12.05.2016 Views

OverhallaMagasin_72dpi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

S. 6

BYGGER BODØ I FELLESSKAP

S. 10

DRØMMEHUS FOR ANDERS

BARDAL

S. 30

OPPDRETTSINNOVASJON I

BETONG

«I FELLESSKAP

KAN VI FÅ TIL ALT»

LES OM HVORDAN «BUILDING OF THE YEAR 2015» BLE SKAPT

S. 26


ET MØTE MED ARNT OVE AMDAL, EIER OVERHALLA GRUPPEN

FRAMOVERLENT

INDUSTRIEVENTYR

Det er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag

er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende ved det

industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda.

Tekst: BÅRD SVENDSEN Foto: J Ø R A N

WÆRDAHL/GRAHAM STOKES

–D

u kan si at vi lener oss på

hver andre, og da er det veldig

trygt og komfortabelt for deg å

lene deg på oss, også, sier Arnt

Ove Amdal i Overhalla Gruppen med en blanding

av et smil og ettertenksomhet. Direktøren for

industri eventyret i Overhalla vet at han jobber med

en gruppe selskaper som kan levere unike ting. Og

det er tydelig at han gleder seg til fortsettelsen.

Det er gjerne på små steder at store ting

oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte

ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende

med det industrieventyret som utspiller seg i

landbruksbygda.

Med bygdas navn som merkevare har Overhalla

Gruppen samlet bedrifter som produserer og monterer

elementer i betong, tre og stål, samt at de har et

eget transportselskap som frakter elementene ut til

de ulike byggeplassene.

2 Overhalla Gruppen


– Vi er nok en av få industrimiljøer i Norge som

leverer elementer innen både tre, stål og betong. Den

kombinasjonen er det ingen andre som har, og det er

klart det gir oss store fordeler. Veldig mange prosjekter

handler jo om en kombinasjon av de tre materialene.

SAMMENSVEISET GRUPPE Merkevaren Overhalla

Gruppen så dagens lys i 2013. Fram til da hadde de

fire selskapene operert som selvstendige selskaper, med

Overhalla Gruppen AS som største aksjonær.

Det lå mange følelser i lufta den dagen ideen om et

felles selskap for første gang ble uttalt. Før det kom så

langt hadde Arnt Ove i lang tid gått og

tenkt at det måtte da gå an å utnytte alle

fellesnevnerne på en bedre måte enn

de gjorde på det tidspunktet. Selv om

samlokalisering og samarbeidet allerede

var en viktig faktor, ville det å framstå

med en felles merkevare kunne åpne for

nye muligheter.

Forløsningen kom først etter en

samling i regi av Innovasjon Norge.

Samlingen handla om markedskommu

nikasjon og markedsarbeid, og

potensialet til de fire selskapene ble for

alvor synliggjort. Kostnader, utvikling,

administrasjon; det var et gedigent

uforløst potensiale som lå der, og som

ble stadig mer tydelig jo mer det ble

snakket om.

Spoler vi tilbake til 14. Juni 2013 var det en betydelig

prosess som hadde foregått. Ideen om en felles merkevare

og uttrykk, hadde ikke bare slått rot. Den hadde gått fra

å være noe litt skummelt og fremmed til å ha blitt en

gruppe selskaper som sammen hadde staket ut en felles

kurs. Med et felles navn.

I dag har samarbeidet satt seg for alvor, og mange har

vanskeligheter med å se for seg hvordan disse selskapene

skulle fortsatt det nære samarbeidet uten å ende opp

under en felles paraply.

– Det gir bare mening, og det vil bli bedre og bedre

etterhvert, sier Arnt Ove, før han begynner å liste opp

noen av de mest nærliggende synergiene selskapene har

opplevd etter endringen.

– Når vi leverer anbud gjør vi det ofte sammen, og vi

kan jo levere på alt, siden vi har både tre, stål og betong i

«OFTE

TRENGS EN

KOMBINASJON

AV FLERE

TYPER

MATERIALER

PÅ ETT OG

SAMME

PROSJEKT,

OG DA KAN

OVERHALLA

GRUPPEN

TILBY DETTE»

egne hus. Produktutvikling er et annet område hvor det

nå er mer naturlig å trekke veksler på hverandre. Vi har

blant annet samarbeidet om et passivhusprosjekt som

har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Videre er

alt av profilering felles, også når det gjelder bekledning,

så det er en helt annen hverdag hvis man tenker merkevarebygging

og markedsføring. Jeg tror rett og slett at vi

tenker rett.

INDUSTRIALISERT SKREDDERSØM Det at

Overhalla Gruppen har fire bedrifter som leverer produkter

og tjenester i ulike materialer gir en enorm styrke.

– Å få hele leveransen fra en og samme

leverandør tror jeg oppfattes som en stor

fordel ute blant kundene. De vet at vi har

samarbeida og kvalitets sikra kompatibiliteten

mellom de ulike elementene, og at alle

materialene har hatt likt fokus gjennom hele

prosjekteringen. I tillegg er alle bedriftene

fokusert på industrialisering og effektivitet.

For nettopp det er et av de store fortrinnene

til Overhalla Gruppen. De leverer

i flere materialer og de har spesialisert seg

på industrialisert produksjon av elementene

de leverer. Bedriftene har i tillegg egne

konstruk sjonsavdelinger som tegner i 3D og

benytter BIM – verktøy.

– Mange tenker at «industrialisert»

betyr at vi lar maskinene gjøre all jobben og

produserer det samme hele tiden, men det er

jo et stykke unna sannheten, sier Arnt Ove.

– Industrialisering er ikke bare at vi flytter produksjonen

inn i fabrikk, men at deler av produksjonen også

blir automatisert. Overhalla Hus kan faktisk produsere

ett hus per dag. Og husene kan se ut slik kunden vil.

At prosessen er automatisert gjør oss jo bare enda mer

fleksible med tanke på hva vi kan produsere. Men vi er

avhengige av gode fagarbeidere på alle områder dersom

industrialiseringa skal fungere. En maskin kan aldri

erstatte den menneskelige kompetansen og alle våre elementer

går gjennom flere prosesser og kvalitetssikringer

av våre ansatte.

For en utenforstående høres det nesten uvirkelig ut,

et helt hus, med malte vinduer, isolasjon, og grunnet

kledning produseres ferdig i løpet av en dag. I Overhalla

er det hverdagen.

Overhalla Gruppen

3


OVERHALLA BETONGBYGG

Overhalla Betongbygg ble grunnlagt på Bjørnes

i Overhalla i 1946. På 90-tallet startet de

element produksjon og er nå en av de største

elementprodusentene i landet. Som den eneste

leverandøren nord for Dovre, kan Overhalla

Betongbygg tilby slipte og børstede betongelementer

i alle varianter. Overhalla Betongbygg jobber for det

meste mot entreprenører og landbruksmarkedet og

leverer elementer til alt fra skoler, leiligheter, kulturhus

lager og produksjonsbygninger i ulike bransjer.

• Omsetning på 254 millioner i 2014

• Stiftet i 1946

• 121 ansatte

OVERHALLA TRANSPORT

Overhalla Transport hadde sin opprinnelse

som Amdals Maskin i 1972, og har siden

drevet hovedsakelig med anleggsvirksomhet

og massetransport. Selskapet har i dag

spesialisert seg på frakte betongelementer

levert av Overhalla Betongbygg. Av åtte biler

er fem spesialdesignet for nettopp for denne

typen frakt. Bedriften ble i 2011 utropt til årets

Gasellebedrift i Nord-Trøndelag.

• Omsetning på 14 millioner i 2014

• 10 ansatte

• Kjører 800 000 km i året

Selv om bedriftene i Overhalla Gruppen

opererer i ulike markeder er noe av det som

driver utviklingen framover, deres

store fokus på fleksibilitet. At det

ferdigproduseres elementer inne

i en fabrikk, betyr slett ikke at det

lages de samme elementene hele

tiden. Ikke bare produserer de

mange byggtyper. Hver kunde har

også sine egne ønsker, og i enkelte

tilfeller har de levert hus som slett

ikke ligner på noen av de hustypene

de bruker som utgangspunkt.

Det er slike utfordringer

de vil ha, og det er slik de ønsker

å jobbe.

Alle bedriftene under

Overhalla paraplyen har et systematisk

og forpliktende forhold til

HMS. De ansatte er gruppens viktigste ressurs,

og velferd, sikkerhet og faglig utvikling er noe

som settes i høysetet.

Selv om vår skadestatistikk jevnt over er

AT DET

FERDIG­

PRODUSERES

ELEMENTER

INNE I EN

FABRIKK,

BETYR SLETT

IKKE AT

DET LAGES

DE SAMME

ELEMENTENE

HELE TIDEN

veldig bra, er det ikke noe vi kan slå oss på

brystet med i dag. I høst mistet Overhalla

Transport en kollega i en dødsulykke,

og det er en tragisk hendelse

som sitter i oss alle. Vi håper og

tror at vi i felleskap skal komme oss

styrket igjennom dette.

Det å være i stadig utvikling

handler også mye om å stadig

fokusere på kontinuerlig forbedring.

Det var her metoden Lean kom

inn i bildet i 2013, som et ledd i

ut viklingen av Overhalla Gruppen.

– Lean Production, eller «slank

produksjon» som det gjerne kalles

på norsk, er en metodikk som helt

enkelt sagt handler om å framstille

varer og tjenester på best mulig

måte.

Metodikken fokuserer på å eliminere sløsing

og unødvendige operasjoner, og ser på kundens

opplevelse av trygg leveranse og høy kvalitet på

sluttproduktet.

4 Overhalla Gruppen


OVERHALLA HUS

Overhalla Hus har i snart 45 år produsert og levert

utallige hustyper og elementer til både privat –

og proffmarkedet. Med innendørs, automatisert

produksjonslinje kan de produsere ett hus per skift

ved optimal produksjon. Dette skjer under tørre,

stabile og sikre forhold. Fleksibiliteten er stor, og

kunden får drømmehuset akkurat som bestilt.

Levert og montert. Overhalla Hus var en av de

første bedriftene som tok i bruk den industrialiserte

byggemetoden.

• 43 ansatte

• Oppstart av bedrift i 1971

• Omsetning på 100 millioner i 2014

OVERHALLA MEKANISKE

Fra å være ei lokal bygdesmie i 1887, har Overhalla

Mekaniske (tidl. Øiesvold Maskinverksted) i dag

utviklet seg til å være en sentral del av Overhalla

Gruppen. Stål og aluminium leveres både til

Overhalla Hus, -Betongbygg og -Transport, og til

store eksterne prosjekter. Med ny skjæremaskin på

plass er Overhalla Mekaniske rustet for en spennende

framtid, med skipsverftindustrien som siktemål.

• 12 ansatte

• Omsetning 2014: 9 millioner

• Har i en årrekke vært Gaselle- og AAA-bedrift

For en bedrift som møter konkurranse både

nasjonalt og internasjonalt, er det viktig å være

i front av utviklingen, ikke bare når det gjelder

verktøy og maskiner, men også hvordan man

bruker dem.

– Dersom vi ikke tenker flyt og

effektivisering så er vi ikke i dette

markedet om 10 år.

– En egen Lean-konsulent er

ansatt i Overhalla Gruppen for å

følge opp arbeidet. For her er det

ikke snakk om en engangsprosess,

dette er en metodikk som er

implementert og skal etterleves på

alle plan, kontinuerlig. SINTEF har også vært

sterkt involvert i startfasen av prosjektet og

kommer jevnlig på fabrikkbesøk for å følge opp.

– For å bruke Overhalla Betongbygg som

et eksempel; her har vi et mål om å ha 100

forbedringer hver måned innenfor selskapet

som helhet. For å få til dette er vi nødt til å hele

tiden søke å gjøre ting på enklere, raskere og

smartere måter. Det høres kanskje omfattende

«VI HAR ET

ET MÅL OM

Å HA 100

FORBEDRINGER

HVER MÅNED»

ut, men skal vi nå målene våre er vi nødt til å

jobbe sånn.

Målene Arnt Ove snakker om er knytta

til tall. Store ord om framtida er ikke Arnt

Oves måte å gjøre ting på. Han liker best å la

arbeidet som legges ned i

produksjonslokalene snakke

for seg. Likevel drister han seg

til å være litt tallkonkret når

han blir utfordra.

– Omsetter Overhalla

Gruppen for en halv milliard

i år (2015), og for en milliard

om 10 år, da er det i hvert fall

ting som tyder på at det vi har gjort er riktig.

Og veien dit, den går via enda mer systematisk

arbeid i fabrikkene, mer markedsføring, flere

selgere, flere forhandlere og enda flere flinke

ansatte.

– Vi mener vi er skodd for fremtiden og vi

ser lyst på fortsettelsen, avslutter Amdal.

