26.05.2016 Views

Sikkerhet nr. 2 2016

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 2 • 2016

Er du forberedt?

Gi rask og riktig førstehjelp


Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Statens strålevern.

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Kravene til din bransje

Enkelt og oversiktlig

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk

og endringer for din bransje.

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige

og andre krav.

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

Hvilke krav stiller regelverket til

arbeidslokalene våre?

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt

bransje

oppbevare før vi må varsle myndighetene?

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -

helseskadelig mat?

lokalene våre?

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?

vi en risikoanalyse?

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare

før vi må varsle myndighetene?

forbrukerproduktet?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?

en risikoanalyse?

Hva innebærer informasjonsplikten for

Må bedriften vår ha industrivern?

forbrukerproduktet?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis mat på et utendørs arrangement?

Må bedriften vår ha industrivern?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

nettstedet regelhjelp.no


temabildet

VIKTIG MED FØRSTEHJELP:

Hos industrivernet ved

Nortura Forus i Stavanger

har riktig førstehjelp høyeste

prioritet. Fra venstre:

Leif Lyngnes (brannvern),

Einar Sagland (gruppeleder

brann) og Egil-Ove Wulvig

(gruppeleder sanitet).


Foto: Marie von Krogh

Verdier, trusler og sårbarheter

Ikke stå alene!

Bli med i nettverket, og hev din kompetanse med og fra andre


«Dere må tilpasse

organisering av

industri vernet etter

de uønskede

hendelsene»

Riktig

førstehjelpsinnsats

Det er ingen fasit for hvordan man skal varsle eller

kalle opp industri vernet. Mange har en løsning

hvor industri vernet får en melding på mobilen om

hva som har skjedd, eller man kan få en oppringning

med en automatisk innlest beskjed, avhengig av hva

slags hendelse det er. Andre igjen kjører kanskje beskjeden

til industri vernet over høyttaleranlegget på

virksomheten. Dere velger den løsningen som passer

best for dere; det viktigste er at industri vernet blir

varslet så raskt som mulig etter at en hendelse inntreffer.

Mange glemmer kanskje å ha egne varslings rutiner

ved førstehjelpshendelser. Ved en brann blir det tydelig

og klart for alle hva slags type hendelse som har

skjedd, siden brannalarmen ofte går av automatisk

og den høres over hele virksomheten. Men hva gjør

og hvor møter industri vernet dersom det er snakk

om en personskade?

Hvordan blir

de varslet? Det kan

også være en tanke

å ha ulike styrker

av alarm avhengig

av hvor alvorlig

person skaden er.

Hvis dere legger

opp til en førstehjelps

øvelse for industri vernet, er det kanskje enklere

å etablere stående ordre i førstehjelps situasjoner.

Hvis dere har stor sannsynlighet for mindre personskader,

kan det kanskje være en idé å utstyre industrivernet

med førstehjelpsutstyr som de alltid bærer

med seg. Det finnes ulike løsninger for dette, enten

små sett eller vester som har lommer til utstyr. Dere

finner den varianten som passer best for deres virksomhet

og produksjon.

I denne utgaven av Sikkerhet har vi prøvd å samle

informasjon og artikler som kan hjelpe dere litt på

vei i førstehjelpssammenheng. Det er viktig å huske

på at det ikke finnes noen fasit; dere må uansett tilpasse

organisering av industri vernet etter de uønskede

hendelsene som kan inntreffe, også når det gjelder

førstehjelp.

Men det aller viktigste å ha i mente er at industrivernet

i de aller fleste tilfeller er de første på stedet.

Da er det viktig at deres første innsats

er riktig, spesielt når det er

snakk om person skader.

6 Hendelser

52 846 innsatser

i fjor

54 «Kanon»-gode

røykdykkere

62 Buskerudbedrifter

lærte av

hverandre

63 Fra Sverige for

å gå på kurs

64 NSOs

hedersdiplom

66 NSR-sidene

Sikkerhet

Nr 2 • 2016 • Årgang 61

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Portrettet:

Gunhild Stordalen

Klimaforkjemperen har tatt miljøengasjementet

sitt fra landeveiene

på Kongsberg til verdens

maktelite.

Hvor er politiet?

– Samarbeidet og forholdet mellom

industri vernpliktige virksomheter

og politiet må bli bedre.

NSR leder

56

60

Politiet henlegger saker der

bevis materialet peker på en

konkret gjerningsmann. Dette

fører til at næringslivet i mange

tilfeller vegrer seg for å anmelde

straffbare forhold.

66

54

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

GODKJENT OPPLAG: 4.555,

fire utgaver per år.

4

Sikkerhet nr. 2 • 2016


tema: førstehjelp og redning

Dette bør

ALLE kunne

Grunnleggende

førstehjelp er noe alle

burde kunne, enten de

er i industri vernet eller

ikke. Vi har laget en

oversikt over «minimumskravene».

16

Førstehjelp på agendaen

Hos Nortura Forus er industri vernet

godt drillet på førstehjelp. De får

faglig påfyll av det nyeste innen

førstehjelpsopplæring

hvert år.

10

22 I møte med de verste

skadene

23 Våre beste tips

38 Førstehjelpen: Alles ansvar

40 Uenighet etter artikkel om

førstehjelp

42 Farlige frostskader

46 Hoppet i havet

47 Trygg med

førstehjelpsplansje

48 NSO mener:

Vi har ingen å miste

50 Spørrespalten:

Bør vi frigjøre

en fastklemt person?

51 Oppsummering

Forsiden, illustrasjoner: Shutterstock

– Hva gjør vi etterpå?

Hvordan skal man håndtere en

større ulykke i etterkant? Sikkerhet

har samlet erfaringer fra bedrifter,

Norsk folkehjelp, Forsvaret og

bedrifts helsetjenesten.

24

KONTAKT:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

REDAKTØR:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

BLADBUNAD OG ANNONSER:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

TRYKK: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 5


hendelser

Trondheim

SLUKKET SELV: Industrivernet ved Hydro i Holmestrand fikk kontroll på situasjonen

før brannvesenet kom.

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen

Slukket støvbrann

Industrivernet ved Hydro Aluminium

Rolled Products AS Avdeling

Holmestrand fikk raskt kontroll på en

støvbrann tirsdag 15. mars. Det melder

Jarlsberg Avis.

Brannvesenet ble varslet automatisk

og rykket ut med fem biler. I tillegg

kom det ambulanse og to politibiler.

Brannen startet over døren til den

ene smelteovnen. HMS-sjef Stian

Knox sier til Jarlsberg Avis at det kan

bli over 700 grader i ovnene.

– For å være på den sikre siden vil

vi nå fjerne alt støv over ovns døren før

Stord

Asker

produksjonen kan starte Haugesund

opp igjen, sier Knox.

Holmestrand

Ambulansen foretok

en helsesjekk av tre ansatte,

men konkluderte at

ingen ble skadet.

– Alt fungerte som det skulle:

Alarmen gikk og brannvesenet

ble tilkalt auto matisk samtidig som

vår egen innsatsstyrke tok kontroll på

stedet og slukket brannen. De ansatte

tok situasjon en med ro og utførte

jobben slik de er drillet til, forteller

Knox, og legger til at industri vernet

øver jevnlig.

• NSO

6

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Arbeidsulykke hos Aibel

Torsdag 11. februar var det en arbeidsulykke

hos Aibel AS Avd. Haugesund.

– En ansatt skled på et glatt tak på

styrehuset på en båt. Vedkommende

som falt ringte sin formann, som

igjen umiddelbart kontaktet industrivernet,

sier industri vern leder Tor

Arne Ulsund Hansen.

I tillegg ble politi og ambulanse

varslet.

– Industrivernet mobiliserte meget

raskt, og innsats leder og en til var på

styrehuset hos vedkommende etter

noen få minutter. Samtidig mobiliserte

orden og sikring med å rydde

området og klargjøre for ankomst av

ambulanse og politi. Tilsammen mobiliserte

ti personer fra industri vernet

på denne hendelsen, sier Hansen.

– Det ble gjort et godt arbeid av

industri vernet før ambulanse ankom.

Dette gjorde at hele operasjonen gikk

smidig slik at det ikke gikk lang tid før

vedkommende fikk behandling. Vi

har et meget aktivt industri vern ved

bedriften, og det er aldri problemer

med oppmøte verken på øvelser eller

reelle hendelser, sier Hansen.


• NSO

Radiosamband for å sikre

industrivern og effektiv drift

A COMPANY IN THE VHF GROUP

www.wireless.no

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no

Sikkerhet nr. 2 • 2016 7


hendelser

Industrivern med i infofilm

GULT ER KULT: Industrivern-bilen til Kværner Stord fikk seg en makeover før innspillingen av en informasjonsfilm. Flere av innsatspersonene

i industrivernet var også med i filmen.

Foto: Kjell Fylkesnes

Kværner stilte med redningsbil

og mannskap.

Næringslivet på Stord har laget en

informasjonsfilm som en del av kampen

for å beholde akuttkirurgien ved

Stord Sjukehus. Filmen handler om

«den gyldne timen» fra en skade oppstår

til man bør komme under kirurgisk

behandling.

– Da Helse Fonna ikke kunne

godkjenne at deres biler og mannskaper

ble brukt under filminnspilling,

ble industri vernet kontaktet, sier

industri vern leder ved Kværner på

Stord, Alf Strand.

Redningsbilen til industri vernet ble

foliert gul for anledningen. Fagleder

for førstehjelp og nestleder i industrivernet

var viktige statister i filmen.

– Vi regner med at vi beholder

den gule folien etter å ha fjernet ambulanse-markeringen

og satt på nye

Industrivern-merker. Eventuelt kan

folien enkelt fjernes hvis vi ønsker bilen

tilbake til opprinnelig utseende,

sier Strand.

Du kan se filmen «Den avgjeranda

tida» på NSO sin Facebook-side.


• NSO

Ny forskning om skadestedsledelse

– Forskningen min viser at en nøkkel

til god helseledelse er å la folk gjøre

det de er vant til, ta initiativ og jobbe

selvstendig. Det som føles naturlig er

ofte det fornuftige, og det er sterkt

undervurdert i litteraturen som styrer

normene på feltet, sier anestesilege

Rune Rimstad til Norsk Luftmabulanse.

Rimstad disputerte ved Universitetet

i Stavanger i fjor høst med

doktor avhandlingen «Helseledelse på

skadested ved storulykker». Han har

forsket på hva han selv og andre i ledelsen

gjorde 22. juli 2011 i Oslo.

– Organiseringen av innsatsen 22/7

hadde utgangspunkt i offisielle og

normative planer, men i praksis utviklet

ledelsesarbeidet seg ut fra behovene

som ble opplevd av personell

på stedet, og helseressursene jobbet

det meste av tiden uavhengig av de

andre etatene, sier Rimstad til uis.no.

I år skal Rune Rimstad bidra til å

utvikle Helsedirektoratets nye retningslinjer

for helseledelse når mange

skades samtidig, melder Norsk Luftambulanse.

• NSO

8

Sikkerhet nr. 2 • 2016


HER BRANT DET: Industrivernleder Morten Halvorsrud holder opp røret ulmebrannen startet i.

Brann hos Asker Produkt

Industrivernet evakuerte

på 4-5 minutter og

bistod brannvesenet.

Tirsdag 15. mars begynte det å brenne

hos Asker Produkt AS på Borgen like

utenfor Oslo. Det begynte å ryke fra

kappsagen på snekkerverkstedet, og

det kom tykk røyk fra flisrommet ute

i garasjen.

– Det viste seg at det var ulmebrann

i rørene til flisavsuget og røyken fra

dette gikk ut i flisrommet og ut av avsuget

på saga, sier industri vern leder

Morten Halvorsrud.

Asker Produkt tilbyr arbeidsplasser

og tilrettelagt fagopplæring og

arbeidstrening til uføretrygdede

personer med funksjonsnedsettelse.

Det er spesielle utfordringer tilknyttet

evakuering på virksomheten.

Industrivern leder Halvorsrud forteller

at evakueringen gikk som den

skulle.

Foto: Asker Produkt AS

– Industrivernet gjorde som vi har

øvd på, og evakueringen gikk på 4-5

minutter. Vi bistod også brannvesenet

med kart over bygningen og relevante

opplysninger.

Klokken 15:18 meldte brannvesenet

på Twitter at de hadde kontroll på

brannen. Det melder Budstikka.

– Dette gikk heldigvis bra, og vi

fikk testet brannbered skapen og

industri vernet, og fikk tilbakemelding

fra brannvesenet at det fungerte

bra, sier Halvorsrud. • NSO

Samarbeider fortsatt

Industrivern lederforumet i Midt-Norge

lever i beste velgående.

Samarbeidsforumet består av medlemmer

fra 21 virksomheter. De fleste

er innen Nortura- og Tine-konsernene,

men Statoil og Norske Skog er også

representert.

– Vi forsøker å få til to møter i året,

sier sekretær for forumet, Steinar Moe.

Han er industri vern leder ved Nortura

Malvik.

Agenda på hvert

møte er blant annet

erfaringsutveksling

på organisering

av industri vernet,

øvelsesplan samt en

befaring på industriverndepoet

på virksomheten

som er

vertskap for møtet.

– Det varierer litt hvor ivrige folk er

Faksimile fra Sikkerhet nr. 2 i 2012

til å benytte seg av forumets

erfaringsbase,

men jeg har sendt ut

en ny oppfordring til

alle medlemmene om

å delta mer aktivt, sier

Moe.

– Tilbakemeldingene

er at medlemmene

synes forumet

er verdifullt, sier han. • NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 9


førstehjelp

SYNES GODT: Blå hårnett

gjør at industri vernet synes

godt blant de andre

ansatte i produksjonslokalet.

Det mener

gruppe leder sanitet,

Egil-Ove Wulvig (t.v.) er

et godt tiltak. Lærling

Jan Einar Andersen er

enig.

10

Sikkerhet nr. 2 2016


– Viktig med

gode holdninger

Nortura Forus har fått industri vernet

fra å være «midt på treet»

til å skape rift om de blå luene.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Marie von Krogh

Sikkerhet nr. 2 2016 11


førstehjelp

«En sløv kniv er mye farligere enn

en skarp kniv, så det er viktig at de

ansatte bruker riktig og godt utstyr»

Egil Torpe,

nestleder i industrivernet

Det skal ikke mer til enn et raskt

overblikk i produksjonslokalet for

å se hvem som er med i industri vernet.

Mellom grise- og saueskrotter skiller de

blå hårnettene seg fort ut fra de vanlige

hvite. Flere av Nortura-bedriftene har

innført samme ordning for industrivernpersonene.

– Det med ulik farge på hårnettene

var noe som ble startet her på Forus, sier

en stolt nestleder i industri vernet, Egil

Torpe.

Han mener denne merkingen startet

før han selv ble nestleder, for rundt seks

år siden.

– Vi synes det er en veldig grei ordning,

og mange av de som er i industrivernet

synes det er stas å gå med blå lue,

smiler Torpe.

– Nå opplever vi at folk vil være med

i industri vernet, sier fabrikkdirektør Vibeke

Lamark.

Gode holdninger

Nortura Forus ligger like utenfor Stavanger,

og har hatt industri vern siden

«tidenes morgen», nærmere bestemt siden

1940. Men det har ikke alltid vært

på nivået de er i dag, forteller de selv.

– Nei, det har ikke alltid vært så strukturert

som det er nå. Jeg har vært med i

industri vernet i over 20 år, og jeg synes

absolutt det er en forskjell fra da Egil

ble nestleder så han må få litt skryt, sier

gruppeleder i sanitet, Egil-Ove Wulvig,

og nikker til kollegaen sin.

– Vi har jobbet hardt for å endre

holdningene hos de ansatte, og for at

industri vernerne skal få den anerkjennelsen

de fortjener. Gode holdninger

blant andre ansatte er kjempeviktig, sier

Torpe.

Og det harde arbeidet har gitt resultater

for industri vernet.

– Da NSO var på tilsyn hos oss i vår

fikk vi verken avvik eller anmerkninger,

sier Torpe stolt.

– Alle tilsyn og revisjoner ønskes velkommen.

Det hjelper oss bare til å bli

enda bedre, sier direktør Lamark.

Faglig påfyll

Med alle fem forsterkningene og 50 personer

i industri vernet kan man beskrive

industri vernet til Forus som relativt

stort. Torpe har som nestleder ansvar

for å organisere og sette opp øvelser,

mens industri vern leder Olav Tandberg

er med i redningsstaben.

– Vi prøver å legge opp til to øvelser

med ammoniakklekkasje hvert år og to

hvor brann vern er tema. I tillegg kjører

vi mindre ringøvelser og faglig påfyll

med foredrag om det siste innen førstehjelpsopplæring,

sier Torpe.

– Det er kjempekjekt å få med seg det

siste innen førstehjelp. Det har jo skjedd

en del på førstehjelpsfronten de siste

årene, sier Wenche A. Olsen. Hun er

med i sanitetsgruppa og har vært med i

industri vernet i over 15 år.

– Ja, enig. Dette er kunnskap vi også

kan ha bruk for utenfor jobben, sier

Sonja Tjessem, og legger til at hun heldigvis

ikke har trengt førstehjelp privat.

Få alvorlige ulykker

– Her er saga vi hadde en ulykke på for

Nortura SA Avd.

Forus

Slakteri, hele linja fra levende

dyr til bearbeiding og konservering

av kjøtt.

Kapittel 3-virksomhet med

alle forsterkninger; førstehjelp,

brann vern, miljø- og kjemikalievern,

kjemikaliedykking

og røykdykking. De har også

redningsstab og orden og

sikring.

700 sysselsatte, 50 av disse er

i industri vernet.

Ble industri vernpliktig i 1940.

12

Sikkerhet nr. 2 • 2016


OVER: Nestleder i industrivernet Egil Torpe har gjort

mange tiltak for å få industrivernet ved Nortura Forus best

mulig tilpasset.

TIL HØYRE: Det kan være fort gjort å kutte seg på noen av

sagene i produksjonen. Her må man passe på fingrene!

UNDER TIL VENSTRE: Gruppeleder sanitet Egil-Ove

Wulvig har vært med i industrivernet i over 20 år.

UNDER TIL HØYRE: De ansatte som kutter kjøtt må ære

utstyrt med brynje og sikkerhetshanske.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 13


førstehjelp

«Økonomisk er industri vern

en liten investering sammenlignet

med en reell hendelse»

Vibeke Lamark

fabrikkdirektør

noen år siden.

Gruppeleder for sanitet Wulvig

geleider oss mellom og under metervis

med transportbånd og frem til en

stor båndsag. Tempoet i produksjonslokalet

er høyt, og slakterne, kjøttskjærerne

og operatørene gjør oppgavene

sine raskt og sikkert.

– Ulykken skjedde for mange år siden,

og han som jobbet på saga fikk

nesten kuttet av seg tommelen. Heldigvis

gikk det bra, og han kom tilbake

i full jobb, sier Wulvig.

Virksomheten har en del kjemikalier,

blant annet salpetersyre og ammoniakk.

– Vi hadde en ulykke med salpetersyre

på laboratoriet for noen år siden.

Den skadde fikk seg en trøkk. Rask

og riktig førstehjelp gitt av kolleger

og industri vernet reduserte skadeomfanget,

og vi fikk reddet synet til vedkommende,

sier Torpe.

Selv om det er mange kniver og

sager i sving, forteller industri vernet

om få ulykker og personskader.

– Det er klart det er noen småkutt

her og der, vi jobber jo med kniver!

– Industrivern helt essensielt

Fabrikkdirektør ved Nortura Forus,

Vibeke Lamark, er ikke i tvil om nytten

virksomheten har av industrivernet.

– Industrivern er enormt viktig

for oss, jeg vil si helt essensielt, sier

Lamark.

Hun legger til at de siste årene har

Men det aller meste er ikke mer alvorlig

enn at det kan fikses med et par

sting på legevakta. Det ideelle hadde

vært null småskader, men det blir

nesten umulig når vi må gjøre en del

av arbeidet her manuelt, sier Wulvig.

Virksomheten har gjort flere sikkerhetstiltak,

og de ansatte har blant

annet vernehanske og brynje på seg

når de kutter kjøtt.

– Det er også viktig å huske på at

en sløv kniv er mye farligere enn en

skarp kniv, så det er viktig at de ansatte

bruker riktig og godt utstyr, sier

Torpe.

Viktig med debrifing

På vei opp til kantina må alle ansatte

gå forbi både brann stasjonen og sanitets

rom met til industri vernet. I tillegg

er det hengt opp instrukser ved alvorlige

personskade på oppslagstavler på

hele virksomheten.

