Unikum 2 – 2002 (mai)
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
nummer 2 • årgang 2 • <strong>mai</strong> <strong>2002</strong><br />
eksamensangst...<br />
solidaritetsseier • 17. <strong>mai</strong> • singelverdenens mysterier
<strong>Unikum</strong> er ei uavhengig<br />
studentavis ved<br />
Høgskolen i Agder<br />
Serviceboks 422<br />
4604 Kristiansand<br />
Besøksadresse<br />
Gimlemoen 24<br />
Telefon<br />
38 14 21 95<br />
E-post<br />
unikum@stud.hia.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Helle I. Andersen<br />
Redaksjon<br />
Aina K. Øvstetun<br />
Anders Bastøe<br />
Eva-Kristin Pedersen<br />
Heidi T. Skjerseth<br />
Jens Marius Sæther<br />
Kjetil Nevestad<br />
Lars Rasdal<br />
Mari Helland<br />
Mari Utstrand Sten<br />
Steinar M. Bjorøy<br />
Svein Frøysnes<br />
Trond Kjetil Nilsen<br />
Grafisk utforming<br />
Mari Helland<br />
Mari Utstrand Sten<br />
Teknisk ansvarleg<br />
Svein Frøysnes<br />
Annonsesalg<br />
<strong>Unikum</strong> v/ Helle I. Andersen<br />
mobil: 922 21 846<br />
kontor: 38 14 21 95<br />
Trykk<br />
Bjorvand & Skarpodde<br />
Opplag<br />
3000<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisa ved<br />
Høgskolen i Agder. Den er<br />
politisk og religiøst uavhengig,<br />
og blir drevet på frivillig basis.<br />
Alt stoff mottas med<br />
takk, og vil bli vurdert.<br />
Innhold<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
12<br />
14<br />
17<br />
18<br />
20<br />
22<br />
23<br />
Solidariteten sigrar<br />
Ein stad å vera...<br />
Kantinedrift med underskudd<br />
Utvidar og strammar inn<br />
Endeleg framme i lyset<br />
Hva skal barnet hete?<br />
17. <strong>mai</strong>-feiring i Kristiansand<br />
Kunstnerspiren Ingrid<br />
Møte med Dagfinn Lyngbø<br />
Helt oppslukt av flukt<br />
Betraktninger fra singelverdenen<br />
Procrastination<br />
Ukultur og Ølbarometer<br />
Meninger<br />
Forsidefoto<br />
Svein Frøysnes
Leder<br />
Det lysner mot vår...<br />
Der Student er<br />
synonymt med Terrorist<br />
Av Anne Sofie Molandsveen, SAIH<br />
KRONIKK<br />
Ei studentavis skal fungere som ei vaktbikkje<br />
for resten av høgskolesamfunnet;<br />
det må være en av dens viktigste oppgaver.<br />
Men det er også viktig å få med seg<br />
alt det positive som skjer, særlig når en før<br />
har vært ute og klaget over at nettopp dette<br />
ikke har fungert.I løpet av de få ukene<br />
siden forrige <strong>Unikum</strong> kom ut, har det<br />
skjedd mye her ved HiA: Man har ansatt<br />
folk til å sette i gang arbeidet med studentersamfunnet,<br />
det er vedtatt at tierordinga<br />
skal innføres, selv et løst trappetrinn vi så<br />
vidt nevnte i forrige nummer, er nå reparert.<br />
Dette gjør at det er gøy å engasjere<br />
seg.<br />
Riktignok endrer ikke ting seg over natta,<br />
men på litt sikt er påvirkningspotensialet<br />
stort her på HiA. Både i SiA og i høgskolerådet<br />
har man nå skjønt at studentmiljø<br />
er viktig, og man arbeider aktivt for å<br />
skape et mangfoldig og inkluderende studentmiljø<br />
på Gimlemoen. Det bør vi som<br />
studenter utnytte. Det er nå mulighetene<br />
er størst for nyskapning: Det er nå vi som<br />
studenter bør vise at disse mulighetene vil<br />
vi gripe!<br />
Mai er kanskje ikke det beste tidspunktet<br />
å etterlyse studentmiljø og engasjerte<br />
studenter på. Også her i <strong>Unikum</strong> har man<br />
oppdaget at studenter har eksamener. De<br />
bør vel helst bestås også. Man må visst<br />
lese for å klare dette. Joda, men det ene<br />
utlukker ikke nødvendigvis det andre. Og<br />
enda viktigere: mange av dere dukker<br />
igjen opp i midten av august en gang: nytt<br />
studieår, nye muligheter! Husk: studentmiljø<br />
dreier seg slett ikke bare om lokaler og<br />
beliggenhet. Det dreier seg om mennesker.<br />
Og på dét planet finnes det ingen unnskyldning<br />
for å la være å bidra til et positivt<br />
og inkluderende studentmiljø<br />
God eksamensperiode og god sommer,<br />
vi sees til høsten!<br />
Utdanning er vårt viktigste våpen,<br />
sies det ofte i Palestina.<br />
Palestinerne er stolte av utdanningsnivået<br />
sitt som, til tross for 35<br />
års okkupasjon, er et av de høyeste<br />
i Midtøsten. Bare på<br />
Vestbredden finnes det seks universiteter.<br />
Men et universitet er mer<br />
enn en utdanningsinstitusjon.<br />
Universitetet er også bærer av<br />
identitet. Universitetet rommer<br />
kunnskapen om et folk og deres<br />
historie. For et folk hvor 1.2 millioner<br />
mennesker fortsatt lever i flyktningeleire<br />
er kunnskapen om hvem<br />
du er viktig.<br />
Høyere utdanning vil i de fleste<br />
tilfeller ha en positiv effekt på et<br />
samfunns toleranse og aksept for<br />
mangfold. På Birzeit universitetet,<br />
det største og mest prestisjefylte<br />
universitetet på Vestbredden, er<br />
demokrati fellespensum for alle<br />
studenter. En kvinnelig studentpolitiker<br />
ved universitetet sa det<br />
slik; ”Det er ikke bare et spørsmål<br />
om vi noen gang vil få en<br />
Palestinsk stat, det er også et<br />
spørsmål om hva slags stat vi vil<br />
skape.” Det er der kunnskap formidles,<br />
drøftes og utfordres at<br />
grunnprinsippene for en fremtidig<br />
palestinsk stat blir lagt.<br />
I dag står israelske tanks rundt<br />
universitetet i Birzeit. Veiene er<br />
sperret. Det blir trolig ingen eksamen<br />
dette semesteret. Vårterminen<br />
som skulle startet i januar har foreløpig<br />
ikke kunnet begynne på<br />
grunn av den militære beleiringen.<br />
Situasjonen på studenthjemmene<br />
var prekær, med mangel på både<br />
mat og vann. Natt til 10. april invaderte<br />
israelske styrker universitetsbyen<br />
Birzeit. Studenthyblene ble<br />
endevendt og ransaket. Ut på dagen<br />
ble elleve studenter, bakbundet<br />
og med bind for øynene, ført<br />
bort.<br />
Selv om de siste ukene har vært<br />
brutale, er vanskelighetene for studentene<br />
på Birzeit ikke noe nytt. På<br />
veiene til universitetet er det daglige<br />
militære sperringer. I mars i fjor<br />
ble det gravd en stor vollgrav på<br />
veien mellom Ramallah og Birzeit<br />
som fysisk hindrer studentene å ta<br />
seg frem til universitetet. De mange<br />
militære sperringene mellom de ulike<br />
byene på Vestbredden gjør det<br />
dessuten vanskelig for akademikere<br />
bosatt i andre byer å komme til<br />
forelesninger ved Birzeit.<br />
Studentparlamentet, som skulle fokusert<br />
på økt faglig kvalitet og studentvelferd,<br />
bruker all sin kapasitet<br />
på å kjempe mot veisperringer og<br />
arrestasjoner av studentledere.<br />
Alle konflikter har flere sider og<br />
ingen part har monopol på sannhet<br />
eller sympati. Men vi må bevege<br />
oss bort fra de gamle kategoriene<br />
av pro-israelere og pro-palestinere.<br />
Det er mulig å fordømme israelske<br />
militære handlinger uten samtidig å<br />
være negativ til Israel i sin helhet.<br />
Nøytralitet bør man i mange tilfeller<br />
etterstrebe, men nøytralitet er også<br />
farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral<br />
aksepterer man status quo. Slik<br />
blir nøytralitet i seg selv en opprettholder<br />
av urettferdighet. Å avstå fra<br />
å fordømme brudd på de mest<br />
grunnleggende menneskerettigheter<br />
er også et standpunkt.<br />
Det kan kanskje synes merkelig<br />
å fokusere på tapet av en eksamen<br />
i en tid da palestinerne må starte<br />
gjenoppbyggingen av sine hjem og<br />
en ødelagt infrastruktur. Men når<br />
de israelske troppene har trukket<br />
seg ut etter de siste ukers militæraksjoner,<br />
er det viktig å huske at 82<br />
% av Vestbredden og Gaza fortsatt<br />
er under okkupasjon, inkludert området<br />
der Birzeit Universitetet ligger.<br />
Fortsatt sitter studentledere i<br />
fengsel. Fortsatt kommer vollgraver<br />
og nye sperringer til å hindre studenter<br />
og akademikere i å komme<br />
til universitetet. Fortsatt vil de israelske<br />
militære sette likhetstegn<br />
mellom student og terrorist.<br />
