Unikum 1 – 2002 (april)

unikumnett

nummer 1 • årgang 2 • april 2002

studentersamfunn:

hvor og når?

forfulgt student • studentengasjement • studentby


Innhold

Unikum er ei uavhengig

studentavis ved

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Besøksadresse

Gimlemoen 24

Tiarordninga

Telefon

38 14 21 95

E-post

unikum@stud.hia.no

Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen

Redaksjon

Aina K. Øvstetun

Anders Bastøe

Eva-Kristin Pedersen

Heidi T. Skjerseth

Jens Marius Sæther

Kjetil Nevestad

Mari Helland

Mari U. Sten

Steinar M. Bjorøy

Svein Frøysnes

Trond Kjetil Nilsen

Grafisk utforming

Mari Helland

Arnt Gunnar Hårstad

Annonsesalg

Unikum v/ Helle I. Andersen

mobil: 976 13 086

kontor: 38 14 21 95

Trykk

Bjorvand & Skarpodde

Opplag

3000

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk,

og vil bli vurdert.

Forsidefoto

Svein Frøysnes

22 Meninger

4

5

6

9

10

12

14

15

16

17

18

19

20

21

Studentersamfunn på Gimlemoen?

Studentby tek form

Månadslønn frå Staten

Kvalitetsreforma i praksis

Forfulgt student

Smil om mennesker, murer og glede

Pulsen på by:Larm

KSIs formkurve

Studentdemokrati ved HiA?

Svart boks viser veg

Ung, stolt og homse

Studentliv på skinner

Ukultur og Ølbarometer


KRONIKK

Leder

Ikke bare i kantina...

Førstesemesterstudium

- et relevant alternativ

I løpet av mine snart to år ved

Høgskolen har jeg møtt utrolig mange

engasjerte studenter. Man engasjerer

seg i alt fra mangel på røykerom og

mangel på plass på datalab´en, til

hvilke utesteder som er hippest akkurat

nå. by:Larm engasjerte studenter i

hopetall. Mangel på engasjement,

meninger og løsninger på store og

små problemer, har vi ikke på HiA.

Det er bare så synd at dette engasjement

ikke strekker seg lengre enn til

kantina og området utenfor.

I Norge er vi faktisk så bortskjemte

at vi har lange tradisjoner for studentdemokrati:

et forum hvor studentene

kan fremme sine saker og sikre sine

rettigheter. Dette er blitt så selvfølgelig

i lille, trygge Norge at ingen ser ut

til å bry seg lenger. Man foretrekker

en svært så kreativ «kantinepolitikk»,

som ikke fører noen steds hen. Da

kan det være godt å bli minnet om at

noen må kjempe for de rettighetene

vi ikke en gang utnytter. På midtsidene

i denne utgaven av Unikum forteller

studenten Deressa Kitte Bojie om

en verden hvor man blir fengslet og

torturert for sitt engasjement.

Studentene ved HiA kunne bidratt

med 20 kroner over semesteravgiften,

og dermed sikret at hjelpeprosjekter

i utviklingsland ville fått over

en million kroner mer i året. Denne

saken har heldigvis en gruppe studenter

engasjert seg i utover den

vanlige kantinepolitikken, det er bra!

Forhåpentligvis kan Unikum bidra

til å få opp engasjementet i studentmassen.

Jeg håper at det produktet

du nå sitter med i hendene både inspirerer

og provoserer. Kanskje kan

man nå ta debatten et skritt videre,

fra kantina til studentavisa? Sidene

Meninger bakerst i

bladet er dine. Bruk

dem!

Av Johannes Fjose Berg, Studentenes Landsforbund

Utdanningsminister Kristin Clemet

har åpnet for å pålegge de statlige

høgskolene å innføre ex.phil og

ex.fac. Statsrådens intensjoner er

gode, men i stedet for å overføre

universitetenes modell til høgskolene

vil vi ha et førstesemesterstudium

som er tett knyttet opp til det

faget studenten studerer. Vi tror at

et førstesemesterstudium som fokuserer

på fagspesifikke sider av

vitenskapsteori, metode og etikk

kan bli en vesentlig styrke for utdanningene

ved høgskolene.

Studentenes Landsforbund

(StL) er enig i målsetningene til

Clemet. Men noen ganger er det

ikke tilstrekkelig å bare gå i riktig

retning for å nå et mål. StL vil påpeke

viktigheten av å skille mål og

middel i denne debatten. Hva er så

målet? Målet er å forberede studentene

både til selve utdanningen

men også til den jobben de skal ut

i etter endt utdanning. Det kan

være ulike tankesett og tilnærminger

til problemstillinger innenfor

den teoretiske delen av studiet.

Samtidig er det forberedelse til en

praktisering av et fag. Derfor må et

slikt forberedende studium være

forankret i den utdanningen hver

enkelt student tar.

Når en starter et utdanningsløp

staker en ut en retning for resten

av livet. StL synes det er rett og rimelig

at det norske utdanningssystemet

skal tilby alle studenter en

innføring, eller en forberedelse.

Spørsmålet er da om ex.phil og

ex.fac, slik vi kjenner de fra universitetene

er den rette måten å gjøre

det på? Vi tror ikke det!

Alle studenter har behov for en

innføring i vitenskapshistorie, -teori

og metode, samt filosofiske og

etiske problemstillinger knyttet til

sine fag og studier. Dette gjelder

uavhengig om en studerer ved en

høgskole eller et universitet. Men

det vil være store forskjeller i tilnærmingen

mellom institusjonene

og mellom de forskjellige fagene.

Dette er både naturlig og sunt.

Spørsmålet er om den rene vitenskapelige

tilnærmingen man i dag

har er den eneste tilnærmingen

som er mulig og ønskelig. StL mener

dette skal være mye opp til

hver enkelt institusjon. Det faglige

og pedagogiske fokuset må studentene,

forelesere og institusjonene

i fellesskap få ordne opp i.

Poenget videre blir om førstesemesterstudiet

skal være i tillegg til

den normerte studietiden, eller om

den skal inngå i utdanningsløpet,

som en integrert del. Ved en gjennomgang

av hva det faglige behovet

vil være i de ulike utdanningene

i høgskolesektoren mener StL

det vil være mulig å finne rom for

20 studiepoeng innbakt i de allerede

eksisterende studiene.

Kombinert med andre forberedelseselementer

vil filosofihistorie, vitenskapsteori

og metode samt

etikk kunne utgjøre et førstesemesterstudium

på høgskolene.

StL ønsker et førstesemesterstudium

for alle studenter.

Innholdet må variere etter hvilken

utdanning en tar, men innføring i

hva utdanning innebærer historisk,

praktisk og språklig. På 20 studiepoeng

vil gjøre det lettere for hver

enkelt student å tilegne seg den

kunnskap enhver student skal ha

etter et gjennomført studium.

Statsråden sier nå at noen studenter

ved høgskolene skal kunne bli

pålagt ex.phil og ex.fac. StL ønsker

at alle studenter skal ha et

forberedende kurs. StL tror det er

fullt mulig å finne en form som

både gir studenter en innføring i de

tradisjonelle ex.phil-emnene samtidig

som en finner faglig relevanse i

forhold til de studiene en har på

høgskolene.

(Innlegget er noe forkortet. Red.)

Unikum

April 2002

3


Fra nyttår sluttet Vaskeriet å fungere som kulturhus drevet av og for studenter.

Da HiA i Kristiansand ble flyttet til Gimlemoen, ble det mer naturlig å tenke seg

et studentersamfunn med beliggenhet på Kampus.

Foreløpig har det blitt med tenkingen.

Hvis Studentorganisasjonen holder ord, skjuler det seg et vordende studentersamfunn bak de tre garasjedørene til venstre.

Studentersamfunn på

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes

April 2002

Det går mange rykter om det nye studentersamfunnet,

både om når det

skal åpne, hvor på Kampus det vil bli

plassert, og hvilke funksjoner det vil

ha. Allikevel er det svært få som vil si

noe konkret om hvor prosjektet står i

dag, men i følge Studentorganisasjonen

(STA), er målet en studentpub i

kjelleren under auditoriene i B-bygget,

ved trykkeriet.

Gimlemoen?

Samlingsplass

Målet med det tenkte studentersamfunnet,

skal være å gi studentene en

naturlig samlingsplass også etter at forelesningene

er over og man føler at

det er på tide å forlate lesesaler, bibliotek

og kantine. Mange studenter etterlyser

naturlig nok en slik samlingsplass.

Kantina stenger tidlig, for ikke å

snakke om kaffebaren Om disse plassene

fungerer på dagtid, blir de altfor,

ja, nettopp, kantineprega, på kveldstid.

Fra SiAs hold sies det at man ønsker å

kunne knytte de ulike studentaktivitetene

til et slikt studentersamfunn, slik

at studenter kan stå for en del av den

daglige driften, men foreløpig ligger

hovedansavaret hos SiA.

Papirarbeid

I følge Arnstein Håkonsen i

Studentorganisasjonen (STA), har

Studentparlamentet gitt føringer for at

studentpub´en skal stå klar innen utgangen

av 2002. Allikevel har man

ennå ikke opprettet noen styringsgruppe

for prosjektet, og rekken av søknader

som må innvilges er lang før man

kan gå i gang med bygginga:

Arealplaner skal godkjennes, byggetillatelse

må innvilges og man må også

få skjenketillatelse før pub´en åpnes.

De mest pessimistiske regner med at

det vil ta et år bare å få skjenketillatelse,

mens Håkonsen er optimist:

Vi har så god rutine på hvordan

søknader skal skrives og hvordan man

får de rundt i systemet, at dette bør gå

raskt, uttaler han når vi peker på at

dette er et mulig problem.

Trakk seg

Daglig leder på Vaskeriet, Jon Ruud,

var involvert i planene om dette nye tilbudet

etter at det tidligere studenthuset

ble allemannseie. Etter å ha lagt en

plan for framdriften av prosjektet valgte

Ruud å trekke seg fra arbeidet, fordi

han følte at progresjonen gikk så tregt

at han ikke lengre kunne forsvare å

fortsette. For Ruud ble løsningen å engasjere

seg i arbeidet med å omstille

Vaskeriet til det det er i dag: et privateid

utested og konsertscene.

-For meg ble det viktigste å kunne

engasjere meg for å gi studentene et

godt tilbud. Det kan jeg gjøre i høyere

grad her.

Han avslutter med å ønske lykke til

med arbeidet til de som jobber med å

få studentpub´en på beina, og insisterer

på at man trenger studenter med

motivasjon og erfaring for å få dette til.

4

Unikum


Tiarordninga

I ei årrekkje har dei fleste universitet og høgskular

i Noreg vore med på solidaritetsprosjektet tiarordninga.

