03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 3 / 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Sikkerhet</strong><br />

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring<br />

Nr. 3 • <strong>2015</strong><br />

<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2015</strong>:<br />

Ansatte kan skade<br />

virksomheten mer enn du tror


Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet<br />

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og<br />

Statens strålevern.<br />

Finn ut hva som kreves av din virksomhet<br />

Bedrift AS<br />

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din<br />

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for<br />

bransjen<br />

FINN KRAV<br />

Vet du hvilken bransje<br />

du tilhører?<br />

Gå direkte til<br />

bransjeoversikten<br />

Kravene til din bransje<br />

Enkelt og oversiktlig<br />

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og<br />

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse<br />

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.<br />

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du<br />

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i<br />

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.<br />

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å<br />

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk<br />

og endringer for din bransje.<br />

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.<br />

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og<br />

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,<br />

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,<br />

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.<br />

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige<br />

og andre krav.<br />

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,<br />

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.<br />

Hvilke krav stiller regelverket til<br />

arbeidslokalene våre?<br />

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?<br />

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt<br />

bransje<br />

oppbevare før vi må varsle myndighetene?<br />

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -<br />

helseskadelig mat?<br />

lokalene våre?<br />

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?<br />

vi en risikoanalyse?<br />

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare<br />

før vi må varsle myndighetene?<br />

forbrukerproduktet?<br />

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby<br />

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?<br />

en risikoanalyse?<br />

Hva innebærer informasjonsplikten for<br />

Må bedriften vår ha industrivern?<br />

forbrukerproduktet?<br />

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?<br />

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby<br />

gratis mat på et utendørs arrangement?<br />

Må bedriften vår ha industrivern?<br />

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?<br />

nettstedet regelhjelp.no


hendelsesbildet<br />

SLUKKING OG FØRSTEHJELP: Kursdeltaker Alf Skretting fikk prøve<br />

seg på slukking med brannteppe under NSOs kurs i førstehjelp. Les<br />

mer om kurset på midtsidene og på side 44. Foto: Hampus Lundgren


Øv, øv, øv!<br />

Det finnes mange uttrykk og ordtak om øvelse, hvor<br />

kanskje den mest kjente er «Øvelse gjør mester».<br />

Ordtaket er godt brukt nettopp fordi det gir et veldig<br />

godt bilde på hva øvelse er: en streben etter å bli best.<br />

Men husk: «Best» er ikke nødvendigvis perfekt.<br />

«Best» er å kunne yte maksimalt, og kanskje erfare<br />

hvordan man med mer kunnskap og bedre ferdigheter<br />

senere kan strekke seg enda lenger.<br />

For industri vern vil det si at man skal alltid gå inn<br />

for å minimere skader på mennesker, materielle verdier<br />

og ytre miljø.<br />

Forskrift om industri vern presiserer at man skal<br />

øve på de uønskede hendelsene som kan skje ved din<br />

virksomhet. Om man øver godt og nok på de tingene<br />

man tror kan skje, jo mer forberedt er man også<br />

dersom det skjer noe som ikke står i oversikten over<br />

uønskede hendelser. Det handler om å være forberedt<br />

på det uventede ved at bered skaps organisasjonen er<br />

så godt øvet som mulig. Man stoler på hverandre,<br />

kjenner hverandre<br />

«Vær forberedt på<br />

det uventede ved<br />

at bered skapsorganisasjonen<br />

er<br />

så godt øvet som<br />

mulig»<br />

og vet hverandres<br />

styrker og svakheter.<br />

Man øver på å<br />

utfylle hverandre<br />

for å gjøre industrivernet<br />

best mulig.<br />

I denne utgaven<br />

av <strong>Sikkerhet</strong> har vi<br />

samlet våre erfaringer,<br />

meninger og<br />

refleksjoner for å gi dere innspill til å bli enda bedre<br />

til å øve.<br />

Har du et spørsmål om øvelse? Kanskje du finner<br />

svar på det i Ofte stilte spørsmål-oversikten vår på<br />

side 40.<br />

Som dere ser i midten kommer NSO til å starte<br />

med et kurs i hvordan man kan planlegge øvelse. Vi<br />

skal kjøre en «pilotversjon» i høst, og satser på å kunne<br />

kjøre kurs i 2016. Følg med i <strong>Sikkerhet</strong>, på nso.no<br />

og på NSOs Facebook-side for mer informasjon.<br />

Vi oppfordrer – og utfordrer – industri vernlederen<br />

til også å være oppmerksom på uønskede<br />

sikringshendelser (security). Slike scenarioer vil ikke<br />

alene telle som en industri vernøvelse, men elementer<br />

kan med fordel være innlemmet i en annen øvelse<br />

dere har, for eksempel sabotasje. NSR hjelper gjerne<br />

sine medlemmer med tips til hvordan dere kan øve.<br />

Om dere ikke allerede er NSR-medlemmer<br />

anbefaler vi dere å tegne et<br />

medlemskap. Og les gjerne NSRsidene<br />

i <strong>Sikkerhet</strong> – der finner du<br />

nyttig stoff for alle.<br />

Lykke til med øvelsesarbeidet!<br />

<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2015</strong><br />

10 Leder NSR: En seier for næringslivet<br />

11 Internasjonal sikkerhet på dagsorden<br />

12 Fra leketøy til terrorvåpen med en loddebolt<br />

18 TV-pirater stjeler inntekten<br />

27 Arbeidsmiljøloven neglisjeres<br />

35 Skal jobbe mer enhetlig og systematisk<br />

36 Få tar avlytting på alvor<br />

6 Hendelser<br />

70 Portrettet: Leif Tønnessen<br />

74 Notiser<br />

Nr 3 • <strong>2015</strong> • Årgang 61<br />

ISSN 0805-6080<br />

Utgis av Næringslivets<br />

sikkerhets organisasjon (NSO)<br />

og Nærings livets <strong>Sikkerhet</strong>s råd<br />

(NSR)<br />

Trusselen innenfra<br />

Feil mennesker innenfor veggene<br />

kan gjøre minst like stor<br />

skade som trusler utenfra. Misfornøyde<br />

ansatte kan skade virksomheten<br />

din mer enn du tror.<br />

20<br />

Jakten på sannheten<br />

Det blir stadig vanligere å ta i<br />

bruk gransking i det private og<br />

offentlige næringslivet. Men om<br />

man starter en gransking er det<br />

viktig å ikke trå feil.<br />

28<br />

Gambler med helsa<br />

Bare i løpet av første halvår i<br />

<strong>2015</strong> har Tollvesenet beslaglagt<br />

6 millioner sigaretter. Smuglersigarettene<br />

kan inneholde alt fra<br />

rottegift til arsenikk.<br />

32<br />

Hedersdiplomer<br />

Leiv Prestegård, Anfinn Økland,<br />

Egil Møller, Trond Knudsen og<br />

Svein Skauge har alle blitt hedret<br />

med diplom.<br />

37<br />

Abonnement: Kr. 350 pr år for<br />

andre enn virksomheter tilknyttet<br />

NSO og NSR.<br />

Utgis: Fire nummer i året.<br />

4<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


tema: øvelser<br />

Øver etter en ny modell<br />

Øvelsesforumet Samøv Buskerud har en litt<br />

annen tilnærming til det å øve – og har<br />

lært mye av det. 60<br />

«Øvelse? Hjelp!»<br />

Er det noe du lurer på om øvelse? Fortvil<br />

ikke, vi har samlet vanlige spørsmål og svar<br />

for deg.<br />

40<br />

43 Spørrespalten<br />

44 Øvde i trygge<br />

omgivelser<br />

49 Førstehjelpen<br />

50 NSO mener:<br />

Avgjørende med<br />

øvelser<br />

57 Våre beste tips<br />

58 Øve – hvorfor det?<br />

66 Øvelse = læring?<br />

69 Huskelisten<br />

Øvelser over hele landet<br />

Selv om det har vært sommer har<br />

ikke industri vernet ligget på latsiden.<br />

Les og se bilder fra noen av<br />

øvelsene som er gjennomført i år.<br />

52<br />

Kontakt:<br />

Postboks 349,<br />

1326 Lysaker<br />

tlf: 90 100 333<br />

epost: sikkerhet@nso.no<br />

www.nso.no<br />

Redaktør:<br />

Karoline K. Åbyholm<br />

karoline.abyholm@nso.no<br />

Bladbunad og annonser:<br />

Altern kommunikasjon,<br />

Ingeborg Altern<br />

kom@altern.no<br />

Trykk: Merkur Grafisk AS<br />

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova<br />

gjeld for materialet i <strong>Sikkerhet</strong>. Utan særskild<br />

avtale med NSO er all eksemplarframstilling<br />

og tilgjengliggjering berre tillate så<br />

langt det har heimel i lov eller avtale med<br />

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar<br />

til åndsverk.<br />

«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det faglige innhold<br />

i signerte artikler og ikke for kvaliteten<br />

på omtalte produkter.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 5


hendelser<br />

LÆRERIKT BESØK: NSO besøkte bedriften<br />

Vestfjorden Avløpsselskap i Asker.<br />

<br />

Foto: Knut Oscar Gilje<br />

Faglig påfyll for NSO<br />

Tirsdag 26. mai var alle i NSO på<br />

bedrifts besøk hos Vestfjorden Avløpsselskap<br />

(VEAS) i Asker.<br />

VEAS håndterer årlig 100-110<br />

mill. m 3 avløpsvann, og renseanlegget<br />

kan ta hånd om inntil<br />

11.000 liter per sekund. NSO<br />

ønsk et å få et bedre innblikk i<br />

drift en på slike renseanlegg, og<br />

fikk en grundig og god befaring på<br />

virksomheten.<br />

Etter revidering av forskrift<br />

om industri vern har noen flere<br />

næringskoder kommet inn under<br />

plikten om å ha industri vern.<br />

Endringen gjelder blant annet for<br />

VEAS og tilsvarende renseanlegg.<br />

<br />

• NSO<br />

Øver ikke nok<br />

Halvparten av kommunene i<br />

en fersk rapport har ikke råd<br />

til å gjennomføre felles beredskapsøvelser,<br />

skriver Dagsavisen.<br />

Røde Kors lanserte i<br />

august en bered skaps rapport<br />

basert på intervjuer med ansatte<br />

og frivillige i egen organisasjon<br />

i åtte kommuner. Rapporten<br />

viser at bare halv part en av<br />

kommunene organiserer felles<br />

bered skapsøvelser. Flere av<br />

bered skaps koordinator ene har<br />

dårlig samvittighet fordi det<br />

øves for lite.<br />

• NSO<br />

SLUKKET SAMMEN: Industrivernet og brannvesenet jobbet sammen med å få slukket<br />

silobrannen.<br />

Foto: Stian Ormestad/ReAvisa<br />

Siloen brant<br />

to dager på rad<br />

Brøt ut brann rundt<br />

flissilo på Huseby AS.<br />

Onsdag 29. april begynte det å brenne<br />

på toppen av en flissilo på Huseby AS<br />

i Re i Vestfold.<br />

– Brannen ble først oppdaget<br />

kl. 16:30. Jeg tilkalte brannvesenet og<br />

innsats leder i industri vernet, forteller<br />

industri vern leder Jimmy Kjærgård.<br />

Hurtig slukket<br />

Brannvesenet kom raskt til stede, og<br />

brannen ble hurtig slukket. Industrivernet<br />

hadde siloen under oppsyn til<br />

kl. 21:30. Brann nummer to startet<br />

rundt kl. 5 på morgenen dagen etter,<br />

og siden normalarbeidstiden starter<br />

to timer senere, var ikke industrivernet<br />

tilstede fra starten av.<br />

– Den andre brannen var mye mer<br />

omfattende enn den første. Deler av<br />

industri vernet ble derfor rekvirert for<br />

å etablere slangeutlegg for vanntilførsel,<br />

sier Kjærgård.<br />

Etterslukking<br />

Ved 9-tiden torsdag 30. april hadde<br />

brannmannskapene kontroll og drev<br />

med etterslukking. Etter dette hadde<br />

industri vernet vakt på siloen i et døgn<br />

for å sikre at brannen ikke blusset opp<br />

igjen.<br />

• NSO<br />

6<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


KURS?<br />

Brann på Herøya<br />

Tidlig om morgenen lørdag 24. mai ble det slått alarm<br />

ved Herøya Industripark. Alarmen skyldtes eksplosjon<br />

med påfølgende brann i en smelteovn ved virksomheten<br />

RHI Normag.<br />

– Eksplosjonen var såpass kraftig at den kunne høres<br />

i store deler av nærområdet til Herøya Industripark, forteller<br />

leder i Nokas Beredskap, Christian Valand.<br />

I tillegg til bered skapsstyrken fra Nokas ble virksomhetenes<br />

felles industri vernmannskaper utkalt.<br />

– Industrivernet ved Herøya Industripark bidro sterkt<br />

til minimalisering av konsekvensene. Politi og brannvesen<br />

deltok også i aksjonen, sier Valand. • NSO<br />

Fikk flytende metall over seg<br />

En ansatt ved Hydro Aluminium Sunndal fikk tredjegrads<br />

forbrenningsskader da han fikk flytende metall<br />

over seg i en mindre eksplosjon i en støpeovn onsdag<br />

1. juli. Det skriver Tidens Krav.<br />

– Da jeg ankom skadestedet så jeg at den ansatte<br />

hadde noe brannskade på hals og nakke, men brannskaden<br />

på hånden var mer alvorlig, sier assisterende<br />

bered skapsleder Jan Inge Jektvik til <strong>Sikkerhet</strong>.<br />

Den skadde og en arbeidskamerat ble fraktet til portvakta<br />

med industri vernets ambulansebil. Industrivernet<br />

bedrev nedkjøling av pasienten mens de ventet på<br />

ambulansen videre.<br />

– Pasienten ble overflyttet på båre til Sunndal Ambulanse<br />

som tok over videre behandling, sier Jektvik som<br />

også kjører ambulanse for helseforetaket på fritiden.<br />

Han mener industri vernet handlet etter stående ordre<br />

i henhold til varsling, oppmøte og pasient behandling,<br />

og er fornøyd med oppfølgingen fra helsetjenesten.<br />

– De eksterne ressursene, 113 og Luftambulansen<br />

tok godt vare på pasienten, sier Jektvik. • NSO<br />

Slukket brann i Årdal<br />

Industrivernet slukket en brann i et leilighetsbygg i<br />

Øvre Årdal i Sogn og Fjordane mandag 4. mai.<br />

– Industrivernet ved Hydro Aluminium har en slukkeavtale<br />

med Årdal kommune, så vi er brannvesenet i<br />

kommunen, sier industri vern leder Roy Arild Schultz.<br />

Han forteller at alle i industri vernet har gjennomført<br />

brannkonstabelutdanning, som er krav ved alle brannvesen<br />

i Norge.<br />

Seks beboere i leilighetsbygget skal ha blitt undersøkt<br />

av helsepersonell etter ulykken, men det var ikke<br />

behov for videre oppfølging, melder Dagbladet. • NSO<br />

NISIK<br />

- din totalleverandør av:<br />

• Opplæring og øvelser<br />

• Materiell<br />

• Rådgivning<br />

• ROS<br />

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre<br />

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden<br />

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:<br />

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer<br />

5.-7. oktober, Jæren<br />

4.-6. april 2016, Jæren<br />

6.-8. juni 2016, Stord<br />

Grunnkurs røykdykking 24 timer<br />

13.- 15. juni, 2016 Stord<br />

Utvidet sanitet 12 timer<br />

19.-20. oktober, Jæren<br />

25.-26 april 2016, Jæren<br />

Sunnhordland ved behov<br />

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer<br />

12.-13. oktober, Jæren<br />

19.-20. april 2016, Jæren<br />

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer<br />

27. oktober, Jæren<br />

11. mai 2016, Jæren<br />

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.<br />

Besøk oss gjerne på www.nisik.no<br />

for info og terminliste<br />

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 7


hendelser<br />

Klemskade i<br />

vedrenseriet<br />

En maskinkjører fikk mandag<br />

3. august en klemskade under<br />

vedlikehold ved MM Karton<br />

Folla Cell i Follafoss i Nord-<br />

Trøndelag.<br />

– Maskinkjøreren arbeidet<br />

oppe i kjedetransportøren da<br />

denne startet, og kom seg så fort<br />

han kunne ut av denne, men fikk<br />

klemskader og brudd i en finger,<br />

sier industri vern leder Olav Vold.<br />

Den skadde gikk selv til<br />

kontroll rommet hvor han fikk<br />

førstehjelp av kolleger og innsatspersonell<br />

fra industri vernet inntil<br />

ambulanse og lege kom.<br />

– I tillegg til klemskader har<br />

bruddet i fingeren vist seg å være<br />

komplisert, men ikke noe som<br />

skal gi varige mén. Det var flaks<br />

og kjapp reaksjon som gjorde at<br />

denne hendelsen ikke fikk alvorligere<br />

konsekvenser, sier Vold.<br />

I etterkant av ulykken har det<br />

vært intern debriefing og gransking,<br />

og politiet og Arbeidstilsynet<br />

har også vært på stedet for å etterforske.<br />

Årsaken til ulykken var uklar<br />

kommunikasjon og mangelfull<br />

etter levelse av utkoblingsrutinene.<br />

– Det viktigste vi har lært etter<br />

denne hendelsen er at det er svært<br />

viktig at sikkerhetsregler etterl<br />

eves, sier Vold. • NSO<br />

Slukket brannen selv<br />

Industrivernet ved Sandnes<br />

Pro-Service slukket brannen<br />

selv da det begynte å brenne i<br />

et garderobeskap. Det melder<br />

Stavanger Aftenblad.<br />

Den automatiske brannalarmen<br />

hos Sandnes Pro-<br />

Service gikk av klokken 08.40<br />

onsdag 5. august. Brannvesenet<br />

melder at det har vært brann<br />

i ett garderobeskap, men at<br />

denne ble slukket av ansatte på<br />

virksomheten. • NSO<br />

EVAKUERTE ETTER LEKKASJE: Politiet måtte evakuere i en radius på 600 meter på grunn av<br />

en ammoniakklekkasje ved Norway Seafoods.<br />

Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt<br />

Lekkasje førte til<br />

eksplosjon<br />

Ingen personskade<br />

under ulykken på<br />

Norway Seafoods.<br />

Mandag 20. juli var det en<br />

ammoniakk lekkasje på Norway Seafoods<br />

anlegg i Melbu, Vesterålen.<br />

– Ammoniakklekkasjen utløste en<br />

stor eksplosjon. Vi har gode rutiner<br />

for evakuering, og vi evakuerte i en<br />

radius på 600 meter til vi hadde kontroll<br />

på situasjonen, sier industri vernleder<br />

Thor-Arne Wilhelmsen.<br />

Evakuerte hele sentrum<br />

Norway Seafoods ligger like i nærheten<br />

av et ferjeleie og sentrum av<br />

Melbu.<br />

– Vi fikk brukt alle varslingsrutinene<br />

våre. Vi måtte stoppe ferja,<br />

og tømme hele sentrum med hotell og<br />

butikker, sier Wilhelmsen.<br />

Utslippet skjedde under teknisk<br />

vedlikeholdsarbeid i et pumperom<br />

der det gikk rør med ammoniakk,<br />

melder Vesterålen Online.<br />

Ingen personskader<br />

Det var kun fem personer på jobb da<br />

hendelsen skjedde.<br />

– Det var ingen personskader, men<br />

en arbeider som ikke jobber her til<br />

vanlig måtte inn til en legesjekk. Vi<br />

kommer til å forandre og justere noen<br />

av våre interne rutiner etter denne<br />

hendelsen, sier industri vern leder<br />

Wilhelmsen.<br />

• NSO<br />

8<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Klemskade på Mills<br />

Tirsdag 5. mai fikk en operatør armen<br />

sin i klem da han skulle hjelpe<br />

teknisk avdeling med justering av<br />

en doserer på en pakkelinje.<br />

Innsatsleder som var tilstede i lokalene,<br />

ble raskt varslet. Han holdt<br />

kontakt og beroliget den skadde,<br />

mens en annen i jobbet med å få<br />

opera tøren løs fra maskinen.<br />

– På grunn av kort responstid var<br />

nødetatene raskt på plass og overtok<br />

på skadestedet, sier industrivern<br />

leder ved Mills Da, Drammen,<br />

Marit Olsen.<br />

Hun forteller at industri vernet har<br />

øvd mye på tilsvarende situasjoner.<br />

Mannen ble sendt til sykehus for<br />

sjekk etter hendelsen, og sjekken<br />

viste ingen fysiske skader, melder<br />

Drammens Tidende. • NSO<br />

Truckvelt på Norcem<br />

Tirsdag 12. mai veltet en truck på<br />

Norcem i Brevik, og føreren pådro<br />

seg lettere skader.<br />

– Denne dagen var røykdykkerne<br />

på heldagsøvelse. Industrivernet<br />

fra drift, som går skift, var på jobb,<br />

men føreren kom ut av trucken med<br />

hjelp av personer som var vitne til<br />

hend elsen. Det ble besluttet å ikke<br />

kalle ut industri vernet fra skift, sier<br />

industri vern leder Geir Møller.<br />

Føreren ble undersøkt av bedriftssykepleier,<br />

og hadde kun skrubbsår<br />

på høyre underarm.<br />

Møller forteller at de brukte en<br />

hjullaster for å rette opp trucken, og<br />

at føreren ikke lå i klem.<br />

– Vi har kjøpt inn løfteputer, og<br />

skal øve dette med industri vernet,<br />

sier han.<br />

• NSO<br />

Kom i klem<br />

En mann i 50-årene fikk tirsdag<br />

12. mai deler av overkroppen i klem i<br />

et kappsagaggregat ved Trenor Vinduer<br />

på Hemnesberget i Nordland.<br />

– Vi hadde en arbeidsulykke der<br />

en maskinoperatør kom i klem og<br />

måtte på sykehus, sier industri vernleder<br />

Bjørn Anton Larsen.<br />

To av industri vernets innsatspersoner<br />

var tilfeldigvis i nærheten da<br />

ulykken skjedde. De fikk varslet ambulanse<br />

og la mannen stabilt med<br />

beina opp fra gulvet.<br />

– Den skadde ble tatt hånd om av<br />

lege og ambulansepersonell etter<br />

rundt 15-20 minutter. I dette tilfellet<br />

fikk vi ikke bruk for våre interne varslingsrutiner,<br />

men industri vernets<br />

førsthjelpskompetanse kom til god<br />

nytte, sier Larsen. • NSO<br />

Norward er et av landets mest moderne og velutstyrte<br />

kurssenter for sikkerhetsopplæring for landbasert industri.<br />

- GIL- Grunnleggende Innsatsledelseskurs<br />

- VIL - Videregående Innsatsledelseskurs<br />

- Tverrfaglig grunnoplæring<br />

- Risiko- og Sårbarhetsanalyse<br />

- Forsterket Førstehjelp/<br />

Brannvern/ Kjemikalievern<br />

- Samtrening for Bedriftens<br />

Egenberedskap/Industrivern<br />

- m.m.<br />

Vi gjennomfører skreddersydde øvelser hos kunde eller ved<br />

Norwards egne fasiliteter. Vi har gode kundereferanser.<br />

www.norward.no<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 9


nsr<br />

«NSR er glade for at<br />

en av strategiene for<br />

å utvikle felles kunnskaps-<br />

og analysegrunnlag<br />

er å styrke<br />

Mørketallsundersøkelsen»<br />

OVERRAKTE RAPPORT: Avdelings direktør<br />

Knut Smedsrud (t.v.) overleverer Datakrimstrategien<br />

til statssekretær Vidar Brein-<br />

Karlsen.<br />

Foto: Arne Røed Simonsen<br />

En seier for næringslivet<br />

Den første strategien<br />

for å bekjempe IKTkriminalitet<br />

er klar.<br />

I mai i år overleverte arbeidsgruppen,<br />

som har utarbeidet et forslag<br />

til overordnet datakrimstrategi,<br />

rapporten til statssekretær Vidar<br />

Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet.<br />

Måneden etter la departe mentet<br />

frem sin første strategi for å bekjempe<br />

IKT-kriminalitet, basert på<br />

arbeidsgruppens rapport. Strategien<br />

beskriver visjon og mål, trusselbildet,<br />

sentrale aktører, hovedutfordringer<br />

og hvordan disse kan møtes<br />

samt tiltak.<br />

En del av strategiens visjon er at<br />

myndigheter og andre samfunnsaktører,<br />

og samspillet mellom dem,<br />

skal skape trygghet, forebygge, avverge,<br />

oppklare og straffeforfølge<br />

IKT-kriminalitet. Målet er å styrke<br />

samfunnssikkerheten.<br />

Vil styrke Mørketallsundersørkelsen<br />

Blant hovedutfordringene som beskrives<br />

i strategien kan vi nevne<br />

behovet for felles kunnskaps- og<br />

analysegrunnlag. NSR er glade for<br />

at en av strategiene for å utvikle<br />

dette er å styrke Mørketallsundersøkelsen.<br />

Undersøkelsen beskrives<br />

som unik, og en viktig kilde til data<br />

om opplevd IKT-kriminalitet. Den<br />

er derfor også nevnt blant tiltakene,<br />

og Politidirektoratet får i oppdrag<br />

å bidra til en sikker finansiering av<br />

undersøkelsen.<br />

«Straffeforfulgt»<br />

En annen viktig del av departementets<br />

visjon er at «De som utøver<br />

IKT-kriminalitet skal ikke kunne<br />

forberede eller gjennomføre kriminelle<br />

handlinger uten betydelig<br />

risiko for å bli oppdaget og straffeforfulgt».<br />

Denne delen av visjonen ønskes<br />

velkommen, og vi håper at de foreslåtte<br />

tiltak blir gjennomført på en<br />

slik måte at man nærmer seg visjonen.<br />

Et samarbeid mellom myndigheter<br />

og næringslivsaktører vil være<br />

et viktig tiltak i så måte.<br />

NSR ser frem til å samarbeide<br />

videre med Justis- og beredskapsdepartementet<br />

og andre relevante<br />

myndigheter for å<br />

oppnå dette.<br />

Jack Fischer<br />

Eriksen<br />

Direktør i<br />

Nærings livets<br />

<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />

10<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Næringslivets<br />

<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />

Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd arbeider<br />

sammen med politi, sikkerhetsmyndig<br />

het ene og næringslivet for<br />

å bekjempe kriminalitet i og mot<br />

næringslivet.<br />

Norske bedrifter kan bli medlemmer<br />

i NSR. Virksomheter kan spare store<br />

beløp på forebygging av kriminalitet.<br />

NSR gir medlemmene råd om<br />

sikker hetstiltak mot industrispionasje,<br />

sabotasje, narkotika, ran, terrorisme,<br />

organisert krimi nalitet, bedragerier,<br />

utpressing, korrup sjon, datakriminalitet<br />

o.l.<br />

23. – 24.<br />

sept.<br />

<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen<br />

13.-14. okt. Innføring i fysisk sikring<br />

DISKUSJON: Gode diskusjoner under NHOs samling. Fra venstre: Jannicke Hilland, Aud<br />

Marit Wiig, Victor Rønneberg, Anders Rimstad og Jack Fischer Eriksen.<br />

<br />

Foto: Arne Røed Simonsen<br />

Internasjonal sikkerhet<br />

på dagsorden<br />

I august møttes næringslivsledere og<br />

Norges sjefer ved ute<strong>nr</strong>iksstasjonene<br />

på NHOs årlige samling. Ett av de tre<br />

temaene på agendaen var sikkerhet<br />

internasjonalt og samarbeid mellom<br />

ute<strong>nr</strong>iksstasjonene.<br />

I år var NSR og vårt utvalg for internasjonale<br />

sikkerhetsutfordringer,<br />

«Grenseløse utfordringer», invitert til<br />

å delta på arrangementet. NSRs direktør,<br />

Jack Fischer Eriksen, fikk ansvaret<br />

for å lede siste sesjon av seminaret.<br />

Korrupsjon<br />

Temaer som ble tatt opp var «Hvilke<br />

sikkerhetsutfordringer har det globaliserte<br />

næringslivet? Hva kan ute<strong>nr</strong>ikstjenesten<br />

bidra med?» og «Terrorfare<br />

og politiske omveltninger».<br />

Ambassadør til Kenya, Victor Rønneberg,<br />

redegjorde for situasjonen i<br />

Kenya og hvordan ambassaden samarbeidet<br />

med stedlig norsk næringsliv.<br />

Deretter fortalte Jannicke Hilland,<br />

direktør for Corporate Safety and Security<br />

i Statoil, om deres arbeid med<br />

sikring og sikringskultur i hele organisasjonen<br />

etter In Amenas.<br />

Videre ble det diskutert sikkerhetsutfordringer<br />

knyttet til korrupsjon.<br />

Ambassadør til Brasil, Aud Marit<br />

Wiig, fortalte om korrupsjonsutfordringene<br />

i Brasil, og eksempler på<br />

hvordan landets myndigheter nå har<br />

tatt tak i flere alvorlige korrupsjonssaker.<br />

Dette ble fulgt opp fra Anders<br />

H. Rimstad, konsernsikkerhetssjef i<br />

Aker Solutions, som fortalte om hvordan<br />

de jobber med korrupsjonsforebyggende<br />

arbeid i organisasjonen.<br />

Frokostseminar i november<br />

Etter det faglige programmet fikk deltakerne<br />

anledning til å diskutere med<br />

de tilstedeværende stasjonssjefene og<br />

andre deltakere fra næringslivet.<br />

NSR vil følge opp temaet internasjonal<br />

sikkerhet med et eget frokostseminar<br />

for norske internasjonale<br />

virksomheter den 24. november i år.<br />

Nærmere program og påmeldingsdetaljer<br />

vil komme på våre nettsider,<br />

nsr-org.no<br />

• NSR<br />

12. nov. Styremøte<br />

18. nov. Designing out crime<br />

<strong>2015</strong><br />

19. nov. Rådsmøte<br />

1.-2. des Innføring i sikringsrisikoanalyse<br />

Tester ut mikromerking<br />

Politiet går nye veier for å bekjempe<br />

vinnings kriminalitet. Nå tester<br />

politiet i Asker og Bærum, Nordre<br />

og Søndre Buskerud, Vestfold og<br />

Telemark sammen med Safe4, Tryg<br />

forsikring, NSR og Finans Norge flytende<br />

mikromerking for første gang<br />

i Norge.<br />

Metoden innebærer å merke<br />

gjenstander med flytende mikropartikler,<br />

og registrere gjenstandene i<br />

et internasjonalt register.<br />

Teknologien er tatt i bruk i 47 land,<br />

og har ført til nedgang i vinningskriminaliteten.<br />

Et boligområde i Sandefjord<br />

er en del av et pilotprosjekt<br />

hvor det vil bli delt ut gratis sett med<br />

eiendelsmerking.<br />

NSR håper at vi også kan få testet<br />

ut systemet hos utsatte næringsvirksomheter,<br />

for eksempel innen bygg<br />

og anleggsbransjen. • NSR<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 11


nsr<br />

Fra leketøy til terrorvåpen<br />

med en loddebolt<br />

Når hundretusener av droner blir solgt hver måned,<br />

er sannsynligheten stor for at noen av dem havner<br />

hos potensielle terrorister eller kriminelle.<br />

På få år har droner gått fra å være<br />

militær spesialverktøy til å bli<br />

alle mannseie.<br />

Vi befinner oss dermed i den postprofesjonelle<br />

droneæraen – der det<br />

kan antas at en viss andel av de som<br />

kjøper avanserte droner, gjør det med<br />

onde hensikter.<br />

Fra leketøy til terrorvåpen<br />

Den islamske stat (IS) har allerede vist<br />

at terrorister har utnyttet kommersielle<br />

droner til sin fordel. Det har i år<br />

vært en rekke nyhetssaker som viser<br />

opprørere med droner for speiding,<br />

overvåking og rekognosering. Videre<br />

blir det meldt at IS utstyrer dronene<br />

med håndgranater og improviserte<br />

sprenganordninger – som igjen kan<br />

føres automatisk til målet med svært<br />

høy presisjon.<br />

For kriminelle er det ikke uvanlig<br />

å bruke tilgjengelig teknologi med<br />

uærlige hensikter. Veien er kort for at<br />

droner går fra å være en barneleke til<br />

å bli brukt som terror våpen.<br />

Stor kapasitet<br />

Innenfor den profesjonelle droneverdenen<br />

finnes det helikoptersystemer<br />

hvor det oppgis en nyttelast<br />

på opptil 100 kilo, men det store flertallet<br />

av systemer kan ta en nyttelast<br />

på 200 gram. Dog viser uoffisielle<br />

tester en løfteevne på opptil 1 kilo på<br />

enkelte, mer enn den samlede vekten<br />

av to M67-håndgranater.<br />

En granat alene vil gi dronen en<br />

dødelig radius på fem meter ved detonasjon,<br />

samtidig som dronene har en<br />

presisjon på cirka 50 centimeter ved<br />

normale GPS-forhold. Det er også<br />

svært enkelt å konstruere en utløsermekanisme<br />

på dronen.<br />

Profesjonelle droner kan bære opptil<br />

fire kilo inntil 15 kilometer. Med<br />

mange produsenter som jobber med<br />

enda kraftigere systemer, må risikoanalytikere<br />

ha god oversikt over tilgjengelige<br />

kapasiteter, og vurdere<br />

risikoen disse utgjør for det enkelte<br />

objektet.<br />

Mulige mål<br />

Kommersielt tilgjengelige dronesystemer<br />

med egenskapene nevnt<br />

ovenfor gir operatøren en uendelig<br />

mengde farlige muligheter. Installasjoner<br />

som ambassader, oljeraffinerier,<br />

fengsler, offentlige kontorer,<br />

militære baser og kommunikasjonsanlegg<br />

er potensielle risikoobjekter.<br />

De viktigste metodene knyttet til<br />

kriminell bruk av droner er:<br />

• systematisk kartlegging og produksjon<br />

av meget høyoppløste om­<br />

12<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Ingen gjenboere? Med droner kan fremmede se rett inn vinduet ditt. Bildet er tatt på IMD business school. <br />

