Unikum 1 – 2002 (april)

nummer 1 • årgang 2 • april 2002 

studentersamfunn: 

– hvor og når? 

forfulgt student • studentengasjement • studentby

Innhold 

Unikum er ei uavhengig 

studentavis ved 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Besøksadresse 

Gimlemoen 24 

Tiarordninga 

Telefon 

38 14 21 95 

E-post 

unikum@stud.hia.no 

Ansvarlig redaktør 

Helle I. Andersen 

Redaksjon 

Aina K. Øvstetun 

Anders Bastøe 

Eva-Kristin Pedersen 

Heidi T. Skjerseth 

Jens Marius Sæther 

Kjetil Nevestad 

Mari Helland 

Mari U. Sten 

Steinar M. Bjorøy 

Svein Frøysnes 

Trond Kjetil Nilsen 

Grafisk utforming 

Mari Helland 

Arnt Gunnar Hårstad 

Annonsesalg 

Unikum v/ Helle I. Andersen 

mobil: 976 13 086 

kontor: 38 14 21 95 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 

3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med takk, 

og vil bli vurdert. 

Forsidefoto 

Svein Frøysnes 

22 Meninger 

4 

5 

6 

9 

10 

12 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

Studentersamfunn på Gimlemoen? 

Studentby tek form 

Månadslønn frå Staten 

Kvalitetsreforma i praksis 

Forfulgt student 

Smil – om mennesker, murer og glede 

Pulsen på by:Larm 

KSIs formkurve 

Studentdemokrati ved HiA? 

Svart boks viser veg 

Ung, stolt og homse 

Studentliv på skinner 

Ukultur og Ølbarometer

KRONIKK 

Leder 

Ikke bare i kantina... 

Førstesemesterstudium 

- et relevant alternativ 

I løpet av mine snart to år ved 

Høgskolen har jeg møtt utrolig mange 

engasjerte studenter. Man engasjerer 

seg i alt fra mangel på røykerom og 

mangel på plass på datalabén, til 

hvilke utesteder som er hippest akkurat 

nå. by:Larm engasjerte studenter i 

hopetall. Mangel på engasjement, 

meninger og løsninger på store og 

små problemer, har vi ikke på HiA. 

Det er bare så synd at dette engasjement 

ikke strekker seg lengre enn til 

kantina og området utenfor. 

I Norge er vi faktisk så bortskjemte 

at vi har lange tradisjoner for studentdemokrati: 

et forum hvor studentene 

kan fremme sine saker og sikre sine 

rettigheter. Dette er blitt så selvfølgelig 

i lille, trygge Norge at ingen ser ut 

til å bry seg lenger. Man foretrekker 

en svært så kreativ «kantinepolitikk», 

som ikke fører noen steds hen. Da 

kan det være godt å bli minnet om at 

noen må kjempe for de rettighetene 

vi ikke en gang utnytter. På midtsidene 

i denne utgaven av Unikum forteller 

studenten Deressa Kitte Bojie om 

en verden hvor man blir fengslet og 

torturert for sitt engasjement. 

Studentene ved HiA kunne bidratt 

med 20 kroner over semesteravgiften, 

og dermed sikret at hjelpeprosjekter 

i utviklingsland ville fått over 

en million kroner mer i året. Denne 

saken har heldigvis en gruppe studenter 

engasjert seg i utover den 

vanlige kantinepolitikken, det er bra! 

Forhåpentligvis kan Unikum bidra 

til å få opp engasjementet i studentmassen. 

Jeg håper at det produktet 

du nå sitter med i hendene både inspirerer 

og provoserer. Kanskje kan 

man nå ta debatten et skritt videre, 

fra kantina til studentavisa? Sidene 

Meninger bakerst i 

bladet er dine. Bruk 

dem! 

Av Johannes Fjose Berg, Studentenes Landsforbund 

Utdanningsminister Kristin Clemet 

har åpnet for å pålegge de statlige 

høgskolene å innføre ex.phil og 

ex.fac. Statsrådens intensjoner er 

gode, men i stedet for å overføre 

universitetenes modell til høgskolene 

vil vi ha et førstesemesterstudium 

som er tett knyttet opp til det 

faget studenten studerer. Vi tror at 

et førstesemesterstudium som fokuserer 

på fagspesifikke sider av 

vitenskapsteori, metode og etikk 

kan bli en vesentlig styrke for utdanningene 

ved høgskolene. 

Studentenes Landsforbund 

(StL) er enig i målsetningene til 

Clemet. Men noen ganger er det 

ikke tilstrekkelig å bare gå i riktig 

retning for å nå et mål. StL vil påpeke 

viktigheten av å skille mål og 

middel i denne debatten. Hva er så 

målet? Målet er å forberede studentene 

både til selve utdanningen 

men også til den jobben de skal ut 

i etter endt utdanning. Det kan 

være ulike tankesett og tilnærminger 

til problemstillinger innenfor 

den teoretiske delen av studiet. 

Samtidig er det forberedelse til en 

praktisering av et fag. Derfor må et 

slikt forberedende studium være 

forankret i den utdanningen hver 

enkelt student tar. 

Når en starter et utdanningsløp 

staker en ut en retning for resten 

av livet. StL synes det er rett og rimelig 

at det norske utdanningssystemet 

skal tilby alle studenter en 

innføring, eller en forberedelse. 

Spørsmålet er da om ex.phil og 

ex.fac, slik vi kjenner de fra universitetene 

er den rette måten å gjøre 

det på? Vi tror ikke det! 

Alle studenter har behov for en 

innføring i vitenskapshistorie, -teori 

og –metode, samt filosofiske og 

etiske problemstillinger knyttet til 

sine fag og studier. Dette gjelder 

uavhengig om en studerer ved en 

høgskole eller et universitet. Men 

det vil være store forskjeller i tilnærmingen 

mellom institusjonene 

og mellom de forskjellige fagene. 

Dette er både naturlig og sunt. 

Spørsmålet er om den rene vitenskapelige 

tilnærmingen man i dag 

har er den eneste tilnærmingen 

som er mulig og ønskelig. StL mener 

dette skal være mye opp til 

hver enkelt institusjon. Det faglige 

og pedagogiske fokuset må studentene, 

forelesere og institusjonene 

i fellesskap få ordne opp i. 

Poenget videre blir om førstesemesterstudiet 

skal være i tillegg til 

den normerte studietiden, eller om 

den skal inngå i utdanningsløpet, 

som en integrert del. Ved en gjennomgang 

av hva det faglige behovet 

vil være i de ulike utdanningene 

i høgskolesektoren mener StL 

det vil være mulig å finne rom for 

20 studiepoeng innbakt i de allerede 

eksisterende studiene. 

Kombinert med andre forberedelseselementer 

vil filosofihistorie, vitenskapsteori 

og metode samt 

etikk kunne utgjøre et førstesemesterstudium 

på høgskolene. 

StL ønsker et førstesemesterstudium 

for alle studenter. 

Innholdet må variere etter hvilken 

utdanning en tar, men innføring i 

hva utdanning innebærer historisk, 

praktisk og språklig. På 20 studiepoeng 

vil gjøre det lettere for hver 

enkelt student å tilegne seg den 

kunnskap enhver student skal ha 

etter et gjennomført studium. 

Statsråden sier nå at noen studenter 

ved høgskolene skal kunne bli 

pålagt ex.phil og ex.fac. StL ønsker 

at alle studenter skal ha et 

forberedende kurs. StL tror det er 

fullt mulig å finne en form som 

både gir studenter en innføring i de 

tradisjonelle ex.phil-emnene samtidig 

som en finner faglig relevanse i 

forhold til de studiene en har på 

høgskolene. 

(Innlegget er noe forkortet. Red.) 

Unikum 

April 2002 

3

Fra nyttår sluttet Vaskeriet å fungere som kulturhus drevet av og for studenter. 

Da HiA i Kristiansand ble flyttet til Gimlemoen, ble det mer naturlig å tenke seg 

et studentersamfunn med beliggenhet på Kampus. 

Foreløpig har det blitt med tenkingen. 

Hvis Studentorganisasjonen holder ord, skjuler det seg et vordende studentersamfunn bak de tre garasjedørene til venstre. 

Studentersamfunn på 

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes 


Det går mange rykter om det nye studentersamfunnet, 

både om når det 

skal åpne, hvor på Kampus det vil bli 

plassert, og hvilke funksjoner det vil 

ha. Allikevel er det svært få som vil si 

noe konkret om hvor prosjektet står i 

dag, men i følge Studentorganisasjonen 

(STA), er målet en studentpub i 

kjelleren under auditoriene i B-bygget, 

ved trykkeriet. 

Gimlemoen? 

Samlingsplass 

Målet med det tenkte studentersamfunnet, 

skal være å gi studentene en 

naturlig samlingsplass også etter at forelesningene 

er over og man føler at 

det er på tide å forlate lesesaler, bibliotek 

og kantine. Mange studenter etterlyser 

naturlig nok en slik samlingsplass. 

Kantina stenger tidlig, for ikke å 

snakke om kaffebaren Om disse plassene 

fungerer på dagtid, blir de altfor, 

ja, nettopp, kantineprega, på kveldstid. 

Fra SiAs hold sies det at man ønsker å 

kunne knytte de ulike studentaktivitetene 

til et slikt studentersamfunn, slik 

at studenter kan stå for en del av den 

daglige driften, men foreløpig ligger 

hovedansavaret hos SiA. 

Papirarbeid 

I følge Arnstein Håkonsen i 

Studentorganisasjonen (STA), har 

Studentparlamentet gitt føringer for at 

studentpubén skal stå klar innen utgangen 

av 2002. Allikevel har man 

ennå ikke opprettet noen styringsgruppe 

for prosjektet, og rekken av søknader 

som må innvilges er lang før man 

kan gå i gang med bygginga: 

Arealplaner skal godkjennes, byggetillatelse 

må innvilges og man må også 

få skjenketillatelse før pubén åpnes. 

De mest pessimistiske regner med at 

det vil ta et år bare å få skjenketillatelse, 

mens Håkonsen er optimist: 

– Vi har så god rutine på hvordan 

søknader skal skrives og hvordan man 

får de rundt i systemet, at dette bør gå 

raskt, uttaler han når vi peker på at 

dette er et mulig problem. 

Trakk seg 

Daglig leder på Vaskeriet, Jon Ruud, 

var involvert i planene om dette nye tilbudet 

etter at det tidligere studenthuset 

ble allemannseie. Etter å ha lagt en 

plan for framdriften av prosjektet valgte 

Ruud å trekke seg fra arbeidet, fordi 

han følte at progresjonen gikk så tregt 

at han ikke lengre kunne forsvare å 

fortsette. For Ruud ble løsningen å engasjere 

seg i arbeidet med å omstille 

Vaskeriet til det det er i dag: et privateid 

utested og konsertscene. 

-For meg ble det viktigste å kunne 

engasjere meg for å gi studentene et 

godt tilbud. Det kan jeg gjøre i høyere 

grad her. 

Han avslutter med å ønske lykke til 

med arbeidet til de som jobber med å 

få studentpubén på beina, og insisterer 

på at man trenger studenter med 

motivasjon og erfaring for å få dette til. 

