1993 Skytil nr. 3

~ {[('en
Medlemsblad for Romerike Historielag
Nr. 3 - 1993 - 11. Argang
Harejakt, Mangenskogen ca. 1920. (Sollijordet ved Viksj0en).
FRA INNHOLDET:
Siekta pa Heia i Fet
Gamle amerika brev
H istorielagsaktiviteter

~
RAKNEHAI..GEN
Romerike Historielag
Adresse:
Historielagets hus
Vestvollveien 54
2020 Skedsmokorset
Postadresse:
Romerike Historielag
Postboks 175
2020 Skedsmokorset
Telefon 63878890
Automatisk telefonsvarer
kan form idle beskjeder.
Postgiro: 0809 3093853
Bankgiro: 1286 2503013
Apningstider for
Historielagets hus
Torsdag kl. 17.00-20.30
Redaksjonskomite:
Frank Erik Solli, redaktll'r
Grete Hjelle
Per Otto Asak
Benjamin Baraas
Aage Gullberg
Kari Westbye
REDAKSJONEL T.
14.oktober, den fll'rste vinterdagen
er ganske nrer.Om ikke de fll'rste
snll'fnuggene har kommet, sa b0r
ihvertfall Skytilen ha gjort det. Vi
hadde hapet pa en tidligere utgivelse
denne gangen,men forskjellige
arsaker gjorde dette vanskelig.
El spenningsmoment ved denne
utgivelsen er at denne Skytilen er
den f0rste ulgaven som vi har
produsert sj01 pa nyinnkj0pt
datautstyr. Aage Gullberg,Fet,
har tiltratt redaksjonen i denne
forbindelsen .
Red .
Redaksjon slUtl den 22.sepl.
Juletreff pa
Historielagets hus
IBrdag 4. des. 1993
kl.1100 -1500
Det blir som vanlig enkel
bevertning.
VELKOMMEN
Forsidebilde: fra Willumstad ­
samlingen.
2

ARSMt2JTE I ROMERJKE HISTORIELAG .
n dligere leder, Jan E. Horgen "nsker Lene Skovho/t Iykke til med lederjobben.
nl h"yre Trend Kaare Westby, mang e~r ig styremedlem.
Foto: Frank E. Solli
Lene ble leder
Etter 73 ar med menn som ledere,
ble det endelig va lgt en kvinne .
Lene Skovholt heter altsa damen ­
og "f0rr ei daaame"! Hun er
tobarnsmor, lrerer pa Rrelingen
videregaende skole, leder i
Rre lingen Historielag, som sammen
med kommunen har ansvaret for
Rrelingen bygdetun, hun er bonde
pa deltid, har skrevet bygdebok for
Rrelingen og er na ogsa leder for
Romerike Historielag. Men lagel er
egentlig kj em peheldig pa flere
mater, for det far ogsa beholde
avtroppende leder Jan Erik Horgen i
styret.
H01and Historielag sto for det
vellykkede arrangementet i L"ken
og Omegns Kulturbygg , og lagets
leder, Nils Aasheim. ledet arsm"tet
profesjonelt. 70 delegater var m"tt
trem.
Romerike Historielag er en stadig
voksende organisasjon med for
tide n 2257 medlemmer fordelt pa
17 lokale lag. Jan Erik Horgen sa
at det er fantastisk a se hvor mange
3

forskjellige emner som lokallagene Skovholt, Jan Erik Horgen, Trond
er innom i IlIJpet av et arbeidsar. Kaare Westby, Tora Eid, Tom
Det er kulturminnevemet som star Halvorsen .
sentralt, flere lag driver museal
virksomhet men de vet ogsa a Kari Westbye
skape ny kultur. Det er OgS8
positivt at laget mer og mer blir Fullstendig arsm""tereferat,
h""rt i den offentlige forvaltningen . referenter Karin Leon hardsen og
I arbeidsprogrammet for 1993/94 Odd Skullerud, er arkivert pa
heter det at laget vii arbeide fo r ata kontoret Historielagets hus,
et lokalhistorisk arkiv pa Romerike. Skedsmo.
Laget IIJnsker seg 0958 en arkivar
pa fylkesniva, med organisering av
lokale arkiv som hovedoppgave.
Det nye sty ret bestar av: Lene
SOMMERSTEVNE 1993
FflJR HISTORIEN KLJPPES AV
5nart historie: Kantinebygning fra 1980. Foto: Frank E. Solli
Romerike Historlelags Ullensaker den 8. august i uvant
sommerstevne bie i ar hoidt i deilig sommervrer. De vel 130
4

fram",tte startet stevnet i vakre
Hovin kirke, deretter orienterte Eirik
Sundli engasjert om landskapet
rundt ki rken med nord-Europas
stl1Jrste menneske-Iagde haug,
Rakneh augen som sentrum.
Kanskje var denne haugen
maktsymbolet til kong Rakne som i
sin tid regjerte over Raumerrike?
Kanskje ble lover gitt og dommer
avsagt fra Raknehaugen?
Pa Gardermoen fi kk vi hl1Jre foredrag
av Unni Bro, som har arbeidet med a
karilegge omradets utvikling fra f",rst
pa 1700-tallet. Fra 1787 ble
Gardermoen fast leirplass, da ble det
slutt med a eksersere pa
ki rkeplassene, og vapenlagrene ble
flytlet fra kirkeloftene til telthusene
som ble vanlig lagerplass. lalt ble
det bygget ca. 150 telthus. Det som
star igjen av telthus. kornmagasiner
og andre militrere bygninger vii bli
revet i forbindelse med utbyggingen
av den nye hovedflyplassen pa
Gardermoe n. Da klippes historien
av fo r Gardermoen som militrerleir
sl ik den har vre rt kjent i flere hundre
ck
Svein Lund - sivilt ansatt pa
Gard ermoen orienterte om dagens
situasjon i leiren, Deretter fulgte vi
Hans Homble rundt i
Intendanturl eiren hvor han fortalte
engasje rt am aile de g amle
husene.
Turen gikk sa til Flymuseet. Dette
var vel siste sjanse ti l a se aile
flyene samlet fl1Jr mange av dem bUr
flyttet til Bod"" Major Roar Glenne
fra Forsvarsmuseet var var meget
dyktige omviser. Her er det lagt ned
tusenvis av dugnadstimer gjennom
mange ar av entusiaster fo'r a sette
stand de gamle flyene. Mange av
flyene har sin historie direkte
knyttet til Kjeller og Gardermoen ,
flere av dem er de eneste i verden.
Det var mange stevnedeltakere
sam kom med bitre bemerkninger
am flyttingen av flymuseet til Bod", .
Det rna vrere till att a stille et stort
spl1Jrsmal om den formen for
distriktspolitikk. Major Glenne
kunne fortelle at flyttingen av bare
ett av disse flyene vii koste 2,5
millioner kroner, leie av hangar til
museet i Bode vii koste 15
millioner pro ar i 10 ar framover.
Trl1Jsten er al museet i Bod", skal
vrere et Luftfartsmuseum - og skal
derfor romme alt luftfart - ikke bare
fly, dermed vii det ikke bli plass til
aile flyene som na star pa
Gardermoen , og nar museet i Bod",
er en realitet far vi hape at de far
sa godt besl1Jk som de har stipulert
med, nemlig 76.000 pr. ar, for det
var meget interessant historie
Romerike Historielags deltakere
fikk se og here om pa fl ymuseet.
Kari Westbye
,.
I
,
5

