Sikkerhet nr. 3 / 2013

industrivernet
  • No tags were found...

Nr. 3 2013 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

industrivern

• brann • gassutslipp • eksplosjon • fallulykke • førstehjelp • beredskap

• klemulykke • lekkasje

Nasjonal dugnad

Bli med på NSOs

75-årsjubileum!

12

20

Møt NSOs nye styreleder

Tyveri er dagligdags for

yrkessjåfører

Hvem skal ringe 1-1-3?

6

25

27

Sikkerhet nr. 3 2013


2

leder

En viktig investering

Bak en dyktig industrivernleder og en kvalifisert beredskapstropp,

ligger det mange timer med øving og hard

jobbing. En industrivernleder er derfor avhengig av å få

støtte og midler fra ledelsen.

Noen bedrifter har kanskje merket misnøye fra

ledels en, som mener man ikke trenger industrivern: «Hva

skal man med industrivern? Brannvesenet

og ambulansen er jo uansett

raskt på plass». Selv om bedriften deres

ligger fem meter fra brannstasjonen, så

kan dere risikere at brannvesenet er ute

på et annet oppdrag på andre siden av

byen og ikke har mulighet til å hjelpe,

hvis alarmen går hos dere. Hvis dere

har risiko for brann på anlegget, gjør

dere klokt i å ruste opp de ansette slik at de kan slukke

brannen på egenhånd, og hvert fall ha kontroll helt til

brannvesenet og politiet kommer.

Og hvis det brenner på et sted det er vanskelig å

komme til eller det er en uoversiktlig situasjon, er det

fint dersom noen av innsatspersonellet har brukt røykdykkerutstyr

før. Da kan industrivernet og brann vesenet

samarbeide for å på best mulig måte redde skad ede personer

og materiell.

Styreleder i NSO Linda L. Aase oppfordrer i denne

utgaven av Sikkerhet andre ledere til å tenke på HMS i

fordelingen av ressurser: «Ulykker koster, og det koster

mye mer å være etterpåklok», sier hun. Det er mye sannhet

i dette. Det er jo til både ledelsen, bedriften og de

«Hva vil en

personskade

eller i verste fall

et menneskeliv,

koste?»

ansattes fordel at de er så godt forberedt som mulig. Og

dersom dere faller inn under forskrift om industrivern

er ledelsen lovpålagt å bidra til at industrivernet er forsvarlig

og effektivt i stand til å begrense konsekvensene

de uønskede hendelsene kan få.

Det kan kanskje virke unødvendig å bruke tusener av

kroner på kurs, opplæring og utstyr,

men hvis det skulle skje en ulykke,

hvor mye vil nedstenging av anlegget

over en periode koste? Eller hvor mye

«koster» det å få skadet omdømmet?

Og hva vil en personskade eller i verste

fall et menneske liv, koste?

Ønsker du som industrivernleder å

få mer ressurser til beredskapsgruppa?

Ta det opp med leder og verneombud eller tillitsvalgt i

bedriften! Legg gjerne fram risikoene og de uønskede

hendelsene dere har kartlagt, og legg fram hva de ønsker

og trenger av utstyr, opplæring og ressurser. Det er dere

som lever og jobber tettest på disse utfordringene. Og

spør gjerne oss i NSO om råd dersom dere er usikre på

noe.

Sikkerhet for 30 år siden

IndustrI vern-nytt Nr. 2 1983

Tilfluktsrom på Herøya

«Norsk Hydro a.s., Porsgrunn Fabrikker, har nylig

fullført arbeidene med et stort tilfluktsrom i fjell.

Tilflukts rommet ble påbegynt i 60-årene, da tunnelen

ble sprengt og sikringsarbeidene foretatt.

Tunnelen strekker seg fra kaiområdet i syd og frem

til hovedporten, en lengde på over 500 meter med

en bredde på 5 meter. Tilfluktsromtunnelen dekker

med sine forskjellige nedganger det sentrale fabrikkområde

på Herøya, med plass for 2 500 personer. I

tillegg har bedriften en rekke tilfluktsrom i betong og

noen eldre tilfluktsrom i fjell.»

Sikkerhet nr. 3 2013


innhold 3

Nr 3 • 2013 • Årgang 59

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Strand veien 15,

Lysaker

Postadresse: Postboks 349,

1326 Lysaker

Tlf: 90 100 333

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedal

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 28. april.

Utgivelsesplan 2013

nr. manusfrist kommer i posten

1 21. jan uke 7

2 4. mars uke 13

3 22. april uke 20

4 5. aug uke 35

5 9. sept uke 40

6 28. okt uke 47

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

4 Produktnyheter

6 Styreleder Linda L.

Aasen ber sjefen lytte til

industrivernlederen

10 Standardisering av

brannbekledning

i NSO-fokus

12 NSO mener

13 Jubileums seminar i år

14 Hendelser

16 175 på NSO-kurs hittil

17 Spørrespalten: Må vi ha

grunnkurs?

18 To «døde» under

ammoniakklekkasje

19 Ny håndbok i

brannetterforskning

20 Klar for øvelse i

september?

NSR-sidene

23 Leder:

Sommerutfordringer

24 Frokostseminarer om

kriminalitet

25 Økende kriminalitet mot

transportbransjen

26 Utfordringer med

privateid utstyr

27 Skadelappen:

– Ring 1-1-3

6

14

20

23

Sikkerhet nr. 3 2013


4

produktnyheter

Sikker

informasjonsutveksling

Dataprogrammet TransMobile 7 er knutepunktet

for sikker utveksling av informasjon mellom AMK- sentralen

og ambulansen, og 110-sentralen til ambulanser og brannbiler. All

kommunika sjon foregår i sanntid, slik at sentralen har kontinuerlig oversikt

over alle tilgjengelige ressurser og deres status.

TransMobile 7 bygger på moderne teknologi. I utformingen av brukergrensesnittet

er det fokusert på brukervennlighet, og at riktig informasjon

er lett tilgjengelig til enhver tid.

For mer informasjon, se locus.no

Varmende termoteppe

Blizzard overlevelsesprodukter er anbefalt

som førstevalg for å redusere tap av varme

for pasienter. Produktene lages som

tepper, soveposer og jakker.

Blizzard-materialet består av

en folie med hele tre lag og har

interne sømmer med tråder

som skaper isolerende lommer

med luft i teppet. Det innerste

laget består av en varmereflekterende

sølvfolie

som også har små hull til

ventila sjon av fukt og

damp inn til lag nummer

to. Lag to består

av en gjennomsiktig

plastfolie

sydd med ett «trekkspill-mønster» som

er helt tett og skaper en dampsperre.

Ytterlaget er i en synlig oransje

farge og er helt vind- og vanntett.

Summen av disse tre lagene

gjør at produktene varmer

til svarende en meget god

høst sovepose.

Alle som arbeider med

pasienter pre-hospitalt,

ambulanse tjenester,

industri vern i HMSbered

skap, hjelpekorps,

fjell redningsgrupper

og Forsvaret har bruk for

termotepper.

For mer informasjon, se mediqnorge.no

Sikkerhet nr. 3 2013


produktnyheter 5

Ryggbåre – enkel i bruk

Harthwell CombiCarrierII er en

kombinert ryggbåre og backboard

som er enkel å bruke til alle typer

redningsaksjoner.

Denne båren kan deles på langs

og har solid og enkelt låse system.

Harthwell CombiCarrierII leveres

med fire festebelter, og er tilpasset

alle typer hodestøtter. Den unike

delingen på båren gjør det enkelt

å plassere pasienten på båren i

ulike redningsaksjoner. Det er

integrerte festepinner i hver side

av båren for å feste de fire beltene

enkelt og raskt. Belt ene har

carabinkrok-fester og er enkle å

montere på båren og pasient en.

Båren er enkel å rengjøre og

krever ingen form for vedlikehold.

Pasient en kan forbli

im mobilisert på båren under

røntgen og CT-under søkelser.

For mer informasjon, se snogg.no

Limfritt plaster

SOFT 1 er et blodabsorberende,

hudvennlig, tverrelastisk

og limfritt plaster som

gir stor bevegelighet over

ledd. SOFT1 limfritt plaster er

selvheftende og fester ikke

til hud, hår eller sår. SOFT1

limfritt plaster hefter selv om

hud en er skitten eller våt.

For mer informasjon,

se snogg.no

Smidige beskyttelseshansker

Med tynne, smidige og behagelige hansker på hendene hele dagen, blir beskyttelsen

bedre. TEGERA® PROs beskyttelseshansker legger ikke begrensninger

på arbeidet, men gjør det lettere og sikrere. Modellen TEGERA®

9146 er laget i slitesterkt Microthan®+, fôret og har

god plass for bevegelighet i håndleddet. Med

TEGERA® hansker holder du deg alltid

tørr og varm på hend ene.

For mer informasjon,

se ejendals.com

Lette, men røffe arbeidssko

Sievi Roller 52156 lavsko er blitt

en suksess for Sievi fra første dag.

Det er en av markedets letteste sko

grunnet valg av kompositt i tåhette,

myk spikertramp, ekte skinn og

høykvalitet i de tekniske materialer.

Låsmekanismen er godt likt grunnet

enkelheten samt tilpasningen til

den enkelte brukers fot. Modellen er

i tillegg helt metallfri.

Med Sievis unike såleblanding,

FlexStep, får brukeren en optimal

støtdemping gjennom en tøff

arbeids dag på harde gulv og underlag.

Denne støtdempingen holder

gjennom skoens hele levetid.

Sievi Roller High 52158 skolett,

«storebror» til den lave, er også

en populær modell. Den eneste

forskjellen på disse modellene er

at Roller High leveres med stålspikertramp.

For mer informasjon,

se sievi.com

Sievi Roller 52156

lavsko gir optimal

støtdemping.

Sievi Roller High 52158 skolett har de

samme egenskapene som lavskoen,

men leveres med stål-spikertramp

i stedet

for med myk

spikertramp.

Sikkerhet nr. 3 2013


6

ny styreleder

Ber sjefer lytte til industri

– Ulykker koster mye

mer enn investeringer i

industrivern, mener fersk

styreleder i NSO, Linda

L. Aase

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Linda L. Aase er en travel dame.

