Annie Skau Berntsen - Norske kristne helter av Inger Anna M. Drangsholt

– Norske kristne helter –
Annie Skau Berntsen

Annie
Skau
Berntsen
Håpets engel
Inger Anna Maridal Drangsholt

Norske kristne helter – Annie Skau Berntsen
Copyright: © 2016 Proklamedia
Omslag: Kristian Kapelrud
Sats: Laila Therese Grüner
Forsidefoto: iStock.com/Laikwunfai
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk: DH Printing House, Latvia
1. opplag 2016
ISBN: 978-82-7199-537-9
Proklamedia AS
Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad
Tlf: 62 57 43 43
E-post: post@proklamedia.no
www.proklamedia.no

Innhold
Prolog....................................................................................................................... 7
1. Et merkelig vesen ...................................................................................... 9
2. Hva er meningen med livet? .......................................................... 13
3. Et frø blir sådd ........................................................................................ 17
4. Et vanskelig valg .................................................................................... 21
5. Angstens øyne........................................................................................... 25
6. Da jeg ble «født på ny»....................................................................... 27
7. Vekkelse......................................................................................................... 31
8. Hjerteskrik og hjertesvar................................................................... 33
9. Dagens sensasjon.................................................................................... 37
10. Ikke ensom............................................................................................... 39
11. En minneverdig togtur ................................................................... 45
12. En dårlig start........................................................................................ 49
13. Endelig hjemme.................................................................................... 53
14. For en mektig Gud vi har.............................................................. 57
15. Gudommelig, du liksom................................................................. 61
16. Forvandlingen........................................................................................ 65
17. Et nyfødt barn........................................................................................ 69
Innhold 5

18. En ekte kineser...................................................................................... 73
19. En prinsesse på hjemreise............................................................... 75
20. Helt utrolig.............................................................................................. 81
21. En livsfarlig biltur................................................................................ 87
22. Sleipe trusler........................................................................................... 91
23. Anklager og mirakler........................................................................ 95
24. Lykkelig i fengsel............................................................................... 101
25. Tung kropp, lett hjerte.................................................................. 107
26. En hemmelig plan........................................................................... 109
27. Dødssyk.................................................................................................... 113
28. Tilpasset styrke................................................................................... 117
29. Et galehus?.............................................................................................. 121
30. Trøst i håpløshet................................................................................ 125
31. Tran og en tanke................................................................................ 131
32. Tyfonen og vendepunktet............................................................ 135
33. Fem brød og to små fisk................................................................ 141
34. «Gap opp!»............................................................................................. 145
35. Pysjamasparty og lommefyll...................................................... 149
36. Støtte fra ulikt hold......................................................................... 153
37. O jul med din glede ... og en spesiell opplevelse........... 157
38. En ny katastrofe................................................................................. 165
39. Min nærmeste familie.................................................................... 171
40. Umulig å kjede seg.......................................................................... 177
41. Minneskatter........................................................................................ 183
Etterord............................................................................................................. 187
Merkeår i Annie Skau Berntsens liv................................................ 190
Kilder.................................................................................................................. 192
6 Norske kristne helter – Annie Skau Berntsen

Prolog
Shhh.
Konvolutten laget en hvesende lyd da den ble spjæret, og
like etter dumpet en hvit lapp ned på gulvet.
En høy, gråkledt kvinne plukket opp brevet og bøyde
seg nærmere oljelampen for å lese de kinesiske tegnene som
dannet sirlige mønstre. Plutselig fikk ansiktet hennes samme
farge som dusjen fra månestrålene gjennom noen små glugger.
«Kjære Annie! Du må aldri finne på å være alene noe sted.
Jeg har fått greie på at mange røvere har lyst til å kidnappe deg!
Vær forsiktig! Hilsen din gode kristne venn, Yun.»
Kvinnen stirret på lappen med en rynke i pannen, før hun
kastet blikket rundt i det umøblerte rommet med en altertavle
helt fremst. Skygger danset urytmisk mot den grå murveggen
i lyset fra oljelampen.
Hun ble stående urørlig en stund, før hun gjespet og dumpet
ned på sengen, som bestod av halm, så en presenning og
øverst et dobbelt sengeteppe. Øynene hvilte på oljelampen
mens hendene foldet seg og leppene bevegde seg lydløst. Så
slukket hun lyset, krøllet seg sammen og dro sengeteppet opp
mot haken.
Prolog 7

Dunk, dunk, dunk.
Lyden ga gjenklang i det nakne rommet. Kvinnen satte seg
opp i sengen med et rykk. Det var fremdeles mørkt, bortsett
fra det sildrende, svake månelyset som tok en ny retning når
det traff gulvet.
Noen banket hardt på døren igjen og tok i dørklinken.
Kvinnen løftet hånden mot munnen, som for å kvele et skrik.

