03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 1 / 2014

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 1 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Security

Korrupsjon

Vinningskriminalitet

Informasjonssikkerhet

Foto: Shutterstock, montasje: Ingeborg Altern

terror

Sikkerhetsutfordringer i 2014

Hvilke sikkerhetsvalg må DIN bedrift ta dette året?

6

Vær obs på rusproblemer Færre innsatser i 2013

10 15

Ny standard for brannanlegg 18

75-årsfeiring i hundre

Sikkerhet nr. 1 2014

22


2

leder

Å lære av erfaringer

Som de fleste av dere fikk med dere, fylte NSO og ideen

om industri vern 75 år i fjor. Jubileet ble markert ved flere

av NSOs aktiviteter. Fagseminaret i desember 2013 var i

store deler viet til NSOs historie og sammenligning av

organisering av industri vern før og nå.

Vi må heller ikke glemme øvelsesdugnaden vi hadde

i september. Vi oppfordret alle våre

virksomheter til å arrangere en øvelse

og øve industri vernet i ukene før 30.

september, jubileumsdatoen. Vi fikk

god respons fra dere, og 124 virksomheter

øvde i de to siste ukene i september.

Det er viktig å lære av historien og

det man har opplevd før. For kan man

virkelig utvikle seg og gå fremover om man ikke samtidig

inkluderer og lærer av tidligere erfaringer?

Vi i NSO har erfart at flere av dere har misforstått enkelte

av paragrafene i forskriften, og vi vil i løpet av 2014

komme med en revidering av forskrift om industri vern.

Målet med dette er å gjøre forskriften mer forståelig slik

at det vil bli enklere for dere å organisere industri vernet.

Forskriften vil bli sendt ut på høring til myndigheter,

arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i løpet av

februar.

«Det er viktig ikke

å bli sittende fast

i samme rutine og

spor kun fordi det er

‘sånn det er’»

NSR ønsker også å lære av sine og andres erfaringer

fra fjoråret. Dette nummeret av Sikkerhet er i store deler

viet security-temaer, og lederen til direktør Kristine

Beitland tar for seg de viktigste hendelsene i securitysektoren

i næringslivet i året som gikk. Her vil alt fra

gisseldramaet i Algerie til NSRs aktiviteter bli nevnt.

I tillegg til NSR- og securitystoff vil

du finne NSO-stoff også; her blir det

en miks av kursomtaler, reportasjer

fra fagseminaret i desember og artikler

fra virkeligheten – hvor industri vernet

gjorde en forskjell.

Hvis det er noe du ønsker å

lese om i Sikkerhet i 2014, oppfordrer

jeg deg til å ta kontakt. Det er

dere vi lager bladet for, og det viktigste er at dere blir

fornøyde. Ring meg gjerne eller send en e-post til

sikkerhet@nso.no.

God lesing, og fortsett det gode beredskapsarbeidet

ute i virksomhetene!

Sikkerhet for 30 år siden

Industrivern-nytt Nr. 1 1984

Sekundærskader og restverdibeskyttelse

«Mange virksomheter har en meget seriøs egenberedskap

som er godt tilpasset utfordringen. Det er

heldigvis udiskutabelt at vårt fremste og mest utfordrende

mål er å redde liv og helse i norske virksomheter

når ulykken er ute. Det er også viktig å kunne

møte den trusselen mot arbeidsplassene en brann

eller stor ulykke representerer. (…) En slokket brann

kan være et halvt slag vunnet i denne forbindelse om

vi ikke tar vare på restverdibeskyttelsen.»

Sikkerhet nr. 1 2014


innhold 3

Innhold

Nr 1 • 2014 • Årgang 60

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Strand veien 15,

Lysaker

Postadresse: Postboks 349,

1326 Lysaker

Tlf: 90 100 333

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

4 Produktnyheter

NSR-sidene

6 Et travelt år

9 – Viktig med

korrupsjonspolicy

10 Se etter faresignalene

12 Støtter forskning om

objektsikkerhet


6

Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

13 Starter arbeidet med

Mørketallsundersøkelsen

2014

i NSO-fokus

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedal

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 20. jan.

Utgivelsesplan 2014

nr. manusfrist kommer i posten

1 20. jan uke 7

2 10. mars uke 14

3 28. april uke 21

4 1. sept uke 39

5 6. okt uke 44

6 10. nov uke 49

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

14 NSO mener

15 Antallet innsatser

redusert i 2013

16 Bare risikovurdering gir

riktig bered skap

17 SIMKAT – både kurs og

opplevelse

18 Ny norsk standard for

brannalarmanlegg

20 Brann i silo med flis

21 Spørrespalten

22 75-årsfeiring i hundre

24 14 fikk belønning etter

øvelse

25 Nortura kjørte «full

pakke»

26 Samarbeider med

brannskole

27 Fikk forståelse for

forskriften

12

20

22

Sikkerhet nr. 1 2014


4

produktnyheter

Komfortable og trygge stillas

Nå har Wibe kommet med rullstillas som

er enkle å montere, selv etter mange års

bruk og slitasje. Rullstillas RT 1400 og RT

750 har løsninger for å gjøre håndverkerens

arbeidsmiljø så trygt og komfortabelt som

mulig. Diagonalstigen og et design som

hindrer hjulene i å slarke, gjør at stillaset

beveger seg svært lite. Fargekodede støtteben

minsker snublerisiko, og fargekodede

stag gjør det enkelt å montere.

For mer informasjon, se hulstaforsgroup.no

Vernesko med god støtdemping

Ejeldas vernesko JALAS 3018 ZENIT® er utstyrt med

myk spikertrampbeskyttelse og RPU for best mulig støtdemping,

stabilitet og grep.

ZENIT®-skoene er den nye generasjonen vernesko

som høy komfort og god støtdemping, takket være det

unike støtdempingssystemet FX2. ZENIT® finnes i to

vari anter: med membran som puster eller med myk

spiker trampbeskyttelse.

se

Enkel hjertestarter

Zoll AED Plus tilbyr førstehjelperen en komplett

livredningspakke. AED Plus er både hjertestarter

og trinn-for-trinn veileder ved hjertelungeredning.

Apparatet tar førstehjelperen

gjennom alle deler av behandlingen ved hjelp

av tydelige illustrasjoner og norsk tale. Zoll AED

plus har bare én elektrode – noe som gjør det

enklere å plassere den korrekt.

For mer informasjon, se snogg.no

For mer informasjon,

ejeldals.com

Lag egne ørepropper

Nå kan du formstøpe dine egne øre propper

på kun fem minutter. Danske SoundEars

Sonomax Self-fit består av et hodebånd med

to silikonbeholdere, som fyller silikon i øreproppene

slik at hørselvernet støpes nøyaktig

etter formen på øregangen. Øreproppene

er i myk silikon, slik at de er behagelige

å bruke over tid.

For mer informasjon, se soundear.dk

Sikkerhet nr. 1 2014


produktnyheter 5

Førstehjelpsapp fra Røde Kors

Røde Kors Norge har i samarbeid med Aleris laget en

førstehjelps-app for smarttelefoner. Her får du tips til

hva du skal gjøre dersom du kommer i en nødsituasjon.

Med få tastetrykk får du opp enkle instruksjoner for hva

du skal gjøre dersom personen er bevisst eller bevisstløs.

I tillegg kan du ta en Førstehjelpquiz og lese mer

om Røde Kors.

Appen er gratis, og du finner den ved å søke på Røde

Kors i appstore

Tre nye sikkerhetshansker

Honeywell lanserer nå tre nye serier

med sikkerhetshansker; Tuff Cut,

Sharpflex og Dynaflex. Hanskene

passer til bruk i industrien der man

håndterer metall, plast, glass, papir

og kartong.

Tuff Cut består av et materiale

som er en miks av rustfritt stål,

slites terkt polyamid og Kevlar®, som

gir god beskyttelse mot kuttskader.

Sharpflex er laget i komposittfiber

og Kevlar® med polyamid på

inn siden for økt komfort. Hanskene

tåler temperaturer mellom 100 og

250 grader.

Dynaflex er en tynn, smidig og

behagelig hanske i polyamid/komposittgarn

med polyuretan på håndflater

og fingertupper. Dette gir god

beskyttelse mot kuttskader.

For mer informasjon,

se honeywell.com

Tuff Cut-hanskene gir god beskyttelse mot

kuttskader.

Sharpflex tåler høye temperaturer.

Dynaflex-hanskene er tynne og smidige.

Sikkerhet nr. 1 2014


6

leder

Et travelt år

For Næringslivets Sikkerhetsråd har 2013 vært

preget av svært høy aktivitet. Et nytt år er i gang,

og vi tar et tilbakeblikk på året som har gått og

hva vi ser i vente. Nedenfor følger et knippe av

aktivitetene vi husker best fra fjoråret.

Terror i Algerie

2013 har dessverre hatt nok å by

på for dem som jobber med forebygging

av kriminalitets- og

sikkerhets hendelser. På starten av

året ble Norge på ny rammet av

terror. Angrepet på Statoils gassanlegget

i In Amenas i Algerie sjokkerte

langt utover Norges grenser,

og var den hendelsen som for alvor

fikk internasjonal sikkerhet og

beredskap opp på agendaen.

Norges engasjement internasjonalt

i ustabile områder har økt.

Virksomhetene møter et komplekst

trusselbilde i stadig endring.

Mange av de norske selskap ene

som opererer internasjonalt er medlemmer

i NSR. I utvalget «Grenseløse

utfordringer» utveksler de erfaringer

og «best practice» innenfor internasjonal

sikkerhet og beredskap .

Politiet var positive til utvalgets initiativ

til et mer operativt sam arbeid

i 2014 innenfor beredskap når det

gjelder kompetanseoverføring av

forhandler kompetansen før og

under en gissel- eller kidnappingssituasjon.

Styrket samarbeid

Utvalget igangsatte i 2013 også et

arbeid for ytterligere å styrke samarbeid

mellom norske virksomheter

som opererer i utlandet, herunder

mulighetene for å opprette et norsk

Sikkerhetsforum for internasjonale

virksomheter (SIV). Sikkerhetsforumets

viktigste oppgave vil være

å legge til rette for gjensidig informasjonsutveksling

mellom medlemmer

og myndighetsorganer. I

2014 vil NSR fortsette dette arbeid et

med å styrke samarbeidet mellom

næringslivet og myndighetene

innenfor internasjonal sikkerhet og

beredskap .

