Sikkerhet nr. 3 / 2015
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Sikkerhet</strong><br />
Fagblad om industrivern, trygghet og sikring<br />
Nr. 3 • <strong>2015</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2015</strong>:<br />
Ansatte kan skade<br />
virksomheten mer enn du tror
Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet<br />
(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og<br />
Statens strålevern.<br />
Finn ut hva som kreves av din virksomhet<br />
Bedrift AS<br />
Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din<br />
virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for<br />
bransjen<br />
FINN KRAV<br />
Vet du hvilken bransje<br />
du tilhører?<br />
Gå direkte til<br />
bransjeoversikten<br />
Kravene til din bransje<br />
Enkelt og oversiktlig<br />
Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og<br />
regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse<br />
reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.<br />
Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du<br />
får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i<br />
bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.<br />
Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å<br />
abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk<br />
og endringer for din bransje.<br />
Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.<br />
Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og<br />
internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,<br />
el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,<br />
produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.<br />
I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige<br />
og andre krav.<br />
Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,<br />
industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.<br />
Hvilke krav stiller regelverket til<br />
arbeidslokalene våre?<br />
Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?<br />
Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt<br />
bransje<br />
oppbevare før vi må varsle myndighetene?<br />
Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -<br />
helseskadelig mat?<br />
lokalene våre?<br />
Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?<br />
vi en risikoanalyse?<br />
Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare<br />
før vi må varsle myndighetene?<br />
forbrukerproduktet?<br />
Trenger vi serveringsbevilling for å tilby<br />
gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?<br />
en risikoanalyse?<br />
Hva innebærer informasjonsplikten for<br />
Må bedriften vår ha industrivern?<br />
forbrukerproduktet?<br />
Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?<br />
Trenger vi serveringsbevilling for å tilby<br />
gratis mat på et utendørs arrangement?<br />
Må bedriften vår ha industrivern?<br />
Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?<br />
nettstedet regelhjelp.no
hendelsesbildet<br />
SLUKKING OG FØRSTEHJELP: Kursdeltaker Alf Skretting fikk prøve<br />
seg på slukking med brannteppe under NSOs kurs i førstehjelp. Les<br />
mer om kurset på midtsidene og på side 44. Foto: Hampus Lundgren
Øv, øv, øv!<br />
Det finnes mange uttrykk og ordtak om øvelse, hvor<br />
kanskje den mest kjente er «Øvelse gjør mester».<br />
Ordtaket er godt brukt nettopp fordi det gir et veldig<br />
godt bilde på hva øvelse er: en streben etter å bli best.<br />
Men husk: «Best» er ikke nødvendigvis perfekt.<br />
«Best» er å kunne yte maksimalt, og kanskje erfare<br />
hvordan man med mer kunnskap og bedre ferdigheter<br />
senere kan strekke seg enda lenger.<br />
For industri vern vil det si at man skal alltid gå inn<br />
for å minimere skader på mennesker, materielle verdier<br />
og ytre miljø.<br />
Forskrift om industri vern presiserer at man skal<br />
øve på de uønskede hendelsene som kan skje ved din<br />
virksomhet. Om man øver godt og nok på de tingene<br />
man tror kan skje, jo mer forberedt er man også<br />
dersom det skjer noe som ikke står i oversikten over<br />
uønskede hendelser. Det handler om å være forberedt<br />
på det uventede ved at bered skaps organisasjonen er<br />
så godt øvet som mulig. Man stoler på hverandre,<br />
kjenner hverandre<br />
«Vær forberedt på<br />
det uventede ved<br />
at bered skapsorganisasjonen<br />
er<br />
så godt øvet som<br />
mulig»<br />
og vet hverandres<br />
styrker og svakheter.<br />
Man øver på å<br />
utfylle hverandre<br />
for å gjøre industrivernet<br />
best mulig.<br />
I denne utgaven<br />
av <strong>Sikkerhet</strong> har vi<br />
samlet våre erfaringer,<br />
meninger og<br />
refleksjoner for å gi dere innspill til å bli enda bedre<br />
til å øve.<br />
Har du et spørsmål om øvelse? Kanskje du finner<br />
svar på det i Ofte stilte spørsmål-oversikten vår på<br />
side 40.<br />
Som dere ser i midten kommer NSO til å starte<br />
med et kurs i hvordan man kan planlegge øvelse. Vi<br />
skal kjøre en «pilotversjon» i høst, og satser på å kunne<br />
kjøre kurs i 2016. Følg med i <strong>Sikkerhet</strong>, på nso.no<br />
og på NSOs Facebook-side for mer informasjon.<br />
Vi oppfordrer – og utfordrer – industri vernlederen<br />
til også å være oppmerksom på uønskede<br />
sikringshendelser (security). Slike scenarioer vil ikke<br />
alene telle som en industri vernøvelse, men elementer<br />
kan med fordel være innlemmet i en annen øvelse<br />
dere har, for eksempel sabotasje. NSR hjelper gjerne<br />
sine medlemmer med tips til hvordan dere kan øve.<br />
Om dere ikke allerede er NSR-medlemmer<br />
anbefaler vi dere å tegne et<br />
medlemskap. Og les gjerne NSRsidene<br />
i <strong>Sikkerhet</strong> – der finner du<br />
nyttig stoff for alle.<br />
Lykke til med øvelsesarbeidet!<br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2015</strong><br />
10 Leder NSR: En seier for næringslivet<br />
11 Internasjonal sikkerhet på dagsorden<br />
12 Fra leketøy til terrorvåpen med en loddebolt<br />
18 TV-pirater stjeler inntekten<br />
27 Arbeidsmiljøloven neglisjeres<br />
35 Skal jobbe mer enhetlig og systematisk<br />
36 Få tar avlytting på alvor<br />
6 Hendelser<br />
70 Portrettet: Leif Tønnessen<br />
74 Notiser<br />
Nr 3 • <strong>2015</strong> • Årgang 61<br />
ISSN 0805-6080<br />
Utgis av Næringslivets<br />
sikkerhets organisasjon (NSO)<br />
og Nærings livets <strong>Sikkerhet</strong>s råd<br />
(NSR)<br />
Trusselen innenfra<br />
Feil mennesker innenfor veggene<br />
kan gjøre minst like stor<br />
skade som trusler utenfra. Misfornøyde<br />
ansatte kan skade virksomheten<br />
din mer enn du tror.<br />
20<br />
Jakten på sannheten<br />
Det blir stadig vanligere å ta i<br />
bruk gransking i det private og<br />
offentlige næringslivet. Men om<br />
man starter en gransking er det<br />
viktig å ikke trå feil.<br />
28<br />
Gambler med helsa<br />
Bare i løpet av første halvår i<br />
<strong>2015</strong> har Tollvesenet beslaglagt<br />
6 millioner sigaretter. Smuglersigarettene<br />
kan inneholde alt fra<br />
rottegift til arsenikk.<br />
32<br />
Hedersdiplomer<br />
Leiv Prestegård, Anfinn Økland,<br />
Egil Møller, Trond Knudsen og<br />
Svein Skauge har alle blitt hedret<br />
med diplom.<br />
37<br />
Abonnement: Kr. 350 pr år for<br />
andre enn virksomheter tilknyttet<br />
NSO og NSR.<br />
Utgis: Fire nummer i året.<br />
4<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
tema: øvelser<br />
Øver etter en ny modell<br />
Øvelsesforumet Samøv Buskerud har en litt<br />
annen tilnærming til det å øve – og har<br />
lært mye av det. 60<br />
«Øvelse? Hjelp!»<br />
Er det noe du lurer på om øvelse? Fortvil<br />
ikke, vi har samlet vanlige spørsmål og svar<br />
for deg.<br />
40<br />
43 Spørrespalten<br />
44 Øvde i trygge<br />
omgivelser<br />
49 Førstehjelpen<br />
50 NSO mener:<br />
Avgjørende med<br />
øvelser<br />
57 Våre beste tips<br />
58 Øve – hvorfor det?<br />
66 Øvelse = læring?<br />
69 Huskelisten<br />
Øvelser over hele landet<br />
Selv om det har vært sommer har<br />
ikke industri vernet ligget på latsiden.<br />
Les og se bilder fra noen av<br />
øvelsene som er gjennomført i år.<br />
52<br />
Kontakt:<br />
Postboks 349,<br />
1326 Lysaker<br />
tlf: 90 100 333<br />
epost: sikkerhet@nso.no<br />
www.nso.no<br />
Redaktør:<br />
Karoline K. Åbyholm<br />
karoline.abyholm@nso.no<br />
Bladbunad og annonser:<br />
Altern kommunikasjon,<br />
Ingeborg Altern<br />
kom@altern.no<br />
Trykk: Merkur Grafisk AS<br />
©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova<br />
gjeld for materialet i <strong>Sikkerhet</strong>. Utan særskild<br />
avtale med NSO er all eksemplarframstilling<br />
og tilgjengliggjering berre tillate så<br />
langt det har heimel i lov eller avtale med<br />
Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar<br />
til åndsverk.<br />
«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det faglige innhold<br />
i signerte artikler og ikke for kvaliteten<br />
på omtalte produkter.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 5
hendelser<br />
LÆRERIKT BESØK: NSO besøkte bedriften<br />
Vestfjorden Avløpsselskap i Asker.<br />
<br />
Foto: Knut Oscar Gilje<br />
Faglig påfyll for NSO<br />
Tirsdag 26. mai var alle i NSO på<br />
bedrifts besøk hos Vestfjorden Avløpsselskap<br />
(VEAS) i Asker.<br />
VEAS håndterer årlig 100-110<br />
mill. m 3 avløpsvann, og renseanlegget<br />
kan ta hånd om inntil<br />
11.000 liter per sekund. NSO<br />
ønsk et å få et bedre innblikk i<br />
drift en på slike renseanlegg, og<br />
fikk en grundig og god befaring på<br />
virksomheten.<br />
Etter revidering av forskrift<br />
om industri vern har noen flere<br />
næringskoder kommet inn under<br />
plikten om å ha industri vern.<br />
Endringen gjelder blant annet for<br />
VEAS og tilsvarende renseanlegg.<br />
<br />
• NSO<br />
Øver ikke nok<br />
Halvparten av kommunene i<br />
en fersk rapport har ikke råd<br />
til å gjennomføre felles beredskapsøvelser,<br />
skriver Dagsavisen.<br />
Røde Kors lanserte i<br />
august en bered skaps rapport<br />
basert på intervjuer med ansatte<br />
og frivillige i egen organisasjon<br />
i åtte kommuner. Rapporten<br />
viser at bare halv part en av<br />
kommunene organiserer felles<br />
bered skapsøvelser. Flere av<br />
bered skaps koordinator ene har<br />
dårlig samvittighet fordi det<br />
øves for lite.<br />
• NSO<br />
SLUKKET SAMMEN: Industrivernet og brannvesenet jobbet sammen med å få slukket<br />
silobrannen.<br />
Foto: Stian Ormestad/ReAvisa<br />
Siloen brant<br />
to dager på rad<br />
Brøt ut brann rundt<br />
flissilo på Huseby AS.<br />
Onsdag 29. april begynte det å brenne<br />
på toppen av en flissilo på Huseby AS<br />
i Re i Vestfold.<br />
– Brannen ble først oppdaget<br />
kl. 16:30. Jeg tilkalte brannvesenet og<br />
innsats leder i industri vernet, forteller<br />
industri vern leder Jimmy Kjærgård.<br />
Hurtig slukket<br />
Brannvesenet kom raskt til stede, og<br />
brannen ble hurtig slukket. Industrivernet<br />
hadde siloen under oppsyn til<br />
kl. 21:30. Brann nummer to startet<br />
rundt kl. 5 på morgenen dagen etter,<br />
og siden normalarbeidstiden starter<br />
to timer senere, var ikke industrivernet<br />
tilstede fra starten av.<br />
– Den andre brannen var mye mer<br />
omfattende enn den første. Deler av<br />
industri vernet ble derfor rekvirert for<br />
å etablere slangeutlegg for vanntilførsel,<br />
sier Kjærgård.<br />
Etterslukking<br />
Ved 9-tiden torsdag 30. april hadde<br />
brannmannskapene kontroll og drev<br />
med etterslukking. Etter dette hadde<br />
industri vernet vakt på siloen i et døgn<br />
for å sikre at brannen ikke blusset opp<br />
igjen.<br />
• NSO<br />
6<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
KURS?<br />
Brann på Herøya<br />
Tidlig om morgenen lørdag 24. mai ble det slått alarm<br />
ved Herøya Industripark. Alarmen skyldtes eksplosjon<br />
med påfølgende brann i en smelteovn ved virksomheten<br />
RHI Normag.<br />
– Eksplosjonen var såpass kraftig at den kunne høres<br />
i store deler av nærområdet til Herøya Industripark, forteller<br />
leder i Nokas Beredskap, Christian Valand.<br />
I tillegg til bered skapsstyrken fra Nokas ble virksomhetenes<br />
felles industri vernmannskaper utkalt.<br />
– Industrivernet ved Herøya Industripark bidro sterkt<br />
til minimalisering av konsekvensene. Politi og brannvesen<br />
deltok også i aksjonen, sier Valand. • NSO<br />
Fikk flytende metall over seg<br />
En ansatt ved Hydro Aluminium Sunndal fikk tredjegrads<br />
forbrenningsskader da han fikk flytende metall<br />
over seg i en mindre eksplosjon i en støpeovn onsdag<br />
1. juli. Det skriver Tidens Krav.<br />
– Da jeg ankom skadestedet så jeg at den ansatte<br />
hadde noe brannskade på hals og nakke, men brannskaden<br />
på hånden var mer alvorlig, sier assisterende<br />
bered skapsleder Jan Inge Jektvik til <strong>Sikkerhet</strong>.<br />
Den skadde og en arbeidskamerat ble fraktet til portvakta<br />
med industri vernets ambulansebil. Industrivernet<br />
bedrev nedkjøling av pasienten mens de ventet på<br />
ambulansen videre.<br />
– Pasienten ble overflyttet på båre til Sunndal Ambulanse<br />
som tok over videre behandling, sier Jektvik som<br />
også kjører ambulanse for helseforetaket på fritiden.<br />
Han mener industri vernet handlet etter stående ordre<br />
i henhold til varsling, oppmøte og pasient behandling,<br />
og er fornøyd med oppfølgingen fra helsetjenesten.<br />
– De eksterne ressursene, 113 og Luftambulansen<br />
tok godt vare på pasienten, sier Jektvik. • NSO<br />
Slukket brann i Årdal<br />
Industrivernet slukket en brann i et leilighetsbygg i<br />
Øvre Årdal i Sogn og Fjordane mandag 4. mai.<br />
– Industrivernet ved Hydro Aluminium har en slukkeavtale<br />
med Årdal kommune, så vi er brannvesenet i<br />
kommunen, sier industri vern leder Roy Arild Schultz.<br />
Han forteller at alle i industri vernet har gjennomført<br />
brannkonstabelutdanning, som er krav ved alle brannvesen<br />
i Norge.<br />
Seks beboere i leilighetsbygget skal ha blitt undersøkt<br />
av helsepersonell etter ulykken, men det var ikke<br />
behov for videre oppfølging, melder Dagbladet. • NSO<br />
NISIK<br />
- din totalleverandør av:<br />
• Opplæring og øvelser<br />
• Materiell<br />
• Rådgivning<br />
• ROS<br />
Vi har gode erfaringer med å gjennomføre<br />
kurs og andre aktiviteter ute hos kunden<br />
NOEN AV KURSENE VI TILBYR:<br />
Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer<br />
5.-7. oktober, Jæren<br />
4.-6. april 2016, Jæren<br />
6.-8. juni 2016, Stord<br />
Grunnkurs røykdykking 24 timer<br />
13.- 15. juni, 2016 Stord<br />
Utvidet sanitet 12 timer<br />
19.-20. oktober, Jæren<br />
25.-26 april 2016, Jæren<br />
Sunnhordland ved behov<br />
Grunnkurs innsatsledelse 16 timer<br />
12.-13. oktober, Jæren<br />
19.-20. april 2016, Jæren<br />
Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer<br />
27. oktober, Jæren<br />
11. mai 2016, Jæren<br />
Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.<br />
Besøk oss gjerne på www.nisik.no<br />
for info og terminliste<br />
TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 7
hendelser<br />
Klemskade i<br />
vedrenseriet<br />
En maskinkjører fikk mandag<br />
3. august en klemskade under<br />
vedlikehold ved MM Karton<br />
Folla Cell i Follafoss i Nord-<br />
Trøndelag.<br />
– Maskinkjøreren arbeidet<br />
oppe i kjedetransportøren da<br />
denne startet, og kom seg så fort<br />
han kunne ut av denne, men fikk<br />
klemskader og brudd i en finger,<br />
sier industri vern leder Olav Vold.<br />
Den skadde gikk selv til<br />
kontroll rommet hvor han fikk<br />
førstehjelp av kolleger og innsatspersonell<br />
fra industri vernet inntil<br />
ambulanse og lege kom.<br />
– I tillegg til klemskader har<br />
bruddet i fingeren vist seg å være<br />
komplisert, men ikke noe som<br />
skal gi varige mén. Det var flaks<br />
og kjapp reaksjon som gjorde at<br />
denne hendelsen ikke fikk alvorligere<br />
konsekvenser, sier Vold.<br />
I etterkant av ulykken har det<br />
vært intern debriefing og gransking,<br />
og politiet og Arbeidstilsynet<br />
har også vært på stedet for å etterforske.<br />
Årsaken til ulykken var uklar<br />
kommunikasjon og mangelfull<br />
etter levelse av utkoblingsrutinene.<br />
– Det viktigste vi har lært etter<br />
denne hendelsen er at det er svært<br />
viktig at sikkerhetsregler etterl<br />
eves, sier Vold. • NSO<br />
Slukket brannen selv<br />
Industrivernet ved Sandnes<br />
Pro-Service slukket brannen<br />
selv da det begynte å brenne i<br />
et garderobeskap. Det melder<br />
Stavanger Aftenblad.<br />
Den automatiske brannalarmen<br />
hos Sandnes Pro-<br />
Service gikk av klokken 08.40<br />
onsdag 5. august. Brannvesenet<br />
melder at det har vært brann<br />
i ett garderobeskap, men at<br />
denne ble slukket av ansatte på<br />
virksomheten. • NSO<br />
EVAKUERTE ETTER LEKKASJE: Politiet måtte evakuere i en radius på 600 meter på grunn av<br />
en ammoniakklekkasje ved Norway Seafoods.<br />
Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt<br />
Lekkasje førte til<br />
eksplosjon<br />
Ingen personskade<br />
under ulykken på<br />
Norway Seafoods.<br />
Mandag 20. juli var det en<br />
ammoniakk lekkasje på Norway Seafoods<br />
anlegg i Melbu, Vesterålen.<br />
– Ammoniakklekkasjen utløste en<br />
stor eksplosjon. Vi har gode rutiner<br />
for evakuering, og vi evakuerte i en<br />
radius på 600 meter til vi hadde kontroll<br />
på situasjonen, sier industri vernleder<br />
Thor-Arne Wilhelmsen.<br />
Evakuerte hele sentrum<br />
Norway Seafoods ligger like i nærheten<br />
av et ferjeleie og sentrum av<br />
Melbu.<br />
– Vi fikk brukt alle varslingsrutinene<br />
våre. Vi måtte stoppe ferja,<br />
og tømme hele sentrum med hotell og<br />
butikker, sier Wilhelmsen.<br />
Utslippet skjedde under teknisk<br />
vedlikeholdsarbeid i et pumperom<br />
der det gikk rør med ammoniakk,<br />
melder Vesterålen Online.<br />
Ingen personskader<br />
Det var kun fem personer på jobb da<br />
hendelsen skjedde.<br />
– Det var ingen personskader, men<br />
en arbeider som ikke jobber her til<br />
vanlig måtte inn til en legesjekk. Vi<br />
kommer til å forandre og justere noen<br />
av våre interne rutiner etter denne<br />
hendelsen, sier industri vern leder<br />
Wilhelmsen.<br />
• NSO<br />
8<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Klemskade på Mills<br />
Tirsdag 5. mai fikk en operatør armen<br />
sin i klem da han skulle hjelpe<br />
teknisk avdeling med justering av<br />
en doserer på en pakkelinje.<br />
Innsatsleder som var tilstede i lokalene,<br />
ble raskt varslet. Han holdt<br />
kontakt og beroliget den skadde,<br />
mens en annen i jobbet med å få<br />
opera tøren løs fra maskinen.<br />
– På grunn av kort responstid var<br />
nødetatene raskt på plass og overtok<br />
på skadestedet, sier industrivern<br />
leder ved Mills Da, Drammen,<br />
Marit Olsen.<br />
Hun forteller at industri vernet har<br />
øvd mye på tilsvarende situasjoner.<br />
Mannen ble sendt til sykehus for<br />
sjekk etter hendelsen, og sjekken<br />
viste ingen fysiske skader, melder<br />
Drammens Tidende. • NSO<br />
Truckvelt på Norcem<br />
Tirsdag 12. mai veltet en truck på<br />
Norcem i Brevik, og føreren pådro<br />
seg lettere skader.<br />
– Denne dagen var røykdykkerne<br />
på heldagsøvelse. Industrivernet<br />
fra drift, som går skift, var på jobb,<br />
men føreren kom ut av trucken med<br />
hjelp av personer som var vitne til<br />
hend elsen. Det ble besluttet å ikke<br />
kalle ut industri vernet fra skift, sier<br />
industri vern leder Geir Møller.<br />
Føreren ble undersøkt av bedriftssykepleier,<br />
og hadde kun skrubbsår<br />
på høyre underarm.<br />
Møller forteller at de brukte en<br />
hjullaster for å rette opp trucken, og<br />
at føreren ikke lå i klem.<br />
– Vi har kjøpt inn løfteputer, og<br />
skal øve dette med industri vernet,<br />
sier han.<br />
• NSO<br />
Kom i klem<br />
En mann i 50-årene fikk tirsdag<br />
12. mai deler av overkroppen i klem i<br />
et kappsagaggregat ved Trenor Vinduer<br />
på Hemnesberget i Nordland.<br />
– Vi hadde en arbeidsulykke der<br />
en maskinoperatør kom i klem og<br />
måtte på sykehus, sier industri vernleder<br />
Bjørn Anton Larsen.<br />
To av industri vernets innsatspersoner<br />
var tilfeldigvis i nærheten da<br />
ulykken skjedde. De fikk varslet ambulanse<br />
og la mannen stabilt med<br />
beina opp fra gulvet.<br />
– Den skadde ble tatt hånd om av<br />
lege og ambulansepersonell etter<br />
rundt 15-20 minutter. I dette tilfellet<br />
fikk vi ikke bruk for våre interne varslingsrutiner,<br />
men industri vernets<br />
førsthjelpskompetanse kom til god<br />
nytte, sier Larsen. • NSO<br />
Norward er et av landets mest moderne og velutstyrte<br />
kurssenter for sikkerhetsopplæring for landbasert industri.<br />
- GIL- Grunnleggende Innsatsledelseskurs<br />
- VIL - Videregående Innsatsledelseskurs<br />
- Tverrfaglig grunnoplæring<br />
- Risiko- og Sårbarhetsanalyse<br />
- Forsterket Førstehjelp/<br />
Brannvern/ Kjemikalievern<br />
- Samtrening for Bedriftens<br />
Egenberedskap/Industrivern<br />
- m.m.<br />
Vi gjennomfører skreddersydde øvelser hos kunde eller ved<br />
Norwards egne fasiliteter. Vi har gode kundereferanser.<br />
www.norward.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 9
nsr<br />
«NSR er glade for at<br />
en av strategiene for<br />
å utvikle felles kunnskaps-<br />
og analysegrunnlag<br />
er å styrke<br />
Mørketallsundersøkelsen»<br />
OVERRAKTE RAPPORT: Avdelings direktør<br />
Knut Smedsrud (t.v.) overleverer Datakrimstrategien<br />
til statssekretær Vidar Brein-<br />
Karlsen.<br />
Foto: Arne Røed Simonsen<br />
En seier for næringslivet<br />
Den første strategien<br />
for å bekjempe IKTkriminalitet<br />
er klar.<br />
I mai i år overleverte arbeidsgruppen,<br />
som har utarbeidet et forslag<br />
til overordnet datakrimstrategi,<br />
rapporten til statssekretær Vidar<br />
Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet.<br />
Måneden etter la departe mentet<br />
frem sin første strategi for å bekjempe<br />
IKT-kriminalitet, basert på<br />
arbeidsgruppens rapport. Strategien<br />
beskriver visjon og mål, trusselbildet,<br />
sentrale aktører, hovedutfordringer<br />
og hvordan disse kan møtes<br />
samt tiltak.<br />
En del av strategiens visjon er at<br />
myndigheter og andre samfunnsaktører,<br />
og samspillet mellom dem,<br />
skal skape trygghet, forebygge, avverge,<br />
oppklare og straffeforfølge<br />
IKT-kriminalitet. Målet er å styrke<br />
samfunnssikkerheten.<br />
Vil styrke Mørketallsundersørkelsen<br />
Blant hovedutfordringene som beskrives<br />
i strategien kan vi nevne<br />
behovet for felles kunnskaps- og<br />
analysegrunnlag. NSR er glade for<br />
at en av strategiene for å utvikle<br />
dette er å styrke Mørketallsundersøkelsen.<br />
Undersøkelsen beskrives<br />
som unik, og en viktig kilde til data<br />
om opplevd IKT-kriminalitet. Den<br />
er derfor også nevnt blant tiltakene,<br />
og Politidirektoratet får i oppdrag<br />
å bidra til en sikker finansiering av<br />
undersøkelsen.<br />
«Straffeforfulgt»<br />
En annen viktig del av departementets<br />
visjon er at «De som utøver<br />
IKT-kriminalitet skal ikke kunne<br />
forberede eller gjennomføre kriminelle<br />
handlinger uten betydelig<br />
risiko for å bli oppdaget og straffeforfulgt».<br />
Denne delen av visjonen ønskes<br />
velkommen, og vi håper at de foreslåtte<br />
tiltak blir gjennomført på en<br />
slik måte at man nærmer seg visjonen.<br />
Et samarbeid mellom myndigheter<br />
og næringslivsaktører vil være<br />
et viktig tiltak i så måte.<br />
NSR ser frem til å samarbeide<br />
videre med Justis- og beredskapsdepartementet<br />
og andre relevante<br />
myndigheter for å<br />
oppnå dette.<br />
Jack Fischer<br />
Eriksen<br />
Direktør i<br />
Nærings livets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
10<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Næringslivets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd arbeider<br />
sammen med politi, sikkerhetsmyndig<br />
het ene og næringslivet for<br />
å bekjempe kriminalitet i og mot<br />
næringslivet.<br />
Norske bedrifter kan bli medlemmer<br />
i NSR. Virksomheter kan spare store<br />
beløp på forebygging av kriminalitet.<br />
NSR gir medlemmene råd om<br />
sikker hetstiltak mot industrispionasje,<br />
sabotasje, narkotika, ran, terrorisme,<br />
organisert krimi nalitet, bedragerier,<br />
utpressing, korrup sjon, datakriminalitet<br />
o.l.<br />
23. – 24.<br />
sept.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen<br />
13.-14. okt. Innføring i fysisk sikring<br />
DISKUSJON: Gode diskusjoner under NHOs samling. Fra venstre: Jannicke Hilland, Aud<br />
Marit Wiig, Victor Rønneberg, Anders Rimstad og Jack Fischer Eriksen.<br />
<br />
Foto: Arne Røed Simonsen<br />
Internasjonal sikkerhet<br />
på dagsorden<br />
I august møttes næringslivsledere og<br />
Norges sjefer ved ute<strong>nr</strong>iksstasjonene<br />
på NHOs årlige samling. Ett av de tre<br />
temaene på agendaen var sikkerhet<br />
internasjonalt og samarbeid mellom<br />
ute<strong>nr</strong>iksstasjonene.<br />
I år var NSR og vårt utvalg for internasjonale<br />
sikkerhetsutfordringer,<br />
«Grenseløse utfordringer», invitert til<br />
å delta på arrangementet. NSRs direktør,<br />
Jack Fischer Eriksen, fikk ansvaret<br />
for å lede siste sesjon av seminaret.<br />
Korrupsjon<br />
Temaer som ble tatt opp var «Hvilke<br />
sikkerhetsutfordringer har det globaliserte<br />
næringslivet? Hva kan ute<strong>nr</strong>ikstjenesten<br />
bidra med?» og «Terrorfare<br />
og politiske omveltninger».<br />
Ambassadør til Kenya, Victor Rønneberg,<br />
redegjorde for situasjonen i<br />
Kenya og hvordan ambassaden samarbeidet<br />
med stedlig norsk næringsliv.<br />
Deretter fortalte Jannicke Hilland,<br />
direktør for Corporate Safety and Security<br />
i Statoil, om deres arbeid med<br />
sikring og sikringskultur i hele organisasjonen<br />
etter In Amenas.<br />
Videre ble det diskutert sikkerhetsutfordringer<br />
knyttet til korrupsjon.<br />
Ambassadør til Brasil, Aud Marit<br />
Wiig, fortalte om korrupsjonsutfordringene<br />
i Brasil, og eksempler på<br />
hvordan landets myndigheter nå har<br />
tatt tak i flere alvorlige korrupsjonssaker.<br />
Dette ble fulgt opp fra Anders<br />
H. Rimstad, konsernsikkerhetssjef i<br />
Aker Solutions, som fortalte om hvordan<br />
de jobber med korrupsjonsforebyggende<br />
arbeid i organisasjonen.<br />
Frokostseminar i november<br />
Etter det faglige programmet fikk deltakerne<br />
anledning til å diskutere med<br />
de tilstedeværende stasjonssjefene og<br />
andre deltakere fra næringslivet.<br />
NSR vil følge opp temaet internasjonal<br />
sikkerhet med et eget frokostseminar<br />
for norske internasjonale<br />
virksomheter den 24. november i år.<br />
Nærmere program og påmeldingsdetaljer<br />
vil komme på våre nettsider,<br />
nsr-org.no<br />
• NSR<br />
12. nov. Styremøte<br />
18. nov. Designing out crime<br />
<strong>2015</strong><br />
19. nov. Rådsmøte<br />
1.-2. des Innføring i sikringsrisikoanalyse<br />
Tester ut mikromerking<br />
Politiet går nye veier for å bekjempe<br />
vinnings kriminalitet. Nå tester<br />
politiet i Asker og Bærum, Nordre<br />
og Søndre Buskerud, Vestfold og<br />
Telemark sammen med Safe4, Tryg<br />
forsikring, NSR og Finans Norge flytende<br />
mikromerking for første gang<br />
i Norge.<br />
Metoden innebærer å merke<br />
gjenstander med flytende mikropartikler,<br />
og registrere gjenstandene i<br />
et internasjonalt register.<br />
Teknologien er tatt i bruk i 47 land,<br />
og har ført til nedgang i vinningskriminaliteten.<br />
Et boligområde i Sandefjord<br />
er en del av et pilotprosjekt<br />
hvor det vil bli delt ut gratis sett med<br />
eiendelsmerking.<br />
NSR håper at vi også kan få testet<br />
ut systemet hos utsatte næringsvirksomheter,<br />
for eksempel innen bygg<br />
og anleggsbransjen. • NSR<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 11
nsr<br />
Fra leketøy til terrorvåpen<br />
med en loddebolt<br />
Når hundretusener av droner blir solgt hver måned,<br />
er sannsynligheten stor for at noen av dem havner<br />
hos potensielle terrorister eller kriminelle.<br />
På få år har droner gått fra å være<br />
militær spesialverktøy til å bli<br />
alle mannseie.<br />
Vi befinner oss dermed i den postprofesjonelle<br />
droneæraen – der det<br />
kan antas at en viss andel av de som<br />
kjøper avanserte droner, gjør det med<br />
onde hensikter.<br />
Fra leketøy til terrorvåpen<br />
Den islamske stat (IS) har allerede vist<br />
at terrorister har utnyttet kommersielle<br />
droner til sin fordel. Det har i år<br />
vært en rekke nyhetssaker som viser<br />
opprørere med droner for speiding,<br />
overvåking og rekognosering. Videre<br />
blir det meldt at IS utstyrer dronene<br />
med håndgranater og improviserte<br />
sprenganordninger – som igjen kan<br />
føres automatisk til målet med svært<br />
høy presisjon.<br />
For kriminelle er det ikke uvanlig<br />
å bruke tilgjengelig teknologi med<br />
uærlige hensikter. Veien er kort for at<br />
droner går fra å være en barneleke til<br />
å bli brukt som terror våpen.<br />
Stor kapasitet<br />
Innenfor den profesjonelle droneverdenen<br />
finnes det helikoptersystemer<br />
hvor det oppgis en nyttelast<br />
på opptil 100 kilo, men det store flertallet<br />
av systemer kan ta en nyttelast<br />
på 200 gram. Dog viser uoffisielle<br />
tester en løfteevne på opptil 1 kilo på<br />
enkelte, mer enn den samlede vekten<br />
av to M67-håndgranater.<br />
En granat alene vil gi dronen en<br />
dødelig radius på fem meter ved detonasjon,<br />
samtidig som dronene har en<br />
presisjon på cirka 50 centimeter ved<br />
normale GPS-forhold. Det er også<br />
svært enkelt å konstruere en utløsermekanisme<br />
på dronen.<br />
Profesjonelle droner kan bære opptil<br />
fire kilo inntil 15 kilometer. Med<br />
mange produsenter som jobber med<br />
enda kraftigere systemer, må risikoanalytikere<br />
ha god oversikt over tilgjengelige<br />
kapasiteter, og vurdere<br />
risikoen disse utgjør for det enkelte<br />
objektet.<br />
Mulige mål<br />
Kommersielt tilgjengelige dronesystemer<br />
med egenskapene nevnt<br />
ovenfor gir operatøren en uendelig<br />
mengde farlige muligheter. Installasjoner<br />
som ambassader, oljeraffinerier,<br />
fengsler, offentlige kontorer,<br />
militære baser og kommunikasjonsanlegg<br />
er potensielle risikoobjekter.<br />
De viktigste metodene knyttet til<br />
kriminell bruk av droner er:<br />
• systematisk kartlegging og produksjon<br />
av meget høyoppløste om<br />
12<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Ingen gjenboere? Med droner kan fremmede se rett inn vinduet ditt. Bildet er tatt på IMD business school. <br />
Foto: Gabriel Garcia Marengo<br />
rådebilder som best kan sammenlignes<br />
med ultraklare satellittbilder<br />
• direkte video for å vite når de kan<br />
entre et område<br />
• smugling<br />
• hacking<br />
• terrorisme<br />
Se egen sak side 16.<br />
Droner i risikoanalysen<br />
Risikoeksponering knyttet til kommersielle<br />
droner bør være en dedikert<br />
del i risikoanalysen for enhver<br />
bygning, base, grense eller enhet.<br />
Ved å innføre tradisjonell tenkning<br />
kan man planlegge for en rekke tiltak<br />
knyttet til droner.<br />
Vakter skal være på utkikk etter<br />
droner og ha en bestemt alarmprosedyre,<br />
sensitive installasjoner<br />
skal være dekket til når de ikke er i<br />
bruk og VIP-besøk skal generere økt<br />
sikkerhet med hensyn til droner.<br />
Dersom man vurderer at slike tiltak<br />
ikke er gode nok, må man vurdere<br />
risiko knyttet til droner systematisk.<br />
Fordi man ikke har god statistikk<br />
for dronerelaterte hendelser, forblir<br />
sannsynlighet en ukjent faktor og er<br />
følgelig ikke egnet som variabel for å<br />
etablere en fullstendig risikoanalyse.<br />
Man bør i stedet veie kostnadene ved<br />
investering i dronesikkerhet i forhold<br />
til verdien av det som beskyttes.<br />
Tilgjengelige alternativer<br />
Dronesikring er en bransje i vekst.<br />
