03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 3 / 2015

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 3 • 2015

Sikkerhetskonferansen 2015:

Ansatte kan skade

virksomheten mer enn du tror


Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og

Statens strålevern.

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Kravene til din bransje

Enkelt og oversiktlig

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk

og endringer for din bransje.

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige

og andre krav.

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

Hvilke krav stiller regelverket til

arbeidslokalene våre?

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt

bransje

oppbevare før vi må varsle myndighetene?

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -

helseskadelig mat?

lokalene våre?

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?

vi en risikoanalyse?

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare

før vi må varsle myndighetene?

forbrukerproduktet?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?

en risikoanalyse?

Hva innebærer informasjonsplikten for

Må bedriften vår ha industrivern?

forbrukerproduktet?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis mat på et utendørs arrangement?

Må bedriften vår ha industrivern?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

nettstedet regelhjelp.no


hendelsesbildet

SLUKKING OG FØRSTEHJELP: Kursdeltaker Alf Skretting fikk prøve

seg på slukking med brannteppe under NSOs kurs i førstehjelp. Les

mer om kurset på midtsidene og på side 44. Foto: Hampus Lundgren


Øv, øv, øv!

Det finnes mange uttrykk og ordtak om øvelse, hvor

kanskje den mest kjente er «Øvelse gjør mester».

Ordtaket er godt brukt nettopp fordi det gir et veldig

godt bilde på hva øvelse er: en streben etter å bli best.

Men husk: «Best» er ikke nødvendigvis perfekt.

«Best» er å kunne yte maksimalt, og kanskje erfare

hvordan man med mer kunnskap og bedre ferdigheter

senere kan strekke seg enda lenger.

For industri vern vil det si at man skal alltid gå inn

for å minimere skader på mennesker, materielle verdier

og ytre miljø.

Forskrift om industri vern presiserer at man skal

øve på de uønskede hendelsene som kan skje ved din

virksomhet. Om man øver godt og nok på de tingene

man tror kan skje, jo mer forberedt er man også

dersom det skjer noe som ikke står i oversikten over

uønskede hendelser. Det handler om å være forberedt

på det uventede ved at bered skaps organisasjonen er

så godt øvet som mulig. Man stoler på hverandre,

kjenner hverandre

«Vær forberedt på

det uventede ved

at bered skapsorganisasjonen

er

så godt øvet som

mulig»

og vet hverandres

styrker og svakheter.

Man øver på å

utfylle hverandre

for å gjøre industrivernet

best mulig.

I denne utgaven

av Sikkerhet har vi

samlet våre erfaringer,

meninger og

refleksjoner for å gi dere innspill til å bli enda bedre

til å øve.

Har du et spørsmål om øvelse? Kanskje du finner

svar på det i Ofte stilte spørsmål-oversikten vår på

side 40.

Som dere ser i midten kommer NSO til å starte

med et kurs i hvordan man kan planlegge øvelse. Vi

skal kjøre en «pilotversjon» i høst, og satser på å kunne

kjøre kurs i 2016. Følg med i Sikkerhet, på nso.no

og på NSOs Facebook-side for mer informasjon.

Vi oppfordrer – og utfordrer – industri vernlederen

til også å være oppmerksom på uønskede

sikringshendelser (security). Slike scenarioer vil ikke

alene telle som en industri vernøvelse, men elementer

kan med fordel være innlemmet i en annen øvelse

dere har, for eksempel sabotasje. NSR hjelper gjerne

sine medlemmer med tips til hvordan dere kan øve.

Om dere ikke allerede er NSR-medlemmer

anbefaler vi dere å tegne et

medlemskap. Og les gjerne NSRsidene

i Sikkerhet – der finner du

nyttig stoff for alle.

Lykke til med øvelsesarbeidet!

Sikkerhetskonferansen 2015

10 Leder NSR: En seier for næringslivet

11 Internasjonal sikkerhet på dagsorden

12 Fra leketøy til terrorvåpen med en loddebolt

18 TV-pirater stjeler inntekten

27 Arbeidsmiljøloven neglisjeres

35 Skal jobbe mer enhetlig og systematisk

36 Få tar avlytting på alvor

6 Hendelser

70 Portrettet: Leif Tønnessen

74 Notiser

Nr 3 • 2015 • Årgang 61

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Trusselen innenfra

Feil mennesker innenfor veggene

kan gjøre minst like stor

skade som trusler utenfra. Misfornøyde

ansatte kan skade virksomheten

din mer enn du tror.

20

Jakten på sannheten

Det blir stadig vanligere å ta i

bruk gransking i det private og

offentlige næringslivet. Men om

man starter en gransking er det

viktig å ikke trå feil.

28

Gambler med helsa

Bare i løpet av første halvår i

2015 har Tollvesenet beslaglagt

6 millioner sigaretter. Smuglersigarettene

kan inneholde alt fra

rottegift til arsenikk.

32

Hedersdiplomer

Leiv Prestegård, Anfinn Økland,

Egil Møller, Trond Knudsen og

Svein Skauge har alle blitt hedret

med diplom.

37

Abonnement: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

Utgis: Fire nummer i året.

4

Sikkerhet nr. 3 • 2015


tema: øvelser

Øver etter en ny modell

Øvelsesforumet Samøv Buskerud har en litt

annen tilnærming til det å øve – og har

lært mye av det. 60

«Øvelse? Hjelp!»

Er det noe du lurer på om øvelse? Fortvil

ikke, vi har samlet vanlige spørsmål og svar

for deg.

40

43 Spørrespalten

44 Øvde i trygge

omgivelser

49 Førstehjelpen

50 NSO mener:

Avgjørende med

øvelser

57 Våre beste tips

58 Øve – hvorfor det?

66 Øvelse = læring?

69 Huskelisten

Øvelser over hele landet

Selv om det har vært sommer har

ikke industri vernet ligget på latsiden.

Les og se bilder fra noen av

øvelsene som er gjennomført i år.

52

Kontakt:

Postboks 349,

1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad og annonser:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

Trykk: Merkur Grafisk AS

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 5


hendelser

LÆRERIKT BESØK: NSO besøkte bedriften

Vestfjorden Avløpsselskap i Asker.


Foto: Knut Oscar Gilje

Faglig påfyll for NSO

Tirsdag 26. mai var alle i NSO på

bedrifts besøk hos Vestfjorden Avløpsselskap

(VEAS) i Asker.

VEAS håndterer årlig 100-110

mill. m 3 avløpsvann, og renseanlegget

kan ta hånd om inntil

11.000 liter per sekund. NSO

ønsk et å få et bedre innblikk i

drift en på slike renseanlegg, og

fikk en grundig og god befaring på

virksomheten.

Etter revidering av forskrift

om industri vern har noen flere

næringskoder kommet inn under

plikten om å ha industri vern.

Endringen gjelder blant annet for

VEAS og tilsvarende renseanlegg.


• NSO

Øver ikke nok

Halvparten av kommunene i

en fersk rapport har ikke råd

til å gjennomføre felles beredskapsøvelser,

skriver Dagsavisen.

Røde Kors lanserte i

august en bered skaps rapport

basert på intervjuer med ansatte

og frivillige i egen organisasjon

i åtte kommuner. Rapporten

viser at bare halv part en av

kommunene organiserer felles

bered skapsøvelser. Flere av

bered skaps koordinator ene har

dårlig samvittighet fordi det

øves for lite.

• NSO

SLUKKET SAMMEN: Industrivernet og brannvesenet jobbet sammen med å få slukket

silobrannen.

Foto: Stian Ormestad/ReAvisa

Siloen brant

to dager på rad

Brøt ut brann rundt

flissilo på Huseby AS.

Onsdag 29. april begynte det å brenne

på toppen av en flissilo på Huseby AS

i Re i Vestfold.

– Brannen ble først oppdaget

kl. 16:30. Jeg tilkalte brannvesenet og

innsats leder i industri vernet, forteller

industri vern leder Jimmy Kjærgård.

Hurtig slukket

Brannvesenet kom raskt til stede, og

brannen ble hurtig slukket. Industrivernet

hadde siloen under oppsyn til

kl. 21:30. Brann nummer to startet

rundt kl. 5 på morgenen dagen etter,

og siden normalarbeidstiden starter

to timer senere, var ikke industrivernet

tilstede fra starten av.

– Den andre brannen var mye mer

omfattende enn den første. Deler av

industri vernet ble derfor rekvirert for

å etablere slangeutlegg for vanntilførsel,

sier Kjærgård.

Etterslukking

Ved 9-tiden torsdag 30. april hadde

brannmannskapene kontroll og drev

med etterslukking. Etter dette hadde

industri vernet vakt på siloen i et døgn

for å sikre at brannen ikke blusset opp

igjen.

• NSO

6

Sikkerhet nr. 3 • 2015


KURS?

Brann på Herøya

Tidlig om morgenen lørdag 24. mai ble det slått alarm

ved Herøya Industripark. Alarmen skyldtes eksplosjon

med påfølgende brann i en smelteovn ved virksomheten

RHI Normag.

– Eksplosjonen var såpass kraftig at den kunne høres

i store deler av nærområdet til Herøya Industripark, forteller

leder i Nokas Beredskap, Christian Valand.

I tillegg til bered skapsstyrken fra Nokas ble virksomhetenes

felles industri vernmannskaper utkalt.

– Industrivernet ved Herøya Industripark bidro sterkt

til minimalisering av konsekvensene. Politi og brannvesen

deltok også i aksjonen, sier Valand. • NSO

Fikk flytende metall over seg

En ansatt ved Hydro Aluminium Sunndal fikk tredjegrads

forbrenningsskader da han fikk flytende metall

over seg i en mindre eksplosjon i en støpeovn onsdag

1. juli. Det skriver Tidens Krav.

– Da jeg ankom skadestedet så jeg at den ansatte

hadde noe brannskade på hals og nakke, men brannskaden

på hånden var mer alvorlig, sier assisterende

bered skapsleder Jan Inge Jektvik til Sikkerhet.

Den skadde og en arbeidskamerat ble fraktet til portvakta

med industri vernets ambulansebil. Industrivernet

bedrev nedkjøling av pasienten mens de ventet på

ambulansen videre.

– Pasienten ble overflyttet på båre til Sunndal Ambulanse

som tok over videre behandling, sier Jektvik som

også kjører ambulanse for helseforetaket på fritiden.

Han mener industri vernet handlet etter stående ordre

i henhold til varsling, oppmøte og pasient behandling,

og er fornøyd med oppfølgingen fra helsetjenesten.

– De eksterne ressursene, 113 og Luftambulansen

tok godt vare på pasienten, sier Jektvik. • NSO

Slukket brann i Årdal

Industrivernet slukket en brann i et leilighetsbygg i

Øvre Årdal i Sogn og Fjordane mandag 4. mai.

– Industrivernet ved Hydro Aluminium har en slukkeavtale

med Årdal kommune, så vi er brannvesenet i

kommunen, sier industri vern leder Roy Arild Schultz.

Han forteller at alle i industri vernet har gjennomført

brannkonstabelutdanning, som er krav ved alle brannvesen

i Norge.

Seks beboere i leilighetsbygget skal ha blitt undersøkt

av helsepersonell etter ulykken, men det var ikke

behov for videre oppfølging, melder Dagbladet. • NSO

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

5.-7. oktober, Jæren

4.-6. april 2016, Jæren

6.-8. juni 2016, Stord

Grunnkurs røykdykking 24 timer

13.- 15. juni, 2016 Stord

Utvidet sanitet 12 timer

19.-20. oktober, Jæren

25.-26 april 2016, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

12.-13. oktober, Jæren

19.-20. april 2016, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

27. oktober, Jæren

11. mai 2016, Jæren

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 3 • 2015 7


hendelser

Klemskade i

vedrenseriet

En maskinkjører fikk mandag

3. august en klemskade under

vedlikehold ved MM Karton

Folla Cell i Follafoss i Nord-

Trøndelag.

– Maskinkjøreren arbeidet

oppe i kjedetransportøren da

denne startet, og kom seg så fort

han kunne ut av denne, men fikk

klemskader og brudd i en finger,

sier industri vern leder Olav Vold.

Den skadde gikk selv til

kontroll rommet hvor han fikk

førstehjelp av kolleger og innsatspersonell

fra industri vernet inntil

ambulanse og lege kom.

– I tillegg til klemskader har

bruddet i fingeren vist seg å være

komplisert, men ikke noe som

skal gi varige mén. Det var flaks

og kjapp reaksjon som gjorde at

denne hendelsen ikke fikk alvorligere

konsekvenser, sier Vold.

I etterkant av ulykken har det

vært intern debriefing og gransking,

og politiet og Arbeidstilsynet

har også vært på stedet for å etterforske.

Årsaken til ulykken var uklar

kommunikasjon og mangelfull

etter levelse av utkoblingsrutinene.

– Det viktigste vi har lært etter

denne hendelsen er at det er svært

viktig at sikkerhetsregler etterl

eves, sier Vold. • NSO

Slukket brannen selv

Industrivernet ved Sandnes

Pro-Service slukket brannen

selv da det begynte å brenne i

et garderobeskap. Det melder

Stavanger Aftenblad.

Den automatiske brannalarmen

hos Sandnes Pro-

Service gikk av klokken 08.40

onsdag 5. august. Brannvesenet

melder at det har vært brann

i ett garderobeskap, men at

denne ble slukket av ansatte på

virksomheten. • NSO

EVAKUERTE ETTER LEKKASJE: Politiet måtte evakuere i en radius på 600 meter på grunn av

en ammoniakklekkasje ved Norway Seafoods.

Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt

Lekkasje førte til

eksplosjon

Ingen personskade

under ulykken på

Norway Seafoods.

Mandag 20. juli var det en

ammoniakk lekkasje på Norway Seafoods

anlegg i Melbu, Vesterålen.

– Ammoniakklekkasjen utløste en

stor eksplosjon. Vi har gode rutiner

for evakuering, og vi evakuerte i en

radius på 600 meter til vi hadde kontroll

på situasjonen, sier industri vernleder

Thor-Arne Wilhelmsen.

Evakuerte hele sentrum

Norway Seafoods ligger like i nærheten

av et ferjeleie og sentrum av

Melbu.

– Vi fikk brukt alle varslingsrutinene

våre. Vi måtte stoppe ferja,

og tømme hele sentrum med hotell og

butikker, sier Wilhelmsen.

Utslippet skjedde under teknisk

vedlikeholdsarbeid i et pumperom

der det gikk rør med ammoniakk,

melder Vesterålen Online.

Ingen personskader

Det var kun fem personer på jobb da

hendelsen skjedde.

– Det var ingen personskader, men

en arbeider som ikke jobber her til

vanlig måtte inn til en legesjekk. Vi

kommer til å forandre og justere noen

av våre interne rutiner etter denne

hendelsen, sier industri vern leder

Wilhelmsen.

• NSO

8

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Klemskade på Mills

Tirsdag 5. mai fikk en operatør armen

sin i klem da han skulle hjelpe

teknisk avdeling med justering av

en doserer på en pakkelinje.

Innsatsleder som var tilstede i lokalene,

ble raskt varslet. Han holdt

kontakt og beroliget den skadde,

mens en annen i jobbet med å få

opera tøren løs fra maskinen.

– På grunn av kort responstid var

nødetatene raskt på plass og overtok

på skadestedet, sier industrivern

leder ved Mills Da, Drammen,

Marit Olsen.

Hun forteller at industri vernet har

øvd mye på tilsvarende situasjoner.

Mannen ble sendt til sykehus for

sjekk etter hendelsen, og sjekken

viste ingen fysiske skader, melder

Drammens Tidende. • NSO

Truckvelt på Norcem

Tirsdag 12. mai veltet en truck på

Norcem i Brevik, og føreren pådro

seg lettere skader.

– Denne dagen var røykdykkerne

på heldagsøvelse. Industrivernet

fra drift, som går skift, var på jobb,

men føreren kom ut av trucken med

hjelp av personer som var vitne til

hend elsen. Det ble besluttet å ikke

kalle ut industri vernet fra skift, sier

industri vern leder Geir Møller.

Føreren ble undersøkt av bedriftssykepleier,

og hadde kun skrubbsår

på høyre underarm.

Møller forteller at de brukte en

hjullaster for å rette opp trucken, og

at føreren ikke lå i klem.

– Vi har kjøpt inn løfteputer, og

skal øve dette med industri vernet,

sier han.

• NSO

Kom i klem

En mann i 50-årene fikk tirsdag

12. mai deler av overkroppen i klem i

et kappsagaggregat ved Trenor Vinduer

på Hemnesberget i Nordland.

– Vi hadde en arbeidsulykke der

en maskinoperatør kom i klem og

måtte på sykehus, sier industri vernleder

Bjørn Anton Larsen.

To av industri vernets innsatspersoner

var tilfeldigvis i nærheten da

ulykken skjedde. De fikk varslet ambulanse

og la mannen stabilt med

beina opp fra gulvet.

– Den skadde ble tatt hånd om av

lege og ambulansepersonell etter

rundt 15-20 minutter. I dette tilfellet

fikk vi ikke bruk for våre interne varslingsrutiner,

men industri vernets

førsthjelpskompetanse kom til god

nytte, sier Larsen. • NSO

Norward er et av landets mest moderne og velutstyrte

kurssenter for sikkerhetsopplæring for landbasert industri.

- GIL- Grunnleggende Innsatsledelseskurs

- VIL - Videregående Innsatsledelseskurs

- Tverrfaglig grunnoplæring

- Risiko- og Sårbarhetsanalyse

- Forsterket Førstehjelp/

Brannvern/ Kjemikalievern

- Samtrening for Bedriftens

Egenberedskap/Industrivern

- m.m.

Vi gjennomfører skreddersydde øvelser hos kunde eller ved

Norwards egne fasiliteter. Vi har gode kundereferanser.

www.norward.no

Sikkerhet nr. 3 • 2015 9


nsr

«NSR er glade for at

en av strategiene for

å utvikle felles kunnskaps-

og analysegrunnlag

er å styrke

Mørketallsundersøkelsen»

OVERRAKTE RAPPORT: Avdelings direktør

Knut Smedsrud (t.v.) overleverer Datakrimstrategien

til statssekretær Vidar Brein-

Karlsen.

Foto: Arne Røed Simonsen

En seier for næringslivet

Den første strategien

for å bekjempe IKTkriminalitet

er klar.

I mai i år overleverte arbeidsgruppen,

som har utarbeidet et forslag

til overordnet datakrimstrategi,

rapporten til statssekretær Vidar

Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Måneden etter la departe mentet

frem sin første strategi for å bekjempe

IKT-kriminalitet, basert på

arbeidsgruppens rapport. Strategien

beskriver visjon og mål, trusselbildet,

sentrale aktører, hovedutfordringer

og hvordan disse kan møtes

samt tiltak.

En del av strategiens visjon er at

myndigheter og andre samfunnsaktører,

og samspillet mellom dem,

skal skape trygghet, forebygge, avverge,

oppklare og straffeforfølge

IKT-kriminalitet. Målet er å styrke

samfunnssikkerheten.

Vil styrke Mørketallsundersørkelsen

Blant hovedutfordringene som beskrives

i strategien kan vi nevne

behovet for felles kunnskaps- og

analysegrunnlag. NSR er glade for

at en av strategiene for å utvikle

dette er å styrke Mørketallsundersøkelsen.

Undersøkelsen beskrives

som unik, og en viktig kilde til data

om opplevd IKT-kriminalitet. Den

er derfor også nevnt blant tiltakene,

og Politidirektoratet får i oppdrag

å bidra til en sikker finansiering av

undersøkelsen.

«Straffeforfulgt»

En annen viktig del av departementets

visjon er at «De som utøver

IKT-kriminalitet skal ikke kunne

forberede eller gjennomføre kriminelle

handlinger uten betydelig

risiko for å bli oppdaget og straffeforfulgt».

Denne delen av visjonen ønskes

velkommen, og vi håper at de foreslåtte

tiltak blir gjennomført på en

slik måte at man nærmer seg visjonen.

Et samarbeid mellom myndigheter

og næringslivsaktører vil være

et viktig tiltak i så måte.

NSR ser frem til å samarbeide

videre med Justis- og beredskapsdepartementet

og andre relevante

myndigheter for å

oppnå dette.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

10

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Næringslivets

Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider

sammen med politi, sikkerhetsmyndig

het ene og næringslivet for

å bekjempe kriminalitet i og mot

næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd om

sikker hetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran, terrorisme,

organisert krimi nalitet, bedragerier,

utpressing, korrup sjon, datakriminalitet

o.l.

23. – 24.

sept.

Sikkerhetskonferansen

13.-14. okt. Innføring i fysisk sikring

DISKUSJON: Gode diskusjoner under NHOs samling. Fra venstre: Jannicke Hilland, Aud

Marit Wiig, Victor Rønneberg, Anders Rimstad og Jack Fischer Eriksen.


Foto: Arne Røed Simonsen

Internasjonal sikkerhet

på dagsorden

I august møttes næringslivsledere og

Norges sjefer ved utenriksstasjonene

på NHOs årlige samling. Ett av de tre

temaene på agendaen var sikkerhet

internasjonalt og samarbeid mellom

utenriksstasjonene.

I år var NSR og vårt utvalg for internasjonale

sikkerhetsutfordringer,

«Grenseløse utfordringer», invitert til

å delta på arrangementet. NSRs direktør,

Jack Fischer Eriksen, fikk ansvaret

for å lede siste sesjon av seminaret.

Korrupsjon

Temaer som ble tatt opp var «Hvilke

sikkerhetsutfordringer har det globaliserte

næringslivet? Hva kan utenrikstjenesten

bidra med?» og «Terrorfare

og politiske omveltninger».

Ambassadør til Kenya, Victor Rønneberg,

redegjorde for situasjonen i

Kenya og hvordan ambassaden samarbeidet

med stedlig norsk næringsliv.

Deretter fortalte Jannicke Hilland,

direktør for Corporate Safety and Security

i Statoil, om deres arbeid med

sikring og sikringskultur i hele organisasjonen

etter In Amenas.

Videre ble det diskutert sikkerhetsutfordringer

knyttet til korrupsjon.

Ambassadør til Brasil, Aud Marit

Wiig, fortalte om korrupsjonsutfordringene

i Brasil, og eksempler på

hvordan landets myndigheter nå har

tatt tak i flere alvorlige korrupsjonssaker.

Dette ble fulgt opp fra Anders

H. Rimstad, konsernsikkerhetssjef i

Aker Solutions, som fortalte om hvordan

de jobber med korrupsjonsforebyggende

arbeid i organisasjonen.

Frokostseminar i november

Etter det faglige programmet fikk deltakerne

anledning til å diskutere med

de tilstedeværende stasjonssjefene og

andre deltakere fra næringslivet.

NSR vil følge opp temaet internasjonal

sikkerhet med et eget frokostseminar

for norske internasjonale

virksomheter den 24. november i år.

Nærmere program og påmeldingsdetaljer

vil komme på våre nettsider,

nsr-org.no

• NSR

12. nov. Styremøte

18. nov. Designing out crime

2015

19. nov. Rådsmøte

1.-2. des Innføring i sikringsrisikoanalyse

Tester ut mikromerking

Politiet går nye veier for å bekjempe

vinnings kriminalitet. Nå tester

politiet i Asker og Bærum, Nordre

og Søndre Buskerud, Vestfold og

Telemark sammen med Safe4, Tryg

forsikring, NSR og Finans Norge flytende

mikromerking for første gang

i Norge.

Metoden innebærer å merke

gjenstander med flytende mikropartikler,

og registrere gjenstandene i

et internasjonalt register.

Teknologien er tatt i bruk i 47 land,

og har ført til nedgang i vinningskriminaliteten.

Et boligområde i Sandefjord

er en del av et pilotprosjekt

hvor det vil bli delt ut gratis sett med

eiendelsmerking.

NSR håper at vi også kan få testet

ut systemet hos utsatte næringsvirksomheter,

for eksempel innen bygg

og anleggsbransjen. • NSR

Sikkerhet nr. 3 • 2015 11


nsr

Fra leketøy til terrorvåpen

med en loddebolt

Når hundretusener av droner blir solgt hver måned,

er sannsynligheten stor for at noen av dem havner

hos potensielle terrorister eller kriminelle.

På få år har droner gått fra å være

militær spesialverktøy til å bli

alle mannseie.

Vi befinner oss dermed i den postprofesjonelle

droneæraen – der det

kan antas at en viss andel av de som

kjøper avanserte droner, gjør det med

onde hensikter.

Fra leketøy til terrorvåpen

Den islamske stat (IS) har allerede vist

at terrorister har utnyttet kommersielle

droner til sin fordel. Det har i år

vært en rekke nyhetssaker som viser

opprørere med droner for speiding,

overvåking og rekognosering. Videre

blir det meldt at IS utstyrer dronene

med håndgranater og improviserte

sprenganordninger – som igjen kan

føres automatisk til målet med svært

høy presisjon.

For kriminelle er det ikke uvanlig

å bruke tilgjengelig teknologi med

uærlige hensikter. Veien er kort for at

droner går fra å være en barneleke til

å bli brukt som terror våpen.

Stor kapasitet

Innenfor den profesjonelle droneverdenen

finnes det helikoptersystemer

hvor det oppgis en nyttelast

på opptil 100 kilo, men det store flertallet

av systemer kan ta en nyttelast

på 200 gram. Dog viser uoffisielle

tester en løfteevne på opptil 1 kilo på

enkelte, mer enn den samlede vekten

av to M67-håndgranater.

En granat alene vil gi dronen en

dødelig radius på fem meter ved detonasjon,

samtidig som dronene har en

presisjon på cirka 50 centimeter ved

normale GPS-forhold. Det er også

svært enkelt å konstruere en utløsermekanisme

på dronen.

Profesjonelle droner kan bære opptil

fire kilo inntil 15 kilometer. Med

mange produsenter som jobber med

enda kraftigere systemer, må risikoanalytikere

ha god oversikt over tilgjengelige

kapasiteter, og vurdere

risikoen disse utgjør for det enkelte

objektet.

Mulige mål

Kommersielt tilgjengelige dronesystemer

med egenskapene nevnt

ovenfor gir operatøren en uendelig

mengde farlige muligheter. Installasjoner

som ambassader, oljeraffinerier,

fengsler, offentlige kontorer,

militære baser og kommunikasjonsanlegg

er potensielle risikoobjekter.

De viktigste metodene knyttet til

kriminell bruk av droner er:

• systematisk kartlegging og produksjon

av meget høyoppløste om­

12

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Ingen gjenboere? Med droner kan fremmede se rett inn vinduet ditt. Bildet er tatt på IMD business school.

Foto: Gabriel Garcia Marengo

rådebilder som best kan sammenlignes

med ultraklare satellittbilder

• direkte video for å vite når de kan

entre et område

• smugling

• hacking

• terrorisme

Se egen sak side 16.

Droner i risikoanalysen

Risikoeksponering knyttet til kommersielle

droner bør være en dedikert

del i risikoanalysen for enhver

bygning, base, grense eller enhet.

Ved å innføre tradisjonell tenkning

kan man planlegge for en rekke tiltak

knyttet til droner.

Vakter skal være på utkikk etter

droner og ha en bestemt alarmprosedyre,

sensitive installasjoner

skal være dekket til når de ikke er i

bruk og VIP-besøk skal generere økt

sikkerhet med hensyn til droner.

Dersom man vurderer at slike tiltak

ikke er gode nok, må man vurdere

risiko knyttet til droner systematisk.

Fordi man ikke har god statistikk

for dronerelaterte hendelser, forblir

sannsynlighet en ukjent faktor og er

følgelig ikke egnet som variabel for å

etablere en fullstendig risikoanalyse.

Man bør i stedet veie kostnadene ved

investering i dronesikkerhet i forhold

til verdien av det som beskyttes.

Tilgjengelige alternativer

Dronesikring er en bransje i vekst.

Fordi luftfartsmyndigheter sliter med

å holde tritt med utviklingen til droneprodusentene,

og i stedet fokuserer på

å lage regler for lovlige drone bedrifter

– forblir kontroll av det store antallet

hobbydroner til fritidsbruk fortsatt et

åpent spørsmål. Det overlater ans var­

Droner

En drone er en fjernstyrt, ubemannet

farkost. Det finnes både

militære og sivile droner, og de

operer både i luften, på bakken, på

havet og under vann.

Skillet mellom sivile og militære

droner er uklart. Militære bedrift er

er ledende i utviklingen av droneteknologi,

men leverer i tillegg til

det militære marked et også til det

sivile. Flere sivile bedrifter leverer

også droner og droneteknologi til

det militære markedet.

Droner ble først brukt under første

verdens krig, og fram til andre

verdens krig ble de brukt til å trene

skyttere på luft vern artilleri.

Den kommersielle droneindustrien

har eksistert siden 2005.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 13


nsr

«Det anbefales sterkt at

sikkerhets analytikere følger

nøye med på den kommersielle

drone bransjen, og at droneresponsbered

skap blir satt på

agendaen for 2016»

et for nære luftrom til den respektive

grunneier.

Det er to grunnleggende komponenter

i forsvar mot droner: Deteksjon

og kontratiltak.

Detektorer gjør at operatøren blir

oppmerksom på en aktuell trussel i

luftrommet, mens kontratiltak gjør

det mulig for operatøren å møte denne

trusselen. Deteksjon av droner kan

utføres av en rekke teknologier, herunder

laserskanning, radar, akustikk,

video, radiofrekvensskanning. Alle

disse teknologiene innebærer fordeler

og ulemper.

Dødlige kontratiltak

Ulike former for kontratiltak har

til felles at de er designet til å forårsake

at en drone mister kontrollen og

krasjer. Den kinetiske energien fra

et slikt krasj vil med sannsynlighet

kunne skade eller til og med drepe en

person på bakken, og dette skaper et

stort juridisk ansvar.

Squarehead Technology har derfor

innført begrepet «Proportional Drone

Response» (PDR) for alle virksomheter

som vurderer ulike kontratiltak.

PDR krever at virksomheten

må vurdere kost-nytte av å skyte ned

droner opp mot eventuelle negative

util siktede konsekvenser av kontratiltaket.

Alternativet er ikke-aggressive tiltak;

fjerne mål for dronetrussel, holde

oppsyn med atferd også videre. I de

fleste tilfeller kan det synes best å ikke

aggressivt skyte ned droner, med begrunnelse

i at man unngår uoversiktlige

situasjoner, og sikkerheten ivaretas

godt nok på annet vis.