4 

Unikum

Tiarordninga 

I ei årrekkje har dei fleste universitet og høgskular 

i Noreg vore med på solidaritetsprosjektet tiarordninga. 

Ved HiA er dette prosjektet endå ikkje sett i 

verk. 

Tiarordninga er eit hjelpeprogram frå 

SAIH (Studentane og Akademikarane 

sitt Internasjonale Hjelpefond) for å 

støtte menneske i Afrika og Sør- 

Amerika i deira kamp for rettferd og 

demokrati. Ved å betale 20 kroner 

ekstra i semesteravgift, kan norske 

studentar bidra til å støtte mellom 

anna utdannings- og helseprosjekt i 

SAIH sine fire samarbeidsland: 

Zimbabwe, Sør-Afrika, Bolivia og 

Nicaragua. Når NORAD i tillegg finn 

fram tryllestaven og forvandlar tjuekronarane 

om til hundrelappar, vert hjelpa 

særs merkbar. 

Rot i systemet 

Leiar i SAIH sitt lokallag i Kristiansand, 

Linda Bjoland, seier at det er vanskeleg 

å forstå kvifor HiA endå ikkje har 

innført tiarordninga. 

– Eigentleg trudde me at 

Studentorganisasjonen i Agder (SiA) 

hadde innført ei lov om at HiA ikkje 

skal støtta prosjekt dersom dei ikkje 

har med studentane si velferd å gjere. 

No syner det seg brått at dette likevel 

ikkje er tilfelle, og at tiarordninga allereie 

i 1998 blei vedteken i 

Studentparlamentet ved skulen. 

Bjoland syns det verkar som om 

heile prosessen berre har stoppa opp 

ein stad, og at fråværet av tiarordninga 

ved HiA skuldast mangel på tid, 

Kva meiner studentane? 

Sverre Mykland 

28 år 

Studie: IT 

planlegging og pengar. 

– Det eksisterer i alle fall motvilje 

ein stad, og det kan sjå ut som om den 

kjem frå Studentsamskipnaden i 

Agder (SiA), då dei ikkje har funne nokon 

ordentleg måte å gjennomføre 

prosjektet på, seier lokallagsleiaren. 

Bjoland fortel at både rektor og studentane 

sjølve er positive til tiarordninga. 

– Dette tyder på at tiarordninga kan 

verta ein realitet, også ved HiA, allereie 

hausten 2002, dersom dei ulike organisasjonane 

får børsta støv av gamle 

sakspapir og klarar å rydda opp i 

misforståingane, seier ho. 

Yvonne Olsen 

19 år 

Studie: Historie 

grunnfag 

Tiarane dine kunne finansiert utdanning 

for barn og ungdom i utviklingsland. 

Direkte hjelp 

Bjoland meiner tiarordninga er eit 

framifrå prosjekt, først og fremst på 

grunn av tilskotet frå NORAD. Berre 

frå HiA kunne ein ha sendt 600 000 

kroner kvart semester, dersom ordninga 

vart innført. Tiarordninga er eit 

konkret prosjekt som er innom få ledd, 

og Bjoland presiserer at pengane går 

til det føremålet som studentane ynskjer 

å støtte, ikkje til administrasjonsutgifter. 

– Mykje av arbeidet er av frivillig 

art, og nettopp difor klarar me å halde 

jobbutgiftene nede slik at hjelpa går direkte, 

seier ho. 

SAIH er ein solidaritetsorganisasjon 

for studentar. Dei arbeider med å 

informere studentar her heime om tilhøva 

for studentar andre stader i verda. 

Lokallaga er dei viktigaste drivhjula. 

Dei har ansvaret for å få ut informasjon 

om nord-sør spørsmål. 

– Ved å skape eit generelt medvit 

om at ein del menneske har det annleis 

enn oss sjølve, føler me i SAIH at 

me gjer ein viktig jobb. Viss folk vidare 

vel å engasjere seg er jo det endå betre, 

men den solidariske tanken bak tiarordninga 

er absolutt viktig, avsluttar 

Bjoland. 

Ikkje skuldige 

SiA avkreftar at dei har noko å gjera 

med utsending av semesteravgiftsgiroen. 

Dei seier at dette er Høgskulen 

sitt bord. Me i Unikum aktar å finne ut 

kor motviljen kjem frå, og vil følgja opp 

saka i neste nummer. 

– Kva veit du om tiarordninga? 

– Ville du ha betalt 20 kroner ekstra i semsteravgift? 

Jan Kenneth 

Transeth 

27 år 

Studie: historie 

grunnfag 

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto:Kjetil Nevestad og Privat 

– Er ikkje det SAIHordninga? 

Var ikkje klar over at HiA 

ikkje hadde tiarordninga, men eg 

hadde betalt viss eg hadde sjansen 

til det. 

– Det var det dei 

stod og ropa om i kantina her om dagen...20 

kroner til SAIH sitt hjelpeprosjekt, 

var det ikkje? Veldig fornuftig 

ordning som eg absolutt hadde støtta 

allereie frå hausten av. Synd det ikkje 

eksisterer her allereie 

– Veit ingen ting 

om det. Er litt kritisk til kor mykje av 

pengane som går til administrasjonsutgifter, 

men eg hadde sjølvsagt 

betalt dei 20 kronene. 



5

Studentby tek form 

Sommaren 2003 skal 

148 nye utleige-einingar 

stå klare til inflytting 

på Gimlemoen. 

Dei åtte husa med hyblar og leilighetar 

skal liggja i skogen bak dei ekstisterande 

husværa Kadetten, Rekrutten 

og Majoren, frå Hokus Pokus barnehage 

og oppover. Det er 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA), 

som står bak bygginga, og prosjektansvarleg 

Jan Terje Voilås, gler seg. 

– Det er alltid spanande å arbeida 

for studentane sitt beste. Eg trur desse 

nye husværa vil bli nokon av dei 

mest attraktive studentbustadane i 

Noreg. Dei ligg nær skulen og barnehagen, 

men med kort avstand til byen. 

Her blir internett og kabel-TV, bod, 

oppvaskmaskin, eige bad og balkong 

med ettermiddagssol... 

Voilås slepp ikkje opp for positive 

eigenskapar med bustadane, som er 

inspirerte av dansk tankegang. 

Tekst: Mari Helland • Foto: Anders Bastøe 

Urørt skog 

Husa skal liggja med ei av kortsidene 

mot vegen, det vil seia motsatt retning 

i terrenget av dei som alt eksisterer. 

Dei blir også tilpassa terrenget, som 

går oppover, slik at det er fleire etasjar 

framme enn bak i huset. På denne 

måten kan mest mogleg av naturen 

stå urørt, og det vert skog og fuglesang 

mellom husa. Samstundes gjer 

ei slik lokalisering at morgonsola skin 

på ein utvending svalgang som kan 

nyttast til frukostaltan, medan ettermiddagssola 

skin på balkongane på 

andre sida av huset. 

– Det å ha skog ståande att mellom 

bustadane tykkjer me er så viktig at 

me kjem til å merka av tre som ikkje 

skal rørast av utbyggjarane. Desse vil 

få 20 000 kroner i bot for kvart «freda» 

Prosjektleiar Jan Terje Voilås på tufta til ein av dei åtte nye studentbustadane som 

skal byggjast på Gimlemoen. 

tre dei feller, seier Voilås bestemt. 

Heile prosjektet er no ute på anbud, 

og fristen er i slutten av april. Difor kan 

ikkje Voilås gi ei nøyaktig kostnadsramme, 

men han reknar med at det vil 

kosta ein stad mellom 50 og 60 millionar 

kroner totalt. Utleigeprisen hausten 

2003 er heller ikkje fastsett, men 

det blir i alle fall noko dyrare enn dei 

eksisterande bustadane. 


Teikningane er klare for 

mellom anna tjue hyblar i 

dublett, der alle får 

balkong og eige bad. 

6 


Dei nye 

studentbustadane 

(teikna med raudt) skal 

liggja i på oppsida av Kasernevegen, 

i skogen bak Kadetten, Rekrutten og Majoren. 

– Me skal framleis ha konkurransedyktige 

prisar, men kva dei blir er 

for tidleg å seia noko om. 

Litt for alle 

Det skal byggjast 14 kvartettar, der 

det er plass til fire studentar i kvart. 

Desse får stort felles kjøkken, men 

eigne bad og soverom på rundt 15 

kvadratmeter. I dag har SiA fleire slike 

i Arendal, der dei er veldig populære. 

Voilås trur det same vil skje på 

Gimlemoen. 

I tillegg skal det byggjast 20 hyblar i 

dublett, 48 hybelleilighetar der det i 

følge Voilås er god plass til ein, og til 

to dersom ein er veldig forelska. Det 

skal også byggjast større einingar, 

med 18 store to-roms leilighetar, og 

seks tre-roms. 

Som om dette ikkje var nok, noko 

det faktisk ikkje er, så har SiA alt planane 

klare for neste byggjesteg. Det 

er seks tilsvarande hus, som vil bli lig- 

gjande litt nærare skulen, vest for 

Majoren. 

– Når me er ferdige, vil Gimle studentby 

husa ein stad mellom 500 og 

600 studentar. Eg trur det blir heilt 

topp, seier prosjektleiar Voilås. 

Tre av leilighetane i første byggjesteg 

skal vera tilrettelagte for rullestolbrukarar. 

Stor namnekonkurranse: 

Kva skal husa heite? 

I samband med bygginga av åtte nye studentbustad-hus 

på Gimlemoen, utlyser SiA utlyser stor namnekonkurranse 

i samarbeid med Unikum. 

– Folk hugsar namn, ikkje nummer. I dag har me 

Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten og Fenriken. 

Dei nye husa kan gjerne ha namn i samme sjanger, men 

me er opne for alle forslag. Her er det berre kreativiteten 

som set grenser, seier prosjektleiar Jan 

Terje Voilås. 

Han lovar premiar til vinnarane, men kva det blir, 

er ikkje fastsett endå. 

Gode (og dårlege) forslag kan sendast til redaksjonen 

i Unikum på e-post: unikum@stud.hia.no 



7

SørBok

Månadslønn 

frå 

Lånekassen 

Meir pengar, men månadlege 

utbetalingar. Auka stipendandel 

viss du står på eksamen, meir lån viss 

du stryk. Endringane i Lånekasse-jungelen 

er mange til hausten. 

Politikerane har lenge lova meir pengar 

til studentane. No kjem dei, i alle fall 

delvis. Frå hausten 2002 er maksimalt 

samla stipend og lån 80 000 kroner, 

det vil seia om lag 1000 kroner meir 

per månad enn i dag. Men auken finansierer 

seg ikkje sjølv, og det vert 

difor endringar i utbetalingsordninga, 

og reduksjonar i reisestipendordninga. 

Utbetaling 

Dei som syns sparegrisar er noko tull, 

og som glatt svir av studielånet før den 

tredje husleiga skal betalast, vil oppleva 

store endringar til hausten. Då kjem 

pengane porsjonsvis, med ein større 

andel, nærare bestemt 16 000 kroner, 

i august og januar, og så 6000 kroner 

som «lønnsutbetaling» rundt den 15. 

kvar av dei fire andre månadane i semesteret. 