Hans Homble rorteller om de gamle bygningene i inlendanlurmagasinel. Folo: Frank E. Solli
Rapport fra lokallaga
F01gende arsrapporter kom ikke V01neberg skole : 2 av ro mmene i
med i forrige nummer. Vi gj0r ICErerleiligheten og kjekkenet er
oppmerksom pa at disse er redigert rehabilitert slik at det na gjenstar
for Skytilen. Fullstendige rapporter malingsarbeid f0r rommene kan tas
fin nes pa Historielagets hus, i bruk. Laget har sam/et sammen
Skedsmokorset.
en del undervisningsutstyr og gamle
ICEreb0ker som vi regner med a
kunne lage en utstilling av
Blaker og Serum Historielag ICEreneiligheten.
Leder: Leif Mathisen
Siora M011e: De n bygningsmessige
150 (148) medlemmer restaureringen av melleanlegget er
na stort selt gjennomf0rt, men det
Arsm0tet ble holdt pa gjensta r enda en del smaarbeider
Foreningshuset, L0renfallet, 12. som ma utferes snarest. Totalt
mars.
byggeregnskap hittil viser en utgift
Av viktige saker kan n evnes: pa kr. 599.124,-. Av deUe har
6

historielaget skaffet til veie av egne
midler ca . kr. 150.000,", mens
resten utgj"res av
sysselsettingsmidler.
Are's vandretur ble i 1992 lagt til
Blaker, hvor de gamle
kobbergrunene
ovenfor
eiendommen Nyhus ble
besekt.
Gruven ligger i skog tilherende
gardene Huseby og Skugstad. Det
ble salt igang prevedrift i 1907,
men som allerede ble avviklet i
1914 da det var vanskelig afa til en
10nnsom drift. Malmen som ble tatt
ut, ble kj"rt med hest til Blaker
stasjon hvor den ble lesset over pa
jernbanevogner og sendt til
kobberverket pa Reros.
Siora m"lIes dag ble arrangert 15.
august. Interesserte hadde da
anledning til a bese det
nyrestaurerte anlegget med
maskinene pa plass. Interessen var
stOf, og i 'epet av dagen var del
167 besekende.
Skolens dag ble arrangert 12.
september pa Velneberg skole.
Temaet var skolen i gam Ie dager.
Interessen var ogsa stor for deUe
arrangementet og det var over 70
besekende.
12. september ble det arrangert en
historisk rundtur i hele kommunen .
Det var full buss med i alt 42
deltakere.
Ellers har historielaget samarbeidet
med Foreningen Norden om
opplegg for tur til Akershus
Festning i Junl og tur til
Finnskogene i Soler 13. september.
Kultursti : Historielaget har
foresl~ht for kulturkontoret at det ber
tas opp tildiskusjon a anlegge en
kultursti fra Bingsfossen 'Iangs med
Glomma ned til Hammeren. Derfra
over Korpefjellet ti l Linderud og
videre Taterstien ned til Hammeren
igjen. Fra Hammeren om kirken,
Valsmoen (gravhauger. oldtidsveg)
og tilbake til utgangspunktel. Stien
vii kultunmessig bti meget
interessant og vii ga ivakre
omgivelser med f1 ere fine
utsiktspunkter.
Salo av kalendere har som tidligere
ar gatt meget bra . Primus motor
har som vanlig vrert Kjell Huseby.
0konomi: Det er foretatt store
investeringer pa Siora M011e og
V,,'neberg skole, og lagets midler til
disse fonmalene er na brukt opp.
Det store spersmalet vii elter hvert
bli hvordan historielaget skal makte
vedlikeholdet pa de to stedene.
Til slutt: Det er holdt 7 styrem0ter
og behandlet 37 saker.
Historielaget har et godt og ,
omfattende samarbeide med
kulturkontoret pa foskjellige
omrader av historisk og kulturell
interesse, og vi haper deUe vii
fortsette i framtida .
Setskog Historielag
Leder: Oscar Nilsen
63 (64) medlemmer
Setskog Historielag hadde en
nedgang pa et medtem i 1992.
0konomisk har vi ogsa i 1992
forbedret var stilling. Det er under
aret avholdt arsm"te og tre
styremeter. I forbindelse med
7

#r
Soot-kanalmarsjen har vi deltatt pa
tre planlegg ingsm0ter og et HEr
evalueringsm0te sammen med
Eidskog Museum- og Historielag . ,
Soot-kanalmarsjen har etablert seg
som turmarsj og historielagets
medlemmer legger ned et betydelig
dugnadsarbeide.
og Linderud ble merket og pa
h0stm0tet var temaet "Setskog under
okkupasjonsarene", der vi fikk lagets
Plassene Blakstad HAR aJ SKIFTET A~SE
medlemmer til a fortelle om hvordan
~

~
t
I
I
"
,
\ .
' \~
....(\'. 1'C.

RETIELSE TIL TUR NR. 1 MAGERHEIA - OG LlTI
OM FINNEPLASSER
se skytilen nr. 1 - 93
Plassen sam omtales som Skredderud under Tveiter heter STUBBERUD.
Skredderud ligger helt inntil innmarka pa Tveiter. Stubberud ligger helt pa
grensen til Bergerskagen, et stykke opp i lia ovenfor Bergerbekken.
Na=rmeste nabo var plassen Dammen. Den la ogsa pa grensen mellom
Berger og Tveiter, men lenger nede, like est for Bergerbekken. I skogen like
ved ruinene kan en faktisk se noe sam ligner pi ogfclrer! Skogen under
Berger ligger ogsa i passelig gangavstand. Aile disse plassene bJe ryddet
omkring 1700. Det er dertor patallende at Finbniten i Skedsma ogS

GRAVR0YSER pA
VARDEFJELLET/HEKSEBERGASEN I
GRENSETRAKTENE MELLOM SKEDSMO, S0RUM
OG GJ ERD RUM
Kommentar til "Turforslag med historisk tema" av P.O. Asak - Skytilen
1-93.
Marknavnet skal vaare Vardefjellet if01ge Det 0konomiske kartverket.
Lokale navnekomiteer sto for navningen av denne kartserien . Pa
kartbladene Flatner CQ 048-5-4 og Vardefjellet CR 048-5-3 er i alt 8 f0yser
registrert. Imidlertid meldte J . Garder i 1928 til Oldsaksamlingen at minst
11 r0yser skal finnes i dette omradet. Hvalasen pa 1915 III er feil, noe Rolf
Fladby papekte i Heimen XV (1970-1972).
Grav ni~ yser har f01gende beliggenhet til felles nar de ikke ligger sammen
med gravhauger og andre gravminner: Gjerne h0yt og fritt og med utsyn,
ottest enkeltvis. Deres beliggenhet mener jeg, kan forklares ut fra det
forhold at den gravlagte har hatt ervervsmesig tilknytning til omradet, i form
av handel, fiske, jakt og fangst . Dertor finner vi dem:
1. pa nes og fremspring og pa 0yer og hoi mer i tilknytning til kystleden,
2. i tilknytning til gode havner,
3. i tilknytning til innenlands vannveier,
4. i tilknytning til gamle ferdselsveier over land ,
5. i skogsomrader og fjellomrader i tilknytning til jakt og fangst.
I de senere ar er det ogsa blitt hevdet at de kan markere grenser rriellom
bygder/interessesfaarer. Gravr0ysene pa Vardefjellet kan kanskje ViEre et
eksempel pa det sistnevnte.
Gravr0yser spenner over et langt tidsrom : Fra og med bronsealder til og
med vikingtid . Dette bekrettese av funn som er gjort idem. Pa Romerike
er det mest sannsynlig at r0ysene i hovedsak tilh0rer jernalder. B0ndene
dengang var ikke bare knyttet til gardsdritten for sitt daglige utkomme;
utmarksniEringene var av vel sa stor betydning. Til dem h0rte ikke bare
jakt, fangst og fiske, men ogsa utvinning av jernmalm. Pa 0vre Romerike
er det i de senere ar registert foruten tallrike fangstanlegg for elg , ogsa
mengder av kullgroper samt en del jernvinneanlegg.
Elizabeth Skjelsvik
mag .art. arkeolog
Kilder bl.a .:
0ystein M0lmen: Den gamIe elgfangsten
Mathiesen-Eidsvold ViErks
11