Ny vind i seilene

En rød tråd gjennom alle NSRs aktiviteter

i 2013 var – og vil være fremover

– å forsterke samarbeidet med

myndighetene. Det ga resultater i

fjor.

Næringslivet fikk for første gang

et fast kontaktpunkt i politiet for

utveksling av operativ informasjon.

Funksjonen ble etablert for å

styrke informasjonsflyten mellom

nærings livet og politiet, uavhengig

av enkeltpersoner. Hensikten var i

fellesskap å høste kunnskap og kompetanse

for igjen å styrke vår felles

evne til å skape et tryggere samfunn.

Næringslivsrådgiver og politioverbetjent

Anne-Catherine Gustafson

fra Kripos har med bred

politierfaring og stort pågangsmot

vært en utmerket representant for

politiet inn i dette samarbeidet, og

sitter i NSRs lokaler én gang i uken.

Etter NSRs bekymring i 2013

knyttet til politiets manglende enhetlige

håndtering av «tiger-kidnapping»,

handlet politiet. Kripos fikk i

oppdrag å opprette en funksjon for

mottak av varsler av denne typen,

og i samarbeid med NSR utarbeide

en dreiebok for politidistriktenes

håndtering av denne typen hendelser.

Samarbeidsprosjektet jobber

også med å få ut regelmessig informasjon

fra Kripos til næringslivet,

og et prosjekt med fokus på viktigheten

av bakgrunnssjekk.

Strategiske møter

Nytt i 2013 var også at næringslivet

framover skal delta på de strategiske

møtene i politiets Samordningsorgan.

Samordningsorganet skal

bidra til å styrke politiets innsats

mot alvorlig kriminalitet, særlig

krimi nalitet av organisert og grenseoverskridende

karakter. Organet

består av assisterende politi-

Sikkerhet nr. 1 2014


leder 7

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

NSRs årsmøte:

5. juni 2014

Onsdag 16. januar 2013 ble Statoils anlegg i In Amenas, Algerie, okkupert av den

radikale islam istiske gruppen Den maskerte brigade. Fem nordmenn mistet livet i

terror aksjonen. NSR legger til rette for erfaringsutveksling mellom norske selskaper som

opererer internasjonalt og for økt samarbeid med norske myndigheter på feltet.


Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA

Regionalt sikkerhetsseminar i

Tromsø,

27. februar 2014

Tema: Korrupsjon – Forebygging,

håndtering internt og håndtering

eksternt.

Sikkerhetskonferansen 2014

23. – 24. september 2014

direktør, assisterende riksadvokat,

sjefen i Kripos og politimesteren i

Oslo. Oppstartsmøte holdes i slutten

av januar med særlig fokus på

«arbeids markedskriminalitet, herunder

kriminelle aktørers utnyttelse

av næringslivet.»

NSR fikk for første gang i 2013

et fast kontaktpunkt i UD ved

Næringslivss eksjonen, kvartalsvis

møter, samt deltakelse for første

gang på UDs årlige Dialogmøte. UD

har ansvaret for førstelinjen utenfor

Norges grenser, og blir en viktig

samarbeidspartner for NSR også i

tiden fremover.

Informasjonssikkerhet

Utfordringene innenfor informasjons

sikkerhet nådde stadig nye

høyder i 2013. Løpende Edward

Snowden-avsløringer og et marked i

ferd med å bli støvsuget for spesialister

innen IT-sikkerhet, gjorde ikke

situasjonen lettere.

Lyspunktet var at Nasjonal

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls­ undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Sikkerhet nr. 1 2014


8

leder

Filmen BDO laget til antikorrupsjonsdagen ligger på YouTube: http://bit.ly/BDO-film.

Sikkerhets myndighet (NSM)

viste seg som en foregangsfigur

innen samarbeid med næringslivet.

Med en felles forståelse av en

økende trussel situasjon, en svekket

sikkerhets tilstand og manglende

bevissthet innenfor informasjonssikkerhet,

var tiden inne for å dreie

fokus fra aktørene og trusselbildet

til mer grunnleggende tiltak virksomhetene

kan gjøre for å beskytte

seg bedre.

Dette vil være fokuset også i 2014

med ønske om styrket operativt

samarbeid gjennom et felles prøveprosjekt

med en Cyber security Task

Force.

Foruten faste halvårlige møter, er

NSM og NSR også i gang med planleggingen

av et felles topplederforum

i mars knyttet til NSMs

Sikkerhetskonferanse. Startskuddet

for samarbeidet med myndighetene

om en ny Mørketallsundersøkelse

for 2014, er også denne måneden.

Undersøkelsen offentlig gjøres

på NSRs Sikkerhets konferanse

23. – 24. september.

NSR er også av Politidirektoratet

invitert inn i arbeidet med en nasjonal

strategi for bekjempelse av IKTkriminalitet

med oppstart i januar.

Stor oppslutning

Medlemmene danner grunnlaget

for all vår virksomhet. Året vil også

bli husket fordi vi med svært god

hjelp av våre tillitsvalgte, medlemmer

og samarbeidspartnere satte ny

rekord i antall deltakere på Sikkerhetskonferansen.

Det har aldri før vært så stor

oppslutning om NSRs regionale aktivitet.

Med svært aktive regionale

kontakter både i Oslo og Hordaland,

ble ikke bare samarbeidet med

Horda land politidistrikt en stor suksess,

men region Oslo satte i tillegg

ny rekord i antall deltakere på seminaret

med temaet «Risiko analyse

behøver ikke være komplisert».

Det har heller ikke stått på mangel

av kreative forslag. Bedriften BDO

tok initiativ til et samarbeid mellom

næringslivet og myndighetene for

å markere den globale antikorrupsjonsdagen

9. desember 2013 med

en YouTube film om antikorrupsjon.

Gå til http://bit.ly/BDO-film

for å se filmen.

Vi ser fremover mot at 2014 blir et

godt år i sikkerhetens

tjeneste.

Kristine

Beitland,

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

Korrupsjon

Korrupsjon er å bestikke

eller motta bestikkelser, i

form av penger, gaver eller

tjenester, for at en person i

en maktrolle skal gi en annen

person fordeler utenom

reglene.

Korrupsjon skjer når en

person i en betrodd stilling

eller verv, privat eller

offentlig, setter ansvaret og

forpliktelsene som er knyttet

til stillingen eller vervet til

side og misbruker makten

som ligger i stillingen eller

vervet, og ved dette oppnår

enten en privat fordel eller

belønning, eller urettmessig

tilstreber en fordel til egen

organisasjon eller firma.

Dette er definisjonen på

korrupsjon fastsatt av NHO.

– Viktig m

Tiltak mot korrupsjon

blir ofte forsømt i

norske selskaper.

Tekst: Arne R. Simonsen

asi@nsr-org.no

Mange norske selskaper har

verken en policy eller gjort seg

tanker om hvordan man skal

håndtere korrupsjon i Norge.

Argumentet om at problemet

ikke er stort i Norge, og at man

håndterer det om det skulle

dukke opp, er en sannhet med

modifikasjoner.

NSRs Kriminalitets- og

sikkerhets undersøkelse i Norge

(Krisino) for 2013 viser at 9 prosent

kjenner til eksempler på

korrupsjon i egen bransje. Dette

er på nivå med tidligere Krisinoundersøkelser.

Sikkerhet nr. 1 2014


korrupsjon 9

Foretar virksomheten undersøkelser av samarbeidspartnere henholdsvis

i Norge i utlandet og i land med høy risiko for korrupsjon?











Norge n1972 Internasjonalt n1080 and med høy risiko

for korrupsjon n771

I fjorårets Krisino-undersøkelse spurte vi for første gang om virksomhetene foretar undersøkelser av samarbeidspartnere i Norge, utlandet

og i land med høy risiko for korrupsjon. Dette vil være for å sikre at disse samarbeidspartnerne ikke er involvert i ulovlige eller

uetiske handlinger. For en del virksomheter som i liten grad har samarbeidspartnere i Norge eller utlandet, er dette imidlertid en lite

aktuell problemstilling. I figuren over er derfor de som svarer «ikke aktuelt» fjernet.

Grafikk: Ingeborg Altern

ed korrupsjonspolicy

Analyse og risikovurdering

Daglig leder har det overordnede ansvaret

for antikorrupsjonsarbeid et i

egen virksomhet. Men hva kan man

gjøre som daglig leder? NSR har

utarbeidet en kort veiledning og

sjekkliste for å forebygge korrupsjon

ved virksomhet i utlandet.

Før etablering av virksomhet

i et annet land, bør en analyse

av landet og en risikovurdering

gjennom føres. Denne bør inneholde

bakgrunnssjekk av potensielle

samarbeids partnere, lokale

agenter og konsulenter. I tillegg bør

det gene relle kriminalitetsbildet i

landet og korrupsjonsrisikoen i det

aktuelle landet (CPI) vurderes.

Basert på analysen og virksomhetens

egen etiske policy, må man

revurdere om man ønsker å etablere

virksomhet i landet, eller lage en

handlingsplan/bered skapsplan for

håndtering av korrupsjon og annen

kriminalitet

Retningslinjer

Selv virksomheter med strenge

etiske standarder har opplevd korrupsjon

i sin organisasjon. En policy

vil ikke alene forhindre korrupsjon.

Den må kommuniseres, øves og

praktiseres.

En enkel etisk revisjon kan bestå

av fire spørsmål:

• Har din virksomhet etiske

retnings linjer for økonomisk

utroskap og korrupsjon?

• Kjenner du innholdet?

• Forstår du betydningen av innholdet?

• Etterlever lederne i virksomheten

retningslinjene?

Trening og øvelse

Dersom virksomheten velger å etablere

seg i et land med korrupsjonsrisiko,

er opplæring og trening

viktig. Noen momenter i en slik

opplæring kan være: Hvordan stå

imot press, forhandlingsteknikk,

dilemmatrening eller rett og slett

kjenne til hvordan man manøvrerer

seg rundt og bort fra problemet.

Lover og reguleringer

Den enkelte virksomhet har et ansvar

for å overholde både Norges

og vertslandets lover og regler.

Virksomheten bør etablere et system

som sikrer dette. I tillegg bør

system et omfatte at enhver informasjon

om brudd på policy, eller

overtredelse av lover og regler i eller

mot virksomheten, når frem til rette

vedkommende.

På Regionalt sikkerhets seminar

i Tromsø 27. februar er temaet

korrupsjon, se nsr-org.no. •

Sikkerhet nr. 1 2014


10

rusmiddelpolitikk

En arbeidstakers misbruk av alkohol, legemidler og/eller narkotika kan fort få negative konsekvenser for bedriften.