Med opp mot 100 reisedøgn i året,

jobben som Senior Vice president i

Rolls-Royce Marine AS kombinert

med styreledervervet i NSO har hun

nok å fylle tiden sin med.

Sikkerhet møter

henne i Bergen sentrum

en ettermiddag

i mars. Hun smiler

mye og snakker entusiastisk

om jobben

sin, styrevervet i

NSO og industri vern.

– Jeg startet i min nåværende stilling

for snart et år siden, og jeg har

nå ansvar for Rolls-Royce Offshore

Systems, som blant annet inkluderer

skipsdesigndelen i Ulsteinvik

«Det å gjøre

risiko vurderinger,

planlegge beredskap

og være

føre-var er viktig»

og Ålesund, og PES – Power Electrical

Systems i Godvik i Bergen. Siden

den delen av bedrift en

jeg har ansvar for ikke

har industri vern, jobber

jeg ikke direkte

med industri vern til

daglig. Men selv om

vi ikke har krav om

industri vern, har vi

bered skapsplan. HMS kommer alltid

først, forteller hun.

Ett lag

Linda har sittet i NSOs styre siden

Sikkerhet nr. 3 2013


ny styreleder 7

Linda har hatt flere lederstillinger, og har

bidratt med mye kunnskap i NSOs styre.


Foto: Karoline K. Åbyholm


Selv om nyvalgt styreleder i NSO, Linda

L. Aase (t.v.), ikke jobber direkte med

industri vern i dag, er meste parten av

arbeidserfaringen hennes fra produksjonsbedrifter.

Deriblant Rolls-Royce sitt

støp eri på Hordvikneset, hvor hun tok

over lederjobben etter Rigmor Fardal i

2008. Linda ble dermed tredje kvinne på

rad i lederjobben i den mannsdominerte

bedriften. Foto: Vidar Langeland/Bergensavisen

Styret NSO

Styret i Næringslivets

sikkerhets organisasjon oppnevnes

av styret i Næringslivets

Hovedorganisasjon.

Styret har per 23. april 2013

følg ende sammensetning:

Styreleder: Linda L. Aase

Senior Vice president, Rolls-

Royce Marine AS

Nestleder: Christen Grønvold-

Hansen, administrerende direktør,

Sødra Cell Tofte AS

Styremedlemmer:

• Trygve Østmo

direktør, Norsk Industri

• Knut Eckhoff

fabrikkdirektør, Lilleborg as

• Lisbeth Svendsen

fabrikkdirektør, Nortura

Sarpsborg

Varamedlemmer:

• Øystein S. Lohne

sikkerhetssjef, Xstrata

Nikkel verk AS

• Karin Loftsgaard

HMS-sjef, Xellia Pharmaceuticals

AS

• Eirik Lohne

daglig leder, Bertel O. Steen

Bergen AS

vern lederne

2008, hvorav de siste to årene som

nestleder. Hun tok over som styreleder

i 2013.

– Det å bli valgt til leder ser jeg

på som en positiv utfordring. Det

er spennende å kunne følge opp

strategi ene vi har lagt føringer for i

styret i forbindelse med den nye forskriften,

sier hun.

Linda sier at styret først og fremst

skal fungerer som en sparringspartner

for NSO.

– Det viktigste for meg som styreleder

er at styret må bidra til å utvikle

strategier for NSO, og sikre at

NSO får virke slik som man mener

er optimalt innenfor de rammene

som er.

Hun mener det er viktig at NSO

fortsetter å være synlige ute i virksomhetene,

både gjennom kurs og

tilsyn.

– Det at NSO har blitt oppfattet

som synlige, tror jeg har vært en

av styrkene deres. Det er gjensidig

respekt mellom NSO og virksomhetene

for arbeidet som utøves. Jeg

har selv hatt ansvar for produksjonsbedrifter

som har hatt NSO på

besøk, og det er alltid en positiv setting

fordi man er ydmyke på begge

sider.

– Vi i NSO jobber jo for samme sak

som virksomheten, nemlig bedriftens

og de ansattes sikkerhet!

– Ja, her er det ikke noen som sitter

på sin høye hest og skal diktere

hvordan ting skal gjøres. Her spiller

vi på ett lag hvor vi skal utfylle hverandre,

sier Linda.

Må høre på bedriftene

Linda mener det er viktig for både

styret og NSO å høre hva de som

jobber med bered skap, mener. u

Sikkerhet nr. 3 2013


8

ny styreleder

– Jo nærmere vi kan være dem

som utøver jobben, og lytter til hva

de har å si og hva de har av erfaring,

er både styret og NSO i en mye

bedre posisjon til å utøve sine oppgaver,

sier hun, og legger til at det er

viktig å hjelpe industri vern ledere å

gjøre risikovurderinger.

– Med den nye forskriften må

man ved hver enkelt bedrift ta ansvar

for risikovurderingene selv.

NSOs oppgave er å rettlede og veilede

bedriftene så de holder seg

innenfor rammene i forskriften og

de regelverk som gjelder. Men den

praktiske delen, det er det ingen

som er bedre på enn de ute i bedriftene.

Smiler av sin første jobb

Arna-jenta Linda flyttet til Trondheim

for å studere, og ble sivilingeniør

innen materialteknikk i 1989. I

Trondheim fikk hun også sin første

jobb, som hun har smilt av mange

ganger.

– Jeg fikk jobb som teknisk sjef

ved Mandal Stål. Der kom jeg, en

helt nyutdannet, ung jente og skulle

være teknisk sjef. De tok godt imot

meg, men de må ha jo smilt litt. Teknisk

sett var jeg kvalifisert, men når

man kommer rett fra høyskolen er

man ikke utdannet leder, verken i

teori eller praksis.

Etter noen år flyttet hun hjem

igjen, og jobbet innenfor offshoreindustrien

noen år før hun i 2004

fikk jobb i Rolls-Royce – og siden

har hun blitt der.

– I Rolls-Royce har jeg mange

muligheter til å utvikle meg, både

som leder og faglig sett, sier Linda.

HMS førsteprioritet

Viktigheten av HMS og sikkerhet

har Linda med seg fra oljebransjen.

– HMS er prioritet nummer én

innenfor oljeindustrien, og det har

vært utrolig nyttig å ta med meg inn

i Rolls-Royce. Selv om vi ikke er pålagt

å ha industri vern i forretningsenheten

jeg jobber nå, har jeg

tidligere hatt direkte

ansvar for industriverntjenesten.

Hun sier at Rolls-

Royce ønsker å opprettholde

en høy

HMS-standard på

alle sine produksjonsanlegg.

– Det å gjøre

risiko vurderinger, planlegge beredskap

og være føre-var er viktig. Alle

fabrikkene i Norge er underlagt

krav om industri vern, så vi ønsker

også en god standard på dette på

våre utenlandske fabrikker. Det er

viktig at HMS-standarden er på det

rette nivået, og da er bered skapen

en svært viktig del av det, sier Linda.

– Forebyggende investering

Selv om Linda ikke jobber direkte

med industri vern nå, er mesteparten

av arbeidserfaringen hennes

fra produksjonsbedrifter.

«Min erfaring med

industrivernledere

er at de ikke roper

for høyt, og at de

er veldig nøkterne

og ærlige»

– Da var jeg direkte involvert, og

var med på å planlegge øvelser og

jobbe tett med industri vern leder.

Jeg var også med på å legge til rette

for øvelser med brannvesenet og

lokal miljøet.

– Hva har du å si til ledere der ute

som kanskje ikke synes industri vern

og bered skap er viktig å bruke tid og

penger på?

– Som bedriftsleder ville jeg hørt

på dem som er tettest på og som

ser risikobildet, også ville jeg gjort

vurdering på ressursfordelinger ut

ifra det. Min erfaring

med industri vernledere

er at de ikke

roper for høyt, og at

de er veldig nøkterne

og ærlige. Ulykker

koster, og det koster

mye mer å være etterpåklok,

sier Linda.

Hun mener et

godt industri vern er avhengig av

gode ressurser.

– Man må ha opplæring, godt

utstyr og gode samarbeidspartnere

rundt seg. Jeg mener industri vern

er en forebyggende investering man

må se svært nøye på, dersom man

velger noe vekk.

Godt hjemme-team

De få gangene Linda har fri, kommer

hun seg gjerne ut i fjellet.

– Det å gå tur i fjellet gjør jeg så

ofte jeg har mulighet, både alene

og med barna. Når man går ute i






















































Sikkerhet nr. 3 2013


ny styreleder 9

Linda er født i Bergen, og etter noen år med studier i Trondheim og jobbet offshore, flyttet hun hjem. Hun er spesielt glad i at byen ligger

nærme skog og mark. – Jeg går tur i fjellet, enten alene eller med barna, så ofte jeg har mulighet, sier den spreke firebarnsmoren.


Foto: Karoline K. Åbyholm

natur en kan man snakke om nesten

alt, det faller mye lettere.

Og med fire jenter i alderen 12

til 22 år, har Linda nok å gjøre på

hjemmefronten.

– Jeg tror nok hemmeligheten

hjemme er at jeg er veldig strukturert.

Jeg har en mann som er

brannmann, og de dagene han har

døgnvakter prøver jeg å unngå å

reise. For meg er det viktig å prioritere

å være sammen med familien

min når jeg får anledning til det, sier

Linda.

– Pleier du å ta med deg leder- og

sjefsrollen hjem?

– Noen ganger, men da får jeg

klar beskjed om at jeg ikke er på

jobb! Fordelen med å ha en jobb

som jeg har, er at jeg får veldig selvstendige

barn. Jeg føler vi har et

godt demokrati hjemme, og at jeg

og mannen min er et bra team. Men

det er et spesielt bånd mellom mor

og døtre, og det er noen ting mannen

min dessverre ikke kan bidra

med, smiler Linda.







Fem kjappe

– Hva er din beste egenskap?

– Jeg er veldig målrettet, men

samtidig lydhør og ydmyk overfor

andres innspill og kunnskaper.

– Hva gjør deg sint?

– Det er ikke så mye som gjør

meg sint, men dersom noen behandler

barna mine eller noen

av mine nærmeste urettferdig

blir jeg forbanna.

– Hvem beundrer du?

– Den nærmeste familien min.

De er der for meg, og vi støtter

hverandre uansett.