Ved HiA er dette prosjektet endå ikkje sett i

verk.

Tiarordninga er eit hjelpeprogram frå

SAIH (Studentane og Akademikarane

sitt Internasjonale Hjelpefond) for å

støtte menneske i Afrika og Sør-

Amerika i deira kamp for rettferd og

demokrati. Ved å betale 20 kroner

ekstra i semesteravgift, kan norske

studentar bidra til å støtte mellom

anna utdannings- og helseprosjekt i

SAIH sine fire samarbeidsland:

Zimbabwe, Sør-Afrika, Bolivia og

Nicaragua. Når NORAD i tillegg finn

fram tryllestaven og forvandlar tjuekronarane

om til hundrelappar, vert hjelpa

særs merkbar.

Rot i systemet

Leiar i SAIH sitt lokallag i Kristiansand,

Linda Bjoland, seier at det er vanskeleg

å forstå kvifor HiA endå ikkje har

innført tiarordninga.

Eigentleg trudde me at

Studentorganisasjonen i Agder (SiA)

hadde innført ei lov om at HiA ikkje

skal støtta prosjekt dersom dei ikkje

har med studentane si velferd å gjere.

No syner det seg brått at dette likevel

ikkje er tilfelle, og at tiarordninga allereie

i 1998 blei vedteken i

Studentparlamentet ved skulen.

Bjoland syns det verkar som om

heile prosessen berre har stoppa opp

ein stad, og at fråværet av tiarordninga

ved HiA skuldast mangel på tid,

Kva meiner studentane?

Sverre Mykland

28 år

Studie: IT

planlegging og pengar.

Det eksisterer i alle fall motvilje

ein stad, og det kan sjå ut som om den

kjem frå Studentsamskipnaden i

Agder (SiA), då dei ikkje har funne nokon

ordentleg måte å gjennomføre

prosjektet på, seier lokallagsleiaren.

Bjoland fortel at både rektor og studentane

sjølve er positive til tiarordninga.

Dette tyder på at tiarordninga kan

verta ein realitet, også ved HiA, allereie

hausten 2002, dersom dei ulike organisasjonane

får børsta støv av gamle

sakspapir og klarar å rydda opp i

misforståingane, seier ho.

Yvonne Olsen

19 år

Studie: Historie

grunnfag

Tiarane dine kunne finansiert utdanning

for barn og ungdom i utviklingsland.

Direkte hjelp

Bjoland meiner tiarordninga er eit

framifrå prosjekt, først og fremst på

grunn av tilskotet frå NORAD. Berre

frå HiA kunne ein ha sendt 600 000

kroner kvart semester, dersom ordninga

vart innført. Tiarordninga er eit

konkret prosjekt som er innom få ledd,

og Bjoland presiserer at pengane går

til det føremålet som studentane ynskjer

å støtte, ikkje til administrasjonsutgifter.

Mykje av arbeidet er av frivillig

art, og nettopp difor klarar me å halde

jobbutgiftene nede slik at hjelpa går direkte,

seier ho.

SAIH er ein solidaritetsorganisasjon

for studentar. Dei arbeider med å

informere studentar her heime om tilhøva

for studentar andre stader i verda.

Lokallaga er dei viktigaste drivhjula.

Dei har ansvaret for å få ut informasjon

om nord-sør spørsmål.

Ved å skape eit generelt medvit

om at ein del menneske har det annleis

enn oss sjølve, føler me i SAIH at

me gjer ein viktig jobb. Viss folk vidare

vel å engasjere seg er jo det endå betre,

men den solidariske tanken bak tiarordninga

er absolutt viktig, avsluttar

Bjoland.

Ikkje skuldige

SiA avkreftar at dei har noko å gjera

med utsending av semesteravgiftsgiroen.

Dei seier at dette er Høgskulen

sitt bord. Me i Unikum aktar å finne ut

kor motviljen kjem frå, og vil følgja opp

saka i neste nummer.

Kva veit du om tiarordninga?

Ville du ha betalt 20 kroner ekstra i semsteravgift?

Jan Kenneth

Transeth

27 år

Studie: historie

grunnfag

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto:Kjetil Nevestad og Privat

Er ikkje det SAIHordninga?

Var ikkje klar over at HiA

ikkje hadde tiarordninga, men eg

hadde betalt viss eg hadde sjansen

til det.

Det var det dei

stod og ropa om i kantina her om dagen...20

kroner til SAIH sitt hjelpeprosjekt,

var det ikkje? Veldig fornuftig

ordning som eg absolutt hadde støtta

allereie frå hausten av. Synd det ikkje

eksisterer her allereie

Veit ingen ting

om det. Er litt kritisk til kor mykje av

pengane som går til administrasjonsutgifter,

men eg hadde sjølvsagt

betalt dei 20 kronene.

April 2002

Unikum

5


Studentby tek form

Sommaren 2003 skal

148 nye utleige-einingar

stå klare til inflytting

på Gimlemoen.

Dei åtte husa med hyblar og leilighetar

skal liggja i skogen bak dei ekstisterande

husværa Kadetten, Rekrutten

og Majoren, frå Hokus Pokus barnehage

og oppover. Det er

Studentsamskipnaden i Agder (SiA),

som står bak bygginga, og prosjektansvarleg

Jan Terje Voilås, gler seg.

Det er alltid spanande å arbeida

for studentane sitt beste. Eg trur desse

nye husværa vil bli nokon av dei

mest attraktive studentbustadane i

Noreg. Dei ligg nær skulen og barnehagen,

men med kort avstand til byen.

Her blir internett og kabel-TV, bod,

oppvaskmaskin, eige bad og balkong

med ettermiddagssol...

Voilås slepp ikkje opp for positive

eigenskapar med bustadane, som er

inspirerte av dansk tankegang.

Tekst: Mari Helland • Foto: Anders Bastøe

Urørt skog

Husa skal liggja med ei av kortsidene

mot vegen, det vil seia motsatt retning

i terrenget av dei som alt eksisterer.

Dei blir også tilpassa terrenget, som

går oppover, slik at det er fleire etasjar

framme enn bak i huset. På denne

måten kan mest mogleg av naturen

stå urørt, og det vert skog og fuglesang

mellom husa. Samstundes gjer

ei slik lokalisering at morgonsola skin

på ein utvending svalgang som kan

nyttast til frukostaltan, medan ettermiddagssola

skin på balkongane på

andre sida av huset.

Det å ha skog ståande att mellom

bustadane tykkjer me er så viktig at

me kjem til å merka av tre som ikkje

skal rørast av utbyggjarane. Desse vil

få 20 000 kroner i bot for kvart «freda»

Prosjektleiar Jan Terje Voilås på tufta til ein av dei åtte nye studentbustadane som

skal byggjast på Gimlemoen.

tre dei feller, seier Voilås bestemt.

Heile prosjektet er no ute på anbud,

og fristen er i slutten av april. Difor kan

ikkje Voilås gi ei nøyaktig kostnadsramme,

men han reknar med at det vil

kosta ein stad mellom 50 og 60 millionar

kroner totalt. Utleigeprisen hausten

2003 er heller ikkje fastsett, men

det blir i alle fall noko dyrare enn dei

eksisterande bustadane.

April 2002

Teikningane er klare for

mellom anna tjue hyblar i

dublett, der alle får

balkong og eige bad.

6

Unikum


Dei nye

studentbustadane

(teikna med raudt) skal

liggja i på oppsida av Kasernevegen,

i skogen bak Kadetten, Rekrutten og Majoren.

Me skal framleis ha konkurransedyktige

prisar, men kva dei blir er

for tidleg å seia noko om.

Litt for alle

Det skal byggjast 14 kvartettar, der

det er plass til fire studentar i kvart.

Desse får stort felles kjøkken, men

eigne bad og soverom på rundt 15

kvadratmeter. I dag har SiA fleire slike

i Arendal, der dei er veldig populære.

Voilås trur det same vil skje på

Gimlemoen.

I tillegg skal det byggjast 20 hyblar i

dublett, 48 hybelleilighetar der det i

følge Voilås er god plass til ein, og til

to dersom ein er veldig forelska. Det

skal også byggjast større einingar,

med 18 store to-roms leilighetar, og

seks tre-roms.

Som om dette ikkje var nok, noko

det faktisk ikkje er, så har SiA alt planane

klare for neste byggjesteg. Det

er seks tilsvarande hus, som vil bli lig-

gjande litt nærare skulen, vest for

Majoren.

Når me er ferdige, vil Gimle studentby

husa ein stad mellom 500 og

600 studentar. Eg trur det blir heilt

topp, seier prosjektleiar Voilås.

Tre av leilighetane i første byggjesteg

skal vera tilrettelagte for rullestolbrukarar.

Stor namnekonkurranse:

Kva skal husa heite?

I samband med bygginga av åtte nye studentbustad-hus

på Gimlemoen, utlyser SiA utlyser stor namnekonkurranse

i samarbeid med Unikum.

Folk hugsar namn, ikkje nummer. I dag har me

Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten og Fenriken.

Dei nye husa kan gjerne ha namn i samme sjanger, men

me er opne for alle forslag. Her er det berre kreativiteten

som set grenser, seier prosjektleiar Jan

Terje Voilås.

Han lovar premiar til vinnarane, men kva det blir,

er ikkje fastsett endå.

Gode (og dårlege) forslag kan sendast til redaksjonen

i Unikum på e-post: unikum@stud.hia.no

April 2002

Unikum

7


SørBok


Månadslønn

frå

Lånekassen

Meir pengar, men månadlege

utbetalingar. Auka stipendandel

viss du står på eksamen, meir lån viss

du stryk. Endringane i Lånekasse-jungelen

er mange til hausten.

Politikerane har lenge lova meir pengar

til studentane. No kjem dei, i alle fall

delvis. Frå hausten 2002 er maksimalt

samla stipend og lån 80 000 kroner,

det vil seia om lag 1000 kroner meir

per månad enn i dag. Men auken finansierer

seg ikkje sjølv, og det vert

difor endringar i utbetalingsordninga,

og reduksjonar i reisestipendordninga.

Utbetaling

Dei som syns sparegrisar er noko tull,

og som glatt svir av studielånet før den

tredje husleiga skal betalast, vil oppleva

store endringar til hausten. Då kjem

pengane porsjonsvis, med ein større

andel, nærare bestemt 16 000 kroner,

i august og januar, og så 6000 kroner

som «lønnsutbetaling» rundt den 15.

kvar av dei fire andre månadane i semesteret.

Den første utbetalinga kvart semester

skjer med ein utbetalingsblankett

for at studenten skal signera

Kva får du å rutte med?