Foto: Gabriel Garcia Marengo<br />

rådebilder som best kan sammenlignes<br />

med ultraklare satellittbilder<br />

• direkte video for å vite når de kan<br />

entre et område<br />

• smugling<br />

• hacking<br />

• terrorisme<br />

Se egen sak side 16.<br />

Droner i risikoanalysen<br />

Risikoeksponering knyttet til kommersielle<br />

droner bør være en dedikert<br />

del i risikoanalysen for enhver<br />

bygning, base, grense eller enhet.<br />

Ved å innføre tradisjonell tenkning<br />

kan man planlegge for en rekke tiltak<br />

knyttet til droner.<br />

Vakter skal være på utkikk etter<br />

droner og ha en bestemt alarmprosedyre,<br />

sensitive installasjoner<br />

skal være dekket til når de ikke er i<br />

bruk og VIP-besøk skal generere økt<br />

sikkerhet med hensyn til droner.<br />

Dersom man vurderer at slike tiltak<br />

ikke er gode nok, må man vurdere<br />

risiko knyttet til droner systematisk.<br />

Fordi man ikke har god statistikk<br />

for dronerelaterte hendelser, forblir<br />

sannsynlighet en ukjent faktor og er<br />

følgelig ikke egnet som variabel for å<br />

etablere en fullstendig risikoanalyse.<br />

Man bør i stedet veie kostnadene ved<br />

investering i dronesikkerhet i forhold<br />

til verdien av det som beskyttes.<br />

Tilgjengelige alternativer<br />

Dronesikring er en bransje i vekst.<br />

Fordi luftfartsmyndigheter sliter med<br />

å holde tritt med utviklingen til droneprodusentene,<br />

og i stedet fokuserer på<br />

å lage regler for lovlige drone bedrifter<br />

– forblir kontroll av det store antallet<br />

hobbydroner til fritidsbruk fortsatt et<br />

åpent spørsmål. Det overlater ans var­<br />

Droner<br />

En drone er en fjernstyrt, ubemannet<br />

farkost. Det finnes både<br />

militære og sivile droner, og de<br />

operer både i luften, på bakken, på<br />

havet og under vann.<br />

Skillet mellom sivile og militære<br />

droner er uklart. Militære bedrift er<br />

er ledende i utviklingen av droneteknologi,<br />

men leverer i tillegg til<br />

det militære marked et også til det<br />

sivile. Flere sivile bedrifter leverer<br />

også droner og droneteknologi til<br />

det militære markedet.<br />

Droner ble først brukt under første<br />

verdens krig, og fram til andre<br />

verdens krig ble de brukt til å trene<br />

skyttere på luft vern artilleri.<br />

Den kommersielle droneindustrien<br />

har eksistert siden 2005.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 13


nsr<br />

«Det anbefales sterkt at<br />

sikkerhets analytikere følger<br />

nøye med på den kommersielle<br />

drone bransjen, og at droneresponsbered<br />

skap blir satt på<br />

agendaen for 2016»<br />

et for nære luftrom til den respektive<br />

grunneier.<br />

Det er to grunnleggende komponenter<br />

i forsvar mot droner: Deteksjon<br />

og kontratiltak.<br />

Detektorer gjør at operatøren blir<br />

oppmerksom på en aktuell trussel i<br />

luftrommet, mens kontratiltak gjør<br />

det mulig for operatøren å møte denne<br />

trusselen. Deteksjon av droner kan<br />

utføres av en rekke teknologier, herunder<br />

laserskanning, radar, akustikk,<br />

video, radiofrekvensskanning. Alle<br />

disse teknologiene innebærer fordeler<br />

og ulemper.<br />

Dødlige kontratiltak<br />

Ulike former for kontratiltak har<br />

til felles at de er designet til å forårsake<br />

at en drone mister kontrollen og<br />

krasjer. Den kinetiske energien fra<br />

et slikt krasj vil med sannsynlighet<br />

kunne skade eller til og med drepe en<br />

person på bakken, og dette skaper et<br />

stort juridisk ansvar.<br />

Squarehead Technology har derfor<br />

innført begrepet «Proportional Drone<br />

Response» (PDR) for alle virksomheter<br />

som vurderer ulike kontratiltak.<br />

PDR krever at virksomheten<br />

må vurdere kost-nytte av å skyte ned<br />

droner opp mot eventuelle negative<br />

util siktede konsekvenser av kontratiltaket.<br />

Alternativet er ikke-aggressive tiltak;<br />

fjerne mål for dronetrussel, holde<br />

oppsyn med atferd også videre. I de<br />

fleste tilfeller kan det synes best å ikke<br />

aggressivt skyte ned droner, med begrunnelse<br />

i at man unngår uoversiktlige<br />

situasjoner, og sikkerheten ivaretas<br />

godt nok på annet vis.<br />

Deteksjonsparameter<br />

Gjennom bred operasjonell erfaring<br />

har sikkerhetsimplikasjonene knyttet<br />

til små droner skapt bekymringer<br />

siden 2013. Gjennomførte tester har<br />

konkludert med at akustisk deteksjon<br />

med såkalte mikrofonarrayer, hvor en<br />

mengde mikrofonelementer samvirker<br />

og ved hjelp av digital signalprosessering<br />

oppnår høy retningsfølsomhet<br />

og rekkevidde, er meget effektivt,<br />

også på lengre avstand. Videre er<br />

akustisk deteksjon helt trygt og umulig<br />

å detektere for andre.<br />

Lydmønstre<br />

Dronelyd er svært karakteristisk og<br />

er helt forskjellig fra alle andre flygende<br />

objekter. Lydmønsteret er også<br />

vanskelig å skjule. Problemet så langt<br />

har vært at vanlige mikrofoner ikke<br />

gir tilstrekkelig rekkevidde til kunne<br />

brukes, de fleste har en typisk deteksjonsrekkevidde<br />

på 100-150 meter.<br />

Når du arbeider med lyd, trer man<br />

en verden full av variabler: beliggenhet,<br />

omgivelsesstøy, vind, temperatur<br />

og mye mer. Squarehead bruker<br />

mikro fon arrayer som ved sammenkobling<br />

av hundrevis av små mikrofoner<br />

ikke bare kan detektere droner,<br />

men også horisontal og vertikal ret­<br />

1916<br />

1960'<br />

1973<br />

1983<br />

1990<br />

1995<br />

2000<br />

2002<br />

De første<br />

dronene brukes<br />

under første<br />

verdenskrig<br />

bl.a. for å trene<br />

luftvernartilleriet.<br />

De ligner<br />

store modellfly,<br />

men vanskelige<br />

å kontrollere.<br />

USA utvikler<br />

nye navigasjonssystemer,<br />

navigasjonssatelitter<br />

skytes<br />

opp.<br />

rekogniseringsdroner<br />

brukes i krig.<br />

Ideen om GPS<br />

blir unfanget:<br />

Et satelittbasert<br />

navigasjonssystem<br />

til amerikansk<br />

militær<br />

bruk under den<br />

kalde krigen.<br />

Et Koreansk<br />

fly forviller seg<br />

inn i sovjetisk<br />

luftrom og blir<br />

skutt ned. USA<br />

lover at GPS<br />

skal bli åpnet<br />

for sivil bruk.<br />

Gulfkrig 1:<br />

den første<br />

krigen der USA<br />

bruker GPS.<br />

Håndholdt<br />

mini-GPS lanseres<br />

i 1991.<br />

GPS er<br />

erklært fullt<br />

operativ: Alle<br />

24 satelitter går<br />

i bane og danner<br />

et nettverk<br />

som gir presis<br />

navigasjon.<br />

GPS sender<br />

ukrypterte<br />

signaler til sivilt<br />

bruk. Produsenter<br />

kan bygge<br />

droner som<br />

benytter GPS,<br />

til sivilt bruk.<br />

USA bruker<br />

våpenbærende<br />

droner i Irak og<br />

Afghanistan.<br />

14<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Spiondroner: Moderne<br />

teknologitrusler krever andre<br />

kontratiltak enn tradisjonelle<br />

metoder. Bildet er tatt på<br />

en 2. verdenskrigmarkering i<br />

Ukraina i 2013<br />

Foto: Sergey Kamshylin / Shutterstock.com<br />

ning til den. Ved å undertrykke andre<br />

lyder, kan man isolere dronens akustiske<br />

signatur, og følge dens bevegelser<br />

i sanntid.<br />

Forventet utvikling<br />

Status for den kommersielle droneindustrien<br />

kan sammenlignes med<br />

den i databransjen for 30 år siden<br />

– dominert av få kunder, dårlig programvare<br />

og dyr maskinvare. Den<br />

Personlige Dronen har flyttet seg fra<br />

hobbykjelleren til en milliard industri<br />

i løpet av tre år. I disse årene har<br />

teknologien utviklet seg fra «knapt<br />

flygedyktig» til «i stand til å utføre<br />

avanserte autonome operasjoner og<br />

nyttelastleveranse». Med tusenvis av<br />

ingeniører som arbeider på hardware,<br />

software, brukergrensesnitt og innovasjoner<br />

vil dronene bli stadig kraftigere,<br />

billigere og lettere å bruke.<br />

Fremtiden<br />

Vi vil se følgende årene framover:<br />

• Droner som kan oppholde seg til<br />

værs på ubestemt tid ved hjelp av<br />

solenergi<br />

• Billige termiske kameraer som<br />

muliggjør nattlige operasjoner<br />

• Droner som kan transportere en<br />

person<br />

• Hjemmelagede droner utstyrt med<br />

våpen og eksplosiver<br />

• Droner med intelligent forståelse<br />

av omgivelsene, som gir høyere<br />

grad av autonomi<br />

• Lavere priser på grunnleggende<br />

funksjoner fremmer «én-gangs»-<br />

droner hvor man kjøper svært<br />

billige bruk–og-kast systemer.<br />

Alle disse spådommene vil nå overflaten<br />

snart, fordi de blir jobbet på<br />

allerede. For de fleste brukere vil<br />

mulighetene være fantastiske. Men<br />

det betyr også at de isolerte, dronerelaterte<br />

sikkerhetsbruddene vi har<br />

sett så langt bare er forløpere til de<br />

sikkerhetsutfordringene som venter.<br />

Med kapasiteter på plass er det fare<br />

for at vi vil se følgende:<br />

• Koordinerte bombeangrep med<br />

droner<br />

• Politiske demonstrasjoner som<br />

plasserer kontroversielle budskap<br />

på viktige strukturer som nasjonalforsamling,<br />

idrettsarrangement,<br />

prisutdelinger, med videre<br />

• Attentatforsøk<br />

• Dronesmugling av mennesker ut<br />

av fengsler, på tvers av grenser,<br />

eller i avgrensede områder<br />

Det anbefales sterkt at sikkerhetsanalytikere<br />

følger nøye med på den<br />

kommersielle dronebransjen, og at<br />

drone responsbered skap<br />

blir satt på agendaen<br />

for 2016.<br />

Knut Torbjørn Moe<br />

Business Development<br />

Manager<br />

i Squarehead<br />

Technology AS<br />

2005<br />

2012<br />

2014<br />

<strong>2015</strong><br />

Tyske Microdrones<br />

md4-<br />

200 lanseres.<br />

Går foran med<br />

sin kapasitet til<br />

flyfotografering<br />

og som<br />

plattform for<br />

kartproduksjon.<br />

DJI Phantom<br />

snudde<br />

markedet oppned.<br />

Gjorde<br />

kapasiteten<br />

til profesjonelle<br />

systemer<br />

tilgjengelig i en<br />

hobbymodell.<br />

En DJI Phantom<br />

med et<br />

påmontert<br />

kamera fløy<br />

16,4 kilometer<br />

mens piloten<br />

fulgte etter i<br />

bil. Kunne blitt<br />

forhåndsprogrammert<br />

også.<br />

Amerikanske<br />

myndigheter<br />

tester og<br />

konkluderer:<br />

Små droner<br />

kan akustisk<br />

detekteres og<br />

retningsbestemmes<br />

på opptil<br />

700 meter.<br />

100 års utvikling: Tidslinjen viser noen<br />

milepæler fram mot dagens situasjon med<br />

rimelige, kommersielle droner.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 15


nsr<br />

Kartlegging<br />

Droner kan enkelt fly over lukkede områder og samle inn<br />

tusenvis av høyoppløste bilder fra lav høyde. Ved å sette<br />

disse sammen kan man få ut et bilde av området som har<br />

bedre oppløsning enn selv de beste satellittbilder.<br />

Disse bildene, inkludert detaljert topografisk informasjon,<br />

gjør at motstanderen kan opprette kart over områder<br />

som er forbudt for dem, uten å gi seg til kjenne.<br />

Operatøren kan se detaljer ned til 1 cm2, og analysere<br />

ressursene på bakken med forbløffende presisjon. Man<br />

kan til og med benytte sensorer som innhenter termiske<br />

eller multispektrale data, radiobølger/wifi med mer.<br />

Fotografering med drone: Bildet er tatt med hjelp av Go-<br />

Pro Hero 3+ Silver Aerial Pictures.<br />

Foto: energylabsbr/Flickr<br />

Smugling<br />

Smuglere på alle kontinenter har allerede oppdaget mulighetene<br />

som kommersielle droner gir. Dronene muliggjør smugling<br />

av narkotika, våpen, informasjon og mobiltelefoner til mål som<br />

blant annet fengsler, men også på tvers av landegrensene. I tillegg<br />

kan droner brukes til å smugle både konfidensiell informasjon<br />

og teknologi ut av sikrede områder.<br />

Botsen: Insatte i Oslo kretsfengsel har fått pakker kastet over gjerd et i<br />

alle år. Med droner vil smuglingen bli enda enklere. Foto: Erik/Flicker<br />

Direktesendt video<br />

Små droner kan overføre eller strømme videosignalet tilbake<br />

til operatøren. Slik oversikt gjør at en styrke kan planlegge<br />

entring inn i en bygning eller et område. Tidligere<br />

ble sterke videosendere benyttet til formålet, men teknologien<br />

har utviklet seg og sendere med frekvenshopping,<br />

lav signalstyrke og god kryptering er nå tilgjengelige. Med<br />

moderne mobilnett (3G/4G) kan man også få til kryptert<br />

direkte strømming av HD-video med et minimum av tidsforsinkelse<br />

til hvor som helst i verden.<br />

Foto: BoldContentVideo.com<br />

Hacking<br />

Små rutere spesielt produsert for å skanne etter sårbarheter i<br />

trådløse nettverk er allerede kommersielt tilgjengelig. Droner<br />

kan utstyres med slike og lignende enheter, og gjennom disse<br />

avdekke sårbarheter i organisasjonens IT-nettverk. I verste fall<br />

kan operatøren skaffe seg ikke-autorisert tilgang til data og trafikk,<br />

og overvåke dette.<br />

Tidligere har gjerder og vakter gjort slike teknikker ineffektive<br />

på grunn av begrenset operasjonsrekkevidde på disse lytteenhetene.<br />

Nåværende droner kan plassere disse fra lang avstand, i ly<br />

av mørket, og la enhetene forbli aktive så lenge batterikapasiteten<br />

tillater.<br />

Ubeskyttet kontor: Er din arbeidsplass sikret mot hacking?<br />

<br />

Foto: Shutterstock.com<br />

16<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Terrorisme<br />

Bruk av sivile droner til terroristformål<br />

har blitt mye rapportert siden<br />

2014, hovedsakelig knyttet til IS i Syria.<br />

På verdensbasis har eksisterende<br />

droner blitt utstyrt med sprengstoff,<br />

våpen, kjemikalier og mer. I IS-kontrollerte<br />

områder er små droner brukt<br />

til kontra-snikskytter virksomhet,<br />

Terrorangrep mot fotballstadion: Droner kan bli brukt til å utføre angrep mot tett<br />

befolkede arrangement i Vesten. <br />

Foto: John Christian Fjellestad<br />

støtte for selvmordsbombere, og til og<br />

med direkte angrep med eksplosiver.<br />

I juli <strong>2015</strong> rapporterte både britiske<br />

og amerikanske etterretningstjenester<br />

at terrororganisasjoner planlegger å<br />

bruke droner, eller svermer av droner,<br />

til å utføre angrep mot tett befolkede<br />

arrangementer som fotballkamper eller<br />

festivaler i Europa og USA.<br />

Med den enorme oppmerksomheten<br />

som droner med improviserte<br />

våpen mottar på internett, og det<br />

store antallet av systemer der ute, er<br />

det sannsynlig at vi vil se kommersielle<br />

droner som brukes i angrep i nær<br />

fremtid.<br />

s å r b a r h e t e r<br />

v e r d i e r<br />

foto: bigwavephoto<br />

r i s i k o<br />

t r u s l e r<br />

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no<br />

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i<br />

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 17<br />

NSR-annonse.indd 1 17.02.<strong>2015</strong> 07:47:55


nsr<br />

TV-pirater stjeler inntekten<br />

Teknologien endres<br />

og lovgivningen må<br />

holde tritt med piratenes<br />

teknologi og<br />

bevegelser på tvers<br />

av landegrensene.<br />

Organisasjonen STOP – Nordic<br />

Content Protection har i nesten<br />

tjue år arbeidet sammen med<br />

betal-TV-selskapene. Hensikten er å<br />

beskytte selskapenes rettigheter gjennom<br />

å bekjempe ulovlig tilgang til<br />

fjernsynssendinger som mottas via<br />

parabol, digital bakkenett, IP-TV,<br />

strømming eller kabel-TV-anlegg.<br />

På begynnelsen av 90-tallet ble betal-TV-kanaler<br />

gjort tilgjengelig for<br />

norske forbrukere på ulovlige måter.<br />

Først gjennom å modifisere distributørenes<br />

egne bokser, siden gjennom å<br />

kopiere opp og distribuere piratkort<br />

til sterkt reduserte priser. I dag eksisterer<br />

ikke piratkort lenger, men problemet<br />

med ulovlig distribusjon har<br />

funnet andre veier.<br />

Mer organisert<br />

Siden 2005 har problemet primært<br />

vært såkalt «card sharing» – kort deling,<br />

og senere er også ulovlig strømming<br />

og IP-TV kommet til. Selv om<br />

problemet ikke er like stort som tidligere,<br />

så virker denne kriminelle virksomheten<br />

i dag mer organisert enn<br />

det som var tilfelle for bare ti år siden.<br />

For å gjøre pirat-TV tilgjengelig i<br />

større målestokk kreves en del investeringer<br />

og ofte en del vedlikehold.<br />

Derfor ser man vanligvis at det ikke<br />

er en enkeltperson, men derimot flere<br />

personer i fellesskap som bygger opp<br />

denne kriminelle virksomheten.<br />

Store summer<br />

Det finnes mange eksempler på at<br />

denne type kriminalitet har internasjonale<br />

perspektiver. I Oslo distribuerte<br />

en gruppe av personer ulovlig<br />

betal-TV til over fem tusen personer<br />

i flere forskjellige land. I denne saken<br />

var de faste omkostningene for<br />

å drive den ulovlige aktiviteten på<br />

rundt hundre tusen norske kroner pr.<br />

måned og gevinsten var et ukjent titalls<br />

millionbeløp.<br />

Kortdeling/Cardsharing<br />

I et kortdelingsnettverk deles dekrypteringskodene fra<br />

et legalt abonnement med andre betalende deltakere.<br />

Deltak erne laster ned nødvendig programvare og får<br />

kortkoder fra nettsteder og nettforum. Da får de tilgang til<br />

betalkanaler for en billigere penge enn gjennom vanlig og<br />

legalt TV-abonnement.<br />

Kortdeling er dagens svar på tidligere piratkortløs ninger<br />

og spres i større og større omfang i hele Europa. Det<br />

bygges opp forskjellig nettverk – hvor servereier oftest er<br />

hovedmann og den som har økonomisk vinning.<br />

Eksempler på kortdelingssaker som kan knyttes opp mot<br />

organisert kriminalitet:<br />

• 2014 Sverige: Hovedmannen ble pågrepet av politiet<br />

etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk<br />

med mer enn to tusen kunder. Hovedmannens estimerte<br />

profitt ca. 10 millioner svenske kroner.<br />

• 2013 Danmark: Hovedmannen ble pågrepet av politiet<br />

etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk<br />

med mer enn 400 kunder. Hovedmannens estimerte<br />

profitt ca. 2 millioner danske kroner.<br />

18<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


?<br />

Ulovlig kortdeling: TV-satelitter sender krypterte signal. Mottakeren må ha et smartkort med et kontrollord (nøkkel) og en boks med<br />

smartkortleser for å dekode signalene og se bilder på skjermen på lovlig måte. Med kriminell kortdeling hentes signalene til en server,<br />

dekrypteres (låses opp) ved hjelp av et lovlig abonnement, og kontrollordet sendes så dekryptert fra server til piratkundenes boks, over<br />

Internett. Dermed kan de dekryptere TV-signalene som om de hadde et lovlig abonnement. <br />

<br />

Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock, etter en skisse av STOP<br />

Fordi TV-rettigheter representerer<br />

store verdier akkurat som mange andre<br />

immaterielle rettigheter gjør, blir<br />

beløpene noen ganger enda større.<br />

For eksempel fikk svenske påtalemyndigheter<br />

sommeren <strong>2015</strong> en dom<br />

på at det kan tas utlegg for nærmere<br />

60 millioner svenske kroner i en spesifikk<br />

kortdelingssak.<br />

God butikk for kriminelle<br />

Med bakgrunn i de store verdiene,<br />

har det vist seg at det er et stort vinningspotensiale<br />

for kriminelle i å formidle<br />

ulovlig tilgang til betal-tv. Det<br />

store vinningspotensiale sammen<br />

med den lave risikoen på 90-tallet og<br />

på tidlig 2000-tallet, gjorde at mange<br />

så piratvirksomhet mot betalings-TV<br />

som god butikk.<br />

I 2003 ble et dansk firma tatt for<br />

å ha solgt 3,2 millioner smartkort til<br />

Skandinavia og Europa forøvrig. Den<br />

estimerte profitten var da på 30 millioner<br />

danske kroner.<br />

Tilstrekkelig lovverk?<br />

Et av formålene for dem som be driver<br />

organisert kriminalitet er å tjene<br />

peng er. Det er derfor nødvendig å få<br />

lovmessige rammevilkår som gjenspeiler<br />

det vinningspotensialet som<br />

finnes i denne typen kriminell virksomhet.<br />

STOP foretar en kontinuerlig vurdering<br />

om det eksisterende lov verket<br />

er tilstrekkelig eller ikke.<br />

Dernest bruker organisasjonen<br />

også mye ressurser på å formidle<br />

kunnskap om piratvirksomhet til<br />

både politi og andre offentlige og<br />

priv ate aktører.<br />

STOP har gjennom flere år arbeidet<br />

aktivt for å få lovgivningen<br />

på betal-tv-området til å avspeile<br />

virkelig heten. Nylig ble straffen for<br />

overtredelse av straffelovens § 262<br />

løftet fra 1 år til 3 år. Ved anvendelse<br />

av reglene i straff elovens § 60a kan<br />

straffen dobles hvis<br />

det her er snakk<br />

om organisert<br />

kriminalitet.<br />

Gunnar Børressen<br />

Daglig leder i<br />

STOP<br />

Lovgivningen<br />

Fremstilling, salg og bruk av uautoriserte smartkort (piratkort)<br />

og kortdeling (cardsharing) som gir tilgang til kodede<br />

betal-TV-kanaler, er i strid med straffelovens §262, og<br />

straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.<br />

Uautorisert tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttet<br />

materiale for allmennheten er i strid med åndsverks loven,<br />

og straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. En del<br />

strømmingsteknologier medfører at seere også deltar i<br />

distribusjonskjeden, og medvirkning til slik distribusjon er<br />

også straffbar.<br />

STOP<br />

Nordic Content Protection STOP er en organisasjon som<br />

på vegne av TV-industrien i Norden arbeider for å bekjempe<br />

ulovlig strømming og ulovlig tilgang til fjernsynssendinger<br />

som mottas via parabol, digitalt bakkenett,<br />

IP-TV eller kabel-TV-anlegg.<br />

Hvem blir skadelidende?<br />

Distributører, musikere, idrettsutøvere, artister, skuespillere,<br />

tekstforfattere, produsenter og andre mister inntekt,<br />

og kundene får demed et dårligere tilbud.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 19


dag.bjorndal@ba.no<br />

ina.olsvoll@ba.no<br />

linda.nilsen@ba.no<br />

linda.hilland@ba.no<br />

katherine.ferguson@ba.no<br />

geir.jetmundsen@ba.no<br />

steffen.opheim@ba.no<br />

solfrid.langeland@ba.no<br />

geir.kvile@ba.no<br />

stian.espeland@ba.no<br />

olav.sundvor@ba.no<br />

nsr<br />

10 10 Onsdag 20. juni 2007<br />

NOKAS-RETTSSAKEN<br />

– VILLE<br />

HJELPE<br />

en venn i nød<br />

Av HANS PETTER AASS, ØYSTEIN MILLI,<br />

ROLF J. WIDERØE og HUGO BERGSAKER (foto)<br />

STAVANGER (VG) Den 27 år gamle vekteren<br />

fryktet at bestevennen Thomas Ingebrigtsen<br />

var under press fra et tungt kriminelt miljø i<br />

Oslo – og bestemte seg for å hjelpe ham.<br />

I dette intervjuet forklarer<br />

den tidligere ustraffede 27-<br />

åringen for første gang hvorfor<br />

han – som frem til da var<br />

en lovlydig vekter – ble trukket<br />

inn i det som ble norgeshistoriens<br />

største ran.<br />

– Jeg er rede til å ta ansvaret,<br />

og ønsker ikke å skylde på<br />

andre enn meg selv. Det er jeg<br />

som har vært naiv, og rotet<br />

meg inn i noe som jeg ikke<br />

hadde anelse om hva skulle<br />

bli, sier mannen som har in<strong>nr</strong>ømmet<br />

at han var David Toskas<br />

muldvarp.<br />

Mandag starter straffesaken<br />

mot den tidligere vekteren.<br />

Med en tiltale for medvirkning<br />

til grovt ran, risikerer<br />

han et langt fengselsopphold.<br />

– På mange måter føler jeg<br />

at jeg allerede har tatt den<br />

verste støyten. Det var da det<br />

ble kjent for familie, venner<br />

og kolleger hva jeg hadde<br />

gjort, sier den stillfarne mannen.<br />

Gode venner<br />

Den tidligere toppidrettsutøveren<br />

kom til Stavanger i<br />

1999 for å avtjene verneplikt,<br />

men likte seg så godt at han<br />

ble igjen etter endt tjeneste.<br />

Høsten 2000 begynte han på<br />

et privatgymnas i oljehovedstaden.<br />

I den første tysktimen på<br />

skolen havnet han ved siden<br />

av en annen innflytter: Thomas<br />

Ingebrigtsen.<br />

De to ble raskt svært gode<br />

kamerater. Blant annet jobbet<br />

de sammen som dørvakter i<br />

utelivsbransjen – også for<br />

Dan Pettersen, som på den tiden<br />

drev et utested i Sandnes.<br />

På høsten 2001 søkte begge<br />

seg vekterstillinger. Ingebrigtsen<br />

hoppet av etter kort<br />

tid, mens hans 27 år gamle kamerat<br />

ble værende.<br />

– Det er den beste arbeidsplassen<br />

jeg noen gang har<br />

hatt. Det var et fantastisk<br />

samhold. Derfor er det enda<br />

tyngre å vite at jeg har sviktet<br />

dem så grundig, sier eks-vekteren.<br />

Da han begynte å kjøre pengetransporter<br />

for Falck, hadde<br />

Ingebrigtsen startet med<br />

salg av anabole steroider for<br />

personer i miljøet rundt den<br />

nå avdøde krimkongen William<br />

Ellingsen i Oslo.<br />

Likevel bevarte de to det<br />

tette vennskapet.<br />

– Han var i nød<br />

Vekteren hevder at han hadde<br />

liten kunnskap om Ingebrigtsens<br />

kriminelle kontakter. Og<br />

uansett stilte bestevennen angivelig<br />

aldri så mye som et<br />

spørsmål om pengetransportene.<br />

Ikke før den fatale høstdagen<br />

i 2003, da livet tilsynelatende<br />

uforståelig ble snudd<br />

opp ned for 27-åringen.<br />

– Jeg satt hjemme og så på<br />

TV da Thomas ringte på døren.<br />

Vi pratet litt om vær og<br />

vind, før han uten foranledning<br />

spurte om jeg hadde<br />

tenkt på at kunnskapene mine<br />

kunne brukes<br />

til noe kriminelt.<br />

Vekteren<br />

hevder at han<br />

med et glimt i<br />

øyet svarte at<br />

alle som kjører<br />

pengetransport<br />

sikkert<br />

har hatt<br />

slike tanker.<br />

– Da sa Thomas<br />

at det<br />

satt to personer og ventet på<br />

meg. Selv om han aldri sa at<br />

han var under press, skjønte<br />

jeg at han var i nød. Jeg tror<br />

han var seriøst redd da han<br />

ringte på, fordi han visste hva<br />

slags svar han kom til å få av<br />

meg, sier vekteren.<br />

– Men du sa jo ja til å treffe de<br />

to mennene?<br />

– Ja, jeg sa jo ja. Han var jo<br />

min aller beste venn, og jeg<br />

vet at han aldri ville spurt<br />

meg om dette om han ikke var<br />

desperat. Uten at jeg vil det<br />

skal høres ut som en unnskyldning,<br />

var det også slik at<br />

jeg aldri klarte å si nei til<br />

ham. Han var den dominerende<br />

personligheten i vårt vennskap,<br />

og veldig flink til å prate,<br />

sier 27-åringen.<br />

De to kameratene satt i<br />

nærmere en time i leiligheten<br />

like utenfor sentrum, før de<br />

dro til en asiatisk restaurant<br />

for å treffe mennene: David<br />

Toska og William Ellingsen.<br />

– Jeg tror de trodde at Thomas<br />

hadde skrytt på seg han<br />

hadde en pengetransportør<br />

MØTESTEDET: På denne asiatiske restauranten i sentrum av Stavanger, møtte vekteren<br />

Selv om han aldri<br />

sa at han var under<br />

press, skjønte jeg at<br />

han var i nød.<br />

som kamerat, og at det var<br />

derfor det var viktig for ham<br />

at jeg stilte. Jeg angret meg<br />

uansett i det øyeblikket jeg<br />

trådte over dørstokken. Fra<br />

da av hadde de et tak på meg,<br />

mener vekteren.<br />

– Snakket om<br />

innbrudd<br />

– Er det virkelig sant at dere ikke<br />

snakket om noen<br />

belønning for opplysningene?<br />

– Jeg hadde<br />

flere møter med<br />

Toska før jul i<br />

2003, og i de møtene<br />

var det alltid<br />

snakk om et<br />

innbrudd. Ordet<br />

ran var ikke<br />

nevnt i det hele<br />

tatt. Men det ble<br />

antydet at en andel<br />

av utbyttet<br />

fra et eventuelt<br />

innbrudd skulle<br />

komme oss til<br />

gode. Men<br />

noe innbrudd<br />

ble det altså<br />

ikke noe av.<br />

Det fikk jeg<br />

beskjed tidlig<br />

i januar.<br />

Samtidig<br />

fikk jeg klar<br />

melding om<br />

at våre møter<br />

aldri had-<br />

Vekteren<br />

de skjedd,<br />

hevder vekteren.<br />

– Tenkte du over hvilken risiko<br />

du tok?<br />

– Ja, men jeg følte jeg ikke<br />

hadde noe valg. Fra det øyeblikket<br />

jeg gikk i møtet, hadde<br />

jeg tråkket over en grense.<br />

Jeg følte jeg ikke kunne snu,<br />

og det er ikke snakk om at jeg<br />

hadde våget å gå til politiet.<br />

Jeg var redd disse folkene.<br />

Vekteren hevder han dessuten<br />

fikk et løfte fra Toska på<br />

det andre møtet de hadde:<br />

– Han sa at den eneste sjansen<br />

for at jeg skulle bli avslørt,<br />

var om politiet avlyttet<br />

bordet vi satt ved.<br />

For det var utenkelig at han<br />

eller Thomas, som også var<br />

på møtet, skulle si noe, hevder<br />

vekteren.<br />

Slik gikk det ikke.<br />

Da Toska som sistemann av<br />

de tiltalte forklarte seg for<br />

lagmannsretten, navnga han<br />

sin informant.<br />

– Det er jeg glad for. Livet<br />

mitt var et helvete i perioder<br />

før dette ble avslørt.<br />

27-åringen satt seks uker i<br />

varetekt etter at han ble pågrepet<br />

i fjor høst.<br />

Deretter forlot han Stavanger<br />

for godt.<br />

Nå bor han i en annen del av<br />

Norge.<br />

– Kan ikke dømmes<br />

for ransmedvirkning<br />

STAVANGER (VG) Nokas-muldvarpens forsvarer, advokat Anne<br />

Kroken, kritiserer påtalemyndighetens tiltalebeslutning:<br />

– Min klients rolle er ikke av en<br />

slik karakter at han kan dømmes<br />

for medvirkning til grovt ran. Det<br />

var ikke lagt noen ransplaner da<br />

ham bisto David Toska, sier Kroken.<br />

Ifølge forsvareren in<strong>nr</strong>ømmer<br />

E-post: hans.petter.aass@vg.no<br />

oystein.milli@vg.no<br />

rolf.wideroe@vg.no<br />

eks-vekteren at han har begått en<br />

ulovlig handling ved å overlevere<br />

informasjon til Toska.<br />

– Dette vil han erkjenne, slik<br />

han har gjort fra første stund<br />

overfor politiet etter at Toska<br />

navnga ham i retten, sier Kroken.<br />

4 4 Onsdag 8. september 2010<br />

CV-trikser risikerer<br />

MILLION-<br />

AVSLØRT: Liv Løberg<br />

SMELL<br />

Av TERJE HELSINGENG og<br />

ANNE STINE SÆTHER<br />

Liv Løberg kan få<br />

millionkrav rettet<br />

mot seg etter at<br />

hun in<strong>nr</strong>ømmet å<br />

ha jukset med sin<br />

utdannelse.<br />

Den samlede lønnsgevinsten<br />

ved triksingen utgjør et betydelig<br />

beløp. Politiet vil nå<br />

starte kartleggingen av lønnsspriket<br />

i forbindelse med<br />

straffesaken.<br />

– Det gjenstår fortsatt en<br />

god del etterforskning som<br />

nok kommer til å ta noen måneder.<br />

Blant annet må vi kontakte<br />

de aktuelle utdanningsinstitusjonene<br />

for å finne ut<br />

hvordan forfalskningene av<br />

vitnemålene har skjedd. En<br />

revisor vil også gjennomgå<br />

hennes lønnsforhold for å finne<br />

ut hva hun har fått for mye<br />

i lønn. Det kan være snakk om<br />

store beløp i inndragning,<br />

men noe eksakt beløp fra vår<br />

side er det for tidlig å komme<br />

med, sier politiadvokat Susie<br />

Bergstrand ved Oslo politidistrikt.<br />

Tidligere administrasjonssjef<br />

i Statens Autorisasjonskontor<br />

for Helsepersonell<br />

(SAFH), Liv Løberg, gikk på<br />

dagen da VG 25. juni avslørte<br />

at hun ikke hadde utdannelse<br />

som siviløkonom og anestesisykepleier.<br />

Overbetalt<br />

Siden 1994 har Løberg innehatt<br />

stillinger som trygdesjef,<br />

personaldirektør ved Meteorologisk<br />

institutt, divisjonsdirektør<br />

ved Ullevål universitetssykehus<br />

og kontorsjef ved<br />

Veterinærhøgskolen. Siden<br />

oktober i fjor har hun sittet<br />

som administrasjonssjef i<br />

SAFH.<br />

Det er lønnsforskjellen mellom<br />

en hjelpepleierstilling og<br />

de sjefsstillingene hun har<br />

hatt som Liv Løberg etter alt<br />

å dømme vil måtte tilbakebetale.<br />

En undersøkelse VG har<br />

gjort tyder på at Løberg gjennom<br />

sine tunge lederstillinger<br />

har hatt minst dobbelt så høy<br />

lønn som utdannelsen skulle<br />

tilsi.<br />

Hjelpepleiere har i den aktuelle<br />

perioden hatt en årslønn<br />

fra ca. 200 000 til rundt<br />

400 000 kroner. Etter siste justering<br />

er minstelønnen for en<br />

hjelpepleier med 10 års ansiennitet<br />

335 000 kroner. Med<br />

den erfaring Liv Løberg har<br />

er det grunn til å anta at hun i<br />

dag ville ha tjent rundt 400 000<br />

kroner året. Hennes tidligere<br />

arbeidsgivere opplyser til VG<br />

at hun som leder har fått utbetalt<br />

betydelig høyere beløp<br />

enn dette.<br />

– En kontorsjefstilling hos<br />

oss ble avlønnet mellom<br />

320 000 og 653 000 kroner, sier<br />

personalsjef Torborg Storås<br />

ved Veterinærhøgskolen. Her<br />

var Løberg hentet inn som<br />

kontorsjef via Manpower i<br />

2006–2007.<br />

Tilsto alt<br />

– Vi kommer ikke til å oppgi<br />

Løbergs lønn. Men for ti år siden<br />

var stillinger tilsvarende<br />

personaldirektør lønnet mellom<br />

310 000 og 450 000 kroner,<br />

sier rådgiver Anne Eriksen<br />

ved Det norske meteorologiske<br />

institutt der Løberg var an-<br />

har status som mistenkt<br />

for dokumentforfalskning<br />

og bedrageri etter å<br />

ha forfalsket sin CV.<br />

Foto:<br />

KJERSTI HALVORSEN, SCANPIX<br />

Utdannet hjelpepleier,<br />

fikk lønn som direktør<br />

satt mellom 1998 og 2000.<br />

Løberg er mistenkt for<br />

grovt bedrageri og dokumentforfalskning.<br />

Den strengeste<br />

paragrafen som kan være aktuell<br />

å benytte har en straffe-<br />

Dette er saken<br />

● I juni 2010 sa Liv Løberg opp<br />

stillingen som administrasjonssjef<br />

i Statens autorisasjonskontor for<br />

helsepersonell (SAFH) etter VGs<br />

avsløring om CV-juks.<br />

● Hun in<strong>nr</strong>ømmet å ha forfalsket<br />

to engelske og ett norsk vitnemål<br />

fra studiesteder som London<br />

School of Economics, Queen Mary<br />

College i London og Norges Handelshøyskole.<br />

● Løberg har tidligere hatt en<br />

rekke lederjobber som blant annet<br />

personalsjef ved Meteorologisk<br />

institutt, divisjonsdirektør ved<br />

Laboratoriemedisinsk divisjon ved<br />

Ullevål universitetssykehus og<br />

kontorsjef ved Norges veterinærhøgskole.<br />

● Løberg har hatt en rekke tillitsverv<br />

i Frp. Hun trakk seg fra<br />

alle politiske verv etter at triksingen<br />

ble kjent.<br />

25. juni 2010.<br />

ramme på inntil seks års<br />

fengsel, men ettersom Løberg<br />

har avgitt en uforbeholden tilståelse<br />

vil hun ha krav på<br />

strafferabatt. I tillegg vil det<br />

bli vurdert om hun også skal<br />

siktes for falsk forklaring for<br />

offentlig myndighet.<br />

Løbergs advokat, Tom A.<br />

Næss sier at de vil ta et eventuelt<br />

krav om tilbakebetaling<br />

av lønn til etterretning.<br />

– Men dette har ikke vært<br />

tema i våre samtaler så langt,<br />

sier Næss.<br />

E-post: terje.helsingeng@vg.no<br />

stine@vg.no<br />

Pass på medarbeiderne: Ansatte og andre med tilknytning til virksomheten kan føle seg tvunget til å gi kriminelle informasjon, slik<br />

som vekteren i Nokas-saken; de kan jukse seg til posisjoner gjennom løgn og forfalskninger slik som Liv Løberg; og de kan stjele produkter<br />

og informasjon verdt millioner av kroner. I verste fall kan utro ansatte sende en virksomhet på konkursens rand ved å spionere for andre<br />

stater eller selskap, sørge for at konkurrenter vinner anbud, stjele penger eller rote til økonomien. <br />

