

for de bedriftene som bare skal ha

industri vern etter grunn leggende

krav. De mente det alltid er behov

for en leder når to eller flere skal i

innsats.

Ytelseskrav

Når forskriften har fjernet de tidligere

detaljkravene, bør NSO vurdere

å innføre ytelseskrav istedenfor,

mener sent rene.

– Slik funksjonskravene er framstilt

i dag, blir det vanskelig å vite

når noe er «godt nok», hevdet én.

NSO understreket at en forskrift

ikke er hogd i stein, og at innspill av

den typen sikkerhetssentrene kom

med, er interessante når en revisjon

er på trappene, uten at NSO nå kan

si noe om når det eventuelt vil skje.

NSO understreket at det er Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

som har gitt forskriften og

som også må fastsette endringer.



Medlemmene i NSSF ønsker sertifiseringsordning for leverandører av opplæringstjenester. Fra venstre: Kjell Eriksen (Norward AS), Jan

Erik Mostad (Falck Nutec), Tor Einar Bjørkås (NorSik AS), Trygve Rikstad (Tromsø Havarivernsenter), Trond Willard (If sikkerhetssenter),

Tanja Eriksen og Andreas Sjursø (Sørlandets Sikkerhetssenter AS), Trond Knapstad (NMU Borre), Tore Hadland (Nisik).

Sikkerhet nr. 1 2013


§ Spørrespalten

15

Kjemikaliedykking

Er kravet om tre kjemikaliedykkere

absolutt?

En av våre tre kjemikaliedykkere

slutter og vi har problemer med å

finne en erstatter. Er kravet om tre

kjemikaliedykkere absolutt, eller er

det mulig å finne andre løsninger,

for eksempel samarbeid med brannvesenet?

Generelt om kjemikaliedykking:

Vi i NSO forholder oss til vei ledning

om røyk- og kjemikaliedykking utarbeidet

av Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap. Den

kan benyttes som mal eller arbeidsgrunnlag

for virksomheter som har

røyk- og kjemikaliedykkere. Veiledningen

beskriver blant annet at det

ved innsats må være tre kjemikaliedykkere;

en leder og to som dykker.

Fraviker man dette har man

ikke lenger en operativ, selvstendig

kjemi kaliedykkerberedskap.

Imidlertid er det slik at et tilpasset

industri vern ikke nødvendigvis

tilfredsstiller brannvesenets krav til

organisering. Det er for eksempel

vanlig praksis å etablere en kjentmannsfunksjon

eller bistand til

brannvesenet.

Det er heller ikke uvanlig å begrense

kjemikaliedykkingen til kun

utvendig innsats for eget industrivern.

Organiseringen må uansett

stå i forhold til virksomhetens

Ved innsats må være tre kjemikaliedykkere; en leder og to som dykker. Bildet er fra en

øvelse på AGA i Oslo.

risiko og mulige uønskede hendelser,

og må fremkommme av

bered skapsplanverket, eventuelt

etter avtale med brannvesenet.

Uansett om man etablerer en

fullverdig kjemikaliedykkerberedskap

eller en kjentmannsordning,

må kvalifikasjonene, verne utstyret

og organiseringen gi innsatspersonellet

nødvendig sikkerhet.

Ingen skal gå i innsats med fare for

eget liv og helse!

Ditt spørsmål:

Kan dere redusere kjemikalieberedskapen

nå når dere har mistet

én av tre kjemikaliedykkerne? Jeg

legger til grunn at dere har etablert

en kjemikaliedykkerberedskap

fordi dere hadde behov for dette.

En reduksjon av beredskapen vil

da kreve risikoreduserende tiltak

hos dere. Dette kan være tiltak som

reduserer faren for liv og helse ved

brann eller kjemikalieutslipp, for

eksempel ved å fjerne risikoen for

at mennesker kan bli inne sperret i

bygning eller konstruksjoner. Slik

kan dine to kjemikaliedykkere

være kjentmenn for brannvesenet

og eventuelt gjøre utvendig innsats

der en rask tilbaketrekning til sikre

omgivelser er mulig.

Juridisk rådgiver

Inger H. Bye svarer

på spørsmål om

egenbeskyttelse/

industri vern. Send

dine spørsmål til

inger.bye@nso.no

Hedersdiplom til Kallestad

Mangeårig innsats- og industrivern

leder ved Mongstadbase AS,

Jan A. Kallestad (t.h.), har mottatt

NSOs hedersdiplom, i anledning sin

pensjon ering.

– Fra Mongstadbase takker vi for

mange gode tak for industri vernet

og ønsker lykke til med en aktiv

pensjonisttilværelse, sier HMSleder

Jan Yngve Kvamme. • NSO

Hedersdiplom

NSOs hedersdiplom kan

tildeles både bedrifter, grupper

og enkelt personer, slik som

industri vern ledere i 10 år eller

mannskap i 20 år.

Anbefal noen ved å sende en

forespørsel med begrunnelse til

NSO ved nso@nso.no.

