Mossekanalen med brohistorien

Recommendations

Info

Kontakte Kaptein Kramer! Innhente kosntnadsoverslag! Valg av type bro! Innhente godkjenning av Kong Fredrik IV! Skaffe arbeidskraft! Begynne utgraving og bygging! 1804 - 1812 Det skulle gå ennå hundre år og utskifting av 2 konger før en kanal igjen skulle bli aktuell. I 1800 ble selskapet, «Moss Værlebrygge- og kanalselskap» opprettet. De skulle ha ansvar for området Værla og Sundet og de ønsket seg en kanal. Selskapet samlet inn penger til kanalprosjektet. I 1804 oppfordret den kongelige Kanaldireksjonen i København, rent generelt ”til Meddelelse om hensiktsmæssige Steder til Kanalanlæg for at lette Kommunikationen og Vandtransporten”. Noe som førte til at amtmann Andreas Hofgaard i Smaalenene gjorde de dansk/norske myndighetene oppmerksomme på Værlesanden. Kaptein Herman von Kramer fikk i oppdrag av «Kanal-, havne- og fyrdireksjonen» å foreta de nødvendige undersøkelser og komme med et kostnadsoverslag. Allerede i 1805 lå prosjektet klart til en kanal som skulle være 320 meter lang, 37 meter bred og 4,5 meter dyp. Kostnadene var 50 000 riksdaler med en byggetid på 4 år. Det var forutsatt bygget en alminnelig klaffebro med lengde på 10 meter. Kramers arbeide var avsluttet i 1807. Senere i 1810 kom forslag om en stenmur på hver langside av kanalen i stedet for doseringsvoller som hadde vært et forslag fra Kramer. Så, endelig, den 7 april 1812 godkjente Kong Fredrik den VI planene til Kramer. Han fikk satt arbeidet i gang ved en kongelig resolusjon i 1812. I resolusjonen ble det påpekt at det var gått lang tid siden kostnadsoverslaget. Derfor skulle kostnadene i første omgang betales av Kongens kasse mot et senere oppgjør. Kong Fredrik kjøpte Værlesandområdet av grosserer Haagen Christian Berg for 3 000 riksdaler til en «Canal.Anlægs Oprættelse». Haagen eide hele den vestre delen av Værlesanden, der kanalen skulle graves ut.
OPPSTART NÅ VAR ENDELIG ARBEIDET IGANG Kanalhavnedireksjonen ga i juni 1813 tillatelse til oppstart. Arebeidskraft ble innhentet. Arbeiderne besto av 100 mann, blant annet 4 underoffiserer, utkommandert mannskap, 20 utkommanderte håndverkere og 7 leide håndverkere. Det ble gravd ut ca 2000 kubikkmeter jord med oppstart i den nordre delen. Altså mot Mossesundet. Det ble sprengt ut ca 60 kubikkmeter stein til bruk ved broen. En del materialer var anskaffet og det var bygd et hus for den fremtidige oppsynsmannen. Det så ut til at en kanal endelig skulle bli virkelighet. Slik ble det ikke ..…. Prins Christian Fredrik stoppet det påbegynte kanalarbeidet den 2. september samme år. Danmark- Norge var en del av Napoleonskrigen. Og vi kom i krig med Sverige. Ressurser og menn gikk nå til krigen. Prosjektet ble stanset ”inntil videre” Dermed sto kanalen som påbegynt gravd på nordsiden, stein var hugget ved Kallum gård og Nes Gård til brostøtter og alle grunnpælene til en bro var slått ned. Slik skulle det bli stående i mange år. Etter 1814 og selvstendighetskampen var det vanskelige tider i landet. Økonomien i Norge var elendig og videre graving av kanalen var ikke aktuelt. Tvert imot ble festeavgifter forhøyet på området og de måtte selge oppsynsmannsboligen. Noen få forsøk ble gjort på å komme videre. For eksempel utarbeidet tollinspektør Claus Jacob Schive en plan for en kanal for flatbunnede prammer. Det ble heller ikke noe av. Det skulle gå flere år før noen kanalgraving skulle gjenopptas. I1820 overtok en Havne- og kanalkommisjon prosjektet, og igjen var det håp om en kanal. De neste 20 årene ble det gjort flere vurderinger men lite skjedde. Først mot slutten av 1830-årene bedret økonomien seg, Dessuten fikk vi formannskapsloven i 1837. Det styrket kommunenes stilling. I1839/40 ble Værlesanden innlemmet i byen. På det tidspunktet var det nå bygget mange hus på eiendommen. Sommeren 1850 skulle det derimot endelig noe skje. Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1800 til 1815 under napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoleon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815. Av de sekundære konfliktene under napoleonkrigene hører blant annet den britisk-amerikanske 1812- krigen og den russisk-svenske krigen i 1808–1809, den såkalte finskekrigen og den siste norsksvenske krigen i 1814.
Page 1 and 2: Mossekanalen med brohistorien KILDE
Page 3: KANALBROENE Fra gammelt av var hele
Page 7 and 8: Flere sentrale mosseborgene opprett
Page 9: DEN ANDRE BROEN Selv om det ennå v
Page 13 and 14: DEN MIDLERTIDIGE BROEN Da det skull
Page 15 and 16: Betongbygg AS fra Kristiansand hadd
Page 17 and 18: Sigurd Olsen Trygve "Knuten" Henrik

Mossekanalen med brohistorien

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?