Fordi luftfartsmyndigheter sliter med<br />
å holde tritt med utviklingen til droneprodusentene,<br />
og i stedet fokuserer på<br />
å lage regler for lovlige drone bedrifter<br />
– forblir kontroll av det store antallet<br />
hobbydroner til fritidsbruk fortsatt et<br />
åpent spørsmål. Det overlater ans var<br />
Droner<br />
En drone er en fjernstyrt, ubemannet<br />
farkost. Det finnes både<br />
militære og sivile droner, og de<br />
operer både i luften, på bakken, på<br />
havet og under vann.<br />
Skillet mellom sivile og militære<br />
droner er uklart. Militære bedrift er<br />
er ledende i utviklingen av droneteknologi,<br />
men leverer i tillegg til<br />
det militære marked et også til det<br />
sivile. Flere sivile bedrifter leverer<br />
også droner og droneteknologi til<br />
det militære markedet.<br />
Droner ble først brukt under første<br />
verdens krig, og fram til andre<br />
verdens krig ble de brukt til å trene<br />
skyttere på luft vern artilleri.<br />
Den kommersielle droneindustrien<br />
har eksistert siden 2005.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 13
nsr<br />
«Det anbefales sterkt at<br />
sikkerhets analytikere følger<br />
nøye med på den kommersielle<br />
drone bransjen, og at droneresponsbered<br />
skap blir satt på<br />
agendaen for 2016»<br />
et for nære luftrom til den respektive<br />
grunneier.<br />
Det er to grunnleggende komponenter<br />
i forsvar mot droner: Deteksjon<br />
og kontratiltak.<br />
Detektorer gjør at operatøren blir<br />
oppmerksom på en aktuell trussel i<br />
luftrommet, mens kontratiltak gjør<br />
det mulig for operatøren å møte denne<br />
trusselen. Deteksjon av droner kan<br />
utføres av en rekke teknologier, herunder<br />
laserskanning, radar, akustikk,<br />
video, radiofrekvensskanning. Alle<br />
disse teknologiene innebærer fordeler<br />
og ulemper.<br />
Dødlige kontratiltak<br />
Ulike former for kontratiltak har<br />
til felles at de er designet til å forårsake<br />
at en drone mister kontrollen og<br />
krasjer. Den kinetiske energien fra<br />
et slikt krasj vil med sannsynlighet<br />
kunne skade eller til og med drepe en<br />
person på bakken, og dette skaper et<br />
stort juridisk ansvar.<br />
Squarehead Technology har derfor<br />
innført begrepet «Proportional Drone<br />
Response» (PDR) for alle virksomheter<br />
som vurderer ulike kontratiltak.<br />
PDR krever at virksomheten<br />
må vurdere kost-nytte av å skyte ned<br />
droner opp mot eventuelle negative<br />
util siktede konsekvenser av kontratiltaket.<br />
Alternativet er ikke-aggressive tiltak;<br />
fjerne mål for dronetrussel, holde<br />
oppsyn med atferd også videre. I de<br />
fleste tilfeller kan det synes best å ikke<br />
aggressivt skyte ned droner, med begrunnelse<br />
i at man unngår uoversiktlige<br />
situasjoner, og sikkerheten ivaretas<br />
godt nok på annet vis.<br />
Deteksjonsparameter<br />
Gjennom bred operasjonell erfaring<br />
har sikkerhetsimplikasjonene knyttet<br />
til små droner skapt bekymringer<br />
siden 2013. Gjennomførte tester har<br />
konkludert med at akustisk deteksjon<br />
med såkalte mikrofonarrayer, hvor en<br />
mengde mikrofonelementer samvirker<br />
og ved hjelp av digital signalprosessering<br />
oppnår høy retningsfølsomhet<br />
og rekkevidde, er meget effektivt,<br />
også på lengre avstand. Videre er<br />
akustisk deteksjon helt trygt og umulig<br />
å detektere for andre.<br />
Lydmønstre<br />
Dronelyd er svært karakteristisk og<br />
er helt forskjellig fra alle andre flygende<br />
objekter. Lydmønsteret er også<br />
vanskelig å skjule. Problemet så langt<br />
har vært at vanlige mikrofoner ikke<br />
gir tilstrekkelig rekkevidde til kunne<br />
brukes, de fleste har en typisk deteksjonsrekkevidde<br />
på 100-150 meter.<br />
Når du arbeider med lyd, trer man<br />
en verden full av variabler: beliggenhet,<br />
omgivelsesstøy, vind, temperatur<br />
og mye mer. Squarehead bruker<br />
mikro fon arrayer som ved sammenkobling<br />
av hundrevis av små mikrofoner<br />
ikke bare kan detektere droner,<br />
men også horisontal og vertikal ret<br />
1916<br />
1960'<br />
1973<br />
1983<br />
1990<br />
1995<br />
2000<br />
2002<br />
De første<br />
dronene brukes<br />
under første<br />
verdenskrig<br />
bl.a. for å trene<br />
luftvernartilleriet.<br />
De ligner<br />
store modellfly,<br />
men vanskelige<br />
å kontrollere.<br />
USA utvikler<br />
nye navigasjonssystemer,<br />
navigasjonssatelitter<br />
skytes<br />
opp.<br />
rekogniseringsdroner<br />
brukes i krig.<br />
Ideen om GPS<br />
blir unfanget:<br />
Et satelittbasert<br />
navigasjonssystem<br />
til amerikansk<br />
militær<br />
bruk under den<br />
kalde krigen.<br />
Et Koreansk<br />
fly forviller seg<br />
inn i sovjetisk<br />
luftrom og blir<br />
skutt ned. USA<br />
lover at GPS<br />
skal bli åpnet<br />
for sivil bruk.<br />
Gulfkrig 1:<br />
den første<br />
krigen der USA<br />
bruker GPS.<br />
Håndholdt<br />
mini-GPS lanseres<br />
i 1991.<br />
GPS er<br />
erklært fullt<br />
operativ: Alle<br />
24 satelitter går<br />
i bane og danner<br />
et nettverk<br />
som gir presis<br />
navigasjon.<br />
GPS sender<br />
ukrypterte<br />
signaler til sivilt<br />
bruk. Produsenter<br />
kan bygge<br />
droner som<br />
benytter GPS,<br />
til sivilt bruk.<br />
USA bruker<br />
våpenbærende<br />
droner i Irak og<br />
Afghanistan.<br />
14<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Spiondroner: Moderne<br />
teknologitrusler krever andre<br />
kontratiltak enn tradisjonelle<br />
metoder. Bildet er tatt på<br />
en 2. verdenskrigmarkering i<br />
Ukraina i 2013<br />
Foto: Sergey Kamshylin / Shutterstock.com<br />
ning til den. Ved å undertrykke andre<br />
lyder, kan man isolere dronens akustiske<br />
signatur, og følge dens bevegelser<br />
i sanntid.<br />
Forventet utvikling<br />
Status for den kommersielle droneindustrien<br />
kan sammenlignes med<br />
den i databransjen for 30 år siden<br />
– dominert av få kunder, dårlig programvare<br />
og dyr maskinvare. Den<br />
Personlige Dronen har flyttet seg fra<br />
hobbykjelleren til en milliard industri<br />
i løpet av tre år. I disse årene har<br />
teknologien utviklet seg fra «knapt<br />
flygedyktig» til «i stand til å utføre<br />
avanserte autonome operasjoner og<br />
nyttelastleveranse». Med tusenvis av<br />
ingeniører som arbeider på hardware,<br />
software, brukergrensesnitt og innovasjoner<br />
vil dronene bli stadig kraftigere,<br />
billigere og lettere å bruke.<br />
Fremtiden<br />
Vi vil se følgende årene framover:<br />
• Droner som kan oppholde seg til<br />
værs på ubestemt tid ved hjelp av<br />
solenergi<br />
• Billige termiske kameraer som<br />
muliggjør nattlige operasjoner<br />
• Droner som kan transportere en<br />
person<br />
• Hjemmelagede droner utstyrt med<br />
våpen og eksplosiver<br />
• Droner med intelligent forståelse<br />
av omgivelsene, som gir høyere<br />
grad av autonomi<br />
• Lavere priser på grunnleggende<br />
funksjoner fremmer «én-gangs»-<br />
droner hvor man kjøper svært<br />
billige bruk–og-kast systemer.<br />
Alle disse spådommene vil nå overflaten<br />
snart, fordi de blir jobbet på<br />
allerede. For de fleste brukere vil<br />
mulighetene være fantastiske. Men<br />
det betyr også at de isolerte, dronerelaterte<br />
sikkerhetsbruddene vi har<br />
sett så langt bare er forløpere til de<br />
sikkerhetsutfordringene som venter.<br />
Med kapasiteter på plass er det fare<br />
for at vi vil se følgende:<br />
• Koordinerte bombeangrep med<br />
droner<br />
• Politiske demonstrasjoner som<br />
plasserer kontroversielle budskap<br />
på viktige strukturer som nasjonalforsamling,<br />
idrettsarrangement,<br />
prisutdelinger, med videre<br />
• Attentatforsøk<br />
• Dronesmugling av mennesker ut<br />
av fengsler, på tvers av grenser,<br />
eller i avgrensede områder<br />
Det anbefales sterkt at sikkerhetsanalytikere<br />
følger nøye med på den<br />
kommersielle dronebransjen, og at<br />
drone responsbered skap<br />
blir satt på agendaen<br />
for 2016.<br />
Knut Torbjørn Moe<br />
Business Development<br />
Manager<br />
i Squarehead<br />
Technology AS<br />
2005<br />
2012<br />
2014<br />
<strong>2015</strong><br />
Tyske Microdrones<br />
md4-<br />
200 lanseres.<br />
Går foran med<br />
sin kapasitet til<br />
flyfotografering<br />
og som<br />
plattform for<br />
kartproduksjon.<br />
DJI Phantom<br />
snudde<br />
markedet oppned.<br />
Gjorde<br />
kapasiteten<br />
til profesjonelle<br />
systemer<br />
tilgjengelig i en<br />
hobbymodell.<br />
En DJI Phantom<br />
med et<br />
påmontert<br />
kamera fløy<br />
16,4 kilometer<br />
mens piloten<br />
fulgte etter i<br />
bil. Kunne blitt<br />
forhåndsprogrammert<br />
også.<br />
Amerikanske<br />
myndigheter<br />
tester og<br />
konkluderer:<br />
Små droner<br />
kan akustisk<br />
detekteres og<br />
retningsbestemmes<br />
på opptil<br />
700 meter.<br />
100 års utvikling: Tidslinjen viser noen<br />
milepæler fram mot dagens situasjon med<br />
rimelige, kommersielle droner.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 15
nsr<br />
Kartlegging<br />
Droner kan enkelt fly over lukkede områder og samle inn<br />
tusenvis av høyoppløste bilder fra lav høyde. Ved å sette<br />
disse sammen kan man få ut et bilde av området som har<br />
bedre oppløsning enn selv de beste satellittbilder.<br />
Disse bildene, inkludert detaljert topografisk informasjon,<br />
gjør at motstanderen kan opprette kart over områder<br />
som er forbudt for dem, uten å gi seg til kjenne.<br />
Operatøren kan se detaljer ned til 1 cm2, og analysere<br />
ressursene på bakken med forbløffende presisjon. Man<br />
kan til og med benytte sensorer som innhenter termiske<br />
eller multispektrale data, radiobølger/wifi med mer.<br />
Fotografering med drone: Bildet er tatt med hjelp av Go-<br />
Pro Hero 3+ Silver Aerial Pictures.<br />
Foto: energylabsbr/Flickr<br />
Smugling<br />
Smuglere på alle kontinenter har allerede oppdaget mulighetene<br />
som kommersielle droner gir. Dronene muliggjør smugling<br />
av narkotika, våpen, informasjon og mobiltelefoner til mål som<br />
blant annet fengsler, men også på tvers av landegrensene. I tillegg<br />
kan droner brukes til å smugle både konfidensiell informasjon<br />
og teknologi ut av sikrede områder.<br />
Botsen: Insatte i Oslo kretsfengsel har fått pakker kastet over gjerd et i<br />
alle år. Med droner vil smuglingen bli enda enklere. Foto: Erik/Flicker<br />
Direktesendt video<br />
Små droner kan overføre eller strømme videosignalet tilbake<br />
til operatøren. Slik oversikt gjør at en styrke kan planlegge<br />
entring inn i en bygning eller et område. Tidligere<br />
ble sterke videosendere benyttet til formålet, men teknologien<br />
har utviklet seg og sendere med frekvenshopping,<br />
lav signalstyrke og god kryptering er nå tilgjengelige. Med<br />
moderne mobilnett (3G/4G) kan man også få til kryptert<br />
direkte strømming av HD-video med et minimum av tidsforsinkelse<br />
til hvor som helst i verden.<br />
Foto: BoldContentVideo.com<br />
Hacking<br />
Små rutere spesielt produsert for å skanne etter sårbarheter i<br />
trådløse nettverk er allerede kommersielt tilgjengelig. Droner<br />
kan utstyres med slike og lignende enheter, og gjennom disse<br />
avdekke sårbarheter i organisasjonens IT-nettverk. I verste fall<br />
kan operatøren skaffe seg ikke-autorisert tilgang til data og trafikk,<br />
og overvåke dette.<br />
Tidligere har gjerder og vakter gjort slike teknikker ineffektive<br />
på grunn av begrenset operasjonsrekkevidde på disse lytteenhetene.<br />
Nåværende droner kan plassere disse fra lang avstand, i ly<br />
av mørket, og la enhetene forbli aktive så lenge batterikapasiteten<br />
tillater.<br />
Ubeskyttet kontor: Er din arbeidsplass sikret mot hacking?<br />
<br />
Foto: Shutterstock.com<br />
16<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Terrorisme<br />
Bruk av sivile droner til terroristformål<br />
har blitt mye rapportert siden<br />
2014, hovedsakelig knyttet til IS i Syria.<br />
På verdensbasis har eksisterende<br />
droner blitt utstyrt med sprengstoff,<br />
våpen, kjemikalier og mer. I IS-kontrollerte<br />
områder er små droner brukt<br />
til kontra-snikskytter virksomhet,<br />
Terrorangrep mot fotballstadion: Droner kan bli brukt til å utføre angrep mot tett<br />
befolkede arrangement i Vesten. <br />
Foto: John Christian Fjellestad<br />
støtte for selvmordsbombere, og til og<br />
med direkte angrep med eksplosiver.<br />
I juli <strong>2015</strong> rapporterte både britiske<br />
og amerikanske etterretningstjenester<br />
at terrororganisasjoner planlegger å<br />
bruke droner, eller svermer av droner,<br />
til å utføre angrep mot tett befolkede<br />
arrangementer som fotballkamper eller<br />
festivaler i Europa og USA.<br />
Med den enorme oppmerksomheten<br />
som droner med improviserte<br />
våpen mottar på internett, og det<br />
store antallet av systemer der ute, er<br />
det sannsynlig at vi vil se kommersielle<br />
droner som brukes i angrep i nær<br />
fremtid.<br />
s å r b a r h e t e r<br />
v e r d i e r<br />
foto: bigwavephoto<br />
r i s i k o<br />
t r u s l e r<br />
MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no<br />
Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i<br />
forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 17<br />
NSR-annonse.indd 1 17.02.<strong>2015</strong> 07:47:55
nsr<br />
TV-pirater stjeler inntekten<br />
Teknologien endres<br />
og lovgivningen må<br />
holde tritt med piratenes<br />
teknologi og<br />
bevegelser på tvers<br />
av landegrensene.<br />
Organisasjonen STOP – Nordic<br />
Content Protection har i nesten<br />
tjue år arbeidet sammen med<br />
betal-TV-selskapene. Hensikten er å<br />
beskytte selskapenes rettigheter gjennom<br />
å bekjempe ulovlig tilgang til<br />
fjernsynssendinger som mottas via<br />
parabol, digital bakkenett, IP-TV,<br />
strømming eller kabel-TV-anlegg.<br />
På begynnelsen av 90-tallet ble betal-TV-kanaler<br />
gjort tilgjengelig for<br />
norske forbrukere på ulovlige måter.<br />
Først gjennom å modifisere distributørenes<br />
egne bokser, siden gjennom å<br />
kopiere opp og distribuere piratkort<br />
til sterkt reduserte priser. I dag eksisterer<br />
ikke piratkort lenger, men problemet<br />
med ulovlig distribusjon har<br />
funnet andre veier.<br />
Mer organisert<br />
Siden 2005 har problemet primært<br />
vært såkalt «card sharing» – kort deling,<br />
og senere er også ulovlig strømming<br />
og IP-TV kommet til. Selv om<br />
problemet ikke er like stort som tidligere,<br />
så virker denne kriminelle virksomheten<br />
i dag mer organisert enn<br />
det som var tilfelle for bare ti år siden.<br />
For å gjøre pirat-TV tilgjengelig i<br />
større målestokk kreves en del investeringer<br />
og ofte en del vedlikehold.<br />
Derfor ser man vanligvis at det ikke<br />
er en enkeltperson, men derimot flere<br />
personer i fellesskap som bygger opp<br />
denne kriminelle virksomheten.<br />
Store summer<br />
Det finnes mange eksempler på at<br />
denne type kriminalitet har internasjonale<br />
perspektiver. I Oslo distribuerte<br />
en gruppe av personer ulovlig<br />
betal-TV til over fem tusen personer<br />
i flere forskjellige land. I denne saken<br />
var de faste omkostningene for<br />
å drive den ulovlige aktiviteten på<br />
rundt hundre tusen norske kroner pr.<br />
måned og gevinsten var et ukjent titalls<br />
millionbeløp.<br />
Kortdeling/Cardsharing<br />
I et kortdelingsnettverk deles dekrypteringskodene fra<br />
et legalt abonnement med andre betalende deltakere.<br />
Deltak erne laster ned nødvendig programvare og får<br />
kortkoder fra nettsteder og nettforum. Da får de tilgang til<br />
betalkanaler for en billigere penge enn gjennom vanlig og<br />
legalt TV-abonnement.<br />
Kortdeling er dagens svar på tidligere piratkortløs ninger<br />
og spres i større og større omfang i hele Europa. Det<br />
bygges opp forskjellig nettverk – hvor servereier oftest er<br />
hovedmann og den som har økonomisk vinning.<br />
Eksempler på kortdelingssaker som kan knyttes opp mot<br />
organisert kriminalitet:<br />
• 2014 Sverige: Hovedmannen ble pågrepet av politiet<br />
etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk<br />
med mer enn to tusen kunder. Hovedmannens estimerte<br />
profitt ca. 10 millioner svenske kroner.<br />
• 2013 Danmark: Hovedmannen ble pågrepet av politiet<br />
etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk<br />
med mer enn 400 kunder. Hovedmannens estimerte<br />
profitt ca. 2 millioner danske kroner.<br />
18<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
?<br />
Ulovlig kortdeling: TV-satelitter sender krypterte signal. Mottakeren må ha et smartkort med et kontrollord (nøkkel) og en boks med<br />
smartkortleser for å dekode signalene og se bilder på skjermen på lovlig måte. Med kriminell kortdeling hentes signalene til en server,<br />
dekrypteres (låses opp) ved hjelp av et lovlig abonnement, og kontrollordet sendes så dekryptert fra server til piratkundenes boks, over<br />
Internett. Dermed kan de dekryptere TV-signalene som om de hadde et lovlig abonnement. <br />
<br />
Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock, etter en skisse av STOP<br />
Fordi TV-rettigheter representerer<br />
store verdier akkurat som mange andre<br />
immaterielle rettigheter gjør, blir<br />
beløpene noen ganger enda større.<br />
For eksempel fikk svenske påtalemyndigheter<br />
sommeren <strong>2015</strong> en dom<br />
på at det kan tas utlegg for nærmere<br />
60 millioner svenske kroner i en spesifikk<br />
kortdelingssak.<br />
God butikk for kriminelle<br />
Med bakgrunn i de store verdiene,<br />
har det vist seg at det er et stort vinningspotensiale<br />
for kriminelle i å formidle<br />
ulovlig tilgang til betal-tv. Det<br />
store vinningspotensiale sammen<br />
med den lave risikoen på 90-tallet og<br />
på tidlig 2000-tallet, gjorde at mange<br />
så piratvirksomhet mot betalings-TV<br />
som god butikk.<br />
I 2003 ble et dansk firma tatt for<br />
å ha solgt 3,2 millioner smartkort til<br />
Skandinavia og Europa forøvrig. Den<br />
estimerte profitten var da på 30 millioner<br />
danske kroner.<br />
Tilstrekkelig lovverk?<br />
Et av formålene for dem som be driver<br />
organisert kriminalitet er å tjene<br />
peng er. Det er derfor nødvendig å få<br />
lovmessige rammevilkår som gjenspeiler<br />
det vinningspotensialet som<br />
finnes i denne typen kriminell virksomhet.<br />
STOP foretar en kontinuerlig vurdering<br />
om det eksisterende lov verket<br />
er tilstrekkelig eller ikke.<br />
Dernest bruker organisasjonen<br />
også mye ressurser på å formidle<br />
kunnskap om piratvirksomhet til<br />
både politi og andre offentlige og<br />
priv ate aktører.<br />
STOP har gjennom flere år arbeidet<br />
aktivt for å få lovgivningen<br />
på betal-tv-området til å avspeile<br />
virkelig heten. Nylig ble straffen for<br />
overtredelse av straffelovens § 262<br />
løftet fra 1 år til 3 år. Ved anvendelse<br />
av reglene i straff elovens § 60a kan<br />
straffen dobles hvis<br />
det her er snakk<br />
om organisert<br />
kriminalitet.<br />
Gunnar Børressen<br />
Daglig leder i<br />
STOP<br />
Lovgivningen<br />
Fremstilling, salg og bruk av uautoriserte smartkort (piratkort)<br />
og kortdeling (cardsharing) som gir tilgang til kodede<br />
betal-TV-kanaler, er i strid med straffelovens §262, og<br />
straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.<br />
Uautorisert tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttet<br />
materiale for allmennheten er i strid med åndsverks loven,<br />
og straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. En del<br />
strømmingsteknologier medfører at seere også deltar i<br />
distribusjonskjeden, og medvirkning til slik distribusjon er<br />
også straffbar.<br />
STOP<br />
Nordic Content Protection STOP er en organisasjon som<br />
på vegne av TV-industrien i Norden arbeider for å bekjempe<br />
ulovlig strømming og ulovlig tilgang til fjernsynssendinger<br />
som mottas via parabol, digitalt bakkenett,<br />
IP-TV eller kabel-TV-anlegg.<br />
Hvem blir skadelidende?<br />
Distributører, musikere, idrettsutøvere, artister, skuespillere,<br />
tekstforfattere, produsenter og andre mister inntekt,<br />
og kundene får demed et dårligere tilbud.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 19
dag.bjorndal@ba.no<br />
ina.olsvoll@ba.no<br />
linda.nilsen@ba.no<br />
linda.hilland@ba.no<br />
katherine.ferguson@ba.no<br />
geir.jetmundsen@ba.no<br />
steffen.opheim@ba.no<br />
solfrid.langeland@ba.no<br />
geir.kvile@ba.no<br />
stian.espeland@ba.no<br />
olav.sundvor@ba.no<br />
nsr<br />
10 10 Onsdag 20. juni 2007<br />
NOKAS-RETTSSAKEN<br />
– VILLE<br />
HJELPE<br />
en venn i nød<br />
Av HANS PETTER AASS, ØYSTEIN MILLI,<br />
ROLF J. WIDERØE og HUGO BERGSAKER (foto)<br />
STAVANGER (VG) Den 27 år gamle vekteren<br />
fryktet at bestevennen Thomas Ingebrigtsen<br />
var under press fra et tungt kriminelt miljø i<br />
Oslo – og bestemte seg for å hjelpe ham.<br />
I dette intervjuet forklarer<br />
den tidligere ustraffede 27-<br />
åringen for første gang hvorfor<br />
han – som frem til da var<br />
en lovlydig vekter – ble trukket<br />
inn i det som ble norgeshistoriens<br />
største ran.<br />
– Jeg er rede til å ta ansvaret,<br />
og ønsker ikke å skylde på<br />
andre enn meg selv. Det er jeg<br />
som har vært naiv, og rotet<br />
meg inn i noe som jeg ikke<br />
hadde anelse om hva skulle<br />
bli, sier mannen som har in<strong>nr</strong>ømmet<br />
at han var David Toskas<br />
muldvarp.<br />
Mandag starter straffesaken<br />
mot den tidligere vekteren.<br />
Med en tiltale for medvirkning<br />
til grovt ran, risikerer<br />
han et langt fengselsopphold.<br />
– På mange måter føler jeg<br />
at jeg allerede har tatt den<br />
verste støyten. Det var da det<br />
ble kjent for familie, venner<br />
og kolleger hva jeg hadde<br />
gjort, sier den stillfarne mannen.<br />
Gode venner<br />
Den tidligere toppidrettsutøveren<br />
kom til Stavanger i<br />
1999 for å avtjene verneplikt,<br />
men likte seg så godt at han<br />
ble igjen etter endt tjeneste.<br />
Høsten 2000 begynte han på<br />
et privatgymnas i oljehovedstaden.<br />
I den første tysktimen på<br />
skolen havnet han ved siden<br />
av en annen innflytter: Thomas<br />
Ingebrigtsen.<br />
De to ble raskt svært gode<br />
kamerater. Blant annet jobbet<br />
de sammen som dørvakter i<br />
utelivsbransjen – også for<br />
Dan Pettersen, som på den tiden<br />
drev et utested i Sandnes.<br />
På høsten 2001 søkte begge<br />
seg vekterstillinger. Ingebrigtsen<br />
hoppet av etter kort<br />
tid, mens hans 27 år gamle kamerat<br />
ble værende.<br />
– Det er den beste arbeidsplassen<br />
jeg noen gang har<br />
hatt. Det var et fantastisk<br />
samhold. Derfor er det enda<br />
tyngre å vite at jeg har sviktet<br />
dem så grundig, sier eks-vekteren.<br />
Da han begynte å kjøre pengetransporter<br />
for Falck, hadde<br />
Ingebrigtsen startet med<br />
salg av anabole steroider for<br />
personer i miljøet rundt den<br />
nå avdøde krimkongen William<br />
Ellingsen i Oslo.<br />
Likevel bevarte de to det<br />
tette vennskapet.<br />
– Han var i nød<br />
Vekteren hevder at han hadde<br />
liten kunnskap om Ingebrigtsens<br />
kriminelle kontakter. Og<br />
uansett stilte bestevennen angivelig<br />
aldri så mye som et<br />
spørsmål om pengetransportene.<br />
Ikke før den fatale høstdagen<br />
i 2003, da livet tilsynelatende<br />
uforståelig ble snudd<br />
opp ned for 27-åringen.<br />
– Jeg satt hjemme og så på<br />
TV da Thomas ringte på døren.<br />
Vi pratet litt om vær og<br />
vind, før han uten foranledning<br />
spurte om jeg hadde<br />
tenkt på at kunnskapene mine<br />
kunne brukes<br />
til noe kriminelt.<br />
Vekteren<br />
hevder at han<br />
med et glimt i<br />
øyet svarte at<br />
alle som kjører<br />
pengetransport<br />
sikkert<br />
har hatt<br />
slike tanker.<br />
– Da sa Thomas<br />
at det<br />
satt to personer og ventet på<br />
meg. Selv om han aldri sa at<br />
han var under press, skjønte<br />
jeg at han var i nød. Jeg tror<br />
han var seriøst redd da han<br />
ringte på, fordi han visste hva<br />
slags svar han kom til å få av<br />
meg, sier vekteren.<br />
– Men du sa jo ja til å treffe de<br />
to mennene?<br />
– Ja, jeg sa jo ja. Han var jo<br />
min aller beste venn, og jeg<br />
vet at han aldri ville spurt<br />
meg om dette om han ikke var<br />
desperat. Uten at jeg vil det<br />
skal høres ut som en unnskyldning,<br />
var det også slik at<br />
jeg aldri klarte å si nei til<br />
ham. Han var den dominerende<br />
personligheten i vårt vennskap,<br />
og veldig flink til å prate,<br />
sier 27-åringen.<br />
De to kameratene satt i<br />
nærmere en time i leiligheten<br />
like utenfor sentrum, før de<br />
dro til en asiatisk restaurant<br />
for å treffe mennene: David<br />
Toska og William Ellingsen.<br />
– Jeg tror de trodde at Thomas<br />
hadde skrytt på seg han<br />
hadde en pengetransportør<br />
MØTESTEDET: På denne asiatiske restauranten i sentrum av Stavanger, møtte vekteren<br />
Selv om han aldri<br />
sa at han var under<br />
press, skjønte jeg at<br />
han var i nød.<br />
som kamerat, og at det var<br />
derfor det var viktig for ham<br />
at jeg stilte. Jeg angret meg<br />
uansett i det øyeblikket jeg<br />
trådte over dørstokken. Fra<br />
da av hadde de et tak på meg,<br />
mener vekteren.<br />
– Snakket om<br />
innbrudd<br />
– Er det virkelig sant at dere ikke<br />
snakket om noen<br />
belønning for opplysningene?<br />
– Jeg hadde<br />
flere møter med<br />
Toska før jul i<br />
2003, og i de møtene<br />
var det alltid<br />
snakk om et<br />
innbrudd. Ordet<br />
ran var ikke<br />
nevnt i det hele<br />
tatt. Men det ble<br />
antydet at en andel<br />
av utbyttet<br />
fra et eventuelt<br />
innbrudd skulle<br />
komme oss til<br />
gode. Men<br />
noe innbrudd<br />
ble det altså<br />
ikke noe av.<br />
Det fikk jeg<br />
beskjed tidlig<br />
i januar.<br />
Samtidig<br />
fikk jeg klar<br />
melding om<br />
at våre møter<br />
aldri had-<br />
Vekteren<br />
de skjedd,<br />
hevder vekteren.<br />
– Tenkte du over hvilken risiko<br />
du tok?<br />
– Ja, men jeg følte jeg ikke<br />
hadde noe valg. Fra det øyeblikket<br />
jeg gikk i møtet, hadde<br />
jeg tråkket over en grense.<br />
Jeg følte jeg ikke kunne snu,<br />
og det er ikke snakk om at jeg<br />
hadde våget å gå til politiet.<br />
Jeg var redd disse folkene.<br />
Vekteren hevder han dessuten<br />
fikk et løfte fra Toska på<br />
det andre møtet de hadde:<br />
– Han sa at den eneste sjansen<br />
for at jeg skulle bli avslørt,<br />
var om politiet avlyttet<br />
bordet vi satt ved.<br />
For det var utenkelig at han<br />
eller Thomas, som også var<br />
på møtet, skulle si noe, hevder<br />
vekteren.<br />
Slik gikk det ikke.<br />
Da Toska som sistemann av<br />
de tiltalte forklarte seg for<br />
lagmannsretten, navnga han<br />
sin informant.<br />
– Det er jeg glad for. Livet<br />
mitt var et helvete i perioder<br />
før dette ble avslørt.<br />
27-åringen satt seks uker i<br />
varetekt etter at han ble pågrepet<br />
i fjor høst.<br />
Deretter forlot han Stavanger<br />
for godt.<br />
Nå bor han i en annen del av<br />
Norge.<br />
– Kan ikke dømmes<br />
for ransmedvirkning<br />
STAVANGER (VG) Nokas-muldvarpens forsvarer, advokat Anne<br />
Kroken, kritiserer påtalemyndighetens tiltalebeslutning:<br />
– Min klients rolle er ikke av en<br />
slik karakter at han kan dømmes<br />
for medvirkning til grovt ran. Det<br />
var ikke lagt noen ransplaner da<br />
ham bisto David Toska, sier Kroken.<br />
Ifølge forsvareren in<strong>nr</strong>ømmer<br />
E-post: hans.petter.aass@vg.no<br />
oystein.milli@vg.no<br />
rolf.wideroe@vg.no<br />
eks-vekteren at han har begått en<br />
ulovlig handling ved å overlevere<br />
informasjon til Toska.<br />
– Dette vil han erkjenne, slik<br />
han har gjort fra første stund<br />
overfor politiet etter at Toska<br />
navnga ham i retten, sier Kroken.<br />
4 4 Onsdag 8. september 2010<br />
CV-trikser risikerer<br />
MILLION-<br />
AVSLØRT: Liv Løberg<br />
SMELL<br />
Av TERJE HELSINGENG og<br />
ANNE STINE SÆTHER<br />
Liv Løberg kan få<br />
millionkrav rettet<br />
mot seg etter at<br />
hun in<strong>nr</strong>ømmet å<br />
ha jukset med sin<br />
utdannelse.<br />
Den samlede lønnsgevinsten<br />
ved triksingen utgjør et betydelig<br />
beløp. Politiet vil nå<br />
starte kartleggingen av lønnsspriket<br />
i forbindelse med<br />
straffesaken.<br />
– Det gjenstår fortsatt en<br />
god del etterforskning som<br />
nok kommer til å ta noen måneder.<br />
Blant annet må vi kontakte<br />
de aktuelle utdanningsinstitusjonene<br />
for å finne ut<br />
hvordan forfalskningene av<br />
vitnemålene har skjedd. En<br />
revisor vil også gjennomgå<br />
hennes lønnsforhold for å finne<br />
ut hva hun har fått for mye<br />
i lønn. Det kan være snakk om<br />
store beløp i inndragning,<br />
men noe eksakt beløp fra vår<br />
side er det for tidlig å komme<br />
med, sier politiadvokat Susie<br />
Bergstrand ved Oslo politidistrikt.<br />
Tidligere administrasjonssjef<br />
i Statens Autorisasjonskontor<br />
for Helsepersonell<br />
(SAFH), Liv Løberg, gikk på<br />
dagen da VG 25. juni avslørte<br />
at hun ikke hadde utdannelse<br />
som siviløkonom og anestesisykepleier.<br />
Overbetalt<br />
Siden 1994 har Løberg innehatt<br />
stillinger som trygdesjef,<br />
personaldirektør ved Meteorologisk<br />
institutt, divisjonsdirektør<br />
ved Ullevål universitetssykehus<br />
og kontorsjef ved<br />
Veterinærhøgskolen. Siden<br />
oktober i fjor har hun sittet<br />
som administrasjonssjef i<br />
SAFH.<br />
Det er lønnsforskjellen mellom<br />
en hjelpepleierstilling og<br />
de sjefsstillingene hun har<br />
hatt som Liv Løberg etter alt<br />
å dømme vil måtte tilbakebetale.<br />
En undersøkelse VG har<br />
gjort tyder på at Løberg gjennom<br />
sine tunge lederstillinger<br />
har hatt minst dobbelt så høy<br />
lønn som utdannelsen skulle<br />
tilsi.<br />
Hjelpepleiere har i den aktuelle<br />
perioden hatt en årslønn<br />
fra ca. 200 000 til rundt<br />
400 000 kroner. Etter siste justering<br />
er minstelønnen for en<br />
hjelpepleier med 10 års ansiennitet<br />
335 000 kroner. Med<br />
den erfaring Liv Løberg har<br />
er det grunn til å anta at hun i<br />
dag ville ha tjent rundt 400 000<br />
kroner året. Hennes tidligere<br />
arbeidsgivere opplyser til VG<br />
at hun som leder har fått utbetalt<br />
betydelig høyere beløp<br />
enn dette.<br />
– En kontorsjefstilling hos<br />
oss ble avlønnet mellom<br />
320 000 og 653 000 kroner, sier<br />
personalsjef Torborg Storås<br />
ved Veterinærhøgskolen. Her<br />
var Løberg hentet inn som<br />
kontorsjef via Manpower i<br />
2006–2007.<br />
Tilsto alt<br />
– Vi kommer ikke til å oppgi<br />
Løbergs lønn. Men for ti år siden<br />
var stillinger tilsvarende<br />
personaldirektør lønnet mellom<br />
310 000 og 450 000 kroner,<br />
sier rådgiver Anne Eriksen<br />
ved Det norske meteorologiske<br />
institutt der Løberg var an-<br />
har status som mistenkt<br />
for dokumentforfalskning<br />
og bedrageri etter å<br />
ha forfalsket sin CV.<br />
Foto:<br />
KJERSTI HALVORSEN, SCANPIX<br />
Utdannet hjelpepleier,<br />
fikk lønn som direktør<br />
satt mellom 1998 og 2000.<br />
Løberg er mistenkt for<br />
grovt bedrageri og dokumentforfalskning.<br />
Den strengeste<br />
paragrafen som kan være aktuell<br />
å benytte har en straffe-<br />
Dette er saken<br />
● I juni 2010 sa Liv Løberg opp<br />
stillingen som administrasjonssjef<br />
i Statens autorisasjonskontor for<br />
helsepersonell (SAFH) etter VGs<br />
avsløring om CV-juks.<br />
● Hun in<strong>nr</strong>ømmet å ha forfalsket<br />
to engelske og ett norsk vitnemål<br />
fra studiesteder som London<br />
School of Economics, Queen Mary<br />
College i London og Norges Handelshøyskole.<br />
● Løberg har tidligere hatt en<br />
rekke lederjobber som blant annet<br />
personalsjef ved Meteorologisk<br />
institutt, divisjonsdirektør ved<br />
Laboratoriemedisinsk divisjon ved<br />