Hausten 2002

August

Lån: 10 400

Stipend: 4400

Konverteringsstipend: 1200

Sum: 16 000

September - desember

Lån: 3900

Stipend: 1650

Konverteringsstipend: 450

Sum per månad: 6000

gjeldsbrevet, samstundes som ein får

sjekka at kontonummeret er korrekt. I

tillegg skal lærestaden kontrollera at

studenten faktisk har studieplass der.

Resten av semesteret blir pengane

overført til oppgitt kontonummer.

Stå eller stryka

Eksamensresultata blir no viktige ikkje

berre for å få eit bra snitt, men også

for å få ein god økonomi. Våren 2003

blir 15 prosent av pengane frå

Lånekassen, det vil seia 12 000 kroner,

gitt som konverteringsstipend.

Det vil seia at du får pengane som lån

først, og at dei blir gjort om til stipend

når du står på eksamen. I overgangen

neste haust, blir dette beløpet berre

7,5 prosent. Informasjonsrådgiver i

Statens Lånekasse, Ina Toften, fortel

at dette skal skje automatisk.

Me skal henta eksamensresultata

frå ein database som er under oppbygging.

Berre studentar i utlandet må

Totalt: 40 000

Våren 2003

Januar

Lån: 9600

Stipend: 4000

Konverteringsstipend: 2400

Sum: 16 000

Februar - mai

Lån: 3600

Stipend: 1500

Konverteringsstipend: 900

Sum per månad: 6000

senda inn dokumentasjon på at dei

har stått på eksamen.

Kva skjer viss ein stryk på eksamen?

Då blir summen ståande som

lån, fram til ein eventuelt står ved eit

seinare forsøk, seier Toften.

Våren 2003 blir stipendandelen totalt

40 prosent dersom ein står på eksamen,

medan den i overgangen blir

noko lågare. Vidare reknar ein med at

andelen forblir 40 prosent, men det er

alt debattar om kor vidt meir av stipendet

skal vera prestasjonsavhengig.

Kan tena meir

Frå og med i år kan du tena 100 000

kroner per kalenderår utan å mista stipendet.

Dette er inkludert sommarferien.

Tidlegare kunne ein tena 5200

brutto i snitt per studiemånad, og så

mykje ein klara om sommaren.

Me trur at den nye grensa gjer at

fleire kan arbeida det dei ynskjer ved

sida av studia. Denne ordninga trer i

kraft i inneverande år, og gjer at me

lettare kan gå inn og kontrollera likninga

for å sjekka om nokon har fått

for mykje stipend.

Kva skjer då?

Den delen av stipendet som studenten

ikkje skulle fått, blir gjort om til

lån, og må betalast attende på lik linje

med resten av studielånet, seier

Toften.

Studentar som berre søkjer om lån

og stipend i delar av året, vil få eit høgare

fribeløp på 250 000 kroner.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

April 2002

Unikum

9


Kvalitetsreforma

§ §

Kvalitetsreforma

Vekttal, hovudfag og tallkarakterar

er ut. Studiepoeng, mastergrader

og bokstavkarakterar er inn.

er på veg.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

April 2002

Dei fleste har kanskje høyrt om kvalitetsreforma,

utan heilt å vita kva denne

går ut på. Endringane blir mange

og store i tida framover, og då utdannings-

og forskningsminister Kristin

Clemet vitja HiA like før påske, la ho

fram odelstingsproposisjonen om endringar

i universitets- og høgskulelova

samstundes som desse vart lagde

fram på Stortinget. Clemet er godt

nøgd med kvalitetsreforma.

Både studentane, universiteta og

høgskulane får auka ansvar og fridom

som ein følge av reforma. Studentane

skal ha krav på ein studieplan, ein forpliktande

avtale med studiestaden. I

tillegg skal alle studentar få personleg,

individuell oppfølging i alle fag, fortalte

ho tilsette ved HiA då Clemet la fram

meldinga.

Ein del av dei frammøtte foreleserane

rynka bryna då individuell oppfølging

og tilbakemelding gjennom heile

semesteret var tema. Dei var særleg

skeptiske til at dette vil gi auka arbeidsmengde.

Det er ikkje avgjort korleis

ei slik tilbakemeldingsordning skal

fungera, og høgskulen står foreløpig

relativt fritt i utforminga.

Ny gradsstruktur

Frå hausten av skal opplegget vera

klart for innføring av ny gradsstruktur.

Det vil seia at cand.mag og hovudfag

forsvinn, til fordel for bachelor- og

mastergrad. For ein bachelorgrad er

normert studietid tre år, medan mastergraden

skal ta to år til, totalt fem år.

Endringa gjer at me får eit system

som liknar på det som alt er i bruk

i dei fleste andre land. Det vil gjera det

enklare å kombinera studier i Noreg

og utlandet, og å søkja arbeid internasjonalt.

I tillegg vert studiestadane

plikta til å gjera det lettare å ta delar

av studia i utlandet, seier Clemet.

Alle nye grader skal fortrinnsvis innehalda

emner som gir ei innføring i

grunnleggjande etiske, forskningsmetodiske

og vitenskapsteoretiske spørsmål.

Men ikkje alle noverande studium

vert råka av endringane i lik grad. Ein

del løp har fått unnatak, deriblant lærarutdanninga

og siviløkonom-studiet.

Det er stor etterspørsel etter siviløkonomar

slik ordninga fungerer i

dag. Det er ikkje noko poeng i å kreva

at ei velfungerande utdanning skal forlengast

med eitt år berre fordi det skal

forlengast, seier Clemet.

Ho gjorde klart at det skal vera

mogleg å få mastergrad som påbygging

til det fire-årige siviløkonomstudiet,

då med tittelen cand.merc.

Lærarutdanninga forblir også fire

år, men det vert meir vekt på fordjuping

og spesialisering. Det skal skje

ved at det blir to obligatoriske år heller

enn tre, og så to år der studentane

kan gjera individuelle val av fagkombinasjonar.

Ved HiA vert Bachelor-gradene

innført over tid. Frå hausten 2002 vert

det ti Bachelor-grader. Desse er i hovudsak

utdanningar som alt er treårige,

til dømes sjukepleien, sosionom

og offentleg administrasjon. I tillegg

10

Unikum


i praksis

Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet informerte tilsette ved HiA om konsekvensane av kvalitetsreforma då ho vitja

høgskulen før påske.

skal økonomi- og administrasjon utvidast

til Bachelor neste haust.

Arbeidet med retningslinjer og

studieplanar er i full gang, og det skal

lagast retningslinjer for dei ulike gradene.

Kva skjer med dei som no har

byrja på 3-årige utdanningar?

Slik som det ser ut no, vil ein få

Bachelor-grad dersom ein tek ein eller

fleire av eksamenane hausten 2002

eller seinare. Men dette er ikkje heilt

avklara endå, me arbeider med fullstendig

regelverk.

Bokstavkarakterar

Med kvalitetsreforma skal det verta

mindre nyansar i karaktersettinga.

Bestått og ikkje bestått skal nyttast ein

del, og dersom karakterane skal graderast,

skal dette skje med bokstavar.

Frå A til E, med A som beste karakter,

og F for stryk.

Greta Hilding, som er medlem av

prosjektgruppa for kvalitetsreforma,

fortel at HiA ventar til 2003 med bokstavkarakterar.

Styret har vedteke å nytta bokstavkaraktera

frå og med hausten

2003. Overgangen vert komplett, og

dei som då er under vegs i studia, vil

få både tal- og bokstavkarakterar på

vitnemålet, seier Hilding.

Det vert ingen konverteringsskala,

fordi karakterskalaen vert nytta så

ulikt i ulike fag. Dette vert betre med

den nye ordninga, trur Hilding.

Meininga er at gode prestasjonar

skal lønast uansett kva fagområde det

er snakk om. Det skal til dømes vera

mogleg å få ein A i eit fag der beste

oppnålege talkarakter i dag er 2.0.

Fordi det er så variert i dag, vil det bli

laga generelle retningslinjer for kvart

karakternivå, seier Hilding.

Vekttal forsvinn også med reformen.

No er det studiepoeng ein skal

rekna på for å syna omfanget av studiet.

Tjue vekttal tilsvarer seksti studiepoeng.

Dette er sjølvsagt også i tråd

med det europeiske systemet

(European Credit Transfer System),

og ledd i internasjonaliseringa.

Med kvalitetsreforma er det ikkje

berre studentane som skal evaluerast.

Studiestaden skal lønnast økonomisk

for godt arbeid og kvalitet, og straffast

for dårleg arbeid. Evalueringa av studiestaden

skal gjerast både av studentane,

studiestaden sjølv og eit

uavhengig organ for kvalitetskontroll.

Dersom du vil vita meir om kvalitetsreforma,

finn du meir informasjon

på nettsida www.odin.dep.no. Dei nyaste

endringane finn du i odelstingsproposisjon

nr. 40 (2001-2002).

Prosjektgruppa for kvalitetsreforma

ved HiA legg stadig ut ny informasjon

om utviklinga av ordninga på høgskulen

sine nettsider: www.hia.no/kr/.

April 2002

Unikum

11


Forfulgt

En høstdag i 1995 kom Deressa Kitte Bojie til Kristiansand. Deressa

hadde reist fra et av verdens aller fattigste land og var forfulgt av et

regime som ikke likte hans politiske engasjement. I dag går han på

Tekst: Heidi T. Skjerseth og Jens Marius Sæther • Foto: Jens Marius Sæther

April 2002

Fremtidsutsiktene i Etiopia er dystre Deressa Kitte Boije vet ikke om han noen gang kan vende hjem.

Deressas historie er en studie i utviklingsproblematikk

handler om fattigdom,

krig, korrupte ledere, feilslått politikk,

og ikke minst grove brudd på

menneskerettighetene. Med sin alder,

bakgrunn og utdannelse kunne

Deressa like gjerne vært foreleser

som student, ihvertfall på utviklingsstudiet.

Starten

Deressa ble født i Dambi-Dollo i

Etiopia i 1956 (1948 etiopisk tid). Han

vokste opp blant gudfryktige amerikanske

misjonærer og fikk mulighet til

å gå på skole. I 1969 begynte han å

studere historie og psykologi ved universitetet

i Addis Abeba, og ble politisk

aktiv i OLF (Oromo Liberation

Front). Deressa er selv av Oromo herkomst,

sammen med omtrent 55% av

befolkningen. De radikale studentene

(og store deler av befolkningen) ønsket

å avsette keiser Haile Selassie.

Han styrte med jernhånd og det var

lite rom for politisk diskusjon. Jorda

var eid av en liten elite, mens det brede

lag av befolkningen levde under

svært vanskelige forhold. Studentene

ønsket et sosialistisk styre og en mer

rettferdig fordeling av godene.

