Amy Carmichael - Kristne helter - Proklamedia

proklamedia

Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.

AMY CARMICHAEL (1867–1951)

Amy Carmichael sto på dekket av dampskipet og vinket farvel til sin gamle venn Robert Wilson atter en gang, uvitende om at hun aldri ville se ham eller De britiske øyer igjen. Gud hadde kalt henne til India. Og India skulle bli hennes hjem resten av livet.

Amys liv var preget av en enkel, besluttsom lydighet mot Gud, uavhengig av omstendigheter eller konsekvenser. Hennes livshistorie og ettermæle er en overveldende påminnelse om kraften i en person som frykter Gud og ingenting annet.

Drevet av kjærlighet og barmhjertighet, tro og besluttsomhet trosset Amy Carmichael Indias ubarmhjertige kastesystem. Historien om den unge kvinnen fra Nord-Irland er et nydelig eksempel på at Gud utøser sin kjærlighet over hans aller minste – og mest dyrebare – skatter.

side ble senket og et nett ble festet til vinsjen. Amy så til sin

skrekk at den første passasjeren ble hjulpet opp i nettet og løftet

til værs. Jo da, hun ønsket å sette sine føtter på fast grunn

i Shimonoseke så snart som mulig, men ikke for enhver pris.

Lastebommen svingte over ripa på Yokohama Maru i retning

slepebåten. Mannen i nettet så helt vettskremt ut der han

dinglet over det frådende havet før han havnet på dekket av

den duvende, vuggende slepebåten. En av mannskapet hjalp

passasjeren ut av nettet, som deretter ble svingt tilbake til

Yokohama Maru og den neste passasjeren.

En etter en ble passasjerene fraktet over i slepebåten, helt

til det bare var Amy igjen. Før hun rakk å protestere, trakk

mannen som styrte lastebommen i en spak, og nettet la seg

rundt Amy. Plutselig hang hun og dinglet høyt over dekket.

Det rykket i lastebommen da den svingte ut over skipssiden.

Amy følte seg som en pendel i regnet. Hun kikket ned på de

sinte bølgene som snerret mot henne. Skumsprøyten gjorde

klærne søkkvåte. Så var hun kommet over akterdekket på

slepebåten og ble langsomt senket mens hun svingte fra side til

side. En av mannskapet grep nettet idet Amy landet pladask

på dekket. Han hjalp henne ut, og hun stilte seg sammen med

de andre passasjerene.

Da alle passasjerene omsider var over i slepebåten, var det

bagasjen sin tur. Samme prosedyre ble fulgt. Etter litt mer

roping mellom de to kapteinene og en lang tut fra slepebåten,

skilte de to båtene lag.

Hvis turen med Yokohama Maru hadde vært en prøvelse,

var innfarten med slepebåten direkte livsfarlig. Amy ba inderlig

hele tiden. Den lille slepebåten skar ikke gjennom de store

bølgene, som det digre skipet, men fulgte bølgenes dans opp

og ned. På hver bølgetopp tippet slepebåten så kraftig forover

eller sidelengs at Amy var sikker på at den ville kantre.

Når det stormer 9

More magazines by this user
Similar magazines