Ullevål universitetssykehus og<br />
kontorsjef ved Norges veterinærhøgskole.<br />
● Løberg har hatt en rekke tillitsverv<br />
i Frp. Hun trakk seg fra<br />
alle politiske verv etter at triksingen<br />
ble kjent.<br />
25. juni 2010.<br />
ramme på inntil seks års<br />
fengsel, men ettersom Løberg<br />
har avgitt en uforbeholden tilståelse<br />
vil hun ha krav på<br />
strafferabatt. I tillegg vil det<br />
bli vurdert om hun også skal<br />
siktes for falsk forklaring for<br />
offentlig myndighet.<br />
Løbergs advokat, Tom A.<br />
Næss sier at de vil ta et eventuelt<br />
krav om tilbakebetaling<br />
av lønn til etterretning.<br />
– Men dette har ikke vært<br />
tema i våre samtaler så langt,<br />
sier Næss.<br />
E-post: terje.helsingeng@vg.no<br />
stine@vg.no<br />
Pass på medarbeiderne: Ansatte og andre med tilknytning til virksomheten kan føle seg tvunget til å gi kriminelle informasjon, slik<br />
som vekteren i Nokas-saken; de kan jukse seg til posisjoner gjennom løgn og forfalskninger slik som Liv Løberg; og de kan stjele produkter<br />
og informasjon verdt millioner av kroner. I verste fall kan utro ansatte sende en virksomhet på konkursens rand ved å spionere for andre<br />
stater eller selskap, sørge for at konkurrenter vinner anbud, stjele penger eller rote til økonomien. <br />
Faksimiler: VG og Bergensavisen<br />
BERGENSAVISEN LØRDAG 22. SEPTEMBER 2012<br />
nyhet<br />
Telefon 55 23 51 16 E-post tips@ba.no Faks 55 31 00 30<br />
priser ga stor suksess side 16, 17 og 18<br />
Tips oss: Hjelp oss å gi deg den beste nyhetsdekningen<br />
Dag<br />
Bjørndal<br />
918 45 605<br />
Ina Linn<br />
Olsvoll<br />
958 36 854<br />
Linda<br />
Nilsen<br />
951 12 933<br />
Linda<br />
Hilland<br />
900 48 941<br />
Katherine<br />
Ferguson<br />
996 33 130<br />
Geir<br />
Jetmundsen<br />
934 32 148<br />
Steffen<br />
Opheim<br />
482 72 866<br />
Solfrid<br />
T. Langeland<br />
994 64 691<br />
Geir<br />
Kvile<br />
993 98 459<br />
Stian H.<br />
Espeland<br />
920 26 425<br />
Olav<br />
Sundvor<br />
91 1 47 433<br />
Stoltenberg har gjennom dette trekket kommet mer på offensiven. Faren<br />
for å bli satt i sjakk matt er likevel stor. les hva Ba mener på lederplass side 21<br />
vært alvorlig på saken og anham<br />
på bakgrunn av tyveri<br />
e mengder forretnigssensitiv<br />
engt Olsen i Odfjell Drilling<br />
Etterforskes: Odfjell-ansatt siktet for grov økonomisk utroskap<br />
skal ha stjålet dokumenter<br />
Odfjell-ingeniøren Familiens hus ble ransaket, og<br />
mannen ble kastet på glattcelle.<br />
er siktet for å ha Ifølge ham selv var dette traumatisk.<br />
stjålet topphemmelige<br />
dokumenter fra – Betydelig verdi<br />
Påtalemyndigheten hevder han<br />
sin arbeidsgiver. I hentet ut dokumentene for egen<br />
vinning, og påpeker at de ikke<br />
august ble mannen hadde sammenheng med hans<br />
pågrepet og satt i arbeidsoppgaver.<br />
Etter det BA kjenner til regnes<br />
varetekt.<br />
tyveriet som grovt fordi dokumentene<br />
inneholder store menger<br />
konfidensiell informasjon og<br />
Bergen<br />
forretningshemmeligheter av betydelig<br />
verdi.<br />
Ina Linn Olsvoll<br />
Mannen var i politiavhør 30.<br />
Linda Nilsen<br />
august. Etter avhøret fant politiet<br />
en bærbar harddisk i siktedes<br />
Olav Sundvor<br />
nyhet@ba.no<br />
lomme. Politiet mener derfor at<br />
han har sabotert etterforskningen.<br />
Familiefaren i slutten av 40-årene<br />
jobbet inntil nylig som prosjektingeniør<br />
i Odfjell Drilling & Techno-<br />
uker på grunn av bevisforspillel-<br />
Mannen ble satt i varetekt i to<br />
logy. Der har han hatt tilgang til sesfare. Etter to uker ble han løslatt<br />
fordi det ikke lenger var fare<br />
selskapets servere og metodikk<br />
for nybygg av offshore oljeboreinnstallasjoner.<br />
for dette.<br />
Gjeldstynget<br />
Sa opp jobben<br />
Tidligere har mannen jobbet i utlandet<br />
for Odfjell. Han har kjøpt<br />
I august sa han opp jobben i Odfjell.<br />
Under oppsigelsestiden ble eiendommer i Korea og Thailand<br />
det kjent at mannen skal ha lastet som han har tapt penger på, og<br />
ned cirka 5000 elektroniske dokumenter<br />
som var lagret på Odfjells lig gjeld.<br />
har opparbeidet seg en betyde-<br />
servere. Han skal deretter ha kopiert<br />
og lagret dokumentene på holder planer for nye oljeborein-<br />
De stjålne dokumentene inne-<br />
egne lagringsmedier.<br />
stallasjoner. Politiet mener mannen<br />
stjal dokumentene for å<br />
30. august, dagen før mannen<br />
etter planen skulle reist til Asia videreselge informasjon og tjene<br />
og ny jobb, ble han arrestert og penger. Påtalemyndigheten utelukker<br />
heller ikke at han var ute<br />
bedt om å overlevere alle lagrede<br />
Odfjell-dokumenter.<br />
etter å skade Odfjell.<br />
– Svært alvorlig<br />
Personaldirektør Bengt Olsen<br />
i Odfjell Drilling sier de<br />
ser svært alvorlig på saken.<br />
Han forteller at forholdet ble oppdaget<br />
ved at andre ansatte oppdaget<br />
at dokumenter sto åpne i mannens<br />
navn.<br />
– Det ble deretter sendt inn en<br />
bekymringsmelding, forteller Olsen.<br />
Forholdet ble sett på som så alvorlig<br />
at det ble politianmeldt.<br />
Olsen sier den nå siktede mannen<br />
jobbet for Odfjell i fire-fem år<br />
før dette skjedde.<br />
– Vi ser svært alvorlig på saken<br />
og anmeldte ham på bakgrunn<br />
av tyveri av omfattende mengder<br />
pOlitianmelDte fOrhOlDet:<br />
Bengt a. Olsen, personalsjef i<br />
Odfjell Drilling.<br />
forretnigssensitiv informasjon.<br />
Dette er viktige dokumenter for<br />
utviklingen av vår virksomhet,<br />
sier Gisle Johanson, kommunikasjonsdirektør<br />
i Odfjell Drilling.<br />
ETTERFORSKES: Den tidligere Odfjell-ansatte etterforskes nå for grovt økonomisk utroskap etter at sto- re mengder sensitiv informasjon ble lastet ned fra selskapets servere til mannens private lagringsmedier. FOTO: ARnE Arne RiSTESunD<br />
risTesund<br />
Tryglet i<br />
retten<br />
Arbeidet for Odfjell besto i<br />
å reise rundt i verden, men<br />
ifølge arbeidsgiver havnet<br />
han i trøbbel i Asia i januar<br />
2010 og ble hentet hjem.<br />
Ifølge mannen selv har han<br />
tapt flere millioner på to<br />
eiendomsprosjekter i Asia.<br />
Da familiefaren sa opp jobben<br />
som ingeniør i Oddfjell i slutten av<br />
august var planen var å begynne å<br />
jobbe for et utenlandsk konsulentfirma<br />
i oktober.<br />
Slik ble det ikke. Økokrim siktet<br />
mannen for grov utroskap. Etter<br />
to uker i varetekt ble mannen løslatt<br />
fordi det ikke lenger vare fare<br />
for bevisforspillelse.<br />
Mannen er nå desperat etter å<br />
tjene penger for å håndtere gjelden<br />
sin.<br />
Denne uken tryglet han dommeren<br />
om å få passet tilbake slik<br />
at han kan starte i den nye jobben.<br />
I går fikk han vite at dommeren<br />
gir ham passet tilbake slik<br />
at han kan dra til utlandet for å<br />
jobbe igjen.<br />
Etter det BA forstår oppfatter<br />
mannen seg forfulgt av påtalemyndigheten.<br />
Mannen har forklart at de nedlastede<br />
dokumentene som nå er<br />
beslaglagt er enten må være ting<br />
han har jobbet med eller falske<br />
bevis.<br />
3 AVISANNONSER<br />
+ NETTANNONSE<br />
fra kr 60<br />
Kjøp,<br />
selg eller<br />
omplasser<br />
kjæledyr<br />
ba.no/markedsplassen<br />
20<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Trusselen innenfra<br />
Ansatte og andre mennesker tilknyttet<br />
virksomheten kan utgjøre en stor risiko.<br />
Kan du stole på dine medarbeidere?<br />
tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern<br />
Mange virksomheter er vant med å<br />
se på de ansatte som kun en ressurs,<br />
ikke en trussel. Men feil menneske<br />
innenfor veggene kan gjøre minst<br />
like stor skade som trusler utenfra.<br />
Selv om eksemplene på dette er kjente,<br />
er det få som tar lærdom av dem.<br />
Tre skandinaviske svindlere<br />
I 1985 ble Refaat El-Sayed kåret til<br />
årets svenske: Som doktor i biokjemi<br />
gjorde han stor suksess i legemiddelbransjen.<br />
Kort tid etter var avsløringen<br />
av økonomiske misligheter og<br />
falsk doktorgrad et faktum, og mannen<br />
gikk fra å være milliardær til å<br />
skylde en milliard og bli dømt til seks<br />
år i fengsel.<br />
I 1993 trodde initiativtakerne ved<br />
det danske museet Arken at de hadde<br />
gjort et kupp: Anna Castberg framsto<br />
som en meget godt kvalifisert<br />
museumsdirektør, med høy utdanning<br />
og flotte arbeidsattester. Tre år<br />
etter skrev de ansatte en mistillitserklæring,<br />
bokføringen var kaotisk<br />
og økonomien gikk i minus. Først<br />
da ble CV-en sjekket og journalister<br />
opp daget at det meste som sto der var<br />
rent oppspinn. De som ansatte henne<br />
hadde aldri sjekket verken vitnemål<br />
eller referanser.<br />
Fire år senere, i 2010, var det den<br />
norske bedrageren Liv Løbergs tur<br />
til å bli blottlagt. Etter å ha hatt en<br />
rekke lederjobber i helsevesenet, avslørte<br />
VG at Løberg slett ikke var kvalifisert:<br />
Tre vitnemål var forfalsket.<br />
Året etter ble hun dømt til fengsel for<br />
dokument forfalskning og bedrageri.<br />
Få kontrollerer CV-en<br />
Selv om de risikerer fengsel kan de<br />
fleste jobbsvindlere ta det med ro – de<br />
færreste blir avslørt. I følge Kriminalitets-<br />
og sikkerhetsundersøkelsen i<br />
Norge 2013 (KRISINO), er det bare<br />
51 prosent av de offentlige virksomhetene<br />
og 34 prosent av de private<br />
virksomhetene som utfører identitetssjekk<br />
på den de ansetter. Bare 48<br />
prosent av de offentlige og 24 prosent<br />
av de private gjennomfører ekthetskontroll<br />
av vitnemål.<br />
Veldig ofte ansettes personer som<br />
arbeidsgiver kanskje bare har møtt<br />
på et intervju. Det blir tatt for gitt at<br />
informasjonen som framkommer i<br />
søknaden, vitnemål og intervjuet er<br />
riktig.<br />
Etter kun en liten times bekjentskap<br />
gis vedkommende tilgang til de<br />
verdiene bedriften ønsker å beskytte.<br />
Virksomheter investerer millioner av<br />
kroner i adgangssystemer og logiske<br />
sikringstiltak for å beskytte virksomheter<br />
mot eksterne trusler. Men hvor<br />
mye ressurser brukes på tiltak for å<br />
beskytte verdier fra interne trusler?<br />
Selskapet Meditor Search jobber<br />
for å avsløre CV-juksere.<br />
– Vi har ikke mulighet til å si hvilke<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 21
nsr<br />
«Det man produserer under ansettelse i et selskap,<br />
er i utgangspunktet selskapets eie, og ikke noe<br />
man uten videre kan kopiere eller ta med seg»<br />
Thomas Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro<br />
vitnemål som er ekte eller ikke. Men<br />
vi bakgrunnssjekker jobbsøkere og<br />
undersøker om informasjonen på<br />
CV-en samsvarer med virkeligheten,<br />
sa daglig leder i selskapet, Robert Leite,<br />
til NRK i 2010.<br />
Søkeren må samtykke i disse<br />
under søkelsene og fire prosent trekker<br />
da søknaden.<br />
– Vi finner feil, avvik eller løgn i<br />
hver fjerde CV, sa Leite til NRK.<br />
En milliard i tap<br />
Innsidetrusselen rammer de fleste<br />
typ er virksomheter, fra de hemmelige<br />
tjenestene til kiosken på hjørnet.<br />
Ifølge tall fra hovedorganisasjonen<br />
Virke stjeles det for 1,2 milliarder<br />
kroner av norske innsidere i detaljhandelen<br />
hvert år.<br />
En undersøkelse utført av Infratek i<br />
2014 viser at 881 butikkansatte i Norge<br />
ble tatt for tyveri fra egen butikk.<br />
Av et svinn på 3,7 milliarder kroner<br />
i varehandelen skyldes 28 prosent at<br />
ansatte ser sitt snitt til å «ta med varer<br />
hjem» uten å betale for dem. Dette utgjør<br />
rundt 1 milliard kroner på butikkenes<br />
tapskonto årlig.<br />
Nesten halvparten av de pågrepne<br />
butikktyvene i Norden var tenåringer<br />
og unge voksne, mens 56 prosent var<br />
over 25 år gamle.<br />
– Med den utviklingen vi ser i<br />
samfunnet, hvor presset øker til det å<br />
skulle ha merkevarer, og at Norge har<br />
generelt høy levestandard og kostnadsnivå,<br />
er det ikke så rart at det ikke<br />
bare er unge mennesker som stjeler,<br />
sa Roy Tuhus, direktør i Infratek.<br />
I følge Global Retail Theft Barometer<br />
i 2011 er det fortsatt eksterne<br />
butikktyverier som utgjør den største<br />
delen av svinnet med 49 prosent. Tyverier<br />
begått av leverandører kommer<br />
opp i over 6 prosent, mens såkalte<br />
administrative feil gir et svinn på 16<br />
prosent. Med andre ord skyldes over<br />
34 prosent av svinnet i varehandelen<br />
innsidere.<br />
Rammer alle typer virksomheter<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråds Mørketallsundersøkelse<br />
for 2011 sier at hver<br />
tredje bedrift opplever tyveri av informasjon,<br />
men at bare én prosent av<br />
tilfellene blir anmeldt. Nesten halvparten<br />
av alle tyverier blir begått av<br />
ansatte og innleide konsulenter.<br />
– Mange føler at de har et eierskap<br />
til det de har produsert av rapporter,<br />
strategier, planer og presentasjoner,<br />
og de står derfor fritt til å ta med seg<br />
dette til neste arbeidsgiver, sa Thomas<br />
Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro.<br />
no. Ibas utførte i 2012 en nordisk undersøkelse<br />
som viste at to av ti stjeler<br />
sensitiv data fra arbeidsgiver når de<br />
bytter jobb.<br />
– Det man produserer under ansettelse<br />
i et selskap, er i utgangspunktet<br />
selskapets eie, og ikke noe man uten<br />
videre kan kopiere eller ta med seg.<br />
Det er å anse som tyveri og brudd på<br />
loven, sa Dahl til nettstedet.<br />
Nedgangstider øker risikoen<br />
Europa har de siste årene vært rammet<br />
av nedgangstider, men også norske<br />
virksomheter, spesielt innenfor<br />
petroleumsrelaterte virksomheter<br />
og sektorer, merker dette. Mange av<br />
de ansatte som har hatt gode økonomiske<br />
betingelser kan fort komme i<br />
økonomiske vanskeligheter dersom<br />
de rammes av den store nedbemanningen<br />
som allerede er i gang.<br />
En konsekvens av mange norske<br />
virksomheters globale eksponering,<br />
joint ventures og aktivitet, fører også<br />
til økende eksponering mot utenlandske<br />
etterretningstjenester. Det er i<br />
nedgangstider og perioder med store<br />
omorganiseringer at potensielle innsidere<br />
ofte iverksetter sine kriminelle<br />
handlinger.<br />
PST advarer<br />
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har<br />
gjennom flere år advart mot innsidetrusselen<br />
i sine åpne trusselvurderinger.<br />
I vurderingen fra <strong>2015</strong> sier PST at<br />
som følge av at norsk næringsliv, forskning<br />
og offentlig virksomhet i stadig<br />
større grad internasjonaliseres, ansettes<br />
det også personer med tilknytning<br />
til og bakgrunn fra stater som utøver<br />
ulovlig etterretningsvirksomhet.<br />
PST sier videre at fremmede staters<br />
etterretningstjenester har utnyttet<br />
muligheten dette gir til å true slike<br />
personer til samarbeid som strider<br />
mot norske interesser.<br />
– Enhver som har tilgang til relevant<br />
og attraktiv informasjon er i<br />
prinsippet interessant for utenlandsk<br />
etterretningstjeneste. Det ligger i et<br />
22<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
TAR MED SEG VIDERE: Mange føler at de har et eierskap til det de har produsert av rapporter, strategier og planer, og at de derfor står fritt<br />
til å ta med seg dette til neste arbeidsgiver.<br />
Foto: Shutterstock<br />
Innsidetrussel<br />
I denne konteksten defineres<br />
innsidetrusselen som trusselen<br />
fra personer som er innvilget<br />
ueskortert adgang til hele eller<br />
deler av en virksomhet, og som<br />
misbruker den tilliten ved ulovlig<br />
å benytte, stjele, distribuere,<br />
ødelegge eller sabotere verdier<br />
som virksomheten ønsker å<br />
beskytte.<br />
terretningens natur at den er langsiktig.<br />
Unge mennesker og studenter<br />
kan bli forsøkt vervet, sa PST-sjef Benedicte<br />
Bjørnland til NTB i fjor.<br />
Spionasje øker<br />
Den globale økonomiske krisen gjør<br />
det enda mer attraktivt, kostnadseffektivt,<br />
og verdt risikoen knyttet til å<br />
stjele teknologi, i stedet for å investere<br />
i forskning og utvikling. Det er relativt<br />
enkelt å stjele noe som er lagret<br />
elektronisk, spesielt når man har lovlig<br />
tilgang til det.<br />
– Fremmede staters etterretningsoffiserer<br />
arbeider i dag inn<br />
mot diplomatiet, forsknings- og utdanningsmiljøer,<br />
politiske miljøer,<br />
petroleumssektoren, forsvarsrelaterte<br />
områder og ulike teknologimiljøer<br />
for å nevne noe, sa Trond Hugubakken,<br />
kommunikasjonsdirektør i PST<br />
til Dagbladet i fjor.<br />
– De infiltrerer, rekrutterer, avlytter,<br />
utpresser og de kan begå tyveri,<br />
uttalte Hugubakken.<br />
STJELER MED HJEM: Av et svinn på 3,7 milliarder kroner i varehandelen utgjorde rundt<br />
1 milliard kroner tap der ansatte «tar med varer hjem» uten å betale for dem.<br />
<br />
Foto: Shutterstock<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 23
nsr<br />
Se opp for misfornøyde ansatte<br />
Hvem er det virksomheten<br />
bør frykte,<br />
finnes det noen<br />
felles nevnere?<br />
tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern<br />
Det er journalister som har avslørt<br />
en rekke av svindlerne i arbeids livet.<br />
Men også svindlernes kolleger kan<br />
lære seg å kjenne igjen tegnene.<br />
Bryter tillit<br />
Begrepet utro ansatte benyttes ofte for<br />
å beskrive ansatte som misbruker sin<br />
stilling. Innsidetrusselen er et videre<br />
begrep som ikke nødvendigvis bare<br />
representerer egne ansatte, men kan<br />
også være tidligere ansatte, studenter<br />
i praksis, entreprenører, midlertidig<br />
ansatte eller tredjeparts virksomhet<br />
som har tilgang til virksomhetens<br />
verdier.<br />
I følge VG hadde en vekter fem<br />
møter med David Toska i forkant av<br />
Nokas-ranet i 2004. I sin forklaring<br />
i lagmannsretten in<strong>nr</strong>ømmet han at<br />
han ga fra seg informasjon om lokaler<br />
og rutiner i Nokas-bygget. Han sa han<br />
ble presset gjennom bestekompisen<br />
Thomas til å gi fra seg opplysningene.<br />
– Thomas var likblek, og en kunne<br />
av hele kroppsholdningen hans se at<br />
han var livredd. Jeg klarte ikke å si nei<br />
til ham og ble med, forklarte vekteren,<br />
ifølge Rogalands Avis.<br />
Typisk innsider?<br />
Det er ikke mulig å identifisere potensielle<br />
innsidere ut fra en demografisk<br />
profil, men forskning på innsidetrusselen<br />
viser at det er noen indikatorer<br />
som er gjentagende. Dette tyder på at<br />
innsidere har en profil, men profilen<br />
er knyttet opp mot karaktertrekk, personlighet<br />
og atferd, ikke demografi.<br />
Forskning på innsidere har vist at<br />
det ofte er ulike observerbare negative<br />
atferdstrekk knyttet til innsidere.<br />
I en studie utført av The Defense Personnel<br />
and Security Research Center<br />
(PERSEREC) i USA viste det seg<br />
at i 80 prosent av innsidesaker hvor<br />
gjernings person var avslørt var det<br />
klare atferdsmessige indikatorer på at<br />
noe var galt.<br />
Men dersom de ansatte ikke har<br />
kunnskap, forståelse eller opplæring i<br />
å forstå indikatorer på en innsidetrussel,<br />
vil de ikke kunne fylle den viktige<br />
rollen som en barriere mot innsidetrusselen.<br />
Tre faktorer<br />
«Routine activity theory» ble lansert<br />
av kriminologene Cohen og Felson i<br />
1979. Teorien benyttes fortsatt for å<br />
forstå kriminalitet, den er enkel, effektiv,<br />
og baserer seg på tre faktorer.<br />
Dersom en mulig gjerningsperson og<br />
et egnet mål møtes i tid og rom, og<br />
det er fravær av noen eller noe der til<br />
å beskytte målet på en hensiktsmessig<br />
måte, er forholdene lagt til rette<br />
for at en kriminell handling kan finne<br />
sted. Endrer man minst én av faktorene<br />
fjerner man også de nødvendige<br />
forutsetningene for en slik uønsket<br />
hendelse.<br />
I fjor gjennomførte konsulentselskapet<br />
PwC den syvende verdensomspennende<br />
undersøkelsen Global<br />
Economic Crime Survey, som kartlegger<br />
omfanget og konsekvensene<br />
av økonomisk kriminalitet i næringslivet.<br />
– Nesten 70 prosent av virksomhetene<br />
mener det var muligheten til<br />
å begå økonomisk kriminalitet som<br />
var hovedårsaken til at en intern aktør<br />
begikk den ulovlige handlingen,<br />
skriver selskapet i en oppsummering<br />
av de norske funnene.<br />
Beskyttelse mot interne trusler<br />
Tanken på at en våre kollegaer kan<br />
utgjøre en trussel mot de verdiene<br />
som er grunnlaget for driften av<br />
virksomheten er ubehagelig. Det er<br />
lettere å skape en felles trusselforståelse<br />
når det gjelder eksterne trusler.<br />
Manglende erkjennelse av, og forstå<br />
24<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Hevnen er søt:<br />
80-tallsklassikeren<br />
Nine to Five viste<br />
hvor galt det kan gå<br />
når medarbeiderne<br />
(spilt av Jane Fonda,<br />
Lily Tomlin og Dolly<br />
Parton) blir så dårlig<br />
behandlet av sjefen<br />
sin (Dabney Coleman)<br />
at de søker<br />
hevn.<br />
Nine to Five er ikke<br />
så langt fra virkeligheten<br />
som man<br />
skulle tro. Noen<br />
fellestrekk i mange<br />
innside saker er den<br />
misfornøyde ansatte,<br />
han eller hun<br />
som ikke føler seg<br />
verdsatt, oversett,<br />
forbigått i opprykk,<br />
står i fare for å miste<br />
jobben, eller er<br />
misfornøyd med sin<br />
rolle etter en omorganisering.<br />
Regi: Dir: Colin Higgins<br />
Foto: 20th Century Fox<br />
/ The Kobal Collection /<br />
AFP / NTB scanpix<br />
else for at våre nærmeste kollegaer<br />
og ledere kan utgjøre den potensielt<br />
største trusselen mot virksomheten<br />
gir fravær av «beskytteren» i «routine<br />
activity theory».<br />
I praksis er det da stor mulighet<br />
for at noen kan benytte sin tilgang<br />
til virksomhetens verdier for egen<br />
vinning, og vi har en innsider. Selv<br />
om innsidetrusselen kanskje er den<br />
farligste, vanskeligste og mest utfordrende<br />
trusselen en virksomhet kan<br />
stå overfor, er det mange som kun tar<br />
med eksterne trusler i sine risikovurderinger<br />
og som bare etablerer sikringstiltak<br />
mot slike trusler.<br />
PwC rapporterer imidlertid om<br />
noe bedring på dette området.<br />
– Stadig flere hendelser oppdages<br />
gjennom systematisk forebyggende<br />
og avdekkende arbeid, for eksempel<br />
gjennom revisjonshandlinger eller<br />
internkontroll. Sammenliknet med<br />
tidligere år er det nå for første gang<br />
ingen av virksomhetene som rapporterer<br />
at de har oppdaget økonomisk<br />
kriminalitet «ved en tilfeldighet».<br />
Avvikling av arbeidsforhold<br />
Noen fellestrekk i mange innsidesaker<br />
er den misfornøyde ansatte, han<br />
eller hun som ikke føler seg verdsatt,<br />
oversett, forbigått i opprykk, står i<br />
fare for å miste jobben, eller er misfornøyd<br />
med sin rolle etter en omorganisering.<br />
Ansatte som mister jobben eller<br />
velger å slutte fordi de mistrives kan<br />
lett ta med seg store mengder bedriftsintern<br />
sensitiv og verdifull informasjon<br />
for deretter å skaffe seg jobb i<br />
et konkurrerende selskap eller selge<br />
informasjon til andre. Få virksomheter<br />
har gode systemer for avvikling av<br />
arbeidsforhold som tar høyde for at<br />
den ansatte kan misbruke sin stilling<br />
til å ramme virksomheten.<br />
Misbruk av sin lovlige tilgang til<br />
virksomhetens verdier gjennom tyverier<br />
eller sverting og undergraving<br />
av virksomhetens renommé, er ikke<br />
uvanlig ved avslutning av et arbeidsforhold,<br />
og da særlig dersom opphøret<br />
av arbeidsforholdet er på grunn<br />
av mistrivsel, nedbemanning eller<br />
oppsigelse.<br />
Høy kapasitet på innsiden<br />
Det er forskjell i både intensjon og kapasitet<br />
hos dem som velger å utnytte<br />
sin tilgang til å begå kriminalitet. En<br />
trussel er en aktørs intensjon og kapasitet<br />
til å utføre en villet uønsket<br />
handling. Intensjonen beskriver hvor<br />
dedikert aktøren er, mens kapasiteten<br />
beskriver de ferdigheter, kunnskaper<br />
og ressurser aktøren besitter. Intensjon<br />
er en dynamisk tilstand som kan<br />
endres relativt raskt, mens utvikling<br />
av kapasitet vanligvis tar lengre tid.<br />
Hos en innsider er kapasiteten som<br />
et utgangspunkt høy. Innsideren har<br />
en betydelig fordel i forhold til eksterne<br />
trusselaktører med hensyn til<br />
planlegging og gjennomføring av en<br />
kriminell handling. Ved at de allerede<br />
er blitt gitt autorisert adgang og tilgang,<br />
omgår de alle fysiske og tekniske<br />
sikkerhetstiltak som skal beskytte<br />
virksomhetens verdier.<br />
Ronald Barø er<br />
senior rådgiver i<br />
Falck Nutec AS<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 25
nsr<br />
Kontroll kan øke risikoen<br />
Selv om ansatte og innleide konsulenter<br />
kan utgjøre en trussel, er det ikke<br />
nødvendigvis en stor grad av kontroll<br />
som er løsningen.<br />
Tillit og kontroll<br />
Ingen ønsker en paranoid tilnærming<br />
til sikkerhet på arbeidsplassen, men<br />
naivitet i relasjon til sikkerhet og innsidetrusselen<br />
kan gi økt sannsynlighet<br />
for å bli rammet av innsidere. Det<br />
handler om å finne den nødvendige<br />
balansen mellom tillit og kontroll.<br />
For mye kontroll kan fremprovosere<br />
en innsidetrussel gjennom misfornøyde<br />
arbeidstakere, og for mye tillit<br />
kan gi en potensiell innsider det nødvendige<br />
handlingsrommet som kreves<br />
for å begå kriminelle handlinger.<br />
Forskning viser at tillit under ansvar<br />
gir økt sannsynlighet for pliktoppfyllende<br />
og lojale ansatte. En<br />
kombinasjon av tillit og sosial kontroll<br />
gjennom gode mellom menneskelige<br />
relasjoner fremheves ofte som gunstig<br />
for å unngå innsidere.<br />
En kultur preget av sanksjoner,<br />
detaljstyring og kontroll vil kunne<br />
skape grobunn for misnøye og potensielle<br />
innsidere. Ansatte som ikke<br />
føler lojal itet til arbeidsgiver og kollegaer,<br />
har en lavere terskel for å bli<br />
innsidere.<br />
Risikoanalyse<br />
Innsidere må bli en variabel som tas<br />
med i risikoanalyser, og der hvor analysen<br />
viser at det er risiko i relasjon til<br />
innsidere må tiltakene også ta høyde<br />
for dette. God sikkerhet starter med<br />
dyktige og sikkerhetsbevisste medarbeidere,<br />
og en ledelse som tar sikkerhet<br />
på alvor. <strong>Sikkerhet</strong>sarbeid er ikke<br />
bare en kostnad, sikkerhet er også<br />
kostnadsbesparende.<br />
Bare det å opprette en varslingskanal<br />
kan øke muligheten for å<br />
avsløre interne trusler.<br />
– Nesten 70 prosent av de deltagende<br />
norske virksomhetene har en<br />
varslingskanal. Over halvparten av<br />
virksomhetene som har svart at de<br />
har en varslingskanal, har opplevd at<br />
den er blitt brukt minst én gang i løpet<br />
av de siste to årene, skriver PwC i<br />
sin oppsummering av Global Economic<br />
Crime Survey.<br />
I følge NSRs mørketallsundersøkelse<br />
fra 2011 har bare hver tredje<br />
bedrift opplæring i sikkerhet og oppfølging<br />
av sikkerhetskulturen i selskapet.<br />
Å lære de ansatte å se etter de rette<br />
tegnene kan redusere den interne<br />
trusselen.<br />
En undersøkelsen gjennomført<br />
av det amerikanske forsvarsdepartementet<br />
viser også at de fleste gir<br />
opp eventuelle planer dersom de tror<br />
noen følger med på dem. Derfor er<br />
det en god investering å følge opp de<br />
som bryter med sin vanlige oppførsel<br />
og spørre dem om alt går bra. • NSR<br />
Arbeidsmi<br />
Arbeidsgivere har<br />
ansvar for ansattes<br />
sikkerhet og helse<br />
– også på tjenestereiser<br />
i utlandet.<br />
tekst: Arne Røed Simonsen<br />
Norske virksomheter kommer<br />
til å eksponere sine ansatte for et<br />
stadig mer komplekst og ustabilt<br />
internasjonalt trusselbilde. Flere<br />
aktuelle destinasjoner preg es av<br />
nasjonale konflikter, svak myndighetskontroll,<br />
mangelfull infrastruktur<br />
og begrenset medisinsk<br />
bered skap. Disse landene og regionene<br />
representerer samtidig<br />
betydelige markedsmuligheter for<br />
ulike norske aktører – private så<br />
vel som offentlige.<br />
Mange krav<br />
Ansattes sikkerhet har i flere tiår<br />
26<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Uro i utlandet: Selv om Thailand er<br />
kjent som et ferieparadis har det også<br />
være preget av politisk uro og gjentatte<br />
militærkupp, her fra en parade i fjor. Norske<br />
arbeidsgivere som sender sine ansatte<br />
utenlands har ansvar for deres sikkerhet.<br />
<br />
Foto: Guillén Pérez/Flickr<br />
– Upresise sikkerhetstiltak<br />
Rutiner og kriterier for å<br />
vurdere om en reise kan<br />
utgjøre en risiko for ansattes<br />
egensikkerhet eller virksomhetens<br />
intellektuelle<br />
eiendom, er i liten grad formalisert<br />
og i enda mindre<br />
grad dokumentert i mange<br />
norske virksomheter, mener Nævdal.<br />
– Mangelfull verdivurdering, sårbarhetsvurdering<br />
og vurdering av<br />
dimensjonerende trusler og farer<br />
resulterer gjerne i upresise og tilfeldige<br />
sikkerhetstiltak. Kombinert med<br />
manglende akseptkriterier for risiko,<br />
og ufullstendige bered skapsplaner for<br />
håndtering av hendelser på reise, gir<br />
dette grunn til bekymring, understreker<br />
han.<br />
I mange norske virksomheter er<br />
reising den mest risikoutsatte aktiviteten<br />
i ansattes arbeidshverdag. En<br />
meningsmåling utført av Opinion for<br />
Proactima i fjor, hvor 400 virksomheter<br />
deltok, viste at reisesikkerhet<br />
kun var omfattet av 51 prosent av de<br />
spurtes risikoanalyser.<br />
– Kombinert med at 7 av 10 spurte<br />
virksomheter er mest bekymret for liv<br />
og helse om en krise skulle inntreffe,<br />
rettferdiggjør dette et økt søkelys på<br />
nettopp sikkerhet og bered skap rundt<br />
ansattes tjenestereiser, sier Nævdal.<br />
ljøloven neglisjeres<br />
Viljar K. Nævdal<br />
vært gjenstand for detaljerte<br />
myndighetskrav i norsk arbeidsliv.<br />
Arbeidsmiljøloven<br />
og Internkontroll for skriften<br />
er tydelige i sine krav<br />
om at risiko må kartlegges<br />
og tiltak må vurderes når<br />
arbeids takeres sikkerhet<br />
kan være truet.<br />
Seniorrådgiver Viljar K.<br />
Nævdal i Proactima, mang e-<br />
årig sikkerhetsrådgiver i<br />
PST, tidligere krisestabsmedlem og<br />
sikkerhetskoordinator i Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet,<br />
ønsker å rette søkelyset<br />
på reisesikkerheten i norske virksomheter.<br />
– I motsetning til mer forutsigbare<br />
og stedbundne utfordringer i det daglige<br />
arbeidsmiljøet, med kjente rammer<br />
og relativt stabile og identifiserte<br />
utfordringer, mangler internasjonale<br />
tjenestereiser nettopp denne forutsigbarheten,<br />
påpeker Nævdal.<br />
– Det virker som de færreste på en<br />
forutsigbar og kostnadseffektiv måte<br />
ivaretar arbeidsmiljølovens intensjoner<br />
og anbefalte praksis for god risikostyring<br />
når det kommer<br />
til reisesikkerhet, sier han.<br />
– Selskapet største verdi<br />
Oppmuntrende er det da at verdsettelsen<br />
av ansatte som virksomhetens<br />
viktigste verdi ikke bare synliggjøres i<br />
festtaler, men blir i stadig større grad<br />
formalisert i egne risikoanalyser. I<br />
konkurranse med miljø, materiell,<br />
informasjon og omdømme, står ansattes<br />
verdi øverst på listen over virksomhetens<br />
viktigste verdier.<br />
– Dette viser at tiden er moden<br />
for å rette et større søkelys på risikobildet<br />
knyttet til reisesikkerhet.<br />
Erfaring viser at innføring av enkle<br />
risikovurder ing og beslutningsrutiner<br />
for utsatte tjenestereiser, bidrar til god<br />
tiltaksforståelse og økt bered skap for<br />
håndtering av uønskede hendelser,<br />
understreker Nævdal<br />
Internt sikkerhetsarbeid<br />
En ansvarlig arbeidsgiver vil sikre at<br />
daglig risikostyring har dekkende rutiner,<br />
tiltak og kompetanse for gjennomføring<br />
av reiser hvor selskapets<br />