Deteksjonsparameter

Gjennom bred operasjonell erfaring

har sikkerhetsimplikasjonene knyttet

til små droner skapt bekymringer

siden 2013. Gjennomførte tester har

konkludert med at akustisk deteksjon

med såkalte mikrofonarrayer, hvor en

mengde mikrofonelementer samvirker

og ved hjelp av digital signalprosessering

oppnår høy retningsfølsomhet

og rekkevidde, er meget effektivt,

også på lengre avstand. Videre er

akustisk deteksjon helt trygt og umulig

å detektere for andre.

Lydmønstre

Dronelyd er svært karakteristisk og

er helt forskjellig fra alle andre flygende

objekter. Lydmønsteret er også

vanskelig å skjule. Problemet så langt

har vært at vanlige mikrofoner ikke

gir tilstrekkelig rekkevidde til kunne

brukes, de fleste har en typisk deteksjonsrekkevidde

på 100-150 meter.

Når du arbeider med lyd, trer man

en verden full av variabler: beliggenhet,

omgivelsesstøy, vind, temperatur

og mye mer. Squarehead bruker

mikro fon arrayer som ved sammenkobling

av hundrevis av små mikrofoner

ikke bare kan detektere droner,

men også horisontal og vertikal ret­

1916

1960'

1973

1983

1990

1995

2000

2002

De første

dronene brukes

under første

verdenskrig

bl.a. for å trene

luftvernartilleriet.

De ligner

store modellfly,

men vanskelige

å kontrollere.

USA utvikler

nye navigasjonssystemer,

navigasjonssatelitter

skytes

opp.

rekogniseringsdroner

brukes i krig.

Ideen om GPS

blir unfanget:

Et satelittbasert

navigasjonssystem

til amerikansk

militær

bruk under den

kalde krigen.

Et Koreansk

fly forviller seg

inn i sovjetisk

luftrom og blir

skutt ned. USA

lover at GPS

skal bli åpnet

for sivil bruk.

Gulfkrig 1:

den første

krigen der USA

bruker GPS.

Håndholdt

mini-GPS lanseres

i 1991.

GPS er

erklært fullt

operativ: Alle

24 satelitter går

i bane og danner

et nettverk

som gir presis

navigasjon.

GPS sender

ukrypterte

signaler til sivilt

bruk. Produsenter

kan bygge

droner som

benytter GPS,

til sivilt bruk.

USA bruker

våpenbærende

droner i Irak og

Afghanistan.

14

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Spiondroner: Moderne

teknologitrusler krever andre

kontratiltak enn tradisjonelle

metoder. Bildet er tatt på

en 2. verdenskrigmarkering i

Ukraina i 2013

Foto: Sergey Kamshylin / Shutterstock.com

ning til den. Ved å undertrykke andre

lyder, kan man isolere dronens akustiske

signatur, og følge dens bevegelser

i sanntid.

Forventet utvikling

Status for den kommersielle droneindustrien

kan sammenlignes med

den i databransjen for 30 år siden

– dominert av få kunder, dårlig programvare

og dyr maskinvare. Den

Personlige Dronen har flyttet seg fra

hobbykjelleren til en milliard industri

i løpet av tre år. I disse årene har

teknologien utviklet seg fra «knapt

flygedyktig» til «i stand til å utføre

avanserte autonome operasjoner og

nyttelastleveranse». Med tusenvis av

ingeniører som arbeider på hardware,

software, brukergrensesnitt og innovasjoner

vil dronene bli stadig kraftigere,

billigere og lettere å bruke.

Fremtiden

Vi vil se følgende årene framover:

• Droner som kan oppholde seg til

værs på ubestemt tid ved hjelp av

solenergi

• Billige termiske kameraer som

muliggjør nattlige operasjoner

• Droner som kan transportere en

person

• Hjemmelagede droner utstyrt med

våpen og eksplosiver

• Droner med intelligent forståelse

av omgivelsene, som gir høyere

grad av autonomi

• Lavere priser på grunnleggende

funksjoner fremmer «én-gangs»-

droner hvor man kjøper svært

billige bruk–og-kast systemer.

Alle disse spådommene vil nå overflaten

snart, fordi de blir jobbet på

allerede. For de fleste brukere vil

mulighetene være fantastiske. Men

det betyr også at de isolerte, dronerelaterte

sikkerhetsbruddene vi har

sett så langt bare er forløpere til de

sikkerhetsutfordringene som venter.

Med kapasiteter på plass er det fare

for at vi vil se følgende:

• Koordinerte bombeangrep med

droner

• Politiske demonstrasjoner som

plasserer kontroversielle budskap

på viktige strukturer som nasjonalforsamling,

idrettsarrangement,

prisutdelinger, med videre

• Attentatforsøk

• Dronesmugling av mennesker ut

av fengsler, på tvers av grenser,

eller i avgrensede områder

Det anbefales sterkt at sikkerhetsanalytikere

følger nøye med på den

kommersielle dronebransjen, og at

drone responsbered skap

blir satt på agendaen

for 2016.

Knut Torbjørn Moe

Business Development

Manager

i Squarehead

Technology AS

2005

2012

2014

2015

Tyske Microdrones

md4-

200 lanseres.

Går foran med

sin kapasitet til

flyfotografering

og som

plattform for

kartproduksjon.

DJI Phantom

snudde

markedet oppned.

Gjorde

kapasiteten

til profesjonelle

systemer

tilgjengelig i en

hobbymodell.

En DJI Phantom

med et

påmontert

kamera fløy

16,4 kilometer

mens piloten

fulgte etter i

bil. Kunne blitt

forhåndsprogrammert

også.

Amerikanske

myndigheter

tester og

konkluderer:

Små droner

kan akustisk

detekteres og

retningsbestemmes

på opptil

700 meter.

100 års utvikling: Tidslinjen viser noen

milepæler fram mot dagens situasjon med

rimelige, kommersielle droner.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 15


nsr

Kartlegging

Droner kan enkelt fly over lukkede områder og samle inn

tusenvis av høyoppløste bilder fra lav høyde. Ved å sette

disse sammen kan man få ut et bilde av området som har

bedre oppløsning enn selv de beste satellittbilder.

Disse bildene, inkludert detaljert topografisk informasjon,

gjør at motstanderen kan opprette kart over områder

som er forbudt for dem, uten å gi seg til kjenne.

Operatøren kan se detaljer ned til 1 cm2, og analysere

ressursene på bakken med forbløffende presisjon. Man

kan til og med benytte sensorer som innhenter termiske

eller multispektrale data, radiobølger/wifi med mer.

Fotografering med drone: Bildet er tatt med hjelp av Go-

Pro Hero 3+ Silver Aerial Pictures.

Foto: energylabsbr/Flickr

Smugling

Smuglere på alle kontinenter har allerede oppdaget mulighetene

som kommersielle droner gir. Dronene muliggjør smugling

av narkotika, våpen, informasjon og mobiltelefoner til mål som

blant annet fengsler, men også på tvers av landegrensene. I tillegg

kan droner brukes til å smugle både konfidensiell informasjon

og teknologi ut av sikrede områder.

Botsen: Insatte i Oslo kretsfengsel har fått pakker kastet over gjerd et i

alle år. Med droner vil smuglingen bli enda enklere. Foto: Erik/Flicker

Direktesendt video

Små droner kan overføre eller strømme videosignalet tilbake

til operatøren. Slik oversikt gjør at en styrke kan planlegge

entring inn i en bygning eller et område. Tidligere

ble sterke videosendere benyttet til formålet, men teknologien

har utviklet seg og sendere med frekvenshopping,

lav signalstyrke og god kryptering er nå tilgjengelige. Med

moderne mobilnett (3G/4G) kan man også få til kryptert

direkte strømming av HD-video med et minimum av tidsforsinkelse

til hvor som helst i verden.

Foto: BoldContentVideo.com

Hacking

Små rutere spesielt produsert for å skanne etter sårbarheter i

trådløse nettverk er allerede kommersielt tilgjengelig. Droner

kan utstyres med slike og lignende enheter, og gjennom disse

avdekke sårbarheter i organisasjonens IT-nettverk. I verste fall

kan operatøren skaffe seg ikke-autorisert tilgang til data og trafikk,

og overvåke dette.

Tidligere har gjerder og vakter gjort slike teknikker ineffektive

på grunn av begrenset operasjonsrekkevidde på disse lytteenhetene.

Nåværende droner kan plassere disse fra lang avstand, i ly

av mørket, og la enhetene forbli aktive så lenge batterikapasiteten

tillater.

Ubeskyttet kontor: Er din arbeidsplass sikret mot hacking?


Foto: Shutterstock.com

16

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Terrorisme

Bruk av sivile droner til terroristformål

har blitt mye rapportert siden

2014, hovedsakelig knyttet til IS i Syria.

På verdensbasis har eksisterende

droner blitt utstyrt med sprengstoff,

våpen, kjemikalier og mer. I IS-kontrollerte

områder er små droner brukt

til kontra-snikskytter virksomhet,

Terrorangrep mot fotballstadion: Droner kan bli brukt til å utføre angrep mot tett

befolkede arrangement i Vesten.

Foto: John Christian Fjellestad

støtte for selvmordsbombere, og til og

med direkte angrep med eksplosiver.

I juli 2015 rapporterte både britiske

og amerikanske etterretningstjenester

at terrororganisasjoner planlegger å

bruke droner, eller svermer av droner,

til å utføre angrep mot tett befolkede

arrangementer som fotballkamper eller

festivaler i Europa og USA.

Med den enorme oppmerksomheten

som droner med improviserte

våpen mottar på internett, og det

store antallet av systemer der ute, er

det sannsynlig at vi vil se kommersielle

droner som brukes i angrep i nær

fremtid.

s å r b a r h e t e r

v e r d i e r

foto: bigwavephoto

r i s i k o

t r u s l e r

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 17

NSR-annonse.indd 1 17.02.2015 07:47:55


nsr

TV-pirater stjeler inntekten

Teknologien endres

og lovgivningen må

holde tritt med piratenes

teknologi og

bevegelser på tvers

av landegrensene.

Organisasjonen STOP – Nordic

Content Protection har i nesten

tjue år arbeidet sammen med

betal-TV-selskapene. Hensikten er å

beskytte selskapenes rettigheter gjennom

å bekjempe ulovlig tilgang til

fjernsynssendinger som mottas via

parabol, digital bakkenett, IP-TV,

strømming eller kabel-TV-anlegg.

På begynnelsen av 90-tallet ble betal-TV-kanaler

gjort tilgjengelig for

norske forbrukere på ulovlige måter.

Først gjennom å modifisere distributørenes

egne bokser, siden gjennom å

kopiere opp og distribuere piratkort

til sterkt reduserte priser. I dag eksisterer

ikke piratkort lenger, men problemet

med ulovlig distribusjon har

funnet andre veier.

Mer organisert

Siden 2005 har problemet primært

vært såkalt «card sharing» – kort deling,

og senere er også ulovlig strømming

og IP-TV kommet til. Selv om

problemet ikke er like stort som tidligere,

så virker denne kriminelle virksomheten

i dag mer organisert enn

det som var tilfelle for bare ti år siden.

For å gjøre pirat-TV tilgjengelig i

større målestokk kreves en del investeringer

og ofte en del vedlikehold.

Derfor ser man vanligvis at det ikke

er en enkeltperson, men derimot flere

personer i fellesskap som bygger opp

denne kriminelle virksomheten.

Store summer

Det finnes mange eksempler på at

denne type kriminalitet har internasjonale

perspektiver. I Oslo distribuerte

en gruppe av personer ulovlig

betal-TV til over fem tusen personer

i flere forskjellige land. I denne saken

var de faste omkostningene for

å drive den ulovlige aktiviteten på

rundt hundre tusen norske kroner pr.

måned og gevinsten var et ukjent titalls

millionbeløp.

Kortdeling/Cardsharing

I et kortdelingsnettverk deles dekrypteringskodene fra

et legalt abonnement med andre betalende deltakere.

Deltak erne laster ned nødvendig programvare og får

kortkoder fra nettsteder og nettforum. Da får de tilgang til

betalkanaler for en billigere penge enn gjennom vanlig og

legalt TV-abonnement.

Kortdeling er dagens svar på tidligere piratkortløs ninger

og spres i større og større omfang i hele Europa. Det

bygges opp forskjellig nettverk – hvor servereier oftest er

hovedmann og den som har økonomisk vinning.

Eksempler på kortdelingssaker som kan knyttes opp mot

organisert kriminalitet:

• 2014 Sverige: Hovedmannen ble pågrepet av politiet

etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk

med mer enn to tusen kunder. Hovedmannens estimerte

profitt ca. 10 millioner svenske kroner.

• 2013 Danmark: Hovedmannen ble pågrepet av politiet

etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk

med mer enn 400 kunder. Hovedmannens estimerte

profitt ca. 2 millioner danske kroner.

18

Sikkerhet nr. 3 • 2015


?

Ulovlig kortdeling: TV-satelitter sender krypterte signal. Mottakeren må ha et smartkort med et kontrollord (nøkkel) og en boks med

smartkortleser for å dekode signalene og se bilder på skjermen på lovlig måte. Med kriminell kortdeling hentes signalene til en server,

dekrypteres (låses opp) ved hjelp av et lovlig abonnement, og kontrollordet sendes så dekryptert fra server til piratkundenes boks, over

Internett. Dermed kan de dekryptere TV-signalene som om de hadde et lovlig abonnement.


Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock, etter en skisse av STOP

Fordi TV-rettigheter representerer

store verdier akkurat som mange andre

immaterielle rettigheter gjør, blir

beløpene noen ganger enda større.

For eksempel fikk svenske påtalemyndigheter

sommeren 2015 en dom

på at det kan tas utlegg for nærmere

60 millioner svenske kroner i en spesifikk

kortdelingssak.

God butikk for kriminelle

Med bakgrunn i de store verdiene,

har det vist seg at det er et stort vinningspotensiale

for kriminelle i å formidle

ulovlig tilgang til betal-tv. Det

store vinningspotensiale sammen

med den lave risikoen på 90-tallet og

på tidlig 2000-tallet, gjorde at mange

så piratvirksomhet mot betalings-TV

som god butikk.

I 2003 ble et dansk firma tatt for

å ha solgt 3,2 millioner smartkort til

Skandinavia og Europa forøvrig. Den

estimerte profitten var da på 30 millioner

danske kroner.

Tilstrekkelig lovverk?

Et av formålene for dem som be driver

organisert kriminalitet er å tjene

peng er. Det er derfor nødvendig å få

lovmessige rammevilkår som gjenspeiler

det vinningspotensialet som

finnes i denne typen kriminell virksomhet.

STOP foretar en kontinuerlig vurdering

om det eksisterende lov verket

er tilstrekkelig eller ikke.

Dernest bruker organisasjonen

også mye ressurser på å formidle

kunnskap om piratvirksomhet til

både politi og andre offentlige og

priv ate aktører.

STOP har gjennom flere år arbeidet

aktivt for å få lovgivningen

på betal-tv-området til å avspeile

virkelig heten. Nylig ble straffen for

overtredelse av straffelovens § 262

løftet fra 1 år til 3 år. Ved anvendelse

av reglene i straff elovens § 60a kan

straffen dobles hvis

det her er snakk

om organisert

kriminalitet.

Gunnar Børressen

Daglig leder i

STOP

Lovgivningen

Fremstilling, salg og bruk av uautoriserte smartkort (piratkort)

og kortdeling (cardsharing) som gir tilgang til kodede

betal-TV-kanaler, er i strid med straffelovens §262, og

straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.

Uautorisert tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttet

materiale for allmennheten er i strid med åndsverks loven,

og straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. En del

strømmingsteknologier medfører at seere også deltar i

distribusjonskjeden, og medvirkning til slik distribusjon er

også straffbar.

STOP

Nordic Content Protection STOP er en organisasjon som

på vegne av TV-industrien i Norden arbeider for å bekjempe

ulovlig strømming og ulovlig tilgang til fjernsynssendinger

som mottas via parabol, digitalt bakkenett,

IP-TV eller kabel-TV-anlegg.

Hvem blir skadelidende?

Distributører, musikere, idrettsutøvere, artister, skuespillere,

tekstforfattere, produsenter og andre mister inntekt,

og kundene får demed et dårligere tilbud.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 19


dag.bjorndal@ba.no

ina.olsvoll@ba.no

linda.nilsen@ba.no

linda.hilland@ba.no

katherine.ferguson@ba.no

geir.jetmundsen@ba.no

steffen.opheim@ba.no

solfrid.langeland@ba.no

geir.kvile@ba.no

stian.espeland@ba.no

olav.sundvor@ba.no

nsr

10 10 Onsdag 20. juni 2007

NOKAS-RETTSSAKEN

– VILLE

HJELPE

en venn i nød

Av HANS PETTER AASS, ØYSTEIN MILLI,

ROLF J. WIDERØE og HUGO BERGSAKER (foto)

STAVANGER (VG) Den 27 år gamle vekteren

fryktet at bestevennen Thomas Ingebrigtsen

var under press fra et tungt kriminelt miljø i

Oslo – og bestemte seg for å hjelpe ham.

I dette intervjuet forklarer

den tidligere ustraffede 27-

åringen for første gang hvorfor

han – som frem til da var

en lovlydig vekter – ble trukket

inn i det som ble norgeshistoriens

største ran.

– Jeg er rede til å ta ansvaret,

og ønsker ikke å skylde på

andre enn meg selv. Det er jeg

som har vært naiv, og rotet

meg inn i noe som jeg ikke

hadde anelse om hva skulle

bli, sier mannen som har innrømmet

at han var David Toskas

muldvarp.

Mandag starter straffesaken

mot den tidligere vekteren.

Med en tiltale for medvirkning

til grovt ran, risikerer

han et langt fengselsopphold.

– På mange måter føler jeg

at jeg allerede har tatt den

verste støyten. Det var da det

ble kjent for familie, venner

og kolleger hva jeg hadde

gjort, sier den stillfarne mannen.

Gode venner

Den tidligere toppidrettsutøveren

kom til Stavanger i

1999 for å avtjene verneplikt,

men likte seg så godt at han

ble igjen etter endt tjeneste.

Høsten 2000 begynte han på

et privatgymnas i oljehovedstaden.

I den første tysktimen på

skolen havnet han ved siden

av en annen innflytter: Thomas

Ingebrigtsen.

De to ble raskt svært gode

kamerater. Blant annet jobbet

de sammen som dørvakter i

utelivsbransjen – også for

Dan Pettersen, som på den tiden

drev et utested i Sandnes.

På høsten 2001 søkte begge

seg vekterstillinger. Ingebrigtsen

hoppet av etter kort

tid, mens hans 27 år gamle kamerat

ble værende.

– Det er den beste arbeidsplassen

jeg noen gang har

hatt. Det var et fantastisk

samhold. Derfor er det enda

tyngre å vite at jeg har sviktet

dem så grundig, sier eks-vekteren.

Da han begynte å kjøre pengetransporter

for Falck, hadde

Ingebrigtsen startet med

salg av anabole steroider for

personer i miljøet rundt den

nå avdøde krimkongen William

Ellingsen i Oslo.

Likevel bevarte de to det

tette vennskapet.

– Han var i nød

Vekteren hevder at han hadde

liten kunnskap om Ingebrigtsens

kriminelle kontakter. Og

uansett stilte bestevennen angivelig

aldri så mye som et

spørsmål om pengetransportene.

Ikke før den fatale høstdagen

i 2003, da livet tilsynelatende

uforståelig ble snudd

opp ned for 27-åringen.

– Jeg satt hjemme og så på

TV da Thomas ringte på døren.

Vi pratet litt om vær og

vind, før han uten foranledning

spurte om jeg hadde

tenkt på at kunnskapene mine

kunne brukes

til noe kriminelt.

Vekteren

hevder at han

med et glimt i

øyet svarte at

alle som kjører

pengetransport

sikkert

har hatt

slike tanker.

– Da sa Thomas

at det

satt to personer og ventet på

meg. Selv om han aldri sa at

han var under press, skjønte

jeg at han var i nød. Jeg tror

han var seriøst redd da han

ringte på, fordi han visste hva

slags svar han kom til å få av

meg, sier vekteren.

– Men du sa jo ja til å treffe de

to mennene?

– Ja, jeg sa jo ja. Han var jo

min aller beste venn, og jeg

vet at han aldri ville spurt

meg om dette om han ikke var

desperat. Uten at jeg vil det

skal høres ut som en unnskyldning,

var det også slik at

jeg aldri klarte å si nei til

ham. Han var den dominerende

personligheten i vårt vennskap,

og veldig flink til å prate,

sier 27-åringen.

De to kameratene satt i

nærmere en time i leiligheten

like utenfor sentrum, før de

dro til en asiatisk restaurant

for å treffe mennene: David

Toska og William Ellingsen.

– Jeg tror de trodde at Thomas

hadde skrytt på seg han

hadde en pengetransportør

MØTESTEDET: På denne asiatiske restauranten i sentrum av Stavanger, møtte vekteren

Selv om han aldri

sa at han var under

press, skjønte jeg at

han var i nød.

som kamerat, og at det var

derfor det var viktig for ham

at jeg stilte. Jeg angret meg

uansett i det øyeblikket jeg

trådte over dørstokken. Fra

da av hadde de et tak på meg,

mener vekteren.

– Snakket om

innbrudd

– Er det virkelig sant at dere ikke

snakket om noen

belønning for opplysningene?

– Jeg hadde

flere møter med

Toska før jul i

2003, og i de møtene

var det alltid

snakk om et

innbrudd. Ordet

ran var ikke

nevnt i det hele

tatt. Men det ble

antydet at en andel

av utbyttet

fra et eventuelt

innbrudd skulle

komme oss til

gode. Men

noe innbrudd

ble det altså

ikke noe av.

Det fikk jeg

beskjed tidlig

i januar.

Samtidig

fikk jeg klar

melding om

at våre møter

aldri had-

Vekteren

de skjedd,

hevder vekteren.

– Tenkte du over hvilken risiko

du tok?

– Ja, men jeg følte jeg ikke

hadde noe valg. Fra det øyeblikket

jeg gikk i møtet, hadde

jeg tråkket over en grense.

Jeg følte jeg ikke kunne snu,

og det er ikke snakk om at jeg

hadde våget å gå til politiet.

Jeg var redd disse folkene.

Vekteren hevder han dessuten

fikk et løfte fra Toska på

det andre møtet de hadde:

– Han sa at den eneste sjansen

for at jeg skulle bli avslørt,

var om politiet avlyttet

bordet vi satt ved.

For det var utenkelig at han

eller Thomas, som også var

på møtet, skulle si noe, hevder

vekteren.

Slik gikk det ikke.

Da Toska som sistemann av

de tiltalte forklarte seg for

lagmannsretten, navnga han

sin informant.

– Det er jeg glad for. Livet

mitt var et helvete i perioder

før dette ble avslørt.

27-åringen satt seks uker i

varetekt etter at han ble pågrepet

i fjor høst.

Deretter forlot han Stavanger

for godt.

Nå bor han i en annen del av

Norge.

– Kan ikke dømmes

for ransmedvirkning

STAVANGER (VG) Nokas-muldvarpens forsvarer, advokat Anne

Kroken, kritiserer påtalemyndighetens tiltalebeslutning:

– Min klients rolle er ikke av en

slik karakter at han kan dømmes

for medvirkning til grovt ran. Det

var ikke lagt noen ransplaner da

ham bisto David Toska, sier Kroken.

Ifølge forsvareren innrømmer

E-post: hans.petter.aass@vg.no

oystein.milli@vg.no

rolf.wideroe@vg.no

eks-vekteren at han har begått en

ulovlig handling ved å overlevere

informasjon til Toska.

– Dette vil han erkjenne, slik

han har gjort fra første stund

overfor politiet etter at Toska

navnga ham i retten, sier Kroken.

4 4 Onsdag 8. september 2010

CV-trikser risikerer

MILLION-

AVSLØRT: Liv Løberg

SMELL

Av TERJE HELSINGENG og

ANNE STINE SÆTHER

Liv Løberg kan få

millionkrav rettet

mot seg etter at

hun innrømmet å

ha jukset med sin

utdannelse.

Den samlede lønnsgevinsten

ved triksingen utgjør et betydelig

beløp. Politiet vil nå

starte kartleggingen av lønnsspriket

i forbindelse med

straffesaken.

– Det gjenstår fortsatt en

god del etterforskning som

nok kommer til å ta noen måneder.

Blant annet må vi kontakte

de aktuelle utdanningsinstitusjonene

for å finne ut

hvordan forfalskningene av

vitnemålene har skjedd. En

revisor vil også gjennomgå

hennes lønnsforhold for å finne

ut hva hun har fått for mye

i lønn. Det kan være snakk om

store beløp i inndragning,

men noe eksakt beløp fra vår

side er det for tidlig å komme

med, sier politiadvokat Susie

Bergstrand ved Oslo politidistrikt.

Tidligere administrasjonssjef

i Statens Autorisasjonskontor

for Helsepersonell

(SAFH), Liv Løberg, gikk på

dagen da VG 25. juni avslørte

at hun ikke hadde utdannelse

som siviløkonom og anestesisykepleier.

Overbetalt

Siden 1994 har Løberg innehatt

stillinger som trygdesjef,

personaldirektør ved Meteorologisk

institutt, divisjonsdirektør

ved Ullevål universitetssykehus

og kontorsjef ved

Veterinærhøgskolen. Siden

oktober i fjor har hun sittet

som administrasjonssjef i

SAFH.

Det er lønnsforskjellen mellom

en hjelpepleierstilling og

de sjefsstillingene hun har

hatt som Liv Løberg etter alt

å dømme vil måtte tilbakebetale.

En undersøkelse VG har

gjort tyder på at Løberg gjennom

sine tunge lederstillinger

har hatt minst dobbelt så høy

lønn som utdannelsen skulle

tilsi.

Hjelpepleiere har i den aktuelle

perioden hatt en årslønn

fra ca. 200 000 til rundt

400 000 kroner. Etter siste justering

er minstelønnen for en

hjelpepleier med 10 års ansiennitet

335 000 kroner. Med

den erfaring Liv Løberg har

er det grunn til å anta at hun i

dag ville ha tjent rundt 400 000

kroner året. Hennes tidligere

arbeidsgivere opplyser til VG

at hun som leder har fått utbetalt

betydelig høyere beløp

enn dette.

– En kontorsjefstilling hos

oss ble avlønnet mellom

320 000 og 653 000 kroner, sier

personalsjef Torborg Storås

ved Veterinærhøgskolen. Her

var Løberg hentet inn som

kontorsjef via Manpower i

2006–2007.

Tilsto alt

– Vi kommer ikke til å oppgi

Løbergs lønn. Men for ti år siden

var stillinger tilsvarende

personaldirektør lønnet mellom

310 000 og 450 000 kroner,

sier rådgiver Anne Eriksen

ved Det norske meteorologiske

institutt der Løberg var an-

har status som mistenkt

for dokumentforfalskning

og bedrageri etter å

ha forfalsket sin CV.

Foto:

KJERSTI HALVORSEN, SCANPIX

Utdannet hjelpepleier,

fikk lønn som direktør

satt mellom 1998 og 2000.

Løberg er mistenkt for

grovt bedrageri og dokumentforfalskning.

Den strengeste

paragrafen som kan være aktuell

å benytte har en straffe-

Dette er saken

● I juni 2010 sa Liv Løberg opp

stillingen som administrasjonssjef

i Statens autorisasjonskontor for

helsepersonell (SAFH) etter VGs

avsløring om CV-juks.

● Hun innrømmet å ha forfalsket

to engelske og ett norsk vitnemål

fra studiesteder som London

School of Economics, Queen Mary

College i London og Norges Handelshøyskole.

● Løberg har tidligere hatt en

rekke lederjobber som blant annet

personalsjef ved Meteorologisk

institutt, divisjonsdirektør ved

Laboratoriemedisinsk divisjon ved

Ullevål universitetssykehus og

kontorsjef ved Norges veterinærhøgskole.

● Løberg har hatt en rekke tillitsverv

i Frp. Hun trakk seg fra

alle politiske verv etter at triksingen

ble kjent.

25. juni 2010.

ramme på inntil seks års

fengsel, men ettersom Løberg

har avgitt en uforbeholden tilståelse

vil hun ha krav på

strafferabatt. I tillegg vil det

bli vurdert om hun også skal

siktes for falsk forklaring for

offentlig myndighet.

Løbergs advokat, Tom A.

Næss sier at de vil ta et eventuelt

krav om tilbakebetaling

av lønn til etterretning.

– Men dette har ikke vært

tema i våre samtaler så langt,

sier Næss.

E-post: terje.helsingeng@vg.no

stine@vg.no

Pass på medarbeiderne: Ansatte og andre med tilknytning til virksomheten kan føle seg tvunget til å gi kriminelle informasjon, slik

som vekteren i Nokas-saken; de kan jukse seg til posisjoner gjennom løgn og forfalskninger slik som Liv Løberg; og de kan stjele produkter

og informasjon verdt millioner av kroner. I verste fall kan utro ansatte sende en virksomhet på konkursens rand ved å spionere for andre

stater eller selskap, sørge for at konkurrenter vinner anbud, stjele penger eller rote til økonomien.

Faksimiler: VG og Bergensavisen

BERGENSAVISEN LØRDAG 22. SEPTEMBER 2012

nyhet

Telefon 55 23 51 16 E-post tips@ba.no Faks 55 31 00 30

priser ga stor suksess side 16, 17 og 18

Tips oss: Hjelp oss å gi deg den beste nyhetsdekningen

Dag

Bjørndal

918 45 605

Ina Linn

Olsvoll

958 36 854

Linda

Nilsen

951 12 933

Linda

Hilland

900 48 941

Katherine

Ferguson

996 33 130

Geir

Jetmundsen

934 32 148

Steffen

Opheim

482 72 866

Solfrid

T. Langeland

994 64 691

Geir

Kvile

993 98 459

Stian H.

Espeland

920 26 425

Olav

Sundvor

91 1 47 433

Stoltenberg har gjennom dette trekket kommet mer på offensiven. Faren

for å bli satt i sjakk matt er likevel stor. les hva Ba mener på lederplass side 21

vært alvorlig på saken og anham

på bakgrunn av tyveri

e mengder forretnigssensitiv

engt Olsen i Odfjell Drilling

Etterforskes: Odfjell-ansatt siktet for grov økonomisk utroskap

skal ha stjålet dokumenter

Odfjell-ingeniøren Familiens hus ble ransaket, og

mannen ble kastet på glattcelle.

er siktet for å ha Ifølge ham selv var dette traumatisk.

stjålet topphemmelige

dokumenter fra – Betydelig verdi

Påtalemyndigheten hevder han

sin arbeidsgiver. I hentet ut dokumentene for egen

vinning, og påpeker at de ikke

august ble mannen hadde sammenheng med hans

pågrepet og satt i arbeidsoppgaver.