SAIH vil uttrykke solidaritet med<br />
de palestinske studentene og akademikerne<br />
i deres vanskelige situasjon.<br />
Vi tar avstand fra all bruk av<br />
vold og krigshandlinger fra alle impliserte<br />
parter og vi krever at norske<br />
myndigheter stiller krav til<br />
Israel om å respektere FNs<br />
Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte<br />
okkupasjonen av<br />
Vestbredden og Gaza.<br />
”Utdanning er vårt viktigste våpen”<br />
sies det ofte blant palestinerne.<br />
Slik kan det å hindre et folk utdanning<br />
også bli et virkemiddel til<br />
undertrykkelse.<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
3
Solidariteten sigrar<br />
Torsdag 26. april vart det<br />
avgjort at tiarordninga<br />
skal innførast ved HiA.<br />
Helst frå hausten av.<br />
Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto: Svein Frøysnes<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
Det var ein historisk dag for HiA-studentar<br />
som ynskjer å støtte SAIH sitt<br />
solidaritetsprosjekt tiarordninga. Då<br />
vedtok Studentparlamentet einstemmig<br />
å innføre tiarordninga på ny, aller<br />
helst frå hausten <strong>2002</strong>.<br />
Nøgd lokallagsleiar<br />
I førre nummer av <strong>Unikum</strong> kunne ein<br />
lese at tiarordninga endå ikkje var eit<br />
faktum ved HiA. Sidan den gong har<br />
det skjedd enorme endringar på solidaritetsfronten.<br />
Fleire års arbeid frå<br />
SAIH (Studentane og Akademikarane<br />
sitt Internasjonale Hjelpefond) gav til<br />
slutt resultat, slik at også studentar<br />
ved HiA kan bidra til å støtte utdannings-<br />
og helseprosjekt i Afrika og<br />
Sør-Amerika ved å betale 20 kroner<br />
ekstra i semesteravgift. Linda<br />
Bjoland, leiar i SAIH sitt lokallag i<br />
Kristiansand, er veldig godt nøgd med<br />
utviklinga i saka.<br />
<strong>–</strong> Me har som kjent jobba lenge for<br />
å få innført ordninga, men systemet<br />
har jo ikkje akkurat jobba med oss.<br />
Difor var det ekstra gøy at det endeleg<br />
gjekk i orden, seier ei glad<br />
Bjoland.<br />
Ordninga i praksis<br />
Vedtaket i Studentparlamentet seier<br />
at ordninga helst skal innførast hausten<br />
<strong>2002</strong>. Alle studentane betaler 20<br />
kroner ekstra i semesteravgift, og dei<br />
som ikkje ynskjer å støtte prosjektet<br />
får pengane refundert. Dette skjer ved<br />
Lokallagsleiar i SAIH,<br />
Linda Bjoland, er godt<br />
nøgd med at tiarordninga<br />
no skal innførast<br />
ved HiA.<br />
at ein fyller ut eit skjema som ein sender<br />
til SAIH sentralt. Då vil ein få refundert<br />
totalt kroner 27,50. (Av desse<br />
er 2 kroner for konvolutt, 5,50 for porto<br />
og i tillegg dei 20 kronene.)<br />
For dei som let SAIH behalda<br />
pengane, legg NORAD til 80 kroner<br />
for kvar tjuekronar, altså 100 kroner i<br />
alt.<br />
Tiarordning fram til 1997<br />
Det kjem fram at tiarordninga eksisterte<br />
på HiA fram til 1997. Då med eit<br />
system som var meir tidkrevjande for<br />
administrasjonen ved skulen. På denne<br />
tida var det studieseksjonen som<br />
organiserte refunderinga, og kontorsjef<br />
Ragnhild Lager innrømmer at dei<br />
tilsette ikkje har sakna alt ekstraarbeidet<br />
som ordninga førte med seg.<br />
<strong>–</strong> I og med at me veit at nær ein<br />
tredel av studentane ynskjer pengane<br />
refundert, har me nok ikkje jobba<br />
særleg hardt for å få ordninga innført<br />
på ny. Men det er jo ei skam at HiA i<br />
fleire år ikkje har bidrege til eit så bra<br />
prosjekt, seier Lager.<br />
Endå er det ikkje sikkert at det blir<br />
tiarordning alt frå hausten av. Det er<br />
opp til Studieseksjonen å avgjera om<br />
dei kan få ordninga med alt på semesteravgifta<br />
frå hausten av.<br />
Då står det berre att å sjå om studentane<br />
ved HiA har vorte meir solidariske<br />
enn dei var på 90-talet...<br />
4<br />
<strong>Unikum</strong>
Ein stad å vera...<br />
Studentersamfunn på<br />
Gimlemoen er på veg til<br />
å bli verkeleg. I sommar<br />
skal ei styringsgruppe arbeida<br />
vidare med planane,<br />
og ein vonar å opna<br />
dørene like over nyttår.<br />
Studentarsamfunn-saka har utvikla<br />
seg til å bli mykje meir enn berre ei sak<br />
om ein pub i kjellaren, ho er vorte eit<br />
bilete på sjølve studentmiljøet på HiA.<br />
Korleis det har vore og korleis me kan<br />
gjere det betre. Fleire instansar signaliserar<br />
no ei vilje til å gjere ein innsats<br />
for studentmiljøet, og denne vilja ser i<br />
desse dagar ut til å verte omsett i<br />
handling.<br />
Studentarsamfunn<br />
I fyrste rekkje kjem det tenkte studentarsamfunnet,<br />
som etter alt å dømme<br />
vil verte etablert, i kjellaren til HiA sine<br />
bygg på Gimlemoen.<br />
Det avgjort at Heming Bentsen i eit<br />
år vert teken ut av jobben som kantinestyrar,<br />
og tilsett som prosjektleiar i arbeidet<br />
med å få dette studentarsamfunnet<br />
på beina. I tillegg vil ein setje<br />
ned ei styringsgruppe, satt samen av<br />
to representantar frå HiA, to studentar<br />
og ein representant frå SiA. Det er<br />
enno ikkje klart korleis ein skal organisera<br />
arbeidet under denne styringsgruppa.<br />
<strong>–</strong> Det er særs viktig at studentane<br />
er sterkt representerte både i planlegginga<br />
og utføringa av dette prosjektet,<br />
understrekar Bentsen. Han vil ikkje foreta<br />
seg noko som ikkje er i samsvar<br />
med det studentane ynskjer. Med andre<br />
ord fordrar dette prosjektet ei aktiv<br />
og engasjert studentmasse, og leiinga<br />
av prosjektet ser fram til eit godt samarbeid<br />
med studentane.<br />
INFORMASJONSMØTE<br />
Tysdag 21. <strong>mai</strong> skal det vere eit<br />
informasjonsmøte om det nye<br />
studentarsamfunnet. Møtet skal<br />
konstituere ei styringsgruppe.<br />
Dei som vil sitje i styret, må vere<br />
i Kristiansand i sommar, sidan<br />
mykje av planleggjinga skal gjerast<br />
da.<br />
Møtet er i kantina tysdag 21.<br />
<strong>mai</strong> klokka 1300. Det er berre å<br />
møte opp for alle som er interesserte,<br />
ikkje berre for dei som vil<br />
engasjere seg!<br />
I og innanfor desse tre garasjane i enden av hovedbygget, står nær 400 kvadratmeter<br />
store lokale som i dag ikkje er i bruk. Her kjem kanskje studentersamfunn.<br />
<strong>–</strong> Det vert heile vegen lagt vekt på<br />
at dette skal vere eit studentarsamfunn<br />
for, av og med studentane, seier<br />
Bentsen.<br />
Dei to studentane som skal sitje i<br />
styringsgruppa vil verte valde av<br />
Studentparlamentet, dette for å få ei<br />
slik gruppe raskast mogleg på beina.<br />
Ein oppfordrar alle studentar til å engasjere<br />
seg i den vidare prosessen.<br />
Korleis, vil vere klart til hausten.<br />
Når det gjeld det reint praktiske, vil<br />
ein søkja om byggjekonsesjon snarast<br />
råd, slik at ombyggjinga kan ta til allereie<br />
i august.<br />
Bentsen understrekar òg at det er<br />
mykje som enno ikkje er klart. Det er<br />
mellom anna ikkje endeleg vedteke at<br />
eit slikt samfunn vil flytte inn i kjellarlokala<br />
på Gimlemoen, sjølv om dette er<br />
svært sannsynleg.<br />
Planen er vidare at lokala skal vere<br />
ferdige i desember, slik at ein kan<br />
opne dørene på nyåret.<br />
Andre studentaktivitetar<br />
Tanken er at Studentarsamfunnet ikkje<br />
berre skal vere ein stad der ein kan gå<br />
for å sløkkje tørsten og treffa kjente,<br />
men også ein stad for dei ulike studentaktivitetane<br />
som eksisterer. Dette skal<br />
vera på same måten som KRIK og KSI<br />
er bundne opp mot Spicheren.<br />
Ein tek sikte på å stimulera til auka<br />
engasjement i dei ulike organisasjonane,<br />
og det er tilsett ein såkalla<br />
«Goodwill-ambassadør». Jon Ruud,<br />
(tidlegare dagleg leiar på Vaskeriet)<br />
vert frå 15. <strong>mai</strong> (evt. 1. juni) tilsett i<br />
denne stillinga. Dette er ledd i eit prøveprosjekt<br />
som skal vara i 12 månader.<br />
Tanken er at Ruud skal fungera<br />