verdier eksponeres for nye og ukjente<br />
farer.<br />
– Det må stimuleres til tverrfaglige<br />
initiativ med forankring i virksomhetens<br />
ledelse hvor HR, HMS, verneombud<br />
og tillitsvalgte samlet vurderer<br />
egne rutiner og søker beste praksis<br />
for planlegging og gjennomføring av<br />
utsatte tjenestereiser, mener Nævdal.<br />
Han viser til at internt sikkerhetsarbeid<br />
må sees på som virksom hetens<br />
interne forsikring. Den må være dekkende<br />
for egne aktiviteter, og når<br />
varsellampene blinker skal truslene<br />
identifiseres, risikoen vurderes og dokumenteres.<br />
På bakgrunn av dette arbeidet<br />
vektes det faglige utbyttet mot<br />
kartlagt restrisiko før ansatte eksponeres<br />
for nye farer på vegne av norske<br />
virksomheter.<br />
•<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 27
Tilstanden var i går e termiddag<br />
fortsa t uendret for kommunikasjonsrådgiver<br />
Bjørn<br />
Svenungsen (39) i Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet<br />
som ble sku t<br />
og såret i Kabul fo rige man-<br />
Svenungsen har alvorlige<br />
skuddskader i brystet og tilstanden<br />
er fortsa t stabil, opplyser<br />
U levål universitet sykehus<br />
i en pre semelding.<br />
under te rorangrepet på Serena<br />
Hotel i Kabul fo rige man-<br />
dag.<br />
Svenungsen ble sku t<br />
dag. ©NTB<br />
2009.<br />
Audun<br />
Lysba ken<br />
virksomhet i Arktis.<br />
med a le intensjoner i helselovgivningen.<br />
De sku le ha<br />
Et flerta l av fylkeslederne i takket nei til oppdraget, sier<br />
SV stø ter ikke Bergen SVs Johanne sen til Kla sekam-<br />
utspi l om at partiet skal ta<br />
di sens i Afghanistan-politik-<br />
gir u trykk for noe han registrerer<br />
som en utbredt oppfat-<br />
gransket på en slik måte av<br />
samfunnsmedlemmer blir<br />
Bergen SV krever at partiet He lesøys og Weisæths rapport<br />
er ikke o fentlig, og ikke – Private granskinger av mer. Et minstekrav må te<br />
andre frie samfunnsmedlem-<br />
tar dissens i Regjeringen på<br />
Afghanistan-politikken. Loka<br />
laget krever også ensidig vokater har lest rapporten, og gjennomført ved å engasjere skjedde med samtykke fra<br />
overlever til Va la. Va las ad-<br />
den typen som LO fikk vært at en slik gransking<br />
norsk tilbaketrekking, og at sier at denne inneholder mye Fougner-utvalget, er et felt den som blir observert, og at<br />
Norge skal jobbe for forhandlinger<br />
der også Taliban deltar. las personlighet som Foug-<br />
veldig varsomt. Mi t stand-<br />
innsyn i og utlevert a le papi-<br />
av det tyngste skytset om Val-<br />
der norske psykiatere bør trå den som blir observert får<br />
En ringerunde Aftenposten ner-rapporten bygger på. punkt er at vår yrkesgruppe rer. Ingenting av dette skjedde<br />
i granskingen av Va la.<br />
har foreta t til 14 av SVs fylkesledere<br />
viser imidlertid at uke sin faglige samling, Psy-<br />
saker, sier Johanne sen, som<br />
Foreningen a rangerte sist ikke bør involvere seg i slike<br />
Bergen SV står alene om detkiatriveka,<br />
i Oslo. Johannessen<br />
sier at psykiaternes ro le kiatrisk klinikk ved Stavang-<br />
Norsk Psykiatrisk Forening<br />
til daglig er sjefslege ved psy-<br />
i Va la-saken ikke har vært<br />
er en underforening av Legeforeningen.<br />
Johanne sen<br />
formelt behandlet i foreningens<br />
organer, men at han her uheldig, i den forstand at frie slutter seg til en kritikk<br />
– Det som er skjedd er<br />
fra<br />
ken.<br />
te kravet.<br />
re t ut at de<br />
ønsker høyere<br />
ska t.<br />
– Det er nødvendig<br />
å øke<br />
det samlede<br />
ska tenivået.<br />
Det står om<br />
velferd statens<br />
framtid,<br />
©NTB<br />
©NTB<br />
FAKTA<br />
■ Gerd-Liv Va la gi k<br />
av som LO-leder 9.<br />
mars 2 07, da Fougner-utvalget<br />
re tet<br />
knusende kriti k mot<br />
hennes opptreden i<br />
konflikten med Ingunn<br />
Yssen.<br />
Av Alf Skjeseth (tekst)<br />
bladet fra munnen.<br />
pen.<br />
Personlig skyts<br />
ning i fagmiljøet.<br />
er Universitet sykehus.<br />
Gerd-Liv<br />
Valla<br />
møter<br />
pre sen.<br />
som sa kyndige.<br />
om løst og fast.<br />
Lar seg bruke<br />
KLASSEKAMPEN<br />
Kjell Bjørndalen<br />
på<br />
vei til presentasjonen<br />
av<br />
Fougnerutvalgets<br />
rapport.<br />
benyttet.<br />
tigheter?<br />
rapport fikk Va las advokater og rådgiver<br />
lese psykiaternes rapport, som<br />
hadde sterkt nedse tende karaktersti<br />
ker om Va las person. Mye av de te<br />
kom til u try k i Fougner-rapporten.<br />
hemmelig, og Valla får den i ke utlevert<br />
av LO.<br />
utvalget bygde på.<br />
til den?<br />
Ny LOleder<br />
Roar<br />
Flåthen.<br />
i slike saker.<br />
– Er He lesøy og<br />
Weisæth medlemmer<br />
i foreningen du leder?<br />
– Ja, det vil jeg tro.<br />
– Har du snakket<br />
med dem om denne<br />
saken?<br />
– Nei, det har jeg<br />
ikke.<br />
Johanne sens kritikk<br />
rammer også<br />
advokat Jan Fougner,<br />
som ledet granskingen<br />
av Va la.<br />
– Det var merkelig<br />
av Fougner å gå fram<br />
■ Psykiater og overlege<br />
Torgeir Husby har i<br />
en gjennomgang av<br />
rapporten konkludert<br />
med at «det er et klart<br />
misforhold mellom rapportens<br />
premisser og<br />
rapportens bastante<br />
konklusjoner»<br />
Odd H.<br />
He lesøy<br />
Lars Weisæth<br />
FOTO: CORNELIUS PO PE, SCANPIX<br />
de fra begynnelsen.<br />
ke undertoner.<br />
på at psykiatri og<br />
psykiatere blir brukt<br />
i politiske strider.<br />
Men en kan trolig si<br />
til He lesøys og Weisæths<br />
forsvar at de<br />
neppe kunne forstå i<br />
hvilken grad de gikk<br />
inn i en politisk prose<br />
s da de avga rapporten.<br />
– Kjenner du tilsvarende<br />
eksempler<br />
på bruk av psykiatere<br />
i en konflikt som<br />
denne?<br />
– Jeg kommer<br />
ikke på noe. Jeg tvi-<br />
rapport skal forvaltes.<br />
Jan Olav Johanne sen.<br />
alf.skjeseth@klassekampen.no<br />
GERD-LIV VA LA OM HE LESØY<br />
OG WEISÆTH I BOKA «PROSESSEN»<br />
– Hadde den beskrivelsen av<br />
vårt arbeid som Johanne sen<br />
legger til grunn vært riktig, ville<br />
vi vært enige i at en rekke<br />
etiske og helsefaglige prinsipper<br />
var bru t. Men vi har ikke<br />
ha t ro len som leger i denne<br />
sammenheng, og har ikke drevet<br />
med diagnoser e ler journalføring.<br />
Vi har ha t et oppdrag<br />
som sakkyndige, og der<br />
gjelder andre spi leregler enn<br />
helselovgivningen og Legeforeningens<br />
etiske regler. Men<br />
selvsagt gjelder våre yrkesetiske<br />
regler og krav til integritet<br />
også i slike oppdrag, sier Weisæth<br />
og He lesøy til Kla sekampen.<br />
– Hva er forskje len?<br />
skal brukes videre.<br />
arbeid.<br />
NÅ 8950,-<br />
DIAMANT-<br />
HJERTE<br />
Også<br />
andre<br />
str. og<br />
mode ler<br />
14x0,02ct. 7150,-<br />
NÅ 4290,-<br />
16x0,03ct. 149 0,-<br />
ANKER<br />
© Aftenposten 20 1<br />
Tilsv.<br />
gu lsmedpris<br />
Kirkeristen<br />
v/Storgaten<br />
Oslo<br />
Mange<br />
størrelser og<br />
mode ler!<br />
Tilsvarende<br />
gu lsmedpris<br />
60 cm 13100,- NÅ 7840,-<br />
4460,-<br />
NÅ 2675,-<br />
Mange mode ler<br />
Fra 16500,-<br />
Lørdag lukket<br />
Tlf. 2 86 24 80<br />
Omfa tende sak<br />
løp i forbindelse med handelen<br />
me det tyske MAN-konsernet.<br />
frykter.<br />
brannvesen.<br />
Bro e ler ny tunnel<br />
med en bro.<br />
ikke.<br />
av Oslo kommune.<br />
og Vestfold.<br />
skjedd i forbindelse med innkjøpsavtalen.<br />
Kan bli kork<br />
forskning sak og pågrep mannen.<br />
Storgransking<br />
tunnelen om ti år.<br />
Nye rutiner<br />
He lesjø legger til at de ikke<br />
tror andre ansa te mo tok bestikkelser.<br />
BRÅ SLUTT: Utfa let av Coop<br />
Helgeland styrets gransking<br />
førte til at Odd-Harald Ribe<br />
de ne uka ble fjernet fra direktørstolen<br />
med øyebli kelig<br />
virkning. Foto: Torild Wika<br />
av bompenger.<br />
Hege Lervåg.<br />
Opposisjonen<br />
Frp, Sp og Venstr<br />
lene skal få disp<br />
budsje tet til ind<br />
selv.<br />
Nå vedtar fler<br />
SV, KrF og Rødt<br />
kroner fordeles til<br />
eiendom seksjone<br />
ner kroner til stø r<br />
oppgaver på skole<br />
Den totale buds<br />
vedlikehold blir i k<br />
nsr<br />
Jakten på sannheten<br />
En gransking skal<br />
avdekke fakta – også<br />
når disse er u behagelig<br />
for ledelsen.<br />
Gransking som arbeidsmetode er<br />
et stadig oftere benyttet virkemiddel<br />
både innen det offentlige og i det<br />
private næringslivet. En gransking<br />
innebærer tiltak for å avklare faktiske<br />
forhold og for å kartlegge systemfeil,<br />
årsakssammenhenger og eventuelt for<br />
å se om en eller flere enkelt personer<br />
har begått feil.<br />
Gransking kan benyttes i mange<br />
ulike typer saker. Fellesnevneren er<br />
ønsket om og behovet for faktainformasjon;<br />
hva har skjedd, når, hvordan,<br />
hvem er involvert og på hvilken måte?<br />
Politiet har ikke kapasitet<br />
Det er flere og sammensatte årsaker<br />
til økende bruk av gransking.<br />
Gradvis, og i takt med større grad av<br />
offentlighet og mangfold i mediene,<br />
har det vokst frem et krav om<br />
kunnskap om ansvarsforhold og årsakssammenhenger<br />
i mange saker. I<br />
tillegg har ikke politiet ressurser og<br />
kapasitet til å etterforske i tilstrekkelig<br />
grad. Dette har åpnet et betydelig<br />
marked for private granskinger.<br />
Stadig oftere opplever næringslivsledere<br />
at politiet forventer at næringslivet<br />
selv skal granske og kartlegge<br />
faktiske forhold. Deretter kan de levere<br />
ferdig granskede (etter forskede)<br />
saker til politiet som da har et mer<br />
oversiktlig utgangspunkt for sin<br />
eventuelle etter forskning, og faren for<br />
henleggelse er langt mindre.<br />
Det er åpenbart at denne utvik l<br />
ing en gir grunn til å stille flere kritiske<br />
spørsmål, blant annet om prinsippet<br />
om likhet for loven er tapt underveis.<br />
Ikke lovregulert<br />
Gransking i privat regi er ikke lovregulert,<br />
i motsetning til offentlig<br />
oppnevnte granskingskommisjoner<br />
(NOU 2009:9). Advokatforeningen<br />
har i fravær av en lovregulering utarbeidet<br />
egne «Retningslinjer for private<br />
granskinger». Seriøse og erfarne<br />
granskere vil imidlertid så langt det er<br />
mulig legge prinsipper og anbefalinger<br />
i NOU 2009:9 til grunn for sitt arbeid<br />
samt følge Advokat foreningens<br />
4 Mandag 21. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN<br />
NYHETER<br />
Uendret tilstand<br />
for UD-ansatt<br />
SV vil øke skattene<br />
For første gang siden den rødgrønne<br />
regjeringen samlet<br />
seg, sier SV-topper klart at de<br />
vil øke ska tene e ter valget i<br />
Tidligere har SVs nestleder<br />
Audun Lysbakken og partiets<br />
finanspolitiske talsmann på<br />
Stortinget Heikki Holmås<br />
sagt at de ønsker en deba t<br />
om ska tenivået for neste<br />
stortingsperiode.<br />
Nå sier de<br />
sier duoen til Dagsavisen.<br />
Blokkerer oljeanbefalinger<br />
Avviser<br />
Afghanistan-dissens<br />
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening refser kolleger:<br />
– Uetisk Valla-gransking<br />
REFS: Lederen i<br />
Norsk Psykiatrisk<br />
Forening tar et<br />
kraftig oppgjør<br />
med psykiaterne<br />
Odd H. He lesøy<br />
og Lars Weisæth<br />
for deres ro le i<br />
Fougner-utvalgets<br />
gransking av<br />
Gerd-Liv Va la.<br />
VALLAS FALL<br />
og Tom Henning Bratlie (foto)<br />
Odd H. He lesøy og Lars Weisæth<br />
var sakkyndige for<br />
USA og Sverige vil ikke at Fougner-utvalget, som felte<br />
Arktisk Råd nå skal behandle Gerd-Liv Va la som LO-leder<br />
anbefalingene fra forskere i fjor vinter. Deres opptreden<br />
som i tre år har arbeidet med har vært omstridt, senest<br />
en rapport om olje- og ga s- som tema i NRK Brennpunkt<br />
sist uke. Nå tar psykiaternes<br />
Det er Arktisk Råd, der de fremste ti litsvalgte, leder<br />
nordiske land, Ru sland, USA Jan Olav Johannessen i<br />
og Canada er med, som har Norsk Psykiatisk Forening,<br />
bestilt den omfa tende rapporten<br />
«A sessment of Oil an – Det er vanskelig å forstå<br />
Gas Activities in the Arctic». beveggrunnene for at to av<br />
Hovedrapporten legges fram våre dyktige og respekterte<br />
under nordområdekonferansen<br />
Arctic Frontiers i Tromsø i granskingen av Gerd-Liv Val-<br />
ko leger lot seg involvere i<br />
dag. ©NTB la. De har i praksis medvirket<br />
til at Va la ble utsa t for en<br />
uetisk behandling, i strid<br />
De te er saken: ■ Fougner-utvalget besto av tre jurister,<br />
og det knyttet til seg psykiaterne<br />
Odd H. He lesøy og Lars Weisæth<br />
gets høring, og hadde én samtale<br />
med Va la på omtrent to timer. Va la<br />
har kalt dette en hyggelig samtale<br />
■ Psykiaterne fulgte Fougner-utval-<br />
STERKT KRITISK: Leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, mener ko legene Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth har medvirke til at Va la ble utsa t for uetisk behandling,<br />
i strid med a le intensjoner i helselovgivningen.<br />
Legeforeningens etiske råd<br />
om at granskingen av Va la<br />
foregikk på en uetisk måte.<br />
– Hva mener du var uetisk?<br />
– Når helsepersone l skal<br />
underkaste mennesker en<br />
faglig analyse av deres psyke<br />
og karakter, må det vær en<br />
selvfølge at det skjer i samråd<br />
og samtykke med den det<br />
gjelder. Det sku le ta seg ut<br />
om vi psykiatere begynner å<br />
la o s bruke i strid spørsmål<br />
og betente saker, også med<br />
politiske undertoner som i<br />
Va la-saken, av den ene parten.<br />
Nå fikk jo he ler ikke<br />
■ Fire dager før Fougner-utvalgets<br />
■ Psykiaternes rapport et fortsa t<br />
Ansvarsfraskrivelse<br />
NYHETER<br />
MEDIEPRESS: Gerd-Liv Va la under en pre sekonferanse i forbindelse<br />
med lanseringen av boka «Prose sen».<br />
Uhørt av Fougner<br />
ler ikke på at psykiatere<br />
kan ha noe å bidra med i<br />
på denne måten, ved i det<br />
den observerte mulighe til å det som er intensjonene i alt hele ta t å komme på tanken konfliktsituasjoner. Men da<br />
bedømme den faglige forsvarlighet<br />
og kvalitet i det ning om de te. Re ten til slik gransking. Men da de te me mulighe til å legge fram<br />
lovverk og moderne tenk-<br />
om å bruke psykiatere til en må jo begge parter får sam-<br />
endelige dokumentet, resultatet<br />
av «observasjonen». selvsagt i våre dager. Når skaste<br />
vente at det ble gjort en synspunkter må skje i åpen-<br />
egen journal oppfa tes som ble gjort, kunne en i det min-<br />
sine syn, og en utveksling av<br />
Man må i det hele ta t sti le den nå er skjedd, vil jeg oppfordre<br />
He lesøy og Weisæth ge parter, i de te tilfe let også kiatere opptrer i re t syste-<br />
tilsvarende vurdering av beghet.<br />
Det er en para le l at psy-<br />
spørsmålstegn ved den faglige<br />
forsvarligheten i den til å gjøre hva de kan for å bidra<br />
til at Va la og hennes re-<br />
altså ikke at de te burde vært nøye regulert, av de grunner<br />
av Ingunn Y sen. Jeg mener met, men der er de te veldig<br />
fremgangsmåte som her er<br />
presenter får fu l tilgang til gjort, men sku l en granske jeg har vært inne på. Fougner<br />
– Hvordan ser du på psykiaternes<br />
rolle i granskingen i net materiale som Fougner-<br />
personkonflikt, sku le det i være en domstolsliknende<br />
psykiaternes rapport og an-<br />
den ene parten i en tilspisset sa at granskingen sku le<br />
forhold til vanlige pasientret-<br />
en nøytral saksutredning prose s, men det har det ia l-<br />
vært benyttet samme metode fa l ikke vært når det gjelder<br />
– Va la er blitt utsa t for det<br />
om begge hovedparter. Framgangsmåten<br />
viser hvordan<br />
de sakkyndiges arbeid, sier<br />
stikk motsa te av hva pasientrettighetene<br />
går ut på, og av punkt at det er opp til opp-<br />
hele prosessen hadde<br />
– He lesøy sa til NRK Brenn-<br />
slagsi-<br />
Mandag 21. januar 2008 5<br />
«Mennesker tilsynelatende<br />
uten<br />
medmenneskelighet»<br />
– Ikke i<br />
legerolle<br />
MISFORSTÅTT: Kritikken<br />
bygger på en misforståelse<br />
om at vi opptrådte<br />
i en legero le,<br />
sier psykiaterne.<br />
– Jobben som sakkyndig i en<br />
slik gransking krever en tve r-<br />
faglig tilnærming. Vi ble engasjert<br />
for å bidra med vår kunndragsgiverne<br />
å forvalte innholdet<br />
rapporten, og å avgjøre<br />
hvem som skal få tilgang har vist seg at Va la/Yssen-<br />
om negativ samhandling som<br />
Johanne sen mener det skap om årsaker til sykdom,<br />
striden hadde sterke politis-<br />
kan utvikle seg til mobbing fra<br />
– Det blir e ter min mening<br />
den ene part og sykdom hos<br />
en ansvarsfraskrivelse. Ut fra – I slike tilfe ler må psykiaterne<br />
gå spesielt forsiktig sjonspsykologi. Vi avga rap-<br />
den andre, og om organisa-<br />
legeetiske prinsipper kan en<br />
ikke skjule seg bak en slik fram. Det er nok av gode, eller<br />
dårlige om du vil, eksem-<br />
mens det var opp til Fougnerport<br />
på et rent faglig grunnlag,<br />
forklaring. Det er et selvstendig<br />
ansvar for helsepersone l pler fra samfunn vi ikke ønsker<br />
å sammenlikne o s med fakta og eventuel trekke konutvalgets<br />
jurister å etablere<br />
klusjoner om skyld og ansvar.<br />
Weisæth mener Johannessen<br />
burde ta t kontakt med<br />
dem før han fremmet sin kritikk<br />
gjennom Kla sekampen.<br />
– Det er bli t en økende tendens<br />
til å kritisere ko leger basert<br />
på kritikk som er dannet<br />
gjennom inntrykk gjennom<br />
mediene. Derfor oppstår det<br />
mange mediebaserte misforståelser,<br />
som i de te tilfe let.<br />
He lesøy er ikke enig med<br />
Johannessen i at det er ansvarsfraskrivelse<br />
når psykiaterne<br />
overlater til oppdragsgiver<br />
å avgjøre hvordan deres<br />
– De te er ikke ansvarsfraskrivelse,<br />
men en ryddig e terlevelse<br />
av spi lereglene. V inngikk<br />
avtale med oppdragsgivere<br />
på det grunnlaget at det<br />
sku le være opp til dem å bestemme<br />
hvordan vår rapport<br />
Weisæth og He lesøy har forståelse<br />
for at Gerd-Liv Va la<br />
opplevde mediestormen som<br />
voldsom, men ikke for hennes<br />
drepende kritikk av Fougnerutvalgets<br />
og de sakkyndiges<br />
– Hun ble mø t med sto respekt<br />
av utvalget, og fikk a l<br />
den tid hun kunne trenge til å få<br />
fram sin versjon av konflikten.<br />
NYHETER<br />
22 Onsdag 14.september 2011<br />
DIAMANTER<br />
GULL SØLV<br />
VÅRE VARER ER<br />
ALLTID OPPTIL<br />
50%<br />
BILLIGERE ENN<br />
TILSV.HOS<br />
GULLSMED<br />
ARMBÅND<br />
OG KJEDER<br />
19,5 cm 8750,- NÅ 5250,-<br />
21 cm 21645,- NÅ 12985,-<br />
42 cm 5040,- NÅ 2520,-<br />
MEDALJONG<br />
KAFFESERVISE ISØLV<br />
ANTIKT -BRUKT -NYTT<br />
KJØP -SALG -INNBYTTE<br />
Åpent: 10.00-15.00<br />
torsd. 10.00-17.30<br />
www.esaias.no<br />
Unibuss-leder<br />
arrestert på jobb<br />
C Ansatt kommunens busselskap siktet for korrupsjon<br />
Da det kommunale selskapet<br />
Sporveisbu sene kjøpte 93<br />
bu ser fra Tyskland fra 2002 til<br />
2006, skal en av lederne ha<br />
mo ta t betydelige pengebeløp.<br />
Mannen, som ifølge Unibu s<br />
hadd en administrativ lederfunksjon,<br />
er mistenkt for å ha<br />
sikret seg betydelige pengebe-<br />
Lederen ble pågrepet ved arbeidspla<br />
sen mandag. Samme<br />
dag sendte Unibu s ut en pressemelding<br />
der det opplyses at<br />
Unibu selv avdekket forholdet<br />
e ter at selskapet ble tipset<br />
Unibuss AS<br />
Het tidligere AS Sporveisbu sene.<br />
100 prosent eid av Ko lektivtransportproduksjon<br />
AS, som er heleid<br />
Unibu s-konsernet drive rutebu<br />
svirksomhet i Oslo, Akershus<br />
Har flere da terselskaper innen<br />
tur- og ekspre sbu svirksomhet.<br />
om en omfa tende ko rupsjonssak<br />
i Tyskland, der MAN<br />
er involvert. Undersøkelsen<br />
avdekket at betalingen skal ha<br />
Saken ble politianmeldt, og<br />
Oslo-politiets finans- og miljøkrimseksjon<br />
oppre tet e ter-<br />
–Jeg ser meget alvorlig på<br />
denne saken. Vi har meget<br />
høye etiske standarder i a l vår<br />
virksomhet, og jeg er derfor<br />
svært sku fet på vegne av hele<br />
organisasjonen når en sak som<br />
de te kommer opp. På den annen<br />
side er jeg fornøyd med at<br />
det er våre egne undersøkelser<br />
som har avdekket saken slik at<br />
vi kunne gå til politiet med<br />
den, sier styreleder Cato He lesjø<br />
i Unibuss i en pre semelding.<br />
Nå vil Unibu s iverkse te<br />
en grundi granskning av saken<br />
med ekstern bistand.<br />
–Vi har i dag ingen indikasjoner<br />
på at andre ansa te i selskapet<br />
er involvert, e ler at det<br />
finnes tilsvarende saker i selskapet,<br />
men de te blir det nå<br />
opp til politiets e terforskning<br />
å få klarlagt, sier He lesjø.<br />
På bakgrunn av politiets etterforskning<br />
og resultatene fra<br />
Unibuss’ egen granskning, vil<br />
selskapet på ny foreta en gjennomgang<br />
av a le regler og rutiner<br />
på innkjøpsområdet for å<br />
se om det er behov for å forbedre<br />
disse y terligere.<br />
Frykter køer i problemtunnelen<br />
Om et drøyt år slutter<br />
bompengeinnkrevingen i<br />
Oslofjordtunnelen. Da vil<br />
trafikken øke kraftig.<br />
I dag betaler bilistene dyrt for<br />
å kjøre gjennom Oslofjordtunnelen,<br />
men ved utgangen av<br />
2012 er tunnelen nedbetalt.<br />
Det vil gi en markan trafikkøkning,<br />
noe brannvesenet<br />
–Vi har bedt Veivesenet foreta<br />
en risikoanalyse og vurdere<br />
de te med økt trafikk og kødannelse.<br />
Veivesenet må vurdere<br />
ett løp til, en broforbindels<br />
e ler begrensninger i trafikken.<br />
Et ny tunne løp vi le<br />
betydd mye, både for sikkerheten<br />
og avvikling av redningsaksjoner,<br />
sier brannsjef Ole<br />
Bjørn Kaasa i Søndre Fo lo<br />
Over 7000 kjøretøy bruker nå<br />
tunnelen daglig, og når trafikken<br />
pa serer 8000 utløses nye<br />
krav til sikkerhet. Når bompengene<br />
forsvinner, vil trafikken<br />
raskt pa sere denne smertegrensen.<br />
I ti legg trer nye<br />
EU-krav i kraft i 2019, og da må<br />
Oslofjordtunnelen ha flere<br />
rømningsveier. De te kan løses<br />
ved å bygge en para le l tunnel,<br />
eller ersta te dagens tunnel<br />
–Om det bør være bro eller et<br />
ny t løp, skal ikke jeg mene noe<br />
om. Men Veivesenet bør begynne<br />
planleggingen relativt<br />
raskt, sier brannsjefen.<br />
Konkrete planer om et ny t<br />
tunnelløp foreligger derimot<br />
Her fjernes traileren som begynte å brenne i Oslofjordtunnelen i juni. Nå varsles fremtidige<br />
køproblemer i tunnelen. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX<br />
–Innen kor tid skal det gjøres<br />
en konseptvalgutredning<br />
for kry singsmuligheter flere<br />
steder i Oslofjorden, blant annet<br />
om det er aktuelt å bygge et<br />
ny t tunne løp eller en bro i<br />
Drøbak-området, sier Nils-<br />
Erik Bogsrud, avdelingsdirektør<br />
for Statens vegvesen Akershus.<br />
Bogsrud tipper trafikken vil<br />
øke med 10 prosent når bompengene<br />
forsvinner, og hvis<br />
veksten fortse ter, kan det bli<br />
opptil 12 000 kjøretøy daglig i<br />
–Tunnelen vil fungere med<br />
trafikk utover 8000 kjøretøy i<br />
døgnet, men det kan oppstå<br />
køsituasjoner. Det er bra t ned<br />
på begge sider, og det reduserer<br />
kapasiteten, selv med forbikjøringsfelt,<br />
sier Bogsrud.<br />
Og kø i den lange tunnelen er<br />
ingen optimal situasjon. Det<br />
vil også ta mange år før et ny t<br />
løp e ler bro er på pla s.<br />
–Jeg tror ikke det e realistisk<br />
med byggestart før om ti<br />
år. Om trafikken øker like mye<br />
som den har gjort hi til, vil risikoen<br />
øke. Det kan bli aktuelt<br />
med restriksjoner som forbud<br />
mot farli gods inntil et ny t<br />
løp e ler bro er på plass, sier<br />
han. anders.fjelestad@aftenposten.no<br />
4 Nyheter Torsdag 2<br />
COOP-SAKEN RIBE BESTRIDER AVSKJEDIGELSEN<br />
Åpner for å kreve<br />
bompenger på forskudd<br />
HELGELAND: Senterpartiets<br />
Ann-Hege Lervåg fikk positiv<br />
tilbakemelding fra fylkesrådet og<br />
fylkesråd for samferdsel, Tove<br />
Me te Bjørkmo, da hun under<br />
denne ukens fylkesting stilte<br />
spørsmål om hvordan fylkesrådet<br />
sti ler seg til forhåndsinnkreving<br />
Det er i tilknytning til ønsket om<br />
en undersjøisk tunnel under Velfjorden,<br />
Lervåg luftet muligheten<br />
for delfinansiering med forhåndsinnkrevde<br />
bompenger.<br />
– Det er svært gledelig at fylkesrådet<br />
er positiv til de te. En fastlandsforbindelse<br />
me lom Brønnøy<br />
og Vevelstad er svært viktig for<br />
hele Sør-Helgeland og ytre Helgeland.Det<br />
betyr at neste utfordring<br />
for prosjektet er prioritering i fylkestingsinvesteringene,<br />
sier Lervåg.<br />
Vevelstad kommune har antydet<br />
at man kan forhåndsinnkreve<br />
bompenger ved å legge på fem<br />
kroner på ferjebi le ten på ferjen<br />
me lom Andalsvågen og Horn.<br />
De te var bakgrunnen til at Lervåg<br />
tok opp spørsmålet under fylkestingets<br />
spø retime onsdag.<br />
– Senterpartiet prioriterer utbedring<br />
av hele fylkesveg 17 høyt og<br />
vil jobbe for at fastlandsforbindelse<br />
prioriteres i den kommende<br />
regionale transportplan, sier Ann-<br />
Skolene får mer<br />
til vedlikehold<br />
NORDLAND: I fjor vedtok fylkestinget<br />
at de videregående skolene<br />
sku le få disponere mindre<br />
penger til indre vedlikehold selv,<br />
mens eiendom seksjonen i fylkeskommunen<br />
sku le fordel en<br />
stø re po t til skolen e ter søknad.<br />
Nå sørger Rødt for at den<br />
gamle ordningen blir gjeninnført,<br />
slik at skolene får samme ramme<br />
til vedlikehold som før, skriver<br />
Helgeland Arbeiderblad.<br />
28<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
, med Høyre,<br />
e, mener at skoonere<br />
sin del av<br />
re vedlikehold<br />
ta let med Ap,<br />
at 15 mi lioner<br />
skolene, mens<br />
n får 10 mi lioe<br />
vedlikeholdsne.<br />
je trammen til<br />
e endret.<br />
redaksjonen@ranablad.no<br />
Tlf. 75 12 55 00<br />
virkning, sier Va la.<br />
Styret startet for<br />
noen uker siden<br />
undersøkelser<br />
rundt<br />
adm.dir.<br />
Odd-<br />
Harald<br />
– Foreligger brudd<br />
Ribes økonomiske disposisjoner. I denne<br />
sammenheng ble Ribe oppfordre til å søke<br />
permisjon. Det er med bakgrunn i de resultatene<br />
undersøkelsene har gi t, at styret<br />
denne uka konkluderte med at arbeidsforholdet<br />
sku le bringes til opphør med øyeblikkelig<br />
virkning. De te skjedd e ter at<br />
partene mø tes til et drøftingsmøte sist<br />
mandag. Toril Va la ønsker imidlertid i ke å<br />
kommentere konkrete momenter i det styret<br />
skal ha avde ket.<br />
Toril Va la<br />
Bestrider grunnlaget<br />
■ Om kvelden lørdag den 4. februar ble Ribe suspendert med øyebli kelig virkning, e ter at<br />
han gi k ut i media med et fusjonsutspi l. Styret erklarte at de i ke lenger ha de ti li til direktøren.<br />
STATOIL GRUBHEI<br />
TEL 75 14 44 44<br />
direktør for C op Helgeland.<br />
Foto: Anita Hartviksen Ravn<br />
CHRISTIAN NICOLAISEN<br />
christian.nicolaisen@bt.no<br />
RUNE CHRISTOPHERSEN<br />
ØYVIND LEFDAL EIDSVIK<br />
«Ikke lov å snakke»<br />
skrev Fløystad 10. mars i fjor.<br />
vitner har forklart til Spesialenheten<br />
at politimesteren var<br />
må han få beskjed om dersom<br />
han ikke a lerede har få t det», direkte involvert i hendelsene<br />
Fire dager senere, fredag 14. Denne dagen oppsøkte Olav<br />
mars, fikk Schaefer en enda Va land sin nærmeste leder,<br />
skarpere melding fra si nær-<br />
har ikke lov til å snakke med visepolitimester John Reidar<br />
På møtet skal politimesteren<br />
Isehaug videreformidlet beskjeden<br />
fra sin leder, politista-<br />
påtaleleder Fløystad fortsa t<br />
ha bekreftet overfor Va land at<br />
vurderte hva han sku le gjøre<br />
På de te tidspunktet hadde med Monika-saken. Samtidig<br />
sjon sjef Olav Va land.<br />
Gransker politiledelsen<br />
14. mars.<br />
Nilsen skal ha vær til stede.<br />
RUNE CHRISTOPHERSEN<br />
rune.christophersen@bt.no<br />
Monika-saken:<br />
n Riksadvokaten er snart klar<br />
ten.<br />
Sviglinskajas dødsfa l.<br />
– Store forventninger<br />
sier Wik.<br />
har kommet i Hordaland poli-<br />
viktig for politiet, fordi de har<br />
en sterk korpsånd og lojalitetsfølelse.<br />
Det er helt avgjørende<br />
– Føler du deg trygg på at<br />
Schaefer får stø te i at han ble<br />
få alvorlige konsekvenser ikke<br />
varslerne har ti lit til gran-<br />
å gjøre det. Bakteppet her er<br />
svært alvorlig. Hordaland-politiet<br />
skal prise seg lykkelig for<br />
ger til rapporten, forutsa t at<br />
granskerne har få t tilgang til<br />
tidistrikt.<br />
utsa t for represalier?<br />
det nye Vest politidistrikt.<br />
Forskning sjef Si sel Trygstad i Fafo<br />
varslingen. Det er avgjørende at<br />
utgangspunktet for varslene.<br />
granskerne ser alvoret i sakene,<br />
– Vi avventer rapporten, skri-<br />
ulovlige represalier fra ledelsen stad i Fafo tror granskingen kan<br />
svare på spørsmål om prosessen<br />
ver Elden til BT.<br />
privat sektor.<br />
sier Trygstad.<br />
– Kan slå negativt ut<br />
kan det slå to veier:<br />
vegne av hele samfunnet.<br />
unngå det, sier hun.<br />
FAKTA<br />
n HMS-rådgiver Per Terje<br />
BT omtalte han Monikasaken<br />
som «en varslet<br />
katastrofe».<br />
n Politijurist Liv Giertsen<br />
er inhabil i saken, og har<br />
håndtere den.<br />
n Giertsen leverte sammen<br />
hvor de tar opp en rekke<br />
ulydighet. De tra k også<br />
frem at Schaefer skal ha<br />
men det er avde ket en<br />
Bergen Sør politistasjon.<br />
henlagt e ter bevisets sti ling.<br />
Hun krever fu l renvaskelse.<br />
Riksadvokaten avgjør saken i<br />
vil være katastrofalt, både for<br />
potensie le varslere og for dem<br />
enkeltpersoner, men hun vil ha<br />
som rammes av det kritikkver-<br />
Hun understreker at det er<br />
forventer at Riksadvokaten støt-<br />
særlig viktig å legge til re te for<br />
sier Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat,<br />
Stig Nilsen. Han<br />
offentlige etater handler på<br />
Førsteamanuensis Brita<br />
Bjørkelo på Politihøgskolen<br />
mener det er avgjørende for<br />
Fougner-granskingen at de<br />
har ikke behandlet realitetene i<br />
re ter oppmerksomheten mot<br />
saken. I ti legg slår Politidirektoratet<br />
fast at Kristina ikke har<br />
krav på oppreisningserstatning.<br />
Det er en fortse telse av ure ten<br />
Politidirektoratet (POD) avven-<br />
Mannen som er siktet for å<br />
– Når vi mo ta rapporten vil ha drept å te år gamle Monika<br />
vi kunne svare på om det blir<br />
nødvendig med tiltak for eventue<br />
l oppfølging, for eksempel<br />
ter utfa let.<br />
NYHETER // 7<br />
i POD til BT.<br />
– Ansvarspulverisering<br />
som mistenkt.<br />
løpet av kort tid.<br />
av ansvarspulverisering.<br />
Kristina har bli t utsa t for.<br />
pågår fortsa t.<br />
Ikke lovregulert:<br />
Privat gransking er<br />
ikke regulert av lov,<br />
men seriøse granskere<br />
følger prinsippene<br />
i NOU 2009:9 og<br />
Advokat foreningens<br />
retnings linjer.<br />
retnings linjer. Gjøres dette, vil granskerne<br />
som regel være på «trygg<br />
grunn» når de gjennomfører granskingen.<br />
Setter ledelsen på prøve<br />
Hva med oppdragsgiveren – enten det<br />
er styret eller daglig leder? Hva skal til<br />
for at disse skal være trygge på at de<br />
foretar riktige valg og hva risikerer de<br />
om de velger feil?<br />
Hendelser som utløser et behov<br />
for eller krav om gransking setter<br />
ofte lederskapet på en hard prøve.<br />
Granskingen vil bedømme hvor godt<br />
virksomheten håndterte hendelsen,<br />
eventuelt også om dårlig ledelse kan<br />
ha vært en medvirkende årsak til det<br />
kritikkverdige forholdet som granskes.<br />
De valg som ble tatt vil ofte ha<br />
stor betydning for både lederens og<br />
virksomhetens renommé. Ikke minst<br />
vil beslutning og fremgangsmåte ha<br />
stor betydning for den eller de som<br />
blir gransket.<br />
Fallgruver for ledelsen<br />
Hvordan ledelsen igangsetter granskingen<br />
er også viktig. En ubetenksomhet<br />
eller feilaktig håndtering av<br />
saken innledningsvis kan raskt føre til<br />