Foto: Shutterstock

Se etter faresignalene

Hvordan du har det

hjemme avgjør ofte hvordan

du har det på jobben.

Tekst: Seniorrådgiver Arne Røed

Simonsen (NSR) og generalsekretær Lars

Holmen (Norsk Narkotikapolitiforening)

I slutten av september i fjor la NSR

frem Kriminalitets og sikkerhetsundersøkelsen

i Norge (Krisino).

Undersøkelsen viser at andelen

virksomheter som kjenner til at

ansatte misbruker rusmidler er på

samme nivå som i 2011 (7 prosent).

Når det gjelder kjennskap til om

ansatte misbruker rusmidler og innføring

av rusmiddeltesting, er det

store forskjeller på offentlig (18 prosent)

og privat sektor (4 prosent).

Forskjellen kan langt på vei for klares

med at de offentlige virksomhetene

har flere ansatte, og jo flere ansatte,

desto større er sjansen for at én eller

flere misbruker rusmidler.

Arbeidsgruppe

Allerede i august 1999 gjennomførte

NSR en spørreundersøkelse om

narkotikamisbruk i næringslivet.

Hensikten med undersøkelsen var

å kartlegge omfanget av misbruk av

narkotika på norske arbeidsplasser,

men det man faktisk undersøkte var

hvorvidt næringslivsledere mente at

narkotika var et problem.

Noen år senere vedtok NSR å nedsette

en arbeidsgruppe for å vurd ere

den sikkerhetsrisikoen narkotikamisbruk

utgjør for nærings livet,

og å foreslå aktuelle mottiltak.

Narkotika utvalget kunne lage et mer

nyansert bilde av utfordringene som

næringslivet stod overfor, men fant

også ut at kunnskapen om tema et

var svært varierende.

Manglet fakta

Hvor omfattende problemet med

narkotikamisbruk i næringslivet

er og hvilke konsekvenser det totalt

sett har, finnes det lite kunnskap

om. Arbeidsgruppen mente at narkotikamisbruk

som problem for

næringslivet måtte utredes og kartlegges.

I samtlige Krisino-undersøkelser

siden 2006 har de ulike

virksomhetene svart på spørsmålet

om rus i arbeidslivet. På bakgrunn

av disse undersøkelsene ble det etter

hvert laget en veileder om rusfritt

arbeidsmiljø for næringslivet.

Det er åpenbart at rusmiddelmisbruk

i næringslivet representerer

en trussel mot den enkelte

medarbeider, mot arbeidsmiljøet,

mot bedriftens lønnsomhet og mot

trygge arbeidsplasser. For å imøtekomme

disse utfordringene foreslo

arbeidsgruppen at det forebyggende

arbeid et i bedriftene burde styrk es

ved blant annet innføring av en tydelig

rusmiddelpolicy og å involvere

eksterne aktører innen råd givning

og opplæring. Samtidig ville man

se på hvilke tilpassede behandlingsopplegg

som virket for den enkelte

medarbeider med problemer.

Tap for virksomheten

Ruspåvirkede medarbeidere eller

medarbeidere som bruker rus midler

i fritiden kan utsette seg selv og kolleger

for ulykker, og virksomheten

kan få økonomiske tap og derav

negativt omdømme. Virksomheten

kan i verste fall bli eksponert for

Sikkerhet nr. 1 2014


usmiddelpolitikk 11

Norsk narkotikapolitiforening

(NNPF)

Stiftet i 1991.

Ideell organisasjon som drives

på frivillig basis og har rundt

2.700 medlemmer fra politiet,

toll vesenet, påtalemyndigheten,

forsvaret m.fl.

Arbeider for styrket sam arbeid

innad og mellom disse etatene.

Bistår næringslivet med

kunnskap, veiledning, kurs og

seminarer gjennom det forebyggende

prosjektet «Bry Deg

– arbeidsliv».

kriminelle miljøer og gjennom dette

påføre seg ubotelig skade.

For mange bedrifter kan det lønne

seg å gjøre følgende tankespinn fra

tid til annen: Har din virksomhet

noen gang hatt økonomisk tap, herunder

ulykker, underslag eller annet

som følge av rusmiddelmisbruk

blant ansatte? Vet du nok om dine

ansattes og kollegers forhold til rus

i fritiden, og hvordan påvirker dette

den jobben som skal gjøres?

Hvorfor ruspolicy?

Hensikten med en bevisst og gjennomført

rusmiddelpolitikk er en

tydeliggjøring av virksomhetens

holdning mot rusmidler i arbeidsrelaterte

situasjoner. Det er av gjørende

at alle i bedriften ser nytten av at

man ved å definere den enkeltes

rusbruk som en ikke-privat sak, gjør

hverdagen for alle både tryggere og

mer forutsigbar.

Tilbud om oppfølging og tilrettelegging

bør kommuniseres på en

slik måte at trusler om konsekvenser

for den enkelte ikke nødvendigvis

er det første man møter i bedriftens

bekymring. Ved å senke skrankene

for å ta opp bekymringer av alle slag,

kan bedriften skape et inkluderende

arbeidsliv som ivaretar også mange

andre utfordrende situasjoner.

Veileder om rusfritt arbeidsmiljø

Utgitt av NSR, kan lastes ned fra

nsr-org.no. Inneholder blant annet:

Virksomhetens rusmiddel politikk

• Hvorfor skal virksomheten ha

en rusmiddelpolitikk?

• Hvem har ansvaret for at politikken

etterleves?

• Hvordan skal målet nås?

Håndtering rusmiddelproblemer

• Gjensidig forpliktende avtale

• AKAN-utvalg

• Tidlig intervensjon – «den

nødvendige samtalen»

Individuell behandlingsavtale

• Et AKAN-opplegg bygger på

samarbeid, tillit og åpenhet

• Kollegastøtte er krevende

Rusmiddeltesting

• Bedriftens holdning til tester

• Hva sier arbeidsmiljøloven?

• Spesielt om rusmiddeltester

I denne forbindelse vil det også

være avgjørende å kunne komme i

dialog med de ansattes familier, ved

rett og slett akseptere at en ansatt

strengt tatt er i ansettelses forholdet

til bedriften 24 timer i døgnet.

Hvordan du har det hjemme avgjør

ofte hvordan du har det på jobben

– og omvendt.

Den enkelte virksomhet sin

evne til å gjenkjenne rusutfordringer

i bedriften henger i stor grad

sammen med om virksomheten har

en egen ruspolicy. Undersøkelsene

viser at de som har etablert en rusmiddelpolitikk

har større kunnskap,

og derfor også klarer å avdekke rusutfordringer

i egen bedrift i mye

større grad enn de som ikke har

retnings linjer.

Klar policy

Allerede ved ansettelsen, må

arbeids taker gjøres kjent med virksomhetens

policy og forventede

holdning. De bedriftene som har

en tydelig kommunisert policy på

• Rusmiddeltesting i praksis

• Problemstillinger som må

avklares før bedriften velger å

innføre et testprogram

Narkotiske stoffer

Nyttige henvisninger

rusområdet allerede ved ansettelse,

har også en betydelig lettere jobb

når det eventuelt blir et problem

som må løses. Dernest må arbeidstaker

følges opp med opplæring og

bevisstgjøring gjennom hele ansettelsesforholdet,

der virksomheten

har ruspolicyen som en sømløs

integrert del av sitt HMS og kriminalitets

forebyggende arbeid.

Folk i faresonen

Hvordan vet man hvem som er faresonen?

Symptomer og kjennetegn

må gjøres kjent, ofte er uvitenhet

og usikkerhet hos både kolleger og

led ere det største hinderet for å sette

i gang en positiv endringsprosess.

Virksomheten må fokusere på at

alle ansatte har et ansvar for og er i

stand til å reagere på tegn på mulig

misbruk. En konsekvent og involverende

oppfølging avhenger av at

alle organisasjoner, funksjoner og

nivå i bedriften trekker i samme

retning.



Sikkerhet nr. 1 2014


12

objektsikkerhet

Ved Bergen Arkitekthøgskole skal et studie- og forskningsprosjekt øke kompetansen på hvordan bygg kan sikres mot terrorangrep med

mer. Prosjektet er støttet av NSM, som også støtter et beslektet prosjekt i Trondheim, Der skal NTNU blant annet forske på ulike materialer

reagerer på bomber o.l.

Foto: Arne Røed Simonsen

Støtter forskning om objekt

Hvordan kan man best

beskytte byer, bygg og

konstruksjoner mot

bomber og terrorangrep?

Tekst: Nasjonal sikkerhetsmyndighet

post@nsm.stat.no

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM) har nylig besluttet å støtte to

ulike forskningsprosjekter som skal

undersøke dette. Begge prosjektene

er ved utdanningsinstitusjoner:

Én ved NTNU og én ved Bergen

Arkitekthøgskole.

NSM bevilger millioner kroner

til SIMLab ved NTNU i Trondheim.

Senteret vil blant annet jobbe

med et prosjekt om hvordan ulike

typer sikringsmaterialer og konstruk

sjon er oppfører

seg i møte

med bombeeksplosjoner

og

andre typer belastninger.

Støtten

til senteret

var 2 millioner i

fjor, og vil deretter

bli gitt over en

Carsten Rapp,

avdelingsdirektør,

Sikkerhetsstyring i

åtte-årsperiode

NSM.

med 1 million

kroner i året frem til 2022.

Bedre sikringstiltak

– Prosjektsamarbeidet med SIM-

Lab på NTNU vil gi NSMs miljø

for objektsikkerhet og fysisk sikring

tilgang til vitenskapelige tester av

høyeste internasjonale kvalitet. Et

slikt prosjekt vil danne grunnlag for

utvikling av bedre og mer til passede

sikringstiltak for verdier som må

beskyttes, sier avdelingsdirektør

Carsten Rapp i NSM.

NSM har ansvaret for å gi råd

om og føre tilsyn med objektsikkerhet

i Norge. Gjennom deltakelse i

prosjektet vil NSM ha mulighet til

å styre og bestille ulike typer tester.

Direktoratet vil blant annet kunne

bruke testene til å verifisere hvordan

ulike sikringstiltak og materialer

reagerer på fysiske påkjenninger

som eksplosjoner, prosjektiler, kollisjoner

og så videre.