1
Et MErkElIg
vESEn
M
ange av øynene til dem som stirret på meg, var vidåpne
og glitret av forundring og en anelse frykt. De minste
barna klynget seg til de litt eldre, og alle ble stående som leirfigurer.
De glante på det lyse håret mitt. Noe så merkelig. Og
de blå øynene. Bare guder hadde blå øyne! Alle gudene deres
hadde det. De lurte kanskje på om jeg var en gud? Blikkene
flyttet seg nedover til den rare, buede nesen min. De målte
kroppen min, opp og ned, ned og opp. Så høy! Så bred! Var
jeg mann eller dame?
Jentenes blikk flyttet seg fra de store bena mine til sine
egne unaturlig små føtter. Ganske sikkert ikke en kvinne,
tenkte de nok. Alle kvinnene hadde jo bundet tærne stramt
bakover, for det var det som var fint, selv om det nå var blitt
ulovlig.
Et merkelig vesen 9

Den slags selvpining for skjønnhetens skyld slapp heldigvis
en norsk misjonær i Kina.
Jeg merket at leppene mine buet seg oppover, sprakk og
avslørte en hvit tannrad med gullplomber. Det fikk øynene
deres til å vide seg enda mer ut, og de sendte hverandre forskrekkede
blikk. Gulltenner!
Men så begynte jeg å synge. På deres morsmål. Morsomme
og fine barnesanger. Jeg vinket til barna. Jeg lo. Og plutselig,
slik du blir knipset ut av en dagdrøm, våknet barna til live og
utstøtte herlige latterutbrudd, de også.
På kort tid flokket de seg rundt meg. Jeg fortalte historier,
jeg lekte med dem. Barna grep tak i fingrene mine. Ti barn
kunne jeg holde i hånden på den måten. Inni meg kjente jeg
gleden bruse som en norsk foss om våren. Nei, jeg hadde nok
ingen egne barn, men jeg hadde mange, mange barn i Kina.
I hjertet hadde jeg adoptert hver og én av dem.
Når jeg kjente etter, merket jeg at jeg var trett i bena. De
var fylt av blemmer og gnagsår etter at jeg hadde gått, klatret
og vandret omkring, slik jeg stadig gjorde til fjerntliggende
landsbyer for å fortelle kineserne om Jesus. Elleve blemmer
var rekorden.
Det var absolutt verdt det.
Bena mine har ingen blemmer nå. I stedet er de hovne.
Ryggen plager meg mest, men smertene forsvinner når jeg
sitter i favorittlenestolen min. Jeg har forresten sjelden tid til
å skjenke ubehagene mine en tanke. Og du skal slippe å høre
mer om dem. Jeg har da mer spennende ting å fortelle!
Først som sist: Ingenting av alt det forunderlige jeg har
opplevd i livet, skal jeg ha æren for selv. Nei, så men. Det
ville ikke vært riktig. Jeg må imidlertid le litt av det som blir
10 Norske kristne helter – Annie Skau Berntsen

sagt om meg: «Én nitti høy, en meter bred og med et hjerte
større enn kroppen.»
Vil du vite grunnen til at hjertet mitt er så stort?
Det er fordi det bor noen der inne...
Og han som bor der inne, det er han som skapte meg
akkurat slik jeg er. Akkurat slik jeg var ment å være. Vet du,
da jeg hadde kjempelyst til å begynne på sykepleierskolen, sa
de at jeg var for ung. Jeg var 20 år, og man burde helst være
23. Men da de så meg, endret de mening. Jeg slapp inn.
Da jeg kom som misjonær til Kina noen år senere, ble jeg
møtt på en misjonsstasjon av noen overbegeistrede kinesere.
En mann ropte noe, og de andre begynte å snakke seg i
mellom og så veldig lykkelige ut. En norsk misjonær som
kunne kinesisk, oversatte for meg: «Takk Herren! Pris Herren!
Han har gitt den nye misjonæren en sterk kropp som passer
her i fjellene!»
Og jeg skal sannelig si dere at jeg mange ganger har satt
pris på min sterke, sunne kropp!
Men – selv jeg har vært svak og ynkelig til tider. Og jeg
har flere ganger vært døden nær.
Nå skal du få bli med tilbake i tid. En gang har jeg til og
med vært mindre enn deg.

2
hvA Er MEnIngEn
MEd lIvEt?
L
ille Irene strøk fingrene ærbødig over et glatt plastansikt. Hun
berørte de små, stikkende øyenvippene, kjente på kulerunde
øyne som så fullstendig ekte ut. Så vippet hun dukken opp og ned,
opp og ned. Øynene åpnet og lukket seg. Fascinerende!
«Den er kjempefin!» Hun tittet blygt opp på Annie, jenta som
bodde høyere opp i blokka, i en leilighet som hadde mye fl ottere
møbler enn denne. Irene la dukken i fanget og så seg rundt i det
knøttlille rommet, som både var stue og kjøkken. Tapetet var slitt,
og det luktet mugg. Alt var liksom så grått. Selv den strikkede
dukken moren hadde gitt henne, var fargeløs ved siden av Annies
nye, fl otte sovedukke.
Annie fulgte blikket hennes rundt i rommet. Det glade, stolte
smilet bleknet plutselig.
«Du kan godt låne den hvis du vil.»
Hva er meningen med livet? 13