Militærdiktatur

Haile Selassies regime ble styrtet ved

et militært statskupp i 1974. Det militære,

med Mengistu Haile Mariam i

spissen, overtok makten. Ett år etter

revolusjonen ble Etiopia erklært republikk,

og en form for etiopisk sosialisme

ble satt ut i livet. Deretter fulgte en

tid med omfattende nasjonalisering av

bankvesen, finansinstitusjoner og industriforetak.

All jord ble nasjonalisert.

Forholdene ble ikke nevneverdig bedre,

og motstanden mot militærjuntaen

vokste raskt, særlig blant studentene.

I 1977 lanserte de militære sin ”røde

terror”, hvor målet var å knuse de opposisjonelle.

Deressa forteller om

hvordan tusenvis av studenter ble

drept vilkårlig på åpen gate. Aksjonen

svekket opposisjonen nok til at president

Mengistu kunne opprettholde sitt

destruktive enevelde i enda noen år.

Torturert

Etter avsluttede studier fikk Deressa

jobb som rektor ved en videregående

skole, hvor han var ansvarlig for undervisningen

i historie, engelsk og geografi.

Arbeidet til tross; Deressa fortsatte

sitt politiske engasjement i OLF.

I 1980 ble han arrestert og fengslet.

I åtte år satt Deressa inne. Deressa

forteller om soningsforhold som minner

om konsentrasjonsleire; 450 fanger

ble stuet sammen på et rom - fanger

ble vilkårlig skutt, og tortur var del

av hverdagen. Tiden i fengsel har satt

12

Unikum


student

utviklingsstudiet sammen med diverse misjonærspirer, palestinasympatisører,

kapitalhatere og annen politisk korrekthet med ambisjoner

om å redde verden en verden Deressa kjenner bedre enn de fleste.

sine tydelige spor - i dag, fjorten år

etter, går han fremdeles til behandling

for skadene han ble påført.

Etter årene i fengsel fikk Deressa

jobb i FN. Han ble prosjektleder, og

var ansvarlig for administrasjon og logistikk

ved to store flyktningleire. Men

heller ikke her fikk han fred. Deressa

var nemlig fortsatt politisk engasjert

og aktiv i OLF, og dermed røyk den

jobben. Etter nye arrestasjoner i 1992

flyktet han til Kenya, hvor han i tre år

oppholdt seg som politisk flyktning.

Gjennom kontakter i FN søkte han

politisk asyl i Canada, men på grunn

av hans tilhørighet til OLF fikk han

avslag. Deressas ønsket å komme til

et engelskspråklig land, så han sendte

inn en ny søknad - denne gangen

til New Zealand. Men man kan ikke

alltid velge fra øverste hylle han fikk

tilbud om å reise til Norge. Deressa

tok det pent. Han dro sporenstreks til

biblioteket og leste til øyet ble stort og

vått om norrøn mytologi, fjorder og

fjell, vikinger, sau og Ivar Aasen. Han

fikk høre fantastiske historier om et

velfungerende demokrati hvor innbyggerne

var proppfulle av rettigheter,

olje og kjedsomhet. Norge var

med andre ord selve antonymet til

Etiopia.

Evig studerende

Deressa endte opp i Kristiansand.

Sørlandet passet bra, da hans kone

er en god kristen. Hun er nå godt integrert

i bedehusmiljøet. Deressa er

godt etablert, har kone og barn, men

ingen jobb. Norskkurs er bestått,

CV’en upåklagelig, men av en eller

annen grunn lar jobbene vente på

seg (skjerp dere, sørlendinger!). Han

har søkt på en mengde jobber, men

responsen har vært heller dårlig. I fjor

tok han pedagogikk ved høgskolen,

og han har jobbet ved ulike skoler i

distriktet. Livet på lærerværelset derimot,

ga han en knekk; i eimen av kaffe,

tomprat og familiært selvskryt følte

Deressa seg fremmedgjort. Her var

ingen diskusjoner, bare søvndyssende

beretninger om familiens nye grill

og andre snurrepipperier. Han foretrakk

frisk luft og lek med barn.

Heldigvis trives han som student, og

er godt fornøyd med utviklingsstudiet.

Han synes forøvrig det er for lite diskusjon

under forelesningene og for

mye enveisundervisning. Han mener

studentene har nok kunnskap, og at

foreleserne derfor bør åpne for mer

meningsutveksling (dette gjelder muligens

bare Deressa, og ikke den jevne

norske student). Hvis jobbmulighetene

glimrer med sitt fravær i tiden

fremover, er planen å fortsette studiene,

sannsynligvis i Oslo.

Dystre fremtidsutsikter

Afrika topper i dag alle elendighetsstatistikker.

Krig, korrupsjon, AIDS og

fattigdom bærer bud om dystre fremtidsutsikter.

Deressa forteller om

hvordan samfunnsutviklingen ble brutt

under kolonitiden. Forfyllede koloniherrer

tegnet opp fantasifulle kart

over områder de knapt nok

kjente, deretter delte de inn

land og jord, for så å hente ut

enorme rikdommer. Da de

trakk seg ut satt afrikanerne tilbake

desillusjonerte og fattigere

enn noensinne. I ettertid har

problemene bare ballet på seg

korrupte ledere har gjennom

pengestøtte fra Vesten kunnet

fortsette en samfunnsfiendtlig

politikk. Deressa minner om at

stormakter som USA og

Deressa var fengslet i

åtte år for sitt

politiske engasjement.

Storbritannia støttet

Apartheidpolitikken i Sør-Afrika.

Dagens situasjon i Zimbawe skyldes

ikke bare en paranoid mann ved navn

Mugabe mange av problemene

skyldes jordinndelingen som ble foretatt

under kolonitiden. I dag er 80 %

av jorda i Zimbawe eid av hvite farmere.

Mobutu, en annen pengeglad

afrikaner som simpelthen ikke kan la

være å holde de kleptomane fingrene

sine unna statskassa, har i lang tid

blitt støttet av diverse multinasjonale

selskaper og har dermed kunnet holde

på makten i en årrekke. Afrika

trenger internasjonal støtte, men da

må intensjonene være å hjelpe flertallet

i befolkningen.

Problemene i Deressas hjemland

er langt fra løst senest 2. april i år

ble åtte av Deressas tildligere meningsfeller

i OLF drept av regjeringssoldater.

Situasjonen er enda usikker

og han vet ikke når eller om han noen

gang kan vende hjem.

April 2002

Unikum

13


om mennesker, murer og glede

Tekst: Mari U. Sten Foto: Svein Frøysnes

April 2002

Vi er mennesker. Mennesker trenger mennesker.

Mennesker knytter seg til mennesker gjennom relasjoner.

Relasjoner dannes når man blir kjent. Men nå har det seg

slik at vi bor i et land hvis geografiske isolasjon har påvirket

innbyggerne i så stor grad at de fleste har blitt uinntagelige

høyborger. Bare spør folk som kommer hit. De vil

svare at nordmenn er kalde og vanskelige å bli kjent med.

Vi pleier muren rundt oss og verner om vårt og våre.

Selvsagt respekterer vi de andres mur også. Vi setter oss

ikke ved siden av noen vi ikke kjenner når det er et ledig

bord eller et ledig sete litt lenger unna. Man passer da sine

egne saker, og lar andre sysle med sitt. Man må jo ha en

grunn til å smile til andre, og dermed forårsake et lite hull i

noen andres mur. Vi har misforstått fullstendig!

Hvor mange ensomme mennesker finnes i landet vårt i

dag? Hvor mange ville satt pris på at du slo av en prat på

bussen i steden for å sette deg på det ledige setet bak? At

du brydde deg? Hvor mange hadde vel ikke blitt kjempe

glade bare for et smil?

Det er kanskje vanskelig for enkelte å vite hva et smil

er, vi ser det jo så sjelden. Faktisk så sjelden at Freia bestemte

seg for å lage en sjokolade ved navn SMIL for en

stund siden. Men for dere som er i tvil, vil jeg informere om

at SMIL ikke bare er en harmoni av melkesjokolade og karamell

som smelter på tunga. Smil er også et fysisk uttrykk

i et ansikt. Enkelte vil til og med kalle det en illuminasjon av

et ansikt. Men som sagt er et smil en sjeldenhet. Du møter

det uoppfordret hos barn, forvirra eldre og hos fulle folk

som glemmer å viske det bort. Går du tilfeldigvis og smiler

til folk du ikke kjenner tenker du at de må tro du er gal, forelska

eller desperat kontaktsøkende. Men om du passerer

et ukjent menneske som smiler til deg blir du jo med en

gang i bedre humør. Hvis alt annet har gått skeis den dagen

kan dette være redninga. Bare tenk etter.

Et smil utstråler varme og glede. Det sender positive vibrasjoner

til deg, og du bare må smile tilbake! Det å smile i

seg selv får deg også i bedre humør. Dette er opplest og

vedtatt og trykt svart på hvitt i KK og Det Nye og andre fancy,

glossy dameblad. Når leppene former et smil sendes

signaler til hjernen som gjør deg glad. Da smiler du til andre,

som smiler til deg, og du smiler til andre igjen og obs,

obs vi er inne i en gladsirkel!

Dette er ikke skadelig for deg, tvert i mot har det mange

positive bivirkninger. Glem den dyre ginsengen og start dagen

med et gratis smil! For du har sikkert merket at du får

mer overskudd når du er glad. Dette kan man jo bruke til

noe positivt, man kan for eksempel trene mer, som gir deg

mer overskudd og friskt blod til hjernen. Når du trener vil

kroppen produsere endorfin som blant annet er et naturlig

glad-dop (ikke «naturlig» som i tysk-spansk skisport doping...),

og du vil se mer positivt på livet.

Du har også mer overskudd til å være mer sosial når du

er glad. Det vil forhåpentligvis gi deg bedre sosiale antenner

og høyere EQ - noe VG og Dagbladet ved gjentatte anledninger

har formidlet er fremragende for dine framtidige

jobbutsikter. Man kan til og med også få lest mer når man

har blitt et overskuddsmenneske. Og det er jo svært positivt

når vi nå går mot eksamen med sjumilsstøvler!

Visstnok er det også slik at et smil gjør deg mer attraktiv

for en mulig partner. Det er forståelig, for hvem vil vel i det

hele tatt vurdere ei framtid (eller eventuelt tid) med ei som

allerede ser ut som hun klager over skitten oppvask?

Når du er i godt humør gjenspeiles det i utseendet ditt

også. Det gir det utslag på holdninga di, gangen og du vil

utstråle selvtillit. Og det beste er at dette sannsynligvis vil

slå tilbake på ditt indre og du vil begynne å få bedre selvtillit

også. Nå har jeg vel gitt deg nok grunner- både egoistiske

og altruistiske- til at du skal lage et hull i noens mur,

kaste deg inn i gledessirkelen og smile uoppfordret til den

første som krysser din vei!