Etter det BA kjenner til regnes

varetekt.

tyveriet som grovt fordi dokumentene

inneholder store menger

konfidensiell informasjon og

Bergen

forretningshemmeligheter av betydelig

verdi.

Ina Linn Olsvoll

Mannen var i politiavhør 30.

Linda Nilsen

august. Etter avhøret fant politiet

en bærbar harddisk i siktedes

Olav Sundvor

nyhet@ba.no

lomme. Politiet mener derfor at

han har sabotert etterforskningen.

Familiefaren i slutten av 40-årene

jobbet inntil nylig som prosjektingeniør

i Odfjell Drilling & Techno-

uker på grunn av bevisforspillel-

Mannen ble satt i varetekt i to

logy. Der har han hatt tilgang til sesfare. Etter to uker ble han løslatt

fordi det ikke lenger var fare

selskapets servere og metodikk

for nybygg av offshore oljeboreinnstallasjoner.

for dette.

Gjeldstynget

Sa opp jobben

Tidligere har mannen jobbet i utlandet

for Odfjell. Han har kjøpt

I august sa han opp jobben i Odfjell.

Under oppsigelsestiden ble eiendommer i Korea og Thailand

det kjent at mannen skal ha lastet som han har tapt penger på, og

ned cirka 5000 elektroniske dokumenter

som var lagret på Odfjells lig gjeld.

har opparbeidet seg en betyde-

servere. Han skal deretter ha kopiert

og lagret dokumentene på holder planer for nye oljeborein-

De stjålne dokumentene inne-

egne lagringsmedier.

stallasjoner. Politiet mener mannen

stjal dokumentene for å

30. august, dagen før mannen

etter planen skulle reist til Asia videreselge informasjon og tjene

og ny jobb, ble han arrestert og penger. Påtalemyndigheten utelukker

heller ikke at han var ute

bedt om å overlevere alle lagrede

Odfjell-dokumenter.

etter å skade Odfjell.

– Svært alvorlig

Personaldirektør Bengt Olsen

i Odfjell Drilling sier de

ser svært alvorlig på saken.

Han forteller at forholdet ble oppdaget

ved at andre ansatte oppdaget

at dokumenter sto åpne i mannens

navn.

– Det ble deretter sendt inn en

bekymringsmelding, forteller Olsen.

Forholdet ble sett på som så alvorlig

at det ble politianmeldt.

Olsen sier den nå siktede mannen

jobbet for Odfjell i fire-fem år

før dette skjedde.

– Vi ser svært alvorlig på saken

og anmeldte ham på bakgrunn

av tyveri av omfattende mengder

pOlitianmelDte fOrhOlDet:

Bengt a. Olsen, personalsjef i

Odfjell Drilling.

forretnigssensitiv informasjon.

Dette er viktige dokumenter for

utviklingen av vår virksomhet,

sier Gisle Johanson, kommunikasjonsdirektør

i Odfjell Drilling.

ETTERFORSKES: Den tidligere Odfjell-ansatte etterforskes nå for grovt økonomisk utroskap etter at sto- re mengder sensitiv informasjon ble lastet ned fra selskapets servere til mannens private lagringsmedier. FOTO: ARnE Arne RiSTESunD

risTesund

Tryglet i

retten

Arbeidet for Odfjell besto i

å reise rundt i verden, men

ifølge arbeidsgiver havnet

han i trøbbel i Asia i januar

2010 og ble hentet hjem.

Ifølge mannen selv har han

tapt flere millioner på to

eiendomsprosjekter i Asia.

Da familiefaren sa opp jobben

som ingeniør i Oddfjell i slutten av

august var planen var å begynne å

jobbe for et utenlandsk konsulentfirma

i oktober.

Slik ble det ikke. Økokrim siktet

mannen for grov utroskap. Etter

to uker i varetekt ble mannen løslatt

fordi det ikke lenger vare fare

for bevisforspillelse.

Mannen er nå desperat etter å

tjene penger for å håndtere gjelden

sin.

Denne uken tryglet han dommeren

om å få passet tilbake slik

at han kan starte i den nye jobben.

I går fikk han vite at dommeren

gir ham passet tilbake slik

at han kan dra til utlandet for å

jobbe igjen.

Etter det BA forstår oppfatter

mannen seg forfulgt av påtalemyndigheten.

Mannen har forklart at de nedlastede

dokumentene som nå er

beslaglagt er enten må være ting

han har jobbet med eller falske

bevis.

3 AVISANNONSER

+ NETTANNONSE

fra kr 60

Kjøp,

selg eller

omplasser

kjæledyr

ba.no/markedsplassen

20

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Trusselen innenfra

Ansatte og andre mennesker tilknyttet

virksomheten kan utgjøre en stor risiko.

Kan du stole på dine medarbeidere?

tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern

Mange virksomheter er vant med å

se på de ansatte som kun en ressurs,

ikke en trussel. Men feil menneske

innenfor veggene kan gjøre minst

like stor skade som trusler utenfra.

Selv om eksemplene på dette er kjente,

er det få som tar lærdom av dem.

Tre skandinaviske svindlere

I 1985 ble Refaat El-Sayed kåret til

årets svenske: Som doktor i biokjemi

gjorde han stor suksess i legemiddelbransjen.

Kort tid etter var avsløringen

av økonomiske misligheter og

falsk doktorgrad et faktum, og mannen

gikk fra å være milliardær til å

skylde en milliard og bli dømt til seks

år i fengsel.

I 1993 trodde initiativtakerne ved

det danske museet Arken at de hadde

gjort et kupp: Anna Castberg framsto

som en meget godt kvalifisert

museumsdirektør, med høy utdanning

og flotte arbeidsattester. Tre år

etter skrev de ansatte en mistillitserklæring,

bokføringen var kaotisk

og økonomien gikk i minus. Først

da ble CV-en sjekket og journalister

opp daget at det meste som sto der var

rent oppspinn. De som ansatte henne

hadde aldri sjekket verken vitnemål

eller referanser.

Fire år senere, i 2010, var det den

norske bedrageren Liv Løbergs tur

til å bli blottlagt. Etter å ha hatt en

rekke lederjobber i helsevesenet, avslørte

VG at Løberg slett ikke var kvalifisert:

Tre vitnemål var forfalsket.

Året etter ble hun dømt til fengsel for

dokument forfalskning og bedrageri.

Få kontrollerer CV-en

Selv om de risikerer fengsel kan de

fleste jobbsvindlere ta det med ro – de

færreste blir avslørt. I følge Kriminalitets-

og sikkerhetsundersøkelsen i

Norge 2013 (KRISINO), er det bare

51 prosent av de offentlige virksomhetene

og 34 prosent av de private

virksomhetene som utfører identitetssjekk

på den de ansetter. Bare 48

prosent av de offentlige og 24 prosent

av de private gjennomfører ekthetskontroll

av vitnemål.

Veldig ofte ansettes personer som

arbeidsgiver kanskje bare har møtt

på et intervju. Det blir tatt for gitt at

informasjonen som framkommer i

søknaden, vitnemål og intervjuet er

riktig.

Etter kun en liten times bekjentskap

gis vedkommende tilgang til de

verdiene bedriften ønsker å beskytte.

Virksomheter investerer millioner av

kroner i adgangssystemer og logiske

sikringstiltak for å beskytte virksomheter

mot eksterne trusler. Men hvor

mye ressurser brukes på tiltak for å

beskytte verdier fra interne trusler?

Selskapet Meditor Search jobber

for å avsløre CV-juksere.

– Vi har ikke mulighet til å si hvilke

Sikkerhet nr. 3 • 2015 21


nsr

«Det man produserer under ansettelse i et selskap,

er i utgangspunktet selskapets eie, og ikke noe

man uten videre kan kopiere eller ta med seg»

Thomas Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro

vitnemål som er ekte eller ikke. Men

vi bakgrunnssjekker jobbsøkere og

undersøker om informasjonen på

CV-en samsvarer med virkeligheten,

sa daglig leder i selskapet, Robert Leite,

til NRK i 2010.

Søkeren må samtykke i disse

under søkelsene og fire prosent trekker

da søknaden.

– Vi finner feil, avvik eller løgn i

hver fjerde CV, sa Leite til NRK.

En milliard i tap

Innsidetrusselen rammer de fleste

typ er virksomheter, fra de hemmelige

tjenestene til kiosken på hjørnet.

Ifølge tall fra hovedorganisasjonen

Virke stjeles det for 1,2 milliarder

kroner av norske innsidere i detaljhandelen

hvert år.

En undersøkelse utført av Infratek i

2014 viser at 881 butikkansatte i Norge

ble tatt for tyveri fra egen butikk.

Av et svinn på 3,7 milliarder kroner

i varehandelen skyldes 28 prosent at

ansatte ser sitt snitt til å «ta med varer

hjem» uten å betale for dem. Dette utgjør

rundt 1 milliard kroner på butikkenes

tapskonto årlig.

Nesten halvparten av de pågrepne

butikktyvene i Norden var tenåringer

og unge voksne, mens 56 prosent var

over 25 år gamle.

– Med den utviklingen vi ser i

samfunnet, hvor presset øker til det å

skulle ha merkevarer, og at Norge har

generelt høy levestandard og kostnadsnivå,

er det ikke så rart at det ikke

bare er unge mennesker som stjeler,

sa Roy Tuhus, direktør i Infratek.

I følge Global Retail Theft Barometer

i 2011 er det fortsatt eksterne

butikktyverier som utgjør den største

delen av svinnet med 49 prosent. Tyverier

begått av leverandører kommer

opp i over 6 prosent, mens såkalte

administrative feil gir et svinn på 16

prosent. Med andre ord skyldes over

34 prosent av svinnet i varehandelen

innsidere.

Rammer alle typer virksomheter

Næringslivets Sikkerhetsråds Mørketallsundersøkelse

for 2011 sier at hver

tredje bedrift opplever tyveri av informasjon,

men at bare én prosent av

tilfellene blir anmeldt. Nesten halvparten

av alle tyverier blir begått av

ansatte og innleide konsulenter.

– Mange føler at de har et eierskap

til det de har produsert av rapporter,

strategier, planer og presentasjoner,

og de står derfor fritt til å ta med seg

dette til neste arbeidsgiver, sa Thomas

Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro.

no. Ibas utførte i 2012 en nordisk undersøkelse

som viste at to av ti stjeler

sensitiv data fra arbeidsgiver når de

bytter jobb.

– Det man produserer under ansettelse

i et selskap, er i utgangspunktet

selskapets eie, og ikke noe man uten

videre kan kopiere eller ta med seg.

Det er å anse som tyveri og brudd på

loven, sa Dahl til nettstedet.

Nedgangstider øker risikoen

Europa har de siste årene vært rammet

av nedgangstider, men også norske

virksomheter, spesielt innenfor

petroleumsrelaterte virksomheter

og sektorer, merker dette. Mange av

de ansatte som har hatt gode økonomiske

betingelser kan fort komme i

økonomiske vanskeligheter dersom

de rammes av den store nedbemanningen

som allerede er i gang.

En konsekvens av mange norske

virksomheters globale eksponering,

joint ventures og aktivitet, fører også

til økende eksponering mot utenlandske

etterretningstjenester. Det er i

nedgangstider og perioder med store

omorganiseringer at potensielle innsidere

ofte iverksetter sine kriminelle

handlinger.

PST advarer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har

gjennom flere år advart mot innsidetrusselen

i sine åpne trusselvurderinger.

I vurderingen fra 2015 sier PST at

som følge av at norsk næringsliv, forskning

og offentlig virksomhet i stadig

større grad internasjonaliseres, ansettes

det også personer med tilknytning

til og bakgrunn fra stater som utøver

ulovlig etterretningsvirksomhet.

PST sier videre at fremmede staters

etterretningstjenester har utnyttet

muligheten dette gir til å true slike

personer til samarbeid som strider

mot norske interesser.

– Enhver som har tilgang til relevant

og attraktiv informasjon er i

prinsippet interessant for utenlandsk

etterretningstjeneste. Det ligger i et­

22

Sikkerhet nr. 3 • 2015


TAR MED SEG VIDERE: Mange føler at de har et eierskap til det de har produsert av rapporter, strategier og planer, og at de derfor står fritt

til å ta med seg dette til neste arbeidsgiver.

Foto: Shutterstock

Innsidetrussel

I denne konteksten defineres

innsidetrusselen som trusselen

fra personer som er innvilget

ueskortert adgang til hele eller

deler av en virksomhet, og som

misbruker den tilliten ved ulovlig

å benytte, stjele, distribuere,

ødelegge eller sabotere verdier

som virksomheten ønsker å

beskytte.

terretningens natur at den er langsiktig.

Unge mennesker og studenter

kan bli forsøkt vervet, sa PST-sjef Benedicte

Bjørnland til NTB i fjor.

Spionasje øker

Den globale økonomiske krisen gjør

det enda mer attraktivt, kostnadseffektivt,

og verdt risikoen knyttet til å

stjele teknologi, i stedet for å investere

i forskning og utvikling. Det er relativt

enkelt å stjele noe som er lagret

elektronisk, spesielt når man har lovlig

tilgang til det.

– Fremmede staters etterretningsoffiserer

arbeider i dag inn

mot diplomatiet, forsknings- og utdanningsmiljøer,

politiske miljøer,

petroleumssektoren, forsvarsrelaterte

områder og ulike teknologimiljøer

for å nevne noe, sa Trond Hugubakken,

kommunikasjonsdirektør i PST

til Dagbladet i fjor.

– De infiltrerer, rekrutterer, avlytter,

utpresser og de kan begå tyveri,

uttalte Hugubakken.

STJELER MED HJEM: Av et svinn på 3,7 milliarder kroner i varehandelen utgjorde rundt

1 milliard kroner tap der ansatte «tar med varer hjem» uten å betale for dem.


Foto: Shutterstock

Sikkerhet nr. 3 • 2015 23


nsr

Se opp for misfornøyde ansatte

Hvem er det virksomheten

bør frykte,

finnes det noen

felles nevnere?

tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern

Det er journalister som har avslørt

en rekke av svindlerne i arbeids livet.

Men også svindlernes kolleger kan

lære seg å kjenne igjen tegnene.

Bryter tillit

Begrepet utro ansatte benyttes ofte for

å beskrive ansatte som misbruker sin

stilling. Innsidetrusselen er et videre

begrep som ikke nødvendigvis bare

representerer egne ansatte, men kan

også være tidligere ansatte, studenter

i praksis, entreprenører, midlertidig

ansatte eller tredjeparts virksomhet

som har tilgang til virksomhetens

verdier.

I følge VG hadde en vekter fem

møter med David Toska i forkant av

Nokas-ranet i 2004. I sin forklaring

i lagmannsretten innrømmet han at

han ga fra seg informasjon om lokaler

og rutiner i Nokas-bygget. Han sa han

ble presset gjennom bestekompisen

Thomas til å gi fra seg opplysningene.

– Thomas var likblek, og en kunne

av hele kroppsholdningen hans se at

han var livredd. Jeg klarte ikke å si nei

til ham og ble med, forklarte vekteren,

ifølge Rogalands Avis.

Typisk innsider?

Det er ikke mulig å identifisere potensielle

innsidere ut fra en demografisk

profil, men forskning på innsidetrusselen

viser at det er noen indikatorer

som er gjentagende. Dette tyder på at

innsidere har en profil, men profilen

er knyttet opp mot karaktertrekk, personlighet

og atferd, ikke demografi.

Forskning på innsidere har vist at

det ofte er ulike observerbare negative

atferdstrekk knyttet til innsidere.

I en studie utført av The Defense Personnel

and Security Research Center

(PERSEREC) i USA viste det seg

at i 80 prosent av innsidesaker hvor

gjernings person var avslørt var det

klare atferdsmessige indikatorer på at

noe var galt.

Men dersom de ansatte ikke har

kunnskap, forståelse eller opplæring i

å forstå indikatorer på en innsidetrussel,

vil de ikke kunne fylle den viktige

rollen som en barriere mot innsidetrusselen.

Tre faktorer

«Routine activity theory» ble lansert

av kriminologene Cohen og Felson i

1979. Teorien benyttes fortsatt for å

forstå kriminalitet, den er enkel, effektiv,

og baserer seg på tre faktorer.

Dersom en mulig gjerningsperson og

et egnet mål møtes i tid og rom, og

det er fravær av noen eller noe der til

å beskytte målet på en hensiktsmessig

måte, er forholdene lagt til rette

for at en kriminell handling kan finne

sted. Endrer man minst én av faktorene

fjerner man også de nødvendige

forutsetningene for en slik uønsket

hendelse.

I fjor gjennomførte konsulentselskapet

PwC den syvende verdensomspennende

undersøkelsen Global

Economic Crime Survey, som kartlegger

omfanget og konsekvensene

av økonomisk kriminalitet i næringslivet.

– Nesten 70 prosent av virksomhetene

mener det var muligheten til

å begå økonomisk kriminalitet som

var hovedårsaken til at en intern aktør

begikk den ulovlige handlingen,

skriver selskapet i en oppsummering

av de norske funnene.

Beskyttelse mot interne trusler

Tanken på at en våre kollegaer kan

utgjøre en trussel mot de verdiene

som er grunnlaget for driften av

virksomheten er ubehagelig. Det er

lettere å skape en felles trusselforståelse

når det gjelder eksterne trusler.

Manglende erkjennelse av, og forstå­

24

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Hevnen er søt:

80-tallsklassikeren

Nine to Five viste

hvor galt det kan gå

når medarbeiderne

(spilt av Jane Fonda,

Lily Tomlin og Dolly

Parton) blir så dårlig

behandlet av sjefen

sin (Dabney Coleman)

at de søker

hevn.

Nine to Five er ikke

så langt fra virkeligheten

som man

skulle tro. Noen

fellestrekk i mange

innside saker er den

misfornøyde ansatte,

han eller hun

som ikke føler seg

verdsatt, oversett,

forbigått i opprykk,

står i fare for å miste

jobben, eller er

misfornøyd med sin

rolle etter en omorganisering.

Regi: Dir: Colin Higgins

Foto: 20th Century Fox

/ The Kobal Collection /

AFP / NTB scanpix

else for at våre nærmeste kollegaer

og ledere kan utgjøre den potensielt

største trusselen mot virksomheten

gir fravær av «beskytteren» i «routine

activity theory».

I praksis er det da stor mulighet

for at noen kan benytte sin tilgang

til virksomhetens verdier for egen

vinning, og vi har en innsider. Selv

om innsidetrusselen kanskje er den

farligste, vanskeligste og mest utfordrende

trusselen en virksomhet kan

stå overfor, er det mange som kun tar

med eksterne trusler i sine risikovurderinger

og som bare etablerer sikringstiltak

mot slike trusler.

PwC rapporterer imidlertid om

noe bedring på dette området.

– Stadig flere hendelser oppdages

gjennom systematisk forebyggende

og avdekkende arbeid, for eksempel

gjennom revisjonshandlinger eller

internkontroll. Sammenliknet med

tidligere år er det nå for første gang

ingen av virksomhetene som rapporterer

at de har oppdaget økonomisk

kriminalitet «ved en tilfeldighet».

Avvikling av arbeidsforhold

Noen fellestrekk i mange innsidesaker

er den misfornøyde ansatte, han

eller hun som ikke føler seg verdsatt,

oversett, forbigått i opprykk, står i

fare for å miste jobben, eller er misfornøyd

med sin rolle etter en omorganisering.

Ansatte som mister jobben eller

velger å slutte fordi de mistrives kan

lett ta med seg store mengder bedriftsintern

sensitiv og verdifull informasjon

for deretter å skaffe seg jobb i

et konkurrerende selskap eller selge

informasjon til andre. Få virksomheter

har gode systemer for avvikling av

arbeidsforhold som tar høyde for at

den ansatte kan misbruke sin stilling

til å ramme virksomheten.

Misbruk av sin lovlige tilgang til

virksomhetens verdier gjennom tyverier

eller sverting og undergraving

av virksomhetens renommé, er ikke

uvanlig ved avslutning av et arbeidsforhold,

og da særlig dersom opphøret

av arbeidsforholdet er på grunn

av mistrivsel, nedbemanning eller

oppsigelse.

Høy kapasitet på innsiden

Det er forskjell i både intensjon og kapasitet

hos dem som velger å utnytte

sin tilgang til å begå kriminalitet. En

trussel er en aktørs intensjon og kapasitet

til å utføre en villet uønsket

handling. Intensjonen beskriver hvor

dedikert aktøren er, mens kapasiteten

beskriver de ferdigheter, kunnskaper

og ressurser aktøren besitter. Intensjon

er en dynamisk tilstand som kan

endres relativt raskt, mens utvikling

av kapasitet vanligvis tar lengre tid.

Hos en innsider er kapasiteten som

et utgangspunkt høy. Innsideren har

en betydelig fordel i forhold til eksterne

trusselaktører med hensyn til

planlegging og gjennomføring av en

kriminell handling. Ved at de allerede

er blitt gitt autorisert adgang og tilgang,

omgår de alle fysiske og tekniske

sikkerhetstiltak som skal beskytte

virksomhetens verdier.

Ronald Barø er

senior rådgiver i

Falck Nutec AS

Sikkerhet nr. 3 • 2015 25


nsr

Kontroll kan øke risikoen

Selv om ansatte og innleide konsulenter

kan utgjøre en trussel, er det ikke

nødvendigvis en stor grad av kontroll

som er løsningen.

Tillit og kontroll

Ingen ønsker en paranoid tilnærming

til sikkerhet på arbeidsplassen, men

naivitet i relasjon til sikkerhet og innsidetrusselen

kan gi økt sannsynlighet

for å bli rammet av innsidere. Det

handler om å finne den nødvendige

balansen mellom tillit og kontroll.

For mye kontroll kan fremprovosere

en innsidetrussel gjennom misfornøyde

arbeidstakere, og for mye tillit

kan gi en potensiell innsider det nødvendige

handlingsrommet som kreves

for å begå kriminelle handlinger.

Forskning viser at tillit under ansvar

gir økt sannsynlighet for pliktoppfyllende

og lojale ansatte. En

kombinasjon av tillit og sosial kontroll

gjennom gode mellom menneskelige

relasjoner fremheves ofte som gunstig

for å unngå innsidere.

En kultur preget av sanksjoner,

detaljstyring og kontroll vil kunne

skape grobunn for misnøye og potensielle

innsidere. Ansatte som ikke

føler lojal itet til arbeidsgiver og kollegaer,

har en lavere terskel for å bli

innsidere.

Risikoanalyse

Innsidere må bli en variabel som tas

med i risikoanalyser, og der hvor analysen

viser at det er risiko i relasjon til

innsidere må tiltakene også ta høyde

for dette. God sikkerhet starter med

dyktige og sikkerhetsbevisste medarbeidere,

og en ledelse som tar sikkerhet

på alvor. Sikkerhetsarbeid er ikke

bare en kostnad, sikkerhet er også

kostnadsbesparende.

Bare det å opprette en varslingskanal

kan øke muligheten for å

avsløre interne trusler.

– Nesten 70 prosent av de deltagende

norske virksomhetene har en

varslingskanal. Over halvparten av

virksomhetene som har svart at de

har en varslingskanal, har opplevd at

den er blitt brukt minst én gang i løpet

av de siste to årene, skriver PwC i

sin oppsummering av Global Economic

Crime Survey.

I følge NSRs mørketallsundersøkelse

fra 2011 har bare hver tredje

bedrift opplæring i sikkerhet og oppfølging

av sikkerhetskulturen i selskapet.

Å lære de ansatte å se etter de rette

tegnene kan redusere den interne

trusselen.

En undersøkelsen gjennomført

av det amerikanske forsvarsdepartementet

viser også at de fleste gir

opp eventuelle planer dersom de tror

noen følger med på dem. Derfor er

det en god investering å følge opp de

som bryter med sin vanlige oppførsel

og spørre dem om alt går bra. • NSR

Arbeidsmi

Arbeidsgivere har

ansvar for ansattes

sikkerhet og helse

– også på tjenestereiser

i utlandet.

tekst: Arne Røed Simonsen

Norske virksomheter kommer

til å eksponere sine ansatte for et

stadig mer komplekst og ustabilt

internasjonalt trusselbilde. Flere

aktuelle destinasjoner preg es av

nasjonale konflikter, svak myndighetskontroll,

mangelfull infrastruktur

og begrenset medisinsk

bered skap. Disse landene og regionene

representerer samtidig

betydelige markedsmuligheter for

ulike norske aktører – private så

vel som offentlige.

Mange krav

Ansattes sikkerhet har i flere tiår

26

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Uro i utlandet: Selv om Thailand er

kjent som et ferieparadis har det også

være preget av politisk uro og gjentatte

militærkupp, her fra en parade i fjor. Norske

arbeidsgivere som sender sine ansatte

utenlands har ansvar for deres sikkerhet.


Foto: Guillén Pérez/Flickr

– Upresise sikkerhetstiltak

Rutiner og kriterier for å

vurdere om en reise kan

utgjøre en risiko for ansattes

egensikkerhet eller virksomhetens

intellektuelle

eiendom, er i liten grad formalisert

og i enda mindre

grad dokumentert i mange

norske virksomheter, mener Nævdal.

– Mangelfull verdivurdering, sårbarhetsvurdering

og vurdering av

dimensjonerende trusler og farer

resulterer gjerne i upresise og tilfeldige

sikkerhetstiltak. Kombinert med

manglende akseptkriterier for risiko,

og ufullstendige bered skapsplaner for

håndtering av hendelser på reise, gir

dette grunn til bekymring, understreker

han.

I mange norske virksomheter er

reising den mest risikoutsatte aktiviteten

i ansattes arbeidshverdag. En

meningsmåling utført av Opinion for

Proactima i fjor, hvor 400 virksomheter

deltok, viste at reisesikkerhet

kun var omfattet av 51 prosent av de

spurtes risikoanalyser.

– Kombinert med at 7 av 10 spurte

virksomheter er mest bekymret for liv

og helse om en krise skulle inntreffe,

rettferdiggjør dette et økt søkelys på

nettopp sikkerhet og bered skap rundt

ansattes tjenestereiser, sier Nævdal.

ljøloven neglisjeres

Viljar K. Nævdal

vært gjenstand for detaljerte

myndighetskrav i norsk arbeidsliv.

Arbeidsmiljøloven

og Internkontroll for skriften

er tydelige i sine krav

om at risiko må kartlegges

og tiltak må vurderes når

arbeids takeres sikkerhet

kan være truet.

Seniorrådgiver Viljar K.

Nævdal i Proactima, mang e-

årig sikkerhetsrådgiver i

PST, tidligere krisestabsmedlem og

sikkerhetskoordinator i Utenriksdepartementet,

ønsker å rette søkelyset

på reisesikkerheten i norske virksomheter.

– I motsetning til mer forutsigbare

og stedbundne utfordringer i det daglige

arbeidsmiljøet, med kjente rammer

og relativt stabile og identifiserte

utfordringer, mangler internasjonale

tjenestereiser nettopp denne forutsigbarheten,

påpeker Nævdal.

– Det virker som de færreste på en

forutsigbar og kostnadseffektiv måte

ivaretar arbeidsmiljølovens intensjoner

og anbefalte praksis for god risikostyring

når det kommer

til reisesikkerhet, sier han.

– Selskapet største verdi

Oppmuntrende er det da at verdsettelsen

av ansatte som virksomhetens

viktigste verdi ikke bare synliggjøres i

festtaler, men blir i stadig større grad

formalisert i egne risikoanalyser. I

konkurranse med miljø, materiell,

informasjon og omdømme, står ansattes

verdi øverst på listen over virksomhetens

viktigste verdier.

– Dette viser at tiden er moden

for å rette et større søkelys på risikobildet

knyttet til reisesikkerhet.

Erfaring viser at innføring av enkle

risikovurder ing og beslutningsrutiner

for utsatte tjenestereiser, bidrar til god

tiltaksforståelse og økt bered skap for

håndtering av uønskede hendelser,

understreker Nævdal

Internt sikkerhetsarbeid

En ansvarlig arbeidsgiver vil sikre at

daglig risikostyring har dekkende rutiner,

tiltak og kompetanse for gjennomføring

av reiser hvor selskapets

verdier eksponeres for nye og ukjente

farer.

– Det må stimuleres til tverrfaglige

initiativ med forankring i virksomhetens

ledelse hvor HR, HMS, verneombud

og tillitsvalgte samlet vurderer

egne rutiner og søker beste praksis

for planlegging og gjennomføring av

utsatte tjenestereiser, mener Nævdal.

Han viser til at internt sikkerhetsarbeid

må sees på som virksom hetens

interne forsikring. Den må være dekkende

for egne aktiviteter, og når

varsellampene blinker skal truslene

identifiseres, risikoen vurderes og dokumenteres.

På bakgrunn av dette arbeidet

vektes det faglige utbyttet mot

kartlagt restrisiko før ansatte eksponeres

for nye farer på vegne av norske

virksomheter.


Sikkerhet nr. 3 • 2015 27


Tilstanden var i går e termiddag

fortsa t uendret for kommunikasjonsrådgiver

Bjørn

Svenungsen (39) i Utenriksdepartementet

som ble sku t

og såret i Kabul fo rige man-

Svenungsen har alvorlige

skuddskader i brystet og tilstanden

er fortsa t stabil, opplyser

U levål universitet sykehus

i en pre semelding.

under te rorangrepet på Serena

Hotel i Kabul fo rige man-

dag.

Svenungsen ble sku t

dag. ©NTB

2009.

Audun

Lysba ken

virksomhet i Arktis.

med a le intensjoner i helselovgivningen.

De sku le ha

Et flerta l av fylkeslederne i takket nei til oppdraget, sier

SV stø ter ikke Bergen SVs Johanne sen til Kla sekam-

utspi l om at partiet skal ta

di sens i Afghanistan-politik-

gir u trykk for noe han registrerer

som en utbredt oppfat-

gransket på en slik måte av

samfunnsmedlemmer blir

Bergen SV krever at partiet He lesøys og Weisæths rapport

er ikke o fentlig, og ikke – Private granskinger av mer. Et minstekrav må te

andre frie samfunnsmedlem-

tar dissens i Regjeringen på

Afghanistan-politikken. Loka

laget krever også ensidig vokater har lest rapporten, og gjennomført ved å engasjere skjedde med samtykke fra

overlever til Va la. Va las ad-

den typen som LO fikk vært at en slik gransking

norsk tilbaketrekking, og at sier at denne inneholder mye Fougner-utvalget, er et felt den som blir observert, og at

Norge skal jobbe for forhandlinger

der også Taliban deltar. las personlighet som Foug-

veldig varsomt. Mi t stand-

innsyn i og utlevert a le papi-

av det tyngste skytset om Val-

der norske psykiatere bør trå den som blir observert får

En ringerunde Aftenposten ner-rapporten bygger på. punkt er at vår yrkesgruppe rer. Ingenting av dette skjedde

i granskingen av Va la.

har foreta t til 14 av SVs fylkesledere

viser imidlertid at uke sin faglige samling, Psy-

saker, sier Johanne sen, som

Foreningen a rangerte sist ikke bør involvere seg i slike

Bergen SV står alene om detkiatriveka,

i Oslo. Johannessen

sier at psykiaternes ro le kiatrisk klinikk ved Stavang-

Norsk Psykiatrisk Forening

til daglig er sjefslege ved psy-

i Va la-saken ikke har vært

er en underforening av Legeforeningen.