Den første utbetalinga kvart semester 

skjer med ein utbetalingsblankett 

for at studenten skal signera 

Kva får du å rutte med? 

Hausten 2002 

August 

Lån: 10 400 

Stipend: 4400 

Konverteringsstipend: 1200 

Sum: 16 000 

September - desember 

Lån: 3900 

Stipend: 1650 


Sum per månad: 6000 

gjeldsbrevet, samstundes som ein får 

sjekka at kontonummeret er korrekt. I 

tillegg skal lærestaden kontrollera at 

studenten faktisk har studieplass der. 

Resten av semesteret blir pengane 

overført til oppgitt kontonummer. 

Stå eller stryka 

Eksamensresultata blir no viktige ikkje 

berre for å få eit bra snitt, men også 

for å få ein god økonomi. Våren 2003 

blir 15 prosent av pengane frå 

Lånekassen, det vil seia 12 000 kroner, 

gitt som konverteringsstipend. 

Det vil seia at du får pengane som lån 

først, og at dei blir gjort om til stipend 

når du står på eksamen. I overgangen 

neste haust, blir dette beløpet berre 

7,5 prosent. Informasjonsrådgiver i 

Statens Lånekasse, Ina Toften, fortel 

at dette skal skje automatisk. 

– Me skal henta eksamensresultata 

frå ein database som er under oppbygging. 

Berre studentar i utlandet må 

Totalt: 40 000 

Våren 2003 

Januar 

Lån: 9600 

Stipend: 4000 


Sum: 16 000 

Februar - mai 

Lån: 3600 

Stipend: 1500 


Sum per månad: 6000 

senda inn dokumentasjon på at dei 

har stått på eksamen. 

– Kva skjer viss ein stryk på eksamen? 

– Då blir summen ståande som 

lån, fram til ein eventuelt står ved eit 

seinare forsøk, seier Toften. 

Våren 2003 blir stipendandelen totalt 

40 prosent dersom ein står på eksamen, 

medan den i overgangen blir 

noko lågare. Vidare reknar ein med at 

andelen forblir 40 prosent, men det er 

alt debattar om kor vidt meir av stipendet 

skal vera prestasjonsavhengig. 

Kan tena meir 

Frå og med i år kan du tena 100 000 

kroner per kalenderår utan å mista stipendet. 

Dette er inkludert sommarferien. 

Tidlegare kunne ein tena 5200 

brutto i snitt per studiemånad, og så 

mykje ein klara om sommaren. 

– Me trur at den nye grensa gjer at 

fleire kan arbeida det dei ynskjer ved 

sida av studia. Denne ordninga trer i 

kraft i inneverande år, og gjer at me 

lettare kan gå inn og kontrollera likninga 

for å sjekka om nokon har fått 

for mykje stipend. 

– Kva skjer då? 

– Den delen av stipendet som studenten 

ikkje skulle fått, blir gjort om til 

lån, og må betalast attende på lik linje 

med resten av studielånet, seier 

Toften. 

Studentar som berre søkjer om lån 

og stipend i delar av året, vil få eit høgare 

fribeløp på 250 000 kroner. 

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes 



9

Kvalitetsreforma 

§ § 

Kvalitetsreforma 

Vekttal, hovudfag og tallkarakterar 

er ut. Studiepoeng, mastergrader 

og bokstavkarakterar er inn. 

er på veg. 



Dei fleste har kanskje høyrt om kvalitetsreforma, 

utan heilt å vita kva denne 

går ut på. Endringane blir mange 

og store i tida framover, og då utdannings- 

og forskningsminister Kristin 

Clemet vitja HiA like før påske, la ho 

fram odelstingsproposisjonen om endringar 

i universitets- og høgskulelova 

samstundes som desse vart lagde 

fram på Stortinget. Clemet er godt 

nøgd med kvalitetsreforma. 

– Både studentane, universiteta og 

høgskulane får auka ansvar og fridom 

som ein følge av reforma. Studentane 

skal ha krav på ein studieplan, ein forpliktande 

avtale med studiestaden. I 

tillegg skal alle studentar få personleg, 

individuell oppfølging i alle fag, fortalte 

ho tilsette ved HiA då Clemet la fram 

meldinga. 

Ein del av dei frammøtte foreleserane 

rynka bryna då individuell oppfølging 

og tilbakemelding gjennom heile 

semesteret var tema. Dei var særleg 

skeptiske til at dette vil gi auka arbeidsmengde. 

Det er ikkje avgjort korleis 

ei slik tilbakemeldingsordning skal 

fungera, og høgskulen står foreløpig 

relativt fritt i utforminga. 

Ny gradsstruktur 

Frå hausten av skal opplegget vera 

klart for innføring av ny gradsstruktur. 

Det vil seia at cand.mag og hovudfag 

forsvinn, til fordel for bachelor- og 

mastergrad. For ein bachelorgrad er 

normert studietid tre år, medan mastergraden 

skal ta to år til, totalt fem år. 

– Endringa gjer at me får eit system 

som liknar på det som alt er i bruk 

i dei fleste andre land. Det vil gjera det 

enklare å kombinera studier i Noreg 

og utlandet, og å søkja arbeid internasjonalt. 

I tillegg vert studiestadane 

plikta til å gjera det lettare å ta delar 

av studia i utlandet, seier Clemet. 

Alle nye grader skal fortrinnsvis innehalda 

emner som gir ei innføring i 

grunnleggjande etiske, forskningsmetodiske 

og vitenskapsteoretiske spørsmål. 

Men ikkje alle noverande studium 

vert råka av endringane i lik grad. Ein 

del løp har fått unnatak, deriblant lærarutdanninga 

og siviløkonom-studiet. 

– Det er stor etterspørsel etter siviløkonomar 

slik ordninga fungerer i 

dag. Det er ikkje noko poeng i å kreva 

at ei velfungerande utdanning skal forlengast 

med eitt år berre fordi det skal 

forlengast, seier Clemet. 

Ho gjorde klart at det skal vera 

mogleg å få mastergrad som påbygging 

til det fire-årige siviløkonomstudiet, 

då med tittelen cand.merc. 

Lærarutdanninga forblir også fire 

år, men det vert meir vekt på fordjuping 

og spesialisering. Det skal skje 

ved at det blir to obligatoriske år heller 

enn tre, og så to år der studentane 

kan gjera individuelle val av fagkombinasjonar. 

Ved HiA vert Bachelor-gradene 

innført over tid. Frå hausten 2002 vert 

det ti Bachelor-grader. Desse er i hovudsak 

utdanningar som alt er treårige, 

til dømes sjukepleien, sosionom 

og offentleg administrasjon. I tillegg 

10 


i praksis 

Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet informerte tilsette ved HiA om konsekvensane av kvalitetsreforma då ho vitja 

høgskulen før påske. 

skal økonomi- og administrasjon utvidast 

til Bachelor neste haust. 

– Arbeidet med retningslinjer og 

studieplanar er i full gang, og det skal 

lagast retningslinjer for dei ulike gradene. 

– Kva skjer med dei som no har 

byrja på 3-årige utdanningar? 

– Slik som det ser ut no, vil ein få 

Bachelor-grad dersom ein tek ein eller 

fleire av eksamenane hausten 2002 

eller seinare. Men dette er ikkje heilt 

avklara endå, me arbeider med fullstendig 

regelverk. 

Bokstavkarakterar 

Med kvalitetsreforma skal det verta 

mindre nyansar i karaktersettinga. 

Bestått og ikkje bestått skal nyttast ein 

del, og dersom karakterane skal graderast, 

skal dette skje med bokstavar. 

Frå A til E, med A som beste karakter, 

og F for stryk. 

Greta Hilding, som er medlem av 

prosjektgruppa for kvalitetsreforma, 

fortel at HiA ventar til 2003 med bokstavkarakterar. 

– Styret har vedteke å nytta bokstavkaraktera 

frå og med hausten 

2003. Overgangen vert komplett, og 

dei som då er under vegs i studia, vil 

få både tal- og bokstavkarakterar på 

vitnemålet, seier Hilding. 

Det vert ingen konverteringsskala, 

fordi karakterskalaen vert nytta så 

ulikt i ulike fag. Dette vert betre med 

den nye ordninga, trur Hilding. 

– Meininga er at gode prestasjonar 

skal lønast uansett kva fagområde det 

er snakk om. Det skal til dømes vera 

mogleg å få ein A i eit fag der beste 

oppnålege talkarakter i dag er 2.0. 

Fordi det er så variert i dag, vil det bli 

laga generelle retningslinjer for kvart 

karakternivå, seier Hilding. 

Vekttal forsvinn også med reformen. 

No er det studiepoeng ein skal 

rekna på for å syna omfanget av studiet. 

Tjue vekttal tilsvarer seksti studiepoeng. 

Dette er sjølvsagt også i tråd 

med det europeiske systemet 

(European Credit Transfer System), 

og ledd i internasjonaliseringa. 

Med kvalitetsreforma er det ikkje 

berre studentane som skal evaluerast. 

Studiestaden skal lønnast økonomisk 

for godt arbeid og kvalitet, og straffast 

for dårleg arbeid. Evalueringa av studiestaden 

skal gjerast både av studentane, 

studiestaden sjølv og eit 

uavhengig organ for kvalitetskontroll. 

Dersom du vil vita meir om kvalitetsreforma, 

finn du meir informasjon 

på nettsida www.odin.dep.no. Dei nyaste 

endringane finn du i odelstingsproposisjon 

nr. 40 (2001-2002). 

Prosjektgruppa for kvalitetsreforma 

ved HiA legg stadig ut ny informasjon 

om utviklinga av ordninga på høgskulen 

sine nettsider: www.hia.no/kr/. 



11

Forfulgt 

En høstdag i 1995 kom Deressa Kitte Bojie til Kristiansand. Deressa 

hadde reist fra et av verdens aller fattigste land og var forfulgt av et 

regime som ikke likte hans politiske engasjement. I dag går han på 

Tekst: Heidi T. Skjerseth og Jens Marius Sæther • Foto: Jens Marius Sæther 


Fremtidsutsiktene i Etiopia er dystre – Deressa Kitte Boije vet ikke om han noen gang kan vende hjem. 

Deressas historie er en studie i utviklingsproblematikk 

– handler om fattigdom, 

krig, korrupte ledere, feilslått politikk, 

og ikke minst grove brudd på 

menneskerettighetene. Med sin alder, 

bakgrunn og utdannelse kunne 

Deressa like gjerne vært foreleser 

som student, ihvertfall på utviklingsstudiet. 

Starten 

Deressa ble født i Dambi-Dollo i 

Etiopia i 1956 (1948 etiopisk tid). Han 

vokste opp blant gudfryktige amerikanske 

misjonærer og fikk mulighet til 

å gå på skole. I 1969 begynte han å 

studere historie og psykologi ved universitetet 

i Addis Abeba, og ble politisk 

aktiv i OLF (Oromo Liberation 

Front). Deressa er selv av Oromo herkomst, 

sammen med omtrent 55% av 

befolkningen. De radikale studentene 

(og store deler av befolkningen) ønsket 

å avsette keiser Haile Selassie. 