– Vi har utarbeidet prosedyrer

for alle de viktigste funksjonene i

industri vernet. Det skal ikke være

sånn at innsatsen skal være av hengig

av om den og den personen er på

det aktivt blitt bygget opp kompetanse

og gjort tiltak for å gjøre industrivernet

bedre.

– Vi ser at øvelsene har blitt bedre,

og vi har fått mer kontinuitet i

opp læring for industri vernet, sier

Lamark.

– Har du noen oppfordring til andre

jobb. Men vi har jobbet mye for å

gjøre folk trygge på sine primæroppgaver

i industri vernet, sier Torpe.

Nestlederen mener det kan kreve

mye av folk å være med i industrivernet.

– Folk i industri vernet må tørre

å gjøre noe når andre ikke gjør det.

Industrivernpersoner må klare å snu

tankegangen raskt fra sin vanlige

jobb til full bered skapsmodus. Det å

være midt oppi alvorlige hendelser og

skad er med kolleger kan være en tøff

belastning.

Torpe forteller at de legger stor

vekt på debrifing og det psykososiale i

etter kant av hendelser.

– Vi har heldigvis vært forskånet

for dødsulykker og alvorlige personskader,

men vi øver ofte på verst

tenk elig scenario, som er dødsfall.

Dersom det skjer en større hendelse

får ingen i industri vern gå hjem før vi

vet at de klarer seg bra. Folk reagerer

veldig forskjellig, og all form for reaksjon

er naturlig. Hvis folk ikke får bearbeidet

inntrykkene kan det gå galt,

sier Torpe.

ledere ved industri vernpliktige virksomheter?

– Økonomisk er industri vern en

liten investering sammenlignet med

en reell hendelse. Men det er viktig

for ledere å ikke bare tenke kroner og

ører, men også at de må investere tid i

egenbered skapen, sier Lamark. •

14

Sikkerhet nr. 2 • 2016


OVER: Sanitets-medlemmer Sonja Tjessem (t.v.) og Wenche

A. Olsen holder øvingsdukken mellom seg. Dukken er

fylt med sand og planker for å simulere kroppsvekten til

en voksen person.

TIL HØYRE: Industrivernet har både et sanitetsrom og et

rom til røykdykkerutstyret.

UNDER TIL VENSTRE: Fabrikkdirektør Vibeke Lamark

mener industrivern er en viktig investering.

UNDER TIL HØYRE: Sanitetsbagene er fulle av førstehjelpsutstyr

som kan brukes ved mindre hendelser.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 15


førstehjelp

førstehjelp –

1

Elementær

2

1-1-3 eller andre er varslet. Skaff deg oversikt:

Skaff deg oversikt

Fortell pasienten at du er første hjelper, og om

• Hva har skjedd?

• Hvor mange er skadd?

• Hvem kan hjelpe til? Rop på hjelp!

• Er det noen farer på hendelsesstedet

(egen sikkerhet)?

Ved sykdom:

• Når begynte symptomene?

• Har pasienten hatt noe lignende

før? Hva tror han selv dette dreier

seg om?

Ring 1-1-3

Få noen til å ringe

1-1-3, om nødven

dig ring selv,

og fortell:

• Hvem du er

• Hvor dere er

• Hva som har

skjedd (antall/

type skader)

1-1-3 vil gi veiledning

i førstehjelpsarbeidet.

FRIE LUFTVEIER: Lytt etter pust. Foto: SpeedKingz/Shutterstock HOLD VARMEN: DET kan fort bli kaldt å ligge stille, så

A B C

Airway/luftvei

Å sørge for fri luftvei og at pasienten

puster, prioriteres foran alt annet.

Se om pasienten har problemer med

luftveien og/eller skader på hode, hals

og ansikt. Legg ditt eget øre eller kinn

ned mot pasientens munn og nese, og

føl og lytt etter pust. Se etter pustebevegelser

i brystet og mag en.

Pipelyder ved innpust kan være tegn

på et hinder i den øvre luftveien.

Hvis pasienten er bevisstløs og luftveien

ikke er fri, kontroller om det er

fri luftpassasje mens du holder hakeløft.

Hvis det fortsatt ikke er fri luftvei,

sjekk for fremmedlegemer i halsen

med fingrene og start deretter HRL.

Breathing/pust

Undersøk om pasienten puster. Hvis

ja, lytt om det er piping, hvesing eller

andre ulyder. Forlenget utpust

med pipelyder kan være et tegn på

astma eller KOLS. Surklende pust

kan komme av infeksjoner, hjertesvikt

og akutt hjerteinfarkt. Det kan

også være symptom på blødninger

eller annen væske i luftveien.

Hvis pasienten har puste problem

er og er våken, sett pasienten

opp i sittende stilling og prøv å berolige

vedkommende.

Hvis pasienten bruker medikamenter

for pusten, så kan du hjelpe

ham med å ta disse.

Circulation/sirkulasjon

Sjekk hvordan hudtemperaturen

er perifert (fingrene

og hendene) og sentralt (hodet,

halsen og brystet). Sjekk

også for synlige blødninger.

Hurtigere pust og blek,

kald og klam hud kan være

viktige tegn ved store indre

blødninger. Du kan sjelden

gjøre noe med alvorlige indre

blødninger, men det

er viktig å holde pasienten

varm og forebygge mot nedkjøling.

Pasienter med indre blødninger

vil ofte være tør­

16

Sikkerhet nr. 2 • 2016


det alle voksne må kunne

3Primærundersøkelse av pasient

Forklar pasienten at du gjennomfører

en enkel under søkelse som

førstehjelper.

Sørg for å skjerme pasienten

mot tilskuere hvis mulig.

Ta hensyn til at pasienten kanskje

ikke ønsker å bli undersøkt,

eller avkledd.

Undersøke pasienten i prioritert

rekkefølge: fri luftvei, pust,

blodsirkulasjon, bevissthet, synlige

skader (ABCDE).

I samarbeid

med medisinsk

ansvarlig

lege i

Norsk Førstehjelpsråd

(NFR), Asgeir

M. Kvam,

har Sikkerhet

samlet

noen viktige

oppgaver vi

mener alle

bør kunne.

husk å holde pasienten varm. Foto: Harald Bergmann REAGERER PERSONEN?: Sjekk pasientens bevissthet. Foto: Hampus Lundgren

D E

ste, men de skal ikke ha noe å

drikke. Du kan eventuelt fukte

munnen til pasienten for å redusere

tørstefølelsen.

Sterke, ytre blødninger stoppes

ved å trykke mot blødningsstedet

med en kompress

eller et rent tøystykke. Behold

trykket til profesjonell hjelp

kommer. Det kan være nødvendig

å lage en trykkbandasje

for å kontrollere blødningen

(se side 20).

Ved mindre ytre blødninger

kan du legge på et rent tøystykke

som en kompress.

Disability/bevissthet

Når du har sjekket luftveier, pust og sirukulasjon

må du sjekke graden av bevissthet

hos pasienten med AVPU-skalaen:

Alert – pasienten har åpne øyne og er

våk en, men kan være forvirret. Pasienten

kan bevege bein og armer.

Verbal – den skadde reagerer på tilsnakk

på en eller flere av følgende

måter; åpner øynene, lager lyder eller

snakker, beveger seg.

Pain – pasienten reagerer på smertestimulering,

for eksempel om du klyper

i huden eller klemmer på negler.

Unresponsive – Den skadde er ikke

vekkbar. Reagerer ikke ved tilsnakk

eller kraftig smertestimulering.

Exposure/blottlegging

Vurder å fjerne pasientens klær

dersom det er nødvendig. Klær,

spesielt tykt arbeidstøy, kan skjule

store blødninger og tegn på

brudd eller utslett.

Se også på omgivelsene, vurder

skademekanisme og snakk

med vitner om hva som har

skjedd.

Pass også på å ivareta din

egen, pasientens og andre rundt

sin sikkerhet. Er det risiko for at

det kan skje noe som gjør at situasjonen

kanskje ikke er trygg? Er

det noe du kan gjøre for å trygge

situasjonen ytterligere?

Sikkerhet nr. 2 • 2016 17


førstehjelp

Når hjertet ikke slår

Dersom pasienten har plutselig hjertestans,

er det avgjørende at det utføres hjerte-lungeredning

(HLR) så raskt som mulig.

Ring evt. 1-1-3 først, se forrige side.

Tegn til liv? Kontroller bevisstheten.

Hvis personen reagerer: Overvåk.

Skaff hjelp om nødvendig.

Hvis personen ikke reagerer: Rist

forsiktig og rop høyt på hjelp.

Kontroller pust og åpen luftvei

Hvis han/hun puster normalt: Kontroller

pusten i 1 min. Legg ham på

siden hvis pust en fortsatt er normal.

Ring 1-1-3 om du ikke alt har gjort

det. Kontroller pusten hyppig. Start

HLR hvis han slutter å puste normalt.

Start HLR 30:2

Hvis du ikke vil gi innblåsinger eller

ikke får det til, gi i alle fall brystkompresjoner

fortløpende.

30 brystkompresjoner: Trykk 5-6

cm dypt med hastighet på 100/min.

2 innblåsinger. Blås bare til bryst­

18

Sikkerhet nr. 2 • 2016


PUSTER OG BEVISSTLØS: Pasienter som puster skal legges i stabilt sideleie. Da ligger de stødig, og med hodet i rett posisjon får de puste

også om de kaster opp. Sjekk pasientens tilstand ofte.

Illustrasjon: NoPainNoGain/Shutterstock

kassen hever seg. Bruk 1 sekund på

hver innblåsing.

Fortsett med å veksle kompresjon

og pust 30:2 til du får hjelp, pasienten

puster normalt eller du er nødt til å

hvile.

Når skal jeg starte HLR?

Dersom du kommer over en person

som du er usikker på om er død, bør

du starte HLR, fordi du da vinner tid

til å tenke deg om. Du kan også i mellomtiden

søke råd hos 1-1-3. Dersom

det er mistanke om alvorlige nedkjøling,

kan sjansene for å overleve være

gode.

Når skal jeg ikke starte HLR?

Du trenger ikke starte HLR når personen

åpenbart er død, og når du ser

skader som ikke er forenlige med liv.

Når skal jeg avslutte HLR?

Dersom du har startet HLR, bør du

som hovedregel fortsette til helse­

personell er på stedet. Hvis dette ikke

er praktisk mulig på grunn av geografiske

avstander, eller for eksempel

værforhold, bør du diskutere avslutning

av HLR med helsepersonell på

medisinsk nødtelefon 1-1-3.

Dersom du ikke kan forvente at

helsepersonell kommer til stedet, du

har holdt på med HLR i 30 minutter,

og det ikke er noen tegn til liv, kan du

avslutte HLR. Dersom det dreier seg

om drukning, strømskade eller alvorlig

nedkjøling kan det være aktuelt å

holde på lenger, hør hva 1-1-3 sier.

I tillegg må du vurdere din egen

sikkerhet i førstehjelpssituasjonen og

ta hensyn til egne krefter.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 19


førstehjelp

Elementær skadebehandling

Grunnleggende førstehjelp alle bør kunne handler

om å redusere skadevirkninger ved skader og

sykdom det er sannsynlig at oppstår.

1. Legg på vanlig kompress, evt. et rent

tøystykke e.l. på såret.

2. Legg et trykklegeme (stein, klokke e.l.)

over såret.

3. Surr stramt rundt med gas, tørklær e.l.

Stans store blødninger

med trykkbandasje

Hvor blør den skadde fra? Stans de

største bødningene først.

• Hold den skad ede kroppsdelen i

hjertehøyde eller høyere.

• Klem rundt eller mot såret til du

får bandasjert.

• Legg på trykkbandasje, se bildene.

• Bruk enkeltmannspakning om

du har, eller det du har i førstehjelpskofferten.

En tøyfille eller

et skjerf kan også fungere som

bandasje.

Surr ikke så stramt at blodsirkulasjonen

blir hindret.

4. Når bandasjen er ferdig må den skadede

kroppsdelen i hjertehøyde eller høyere dersom

det lar seg gjøre. Hev for eksempel armen

til skulderen dersom den er skadd.


Foto: Horst Bingemer/Shutterstock

ULIKE ÅRER, ULIKE BLØDNINGER: Ved pulsåre blødninger (arterier) spruter blodet som

en fontene. Ved knusningsskader eller øde leggelse av større samleårer (vener) er trykket i

blødningen mindre.

Foto: corbac40/Shutterstock

20

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Brannskade: 20°C i 20 min

Begrens alltid skaden ved å

kjøle ned det skadde området

med rennende vann, ca 20°C.

Unngå å kjøle ned mer av

kroppen enn nødvendig.

Nedkjøling stanser utbredelsen

av skaden,

men for å oppnå

god effekt i dybden,

krever det at du kjøler

ned i minimum 20

min utter. Nedkjøling virker

smerte lindrende.

1. gradsforbrenning

1. GRADS FORBRENNING rammer bare

overhuden som blir rød og øm. Kjøl ned,

bruk evt. krem/salve.

2. GRADS FORBRENNING går ned i underhuden.

Huden blir rød og hoven med

blemmedannelse og er smertefull, for

hudnervene er alvorlig skadet, men i live.

Kjøl ned først. Ikke stikk hull på blærene.

Legg på fuktige bandasjer (lindrer smertene,

kleber ikke til huden). Ikke kremer/

salver der blærene er.

Bruddskader

Overlat brudd til ambulansepersonell,

og la den skadde være i ro.

Brukne knokler kan lage hull i huden

og blodårer, og skade nerver og sener.

Er du i tvil om det er brudd, skal

du behandle det som om det er det.

Frostskader

Se egen sak side 42-45

2. gradsforbrenning

3. gradsforbrenning

Andre skader

Illustrasjon: Luciano Cosmo/

Shutterstock

3. GRADS FORBRENNING er

meget alvorlig, både overhud og underhud

er brent bort. Overflaten får et hvitt,

læraktig utseende eller er helt svart (forkullet).

Området er følelsesløst (nervene er

døde), men det er store smerter rundt

skaden. Pasienten er ofte omtåket eller

bevisstløs. Faren for sjokk er svært stor.

Ikke fjern fastbrente klesrester, men dekk

de skadde områdene til med fuktige omslag.

Renslighet er svært viktig. Ikke krem.

Industrivernet må ofte kunne mer

enn elementær førstehjelp. Bruk

risiko vurderingen for å definere hva

dere trenger kompetanse i. Forslag:

• Strømskade

• Livredning i vann

• Etseskader

• Forgiftning

• «Amputerte» lemmer

Hva er nytt?

Akuttutvalget, ledet av fylkesmann

Ann-Kristin Olsen, har de to siste årene

arbeidet med å beskrive hvordan

befolkningens behov for trygghet ved

akutt sykdom og skade kan ivaretas.

I utredningen «Først og fremst. Et

helhetlig system for håndtering av

akutte sykdommer og skader utenfor

sykehus», foreslår utvalget blant annet

en omfattende og livslang satsing på

førstehjelpsopp læring, både i skole,

på arbeidsplasser og i organisasjoner.

Førstehjelpen vil fremover få en litt

bredere «definisjon». Førstehjelperen

skal:

• Bidra til forebygging av skader og

sykdom

• Gjenkjenne viktige faresignaler/

symptomer på alvorlig sykdom og

skade, blant annet:

••

Hjerteinfarkt, hjerneslag, epilepsi,

mv.

••

Alvorlig sykdom hos barn, inkludert

uttørring, infeksjon og

hjernehinnebetennelse.

• Gjøre vurdering av pasienten med

ABCDE-metoden (se side 16-17).

• Kunne rapportere til helsepersonell,

motta instrukser, og fungere

som helsevesenets forlengede arm

• Utføre førstehjelpstiltak:

••

Åpne luftveier og fjerne fremmedlegeme

••

Stoppe blødninger

••

Gi HLR

••

Gi enkel psykologisk førstehjelp

Sikkerhet nr. 2 • 2016 21


førstehjelp

I møte med de verste skadene

Hva kan industrivernet

gjøre for å forhindre fatale

konsekvenser når skadene

er livstruende?

tekst: Erik Schjenken

I perioden 2011-2015 var det 21 industriulykker

med dødelig utgang, i

Norge. Disse fordelte seg slik:

1

1

1

2

3

3

Annet

Elektrisk spenning

Eksplosjon, sprenging, brann

Sammenstøt/påkjørsel

Støt/tre av gjenstand

Trafikkulykke

10 Klemt/fanget

0 2 4 6 8 10

Hvilke tiltak må man iverksette før

ambulansen kommer ved slike hendelser?

Felles for alle skadene i oversikten

er at det har vært mye energi

involvert. Energien kan ha vært stor

vekt (tunge gjenstander), stor fart,

stor høyde og/eller mye strøm. Et annet

fellestrekk er at det sannsynligvis

var nødvendig med kirurgi for å reparere

skadene.

Er det noe industri vernet kan gjøre

når slike skader oppstår? Det går

det ikke an å gi et fasitsvar på. Noen

gang er er det så store skader at det

ikke er noe man kan gjøre.

«Usynlige» skader

De personene det er viktig å konsentrere

seg om er de man kan holde i

live til de får hjelp. Noen ganger kan

det være så enkle tiltak som å holde

fri luftvei, mens andre ganger kan det

være nødvendig å stanse en pågående

blødning eller utføre hjertekompresjon

og munn til munn for å holde

sirkulasjonen av oksygen i kroppen i

gang.

Ofte kan de alvorligste skadene

være vanskelig å oppdage. Den skadde

kan være våken og orientert i det

ene øyeblikket, og bevisstløs i det

andre. Det essensielle er at man er i

stand til å vurdere energien som har

vært involvert i skaden.

Hvis noen har fått en plate på flere

hundre kilo over seg trenger det ikke

være synlige skader når man fjerner

platen men hjerte, lunge, lever, milt

og andre organer har blitt utsatt for

en enorm belastning og potensiell

skade. Dette er det kun røntgen som

kan avdekke, og derfor skal alle som

er utsatt for høy energi til lege eller

sykehus.

Man trenger altså ikke å ha synlige

skader for å ringe 1-1-3. Det avgjørende

er energien som er involvert. Er

du i tvil kan du alltid ringe 1-1-3 og

forklare hva som har skjedd, så vil de

vurdere rett tiltak.

Kom ambulansen i møte

Mange steder i Norge er det lang vei

til nærmeste ambulanse, og ofte setter

dårlig vær en stopper for luftambulansen.

Kanskje kan det da være fornuftig

at dere starter på transporten

mot lege/sykehus? Men sørg da for at

den skadde blir tatt hånd om underveis,

og at personen er sikret under

transporten. Jeg vil ikke råde noen til

å transportere en bevisstløs person

uten profesjonell hjelp, men de som er

våkne kan man vurdere å transportere

hvis det kan spare tid. Dette er også

noe 1-1-3 kan være med å vurdere.

Alvorlige skader som krever kirurgisk

inngrep haster, og det er viktig å gjøre

tiden fra skaden inntreffer til den

skadde er på operasjonsbordet så kort

som mulig.

«The Golden Hour»

I akuttmedisin snakker man om «the

Golden Hour» som suksessfaktor for

overlevelse. Det betyr at overlevelsen

øker hvis det går mindre enn en time

fra skaden inntreffer til den skadde er

på operasjonsbordet. Er du i tvil om

hva du skal gjøre for å korte ned tiden,

så ring 1-1-3 og spør.

I nesten alle ulykker har årsaken

vært at noen «skulle bare» eller «jeg

trodde at». Gjør deg selv og andre en

tjeneste. Ikke tro at det er trygt – forsikre

deg om at det virkelig er det. •

22

Sikkerhet nr. 2 • 2016


våre beste tips

VIKTIGE KORT: Tiltakskort for

ulike kjemikaliehendelser kan

være til stor hjelp ved en hendelse.

Disse kortene bør ha lite

tekst og informative bilder slik at

man lett ser hva man må gjøre

dersom en kollega for eksempel

får kjemikalier i øynene.


Foto: Shutterstock.com

Kartlegg kompetansen

Har dere full oversikt over hvilken

kompetanse industri vern mannskapene

har? Hva slags kurs har de

fra tidligere arbeidsplasser og har de

noen relevante frivillige verv?

Ta en runde og kartlegg hva slags

interesser og kompetanse mannskapet

har, og bruk deres erfaring for

det den er verdt. Kanskje dere er så

heldige å ha en frivillig brannmann

eller førstehjelper på laget.

Førstehjelperen er kanskje behjelpelig

med å arrangere et førstehjelpskurs

for alle i industri vernet og kanskje

alle på virksomheten. Og hvis

dere planlegger en førstehjelpsøvelse,

kan det være en idé å spørre dem med

førstehjelpserfaring om tips og råd

for å få gjennomført en så realistisk

øvels e som mulig. Kanskje kjenner de

også til erfarne markører

og andre relevante

sam arbeidspartnere?