Også Forsvarsbygg, som NSM

har et faglig samarbeid med om

objekt sikkerhet, har i mange år hatt

et nært samarbeid med SIMLab

som kommer til å fortsette for fullt

i årene fremover.

Sikkerhet i byen

NSM støtter også et nytt prosjekt

om objekt sikkerhet ved Bergen

Sikkerhet nr. 1 2014


mørketallsundersøkelsen 13

Mørketalls undersøkelsen 2014

Utvalgsmedlemmene for 2014 er:

• Janne Hagen, FFI, utvalgsleder

• Christophe Birkeland, Norman

• Hans Kristian Pretorius, NorCERT

• Eiliv Ofigsbø, Kripos

• Johnny Mathisen, Telenor

• Tore Orderløkken, NorSIS

• Vidar Østmo, ITAKT/BROADNET

• Mari Grini, SpareBank 1 Gruppen

• Ole Tom Seierstad, Microsoft

• Tønnes Ingebrigtsen, Mnemonic

• Hallstein Husand, Datatilsynet

• Kristine Beitland, NSR

• Robin Stenvi, NorSIS, utvalgs sekretær

sikkerhet

Arkitekthøgskole. I et samarbeidsprosjekt

mellom Politiets sikkerhetstjeneste,

NSM og arkitekt høg skolen

er det satt i gang et mastergradsstudium

med tittelen «Secure by

design».

Prosjektet tar for seg hvordan sikring

av offentlige bygg og rom kan

være premissgiver i utformingen av

sikre samfunn.

Prosjektet vil munne ut i en norskengelsk

utgivelse med arbeids tittelen

«Security and the City».

– Dette prosjektet vil øke kompetansen

om hvordan man kan sikre

bygg og anlegg mot ulike typer

sikkerhets trusler både i sivil og militær

sektor. Prosjektet vil også kunne

påvirke en ny generasjon arkitekter

til å tenke sikre bygg og byrom, hvor

både åpenhet og demokrati er i harmoni

med sikringsbehov, sier Rapp.



Starter arbeidet med Mørketallsundersøkelsen

2014

NSR har som formål å forebygge

kriminalitet i og mot næringslivet.

Et av virkemidlene vi bruker

er å informere om de krimi nelle

trusler og trender vi ser i dag og

forventer i fremtiden. Mørketallsunder

søkelsen har en sentral

plass i denne opplysnings- og

informasjons strategien mot

nærings livet og offent lige myndigheter.

Gjennom undersøkelsen hent er

vi inn fakta om IT-tilstanden i

privat og offentlig næringsliv.

Enestående undersøkelse

NSR starter nå arbeidet med

Mørke talls undersøkelsen 2014,

den niende undersøkelsen i rekken.

Undersøkelsen er enestående

i Norge og er et viktig bidrag til

å kartlegge omfanget av datakriminalitet

og IT-sikkerhetshendelser,

samt bevissthet

Mer komplekst

Politiets statistikk over anmeldte

forbrytelser i 2013 viser en nedgang

de siste år. Samtidig er

omkring informasjons sikring og

omfanget av sikringstiltak i norske

virksomheter.

«Hjelp til selvhjelp»

Utvalgsarbeidet vil i år i større

grad i ha fokus på «hjelp til selvhjelp»

til offentlige og private

virksomheter. Det vil bli lagt vekt

på anbefalinger og grunnleggende

tiltak for hva virksomhetene kan

gjøre for å beskytte seg bedre.

Alle svar er anonymisert slik at

verken respondenter eller deres

virksomheter har mulighet til å bli

identifisert.

Også denne gangen har vi fått

med et lag med høy kompetanse

på fagfeltet.

Funnene fra Mørketallsundersøkelsen

vil bli offentliggjort

under NSRs Sikkerhetskonferanse

23.–24. september.

• NSR

kriminalitets utviklingen mer

kompleks, grenseoverskridende

og organisert.

Les mer på nsr-org.no. •

Sikkerhet nr. 1 2014


14

NSO mener

Godt forberedt

«De fleste føler seg forberedt på en krise». Dette

er en av konklusjonene fra en undersøkelse

gjennom ført blant 400 ledere i norske virksomheter

i oktober 2013. Krise er her definert som

en alvorlig hendelse som truer virksomhetens

verdi er, liv og helse, miljø, materiell eller omdømme.

Hele 82 prosent svarer at de er forberedt,

13 prosent svarer nei og 5 prosent svarer vet ikke.

Et tilsynelatende imponerende resultat.

Relevant

Begrunnelsene lederne oppgir for at de er forberedt

er:

• De har utarbeidet bered skapsplaner.

• De har gjennomført bered skapsøvelser.

• De har laget risikoanalyser og strategier for

hvordan de skal håndtere de mulige krisene.

• De har ulike typer opplæring.

• De har egne kriseteam.

• De har permer med rutiner som ansatte må

sette seg inn i.

• De har generelt stor fokus på HMS og kurs i

førstehjelp.

Alle ovennevnte begrunnelser er etter vårt syn

relevante. Det er likevel med en viss undring at

flere virksomheter samtidig sier at de ikke har

gjennom ført bered skapsøvelser.

Å være forberedt er mye mer enn å ha

det organisatoriske på plass.

Realistiske øvelser

Virksomhetenes planverk, kriseteam, kvalifikasjoner

er med andre ord ikke testet og kontrollert

opp mot gitte mål. Kan vi likevel føle oss forberedt?

Ja, vi kan føle at vi er forberedt fordi mye

av det organisatoriske er på plass. Klargjort og

«godt lagret» fra flere år tilbake.

Men for å være forberedt kreves det mye

mer. Uten øvelser, og da tilpassede øvelser som

gjennomf øres med jevne mellomrom, vil vi i beste

fall være prisgitt en god blanding av improvisasjon,

flaks og tilfeldigheter for å komme godt ut

av en krise.

All erfaring tilsier at det ikke er nok å føle at

krisen kommer til å bli ivaretatt. Evnen til å møte

kriser må testes gjennom mest mulig realistiske

øvelser, som bygger på vurdering av risi ko og som

evalueres opp mot konkrete mål.

Viktig med målsetting

Virksomhetene NSO er i kontakt med sliter

med å gjennomføre øvelser. Tallene fra industrivernrapporten

2013 bekrefter dette, og årets

resultat er intet unntak fra tidligere år. Øvelser

blir fort en salderingspost. Når man etter mye om

og men bestemmer seg for å øve, blir øvelsene ofte

en type demonstrasjon eller en form for pliktløp.

Man unnlater å sette både kvantitative og kvalitative

mål. Med uklare mål blir evalueringene lite

presise. Man er heller ikke spesielt gode til å sikre

at de erfaringene man gjør tas med videre. Planverket,

organiseringen og kvalifikasjonene blir

sjeldent testet slik de burde.

Vi føler oss i mange tilfeller forberedt, men

ingen er virkelig forberedt før vi har gjennomført

relevante øvelser.

Trygve Olav Finsal, direktør,

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 1 2014


Færre innsatser er godt

nytt, men fortsatt er en

tredjedel av virksomhetene

for dårlig forberedt.

Tekst: Marit K. B. Bjerknes

marit.bjerknes@nso.no

I Industrivernrapporten for 2013

har industri vernpliktige virksomheter

registrert færre innsatser rettet

mot personskade, brann og utslipp

som industri vernet, enn tidligere år.

Vi har ikke grunnlag for å analysere

hva dette skyldes, men vi håper

selvfølgelig at reduksjon i antall

hendelser skyldes et godt forebyggende

arbeid i virksomhetene.

Én tredjedel må forbedre

Omtrent en trefjedel av virksomhetene

som har levert

industri vernrapporten har fått

tilbake melding fra NSO om at de

må forbedre industri verntiltak i

løpet av årets første måneder. Antallet

er omtrent det samme i som

i fjor. Et førtitalls virksomheter fikk

avviksmelding også i fjor.

I tilfeller der vi ser at avvik gjentas

vil vi iverksette tiltak for å prøve

å bidra til at disse virksomhetene

oppfyller de kravene som stilles til

dem. I de fleste tilfeller vil vi vurdere

å besøke virksomheten og gjennomføre

tilsyn.

Under tilsyn vil vi alltid veilede

der det er nødvendig for å sikre at

tiltak blir iverksatt og at virksomheten

får utviklet sitt industri vern til

å bli en robust og kvalifisert beredskapsorganisasjonen.

Mangler oversikt

Rundt 50 virksomheter mangler

oversikt over hva slags hendelser

som kan inntreffe ved egen virksomhet.

Dette ser vi alvorlig på,

fordi denne oversikten er utgangspunktet

for så godt som alle tiltak

som skal iverksettes for å sikre god

bered skap i egen bedrift. Vet ikke

industri vernet hva som kan skje, vil

de vanskelig kunne forberede seg

på hva som skal gjøres om uhellet

skjer. Det vil trolig ta lengre tid og i

verste fall kan man feile i å redde liv.

Øvelse

Selv om bare et fåtall av industrimannskapene

ikke har øvd, blir

dette registrert som at industrivernet

ikke er øvd. Vi har prøvd å

i NSO-fokus 15

Antallet innsatser redusert i 2013

2500

2000

1500

1000

500

0

1300

1100

900

1220

2011

2012 2013

mangler

kvalifikasjon

1054 1054

industrivernledere

innSatSer Antallet innsatser i 2013

er betydelig færre enn

1266

tidlig ere år. Vi håper dette

skyld es god forebygging,

blant annet gjennom

risiko analyser som identifiserer

farer og at virksomhetene

setter inn tiltak

for å redusere risikoen for

965 disse uønskede hendelsene.

All grafikk: Ingeborg Altern

2012

2580

innsatsledere

er inDuStriVernet goDt noK?

ok

må forberede

2013

2595

pålegg også i fjor

0 200 400 600 800 1000 1200

Antallet ledere er nokså

stabilt, men dessverre

er flere av disse ikke

godt nok kvalifisert til

oppgavene: Et åttitalls

industri vern ledere,

rundt 130 innsats leder

og 120 innsats personell

mangler kvalifikasjoner.

Av 1.059 leverte

industrivernrapporter

må 332 virksom heter

forbedre og sette i verk

industri verntiltak i vår.

differensiere våre spørsmål og vi ser

at graden av manglende øvelser er

forskjellig i virksomheter. Likevel

må vi understreke at det ikke er bra

når nær 390 virksomheter melder at

ikke alle i industri vernet har øvd.