at situasjonen endres dramatisk.<br />
Fra å ha initiativet i en «god» sak<br />
må ledelsen grunnet sin klønete<br />
håndtering forsvare seg mot beskyldninger<br />
om forhåndsdømming, ulovlig<br />
innsyn i personlige opplysninger eller<br />
for å ha sikret bevis på en måte som<br />
gjør at disse mister sin beviskraft. Da<br />
kan saken plutselig være snudd på<br />
hodet. Krav om erstatning for de påkjenninger<br />
som er påført kan da raskt<br />
følge, i takt med betydelig negativ<br />
medieoppmerksomhet.<br />
Et godt omdømme bygd opp over<br />
mange år kan da være tapt på et<br />
blunk. For å hindre at dette skjer bør<br />
ledere som ikke har erfaring fra slike<br />
saker på et tidlig tidspunkt søke råd<br />
fra eksperter på feltet.<br />
Bjørn Tore Saltvik,<br />
Daglig leder i Attention<br />
AS som<br />
bistår næringslivet og<br />
offentlige virksomheter<br />
med granskingstjenester<br />
og sikkerhetsrådgivning<br />
3. februar 2012 RanaBlad<br />
RanaBlad Torsdag 23. februar 2012<br />
Fikk sparken<br />
etter gransking<br />
RANA: Coop Helgelandstyrets<br />
gransking av<br />
adm.dir Odd-Harald Ribe<br />
har ført til at han fikk<br />
sparken. Ribe bestrider<br />
avskjedigelsesgrunnlaget.<br />
Marit Ulriksen og Roger Marthinsen<br />
«Resultatene viser<br />
at det foreligger<br />
brudd på adm.dirs<br />
økonomiske<br />
fullmakter»<br />
– Styret i Coop Helgeland har brakt administrerende<br />
direktørs arbeidsforhold til opphør<br />
med øyeblikkelig virkning, bekreftet<br />
Toril Va la, nestleder i Coop Helgelands<br />
styre, onsdag formiddag.<br />
På spørsmål om Ribe selv har valgt å si<br />
opp, e ler om han er avskjediget, understreker<br />
Va la at det er styret som har fa tet beslutning<br />
om å bringe arbeidsforholdet til<br />
opphør med øyebli kelig virkning.<br />
E tersom anse telsesforholdet er brak til – Det jeg kan si er at styret mener at resultatene<br />
viser at det foreligger brudd på<br />
opphør med øyebli kelig virkning – hvilket<br />
i realiteten betyr at styret har gi t direktøren adm. direktørs økonomiske fu lmakter, sier<br />
sparken – blir det i ke sna k om noen oppsigelsestid<br />
med lønn. Va la bekrefter at Ribe – Er det sna k om grove brudd?<br />
Va la.<br />
he ler ikke vil mo ta noen slu tpakk e ler – Det vil jeg i ke kommentere.<br />
vil få noen fa lskjerm hos Coop Helgeland. E ter det Rana Blad kjenner til er det i ke<br />
– Det ligger i sakens natur at det er noen enkeltstående sak, men flere saker,<br />
uaktuelt, i og med at styret har tru ket som danner grunnlag for styret sak mot<br />
konklusjoner som har før til at arbeidsforholdet<br />
er brak til opp-<br />
der Ribe skal ha ska fet seg en ny og meget<br />
Ribe. En av sakene dreier seg om firmabil,<br />
hør med øyeblikkelig kostbar bil, til tro s for at han a lerede disponerte<br />
en forholdsvis ny og kostbar bil.<br />
Ingen strategiuenighet<br />
Adm.dir. Odd-Harald Ribe søkte som nevnt<br />
permisjon, e ter oppfordring fra styret, da<br />
undersøkelsene mot han ble innledet. De te<br />
skjedde i måned skiftet januar-februar. Bare<br />
noen dager seinere, lørdag den 4. februar,<br />
sendte Ribe ut en pre semelding der han ga<br />
u try k for at en fusjon me lom Coop Helgeland<br />
og Coop Nordland var nødvendig.<br />
Bare noen timer e ter at Ribe hadde sendt<br />
ut denne meldingen, ble han suspendert<br />
med øyebli kelig virkning. Årsaken til suspensjonen<br />
var at styret i ke kunne akseptere<br />
at adm.dir., som da var ute i<br />
permisjon, gi k ut med strategiske utspi l<br />
uten at det var drøftet med styret, og som<br />
i ke var noe tema for Coop Helgeland.<br />
– Det har ikke vært og det er ikke noe<br />
tema, understreket styreleder Karl-Einar<br />
Haukland. Nestleder Toril Va la gjentar<br />
de te.<br />
– Strategiske vurderinger er ikk en del<br />
av denne saken, sier Va la, og signaliserer<br />
dermed at styret trolig vi le kommet fram<br />
til samme konklusjon som de nå har gjort,<br />
selv om Ribe ikke hadde sendt ut pre semeldingen<br />
som omhandlet ønsket om fusjon.<br />
Va la vil ikke kommentere om forholdene<br />
som er avde ket er politianmeldt, og henviser<br />
til politiet. Politiadvokat Kåre Skognes,<br />
leder for Helgeland politidistrikts Økokrimavdeling,<br />
sier til Rana Blad at man er kjent<br />
med saken.<br />
– Vi har fulgt med og vi følger med. Ut<br />
over det kan jeg foreløpig i ke kommentere<br />
denne saken, sier Skognes.<br />
E ter at saken ble kjent den 4. februar har<br />
Rana Blad flere ganger ønsket å få Odd-Harald<br />
Ribes kommentarer, noe Ribe så langt<br />
i ke har imøtekommet. Onsdag fi k avisen<br />
imidlertid kontakt med Ribes advokat, Eirik<br />
Edvardsen i Advokatfirmaet Steenstrup<br />
Stordrage.<br />
– Jeg mener det ikke foreligger et faktisk<br />
e le re tsli grunnlag for denne avskjedigelsen,<br />
sier han.<br />
– I samråd med Ribe vil jeg nå bruke tid<br />
p å vurdere hvordan denne saken skal<br />
håndteres videre, sier advokat Edvardsen.<br />
Konflikten<br />
Torsdagstilbud<br />
29,-<br />
Ordinærpris 39,-<br />
Liten<br />
Hamburger<br />
STATOILSTASJONENE MO I RANA<br />
STATOIL LANGNESET<br />
Nyheter<br />
HAR KONKLUDERT: Nestleder Toril Valla og<br />
styreleder Karl-Einar Haukland har, sammen<br />
med resten av C op-styret, beslu tet at<br />
Odd-Harald Ribe i ke kan fortse te som<br />
Vil gje<strong>nr</strong>eise<br />
tilliten<br />
RANA: Coop Helgelandstyrets<br />
viktigste oppgave<br />
nå blir å skape ro og<br />
orden.<br />
– Vi må nå få ryddet opp og skape en god<br />
situasjon for både våre ansa te og våre<br />
medlemmer, sier nestleder i styret, Toril<br />
Va la.<br />
Coop Helgelands økonomisjef Martin<br />
Toft og direktør Lars Arve Jakobsen i Coop<br />
Nordland ble mandag 6. februar konstituer<br />
til fungerende ledere i Coop Helgeland,<br />
i adm.direktør sted. Hvor lenge di se to<br />
vil fungere i adm.dirs sted, er uvi st.<br />
– Jeg legger til grunn at det vil bl iverksa<br />
t en prose s for å få på pla s ny adm.dir.,<br />
men den fremste oppgaven nå er å få ordnet<br />
opp i den vanskelige situasjonen vi nå<br />
befinner o s i, sier Va la.<br />
– Burd e ler kunne styret avdekket de<br />
forholdene som har dannet grunnlag for<br />
dets konklusjoner, på et tidligere tidspunkt?<br />
– Jeg kom inn i styret i fjor og kan i ke<br />
se at vi kunne ta tak i de te tidligere. Om<br />
det er noe å utse te på styrets innsats, det<br />
må imidlertid andre vurdere, sier Va la.<br />
■ I måned skiftet januar-februar startet styret i C op Helgeland en granskning av C op<br />
Helgelands direktør O d-Harald Ribes økonomiske disposisjoner.<br />
■ Tirsdag 31. januar gi k direktøren, på styrets o pfordring, ut i permisjon. Bakgru nen var<br />
den igangsa te granskningen.<br />
■ Mandag 20. februar ble det holdt et drøftingsmøte me lom Coop Helgelands styre og<br />
Ribe.<br />
■ Tirsdag 21. februar konkluderte styret med at direktørens ansettelsesforhold hos C op<br />
Helgeland sku le bringes til o phør med øyebli kelig virkning.<br />
5<br />
6 / NYHETER BERGENS TIDENDE ONSDAG 4. MARS <strong>2015</strong><br />
GRANSKES: Politimester Geir Gudmundsen (til v.) var i møte med politistasjon sjef Olav Va land (bakerst) like før varsleren Robin Schaefer fi k munnkurv. Konstituert politimester John Reidar Nilsen (i midten) skal også ha vær til stede, men sier han i ke kan huske møtet. Nærmest<br />
visepolitimester Gunnar Fløystad. Bildet er fra pre sekonferansen da Hordaland politidistrikt la frem årsrapporten for 2014. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ.<br />
HOLD DEG UNNA e Politimester Geir Gudmundsen<br />
ga beskjed om at varsleren Robin Schaefer sku le<br />
holde seg unna Monika-saken. Det har sentrale<br />
vitner forklart til Spesialenheten for politisaker.<br />
Vitner trekker<br />
politimesteren<br />
dypere inn i<br />
varslersaken<br />
e terforsk ningen av dødsfa let.<br />
der både politimester Geir Gud-<br />
John Reidar Nilsen skal ha vært<br />
til stede.<br />
Beskjeden fra politistasjon sjef<br />
mundsen og visepolitimester<br />
Olav Va land ble gi t på et møte<br />
Tidligere hadde påtaleleder Riksadvokatens granskingsgruppe<br />
går ikke inn på temaet,<br />
Gunnar Fløystad sendt ut en e-<br />
og Spesialenheten har sagt nei<br />
post om Monika-saken, der han<br />
gjorde det klart at Schaefer ikke<br />
må te opptre aktivt utad i en sak kjenner imidlertid til at sentrale<br />
han ikke hadde ansvar for. «Det<br />
Schaefer kjempet en tre<br />
måneder lang kamp for å få<br />
Monika-saken gjenåpnet, e ter<br />
å ha funnet en rekke mangler i<br />
Men hvem som ba Va land<br />
gripe inn overfor Schaefer, har<br />
ikke vært kjent. Spørsmålet står<br />
sentralt i granskingen av hvordan<br />
politiledelsen behandlet Schaefer.<br />
til å offentliggjøre si t vedtak. BT<br />
politimester Geir Gudmundsen,<br />
meste sjef, Rigmor Isehaug: «Du<br />
noen om denne saken, og he ler<br />
ikke prøve å få støtte fra andre».<br />
på hans kontor. Også daværende<br />
BERGENS TIDENDE SØNDAG 14. JUNI <strong>2015</strong><br />
Snart faller<br />
dommen<br />
over politiskandalen<br />
Det nærmer seg siste<br />
runde i granskingene<br />
etter Monika-saken.<br />
Varsler-forsker Sissel<br />
Trygstad sier oppvasken<br />
kan slå både positivt og<br />
negativt ut.<br />
forklaringer overfor granskerne.<br />
med sin avgjørelse om hvorvidt<br />
– Man kan se for seg at etaten<br />
når arbeidstakere varsler. Det vil<br />
n Advokat Jan Fougner gransker<br />
behandlingen av fire ulike<br />
lingen, i påvente av granskings-<br />
varslere i politidistriktet. En rapporten. Hans advokat, John<br />
av dem er Robin Schaefer, som Christian Elden, vil ikke svare<br />
på om innholdet i den vil være<br />
i e terforskningen av Monika<br />
blir aktue l som politimester i<br />
Advokat Toril Wik representerer<br />
a le de fire politi-varslerne.<br />
Hun sier Fougners granskings-<br />
– De har store forventninger<br />
til det som kommer. Tre av de<br />
fire mener seg utsa t for ulovlig<br />
gjengjeldelse fra ledelsen<br />
i politidistriktet på grunn av<br />
slo alarm om alvorlige mangler<br />
rapport er svært viktig for dem.<br />
– Robin Schaefer og de andre<br />
skerne. Vi har klare forventnin-<br />
dokumenter som kan bli avgjø-<br />
a l nødvendig informasjon, sier<br />
Wik. Hun mener det er spesielt<br />
I løpet av få uker kommer to betryggende at aktørene har<br />
rende for politiets e termæle i<br />
I alt seks varslersaker dukket<br />
enkeltpersoner i politiet skal opp i Hordaland politidistrikt blir mye mer på alerten med å<br />
straffes for uforstand i tjenes-<br />
i kjølvannet av Monika-saken.<br />
Politimester Geir Gudmundsen<br />
trakk seg tidligere i år fra stil-<br />
være bra. Men en annen mulig-<br />
kunnet kommentere hverandres<br />
Politimesteren avventer<br />
avgjørende for om Gudmundsen<br />
få stor betydning for fremtidige<br />
å signalisere at varsling skal tas<br />
på alvor i politiet, og at det kan<br />
at Schaefer påtok seg oppgaven<br />
med å varsle om Monika-saken,<br />
Hun påpeker at når en slik alvorlig<br />
sak får stor oppmerksomhet,<br />
håndtere kritikkverdige forhold<br />
het er at arbeidsgiver, i frykt for<br />
medieomtale, går e ter varslerne<br />
i stedet for å rydde opp. Det siste<br />
dige forholdet, sier Trygstad.<br />
at offentlig ansa te varsler, fordi<br />
– Oppmerksomheten fly tes<br />
ofte fra de kritikkverdige forholdene<br />
til personene som har<br />
Hovedspørsmålet er om<br />
Robin Schaefer ble utsa t for Forskning sjef Si sel Tryg-<br />
varslet. Jeg håper de klarer å<br />
da han varslet om Monikasaken.<br />
Men granskerne har varslersaker, både i offentlig og<br />
Justisdepartementet, som<br />
også få t i oppdrag i å vurdere<br />
de andre varsling sakene som – Jeg tror den kan bli særlig<br />
har bestilt granskingen, vil ikke<br />
fø rapporten legges frem. Også<br />
MISTET DATTEREN: Kristina Sviglinskaja anmeldte Hordaland-politiet e ter at det ble avde ket grove feil i e terforskningen av da teren Monikas dødsfa l. Nå skal Riksadvokaten avgjøre<br />
saken. FOTO: PRIVAT<br />
Det er helt avgjørende å<br />
signalisere at varsling<br />
skal tas på alvor i politiet,<br />
og at det kan få alvorlige<br />
konsekvenser<br />
ikke å gjøre det.<br />
Varslersakene<br />
Engedal varslet Arbeidstilsynet<br />
om mangel på intern<br />
kontro l i politidistriktet. Til<br />
mener hun ble pre set ut<br />
av sti lingen på Bergen Sør<br />
politistasjon. Hun er kritisk<br />
til at politiledere hun varslet<br />
om, var delaktige i å omplassere<br />
henne. Giertsens advokat<br />
mener Politidirektoratet<br />
bedt Justisdepartementet<br />
med politijurist Line Skjengen<br />
et varsel på 200 sider<br />
kriti kverdige forhold, blant<br />
anne trusler om straff for<br />
blitt omtalt negativt på en<br />
parole. En kartleggingsgruppe<br />
fra Politidirektoratet har<br />
slå t fast at det ikke skjedde<br />
traka sering e ler brudd på<br />
Arbeidsmiljøloven i saken,<br />
alvorlig arbeidskonflikt på<br />
når det gjelde rutiner og håndtering<br />
av varslersaker, skriver<br />
personaldirektør Karin Aslaksen<br />
Snart blir det også klart om en-<br />
straffere tslig ansvarlig. Hordaland<br />
politidistrikt har a lerede<br />
keltpersoner i politiet skal holdes<br />
godta t en bot på 100.000 kroner.<br />
Ingen enkeltpersoner ble straffet<br />
av Spesialenheten, som mente at<br />
saken var foreldet for to av de fire<br />
politifolkene som hadde status<br />
Monikas mor, Kristina Sviglinskaja,<br />
har klaget på avgjørelsen.<br />
Samtidig har påtaleansvarlig<br />
i Monika-saken, Sidsel Isachsen,<br />
klaget på at saken mot henne ble<br />
– Kristina er ikke ute etter å ta<br />
politiet har gjort og ikke gjort. Vi<br />
ter o s i at saken ikke er foreldet,<br />
mener Monika-saken bærer preg<br />
vist til at forholdet er foreldet, og<br />
en straffere tslig vurdering av det<br />
– Spesialenheten har bare kort<br />
Ingen blir holdt ansvarlig for noe.<br />
Sviglinskaja, si ter fremdeles varetektsfengslet.<br />
E terforskningen<br />
Private granskinger: De siste årene har granskinger<br />
bredt om seg: Yssen-Valla-granskingen internt i<br />
LO; Vannverkssaken på Nedre Romerike som førte til<br />
etterforskning og rettsak mot Ivar T. He<strong>nr</strong>iksen; Korrupsjonssaken<br />
i Unibuss som førte til at Ruter foretok<br />
privat gransking; Gransking av direktøren i Coop<br />
Helgeland som endte med fengsel for underslag;<br />
Korrupsjonssaken i Yara som ble gransket grundig<br />
før politietterforskning ble igangsatt; Monika-saken<br />
der Justisdepartementet to ganger har engasjert et<br />
advokatfirma for å få svar på hva som skjedde.<br />
Faksimiler: Klassekampen, NRK, Aftenposten, VG og Rana Blad<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 29
nsr<br />
Ledelsen gir granskerne et mandat<br />
2<br />
Hvem, hva, hvordan<br />
1<br />
Ledelsen må ta stilling til følgende:<br />
• Hvem skal granske, hvilken kompetanse er nødvendig og Granskingspros<br />
hvilke krav skal stilles til granskerne? Ofte vil et tverrfaglig<br />
team være nødvendig.<br />
• Hva skal granskerne finne ut av, hva trenger ledelsen, virksomheten,<br />
medarbeiderne og/eller offentligheten svar på?<br />
• Hvordan skal oppdraget begrenses?<br />
• Hvilke økonomiske rammer skal legges til grunn for gran skingen<br />
og når skal den være avsluttet?<br />
Disse spørsmålene besvares gjerne<br />
Formålet med granskingen<br />
Formålet med granskingen må være<br />
å få frem fakta som et godt beslutningsgrunnlag.<br />
Alternativet er beslutninger<br />
basert på et uklart faktum. Det<br />
kan utsette virksomheten for risiko for<br />
gjennom mandatet granskerne<br />
økonomisk tap samt at det kan bidra<br />
gis. Mandatet vil være førende for<br />
granskingen, men ikke hvordan<br />
den skal gjennomføres<br />
til å svekke virksomhetens, inklusive<br />
ledelsens og styrets, integritet, tillit<br />
og troverdighet.<br />
og<br />
slett ikke hva<br />
resultatet<br />
skal være.<br />
Uavhengig<br />
av ledelsen<br />
Gransking skal ikke<br />
være et virkemiddel<br />
mot mer eller mindre<br />
ressurssvake medarbeidere.<br />
Granskingen skal utføres<br />
på bakgrunn av et mandat<br />
som gjennomsyres av et ønske<br />
om å finne fakta, uansett hva<br />
disse faktaene innebærer, også<br />
av kritikk mot ledelsen selv.<br />
Granskerne må aldri la oppdragsgiver<br />
styre hva som skal<br />
vektlegges i rapporten, og<br />
enda verre, om noen fakta skal<br />
utelates eller underslås.<br />
En vellykket gransking kjennetegnes<br />
av høy kvalitet i alle<br />
ledd slik at korrekt faktum etableres<br />
og at så vel metodikk,<br />
rapportering og juridiske vurderinger<br />
står seg mot andres<br />
kritiske gjennomgang i etterkant.<br />
Intervjuer<br />
Granskingen bør gjennomføres i tråd<br />
med klare saksbehandlingsregler, avklart<br />
og tilpasset den enkelte gransking i forkant<br />
av oppstarten av granskingen. Saksbehandlingsreglene<br />
bør være tilgjengelige<br />
og kjent for alle involverte.<br />
Ansatte i virksomheten kan pålegges (i<br />
kraft av arbeidsgivers styringsrett) og har<br />
som regel plikt til å bidra til å opplyse saken,<br />
herunder fremskaffe dokumentasjon<br />
og avgi forklaring. Imidlertid vil de fleste<br />
intervjuer gi det beste resultatet når de<br />
gjennomføres frivillig.<br />
De forklaringer som gis bør sikres enten<br />
ved lydopptak eller et skriftlig referat som<br />
godkjennes av den som blir intervjuet.<br />
Dersom vedkommende ønsker å la seg<br />
3<br />
Gjennomføringen<br />
bistå under intervjuet, bør dette tillates<br />
så fremt bisitteren ikke selv er en del av<br />
sakskomplekset.<br />
Ved gjennomføring av intervjuer skal<br />
granskerne være oppmerksomme på risiko<br />
for selvinkriminering og forhindre dette.<br />
Samtidig skal ansatte som forklarer seg<br />
gjøres oppmerksom på at usanne forklaringer<br />
kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.<br />
Det å bli intervjuet av granskere<br />
kan være en stor påkjenning, uavhengig<br />
av om man har gjort noe kritikkverdig eller<br />
ikke. Derfor skal granskere gå «mykt»<br />
frem og være bevisst på at granskingens<br />
og deres ettermæle i stor grad vil avheng e<br />
av i hvilken grad det ble tatt menneskelige<br />
hensyn under gjennomføringen.<br />
30<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
essen<br />
Offentliggjøring?<br />
Spørsmål knyttet<br />
til offentliggjøring<br />
av innholdet i rapporten<br />
og granskernes<br />
konklusjoner<br />
er helt opp<br />
til oppdragsgiver<br />
alene å avgjøre.<br />
5<br />
Tiltak<br />
I tillegg til å presentere viktige fakta<br />
knyttet til uønskede hendelser<br />
og ansvarsforhold, kan et verdifullt<br />
resultat av granskingen være å<br />
identifisere tiltak som kan bidra til<br />
å forebygge tilsvarende uønskede<br />
hendelser i fremtiden. Ofte nedfelles<br />
i mandatet oppdragsgivers ønske<br />
om at granskerne på bakgrunn av de<br />
funn de gjør også foreslår tiltak som<br />
skal gjøre driften av virksomheten<br />
bedre.<br />
6<br />
Nyttig for politiet<br />
En gransking som gjennomføres<br />
i tråd med Advokatforeningens<br />
retnings linjer<br />
og «best practice» slik det<br />
er redegjort for i denne artikkelen,<br />
vil ikke ha ødelagt<br />
for eller vanskeliggjort en<br />
eventuell senere politietterforskning.<br />
Snarere tvert<br />
imot; mang en politietterforskning<br />
har nyttiggjort<br />
seg av gode og grundige<br />
granskingsrapporter.<br />
Granskerne avgir sin rapport<br />
Tekst: Bjørn Tore Saltvik. Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock<br />
4<br />
Elektronisk lagret informasjon<br />
I sterkt økende utstrekning lagres viktig<br />
informasjon på elektroniske medier.<br />
Dette er informasjon som kan ha en<br />
avgjørende betydning for forhold som<br />
granskes.<br />
Oppgaven med sikring og søk i elektronisk<br />
lagret informasjon bør overlates<br />
til eksperter på feltet slik at personvernhensyn<br />
tas og regelverket følges.<br />
Dokumentasjon og fakta<br />
Gjennomgang og analyse av dokumentasjon<br />
granskerne får tilgang til,<br />
ofte i form av regnskapsmateriale, interne<br />
rapporter, varslinger eller interne<br />
retnings linjer og styringsdokumenter,<br />
kan gi verdifulle bidrag til opplysningen<br />
av en sak. Dette arbeidet kan være<br />
tidkrevende, men er både nødvendig<br />
og som regel vel anvendt tid.<br />
Viktig rapport<br />
Rapportskriving er<br />
viktig da de funn og konklusjoner<br />
granskerne kan<br />
dokumentere skal presenteres.<br />
En vesentlig aktivitet i denne<br />
fasen av en gransking er kontradiksjonsprosessen.<br />
Kontradiksjon beskriver<br />
kombinasjonen av berørte personers<br />
innsynsrett og uttalerett om de<br />
påstander og bevis granskerne presenterer<br />
i sin rapport. Gjennomføring av en<br />
god kontradiksjon i en granskingssak<br />
bidrar derfor både til ytterligere opplysning<br />
av saksforholdet samt kvalitetssikring<br />
av saken og granskingsrapportens<br />
innhold og konklusjoner.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 31
nsr<br />
Konfiskerte sigaretter: 400 kg ulovlig tobakk ble beslaglagt i<br />
Herefordshire i England i år. Gateverdien var 60.000 engelske pund,<br />
rundt 76.000 kroner.<br />
Foto: Herefordshire Council<br />
32 <strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Kriminelle tjener stort<br />
på sigarettsmugling<br />
Folk risikerer helsa ved å kjøpe<br />
illegale sigaretter.<br />
tekst: Stein Naustdal og Ingeborg Altern<br />
Tusenvis av smuglersigaretter tas<br />
i beslag hver eneste uke. Bare i<br />
løp et av første halvår i <strong>2015</strong> har Tollvesenet<br />
beslaglagt 6 millioner sigaretter.<br />
Likevel utgjør dette bare en brøkdel<br />
av det som kommer inn i landet.<br />
Utredningsselskapet FaVer AS har<br />
siden 2014 bistått en av landets ledende<br />
importører av sigaretter med<br />
å kartlegge omfang og smuglernes<br />
«modus operandi». Konklusjonen så<br />
langt er at omfanget er enda større<br />
enn antatt da prosjektet startet, og at<br />
smuglerne er profesjonelle og godt<br />
organiserte.<br />
Kommer ofte fra Baltikum<br />
Fra tidligere å satse på store volum,<br />
gjerne i få enkeltstående transporter,<br />
benyttes nå mindre biler og hyppigere<br />
grensepasseringer med lavere<br />
kvanta. På den måten minimeres det<br />
økonomiske tapet dersom smug lingen<br />
blir avslørt, og strafferammen er<br />
beskjeden.<br />
Omlastingen fra større til mindre<br />
biler skjer gjerne på avsidesliggende<br />
steder nær den svensk-norske grensen.<br />
Samtidig bytter de registreringsnummer<br />
på bilene, fra polske, danske<br />
eller tyske, til stjålne eller falske<br />
kjenne merker fra Norge og Sverige.<br />
Det synes altså som om de fleste av<br />
leveransene først ankommer Sverige,<br />
antagelig via fergene til Ystad, Trelleborg<br />
og Stockholm. De fleste sigarettene<br />
som tas i beslag av Tollvesenet<br />
har opprinnelse fra Polen og de baltiske<br />
landene.<br />
Forvirrer tollerne<br />
Sverige benyttes som transittland,<br />
men det er Norge som er målet. Små<br />
og mellomstore varebiler fulle med<br />
siga retter kjører tilnærmet daglig<br />
langs E6 på den svenske vestkysten i<br />
retning Svinesund. Fra øst kommer<br />
de inn via Kongsvinger og Ørje, og<br />
målet er nesten alltid Oslo-region en.<br />
Der blir sigarettene enten solgt eller<br />
mellomlagret i påvente av transport<br />
videre til byer som Trondheim, Bergen<br />
og Haugesund.<br />
Det finnes mange småveier hvor<br />
vår grense kan passeres, og en del av<br />
smuglerne velger disse. Ulempen er<br />
at dette tar ekstra tid, og hovedveien<br />
benyttes derfor likevel av de fleste.<br />
Smuglerne holder oppsikt med tollerne<br />
fra nærliggende hus, biler eller<br />
fra skogen. De kjører ofte i kolonne<br />
med tre-fem biler raskt over grenseovergangen.<br />
Et par av bilene har gjerne<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 33
nsr<br />
«Politiet har avdekket falske sigaretter som<br />
inneholder alt fra rottegift til arsenikk»<br />
Christian Angell, informasjonsdirktør i Philip Morris Norge til Nettavisen<br />
ikke ulovlig gods med seg, slik at de<br />
eventuelt kan forvirre tollerne.<br />
Mild straff<br />
Smuglingen styres av organiserte<br />
kriminelle gjenger. Om nye gjenger<br />
prøv er å komme inn på eller overta<br />
eksisterende markeder, tvinges de til å<br />
betale deler av gevinsten til de gjengene<br />
som er etablert fra før. Til tross<br />
for dette er fortjenesten enorm. Summer<br />
på 40-50.000 kr. i fortjeneste per<br />
leveranse er ikke uvanlig. Etter avsluttet<br />
transport får smuglerne pengene<br />
sine og hviler en stund før de igjen<br />
returnerer til Sverige. Et par dager<br />
sen ere er de tilbake i Oslo med en ny<br />
leveranse.<br />
Mange av smuglerne blir selvsagt<br />
tatt fra tid til annen, men straffene er<br />
milde og fortjenesten stor.<br />
I juni i år meldte Nettavisen at<br />
smuglersigaretter utgjør nesten 30<br />
prosent av det totale sigarettforbruket<br />
i Norge, i følge en undersøkelse utført<br />
av konsulent- og revisjonsfirmaet<br />
KPMG.<br />
– Vi mener at denne undersøkelsen<br />
bekrefter at justismyndighetene<br />
må bruke flere ressurser på å stanse<br />
sigarettsmuglingen inn til Norge.<br />
Kanskje justisministeren burde sette<br />
ned et eget utvalg som kommer med<br />
konkrete råd, sa informasjonsdirektør<br />
Christian Angell i Philip Morris<br />
Norge til Nettavisen.<br />
Stor omsetning<br />
På gaten i Oslo og i enkelte kiosker og<br />
restauranter omsettes sigarettene for<br />
50 kroner pakken, halve prisen av hva<br />
man betaler i butikken.<br />
– I fjor hadde vi 73 saker med totalt<br />
godt over 200.000 sigaretter, i<br />
om rådet rundt Brugata og Storgata,<br />
fortalte stasjonssjef på Grønland<br />
politi stasjon, Kåre Stølen til Nettavisen.<br />
Kjøperne kommer fra mange samfunnslag.<br />
Omsetningen er stor, og<br />
selgerne har kontakt med medsammensvorne<br />
som supplerer sigaretter<br />
fra et nærliggende lager når det de har<br />
på seg er tomt. De har åpenbart velfungerende<br />
interne varslingsrutiner,<br />
for så snart politiet viser seg fordufter<br />
selgerne umiddelbart. Straks politiet<br />
har forlatt stedet er salget i gang igjen.<br />
Da Nettavisen konfronterte en<br />
kioskeier fortalte han at sigarettene<br />
kom fra Romania via Sverige og at<br />
han solgte 4-5 kartonger daglig.<br />
– Jeg betaler 300 eller 350 kroner<br />
kartongen. Det er 10 pakker i en kartong.<br />
Dette er svarte penger, det er<br />
kriminalitet.<br />
Helseskadelige sigaretter<br />
Sigarettene som selges er ofte falske.<br />
Et produkt som i utgangspunktet på<br />
ingen måte er helsebringende, kan<br />
derfor være enda mer helseskadelig.<br />
– Politiet har avdekket falske sigaretter<br />
som inneholder alt fra rottegift<br />
til arsenikk, sa Angell til Nettavisen.<br />
Analyser offentliggjort av Europol<br />
viser at slike sigaretter kan inneholde<br />
avføring, arsenikk og midd. Dette er<br />
forhold kjøperne neppe tenker over.<br />
En offentlig kampanje om helsefarene<br />
ved kjøp av sigaretter en ikke aner<br />
noe om innholdet av kan trolig redusere<br />
etterspørselen. Da for eksempel<br />
metanolskandalen var et faktum<br />
for noen år tilbake falt smuglerspritmarkedet<br />
sammen. I løpet av kort tid<br />
var kundene forduftet, noe de fortsatt<br />
er flere år senere.<br />
Finansierer terror<br />
I juni meldte P4 at Europol rapporterte<br />
at millioner av dollar fra ulovlige<br />
sigaretter går til Taliban, Al-Qaida og<br />
andre terrorgrupper.<br />
– Det er naivt å tro at en del av<br />
disse pengene fra ulovlige sigaretter i<br />
Norge ikke går til terror. Vi har lenge<br />
visst at terrorgrupper er innblandet i<br />
vanlig kriminalitet, spesielt våpen og<br />
narkotika. Så det er ikke så rart at disse<br />
også satser på salg av ulovlige sigaretter<br />
for å tjene enda mer, sa terrorforsker<br />
Lars Gule til P4. •<br />
Stein Naustdal<br />
er daglig leder<br />
i FaVer AS<br />
34<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
VIKTIG MED SAMHANDLING: Åpenhet og samhandling vil bli viktigere enn noen gang for politiet.<br />
<br />
Skal jobbe mer enhetlig og systematisk<br />
Opparbeidelse av kunnskap<br />
og fore bygg ende<br />
arbeid skal være blant<br />
politiets hoved strategier.<br />
Politiet styrker nå det kunnskapsbaserte,<br />
forebyggende arbeidet ved<br />
å jobbe mer enhetlig og systematisk.<br />
Opparbeidelse av kunnskap og<br />
forebyggende arbeid skal være blant<br />
politi ets hovedstrategier. Kort fortalt<br />
betyr det i praksis at vi skal bli bedre<br />
på både innhenting, bear beiding og<br />
deling av informasjon og ha oppmerksomheten<br />
rettet mot mulighetene<br />
som finnes for å forhindre at<br />
kriminalitet skjer.<br />
Utredning ferdig i <strong>2015</strong><br />
Åpenhet og samhandling med omgivelsene<br />
vil bli viktigere enn noen<br />
gang. Mange gode tiltak er besluttet<br />
iverksatt. Disse vil hjelpe oss på veien<br />
til bedre å kunne forebygge kriminalitet.<br />
Regjeringen har blant annet<br />
besluttet gjennom sin strategi mot<br />
arbeidsmarkedskriminalitet, at det<br />
skal etableres nasjonalt tverr etatlig<br />
analyse- og etterretningssenter og<br />
næringslivskontakter i samtlige nye<br />
politidistrikt.<br />
I tillegg leder Økokrim et arbeid<br />
som trolig vil gjøre både samarbeid<br />
og del ing av informasjon lettere.<br />
Det kartlegges hvilke muligheter<br />
og begrens ninger som finnes i lovverket<br />
knyttet til informasjonsutveksling,<br />
både tverretatlig og med private<br />
aktør er. Det kan synes som at flere<br />
etater, politiet inkludert, har større<br />
handlingsrom til å dele informasjon i<br />
et forebyggende øyemed, enn det vi i<br />
dag benytter oss av.<br />
Etablering av et nasjonalt, tverretatlig<br />
analyse- og etterretningssenter<br />
og næringslivskontakter i de nye<br />
politi distriktriktene vil skje etter at<br />
man har utredet og tydeliggjort rolle,<br />
oppgave og ansvar. Utredninger og<br />
planer vil trolig være ferdige innen<br />
utgangen av <strong>2015</strong>. For utålmodige<br />
sjeler opp leves det som lang tid fra<br />
ord til handling, men det er viktig at<br />
grunnmuren er solid.<br />
Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå<br />
Et nasjonalt analyse- og etterretningssenter<br />
vil være et godt grunnlag for<br />
en mer målrettet og strukturert innsats.<br />
Næringslivet vil være en viktig<br />
bidrags yter for økt kunnskap og bedre<br />
kriminalitetsbekjempelse.<br />
Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV,<br />
politiet og NSR har alle ulike regionale<br />
løsninger og organisering. Dette<br />
krever at vi ser nøye på hvordan vi<br />
kan jobbe effektivt sammen. I tillegg<br />
er det viktig hvordan politirådene organiseres<br />
etter ny distriktstruktur og<br />
hvem de etablerer samarbeid med.<br />
Departementet anbefaler i forbindelse<br />
med nærpolitireformen at politirådene<br />
kartlegger og vurderer mulige<br />
samarbeidspartnere også innenfor<br />
privat og frivillig sektor. Kanskje vil vi<br />
fremover klare å involvere næringslivet<br />
i politirådene i større grad enn<br />
det som er tilfelle i dag?<br />
Som næringslivskontakt ved Kripos<br />
er jeg optimistisk. Grundig arbeid<br />
vil gjerne bety bedre kvalitet.<br />
Når strukturene og rollene fylles med<br />
innhold og folk med engasjement og<br />
gjennomføringsevne er på plass, er<br />
jeg overbevist om at vi samlet sett står<br />
langt tryggere i kampen mot organisert<br />
og annen alvorlig kriminalitet i<br />
Norge.<br />
Anne-Catherine<br />
Gustafson<br />
næringslivskoordinator<br />
og<br />
politiover betjent<br />
i Kripos<br />
Foto: Vestfold Politidistrikt/Flickr<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 35
nsr<br />
PASS PÅ: Det er viktig å være oppmerksom på at avlytting kan forekomme, og at man bør beskytte muntlig kommunikasjon.<br />