Karoline K.

Åbyholm

Rådgiver

Bli en bedre bestiller!

Tenk gjennom hva du vil ha før du

bestiller hjelp til opplæring eller

øvelse.

Dere trenger ikke opplæring i

farlige gasser hvis dere ikke har

noen. Men dere trenger opplæring

i å håndtere indre og ytre skader,

dersom klemskader og knusningsskader

kan forekomme.

Ta utgangspunkt i de uønskede

hendelsene og bered skapsplanen.

Jeg har snakket med mange som

leverer opplæring og støtte til øvelser.

De setter stor pris på å få vite hva

dere forventer. Da er de tryggere på

at det de leverer er relevant i forhold

til behov og forventninger.

Formuler bestillingen skriftlig. Be

om bekreftelse på at innholdet er

forstått. Bli enige om

varighet og tidsfordelingen

mellom

teori og praksis.

Harald Johan

Bergmann

Spesialråd giver

Lag enkle tiltakskort

Sikkerhetsdatablader inneholder

viktig informasjon om førstehjelp,

brannslukking og tiltak ved utilsiktet

utslipp. Disse blir førende for hvilket

utstyr virksom heten må ha og hvilke

fremgangsmåter innsatspersonellet

må praktisere for at innsatsen skal

være så sikker og effektiv som mulig.

Kunnskap og ferdigheter er vesentlig

for å sikre en effektiv innsats og

rask normalisering når det har inntruffet

en hendelse.

Noen virksomheter har utarbeidet

enkle og selvforklarende «tiltakskort»

for ulike kjemikaliehendelser basert

på bered skapsinformasjonen i sikkerhetsdatabladene.

Tiltakskort bør ha

lite tekst i kombinasjon med informative

bilder, og plasseres på strategiske

steder. Sysselsetter dere utenlandsk

arbeidskraft bør dere

også utarbeide tiltakskort

på andre

språk enn norsk.

Steinar Farstad

Rådgiver

Sikkerhet nr. 2 • 2016 23


førstehjelp

DØDSFALL PÅ JOBB: Kværner Stord flagget på halv stang etter dødsulykken i fjor.

Foto: Ove A. Olderkjær

24

Sikkerhet nr. 2 2016


Livet som ikke

kunne reddes

Når ulykken rammer underleverandører og

arbeidstakerne ikke snakker norsk, blir

oppfølgingen ekstra vanskelig.

Det er lørdag formiddag, 7. mars

2015. På et møterom hos Kværner

på Stord sitter fire industri vernere,

fire vitner, en tolk og industri vernleder

Alf Strand. Legen fra bedriftshelsetjenesten

kommer inn, han har

snakket med legevakta: Livet til den

forulykkede ville ikke vært mulig å

redde.

– Å få bekreftet at utfallet var gitt,

at det ikke var noe de kunne gjort annerledes

som kunne gjort at han var

i live, var viktig å høre for dem som

fikk ham fri og for dem som prøvde å

gjenopplive ham, forteller Strand.

Viktig samtale

Han mener samtalen denne lørdagen

var vesentlig for alle involverte.

– Man må ikke tro at med en gang

Tekst: Ingeborg Altern

blålysene er slått av, så er det tilbake til

normal drift. En må sette seg ned og

snakke med hverandre, både samme

dag og i dagene som følger. Ledere n

må også snakke med de involverte én

og én, kanskje spesielt dem som er

stille. Er vi observante vil vi fort se om

noen går i kjelleren, tror Strand.

Trenger folk ekstra oppfølging vil

Strand melde fra til bedriftshelsetjenesten.

Samtidig understreker han

at det er viktig å ikke overdrive:

– Vi må finne en balanse der vi ikke

hiver bensin på bålet. Vi skal ikke

plage dem som ser ut til å takle det

greit. Etter noen uker er det naturlig å

redusere oppmerksomheten.

Kjent redningstjeneste

Ett år er gått. Alle i innsatsmannskapet

som var med å gi førstehjelp er fortsatt

aktive i industri vernet. De fire vitnene

var alle utlendinger og ansatt i andre

bedrifter, mindre virksomheter uten

eget industri vern. Strand var med på

den første oppfølgingen av disse, men

vet ikke hvordan de har det i dag.

Strand fremhever at mannskapet

hans er erfarne folk:

– Folkene vi har med i industrivernet

er veldig dedikerte, har lang

erfaring, er kunnskapsrike og flere er

med i Røde Kors hjelpekorps på fritiden.

Vi er åpne med hverandre og

oppdaterer hverandre på hvordan vi

har det.

Han forsøker å ta vare på det gode

miljøet og gi styrkene faglig påfyll

med kurs kjørt av brannvesen og ambulansetjenesten.

Sikkerhet nr. 2 2016 25


førstehjelp

«Selv én øvelse vil gi stor

forskjell i hvordan vi klarer å

håndtere en krise og ettervirkningene

av den»

– Mange av oss som deltar i industrivern

eller offentlige nød etater på Stord

kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

Ulykken

Den fatale ulykken skjedde noen hundre

meter fra hovedanlegget til Kværner,

på et demoleringsområde for hugging

av oljeplattformer.

– Det var bare to personer på jobb,

de var innleid gjennom et lokalt firma.

Begge var flinke folk vi har brukt en periode,

og som vi stolte nok på til å la dem

arbeide alene en lørdag, sier Strand.

Det er mest store maskiner som gjør

demoleringsarbeidet, men noen oppgaver

må løses med håndmakt, og det

var i en slik operasjon det gikk galt: En

plate på 2,4 tonn veltet over den ene

mannen.

– Arbeidskameraten ropte på hjelp

og tre menn fra nabovirksomheten kom

springende. Med hjelp av en personløfter

fikk de løftet plata vekk fra mannen.

De varslet også portvakta på det

interne nødnummeret.

Vakta alarmerte industri vernet og tilkalte

offentlig ambulanse.

– Da de fire fra industri vernet ankom

ulykkesstedet to minutter etter at

alarmen gikk fant de mannen frigjort,

men livløs. De startet umiddelbart med

hjerte-lunge-redning og koplet opp

hjertestarteren. Da ambulansene ankom

cirka 10 minutter senere ba de industrivernerne

om å fortsette med gjenopplivingen,

forteller Strand og legger til:

– Siden legen og ambulansefolkene

ikke syntes det var nødvendig å ta over

vet vi at våre mannskap gjorde alt etter

boka. Det har vært godt for dem å vite.

Til slutt måtte de likevel gi opp og legen

fra legevakta erklærte mannen død.

Polske arbeidere

Industrivern leder Strand ble raskt varslet

og ankom skadestedet etter rundt 30

minutter.

– Det var kaotisk og vanskelig å få

et overblikk. Vi klarte å samle de fire

vitnene og fikk tak i en norsktalende

polakk som jeg visste var på jobb på

hoved anlegget. Med ham som tolk fikk

vi snakket om det som hadde skjedd.

Det var ikke et intervju om hendelsesforløpet,

men en debrif. Og vi fikk greie

på at den forulykkedes kone og barn

bodde i Polen.

Strand er usikker på hvem som varslet

kona – det ble håndtert via politiet,

men vet at hun fikk tilbud om å bli flydd

til Norge umiddelbart, noe hun takket

nei til.

– Mannens nærmeste kollega hadde

en forferdelig tung dag, vi prøvde å ta oss

av ham, men var avhengige av tolk en.

De polske arbeiderne tok også vare

på hverandre, og etter hvert kom daglig

leder fra vedkommendes firma og tok

seg av ham.

Vanskelig for tolken

Lørdagen gikk med til å avgi forklaring

til politiet og Arbeidstilsynet, og Strand

har i ettertid tenkt at de burde skaffet

en profesjonell tolk som kunne avlastet

deres lokale polakk:

Kværner verft

Bygger oljeplattformer og

moduler.

Kapittel 3-virksomhet med

forsterkning innen førstehjelp,

brannvern, miljø- og kjemikalievern

og røykdykking. De har

også redningsstab og orden

og sikring.

2.000 sysselsatte, 41 av disse

er i industrivernet.

Ble industrivernpliktig i 1941.

Areal:

• Hovedanlegget: 318.000 m 2

• Demoleringsanlegget:

68.000 m 2

26

Sikkerhet nr. 2 • 2016


SKADESTEDET: Platen som veltet over arbeidstakeren veide 2,4 tonn.

Foto: Kværner

ERFAREN: Industrivernleder Alf Strand. STORT ANLEGG: Kværners verft ligger på en odde på Stord. Foto: Aerophoto

– Vi utsatte tolken for vel mye press,

han ble sittende hele lørdagen med oss

og politiet. Det må ha vært belastende

å gjengi øyevitneskildringene gang på

gang.

Før Strand dimitterte innsatsmannskapet

sitt måtte de love å være

sammen resten av dagen og ta vare på

hverandre.

– Jeg ringte alle fire på søndag og

det gikk greit med dem. Alle hadde

sov et om natta, selv om de så bilder av

det som hadde skjedd om og om igjen.

De lovte å ringe tilbake om det var

noe som var vanskelig. På tirsdag hadde

de fire, Strand og portvakta et nytt

debrifingsmøte med bedrifts legen.

– Legen er dyktig, han kjenner oss

godt, har holdt kurs for oss og har vært

en god støtte for meg. Jeg har også lært

av mine forgjengere og gjennom kurs

og veiledning fra Senter for Krisepsykologi

i Bergen.

Etablering av krisestab

Mens industri vern lederen tok seg av

sitt mannskap og vitnene, ble det etablert

krisestab som hadde ansvar for å

gi pårørende, presse og andre ansatte

informasjon. Normalt samarbeider

krisestaben også med den kommunale

krisetjenesten og avklarer hvem som

gjør hva.

– I en tidligere ulykke hadde vi én

pårørendekontakt per familie. De

hadde ansvar for oppfølging gjennom

hele forløpet og dét kunne bli en sterk

belastning. Vi må være forsiktige og ta

vare på våre hjelpere også.

Det ble arrangert minnesamling

både hos Kværner og hos den forulykkedes

bedrift noen dager etter ulykken.

I tillegg ble det etter noen uker

laget en informasjonspakke om hendelsesforløp

og tiltak, og denne ble

gjennomgått av lederne til alle ansatte

og underleverandører.

– Krisestaben vår øver to ganger årlig,

som regel en bordøvelse der vi diskuterer

oss gjennom en gitt hendelse.

Har vi tenkt gjennom ulike scenarioer

er vi litt forberedt. Husk at selv én

øvelse vil gi stor forskjell i hvordan vi

klarer å håndtere en krise og ettervirkningene

av den, minner Strand om.

Industrivernlederen oppfordrer andre

virksomheter til å lage en oppfølgingsplan.

– Vår er på knapt ei A4-side, men

den inneholder nok stikkord om hvem

som har ansvar for hva og en sjekkliste

– det er fort gjort å glemme viktige

detaljer.


Sikkerhet nr. 2 • 2016 27


førstehjelp

Å takle det ukjente

Et redningsmannskap

må være mentalt

forberedt på det

de skal møte.

Tekst: Ingeborg Altern

Mannskapet i Norsk folkehjelp får en

brif før de går i innsats, de vet noe om

hva som venter dem. Industrivernere

må omstille seg fra hverdag til innsats

på sekunder. Dét er mer krevende,

påpeker Jon Halvorsen, leder for redningstjeneste

og førstehjelp i Norsk

folkehjelp.

– Industrivernet må drille den

overgangen så mye at folk automatisk

går i innsatsmodus når alarmen går.

Virksomheten må ha definert hvilke

type hendelser som kan skje, og

mannskapet må ha sett for seg hva de

innebærer.

Å ha sett for seg scenarioet tidligere

og å ha en fast prosedyre vil hjelpe

industri verneren til å handle raskt og

riktig, tror Halvorsen, men han påpeker

at tross gode forberedelser hender

det at man havner i situasjoner

man ikke har trent på.

– Da gjelder det å ha lært noen

verktøy: Å ha en bestemt måte å

under søke på, en bestemt måte å nærme

seg skadestedet på, sier han.

Mentale bilder

Norsk folkehjelps mannskap er alle

frivillige og de er ute på oppdrag forholdsvis

ofte, organisasjonen bisto

ved over 200 redningsoppdrag i Norge

i 2015.

– Siden industri vernet er forholdsvis

sjeldent i innsats er det ekstra viktig

å øve så realistisk som mulig. Man

må reflektere over hva som er det verste

som kan skje og prøve å se dette

for seg, sier Halvorsen.

Han foreslår også å se filmer og

bilder fra reelle hendelser og høre andre

mannskaps erfaringer for å skape

mentale knagger.

Å være førstehjelper

– I førstehjelpsopplæringen vår lærer

du ikke bare å gi førstehjelp, den

tekniske biten. Du lærer også å være

28

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Norsk folkehjelp

sanitet

Landsdekkende redningskorps

2.000 frivillige, alle har tatt kursene

Kvalifisert nivå førstehjelp og

Grunnkurs søk og redning

Deltok i 231 redningsaksjoner i

fjor, oppdragene er:

• Søk etter savnede personer

• Snøskred

• Pasientoppdrag utenfor vei

• Beredskap for idretts og kulturliv

med førstehjelpere

• Katastrofeberedskap

«Man må reflektere

over hva som er det

verste som kan skje

og prøve å se dette

for seg»

GRUPPEFELLESSKAPET ER VIKTIG : Norsk folkehjelp sanitet starter tidlig med å lage gode

fellesskap. I Sanitetsungdommen trener 13-21-åringer førstehjelp, redning og friluftsliv. Fra

venstre: Vegard Håland, Yacob Fossan Stangeland, Martin Langeland og Siri Fosså.


Foto: Werner Anderson/Norsk Folkehjelp

førstehjelper, det å klare å

ta en beslutning i en akutt

situasjon, og å samvirke

med andre hjelpere og

nød etatene.

Halvorsen mener at det

å være forberedt på møtet

med pasienten også

gjør førstehjelperen bedre

i stand til å ta vare på seg

selv.

– Hvordan opplever folk

det første gang de er med på

en reell hendelse?

– For noen er det en lettelse å

merke at man mestrer utfordringene,

det gir en trygghet for arbeidet videre.

Det kan være frigjørende å oppleve at

noe de har gruet for går bra. Men det

GIR FOLK VERKTØY:

Jon Halvorsen, leder

for rednings tjeneste

og førstehjelp.

kan jo også oppleves overveldende.

Kjent pasient

Industrivernere kjenner

ofte den de skal hjelpe fra

før. Slik er det for mange av

«folkehjelperne» også.

– Bor du i ei bygd vil

du nesten alltid kjenne de

du er ute for å redde. Det

å kunne hjelpe en nabo er

noe av det som motiverer

våre frivillige. Jeg regner

med at sånn er det for industri vernet

også, at motivasjonen er å være en

sikkerhet for kollegene dine.

Samtidig kan det være en ekstra

belastning når pasienten er en venn.

– Er ting veldig nært blir det et

ekstra alvor. Det kan være vanskelig

å konsentrere seg om innsats når du

er pårørende. Derfor forsøker vi å rekruttere

folk som er robuste, og å øve

så realistisk vi bare klarer.

Halvorsen sier lederne må gi folk

verktøy for å takle at stresset blir veldig

høyt, slik at de kan gjenvinne kontrollen.

– Bare å snu seg bort og puste litt

kan hjelpe. Og det å ha et litt rigid,

standard handlingsmønster du kan

falle tilbake på, kan gi trygghet.

Ingen standard debrif

Halvorsen mener det er viktig å ha en

teknisk debrif der man går gjennom

hendelsene og oppklarer eventuelle

Sikkerhet nr. 2 • 2016 29


førstehjelp

misforståelser. En slik gjennomgang

kan være viktig emosjonelt, man opplever

at man er del av et fellesskap

som har jobbet sammen, men Halvorsen

har lite tro på en standard felles

emosjonell debrif.

– Noen blir dårligere av emosjonell

debrif, for eksempel hvis situasjonen

har trigget gamle traumer hos noen

av hjelperne og de som leder debrifen

ikke er fagfolk som kan håndtere

dét. En uformell samtale i bilen på vei

hjem fra innsats kan være vel så bra,

mener Halvorsen.

Han understreker at det er viktig at

man jobber for å få et godt samhold i

gruppa mellom hver innsats.

– Klimaet i gruppa er veldig viktig.

Dukker en «cowboy» opp møter

han motstand i organisasjonen vår, vi

trenger profesjonelle og ydmyke folk

som kan samarbeide.

Ledelsens rolle

Halvorsen råder bedrifter til å sette

mennesker foran økonomi.

– Du må være opptatt av at folka

dine har det bra, hvis du har en annen

prioritering i akuttfasen gjør du

en feil som ikke kan rettes opp, mener

han.

Han påpeker at en god leder er synlig

og tilgjengelig.

– Mannskapet må få en anerkjennelse,

en takk for innsatsen. Det må

være rom for å blåse ut før man går

hjem. Dessuten må både de ansatte

og ledelsen vite hva som er normale

stressreaksjoner og hva som er tegn

på at folk trenger profesjonell hjelp til

å komme videre.

Halvorsen understreker at det må

være et klima for å tørre å si fra om

psykiske problemer.

– Arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten

må ta sitt ansvar, men individuellterapien

må overlates til

kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,

slik at folk får oppfølging

også om de slutter i virksomheten,

mener han.

Han understreker at de fleste vil

klare seg uten terapi.

– Det må være individuelle behov

som styrer, man må være forsiktig

med å lage systemer alle skal gjennom.



«I tillegg til det kognitive og tekniske

aspektet som er i en vanlig debrif,

tar vi i ‘helhetlig debrifing’ med det

emosjonelle, hvordan folk opplevde

situasjonen»

– Skap åpne samtaler

Det er vanskelig å

ivare ta de ansatte etter

en krise, om man ikke

på forhånd har lagt til

rette for gode samtaler,

mener Rolf Folland.

Tekst: Ingeborg Altern

Å være vitne til eller delta i redningsarbeid

og førstehjelp kan være emosjonelt

krevende, kanskje spesielt når

den skadde er en du kjenner.

Forsvaret har profesjonelle redningsaktører

som nesten daglig er

involvert i ulike oppdrag. I industrien

er det forhåpentligvis ikke behov for

industri vernets innsats like ofte. Selv

om redningsarbeidet er ulikt har begge

grupper behov for å snakke om det

som har skjedd i etterkant, i en trygg

ramme.

– Er ikke de ansatte vant til å prate

sammen om følelsene sine, er det

vanskelig å gjøre det når de har opplevd

en krise, påpeker Rolf Folland.

Han er oberst i Forsvarsstaben.

Helhetlig debrifing

Han utviklet metoden «helhetlig debrifing»

og oppfordrer industri vernet

til å bruke denne i det daglige arbeidet

og etter øvelser.

– For folk som ikke blir eksponert

for kriser ofte og dermed ikke får

praktisert metodikken i slike situasjoner,

bør man sette dette inn i det normale

ledelsesarbeidet. Dermed blir

folk kjent med metodikken på et lavt

intensitetsnivå.

30

Sikkerhet nr. 2 • 2016


DEBRIFER ETTER OPPDRAG: Oberstløytnant Dag Simastuen (midten) er her sammen med norske jagerflyelever.

Begge foto: Forsvaret

Folland har lang erfaring

med redningstjeneste

for Forsvaret i Norge og

Afghani stan, og syntes det

var urovekkende at aktørene

ikke hadde verktøy for å

ivareta seg selv. Tradisjonell

debrifing handlet om det

tekniske og ikke det menneskelige,

mener han.

– I tillegg til det kognitive

og tekniske aspektet som

er i en vanlig debrif, tar vi

i «helhetlig debrifing» med

det emosjonelle, hvordan folk opplevde

situasjonen, sier Folland.

HAR MASTER I

DEBRIF: Rolf Folland,

oberst i Forsvarsstaben.

Nyttig for sivile

Han mener «helhetlig debrifing» vil

være nyttig også for virksomheter

utenfor forsvaret.

– En spin-off-effekt av denne metoden

er at man skaper

sterkere bånd internt og

kollegialt. Man oppklarer

misforståelser og unngår

konflikter gjennom et bedre

samarbeidsklima, fordi man

har en metode for å adressere

opplevelser.

Folland viser også til at

forskning viser at det å bearbeide

ting kollegialt har

mye større effekt enn å

snakke med utenforstående

som man må forklare opplevelsen

for. Med god debrifing med

kolleger får man hjelp tidlig og klarer

ofte å håndtere opplevelsene selv, uten

behov for psykolog eller lignende.

– Hva bør en leder ikke gjøre?