Sikkerhet nr. 1 2013


16 farlig oksygen

Grafen viser oksygenindeksen

for noen stoffer:

metanol 11 %

stearin og bomull 16 %

polyeuretanskum 16,5 %

cellulose 19 %

bjørk 20,5 %

0 5 10 15 20

I dette forsøket er gassflasken med oksygen tilkoblet et rør som er tettet med en solid mutter og en 2 mm tynn plate av stål. Inni

rør et l igger et en liten pappbit med et par dråper olje. Når oksygenet settes på, antenner oljen og brenner seg lett gjennom stålplaten.

Oksygenet brenner seg lett gjennom stål platen og lager dype brennmerker i mutteren.

Livsviktig og brannfarlig

Lekkasjer av oksygen kan

medføre større brannfare

enn du kanskje tror.

Tekst og foto: Thor Kr. Adolfsen

Norsk brannvernforening

For at det skal oppstå en brann, må

tre faktorer være til stede: Brennbart

materiale, høy temperatur og oksygen.

Mye av den branntekniske litteraturen

handler om hvordan enkelte

materialtypene antenner og brenner.

Dette er viktige faktorer ved

godkjenning av blant annet ulike

bygningsmaterialer og konstruksjoner.

Forutsetningen er som

regel at det benyttes vanlig luft som

oksygen kilde.

Den samme forutsetningen er

som regel også til stede ved testing

av klær, gardiner, møbler og annen

innredning. Luften vi puster inn

inneholder rundt 21 prosent ren

oksygen, og man behøver kun å

redusere oksygenkonsentrasjonen

til rundt 15 prosent for å unngå at

de fleste materialene antenner.

Ved 15 prosent oksygen kan

men nesker like vel oppholde seg

i rommet i kort tid uten at det

represen terer noen fare. Denne

mengden brukes i museer og store

lagre der faste slokkeanlegg er lite

egnet eller svært kostbart. For å

redusere oksygenkonsentra sjonen

blander man inn såkalte inerte

gasser for eksempel nitrogengass.

Inerte gasser er gasser som i liten

grad deltar i forbrenningen.

– Ikke blås med oksygen

Dersom oksygenkonsentrasjonen

øker, kan sitasjonen bli dramatisk.

Arbeidsklær som er godkjent for

sveisearbeidere er produsert av såkalt

flammehemmende tekstiler

og som i utgangspunktet ikke lar

seg antenne i vanlig luft. Men i en

oksygen rik atmosfære vil også slike

klær brenne godt.

Man må derfor være ekstra påpasselige

der det benyttes oksygen

og det kan være fare for lekkasje, for

eksempel på sykehus. Alle arbeidsplasser

som behandler oksygen

bør ha strenge forbud mot å blåse

arbeids klærne rene med oksygen.

Luktende lekkasje

Mange av de vanligste brennbare

materialene som vi omgir oss med

brenner atskillig kraftigere og kan

være vanskelige å slukke dersom oksygenkonsentrasjonen

øker fra 21 til

25 prosent. Det skal med andre ord

ikke så stor lekkasje til før konse-

Sikkerhet nr. 1 2013


farlig oksygen

17

Oksygenindeks

Minimumsmengden oksygen

(regnet som volumprosent

av en nitrogen- og oksygenblanding)

som kreves for å

forbrenne materialet. Indeksen

fastsettes i et standardisert

apparat. Materialer med en

indeks høyere enn 27 betraktes

vanligvis som selvslukkende.

Oksygenindeksen synker med

økende temperatur.

Hovedregelen er at et stoff må

ha en oksygenindeks under 21

prosent for å kunne opprettholde

varig forbrenning.

Det er ofte slik at jo lavere oksygenindeks,

jo lettere er det å

antenne et stoff.

oksygen

kvensene blir store.

Løsninger man kan bruke innenfor

gitte rammer uten noen form for

videre analyser, skalte preaksepterte

løsninger, vil kunne gi oss ubehagelige

overraskelser for eksempel i

laboratorier og på sykehus.

Siden oksygen er luktfritt, leveres

det for en del formål oksygen tilsatt

lukt slik at lekkasjer raskt kan oppdages.

Rent utstyr

Oksygen har et kokepunkt på

–183°C. På trykkflasker er oksygenet

komprimert uten væskefase.

Oksygen kan også leveres i væskefase,

men da er den nedkjølt.

For alt oksygenutstyr gjelder en

felles regel: Utstyret skal være rent

og det skal aldri smøres! Oksy genet

reagerer umiddelbart med olje og

starter en kraftig brann i metallet.

Selv små mengder smuss eller olje

er farlig i oksygenutstyr. Under høyt

trykk kan det antenne og lage svært

farlige situasjoner. Rent oksygen

under trykk får også metaller til å

brenne.

Oksygen må ikke brukes til å blåse rent

klær. Selv klær laget av flammehemmende

tekstiler, brenner i et miljø der det er rikelig

med oksygen. Her er en bukse antent

i et skap der atmosfæren er anriket med

oksygen.

Sikkerhet nr. 1 2013


18

fagseminar 2012

1 2

5 6

Lærerikt Fagseminar

For NSO er Fagseminaret

i desember årets høydepunkt.

Fjorårets seminar

var intet unntak.