som eit bindeledd mellom studentane<br />
og dei ulike instansane og organisasjonane<br />
på skulen.<br />
<strong>–</strong> Eg ynskjer at studentane ved HiA<br />
skal oppdaga kor mykje dei som studentar<br />
faktisk kan få til av aktivitetar og<br />
hendingar. Mi rolle skal vere å leggje<br />
alt til rette på beste måte, seier Ruud<br />
engasjert.<br />
Han har eit stor kontaktnett på skulen<br />
og utanfor, og veit soleis kven ein<br />
skal kontakta for å oppnå det ein ynskjer.<br />
Alle dei tre studiebyane,<br />
Kristiansand, Arendal og Grimstad, er<br />
med på prosjektet.<br />
Frå alle hald kjem det signal om at<br />
ein er villige til å bruka tid og pengar på<br />
å betra studentmiljøa, og Ruud ynskjer<br />
å gjere studentane merksame på deira<br />
potensielle påvirkingskraft i arbeidet<br />
med å gjere studenttilhøva på<br />
Sørlandet betre.<br />
Opp til studentane<br />
Signal <strong>Unikum</strong> har motteke, tyder på at<br />
alt ligg godt til rette for eit breitt samarbeid<br />
mellom studentane og dei ulike<br />
instansane på skulen i framtida. Til dømes<br />
med SiA, som er involverte i denne<br />
prosessen.<br />
Me som studentar kan velje å sjå på<br />
dette som ein invitasjon. Ein invitasjon<br />
til å ta fatt på arbeidet med å betre eit<br />
noko haltande studentmiljø. No er det<br />
opp til oss å takka ja til invitasjonen, og<br />
syna vilje og engasjement som er ein<br />
institusjon som HiA verdig.<br />
Tekst: Eva-Kristin Pedersen • Foto: Svein Frøysnes<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
5
På tross av mange besøkende, har kantina på Gimlemoen gått med underskudd hittil.<br />
Kantinedrift med underskudd<br />
Selv med flere tusen studenter som kundegrunnlag har ennå ikke Kafé<br />
Kampus klart å få til lønnsom drift av kantina på Gimlemoen. Etter<br />
fem måneders drift, var resultatet et underskudd på 400 000 kroner.<br />
Tekst: Kjetil Nevestad • Foto: Svein Frøysnes<br />
Avdelingsleder i SiA, Hans Erik<br />
Ramsdal, mener hovedårsaken til underskuddet<br />
er kostnader i forbindelse<br />
med flytting og oppstart.<br />
<strong>–</strong> Hva er det som gjør at kantinedriften<br />
ikke er lønnsom på Gimlemoen?<br />
<strong>–</strong> Det er vanskelig å si. En må regne<br />
med en del uforutsette utgifter i<br />
oppstarten, men at vi klarer å tape 400<br />
000 på fem måneder er i overkant. Vi<br />
lever på små marginer og mange uforutsette<br />
faktorer. Nå skyldes ubalansen<br />
i driften at vi ikke har fått justert kostnadene<br />
i forhold til omsetningen. Dette<br />
gjelder særlig personalkostnadene<br />
som det tar noe tid å justere, forteller<br />
avdelingsleder Ramsdal til <strong>Unikum</strong>.<br />
Studentkaféen har i dag personalkostnader<br />
som utgjør ca 40 prosent.<br />
<strong>–</strong> Hvordan ser det ut framover?<br />
<strong>–</strong> Vi regner med at vi får korrigert<br />
kostnadene såpass kjapt at vi kommer<br />
i balanse i løpet av året, forteller han<br />
videre.<br />
God omsetning<br />
<strong>–</strong> Studentkantina i Tordenskjolds-gate<br />
gikk i balanse (med et lite overskudd) i<br />
årene 1998 til 2000, forteller Ramsdal.<br />
Det gjorde at man da tok seg råd til<br />
å ha kampanjer med halv pris på middag<br />
rundt eksamenstider.<br />
<strong>–</strong> Vi ønsket å gi noe tilbake til studentene.<br />
Det ser det dessverre ikke ut<br />
til at vi greier i år, sier avdelingslederen.<br />
Kanskje litt skuffa?<br />
Det er nemlig ikke slik at man driver<br />
kantina for profittens skyld, men for<br />
studentenes velferd. Likevel hadde det<br />
vært ønskelig å gå i pluss.<br />
SiA regner med at Kafé Kampus vil<br />
ha en omsetning på 11 000 000 kroner<br />
for inneværende år. Med andre ord en<br />
relativt høy omsetning.<br />
Gratis lokaler<br />
Kantina på Høgskolen betaler ikke leie<br />
for lokalene de disponerer på<br />
Gimlemoen. Den subsidieres av HiA.<br />
Ramsdal regner med at disse subsidiene<br />
utgjør mellom 10 og 15 prosent<br />
av omsetningen.<br />
<strong>–</strong> Vi bør derfor ha som et minimum<br />
at prisene våre i gjennomsnitt skal ligge<br />
10 til 15 prosent lavere enn andre,<br />
sier Ramsdal.<br />
Er så kantina billigere enn andre?<br />
La oss tenke oss et eksempel: Du går i<br />
kantina og kjøper to rundstykker à 6<br />
kroner, to pakker smør à 2 kroner, to<br />
pakker ost à 4<br />
kroner og en<br />
brus à 15 kroner.<br />
Til sammen<br />
blir det 39 kroner.<br />
Det er kanskje<br />
ikke spesielt<br />
billig. Med<br />
innkjøpskostnader<br />
som trolig<br />
ligger rundt 20<br />
kroner, bør det være relativt stor inntjening<br />
på de overnevnte produktene.<br />
Populær kantine<br />
I en undersøkelse gjort av Stud.mag.<br />
kommer Kafé Kampus meget godt ut. I<br />
undersøkelsen gir studentene som er<br />
spurt kantina mellom 93 og 99 plusspoeng<br />
av 100 mulige. Til sammenligning<br />
var landsgjennomsnittet 62 poeng.<br />
Om denne undersøkelse er representativ?<br />
Tja. Det er nok mange studenter<br />
på Gimlemoen som ikke ville<br />
gitt like høy karakterer om de hadde<br />
blitt spurt. Ankepunktene på kantina<br />
går på åpningstider og utvalg av mat.<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
sponser <strong>Unikum</strong> med internserver.<br />
www.nettkroken.no<br />
6<br />
<strong>Unikum</strong>
Utvidar og strammar inn<br />
Hittil har bøter og vekktauing<br />
av feilparkerte bilar<br />
vore ein tom trussel<br />
på Gimlemoen. Snart er<br />
det ein realitet.<br />
— Vegen rundt skulen, frå østre til<br />
vestre port, er kommunal. Det er ikkje<br />
lov å parkera langs denne, men på<br />
grunn av dårleg skilting, har det ikkje<br />
blitt slått hardt ned på feilparkerte bilar<br />
hittil. No kjem det ny skilting, med parkering<br />
forbode langs heile denne vegen,<br />
fortel driftsdirektør ved HiA,<br />
Torbjørn Dovland.<br />
Det er Kristiansand Parkeringsselskap<br />
som har kontrollen, og dei er ikkje<br />
nådige. Feilparkering vil kosta deg<br />
500 kroner! I tillegg vil det bli reaksjonar<br />
på feilparkering innanfor skulen<br />
(Statsbygg) sitt område.<br />
— Me vil handtera «galeparkering»<br />
adskillig meir hardt enn me har gjort<br />
hittil. Vekktauing vil bli den mest brukte<br />
reaksjonen, truar Dovland.<br />
Han har ei uttømande liste over stader<br />
kor ein ikkje kan parkera. Nokre av<br />
dei seier seg sjølve, som til dømes på<br />
tvers av felta reserverte for handikappa<br />
når ein ikkje har rett til å nytta seg<br />
av plassane i det heile. Det er heller ikkje<br />
lov å parkera bilen på plassen<br />
utanfor hovudinngangen, eller langs<br />
vegen inn til parkeringsplassane, sjølv<br />
om det er fullt og ein har dårleg tid.<br />
Fleire plassar<br />
I april sette Statsbygg fart i arbeidet<br />
med å utvida parkeringsplassen nedanfor<br />
dei tidlegare HV-brakkene, bak<br />
minnesmerket. Eigedomsforvaltar<br />
Clas Falkum i Statsbygg fortel at her<br />
skal det vera plass til 110 bilar.<br />
Her kan du parkera:<br />
1. Innanfor p-plassen ved<br />
Agderforskning og Spicheren. Lite<br />
brukt. Gang- og sykkelsti over til<br />
avdelingsbygga.<br />
2. Ved Spicheren og<br />
Agderforskning<br />
Parkering langs den kommunale vegen rundt kampus kostar 500 kroner dersom<br />
Kristiansand Parkeringsselskap ser deg.<br />
— Teoretisk sett har me då nær 900<br />
parkeringsplassar. Det er nær 300<br />
meir enn me er pålagt i reguleringsplanen,<br />
og burde vera nok. Personleg trur<br />
eg skulen burde ha soneregulering på<br />
parkeringa, slik at dei som bur nær<br />
skulen (innanfor ei viss grense) ikkje<br />
får parkeringsløyve, seier Falkum.<br />
Driftsdirektør Dovland fortel at dei<br />
har valgt «førstemann til mølla-prinsippet»<br />
fordi det vil blir for store administrative<br />
utgifter med parkeringsløyve.<br />
Han oppfordrar likevel alle som bur<br />
greit i forhald til bussrutene å nytta kollektivtransport.<br />
— I utgangspunktet har vil me tilretteleggja<br />