Overhalla Gruppen

5


Oversiktsbilde: Mørkvedlia Studentboliger. Fasadeelementer i treverk og betongelementer.

255 NYE BOLIGER

FOR STUDENTENE

I BODØ

Studentsamskipnaden i Bodø er snart

ferdige med bygging av 255 studentboliger

i Mørkvedlia i Bodø. Boligene bygges i

gangavstand til Universitetet i Nordland

og Politihøgskolen, og er et historisk løft for

studentene i Glimt-byen.

Tekst: KJERSTIN OPDAHL

Foto: BÅRD HANSEN OG KJERSTIN OPDAHL

D

a entreprenør Gunvald Johansen fikk totalentre prisen

på bygge trinn èn i dette prosjektet, valgte de tre og

betong fra Overhalla Gruppen. Det ble det hittil

største samarbeids prosjektet til Overhallabedriftene.

Studentboligene i Bodø er kanskje det beste eksemplet på

byggtyper som bedriftene i Overhalla Gruppen samarbeider

på. Prosjektleder i Gunvald Johansen, Rune Eliseussen er en av

dem som har vært med på hele prosessen rundt utvelgelsen av

underleverandører og kan bekrefte dette.

– For oss som har totalentreprisen på et så stort bygg er det

viktig med forutsigbarhet. En tett dialog mellom de største

bedriftene i prosjektet er noe av grunnen til at vi valgte å gå for

tre– og betongelementer fra Overhalla Gruppen. Bedrifter som

kjenner hverandre godt har større forutsetning til å levere gode

underlag, tegninger og utvikle detaljer. Mye tid kan spares på

god kommunikasjon og tett samarbeid, forklarer han.

6 Overhalla Gruppen


OVER: Opplasting av betongelementer ved fabrikken i Overhalla.

UNDER T.V.: Selger og prosjektleder i Overhalla Hus Stein Sagvik, Tore Hansen selger i

Overhalla Betongbygg

På prosjektet i Mørkvedlia har Overhalla Betongbygg levert

bæresystem og skillevegger i betong, mens Overhalla Hus har

produsert ytterveggselementene i treverk. Overhalla Transport

har stått for det meste av frakten opp til Bodø

sammen med andre lokale transportfirma.

Overhalla Hus har levert sine veggelementer

ferdige med vinduer og dører, og selv

om man må kunne påregne litt etterarbeid,

forenkler dette byggeprosessen.

FAKTA

STUDENT­

BOLIGENE

• Det bygges 255 boliger,

INDUSTRIALISERING I PRAKSIS.

Selger og prosjektleder i Overhalla Hus, Stein

Sagvik jobber til daglig med entreprenører

og store byggeprosjekter. Sammen med Tore

Hansen i Overhalla Betongbygg er de viktige

brikker i Bodø-prosjektet.

– Entreprenører ønsker i mindre grad

Johansen AS

å sitte på en stor arbeidsstokk, forklarer

Hansen.

– Vårt inntrykk er at de ønsker å få tettet

bygget så snart som mulig slik at de innvendige

arbeidene kan starte. Det er dette

som tar tid og med effektive bærekonstruksjoner

og fasader kommer de seg fortere i

gang med det. Sagvik og Hansen har hatt et tett samarbeid

sammen med andre prosjektledere og konstruksjonsavdelinger

i de to Overhallabedriftene. De er av klar oppfatning av at

med totalt areal på ca

8000 m 2 fordelt på 2

bygg i 3 og 5 etasjer

• Prosjekteier: Studentsamskipnaden

i Bodø

• Entreprenør: Gunvald

• Total økonomisk ramme

for prosjektet: ca. 230

mill. kr. inkl. bygging av

infrastruktur i området.

måten samarbeidet er organisert på, bedrer kommunikasjonsflyten

ut til kunden.

– Vi bruker moderne teknologi og produksjonsmetoder,

men man kommer ikke bort fra at god dialog

mellom involverte i prosjektet er et svært viktig

suksesskriterium. I tillegg synes vi det er bra at

vi klarte å konkurrere ut utenlandske aktører på

dette prosjektet. sier Sagvik.

Siden bjelkelag, bærekonstruksjoner og skillevegger

i boligbygget er laget i betong får også

kunden og sluttbrukerne et bygg som er brannsikkert.

Kombinert med fasader i treverk gir det

bygningen et flott uttrykk. Byggenes plassering

gjør at den arkitektoniske utformingen, fargevalg

og materialvalg er spesielt vektlagt. Byggene er

plassert i svak bueform og følger topografien på

åsen. Utsiden og innsiden av byggene er gitt ulike

materialvalg og utsiden tar utgangspunkt i den

dominerende trefasaden, teglforblending, som

finnes på Universitetet i Nordland (UiN), mens

innsiden har en varmere karakter og materiale

som i større grad forbindes med boliger. Det er

ulike fasdeuttrykk med egne platefelt for hver

hybel hvor fargene varierer avhengig av etasje.

Området hvor boligene reises er regulert for 600 bo enheter

hvor 1. byggetrinn på totalt 255 enheter er under bygging.

Høstens studenter har dermed mye å se frem til.

Overhalla Gruppen

7


NYHETER

FØLG MED PÅ VÅRE NETTSIDER FOR FLERE NYHETER

WWW.OVERHALLAGRUPPEN.NO

OVERHALLA HUS:

LANSERING AV NYE

HUSMODELLER

vert år utvikler Overhalla

H

Hus fire til åtte nye

husmodeller. Fokus

er ikke bare uttrykk

og planløsning. Energieffektive

løsninger står også i sentrum.

En viktig del av utviklingen i Overhalla Hus er å

produsere nye typer bolighus som passer ulike

familier. Gjennom årene forandres behov og

uttrykk i takt med trender og samfunnsmessige

strukturer. De siste årene har etterspørselen av

boliger med et moderne uttrykk vært større enn

tidligere og fokuset har vært å utvikle denne typen.

Ved slutten av 2015 lanserer Overhalla Hus

flere nye husmodeller. Hustypene Miranda og

Savanna er to i den moderne linjen som allerede

finnes i huskatalogen.

– Ved siden av å utvikle nye arkitektoniske

uttrykk og planløsninger er det viktig for oss å høre

på tilbakemeldinger fra markedet og våre kunder,

sier salgs – og markedssjef Stig Morten Paulsen.

– I tillegg til dette jobber vi med å kunne tilby

energieffektive løsninger. Vi har hatt vellykkede

passivhusprosjekter og vårt neste mål er å kunne

bidra til utviklingen av nullenergihus, sier Paulsen.

Nullenergihus handler om alt fra plassering av

huset på tomten til isolasjonsløsninger og bruk av

solcelleenergi.

– Regjeringen har en uttalt visjon om at alle

nybygg skal bli nullvisjonshus innen 2020. Dette

ønsker vi å være med på. Alle våre husmodeller

kan gjøres om til energibesparende hus og sammen

med kunden ønsker vi å finne gode løsninger.

De nye modellene kommer i katalogen i slutten

av 2015.

VÅRE FORHANDLERE:

Overhalla Hus har forhandlere i

store deler av landet. Ta gjerne

kontakt med dem for mer

informasjon. Kontaktinformasjon til

hver forhandler finnes på;

www.overhallahus.no

AVERØY Toro Bygg AS

TROFORS Grane Hytteservice AS

KORGEN Totalbygg AS

TROMSØ Tromsø Boligsenter AS

SJØVEGAN Sjøveganhytta AS

LEKSVIK Vågen Bygg AS

KYRKSÆTERØRA G-Bygg AS

VALDERØY Nordstrand Bygg1 AS

GAUSDAL Gausdal Byggservice AS

STEINKJER Trøndelag Mur og Bygg AS

ÅLVUNDFJORD Nordmørsbygg AS

DRØBAK Sats Bygg AS

8


OVERHALLA FJØS:

MASTEROPPGAVE

I OVERHALLA FJØS

S

tudentene

ved BI Trondheim syntes

samarbeidet i Overhalla Fjøs var så

annerledes og spennende at de valgte å

skrive masteroppgave på det.

Da masterstudentene Sverre Petter Solum og Tore Bakken Bolme fikk

høre om samarbeidet i Overhalla Fjøs mente de dette måtte bli deres

avslutningsoppgave som studenter i Trondheim. De har fokusert på

hva som fremmer kompetanseutvikling i et bedriftssamarbeid. Noen

av funnene deres var at Overhalla Fjøs har en organisering som er

høyst uvanlig i byggebransjen. Bedriftene i Overhalla Fjøs tar med seg

kompetanse fra et byggeprosjekt til neste prosjekt. Kompetansen ut -

vikles og akkumuleres. Alle bedriftene har vært involverte i oppgaven

og studentene har presentert funnene for ledelsen i Overhalla Fjøs.

OVERHALLA

BETONGBYGG:

FLERE PROSJEKT

PÅ GANG

Bedriftene i Overhalla Gruppen har for tiden flere

prosjekter i Bodø – regionen. Det er mye aktivitet

i området og flere av bedriftene fra miljøet i

Overhalla er godt representert.

Ved Bodø nødsentral og brannstasjon

leverer Overhalla Betongbygg slipte fasader i

svart og hvitt. Dette er en oppsiktsvekkende og

annerledes betongfasade og bygget skal stå klart

våren 2016. Det er ikke bare i Bodø det bygges

og betongprodusentene i Overhalla har flere

spennende prosjekter på gang:

• Drømmebakeriet i Lierne Kommune

• Senja Videregående Skole

• Troms Stamfiskstasjon

• City Nord kjøpesenter i Bodø

• Rock Garden leiligheter i Namsos

Følg gjerne med på våre nettsider og på sosiale

medier for oppdatering på våre prosjekter.

OVERHALLA BETONGBYGG:

BYGGER NYTT

SMOLTANLEGG

PÅ SENJA

Overhalla Betongbygg har i den siste tiden fått flere prosjekter i

oppdrettsnæringa. Den siste kontrakten ble inngått med Troms

Stamfiskstasjon som skal bygge et 12.000 m 2 stort landbasert

smoltanlegg på Senja. Produksjonen av betongelementer skal foregå

50% hos Overhalla Betongbygg sin søsterbedrift, Element Nor i Troms,

og 50% på fabrikken i Overhalla. Prosjekteringen er godt i gang og

byggestart er satt til august 2015. Leveransen består av fasadeelementer,

bærekonstruksjoner og elementer til smoltkar. Det beregnes cirka et års

byggetid på prosjektet.

9


Skihopperen Anders Bardal er historie. Nå er det

familiefar-Anders som gjelder, og noe av det som har opptatt

ham mest av alt den siste tiden, er husbygging.

HUSDRØMMEN BLE TIL

DRØMME-

HUSET

Tekst: BÅRD SVENDSEN

Foto: JØRAN WÆRDAHL, GRAHAM STOKES

OG KJERSTIN OPDAHL

I

flere år hadde Anders og kona Ingrid hatt et ønske om

å bygge sitt eget hus. Når familien fant ei tomt de hadde

lyst til å bygge på, var det på mange måter forløsende

for planer som de hadde gått med lenge.

– Det er en følelse og en drøm vi har hatt i mange år, at det

måtte vært en stor opplevelse å få bygge sitt eget hus. Det er en

tanke som kanskje har vært vel så sterk som akkurat hvordan

et selvbygget hus skal se ut.

Som så mange andre husbyggere, eller husdrømmere,

begynte de med å orientere seg om hva slags muligheter de

egentlig hadde. Tomt på Lø på Steinkjer var allerede sikra, ei

tomt som ligger på en høyde og nærmest ”krever” et hus som

gir mye utsikt. Flere leverandører og entreprenører ble besøkt,

utallige kataloger ble trålt og etter hvert satt de igjen med fire

aktuelle leverandører. De tok kontakt med dem en etter en.

Anders og Ingrid hadde allerede en god del tanker om

hvordan de ønsket at et framtidig hus skulle se ut, og hva slags

funksjoner det skulle dekke. Det var flere av leverandørene

som i og for seg kunne levere dette. Likevel falt valget på Overhalla

Hus, fra Overhalla Gruppen.

– Når jeg ser tilbake på det ble vi vel egentlig ”solgt” allerede

i det første møtet med Overhalla Hus. Måten de tok i mot oss

på, presenterte seg selv og sine fleksible løsninger på, ga oss

umiddelbart en god følelse.

Det at Overhalla Gruppen kunne levere i et så bredt sortiment,

og i så mange materialer, var også betryggende. Og den

gode følelsen har de hatt med seg videre i prosjektet.

Overhalla Hus har en innendørs produksjonslinje, hvor de

produserer ferdige elementer som fraktes til byggeplassen og

settes sammen, som et byggesett.