Johanne sen

formelt behandlet i foreningens

organer, men at han her uheldig, i den forstand at frie slutter seg til en kritikk

– Det som er skjedd er

fra

ken.

te kravet.

re t ut at de

ønsker høyere

ska t.

– Det er nødvendig

å øke

det samlede

ska tenivået.

Det står om

velferd statens

framtid,

©NTB

©NTB

FAKTA

■ Gerd-Liv Va la gi k

av som LO-leder 9.

mars 2 07, da Fougner-utvalget

re tet

knusende kriti k mot

hennes opptreden i

konflikten med Ingunn

Yssen.

Av Alf Skjeseth (tekst)

bladet fra munnen.

pen.

Personlig skyts

ning i fagmiljøet.

er Universitet sykehus.

Gerd-Liv

Valla

møter

pre sen.

som sa kyndige.

om løst og fast.

Lar seg bruke

KLASSEKAMPEN

Kjell Bjørndalen


vei til presentasjonen

av

Fougnerutvalgets

rapport.

benyttet.

tigheter?

rapport fikk Va las advokater og rådgiver

lese psykiaternes rapport, som

hadde sterkt nedse tende karaktersti

ker om Va las person. Mye av de te

kom til u try k i Fougner-rapporten.

hemmelig, og Valla får den i ke utlevert

av LO.

utvalget bygde på.

til den?

Ny LOleder

Roar

Flåthen.

i slike saker.

– Er He lesøy og

Weisæth medlemmer

i foreningen du leder?

– Ja, det vil jeg tro.

– Har du snakket

med dem om denne

saken?

– Nei, det har jeg

ikke.

Johanne sens kritikk

rammer også

advokat Jan Fougner,

som ledet granskingen

av Va la.

– Det var merkelig

av Fougner å gå fram

■ Psykiater og overlege

Torgeir Husby har i

en gjennomgang av

rapporten konkludert

med at «det er et klart

misforhold mellom rapportens

premisser og

rapportens bastante

konklusjoner»

Odd H.

He lesøy

Lars Weisæth

FOTO: CORNELIUS PO PE, SCANPIX

de fra begynnelsen.

ke undertoner.

på at psykiatri og

psykiatere blir brukt

i politiske strider.

Men en kan trolig si

til He lesøys og Weisæths

forsvar at de

neppe kunne forstå i

hvilken grad de gikk

inn i en politisk prose

s da de avga rapporten.

– Kjenner du tilsvarende

eksempler

på bruk av psykiatere

i en konflikt som

denne?

– Jeg kommer

ikke på noe. Jeg tvi-

rapport skal forvaltes.

Jan Olav Johanne sen.

alf.skjeseth@klassekampen.no

GERD-LIV VA LA OM HE LESØY

OG WEISÆTH I BOKA «PROSESSEN»

– Hadde den beskrivelsen av

vårt arbeid som Johanne sen

legger til grunn vært riktig, ville

vi vært enige i at en rekke

etiske og helsefaglige prinsipper

var bru t. Men vi har ikke

ha t ro len som leger i denne

sammenheng, og har ikke drevet

med diagnoser e ler journalføring.

Vi har ha t et oppdrag

som sakkyndige, og der

gjelder andre spi leregler enn

helselovgivningen og Legeforeningens

etiske regler. Men

selvsagt gjelder våre yrkesetiske

regler og krav til integritet

også i slike oppdrag, sier Weisæth

og He lesøy til Kla sekampen.

– Hva er forskje len?

skal brukes videre.

arbeid.

NÅ 8950,-

DIAMANT-

HJERTE

Også

andre

str. og

mode ler

14x0,02ct. 7150,-

NÅ 4290,-

16x0,03ct. 149 0,-

ANKER

© Aftenposten 20 1

Tilsv.

gu lsmedpris

Kirkeristen

v/Storgaten

Oslo

Mange

størrelser og

mode ler!

Tilsvarende

gu lsmedpris

60 cm 13100,- NÅ 7840,-

4460,-

NÅ 2675,-

Mange mode ler

Fra 16500,-

Lørdag lukket

Tlf. 2 86 24 80

Omfa tende sak

løp i forbindelse med handelen

me det tyske MAN-konsernet.

frykter.

brannvesen.

Bro e ler ny tunnel

med en bro.

ikke.

av Oslo kommune.

og Vestfold.

skjedd i forbindelse med innkjøpsavtalen.

Kan bli kork

forskning sak og pågrep mannen.

Storgransking

tunnelen om ti år.

Nye rutiner

He lesjø legger til at de ikke

tror andre ansa te mo tok bestikkelser.

BRÅ SLUTT: Utfa let av Coop

Helgeland styrets gransking

førte til at Odd-Harald Ribe

de ne uka ble fjernet fra direktørstolen

med øyebli kelig

virkning. Foto: Torild Wika

av bompenger.

Hege Lervåg.

Opposisjonen

Frp, Sp og Venstr

lene skal få disp

budsje tet til ind

selv.

Nå vedtar fler

SV, KrF og Rødt

kroner fordeles til

eiendom seksjone

ner kroner til stø r

oppgaver på skole

Den totale buds

vedlikehold blir i k

nsr

Jakten på sannheten

En gransking skal

avdekke fakta – også

når disse er u behagelig

for ledelsen.

Gransking som arbeidsmetode er

et stadig oftere benyttet virkemiddel

både innen det offentlige og i det

private næringslivet. En gransking

innebærer tiltak for å avklare faktiske

forhold og for å kartlegge systemfeil,

årsakssammenhenger og eventuelt for

å se om en eller flere enkelt personer

har begått feil.

Gransking kan benyttes i mange

ulike typer saker. Fellesnevneren er

ønsket om og behovet for faktainformasjon;

hva har skjedd, når, hvordan,

hvem er involvert og på hvilken måte?

Politiet har ikke kapasitet

Det er flere og sammensatte årsaker

til økende bruk av gransking.

Gradvis, og i takt med større grad av

offentlighet og mangfold i mediene,

har det vokst frem et krav om

kunnskap om ansvarsforhold og årsakssammenhenger

i mange saker. I

tillegg har ikke politiet ressurser og

kapasitet til å etterforske i tilstrekkelig

grad. Dette har åpnet et betydelig

marked for private granskinger.

Stadig oftere opplever næringslivsledere

at politiet forventer at næringslivet

selv skal granske og kartlegge

faktiske forhold. Deretter kan de levere

ferdig granskede (etter forskede)

saker til politiet som da har et mer

oversiktlig utgangspunkt for sin

eventuelle etter forskning, og faren for

henleggelse er langt mindre.

Det er åpenbart at denne utvik l­

ing en gir grunn til å stille flere kritiske

spørsmål, blant annet om prinsippet

om likhet for loven er tapt underveis.

Ikke lovregulert

Gransking i privat regi er ikke lovregulert,

i motsetning til offentlig

oppnevnte granskingskommisjoner

(NOU 2009:9). Advokatforeningen

har i fravær av en lovregulering utarbeidet

egne «Retningslinjer for private

granskinger». Seriøse og erfarne

granskere vil imidlertid så langt det er

mulig legge prinsipper og anbefalinger

i NOU 2009:9 til grunn for sitt arbeid

samt følge Advokat foreningens

4 Mandag 21. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN

NYHETER

Uendret tilstand

for UD-ansatt

SV vil øke skattene

For første gang siden den rødgrønne

regjeringen samlet

seg, sier SV-topper klart at de

vil øke ska tene e ter valget i

Tidligere har SVs nestleder

Audun Lysbakken og partiets

finanspolitiske talsmann på

Stortinget Heikki Holmås

sagt at de ønsker en deba t

om ska tenivået for neste

stortingsperiode.

Nå sier de

sier duoen til Dagsavisen.

Blokkerer oljeanbefalinger

Avviser

Afghanistan-dissens

Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening refser kolleger:

– Uetisk Valla-gransking

REFS: Lederen i

Norsk Psykiatrisk

Forening tar et

kraftig oppgjør

med psykiaterne

Odd H. He lesøy

og Lars Weisæth

for deres ro le i

Fougner-utvalgets

gransking av

Gerd-Liv Va la.

VALLAS FALL

og Tom Henning Bratlie (foto)

Odd H. He lesøy og Lars Weisæth

var sakkyndige for

USA og Sverige vil ikke at Fougner-utvalget, som felte

Arktisk Råd nå skal behandle Gerd-Liv Va la som LO-leder

anbefalingene fra forskere i fjor vinter. Deres opptreden

som i tre år har arbeidet med har vært omstridt, senest

en rapport om olje- og ga s- som tema i NRK Brennpunkt

sist uke. Nå tar psykiaternes

Det er Arktisk Råd, der de fremste ti litsvalgte, leder

nordiske land, Ru sland, USA Jan Olav Johannessen i

og Canada er med, som har Norsk Psykiatisk Forening,

bestilt den omfa tende rapporten

«A sessment of Oil an – Det er vanskelig å forstå

Gas Activities in the Arctic». beveggrunnene for at to av

Hovedrapporten legges fram våre dyktige og respekterte

under nordområdekonferansen

Arctic Frontiers i Tromsø i granskingen av Gerd-Liv Val-

ko leger lot seg involvere i

dag. ©NTB la. De har i praksis medvirket

til at Va la ble utsa t for en

uetisk behandling, i strid

De te er saken: ■ Fougner-utvalget besto av tre jurister,

og det knyttet til seg psykiaterne

Odd H. He lesøy og Lars Weisæth

gets høring, og hadde én samtale

med Va la på omtrent to timer. Va la

har kalt dette en hyggelig samtale

■ Psykiaterne fulgte Fougner-utval-

STERKT KRITISK: Leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, mener ko legene Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth har medvirke til at Va la ble utsa t for uetisk behandling,

i strid med a le intensjoner i helselovgivningen.

Legeforeningens etiske råd

om at granskingen av Va la

foregikk på en uetisk måte.

– Hva mener du var uetisk?

– Når helsepersone l skal

underkaste mennesker en

faglig analyse av deres psyke

og karakter, må det vær en

selvfølge at det skjer i samråd

og samtykke med den det

gjelder. Det sku le ta seg ut

om vi psykiatere begynner å

la o s bruke i strid spørsmål

og betente saker, også med

politiske undertoner som i

Va la-saken, av den ene parten.

Nå fikk jo he ler ikke

■ Fire dager før Fougner-utvalgets

■ Psykiaternes rapport et fortsa t

Ansvarsfraskrivelse

NYHETER

MEDIEPRESS: Gerd-Liv Va la under en pre sekonferanse i forbindelse

med lanseringen av boka «Prose sen».

Uhørt av Fougner

ler ikke på at psykiatere

kan ha noe å bidra med i

på denne måten, ved i det

den observerte mulighe til å det som er intensjonene i alt hele ta t å komme på tanken konfliktsituasjoner. Men da

bedømme den faglige forsvarlighet

og kvalitet i det ning om de te. Re ten til slik gransking. Men da de te me mulighe til å legge fram

lovverk og moderne tenk-

om å bruke psykiatere til en må jo begge parter får sam-

endelige dokumentet, resultatet

av «observasjonen». selvsagt i våre dager. Når skaste

vente at det ble gjort en synspunkter må skje i åpen-

egen journal oppfa tes som ble gjort, kunne en i det min-

sine syn, og en utveksling av

Man må i det hele ta t sti le den nå er skjedd, vil jeg oppfordre

He lesøy og Weisæth ge parter, i de te tilfe let også kiatere opptrer i re t syste-

tilsvarende vurdering av beghet.

Det er en para le l at psy-

spørsmålstegn ved den faglige

forsvarligheten i den til å gjøre hva de kan for å bidra

til at Va la og hennes re-

altså ikke at de te burde vært nøye regulert, av de grunner

av Ingunn Y sen. Jeg mener met, men der er de te veldig

fremgangsmåte som her er

presenter får fu l tilgang til gjort, men sku l en granske jeg har vært inne på. Fougner

– Hvordan ser du på psykiaternes

rolle i granskingen i net materiale som Fougner-

personkonflikt, sku le det i være en domstolsliknende

psykiaternes rapport og an-

den ene parten i en tilspisset sa at granskingen sku le

forhold til vanlige pasientret-

en nøytral saksutredning prose s, men det har det ia l-

vært benyttet samme metode fa l ikke vært når det gjelder

– Va la er blitt utsa t for det

om begge hovedparter. Framgangsmåten

viser hvordan

de sakkyndiges arbeid, sier

stikk motsa te av hva pasientrettighetene

går ut på, og av punkt at det er opp til opp-

hele prosessen hadde

– He lesøy sa til NRK Brenn-

slagsi-

Mandag 21. januar 2008 5

«Mennesker tilsynelatende

uten

medmenneskelighet»

– Ikke i

legerolle

MISFORSTÅTT: Kritikken

bygger på en misforståelse

om at vi opptrådte

i en legero le,

sier psykiaterne.

– Jobben som sakkyndig i en

slik gransking krever en tve r-

faglig tilnærming. Vi ble engasjert

for å bidra med vår kunndragsgiverne

å forvalte innholdet

rapporten, og å avgjøre

hvem som skal få tilgang har vist seg at Va la/Yssen-

om negativ samhandling som

Johanne sen mener det skap om årsaker til sykdom,

striden hadde sterke politis-

kan utvikle seg til mobbing fra

– Det blir e ter min mening

den ene part og sykdom hos

en ansvarsfraskrivelse. Ut fra – I slike tilfe ler må psykiaterne

gå spesielt forsiktig sjonspsykologi. Vi avga rap-

den andre, og om organisa-

legeetiske prinsipper kan en

ikke skjule seg bak en slik fram. Det er nok av gode, eller

dårlige om du vil, eksem-

mens det var opp til Fougnerport

på et rent faglig grunnlag,

forklaring. Det er et selvstendig

ansvar for helsepersone l pler fra samfunn vi ikke ønsker

å sammenlikne o s med fakta og eventuel trekke konutvalgets

jurister å etablere

klusjoner om skyld og ansvar.

Weisæth mener Johannessen

burde ta t kontakt med

dem før han fremmet sin kritikk

gjennom Kla sekampen.

– Det er bli t en økende tendens

til å kritisere ko leger basert

på kritikk som er dannet

gjennom inntrykk gjennom

mediene. Derfor oppstår det

mange mediebaserte misforståelser,

som i de te tilfe let.

He lesøy er ikke enig med

Johannessen i at det er ansvarsfraskrivelse

når psykiaterne

overlater til oppdragsgiver

å avgjøre hvordan deres

– De te er ikke ansvarsfraskrivelse,

men en ryddig e terlevelse

av spi lereglene. V inngikk

avtale med oppdragsgivere

på det grunnlaget at det

sku le være opp til dem å bestemme

hvordan vår rapport

Weisæth og He lesøy har forståelse

for at Gerd-Liv Va la

opplevde mediestormen som

voldsom, men ikke for hennes

drepende kritikk av Fougnerutvalgets

og de sakkyndiges

– Hun ble mø t med sto respekt

av utvalget, og fikk a l

den tid hun kunne trenge til å få

fram sin versjon av konflikten.

NYHETER

22 Onsdag 14.september 2011

DIAMANTER

GULL SØLV

VÅRE VARER ER

ALLTID OPPTIL

50%

BILLIGERE ENN

TILSV.HOS

GULLSMED

ARMBÅND

OG KJEDER

19,5 cm 8750,- NÅ 5250,-

21 cm 21645,- NÅ 12985,-

42 cm 5040,- NÅ 2520,-

MEDALJONG

KAFFESERVISE ISØLV

ANTIKT -BRUKT -NYTT

KJØP -SALG -INNBYTTE

Åpent: 10.00-15.00

torsd. 10.00-17.30

www.esaias.no

Unibuss-leder

arrestert på jobb

C Ansatt kommunens busselskap siktet for korrupsjon

Da det kommunale selskapet

Sporveisbu sene kjøpte 93

bu ser fra Tyskland fra 2002 til

2006, skal en av lederne ha

mo ta t betydelige pengebeløp.

Mannen, som ifølge Unibu s

hadd en administrativ lederfunksjon,

er mistenkt for å ha

sikret seg betydelige pengebe-

Lederen ble pågrepet ved arbeidspla

sen mandag. Samme

dag sendte Unibu s ut en pressemelding

der det opplyses at

Unibu selv avdekket forholdet

e ter at selskapet ble tipset

Unibuss AS

Het tidligere AS Sporveisbu sene.

100 prosent eid av Ko lektivtransportproduksjon

AS, som er heleid

Unibu s-konsernet drive rutebu

svirksomhet i Oslo, Akershus

Har flere da terselskaper innen

tur- og ekspre sbu svirksomhet.

om en omfa tende ko rupsjonssak

i Tyskland, der MAN

er involvert. Undersøkelsen

avdekket at betalingen skal ha

Saken ble politianmeldt, og

Oslo-politiets finans- og miljøkrimseksjon

oppre tet e ter-

–Jeg ser meget alvorlig på

denne saken. Vi har meget

høye etiske standarder i a l vår

virksomhet, og jeg er derfor

svært sku fet på vegne av hele

organisasjonen når en sak som

de te kommer opp. På den annen

side er jeg fornøyd med at

det er våre egne undersøkelser

som har avdekket saken slik at

vi kunne gå til politiet med

den, sier styreleder Cato He lesjø

i Unibuss i en pre semelding.

Nå vil Unibu s iverkse te

en grundi granskning av saken

med ekstern bistand.

–Vi har i dag ingen indikasjoner

på at andre ansa te i selskapet

er involvert, e ler at det

finnes tilsvarende saker i selskapet,

men de te blir det nå

opp til politiets e terforskning

å få klarlagt, sier He lesjø.

På bakgrunn av politiets etterforskning

og resultatene fra

Unibuss’ egen granskning, vil

selskapet på ny foreta en gjennomgang

av a le regler og rutiner

på innkjøpsområdet for å

se om det er behov for å forbedre

disse y terligere.

Frykter køer i problemtunnelen

Om et drøyt år slutter

bompengeinnkrevingen i

Oslofjordtunnelen. Da vil

trafikken øke kraftig.

I dag betaler bilistene dyrt for

å kjøre gjennom Oslofjordtunnelen,

men ved utgangen av

2012 er tunnelen nedbetalt.

Det vil gi en markan trafikkøkning,

noe brannvesenet

–Vi har bedt Veivesenet foreta

en risikoanalyse og vurdere

de te med økt trafikk og kødannelse.

Veivesenet må vurdere

ett løp til, en broforbindels

e ler begrensninger i trafikken.

Et ny tunne løp vi le

betydd mye, både for sikkerheten

og avvikling av redningsaksjoner,

sier brannsjef Ole

Bjørn Kaasa i Søndre Fo lo

Over 7000 kjøretøy bruker nå

tunnelen daglig, og når trafikken

pa serer 8000 utløses nye

krav til sikkerhet. Når bompengene

forsvinner, vil trafikken

raskt pa sere denne smertegrensen.

I ti legg trer nye

EU-krav i kraft i 2019, og da må

Oslofjordtunnelen ha flere

rømningsveier. De te kan løses

ved å bygge en para le l tunnel,

eller ersta te dagens tunnel

–Om det bør være bro eller et

ny t løp, skal ikke jeg mene noe

om. Men Veivesenet bør begynne

planleggingen relativt

raskt, sier brannsjefen.

Konkrete planer om et ny t

tunnelløp foreligger derimot

Her fjernes traileren som begynte å brenne i Oslofjordtunnelen i juni. Nå varsles fremtidige

køproblemer i tunnelen. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

–Innen kor tid skal det gjøres

en konseptvalgutredning

for kry singsmuligheter flere

steder i Oslofjorden, blant annet

om det er aktuelt å bygge et

ny t tunne løp eller en bro i

Drøbak-området, sier Nils-

Erik Bogsrud, avdelingsdirektør

for Statens vegvesen Akershus.

Bogsrud tipper trafikken vil

øke med 10 prosent når bompengene

forsvinner, og hvis

veksten fortse ter, kan det bli

opptil 12 000 kjøretøy daglig i

–Tunnelen vil fungere med

trafikk utover 8000 kjøretøy i

døgnet, men det kan oppstå

køsituasjoner. Det er bra t ned

på begge sider, og det reduserer

kapasiteten, selv med forbikjøringsfelt,

sier Bogsrud.

Og kø i den lange tunnelen er

ingen optimal situasjon. Det

vil også ta mange år før et ny t

løp e ler bro er på pla s.

–Jeg tror ikke det e realistisk

med byggestart før om ti

år. Om trafikken øker like mye

som den har gjort hi til, vil risikoen

øke. Det kan bli aktuelt

med restriksjoner som forbud

mot farli gods inntil et ny t

løp e ler bro er på plass, sier

han. anders.fjelestad@aftenposten.no

4 Nyheter Torsdag 2

COOP-SAKEN RIBE BESTRIDER AVSKJEDIGELSEN

Åpner for å kreve

bompenger på forskudd

HELGELAND: Senterpartiets

Ann-Hege Lervåg fikk positiv

tilbakemelding fra fylkesrådet og

fylkesråd for samferdsel, Tove

Me te Bjørkmo, da hun under

denne ukens fylkesting stilte

spørsmål om hvordan fylkesrådet

sti ler seg til forhåndsinnkreving

Det er i tilknytning til ønsket om

en undersjøisk tunnel under Velfjorden,

Lervåg luftet muligheten

for delfinansiering med forhåndsinnkrevde

bompenger.

– Det er svært gledelig at fylkesrådet

er positiv til de te. En fastlandsforbindelse

me lom Brønnøy

og Vevelstad er svært viktig for

hele Sør-Helgeland og ytre Helgeland.Det

betyr at neste utfordring

for prosjektet er prioritering i fylkestingsinvesteringene,

sier Lervåg.

Vevelstad kommune har antydet

at man kan forhåndsinnkreve

bompenger ved å legge på fem

kroner på ferjebi le ten på ferjen

me lom Andalsvågen og Horn.

De te var bakgrunnen til at Lervåg

tok opp spørsmålet under fylkestingets

spø retime onsdag.

– Senterpartiet prioriterer utbedring

av hele fylkesveg 17 høyt og

vil jobbe for at fastlandsforbindelse

prioriteres i den kommende

regionale transportplan, sier Ann-

Skolene får mer

til vedlikehold

NORDLAND: I fjor vedtok fylkestinget

at de videregående skolene

sku le få disponere mindre

penger til indre vedlikehold selv,

mens eiendom seksjonen i fylkeskommunen

sku le fordel en

stø re po t til skolen e ter søknad.

Nå sørger Rødt for at den

gamle ordningen blir gjeninnført,

slik at skolene får samme ramme

til vedlikehold som før, skriver

Helgeland Arbeiderblad.

28

Sikkerhet nr. 3 • 2015


, med Høyre,

e, mener at skoonere

sin del av

re vedlikehold

ta let med Ap,

at 15 mi lioner

skolene, mens

n får 10 mi lioe

vedlikeholdsne.

je trammen til

e endret.

redaksjonen@ranablad.no

Tlf. 75 12 55 00

virkning, sier Va la.

Styret startet for

noen uker siden

undersøkelser

rundt

adm.dir.

Odd-

Harald

– Foreligger brudd

Ribes økonomiske disposisjoner. I denne

sammenheng ble Ribe oppfordre til å søke

permisjon. Det er med bakgrunn i de resultatene

undersøkelsene har gi t, at styret

denne uka konkluderte med at arbeidsforholdet

sku le bringes til opphør med øyeblikkelig

virkning. De te skjedd e ter at

partene mø tes til et drøftingsmøte sist

mandag. Toril Va la ønsker imidlertid i ke å

kommentere konkrete momenter i det styret

skal ha avde ket.

Toril Va la

Bestrider grunnlaget

■ Om kvelden lørdag den 4. februar ble Ribe suspendert med øyebli kelig virkning, e ter at

han gi k ut i media med et fusjonsutspi l. Styret erklarte at de i ke lenger ha de ti li til direktøren.

STATOIL GRUBHEI

TEL 75 14 44 44

direktør for C op Helgeland.

Foto: Anita Hartviksen Ravn

CHRISTIAN NICOLAISEN

christian.nicolaisen@bt.no

RUNE CHRISTOPHERSEN

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK

«Ikke lov å snakke»

skrev Fløystad 10. mars i fjor.

vitner har forklart til Spesialenheten

at politimesteren var

må han få beskjed om dersom

han ikke a lerede har få t det», direkte involvert i hendelsene

Fire dager senere, fredag 14. Denne dagen oppsøkte Olav

mars, fikk Schaefer en enda Va land sin nærmeste leder,

skarpere melding fra si nær-

har ikke lov til å snakke med visepolitimester John Reidar

På møtet skal politimesteren

Isehaug videreformidlet beskjeden

fra sin leder, politista-

påtaleleder Fløystad fortsa t

ha bekreftet overfor Va land at

vurderte hva han sku le gjøre

På de te tidspunktet hadde med Monika-saken. Samtidig

sjon sjef Olav Va land.

Gransker politiledelsen

14. mars.

Nilsen skal ha vær til stede.

RUNE CHRISTOPHERSEN

rune.christophersen@bt.no

Monika-saken:

n Riksadvokaten er snart klar

ten.

Sviglinskajas dødsfa l.

– Store forventninger

sier Wik.

har kommet i Hordaland poli-

viktig for politiet, fordi de har

en sterk korpsånd og lojalitetsfølelse.

Det er helt avgjørende

– Føler du deg trygg på at

Schaefer får stø te i at han ble

få alvorlige konsekvenser ikke

varslerne har ti lit til gran-

å gjøre det. Bakteppet her er

svært alvorlig. Hordaland-politiet

skal prise seg lykkelig for

ger til rapporten, forutsa t at

granskerne har få t tilgang til

tidistrikt.

utsa t for represalier?

det nye Vest politidistrikt.

Forskning sjef Si sel Trygstad i Fafo

varslingen. Det er avgjørende at

utgangspunktet for varslene.

granskerne ser alvoret i sakene,

– Vi avventer rapporten, skri-

ulovlige represalier fra ledelsen stad i Fafo tror granskingen kan

svare på spørsmål om prosessen

ver Elden til BT.

privat sektor.

sier Trygstad.

– Kan slå negativt ut

kan det slå to veier:

vegne av hele samfunnet.

unngå det, sier hun.

FAKTA

n HMS-rådgiver Per Terje

BT omtalte han Monikasaken

som «en varslet

katastrofe».

n Politijurist Liv Giertsen

er inhabil i saken, og har

håndtere den.

n Giertsen leverte sammen

hvor de tar opp en rekke

ulydighet. De tra k også

frem at Schaefer skal ha

men det er avde ket en

Bergen Sør politistasjon.

henlagt e ter bevisets sti ling.

Hun krever fu l renvaskelse.

Riksadvokaten avgjør saken i

vil være katastrofalt, både for

potensie le varslere og for dem

enkeltpersoner, men hun vil ha

som rammes av det kritikkver-

Hun understreker at det er

forventer at Riksadvokaten støt-

særlig viktig å legge til re te for

sier Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat,

Stig Nilsen. Han

offentlige etater handler på

Førsteamanuensis Brita

Bjørkelo på Politihøgskolen

mener det er avgjørende for

Fougner-granskingen at de

har ikke behandlet realitetene i

re ter oppmerksomheten mot

saken. I ti legg slår Politidirektoratet

fast at Kristina ikke har

krav på oppreisningserstatning.

Det er en fortse telse av ure ten

Politidirektoratet (POD) avven-

Mannen som er siktet for å

– Når vi mo ta rapporten vil ha drept å te år gamle Monika

vi kunne svare på om det blir

nødvendig med tiltak for eventue

l oppfølging, for eksempel

ter utfa let.

NYHETER // 7

i POD til BT.

– Ansvarspulverisering

som mistenkt.

løpet av kort tid.

av ansvarspulverisering.

Kristina har bli t utsa t for.

pågår fortsa t.

Ikke lovregulert:

Privat gransking er

ikke regulert av lov,

men seriøse granskere

følger prinsippene

i NOU 2009:9 og

Advokat foreningens

retnings linjer.

retnings linjer. Gjøres dette, vil granskerne

som regel være på «trygg

grunn» når de gjennomfører granskingen.

Setter ledelsen på prøve

Hva med oppdragsgiveren – enten det

er styret eller daglig leder? Hva skal til

for at disse skal være trygge på at de

foretar riktige valg og hva risikerer de

om de velger feil?

Hendelser som utløser et behov

for eller krav om gransking setter

ofte lederskapet på en hard prøve.

Granskingen vil bedømme hvor godt

virksomheten håndterte hendelsen,

eventuelt også om dårlig ledelse kan

ha vært en medvirkende årsak til det

kritikkverdige forholdet som granskes.

De valg som ble tatt vil ofte ha

stor betydning for både lederens og

virksomhetens renommé. Ikke minst

vil beslutning og fremgangsmåte ha

stor betydning for den eller de som

blir gransket.

Fallgruver for ledelsen

Hvordan ledelsen igangsetter granskingen

er også viktig. En ubetenksomhet

eller feilaktig håndtering av

saken innledningsvis kan raskt føre til

at situasjonen endres dramatisk.

Fra å ha initiativet i en «god» sak

må ledelsen grunnet sin klønete

håndtering forsvare seg mot beskyldninger

om forhåndsdømming, ulovlig

innsyn i personlige opplysninger eller

for å ha sikret bevis på en måte som

gjør at disse mister sin beviskraft. Da

kan saken plutselig være snudd på

hodet. Krav om erstatning for de påkjenninger

som er påført kan da raskt

følge, i takt med betydelig negativ

medieoppmerksomhet.

Et godt omdømme bygd opp over

mange år kan da være tapt på et

blunk. For å hindre at dette skjer bør

ledere som ikke har erfaring fra slike

saker på et tidlig tidspunkt søke råd

fra eksperter på feltet.