NSOs Fagseminar 2012 gikk av stabel

en 4.-5. desember, tradisjonen tro

på Rica Park Hotel Sandefjord. Her

fikk deltakerne faglig påfyll under

temaet «Godt forberedt – effektiv

innsats». Førstemann ut var Thorvald

Stoltenberg. Timen går fort når

han høster av sin inter nasjonale erfaring

i kom binasjon med liten selvhøytidelighet.

Historier fra virkeligheten

NSO får ofte positive tilbakemeldinger

på innslag der virksomheter

deler av sine erfaringer. Det er

veldig interessant når noen for teller

fra en uønsket hendelse de har hatt

– både det de taklet bra og det som

de lærte burde forbedres.

I år fortalte Energi gjenvinn ingsetaten

i Oslo om arbeidet de hadde

gjort etter en dødsulykke i 2011.

Brannvesenet Sør-Rogaland fortalte

fra sin innsats etter et par større

hend elser, blant annet fra eksplosjons

ulykken ved Malm Orstad.

Fra terror til teamarbeid

Advokat Alexandra Bech Gjørv

ledet 22. juli-kommisjonen, og avsluttet

Fagseminaret med sitt foredrag.

Hun ga oss innsikt i ar beid et

til kommisjonen, og ga oss som har

fulgt saken gjennom media et interessant

og nytt perspek tiv.

Andre temaer som ble omtalt

Sikkerhet nr. 1 2013


fagseminar 2012

19

3

4

Hedersdiplom til

Tørrestad

Mangeårig industri vern leder ved

Jotun i Sandefjord, Hans Martin

Tørrestad (bildet), ble hedret

under fjorårets Fagseminar med

blomster og NSOs hedersdiplom.

– Du har gjort deg markert i

industri vernsammenheng, både

på Jotun og også utover bedriften.

Dette diplomet

er vel fortjent,

sa direktør i

NSO Trygve

Finsal i overrekkelsen

under

middagen.

Flere av deltakerne

sluttet

seg til det Finsal sa, og Tørrestad

fikk dermed stående applaus av

de rundt 200 tilskuerne.

NSO Fagseminar

7

1. Thorvald Stoltenberg fengslet alle med sitt foredrag. 3. Jannicke G. Bjerkås fortalte

om dødsulykken hos Energigjenvinningsetaten i Oslo i 2011. 4. Alexandra Beck Gjørv

av sluttet Fagseminaret med et engasjerende foredrag. 2. 5. 6. og 8. Fagseminaret er et

ypperlig sted å bli oppdatert på det siste innen beredskapsutstyr. 7. Til sammen deltok i

underkant av 200 deltakere på NSOs Fagseminar 2012.

Foto: Karoline K. Abyholm

8

NSOs Fagseminar for industrivern

holdes hvert år den første

tirsdag og onsdag i desember.

Seminaret tilrettelegges for

ledende fagpersoner innen

beredskap og industri vern fra

hele landet.

I forbindelse med NSO 75 år arrangeres

Fagseminaret 2013

Scandic Hotel Fornebu.

under seminaret var blant annet beredskapsplaner,

strømgjennomgang

og teamarbeid – her fantes det noe

for enhver smak.

Dyktige utstillere

I tillegg til foredragene, kunne deltakerne

få faglig påfyll hos 19 utstillere.

Utstillerne leverer varer og/

eller tjenester knyttet til beredskap.

Deltakerne kunne der få snakke

med leverandørene, teste produktene,

samt knytte kontakt med andre

industri vernere.

Leverandørene bidro også med

premier som ble delt ut under festmiddagen.

Det er nok ingen som

deltar på dette seminaret bare for å

spise, men festmiddagen i Parksalen

er ikke å forakte. God mat, god underholdning

og någo attåt.

Jubileums-seminar

Vil du oppleve fagseminar selv, i

stedet for å bare lese om dyktige

foredragsholdere og interessante

utstillere? Er du gammel ringrev

som allerede ser fram til neste fagseminar?

I år feirer industri vernet

og NSO 75 år, og jubileums fagseminaret

er lagt til Fornebu 3. og 4.

desember. Jeg gleder meg, gjør du?

u

Frode Kristoffersen

jobber

til daglig med

tilsyn. Her deler

han sin erfaring

som deltaker

på NSOs fagseminar

2013.

Sikkerhet nr. 1 2013


20 fagseminar 2012

Granzow, Gassmann og MSA forener krefter

Tre leverandører på fjorårets Fagseminar

har gått sammen for å

kunne tilby bedrifter komplette

puste luftløsninger.

– Granzows rolle i dette samarbeidet

vil være service på røykdykkerutstyr

som blant annet

masker og lungeautomater som

brukes av alle brannmenn, forteller

Arne Midtgård fra Granzow AS.

Stor interesse

Sammen med Gassmann Safety og

MSA hadde Granzow satt opp en

felles stand i utstillerområdet. De

opplevde god respons fra seminardeltakerne.

– Fagseminaret er en veldig god

arena for oss å møte kunder på. Det

er god bredde på deltagere, og de

viste stor interesse for vårt samarbeid

og våre produkter.