Selv om en del av de industrivernpliktige

virksomhetene ikke

gjør det de skal for å sikre et godt

industri vern, er det store flertallet

av virksomheter gode. Mange

industri vern gjør en formidabel

jobb og har en svært god bered skap

for sin virksomhet og trolig vil takle

enhver førstehjelpsskade, brann

eller utslipp på en god måte. •

Sikkerhet nr. 1 2014


16

Aldri fullt utlært

– Føler dere at dere vet nok om risikovurdering

nå?

– Jeg tror dette er et område man

må jobbe med for å forstå bedre. Så

jeg føler at jeg forstår nok til å bei

NSO-fokus

Bare risikovurdering gir riktig bered

Har du oversikt over

hva som kan skade de

ansatte og bedriften?

Kan industri vernet

hånd tere situasjonene

de kan bli stilt overfor?

Tekst og foto: Harald J. Bergmann

harald.bergmann@nso.no

NSOs kurs Risikovurdering i praksis

gir innføring i hvordan risiko kan

kartlegges, beskrives og vurderes. I

kurset benyttes en lett forståelig metode

for å utføre risikovurdering i

egen virksomhet.

Gruppe arbeidene og diskusjonene

tar utgangspunkt i en modellbedrift

som gjør at metodikken blir

det viktigste, ikke deltakernes spesielle

utfor dringer «hjemme».

Kurset er egnet for personell med

ansvar for drift, produksjon, vedlikehold,

operativ innsats og HMS

forøvrig. Risikovurdering i praksis

er et godt utgangspunkt for å delta

i risikovurdering i egen virksomhet.

Skjønner mer prinsippene bak

Det siste kurset i 2013 samlet deltakere

fra næringsmiddel industrien,

gjenvinningsbedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter.

Slik oppsummerer Siv Berit

Lundberg, laboratorieingeniør ved

Mills DA avdeling Fredrikstad, hva

hun fikk ut av de to dagene på kurs:

– Jeg tror jeg vil få nytte av kurs et

ved at jeg nå skjønner mer prinsippene

bak risikovurderinger, og

hvordan systemet er bygd opp. Jeg

skjønner også mer av de risikovurderingene

som er gjort på bedriften

fra før.

Syv fornøyde kursdeltakere med bedre innsikt i risikovurderinger. Fra venstre: Siv Berit

Lundberg, Bjørn Fure, Tone Knudsen Haarr, Trine Skoglund Kleftås, Ida Marie Solaas,

Arnt Hatten og Kjell Reksten.

Praktisk verktøy

Tone Knudsen Haarr, Oslo Kommune

Gjenvinningsetaten, er enig

med Lundberg.

– Det var nyttig å få innblikk

i flere typer modeller og måter å

gjennomføre på. Jeg tror risikoanalyser

funger er best hvis man kan

bruke det som et praktisk verktøy

for å kartlegge og sette i gang tankeprosesser,

og ikke som en skrivebordsøvelse.

Det krever at man

føler seg trygg på metodikken, og at

man kan ha en praktisk tilnærming

ut fra hva man ønsker å oppnå og

hva slags hend elser man ser på, sier

Tone.

Trine Kleftås fra MaxMat AS i

Bodø, legger også stor vekt på den

praktiske nytten av kurset i risikovurdering.

– I og med at kurset var lagt opp

med praktiske gruppeoppgaver var

det lettere å relatere til konkrete

problemstillinger i egen bedrift. Vi

er i en prosess hvor vi skal bygge

opp et industrivern, og god risikovurdering

er viktig for å dimensjonere

industri vernet riktig.

Sikkerhet nr. 1 2014


i NSO-fokus 17

skap

På NSOs SIMKAT-kurs utfordres deltakerne i skadestedsledelse og stabsarbeid så

virkelighetsnært som mulig.

Foto: Harald Bergmann

SIMKAT – både kurs og opplevelse

Trine (t.h.) holder fram risikobildet, mens

(f.v.) Tone, Siv og Ida er klare med de rette

beredskapstiltakene.

gynne å jobbe med det, men det

kommer helt sikkert ting som er litt

uklare underveis i prosessen, tror

Siv Berit fra Mills.

– Fullt utlært blir man aldri, men

dette er en god start for å kunne

starte arbeidet, sier Trine. •

SIMKAT er et opplæringstilbud

for redningsstab og ledende innsatspersonell.

Kurset er i hovedsak lagt opp

som spilltrening der deltakerne

øves i situasjoner som kan inntreffe

i et industrimiljø. De utfordres

i skadestedsledelse og

stabsarbeid så virkelighetsnært

som mulig i en trenings situasjon.

Relevant trening

– Takk for et veldig godt kurs! Det

er svært viktig å trene på rollene

i en nødssituasjon, og det er flott

å få tilbakemelding på egen og

gruppens innsats etter en øvelse

for å kunne gjøre forbedringer til

en virkelig hendelse.

Det er Cecilie Sandtrø fra Esso

Norge AS Raffineriet Slagen som

roser SIMKAT-kurset hun og 18

andre gjennomførte i november

2013. Og hun fortsetter:

– Når man står oppe i en hendelse,

må ansvarsfordeling og

handlinger ligge i ryggmargen

for å minimalisere konsekvensene.

Modellen som var valgt,

hendelsene og organiseringen

av industri vernet har veldig stor

relevans til vår bedrift, og overføringsverdien

fra kurset til min

arbeidsplass er stor!

Spilldelen mest lærerik

Gunnar Fossland, HMS manager

på Alcoa Lista Norway, var også

tilfreds med det han fikk med seg

fra Vettre Hotell i Asker:

– Jeg er godt fornøyd med

kurs et. Jeg synes spilldelen var den

mest lærerike, og denne kunne

vært brukt enda mer. Vettre hotell

er en perfekt plass å holde kurset,

med gode rom og fasiliteter på

plass.

Fossland hadde også andre tilbakemeldinger

om forbedringer

som NSO setter stor pris på og vil

vurdere nøye:

– Man kunne spredd teorien litt

mer mellom spillene. Kanskje dere

kan kjøre første gjennomgang

nesten helt uten teori? Da merker

man en enda større forbedring.

SIMKAT er et påkostet kurs,

hvor NSO bruker mange eksterne

ressurspersoner. Deltakerne får

blant annet samvirke med representanter

for de tre nød etatene.

Kurset passer best for deltakere fra

kapittel 3-bedrifter, og som gjerne

har en del erfaring. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


18

ny norsk standard

Ny norsk standard for bra

Like før jul ble en flunkende

ny norsk standard

for brann alarm anlegg

vedtatt.

Tekst og foto: Synnøve Haram

syh@brann vernforeningen.no

Det er en viktig begivenhet at det

kommer en egen norsk standard for

prosjektering, installasjon, drift og

vedlikehold av brannalarmanlegg.

Tidligere har det kun vært FG–

regel verket man har hatt å forholde

seg til når det gjelder slike krav, og

en egen standard på dette feltet har

vært etterspurt lenge.

– Dette er en del av en avtale

mellom forsikringsselskapene og

kundene deres, og ikke offentlige

krav, presiserer Carsten Due, som

er produktspesialist hos Honeywell

og representant for foreningen Noralarm.

Due ledet arbeidsgruppen

som har utarbeidet den nye standarden.

Standarden er tiltenkt eiere og

personell som prosjekterer, installerer,

drifter og vedlikeholder brannalarmanlegg,

og den spesifiserer

dimensjoneringskrav og systemfunksjoner

for slike anlegg.

Dette skal også omfatte endring er,

utvidelser og moderniseringer av

anleggene, og personell som skal utføre

denne type oppgaver må kunne

dokumentere at de har nødvendig

kompetanse og relevant praksis.

Komponentene regulert

Selve komponentene i et brannalarmanlegg

har lenge vært regulert

i en egen internasjonal standard

(EN 54).

– Denne standarden har mer

enn 30 deler som hver tar for seg

de ulike komponentene i anlegget,

blant annet

sentraler og detektorer.

Utstyret

er i stadig utvikling,

og de ulike

arbeids gruppene

reviderer eksisterende

og utvik ler

Leder av arbeidsgruppen,

Carsten stadige nye delstandarder,

for-

Due.

teller Due.

Produkter som er testet og

serti fisert ved en akkreditert testinstitusjon

og følgelig CE-merket,

er automatisk akseptert for bruk i

Norge og vil normalt bli listeført i

gjeldende FG-ordning som materiell

godkjent for bruk.

– Noen normer får status som

tekniske spesifikasjoner, og da

kan medlemslandene i CEN-samarbeidet

velge om de vil benytte

disse eller ikke, sier Carsten Due.

Ønsket høyere status

Selve prosjekteringen, installasjonen,

driften og vedlikeholdet av

brannalarmanlegg har tidligere ikke

vært omfattet av en egen standard.

– Myndighetene vil etter hvert

henvise til den nye standarden i

veiledningene sine, og man blir

da forpliktet til å henvise til dem i

prosjekt beskrivelsen av anleggene,

sier Carsten Due.

Folk i bransjen er glade for at den

nye standarden nå ser dagens lys.

Mange har ønsket seg høyere status

og et «offentlig nivå» på regelverket

for slike anlegg.

– FG-regelverket har vært veldig

greit å forholde seg til fordi bestemmelsene

er veldig konkrete. Mandatet

til arbeidsgruppen har vært å

gjøre FG-regelverket om til norsk

standard, sier Due.

Det er gjort en del endringer i

tekst og omfang for å ajourføre den

og tilpasse den til de formelle kravene

til en norsk standard.

Det har også vært en høringsrunde,

og mange innspill er blitt tatt

hensyn til.

Funksjonelle alarmanlegg

Selv om vi tidligere ikke har hatt

en egen standard for prosjektering,

installasjoner, drift og vedlikehold

av brannalarmanlegg, så har vi en

gjennomgående bra kvalitet på installerte

brannalarmanlegg her til

lands.

– Dette har nok FG i stor grad

bidratt til. Bortimot alle ser til

FG-regelverket når anleggene blir

dimensjonert og installert. FG listefører

godkjent utstyr, og har holdt

bra orden i bransjen. Det forventes

generelt at man bruker FG-godkjent

utstyr. Det er også stort sett større

firmaer som driver med dette, og de

Sikkerhet nr. 1 2014


ny norsk standard 19

nnalarmanlegg

Enorm forskjell i teknikken til gammel

(t.v) og ny detektor til et brannalarmanlegg.

er bra regulert. Det er også et godt

samarbeid i bransjeforeningen, og

mellom bransjen, myndighetene

og forsikringsselskapene. Om noen

skulle ha lyst til å jukse, så velger

man nok seg en annen bransje enn

brannalarmanlegg, mener Due.