– Hva tenker du når du hører

ordet «bered skap»?

– Da tenker jeg å ha kontroll på

egen risiko, og være i forkant.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg er fortsatt interessert i å

utvikle meg selv og bli utfordret.

Jeg håper jeg fortsatt har

god helse, at barna mine har

etablert seg, at jeg fortsatt har

mange gode venner, at jeg har

en harmonisk tilværelse der jeg

fortsatt kan være til nytte for

noen.

Sikkerhet nr. 3 2013


10

brannutstyr

Standardisering av

brannbekledning

– Det er viktig å

huske at standarder er

minimums krav, sier

Dag Skaseth i Norsk

Standard.

Tekst: Lars Brenden, Brannmannen

brenden@brannmannen.no

Den kanskje mest kjente standarden

for brannmateriell er EN 469

og gjelder vernetøy for brannmannskap.

Denne standarden har vært

jevnlig revidert, sist i 2005.

– I dag har vi fått to nivåer på

brannbekledning, hvor det høyeste

nivået er beregnet for bruk til røykdykking.

Det laveste nivået er noe

tynnere og kan brukes av andre som

ikke skal jobbe innvendig, sier Dag

Skaseth, oppnevnt av Norsk Standard

som deltaker i det europeiske

arbeidet.

Balansegang

Man kan tro at en verne bekledning

med høyest tenkelige beskyttelse

på alle måter vil være det optimale.

Skaseth er ikke enig.

– Vi kan tenke oss at alle egenskaper

skal være topp, men det vil

bety en bekledning som vil være

nærmest umulig å bruke fordi den

vil være stor, tung og varm. Derfor

blir det en balansegang hvor blant

annet funksjonalitet, komfort og

varmemotstand veies, sier han.

Minimumskrav

Målet er at minimumskravene sikres

slik at bekledningen skal tåle en

middels overtenning.

Dag Skaseth

arbeider i Oslo

Brann- og redningsetat

og sitter

i styret i Norsk

brannmannsforum

i Fagforbundet, et

av medlemmene i

Norsk Standard.

Med flere nivåer på bekledning,

blir det også mulig å velge den bekledning

som passer best til funksjonen

eller oppgaven som skal

ut føres. Det kan bety at man kan

ha en lettere utryknings jakke for et

befal enn for en røykdykker.

Standarden er minimumskrav.

Det er fullt mulig å kreve noe som

er bedre dersom behovet er påvist

gjennom en risiko vurdering som

skal ligge til grunn for all anskaffelse

av verneutstyr.

– Vi skal til enhver tid risikovurdere

den enkelte oppgave vi skal

utføre. Skal vi ikke eksponeres for

høy temperatur er det uhensiktsmessig

å jobbe med slangeutlegg i

full røykdykkerbekledning, påpeker

Skaseth og forteller at det også kan

være direkte farlig.

Farlig med feil utstyr

– En svensk brannmann døde for

noen år siden da han ble satt i røykdykkerinnsats

etter å ha jobbet lenge

på gata i røykdykker bekledning.

Dødsårsaken hans var over opp -

heting og det ble anbefalt at man

tenker på riktig bekledning i forhold

til oppgaven. Derfor kan en redningsdress

være god nok beskyttelse

ved arbeid i gata, ved skogbrann

eller på trafikk ulykker. Dressen

tåler flamme og er mer komfortabel

å jobbe i ved mange av de oppgavene

vi utfører.

Redningsdressen, som

Dag Skaseth var opphavet

til, er nå under utarbeidelse

som egen standard i EU-systemet.

Harmonisere kravene

Det europeiske godkjennings

systemet er

delt inn i tekniske

komiteer, der én

tar for seg all slags

verne bekledning.

Under komite en

ligger arbeidsgrupper,

der en

jobber med vernebekledning

ved

varme arbeider.

En lignende oppbygning

er det for

annen type brannutstyr

som hjelmer, hansk er og støvler.

– Noe av utfor dringen er å

harmonisere utstyrskravene slik

at de tåler lik belastning. Derfor

ble det opprettet en felles komité

for brannutstyr, hvor brukere og

representanter fra produsenter og

testinstitutt er tilstede, og som kommer

med innspill til de respektive

tekniske komiteene om harmonisering,

sier Skaseth som deltar også

i dette arbeidet.

Merking står også på agendaen.

– Det er en utfordring å få et

merkesystem som brukeren forstår.

Symbolet og EN-nummeret er for så

vidt greit, men alle de andre kodene

er umulig for brukeren å forstå. Her

er det en jobb å gjøre, avslutter Skaseth.


Sikkerhet nr. 3 2013


annutstyr 11

For utrykningsbekledning gjelder en rekke

krav til design, membran, flamme- og

varmemotstand, materialstyrke, overflate

og motstand mot både kjemikalier i

væskeform og vann.

Det europeiske godkjenningssystemet

jobber med å harmonisere

utstyrskravene slik at de tåler

lik belastning. Det har vært

høye krav til utrykningsklær

mens hjelmer ble testet på

bare 50 grader.

Redningsdress er et godt

alternativ til brannmannsbekledning

ved mange typer

oppdrag.

Denne artikkelen stod opprinnelig

i Brannmannen nr. 6/2012.

Teksten er redigert noe av NSO.

Brannutstyr

Standarder for brannutstyr:

EN 469 Brannbekledning

EN 443 Brannhjelmer

EN 659 Brannhansker

EN 20345 Brannstøvler

EN 137 Pusteutstyr

Felles er at alt skal tåle tilnærmet den

samme belastningen som du kan bli

utsatt for i en «normal» overtenning

uten at du skal få varige eller livstruende

skader.

Standard Norge

Standard Norge er en privat

og uavhengig medlemsorganisasjon.

Stiftet i 2003, men

har røtter tilbake til 1923.

Medlemmer: bedrifter, organisasjoner,

myndigheter m.fl.

Er medlem i den europeiske

standardiseringsorganisasjonen

CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen

ISO.

Utvikler stand arder på de fleste

områder i samfunnet, bortsett

fra innenfor tele og elektro.

Norsk Standard

Standarder bidrar til systematisering

innenfor næringslivet og i

samfunnet som helhet.

Norsk Standard utgis av Standard

Norge. En standard er et

dokument til felles og gjentatt

bruk, fremkommet ved konsensus

og vedtatt av et anerkjent

organ. En standard:

• utarbeides etter initiativ fra

interessegrupper

• gir retningslinjer for hvilke

krav som skal settes til varer

og tjenester

• regulerer for hvordan prøving,

sertifisering og akkreditering

skal gjennomføres

• bidrar til utvikling av

formålstjenlige og sikre

produkter, produksjonsprosesser

og tjenester

• er ofte frivillig å bruke

• gir mer detaljerte beskrivelser

til EU-direktiver, nasjonale

lover og forskrifter.

Alle standarder har en identifikasjon

bestående av en bokstavkode

– som forteller hvor

standarden er utviklet, og et tall.

95 % av de nye norske standardene

har europeisk opphav.

• NS = Norge

• EN = Europa

• ISO = internasjonalt

Sikkerhet nr. 3 2013


12

NSO mener

Bli med oss i NSO på feiringen!

Industrivernet feirer 75 år

Den 30. september 1938 sendte Norges Industriforbund

et rundskriv til sine medlemmer og tilbød

organisasjonsmessig bistand til oppbygging

av bedriftenes sivile luftvern. Rundskrivet dannet

utgangspunktet for organisering av bedriftenes

egenbeskyttelse. Vi, bedriftene og Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon, kan i år se tilbake på

75 års virksomhet.

Mye har skjedd på disse 75 årene, men tanken

og ideen om å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom

å organisere et industrivern klare til å møte

arbeidsulykker, branner og utslipp på egen arbeidsplass,

har hele tiden ligget bak. Ordningen

med at industri bedrifter av en viss størrelse skal ha

en egen integrert beredskapsorganisasjon som er

kjent på ulykkesstedet, utstyrt og øvet på ulykkesstedet,

er unik. Så vidt vi kjenner til er Norge det

eneste landet i verden som har dette fastsatt ved

lov og forskrift.

Lønnsom investering

For oss i NSO er det viktig å rette søkelyset mot alt

det gode beredskapsarbeidet som er lagt ned ute

i bedriftene gjennom 75 år. Det er på alle måter

bedriftenes jubileumsår. Arbeidet med beredskap

har vært og er både utfordrende og krevende, og

som alltid avhengig av ildsjeler og tillitsmenn og

-kvinner som yter noe utover daglige arbeidsoppgaver.

Gjennom disse 75 årene har det vært mange

som har vist stort engasjement, både av enkeltpersoner

og bedrifter hvor ledelsen har hatt forståelse

for industrivernets betydning. Utgiftene

til industrivern bæres jo i dag som tidligere i sin

helhet av den enkelte bedrift, og det er i hovedsak

akseptert at industrivernet er en lønnsom investering

som gir gevinst i form av rask og effektiv

innsats som begrenser skader.

Gjennom årene har det vært mange eksempler

på at industrivernet har vist seg tilliten verdig.

Gjennom rask og målrettet innsats er skadeomfanget

redusert betydelig. Det gjelder ikke

bare inne på bedriftens avgrensede område, men

også utover eget ansvarsområde. Det kanskje mest

kjente og dramatiske eksemplet på dette er den

tragiske brannen på hotell Caledonien i Kristiansand

i 1986. En brann hvor flere røykdykkere

fra industrivernet var i innsats sammen med det

kommunale brannvesen.

Feiring

Vi ønsker å markere jubileet på flere måter. Den

viktigste markeringen skjer de to siste ukene i

september. Her vil vi invitere alle industrivernpliktige

virksomheter til å delta i en aksjon rettet

mot øvels er og hvor NSO vil besøke flest mulige

bedrifter.

Vi vil runde det hele av gjennom et litt annerledes

Fagseminar. Denne gangen gjennomført på

nye Scandic Hotell på Fornebu.

Håper du vil delta. Det er du som er hedersgjesten

og som skal feires!

Sikkerhet nr. 3 2013


i NSO-fokus 13

Jubileums seminar i år

Hold av 3.–4. des ember.

NSOs fagseminar har blitt arrangert på Rica Park

Hotell i Sandefjord i en årrekke, men vi gjør et

unntak i år.