for buss og sykkel. I dag går<br />
det buss forbi Gimlemoen minst to<br />
gonger i timen. Viss folk likevel må<br />
køyra, er kameratkøyring eit alternativ.<br />
Sykkel er sjølvsagt også bra, seier han<br />
engasjert.<br />
4<br />
Bombesikker sykkelgarasje<br />
For dei syklande har Dovland og<br />
Falkum godt nytt. Sykkelparkeringa<br />
ved hovudinngangen skal utvidast<br />
kraftig. Dette kan gi HiA Gimlemoen<br />
landets første og einaste bombesikre<br />
sykkelparkering.<br />
— Me har to alternativ til utviding.<br />
Anten ei forlenging vidare langs kanten,<br />
der folk set syklane sine no, eller<br />
inne i den gamle bunkersen i<br />
Malacow-høgda. Den har inngang i<br />
bakkant av den noverande sykkelparkeringsplassen,<br />
og kan romma minst<br />
150 syklar, forklarar Falkum.<br />
Han trur studentane vil bli godt nøgde<br />
med ein «sykkelgarasje», der det er<br />
tørt året rundt, og ynskjer å nytta dette<br />
alternativet viss det er økonomisk forsvarleg.<br />
3<br />
2<br />
Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes<br />
3. Frå Gimlemoen 20 og til minnesmerket.<br />
Her vart det nettopp<br />
utvida med 110 plassar.<br />
4. I svingen ved barnehagen.<br />
5. Ved vestre port.<br />
5<br />
1<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
7
Endeleg fram i lyset<br />
Frå no av skal oppslagstavlene skal vera synlege for andre enn dei som leitar etter dei. Det kjem fleire nye tavler i Vrimlehallen,<br />
og nokre av desse eksisterande skal flyttast ut ei dør, til gangen mellom Sørbok og kantina.<br />
Godt synlege oppslagstavler har vore eit stort sakn på Gimlemoen.<br />
No kjem løysinga.<br />
Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
Hittil har alle oppslagstavlene vore<br />
vekkgøymde i ein lang, smal gang<br />
som ingen går i, innanfor gangen<br />
mellom Sørbok og kantina. Smått om<br />
senn har folk funne fram til dei, men<br />
funksjonaliteten var liten, inrømmer<br />
driftsdirektør ved HiA, Torbjørn<br />
Dovland.<br />
— Det var aldri meininga at oppslagstavlene<br />
skulle gøymast vekk<br />
slik. Eigentleg skulle dei hunge i nisjen<br />
mellom B1 007 og B1 018, men<br />
plutseleg vart det plassert kunst der i<br />
staden, forklarar han.<br />
Opp i Vrimlehallen<br />
Etter ein lang prosess og mange klager,<br />
skjer det no positive endringar. I<br />
enden av Vrimlehallen, ved inngangen<br />
til D-bygget, skal det når du sit<br />
med denne avisa i handa, henga to<br />
store oppslagstavler på 4x1 meter. I<br />
tillegg skal det lagast veggar under<br />
trappa opp til andre etasje (frå<br />
Vrimlehallen). Dette er i hovudsak for<br />
å unngå at blinde og svaksynte går<br />
rett på ho, men det blir samstundes<br />
nok eit steg på oppslagstavle-vegen.<br />
— Me har fått arkitekten til å teikna<br />
innbygginga. Veggane skal lagast av<br />
samme material som dei andre oppslagstavlene,<br />
dekka med perforerte<br />
stål eller aluminiumsplater som det<br />
går an å setja teiknestiftar gjennom.<br />
Mønsteret blir i samme rutemønster<br />
som ein finn i rekkverket på trappa,<br />
og elles på skulen, seier Dovland.<br />
Slike oppslagstavler heng allereie i<br />
nokre av avdelingsbygga.<br />
Veggane rundt trappa skal vera<br />
ferdig i løpet av <strong>mai</strong> månad, slik at alt<br />
er klart til bruk ved semesterstart i<br />
august.<br />
Retningslinjer<br />
Heilt fritt fram blir det ikkje på dei nye<br />
tavlene. Det er sett ned eit utval som<br />
skal laga reglar for oppslaga. Det vil<br />
seia inndeling av tavlene, kor lenge<br />
plakatar kan henga, kven som skal ta<br />
dei ned og så vidare.<br />
— Truleg vil studentane få disponera<br />
ein del, og administrasjonen ein.<br />
Me ynskjer at dette skal bli informativt<br />
og greit, og at me ikkje får plakat<br />
på plakat på plakat. Difor må me ha<br />
eit enkelt regelverk som alle må halda<br />
seg til, seier Dovland.<br />
I utvalet sit representantar frå<br />
Studentorganisasjonen<br />
og<br />
Høgskulen.<br />
Informasjonsproblem<br />
Den elektroniske oppslagstavla i<br />
Vrimlehallen skal det også bli skikk<br />
på, lovar Dovland. Han fortel at<br />
Høgskulen slit med å finna fram til eit<br />
godt system for å få ut informasjon til<br />
dei mange tusen studentane på<br />
Gimlemoen.<br />
— Me treng å få ut enkel informasjon<br />
på ein rask måte. Sjølvsagt kan<br />
me bruka data, men det er vanskeleg<br />
fordi ikkje alle er inne på systemet<br />
kvar dag. Eg har likevel tru på at me<br />
vil enda opp med ei elektronisk løysing,<br />
det gjeld berre å finna den rette,<br />
seier driftsdirektøren, som sikkert<br />
8<br />
<strong>Unikum</strong>
Fra høgskole til universitet:<br />
Hva skal barnet hete?<br />
Det er ennå ikke vedtatt at HiA får universitetsstatus<br />
i 2005, men styret for<br />
Høgskolen i Agder har bestemt at endelig<br />
vedtak i spørsmålet om universitetsnavnet<br />
skal tas senest på styremøtet 19. juni i år.<br />
Meninger om universitetsnavn<br />
1. Hva synes du er et passende navn på det framtidige universitetet?<br />
2. Hva synes du passer best av Abel Universitet og<br />
Universitetet i Agder (UiA)?<br />
Elin Rike Johansen<br />
kjemi og matte<br />
1. Universitetet i Agder.<br />
2. Bør være noe man kan forbinde<br />
med hele Agder, så jeg synes<br />
ikke Abel Universitet passer. Han<br />
var jo fra Froland, eller?<br />
Navnedebatten har allerede pågått over lengre tid, uten at<br />
studentene ved HiA ser ut til å engasjere seg noe videre i den.<br />
Mange navn har vært foreslått, og mange forkastet.<br />
Hovedgrunnen til at denne diskusjonen er oppe er at man ikke<br />
kan knytte det kommende universitetet til én by, i motsetning til<br />
de fleste andre universiteter. HiA sprer seg som kjent over tre<br />
byer: Arendal, Grimstad og Kristiansand. Dersom man skal velge<br />
et navn med geografisk tilknytning, vil Agder være det mest nærliggende.<br />
Høgskolens strategiplan fram mot universitetsstatus<br />
har brukt Agder Universitet som arbeidsnavn foreløpig.<br />
Allikevel kan Agder Universitet eller Universitet i Agder virke<br />
litt kjedelig for enkelte. I mange land, særlig i Europa, er det<br />
praksis å hedre store akademikere og andre viktige kulturpersonligheter<br />
ved å oppkalle en læringsinstitusjon etter vedkommende.<br />
Høgskolens rektor, Ernst Håkon Jahr har også tenkt i de baner,<br />
først med forslaget Henrik Wergelands Universitet, så med Niels<br />
Henrik Abels Universitet. Det første forslaget lot han så falle,<br />
mens sistnevnte står som konkurrent til Agder Universitet når det<br />
endelige navnet skal vedtas i juni.<br />
Realfaglig profil?<br />
I Norge finnes det foreløpig kun ett universitet hvis navn ikke er<br />
knyttet til geografisk beliggenhet: Norges teknisk-naturvitenskaplige<br />
universitet, altså NTNU. Her legger man vekt på universitetets<br />
faglige profil. Dersom man skulle sammenligne dette navnevalget<br />
med forslaget Abels Universitet, skulle det kanskje tilsi at<br />
HiA, dersom det blir universitet, vil ha en realfaglig profil, noe<br />
man ikke er kjent med at det faktisk vil komme til å få.<br />
Et av kravene HiA har vært nødt til oppfylle for å kunne bli universitet,<br />
er å tilby en doktorgrad. Foreløpig er det kun i nordisk<br />
litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap man tilbyr studier<br />
på så høyt nivå. Det kan man vel knapt kalle en realfaglig profil<br />
for høgskolen/universitetet.<br />
Lokal tilknytning<br />
Et av argumentene for å bruke Abels Universitet, ligger i den lokale<br />
tilknytningen. Niels Henrik Abel vokste opp på Gjerstad i<br />
Aust-Agder, en liten bygd ikke så langt fra Risør, og ligger begravet<br />
på Froland (Aust-Agder).Hans tilknytning til Agder og til<br />
Sørlandet er altså like tydelig som hans internasjonale forankring.<br />
Det faktum at han er internasjonalt kjent er det andre hovedargumentet<br />
for navnet Abels Universitet; dette navnet kan brukes<br />