Sertifisering

Kun personell som kan dokumentere

nødvendig kompetanse og relevant

praksis skal kunne prosjektere,

installere, drifte og vedlikeholde

brannalarmanlegg. Det skal derfor

også opprettes en sertifiseringsordning

som gjør at man kan dokumentere

kunnskap og erfaring.

Trolig blir denne laget over samme

lest som FG-sertifiseringsordningen

av sprinkleranlegg.

NS 3960

Norsk standard for prosjektering,

installasjon, drift og vedlikehold

av brannalarmanlegg.

Fastsatt 1. november 2013.

Utarbeidet av en gruppe med

reprsentanter fra FG, Noralarm,

Direktoratet for byggkvalitet,

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap, Det norske

Veritas, NEMKO, RIF og Standard

Norge. Ledet av Carsten Due fra

Noralarm – en bransjeforening

for virksomheter som leverer

brannalarmanlegg, nødlys og

sikkerhetsprodukter til det

norske markedet.

Bygger på og erstatter FGreglene

for brannalarmanlegg

fra 1932-2007, samt offentlige

temaveiledninger for

fag området brannalarm (sist

utgave HO2/98).

Henger sammen med teknisk

forskrift for installasjon (TEK10)

og forebyggendeforskriften

(FOBTOT) for drift og vedlikehold

av brannalarmanlegg og

NS-EN 54-2 Brannalamanlegg.

Ordningen vil basere seg på

gjeldende sertifiseringsordning i

SAK10 for foretaksgodkjennelser

for prosjektering og installasjon av

brannalarmanlegg. Men ordningen

vil «spisse» kravene både til den enkelte

ansatte i foretaket og fore taket

selv innen kompetanse og kvalitetsoppfølging

innenfor fagområdet.

Foretak som blir sertifisert vil bli

liste ført i FG sin sertifiseringsoversikt

som en videreføring av gjeldende

ordning for godkjenning av

foretak for brannalarmområdet.

Artikkelen stod først på trykk i

Brann & Sikkerhet nr. 7 2013.

FG godkjenner

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd

(FG), er del

av Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Formål: å utarbeide regelverk

og godkjenne sikringsutstyr og

foretak for å redusere risikoen

for brann- og innbruddsskader.

De to hovedområdene for

nevnda er brann og innbrudd.

FG-godkjente produkter omfatter

bl.a. brannalarmanlegg,

sprinkleranlegg, innbruddsalarmer,

låser, verdiskap og

sikkerhetsskap.

Kilde: Store norske leksikon

Norsk Standard

Standard Norge er en privat

uavhengig medlems organisasjon

stiftet i 2003, med røtter

tilbake til 1923. Medlemskapet

er åpent for bedrifter, organisasjoner,

myndigheter m.fl.

Standarder finnes innenfor

svært mange områder og

bruk es i mange ulike situasjoner

i et moderne samfunn. Standarder

er kollektive goder som

bidrar til systematisering både

innenfor næringslivet og i samfunnet

som helhet. De effektiviserer

og forenkler.

Organisasjonen utgir Norsk

Standard. 95 prosent av de

nye norske standardene har

europeisk opphav. Alle norske

standarder har en identifikasjon

bestående av en bokstavkode

og et tall. Bokstavkoden forteller

hvor standarden er utviklet:

NS = Norge, EN = Europa,

ISO = internasjonalt.

Norge er forpliktet til å godta

europeiske standarder utviklet

av European Commitee for

Standardization (CEN) der Norge

er ett av 33 medlemsland.

Kilde: Stadard Norge

Sikkerhet nr. 1 2014


20

hendelser

Industrivernet ved NorDan Arneberg var raskt tilgjengelige da det brøt ut brann i en flissilo.

Foto: NorDan Arneberg

Brann i silo med flis

– Førsteinnsatsen

industri vernet gjorde ble

utført på en fremragende

måte.

Fredag 8. november 2013 brøt det ut

brann hos NorDan a/s Arneberg.

– To ansatte ble uavhengig av

hverandre oppmerksomme på røyk

og gnister over taket på flissiloen.

Manuell brannvarsling ble utløst og

omtrent samtidig løste sprinkleranlegget

seg ut, forteller industri vernleder

John Oppi.

Raskt tilgjengelige

Industrivernet – som består av 13

personer – var raskt tilgjengelige

med åtte personer.

– Slangeutlegget fra brannpumpen

ble raskt lagt frem og opp

på flissiloen, selv om utstyret må

heises opp på siloen med håndkraft,

forteller Oppi.

Åsnes brannvesen kom raskt til

stedet og nødetatene roste industrivernets

førsteinnsats. Brann vesenet

kom med fullt mannskap, to

pumpe biler og to tankbiler. Åsnes

brannvesen tok over innsatsen og

brukte mye vann for å stoppe ulming

i flislagrene.

Klar etter ei uke

– Slokkevannet gjorde flisa i siloen

ubrukbar til fyring slik at siloen

måtte tømmes. Vi mistet bare én

dag produksjonstid for den delen

av produksjonen som krever avsug.

Etter syv dager var siloen tømt,

sprinkleranlegget resatt og flissiloen

tatt i bruk igjen, sier Oppi.

Fornøyd med innsats

Han er svært godt fornøyd med

industri vernets innsats.

– Mye mer kunne vært sagt om

industri vernet og viktigheten av en

slik organisasjon på arbeids stedet.

Brann i flissilo eller på tak er det

vi frykter mest. Førsteinnsatsen

industri vernet gjorde ble utført på

en fremragende måte, mener John

Oppi.

Årsaken til brannen er uklar,

men industri vern lederen forteller

at de likevel legger om noen rutiner

i forbindelse med fyring og arbeid

med fyringsanlegget. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


§ Spørrespalten

21

Brannkum

Sveisesett

Eksempel objektplan for garasje/ verksted ved AS Bedrift

Byggfakta

Plass for

Dieselpumpe

høytrykksspyling

Søppelcontainere

kan fjernes med

Spesielle forhold

egen truck

Garasje

Behov for spesielt

utstyr

Oljefat

Slokkeanlegg

Andre forhold

Smøregrav

Telefon

verkstedformann

Brannkum

Kontor

Verksted

Gassflasker

Avfetting

og vask

Èn etasje.

Smøregrav og rom

i kjeller. Bygget i

betong.

Takkonstruksjon i

tre og takpapp.

1 sveisesett

8 stk 42 kg propan

3 stk 200L olje

Truck

Sprinkler

Mob: 900 XX XXX

Objektplanen gjelder for ett bestemt

objekt eller bygning innenfor dette

området. En slik plan kan være et

nyttig verktøy for å ivareta kravene

til bered skapsplan. Du finner et

eksempel på objektplan på nso.no.

Ved å skrive inn «objektplan» i søkefeltet

kommer du til den siden på

nettstedet der tegningen kan lastes

ned.

Illustrasjon: NSO

Juridisk rådgiver

Inger H.

Bye svarer på

spørsmål om

egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine spørsmål

til inger.bye@

nso.no

© www.nso.no

Er det krav om objektplan?

Er det krav om at vi må utarbeide

situasjonsplan/områdekart og

objekt plan? Hvordan kan disse i så

fall se ut?

I forskrift om industri vern er det

krav om at det skal utarbeides

bered skapsplan, men det er ikke

krav om at denne også skal inneholde

situasjonsplan – også kalt

områdekart eller objektplan.

Situasjonsplan

Det er både vanlig og nyttig at man

har et situasjonsplan tilgjengelig

ved en hendelse. Denne planen bør

vise forhold som kan ha betydning

for håndtering av hendelsen. Det

som er aktuelt å vise blir da:

Bygninger, anlegg, installasjoner,

tanker, veier, brannkummer,

hydranter, møteplasser/

telleplasser, rømningsveier og

eventuelt særlige farlige områder

eller forhold. Samt adkomstveier

og eventuelt angrepsveier.

Situasjonsplanen kan også benyttes

for å plotte hendelsen og

bidra til å informere nødetater som

politi og brannvesen.

Det er ingen formkrav til denne

planen. Tenk hensikt og behov.

Google Maps kan være et nyttig

verktøy.

Objektplan

Situasjonsplanen vil vise hele området.

Objektplanen gjelder for

ett bestemt objekt eller bygning

innenfor dette området.

Objektplan for spesielt utsatte

objekter eller bygninger er nyttig

verktøy for å ivareta kravene til

bered skapsplan i forskrift om

industri vern § 7. Dette gjelder både

for ansvar og oppgavefordeling ved

innsats og ved utarbeidelse av stående

ordre.

Se eksempel over.

Forskrift om industrivern

§ 7

§ 7. Beredskapsplan

Virksomheten skal utarbeide

en skriftlig bered skapsplan. Beredskapsplanen

skal inne holde

opplysninger om hvordan

industri vernet er organisert, og

beskrive:

a) ansvar og oppgavefordeling

ved innsats

b) type alarmer, alarmeringsinstrukser

og varslingslister

c) handling som umiddelbart

skal utføres ved alarm

d) tilgjengelige interne og

eksterne ressurser.

Beredskapsplanen skal

gjennom gås minimum én

gang i året. Ved endringer som

påvirker virksomhetens risiko

eller bered skapsbehov skal

bered skapsplanen oppdateres.

Vifte eksploderte på Rockwool

Mandag 14. oktober 2013 like etter

kl. 11 gikk alarmen hos Rockwool på

Leang en i Trondheim.

– Det har vært en eksplosjon i en

vifte. Det oppsto røykutvikling og

branntilløp som sprinkleranlegget

tok seg av, men i ett tilfelle måtte

vi inn å slokke manuelt, sier Per Ivar

Lysholm ved brannvakta til Adressa.

Klokken 12 meldte brannvesenet

at de har kontroll.

– Vårt industri vern var i aksjon,

men hurtig innsats fra brannvesenet

gjorde at industri vernets

viktigste oppgave ble å bistå dem,

sier industri vern leder Frode Humbernes.