<br />
Foto: Shutterstock<br />
Få tar avlytting på alvor<br />
Det å beskytte muntlig<br />
kommunikasjon er like<br />
viktig som å beskytte<br />
servere.<br />
tekst: Tor Mundal<br />
Nylig ble det oppdaget avlyttingsutstyr<br />
strategisk plassert i et møterom<br />
hos en stor norsk bedrift i Oslo, der<br />
det ble forhandlet om millionverdier.<br />
I det man under forhandlingene<br />
tidvis brøt opp for interne avklaringer<br />
i sidemøter, ble man oppmerksom på<br />
at en person hos en av forhandlingspartene<br />
stadig «glemte» igjen ladekabelen<br />
i forhandlingsrommet. Det<br />
ble fattet mistanke og rommet ble diskret<br />
sjekket med profesjonelt utstyr.<br />
Det viste seg at avlyttingsutstyret var<br />
plassert inne i en strømadapter som<br />
sendte tale i sanntid til motparten. De<br />
interne avklaringene og forhandlingsstrategien<br />
ble avlyttet, noe som ga<br />
motparten store fordeler.<br />
Kostbare forhandlinger<br />
Dessverre ser vi at dette blir mer og<br />
mer vanlig i Norge, og de økonomiske<br />
tapene kan bli betydelige og i verste<br />
fall ødelegge bedriftens omdømme<br />
og renommé. Dette var en forhandling<br />
med store verdier, og selv små<br />
justeringer av forhandlingsresultatet<br />
gir motparten fordeler som er verdt<br />
mye penger. Det kunne enkelt ha vært<br />
unngått dersom forhandlingslokalene<br />
hadde vært beskyttet mot avlytting og<br />
at partene hadde vært gjort oppmerksomme<br />
på disse tiltakene på forhånd.<br />
Norske bedrifter forhandler daglig<br />
om millionavtaler, og de færreste<br />
tenker på at møterommet kan ha flere<br />
tilhørere enn de som er til stede. Er<br />
sikkerheten godt nok ivaretatt rundt<br />
disse forhandlingene og transaksjonene?<br />
Sannsynligvis ikke.<br />
Få tar avlytting på alvor<br />
I et annet tilfelle ble det funnet avlyttings-<br />
og sendeutstyr plassert i taket<br />
rett utenfor kontoret til en leder av en<br />
stor norsk organisasjon, hvor avansert<br />
forskning ble diskutert. Utstyret ble<br />
fjernet, men man vet ikke hva slags<br />
informasjon som kan ha kommet på<br />
avveie. Kanskje dukker det opp noen<br />
andre som «tilfeldigvis» også har jobbet<br />
med samme problemstilling og<br />
kommet på tilsvarende løsning.<br />
Det har lenge vært mye oppmerksomhet<br />
rundt IT-sikkerhet, hacking<br />
av datanettverk, og mye er gjort for å<br />
bygge nye barrierer for å motstå angrep<br />
og få sikret sine verdier. Avlyttingsproblemer<br />
har imidlertid få bedrifter<br />
tatt på alvor. Avlyttingsutstyr<br />
er lett tilgjengelig og billig. På flere<br />
nettsteder tilbys det avlyttingsutstyr<br />
som er enkelt å bruke, og som vanskelig<br />
kan avsløres uten profesjonelt<br />
anti-avlyttingsutstyr.<br />
Beskytt muntlig kommunikasjon<br />
I Norge bygges det meste på tillit og<br />
de fleste følger et slags prinsipp om<br />
at alle er ærlige. «Jeg har ingenting<br />
å skjule», sier man kanskje, men alle<br />
har et ansvar for å beskytte den informasjonen<br />
de forvalter i arbeidet. Når<br />
man taper en kontrakt i konkurranse<br />
med andre, får en sjelden høre hvorfor<br />
en tapte. Dersom konkurrenten<br />
har skaffet seg informasjon om dine<br />
argumenter og betingelser, er det lett<br />
å vinne en kontrakt.<br />
Utviklingen går stadig raskere og<br />
diskusjoner og viktige beslutninger<br />
tas ofte på mobiltelefon og i møterommet.<br />
Det er derfor viktig at alle blir<br />
mer oppmerksomme på den muntlige<br />
kommunikasjonen og i størst<br />
mulig grad beskytter seg mot avlytting.<br />
IT-avdelingen, styre og ledelse<br />
har et ekstra ansvar<br />
for å sette dette på<br />
agendaen.<br />
Tor Mundal er<br />
daglig leder i<br />
Multisys as<br />
36<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Velfortjente<br />
heders diplomer<br />
NSOs hedersdiplom<br />
til deles virksom heter,<br />
grupper og enkeltpersoner.<br />
Diplomet tildeles av NSO etter forslag<br />
fra virksomheten. Typisk vil en som<br />
har vært industri vern leder i 10 år og<br />
mannskap i 20 år være kandidater til å<br />
få det. Andre kriterier vil også bli vurdert<br />
av NSO.<br />
Kjenner du noen som fortjener<br />
NSOs hedersdiplom? Send oss en<br />
epost.<br />
Leiv Prestegård<br />
Den mangeårige industri vern lederen<br />
ved Coast Center Base AS ved Ågotnes,<br />
Leiv Prestegård har gått av med<br />
pensjon etter 29 års innsats som<br />
industri vern leder.<br />
<br />
Foto: Irene Lillehammer/CCB<br />
Daglig leder Kurt R. Andreassen<br />
(t.v.) takker Prestegård for god innsats<br />
i industri vernet.<br />
• NSO<br />
Egil Møller<br />
Industrivern leder ved Schibsted Trykk<br />
Oslo AS, Egil Møller (t.h.), gikk av med<br />
AFP etter 35 år i industri vernet. Han<br />
har vært industri vern leder de siste 16<br />
årene.<br />
Møller bygde opp virksomhetens<br />
røykdykkeravdeling fra bunnen av<br />
fra rundt 1980. Fra 1988 var han nestleder<br />
i industri vern et til han tok over<br />
som leder i 1999. Møller over later roret<br />
og ledervervet til Frode Moe (t.v.).<br />
NSOs hedersdiplom ble overrakt<br />
under en sommeravslutning for<br />
industri vernet 8. juni etter en bedre<br />
middag.<br />
• NSO<br />
<br />
Foto: Per Frilseth/Schibsted<br />
Anfinn Økland<br />
Leder av industri vernet i Aibel AS<br />
Avd. Haugesund, Anfinn Økland, ble<br />
tildelt hedersdiplom fra NSO 19. juni.<br />
Økland har vært vært ansatt i Aibel<br />
i 45 år, jobbet med HMS i 35 år og hele<br />
25 år som industri vern leder.<br />
– Derfor kan Anfinn tilskrives en<br />
stor del av æren for sikkerhetskulturen<br />
som i dag er et viktig kjennetegn<br />
for Aibel, skriver virksomheten på<br />
sine nettsider.<br />
Diplomet ble overrakt av NSOs<br />
direk tør Knut Oscar Gilje (t.h.) på en<br />
HMS-fagsamling hos Aibel. • NSO<br />
Skauge og Knudsen<br />
To av Statoil ASA Mongstads innsatspersoner<br />
gikk av med pensjon i<br />
mai, og begge har hatt lang fartstid i<br />
industri vernet.<br />
Trond Knudsen (t.h.) har over 40<br />
års erfaring fra industri vernet, og<br />
har blant annet vært innsats leder og<br />
røyk dykker.<br />
Svein Skauge har over 26 års fartstid<br />
i industri vernet, og har vært røykdykker<br />
i hele perioden.<br />
<br />
• NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 37
Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i <strong>2015</strong>!<br />
Kurset innfridde<br />
Industrivern leder ved Eramet Norway<br />
AS Avd. Sauda, Waldemar Olsen<br />
(bildet), var en av del tak erne på<br />
første hjelps kurset i september.<br />
– Jeg er veldig<br />
fornøyd<br />
med kurset, og<br />
forventingene<br />
jeg hadde ble<br />
innfridd til det<br />
fulle. Vi har<br />
masse maskiner<br />
på virksomheten<br />
vår, så mange av skadene<br />
vi øvde på kunne skjedd hos oss, sier<br />
Olsen, som fikk noen a ha-opplevelser<br />
under kurset.<br />
– Det at man ikke skal være redd<br />
for å sette kneet rett inn i et sår for<br />
å stoppe en blødning høres veldig<br />
brutalt ut, men det er kjempenyttig<br />
kunnskap å ha med seg hjem, sier<br />
han.<br />
Han forteller at han vil ta med seg<br />
kunnskapene i kommende øvelser<br />
på Eramet.<br />
– Scenarioene vi hadde på kurset<br />
kan i teorien skje på de aller flere<br />
virksomheter. Øvels er som dette<br />
er med på å heve kompetansen, så<br />
dette er noe alle kan få bruk for, sier<br />
Olsen.<br />
VEILEDNING UNDER KURSET: Sveinung Danielsen<br />
(t.v.) og Anita Halstensen fra Kværner Stord fikk<br />
god veiledning av instruktør Sverre Severson,<br />
fasilitator hos Safer.<br />
Foto: Hampus Lundgren<br />
Industri vernforskriften<br />
Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov<br />
for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en<br />
industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal<br />
dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som<br />
har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.<br />
Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det<br />
kreves ingen for kunnskaper.<br />
27. jan. Gardermoen<br />
17. feb. Bergen<br />
21. apr. Gardermoen<br />
19. mai Gardermoen<br />
8. sept. Gardermoen<br />
29. sept. Stavanger<br />
20. okt. Gardermoen<br />
24. nov. Gardermoen<br />
Risikovurdering i praksis<br />
Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,<br />
beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.<br />
Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.<br />
Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra<br />
aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.<br />
Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle<br />
nestledere, men er også egnet for personell med ansvar<br />
for drift, produk sjon og HMS forøvrig.<br />
Sted: Asker<br />
10. – 11. mars<br />
5. – 6. mai<br />
22. – 23. sept.<br />
20. – 21. okt.<br />
JANUAR<br />
FEBRUAR<br />
MARS<br />
APRIL<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
1 1 2<br />
6 2 3 4 5 6<br />
10 2 3 4 5 6<br />
15 6 7 8 9 10<br />
2 5 6 7 8 9<br />
7 9 10 11 12 13<br />
11 9 10 11 12 13<br />
16 13 14 15 16 17<br />
3 12 13 14 15 16<br />
8 16 17 18 19 20<br />
12 16 17 18 19 20<br />
17 20 21 22 23 24<br />
4 19 20 21 22 23<br />
5 26 27 28 29 30<br />
9 23 24 25 26 27<br />
13 23 24 25 26 27<br />
18 27 28 29 30<br />
38<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no<br />
Nytt NSO-kurs om øvelser<br />
Man hører det overalt;<br />
«Øvelse gjør mester». Men<br />
hva hvis man ikke vet hvordan<br />
man skal øve eller hva<br />
man skal øve på? Da kan<br />
NSOs nye kurs i øvelsesplanlegging<br />
være noe for<br />
deg!<br />
– Vi opplever at mange<br />
industri vern ledere synes<br />
det er vanskelig å planlegge<br />
og gjennomføre gode øvelser.<br />
Det nye kurset vårt vil<br />
være en starthjelp til disse,<br />
sier seniorrådgiver Per<br />
Martin Ødegård.<br />
Kurset vil i tillegg ta for<br />
Sjekk Facebook: Vi legger ut<br />
informasjon om vårt nye kurs på<br />
nso.no og vår Facebook-side.<br />
seg ulike øvelsesmodeller og -metoder. I tillegg vil deltakerne<br />
få lov til å prøve seg praktisk under kurset som er<br />
planlagt å gå over tre dager (fra lunsj til lunsj).<br />
Ødegård understreker at kurset ikke er et innsatslederkurs.<br />
– Vi har et godt tilbud til innføring i ledelse på skadested<br />
gjennom vårt SIMKAT-kurs. Øvelses-kurset vil ta for seg<br />
mer grunnleggende aspekter ved planlegging og gjennomføring<br />
av øvelser for industri vernet, sier han.<br />
Det vil bli kjørt en pilotversjon av kurset allerede i høst.<br />
Dersom piloten blir vellykket vil det kjøres flere kurs i løpet<br />
av 2016. Følg med på nso.no og på våre Facebook-sider<br />
for mer informasjon og påmelding.<br />
Fagseminaret<br />
NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og<br />
onsdagen i desember.<br />
Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende<br />
fagpersoner innen bered skap.<br />
Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling<br />
med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere<br />
fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor<br />
bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.<br />
Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for<br />
mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen<br />
1. – 2. desember<br />
SIMKAT: 2 og 3-dagers<br />
På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd<br />
seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset<br />
gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og<br />
organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er<br />
tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller<br />
de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset<br />
virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for<br />
alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab<br />
og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker<br />
2 dager: 3. – 4. mars<br />
2 dager: 15. – 16. sept.<br />
3 dager: 14. – 16. april<br />
3 dager: 17. – 19. nov.<br />
MAI<br />
SEPTEMBER<br />
OKTOBER<br />
NOVEMBER / DESEMBER<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
uke M T O T F<br />
19 4 5 6 7 8<br />
36 1 2 3 4<br />
41 5 6 7 8 9<br />
45 2 3 4 5 6<br />
20 11 12 13 14 15<br />
37 7 8 9 10 11<br />
42 12 13 14 15 16<br />
46 9 10 11 12 13<br />
21 18 19 20 21 22<br />
38 14 15 16 17 18<br />
43 19 20 21 22 23<br />
47 16 17 18 19 20<br />
22 25 26 27 28 29<br />
39 21 22 23 24 25<br />
44 26 27 28 29 30<br />
48 23 24 25 26 27<br />
40 28 29 30<br />
49 30 1 2 3 4<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 39
øvelser<br />
Ofte stilte spørsmål<br />
Ingen spørsmål er for dumme, i hvert<br />
fall ikke om øvelser! Finner du ikke<br />
spørsmålet du lurer på i denne oversikten?<br />
Se nso.no for mer informasjon<br />
eller kontakt oss på post@nso.no<br />
Hva er en øvelse?<br />
Forskrift om industri vern definerer<br />
øvelse som alle praktiske aktiviteter<br />
som vedlikeholder eller øker<br />
ferdighetene i å kunne håndtere<br />
virksomhetens uønskede hendelser.<br />
Hva skal vi øve på?<br />
Industrivernet skal øve på de uønskede<br />
hendelsene som kan inntreffe<br />
på deres virksomhet. Det går derfor<br />
ikke an å gi en fasit over hva ulike typer<br />
virksomheter skal øve på. Øvingsplanen<br />
for hver enkelt virksomhet<br />
må tilpasses de uønskede hendelsene<br />
som kan inntreffe. Oversikten over<br />
de uønskede hendelsene skal komme<br />
fram med bakgrunn i gjennomført<br />
risiko vurdering i henhold til internkontrollforskriften<br />
§ 5 annet ledd<br />
<strong>nr</strong>. 6.<br />
Vi har flere forsterkninger. Må vi<br />
øve på alle forsterkningene fire<br />
ganger i året?<br />
Dersom dere har forsterkning<br />
i for eksempel førstehjelp og<br />
brann vern, kan dere godt ha én<br />
førstehjelpsøvelse og én brannvernøvelse<br />
i året pluss to andre<br />
industri vernøvelser. Pass bare på<br />
at samtlige innsatspersoner får øvd<br />
det antall ganger de skal i løpet av<br />
året.<br />
Hvor ofte må vi øve?<br />
Innsatspersonellet i virksomheter<br />
med krav til grunnleggende industrivern<br />
skal øves minst hver sjette<br />
mån ed. Virksomheter med krav til<br />
forsterkninger har krav om å øve<br />
regel messig og minimum fire ganger i<br />
året. Men det er ingen øvre grense for<br />
hvor mange ganger dere kan øve.<br />
Personer i redningsstab samt orden<br />
og sikring skal øve minimum én gang<br />
i året på de oppgavene de kan bli stilt<br />
overfor.<br />
Husk at øvelsene skal planlegges og<br />
gjennomføres slik at de dekker variasjoner<br />
i tema, årstider, værforhold,<br />
tider på døgnet, ulike drifts situasjoner<br />
og andre forhold av betydning for<br />
håndteringen av uønskede hendelser.<br />
Regnes evakueringsøvelse som<br />
en øvelse for industri vernet?<br />
Hvis det er en ren evakueringsøvelse,<br />
så nei. Men evakueringen<br />
kan gjerne være en del av øvelsen,<br />
hvor industri vernet øver på uønskede<br />
hendelser i tillegg. I virksomheter<br />
hvor industri vernet har en<br />
mer dedikert oppgave under evakueringen<br />
fordi det er behov for<br />
assistert rømming, kan en evakueringsøvelse<br />
regnes som en øvelse.<br />
Hvordan kan vi legge opp neste<br />
øvelse?<br />
Har dere noen forbedringspunkter<br />
fra forrige øvelse? Hvis ja, kan det<br />
være en idé å øve på nettopp dette.<br />
Hvordan kan vi få nødetatene til å øve<br />
sammen med oss?<br />
Ta initiativ til å få en dialog med nødetatene.<br />
Hvis dere tar kontakt med<br />
dem i god tid før øvelsen, er det større<br />
sjanse for at de stiller opp.<br />
Skal alle øve samtidig?<br />
Nei, det må de ikke. Men industrivern<br />
leder er ansvarlig for at alle i<br />
industri vernet har tilstrekkelig med<br />
øvelse. Så dersom mange mannskaper<br />
ikke kan delta på en øvelse<br />
fordi de er syke, har ferie eller jobber<br />
skift må det legges opp til en<br />
ny øvelse slik at alle i industri vernet<br />
har øvd det de skal (henholdsvis<br />
hver sjette måned eller fire ganger<br />
årlig for virksomheter uten og med<br />
forsterkning).<br />
40<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
HVA, HVEM, HVORDAN: Det er ikke alltid lett å vite hva man skal øve på, hvem<br />
som skal øve eller hvordan man skal gjøre det.<br />
Foto: Niels Poulsen<br />
Sjekker NSO at vi har øvd?<br />
NSO sjekker dokumentasjon på<br />
om alle i industri vernet har øvd<br />
tilstrekkelig. Dersom ikke alle i<br />
industri vernet har øvd tilstrekkelig,<br />
får virksomheten avvik.<br />
Hvem kan vi øve sammen med?<br />
Her er det kun fantasien som setter begrensninger,<br />
men husk at de uønskede<br />
hendelsene skal være hoved temaet på<br />
øvelsen. Det vil kanskje være naturlig<br />
å øve med nødetatene, nærliggende<br />
industri vernpliktige virksomheter<br />
eller andre bedrifter. Skoler, barnehager,<br />
sykehus, hoteller, frivillige<br />
organisasjoner, Sivil forsvar et, Røde<br />
Kors…<br />
Hvordan evaluerer vi øvelsen?<br />
Alle øvelser skal planlegges med tema,<br />
mål og i etterkant evalueres. Evalueringen<br />
skal dokumenteres skriftlig,<br />
og skal minst inneholde opplysninger<br />
om hvem som deltok og eventuelle<br />
forbedringstiltak.<br />
En måte å evaluere på kan være å<br />
samle alle som deltok når øvelsen er<br />
ferdig. Her kan alle komme med sine<br />
umiddelbare reaksjoner. Om man vil<br />
la deltakerne snakke mer fritt eller<br />
om man vil gjennomgå et ferdiglaget<br />
skjema med spørsmål, får være opp til<br />
hver enkelt. Men øvelsen bør i tillegg<br />
evalueres mer grundig kort tid etterpå<br />
av de sentrale aktørene samt eventuelle<br />
eksterne.<br />
Må vi varsle alle i industri vernet<br />
på forhånd?<br />
I noen tilfeller kan øvelsen være å<br />
trene på responstiden, hvor fort<br />
industri vernet mønstrer på samlestedet<br />
og hvor raskt de kommer<br />
i innsats, og da er det uhensiktsmessig<br />
å varsle på forhånd. Men vi<br />
anbefaler å vente med en uvarslet<br />
øvelse til industri vernet er godt<br />
trent. Det er lite hensiktsmessig<br />
å kjøre en uvarslet øvelse om de<br />
grunnleggende tingene ikke sitter,<br />
det vil skape mer kaos enn læring.<br />
Varsle nødetatene i forkant av en<br />
øvelse, så de ikke blir oppringt av<br />
fortvilede tilskuere som ikke vet at<br />
det er en øvelse.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 41
Din annonse her?<br />
Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet?<br />
En annonse i <strong>Sikkerhet</strong> når viktige kunder i industrien!<br />
Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon<br />
(NSO) og Nær ingslivets<br />
Sikker hets råd (NSR)<br />
Utgivelser: 4 nummer årlig<br />
Antall: Trykkes i over fem tusen,<br />
sendes 1.100 industrivernpliktige<br />
virksomheter samt 270 NSRmedlemmer.<br />
Lesere: Ansatte i virksomheter<br />
med industri vern, medlemmer i<br />
NSR samt andre organisasjoner og<br />
virksomheter.<br />
Innhold: Industrivern og beredskap,<br />
sikkerhet innen industriulykker,<br />
kriminalitet/terror og IKT.<br />
Utgivelser <strong>2015</strong><br />
<strong>nr</strong><br />
bestill<br />
frister<br />
lever<br />
hos<br />
leserne<br />
4 30.10 4.11 uke 49<br />
Pris: Rabatt ved flere in<strong>nr</strong>ykk!<br />
innside omslag A4 17.500<br />
helside A4 16.000<br />
halvside A5 11.000<br />
Levering/utforming: Bestilling<br />
og levering sendes Altern<br />
kommunikasjon: kom@altern.no<br />
Leveres som pdf, 300 dpi. Farge:<br />
CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc<br />
Altern kommunikasjon kan utforme<br />
annonsen etter avtale. Lever<br />
mater iale to uker før bestillingsfrist.<br />
Helside: 210 x 297 mm + 4 mm<br />
eller 198 x 285 mm<br />
Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm<br />
eller 136 x 198 mm (ligg/stående)
spørrespalten<br />
TILRETTELEGGE: Ved å tenke strategisk skal medlemmene i staben tilrettelegge for at innsatsleder får best mulig arbeidsforhold. Her instruerer<br />
spesialrådgiver i NSO, Bjørn Egil Jacobsen, staben ved Aker Kværner i Oslo.<br />
Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv<br />
Redningsstaben skal lede<br />
Hva er egentlig rednings<br />
stabens oppgave?<br />
Og hvor ofte må vi øve<br />
redningsstaben?<br />
Gjennom besøk hos virksomhetene<br />
er det blitt tydelig for meg at redningsstabens<br />
tiltenkte oppgaver er<br />
varierende. Det samme gjelder hvem<br />
som er medlem av redningsstaben og<br />
hvor ofte denne blir brukt, herunder<br />
ved øvelser.<br />
Ledelse alltid nødvendig<br />
Jeg vil påstå at ved enhver hendelse er<br />
det behov for redningsstab i en eller<br />
annen form. Uten ledelse blir arbeidet<br />
lite målrettet og effektivt. Dette<br />
gjelder spesielt ved håndtering av en<br />
uønsket hendelse.<br />
Dersom hendelsen kan betegnes<br />
som bagatellmessig vil innkalling av<br />
en hel stab være unødvendig, men<br />
del er av staben, muligens bare en til<br />
to personer, kan ta seg av aktuelle<br />
problemstillinger.<br />
Det er viktig å være klar over skillet<br />
mellom strategisk (stab) og taktisk<br />
nivå (innsats leder). For at staben skal<br />
lykkes med sitt arbeid må de ligge i<br />
forkant av utviklingen som er skapt<br />
ved en uønsket hendelse.<br />
Prøv å analysere fremtiden; hva<br />
kan skje om en time, en dag og en<br />
uke? Hvilke grep og avgjørelser skal<br />
vi ta for å håndtere dette? Redningsstaben<br />
skal ikke la seg påvirke til å<br />
operere på taktisk nivå.<br />
Sagt på en annen måte: De skal<br />
ikke bli innsats ledere eller blande<br />
seg inn i hans/hennes arbeid. Ved å<br />
tenke strategisk skal medlemmene<br />
i staben tilrettelegge for at innsatsleder<br />
får best mulig arbeidsforhold.<br />
Skal produksjonen kjøres ned? Hva<br />
med infor masjon internt i virksomheten<br />
og til media? Tilrettelegging og<br />
anskaffelse av utstyr og forpleining er<br />
også eksempler på dette.<br />
Stabens sammensetning<br />
Kvaliteten på redningsstabens beslutninger<br />
er avhengig av stabens sammensetning.<br />
Medlemmene må være<br />
dyktige på sine fagfelt og kunne klare<br />
å tolke fremtidig utvikling. Klarer de<br />
det, fattes det riktige beslut ninger og<br />
skadeomfanget blir redusert. Like<br />
viktig er det at de forskjellige medlemmene<br />
klarer å samarbeide og<br />
jobbe som et team. Medlemmene må<br />
bevisstgjøres på å skape et godt samvirke.<br />
Det er ikke bare å møte opp på<br />
stabsrommet ved en krise og tro at<br />
dette går av seg selv. Det må øves,<br />
og i revidert utgave av forskrift om<br />
industri vern (endret ved forskrift 18.<br />
februar <strong>2015</strong>), er det krav til at redningsstaben<br />
skal øve minst én gang i<br />
året.<br />
Seniorrådgiver Per<br />
Martin Ødegård<br />
svarer på spørsmål<br />
om egenbeskyttelse/<br />
industrivern. Send<br />
dine spørsmål til<br />
per.odegaard@<br />
nso.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 43
øvelser<br />
TRØST OG STØTTE: Deltaker<br />
Borghild Håvik fra Framo Fusa AS<br />
prøver å berolige Mark som har<br />
fått en stygg kuttskade i beinet,<br />
mens 44 de venter <strong>Sikkerhet</strong> på «ambulansen».<br />
<strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Øvde i trygge<br />
omgivelser<br />
Mye blod og gørr, men deltakerne holdt<br />
hodet kaldt under NSOs førstehjelpskurs.<br />
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Hampus Lundgren<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 45
øvelser<br />
NSO skal etter planen kjøre to førstehjelpskurs<br />
tilpasset industri vern i 2016. Følg med<br />
på nso.no for mer informasjon, eller meld<br />
interesse allerede nå ved å kontakte Erik<br />
Schjenken; erik.schjenken@nso.no<br />
Tenk deg at kollegaen din har kjørt<br />
fast armen i en maskin, og huden er<br />
revet opp så mye at du ser rett inn på<br />
underarmsbeinet. Eller at datteren til<br />
kompisen din, som har fått sin første<br />
jobb på virksomheten der du arbeider,<br />
har fått tredjegradsforbrenning i ansiktet<br />
og på halsen og hyler av smerte.<br />
Hva ville du gjort i en slik situasjon?<br />
Ville du klart å holde hodet kaldt og<br />
visst hva du skulle gjort?<br />
Mestring<br />
I samarbeid med Samfunnssikkerhetssenteret<br />
i Rogaland (SASIRO) arrangerte<br />
NSO et kurs i førstehjelp for industrivern<br />
torsdag 3. september.<br />
– Vi har sett at det har manglet et spesialisert<br />
kurs for industri vernet som har<br />
tatt for seg typiske industriskader, sier<br />
kursansvarlig og seniorrådgiver i NSO,<br />
Erik Schjenken.<br />
Han forteller at tanken med kurset<br />
er at deltakerne skal føle mestring, og<br />
at poenget ikke er å skremme dem med<br />
markører og blodige effekter.<br />
– Deltakerne fikk følge sminkeprosessen<br />
og møte markørene før øvelsene,<br />
så ingen skulle få sjokk underveis.<br />
Vanlig med fremmedspråk<br />
Deltakerne fikk prøve seg på fem ulike<br />
poster. På alle postene var det erfarne<br />
instruktører som trinnvis gikk gjennom<br />
hendelsen sammen med dem. Instruktørene<br />
hadde blant annet bakgrunn fra<br />
ambulansetjenesten og luftambulansen.<br />
Markørene var fra både England og<br />
Norge. Flere av deltakerne ga uttrykk<br />
for at det var vanskelig å kommunisere<br />
med pasienten på engelsk under øvelsen.<br />
– Det blir vanligere og vanligere å ha<br />
utenlandsk arbeidskraft på virksomhetene.<br />
Det er jeg sikker på at dere også<br />
har, sier instruktør Hege Kristin Kjærvoll<br />
og henvender seg til deltakerne på<br />
sin post.<br />
– Ja, vi har flere på vår virksomhet<br />
som ikke prater engelsk engang, sier<br />
deltaker Kristine Stang.<br />
– Da må dere ta i bruk kroppsspråk<br />
eller andre måter å kommunisere på,<br />
foreslår Kjærvoll.<br />
Erfarne instruktører<br />
På de fleste av postene hadde instruktøren<br />
en gjennomgang med deltakerne<br />
hvor de snakket om skaden og hva de<br />
ville gjort. Deretter gikk deltakerne ut<br />
og fikk komme inn igjen å prøve seg<br />
på «ordentlig», mens markørene spilte<br />
og gjorde opplevelsen så troverdig som<br />
mulig.<br />
– Her er det helt trygt å «drite seg ut».<br />
Meningen var at de skal bli tryggere på<br />
hva de skal gjøre om noe lignende skulle<br />
skje i virkeligheten på deres virksomhet,<br />
sier Schjenken.<br />
Deltaker Anita Halstensen fra Kværner<br />
Stord AS berømmer både markører<br />
og instruktører.<br />
– Markørene var veldig gode. Instruktørene<br />
var til stor hjelp på alle post ene,<br />
og tok seg god tid til å gå gjennom hendelsen<br />
med oss. På den måten gikk vi<br />
ikke derfra med mange ubesvarte spørsmål,<br />
sier Halstensen.<br />
Førstehjelp og<br />
industri vern<br />
Det er 371 virksomheter som<br />
har forsterkning i førstehjelp.<br />
Forskrift om industri vern:<br />
«§ 17 Kvalifikasjoner (…) Innsatspersoner<br />
ved forsterket<br />
førstehjelp skal ha kvalifikasjoner<br />
for å håndtere alvorlige<br />
personskader (…).»<br />
Med alvorlige personskader<br />
menes definisjonen som<br />
brukes av Arbeidstilsynet:<br />
«enhver skade, fysisk eller<br />
psykisk, som medfører varig<br />
eller lengre tids arbeidsudyktighet.»<br />
Virksomheter med krav til<br />
grunnleggende industri vern<br />
kan også ha sannsynlighet<br />
for ulike personskader, og<br />
industri vern personell fra slike<br />
virksomheter vil også kunne<br />
ha nytte av et slikt kurs.<br />
SASIRO<br />
Øvelsessenter som ligger rett<br />
utenfor Sandnes sentrum.<br />
Rogaland brann og redning<br />
IKS opptar størstedelen av<br />
leir en, i tillegg til at administrasjonen<br />
til Sivilforsvaret<br />
Rogaland holder til her.<br />
Alt fra røykdykking, hurtigfrigjøring<br />
og elveredning til<br />
førstehjelpsundervisning kan<br />
øves og terpes på i leiren.<br />
46<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
ULIKE SLUKKEMETODER: I tillegg til førstehjelp fikk<br />
også alle deltakerne prøve seg på ulike former for<br />
brannslukking. Astrid Johanne Vardal (øverst), Tove Lise<br />
Stølsnes (midten) og Alf Skretting fikk prøve å slukke<br />
med både pulver- og CO2-apparat, og Borghild Håvik<br />
(nederst) fikk brukt brannteppe.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 47
øvelser<br />
REALISTISKE SKADER: Skadene på markørene var svært<br />
realistiske, og markørene var profesjonelle fra Norge og<br />
England. Deltakerne fikk bryne seg på flere ulike skader.<br />
Blant annet alvorlig kuttskade, her vist ved Astrid Johanne<br />
Vardal (øverst) som hjelper Mark som har mistet<br />
beinet.<br />
Midten: Sveinung Danielsen og Anita Halstensen legger<br />
på en ansiktsbandasje for å lindre en forbrenning.<br />
Nederst til venstre: Kristine Stang passer på at den<br />
skadde holder seg varm og får nok oksygen.<br />
Nederst til høyre: Instruktør Sverre Severson fra<br />
Safer sørget for at deltakerne ikke gikk fra posten hans<br />
med ubesvarte spørsmål.<br />
48<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
førstehjelpen<br />
ØV PÅ DET SANNSYNLIGE: Er det sannsynlig at noen kan få kuttskade eller kutte av seg noe? Da må dere trene på å stanse blødninger.<br />
Sophies Minde i Oslo har kuttskade som en av sine uønskede hendelser, og øver på å håndtere slike hendelser. Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv<br />
Øv på det som kan skje<br />
Det hjelper ikke å være<br />
godt trent på bruk av<br />
hjertestarter om noen<br />
har mistet en finger.<br />
I forskrift om industri vern står det<br />
hvor ofte industri vernet skal øve, og at<br />
øvelsene skal evalueres. Det står også<br />
at man skal øve på å håndtere uønskede<br />
hendelser, men det står ikke hva<br />
dette er.<br />
Innsatspersonellet skal øve på de<br />
uønskede hendelsene som kan oppstå<br />
på deres arbeidsplass på grunn<br />
av aktiviteten til virksomheten. Det<br />
vil for eksempel si at hvis dere jobber<br />
med traverskraner som transporterer<br />
tunge deler, så må dere øve på å håndtere<br />
en klemskade. Har dere arbeid i<br />
høyden, må dere øve på en fallskade<br />
osv.<br />
Mange øver med hjertestarter<br />
Når jeg er på tilsyn erfarer jeg at svært<br />
mange øver på bruk av hjertestarter.<br />
Å få hjertestans er selvsagt en uønsket<br />
hendelse, men hvor mange er det som<br />
får hjertestans grunnet arbeidsoppgavene<br />
de utfører?<br />
Er det stor fare for brann på virksomheten?<br />
Da må du øve på å håndtere<br />
røykskade og brannskade. Er det<br />
potensiale for at noen kan få kuttskade<br />
eller kutte av seg noe? Da må<br />
du trene på å stanse blødninger. Har<br />
dere farlige kjemikalier? Da må du<br />
trene på å skylle, kle av og rengjøre<br />
den skadde.<br />
Også lekkasje fra kjemikalier, røykskader,<br />
brannskader, øyeskader og<br />
bruddskader er skader som kan oppstå<br />
på grunn av industriell aktivitet.<br />
Det er dette du vil være glad for at du<br />
har øvd på den dagen kollegaen din<br />
ligger der skadet.<br />
Viktig med evaluering<br />
Tren på det som kan skje hos deg,<br />
og vær kritisk i evalueringen. Det er<br />
evalu eringen som danner grunnlaget<br />
for neste øvelse. Sett dere klare<br />
mål for øvelsen. Et mål kan være at<br />
en skad et person skal få hjelp innen<br />
en viss tid. Et annet mål kan være at<br />
nødetatene skal varsles innen x antall<br />
minutter. Desto flere og mer konkrete<br />
mål, desto lettere å evaluere. Nådde<br />
dere mål A? Nådde dere mål B? Hva<br />
bør endres og når skal endring en tre<br />
i kraft? Hva bør målet være til neste<br />
øvelse?<br />
Man øver for å bli best mulig i stand<br />
til å håndtere en ulykke eller uønsket<br />
hendelse. Øver du riktig, vil du kunne<br />
håndtere hendelsen riktig.<br />
Erik Schjenken<br />
Seniorrådgiver i NSO,<br />
har tidligere arbeidet<br />
i Sykehuspartner<br />
og ambulansetjenesten<br />
i Oslo.<br />
epost: erik@nso.no<br />
telefon: 952 08 859<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 49
øvelser<br />
«Beredskap innebærer å være<br />