Bjørn Tore Saltvik,

Daglig leder i Attention

AS som

bistår næringslivet og

offentlige virksomheter

med granskingstjenester

og sikkerhetsrådgivning

3. februar 2012 RanaBlad

RanaBlad Torsdag 23. februar 2012

Fikk sparken

etter gransking

RANA: Coop Helgelandstyrets

gransking av

adm.dir Odd-Harald Ribe

har ført til at han fikk

sparken. Ribe bestrider

avskjedigelsesgrunnlaget.

Marit Ulriksen og Roger Marthinsen

«Resultatene viser

at det foreligger

brudd på adm.dirs

økonomiske

fullmakter»

– Styret i Coop Helgeland har brakt administrerende

direktørs arbeidsforhold til opphør

med øyeblikkelig virkning, bekreftet

Toril Va la, nestleder i Coop Helgelands

styre, onsdag formiddag.

På spørsmål om Ribe selv har valgt å si

opp, e ler om han er avskjediget, understreker

Va la at det er styret som har fa tet beslutning

om å bringe arbeidsforholdet til

opphør med øyebli kelig virkning.

E tersom anse telsesforholdet er brak til – Det jeg kan si er at styret mener at resultatene

viser at det foreligger brudd på

opphør med øyebli kelig virkning – hvilket

i realiteten betyr at styret har gi t direktøren adm. direktørs økonomiske fu lmakter, sier

sparken – blir det i ke sna k om noen oppsigelsestid

med lønn. Va la bekrefter at Ribe – Er det sna k om grove brudd?

Va la.

he ler ikke vil mo ta noen slu tpakk e ler – Det vil jeg i ke kommentere.

vil få noen fa lskjerm hos Coop Helgeland. E ter det Rana Blad kjenner til er det i ke

– Det ligger i sakens natur at det er noen enkeltstående sak, men flere saker,

uaktuelt, i og med at styret har tru ket som danner grunnlag for styret sak mot

konklusjoner som har før til at arbeidsforholdet

er brak til opp-

der Ribe skal ha ska fet seg en ny og meget

Ribe. En av sakene dreier seg om firmabil,

hør med øyeblikkelig kostbar bil, til tro s for at han a lerede disponerte

en forholdsvis ny og kostbar bil.

Ingen strategiuenighet

Adm.dir. Odd-Harald Ribe søkte som nevnt

permisjon, e ter oppfordring fra styret, da

undersøkelsene mot han ble innledet. De te

skjedde i måned skiftet januar-februar. Bare

noen dager seinere, lørdag den 4. februar,

sendte Ribe ut en pre semelding der han ga

u try k for at en fusjon me lom Coop Helgeland

og Coop Nordland var nødvendig.

Bare noen timer e ter at Ribe hadde sendt

ut denne meldingen, ble han suspendert

med øyebli kelig virkning. Årsaken til suspensjonen

var at styret i ke kunne akseptere

at adm.dir., som da var ute i

permisjon, gi k ut med strategiske utspi l

uten at det var drøftet med styret, og som

i ke var noe tema for Coop Helgeland.

– Det har ikke vært og det er ikke noe

tema, understreket styreleder Karl-Einar

Haukland. Nestleder Toril Va la gjentar

de te.

– Strategiske vurderinger er ikk en del

av denne saken, sier Va la, og signaliserer

dermed at styret trolig vi le kommet fram

til samme konklusjon som de nå har gjort,

selv om Ribe ikke hadde sendt ut pre semeldingen

som omhandlet ønsket om fusjon.

Va la vil ikke kommentere om forholdene

som er avde ket er politianmeldt, og henviser

til politiet. Politiadvokat Kåre Skognes,

leder for Helgeland politidistrikts Økokrimavdeling,

sier til Rana Blad at man er kjent

med saken.

– Vi har fulgt med og vi følger med. Ut

over det kan jeg foreløpig i ke kommentere

denne saken, sier Skognes.

E ter at saken ble kjent den 4. februar har

Rana Blad flere ganger ønsket å få Odd-Harald

Ribes kommentarer, noe Ribe så langt

i ke har imøtekommet. Onsdag fi k avisen

imidlertid kontakt med Ribes advokat, Eirik

Edvardsen i Advokatfirmaet Steenstrup

Stordrage.

– Jeg mener det ikke foreligger et faktisk

e le re tsli grunnlag for denne avskjedigelsen,

sier han.

– I samråd med Ribe vil jeg nå bruke tid

p å vurdere hvordan denne saken skal

håndteres videre, sier advokat Edvardsen.

Konflikten

Torsdagstilbud

29,-

Ordinærpris 39,-

Liten

Hamburger

STATOILSTASJONENE MO I RANA

STATOIL LANGNESET

Nyheter

HAR KONKLUDERT: Nestleder Toril Valla og

styreleder Karl-Einar Haukland har, sammen

med resten av C op-styret, beslu tet at

Odd-Harald Ribe i ke kan fortse te som

Vil gjenreise

tilliten

RANA: Coop Helgelandstyrets

viktigste oppgave

nå blir å skape ro og

orden.

– Vi må nå få ryddet opp og skape en god

situasjon for både våre ansa te og våre

medlemmer, sier nestleder i styret, Toril

Va la.

Coop Helgelands økonomisjef Martin

Toft og direktør Lars Arve Jakobsen i Coop

Nordland ble mandag 6. februar konstituer

til fungerende ledere i Coop Helgeland,

i adm.direktør sted. Hvor lenge di se to

vil fungere i adm.dirs sted, er uvi st.

– Jeg legger til grunn at det vil bl iverksa

t en prose s for å få på pla s ny adm.dir.,

men den fremste oppgaven nå er å få ordnet

opp i den vanskelige situasjonen vi nå

befinner o s i, sier Va la.

– Burd e ler kunne styret avdekket de

forholdene som har dannet grunnlag for

dets konklusjoner, på et tidligere tidspunkt?

– Jeg kom inn i styret i fjor og kan i ke

se at vi kunne ta tak i de te tidligere. Om

det er noe å utse te på styrets innsats, det

må imidlertid andre vurdere, sier Va la.

■ I måned skiftet januar-februar startet styret i C op Helgeland en granskning av C op

Helgelands direktør O d-Harald Ribes økonomiske disposisjoner.

■ Tirsdag 31. januar gi k direktøren, på styrets o pfordring, ut i permisjon. Bakgru nen var

den igangsa te granskningen.

■ Mandag 20. februar ble det holdt et drøftingsmøte me lom Coop Helgelands styre og

Ribe.

■ Tirsdag 21. februar konkluderte styret med at direktørens ansettelsesforhold hos C op

Helgeland sku le bringes til o phør med øyebli kelig virkning.

5

6 / NYHETER BERGENS TIDENDE ONSDAG 4. MARS 2015

GRANSKES: Politimester Geir Gudmundsen (til v.) var i møte med politistasjon sjef Olav Va land (bakerst) like før varsleren Robin Schaefer fi k munnkurv. Konstituert politimester John Reidar Nilsen (i midten) skal også ha vær til stede, men sier han i ke kan huske møtet. Nærmest

visepolitimester Gunnar Fløystad. Bildet er fra pre sekonferansen da Hordaland politidistrikt la frem årsrapporten for 2014. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ.

HOLD DEG UNNA e Politimester Geir Gudmundsen

ga beskjed om at varsleren Robin Schaefer sku le

holde seg unna Monika-saken. Det har sentrale

vitner forklart til Spesialenheten for politisaker.

Vitner trekker

politimesteren

dypere inn i

varslersaken

e terforsk ningen av dødsfa let.

der både politimester Geir Gud-

John Reidar Nilsen skal ha vært

til stede.

Beskjeden fra politistasjon sjef

mundsen og visepolitimester

Olav Va land ble gi t på et møte

Tidligere hadde påtaleleder Riksadvokatens granskingsgruppe

går ikke inn på temaet,

Gunnar Fløystad sendt ut en e-

og Spesialenheten har sagt nei

post om Monika-saken, der han

gjorde det klart at Schaefer ikke

må te opptre aktivt utad i en sak kjenner imidlertid til at sentrale

han ikke hadde ansvar for. «Det

Schaefer kjempet en tre

måneder lang kamp for å få

Monika-saken gjenåpnet, e ter

å ha funnet en rekke mangler i

Men hvem som ba Va land

gripe inn overfor Schaefer, har

ikke vært kjent. Spørsmålet står

sentralt i granskingen av hvordan

politiledelsen behandlet Schaefer.

til å offentliggjøre si t vedtak. BT

politimester Geir Gudmundsen,

meste sjef, Rigmor Isehaug: «Du

noen om denne saken, og he ler

ikke prøve å få støtte fra andre».

på hans kontor. Også daværende

BERGENS TIDENDE SØNDAG 14. JUNI 2015

Snart faller

dommen

over politiskandalen

Det nærmer seg siste

runde i granskingene

etter Monika-saken.

Varsler-forsker Sissel

Trygstad sier oppvasken

kan slå både positivt og

negativt ut.

forklaringer overfor granskerne.

med sin avgjørelse om hvorvidt

– Man kan se for seg at etaten

når arbeidstakere varsler. Det vil

n Advokat Jan Fougner gransker

behandlingen av fire ulike

lingen, i påvente av granskings-

varslere i politidistriktet. En rapporten. Hans advokat, John

av dem er Robin Schaefer, som Christian Elden, vil ikke svare

på om innholdet i den vil være

i e terforskningen av Monika

blir aktue l som politimester i

Advokat Toril Wik representerer

a le de fire politi-varslerne.

Hun sier Fougners granskings-

– De har store forventninger

til det som kommer. Tre av de

fire mener seg utsa t for ulovlig

gjengjeldelse fra ledelsen

i politidistriktet på grunn av

slo alarm om alvorlige mangler

rapport er svært viktig for dem.

– Robin Schaefer og de andre

skerne. Vi har klare forventnin-

dokumenter som kan bli avgjø-

a l nødvendig informasjon, sier

Wik. Hun mener det er spesielt

I løpet av få uker kommer to betryggende at aktørene har

rende for politiets e termæle i

I alt seks varslersaker dukket

enkeltpersoner i politiet skal opp i Hordaland politidistrikt blir mye mer på alerten med å

straffes for uforstand i tjenes-

i kjølvannet av Monika-saken.

Politimester Geir Gudmundsen

trakk seg tidligere i år fra stil-

være bra. Men en annen mulig-

kunnet kommentere hverandres

Politimesteren avventer

avgjørende for om Gudmundsen

få stor betydning for fremtidige

å signalisere at varsling skal tas

på alvor i politiet, og at det kan

at Schaefer påtok seg oppgaven

med å varsle om Monika-saken,

Hun påpeker at når en slik alvorlig

sak får stor oppmerksomhet,

håndtere kritikkverdige forhold

het er at arbeidsgiver, i frykt for

medieomtale, går e ter varslerne

i stedet for å rydde opp. Det siste

dige forholdet, sier Trygstad.

at offentlig ansa te varsler, fordi

– Oppmerksomheten fly tes

ofte fra de kritikkverdige forholdene

til personene som har

Hovedspørsmålet er om

Robin Schaefer ble utsa t for Forskning sjef Si sel Tryg-

varslet. Jeg håper de klarer å

da han varslet om Monikasaken.

Men granskerne har varslersaker, både i offentlig og

Justisdepartementet, som

også få t i oppdrag i å vurdere

de andre varsling sakene som – Jeg tror den kan bli særlig

har bestilt granskingen, vil ikke

fø rapporten legges frem. Også

MISTET DATTEREN: Kristina Sviglinskaja anmeldte Hordaland-politiet e ter at det ble avde ket grove feil i e terforskningen av da teren Monikas dødsfa l. Nå skal Riksadvokaten avgjøre

saken. FOTO: PRIVAT

Det er helt avgjørende å

signalisere at varsling

skal tas på alvor i politiet,

og at det kan få alvorlige

konsekvenser

ikke å gjøre det.

Varslersakene

Engedal varslet Arbeidstilsynet

om mangel på intern

kontro l i politidistriktet. Til

mener hun ble pre set ut

av sti lingen på Bergen Sør

politistasjon. Hun er kritisk

til at politiledere hun varslet

om, var delaktige i å omplassere

henne. Giertsens advokat

mener Politidirektoratet

bedt Justisdepartementet

med politijurist Line Skjengen

et varsel på 200 sider

kriti kverdige forhold, blant

anne trusler om straff for

blitt omtalt negativt på en

parole. En kartleggingsgruppe

fra Politidirektoratet har

slå t fast at det ikke skjedde

traka sering e ler brudd på

Arbeidsmiljøloven i saken,

alvorlig arbeidskonflikt på

når det gjelde rutiner og håndtering

av varslersaker, skriver

personaldirektør Karin Aslaksen

Snart blir det også klart om en-

straffere tslig ansvarlig. Hordaland

politidistrikt har a lerede

keltpersoner i politiet skal holdes

godta t en bot på 100.000 kroner.

Ingen enkeltpersoner ble straffet

av Spesialenheten, som mente at

saken var foreldet for to av de fire

politifolkene som hadde status

Monikas mor, Kristina Sviglinskaja,

har klaget på avgjørelsen.

Samtidig har påtaleansvarlig

i Monika-saken, Sidsel Isachsen,

klaget på at saken mot henne ble

– Kristina er ikke ute etter å ta

politiet har gjort og ikke gjort. Vi

ter o s i at saken ikke er foreldet,

mener Monika-saken bærer preg

vist til at forholdet er foreldet, og

en straffere tslig vurdering av det

– Spesialenheten har bare kort

Ingen blir holdt ansvarlig for noe.

Sviglinskaja, si ter fremdeles varetektsfengslet.

E terforskningen

Private granskinger: De siste årene har granskinger

bredt om seg: Yssen-Valla-granskingen internt i

LO; Vannverkssaken på Nedre Romerike som førte til

etterforskning og rettsak mot Ivar T. Henriksen; Korrupsjonssaken

i Unibuss som førte til at Ruter foretok

privat gransking; Gransking av direktøren i Coop

Helgeland som endte med fengsel for underslag;

Korrupsjonssaken i Yara som ble gransket grundig

før politietterforskning ble igangsatt; Monika-saken

der Justisdepartementet to ganger har engasjert et

advokatfirma for å få svar på hva som skjedde.

Faksimiler: Klassekampen, NRK, Aftenposten, VG og Rana Blad

Sikkerhet nr. 3 • 2015 29


nsr

Ledelsen gir granskerne et mandat

2

Hvem, hva, hvordan

1

Ledelsen må ta stilling til følgende:

• Hvem skal granske, hvilken kompetanse er nødvendig og Granskingspros

hvilke krav skal stilles til granskerne? Ofte vil et tverrfaglig

team være nødvendig.

• Hva skal granskerne finne ut av, hva trenger ledelsen, virksomheten,

medarbeiderne og/eller offentligheten svar på?

• Hvordan skal oppdraget begrenses?

• Hvilke økonomiske rammer skal legges til grunn for gran skingen

og når skal den være avsluttet?

Disse spørsmålene besvares gjerne

Formålet med granskingen

Formålet med granskingen må være

å få frem fakta som et godt beslutningsgrunnlag.

Alternativet er beslutninger

basert på et uklart faktum. Det

kan utsette virksomheten for risiko for

gjennom mandatet granskerne

økonomisk tap samt at det kan bidra

gis. Mandatet vil være førende for

granskingen, men ikke hvordan

den skal gjennomføres

til å svekke virksomhetens, inklusive

ledelsens og styrets, integritet, tillit

og troverdighet.

og

slett ikke hva

resultatet

skal være.

Uavhengig

av ledelsen

Gransking skal ikke

være et virkemiddel

mot mer eller mindre

ressurssvake medarbeidere.

Granskingen skal utføres

på bakgrunn av et mandat

som gjennomsyres av et ønske

om å finne fakta, uansett hva

disse faktaene innebærer, også

av kritikk mot ledelsen selv.

Granskerne må aldri la oppdragsgiver

styre hva som skal

vektlegges i rapporten, og

enda verre, om noen fakta skal

utelates eller underslås.

En vellykket gransking kjennetegnes

av høy kvalitet i alle

ledd slik at korrekt faktum etableres

og at så vel metodikk,

rapportering og juridiske vurderinger

står seg mot andres

kritiske gjennomgang i etterkant.

Intervjuer

Granskingen bør gjennomføres i tråd

med klare saksbehandlingsregler, avklart

og tilpasset den enkelte gransking i forkant

av oppstarten av granskingen. Saksbehandlingsreglene

bør være tilgjengelige

og kjent for alle involverte.

Ansatte i virksomheten kan pålegges (i

kraft av arbeidsgivers styringsrett) og har

som regel plikt til å bidra til å opplyse saken,

herunder fremskaffe dokumentasjon

og avgi forklaring. Imidlertid vil de fleste

intervjuer gi det beste resultatet når de

gjennomføres frivillig.

De forklaringer som gis bør sikres enten

ved lydopptak eller et skriftlig referat som

godkjennes av den som blir intervjuet.

Dersom vedkommende ønsker å la seg

3

Gjennomføringen

bistå under intervjuet, bør dette tillates

så fremt bisitteren ikke selv er en del av

sakskomplekset.

Ved gjennomføring av intervjuer skal

granskerne være oppmerksomme på risiko

for selvinkriminering og forhindre dette.

Samtidig skal ansatte som forklarer seg

gjøres oppmerksom på at usanne forklaringer

kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.

Det å bli intervjuet av granskere

kan være en stor påkjenning, uavhengig

av om man har gjort noe kritikkverdig eller

ikke. Derfor skal granskere gå «mykt»

frem og være bevisst på at granskingens

og deres ettermæle i stor grad vil avheng e

av i hvilken grad det ble tatt menneskelige

hensyn under gjennomføringen.

30

Sikkerhet nr. 3 • 2015


essen

Offentliggjøring?

Spørsmål knyttet

til offentliggjøring

av innholdet i rapporten

og granskernes

konklusjoner

er helt opp

til oppdragsgiver

alene å avgjøre.

5

Tiltak

I tillegg til å presentere viktige fakta

knyttet til uønskede hendelser

og ansvarsforhold, kan et verdifullt

resultat av granskingen være å

identifisere tiltak som kan bidra til

å forebygge tilsvarende uønskede

hendelser i fremtiden. Ofte nedfelles

i mandatet oppdragsgivers ønske

om at granskerne på bakgrunn av de

funn de gjør også foreslår tiltak som

skal gjøre driften av virksomheten

bedre.

6

Nyttig for politiet

En gransking som gjennomføres

i tråd med Advokatforeningens

retnings linjer

og «best practice» slik det

er redegjort for i denne artikkelen,

vil ikke ha ødelagt

for eller vanskeliggjort en

eventuell senere politietterforskning.

Snarere tvert

imot; mang en politietterforskning

har nyttiggjort

seg av gode og grundige

granskingsrapporter.

Granskerne avgir sin rapport

Tekst: Bjørn Tore Saltvik. Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock

4

Elektronisk lagret informasjon

I sterkt økende utstrekning lagres viktig

informasjon på elektroniske medier.

Dette er informasjon som kan ha en

avgjørende betydning for forhold som

granskes.

Oppgaven med sikring og søk i elektronisk

lagret informasjon bør overlates

til eksperter på feltet slik at personvernhensyn

tas og regelverket følges.

Dokumentasjon og fakta

Gjennomgang og analyse av dokumentasjon

granskerne får tilgang til,

ofte i form av regnskapsmateriale, interne

rapporter, varslinger eller interne

retnings linjer og styringsdokumenter,

kan gi verdifulle bidrag til opplysningen

av en sak. Dette arbeidet kan være

tidkrevende, men er både nødvendig

og som regel vel anvendt tid.

Viktig rapport

Rapportskriving er

viktig da de funn og konklusjoner

granskerne kan

dokumentere skal presenteres.

En vesentlig aktivitet i denne

fasen av en gransking er kontradiksjonsprosessen.

Kontradiksjon beskriver

kombinasjonen av berørte personers

innsynsrett og uttalerett om de

påstander og bevis granskerne presenterer

i sin rapport. Gjennomføring av en

god kontradiksjon i en granskingssak

bidrar derfor både til ytterligere opplysning

av saksforholdet samt kvalitetssikring

av saken og granskingsrapportens

innhold og konklusjoner.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 31


nsr

Konfiskerte sigaretter: 400 kg ulovlig tobakk ble beslaglagt i

Herefordshire i England i år. Gateverdien var 60.000 engelske pund,

rundt 76.000 kroner.

Foto: Herefordshire Council

32 Sikkerhet nr. 3 • 2015


Kriminelle tjener stort

på sigarettsmugling

Folk risikerer helsa ved å kjøpe

illegale sigaretter.

tekst: Stein Naustdal og Ingeborg Altern

Tusenvis av smuglersigaretter tas

i beslag hver eneste uke. Bare i

løp et av første halvår i 2015 har Tollvesenet

beslaglagt 6 millioner sigaretter.

Likevel utgjør dette bare en brøkdel

av det som kommer inn i landet.

Utredningsselskapet FaVer AS har

siden 2014 bistått en av landets ledende

importører av sigaretter med

å kartlegge omfang og smuglernes

«modus operandi». Konklusjonen så

langt er at omfanget er enda større

enn antatt da prosjektet startet, og at

smuglerne er profesjonelle og godt

organiserte.

Kommer ofte fra Baltikum

Fra tidligere å satse på store volum,

gjerne i få enkeltstående transporter,

benyttes nå mindre biler og hyppigere

grensepasseringer med lavere

kvanta. På den måten minimeres det

økonomiske tapet dersom smug lingen

blir avslørt, og strafferammen er

beskjeden.

Omlastingen fra større til mindre

biler skjer gjerne på avsidesliggende

steder nær den svensk-norske grensen.

Samtidig bytter de registreringsnummer

på bilene, fra polske, danske

eller tyske, til stjålne eller falske

kjenne merker fra Norge og Sverige.

Det synes altså som om de fleste av

leveransene først ankommer Sverige,

antagelig via fergene til Ystad, Trelleborg

og Stockholm. De fleste sigarettene

som tas i beslag av Tollvesenet

har opprinnelse fra Polen og de baltiske

landene.

Forvirrer tollerne

Sverige benyttes som transittland,

men det er Norge som er målet. Små

og mellomstore varebiler fulle med

siga retter kjører tilnærmet daglig

langs E6 på den svenske vestkysten i

retning Svinesund. Fra øst kommer

de inn via Kongsvinger og Ørje, og

målet er nesten alltid Oslo-region en.

Der blir sigarettene enten solgt eller

mellomlagret i påvente av transport

videre til byer som Trondheim, Bergen

og Haugesund.

Det finnes mange småveier hvor

vår grense kan passeres, og en del av

smuglerne velger disse. Ulempen er

at dette tar ekstra tid, og hovedveien

benyttes derfor likevel av de fleste.

Smuglerne holder oppsikt med tollerne

fra nærliggende hus, biler eller

fra skogen. De kjører ofte i kolonne

med tre-fem biler raskt over grenseovergangen.

Et par av bilene har gjerne

Sikkerhet nr. 3 • 2015 33


nsr

«Politiet har avdekket falske sigaretter som

inneholder alt fra rottegift til arsenikk»

Christian Angell, informasjonsdirktør i Philip Morris Norge til Nettavisen

ikke ulovlig gods med seg, slik at de

eventuelt kan forvirre tollerne.

Mild straff

Smuglingen styres av organiserte

kriminelle gjenger. Om nye gjenger

prøv er å komme inn på eller overta

eksisterende markeder, tvinges de til å

betale deler av gevinsten til de gjengene

som er etablert fra før. Til tross

for dette er fortjenesten enorm. Summer

på 40-50.000 kr. i fortjeneste per

leveranse er ikke uvanlig. Etter avsluttet

transport får smuglerne pengene

sine og hviler en stund før de igjen

returnerer til Sverige. Et par dager

sen ere er de tilbake i Oslo med en ny

leveranse.

Mange av smuglerne blir selvsagt

tatt fra tid til annen, men straffene er

milde og fortjenesten stor.

I juni i år meldte Nettavisen at

smuglersigaretter utgjør nesten 30

prosent av det totale sigarettforbruket

i Norge, i følge en undersøkelse utført

av konsulent- og revisjonsfirmaet

KPMG.

– Vi mener at denne undersøkelsen

bekrefter at justismyndighetene

må bruke flere ressurser på å stanse

sigarettsmuglingen inn til Norge.

Kanskje justisministeren burde sette

ned et eget utvalg som kommer med

konkrete råd, sa informasjonsdirektør

Christian Angell i Philip Morris

Norge til Nettavisen.

Stor omsetning

På gaten i Oslo og i enkelte kiosker og

restauranter omsettes sigarettene for

50 kroner pakken, halve prisen av hva

man betaler i butikken.

– I fjor hadde vi 73 saker med totalt

godt over 200.000 sigaretter, i

om rådet rundt Brugata og Storgata,

fortalte stasjonssjef på Grønland

politi stasjon, Kåre Stølen til Nettavisen.

Kjøperne kommer fra mange samfunnslag.

Omsetningen er stor, og

selgerne har kontakt med medsammensvorne

som supplerer sigaretter

fra et nærliggende lager når det de har

på seg er tomt. De har åpenbart velfungerende

interne varslingsrutiner,

for så snart politiet viser seg fordufter

selgerne umiddelbart. Straks politiet

har forlatt stedet er salget i gang igjen.

Da Nettavisen konfronterte en

kioskeier fortalte han at sigarettene

kom fra Romania via Sverige og at

han solgte 4-5 kartonger daglig.

– Jeg betaler 300 eller 350 kroner

kartongen. Det er 10 pakker i en kartong.

Dette er svarte penger, det er

kriminalitet.

Helseskadelige sigaretter

Sigarettene som selges er ofte falske.

Et produkt som i utgangspunktet på

ingen måte er helsebringende, kan

derfor være enda mer helseskadelig.

– Politiet har avdekket falske sigaretter

som inneholder alt fra rottegift

til arsenikk, sa Angell til Nettavisen.

Analyser offentliggjort av Europol

viser at slike sigaretter kan inneholde

avføring, arsenikk og midd. Dette er

forhold kjøperne neppe tenker over.

En offentlig kampanje om helsefarene

ved kjøp av sigaretter en ikke aner

noe om innholdet av kan trolig redusere

etterspørselen. Da for eksempel

metanolskandalen var et faktum

for noen år tilbake falt smuglerspritmarkedet

sammen. I løpet av kort tid

var kundene forduftet, noe de fortsatt

er flere år senere.

Finansierer terror

I juni meldte P4 at Europol rapporterte

at millioner av dollar fra ulovlige

sigaretter går til Taliban, Al-Qaida og

andre terrorgrupper.

– Det er naivt å tro at en del av

disse pengene fra ulovlige sigaretter i

Norge ikke går til terror. Vi har lenge

visst at terrorgrupper er innblandet i

vanlig kriminalitet, spesielt våpen og

narkotika. Så det er ikke så rart at disse

også satser på salg av ulovlige sigaretter

for å tjene enda mer, sa terrorforsker

Lars Gule til P4. •

Stein Naustdal

er daglig leder

i FaVer AS

34

Sikkerhet nr. 3 • 2015


VIKTIG MED SAMHANDLING: Åpenhet og samhandling vil bli viktigere enn noen gang for politiet.


Skal jobbe mer enhetlig og systematisk

Opparbeidelse av kunnskap

og fore bygg ende

arbeid skal være blant

politiets hoved strategier.

Politiet styrker nå det kunnskapsbaserte,

forebyggende arbeidet ved

å jobbe mer enhetlig og systematisk.

Opparbeidelse av kunnskap og

forebyggende arbeid skal være blant

politi ets hovedstrategier. Kort fortalt

betyr det i praksis at vi skal bli bedre

på både innhenting, bear beiding og

deling av informasjon og ha oppmerksomheten

rettet mot mulighetene

som finnes for å forhindre at

kriminalitet skjer.

Utredning ferdig i 2015

Åpenhet og samhandling med omgivelsene

vil bli viktigere enn noen

gang. Mange gode tiltak er besluttet

iverksatt. Disse vil hjelpe oss på veien

til bedre å kunne forebygge kriminalitet.

Regjeringen har blant annet

besluttet gjennom sin strategi mot

arbeidsmarkedskriminalitet, at det

skal etableres nasjonalt tverr etatlig

analyse- og etterretningssenter og

næringslivskontakter i samtlige nye

politidistrikt.

I tillegg leder Økokrim et arbeid

som trolig vil gjøre både samarbeid

og del ing av informasjon lettere.

Det kartlegges hvilke muligheter

og begrens ninger som finnes i lovverket

knyttet til informasjonsutveksling,

både tverretatlig og med private

aktør er. Det kan synes som at flere

etater, politiet inkludert, har større

handlingsrom til å dele informasjon i

et forebyggende øyemed, enn det vi i

dag benytter oss av.

Etablering av et nasjonalt, tverretatlig

analyse- og etterretningssenter

og næringslivskontakter i de nye

politi distriktriktene vil skje etter at

man har utredet og tydeliggjort rolle,

oppgave og ansvar. Utredninger og

planer vil trolig være ferdige innen

utgangen av 2015. For utålmodige

sjeler opp leves det som lang tid fra

ord til handling, men det er viktig at

grunnmuren er solid.

Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

Et nasjonalt analyse- og etterretningssenter

vil være et godt grunnlag for

en mer målrettet og strukturert innsats.

Næringslivet vil være en viktig

bidrags yter for økt kunnskap og bedre

kriminalitetsbekjempelse.

Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV,

politiet og NSR har alle ulike regionale

løsninger og organisering. Dette

krever at vi ser nøye på hvordan vi

kan jobbe effektivt sammen. I tillegg

er det viktig hvordan politirådene organiseres

etter ny distriktstruktur og

hvem de etablerer samarbeid med.

Departementet anbefaler i forbindelse

med nærpolitireformen at politirådene

kartlegger og vurderer mulige

samarbeidspartnere også innenfor

privat og frivillig sektor. Kanskje vil vi

fremover klare å involvere næringslivet

i politirådene i større grad enn

det som er tilfelle i dag?

Som næringslivskontakt ved Kripos

er jeg optimistisk. Grundig arbeid

vil gjerne bety bedre kvalitet.

Når strukturene og rollene fylles med

innhold og folk med engasjement og

gjennomføringsevne er på plass, er

jeg overbevist om at vi samlet sett står

langt tryggere i kampen mot organisert

og annen alvorlig kriminalitet i

Norge.

Anne-Catherine

Gustafson

næringslivskoordinator

og

politiover betjent

i Kripos

Foto: Vestfold Politidistrikt/Flickr

Sikkerhet nr. 3 • 2015 35


nsr

PASS PÅ: Det er viktig å være oppmerksom på at avlytting kan forekomme, og at man bør beskytte muntlig kommunikasjon.