10 Overhalla Hus


Produksjonsmetoden er standardisert og i stor grad maskinell,

men standardiseringen gjelder i høyeste grad bare produksjonsmetoden

og ikke hvordan det endelige huset skal se ut. Overhalla

Hus har et utvalg av standard-hus i sitt sortiment, men husbyggere

som ønsker sine egne løsninger har full mulighet til det. Det

var mye godt dette Anders og Ingrid falt for.

I løpet av den første samtalen med selgerne i Overhalla Hus

ble det mange aha-opplevelser og befriende bekreftelser. Flere av

alternativene de hadde sjekket ut, tilsa at de måtte inngå kompromisser

når det gjaldt å få huset så funksjonelt som de hadde

ønsker om. Hos Overhalla Hus opplevde de derimot at det var

rom for det de selv hadde av planer, samtidig som Overhalla Hus

sin produksjonsmetode og modulbaserte tilnærming til husbygginga

ville sikre rask framgang.

FAKTA

ANDERS BARDAL

• Anders Bardal, Steinkjer.

• Født 1982, gift, 2 barn.

• Tidligere landslangshopper

på ski.

• Debuterte i verdenscupen i

2001, og vant verdenscupen

sammenlagt i sesongen

2011/2012.

• 18 NM-medaljer, hvorav 8 gull

• 10 VM-medaljer, hvorav 2 gull

• 2 bronsemedaljer i OL.

• La opp som skihopper etter

sesongen 2014/2015.

Overhalla Hus

11


PÅ FABRIKKEN: Ingrid og Anders på fabrikkbesøk i Overhalla

Møter med arkitektene til Overhalla Hus viste at de kunne

utforme huset slik de ville. Tomtas særegenheter og kvaliteter

var det også fullt mulig å utnytte.

FLERE MØTER MED SELGER OG ARKITEKT ble

gjennomført, og til slutt hadde Anders og Ingrid

kommet fram til et hus som var akkurat slik de

ønsket seg.

Etter hvert ble prosjektleder Sven Harald Hovd

også koblet på, og husdrømmen var enda noen

steg nærmere å bli en realitet.

Som prosjektleder hadde Hovd ansvaret for

blant annet å sette opp en produksjonsplan og

gjøre nødvendige eksterne bestillinger. I dette lå

også å sørge for at alt av materiell og spesialbestillinger

følges opp. I neste omgang ble det så laget en

byggeplass-bok, som ble sendt til den som skulle

sette opp bygget.

Selv om huset til Anders og familien er av det

ordinære slaget, var det mye skreddersøm som

måtte til, sammenlignet med husene de hadde

sett i katalogen. Da var Hovd god å ha, og han sørget for at alt

fra vinduer og dører til kjøkken, bad og trapper ble bestilt i

henhold til ønskene.

Anders forteller at han i utgangspunktet hadde mangelfull

kunnskap når det gjaldt konseptet ferdighus, eller elementhus.

Forestillingene om lite valgfrihet var så absolutt til stede, og

derfor var følelsen desto bedre når han forstod at her kunne

han få akkurat det huset han ønsket. Med drømmen om å

bygge eget hus har også ønsket om å vite mest mulig om

prosessen hele tiden vært til stede. Det var derfor mye av både

glede og spenning når Anders og Ingrid fikk være til stede hos

TIL SLUTT

HADDE

ANDERS

OG INGRID

KOMMET

FRAM TIL

ET HUS

SOM VAR

AKKURAT

SLIK DE

ØNSKET SEG

Overhalla Hus når nettopp deres hus ble produsert, i lokalene

på Skogmo Industripark. Fascinasjonen var stor, når vegger ble

til, isolasjon kom på plass og vinduer ble satt inn.

– Det er egentlig helt utrolig at elementer til et helt hus kan

produseres på èn dag, og å få være til stede denne dagen var en

spennende opplevelse for oss begge.

Overhalla Hus har flere lokale partnere de samarbeider

med når husene skal settes opp. I Midt-

Norge har de 10 lokale leverandører, og til sammen

setter disse opp cirka 30 % av alle prosjektene

Overhalla Hus leverer. Enten det er hus, hytter eller

andre typer bygg. 40 % av prosjektene setter de opp

selv, og resten leveres som byggesett på byggeplassen

og så står kunden for selve byggejobben, med

egne arbeidsfolk.

For familien Bardal sin del er det Trøndelag Mur

og Bygg som har vært den lokale entreprenøren.

Anders er full av lovord om kommunikasjonen med

dem, og også hvor sømløst samarbeidet har vært

mellom Trøndelag Mur og Bygg og Overhalla Hus.

– Mye av dialogen har vi faktisk hatt med Trøndelag

Mur og Bygg, og de har på mange måter opptrådt som en

forlenget arm av Overhalla Hus. De har hatt veldig god oversikt

over prosessen, og gitt gode svar og råd hele veien.

I STARTEN PÅ JUNI var tida kommet for det som mye av

det siste halve året hadde handlet om, nemlig selve monteringen

av huset. Prosjektleder Hovd hadde da, i nært samarbeid

med Trøndelag Mur og Bygg, sørget for at alle involverte ledd i

det praktiske arbeidet, var koordinert.

På tomta var allerede mye nødvendig forarbeid gjort,

blant annet i form av at grunnmur og gulv var støpt, og at alt

12 Overhalla Hus


HUSET: 3D-tegninger av huset til familien Bardal

LES MER PÅ NETT

INGRID OG

ANDERS’

BYGGEBLOGG:

tranebarvegen12.no

nødvendig rørarbeid var på plass.

Elementene Anders og Ingrid hadde sett bli til, kranbil,

montører fra Trøndelag Mur og Bygg og flere ansatte fra

Overhalla Hus var til stede. Tomta det kanskje kunne

virke som det hadde skjedd litt lite på, var med ett fylt av

aktivitet. I løpet av et par timer var veggene i første etasje

på plass. En etter en, sirlig løftet på plass av kranbilen.

– Det var imponerende å se prosessen med egne øyne.

Jeg hadde jo en klar forestilling om hvordan selve monteringen

skulle foregå, men likevel var det spesielt å se de

store elementene, ett etter ett, bli satt på plass og bli til en

etasje i et hus. Vårt hus.

Gulvet i andre etasje ble så montert, og noen dager

senere ble veggene i andre etasje montert, på samme måte

som den første. Til slutt ble elementene som utgjør taket

lagt på plass.

Etter en grundig runde med tetningsarbeid var så tida

kommet for resten av alt som må på plass i et hus. Bad,

kjøkken, trapper og veldig mye mer. Overhalla Hus kunne

vært leverandør og koordinator for alt dette også, men på

enkelte punkter har Anders og Ingrid likevel valgt andre

leverandører.

– Enkelte elementer valgte vi å ta ut av ”pakken” som lå

i tilbudet. Vi kunne latt Overhalla Hus levere alt fra kjøkken

og bad til trapper og annet innvendig materiale, men

på enkelte punkter valgte vi altså annerledes. Alt handler

vel egentlig om å ende opp med å få det akkurat som man

vil, og det føler jeg er helt i tråd med den fleksibiliteten vi

hele tida har opplevd med Overhalla Hus.

Anders Bardal og familien går nå sommeren i møte, vel

vitende om at husdrømmen er oppfylt.

OVER: Montasje av første etasje på Løsberga i Steinkjer.

Overhalla Hus

13


Moelven Van Severen

I over 100 år har Moelven levert trevarer til ulike formål. Kontrasten er på mange måter

stor mellom produksjon av trefat og den produksjonen konsernet har i dag. Men det er

ikke bare konsernet Moelven som har lange tradisjoner, også knutepunktet i Namsos har

vært et symbol på arbeid, vekst og i ndustri. Det er ikke uten grunn Namsos er trelastbyen.

Det var et titalls sagbruk i Namdalen før lade stedet

Namsos ble anlagt. Dette var mindre sagmøller

anlagt av skogeierne på gunstige steder i forhold

til tømmerskog og fossefall. Da belgiske interesser

gikk inn i namdalske skogeiendommer ble Namsos

første dampsag grunnlagt. To brødre ved navn Van

Severen stiftet selskapet i 1862 og beredte grunnen

for det som i dag eies av Moelven og er det eneste

gjenværende av de gamle sagbrukene i Namsos.

KORTREIST TRELAST TIL

OVERHALLA HUS

I dag er det en helt annen drift som gjelder. Moelven

Van Severen er fortsatt hjørnesteinsbedriften i

industrimiljøet i Namsos, men det er noe helt annet

enn trefat som produseres. Så er det også sånn at

Bjøra Bruk og Namsen Trelastforæning fra Overhalla,

gikk inn under Van Severen sin paraply. Da er det

på mange måter riktig at trevarene kom tilbake til

Overhalla og produksjonen av Overhalla Hus. For det

er kortreist kvalitetstrelast fra Namsos som brukes i

husfabrikken i Overhalla.

INDUSTRIALISERING

Administrerende Direktør i Moelven Van Severen,

Knut Dreier, har i dag 65 ansatte og en omsetning

over 200 millioner. Det er ikke til å unngå å legge

merke til at dette er en stor og betydningsfull bedrift

når du kjører over Namsosbrua.

– Selskapet vi har i dag består av flere ulike

områder. Moelven Wood er vårt trelastselskapmed

både produksjon og salg, og det er

gjennom dette vi har leveranser til Overhalla.

Gjennom over 50 år har vi hatt et tett og godt

samarbeid med husprodusentene i Overhalla og

vi er sikre på at de som kjøper elementer herfra får

et godt produkt, sier Dreier.

– Vi leverer trelast til både inn og utland men

det er litt ekstra fint å kjøre forbi et Overhalla hus

og vite at leveransene kommer fra samme område.

Det gir et ekstra historisk sus over det hele.

MODERNE PRODUKSJON

Moelven Van Severen og Moelven Wood i Namsos

leverer vi byggtre til konstruksjoner, fasader og

uteplasser. Produktene tilpasses i stadig større grad

forbrukernes økende etterspørsel etter produkter

som krever minst mulig bearbeiding etter montering.

Innenfor byggtre tilbyr vi fasadekledning som er

ferdig grunnet eller malt og her kan kunden til Overhalla

Hus velge hvilke materialer man ønsker.

- Vårt samarbeid med Overhalla Hus kommer

til å fortsette i mange år og vivil fortsette å tilby

kvalitetstre til alle typer elementbygg fra Overhalla

også i fremtiden, avslutter Knut Dreier. Moelven Van

Severen AS kan med stolthet betrakte seg som en

hjørnesteinsbedrift i trelastbyen Namsos.

14 annonse


FYLLER OPP: Fredrik Nilsen (t.v.) og Steinar Vist sørger for å fylle opp bilene som tar varene fra Steinkjer og ut til Giplings 15 butikker.

LØNNSOM LOGISTIKK

Giplings logistikkløsninger øker effektiviteten og lønnsomheten for gode PROFFkunder

såvel som selskapet selv. Sentrallageret på Nordsileiret i Steinkjer er

hjertet for all logistikk i konsernet.

Gode logistikkløsninger har vært et

område Byggmakker Gipling har arbeidet

målbevisst med i flere år. Med nytt

sentrallager og 15 butikker fra Mo i Rana

i Nord til Tynset i sør er det utfordringer

knyttet til organiseringen, men først og

fremst store muligheter.

LEVERINGSEVNE

For å møte kundenes behov, både privatkunder

og PROFF- kunder er evnen til å

levere helt avgjørende.

– Alle butikker kan ikke ha alle varer på

lager. Det som er viktig for oss er derfor

å ha evnen til å kunne levere varer så

raskt som mulig. For å gjøre dette best

mulig, har konsernet etablert et sentrallager

for konsernet i Steinkjer. Derfra går

det vareruter til Midtre Namdal tirsdager

og torsdager. Bilene gjøres klar dagen i

forveien, så ordre må senest være inne

klokka ni dagen før, forteller Steinar Vist

ved sentrallageret til Gipling Distribusjon.

HJELPER HVERANDRE

Giplings 15 butikker sitter hver for seg

med betydelige lokale varelager. Disse lagrene

er til hjelp ikke bare for den enkelte

butikken.

– I tillegg til å kjøre ut varer fra sentrallageret,

kan bilene også frakte varer

mellom våre avdelinger, for hurtigst mulig

levering til kundene. På denne måten

har vi alle 14 «gode hjelpere» i tillegg til

sentrallageret, forteller PROFF- ansvarlig

Jørgen Sollie ved Byggmakker Gipling i

Overhalla.

LOKALT LAGER

I Overhalla ligger Gipling så og si vegg

i vegg med Overhallahus. Dette sikrer

kommunikasjonen mellom Overhallahus

som kunde og Gipling som leverandør. I

tillegg blir det som å ha et ekstra lager i

nabohuset.