I anledning NSOs 75-årsjubileum i september

legger vi Fagseminaret til hovedstadsområdet,

nærmere bestemt Scandic

Hotel Fornebu. Hotellet ligger rett utenfor

Oslo, og det er lett å komme til både fra

Garder moen og Oslo sentrum.

Seminaret går over to dager, tirsdag 3. og

onsdag 4. desember, så hold av datoene allerede

nå!

Påmelding til Fagseminaret vil bli tilgjengelig

på www.nso.no i løpet av høsten. Følg med

på nettsidene våre og i Sikkerhet for mer informasjon.

Og du abonnerer vel allerede på nyhetsbrevet

fra NSO?

• NSO

«Kjempefornøyd! Hadde med meg fem medlemmer

av industrivernet, som ikke har vært der før. Det

var en fin ‘vitaminsprøyte’ sa de! Håper at jeg får

anledning å komme neste år også! Du bygger deg

et fint nettverk på sånne samlinger!»

«Generelt velsmurt og interessant

arrangement, som vanlig.»

«Deltok for første gang på fagseminaret

og det frister med gjentakelse.»

Deltakere ved

Fagseminaret

2012

På fagseminaret får du både høre interessante foredrag

og sjansen til å teste utstyr til industrivernet hos leverandører

i utstillingsområdet. Foto: Karoline K. Åbyholm

Entusiasme for beredskap i Agder

I april inviterte Fylkesmannen i

Vest-Agder til foredrag og diskusjon

om beredskap og samordning

i agderfylkene. Rundt 170 personer

med ulike oppgaver innenfor beredskap,

meldte sin deltakelse. Blant

disse var det nærmere 20 industrivernere

fra et titalls bedrifter i Austog

Vest-Agder.

Fylkesmann Ann-Kristin Olsen

åpnet og avsluttet konferansen, der

industrivernbedriftene var representert

ved Øystein Støle Lohne,

tidligere industrivernleder ved

Xstrata (Falconbridge), nå styremedlem

i NSO.

Politi, brannvesen, ambulansetjeneste,

kommunene, Sivilforsvaret,

forsvaret, frivillige organisasjoner

– alle var der. Vi kan selvsagt ikke

dekke innholdet i alle foredragene,

men har lyst til å dele et lite fyndord

fra StormP, som brannsjefen

i Brann- og redningsetaten

Jan Røilid muntret forsamlingen

med: «Ulykker – de er verst når de

kommer uventet…».

Fylkesmannens beredskapsavdeling,

Sivilforsvaret og Kristiansand

kommune hadde laget et

innholdsrikt arrangement i Kilden

kulturhus, og oppslutningen må ha

vært en flott belønning for arbeidet!

• NSO

Noen av industrivernrepresentantene

som hadde funnet veien til beredskapskonferanse

i Kristiansands nye storstue,

kulturhuset Kilden: Bak f.v.: Jan Torger

Nilsen (Elkem), Kjell Wennerberg

(Xstrata Nikkelverk), Henning

Berge (Saint Gobain), Jon

Kenneth Evensen (Vestas

Casting). Foran f.v.: Arne

Lindekleiv (Xstrata) og Karl

Tore Nilsen (Hennig Olsen

Is A/S).

Foto: Harald J. Bergmann

Sikkerhet nr. 3 2013


14

hendelser

Brann hos Statoil Kårstø

– Viktig å ha en godt trent gruppe som kan håndtere

slike situasjoner, sier industrivernleder.

Natt til lørdag 9. februar kl. 03:22

kom det alarm fra en flammedetektor

i Statpipe-anlegget inn til

hovedkontrollrommet på Statoil

Kårstø.

Meldingen var «åpen flamme»,

og uteoperatøren ble kontaktet i

henhold til prosedyre – «sjekk og

verifiser». Uteoperatøren satte på

en brannvannsmonitor rettet mot

skadested og trakk seg deretter ut av

området.

Mistet deler av fingeren i ulykke

Ingen personskader

Parallelt med dette aktiviserte

hoved kontrollrommet nød avstengn

ing for deler av prosessanlegget

og industrivernet ble

omgående mobil isert.

– Brannen ble bekreftet slukket

kl. 04:45, men har trolig blitt slukket

tidligere enn dette, sier industrivernleder

Thomas Johan Brekke.

Andrelinjeberedskap de mobiliserte

kl. 12 påfølgende dag, og

normalisering av anlegget startet.

Brannen medførte ingen personskader

og minimale materielle

skader. Det er satt ned en egen uavhengig

gruppe som skal evaluere

hendelsen.

Meget alvorlig

– Åpen ild i et gassprosesseringsanlegg

som Kårstø ansees som

meget alvorlig, men beredskapsmessig

ble denne hendelsen håndtert

meget profesjonelt og dyktig.

Hendelsen er nok et bevis på hvor

viktig det er å ha en godt trent

bered skaps gruppe som kan håndtere

slike krevende situasjoner raskt

og effektivt, sier Brekke.


• NSO

En ansatt ved Konsmo fabrikker i Audnedal kommune i Vest-Agder måtte

hentes med ambulanse etter arbeid med listesag onsdag 3. april.

Både politi og ambulanse rykket ut etter melding om ulykken.

– Det går forholdsvis bra med den skadde, men han mistet dessverre

3–4 cm av pekefingeren. Industrivernets førstehjelpsgruppe var i sving

med å bistå den skadde før sykebilen kom, forteller industrivernleder

Simon Node vik.

• NSO

Gasslekkasje på

Industrivernet fikk

raskt kontroll over

situasjon en.

Lørdag 23. februar var det

en gasslekkasje på Statoils

produksjonsanlegg

på Melkøya i Hammerfest.

Lekkasjen oppstod under

oppstart av anlegget inne

i den såkalte kuldeboksen,

der utstyret for den kaldeste

delen av prosessen er

samlet.

– Industrivernets første

og andre linje i beredskapsorganisasjonen

ble mønstret i

henhold til instruks. Det ble utført

trippelvarsling og sendt ut varsler

til tredjelinje og Petroleumstilsynet,

forteller industrivernleder Hilde

Furuholt Valle.

Til sammen ble 32 personer evakuert

da det indre anlegget måtte

tømmes for mennesker.

– Vi hadde personellkontroll

etter kort tid. Lekkasjen var ikke

særlig stor, og kom raskt under kontroll,

sier Valle. • NSO

Kårstø

År

Konsmo

Sikkerhet nr. 3 2013


hendelser 15

Melkøya

Melkøya

dalstangen

Fjellhamar

Klemte armene i

stablemaskin

Mandag 25. mars fikk en person

klemt begge armene i en stablemaskin

hos Hydro Aluminium AS

Årdalstangen. Politiet fikk melding

om hendelsen like etter klokka 11.

– Industrivernet var i aksjon

med ambulansen vår. Den skadde

har brudd i venstre arm og

klemskade i høyre arm. Personen

ble operert uka etter påske, forteller

industrivernleder Roy Arild

Schultz.

• NSO

Industrivern og brannvesen fikk raskt kontroll over brannen hos Icopal.

Asfaltbrann hos Icopal

Brannen førte til kraftig røykutvikling.

Onsdag 3. april kl. 8:50 gikk brannalarmen

hos Icopal på Fjellhamar i

Akershus.

Brannvesenet kom raskt på stedet

og ble orientert om situasjonen slik

at rett slukkemetode ble valgt.

Kontroll etter en time

Industrivernet hjalp til med slangeutlegg

og forsyning av skum.

– Industrivernet fulgte vanlige

prosedyrer, og situasjon var under

kontroll etter cirka en time. Det ble

organisert vakthold og overvåkning

av åstedet. Brannvesenet hadde

hoved ansvar fram til kl. 15:30.

Foto: Icopal.

Deretter overtok bedriftens egne

mannskaper vakthold fram til neste

morgen, skriver industrivernleder

ved Icopal Kjell Fløttum i innsatsrapporten.

Innsatsgruppen

I tillegg til industrivernleder bestod

innsatsgruppen av Ronny Tollefsbøl

(innsatsleder), Arnt Egil Aune,

Lasse Skjærstad og Harald Sivertsen.

Trond Lunner og Eirik Kristiansen

bistod med teknisk støtte,

mens Magnar Olsen, Kjell Blindheim

og Oddbjørn Bergersen stod

for orden og sikring. • NSO

Sikkerhet nr. 3 2013


16

i NSO-fokus

Godt arbeid i bedriftene

30 bedrifter i Rogaland fikk tilsyn av

NSO i løpet av to uker i april. Halvparten

av bedriftene har fått tilbakemeldinger

om å gjøre en bedre jobb

for å sikre et robust industri vern.

Kvalifikasjoner

Åtte medarbeidere fra NSO deltok

i aksjonen hvor det ble kontrollert

om personellet i industri vernet er

kvalifisert og øvd for å håndtere de

uønskede hendelsene som kan skje

ved bedriften.

Sju bedrifter må gjøre tiltak

for å sikre at øvelser blir

gjennomført regel messig. Seks

virksom heter manglet selve grunnmuren

i arbeidet for å sikre et robust

industri vern, nemlig oversikt over

hvilke u ønskede hendelser som kan

inntreffe.

Kan rettes raskt

NSOs hovedinntrykk etter aksjonen

er at det skjer mye godt industrivern

arbeid i bedriftene. Begrunnelsene

for avvik som er registrert er

forskjellige. For noen bedrifter kan

avvik rettes opp på kort tid og et

robust industri vern kan raskt sikres.

Av de 30 besøkte virksomhetene

var det kun én virksomhet som

kommer til å bli fulgt opp ytterligere

på grunn av store mangler innenfor

alle kontrollerte områder. • NSO

Fullt på SIMKAT

SIMKAT-kurset i april hadde hele

20 deltakere! Takk til deltakerne for

godt gjennomført kurs:

Brunvoll AS: Espen Tangen

Esso Norge AS, avd. Slagen: Thomas

Skadal

Hydro Aluminium Karmøy: Jan Axel

Roness

Lantmännen Unibake Norway AS:

David Johnson og Eirin Skovly

LKAB Norge AS: Nils-Petter Olsen

og Håkon Pettersen

Flere smekkfulle kurs.