Han styrte med jernhånd og det var 

lite rom for politisk diskusjon. Jorda 

var eid av en liten elite, mens det brede 

lag av befolkningen levde under 

svært vanskelige forhold. Studentene 

ønsket et sosialistisk styre og en mer 

rettferdig fordeling av godene. 

Militærdiktatur 

Haile Selassies regime ble styrtet ved 

et militært statskupp i 1974. Det militære, 

med Mengistu Haile Mariam i 

spissen, overtok makten. Ett år etter 

revolusjonen ble Etiopia erklært republikk, 

og en form for etiopisk sosialisme 

ble satt ut i livet. Deretter fulgte en 

tid med omfattende nasjonalisering av 

bankvesen, finansinstitusjoner og industriforetak. 

All jord ble nasjonalisert. 

Forholdene ble ikke nevneverdig bedre, 

og motstanden mot militærjuntaen 

vokste raskt, særlig blant studentene. 

I 1977 lanserte de militære sin ”røde 

terror”, hvor målet var å knuse de opposisjonelle. 

Deressa forteller om 

hvordan tusenvis av studenter ble 

drept vilkårlig på åpen gate. Aksjonen 

svekket opposisjonen nok til at president 

Mengistu kunne opprettholde sitt 

destruktive enevelde i enda noen år. 

Torturert 

Etter avsluttede studier fikk Deressa 

jobb som rektor ved en videregående 

skole, hvor han var ansvarlig for undervisningen 

i historie, engelsk og geografi. 

Arbeidet til tross; Deressa fortsatte 

sitt politiske engasjement i OLF. 

I 1980 ble han arrestert og fengslet. 

I åtte år satt Deressa inne. Deressa 

forteller om soningsforhold som minner 

om konsentrasjonsleire; 450 fanger 

ble stuet sammen på et rom - fanger 

ble vilkårlig skutt, og tortur var del 

av hverdagen. Tiden i fengsel har satt 

12 


student 

utviklingsstudiet sammen med diverse misjonærspirer, palestinasympatisører, 

kapitalhatere og annen politisk korrekthet med ambisjoner 

om å redde verden – en verden Deressa kjenner bedre enn de fleste. 

sine tydelige spor - i dag, fjorten år 

etter, går han fremdeles til behandling 

for skadene han ble påført. 

Etter årene i fengsel fikk Deressa 

jobb i FN. Han ble prosjektleder, og 

var ansvarlig for administrasjon og logistikk 

ved to store flyktningleire. Men 

heller ikke her fikk han fred. Deressa 

var nemlig fortsatt politisk engasjert 

og aktiv i OLF, og dermed røyk den 

jobben. Etter nye arrestasjoner i 1992 

flyktet han til Kenya, hvor han i tre år 

oppholdt seg som politisk flyktning. 

Gjennom kontakter i FN søkte han 

politisk asyl i Canada, men på grunn 

av hans tilhørighet til OLF fikk han 

avslag. Deressas ønsket å komme til 

et engelskspråklig land, så han sendte 

inn en ny søknad - denne gangen 

til New Zealand. Men man kan ikke 

alltid velge fra øverste hylle – han fikk 

tilbud om å reise til Norge. Deressa 

tok det pent. Han dro sporenstreks til 

biblioteket og leste til øyet ble stort og 

vått om norrøn mytologi, fjorder og 

fjell, vikinger, sau og Ivar Aasen. Han 

fikk høre fantastiske historier om et 

velfungerende demokrati hvor innbyggerne 

var proppfulle av rettigheter, 

olje og kjedsomhet. Norge var 

med andre ord selve antonymet til 

Etiopia. 

Evig studerende 

Deressa endte opp i Kristiansand. 

Sørlandet passet bra, da hans kone 

er en god kristen. Hun er nå godt integrert 

i bedehusmiljøet. Deressa er 

godt etablert, har kone og barn, men 

ingen jobb. Norskkurs er bestått, 

CV’en upåklagelig, men av en eller 

annen grunn lar jobbene vente på 

seg (skjerp dere, sørlendinger!). Han 

har søkt på en mengde jobber, men 

responsen har vært heller dårlig. I fjor 

tok han pedagogikk ved høgskolen, 

og han har jobbet ved ulike skoler i 

distriktet. Livet på lærerværelset derimot, 

ga han en knekk; i eimen av kaffe, 

tomprat og familiært selvskryt følte 

Deressa seg fremmedgjort. Her var 

ingen diskusjoner, bare søvndyssende 

beretninger om familiens nye grill 

og andre snurrepipperier. Han foretrakk 

frisk luft og lek med barn. 

Heldigvis trives han som student, og 

er godt fornøyd med utviklingsstudiet. 

Han synes forøvrig det er for lite diskusjon 

under forelesningene og for 

mye enveisundervisning. Han mener 

studentene har nok kunnskap, og at 

foreleserne derfor bør åpne for mer 

meningsutveksling (dette gjelder muligens 

bare Deressa, og ikke den jevne 

norske student). Hvis jobbmulighetene 

glimrer med sitt fravær i tiden 

fremover, er planen å fortsette studiene, 

sannsynligvis i Oslo. 

Dystre fremtidsutsikter 

Afrika topper i dag alle elendighetsstatistikker. 

Krig, korrupsjon, AIDS og 

fattigdom bærer bud om dystre fremtidsutsikter. 

Deressa forteller om 

hvordan samfunnsutviklingen ble brutt 

under kolonitiden. Forfyllede koloniherrer 

tegnet opp fantasifulle kart 

over områder de knapt nok 

kjente, deretter delte de inn 

land og jord, for så å hente ut 

enorme rikdommer. Da de 

trakk seg ut satt afrikanerne tilbake 

desillusjonerte og fattigere 

enn noensinne. I ettertid har 

problemene bare ballet på seg 

– korrupte ledere har gjennom 

pengestøtte fra Vesten kunnet 

fortsette en samfunnsfiendtlig 

politikk. Deressa minner om at 

stormakter som USA og 

Deressa var fengslet i 

åtte år for sitt 

politiske engasjement. 

Storbritannia støttet 

Apartheidpolitikken i Sør-Afrika. 

Dagens situasjon i Zimbawe skyldes 

ikke bare en paranoid mann ved navn 

Mugabe – mange av problemene 

skyldes jordinndelingen som ble foretatt 

under kolonitiden. I dag er 80 % 

av jorda i Zimbawe eid av hvite farmere. 

Mobutu, en annen pengeglad 

afrikaner som simpelthen ikke kan la 

være å holde de kleptomane fingrene 

sine unna statskassa, har i lang tid 

blitt støttet av diverse multinasjonale 

selskaper og har dermed kunnet holde 

på makten i en årrekke. Afrika 

trenger internasjonal støtte, men da 

må intensjonene være å hjelpe flertallet 

i befolkningen. 

Problemene i Deressas hjemland 

er langt fra løst – senest 2. april i år 

ble åtte av Deressas tildligere meningsfeller 

i OLF drept av regjeringssoldater. 

Situasjonen er enda usikker 

og han vet ikke når eller om han noen 

gang kan vende hjem. 



13

– om mennesker, murer og glede 

Tekst: Mari U. Sten Foto: Svein Frøysnes 


Vi er mennesker. Mennesker trenger mennesker. 

Mennesker knytter seg til mennesker gjennom relasjoner. 

Relasjoner dannes når man blir kjent. Men nå har det seg 

slik at vi bor i et land hvis geografiske isolasjon har påvirket 

innbyggerne i så stor grad at de fleste har blitt uinntagelige 

høyborger. Bare spør folk som kommer hit. De vil 

svare at nordmenn er kalde og vanskelige å bli kjent med. 

Vi pleier muren rundt oss og verner om vårt og våre. 

Selvsagt respekterer vi de andres mur også. Vi setter oss 

ikke ved siden av noen vi ikke kjenner når det er et ledig 

bord eller et ledig sete litt lenger unna. Man passer da sine 

egne saker, og lar andre sysle med sitt. Man må jo ha en 

grunn til å smile til andre, og dermed forårsake et lite hull i 

noen andres mur. Vi har misforstått fullstendig! 

Hvor mange ensomme mennesker finnes i landet vårt i 

dag? Hvor mange ville satt pris på at du slo av en prat på 

bussen i steden for å sette deg på det ledige setet bak? At 

du brydde deg? Hvor mange hadde vel ikke blitt kjempe 

glade bare for et smil? 

Det er kanskje vanskelig for enkelte å vite hva et smil 

er, vi ser det jo så sjelden. Faktisk så sjelden at Freia bestemte 

seg for å lage en sjokolade ved navn SMIL for en 

stund siden. Men for dere som er i tvil, vil jeg informere om 

at SMIL ikke bare er en harmoni av melkesjokolade og karamell 

som smelter på tunga. Smil er også et fysisk uttrykk 

i et ansikt. Enkelte vil til og med kalle det en illuminasjon av 

et ansikt. Men som sagt er et smil en sjeldenhet. Du møter 

det uoppfordret hos barn, forvirra eldre og hos fulle folk 

som glemmer å viske det bort. Går du tilfeldigvis og smiler 

til folk du ikke kjenner tenker du at de må tro du er gal, forelska 

eller desperat kontaktsøkende. Men om du passerer 

et ukjent menneske som smiler til deg blir du jo med en 

gang i bedre humør. Hvis alt annet har gått skeis den dagen 

kan dette være redninga. Bare tenk etter. 

Et smil utstråler varme og glede. Det sender positive vibrasjoner 

til deg, og du bare må smile tilbake! Det å smile i 

seg selv får deg også i bedre humør. Dette er opplest og 

vedtatt og trykt svart på hvitt i KK og Det Nye og andre fancy, 

glossy dameblad. Når leppene former et smil sendes 

signaler til hjernen som gjør deg glad. Da smiler du til andre, 

som smiler til deg, og du smiler til andre igjen og obs, 

obs vi er inne i en gladsirkel! 

Dette er ikke skadelig for deg, tvert i mot har det mange 

positive bivirkninger. Glem den dyre ginsengen og start dagen 

med et gratis smil! For du har sikkert merket at du får 

mer overskudd når du er glad. Dette kan man jo bruke til 

noe positivt, man kan for eksempel trene mer, som gir deg 

mer overskudd og friskt blod til hjernen. Når du trener vil 

kroppen produsere endorfin som blant annet er et naturlig 

glad-dop (ikke «naturlig» som i tysk-spansk skisport doping...), 

og du vil se mer positivt på livet. 

Du har også mer overskudd til å være mer sosial når du 

er glad. Det vil forhåpentligvis gi deg bedre sosiale antenner 

og høyere EQ - noe VG og Dagbladet ved gjentatte anledninger 

har formidlet er fremragende for dine framtidige 

jobbutsikter. Man kan til og med også få lest mer når man 

har blitt et overskuddsmenneske. Og det er jo svært positivt 

når vi nå går mot eksamen med sjumilsstøvler! 

Visstnok er det også slik at et smil gjør deg mer attraktiv 

for en mulig partner. Det er forståelig, for hvem vil vel i det 

hele tatt vurdere ei framtid (eller eventuelt tid) med ei som 

allerede ser ut som hun klager over skitten oppvask? 

