03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 3 / 2014

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 3 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Foto: Harald J. Bergmann, NSO arkiv

Start med det enkle

Vent med fullskalaøvelser til dere har

grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på plass

Trygve går av som direktør

Når er en hodeskade farlig?

6

27

Sikkerhet nr. 3 2014

14

Arbeidsmarkedskriminalitet

er en alvorlig trussel

22


2

leder

En ny start

Forandringer er alltid spennende – og litt skummelt. Det

er usikkert å gå fra noe som er kjent, til noe man ikke vet

hva er. Slik har vi det i de fleste situasjoner, enten det er

snakk om jobb eller på privaten.

Spørsmålet om man må eller burde gjøre forandring er

er også aktuelt for industri vernet. Har dere rutinene

dere har fordi det er slik det alltid har vært? Eller er

rutin ene slik fordi de er de beste? Kan

dere gjøre noen endringer for å gjøre

industri vern enda bedre?

Ifølge § 5 i forskrift om industrivern

skal virksomhetene gjennomgå

risiko vurderingen sin minimum én

gang i året og oppdateres ved endringer

som kan ha innvirkning på

sannsynlig heten for eller konsekvensen av uønskede

hendelser. Endringer i produksjonen som fører til

endring er i uønskede hendelser som kan oppstå, skal

føre til foran dringer i industri vernet. Hvis dere for eksempel

har økt produksjonen deres og antall sysselsatte

siden forrige risiko vurdering, er det også naturlig å øke

antall industri vern personell. Kanskje må organiseringen

av industri vernet også endres, slik at dere er rustet for å

håndtere de uønskede hendelsene som kan skje.

Mange av dere må kanskje gjøre noen endringer i

øvelsesplanene deres. I industri vernrapporten for 2013

kom det frem at mange ikke øver nok. Da anbefaler jeg

«Kan dere gjøre noen

endringer for å gjøre

industri vern enda

bedre?»

dere å lese øvelsesføljetongen i midten av bladet. Her kan

du lese mer om ulike typer øvelser, og at det er viktig

å starte i det små før man avanserer til fullskalaøvelser.

Kanskje du får noen tips til neste øvelse?

Endringer vil det også bli i NSO fremover. Direktør

Trygve O. Finsal går av med pensjon til sommeren, etter

27 år i NSO og 12 år som direktør. Trygve har gjort en

god jobb i NSO med å fremheve bevissthet

rundt egenbered skap og å

styrke forholdet mellom NSO og virksomhetene.

Da Sikkerhet gikk i trykken

var det ikke kjent hvem som tar

over etter Trygve, men vedkommende

vil helt sikkert gjøre en god jobb som

direktør i NSO. Dere vil uansett bli

kjent med vår nye sjef i neste nummer av Sikkerhet.

Endringer trenger ikke være noe negativt, endring er

er jo et ønske om å gjøre en situasjon bedre på lang sikt.

Men som uttrykket sier: «If it ain’t broke – don’t fix it».

Har dere funnet en metode som virker

for dere, så fortsett å bruke den, men

ikke nøl med å gjøre endringer når

det kreves.

Sikkerhet for 30 år siden

Industrivern-nytt Nr. 2 1984

Jenter duger

«Vi vet gjennom rapporteringen fra bedriftene at ca.

3000 kvinner er engasjert i bered skapsarbeid på arbeidsplassen

sin. Det er relativt få vi møter gjennom

lederkursene. (…) Kvinner må i langt større grad stå

på og gjøre en brann jobb, - hele tiden, for å oppnå

anerkjennelse spesielt i mannsdominerte jobbsammenheng.

Man kan like det, eller ikke like det, men

virkeligheten ser slik ut»

Sikkerhet nr. 3 2014


innhold 3

Nr 3 • 2014 • Årgang 60

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker

Postadresse: Postboks 349,

1326 Lysaker

Tlf: 90 100 333

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Opplag: 5.800

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedal

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 28. april.

Utgivelsesplan 2014

nr. manusfrist kommer i posten

1 20. jan uke 7

2 10. mars uke 14

3 28. april uke 21

4 1. sept uke 39

5 6. okt uke 44

6 10. nov uke 49

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

04 Produktnyheter

i NSO-fokus

06 – Takk for meg!

08 «Alle» vil være med

09 Hendelser

10 Mest mulig synlig

industri vern

11 Ny forskrift på høring

11 Industrivern i ferien?

12 Sikkerhetsdager på

Spenncon

13 Falsk trygghet uten

hurtig varsling

14 Øvelse gjør mester:

Start med det enkle

16 NSO mener

17 – Du fortjener et

fagseminar!

18 Industrivern-samarbeid i

Stokke

19 Spørrespalten: Når må vi

forsterke industri vernet?

20 – Bra og nyttig kurs

NSR-sidene

22 Skremmende utvikling

24 Aggressive

nettkatalogtilbydere

25 Sikkerhets konferansen

2014

26 Tendenser i

kriminaliteten

27 Når er en skade farlig?

9

14

20

24

Sikkerhet nr. 3 2014


4

produktnyheter

Ferdig montert Siktek Speed Gate ved Dusavik Base i Rogaland.

Raske og sikre porter

Siktek Speed Gates er det nye alternativet til tradisjonelle skyve grinder,

der behov for rask åpning og lukking er påkrevd. Åpne- og lukketid på

cirka 5-6 sekunder gir høy sikkerhet og god gjennomstrømming av

kjøre tøy. Portene kan leveres i alle design og utførelser, og kan i tillegg

tilpasses estetiske krav fra arkitekter.

Siktek AS er leverandør av områdesikring til havner, oljebaser,

entrepre nører og kommuner, og leverer, monterer og har serviceavtaler

på sikkerhetsprodukter for det norske markedet.

Mer informasjon om produktene kan fås ved å kontakte

salgs og markedssjef John Eirik Øvstebø på telefon 483 09 090

Tøffe og komfortable

arbeidshanske

Power Grip-hanskene fra

Snickers Workwear er det

ultimate innen komfortabel

beskyttelse og slitestyrke.

Det er en tøff arbeidshanske

med avansert kurvet

utforming med utvendige

sømmer. Harde knokler, beskyttet

overside på hånd,

og gummi polstring for det

beste innen komfort og beskyttelse.

For mer informasjon,

kontakt produktspesialist i

Snickers Workwear Sissel Kristine Andersen:

sissel.andersen@hultaforsgroup.no

Sikkerhet nr. 3 2014


produktnyheter 5

Synlige kvalitetsklær

Snickers Workwear lanserte i fjor en

rekke nye modeller innenfor sortimentet

synlighets tøy. Deres High-Vis plagg

er produsert i kvalitetsstoff for å sikre

langvarig beskyttelse. Takket være en

bestemt mengde slitesterkt polyester

i hvert plagg, beholder de formen

og den intense High-Vis-fargen,

samt at de tåler fuktighet, olje og

skitt. Produkt ene leveres i tre ulike

synlighets klasser, Klasse 1, 2 og 3.

Dette er avhengig av hvilket behov

for synlighet som er påkrevet i det

arbeidsmiljø en skal arbeide i. Alle

plaggene tilfredsstiller kravene til

EN471.

For mer informasjon, kontakt produktspesialist

i Snickers Workwear

Sissel Kristine Andersen:

sissel.andersen@hultaforsgroup.no

Lær redning på mobilen

Minst 3.000 nordmenn får hjertestans utenfor sykehus

hvert år, men bare ti prosent overlever. Da kan det være

greit å friske opp hjerte- og lungeredningskunn skapene

med appen «Redd liv».

Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke har lansert

appen hvor du får en steg for steg-innføring i hvordan

du utfører hjerte- og lungeredning for voksne, barn og

spedbarn.

Appen kan lastes ned gratis via Google Play for

Androidtelefoner og i AppStore for iPhone

1683 High-Vis GORE-TEX® Skalljakke fra

Snickers Workwear er i synlighetsklasse 3.

Kameraer som tåler

ekstremkulde

Panasonics nyeste portefølje av i-Pro Smart

HD overvåkningsløsninger er bygget for

ekstreme belastninger. WV-SW598 kan

fungere i temperaturer fra -50 til +55C. En

sporings funksjon gjør at løsningen kan

sende signal til kameraer for å fange opp

mistenkelige bevegelser mellom kameraenes

deknings soner.

WV-SW598 leverer 128 ganger bredere

dynamisk rekkevidde sammenlignet med

andre overvåkningskameraer med Panasonic

MEGA Super Dynamic Range og ABS

(Adaptive Black Stretch)-teknologi.

For mer informasjon, sende en epost til

torbjorn.mahler@eu.panasonic.com

Stilfulle vernesko med sikker såle

Sievi Planar-sko har en svært sikker såle, som på grunn av

sitt mønster holder skoene fast på bakken selv på de mest

utfordrende overflater. De stilfulle og individualistiske

Planars er meget komfortable og gir god støtte og passform

takket være sin volum iøse vattering. Planar finnes i

to forskjellige høyder og hver modell er utstyrt med tåhette

og spikertrampvern i stål.

For mer informasjon, se sievi.com

Sikkerhet nr. 3 2014


6

direktøren blir pensjonist

Trygve har alltid vært aktiv og engasjert

når han har vært på bedriftsbesøk. Her

er han i samtale med utrykningsleder i

– Takk for meg!

Trygve O. Finsal

slutter som direktør i

NSO etter 12 år i sjefsjobben.

Mange industri vernere der ute har

blitt kjent med Trygve gjennom

ulike NSO-arrangementer opp

gjennom årene, og det er ikke til

å unngå å legge merke til hans engasjement

rundt industri vern og

bered skap. Sikkerhet tok en prat

med Trygve før han i sommer trer

inn i «pensjon istenes rekker».