Med flere fulle kurs er informasjonssjef

Harald J. Bergmann

fornøyd med oppslutningen om

NSOs kurstilbud så langt i vår.

– Begge SIMKAT-kursene har

hatt sprengt kapasitet. Foreløpig

har vi ledige plasser på høstkursene,

så det er fortsatt mulig å få

gjennomført SIMKAT i år, sier

Bergmann.

Mer risikovurdering

NSOs endagskurs i risikovurdering

og industri vernforskriften

har vært svært populære. I tilbakemeldingene

fra deltakerne gir

ni av ti uttrykk for at de syntes

kursene var nyttige.

– Disse endagskursene er spesielt

rettet mot dem som er usikre

på organisering av industri vern,

eller som kanskje er «ferske i

Nortura BA Sarpsborg: Andre Heie

og Einar Trebekk

Sibelco Nordic AS avd. Stjernøy:

Finn Arne Larsen og Tormod Onarheim

Statoil: Elisabet Moe og Trude

Sleire

Xstrata Nikkelverk AS: Nils Arild

Frigstad, Jon Fredrik Granly, Frode

Kjelstad Larsen, Martin Storm Larsen,

Øyvind Larsen og Kjell Støle-

Hansen

Gruppearbeid er

en viktig del av

endagskursene

til NSO. Her fra

kurs i risikovurdering


Gardermoen 10.

april.

Foto: Steinar Farstad

175 på NSO-kurs hittil

faget», sier Bergmann.

Han oppfordrer samtidig dem

som kan noe, men som vil lære

mer om risikovurdering til å delta

på todagerskurset «Risikovurdering

i praksis». Neste kurs holdes i

Asker 14.-15. mai, i tillegg til kurs

i september og november.

Flere kurs på høsten

Endagskursene er blitt holdt både

på Gardermoen og i Sarpsborg.

Etter en samling i Mo i Rana i

juni, tar kursene sommerferie til

september.

– Da kan man melde seg på

kurs i Stavanger, Gardermoen,

Sandefjord eller i Trondheim. Ved

å holde kursene rundt omkring i

landet håper vi at det er flere bedrifter

som kan delta, eller at bedriften

har anledning til å sende

flere, sier Bergmann.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 2013


§ Spørrespalten

17

På NSOs SIMKAT-kurs får deltakerne blant annet øve på opptreden på skadested.


Foto: Karoline K. Åbyholm

Må vi ha grunnkurs?

Vi har tre nye i industrivernet. Må

disse ha noen form for grunnkurs?

Forskriften stiller krav om at

innsatspersonellet skal ha kvalifikasjoner

for å kunne håndtere

virksomhetens uønskede hendelser,

men den sier ikke noe om

hvordan man skaffer seg disse

kvali fikasjonene.

Alle innsatsmannskapene må

ha noen grunnleggende kunnskaper

innen både brannvern og førstehjelp.

Dette kan man få ved for

eksempel å ta et grunnkurs. Aktuelle

temaer for grunnkurs vil normalt

være:

• Varsling

• Beredskapsplan

• Opptreden på skadested

• Brannvern: brannteori, slokkemidler

og brannbekjempelse

• Førstehjelp

ffhjerte- lungeredning

ffstans av blødninger

ffbehandling av sirkulasjonssvikt

ffvurdering av bevisstløse

ffhode- nakke- og ryggskader

ffakutt sykdom

fftransport av syke og skadde

Dersom det grunnkurset du ser

for deg inneholder disse temaene,

vil dere være dekket når det

gjelder de grunnleggende kvalifikasjonene

som ditt innsatspersonell

må ha.

Det du i tillegg må sørge for er

at dine innsatsmannskaper blir

kvalifisert også i de særbehovene

dere har. Hvilke særbehov dette

er, vil oversikten over uønskede

hend elser vise. Særbehov vil for

eksempel kunne være behandling

av person med store brannskader,

brann i kjemikalier, kjemiske reaksjoner,

brann i metaller, ekspo nering

av farlige kjemikalier.

Kvalifikasjoner kan man få også

på annen måte enn ved kurs. Har

du innsatspersonell som er aktive

i Røde Kors, Norsk Folkehjelp,

deltids brannvesen eller lignende,

så er disse sannsynligvis langt på

vei kvalifisert til å gå i innsats ved

en uønsket hendelse i virksomheten.

De trenger kanskje bare påfyll

på henholdsvis brannvern og

førstehjelp.

Juridisk rådgiver

Inger H. Bye svarer

på spørsmål om

egenbeskyttelse/

industrivern.

Send spørsmål til

inger.bye@nso.no

Godtgjøring ved øvelser

I alle år har NHO og LO hatt en

avtale om at industrivernpersonell

skal avlønnes med sin vanlige

time lønn ved deltakelse i øvelser i

arbeids tiden.

Ved øvelser utenom ordinær

arbeids tid har det alltid vært forskjellige

lokale avtaler: Noen har

hatt sin vanlige timelønn, andre har

hatt overtidsgodtgjøring mens noen

har lagt godtgjøringen i en felles

pott for å arrangere et sosialt tiltak.

Dersom det ikke er enighet innen

bedriften om hva slags godtgjøring

industrivernpersonellet skal ha ved

øvelser utenom ordinær arbeidstid,

har NHO og LO inngått en avtale

om en minimumssats. Fra 1. april

2013 er denne satsen kr 175,38 pr

time. • NSO

Christian Bendz

er tilbake i NSO

Halvannet år etter at Christian

Bendz forlot NSO, var han tilbake

høsten 2012. Med nye ansvarsoppgaver

internt vil Christian igjen

bli å se på kurs, tilsyn og andre

myndighets oppgaver.

– Det er noe som heter borte bra,

men hjemme best. Akkurat det føler

jeg ved å være tilbake i NSO, sier

han.

Christian er utdannet siviløkonom,

har jobbet i mange år

innen IT-bransjen og sikkerhetsbransjen.

I tillegg kan han vise til

operativ erfaring fra stort kommunalt

brannvesen. • NSO

Sikkerhet nr. 3 2013


18

øvelse

Kjell Istad ble «reddet» og grovvasket av

helsepersonell som måtte ha vernedrakt

og gassmaske.

Svein Godager (t.h.) fra Sjukehuset i

Volda gir Kjell Istad instruksjoner på

hvordan han skal spille skadet.

Øvingsutvalet på Sunnmøre var

observatører under øvelsen. Fra venstre:

Ronald Alnes fra Sivilforsvaret, Leif Arne

Valderhaug som er leder av Øvingsutvalet,

Åge Henriksen fra brannvesenet og Janne

Garnes Nilsen fra politiet.

To «døde» under ammoniakk

Det ble dramatisk da

industrivernet ved

Tine Ørsta hadde

fullskalaøvelse.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Torsdag 31. januar gikk alarmen ved

Tine Meieriet Ørsta. Meldingen var

ammoniakkutslipp, og det ble meldt

om ni savnede.

Under øvelsen deltok 19 fra Tines

industrivern. I tillegg stilte også

brannvesen, ambulansetjenesten og

politi.

– Industriverngruppen møtte

opp og var klare til innsats innen

åtte minutter. Gruppen var engasjert

og aktiv gjennom hele øvelsen.

Det var et godt samarbeid mellom

industri vernet og det ytre hjelpeapparatet.

Det er veldig viktig og

lærerikt for industrivernet å øve

sammen med nødetatene, skriver

industrivern leder Audum Aam i

øvelses rapporten.

Uanmeldt øvelse

Tine Ørstas ansatte stilte opp som

markører. I tillegg ble det brukt to

dukker som skulle simulere to omkommende.

Fem av markørene ble

kjørt til Volda sjukehus uanmeldt,

for å teste beredskapen der.

Avdelingsleder på Volda sjukehus,

Britt Juvkam, forteller til Møre

Avis at det var en realistisk og nyttig

øvelse for sykehuspersonellet.

– Ved gassutslipp stenger vi dørene

til sykehuset slik at pasienter

som er mindre skadde og som har

kommet seg til sykehuset selv, ikke

skal gå rundt og forgifte andre.

Denne gangen kom de inn før vi

fikk stengt dørene, sier Juvkam.

– Bedre kommunikasjon

Av forbedringspunkter har flere

av observatørene kommentert at

oppropet under industrivernets

fremmøte ikke fungerte optimalt.

At kommunikasjonen og bruk av

Sikkerhet nr. 3 2013


ny håndbok 19

19 personer fra Tine Ørstas industrivern

deltok på øvelsen i tillegg til brannvesen,

ambulanse og politi. Foto: Tine Ørsta


Alle andre foto: Heidi Sporstøl/Avisa Møre

lekkasje

Tine Ørsta

Meieri med 60 ansatte.

Er en kapittel 3-bedrift med

forsterket kjemikalievern.

Produserer ost. Anlegget tar

mot 25,9 millioner liter kumelk

og 2,7 millionar liter geitemelk.

radioer kunne vært bedre, blir også

trukket frem.

– Øvelse i kommunikasjon og

bruk av radiosendere er noe vi kommer

til å bruke i senere øvels er.

Til neste gang må vi også tenke på

å gi ledig industrivernpersonell

andre oppgaver hvis det trengs, sier

industri vern leder Aam. •

Ny håndbok i

brannetterforskning

Nå kommer den nye håndboka i

brannetterforskning. Et solid verk

på nesten 600 sider med over 400

fargebilder, 40 fargeillustrasjoner

og en rekke tabeller, huskelister og

sjekklister. Håndboken kan kjøpes

hos Norsk brannvernforening.

Tilleggs-DVD

Boka er primært ment for politiet

og medlemmer av regionale etterforskningsgrupper

som bistår politiet,

men egner seg også godt for

de som interesserer seg for brannteknikk

og brannfysikk generelt.

Som et tillegg til boken utgis

det også en egen DVD. Denne

inneholder videoer, bildeserier

som viser ulike branntekniske

feno men og hvordan gjenstander

og materialer brenner, forskningsrapporter,

sentrale dokumenter

fra blant annet riksadvokaten,

sjekklister som man kan fylle ut

ved avhør og studier av arnested

med mer.

Bildeserien viser et

typisk forløp for brann

i container. Denne problematikken

er aktuell

for både næringsliv og

private hjem. Forsøket

er utført i samarbeid

med Kripos og Larvik

brannvesen.