skoger. Utg. M-E-V.
Ola Breen: Jemvinna. Vi og Veer1

Romerike som er fredet og i daglig
bruk - dessuten fikk vi se del gamle
utedoet av laftet temmer, der hang
fortsatt ulveskinnspelsen (tidligere
vanlig oppbevaringssted for aholde
utey borte fra pelsverk).
Som Karl den 12. tok vi veien
videre fra By retning
SVindalsgardene, her ovemattet
han med sine tropper. Historian er
dramatisk - med hus som ble brent
ned og til og med mord pa tre
svenske damer som fulgte troppen.
To bender ble salt pa Akershus
festning for deUe . Fet Historielags
medlemmer er imldlertid meget
fredelige, i kronglete terreng
passerte vi bl.a. Kvernhammer
gard, sagnet sier at delte er en av
de fa gardene som ga reyk fra seg
etter svartedauen. Ved
Ridderhaugen, en stor haug som
sannsynligvis er fra vikingtiden,
endte Fet Historielags sykkeltur,
slitne og mette pa inntrykk, i vakkert
09 bakkete landskap hvor de
frerreste av oss tidligere hadde
veert. og glade for utviklingen
norsk veiingenierkunst .
Syklister pa Tunnerud gard
Foto: P.O. Asak
Slektshistorisk forum
Red. P.O.Asak
Medlemmer av slekthistorisk utvalg 1993 - 94
~
Rolf Nordli, leder
Utvalgsmedlemmer:
Hakon Bjornstad, P.O. Asak, Andreas Luke og Gunor Skoyen
Varamedlemmer:
Svein Honsen, John Rodsrud og Tore Oskar Torp
13

V AKTLISTE - H0STEN 1993
07.10. - Aslaug og Kristian Lieungh
14. 10. - Eivind Stmmman - 63876965
21.10. - Johannes Saglie - 63881376
Leif Stensby - 63881312
28 . 10. - Kare Bohler - 63824265
Per Otto Asak - 63820456
04.11. - Aslaug og Kristian Lieungh - 63841974
11.11. - Tom Halvorsen - 63901028
18.11. - Jens Thori - 63990550
Svein H0nsen - 63990123
25.11. - Andreas Luke
Arne Luke
02.12. - Kare B0hler
Per Otto Asak
09.12. - Tom Halvorsen
Vi har apent pa formiddager fra kl. 11.00 til kl. 15.00
SISTE torsdag i hver maned:
28 .10. - Knut Bakken - 63840678
25.11. - Aslaug og Kristian Lieungh
14

Sp"rsmal 4 09 5/93:
I Skytilen nr. 1/93 var det en artikkel av Grete Hjelle om Solbergstuen i
Feiring.
Mitt fllHste sp"rsmal er: Er artikkelen riktig?
Mitt andre sp"rsmal er : Hvorfra var andre kana til Steffen Andersen
Bj0mstad - Margrethe Davidsdtr?
Da jeg ikke har Feiring-boka for handen, kan jeg ikke sjekke hva som star
om Solbergstuen der, men jeg har lest det sam sta r om Bj"rnstad, fordi
dette har interesse for min slektsforskning. Der star oppf"rt Steffen
Andersen f"dt S,,-Myrer i Eidsvoll (1700-79) . Denne Steffen brukte
Bj"mstad Tossenstuen mellom ca . 1775-1778. Han var gift 2 ganger:
Maren Nilsdtr Flesvig (1709-34) og Margrethe Davidsdtr (f. 1717) .
Hans bam oppgis da a vrere:
1) Kristoffer Melby (1728-71) g.m. Mallene O. Melby
Margrethe (1730-95) g.m. Ole O. Melby-Asgard
2) Anders Lundby g.m. Anne Olsdtr
GUDMUND (1741-1819)g .m. Katrine Nordlia
Mari (1742-) gift 2 ggr
Anne (1745-1827)g.m. Torsten T. Hjera
David Bj"rnstad (17S2-1815)g.m. Anne A. Brodshaug
Jens
g.m. enken Kathrine J. Brathen
If"lge artikkelen skal eldste s"nnen til Steffen hete GUDMUND og ha
identiske arstall 1741-1819, men han oppgis a ha vrert gift med Berthe O .
Solberg. Datteren Margrethe oppgis a vrere f"dt i 1745, men der stemmer
enten ikke navnet elier arstallet. De "vrige ba rns navnl

Svar pa sporsmal nr. 4193:
Artikkelen er riktig i den forstand at den er nesten ordrett gjengitt fra Feiring
bygdebok, det er bare den siste delen som er fra familienotater.
Jeg vet ikke hvilken grunn bygdebokforiatteren har til a antyde at Steffen i
Solberg kan VeEre fra Myrer, annet enn at disse to Steffen (Bj0rnstad og
Solberg) begge har en S0nn som heter Gudmund, som begge er f0dt 1741
ogd0d1819.
Det kan selvf01gelig vrere at disse to familiene er i slekt, men det er ikke
samme person .
Kanskje er det andre som forsker pa disse slektene som kan hjelpe oss a
finne ut av dette slektskapet. Gi oss i sa fall beskjed, ogsa til redaksjonen.
Grete Hjelle
Tomt i Skedsmo
Ei slektslinje som gar langt tilbake pa garden Tomt i Skedsmo.
Norske supplikker 1660-62 s.43:
236 . Haagen Gullichsen i Skedsmo ber om Tomt i f0rstefeste for sin S0nn.
No. 228 : Haagen Gullichsen i Skedsmo sogn underdanigst andrager om en
gaard kaldis Tombt i forschietne sogen som hans hustrues foreldre og deris
foriedre i fra 6. led. Samme gaard siden bleffuen affbrendt och mand og
quinde ved d0den affgangen, och er igjen oppbingt, r0det og forbedret.
Begierer allerunderdanigst samme gaard naadigst til hans S0n Gulbrand
Haagensen motte forhielpes for f0rste Feste for nogen fremmid.
228. denne supplicantens begier ville vy till det beste recomendere K.M.
vorris allernaadigste herre.
I tiIIegg til dennesupplikken kan de undertegnede gi f01gende opplysninger:
Disse folkene bor pa Brauter i Skedsmo. Na fikk ikke S0nnen Gulbrand
Hakensen bruke Tomt. Han ble boende pa Brauter til han dode ca. 1675.
Enken R0nnaug Paulsdtr ble da g.m. Torger Gunnersen S0ndre Frogner,
Frogner i Sorum. Gulbrand og Ronnaug fikk to barn vi veit om, Paul som
ble gift til B0rke og Marte g.m. Ole S0rensen Rasch pa Nordre Frogner i
S0prum.
Navnet pa Gulbrands mor er ukjent, men vi veit at hun ma vrere datter pa
Tomt. Det vi veit om brukerne f0r denne tid er lite. I 1528 heter brukeren
16