Høykvalitetsprodukter

Hege Frøyna fra Gassmann Safety

og Morten Braathen fra MSA er også

godt fornøyd med sam arbeidet.

– Vi ønsker å fremstå som en

komplett leverandør til brannmarkedet,

offshore, industri og shipping,

sier Hege Frøyna.

Morten Braathen fra MSA (f.v.), Hege Frøyna fra Gassmann Safety og Arne Midtgård fra

Granzow ønsker å være en komplett leverandør på pusteluftløsninger. Foto: K. K. Åbyholm

– Vårt overordnede mål er å tilby

våre kunder høykvalitetsprodukter,

instrumenter og tjenester som trygger

deres arbeidsdag, forteller Morten

Braathen, BDM, Fire & Rescue

hos MSA Nordic AB.

Samarbeidet ble formalisert på

sensommeren 2012.

– Med samarbeidet vårt ønsker

vi å tilby markedets beste løsninger

for pusteluft til blant annet brannstasjoner.

Samarbeidet gir oss en

fleksibilitet som få vil kunne matche,

avslutter Arne Midtgård. • NSO

– Hva synes du om årets Fagseminar?

Olav Arne Meraak, I.P. Huse A/S

– Det er første

gang jeg deltar,

og jeg er godt

fornøyd med seminaret!

Jeg har

fått mange tips

til nye måter å

tenke industrivern

og beredskap på. Jeg synes

foredraget til Jannicke G. Bjerkås i

Energi- og gjenvinningsetaten har

vært spesielt nyttig. Hun trakk fram

sine erfaringer ved det å være uforberedt,

og det er en viktig problemstilling.

Roy Kvamme, Hustadmarmor A/S

– Seminaret er

interessant, og

foredragene om

sanitet og førstehjelp

synes jeg

har vært spesielt

bra. Det er tydelig

at foredragsholderne

har mye kompetanse. Det

å bli bedre kjent med industri vernere

fra bedrifter i nærområdet er også

nyttig. Kanskje det blir aktuelt for

oss å starte opp et eget industri vernlederforum,

som det de har i Trøndelags-området?

Frøydis Husøy, I.P. Huse A/S

– Vi er seks stykker

fra I.P. Huse

på årets seminar,

og vi synes det

er gøy at ledelsen

vil sende så

mange av oss.

Jeg har fått mye

ny input her, og plukket opp noen

tips her og der. Blant annet Einar

Lunds foredrag om beredskapsplaner

har vært nyttig. Jeg synes

også Thorvald Stoltenberg og de to

foredragene om ulykken på Malm

Orstad har vært interessante.

Sikkerhet nr. 1 2013


i NSO-fokus 21

Norcem A.S Brevik

Norcem er Norges eneste

produsent av sement, med

fabrikker i Brevik og Kjøpsvik.

Det meste av produksjonen

går til markedet i

Norge, mens en mindre

del blir eksportert, hovedsakelig

til Skandinavia og

Baltikum, samt til Vest-

Afrika og USAs østkyst.

190 ansatte, hvorav 40 er i

industri vernet.

Under HMS-dagene på Norcem i oktober øvde Per Kjetil Zachariassen seg på å slukke brann, mens Ivar Tangen instruerte fra bakgrunnen.


Foto: Geir Møller/Norcem

HMS-dager på Norcem

170 ansatte deltok under

HMS-dagene i fjor.

For andre året på rad arrangerte

Norcem A.S. Brevik HMS-dager for

alle på bedriften.

Dagene ble arrangert 17. og 18.

oktober i fjor, og ble arrangert som

fire halve dager som avdelingene ble

fordelt på.

Temaene for dagene var blant

annet brannslukking med en praktisk

øvelse, arbeid i høyden/fallsikring,

livreddende førstehjelp og

redning av personell.

Totalt deltok 170 ansatte og innleide

arbeidere på HMS-dagene.

Trafikksikkerhet

Både i 2012 som året før, har konsernet

ønsket å øke bevisstheten

rundt trafikksikkerhet. Biltilsynet

har stilt opp med stort engasjement

begge årene:

I 2011 med «veltepetter» (bil som

snurrer rundt slik at man henger

på hodet, red. anm.) og i 2012 med

«bråstoppen».

Engasjerte i HMS

Industri vern leder Geir Møller er

godt fornøyd med arrangementet.

– Erfaringene er gode. Folk her

hos oss er veldig engasjerte i sikkerheten

på egen arbeidsplass. Tilbakemeldingene

har vært positive, og

de ansatte ønsker at vi skal fortsette

med HMS-dager i årene som kommer,

sier Møller. • NSO

Industri vernet fungerte

Torsdag 29. november 2012 var det en kortslutning i en

lysrørarmatur hos Wilhelmsen Chemicals AS på Nøtterøy.

Dette førte til røykutvikling.

– Vårt automatiske varslingsanlegg er veldig fintfølende

overfor røyk. Når alarmen går, blir alle bygninger

evakuert og industri vernet møter i brannstasjonen, sier

industri vern leder Tom Frydenlund.