– For øvrig har vi i forbindelse

med evalueringen av hendelsen

sett at industri vernet har behov for

å trene mer på akkurat denne typen

hendelser, som på forhånd var

definert som en dimensjonerende

risiko i vår risikokartlegging, så dette

legges inn i øvingsplanene for 2014,

sier Humbernes. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


22

fagseminar 2013

1 2

4 5

1: Kåre Willoch åpnet Fagseminaret 2013. 2: Utstillerne hadde med seg det siste innen beredskapsutstyr. 3: Vinnerne fra øvelsesukene ble

presentert, og to av virksomhetene vant en NSO-er for en dag. 4: Professor Ingvard Wilhelmsen holdt et svært engasjerende foredrag. 5:

Utstillerne hadde mye spennende å vise fram, og svarte velvillig på spørsmål fra deltakerne. Foto: Christian Bendz og Karoline K. Åbyholm

75-årsfeiring i hundre

Det ble ikke spart på noe

da NSOs jubileum ble

markert på Fagseminaret

i desember.

– Det brainnt skikkelig, ja. Trondheim

by var en periode tømt for

brannmannskap, fortalte industrivern

leder Trond Thorvaldsen om

brannen ved Peterson Packaging AS

15. august på Ranheim, like utenfor

Trondheim.

På storskjerm innledet Thorvaldsen

foredraget med klipp fra Dagsrevyen

hvor det ble fortalt at store

ressurser var satt inn fra brannvesenet,

industri vernet og sivilforsvaret

for å få kontroll på brannen

i lagerbygget som inneholdt cirka

3.000 tonn med bølgepapp.

– På grunn av fare for brannspredning

til en gasstank, forberedte

kommunen seg på evakuering av

4.000 personer i et område på 1 km

rundt fabrikken, sa Thorvaldsen.

Deltakerne på Fagseminaret, som

ble avholdt 3.–4. desember, fikk på

seminarets første dag et godt innblikk

i hvordan det er å stå midt i

«marerittet».

– Burde sprinklet

Thor Kr. Adolfsen fra Norsk brannvernforening

fulgte opp med et

spisset foredrag om hvorfor vi får

store bygningsbranner, og opplyste

forsamlingen og spesielt Thorvaldsen

om at dersom Peterson Packaging

hadde sprinklet lagerbygget

sitt hadde de reddet både bygget og

spart seg for mye arbeid.

– Jeg er litt lei av å høre at det ikke

stilles noe krav om sprinkling. Det

stilles ikke krav om at du skal ha tak

over soverommet ditt heller, men de

jeg kjenner har det fordi det er fornuftig,

sa Adolfsen.

Erfaringer fra industri vernere

Jo Minken, industri vern leder fra

Dynea, fulgte på dag to opp med

et innlegg om hvordan Dynea

gjennom bered skapsanalyse og

Sikkerhet nr. 1 2014


fagseminar 2013 23

NSO Fagseminar

3

NSOs Fagseminar for industrivern

holdes hvert år den første

tirs- og onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for

ledende fagpersoner innen

bered skap og industri vern fra

hele landet.

I 2013 fant seminaret sted på

Fornebu, like utenfor Oslo.

I år holdes seminaret 2.-3.

desember ved Rica Park Hotell i

Sandefjord.

Hedersdiplom

– Dette har jeg venta på! Spøkte

industri vern leder ved Peterson

Packaging, Trond Thorvaldsen

(midten) da han ble overrakt NSOs

Hedersdiplom fra NSOs direktør

Trygve Finsal (t.h.)

Under middagen ble Thorvaldsen

og Dagfinn Mølstre ved Tine

Meieriet Sola overrakt diplomet

som en takk for lang og tro tjeneste

i industri vernets tjeneste.

Thorvaldsen har vært industrivern

leder i 34 år, parallelt med

andre viktig HMS-verv. Mølstre har

vært engasjert i industri vernet ved

Tine Meieriet Sola i mer enn 30 år,

herav 11 som industri vern leder.

– Gratulerer, NSO!

Vær hilset og grattis kjære NSO

I 75 år har det kostet svette og blod

En liten avdeling hvor alle var pro

Gjorde at NSO ble så god

Når man er få – må man bygge bro

NSO fikk tanken om vern til å gro

Branner kan tennes av en ørliten glo

Viktig at industrien sitt beste forstod

NSO rundt i kongeriket dro

Tanken om vern måtte aldri få ro

Det trengtes flere ben – og steder å bo

For trusler har kortvarig status quo

Med hjelm og jakke og vernesko

Mot ild kan du kjempe med H2O

Du kan flytte bjerg med den rette tro

Norske bedrifter ildprøven bestod

Til NSO’s konferanser

de kom «en gros»

Bare se seg rundt og si hallo

Og når det var fest – alle smilte og lo

Tusen takk til Trygve & Co

I min tid var NSR i NSO

I tjuetre år fikk vi sammen bo

I et samboerskap må man være to

Jeg vet at vi gjorde hverandre god

Helge J. Størkersen, tidligere

direktør i NSR og veteran innenfor

security-arbeidet i næringslivet

ytelses krav har fastsatt sine krav til

bered skap.

– Dynea har som følge av dette

har fått en mer tilpasset bered skap

og at det ble tydeligere hvilke områder

industri vernet skal utfylle, sa

Minken.

Industrivern leder og HMS-sjef

Silje K. Alvsvåg utfylte det hele i

sitt innlegg med å vise hvordan

Bremnes Seashore på bakgrunn av

risiko vurderinger har organisert sitt

industri vern.

– Det var en periode jeg sov dårlig

om natta, men nå har vi et tilpasset

industri vern som fungerer

selv i ferieperioder, slo hun fast.

Sang og taler

Utstillerne er som alltid et fast og

populært innslag på Fagseminaret.

Her var det både nyheter og fagkompetanse

som tiltrakk seg oppmerksomhet.

Jubileumsmiddagen og underholdningen

var et høydepunkt. Her

briljerte den kjente tenoren og entertaineren

Øystein Wiik som toastmaster,

og når han på oppfordring

avsluttet med «O helga natt» var det

bare å la følelsene ta overhånd.

Tidligere direktør i NSO Johan

Ekrem var blant de mange talerne,

og DSBs Gunnar Wold (som mange

kjenner gjennom SIMKAT-kurset)

og Torill Tandberg overrakte flotte

gaver til direktør Trygve Finsal.

Man kan vel si at bedre kunne

man ikke få feiret at det er 75 år

siden industri vernet ble etablert.

Hold av datoene!

Dette var bare en liten smakebit av

det vi fikk se og høre under Fagseminaret.

Det var for mange høydepunkter

til at alle kan nevnes.

Gleder du deg allerede til årets

seminar? Da oppfordrer vi deg til

å holde av datoene 2.–3. desember

allerede nå. Da avholdes Fagseminaret

(tradisjonen tro…) på

Rica Park Hotell i Sandefjord!

u

Ole-Bjørn Kaasa er

seniorrådgiver i NSO.

Sikkerhet nr. 1 2014


24

kurs

14 fikk belønning etter øvelse

Øvelse i alle fylker under

øvelsesukene i fjor høst.

Tekst: Harald J. Bergmann

Harald.bergmann@nso.no

Etter å ha deltatt i øvingsaksjonen

som markerte 75 år med industrivern

i Norge, er 14 bedrifter trukket

ut for en påskjønnelse. Premiene

har en anslått verdi på – ja, selvfølgelig

– 75.000 kroner.

Øvingsaksjonen i uke 38 og 39

i fjor var en del av NSOs 75-årsmarker

ing. NSO understreker at

man ikke kommer utenom øvelser i

bered skapsarbeidet.

– En øvelse tester om folkene

kan det de må kunne. En øvelse er

en prøve på om bered skapsplanen

fungerer tilfredsstillende. Og ikke

minst; en god øvelse skaper trygghet

og er motiverende for industriverngruppa,

sa NSOs Harald J.

Bergmann på Fagseminar 2013, da

vinnerne ble kunngjort.

Organisering

– Vi skal bruke vår NSO-er til å diskutere

organiseringen av industrivernet

vårt. Kanskje har vi for mye

av noe og for lite av noe annet, for

eksempel når det gjelder utstyr. Og

så vil vi ha hjelp til å sette opp en

Kjell Erik Granli – Hydro Aluminium

Karmøy

– Jeg synes foreleserne

var bra,

spesielt vil jeg

trekke fram Tove

Silseth og Eivind

Rake sine foredrag.

Jeg synes komforten er dårligere

på dette hotellet enn i Sandefjord,

men alt i alt er jeg fornøyd. Det

er syvende gang jeg deltar.

Steinar Elgvin (t.v.) ved Nortura Tønsberg

vil gjerne diskutere organiseringen av

industrivernet med NSO, mens Audum

Aam ved Tine Ørsta ønsker et kurs i

risikovurdering.

god handlingsplan for 2014, med

øvelser og andre aktiviteter.

Det sier Steinar Elgvin, industrivern

leder og teknisk sjef ved Nortura

SA avdeling Tønsberg, etter

å ha vunnet «en NSO-er for en

dag». Belønningen kom etter loddtrekning

blant de 124 bedriftene

som øvet i jubileumsukene i slutten

av september. Alle fylkene i landet

«stilte» med minst én øvelses bedrift.

Dønn ærlige

Alle de premierte bedriftene måtte

sende inn evalueringene sine

etter øvelsene. Elgvin og Nortura

Tønsberg er dønn ærlige når de

vurderer sine øvelser. Etter septemberøvelsen

kunne de blant annet

oppsummere følgende forbedringer:

«Innsatsleder fant ikke vesten

sin. Dårlig volum på alarmen i

– Hva synes du om årets Fagseminar?

Anne Beth Halvorsen – Tine meierier

Jæren

– Jeg deltar på

Fagseminaret for

første gang, og

jeg synes det har

vært veldig bra.

Foredragene har

en god blanding av humor og opplysning.

Jeg er industri vern leder, så

det er mange av foredragene som er

relevante for meg.

pakke avdelingen. Orden og sikring

stilte kun med én person. Innringer

til 110 var usikker på gateadressen

vår. Er stedet for telleplass ved evakuering

det beste?»

Det er slike avsløringer som kan

forbedre bered skapen, og det er

gjennom øvelser en oppdager slike

forbedringsområder!

Risikovurdering i Ørsta

Også TINE BA avdeling Ørsta vant

en NSO-er for en dag. Industrivernleder

Audun Aam har tenkt seg

et bedriftsinternt kurs i risikovurdering,

hvis det ikke dukker opp

John Rasmussen – NOAH AS

– Jeg synes

Fagseminaret

har vært svært

matnyttig. Jeg

likte spesielt

godt foredragene

til Ingvard

Wilhelmsen og om brannen på

Ranheim. Det er også fint å knytte

kontakter, og det er et godt utvalg av

ulike virksomheter blant deltakere.