– Hvordan har du opplevd alle

årene i NSO?

– For meg har tiden i NSO vært

gode år. Jeg kan nesten ikke tenke

meg en mer interessant arbeidsplass

når du brenner for bered skapsfaget.

Oppgavene har vært spennende og

varierte. Det å ha en jobb hvor du

både kan inspirere og påvirke beredskapen

i mange av landets største

produksjons bedrifter har satt en

ekstra spiss på hver dagen, forteller

Trygve.

– Jeg kom til NSO fra forsvaret

hvor jeg hadde jobbet med beredskap

i mange år. Områder som ledelse,

organisering, planverk, utstyr

og øvelser var kjente begreper, så

overgangen til bered skap i industrien

var ikke stor. Mye av den

kunnskapen jeg tok med meg fra

forsvaret var direkte overførbar til

industri vernet.

– Er det noe med jobben din i NSO

du vil nevne spesielt?

– Uansett type jobb betyr kollegaer

mye, og her har jeg vært heldig.

Selv om jeg har opplevd perioder

med store endringer og utfordringer

har jeg hele tiden, nesten uten unntak,

jobbet sammen med dyktige og

interessante kollegaer. I tillegg har

det alltid vært et stort innslag av

godt humør og mye latter, noe som

har betydd mye i arbeidshverdagen.

Våre friske og til tider heftige diskusjoner

har bare forsterket det gode

kollegiale forholdet, og uten tvil

Sikkerhet nr. 3 2014


direktøren blir pensjonist 7

Trygve Olav Finsal

Startet i NSO (daværende

Industrivernet) i 1987 som

seksjonsleder for organisasjonsog

utdanningsavdelingen. Ble

direktør i 2002.

Har bakgrunn fra forsvaret og

Norges Vassdrags- og energiverk.

brannvesenet Ståle Hauge

under en øvelse ved Bergen

Engines.

– Jeg kan ikke tenkte meg en mer interessant arbeidsplass

når du er interessert i beredskapsfaget, sier Trygve

om NSO.

u

Kontakt med myndigheter er en viktig del av direktørrollen.

Fra venstre: Trygve Finsal, tidligere justisminister

Odd Einar Dørum og Mette Stangerhaugen fra Justisdepartementet.

u

Det var en ung og engasjert Trygve som ble ansatt i NSO

i 1987. Faksimile: Sikkerhet nr. 3 1987 u

bidratt til gode løsninger både faglig

og mellommenneskelig, mener

Trygve.

– Som leder av NSO har jeg ofte

vært stolt av hva organisasjonen

har klart å levere, noe som i hovedsak

skyldes dyktige og initiativrike

medarbeidere. De fleste dagene har

vært ubetinget gode, men her som

andre steder har det også vært tøffe

tak, innrømmer han.

– Du har hatt mange dager

utenom kontoret?

– Ja, en annen inspirerende del

av jobben har vært kontakten ut

mot bedriftene. Gjennom kurs,

øvelser, veiledninger eller tilsyn

har jeg i flere år hatt gleden av å

treffe mange dyktige og interessante

industri vern ledere, innsats ledere og

industri vernmannskaper. Mange

av dem jeg har møtt underveis har

vært ildsjeler, både enkelt personer

og grupper som har tatt et ekstra tak

uten at det nødvendigvis har syntes

godt i hverdagen. Denne kontakten

har vært en viktig kilde til egen læring,

sier Trygve.

– Kompetansen, kreativiteten og

entusiasmen ute i bedriftene er stor.

Sett fra mitt ståsted har det gode

samarbeidet mellom oss og bedriftene

lagt til rette for en konstruktiv

dialog med gjensidig respekt. En

annen side av jobben som er lett å

glemme, er de mulighetene jeg har

hatt til å bli kjent på steder og plasser

jeg antakeligvis aldri ville fått se

uten jobb i NSO.

– Har du en artig episode eller to

du vil trekke frem?

– Jeg har som sagt opplevd mye

gjennom årene. Skal jeg nevne noe

artig må det være industri vernlederen

på Hedemarken som under

et tilsyn ikke kunne fremskaffe

dokument asjon en vi etterspurte,

men mente at den eneste måten

å vise at bedriften hadde et godt

industri vern på var å slå en ikkevarslet

alarm. Så kunne vi «fine fra

Oslo», som han uttrykte det, få se at

ting fungerte godt uten papirer. Det

ble ingen alarm den gangen og etter

hvert ble dokumentasjonen utarbeidet,

forteller Trygve.

– Eller så er kurset hvor det om

kvelden var lagt opp med en hyggetur

til Nordkapp-platået med buss,

svært minneverdig. Bussen vi kjørte

tok opp en passasjer som skulle

underholde underveis. Foruten å

fortelle lokale historier skulle han

dele ut en liten miniflaske med noe

sterkt. Etterhvert som flaskene ble

delt ut og det ble ropt skål, viste det

seg at de fleste flaskene allerede var

tomme. Bussen hadde dessverre

vært litt forsinket og passasjeren vi

Sikkerhet nr. 3 2014


8

engasjert industrivern

I 2012 feiret Trygve 25 år som NSOansatt.

plukket opp hadde ikke tålt «ventepresset»

og forsynt seg godt av

innholdet noe han tydelig bar preg

av. Det ble lite underholdning, men

like vel en humørfylt og fin tur og en

historie som huskes.

– Når du nå slutter, har du gjort

deg noen tanker om NSO fremover?

– Jeg har ikke lyst til å kommentere

NSO og tiden fremover. Det å

«spå» om fremtiden er erfaringsmessig

vanskelig. Det jeg derimot

håper på er at den gode dialogen

jeg mener vi alltid har hatt med bedriftene

videreføres. Beredskap er

ingen eksakt vitenskap. Det er ulike

veier frem til målet, og det er mange

meget dyktige industri vernere ute

i bedriftene som bør høres. Samarbeidet

vi i NSO har med dagens

industri vernpliktige virksomheter

er i all hovedsak godt, og et godt

samarbeid gir som kjent ofte gode

resultater, sier Trygve.

– Og hva med din egen tid?

– For egen del er jeg like kjedelig

som de fleste andre som blir spurt

om hva de skal bruke tiden på fremover.

Jeg skal pusse på hytta vår, bli

flinkere til å hjelpe familie og venner

ved behov. Muligens reise noe

mer og garantert lese mer, blant

annet krigshistorie som alltid har

interessert meg. Jeg skal selvfølgelig

også bli flinkere til å holde meg i

form – tror jeg.

• NSO

Antall industrivernpersonell ved Kleven Verft øker jevnlig.

Ved Kleven Verft i

Ulsteinvik har de

ingen problemer med

å rekruttere folk til

industri vernet.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

– Vi har hatt stor pågang fra folk

som vil være med i industri vernet

hos oss. Bemanningen på verftet

har økt, så da er det naturlig at vi

øker industri verntroppen også,

sier industri vern leder Jon Arne

Hatlø.

Kleven Verft har gjort flere tiltak

for å gjøre industri vernet mer

attraktivt for de ansatte ved virksomheten.

De har byttet ut de

gamle røykdykkerflaskene med

nye komposittflasker som er lettere

å bære, og røykdykkere kan

gå kl. 14 hver fredag dersom de

ønsker å trene på treningsstudioet

i nærheten. Dette tilbudet er gratis

og kan også benyttes på kveldstid.

Mange som vil med

– Jeg fikk signaler fra flere i

industri vernet om at de ville gi seg

eller bytte funksjon. Da jeg gikk

Foto: Kleven Verft

«Alle» vil være med

Kleven Verft

Ligger i Ulsteinvik.

Bygger skip og skrog.

500 ansatte. 53 av disse er i

industri vernet.

litt bredere for å høre om noen

av de andre ansatte ville bli med

i industri vernet, fikk jeg mange

navn! Folk synes det er spennende

å være i industri vernet, forteller

Hatlø entusiastisk og legger

til at de nettopp har sendt røykdykkerne

på kurs.

Industrivernet øker jevnlig, og

hver gang de setter sammen en ny

båt er det øvelse.

– Da kjører vi en stor alarm på

den nye båten slik at folk skal bli

kjent på området. Dette er særlig

viktig for røykdykkere og sanitet.

– Er godt rustet

Per dags dato har de flere i

industri vernet enn de trenger,

men Hatlø mener at dette bare er

en fordel.

– Folk kan bli sykemeldte eller

så er de borte på ferie. Slik det er

nå er vi godt rustet, og har god

backup dersom noe skulle skje,

sier Hatlø.


Sikkerhet nr. 3 2014


Arbeidsulykke ved Mo Industripark

Tirsdag 4. mars kl. 20.10 gikk

alarm en ved MIP Sikkerhetssenter i

Mo Industripark. Senteret er i helkontinuerlig

beredskap på brann og

ambulanse for hele industriparken.

Meldingen kom inn fra AMK-sentral

113.

Melding lød som følger: «Akutttur

til Celsa Armeringsstål, port 61.

Alvorlig kuttskade i håndledd med

pulsåreblødning».

hendelser 9

Blødningsbegrensing

– MIP Sikkerhetssenter etablerte

kontakt med Helgelandssykehusets

akuttmottak og industri vernet ved

Celsa. Da MIP Sikkerhetssenters

personell ankom skadestedet, var

Celsas industri vern personell godt i

gang med behandlingen av vedkommende,

forteller sikkerhetssjef og

industri vern leder ved MIP Sikkerhets

senter, Richard Erlandsen.

