Amy Carmichael - Kristne helter - Proklamedia

proklamedia

Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.

AMY CARMICHAEL (1867–1951)

Amy Carmichael sto på dekket av dampskipet og vinket farvel til sin gamle venn Robert Wilson atter en gang, uvitende om at hun aldri ville se ham eller De britiske øyer igjen. Gud hadde kalt henne til India. Og India skulle bli hennes hjem resten av livet.

Amys liv var preget av en enkel, besluttsom lydighet mot Gud, uavhengig av omstendigheter eller konsekvenser. Hennes livshistorie og ettermæle er en overveldende påminnelse om kraften i en person som frykter Gud og ingenting annet.

Drevet av kjærlighet og barmhjertighet, tro og besluttsomhet trosset Amy Carmichael Indias ubarmhjertige kastesystem. Historien om den unge kvinnen fra Nord-Irland er et nydelig eksempel på at Gud utøser sin kjærlighet over hans aller minste – og mest dyrebare – skatter.

øyeblikk, så frøken Kay bare viftet med hånden og sa strengt:

«Stille!» Slik gikk det til at Amy og alle jentene på sovesalen

hennes fikk sett kometen, selv om det ikke ble helt som de

hadde tenkt.

Da kometen hadde passert, så frøken Kay på Amy. «Du

møter opp på kontoret mitt rett etter frokost i morgen.»

«Ja, ma’am», svarte Amy og neiet høflig.

Jentene trasket tilbake til sovesalen. Denne gangen brydde

de seg ikke om å unngå det knirkende tredje trappetrinnet.

Amy sov ikke særlig mye den natten. Hun tok gjerne straffen,

det hadde hun gjort mange ganger før. Men hva om jeg

blir utvist og sendt tilbake til Irland? Hva kommer foreldrene

mine til å si? Hun hatet tanken på å måtte reise hjem i vanære.

Foreldrene ville bli så skuffet over henne, og hun hadde seks

yngre søsken som så opp til henne. Hvis hun bare ikke hadde

vært irsk. Det var problemet. Hun passet ikke inn på en engelsk

pikeskole, med sine mørkebrune øyne og sin livlige fantasi.

Hun følte seg så begrenset. Alt handlet om ringeklokken

og timeplanen. Hun fikk nesten aldri vært ute. Hvis det ikke

hadde vært for esken med krysantemum moren, Catherine

Carmichael, hadde sendt henne og den hvite liljen en av de

eldre jentene hadde lagt igjen, ville det ikke blitt mye natur

Amy. Det var ikke rart hun hadde vært så innbitt på å se

kometen. Hjemme i Irland ville hun ha sett den fra barnerommet

i andre etasje, der Irskesjøen bølget mot steinene ved

Millislie i bakgrunnen.

Å, som hun savnet havet og alle skattene hun fant på stranden

ved lavvann. Og hun savnet kjæledyrene. Ved Marlborough

House var det bare en gretten hannkatt som spyttet

hvis Amy så mye som så på ham. Hjemme i Irland hadde hun

collien Gildo som tilbrakte dagen med å ligge ved inngangsdøra

og vente på at noen ville komme ut og leke. Dessuten var

14 Kristne helterAmy Carmichael

More magazines by this user
Similar magazines