– Overhallahus og Overhalla Betongbygg

er en meget god kunde og samarbeidspartner

for oss. De er gode til å

planlegge sine behov, men det blir likevel

en god del besøk til butikken, sier Sollie.

Sollie holder frem Byggmakkers

sentral lager og transportruter, kombinert

med Netthandelen som viktige faktorer i

eget og kundenes arbeid.

– Men heldigvis har vi fortsatt behov

for personlig kontakt. Den menneskelige

faktoren i det daglige samarbeidet er

med og sikrer best mulig planlegging og

utnytting av de gode logistikkløsningene

i konsernet, avslutter Sollie ved et av

sine mange besøk hos sin gode nabo på

Skogmo.

ON THE ROAD: Sjåfør Jørgen Lervik trives godt

på sine turer til Namdalen fra sentrallageret på

Steinkjer.

GODE NABOER: Daglig leder Jomar Sagmo i Overhallahus

setter pris på den personlige kontakten

med PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie

annonse

15


I HUSFABRIKKEN: Daglig leder Jomar Sagmo og fabrikksjef Svenn Harald Hovd ved produksjonslinjen i fabrikken.

OPPGRADERT

HUSFABRIKK

Etter å ha drevet med industriell produksjon

og elementbygg i over 40 år, tok Overhalla

Hus sats og investerte i en helautomatisk

produksjonslinje for litt over tre år siden.

Nå kommer byggetrinn to – med nye

moderne fabrikklokaler og enda en ny

produksjonslinje.

Tekst: KJERSTIN OPDAHL

Foto: GRAHAM STOKES

D

et datastyrte og automatiserte produksjonsutstyret

går nå for fullt og kan ved optimal produksjon

produsere veggelementer til ett hus per skift. Det

som før tok tre dager, kan nå gjøres på en tredel

av tida. Produksjon av elementbygg er i utgangspunktet ingen

ny skaping. Overhalla Hus har snart 45-års erfaring med

denne typen produksjon. Konseptet er fortsatt det samme som

ved opp starten i 1971 hvor det aller meste av huset bygges i

fabrikken, og deretter fraktes og monteres på tomta. Elementproduksjon

i 2015 er likevel noe ganske annet. Nå kommer

neste investering – enda en ny produksjonslinje og et helt nytt

fabrikkbygg. Daglig leder i Overhalla Hus, Jomar Sagmo, ser

stolt og spent ut når han viser frem tegningene og planene for

det nye fabrikklokalet.

– Overhalla Hus har i mange år drevet med elementproduksjon

og har i løpet av de siste årene gjort betydelige

investeringer for å holde seg i front på industriell produksjon.

Vi har gjort investeringer for om lag 20 millioner i løpet av de

siste årene, noe som har kommet kundene til gode, forteller

Sagmo.

– Vår bygningsmasse på Skogmo har imidlertid ikke blitt

oppgradert på mange år og det er nå på tide å sørge for at også

fabrikkbygningene blir moderne, mer effektive og bidrar til et

godt arbeidsmiljø for våre produksjonsmedarbeidere.

For det er ikke bare maskiner som gjør jobben i industriell

produksjon. Overhalla Hus er svært avhengige av gode

fagarbeidere som er med i alle ledd av produksjonen for å legge

en faglig hånd på elementveggene. Fabrikksjef Svenn Harald

Hovd kan si seg enig i dette.

– Vi har mange gode ansatte som har vært her i mange år

og som trives med å jobbe her. Det er på tide at de får moderne

16 overhalla hus


OVERHALLA HUS

FABRIKK

Fag. Teg. nr. Rev.id

A A04

SLIK BLIR DET: Tegninger av det nye produksjonslokalet på Skogmo.

fasiliteter og en lettere arbeidshverdag.

Med nytt pauserom, lyse og trivelige

lokaler bør vi kunne legge ting godt til

rette for å få til det, sier Hovd

Slikt blir det også flere arbeidsplasser

av, og fabrikksjefen ser for

seg en bemanningsøkning i året som

kommer.

– På sikt ser vi for oss at vi trenger

15 flere fagarbeidere i produksjonen.

Vi kommer til å bruke tid på dette slik

at hver enkelt ansatt får god og riktig

opplæring i de nye maskinene som skal

brukes. Det er en litt annerledes hverdag

enn ute på byggeplass og det må

vi ta hensyn til. I tillegg må vi kunne si

det er fint å kunne jobbe innendørs i

tørre og fine lokaler når Namdalsværet

herjer som verst utenfor, smiler han.

Det er ikke bare bygningsmassen

det investeres i. Overhalla Hus skal

også kjøpe enda en produksjonslinje

som skal produsere tak– og bjelkelagselementer.

Sagmo kan fortelle om en

bevisst satsing på elementproduksjon i

alle faser av produksjonen.

– Ved å produsere mest mulig

maskinelt får vi utnyttet logistikken

og effektiviteten. Vi bygger ut for å

kunne møte konkurransen i markedet

både fra utlandet og i Norge. Vi ønsker

å satse sterkere på proffmarkedet

og være med i konkurransen om å

bygge leilighets bygg og andre større

bygningsmasser til entreprenører

som ønsker elementer i tre. Dette er

noe vi gjør sammen med bedriftene i

Overhalla Gruppen slik at vi kan tilby

en kombinasjon med elementer i tre,

betong og stål. Med produksjonslinjer

for både veggelementer, tak og

bjelke lag kan vi doble volumet og

levere enda raskere. Sammen med

resten av bedriftene i Overhalla Gruppen

kan vi være med på flere og større

prosjekter i tillegg til å levere drømmehus

og hytter til privatmarkedet.

FORDELER FOR KUNDEN

Jomar Sagmo kan fortelle at mange

kunder i privatmarkedet lurer på hva

elementproduksjon er og hvilken

betydning dette har for valg av

leverandør.

– Enkelt sagt kan vi si at når store

deler av bygningsmassen kommer

ferdig til tomta, gjør det prosessen mye

sikrere for kunden. Huset blir raskt

tett og man slipper å bekymre seg over

fukt skader som kan oppstå underveis.

Den reduserte byggetiden gjør også

at vi konkurrerer godt på pris. Litt

avhengig av hustypen, tar ikke selve

montasjen av råbygget mer enn to -tre

dager. I tillegg til dette jobber vi mye

med å skape energieffektive hus. Vi har

vært med på å utvikle ulike løsninger

for hvordan et hus kan bruke minst

mulig energi og vår kompetanse på

dette området kan benyttes i alle våre

hustyper, avslutter Sagmo.

PRODUKSJONSSTART TIL

VÅREN Etter planen starter ut byggingen

i Overhalla høsten 2015 og den

første produksjonen i nye lokaler skal

tre i kraft sommeren 2016. Både ledelse

og produksjonsansatte gleder seg stort

til å få nye lokaler og ta i bruk nye

produksjons metoder. Innen den tid

foregår produksjonen av drømmehus

hver eneste dag i Overhalla.

Rev id Beskrivelse Dato Sign

Tegn. status

SKISSE POSJEKT

Byggherre

Overhalla Hus AS

Prosjekt

OVERHALLA HUS FABRIKK

Tittel

BILDE

Prosj. nr.

14016

Oppdragsansv.

JAO

Jon A. Olsen

Arkitektkontor AS

Verftsgata 12 - 7800 Namsos

Tlf 916 21 920 - 905 90 420

post@jonark.no

Dato

2014.04.08

Tegnet av Sidem.kontr. Tverrf.kontr.

AW

Fag

Tegn. nr

A A04

Tegningen tilhører Jon A Olsen Arkitektkontor og kan ikke brukes uten tillatelse.

LEAN I

OVERHALLA

All produksjon, alle produkter,

alle leveranser og alle ytelser

er resultatet av en prosess. For

Overhalla Gruppen er denne

prosessen nøkkelen til suksess.

Leankoordinator i Overhalla

Målestokk

Gruppen, Ragnhild Solvi forklarer

Rev.index

at metoden de baserer seg på kalles

Lean.

- Vi ønsker å jobbe etter en

arbeidsform hvor forenkling og

flyt er viktig og hvor man utnytter

potensialet som finnes i hver

eneste medarbeider. Det handler

om å skape de gode prosessene, en

hverdag uten jag og mas, og med

fornøyde kunder og medarbeidere.

De beste ideene kommer når ansatte

får sjansen til å være kreative og

inno vative på arbeidsplassen. Det er

disse ideene som skaper en målrettet

og tilrettelagt bedrift, sier Solvi.

Overhalla Betongbygg og

Overhalla Hus er foreløpig de

bedriftene i Overhalla Gruppen som

benytter denne metoden i daglig

drift og produksjon. Etter planen

skal Overhalla Mekaniske følge på

til høsten.

- For oss er handler Lean mye

om at vi alltid kan bli bedre, og dette

trigger oss til å lære mer og å gi litt

mer for å bli best.

Det er vår måte å lede

organisasjonen på for å skape

maksimal verdi for kunden. Dette

er måten vi jobber på i Overhallagruppen,

dette er Overhalla-måten.

RAGNHILD SOLVI: Leankoordinator

i Overhalla Gruppen

overhalla hus

17


STÅL I MER ENN

BEN OG ARMER

En veteran i faget, det er hva man med rette kan kalle seg

hvis man har vært virksom i tre forskjellige hundreår. For

Overhalla Mekaniske startet eventyret nettopp på slutten av

1800-tallet, men fremdeles er det ungdommelig pågangsmot

og løsningsorientering som preger bedriften. Hvis de får det

som de vil er skipsindustrien neste stopp.

Tekst: BÅRD SVENDSEN

Foto: GRAHAM STOKES

Blikket er hevet, og siktepunktet

høyt, for Overhalla Mekaniske.

Fra å i dag levere stål til

konstruksjoner som siloer, støpeformer

og maskinredskaper,

har de konkrete mål om å bli

leverandør av stål til konstruksjoner

av helt andre dimensjoner. Skipsverftindustrien er et slikt mål,

og samtidig et eksempel på en bransje hvor mye av det stålet som

Overhalla Mekaniske kan levere, i dag importeres fra andre land.

For å være rustet til denne typen produksjoner har selskapet blant

annet gått til innkjøp av maskinelt utstyr som ut i fra dagens produksjon

er betydelig overdimensjonert. Men, som er helt nødvendig

for å ta de nye, store stegene de har planer om. De har også kjøpt

tomteområder som gjør at de enkelt kan utvide produksjonslokalene

18 Overhalla Mekaniske


FAKTA

OVERHALLA

MEKANISKE

• Overhalla Mekaniske

er Overhallas eldste

bedrift

• Våre produkter er

levert over hele verden

med sydpolen som

sørligste, og Svalbard

som nordligste punkt.

• Alle våre ansatte er

fagarbeidere og/eller

sertifiserte sveisere.

den dagen de ser at behovet melder seg. Og dèt kan godt bli en

realitet i ganske så nær framtid.

I en helt annen tid under helt andre forhold, på Øyesvold i

Overhalla kommune, startet i 1887 en virksomhet som i aller

høyeste grad skulle vise seg å ha livets rett. Fra ei lita bygdesmie

ble det produsert stål til blant annet sleder, vogner og sparkstøttinger.

Lite visste de som startet denne geskjeften, at arven etter

det de satte i gang skulle være så i aller høyeste grad til stede, og

utgjøre en sentral del av en hjørnesteinsbedrift, nesten 130 år

seinere.

På slutten av 1940-tallet ble den første masseproduksjonslinja

tatt i bruk, og produksjonen ble utvidet til å omfatte

landbruksutstyr til bruk bak hester og etter hvert også utstyr

til traktorer. Det var heller ingen ulempe å ha jernbanen like

ved, som kunne frakte godset dit det skulle, og dermed utvide

nedslagsfeltet.

Fra 1950 – 1970 var virksomheten på topp. Innen da hadde

omfanget på produktene vokst til å innbefatte landbruksmaskiner,

og på veien hadde Øiesvold Maskinverksted vært innom

produksjon av bilplattinger med førerhus til Ford sine lastebilchassiser.

På det meste var det ansatt 35 mann på verkstedet.

I dag er det fortsatt stål og aluminium det dreier seg om,

men i helt andre dimensjoner. I 2007 ble firmaet kjøpt opp av

det som i dag er Overhalla Gruppen, og siden det har det vært

en annen hverdag for den rutinerte bedriften.

For nystartet Daglig leder Ivar Lysberg, er ringen på mange

måter sluttet. Han hadde sin første jobb på det som den gang

het Øyesvold Maskinfabrikk i 1981. Etter flere år i andre virksomheter,

og også andre bransjer, er han nå tilbake ved roret i

ett av de fire benene Overhalla Gruppen har å stå på.