– Den største feilen lederen kan

gjøre er å etablere sannheten og styre

samtalen. Du er nødt til å stille deg

åpen, la folk sette egne ord på ting.

Ikke ødelegg grunnlaget for den åpne

samtalen, men len deg tilbake og la

folk få dele ting i trygge rammer.

En ny metode

Før Folland utviklet metoden fantes

det ikke noe strukturert opplegg for å

ivareta mannskapets psykososiale behov

i Luftforsvaret.

– Tidligere var det opp til den enkelte

sjef, om han hadde en personlighet

og lederstil som gjorde at han

evnet å ivareta personalet sitt, forteller

Folland.

Han videreutviklet metoden da

han tok en mastergrad på slutten av

2000-tallet og helhetlig debrifing er

nå en del av Luftforsvarets lederprogram.

Sivile som vil lære mer kan

kontakte Luftkrigsskolen ved Christian

Moldjord: cmoldjord@lksk.mil.no. •

Sikkerhet nr. 2 • 2016 31


førstehjelp

32

Foto: Lolostock/Shutterstock

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Stille

etter stormen

Mennesker som er involvert i alvorlige ulykker

trenger oppfølging i etterkant. Hvordan kan

virksomheten best mulig ivareta de

ansattes psykososiale behov?

Selv en dreven førstehjelper som er

drillet i ferdigheter og gjør alt rett

på øvelser, kan være uforberedt på

den psykiske belastningen det er å se

en kollega hardt skadd eller omkommet.

– Snakk med hverandre! Ta kontakt

med bedriftshelsetjeneste når det

er mulig. Ikke sitt alene og tenk, men

vær sammen med kolleger, familie

eller venner, oppfordrer bedrifts lege

Petra Reckert. Hun arbeider i bedriftshelsetjenesten

Helse og Sikkerhet

SA (HESI) ved Mo industripark.

Tekst: Ingeborg Altern

Tett samarbeid

HESI er lokalisert rett ved porten til

industriparken og har et tett samarbeid

både med parkens sikkerhetssenter

og industri vernet ved virksomhetene.

Et slikt samarbeid er en stor

fordel, mener Conny Tove Bruun,

senior ingeniør i Arbeidstilsynet:

– De bedriftene som bruker bedriftshelsetjenesten

mye husker på

den når det skjer en ulykke. Mange

er organisert slik at virksomheten har

en fast kontakt person, en som kan

dra inn resten av teamet ved behov. Jo

mer bedriftshelsetjenesten har vært

involvert på forhånd, jo bedre kjent er

de med virksomheten slik at de kan

veilede etter en ulykke.

HESI blir raskt involvert ved ulykker

i industriparken.

– På dagen kan vi høre på sambandet

hva som skjer og om de trenger

hjelp. Bedriftene tar raskt kontakt

med oss når de trenger støtte. Vi kan

være tilstede ved debrifing hvis de

ønsker det, enten umiddelbart eller

neste arbeidsdag når ting skjer utenom

vår åpningstid, forteller Reckert.

På debrifing går de gjennom en

rekke spørsmål:

– Hva skjedde? Hvordan ble du

trukket inn i situasjonen? Hvordan

opplevde du situasjonen? Hva var

vanskelig? Hva fikk du godt til? sier

Reckert.

Bruun understreker at bedriftshelsetjenesten

også kan hjelpe selv

om de ikke er direkte involvert:

– En leder som er usikker på hvordan

han eller hun skal takle ulykken

kan bruke bedriftshelsetjenesten som

coach.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 33


førstehjelp

«Søk råd hos bedriftshelsetjenesten og

vit hva de tilbyr. Og vit at dere har en

kommune og et kriseteam i ryggen»

Kjell Magnar Mellesdal, kommunalsjef i Bømlo

Bedriftshelsetjenesten vil normalt

også tilby hjelp utover debrifing og de

bør vite hvem man skal kontakte i det

øvrige hjelpeapparatet.

– Hvis det er noen som sliter mer tar

vi enkeltsamtaler og vurderer om det er

nødvendig med flere samtaler hos oss

eller henvisning til voksenpsykiatrien.

Det er viktig å snakke tidlig med de utsatte

for å forhindre at de utvikle posttraumatisk

stress etter en hendelse, sier

Reckert.

Hun understreker at både den skadde

og hjelperne får oppfølging, og at bedriftshelsetjenesten

kontakter fastlegen

hvis arbeidstakeren slutter i virksomheten

og han eller hun trenger videre

oppfølging.

Kommunen kan hjelpe

Alle kommuner er pålagt å ivareta befolkningen

ved ekstraordinære hendelser.

Mange har organisert denne

bered skapen i psykososiale kriseteam

som raskt kan kalles ut.

– Primært skal virksomheten og bedriftshelsetjenesten

selv debrife og ellers

ta seg av sine ansatte, men kommun en

kan yte faglig støtte om bedriften ønsker

det. Dersom barn er involvert fordi mor

eller far er skadet er det viktig å hjelpe

disse tidlig, påpeker Kjell Magnar Mellesdal,

kommunalsjef i Bømlo.

Virksomheten selv, bedriftshelsetjenesten

eller politiet kan varsle kriseteamet

ved behov. Siden det er flere i

kriseteamet som arbeider med barn

kan disse være behjelpelig med å ivareta

barna umiddelbart og veilede videre i

det ordinære hjelpeapparatet på lengre

sikt.

– Ikke glem ringene i vannet, de som

er indirekte rammet, oppfordrer Mellesdal.

Kriseteamet kan også gi virksomheten

råd og veiledning, og henvise

videre ved behov. Teamet skal ikke erstatte

vanlige kommunale tjenester.

– Kriseteamet skal være fleksible og

lydhøre for virksomhetens behov, men

skal ikke gi behandling, understreker

Mellesdal.

Kriseteamet skal yte øyeblikkelig

hjelp og etter nærmere vurdering vil

teamet overlate arbeidet til andre.

– Ved behov for mer langvarig støtte

vil både det kommunale apparatet, prest

og spesialisthelsetjenesten bli koblet på,

forteller kommunalsjefen.

Sett tema på dagsorden

Mellesdal oppfordrer virksomheter til å

tenke gjennom ulike scenarioer:

– I «fredstid» må man tenke gjennom

hva som kan skje og hva man skal gjøre.

Søk råd hos bedriftshelsetjenesten og vit

hva de tilbyr. Og vit at dere har en kommune

og et kriseteam i ryggen som dere

kan kontakte.

Bruun i Arbeidstilsynet mener virksomheter

bør ha klare avtaler med bedriftshelsetjenesten:

– Utfordre tjenesten: Hva kan de gjøre

i en krise og hva kan kommunen hjelpe

oss med? Avklar om det er bedriftshelsetjenesten

eller virksomheten selv som

skal ta kontakt med kommunens kriseteam

ved en hendelse.


HESI

Helse & Sikkerhet SA (HESI) er

en non-profit bedrift som eies

av kundene og der overskuddet

brukes til kompetanseutvikling.

Har kunder i hele Nord-Norge,

med hovedtyngden i Rana og

nabokommunene.

I avdelingen i Rana er det 5

sykepleiere, 2 fysioterapeuter,

2 leger, 1 yrkeshygeniker

Sykepleierne er kontaktperson

for hver sine virksomheter.

Har felles samband med

industri vernet, fører logg og

bistår ved hendelser.

Utfører medisinsk og fysisk

test av røykdykkere.

Gjør behandling etter lettere

skader (for eksempel å sy

kuttskader) og tyngre skader

(rehabilitering). Gir også psykososial

oppfølging.

Kilder: HESI

Mo i Rana

Bømlo

34

Sikkerhet nr. 2 • 2016


HUSK RINGENE I VANNET: Det oppfordrer

Kjell M. Mellesdal, kommunalsjef i Bømlo.

Bømlo

Kommune i ytre Hordaland.

Areal: 247 km 2

Innbyggere: 11.778

Industrivernvirksomheter: 8,

hvorav 5 med forsterkning førstehjelp,

3 med brann vern,1 kjemikalievern

og 2 røykdykker

Kriseteamets medlemmer: leder

for barne- og familietjenesten og

for helsetjenesten, kommuneoverlege,

psykisk helsearbeider,

helsesøster, diakon, prest.

Kilder: Bømlo kommune,

NSOs virksomhetsregister og SSB

Vil du lære mer?

• «Mestring, samhørighet og håp –

Veileder for psykososiale tiltak ved

kriser, ulykker og katastrofer»:

helsedirektoratet.no

• «Fra sjokk til mestring: Norges

respons på et nasjonalt traume», av

Lars Weisæth og Freja U. Kärki

• Sivilforsvarets kurs «Psykisk- og

sosial omsorg ved hendelser/ulykker

– POSOM», se

sivil forsvaret.no/Distrikter/Oppland/

Opplaring/kurselev/eksternekurs/

• Nasjonalt kompetansesenter for

psykisk helsearbeid: napha.no

• Arbeidstilsynet.no: HMS > Roller

i HMS-arbeidet > Bedriftshelsetjeneste

(BHT)

• Luftkrigsskolen: kollegastotte.com

HJELPER BEDRIFTENE: Petra Reckert er

lege i bedriftshelsetjenesten HESI.

Kommunens psykososiale

kriseteam

Kommunene har plikt til å yte

psykososial oppfølging ved kriser,

ulykker og katastrofer, men kan

selv bestemme organisering av

tjenestene. De fleste kommunene

har etablert psykososiale kriseteam

for å kunne følge opp folk på

en rask og faglig forsvarlig måte.

Teamet er en tverrfaglig sammensatt

gruppe som har ansvar

for tidlig innsats ved psykososial

oppfølging. Kriseteamene skal

også medvirke til at rammede og

berørte får tilbud om forsvarlig

psykososial oppfølging og støtte

fra det ordinære tjenesteapparatet

i etterkant av kritiske hendelser.

Når arbeidstakere i en bedrift

eller organisasjon rammes kan

psykososial oppfølging ivaretas

av organisasjonen. En slik modell

ble utviklet for oppfølging av de

ansatte etter eksplosjonen i Jotun

maling fabrikk, Sandefjord i 1976.

Det er viktig å inkludere familien

til den rammede i oppfølgingen,

og kontakte det øvrige hjelpeapparatet

ved behov. Noen

hendelser krever et nært samspill

mellom kommunale tjenester og

virksomheten. Felles øvelser kan

bidra til god samhandling.

Kilde: «Mestring, samhørighet og håp –

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser,

ulykker og katastrofer», Helsedirektoratet

UTFORDRE BHT: Det mener Conny Tove

Bruun, senior ingeniør i Arbeidstilsynet.

Bedriftshelsetjenesten

Noen bransjer har et mer risikofylt

arbeidsmiljø enn andre og er

pålagt å knytte til seg bedriftshelsetjeneste

som er godkjent av

Arbeidstilsynet.

Bedriftshelsetjenesten skal være

fagkyndige og rådgivende innen

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid,

men har ikke et selvstendig ansvar

for arbeidsmiljøet.

Nesten alle industri vernpliktige

virksomheter er pålagt bedriftshelsetjeneste,

se forskrift om

organisering, ledelse og medvirkning§13.

Arbeidsgiver har plikt til å bruke

bedriftshelsetjenesten i forebyggende

arbeid og oppfølging av

de ansattes helse, men kan også

bruke den ved akutte hendelser.

Arbeidsgiver kan velge å kjøpe

ulike pakkeløsninger fra minimumskravet

til tett samarbeid

med deltakelse på øvelser, testing

av industri vernmannskap osv.

For å få godkjenning må bedriftshelsetjenesten

blant annet kunne

bidra med debrifing og annet

psykososialt arbeid, se forskrift om

organisering, ledelse og medvirkning.

Se liste over godkjente bedriftshelsetjenester:

arbeidstilsynet.no.

Kilder: Arbeidstilsynet og forskrift om

organisering, ledelse og medvirkning

Sikkerhet nr. 2 • 2016 35


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2016!

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse (tidl. fagseminar) holdes

hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember.

Konferansen tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

6.–7. desember

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper.

17. feb. Gardermoen

13.–14. apr. Oslo

25. mai Bergen

14. sept. Gardermoen

19.–20. okt. Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

23. nov. Stavanger

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 8.–9. mars

2 dager: 20.–21. sept.

3 dager: 5.–7. april

3 dager: 15.–17. nov.

ØVDE MED NØDETATENE: På SIMKAT-kurset i mars fikk deltakerne blant anne

Morten Askevold og Stefan Moldvær på høyre flanke.

– Anbefaler SIMKAT

Operasjonsleder for OneSubsea Processing AS på Horsøy

like utenfor Bergen var én av 21 ivrige deltakere på årets

første SIMKAT-kurs:

– Til vanlig er jeg operasjonssjef, og de forskjellige operative

avdelingslederne rapporterer til meg. I industrivernsammenheng

er jeg leder av redningsstaben, sier Rune

Ingar Karlsen.

– Hvordan opplevde du kurset og spillene?

– Kommunikasjon i alle former er en av de store utfordringene

i krisesituasjoner, og dette kommer også tydelig

frem i spillene. En annen ting som ble mer tydelig for meg

er at man må ha nok fagkompetanse i redningsstaben for å

kunne svare på henvendelser fra innsatsledelse, og for å ta

de riktige strategiske valgene, sier Karlsen.

– Synes du flere bedrifts ledere bør delta på SIMKAT?

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3 4 5

9 1 2 3 4

14 4 5 6 7 8

18 2 3 4 5 6

6 8 9 10 11 12

10 7 8 9 10 11

15 11 12 13 14 15

19 9 10 11 12 13

7 15 16 17 18 19

11 14 15 16 17 18

16 18 19 20 21 22

20 16 17 18 19 20

8 22 23 24 25 26

12 21 22 23 24 25

17 25 26 27 28 29

21 23 24 25 26 27

13 28 29 30 31

22 30 31 1 2 3

36

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Kurs i øvelsesplanlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente

øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet

kan også ha nytte av kurset.

Sted: Sentrale østlandsområdet

15.–17. mars 25.–27. oktober

t øvd på samhandling med nødetatene. Her representert ved Ole Åker,

til sjefene

– Jeg tror det er nyttig for

bedrifts ledere å forstå hvilke

roller industri vernet har

og hvordan det skal fungere.

Hvis ikke, kan man

i «kamp ens hete» komme

opp i situasjoner der rollene

blir uklare og man

mister verdifull tid. I tillegg

kan man på SIMKAT lære

å håndtere pressen i slike

situasjoner. Alt i alt hadde

jeg god nytte av kurset, og

jeg vil absolutt anbefale det

for andre ledere!

Foto: Karoline K. Åbyholm

ANBEFALER KURSET: Rune

Ingar Karlsen anbefaler andre

ledere å gå på SIMKAT.


Foto: OneSubsea

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet.

Sted: Asker

5.-6. april 1.-2. november

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste.

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å behandle skadene i

trygge og rolige omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

1. juni 1. september

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

35 1 2

40 3 4 5 6 7

44 1 2 3 4

48 1 2

36 5 6 7 8 9

41 10 11 12 13 14

45 7 8 9 10 11

49 5 6 7 8 9

37 12 13 14 15 16

42 17 18 19 20 21

46 14 15 16 17 18

50 12 13 14 15 16

38 19 20 21 22 23

43 24 25 26 27 28

47 21 22 23 24 25

51 19 20 21 22 23

39 26 27 28 29 30

44 31

48 28 29 30

52 26 27 28 29 30

Sikkerhet nr. 2 • 2016 37


førstehjelp

Alles ansvar

Den første hjelpen man gir er ofte det

som avgjør hvordan utfallet blir.

Industrivernet er en bered skapsorganisasjon

som skal håndtere de

(bered skaps)hendelsene som kan skje

som følge av produksjonen. Industrivernet

skal ha ekstra kunnskap, trening

og utstyr til å håndtere hendelser

som krever tiltak som ikke kan håndteres

av den daglige driften.

Hvis noen får et lite kutt i fingeren

på tekjøkkenet, så trenger man ikke

alarmere industri vernet for å vaske

såret og sette på en plasterlapp. Men

skulle noen miste en arm i en sag

treng er man kunnskap om hvordan

man skal håndtere dette.

Den første hjelpen

Dette er ett eksempel på når det kan

være på sin plass med kompetanse

utover grunnleggende kunnskaper

om førstehjelp. Andre eksempler er

hvis noen blir tilsølt av kjemikalier,

får frostskader på grunn av flytende

naturgass, faller fra store høyder, blir

fastklemt og så videre.

Sagt på en annen måte: Virksomheten

trenger «forsterkninger»

i første hjelp der det kreves spesiell

kunnskap, trening og/eller utstyr for å

kunne håndtere en situasjon som det

er sannsynlig at kan oppstå i virksomheten.

Ved skader som ikke krever spesielle

kunnskaper mener jeg at førstehjelp

er alles ansvar. Grunnen til det

ligger i selve begrepet førstehjelp. Det

handler om den første hjelpen. Ved

enhver skade, eller akutt sykdom er

det alltid noen som kommer først.

Dette er sjelden helsepersonell, men

gjerne en kollega, en tilfeldig forbipasserende

eller en nabo. Den første

hjelpen man kan gi er ofte det som

avgjør hvordan utfallet blir.

Hjertestarter vs. kurs

I løpet av mine år i ambulansetjeneste

så jeg for mange eksempler på mennesker

som døde fordi ingen rundt

hadde kunnskap om enkle grep som

kunne reddet livet til den som satt

med ufri luftvei etter en kollisjon, en

overdose eller en besvimelse. Folk

blødde ihjel fordi ingen trykket på

såret, og folk som kunne vært i live

er døde fordi de rundt ikke forsto at

vedkommende trengte hjelp.

Dette dreier seg om basale kunnskaper,

og etter mitt syn burde førstehjelp

stått på agendaen ofte nok i

skolen til at alle elever får nødvendige

ferdigheter. Sånn er det dessverre

ikke, men det betyr ikke at ikke arbeidsgiver

kan ta et ansvar og tilby

alle slik opplæring.

Mange virksomheter har valgt å

kurse alle sine ansatte i førstehjelp, og

den dagen noen blir skadet eller akutt

syk vet alle hva som må gjøres. Det

finnes knapt en virksomhet i dag som

ikke har hjertestarter. Det kan forstås

som at «alle» forventer at en ansatt

eller besøkende kan få hjerteinfarkt

eller hjerterytmeforstyrrelser. Hvorfor

kun prioritere dette? Prisen på en

38

Sikkerhet nr. 2 • 2016


førstehjelpen

BØR INN I SKOLEN: – Førstehjelp er alles ansvar, og etter mitt syn burde førstehjelp stått på agendaen ofte nok i skolen til at alle elever

får nødvendige ferdigheter, sier seniorrådgiver Erik Schjenken.

Foto: Lewis Tse Pui Lung/Shutterstock.com

hjertestarter er ofte høyere enn prisen

på et førstehjelpskurs. Så hvorfor ikke

si som Ole Brumm; «Ja takk, begge

deler».

Minimumskrav

Under følger en oversikt over hva alle

med sannsynlighet for personskader

bør kunne:

• Ringe til 113 og rapportere om en

skadet person.

• Enkel vurdering av syke og

skadde:

••

Er pasienten våken?

••

Hvordan puster pasienten?

••

Hvordan ser pasienten ut? Blek,

blå eller annen unormal farge i

ansiktet?

••

Smerter?

• ABC (frie luftveier, pust, blodsirkulasjon)

• HLR: utføre brystkompresjoner og

munn til munn.

• Sår og blødninger: Stanse mindre

blødninger fra åpne sår

• Kjøle ned en lett brannskade

• Kjenne igjen en bruddskade, og

vite hvordan håndtere en slik

skade frem til ambulansen eller

annen hjelp kommer.

Dette er minimumskunnskaper alle

bør kunne, og den dagen noe skjer

kan jeg garantere at det vil føles mye

bedre å gjøre noe, enn ikke å vite hva

du skal gjøre.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 2 • 2016 39


førstehjelp

«Dersom det er snakk om barn, folk

som er kvalt eller folk som får hjertestans

i forbindelse med narkotika-forgiftning,

trenger disse først og fremst

luft. Da skal det gis innblåsinger.»

Jon Erik Steen-Hansen

Uenighet om hjerte-lungeredning

Skal man bruke

munn-mot-munnmetoden

eller ikke?

tekst: Karoline K. Åbyholm

Da NRK.no publiserte en artikkel

med tittelen «Anbefaler ikke lenger

munn-mot-munn» 26. januar, begynte

diskusjonen på nett og i sosiale

medier.

I artikkelen til NRK står det: «Da

AMK-sentralen sluttet å be folk om

å utføre munn-mot-munn-metoden,

økte andelen av pasienter som fikk

førstehjelp av publikum fra 67 til 75

prosent.» Tallene er fra 2009 til 2014

og hentet fra hjertestansregistret i

Vestfold og Telemark.