til å markedsføre universitet utover våre hjemlige landegrenser.<br />
Internasjonalt sett vil man kunne tjene på dette navnevalget,<br />
igjen med fare for å gi feilaktige signaler om at universitetets hovedvekt<br />
ligger innen realfag.<br />
Studentenes mening i denne saken bør telle, selv om de færreste<br />
av oss fortsatt er studenter i 2005. Allikevel oppfordrer vi<br />
alle som måtte ha en mening om saken, til å sende en e-post til<br />
medlemmer av Høgskolestyret!<br />
Lotte Rise Hansen<br />
lærer 2. året<br />
Kristin Julie Jebsen<br />
førskolelærer 3.året<br />
Kris Ellefsen og Henry Langseth<br />
øk. ad. 2. året<br />
1. Det var vanskelig, men kanskje<br />
noe greskinspirert; Agdus<br />
Universitus...<br />
2. UiA er litt kjedelig, og Abel<br />
Universitet gir et for sterkt realfagspreg.<br />
1. Vanskelig.<br />
2. I stedet for å kalle det opp etter døde mennesker<br />
burde de heller hedre levende personer. Men det vil<br />
nok skape debatt om hvem som vil være det beste<br />
symbolet på landsdelen. Men det er jo også snakk om<br />
merkevarebygging; det bør være et navn som folk husker.<br />
Kanskje man bør trekke inn næringslivet også.<br />
Marie Gundersen<br />
ex..fac<br />
1. Universitetet i Agder.<br />
2. Abel Universitet blir ikke så internasjonalt,<br />
mens heter det UiA vet<br />
alle hvor det er.<br />
Tekst: Helle I. Andersen og Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe<br />
Du finner adressene på HiAs nettsider:<br />
www.hia.no/kortomhia<br />
Klikk på høgskolestyret, og så får du adressene fram.<br />
1. Universitetet i Agder.<br />
2. Ikke så mange som vet<br />
hvem Abel var.<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
9
17. <strong>mai</strong>-feiring<br />
Så var den her igjen. Dagen flagget heises, bjørka blomstrer, taler holdes og<br />
gamle sanger synges så det gjør vondt langt inne i hjerterota.<br />
Tekst: Heidi T. Skjerseth • Foto: Privat<br />
Bunadsbefengte borgere i alle aldere<br />
spiser is, drikker brus/øl, går i<br />
tog og jubler 3x3 hurra. Andre irriterer<br />
seg over falsk treblås og intens tromming<br />
på morgenkvisten, innholdsløse<br />
taler og uhemmet selvskryt av en nasjon<br />
man ellers i året tilsynelatende<br />
lever for å kritisere.<br />
I år skal den store dagen feires på<br />
det blide sørland. Hva skjer? Hvordan<br />
feirer de Norge i sørlandsbyen? De<br />
har ingen konge, ingen dronning<br />
(enda), ikke noe buekorps og ikke noe<br />
Kuba. Men frykt ikke, tilbudene er<br />
mange! Ifølge 17.<strong>mai</strong> komiteens sekritær<br />
Per Ingvar Pedersen skal 222<br />
arrangementer gå av stabelen, fra<br />
morgengry til midnatt.<br />
Tog dagen lang<br />
Er du en morgenfugl begynner reveljene<br />
i de ulike distriktene så tidlig som<br />
07:00, mens Blæsen blåser flagget til<br />
tops på Ernst en time seinere. Mer realistisk<br />
er det kanskje å få med seg en<br />
av de mange 17. <strong>mai</strong> frokostene som<br />
arrangeres, både på diverse studentboliger<br />
og av ulike organisasjoner?<br />
Skoletogets oppstilling på øvre torg<br />
begynner 08:40, mens selve arrangementet<br />
begynner 09:10 med «ja vi elsker»<br />
av full hals. I motsetning til tidligere<br />
år, hvor skolene stilte opp i sidegatene<br />
og med tiden ble ropt inn, skal<br />
oppstilling i år foregå direkte på<br />
Torget, for å unngå mye venting og<br />
utålmodige smårollinger. Det er tross<br />
alt barnas dag. På grunn av bygging i<br />
Markens er ruta endret, og man trasker<br />
heller ned Kirkegata i år.<br />
Innslaget fra HiA kommer i form av<br />
en feiende flott konsert med Stiften i<br />
Wergelandsparken 10:30, bli med å ta<br />
en trall! Hvis du av en eller annen<br />
merkverdig grunn ønsker å høre russens<br />
uklare tale dagen derpå, holdes<br />
disse i Børsparken 11:30. For de aller,<br />
aller minste er det et såkalt småbarnetog<br />
klokka 12:20, forebeholdt unge<br />
håpefulle under skolepliktig alder.<br />
Rai rai...<br />
Var alt dette i tidligste laget, begynner<br />
ikke folketoget før klokka 16:00, og<br />
her blir det ifølge 17. <strong>mai</strong> komiteen<br />
hæla i taket og tenna i tapeten. Om<br />
det tidligere år har vært prekær<br />
mangel på liv og røre vites ikke, men i<br />
år er det lagt opp til konkurranse om<br />
beste innslag, og alle organisasjoner<br />
oppfordres til å kaste (nesten) alle<br />
hemninger og slippe jubelen løs (hvis<br />
du nå fikk en strålende ide, er det<br />
bare å beklage - konkurransen gjelder<br />
bare allerede påmeldte organisasjoner).<br />
Den 18. <strong>mai</strong> blir det presentasjon<br />
og avstemning i Fædrelandsvennen,<br />
hvor vinneren stikker av med gavekort<br />
på 25 000 kroner fra Color Line -<br />
det blir mange turer med danskebåten,<br />
det... Er du laber til beins er det til<br />
og med lov med biler i toget i år, så<br />
pynt stasjonsvognen og tut og kjør.<br />
Tapto<br />
Hva i alle dager? Tapto er en eldgammel<br />
Kristiansandstradisjon, og en av<br />
de ytterst få ganger i året sørlendingene<br />
tilsynelatende «tar heilt a`».<br />
Tveit Union Musikkorps går fra<br />
jernbanen, Ynglingeforeningens musikkorps<br />
fra gamle HiA, og<br />
Veterankorpset «Guttene kommer»<br />
trasker fra Slottet, alle har avmarsj<br />
22:30, og møtes på<br />
Retranchementet, populært kalt<br />
Tresse.<br />
Viktig melding fra 17.<strong>mai</strong> komiteen:<br />
alle deltakere må være forsiktige og<br />
løping inn i «musikken» må ikke forekomme!<br />
Hjelpe meg, hvordan skal<br />
dette gå? Man lenker seg visstnok<br />
sammen og løper arm i arm så fort<br />
beina kan bære en og enda litt til,<br />
rundt, mellom, foran og bak de arme<br />
musikkantene som skal lose hele<br />
gjengen vel fram, hvor fyrverkeri og<br />
gla´jazz venter. Det glade vanvidd<br />
holder på til midnatt og vel så det, og<br />
ender tradisjon tro med gamle sørlandsviser<br />
og gauling langt inn i de<br />
sene nattetimer, akkompagnert av<br />
Rabbersvingen jazzorkester.<br />
Da gjenstår det bare å gratulere<br />
med dagen og ønske lykke til i jungelen<br />
av taler, barnegråt, tog og trommer.<br />
April <strong>2002</strong><br />
Blæsen<br />
blåser i vei,<br />
her i fontena<br />
på Torget.<br />
Med forebehold om endringer. Mer<br />
utfyllende og fortløpende oppdatering<br />
av 17. <strong>mai</strong>programmet finnes på<br />
10<br />
<strong>Unikum</strong>
i Kristiansand<br />
Trommer, treblås og messing i herlig harmoni.Det er 17. <strong>mai</strong> på Torget i Kristiansand.<br />
Norske flagg og russ «dagen derpå» hører med.<br />
Kvinner i Aust-<br />
Agder bunader<br />
svinser og svanser.<br />
April <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
11
Kunstnerspiren I<br />
Ingrid Holmboe Høibo (20) har snart gjort seg ferdig med<br />
grunnfag kunst og håndverk på HiA. Under by:Larm åpnet<br />
hun ei utstilling med bildene sine i Heimen på Vaskeriet, og<br />
fra 1. juli kommer mer av kunsten hennes til å fange oppmerksomheten<br />
til besøkende på Frk.Larsen.<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe og Mari Utstrand Sten<br />
Ingrid begynte tidlig å spire som kunstner hjemme på Sand<br />
i Ryfylket. For å få spiren til å vokse flyttet hun inn til<br />
Stavanger for å gå på formgivingsfag. Etter endt videregående<br />
så Ingrid for seg Italia som sitt nye blomsterbed. Hun<br />
bestemte seg for å prøve lykken som frivillighetsarbeider i<br />
et prosjekt som heter SUAK. Men dessverre gikk det hele i<br />
vasken og Ingrid ble tatt under vingen av Samordna opptak<br />
og begynte på HiA i stedet. Man skulle tro at det ville bli en<br />
stor nedtur å komme til Kristiansand når man egentlig hadde<br />
planlagt Italia, men ikke for Ingrid.<br />
- Jeg trives sinnsykt godt! Og det er vel mye takket<br />
være at jeg fikk et bra nettverk ganske kjapt etter at jeg<br />
kom hit. For det første flyttet jeg inn på studenthjemmet<br />
«Såpa», så møtte jeg mange hyggelige mennesker i klassen,<br />