Overhalla Mekaniske

19


1 2

1: Driftssjef Odd Langen kvalitetssjekker produksjonsutstyret 2: Daglig leder Ivar Lysberg i samtale med en av de ansatte.

Overhalla Mekaniske driver fortsatt med reparasjoner av

landbruksmaskiner. Fokuset ligger likevel i mye større grad

på å levere stål og aluminium til større konstruksjoner. Og om

konstruksjonene de jobber med er store er ambisjonene enda

større.

Fram til nå har Overhalla Mekaniske i stor grad vært en

underleverandør til Overhalla Betongbygg.

Størsteparten av det de leverer foreløpig er produksjon

av støpeformer for betongelementene

Overhalla Betongbygg leverer.

”Kongstanken” er å så raskt som mulig bli

en likeverdig aktør i det store fellesskapet, på

linje med Overhalla Hus og Overhalla Betongbygg.

Når de kommer dit har de både ambisjoner

om og muligheter til å drive i helt andre

divisjoner, og gjøre mer selvstendige jobber.

Store jobber.

Forutsetningene for å oppfylle ambisjonene og målene som

er lagt for Overhalla Mekaniske, er på mange måter altså på

plass, i form av en ny maskin som skjærer stålplater. Maskinen

var på plass på starten av 2015, og kostet totalt 2,5 millioner.

Maskinen er kjøpt med tanke på å vokse. Den kan skjære

opp til 120 millimeter tykke plater og håndterer plater på 8 x

3 meter. Den er en av de største i Trøndelag i sitt slag. Blant

funksjonene Lysberg trekker fram med den datastyrte (CMC)

skjæremaskinen, er at den skjærer etter tegninger fra kunder, at

den kan lage tekst i stålet og ikke minst montasjemerker som er

så gode at elementene kan settes sammen nesten uten tegning.

Overhalla Mekaniske gjør allerede mange jobber internt

i Overhalla Gruppen. De leverer bukkene som Overhalla

Transport bruker når de transporterer de gedigne betongelementene

fra Overhalla Betongbygg. Og de lager støpeformene

til betongelementene. For Overhalla Hus lager de

også en del utstyr, og utfører reparasjoner og vedlikehold i

elementfabrikken. Evnen selskapene i Overhalla Gruppen har

til å dra veksler på hverandre er med andre

ord veldig god. Noe som kommer dem alle

OM

til gode.

Stadig oftere ser de at det er jobber som

krever leveranser fra alle de tre selskapene,

og den nye maskinen vil bare bidra til at

disse leveranse i framtida kan bli både enda

større og enda bedre. Med det håper også

Overhalla Mekaniske å ta steget opp fra å

være en underleverandør til å være ”en av

de store”.

Skal man vokse er man ofte avhengig av å se muligheter

utenfor den daglige sfæren. For egen del ser Overhalla Mekaniske

store muligheter innen skipsverftindustrien. Dette er

en industri som importerer mye av det stålet som Overhalla

Mekaniske kan levere, og flere av verftene ligger slik til at det vil

være naturlig å samarbeide med dem, når leveransen er klar.

– Med den nye maskinen er det ingen ting som holder oss

tilbake når det gjelder hva vi kan levere. Maskinen er 10 ganger

større enn det vi trenger akkurat nå, men den er kjøpt med

tanke på framtida, og framtida er også i mårra, sier Lysberg,

og illustrerer med dette sin iver etter å komme i gang med

større ting.

KONSTRUK SJONENE

ER STORE

ER AMBISJONENE

ENDA

STØRRE

20 Overhalla Mekaniske


3

3: Stålplate automatisk beskjært i skjæremaskin. 4: Ny skjæremaskin i full drift

4

En annen bransje Overhalla Mekaniske har begynt å snuse

på er oppdrettsindustrien. Dette er en bransje med mange og

store aktører, også i Midt-Norge, og behovet for leveranser av

utstyr og konstruksjoner er stort.

FORUTSETNING FOR VEKST For å

komme dit de vil er Overhalla Mekaniske

ivrige etter å komme i gang med organisatoriske

og formelle grep. Det ene er at de har

de mål om å sertifiseres innenfor alle krav

som stilles til byggebransjen. Dette er planlagt

gjort i løpet av det neste halvåret. Et annet

grep er å komme i gang med Lean- jobbing, på

samme måte som Overhalla Hus og Overhalla

Betongbygg har gjort. Lean- tankegangen går

ut på å slanke arbeids prosesser og gjøre ting

så enkelt og effektivt som mulig uten at det

går på bekostning av kvalitet.

Overhalla Gruppen som helhet har

allerede ansatt en Lean-koordinator som jobber med disse

prosessene, og når den mekaniske avdelingen også kommer i

gang, allerede til høsten, tror Lysberg de kommer til å ta nye

steg. For i en konkurranseutsatt bransje, hvor konkurransen

like godt kommer fra utlandet, er det viktig å fokusere på alt

som er med på å effektivisere og forbedre leveransen. Alt for å

møte konkurransen på best mulig måte.

Flere maskiner kan også om være på vei inn portene, men

før de trykker på kjøpknappen er Lysberg opptatt av å ha

grunnlag for å sikre at de gjør riktige kjøp. De leverer allerede

DET Å HA

MASKINER SOM

TAR DE TUNGE

ARBEIDS­

PROSESSENE

OG FLINKE FOLK

SOM IGJEN

TAR SEG AV

MASKINENE ER

ALFA OG OMEGA

på mye, og løser de fleste problemer. Per i dag har de blant

annet et verksted for kjøretøy, komplett maskinverksted med

fire dreiebenker, to freser og en egen sveisehall.

Med nye bransjer på kundelista og nye produksjonsmetoder

som tvinger seg fram, er det imidlertid klart at fornying også

må skje i egne rekker og i produksjonslokalene.

Alt handler egentlig om industrialisering og

effektivisering. Det å ha maskiner som tar de

tunge arbeids prosessene og flinke folk som igjen

tar seg av maskinene er alfa og omega for en

ambisiøs aktør.

MENNESKER OG MASKINER Også

HMS-messig er det viktig å ha maskiner som tar

seg av de tyngste og farligste jobbene. Et sykefravær

på kun 2 %, cirka 1/5 av det som er vanlig

i offentlig sektor, er fasiten, og mye av dette

skyldes fokuset på gode arbeidsprosesser.

Akkurat når veksten kommer tør ikke Lysberg

spå, han er opptatt av at de skal vokse i riktig tempo. Likevel er

det tydelig at han er ivrig på å komme i gang, og kanskje aller

helst skulle han sett at de allerede var større enn de er, og at de

var inne på nye arenaer i mårra.

Uansett, når veksten kommer er Overhalla Mekaniske klare.

Framtidsmaskinen er allerede kjøpt inn, og de har også kjøpt

tomteområder som gjør at de kan utvide bygningsmassen

betraktelig den dagen de ser at behovet er der. For Overhalla

Mekaniske er det nemlig ikke et spørsmål om hvis, men når.

Overhalla Mekaniske

21


DA ROMFARTEN

KOM TIL

OVERHALLA

Høsten 2013 sto et leilighetsbygg på Skage i Overhalla ferdig og

innflytningsklart. Lite visste de unge guttene, som leier gjennom

flyktningetjenesten i Overhalla, at de skulle bo i et hus som

inneholder et isolasjonsmateriale benyttet av NASA.

22 Overhalla Hus


D

et lyser stolthet i øynene til Jomar Sagmo når

han får spørsmål om prosjektet. Som daglig leder

i Overhalla Hus har han vært svært involvert i

prosessen og har høstet mange lovord fra bransjen

i etterkant.

– Det er klart vi er stolte av å ha fått til dette, sier han. Men

dette er ikke først og fremst et Overhalla Hus-prosjekt. Det

tette samarbeidet som ble utviklet mellom de involverte

bedriftene er en svært viktig årsak til at målsettingen vår ble

nådd, forklarer han.

Overhalla Hus inngikk i oktober 2012 en offentlig

forsknings – og utviklingskontrakt (OFU) med Overhalla

kommune. Pilotleveransen var et leilighets bygg på seks leiligheter

og prosjektet ble gjennomført i samarbeid

med Grannes VVS og Overhalla Betongbygg.

I felleskap skulle de finne fram til det optimale

samspillet mellom materialene betong og tre som

kunne gi de de beste egenskapene for isolasjonsevne

og elementproduksjon. Konseptet skulle

sette sammen bygningskomponenter og tekniske

løsninger utviklet separat og i sammenheng. En

ny integrasjon i byggeindustrien.

SKOGMO INDUSTRIPARK Omfanget av

prosjektet ble fort såpass stort at det ble løftet opp

til Skogmo Industripark, som er et bedriftseiet

utviklingsselskap for en rekke industribedrifter i

Overhalla. Her ble forsknings – og finansieringsinstutisjonene

koblet på og miljøet fattet raskt interesse for prosjektet.

– Vi ønsket å utvikle måten dagens passivhus blir bygd på,

sier daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad.

– For å få til dette var vi avhengig av et godt samarbeid med

SINTEF byggforsk og det har vi hatt gjennom hele prosessen.

Gjennom arbeidet kom vi frem til en spesiell type vakuumisolasjon

som kunne benyttes i veggene slik at man fikk like god

isolasjonseffekt med mye tynnere vegger. Fordelen med dette

er at det blir enklere å prefabrikkere elementer i fabrikk. I målinger

som er gjort i etterkant ser vi faktisk en bedre effekt når

det gjelder redusering av energiforbruket, sier Ristad.

– Grunnen til at vi i det hele tatt startet å tenke på dette, var

at det har vært knyttet utfordringer til noen av passivhusene

som har vært bygd tidligere. Vi mener det ikke har vært forsket

godt nok på gode løsninger før myndighetene kom med sine

forskrifter, sier Jomar Sagmo engasjert.

– Spesielt i enkelte barnehager, bygd etter

passivhus stand arden, har de slitt med at forventet energibruk

har vært høyere enn forespeilet. Med vårt prosjekt kan vi ta i

bruk den industrielle byggemåten ved å levere ferdig isolerte,

tynnere elementer til byggeplass, noe som reduserer byggetiden

og kostnadene. Når vi da i tillegg ser at energiforbruket

«I FELLESKAP

SKULLE DE

FINNE FRAM

TIL DET

OPTIMALE

SAMSPILLET

MELLOM

MATERIALENE

BETONG

OG TRE»

er lavere enn det vi forventet, må vi kunne si at vi har fått gode

resultater. Det betyr imidlertid ikke at vi er ferdige med å utvikle

gode løsninger. Det finnes fortsatt utfordringer som må løses og

vi skal være med på utviklingen av en nullvisjon for energiforbruk.

Dette jobber vi med hver eneste dag, avslutter Sagmo.

IKKE BARE ET ØKONOMISK MOTIV - Jeg har inntrykk

av at våre beboere på Skage synes dette er godt hus å bo i,

sier rådmann i Overhalla Trond Stenvik.

– Overhalla kommune mener det er viktig å være med på å

bidra til at slike prosjekter blir en realitet. Det er helt i tråd med

kommunens klima - og miljøplan i forhold til satsing på energieffektive

bygg. Når våre bygninger blir mer energieffektive så

er ikke det en bare et kostnads besparende tiltak,

det er også et samfunnsmessig ansvar vi velger å ta.

Til høsten åpner den nye barneskolen ved Overhalla

Barne – og ungdomsskole. Også her har vi

benyttet passivhusmetoden med blant annet over

300 kvadrat meter solcellepaneler på taket. Det blir

nesten som en kraftstasjon, sier Stenvik.

Byggeprosjektet på Skage ble avsluttet våren

2014 og har fått mye oppmerksomhet i etterkant.

I 2014 vant prosjektet nyskapingsprisen ved

Næringskonferansen i Namsos. I år har de vært

nominert til beste nyskaping ved NHO Trøndelag

sin årskonferanse og til ”årets boligprosjekt” hos

Boligprodusentenes landsforening. Nyskapingen

har gitt mersmak og Overhalla Hus er nå i gang med et EUprosjekt

i samarbeid med en bedrift fra Tyskland. Her skal det

utvikles gode løsninger for industriell produksjon av trefasader

til bruk i høyhus. Utviklingen står i fokus, også i fremtiden for

boligprodusentene i Overhalla.

Overhalla Hus

23


Overhalla kommune

og Skogmo Industripark

– BEST PÅ UTVIKLING

– Sammen jobber vi mot felles mål, sier ordfører Per Olav

Tyldum, rådmann Trond Stenvik og daglig leder i Skogmo

Industripark, Svein Egil Ristad. Økonomisk bærekraft

er viktig når det gjelder utvikling av kommunen og

næringslivet, mener de tre. Både bedriftene og Overhalla

kommune tør å være nyskapende, samtidig som alle har

en langsiktig systematikk i måten vi driver utvikling på.