(Det finnes ikke vitenskapelig belegg for alt i denne artikkelen,

men det kan godt begrunnes med egne erfaringer.)

14

Unikum


Pulsen på by:Larm

Sol, sommer og ei øl i handa på konsert i Bendiksbukta.

Det er vanligvis synonymt med festival i Kristiansand.

På by:Larm var det kaldt, regn og klamme lokaler

Men det var gøy. For festival er moro uansett! Vi snakket med tre personer som var på

by:Larm i ulikt øyemed: artisten, musikkprodusenten og publikummeren.

Musikkprodusenten

Jørgen Hegstad er musikkprodusent i

NRK P3, og dette er tredje gang han

er på by:Larm. Tidligere har han vært

på festivalen i Bergen og i Tromsø.

Hva er by:Larm, og når startet

det?

by:Larm har eksistert siden 1997,

da festivalen ble arrangert i

Trondheim. Den var ment som en

møteplass. Ukjente grupper og artister

skulle få vise seg fram for publikum

og platebransjen. Imidlertid synes

jeg by:Larm har fjernet seg litt fra

sin visjon. Festivalen har blitt mer og

mer kommersiell, og penger er ofte et

hinder for de små ukjente artistene.

Det kostet 2500 kroner å være delegat

på by:Larm i Kristiansand, og dermed

har ikke alle råd til å komme.

Dette gjelder særlig artister i distriktene,

som ikke er særlig ressurssterke

og mangler egne kontakter.

Et annet probleme er at publikum

går på konsert med de artistene de

har hørt om, og da står de mer ukjente,

men ikke av den grunn dårligere,

artistene igjen med et mindre publikum

enn de kunne hatt om alle var totalt

ukjente.

Hva er det mest positive med

by:Larm her i Kristiansand?

Det må være det organisatoriske

og beliggenheten. Arrangørene har

satt ei grense for hver opptreden på

30 min. Da får man hørt mye forskjellig

og mange får muligheten til å vise

seg fram. Det er nesten sånn at det er

for mange artister... I og med at alle

konsertstedene ligger så nære hverandre

behøver man ikke så lang tid

på å komme seg til og fra.

Har det vært en bra festival for

din del, Jørgen?

Ja, litt stress, men, ja!

Publikummeren

En av mange publikummere

ved

by:Larm 2002,

Eirin Gonsholt, gir

seg over av begeistring

over arrangementet

som

snudde

Kristiansand på

hodet helga 7. - 10. mars.

Det var et skikkelig lyspunkt i

hverdagen, byen våknet til live igjen

og ting skjedde på alle kanter. Jeg

fikk en slags Quart-følelse midt i

mars, sier Eirin, som er lærerstudent.

Hva var klimaks under festivalen?

Uten tvil, Oslo Fluid, kommer det

kontant. Oslo Fluid er et av de ledende

live-rap banda i Norge, og torsdag

7. mars opptrådte de på Vaskeriet.

Stemningen var topp, og de var

utrolig flinke til å få med publikum. I

tillegg til bandmedlemmene hadde

Oslo Fluid med seg ei blåserekke,

noe som gjorde at konserten tok helt

av, forteller Gonsholt begeistret.

Ellers vil hun trekke fram konserten

med Corbin på Leopold som en god

nummer to, et band hun i utgangspunktet

ikke hadde hørt om, men som

hun dro kjensel på så snart sanger fra

TV-reklamer som Stratos og Bama

ljomet ut av høyttalerne.

Gonsholt mener at konseptet

by:Larm er helt genialt.

Det flott at festivalen befinner

seg i en ny by hvert år. Hundre band

og artister klarte i alle fall å dra kristiansanderne

ut av sofakroken for en

helg. Veldig, veldig moro, avslutter ei

strålende fornøyd Eirin Gonsholt.

Artisten

Daniel Nordgård er medlem av

Kristiansandsbandet NUD. De spilte

på by:Larm både i Bergen og i

Kristiansand.

For oss er by:Larm en positiv

opplevelse. Begge gangene har vi

spilt for fulle hus, i Bergen til tross for

at vi spilte samtidig som «Palace of

Pleasure». Det har gitt oss bredere

publikumsstøtte, og gjort at flere

snakker om oss.

Hva synes du om antallet band

og at man tar med kjente band?

- Det er ikke for mange band. Det

at man tar med kjente artister har

både positive og negative sider. Det

er klart at kjente artister blokkerer for

ukjente som da ikke får samme muligheten

til å vise seg fram, men samtidig

er de jo også en ispirasjonskilde

for de mindre kjente og mindre etablerte

artistene. Det som mangler er

litt mer nysgjerrighet fra bransjen.

Utsendingene fra de forskjellige aviser

og TV-kanalene går nærmest i

flokk på konsertene til de mest kjente,

og neste dag får vi reportasjer fra de

samme konsertene av alle!

Hvor står NUD nå?

Vi kommer snart ut med ny plate!

Utgivelsesdatoen beror på når vi har

nok midler. Vi er jo uavhengige og har

ikke noe stor plateselskap i ryggen. Vi

er stadig i forhandling med ett, men

vi har enda ikke fått den avtalen vi

vil ha. Distribusjonsavtale har vi heller

ikke, så til nå har vi også stått for det

selv.

Tekst: Mari U. Sten og Aina K. Øvstetun Foto: Kjetil Nevestad

April 2002

Unikum

15


Tekst: Mari U. Sten

Mange aktiviteter, men få

aktive medlemmer karakteriserer

Kristiansand studentidrettslag

(KSI) i dag. Unikum

har tatt pulsen på dei ulike

gruppene i KSI, som holder

til på Spicheren.

Klatregruppa ble starta opp igjen i høst, på

levningene etter den gamle klatregruppa

som holdt til på Samsen i fjor. Den har i

dag 15 aktive medlemmer, og ønsker nye

hjertelig velkommen. Det gjør for øvrig alle

gruppene i KSI. Så hvis det er noen som

brenner i fingre eller føtter etter å komme i

gang med studentidrett, er det bare å kontakte

KSI for nærmere informasjon om treningstider!

Det sosiale står i sentrum, og

medlemmene forteller at de har det veldig

gøy, både på trening og ellers.

Det er ikke så stor aktivitet i volleyballgruppa

for tida. Dette har trolig sammenheng

med en negativ trend som for tiden

dominerer volleyballmiljøet på Sørlandet.

Men hvis det finnes folk som vil spille, står

utstyr, trenere og salplass klart til bruk!

Innebandy er blant de mest populære

aktivitetene i år. Herrelaget topper nå 1. divisjon

i Sørlandsserien, med bare noen få

utestående kamper. Laget vurderer å søke

seg til en annen serie neste år, men blir

sannsyligvis i den samme. Mix-laget spiller

i bedriftsserien, og ligger nå omtrent midt

på tabellen. På grunn av den store interessen,

blir det vurdert å stille med to mix-lag

neste år slik at flere kan bli med.

I håndballavdelinga er det damene som

har hatt størst framgang i år. De rykker

opp til fjerde divisjon, mens mennene med

nød og neppe holder seg i tredje divisjon.

Begge lagene deltok på studentmesterskapet

i Bergen i mars. Mennene tapte i bronsefinalen,

mens damene i utgangspunktet

hadde ambisjoner om å vinne... (De ville

ikke kommentere saken ut over det.)

Fotballherrene har vært med i toppsjiktet

i vinterserien, og skal snart starte med

kamper i uteserien, der de rykket opp til

femte divisjon i fjor. Damene trener bare

for gøy. De har vært med i noen turneringer,

men ikke i serien.

Ellers har KSI arrangert skidag i vinter,

med egenmeldt stor suksess! Rundt 70

personer deltok på skiaktivitetene, mens

150 kom på after-ski. (Det var ei sterk økning

fra i fjor, da de bare var 18 på det sosiale

arrangementet etter selve dagen).

Komitéen lover at det snart vil komme en

lengre video fra hele arrangementet som

skal vises i kantina. KSI-kontoret har planer

om flere arrangement. Fra samme hold

kommer informasjon om at en dykkergruppe

er under utvikling. Denne vil ha tilholdssted

i bassenget på Spicheren og ute i fjorden.

KSI fikk nytt styre 1.april. Den nye lederen

er Simen Lind Isaksen, som tidligere

var leder i klatregruppa.

KILROY


Studentdemokrati

ved HiA?

Fem om studentdemokrati

1. Hva vet du om studentdemokratiet på HiA?

2. Synes du det fungerer?

3. Stemte du ved studentvalget i høst?

4. Hva er din viktigste kampsak?

Dei siste åra har oppslutninga ved val til

Studentparlamentet og institutt- og avdelingsstyrer

ligge rundt fem prosent. Har vi då eit

reelt studentdemokrati?

Ved enkelte avdelingar har ein òg hatt problem med å få nok studentar

til å stille til val. Ofte stiller det ikkje fleire kandidatar enn dei

som skal veljast, og då blir det lite demokrati. Mange studentar veit

ikkje ein gong at det er eit Studentparlament ved HiA. Om dette

skuldast at studentane ikkje bryr seg eller om Studentparlamentet er

for dårlege til å informere om kva det driv med er vanskeleg å seie.

Det er uansett ei generell trend i samfunnet i dag, når vi har det så

greit, at folk engasjerer seg mindre i politikk og samfunnsstyring.

Makt

Det sit 16 personar i studentparlamentet. Desse representerer og

bestemmer på vegne av 6000 studentar. Slik det er i dag er det dei

same studentane som sit i både avdelingsstyrene og

Studentparlamentet. Dette er fordi det er så få kandidatar som melder

seg til val at det ikkje blir nok til å velje til begge to.

I kvart avdelingsstyre sit det to til tre studentrepresentantar og det sit

ein studentrepresentant i kvart instituttstyre.

Val

Det er avdelingane som har det formelle ansvaret for at det sit studentar

i styrene. Enkelte avdelingar er flinkare enn andre, og det er

stor forskjell i korleis dei handsamar denne oppgåva. Dette gjenspeglar

seg òg i valdeltakinga. Ved enkelte avdelingar har deltakinga

dei siste åra vore nede mot éin prosent, mens dei beste har hatt deltaking

opp mot 50 prosent. Alle studentar som er registrerte ved ei

avdeling har stemmerett ved valet, og dei kan òg stille som kandidatar.

Gjennomføringa skjer vanlegvis i løpet av oktober, og ein blir

vald inn for eitt år. Om ein representant sluttar på HiA eller bytter avdeling,

blir det opprykk av vararepresentant eller eventuelt nyval.