Sikkerhet nr. 1 2014


øvelse 25

Gratis kursplass

Ti bedrifter vant en fri kursplass

for en av sine medarbeidere i

2014. De kan velge fritt blant

NSO-arrangementene i 2014. De

ti er:

• Skretting AS, Stavanger

• Nortura BA avd. Målselv

• Vestbase AS, Kristiansund N

• Gausdal Bruvoll SA, Østre

Gausdal

• J.E. Ekornes AS, Sykkylven

• AF Decom Offshore Vindafjord

• Advantec AS, Stord

• Astero as, Molde

• Rana Gruber AS, Mo i Rana

• Renor AS, avd. Brevik Porsgrunn

andre gode forslag hjemme på meieriet.

– Risikovurdering må ligge til

grunn for alt arbeid med sikkerhet,

sier Aam.

– Også det forebyggende arbeidet

kan bli mer målrettet ved hjelp av

risikovurderingen. Jeg mener det er

en fordel at så mange som mulig er

kjent med prinsippene i risikovurdering,

og hvordan vi kan redusere

risikoene i virksomheten.

Hennig Olsen Is AS og Addcon

Nordic AS var de to andre som vant

«en NSO-er for en dag». • NSO

«Jeg likte veldig godt

slik dere hadde lagt opp

paneldiskusjon med salen»

«Generelt var mange

foredragsholdere mer opptatt

av å holde tiden enn å holde

et godt innlegg»

«Godt arrangement med

relevante temaer og gode

forelesere. Når dere i tillegg

treffer med det sosiale ble

dette en høydare»

deltakere på seminaret

Redningsstaben (f.v.): Industrivern leder Inger Marie Fredriksen, teknisk sjef Terje

Bogsveen, administrasjonssekretær Ragnhild Sørlien, personalsjef Brede Dokken,

personalkonsulent Anne-Grethe Heimstad, kvalitetsleder John Sundeman Løkting og

fabrikkdirektør Kjell Aage Øie Kjølstad.

Foto: Harald Bergman

Nortura kjørte «full pakke»

I november i fjor øvet redningsstaben

ved Nortura SA Rudshøgda

nord for Hamar, på et

«worst case-scenario» tatt fra

risikovurderingen. Og «worst

case» var det virkelig, med anslagsvis

60 tilskadekomne i «hendelsen».

Staben ble varslet over brannalarmanlegget

på lik linje med

industri vernet, og alle var på plass

i løpet av det første minuttet etter

at alarmen ble utløst.

Det var industri vernets innsatspersonell

som simulerte

hendelsen, noe de gjorde på en

glimrende måte.

Stabsrommet

Møterommet som ble benyttet

som stabsrom, virket greit

plassert, og var utstyrt med tilstrekkelig

tekniske hjelpemidler

(whiteboardtavle, flippovertavle,

prosjektor osv.). I tillegg hang det

klargjorte sjekklister og arbeidsinstrukser

for redningsstaben på

en tavle i rommet.

Læringspunkter

Etter øvelsen var det flere

lærings punkter som ble tatt med

til senere øvelser: Det bør gjennomføres

jevnlige oppsummeringsmøter

med gjennom gang av

hvordan til tak ene følges opp og

vurdering av nye. Redningsstaben

bør også tenke proaktiv ledelse;

hvilke utfordringer står bedriften

overfor for å komme tilbake til

normal drift igjen?

Loggføringen fungerte veldig

bra, og kan fungere enda bedre

dersom fagsjefene i ledelsen tar

avgjørelsen om hvilke opplysninger

som skal loggføres.

Ikke gap for høyt

Når en gjennomfører så ambisiøse

øvelser, blir det alltid mange læringspunkter.

Og det er bra, læring

er jo en viktig hensikt med

øvelsene. Bare scenariet ikke blir

så overveldende at det tar motet

fra dem som øver. Det gjorde det

ikke på Rudshøgda.


• NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


26

i NSO-fokus

Samarbeider med brannskole

Brannpersonell trente på

Tine Harstad.

Samarbeid mellom nødetatene og

industri vernet er ikke noe nytt. Men

industri vernet ved Tine Harstad

har «utvidet» dette, og sam arbeider

med Norges Brannskole på Fjelldal.

– Tine Harstad har stilt anlegget

sitt til disposisjon for Norges

Brannskole, slik at de kan få utført

et «skole-branntilsyn» med sine

elever, som er brannpersonell fra

hele landet, sier industri vern leder

og brann vern leder Allan Steen.

– Dermed kan indurstrivernet

vårt bli oppmerksomme på det som

kan forbedres hos oss.

Som en gjenytelse får innsatsgruppen

til Tine Harstad komme

på besøk til Norges Brannskole for

en innføring i brannteori og øvelse

i brannslukking, og tirsdag 22. oktober

2013 besøkte syv personer fra

Bistod i brannslukking

Industrivernet ved Salmar hjalp til

med å slukke brannen på Frøya i

vinter. Den store lyngbrannen som

startet onsdag 29. januar fortsatte

å bre seg i retning bebyggelsen i

Klubben/Sandvika-området.

Da Sikkerhet gikk i trykken var det

ikke meldt om direkte brannfare ved

boligene, men området var preget

at røyk og røyklukt, og innbyggerne

var derfor evakuert.

Innsatsen pågikk da med full

styrke med brannmannskaper fra

Frøya brannvesen, Sivilforsvaret,

Forsvaret, Sandstad brannvesen,

industri vernet på Salmar og frivillige.

I andre deler av Midt-Norge

meldte industrivernet at de hadde

økt brannberedskapen og ba folk

tenke brannsikkerhet på tur. • NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


i NSO-fokus 27

Tine Harstad

Kapittel 2-bedrift

(uten forsterkninger)

130 sysselsatte

13 i industri vernet

Tine Harstad og Norges Brannskole

på Fjelldal har et tett

samarbeid. Foto: TIne Harstad


Fordypning i en av gruppene under januarkurset om industri vernforskriften.


Foto: Ole-Bjørn Kaasa

Fikk forståelse for forskriften

«Med tanke på at dette var et dagskurs,

så var det bra informasjon.

Fikk kjennskap til forskriften slik

jeg ønsket og håpet. Kurset sto

derfor til forventningene.»

Dette var én av tilbake meldingene

etter NSO-kurset «Industrivernforskriften

– forstå kravene»

den 15. januar på Gardermoen.

25 deltakere fikk både foredrag

og gruppearbeid om kravene til

industri vern, og hele 18 av dem

leverte evaluering. Noen ville ha

mer om risikovurdering, noen

mer om øvelser og noen ønsket

mer fordypning generelt. NSO er

tilfreds med at 16 av 18 svarte at

kurset hadde stor nytteverdi for

dem. To mente middels, mens

ingen svarte liten nytteverdi. •

innsatsgruppen brannskolen.

– Vi håper vi kan til få dette som

en årlig begivenhet og vi vil satse på

at alle i innsatsgruppen får dra på et

slikt besøk etter hvert, sier Steen.


• NSO

Hedersdiplom til Erling

Erling Dag Braut har vært

industri vern leder ved Tine

Sentral lager Klepp i over 18 år.

Han har vært en entusiastisk og

god leder fram til han valgte å

slutte i rollen grunnet dårlig helse.

Meierisjef Anders Kluken overrakte

diplom og blomster under

juleavslutningen i bedriften.


• NSO

Tilsyn i 2014

NSO er satt til å kontrollere at forskrift

om industri vern blir etterlevd

av alle industri vernpliktige virksomheter.

Dette gjør vi gjennom den

årlige industri vernrapporten, men

selvfølgelig også ved stedlig tilsyn i

virksomhetene.

For å sikre en bedre etterlevelse

av forskriften enn det vi har registrert

de senere årene, er det besluttet

at tilsynsfrekvensen i virksomhetene

skal økes betraktelig. Dette

medfører at vi vil gjennomføre tilsyn

hos flere av dere i år enn tidligere år.

Virksomheter som høyst trolig

vil få tilsyn i år er blant andre

en god del av de virksomhetene

som ble industri vernpliktig i 2012

og virksomheter som har rapportert

om gjentatte avvik i industrivernrapporten.


• NSO

Sikkerhet nr. 1 2014


FEBRUAR

uke M T O T F

6 3 4 5 6 7

7 10 11 12 13 14

8 17 18 19 20 21

9 24 25 26 27 28

MARS

uke M T O T F

10 3 4 5 6 7

11 10 11 12 13 14

12 17 18 19 20 21

13 24 25 26 27 28

APRIL

uke M T O T F

14 31 1 2 3 4

15 7 8 9 10 11

17 21 22 23 24 25

18 28 29 30 1 2

MAI

uke M T O T F

19 5 6 7 8 9

20 12 13 14 15 16

21 19 20 21 22 23

22 26 27 28 29 30

JUNI

uke M T O T F

23 2 3 4 5 6

24 9 10 11 12 13

25 16 17 18 19 20

26 23 24 25 26 27

SEPTEMBER

uke M T O T F

36 1 2 3 4 5

37 8 9 10 11 12

38 15 16 17 18 19

39 22 23 24 25 26

Fagseminar

2. – 3. des. Sandefjord

For beredskapsfaglig

oppdatering, nettverksbygging

og møte med

leverandører av utstyr og

tjenester.

NSOs aktivitetskalender 2014

SIMKAT: Simulering av katastrofer

For personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell.

Erfaring fra

beredskapsarbeid er en

fordel. Sted: Asker.

11. – 13. feb.

8. – 10. apr.

7. – 9. okt.

18. – 20. nov.

Risikovurdering i praksis

Gjør deg kvalifisert til

å delta i arbeidet med

risiko vurdering i egen

bedrift. Kommer du fra

en relativt enkel og oversiktlig

virksomhet, vil du

etter kurset kunne lede

arbeid et. Sted: Asker.

11. – 12. mars

13. – 14. mai

23. – 24. sept.

11. – 12. nov.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Gir innføring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Kurset er et

naturlig valg både for

nye industrivernledere

og for andre med beredskapsansvar,

og for dem

som har behov for å oppdatere

seg.

15. jan. Gardermoen

5. feb. Bergen

5. mars Langesund

19. mars Gardermoen

2. april Kristiansand

21. mai Ulsteinvik

11. juni Tromsø

10. sept. Kristiansund

17. sept. Gardermoen

22. okt. Trondheim

5. nov. Stavanger

10. des. Gardermoen

Sikkerhet nr. 1 2014

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!