Gunbjom og i 1560 og 1591 Haken. I hyldningen 1591 bruker han' seg (se
fig.). Han er altsa sonn til Gunbjl2lm. 11600 hette brukeren Torsten, og han
bruker Tomt til en gang i 1630-ara (segl TH). Gulbrand Hakensen er 26 ar
iflg. manntallet 1664. Hans mor ma vel vrere fl2ldt pa begynnelsen av 1600­
tallet og gift til Brauter omlag 1630. Det kan passe at hun er datter til
Torsten (Hakensen) Tomt. Dermed har vi navna pa 3 av de 6
generasjonene det er snakk om i "supplikken".
Ut fra opplysoingene i Skytilen 1987 nr. 3 (2) side 16, er Gulbrands far
Haken Gulliksen Brauter g.m. sl2Jster til Jens Krisfoffersen Berg f. L0ken
(nevnt 1643). Hakens kone fra Tomt er nok ikke identisk med henne. Det
tyder pa at Haken Brauter f0rst var g.m. dattera fra Tomt, og siden med
sl2Jster til Jens Berg fordi kildene forteller oss at datter til Jens bodde hos sin
onkel pa Brauter i 1650-ara. Haken kan ogsa vrere gift flere ganger. Vi
kjenner enna ikke noe navn pa Haken Brauters kone(r) .
JFJ/POA
Figuren viser bondeseglet til Hagen Thompt, 1591
HOLTER I FET OG ASAK I SKEDSMO
LI2Jken i Fet Nordre og S0ndre, Abotstakst 6.7.1693.
Arne Holter opplyser som vidne i tvist am tegate mellem de to nordre
Asakgarder i Skedsmo 21 .6.1693 at han hadde brukt Asak nordre, s0ndre
gard i 19 ar. Han oppga da sin alder til 46 ar (f. 1647) g.m. Ase Hansdtr 56
ar, fl2Jdl pa S0ndre Asak og har brukt gard i 30 ar. Var altsa enke da hun
ble g.m. Ame.
Hans Asak nordre er 64 ar f. pa s0ndre Asak. Pa Holter bor i 1701 enken
med sl2Jnn Tron Amesen 19 ar. (Fra Garders samlinger, bekreftes i
Skedsmo bygdebok bd . 2 Nedre Asak) .
Arne Trondsen Nordre Holter i Fet rna vrere samme person!
bruker av Nedre Asak ca. 1672-1691.
Han var
17

Ase Hansdtr ma heist ferst VCflre gift med Erik Asak. Mantallet 1664
Sendre Nordre Asak enken Randi og Erik (31 ar I 1666). I 1647 heter
brukeren Hans. Det ser ut som Ase Hansdtr er datter av denne Hans og
kommer fra Nedre Asak i Skedsmo.
P.D Asak
SLEKT pA
HUSMANNSPLASSER
Av
Jan E. Horgen, P.O. Asak og Grete
Hjelle:
"Slektsplassene" Heia og Skauen
i Fet.
HEIA
Det var to Heia-plasser oppe ved
Heiavatnet: 0stheia og Vestheia.
0stheia la der det naveerende
smabruket Heia Ilgger, ved den
serestre vika av vatnet. Vestheia la
pa det som na er en holme vest i
Heia-vatnet, men som var I~mdfast
fer oppdemmlnga av vatnet til
naveerende vannstand. Pa Vestheia
er det na fritidshus. Kildene skilier
sjelden mellom de to Heia-plassene.
Sjel om de la et ganske godt stykke
fra hverandre, ma vi dertor
behandle dem under eU her. Med
unntak av Hvalsetra var Heia de
plassene pa Ramstad grunn som la
mest avsides. Men rundt Heiavatnet
la det tidligere mange
plasser, de fieste pa Falla og
Tofsrud grunn, og det var ei hel
grend her oppe i skogene vest pa
Roven. Navnet Heia - av det
gammalnorske heidr - var nok ferst
en betegnelse pa hele omadet her
oppe. "Hei" ble brukt om en
ubebodd, skogles og forholdsvis flat
strekning. Hell skoglest har det
neppe veert her oppe noen gang.
men det var kanskje ganske glissen
skog her. Fer det ble bygd
husmannsplasser her fra Isutten pa
1600-tallet, var det en stor ubebodd
strekning mellom den gamle
bebyggelsen i Fet og pa Krokstad i
Blaker. Heia-vatnet var mye
mindre enn na - det meste var bare
en bekk og laglendt sumpland. Men
noe oppdemning har det nok veert
lenge for a skaffe vatn til kvemene i
Varaa. Og etter at det ble vassager
i aa pa 16-tallet, har Heia-vatnet
vrert oppdemt, men ikke alltid sa
mye som pa 1900-tallet.
Siden Heia-plassene flkk det gamle
navnet pa strekningen her oppe, var
de sann ~ynl i gvis de ferste plassene
som ble tatt opp i det tldligere
ubebodde omradet. De var ryddet
fer 1694, da de ble nevnt som de
eneste husmannsplassene under
Ramstad. Men de var sannsynligvls
ganske nye da. I et manntall fra
1701 ble bade 0st- og Vestheia
nevnt, sa vi veit at plassene var
omstrent like gamle - og altsa de
eldste av de mange plassene pa
Ramstad grunn. de neermeste
naboplassene, Skauen og Tangen,
18

som la pa Falla grunn, ble ryddet
tidlig pa 1700-tallet og var altsa
nesten like gamle sam Heiaplassene.
SKAUEN
Skauen ligger 0St for det korte
vassdraget mellom Siora og Heia,
like S0r for riksveg 170. Plassen ble
ryddet i skogen tidlig pa 1700-tallel
og var plass unde Falla, seinee
Van3-bruket til 1918, da den ble
kj0pt ti l sj0leie. Skauen var bebodd
til 1956 . Fet kommune hadde aret
f0r kj0pt igj en eiendommen, og
Skauen brukes na noe som
utfartssted for kommunen og
organisasjoner i bygda . Fet
historielag har planer om
restauerering av plassen.
Ska uen var en star og god plass
sam fra rundt 1720 var i samme
slekta i fem generasjoner - fram til
1863. Ei tid pa 1700-tallet var det to
plasser i Skauen.
Navnet pa stedet har bl it! skrevet pa
like mange mater som ordet "skog"
kan skrives pa det dansk-norske
skriftspraket som Schougen,
Skougen , Skouen , Skoven, Skogen,
Skaugen og Skauen. I den offisielle
matrikkelen skr ives na Skaugen,
men Skaue n er den mest brukte
stavematen . F0r fikk stedet gjerne
forleddet Falla- (Falla-skauen) for a
skille det fra andre bosteder i Fet
med navnet Skauen (Skogen) .
Siekta p ol Skauen,
I et manntall fra 1701 er nevnt en
plass Fallaskauen med oppsitter
0rjan Knutsen. DeUe er den
mannen som' ga navnt til plassen
Uriansrud, sa denne
Fallaskauenplassen la vel der
Uriansrud n~ ligger. I 1706 og
1707 ble nevnt en plass Siora, og
deUe er nok samme plassen som
navagrende Skauen, som ligger like
ved vatnet Siora (= den nordre
delen av Hvalstjern). Den gangen
var nok Siora mer lik ei slor =
vatlendt grasmark. - Fra 1711
brukes sa navnet Fallaskauen om
denne plassen .
Den f0rste oPPsitteren her var
JOHANNES OLSEN, som i 1711
betalte skoskatt for seg, kona og en
S0nn. I 1732 overdro han
rydningsretten sin til etterf01geren,
og oppga da at han hadde ryddet
Fallaskauen av 0de mane
Den f0rste sikre av den slekta som
kom til a vrere her i 5 generasjoner
er HALVOR ERIKSEN d 1732. 56
ar g. 1716 med KARl SVENSDTR
d 1748, 66 ar. Barn: Mari 1719 9
1744 med enkem Mons
Engebretsen Haukehagen u
Ramstad , Kirsten og R0nnaug f og
d 1720, Gulbrand 1724-1749,
Kristoffer 1727-1728. Disse bodde
pa Skauen i aile fall fra 1719, men
den sakalte rydningsretten fikk
Halvor Eriksen f0rst i 1732. et par
m~neder f0r han d0de. dette var
et tingslyst dokument et
forholdsvis sjeldent tilfelle av en
tinglyst bruksr'ett til en plass f0r den
f0rste husmanssloven av 1750.
skauen var en stor plass, og i
skiftet etter Halvor Eriksen ble
registrert hele fern kuer og ti sauer.
Men bruttofromuen hans var likevel
ikke mer enn 40 rd . - Kari Svensdtr
19