Faksimiler: VG og Bergensavisen<br />

BERGENSAVISEN LØRDAG 22. SEPTEMBER 2012<br />

nyhet<br />

Telefon 55 23 51 16 E-post tips@ba.no Faks 55 31 00 30<br />

priser ga stor suksess side 16, 17 og 18<br />

Tips oss: Hjelp oss å gi deg den beste nyhetsdekningen<br />

Dag<br />

Bjørndal<br />

918 45 605<br />

Ina Linn<br />

Olsvoll<br />

958 36 854<br />

Linda<br />

Nilsen<br />

951 12 933<br />

Linda<br />

Hilland<br />

900 48 941<br />

Katherine<br />

Ferguson<br />

996 33 130<br />

Geir<br />

Jetmundsen<br />

934 32 148<br />

Steffen<br />

Opheim<br />

482 72 866<br />

Solfrid<br />

T. Langeland<br />

994 64 691<br />

Geir<br />

Kvile<br />

993 98 459<br />

Stian H.<br />

Espeland<br />

920 26 425<br />

Olav<br />

Sundvor<br />

91 1 47 433<br />

Stoltenberg har gjennom dette trekket kommet mer på offensiven. Faren<br />

for å bli satt i sjakk matt er likevel stor. les hva Ba mener på lederplass side 21<br />

vært alvorlig på saken og anham<br />

på bakgrunn av tyveri<br />

e mengder forretnigssensitiv<br />

engt Olsen i Odfjell Drilling<br />

Etterforskes: Odfjell-ansatt siktet for grov økonomisk utroskap<br />

skal ha stjålet dokumenter<br />

Odfjell-ingeniøren Familiens hus ble ransaket, og<br />

mannen ble kastet på glattcelle.<br />

er siktet for å ha Ifølge ham selv var dette traumatisk.<br />

stjålet topphemmelige<br />

dokumenter fra – Betydelig verdi<br />

Påtalemyndigheten hevder han<br />

sin arbeidsgiver. I hentet ut dokumentene for egen<br />

vinning, og påpeker at de ikke<br />

august ble mannen hadde sammenheng med hans<br />

pågrepet og satt i arbeidsoppgaver.<br />

Etter det BA kjenner til regnes<br />

varetekt.<br />

tyveriet som grovt fordi dokumentene<br />

inneholder store menger<br />

konfidensiell informasjon og<br />

Bergen<br />

forretningshemmeligheter av betydelig<br />

verdi.<br />

Ina Linn Olsvoll<br />

Mannen var i politiavhør 30.<br />

Linda Nilsen<br />

august. Etter avhøret fant politiet<br />

en bærbar harddisk i siktedes<br />

Olav Sundvor<br />

nyhet@ba.no<br />

lomme. Politiet mener derfor at<br />

han har sabotert etterforskningen.<br />

Familiefaren i slutten av 40-årene<br />

jobbet inntil nylig som prosjektingeniør<br />

i Odfjell Drilling & Techno-<br />

uker på grunn av bevisforspillel-<br />

Mannen ble satt i varetekt i to<br />

logy. Der har han hatt tilgang til sesfare. Etter to uker ble han løslatt<br />

fordi det ikke lenger var fare<br />

selskapets servere og metodikk<br />

for nybygg av offshore oljeboreinnstallasjoner.<br />

for dette.<br />

Gjeldstynget<br />

Sa opp jobben<br />

Tidligere har mannen jobbet i utlandet<br />

for Odfjell. Han har kjøpt<br />

I august sa han opp jobben i Odfjell.<br />

Under oppsigelsestiden ble eiendommer i Korea og Thailand<br />

det kjent at mannen skal ha lastet som han har tapt penger på, og<br />

ned cirka 5000 elektroniske dokumenter<br />

som var lagret på Odfjells lig gjeld.<br />

har opparbeidet seg en betyde-<br />

servere. Han skal deretter ha kopiert<br />

og lagret dokumentene på holder planer for nye oljeborein-<br />

De stjålne dokumentene inne-<br />

egne lagringsmedier.<br />

stallasjoner. Politiet mener mannen<br />

stjal dokumentene for å<br />

30. august, dagen før mannen<br />

etter planen skulle reist til Asia videreselge informasjon og tjene<br />

og ny jobb, ble han arrestert og penger. Påtalemyndigheten utelukker<br />

heller ikke at han var ute<br />

bedt om å overlevere alle lagrede<br />

Odfjell-dokumenter.<br />

etter å skade Odfjell.<br />

– Svært alvorlig<br />

Personaldirektør Bengt Olsen<br />

i Odfjell Drilling sier de<br />

ser svært alvorlig på saken.<br />

Han forteller at forholdet ble oppdaget<br />

ved at andre ansatte oppdaget<br />

at dokumenter sto åpne i mannens<br />

navn.<br />

– Det ble deretter sendt inn en<br />

bekymringsmelding, forteller Olsen.<br />

Forholdet ble sett på som så alvorlig<br />

at det ble politianmeldt.<br />

Olsen sier den nå siktede mannen<br />

jobbet for Odfjell i fire-fem år<br />

før dette skjedde.<br />

– Vi ser svært alvorlig på saken<br />

og anmeldte ham på bakgrunn<br />

av tyveri av omfattende mengder<br />

pOlitianmelDte fOrhOlDet:<br />

Bengt a. Olsen, personalsjef i<br />

Odfjell Drilling.<br />

forretnigssensitiv informasjon.<br />

Dette er viktige dokumenter for<br />

utviklingen av vår virksomhet,<br />

sier Gisle Johanson, kommunikasjonsdirektør<br />

i Odfjell Drilling.<br />

ETTERFORSKES: Den tidligere Odfjell-ansatte etterforskes nå for grovt økonomisk utroskap etter at sto- re mengder sensitiv informasjon ble lastet ned fra selskapets servere til mannens private lagringsmedier. FOTO: ARnE Arne RiSTESunD<br />

risTesund<br />

Tryglet i<br />

retten<br />

Arbeidet for Odfjell besto i<br />

å reise rundt i verden, men<br />

ifølge arbeidsgiver havnet<br />

han i trøbbel i Asia i januar<br />

2010 og ble hentet hjem.<br />

Ifølge mannen selv har han<br />

tapt flere millioner på to<br />

eiendomsprosjekter i Asia.<br />

Da familiefaren sa opp jobben<br />

som ingeniør i Oddfjell i slutten av<br />

august var planen var å begynne å<br />

jobbe for et utenlandsk konsulentfirma<br />

i oktober.<br />

Slik ble det ikke. Økokrim siktet<br />

mannen for grov utroskap. Etter<br />

to uker i varetekt ble mannen løslatt<br />

fordi det ikke lenger vare fare<br />

for bevisforspillelse.<br />

Mannen er nå desperat etter å<br />

tjene penger for å håndtere gjelden<br />

sin.<br />

Denne uken tryglet han dommeren<br />

om å få passet tilbake slik<br />

at han kan starte i den nye jobben.<br />

I går fikk han vite at dommeren<br />

gir ham passet tilbake slik<br />

at han kan dra til utlandet for å<br />

jobbe igjen.<br />

Etter det BA forstår oppfatter<br />

mannen seg forfulgt av påtalemyndigheten.<br />

Mannen har forklart at de nedlastede<br />

dokumentene som nå er<br />

beslaglagt er enten må være ting<br />

han har jobbet med eller falske<br />

bevis.<br />

3 AVISANNONSER<br />

+ NETTANNONSE<br />

fra kr 60<br />

Kjøp,<br />

selg eller<br />

omplasser<br />

kjæledyr<br />

ba.no/markedsplassen<br />

20<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Trusselen innenfra<br />

Ansatte og andre mennesker tilknyttet<br />

virksomheten kan utgjøre en stor risiko.<br />

Kan du stole på dine medarbeidere?<br />

tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern<br />

Mange virksomheter er vant med å<br />

se på de ansatte som kun en ressurs,<br />

ikke en trussel. Men feil menneske<br />

innenfor veggene kan gjøre minst<br />

like stor skade som trusler utenfra.<br />

Selv om eksemplene på dette er kjente,<br />

er det få som tar lærdom av dem.<br />

Tre skandinaviske svindlere<br />

I 1985 ble Refaat El-Sayed kåret til<br />

årets svenske: Som doktor i biokjemi<br />

gjorde han stor suksess i legemiddelbransjen.<br />

Kort tid etter var avsløringen<br />

av økonomiske misligheter og<br />

falsk doktorgrad et faktum, og mannen<br />

gikk fra å være milliardær til å<br />

skylde en milliard og bli dømt til seks<br />

år i fengsel.<br />

I 1993 trodde initiativtakerne ved<br />

det danske museet Arken at de hadde<br />

gjort et kupp: Anna Castberg framsto<br />

som en meget godt kvalifisert<br />

museumsdirektør, med høy utdanning<br />

og flotte arbeidsattester. Tre år<br />

etter skrev de ansatte en mistillitserklæring,<br />

bokføringen var kaotisk<br />

og økonomien gikk i minus. Først<br />

da ble CV-en sjekket og journalister<br />

opp daget at det meste som sto der var<br />

rent oppspinn. De som ansatte henne<br />

hadde aldri sjekket verken vitnemål<br />

eller referanser.<br />

Fire år senere, i 2010, var det den<br />

norske bedrageren Liv Løbergs tur<br />

til å bli blottlagt. Etter å ha hatt en<br />

rekke lederjobber i helsevesenet, avslørte<br />

VG at Løberg slett ikke var kvalifisert:<br />

Tre vitnemål var forfalsket.<br />

Året etter ble hun dømt til fengsel for<br />

dokument forfalskning og bedrageri.<br />

Få kontrollerer CV-en<br />

Selv om de risikerer fengsel kan de<br />

fleste jobbsvindlere ta det med ro – de<br />

færreste blir avslørt. I følge Kriminalitets-<br />

og sikkerhetsundersøkelsen i<br />

Norge 2013 (KRISINO), er det bare<br />

51 prosent av de offentlige virksomhetene<br />

og 34 prosent av de private<br />

virksomhetene som utfører identitetssjekk<br />

på den de ansetter. Bare 48<br />

prosent av de offentlige og 24 prosent<br />

av de private gjennomfører ekthetskontroll<br />

av vitnemål.<br />

Veldig ofte ansettes personer som<br />

arbeidsgiver kanskje bare har møtt<br />

på et intervju. Det blir tatt for gitt at<br />

informasjonen som framkommer i<br />

søknaden, vitnemål og intervjuet er<br />

riktig.<br />

Etter kun en liten times bekjentskap<br />

gis vedkommende tilgang til de<br />

verdiene bedriften ønsker å beskytte.<br />

Virksomheter investerer millioner av<br />

kroner i adgangssystemer og logiske<br />

sikringstiltak for å beskytte virksomheter<br />

mot eksterne trusler. Men hvor<br />

mye ressurser brukes på tiltak for å<br />

beskytte verdier fra interne trusler?<br />

Selskapet Meditor Search jobber<br />

for å avsløre CV-juksere.<br />

– Vi har ikke mulighet til å si hvilke<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 21


nsr<br />

«Det man produserer under ansettelse i et selskap,<br />

er i utgangspunktet selskapets eie, og ikke noe<br />

man uten videre kan kopiere eller ta med seg»<br />

Thomas Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro<br />

vitnemål som er ekte eller ikke. Men<br />

vi bakgrunnssjekker jobbsøkere og<br />

undersøker om informasjonen på<br />

CV-en samsvarer med virkeligheten,<br />

sa daglig leder i selskapet, Robert Leite,<br />

til NRK i 2010.<br />

Søkeren må samtykke i disse<br />

under søkelsene og fire prosent trekker<br />

da søknaden.<br />

– Vi finner feil, avvik eller løgn i<br />

hver fjerde CV, sa Leite til NRK.<br />

En milliard i tap<br />

Innsidetrusselen rammer de fleste<br />

typ er virksomheter, fra de hemmelige<br />

tjenestene til kiosken på hjørnet.<br />

Ifølge tall fra hovedorganisasjonen<br />

Virke stjeles det for 1,2 milliarder<br />

kroner av norske innsidere i detaljhandelen<br />

hvert år.<br />

En undersøkelse utført av Infratek i<br />

2014 viser at 881 butikkansatte i Norge<br />

ble tatt for tyveri fra egen butikk.<br />

Av et svinn på 3,7 milliarder kroner<br />

i varehandelen skyldes 28 prosent at<br />

ansatte ser sitt snitt til å «ta med varer<br />

hjem» uten å betale for dem. Dette utgjør<br />

rundt 1 milliard kroner på butikkenes<br />

tapskonto årlig.<br />

Nesten halvparten av de pågrepne<br />

butikktyvene i Norden var tenåringer<br />

og unge voksne, mens 56 prosent var<br />

over 25 år gamle.<br />

– Med den utviklingen vi ser i<br />

samfunnet, hvor presset øker til det å<br />

skulle ha merkevarer, og at Norge har<br />

generelt høy levestandard og kostnadsnivå,<br />

er det ikke så rart at det ikke<br />

bare er unge mennesker som stjeler,<br />

sa Roy Tuhus, direktør i Infratek.<br />

I følge Global Retail Theft Barometer<br />

i 2011 er det fortsatt eksterne<br />

butikktyverier som utgjør den største<br />

delen av svinnet med 49 prosent. Tyverier<br />

begått av leverandører kommer<br />

opp i over 6 prosent, mens såkalte<br />

administrative feil gir et svinn på 16<br />

prosent. Med andre ord skyldes over<br />

34 prosent av svinnet i varehandelen<br />

innsidere.<br />

Rammer alle typer virksomheter<br />

Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråds Mørketallsundersøkelse<br />

for 2011 sier at hver<br />

tredje bedrift opplever tyveri av informasjon,<br />

men at bare én prosent av<br />

tilfellene blir anmeldt. Nesten halvparten<br />

av alle tyverier blir begått av<br />

ansatte og innleide konsulenter.<br />

– Mange føler at de har et eierskap<br />

til det de har produsert av rapporter,<br />

strategier, planer og presentasjoner,<br />

og de står derfor fritt til å ta med seg<br />

dette til neste arbeidsgiver, sa Thomas<br />

Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro.<br />

no. Ibas utførte i 2012 en nordisk undersøkelse<br />

som viste at to av ti stjeler<br />

sensitiv data fra arbeidsgiver når de<br />

bytter jobb.<br />

– Det man produserer under ansettelse<br />

i et selskap, er i utgangspunktet<br />

selskapets eie, og ikke noe man uten<br />

videre kan kopiere eller ta med seg.<br />

Det er å anse som tyveri og brudd på<br />

loven, sa Dahl til nettstedet.<br />

Nedgangstider øker risikoen<br />

Europa har de siste årene vært rammet<br />

av nedgangstider, men også norske<br />

virksomheter, spesielt innenfor<br />

petroleumsrelaterte virksomheter<br />

og sektorer, merker dette. Mange av<br />

de ansatte som har hatt gode økonomiske<br />

betingelser kan fort komme i<br />

økonomiske vanskeligheter dersom<br />

de rammes av den store nedbemanningen<br />

som allerede er i gang.<br />

En konsekvens av mange norske<br />

virksomheters globale eksponering,<br />

joint ventures og aktivitet, fører også<br />

til økende eksponering mot utenlandske<br />

etterretningstjenester. Det er i<br />

nedgangstider og perioder med store<br />

omorganiseringer at potensielle innsidere<br />

ofte iverksetter sine kriminelle<br />

handlinger.<br />

PST advarer<br />

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har<br />

gjennom flere år advart mot innsidetrusselen<br />

i sine åpne trusselvurderinger.<br />

I vurderingen fra <strong>2015</strong> sier PST at<br />

som følge av at norsk næringsliv, forskning<br />

og offentlig virksomhet i stadig<br />

større grad internasjonaliseres, ansettes<br />

det også personer med tilknytning<br />

til og bakgrunn fra stater som utøver<br />

ulovlig etterretningsvirksomhet.<br />

PST sier videre at fremmede staters<br />

etterretningstjenester har utnyttet<br />

muligheten dette gir til å true slike<br />

personer til samarbeid som strider<br />

mot norske interesser.<br />

– Enhver som har tilgang til relevant<br />

og attraktiv informasjon er i<br />

prinsippet interessant for utenlandsk<br />

etterretningstjeneste. Det ligger i et­<br />

22<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


TAR MED SEG VIDERE: Mange føler at de har et eierskap til det de har produsert av rapporter, strategier og planer, og at de derfor står fritt<br />

til å ta med seg dette til neste arbeidsgiver.<br />

Foto: Shutterstock<br />

Innsidetrussel<br />

I denne konteksten defineres<br />

innsidetrusselen som trusselen<br />

fra personer som er innvilget<br />

ueskortert adgang til hele eller<br />

deler av en virksomhet, og som<br />

misbruker den tilliten ved ulovlig<br />

å benytte, stjele, distribuere,<br />

ødelegge eller sabotere verdier<br />

som virksomheten ønsker å<br />

beskytte.<br />

terretningens natur at den er langsiktig.<br />

Unge mennesker og studenter<br />

kan bli forsøkt vervet, sa PST-sjef Benedicte<br />

Bjørnland til NTB i fjor.<br />

Spionasje øker<br />

Den globale økonomiske krisen gjør<br />

det enda mer attraktivt, kostnadseffektivt,<br />

og verdt risikoen knyttet til å<br />

stjele teknologi, i stedet for å investere<br />

i forskning og utvikling. Det er relativt<br />

enkelt å stjele noe som er lagret<br />

elektronisk, spesielt når man har lovlig<br />

tilgang til det.<br />

– Fremmede staters etterretningsoffiserer<br />

arbeider i dag inn<br />

mot diplomatiet, forsknings- og utdanningsmiljøer,<br />

politiske miljøer,<br />

petroleumssektoren, forsvarsrelaterte<br />

områder og ulike teknologimiljøer<br />

for å nevne noe, sa Trond Hugubakken,<br />

kommunikasjonsdirektør i PST<br />

til Dagbladet i fjor.<br />

– De infiltrerer, rekrutterer, avlytter,<br />

utpresser og de kan begå tyveri,<br />

uttalte Hugubakken.<br />

STJELER MED HJEM: Av et svinn på 3,7 milliarder kroner i varehandelen utgjorde rundt<br />

1 milliard kroner tap der ansatte «tar med varer hjem» uten å betale for dem.<br />

<br />

Foto: Shutterstock<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 23


nsr<br />

Se opp for misfornøyde ansatte<br />

Hvem er det virksomheten<br />

bør frykte,<br />

finnes det noen<br />

felles nevnere?<br />

tekst: Ronald Barø og Ingeborg Altern<br />

Det er journalister som har avslørt<br />

en rekke av svindlerne i arbeids livet.<br />

Men også svindlernes kolleger kan<br />

lære seg å kjenne igjen tegnene.<br />

Bryter tillit<br />

Begrepet utro ansatte benyttes ofte for<br />

å beskrive ansatte som misbruker sin<br />

stilling. Innsidetrusselen er et videre<br />

begrep som ikke nødvendigvis bare<br />

representerer egne ansatte, men kan<br />

også være tidligere ansatte, studenter<br />

i praksis, entreprenører, midlertidig<br />

ansatte eller tredjeparts virksomhet<br />

som har tilgang til virksomhetens<br />

verdier.<br />

I følge VG hadde en vekter fem<br />

møter med David Toska i forkant av<br />

Nokas-ranet i 2004. I sin forklaring<br />

i lagmannsretten in<strong>nr</strong>ømmet han at<br />

han ga fra seg informasjon om lokaler<br />

og rutiner i Nokas-bygget. Han sa han<br />

ble presset gjennom bestekompisen<br />

Thomas til å gi fra seg opplysningene.<br />

– Thomas var likblek, og en kunne<br />

av hele kroppsholdningen hans se at<br />

han var livredd. Jeg klarte ikke å si nei<br />

til ham og ble med, forklarte vekteren,<br />

ifølge Rogalands Avis.<br />

Typisk innsider?<br />

Det er ikke mulig å identifisere potensielle<br />

innsidere ut fra en demografisk<br />

profil, men forskning på innsidetrusselen<br />

viser at det er noen indikatorer<br />

som er gjentagende. Dette tyder på at<br />

innsidere har en profil, men profilen<br />

er knyttet opp mot karaktertrekk, personlighet<br />

og atferd, ikke demografi.<br />

Forskning på innsidere har vist at<br />

det ofte er ulike observerbare negative<br />

atferdstrekk knyttet til innsidere.<br />

I en studie utført av The Defense Personnel<br />

and Security Research Center<br />

(PERSEREC) i USA viste det seg<br />

at i 80 prosent av innsidesaker hvor<br />

gjernings person var avslørt var det<br />

klare atferdsmessige indikatorer på at<br />

noe var galt.<br />

Men dersom de ansatte ikke har<br />

kunnskap, forståelse eller opplæring i<br />

å forstå indikatorer på en innsidetrussel,<br />

vil de ikke kunne fylle den viktige<br />

rollen som en barriere mot innsidetrusselen.<br />

Tre faktorer<br />

«Routine activity theory» ble lansert<br />

av kriminologene Cohen og Felson i<br />

1979. Teorien benyttes fortsatt for å<br />

forstå kriminalitet, den er enkel, effektiv,<br />

og baserer seg på tre faktorer.<br />

Dersom en mulig gjerningsperson og<br />

et egnet mål møtes i tid og rom, og<br />

det er fravær av noen eller noe der til<br />

å beskytte målet på en hensiktsmessig<br />

måte, er forholdene lagt til rette<br />

for at en kriminell handling kan finne<br />

sted. Endrer man minst én av faktorene<br />

fjerner man også de nødvendige<br />

forutsetningene for en slik uønsket<br />

hendelse.<br />

I fjor gjennomførte konsulentselskapet<br />

PwC den syvende verdensomspennende<br />

undersøkelsen Global<br />

Economic Crime Survey, som kartlegger<br />

omfanget og konsekvensene<br />

av økonomisk kriminalitet i næringslivet.<br />

– Nesten 70 prosent av virksomhetene<br />

mener det var muligheten til<br />

å begå økonomisk kriminalitet som<br />

var hovedårsaken til at en intern aktør<br />

begikk den ulovlige handlingen,<br />

skriver selskapet i en oppsummering<br />

av de norske funnene.<br />

Beskyttelse mot interne trusler<br />

Tanken på at en våre kollegaer kan<br />

utgjøre en trussel mot de verdiene<br />

som er grunnlaget for driften av<br />

virksomheten er ubehagelig. Det er<br />

lettere å skape en felles trusselforståelse<br />

når det gjelder eksterne trusler.<br />

Manglende erkjennelse av, og forstå­<br />

24<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Hevnen er søt:<br />

80-tallsklassikeren<br />

Nine to Five viste<br />

hvor galt det kan gå<br />

når medarbeiderne<br />

(spilt av Jane Fonda,<br />

Lily Tomlin og Dolly<br />

Parton) blir så dårlig<br />

behandlet av sjefen<br />

sin (Dabney Coleman)<br />

at de søker<br />

hevn.<br />

Nine to Five er ikke<br />

så langt fra virkeligheten<br />

som man<br />

skulle tro. Noen<br />

fellestrekk i mange<br />

innside saker er den<br />

misfornøyde ansatte,<br />

han eller hun<br />

som ikke føler seg<br />

verdsatt, oversett,<br />

forbigått i opprykk,<br />

står i fare for å miste<br />

jobben, eller er<br />

misfornøyd med sin<br />

rolle etter en omorganisering.<br />

Regi: Dir: Colin Higgins<br />

Foto: 20th Century Fox<br />

/ The Kobal Collection /<br />

AFP / NTB scanpix<br />

else for at våre nærmeste kollegaer<br />

og ledere kan utgjøre den potensielt<br />

største trusselen mot virksomheten<br />

gir fravær av «beskytteren» i «routine<br />

activity theory».<br />

I praksis er det da stor mulighet<br />

for at noen kan benytte sin tilgang<br />

til virksomhetens verdier for egen<br />

vinning, og vi har en innsider. Selv<br />

om innsidetrusselen kanskje er den<br />

farligste, vanskeligste og mest utfordrende<br />

trusselen en virksomhet kan<br />

stå overfor, er det mange som kun tar<br />

med eksterne trusler i sine risikovurderinger<br />

og som bare etablerer sikringstiltak<br />

mot slike trusler.<br />

PwC rapporterer imidlertid om<br />

noe bedring på dette området.<br />

– Stadig flere hendelser oppdages<br />

gjennom systematisk forebyggende<br />

og avdekkende arbeid, for eksempel<br />

gjennom revisjonshandlinger eller<br />

internkontroll. Sammenliknet med<br />

tidligere år er det nå for første gang<br />

ingen av virksomhetene som rapporterer<br />

at de har oppdaget økonomisk<br />

kriminalitet «ved en tilfeldighet».<br />

Avvikling av arbeidsforhold<br />

Noen fellestrekk i mange innsidesaker<br />

er den misfornøyde ansatte, han<br />

eller hun som ikke føler seg verdsatt,<br />

oversett, forbigått i opprykk, står i<br />

fare for å miste jobben, eller er misfornøyd<br />

med sin rolle etter en omorganisering.<br />

Ansatte som mister jobben eller<br />

velger å slutte fordi de mistrives kan<br />

lett ta med seg store mengder bedriftsintern<br />

sensitiv og verdifull informasjon<br />

for deretter å skaffe seg jobb i<br />

et konkurrerende selskap eller selge<br />

informasjon til andre. Få virksomheter<br />

har gode systemer for avvikling av<br />

arbeidsforhold som tar høyde for at<br />

den ansatte kan misbruke sin stilling<br />

til å ramme virksomheten.<br />

Misbruk av sin lovlige tilgang til<br />

virksomhetens verdier gjennom tyverier<br />

eller sverting og undergraving<br />

av virksomhetens renommé, er ikke<br />

uvanlig ved avslutning av et arbeidsforhold,<br />

og da særlig dersom opphøret<br />

av arbeidsforholdet er på grunn<br />

av mistrivsel, nedbemanning eller<br />

oppsigelse.<br />

Høy kapasitet på innsiden<br />

Det er forskjell i både intensjon og kapasitet<br />

hos dem som velger å utnytte<br />

sin tilgang til å begå kriminalitet. En<br />

trussel er en aktørs intensjon og kapasitet<br />

til å utføre en villet uønsket<br />

handling. Intensjonen beskriver hvor<br />

dedikert aktøren er, mens kapasiteten<br />

beskriver de ferdigheter, kunnskaper<br />

og ressurser aktøren besitter. Intensjon<br />

er en dynamisk tilstand som kan<br />

endres relativt raskt, mens utvikling<br />

av kapasitet vanligvis tar lengre tid.<br />

Hos en innsider er kapasiteten som<br />

et utgangspunkt høy. Innsideren har<br />

en betydelig fordel i forhold til eksterne<br />

trusselaktører med hensyn til<br />

planlegging og gjennomføring av en<br />

kriminell handling. Ved at de allerede<br />

er blitt gitt autorisert adgang og tilgang,<br />

omgår de alle fysiske og tekniske<br />

sikkerhetstiltak som skal beskytte<br />

virksomhetens verdier.<br />

Ronald Barø er<br />

senior rådgiver i<br />

Falck Nutec AS<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 25


nsr<br />

Kontroll kan øke risikoen<br />

Selv om ansatte og innleide konsulenter<br />

kan utgjøre en trussel, er det ikke<br />

nødvendigvis en stor grad av kontroll<br />

som er løsningen.<br />

Tillit og kontroll<br />

Ingen ønsker en paranoid tilnærming<br />

til sikkerhet på arbeidsplassen, men<br />

naivitet i relasjon til sikkerhet og innsidetrusselen<br />

kan gi økt sannsynlighet<br />

for å bli rammet av innsidere. Det<br />

handler om å finne den nødvendige<br />

balansen mellom tillit og kontroll.<br />

For mye kontroll kan fremprovosere<br />

en innsidetrussel gjennom misfornøyde<br />

arbeidstakere, og for mye tillit<br />

kan gi en potensiell innsider det nødvendige<br />

handlingsrommet som kreves<br />

for å begå kriminelle handlinger.<br />

Forskning viser at tillit under ansvar<br />

gir økt sannsynlighet for pliktoppfyllende<br />

og lojale ansatte. En<br />

kombinasjon av tillit og sosial kontroll<br />

gjennom gode mellom menneskelige<br />

relasjoner fremheves ofte som gunstig<br />

for å unngå innsidere.<br />

En kultur preget av sanksjoner,<br />

detaljstyring og kontroll vil kunne<br />

skape grobunn for misnøye og potensielle<br />

innsidere. Ansatte som ikke<br />

føler lojal itet til arbeidsgiver og kollegaer,<br />

har en lavere terskel for å bli<br />

innsidere.<br />

Risikoanalyse<br />

Innsidere må bli en variabel som tas<br />

med i risikoanalyser, og der hvor analysen<br />

viser at det er risiko i relasjon til<br />

innsidere må tiltakene også ta høyde<br />

for dette. God sikkerhet starter med<br />

dyktige og sikkerhetsbevisste medarbeidere,<br />

og en ledelse som tar sikkerhet<br />

på alvor. <strong>Sikkerhet</strong>sarbeid er ikke<br />

bare en kostnad, sikkerhet er også<br />

kostnadsbesparende.<br />

Bare det å opprette en varslingskanal<br />

kan øke muligheten for å<br />

avsløre interne trusler.<br />

– Nesten 70 prosent av de deltagende<br />

norske virksomhetene har en<br />

varslingskanal. Over halvparten av<br />

virksomhetene som har svart at de<br />

har en varslingskanal, har opplevd at<br />

den er blitt brukt minst én gang i løpet<br />

av de siste to årene, skriver PwC i<br />

sin oppsummering av Global Economic<br />

Crime Survey.<br />

I følge NSRs mørketallsundersøkelse<br />

fra 2011 har bare hver tredje<br />

bedrift opplæring i sikkerhet og oppfølging<br />

av sikkerhetskulturen i selskapet.<br />

Å lære de ansatte å se etter de rette<br />

tegnene kan redusere den interne<br />

trusselen.<br />

En undersøkelsen gjennomført<br />

av det amerikanske forsvarsdepartementet<br />

viser også at de fleste gir<br />

opp eventuelle planer dersom de tror<br />

noen følger med på dem. Derfor er<br />

det en god investering å følge opp de<br />

som bryter med sin vanlige oppførsel<br />

og spørre dem om alt går bra. • NSR<br />

Arbeidsmi<br />

Arbeidsgivere har<br />

ansvar for ansattes<br />

sikkerhet og helse<br />

– også på tjenestereiser<br />

i utlandet.<br />

tekst: Arne Røed Simonsen<br />

Norske virksomheter kommer<br />

til å eksponere sine ansatte for et<br />

stadig mer komplekst og ustabilt<br />

internasjonalt trusselbilde. Flere<br />

aktuelle destinasjoner preg es av<br />

nasjonale konflikter, svak myndighetskontroll,<br />

mangelfull infrastruktur<br />

og begrenset medisinsk<br />

bered skap. Disse landene og regionene<br />

representerer samtidig<br />

betydelige markedsmuligheter for<br />

ulike norske aktører – private så<br />

vel som offentlige.<br />

Mange krav<br />

Ansattes sikkerhet har i flere tiår<br />

26<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Uro i utlandet: Selv om Thailand er<br />

kjent som et ferieparadis har det også<br />

være preget av politisk uro og gjentatte<br />

militærkupp, her fra en parade i fjor. Norske<br />

arbeidsgivere som sender sine ansatte<br />

utenlands har ansvar for deres sikkerhet.<br />

<br />

Foto: Guillén Pérez/Flickr<br />

– Upresise sikkerhetstiltak<br />

Rutiner og kriterier for å<br />

vurdere om en reise kan<br />

utgjøre en risiko for ansattes<br />

egensikkerhet eller virksomhetens<br />

intellektuelle<br />

eiendom, er i liten grad formalisert<br />

og i enda mindre<br />

grad dokumentert i mange<br />

norske virksomheter, mener Nævdal.<br />

– Mangelfull verdivurdering, sårbarhetsvurdering<br />

og vurdering av<br />

dimensjonerende trusler og farer<br />

resulterer gjerne i upresise og tilfeldige<br />

sikkerhetstiltak. Kombinert med<br />

manglende akseptkriterier for risiko,<br />

og ufullstendige bered skapsplaner for<br />

håndtering av hendelser på reise, gir<br />

dette grunn til bekymring, understreker<br />

han.<br />

I mange norske virksomheter er<br />

reising den mest risikoutsatte aktiviteten<br />

i ansattes arbeidshverdag. En<br />

meningsmåling utført av Opinion for<br />

Proactima i fjor, hvor 400 virksomheter<br />

deltok, viste at reisesikkerhet<br />

kun var omfattet av 51 prosent av de<br />

spurtes risikoanalyser.<br />

– Kombinert med at 7 av 10 spurte<br />

virksomheter er mest bekymret for liv<br />

og helse om en krise skulle inntreffe,<br />

rettferdiggjør dette et økt søkelys på<br />

nettopp sikkerhet og bered skap rundt<br />

ansattes tjenestereiser, sier Nævdal.<br />

ljøloven neglisjeres<br />

Viljar K. Nævdal<br />

vært gjenstand for detaljerte<br />

myndighetskrav i norsk arbeidsliv.<br />

Arbeidsmiljøloven<br />

og Internkontroll for skriften<br />

er tydelige i sine krav<br />

om at risiko må kartlegges<br />

og tiltak må vurderes når<br />

arbeids takeres sikkerhet<br />

kan være truet.<br />

Seniorrådgiver Viljar K.<br />

Nævdal i Proactima, mang e-<br />

årig sikkerhetsrådgiver i<br />

PST, tidligere krisestabsmedlem og<br />

sikkerhetskoordinator i Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet,<br />

ønsker å rette søkelyset<br />

på reisesikkerheten i norske virksomheter.<br />

– I motsetning til mer forutsigbare<br />

og stedbundne utfordringer i det daglige<br />

arbeidsmiljøet, med kjente rammer<br />

og relativt stabile og identifiserte<br />

utfordringer, mangler internasjonale<br />

tjenestereiser nettopp denne forutsigbarheten,<br />

påpeker Nævdal.<br />

– Det virker som de færreste på en<br />

forutsigbar og kostnadseffektiv måte<br />

ivaretar arbeidsmiljølovens intensjoner<br />

og anbefalte praksis for god risikostyring<br />

når det kommer<br />

til reisesikkerhet, sier han.<br />

– Selskapet største verdi<br />

Oppmuntrende er det da at verdsettelsen<br />

av ansatte som virksomhetens<br />

viktigste verdi ikke bare synliggjøres i<br />

festtaler, men blir i stadig større grad<br />

formalisert i egne risikoanalyser. I<br />

konkurranse med miljø, materiell,<br />

informasjon og omdømme, står ansattes<br />

verdi øverst på listen over virksomhetens<br />

viktigste verdier.<br />

– Dette viser at tiden er moden<br />

for å rette et større søkelys på risikobildet<br />

knyttet til reisesikkerhet.<br />

Erfaring viser at innføring av enkle<br />

risikovurder ing og beslutningsrutiner<br />

for utsatte tjenestereiser, bidrar til god<br />

tiltaksforståelse og økt bered skap for<br />

håndtering av uønskede hendelser,<br />

understreker Nævdal<br />

Internt sikkerhetsarbeid<br />

En ansvarlig arbeidsgiver vil sikre at<br />

daglig risikostyring har dekkende rutiner,<br />

tiltak og kompetanse for gjennomføring<br />

av reiser hvor selskapets<br />

verdier eksponeres for nye og ukjente<br />

farer.<br />

– Det må stimuleres til tverrfaglige<br />

initiativ med forankring i virksomhetens<br />

ledelse hvor HR, HMS, verneombud<br />

og tillitsvalgte samlet vurderer<br />

egne rutiner og søker beste praksis<br />

for planlegging og gjennomføring av<br />

utsatte tjenestereiser, mener Nævdal.<br />

Han viser til at internt sikkerhetsarbeid<br />

må sees på som virksom hetens<br />

interne forsikring. Den må være dekkende<br />

for egne aktiviteter, og når<br />

varsellampene blinker skal truslene<br />

identifiseres, risikoen vurderes og dokumenteres.<br />

På bakgrunn av dette arbeidet<br />

vektes det faglige utbyttet mot<br />

kartlagt restrisiko før ansatte eksponeres<br />

for nye farer på vegne av norske<br />

virksomheter.<br />

•<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 27


Tilstanden var i går e termiddag<br />

fortsa t uendret for kommunikasjonsrådgiver<br />

Bjørn<br />

Svenungsen (39) i Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet<br />

som ble sku t<br />

og såret i Kabul fo rige man-<br />

Svenungsen har alvorlige<br />

skuddskader i brystet og tilstanden<br />

er fortsa t stabil, opplyser<br />

U levål universitet sykehus<br />

i en pre semelding.<br />

under te rorangrepet på Serena<br />

Hotel i Kabul fo rige man-<br />

dag.<br />

Svenungsen ble sku t<br />

dag. ©NTB<br />

2009.<br />

Audun<br />

Lysba ken<br />

virksomhet i Arktis.<br />

med a le intensjoner i helselovgivningen.<br />

De sku le ha<br />

Et flerta l av fylkeslederne i takket nei til oppdraget, sier<br />

SV stø ter ikke Bergen SVs Johanne sen til Kla sekam-<br />

utspi l om at partiet skal ta<br />

di sens i Afghanistan-politik-<br />

gir u trykk for noe han registrerer<br />

som en utbredt oppfat-<br />

gransket på en slik måte av<br />

samfunnsmedlemmer blir<br />

Bergen SV krever at partiet He lesøys og Weisæths rapport<br />

er ikke o fentlig, og ikke – Private granskinger av mer. Et minstekrav må te<br />

andre frie samfunnsmedlem-<br />

tar dissens i Regjeringen på<br />

Afghanistan-politikken. Loka<br />

laget krever også ensidig vokater har lest rapporten, og gjennomført ved å engasjere skjedde med samtykke fra<br />

overlever til Va la. Va las ad-<br />

den typen som LO fikk vært at en slik gransking<br />

norsk tilbaketrekking, og at sier at denne inneholder mye Fougner-utvalget, er et felt den som blir observert, og at<br />