Videre står det: «Årsaken til at

munn-mot-munn ikke brukes i like

stor grad lenger, er at det blåses inn

for mye luft. Luften kan havne i magen

til den bevisstløse personen.»

NSO la ut en forkortet variant av

artikkelen på nso.no.

Mange kvier seg

Klinikkoverlege for akuttmedisinsk

kommunikasjonssentral i Vestfold

og Telemark, Jon Erik Steen-Hansen,

ble intervjuet i NRK-artikkelen. Han

sa da at grunnen til at det ikke lenger

blir anbefalt innblåsinger er at de færreste

vet hvordan man gjør det riktig.

– Mange synes det er vanskelig å

gjøre innblåsinger og det er ikke alle

som får det til riktig. De gjør det for

hardt, for fort og mange kvier seg

fra å være så tett innpå et

fremmed menneske. Det er

komplisert å forklare innblåsing

på telefon, og da vet

vi heller ikke om det blir

gjort riktig og det går verdifull

tid. Derfor har vi på

AMK Vestfold og Telemark

oppfordret folk siden 2009

om kun å gjøre kompresjoner

dersom de er usikre

på hvordan man gjør innblåsinger

riktig, sier Steen-

Hansen til Sikkerhet.

Han forteller at alle som ringer inn

til 1-1-3 får spørsmål om de kan innblåsinger,

men dersom de ikke kan

eller er usikre på hvordan man gjør

dette, får de kun instrukser om å utføre

kompresjoner.

– Tidligere ga vi instrukser til alle

for hvordan de skulle gjøre kompresjoner

og innblåsinger, men nå gir vi

SIW OSMUNDSEN,

leder av Norsk

Førstehjelpsråd

kun instruksjoner om hvordan man

gjør kompresjoner, sier Steen-Hansen.

– Begge deler

Han legger til at det bortsett fra ved

noen unntak fint kan utføres kun

brystkompresjoner.

– Dersom det er snakk om barn,

folk som er kvalt eller folk

som får hjertestans i forbindelse

med narkotikaforgiftning,

trenger disse

først og fremst luft. Da skal

det gis innblåsinger. Men

i de fleste tilfeller kan det

fint gis kun kompresjoner.

Vi har sett at det holder i

opptil en halvtime uten at

pasienten har tatt skade av

det, sier Steen-Hansen.

Han er for at folk lærer

både kompresjoner og innblåsinger

på kurs, og sier «ja takk, begge deler».

– Hvis man ikke har vært på kurs

eller det er lenge siden man var der,

er vi rimelig sikre på at metoden med

kun kompresjoner er bedre. Vi vet

med sikkerhet at flere er villige og i

stand til å utføre brystkompresjoner

alene. I tillegg er overlevelsen i vårt

område høyere nå enn tidligere. Ny

40

Sikkerhet nr. 2 • 2016


NRKs NETTARTIKKEL: Siw Osmundsen i Norsk førstehjelpsråd er redd overskriften og artikkelen

gir folk feil intrykk av hva som er korrekt hjerte-lunge-redning.

Faksimile: nrk.no

første hjelpsmetode kan være en av

flere forklaringer til den økte overlevelsen,

sier Steen-Hansen.

Fortsatt anbefalt metode

Noen av de som har vært mest kritiske

til rådet og NRK-artikkelen har

vært Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)

og Norsk Førstehjelpsråd (NFR).

– Hjerte-lunge-redning

(HLR) med kombinasjon

av brystkompresjoner og

innblåsinger er fortsatt anbefalt

metode for gjenoppliving,

sier Siw Osmundsen,

leder av Norsk Førstehjelpsråd

og sykepleier ved Oslo

univeristetssykehus.

Selv om det står nederst

i artikkelen at NRRs standard

fortsatt oppfordrer folk

til å gi innblåsinger, er hun

redd for at folk flest bare vil

få med seg overskriften.

– Retningslinjene som gjelder med

30 brystkompresjoner og to innblåsinger

er i samsvar med European

Resuscitation Council sine retningslinjer.

Bakgrunnen for retnings linjene

er et bredt forsknings- og fagmiljø,

sier Osmundsen.

NRR og NFR har i flere år jobbet

JON ERIK STEEN-

HANSEN, overlege

Telemark og Vestfold

AMK

for å motvirke at munn-til-munn blir

undervurdert ved opplæring i hjertelunge-redning.

Oppfordrer til å ta kurs

Osmundsen i NFR mener påstanden

om at munn-til-munn bør droppes

ikke er faglig begrunnet.

– Medisinsk Index og øvrige AMKsentraler

stiller innringer

spørsmål om de har lært

HLR, og dersom de har

det, blir de bedt om å utføre

både brystkompresjoner og

munn-til-munn-metoden.

I visse tilfeller vil det også

være direkte feil å ikke

gjøre innblåsinger dersom

det gjelder barn, drukning,

kvelning eller andre hypoksiske

årsaker til hjertestansen,

sier Osmundsen.

Hun oppfordrer alle til å

ta første hjelpskurs, slik at man lærer

både innblåsinger og kompresjoner.

– Norsk Førstehjelpsråd mener det

er viktig at det undervises i komplett

hjerte-lungeredning på alle førstehjelpskurs,

nettopp fordi det er der befolkningen

kan lære munn-til-munn,

slik at de kan det når operatøren på

1-1-3 spør om de kan gjøre HLR, så

unngår man hele problemstillingen,

sier Osmundsen.

– Kjent problemstilling

Seniorrådgiver i NSO, Erik Schjenken,

har tidligere jobbet mange år i

ambulansetjenesten i Oslo. Han fulgte

debatten tidligere i år, og har registrert

uenighetene.

– Jeg har lest NRK-artikkelen

nøye, og det kommer frem at dagens

retnings linjer fortsatt gjelder. Artikkelen

og funnene til AMK-sentralen

er interessante, sier Schjenken, men

synes også at overskriften NRK valgte

er uheldig.

– Men innholdet er basert på funn

og registreringer som AMK Vestfold

og Telemark har gjort i forbindelse

med å veilede på munn-mot-munn

som vi mener det er riktig å dele. Som

mangeårig AMK-operatør kjenner

jeg igjen problemstillingen som blir

beskrevet med å veilede munn-motmunn,

sier han.

Schjenken forteller at NSO har som

mål å bidra til en standardisering av

førstehjelpsopplæring.

– Det at vi deler artikler som peker

i en «annen» retning betyr ikke annet

enn at vi viser til at ikke alt er hogget i

stein, sier han.


Sikkerhet nr. 2 • 2016 41


førstehjelp

Farlige frostskader

Hvert år får mange mennesker i Norge varige

plager etter frostskader. Forebygging av frostskader

er langt enklere enn behandling.

Mange forbinder frostskader med

turer i fjellet, men de kan også

oppstå på arbeid i industrien. Det er

viktig at industri vernet vet hvordan

de skal håndtere slike skader – og ikke

minst: forebygge dem.

Forebygg frostskader i industrien

Kanskje dere har kjemikalier som kan

gi frostskader, for eksempel kullsyresnø

som dannes ved bruk av CO2-

brannslukningsapparat. Ammoniakk

fra for eksempel kjøleanlegg gir også

raskt frostskader dersom bar hud

blir eksponert for gass. Kokepunktet

til ammoniakk er -33,4 °C, så gassen

som slipper ut av et slikt anlegg er

svært kald.

På vinteren kan dårlig bekledning

medføre frostskader. Ved arbeid utendørs

er det viktig å kle seg etter forholdene

og se etter tegn på frostskade

i ansiktene til hverandre.

Husk at det holder ikke å sjekke

gradestokken når man vurderer hvor

lenge det er forsvarlig å arbeide ute og

hva slags klær og fottøy man trenger.

Vind og luftfuktighet påvirker de effektive

kuldegradene, og det er de som

avgjør faren for frostskader.

Ved en hendelse eller øvelse på

vinter en er det også viktig å være oppmerksomme

på skadde og markører

slik at disse ikke blir liggende for

lenge på bårer eller på bakken uten

isoler ende underlag og varme tepper

over.

Fire nivåer

Frostskader graderes i fire nivåer:

Grad I og II begrenser seg til hud

og underhud. Skadene er selvbegrensende

og følges opp lokalt av legevakt

eller poliklinikk.

Grad III og IV rammer i tillegg

dyp ere liggende strukturer i økende

alvorlighetsgrad Det er vanskelig å

sikkert skille mellom grad III og IV

på tidlig stadium.

Frostskade grad III kan ofte reverseres

uten tap av ekstremitet dersom

behandling starter tidlig.

Grad IV ender som regel alltid

med amputasjon, men det tar flere

uker før man sikkert kan si noe om

sluttresultatet.

Grad III og IV skader bør behandles

på sykehus. På Oslo Universitetssykehus

har det de siste vintrene blitt

behandlet 4-10 pasienter med alvorlig

frostskade.

Diagnostikk

Gradering av frostskader kan ofte

være vanskelig. Helt ferske frostskader

kan se veldig like ut, uansett

alvorlighetsgrad.

Grad I begrenser seg til overhuden

med et synlig hvitt eller rødt område,

hevelse og følelseløshet. De fleste som

ferdes mye ute på vinteren har opplevde

dette.

Grad II starter som grad I, men

følelsesløsheten er oftest vedvarende.

Etter oppvarming utvikler det seg

blemmer i løpet av 6-24 timer, vanligvis

fylt med klar væske.

Ved frostskade grad III oppstår det

blodfylte blemmer innen 6-24 timer

etter oppvarming.

Grad IV inkluderer muskulatur

42

Sikkerhet nr. 2 • 2016


lufttemperatur

vindstyrke m/s 5 0 -5 -10 -15 -20 -25 -30 -35 -40 -45 -50

Svak

vind

1,5 4 -2 -7 -13 -19 -24 -30 -36 -41 -47 -53 -58

3 3 -3 -9 -15 -21 -27 -33 -39 -45 -51 -57 -63

Lett bris 4,5 2 -4 -11 -17 -23 -29 -35 -41 -48 -54 -60 -66

Laber

bris

6 1 -5 -12 -18 -24 -31 -37 -43 -49 -56 -62 -68

7,5 1 -6 -12 -19 -25 -32 -38 -45 -51 -57 -64 -70

9 0 -7 -13 -20 -26 -33 -39 -46 -52 -59 -65 -72

Frisk bris 10,5 0 -7 -14 -20 -27 -33 -40 -47 -53 -60 -66 -73

Liten

kuling

Stiv

kuling

Sterk

kuling

Liten

storm

12 -1 -7 -14 -21 -27 -34 -41 -48 -54 -61 -68 -74

13,5 -1 -8 -15 -21 -28 -35 -42 -48 -55 -62 -69 -75

15 -1 -8 -15 -22 -29 -35 -42 -49 -56 -63 -70 -76

16,5 -2 -9 -15 -22 -29 -36 -43 -50 -57 -63 -70 -77

18 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -43 -50 -57 -64 -71 -78

19,5 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -44 -51 -58 -65 -72 -79

21 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -44 -51 -59 -66 -73 -80

22,5 -3 -10 -17 -24 -31 -38 -45 -52 -59 -66 -73 -80

24 -3 -10 -17 -24 -31 -38 -45 -52 -60 -67 -74 -81

Frostskader

Oppstår som følge av at et område

på kroppen eksponeres for

kulde over kortere eller lengre tid.

Hvor raskt skaden oppstår avheng

er av aktivitetsnivå, temperatur

og vind, se vindtabell.

Ekstremiteter som fingre, tær,

nese og ører samt kjønnsorganer

er mest utsatt.

Fire grader av frostskader, fra

hvite flekker på huden, til skader

på muskler og skjellett.

Ved rask nedkjøling kan det dannes

iskrystaller i kroppsvevet som

vanligvis medfører umiddelbar alvorlig

skade. Blir kroppen nedkjølt

slik at kjernetemperaturen faller

(hypotermi) vil frostskader lettere

oppstå siden blod sirkulasjonen til

fingre og tær er dårligere.

EFFEKTIVE KULDEGRADER: Når det blåser er den «effektive temperaturen» (følt temperatur) lavere enn termometeret viser. Tabellen viser

hvor kaldt ulike temperaturer oppleves ved ulike vindstyrker. De røde temperaturene er livsfarlige, bar hud forfryses på under 2 minutter.

De lilla er også farlige, bar hud kan forfryse i løpet av et par-tre minutter. Det er fortsatt stor fare for forfrysninger ved de blå temperaturene;

pass spesielt på fingre, tær og ansikt.

og/eller benstrukturer. Armen, benet

eller området er i starten helt

smerte fritt, det føles og kjennes ut

som frossen fisk, og huden er ubevegelig.

Etter oppvarming tilkommer

ofte rødhet, men sjelden blemmer.

Det kan etter hvert også komme dype

verk ende smerter som tegn på at

sen er, muskler, nerver og skjelett er

skad et.

Svarte nekroser (lokal celle- og

vevsdød ) utvikler seg i løpet av 1-2

døgn. Ved alvorlige frostskader ser

man ofte en blanding av alle skadegrader.

Omfanget av den enkelte frostskaden

er vanskelig å vurdere i starten,

men i løpet av noen dager danner

det seg en ytre avgrensning som sier

noe om hvor alvorlig skaden er.

Dypereliggende strukturer er vanskelig

å vurdere i starten, og dermed

også hva sluttresultatet blir. En type

skjelettrøntgen (skjelettscintigrafi)

kan gi nyttig tilleggsinformasjon om

hvor dypt skaden går. Prognosen

kan delvis predikeres av hvor mye

av skjelettet med tilhørende sene- og

muskel strukturer som er vitalt.

Førstehjelp ved frostskader

Behandlingen av frostskader følger

enkle prinsipper, men er svært viktig

for endelig utfall. Tidlig og riktig behandling

kan i stor grad redusere det

endelige skadeomfanget.

Hvis ansatte eller under leverandører

hos dere har risiko for frostskader,

enten på grunn av kjemikalier

eller arbeid ute, må industrivernet

kunne håndtere denne type skader.

Be derfor om å få opplæring i dette

når dere bestiller eller deltar på førstehjelpskurs.

Av medikamentell behandling

er det ofte behov for smertestillende,

særlig dersom en velger å

tine opp kroppsdelen før sykehus.

Betennelses dempende medisiner

som Ibux og Voltaren, eller blodfortynnende

medisiner som Dispril er

både smertestillende og muligens bra

for å begrense skaden. Det er ikke

gjort noen gode studier på effekten av

denne behandlingen, og det er derfor

anbefalt å starte opp behandling med

smertestillende kun dersom det er

flere dager til sykehus.

Så snart pasienten er på sykehus vil

det startes et omfattende og langvarig

behandlingsopplegg.

Det endelige utfallet av en alvorlig

frostskade tar det lang tid å avklare.

Aktuell behandling er lite dokumentert

og det finnes ingen klar norsk

eller skandinavisk standard. Forebygging

er definitivt lettere enn behandling.

For å forebygge frostskader

kan dere investere i godt utstyr; gode

hansker, sko og verneutstyr. Ellers er

det også viktig å vurdere forholdene

i hvert enkelt scenario.

Halvard Stave

Overlege,

Luftambulanseavdelingen,

Oslo

Universitetssykehus.

Styremedlem,

Norsk

Fjellmedisinsk

Selskap

Sikkerhet nr. 2 • 2016 43


førstehjelp

Behandle nedkjøling og frostskader

Generell nedkjøling

skal behandles før

frost skader.

Hypotermi (generell nedkjøling)

er når kjerne temperaturen faller til

under 35° C.

Det er fare for å gjøre vondt verre

når man skal gi frostskadde og nedkjølte

førstehjelp. Derfor er det viktig

å vite hva du skal gjøre og søke råd

hos 1-1-3 .

Det viktigste du kan gjøre er å forhindre

at skaden blir verre. Få den

skadde inn i et varmt hus eller i det

minste i le for vinden.

Er dere trygt inne kan våte plagg

fjernes, men er dere ute er det bedre

at våte plagg og kroppsdeler blir pakket

inn i plast eller tørre klær.

Personen må ikke varmes opp for

raskt, din kroppsvarme kan være

den beste varmekilden. Ikke bruk

hår føner, varmeputer eller lignende

kild er med direkte varme, men pakk

heller personen inn i varme klær eller

tepper. Ikke gni eller masser, men

varm opp med hud mot hud.

Er pesonen bevisst? Gi varm sukkerholdig

drikke, men ikke alkohol.

Legg bevisstløse i stabilt sideleie på

varmt underlag, ikke forlat personen.

Det er viktig at pasienten kommer til

sykehus så raskt som mulig. • NSO


Illustrasjoner: Shutterstock

TEST GRAD AV SKADE: Hvis pasienten har

normal kroppstemperatur kan du varme

opp ekstremiteten mot din varme hud

(armhule, mage etc) i 10 minutter.

Dersom følelsen og fargen har kommet

tilbake er det en overfladisk frostskade.

Arbeidet eller turen kan fortsette, men

husk at forebyggingen har sviktet! Dersom

man ikke kan bedre situasjonen (tørre sokker,

løsne støvler, bedre hansker etc) bør

man avslutte arbeidet eller søke ly.

Dersom følelsen ikke har kommet tilbake

etter 10 minutter skal skaden behandles

som en dyp frostskade. Om pasienten må

gå på frostskaden for å komme til hjelp

skal man ikke varme opp videre. Transporter

pasient en raskt til sykehus, eventuell

legevakt.

FØRSTEHJELP VED DYP FROSTSKADE: Den

skadde skal ikke behandles på stedet, men

fraktes til legevakt, sykehus eller lignende.

Kroppsdeler med dyp frostskade skal ikke

tines, men personen må pakkes inn i varme

klær eller tepper for å unngå forverring og

hypotermi.

OPPVARMING I SIKKERHET: Når pasienten

er trygt på legevakt/sykehus kan oppvarming

starte. Tidlig oppvarming i vannbad

med temperatur 40-42 °C kan redde det

forfryste området. Dette gjøres imidlertid

kun dersom man er sikker på å unngå ny

forfrysning. Vannbad er smertefullt og gjør

at man ikke kan bruke kroppsdelen etterpå.

Vannbadet fortsetter til følelsen og hudfargen

normaliseres, eksempelvis ca 30

minutter for en fot.

ETTER VANNBAD: Det skadde området

tørkes forsiktig og man legger på løse og

rene bandasjer. Skadde fingre og tær bør

holdes atskilt gjennom bandasjering.

HØY RISIKO: Opptining og ny forfrysning

gir større risiko for alvorlig skade. Oppvarming

er svært smertefullt og pasienten

trenger god smertelindring.

44

Sikkerhet nr. 2 • 2016


FROSSENT KJØTT: En dypfryst tå

kan knekke like lett som en frossen

pølse. Frostskader må behandles med

forsiktig het! Foto: Karoline K. Åbyholm

Kjøtt rett fra fryseren

Mennskekjøtt er som

annet kjøtt: Det må

tin es forsiktig.

tekst: Erik Schjenken

Hvis du har forsøkt å tine frossent

kjøtt i varmt vann noen gang så vet

du at kjøttet mister noe av kvaliteten.

Det får en litt usunn farge og endrer

konsistens.

Hvis du har mistet en frossen

wiener pølse på gulvet så vet du at den

kan knekke. Tiner du kjøtt i mikrobølgeovnen?

Ja, da har du sikkert

opplevd at kjøttet er kokt i kantene og

frossent inni.

Flytende gass

Hva har så dette med industri vern og

førstehjelp å gjøre? Mange virksomheter

håndterer stoffer som for eksempel

flytende naturgass (LNG) eller

flytende nitrogen. Disse, og andre

stoffer har en temperatur på ned mot

160 minusgrader, og blir du eksponert

for dette risikerer den delen av

kroppen din som blir eksponert å bli

dypfryst.

Forsiktig behandling

Menneskekroppen er også kjøtt, og

en dypfryst fot må behandles med de

samme prinsippene for å tine kjøtt.

Det gjelder å behandle det forsiktig

og tålmodig. Hvis du tar en dypfryst

fot i en varm dusj risikerer du å ødelegge

«kjøttet». Hvis du behandler en

dypfryst tå uforsiktig så risikerer du

at den brekker av akkurat som den

frosne wienerpølsen.

Frostskader som en følge av eksponering

av flytende gasser som LNG

og Nitrogen skal behandles som en

alvorlig skade, og det skal håndteres

forsiktig:

• Fjern den skadde fra det som har

påført skaden (pass på deg selv)

• Ring 1-1-3,

• Beskytt de(n) skadde kroppsdelen(e)

fra berøring, og dekk til.