Når du er i godt humør gjenspeiles det i utseendet ditt 

også. Det gir det utslag på holdninga di, gangen og du vil 

utstråle selvtillit. Og det beste er at dette sannsynligvis vil 

slå tilbake på ditt indre og du vil begynne å få bedre selvtillit 

også. Nå har jeg vel gitt deg nok grunner- både egoistiske 

og altruistiske- til at du skal lage et hull i noens mur, 

kaste deg inn i gledessirkelen og smile uoppfordret til den 

første som krysser din vei! 

(Det finnes ikke vitenskapelig belegg for alt i denne artikkelen, 

men det kan godt begrunnes med egne erfaringer.) 

14 


Pulsen på by:Larm 

Sol, sommer og ei øl i handa på konsert i Bendiksbukta. 

Det er vanligvis synonymt med festival i Kristiansand. 

På by:Larm var det kaldt, regn og klamme lokaler 

Men det var gøy. For festival er moro uansett! Vi snakket med tre personer som var på 

by:Larm i ulikt øyemed: artisten, musikkprodusenten og publikummeren. 

Musikkprodusenten 

Jørgen Hegstad er musikkprodusent i 

NRK P3, og dette er tredje gang han 

er på by:Larm. Tidligere har han vært 

på festivalen i Bergen og i Tromsø. 

– Hva er by:Larm, og når startet 

det? 

– by:Larm har eksistert siden 1997, 

da festivalen ble arrangert i 

Trondheim. Den var ment som en 

møteplass. Ukjente grupper og artister 

skulle få vise seg fram for publikum 

og platebransjen. Imidlertid synes 

jeg by:Larm har fjernet seg litt fra 

sin visjon. Festivalen har blitt mer og 

mer kommersiell, og penger er ofte et 

hinder for de små ukjente artistene. 

Det kostet 2500 kroner å være delegat 

på by:Larm i Kristiansand, og dermed 

har ikke alle råd til å komme. 

Dette gjelder særlig artister i distriktene, 

som ikke er særlig ressurssterke 

og mangler egne kontakter. 

Et annet probleme er at publikum 

går på konsert med de artistene de 

har hørt om, og da står de mer ukjente, 

men ikke av den grunn dårligere, 

artistene igjen med et mindre publikum 

enn de kunne hatt om alle var totalt 

ukjente. 

– Hva er det mest positive med 

by:Larm her i Kristiansand? 

– Det må være det organisatoriske 

og beliggenheten. Arrangørene har 

satt ei grense for hver opptreden på 

30 min. Da får man hørt mye forskjellig 

og mange får muligheten til å vise 

seg fram. Det er nesten sånn at det er 

for mange artister... I og med at alle 

konsertstedene ligger så nære hverandre 

behøver man ikke så lang tid 

på å komme seg til og fra. 

– Har det vært en bra festival for 

din del, Jørgen? 

– Ja, litt stress, men, ja! 

Publikummeren 

En av mange publikummere 

ved 

by:Larm 2002, 

Eirin Gonsholt, gir 

seg over av begeistring 

over arrangementet 

som 

snudde 

Kristiansand på 

hodet helga 7. - 10. mars. 

– Det var et skikkelig lyspunkt i 

hverdagen, byen våknet til live igjen 

og ting skjedde på alle kanter. Jeg 

fikk en slags Quart-følelse midt i 

mars, sier Eirin, som er lærerstudent. 

– Hva var klimaks under festivalen? 

– Uten tvil, Oslo Fluid, kommer det 

kontant. Oslo Fluid er et av de ledende 

live-rap banda i Norge, og torsdag 

7. mars opptrådte de på Vaskeriet. 

– Stemningen var topp, og de var 

utrolig flinke til å få med publikum. I 

tillegg til bandmedlemmene hadde 

Oslo Fluid med seg ei blåserekke, 

noe som gjorde at konserten tok helt 

av, forteller Gonsholt begeistret. 

Ellers vil hun trekke fram konserten 

med Corbin på Leopold som en god 

nummer to, et band hun i utgangspunktet 

ikke hadde hørt om, men som 

hun dro kjensel på så snart sanger fra 

TV-reklamer som Stratos og Bama 

ljomet ut av høyttalerne. 

Gonsholt mener at konseptet 

by:Larm er helt genialt. 

– Det flott at festivalen befinner 

seg i en ny by hvert år. Hundre band 

og artister klarte i alle fall å dra kristiansanderne 

ut av sofakroken for en 

helg. Veldig, veldig moro, avslutter ei 

strålende fornøyd Eirin Gonsholt. 

Artisten 

Daniel Nordgård er medlem av 

Kristiansandsbandet NUD. De spilte 

på by:Larm både i Bergen og i 

Kristiansand. 

– For oss er by:Larm en positiv 

opplevelse. Begge gangene har vi 

spilt for fulle hus, i Bergen til tross for 

at vi spilte samtidig som «Palace of 

Pleasure». Det har gitt oss bredere 

publikumsstøtte, og gjort at flere 

snakker om oss. 

– Hva synes du om antallet band 

og at man tar med kjente band? 

- Det er ikke for mange band. Det 

at man tar med kjente artister har 

både positive og negative sider. Det 

er klart at kjente artister blokkerer for 

ukjente som da ikke får samme muligheten 

til å vise seg fram, men samtidig 

er de jo også en ispirasjonskilde 

for de mindre kjente og mindre etablerte 

artistene. Det som mangler er 

litt mer nysgjerrighet fra bransjen. 

Utsendingene fra de forskjellige aviser 

og TV-kanalene går nærmest i 

flokk på konsertene til de mest kjente, 

og neste dag får vi reportasjer fra de 

samme konsertene av alle! 

– Hvor står NUD nå? 

– Vi kommer snart ut med ny plate! 

Utgivelsesdatoen beror på når vi har 

nok midler. Vi er jo uavhengige og har 

ikke noe stor plateselskap i ryggen. Vi 

er stadig i forhandling med ett, men 

vi har enda ikke fått den avtalen vi 

vil ha. Distribusjonsavtale har vi heller 

ikke, så til nå har vi også stått for det 

selv. 

Tekst: Mari U. Sten og Aina K. Øvstetun Foto: Kjetil Nevestad 



15

Tekst: Mari U. Sten 

Mange aktiviteter, men få 

aktive medlemmer karakteriserer 

Kristiansand studentidrettslag 

(KSI) i dag. Unikum 

har tatt pulsen på dei ulike 

gruppene i KSI, som holder 

til på Spicheren. 

Klatregruppa ble starta opp igjen i høst, på 

levningene etter den gamle klatregruppa 

som holdt til på Samsen i fjor. Den har i 

dag 15 aktive medlemmer, og ønsker nye 

hjertelig velkommen. Det gjør for øvrig alle 

gruppene i KSI. Så hvis det er noen som 

brenner i fingre eller føtter etter å komme i 

gang med studentidrett, er det bare å kontakte 

KSI for nærmere informasjon om treningstider! 

Det sosiale står i sentrum, og 

medlemmene forteller at de har det veldig 

gøy, både på trening og ellers. 

Det er ikke så stor aktivitet i volleyballgruppa 

for tida. Dette har trolig sammenheng 

med en negativ trend som for tiden 

dominerer volleyballmiljøet på Sørlandet. 

Men hvis det finnes folk som vil spille, står 

utstyr, trenere og salplass klart til bruk! 

Innebandy er blant de mest populære 

aktivitetene i år. Herrelaget topper nå 1. divisjon 

i Sørlandsserien, med bare noen få 

utestående kamper. Laget vurderer å søke 

seg til en annen serie neste år, men blir 

sannsyligvis i den samme. Mix-laget spiller 

i bedriftsserien, og ligger nå omtrent midt 

på tabellen. På grunn av den store interessen, 

blir det vurdert å stille med to mix-lag 

neste år slik at flere kan bli med. 

I håndballavdelinga er det damene som 

har hatt størst framgang i år. De rykker 

opp til fjerde divisjon, mens mennene med 

nød og neppe holder seg i tredje divisjon. 

Begge lagene deltok på studentmesterskapet 

i Bergen i mars. Mennene tapte i bronsefinalen, 

mens damene i utgangspunktet 

hadde ambisjoner om å vinne... (De ville 

ikke kommentere saken ut over det.) 

Fotballherrene har vært med i toppsjiktet 

i vinterserien, og skal snart starte med 

kamper i uteserien, der de rykket opp til 

femte divisjon i fjor. Damene trener bare 

for gøy. De har vært med i noen turneringer, 

men ikke i serien. 

Ellers har KSI arrangert skidag i vinter, 

med egenmeldt stor suksess! Rundt 70 

personer deltok på skiaktivitetene, mens 

150 kom på after-ski. (Det var ei sterk økning 

fra i fjor, da de bare var 18 på det sosiale 

arrangementet etter selve dagen). 

Komitéen lover at det snart vil komme en 

lengre video fra hele arrangementet som 

skal vises i kantina. KSI-kontoret har planer 

om flere arrangement. Fra samme hold 

kommer informasjon om at en dykkergruppe 

er under utvikling. Denne vil ha tilholdssted 

i bassenget på Spicheren og ute i fjorden. 

KSI fikk nytt styre 1.april. Den nye lederen 

er Simen Lind Isaksen, som tidligere 

var leder i klatregruppa. 

KILROY

Studentdemokrati 

ved HiA? 

Fem om studentdemokrati 

1. Hva vet du om studentdemokratiet på HiA? 

2. Synes du det fungerer? 

3. Stemte du ved studentvalget i høst? 

4. Hva er din viktigste kampsak? 

Dei siste åra har oppslutninga ved val til 

Studentparlamentet og institutt- og avdelingsstyrer 

ligge rundt fem prosent. Har vi då eit 

reelt studentdemokrati? 

Ved enkelte avdelingar har ein òg hatt problem med å få nok studentar 

til å stille til val. Ofte stiller det ikkje fleire kandidatar enn dei 

som skal veljast, og då blir det lite demokrati. Mange studentar veit 

ikkje ein gong at det er eit Studentparlament ved HiA. Om dette 

skuldast at studentane ikkje bryr seg eller om Studentparlamentet er 

for dårlege til å informere om kva det driv med er vanskeleg å seie. 

Det er uansett ei generell trend i samfunnet i dag, når vi har det så 

greit, at folk engasjerer seg mindre i politikk og samfunnsstyring. 

Makt 

Det sit 16 personar i studentparlamentet. Desse representerer og 

bestemmer på vegne av 6000 studentar. Slik det er i dag er det dei 

same studentane som sit i både avdelingsstyrene og 

Studentparlamentet. Dette er fordi det er så få kandidatar som melder 

seg til val at det ikkje blir nok til å velje til begge to. 

I kvart avdelingsstyre sit det to til tre studentrepresentantar og det sit 

ein studentrepresentant i kvart instituttstyre. 

Val 

Det er avdelingane som har det formelle ansvaret for at det sit studentar 

i styrene. Enkelte avdelingar er flinkare enn andre, og det er 

stor forskjell i korleis dei handsamar denne oppgåva. Dette gjenspeglar 

seg òg i valdeltakinga. Ved enkelte avdelingar har deltakinga 

dei siste åra vore nede mot éin prosent, mens dei beste har hatt deltaking 

opp mot 50 prosent. Alle studentar som er registrerte ved ei 

avdeling har stemmerett ved valet, og dei kan òg stille som kandidatar. 