Norge skal jobbe for forhandlinger<br />

der også Taliban deltar. las personlighet som Foug-<br />

veldig varsomt. Mi t stand-<br />

innsyn i og utlevert a le papi-<br />

av det tyngste skytset om Val-<br />

der norske psykiatere bør trå den som blir observert får<br />

En ringerunde Aftenposten ner-rapporten bygger på. punkt er at vår yrkesgruppe rer. Ingenting av dette skjedde<br />

i granskingen av Va la.<br />

har foreta t til 14 av SVs fylkesledere<br />

viser imidlertid at uke sin faglige samling, Psy-<br />

saker, sier Johanne sen, som<br />

Foreningen a rangerte sist ikke bør involvere seg i slike<br />

Bergen SV står alene om detkiatriveka,<br />

i Oslo. Johannessen<br />

sier at psykiaternes ro le kiatrisk klinikk ved Stavang-<br />

Norsk Psykiatrisk Forening<br />

til daglig er sjefslege ved psy-<br />

i Va la-saken ikke har vært<br />

er en underforening av Legeforeningen.<br />

Johanne sen<br />

formelt behandlet i foreningens<br />

organer, men at han her uheldig, i den forstand at frie slutter seg til en kritikk<br />

– Det som er skjedd er<br />

fra<br />

ken.<br />

te kravet.<br />

re t ut at de<br />

ønsker høyere<br />

ska t.<br />

– Det er nødvendig<br />

å øke<br />

det samlede<br />

ska tenivået.<br />

Det står om<br />

velferd statens<br />

framtid,<br />

©NTB<br />

©NTB<br />

FAKTA<br />

■ Gerd-Liv Va la gi k<br />

av som LO-leder 9.<br />

mars 2 07, da Fougner-utvalget<br />

re tet<br />

knusende kriti k mot<br />

hennes opptreden i<br />

konflikten med Ingunn<br />

Yssen.<br />

Av Alf Skjeseth (tekst)<br />

bladet fra munnen.<br />

pen.<br />

Personlig skyts<br />

ning i fagmiljøet.<br />

er Universitet sykehus.<br />

Gerd-Liv<br />

Valla<br />

møter<br />

pre sen.<br />

som sa kyndige.<br />

om løst og fast.<br />

Lar seg bruke<br />

KLASSEKAMPEN<br />

Kjell Bjørndalen<br />

på<br />

vei til presentasjonen<br />

av<br />

Fougnerutvalgets<br />

rapport.<br />

benyttet.<br />

tigheter?<br />

rapport fikk Va las advokater og rådgiver<br />

lese psykiaternes rapport, som<br />

hadde sterkt nedse tende karaktersti<br />

ker om Va las person. Mye av de te<br />

kom til u try k i Fougner-rapporten.<br />

hemmelig, og Valla får den i ke utlevert<br />

av LO.<br />

utvalget bygde på.<br />

til den?<br />

Ny LOleder<br />

Roar<br />

Flåthen.<br />

i slike saker.<br />

– Er He lesøy og<br />

Weisæth medlemmer<br />

i foreningen du leder?<br />

– Ja, det vil jeg tro.<br />

– Har du snakket<br />

med dem om denne<br />

saken?<br />

– Nei, det har jeg<br />

ikke.<br />

Johanne sens kritikk<br />

rammer også<br />

advokat Jan Fougner,<br />

som ledet granskingen<br />

av Va la.<br />

– Det var merkelig<br />

av Fougner å gå fram<br />

■ Psykiater og overlege<br />

Torgeir Husby har i<br />

en gjennomgang av<br />

rapporten konkludert<br />

med at «det er et klart<br />

misforhold mellom rapportens<br />

premisser og<br />

rapportens bastante<br />

konklusjoner»<br />

Odd H.<br />

He lesøy<br />

Lars Weisæth<br />

FOTO: CORNELIUS PO PE, SCANPIX<br />

de fra begynnelsen.<br />

ke undertoner.<br />

på at psykiatri og<br />

psykiatere blir brukt<br />

i politiske strider.<br />

Men en kan trolig si<br />

til He lesøys og Weisæths<br />

forsvar at de<br />

neppe kunne forstå i<br />

hvilken grad de gikk<br />

inn i en politisk prose<br />

s da de avga rapporten.<br />

– Kjenner du tilsvarende<br />

eksempler<br />

på bruk av psykiatere<br />

i en konflikt som<br />

denne?<br />

– Jeg kommer<br />

ikke på noe. Jeg tvi-<br />

rapport skal forvaltes.<br />

Jan Olav Johanne sen.<br />

alf.skjeseth@klassekampen.no<br />

GERD-LIV VA LA OM HE LESØY<br />

OG WEISÆTH I BOKA «PROSESSEN»<br />

– Hadde den beskrivelsen av<br />

vårt arbeid som Johanne sen<br />

legger til grunn vært riktig, ville<br />

vi vært enige i at en rekke<br />

etiske og helsefaglige prinsipper<br />

var bru t. Men vi har ikke<br />

ha t ro len som leger i denne<br />

sammenheng, og har ikke drevet<br />

med diagnoser e ler journalføring.<br />

Vi har ha t et oppdrag<br />

som sakkyndige, og der<br />

gjelder andre spi leregler enn<br />

helselovgivningen og Legeforeningens<br />

etiske regler. Men<br />

selvsagt gjelder våre yrkesetiske<br />

regler og krav til integritet<br />

også i slike oppdrag, sier Weisæth<br />

og He lesøy til Kla sekampen.<br />

– Hva er forskje len?<br />

skal brukes videre.<br />

arbeid.<br />

NÅ 8950,-<br />

DIAMANT-<br />

HJERTE<br />

Også<br />

andre<br />

str. og<br />

mode ler<br />

14x0,02ct. 7150,-<br />

NÅ 4290,-<br />

16x0,03ct. 149 0,-<br />

ANKER<br />

© Aftenposten 20 1<br />

Tilsv.<br />

gu lsmedpris<br />

Kirkeristen<br />

v/Storgaten<br />

Oslo<br />

Mange<br />

størrelser og<br />

mode ler!<br />

Tilsvarende<br />

gu lsmedpris<br />

60 cm 13100,- NÅ 7840,-<br />

4460,-<br />

NÅ 2675,-<br />

Mange mode ler<br />

Fra 16500,-<br />

Lørdag lukket<br />

Tlf. 2 86 24 80<br />

Omfa tende sak<br />

løp i forbindelse med handelen<br />

me det tyske MAN-konsernet.<br />

frykter.<br />

brannvesen.<br />

Bro e ler ny tunnel<br />

med en bro.<br />

ikke.<br />

av Oslo kommune.<br />

og Vestfold.<br />

skjedd i forbindelse med innkjøpsavtalen.<br />

Kan bli kork<br />

forskning sak og pågrep mannen.<br />

Storgransking<br />

tunnelen om ti år.<br />

Nye rutiner<br />

He lesjø legger til at de ikke<br />

tror andre ansa te mo tok bestikkelser.<br />

BRÅ SLUTT: Utfa let av Coop<br />

Helgeland styrets gransking<br />

førte til at Odd-Harald Ribe<br />

de ne uka ble fjernet fra direktørstolen<br />

med øyebli kelig<br />

virkning. Foto: Torild Wika<br />

av bompenger.<br />

Hege Lervåg.<br />

Opposisjonen<br />

Frp, Sp og Venstr<br />

lene skal få disp<br />

budsje tet til ind<br />

selv.<br />

Nå vedtar fler<br />

SV, KrF og Rødt<br />

kroner fordeles til<br />

eiendom seksjone<br />

ner kroner til stø r<br />

oppgaver på skole<br />

Den totale buds<br />

vedlikehold blir i k<br />

nsr<br />

Jakten på sannheten<br />

En gransking skal<br />

avdekke fakta – også<br />

når disse er u behagelig<br />

for ledelsen.<br />

Gransking som arbeidsmetode er<br />

et stadig oftere benyttet virkemiddel<br />

både innen det offentlige og i det<br />

private næringslivet. En gransking<br />

innebærer tiltak for å avklare faktiske<br />

forhold og for å kartlegge systemfeil,<br />

årsakssammenhenger og eventuelt for<br />

å se om en eller flere enkelt personer<br />

har begått feil.<br />

Gransking kan benyttes i mange<br />

ulike typer saker. Fellesnevneren er<br />

ønsket om og behovet for faktainformasjon;<br />

hva har skjedd, når, hvordan,<br />

hvem er involvert og på hvilken måte?<br />

Politiet har ikke kapasitet<br />

Det er flere og sammensatte årsaker<br />

til økende bruk av gransking.<br />

Gradvis, og i takt med større grad av<br />

offentlighet og mangfold i mediene,<br />

har det vokst frem et krav om<br />

kunnskap om ansvarsforhold og årsakssammenhenger<br />

i mange saker. I<br />

tillegg har ikke politiet ressurser og<br />

kapasitet til å etterforske i tilstrekkelig<br />

grad. Dette har åpnet et betydelig<br />

marked for private granskinger.<br />

Stadig oftere opplever næringslivsledere<br />

at politiet forventer at næringslivet<br />

selv skal granske og kartlegge<br />

faktiske forhold. Deretter kan de levere<br />

ferdig granskede (etter forskede)<br />

saker til politiet som da har et mer<br />

oversiktlig utgangspunkt for sin<br />

eventuelle etter forskning, og faren for<br />

henleggelse er langt mindre.<br />

Det er åpenbart at denne utvik l­<br />

ing en gir grunn til å stille flere kritiske<br />

spørsmål, blant annet om prinsippet<br />

om likhet for loven er tapt underveis.<br />

Ikke lovregulert<br />

Gransking i privat regi er ikke lovregulert,<br />

i motsetning til offentlig<br />

oppnevnte granskingskommisjoner<br />

(NOU 2009:9). Advokatforeningen<br />

har i fravær av en lovregulering utarbeidet<br />

egne «Retningslinjer for private<br />

granskinger». Seriøse og erfarne<br />

granskere vil imidlertid så langt det er<br />

mulig legge prinsipper og anbefalinger<br />

i NOU 2009:9 til grunn for sitt arbeid<br />

samt følge Advokat foreningens<br />

4 Mandag 21. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN<br />

NYHETER<br />

Uendret tilstand<br />

for UD-ansatt<br />

SV vil øke skattene<br />

For første gang siden den rødgrønne<br />

regjeringen samlet<br />

seg, sier SV-topper klart at de<br />

vil øke ska tene e ter valget i<br />

Tidligere har SVs nestleder<br />

Audun Lysbakken og partiets<br />

finanspolitiske talsmann på<br />

Stortinget Heikki Holmås<br />

sagt at de ønsker en deba t<br />

om ska tenivået for neste<br />

stortingsperiode.<br />

Nå sier de<br />

sier duoen til Dagsavisen.<br />

Blokkerer oljeanbefalinger<br />

Avviser<br />

Afghanistan-dissens<br />

Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening refser kolleger:<br />

– Uetisk Valla-gransking<br />

REFS: Lederen i<br />

Norsk Psykiatrisk<br />

Forening tar et<br />

kraftig oppgjør<br />

med psykiaterne<br />

Odd H. He lesøy<br />

og Lars Weisæth<br />

for deres ro le i<br />

Fougner-utvalgets<br />

gransking av<br />

Gerd-Liv Va la.<br />

VALLAS FALL<br />

og Tom Henning Bratlie (foto)<br />

Odd H. He lesøy og Lars Weisæth<br />

var sakkyndige for<br />

USA og Sverige vil ikke at Fougner-utvalget, som felte<br />

Arktisk Råd nå skal behandle Gerd-Liv Va la som LO-leder<br />

anbefalingene fra forskere i fjor vinter. Deres opptreden<br />

som i tre år har arbeidet med har vært omstridt, senest<br />

en rapport om olje- og ga s- som tema i NRK Brennpunkt<br />

sist uke. Nå tar psykiaternes<br />

Det er Arktisk Råd, der de fremste ti litsvalgte, leder<br />

nordiske land, Ru sland, USA Jan Olav Johannessen i<br />

og Canada er med, som har Norsk Psykiatisk Forening,<br />

bestilt den omfa tende rapporten<br />

«A sessment of Oil an – Det er vanskelig å forstå<br />

Gas Activities in the Arctic». beveggrunnene for at to av<br />

Hovedrapporten legges fram våre dyktige og respekterte<br />

under nordområdekonferansen<br />

Arctic Frontiers i Tromsø i granskingen av Gerd-Liv Val-<br />

ko leger lot seg involvere i<br />

dag. ©NTB la. De har i praksis medvirket<br />

til at Va la ble utsa t for en<br />

uetisk behandling, i strid<br />

De te er saken: ■ Fougner-utvalget besto av tre jurister,<br />

og det knyttet til seg psykiaterne<br />

Odd H. He lesøy og Lars Weisæth<br />

gets høring, og hadde én samtale<br />

med Va la på omtrent to timer. Va la<br />

har kalt dette en hyggelig samtale<br />

■ Psykiaterne fulgte Fougner-utval-<br />

STERKT KRITISK: Leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, mener ko legene Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth har medvirke til at Va la ble utsa t for uetisk behandling,<br />

i strid med a le intensjoner i helselovgivningen.<br />

Legeforeningens etiske råd<br />

om at granskingen av Va la<br />

foregikk på en uetisk måte.<br />

– Hva mener du var uetisk?<br />

– Når helsepersone l skal<br />

underkaste mennesker en<br />

faglig analyse av deres psyke<br />

og karakter, må det vær en<br />

selvfølge at det skjer i samråd<br />

og samtykke med den det<br />

gjelder. Det sku le ta seg ut<br />

om vi psykiatere begynner å<br />

la o s bruke i strid spørsmål<br />

og betente saker, også med<br />

politiske undertoner som i<br />

Va la-saken, av den ene parten.<br />

Nå fikk jo he ler ikke<br />

■ Fire dager før Fougner-utvalgets<br />

■ Psykiaternes rapport et fortsa t<br />

Ansvarsfraskrivelse<br />

NYHETER<br />

MEDIEPRESS: Gerd-Liv Va la under en pre sekonferanse i forbindelse<br />

med lanseringen av boka «Prose sen».<br />

Uhørt av Fougner<br />

ler ikke på at psykiatere<br />

kan ha noe å bidra med i<br />

på denne måten, ved i det<br />

den observerte mulighe til å det som er intensjonene i alt hele ta t å komme på tanken konfliktsituasjoner. Men da<br />

bedømme den faglige forsvarlighet<br />

og kvalitet i det ning om de te. Re ten til slik gransking. Men da de te me mulighe til å legge fram<br />

lovverk og moderne tenk-<br />

om å bruke psykiatere til en må jo begge parter får sam-<br />

endelige dokumentet, resultatet<br />

av «observasjonen». selvsagt i våre dager. Når skaste<br />

vente at det ble gjort en synspunkter må skje i åpen-<br />

egen journal oppfa tes som ble gjort, kunne en i det min-<br />

sine syn, og en utveksling av<br />

Man må i det hele ta t sti le den nå er skjedd, vil jeg oppfordre<br />

He lesøy og Weisæth ge parter, i de te tilfe let også kiatere opptrer i re t syste-<br />

tilsvarende vurdering av beghet.<br />

Det er en para le l at psy-<br />

spørsmålstegn ved den faglige<br />

forsvarligheten i den til å gjøre hva de kan for å bidra<br />

til at Va la og hennes re-<br />

altså ikke at de te burde vært nøye regulert, av de grunner<br />

av Ingunn Y sen. Jeg mener met, men der er de te veldig<br />

fremgangsmåte som her er<br />

presenter får fu l tilgang til gjort, men sku l en granske jeg har vært inne på. Fougner<br />

– Hvordan ser du på psykiaternes<br />

rolle i granskingen i net materiale som Fougner-<br />

personkonflikt, sku le det i være en domstolsliknende<br />

psykiaternes rapport og an-<br />

den ene parten i en tilspisset sa at granskingen sku le<br />

forhold til vanlige pasientret-<br />

en nøytral saksutredning prose s, men det har det ia l-<br />

vært benyttet samme metode fa l ikke vært når det gjelder<br />

– Va la er blitt utsa t for det<br />

om begge hovedparter. Framgangsmåten<br />

viser hvordan<br />

de sakkyndiges arbeid, sier<br />

stikk motsa te av hva pasientrettighetene<br />

går ut på, og av punkt at det er opp til opp-<br />

hele prosessen hadde<br />

– He lesøy sa til NRK Brenn-<br />

slagsi-<br />

Mandag 21. januar 2008 5<br />

«Mennesker tilsynelatende<br />

uten<br />

medmenneskelighet»<br />

– Ikke i<br />

legerolle<br />

MISFORSTÅTT: Kritikken<br />

bygger på en misforståelse<br />

om at vi opptrådte<br />

i en legero le,<br />

sier psykiaterne.<br />

– Jobben som sakkyndig i en<br />

slik gransking krever en tve r-<br />

faglig tilnærming. Vi ble engasjert<br />

for å bidra med vår kunndragsgiverne<br />

å forvalte innholdet<br />

rapporten, og å avgjøre<br />

hvem som skal få tilgang har vist seg at Va la/Yssen-<br />

om negativ samhandling som<br />

Johanne sen mener det skap om årsaker til sykdom,<br />

striden hadde sterke politis-<br />

kan utvikle seg til mobbing fra<br />

– Det blir e ter min mening<br />

den ene part og sykdom hos<br />

en ansvarsfraskrivelse. Ut fra – I slike tilfe ler må psykiaterne<br />

gå spesielt forsiktig sjonspsykologi. Vi avga rap-<br />

den andre, og om organisa-<br />

legeetiske prinsipper kan en<br />

ikke skjule seg bak en slik fram. Det er nok av gode, eller<br />

dårlige om du vil, eksem-<br />

mens det var opp til Fougnerport<br />

på et rent faglig grunnlag,<br />

forklaring. Det er et selvstendig<br />

ansvar for helsepersone l pler fra samfunn vi ikke ønsker<br />

å sammenlikne o s med fakta og eventuel trekke konutvalgets<br />

jurister å etablere<br />

klusjoner om skyld og ansvar.<br />

Weisæth mener Johannessen<br />

burde ta t kontakt med<br />

dem før han fremmet sin kritikk<br />

gjennom Kla sekampen.<br />

– Det er bli t en økende tendens<br />

til å kritisere ko leger basert<br />

på kritikk som er dannet<br />

gjennom inntrykk gjennom<br />

mediene. Derfor oppstår det<br />

mange mediebaserte misforståelser,<br />

som i de te tilfe let.<br />

He lesøy er ikke enig med<br />

Johannessen i at det er ansvarsfraskrivelse<br />

når psykiaterne<br />

overlater til oppdragsgiver<br />

å avgjøre hvordan deres<br />

– De te er ikke ansvarsfraskrivelse,<br />

men en ryddig e terlevelse<br />

av spi lereglene. V inngikk<br />

avtale med oppdragsgivere<br />

på det grunnlaget at det<br />

sku le være opp til dem å bestemme<br />

hvordan vår rapport<br />

Weisæth og He lesøy har forståelse<br />

for at Gerd-Liv Va la<br />

opplevde mediestormen som<br />

voldsom, men ikke for hennes<br />

drepende kritikk av Fougnerutvalgets<br />

og de sakkyndiges<br />

– Hun ble mø t med sto respekt<br />

av utvalget, og fikk a l<br />

den tid hun kunne trenge til å få<br />

fram sin versjon av konflikten.<br />

NYHETER<br />

22 Onsdag 14.september 2011<br />

DIAMANTER<br />

GULL SØLV<br />

VÅRE VARER ER<br />

ALLTID OPPTIL<br />

50%<br />

BILLIGERE ENN<br />

TILSV.HOS<br />

GULLSMED<br />

ARMBÅND<br />

OG KJEDER<br />

19,5 cm 8750,- NÅ 5250,-<br />

21 cm 21645,- NÅ 12985,-<br />

42 cm 5040,- NÅ 2520,-<br />

MEDALJONG<br />

KAFFESERVISE ISØLV<br />

ANTIKT -BRUKT -NYTT<br />

KJØP -SALG -INNBYTTE<br />

Åpent: 10.00-15.00<br />

torsd. 10.00-17.30<br />

www.esaias.no<br />

Unibuss-leder<br />

arrestert på jobb<br />

C Ansatt kommunens busselskap siktet for korrupsjon<br />

Da det kommunale selskapet<br />

Sporveisbu sene kjøpte 93<br />

bu ser fra Tyskland fra 2002 til<br />

2006, skal en av lederne ha<br />

mo ta t betydelige pengebeløp.<br />

Mannen, som ifølge Unibu s<br />

hadd en administrativ lederfunksjon,<br />

er mistenkt for å ha<br />

sikret seg betydelige pengebe-<br />

Lederen ble pågrepet ved arbeidspla<br />

sen mandag. Samme<br />

dag sendte Unibu s ut en pressemelding<br />

der det opplyses at<br />

Unibu selv avdekket forholdet<br />

e ter at selskapet ble tipset<br />

Unibuss AS<br />

Het tidligere AS Sporveisbu sene.<br />

100 prosent eid av Ko lektivtransportproduksjon<br />

AS, som er heleid<br />

Unibu s-konsernet drive rutebu<br />

svirksomhet i Oslo, Akershus<br />

Har flere da terselskaper innen<br />

tur- og ekspre sbu svirksomhet.<br />

om en omfa tende ko rupsjonssak<br />

i Tyskland, der MAN<br />

er involvert. Undersøkelsen<br />

avdekket at betalingen skal ha<br />

Saken ble politianmeldt, og<br />

Oslo-politiets finans- og miljøkrimseksjon<br />

oppre tet e ter-<br />

–Jeg ser meget alvorlig på<br />

denne saken. Vi har meget<br />

høye etiske standarder i a l vår<br />

virksomhet, og jeg er derfor<br />

svært sku fet på vegne av hele<br />

organisasjonen når en sak som<br />

de te kommer opp. På den annen<br />

side er jeg fornøyd med at<br />

det er våre egne undersøkelser<br />

som har avdekket saken slik at<br />

vi kunne gå til politiet med<br />

den, sier styreleder Cato He lesjø<br />

i Unibuss i en pre semelding.<br />

Nå vil Unibu s iverkse te<br />

en grundi granskning av saken<br />

med ekstern bistand.<br />

–Vi har i dag ingen indikasjoner<br />

på at andre ansa te i selskapet<br />

er involvert, e ler at det<br />

finnes tilsvarende saker i selskapet,<br />

men de te blir det nå<br />

opp til politiets e terforskning<br />

å få klarlagt, sier He lesjø.<br />

På bakgrunn av politiets etterforskning<br />

og resultatene fra<br />

Unibuss’ egen granskning, vil<br />

selskapet på ny foreta en gjennomgang<br />

av a le regler og rutiner<br />

på innkjøpsområdet for å<br />

se om det er behov for å forbedre<br />

disse y terligere.<br />

Frykter køer i problemtunnelen<br />

Om et drøyt år slutter<br />

bompengeinnkrevingen i<br />

Oslofjordtunnelen. Da vil<br />

trafikken øke kraftig.<br />

I dag betaler bilistene dyrt for<br />

å kjøre gjennom Oslofjordtunnelen,<br />

men ved utgangen av<br />

2012 er tunnelen nedbetalt.<br />

Det vil gi en markan trafikkøkning,<br />

noe brannvesenet<br />

–Vi har bedt Veivesenet foreta<br />

en risikoanalyse og vurdere<br />

de te med økt trafikk og kødannelse.<br />

Veivesenet må vurdere<br />

ett løp til, en broforbindels<br />

e ler begrensninger i trafikken.<br />

Et ny tunne løp vi le<br />

betydd mye, både for sikkerheten<br />

og avvikling av redningsaksjoner,<br />

sier brannsjef Ole<br />

Bjørn Kaasa i Søndre Fo lo<br />

Over 7000 kjøretøy bruker nå<br />

tunnelen daglig, og når trafikken<br />

pa serer 8000 utløses nye<br />

krav til sikkerhet. Når bompengene<br />

forsvinner, vil trafikken<br />

raskt pa sere denne smertegrensen.<br />

I ti legg trer nye<br />

EU-krav i kraft i 2019, og da må<br />

Oslofjordtunnelen ha flere<br />

rømningsveier. De te kan løses<br />

ved å bygge en para le l tunnel,<br />

eller ersta te dagens tunnel<br />

–Om det bør være bro eller et<br />

ny t løp, skal ikke jeg mene noe<br />

om. Men Veivesenet bør begynne<br />

planleggingen relativt<br />

raskt, sier brannsjefen.<br />

Konkrete planer om et ny t<br />

tunnelløp foreligger derimot<br />

Her fjernes traileren som begynte å brenne i Oslofjordtunnelen i juni. Nå varsles fremtidige<br />

køproblemer i tunnelen. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX<br />

–Innen kor tid skal det gjøres<br />

en konseptvalgutredning<br />

for kry singsmuligheter flere<br />

steder i Oslofjorden, blant annet<br />

om det er aktuelt å bygge et<br />

ny t tunne løp eller en bro i<br />

Drøbak-området, sier Nils-<br />

Erik Bogsrud, avdelingsdirektør<br />

for Statens vegvesen Akershus.<br />

Bogsrud tipper trafikken vil<br />

øke med 10 prosent når bompengene<br />

forsvinner, og hvis<br />

veksten fortse ter, kan det bli<br />

opptil 12 000 kjøretøy daglig i<br />

–Tunnelen vil fungere med<br />

trafikk utover 8000 kjøretøy i<br />

døgnet, men det kan oppstå<br />

køsituasjoner. Det er bra t ned<br />

på begge sider, og det reduserer<br />

kapasiteten, selv med forbikjøringsfelt,<br />

sier Bogsrud.<br />

Og kø i den lange tunnelen er<br />

ingen optimal situasjon. Det<br />

vil også ta mange år før et ny t<br />

løp e ler bro er på pla s.<br />

–Jeg tror ikke det e realistisk<br />

med byggestart før om ti<br />

år. Om trafikken øker like mye<br />

som den har gjort hi til, vil risikoen<br />

øke. Det kan bli aktuelt<br />

med restriksjoner som forbud<br />

mot farli gods inntil et ny t<br />

løp e ler bro er på plass, sier<br />

han. anders.fjelestad@aftenposten.no<br />

4 Nyheter Torsdag 2<br />

COOP-SAKEN RIBE BESTRIDER AVSKJEDIGELSEN<br />

Åpner for å kreve<br />

bompenger på forskudd<br />

HELGELAND: Senterpartiets<br />

Ann-Hege Lervåg fikk positiv<br />

tilbakemelding fra fylkesrådet og<br />

fylkesråd for samferdsel, Tove<br />

Me te Bjørkmo, da hun under<br />

denne ukens fylkesting stilte<br />

spørsmål om hvordan fylkesrådet<br />

sti ler seg til forhåndsinnkreving<br />

Det er i tilknytning til ønsket om<br />

en undersjøisk tunnel under Velfjorden,<br />

Lervåg luftet muligheten<br />

for delfinansiering med forhåndsinnkrevde<br />

bompenger.<br />

– Det er svært gledelig at fylkesrådet<br />

er positiv til de te. En fastlandsforbindelse<br />

me lom Brønnøy<br />

og Vevelstad er svært viktig for<br />

hele Sør-Helgeland og ytre Helgeland.Det<br />

betyr at neste utfordring<br />

for prosjektet er prioritering i fylkestingsinvesteringene,<br />

sier Lervåg.<br />

Vevelstad kommune har antydet<br />

at man kan forhåndsinnkreve<br />

bompenger ved å legge på fem<br />

kroner på ferjebi le ten på ferjen<br />

me lom Andalsvågen og Horn.<br />

De te var bakgrunnen til at Lervåg<br />

tok opp spørsmålet under fylkestingets<br />

spø retime onsdag.<br />

– Senterpartiet prioriterer utbedring<br />

av hele fylkesveg 17 høyt og<br />

vil jobbe for at fastlandsforbindelse<br />

prioriteres i den kommende<br />

regionale transportplan, sier Ann-<br />

Skolene får mer<br />

til vedlikehold<br />

NORDLAND: I fjor vedtok fylkestinget<br />

at de videregående skolene<br />

sku le få disponere mindre<br />

penger til indre vedlikehold selv,<br />

mens eiendom seksjonen i fylkeskommunen<br />

sku le fordel en<br />

stø re po t til skolen e ter søknad.<br />

Nå sørger Rødt for at den<br />

gamle ordningen blir gjeninnført,<br />

slik at skolene får samme ramme<br />

til vedlikehold som før, skriver<br />

Helgeland Arbeiderblad.<br />

28<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


, med Høyre,<br />

e, mener at skoonere<br />

sin del av<br />

re vedlikehold<br />

ta let med Ap,<br />

at 15 mi lioner<br />

skolene, mens<br />

n får 10 mi lioe<br />

vedlikeholdsne.<br />

je trammen til<br />

e endret.<br />

redaksjonen@ranablad.no<br />

Tlf. 75 12 55 00<br />

virkning, sier Va la.<br />

Styret startet for<br />

noen uker siden<br />

undersøkelser<br />

rundt<br />

adm.dir.<br />

Odd-<br />

Harald<br />

– Foreligger brudd<br />

Ribes økonomiske disposisjoner. I denne<br />

sammenheng ble Ribe oppfordre til å søke<br />

permisjon. Det er med bakgrunn i de resultatene<br />

undersøkelsene har gi t, at styret<br />

denne uka konkluderte med at arbeidsforholdet<br />

sku le bringes til opphør med øyeblikkelig<br />

virkning. De te skjedd e ter at<br />

partene mø tes til et drøftingsmøte sist<br />

mandag. Toril Va la ønsker imidlertid i ke å<br />

kommentere konkrete momenter i det styret<br />

skal ha avde ket.<br />

Toril Va la<br />

Bestrider grunnlaget<br />

■ Om kvelden lørdag den 4. februar ble Ribe suspendert med øyebli kelig virkning, e ter at<br />

han gi k ut i media med et fusjonsutspi l. Styret erklarte at de i ke lenger ha de ti li til direktøren.<br />

STATOIL GRUBHEI<br />

TEL 75 14 44 44<br />

direktør for C op Helgeland.<br />

Foto: Anita Hartviksen Ravn<br />

CHRISTIAN NICOLAISEN<br />

christian.nicolaisen@bt.no<br />

RUNE CHRISTOPHERSEN<br />

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK<br />

«Ikke lov å snakke»<br />

skrev Fløystad 10. mars i fjor.<br />

vitner har forklart til Spesialenheten<br />

at politimesteren var<br />

må han få beskjed om dersom<br />

han ikke a lerede har få t det», direkte involvert i hendelsene<br />

Fire dager senere, fredag 14. Denne dagen oppsøkte Olav<br />

mars, fikk Schaefer en enda Va land sin nærmeste leder,<br />

skarpere melding fra si nær-<br />

har ikke lov til å snakke med visepolitimester John Reidar<br />

På møtet skal politimesteren<br />

Isehaug videreformidlet beskjeden<br />

fra sin leder, politista-<br />

påtaleleder Fløystad fortsa t<br />

ha bekreftet overfor Va land at<br />

vurderte hva han sku le gjøre<br />

På de te tidspunktet hadde med Monika-saken. Samtidig<br />

sjon sjef Olav Va land.<br />

Gransker politiledelsen<br />

14. mars.<br />

Nilsen skal ha vær til stede.<br />

RUNE CHRISTOPHERSEN<br />

rune.christophersen@bt.no<br />

Monika-saken:<br />

n Riksadvokaten er snart klar<br />

ten.<br />

Sviglinskajas dødsfa l.<br />

– Store forventninger<br />

sier Wik.<br />

har kommet i Hordaland poli-<br />

viktig for politiet, fordi de har<br />

en sterk korpsånd og lojalitetsfølelse.<br />

Det er helt avgjørende<br />

– Føler du deg trygg på at<br />

Schaefer får stø te i at han ble<br />

få alvorlige konsekvenser ikke<br />

varslerne har ti lit til gran-<br />

å gjøre det. Bakteppet her er<br />

svært alvorlig. Hordaland-politiet<br />

skal prise seg lykkelig for<br />

ger til rapporten, forutsa t at<br />

granskerne har få t tilgang til<br />

tidistrikt.<br />

utsa t for represalier?<br />

det nye Vest politidistrikt.<br />

Forskning sjef Si sel Trygstad i Fafo<br />

varslingen. Det er avgjørende at<br />

utgangspunktet for varslene.<br />

granskerne ser alvoret i sakene,<br />

– Vi avventer rapporten, skri-<br />

ulovlige represalier fra ledelsen stad i Fafo tror granskingen kan<br />

svare på spørsmål om prosessen<br />

ver Elden til BT.<br />

privat sektor.<br />

sier Trygstad.<br />

– Kan slå negativt ut<br />

kan det slå to veier:<br />

vegne av hele samfunnet.<br />

unngå det, sier hun.<br />

FAKTA<br />

n HMS-rådgiver Per Terje<br />

BT omtalte han Monikasaken<br />

som «en varslet<br />

katastrofe».<br />

n Politijurist Liv Giertsen<br />

er inhabil i saken, og har<br />

håndtere den.<br />

n Giertsen leverte sammen<br />

hvor de tar opp en rekke<br />

ulydighet. De tra k også<br />

frem at Schaefer skal ha<br />

men det er avde ket en<br />

Bergen Sør politistasjon.<br />

henlagt e ter bevisets sti ling.<br />

Hun krever fu l renvaskelse.<br />

Riksadvokaten avgjør saken i<br />

vil være katastrofalt, både for<br />

potensie le varslere og for dem<br />

enkeltpersoner, men hun vil ha<br />

som rammes av det kritikkver-<br />

Hun understreker at det er<br />

forventer at Riksadvokaten støt-<br />

særlig viktig å legge til re te for<br />

sier Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat,<br />

Stig Nilsen. Han<br />

offentlige etater handler på<br />

Førsteamanuensis Brita<br />

Bjørkelo på Politihøgskolen<br />

mener det er avgjørende for<br />

Fougner-granskingen at de<br />

har ikke behandlet realitetene i<br />

re ter oppmerksomheten mot<br />

saken. I ti legg slår Politidirektoratet<br />

fast at Kristina ikke har<br />

krav på oppreisningserstatning.<br />

Det er en fortse telse av ure ten<br />

Politidirektoratet (POD) avven-<br />

Mannen som er siktet for å<br />

– Når vi mo ta rapporten vil ha drept å te år gamle Monika<br />

vi kunne svare på om det blir<br />

nødvendig med tiltak for eventue<br />

l oppfølging, for eksempel<br />

ter utfa let.<br />

NYHETER // 7<br />

i POD til BT.<br />

– Ansvarspulverisering<br />

som mistenkt.<br />

løpet av kort tid.<br />

av ansvarspulverisering.<br />

Kristina har bli t utsa t for.<br />

pågår fortsa t.<br />

Ikke lovregulert:<br />

Privat gransking er<br />

ikke regulert av lov,<br />

men seriøse granskere<br />

følger prinsippene<br />

i NOU 2009:9 og<br />

Advokat foreningens<br />

retnings linjer.<br />

retnings linjer. Gjøres dette, vil granskerne<br />

som regel være på «trygg<br />

grunn» når de gjennomfører granskingen.<br />

Setter ledelsen på prøve<br />

Hva med oppdragsgiveren – enten det<br />

er styret eller daglig leder? Hva skal til<br />

for at disse skal være trygge på at de<br />

foretar riktige valg og hva risikerer de<br />

om de velger feil?<br />

Hendelser som utløser et behov<br />

for eller krav om gransking setter<br />

ofte lederskapet på en hard prøve.<br />

Granskingen vil bedømme hvor godt<br />

virksomheten håndterte hendelsen,<br />

eventuelt også om dårlig ledelse kan<br />

ha vært en medvirkende årsak til det<br />

kritikkverdige forholdet som granskes.<br />

De valg som ble tatt vil ofte ha<br />

stor betydning for både lederens og<br />

virksomhetens renommé. Ikke minst<br />

vil beslutning og fremgangsmåte ha<br />

stor betydning for den eller de som<br />

blir gransket.<br />

Fallgruver for ledelsen<br />

Hvordan ledelsen igangsetter granskingen<br />

er også viktig. En ubetenksomhet<br />

eller feilaktig håndtering av<br />

saken innledningsvis kan raskt føre til<br />

at situasjonen endres dramatisk.<br />

Fra å ha initiativet i en «god» sak<br />

må ledelsen grunnet sin klønete<br />

håndtering forsvare seg mot beskyldninger<br />

om forhåndsdømming, ulovlig<br />

innsyn i personlige opplysninger eller<br />

for å ha sikret bevis på en måte som<br />

gjør at disse mister sin beviskraft. Da<br />

kan saken plutselig være snudd på<br />

hodet. Krav om erstatning for de påkjenninger<br />

som er påført kan da raskt<br />

følge, i takt med betydelig negativ<br />

medieoppmerksomhet.<br />

Et godt omdømme bygd opp over<br />

mange år kan da være tapt på et<br />

blunk. For å hindre at dette skjer bør<br />

ledere som ikke har erfaring fra slike<br />

saker på et tidlig tidspunkt søke råd<br />

fra eksperter på feltet.<br />

Bjørn Tore Saltvik,<br />

Daglig leder i Attention<br />

AS som<br />

bistår næringslivet og<br />

offentlige virksomheter<br />

med granskingstjenester<br />

og sikkerhetsrådgivning<br />

3. februar 2012 RanaBlad<br />

RanaBlad Torsdag 23. februar 2012<br />

Fikk sparken<br />

etter gransking<br />

RANA: Coop Helgelandstyrets<br />

gransking av<br />

adm.dir Odd-Harald Ribe<br />

har ført til at han fikk<br />

sparken. Ribe bestrider<br />

avskjedigelsesgrunnlaget.<br />

Marit Ulriksen og Roger Marthinsen<br />

«Resultatene viser<br />

at det foreligger<br />

brudd på adm.dirs<br />

økonomiske<br />

fullmakter»<br />

– Styret i Coop Helgeland har brakt administrerende<br />

direktørs arbeidsforhold til opphør<br />

med øyeblikkelig virkning, bekreftet<br />

Toril Va la, nestleder i Coop Helgelands<br />

styre, onsdag formiddag.<br />

På spørsmål om Ribe selv har valgt å si<br />

opp, e ler om han er avskjediget, understreker<br />

Va la at det er styret som har fa tet beslutning<br />

om å bringe arbeidsforholdet til<br />

opphør med øyebli kelig virkning.<br />

E tersom anse telsesforholdet er brak til – Det jeg kan si er at styret mener at resultatene<br />

viser at det foreligger brudd på<br />

opphør med øyebli kelig virkning – hvilket<br />

i realiteten betyr at styret har gi t direktøren adm. direktørs økonomiske fu lmakter, sier<br />

sparken – blir det i ke sna k om noen oppsigelsestid<br />

med lønn. Va la bekrefter at Ribe – Er det sna k om grove brudd?<br />

Va la.<br />

he ler ikke vil mo ta noen slu tpakk e ler – Det vil jeg i ke kommentere.<br />

vil få noen fa lskjerm hos Coop Helgeland. E ter det Rana Blad kjenner til er det i ke<br />