Aldri masser en alvorlig frostskade.

Ikke hjelper det og det er stor sjanse

for at du kan gjøre skaden verre. Aldri

bruk lunkent vann på en dypfryst

frostskade, og aldri utsett en alvorlig

frostskade for varmekilder utover

kroppstemperatur. En alvorlig frostskade

trenger sykehusinnleggelse.

Din oppgave blir å sørge for varsling

og hindre at skaden forverre seg.



Sikkerhet nr. 2 • 2016 45


førstehjelp

TESTET UTSTYRET: Det var første gang

industrivernet øvde på mann i sjøen med

redningsutstyret.

SPORTY: Vidar Glørstad var ikke vond å be, og hoppet frivillig i vannet som holdt 5 grader.

RETT UTSTYR: Med den spesialtilpassede

stigen gikk det greit å få mannen opp. Det

var ikke fisk i merden!

Hoppet i havet

«Mann i sjøen» er en av de uønskede

hendelsene ved Lerøys bedrift Sjøtroll

Havbruk AS. Den ligger i Brandasund

på Bømlo, sør for Bergen.

– Vi har hatt redningsutstyret,

men ikke øvd på dette før, forteller

industri vern leder Jimmy Ljungstrøm.

En barsk trønder, Vidar Glørstad

som jobber ved merdene, meldte seg

frivillig til å hoppe i sjøen enda temperaturen

i vannet lå på kun 5-6 grader.

Beredskapen fungerte glimrende,

og mannen var reddet opp på det

ALLE I VANNET: Industrivernleder Jimmy Ljungstrøm (t.v.) ønsker at alle som jobber i

utsatte områder skal øve på å falle i vannet.

Alle foto: Harald J. Bergmann

tørre på ett og et halvt minutt. Sikkerheten

under øvelsen var godt ivaretatt

med bered skapsbåt og helsepersonell

klare.

Ljungstrøm vil gjenta øvelsen slik

at alle som jobber i utsatte områder

får kjenne på hvordan det er å havne i

sjøen med støvler og arbeidsklær.

– Men vi vil heller øve de andre når

det blir litt bedre temperatur, smiler

en fornøyd industri vern leder.

Etter øvelsen var det evaluering

samt en gjennomgang av tiltak ved

nærdrukning og nedkjøling. • NSO

Industri vernnettverk

På Bømlo har industri vernvirksomhetene

dannet et nettverk

for gjensidig informasjon og

lær ing. Brannvesenet deltar på

møt ene som holdes to-tre ganger

årlig. I februar var Sjøtroll vertskap.

Kommunen er vert neste gang, og

møtet skal gå gjennom brannvesenets

kapasiteter og kommunens

krisebered skap.

Du kan lese mer om nettverket på

Bømlo i forrige utgave av Sikkerhet.

46

Sikkerhet nr. 2 • 2016


LETT Å VISE: Yngve Staal Andersen (t.h.) viser Are Stenrud Holen hvor han har vondt. Med

førstehjelpsplansjen er det lettere å lokalisere skaden, uavhengig av morsmål og språkbarrierer.

Foto: Tom Myhr/Mantena

Trygg med førstehjelpsplansje

Industrivernet ved Mantena AS Avd.

Grorud i Oslo har tatt i bruk en enkel

og effektiv løsning som brukes under

førstehjelpsskader på virksomheten.

– Vi har laget en skade-folder som

vi bruker i skarpe situasjoner. Vi har

til enhver tid ansatte eller innleide

i verkstedet som ikke kan norsk og

som også snakker lite engelsk, og

da er denne plansjen fin å ha, sier

industri vern leder og plassjef Gaute

Lorentzen.

Den skadde peker på plansjen hvor

han/hun har vondt, og på baksiden er

det en oversikt over ulike språk slik at

den skadde raskt kan fortelle hvilke

språk han snakker.

– I noen situasjoner kan den skadde

ha vanskeligheter med å redegjøre

for seg, enten som følge av den fysiske

skaden eller som følge av språk, sier

Lorentzen.

Han tror plansjen gir økt trygghet

og sikkerhet, og den er fast inventar i

sanitetsbagen til daglig førstehjelper i

industri vernet.

– I tillegg har vi hengt opp folderen

i de områdene der det jobber mange

fremmedspråklige, sier Lorentzen.


• NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 47


førstehjelp

«Hva industrivernet skal kunne mer

om avhenger av hvilke hendelser

de må regne med å håndtere.»

Vi har ingen å miste

Tenk på egen sikkerhet før

du hjelper andre.

Industrivern handler om å redde liv, miljø og verdier.

Prioriteringen er klar. Du kan være en livsviktig

person – en som gjør noe som kan redde en kollegas

liv. I mange tilfeller er det bare få minutter som skiller

liv og død for en som har fått en alvorlig skade.

Gjør ditt beste. Det verste du kan gjøre er å la

være å gjøre noe. Det nest verste er å gjøre noe uten

å tenke på egen sikkerhet.

Må varsles raskt

Med opplæring og trening i førstehjelp skal industrivern

personell være i stand til å håndtere typiske

person skader i egen virksomhet. Som du vil se i

denne utgaven av Sikkerhet er det mange gode råd

og eksempler på hva som er viktig og riktig innen

førstehjelpsinnsats i industrien. Du vil lese at alle

bør få opplæring i generell førstehjelp. Industrivernet

må åpenbart kunne noe mer. Hva de skal

kunne mer om avhenger av hvilke hendelser de må

regne med å håndtere.

NSO erfarer at det ofte mangler egne varslingsrutiner

og stående ordre for personskadehendelser.

Selvsagt skal alltid 1-1-3 varsles umiddelbart. De

sender ambulanse og kan bistå med råd til den som

ringer inn. Der ser vi mange stopper. Industrivernet

må varsles så fort som mulig for å kunne bidra til

effektiv førstehjelpsinnsats. De skal også være trenet

på hva som er sikker frigjøring. Dette er viktig for

å unngå ytterligere skader eller forverring av den

skaddes mulighet for å overleve.

Viktig med egensikkerhet

Industrivernet kan også bidra til rask og effektivt

mottak av nødetater. Med presise angivelser av

adresser, og ved å møte ambulansen i porten der det

er nødvendig, kan verdifulle minutter bli spart.

Informasjon om hvordan den skadde ble funnet,

hva som er gjort under frigjøring, og hvilken

tilstand den skadde var i og er i nå, er viktig informasjon

for helsepersonellet som kommer til stedet.

Hvis tilstanden endres må AMK få beskjed slik at de

48

Sikkerhet nr. 2 • 2016


NSO mener

VIKTIG EGENSIKKERHET: I noen tilfeller er redning fra høyde, nede i tanker eller trange områder nødvendig. Vurdering av egensikkerhet

er veldig viktig i slike tilfeller.

Foto: Christian Bendz

kan gi ambulansepersonell oppdateringer på veien.

Jo mer ambulansepersonellet vet før ankomst, jo

raskere kan de komme i gang med korrekt hjelp.

Dette er nyttige punkter å øve på for industri vernet.

I noen tilfeller er redning fra høyde eller nede i

tanker eller trange områder nødvendig. Hvis du vet

at dette kan være aktuelle scenarier hos dere, bør

dette være noe dere øver på. Vurdering av egensikkerhet

er veldig viktig i slike tilfeller. Er det behov

for spesial utstyr og opplæring for å komme opp/ned

på en sikker måte? Kan kran eller annet løfteutstyr

brukes til slik redning?

Ved nedstigning i tank er det alltid behov for måling

av gass- og oksygennivå. Det er nok av ulykker

som har blitt forverret ved at en fortvilet kollega har

glemt sin egen sikkerhet og mistet livet i et forsøk på

å hjelpe, for eksempel på grunn av mangel på oksygen

nede i tank/silo.

Mental forberedelse

Det å hjelpe en kollega som er i åpenbar livsfare vil

sette spor. Om livet til vedkommende likevel ikke

var til å redde blir belastningen ekstra stor. Dette

er også noe industri vernet må snakke om som en

del av den mentale forberedelsen til det å gå i livreddende

innsats. Det er ingen garanti for å lykkes.

Selv profesjonelle helsearbeidere greier ikke alltid å

redde alle. Det å lære av dem hvordan de håndterer

slike tilfeller i etterkant kan være nyttig kunnskap.

Industrivern personell tåler heller ikke alt, så både

egensikring og bearbeiding av inntrykk er viktig for

å overleve.

Vi har ingen å miste. Ikke i arbeidsulykker og heller

ikke i redningsinnsats.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 2 • 2016 49


førstehjelp

redning

spørrespalten

Bør vi frigjøre en fastklemt person?

Hva gjør vi hvis en av våre ansatte

blir fastklemt? Kan og bør vi frigjøre

vedkommende?

Svaret på dette er utvilsomt ja. Men

du må være forberedt på å kunne

håndtere den skadde på en korrekt

måte etter at han/hun er frigjort.

Jeg har fra tid til annen hørt folk si

at man ikke må frigjøre noen som er

fastklemt for da blør den skadde ihjel.

Alternativet er da at den skadde skal

bli liggende uten noen form for hjelp,

og det er intet alternativ. Er du i tvil

om du skal eller kan frigjøre en fastklemt

person, så ring 1-1-3 og spør

om råd.

En blødning kan holdes i sjakk

fordi man er fastklemt, og det kan

oppstå en blødning når du frigjør. Er

du forberedt med rett utstyr så kan

du stene den samme blødningen i det

øyeblikk den skadde frigjøres. Indre

blødninger er det bare kirurgen som

kan gjøre noe med.

RIKTIG HÅNDTERING: Hvis du frigjør en person, må du være forberedt på å kunne håndtere

den skadde på en riktig måte etter frigjøringen.

Foto: Harald J. Bergmann

Endring i blodtrykk

En større utfordring er når sirkulasjonen

i store blodårer klemmes av (uten

at det blør) og plutselig blir frigjort.

Tenk på hva som skjer i en hageslange

som har ligget med klemmende

knekk og plutselig rettes ut. Da kan

den skadde få hjertestans på grunn av

en plutselig og kraftig endring i blodtrykket.

Dette har jeg selv opplevd da

jeg jobbet i ambulansetjenesten.

Det foregikk et planlagt arbeid på

noen veiskilt av den typen som henger

over veibanen. Vedkommende jobbet

fra en kran, og av en eller annen

grunn ble han fastklemt mellom skiltbroen

og kranen. Han hadde ryggen

mot rekkverket på kranen og magen

mot skiltet. Kranen presset ham mot

skiltet og mest sannsynlig ble blodtilførselen

til bena nærmest avklemt.

Pasienten var våken da vi fra ambulansen

ble heist opp i brannvesenets

kran for å være i bered skap mens

brannvesenet jobbet med frigjøring.

Vedkommende hadde ingen synlige

skader, var ikke spesielt smertepåvirket

og pratet med oss hele tiden.

I det øyeblikket kranen ble reversert

og presset på blodårene i buken

opphørte, ble vedkommende bevisstløs

og kort tid etter sluttet hjertet å slå.

Siden dette var noe vi fryktet kunne

skje hadde vi forberedt oss på dette.

Vi hadde med oss korrekt utstyr opp

i kranen, og vi var nok mannskap til

å håndtere en slik situasjon. Under

pågående hjerte-lunge-redning transporterte

vi vedkommende til sykehus

og vedkommende overlevde.

Vær forberedt

Dette er et eksempel på at når noen

frigjøres etter å ha vært fastklemt må

man være forberedt på å håndtere en

plutselig endring i tilstanden til den

skadde. Du må være forberedt på å

kunne stanse en kraftig blødning, og

du må være forberedt på at vedkommende

får hjertestans. Sannsynligheten

er stor for at den skadde trenger

kirurgisk behandling og det kan stå

om minutter. Her kan du redusere

tiden.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver, svarer

på spørsmål om

førstehjelp/industrivern.

Send dine

spørsmål til

sikkerhet@nso.no

50

Sikkerhet nr. 2 • 2016


huskeliste: førstehjelp

Bedre å gjøre noe enn ingenting

Tren på å gå i beredskapsmodus ・ Øv på å takle det ukjente

Bedre å vite hva du gjør enn ikke

Alle må kunne elementær førstehjelp ・ Noen må kunne mer

・ Ta vare på hjelpernes sikkerhet

Kartlegg kompetanse og ansvar

Vit hva kollegene kan ・ Arbeid tett med bedriftshelsetjenesten

・ Kommunen kan gi råd og støtte

Skap gode fellesskap

Folk som er trygge på hverandre jobber bedre under en hendelse

og tar vare på hverandre etterpå

Lag forståelig informasjon

Ta hensyn til de som har et annet morsmål enn norsk: Lag plakater og

tiltakskort med enkelt språk, på flere språk og med gode illustrasjoner

Lær av hendelser

Forebygging og god beredskap er lønnsomt ・ Evaluer innsatsen ・

Ta vare på pasienter, hjelpere og pårørende

Sikkerhet nr. 2 • 2016 51


førstehjelp

innsatser

Trondheim

Ålesund

Bergen

Oslo

Stavanger

Kristiansand

52

Sikkerhet nr. 2 • 2016

Trondh


846 innsatser i fjor

… og 563 av disse var konsekvensreduserende.

Av landets 1.007 industrivernpliktige virksomheter

rapporterte 267 at de var i innsats

i 2015. Noen virksomheter var i innsats flere

titalls ganger, mens de fleste hadde 1-2 innsatser.

Tallene kommer fra industri vernrapporten,

industri vernets «selvangiv else», som må fylles

ut og sendes inn til NSO hvert år.

Her kommer det fram at de virksomhetene

som har vært i innsats var i

innsats 846 ganger, og i 563 av

disse hend elsene var industrivernets

innsats konsekvensreduser

Tromsø

ende.

Hammerfest

Vardø

BOBLENES STØRRELSE gjenspeiler

antallet virksomheter/innsatser.

DE BLÅ BOBLENE viser antall industrivernvirksomheter

og hvor mange av disse som

var i innsats (sterk farge).

DE LILLA BOBLENE viser antall

innsatser og hvor mange

av disse som var konsekvensreduserende

(sterk farge).

Bodø

Feil proporsjoner? Ja, du har rett. Nord-Norge

ser forholdsvis lite ut på kartet. VI måtte få

plass til alle boblene i Sør-Norge. Håper alle

nord for Nidaros tilgir oss dette!


Illustrasjoner: Ingeborg Altern

fylke

virk. m/

innsats

Akershus 56 14

Aust-Agder 23 4

Buskerud 66 18

Finnmark 9 1

Hedmark 40 13

Hordaland 92 29

Møre og Romsdal 93 23

Nordland 48 14

Nord-Trøndelag 26 8

Oppland 42 15

Oslo 61 17

Rogaland 135 28

Sogn og Fjordane 40 10

Sør-Trøndelag 66 15

Telemark 39 14

Troms 15 2

Vest-Agder 34 11

Vestfold 62 14

Østfold 60 17

innsatser

virksomheter

konsekvensreduserende

29 20

7 4

42 37

7 7

22 15

134 71

61 38

47 24

17 13

64 30

48 43

92 51

37 27

35 27

48 36

21 11

28 23

31 25

76 61

eim

Sikkerhet nr. 2 • 2016 53


førstehjelp

øvelser

KANONBALL-KAMP: Røykdykkerøvelsen med kanonball var et morsomt avbrekk for industrivernet. Nå har de utfordret Haugesund Brannvesen

til kamp.

Foto: Aibel

«Kanon»-gode røykdykkere

Fredag 18. mars hadde Aibel AS

Avd. Haugesunds røykdykkere en

litt uvanlig øvelse, nemlig ballspillet

kanon ball – hvor deltakerne hadde

full røykdykkerdrakt!

– Vi har den siste tiden kjørt tett

med øvelser for å være forberedt på

en høyaktivitetstid ved verftet, hvor

vi både får inn et nytt produksjonsfartøy,

et flytende oljeplattform fra BP

samt at byggingen av Johan Sverdrup

har begynt, sier industri vern leder Tor

Arne Ulsund Hansen.

Det var første gang industri vernet

gjennomførte en slik øvelse, men det

ga absolutt mersmak.

– Forslaget til øvelsen kom fra en

av røykdykkerne for å trene reaksjonsevne

med fullt røykdykkerutstyr,

samt for å kjenne på luftforbruk

under høyintensitetsaktivitet. Det var

en meget vellykket øvelse, og vi har

nå utfordret Haugesund Brannvesen

til kamp. Slike øvelser gir også motivasjon

ved at det avviker fra tradisjonelle

røykdykkerøvelser, så vi oppfordrer

andre industri vern til å prøve det

samme!

Du kan se et videoklipp fra kanonball-øvelsen

på nso.no og på NSOs

Facebook-side.


• NSO

SE PÅ NETT: Se facebook.com/industrivern

for å kikke på video fra øvelsen.

54

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Din annonse her?

Priser og formater

Innhold

Helside

vanlig:

198*285 mm

Halvside

vanlig:

99*285 mm

Halvside

vanlig:

198*142,5 mm

Industrivern, beredskap, første hjelp,

sikkerhet og sikring i for bind else med

industriulykker, kriminalitet, terror og

spionasje – både fysisk og innen IKT.

Nyheter fra NSO, om kurs og krav.

utstående:

210*297 mm

+ 4 mm

utstående:

105*297 mm

+ 4 mm

utstående:

210*148,5 mm

+ 4 mm

Hvert nummer går dypere inn i ett

tema, i tillegg til de generelle artiklene.

Lesere: Ansatte i virksomheter med

industrivern. Medlemmer i Næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR) med flere.

fire innrykk,

hele året

= 25 % rabatt

hele året

+ utstiller

= 35 % rabatt

ett

format

innrykk

A4 omslag, årlig 52.500 45.500

per nummer 17.500 13.125 11.375

Helside A4, årlig 48.000 41.600

per nummer 16.000 12.000 10.400

Halvside, årlig 33.000 28.600

per nummer 11.000 8.250 7.150

Utgivelsesplan 2016

nr tema bestillingsfrist leveringsfrist hos leserne

3 Innsats ledelse mandag 22. aug. fredag 26. aug. uke 38

4 industrivernkonferansen

mandag 7. nov. fredag 11. nov. uke 49

Utforming:

Leveres som pdf, 300 dpi. Farge: CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc

Bestilling/levering:

Kontakt Altern kommunikasjon på epost

kom@altern.no.

Altern kommunikasjon kan utforme annonsen

etter avtale. Ta kontakt for et tilbud, på

epost eller telefon 94 13 18 16..

Utgiver:

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) i

samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd

(NSR). Se www.nso.no

Godkjent opplag:

4.555, fire utgaver. Sendes 1.100 industrivernpliktige

virksomheter samt 270 NSRmedlemmer.

Deles ut på NSOs og NSRs

konferanser, seminar og kurs.


førstehjelp

portrettet

56

Foto: Jørgen Gomnæs

Sikkerhet nr. 2 • 2016


«Jeg opplever at leger blir hørt på, og

jeg tenkte at hvis jeg skal få en stemme i

samfunnsdebatten er dette veien å gå»

Miljøagenten

Gunhild Stordalens (37) miljø-engasjement

startet for over 30 år siden. Nå vil hun

forandre måten vi lever på.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Et portrettintervju med Gunhild

Stordalen kan fort dreie seg om

den kjente mannen hennes eller den

alvorlige sykdommen hennes. Men

Stordalen er så mye mer enn det. Hun

er blant annet lege og miljøforkjemper.

Gjennom EAT, som hun startet

i 2013, ønsker hun å skape en global

inter nasjonal plattform som kan

samle dem som sitter på løsningen på

helse- og miljøproblemer knyttet til

maten vi spiser og hvordan den produseres.

EAT ønsker å samle forskere,

politikere og næringsliv med tanke på

å skape en sunnere og mer bærekraftig

matproduksjon.

Store ambisjoner

– Ambisjonene våre for EAT er store,

og nesten grenseløse! Visjonen vår er

å kunne fø 9-10 milliarder mennesker

med mat som gjør folk friske og

sunne innenfor planetens økologiske

grenser, sier Stordalen entusiastisk.

Hun mener vi er ofre for en systemsvikt,

som er et delvis resultat av at vi

altfor lenge har sittet på hver vår tue

og jobbet mot enkeltmål.

– I dag er det vanskelig å velge de

«riktige» produktene. Ofte er det også

dyrt og tungvint. Vi må gjøre det lettere

å velge rett mat, som er bra for

dyrene, miljøet og de som produserer

maten. Vi må rett og slett retenke hele

matsystemet fra jord til bord og ned i

søppelbøtta, sier hun, og legger til at

vi må se på helhetlige løsninger som

gagner både helse- og klima/miljømål.