Gjennomføringa skjer vanlegvis i løpet av oktober, og ein blir 

vald inn for eitt år. Om ein representant sluttar på HiA eller bytter avdeling, 

blir det opprykk av vararepresentant eller eventuelt nyval. 

STA 

Sjølv om det er avdelingane som har det formelle ansvaret for gjennomføring 

av vala, har Studentorganisasjonen (STA) i praksis tatt 

på seg oppgåva med å informere studentane, lyse ut kandidatur og 

setje saman vallister. Det vil alltid vera eit problem å definere kva 

som er tilstrekkeleg informasjon. Sjølv om STA sørgjer for at informasjonen 

er tilgjengeleg, kan ein aldri sikre seg at studentane er tilstrekkeleg 

opplyste. 

Valkamp? 

Det er lite utbreidd å drive valkamp for kandidaturet sitt i forkant av 

valet. Dette fører til at studentane veit for lite om kandidatane, spesielt 

ved store avdelingar med fleire hundre studentar. Dei fleste føler 

at det har lite for seg å stemme på ein person ein ikkje veit nokon 

ting om. Ofte blir det til at det berre er vennar av kandidatane som 

stemmer. Det finst ikkje ein enkel formel for korleis ein kan få større 

deltaking i studentdemokratiet. Om fleire studentar hadde sett utfordringa 

som ligg i dette arbeidet, og forstått korleis det som blir bestemt 

får direkte konsekvensar for den daglege studiesituasjon ville 

dei nok fått lyst til å påvirke. 

Frode Fuskeland 

Utviklingsstudiet 

1. Utviklingsstudiet klarer 

seg selv! Neida, har ikke 

peiling. Har ikke vært så 

mye info. 

2. Nei, det trengs mer 

info. 

3. Ja. 

4. Mer tid på eksamen. 

Iselin Klev 

2. året engelsk 

fagoversetterstudiet 

1. At det blir valgt studentrepresentanter 

fra alle 

avdelinger til et slags 

studentråd. 

2. Vet ikke, har aldri hatt 

bruk for det. Vi hadde 

kanskje fått hjelp fra representanten vår om 

vi hadde hatt bruk for det. 

3. Ja. 

4. Kantineforhold: åpningstider og utvalg. 

Hans Olav Frog og Erik Flood 

1. året IT og Informasjonssystemer 

1. Utrolig lite. 

2. Vi tar opp det vi vil skal fikses med læreren. 

3. Nei. 

4. Flere datalaber! Det er utrolig frustrerende 

at andre får tildelt laber før oss som faktisk 

studerer IT. 

Ellen Maria Hana 

2. året engelsk 

fagoversetterstudiet 

1. Vet at det finnes, men 

det er svært lite profilert. 

2. Nei, det gjør vel egentlig 

ikke det da. 

3. Nei. 

4. Printere som fungerer. 

Tekst: Steinar M. Bjorøy og Mari U. Sten • Foto: Kjetil Nevestad 



17

Blinde Håkon Rune Skivik høyrer at han er ved inngangen til Infosenteret gjennom eit «snakkande skilt». Det fortel også opningstidene. 

Svart boks viser veg 

Har du sett dei svarte, runde boksane som heng i vrimlehallen? Dei er «Talking 

signs» som fortel blinde og svaksynte kva veg dei skal gå. 



Dei snakkande skilta 

er ein form for radiosendarar, 

som kvar 

sender ut ei melding 

om plasseringa si. 

Blinde og svaksynte 

kan ha med seg ein 

mottakar som tek inn 

signala innanfor ei viss rekkevidde. 

Lyden er sterkast rett på, slik at brukaren 

kan peila seg inn på målet. 

Håkon Rune Skivik arbeider ved 

kontor for funksjonshemma ved høgskulen, 

men er også student. Han er 

positiv til forsøket. 

– Me er heldige som får prøva dette 

ut! Det er viktig med hjelpemiddel 

som kan gjera kvardagen enklare for 

funksjonshemma. Eg er jo blind sjølv, 

og har testa ut dei snakkande skilta. 

Både mine og andre sine erfaringar 

hittil er positive, og eg håpar at sendarane 

blir hengande, dersom evalueringane 

etter prøvetida går i same retning. 

I dag er det ein student ved HiA i 

tillegg til Skivik som nyttar systemet 

på fast basis. 

Det er Kristiansand kommune som 

står bak utprøvinga, i samarbeid med 

eit japansk selskap, Mitsubishi 

Corporation, Norges Blindeforbund og 

Vestlandske Blindeforbund. Totalt i 

Kristiansand skal om lag tjue synshemma 

personar som prøva ut vegvisar-boksane. 

Seks av dei heng i 

Vrimlehallen, og fire i sentrum i byen. 

Ordninga skal evaluerast i mai, og 

deretter skal kommunen avgjera om 

dei vil satsa på utbygging av eit slikt 

system i byen. HiA skal også vurdera 

om dei vil kjøpa boksane som no er 

utplasserte, og eventuell investering i 

fleire. 

– Skulen si avgjerd er nok avhengig 

av kommunen, og av prisen. 

Dersom systemet ikkje blir bygd ut i 

byen, er det lite vits i å ha det på høgskulen. 

Ein mottakar kostar om lag 

3000 kroner, og desse må brukarane 

kjøpa sjølve. Det er dyrt dersom den 

einaste staden dei kan nyttast er på 

HiA, seier Skivik. 

I dag er tilsvarande system utbygd i 

mange japanske byar, i Los Angeles 

og på Lillehammer. Skivik fortel at 

haldningane til tilrettelegging er betre i 

utlandet. 

– I Noreg går gjerne argumenta 

mot slike ordningar på økonomi og at 

det berre er få brukarar. I Japan er det 

nok at ein person treng tilrettelegging, 

så blir det gjort. Eg trur haldningane 

her i landet er i endring, men eg skulle 

gjerne sett at det gjekk raskare, seier 

Skivik. 

Han vil samstundes nytta høvet til 

å oppfordra sjåande til å ta omsyn til 

blinde medstudentar. 

– Når ein ser at nokon kjem søkjande 

med stokk, går det an å flytta 

seg litt til sida. Kort sagt: Vis omsyn! 

For deg som endå ikkje har sett (eller 

høyrt) dei snakkande skilta: Dei er 

monterte over inngangsdøra til informasjonssenteret, 

over døra til biblioteket, 

over hovudinngangen, (og utgangen), 

over resepsjonen og inni 

kroken for å leia veg til trappehuset 

bak det store auditoriet. 

18 


Ung, stolt og homse 

Du har sikkert lagt merke til ham. Torbjørn Urfjell er aktiv i lokalpolitikken, var 

på nippet til å bli valgt inn for SV på Stortinget i fjor høst og er ikke redd for å 

stå fram med sin seksuelle legning. Han var tidligere student ved HiA, men syntes 

arbeidsbyrden ble for stor da han skulle kombinere den med bystyrejobben 

Urfjell ble født i 1977 og bodde i Gjerstad fram til han var 

17 år. Da flytta han til Sørlandets hovedstad, Kristiansand, 

for å begynne på kunsthistorielinjen ved Vågsbygd videregående 

skole. Etter å ha fullført videregående var han sivilarbeider 

og ble raskt hovedtillitsvalgt for sivile vernepliktige. 

I tilegg til å være aktiv i politikken har han også jobba i 

bookinga på Color Line. For noen år siden begynte han på 

Nordisk grunnfag på HIA, men fullførte ikke. 

– Det er synd at det å sitte i bystyret skal være en så 

stor arbeidsbyrde at det ikke er mulig å studere ved siden 

av, sukker den unge politikeren. 

Nesten på Tinget 

Fattige 323 stemmer mangla Urfjell på å komme inn på 

Stortinget. Det er ikke mange stemmene, hvis en tenker på 

hvor mange som er stemmeberettiget i Vest-Agder. Men i 

dag gleder han seg bare over at SV nå er det største sosialistiske 

partiet. 

– Det er gøy å jobbe i et parti i framgang, men jeg kunne 

godt tenkt meg en plass på Tinget. Det hadde vært ei 

spennende utfordring. Ved neste stortingsvalg tror jeg SV 

vil få et mandat inn på Tinget fra Vest-Agder. Om det blir 

meg, er egentlig ikke så vesentlig. Det viktigste er at vi blir 

representert fra fylket. 

Om man går noen år tilbake i tid, var det ikke så mange 

som trodde at SV skulle komme i den posisjonen partiet er 

i nå. Det viktigste for Urfjell er å arbeide for et solidarisk og 

rettferdig samfunn. 

Stod fram i studietiden 

– Jeg har aldri vært hetero, sier Torbjørn på spørsmål om 

når han kom ut av skapet. 

– Har egentlig alltid vært homo, men begynte vel å prate 

åpent om det når jeg flytta til Kristiansand. Fra familien min 

i Gjerstad har jeg ikke fått noen negative reaksjoner på at 

jeg er homse. Selv om Gjerstad er et lite sted, tror jeg ikke 

det hadde vært noe vaskeligere å leve som homse der. 

Her i Kristiansand er det ok. Har hatt noen litt skumle episoder, 

men de er ikke mange. En gang på Vaskeriet var 

det en som kom bort til meg og tok kvelertak på meg. Det 

opplevde jeg som veldig truende og svært ubehagelig. 

SV-politiker Torbjørn Urfjell har valgt politikk framfor studier. 

Kommentarer 

– Det kan være litt rart når folk roper «Torbjørn» etter meg 

når jeg er ute i byen. Det er aldri godt å vite om kommentaren 

som kommer er : «æ blir så jævla kvalm av dæ 

Torbjørn», eller om det er den positive varianten: «dødsbra 

jobba Torbjørn. Stå på!», forteller Urfjell. 

Ellers er vel SVeren som de aller fleste. Han har vært 

kjæreste med Espen i 2 år. For tiden bor de i hver sin leilighet, 

men i sekken har han flere prospekter på leiligheter 

her i byen. Om kort tid planlegger de å dele tak over hodet 

og å gå over til ett husholdningsbudsjett. Torbjørn er en aktiv 

person, og mens vi sitter og prater ringer det i mobilen 

hans. Han drar opp en sjokkrosa telefon som nesten er 

selvlysende. 

– Vennene mine kaller den bare homsofonen, sier han 

og ler. Selvhøytidlig er han ikke, og smilet og latteren sitter 

ikke langt inne. Noe som sikkert er en fordel hvis en skal 

drive med politikk. For selv om det ikke burde være slik er, 

det jo ofte karisma og trynefaktoren som er avgjørende for 

om en politiker slår an. 

Quanter 

I studieåret 96/97 var student Urfjell medlem av Quantum. 

En tid han minnes med stor glede. 

– Stiften er ikke så opptatt av å drikke som folk vil ha 

det til. I min tid kunne vi faktisk synge ganske bra under 

kyndig ledelse. I tillegg følte jeg at de andre aksepterte 

meg som den jeg var. Det har vært flere homofile i 

Quantum opp gjennom årene og det virker som om det er 

stor takhøyde. 