– Det ligger i sakens natur at det er noen enkeltstående sak, men flere saker,<br />

uaktuelt, i og med at styret har tru ket som danner grunnlag for styret sak mot<br />

konklusjoner som har før til at arbeidsforholdet<br />

er brak til opp-<br />

der Ribe skal ha ska fet seg en ny og meget<br />

Ribe. En av sakene dreier seg om firmabil,<br />

hør med øyeblikkelig kostbar bil, til tro s for at han a lerede disponerte<br />

en forholdsvis ny og kostbar bil.<br />

Ingen strategiuenighet<br />

Adm.dir. Odd-Harald Ribe søkte som nevnt<br />

permisjon, e ter oppfordring fra styret, da<br />

undersøkelsene mot han ble innledet. De te<br />

skjedde i måned skiftet januar-februar. Bare<br />

noen dager seinere, lørdag den 4. februar,<br />

sendte Ribe ut en pre semelding der han ga<br />

u try k for at en fusjon me lom Coop Helgeland<br />

og Coop Nordland var nødvendig.<br />

Bare noen timer e ter at Ribe hadde sendt<br />

ut denne meldingen, ble han suspendert<br />

med øyebli kelig virkning. Årsaken til suspensjonen<br />

var at styret i ke kunne akseptere<br />

at adm.dir., som da var ute i<br />

permisjon, gi k ut med strategiske utspi l<br />

uten at det var drøftet med styret, og som<br />

i ke var noe tema for Coop Helgeland.<br />

– Det har ikke vært og det er ikke noe<br />

tema, understreket styreleder Karl-Einar<br />

Haukland. Nestleder Toril Va la gjentar<br />

de te.<br />

– Strategiske vurderinger er ikk en del<br />

av denne saken, sier Va la, og signaliserer<br />

dermed at styret trolig vi le kommet fram<br />

til samme konklusjon som de nå har gjort,<br />

selv om Ribe ikke hadde sendt ut pre semeldingen<br />

som omhandlet ønsket om fusjon.<br />

Va la vil ikke kommentere om forholdene<br />

som er avde ket er politianmeldt, og henviser<br />

til politiet. Politiadvokat Kåre Skognes,<br />

leder for Helgeland politidistrikts Økokrimavdeling,<br />

sier til Rana Blad at man er kjent<br />

med saken.<br />

– Vi har fulgt med og vi følger med. Ut<br />

over det kan jeg foreløpig i ke kommentere<br />

denne saken, sier Skognes.<br />

E ter at saken ble kjent den 4. februar har<br />

Rana Blad flere ganger ønsket å få Odd-Harald<br />

Ribes kommentarer, noe Ribe så langt<br />

i ke har imøtekommet. Onsdag fi k avisen<br />

imidlertid kontakt med Ribes advokat, Eirik<br />

Edvardsen i Advokatfirmaet Steenstrup<br />

Stordrage.<br />

– Jeg mener det ikke foreligger et faktisk<br />

e le re tsli grunnlag for denne avskjedigelsen,<br />

sier han.<br />

– I samråd med Ribe vil jeg nå bruke tid<br />

p å vurdere hvordan denne saken skal<br />

håndteres videre, sier advokat Edvardsen.<br />

Konflikten<br />

Torsdagstilbud<br />

29,-<br />

Ordinærpris 39,-<br />

Liten<br />

Hamburger<br />

STATOILSTASJONENE MO I RANA<br />

STATOIL LANGNESET<br />

Nyheter<br />

HAR KONKLUDERT: Nestleder Toril Valla og<br />

styreleder Karl-Einar Haukland har, sammen<br />

med resten av C op-styret, beslu tet at<br />

Odd-Harald Ribe i ke kan fortse te som<br />

Vil gje<strong>nr</strong>eise<br />

tilliten<br />

RANA: Coop Helgelandstyrets<br />

viktigste oppgave<br />

nå blir å skape ro og<br />

orden.<br />

– Vi må nå få ryddet opp og skape en god<br />

situasjon for både våre ansa te og våre<br />

medlemmer, sier nestleder i styret, Toril<br />

Va la.<br />

Coop Helgelands økonomisjef Martin<br />

Toft og direktør Lars Arve Jakobsen i Coop<br />

Nordland ble mandag 6. februar konstituer<br />

til fungerende ledere i Coop Helgeland,<br />

i adm.direktør sted. Hvor lenge di se to<br />

vil fungere i adm.dirs sted, er uvi st.<br />

– Jeg legger til grunn at det vil bl iverksa<br />

t en prose s for å få på pla s ny adm.dir.,<br />

men den fremste oppgaven nå er å få ordnet<br />

opp i den vanskelige situasjonen vi nå<br />

befinner o s i, sier Va la.<br />

– Burd e ler kunne styret avdekket de<br />

forholdene som har dannet grunnlag for<br />

dets konklusjoner, på et tidligere tidspunkt?<br />

– Jeg kom inn i styret i fjor og kan i ke<br />

se at vi kunne ta tak i de te tidligere. Om<br />

det er noe å utse te på styrets innsats, det<br />

må imidlertid andre vurdere, sier Va la.<br />

■ I måned skiftet januar-februar startet styret i C op Helgeland en granskning av C op<br />

Helgelands direktør O d-Harald Ribes økonomiske disposisjoner.<br />

■ Tirsdag 31. januar gi k direktøren, på styrets o pfordring, ut i permisjon. Bakgru nen var<br />

den igangsa te granskningen.<br />

■ Mandag 20. februar ble det holdt et drøftingsmøte me lom Coop Helgelands styre og<br />

Ribe.<br />

■ Tirsdag 21. februar konkluderte styret med at direktørens ansettelsesforhold hos C op<br />

Helgeland sku le bringes til o phør med øyebli kelig virkning.<br />

5<br />

6 / NYHETER BERGENS TIDENDE ONSDAG 4. MARS <strong>2015</strong><br />

GRANSKES: Politimester Geir Gudmundsen (til v.) var i møte med politistasjon sjef Olav Va land (bakerst) like før varsleren Robin Schaefer fi k munnkurv. Konstituert politimester John Reidar Nilsen (i midten) skal også ha vær til stede, men sier han i ke kan huske møtet. Nærmest<br />

visepolitimester Gunnar Fløystad. Bildet er fra pre sekonferansen da Hordaland politidistrikt la frem årsrapporten for 2014. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ.<br />

HOLD DEG UNNA e Politimester Geir Gudmundsen<br />

ga beskjed om at varsleren Robin Schaefer sku le<br />

holde seg unna Monika-saken. Det har sentrale<br />

vitner forklart til Spesialenheten for politisaker.<br />

Vitner trekker<br />

politimesteren<br />

dypere inn i<br />

varslersaken<br />

e terforsk ningen av dødsfa let.<br />

der både politimester Geir Gud-<br />

John Reidar Nilsen skal ha vært<br />

til stede.<br />

Beskjeden fra politistasjon sjef<br />

mundsen og visepolitimester<br />

Olav Va land ble gi t på et møte<br />

Tidligere hadde påtaleleder Riksadvokatens granskingsgruppe<br />

går ikke inn på temaet,<br />

Gunnar Fløystad sendt ut en e-<br />

og Spesialenheten har sagt nei<br />

post om Monika-saken, der han<br />

gjorde det klart at Schaefer ikke<br />

må te opptre aktivt utad i en sak kjenner imidlertid til at sentrale<br />

han ikke hadde ansvar for. «Det<br />

Schaefer kjempet en tre<br />

måneder lang kamp for å få<br />

Monika-saken gjenåpnet, e ter<br />

å ha funnet en rekke mangler i<br />

Men hvem som ba Va land<br />

gripe inn overfor Schaefer, har<br />

ikke vært kjent. Spørsmålet står<br />

sentralt i granskingen av hvordan<br />

politiledelsen behandlet Schaefer.<br />

til å offentliggjøre si t vedtak. BT<br />

politimester Geir Gudmundsen,<br />

meste sjef, Rigmor Isehaug: «Du<br />

noen om denne saken, og he ler<br />

ikke prøve å få støtte fra andre».<br />

på hans kontor. Også daværende<br />

BERGENS TIDENDE SØNDAG 14. JUNI <strong>2015</strong><br />

Snart faller<br />

dommen<br />

over politiskandalen<br />

Det nærmer seg siste<br />

runde i granskingene<br />

etter Monika-saken.<br />

Varsler-forsker Sissel<br />

Trygstad sier oppvasken<br />

kan slå både positivt og<br />

negativt ut.<br />

forklaringer overfor granskerne.<br />

med sin avgjørelse om hvorvidt<br />

– Man kan se for seg at etaten<br />

når arbeidstakere varsler. Det vil<br />

n Advokat Jan Fougner gransker<br />

behandlingen av fire ulike<br />

lingen, i påvente av granskings-<br />

varslere i politidistriktet. En rapporten. Hans advokat, John<br />

av dem er Robin Schaefer, som Christian Elden, vil ikke svare<br />

på om innholdet i den vil være<br />

i e terforskningen av Monika<br />

blir aktue l som politimester i<br />

Advokat Toril Wik representerer<br />

a le de fire politi-varslerne.<br />

Hun sier Fougners granskings-<br />

– De har store forventninger<br />

til det som kommer. Tre av de<br />

fire mener seg utsa t for ulovlig<br />

gjengjeldelse fra ledelsen<br />

i politidistriktet på grunn av<br />

slo alarm om alvorlige mangler<br />

rapport er svært viktig for dem.<br />

– Robin Schaefer og de andre<br />

skerne. Vi har klare forventnin-<br />

dokumenter som kan bli avgjø-<br />

a l nødvendig informasjon, sier<br />

Wik. Hun mener det er spesielt<br />

I løpet av få uker kommer to betryggende at aktørene har<br />

rende for politiets e termæle i<br />

I alt seks varslersaker dukket<br />

enkeltpersoner i politiet skal opp i Hordaland politidistrikt blir mye mer på alerten med å<br />

straffes for uforstand i tjenes-<br />

i kjølvannet av Monika-saken.<br />

Politimester Geir Gudmundsen<br />

trakk seg tidligere i år fra stil-<br />

være bra. Men en annen mulig-<br />

kunnet kommentere hverandres<br />

Politimesteren avventer<br />

avgjørende for om Gudmundsen<br />

få stor betydning for fremtidige<br />

å signalisere at varsling skal tas<br />

på alvor i politiet, og at det kan<br />

at Schaefer påtok seg oppgaven<br />

med å varsle om Monika-saken,<br />

Hun påpeker at når en slik alvorlig<br />

sak får stor oppmerksomhet,<br />

håndtere kritikkverdige forhold<br />

het er at arbeidsgiver, i frykt for<br />

medieomtale, går e ter varslerne<br />

i stedet for å rydde opp. Det siste<br />

dige forholdet, sier Trygstad.<br />

at offentlig ansa te varsler, fordi<br />

– Oppmerksomheten fly tes<br />

ofte fra de kritikkverdige forholdene<br />

til personene som har<br />

Hovedspørsmålet er om<br />

Robin Schaefer ble utsa t for Forskning sjef Si sel Tryg-<br />

varslet. Jeg håper de klarer å<br />

da han varslet om Monikasaken.<br />

Men granskerne har varslersaker, både i offentlig og<br />

Justisdepartementet, som<br />

også få t i oppdrag i å vurdere<br />

de andre varsling sakene som – Jeg tror den kan bli særlig<br />

har bestilt granskingen, vil ikke<br />

fø rapporten legges frem. Også<br />

MISTET DATTEREN: Kristina Sviglinskaja anmeldte Hordaland-politiet e ter at det ble avde ket grove feil i e terforskningen av da teren Monikas dødsfa l. Nå skal Riksadvokaten avgjøre<br />

saken. FOTO: PRIVAT<br />

Det er helt avgjørende å<br />

signalisere at varsling<br />

skal tas på alvor i politiet,<br />

og at det kan få alvorlige<br />

konsekvenser<br />

ikke å gjøre det.<br />

Varslersakene<br />

Engedal varslet Arbeidstilsynet<br />

om mangel på intern<br />

kontro l i politidistriktet. Til<br />

mener hun ble pre set ut<br />

av sti lingen på Bergen Sør<br />

politistasjon. Hun er kritisk<br />

til at politiledere hun varslet<br />

om, var delaktige i å omplassere<br />

henne. Giertsens advokat<br />

mener Politidirektoratet<br />

bedt Justisdepartementet<br />

med politijurist Line Skjengen<br />

et varsel på 200 sider<br />

kriti kverdige forhold, blant<br />

anne trusler om straff for<br />

blitt omtalt negativt på en<br />

parole. En kartleggingsgruppe<br />

fra Politidirektoratet har<br />

slå t fast at det ikke skjedde<br />

traka sering e ler brudd på<br />

Arbeidsmiljøloven i saken,<br />

alvorlig arbeidskonflikt på<br />

når det gjelde rutiner og håndtering<br />

av varslersaker, skriver<br />

personaldirektør Karin Aslaksen<br />

Snart blir det også klart om en-<br />

straffere tslig ansvarlig. Hordaland<br />

politidistrikt har a lerede<br />

keltpersoner i politiet skal holdes<br />

godta t en bot på 100.000 kroner.<br />

Ingen enkeltpersoner ble straffet<br />

av Spesialenheten, som mente at<br />

saken var foreldet for to av de fire<br />

politifolkene som hadde status<br />

Monikas mor, Kristina Sviglinskaja,<br />

har klaget på avgjørelsen.<br />

Samtidig har påtaleansvarlig<br />

i Monika-saken, Sidsel Isachsen,<br />

klaget på at saken mot henne ble<br />

– Kristina er ikke ute etter å ta<br />

politiet har gjort og ikke gjort. Vi<br />

ter o s i at saken ikke er foreldet,<br />

mener Monika-saken bærer preg<br />

vist til at forholdet er foreldet, og<br />

en straffere tslig vurdering av det<br />

– Spesialenheten har bare kort<br />

Ingen blir holdt ansvarlig for noe.<br />

Sviglinskaja, si ter fremdeles varetektsfengslet.<br />

E terforskningen<br />

Private granskinger: De siste årene har granskinger<br />

bredt om seg: Yssen-Valla-granskingen internt i<br />

LO; Vannverkssaken på Nedre Romerike som førte til<br />

etterforskning og rettsak mot Ivar T. He<strong>nr</strong>iksen; Korrupsjonssaken<br />

i Unibuss som førte til at Ruter foretok<br />

privat gransking; Gransking av direktøren i Coop<br />

Helgeland som endte med fengsel for underslag;<br />

Korrupsjonssaken i Yara som ble gransket grundig<br />

før politietterforskning ble igangsatt; Monika-saken<br />

der Justisdepartementet to ganger har engasjert et<br />

advokatfirma for å få svar på hva som skjedde.<br />

Faksimiler: Klassekampen, NRK, Aftenposten, VG og Rana Blad<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 29


nsr<br />

Ledelsen gir granskerne et mandat<br />

2<br />

Hvem, hva, hvordan<br />

1<br />

Ledelsen må ta stilling til følgende:<br />

• Hvem skal granske, hvilken kompetanse er nødvendig og Granskingspros<br />

hvilke krav skal stilles til granskerne? Ofte vil et tverrfaglig<br />

team være nødvendig.<br />

• Hva skal granskerne finne ut av, hva trenger ledelsen, virksomheten,<br />

medarbeiderne og/eller offentligheten svar på?<br />

• Hvordan skal oppdraget begrenses?<br />

• Hvilke økonomiske rammer skal legges til grunn for gran skingen<br />

og når skal den være avsluttet?<br />

Disse spørsmålene besvares gjerne<br />

Formålet med granskingen<br />

Formålet med granskingen må være<br />

å få frem fakta som et godt beslutningsgrunnlag.<br />

Alternativet er beslutninger<br />

basert på et uklart faktum. Det<br />

kan utsette virksomheten for risiko for<br />

gjennom mandatet granskerne<br />

økonomisk tap samt at det kan bidra<br />

gis. Mandatet vil være førende for<br />

granskingen, men ikke hvordan<br />

den skal gjennomføres<br />

til å svekke virksomhetens, inklusive<br />

ledelsens og styrets, integritet, tillit<br />

og troverdighet.<br />

og<br />

slett ikke hva<br />

resultatet<br />

skal være.<br />

Uavhengig<br />

av ledelsen<br />

Gransking skal ikke<br />

være et virkemiddel<br />

mot mer eller mindre<br />

ressurssvake medarbeidere.<br />

Granskingen skal utføres<br />

på bakgrunn av et mandat<br />

som gjennomsyres av et ønske<br />

om å finne fakta, uansett hva<br />

disse faktaene innebærer, også<br />

av kritikk mot ledelsen selv.<br />

Granskerne må aldri la oppdragsgiver<br />

styre hva som skal<br />

vektlegges i rapporten, og<br />

enda verre, om noen fakta skal<br />

utelates eller underslås.<br />

En vellykket gransking kjennetegnes<br />

av høy kvalitet i alle<br />

ledd slik at korrekt faktum etableres<br />

og at så vel metodikk,<br />

rapportering og juridiske vurderinger<br />

står seg mot andres<br />

kritiske gjennomgang i etterkant.<br />

Intervjuer<br />

Granskingen bør gjennomføres i tråd<br />

med klare saksbehandlingsregler, avklart<br />

og tilpasset den enkelte gransking i forkant<br />

av oppstarten av granskingen. Saksbehandlingsreglene<br />

bør være tilgjengelige<br />

og kjent for alle involverte.<br />

Ansatte i virksomheten kan pålegges (i<br />

kraft av arbeidsgivers styringsrett) og har<br />

som regel plikt til å bidra til å opplyse saken,<br />

herunder fremskaffe dokumentasjon<br />

og avgi forklaring. Imidlertid vil de fleste<br />

intervjuer gi det beste resultatet når de<br />

gjennomføres frivillig.<br />

De forklaringer som gis bør sikres enten<br />

ved lydopptak eller et skriftlig referat som<br />

godkjennes av den som blir intervjuet.<br />

Dersom vedkommende ønsker å la seg<br />

3<br />

Gjennomføringen<br />

bistå under intervjuet, bør dette tillates<br />

så fremt bisitteren ikke selv er en del av<br />

sakskomplekset.<br />

Ved gjennomføring av intervjuer skal<br />

granskerne være oppmerksomme på risiko<br />

for selvinkriminering og forhindre dette.<br />

Samtidig skal ansatte som forklarer seg<br />

gjøres oppmerksom på at usanne forklaringer<br />

kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.<br />

Det å bli intervjuet av granskere<br />

kan være en stor påkjenning, uavhengig<br />

av om man har gjort noe kritikkverdig eller<br />

ikke. Derfor skal granskere gå «mykt»<br />

frem og være bevisst på at granskingens<br />

og deres ettermæle i stor grad vil avheng e<br />

av i hvilken grad det ble tatt menneskelige<br />

hensyn under gjennomføringen.<br />

30<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


essen<br />

Offentliggjøring?<br />

Spørsmål knyttet<br />

til offentliggjøring<br />

av innholdet i rapporten<br />

og granskernes<br />

konklusjoner<br />

er helt opp<br />

til oppdragsgiver<br />

alene å avgjøre.<br />

5<br />

Tiltak<br />

I tillegg til å presentere viktige fakta<br />

knyttet til uønskede hendelser<br />

og ansvarsforhold, kan et verdifullt<br />

resultat av granskingen være å<br />

identifisere tiltak som kan bidra til<br />

å forebygge tilsvarende uønskede<br />

hendelser i fremtiden. Ofte nedfelles<br />

i mandatet oppdragsgivers ønske<br />

om at granskerne på bakgrunn av de<br />

funn de gjør også foreslår tiltak som<br />

skal gjøre driften av virksomheten<br />

bedre.<br />

6<br />

Nyttig for politiet<br />

En gransking som gjennomføres<br />

i tråd med Advokatforeningens<br />

retnings linjer<br />

og «best practice» slik det<br />

er redegjort for i denne artikkelen,<br />

vil ikke ha ødelagt<br />

for eller vanskeliggjort en<br />

eventuell senere politietterforskning.<br />

Snarere tvert<br />

imot; mang en politietterforskning<br />

har nyttiggjort<br />

seg av gode og grundige<br />

granskingsrapporter.<br />

Granskerne avgir sin rapport<br />

Tekst: Bjørn Tore Saltvik. Illustrasjon: Ingeborg Altern/Shutterstock<br />

4<br />

Elektronisk lagret informasjon<br />

I sterkt økende utstrekning lagres viktig<br />

informasjon på elektroniske medier.<br />

Dette er informasjon som kan ha en<br />

avgjørende betydning for forhold som<br />

granskes.<br />

Oppgaven med sikring og søk i elektronisk<br />

lagret informasjon bør overlates<br />

til eksperter på feltet slik at personvernhensyn<br />

tas og regelverket følges.<br />

Dokumentasjon og fakta<br />

Gjennomgang og analyse av dokumentasjon<br />

granskerne får tilgang til,<br />

ofte i form av regnskapsmateriale, interne<br />

rapporter, varslinger eller interne<br />

retnings linjer og styringsdokumenter,<br />

kan gi verdifulle bidrag til opplysningen<br />

av en sak. Dette arbeidet kan være<br />

tidkrevende, men er både nødvendig<br />

og som regel vel anvendt tid.<br />

Viktig rapport<br />

Rapportskriving er<br />

viktig da de funn og konklusjoner<br />

granskerne kan<br />

dokumentere skal presenteres.<br />

En vesentlig aktivitet i denne<br />

fasen av en gransking er kontradiksjonsprosessen.<br />

Kontradiksjon beskriver<br />

kombinasjonen av berørte personers<br />

innsynsrett og uttalerett om de<br />

påstander og bevis granskerne presenterer<br />

i sin rapport. Gjennomføring av en<br />

god kontradiksjon i en granskingssak<br />

bidrar derfor både til ytterligere opplysning<br />

av saksforholdet samt kvalitetssikring<br />

av saken og granskingsrapportens<br />

innhold og konklusjoner.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 31


nsr<br />

Konfiskerte sigaretter: 400 kg ulovlig tobakk ble beslaglagt i<br />

Herefordshire i England i år. Gateverdien var 60.000 engelske pund,<br />

rundt 76.000 kroner.<br />

Foto: Herefordshire Council<br />

32 <strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Kriminelle tjener stort<br />

på sigarettsmugling<br />

Folk risikerer helsa ved å kjøpe<br />

illegale sigaretter.<br />

tekst: Stein Naustdal og Ingeborg Altern<br />

Tusenvis av smuglersigaretter tas<br />

i beslag hver eneste uke. Bare i<br />

løp et av første halvår i <strong>2015</strong> har Tollvesenet<br />

beslaglagt 6 millioner sigaretter.<br />

Likevel utgjør dette bare en brøkdel<br />

av det som kommer inn i landet.<br />

Utredningsselskapet FaVer AS har<br />

siden 2014 bistått en av landets ledende<br />

importører av sigaretter med<br />

å kartlegge omfang og smuglernes<br />

«modus operandi». Konklusjonen så<br />

langt er at omfanget er enda større<br />

enn antatt da prosjektet startet, og at<br />

smuglerne er profesjonelle og godt<br />

organiserte.<br />

Kommer ofte fra Baltikum<br />

Fra tidligere å satse på store volum,<br />

gjerne i få enkeltstående transporter,<br />

benyttes nå mindre biler og hyppigere<br />

grensepasseringer med lavere<br />

kvanta. På den måten minimeres det<br />

økonomiske tapet dersom smug lingen<br />

blir avslørt, og strafferammen er<br />

beskjeden.<br />

Omlastingen fra større til mindre<br />

biler skjer gjerne på avsidesliggende<br />

steder nær den svensk-norske grensen.<br />

Samtidig bytter de registreringsnummer<br />

på bilene, fra polske, danske<br />

eller tyske, til stjålne eller falske<br />

kjenne merker fra Norge og Sverige.<br />

Det synes altså som om de fleste av<br />

leveransene først ankommer Sverige,<br />

antagelig via fergene til Ystad, Trelleborg<br />

og Stockholm. De fleste sigarettene<br />

som tas i beslag av Tollvesenet<br />

har opprinnelse fra Polen og de baltiske<br />

landene.<br />

Forvirrer tollerne<br />

Sverige benyttes som transittland,<br />

men det er Norge som er målet. Små<br />

og mellomstore varebiler fulle med<br />

siga retter kjører tilnærmet daglig<br />

langs E6 på den svenske vestkysten i<br />

retning Svinesund. Fra øst kommer<br />

de inn via Kongsvinger og Ørje, og<br />

målet er nesten alltid Oslo-region en.<br />

Der blir sigarettene enten solgt eller<br />

mellomlagret i påvente av transport<br />

videre til byer som Trondheim, Bergen<br />

og Haugesund.<br />

Det finnes mange småveier hvor<br />

vår grense kan passeres, og en del av<br />

smuglerne velger disse. Ulempen er<br />

at dette tar ekstra tid, og hovedveien<br />

benyttes derfor likevel av de fleste.<br />

Smuglerne holder oppsikt med tollerne<br />

fra nærliggende hus, biler eller<br />

fra skogen. De kjører ofte i kolonne<br />

med tre-fem biler raskt over grenseovergangen.<br />

Et par av bilene har gjerne<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 33


nsr<br />

«Politiet har avdekket falske sigaretter som<br />

inneholder alt fra rottegift til arsenikk»<br />

Christian Angell, informasjonsdirktør i Philip Morris Norge til Nettavisen<br />

ikke ulovlig gods med seg, slik at de<br />

eventuelt kan forvirre tollerne.<br />

Mild straff<br />

Smuglingen styres av organiserte<br />

kriminelle gjenger. Om nye gjenger<br />

prøv er å komme inn på eller overta<br />

eksisterende markeder, tvinges de til å<br />

betale deler av gevinsten til de gjengene<br />

som er etablert fra før. Til tross<br />

for dette er fortjenesten enorm. Summer<br />

på 40-50.000 kr. i fortjeneste per<br />

leveranse er ikke uvanlig. Etter avsluttet<br />

transport får smuglerne pengene<br />

sine og hviler en stund før de igjen<br />

returnerer til Sverige. Et par dager<br />

sen ere er de tilbake i Oslo med en ny<br />

leveranse.<br />

Mange av smuglerne blir selvsagt<br />

tatt fra tid til annen, men straffene er<br />

milde og fortjenesten stor.<br />

I juni i år meldte Nettavisen at<br />

smuglersigaretter utgjør nesten 30<br />

prosent av det totale sigarettforbruket<br />

i Norge, i følge en undersøkelse utført<br />

av konsulent- og revisjonsfirmaet<br />

KPMG.<br />

– Vi mener at denne undersøkelsen<br />

bekrefter at justismyndighetene<br />

må bruke flere ressurser på å stanse<br />

sigarettsmuglingen inn til Norge.<br />

Kanskje justisministeren burde sette<br />

ned et eget utvalg som kommer med<br />

konkrete råd, sa informasjonsdirektør<br />

Christian Angell i Philip Morris<br />

Norge til Nettavisen.<br />

Stor omsetning<br />

På gaten i Oslo og i enkelte kiosker og<br />

restauranter omsettes sigarettene for<br />

50 kroner pakken, halve prisen av hva<br />

man betaler i butikken.<br />

– I fjor hadde vi 73 saker med totalt<br />

godt over 200.000 sigaretter, i<br />

om rådet rundt Brugata og Storgata,<br />

fortalte stasjonssjef på Grønland<br />

politi stasjon, Kåre Stølen til Nettavisen.<br />

Kjøperne kommer fra mange samfunnslag.<br />

Omsetningen er stor, og<br />

selgerne har kontakt med medsammensvorne<br />

som supplerer sigaretter<br />

fra et nærliggende lager når det de har<br />

på seg er tomt. De har åpenbart velfungerende<br />

interne varslingsrutiner,<br />

for så snart politiet viser seg fordufter<br />

selgerne umiddelbart. Straks politiet<br />

har forlatt stedet er salget i gang igjen.<br />

Da Nettavisen konfronterte en<br />

kioskeier fortalte han at sigarettene<br />

kom fra Romania via Sverige og at<br />

han solgte 4-5 kartonger daglig.<br />

– Jeg betaler 300 eller 350 kroner<br />

kartongen. Det er 10 pakker i en kartong.<br />

Dette er svarte penger, det er<br />

kriminalitet.<br />

Helseskadelige sigaretter<br />

Sigarettene som selges er ofte falske.<br />

Et produkt som i utgangspunktet på<br />

ingen måte er helsebringende, kan<br />

derfor være enda mer helseskadelig.<br />

– Politiet har avdekket falske sigaretter<br />

som inneholder alt fra rottegift<br />

til arsenikk, sa Angell til Nettavisen.<br />

Analyser offentliggjort av Europol<br />

viser at slike sigaretter kan inneholde<br />

avføring, arsenikk og midd. Dette er<br />

forhold kjøperne neppe tenker over.<br />

En offentlig kampanje om helsefarene<br />

ved kjøp av sigaretter en ikke aner<br />

noe om innholdet av kan trolig redusere<br />

etterspørselen. Da for eksempel<br />

metanolskandalen var et faktum<br />

for noen år tilbake falt smuglerspritmarkedet<br />

sammen. I løpet av kort tid<br />

var kundene forduftet, noe de fortsatt<br />

er flere år senere.<br />

Finansierer terror<br />

I juni meldte P4 at Europol rapporterte<br />

at millioner av dollar fra ulovlige<br />

sigaretter går til Taliban, Al-Qaida og<br />

andre terrorgrupper.<br />

– Det er naivt å tro at en del av<br />

disse pengene fra ulovlige sigaretter i<br />

Norge ikke går til terror. Vi har lenge<br />

visst at terrorgrupper er innblandet i<br />

vanlig kriminalitet, spesielt våpen og<br />

narkotika. Så det er ikke så rart at disse<br />

også satser på salg av ulovlige sigaretter<br />

for å tjene enda mer, sa terrorforsker<br />

Lars Gule til P4. •<br />

Stein Naustdal<br />

er daglig leder<br />

i FaVer AS<br />

34<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


VIKTIG MED SAMHANDLING: Åpenhet og samhandling vil bli viktigere enn noen gang for politiet.<br />

<br />

Skal jobbe mer enhetlig og systematisk<br />

Opparbeidelse av kunnskap<br />

og fore bygg ende<br />

arbeid skal være blant<br />

politiets hoved strategier.<br />

Politiet styrker nå det kunnskapsbaserte,<br />

forebyggende arbeidet ved<br />

å jobbe mer enhetlig og systematisk.<br />

Opparbeidelse av kunnskap og<br />

forebyggende arbeid skal være blant<br />

politi ets hovedstrategier. Kort fortalt<br />

betyr det i praksis at vi skal bli bedre<br />

på både innhenting, bear beiding og<br />

deling av informasjon og ha oppmerksomheten<br />

rettet mot mulighetene<br />

som finnes for å forhindre at<br />

kriminalitet skjer.<br />

Utredning ferdig i <strong>2015</strong><br />

Åpenhet og samhandling med omgivelsene<br />

vil bli viktigere enn noen<br />

gang. Mange gode tiltak er besluttet<br />

iverksatt. Disse vil hjelpe oss på veien<br />

til bedre å kunne forebygge kriminalitet.<br />

Regjeringen har blant annet<br />

besluttet gjennom sin strategi mot<br />

arbeidsmarkedskriminalitet, at det<br />

skal etableres nasjonalt tverr etatlig<br />

analyse- og etterretningssenter og<br />

næringslivskontakter i samtlige nye<br />

politidistrikt.<br />

I tillegg leder Økokrim et arbeid<br />

som trolig vil gjøre både samarbeid<br />

og del ing av informasjon lettere.<br />

Det kartlegges hvilke muligheter<br />

og begrens ninger som finnes i lovverket<br />

knyttet til informasjonsutveksling,<br />

både tverretatlig og med private<br />

aktør er. Det kan synes som at flere<br />

etater, politiet inkludert, har større<br />

handlingsrom til å dele informasjon i<br />

et forebyggende øyemed, enn det vi i<br />

dag benytter oss av.<br />

Etablering av et nasjonalt, tverretatlig<br />

analyse- og etterretningssenter<br />

og næringslivskontakter i de nye<br />

politi distriktriktene vil skje etter at<br />

man har utredet og tydeliggjort rolle,<br />

oppgave og ansvar. Utredninger og<br />

planer vil trolig være ferdige innen<br />

utgangen av <strong>2015</strong>. For utålmodige<br />

sjeler opp leves det som lang tid fra<br />

ord til handling, men det er viktig at<br />

grunnmuren er solid.<br />

Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå<br />

Et nasjonalt analyse- og etterretningssenter<br />

vil være et godt grunnlag for<br />

en mer målrettet og strukturert innsats.<br />

Næringslivet vil være en viktig<br />

bidrags yter for økt kunnskap og bedre<br />

kriminalitetsbekjempelse.<br />

Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV,<br />

politiet og NSR har alle ulike regionale<br />

løsninger og organisering. Dette<br />

krever at vi ser nøye på hvordan vi<br />

kan jobbe effektivt sammen. I tillegg<br />

er det viktig hvordan politirådene organiseres<br />

etter ny distriktstruktur og<br />

hvem de etablerer samarbeid med.<br />

Departementet anbefaler i forbindelse<br />

med nærpolitireformen at politirådene<br />

kartlegger og vurderer mulige<br />

samarbeidspartnere også innenfor<br />

privat og frivillig sektor. Kanskje vil vi<br />

fremover klare å involvere næringslivet<br />

i politirådene i større grad enn<br />

det som er tilfelle i dag?<br />

Som næringslivskontakt ved Kripos<br />

er jeg optimistisk. Grundig arbeid<br />

vil gjerne bety bedre kvalitet.<br />

Når strukturene og rollene fylles med<br />

innhold og folk med engasjement og<br />

gjennomføringsevne er på plass, er<br />

jeg overbevist om at vi samlet sett står<br />

langt tryggere i kampen mot organisert<br />

og annen alvorlig kriminalitet i<br />

Norge.<br />

Anne-Catherine<br />

Gustafson<br />

næringslivskoordinator<br />

og<br />

politiover betjent<br />

i Kripos<br />

Foto: Vestfold Politidistrikt/Flickr<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 35


nsr<br />

PASS PÅ: Det er viktig å være oppmerksom på at avlytting kan forekomme, og at man bør beskytte muntlig kommunikasjon.<br />