- Bedriftene i Skogmo Industripark har høye

ambisjoner og hele miljøet kjennetegnes av høy

utviklingstakt og åpent samarbeid, sier daglig leder

Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark. I 2014 hadde

bedriftene en samlet omsetning på 1,66 milliarder kroner,

og vi har ambisjon om en omsetning på 3 milliarder kr i

2020. I dag er vi 455 ansatte totalt, og det tallet kommer

til å bli betydelig høyere.

Ordføreren kan med stolthet fortelle at Overhalla er en

av tre kommuner i Nord-Trøndelag som er beregnet å få

en vekst i antall innbyggere på over 25 % fram til 2040.

Et kreativt utviklingsmiljø med ambisjoner og godt

samspill slik som i Skogmo Industripark utgjør en viktig

del av fundamentet for at vi stadig blir flere innbyggere i

kommunen.

- Skogmo Industripark og Overhalla kommune har

felles ambisjon om enda flere bedrifter på Skogmo,

sier ordfører Per Olav Tyldum. Vi ønsker nye bedrifter

velkommen til å etablere seg på byggeklare tomter i et

aktivt miljø.

- Vi vil sammen bidra til at nye bedrifter på kort tid

blir en del miljøet. Her er det tomteareal som står klar til

bygging. I et aktivt næringsmiljø er det gode muligheter

for vekst. Nye bedrifter som etablerer seg på Skogmo blir

en del av et stort nettverk, bekrefter Ristad.

Å DELE KUNNSKAP OG ERFARING ER

VERDIFULLT FOR ENHVER BEDRIFT

– Ny industri oppstår ikke fra bunnen av, men i et

miljø hvor det gror ut av etablerte kunnskapsmiljøer,

har økonomiprofessor R. Boschma uttalt. Ett av hans

hovedpoenger er at vekst og innovasjon oppstår i

etablerte bedriftsklynger og miljøer.

Hovedmålet for Skogmo Industripark er å være et

ledende industrimiljø i Trøndelag. I vår strategiplan

har vi prioritert de arbeidsområder som er viktig for

oss, kommenterer Svein Egil Ristad. - Vi har fokus

på kompetanse, nettverksbygging, utvikling og

kommunikasjon.

- Noe av det som kjennetegner miljøet i Skogmo

Industripark, er handling og gjennomføringsevne.

Eksempler på det er samarbeidskonseptet Overhallafjøs,

der fire bedrifter har gått sammen om å levere komplette

landbruksbygg. Det unike med dette samarbeidet er

at de utvikler hverandre og hele tiden tar med seg

kompetanse fra et byggeprosjekt til neste, fortsetter

Ristad, som har vært sentral i prosjektet.

Skogmo Industripark har også planer om å etablere

et kompetansesenter i samarbeid med andre aktører.

Vi ønsker å utvikle en arena for kunnskapsbedrifter

som kan ha en tilknytning til miljøet, forteller Ristad.

24 Overhalla Hus


Det er i dag mange av bedriftene på Skogmo som har behov

for flere kontorplasser, og i tillegg er det aktuelt å knytte til

seg andre tjenesteytende bedrifter som vil etablere seg her.

En samlokalisering av ulik kompetanse vil bli en styrke for hele

miljøet.

- Et nytt kompetansesenter er svært interessant for

kommunen, og vi ønsker å bidra på vår måte for at det kan

realiseres, tilføyer ordfører Per Olav Tyldum.

- Vi har også andre planer som er i startfasen, som å etablere

et felles servicebygg for transportbedriftene, hvor vi kan samle

verkstedtjenester, utstyr og utvikle nye samarbeidsløsninger,

fortsetter Ristad.

Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark har

sammen utviklet og gjennomført bygging av et nyskapende

leilighetsbygg i energieffektiv passivhus standard. Dette var

et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) støttet av

Innovasjon Norge. Bygget ble tatt i bruk i høsten 2013.

KULTUR FOR SAMARBEID OG UTVIKLING

Skogmo Industripark ble etablert i 2006, og utgangs-punktet var

å få til mer sammen. Miljøet har utviklet en kultur for samarbeid

og samhandling og stiller samtidig krav til hverandre. Bedriftene

jobber hardt og står på for kundene sine. Bedriftene i Skogmo

Industripark leverer varene. De har et stort konkurranseinstinkt.

De vil rett og slett være et «hestehode foran». Det er moro å

være i et miljø som hele tida er i utvikling, sier Ristad. Det smitter

blant bedriftslederne, og det påvirker kulturen blant de ansatte

på en positiv måte.

Kommunen og bedriftene er framtidsrettet. I felleskap jobber

vi ut fra at miljøfokus også kan være god butikk og bærekraftig

på alle måter. Det er artig å se at kommunens klima- og

miljøarbeid møtes og utvikles i godt samspill med virksomheter

i Skogmo Industripark som viser en helhetlig og langsiktig

satsing, sier rådmann Trond Stenvik. Både kommunen og flere av

bedriftene er miljøsertifisert, og har kontinuerlig forbedring som

felles motto.

Industrialisering og LEAN production, som er satsingsområder

ved flere av bedriftene på Skogmo, viser at bedriftene

jobber hele tiden med å oppnå forbedringer. Det betyr at

arbeidsplassene gir muligheter til utvikling for den enkelte

medarbeider. Det gir også karrieremuligheter for personer som

har bakgrunn i nye fag og fagkombinasjoner. Bedriftene er hele

tida på utkikk etter dyktige medarbeidere.

- I Overhalla og på Skogmo så heier vi på hverandre, og vi

liker at alle andre lykkes. Det går an å lykkes ute «på bygda», sier

Per Olav Tyldum overbevisende.

Overhalla kommune og Skogmo Industripark er to aktører

som sammen bidrar til at bedriftene lykkes i lag. Ordfører,

rådmann og daglig leder i Skogmo Industripark ønsker flere

bedrifter og med arbeidere velkommen på laget!

OVERHALLA KOMMUNE

Den lokale, offentlige aktøren som legger til rette

for næringsutvikling.

Antall innbyggere: 3751

Areal: 729,79 km 2

Ordfører: Per Olav Tyldum

Rådmann: Trond Stenvik

E-post: postmottak@overhalla.kommune.no

Nettside: www.overhalla.kommune.no

Telefon: 74 28 00 00

VAKSINEFYLLING: ved PHARMAQ

TRANSPORT: Arve Flasnes (til venstre) og daglig

leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport.

SKO GMO

INDUSTRIPARK

Utviklingsselskapet som jobber for

nyskaping

og vekst i bedriftene.

Omsetning totalt alle bedrifter:

kr 1,66 milliarder (2014)

Antall bedrifter: 32

Antall ansatte i bedriftene: 455

Antall ansatte i Skogmo Industrpark AS: 2

Visjon: Best på utvikling

Styreleder: Svein H. Karlsen

Daglig leder: Svein Egil Ristad

Telefon: 906 96 083

E-post: svein@skogmindustripark.no

Nettside: www.skogmoindustripark.no

Eier: Bedrifter på Skogmo i Overhalla

Overhalla Hus

25


FAKTA

DRDH ARCHITECHTS

• DRDH Architechts

er et Londonbasert

arkitektfirma.

• Firmaet har 10 ansatte

og har vært med på

flere store prosjekter i

Storbritannia.

• For jobben de gjorde

med Stormen i Bodø har

de allerede høstet flere

priser. ”Building of the

year 2015” - AJ Annual

Review og ”5 best

buildings of 2014” – The

Telegraph.

• Stormen Konserthus er

deres første prosjekt i

Norge.

ARKITEKTENE: Richard

Marks og David Howarth i DRDH

Architechts

26 Overhalla Betongbygg


BYGGER BODØ

I BETONG

Stormen Kulturhus i Bodø sto ferdig

høsten 2014. Det første du møter er en

skinnende hvit betong -og marmorfasade.

Betongspesialistene i Overhalla Betongbygg

har produsert og levert selve ansiktet utad,

og arkitektene fra DRDH Architechts i

London er godt fornøyd med sitt valg av

norskprodusert betong.

Tekst: KJERSTIN OPDAHL

Foto: BYGGENYTT

K

ulturkvartalet i Bodø har en prislapp på 1,2

milliarder og vil være et viktig signalbygg i Nord-

Norge i årene fremover. Overhalla Betongbygg

vant den harde konkurransen om å levere fasader,

en kontrakt til en verdi i overkant av 70 millioner. Det

britiske arkitektfirmaet DRDH vant i sin tid konkurransen

med mange andre om å lage Bodø sin nye stolthet. Det er

deres desidert største prosjekt i Norge og de gjorde mange

undersøkelser før valget falt på den norskproduserte betongfasaden

fra Overhalla. Et fabrikkbesøk gjorde at de tok den

endelige avgjørelsen.

– Bedriften var veldig imøtekommende, fleksible og innstilte

på å utvikle den beste fasadetypen sammen med oss, sier

Richard Marks i DRDH Architechts. Det var viktig for oss å

finne en leverandør som kunne gi oss ulike prøver og tester før

vi tok avgjørelsen. Det gjorde de i Overhalla.

Marks mener de har gjort et godt materialvalg når det

kommer til betongfasaden som er benyttet i bygget. Fasaden

Overhalla Betongbygg

27


kan til forveksling ligne på marmorsteinen som er brukt ved

Operahuset i Oslo, men Marks forklarer hvorfor de valgte en

annen løsning i Bodø.

- Vi ønsket å lage fasaden ut av store elementer, nesten

som et forhistorisk monument. Med prefabrikkerte elementer

i betong kunne vi lage store vegger med lite luft mellom. Vi

ønsket også at fasaden skulle tåle det røffe klimaet ved Bodø

havn slik at det vil se like fint ut også om mange år. I tillegg er

betongfasadene 11 cm tykke i forhold til steinfliser som kun

vil bli omtrent 2 cm. Betongen er i tillegg enklere å reparere

dersom det oppstår skader og dette er viktig

på et bygg som skal stå midt i bykjernen.

BETONG ER ET

SKULPTURELT

MATERIALE

SOM KAN

FORMES

TIL ENHVER

FASONG OG

FARGE

STOR AKTIVITET I BODØ Administrerende

direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt

Ove Amdal bekrefter det Marks sier.

– I de siste årene har vi vært med på å

bygge mange store bygg i Bodø. Nybygget på

Bodø videregående skole og sykehuset Nordland

er av de største prosjektene og betongens

egenskaper passer perfekt inn i det nordnorske

klimaet, sier Amdal.

– Betong tåler ekstremt mye vær og vind og trenger svært

lite vedlikehold. Når vi nå i tillegg kan levere skreddersydde

fasader tør vi påstå at betong er et materiale som passer alle

typer bygg.

Richards Marks mener også arkitekter bør bli mye mer oppmerksomme

på de mulighetene man har med å bruke betong.

– Betong er et skulpturelt materiale som kan formes til

enhver fasong og farge, sier Marks. Vi fant ikke noe annet

materiale som kunne ta oss til den visjonen vi hadde for bygget

i Bodø og det er fantastisk at vi fant det hos en norsk lokal

leverandør.

– Betongelementer har et meget bredt utvalg av farger,

teksturer og overflater. For Stormenprosjektet valgte vi en hvit

betong, som føles litt som en hvit granitt eller marmor. Den har

et veldig ensartet utseende på avstand, og en vakker tekstur og

korn når du er nær den.

UTVIKLING AV NYE PRODUKTER Samarbeidet

har ført til at de har utviklet et dreneringssystem som gjør at

bygget er rustet for det arktiske været. Amdal mener at slikt

samarbeid gir gode muligheter for produktutvikling og gjør at

norske betongaktører kan markere seg i konkurransen med de

utenlandske aktørene.

– Det er viktig å være innovativ og framoverlent.

Konkurransen er hard og vi må bruke de mulighetene

vi får godt, sier Amdal. Vi synes det er viktig

å vise at bedrifter som er lokalisert i distriktene

har like store muligheter til å hevde seg og levere

kvalitet i alle typer prosjekter. Arkitektene i DRDH

er enige i dette.

– Det har også gitt oss muligheten til å gjøre

mye forskning på arbeid med ulike materialer

- som prefabrikkert betong - for å finne måter

å lage et bygg som er både vakkert og som kan

overleve i ekstreme værforhold for polarsirkelen. Vi jobbet

med Overhalla Betongbygg om å utvikle et unik to-trinns

fasadesegl, noe som betyr at selv om den ytre tetningen svikter,

vil en indre forsegling fange vann som kommer inn, og la

det renne trygt bort. Vi ønsket en bygning som fortsatt vil se

bra ut, og gjøre det bra i 50 eller 100 år fra nå - noe byen kan

være stolte av i lang tid framover, sier Richard Marks i DRDH

Architechts.