Foto: Shutterstock

Få tar avlytting på alvor

Det å beskytte muntlig

kommunikasjon er like

viktig som å beskytte

servere.

tekst: Tor Mundal

Nylig ble det oppdaget avlyttingsutstyr

strategisk plassert i et møterom

hos en stor norsk bedrift i Oslo, der

det ble forhandlet om millionverdier.

I det man under forhandlingene

tidvis brøt opp for interne avklaringer

i sidemøter, ble man oppmerksom på

at en person hos en av forhandlingspartene

stadig «glemte» igjen ladekabelen

i forhandlingsrommet. Det

ble fattet mistanke og rommet ble diskret

sjekket med profesjonelt utstyr.

Det viste seg at avlyttingsutstyret var

plassert inne i en strømadapter som

sendte tale i sanntid til motparten. De

interne avklaringene og forhandlingsstrategien

ble avlyttet, noe som ga

motparten store fordeler.

Kostbare forhandlinger

Dessverre ser vi at dette blir mer og

mer vanlig i Norge, og de økonomiske

tapene kan bli betydelige og i verste

fall ødelegge bedriftens omdømme

og renommé. Dette var en forhandling

med store verdier, og selv små

justeringer av forhandlingsresultatet

gir motparten fordeler som er verdt

mye penger. Det kunne enkelt ha vært

unngått dersom forhandlingslokalene

hadde vært beskyttet mot avlytting og

at partene hadde vært gjort oppmerksomme

på disse tiltakene på forhånd.

Norske bedrifter forhandler daglig

om millionavtaler, og de færreste

tenker på at møterommet kan ha flere

tilhørere enn de som er til stede. Er

sikkerheten godt nok ivaretatt rundt

disse forhandlingene og transaksjonene?

Sannsynligvis ikke.

Få tar avlytting på alvor

I et annet tilfelle ble det funnet avlyttings-

og sendeutstyr plassert i taket

rett utenfor kontoret til en leder av en

stor norsk organisasjon, hvor avansert

forskning ble diskutert. Utstyret ble

fjernet, men man vet ikke hva slags

informasjon som kan ha kommet på

avveie. Kanskje dukker det opp noen

andre som «tilfeldigvis» også har jobbet

med samme problemstilling og

kommet på tilsvarende løsning.

Det har lenge vært mye oppmerksomhet

rundt IT-sikkerhet, hacking

av datanettverk, og mye er gjort for å

bygge nye barrierer for å motstå angrep

og få sikret sine verdier. Avlyttingsproblemer

har imidlertid få bedrifter

tatt på alvor. Avlyttingsutstyr

er lett tilgjengelig og billig. På flere

nettsteder tilbys det avlyttingsutstyr

som er enkelt å bruke, og som vanskelig

kan avsløres uten profesjonelt

anti-avlyttingsutstyr.

Beskytt muntlig kommunikasjon

I Norge bygges det meste på tillit og

de fleste følger et slags prinsipp om

at alle er ærlige. «Jeg har ingenting

å skjule», sier man kanskje, men alle

har et ansvar for å beskytte den informasjonen

de forvalter i arbeidet. Når

man taper en kontrakt i konkurranse

med andre, får en sjelden høre hvorfor

en tapte. Dersom konkurrenten

har skaffet seg informasjon om dine

argumenter og betingelser, er det lett

å vinne en kontrakt.

Utviklingen går stadig raskere og

diskusjoner og viktige beslutninger

tas ofte på mobiltelefon og i møterommet.

Det er derfor viktig at alle blir

mer oppmerksomme på den muntlige

kommunikasjonen og i størst

mulig grad beskytter seg mot avlytting.

IT-avdelingen, styre og ledelse

har et ekstra ansvar

for å sette dette på

agendaen.

Tor Mundal er

daglig leder i

Multisys as

36

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Velfortjente

heders diplomer

NSOs hedersdiplom

til deles virksom heter,

grupper og enkeltpersoner.

Diplomet tildeles av NSO etter forslag

fra virksomheten. Typisk vil en som

har vært industri vern leder i 10 år og

mannskap i 20 år være kandidater til å

få det. Andre kriterier vil også bli vurdert

av NSO.

Kjenner du noen som fortjener

NSOs hedersdiplom? Send oss en

epost.

Leiv Prestegård

Den mangeårige industri vern lederen

ved Coast Center Base AS ved Ågotnes,

Leiv Prestegård har gått av med

pensjon etter 29 års innsats som

industri vern leder.


Foto: Irene Lillehammer/CCB

Daglig leder Kurt R. Andreassen

(t.v.) takker Prestegård for god innsats

i industri vernet.

• NSO

Egil Møller

Industrivern leder ved Schibsted Trykk

Oslo AS, Egil Møller (t.h.), gikk av med

AFP etter 35 år i industri vernet. Han

har vært industri vern leder de siste 16

årene.

Møller bygde opp virksomhetens

røykdykkeravdeling fra bunnen av

fra rundt 1980. Fra 1988 var han nestleder

i industri vern et til han tok over

som leder i 1999. Møller over later roret

og ledervervet til Frode Moe (t.v.).

NSOs hedersdiplom ble overrakt

under en sommeravslutning for

industri vernet 8. juni etter en bedre

middag.

• NSO


Foto: Per Frilseth/Schibsted

Anfinn Økland

Leder av industri vernet i Aibel AS

Avd. Haugesund, Anfinn Økland, ble

tildelt hedersdiplom fra NSO 19. juni.

Økland har vært vært ansatt i Aibel

i 45 år, jobbet med HMS i 35 år og hele

25 år som industri vern leder.

– Derfor kan Anfinn tilskrives en

stor del av æren for sikkerhetskulturen

som i dag er et viktig kjennetegn

for Aibel, skriver virksomheten på

sine nettsider.

Diplomet ble overrakt av NSOs

direk tør Knut Oscar Gilje (t.h.) på en

HMS-fagsamling hos Aibel. • NSO

Skauge og Knudsen

To av Statoil ASA Mongstads innsatspersoner

gikk av med pensjon i

mai, og begge har hatt lang fartstid i

industri vernet.

Trond Knudsen (t.h.) har over 40

års erfaring fra industri vernet, og

har blant annet vært innsats leder og

røyk dykker.

Svein Skauge har over 26 års fartstid

i industri vernet, og har vært røykdykker

i hele perioden.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2015 37


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015!

Kurset innfridde

Industrivern leder ved Eramet Norway

AS Avd. Sauda, Waldemar Olsen

(bildet), var en av del tak erne på

første hjelps kurset i september.

– Jeg er veldig

fornøyd

med kurset, og

forventingene

jeg hadde ble

innfridd til det

fulle. Vi har

masse maskiner

på virksomheten

vår, så mange av skadene

vi øvde på kunne skjedd hos oss, sier

Olsen, som fikk noen a ha-opplevelser

under kurset.

– Det at man ikke skal være redd

for å sette kneet rett inn i et sår for

å stoppe en blødning høres veldig

brutalt ut, men det er kjempenyttig

kunnskap å ha med seg hjem, sier

han.

Han forteller at han vil ta med seg

kunnskapene i kommende øvelser

på Eramet.

– Scenarioene vi hadde på kurset

kan i teorien skje på de aller flere

virksomheter. Øvels er som dette

er med på å heve kompetansen, så

dette er noe alle kan få bruk for, sier

Olsen.

VEILEDNING UNDER KURSET: Sveinung Danielsen

(t.v.) og Anita Halstensen fra Kværner Stord fikk

god veiledning av instruktør Sverre Severson,

fasilitator hos Safer.

Foto: Hampus Lundgren

Industri vernforskriften

Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en

industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal

dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som

har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.

Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det

kreves ingen for kunnskaper.

27. jan. Gardermoen

17. feb. Bergen

21. apr. Gardermoen

19. mai Gardermoen

8. sept. Gardermoen

29. sept. Stavanger

20. okt. Gardermoen

24. nov. Gardermoen

Risikovurdering i praksis

Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,

beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.

Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.

Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra

aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.

Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle

nestledere, men er også egnet for personell med ansvar

for drift, produk sjon og HMS forøvrig.

Sted: Asker

10. – 11. mars

5. – 6. mai

22. – 23. sept.

20. – 21. okt.

JANUAR

FEBRUAR

MARS

APRIL

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

1 1 2

6 2 3 4 5 6

10 2 3 4 5 6

15 6 7 8 9 10

2 5 6 7 8 9

7 9 10 11 12 13

11 9 10 11 12 13

16 13 14 15 16 17

3 12 13 14 15 16

8 16 17 18 19 20

12 16 17 18 19 20

17 20 21 22 23 24

4 19 20 21 22 23

5 26 27 28 29 30

9 23 24 25 26 27

13 23 24 25 26 27

18 27 28 29 30

38

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Nytt NSO-kurs om øvelser

Man hører det overalt;

«Øvelse gjør mester». Men

hva hvis man ikke vet hvordan

man skal øve eller hva

man skal øve på? Da kan

NSOs nye kurs i øvelsesplanlegging

være noe for

deg!

– Vi opplever at mange

industri vern ledere synes

det er vanskelig å planlegge

og gjennomføre gode øvelser.

Det nye kurset vårt vil

være en starthjelp til disse,

sier seniorrådgiver Per

Martin Ødegård.

Kurset vil i tillegg ta for

Sjekk Facebook: Vi legger ut

informasjon om vårt nye kurs på

nso.no og vår Facebook-side.

seg ulike øvelsesmodeller og -metoder. I tillegg vil deltakerne

få lov til å prøve seg praktisk under kurset som er

planlagt å gå over tre dager (fra lunsj til lunsj).

Ødegård understreker at kurset ikke er et innsatslederkurs.

– Vi har et godt tilbud til innføring i ledelse på skadested

gjennom vårt SIMKAT-kurs. Øvelses-kurset vil ta for seg

mer grunnleggende aspekter ved planlegging og gjennomføring

av øvelser for industri vernet, sier han.

Det vil bli kjørt en pilotversjon av kurset allerede i høst.

Dersom piloten blir vellykket vil det kjøres flere kurs i løpet

av 2016. Følg med på nso.no og på våre Facebook-sider

for mer informasjon og påmelding.

Fagseminaret

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og

onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

1. – 2. desember

SIMKAT: 2 og 3-dagers

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 3. – 4. mars

2 dager: 15. – 16. sept.

3 dager: 14. – 16. april

3 dager: 17. – 19. nov.

MAI

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER / DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

19 4 5 6 7 8

36 1 2 3 4

41 5 6 7 8 9

45 2 3 4 5 6

20 11 12 13 14 15

37 7 8 9 10 11

42 12 13 14 15 16

46 9 10 11 12 13

21 18 19 20 21 22

38 14 15 16 17 18

43 19 20 21 22 23

47 16 17 18 19 20

22 25 26 27 28 29

39 21 22 23 24 25

44 26 27 28 29 30

48 23 24 25 26 27

40 28 29 30

49 30 1 2 3 4

Sikkerhet nr. 3 • 2015 39


øvelser

Ofte stilte spørsmål

Ingen spørsmål er for dumme, i hvert

fall ikke om øvelser! Finner du ikke

spørsmålet du lurer på i denne oversikten?

Se nso.no for mer informasjon

eller kontakt oss på post@nso.no

Hva er en øvelse?

Forskrift om industri vern definerer

øvelse som alle praktiske aktiviteter

som vedlikeholder eller øker

ferdighetene i å kunne håndtere

virksomhetens uønskede hendelser.

Hva skal vi øve på?

Industrivernet skal øve på de uønskede

hendelsene som kan inntreffe

på deres virksomhet. Det går derfor

ikke an å gi en fasit over hva ulike typer

virksomheter skal øve på. Øvingsplanen

for hver enkelt virksomhet

må tilpasses de uønskede hendelsene

som kan inntreffe. Oversikten over

de uønskede hendelsene skal komme

fram med bakgrunn i gjennomført

risiko vurdering i henhold til internkontrollforskriften

§ 5 annet ledd

nr. 6.

Vi har flere forsterkninger. Må vi

øve på alle forsterkningene fire

ganger i året?

Dersom dere har forsterkning

i for eksempel førstehjelp og

brann vern, kan dere godt ha én

førstehjelpsøvelse og én brannvernøvelse

i året pluss to andre

industri vernøvelser. Pass bare på

at samtlige innsatspersoner får øvd

det antall ganger de skal i løpet av

året.

Hvor ofte må vi øve?

Innsatspersonellet i virksomheter

med krav til grunnleggende industrivern

skal øves minst hver sjette

mån ed. Virksomheter med krav til

forsterkninger har krav om å øve

regel messig og minimum fire ganger i

året. Men det er ingen øvre grense for

hvor mange ganger dere kan øve.

Personer i redningsstab samt orden

og sikring skal øve minimum én gang

i året på de oppgavene de kan bli stilt

overfor.

Husk at øvelsene skal planlegges og

gjennomføres slik at de dekker variasjoner

i tema, årstider, værforhold,

tider på døgnet, ulike drifts situasjoner

og andre forhold av betydning for

håndteringen av uønskede hendelser.

Regnes evakueringsøvelse som

en øvelse for industri vernet?

Hvis det er en ren evakueringsøvelse,

så nei. Men evakueringen

kan gjerne være en del av øvelsen,

hvor industri vernet øver på uønskede

hendelser i tillegg. I virksomheter

hvor industri vernet har en

mer dedikert oppgave under evakueringen

fordi det er behov for

assistert rømming, kan en evakueringsøvelse

regnes som en øvelse.

Hvordan kan vi legge opp neste

øvelse?

Har dere noen forbedringspunkter

fra forrige øvelse? Hvis ja, kan det

være en idé å øve på nettopp dette.

Hvordan kan vi få nødetatene til å øve

sammen med oss?

Ta initiativ til å få en dialog med nødetatene.

Hvis dere tar kontakt med

dem i god tid før øvelsen, er det større

sjanse for at de stiller opp.

Skal alle øve samtidig?

Nei, det må de ikke. Men industrivern

leder er ansvarlig for at alle i

industri vernet har tilstrekkelig med

øvelse. Så dersom mange mannskaper

ikke kan delta på en øvelse

fordi de er syke, har ferie eller jobber

skift må det legges opp til en

ny øvelse slik at alle i industri vernet

har øvd det de skal (henholdsvis

hver sjette måned eller fire ganger

årlig for virksomheter uten og med

forsterkning).

40

Sikkerhet nr. 3 • 2015


HVA, HVEM, HVORDAN: Det er ikke alltid lett å vite hva man skal øve på, hvem

som skal øve eller hvordan man skal gjøre det.

Foto: Niels Poulsen

Sjekker NSO at vi har øvd?

NSO sjekker dokumentasjon på

om alle i industri vernet har øvd

tilstrekkelig. Dersom ikke alle i

industri vernet har øvd tilstrekkelig,

får virksomheten avvik.

Hvem kan vi øve sammen med?

Her er det kun fantasien som setter begrensninger,

men husk at de uønskede

hendelsene skal være hoved temaet på

øvelsen. Det vil kanskje være naturlig

å øve med nødetatene, nærliggende

industri vernpliktige virksomheter

eller andre bedrifter. Skoler, barnehager,

sykehus, hoteller, frivillige

organisasjoner, Sivil forsvar et, Røde

Kors…

Hvordan evaluerer vi øvelsen?

Alle øvelser skal planlegges med tema,

mål og i etterkant evalueres. Evalueringen

skal dokumenteres skriftlig,

og skal minst inneholde opplysninger

om hvem som deltok og eventuelle

forbedringstiltak.

En måte å evaluere på kan være å

samle alle som deltok når øvelsen er

ferdig. Her kan alle komme med sine

umiddelbare reaksjoner. Om man vil

la deltakerne snakke mer fritt eller

om man vil gjennomgå et ferdiglaget

skjema med spørsmål, får være opp til

hver enkelt. Men øvelsen bør i tillegg

evalueres mer grundig kort tid etterpå

av de sentrale aktørene samt eventuelle

eksterne.

Må vi varsle alle i industri vernet

på forhånd?

I noen tilfeller kan øvelsen være å

trene på responstiden, hvor fort

industri vernet mønstrer på samlestedet

og hvor raskt de kommer

i innsats, og da er det uhensiktsmessig

å varsle på forhånd. Men vi

anbefaler å vente med en uvarslet

øvelse til industri vernet er godt

trent. Det er lite hensiktsmessig

å kjøre en uvarslet øvelse om de

grunnleggende tingene ikke sitter,

det vil skape mer kaos enn læring.

Varsle nødetatene i forkant av en

øvelse, så de ikke blir oppringt av

fortvilede tilskuere som ikke vet at

det er en øvelse.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 41


Din annonse her?

Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet?

En annonse i Sikkerhet når viktige kunder i industrien!

Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon

(NSO) og Nær ingslivets

Sikker hets råd (NSR)

Utgivelser: 4 nummer årlig

Antall: Trykkes i over fem tusen,

sendes 1.100 industrivernpliktige

virksomheter samt 270 NSR­medlemmer.

Lesere: Ansatte i virksomheter

med industri vern, medlemmer i

NSR samt andre organisasjoner og

virksomheter.

Innhold: Industrivern og beredskap,

sikkerhet innen industriulykker,

kriminalitet/terror og IKT.

Utgivelser 2015

nr

bestill

frister

lever

hos

leserne

4 30.10 4.11 uke 49

Pris: Rabatt ved flere innrykk!

innside omslag A4 17.500

helside A4 16.000

halvside A5 11.000

Levering/utforming: Bestilling

og levering sendes Altern

kommunikasjon: kom@altern.no

Leveres som pdf, 300 dpi. Farge:

CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc

Altern kommunikasjon kan utforme

annonsen etter avtale. Lever

mater iale to uker før bestillingsfrist.

Helside: 210 x 297 mm + 4 mm

eller 198 x 285 mm

Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm

eller 136 x 198 mm (ligg­/stående)


spørrespalten

TILRETTELEGGE: Ved å tenke strategisk skal medlemmene i staben tilrettelegge for at innsatsleder får best mulig arbeidsforhold. Her instruerer

spesialrådgiver i NSO, Bjørn Egil Jacobsen, staben ved Aker Kværner i Oslo.

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv

Redningsstaben skal lede

Hva er egentlig rednings

stabens oppgave?

Og hvor ofte må vi øve

redningsstaben?

Gjennom besøk hos virksomhetene

er det blitt tydelig for meg at redningsstabens

tiltenkte oppgaver er

varierende. Det samme gjelder hvem

som er medlem av redningsstaben og

hvor ofte denne blir brukt, herunder

ved øvelser.

Ledelse alltid nødvendig

Jeg vil påstå at ved enhver hendelse er

det behov for redningsstab i en eller

annen form. Uten ledelse blir arbeidet

lite målrettet og effektivt. Dette

gjelder spesielt ved håndtering av en

uønsket hendelse.

Dersom hendelsen kan betegnes

som bagatellmessig vil innkalling av

en hel stab være unødvendig, men

del er av staben, muligens bare en til

to personer, kan ta seg av aktuelle

problemstillinger.

Det er viktig å være klar over skillet

mellom strategisk (stab) og taktisk

nivå (innsats leder). For at staben skal

lykkes med sitt arbeid må de ligge i

forkant av utviklingen som er skapt

ved en uønsket hendelse.

Prøv å analysere fremtiden; hva

kan skje om en time, en dag og en

uke? Hvilke grep og avgjørelser skal

vi ta for å håndtere dette? Redningsstaben

skal ikke la seg påvirke til å

operere på taktisk nivå.

Sagt på en annen måte: De skal

ikke bli innsats ledere eller blande

seg inn i hans/hennes arbeid. Ved å

tenke strategisk skal medlemmene

i staben tilrettelegge for at innsatsleder

får best mulig arbeidsforhold.

Skal produksjonen kjøres ned? Hva

med infor masjon internt i virksomheten

og til media? Tilrettelegging og

anskaffelse av utstyr og forpleining er

også eksempler på dette.

Stabens sammensetning

Kvaliteten på redningsstabens beslutninger

er avhengig av stabens sammensetning.

Medlemmene må være

dyktige på sine fagfelt og kunne klare

å tolke fremtidig utvikling. Klarer de

det, fattes det riktige beslut ninger og

skadeomfanget blir redusert. Like

viktig er det at de forskjellige medlemmene

klarer å samarbeide og

jobbe som et team. Medlemmene må

bevisstgjøres på å skape et godt samvirke.

Det er ikke bare å møte opp på

stabsrommet ved en krise og tro at

dette går av seg selv. Det må øves,

og i revidert utgave av forskrift om

industri vern (endret ved forskrift 18.

februar 2015), er det krav til at redningsstaben

skal øve minst én gang i

året.

Seniorrådgiver Per

Martin Ødegård

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse/

industrivern. Send

dine spørsmål til

per.odegaard@

nso.no

Sikkerhet nr. 3 • 2015 43


øvelser

TRØST OG STØTTE: Deltaker

Borghild Håvik fra Framo Fusa AS

prøver å berolige Mark som har

fått en stygg kuttskade i beinet,

mens 44 de venter Sikkerhet på «ambulansen».

nr. 3 • 2015


Øvde i trygge

omgivelser

Mye blod og gørr, men deltakerne holdt

hodet kaldt under NSOs førstehjelpskurs.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Hampus Lundgren

Sikkerhet nr. 3 • 2015 45


øvelser

NSO skal etter planen kjøre to førstehjelpskurs

tilpasset industri vern i 2016. Følg med

på nso.no for mer informasjon, eller meld

interesse allerede nå ved å kontakte Erik

Schjenken; erik.schjenken@nso.no

Tenk deg at kollegaen din har kjørt

fast armen i en maskin, og huden er

revet opp så mye at du ser rett inn på

underarmsbeinet. Eller at datteren til

kompisen din, som har fått sin første

jobb på virksomheten der du arbeider,

har fått tredjegradsforbrenning i ansiktet

og på halsen og hyler av smerte.

Hva ville du gjort i en slik situasjon?

Ville du klart å holde hodet kaldt og

visst hva du skulle gjort?

Mestring

I samarbeid med Samfunnssikkerhetssenteret

i Rogaland (SASIRO) arrangerte

NSO et kurs i førstehjelp for industrivern

torsdag 3. september.

– Vi har sett at det har manglet et spesialisert

kurs for industri vernet som har

tatt for seg typiske industriskader, sier

kursansvarlig og seniorrådgiver i NSO,

Erik Schjenken.

Han forteller at tanken med kurset

er at deltakerne skal føle mestring, og

at poenget ikke er å skremme dem med

markører og blodige effekter.

– Deltakerne fikk følge sminkeprosessen

og møte markørene før øvelsene,

så ingen skulle få sjokk underveis.

Vanlig med fremmedspråk

Deltakerne fikk prøve seg på fem ulike

poster. På alle postene var det erfarne

instruktører som trinnvis gikk gjennom

hendelsen sammen med dem. Instruktørene

hadde blant annet bakgrunn fra

ambulansetjenesten og luftambulansen.

Markørene var fra både England og

Norge. Flere av deltakerne ga uttrykk

for at det var vanskelig å kommunisere

med pasienten på engelsk under øvelsen.

– Det blir vanligere og vanligere å ha

utenlandsk arbeidskraft på virksomhetene.

Det er jeg sikker på at dere også

har, sier instruktør Hege Kristin Kjærvoll

og henvender seg til deltakerne på

sin post.

– Ja, vi har flere på vår virksomhet

som ikke prater engelsk engang, sier

deltaker Kristine Stang.

– Da må dere ta i bruk kroppsspråk

eller andre måter å kommunisere på,

foreslår Kjærvoll.

Erfarne instruktører

På de fleste av postene hadde instruktøren

en gjennomgang med deltakerne

hvor de snakket om skaden og hva de

ville gjort. Deretter gikk deltakerne ut

og fikk komme inn igjen å prøve seg

på «ordentlig», mens markørene spilte

og gjorde opplevelsen så troverdig som

mulig.

– Her er det helt trygt å «drite seg ut».

Meningen var at de skal bli tryggere på

hva de skal gjøre om noe lignende skulle

skje i virkeligheten på deres virksomhet,

sier Schjenken.

Deltaker Anita Halstensen fra Kværner

Stord AS berømmer både markører

og instruktører.

– Markørene var veldig gode. Instruktørene

var til stor hjelp på alle post ene,

og tok seg god tid til å gå gjennom hendelsen

med oss. På den måten gikk vi

ikke derfra med mange ubesvarte spørsmål,

sier Halstensen.

Førstehjelp og

industri vern

Det er 371 virksomheter som

har forsterkning i førstehjelp.

Forskrift om industri vern:

«§ 17 Kvalifikasjoner (…) Innsatspersoner

ved forsterket

førstehjelp skal ha kvalifikasjoner

for å håndtere alvorlige

personskader (…).»

Med alvorlige personskader

menes definisjonen som

brukes av Arbeidstilsynet:

«enhver skade, fysisk eller

psykisk, som medfører varig

eller lengre tids arbeidsudyktighet.»

Virksomheter med krav til

grunnleggende industri vern

kan også ha sannsynlighet

for ulike personskader, og

industri vern personell fra slike

virksomheter vil også kunne

ha nytte av et slikt kurs.

SASIRO

Øvelsessenter som ligger rett

utenfor Sandnes sentrum.

Rogaland brann og redning

IKS opptar størstedelen av

leir en, i tillegg til at administrasjonen

til Sivilforsvaret

Rogaland holder til her.

Alt fra røykdykking, hurtigfrigjøring

og elveredning til

førstehjelpsundervisning kan

øves og terpes på i leiren.

46

Sikkerhet nr. 3 • 2015


ULIKE SLUKKEMETODER: I tillegg til førstehjelp fikk

også alle deltakerne prøve seg på ulike former for

brannslukking. Astrid Johanne Vardal (øverst), Tove Lise

Stølsnes (midten) og Alf Skretting fikk prøve å slukke

med både pulver- og CO2-apparat, og Borghild Håvik

(nederst) fikk brukt brannteppe.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 47


øvelser

REALISTISKE SKADER: Skadene på markørene var svært

realistiske, og markørene var profesjonelle fra Norge og

England. Deltakerne fikk bryne seg på flere ulike skader.

Blant annet alvorlig kuttskade, her vist ved Astrid Johanne

Vardal (øverst) som hjelper Mark som har mistet

beinet.

Midten: Sveinung Danielsen og Anita Halstensen legger

på en ansiktsbandasje for å lindre en forbrenning.

Nederst til venstre: Kristine Stang passer på at den

skadde holder seg varm og får nok oksygen.

Nederst til høyre: Instruktør Sverre Severson fra

Safer sørget for at deltakerne ikke gikk fra posten hans

med ubesvarte spørsmål.

48

Sikkerhet nr. 3 • 2015


førstehjelpen

ØV PÅ DET SANNSYNLIGE: Er det sannsynlig at noen kan få kuttskade eller kutte av seg noe? Da må dere trene på å stanse blødninger.

Sophies Minde i Oslo har kuttskade som en av sine uønskede hendelser, og øver på å håndtere slike hendelser. Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv

Øv på det som kan skje

Det hjelper ikke å være

godt trent på bruk av

hjertestarter om noen

har mistet en finger.

I forskrift om industri vern står det

hvor ofte industri vernet skal øve, og at

øvelsene skal evalueres. Det står også

at man skal øve på å håndtere uønskede

hendelser, men det står ikke hva

dette er.

Innsatspersonellet skal øve på de

uønskede hendelsene som kan oppstå

på deres arbeidsplass på grunn

av aktiviteten til virksomheten. Det

vil for eksempel si at hvis dere jobber

med traverskraner som transporterer

tunge deler, så må dere øve på å håndtere

en klemskade. Har dere arbeid i

høyden, må dere øve på en fallskade

osv.

Mange øver med hjertestarter

Når jeg er på tilsyn erfarer jeg at svært

mange øver på bruk av hjertestarter.

Å få hjertestans er selvsagt en uønsket

hendelse, men hvor mange er det som

får hjertestans grunnet arbeidsoppgavene

de utfører?

Er det stor fare for brann på virksomheten?

Da må du øve på å håndtere

røykskade og brannskade. Er det

potensiale for at noen kan få kuttskade

eller kutte av seg noe? Da må

du trene på å stanse blødninger. Har

dere farlige kjemikalier? Da må du

trene på å skylle, kle av og rengjøre

den skadde.

Også lekkasje fra kjemikalier, røykskader,

brannskader, øyeskader og

bruddskader er skader som kan oppstå

på grunn av industriell aktivitet.

Det er dette du vil være glad for at du

har øvd på den dagen kollegaen din

ligger der skadet.

Viktig med evaluering

Tren på det som kan skje hos deg,

og vær kritisk i evalueringen. Det er

evalu eringen som danner grunnlaget

for neste øvelse. Sett dere klare

mål for øvelsen. Et mål kan være at

en skad et person skal få hjelp innen

en viss tid. Et annet mål kan være at

nødetatene skal varsles innen x antall

minutter. Desto flere og mer konkrete

mål, desto lettere å evaluere. Nådde

dere mål A? Nådde dere mål B? Hva

bør endres og når skal endring en tre

i kraft? Hva bør målet være til neste

øvelse?

Man øver for å bli best mulig i stand

til å håndtere en ulykke eller uønsket

hendelse. Øver du riktig, vil du kunne

håndtere hendelsen riktig.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 3 • 2015 49


øvelser

«Beredskap innebærer å være

beredt. Beredt på noe som kanskje

skjer; i morgen, om to år eller ti

eller aldri»

Avgjørende med øvelser

Det hjelper lite å være god

på papiret.

Er det ett tema NSO nevner oftere enn andre, så

må det være øvelser. Det gjør vi fordi vi vet øvelser

er avgjørende for en fungerende bered skap. På

tilsyn ser vi også at det er mange virksomheter som

ikke prioriterer øvelser. NSO mener industriens ledere

må bli mer bevisste på dette området.

«Hvorfor skal vi øve? Det skjer jo aldri noe likevel?»

Beredskap innebærer å være beredt. Beredt

på noe som kanskje skjer; i morgen, om to år eller

ti eller aldri. Det gjør bered skap krevende. I tillegg

kan det hende at dette «noe» som kan skje er noe

helt annet enn det vi tror. Det gjør bered skap virkelig

krevende.

Gode eksempler

Hvis du ikke vil vite hvordan du kan etablere og vedlikeholde

en bered skap som effektivt kan forhindre

hendelser som kan sette hele virksomhetens fremtid

på spill – dropp øvelser. Hvis du ikke vil forbedre

sikkerheten vil vi også anbefale å planlegge, gjennomføre

og evaluere færrest mulig øvelser. På den

måten lærer du minst mulig om hva dere burde ha

forbedret for å forhindre eller stoppe et branntilløp,

en personskade eller en lekkasje.