og så begynte jeg å jobbe på Vaskeriet. Da traff jeg<br />
mange forskjellige mennesker i ulike miljøer og det ble<br />
gøy!<br />
- Hva med selve studiet?<br />
- Jeg synes det er et godt miljø for videre utvikling, og vi<br />
står ganske fritt i arbeidet vårt utover de obligatoriske oppgavene.<br />
Ellers er jeg godt fornøyd med lærerne våre.<br />
Tidligere erfaring<br />
Bortsett fra at Ingrid har holdt på mye privat, har hun også<br />
hatt utstilling på «Fargeriet» på Sand, hun solgte egne tegninger<br />
på Kolbeinstveit (et museumstun under<br />
12<br />
<strong>Unikum</strong>
grid<br />
Ingrid jobber med skulpturer til utstillinga på Frk. Larsen<br />
Ryfylkemuseet) en sommer og hun hadde fem bilder på<br />
den juryerte Ryfylkeutstillinga høsten 2000. I høst begynte<br />
hun på HiA for å lære mer om kunst som uttrykksmåte, og<br />
uten å ha sett alt hun har produsert, kan man likevel forstå<br />
at hun har fått mye igjen for dette året.<br />
Og nå er hun altså aktuell her i Kristiansand. I skrivende<br />
stund har hun allerede fått solgt alle bildene (unntatt to)<br />
som hang i Heimen. Det er litt moro å vite at to av disse nå<br />
pryder veggen hjemme hos Dagfinn Lyngbø! Ingrid er nå i<br />
full gang med å lage nytt materiale til utstillinga hun skal ha<br />
på Frk.Larsen. - Til neste utstilling vil jeg vise flere uttrykk,<br />
ikke bare malerier men også skulpturer, krukker og trykk.<br />
Kommunikasjon<br />
- Hva vil du med kunsten?<br />
- Jeg vil kommunisere med folk. Jeg er ikke så flink til å<br />
uttrykke meg med ord, og finner gjerne ikke ord for alt jeg<br />
vil si. Det er gøy å stille ut arbeidene mine i nærmiljøet fordi<br />
da er det lettere å få respons. Det er veldig viktig for<br />
meg å vite hva kunsten min sier til folk, og alle ser jo ulike<br />
ting i arbeidene. De som ser bildene<br />
ser jo også meg, derfor er det viktig for meg å være tilstede<br />
slik at folk kan spørre meg hvis det er noe de lurer<br />
på eller om det er noe de vil diskutere. Jeg er opptatt av å<br />
nå ut til folk flest, og ikke bare de som er i kunstnermiljøet.<br />
Derfor er det idéelt for meg å stille ut på barer og kaféer<br />
der alle ferdes.<br />
- Hva gjør du neste år, Ingrid?<br />
- Jeg må dessverre flytte fordi det ikke er noe å bygge<br />
videre på for meg her. For å få litt nye impulser kunne jeg<br />
godt tenkt meg å reise til utlandet. Da har jeg tenkt på<br />
England eller Danmark.<br />
Når jeg ser kunsten til Ingrid får jeg et positivt inntrykk,<br />
og bildene hennes appellerer veldig til meg. Håper kunstnerspiren<br />
Ingrid vokser seg til en staude med mange vakre<br />
blomster som vi kan beundre i årene som kommer.<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
13
Stand-up<br />
<strong>–</strong> vi sitter ned med Dag<br />
Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Lars Rasdal<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
Vi befinner oss på Vaskeriet en fredagskveld<br />
i april. Dørene åpnet for ti<br />
minutter siden. Det er allerede fullt<br />
nede foran hovedscenen, oppe på galleriet<br />
begynner det også å bli folksomt.<br />
For tredje kveld på rad kjører<br />
Dagfinn Lyngbø sitt stand-up show<br />
Daffa i Kristiansand.<br />
På bare noen få år har stand-up<br />
blitt en av de største formene for<br />
live-underholdning, også her hjemme<br />
i Norge. Vi betaler gladelig prisen<br />
for en konsert for å se én enslig<br />
person stå på scenen og vitse i<br />
en time eller to. Hva er det som har<br />
gjort dette fenomenet så utrolig<br />
poulært? I løpet av en kveld på<br />
Vaskeriet skal jeg prøve å finne ut<br />
av dette.<br />
En drøy time etter at dørene<br />
åpner, og folk har rukket å få varmet<br />
opp med en pils eller tre, entrer<br />
Dagfinn Lyngbø scenen. Det vil<br />
si Daffa entrer scenen. En levning<br />
fra åtti-tallet i AC/DC t-skjorte og<br />
langt, rufsete hår. Det mye omtalte<br />
begrepet ”harry” er langt fra dekkende.<br />
Fyren begynner å prate. Og<br />
prater. Og prater.<br />
Det går sjeldent ett minutt mellom<br />
hver latterkule hos publikum. I<br />
nærmere nitti minutter klarer denne<br />
figuren å holde på publikums oppmerksomhet,<br />
uten at man går lei.<br />
Dagfinn vil kopiere seg selv...<br />
Det største problemet er vel heller<br />
magesmertene som gjør seg gjeldende<br />
etter at man har vridd seg på stolen av latter lengre<br />
enn de stakkars magemusklene er vant til.<br />
Nivået på humoren skifter stadig. I løpet av ett og samme<br />
show kan Daffa få oss til å le av alt fra dårlige erfaringer<br />
fra one-night-stands, til konflikten i Midt-Østen. Uten at<br />
humoren blir plump eller smakløs. Hvordan får han det til?<br />
Det er i en slik situasjon det lønner seg å være <strong>Unikum</strong>medarbeider.<br />
Da er det nemlig bare å spørre ham.<br />
Lett tilgjengelig<br />
<strong>–</strong> Stand-up har på en måte blitt arbeiderklassens underholdning,<br />
mener Lyngbø, som trekker en parallell mellom<br />
dagens stand-up komikere og historiefortellere slik vi kjenner<br />
de fra gamledager. Den typen humor som presenteres<br />
på stand-up er lett tilgjengelig, og gjenkjennelsensfaktoren<br />
bør være høy. Han mener at stand-up er den desidert beste<br />
form for underholdning vi har, og at fenomenet så visst<br />
er kommet for å bli. Kanskje ikke så rart ettersom det faktisk<br />
er levebrødet sitt artisten snakker om.<br />
Miljøet er åpent, og det kommer stadig nye komikerspirer<br />
til, selv om man må til Oslo dersom man har lyst til å utvikle<br />
et eventuelt stand-up talent videre. Det viktigste er å<br />
holde tempoet oppe, dersom man skal lykkes: i løpet av tre<br />
minutter bør man ha kommet med mellom ti og tjue poeng.<br />
Når et show gjerne varer i rundt nitti minutter, sier det seg<br />
selv at stand-up er krevende.<br />
Hvor går streken<br />
Debatter om hva det er lov til å spøke med eller ei, avløser<br />
hverandre til stadighet. Det politisk korrekte strekker seg<br />
helt til hva man bør le av og hva man bør holde seg for god<br />
til, om det er kongefamilien man slår en vits for mye om på<br />
TV, eller det gjelder tekstmeldinger som man mener går<br />
langt over streken.<br />
14<br />
<strong>Unikum</strong>
finn Lyngbø<br />
...og slik<br />
drikker han<br />
Øl og vin blir fin.<br />
Vin og øl blir krøll.<br />
Dette er regler de fleste kjenner til.<br />
Men gjennom flere år på turné rundt i landet<br />
har jeg laget en grundigere analyse.<br />
Øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl og<br />
vin blir fin.<br />
Vin, vin, vin, vin, vin og øl, øl og vin blir fin.<br />
Øl, vin og shot blir flott.<br />
Øl, vin, sprit og drinker med paraply blir<br />
spy.<br />
Øl, vin, sprit, heroin blir fin.<br />
Jeg spurte Dagfinn Lyngbø om hvor denne berømte streken<br />
går?<br />
<strong>–</strong> Det er stor forskjell på humor privat og humor på en<br />
scene, svarer han. Privat kjenner man stort sett mottagerene<br />
så godt, at man automatisk vet hvilke tema som er følsomme,<br />
og kan styre unna. På en scene foran et nytt publikum<br />
må man være mer forsiktig. Allikevel står man jo foran<br />
et publikum som har valgt å komme, og som gjerne vet litt<br />
om hva de går til.<br />
Alle tema kan spøkes med, mener han, men understreker<br />
at når han tar opp følsomme tema som bombinga av<br />
Afghanistan eller konflikten i Midtøsten, er det ikke selve<br />
konfliktene som skal latterliggjøres, men uvitenheten rundt<br />
disse.<br />
”Daffa”, Dagfinns alterego, er jo nettopp en personifisering<br />
av uvitenhet på alle områder: homofobien gjør seg gjeldende<br />
fra første øyeblikk, og fremmedord blir litt for vanskelig<br />
for gartneren fra Askøy utenfor Bergen. Målet<br />
med ”Daffa”, er at alle kan kjenne seg litt igjen, man ler i<br />
bunn og grunn av seg selv, og ikke minst av ”alle de andre”,<br />
alle man kjenner som har litt flere fordommer enn man selv<br />
vil vedgå .<br />
Aldri studert<br />