9 II 1732 med Lars Evenser.
Huseby, Blaker, til Fallahaugen .
S0nnen Gulbrand Halvorsen dl1lde
pa Fallahaugen, 23 c\r gamme!.
Hans eiendeler var foruten klrer ei
ku og tre potter brennevin. Oet er
sjelden en fc\r oversikt over unge
menns klrer, men i deUe skiftet ble
de behl1lrig registrert: vadmelskjol
med metallknapper, gammal brun
vadmelskjol, vadmelsbukser, tre par
nye vadmelsbukser, kallemankes
undertr0ye, brystduk, hatt, lue. to
halskrager, bla hoser, gra hoser, rl1ld
vest. et par sko med
messingspenner og et sett Iintl1lY.
Bade kjolene - en kjol var en slags
frakk -, tr0ye og vesten var aile
verdt mellom 1 og 1 1/2 daler. -
Oette var nok et forholdsvis vanlig
sett av klrer for en ung mann.
Fra 1740-ara var det to plasser pa
Skauen, Pa den ene plassen bodde
etterkommere etter Halvor Eriksen
09 Kari Svensdtr helt til 1863.
Eldste S0nn sam vokste opp,
overtok plassen:
JAKOB HALVORSEN 1721-1786 9
1746 med enke MARGRETE
JAKOBSDTR Lunder u 0stersund.
Barn: Gulbrand 1747 neste bruker,
Kari 1749-1750. Kari 1751 9 I 1785
med enkem Amund Olsen Tingsrud.
9 II 1798 med Anders Larsen,
Tingsrud, Halvor 1753, fikk 1778
S0nnen Halvor med Inger Larsdtr tj
pfl Frastad, Jakob 1756 9 1781 med
Else B0rgersdtr Strandbakken u
Holter, til Myra u Kjustad, Nils 1759,
Anne f og d 1762. Margrete
Jakobsdtr var enke etter Gulbrand
Amundsen 0stersund, og de hadde
bodd pa Lunder under 0stersund.
Hun var sannsynligvis fra B01er i
S0rum, i aile fall hadde hun arvet
eiendom den garden etter
foreldra.
Eldste sl1lnnen overtok i Skauen
GULBRAND JAKOBSEN 1747­
1818 9 1774 med DORTE
JENSDTR Ramstad 1750-1809.
Bam: Halvor 1775, til Krokstad,
Bastad, Margrete 1777 9 1819 med
enkern Bottel Hansen Enga u
Krokstad, Blaker, Boel 1780-1808,
Ole 1783-1857. ugift bodde i
M011erbakk, Nils 1786 - se neste,
Jakob 1789, til Fjellhamar,
L0renskog, gift der, Ingri 1792­
1793, Ingri 1794-1809
Gulbrand var sagmester,
sannsynligvis pa ei av vassagene i
Varaa. - To av sl1lnnene havnet
utabygds. Opplysninger am deUe
fins i et skiffe pa 0vre Arnot i
Rrelingen i 1843 etter broren tit
Dorte Jensdtr, Hagen Jensen. Nest
yngste S0nnen overtok sam
husmann i Skauen NILS
GULBRANDSEN 1786-1848 9
1815 mad PEDERSDTR ca . 1790­
1862. Bam: Peder 1816-1818,
Peder 1819 9 1842 med Marie
Kristiansdtr Ramstad, Dortea 1821
9 1850 m Johan Iversen Tingsrud,
Gulbrand 1823 - se neste, Anne
1826 9 1854 med Ole Kristiansen
Heia, Boel 1831-1849. Nils
Gulbrandsen var sagmester sam
faren . Kisti Pedersdtr var s0ster til
Syver Pedersen Haga. Ved
folketellinga i 1801 var hun tjener
pa N. Svindal, og hun ble
20

konfirmert I 1805 fra Leken, men
verken hun eller broren var dept i
Fet. Yngste sennen var husmann i
Skauen noen ar GULBRAND
NILSEN 1823 9 1852 med MAREN
HANSDTR Falla f Hval 1829.
Bam: Hans 1853 9 med Bergitte
Halvorsdtr Frognerbraten,
Ullensaker, til N Hauger,
Ullensaker, Nils 1854, i 1865 pa
Sulerud, Serum, Karoline 1856­
1857, Kristian 1858 til Sulerud,
S0rum, Peder 1860, Karl g med
Hana Nilsen, til Enger av Frogner,
Ullensaker. Gulbrand Nilsen fikk i
1849 festeseddel pa Skauen
samtidig med mange av
plassmennene under Vara-bruket.
Den arlige avgifta av Skauen var 4
spd, som var den h0geste
plassavgifta av aile Vara·plassene.
Det viser at Skauen fortsatt var en
stor plass - slik den hadde voort det
120 ar f0r. Gulbrand Nilsen og
familien flyttet i 1863 til
Romsasenga i Ullensaker, som han
kj0pte. Der tok de navnet Romsas.
Dermed kom den gamle slekta fra
Skauen til Ullensaker, og der og i
S0rum bor fortsatt flere
etterkommere,
Siekta pa Heia.
En av de r0rste var AUEN
TORBJ0RNSEN, 52 ar i 1701.
Kjente bam : Kari, bodde pa Heia,
Torbj¢m , 9 sr i 1701 . Auen var
husmann pa Heia i aile fall til 1716,
da han var en av de tre
husmennene under Ramstad som
betalle krigsskatt.
Fra 1738 bodde pa en av Heia·
plassene SIMEN OLSEN d 1784,
82 ar 9 1738 med MARl ERIKSOTR
d 1792, 82 ar. Bam : Siri 1740 g
1770 med Hans Gulbrandsen
Fallaenga , Kari 1742-1748, Ole
1745-1748, Erik 1748 - se neste, Ole
1753 9 1778 med Anne Larsdtr,
Svendsrud u Guttarsrud, Kari 1756·
1760, Amund 1760 - se neste etter
broren Erik. Simen Olsen bodde pa
L0ken og Mari Eriksdtr pa en plass
under Ramstad da de giftet seg. Det
er mulig Mari Eriksdtr var datter av
Kari Auensdtr Heia i hennes f0rste
ekteskap.
Navneoppkallingsskikkene kan
st0tte en slik tanke, men del kjennes
ingen opplysninger om den tenkte
Erik, som skulle voore den f0rste
mannen til Kari Auensdtr. Simen
Olsen var kanskje fra Lille Steinsrud
i 10renskog. - Simen Olsen og Mari
Eriksdtr ble boende pa Heia, der aile
bama ogsa bodde i kortere eller
lengre tid med familiene sine. To av
sennene ble boende her i lengre tid
ERIK SIMENSEN 1748-1821 9 1778
med BERTE TORGERSDTR
Skedsmovollen, Skedsmo 1747­
1830. Barn: Torger 1780, Mari 1782
9 med Hans Hansen Bleike, dit. Erik
Simensen bodde pa Kamphus i
S0rum da han giftete seg i Skedsmo
med Berte Torgersdtr, men de flyttet
ganske snart til heia. Erik Simensen
ble i folketellinga i 1801 kalt
husmann med jord og skredder.
men Erik Simensen kunne ikke
voore noen "vanlig" husmann . I
1780-ara dreiv han med kjep og salg
av gardparter i et omfang som var
svoort uvanlig for husmenn. I 1785
kj0pte han en lredjedel av plassen
Heia for 49 rd av Amund Nilsen
21