I desember 2012 ble de siste betongelementene løftet på

plass, over 30 meter over bakken. Stormen Konserthus er nå

i full bruk, Bodø blir bygd i betong og arkitekturen har en

sentral plass i bybildet.

28 Overhalla Betongbygg


Betongprodukter med

null karbonutslipp

Betong er et helt nødvendig og uunnværlig materiale

for en rekke konstruksjoner. Styrken og holdbarheten

gjør at konstruksjonene står i år etter år. Den største

miljømessige ulempen med betong er utslipp av CO 2

under

produksjon av sement, bindemiddelet i betong.

Kalkstein er det det viktigste

råmaterialet for å lage sement.

Når kalksteinen brennes på høye

temperatur i sement-ovnen frigjøres

CO 2

fra mineralet. I tillegg kommer

det CO 2

fra brenselet. Til sammen

gjør dette at produksjon av sement

har store utslipp av CO 2

. Norcem er

Norges eneste produsent av sement,

med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik.

Norcem har en visjon om null utslipp

av CO 2

for betongprodukter, sett over

deres levetid. Hvordan kan det være

mulig?

Fem områder er viktige om nullvisjonen

skal nås: Energi-effektivisering,

bruk av alternativt brensel, nye

sementsorter, karbonatisering og

karbonfangst/-lagring.

Energieffektivitet er et område

hvor det hele tiden gjøres små

forbedringer. Det handler om tilpasninger

av maskiner og utstyr, bedret

logistikk etc. Alternativt brensel er et

område hvor Norcem har tatt store

skritt de senere år. Stadig større

deler av brenselet er nå basert på

avfall, ofte biomasse som er karbonnøytralt.

Alternativt brensel reduserer

bruken av kull, og bidrar også til en

miljø messig god løsning på avfallsproblemet

i samfunnet.

Utvikling og forbedring av sementproduktene

har også som mål om å

redusere CO 2

-utslippene ytterligere.

Norcem bruker blant annet flygeaske

og kalksteinmel som innblanding i

sementen. Dette bidrar til å minske

karbonavtrykket til produktene.

Karbonatisering er en kjemisk

prosess som foregår i herdet betong.

Den innebærer at betongen trekker til

seg CO 2

fra omgivelsene. Prosessen

er langsom og kan være negativ for

armerte betongkonstruksjoner om

den ikke er tatt høyde for i prosjekteringen.

Etter endt levetid for

konstruksjonen vil betongen fortsette

med opptak av CO 2

. Denne prosessen

kan forsterkes om betongen

knuses ned. I Norge opptar betongkonstruksjoner

om lag 200 000 tonn

CO 2

i året.

Karbonfangst er det siste steget

på veien mot null karbon-utslipp.

Norcem var første sementprodusent

med et testanlegg for CO 2

-fangst,

og flere teknologier har blitt testet.

Planer om et fullskala fangstanlegg

er under utarbeidelse. En realisering

av dette vil være et stort løft for

Norcem, men også for industrien for

øvrig.

NULLUTSLIPP: Norcem er Norges eneste sementprodusent,

og vil ha nullutslipp av CO 2

annonse

29


MONTASJE: Montasjen av betongelementer er godt i gang. Deler av bygningsmassen har blitt slepet med lekter fra

Namsos til Helgeland.

OPPDRETTSNNOVASJON

I BETONG

Tekst: KJERSTIN OPDAHL

Foto: KJERSTIN OPDAHL

OG YNGVE BROX

GULDBJØRNSEN

I nærheten av Reppa kraftstasjon på Helgeland skal det bygges

et hypermoderne landbasert smoltanlegg. Overhalla

Betongbygg skal være med på utbyggingen med en rekordstor

kontrakt på 103 millioner kroner.

TEGNINGER: Ferdig

produksjonsbygg

D

et Lovund-baserte selskapet

Nova Sea, satser sammen med

tre andre lokale oppdrettsselskap

på mer vekst og

har fått innvilget produksjon av åtte

millioner smolt.

– Dette er et anlegg for stor laksesmolt,

fisk på 250-300 gram opplyser

daglig leder, Tor Arne Gransjøen i

det nyopprettede selskapet Helgeland

Smolt. Anlegget vil ha en kapasitet til å

produsere omlag 2000 tonn biomasse

årlig og vil med det trolig bli Norges

største landbaserte anlegg.

Nova Sea driver i dag smoltproduksjon

gjennom selskapet Sundsfjord

Smolt AS som produserer om lag

13 millioner fisk årlig.

– Ettersom kapasiteten der er sprengt

har vi en tid jobbet for å få på plass et

nytt anlegg, sier Gransjøen.

– Vi innså tidlig i prosjektet at vi

måtte finne samarbeidspartnere som var

villig til å tenke nye tanker rundt kar og

bygg og hos Overhalla fant vi løsningsorienterte

folk som både var villige til å

tenke nytt og å bruke tid sammen med

oss på dette, konstaterer Gransjøen.

– Jeg er i dag svært glad for at vi kom

i mål med gode tekniske løsninger og

innenfor en økonomisk ramme som er

til å leve med. Jeg er helt sikker på at

vi skal greie å bygge ett topp moderne

land basert oppdrettsanlegg sammen.

GODT SAMSPILL MED KUNDEN

Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kjell

Bjarne Kjøglum forteller at det har vært

en lang og spennende prosess.

– Helgeland Smolt tok kontakt med

30 Overhalla Betongbygg


STØRSTE

KONTRAKT

GJENNOM TIDENE

PÅ TOMTA: Daglig leder ved Helgeland Smolt, Tor Arne Gransjøen, på

tomta før bygging.

oss i januar i fjor og vi startet da med

å utvikle et tradisjonelt bygg med løse

kar innvendig. I løpet av prosessen

kom vi frem til en annen, kompakt og

mer integrert løsning. Siden da har vi

jobbet mye sammen med dem for å

finne gode løsninger, forteller Kjøglum.

Videre kan han fortelle at Helgeland

Smolt ønsket å benytte prefabrikkerte

betongelementer i sine åttekantede

smoltkar, og dette var noe som ikke

hadde blitt gjort tidligere. Etter flere

runder med ideer og forslag til design,

utførelse og samkjøring av kundens

behov for optimale produksjons lokaler,

kom man i fellesskap frem til gode

løsninger.

- Tradisjonelt har bruk av betong i

vanntette basseng stort sett vært plasstøpt.

På grunn av redusert byggetid og

kostnader ønsket Helgeland Smolt å se

på muligheten for at karene kunne prefabrikeres

og monteres på byggplass,

sier Kjøglum. - Dagens

måte å bygge slike typer

bygg på krever at man

har et godt samspill

med kunden og at man

treffes tidlig i prosessen.

Dette mener jeg er svært

viktig for å få lagd så gode

løsninger som mulig,

forklarer Kjøglum.

SAMARBEID MED

SINTEF Både Kjøglum

og prosjektkoordinator

Karl Magne Grannes har vært sterkt

involvert i prosessen og utviklingen,

sammen med Tor Arne Gransjøen og

konsulent Trond Mellerud. – Siden

dette var noe helt nytt for oss, har det

vært viktig å få kvalitetssikret produktet

i i den forstand at det skulle fungere

slik kunden ønsket, sier Grannes.

BYGGETS

AREAL

ER PÅ

13.000 M 2

ELLER

RUNDT 5

FOTBALL­

BANER

– Materialforskere fra SINTEF har

derfor vært tett på prosessen i forhold

til å sikre at smoltkarene er like vanntette

som om de var plasstøpte. Det

er nemlig en stor fordel med å kunne

prefabrikkere også slike elementer. Ved

bruk av betongelementer kan vi bygge

ett kar per dag mens man ved tradisjonell

plasstøping ville brukt 3 ganger så

lang tid. Når det da skal lages totalt 43

kar, så er dette en metode som er svært

effektiv, forteller Grannes.

UTVIKLING AV NYE BYGG­

LØSNINGER Det er ikke bare

smoltkarene som er basert på nye

bygge metoder når det gjelder anlegget

til Helgeland Smolt. Selvet bygget

er satt på toppen av karene og dette

er brukt som fundament for andre

etasje som huser arbeidsplattformene.

Karveggene blir også benyttet som

yttervegg, og gjør at ett produkt kan

utnyttes til flere funksjoner. I tillegg vil

det sprøytes på en plastmembran

på alt som er i

kontakt med vann. Dette

gjøres for å bidra til at

overflatene blir helt glatte,

slik at man unngår skader

og slitasje på fisken.

SAMFUNNS­

ØKONOMISK VIKTIG

PROSJEKT Alt i alt er det

rundt 1500 elementer som

skal fraktes fra Overhalla

til Helgeland og byggets

areal er på 13.000 m 2 eller

tilsvarende rundt 5 fotballbaner. Det er

med andre ord en stor satsing for samfunnet

i Reppen og prosjektet vil bidra

til mange nye arbeidsplasser både i

Overhalla og på Helgeland. Produksjonen

og montasjen av betongelementene

har allerede startet og man regner med

at bygge perioden går over et års tid.

Administrerende direktør i Overhalla

Betongbygg, Arnt Ove Amdal foreller

at denne kontrakten er den desidert

største i bedriftens historie. – Dette

er en stor milepæl, og der er et langt

og intenst arbeid som ligger bak når

vi nå gledelig kan gå ut med denne

nyheten, sier en svært entusiastisk

Amdal. – For oss er det utrolig viktig

å få slike prosjekter, både fordi det er

et spennende og nyskapende prosjekt,

men også fordi det skaper en langsiktighet

i vår drift. Vi har muligheten

til å legge til rette for økt sysselsetting i

Overhalla samtidig som vi kan utvikle

oss på nye områder.

Fokuset på nyskaping og innovasjon

har ført til at flere aktører innen

oppdrettsnæringen har fattet interesse

for betongprodusentene i Overhalla.

Oppdrettsnæringen har i de siste årene

fått oppmerksomhet som følger av

lakserømming og sikring av merder.

I Havforskningsinstituttet sin rapport

”Risikovurdering – miljøvirkninger

av norsk fiskeoppdrett”, blir smoltrømming

identifisert som den høyeste

risikoen for genetisk interaksjon.

Oppdrettslaks som går opp i elvene

og deltar i forplantningen, kan på sikt

svekke de ville bestandene sitt genetiske

materiale. Landbaserte anlegg

vil derfor være noe som flere aktører

kommer til å forholde seg til.

Sammen med forskningsinstitusjonene

og oppdrettsnæringa er

Overhalla Betongbygg klar til å møte

utfordringene slik at Norge fortsatt

kan levere laks av god kvalitet til hele

verden.

Overhalla Betongbygg

31


MUSKLER TIL DET M

For 10 år siden nikket en hver overhalling gjenkjennende hvis

du nevnte Amdals Maskin. I dag klinger Overhalla Transport

nesten vel så godt. Transportselskapet som har spesialisert

seg på transport av betongelementer og blitt en sentral del av

Overhalla Gruppen, ikke minst på grunn av sin solide vekst.

Tekst: BÅRD SVENDSEN

Foto: GRAHAM STOKES OG KJERSTIN OPDAHL

Med oppdrag fra Gardermoen i sør til

Tromsø i nord, er det en travel hverdag

for de 10 ansatte i Overhalla Transport.

Sammen med Overhalla Hus, Overhalla

Mekaniske og Overhalla Betongbygg

utgjør de Overhalla Gruppen. Sistnevnte

firma er den desidert største oppdragsgiveren.

I tillegg kommer det en del

oppdrag fra Element Nor i Storsteinnes

i Troms.

Selskapet som i 1972 ble startet som

32 Overhalla Transport


ESTE

Amdal Maskin, av Rolf Amdal,

drev med mange typer maskinvirksomhet

og massetransport. Da

oppdrag på maskinsiden avtok valgt

selskapet å satse på mere transportoppdrag.

Amdal tok firmaet inn

i Overhalla Gruppen og endret

senere navn til Overhalla Transport.

Etter hvert har de fått en spisskompetanse

innen betongtransport

som få andre kan matche dem på.

Og Amdal, han er fortsatt daglig leder.

Med spesialproduserte hengere, er de

i stand til å transportere betongelementer

på opptil 30 meter. En slik ferd er nærmest

som en attraksjon å regne, med blinkende

følgebiler både foran og bak, og politi som

behørig styrer trafikken og leder konvoien

fram etter vegene.

I den faste stallen har Overhalla Transport

åtte biler, men de leier inn flere ved

behov. I vinter måtte de leie inn enda åtte

biler, og hadde totalt 16 biler på veien. Det

var travle tider, men er det

noe Overhalla Transport

har blitt vant til, så er det

nettopp det. Og de liker det.