STA

Sjølv om det er avdelingane som har det formelle ansvaret for gjennomføring

av vala, har Studentorganisasjonen (STA) i praksis tatt

på seg oppgåva med å informere studentane, lyse ut kandidatur og

setje saman vallister. Det vil alltid vera eit problem å definere kva

som er tilstrekkeleg informasjon. Sjølv om STA sørgjer for at informasjonen

er tilgjengeleg, kan ein aldri sikre seg at studentane er tilstrekkeleg

opplyste.

Valkamp?

Det er lite utbreidd å drive valkamp for kandidaturet sitt i forkant av

valet. Dette fører til at studentane veit for lite om kandidatane, spesielt

ved store avdelingar med fleire hundre studentar. Dei fleste føler

at det har lite for seg å stemme på ein person ein ikkje veit nokon

ting om. Ofte blir det til at det berre er vennar av kandidatane som

stemmer. Det finst ikkje ein enkel formel for korleis ein kan få større

deltaking i studentdemokratiet. Om fleire studentar hadde sett utfordringa

som ligg i dette arbeidet, og forstått korleis det som blir bestemt

får direkte konsekvensar for den daglege studiesituasjon ville

dei nok fått lyst til å påvirke.

Frode Fuskeland

Utviklingsstudiet

1. Utviklingsstudiet klarer

seg selv! Neida, har ikke

peiling. Har ikke vært så

mye info.

2. Nei, det trengs mer

info.

3. Ja.

4. Mer tid på eksamen.

Iselin Klev

2. året engelsk

fagoversetterstudiet

1. At det blir valgt studentrepresentanter

fra alle

avdelinger til et slags

studentråd.

2. Vet ikke, har aldri hatt

bruk for det. Vi hadde

kanskje fått hjelp fra representanten vår om

vi hadde hatt bruk for det.

3. Ja.

4. Kantineforhold: åpningstider og utvalg.

Hans Olav Frog og Erik Flood

1. året IT og Informasjonssystemer

1. Utrolig lite.

2. Vi tar opp det vi vil skal fikses med læreren.

3. Nei.

4. Flere datalaber! Det er utrolig frustrerende

at andre får tildelt laber før oss som faktisk

studerer IT.

Ellen Maria Hana

2. året engelsk

fagoversetterstudiet

1. Vet at det finnes, men

det er svært lite profilert.

2. Nei, det gjør vel egentlig

ikke det da.

3. Nei.

4. Printere som fungerer.

Tekst: Steinar M. Bjorøy og Mari U. Sten • Foto: Kjetil Nevestad

April 2002

Unikum

17


Blinde Håkon Rune Skivik høyrer at han er ved inngangen til Infosenteret gjennom eit «snakkande skilt». Det fortel også opningstidene.

Svart boks viser veg

Har du sett dei svarte, runde boksane som heng i vrimlehallen? Dei er «Talking

signs» som fortel blinde og svaksynte kva veg dei skal gå.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

April 2002

Dei snakkande skilta

er ein form for radiosendarar,

som kvar

sender ut ei melding

om plasseringa si.

Blinde og svaksynte

kan ha med seg ein

mottakar som tek inn

signala innanfor ei viss rekkevidde.

Lyden er sterkast rett på, slik at brukaren

kan peila seg inn på målet.

Håkon Rune Skivik arbeider ved

kontor for funksjonshemma ved høgskulen,

men er også student. Han er

positiv til forsøket.

Me er heldige som får prøva dette

ut! Det er viktig med hjelpemiddel

som kan gjera kvardagen enklare for

funksjonshemma. Eg er jo blind sjølv,

og har testa ut dei snakkande skilta.

Både mine og andre sine erfaringar

hittil er positive, og eg håpar at sendarane

blir hengande, dersom evalueringane

etter prøvetida går i same retning.

I dag er det ein student ved HiA i

tillegg til Skivik som nyttar systemet

på fast basis.

Det er Kristiansand kommune som

står bak utprøvinga, i samarbeid med

eit japansk selskap, Mitsubishi

Corporation, Norges Blindeforbund og

Vestlandske Blindeforbund. Totalt i

Kristiansand skal om lag tjue synshemma

personar som prøva ut vegvisar-boksane.

Seks av dei heng i

Vrimlehallen, og fire i sentrum i byen.

Ordninga skal evaluerast i mai, og

deretter skal kommunen avgjera om

dei vil satsa på utbygging av eit slikt

system i byen. HiA skal også vurdera

om dei vil kjøpa boksane som no er

utplasserte, og eventuell investering i

fleire.

Skulen si avgjerd er nok avhengig

av kommunen, og av prisen.

Dersom systemet ikkje blir bygd ut i

byen, er det lite vits i å ha det på høgskulen.

Ein mottakar kostar om lag

3000 kroner, og desse må brukarane

kjøpa sjølve. Det er dyrt dersom den

einaste staden dei kan nyttast er på

HiA, seier Skivik.

I dag er tilsvarande system utbygd i

mange japanske byar, i Los Angeles

og på Lillehammer. Skivik fortel at

haldningane til tilrettelegging er betre i

utlandet.

I Noreg går gjerne argumenta

mot slike ordningar på økonomi og at

det berre er få brukarar. I Japan er det

nok at ein person treng tilrettelegging,

så blir det gjort. Eg trur haldningane

her i landet er i endring, men eg skulle

gjerne sett at det gjekk raskare, seier

Skivik.

Han vil samstundes nytta høvet til

å oppfordra sjåande til å ta omsyn til

blinde medstudentar.

Når ein ser at nokon kjem søkjande

med stokk, går det an å flytta

seg litt til sida. Kort sagt: Vis omsyn!

For deg som endå ikkje har sett (eller

høyrt) dei snakkande skilta: Dei er

monterte over inngangsdøra til informasjonssenteret,

over døra til biblioteket,

over hovudinngangen, (og utgangen),

over resepsjonen og inni

kroken for å leia veg til trappehuset

bak det store auditoriet.

18

Unikum


Ung, stolt og homse

Du har sikkert lagt merke til ham. Torbjørn Urfjell er aktiv i lokalpolitikken, var

på nippet til å bli valgt inn for SV på Stortinget i fjor høst og er ikke redd for å

stå fram med sin seksuelle legning. Han var tidligere student ved HiA, men syntes

arbeidsbyrden ble for stor da han skulle kombinere den med bystyrejobben

Urfjell ble født i 1977 og bodde i Gjerstad fram til han var

17 år. Da flytta han til Sørlandets hovedstad, Kristiansand,

for å begynne på kunsthistorielinjen ved Vågsbygd videregående

skole. Etter å ha fullført videregående var han sivilarbeider

og ble raskt hovedtillitsvalgt for sivile vernepliktige.

I tilegg til å være aktiv i politikken har han også jobba i

bookinga på Color Line. For noen år siden begynte han på

Nordisk grunnfag på HIA, men fullførte ikke.

Det er synd at det å sitte i bystyret skal være en så

stor arbeidsbyrde at det ikke er mulig å studere ved siden

av, sukker den unge politikeren.

Nesten på Tinget

Fattige 323 stemmer mangla Urfjell på å komme inn på

Stortinget. Det er ikke mange stemmene, hvis en tenker på

hvor mange som er stemmeberettiget i Vest-Agder. Men i

dag gleder han seg bare over at SV nå er det største sosialistiske

partiet.

Det er gøy å jobbe i et parti i framgang, men jeg kunne

godt tenkt meg en plass på Tinget. Det hadde vært ei

spennende utfordring. Ved neste stortingsvalg tror jeg SV

vil få et mandat inn på Tinget fra Vest-Agder. Om det blir

meg, er egentlig ikke så vesentlig. Det viktigste er at vi blir

representert fra fylket.

Om man går noen år tilbake i tid, var det ikke så mange

som trodde at SV skulle komme i den posisjonen partiet er

i nå. Det viktigste for Urfjell er å arbeide for et solidarisk og

rettferdig samfunn.

Stod fram i studietiden

Jeg har aldri vært hetero, sier Torbjørn på spørsmål om

når han kom ut av skapet.

Har egentlig alltid vært homo, men begynte vel å prate

åpent om det når jeg flytta til Kristiansand. Fra familien min

i Gjerstad har jeg ikke fått noen negative reaksjoner på at

jeg er homse. Selv om Gjerstad er et lite sted, tror jeg ikke

det hadde vært noe vaskeligere å leve som homse der.

Her i Kristiansand er det ok. Har hatt noen litt skumle episoder,

men de er ikke mange. En gang på Vaskeriet var

det en som kom bort til meg og tok kvelertak på meg. Det

opplevde jeg som veldig truende og svært ubehagelig.

SV-politiker Torbjørn Urfjell har valgt politikk framfor studier.

Kommentarer

Det kan være litt rart når folk roper «Torbjørn» etter meg

når jeg er ute i byen. Det er aldri godt å vite om kommentaren

som kommer er : «æ blir så jævla kvalm av dæ

Torbjørn», eller om det er den positive varianten: «dødsbra

jobba Torbjørn. Stå på!», forteller Urfjell.

Ellers er vel SVeren som de aller fleste. Han har vært

kjæreste med Espen i 2 år. For tiden bor de i hver sin leilighet,

men i sekken har han flere prospekter på leiligheter

her i byen. Om kort tid planlegger de å dele tak over hodet

og å gå over til ett husholdningsbudsjett. Torbjørn er en aktiv

person, og mens vi sitter og prater ringer det i mobilen

hans. Han drar opp en sjokkrosa telefon som nesten er

selvlysende.

Vennene mine kaller den bare homsofonen, sier han

og ler. Selvhøytidlig er han ikke, og smilet og latteren sitter

ikke langt inne. Noe som sikkert er en fordel hvis en skal

drive med politikk. For selv om det ikke burde være slik er,

det jo ofte karisma og trynefaktoren som er avgjørende for

om en politiker slår an.

Quanter

I studieåret 96/97 var student Urfjell medlem av Quantum.

En tid han minnes med stor glede.

Stiften er ikke så opptatt av å drikke som folk vil ha

det til. I min tid kunne vi faktisk synge ganske bra under

kyndig ledelse. I tillegg følte jeg at de andre aksepterte

meg som den jeg var. Det har vært flere homofile i

Quantum opp gjennom årene og det virker som om det er

stor takhøyde.

Etter en time med Torbjørn sitter jeg igjen med en følelse

av å ha truffet en aktiv mann som bryr seg om hva som

skjer i samfunnet. En mann som ikke finner seg i urett, og

som står for den han er. En mann som ønsker et varmere

samfunn. Med takhøyde for å være annerledes. Uavhengig

av hva det måtte bety. Et varmt og godt menneske som

sikkert ville satt sine spor på Tinget om han bare fikk sjansen.