Nordre Ramstad.
Han ble dermed sj~leier . Men
skyldsettinga av Heia ble ikke
tinglyst, og Nordre Ramstad skulle
svare skattene av Heia. For dette
skulle Erik betale til Amund Nilsen
Ramstad 8 skilling arlig og arbeide
en arbeidsdag.
Men dette var et lite kj~p for Erik
Simensen . I 1784 hadde han kj~pt
Kopperud i Skedsmo for 680 rd ,
men sol91e igjen i 1787 for 650 rd. I
1787 kj~pte han halve Nordre
Bjanes for 799 rd, sam han solgte
etter et par pr for 800 rd. han var
ogsa med pa flere andre
eiendomshandler og andre
kontrakter. Men det ser ikke ut til at
han ljente seg rik pa dem. Det siste
eiendomskj¢pet vi kjenner, var
Hvalsbakken i 1814, som
svigersennen overtok.
Men hvor hadde Erik Simensen faU
kapital fra, som han trengte' for a
starte denne eiendomshandelen?
Sannsynligvis gjennom kona Berte
Torgersdtr, som var datter av den
forholdsvis rike Torger Jakobsen
Skedsmovollen. Hennes foreldre
arv kan i aile fall ha gitt grunnlaget
for a begynne
handselsvirksomheten. Noen egen
arv av betydning hadde Erik
Simensen neppe. Det ser i aile fall
ut til at jngen av s~skena hans
hadde like stor formue.
Den yngste broren bodde pa den
andre Heia-plassen AMUND
SIMENSEN Heia 1760-1837 g 1794
med ANNE JENSDTR Visperud u
Ramstad 1759-1845. Bam: Simen
1795 9 I 182 med Anne Olsdtr, g II
1849 med enke Kari Olsdtr Sletta u
Holter, til Myra u Kjustad , seinere
Feste u Ramstad, Jens 1796 9 1822
med Else Svensdtr Granshagen, se
seinere u Heia , Johannes 1799 u
1828 med Johanne Gudmundsdtr,
se seinere u Heia. Amund
Simensen var, som braren ,
skredder og husmann med jord, og
han holdt seg visst til disse yrkene.
Han dreiv etter del vi veit, ikke med
ekcnomiske spekulasjoner, som
den eldre broren sin. Anne Jensdtr
og Am und Simensen bodde pa Heia
all sin tid. - To av sennene bodd e
som gifte pa plassen.
Pa Vestheia bodde JENS
AMUNDSEN Heia 1796-1869 9
1822 med Else Svensdtr
Granshagen u Gran 1797-1855.
Bam: Sven 1823-1829, Marte Maria
1827-1828, Marte 1829 9 1850 med
Lars Amundsen Del erud u Falla, til
Granerud u Ramstad , som enke til
Amerlka, Anne 1833-1836,
Johannes 1841-1842, Anders 1841­
1914, ug . bodde pa Granerud . Jens
Amundsen var husmann pa Heia til
han dede og ble den av slekta etter
Simen Olsen Heia som ble boende
lengst pa Heia . Broren var ogsa
husmann pa Heia i mange ar men
flyttet tidlig i 1860-ara JOHANNES
AMUNDSEN Heia 1799-1885 9
1828 med Johanne Gudmundsdtr,
sanns fra Krokstad, Blaker 1806­
1842. Bam: Gurine 1828 9 I 1849
med Anders Kristiansen Uriansrud u
Falla, 9 II 1876 med enkem Kristian
Kristoffersen Knatribakk u Ramstad,
Ole 1832, Maren 1834 g I 1862 med
Hans Paulsen Moe n u Holter, til
22

Linnerud u Haga, 9 II 1884 med
Kristoffer Jensen Hoi av Ames,
Johanne Gudmundsdtr Ijente pa
Frastad da hun giftet seg . HUn var
nok saster til paul Gudmundsen
Laget, opphavlig fra Krokstad, som
var husmann pa Frastad. - Johannes
Amundsen var skredder som faren.
Verken Jens eller Johannnes fikk
festeseddel pa plassene sine da sa
mange av Varahusmennene fikk
kontrakter rundt 1850. Oet er mulig
plassene deres ikke ble reknel
direkte under Vara-bruket. Onkelen
Erik Simensen hadde i 1785 kjapt
en av Heia-plassene, og det er mulig
plassen fortsatte som sj"leierplass,
sjal om bradrene aldri ble kalt
"sjaleiere". Men i 1860 ble det
tinglyst en kontrakt mellom
Johannes Amundsen 09 grosserer
H. Gulbrandsen, eier av
Varabruket, der Johannes
Amundsen ga avkall pa hogstretten
sin i Ramstad-skogen mot a fa
materialer til n0dvendig tekking og
paneling av husa pa plassen sin .
Han eide altsa i aile fall husa sjal. -
Litt etter 1860 flyttet han til dattera
Gurine, som han bodde hos til han
dade.
Ei datter 09 familien bodde her
noen fa ar MAREN
JOHANNESDTR 1834 9 1858 med
ANDERS OLSEN Hestebraten u
Falla 1837. 8am: Olai 1859,
Johannes 1861, Karoline Jonette
1864 9 med Amund Andersen, se
"stre Huser, Udenes, Nes. De
flyttet far 1865.
:
0'
".
.~!;=- - - - -,. ~':::'---:::- -' '-~~~~~~~~-=~!~
Skauen 1988. Foto: Per C. Nygaard
Fra Fet 8ygdehistorie side 346
.-­
23

GAMLE BREV
BREV FRA RACINE I WISCONSIN 1854
Transkri psjon v/Eivi nd Marstein.
Racine i Wi sconsin i Nor d-Amer i ka den 30 . Ma i
18 5 4 .
Dyrebare Moder, Br0dre og S0s tere.
Med gl~de og stor forn0yelse haver ieg bekomet
eders Brev som d i s krev t i l mig, nemlig
dateret 16de Januar og a nkom den 26. Februar .
Jeg ser nu i Eders brev at d i lever a ile
sarnmen og er i samme stilling, og ingen kommer
efter, saa vil ieg nu skrive nogl e ord til
Eder og underrette eder om vorledes ieg l e ver
her i Amerika. J eg er Gudske l ov ved god
hilse (helse) og har ~r e t f ris k hele t i d e n
siden jeg forlod Norge, og lever vel, s a a ieg
ikke 0nsker det bedre, og befinder forrest e n
vel i Enhver Henseende; l eg hilser d ig, min
Kierre og E lskv~rd i ge Moder og beder dig
Venlig at du ikke S0rger mer for mig og viI
fortelle dig at den sorg er un0dvendi g. Jeg
har alderes Slutte d en tanke at reise til
Karlifonien, men at b l i ve her ieg nu er v i i
ieg ikke da ieg t r oer det er bedre paa andre
steder, og v i i da om en t id reise l enger ini
Landet for om mulig at f i nde romme mit ("romme
mit" er vel ment som billedl ig tale f or f . eks.
"finne sin p l ass her i livet"). - som var min
Bestemmelse da ieg reiste hjemmen fra. Og om
min Levetid er saa l a ng og Gud giver mig
Helsen og L0ke til mit Arbeide, saa t~nk e r ieg
inden kort tid at ki0be mig et st0ke Land og
byge mig en hyte og nsker der at l eve min t id
for h e r er Jord nuk og - s a a ieg troe r at ma n
kan erverve sig en god L(I)n for det andet s a a
s0nnes ieg det skulde v~rr e godt at h a ve e t
hiemsted; da friheden er i Brug h~r i Ameri ka
24