beredt. Beredt på noe som kanskje<br />
skjer; i morgen, om to år eller ti<br />
eller aldri»<br />
Avgjørende med øvelser<br />
Det hjelper lite å være god<br />
på papiret.<br />
Er det ett tema NSO nevner oftere enn andre, så<br />
må det være øvelser. Det gjør vi fordi vi vet øvelser<br />
er avgjørende for en fungerende bered skap. På<br />
tilsyn ser vi også at det er mange virksomheter som<br />
ikke prioriterer øvelser. NSO mener industriens ledere<br />
må bli mer bevisste på dette området.<br />
«Hvorfor skal vi øve? Det skjer jo aldri noe likevel?»<br />
Beredskap innebærer å være beredt. Beredt<br />
på noe som kanskje skjer; i morgen, om to år eller<br />
ti eller aldri. Det gjør bered skap krevende. I tillegg<br />
kan det hende at dette «noe» som kan skje er noe<br />
helt annet enn det vi tror. Det gjør bered skap virkelig<br />
krevende.<br />
Gode eksempler<br />
Hvis du ikke vil vite hvordan du kan etablere og vedlikeholde<br />
en bered skap som effektivt kan forhindre<br />
hendelser som kan sette hele virksomhetens fremtid<br />
på spill – dropp øvelser. Hvis du ikke vil forbedre<br />
sikkerheten vil vi også anbefale å planlegge, gjennomføre<br />
og evaluere færrest mulig øvelser. På den<br />
måten lærer du minst mulig om hva dere burde ha<br />
forbedret for å forhindre eller stoppe et branntilløp,<br />
en personskade eller en lekkasje.<br />
I dette nummeret av <strong>Sikkerhet</strong> får du en rekke<br />
gode eksempler fra virksomheter som tar øvelser på<br />
alvor. De øver på det de vet kan hende hos dem. De<br />
øver jevnlig, og de varierer hvordan de øver. Dermed<br />
er de også best mulig forberedt på de «umulige»<br />
hendelsene. Improvisering lykkes best for de<br />
som har øvet mye.<br />
Mål og planlegging<br />
Du vil kunne se hvordan øvelsene planlegges med<br />
klare målbare mål: Klarer vi å mønstre industrivernet<br />
på avtalt tid ved en alarm? Varsles alle i henhold<br />
til varslingslistene i bered skapsplanen? Håndterer<br />
førstehjelperne våre en klemskade slik de har<br />
lært?<br />
Apropos planlegging: Det er mye godt forebyggende<br />
arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes<br />
gjerne svakheter, hull i planer og tekniske og praktiske<br />
løsninger som ikke holder mål. Dette er gratis<br />
forbedringsarbeid. Rett opp i alle slike feil og man<br />
50<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
NSO mener<br />
VIKTIG MED PLANLEGGING: Det er mye godt forebyggende arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes gjerne svakheter, hull i<br />
planer og tekniske og praktiske løsninger som ikke holder mål.<br />
Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv<br />
gler før øvelsene gjennomføres. Det er ikke nødvendig<br />
å bevise kjente feil.<br />
Avgjørende evaluering<br />
Evalueringene av øvelsene er avgjørende for å få<br />
mest mulig læring. Vi ser dessverre at mange hopper<br />
litt lett over dette. Avvikssystemene bør brukes for<br />
å melde inn behov for forbedringer som er funnet<br />
etter gjennomgangen av øvelsene. Da blir dette en<br />
del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet<br />
alle er pålagt å gjøre.<br />
Det er vanlig å hente eksempler fra idrett, musikk<br />
eller annen kunst for å vise hvordan tanker og metoder<br />
virker på samme måte i ulike sammenhenger.<br />
Når vi snakker om øvelser er dette enkelt. Vi hører<br />
mye om treningsoppleggene til de beste; både riktig<br />
dose mengdetrening og terping på tekniske detaljer<br />
er nødvendig for å lykkes. Utøverne skal være best<br />
når det gjelder.<br />
Det må i høyeste grad også industri vernet være.<br />
Hvor mye og hvordan bør dere øve? Og hva kan det<br />
være riktig å øve opp ferdigheter på? Antall øvelser<br />
skal ikke være det eneste målet. Hva om dere øver<br />
til dere faktisk vet dere får til det dere må greie å<br />
håndtere ved en uønsket hendelse? Alle behøver<br />
ikke kunne alt, men alle må kunne sine saker.<br />
Ledelsen må følge opp<br />
Beredskap er krevende. Samtidig er bered skap en<br />
vesentlig del av virksomhetens arbeid for å sikre<br />
overlevelse når ulykker og avbrudd truer liv, helse,<br />
miljø og virksomhetens økonomi. Dette er åpenbart<br />
noe ledelsen må følge opp. NSO vet at et godt forberedt<br />
industri vern er et effektivt virkemiddel for å<br />
begrense skader. Et industri vern som har gode rammer<br />
for å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser<br />
vil også være et vesentlig forebyggende tiltak. Så<br />
– når er neste øvelse planlagt hos deg?<br />
Knut Oscar Gilje, direktør,<br />
Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjon<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 51
øvelser<br />
SIKRET OG TRØSTET: Under den første øvelsen (illebefinnende) var industrivernet i aksjon etter tre minutter. Industrivernet bisto med<br />
sikring, varsling av ambulanse og trøst.<br />
Foto: Weatherford<br />
Tre øvelser på samme dag<br />
Industrivernet hos<br />
Weather ford øvde<br />
på tre ulike temaer.<br />
Tirsdag 14. april hadde industri vernet<br />
ved Weatherford Norge AS i Sandnes<br />
tre øvelser etter hverandre.<br />
– Vi kjører jevnlig opplæring og<br />
øvelser for industri vernmannskapet,<br />
forteller innsats leder og nestleder i<br />
industri vernet Ove Bore.<br />
I april øvde de på tre ulike scenarioer;<br />
illebefinnende/diabetes, fall fra<br />
rekkverk og pulsåreblødning og kuttskade.<br />
Fall og kutt<br />
Under den første øvelsen (illebefinnende)<br />
var industri vernet i aksjon<br />
etter tre minutter. Pasienten var forvirret,<br />
og industri vernet bisto med<br />
sikring, varsling av ambulanse og<br />
trøst.<br />
Industrivernet øvde også på fallskade<br />
hvor en kollega falt 3-4 meter<br />
ned på betonggulv. Pasienten fikk en<br />
hodeskade, og man tok en av gjørelse<br />
om å ikke flytte pasienten, men<br />
heller vente på ambulanse. Under<br />
denne øvelsen kom det fram at radiokommunikasjonen<br />
ikke var på topp,<br />
så dette er noe man burde øve mer på.<br />
Det siste scenarioet var en alvorlig<br />
kuttskade. Det ble brukt kompress for<br />
å stoppe blødning og skaden ble hevet.<br />
Øver hvert kvartal<br />
Weatherford Norge har kvartalsvis<br />
øvelsesdager som de kjører i samarbeid<br />
med Total Safety.<br />
– Vi har totalt 14 personer som fungerer<br />
som innsatspersoner, og to av<br />
disse har opplæring i innsats ledelse.<br />
Mellom øvelsesdagene arrang erer<br />
vi mobiliseringsøvelser hver 14. dag<br />
med egentrening med aktuelle temaer<br />
som er relatert til nylige hendelser og<br />
nesten-hendelser, sier Bore.<br />
Forbedringspunkter<br />
I øvelsesrapportene kom det fram at<br />
industri vernet gjorde flere nyttige<br />
erfaringer, men oppdaget også noen<br />
forbedringspunkter de vil ta med seg<br />
videre, blant annet radiokommunikasjon.<br />
– Alt i alt gjorde innsatsmannskapene<br />
en meget god innsats og de<br />
ansatte ved Weatherford kan føle seg<br />
trygge på at de får god og kyndig hjelp<br />
dersom uhellet skulle være ute, sier<br />
Bore.<br />
• NSO<br />
52<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
FALL OG KUTT: Industrivernet øvde på<br />
fallskade fra 3-4 meters høyde. I tillegg fikk<br />
de testet førstehjelpskunnskapene med en<br />
kuttskade.<br />
Foto: Weatherford<br />
UVARSLET STORØVELSE: Industrivernet ved Mantena hadde en uvarslet storøvelse<br />
hvor de øvde på personskade og evakuering. <br />
Foto: Mantena AS Avd. Grorud<br />
Full alarm hos Mantena<br />
Industrivernet ved Mantena AS<br />
Avd. Grorud i Oslo øvde på personskade<br />
og evakuering under en<br />
uvarslet storøvelse torsdag 21. mai.<br />
Alarmen gikk kl. 9, og allerede<br />
etter 2,5 minutter var brannbilen<br />
kalt ut, og innen 5 minutter hadde<br />
industri vernet sikret området med<br />
sperrebånd.<br />
Uvarslet øvelse<br />
– De eneste som visste om øvelsen<br />
var brannsjefen ved Grorud<br />
brann stasjon, brann vern lederen<br />
hos Mantena og meg selv, forteller<br />
industri vern leder Gaute Lorentzen.<br />
Det var 25 fra industri vernet som<br />
deltok på øvelsen. I tillegg var det et<br />
lag fra Grorud brann stasjon, som<br />
stilte med markørbil. Scenarioet var<br />
en bil i klem mellom to lokomotiver<br />
og inne i bilen var det tre dukker<br />
som skulle simulere skadde personer.<br />
– Vi jobbet sammen med brannvesenet<br />
for å få brakt dem ut. Vi<br />
kjørte livreddende førstehjelp og<br />
evakuering, sier Lorentzen.<br />
Video fra øvelsen<br />
Det ble også laget en videosnutt fra<br />
øvelsen (du finner filmen på NSOs<br />
Facebook-side). Her får du se klipp<br />
fra selve øvelsen og evaluering der<br />
industri vernet og annet redningsmannskap<br />
er kritisk til egen innsats.<br />
– Det var veldig mye som gikk<br />
bra under øvelsen. Vi viste handlekraft<br />
og initiativ og var raskt på<br />
plass. Men vi ser mange elementer<br />
vi kunne gjort bedre. Blant annet<br />
kan vi bli flinkere til å ha et overordnet<br />
perspektiv og å ta godt vare på<br />
nødetatene, sier Lorentzen. • NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 53
øvelser<br />
FLERE SKADDE: Industrivernet måtte forholde seg til to hendelser med flere person skader.<br />
TO KLEMSKADER: To personer hadde fått klemskade<br />
<br />
Øvde på pers<br />
Industrivernet ved<br />
Velde Pukk fikk trent<br />
på ferdighetene sine<br />
under en storøvelse.<br />
SIKRET SAMMEN: Brannvesenet bistod med sikring av skadestedet.<br />
GODE SKUSSMÅL: Under evalueringen fikk industrivernet gode skussmål fra brannvesenet.<br />
Onsdag 27. mai hadde industri vernet<br />
ved Velde Pukk AS i Sandnes en storøvelse.<br />
Scenarioet var personskade,<br />
og to personer hadde fått klemskade<br />
og blitt bevisstløse.<br />
– Industrivernet var raskt på sted et<br />
og gjorde de riktige tingene i forhold<br />
til våre stående ordre, sier HR/HMS<br />
Leder Velde Pukk AS, Nils Endre<br />
Eikeland.<br />
Forvirrende ulykke<br />
Øvingsplanen var sendt Sandnes<br />
Brannvesen på forhånd, og virksomheten<br />
ønsket at brannvesenet skulle<br />
bistå med sikring av skadestedet<br />
sammen med industri vernet.<br />
En time etter at øvelsen startet ble<br />
det meldt om en ny ulykke. En hjullaster<br />
hadde kollidert med en fire<br />
54<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
FLERE ELEMENTER: Med både personskade og en helifuel-lekkasje fikk industrivernet<br />
nok å bryne seg på.<br />
Foto: NorSea AS<br />
under øvelsen ved Velde Pukk.<br />
Foto: Claus Skålevik/Velde Pukk<br />
onskade<br />
hjuling, og industrivernet måtte forholde<br />
seg til to hendelser.<br />
– Av erfaring vet vi at ulykke <strong>nr</strong>. 2<br />
skaper ekstra forvirring. Denne ulykken<br />
ble håndtert bra, men tilbakemeldingene<br />
til operatør og videre til<br />
bered skapsgruppe var mangelfull, og<br />
det tok over 20 min fra hendelse til<br />
bered skapsgruppen fikk vite at det<br />
var en ulykke <strong>nr</strong>. 2, sier Eikeland.<br />
– Trenger bedre merking<br />
Under evalueringen etter øvelsen fikk<br />
de gode skussmål fra brannvesenet,<br />
men at det var forbedringspotensial.<br />
– Vi fikk tilbakemelding fra brannvesen<br />
på god gjennomføring av øvelsen,<br />
men at vi burde ha egne vester<br />
for industri vernet, siden det strømmet<br />
til med folk og alle med vår logo<br />
og arbeidsklær. Det var vanskelig for<br />
brannvesen og Norsk folkehjelp å<br />
vite hvem de skulle henvende seg til<br />
på skadestedet. Det er noe vi kommer<br />
til å ta med oss videre i beredskapsarbeidet,<br />
sier Eikeland.<br />
<br />
• NSO<br />
Kompleks øvelse ved NorSea<br />
Industrivernet ved NorSea AS i<br />
Dusa vik, Stavanger, øvde på blant<br />
annet personskade, kommunikasjon<br />
og lekkasje under øvelsen<br />
25. juni. Øvelsen var et samarbeid<br />
mellom virksomheten og Total, et<br />
operatørselskap. NISIK bistod under<br />
selve gjennomføringen. Det ble<br />
benyttet markører, brannbil og ambulansepersonell,<br />
og i tillegg ble det<br />
etablert redningsstab.<br />
Tre personskader<br />
– Industrivernet fikk melding om at<br />
det hadde skjedd en ulykke med tre<br />
involverte på varehuset til Total. De<br />
hadde fått materiell over seg, sier<br />
sikrings- og industri vern leder Pål<br />
Thorstensen.<br />
I tillegg ble et fat med helifuel<br />
punktert av en truck som medførte<br />
en begrenset lekkasje.<br />
– Noen av punktene vi ønsket å<br />
øve på var responstid ved alarm,<br />
Slukket 100 trepaller<br />
Onsdag 3. juni hadde industrivernet<br />
ved Nortura Målselv en<br />
brannøvelse.<br />
– Vi øvde på slangeutlegg og<br />
sikring av skadested. Vi fyrte på<br />
cirka 100 gamle trepaller og øvde<br />
på slukking, forteller industrivernleder<br />
Harald Brenna.<br />
Ti personer fra industrivernet<br />
deltok på øvelsen. • NSO<br />
mottak av nødetatene, behandling<br />
av pasient, håndtering av lekkasje<br />
og kommunikasjon til redningsstab,<br />
sier Thorstensen.<br />
Fordel med spisskompetanse<br />
Under evalueringen fikk industrivernet<br />
skryt, og punktene de ønsket<br />
å øve på ble gjennomført på en god<br />
måte.<br />
– Vi har øvd mye på varsling og<br />
mobilisering, og dette fungerte bra.<br />
Kun fire minutter etter utløst alarm<br />
var industri vernet på plass. Sperring<br />
av området og mottak av nødetatene<br />
gikk også veldig fint. Selve<br />
innsatsen ble gjennomført på en<br />
glimrende måte, og vi fikk avdekket<br />
fordelene med sanitetspersonell<br />
med spisskompetanse på sitt fagfelt.<br />
Dette gir også stor trygghet til<br />
resten av laget og avlaster innsatsleder,<br />
sier Thorstensen.<br />
<br />
• NSO<br />
<br />
Foto: Harald Brenna/Nortura Målselv<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 55
øvelser<br />
Bildet er fjernet fra nettversjonen av bladet pga barn avbildet<br />
Skal tidlig krøkes: Hanna og Emilie syntes det var stas å prøve seg som brannkonstabler. <br />
Foto: Ellen Brautaset Vatne<br />
Åpen brann stasjon ved Ekornes<br />
Over 200 barn og voksne fikk innføring<br />
i industri vernets oppgaver da<br />
det ble arrangert Åpen Brannstasjon<br />
ved J. E. Ekornes AS, Ikornes fredag<br />
19. juni. Dagen var et samarbeid<br />
mellom virksomheten, If og Norsk<br />
Brannvernforening.<br />
– Til Åpen brann stasjon hadde vi<br />
tatt ut utstyr og personell for å gjøre<br />
dagen så innholdsrik som mulig.<br />
Industrivern personell med brannvern<br />
leder Fred A. Alvestad i spissen<br />
hadde laget varierte poster med<br />
aktiviteter for små og store, skriver<br />
industri vern leder Knut Ø. Andreassen<br />
i en pressemelding.<br />
Åpen dag går inn som øvelse for<br />
industri vernmannskapene; for beredelsene<br />
til dagen og det å «undervise» i<br />
industri vernferdigheter er nyttig læring.<br />
– Dagen var så vellykket at vi<br />
håp er vi skal kunne gjenta dette<br />
også til neste år. Dagen var en kombinasjon<br />
av siste øvelse før ferien<br />
og sommeravslutning for industrivernmannskapene,<br />
sier Andreassen.<br />
<br />
• NSO<br />
Brann og personskade<br />
Tirsdag 5. mai øvde industri vernet ved<br />
Kværner Stord på brann og personskade.<br />
– Scenarioet var brann i en bygning,<br />
som er et fraflyttet bolighus rett utenfor<br />
gjerdet vårt. Vi øvde også på savnet<br />
og skadet personell, sier industrivern<br />
leder Alf Strand.<br />
Hovedmålet med øvelsen var at alle<br />
røykdykkerne skulle få øve på søk i<br />
bygning.<br />
– Vi hadde også et par markører på<br />
utsiden slik at førstehjelpslagene fikk<br />
øve på brudd- og brannskade, sier<br />
Strand.<br />
Totalt 35 personer fra industri vernet<br />
deltok på øvelsen.<br />
• NSO<br />
56<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
våre beste tips<br />
GÅ GJENNOM UTSTYRET: En gjennomgang av industrivernutstyret deres regnes ikke som en øvelse, men det er viktig å ha gått gjennom<br />
utstyret før dere øver.<br />
Foto: Steinar Farstad/arkiv<br />
Tre typiske tabber<br />
Du samler industri verngruppa og går<br />
gjennom bered skapsplanen.<br />
Et møte er ikke en øvelse! En øvelse må<br />
inneholde «praktiske aktiviteter som<br />
vedlikeholder eller øker ferdighetene<br />
i å kunne håndtere virksomhetens<br />
uønskede hendelser». Gjennomgang<br />
av utstyret er heller ikke en øvelse. Å<br />
bruke utstyret er en øvelse.<br />
Du bestemmer tid og sted for en øvelse,<br />
men tenker ikke på innholdet.<br />
Hvordan skal dere kunne vurdere utbyttet<br />
hvis dere ikke har ett eller flere<br />
konkrete mål å evaluere etter?<br />
Du gir innsats leder oppgaven å planlegge<br />
øvelsene hver gang.<br />
Hvordan skal innsatsleder<br />
få testet sine<br />
ferdigheter hvis hun<br />
eller han vet alt på<br />
forhånd?<br />
Harald J.<br />
Bergmann,<br />
spesialrådgiver<br />
Øv med utstyr<br />
Det å bli kjent med industrivernutstyret<br />
før dere øver, er noe<br />
dere ikke vil angre på.<br />
Nesten alt førstehjelpsutstyr ligger<br />
i førstehjelpskofferter eller annen<br />
emballasje, og ofte er disse<br />
plombert for å vise at de er komplette.<br />
Men vet du egentlig hva som<br />
ligger innpakket?<br />
Å gjøre seg kjent med utstyret før<br />
du får bruk for det vil redusere stresset<br />
den dagen du trenger det. Gjør<br />
det til en rutine å gå igjennom utstyret<br />
dere har. Prøv det ut og tren<br />
på å bruke det. Jeg garanterer at<br />
dere vil være glad for det den dagen<br />
det er alvor.<br />
Erik<br />
Schjenken,<br />
seniorrådgiver<br />
Bruk observatører<br />
Kontroll med kvaliteten på det som<br />
skal øves blir ofte glemt. På den måten<br />
kan feil, misforståelser og mangler<br />
trekkes med fra øvelse til øvelse.<br />
Den beste måten å avdekke avvik<br />
og misforståelser på i forhold til det<br />
som forventes og kreves, er å benytte<br />
observatører. Alle observatører bør<br />
få tildelt konkrete kontrolloppgaver<br />
av øvingslederen, slik at de vet hvilke<br />
krav som skal stilles til den utførelsen/handlingen<br />
de skal kontrollere.<br />
For best mulig utbytte kan dere<br />
bruke en kombinasjon av interne og<br />
eksterne observatører.<br />
Inger H. Bye, juridisk fagsjef<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 57
Øvingsdirektiv brukes av offentlige<br />
aktører som forsvaret, politi og anøvelser<br />
Øve – hvorfor det?<br />
Det er viktig å ha<br />
basis kunnskapen i<br />
orden, men minst<br />
like viktig å holde<br />
den vedlike.<br />
Det fleste av oss var oppe til førerkorteksamen<br />
i ung alder, mange<br />
allerede som attenåringer. Vi hadde<br />
lest teori, gått på kurs, kjørt med kjørelærer<br />
og etter en praktisk prøve med<br />
sensor fikk vi et etterlengtet fører kort.<br />
Vi kunne endelig kjøre bil uten å ha<br />
kjørelærer, far, mor eller en annen erfaren<br />
sjåfør ved vår side.<br />
Men etter noen turer går det opp<br />
for de fleste at de ikke er utlærte sjåfører,<br />
selv om myndighetene har gitt<br />
oss lov til å kjøre bil på egenhånd. Det<br />
er først nå man virkelig lærer. Som<br />
sjåfører kommer vi stadig opp i situasjoner<br />
som gjør at vi får et støkk. Vi<br />
legger oss hendelsen på minne og er<br />
forberedt dersom en lignende episode<br />
skjer igjen, enten det var våre egne<br />
kjøreferdigheter som sviktet eller andre<br />
trafikanter som oppførte seg ureglementert.<br />
Vi er litt bedre forberedt.<br />
Myndighetenes krav<br />
Virksomhetene sender industrivern<br />
leder, innsats leder og industrivernmannskaper<br />
på kurs for å tilfredsstille<br />
myndighetenes krav til<br />
egenbered skap. Noen virksomheter<br />
er nok av den oppfatning at det er viktig<br />
å være seriøse og ha ting i orden:<br />
Det kan komme tilsyn fra NSO eller<br />
andre HMS-myndigheter. På samme<br />
måte som muligheten for politikontroll<br />
stanser folk uten førerkort i<br />
å kjøre bil.<br />
Dog er det ikke for å tilfredsstille<br />
myndighetene at virksomheten skal<br />
sende medarbeidere på kurs, men for<br />
å ha nødvendig kunnskap slik at redningsarbeidet<br />
kan utføres på en god<br />
måte dersom det oppstår en uønsket<br />
hendelse i virksomheten. Det er din<br />
og dine kollegaers sikkerhet vi snakker<br />
om.<br />
Øvelsen skal tilpasses<br />
«Nå har alle i industri vernet fått nødvendig<br />
kompetanse, og dette er dokumentert<br />
skriftlig, så nå er det bare<br />
å lene seg tilbake å vente på tilsyn».<br />
Kommer disse tankene, kan det være<br />
greit å tenke litt på bilkjøringen igjen.<br />
Det er viktig å ha basiskunnskapen<br />
som førerkortet er et bevis på, akkurat<br />
som kursbeviset som innsats leder,<br />
men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde<br />
det vi har lært; vi må øve.<br />
Det er mange måter å gjennomføre<br />
en øvelse på. Øvelse bør tilpasses<br />
den daglige produksjon. «Skal produksjonen<br />
stanses eller øver vi mens<br />
denne går? Er det mer hensiktsmessig<br />
å flytte øvelsen til etter arbeidstid?<br />
Skal skiftet øve før eller etter normal<br />
arbeidstid eller legges det inn faste<br />
øvelsestimer i turnusen?» Det er en<br />
rekke muligheter og dette må tilpasses<br />
lokalt.<br />
Øvelsesplan<br />
For å få et godt utbytte er det hensiktsmessig<br />
å investere tid i å lage en<br />
øvelsesplan. Planen bør gjelde for ett<br />
år av gangen og inneholde tema for<br />
øvelsene, omtrentlig tidspunkt, hvem<br />
som deltar og hvem som er ansvarlig<br />
for gjennomføringen. Når vi har en<br />
årsplan som grunnlagsdokument, bør<br />
den enkelte øvelsen planlegges.<br />
Ved større øvelser brukes gjerne<br />
betegnelsen øvingsdirektiv. Denne<br />
kan bygges opp med overskriftene:<br />
• Innledning<br />
• Hensikt med øvelsen<br />
• Rammebetingelser<br />
• Ansvar<br />
• Spillstab<br />
• Momenter som skal vektlegges<br />
• Gjennomføringen<br />
• Fellesbestemmelser<br />
• Evaluering<br />
58<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
VIKTIG MED VEDLIKEHOLD: Selv om vi har sertifikatet, er vi ikke utlærte sjåfører. Det er viktig å ha basiskunnskapen som førerkortet er et<br />
bevis på, akkurat som kursbeviset som innsatsleder, men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde det vi har lært; vi må øve. Illu.: Shutterstock<br />
dre i forbindelse med fullskalaøvelser.<br />
For en mindre øvelse er det greit å<br />
lage en plan som inneholder elementer<br />
av dette. Planen må minimum<br />
inne holde tema, hvem som deltar og<br />
evaluering med forbedringstiltak.<br />
Uansett er det helt nødvendig å sette<br />
tydelige mål for øvelsen. Med tydelige<br />
og presise mål blir evalueringen mer<br />
målrettet og forbedringsområder lettere<br />
identifisert.<br />
Varier øvelsene<br />
Variasjon av øvelsestyper gir god læring.<br />
Å gjennomføre samme øvelse år<br />
etter år blir som å kjøre bil på den<br />
samme veistrekningen med de samme<br />
trafikantene hver gang. Verdien<br />
av øvelsen blir litt mindre hver gang,<br />
selv om vi blir veldig gode til å kjøre<br />
akkurat denne strekningen.<br />
Velg mellom forskjellige temaer;<br />
brann og evakuering, førstehjelp og<br />
miljø. Det er viktig at alle ved virksom<br />
heten øver. Virksomhetens ledelse<br />
trenger øvelse i å ta strategiske<br />
beslutninger for å kunne støtte operative<br />
mannskaper som igjen trenger<br />
øvelse i praktisk redningsarbeid. Like<br />
viktig er det at de forskjellige funksjonene<br />
er samkjørt og at hele redningsapparatet<br />
finner hverandre på en god<br />
måte.<br />
– Bør øvelsen varsles?<br />
En metode som gir gode resultater<br />
er å samle industri vernet og muntlig<br />
legge frem en uønsket hendelse.<br />
Hend elsen diskuteres i plenum og<br />
den enkelte forklarer hva han eller<br />
hun ville ha gjort. Dette gir alle god<br />
innsikt i de andres funksjon og eventuelle<br />
misforståelser og mangler kan<br />
rettes opp.<br />
«Hvor realistisk bør øvelsen være,<br />
og bør den være uvarslet?» Her er vi<br />
tilbake til avsnittet om variasjon, så ja<br />
takk begge deler. Det har imidlertid<br />
liten hensikt å lage kaos. Begynn i det<br />
små med deløvelser for å bli trygg på<br />
detaljene før en fullskalaøvelse hvor<br />
alle er involvert. En uvarslet øvelse er<br />
først og fremst egnet som en prøve på<br />
responstid.<br />
Tydelige risikoer<br />
Hensikten med en øvelse er å gjøre<br />
det samme mange ganger slik at man<br />
til slutt blir veldig dyktig på akkurat<br />
dette (det å få trening). Like viktig<br />
er det å avdekke feil og mangler i<br />
planverk, prosedyrer og deltakernes<br />
kunnskapsnivå. Dette skal komme<br />
frem i evalueringsrapporten.<br />
Før øvelsesplanleggingen starter<br />
er det et suksesskriterium at<br />
virksom hetens risikoer er tydelige.<br />
Risiko vurderingen bør fortelle hvor<br />
fare potensialet finnes, og det er håndtering<br />
av disse farene vi skal øve på.<br />
Det er nemlig lite hensiktsmessig<br />
å ta kjøretimer på en lukket skogsvei<br />
dersom man har<br />
tenkt å bli en dyktig<br />
sjåfør i Oslotrafikken.<br />
Per Martin<br />
Ødegård<br />
seniorrådgiver<br />
NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 59
øvelser<br />
60<br />
SLUKKET BRANN: Brannvesenet og industrivernet<br />
samarbeidet om å slukke en brann i et av scenarioene<br />
under Øvelse Bjørn.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 <strong>2015</strong>
Øver<br />
for bedre<br />
samvirke<br />
Over 150 personer øvde<br />
i Kongsberg teknologipark.<br />
tekst og foto: Karoline K. Åbyholm<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 <strong>2015</strong> 61
øvelser<br />
«Vi ønsket å skape mulighet<br />
til forbedring før selve<br />
gjennomføringen av øvelsen»<br />
Arild Ølberg, øvingsleder<br />
Kongsberg onsdag 3. juni: Etater og<br />
virksomheter fra hele Buskerud er<br />
samlet til en stor fullskalaøvelse som involverte<br />
flere hundre personer.<br />
– Nå kommer smellet!<br />
Nestkommanderende øvingsleder<br />
Thrine T. Carlsen hiver to bluss i bakken<br />
for å simulere en eksplosjon. Øvelse<br />
Bjørn er i gang!<br />
Øvelsen var i regi av forumet Samøv<br />
Buskerud, og over 150 personer var involvert.<br />
Mange scenarioer<br />
Med mange scenarioer og hendelser<br />
som skjedde raskt etter hverandre, hadde<br />
industri vernet og nødetatene nok<br />
å henge fingrene i. Det startet med en<br />
gasslekkasje og eksplosjon som utviklet<br />
seg til en brann. Det var flere skadde<br />
som måtte ha helsetilsyn.<br />
I tillegg var et scenario at en skoleklasse<br />
var på omvisning inne i teknologiparken,<br />
og disse måtte også telles og<br />
gjøres rede for.<br />
Etter hvert ble det også et kjemikalieutslipp<br />
ved virksomheten GKN Aerospace.<br />
Her ble det meldt om personskader<br />
og flere personer fikk lut over<br />
seg. De måtte saneres før de ble sendt<br />
videre til sykehuset.<br />
– God ressurs<br />
Under evalueringen etter den fire timer<br />
lange øvelsen fikk industri vernet ved<br />
teknologiparken skryt fra flere av aktørene.<br />
– Det er en kjempefordel at industrivernet<br />
kjenner lokalene og stoffene<br />
som er på virksomhetene. Da vi kom<br />
til skade stedet, hadde industri vernet<br />
allerede god oversikt over hendelsen,<br />
sa innsats leder i politiet Torben He<strong>nr</strong>iksen.<br />
Til daglig er He<strong>nr</strong>iksen innsatsleder<br />
i Søndre Buskerud politidistrikt.<br />
Varabrannsjef i Kongsberg Brannvesen,<br />
Erik Rognli, var fornøyd med<br />
industri vernets førsteinnsats.<br />
– Da brannvesenet kom på stedet,<br />
hadde industri vernet et godt etablert<br />
skadested. Industrivernet er en god ressurs,<br />
og det er en takknemlig oppgave å<br />
samarbeide med dem, sa han.<br />
Øvde på forhånd<br />
Selve øvelsesscenarioet hadde vært kjent<br />
for flere lenge: Scenarioene var tema<br />
under en tabletop-øvelse en måned før<br />
fullskalaøvelsen. Her hadde alle etatene<br />
mulighet til å vurdere om de ønsket å<br />
gjøre andre valg under fullskalaøvelsen.<br />
Øvingsleder Arild Ølberg forteller at<br />
Samøv Buskerud har jobbet mye med å<br />
finne forbedringspunktene før øvelsen<br />
3. juni.<br />
– Vi ønsket å skape mulighet til forbedring<br />
før selve gjennomføringen av<br />
øvelsen. Jeg tror alle har lært mye av<br />
denne prosessen, sier Ølberg, som til<br />
vanlig er innsats leder i Søndre Buskerud<br />
politidistrikt.<br />
Skryter av industrivernet<br />
Han understreker viktigheten av et robust<br />
industri vern.<br />
– Industrivernet er en viktig ressurs<br />
for nødetatene. De har ofte god kunnskap<br />
om virksomheten, og har en viktig<br />
Samøv Buskerud<br />
Et forum for etater, virksomheter<br />
og organisasjoner<br />
med felles behov for å øve<br />
på sine oppgaver innen<br />
redningsbered skap.<br />
Dekker politidistriktene Søndre<br />
og Nordre Buskerud, og<br />
har status som lokal redningssentrals<br />
øvingsutvalg.<br />
Det skal etter planen holdes<br />
en fullskalaøvelse annethvert<br />
år. Neste øvelse blir i 2017.<br />
rolle som kjentmann, sier Ølberg.<br />
Logistikkansvarlig under<br />
øvelsen og industri vern leder i<br />
Kongsberg Teknologipark, Willy<br />
Amundsen, er fornøyd med<br />
gjennom føringen.<br />
– Vi er godt fornøyd med<br />
62<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
IMG_4179.JPG<br />
Øvelse Bjørn<br />
Hovedmålet var å øve samvirke<br />
i krisehåndteringen på<br />
alle nivå, og spesielt samvirke<br />
på skadestedet og drift av de<br />
ulike bered skapsstabene.<br />
Deltakende virksomheter:<br />
• Søndre Buskerud politidistrikt<br />
• Vestre Viken Helseforetak<br />
• Kongsberg Brannvesen<br />
• Kongsberg kommune<br />
• Sivilforsvaret<br />
• Kongsberg Teknologipark<br />
• Kongsberg Gruppen<br />
• GKN Aerospace Norway<br />
• Vestviken 110<br />
• Røde Kors<br />
Skal evalueres av hver etat<br />
internt, før det skal være en<br />
felles gjennomgang i løpet<br />
av høsten. Tiltaksplan skal<br />
være klar innen årsskiftet og<br />
det vil være en gjennomgang<br />
av planen på Redningsfaglig<br />
samling på Kongsberg februar<br />
2016.<br />
IMG_4188.JPG<br />
KOMPLEKS ØVELSE: Det<br />
var mange scenarioer<br />
deltakerne måtte forholde<br />
seg til. Blant annet<br />
gasslekkasje, eksplosjon,<br />
brann og et kjemikalieutslipp<br />
hvor flere måtte<br />
saneres.<br />
industri vernets innsats og øvelsen<br />
totalt sett. Vi har hatt læring<br />
og implementering fra vi startet<br />
planmøtene og vil sikkert få<br />
flere i evalueringsprosessen, sier<br />
Amundsen.<br />
IMG_4139.JPG<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 63
IMG_4<br />
øvelser<br />
IMG_4136.JPG<br />
IMG_4153.JP<br />
EVALUERING OG IMPLEMENTERING: Samøv Buskerud har laget sin egen variant av den tradisjonelle øvelsesprosessen. Forumet startet med<br />
evalueringen og implementeringen allerede før gjennomføringen av den fysiske delen av øvelsen. Dette mener de har gitt mye læring.<br />
– Savnet et øvelsesforum i Buskerud<br />
– Leder i SAMØV Buskerud,<br />
Johan Audestad i Sivilforsvaret,<br />
hva er bakgrunnen<br />
for opprettelsen av forumet?<br />
– Jeg tiltrådte som Sivilforsvars<br />
sjef i Buskerud i<br />
2004. Tidligere hadde jeg<br />
erfaring fra Hordaland, der<br />
mange etater hadde samling<br />
og øvelse hvert år. Det fantes<br />
ikke noe lignende i Buskerud,<br />
sier Audestad.<br />
Han forteller at han tok<br />
initiativ til et møte med<br />
Johan Audestad i<br />
Sivilforsvaret tok<br />
initativ til mer beredskapssamarbeid<br />
i Buskerud.<br />
nød etatene og andre samvirkeaktører.<br />
De var blant<br />
annet i kontakt med offentlige<br />
etater, private virksomheter,<br />
frivillige organisasjoner<br />
og kom mun er.<br />
– Vi er veldig fornøyd med<br />
at Kongsberg Teknologipark<br />
er med i forumet og<br />
representerer industri vernperspektivet,<br />
sier Audestad.<br />
Årlig samling<br />
– Vi har en årlig redningsfaglig<br />
samling og så har vi en større<br />
øvelse, som Øvelse Bjørn, annethvert<br />
år, sier Aude stad.<br />
Når det blir nye politidistriktgrens<br />
er er det usikkert om og i tilfelle<br />