Sikkerhetssenterets personell

overtok skadebehandlingen, og

pasient en ble gjort klar til transport

til Helgelandssykehuset. Ved avgang

ankom også Helgelandssykehusets

ambulanse, og operativ leder helse

ble med pasienten inn til sykehus.

Skadebehandlingen besto stort sett

av blødningsbegrensing.

Industrivernet ved Mo Industripark fikk alarm om en alvorlig kuttskade.

– Rutinene ble fulgt

– Den skadde ble fraktet til Helgelandssykehuset,

og senere overført

til Universitetssykehuset Nord-

Norge i Tromsø for videre behandling.

Tross den alvorlige skaden, ser

det i dag ut som at det går godt med

den uheldige Celsa-ansatte, sier Erlandsen.

Den obligatoriske granskningen

i ettertid har vist at alle involverte

gjorde en flott jobb. Varslings ­

rutiner og stående ordre ble fulgt

til punkt og prikke, og skade ­

behandl ingen var utført

etter boka, ifølge

Erlandsen.• NSO

Brann hos Eramet Porsgrunn

God innsats førte til

minimale skader.

Mandag 31. mars ved 13-tiden

fikk Eramet Norway Porsgrunn et

kraft ig bløtbrudd og smell i A-elektroden

på ovn 10. Dette medførte til

røykutvikling og brann opp av elektroden.

– Ovnshuset ble evakuert samtidig

som det ble slått alarm.

Nokas Beredskap sammen med

Fellesindustri vern for Herøya

industri område rykket ut med bistand

fra politi, AMK og Porsgrunn

brannvesen, forteller industri vernleder

Geir Ufs.

Det ble etablerert vanntilførsel til

4. etasje for å kunne gripe raskt inn

ved en eventuell brannspredning.

To røykdykkere sammen med en

fra drift la lokk over elektroden, og

dette dempet ned brannen. Rundt 30

minutter senere tilførtes elektrodemasse

i elektroden,

som hadde god effekt

og situasjonen kom under kontroll.

Geir Ufs er godt fornøyd med

innsatsen.

– Det var et godt samarbeid mellom

de ulike etatene, og aksjonen

ble avsluttet ved 15-tiden. Ingen

personer kom til skade og de materielle

skadene begrenset seg til elektroden,

sier han.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


10

synlig utstyr

Industrivernutstyret ved Aibel i Haugesund

er godt merket for å være mest mulig

synlig, både for de andre ansatte og de i

industrivernet. Foto: Aibel Haugesund

Mest mulig synlig industri vern

Hos Aibel i Haugesund

er det orden i

«sysakene».

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Nestleder i industri vernet og

innsats leder Kjetil Henriksen forteller

villig om hvilke tiltak de har

gjort for å gjøre industri vernet best

mulig rustet.

Synlige klær

– Nå har vi fem innsats ledere som

går døgnkontinuerlig fem-skift rotasjon,

i tillegg til én ekstra innsatsleder

som backup. Alle disse bruker

egen vest også i det daglige arbeidet

sitt for å være mest mulig synlige.

Innsatsleder har også egen hjelm for

å skille seg ut, forteller Henriksen.

Alle innsats ledere på Aibel er

også sertifikatutstedere og gassmålere

for godkjenning av arbeid i

tanker og trange rom.

I tillegg til innsats lederne er

resten av industri vernet kledd slik

at de er lett gjenkjennelige.

– Alle operatører som jobber i

produksjonshaller eller ute, går i

egen bekledning. Denne bekledningen

har den samme eller bedre

beskyttelse enn den vanlige bekledningen

som andre operatører

bruk er. På denne måten skiller vi

oss ut i forbindelse med aksjoner,

sier Henriksen.

Nødkanal

Alt industri vern personell hos Aibel

Aibel AS

Ligger i Haugesund.

Bygger oljeplattformer og

moduler.

1.600 ansatte, 53 av disse er i

industri vernet.

går alltid med radio innstilt på nødkanalen

til Aibel.

– Er det noe som kan bli bedre hos

dere?

– Som dere kan se på bildet, ser

det litt trangt ut på brann stasjonen

da vi har en MOB-båt stående på

henger foreløpig. Denne skal monteres

permanent hengende under

tak over sjø, så da blir det bedre

plass, avslutter Henriksen. •

Sikkerhet nr. 3 2014


forskrift på høring 11

Du kan lese mer om ny storulykkeforskrift

og høringsuttalelser på DSB sine nettsider:

dsb.no

Skjermdump: dsb.no

Ny forskrift på høring

Seveso III-direktivet

Seveso III-direktivet ble vedtatt

26. juni 2012 av EUs råd. Direktivet

erstattet Seveso II-direktivet,

og omfatter kontroll med farene

for storulykker med farlige

kjemikalier.

En av hovedhensiktene med

Seveso III-direktivet er å tilpasse

direktivet til det nye systemet

for klassifisering og merking av

kjemikalier (CLP).

Utgangspunktet for forskriftsendringene

er at EU vedtok Seveso

III-direktivet 4. juli 2012. Dette

direk tivet erstatter det gjeldende

Sev eso II-direktivet fra og med

1. juni 2015.

Forskriften skal erstatte

dagens stor ulykke forskrift, og

skal fastsettes med hjemmel

i brann- og eksplosjons vernloven,

sivil beskyttelses loven,

for urensnings loven, produkt kontrol

loven og arbeidsmiljøloven.

– Lettere å forstå

Avdelingssjef for tilsyn i NSO, Marit

K. Berg Bjerknes, synes det er positivt

at det kommer en ny stor ulykkeforskrift.

– Den nye forskriften vil gjøre

at budskapet er lettere å forstå, noe

som er veldig positivt. Det er imidlertid

bare noen av de industrivernpliktige

virksomhetene som er

omfattet av storulykkeforskriften.

I tillegg til endringene som er

omtalt i høringsbrevet er det også

gjort en del språklige forbedringer i

forskriften og i veiledningen, for at

forskriften skal bli lettere til gjengelig

for alle som skal bruke den.

Fristen er 30. juni

Forskriften og veiledningen til storulykke

forskriften er utarbeidet i

samarbeid mellom DSB, Arbeidstilsynet,

Miljø direktoratet, Næringslivets

sikkerhets organisasjon og

Petroleums tilsynet. For å sikre god

medvirkning fra bruker gruppene,

har myndighetene underveis i

arbeidet konsultert en referansegruppe

bestående av representanter

for industri, NHO og LO.

Frist for uttalelser til høringen er

30. juni 2014. For å lese utkast til ny

forskrift og veiledning, gå inn på

DSB sine nettsider.

De vesentligste endringene i forhold

til eksisterende forskrift framkommer

av høringsbrevet. • NSO

Industri vern i ferien?

Det er ikke lenge før det er sommer

og ferietid. Innsatspersonellet

skal også ha ferie, og dessverre

opplever vi at mange virksomheter

glemmer at de må kunne håndtere

uønskede hendelser også i ferien.

«Da jobber det jo nesten bare innleide

hos oss. Da kan jo ikke industrivernoppgavene

ivaretas. Ingen av

våre er jo her», er noen av argumentene

som blir brukt.

Man har lett for å glemme at

når man bruker innleide eller ferievikarer,

så vil ofte risikoen for at

det inntreffer uønskede hendelser

øke. Forskriften er klar. Det som er

bestemmende for om det må være

innsatspersonell til stede, er risikoen

– ikke om jobben gjøres av innleide

eller dere som er på jobb til vanlig.

Dersom dere har bare innleide

i på jobb i ferien, er en måte å løse

dette på å stille krav om at innleid

firma må sette seg inn i beredskapsbehovet

hos dere og ivareta

oppgavene til dem som er i industrivernet

til vanlig. • NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


12

sikkerhetsdager

3

Sikkerhetsdager

på Spenncon

Torsdag 20. mars stengte Spenncon alle sine

fabrikker og anlegg for å arrangere sikkerhetsdag.

Alle medarbeiderne hadde sikkerhet på

agendaen, for å unngå skader og ulykker. Det

ble trent på redning og førstehjelp.

– God sikkerhet er god drift og god bedriftskultur,

sier driftsdirektør Kathrine Lyngstad

i Spenncon til Bygg.no.

– I år skal vi ned i maksimalt 5 skader per

million arbeidstimer. Vi vil at alle skal komme

trygt hjem fra jobben, sier Lyngstad. • NSO

1

4

1. I Verdal hadde de en stand i

produksjons hallen med sikkerhetsutstyr.

2. I Sandnes testet industrivernet hjertestarter

og HRL-kunnskapene sine.

3. Ved Spenncon i Hønefoss gikk de ansatte

runder/fotosafari på virksomheten.

4. Hjerte-lungeredning var en av postene

i Hønefoss.

5. Ledelsen måtte også til pers! Her slukker

administrerende direktør ved fabrikken

i Hønefoss en brann.

6. Under slukkeøvelsen ved fabrikken

i Bergen fikk én og én prøve å slukke

brannen.

Alle foto: Spenncon

5

Sikkerhet nr. 3 2014


varsling 13

2

Det er viktig å ha et godt varslingssystem i virksomheten. Foto: Varsling 24

Spenncon

Produserer betongprodukter

for bygg og anlegg.

Har seks fabrikker i Norge:

• Spenncon AS Verdal: 16 av

70 ansatte i industri vernet

• Spenncon AS Hjørungavåg:

7 av 80 ansatte i industrivernet

• Spenncon AS Bergen: 7 av

77 ansatte i industri vernet

• Spenncon AS Sandnes: 4 av

71 ansatte i industri vernet

• Spenncon AS Hønefoss: 21

av 230 ansatte i industrivernet

• Spenncon AS Hamar: 9 av

51 ansatte i industri vernet

6

Falsk trygghet uten hurtig varsling

Mange virksomheter er ikke klar

over at de opererer på grensen til å

være uten bered skap, advarer eksperter

på sikkerhet.