saa viI for en skarve tjenes Gut som for en
bra Mans S0n f ormedelst at h~r er i kke mange l
paa p~nger naar man viI Arbeide - og er ingen
p~rsons anseelse en lyte i denne vei. En god
Arbeider her en bra man og faar god s~ n
(s~ng?) og saagod Kaast at de ikke lever
bedere i det for n~mste kapitar-Lag i Norge.
Og ieg s . nnes at Amerika er et meget
forn0yligt Land, her findes ikke en eneste
Husman for naar enver tiener til et st0ke Lan
paa kort tid og have dermed fred og frihed
naak.
reg har nu levet her i 11 Maaneder og viI da
fortelle til eder vad ieg har set og h0rt om
Amerikanernes Bedrivelser. Her vor ieg lever
er saatiden fra miten af Mars og til
slutningen af Mai og saa Vete Byg havere og
potatos. Mais korn og Erter og AIle sorter
vexer godt, og iorden er let at plouve og
harve men at tage op af nyt er det tungt den
f0rste gang men siden er den meget 10sere og
letere at dyrke en i Norge; og flat Lan til at
breke den f0rste Omgang.
. ..... bruges sex og 8 oxer efter som det er
t ungt til Oet gaar sagte men v~l og f0rst
iJuli begynder di at slaa / de slaar i
Almindelighet en 8 dagers tid f0rst. Saa snur
di skaarene og siden karrer det isammen i
S~ter og da er det f~rdigt at ki0rres og naar
de begynder at ki0rre saa ki0rrer de hele
dagen og setter det op i stakker og bruger
Vogn at ki0re med alt vad de har; en del
bruger at slaa ogsaa kornet og rager det, samen
og binder men di som haver ren ager for stuber
og sten bruger ryper eller maskin som ki0rres
med firre H~ste.
25

En man ki0rrer og en sidder bag paa denne ryper
og k arrer kornet a f saa iamt det bliver et ban
og nogl e gaar o e fte r og breder og seter d e t
samen og naar det bliver t0rt, haler di det
samen, og staker det i staker med denne ryper
kan man skj~rre en godel omd agen og til a t
t~rsk e bruges Maskiner af forskjellige
s t0re lse , nogle til 2 og 4 og 6 og 8 Hreste /
dis se maskinner er saadanne giort at di kan
ki0rre dem Gaardemrelem og til at trerske med dei
st0rste beh0ves en ti tol man og kan t rerske en
seg syv Hundre Bushel om dagen . En Bushel
svarrer mod e t kvartel Norsk , kans kje sn0t maal
(En bushel ses a skulle svare til ca . 32 liter)
En del haver maskiner selv og .... Ireier a f d i
som har ... . .... . som viI trerske foruden
Maskin kan gi0rr e de for f riheden er i Brug
ove r ait. Og naar di saa har h0stet og t~rsket
s a a ki0rrer di til byerne og seIer Vede og
Korn; en ma n som haver farm paa en 2 hundre
e l ler tredsins en tyve Eker og har dyrket den
og saa kan han srele for en 4-5 hundre daler om
Aare t og vrere i godt Beh0ld selv; og deref ter
p l 0ier de det mreste af sin Ager og om Vintere n
er det ikke andet Arbeide en at forre Hrester og
f e hos di f ieste; her er ikke mange steder som
di har huus til Kreaturene man Iader dem gaa
ude hel e Aaret Vi nteren er ikke saa lang som i
Norge; det var omentre nt t o ma anede Snen I a a i
vinter men ganske l i det a f d en. Jorden var
fraaset saa meget den 1 6 desember at man kunde
ikke p10uve Irenger men i miten af Mars var den
tyu igien.
Me n her er temmelig koidt og koid sno for det
meste men i kke s a a l angvarigt kolt som i Norge.
Some ren er varm om dagen men om naten tung og
kold Iuft blaser f or det mreste og meget l0nil d
og toden Veirer; d e t f or st arbeide ieg have var
at s l aa og h0ste saa et og saa andet saa lrenge
festet iden varede, og siden var ieg med og
26

t~r sk e de paa mange steder side n p10uvede ieg 6
uge r rned Oxer og haver l ~rt at Exerre disse
dyr paa Amerrikansk Manner; ieg var i skoven i
14 dager i vint er en ieg haver rothuget i 2
maaneder og v~ret med at br~gt nyt Land og
Arbeidet forskieli elle r - men alt har gaaet
godt for mig; vel har ieg v~ret tret
undertiden men huser i eg r e t saa h aver i e g
ald r i g v~ r e t saa tret af a rbei d e her som i
Norge .
J eg ma a f ort~le at Amerikanerne arbei der hver
dag i Aaret saa ner som S0ndaagen di f0ller
i nge n h0ytid ; men ieg h0lt nu Julen efter
Game l skik i e g var her i Racine hos Norske
f 0 1k ifra Lie r og vi stule og ture s a a godt v i
kune og Drak puns; f or v i s0ntes den var god
nuk - i eg t0r v a age di har maan i at ieg v a r
bort r eist i mi t Gamle granl a g da di slap med
e n t 01 mindre h e ler haas.
Jeg kan da i kke rose af min f ortienste den tid
ieg har v~ret her for ieg h0l t op med at
Arbeide en 2 Maannder i Vinter - i e g har ki0pt
bort i st0vler og k l ~der 8 daler og haver i
beh0l f i r sintyve men herefter bli ver
fortienesten god da Sornmeren er for Haand ­
d e t e r i kke v a nskel ig at faa 16 da ler her
e f t er - En 10s og l e dig person som nyde r
hil s e n og viI arbeide kan l~g e sig t ilb~s t e i
me l e m hundre og hundre og f0rretyve d a ler om
Aaret om han ikke er bedre om han i kke e r
bedr e en ieg eri
Jeg maa d a ikke forgl~me a t Skri v e n og l e o r d
til dig min Gode yen Chri s t ian Matisen Norum
og s i g e d i g tak for din h i lsen til mig - i e g
er Glad v e d at h0re at di ale er ved hilse n og
lever vel; ieg h0rer at du er i tanker om at
kome efter men ikke i Somer og bliver du
fu l lt~ngt til neste Aar s a a faar i eg vel vide
det du maa skrive mig til naar du bliver
ferdig ieg vil da skrive lit om rei sen pa a den
27

