BRUK RESERVISTENE

hvsylte

Hele%20pamfletten

BRUK RESERVISTENE

www.nrof.no


Et stramt forsvarsbudsjett, økte kostnader på materiell og økt kompleksitet

innen både drift og operasjoner gjør at Forsvaret må utnytte

alle muligheter. Utfordringen er å sikre tilgangen på riktig kompetanse

for å møte utfordringene Forsvaret er pålagt å løse.

Kompetansen til ansatte må utnyttes bedre. Viktig og attraktiv kompetanse

vil lett plukkes opp av arbeidsgivere utenfor Forsvaret. Geografisk

lokalisering og deltagelse i internasjonale operasjoner gjør det utfordrende

for familier å leve et «normalt liv».

FORSVARET TRENGER RESERVISTENE

Forsvarsledelsen har innsett at Norge må utnytte

reservepersonell. Dette vil gi utholdenhet

og tilgang på personell og kompetanse

som kun koster penger når de brukes.

Forsvarsministeren har gitt oppdrag til Forsvaret

om å utrede fremtidig bruk av reservepersonell.

Sentrale spørsmål er:

• Hvilket behov har Forsvaret?

• Hva skal reservistene brukes til?

• Hvordan få til en vinn-vinn situasjon mellom

samfunnet og Forsvaret?

• Hvordan vil bruk av reservister gi økt operativ

evne?

• Hvordan motivere reservister og sivile

arbeidsgivere til å lage en god ordning?

• Hvordan skal reservistene ivaretas best mulig?

HVA KAN EN RESERVIST GJØRE?

• Reservistene kan brukes aktivt for å fylle tomrom

i Forsvarets organisasjon under deployering

av faste styrker («fill back»).

• Reservister kan brukes aktivt i utvalgte

stillinger i deployerte avdelinger ( «fill in»).

• Reservister kan inngå som nøkkelpersonell

i samarbeid med sivile partnere.

• Reservister kan bidra til å opprettholde

Forsvarets operative evne ved operasjoner

over tid.

Ved optimal utnyttelse av reservestyrker kan

det frigjøres ressurser som kan brukes for både

operativ leveranse og å øke Forsvarets evne til

å håndtere komplekse situasjoner.

VIKTIGE FAKTORER Å TA HENSYN TIL VED

ETABLERING AV EN RESERVISTORDNING

• Reservistens rolle og oppgaver.

• Grensesnittet mellom Forsvarets styrkestruktur

og reservisten må avklare.

• Hvor mange reservister er det behov for?

• Hvilke kompetansekrav stilles?

• Behov for ulike beredskapsnivå hos

reservistene?

• Økonomi.

• Gode samarbeidsordninger mellom Forsvaret

og sivile arbeidsgivere må etableres.

VINN/VINN

Et tett og inkluderende samarbeid med det sivile

samfunnet vil bidra til å bygge en bro mellom

Forsvaret og private/offentlige virksomheter.

NROF har utredet dette i ”Prosjekt Employer

Support – Sivilt militært samarbeid om kompetanse

og erfaring”.

Hovedpunkter fra prosjektet:

• En bedre og mer kosteffektiv utnyttelse av

reserven er lønnsomt for alle.

• Fleksible ordninger som er tilpasset både den

ansatte, den privat/offentlige bedriften og

Forsvaret er viktig.

• Kunnskapen om reservisters kompetanse og

forsvarsbakgrunn i sivile bedrifter vil øke.

• Reservister vil få bedre sivile jobbmuligheter

etter avsluttet tjeneste.

• Bedre kontakt mellom det sivile samfunnet

og Forsvaret vil styrke begge parter.

• Bedre utnyttelse av arbeidskraft.

Hos mange av Norges allierte er et samarbeid

med Forsvaret en naturlig del av bedriftens

overordnede sosiale ansvar (Corporate Social

Responsibility). Et slikt samarbeid bidrar til

å kompensere for mangel på kunnskap om

Forsvaret (som følge av at færre gjennomfører

førstegangstjeneste). NROF mener at Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben

bør utpeke en

person på tilstrekkelig høyt nivå til å følge opp

det militære/sivile samarbeidet.


MODELLEN

- HVORDAN KAN DETTE GJØRES?

• Deltakelse i reservistkorpset må baseres

på ordninger som er tilpasset både sivile

arbeidsgivere, den enkelte reservist og

Forsvaret.

• Reservistene bør være en integrert del av

hele styrkestrukturen og inngå i komplett

oppsetningsplan (KOP).

• Reservistkorpset bør organiseres for å

levere kapasiteter over hele det militære

oppgavespekter, både hjemme og i internasjonale

operasjoner.

Beredskap

Beredskapsoppbygging og utnyttelse av reservistene

kan foregå trinnvis og etter behov.

Etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret

har det vært liten fokus på reservestyrker i

form av krigsoppsetning. NROF understreker

viktigheten av at dette arbeidet intensiveres

for å bygge opp en reell reserve.

Reserven må bli robust og etableringen må

bygge på personell med riktig kompetanse,

slik at Forsvaret kan utføre pålagte oppgaver

nasjonalt og internasjonalt.

Stadig tjenestegjørende i styrkestrukturen

representerer styrker med høy beredskap/

reaksjonstid. Reservistene bidrar med middels

eller lavere beredskap/reaksjonstid. Reservister

som bidrar med prioritert kompetanse kan

øremerkes for kort reaksjonstid og høyere

beredskap.

Reserven må omfatte både vernepliktige/

vervede og befal, og ikke utelukkende fokusere

på soldatene som nylig har gjennomført førstegangstjeneste.

Kompetansen i reservestyrken

må bygge på personellets eksisterende sivile

og militære kompetanse. Trening og tilleggsutdannelse

må være behovsrettet.

SENDES

HJEM

FREDSSTRUKTUR KRIGSSTRUKTUR

RESERVE

INNSATSSTYRKER

Reserven (som vist i figuren til venstre) bør

danne utgangspunktet for en styrkebrønn.

Styrkebrønnen kan brukes til å fylle vakanser

og hull i både freds- og innsatsstrukturen.

Dette må kunne gjøres også uten at vernepliktsloven

må tas i bruk.

Hvordan utnytte ressursene best mulig?

For enkelte fagområder (for eksempel medisin,

jus, veterinær) vil fag- og spisskompetanse

kunne hentes direkte fra det sivile samfunnet.

Store deler av Forsvarets sanitet kan inngå

som et eget fagfelt innen reservistordningen.

FSAN bør legge til rette for at Forsvarets

behov for helsetjenester er tilgjengelige fra

det sivile samfunn.

Tilsvarende ordninger kan etableres for

fagfelt som juridisk støtte og IT med flere.

Det er allerede etablert sivilt-militært samarbeid

innen logistikksegmentet (Wilh.

Wilhelmsen-gruppen – Forsvaret).

For fagfelt innen helsetjenester, jus, IT, logistikk

med flere, kan Forsvaret gi nødvendig

militær tilleggsutdanning for å utnytte den

samlede sivile- og militære fagkompetanse.

En optimal reservistordning bidrar til kompetansebygging

og jobbtilfredshet hos både sivil

arbeidsgiver, Forsvaret og den enkelte reservist.

Ordningen vil bidra til at Forsvaret kan beholde

kritisk kompetanse selv om personellet i deler

av karrieren arbeider i det sivile.

FRED

BEREDSKAPSOPPBYGGING FRA FRED TIL KLAR


KOSTNADSBILDET

• Bruk av reservister er billigere enn

bruk av fast ansatte.

• Kompetansen medfører kostnader

kun ved bruk og under trening.

• Ambisjonsnivået (beredeskapstid

og trening/øving) har direkte innvirkning

på kostnader.

HVA GJØR ANDRE LAND?

Flere av Norges allierte, spesielt Storbritannia,

USA, Nederland, Danmark og Sverige, har

etablert fleksible og kostnadsbesparende

løsninger i forsvaret i samarbeid med det

sivile samfunn.

• Nederland vil i 2016 konkretisere ytterligere

bruk av reservister for å bidra til å løse pålagte

oppgaver.

• Storbritannia har besluttet å videreføre de

positive erfaringene som ble høstet gjennom

pilotprosjektet «Support for Britain’s

Reservists and Employers» (SABRE). Oppgavene

er flyttet til den ordinære linjeorganisasjonen.

Storbritannia har totalt ca

36.000 frivillige reservister som kan innkalles

som et supplement til ordinære styrker,

individuelt eller som ferdig trenede avdelinger.

De britiske reservistene utgjør ca 17 % av

landets totale forsvarskapasitet.

• Sverige er i ferd med å utvikle en reservistmodell

som gjør det mulig å ha to parallelle

karrierer - både som reserveoffiser i forsvaret

og som ansatt i en sivil virksomhet.

BEHOV FOR POLITISK AVKLARING

En reservistordning forutsetter en politisk

avklaring av reservistenes roller og oppgaver

sett i et samfunnsmessig og helhetlig perspektiv.

Ambisjonsnivået må fastsettes i forbindelse

med den kommende langtidsplanen (LTP).


KONTAKTINFORMASJON

Norske Reserveoffiserers Forbund

Postboks 908 Sentrum

0104 Oslo

BESØKSADRESSE

Skippergata 17, 4. etasje

0152 Oslo

Telefon: 22 47 82 40

e-post: post@nrof.no

www.nrof.no

facebook.com/NROFreserve

FOTO: FORSVARET

Similar magazines