hvordan dette vil påvirke forumet.<br />
– Men det vil fortsatt være behov<br />
for å øve lokalt uavhengig av hvor<br />
grensene går. Kommunene vil fortsatt<br />
eksistere og virksomhetene kommer<br />
til å ligge på samme sted, sier han.<br />
Interessant evaluering<br />
– Hvordan vil du oppsummere øvelsen<br />
64<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Tradisjonell øvelsesprosess<br />
G<br />
Samøv Buskerud sin prosess<br />
051.JPG<br />
dere hadde i juni, er du fornøyd med<br />
innsatsen?<br />
– Jeg vil si at Øvelse Bjørn var en<br />
vellykket øvelse. Hensikten var å rette<br />
søkelyset mot hva som fungerer, hva<br />
som ikke fungerer, og generelt skape<br />
grunnlag for forbedring. Det tror jeg<br />
vi har lyktes med. Det ble sagt mye<br />
interessant på evalueringen like etter<br />
øvelsen, men det blir spennende å se<br />
hvilke tilbakemeldinger som kommer<br />
fra de ulike etatene i løpet av høsten,<br />
sier Audestad.<br />
•<br />
Uvanlig øvelsesprosess<br />
Johan Audestad og øvingsleder Arild<br />
Øberg diskuterer under øvelsen.<br />
<br />
I en tradisjonell øvelsesprosess vil<br />
planlegging, gjennomføring, evaluering<br />
og implementering være adskilte<br />
punkter (se figur 1). Samøv Buskerud<br />
har laget sin egen variant der evalueringen<br />
og implementeringen starter<br />
allerede før gjennomføringen av den<br />
fysiske delen av øvelsen (figur 2).<br />
– Det gir læring gjennom hele prosessen.<br />
Vi har hatt halvannet til to års<br />
forberedelse mot en fysisk øvelse, vi<br />
har gått gjennom alt på tabletopen og<br />
vi har hatt kurs og seminarer. Dette er<br />
bare én av flere mulige øvingsmodeller,<br />
men denne har gitt oss veldig mye,<br />
sier Johan Audestad.<br />
Han forteller at de kommer til å<br />
benytte seg av den samme modellen<br />
frem mot øvelsen i 2017.<br />
– Tidligere har jeg opplevd at folk<br />
har vært kritiske til denne modellen<br />
fordi de mener det tar for mye tid.<br />
Men om man klarer å utnytte modellen<br />
positivt, vil man kunne få maksimalt<br />
læringsutbytte av den, sier Audestad.<br />
•<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 65
øvelser<br />
Øvelse = læring?<br />
Øvelser er en sentral del av alt bered skap sarbeid.<br />
Men er det slik at øving automatisk fører til læring?<br />
Øvelser er noe de aller fleste har et<br />
forhold til. På barneskolen lærte<br />
vi å respondere på brannalarmer og<br />
fly alarmer. Vi øvde for å forberede oss.<br />
I etterkrigstiden var det branner og<br />
muligheten for tredje verdens krig som<br />
ble sett på som de mest sannsynlige<br />
og verste scenarioene. Alle øvde på<br />
brann, mens Forsvaret øvde på krig.<br />
Forsvaret bygde i realiteten opp en<br />
organisasjon som nesten utelukkende<br />
hentet all sin realkompetanse gjennom<br />
øvelser. Derfor ble de gode på<br />
nettopp dette – å øve. De lærte også<br />
av øvelsene sine ved at organisa sjonen<br />
foretok endringer som et resultat av<br />
erfaringer gjort nettopp på øvelser.<br />
Det sivile samfunnet er ikke fullt<br />
så gode på øving. Mange organisasjoner<br />
klarer ikke i tilstrekkelig grad å<br />
nyttig gjøre seg erfaringer gjort under<br />
øvelser – det er ofte de samme «feilene»<br />
og forbedringspunktene som avdekkes<br />
i øvelse etter øvelse. Hva er det<br />
egentlig som hindrer organisasjoner i<br />
å lære av øvelser?<br />
Vi har skrevet en masteroppgave<br />
hvor vi forsøkte å finne svar på dette<br />
samt hvordan læringen kunne bli<br />
bedre innenfor realistiske rammer.<br />
Oppgaven resulterte i et forslag til<br />
hvordan man kan øve for å få størst<br />
mulig grad av organisatorisk læring,<br />
og ikke «bare» en varierende grad<br />
av individuell læring. Nødetatene<br />
og samvirkeaktørene i Stavangerområd<br />
et har forsøkt å øve etter vår<br />
modell, og tilbakemeldingene har så<br />
langt vært udelt positive.<br />
Øvelsens rolle<br />
Øvelser, slik vi definerer det, er en<br />
metode for å teste eller evaluere en<br />
etablert bered skap, ut fra en definert<br />
risiko. Det er med andre ord en form<br />
for eksamen. Før en eksamen må man<br />
få utdanning og man må pugge/drille<br />
(se trappetrinnmodell). Dette er universelt<br />
uavhengig om det man skal<br />
prestere er teoretisk eller praktisk. For<br />
de fleste er det en selvfølge at det er<br />
slik læring foregår, i hvert fall hvis vi<br />
ser til skoleverket eller Forsvaret.<br />
Utfordringen er at en under øvelser<br />
ofte blander sammen de forskjellige<br />
trinnene, noe som vanskeliggjør<br />
lærep rosessen.<br />
Enkelte etater og bedrifter tar nok<br />
for lett på de nederste trappetrinnene<br />
som er de viktigste nivåene for lær ing.<br />
Hvis man ikke kan detaljene og<br />
enkeltferdighetene ikke «sitter i ryggmargen»,<br />
så vil muligheten til læring<br />
i bedriften som helhet bli begrenset.<br />
Ressursene man investerer vil gi dårlig<br />
uttelling. Dette forsterkes ytterligere<br />
hvis man faktisk ikke evner å<br />
se hvorfor man i realiteten ikke blir<br />
bedre.<br />
Det å tro at alle investeringene man<br />
har gjort vil gi en bedre bered skap<br />
faller inn under begrepet ubevisst<br />
inkompetanse. Mangel på struktur,<br />
ansvar og helhetsforståelse bidrar til<br />
dette. Det å ikke se de riktige sammenhengene<br />
og forstå de rette behovene<br />
er i en bered skap ssituasjon<br />
svært uheldig.<br />
Vi øver for å lære<br />
Vi øver for å bli bedre. Vi øver for å<br />
gi oss selv handlingskompetanse til<br />
å håndtere det ekstraordinære som<br />
kan true oss selv, andre, miljøet eller<br />
vår bedrift. Vi øver for å vedlikeholde<br />
kunnskaper og ferdigheter. Med andre<br />
ord, vi øver for å lære.<br />
66<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Øvelser gjør mester: På barneskolen lærte vi å respondere på brannalarmer og flyalarmer. Ja, dette øvde vi også på, slik at alle skulle<br />
vite hva de skulle gjøre hvis disse uønskede hendelsene skulle inntreffe. Man øvde for å forberede seg.<br />
Illustrasjon: Shutterstock<br />
Læring i TrAPPETrinn: Endring i strukturer, metoder eller atferd, bekreftelse av eksisterende<br />
kunnskap og praksis, og/eller dypere forståelse av aktuelle<br />
behov, mulige løsningsalternativer og kritiske faktorer» (Sommer,<br />
Braut&Njå,2013).Ipraksisvillæringfølgelighandleom:endring<br />
avforholdsombørutbedres;videreføringav<br />
detsommanfårenbekreftelsepåatfungererbra;ogkunnskapsutviklingderdetmåtte<br />
værebehovforendypere<br />
forståelse.<br />
forutsetninger<br />
• Konsept/metode/idé<br />
• Kunnskap<br />
• Utstyr/utrustning<br />
• Kraviformavlov,<br />
forskrift,påleggm.m.<br />
kunnskapsutvikling.<br />
Videre kan det skilles mellom individuell<br />
og organisatorisk læring. I en<br />
øvingskontekst handler det både om<br />
individets og organisasjonens evne til<br />
å høste erfaringer og lære.<br />
Selv om alle som deltok på en<br />
øvelse i ettertid syntes de lærte mye,<br />
er det ikke sikkert at selve bedriften<br />
eller org anisa sjonen har lært noe som<br />
helst. Eksempelvis blir det holdt en<br />
brannøvelse der ett av tre skift deltar.<br />
Under evalueringen kommer det<br />
fram at utrykningsrutinene ikke lenger<br />
er gode nok grunnet byggtekniske<br />
endringer. Dette brannlaget bestemmer<br />
seg for en ny og bedre måte å<br />
gjøre dette på.<br />
Det har skjedd læring på individuelt<br />
nivå, og i beste fall gruppelæring<br />
i det skiftet som deltok på øvelsen.<br />
Organisasjonen som sådan har ikke<br />
lært før alle brannlagene har blitt fortrolig<br />
med den nye og bedre måten å<br />
løse oppgaven på. En systematisk tilnærming<br />
til øvelser og læring er altså<br />
nødvendig for at en bedrift og alle<br />
dens ansatte skal kunne lære.<br />
Læring blir ofte sett på som en relativt<br />
varig endring i adferd. Men hvis<br />
en øvelse viser at alt fungerer bra og<br />
at man er i stand til å håndtere en<br />
uønsket hendelse på en god måte, så<br />
er likevel øvelsen nyttig – man har da<br />
bestått eksamen med toppkarakter.<br />
Læring i bered skapssammenheng<br />
vil derfor handle om å vurdere og avdekke<br />
hva som ikke fungerer og bør<br />
endres, hva som fungerer bra og bør<br />
videreføres, og eventuelle behov for<br />
Forutsetninger for å få til læring<br />
I masteroppgaven vår så vi på læring<br />
i store offentlige organisasjoner i forbindelse<br />
med samvirkeøvelser.<br />
Den viktigste forutsetningen for å<br />
få til læring er at noen i bedriften er<br />
ansvarlig både for gjennomføring av<br />
øvelser og oppfølging etter øvelser.<br />
Ansvaret for øvingsvirksomheten<br />
må forankres høyest mulig i organisasjonen.<br />
Det er ikke en oppgave man<br />
sender ned i organisasjonen og gir<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 67
øvelser<br />
planverk<br />
planverk<br />
planverk<br />
ROSanalyser/<br />
lovverk<br />
mandat<br />
Begge modeller: Ingeborg Altern,<br />
etter skisse av forfatterne<br />
evaluering – oppfølging<br />
til en enkelt person. Forvaltningen<br />
av dette ansvaret bør gjøres til gjenstand<br />
for resultatmålingssystemene<br />
i den enkelte organisasjon. Det er da<br />
viktig at resultatet ikke måles ut i fra<br />
antall øvelser avholdt, men i forhold<br />
til kvaliteten på læringsprosessene og<br />
godheten på bered skap en.<br />
Beredskapsevne og lærings- og<br />
øvelses aktiviteter kunne eksempelvis<br />
vært tydeligere inkorporert i HMSregimet<br />
enn det som er tilfellet i dag.<br />
I tillegg til å ha ansvar for øvelser<br />
og læring, så må de ansvarlige lederne<br />
sørge for at det utvikles nødvendig<br />
kompetanse og strukturer, gis tilstrekkelige<br />
ressurser, og etableres en<br />
god øvings- og læringskultur.<br />
Modell for læring<br />
For at øvelsesaktivitetene i en bedrift<br />
skal føre til læring i hele bedriften, og<br />
følgelig resultere i god bered skap, må<br />
man jobbe systematisk med læringsog<br />
øvelsesaktiviteter (der den store<br />
fullskalaøvelsen bare er ett av flere<br />
virkemidler for læring) og få til en<br />
kontinuerlig forbedringsprosess. Ansvaret<br />
for dette må legges til ledelsen<br />
(se modell).<br />
Lærings- og øvelsesaktiviteter bør<br />
ha utgangspunkt i ROS-analyser og<br />
bered skap splaner, slik at man forbereder<br />
seg på å håndtere det som kan<br />
inntreffe i sin egen bedrift. Ledelsen<br />
gir så en øvingsledelse/øvingsansvarlig<br />
et mandat for å gjennomføre ulike<br />
lærings- og øvelsesaktiviteter.<br />
Her bør man «begynne på begynnelsen»<br />
og få på plass detaljene og<br />
enkelt ferdighetene først, før man avslutter<br />
med en større fullskalaøvelse<br />
for å teste om man klarer å håndtere<br />
en gitt hendelse. Lærings- og<br />
forbedringspunkt er som blir avdekket<br />
underveis i prosessen må utbedres<br />
før man går videre til mer omfattende<br />
øvelsesaktiviteter. At aktuelle<br />
forbedringspunkter utbedres er et lederansvar<br />
(noe som er illustrert med<br />
tilbakeføringssløyfen til ledelsen).<br />
Nødetatene og samvirkeaktørene<br />
i Stavanger-området har tatt i bruk<br />
modellen. De viser til gode resultater,<br />
og ett av suksesskriteriene er forankring<br />
i toppledelsen. De har også<br />
god erfaring med bruk av «enkle»<br />
lærings- og øvelsesaktiviteter tidlig<br />
i prosessen. Bare det å sette seg ned<br />
med ansvarlige aktører og snakke seg<br />
gjennom et senario avdekker muligheter<br />
for forbedringer.<br />
Først gjør man noe med det som<br />
man anser som kritisk, og som allerede<br />
er kjent. Så går man videre til<br />
de mer omfattende og tidkrevende<br />
aktivitetene. Det å fortsette å gjøre<br />
de samme negative erfaringene gang<br />
på gang er et synlig eksempel på at<br />
man ikke har lært. Det<br />
er derfor viktig å<br />
ikke la seg friste til<br />
å gå for fort fram.<br />
Nødvendige endringer<br />
må fundamenteres<br />
i organisasjonen<br />
før<br />
man går videre.<br />
Først da har man lært noe som<br />
organisasjon.<br />
Øving som gir læring<br />
En enkelt øvelse alene fører ikke automatisk<br />
til læring, i hvert fall ikke<br />
i en bedrift som helhet. For at øvelser<br />
skal bidra til læring og resultere i<br />
god bered skap trengs det «noe mer».<br />
Oppsummert kan vi si at følgende<br />
formel er svaret på hvordan øving gir<br />
læring:<br />
ANSVARET HOS LEDELSEN<br />
+ SYSTEMATISK TILNÆRMING<br />
+ ULIKE LÆRINGS- OG ØVINGS<br />
AKTIVITETER<br />
+ KONTINUERLIG EVALUERING<br />
OG OPPFØLGING<br />
= LÆRING<br />
Bjørn Pollestad<br />
politibetjent<br />
Tommy Steinnes<br />
seniorrådgiver, samfunnssikkerhet og<br />
bered skap , Statens Vegvesen<br />
Morten Sommer<br />
høgskolelektor Høgskolen Stord/<br />
Haugesund<br />
68<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
huskeliste<br />
Hvordan kan man øve industri vernet best<br />
mulig? Bruk vår huskeliste for å få tips til<br />
hvordan du kan øve enda bedre.<br />
Våg å tenke annerledes<br />
Under Øvelse Bjørn brukte Samøv Buskerud en litt annerledes<br />
øvelsesmodell.<br />
– Tidligere har jeg opplevd at folk har vært kritiske til denne<br />
modellen fordi de mener det tar for mye tid. Men om man<br />
klarer å utnytte modellen positivt, vil man kunne få maksimalt<br />
læringsutbytte av den, sier leder i Samøv Buskerud,<br />
Johan Audestad.<br />
Øv på andre språk<br />
På førstehjelpskurset i Sandnes fikk deltakerne oppleve at det<br />
var en ekstra stressfaktor å kommunisere med pasienten på<br />
engelsk. Mange virksomheter har utenlandsk arbeidskraft,<br />
og noen av disse snakker kanskje ikke engelsk. Hva med å<br />
legge inn kommunikasjon med pasienten som en del av øvelsen?<br />
Må forankres i ledelsen<br />
Øvelse er en stor del av industri vernet og alt annet beredskapsarbeid.<br />
Artikkelforfatterne av kronikken på side 66<br />
mener ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres høyest<br />
mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man sender<br />
ned i organisasjonen og gir til en enkelt person.<br />
Øvelser over hele landet<br />
Fra Målselv i nord til Sandnes i vest; industri vern over hele<br />
landet øver på alt fra personskade til brann. Kanskje dere får<br />
noen tips til deres neste øvelse? Og send gjerne inn bilder<br />
og øvelsesrapport til oss på sikkerhet@nso.no, så omtaler vi<br />
gjerne øvelsen deres i <strong>Sikkerhet</strong>!<br />
Øv for egen del<br />
Det er ikke for å tilfredsstille myndighetene at virksomheten<br />
skal sende medarbeidere på kurs. Deres må øve for deres<br />
egen del, skriver Per Martin Ødegård.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 69
portrettet<br />
øvelser<br />
70<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Alltid beredt<br />
Avtroppende industri vern leder ved Eramet<br />
Kvinesdal, Leif Tønnessen (64), har vært<br />
over 40 år i industri vernet.<br />
tekst og foto: Karoline K. Åbyholm<br />
– Jeg meldte meg egentlig ikke frivillig<br />
til å være med i industri vernet, jeg<br />
ble beordret, mimrer den avtroppende<br />
industri vern lederen lattermildt,<br />
og blar i gamle papirer for å finne<br />
«ansettelsesdagen».<br />
– Jeg husker jeg fikk et brev fra<br />
direk tøren om at jeg var plukket ut til<br />
å være med i bedriftens industri vern.<br />
Men jeg har alltid hatt en interesse for<br />
personer og sikkerhet, så det ble nok<br />
snappet opp av ledelsen, sier Tønnessen.<br />
I august 1974 ble han med i saniteten<br />
og siden var han brann vernmannskap<br />
og nestleder for brann. I 1988 ble han<br />
industri vern leder, en stilling han har<br />
hatt siden.<br />
– Selv om jeg ble beordret til å være<br />
med i industri vernet, kan jeg ikke<br />
huske at vi har måttet beordre folk til<br />
å være med i industri vernet. De som<br />
er med har hatt lyst til det. Vi merket<br />
også tendensen til at folk ville være<br />
med da NSO begynte å understreke<br />
viktigheten av tverrfaglig kompetanse.<br />
Brannvernfolkene får for<br />
eksem pel kunnskap om førstehjelp<br />
som de kan bruke privat, så jeg synes<br />
det har vært en fin utvikling.<br />
Dødsulykke<br />
De mest alvorlige uønskede hendelsene<br />
hos Eramet Kvinesdal er brann<br />
og eksplosjoner. Kommunen har ikke<br />
kasernerte brannmann skaper (personell<br />
i kontinuerlig vakt på brannstasjon),<br />
og har betydelig lenger utrykningstid<br />
enn industri vernet, så<br />
virksomheten er nødt til å kunne<br />
håndtere hendelser en god stund.<br />
– Alvorlige personskader har vi<br />
heldigvis stort sett vært forskånet<br />
for, med unntak av en dødsulykke på<br />
70-tallet. Siden den gang har vi tatt<br />
grep for å unngå lignende hendelser,<br />
deriblant tydelig merking på bakken<br />
for hvor fotgjengere skal bevege<br />
seg, sier Tønnessen og viser hvor påkjørselen<br />
med en hjullaster skjedde.<br />
Sola lyser sterkt gjennom den åpne<br />
døra inn i den mørke hallen, og det<br />
er ikke vanskelig å skjønne at det kan<br />
være vanskelig å se aktivitet i området<br />
rundt døra.<br />
– Industrivernet vårt har sikkert<br />
mangler, men vi gjør så godt vi kan,<br />
sier Tønnessen.<br />
Inntil han gikk av med pensjon<br />
1. september jobbet Tønnessen som<br />
industri vern leder på heltid, og han<br />
var takknemlig for å få støtte hos ledelsen.<br />
– Alle direktørene jeg har jobbet<br />
under har vært positive til<br />
industri vernet. Trivsel og produktivitet<br />
henger sammen med at alt fungerer,<br />
deriblant sikkerheten. Et godt<br />
industri vern gjør folk trygge, sier han.<br />
Aktiv på kurs<br />
Tønnessen har deltatt på NSOs SIM<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 71
portrettet<br />
øvelser<br />
SKAL HOLDE KURS: Selv om Tønnessen er<br />
pensjonist, klarer han ikke holde seg unna<br />
og har blitt bedt om bistå virksomheten<br />
med kursing av industrivernet.<br />
DØDE ETTER PÅKJØRSEL: Sterkt sollys førte til en påkjørsel<br />
ved denne utgangen som igjen førte til en dødsulykke.<br />
VÆRT MED LENGE: Etter over 40 år i industrivernet har Leif Tønnessen<br />
mange historier på lur.<br />
KAT-kurs flere ganger, og han deltok<br />
også på kurset om Industrivernforskriften<br />
på Gardermoen i april.<br />
– Hva fikk du ut av forskrifts kurset,<br />
du som har vært i «gamet» såpass lenge?<br />
– Jeg kunne mye om regelverket,<br />
det har jeg satt meg godt inn i. Men<br />
jeg synes likevel det var veldig nyttig å<br />
delta. Det å høre hva andre virksomheter<br />
sliter med og på den måten kunne<br />
lære av hverandre er veldig lurt. Til<br />
syvende og sist sliter vi med mange av<br />
de samme tingene alle sammen. Utfordringene<br />
går ofte på det å få innpass<br />
hos ledelsen og ha riktige mannskaper<br />
og utstyr for å kunne gjøre en<br />
god jobb som industri vern leder, sier<br />
Tønnessen.<br />
Han forteller at han deltok på et<br />
av de første SIMKATkursene,<br />
og er positiv til<br />
hvordan kurset har endret<br />
seg siden den gang.<br />
– Tidligere synes<br />
jeg SIMKAT var veldig<br />
5 kjappe<br />
militær preget, krigen var for nærme.<br />
Nå synes jeg kurset er der det skal<br />
være, med spill rettet mot vern av<br />
personer og verdier, sier han.<br />
Blant de første til flere ulykker<br />
– Jeg vet ikke om det er noe spesielt<br />
med meg, men jeg har hatt en lei tendens<br />
til å være på feil sted til rett tid<br />
eller omvendt. Jeg har vært blant de<br />
første på stedet ved to dødsulykker<br />
på veien, og i tillegg har det vært flere<br />
alvorlige ulykker hvor jeg var veldig<br />
tidlig på stedet, sier Tønnessen med<br />
– Hva er din beste egenskap?<br />
– Det var ikke lett å svare på, men<br />
jeg tror jeg er flink til å få frem det<br />
beste hos dem jeg jobber med.<br />
Jeg tror også jeg er en god lytter.<br />
– Hva gjør deg sint?<br />
– Urettferdighet og baksnakking.<br />
– Hvem beundrer du?<br />
– Jeg har respekt for veldig mange,<br />
men aller mest beundrer jeg<br />
kona mi, Tove. Jeg har reist mye<br />
i jobben og vært mye borte, men<br />
hun har stått støtt ved min side i<br />
over 40 år.<br />
– Hva tenker du når du hører<br />
ordet «bered skap»?<br />
– Da tenker jeg å være klar; beredt<br />
og klar til innsats.<br />
– Hvor er du om ti år?<br />
– Jeg har gård, så jeg går vel rundt<br />
og pusler der. Også håper jeg at<br />
jeg har tid og mulighet til å reise<br />
mer. Det synes jeg er veldig morsomt.<br />
galgenhumor<br />
i stemmen.<br />
For man<br />
må kanskje<br />
se litt slik på<br />
det, og ikke<br />
tenke på hva som kunne gått galt når<br />
to av dine nærmeste havner i en bilulykke.<br />
Kona og sønnen hans var i en<br />
front mot front-kollisjon for flere år<br />
siden.<br />
– Da var kunnskapen jeg hadde<br />
lært fra industri vernet veldig nyttig<br />
å ha. Da jeg fikk beskjed, handlet jeg<br />
helt instinktivt og kom meg raskt til<br />
skade stedet, og jeg fikk også med meg<br />
en kollega fra industri vernet. Jeg har<br />
lært at det er viktig med evaluering<br />
etterpå, snakke om hendelsen og bli<br />
ferdig med den. Men den kanskje<br />
72<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
Leif Tønnessen<br />
Født 31. oktober 1950.<br />
Gift med Tove, to barn og seks<br />
barnebarn.<br />
Startet karrieren sin til sjøs<br />
som 16-åring.<br />
Jobbet 6-7 måneder på<br />
Knaben før de ble nedlagt.<br />
Startet ved Eramet Kvinesdal<br />
i 1973.<br />
Industrivern leder siden 1988,<br />
i industri vernet siden 1974.<br />
beste erfaringen fra NSO-kurs jeg har<br />
fått, er sårbehandlingen jeg fikk bruk<br />
for da sønnen min skadet seg her<br />
på bedriften da han var mekanikerlærling,<br />
sier Tønnessen.<br />
Under sveisearbeid fikk sønnen<br />
en stor sveiseglo ned i skoen og ble<br />
forespeilet en lengre sykemelding og<br />
sannsynligvis hudtransplantasjon.<br />
– Etter 19 dager var han tilbake på<br />
jobb, og mye av grunnen til det var<br />
takket være det jeg hadde lært om<br />
hvordan man behandler sårskader.<br />
Tønnessen understreker gjerne viktigheten<br />
av kunnskap når han hold er<br />
kurs og foredrag.<br />
– Når jeg holder kurs sier jeg til<br />
mannskapene at før eller senere vil<br />
dere komme i en situasjon der øvelsene<br />
og treningen kommer til nytte.<br />
Det tror jeg er viktig å tenke på under<br />
bered skapsarbeidet, sier Tønnessen.<br />
– Nok å gjøre<br />
Den tidligere industri vern lederen<br />
gikk av med pensjon 1. september, og<br />
hadde egentlig sett for seg en rolig tilværelse<br />
som pensjonist.<br />
– Jeg hadde egentlig tenkt at når<br />
det er slutt så er det slutt. Men nå har<br />
jeg blitt spurt om å hjelpe til med litt<br />
kursing på forskjellige steder, og det<br />
klarte jeg ikke si nei til, sier han lurt.<br />
– Blir det noe avslapping på hjemmebane,<br />
da?<br />
– Jeg har jo gård med flere hester,<br />
og det tar mye tid. Så jeg har nok å<br />
gjøre hjemme også fremover, smiler<br />
den glade pensjonisten.<br />
<br />
•<br />
Eramet Kvinesdal<br />
Smelteverk, produserer<br />
manganlegeringer, lavkarbon.<br />
Produksjon hele døgnet, hele<br />
året.<br />
Ble etablert mars 1974.<br />
Er en del av Eramet Norge, og<br />
har også avdelinger i Sauda og<br />
Porsgrunn.<br />
Kapittel 3-virksomhet, forsterkning<br />
i førstehjelp, brannvern<br />
og røykdykking. Har også<br />
redningsstab og orden og<br />
sikring.<br />
220 ansatte, 41 av disse er i<br />
industri vernet.<br />
5-skiftordning, seks industrivernpersoner<br />
på hvert skift<br />
(fem pluss innsats leder).<br />
Skiftmannskapene øver hver<br />
onsdag.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 73
notiser<br />
– Alle må øve!<br />
– NSO sin inspeksjon viste at vi kan<br />
ha betre styring med at alle får øve.<br />
Slik oppsummerar industrivernleiar<br />
ved Siemens AS avdeling<br />
Energy Management på Rubbestadneset<br />
i Hordaland, Vidar Siggervåg,<br />
ei viktig erfaring etter NSO-tilsynet i<br />
mai.<br />
– Vi trudde øvingsmengda var under<br />
full kontroll, for kvart år held vi<br />
fleire øvingar enn kravet. Men vi har<br />
ikkje sjekka at alle er med ofte nok.<br />
Derfor vart det litt dumt når NSO<br />
på to minuttar sette fingeren på ein i<br />
industri vernet som hadde mista fleire<br />
øvingar dei siste tre åra. Det skulle vi<br />
oppdaga sjølve, men no tek vi straks<br />
Vil ha samarbeid: Kan dei få til eit samarbeid om øvingar? Frå venstre Kjell Einar<br />
Holme, Silje Alvsvåg, Jens Arne Innvær, Anette Marlene Holth, Odd Kristian Habbestad,<br />
Arne Våge Karlsen, Odd Hallaråker, Bjørn Hroar Sortland og Vidar Siggervåg (vert).<br />
<br />
Foto: Harald J. Bergmann<br />
Nettverk for industri vern på Bømlo<br />
Bømlo er ein kystkommune mellom<br />
Bergen og Haugesund. Eit<br />
barskt og fengslande landskap, med<br />
over tusen øyer, holmar og skjær,<br />
gjer kommunen til eit attraktivt<br />
turistmål – spesielt for fiskegalne<br />
tyskarar. Bømlo er også eit eldorado<br />
for dei som er interesserte i geologi;<br />
«Stei<strong>nr</strong>ike Bømlo» seier dei sjølv.<br />
Men Bømlo er også ein sterk industrikommune<br />
med sju industrivernverksemder.<br />
Høgteknologi<br />
Vidar Siggervåg er industri vernleiar<br />
i høgteknologiselskapet Siemens AS<br />
på Rubbestadneset i Bømlo. Siggervåg<br />
inviterte dei andre industrivernverksemdene<br />
i kommunen til<br />
nettverksmøte måndag 11. mai.<br />
På møtet deltok også brannsjefen i<br />
Bømlo, Bjørn Hroar Sortland.<br />
Det var stor interesse for Siemens<br />
sin produksjon og teknologi under<br />
omvisinga. I diskusjonane etterpå<br />
nytta fleire høvet til å ta opp<br />
industri vernsaker dei var usikre på.<br />
Kva meiner forskrifta med «alvorlege<br />
konsekvensar»? Kvifor er ikkje<br />
eit industri vernmøte godkjent som<br />
øving? Er dokumentasjonen viktigare<br />
enn det vi faktisk gjer?<br />
Samarbeid på tvers!<br />
Nettopp det med øvingar er eit område<br />
verksemdene vart oppfordra<br />
til å samarbeide om.<br />
– Utveksle øvingplanar, spør kvarandre<br />
om å får vere observatør på<br />
ei øving, tilby å hjelpe med evaluering<br />
eller planlegging, sa NSO i sitt<br />
innlegg.<br />
Møtet sette pris på at NSO kunne<br />
vere til stades og ta del i diskusjonane.<br />
I tillegg til vertskapet Siemens<br />
var desse verksemdene representerte:<br />
Bremnes Seashore, Servogear,<br />
Matre Maskin, Olvondo Industries<br />
og Wärtsila Norway. Neste nettverksmøte<br />
vert innkalla i oktober.<br />
Då har Wartsila tatt på seg å vere<br />
arrangør. Det blir spanande å høyre<br />
om det har vore noko samarbeid i<br />
mellomtida ...<br />
• NSO<br />
– Industriens problemløser<br />
Det er Odda Plast AS som omtaler<br />
verksemda si så usminka. Dei har ein<br />
variert produksjon og betydelig erfaring<br />
innan utvikling og produksjon av<br />
ulike typar plastprodukt. Då dei nyleg<br />
hadde NSO-tilsyn med industri vernet<br />
sitt, viste dei at dei faktisk hadde løyst<br />
alle problem med omsyn til risikovurdering,<br />
uønska hendingar, kvalifikasjonar<br />
og bered skapsplan. Dei fekk<br />
kun ein liten merknad om å leggje<br />
vekt på førstehjelp i øvingane, ettersom<br />
det er personskadar som er mest<br />
aktuelt for industri vernet. • NSO<br />
Tilsyn hos Harding Safety<br />
Torsdag 18. juni hadde Harding Safety<br />
AS på Ølve tilsyn fra NSO. Harding<br />
produserer livbåter og sikkerhetsutstyr<br />
til Maritim industri.<br />
– Tilsynet gikk bra med gode diskusjoner<br />
og noen viktige funn fra NSO<br />
til forbedringer for industrivernet, sier<br />
HSEQ Manager og redningsleder Karina<br />
Isaksen. <br />
• NSO<br />
NSOs tilsyn: F.v: Bjørn Olav Netland<br />
(innsatsperson), Harald J. Bergmann<br />
(spesialrådgiver NSO), Arvid Skogseide<br />
(fabrikksjef og innsats leder) og Stein<br />
Teigland (hovedverneombud og sanitet)<br />
<br />
Foto: Karina Isaksen/Harding Safety<br />
74<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>
neste nummer<br />
Nok øving: Nestleiar i industri vernet<br />
ved Siemens Norway AS, Morten Åge<br />
Skjellevik, må følgje med på at alle får<br />
nok øving.<br />
tak i denne mangelen, fortel<br />
Sigger våg.<br />
Utanom dette fekk Siggervåg<br />
gode idear til alternative måtar å<br />
gjere ting på. Ikkje fordi dei gjer<br />
feil, men fordi tinga kan gjerast<br />
smartare.<br />
• NSO<br />
Tema: Fagseminar <strong>2015</strong><br />
Den viktige førsteinnsatsen<br />
Neste nummer vil være viet<br />
temaet på årets Fagseminar;<br />
«Den viktige førsteinnsatsen».<br />
Her kan du lese mer om hvorfor<br />
førsteinnsatsen er viktig, og om<br />
industri vern som gjorde en<br />
forskjell ved å være gode på<br />
nettopp førsteinnsats:<br />
• Hva er førsteinnsats?<br />
• Hvorfor er det viktig?<br />
• Hvilken rolle spiller egentlig<br />
industri vernet?<br />
• Hvordan kan vi bli bedre på<br />
førsteinnsatsen?<br />
I tillegg kan du lese om NSOs<br />
kurstilbud for 2016.<br />
Se også innstikket med program<br />
for fagseminaret. Vi sees<br />
vel på Gardermoen tirsdag 2. og<br />
onsdag 3. desember?<br />
Problemløysarar: Industrivernleiar<br />
Stig Fredheim og påtroppande<br />
innsatsleiar Kjersti Arnesen.<br />
Har du noen gode<br />
historier hvor industrivernet<br />
gjorde en forskjell?<br />
Enten det er<br />
snakk om en liten eller<br />
stor hendelse, send oss<br />
gjerne en epost:<br />
sikkerhet@nso.no<br />
Annonser<br />
Bestilling/levering: Kontakt<br />
Altern kommunikasjon på<br />
epost : kom@altern.no<br />
Altern kommunikasjon kan utforme<br />
annonsen etter avtale.<br />
Bestillingsfrist: 30. oktober<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 75
Illustrasjon: Niels Poulsen<br />
En øvelse og en gravferd<br />
Kirkegjengerne må ha fått seg en støkk der de satt<br />
stille og fredfullt og lyttet til prestens preken. For<br />
da ljomet det plutselig ut stående ordre og beskjeder<br />
til innsats personer i den lille kirken i Sogn og<br />
Fjordane. Av en eller annen grunn slo nemlig<br />
industri vernets radiosamband over på høyttalerne<br />
i kirken under en øvelse.<br />
Vedlikeholdssjefen, som også sitter i redningsstab,<br />
påpeker at avstanden ikke er stor mellom<br />
virksomheten og kirken, men å ha en felles øvelse<br />
med menigheten var nok ikke helt etter planen.<br />
– Vi får inderlig håpe at det ikke var en begravelse,<br />
sier vedlikeholdssjefen, som dessverre har<br />
sine mistanker om nettopp dette, i og med at øvelsen<br />
skjedde på en vanlig ukedag.<br />
Vi kan jo håpe at dette ikke var tilfellet og at<br />
prest en bare øvde, men da på søndagens prek en…<br />
Når dere skal øve er det viktig å varsle naboer<br />
og nødetater. Da slipper man at noen misforstår og<br />
tror at hundre og ett er ute når alt egentlig er under<br />
kontrollerte former.<br />
Da en virksomhet som holder til rett utenfor<br />
Drammen øvde tidligere i år, ble det slått full<br />
alarm. Nødetatene rykket ut til de trodde var en<br />
arbeids ulykke. Virksomheten hadde meldt fra til<br />
AMK-sentralen uka før at de skulle ha en øvelse,<br />
men på grunn av en kommunika sjons svikt ble det<br />
likevel sendt ut brann- og politi biler på øvelsesdagen<br />
som om det var en reell hendelse. Heldigvis<br />
var det ledige folk på jobb, så det gikk ikke ut over<br />
andre gjøremål, fortalte operasjonslederen i Søndre<br />
Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.<br />
Når industri vernet skal øve er det mange faktorer<br />
å ta hensyn til med tanke på varsling og forhåndsinformasjon.<br />
Skal man varsle alle i industrivernet?<br />
Skal man varsle alle på virksomheten? Er<br />
scenarioet hemmelig for alle eller skal noen få vite<br />
hva som skal skje?<br />
Det er alltid en sjanse for at noen ringer nødetatene<br />
om de mistenker at hendelsen er reell. Så<br />
for å være på den sikre siden, gi beskjed til nødetatene<br />
på forhånd neste gang dere skal ha en<br />
øvelse. Og husk å melde fra til presten også. For<br />
sikkerhets skyld.<br />
Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver<br />
les 76 om<br />
øvelser<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>