– Beredskap uten varsling er

ikke bered skap, sier direktør i

NSO Trygve Finsal.

Han understreker at varsling

må skje hurtig. Det må derfor

være enkelt å varsle, og budskapet

må være lett å forstå.

– Forskrift om industri vern sier

lite om varsling. Tid er en kritisk

faktor. Med Varsling 24 vil bedrift

en kunne varsle både sine ansatte

og lokalsamfunnet, sier John

Krokstad, daglig leder i Fram Web,

som tilbyr Varsling 24 til bedrifter.

Trygghet

I august i fjor hadde sinksmelteverket

Boliden i Odda et utslipp

av svovelsyretåke. Dette førte i

ettertid til at de installerte et nytt

varslings system.

– Vi lærte av den hendelsen.

Nå har vi opprettet en egen nabogruppe

i systemet. Alle som vil

kunne bli berørt av hendelser

ved smelteverket vil umiddelbart

motta en SMS. At vi nå har dette

systemet på plass gir trygghet for

dem og trygghet for oss, sier Bjørn

Vivelid, informasjonsansvarlig

ved Boliden.

Roy Eia er verneingeniør og

industri vern leder ved Titania i

Hauge i Dalane. Titania produserer

ilmenitt til titandioksid, som

brukes av pigmentfabrikker for

å lage hvitfarge til en lang rekke

produkter.

– Vårt industri vern består av

rundt 50 personer. Fem personer

bemanner portvakten. Brukervennligheten

i varslingssystemet

er viktig for oss, sier Eia.

Ukentlig test

Han forteller at de har lagt inn

test av brannalarmen og varslingssystemet

hver torsdag kl. 12. Han

sier at erfar ing er fra hendelser og

øvelser har vist dem at systemet

fungerer godt.

John Krokstad i Fram Web

oppsummerer med å si at effektiv

varsling er alfa og omega i en

krise situasjon.

– Alle bedrifter som kan

komme til å skape en situasjon

der varsling blir nødvendig, bør

ha et profesjon elt varslingssystem.

Pris en kan dessverre bli høy dersom

dette ikke er på plass.

Mangler din bedrift et elektronisk

varslingssystem? Se leverandørliste på

vårt nettsted nso.no • NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


14 Øvelse …

Førstehjelp er ferdigheter som må trenes.

Innsatsledere bør øve med modell.

Start med det enkle

Før vi øver, må vi først

legge et godt opplærings

grunnlag.

Redningsarbeid er først og fremst

praktisk arbeid hvor progresjon er

et viktig stikkord. Vi starter med

det enkle og bygger ut. Dette gjeld er

også øvelser. En forutsetning for å

gå i gang med øvelser er at vi har

gitt mannskapene våre et godt opplæringsgrunnlag.

Start med enkle korte øvelser. En

stor sammensatt øvelse krever erfaring

og bør ikke gjennomføres før vi

er sikre på at vi har grunnleggende

kunnskaper og ferdigheter på plass.

En øvelse kan gjennomføres på

ulike måter avhengig av mål og

hensikt. Både tema, tidsbruk og

gjennomføringsmåte må tilpasses

bedriftens dimensjonerende hendelser.

Ferdighetsøvelser

Den enkleste formen for øvelser, er

ferdighetsøvelser. Øvingsleder gir

en innføring i handlingene som skal

utføres, og deltakerne gjentar i rolig

tempo. Etterhvert som ferdig hetene

øker kan deltakerne selv utføre

handlingene uten veiledning.

Et eksempel på en slik øvelse kan

være stansing av en stor blødning.

To og to går sammen. En er pasient

og den andre førstehjelper. Instruktør

viser riktig handlemåte, og deltakeren

følger innføringen skritt for

skritt til «håndgrepene» er innøvd.

Ringøvelse

Setter vi sammen flere ferdighetsøvelser

i en serie kan vi legge opp til

en form for ringøvelse. Har vi fastsatt

at de dimensjonerende hendelser

i førstehjelp er brannskader,

store blødninger og akutt sykdom,

legger vi opp øvelsene deretter. Her

vil en rullering mellom tre stasjoner

med hvert sitt tema gi gode mulig­

Sikkerhet nr. 3 2014


… gjør mester

15

Ved fullskalaøvelser er det også aktuelt å øve redningsstaben.

Alle foto: NSO arkiv

heter for at alle blir aktivisert, at det

blir variasjon samtidig som det vil

være lett å kontrollere utførelsen.

Om mulig bør stasjonene bemannes

med hver sin veileder

med ansvar for innføring, rettledning

underveis, evaluering og for

å tilpasse rullering slik at tidsbruken

per stasjon blir noenlunde lik.

Stasjons trening er effektivt, gir god

læring, er enkelt å evaluere og egner

seg spesielt i en innføringsfase.

Modellbordøvelse

Øvelse på en modell eller bare med

en enkel kartskisse egner seg spesielt

godt for de som har et leder ansvar,

typisk innsats ledere. Øvelsen her

kan legges opp som en forøvelse til

en senere større sammensatt øvelse.

Modellbordøvelser krever en klar

forutsetning for hva som har skjedd,

og ut fra denne enten drøfte eller

iverksette tiltak. Typiske problemstillinger

vil være:

• Hva gjør vi nå?

• Hvem gjør hva?

• Hva er problemet dersom utviklingen

blir sånn eller slik?

En modellbordøvelse krever lite forberedelser

og minimalt med utstyr.

Fullskalaøvelse

Det er først når vi er sikre på at vi

har et godt grunnlag for de handlinger

og tiltak vi må iverksette ved

en sammensatt ulykkeshendelse, at

vi kan gjennomføre en fullskalaøvelse.

Vi må være sikre på at alarm

og varsling er kjent, og at opplæring

og øving av spesielle handlinger er

innøvd.

Ofte forbinder vi fullskala øvelser

med øvelser fra A til Å hvor alt

mulig skal øves. Dette er hverken

nødvendig eller ønskelig. Start også

her litt forsiktig. En fullskalaøvelse

på alarm, klargjøring og utrykning

kan være en utmerket start. En slik

øvelse krever lite forberedelser, aktiverer

mange, er rask å gjennomføre

og lett å evaluere. Neste øvelse kan

bygges ut med at industri vernet i

tillegg går i innsats mot en bestemt

brann, behandler skadde personer

osv.

Fullskalaøvelse gir begrenset

mulig het for å styre utviklingen

under selve øvelsen, men gir et

godt bilde av bered skapsnivået og

om industri vernet er forberedt til

å møte en ulykkeshendelse på egen

bedrift.

• NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


16

i NSO-fokus

Trussel eller ressurs?

«Er du å betrakte som en trussel eller en ressurs?»

Spørsmålet kom i forbindelse med en telefonsamtale

for å avtale et tilsyn. Bedriftens kontaktperson

hadde tydeligvis behov for en avklaring på

henvendelsen fra NSO. Han ville vite om telefonvarslingen

av tilsynet var å betrakte som en trussel

eller om vi kom for å gi støtte og råd om hvordan

bedriften kunne forbedre seg dersom det var

behov.

Spørsmålet er tankevekkende og sier kanskje

noe om hvordan bedriftene betrakter

et tilsyn. Tilsyn er som

kjent definert som kontroll og reaksjon.

Både kontroll og reaksjon

er i utgangspunktet negativt ladde

ord. Kontroll gir varsel om at du

skal sjekkes. Reaksjon sier at du

må «stå til rette» dersom alt ikke

er som det skal. Det er kanskje derfor natur lig å få

avklart hva som er i vente og signal isere at «hjelp

på veien» heller ikke er å forakte.

Ikke komfortable med tilsyn

Vi opplever at mange virksomheter som varsles

om tilsyn ikke trives med henvendelsen. Noen

sier rett ut at de gruer seg og kanskje med god

grunn. De vet allerede at alt ikke er på plass og at

de nå vil få tilbakemelding som «fortjent». Men

også bedrifter som tradisjonelt har godt tak på

industri vernet føler seg ikke alltid like komfortable.

Grunnene til det kan være mange, alt fra

Vi opplever at mange virksomheter

som varsles om tilsyn ikke trives med

henvend elsen.

«Også bedrifter som

tradisjonelt har godt

tak på industri vernet

føler seg ikke alltid

like komfortable

med tilsyn»

usikkerhet om det som er iverksatt er godt nok for

tilsynsmyndighetene, til at man generelt ikke liker

å bli kontrollert.

For en tid siden overhørte jeg følgende kommentar

på en samling av blant annet tilsynspersonell:

«er du fremdeles godt likt etter et tilsyn,

har du ikke gjort jobben din som inspektør». For

meg er dette en forunderlig kommentar. Det kan

virke som om det å komme på kant med tilsynsobjektet

er et kvalitetstegn som sikrer et bedre og

mer korrekt resultat.

Klart oppdrag

Som tilsynsmyndighet har vi et

klart oppdrag. Vi skal påse at kravene

i lover og forskrifter etterleves.

Vi skal benytte nødvendige virkemidler

dersom virksomheten ikke

gjør sin plikt, men dette bør og kan gjøres på en

måte som sikrer en konstruktiv og god dialog

mellom tilsynsmyndigheten og tilsynsobjektet.

Jeg vil derfor gå motsatt vei og si at dersom du

fortsatt er godt likt etter tilsynet er sannsynligheten

for et godt sluttresultat stort, og garantert

større enn dersom du må forlate en virksomhet i

fullt opprør. Selv i situasjoner der det drar seg til,

er det gode muligheter for å snakke godt sammen.