Industri vernet rykket ut med brannmannskaper, røykdykkere

og sanitet. Det ble koblet ferdig slanger i kum,

og lagt utlegg med to arbeidsslanger. Røyk dykkerne

gikk inn og fikk konstatert at det ikke var brann.• NSO

Stilte mannsterke andre juledag

Natt til andre juledag 2012 begynte det å brenne i en

starterskuffe hos Titania A/S. Dette skjedde under bytte

av motor til den ene avgangspumpen, og det kom

gnist er og røyk ut fra tavlen. Industri vernet var raske

med å kutte tilførselen til starterskuffen og varsle vakta.

Det viste seg at tavlen var spenningsløs. Det var

mye røyk, men røykdykkerne fikk raskt konstatert at

brannen hadde slukket av seg selv og røyken hadde

gitt seg. Brannvesen og politi ankom kort tid etter.

Industri vernet ved Titania var godt representert med

syv røykdykkere og to førstehjelpere. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2013


22 hendelser

Trondh

Nidar AS

Ork anger

Washington

Mills

Kvam

Forestia

Industrivernet ved Washington Mills bistod nødetatene akkurat slik de skulle under en

brann i et hydraulikkrom.

Foto: Washington Mills

Brann i hydraulikkrom

Industrivernet fikk

gode tilbakemeldinger

fra nødetatene.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Torsdag 15. november 2012 oppstod

en brann i hydraulikkrom tilknyttet

Washington Mills ovnsavdeling.

- Industrivernet ble alarmert

etter normal prosedyre. Innsatsstyrke

bestående av orden/sikring

og brannvern/førstehjelpspersonell

rykket straks ut, forteller HMS-sjef

Jonny Rømmesmo.

Orden og sikring

Orden og sikring sørget for opptelling

av de ansatte og eksterne

på møteplass samt bemanning av

ferdselsveier og kjøreporter. Da utrykningskjøretøy

ifra nødetatene

ankom ble de omgående dirigert til

ulykkesområdet.

- Industrivernet rykket ut med

røykdykkere for å bistå brannvesen

som kjentmenn og annen ønsket bistand.

Innsatsstyrke planla og sørget

for slange- og brilleutlegg for innsats

ifra brannvesenet.

Tilrettelagt

Da brannvesenet ankom, var alt

klart og tilrettelagt for deres innsats.

Industrivernets innsats må betegnes

som meget god, og tilbakemeldinger

fra politi og brannvesen var

udelt positive, forteller Rømmesmo.



Kleppe

Ulykke på Klepp Mek

En mann i 60-årene fikk en jernplate

på 200 kilo over seg 10. desember

2012 ved Klepp Mek AS

på Kleppe. Ulykken skjedde under

en løfteoperasjon, og politiet fikk

melding om hendelsen klokken

11.

Industri vern leder Ola Jone Norheim,

som også tilhører innsatsstyrken

i Klepp brannvesen, kom

raskt på skadestedet og var innsatsleder

fram til politiet ankom.

Klepp Mek er en svært fersk

industri vern bedrift. Bedriften leverer

grave maskin skuffer, hurtigkoblinger,

rippere og slitedeler til

gravemaskinskuffer. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2013


hendelser

23

eim

Industrivernet ved Forestia fikk kontroll på brannen før brannvesenet kom fram til

fabrikken.

Foto: NSO arkiv

Industri vernet slukket brannen selv

Innsatsleder ved

Forestia, Rolf

Randen, var

raskt på plass da

alarmen gikk.

Ved 05-tiden natt til mandag 19.

november 2012 rykket brannvesenet

ut til Forestia AS på Kvam. Det

kom røyk ut fra en sponplatepresse.

Det er vanlig at det er litt røyk under

denne type jobbing, men den natten

var det mer enn vanlig.

Bor nærme

– Alarmen gikk til Lillehammer, og

lokalt brannvesen rykket ut til fabrikken.

Vår innsatsleder Rolf Randen

bor fem minutter unna og er

samtidig ansatt i det lokale brannvesen,

så han var raskt på plass da

alarmen gikk, sier industrivernleder

ved Forestia Jan Tore Kamp.

Brannen hadde startet på toppen

av pressen. Der hadde det automatiske

sprinkleranlegget fungert som

det skulle og slukket brannen på

toppen.

Raske slukket

Da innsatsleder kom til fabrikken,

brant det fremdeles under og nede

ved gulvet. Dette ble raskt slukket

av innsatsleder og alt var under

kontroll før brannvesen kom frem

til fabrikken.

– Dette er et bevis på at alt fra

varsling, automatiske sprinkleranlegg

og lokalt industrivern fungerer

som det skal, sier Kamp fornøyd.


• NSO

Røykutvikling på Nidar

Tirsdag 13. november 2012 gikk

brannalarmen hos Nidar AS i

Trondheim. Alarmen ble utløst på

grunn av røyk ut vikling fra nøttebrenneren,

som bruker propan for

å røste nøtter.

– På grunn av feilbetjening ble

brenneren startet opp uten at nøtter

var fylt på. Det som var «påbrent»

av nøtterester på innsiden

av trommelen fra før av ble overopphetet

og det ble røykutvikling,

sier industri vern leder Tor Johnsen.

Brannalarmen har direkteoverføring

til det lokale brannvesenet

som ligger 300 meter fra

fabrikken.

