Amy Carmichael - Kristne helter - Proklamedia
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall. AMY CARMICHAEL (1867–1951) Amy Carmichael sto på dekket av dampskipet og vinket farvel til sin gamle venn Robert Wilson atter en gang, uvitende om at hun aldri ville se ham eller De britiske øyer igjen. Gud hadde kalt henne til India. Og India skulle bli hennes hjem resten av livet. Amys liv var preget av en enkel, besluttsom lydighet mot Gud, uavhengig av omstendigheter eller konsekvenser. Hennes livshistorie og ettermæle er en overveldende påminnelse om kraften i en person som frykter Gud og ingenting annet. Drevet av kjærlighet og barmhjertighet, tro og besluttsomhet trosset Amy Carmichael Indias ubarmhjertige kastesystem. Historien om den unge kvinnen fra Nord-Irland er et nydelig eksempel på at Gud utøser sin kjærlighet over hans aller minste – og mest dyrebare – skatter.
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.
AMY CARMICHAEL (1867–1951)
Amy Carmichael sto på dekket av dampskipet og vinket farvel til sin gamle venn Robert Wilson atter en gang, uvitende om at hun aldri ville se ham eller De britiske øyer igjen. Gud hadde kalt henne til India. Og India skulle bli hennes hjem resten av livet.
Amys liv var preget av en enkel, besluttsom lydighet mot Gud, uavhengig av omstendigheter eller konsekvenser. Hennes livshistorie og ettermæle er en overveldende påminnelse om kraften i en person som frykter Gud og ingenting annet.
Drevet av kjærlighet og barmhjertighet, tro og besluttsomhet trosset Amy Carmichael Indias ubarmhjertige kastesystem. Historien om den unge kvinnen fra Nord-Irland er et nydelig eksempel på at Gud utøser sin kjærlighet over hans aller minste – og mest dyrebare – skatter.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
like utenfor Shimonoseki, målet for reisen. <strong>Amy</strong> trakk et lettelsens<br />
sukk. Men så kom de dårlige nyhetene. På grunn av<br />
vinden og de store bølgene var det umulig for skipet å legge<br />
til kai. De var rett og slett nødt til å bli på havet og vente til<br />
tyfonen la seg.<br />
Kapteinen forlot salongen, og <strong>Amy</strong> kastet opp i bøtta ved<br />
siden av seg nok en gang. Hun lurte på hvor lenge de måtte<br />
vente før stormen løyet. Hun følte seg så usigelig syk, men<br />
hun håpet at en kort spasertur kanskje kunne hjelpe. Dessverre<br />
visste hun at det ikke var til noen nytte. Det hadde<br />
ikke hjulpet noe de andre gangene hun hadde prøvd. Men<br />
hun måtte få en pause fra den kvalmende luften i salongen.<br />
Hun la ullsjalet om skuldrene og stavret seg på beina. Hun<br />
snublet ut på dekk og trakk pusten dypt. Hun tok et godt<br />
tak i relingen mens vannet skylte over anklene hennes og<br />
sprutet henne på kinnet. Hun kikket med lengsel i retning<br />
av Shimonoseki og håpet det ikke ville ta lang tid før vinden<br />
løyet og havet la seg.<br />
Da hun speidet mot Shimonoseki så <strong>Amy</strong> noe svært uvanlig,<br />
i hvert fall midt i en tyfon. En dampslepebåt dukket opp<br />
midt i de frådende bølgene. Den la seg på styrbord side, seks<br />
meter fra SS Yokohama Maru, og der lå den og duvet opp og<br />
ned med bølgene. En av sjømennene tilkalte kapteinen, og<br />
snart var en stor forsamling passasjerer og mannskap på dekk<br />
for å få med seg utviklingen.<br />
Kapteinen på Yokohama Maru og kapteinen på slepebåten<br />
ropte og gestikulerte til hverandre. <strong>Amy</strong> skjønte ikke ett ord<br />
av hva de sa, men hun håpet det handlet om at SS Yokohama<br />
Maru skulle geleides inn til en trygg havn. Men snart ble<br />
det klart at det ikke var snakk om å slepe det store skipet. I<br />
stedet kunngjorde kapteinen at passasjerene skulle overføres<br />
til slepebåten og kjøres inn av den. Lastebommen på styrbord<br />
8 <strong>Kristne</strong> <strong>helter</strong> – <strong>Amy</strong> <strong>Carmichael</strong>
Change language