Kanskje det må benyttes litt mer tid og kløkt, men

det er utvilsomt lettere å se positivt på pålegg som

mottas fra en du synes er tilsnakkenes enn fra en

du oppfatter som håpløs.

Trygve Olav Finsal, direktør,

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 3 2014


i NSO-fokus 17

Fagseminar 2014 arrangeres igjen i Sandefjord etter jubileumsseminaret på Gardermoen i fjor. Bildet er fra Fagseminar 2012. Foto: NSO

– Du fortjener et fagseminar!

NSOs fagseminar gir

faglig oppdatering

samt ideer og motivasjon

til å videreutvikle

bered skapen.

Programmet for Fagseminar 2014

er ikke klart, men «lokalt samarbeid»

blir et sentralt tema på Rica

Park Hotel i Sandefjord i desember.

Hvordan kan industri vern samvirke

med nødetatene? Hva betyr

industri vernet i et lokalsamfunn?

Ligger det et uutnyttet potensial i

samordning med nabobedriften?

Ellers legger NSO vekt på de tre

elementene som har vært suksesskriterier

i mange år:

• Innspill fra bedrifter som enten

har hatt en industri verninnsats

og lært noe av den, eller som på

annen måte har «fått til noe» i

bered skapsarbeidet. Kort sagt;

historier fra virkeligheten.

• Faglige foredrag innenfor førstehjelp,

brann vern og andre emner,

og om nyheter innenfor regelverket.

• Utstillere med aktuelt industrivern

utstyr, en hyggelig fellesmiddag

med underholdning og

anledning til å bygge nettverk og

diskutere med andre bered skapsinteresserte.

Tilbake til Sandefjord

Fagseminaret i fjor, som også markerte

75-årsjubileet for industri vern,

fikk svært gode tilbakemeldinger,

sier avdelingssjef Harald J. Bergmann

til Sikkerhet.

– Når vi i år flytter tilbake til

Sande fjord, er det av respekt for

deltakernes meninger. Et klart flertall

av dem som hadde erfaring fra

flere fagseminar, ønsket seg tilbake

til Rica Park i Sandefjord, mens de

som var førstegangsdeltakere var

ganske likt fordelt i ønsket om Oslo

og Sande fjord. Rica Park i Sandefjord

er både utvidet og oppgradert i

løpet av de to siste årene, så alt ligger

til rette for et flott arrangement.

NSO har samarbeidet med Direkto

rat et for sam funns sikkerhet og

bered skap om

justeringer av forskrift

om industri

vern. Plan en

er at en endret

forskrift skal tre

i kraft 1. januar

2015. Dette blir

naturligvis presentert

på fagmann,

avdelings-/

Harald J. Bergseminaret.

informasjonssjef

Dager og budsjett

NSO legger vekt på at foredragene

skal være relevante også for mindre

bedrifter, ikke bare storindustrien.

Bergmann oppfordrer flest mulig

holde av 2. og 3. des ember og sørge

for at budsjettet tåler å sende én, to

eller flere til Fagseminar 2014.

– Dette blir et arrangement du

ikke vil være foruten. To dager

med interessant stoff for beredskapspersonell

– i godt selskap og i

hyggelige omgivelser. Også du fortjener

et fagseminar!


• NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


18

i NSO-fokus

De seks industrivernpliktige virksomhetene i Borgeskogen industriområde vil ikke umiddelbart ha et samordnet industrivern, men

ønsker å få til et samarbeid.

Foto: Ole-Bjørn Kaasa

Industrivern-samarbeid i Stokke

Virksomhetene i Borgeskogen

industriområde

ønsker å samarbeide.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Tirsdag 25. mars holdt NSO et møte

om samordning av industri vernet

på Borgeskogen industriområde i

Stokke.

Virksomhetene som var representert

var Matbørsen, Amedia trykk,

Vestfold Fugl, Volmax, Norsk Scania

og Fosstech.

Forskrift om industri vern stiller

krav til samordning av industrivernet

dersom en ulykke på en av

virksomhetene kan påvirke en eller

flere av de andre virksomhetene på

industriområdet. Der to eller flere

virksomheter holder til innenfor et

geografisk avgrenset område vil det

noen ganger være hensikts messig og

nødvendig å organisere en industrivernorganisasjon,

i andre tilfeller

kan det være tilstrekkelig å samordne

varsling og evakuering.

Varsling og evakuering

Virksomhetene ser positivt på

samordning, men ser ikke noe

umiddel bart behov for å organisere

en industri vernorganisasjon

på om rådet. I første omgang synes

det tilstrekkelig å samordne med

varsling og evakuering dersom det

er en større brann eller gasslekkasje.

I tillegg vurderes ett eller flere

felles møter hvert år, hvor det skal

diskuteres felles problem stillinger

og gjennomføring av øvels er/opplæring.

Felles varslingsliste

Noen av punktene som ble stadfestet:

• Det skal lages felles varslingsliste,

og det skal tas kontakt med 110

Vestviken for å etablere en rutine

for felles varsling til alle virksomhetene

ved større hendelser

Borgeskogen

industriområde

Ligger i Stokke i Vestfold.

Det er registrert seks industrivernpliktige

virksomheter på

området. Disse seks sysselsetter

til sammen over 500 personer.

Til sammen er det 65 virksomheter

på industriområdet.

på industri området.

• Behovet for helikopter landingsplass(er)

på industriområdet

med ambulansetjenesten skal

følges opp og eventuelt tas opp

med utbygger av området.

• Amedia gjennomførte en slukke/

redningsøvelse 26. april, og de

andre virksomhetene ble invitert

til å delta.

• Det skal være et oppfølgingsmøte

i mai/juni hvor tema vil være

skriftlig avtale på sam ordning av

industri vernet. • NSO

Ønsker du å vite mer om

samordning av industri vern?

Ta kontakt med NSO på post@nso.no

Sikkerhet nr. 3 2014


§ 19

Spørrespalten

Alvorlige person skader

Dersom virksomheten deres har sannsynlighet for en alvorlig personskade i forbindelse

med aktiviteten i virksomheten, skal dere ha forsterket industri vern. Les mer i forskrift

om industri vern kapittel 3.

Når må vi forsterke industri vernet?

Vi er registrert hos dere med grunnleggende

krav til industri vern, og

er dermed en såkalt kapittel 2-virksomhet.

Vi lurer på om vi må forsterke

industri vernet etter kravene

i kapittel 3 fordi vi ser at det kan

skje alvorlige personskader hos oss.

Vurderingen av om dere plikter å

forsterke etter kravene i kapittel 3

eller ikke gjøres med utgangspunkt

i forskrift om industri vern § 14.

Når det gjelder «alvorlige personskader»

er det to forhold dere skal

være oppmerksom på. Det ene

er at det med «alvorlige personskader»

menes tilsvarende det som

Arbeids tilsynet legger i dette begrepet,

altså de personskadene dere

må rapportere til dem. Det andre

det er viktig å være oppmerksom

på er at om risikovurderingen viser

at det kan skje alvorlige personskader,

må dette være skader

som kan skje «i forbindelse med

aktivitet en i virksomheten».

For å ta et eksempel: Om det er

glatt i trappa hos dere og dere vet at

risikoen for å falle og brekke armer

eller bein er stor, så må dere ikke

forsterke industri vernet på grunn

av dette alene. Dette er en hendelse

som kunne ha skjedd i hvilken

som helst virksomhet og er ikke «i

forbindelse med aktiviteten i virksomheten»

slik det fremkommer i

§ 14 første ledd.

Men er det slik at risikovurderingen

viser at aktiviteten

i virksomheten kan forårsake

personskade, for eksem pel ved å

komme i klem i en maskin i produksjonen

hos dere, da vil dette

utløse krav om å forsterke industrivernet.

Virksomheter der produksjonen

/ aktiviteten kan føre til alvorlige

personskader må organisere

forsterket industri vern. Med

alvorlige person skader menes

blant annet:

• Hodeskade/ hjernerystelse

(med tap av bevissthet og/

eller andre alvorlige konsekvenser)

• Skjelettskade (unntatt enkle

brister eller brudd på fingre

eller tær)

• Indre skader (skader på

indre organer som lunger,

nyrer, milt osv.)

• Tap av kroppsdel (amputasjon

av legemsdel eller deler

av slike)

• Forgiftning (med fare for

varige helseskader som for

eksempel hydrogensulfidforgiftning)

• Bevissthetstap (på grunn av

arbeidsmiljø faktorer som for

eksempel oksygen mangel)

• Forbrenning, frostskade

eller etseskade (alle fullhudsskader

(tredje grad)

og/eller delhudsskader

(andre grad) i ansiktet,

på hender, føtter eller i

anogenital-området, samt

alle delhudsskader (større

enn fem prosent) av kroppsoverflaten)

• Generell nedkjøling (hypotermi)

• Skade som krever sykehusbehandling

(unntatt enklere

poliklinisk behandling)

Juridisk fagsjef

Inger H.

Bye svarer på

spørsmål om

egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine spørsmål

til inger.bye@

nso.no

Sikkerhet nr. 3 2014


20

i NSO-fokus

– Bra og nyttig kurs

Ole Andreas Fagerland

i Gasnor vil ta med

seg flere erfaring er fra

SIMKAT.

– Hvilke forventninger hadde du til

SIMKAT-kurset?

– Jeg hadde forventninger om å

få en bedre forståelse av hvordan

2. linje (redningsstab, red.anm.)

arbeid er i en krisesituasjon og hvordan

2. linje bør organiseres.

– Hva synes du om SIMKATkurset?