<br />

Foto: Shutterstock<br />

Få tar avlytting på alvor<br />

Det å beskytte muntlig<br />

kommunikasjon er like<br />

viktig som å beskytte<br />

servere.<br />

tekst: Tor Mundal<br />

Nylig ble det oppdaget avlyttingsutstyr<br />

strategisk plassert i et møterom<br />

hos en stor norsk bedrift i Oslo, der<br />

det ble forhandlet om millionverdier.<br />

I det man under forhandlingene<br />

tidvis brøt opp for interne avklaringer<br />

i sidemøter, ble man oppmerksom på<br />

at en person hos en av forhandlingspartene<br />

stadig «glemte» igjen ladekabelen<br />

i forhandlingsrommet. Det<br />

ble fattet mistanke og rommet ble diskret<br />

sjekket med profesjonelt utstyr.<br />

Det viste seg at avlyttingsutstyret var<br />

plassert inne i en strømadapter som<br />

sendte tale i sanntid til motparten. De<br />

interne avklaringene og forhandlingsstrategien<br />

ble avlyttet, noe som ga<br />

motparten store fordeler.<br />

Kostbare forhandlinger<br />

Dessverre ser vi at dette blir mer og<br />

mer vanlig i Norge, og de økonomiske<br />

tapene kan bli betydelige og i verste<br />

fall ødelegge bedriftens omdømme<br />

og renommé. Dette var en forhandling<br />

med store verdier, og selv små<br />

justeringer av forhandlingsresultatet<br />

gir motparten fordeler som er verdt<br />

mye penger. Det kunne enkelt ha vært<br />

unngått dersom forhandlingslokalene<br />

hadde vært beskyttet mot avlytting og<br />

at partene hadde vært gjort oppmerksomme<br />

på disse tiltakene på forhånd.<br />

Norske bedrifter forhandler daglig<br />

om millionavtaler, og de færreste<br />

tenker på at møterommet kan ha flere<br />

tilhørere enn de som er til stede. Er<br />

sikkerheten godt nok ivaretatt rundt<br />

disse forhandlingene og transaksjonene?<br />

Sannsynligvis ikke.<br />

Få tar avlytting på alvor<br />

I et annet tilfelle ble det funnet avlyttings-<br />

og sendeutstyr plassert i taket<br />

rett utenfor kontoret til en leder av en<br />

stor norsk organisasjon, hvor avansert<br />

forskning ble diskutert. Utstyret ble<br />

fjernet, men man vet ikke hva slags<br />

informasjon som kan ha kommet på<br />

avveie. Kanskje dukker det opp noen<br />

andre som «tilfeldigvis» også har jobbet<br />

med samme problemstilling og<br />

kommet på tilsvarende løsning.<br />

Det har lenge vært mye oppmerksomhet<br />

rundt IT-sikkerhet, hacking<br />

av datanettverk, og mye er gjort for å<br />

bygge nye barrierer for å motstå angrep<br />

og få sikret sine verdier. Avlyttingsproblemer<br />

har imidlertid få bedrifter<br />

tatt på alvor. Avlyttingsutstyr<br />

er lett tilgjengelig og billig. På flere<br />

nettsteder tilbys det avlyttingsutstyr<br />

som er enkelt å bruke, og som vanskelig<br />

kan avsløres uten profesjonelt<br />

anti-avlyttingsutstyr.<br />

Beskytt muntlig kommunikasjon<br />

I Norge bygges det meste på tillit og<br />

de fleste følger et slags prinsipp om<br />

at alle er ærlige. «Jeg har ingenting<br />

å skjule», sier man kanskje, men alle<br />

har et ansvar for å beskytte den informasjonen<br />

de forvalter i arbeidet. Når<br />

man taper en kontrakt i konkurranse<br />

med andre, får en sjelden høre hvorfor<br />

en tapte. Dersom konkurrenten<br />

har skaffet seg informasjon om dine<br />

argumenter og betingelser, er det lett<br />

å vinne en kontrakt.<br />

Utviklingen går stadig raskere og<br />

diskusjoner og viktige beslutninger<br />

tas ofte på mobiltelefon og i møterommet.<br />

Det er derfor viktig at alle blir<br />

mer oppmerksomme på den muntlige<br />

kommunikasjonen og i størst<br />

mulig grad beskytter seg mot avlytting.<br />

IT-avdelingen, styre og ledelse<br />

har et ekstra ansvar<br />

for å sette dette på<br />

agendaen.<br />

Tor Mundal er<br />

daglig leder i<br />

Multisys as<br />

36<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Velfortjente<br />

heders diplomer<br />

NSOs hedersdiplom<br />

til deles virksom heter,<br />

grupper og enkeltpersoner.<br />

Diplomet tildeles av NSO etter forslag<br />

fra virksomheten. Typisk vil en som<br />

har vært industri vern leder i 10 år og<br />

mannskap i 20 år være kandidater til å<br />

få det. Andre kriterier vil også bli vurdert<br />

av NSO.<br />

Kjenner du noen som fortjener<br />

NSOs hedersdiplom? Send oss en<br />

epost.<br />

Leiv Prestegård<br />

Den mangeårige industri vern lederen<br />

ved Coast Center Base AS ved Ågotnes,<br />

Leiv Prestegård har gått av med<br />

pensjon etter 29 års innsats som<br />

industri vern leder.<br />

<br />

Foto: Irene Lillehammer/CCB<br />

Daglig leder Kurt R. Andreassen<br />

(t.v.) takker Prestegård for god innsats<br />

i industri vernet.<br />

• NSO<br />

Egil Møller<br />

Industrivern leder ved Schibsted Trykk<br />

Oslo AS, Egil Møller (t.h.), gikk av med<br />

AFP etter 35 år i industri vernet. Han<br />

har vært industri vern leder de siste 16<br />

årene.<br />

Møller bygde opp virksomhetens<br />

røykdykkeravdeling fra bunnen av<br />

fra rundt 1980. Fra 1988 var han nestleder<br />

i industri vern et til han tok over<br />

som leder i 1999. Møller over later roret<br />

og ledervervet til Frode Moe (t.v.).<br />

NSOs hedersdiplom ble overrakt<br />

under en sommeravslutning for<br />

industri vernet 8. juni etter en bedre<br />

middag.<br />

• NSO<br />

<br />

Foto: Per Frilseth/Schibsted<br />

Anfinn Økland<br />

Leder av industri vernet i Aibel AS<br />

Avd. Haugesund, Anfinn Økland, ble<br />

tildelt hedersdiplom fra NSO 19. juni.<br />

Økland har vært vært ansatt i Aibel<br />

i 45 år, jobbet med HMS i 35 år og hele<br />

25 år som industri vern leder.<br />

– Derfor kan Anfinn tilskrives en<br />

stor del av æren for sikkerhetskulturen<br />

som i dag er et viktig kjennetegn<br />

for Aibel, skriver virksomheten på<br />

sine nettsider.<br />

Diplomet ble overrakt av NSOs<br />

direk tør Knut Oscar Gilje (t.h.) på en<br />

HMS-fagsamling hos Aibel. • NSO<br />

Skauge og Knudsen<br />

To av Statoil ASA Mongstads innsatspersoner<br />

gikk av med pensjon i<br />

mai, og begge har hatt lang fartstid i<br />

industri vernet.<br />

Trond Knudsen (t.h.) har over 40<br />

års erfaring fra industri vernet, og<br />

har blant annet vært innsats leder og<br />

røyk dykker.<br />

Svein Skauge har over 26 års fartstid<br />

i industri vernet, og har vært røykdykker<br />

i hele perioden.<br />

<br />

• NSO<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 37


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i <strong>2015</strong>!<br />

Kurset innfridde<br />

Industrivern leder ved Eramet Norway<br />

AS Avd. Sauda, Waldemar Olsen<br />

(bildet), var en av del tak erne på<br />

første hjelps kurset i september.<br />

– Jeg er veldig<br />

fornøyd<br />

med kurset, og<br />

forventingene<br />

jeg hadde ble<br />

innfridd til det<br />

fulle. Vi har<br />

masse maskiner<br />

på virksomheten<br />

vår, så mange av skadene<br />

vi øvde på kunne skjedd hos oss, sier<br />

Olsen, som fikk noen a ha-opplevelser<br />

under kurset.<br />

– Det at man ikke skal være redd<br />

for å sette kneet rett inn i et sår for<br />

å stoppe en blødning høres veldig<br />

brutalt ut, men det er kjempenyttig<br />

kunnskap å ha med seg hjem, sier<br />

han.<br />

Han forteller at han vil ta med seg<br />

kunnskapene i kommende øvelser<br />

på Eramet.<br />

– Scenarioene vi hadde på kurset<br />

kan i teorien skje på de aller flere<br />

virksomheter. Øvels er som dette<br />

er med på å heve kompetansen, så<br />

dette er noe alle kan få bruk for, sier<br />

Olsen.<br />

VEILEDNING UNDER KURSET: Sveinung Danielsen<br />

(t.v.) og Anita Halstensen fra Kværner Stord fikk<br />

god veiledning av instruktør Sverre Severson,<br />

fasilitator hos Safer.<br />

Foto: Hampus Lundgren<br />

Industri vernforskriften<br />

Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov<br />

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en<br />

industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal<br />

dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som<br />

har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.<br />

Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det<br />

kreves ingen for kunnskaper.<br />

27. jan. Gardermoen<br />

17. feb. Bergen<br />

21. apr. Gardermoen<br />

19. mai Gardermoen<br />

8. sept. Gardermoen<br />

29. sept. Stavanger<br />

20. okt. Gardermoen<br />

24. nov. Gardermoen<br />

Risikovurdering i praksis<br />

Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,<br />

beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.<br />

Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.<br />

Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra<br />

aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.<br />

Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle<br />

nestledere, men er også egnet for personell med ansvar<br />

for drift, produk sjon og HMS forøvrig.<br />

Sted: Asker<br />

10. – 11. mars<br />

5. – 6. mai<br />

22. – 23. sept.<br />

20. – 21. okt.<br />

JANUAR<br />

FEBRUAR<br />

MARS<br />

APRIL<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

1 1 2<br />

6 2 3 4 5 6<br />

10 2 3 4 5 6<br />

15 6 7 8 9 10<br />

2 5 6 7 8 9<br />

7 9 10 11 12 13<br />

11 9 10 11 12 13<br />

16 13 14 15 16 17<br />

3 12 13 14 15 16<br />

8 16 17 18 19 20<br />

12 16 17 18 19 20<br />

17 20 21 22 23 24<br />

4 19 20 21 22 23<br />

5 26 27 28 29 30<br />

9 23 24 25 26 27<br />

13 23 24 25 26 27<br />

18 27 28 29 30<br />

38<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no<br />

Nytt NSO-kurs om øvelser<br />

Man hører det overalt;<br />

«Øvelse gjør mester». Men<br />

hva hvis man ikke vet hvordan<br />

man skal øve eller hva<br />

man skal øve på? Da kan<br />

NSOs nye kurs i øvelsesplanlegging<br />

være noe for<br />

deg!<br />

– Vi opplever at mange<br />

industri vern ledere synes<br />

det er vanskelig å planlegge<br />

og gjennomføre gode øvelser.<br />

Det nye kurset vårt vil<br />

være en starthjelp til disse,<br />

sier seniorrådgiver Per<br />

Martin Ødegård.<br />

Kurset vil i tillegg ta for<br />

Sjekk Facebook: Vi legger ut<br />

informasjon om vårt nye kurs på<br />

nso.no og vår Facebook-side.<br />

seg ulike øvelsesmodeller og -metoder. I tillegg vil deltakerne<br />

få lov til å prøve seg praktisk under kurset som er<br />

planlagt å gå over tre dager (fra lunsj til lunsj).<br />

Ødegård understreker at kurset ikke er et innsatslederkurs.<br />

– Vi har et godt tilbud til innføring i ledelse på skadested<br />

gjennom vårt SIMKAT-kurs. Øvelses-kurset vil ta for seg<br />

mer grunnleggende aspekter ved planlegging og gjennomføring<br />

av øvelser for industri vernet, sier han.<br />

Det vil bli kjørt en pilotversjon av kurset allerede i høst.<br />

Dersom piloten blir vellykket vil det kjøres flere kurs i løpet<br />

av 2016. Følg med på nso.no og på våre Facebook-sider<br />

for mer informasjon og påmelding.<br />

Fagseminaret<br />

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og<br />

onsdagen i desember.<br />

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende<br />

fagpersoner innen bered skap.<br />

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling<br />

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere<br />

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor<br />

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.<br />

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for<br />

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen<br />

1. – 2. desember<br />

SIMKAT: 2 og 3-dagers<br />

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd<br />

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset<br />

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og<br />

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er<br />

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller<br />

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset<br />

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for<br />

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab<br />

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker<br />

2 dager: 3. – 4. mars<br />

2 dager: 15. – 16. sept.<br />

3 dager: 14. – 16. april<br />

3 dager: 17. – 19. nov.<br />

MAI<br />

SEPTEMBER<br />

OKTOBER<br />

NOVEMBER / DESEMBER<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

uke M T O T F<br />

19 4 5 6 7 8<br />

36 1 2 3 4<br />

41 5 6 7 8 9<br />

45 2 3 4 5 6<br />

20 11 12 13 14 15<br />

37 7 8 9 10 11<br />

42 12 13 14 15 16<br />

46 9 10 11 12 13<br />

21 18 19 20 21 22<br />

38 14 15 16 17 18<br />

43 19 20 21 22 23<br />

47 16 17 18 19 20<br />

22 25 26 27 28 29<br />

39 21 22 23 24 25<br />

44 26 27 28 29 30<br />

48 23 24 25 26 27<br />

40 28 29 30<br />

49 30 1 2 3 4<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 39


øvelser<br />

Ofte stilte spørsmål<br />

Ingen spørsmål er for dumme, i hvert<br />

fall ikke om øvelser! Finner du ikke<br />

spørsmålet du lurer på i denne oversikten?<br />

Se nso.no for mer informasjon<br />

eller kontakt oss på post@nso.no<br />

Hva er en øvelse?<br />

Forskrift om industri vern definerer<br />

øvelse som alle praktiske aktiviteter<br />

som vedlikeholder eller øker<br />

ferdighetene i å kunne håndtere<br />

virksomhetens uønskede hendelser.<br />

Hva skal vi øve på?<br />

Industrivernet skal øve på de uønskede<br />

hendelsene som kan inntreffe<br />

på deres virksomhet. Det går derfor<br />

ikke an å gi en fasit over hva ulike typer<br />

virksomheter skal øve på. Øvingsplanen<br />

for hver enkelt virksomhet<br />

må tilpasses de uønskede hendelsene<br />

som kan inntreffe. Oversikten over<br />

de uønskede hendelsene skal komme<br />

fram med bakgrunn i gjennomført<br />

risiko vurdering i henhold til internkontrollforskriften<br />

§ 5 annet ledd<br />

<strong>nr</strong>. 6.<br />

Vi har flere forsterkninger. Må vi<br />

øve på alle forsterkningene fire<br />

ganger i året?<br />

Dersom dere har forsterkning<br />

i for eksempel førstehjelp og<br />

brann vern, kan dere godt ha én<br />

førstehjelpsøvelse og én brannvernøvelse<br />

i året pluss to andre<br />

industri vernøvelser. Pass bare på<br />

at samtlige innsatspersoner får øvd<br />

det antall ganger de skal i løpet av<br />

året.<br />

Hvor ofte må vi øve?<br />

Innsatspersonellet i virksomheter<br />

med krav til grunnleggende industrivern<br />

skal øves minst hver sjette<br />

mån ed. Virksomheter med krav til<br />

forsterkninger har krav om å øve<br />

regel messig og minimum fire ganger i<br />

året. Men det er ingen øvre grense for<br />

hvor mange ganger dere kan øve.<br />

Personer i redningsstab samt orden<br />

og sikring skal øve minimum én gang<br />

i året på de oppgavene de kan bli stilt<br />

overfor.<br />

Husk at øvelsene skal planlegges og<br />

gjennomføres slik at de dekker variasjoner<br />

i tema, årstider, værforhold,<br />

tider på døgnet, ulike drifts situasjoner<br />

og andre forhold av betydning for<br />

håndteringen av uønskede hendelser.<br />

Regnes evakueringsøvelse som<br />

en øvelse for industri vernet?<br />

Hvis det er en ren evakueringsøvelse,<br />

så nei. Men evakueringen<br />

kan gjerne være en del av øvelsen,<br />

hvor industri vernet øver på uønskede<br />

hendelser i tillegg. I virksomheter<br />

hvor industri vernet har en<br />

mer dedikert oppgave under evakueringen<br />

fordi det er behov for<br />

assistert rømming, kan en evakueringsøvelse<br />

regnes som en øvelse.<br />

Hvordan kan vi legge opp neste<br />

øvelse?<br />

Har dere noen forbedringspunkter<br />

fra forrige øvelse? Hvis ja, kan det<br />

være en idé å øve på nettopp dette.<br />

Hvordan kan vi få nødetatene til å øve<br />

sammen med oss?<br />

Ta initiativ til å få en dialog med nødetatene.<br />

Hvis dere tar kontakt med<br />

dem i god tid før øvelsen, er det større<br />

sjanse for at de stiller opp.<br />

Skal alle øve samtidig?<br />

Nei, det må de ikke. Men industrivern<br />

leder er ansvarlig for at alle i<br />

industri vernet har tilstrekkelig med<br />

øvelse. Så dersom mange mannskaper<br />

ikke kan delta på en øvelse<br />

fordi de er syke, har ferie eller jobber<br />

skift må det legges opp til en<br />

ny øvelse slik at alle i industri vernet<br />

har øvd det de skal (henholdsvis<br />

hver sjette måned eller fire ganger<br />

årlig for virksomheter uten og med<br />

forsterkning).<br />

40<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


HVA, HVEM, HVORDAN: Det er ikke alltid lett å vite hva man skal øve på, hvem<br />

som skal øve eller hvordan man skal gjøre det.<br />

Foto: Niels Poulsen<br />

Sjekker NSO at vi har øvd?<br />

NSO sjekker dokumentasjon på<br />

om alle i industri vernet har øvd<br />

tilstrekkelig. Dersom ikke alle i<br />

industri vernet har øvd tilstrekkelig,<br />

får virksomheten avvik.<br />

Hvem kan vi øve sammen med?<br />

Her er det kun fantasien som setter begrensninger,<br />

men husk at de uønskede<br />

hendelsene skal være hoved temaet på<br />

øvelsen. Det vil kanskje være naturlig<br />

å øve med nødetatene, nærliggende<br />

industri vernpliktige virksomheter<br />

eller andre bedrifter. Skoler, barnehager,<br />

sykehus, hoteller, frivillige<br />

organisasjoner, Sivil forsvar et, Røde<br />

Kors…<br />

Hvordan evaluerer vi øvelsen?<br />

Alle øvelser skal planlegges med tema,<br />

mål og i etterkant evalueres. Evalueringen<br />

skal dokumenteres skriftlig,<br />

og skal minst inneholde opplysninger<br />

om hvem som deltok og eventuelle<br />

forbedringstiltak.<br />

En måte å evaluere på kan være å<br />

samle alle som deltok når øvelsen er<br />

ferdig. Her kan alle komme med sine<br />

umiddelbare reaksjoner. Om man vil<br />

la deltakerne snakke mer fritt eller<br />

om man vil gjennomgå et ferdiglaget<br />

skjema med spørsmål, får være opp til<br />

hver enkelt. Men øvelsen bør i tillegg<br />

evalueres mer grundig kort tid etterpå<br />

av de sentrale aktørene samt eventuelle<br />

eksterne.<br />

Må vi varsle alle i industri vernet<br />

på forhånd?<br />

I noen tilfeller kan øvelsen være å<br />

trene på responstiden, hvor fort<br />

industri vernet mønstrer på samlestedet<br />

og hvor raskt de kommer<br />

i innsats, og da er det uhensiktsmessig<br />

å varsle på forhånd. Men vi<br />

anbefaler å vente med en uvarslet<br />

øvelse til industri vernet er godt<br />

trent. Det er lite hensiktsmessig<br />

å kjøre en uvarslet øvelse om de<br />

grunnleggende tingene ikke sitter,<br />

det vil skape mer kaos enn læring.<br />

Varsle nødetatene i forkant av en<br />

øvelse, så de ikke blir oppringt av<br />

fortvilede tilskuere som ikke vet at<br />

det er en øvelse.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 41


Din annonse her?<br />

Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet?<br />

En annonse i <strong>Sikkerhet</strong> når viktige kunder i industrien!<br />

Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon<br />

(NSO) og Nær ingslivets<br />

Sikker hets råd (NSR)<br />

Utgivelser: 4 nummer årlig<br />

Antall: Trykkes i over fem tusen,<br />

sendes 1.100 industrivernpliktige<br />

virksomheter samt 270 NSR­medlemmer.<br />

Lesere: Ansatte i virksomheter<br />

med industri vern, medlemmer i<br />

NSR samt andre organisasjoner og<br />

virksomheter.<br />

Innhold: Industrivern og beredskap,<br />

sikkerhet innen industriulykker,<br />

kriminalitet/terror og IKT.<br />

Utgivelser <strong>2015</strong><br />

<strong>nr</strong><br />

bestill<br />

frister<br />

lever<br />

hos<br />

leserne<br />

4 30.10 4.11 uke 49<br />

Pris: Rabatt ved flere in<strong>nr</strong>ykk!<br />

innside omslag A4 17.500<br />

helside A4 16.000<br />

halvside A5 11.000<br />

Levering/utforming: Bestilling<br />

og levering sendes Altern<br />

kommunikasjon: kom@altern.no<br />

Leveres som pdf, 300 dpi. Farge:<br />

CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc<br />

Altern kommunikasjon kan utforme<br />

annonsen etter avtale. Lever<br />

mater iale to uker før bestillingsfrist.<br />

Helside: 210 x 297 mm + 4 mm<br />

eller 198 x 285 mm<br />

Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm<br />

eller 136 x 198 mm (ligg­/stående)


spørrespalten<br />

TILRETTELEGGE: Ved å tenke strategisk skal medlemmene i staben tilrettelegge for at innsatsleder får best mulig arbeidsforhold. Her instruerer<br />

spesialrådgiver i NSO, Bjørn Egil Jacobsen, staben ved Aker Kværner i Oslo.<br />

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv<br />

Redningsstaben skal lede<br />

Hva er egentlig rednings<br />

stabens oppgave?<br />

Og hvor ofte må vi øve<br />

redningsstaben?<br />

Gjennom besøk hos virksomhetene<br />

er det blitt tydelig for meg at redningsstabens<br />

tiltenkte oppgaver er<br />

varierende. Det samme gjelder hvem<br />

som er medlem av redningsstaben og<br />

hvor ofte denne blir brukt, herunder<br />

ved øvelser.<br />

Ledelse alltid nødvendig<br />

Jeg vil påstå at ved enhver hendelse er<br />

det behov for redningsstab i en eller<br />

annen form. Uten ledelse blir arbeidet<br />

lite målrettet og effektivt. Dette<br />

gjelder spesielt ved håndtering av en<br />

uønsket hendelse.<br />

Dersom hendelsen kan betegnes<br />

som bagatellmessig vil innkalling av<br />

en hel stab være unødvendig, men<br />

del er av staben, muligens bare en til<br />

to personer, kan ta seg av aktuelle<br />

problemstillinger.<br />

Det er viktig å være klar over skillet<br />

mellom strategisk (stab) og taktisk<br />

nivå (innsats leder). For at staben skal<br />

lykkes med sitt arbeid må de ligge i<br />

forkant av utviklingen som er skapt<br />

ved en uønsket hendelse.<br />

Prøv å analysere fremtiden; hva<br />

kan skje om en time, en dag og en<br />

uke? Hvilke grep og avgjørelser skal<br />

vi ta for å håndtere dette? Redningsstaben<br />

skal ikke la seg påvirke til å<br />

operere på taktisk nivå.<br />

Sagt på en annen måte: De skal<br />

ikke bli innsats ledere eller blande<br />

seg inn i hans/hennes arbeid. Ved å<br />

tenke strategisk skal medlemmene<br />

i staben tilrettelegge for at innsatsleder<br />

får best mulig arbeidsforhold.<br />

Skal produksjonen kjøres ned? Hva<br />

med infor masjon internt i virksomheten<br />

og til media? Tilrettelegging og<br />

anskaffelse av utstyr og forpleining er<br />

også eksempler på dette.<br />

Stabens sammensetning<br />

Kvaliteten på redningsstabens beslutninger<br />

er avhengig av stabens sammensetning.<br />

Medlemmene må være<br />

dyktige på sine fagfelt og kunne klare<br />

å tolke fremtidig utvikling. Klarer de<br />

det, fattes det riktige beslut ninger og<br />

skadeomfanget blir redusert. Like<br />

viktig er det at de forskjellige medlemmene<br />

klarer å samarbeide og<br />

jobbe som et team. Medlemmene må<br />

bevisstgjøres på å skape et godt samvirke.<br />

Det er ikke bare å møte opp på<br />

stabsrommet ved en krise og tro at<br />

dette går av seg selv. Det må øves,<br />

og i revidert utgave av forskrift om<br />

industri vern (endret ved forskrift 18.<br />

februar <strong>2015</strong>), er det krav til at redningsstaben<br />

skal øve minst én gang i<br />

året.<br />

Seniorrådgiver Per<br />

Martin Ødegård<br />

svarer på spørsmål<br />

om egenbeskyttelse/<br />

industrivern. Send<br />

dine spørsmål til<br />

per.odegaard@<br />

nso.no<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 43


øvelser<br />

TRØST OG STØTTE: Deltaker<br />

Borghild Håvik fra Framo Fusa AS<br />

prøver å berolige Mark som har<br />

fått en stygg kuttskade i beinet,<br />

mens 44 de venter <strong>Sikkerhet</strong> på «ambulansen».<br />

<strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Øvde i trygge<br />

omgivelser<br />

Mye blod og gørr, men deltakerne holdt<br />

hodet kaldt under NSOs førstehjelpskurs.<br />

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Hampus Lundgren<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 45


øvelser<br />

NSO skal etter planen kjøre to førstehjelpskurs<br />

tilpasset industri vern i 2016. Følg med<br />

på nso.no for mer informasjon, eller meld<br />

interesse allerede nå ved å kontakte Erik<br />

Schjenken; erik.schjenken@nso.no<br />

Tenk deg at kollegaen din har kjørt<br />

fast armen i en maskin, og huden er<br />

revet opp så mye at du ser rett inn på<br />

underarmsbeinet. Eller at datteren til<br />

kompisen din, som har fått sin første<br />

jobb på virksomheten der du arbeider,<br />

har fått tredjegradsforbrenning i ansiktet<br />

og på halsen og hyler av smerte.<br />

Hva ville du gjort i en slik situasjon?<br />

Ville du klart å holde hodet kaldt og<br />

visst hva du skulle gjort?<br />

Mestring<br />

I samarbeid med Samfunnssikkerhetssenteret<br />

i Rogaland (SASIRO) arrangerte<br />

NSO et kurs i førstehjelp for industrivern<br />

torsdag 3. september.<br />

– Vi har sett at det har manglet et spesialisert<br />

kurs for industri vernet som har<br />

tatt for seg typiske industriskader, sier<br />

kursansvarlig og seniorrådgiver i NSO,<br />

Erik Schjenken.<br />

Han forteller at tanken med kurset<br />

er at deltakerne skal føle mestring, og<br />

at poenget ikke er å skremme dem med<br />

markører og blodige effekter.<br />

– Deltakerne fikk følge sminkeprosessen<br />

og møte markørene før øvelsene,<br />

så ingen skulle få sjokk underveis.<br />

Vanlig med fremmedspråk<br />

Deltakerne fikk prøve seg på fem ulike<br />

poster. På alle postene var det erfarne<br />

instruktører som trinnvis gikk gjennom<br />

hendelsen sammen med dem. Instruktørene<br />

hadde blant annet bakgrunn fra<br />

ambulansetjenesten og luftambulansen.<br />

Markørene var fra både England og<br />

Norge. Flere av deltakerne ga uttrykk<br />

for at det var vanskelig å kommunisere<br />

med pasienten på engelsk under øvelsen.<br />

– Det blir vanligere og vanligere å ha<br />

utenlandsk arbeidskraft på virksomhetene.<br />

Det er jeg sikker på at dere også<br />

har, sier instruktør Hege Kristin Kjærvoll<br />

og henvender seg til deltakerne på<br />

sin post.<br />

– Ja, vi har flere på vår virksomhet<br />

som ikke prater engelsk engang, sier<br />

deltaker Kristine Stang.<br />

– Da må dere ta i bruk kroppsspråk<br />

eller andre måter å kommunisere på,<br />

foreslår Kjærvoll.<br />

Erfarne instruktører<br />

På de fleste av postene hadde instruktøren<br />

en gjennomgang med deltakerne<br />

hvor de snakket om skaden og hva de<br />

ville gjort. Deretter gikk deltakerne ut<br />

og fikk komme inn igjen å prøve seg<br />

på «ordentlig», mens markørene spilte<br />

og gjorde opplevelsen så troverdig som<br />

mulig.<br />

– Her er det helt trygt å «drite seg ut».<br />

Meningen var at de skal bli tryggere på<br />

hva de skal gjøre om noe lignende skulle<br />

skje i virkeligheten på deres virksomhet,<br />

sier Schjenken.<br />

Deltaker Anita Halstensen fra Kværner<br />

Stord AS berømmer både markører<br />

og instruktører.<br />

– Markørene var veldig gode. Instruktørene<br />

var til stor hjelp på alle post ene,<br />

og tok seg god tid til å gå gjennom hendelsen<br />

med oss. På den måten gikk vi<br />

ikke derfra med mange ubesvarte spørsmål,<br />

sier Halstensen.<br />

Førstehjelp og<br />

industri vern<br />

Det er 371 virksomheter som<br />

har forsterkning i førstehjelp.<br />

Forskrift om industri vern:<br />

«§ 17 Kvalifikasjoner (…) Innsatspersoner<br />

ved forsterket<br />

førstehjelp skal ha kvalifikasjoner<br />

for å håndtere alvorlige<br />

personskader (…).»<br />

Med alvorlige personskader<br />

menes definisjonen som<br />

brukes av Arbeidstilsynet:<br />

«enhver skade, fysisk eller<br />

psykisk, som medfører varig<br />

eller lengre tids arbeidsudyktighet.»<br />

Virksomheter med krav til<br />

grunnleggende industri vern<br />

kan også ha sannsynlighet<br />

for ulike personskader, og<br />

industri vern personell fra slike<br />

virksomheter vil også kunne<br />

ha nytte av et slikt kurs.<br />

SASIRO<br />

Øvelsessenter som ligger rett<br />

utenfor Sandnes sentrum.<br />

Rogaland brann og redning<br />

IKS opptar størstedelen av<br />

leir en, i tillegg til at administrasjonen<br />

til Sivilforsvaret<br />

Rogaland holder til her.<br />

Alt fra røykdykking, hurtigfrigjøring<br />

og elveredning til<br />

førstehjelpsundervisning kan<br />

øves og terpes på i leiren.<br />

46<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


ULIKE SLUKKEMETODER: I tillegg til førstehjelp fikk<br />

også alle deltakerne prøve seg på ulike former for<br />

brannslukking. Astrid Johanne Vardal (øverst), Tove Lise<br />

Stølsnes (midten) og Alf Skretting fikk prøve å slukke<br />

med både pulver- og CO2-apparat, og Borghild Håvik<br />

(nederst) fikk brukt brannteppe.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 47


øvelser<br />

REALISTISKE SKADER: Skadene på markørene var svært<br />

realistiske, og markørene var profesjonelle fra Norge og<br />

England. Deltakerne fikk bryne seg på flere ulike skader.<br />

Blant annet alvorlig kuttskade, her vist ved Astrid Johanne<br />

Vardal (øverst) som hjelper Mark som har mistet<br />

beinet.<br />

Midten: Sveinung Danielsen og Anita Halstensen legger<br />

på en ansiktsbandasje for å lindre en forbrenning.<br />

Nederst til venstre: Kristine Stang passer på at den<br />

skadde holder seg varm og får nok oksygen.<br />

Nederst til høyre: Instruktør Sverre Severson fra<br />

Safer sørget for at deltakerne ikke gikk fra posten hans<br />

med ubesvarte spørsmål.<br />

48<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


førstehjelpen<br />

ØV PÅ DET SANNSYNLIGE: Er det sannsynlig at noen kan få kuttskade eller kutte av seg noe? Da må dere trene på å stanse blødninger.<br />

Sophies Minde i Oslo har kuttskade som en av sine uønskede hendelser, og øver på å håndtere slike hendelser. Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv<br />