Etter en time med Torbjørn sitter jeg igjen med en følelse 

av å ha truffet en aktiv mann som bryr seg om hva som 

skjer i samfunnet. En mann som ikke finner seg i urett, og 

som står for den han er. En mann som ønsker et varmere 

samfunn. Med takhøyde for å være annerledes. Uavhengig 

av hva det måtte bety. Et varmt og godt menneske som 

sikkert ville satt sine spor på Tinget om han bare fikk sjansen. 

En sjanse jeg gjerne er med på å gi ham, selv om jeg 

stemte Høyre ved forrige korssvei. 

Tekst og foto: Kjetil Nevestad 



19

PETIT 

Studentliv på skinner 

Påsken er over. De eksotiske innslagene på HiA må atter forlate 

sine hjembygder i grisgrendte strøk og sette kursen mot den pulserende 

metropolen Kristiansand. Mangel på gravitasjon gjør at 

dette må foregå ved hjelp av diverse transportmidler. Mange velger 

tog, så også jeg. Det er noe sjarmerende med Norge og skinner. 

Det er vakkert og naturstridig på en gang. 

2. april troppet jeg opp på stasjonen; påsken var definitivt 

over - Jesus hadde stått opp og det var vitterlig ikke mer å 

feire. Jeg reagerte derfor med sjokk og vantro da den uniformerte 

uvennligheten fortalte at NSB hadde forlenget høytiden 

på ubestemt tid. Mannen som har båret all verdens synder 

skulle melkes for alt han er verdt, og dette av en stat 

som anser seg for å være kristen. Dette var ikke bare frekt, 

men også dyrt. Billetten ville nå koste meg mer en en tur til 

London eller Paris. Jeg merket umiddelbart at hodet ble 

varmt; jeg hyttet nevene og nærmest skrek ut at nå fikk det i 

Jesus Kristus den korsfestedes navn være nok Men dette 

handler hverken om Jesus eller NSB; dette dreier seg om 

busserullbefengte politikere fulle av løgn og innkompetanse 

som nettopp har flesket til med 10% studentrabatt, et rørende 

storsinn fra det kapitalglade kommunestyret 

(Regjeringen). 

Uten billett forlot jeg den snakkeglade institusjonsarbeideren 

og gikk med raske ben mot bussterminalen, men ryggraden 

sviktet - i en rus av latskap og tognostalgia skjente jeg ned på perongen 

og inn på toget. Med en surlunken overpriset statssubsidiert 

kaffe i hånden, lukket jeg øynene - toget krenget av gårde i 

deilige kurver... 

Jens Marius Sæther 

NSB: 10 % 

studentrabatt 

– Velkommen igjen! 

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Ukultur 

Som et uavhengig organ benytter Unikum seg herved av retten til å trykke ytringer 

som utelukkende er basert på subjektive meninger og oppfatninger. Vi henviser til 

ytringsfriheten dersom noen skulle ha noen innvendinger mot spaltens innhold. 

Trommisen i Cameros, et av bandene 

som spilte på Vaskeriet under 

By:larm, er muligens ikke av dem som 

kommer til å ha noen innvendinger mot 

denne spalten, ettersom vi tviler på at 

han blir en av Unikums faste abonnenter, 

men undertegnede har imidlertid 

noen innvendinger mot hans opptreden 

under nevnte festival. Redaksjonens utsendte 

til Cameros konsert reagerte 

sterkt på trommeslagerens antrekk, eller 

mangel på antrekk. «Vi kom for å 

høre ham spille trommer, ikke for å se 

utstyret hans dingle i takt» utbrøt reporteren 

indignert da musikkhappeningen 

ble diskutert på redaksjonsmøte. Det er 

såpass upassende å ta av seg buksa 

når man holder konsert at det definitivt 

bør betegnes som ukultur. Musikere – 

behold buksene på! 

En som undertegnede gjerne skulle 

sett dingle litt mer i takt med tida er 

Ernst Håkon Jahr, rektor ved HiA. 

Mannen har tydeligvis lite begrep om 

sine studenters harde økonomiske virkelighet. 

Han mente i fullt alvor at semesteravgiften 

lå på rundt 300 kroner, 

mens den faktisk er på det dobbelte, 

noe de fleste studentene er smertelig 

klar over. Skjerpings, rektor! Videre 

trodde samme Jahr at HiA tar del i 

SAIH sin tierordning. (Hvis du ennå 

ikke har fått det med deg: hver student 

betaler 20 kroner ekstra i semesteravgift, 

for hver 20-kroning gir NORAD 80 

kroner, slik at det per student som betaler, 

går 100 kroner til SAIHs humanitære 

prosjekter.) Definitivt et prosjekt å 

støtte opp om, noe vi IKKE gjør. 

Skribenten vet ikke hva som er verst – 

at skolen ikke er med på ordningen, eller 

at rektor lever i den oppfatning at vi 

faktisk er det. Begge deler er uansett 

ukultur, sterk ukultur. 

Mange vil kanskje si at det er ukultur 

at ikke Unikum er kommet i gang før 

nå, sånn helt på tampen av året. 

Undertegnede er enig, men minner om 

at vi i redaksjonen er, som alle dere andre, 

vanlige studenter. Tro kan flytte 

fjell, sies det, og engasjement kan få i 

gang en studentavis, sier vi. Klagende, 

initiativløse studenter er per definisjon 

ukultur. HiA er en forholdsvis ny institusjon, 

i hvert fall i dagens form, og tradisjonene 

er ikke-eksisterende, de må 

skapes. Hvem skal skape dem andre 

enn oss selv? Det var dagens oppfordring. 

Det er jo slik da, at selv om studenter 

prøver å engasjere seg, så møter de 

av og til den berømte veggen. En vegg 

kan komme i mange fasonger, mest 

vanlig er muligens den byråkratiske utgaven, 

det vil si en mur av personer 

som alle hevder at de ikke vet, og at du 

egentlig bør snakke med den og den, 

men det er bare det at vedkommende 

er i møte hele denne dagen, og hele 

neste dag, og i grunnen hele tiden, så 

da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg, 

jeg nei, takk, nå har jeg lunsjpause, ha 

det. 

En annen type vegg, som også er 

ganske vanlig, er en enmanns-vegg, 

der ett menneske tar på seg ansvar og 

delegeringsoppgaver, tilsynelatende av 

god vilje, men der klausulen skrevet 

med miniatyrskrift (eller usynlig blekk) 

sier at vedkommende egentlig ønsker 

mer enn en viss kontroll med det en har 

tenkt å foreta seg. Begge typer vegg er 

dessverre representert ved HiA, og dette 

er definitivt ukultur, fordi det forsinker 

alle prosesser, og vanskeliggjør arbeidet 

til folk som faktisk ønsker å engasjere 

seg. 

For det er ukultur at ikke Unikum er 

kommet i gang før nå. Det er ukultur at 

5000 studenter ikke har et studentersamfunn. 

Det er ukultur at Vaskeriet 

måtte stenge som Studentenes kulturhus. 

(Vaskeriet er som kjent tilbake i ny 

og forbedret utgave.) Men det er en 

grunn til at ting er som de er. Grunnen 

er stort sett byråkrati og enmanns-vegger, 

som sagt ukultur begge deler, men 

også mangel på studenter som tar såpass 

ansvar for eget studentmiljø at de 

er villige til å ofre litt i kampen for å rive 

ned disse veggene. Mangelen på de 

sistnevnte er kanskje det verste uttrykket 

for ukultur som finnes på Sørlandet. 

Ukultur er tilbake med mer ukultur i 

neste nummer. 

Eva-Kristin Pedersen 

Ølbarometer 

Det er ikke bare 

bare å lage ølbarometer 

i 

Kristiansand. 

Etter noe jeg 

trodde ville bli en kort ringerunde, 

satt jeg igjen full av 

forvirring. 

På Markens får du billig 0,4 

på torsdag, men altfor dyr på 

fredag etter åtte. Harveys har 

Budweisertilbud på onsdager, 

mens Midnight knaller til med 

minipris for medlemmer - men 

vel å merke ikke på lørdager. 

På SixPence får du ekte halvlitere, 

mens du på Herlig Land 

kan velge mellom 0,33 eller 

0,44. Paddys har billige pints 

til enhver smak på søndag, 

mens Leopold serverer dyreste 

øl i byen så og si hele uka. 

Viser du studentbevis er 

det billig øl på Javel hver 

eneste dag, mens Vaskeriet 

ikke lenger bryr seg om hvor 

vidt du er student eller ikke. 

Av en eller annen merkelig 

grunn er det bare Charlies og 

Javel som opererer med studentpriser, 

noe som er verdt å 

merke seg. 

Prisene i barometeret er omregnet 

til en halvliter, og gjelder 

lørdag kveld. 

Studentprisene er merket 

med stjerne. 

Charlies 39,- * 

Javel 40,- * 

SixPence 43,- 

Vaskeriet 47,50 

Paddy´s 49,- 

Rederiet 49,- 

Mona Lisa 55,- 

Midnight 59,- 

Herlig Land 60,- 

Frk. Larsen 61,50 

Markens 61,50 

Havana 65,- 

Harveys 65,- 

Leopold 66,50 

Tekst: Heidi T. Skjerseth 



21

MENINGER 

HiA - den perfekte Høgskolen??? 

Den nye HiA er visst blitt selve rollemodellen 

på en moderne, høyteknologisk 

og velfungerende skole. 

Jeg får i hvert fall det inntrykket 

når jeg hører på rektor, politikere og 

andre som har 

«...hadde det ikke vært 

for alle disse studentene 

som flyr omkring...» 

ytret seg offentlig 

om skolen. 

Lenge reklamert 

for i tidligere års 

skrytebrosjyrer 

som «Nord- 

Europas flotteste campus!» 

(Gudmund Hernes, tidligere utdanningsminister), 

har HiA fått oppmerksomhet 

i både den lokale og den nasjonale 

pressen. 

Bygningene er strømlinjeformete, 

og matcher hverandre perfekt både 

utvendig og innvendig. Kunstverkene 

rundt omkring er alle basert på et spesielt 

tema, og alt i fra kantina til de 

mest bortgjemte toalettene er fargekoordinerte 

til perfeksjon. 

Et hvert auditorium er fylt med ledninger 

og utstyr som ikke halvparten 

vet hvordan de skal bruke, og lyset er 

bevegelsesorientert - dvs at hvis du 

sitter lenge nok uten å bevege deg i et 

rom, så går lyset av! (Kjent fenomen 

under eksamenene før jul!) 

Jeg tror at du kan si at HiA ville ha 

vært den perfekte høgskole - hadde 

det ikke vært for alle disse studentene 

som flyr omkring! 

Ja, for noen ganger 

føles det som om 

vi bare er i veien! 

Hvor mange studenter 

var til stede på 

den høytidelige åpningen 

i høst? Vi som var på skolen 

for å arbeide den dagen, følte at vi 

ødela noe av det strøkne bildet av 

skolen. Og mens jeg er inne på å ødelegge, 

vi studenter eier visstnok ikke 

respekt for det stilrene ytre til skolen, 

vi driver jo på og henger opp plakater 

og lapper og fysj. Hvorfor kan vi ikke 

forstå at det er satt av en egen gang 

med tavler til nettopp plakater og lapper? 