– Jeg syntes kurset var veldig

bra. Vekslingen mellom spillrolle

på skadestedet og i redningsstab

under hendelsene ga et bra bilde av

hva som foregikk. For 2. linje var

det viktig å få erfaring med bruk av

første møte og fordeling av oppgaver.

Bruk av meldingsblanketter mener

jeg var viktig for å holde kontroll for

bered skapsleder og loggfører.

24 timers-vakter

– Kan du fortelle litt mer om industrivernet

ved din virksomhet?

– Gasnor har ikke industri vern,

Foto: NSO arkiv

men er avhengig

av lokalt brannvern

ved en hendelse.

Gasnor har

totalt 50 ansatte

fordelt på fem

sted er. Tre sted er

er kontorer,

Ole Andreas Fagerland,

Gasnor

Karm øy, Bergen

og Oslo, og vi har

én LNG fabrikk på Snurrevarden

på Karmøy og to på Kollsnes i Øygarden

kommune.

På fabrikken på Snurrevarden

er det to mann på dagtid, ellers går

– Håper SIMKAT for

Mange tidligere SIMKAT-deltakere

vil kanskje dra kjensel på denne karen!

Tidligere politimann i Telemark

politi distrikt – nå pensjonist – Bernt

Ingebrigtsen var Stefan Moldværs

forgjenger i rollen som innsats leder

politi under spillene.

– Jeg var med på SIMKAT i rundt

ti år, og jeg sluttet med det for rundt

Sikkerhet nr. 3 2014


i NSO-fokus 21

Foto:

Ole-Bjørn Kaasa

Det var 15 deltakere på SIMKAT-kurset i

april. Alle foto: Karoline K. Åbyholm

fabrik ken ubemannet. På Kollsnes

er det totalt 14 mann som går en

toskiftsordning. Fabrikken går ubemannet

om natten. I tillegg har vi

rundt 30 LNG-terminaler over hele

Norge. Her er det tre mann som har

kontroll på dem.

Førstelinje er de som er på drift.

De har en 24/7-vakt som har ut kalling

via alarm på mobiltelefon. 2.

linje er lederstøtte som kalles ut ved

en hendelse av 1. linje, og har også

24/7-vakt. Min oppgave i 2. linje er

bered skapsleder.

– Er det noe fra kurset du vil ta

med deg hjem?

– Ved neste øvelse hos Gasnor vil

jeg bruke førstemøte og fordeling av

oppgaver etter hvordan det ble utført

på SIMKAT-kurset. Dette var et

meget bra og nyttig kurs! • NSO

Industrivernforskriften Gardermoen 19. mars

I.P. Huse AS: Asgeir Bakke

Norcem AS: Helene Berg-Jørgensen

Bosch Rexroth AS: Olav Johan Dahlen

Westnofa Industrier AS: Olav Dalset

Goman Bakeri AS: Stian van Rooij Fjeld

KSMV AS: Sigmundur Hannesson

Hydro Aluminium Rolled Products AS: Håkon Eldegard Hansen

Fatland Oslo AS: Mats Lundgren, Åge Bjerketvedt og Jan Roger Larsen

Optimera Byggsystemer AS: Terje Megrund

Nortura Trondheim: Leif Magne Meringdal

Glava AS Stjørdal: Knut Arne Myhre

Nordic Paper AS: Eivind Pedersen

Yara Norge as: Jørn-Are Pedersen

AKVAgroup ASA: Kjell Einar Pollestad og Ingvald Jonassen

Chemring Nobel AS: Odd Onsgård Sagabråten

T.N.Vangs Mek. Verksted AS: Gudmund Staberg

Doosan Infracore Norway AS: Lars Ove Sundsbø

Statoil ASA: Vidar Bernt Sørensen og Gro Jofrid T. Amundsen

Fatland Oslo AS: Thomas Tøllefsen

Spekter Pluss AS: Knut Årnes

tsetter i mange år

åtte år siden. Jeg lærte mye, og det

var en fin tid, mimrer Bernt.

Han kom i kontakt med NSO

under et seminar på Olavsgård utenfor

Oslo, der en tidligere versjon av

SIMKAT ble holdt. Kurset førte faktisk

til at samarbeidet mellom politiet

i Tele mark og industribedriftene i

Grenland ble bedre.

– Vi hadde et godt samarbeid før,

men etter erfaringene jeg gjorde

meg på SIMKAT-kurset ble vi motiverte

til å styrke samarbeidet ytterligere.

Det var til slutt sånn at politiet

og industri vern personellet var

på fornavn med hverandre, smiler

Bernt.

Han mener kurset kan gi industrivern

personell å en bedre forståelse

av at bered skap er av gjørende.

– SIMKAT-kurset og NSO bidrar

til å skape forståelse av hvorfor man

må øve på uønskede hendelser, og

jeg vil anbefale som jobber i innsatsledelse

å delta på kurset. Jeg håper

kurset består i mange år til, sier

Bernt entusiastisk. • NSO

Sikkerhet nr. 3 2014


22

NSR-sidene

Skremmende utvikling

Arbeidsmarkedskriminalitet

er en stor

samfunnsutfordring,

og en alvorlig trussel

mot våre samfunnsverdier.

Utviklingen de siste årene er skremmende.

Kriminelle aktører presser

de seriøse ut. Hvitvasking, korrupsjon,

bruk av legal virksomhet for å

skjule kriminell aktivitet, grov sosial

dumping og tvangsarbeid er en del

av dette bildet. Dette er en kamp

næringslivet ikke kan kjempe alene.

Politiet varsler skjerpet innsats på

området i 2014.

Håpløs konkurransesituasjon

Utviklingen er særlig skremmende i

bygg- og anleggsbransjen, men heller

ikke næringer som transport,

restaurant, renhold og andre ulike

servicebedrifter går klar. Etablerte

firma som driver seriøst konkurreres

ut på pris av kriminelle. De

kriminelle tilbyr tjenester til lavere

pris ved ikke å betale skatt og avgifter,

underbetaler ansatte ofte

uten arbeids- og oppholdstillatelse,

samt falsk fakturering. Dette skaper

en håpløs konkurransesituasjon.

Av mange årsaker må derfor dette

problem et tas på største alvor.

Felles ansvar

Næringslivet må selv bidra til å rydde

opp, men kampen mot arbeids ­

markeds kriminalitet er et felles ansvar.

Bygg- og anleggsbransj en har

derfor bedt politi og kontroll etater

om hjelp. En rød tråd gjennom alle

NSRs aktiviteter på området har

derfor vært å forsterke sam arbeidet

med myndighetene, særlig med

poli ti et. Det har gitt resultater.

Januar i år ble det etter initiativ

fra NSR for første gang holdt

et historisk møte i politiets Samordnings

organ mellom næringslivet,

kontroll etatene og politi- og

påtale myndighet mot arbeidslivskriminaliteten.

Samordnings organets oppgave

er å bidra til styrking av politiets

innsats mot alvorlig kriminalitet,

og da særlig organisert og grenseover

skridende kriminalitet. Det var

på møtet enighet om å jobbe tettere

sammen. Politi- og påtalemyndighet

varslet også om at denne typen

kriminalitet måtte prioriteres høyere.

Skjerpet innsats

Etter møtet er det gjennom næringslivs

rådgiveren på Kripos etablert

kontakt mellom politiet og Byggenæringens

Landsforening (BNL)

for å utveksle operativ informasjon

om utviklingen. Kripos er i tett samarbeid

med bransjen i full gang med

å utarbeide en felles situasjonsbeskrivelse.

Det jobbes samtidig på

generelt grunnlag med et felles prosjekt

med fokus på viktigheten av

grundig sjekk av ansatte som et sentralt

forebyggende tiltak. Gjennom

beskrivelse av trussel bildet, samt en

veiledning, skal både offentlige og

private virksomheter gjøres bedre

i stand til foreta grundige bakgrunnssjekker,

samt å følge opp ansatte

underveis og ved avvikling av

et arbeidsforhold. I prosjektet deltar

NSR sammen Kripos, Økokrim,

PST og NSM.

Politi- og påtalemyndighet har i

Sikkerhet nr. 3 2014


NSR-sidene 23

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

Utviklingen i arbeidsmarkedskriminalitet er spesielt skremmende i bygg- og anleggsbransjen,

mener Kristine Beitland i NSR. Hun ser på utviklingen som en alvorlig trussel

mot våre samfunnsverdier. Bygg- og anleggsbransjen har også bedt politi og kontrolletater

om hjelp for å håndtere situasjonen.

Illustrasjonsfoto: Trondheim Havn, Flickr


Personene på bildet og Trondheim Havn har ikke noe med artikkelen å gjøre.

AKTUELT

NSRs årsmøte:

5. juni 2014

Regionalt sikkerhetsseminar i

Tromsø,

27. februar 2014

Tema: Korrupsjon – Forebygging,

håndtering internt og håndtering

eksternt.

et brev til alle politidistrikt og særorgan

nylig varslet en skjerpet innsats.

Arbeidsmarkedskriminalitet

er i 2014 en av tre fokusområder

for politi ets Samordningsorgan.

NSR har også i samarbeid med

BNL tydelig signalisert at lederne i

nærings livet har behov for en «verktøykasse»

for å forebygge kriminalitet.

Vi har foreslått at man i

fellesskap med myndig hetene raskt

får utarbeidet en dreiebok for ledere.

Deling av kunnskap og erfaring, en

felles forståelse av utfordringer og

iverksettelse av felles tiltak vil gjøres

oss bedre i stand til å møte de utfordringene

samfunnet står overfor på

dette området. Et godt eksempel på

at ressursene møter hverandre.

Kristine

Beitland,

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

Sikkerhetskonferansen 2014

23. – 24. september 2014

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls- undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Sikkerhet nr. 3 2014


24

NSR-sidene

Aggressive nettkatalogtil

I en jungel av aggressive

nettkatalogtilbydere

er det lett å

gå seg vill.