En sjanse jeg gjerne er med på å gi ham, selv om jeg

stemte Høyre ved forrige korssvei.

Tekst og foto: Kjetil Nevestad

April 2002

Unikum

19


PETIT

Studentliv på skinner

Påsken er over. De eksotiske innslagene på HiA må atter forlate

sine hjembygder i grisgrendte strøk og sette kursen mot den pulserende

metropolen Kristiansand. Mangel på gravitasjon gjør at

dette må foregå ved hjelp av diverse transportmidler. Mange velger

tog, så også jeg. Det er noe sjarmerende med Norge og skinner.

Det er vakkert og naturstridig på en gang.

2. april troppet jeg opp på stasjonen; påsken var definitivt

over - Jesus hadde stått opp og det var vitterlig ikke mer å

feire. Jeg reagerte derfor med sjokk og vantro da den uniformerte

uvennligheten fortalte at NSB hadde forlenget høytiden

på ubestemt tid. Mannen som har båret all verdens synder

skulle melkes for alt han er verdt, og dette av en stat

som anser seg for å være kristen. Dette var ikke bare frekt,

men også dyrt. Billetten ville nå koste meg mer en en tur til

London eller Paris. Jeg merket umiddelbart at hodet ble

varmt; jeg hyttet nevene og nærmest skrek ut at nå fikk det i

Jesus Kristus den korsfestedes navn være nok Men dette

handler hverken om Jesus eller NSB; dette dreier seg om

busserullbefengte politikere fulle av løgn og innkompetanse

som nettopp har flesket til med 10% studentrabatt, et rørende

storsinn fra det kapitalglade kommunestyret

(Regjeringen).

Uten billett forlot jeg den snakkeglade institusjonsarbeideren

og gikk med raske ben mot bussterminalen, men ryggraden

sviktet - i en rus av latskap og tognostalgia skjente jeg ned på perongen

og inn på toget. Med en surlunken overpriset statssubsidiert

kaffe i hånden, lukket jeg øynene - toget krenget av gårde i

deilige kurver...

Jens Marius Sæther

NSB: 10 %

studentrabatt

Velkommen igjen!

FARGEBILDER

24 bilder

3 dager

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Topp kvalitet fra vanlige

og digitale kameraer

79,-

99,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 917 • 919 • 915

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90


Ukultur

Som et uavhengig organ benytter Unikum seg herved av retten til å trykke ytringer

som utelukkende er basert på subjektive meninger og oppfatninger. Vi henviser til

ytringsfriheten dersom noen skulle ha noen innvendinger mot spaltens innhold.

Trommisen i Cameros, et av bandene

som spilte på Vaskeriet under

By:larm, er muligens ikke av dem som

kommer til å ha noen innvendinger mot

denne spalten, ettersom vi tviler på at

han blir en av Unikums faste abonnenter,

men undertegnede har imidlertid

noen innvendinger mot hans opptreden

under nevnte festival. Redaksjonens utsendte

til Cameros konsert reagerte

sterkt på trommeslagerens antrekk, eller

mangel på antrekk. «Vi kom for å

høre ham spille trommer, ikke for å se

utstyret hans dingle i takt» utbrøt reporteren

indignert da musikkhappeningen

ble diskutert på redaksjonsmøte. Det er

såpass upassende å ta av seg buksa

når man holder konsert at det definitivt

bør betegnes som ukultur. Musikere

behold buksene på!

En som undertegnede gjerne skulle

sett dingle litt mer i takt med tida er

Ernst Håkon Jahr, rektor ved HiA.

Mannen har tydeligvis lite begrep om

sine studenters harde økonomiske virkelighet.

Han mente i fullt alvor at semesteravgiften

lå på rundt 300 kroner,

mens den faktisk er på det dobbelte,

noe de fleste studentene er smertelig

klar over. Skjerpings, rektor! Videre

trodde samme Jahr at HiA tar del i

SAIH sin tierordning. (Hvis du ennå

ikke har fått det med deg: hver student

betaler 20 kroner ekstra i semesteravgift,

for hver 20-kroning gir NORAD 80

kroner, slik at det per student som betaler,

går 100 kroner til SAIHs humanitære

prosjekter.) Definitivt et prosjekt å

støtte opp om, noe vi IKKE gjør.

Skribenten vet ikke hva som er verst

at skolen ikke er med på ordningen, eller

at rektor lever i den oppfatning at vi

faktisk er det. Begge deler er uansett

ukultur, sterk ukultur.

Mange vil kanskje si at det er ukultur

at ikke Unikum er kommet i gang før

nå, sånn helt på tampen av året.

Undertegnede er enig, men minner om

at vi i redaksjonen er, som alle dere andre,

vanlige studenter. Tro kan flytte

fjell, sies det, og engasjement kan få i

gang en studentavis, sier vi. Klagende,

initiativløse studenter er per definisjon

ukultur. HiA er en forholdsvis ny institusjon,

i hvert fall i dagens form, og tradisjonene

er ikke-eksisterende, de må

skapes. Hvem skal skape dem andre

enn oss selv? Det var dagens oppfordring.

Det er jo slik da, at selv om studenter

prøver å engasjere seg, så møter de

av og til den berømte veggen. En vegg

kan komme i mange fasonger, mest

vanlig er muligens den byråkratiske utgaven,

det vil si en mur av personer

som alle hevder at de ikke vet, og at du

egentlig bør snakke med den og den,

men det er bare det at vedkommende

er i møte hele denne dagen, og hele

neste dag, og i grunnen hele tiden, så

da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg,

jeg nei, takk, nå har jeg lunsjpause, ha

det.

En annen type vegg, som også er

ganske vanlig, er en enmanns-vegg,

der ett menneske tar på seg ansvar og

delegeringsoppgaver, tilsynelatende av

god vilje, men der klausulen skrevet

med miniatyrskrift (eller usynlig blekk)

sier at vedkommende egentlig ønsker

mer enn en viss kontroll med det en har

tenkt å foreta seg. Begge typer vegg er

dessverre representert ved HiA, og dette

er definitivt ukultur, fordi det forsinker

alle prosesser, og vanskeliggjør arbeidet

til folk som faktisk ønsker å engasjere

seg.

For det er ukultur at ikke Unikum er

kommet i gang før nå. Det er ukultur at

5000 studenter ikke har et studentersamfunn.

Det er ukultur at Vaskeriet

måtte stenge som Studentenes kulturhus.

(Vaskeriet er som kjent tilbake i ny

og forbedret utgave.) Men det er en

grunn til at ting er som de er. Grunnen

er stort sett byråkrati og enmanns-vegger,

som sagt ukultur begge deler, men

også mangel på studenter som tar såpass

ansvar for eget studentmiljø at de

er villige til å ofre litt i kampen for å rive

ned disse veggene. Mangelen på de

sistnevnte er kanskje det verste uttrykket

for ukultur som finnes på Sørlandet.

Ukultur er tilbake med mer ukultur i

neste nummer.

Eva-Kristin Pedersen

Ølbarometer

Det er ikke bare

bare å lage ølbarometer

i

Kristiansand.

Etter noe jeg

trodde ville bli en kort ringerunde,

satt jeg igjen full av

forvirring.

På Markens får du billig 0,4

på torsdag, men altfor dyr på

fredag etter åtte. Harveys har

Budweisertilbud på onsdager,

mens Midnight knaller til med

minipris for medlemmer - men

vel å merke ikke på lørdager.

På SixPence får du ekte halvlitere,

mens du på Herlig Land

kan velge mellom 0,33 eller

0,44. Paddys har billige pints

til enhver smak på søndag,

mens Leopold serverer dyreste

øl i byen så og si hele uka.

Viser du studentbevis er

det billig øl på Javel hver

eneste dag, mens Vaskeriet

ikke lenger bryr seg om hvor

vidt du er student eller ikke.

Av en eller annen merkelig

grunn er det bare Charlies og

Javel som opererer med studentpriser,

noe som er verdt å

merke seg.

Prisene i barometeret er omregnet

til en halvliter, og gjelder

lørdag kveld.

Studentprisene er merket

med stjerne.

Charlies 39,- *

Javel 40,- *

SixPence 43,-

Vaskeriet 47,50

Paddy´s 49,-

Rederiet 49,-

Mona Lisa 55,-

Midnight 59,-

Herlig Land 60,-

Frk. Larsen 61,50

Markens 61,50

Havana 65,-

Harveys 65,-

Leopold 66,50

Tekst: Heidi T. Skjerseth

April 2002

Unikum

21


MENINGER

HiA - den perfekte Høgskolen???

Den nye HiA er visst blitt selve rollemodellen

på en moderne, høyteknologisk

og velfungerende skole.

Jeg får i hvert fall det inntrykket

når jeg hører på rektor, politikere og

andre som har

«...hadde det ikke vært

for alle disse studentene

som flyr omkring...»

ytret seg offentlig

om skolen.

Lenge reklamert

for i tidligere års

skrytebrosjyrer

som «Nord-

Europas flotteste campus!»

(Gudmund Hernes, tidligere utdanningsminister),

har HiA fått oppmerksomhet

i både den lokale og den nasjonale

pressen.

Bygningene er strømlinjeformete,

og matcher hverandre perfekt både

utvendig og innvendig. Kunstverkene

rundt omkring er alle basert på et spesielt

tema, og alt i fra kantina til de

mest bortgjemte toalettene er fargekoordinerte

til perfeksjon.

Et hvert auditorium er fylt med ledninger

og utstyr som ikke halvparten

vet hvordan de skal bruke, og lyset er

bevegelsesorientert - dvs at hvis du

sitter lenge nok uten å bevege deg i et

rom, så går lyset av! (Kjent fenomen

under eksamenene før jul!)

Jeg tror at du kan si at HiA ville ha

vært den perfekte høgskole - hadde

det ikke vært for alle disse studentene

som flyr omkring!

Ja, for noen ganger

føles det som om

vi bare er i veien!

Hvor mange studenter

var til stede på

den høytidelige åpningen

i høst? Vi som var på skolen

for å arbeide den dagen, følte at vi

ødela noe av det strøkne bildet av

skolen. Og mens jeg er inne på å ødelegge,

vi studenter eier visstnok ikke

respekt for det stilrene ytre til skolen,

vi driver jo på og henger opp plakater

og lapper og fysj. Hvorfor kan vi ikke

forstå at det er satt av en egen gang

med tavler til nettopp plakater og lapper?

Hvis du vet hvor den gangen er,

så gjør det deg til en av de ti som vet

hvor den er! Men, jeg kan jo ikke bare

klage, vi er jo tross alt invitert til innvielsen

av all kunsten! (Endelig kan jeg

finne ut av hva den figuren ved hovedinngangen

skal forestille!)