Øv på det som kan skje<br />

Det hjelper ikke å være<br />

godt trent på bruk av<br />

hjertestarter om noen<br />

har mistet en finger.<br />

I forskrift om industri vern står det<br />

hvor ofte industri vernet skal øve, og at<br />

øvelsene skal evalueres. Det står også<br />

at man skal øve på å håndtere uønskede<br />

hendelser, men det står ikke hva<br />

dette er.<br />

Innsatspersonellet skal øve på de<br />

uønskede hendelsene som kan oppstå<br />

på deres arbeidsplass på grunn<br />

av aktiviteten til virksomheten. Det<br />

vil for eksempel si at hvis dere jobber<br />

med traverskraner som transporterer<br />

tunge deler, så må dere øve på å håndtere<br />

en klemskade. Har dere arbeid i<br />

høyden, må dere øve på en fallskade<br />

osv.<br />

Mange øver med hjertestarter<br />

Når jeg er på tilsyn erfarer jeg at svært<br />

mange øver på bruk av hjertestarter.<br />

Å få hjertestans er selvsagt en uønsket<br />

hendelse, men hvor mange er det som<br />

får hjertestans grunnet arbeidsoppgavene<br />

de utfører?<br />

Er det stor fare for brann på virksomheten?<br />

Da må du øve på å håndtere<br />

røykskade og brannskade. Er det<br />

potensiale for at noen kan få kuttskade<br />

eller kutte av seg noe? Da må<br />

du trene på å stanse blødninger. Har<br />

dere farlige kjemikalier? Da må du<br />

trene på å skylle, kle av og rengjøre<br />

den skadde.<br />

Også lekkasje fra kjemikalier, røykskader,<br />

brannskader, øyeskader og<br />

bruddskader er skader som kan oppstå<br />

på grunn av industriell aktivitet.<br />

Det er dette du vil være glad for at du<br />

har øvd på den dagen kollegaen din<br />

ligger der skadet.<br />

Viktig med evaluering<br />

Tren på det som kan skje hos deg,<br />

og vær kritisk i evalueringen. Det er<br />

evalu eringen som danner grunnlaget<br />

for neste øvelse. Sett dere klare<br />

mål for øvelsen. Et mål kan være at<br />

en skad et person skal få hjelp innen<br />

en viss tid. Et annet mål kan være at<br />

nødetatene skal varsles innen x antall<br />

minutter. Desto flere og mer konkrete<br />

mål, desto lettere å evaluere. Nådde<br />

dere mål A? Nådde dere mål B? Hva<br />

bør endres og når skal endring en tre<br />

i kraft? Hva bør målet være til neste<br />

øvelse?<br />

Man øver for å bli best mulig i stand<br />

til å håndtere en ulykke eller uønsket<br />

hendelse. Øver du riktig, vil du kunne<br />

håndtere hendelsen riktig.<br />

Erik Schjenken<br />

Seniorrådgiver i NSO,<br />

har tidligere arbeidet<br />

i Sykehuspartner<br />

og ambulansetjenesten<br />

i Oslo.<br />

epost: erik@nso.no<br />

telefon: 952 08 859<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 49


øvelser<br />

«Beredskap innebærer å være<br />

beredt. Beredt på noe som kanskje<br />

skjer; i morgen, om to år eller ti<br />

eller aldri»<br />

Avgjørende med øvelser<br />

Det hjelper lite å være god<br />

på papiret.<br />

Er det ett tema NSO nevner oftere enn andre, så<br />

må det være øvelser. Det gjør vi fordi vi vet øvelser<br />

er avgjørende for en fungerende bered skap. På<br />

tilsyn ser vi også at det er mange virksomheter som<br />

ikke prioriterer øvelser. NSO mener industriens ledere<br />

må bli mer bevisste på dette området.<br />

«Hvorfor skal vi øve? Det skjer jo aldri noe likevel?»<br />

Beredskap innebærer å være beredt. Beredt<br />

på noe som kanskje skjer; i morgen, om to år eller<br />

ti eller aldri. Det gjør bered skap krevende. I tillegg<br />

kan det hende at dette «noe» som kan skje er noe<br />

helt annet enn det vi tror. Det gjør bered skap virkelig<br />

krevende.<br />

Gode eksempler<br />

Hvis du ikke vil vite hvordan du kan etablere og vedlikeholde<br />

en bered skap som effektivt kan forhindre<br />

hendelser som kan sette hele virksomhetens fremtid<br />

på spill – dropp øvelser. Hvis du ikke vil forbedre<br />

sikkerheten vil vi også anbefale å planlegge, gjennomføre<br />

og evaluere færrest mulig øvelser. På den<br />

måten lærer du minst mulig om hva dere burde ha<br />

forbedret for å forhindre eller stoppe et branntilløp,<br />

en personskade eller en lekkasje.<br />

I dette nummeret av <strong>Sikkerhet</strong> får du en rekke<br />

gode eksempler fra virksomheter som tar øvelser på<br />

alvor. De øver på det de vet kan hende hos dem. De<br />

øver jevnlig, og de varierer hvordan de øver. Dermed<br />

er de også best mulig forberedt på de «umulige»<br />

hendelsene. Improvisering lykkes best for de<br />

som har øvet mye.<br />

Mål og planlegging<br />

Du vil kunne se hvordan øvelsene planlegges med<br />

klare målbare mål: Klarer vi å mønstre industrivernet<br />

på avtalt tid ved en alarm? Varsles alle i henhold<br />

til varslingslistene i bered skapsplanen? Håndterer<br />

førstehjelperne våre en klemskade slik de har<br />

lært?<br />

Apropos planlegging: Det er mye godt forebyggende<br />

arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes<br />

gjerne svakheter, hull i planer og tekniske og praktiske<br />

løsninger som ikke holder mål. Dette er gratis<br />

forbedringsarbeid. Rett opp i alle slike feil og man­<br />

50<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


NSO mener<br />

VIKTIG MED PLANLEGGING: Det er mye godt forebyggende arbeid i å planlegge en øvelse. Da avdekkes gjerne svakheter, hull i<br />

planer og tekniske og praktiske løsninger som ikke holder mål.<br />

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/arkiv<br />

gler før øvelsene gjennomføres. Det er ikke nødvendig<br />

å bevise kjente feil.<br />

Avgjørende evaluering<br />

Evalueringene av øvelsene er avgjørende for å få<br />

mest mulig læring. Vi ser dessverre at mange hopper<br />

litt lett over dette. Avvikssystemene bør brukes for<br />

å melde inn behov for forbedringer som er funnet<br />

etter gjennomgangen av øvelsene. Da blir dette en<br />

del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet<br />

alle er pålagt å gjøre.<br />

Det er vanlig å hente eksempler fra idrett, musikk<br />

eller annen kunst for å vise hvordan tanker og metoder<br />

virker på samme måte i ulike sammenhenger.<br />

Når vi snakker om øvelser er dette enkelt. Vi hører<br />

mye om treningsoppleggene til de beste; både riktig<br />

dose mengdetrening og terping på tekniske detaljer<br />

er nødvendig for å lykkes. Utøverne skal være best<br />

når det gjelder.<br />

Det må i høyeste grad også industri vernet være.<br />

Hvor mye og hvordan bør dere øve? Og hva kan det<br />

være riktig å øve opp ferdigheter på? Antall øvelser<br />

skal ikke være det eneste målet. Hva om dere øver<br />

til dere faktisk vet dere får til det dere må greie å<br />

håndtere ved en uønsket hendelse? Alle behøver<br />

ikke kunne alt, men alle må kunne sine saker.<br />

Ledelsen må følge opp<br />

Beredskap er krevende. Samtidig er bered skap en<br />

vesentlig del av virksomhetens arbeid for å sikre<br />

overlevelse når ulykker og avbrudd truer liv, helse,<br />

miljø og virksomhetens økonomi. Dette er åpenbart<br />

noe ledelsen må følge opp. NSO vet at et godt forberedt<br />

industri vern er et effektivt virkemiddel for å<br />

begrense skader. Et industri vern som har gode rammer<br />

for å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser<br />

vil også være et vesentlig forebyggende tiltak. Så<br />

– når er neste øvelse planlagt hos deg?<br />

Knut Oscar Gilje, direktør,<br />

Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjon<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 51


øvelser<br />

SIKRET OG TRØSTET: Under den første øvelsen (illebefinnende) var industrivernet i aksjon etter tre minutter. Industrivernet bisto med<br />

sikring, varsling av ambulanse og trøst.<br />

Foto: Weatherford<br />

Tre øvelser på samme dag<br />

Industrivernet hos<br />

Weather ford øvde<br />

på tre ulike temaer.<br />

Tirsdag 14. april hadde industri vernet<br />

ved Weatherford Norge AS i Sandnes<br />

tre øvelser etter hverandre.<br />

– Vi kjører jevnlig opplæring og<br />

øvelser for industri vernmannskapet,<br />

forteller innsats leder og nestleder i<br />

industri vernet Ove Bore.<br />

I april øvde de på tre ulike scenarioer;<br />

illebefinnende/diabetes, fall fra<br />

rekkverk og pulsåreblødning og kuttskade.<br />

Fall og kutt<br />

Under den første øvelsen (illebefinnende)<br />

var industri vernet i aksjon<br />

etter tre minutter. Pasienten var forvirret,<br />

og industri vernet bisto med<br />

sikring, varsling av ambulanse og<br />

trøst.<br />

Industrivernet øvde også på fallskade<br />

hvor en kollega falt 3-4 meter<br />

ned på betonggulv. Pasienten fikk en<br />

hodeskade, og man tok en av gjørelse<br />

om å ikke flytte pasienten, men<br />

heller vente på ambulanse. Under<br />

denne øvelsen kom det fram at radiokommunikasjonen<br />

ikke var på topp,<br />

så dette er noe man burde øve mer på.<br />

Det siste scenarioet var en alvorlig<br />

kuttskade. Det ble brukt kompress for<br />

å stoppe blødning og skaden ble hevet.<br />

Øver hvert kvartal<br />

Weatherford Norge har kvartalsvis<br />

øvelsesdager som de kjører i samarbeid<br />

med Total Safety.<br />

– Vi har totalt 14 personer som fungerer<br />

som innsatspersoner, og to av<br />

disse har opplæring i innsats ledelse.<br />

Mellom øvelsesdagene arrang erer<br />

vi mobiliseringsøvelser hver 14. dag<br />

med egentrening med aktuelle temaer<br />

som er relatert til nylige hendelser og<br />

nesten-hendelser, sier Bore.<br />

Forbedringspunkter<br />

I øvelsesrapportene kom det fram at<br />

industri vernet gjorde flere nyttige<br />

erfaringer, men oppdaget også noen<br />

forbedringspunkter de vil ta med seg<br />

videre, blant annet radiokommunikasjon.<br />

– Alt i alt gjorde innsatsmannskapene<br />

en meget god innsats og de<br />

ansatte ved Weatherford kan føle seg<br />

trygge på at de får god og kyndig hjelp<br />

dersom uhellet skulle være ute, sier<br />

Bore.<br />

• NSO<br />

52<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


FALL OG KUTT: Industrivernet øvde på<br />

fallskade fra 3-4 meters høyde. I tillegg fikk<br />

de testet førstehjelpskunnskapene med en<br />

kuttskade.<br />

Foto: Weatherford<br />

UVARSLET STORØVELSE: Industrivernet ved Mantena hadde en uvarslet storøvelse<br />

hvor de øvde på personskade og evakuering. <br />

Foto: Mantena AS Avd. Grorud<br />

Full alarm hos Mantena<br />

Industrivernet ved Mantena AS<br />

Avd. Grorud i Oslo øvde på personskade<br />

og evakuering under en<br />

uvarslet storøvelse torsdag 21. mai.<br />

Alarmen gikk kl. 9, og allerede<br />

etter 2,5 minutter var brannbilen<br />

kalt ut, og innen 5 minutter hadde<br />

industri vernet sikret området med<br />

sperrebånd.<br />

Uvarslet øvelse<br />

– De eneste som visste om øvelsen<br />

var brannsjefen ved Grorud<br />

brann stasjon, brann vern lederen<br />

hos Mantena og meg selv, forteller<br />

industri vern leder Gaute Lorentzen.<br />

Det var 25 fra industri vernet som<br />

deltok på øvelsen. I tillegg var det et<br />

lag fra Grorud brann stasjon, som<br />

stilte med markørbil. Scenarioet var<br />

en bil i klem mellom to lokomotiver<br />

og inne i bilen var det tre dukker<br />

som skulle simulere skadde personer.<br />

– Vi jobbet sammen med brannvesenet<br />

for å få brakt dem ut. Vi<br />

kjørte livreddende førstehjelp og<br />

evakuering, sier Lorentzen.<br />

Video fra øvelsen<br />

Det ble også laget en videosnutt fra<br />

øvelsen (du finner filmen på NSOs<br />

Facebook-side). Her får du se klipp<br />

fra selve øvelsen og evaluering der<br />

industri vernet og annet redningsmannskap<br />

er kritisk til egen innsats.<br />

– Det var veldig mye som gikk<br />

bra under øvelsen. Vi viste handlekraft<br />

og initiativ og var raskt på<br />

plass. Men vi ser mange elementer<br />

vi kunne gjort bedre. Blant annet<br />

kan vi bli flinkere til å ha et overordnet<br />

perspektiv og å ta godt vare på<br />

nødetatene, sier Lorentzen. • NSO<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 53


øvelser<br />

FLERE SKADDE: Industrivernet måtte forholde seg til to hendelser med flere person skader.<br />

TO KLEMSKADER: To personer hadde fått klemskade<br />

<br />

Øvde på pers<br />

Industrivernet ved<br />

Velde Pukk fikk trent<br />

på ferdighetene sine<br />

under en storøvelse.<br />

SIKRET SAMMEN: Brannvesenet bistod med sikring av skadestedet.<br />

GODE SKUSSMÅL: Under evalueringen fikk industrivernet gode skussmål fra brannvesenet.<br />

Onsdag 27. mai hadde industri vernet<br />

ved Velde Pukk AS i Sandnes en storøvelse.<br />

Scenarioet var personskade,<br />

og to personer hadde fått klemskade<br />

og blitt bevisstløse.<br />

– Industrivernet var raskt på sted et<br />

og gjorde de riktige tingene i forhold<br />

til våre stående ordre, sier HR/HMS<br />

Leder Velde Pukk AS, Nils Endre<br />

Eikeland.<br />

Forvirrende ulykke<br />

Øvingsplanen var sendt Sandnes<br />

Brannvesen på forhånd, og virksomheten<br />

ønsket at brannvesenet skulle<br />

bistå med sikring av skadestedet<br />

sammen med industri vernet.<br />

En time etter at øvelsen startet ble<br />

det meldt om en ny ulykke. En hjullaster<br />

hadde kollidert med en fire­<br />

54<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


FLERE ELEMENTER: Med både personskade og en helifuel-lekkasje fikk industrivernet<br />

nok å bryne seg på.<br />

Foto: NorSea AS<br />

under øvelsen ved Velde Pukk.<br />

Foto: Claus Skålevik/Velde Pukk<br />

onskade<br />

hjuling, og industrivernet måtte forholde<br />

seg til to hendelser.<br />

– Av erfaring vet vi at ulykke <strong>nr</strong>. 2<br />

skaper ekstra forvirring. Denne ulykken<br />

ble håndtert bra, men tilbakemeldingene<br />

til operatør og videre til<br />

bered skapsgruppe var mangelfull, og<br />

det tok over 20 min fra hendelse til<br />

bered skapsgruppen fikk vite at det<br />

var en ulykke <strong>nr</strong>. 2, sier Eikeland.<br />

– Trenger bedre merking<br />

Under evalueringen etter øvelsen fikk<br />

de gode skussmål fra brannvesenet,<br />

men at det var forbedringspotensial.<br />

– Vi fikk tilbakemelding fra brannvesen<br />

på god gjennomføring av øvelsen,<br />

men at vi burde ha egne vester<br />

for industri vernet, siden det strømmet<br />

til med folk og alle med vår logo<br />

og arbeidsklær. Det var vanskelig for<br />

brannvesen og Norsk folkehjelp å<br />

vite hvem de skulle henvende seg til<br />

på skadestedet. Det er noe vi kommer<br />

til å ta med oss videre i beredskapsarbeidet,<br />

sier Eikeland.<br />

<br />

• NSO<br />

Kompleks øvelse ved NorSea<br />

Industrivernet ved NorSea AS i<br />

Dusa vik, Stavanger, øvde på blant<br />

annet personskade, kommunikasjon<br />

og lekkasje under øvelsen<br />

25. juni. Øvelsen var et samarbeid<br />

mellom virksomheten og Total, et<br />

operatørselskap. NISIK bistod under<br />

selve gjennomføringen. Det ble<br />

benyttet markører, brannbil og ambulansepersonell,<br />

og i tillegg ble det<br />

etablert redningsstab.<br />

Tre personskader<br />

– Industrivernet fikk melding om at<br />

det hadde skjedd en ulykke med tre<br />

involverte på varehuset til Total. De<br />

hadde fått materiell over seg, sier<br />

sikrings- og industri vern leder Pål<br />

Thorstensen.<br />

I tillegg ble et fat med helifuel<br />

punktert av en truck som medførte<br />

en begrenset lekkasje.<br />

– Noen av punktene vi ønsket å<br />

øve på var responstid ved alarm,<br />

Slukket 100 trepaller<br />

Onsdag 3. juni hadde industrivernet<br />

ved Nortura Målselv en<br />

brannøvelse.<br />

– Vi øvde på slangeutlegg og<br />

sikring av skadested. Vi fyrte på<br />

cirka 100 gamle trepaller og øvde<br />

på slukking, forteller industrivernleder<br />

Harald Brenna.<br />

Ti personer fra industrivernet<br />

deltok på øvelsen. • NSO<br />

mottak av nødetatene, behandling<br />

av pasient, håndtering av lekkasje<br />

og kommunikasjon til redningsstab,<br />

sier Thorstensen.<br />

Fordel med spisskompetanse<br />

Under evalueringen fikk industrivernet<br />

skryt, og punktene de ønsket<br />

å øve på ble gjennomført på en god<br />

måte.<br />

– Vi har øvd mye på varsling og<br />

mobilisering, og dette fungerte bra.<br />

Kun fire minutter etter utløst alarm<br />

var industri vernet på plass. Sperring<br />

av området og mottak av nødetatene<br />

gikk også veldig fint. Selve<br />

innsatsen ble gjennomført på en<br />

glimrende måte, og vi fikk avdekket<br />

fordelene med sanitetspersonell<br />

med spisskompetanse på sitt fagfelt.<br />

Dette gir også stor trygghet til<br />

resten av laget og avlaster innsatsleder,<br />

sier Thorstensen.<br />

<br />

• NSO<br />

<br />

Foto: Harald Brenna/Nortura Målselv<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 55


øvelser<br />

Bildet er fjernet fra nettversjonen av bladet pga barn avbildet<br />

Skal tidlig krøkes: Hanna og Emilie syntes det var stas å prøve seg som brannkonstabler. <br />

Foto: Ellen Brautaset Vatne<br />

Åpen brann stasjon ved Ekornes<br />

Over 200 barn og voksne fikk innføring<br />

i industri vernets oppgaver da<br />

det ble arrangert Åpen Brannstasjon<br />

ved J. E. Ekornes AS, Ikornes fredag<br />

19. juni. Dagen var et samarbeid<br />

mellom virksomheten, If og Norsk<br />

Brannvernforening.<br />

– Til Åpen brann stasjon hadde vi<br />

tatt ut utstyr og personell for å gjøre<br />

dagen så innholdsrik som mulig.<br />

Industrivern personell med brannvern<br />

leder Fred A. Alvestad i spissen<br />

hadde laget varierte poster med<br />

aktiviteter for små og store, skriver<br />

industri vern leder Knut Ø. Andreassen<br />

i en pressemelding.<br />

Åpen dag går inn som øvelse for<br />

industri vernmannskapene; for beredelsene<br />

til dagen og det å «undervise» i<br />

industri vernferdigheter er nyttig læring.<br />

– Dagen var så vellykket at vi<br />

håp er vi skal kunne gjenta dette<br />

også til neste år. Dagen var en kombinasjon<br />

av siste øvelse før ferien<br />

og sommeravslutning for industrivernmannskapene,<br />

sier Andreassen.<br />

<br />

• NSO<br />

Brann og personskade<br />

Tirsdag 5. mai øvde industri vernet ved<br />

Kværner Stord på brann og personskade.<br />

– Scenarioet var brann i en bygning,<br />

som er et fraflyttet bolighus rett utenfor<br />

gjerdet vårt. Vi øvde også på savnet<br />

og skadet personell, sier industrivern<br />

leder Alf Strand.<br />

Hovedmålet med øvelsen var at alle<br />

røykdykkerne skulle få øve på søk i<br />

bygning.<br />

– Vi hadde også et par markører på<br />

utsiden slik at førstehjelpslagene fikk<br />

øve på brudd- og brannskade, sier<br />

Strand.<br />

Totalt 35 personer fra industri vernet<br />

deltok på øvelsen.<br />

• NSO<br />

56<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


våre beste tips<br />

GÅ GJENNOM UTSTYRET: En gjennomgang av industrivernutstyret deres regnes ikke som en øvelse, men det er viktig å ha gått gjennom<br />

utstyret før dere øver.<br />

Foto: Steinar Farstad/arkiv<br />

Tre typiske tabber<br />

Du samler industri verngruppa og går<br />

gjennom bered skapsplanen.<br />

Et møte er ikke en øvelse! En øvelse må<br />

inneholde «praktiske aktiviteter som<br />

vedlikeholder eller øker ferdighetene<br />

i å kunne håndtere virksomhetens<br />

uønskede hendelser». Gjennomgang<br />

av utstyret er heller ikke en øvelse. Å<br />

bruke utstyret er en øvelse.<br />

Du bestemmer tid og sted for en øvelse,<br />

men tenker ikke på innholdet.<br />

Hvordan skal dere kunne vurdere utbyttet<br />

hvis dere ikke har ett eller flere<br />

konkrete mål å evaluere etter?<br />

Du gir innsats leder oppgaven å planlegge<br />

øvelsene hver gang.<br />

Hvordan skal innsatsleder<br />

få testet sine<br />

ferdigheter hvis hun<br />

eller han vet alt på<br />

forhånd?<br />

Harald J.<br />

Bergmann,<br />

spesialrådgiver<br />

Øv med utstyr<br />

Det å bli kjent med industrivernutstyret<br />

før dere øver, er noe<br />

dere ikke vil angre på.<br />

Nesten alt førstehjelpsutstyr ligger<br />

i førstehjelpskofferter eller annen<br />

emballasje, og ofte er disse<br />

plombert for å vise at de er komplette.<br />

Men vet du egentlig hva som<br />

ligger innpakket?<br />

Å gjøre seg kjent med utstyret før<br />

du får bruk for det vil redusere stresset<br />

den dagen du trenger det. Gjør<br />

det til en rutine å gå igjennom utstyret<br />

dere har. Prøv det ut og tren<br />

på å bruke det. Jeg garanterer at<br />

dere vil være glad for det den dagen<br />

det er alvor.<br />

Erik<br />

Schjenken,<br />

seniorrådgiver<br />

Bruk observatører<br />

Kontroll med kvaliteten på det som<br />

skal øves blir ofte glemt. På den måten<br />

kan feil, misforståelser og mangler<br />

trekkes med fra øvelse til øvelse.<br />

Den beste måten å avdekke avvik<br />

og misforståelser på i forhold til det<br />

som forventes og kreves, er å benytte<br />

observatører. Alle observatører bør<br />

få tildelt konkrete kontrolloppgaver<br />

av øvingslederen, slik at de vet hvilke<br />

krav som skal stilles til den utførelsen/handlingen<br />

de skal kontrollere.<br />

For best mulig utbytte kan dere<br />

bruke en kombinasjon av interne og<br />

eksterne observatører.<br />

Inger H. Bye, juridisk fagsjef<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 57


Øvingsdirektiv brukes av offentlige<br />

aktører som forsvaret, politi og anøvelser<br />

Øve – hvorfor det?<br />

Det er viktig å ha<br />

basis kunnskapen i<br />

orden, men minst<br />

like viktig å holde<br />

den vedlike.<br />

Det fleste av oss var oppe til førerkorteksamen<br />

i ung alder, mange<br />

allerede som attenåringer. Vi hadde<br />

lest teori, gått på kurs, kjørt med kjørelærer<br />

og etter en praktisk prøve med<br />

sensor fikk vi et etterlengtet fører kort.<br />

Vi kunne endelig kjøre bil uten å ha<br />

kjørelærer, far, mor eller en annen erfaren<br />

sjåfør ved vår side.<br />

Men etter noen turer går det opp<br />

for de fleste at de ikke er utlærte sjåfører,<br />

selv om myndighetene har gitt<br />

oss lov til å kjøre bil på egenhånd. Det<br />

er først nå man virkelig lærer. Som<br />

sjåfører kommer vi stadig opp i situasjoner<br />

som gjør at vi får et støkk. Vi<br />

legger oss hendelsen på minne og er<br />

forberedt dersom en lignende episode<br />

skjer igjen, enten det var våre egne<br />

kjøreferdigheter som sviktet eller andre<br />

trafikanter som oppførte seg ureglementert.<br />

Vi er litt bedre forberedt.<br />

Myndighetenes krav<br />

Virksomhetene sender industrivern<br />

leder, innsats leder og industrivernmannskaper<br />

på kurs for å tilfredsstille<br />

myndighetenes krav til<br />

egenbered skap. Noen virksomheter<br />

er nok av den oppfatning at det er viktig<br />

å være seriøse og ha ting i orden:<br />

Det kan komme tilsyn fra NSO eller<br />

andre HMS-myndigheter. På samme<br />

måte som muligheten for politikontroll<br />

stanser folk uten førerkort i<br />

å kjøre bil.<br />

Dog er det ikke for å tilfredsstille<br />

myndighetene at virksomheten skal<br />

sende medarbeidere på kurs, men for<br />

å ha nødvendig kunnskap slik at redningsarbeidet<br />

kan utføres på en god<br />

måte dersom det oppstår en uønsket<br />

hendelse i virksomheten. Det er din<br />

og dine kollegaers sikkerhet vi snakker<br />

om.<br />

Øvelsen skal tilpasses<br />

«Nå har alle i industri vernet fått nødvendig<br />

kompetanse, og dette er dokumentert<br />

skriftlig, så nå er det bare<br />

å lene seg tilbake å vente på tilsyn».<br />

Kommer disse tankene, kan det være<br />

greit å tenke litt på bilkjøringen igjen.<br />

Det er viktig å ha basiskunnskapen<br />

som førerkortet er et bevis på, akkurat<br />

som kursbeviset som innsats leder,<br />

men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde<br />

det vi har lært; vi må øve.<br />

Det er mange måter å gjennomføre<br />

en øvelse på. Øvelse bør tilpasses<br />

den daglige produksjon. «Skal produksjonen<br />

stanses eller øver vi mens<br />

denne går? Er det mer hensiktsmessig<br />

å flytte øvelsen til etter arbeidstid?<br />

Skal skiftet øve før eller etter normal<br />

arbeidstid eller legges det inn faste<br />

øvelsestimer i turnusen?» Det er en<br />

rekke muligheter og dette må tilpasses<br />

lokalt.<br />

Øvelsesplan<br />

For å få et godt utbytte er det hensiktsmessig<br />

å investere tid i å lage en<br />

øvelsesplan. Planen bør gjelde for ett<br />

år av gangen og inneholde tema for<br />

øvelsene, omtrentlig tidspunkt, hvem<br />

som deltar og hvem som er ansvarlig<br />

for gjennomføringen. Når vi har en<br />

årsplan som grunnlagsdokument, bør<br />

den enkelte øvelsen planlegges.<br />

Ved større øvelser brukes gjerne<br />

betegnelsen øvingsdirektiv. Denne<br />

kan bygges opp med overskriftene:<br />

• Innledning<br />

• Hensikt med øvelsen<br />

• Rammebetingelser<br />

• Ansvar<br />

• Spillstab<br />

• Momenter som skal vektlegges<br />

• Gjennomføringen<br />

• Fellesbestemmelser<br />

• Evaluering<br />

58<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


VIKTIG MED VEDLIKEHOLD: Selv om vi har sertifikatet, er vi ikke utlærte sjåfører. Det er viktig å ha basiskunnskapen som førerkortet er et<br />

bevis på, akkurat som kursbeviset som innsatsleder, men det er nå vi skal begynne å vedlikeholde det vi har lært; vi må øve. Illu.: Shutterstock<br />

dre i forbindelse med fullskalaøvelser.<br />

For en mindre øvelse er det greit å<br />

lage en plan som inneholder elementer<br />

av dette. Planen må minimum<br />

inne holde tema, hvem som deltar og<br />

evaluering med forbedringstiltak.<br />

Uansett er det helt nødvendig å sette<br />

tydelige mål for øvelsen. Med tydelige<br />

og presise mål blir evalueringen mer<br />

målrettet og forbedringsområder lettere<br />

identifisert.<br />

Varier øvelsene<br />

Variasjon av øvelsestyper gir god læring.<br />

Å gjennomføre samme øvelse år<br />

etter år blir som å kjøre bil på den<br />

samme veistrekningen med de samme<br />

trafikantene hver gang. Verdien<br />

av øvelsen blir litt mindre hver gang,<br />

selv om vi blir veldig gode til å kjøre<br />

akkurat denne strekningen.<br />

Velg mellom forskjellige temaer;<br />

brann og evakuering, førstehjelp og<br />

miljø. Det er viktig at alle ved virksom<br />

heten øver. Virksomhetens ledelse<br />

trenger øvelse i å ta strategiske<br />

beslutninger for å kunne støtte operative<br />

mannskaper som igjen trenger<br />

øvelse i praktisk redningsarbeid. Like<br />

viktig er det at de forskjellige funksjonene<br />

er samkjørt og at hele redningsapparatet<br />

finner hverandre på en god<br />

måte.<br />

– Bør øvelsen varsles?<br />

En metode som gir gode resultater<br />

er å samle industri vernet og muntlig<br />

legge frem en uønsket hendelse.<br />

Hend elsen diskuteres i plenum og<br />

den enkelte forklarer hva han eller<br />

hun ville ha gjort. Dette gir alle god<br />

innsikt i de andres funksjon og eventuelle<br />

misforståelser og mangler kan<br />

rettes opp.<br />

«Hvor realistisk bør øvelsen være,<br />

og bør den være uvarslet?» Her er vi<br />

tilbake til avsnittet om variasjon, så ja<br />

takk begge deler. Det har imidlertid<br />

liten hensikt å lage kaos. Begynn i det<br />

små med deløvelser for å bli trygg på<br />

detaljene før en fullskalaøvelse hvor<br />

alle er involvert. En uvarslet øvelse er<br />

først og fremst egnet som en prøve på<br />

responstid.<br />

Tydelige risikoer<br />

Hensikten med en øvelse er å gjøre<br />

det samme mange ganger slik at man<br />

til slutt blir veldig dyktig på akkurat<br />

dette (det å få trening). Like viktig<br />

er det å avdekke feil og mangler i<br />

planverk, prosedyrer og deltakernes<br />

kunnskapsnivå. Dette skal komme<br />

frem i evalueringsrapporten.<br />

Før øvelsesplanleggingen starter<br />

er det et suksesskriterium at<br />

virksom hetens risikoer er tydelige.<br />

Risiko vurderingen bør fortelle hvor<br />

fare potensialet finnes, og det er håndtering<br />

av disse farene vi skal øve på.<br />

Det er nemlig lite hensiktsmessig<br />

å ta kjøretimer på en lukket skogsvei<br />

dersom man har<br />

tenkt å bli en dyktig<br />

sjåfør i Oslotrafikken.<br />

Per Martin<br />

Ødegård<br />

seniorrådgiver<br />

NSO<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 59


øvelser<br />

60<br />

SLUKKET BRANN: Brannvesenet og industrivernet<br />

samarbeidet om å slukke en brann i et av scenarioene<br />

under Øvelse Bjørn.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 <strong>2015</strong>


Øver<br />

for bedre<br />

samvirke<br />

Over 150 personer øvde<br />

i Kongsberg teknologipark.<br />

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 <strong>2015</strong> 61


øvelser<br />

«Vi ønsket å skape mulighet<br />

til forbedring før selve<br />

gjennomføringen av øvelsen»<br />

Arild Ølberg, øvingsleder<br />

Kongsberg onsdag 3. juni: Etater og<br />

virksomheter fra hele Buskerud er<br />

samlet til en stor fullskalaøvelse som involverte<br />

flere hundre personer.<br />

– Nå kommer smellet!<br />

Nestkommanderende øvingsleder<br />

Thrine T. Carlsen hiver to bluss i bakken<br />

for å simulere en eksplosjon. Øvelse<br />

Bjørn er i gang!<br />

Øvelsen var i regi av forumet Samøv<br />

Buskerud, og over 150 personer var involvert.<br />

Mange scenarioer<br />

Med mange scenarioer og hendelser<br />

som skjedde raskt etter hverandre, hadde<br />

industri vernet og nødetatene nok<br />

å henge fingrene i. Det startet med en<br />

gasslekkasje og eksplosjon som utviklet<br />

seg til en brann. Det var flere skadde<br />

som måtte ha helsetilsyn.<br />

I tillegg var et scenario at en skoleklasse<br />

var på omvisning inne i teknologiparken,<br />

og disse måtte også telles og<br />

gjøres rede for.<br />

Etter hvert ble det også et kjemikalieutslipp<br />

ved virksomheten GKN Aerospace.<br />

Her ble det meldt om personskader<br />

og flere personer fikk lut over<br />

seg. De måtte saneres før de ble sendt<br />

videre til sykehuset.<br />

– God ressurs<br />

Under evalueringen etter den fire timer<br />

lange øvelsen fikk industri vernet ved<br />

teknologiparken skryt fra flere av aktørene.<br />

– Det er en kjempefordel at industrivernet<br />

kjenner lokalene og stoffene<br />

som er på virksomhetene. Da vi kom<br />

til skade stedet, hadde industri vernet<br />

allerede god oversikt over hendelsen,<br />

sa innsats leder i politiet Torben He<strong>nr</strong>iksen.<br />

Til daglig er He<strong>nr</strong>iksen innsatsleder<br />

i Søndre Buskerud politidistrikt.<br />

Varabrannsjef i Kongsberg Brannvesen,<br />

Erik Rognli, var fornøyd med<br />

industri vernets førsteinnsats.<br />

– Da brannvesenet kom på stedet,<br />

hadde industri vernet et godt etablert<br />

skadested. Industrivernet er en god ressurs,<br />

og det er en takknemlig oppgave å<br />

samarbeide med dem, sa han.<br />

Øvde på forhånd<br />

Selve øvelsesscenarioet hadde vært kjent<br />

for flere lenge: Scenarioene var tema<br />

under en tabletop-øvelse en måned før<br />

fullskalaøvelsen. Her hadde alle etatene<br />

mulighet til å vurdere om de ønsket å<br />

gjøre andre valg under fullskalaøvelsen.<br />

Øvingsleder Arild Ølberg forteller at<br />

Samøv Buskerud har jobbet mye med å<br />

finne forbedringspunktene før øvelsen<br />

3. juni.<br />

– Vi ønsket å skape mulighet til forbedring<br />

før selve gjennomføringen av<br />

øvelsen. Jeg tror alle har lært mye av<br />

denne prosessen, sier Ølberg, som til<br />

vanlig er innsats leder i Søndre Buskerud<br />

politidistrikt.<br />

Skryter av industrivernet<br />

Han understreker viktigheten av et robust<br />

industri vern.<br />

– Industrivernet er en viktig ressurs<br />

for nødetatene. De har ofte god kunnskap<br />

om virksomheten, og har en viktig<br />

Samøv Buskerud<br />

Et forum for etater, virksomheter<br />

og organisasjoner<br />

med felles behov for å øve<br />

på sine oppgaver innen<br />

redningsbered skap.<br />

Dekker politidistriktene Søndre<br />

og Nordre Buskerud, og<br />

har status som lokal redningssentrals<br />

øvingsutvalg.<br />

Det skal etter planen holdes<br />

en fullskalaøvelse annethvert<br />

år. Neste øvelse blir i 2017.<br />

rolle som kjentmann, sier Ølberg.<br />

Logistikkansvarlig under<br />

øvelsen og industri vern leder i<br />

Kongsberg Teknologipark, Willy<br />

Amundsen, er fornøyd med<br />

gjennom føringen.<br />

– Vi er godt fornøyd med<br />

62<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


IMG_4179.JPG<br />

Øvelse Bjørn<br />

Hovedmålet var å øve samvirke<br />

i krisehåndteringen på<br />

alle nivå, og spesielt samvirke<br />

på skadestedet og drift av de<br />

ulike bered skapsstabene.<br />

Deltakende virksomheter:<br />

• Søndre Buskerud politidistrikt<br />

• Vestre Viken Helseforetak<br />

• Kongsberg Brannvesen<br />

• Kongsberg kommune<br />

• Sivilforsvaret<br />

• Kongsberg Teknologipark<br />

• Kongsberg Gruppen<br />

• GKN Aerospace Norway<br />

• Vestviken 110<br />

• Røde Kors<br />

Skal evalueres av hver etat<br />

internt, før det skal være en<br />

felles gjennomgang i løpet<br />

av høsten. Tiltaksplan skal<br />

være klar innen årsskiftet og<br />

det vil være en gjennomgang<br />

av planen på Redningsfaglig<br />

samling på Kongsberg februar<br />

2016.<br />

IMG_4188.JPG<br />

KOMPLEKS ØVELSE: Det<br />

var mange scenarioer<br />

deltakerne måtte forholde<br />

seg til. Blant annet<br />

gasslekkasje, eksplosjon,<br />

brann og et kjemikalieutslipp<br />

hvor flere måtte<br />

saneres.<br />

industri vernets innsats og øvelsen<br />

totalt sett. Vi har hatt læring<br />

og implementering fra vi startet<br />

planmøtene og vil sikkert få<br />

flere i evalueringsprosessen, sier<br />

Amundsen.<br />

IMG_4139.JPG<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 63


IMG_4<br />

øvelser<br />

IMG_4136.JPG<br />

IMG_4153.JP<br />

EVALUERING OG IMPLEMENTERING: Samøv Buskerud har laget sin egen variant av den tradisjonelle øvelsesprosessen. Forumet startet med<br />

evalueringen og implementeringen allerede før gjennomføringen av den fysiske delen av øvelsen. Dette mener de har gitt mye læring.<br />

– Savnet et øvelsesforum i Buskerud<br />

– Leder i SAMØV Buskerud,<br />

Johan Audestad i Sivilforsvaret,<br />

hva er bakgrunnen<br />

for opprettelsen av forumet?<br />

– Jeg tiltrådte som Sivilforsvars<br />

sjef i Buskerud i<br />

2004. Tidligere hadde jeg<br />

erfaring fra Hordaland, der<br />

mange etater hadde samling<br />

og øvelse hvert år. Det fantes<br />

ikke noe lignende i Buskerud,<br />

sier Audestad.<br />

Han forteller at han tok<br />

initiativ til et møte med<br />

Johan Audestad i<br />

Sivilforsvaret tok<br />

initativ til mer beredskapssamarbeid<br />

i Buskerud.<br />

nød etatene og andre samvirkeaktører.<br />

De var blant<br />

annet i kontakt med offentlige<br />

etater, private virksomheter,<br />

frivillige organisasjoner<br />

og kom mun er.<br />

– Vi er veldig fornøyd med<br />

at Kongsberg Teknologipark<br />

er med i forumet og<br />

representerer industri vernperspektivet,<br />

sier Audestad.<br />

Årlig samling<br />

– Vi har en årlig redningsfaglig<br />

samling og så har vi en større<br />

øvelse, som Øvelse Bjørn, annethvert<br />

år, sier Aude stad.<br />

Når det blir nye politidistriktgrens<br />

er er det usikkert om og i tilfelle<br />

hvordan dette vil påvirke forumet.<br />

– Men det vil fortsatt være behov<br />

for å øve lokalt uavhengig av hvor<br />

grensene går. Kommunene vil fortsatt<br />

eksistere og virksomhetene kommer<br />

til å ligge på samme sted, sier han.<br />

Interessant evaluering<br />

– Hvordan vil du oppsummere øvelsen<br />

64<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Tradisjonell øvelsesprosess<br />