Tekst: Per-Ole Hegdahl,

Norges Autoriserte

Regnskapsføreres Forening,

nsr@nsr-org.no

Mange nyetablerte virksomheter

opplever å bli kontaktet av nettkatalog

tilbydere. I en hektisk hverdag

kan aggressive selgere mislede

eller villede næringsdrivende til å

korrigere firmaopplysninger, underskrive

på det som den næringsdrivende

tror er en gratis tjeneste,

eller betale for en tjeneste som ikke

er bestilt.

Navneforveksling eller opplysninger

om at det kun er snakk om

å videreføre et tidligere abonnement

er ofte årsaken til at næringsdrivende,

på feilaktig grunnlag og

mot sin vilje, inngår denne type avtaler.

Har du inngått en muntlig eller skriftlig avtale med en nettkatalogtilbyder, er den som

hovedregel bindende etter sitt innhold.

Foto: Shutterstock

Ingen formkrav

Norge gjelder såkalt avtalefrihet.

Det innebærer at det som hovedregel

ikke gjelder formkrav til hvordan

en avtale skal inngås. Avtaler er

derfor bindende etter sitt innhold,

uavhengig av om av talen er inngått

muntlig eller skriftlig.

De fleste avtaler mellom næringsdrivende

inngås skriftlig. Skriftlige

avtaler er også enklest å bevise og

derfor lettere å kreve gjennomført

dersom motparten ikke lenger

ønsker å stå ved avtalen.

Det er ikke angrerett på avtaler

om kjøp og salg av varer og tjenester

mellom næringsdrivende.

Hoved regel her er derfor at en inngått

avtale, muntlig eller skriftlig, er

bind ende etter sitt innhold.

Dersom kunden er misledet eller

villedet til å inngå en avtale som han

enten ikke har ment å inngå eller

feilaktig har oppfattet innholdet av,

kan dette være et rettslig grunnlag

som kan påberopes for å hevde av

avtalen er ugyldig.

Hvorvidt kund en vil vinne frem

med denne typen anførsler er avhengig

av hva kunden kan sannsynliggjøre

rundt fakta i forbindelse

med salgs prosessen.

Frynsete rykte

En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne

og lignende aktører

som selger internettoppføringer til

nærings livet har et frynsete rykte.

Dersom selger ikke kan fremlegge

en skriftlig avtale, alternativt en avspilt

samtale der det klart fremgår

at samtalen aksepteres tatt opp på

bånd og hva partene har blitt enige

om, vil nettkatalogtilbyderen ha en

lang vei å gå dersom han likevel hevder

å ha inngått en bindende avtale.

Det er den som har drevet oppsøk

ende virksomhet for å tilby en

vare eller tjeneste som også er nærmest

til å sannsynliggjøre at det er

inngått avtale om salg. Jo mer proaktiv

en selger er, desto mer vil det

kunne kreves av beviser for at den

næringsdrivende faktisk har akseptert

å ville kjøpe tjenesten eller produktet.

Er avtalen inngått for lenger tid

enn normalt for tilsvarende avtaler,

og med sære oppsigelsesregler og

–frister, vil det kunne stilles streng­

Sikkerhet nr. 3 2014


NSR-sidene 25

bydere

SIKKERHETSKONFERANSEN

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn 14

ere beviskrav for at den næringsdrivende

faktisk har aksep tert og

godtatt disse spesielle avtalevilkårene.

Ugyldig avtale?

Dersom kunden mener å ha blitt

villedet eller misledet til å inngå

en avtale han ikke har ment å ville

inngå, anbefales å tilkjennegi dette

og hevde at avtalen er ugyldig.

Normal prosedyre fra denne

type aktører er at de fastholder

avtalen og starter å purre. Dette

skjer normalt pr. telefon og ved

at det sendes skriftlige betalingsoppfordringer.

Ofte tilbys også

kutt i prisen dersom den næringsdrivnede

betaler umiddelbart.

Her gjelder det å være standhaftig

og fortrinnsvis ikke betale dersom

dere mener dere villedet/misledet.

Merk at dersom kravet be strides

vil kreditor måtte få dom for

krav et før det kan inndrives.

Manglende rett

En arbeidstakers manglende rett

til å inngå avtale om internettoppføring

kan også medføre ugyldighet.

Daglig leder er tildelt retten

til å handle på vegne av virksomheten,

ofte gjennom en prokurarett.

Dersom virksomheten

gjelder et registrert foretak skal

det sammen med registrering en,

i følge lov om registrering av

foretak, alltid fremgå hvem som

representerer selskapet utad og

tegner dets firma.

Det er ikke lett å vinne frem

med at en ansatt ikke har rett til å

inngå avtale om nettoppføring da

dette normalt er avtaler av mindre

verdi som flere i virksomheten

kan hevdes å ha rett til å inngå

gjennom sin stilling. Likevel må

det kunne argumenteres med at

enkelte personer som typisk ikke

har noe med innkjøp å gjøre, heller

ikke har anledning til å inngå

denne type avtaler.

Under forutsetning av at den

ansatte som har inngått avtalen

ikke er registrert som rettighetshaver

og heller ikke innehar en

stilling som tilsier at denne personen

har kompetanse til å inngå

denne type avtaler, vil virksomheten

kunne avvise krav om betaling

av nettoppføring.

Oppsummering

Det er ikke angrefrister på kjøp/

salg mellom næringsdrivende. Har

du inngått en muntlig eller skriftlig

avtale er denne som hoved regel

bindende etter sitt innhold. Er du

misledet eller villedet til å inngå

en avtale du ikke hadde til hensikt

å inngå, vil av tale motpartens

uredelige oppførsel og fremgangsmåte

kunne gi deg rett til å heve,

helt eller delvis.

Dersom du mener deg misledet

eller villedet må du enten

få avtalemotpartens aksept for at

denne frafaller kravet, eller du må

hevde at avtalen ikke er bindende,

og så blir det opp til nettkatalogtilbyderen

å bringe saken inn for

domstolen for å få dom for kravet.

Dersom en ansatt uten fullmakt

til å inngå denne type avtaler har

inngått avtalen, kan det hevdes

at avtalen er ugyldig fordi den

ansatte har gått utover sine fullmakter.

Det er ikke uvanlig at seriøse

nettkataloger aksepterer at

kund en trekker seg fra avtalen

dersom dette skjer umiddelbart

etter avtaleinngåelsen og selger

heller ikke har pådratt seg kostnader

relatert til avtalen.



Sikkerhetskonferansen

2014

Næringslivets Sikkerhetsråd

(NSR) har på årets sikkerhetskonferanse

fokus på tre satsingsområder:

informasjons sikkerhet,

inter nasjonal sikkerhet og økonomisk

kriminalitet.

To dager

Dag én av konferansen vil bli viet

informasjonssikkerhet, herunder

presentasjon av hovedfunnene i

Mørketallsundersøkelsen 2014 med

særlig fokus på grunnleggende tiltak

for hva virksomhetene kan gjøre

for å beskytte seg bedre.

Dag to av konferansen er rettet

mot internasjonal sikkerhet og økonomisk

kriminalitet.

Kristin Skogen Lund

(administrer ende direktør i NHO),

Kjetil Nilsen (direktør i Nasjonal

Sikkerhetsmyndighet), Bjørn Erik

Thon (direktør Datatilsynet) er

blant mange som vil holde innlegg

på konferansen.

27 sikkerhetskonferanser

Årets konferanse er den 27. i rekken.

I 1987 ble Sikkerhetskonferansen

arrangert for første gang. Sikkerhetskonferansen

var en årlig konferanse

frem til 1995. Etter den tid

ble den bare arrangert annethvert

år. De mellomliggende år ble den en

del av konferansen «Sikkerhet» som

var Industrivernets (senere NSOs)

konferanse.

Tidspunktet er årets konferanse

er 23. - 24. september på Thon Hotel

Opera i Oslo.

For mer informasjon og

oppdateringer, se nsr-org.no

Sikkerhet nr. 3 2014


26

NSR-sidene

Tendenser i kriminaliteten

Det er viktig at politiet

har god oversikt over de

ulike faktorene som tilrettelegger

for gjennomføring

av kriminalitet.

Tekst: Arne Røed Simonsen

asi@nsr-org.no

«Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer

i Norge» er en videreføring

av tilsvarende rapporter

som er utgitt av Politidirektoratet i

2003, 2007 og 2010. Rapporten er

en staturs rapport om det nasjonale

kriminalitetsbildet, og er utarbeidet

av Politidirektoratet, med bidrag fra

politidistrikter og særorganer.

NSR gjengir her et sammendrag

av de viktigste tendensene

for næringslivet.

Rapporten beskriver utfordringer

og drøfter i noe grad forventet utvikling

av lovbrudd i nær framtid.

Kriminalitetsutviklingen nasjonalt

må ses i forhold til en global samfunnsutvikling.

Det finnes en del samfunnsfaktorer

som er relevante for kriminalitets

utviklingen. Disse faktorene

misbrukes til eller utnyttes for

kriminalitet sutøvelse innen mange

kriminalitetsområder. Det er viktig

at politiet har god oversikt over

og innsikt i de ulike faktorene som

tilrettelegger for gjennom føring av

kriminalitet, åpner for nye marked er

eller skaper potensielle ofre. Kriminaliteten

blir mer kompleks, grenseoverskridende

og organisert.

I perioden fra slutten av 1990-tallet

og til i dag har omfanget av anmeldt

kriminalitet ligget på mellom

380.000 og 450.000 lovbrudd per år.