– Da brannvesenet kom var

situasjonen under kontroll av

industri vern leder og innsats leder.

Propantilførsel var stengt og et

CO2-apparat ble brukt for å etterslokke

ilden, sier Johnsen.• NSO

Sikkerhet nr. 1 2013


24 NSR-sidene

Sikkerhetsrisiko

Statsminister Jens Stoltenberg følger Statoils direktør Helge Lunds pressekonferanse om

gisselsituasjonen i Algerie, 19. januar.

Foto: Statsministerens kontor/Flickr

Selskaper i risikosoner

Norske selskaper er vant til å tenke sikkerhet,

men verdensbildet er blitt mer krevende.

Vurdering av sikkerhetsrisikoen

ved etablering i utlandet deles

inn i tre faser:

Før etablering:

• Det politiske bildet i landet

• Landets forhold til Norge

• Det generelle kriminalitetsbildet

i landet/regionen

• Lokal myndigheters evne og

vilje å hjelpe

Under etablering:

• Konkrete sikringstiltak som

står i forhold til vurderingen

av sikkerhetsrisikoen

Etter etablering:

• Kontinuerlig monitorere

og revisjon av sikkerhetsrisikoen

og sikkerhetstiltakene.

Kilde:

Veileder for

vurdering av

sikkerhetsrisiko

ved

etablering i

utlandet

Angrepet på Statoil i Algerie viser

viktigheten av at virksomheter har

et kriseapparat. Det er vanskelig å

være forberedt på en slik hendelse,

men virksomheter må foreta en vurdering

av sikkerhetsrisikoen for det

aktuelle landet de skal operere i. Slik

verdensbildet er i dag, krever det

mer av norske virksomheter enn før.

Sårbare

Norges engasjement i ustabile områder

gjør oss mer sårbare. Bevissthet

om sikkerhetsrisiko ved

etableringen i et område er derfor

viktigere enn noensinne.

Store norske virksomhetene

har generelt en bra beredskapsorganisasjon,

god kompetanse og er

flinke til å øve. De små og mellomstore

virksomhetene som etablerer

seg i et land må gjøre de samme

vurderingene, men tilpasset virksomhetens

størrelse.

Erfaringsforum

Mange norske selskaper som operer

internasjonalt er medlemmer i NSR.

De er i en krevende situasjon, og har

gått sammen i et sikkerhets forum

for å kunne utveksle erfaringer.

Forumet skal gi råd til nærings livet

generelt og medlemmene spesielt

for å stå bedre rustet til å møte

krimi nalitet og større negative

hend elser internasjonalt.

For å hjelpe virksomhetene har

sikkerhetsforumet utarbeidet «Veileder

for vurdering av sikkerhetsrisiko

ved etablering i utlandet», som

er spesielt rettet mot små og mellomstore

virksomheter.

Virksomheter som operer i ustabile

områder vil aldri kunne være

100 prosent sikre. Men en grundig

vurdering av sikkerhets risikoen

er avgjørende for å avverge alvorlige

hendelser og for å møte et

kriminalitets bilde vi ikke har her

hjemme.

Kristine Beitland

er

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

Sikkerhet nr. 1 2013


NSR-sidene

25

Et kampanjetilbud presentert som en giroblankett skapte forvirring blant virksomheter.

Faksimile fra Sikkerhet nr. 3/2012

Sårbare nykommere

Nyregistrerte virksomheter

er sårbare for svindel.

Tekst: Arne Røed Simonsen

asi@nsr-org.no

Det finnes dem som utnytter nye

registreringer i Brønnøysundregistrene

(Brreg) til å begå bedragerier.

Nå vil Brreg gjøre endringer

for å forebygge denne muligheten.

Fakturabedragere og useriøse

telefon selgere er ofte raske med å

kontakte nyregistrerte virksom heter.

Advarsel

NSR har sammen med NHO, Virke,

Bedriftsforbundet, Finansnæringens

Fellesorganisasjon og Norske

Autoriserte Regnskapsføreres Forening

i mange år jobbet for å opplyse

norsk næringsliv om dette

problemet. Vi har også gitt råd og

bistått utallige virksomheter, organisasjoner

og enkeltpersonforetak

som har blitt bedratt eller svindlet.

I et brev til Nærings- og handelsdepartementet

(NHD) i fjor,

skrev NSR at vi tidvis blir kontaktet

av nyetablerte næringsdrivende

som forteller at de blir oppringt av

telefon selgere før de selv vet at deres

søknad om registrering har blitt behandlet

og organisasjonsnummer er

tildelt.

Som et strakstiltak laget Brønnøysundregistrene

en advarsel om dette

på siden for registrering av virksomheter

med henvisning blant annet til

Varslingslisten.