Foto: Thor Kr. Adolfsen/

Norsk brannvernforening

Boken vil være

nyttig for alle

som vil studere

branner i både

næringsliv, offentlig

virksomhet

og private

hjem.

Støtte

I tillegg til en betydelig egeninnsats

fra Norsk brannvernforening

har følgende støttet utgivelsen

økonomisk: Finans Norge, Direktoratet

for samfunnssikkerhet

og beredskap, Direktoratet for

byggkvalitet, Politidirektoratet og

Landbrukets brannvernkomité.

Det har tatt cirka tre år å

lage boka. Tidligere direktør på

SINTEF NBL as, Kjell Schmidt

Peder sen, har vært redaktør. For

mer informasjon, kontakt ansvarlig

utgiver Thor Kr. Adolfsen

i Norsk brannvernforening:

tka@brannvernforeningen.no


• NSO

Sikkerhet nr. 3 2013


20

jubileumsøvelse

Klar for øvelse i september?

Industrivern i 75 år

– dét er verdt en storstilt

feiring!

Tekst: Harald J. Bergmann

harald.bergmann@nso.no

I forrige nummer av Sikkerhet skrev

vi at det i år er 75 år siden ideen

om egenbeskyttelse i industrien ble

unnfanget. Den gang var det krigstrusselen

fra Europa som fikk framsynte

industriledere til å org anisere

sivilforsvarsavdelinger inne i bedriftene.

Historien viser at flere av dem

gjorde en stor innsats for å hjelpe

skadde, spesielt i forbindelse med

allierte flyangrep mot krigs viktig

industri.

Industrivernavdelingene ble akseptert

av tyskerne, da de også var

trente i å slokke branner og redde

verdier. Lite visste de at stillingen

som industrivernleder mange steder

var et skalkeskjul for motstandsfolk.

Fra krig til HMS

I dag er situasjonen endret. Den

gangen var industrivern kun innrettet

mot krigs trusler, mens det

i dag er det en del

av bedriftens totale

HMS-arbeid. Den

gangen var ordningen

frivillig, mens

den i dag er nedfelt i

lov og forskrift.

Likevel er grunntanken

den samme.

I en industri bedrift befinner det

seg mange mennesk er på et begrenset

område, og de er utsatt

for risiko – enten det er

«I alle de 75 årene

som er gått, har

regelmessige

øvelser vært et

kjennetegn på god

beredskap»

bombefly eller arbeidsulykker

– derfor er det behov for en egen

bered skap, et industrivern.

Viktig med øvelser

NSO ønsker å feire at ideen om

egenbeskyttelse fyller 75 år i høst,

og vi inviterer herved alle industrivernbedriftene

til å være med å

markere dette ved å

arr angere en øvelse

de to siste ukene i

september – uke 38

og 39. Da håper vi

dere invit erer lokale

medier så allmennheten

kan få lære

hvilken viktig rolle

industrivernet har. Vi tror mange i

nærmiljøet vil like å bli bedre kjent

med bedriften og dens sikkerhetsarbeid.

Sikkerhet nr. 3 2013


jubileumsøvelse 21

Påmelding til

jubileumsøvelsen

Vi håper å ha klart påmeldingsskjema

for jubileumsøvelsen i løpet

av juni. Påmeldingsfristen går ut 1.

september.

Alle øvelser skal evalueres, og

evalueringen må leveres innen en

uke etter gjennomført øvelse.

Ditt industrivern er del av en 75 år lang

stolt historie – siden 1938 har industrivernet

effektivt beskyttet folk og bedrifter

mot skader. I 1966 var industrivernet og

sivilforsvaret viktige i slukkingen av en

brann i Essos tankanlegg i Trondheim.

Foto: Monrad Kjellby/Trondheim byarkiv

Betydningen av øvelse kan ikke

vurderes høyt nok. I alle de 75 årene

som er gått, har regelmessige øvelser

vært et kjennetegn på god beredskap.

Hva er da mer naturlig for dere

som skal jubilere, enn å slå et slag

for øvelser!

– Hold deg oppdatert

Utover våren og sommeren vil det

jevnlig komme ny informasjon om

NSOs jubileumskampanje. Du kan

også laste ned et eget hefte om øvelser

under «Faghefter» på nso.no.

Den sikreste måten å holde seg

oppdatert på er å abonnere på vårt

gratis nyhetsbrev (øverst til høyre

på nettstedet).

u

Øvelser er alfa og omega i industrivernet.

Også små industrivern bør øve ofte og

NSO håper å få med både store og små

virksomheter på øvelsene i uke 38 og 39.

Vinn premier!

NSO ønsker å få så mange bedrifter

som mulig til å gjennomføre

en øvelse i forbindelse med

75-års jubileet. Derfor setter vi opp

noen premier som trekkes blant

dem som gjennomfører, uavhengig

av hvor enkel eller omfattende

øvels en er.

1. premie: En NSO-er for en dag

En fagmedarbeider fra NSO

kommer til din bedrift, og du kan

bruke vedkommende til det du

trenger assistanse til. For eksempel

planlegging av øvelser,

vurdering av beredskapsplan,

opplæring i risikovurdering osv.

NSO tar selv reise- og oppholdskostnader.

Det eneste vi ikke kan

tilby er tjenester som kommer i

konflikt med tilsynsrollen vår.

2. premie: Et gratis NSO-kurs etter

eget valg

Har du vært på SIMKAT og mener

en av dine kolleger burde ha

dette? Dersom dere blir trukket

ut, kan du sende vedkommende

på kurs uten kursavgift. Eller hva

med Risikovurdering i praksis eller

Fagseminar? Valget er deres!

Hvor mange «premier» av hvert

slag vi setter opp, avhenger av

deltakelsen.

Øvelsesukene er 38 og 39.

Tenk på forhånd

Når du skal melde på din bedrift,

er det noen opplysninger du må ha

klare og som du kan tenke gjennom

allerede nå:

• Når skal øvelsen gjennomføres:

dag og tidspunkt?

• Omtrent hvor mange fra industrivernet

antar du kommer til å

delta?

• Hva er tema og mål for øvelsen?

• Er det en del-øvelse, eller er det

hele innsatsfasen som skal øves?

Informasjon på epost

Vi kommer også til å spørre om

hvordan dere stiller dere til å invitere

beredskapsetatene, lokalmedia

og eventuelt NSO til å

overvære øvelsen.

Alle industrivernledere vil få

en epost med lenke til et spesielt

nettsted der påmeldingen

må gjøres. Vi har vel din epostadresse?

Samarbeid

Noen bedrifter samarbeider

om industrivernet. De har

blant annet felles innsatsgruppe

og innsatsleder.

NSO ønsker at begge, eller

alle – hvis det er flere, registrerer

seg som deltakere i

jubileums øvelsen, så lenge

tema for øvelsen er relevant

for den enkelte. Da kan dere

eventuelt «dele» innsatspersonellet

innbyrdes slik at

ikke tellingen etterpå viser

for mange deltakere. u

Sikkerhet nr. 3 2013


22

jubileumsøvelse

– Automatisk med på

Nasjonal brannøvelse

Norsk Brannvernforening samarbeider

med Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) og forsikringsselskapet If om

«Nasjo nal brannøvelse». Dette er en

kampanje som går i hele september

hvert år, og som retter seg mot både

familier, barnehager, skoler, organisasjoner

og bedrifter.

Automatisk deltaker

Merk deg at industrivernpliktige

bedrift er som slutter opp om NSOs

jubileumsøvelse, automatisk blir

regnet som deltakere i Nasjonal

brannøvelse, dersom brann er tema.

De blir da med på trekningen av en

hyggelig oppmerksomhet også i den

kampanjen.

Over 5.000 øvelser i fjor

Nasjonal brannøvelse arrangeres

av Norsk brannvernforening, DSB

og If og arrangeres i år for femte

gang. Alle virksomheter og privatpersoner

kan være med, og det er

gratis å delta. I 2012 deltok totalt

nesten 600.000 personer, fordelt på

flere enn 5.000 brannøvelser.

• NSO

Gleder seg til hver øvelse

Alle de fire industrivernlederne ved

Elkem-bedriftene i Kristiansand har

bestemt seg for å bli med på øvingskampanjen

NSO arrangerer i uke 38

og 39. De fire samarbeider tett om

industrivern, og har blant annet felles

utstyr og innsatspersonell. Den

eneste utfordringen for dem blir å

finne et øvingstema som er relevant

for alle bedriftene.

– Det skal vi klare, ikke noe

For mer informasjon om Brannvernuka,

gå inn på brannvernuka.no.

problem, sier industrivernleder ved

Elkem Solar, Jan Torger Nilsen.

– Både brann og alvorlige personskader

er uønskede hendelser for

alle våre bedrifter. • NSO

Fra venstre: Jon Einar Heggland (Elkem

AS Silicon Materials), Jan Torger Nilsen

(Elkem Solar A/S), Petter Haugen (Elkem

AS Technology) og Geir Hjemdahl (Elkem

Carbon AS). Foto: Harald J. Bergmann

Hva er en øvelse?

Øvelse er all praktisk trening

for å vedlikeholde eller heve

kompe tanse nivået. Hensikten

med å øve er i hovedsak å

kontrollere om deltakeren har

til egnet seg nødvendig kompetanse.

Øvelser gir kunnskap

om beredskapen fungerer som

forutsatt, og vil fort avdekke

områder der forbedringer er

nødvendige.

Mål for øvelsen

Man bør fastsette mål for øvelsen

før man starter. Målene for

øvelsen skal danne grunnlaget

for evalueringen, og evalueringen

skal avdekke om vi kan utføre

det vi må utføre i en reell situasjon.

Er målet oppnåelig, relevant

og kontrollerbart?

Med et relevant mål menes at vi

må øve mot det som er vurdert

som en aktuell hendelse, eller

uønsket hendelse som NSO

kaller det. At et mål er kontrollerbart

betyr at det må kunne

vurderes med målbare størrelser

som antall, tid, rekkefølge.

Observatøren

En god måte å avdekke avvik

i forhold til fastsatte mål, er å

benytte observatører. Observatøren

må både gi ros og peke

på det som må forbedres. Gale

eller upresise handlinger som

gjøres under øvelse, er ypperlige

utgangspunkt for læring.