Omfanget har gått noe ned, og siden

2004 har det vært en ut flating.

Vinningsforbrytelser

«Vinningsforbrytelser er den klart

største kriminalitetstypen og rammer

alle grupper i samfunnet.

Vinningskriminalitet reduserer

trygghetsfølelsen og krenker den

personlige integriteten.

Tradisjonell vinnings kriminalitet

øker med befolkningstettheten, og

det kan fortsatt forventes at majoriteten

av slike saker vil ligge til de

mest befolkningstette områdene.

An meldelses tilbøyeligheten ser

imidler tid ut til å være nedadgående.»

Kriminalitetsutvalget for varehandel,

logistikk, transport og reiseliv,

gjennomfører i disse dager en

undersøkelse i regi av NSR blant

virksomheter relatert til utvalget.

Undersøkelsen søker å kartlegge

omfanget av kriminalitet disse

virksomhetene er utsatt for, samt

kostnadene knyttet til tapene, og tiltakene

for å beskytte seg.

Økonomisk kriminalitet

«Antallet anmeldelser av økonomisk

kriminalitet har vært relativt

stabilt de siste årene, omkring 7.000.

Andre kilder viser at omfanget er

betydelig større enn det anmeldelsesstatistikken

indikerer. Innenfor

økonomisk kriminalitet vurderes

skattekriminalitet, korrupsjon og

trygdebedragerier til å utgjøre størst

risiko for samfunnet.»

Regjeringen er i gang med ny

handlingsplan mot økonomisk

kriminalitet. NSR peker i sitt innspill

på viktigheten av et tettere

privat-offentlig samarbeid, herunder

forslag om en næringslivskontakt

på Økokrim. Manglende

kapasitet hos Økokrim og økoteamene

er en hoved utfordring. Et

styrket Økokrim med en tydelig

nasjonal bistandsfunksjon ovenfor

politidistriktene og særlig økoteamene,

tror NSR vil øke kapasiteten

og kompetanse-nivået i arbeidet

med å bekjempe alvorlig økonomisk

kriminalitet.

IKT-kriminalitet

«IKT-kriminalitet omfatter både

kriminalitet rettet mot datasystemer

og/eller datanettverk, og kriminalitet

som begås ved hjelp av datautstyr

og/eller datanettverk. De to ulike

kriminalitetsformene er ikke skarpt

adskilt, og de kan kombineres. Det

forventes en økning i IKT-kriminaliteten.

Den teknologiske utviklingen

skjer raskt, metodene blir mer

avanserte og angrepene øker i omfang.»

NSR er representert i både

styrings gruppen og i arbeidsgruppen

som er i gang med å utarbeide

ny nasjonal strategi for

bekjempelse av IKT-kriminalitet.

Radikalisering

«Radikalisering preger trusselbildet

på ulike måter. Trusselen om bruk

av ekstrem vold for å oppnå politiske

mål utgjør fortsatt en alvorlig

utfordring. Den må forebygges med

et bredt spekter av strategier og tiltak.»

Som en avslutning av rapporten

utdypes de viktigste anbefalingene

for god forebygging og bekjempelse

av kriminalitet. Et viktig virkemiddel

er samarbeid med flere aktører

på ulike arenaer.


Sikkerhet nr. 3 2014


Når er en skade farlig?

Det er viktig å ta hodeskader på alvor.

Har du hatt hjernerystelse? Var du kvalm, trøtt, svimmel,

hadde hodepine og var litt forvirret? Det er typiske

symptomer på en hjerner ystelse. De fleste som

har hatt en slik lett hjerne rystelse har blitt sendt hjem

fra legen med beskjed om at de skal ta det med ro,

at de må ha tilsyn og vekkes med jevne mellomrom

det første døgnet. De kan heller ikke lese, bruke data

eller se TV på et par uker. Disse restrik sjonene er for

at hjernen skal få mest mulig hvile fordi man kan få

symptomer som blir kroniske eller langvarige dersom

man belaster hjernen ved en slik skade.

Skadelappen 27

Oppsøk lege

Men når er en hodeskade farlig og når skal man egentlig

oppsøke legen?

Alle som har symptomer etter en hodeskade skal

oppsøke lege. Det er legen som skal bestemme om

man kan reise hjem med tilsyn og vekking gjennom

det første døgnet. Det man trenger hjelp for å vurdere

er om dette kan være en mer alvorlig hodeskade med

en blødning innenfor skallen. En slik skade vil kunne

utvikle seg over tid og gi endret bevissthetsnivå. Det

er derfor man skal vekkes jevnlig for å vurdere endret

nivå i orienteringsevne og bevissthetsnivå – ved

endringer skal man umiddelbart tilbake til lege eller

kontakte 1-1-3.

Mistenkes en alvorligere hodeskade sendes man

vanligvis til CT som tar en nøyaktig og detaljert røntgen

av hodet for å se om det er en blødning mellom

hjernehinnene eller innenfor hjerne hinnene. En slik

blødning er kritisk – blodet har ingen mulighet for

å dreneres vekk, og vil dersom den fortsetter å blø

kunne trykke mot hjernevevet og gi en trykkøkning

innenfor hodeskallen. Blir trykket for høyt innenfor

skallen, vil hjernen bli skjøvet nedover mot ryggmargen

og kan føre til respirasjonsstans.

Alvorlige symptomer ved en hodeskade er derfor

viktig å observere og rapportere videre til 1-1-3.

Se etter blødninger

Ved en ulykke må man se etter:

• Blødninger ut av øret som kan tyde på en alvorlig

skade, det kan være blodig væske eller blank seig

væske.

• Hematom (blodutredelser) rundt øynene, såkalt

brillehematom eller bak øret kan tyde på en blødning

gjennom skalletaket.

Hodeskader kan være svært alvorlig, og alle med symptomer

skal ha legetilsyn. Bildet er fra en øvelse på AGA i Oslo under

øvelsesukene i fjor.

Foto: NSO arkiv

• Brudd på hjerneskallen er alvorlig, med tanke

på at skallen er rundt en halv centimeter tykk og

skaden derfor må ha vært kraftig. Andre alvorlige

symptomer er endring i bevisstheten og tap av hukommelse.

Det første som rammes er korttidshukommelsen

og pasienten spør ofte om igjen om de

samme tingene. Jo mer de har glemt, jo mer alvorlig

er det. Endring i personlighet kan også være et

symptom, at de plutselig blir irritable og/eller sinte

kan være på grunn av en økende hodepine. Bortfall

av syn, følelse i armer og ben eller andre nevrologiske

symptomer kan være på grunn av skaden

og man bør umiddelbart kontakte legen igjen eller

ring 1-1-3.

Symptomer = legetilsyn

Alle med symptomer, selv milde symptomer, på

hjerne rystelse skal ha legetilsyn. Ved alvorligere

symptomer, kontakt 1-1-3 og dekk til en blødning fra

øret eller skallen, men ikke trykk mot blødningen.

Det er bedre at det får blø ut fra skallen, men det må

holdes så rent som mulig for å hindre infeksjon. Mistenk

alltid at det også kan være nakkeskade ved en alvorlig

hodeskade. Tenk at endringer i bevissthetsnivå

og personlighet er

alvorlige symptomer,

vis for ståelse

og rapporter

vid ere.

Siw Osmundsen

er leder i Norsk

Førstehjelpsråd og

skriver om førstehjelp

i Sikkerhet.

Sikkerhet nr. 3 2014


MAI

uke M T O T F

19 5 6 7 8 9

20 12 13 14 15 16

21 19 20 21 22 23

22 26 27 28 29 30

JUNI

uke M T O T F

23 2 3 4 5 6

24 9 10 11 12 13

25 16 17 18 19 20

26 23 24 25 26 27

SEPTEMBER

uke M T O T F

36 1 2 3 4 5

37 8 9 10 11 12

38 15 16 17 18 19

39 22 23 24 25 26

OKTOBER

M T O T F

40 29 30 1 2 3

41 6 7 8 9 10

42 13 14 15 16 17

43 20 21 22 23 24

44 27 28 29 30 31

NOVEMBER

M T O T F

45 3 4 5 6 7

46 10 11 12 13 14

47 17 18 19 20 21

48 24 25 26 27 28

DESEMBER

M T O T F

49 1 2 3 4 5

50 8 9 10 11 12

51 15 16 17 18 19

52 22 23 24 25 26

Fagseminar

2. – 3. des. Sandefjord

For beredskapsfaglig

oppdatering, nettverksbygging

og møte med

leverandører av utstyr og

tjenester.

NSOs aktivitetskalender 2014

SIMKAT: Simulering av katastrofer

For personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell.

Erfaring fra

beredskapsarbeid er en

fordel. Sted: Asker.

11. – 13. feb.

8. – 10. apr.

7. – 9. okt.

18. – 20. nov.

Risikovurdering i praksis

Gjør deg kvalifisert til

å delta i arbeidet med

risiko vurdering i egen

bedrift. Kommer du fra

en relativt enkel og oversiktlig

virksomhet, vil du

etter kurset kunne lede

arbeid et. Sted: Asker.

11. – 12. mars

13. – 14. mai

23. – 24. sept.

11. – 12. nov.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Gir innføring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Kurset er et

naturlig valg både for

nye industrivernledere

og for andre med beredskapsansvar,

og for dem

som har behov for å oppdatere

seg.

15. jan. Gardermoen

5. feb. Bergen

5. mars Langesund

19. mars Gardermoen

2. april Kristiansand

21. mai Ulsteinvik

11. juni Tromsø

10. sept. Kristiansund

17. sept. Gardermoen

22. okt. Trondheim

5. nov. Stavanger

10. des. Gardermoen

Sikkerhet nr. 3 2014

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!