I dette nummeret av Sikkerhet får du en rekke

gode eksempler fra virksomheter som tar øvelser på

alvor. De øver på det de vet kan hende hos dem. De

øver jevnlig, og de varierer hvordan de øver. Dermed

er de også best mulig forberedt på de «umulige»

hendelsene. Improvisering lykkes best for de

som har øvet mye.

Mål og planlegging

Du vil kunne se hvordan øvelsene planlegges med

klare målbare mål: Klarer vi å mønstre industrivernet

på avtalt tid ved en alarm? Varsles alle i henhold

til varslingslistene i bered skapsplanen? Håndterer

førstehjelperne våre en klemskade slik de har

lært?

Apropos planlegging: Det er mye godt forebyggende

arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes

gjerne svakheter, hull i planer og tekniske og praktiske

løsninger som ikke holder mål. Dette er gratis

forbedringsarbeid. Rett opp i alle slike feil og man­

50

Sikkerhet nr. 3 • 2015


NSO mener

VIKTIG MED PLANLEGGING: Det er mye godt forebyggende arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes gjerne svakheter, hull i

planer og tekniske og praktiske løsninger som ikke holder mål.

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv

gler før øvelsene gjennomføres. Det er ikke nødvendig

å bevise kjente feil.

Avgjørende evaluering

Evalueringene av øvelsene er avgjørende for å få

mest mulig læring. Vi ser dessverre at mange hopper

litt lett over dette. Avvikssystemene bør brukes for

å melde inn behov for forbedringer som er funnet

etter gjennomgangen av øvelsene. Da blir dette en

del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet

alle er pålagt å gjøre.

Det er vanlig å hente eksempler fra idrett, musikk

eller annen kunst for å vise hvordan tanker og metoder

virker på samme måte i ulike sammenhenger.

Når vi snakker om øvelser er dette enkelt. Vi hører

mye om treningsoppleggene til de beste; både riktig

dose mengdetrening og terping på tekniske detaljer

er nødvendig for å lykkes. Utøverne skal være best

når det gjelder.

Det må i høyeste grad også industri vernet være.

Hvor mye og hvordan bør dere øve? Og hva kan det

være riktig å øve opp ferdigheter på? Antall øvelser

skal ikke være det eneste målet. Hva om dere øver

til dere faktisk vet dere får til det dere må greie å

håndtere ved en uønsket hendelse? Alle behøver

ikke kunne alt, men alle må kunne sine saker.

Ledelsen må følge opp

Beredskap er krevende. Samtidig er bered skap en

vesentlig del av virksomhetens arbeid for å sikre

overlevelse når ulykker og avbrudd truer liv, helse,

miljø og virksomhetens økonomi. Dette er åpenbart

noe ledelsen må følge opp. NSO vet at et godt forberedt

industri vern er et effektivt virkemiddel for å

begrense skader. Et industri vern som har gode rammer

for å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser

vil også være et vesentlig forebyggende tiltak. Så

– når er neste øvelse planlagt hos deg?

Knut Oscar Gilje, direktør,

Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 3 • 2015 51


øvelser

SIKRET OG TRØSTET: Under den første øvelsen (illebefinnende) var industrivernet i aksjon etter tre minutter. Industrivernet bisto med

sikring, varsling av ambulanse og trøst.

Foto: Weatherford

Tre øvelser på samme dag

Industrivernet hos

Weather ford øvde

på tre ulike temaer.

Tirsdag 14. april hadde industri vernet

ved Weatherford Norge AS i Sandnes

tre øvelser etter hverandre.

– Vi kjører jevnlig opplæring og

øvelser for industri vernmannskapet,

forteller innsats leder og nestleder i

industri vernet Ove Bore.

I april øvde de på tre ulike scenarioer;

illebefinnende/diabetes, fall fra

rekkverk og pulsåreblødning og kuttskade.

Fall og kutt

Under den første øvelsen (illebefinnende)

var industri vernet i aksjon

etter tre minutter. Pasienten var forvirret,

og industri vernet bisto med

sikring, varsling av ambulanse og

trøst.

Industrivernet øvde også på fallskade

hvor en kollega falt 3-4 meter

ned på betonggulv. Pasienten fikk en

hodeskade, og man tok en av gjørelse

om å ikke flytte pasienten, men

heller vente på ambulanse. Under

denne øvelsen kom det fram at radiokommunikasjonen

ikke var på topp,

så dette er noe man burde øve mer på.

Det siste scenarioet var en alvorlig

kuttskade. Det ble brukt kompress for

å stoppe blødning og skaden ble hevet.

Øver hvert kvartal

Weatherford Norge har kvartalsvis

øvelsesdager som de kjører i samarbeid

med Total Safety.

– Vi har totalt 14 personer som fungerer

som innsatspersoner, og to av

disse har opplæring i innsats ledelse.

Mellom øvelsesdagene arrang erer

vi mobiliseringsøvelser hver 14. dag

med egentrening med aktuelle temaer

som er relatert til nylige hendelser og

nesten-hendelser, sier Bore.

Forbedringspunkter

I øvelsesrapportene kom det fram at

industri vernet gjorde flere nyttige

erfaringer, men oppdaget også noen

forbedringspunkter de vil ta med seg

videre, blant annet radiokommunikasjon.

– Alt i alt gjorde innsatsmannskapene

en meget god innsats og de

ansatte ved Weatherford kan føle seg

trygge på at de får god og kyndig hjelp

dersom uhellet skulle være ute, sier

Bore.

• NSO

52

Sikkerhet nr. 3 • 2015


FALL OG KUTT: Industrivernet øvde på

fallskade fra 3-4 meters høyde. I tillegg fikk

de testet førstehjelpskunnskapene med en

kuttskade.

Foto: Weatherford

UVARSLET STORØVELSE: Industrivernet ved Mantena hadde en uvarslet storøvelse

hvor de øvde på personskade og evakuering.

Foto: Mantena AS Avd. Grorud

Full alarm hos Mantena

Industrivernet ved Mantena AS

Avd. Grorud i Oslo øvde på personskade

og evakuering under en

uvarslet storøvelse torsdag 21. mai.

Alarmen gikk kl. 9, og allerede

etter 2,5 minutter var brannbilen

kalt ut, og innen 5 minutter hadde

industri vernet sikret området med

sperrebånd.

Uvarslet øvelse

– De eneste som visste om øvelsen

var brannsjefen ved Grorud

brann stasjon, brann vern lederen

hos Mantena og meg selv, forteller

industri vern leder Gaute Lorentzen.

Det var 25 fra industri vernet som

deltok på øvelsen. I tillegg var det et

lag fra Grorud brann stasjon, som

stilte med markørbil. Scenarioet var

en bil i klem mellom to lokomotiver

og inne i bilen var det tre dukker

som skulle simulere skadde personer.

– Vi jobbet sammen med brannvesenet

for å få brakt dem ut. Vi

kjørte livreddende førstehjelp og

evakuering, sier Lorentzen.

Video fra øvelsen

Det ble også laget en videosnutt fra

øvelsen (du finner filmen på NSOs

Facebook-side). Her får du se klipp

fra selve øvelsen og evaluering der

industri vernet og annet redningsmannskap

er kritisk til egen innsats.

– Det var veldig mye som gikk

bra under øvelsen. Vi viste handlekraft

og initiativ og var raskt på

plass. Men vi ser mange elementer

vi kunne gjort bedre. Blant annet

kan vi bli flinkere til å ha et overordnet

perspektiv og å ta godt vare på

nødetatene, sier Lorentzen. • NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2015 53


øvelser

FLERE SKADDE: Industrivernet måtte forholde seg til to hendelser med flere person skader.

TO KLEMSKADER: To personer hadde fått klemskade


Øvde på pers

Industrivernet ved

Velde Pukk fikk trent

på ferdighetene sine

under en storøvelse.

SIKRET SAMMEN: Brannvesenet bistod med sikring av skadestedet.

GODE SKUSSMÅL: Under evalueringen fikk industrivernet gode skussmål fra brannvesenet.

Onsdag 27. mai hadde industri vernet

ved Velde Pukk AS i Sandnes en storøvelse.

Scenarioet var personskade,

og to personer hadde fått klemskade

og blitt bevisstløse.

– Industrivernet var raskt på sted et

og gjorde de riktige tingene i forhold

til våre stående ordre, sier HR/HMS

Leder Velde Pukk AS, Nils Endre

Eikeland.

Forvirrende ulykke

Øvingsplanen var sendt Sandnes

Brannvesen på forhånd, og virksomheten

ønsket at brannvesenet skulle

bistå med sikring av skadestedet

sammen med industri vernet.

En time etter at øvelsen startet ble

det meldt om en ny ulykke. En hjullaster

hadde kollidert med en fire­

54

Sikkerhet nr. 3 • 2015


FLERE ELEMENTER: Med både personskade og en helifuel-lekkasje fikk industrivernet

nok å bryne seg på.

Foto: NorSea AS

under øvelsen ved Velde Pukk.

Foto: Claus Skålevik/Velde Pukk

onskade

hjuling, og industrivernet måtte forholde

seg til to hendelser.

– Av erfaring vet vi at ulykke nr. 2

skaper ekstra forvirring. Denne ulykken

ble håndtert bra, men tilbakemeldingene

til operatør og videre til

bered skapsgruppe var mangelfull, og

det tok over 20 min fra hendelse til

bered skapsgruppen fikk vite at det

var en ulykke nr. 2, sier Eikeland.

– Trenger bedre merking

Under evalueringen etter øvelsen fikk

de gode skussmål fra brannvesenet,

men at det var forbedringspotensial.

– Vi fikk tilbakemelding fra brannvesen

på god gjennomføring av øvelsen,

men at vi burde ha egne vester

for industri vernet, siden det strømmet

til med folk og alle med vår logo

og arbeidsklær. Det var vanskelig for

brannvesen og Norsk folkehjelp å

vite hvem de skulle henvende seg til

på skadestedet. Det er noe vi kommer

til å ta med oss videre i beredskapsarbeidet,

sier Eikeland.


• NSO

Kompleks øvelse ved NorSea

Industrivernet ved NorSea AS i

Dusa vik, Stavanger, øvde på blant

annet personskade, kommunikasjon

og lekkasje under øvelsen

25. juni. Øvelsen var et samarbeid

mellom virksomheten og Total, et

operatørselskap. NISIK bistod under

selve gjennomføringen. Det ble

benyttet markører, brannbil og ambulansepersonell,

og i tillegg ble det

etablert redningsstab.

Tre personskader

– Industrivernet fikk melding om at

det hadde skjedd en ulykke med tre

involverte på varehuset til Total. De

hadde fått materiell over seg, sier

sikrings- og industri vern leder Pål

Thorstensen.

I tillegg ble et fat med helifuel

punktert av en truck som medførte

en begrenset lekkasje.

– Noen av punktene vi ønsket å

øve på var responstid ved alarm,

Slukket 100 trepaller

Onsdag 3. juni hadde industrivernet

ved Nortura Målselv en

brannøvelse.

– Vi øvde på slangeutlegg og

sikring av skadested. Vi fyrte på

cirka 100 gamle trepaller og øvde

på slukking, forteller industrivernleder

Harald Brenna.

Ti personer fra industrivernet

deltok på øvelsen. • NSO

mottak av nødetatene, behandling

av pasient, håndtering av lekkasje

og kommunikasjon til redningsstab,

sier Thorstensen.

Fordel med spisskompetanse

Under evalueringen fikk industrivernet

skryt, og punktene de ønsket

å øve på ble gjennomført på en god

måte.

– Vi har øvd mye på varsling og

mobilisering, og dette fungerte bra.

Kun fire minutter etter utløst alarm

var industri vernet på plass. Sperring

av området og mottak av nødetatene

gikk også veldig fint. Selve

innsatsen ble gjennomført på en

glimrende måte, og vi fikk avdekket

fordelene med sanitetspersonell

med spisskompetanse på sitt fagfelt.

Dette gir også stor trygghet til

resten av laget og avlaster innsatsleder,

sier Thorstensen.


• NSO


Foto: Harald Brenna/Nortura Målselv

Sikkerhet nr. 3 • 2015 55


øvelser

Bildet er fjernet fra nettversjonen av bladet pga barn avbildet

Skal tidlig krøkes: Hanna og Emilie syntes det var stas å prøve seg som brannkonstabler.

Foto: Ellen Brautaset Vatne

Åpen brann stasjon ved Ekornes

Over 200 barn og voksne fikk innføring

i industri vernets oppgaver da

det ble arrangert Åpen Brannstasjon

ved J. E. Ekornes AS, Ikornes fredag

19. juni. Dagen var et samarbeid

mellom virksomheten, If og Norsk

Brannvernforening.

– Til Åpen brann stasjon hadde vi

tatt ut utstyr og personell for å gjøre

dagen så innholdsrik som mulig.

Industrivern personell med brannvern

leder Fred A. Alvestad i spissen

hadde laget varierte poster med

aktiviteter for små og store, skriver

industri vern leder Knut Ø. Andreassen

i en pressemelding.

Åpen dag går inn som øvelse for

industri vernmannskapene; for beredelsene

til dagen og det å «undervise» i

industri vernferdigheter er nyttig læring.

– Dagen var så vellykket at vi

håp er vi skal kunne gjenta dette

også til neste år. Dagen var en kombinasjon

av siste øvelse før ferien

og sommeravslutning for industrivernmannskapene,

sier Andreassen.


• NSO

Brann og personskade

Tirsdag 5. mai øvde industri vernet ved

Kværner Stord på brann og personskade.

– Scenarioet var brann i en bygning,

som er et fraflyttet bolighus rett utenfor

gjerdet vårt. Vi øvde også på savnet

og skadet personell, sier industrivern

leder Alf Strand.

Hovedmålet med øvelsen var at alle

røykdykkerne skulle få øve på søk i

bygning.

– Vi hadde også et par markører på

utsiden slik at førstehjelpslagene fikk

øve på brudd- og brannskade, sier

Strand.

Totalt 35 personer fra industri vernet

deltok på øvelsen.

• NSO

56

Sikkerhet nr. 3 • 2015


våre beste tips

GÅ GJENNOM UTSTYRET: En gjennomgang av industrivernutstyret deres regnes ikke som en øvelse, men det er viktig å ha gått gjennom

utstyret før dere øver.

Foto: Steinar Farstad/arkiv

Tre typiske tabber

Du samler industri verngruppa og går

gjennom bered skapsplanen.

Et møte er ikke en øvelse! En øvelse må

inneholde «praktiske aktiviteter som

vedlikeholder eller øker ferdighetene

i å kunne håndtere virksomhetens

uønskede hendelser». Gjennomgang

av utstyret er heller ikke en øvelse. Å

bruke utstyret er en øvelse.

Du bestemmer tid og sted for en øvelse,

men tenker ikke på innholdet.

Hvordan skal dere kunne vurdere utbyttet

hvis dere ikke har ett eller flere

konkrete mål å evaluere etter?

Du gir innsats leder oppgaven å planlegge

øvelsene hver gang.

Hvordan skal innsatsleder

få testet sine

ferdigheter hvis hun

eller han vet alt på

forhånd?

Harald J.

Bergmann,

spesialrådgiver

Øv med utstyr

Det å bli kjent med industrivernutstyret

før dere øver, er noe

dere ikke vil angre på.

Nesten alt førstehjelpsutstyr ligger

i førstehjelpskofferter eller annen

emballasje, og ofte er disse

plombert for å vise at de er komplette.

Men vet du egentlig hva som

ligger innpakket?

Å gjøre seg kjent med utstyret før

du får bruk for det vil redusere stresset

den dagen du trenger det. Gjør

det til en rutine å gå igjennom utstyret

dere har. Prøv det ut og tren

på å bruke det. Jeg garanterer at

dere vil være glad for det den dagen

det er alvor.

Erik

Schjenken,

seniorrådgiver

Bruk observatører

Kontroll med kvaliteten på det som

skal øves blir ofte glemt. På den måten

kan feil, misforståelser og mangler

trekkes med fra øvelse til øvelse.

Den beste måten å avdekke avvik

og misforståelser på i forhold til det

som forventes og kreves, er å benytte

observatører. Alle observatører bør

få tildelt konkrete kontrolloppgaver

av øvingslederen, slik at de vet hvilke

krav som skal stilles til den utførelsen/handlingen

de skal kontrollere.

For best mulig utbytte kan dere

bruke en kombinasjon av interne og

eksterne observatører.

Inger H. Bye, juridisk fagsjef

Sikkerhet nr. 3 • 2015 57


Øvingsdirektiv brukes av offentlige

aktører som forsvaret, politi og anøvelser

Øve – hvorfor det?

Det er viktig å ha

basis kunnskapen i

orden, men minst

like viktig å holde

den vedlike.

Det fleste av oss var oppe til førerkorteksamen

i ung alder, mange

allerede som attenåringer. Vi hadde

lest teori, gått på kurs, kjørt med kjørelærer

og etter en praktisk prøve med

sensor fikk vi et etterlengtet fører kort.

Vi kunne endelig kjøre bil uten å ha

kjørelærer, far, mor eller en annen erfaren

sjåfør ved vår side.

Men etter noen turer går det opp

for de fleste at de ikke er utlærte sjåfører,

selv om myndighetene har gitt

oss lov til å kjøre bil på egenhånd. Det

er først nå man virkelig lærer. Som

sjåfører kommer vi stadig opp i situasjoner

som gjør at vi får et støkk. Vi

legger oss hendelsen på minne og er

forberedt dersom en lignende episode

skjer igjen, enten det var våre egne

kjøreferdigheter som sviktet eller andre

trafikanter som oppførte seg ureglementert.

Vi er litt bedre forberedt.

Myndighetenes krav

Virksomhetene sender industrivern

leder, innsats leder og industrivernmannskaper

på kurs for å tilfredsstille

myndighetenes krav til

egenbered skap. Noen virksomheter

er nok av den oppfatning at det er viktig

å være seriøse og ha ting i orden:

Det kan komme tilsyn fra NSO eller

andre HMS-myndigheter. På samme

måte som muligheten for politikontroll

stanser folk uten førerkort i

å kjøre bil.

Dog er det ikke for å tilfredsstille

myndighetene at virksomheten skal

sende medarbeidere på kurs, men for

å ha nødvendig kunnskap slik at redningsarbeidet

kan utføres på en god

måte dersom det oppstår en uønsket

hendelse i virksomheten. Det er din

og dine kollegaers sikkerhet vi snakker

om.

Øvelsen skal tilpasses

«Nå har alle i industri vernet fått nødvendig

kompetanse, og dette er dokumentert

skriftlig, så nå er det bare

å lene seg tilbake å vente på tilsyn».

Kommer disse tankene, kan det være

greit å tenke litt på bilkjøringen igjen.

Det er viktig å ha basiskunnskapen

som førerkortet er et bevis på, akkurat

som kursbeviset som innsats leder,

men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde

det vi har lært; vi må øve.

Det er mange måter å gjennomføre

en øvelse på. Øvelse bør tilpasses

den daglige produksjon. «Skal produksjonen

stanses eller øver vi mens

denne går? Er det mer hensiktsmessig

å flytte øvelsen til etter arbeidstid?

Skal skiftet øve før eller etter normal

arbeidstid eller legges det inn faste

øvelsestimer i turnusen?» Det er en

rekke muligheter og dette må tilpasses

lokalt.

Øvelsesplan

For å få et godt utbytte er det hensiktsmessig

å investere tid i å lage en

øvelsesplan. Planen bør gjelde for ett

år av gangen og inneholde tema for

øvelsene, omtrentlig tidspunkt, hvem

som deltar og hvem som er ansvarlig

for gjennomføringen. Når vi har en

årsplan som grunnlagsdokument, bør

den enkelte øvelsen planlegges.

Ved større øvelser brukes gjerne

betegnelsen øvingsdirektiv. Denne

kan bygges opp med overskriftene:

• Innledning

• Hensikt med øvelsen

• Rammebetingelser

• Ansvar

• Spillstab

• Momenter som skal vektlegges

• Gjennomføringen

• Fellesbestemmelser

• Evaluering

58

Sikkerhet nr. 3 • 2015


VIKTIG MED VEDLIKEHOLD: Selv om vi har sertifikatet, er vi ikke utlærte sjåfører. Det er viktig å ha basiskunnskapen som førerkortet er et

bevis på, akkurat som kursbeviset som innsatsleder, men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde det vi har lært; vi må øve. Illu.: Shutterstock

dre i forbindelse med fullskalaøvelser.

For en mindre øvelse er det greit å

lage en plan som inneholder elementer

av dette. Planen må minimum

inne holde tema, hvem som deltar og

evaluering med forbedringstiltak.

Uansett er det helt nødvendig å sette

tydelige mål for øvelsen. Med tydelige

og presise mål blir evalueringen mer

målrettet og forbedringsområder lettere

identifisert.

Varier øvelsene

Variasjon av øvelsestyper gir god læring.

Å gjennomføre samme øvelse år

etter år blir som å kjøre bil på den

samme veistrekningen med de samme

trafikantene hver gang. Verdien

av øvelsen blir litt mindre hver gang,

selv om vi blir veldig gode til å kjøre

akkurat denne strekningen.

Velg mellom forskjellige temaer;

brann og evakuering, førstehjelp og

miljø. Det er viktig at alle ved virksom

heten øver. Virksomhetens ledelse

trenger øvelse i å ta strategiske

beslutninger for å kunne støtte operative

mannskaper som igjen trenger

øvelse i praktisk redningsarbeid. Like

viktig er det at de forskjellige funksjonene

er samkjørt og at hele redningsapparatet

finner hverandre på en god

måte.

– Bør øvelsen varsles?

En metode som gir gode resultater

er å samle industri vernet og muntlig

legge frem en uønsket hendelse.

Hend elsen diskuteres i plenum og

den enkelte forklarer hva han eller

hun ville ha gjort. Dette gir alle god

innsikt i de andres funksjon og eventuelle

misforståelser og mangler kan

rettes opp.

«Hvor realistisk bør øvelsen være,

og bør den være uvarslet?» Her er vi

tilbake til avsnittet om variasjon, så ja

takk begge deler. Det har imidlertid

liten hensikt å lage kaos. Begynn i det

små med deløvelser for å bli trygg på

detaljene før en fullskalaøvelse hvor

alle er involvert. En uvarslet øvelse er

først og fremst egnet som en prøve på

responstid.

Tydelige risikoer

Hensikten med en øvelse er å gjøre

det samme mange ganger slik at man

til slutt blir veldig dyktig på akkurat

dette (det å få trening). Like viktig

er det å avdekke feil og mangler i

planverk, prosedyrer og deltakernes

kunnskapsnivå. Dette skal komme

frem i evalueringsrapporten.

Før øvelsesplanleggingen starter

er det et suksesskriterium at

virksom hetens risikoer er tydelige.

Risiko vurderingen bør fortelle hvor

fare potensialet finnes, og det er håndtering

av disse farene vi skal øve på.

Det er nemlig lite hensiktsmessig

å ta kjøretimer på en lukket skogsvei

dersom man har

tenkt å bli en dyktig

sjåfør i Oslotrafikken.

Per Martin

Ødegård

seniorrådgiver

NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2015 59


øvelser

60

SLUKKET BRANN: Brannvesenet og industrivernet

samarbeidet om å slukke en brann i et av scenarioene

under Øvelse Bjørn.

Sikkerhet nr. 3 2015


Øver

for bedre

samvirke

Over 150 personer øvde

i Kongsberg teknologipark.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Sikkerhet nr. 3 2015 61


øvelser

«Vi ønsket å skape mulighet

til forbedring før selve

gjennomføringen av øvelsen»

Arild Ølberg, øvingsleder

Kongsberg onsdag 3. juni: Etater og

virksomheter fra hele Buskerud er

samlet til en stor fullskalaøvelse som involverte

flere hundre personer.

– Nå kommer smellet!

Nestkommanderende øvingsleder

Thrine T. Carlsen hiver to bluss i bakken

for å simulere en eksplosjon. Øvelse

Bjørn er i gang!

Øvelsen var i regi av forumet Samøv

Buskerud, og over 150 personer var involvert.

Mange scenarioer

Med mange scenarioer og hendelser

som skjedde raskt etter hverandre, hadde

industri vernet og nødetatene nok

å henge fingrene i. Det startet med en

gasslekkasje og eksplosjon som utviklet

seg til en brann. Det var flere skadde

som måtte ha helsetilsyn.

I tillegg var et scenario at en skoleklasse

var på omvisning inne i teknologiparken,

og disse måtte også telles og

gjøres rede for.

Etter hvert ble det også et kjemikalieutslipp

ved virksomheten GKN Aerospace.

Her ble det meldt om personskader

og flere personer fikk lut over

seg. De måtte saneres før de ble sendt

videre til sykehuset.

– God ressurs

Under evalueringen etter den fire timer

lange øvelsen fikk industri vernet ved

teknologiparken skryt fra flere av aktørene.

– Det er en kjempefordel at industrivernet

kjenner lokalene og stoffene

som er på virksomhetene. Da vi kom

til skade stedet, hadde industri vernet

allerede god oversikt over hendelsen,

sa innsats leder i politiet Torben Henriksen.

Til daglig er Henriksen innsatsleder

i Søndre Buskerud politidistrikt.

Varabrannsjef i Kongsberg Brannvesen,

Erik Rognli, var fornøyd med

industri vernets førsteinnsats.

– Da brannvesenet kom på stedet,

hadde industri vernet et godt etablert

skadested. Industrivernet er en god ressurs,

og det er en takknemlig oppgave å

samarbeide med dem, sa han.

Øvde på forhånd

Selve øvelsesscenarioet hadde vært kjent

for flere lenge: Scenarioene var tema

under en tabletop-øvelse en måned før

fullskalaøvelsen. Her hadde alle etatene

mulighet til å vurdere om de ønsket å

gjøre andre valg under fullskalaøvelsen.

Øvingsleder Arild Ølberg forteller at

Samøv Buskerud har jobbet mye med å

finne forbedringspunktene før øvelsen

3. juni.

– Vi ønsket å skape mulighet til forbedring

før selve gjennomføringen av

øvelsen. Jeg tror alle har lært mye av

denne prosessen, sier Ølberg, som til

vanlig er innsats leder i Søndre Buskerud

politidistrikt.

Skryter av industrivernet

Han understreker viktigheten av et robust

industri vern.

– Industrivernet er en viktig ressurs

for nødetatene. De har ofte god kunnskap

om virksomheten, og har en viktig

Samøv Buskerud

Et forum for etater, virksomheter

og organisasjoner

med felles behov for å øve

på sine oppgaver innen

redningsbered skap.

Dekker politidistriktene Søndre

og Nordre Buskerud, og

har status som lokal redningssentrals

øvingsutvalg.

Det skal etter planen holdes

en fullskalaøvelse annethvert

år. Neste øvelse blir i 2017.

rolle som kjentmann, sier Ølberg.

Logistikkansvarlig under

øvelsen og industri vern leder i

Kongsberg Teknologipark, Willy

Amundsen, er fornøyd med

gjennom føringen.

– Vi er godt fornøyd med

62

Sikkerhet nr. 3 • 2015


IMG_4179.JPG

Øvelse Bjørn

Hovedmålet var å øve samvirke

i krisehåndteringen på

alle nivå, og spesielt samvirke

på skadestedet og drift av de

ulike bered skapsstabene.

Deltakende virksomheter:

• Søndre Buskerud politidistrikt

• Vestre Viken Helseforetak

• Kongsberg Brannvesen

• Kongsberg kommune

• Sivilforsvaret

• Kongsberg Teknologipark

• Kongsberg Gruppen

• GKN Aerospace Norway

• Vestviken 110

• Røde Kors

Skal evalueres av hver etat

internt, før det skal være en

felles gjennomgang i løpet

av høsten. Tiltaksplan skal

være klar innen årsskiftet og

det vil være en gjennomgang

av planen på Redningsfaglig

samling på Kongsberg februar

2016.

IMG_4188.JPG

KOMPLEKS ØVELSE: Det

var mange scenarioer

deltakerne måtte forholde

seg til. Blant annet

gasslekkasje, eksplosjon,

brann og et kjemikalieutslipp

hvor flere måtte

saneres.

industri vernets innsats og øvelsen

totalt sett. Vi har hatt læring

og implementering fra vi startet

planmøtene og vil sikkert få

flere i evalueringsprosessen, sier

Amundsen.

IMG_4139.JPG

Sikkerhet nr. 3 • 2015 63


IMG_4

øvelser

IMG_4136.JPG

IMG_4153.JP

EVALUERING OG IMPLEMENTERING: Samøv Buskerud har laget sin egen variant av den tradisjonelle øvelsesprosessen. Forumet startet med

evalueringen og implementeringen allerede før gjennomføringen av den fysiske delen av øvelsen. Dette mener de har gitt mye læring.

– Savnet et øvelsesforum i Buskerud

– Leder i SAMØV Buskerud,

Johan Audestad i Sivilforsvaret,

hva er bakgrunnen

for opprettelsen av forumet?

– Jeg tiltrådte som Sivilforsvars

sjef i Buskerud i

2004. Tidligere hadde jeg

erfaring fra Hordaland, der

mange etater hadde samling

og øvelse hvert år. Det fantes

ikke noe lignende i Buskerud,

sier Audestad.

Han forteller at han tok

initiativ til et møte med

Johan Audestad i

Sivilforsvaret tok

initativ til mer beredskapssamarbeid

i Buskerud.

nød etatene og andre samvirkeaktører.

De var blant

annet i kontakt med offentlige

etater, private virksomheter,

frivillige organisasjoner

og kom mun er.

– Vi er veldig fornøyd med

at Kongsberg Teknologipark

er med i forumet og

representerer industri vernperspektivet,

sier Audestad.

Årlig samling

– Vi har en årlig redningsfaglig

samling og så har vi en større

øvelse, som Øvelse Bjørn, annethvert

år, sier Aude stad.

Når det blir nye politidistriktgrens

er er det usikkert om og i tilfelle

hvordan dette vil påvirke forumet.

– Men det vil fortsatt være behov

for å øve lokalt uavhengig av hvor

grensene går. Kommunene vil fortsatt

eksistere og virksomhetene kommer

til å ligge på samme sted, sier han.

Interessant evaluering

– Hvordan vil du oppsummere øvelsen

64

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Tradisjonell øvelsesprosess

G

Samøv Buskerud sin prosess

051.JPG

dere hadde i juni, er du fornøyd med

innsatsen?

– Jeg vil si at Øvelse Bjørn var en

vellykket øvelse. Hensikten var å rette

søkelyset mot hva som fungerer, hva

som ikke fungerer, og generelt skape

grunnlag for forbedring. Det tror jeg

vi har lyktes med. Det ble sagt mye

interessant på evalueringen like etter

øvelsen, men det blir spennende å se

hvilke tilbakemeldinger som kommer

fra de ulike etatene i løpet av høsten,

sier Audestad.