Øvelsesrapport

Hensikten med en øvelsesrapport

er å dokumentere hva

og hvem som ble øvet, og å sikre

at forbedringspunkter blir fulgt

opp. En øvelsesrapport inneholder

blant annet tidspunkt,

varighet, navn, mål, beskrivelse,

forbedringspunkter, tidsfrister

og ansvarlige for tiltak.

Sikkerhet nr. 3 2013


NSR-sidene 23

Politiet frykter organisert vinningskriminalitet er et problem som vil øke til sommeren.


Foto: Shutterstock

Sommerutfordringer

Økning i vinningskriminalitet

– hva kan vi

vente oss i sommer?

Mobil- og ofte organisert vinningskriminalitet

er et svært omfattende

og økende problem for norske virksomheter.

Politiet frykter dette vil

øke til sommeren.

Vinningskriminalitet er den

krimi nalitets kategorien med flest

registrerte anmeldelser. Mye av vinnings

kriminaliteten forblir uoppklart.

Det er et dårlig signal.

Sterk nasjonaløkonomi og den

økonomiske forskjellen mellom

Norge og andre land, gjør Norge

til et mer attraktivt sted for kriminelle

handlinger. Dette under strekes

i politi ets omverdensanalyse for

2012.

til et økt samarbeid mellom politi

og næringsliv gjennom å etablere

kanaler for informasjons utveksling.

NSR er i tett dialog med Kripos

for å få iverksatt et prøveprosjekt

med en næringslivsrådgiver på Kripos.

Frokostseminar

NSRs kriminalitetsutvalg for varehandel,

logistikk, transport og reiseliv

inviterer til et frokostseminar 31.

mai kl. 09:00-11:30 i Virkes lokaler i

Oslo, for å si noe om hva bransjene

kan vente seg av vinningskriminalitet

i sommer, og hva de kan

gjøre av tiltak.

Les mer om frokostseminaret og

NSRs sikkerhetsforums seminar

«Grenseløse utfordringer» på neste

side. Begge seminarene er gratis og

åpne for alle. u

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

Hvordan beskytte egen virk somhet:

19. - 20. mars 2013, Oslo

8. - 9. oktober 2013, Oslo

NSRs Årsmøte:

juni

Sikkerhetskonferansen 2013

25. - 26. september 2013, Oslo

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls- undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Satsningsområder

Vinningskriminalitet er et av NSRs

satsningsområder i tiden fremover.

Det overordnede målet er å styrke

virksomhetenes evne til å forebygge

vinningskriminalitet, samt å bidra

Kristine Beitland

er direktør i NSR

Sikkerhet nr. 3 2013


24

NSR-sidene

Frokostseminarer om kriminalitet

I mai kan du få frokost og foredrag,

helt gratis.

Sikkerhet og beredskap både nasjonalt og internasjonalt,

er viktige satsningsområder for

NSR fremover.

Utenlandsk satsing

Flere og flere norske virksomheter etablerer

seg utenlands, har personell stasjonert der i

kortere eller lengre perioder eller har ansatte

på reise i utlandet.

En grundig vurdering av sikkerhets risikoen

er avgjørende ikke bare for å forebygge alvorlige

hendelser, men også for å møte et kriminalitetsbilde

vi ikke er kjent med her hjemme.

Samarbeid med myndighetene

NSR er opptatt av behovet for tett informasjonsutveksling

mellom myndig heter og næringsliv.

Her er NSRs samarbeid med både

Nærings- og handels departementet, Utenriksdepartementet

og Innovasjon Norge viktig.

Slik får vi en felles forståelse av næringslivets

utfordringer, og kan i fellesskap nå ut med

veiledning og informasjon.

NSR inviterer i mai til to frokost seminarer

som tar for seg disse temaene. Begge seminarene

er gratis og åpne for alle. For mer informasjon,

se nrg-org.no.

• NSR

Utfordringer i utlandet

NSRs sikkerhetsforum, «Grenseløse utfordringer»,

inviterer til frokostseminar

tirsdag 21.mai kl. 08:30 til 11:00, i Næringslivets

Hus i Oslo, for å belyse noen av

de utfordringer en virksomhet møter før,

under og etter etablering i utlandet.

Vinningskriminalitet i sommer

NSRs kriminalitetsutvalg for varehandel,

logistikk, transport og reiseliv inviterer til

frokostseminar fredag 31. mai kl. 09:00 til

11:30 i Virkes lokaler i Oslo, for å si noe om

hva bransjene kan vente seg av vinningskriminalitet

i sommer, og hva de kan gjøre

av tiltak.

Grenseløse utfordringer, tirsdag 21. mai

Kl Tema Foredragsholder

08:30 Registrering, mingling og lett frokost

09:00 Åpning

09:05 «En bombe eksploderer på Latvias

største kjøpesenter, Hakon Gruppen blir

hardt rammet – hva skjer?» – Et tilbakeblikk

på en reell hendelse. Hvilk en

erfaring kan vi dra ut av dette?

09:35 «Erfaringer og utfordringer fra

etabler inger i andre land, med fokus

på Pakistan. Samspill mellom lokale

ute-selskap og morselskap med tanke

på risiko og trusler»

10:05 Pause

10:15 Håndtering av sikkerhetsrisiko før,

under og etter etablering av virksomhet

i utlandet

10:40 Panel med spørsmål/kommentarer til

foredragsholderne

Vinningskriminalitet, fredag 31. mai

Svein Erik Fatnes,

tidligere sikkerhetssjef

i Hakon

Gruppen AS

Tom Espe Doknes,

VP Safety &

Security i Telenor

Group

Tor Langrud,

sikkerhetssjef i

Wilh. Wilhelmsen

Holding ASA og

utvalgsleder i sikkerhetsforumet

Grenseløse utfordringer

Kl Tema Foredragsholder

08:30 Registrering, mingling og lett frokost

09:00 Åpning Utvalgsleder

Anette Tinglum

09:05 Trusselbildet sett fra vaktbransjen – Hva

kan vi vente oss i sommer? Gode råd for

«sesongen»

09:50 Panel med spørsmål/kommentarer til

foredragsholderne

10:05 Pause

10:15 Trusselbildet sett fra politiet

– Hvilke utfordringer forventer politiet i

sentrumsområdene i sommer? Hva kan

næringslivet forvente av hjelp?

10:55 Panel med spørsmål/kommentar til

foredragsholderne

11:10 «Butikktyverier og svinn om sommeren.

Hvordan forebygge?»

Skan-Kontroll, G4S

og Securitas

Oslo politidistrikt

ICA Norge

Sikkerhet nr. 3 2013


NSR-sidene 25

Økende kriminalitet mot transportbransjen

Ran og tyveri har blitt

en del av hverdagen til

yrkessjåfører.

Tekst: Arne Røed Simonsen

asi@nsr-org.no

Førere av tunge kjøretøy er pålagt å

hvile, med en døgnhvile på 11 timer

som det lengste avbrekket fra kjøringen.

Den må kunne gjennom føres

i ro, i trygge omgivelser, men det er

sjelden realtiten.

I fjor høst gjennomførte Norges

Laste bileier-Forbund (NLF) en

medlemsundersøkelse i samarbeid

med If Skadeforsikring. Resultatet

er skremmende: Mer enn fire av ti

lastebileiere har opplevd tyveri eller

ran i forbindelse med oppdrag.

Dieseltyveri, som var et ikkeeksisterende

ord for få år siden, og

utgjør den største andelen av tyveriene.

64 prosent har opplevd å bli

frastjålet diesel! 3 prosent av lastebileiere

har erfart kriminelle forhold

av enda mer alvor lig grad, som vold,

overgrep og ut pressing.

Trenger plasser

– NLF ber myndighetene snarest

legge frem en nasjonal plan for

døgnhvileplasser. Det kan ikke være

sånn at en hel yrkesgruppe skal føle

seg utrygge og truet i arbeidshverdagen.

Det er helt utrolig at Norges

trafikknutepunkt for godstrafikk,

Oslo, ikke har en eneste døgnhvileplass

og at det i hele Norge kun finnes

15 godkjente døgnhvileplasser,

sier administrerende direktør i NLF,

Geir A. Mo.

– If mener myndighetene raskt

må få på plass flere godkjente døgnhvileplasser.

Det vil være et avgjørende

bidrag for yrkessjåførers

arbeidsmiljø og for trafikksikkerhet

generelt, sier leder for myndighetskontakt

i If, Elin Klakken.

Utvalg

Også i Kripos trusselvurdering for

2013-2014 for organisert kriminalitet,

forventes en økning i kriminaliteten

mot transportbransjen.

NSR har etablert et utvalg som

jobber med forebyggende tiltak for

transport- og logistikk, varehandel

og reiseliv. NSR samarbeider også

med Finans Norge om å få på plass

et etterlysningssystem for verdifulle

motorvogner, lastebiler, gods og anleggsmaskiner.

Nesten to tredjedeler

av de spurte i

en undersøkelse av

Norges Lastebileier-

Forbund har opplevd

å bli frastjålet diesel.

3 prosent av dem

har erfart kriminelle

forhold av enda mer

alvorlig grad, som

vold, overgrep og

utpressing.

Foto: Flickr.com

NLF mener at det er alarmerende

at under halvparten av lastebil eierne

som opplever ran, tyveri e.l. anmelder

forholdene, noe lastebileierne

først og fremst begrunner med at

politiet ikke prioriterer slike saker.

Kun 22 prosent av norske lastebileiere

opplever at norske døgnhvileplasser

er trygge, og dette er

uavhengig av landsdel. Imidlertid

er det ifølge undersøkelsen særlig

på Østlandet og Sørlandet de kriminelle

forholdene foregår.

– Uheldig trend

Også NSR erfarer at ikke all kriminalitet

mot næringslivet blir anmeldt.

Både Kriminalitets- og

sikkerhets under søkelsen i Norge for

2011 og Mørketallsunder søkelsen

viser at flere virksomheter unnlater

å anmelde kriminalitet, hovedsakelig

fordi sakene blir henlagt

eller at ressursbruken for å inngi en

anmeldelse er for stor i forhold til

den tapte verdien.

NSR mener at dette er en uheldig

trend, selv om vi har forståelse

for både frustrasjon og ressursbruk,

men den offentlige statistikken er

nødvendig for å kunne få til den

nødvendige prioriteringen.