G<br />

Samøv Buskerud sin prosess<br />

051.JPG<br />

dere hadde i juni, er du fornøyd med<br />

innsatsen?<br />

– Jeg vil si at Øvelse Bjørn var en<br />

vellykket øvelse. Hensikten var å rette<br />

søkelyset mot hva som fungerer, hva<br />

som ikke fungerer, og generelt skape<br />

grunnlag for forbedring. Det tror jeg<br />

vi har lyktes med. Det ble sagt mye<br />

interessant på evalueringen like etter<br />

øvelsen, men det blir spennende å se<br />

hvilke tilbakemeldinger som kommer<br />

fra de ulike etatene i løpet av høsten,<br />

sier Audestad.<br />

•<br />

Uvanlig øvelsesprosess<br />

Johan Audestad og øvingsleder Arild<br />

Øberg diskuterer under øvelsen.<br />

<br />

I en tradisjonell øvelsesprosess vil<br />

planlegging, gjennomføring, evaluering<br />

og implementering være adskilte<br />

punkter (se figur 1). Samøv Buskerud<br />

har laget sin egen variant der evalueringen<br />

og implementeringen starter<br />

allerede før gjennomføringen av den<br />

fysiske delen av øvelsen (figur 2).<br />

– Det gir læring gjennom hele prosessen.<br />

Vi har hatt halvannet til to års<br />

forberedelse mot en fysisk øvelse, vi<br />

har gått gjennom alt på tabletopen og<br />

vi har hatt kurs og seminarer. Dette er<br />

bare én av flere mulige øvingsmodeller,<br />

men denne har gitt oss veldig mye,<br />

sier Johan Audestad.<br />

Han forteller at de kommer til å<br />

benytte seg av den samme modellen<br />

frem mot øvelsen i 2017.<br />

– Tidligere har jeg opplevd at folk<br />

har vært kritiske til denne modellen<br />

fordi de mener det tar for mye tid.<br />

Men om man klarer å utnytte modellen<br />

positivt, vil man kunne få maksimalt<br />

læringsutbytte av den, sier Audestad.<br />

•<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 65


øvelser<br />

Øvelse = læring?<br />

Øvelser er en sentral del av alt bered skap sarbeid.<br />

Men er det slik at øving automatisk fører til læring?<br />

Øvelser er noe de aller fleste har et<br />

forhold til. På barneskolen lærte<br />

vi å respondere på brannalarmer og<br />

fly alarmer. Vi øvde for å forberede oss.<br />

I etterkrigstiden var det branner og<br />

muligheten for tredje verdens krig som<br />

ble sett på som de mest sannsynlige<br />

og verste scenarioene. Alle øvde på<br />

brann, mens Forsvaret øvde på krig.<br />

Forsvaret bygde i realiteten opp en<br />

organisasjon som nesten utelukkende<br />

hentet all sin realkompetanse gjennom<br />

øvelser. Derfor ble de gode på<br />

nettopp dette – å øve. De lærte også<br />

av øvelsene sine ved at organisa sjonen<br />

foretok endringer som et resultat av<br />

erfaringer gjort nettopp på øvelser.<br />

Det sivile samfunnet er ikke fullt<br />

så gode på øving. Mange organisasjoner<br />

klarer ikke i tilstrekkelig grad å<br />

nyttig gjøre seg erfaringer gjort under<br />

øvelser – det er ofte de samme «feilene»<br />

og forbedringspunktene som avdekkes<br />

i øvelse etter øvelse. Hva er det<br />

egentlig som hindrer organisasjoner i<br />

å lære av øvelser?<br />

Vi har skrevet en masteroppgave<br />

hvor vi forsøkte å finne svar på dette<br />

samt hvordan læringen kunne bli<br />

bedre innenfor realistiske rammer.<br />

Oppgaven resulterte i et forslag til<br />

hvordan man kan øve for å få størst<br />

mulig grad av organisatorisk læring,<br />

og ikke «bare» en varierende grad<br />

av individuell læring. Nødetatene<br />

og samvirkeaktørene i Stavangerområd<br />

et har forsøkt å øve etter vår<br />

modell, og tilbakemeldingene har så<br />

langt vært udelt positive.<br />

Øvelsens rolle<br />

Øvelser, slik vi definerer det, er en<br />

metode for å teste eller evaluere en<br />

etablert bered skap, ut fra en definert<br />

risiko. Det er med andre ord en form<br />

for eksamen. Før en eksamen må man<br />

få utdanning og man må pugge/drille<br />

(se trappetrinnmodell). Dette er universelt<br />

uavhengig om det man skal<br />

prestere er teoretisk eller praktisk. For<br />

de fleste er det en selvfølge at det er<br />

slik læring foregår, i hvert fall hvis vi<br />

ser til skoleverket eller Forsvaret.<br />

Utfordringen er at en under øvelser<br />

ofte blander sammen de forskjellige<br />

trinnene, noe som vanskeliggjør<br />

lærep rosessen.<br />

Enkelte etater og bedrifter tar nok<br />

for lett på de nederste trappetrinnene<br />

som er de viktigste nivåene for lær ing.<br />

Hvis man ikke kan detaljene og<br />

enkeltferdighetene ikke «sitter i ryggmargen»,<br />

så vil muligheten til læring<br />

i bedriften som helhet bli begrenset.<br />

Ressursene man investerer vil gi dårlig<br />

uttelling. Dette forsterkes ytterligere<br />

hvis man faktisk ikke evner å<br />

se hvorfor man i realiteten ikke blir<br />

bedre.<br />

Det å tro at alle investeringene man<br />

har gjort vil gi en bedre bered skap<br />

faller inn under begrepet ubevisst<br />

inkompetanse. Mangel på struktur,<br />

ansvar og helhetsforståelse bidrar til<br />

dette. Det å ikke se de riktige sammenhengene<br />

og forstå de rette behovene<br />

er i en bered skap ssituasjon<br />

svært uheldig.<br />

Vi øver for å lære<br />

Vi øver for å bli bedre. Vi øver for å<br />

gi oss selv handlingskompetanse til<br />

å håndtere det ekstraordinære som<br />

kan true oss selv, andre, miljøet eller<br />

vår bedrift. Vi øver for å vedlikeholde<br />

kunnskaper og ferdigheter. Med andre<br />

ord, vi øver for å lære.<br />

66<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Øvelser gjør mester: På barneskolen lærte vi å respondere på brannalarmer og flyalarmer. Ja, dette øvde vi også på, slik at alle skulle<br />

vite hva de skulle gjøre hvis disse uønskede hendelsene skulle inntreffe. Man øvde for å forberede seg.<br />

Illustrasjon: Shutterstock<br />

Læring i TrAPPETrinn: Endring i strukturer, metoder eller atferd, bekreftelse av eksisterende<br />

kunnskap og praksis, og/eller dypere forståelse av aktuelle<br />

behov, mulige løsningsalternativer og kritiske faktorer» (Sommer,<br />

Braut&Njå,2013).Ipraksisvillæringfølgelighandleom:endring<br />

avforholdsombørutbedres;videreføringav<br />

detsommanfårenbekreftelsepåatfungererbra;ogkunnskapsutviklingderdetmåtte<br />

værebehovforendypere<br />

forståelse.<br />

forutsetninger<br />

• Konsept/metode/idé<br />

• Kunnskap<br />

• Utstyr/utrustning<br />

• Kraviformavlov,<br />

forskrift,påleggm.m.<br />

kunnskapsutvikling.<br />

Videre kan det skilles mellom individuell<br />

og organisatorisk læring. I en<br />

øvingskontekst handler det både om<br />

individets og organisasjonens evne til<br />

å høste erfaringer og lære.<br />

Selv om alle som deltok på en<br />

øvelse i ettertid syntes de lærte mye,<br />

er det ikke sikkert at selve bedriften<br />

eller org anisa sjonen har lært noe som<br />

helst. Eksempelvis blir det holdt en<br />

brannøvelse der ett av tre skift deltar.<br />

Under evalueringen kommer det<br />

fram at utrykningsrutinene ikke lenger<br />

er gode nok grunnet byggtekniske<br />

endringer. Dette brannlaget bestemmer<br />

seg for en ny og bedre måte å<br />

gjøre dette på.<br />

Det har skjedd læring på individuelt<br />

nivå, og i beste fall gruppelæring<br />

i det skiftet som deltok på øvelsen.<br />

Organisasjonen som sådan har ikke<br />

lært før alle brannlagene har blitt fortrolig<br />

med den nye og bedre måten å<br />

løse oppgaven på. En systematisk tilnærming<br />

til øvelser og læring er altså<br />

nødvendig for at en bedrift og alle<br />

dens ansatte skal kunne lære.<br />

Læring blir ofte sett på som en relativt<br />

varig endring i adferd. Men hvis<br />

en øvelse viser at alt fungerer bra og<br />

at man er i stand til å håndtere en<br />

uønsket hendelse på en god måte, så<br />

er likevel øvelsen nyttig – man har da<br />

bestått eksamen med toppkarakter.<br />

Læring i bered skapssammenheng<br />

vil derfor handle om å vurdere og avdekke<br />

hva som ikke fungerer og bør<br />

endres, hva som fungerer bra og bør<br />

videreføres, og eventuelle behov for<br />

Forutsetninger for å få til læring<br />

I masteroppgaven vår så vi på læring<br />

i store offentlige organisasjoner i forbindelse<br />

med samvirkeøvelser.<br />

Den viktigste forutsetningen for å<br />

få til læring er at noen i bedriften er<br />

ansvarlig både for gjennomføring av<br />

øvelser og oppfølging etter øvelser.<br />

Ansvaret for øvingsvirksomheten<br />

må forankres høyest mulig i organisasjonen.<br />

Det er ikke en oppgave man<br />

sender ned i organisasjonen og gir<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 67


øvelser<br />

planverk<br />

planverk<br />

planverk<br />

ROSanalyser/<br />

lovverk<br />

mandat<br />

Begge modeller: Ingeborg Altern,<br />

etter skisse av forfatterne<br />

evaluering – oppfølging<br />

til en enkelt person. Forvaltningen<br />

av dette ansvaret bør gjøres til gjenstand<br />

for resultatmålingssystemene<br />

i den enkelte organisasjon. Det er da<br />

viktig at resultatet ikke måles ut i fra<br />

antall øvelser avholdt, men i forhold<br />

til kvaliteten på læringsprosessene og<br />

godheten på bered skap en.<br />

Beredskapsevne og lærings- og<br />

øvelses aktiviteter kunne eksempelvis<br />

vært tydeligere inkorporert i HMSregimet<br />

enn det som er tilfellet i dag.<br />

I tillegg til å ha ansvar for øvelser<br />

og læring, så må de ansvarlige lederne<br />

sørge for at det utvikles nødvendig<br />

kompetanse og strukturer, gis tilstrekkelige<br />

ressurser, og etableres en<br />

god øvings- og læringskultur.<br />

Modell for læring<br />

For at øvelsesaktivitetene i en bedrift<br />

skal føre til læring i hele bedriften, og<br />

følgelig resultere i god bered skap, må<br />

man jobbe systematisk med læringsog<br />

øvelsesaktiviteter (der den store<br />

fullskalaøvelsen bare er ett av flere<br />

virkemidler for læring) og få til en<br />

kontinuerlig forbedringsprosess. Ansvaret<br />

for dette må legges til ledelsen<br />

(se modell).<br />

Lærings- og øvelsesaktiviteter bør<br />

ha utgangspunkt i ROS-analyser og<br />

bered skap splaner, slik at man forbereder<br />

seg på å håndtere det som kan<br />

inntreffe i sin egen bedrift. Ledelsen<br />

gir så en øvingsledelse/øvingsansvarlig<br />

et mandat for å gjennomføre ulike<br />

lærings- og øvelsesaktiviteter.<br />

Her bør man «begynne på begynnelsen»<br />

og få på plass detaljene og<br />

enkelt ferdighetene først, før man avslutter<br />

med en større fullskalaøvelse<br />

for å teste om man klarer å håndtere<br />

en gitt hendelse. Lærings- og<br />

forbedringspunkt er som blir avdekket<br />

underveis i prosessen må utbedres<br />

før man går videre til mer omfattende<br />

øvelsesaktiviteter. At aktuelle<br />

forbedringspunkter utbedres er et lederansvar<br />

(noe som er illustrert med<br />

tilbakeføringssløyfen til ledelsen).<br />

Nødetatene og samvirkeaktørene<br />

i Stavanger-området har tatt i bruk<br />

modellen. De viser til gode resultater,<br />

og ett av suksesskriteriene er forankring<br />

i toppledelsen. De har også<br />

god erfaring med bruk av «enkle»<br />

lærings- og øvelsesaktiviteter tidlig<br />

i prosessen. Bare det å sette seg ned<br />

med ansvarlige aktører og snakke seg<br />

gjennom et senario avdekker muligheter<br />

for forbedringer.<br />

Først gjør man noe med det som<br />

man anser som kritisk, og som allerede<br />

er kjent. Så går man videre til<br />

de mer omfattende og tidkrevende<br />

aktivitetene. Det å fortsette å gjøre<br />

de samme negative erfaringene gang<br />

på gang er et synlig eksempel på at<br />

man ikke har lært. Det<br />

er derfor viktig å<br />

ikke la seg friste til<br />

å gå for fort fram.<br />

Nødvendige endringer<br />

må fundamenteres<br />

i organisasjonen<br />

før<br />

man går videre.<br />

Først da har man lært noe som<br />

organisasjon.<br />

Øving som gir læring<br />

En enkelt øvelse alene fører ikke automatisk<br />

til læring, i hvert fall ikke<br />

i en bedrift som helhet. For at øvelser<br />

skal bidra til læring og resultere i<br />

god bered skap trengs det «noe mer».<br />

Oppsummert kan vi si at følgende<br />

formel er svaret på hvordan øving gir<br />

læring:<br />

ANSVARET HOS LEDELSEN<br />

+ SYSTEMATISK TILNÆRMING<br />

+ ULIKE LÆRINGS- OG ØVINGS­<br />

AKTIVITETER<br />

+ KONTINUERLIG EVALUERING<br />

OG OPPFØLGING<br />

= LÆRING<br />

Bjørn Pollestad<br />

politibetjent<br />

Tommy Steinnes<br />

seniorrådgiver, samfunnssikkerhet og<br />

bered skap , Statens Vegvesen<br />

Morten Sommer<br />

høgskolelektor Høgskolen Stord/<br />

Haugesund<br />

68<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


huskeliste<br />

Hvordan kan man øve industri vernet best<br />

mulig? Bruk vår huskeliste for å få tips til<br />

hvordan du kan øve enda bedre.<br />

Våg å tenke annerledes<br />

Under Øvelse Bjørn brukte Samøv Buskerud en litt annerledes<br />

øvelsesmodell.<br />

– Tidligere har jeg opplevd at folk har vært kritiske til denne<br />

modellen fordi de mener det tar for mye tid. Men om man<br />

klarer å utnytte modellen positivt, vil man kunne få maksimalt<br />

læringsutbytte av den, sier leder i Samøv Buskerud,<br />

Johan Audestad.<br />

Øv på andre språk<br />

På førstehjelpskurset i Sandnes fikk deltakerne oppleve at det<br />

var en ekstra stressfaktor å kommunisere med pasienten på<br />

engelsk. Mange virksomheter har utenlandsk arbeidskraft,<br />

og noen av disse snakker kanskje ikke engelsk. Hva med å<br />

legge inn kommunikasjon med pasienten som en del av øvelsen?<br />

Må forankres i ledelsen<br />

Øvelse er en stor del av industri vernet og alt annet beredskapsarbeid.<br />

Artikkelforfatterne av kronikken på side 66<br />

mener ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres høyest<br />

mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man sender<br />

ned i organisasjonen og gir til en enkelt person.<br />

Øvelser over hele landet<br />

Fra Målselv i nord til Sandnes i vest; industri vern over hele<br />

landet øver på alt fra personskade til brann. Kanskje dere får<br />

noen tips til deres neste øvelse? Og send gjerne inn bilder<br />

og øvelsesrapport til oss på sikkerhet@nso.no, så omtaler vi<br />

gjerne øvelsen deres i <strong>Sikkerhet</strong>!<br />

Øv for egen del<br />

Det er ikke for å tilfredsstille myndighetene at virksomheten<br />

skal sende medarbeidere på kurs. Deres må øve for deres<br />

egen del, skriver Per Martin Ødegård.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 69


portrettet<br />

øvelser<br />

70<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Alltid beredt<br />

Avtroppende industri vern leder ved Eramet<br />

Kvinesdal, Leif Tønnessen (64), har vært<br />

over 40 år i industri vernet.<br />

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm<br />

– Jeg meldte meg egentlig ikke frivillig<br />

til å være med i industri vernet, jeg<br />

ble beordret, mimrer den avtroppende<br />

industri vern lederen lattermildt,<br />

og blar i gamle papirer for å finne<br />

«ansettelsesdagen».<br />

– Jeg husker jeg fikk et brev fra<br />

direk tøren om at jeg var plukket ut til<br />

å være med i bedriftens industri vern.<br />

Men jeg har alltid hatt en interesse for<br />

personer og sikkerhet, så det ble nok<br />

snappet opp av ledelsen, sier Tønnessen.<br />

I august 1974 ble han med i saniteten<br />

og siden var han brann vernmannskap<br />

og nestleder for brann. I 1988 ble han<br />

industri vern leder, en stilling han har<br />

hatt siden.<br />

– Selv om jeg ble beordret til å være<br />

med i industri vernet, kan jeg ikke<br />

huske at vi har måttet beordre folk til<br />

å være med i industri vernet. De som<br />

er med har hatt lyst til det. Vi merket<br />

også tendensen til at folk ville være<br />

med da NSO begynte å understreke<br />

viktigheten av tverrfaglig kompetanse.<br />

Brannvernfolkene får for<br />

eksem pel kunnskap om førstehjelp<br />

som de kan bruke privat, så jeg synes<br />

det har vært en fin utvikling.<br />

Dødsulykke<br />

De mest alvorlige uønskede hendelsene<br />

hos Eramet Kvinesdal er brann<br />

og eksplosjoner. Kommunen har ikke<br />

kasernerte brannmann skaper (personell<br />

i kontinuerlig vakt på brannstasjon),<br />

og har betydelig lenger utrykningstid<br />

enn industri vernet, så<br />

virksomheten er nødt til å kunne<br />

håndtere hendelser en god stund.<br />

– Alvorlige personskader har vi<br />

heldigvis stort sett vært forskånet<br />

for, med unntak av en dødsulykke på<br />

70-tallet. Siden den gang har vi tatt<br />

grep for å unngå lignende hendelser,<br />

deriblant tydelig merking på bakken<br />

for hvor fotgjengere skal bevege<br />

seg, sier Tønnessen og viser hvor påkjørselen<br />

med en hjullaster skjedde.<br />

Sola lyser sterkt gjennom den åpne<br />

døra inn i den mørke hallen, og det<br />

er ikke vanskelig å skjønne at det kan<br />

være vanskelig å se aktivitet i området<br />

rundt døra.<br />

– Industrivernet vårt har sikkert<br />

mangler, men vi gjør så godt vi kan,<br />

sier Tønnessen.<br />

Inntil han gikk av med pensjon<br />

1. september jobbet Tønnessen som<br />

industri vern leder på heltid, og han<br />

var takknemlig for å få støtte hos ledelsen.<br />

– Alle direktørene jeg har jobbet<br />

under har vært positive til<br />

industri vernet. Trivsel og produktivitet<br />

henger sammen med at alt fungerer,<br />

deriblant sikkerheten. Et godt<br />

industri vern gjør folk trygge, sier han.<br />

Aktiv på kurs<br />

Tønnessen har deltatt på NSOs SIM­<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 71


portrettet<br />

øvelser<br />

SKAL HOLDE KURS: Selv om Tønnessen er<br />

pensjonist, klarer han ikke holde seg unna<br />

og har blitt bedt om bistå virksomheten<br />

med kursing av industrivernet.<br />

DØDE ETTER PÅKJØRSEL: Sterkt sollys førte til en påkjørsel<br />

ved denne utgangen som igjen førte til en dødsulykke.<br />

VÆRT MED LENGE: Etter over 40 år i industrivernet har Leif Tønnessen<br />

mange historier på lur.<br />

KAT-kurs flere ganger, og han deltok<br />

også på kurset om Industrivernforskriften<br />

på Gardermoen i april.<br />

– Hva fikk du ut av forskrifts kurset,<br />

du som har vært i «gamet» såpass lenge?<br />

– Jeg kunne mye om regelverket,<br />

det har jeg satt meg godt inn i. Men<br />

jeg synes likevel det var veldig nyttig å<br />

delta. Det å høre hva andre virksomheter<br />

sliter med og på den måten kunne<br />

lære av hverandre er veldig lurt. Til<br />

syvende og sist sliter vi med mange av<br />

de samme tingene alle sammen. Utfordringene<br />

går ofte på det å få innpass<br />

hos ledelsen og ha riktige mannskaper<br />

og utstyr for å kunne gjøre en<br />

god jobb som industri vern leder, sier<br />

Tønnessen.<br />

Han forteller at han deltok på et<br />

av de første SIMKATkursene,<br />

og er positiv til<br />

hvordan kurset har endret<br />

seg siden den gang.<br />

– Tidligere synes<br />

jeg SIMKAT var veldig<br />

5 kjappe<br />

militær preget, krigen var for nærme.<br />

Nå synes jeg kurset er der det skal<br />

være, med spill rettet mot vern av<br />

personer og verdier, sier han.<br />

Blant de første til flere ulykker<br />

– Jeg vet ikke om det er noe spesielt<br />

med meg, men jeg har hatt en lei tendens<br />

til å være på feil sted til rett tid<br />

eller omvendt. Jeg har vært blant de<br />

første på stedet ved to dødsulykker<br />

på veien, og i tillegg har det vært flere<br />

alvorlige ulykker hvor jeg var veldig<br />

tidlig på stedet, sier Tønnessen med<br />

– Hva er din beste egenskap?<br />

– Det var ikke lett å svare på, men<br />

jeg tror jeg er flink til å få frem det<br />

beste hos dem jeg jobber med.<br />

Jeg tror også jeg er en god lytter.<br />

– Hva gjør deg sint?<br />

– Urettferdighet og baksnakking.<br />

– Hvem beundrer du?<br />

– Jeg har respekt for veldig mange,<br />

men aller mest beundrer jeg<br />

kona mi, Tove. Jeg har reist mye<br />

i jobben og vært mye borte, men<br />

hun har stått støtt ved min side i<br />

over 40 år.<br />

– Hva tenker du når du hører<br />

ordet «bered skap»?<br />

– Da tenker jeg å være klar; beredt<br />

og klar til innsats.<br />

– Hvor er du om ti år?<br />

– Jeg har gård, så jeg går vel rundt<br />

og pusler der. Også håper jeg at<br />

jeg har tid og mulighet til å reise<br />

mer. Det synes jeg er veldig morsomt.<br />

galgenhumor<br />

i stemmen.<br />

For man<br />

må kanskje<br />

se litt slik på<br />

det, og ikke<br />

tenke på hva som kunne gått galt når<br />

to av dine nærmeste havner i en bilulykke.<br />

Kona og sønnen hans var i en<br />

front mot front-kollisjon for flere år<br />

siden.<br />

– Da var kunnskapen jeg hadde<br />

lært fra industri vernet veldig nyttig<br />

å ha. Da jeg fikk beskjed, handlet jeg<br />

helt instinktivt og kom meg raskt til<br />

skade stedet, og jeg fikk også med meg<br />

en kollega fra industri vernet. Jeg har<br />

lært at det er viktig med evaluering<br />

etterpå, snakke om hendelsen og bli<br />

ferdig med den. Men den kanskje<br />

72<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


Leif Tønnessen<br />

Født 31. oktober 1950.<br />

Gift med Tove, to barn og seks<br />

barnebarn.<br />

Startet karrieren sin til sjøs<br />

som 16-åring.<br />

Jobbet 6-7 måneder på<br />

Knaben før de ble nedlagt.<br />

Startet ved Eramet Kvinesdal<br />

i 1973.<br />

Industrivern leder siden 1988,<br />

i industri vernet siden 1974.<br />

beste erfaringen fra NSO-kurs jeg har<br />

fått, er sårbehandlingen jeg fikk bruk<br />

for da sønnen min skadet seg her<br />

på bedriften da han var mekanikerlærling,<br />

sier Tønnessen.<br />

Under sveisearbeid fikk sønnen<br />

en stor sveiseglo ned i skoen og ble<br />

forespeilet en lengre sykemelding og<br />

sannsynligvis hudtransplantasjon.<br />

– Etter 19 dager var han tilbake på<br />

jobb, og mye av grunnen til det var<br />

takket være det jeg hadde lært om<br />

hvordan man behandler sårskader.<br />

Tønnessen understreker gjerne viktigheten<br />

av kunnskap når han hold er<br />

kurs og foredrag.<br />

– Når jeg holder kurs sier jeg til<br />

mannskapene at før eller senere vil<br />

dere komme i en situasjon der øvelsene<br />

og treningen kommer til nytte.<br />

Det tror jeg er viktig å tenke på under<br />

bered skapsarbeidet, sier Tønnessen.<br />

– Nok å gjøre<br />

Den tidligere industri vern lederen<br />

gikk av med pensjon 1. september, og<br />

hadde egentlig sett for seg en rolig tilværelse<br />

som pensjonist.<br />

– Jeg hadde egentlig tenkt at når<br />

det er slutt så er det slutt. Men nå har<br />

jeg blitt spurt om å hjelpe til med litt<br />

kursing på forskjellige steder, og det<br />

klarte jeg ikke si nei til, sier han lurt.<br />

– Blir det noe avslapping på hjemmebane,<br />

da?<br />

– Jeg har jo gård med flere hester,<br />

og det tar mye tid. Så jeg har nok å<br />

gjøre hjemme også fremover, smiler<br />

den glade pensjonisten.<br />

<br />

•<br />

Eramet Kvinesdal<br />

Smelteverk, produserer<br />

manganlegeringer, lavkarbon.<br />

Produksjon hele døgnet, hele<br />

året.<br />

Ble etablert mars 1974.<br />

Er en del av Eramet Norge, og<br />

har også avdelinger i Sauda og<br />

Porsgrunn.<br />

Kapittel 3-virksomhet, forsterkning<br />

i førstehjelp, brannvern<br />

og røykdykking. Har også<br />

redningsstab og orden og<br />

sikring.<br />

220 ansatte, 41 av disse er i<br />

industri vernet.<br />

5-skiftordning, seks industrivernpersoner<br />

på hvert skift<br />

(fem pluss innsats leder).<br />

Skiftmannskapene øver hver<br />

onsdag.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 73


notiser<br />

– Alle må øve!<br />

– NSO sin inspeksjon viste at vi kan<br />

ha betre styring med at alle får øve.<br />

Slik oppsummerar industrivernleiar<br />

ved Siemens AS avdeling<br />

Energy Management på Rubbestadneset<br />

i Hordaland, Vidar Siggervåg,<br />

ei viktig erfaring etter NSO-tilsynet i<br />

mai.<br />

– Vi trudde øvingsmengda var under<br />

full kontroll, for kvart år held vi<br />

fleire øvingar enn kravet. Men vi har<br />

ikkje sjekka at alle er med ofte nok.<br />

Derfor vart det litt dumt når NSO<br />

på to minuttar sette fingeren på ein i<br />

industri vernet som hadde mista fleire<br />

øvingar dei siste tre åra. Det skulle vi<br />

oppdaga sjølve, men no tek vi straks<br />

Vil ha samarbeid: Kan dei få til eit samarbeid om øvingar? Frå venstre Kjell Einar<br />

Holme, Silje Alvsvåg, Jens Arne Innvær, Anette Marlene Holth, Odd Kristian Habbestad,<br />

Arne Våge Karlsen, Odd Hallaråker, Bjørn Hroar Sortland og Vidar Siggervåg (vert).<br />

<br />

Foto: Harald J. Bergmann<br />

Nettverk for industri vern på Bømlo<br />

Bømlo er ein kystkommune mellom<br />

Bergen og Haugesund. Eit<br />

barskt og fengslande landskap, med<br />

over tusen øyer, holmar og skjær,<br />

gjer kommunen til eit attraktivt<br />

turistmål – spesielt for fiskegalne<br />

tyskarar. Bømlo er også eit eldorado<br />

for dei som er interesserte i geologi;<br />

«Stei<strong>nr</strong>ike Bømlo» seier dei sjølv.<br />

Men Bømlo er også ein sterk industrikommune<br />

med sju industrivernverksemder.<br />

Høgteknologi<br />

Vidar Siggervåg er industri vernleiar<br />

i høgteknologiselskapet Siemens AS<br />

på Rubbestadneset i Bømlo. Siggervåg<br />

inviterte dei andre industrivernverksemdene<br />

i kommunen til<br />

nettverksmøte måndag 11. mai.<br />

På møtet deltok også brannsjefen i<br />

Bømlo, Bjørn Hroar Sortland.<br />

Det var stor interesse for Siemens<br />

sin produksjon og teknologi under<br />

omvisinga. I diskusjonane etterpå<br />

nytta fleire høvet til å ta opp<br />

industri vernsaker dei var usikre på.<br />

Kva meiner forskrifta med «alvorlege<br />

konsekvensar»? Kvifor er ikkje<br />

eit industri vernmøte godkjent som<br />

øving? Er dokumentasjonen viktigare<br />

enn det vi faktisk gjer?<br />

Samarbeid på tvers!<br />

Nettopp det med øvingar er eit område<br />

verksemdene vart oppfordra<br />

til å samarbeide om.<br />

– Utveksle øvingplanar, spør kvarandre<br />

om å får vere observatør på<br />

ei øving, tilby å hjelpe med evaluering<br />

eller planlegging, sa NSO i sitt<br />

innlegg.<br />

Møtet sette pris på at NSO kunne<br />

vere til stades og ta del i diskusjonane.<br />

I tillegg til vertskapet Siemens<br />

var desse verksemdene representerte:<br />

Bremnes Seashore, Servogear,<br />

Matre Maskin, Olvondo Industries<br />

og Wärtsila Norway. Neste nettverksmøte<br />

vert innkalla i oktober.<br />

Då har Wartsila tatt på seg å vere<br />

arrangør. Det blir spanande å høyre<br />

om det har vore noko samarbeid i<br />

mellomtida ...<br />

• NSO<br />

– Industriens problemløser<br />

Det er Odda Plast AS som omtaler<br />

verksemda si så usminka. Dei har ein<br />

variert produksjon og betydelig erfaring<br />

innan utvikling og produksjon av<br />

ulike typar plastprodukt. Då dei nyleg<br />

hadde NSO-tilsyn med industri vernet<br />

sitt, viste dei at dei faktisk hadde løyst<br />

alle problem med omsyn til risikovurdering,<br />

uønska hendingar, kvalifikasjonar<br />

og bered skapsplan. Dei fekk<br />

kun ein liten merknad om å leggje<br />

vekt på førstehjelp i øvingane, ettersom<br />

det er personskadar som er mest<br />

aktuelt for industri vernet. • NSO<br />

Tilsyn hos Harding Safety<br />

Torsdag 18. juni hadde Harding Safety<br />

AS på Ølve tilsyn fra NSO. Harding<br />

produserer livbåter og sikkerhetsutstyr<br />

til Maritim industri.<br />

– Tilsynet gikk bra med gode diskusjoner<br />

og noen viktige funn fra NSO<br />

til forbedringer for industrivernet, sier<br />

HSEQ Manager og redningsleder Karina<br />

Isaksen. <br />

• NSO<br />

NSOs tilsyn: F.v: Bjørn Olav Netland<br />

(innsatsperson), Harald J. Bergmann<br />

(spesialrådgiver NSO), Arvid Skogseide<br />

(fabrikksjef og innsats leder) og Stein<br />

Teigland (hovedverneombud og sanitet)<br />

<br />

Foto: Karina Isaksen/Harding Safety<br />

74<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>


neste nummer<br />

Nok øving: Nestleiar i industri vernet<br />

ved Siemens Norway AS, Morten Åge<br />

Skjellevik, må følgje med på at alle får<br />

nok øving.<br />

tak i denne mangelen, fortel<br />

Sigger våg.<br />

Utanom dette fekk Siggervåg<br />

gode idear til alternative måtar å<br />

gjere ting på. Ikkje fordi dei gjer<br />

feil, men fordi tinga kan gjerast<br />

smartare.<br />

• NSO<br />

Tema: Fagseminar <strong>2015</strong><br />

Den viktige førsteinnsatsen<br />

Neste nummer vil være viet<br />

temaet på årets Fagseminar;<br />

«Den viktige førsteinnsatsen».<br />

Her kan du lese mer om hvorfor<br />

førsteinnsatsen er viktig, og om<br />

industri vern som gjorde en<br />

forskjell ved å være gode på<br />

nettopp førsteinnsats:<br />

• Hva er førsteinnsats?<br />

• Hvorfor er det viktig?<br />

• Hvilken rolle spiller egentlig<br />

industri vernet?<br />

• Hvordan kan vi bli bedre på<br />

førsteinnsatsen?<br />

I tillegg kan du lese om NSOs<br />

kurstilbud for 2016.<br />

Se også innstikket med program<br />

for fagseminaret. Vi sees<br />

vel på Gardermoen tirsdag 2. og<br />

onsdag 3. desember?<br />

Problemløysarar: Industrivernleiar<br />

Stig Fredheim og påtroppande<br />

innsatsleiar Kjersti Arnesen.<br />

Har du noen gode<br />

historier hvor industrivernet<br />

gjorde en forskjell?<br />

Enten det er<br />

snakk om en liten eller<br />

stor hendelse, send oss<br />

gjerne en epost:<br />

sikkerhet@nso.no<br />

Annonser<br />

Bestilling/levering: Kontakt<br />

Altern kommunikasjon på<br />

epost : kom@altern.no<br />

Altern kommunikasjon kan utforme<br />

annonsen etter avtale.<br />

Bestillingsfrist: 30. oktober<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong> 75


Illustrasjon: Niels Poulsen<br />

En øvelse og en gravferd<br />

Kirkegjengerne må ha fått seg en støkk der de satt<br />

stille og fredfullt og lyttet til prestens preken. For<br />

da ljomet det plutselig ut stående ordre og beskjeder<br />

til innsats personer i den lille kirken i Sogn og<br />

Fjordane. Av en eller annen grunn slo nemlig<br />

industri vernets radiosamband over på høyttalerne<br />

i kirken under en øvelse.<br />

Vedlikeholdssjefen, som også sitter i redningsstab,<br />

påpeker at avstanden ikke er stor mellom<br />

virksomheten og kirken, men å ha en felles øvelse<br />

med menigheten var nok ikke helt etter planen.<br />

– Vi får inderlig håpe at det ikke var en begravelse,<br />

sier vedlikeholdssjefen, som dessverre har<br />

sine mistanker om nettopp dette, i og med at øvelsen<br />

skjedde på en vanlig ukedag.<br />

Vi kan jo håpe at dette ikke var tilfellet og at<br />

prest en bare øvde, men da på søndagens prek en…<br />

Når dere skal øve er det viktig å varsle naboer<br />

og nødetater. Da slipper man at noen misforstår og<br />

tror at hundre og ett er ute når alt egentlig er under<br />

kontrollerte former.<br />

Da en virksomhet som holder til rett utenfor<br />

Drammen øvde tidligere i år, ble det slått full<br />

alarm. Nødetatene rykket ut til de trodde var en<br />

arbeids ulykke. Virksomheten hadde meldt fra til<br />

AMK-sentralen uka før at de skulle ha en øvelse,<br />

men på grunn av en kommunika sjons svikt ble det<br />

likevel sendt ut brann- og politi biler på øvelsesdagen<br />

som om det var en reell hendelse. Heldigvis<br />

var det ledige folk på jobb, så det gikk ikke ut over<br />

andre gjøremål, fortalte operasjonslederen i Søndre<br />

Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.<br />

Når industri vernet skal øve er det mange faktorer<br />

å ta hensyn til med tanke på varsling og forhåndsinformasjon.<br />

Skal man varsle alle i industrivernet?<br />

Skal man varsle alle på virksomheten? Er<br />

scenarioet hemmelig for alle eller skal noen få vite<br />

hva som skal skje?<br />

Det er alltid en sjanse for at noen ringer nødetatene<br />

om de mistenker at hendelsen er reell. Så<br />

for å være på den sikre siden, gi beskjed til nødetatene<br />

på forhånd neste gang dere skal ha en<br />

øvelse. Og husk å melde fra til presten også. For<br />

sikkerhets skyld.<br />

Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver<br />

les 76 om<br />

øvelser<br />

<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 • <strong>2015</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!