Ytterligere tiltak

NSR mottok 6. desember 2012 et

brev fra NDH om ytterligere tiltak

for å forebygge bedragerier mot

nyetablerte virksomheter. I brevet

heter det blant annet:

«For å etterkomme ønsket fra Nærings

livets Sikker hetsråd om bedre

sikkerhet for ny etablerte bedrifter

ved registrering i Brønnøysundregistrene

har Brønnøysundregistrene

besluttet at telefon nummer,

telefaks nummer og e-postadressen

skal fjernes for samtlige 950.000

enheter i Enhetsregisteret fra oppslagstjenesten

‘Nøkkelopplysninger

fra Enhetsregisteret’ på nettsidene

til Brønnøysundregistrene. Nødvendige

systemendringer vil bli

foretatt før årsskiftet 2012/2013.

Kontakt informasjonen vil fortsatt

bli distribuert til tilknyttede registre,

Altinn og øvrige offentlige etater

eller private aktører.»

Vi i NSR er glade for at vi langt

på vei har blitt hørt i denne saken.

NHD inviterer også til et videre

samarbeid om tiltak for å forebygge

kriminalitet mot næringslivet.

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

Hvordan beskytte egen virk somhet:

19. - 20. mars 2013, Oslo

8. - 9. oktober 2013, Oslo

NSRs Årsmøte:

juni

Sikkerhetskonferansen 2013

25. - 26. september 2013, Oslo

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls­ undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Sikkerhet nr. 1 2013


26 NSR-sidene

Strategi mot voksende utfordringer

– Økt bruk av IKT gjør

at samfunnet blir mer

sårbart.

Tekst: Fornyings-, administrasjonsog

kirkedepartementet

Regjeringen samler ansvaret for

IKT-sikkerhet i sivil sektor i Justisog

beredskapsdepartementet. En

ny nasjonal strategi med tilhørende

handlingsplan på IKT-området

skal sørge for bedre vern av infrastruktur,

tjenester og informasjon.

– IKT utgjør nå grunnmuren for

all samhandling på tvers av sektorer

og IKT har derfor blitt en strategisk

sikkerhetsutfordring. Regjeringens

strategi gir klare ansvarsforhold

samtidig som den gir oss mulighet

til å se sikkerhetsutfordringene på

IKT-området på tvers, sier justis- og

beredskapsminister Grete Faremo.

Økende trusler

Den nye strategien er rettet mot sikkerhetsutfordringer

og trender som

utfordrer informasjonssikkerheten.

Spionasje og sabotasje er blitt en

økende trussel samtidig som det

er et voksende marked for kjøp og

salg av informasjon og verktøy for

å gjøre datainnbrudd. Økt bruk av

internett og mobile enheter, skybaserte

tjenester og bruk av utenlandske

tjenesteleverandører er også

blant trender som utfordrer informasjonssikkerheten.

– Mer sårbart

– Økt bruk av IKT gjør at samfunnet

blir mer sårbart. Truslene mot

IKT-systemene øker, og angrepene

blir stadig mer avanserte. Arbeid

med forebyggende informasjonssikkerhet

blir derfor stadig viktigere

for samfunnssikkerheten. Strategien

forteller hvordan vi skal møte disse

Grete Faremo erkjenner at IKT har blitt

en strategisk sikkerhetsutfordring.

sikkerhetsutfordringene, sier fornyings-,

administrasjons- og kirkeminister

Rigmor Aasrud.

Regjeringen prioriterer følgende

områder:

• Ivareta informasjonssikkerheten

på en mer helhetlig og systematisk

måte

• Styrke IKT-infrastrukturen

• Sørge for en felles tilnærming

til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

• Sikre samfunnets evne til å oppdage,

varsle og håndtere alvorlige

IKT-hendelser

• Sikre samfunnets evne til å forebygge,

avdekke og etterforske

data kriminalitet

• Kontinuerlig innsats for bevisstgjøring

og kompetanseheving

• Høy kvalitet på nasjonal forskning

og utvikling innenfor

informasjons- og kommunikasjonssikkerhet

Den nasjonale strategien og

handlingsplanen er ut arbeidet

av Fornyings- administrasjons-

og kirke departementet,

Forsvars departementet, Justis

og beredskaps departementet og

Samferdsels departementet.

Truslene mot IKT-systemene øker, sier

Rigmor Aasrud. Begge foto: Regjeringen

– Svært positivt

NSR er glade for at en nasjonal

strategi for informasjonssikkerhet

nå er på plass.

– Vi har lenge etterlyst en nasjonal

strategi på området. Sammen

med representanter fra næringslivet

og myndighetene har NSR

deltatt i en rådgivende gruppe

for å bistå departementene med

strategien. Det er svært positivt

at ansvaret nå blir samlet ett sted,

i sikkerhet i sivil sektor i Justis- og

beredskapsdepartementet, sier

Kristine Beitland, direktør i NSR.

Sikkerhet nr. 1 2013


Skadelappen

27


A – frigjør luftveiene, B – sjekk pusteevne, blå lepper? C – sjekk blodsirkulasjon, forebygg nedkjøling, D – sjekk bevissthet, vær

forsiktig ved nakkeskader etc., E – forebygg blødning.

Illustrasjon: Ingeborg Altern Vedal

Enkel og viktig huskeliste

Det er viktig å gjøre både primære

og sekundære undersøkelser av en

skadet person.

Forventningene er begrenset til hvor grundig folk

flest kan undersøke en akutt syk eller skadet person.