Kanskje jeg burde la dette innlegget

munne ut i en opprørsk oppfordring

til alle studenter om å gjøre skolen

til sin, men siden jeg selv er med i

en studentaktivitet som trenger både

støtte og godvilje fra HiA og SiA og

STA, så tenkte jeg at jeg skulle avslutte

med en aldri så liten henstilling til

vår kjære rektor:

Kjære rektor Ernst Håkon Jahr (ja

han heter det, jeg stemte faktisk ved

det valget!):

Jeg husker å ha lest i en tidligere

studentavis at du har en drøm om at

HiA skal bli et svært spesielt universitet.

I Norge, men med tråder til hele

Europa bla bla. Vel, kjære rektor, det

er bra at du har ambisjoner, men (som

læreren i prosjektfaget mitt alltid sier)

hvem er målgruppen din?

Når vi studenter er ferdige med utdanningen,

eller drar hjem til hjemstedet

vårt, så kommer ikke vi hovedsakelig

til å anbefale HiA fordi der har de

fargekoordinerte toalett! Vi anbefaler

HiA hvis vi trives og føler oss godt behandlet.

Elin Oksavik

Schizofreni?

(Def. Gruppe-n-r (liten) samling, flokk.

syn.: kompleks, krets, parti og team)

Det var en gang ei kollokviegruppe

som var på leting etter et grupperom

for å gjøre seg fe.. eh, kloke.

Forskrekkelsen var stor i gruppa ( liten

flokk: fire personer)da de oppdaget

at et forbausende stort antall av

HIAs studenter var lettere sinnsforvirret.

De fleste grupperommene var okkupert

av én og én person!

”Hva er dette?” sa de, ”siden vi vet at

HIAs studenter ikke er egoister, men

derimot liker å dele med andre, må de

være schizofrene!”

Siden det ennå ikke finnes en støttegruppe

med denne lidelsen, er sannsynligheten

stor for at denne kollokviegruppen

fremdeles er på leting etter

et grupperom…

Historiens moral: lag nytt tilholdssted

for de «schizofrene», eventuelt sperr

dem inne, og la grupper få ha grupperommene

i fred!

Kollokviegruppa,

ved Astrid Lunke og Mari Sten

Velkommen

i spaltene!

Disse sidene er åpne for de

som ønsker å ytre sin mening

om det som skjer ved

HiA og ellers i verden.

Utfordringa går til deg!

Ta pennen fatt og la verden

få del i dine tanker...

Redaksjonen

forbeholder seg retten til å

forkorte innlegg.

Bidrag kan sendes via e-

post til Unikum:

unikum@stud.hia.no

sponser Unikum med internserver.

www.nettkroken.no


Kristiansand

en studentby, ja

studentvennlig, Nei!

Jeg studerer ved Høgskolen i

Agder(HiA) «verdens flotteste

Kampus på Gimlemoen» sa en statsråd.

Kanskje er det akkurat det som er

problemet ved HiA, den er for flott,

den ligger nær byen, for nær vil jeg si.

Hva som skjer fra 8 til 16 er vel

kanskje ikke så annerledes her enn

på andre høgskoler.

Med gode forelesere

og god infrastruktur er

forholdene lagt til rette

for å ivareta det

faglige og motivere til

innsats.

Problemet er den sosiale biten som

er så viktig alle som har studert vil

nok nikke gjenkjennende og minnes

de flotte stundene som man hadde i

studentmiljøet når jeg sier at det sosiale

er VIKTIG. Dette er glemt ved HiA.

Etter kl 16 er ikke HiA noe mer enn

bygninger.

Kanskje det er noe fundamentalt

galt med sørlendingene, ikke vet jeg.

Jeg kan kanskje forklare meg med en

liten historie fra forrige semester.

Jeg var på Vaskeriet tidligere

samlingspunkt for studentene det

var Stand-Up show med Dagfinn

Lyngbø. Showet var veldig bra og

stemningen var høy. Straks Lyngbø

forlot scenen reiste alle seg nærmest

som på kommando.

«Ups, her er det bare

å storme til baren før det

blir kø», tenkte jeg.

Men der tok jeg skammelig

feil det ble stor kø

i garderoben!!!

For at det ikke skal bli misforståelser,

så er det også mulig å få kjøpt alkoholfritt

i en bar, slik at ikke jeg skal

bli beskyldt for å oppfordre medstudenter

til å gå på fylla.

Hva gjør sørlendingene når de er

invitert hjem til noen på middag?

Spiser og går hjem rett etterpå? Det

sosiale aspektet er jo viktigere enn

hovedretten, uansett om hovedretten

er et Stand-Up show eller krabber.

Hvis jeg er vanskelig å forstå kan

jeg jo forklare på en anne måte:

Preken i menighetene rundt forbi er

jo viktige for noen, men de timene

hvor det ikke prekes er viktigere. Det

er da man lever enten det er Jesus

det er snakk om eller det å være student.

Hva med byen da Kristiansand

ligger jo for studentenes føtter. Ja,

den gjør kanskje det, men da er det

fordi det er Quartfestival en uke

med fri hasj hvorfor ikke si det som

«Kanskje det er noe

fundamentalt galt med

sørlendingene...»

«Høgskolen for

Sørlandet - av

sørlendinger for

sørlendinger...»

det er. Men da er

jo ikke studentene

her.

Skal du på

kino må du betale

full pris. I

Tønsberg er det 20 kr i rabatt for studenter.

I Bodø henger det store plakater i

blikkfangende farger på dørene til de

bedrifter som er studentvennlige dvs

de som gir rabatter og gode vilkår for

studenter.

Her i byen får studenter rabatt på

Peppes Pizza og i barene Javel og

Charlies pluss noen få steder til hvor

de fleste studenter tvilsomt handler

uansett.

Jeg er siviløkonomstudent - visste

du at det utdannes nærmere 100 siviløkonomer

hvert år fra HiA? Nei, tenkte

meg det.

Hvor er næringslivet? All ære til DnB,

GJENSIDIGE og KPMG som er interessert

i å beholde oss i byen etter utdanningen,

men de kan ikke

ansette 100 nyklekkede

siviløkonomer hvert år.

Dersom ikke byen

og sørlendingene i

samarbeid med studentene

gjør noe for at studenter

skal trives her, kan man jo

bare fortsette å gjemme seg «i åkeren

bak rabarbran» som en kroniker sa en

gang når han skulle fortelle om sørlendingen.

Høgskolen i Agder kan jo da også

bare gi opp å jobbe for universitetsstatus,

og heller fortsette å gå bakover

- ta heller navnet Høgskolen for

Sørlandet - av sørlendinger for sørlendinger.

Tilreisende studenter vil det

etterhvert bli automatisk redusert tilgang

på.

Håvard Morfjord

Siviløkonomstudent

Visste du at…

kantina på HiA er kåret til

Norges beste?

rektor trodde semesteravgiften

var på rundt 300 kroner (når den

vitterlig er det dobbelte)?

det faktisk finnes en oppslagstavle

på HiA (i kjelleren ved kantina)?

HiA er den høgskolen i Norge

med dyrest kunst på veggene?

du får mest kaffe i pengeautomaten

nærmest suppebaren?

hvis du sniker og snoker rundt

stekeriet ved stengetid, ender

du gjerne opp med et godt stekt,

men gratis pizzastykke?

du kanskje får Vidar Kleppe i

klassen neste år? Han vurderer

nemlig å søke mediekunnskap

på HiA. (og han får 228 000 kroner

for å gjøre det!)

det kommer en vaskeekte tiger

i dyreparken 18.mai?

at det er underjordisk gang fra

hovedbygningen ut til alle avdelingsbygga?

det fjerde trappetrinnet i

sementtrappa opp til Unikums

lokaler (bygg 26) kan knuse leggen

din viss du går uforsiktig på

vei opp til redaksjonen? Det er

løst...

at hvis du kjøper brus i automaten

ved lærerkantina, får du

den tre kroner billigere?

April 2002

Unikum

23


Kalenderen

Når? Hvor? Hva?

Uke 16

15/4 1900 Agder Teater Privattimen

16/4 1130 Agder Teater Privattimen

16/4 1930 Agder Teater Konsert med Bukkene Bruse

17/4 1900 Vaskeriet Konsert: Petter Wettre

17/4 1130 Agder Teater Privattimen

18/4 2100 Vaskeriet Club Comedy. Stand-up.

18/4 1800 og 1945 Agder Teater Divisjonsmusikken med Asgeir

18/4 1900 Agder Teater Privattimen

19/4 1200 Agder Teater Privattimen

20/4 1400 Charlies bar Lørdags jazz: Henning Stranden

20/4 2100 Vaskeriet Konsert: Amulet, support: Dazy

20/4 1800 Agder Teater Privattimen

20/4 1900 Agder Teater Annie get your gun

21/4 1900 Agder Teater Annie get your gun

Uke 17

23/4 1900 Agder Teater Privattimen

23/4 2030 Vaskeriet Jazzklubben: konsert med Caught, påfølgende jam.

25/4 1900 Agder Teater Privattimen

25/4 2100 Vaskeriet Club Comedy. Stand-up.

26/4 1900 Agder Teater Privattimen

26/4 2000 Vaskeriet Stand-up: Trond Viggo Torgersen.

26/4 2100 Vaskeriet Konsert: Sugar Ray and the Blue Tones.

27/4 1400 Charlies bar Lørdagsjazz med Silje Louise Spurkeland.

28/4 1900 Vaskeriet Konsert med Maria Solheim.

Uke 18

30/4 2030 Vaskeriet Jazzklubben konsert med Mari Klingen Kvartett

01/5 2030 Vaskeriet Stand-up: Zahid Ali

02/5 2100 Vaskeriet Konsert med Slowpho

03/5 1900 Agder Teater Divisjonsmusikken

03/5 1900 Vaskeriet Festival: Southern Discomfert

04/5 1900 Vaskeriet Festival: Southern Discomfert

04/5 1400 Charlies Lørdagsjazz med Siri Kvambe.

Uke 19

07/5 2030 Vaskeriet Jazzklubben: Kristiansand Storband

08/5 2100 Vaskeriet Konsert : Jiggsaw Puzzle&Bello Semen.

09/5 2000 Vaskeriet Konsert: Bare Egil Band & Black Debath +++

11/5 TBA Vaskeriet Green Carnasion.. Kåre &FMVN...

11/5 1400 Charlies: Lørdagsjazzen: Henning Strand

Uke 20

16/5 2000 Vaskeriet Konsert: Bjørn Rosenstrøm.

Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss!

More magazines by this user
Similar magazines