«Tusen takk. Så snill du er!»
Irene knuget den harde plastdukken inntil seg, vugget den,
kysset den.
Annie betraktet henne en stund, svelget, før hun sa med fast
røst: «Du kan faktisk få den av meg!»
«Pappa, hva er meningen med livet?»
Jeg tittet opp på den høye mannen med få hårstrå på hodet,
men med en veltrimmet mørk snurrebart under nesa. Stemmen
min skalv litt.
Faren min sto stille en stund, med et hjelpeløst blikk og
en skulder som heiste seg og sank igjen. I stedet for å gi meg
et svar, viftet han med hånden og smilte trist.
«Annie, hvorfor går du ikke ut og leker?»
Jeg kjente en uforklarlig trang smerte over brystet. I en fart
kledte jeg på meg en vårjakke og smatt ut av trehuset vårt. De
store, men lette føttene mine bar meg av sted, opp en sti mellom
barskog, løvskog og kratt. På toppen av en åsrygg lente
jeg meg mot en trestamme for å få igjen pusten. I dalsøkket
nedenfor lå skog, åkerlapper, gårder, og så tettere bebyggelse
før land møtte fjord – en utsikt jeg til vanlig elsket. Nå lå alt
i en tåkete dis på grunn av tårer som presset seg på.
Hva var meningen med livet? Når ikke pappa, som var
den klokeste i hele verden, kunne svare meg på dette, hvem
kunne gjøre det da?
Du lurer kanskje på hvordan en tolv år gammel jente kunne
finne på å stille et slikt spørsmål. Hadde jeg hatt en ulykkelig
barndom? Hadde jeg noen grunn til ikke å være fornøyd?
Langt ifra. Jeg vokste opp i et hjem med mye kjærlighet
og omsorg. Foreldrene mine, Johan og Maria, var med i
14 Norske kristne helter – Annie Skau Berntsen

arbeiderbevegelsen og lærte oss barna tidlig at vi skulle bry
oss om andre. «Alt dere gjør i livet, skal være til andres beste,»
pleide faren min å si. Han var kjempegrei, og han tok meg
med på tur ut på fjorden i båt, eller vi streifet sammen i skog
og mark. Han hjalp meg å plukke blomster og fortalte meg
mye om landet mitt. Jeg ble virkelig glad i Norge, med sine
skoger og fjell. Om vinteren var det stas å gå på ski og skøyter.
Jeg ble født i Kristiania, det som nå heter Oslo. Familien
vår flyttet snart til Horten, da pappa ble ansatt på marineverftet
i byen. Som eldstemann i en søskenflokk på fem, lærte
jeg tidlig å ta ansvar. Allerede som seksåring ble jeg satt til å
passe søsken. Mamma har sagt at jeg alltid var til å stole på.
Foreldrene mine var nok litt strenge. For eksempel fikk
vi ikke lov til å farte rundt i gatene når det ble mørkt. Helt
greit for meg. Jeg stortrivdes hjemme, med å spille orgel og
piano. Og så var jeg en ordentlig lesehest. Når jeg dro på lange
skogturer om sommeren, hadde jeg ofte en bok med meg, som
jeg koste meg med å lese på en stein eller en trestubbe. Særlig
syntes jeg det var spennende å lære om folk i andre land.
Har du et idol? Mitt idol da jeg gikk på skolen, var Sokrates,
en gammel gresk filosof. Han trodde at kunnskap og
innsikt kunne gjøre menneskene gode. Da jeg fikk i oppgave å
skrive en stil med tittelen «Det mennesket jeg beundrer mest,»
var Sokrates førstevalget.
Og så var det en annen mann jeg var litt nysgjerrig på.
Jesus.
Men mamma og pappa trodde ikke på Jesus. Det gjorde
derimot farmor.
Et vagt minne lå i meg om hva som skjedde en natt for
noen år siden …

Inspirerende, sanne historier om
menn og kvinner som fulgte Guds kall.
Annie Skau Berntsen
(1911–1992)
«Én nitti høy, en meter bred og
med et hjerte større enn kroppen.»
Slik har Annie Skau
Berntsen blitt presentert. Hun
jobbet som misjonær og sykepleier i Kina fra 1938. Fra 1952 drev
hun et hjelpearbeid blant kinesiske flyktninger i Hongkong, og
var med å stifte tuberkulose-sanatoriet Håpets Havn.
«Tidligere var Annie pensum på 4.trinn, og jeg har fått dele hennes historie
under skolebesøk, før hun dessverre ble «tatt av programmet». Nå
gleder det meg stort at unge og voksne skal få bli kjent med henne igjen.»
– Viggo Klausen, barne- og familieforkynner i Misjonsforbundet
«For en som har lest alt man kan komme over av Annie Skau Berntsen,
var denne historien spennende, med en original vinkling. Jeg fryder
meg over at den oppvoksende slekt skal få høre om Annie og bli inspirert
av henne.»
– Randi Anita Helvig, landskoordinator for Mødre I Bønn