Det viktigste er å konstatere om vedkommende puster

og hvilken bevissthetstilstand pasienten har. God bevissthet

tyder på en god nok pustefunksjon og et godt

blodomløp. Da er det viktig å undersøke tre ting:

• Se på pasienten: Hudfarge, virker vedkommende

våken, blødninger, sår og feilstillinger av armer/

ben

• Snakk med pasienten: Hva har hendt, om vedkomm

ende er orientert om tid og sted, smerter,

kjente sykdommer.

• Ta på pasienten: Hudtemperatur, puls, smerter

ved berøring.

Primær undersøkelse

Kompetanse i førstehjelp deles inn i grunnleggende,

kvalifisert og videregående nivå. Huske regelen

ABCDE er utbredt i videregående første hjelp og

i akutt medisin, men ligger også til grunn i Norsk

Første hjelpråds førstehjelpsbok på kvalifisert nivå.

Førsteinntrykket bygger på en vur dering av hva

som har hendt, energipåvirkning eller om kjente

sykdommer har forverret seg. Man deler vurdering

en inn i den primære undersøkelse, og en oppfølg

ende under søkelse, den sekundære. Den primære

undersøk elsen går på å finne livstruende problemer

og å gjøre noe med disse umiddelbart.

A Airway/luftvei må være uhindret og uten u lyder:

Alltid førsteprioritet av alle tiltak. Hvis det er

risiko for hindret luftvei, trekk underkjeven frem,

legg i sideleie og overvåk pusten. Husk at også

B

C

D

E

våken person kan ha ufrie luftveier.

Breathing/pusteevne (frekvens og dybde): Det er

gunstig å sitte ved pustebesvær, men la pasient en

bestemme selv. Blålige lepper og fingre, rask og

overfladisk pust må betraktes som alvorlige tegn.

Circulation/blodsirkulasjonen: Stans ytre blødninger.

Blek og kaldsvett hud, og rask, svak puls

er alvorlige tegn. Legg pasienten flatt ned og husk

å forebygge nedkjøling ved å pakke inn i for eksempel

klær, tepper og plastfolie.

Disability/hjerne og nervefunksjoner: Redusert

bevissthet og bevisstløshet er alvorlige tegn på

at hjernen ikke fungerer normalt. Sikre luftveier

ved bevisstløshet. Skader i nakke og rygg, og

lammelser skal håndteres med stor forsiktighet

og flytting ivaretas av profesjonelle.

Expose-Enviroment/synlige skader og temperatur

påvirkninger: Fryser vedkommende reduser

es koagulering av blødninger, og pusteevnen

blir utilstrekkelig. Feilstillinger av armer og ben,

våte, blodige og sølete klær indikerer skader

under. Forebygg blødning og smerte ved å støtte

opp bruddskader. Vær hos pasienten og hold

kontakten mens dere venter på ambulanse.

Sekundære undersøkelser

Den sekundære undersøkelse søker å finne ut mer

om pasienten, som allergier, sykdommer, hvilke

medisin er pasienten bruker og når og hva vedkommende

har spist og drukket.

Smerteintensitet, type smerter og

varighet er også viktig informasjon.

Undersøkelsen må gjentas, slik at

endringer blir registrert og tiltak

korrigert.

Aage W. Karlsen er styremedlem

i Norsk Førstehjelpsråd

Sikkerhet nr. 1 2013


Risikovurdering og Industri vernforskriften utgjør en

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis.

Risikovurdering – hvordan og hvorfor?

Dato Sted

16. januar Gardermoen

20. mars Sarpsborg

10. april Gardermoen

5. juni Mo i Rana

11. sept. Stavanger/Sola

23. okt. Gardermoen

30. okt. Sandefjord

11. des. Trondheim

Kurset gir en kort og

lettfattelig gjennomgang

av risikovurderingen;

hvordan den gjennomføres

og at den avdekker

de uønskede hendelsene.

Erstatter ikke kurset i

Risikovurdering i praksis.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Dato Sted

17. jan. Gardermoen

21. mars Sarpsborg

11. april Gardermoen

6. juni Mo i Rana

12. sept. Stavanger/Sola

24. okt. Gardermoen

31. okt. Sandefjord

12. des. Trondheim

NSOs aktivitetskalender 2013

Kurset Industrivernforskriften

gir en

inn føring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Dette

sammen med Risikovurdering

er en fullgod erstatning

for det tidlig ere

industri vern lederkurset.

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og

går over henholdsvis to og tre dager.

Risikovurdering i praksis

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer

14. – 15. mai til å delta i arbeidet med risikovurderinger

i egen virksomhet. Nyttig for

24. – 25. sept.

12. – 13. nov.

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson

dersom det skal engasjeres

eksterne til å gjøre risikovurderingen.

Kan med fordel gjennomføres noen

måneder etter endagskurset i risikovurdering,

når man har fått litt praksis.

SIMKAT, simulering av katastrofe

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell

23. – 25. apr.

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn

19. – 21. nov.

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid

er en fordel.

Fagseminar 2013

3. – 4. des. Oslo

meld deg på: www.nso.no

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er

myndig hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer

informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Sikkerhet nr. 1 2013

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!