Studenter er i følge Dagfinn Lyngbø et svært takknemlig publikum.<br />
Lyngbø har aldri selv vært student, men registrer jo<br />
at studenter gjerne har lest litt, og er oppdatert på hva som<br />
skjer i nyhetsbildet generelt. Det kan være en fordel hos publikum<br />
når man driver samfunnssatire som Dagfinn.<br />
Så er da også studentene takknemlige for at det finnes<br />
stand-up’ere som Dagfinn som kan få oss til å glemme eksamensangst<br />
og lesesaler for en kveld i ny og ne!<br />
Øl, vin, sprit, heroin, kokain og amfetamin<br />
blir litt hyper, men stort sett fin<br />
.<br />
Øl, sprit, sprit og hetvin, stygg dame blir grise<br />
- fin.<br />
Øl, vin, sprit, heroin og dispril blir homofil.<br />
Drikkeregler for kvinner:<br />
Øl og vin blir grin.<br />
Vin og øl blir grin og krøll.<br />
Øl, vin, sprit, heroin, kokain blir rimelig hysterisk<br />
men fin.<br />
Øl, vin og globoid blir gravid.<br />
Øl, vin, vin, vin, en gratis drink blir stort sett<br />
alenemor.<br />
VIKTIG:<br />
En måned med øl, vin, sprit, heroin og konjakk<br />
blir blakk….<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
15
Helt oppslukt av flukt<br />
Hans hjerne er travelt opptatt av en ting; tingen heter Ingen Ting.<br />
Klokken er fire på ettermiddagen og hjernen har fremdeles<br />
ikke vist noe tegn til fornuftig tankvirksomhet. En boulevard<br />
av ubehag og tankemessige kortslutninger fosser gjennom<br />
hodet. Med svette håndflater og galopperende hjerteslag<br />
gjør jeg et siste forsøk på å gripe dagen - men det eneste<br />
jeg greier å gripe er fjernkontrollen. Åndeløsheten har startet<br />
sin flukt fra Angsten.<br />
Trygt forskanset i en stressless, på et kjøkken, har jeg<br />
en underlig følelse av å bedrive ekstremsport. For hver<br />
time som går kjenner jeg adrenalinet stige og det hele kuliminerer<br />
i en søvnløs natt. Neste dag tør jeg ikke sitte. En<br />
som er på flukt har ikke tid til den slags.<br />
Jeg befinner meg løpende på et roterende bånd, og jeg<br />
undres; løper jeg fordi jeg er redd, eller er jeg redd fordi jeg<br />
løper?.Jeg setter opp farten, tankene raser i hodet, pensum<br />
kommer stykkvis og delt, ingen linjer, alt flyter - livredd<br />
og svimmel hopper jeg av den roterende karusellen.<br />
Manisk diggresiv holder jeg det gående med alskens<br />
snakk og ungdommelig fjanteri, alvoret har enda ikke innhentet<br />
meg, men jeg begynner å få litt vondt for å le.<br />
Angsten stirrer meg i hvitøyet og foreslår middag; syv retter<br />
sukker glir rett ned. Da blodsukkeret har normalisert<br />
seg, drister jeg meg frempå og forsøker å sette ting i en<br />
større sammenheng; hva betyr egentlig en eksamen, jeg<br />
kommer jo ikke levende fra det uansett? Disse tankene<br />
gjør meg riktig svimmel - plutselig har hele min eksistens<br />
blitt totalt meningsløs. Dagen renner ut i et følelsesmessig<br />
inferno. Om natten drømmer jeg om klovnen som tidligere i<br />
semesteret hadde fortalt om studieteknikk (ja du lo nok<br />
hånlig du også). Med et smil om munnen våkner jeg til deilige<br />
alfabølger og forfriskende tankekart. Med frakken full<br />
av frykt, håp og vrangforestillinger løper jeg til byen, hvor<br />
jeg rasker med meg tusjer, skisseblokker og en haug<br />
CD’er. Hei og hå som jeg gleder meg til å sette i gang.<br />
Men hjemme er det andre arbeidsoppgaver som venter<br />
meg ; jeg har jo lest at det er viktig å ha det ryddig og ordentlig<br />
rundt seg mens man arbeider, og her trengs det vitterlig<br />
en skikkelig vårrengjøring.<br />
Tiden går <strong>–</strong> det blir midnatt og jeg er fremdeles travelt<br />
opptatt med mine småborgerlige sysler, men da takvasken<br />
er vel overstått, setter jeg meg endelig ned; klokken er to<br />
og nå skal det Gud hjelpe meg leses. Jeg er på høyden;<br />
panfløytemusikken gjaller i veggene, tusjene farer som<br />
prosjektiler over skisseblokken; rødt og blått, oransje og lilla,<br />
og selvfølgelig grønt; den beroligende fargen.<br />
Alfabølgene strømmer ut; mine to hjernehalvdeler går opp i<br />
en symbiose av kreativitet og entusiasme - alt hva Da Vinci<br />
gjorde blir peanøtter i forhold til mine streker, sirkler og tankemessige<br />
innovasjoner...Men Adam var ikke lenge i<br />
Paradis; Alarmen går; i panikk river jeg i stykker mitt livsverk<br />
og stormer ut. Ute er det stille, ingen ild, ingen sirener,<br />
ingen mennesker - jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte<br />
Jeg ramler ned i stresslessen, hjernen truer ikke lenger<br />
med å tenke; den blomstrende kreativiteten har blitt avløst<br />
av en alarmerende apati. Jeg skrur på radioen og jammen<br />
er det ikke gamle Alf som synger ut i natten; “du skal få en<br />
dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifer<br />
tel... Og da kæin du rette oppatt æille feila fra i går<br />
Tekst og foto: Jens Marius Sæther<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
17
Betraktninger fra<br />
singelverdenen<br />
Etter tre års praksis i den herlig forvirrende<br />
singelverden har jeg noen betraktninger<br />
jeg gjerne vil dele med omverdenen.<br />
Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Svein Frøysnes og Mari Utstrand Sten<br />
April <strong>2002</strong><br />
Dere som lenge har vært trygt forankret<br />
i et fast forhold vil kanskje ikke<br />
dra kjensel på alt jeg beskriver. Men<br />
etter min erfaring er det mange som<br />
befinner seg i samme situasjon som<br />
meg, og for disse vil nok mye av dette<br />
virke kjent. I tillegg til min egen praksis,<br />
vil jeg supplere min kompetanse<br />
med et uvisst antall lærerike samtaler<br />
med frustrerte, single venninner. I lys<br />
av dette er det særlig tre tema som<br />
opptar meg. «Fylla har skylda»-prinsippet,<br />
dateterskelen og stempling av<br />
single mennesker.<br />
«Fylla har skylda»-prinsippet<br />
For mange av oss er Fylla et velkjent<br />
sted. Vi kjenner vår besøkstid (i tide<br />
og utide...), og enkelte har til og med<br />
klippekort.<br />
Men hva er det med dette «stedet»<br />
som gir oss unnskyldning til å gjøre<br />
det vi vil og lyster, for så å kunne ta<br />
fullstendig avstand fra det dagen derpå?<br />
Er det ikke litt urettferdig at Fylla<br />
alltid får skylda? La meg utdype litt<br />
hva jeg mener. Ta for eksempel<br />
Charlies på en lørdagskveld, det er en<br />
god illustrasjon. Der møter man fort<br />
lettere animerte personer som tar kontakt<br />
på ymse måter. Ute på byen tør<br />
man endelig kommunisere med folk<br />
man kanskje har hatt i kikkerten over<br />
lang tid. Om det er settingen eller alkoholen<br />
som gjør det, er vanskelig å<br />
vite.<br />
Jeg er langt fra et unntak å regne.<br />
Hvor mange ganger har jeg ikke våknet<br />
opp dagen derpå og funnet ut at<br />
jeg faktisk snakket med mange nye<br />
mennesker kvelden i forveien? Det er<br />
jo hyggelig. Fullt så hyggelig er det<br />
ikke de gangene man angrer på opplysninger<br />
man har gitt til de personene<br />
som ikke skulle få vite akkurat det.<br />
Eller enda verre; de morgenene man<br />
ikke våkner i sin egen seng, eller kanskje<br />
man gjør det og oppdager at man<br />
har et fremmedlegeme ved siden av<br />
seg... På tross av en ikke ukjent fylleangst,<br />
kan man heldigvis ty til det<br />
kjente og velbrukte uttrykket «fylla har<br />
skylda». Men er ikke det litt feigt?<br />
Dateterskelen<br />
Det er en logisk brist et sted. Min foregående<br />
illustrasjon viser at vi helt klart<br />
er kontaktsøkende. Men vi har veldig<br />
vanskelig for å ta kontakt med nye<br />
mennesker utenfor denne lørdags-settingen.<br />
Det kan synes som at det finnes<br />
en dateterskel spikret fast i den<br />
Fint<strong>–</strong> men ikke alle vil ha det slik...<br />
kollektive bevissthet. For hvorfor er<br />
det så vanskelig å be noen ut på<br />
date? Hvorfor kan man ikke bare gå<br />
bort til han som fanget ens interesse i<br />
kantina og spørre ham om telefonnummeret?<br />
Hvorfor vente på et tegn,<br />