Hvis du vet hvor den gangen er, 

så gjør det deg til en av de ti som vet 

hvor den er! Men, jeg kan jo ikke bare 

klage, vi er jo tross alt invitert til innvielsen 

av all kunsten! (Endelig kan jeg 

finne ut av hva den figuren ved hovedinngangen 

skal forestille!) 

Kanskje jeg burde la dette innlegget 

munne ut i en opprørsk oppfordring 

til alle studenter om å gjøre skolen 

til sin, men siden jeg selv er med i 

en studentaktivitet som trenger både 

støtte og godvilje fra HiA og SiA og 

STA, så tenkte jeg at jeg skulle avslutte 

med en aldri så liten henstilling til 

vår kjære rektor: 

Kjære rektor Ernst Håkon Jahr (ja 

han heter det, jeg stemte faktisk ved 

det valget!): 

Jeg husker å ha lest i en tidligere 

studentavis at du har en drøm om at 

HiA skal bli et svært spesielt universitet. 

I Norge, men med tråder til hele 

Europa bla bla. Vel, kjære rektor, det 

er bra at du har ambisjoner, men (som 

læreren i prosjektfaget mitt alltid sier) 

hvem er målgruppen din? 

Når vi studenter er ferdige med utdanningen, 

eller drar hjem til hjemstedet 

vårt, så kommer ikke vi hovedsakelig 

til å anbefale HiA fordi der har de 

fargekoordinerte toalett! Vi anbefaler 

HiA hvis vi trives og føler oss godt behandlet. 

Elin Oksavik 

Schizofreni? 

(Def. Gruppe-n-r (liten) samling, flokk. 

–syn.: kompleks, krets, parti og team) 

Det var en gang ei kollokviegruppe 

som var på leting etter et grupperom 

for å gjøre seg fe.. eh, kloke. 

Forskrekkelsen var stor i gruppa ( liten 

flokk: fire personer)da de oppdaget 

at et forbausende stort antall av 

HIAs studenter var lettere sinnsforvirret. 

De fleste grupperommene var okkupert 

av én og én person! 

”Hva er dette?” sa de, ”siden vi vet at 

HIAs studenter ikke er egoister, men 

derimot liker å dele med andre, må de 

være schizofrene!” 

Siden det ennå ikke finnes en støttegruppe 

med denne lidelsen, er sannsynligheten 

stor for at denne kollokviegruppen 

fremdeles er på leting etter 

et grupperom… 

Historiens moral: lag nytt tilholdssted 

for de «schizofrene», eventuelt sperr 

dem inne, og la grupper få ha grupperommene 

i fred! 

Kollokviegruppa, 

ved Astrid Lunke og Mari Sten 

Velkommen 

i spaltene! 

Disse sidene er åpne for de 

som ønsker å ytre sin mening 

om det som skjer ved 

HiA og ellers i verden. 

Utfordringa går til deg! 

Ta pennen fatt og la verden 

få del i dine tanker... 

Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å 

forkorte innlegg. 

Bidrag kan sendes via e- 

post til Unikum: 

unikum@stud.hia.no 

sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no

Kristiansand 

– en studentby, ja 

– studentvennlig, Nei! 

Jeg studerer ved Høgskolen i 

Agder(HiA) – «verdens flotteste 

Kampus på Gimlemoen» sa en statsråd. 

Kanskje er det akkurat det som er 

problemet ved HiA, den er for flott, 

den ligger nær byen, for nær vil jeg si. 

Hva som skjer fra 8 til 16 er vel 

kanskje ikke så annerledes her enn 

på andre høgskoler. 

Med gode forelesere 

og god infrastruktur er 

forholdene lagt til rette 

for å ivareta det 

faglige og motivere til 

innsats. 

Problemet er den sosiale biten som 

er så viktig – alle som har studert vil 

nok nikke gjenkjennende og minnes 

de flotte stundene som man hadde i 

studentmiljøet når jeg sier at det sosiale 

er VIKTIG. Dette er glemt ved HiA. 

Etter kl 16 er ikke HiA noe mer enn 

bygninger. 

Kanskje det er noe fundamentalt 

galt med sørlendingene, ikke vet jeg. 

Jeg kan kanskje forklare meg med en 

liten historie fra forrige semester. 

Jeg var på Vaskeriet – tidligere 

samlingspunkt for studentene – det 

var Stand-Up show med Dagfinn 

Lyngbø. Showet var veldig bra og 

stemningen var høy. Straks Lyngbø 

forlot scenen reiste alle seg nærmest 

som på kommando. 

«Ups, her er det bare 

å storme til baren før det 

blir kø», tenkte jeg. 

Men der tok jeg skammelig 

feil – det ble stor kø 

i garderoben!!! 

For at det ikke skal bli misforståelser, 

så er det også mulig å få kjøpt alkoholfritt 

i en bar, slik at ikke jeg skal 

bli beskyldt for å oppfordre medstudenter 

til å gå på fylla. 

Hva gjør sørlendingene når de er 

invitert hjem til noen på middag? 

Spiser og går hjem rett etterpå? Det 

sosiale aspektet er jo viktigere enn 

hovedretten, uansett om hovedretten 

er et Stand-Up show eller krabber. 

Hvis jeg er vanskelig å forstå kan 

jeg jo forklare på en anne måte: 

Preken i menighetene rundt forbi er 

jo viktige for noen, men de timene 

hvor det ikke prekes er viktigere. Det 

er da man lever – enten det er Jesus 

det er snakk om eller det å være student. 

Hva med byen da – Kristiansand 

ligger jo for studentenes føtter. Ja, – 

den gjør kanskje det, men da er det 

fordi det er Quartfestival – en uke 

med fri hasj – hvorfor ikke si det som 

«Kanskje det er noe 

fundamentalt galt med 

sørlendingene...» 

«Høgskolen for 

Sørlandet - av 

sørlendinger for 

sørlendinger...» 

det er. Men da er 

jo ikke studentene 

her. 

Skal du på 

kino må du betale 

full pris. I 

Tønsberg er det 20 kr i rabatt for studenter. 

I Bodø henger det store plakater i 

blikkfangende farger på dørene til de 

bedrifter som er studentvennlige dvs 

de som gir rabatter og gode vilkår for 

studenter. 

Her i byen får studenter rabatt på 

Peppes Pizza og i barene Javel og 

Charlies pluss noen få steder til hvor 

de fleste studenter tvilsomt handler 

uansett. 

Jeg er siviløkonomstudent - visste 

du at det utdannes nærmere 100 siviløkonomer 

hvert år fra HiA? Nei, tenkte 

meg det. 

Hvor er næringslivet? All ære til DnB, 

GJENSIDIGE og KPMG som er interessert 

i å beholde oss i byen etter utdanningen, 

men de kan ikke 

ansette 100 nyklekkede 

siviløkonomer hvert år. 

Dersom ikke byen 

og sørlendingene i 

samarbeid med studentene 

gjør noe for at studenter 

skal trives her, kan man jo 

bare fortsette å gjemme seg «i åkeren 

bak rabarbran» som en kroniker sa en 

gang når han skulle fortelle om sørlendingen. 

Høgskolen i Agder kan jo da også 

bare gi opp å jobbe for universitetsstatus, 

og heller fortsette å gå bakover 

- ta heller navnet Høgskolen for 

Sørlandet - av sørlendinger for sørlendinger. 

Tilreisende studenter vil det 

etterhvert bli automatisk redusert tilgang 

på. 

Håvard Morfjord 

Siviløkonomstudent 

Visste du at… 

– kantina på HiA er kåret til 

Norges beste? 

– rektor trodde semesteravgiften 

var på rundt 300 kroner (når den 

vitterlig er det dobbelte)? 

– det faktisk finnes en oppslagstavle 

på HiA (i kjelleren ved kantina)? 

– HiA er den høgskolen i Norge 

med dyrest kunst på veggene? 

– du får mest kaffe i pengeautomaten 

nærmest suppebaren? 

– hvis du sniker og snoker rundt 

stekeriet ved stengetid, ender 

du gjerne opp med et godt stekt, 

men gratis pizzastykke? 

– du kanskje får Vidar Kleppe i 

klassen neste år? Han vurderer 

nemlig å søke mediekunnskap 

på HiA. (og han får 228 000 kroner 

for å gjøre det!) 

– det kommer en vaskeekte tiger 

i dyreparken 18.mai? 

– at det er underjordisk gang fra 

hovedbygningen ut til alle avdelingsbygga? 

– det fjerde trappetrinnet i 

sementtrappa opp til Unikums 

lokaler (bygg 26) kan knuse leggen 

din viss du går uforsiktig på 

vei opp til redaksjonen? Det er 

løst... 

– at hvis du kjøper brus i automaten 

ved lærerkantina, får du 

den tre kroner billigere? 



23

Kalenderen 

Når? Hvor? Hva? 

Uke 16 

15/4 1900 Agder Teater Privattimen 


16/4 1930 Agder Teater Konsert med Bukkene Bruse 

17/4 1900 Vaskeriet Konsert: Petter Wettre 


18/4 2100 Vaskeriet Club Comedy. Stand-up. 

18/4 1800 og 1945 Agder Teater Divisjonsmusikken med Asgeir 



20/4 1400 Charlies bar Lørdags jazz: Henning Stranden 

20/4 2100 Vaskeriet Konsert: Amulet, support: Dazy 


20/4 1900 Agder Teater Annie get your gun 

21/4 1900 Agder Teater Annie get your gun 

Uke 17 


23/4 2030 Vaskeriet Jazzklubben: konsert med Caught, påfølgende jam. 


25/4 2100 Vaskeriet Club Comedy. Stand-up. 


26/4 2000 Vaskeriet Stand-up: Trond Viggo Torgersen. 

26/4 2100 Vaskeriet Konsert: Sugar Ray and the Blue Tones. 

27/4 1400 Charlies bar Lørdagsjazz med Silje Louise Spurkeland. 

28/4 1900 Vaskeriet Konsert med Maria Solheim. 

Uke 18 

30/4 2030 Vaskeriet Jazzklubben konsert med Mari Klingen Kvartett 

01/5 2030 Vaskeriet Stand-up: Zahid Ali 

02/5 2100 Vaskeriet Konsert med Slowpho 

03/5 1900 Agder Teater Divisjonsmusikken 

03/5 1900 Vaskeriet Festival: Southern Discomfert 

04/5 1900 Vaskeriet Festival: Southern Discomfert 

04/5 1400 Charlies Lørdagsjazz med Siri Kvambe. 

Uke 19 

07/5 2030 Vaskeriet Jazzklubben: Kristiansand Storband 

08/5 2100 Vaskeriet Konsert : Jiggsaw Puzzle&Bello Semen. 

09/5 2000 Vaskeriet Konsert: Bare Egil Band & Black Debath +++ 

11/5 TBA Vaskeriet Green Carnasion.. Kåre &FMVN... 

11/5 1400 Charlies: Lørdagsjazzen: Henning Strand 

Uke 20 

16/5 2000 Vaskeriet Konsert: Bjørn Rosenstrøm. 

Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss!

Unikum 1 – 2002 (april)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?