anden side Ver venlig hilset ifra mig -
Kon n i og S0n og Lev Vel.
Hils
Gode Ven Ole Ni lsen Wilbe r g. J eg maa gi0rre
min Skyl d ighed og sige dig mange t ak for dit
umag og din h i l sen til mi g - J e g h0rer a t du
ynkes aaver mig for det ieg havde miste ; men
i e g tav t e nuk i kke modet for di faa penger me n
var vel forn0yet i at ieg var komen til
Amerika - ieg g iode i kke noget af det ;
Me n for i kke a t bryd e mit L0fste saa s kriver
ieg s a a ledes s om det g i k mig p a a reisen og
tiden har Aldri g v~ret l a ng s i den ieg var i
Christiania men da skibet begynte at g a a blev
ieg Glad og tilfres og i e g saav saa godtd at
i e g ikke har saa v e t bedre h verken f 0 r ell er
siden og ieg havde i kke va:nt t i1bage da ieg
var kommi om bord om en h a vde byt mig tusen
d a ler.
J eg h a ver ikke h0rt eller sp0r t Lars Vilberg
noget. Jeg ta:nker h a n har r eist l a:nge r i nd i
Landet med det samme. Ver venli gt hilset fra
mig - om nogen af eder s kulle faa i s i nde at
reise til Amer ika saa er det den ba:ste p las
mit i Skibet saa vel f or t 0iet som for f01ket
og hva d di skal t age med eler hvor meget det
skal va:re k an ieg i kke sige da ieg ikke v e d
h v o r la:nge h an kan blive paa Veien og e n liket
et og en anden noget andet - me n i e g spiste
godt detieg have - men at tage s a a meget Gryn
og Erter som ieg hav d e er i kke n0dvendi g f o r
e n 10s og ledig person - en t r edie del er nuk .
Me n tag heller t il ma:1 i stedet men f or e n
Famili er det en anden f or skie1 f or d i maa
h01de hus ho1dning og er a ltsaa i kke bare ... .
om d i komer ha:r det e r n0dv e ndig f or enhver a t
h ave det forn0dne k i 0ken t0y og sa:nge kla:der
28

om han er den stilling f or e n 10 S og ' ledig e r
det ikke saa vanskelig. Gangkl ~r er her nuk
og bilig i f orhold til pengetiden men en kar
som har kl~de r og har redi penger t~ r b0r i kke
s~ l ge dem og 0 nsker di bedre undervisning om
l a ndets b e skafenhed og om r e isen saa kan di
k i0be Stangelan-bogen den kan f ort~ le om
modgang s om medgang og i ngen kan gi .. •. b edre
undervisning som vi I s k r ive s a nhed og hvad di
l~ser der kan d i tro f or ieg befi nder det
ganske saalede s dem nuk af i Nor g e og koster 8
s. Jeg tenker da a t f aa svar paa dete brev
f0r n oge n reiser - saa viI ieg tenke bedre
efter om ieg kan g i ve eder b edre underv i sning
- og enhve r som maa Ar beide for sit Br0d troer
v ist vild e finde behag i at komme her -
Jeg viI da ogsaa skrive nogle ord Angaaende
Pigerne s utkomme her i Ameri ka - en Pige kan
f o r det f 0rste faa en hal daler ugen og saa
sanrt di l~r er l i t, saa e n daler ugen og
10nnen s t iger til to daler - men let a rbeide.
Det er at gaa inde i huset, renne og penne ver
d a g og her er udm~rk e t godt ki0b paa stas - og
d e t kommer mangen flink t u l e her og naar hun
har v ~ re t her en par maaneder bli ver hun saa
deilig s om den forn~ms t e Fr0ken i Norge.
- og taali godt f or man naar d i bliver g ift
saa er a Ile madam ak vor nydelig her er i eg
tror at di p i ger s om viI komme kan
tilfredstille enh ver smag 10st h a vende in
bydes be hag at gi0re aas et fors 0k 7 Finnis
(finish?) .
Da ieg h0rte i e ders Brev at ingen vilde kome
s aa s0ntes ieg a t det ikke haste med at
skrive, og komer d e t te Brev frem s aa viI ieg
f ort~le a t i e g viI s krive saa og ieg vi I
gierne vide hvorl edes det s taar til med e der
det bre v ieg f i k koste 42 sent en daler her
29

i nneh0 l der et hundre sent og er det noget sam
di 0nsker at vide sam di traer at ieg kan give
underretning am saa skri v mig til saa s kal ieg
gi0rre vad ieg k a n - den adrese di skre v sist
var udm~rket god og kan bruge den same neste
gang for am ieg kommer til at reise et andet
sted saa skriver i eg tilbage til en be kient
h e r saa s e nder han mig brevet.
Jeg maa nu slute min skrivelse og 0nske r
Ki~rre Moder at du gi0r hva ieg beder am s0rg
ikke mer f or mig f or ikke er a Ile komen til
Ver den paa e n gang og ikke d0r aI l e paa e n
dag. vi ved at d0den e r v i s men tiden er uvis
og Gud giv at vi kune l e ve saale des at vi
kunde samles has Gud iHimmelen for v i ses vel
ikke mer paa i orden.
V~r derpaa Ve n lig Hilset i f ra mig - Br0dre og
S0stere v~r ve nlig Hilset fra eders Br oder og
hils dem sam 0nsker at h0rre noge t f ra mig.
Engebreg Hanse n Narum.
P.S . Et klenodium av et Amerika-bre v! Men
Engebret har mer pa hjertet, og skriver
oppove r i v e nstre marg pa sist e side:
"Hils filler og fattidom sam altid var mit
f0lge den tid ieg levede i Nor g e " .
Denne Engebret Hansen er trolig samme person
sam skrev brevet som ble presentert i forrige
nummer.
Engebret Hansen f 0dt 27. febr uar 1827 - d0pt
18. mars s.a.
Foreldre: Hans Gundersen Narum , S0rum og
Ausine Olsdtr.
POA
30

AKTnnTETSKALENDER
Enebakk Historieiag
Vel m¢tt til en travel Mst med historielaget! Vi har begrenset de
utadrettede aktivitetene for a kunne broke mer tid pa innsamlings-,
bevarings- og registreringsarbeid. Vi tenker oss arbeidsgrupper
innenfor de ulike feltene og oppfordrer til aktiv innsats fra
engasjerte med1emmer. Lokalhistorisk arbeid er en kontinuerlig
prosess. Oppgjennom tidene har det vrert perioder med
folkevandringer, og det sies at vi er inne i en slik periode na. Ogsa
nordmenn har reist ut, 900.000 mellom 1825 og 1960. Disse har i
dag over 4.000.000 etterkommere verden rundt. Knut Djupedal vil
fortelle mer om den:ne delen av var historie etter arsm(Het.
Oktober - november: LOKALIDSTORISK ARBEID
11.10. - kl. 19.00 Gamle Herredshus - MinneinnsamJing
25 . 10. - kl. 19.00"" - Avmerking av plasser,gamle
veier m. m. (kulturminner)
pa kart.
08. 11. - kl . 19 .00 Gamle Herredshus - Registrering av
lokalhistorisk privatarkivmateriale.
Desember: ARSM0TE - ENEBAKK HERREDSHUS
01.12. - kL 18.30 Arsmme
kl. 19.15 Utvandrerhistorie ved Knut Djupedal, bestyrer
ved Norsk Utvandrermuseum pa Hamar.
Bevertning.
Skedsmo Historielag
Tirsdag 26. oktober - kl. 19.00 pa Strommen Menighetshus:
Jernbanens f0fste 10 ar pa Str0mmen.
31

Returadresse: ROMEHIKE HISTORIELAG
Postboks 175 - 2020 Skedsmokorset
Da hovedbanen ble apnet i 1854 ble det innledet en ny tid for
kommunen. Jernbanen tok over plankekj0ringa til Christiania og
hadde stor betydning for veksten i Liilestmm og Stmmmen.
Robsrud stasjon la i Skedsmo.
LCrdag 30. oktober - kl. 11.00 v/Skedsmo kirke:
Historisk rundtur i Skedsmo.
Ca. 4 timers busstur til historiske steder i Skedsmo. Flere stopp
med muligheter for kj0p av forfriskninger.
Voksne kr 50,-, barn kr. 20,-. Ingen pamelding. De f0rste som
m0ter opp faf plass.
Onsdag 3. november - kl. 19.00 pa Huseby, Skedsmokorset.
Skedsmos utvikling fra 1945 til i dag.
Kaseri ved Kristian Haugen.
Bruk aktivitetskalenderen!
Send inn oversikt over aktivitetene for vinteren og varen,
innleveri ngsfrist 1 0. november.