Sikkerhet nr. 3 2013


26

NSR-sidene

Utfordringer med privateid utstyr

Jeg anbefaler ledere å

undersøke omfanget av

privateid utstyr brukt til

arbeidsrelaterte formål.

Da hjemme-PC-ordningen ble avviklet

i 2009 var det rundt 100.000

nordmenn som brukte ordningen.

Hjemme-PC-ordningen kan regnes

som starten på BYOD-trenden

(Bring Your Own Device), et uttrykk

som har blitt pop ulært de siste to-tre

år. Innfør ingen av denne ordningen

ga samtidig en økt utfordring for

virksomheters informasjonssikkerhet

og ansattes personvern.

Retningslinjer

I 2005 så vi profilerte granskninger

rundt arbeidsgivers rett til innsyn i

ansattes e-post og filer, og som følge

av debatten i etterkant

kom det klar ere

retningslinjer rundt

arbeids givers rettigheter

og begrensninger

for kontroll

og innsyn. I dag er

det anbefalt å ha en

dokumentert rutine

for innsyn i ansattes

e-post og filer.

Utfordringer

Godt gjemt i Datatilsynets merknader

til e-postforskriften står det

klart og tydelig at arbeidsgiver ikke

har innsynsrett i ansattes privateide

utstyr, selv om dette benyttes

til arbeids relaterte aktiviteter. Dette

gjelder bruk av privat PC, minnepinner,

CD-plater, nettbrett og

smarttelefoner og alt annet materiell

som kan benyttes for å holde på

infor masjon tilhørende arbeidsgiver.

Dette kan bli en utfordring for

arbeids giver når den ansatte går

«Arbeidsgiver

har behov for å

kunne kontrollere

sin informasjon

og hvor den

til enhver tid

befinner seg»

bort, blir utilgjengelig av ulike årsaker

eller kommer i en arbeidskonflikt.

Arbeidsgiver har behov for

å kunne kontrollere sin informasjon

og hvor den til enhver tid befinner

seg. Uten tilstrekkelig kontroll øker

sannsynligheten for informasjonslekkasjer

som kan skade både virksomheten,

ansatte, kunder og andre.

Samtidig setter lovgivningen

klare begrensninger for arbeidsgivers

mulighet til slik kontroll når

ansatte tar i bruk privateid utstyr for

å utføre sitt arbeid.

Omfattende løsning

Løsningen på dette er mer omfattende

enn mange vil tro. Det er

lett å si at arbeidsgiver skal eie alt

utstyr som benyttes til jobb relaterte

formål, noe annet er faktisk å

gjennom føre det.

En undersøkelse

fra januar 2013

viser at 60 prosent

av arbeidende nordmenn

alle rede har

brukt privat utstyr

til jobbformål. Det

er nærliggende å tro

at ansatte har gjort

dette i god tro, og

med et ønske om å

gjøre jobben mer effektivt

ved å benytte

den teknologi de selv ønsker.

Om det er mulig å snu denne

situasjonen vites ikke, men det vil

kreve et samarbeid mellom ansatte,

tillitsvalgte og virksomheten. For

arbeidsgiver kan det medføre en betydelig

investeringskostnad for å tilfredsstille

ansattes behov, ønsker og

eventuelle krav til utstyr, samt økte

kostnader ved løpende utskifting av

materiell.

Hjemme-PCordningen

Startet i 1999 etter målrettet

arbeid fra blant annet IKT-

Norge.

Kjøp av privat datamaskin med

tilbehør med bruttolønnstrekk

gjennom arbeidsgiver.

Formålet var å heve arbeidstakeres

generelle datakompetanse,

og på den måten effektivisere

arbeidsdagen for en ny

tidsalder.

Ordningen ble avviklet

13. okt ober 2009.

Anbefalinger

En klar anbefaling er å undersøke

omfanget av privateid utstyr

brukt til arbeidsrelaterte formål.

En spørre undersøkelse i samarbeid

med tillitsvalgte og personalsjef vil

kunne bidra mye til å synliggjøre

risiko. Dette kan deretter følges

opp med holdningsskapende tiltak

for å bevisstgjøre risiko knyttet til

bruk av privateid utsyr. Kombinert

med klassifisering av informasjon

fra ledels ens side og løpende risikovurdering

vil dette være relativt

enkle tiltak å gjennomføre i de fleste

virksomheter, og gi et godt grunnlag

for å vurdere ytterligere tiltak.

Det gamle rådet om alltid å ha

backup av viktig informasjon lagret

sentralt, gjelder fortsatt!

Per Øyvind Hervik

Thorsheim er

selvstendig

sikkerhets rådgiver.

Sikkerhet nr. 3 2013


Skadelappen 27

– Ring 1-1-3

Hvem har ansvar for å ringe 1-1-3 i en

nødsituasjon?

Når vi underviser er det viktig å understreke at det er

den som er sammen med den skadde/syke som bør

ringe 1-1-3. Operatøren på Medisinsk Nød telefon vil

stille mange tilleggsspørsmål for å avklare situasjon en,

og dette vil være nærmest umulig for en annen å besvare.

Innringer skal fungere som øyne og hender for

det helsepersonellet som svarer på 1-1-3, og vil få veiledning

i tiltak som må gjøres for pasienten i en kritisk

situasjon. Det er trenet og erfarent personell som

svarer på nødtelefonen, så det er viktig å få til et så

godt samarbeid som mulig.

Bedre forståelse

Vi som underviser i førstehjelp må formidle at spørsmålene

som blir stilt ikke forsinker ambulansen

på noen måte, men er til hjelp for både innringer,

pasient en og ambulansen som er på vei. Ambu lansen

sendes ut av en kollega av operatøren innringer snakker

med. Det operatøren på 1-1-3 skriver ned i løpet

av samtalen sendes direkte ut på dataskjermen i ambulansen

og gjør ambulansepersonellet bedre forberedt.

Derfor er det viktig å prøve å svare på det man

blir spurt om som innringer.

Her er det mange som misforstår situasjonen og

tror disse spørsmålene stilles på kritisk grunnlag. Vi

som underviser i førstehjelp har en viktig oppgave

med å få forståelsen bedre. Medisinsk Index blir brukt

som hjelpemiddel og gir råd til innringer om førstehjelpstiltak.

Det er naturligvis vanskelig å forstå alt

over telefonen og inntrykkene kan være vanskelig å

formidle, men alle må prøve så godt de kan.

– Lær adressen godt

Noe som sparer mye tid er om vi har en så nøyaktig

adresse som mulig. 1-1-3 opplever ofte at ansatte ikke

kan adressen til arbeidsstedet de er på. Adressen kan

plottes rett inn i kartet som legges inn på GPS-en i

ambulansen og gjør det mye lettere å finne frem. Her

oppfordrer vi også folk til å ha husnummer på huset

sitt og navn på ringeklokka. De som ikke har gateadresse

bør ha gårds- og bruksnummer lett tilgjengelig

for alle i familien. Alt som kan hjelpe at man raskt

får en korrekt posisjon for hendelsen vil være tidsbesparende.

Er du i tvil om du skal ringe 1-1-3? Det er bedre å ringe en

gang for mye enn en gang for lite.


Illustrasjonsfoto: Karoline K. Åbyholm

Vil hjelpe å vurdere

Vi må som instruktører også oppfordre folk til å være

forberedt på at dette er en nødtelefon og at inn ringer

kanskje må innse at det ikke var så alvorlig som de

trodde, men at de med veiledning fra Medisinsk

Nødtelefon kan klare å ta en taxi til legevakten. Da

må innringer bare være glad for at det ble vurdert til

ikke å være så alvorlig. Det er jo viktig at ambulanseressurser

ikke misbrukes dersom det ikke er medisinsk

grunnlag for at man trenger en ambulanse. Det

vil være alvorlig om en kritisk syk eller skadet person

ikke kan få hjelp av ambulanse fordi den brukes der

pasienten kunne klart seg med en taxi. Vi må fortsatt

oppfordre folk til å ringe 1-1-3 dersom de mener

situasjon en er eller kan være alvorlig. 1-1-3 vil hjelpe

innringer med vurderingen av situasjonen og komme

med veiledning og råd i forhold til den.

Er vi i tvil? Ingen tvil – ring 1-1-3!

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps

råd og skriver om førstehjelp i

Sikkerhet.

Sikkerhet nr. 3 2013


Risikovurdering og Industri vernforskriften utgjør en

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis.

Risikovurdering – hvordan og hvorfor?

Dato Sted

16. januar Gardermoen

20. mars Sarpsborg

10. april Gardermoen

5. juni Mo i Rana

11. sept. Stavanger/Sola

23. okt. Gardermoen

30. okt. Sandefjord

11. des. Trondheim

Kurset gir en kort og

lettfattelig gjennomgang

av risikovurderingen;

hvordan den gjennomføres

og at den avdekker

de uønskede hendelsene.

Erstatter ikke kurset i

Risikovurdering i praksis.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Dato Sted

17. jan. Gardermoen

21. mars Sarpsborg

11. april Gardermoen

6. juni Mo i Rana

12. sept. Stavanger/Sola

24. okt. Gardermoen

31. okt. Sandefjord

12. des. Trondheim

NSOs aktivitetskalender 2013

Kurset Industrivernforskriften

gir en

inn føring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Dette

sammen med Risikovurdering

er en fullgod erstatning

for det tidlig ere

industri vern lederkurset.

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og

går over henholdsvis to og tre dager.

Risikovurdering i praksis

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer

14. – 15. mai til å delta i arbeidet med risikovurderinger

i egen virksomhet. Nyttig for

24. – 25. sept.

12. – 13. nov.

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson

dersom det skal engasjeres

eksterne til å gjøre risikovurderingen.

Kan med fordel gjennomføres noen

måneder etter endagskurset i risikovurdering,

når man har fått litt praksis.

SIMKAT, simulering av katastrofe

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell

23. – 25. apr.

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn

19. – 21. nov.

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid

er en fordel.

Fagseminar 2013

3. – 4. des. Oslo

meld deg på: www.nso.no

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er

myndig hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer

informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Sikkerhet nr. 3 2013

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

More magazines by this user
Similar magazines