Uvanlig øvelsesprosess

Johan Audestad og øvingsleder Arild

Øberg diskuterer under øvelsen.


I en tradisjonell øvelsesprosess vil

planlegging, gjennomføring, evaluering

og implementering være adskilte

punkter (se figur 1). Samøv Buskerud

har laget sin egen variant der evalueringen

og implementeringen starter

allerede før gjennomføringen av den

fysiske delen av øvelsen (figur 2).

– Det gir læring gjennom hele prosessen.

Vi har hatt halvannet til to års

forberedelse mot en fysisk øvelse, vi

har gått gjennom alt på tabletopen og

vi har hatt kurs og seminarer. Dette er

bare én av flere mulige øvingsmodeller,

men denne har gitt oss veldig mye,

sier Johan Audestad.

Han forteller at de kommer til å

benytte seg av den samme modellen

frem mot øvelsen i 2017.

– Tidligere har jeg opplevd at folk

har vært kritiske til denne modellen

fordi de mener det tar for mye tid.

Men om man klarer å utnytte modellen

positivt, vil man kunne få maksimalt

læringsutbytte av den, sier Audestad.


Sikkerhet nr. 3 • 2015 65


øvelser

Øvelse = læring?

Øvelser er en sentral del av alt bered skap sarbeid.

Men er det slik at øving automatisk fører til læring?

Øvelser er noe de aller fleste har et

forhold til. På barneskolen lærte

vi å respondere på brannalarmer og

fly alarmer. Vi øvde for å forberede oss.

I etterkrigstiden var det branner og

muligheten for tredje verdens krig som

ble sett på som de mest sannsynlige

og verste scenarioene. Alle øvde på

brann, mens Forsvaret øvde på krig.

Forsvaret bygde i realiteten opp en

organisasjon som nesten utelukkende

hentet all sin realkompetanse gjennom

øvelser. Derfor ble de gode på

nettopp dette – å øve. De lærte også

av øvelsene sine ved at organisa sjonen

foretok endringer som et resultat av

erfaringer gjort nettopp på øvelser.

Det sivile samfunnet er ikke fullt

så gode på øving. Mange organisasjoner

klarer ikke i tilstrekkelig grad å

nyttig gjøre seg erfaringer gjort under

øvelser – det er ofte de samme «feilene»

og forbedringspunktene som avdekkes

i øvelse etter øvelse. Hva er det

egentlig som hindrer organisasjoner i

å lære av øvelser?

Vi har skrevet en masteroppgave

hvor vi forsøkte å finne svar på dette

samt hvordan læringen kunne bli

bedre innenfor realistiske rammer.

Oppgaven resulterte i et forslag til

hvordan man kan øve for å få størst

mulig grad av organisatorisk læring,

og ikke «bare» en varierende grad

av individuell læring. Nødetatene

og samvirkeaktørene i Stavangerområd

et har forsøkt å øve etter vår

modell, og tilbakemeldingene har så

langt vært udelt positive.

Øvelsens rolle

Øvelser, slik vi definerer det, er en

metode for å teste eller evaluere en

etablert bered skap, ut fra en definert

risiko. Det er med andre ord en form

for eksamen. Før en eksamen må man

få utdanning og man må pugge/drille

(se trappetrinnmodell). Dette er universelt

uavhengig om det man skal

prestere er teoretisk eller praktisk. For

de fleste er det en selvfølge at det er

slik læring foregår, i hvert fall hvis vi

ser til skoleverket eller Forsvaret.

Utfordringen er at en under øvelser

ofte blander sammen de forskjellige

trinnene, noe som vanskeliggjør

lærep rosessen.

Enkelte etater og bedrifter tar nok

for lett på de nederste trappetrinnene

som er de viktigste nivåene for lær ing.

Hvis man ikke kan detaljene og

enkeltferdighetene ikke «sitter i ryggmargen»,

så vil muligheten til læring

i bedriften som helhet bli begrenset.

Ressursene man investerer vil gi dårlig

uttelling. Dette forsterkes ytterligere

hvis man faktisk ikke evner å

se hvorfor man i realiteten ikke blir

bedre.

Det å tro at alle investeringene man

har gjort vil gi en bedre bered skap

faller inn under begrepet ubevisst

inkompetanse. Mangel på struktur,

ansvar og helhetsforståelse bidrar til

dette. Det å ikke se de riktige sammenhengene

og forstå de rette behovene

er i en bered skap ssituasjon

svært uheldig.

Vi øver for å lære

Vi øver for å bli bedre. Vi øver for å

gi oss selv handlingskompetanse til

å håndtere det ekstraordinære som

kan true oss selv, andre, miljøet eller

vår bedrift. Vi øver for å vedlikeholde

kunnskaper og ferdigheter. Med andre

ord, vi øver for å lære.

66

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Øvelser gjør mester: På barneskolen lærte vi å respondere på brannalarmer og flyalarmer. Ja, dette øvde vi også på, slik at alle skulle

vite hva de skulle gjøre hvis disse uønskede hendelsene skulle inntreffe. Man øvde for å forberede seg.

Illustrasjon: Shutterstock

Læring i TrAPPETrinn: Endring i strukturer, metoder eller atferd, bekreftelse av eksisterende

kunnskap og praksis, og/eller dypere forståelse av aktuelle

behov, mulige løsningsalternativer og kritiske faktorer» (Sommer,

Braut&Njå,2013).Ipraksisvillæringfølgelighandleom:endring

avforholdsombørutbedres;videreføringav

detsommanfårenbekreftelsepåatfungererbra;ogkunnskapsutviklingderdetmåtte

værebehovforendypere

forståelse.

forutsetninger

• Konsept/metode/idé

• Kunnskap

• Utstyr/utrustning

• Kraviformavlov,

forskrift,påleggm.m.

kunnskapsutvikling.

Videre kan det skilles mellom individuell

og organisatorisk læring. I en

øvingskontekst handler det både om

individets og organisasjonens evne til

å høste erfaringer og lære.

Selv om alle som deltok på en

øvelse i ettertid syntes de lærte mye,

er det ikke sikkert at selve bedriften

eller org anisa sjonen har lært noe som

helst. Eksempelvis blir det holdt en

brannøvelse der ett av tre skift deltar.

Under evalueringen kommer det

fram at utrykningsrutinene ikke lenger

er gode nok grunnet byggtekniske

endringer. Dette brannlaget bestemmer

seg for en ny og bedre måte å

gjøre dette på.

Det har skjedd læring på individuelt

nivå, og i beste fall gruppelæring

i det skiftet som deltok på øvelsen.

Organisasjonen som sådan har ikke

lært før alle brannlagene har blitt fortrolig

med den nye og bedre måten å

løse oppgaven på. En systematisk tilnærming

til øvelser og læring er altså

nødvendig for at en bedrift og alle

dens ansatte skal kunne lære.

Læring blir ofte sett på som en relativt

varig endring i adferd. Men hvis

en øvelse viser at alt fungerer bra og

at man er i stand til å håndtere en

uønsket hendelse på en god måte, så

er likevel øvelsen nyttig – man har da

bestått eksamen med toppkarakter.

Læring i bered skapssammenheng

vil derfor handle om å vurdere og avdekke

hva som ikke fungerer og bør

endres, hva som fungerer bra og bør

videreføres, og eventuelle behov for

Forutsetninger for å få til læring

I masteroppgaven vår så vi på læring

i store offentlige organisasjoner i forbindelse

med samvirkeøvelser.

Den viktigste forutsetningen for å

få til læring er at noen i bedriften er

ansvarlig både for gjennomføring av

øvelser og oppfølging etter øvelser.

Ansvaret for øvingsvirksomheten

må forankres høyest mulig i organisasjonen.

Det er ikke en oppgave man

sender ned i organisasjonen og gir

Sikkerhet nr. 3 • 2015 67


øvelser

planverk

planverk

planverk

ROSanalyser/

lovverk

mandat

Begge modeller: Ingeborg Altern,

etter skisse av forfatterne

evaluering – oppfølging

til en enkelt person. Forvaltningen

av dette ansvaret bør gjøres til gjenstand

for resultatmålingssystemene

i den enkelte organisasjon. Det er da

viktig at resultatet ikke måles ut i fra

antall øvelser avholdt, men i forhold

til kvaliteten på læringsprosessene og

godheten på bered skap en.

Beredskapsevne og lærings- og

øvelses aktiviteter kunne eksempelvis

vært tydeligere inkorporert i HMSregimet

enn det som er tilfellet i dag.

I tillegg til å ha ansvar for øvelser

og læring, så må de ansvarlige lederne

sørge for at det utvikles nødvendig

kompetanse og strukturer, gis tilstrekkelige

ressurser, og etableres en

god øvings- og læringskultur.

Modell for læring

For at øvelsesaktivitetene i en bedrift

skal føre til læring i hele bedriften, og

følgelig resultere i god bered skap, må

man jobbe systematisk med læringsog

øvelsesaktiviteter (der den store

fullskalaøvelsen bare er ett av flere

virkemidler for læring) og få til en

kontinuerlig forbedringsprosess. Ansvaret

for dette må legges til ledelsen

(se modell).

Lærings- og øvelsesaktiviteter bør

ha utgangspunkt i ROS-analyser og

bered skap splaner, slik at man forbereder

seg på å håndtere det som kan

inntreffe i sin egen bedrift. Ledelsen

gir så en øvingsledelse/øvingsansvarlig

et mandat for å gjennomføre ulike

lærings- og øvelsesaktiviteter.

Her bør man «begynne på begynnelsen»

og få på plass detaljene og

enkelt ferdighetene først, før man avslutter

med en større fullskalaøvelse

for å teste om man klarer å håndtere

en gitt hendelse. Lærings- og

forbedringspunkt er som blir avdekket

underveis i prosessen må utbedres

før man går videre til mer omfattende

øvelsesaktiviteter. At aktuelle

forbedringspunkter utbedres er et lederansvar

(noe som er illustrert med

tilbakeføringssløyfen til ledelsen).

Nødetatene og samvirkeaktørene

i Stavanger-området har tatt i bruk

modellen. De viser til gode resultater,

og ett av suksesskriteriene er forankring

i toppledelsen. De har også

god erfaring med bruk av «enkle»

lærings- og øvelsesaktiviteter tidlig

i prosessen. Bare det å sette seg ned

med ansvarlige aktører og snakke seg

gjennom et senario avdekker muligheter

for forbedringer.

Først gjør man noe med det som

man anser som kritisk, og som allerede

er kjent. Så går man videre til

de mer omfattende og tidkrevende

aktivitetene. Det å fortsette å gjøre

de samme negative erfaringene gang

på gang er et synlig eksempel på at

man ikke har lært. Det

er derfor viktig å

ikke la seg friste til

å gå for fort fram.

Nødvendige endringer

må fundamenteres

i organisasjonen

før

man går videre.

Først da har man lært noe som

organisasjon.

Øving som gir læring

En enkelt øvelse alene fører ikke automatisk

til læring, i hvert fall ikke

i en bedrift som helhet. For at øvelser

skal bidra til læring og resultere i

god bered skap trengs det «noe mer».

Oppsummert kan vi si at følgende

formel er svaret på hvordan øving gir

læring:

ANSVARET HOS LEDELSEN

+ SYSTEMATISK TILNÆRMING

+ ULIKE LÆRINGS- OG ØVINGS­

AKTIVITETER

+ KONTINUERLIG EVALUERING

OG OPPFØLGING

= LÆRING

Bjørn Pollestad

politibetjent

Tommy Steinnes

seniorrådgiver, samfunnssikkerhet og

bered skap , Statens Vegvesen

Morten Sommer

høgskolelektor Høgskolen Stord/

Haugesund

68

Sikkerhet nr. 3 • 2015


huskeliste

Hvordan kan man øve industri vernet best

mulig? Bruk vår huskeliste for å få tips til

hvordan du kan øve enda bedre.

Våg å tenke annerledes

Under Øvelse Bjørn brukte Samøv Buskerud en litt annerledes

øvelsesmodell.

– Tidligere har jeg opplevd at folk har vært kritiske til denne

modellen fordi de mener det tar for mye tid. Men om man

klarer å utnytte modellen positivt, vil man kunne få maksimalt

læringsutbytte av den, sier leder i Samøv Buskerud,

Johan Audestad.

Øv på andre språk

På førstehjelpskurset i Sandnes fikk deltakerne oppleve at det

var en ekstra stressfaktor å kommunisere med pasienten på

engelsk. Mange virksomheter har utenlandsk arbeidskraft,

og noen av disse snakker kanskje ikke engelsk. Hva med å

legge inn kommunikasjon med pasienten som en del av øvelsen?

Må forankres i ledelsen

Øvelse er en stor del av industri vernet og alt annet beredskapsarbeid.

Artikkelforfatterne av kronikken på side 66

mener ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres høyest

mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man sender

ned i organisasjonen og gir til en enkelt person.

Øvelser over hele landet

Fra Målselv i nord til Sandnes i vest; industri vern over hele

landet øver på alt fra personskade til brann. Kanskje dere får

noen tips til deres neste øvelse? Og send gjerne inn bilder

og øvelsesrapport til oss på sikkerhet@nso.no, så omtaler vi

gjerne øvelsen deres i Sikkerhet!

Øv for egen del

Det er ikke for å tilfredsstille myndighetene at virksomheten

skal sende medarbeidere på kurs. Deres må øve for deres

egen del, skriver Per Martin Ødegård.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 69


portrettet

øvelser

70

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Alltid beredt

Avtroppende industri vern leder ved Eramet

Kvinesdal, Leif Tønnessen (64), har vært

over 40 år i industri vernet.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

– Jeg meldte meg egentlig ikke frivillig

til å være med i industri vernet, jeg

ble beordret, mimrer den avtroppende

industri vern lederen lattermildt,

og blar i gamle papirer for å finne

«ansettelsesdagen».

– Jeg husker jeg fikk et brev fra

direk tøren om at jeg var plukket ut til

å være med i bedriftens industri vern.

Men jeg har alltid hatt en interesse for

personer og sikkerhet, så det ble nok

snappet opp av ledelsen, sier Tønnessen.

I august 1974 ble han med i saniteten

og siden var han brann vernmannskap

og nestleder for brann. I 1988 ble han

industri vern leder, en stilling han har

hatt siden.

– Selv om jeg ble beordret til å være

med i industri vernet, kan jeg ikke

huske at vi har måttet beordre folk til

å være med i industri vernet. De som

er med har hatt lyst til det. Vi merket

også tendensen til at folk ville være

med da NSO begynte å understreke

viktigheten av tverrfaglig kompetanse.

Brannvernfolkene får for

eksem pel kunnskap om førstehjelp

som de kan bruke privat, så jeg synes

det har vært en fin utvikling.

Dødsulykke

De mest alvorlige uønskede hendelsene

hos Eramet Kvinesdal er brann

og eksplosjoner. Kommunen har ikke

kasernerte brannmann skaper (personell

i kontinuerlig vakt på brannstasjon),

og har betydelig lenger utrykningstid

enn industri vernet, så

virksomheten er nødt til å kunne

håndtere hendelser en god stund.

– Alvorlige personskader har vi

heldigvis stort sett vært forskånet

for, med unntak av en dødsulykke på

70-tallet. Siden den gang har vi tatt

grep for å unngå lignende hendelser,

deriblant tydelig merking på bakken

for hvor fotgjengere skal bevege

seg, sier Tønnessen og viser hvor påkjørselen

med en hjullaster skjedde.

Sola lyser sterkt gjennom den åpne

døra inn i den mørke hallen, og det

er ikke vanskelig å skjønne at det kan

være vanskelig å se aktivitet i området

rundt døra.

– Industrivernet vårt har sikkert

mangler, men vi gjør så godt vi kan,

sier Tønnessen.

Inntil han gikk av med pensjon

1. september jobbet Tønnessen som

industri vern leder på heltid, og han

var takknemlig for å få støtte hos ledelsen.

– Alle direktørene jeg har jobbet

under har vært positive til

industri vernet. Trivsel og produktivitet

henger sammen med at alt fungerer,

deriblant sikkerheten. Et godt

industri vern gjør folk trygge, sier han.

Aktiv på kurs

Tønnessen har deltatt på NSOs SIM­

Sikkerhet nr. 3 • 2015 71


portrettet

øvelser

SKAL HOLDE KURS: Selv om Tønnessen er

pensjonist, klarer han ikke holde seg unna

og har blitt bedt om bistå virksomheten

med kursing av industrivernet.

DØDE ETTER PÅKJØRSEL: Sterkt sollys førte til en påkjørsel

ved denne utgangen som igjen førte til en dødsulykke.

VÆRT MED LENGE: Etter over 40 år i industrivernet har Leif Tønnessen

mange historier på lur.

KAT-kurs flere ganger, og han deltok

også på kurset om Industrivernforskriften

på Gardermoen i april.

– Hva fikk du ut av forskrifts kurset,

du som har vært i «gamet» såpass lenge?

– Jeg kunne mye om regelverket,

det har jeg satt meg godt inn i. Men

jeg synes likevel det var veldig nyttig å

delta. Det å høre hva andre virksomheter

sliter med og på den måten kunne

lære av hverandre er veldig lurt. Til

syvende og sist sliter vi med mange av

de samme tingene alle sammen. Utfordringene

går ofte på det å få innpass

hos ledelsen og ha riktige mannskaper

og utstyr for å kunne gjøre en

god jobb som industri vern leder, sier

Tønnessen.

Han forteller at han deltok på et

av de første SIMKATkursene,

og er positiv til

hvordan kurset har endret

seg siden den gang.

– Tidligere synes

jeg SIMKAT var veldig

5 kjappe

militær preget, krigen var for nærme.

Nå synes jeg kurset er der det skal

være, med spill rettet mot vern av

personer og verdier, sier han.

Blant de første til flere ulykker

– Jeg vet ikke om det er noe spesielt

med meg, men jeg har hatt en lei tendens

til å være på feil sted til rett tid

eller omvendt. Jeg har vært blant de

første på stedet ved to dødsulykker

på veien, og i tillegg har det vært flere

alvorlige ulykker hvor jeg var veldig

tidlig på stedet, sier Tønnessen med

– Hva er din beste egenskap?

– Det var ikke lett å svare på, men

jeg tror jeg er flink til å få frem det

beste hos dem jeg jobber med.

Jeg tror også jeg er en god lytter.

– Hva gjør deg sint?

– Urettferdighet og baksnakking.

– Hvem beundrer du?

– Jeg har respekt for veldig mange,

men aller mest beundrer jeg

kona mi, Tove. Jeg har reist mye

i jobben og vært mye borte, men

hun har stått støtt ved min side i

over 40 år.

– Hva tenker du når du hører

ordet «bered skap»?

– Da tenker jeg å være klar; beredt

og klar til innsats.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg har gård, så jeg går vel rundt

og pusler der. Også håper jeg at

jeg har tid og mulighet til å reise

mer. Det synes jeg er veldig morsomt.

galgenhumor

i stemmen.

For man

må kanskje

se litt slik på

det, og ikke

tenke på hva som kunne gått galt når

to av dine nærmeste havner i en bilulykke.

Kona og sønnen hans var i en

front mot front-kollisjon for flere år

siden.

– Da var kunnskapen jeg hadde

lært fra industri vernet veldig nyttig

å ha. Da jeg fikk beskjed, handlet jeg

helt instinktivt og kom meg raskt til

skade stedet, og jeg fikk også med meg

en kollega fra industri vernet. Jeg har

lært at det er viktig med evaluering

etterpå, snakke om hendelsen og bli

ferdig med den. Men den kanskje

72

Sikkerhet nr. 3 • 2015


Leif Tønnessen

Født 31. oktober 1950.

Gift med Tove, to barn og seks

barnebarn.

Startet karrieren sin til sjøs

som 16-åring.

Jobbet 6-7 måneder på

Knaben før de ble nedlagt.

Startet ved Eramet Kvinesdal

i 1973.

Industrivern leder siden 1988,

i industri vernet siden 1974.

beste erfaringen fra NSO-kurs jeg har

fått, er sårbehandlingen jeg fikk bruk

for da sønnen min skadet seg her

på bedriften da han var mekanikerlærling,

sier Tønnessen.

Under sveisearbeid fikk sønnen

en stor sveiseglo ned i skoen og ble

forespeilet en lengre sykemelding og

sannsynligvis hudtransplantasjon.

– Etter 19 dager var han tilbake på

jobb, og mye av grunnen til det var

takket være det jeg hadde lært om

hvordan man behandler sårskader.

Tønnessen understreker gjerne viktigheten

av kunnskap når han hold er

kurs og foredrag.

– Når jeg holder kurs sier jeg til

mannskapene at før eller senere vil

dere komme i en situasjon der øvelsene

og treningen kommer til nytte.

Det tror jeg er viktig å tenke på under

bered skapsarbeidet, sier Tønnessen.

– Nok å gjøre

Den tidligere industri vern lederen

gikk av med pensjon 1. september, og

hadde egentlig sett for seg en rolig tilværelse

som pensjonist.

– Jeg hadde egentlig tenkt at når

det er slutt så er det slutt. Men nå har

jeg blitt spurt om å hjelpe til med litt

kursing på forskjellige steder, og det

klarte jeg ikke si nei til, sier han lurt.

– Blir det noe avslapping på hjemmebane,

da?

– Jeg har jo gård med flere hester,

og det tar mye tid. Så jeg har nok å

gjøre hjemme også fremover, smiler

den glade pensjonisten.



Eramet Kvinesdal

Smelteverk, produserer

manganlegeringer, lavkarbon.

Produksjon hele døgnet, hele

året.

Ble etablert mars 1974.

Er en del av Eramet Norge, og

har også avdelinger i Sauda og

Porsgrunn.

Kapittel 3-virksomhet, forsterkning

i førstehjelp, brannvern

og røykdykking. Har også

redningsstab og orden og

sikring.

220 ansatte, 41 av disse er i

industri vernet.

5-skiftordning, seks industrivernpersoner

på hvert skift

(fem pluss innsats leder).

Skiftmannskapene øver hver

onsdag.

Sikkerhet nr. 3 • 2015 73


notiser

– Alle må øve!

– NSO sin inspeksjon viste at vi kan

ha betre styring med at alle får øve.

Slik oppsummerar industrivernleiar

ved Siemens AS avdeling

Energy Management på Rubbestadneset

i Hordaland, Vidar Siggervåg,

ei viktig erfaring etter NSO-tilsynet i

mai.

– Vi trudde øvingsmengda var under

full kontroll, for kvart år held vi

fleire øvingar enn kravet. Men vi har

ikkje sjekka at alle er med ofte nok.

Derfor vart det litt dumt når NSO

på to minuttar sette fingeren på ein i

industri vernet som hadde mista fleire

øvingar dei siste tre åra. Det skulle vi

oppdaga sjølve, men no tek vi straks

Vil ha samarbeid: Kan dei få til eit samarbeid om øvingar? Frå venstre Kjell Einar

Holme, Silje Alvsvåg, Jens Arne Innvær, Anette Marlene Holth, Odd Kristian Habbestad,

Arne Våge Karlsen, Odd Hallaråker, Bjørn Hroar Sortland og Vidar Siggervåg (vert).


Foto: Harald J. Bergmann

Nettverk for industri vern på Bømlo

Bømlo er ein kystkommune mellom

Bergen og Haugesund. Eit

barskt og fengslande landskap, med

over tusen øyer, holmar og skjær,

gjer kommunen til eit attraktivt

turistmål – spesielt for fiskegalne

tyskarar. Bømlo er også eit eldorado

for dei som er interesserte i geologi;

«Steinrike Bømlo» seier dei sjølv.

Men Bømlo er også ein sterk industrikommune

med sju industrivernverksemder.

Høgteknologi

Vidar Siggervåg er industri vernleiar

i høgteknologiselskapet Siemens AS

på Rubbestadneset i Bømlo. Siggervåg

inviterte dei andre industrivernverksemdene

i kommunen til

nettverksmøte måndag 11. mai.

På møtet deltok også brannsjefen i

Bømlo, Bjørn Hroar Sortland.

Det var stor interesse for Siemens

sin produksjon og teknologi under

omvisinga. I diskusjonane etterpå

nytta fleire høvet til å ta opp

industri vernsaker dei var usikre på.

Kva meiner forskrifta med «alvorlege

konsekvensar»? Kvifor er ikkje

eit industri vernmøte godkjent som

øving? Er dokumentasjonen viktigare

enn det vi faktisk gjer?

Samarbeid på tvers!

Nettopp det med øvingar er eit område

verksemdene vart oppfordra

til å samarbeide om.

– Utveksle øvingplanar, spør kvarandre

om å får vere observatør på

ei øving, tilby å hjelpe med evaluering

eller planlegging, sa NSO i sitt

innlegg.

Møtet sette pris på at NSO kunne

vere til stades og ta del i diskusjonane.

I tillegg til vertskapet Siemens

var desse verksemdene representerte:

Bremnes Seashore, Servogear,

Matre Maskin, Olvondo Industries

og Wärtsila Norway. Neste nettverksmøte

vert innkalla i oktober.

Då har Wartsila tatt på seg å vere

arrangør. Det blir spanande å høyre

om det har vore noko samarbeid i

mellomtida ...

• NSO

– Industriens problemløser

Det er Odda Plast AS som omtaler

verksemda si så usminka. Dei har ein

variert produksjon og betydelig erfaring

innan utvikling og produksjon av

ulike typar plastprodukt. Då dei nyleg

hadde NSO-tilsyn med industri vernet

sitt, viste dei at dei faktisk hadde løyst

alle problem med omsyn til risikovurdering,

uønska hendingar, kvalifikasjonar

og bered skapsplan. Dei fekk

kun ein liten merknad om å leggje

vekt på førstehjelp i øvingane, ettersom

det er personskadar som er mest

aktuelt for industri vernet. • NSO

Tilsyn hos Harding Safety

Torsdag 18. juni hadde Harding Safety

AS på Ølve tilsyn fra NSO. Harding

produserer livbåter og sikkerhetsutstyr

til Maritim industri.

– Tilsynet gikk bra med gode diskusjoner

og noen viktige funn fra NSO

til forbedringer for industrivernet, sier

HSEQ Manager og redningsleder Karina

Isaksen.

• NSO

NSOs tilsyn: F.v: Bjørn Olav Netland

(innsatsperson), Harald J. Bergmann

(spesialrådgiver NSO), Arvid Skogseide

(fabrikksjef og innsats leder) og Stein

Teigland (hovedverneombud og sanitet)


Foto: Karina Isaksen/Harding Safety

74

Sikkerhet nr. 3 • 2015


neste nummer

Nok øving: Nestleiar i industri vernet

ved Siemens Norway AS, Morten Åge

Skjellevik, må følgje med på at alle får

nok øving.

tak i denne mangelen, fortel

Sigger våg.

Utanom dette fekk Siggervåg

gode idear til alternative måtar å

gjere ting på. Ikkje fordi dei gjer

feil, men fordi tinga kan gjerast

smartare.

• NSO

Tema: Fagseminar 2015

Den viktige førsteinnsatsen

Neste nummer vil være viet

temaet på årets Fagseminar;

«Den viktige førsteinnsatsen».

Her kan du lese mer om hvorfor

førsteinnsatsen er viktig, og om

industri vern som gjorde en

forskjell ved å være gode på

nettopp førsteinnsats:

• Hva er førsteinnsats?

• Hvorfor er det viktig?

• Hvilken rolle spiller egentlig

industri vernet?

• Hvordan kan vi bli bedre på

førsteinnsatsen?

I tillegg kan du lese om NSOs

kurstilbud for 2016.

Se også innstikket med program

for fagseminaret. Vi sees

vel på Gardermoen tirsdag 2. og

onsdag 3. desember?

Problemløysarar: Industrivernleiar

Stig Fredheim og påtroppande

innsatsleiar Kjersti Arnesen.

Har du noen gode

historier hvor industrivernet

gjorde en forskjell?

Enten det er

snakk om en liten eller

stor hendelse, send oss

gjerne en epost:

sikkerhet@nso.no

Annonser

Bestilling/levering: Kontakt

Altern kommunikasjon på

epost : kom@altern.no

Altern kommunikasjon kan utforme

annonsen etter avtale.

Bestillingsfrist: 30. oktober

Sikkerhet nr. 3 • 2015 75


Illustrasjon: Niels Poulsen

En øvelse og en gravferd

Kirkegjengerne må ha fått seg en støkk der de satt

stille og fredfullt og lyttet til prestens preken. For

da ljomet det plutselig ut stående ordre og beskjeder

til innsats personer i den lille kirken i Sogn og

Fjordane. Av en eller annen grunn slo nemlig

industri vernets radiosamband over på høyttalerne

i kirken under en øvelse.

Vedlikeholdssjefen, som også sitter i redningsstab,

påpeker at avstanden ikke er stor mellom

virksomheten og kirken, men å ha en felles øvelse

med menigheten var nok ikke helt etter planen.

– Vi får inderlig håpe at det ikke var en begravelse,

sier vedlikeholdssjefen, som dessverre har

sine mistanker om nettopp dette, i og med at øvelsen

skjedde på en vanlig ukedag.

Vi kan jo håpe at dette ikke var tilfellet og at

prest en bare øvde, men da på søndagens prek en…

Når dere skal øve er det viktig å varsle naboer

og nødetater. Da slipper man at noen misforstår og

tror at hundre og ett er ute når alt egentlig er under

kontrollerte former.

Da en virksomhet som holder til rett utenfor

Drammen øvde tidligere i år, ble det slått full

alarm. Nødetatene rykket ut til de trodde var en

arbeids ulykke. Virksomheten hadde meldt fra til

AMK-sentralen uka før at de skulle ha en øvelse,

men på grunn av en kommunika sjons svikt ble det

likevel sendt ut brann- og politi biler på øvelsesdagen

som om det var en reell hendelse. Heldigvis

var det ledige folk på jobb, så det gikk ikke ut over

andre gjøremål, fortalte operasjonslederen i Søndre

Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.

Når industri vernet skal øve er det mange faktorer

å ta hensyn til med tanke på varsling og forhåndsinformasjon.

Skal man varsle alle i industrivernet?

Skal man varsle alle på virksomheten? Er

scenarioet hemmelig for alle eller skal noen få vite

hva som skal skje?

Det er alltid en sjanse for at noen ringer nødetatene

om de mistenker at hendelsen er reell. Så

for å være på den sikre siden, gi beskjed til nødetatene

på forhånd neste gang dere skal ha en

øvelse. Og husk å melde fra til presten også. For

sikkerhets skyld.

Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver

les 76 om

øvelser

Sikkerhet nr. 3 • 2015

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!