Stordalen er opptatt av matsikkerhet,

og mener vi må bli flinkere til å

tenke bered skap også her.

– Klimaendringer og mer ekstremvær

truer allerede verdens matsikkerhet.

Hva skjer hvis et lands landbruk

og avlivninger ødelegges som følge

av tørke eller flom? Samtidig som internasjonal

handel er avgjørende for

økonomisk utvikling, ikke minst for

utviklingslandene, trenger vi å sikre

nasjonal bered skap som er god nok til

at alle land har en minimumsgrad av

selvforsyning, sier hun.

Demonstrasjon mot forurensning

Stordalen vokste opp på Muggerud

utenfor Kongsberg, med store sletter

og gårder, og hadde tidlig et engasjement

for miljø og dyrenes velferd.

– Jeg hadde mange flere firbente

enn tobeinte venner, og hestene,

hund ene, kaninene og hønene var en

naturlig del av storfamilien, sier Stordalen.

Hun sier hun har levd for tett innpå

dyr til å kunne se gjennom fingrene

med dårlig dyrehold.

– Ikke noe gjorde meg så sint som

når folk behandlet dyr dårlig. Jeg hus­

Sikkerhet nr. 2 • 2016 57


førstehjelp

portrettet

TIDLIG KRØKES: Stordalen er oppvokst med dyr, og så på dyrene som en naturlig del av

familien.

Foto: Privat

TRAVEL STUDENT: Fulle dager og netter med medisinstudier, doktorgradskriving

og ambulansejobb gjorde at Stordalen måtte benytte enhver

anledning til å lese pensum.

Foto: Privat

ker jeg tenkte at jeg visste bedre, jeg

kjenner for mange dyr. De er levende

individer, og alt liv skal respekteres.

Startet som barn

Det mange ikke vet er at miljøengasjementet

til Stordalen startet med et lite

antiforurensnings-demonstrasjonstog

hun trommet sammen som syvåring.

–Vi hadde laget store plakater med

antiforurensnings-slagord, og vi marsjerte

opp og ned langs landeveiene

på Muggerud.

– Hvor mange var med i toget?

– Hehe, du måtte spørre om det.

Vel, det var ikke så mange barn i nabolaget,

så det var et relativt kort tog

på 4-5 stykker. Men vi hadde like

5 kjappe

regnfrakker og vi var så

stolte, sier hun.

Stordalen har en mor

og onkel som begge er leger, og ble

dermed tidlig introdusert for yrket.

– Jeg er nok litt miljøskadd, og har

alltid syntes medisin og naturfag er

spennende. Jeg opplever at leger blir

hørt på, og jeg tenkte at hvis jeg skal

få en stemme i samfunnsdebatten er

dette veien å gå. Samtidig som det å

være lege er en veldig meningsfull og

takknemlig jobb, sier hun.

Ved siden av medisinstudiene jobbet

hun som ambulansepersonell i

Oslo.

– Det var en av de mest spennende

og allmenn-nyttige jobbene jeg har

hatt. Gjennom ambulansen møter

– Hva er din beste egenskap?

– Stahet og viljestyrke.

– Hva gjør deg sint?

– Urettferdighet og likegyldighet.

– Hvem beundrer du?

– Gro Harlem Brundtland, verdens

første klimadoktor og mitt store

forbilde som liten – men også alle

hverdagsheltene på Oslo ambulansen.

– Hva tenker du når du hører

ordet beredskap?

– At vi skal kunne møte alle typer

scenarioer i en mer ekstrem og

ustabil verden.

– Hvor er du om ti år?

– Det er jeg glad for at jeg slipper å

vite, men jeg håper at EAT fortsatt

vil være den viktigste plattformen

for å løse verdens helse- og miljøutfordringer

knyttet til mat og

matproduksjon.

man mennesker

i ekstreme

situasjoner,

det er kort mellom liv og død, og du

blir konfrontert med de enorme sosioøkonomiske

forskjellene som eksisterer

i dagens samfunn. Men ambulansepersonellet

på Oslo ­ambulansen

lærte meg også et par ting om medmenneskelighet;

der møtes alle pasienter

med samme respekt, uavhengig

av postadresse og sosial status.

Hun er full av lovord om sine tidligere

kolleger og andre paramedics.

– Jeg er veldig stolt av å ha vært

på ambulansen, og ambulansefolkene

jeg ble kjent med på den tiden er

fortsatt de største hverdagsheltene jeg

vet om. En god bered skaps- og akutt­

58

Sikkerhet nr. 2 • 2016


DYREHAGE I HAGEN: Stordalen forteller at mannen hennes har

måttet akseptere både frittgående høner og minigriser i hagen.

Her er hun fotografert med minigrisen Pia i forbindelse med et

intervju i VG Helg i 2012.

Foto: Janne Møller-Hansen/Scanpix

Gunhild Anker

Stordalen

Født i 1979 i Haugesund, vokste

opp på Muggerud utenfor

Kongsberg.

Gift med Petter Stordalen, tre

bonusbarn.

Cand.med. fra Universitetet i

Oslo 2007.

Sammen med ektemannen

har hun grunnlagt parets stiftelse,

The Stordalen Foundation,

der hun også virker som

styreleder.

medisinsk tjeneste er ekstremt viktig,

sier Stordalen.

Med så mange baller i luften kan

man undres over om Stordalen klarer

å senke pulsen og slappe av.

– Tidligere var jeg dårlig på å koble

helt av. Moren min spøker med at jeg

har hatt dårlig tid siden jeg ble født.

Men jeg lærte faktisk å slappe av da

jeg ble sammen med Petter, sier hun,

og legger raskt til at mange oppfatter

mannen hennes som en hyperaktiv

Duracell-kanin.

– Da jeg traff Petter gikk det litt på

to hjul i svingene for meg; jeg studerte

på dagen, skrev på doktorgraden på

ettermiddagen og tok ekstraskift på

ambulansen om natten. Men Petter

fikk meg til å skjønne betydningen av

avkobling, søvn og rekreasjon. Han er

ekstremt flink til å hvile og slappe av.

Når vi spiser middag, slår vi alltid av

mobil og PC, sier hun.

– Hva er den vanligste misoppfatningen

folk har av deg?

– Jeg er vel ikke den rette til å uttale

meg, men mange tenker nok at jeg

kun er en finansfrue med EAT som en

avansert hobby. Men i virkeligheten

er jeg bare en bondejente oppvokst

i enkle kår, som har fått miljøengasjementet

inn med morsmelken. Du

kan ta jenta ut fra bondegården, men

du får aldri bondegården ut av jenta.

Det har Petter smertelig fått erfare, og

har måttet akseptere både frittgående

høner og minigriser hjemme i hagen

vår, ler Stordalen.


EAT

Startet av Gunhild Stordalen i

2013, under Stordalen Foundation.

En veldedig stiftelse som

jobber for et bærekraftig og

helsefremmende globalt

matsystem.

EAT Foundation samler

verdens fremste forskere,

politikere, næringslivsledere

og sivilt samfunn for å finne ut

hvordan man kan produsere

sunn mat på en bærekraftig

måte.

EAT ble nylig relansert som

egen stiftelse sammen med

den britiske stiftelsesgiganten

the Wellcome Trust og

Stockholm Resilience Center,

og Stordalen sitter nå som

president.

Sikkerhet nr. 2 • 2016 59


førstehjelp

kommentar

Hvor er dere?

Politiet glimrer med

sitt fravær.

Etter 32 år i politiet søkte jeg nye

utfordringer i det private. De siste

årene i politiet var jeg seksjonsleder

ved et av landets større distrikter og

ledet plan- og bered skapsseksjonen

med ansvar for utrykningsenhetsleder,

fagleder hund, hundeførere,

elleve innsats ledere og planavsnittet.

Jeg var også stedfortreder for enhetsleder

ved Fellesoperativ enhet

(FOE) og en av tre stedfortredere

til stabssjefen. Min kompetanse var

av betydning da min nåværende arbeidsgiver,

NSO, skulle ansette ny

medarbeider i 2013.

NSO jobber for best mulig tilpasset

bered skap i virksomheter. Tilsyn

sørger for at kravene i regelverket

følges, og bedriftene får beskjed om

forbedringsområder. NSO arrangerer

også kurs for å sette virksomhetene i

stand til å følge sine plikter i henhold

til lovverket.

Min oppgave er å gjennomføre

tilsyn og være kursinstruktør. Gjennom

jobben treffer jeg mange beredskapspersoner

i industrien og folk fra

nødetatene, og av og til tidligere kolleger.

Tilpasset bered skap

Beredskapen skal tilpasses virksomheten

og offentlig bered skap; en bedrift

må bygge sin bered skap på hvor

lenge de må klare seg selv før nødetatene

kommer.

Politiet skal overta ledelsen på

stedet, og med støtte fra bedriftens

innsats leder sørge for at de som deltar

i arbeidet får utført dette best mulig.

Dette er et stort ansvar og det er

ikke gitt at alle klarer å utføre dette.

Politihøgskolen har i flere år gjennomført

innsats lederutdannelse, noe

som viser at dette bør sees på som

et eget fag innen politiyrket. Dessverre

er ikke alltid folk med innsatslederutdannelse

tilgjengelig. I slike

tilfeller må første patrulje på stedet

håndtere hendelsen med den kompetansen

de har.

Må øve sammen

Men hvor godt kjenner politiet objektet

de møter ved en hendelse? Vi kan

se for oss storbrann, eksplosjon med

skadde eller lekkasje med giftig gass.

For å løse oppdraget tilfredsstillende

må man kjenne virksomhetens risikoer.

Hvis man i tillegg har møtt personer

i industri vernet før og har øvd

sammen kan det utgjøre forskjellen

mellom suksess og fiasko. Selv om det

er langt mellom hendelser hvor det er

fare for liv, helse og store materielle

60

Sikkerhet nr. 2 • 2016


PRIORITERES IKKE: Det er trist til stadighet å høre at politiet er fraværende

på industrivernøvelser, sier seniorrådgiver Per Martin Ødegård. Han

opplever at virksomhetene blir møtt med en holdning om at dette ikke

prioriteres av politiet.

Foto/illustrasjon: Ingeborg Altern

skader, er det viktig å øve sammen

slik at de involverte er forberedt.

Jeg har fortsatt stolthet for etaten

og det er trist til stadighet å få høre at

politiet er fraværende. Enten ved invitasjon

til samarbeid om planverk eller

ved å delta på og planlegge øvelser.

Det er ikke noe mønster i om det er et

stort eller lite politidistrikt (gammel

struktur) eller hvor i landet det er. Jeg

opplever at virksomhetene blir møtt

med en holdning om at dette ikke

prioriteres.

Manglende ressurser og vilje

Unnskyldningen om manglende ressurser

er gjennomgående. Dette har

vært et problem lenge, så ikke skyld

på reformen. Jeg er overbevist om at

manglende vilje til samarbeid og deltakelse

skyldes forståelse for oppgaven

som er pålagt politiet; ledelse ved

en felles innsats.

Ved et fåtall virksomheter fungerer

samarbeidet. Politiet er med og planlegger

øvelser og er på befaring, gjerne

sammen med lokalt brann vesen.

Dette kan være et lite lensmannskontor

eller en representant fra FOE.

Noen følger politiloven og politiinstruksen,

men de fleste har ikke tid.

Politiet setter seg selv i et dårlig lys og

tilfredsstiller ikke forventningene.

Husk på Stortingsmelding nr. 29

(2011–2012) hvor samvirke ble introdusert

som et fjerde grunnprinsipp

for bered skapsarbeidet i Norge: «Det

stilles krav til at myndighet, virksomhet

eller etat har et selvstendig ansvar

for å sikre et best mulig samvirke med

relevante aktører og virksomheter i

arbeidet med forebygging, bered skap

og krisehåndtering».

Ta ansvar!

Jeg håper ansvarlige i politietaten

tar ansvar fremover. Samarbeid med

industri vernpliktige virksomheter er

ikke umulig, selv om økonomien kan

være trang.

Jeg har møtt flere brannsjefer som

er villige og ønsker å overta politiets

lederansvar. Det er opp til politiet å

sørge for at de ikke får gode argumenter.

Artikkelen ble opprinnelig publisert

i Politiforum nr. 2 2016

Per Martin Ødegård

Seniorrådgiver,

NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 61


førstehjelp

notiser

BEFARING OG ØVELSE: Nettverksdagen for Buskerud-bedriftene bestod blant annet av en befaring hos Loe Rørprodukter. I tillegg hadde

deltakerne en skrivebordsøvelse.

Foto: Harald J. Bergmann

Buskerud-bedrifter lærte av hverandre

Onsdag 6. april kom industri vernledere

fra ni virksomheter i Buskerud

til vårens møte i «Nettverk Buskerud».

Denne gang var det Loe Rørprodukter

AS i Hokksund som hadde invitert.

Skrivebordsøvelse

Det meste av tiden gikk med til en

skrivebordsøvelse. Deltakerne ble

delt i to grupper og skulle iverksette

bered skap mot en alvorlig hendelse

med personskader. Dette ble en utfordring

ettersom ingen av deltakerne

kjente bedriftens risikoer eller beredskapsplaner

fra før. Men det ble diskutert

flittig, og både gjester og vertskap

fikk nyttige tips å ta med hjem til

egen bedrift.

Status i Buskerud

Under møtet hadde også NSO et innslag

om status for industri vern, med

vekt på Buskerud fylke.

Distriktssjefen i sivil forsvaret, Johan

Audestad, har dratt i gang dette

tiltaket, og Sivilforsvaret vil være

vertskap ved neste samling. Sivilforsvarssjefen

pekte på «slektskapet»

mellom hans etat og industri vernet i

bedriftene, og han uttrykte sterk tro

på at deltakelsen i kommende møter

ville ta seg opp når andre får høre om

hvor nyttig slike møter er. • NSO

62

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Deltakere

• Sivilforsvaret: Johan Audestad

• NSO: Harald J. Bergmann

• Servi AS: Konrad Martinsen

• ELKO AS: Svein Leversby

• Loe Rørprodukter AS: Kay

Lien

• Kongsberg Teknologipark

AS: Willy Amundsen

• Vajda-Papir Scandinavia

AS: Pål Andersen

• Aker Solutions AS: Morten

Pettersen

• Sigdal Kjøkken AS: Erik

Gabrielsen

• I. H. Benestad AS: Jan Erik

Horntvedt

• Trelleborg Offshore Norway

AS: Linn Gulbrandsen

og Stian Hansen

• Toyota Logistics Services

Norway AS: Geir Vidar

Helgesen

Fra Sverige for

å gå på kurs

Svenske Gabriella Östlund har reist

helt fra Stockholm for å være med på

NSO-kurset i øvelsesplanlegging!

– Jeg jobber for HeidelbergCement

i Nord-Europa og vi har flere norske

avdelinger, blant annet Norcem,

Norstone og Norbetong. Jeg bor og

har kontor i Stockholm, men sjefen

min er norsk og jobber i Norge. Han

tipset meg om dette kurset, og jeg

syntes det så interessant ut, sier Östlund,

som til daglig jobber som HSErådgiver

(HMS-rådgiver, red. anm.)

hvor hun blant annet jobber med

«crisis management».

Samarbeidskurs

Kurset er et samarbeid mellom NSO

og Nasjonalt utdanningssenter for

samfunnssikkerhet og bered skap

(NUSB). Over tre dager får deltakerne

lære mer om å planlegge, organisere,

gjennomføre og evaluere øvelser.

– Jeg lette etter et lignende tilbud i

Sverige, men jeg fant ikke noe tilsvarende

dette kurset, sier Östlund.

– Har det vært vanskelig å følge kurset

på norsk?

– Nei, det har faktisk gått veldig

greit. Hvis det var ord jeg ikke skjønte,

spurte jeg de andre på gruppa mi. Jeg

har flere norske kolleger og sjefer, så

jeg lærer stadig norsk bedre og bedre.

Brannvesen og sagbruk på stabsøvelse

Norske Skog Saugbrugs utenfor Halden

øvde sammen med kommunens

brannvesen i mars. Fabrikken produserer

magasinpapir og har 480 sysselsatte,

hvorav 51 er i industrivernet.

Scenarioet for øvelsen var en stor

dampeksplosjon på fabrikkområdet

med tre omkomne og flere alvorlig

skadde, blant dem elever i en skoleklasse.

Dette var en stabsøvelse og

ledelsen visste ikke når øvelsen skulle

være.

– Det er viktig å øve, og det er en

stund siden vi hadde en slik øvelse.

FORNØYD PÅ KURS: Gabriella Östlund fra

HeidelbergCement vil anbefale NSOs kurs i

øvelsesplanlegging til sine nord-europeiske

kolleger.

Foto: Karoline K. Åbyholm

Mye arbeid

Kurset er intensivt, og deltakerne bruker

hele ettermiddagen og kvelden på

kursdagene til å jobbe med gruppeoppgaver.

Men Östlund ble ikke avskrekket

av arbeidsmengden.

– Forventningene mine til kurset

ble absolutt innfridd, og jeg visste på

forhånd at det ville bli kveldsarbeid.

Nå er bare utfordringen å få videreformidlet

det jeg har lært til min kolleger

i Nord-Europa, smiler Östlund.

For mer informasjon om kurs i

øvelsesplanlegging, se midten i Sikkerhet

og på nso.no • NSO

Vi må alltid være beredt på slikt, sier

industrivernleder og HMS-sjef ved

Saugbrugs, Trond Mageli til Halden

Arbeiderblad. Han var glad for at

brannvesenet deltok.

Lars Frode Bjørk er kurs- og opplæringsansvarlig

ved Halden brannvesen,

og han var med på hele øvelsen.

– Vi har et godt samarbeid med

Saugbrugs, og for alle parter er det

nyttig med slik trening. Vi ønsker alltid

å bli bedre, og jeg synes denne

øvelsen var veldig positiv, sier Bjørk til

Halden Arbeiderblad. • NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 63


førstehjelp

diplomer

NSOs hedersdiplom

NSOs hedersdiplom går til enkeltpersoner som har

gjort en god jobb for industri vernet og egenberedskapen.

Disse fortjener heder for lang tids innsats.

Samvirkepris til Willy

Sjefen for Buskerud sivil forsvarsdistrikt

delte 11. februar ut Knut Arne

Bergs Minnepris for 2015. Prisen ble

gitt til Willy Amundsen, industri vernleder

ved Kongsberg Teknologipark

(bildet).

Amundsen fikk prisen for at han

gjennom mange år har vært en aktiv

medspiller i bered skapsmiljøet i Buskerud.

– Willy Amundsen kombinerer faglig

dyktighet med respekt for andres

standpunkter og muligheter, og er

opptatt av å finne løsninger som

er til nytte for flere. Han er en frontfigur

innen sitt eget fagfelt og en

sentral aktør i det regionale beredskapsarbeidet,

skriver Buskerud sivilforsvarsdistrikt

på sine Facebooksider.

Prisen som nå ble utdelt for tredje

gang, er innstiftet av sjefen for Buskerud

sivil forsvarsdistrikt til minne

om Knut Arne Berg (1925-2006).

Berg hadde et langt liv i og for Sivilforsvaret,

blant annet som formann.

Gjennom hele sitt virke var Knut Arne

Berg opptatt av samarbeid på tvers

av etats- og organisasjonsgrenser. På

tross av sin høye alder, var Berg helt

til det siste opptatt av utviklingen på

redningsområdet.

Hensikten med prisen er å stimulere

til samarbeid og samvirke mellom

ulike bered skapsaktører i Knut Arne

Bergs ånd og etter hans eksempel.

Prisen kan tildeles personer, etater,

virksomheter eller organisasjoner

som gjennom sin innsats har virket i

tråd med prisens hensikt.

Vi gratulerer Willy Amundsen med

samvirkeprisen for 2015! • NSO

Hedersdiplom til

Fresenius Kabi

Hele fire personer i industri vernet

hos Fresenius Kabi kunne i vår feire

industri vern-jubileum med over 30 år

i egenbered skapens tjeneste.

Torbjørn Ludvigsen har vært med

i industri vernet siden 1980, og var

innsats leder fram til 2001. Siden da

har han vært fagansvarlig brann.

Jan Ivar Andersen har også vært

med i industri vernet siden 1980. Jan

Theodor Andersen startet som sanitet-

og redningsleder i 1979.

Arild Sund har lengst ansiennitet

av de fire, og har vært med helt

siden 1977. Siden da har han vært

brann vern leder, industri vern leder og

siden 1999 stedfortredende industrivern

leder og medlem i redningsstab.

Sund gikk av med pensjon i fjor, ellers

er alle de tre andre fortsatt aktive

industri vernere.


• NSO

64

Sikkerhet nr. 2 • 2016


NSOs hedersdiplom

• NSOs hedersdiplom kan tildeles

virksomheter, grupper og enkeltpersoner.