Ordet `gaselle` skaper

forestillinger om noe som

manøvrer seg elegant og

raskt ved hjelp av spenstige

muskler. Og det er nettopp

det som kjennetegner de

bedriftene som kan kalle

seg gasellebedrifter. De har

vokst, raskt og mye.

Fra selskapet gikk inn i Overhalla

Gruppen i 2007, har pila kun pekt èn vei.

I årene fra 2007 til 2011 ble omsetningen

ni-doblet, og når årets gasellebedrift 2011

skulle utropes, var Overhalla Transport

fylkesvinner i Nord-Trøndelag.

Utnevnelsen viste både at Overhalla

Transport hadde planlagt og agert riktig,

og at de hadde hatt evnen til å følge opp

og håndtere veksten når planene slo til.

Selv om dette nå er fire år siden, sier det

mye om det fundamentet som finnes i

selskapet, og den reisen som både ledelsen

og sjåførene har vært med på.

Inntredenen i Overhalla Gruppen

var med andre ord en stor suksess for

transportfirmaet. Amdal er da også full av

lovord om det å være en del av industrieventyret

på Skogmo Industripark.

– Vi har hatt en helt eventyrlig vekst

etter at vi tok steget inn sammen med de

andre selskapene, og la om driften til å bli

et rent transportfirma. For oss har det mye

å si at tilgangen på oppdrag fra Overhalla

Betongbygg har hatt så fin utvikling, og jo

mer vi har spesialisert oss, jo bedre har det

egentlig gått.

Foruten å ha som målsetning å være en

«JO MER

VI HAR

SPESIALISERT

OSS, JO

BEDRE HAR

DET EGENTLIG

GÅTT»

ledende aktør innen transport av betongelementer,

ligger mange av ambisjonene

for Overhalla Transport og hviler på Overhalla

Betongbygg. Som desidert største

oppdragsgiver spiller betongfirmaet en

sentral rolle i Overhalla Transport sin

framtid.

Som leverandør av elementene på

byggeplasser, er bilene fra Overhalla

Transport godt synlige. I mange tilfeller er

det de som er Overhalla Gruppens ansikt

utad. Bilene vekker oppsikt, og ikke sjelden

får sjåførene spørsmål

som legger opp til at de får

fortalt om samarbeidet som

foregår i industriparken i

Overhalla.

Sånn sett er de både

markedsførere og ambassadører

for sin egen bedrift, og

også for de andre bedriftene

i Overhalla Gruppen.

Med mange timer bak

et ratt er det ikke fritt for

at sjåførene til Overhalla Transport blir

godt kjent med veinettet i Norge, på godt

og vondt. Det siste fikk de i fjor nært inn

på seg, da selskapet og ansatte mistet en

kollega i en dødsulykke.

Amdal forteller at hendelsen gikk hardt

inn på alle i selskapet, men tror det har

styrket samholdet og at fokus på sikkerhet

er skjerpet hos alle.

HISTORIER FRA VEIEN En annen

som vet hva han snakker om når det

gjelder transport og vei er Ståle Evensen.

Ståle har jobbet som sjåfør i Overhalla

Betongbygg og Overhalla Transport siden

2007. Både før det og etter det har han

utallige mil bak seg, med tung last, på

norske veier.

Det å ha veien som arbeidsplass er ikke

en ufarlig øvelse. Å være tung transportsjåfør

på norske veier er slett ikke for

hvem som helst, slår han fast.

– Du skal ha god psyke og kontroll på

nervene, når du ferdes på norske veier

med så mange tonn bak deg, som det vi

gjør. Enkelte steder er veien så smal og

dårlig at det er direkte farlig, sier Ståle, og

forteller om episoder hvor han har møtt

andre biler på veier som er så smale at

Overhalla Transport

33


TRANSPORT: 30

meter lang last på vei

opp til Sandnessjøen

bad- og kulturhus. Deler

av strekningen krever

politieskorte.

speilene nærmest har vært borti hverandre.

Ståle har de siste årene hatt en god del

turer nordover, i forbindelse med prosjekter

som kulturhuset Stormen i Bodø.

Vær og føre har noen ganger vært helt på

grensa før det har blitt stopp, og da særlig

vinterstid.

– Vi kan nesten ikke kjøre med kjettinger

fra Overhalla til Bodø, heller, sier Ståle

litt oppgitt.

Den rutinerte sjåføren, som vet bedre

enn veldig mange andre hvordan det er

å kjøre med tonnevis med betong bak på

bilen, har også spennende utfordringer å

fortelle om, med litt mer positivt fortegn.

– Jeg har visst til og med vært ”på

Månen” og levert betong, i hvert fall hvis

du skal tro en kar jeg møtte på traktor i

Råkvåg, flirer Ståle, før han fortsetter på

en historie om da han skulle levere en last

på cirka 25 tonn med betongelementer til

et fjøs i Rissa. Når han spurte seg fram om

veien til gården, fikk han høre at den lå slik

til at den bare ble kalt Månen, og at han

aldri kom til å komme seg opp, med den

lasten han hadde bakpå bilen.

Det var riktig nok på hengende håret at

betongen kom fram, men ved hjelp av rutinen

som sjåfør, og hjelp også av bondens

traktor som måtte bidra med trekkraft opp

bakken, ble fjøset til slutt en realitet.

En annen gang gikk det ikke bra. På

vei nordover kom han til en strekning han

mente det var uforsvarlig å kjøre, og ringte

175 for å be om at veien ble strødd. Før noe

rakk å bli gjort, skjedde det en dødsulykke

på strekningen han egentlig skulle lagt ut

på, noe han ble klar over via radioen. Når

han etter hvert tok fatt på strekningen

selv, var veien strødd så mye at han knapt

trodde det var sant. Ståle mener hendelsen

illustrerer en hverdag de som sjåfører har

tett innpå seg, og som politikerne ikke tar

på alvor.

FRA A TIL B Men, Ståle er også opptatt

av å fortelle at det er veldig mange fine

stunder i bilen, ikke minst på grunn av

den gode komforten i bilene til Overhalla

Transport. Med mange døgn borte fra

familie og hjem er det et gode han setter

stor pris på.

– Bilene har gode seter, og vi har både

kjøleskap, tv og seng. Det har mye å si for

trivselen og det å holde seg opplagt på

lange turer, at man kan slappe av godt og

sove godt uten for mye strabaser.

Har man veien som arbeidsplass er man

kanskje også i overkant interessert i temaet.

– Vi har jo en del turer nordover, for

eksempel til Bodø. På grunn av underganger

som er for lave til at bilene våre kan

passere, må bilene kjøre veien om Misvær.

Dèt er ikke akkurat å ta den korteste

strekningen fra A til B, men det er det som

må til skal vi få gjort leveransene våre,

avslutter daglig leder Rolf Amdal.

Andre steder, som for eksempel på

Melhus i Overhalla, er det gjort endringer

på veien som et resultat av tilbakemeldinger

fra blant annet transportbransjen.

Der har utbedringer blitt gjort

slik at bilene slipper å kjøre omveier.

Flere døgn på norske veier, borte fra

familien, det må Ståle og de andre sjåførene

bare belage seg på. Det er gode tider

for Overhalla Betongbygg. Dermed er det

også mange lass med betongelementer som

skal fraktes både sørover og nordover den

kommende tiden. Bilene fra Overhalla vil

nok bli mye å se langs norske veier nå og i

fremtiden.

FAKTA

ÅRETS

GASELLEBEDRIFT

• Utmerkelsen ”Årets

gasellebedrift” deles ut

av Dagens Næringsliv

i samarbeid med

økonomigiganten Dun &

Bradstreet, og vinnere

kåres i hvert fylke.

Kriteriene for å bli en

gasellsbedrift er blant

annet:

• At det er 4 år eller mer

siden bedriften ble

etablert

• At bedriften skal ha hatt

omsetningsvekst de

siste 4 årene

• At omsetningen skal

være mer enn doblet de

siste 4 årene

• At bedriften har hatt

positivt driftsresultat i

alle de siste 4 årene

FAKTA

OVERHALLA

TRANSPORT

• Overhalla Transport har

8 biler og 13 hengere.

• I 2014 kjørte de

rundt 37 000 tonn

betongelementer til

norske byggplasser.

• Sjåførene kjører omtrent

800.000km per år.

• 10 ansatte.

34 Overhalla Transport


FAKTA

OVERHALLA FJØS

MONTASJE: Montasje av vegger til et Overhallafjøs.

• Overhalla Fjøs består av fire

bedrifter

• Overhalla Betongbygg leverer

prefabrikkerte veggelementer

i betong. Overhalla Hus leverer

takstoler, Skogmo Tre monterer

tak og GB Entreprenør leverer

betongarbeider.

• Overhalla Fjøs er produktet

av samarbeidet mellom disse

bedriftene og leverer komplette

byggløsninger til landbruket.

Bedriftene er spesialiser på hvert

sitt fagområde og kan levere

driftsbygninger, lager og andre

landbruksbygg

• www.overhallafjos.no

KOMPLETTE

LANDBRUKSBYGG

Tekst og foto: KJERSTIN OPDAHL

De kommende ti årene må det investeres

omlag fem milliarder kroner i nordtrønderske

fjøs for å oppnå målet om

vekst i matproduksjonen. Dette betyr

nye satsingsområder for bøndene og for

bedriftene i Overhalla Fjøs.

– Vi hadde egentlig ikke så mye valg,

sier melkebonde Jon Sæternes fra Overhalla.

Han kikker seg rundt på gården

som rommer både melkefjøs, kyllingfjøs

og kornåkre.

– Landbruksnæringa er i endring

og dersom vi skal klare å henge med på

dette må vi satse. Ikke bare for vår egen

del, men for de som kommer etter oss

og skal føre drifta av gården videre, sier

Sæternes.

Han tenker på sønnen og familien

som har flyttet til gården og skal ha et

livsgrunnlag å bygge videre på.

VALGTE OVERHALLA FJØS

– Da vi først bestemte oss for å utvide og

sette i stand vårt gamle fjøs, gikk vi noen

runder for å se på ulike aktører i byggebransjen.

Sæternes forklarer at det ikke

bare var pris som var viktig, men gjennomføring,

assistanse i byggeprosessen

og rask leveranse var viktige kriterier.

– Som bonde er man på mange måter

alene om mye. Et stort byggeprosjekt er

utfordrende å håndtere selv og man er

avhengig av å komme raskt i gang med

drifta.

– Løsningene bedriftene i Overhalla

Fjøs kom med, gjorde at valget ble

enklere å ta.

SAMARBEID PÅ TVERS AV

BEDRIFTENE Overhalla Fjøs er et

samarbeid mellom fire bedrifter som i

felleskap kan levere komplette byggløsninger

til landbruket. Salgssjef i

Overhalla Betongbygg, Kenneth Amdal

Hals, forklarer dette;

– Det faktum at folk i dag ønsker mer

totalkonsept, er bakgrunnen for at vi har

inngått samarbeidet. Gjennom årene så

vi at vi møttes i flere og flere prosjekter

og fant gode løsninger sammen. Det

bare ble sånn. Og i dag kjennes det

veldig riktig ut, sier Amdal Hals.

– Å kunne levere et totalkonsept gir

kunden en større trygghet i byggefasen,

sier daglig leder i GB Entreprenør, Ketil

Heglum – Byggetiden blir betraktelig

redusert, noe som fører til billigere

løsninger og enklere logistikk.

GODT FORNØYD Tilbake på gården

Solum i Overhalla har Jon for lengst

tatt i bruk sitt Overhalla Fjøs og er godt

fornøyd med prosessen og veien frem til

ferdig bygg. – Det har vært en veldig god

opplevelse å bygge sammen med bedriftene

i Overhalla Fjøs, sier Sæternes.

– I stedet for at jeg som bedriftseier

måtte forholde meg til alle leverandørene

underveis har Overhalla Fjøs koordinert

store deler av byggeprosessen.

Dette har uten tvil lettet min hverdag

og jeg har kunnet konsentrere meg om

drifta i større del. I tillegg ble bygget

raskt ferdig og vi kunne ta det i bruk når

vi trengte det forklarer han.

Fra samarbeidet startet i 2013 og

til dags dato har gjengen i Overhalla

Fjøs levert over 20 fjøs til bønder i

trøndelags området.

– Utviklingen i landbruket i dag

gjør at vi har stor tro på fremtiden.

90 prosent av fjøsene vi setter opp er i

trøndelagsområdet, men vi har ingen

begrensninger når det gjelder hvor vi

kan levere, sier Amdal Hals i Overhalla

Betongbygg.

Overhalla Fjøs

35


TRYGGHET

I PROSESSEN

www.overhallagruppen.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!