• Typisk vil en som har vært industrivernleder

i 10 år og mannskap i

20 år være kandidater til å få det.

• Andre kriterier vil også bli vurdert

av NSO.

Diplomet blir underskrevet av

NSOs direktør og NSO fører oversikt

over hvem som er blitt tildelt dette

heders beviset.

Overrasket på bursdag

Jubilanten Olav Inge Idsøe ved Kværner

Stord ble overrasket 16. februar.

Under en lunsj for industri vernet og

HMS-avdelingen i anledning Idsøes

60-årsdag fikk han overlevert NSOs

hedersdiplom.

Kværners Yard Manager på Stord,

Steinar Røgenes, stod for overrekkelsen.

Sammen med diplomet

vanket det også gaver og godord

til jubilanten. Idsøe har vært aktiv i

industri vernet siden 1982. • NSO

MANGE DIPLOMER: Disse fikk diplom under samlingen: Alfred Bjarte Bruvik (Vestbase AS),

Kenneth Strømsøy (Saga Fjordbase AS), Einar Anfinn Nødset (Saga Fjordbase AS), Asle Olgeir

Skaanevik (Swire Oilfield Services AS), Knut Skorpen (Petroleumservices), Geir Norevik

(Saga Fjordbase AS), Danckert Dankertsen (Saga Fjordbase AS) og Per Andreas Grov (Saga

Fjordbase AS).

Åtte hedersdiplom til Florø

Torsdag 11. februar var det industrivernsamling

for industri vernet i Florø.

I tillegg til interessante foredrag

og innlegg fra brannvesenet fikk åtte

engasjerte industri vernere NSOs Hedersdiplom.

Direktør i NSO Knut Oscar

Gilje var til stede og delte ut diplomene.

• NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 65


nsr

FORBRYTELSE UTEN STRAFF: NRKs Brennpunkt-dokumentar viste næringslivets problemer med kriminelle.

Foto: Collage/NRK

Kriminalitet må synliggjøres

Næringslivet vegrer

seg for å anmelde

straffbare forhold.

I Brennpunkt-dokumentaren på NRK

«Forbrytelse uten straff» den 29. mars

forteller fortvilte bedrifts eiere om

tyverier som

ofte ender med

henleggelse,

selv når politiet

«Går vinningskriminaliteten

ned eller

er det en statistisk nedgang?»

får oversendt

anmeldelser

med bilder fra

den kriminelle

hendelsen og tilståelser fra den mistenkte.

Justisminister Anders Anundsen

(Frp) støttet politiets prioritering,

med begrunnelse i at politiet må

prioritere de alvorligste sakene. I tillegg

ble det påpekt at det nasjonalt

har vært en reduksjon i vinningskriminalitet.

Kan næringslivets aktører akseptere

dette svaret? Og hvis ikke, hva kan

vi gjøre med det?

Påvirker tilliten til politiet

For det første er det forståelig at politiet

må prioritere de alvorligste

straffesakene innenfor gitte rammer

og ressurser. Politiet gjør mye godt

arbeid, både innen

forebygging av kriminalitet

og etterforsking

av kompliserte

straffesaker.

Politiet har utviklet

seg i en god

retning med tanke

på samarbeid med næringslivet, og

det går sakte, men sikkert i riktig

retning. Når det gjelder henleggelse

av straffe saker med kjent gjerningsperson,

med godt dokumenterte bilder

og videomateriale, og gjerne med

«tilståelser» fra den mistenkte, mener

vi at det er svært uheldig at slike sak er

henlegges.

Dette påvirker tilliten til politiet,

og det er forståelig at det reageres fra

den eller de fornærmede. Det er også

forståelig at enkelte fornærmede etter

gjentatte henleggelser med kjent, og

kanskje samme, gjernings person slutter

å anmelde straffbare forhold.

Store mørketall

Er det riktig som justisministeren

hevder, at vinnings kriminaliteten går

ned? Eller er det en statistisk nedgang?

Ifølge NSRs omfattende kriminalitetsundersøkelse,

KRISINO 2015,

valgte nesten 1 av 10 virksomheter,

offentlig og private, ikke å anmelde

ett eller flere straffbare forhold som

de var utsatt for i løpet av 2015. Dette

kan utgjøre store mørketall fordi enkelte

virksomheter som ellers kunne

ha anmeldt flere straffbare forhold,

ikke gjør det.

Hva er årsaken for å ikke anmelde

forholdene? På spørsmål om hvorfor

de ikke anmelder, svarer syv av ti at de

ikke anmelder straffbare forhold fordi

politiet som regel henlegger saken, og

66

Sikkerhet nr. 2 • 2016


Næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR)

NSR arbeider sammen med politi,

sikkerhets myndig het ene og

nærings livet for å bekjempe kriminalitet

i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran,

terrorisme, organisert krimi nalitet,

bedragerier, utpressing, korrup sjon,

data kriminalitet o.l.

OSPA

Står for The Outstanding Security

Preformance Award.

Nasjonale priser som anerkjenner

og belønner bedrifter og individer

som utfører sikkerhets- eller sikringsarbeid

i Norge, Australia, Tyskland og

USA.

OSPA-prisene er ment å være både

uavhengige og inkluderende, og gir

en mulighet for dem som utfører

fremragende arbeid innen sikkerhet

og sikring til å bli anerkjent og

berømmet for sin suksess.

Kriteriene for disse prisene er basert

på omfattende forskning av viktige

faktorer som bidrar til og karakteriserer

utmerket arbeid (Aspiring to

Excellence – Perpetuity Research).

OSPA-prisene er organisert i samarbeid

med sikkerhetsorganisasjoner

og grupper i mange land.

OSPA ble delt ut for første gang under

NSRs Sikkerhetskonferanse i fjor.

Aktivtetskalender: nsr-org.no

12. mai rådsmøte

23. mai «Designing out crime»

18. aug. Felles styre- og

rådsmøte

21. – 22.

sept.

10. nov. styremøte

Sikkerhetskonferansen

omtrent like mange svarer at det er

ressurs- og tidkrevende.

Anmeld straffbare forhold

Det er viktig at kriminalitet blir anmeldt

og synliggjort, selv om dette

ikke nødvendigvis fører til en domfellelse.

Hvis ikke forblir mørketallene

store, trender og statistikker blir

feilaktige, og politiet får ikke mer ressurser

til å forebygge og etterforske

denne form for kriminalitet.

NSR mener at næringslivet må

fortsette å anmelde straffbare forhold,

i større grad enn hva som gjøres i dag.

Hvis ikke, påfører vi oss

selv større skade på

sikt.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Hvem fortjener OSPA-prisen?

Er du en av eller kjenner du noen av

de neste vinnerne av en OSPA? Man

kan nominere seg selv, sin ansatte, sin

sjef, en leverandør, et produkt (eget

eller andres) eller et statlig initiativ.

Etter at de første OSPA-vinnerne

ble kåret i fjor med stor suksess, ser

vi frem til årets prisutdeling. Som i

fjor vil vinnerne bli kåret under festmiddagen

Sikkerhetskonferansen

2016, på Thon Hotel Opera i Oslo,

onsdag 21. september.

Nominasjonsprosessen

Nominasjoner for OSPA 2016 åpnet

21. mars og stenger 14. august. I hver

kategori skal to spørsmål besvares

med cirka 500 ord. Enhver som er

tilknyttet sikkerhetssektoren i privat

eller offentlig sektor kan delta ved

å nominere seg selv eller andre. Du

trenger ikke være tilknyttet noen organisasjon.

Det viktigste kriteriet er at personen,

produktet, virksomheten eller

løsningen presterer på et fremragende

nivå innen sikkerhet. Du kan sende

inn nominasjoner i flere kategorier.

OSPA-prisen deles ut i følgende kategorier:

• Beste nye sikkerhetsprodukt

• Beste statlige sikkerhetsinitiativ

• Fremragende intern leder for sikkerhet

• Fremragende sikkerhetsrådgiver

• Fremragende risikohåndteringsløsning

(ny priskategori)

Dommerne

Årets dommerpanel er nå på plass.

Jury-medlmmene er Runar Karlsen

(NHO Service), Øyvind Smedsrød

(DSS), Audun Vestli (COWI), Jon Sigurd

Jacobsen (SOS Security) Karin

Bjørgo Fagersand (Nosif) og Carsten

Rapp (Nasjonal sikkerhetsmyndighet).

For å lese mer om kategoriene,

hvilke kriterier som gjelder i hver kategori,

og hvordan man melder seg på

eller nominerer andre, se nsr-org.no

for påmelding.

• NSR

16

SIKKERHETSKONFERANSEN

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Sikkerhet nr. 2 • 2016 67


nsr

Spionasje er en økende problem

Hva av din virksomhets

informasjon

er interessant

for andre?

«I would say that could happen, because

that’s a part of the game.» Ordene

kom i et TV-intervju med den

tidligere sjefen for den franske etterretningstjenesten

DGSE, Pierre Marion.

Marion ble konfrontert med

spørsmålet om den franske etterretningstjenesten

spionerte på sine

allierte, og hadde utplassert etterretningsagenter

i amerikanske selskaper

som Texas Instruments, IBM og andre.

Marion bekreftet at den franske etterretningen

drev med slikt, samtidig

som han erkjente at industri spionasje

mellom allierte ikke er uvanlig – snarere

noe man må regne med at foregår;

«that’s a part of the game». Hensikten

var selvfølgelig å stjele ideer,

stjele kunnskap som kunne brukes for

å understøtte nasjonale interesser og

landets eget næringsliv. Det skjedde

for 30 år siden, og i dag – som den

gang – er Frankrike ikke den eneste

som fortsatt spiller dette spillet.

Høy etterretningsvirksomhet

I juni 2010 ble Anne Chapman og ni

andre arrestert i New York, mistenkt

for å være utplasserte spioner fra

den russiske utenlands etterretningstjenesten

SVR. Etter denne avsløringen

ble hun deportert tilbake til

Russland som del av en fangeutveksling.

Kunne noe slikt skjedd her i

Norge også? Ja, hvorfor ikke?

Om etterretningstrusselen skriver

Politiets sikkerhetstjeneste følgende

i sin åpne trusselvurdering for 2016:

«Etterretningsvirksomheten i og mot

Norge er høy, og statlig etterretningsvirksomhet

utføres ikke kun av land

som Kina og Russland. Imidlertid

vurderes fortsatt Russlands intensjon

om og kapasitet til å utøve spionasje

mot Norge å ha størst skadepotensial

for Norge og norske interesser.»

Datanettverk

Det er et gjennomgående trekk at

flere land har utviklet betydelige kapasiteter

til å utføre spionasje over

data nettverk. At de statlige kapasitetene

øker må bety at omfanget og

aktiviteten øker tilsvarende. På andre

områder blir forsvarsbudsjettene

kuttet, men ikke her. Budsjettene til

etter retningstjenestene over hele verden

har blitt tidoblet, og det er cybersikkerhet

– i betydningen både offen­

68

Sikkerhet nr. 2 • 2016


INFORMASJON MÅ BESKYTTES: Vårt næringsliv og vår offentlige forvaltning må tenke over hvilken informasjon de besitter som kan ha

interesse for andre, og som potensielt kan skade virksomhetens interesser dersom den kommer uvedkommende i hende, skriver artikkelforfatteren.

Illustrasjon: Aleutie/Shutterstock.com

sive og defensive aktiviteter for å sikre

seg i cyberspace – som er satsningsområdet.

Og det er ingen tvil om at

det gir avkastning.

Det er viktig å være klar over at i

spillet om informasjon, har vi ingen

venner. Vårt næringsliv og vår offentlige

forvaltning må derfor først

og fremst tenke over hvilken informasjon

de besitter som kan ha interesse

for andre, og som potensielt kan

skade virksomhetens interesser dersom

den kommer uvedkommende i

hende. Dette er informasjon som bør

beskyttes! Dessverre kan det se ut til

at det ikke skjer.

«Liten risiko»

I revisjons- og rådgivningsbedriften

BDOs risikoundersøkelse 2016 er om

lag tusen respondenter stilt spørsmål

om hvor stor de mener risikoen knyttet

til dataangrep er. Hele 75 prosent

mente at risikoen var liten, eller noe

kritisk. Dette tyder på at mange virksomheter

ikke er klar over hvor mye

en trusselaktør kan gjøre og hvor kritisk

utfallet av et dataangrep kan bli.

Dette bildet blir understøttet av Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM) i

rapporten Risiko 2016 som beskriver

det nasjonale risikobildet innen forebyggende

sikkerhet i Norge. I følge

NSM er det «stor risiko forbundet

med IKT-angrep og annen spionasje i

2016 og årene fremover.» Denne vurderingen

bygger blant annet på empiri

NSM har som viser at utviklingen

i det forebyggende sikkerhetsarbeidet

ikke følger utviklingen i trusselbildet

på en måte som gjør at risikoen reduseres.

NSM vurderer at denne trenden

vil forbli relativt uendret. Det er

alvorlig!

Den voksende trusselen som spionasje

representerer, sammenholdt

med de betydelige verdiene norske

virksomheter forvalter, og vedvarende

svakheter i sikkerhetsarbeidet,

bør gi grunn til bekymring. Hvis det

norske næringsliv skal stå sterkt i et

internasjonalt marked, må man tenke

sikkerhet fra dag én. I forskning

og utvikling, produksjonsprosesser,

kontraktsforhandlinger, markedsstrategier

osv. Når skaden er skjedd og

tapet merkes på bedriftens bunnlinje,

er det for sent.

Dagfinn Buset

Senior Manager,

BDO

Sikkerhet nr. 2 • 2016 69


nsr

DISKUTERTE SIKKERHET: Det ble interessante diskusjoner mellom lederne av EOS-tjenestene. Fra venstre: Morten Haga Lunde (sjef Etterretningstjenesten),

Siri Lill Mannes, Kjetil Nilsen (direktør NSM) og Marie Benedicte Bjørnland (sjef PST).

Sikkerhet er et konkurransefortrinn

Næringslivet ble oppfordret

av Nasjonal sikkerhetsmyndighet

til å

investere i sikkerhet.

tekst og foto: Arne Røed Simonsen

Å investere i sikkerhet var ett av

NSM-direktørens poeng da Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM) startet

sin årlige sikkerhetskonferanse onsdag

16. mars

Direktør i NSM, Kjetil Nilsen,

ønsket velkommen til konferansen.

Und er sitt innlegg snakket han om

den digitale utviklingen og mente at

alle i salen har opplevd en revolusjon:

Den digitale. Han understreket

at denne revolusjonen har skapt nye

verdier og muligheter.

– Mer avhengige av hverandre

– Utviklingen har ikke bare gitt oss

nye muligheter, men også nye sårbarheter,

presiserte Nilsen. Den digitale

verden gjør også at vi er mer avhengige

av hverandre enn noen sinne,

fordi vi er bundet sammen på tvers av

strukturer og uoversiktlige leveransekjeder.

Mange virksomheter ser på sikkerhet

som en kostnad, men det kan

like gjerne være en investering. Flere

land satser på sikkerhet for å tiltrekke

seg internasjonale næringslivsaktører.

Her har Norge mye å by på. Vi er et

trygt og stabilt demokrati, og trygge

og sikre omgivelser kan gi et konkurransefortrinn.

– Vi har gode tekniske miljøer, en

kompetent arbeidsstyrke, og ett av

verdens mest digitaliserte land, sa

Nilsen.

Kan skape verdier

Norge står foran store omstil linger,

blant annet som følge av den økende

arbeidsledigheten i oljesektor en. IKT

og digitalisering blir en stadig viktigere

innsatsfaktor både for statsforvaltningen

og næringslivet.

Sikkerhet kan bli en næring som

ikke bare sikrer verdier, men som

skap er verdier i fremtidens Norge om

vi utnytter mulighetene. Sikkerhet er

70

Sikkerhet nr. 2 • 2016


neste nummer

etter min oppfatning en forretningsmulighet.

For å lykkes med

digitaliseringen og overgangen til

et heldigitalt samfunn, må vi lykkes

med sikkerhetsarbeidet. Det

er en forutsetning for å lykkes i

det digitale samfunn, avsluttet

Nilsen.

Arver sårbarheter

Statssekretær Øystein Bø fra Forsvarsdepartementet

og Gjermund

Hagesæter, statssekretær i Justis-

og bered skapsdepartementet,

holdt også sine innledninger

og understreket viktigheten av

NSMs arbeid, herunder konferansen.

Hagesæter fulgte også opp flere

av Nilsens poenger, blant annet

avhengighetsforholdet mellom

ulike virksomheter, både statlige

og private. Dette forholdet kan

føre til at man arver sårbarheter

fra hverandre. Dette viser viktigheten

av godt og omforent sikkerhetssamarbeid.

Avvik og engasjement

Assisterende direktør i NSM, Annette

Tjaberg la frem hovedpunktene

i RISIKO 2016, før scenen ble

rigget for samtale mellom lederne

av EOS-tjenestene, Morten Haga

Lunde, sjef i Etterretningstjenesten,

Kjetil Nilsen (NSM) og Marie

Benedicte Bjørnland, sjef i Politiets

sikkerhetstjeneste. Temaene

som ble belyst var: IKT-sikkerhet,

terrorsituasjon og migrasjon.

På konferansens andre dag, ble

det arrangert parallelt et «Topplederseminar»

for ledere i offentlig

og privat sektor. Direktør i NSR,

Jack Fischer Eriksen, var en av

foredragsholderne på dette seminaret,

og han snakket om virksomhetenes

ansvar. Viktigheten

av at sikkerhet er forankret og

prioritert i virksomhetenes ledelser

og styrer, ble fremhevet av

Ryno Andersen, Riksrevisjonen,

som snakket om Riksrevisjonens

erfaringer med sikkerhetsrevisjoner.

Han så en klar sammenheng

mellom antallet avvik og ledelsens

engasjement.


Tema: Innsatsledelse

Ved enhver innsats må det være

en som tar ledelsen. Dette er

spesielt viktig for industri vernet,

hvor konsekvensene kan bli fatale

dersom det ikke blir tatt riktige

avgjørelser under innsats.

• Hva er oppgavene til en

innsats leder?

• Hva er det som skiller en god

innsats leder fra en mindre

god?

• Hvilke krav er det til

opplæring av innsats leder?

Sikkerhet vil fortelle

om DITT industrivern.

Send oss bilder og tips på

sikkerhet@nso.no

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Altern kommunikasjon på epost

kom@altern.no.

nummer og tema

frister:

bestille

/ levere

3 Innsatsledelse 22/8

26/8

4 Industrivernkonferansen

7/11

11/11

hos

leserne

uke 38

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/no/bladet_sikkerhet/annonser

Sikkerhet nr. 2 • 2016 71


Illustrasjon: Niels Poulsen

Hjertesukk om hjertestartere

Hjertestartere, hjertestartere, hjertestartere. Jeg ser

dem overalt, de er som smurfene som invaderte oss

på 80-tallet. «Tramp, tramp, tramp på en smurf!»

sang Trond-Viggo Torgersen. Jeg akter ikke å gå

like drastisk til verks som den godeste legen, men

et varsko vil jeg rope: Hjertestarter er ikke primærløsningen

på industriens førstehjelpsbehov.

Avrevet arm

Mange steder øves det jevnlig på å bruke hjertestartere.

Vel og bra, men i et industri vernperspektiv

kan man lure på hva som gir best øvingsutbytte av

å øve på bruk av hjertestarter, kontra å øve på den

type skade som man faktisk kan risikere å få på arbeidsplassen.

Hvis det er stor sannsynlighet for at du kan

miste en arm i en sag eller bli påkjørt av truck, så

har du ingen bruk for hjertestarter. En hjertestarter

hjelper deg kun der hjertestansen skyldes et hjerteinfarkt

eller ved hjerterytmeforstyrrelser.

Ved hjertestans etter skade er det helt avgjør ende

at man får stanset blødning og komprimert blodet

rundt i kroppen slik at pasienten kommer til sykehus

med puls.

Mindre relevant

Poenget mitt er ikke at man ikke skal kjøpe hjertestartere,

men å øve på bruk av hjertestarter på bekostning

av å øve på å stanse blødninger, og å rense

og skylle en som er eksponert for kjemikalier, er

uheldig prioritering som kan straffe seg den dagen

uhellet oppstår.

Med unntak av der det er stor sannsynlighet for

strømgjennomgang er det minimalt med industriaktiviteter

som kan medføre hjertestans.

For mange er industri vern en hjertesak, men

dere trenger ikke hjertestarter kun av den grunn.

Skrevet av Erik Schjenken, seniorrådgiver

les 72 om Sikkerhet nr. 2 • 2016

førstehjelp

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!