kan man ikke bare ta skjea i egen<br />
hånd og kaste seg uti det?<br />
Jeg klarer ikke å bli enig med meg<br />
selv om det er latskap, feighet eller<br />
god, gammeldags blygsel. Men det er<br />
et eller annet som står i veien for å<br />
spørre. Jeg velger å kalle dette dateterskelen.<br />
Det er da vitterlig ikke bare<br />
jeg som har merket denne hindringen?<br />
Man skulle kanskje tro at vi ikke<br />
ønsker å komme i kontakt med nye<br />
mennesker, men da vil jeg bare vise til<br />
illustrasjonen av «fylla har skylda»-<br />
prinsippet. Det er jo ironisk at vi faktisk<br />
har lettere for å rote med fremmede<br />
mennesker på byen, enn å spørre<br />
gutten i kantina om han vil være med<br />
på date! Jeg tror vi tar det for seriøst.<br />
Seriøst på den måten at med en gang<br />
vi bare tenker på ordet date, så ser vi<br />
for oss sammenflettede hender, hjem-<br />
18<br />
<strong>Unikum</strong>
DATETERSKEL<br />
Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen?<br />
mekvelder og kanskje til og med skrikende<br />
unger, og vurderer om han virkelig<br />
er den rette. Det er jo ikke så rart<br />
at vi ikke tør be noen ut på date hvis<br />
vi selv tar det så høytidelig å bli bedt<br />
ut. For hva om han svarer nei, betyr<br />
det at han ikke kan se meg som kvinna<br />
i hans liv? Betyr det at ingen kan?<br />
På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre<br />
for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så<br />
seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen<br />
til å bli kjent med et nytt menneske?<br />
Stempling av single<br />
En annen grunn til at vi har vanskelig<br />
for å spørre noen om telefonnummeret<br />
er kanskje frykten for å bli stempla<br />
som desperat kontaktsøkende. Vi<br />
single, særlig jentene, er nemlig allerede<br />
satt i bås av det store flertall. Jeg<br />
tror det kan skyldes en viss nevrotisk<br />
Bridget Jones at «alle» vet at single<br />
jenters mål er å få seg en kjæreste.<br />
Derfor vil alle tilnærmelser som kommer<br />
fra ei singel jente oppfattes som<br />
et forsøk på å få kjæreste.<br />
Hvis jeg går bort til en gutt og spør<br />
om vi kan ta en kopp kaffe på fredag<br />
er det store sjanser for at han vil tro at<br />
jeg er ute etter ham som kjæreste.<br />
Det er utenkelig at jeg kan si:<br />
-Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke<br />
ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli<br />
litt bedre kjent.<br />
Tenk om vi bare kunne blitt enige<br />
om at en date bare er en mulighet til å<br />
bli kjent, ikke automatisk et framtidig<br />
forhold?<br />
Som singel står jeg også lagelig til<br />
for hugg fra moralens voktere. Siden<br />
vi single er stemplet som desperate,<br />
går man visst ut i fra at vi ligger med<br />
den første og beste og håper at: «siden<br />
jeg fikk han i seng, vil han sikkert<br />
også være kjæresten min». Man tror<br />
kanskje også at vi single ikke bryr oss<br />
om basisregler som «mitt og ditt»?<br />
For min del er dette bare tull, og<br />
jeg tror alle har sine moralske grenser<br />
og regler de prøver å leve etter. For<br />
eksempel å respektere sine medmennesker<br />
og ikke såre dem. Men er det<br />
ufattelig at man kan si at man ikke vil<br />
ha kjæreste, men likevel ønsker seg<br />
kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen<br />
sex) er da vitterlig et grunnleggende<br />
behov hos mennesket, er det<br />
ikke?<br />
Så døm ikke dem som ikke har<br />
kjæreste, men likevel ikke alltid sover<br />
alene! Jeg for min del synes mer synd<br />
på de som fornekter sitt behov for kos,<br />
og dermed undertrykker en del av seg<br />
selv. Behovene deres trenger seg<br />
kanskje på i Fylla og da kan man skylde<br />
på Fylla dagen derpå. Men ved at<br />
man tar avstand fra det, betyr det at<br />
man skammes over det også? Man<br />
skal da ikke skammes over sitt behov<br />
for kos!<br />
For å samle trådene i disse lett forvirra<br />
betraktningene; ikke stemple oss<br />
single! Vi er alle mennesker med samme<br />
grunnleggende behov! Man skal<br />
ikke skammes over disse og man<br />
trenger dermed ikke skylde på Fylla.<br />
Istedet for å rote med folk på Fylla,<br />
kan man be dem med ut på date for å<br />
bli kjent med dem (uforpliktende kos<br />
på date er vel også lov...).<br />
April <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
19
PETIT<br />
Procrastination<br />
Norsk er eit fantastisk språk, og eg er til<br />
vanleg ein ihuga motstandar av å nytte engelske<br />
ord i norsk tale, men det stansar meg<br />
ikkje frå å verte fascinert av enkelte ord og<br />
uttrykk eg finn i andre tungemål, og som ikkje<br />
let seg uttrykke på<br />
same måten på norsk. Det<br />
har meir med ein fascinasjon<br />
for ordet i seg sjølv å<br />
gjere enn noko anna. Eit<br />
slikt ord er det engelske<br />
procrastination, eit ord eg<br />
for lengje sidan har kåra til<br />
mitt engelske yndlingsord, moglegvis fordi<br />
eg driv med det, eg procrastinate heile tida.<br />
Og det er i desse eksamenstider eg oppdagar<br />
at eg har procrastinated altfor mykje.<br />
Ein kunne kanskje omsetje to procrastinate<br />
til norsk med verbet å utsetje, men det<br />
dekker ikkje heile tydinga til dette brukarvennlege<br />
engelske ordet. To procrastinate<br />
tyder noko sånt som å utsetje med vitande<br />
og vilje fordi ein har eit urealistisk håp om<br />
at viss ein ikkje tar fatt på den aktuelle oppgåva<br />
med ein gong, kanskje ho forsvinn eller<br />
gjer seg sjølv, og fordi det er så mange<br />
«...det er i desse eksamenstider<br />
eg oppdagar<br />
at eg har procrastinated<br />
altfor mykje.»<br />
moroare ting å gjere i staden for det ein veit<br />
ein burde ta til med. Eg kan så klart ikkje<br />
seie alt dette kvar gong eg ynskjer å seie<br />
procrastinate, og eg saknar ordet.<br />
Eg har ei klår oppfatning<br />
av at eg ikkje er det<br />
einaste procrastinating<br />
menneske her på skulen,<br />
eller i landet for den<br />
saka si skuld.<br />
Medstudentar sine fortvilte<br />
sukk, som dropar<br />
av vatn på blikkplater i den monotone stillheita<br />
på lesesalen, gjev hint om det. Det<br />
gjer og gamle middagsrestar som ligg i boksar<br />
i kjøleskapet, sjølvmeldinger som framleis<br />
ligg i uopna konvoluttar på bordet,<br />
framleis lekkjande tak som skulle vore fiksa<br />
for to semester sidan, inhabile ministrar<br />
som skulle vore sparka og EU-debattar som<br />
ikkje vert teke opp att. Lista er lang, diverre.<br />
Moglegvis er det ikkje berre meg. Kan<br />
me tala om procrasting-nation?<br />
Eva-Kristin Pedersen<br />
Annonsere i<br />
<strong>Unikum</strong>?<br />
Få tak i studentene selv<br />
før de kommer til byen!<br />
Sommernummeret skal<br />
ut til alle nye studenter<br />
ved HiA i Kristiansand,<br />
Grimstad og Arendal.<br />
Neste ordinære utgave<br />
kommer i slutten av august.<br />
Ta kontakt!<br />
unikum@stud.hia.no<br />
922 21 846 (Helle)<br />
FARGEBILDER<br />
24 bilder<br />
3 dager<br />
1 time<br />
24 bilder<br />
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-<br />
Topp kvalitet fra vanlige<br />
og digitale kameraer<br />
79,-<br />
99,-<br />
Vi fremkaller også APS-film på timen.<br />
Lysbildefilm fremkalles på dagen.<br />
Åpningstider: 9<strong>–</strong>17 • 9<strong>–</strong>19 • 9<strong>–</strong>15<br />
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.<br />
Telefon:38 02 64 90
Ølbarometer<br />
For å si det sånn, hvis du er dum<br />
nok til å parkere bilen din i innkjørselen<br />
til parkeringsplassen slik at ingen<br />
andre kommer inn, så bør du kanskje<br />
vurdere å la bilen stå i garasjen for<br />
godt. Hørt om parkeringskultur? Eller<br />
var det ukultur?<br />
I det du har parkert bilen og etter<br />
den obligatoriske kaffien (husk: automaten<br />
lengst mot suppebaren gir<br />
mest for pengene), og går for å parkere<br />
ditt andre legeme på biblioteket,<br />
så kan du kanskje ofre en liten tanke<br />
mer sympati på dine medlesere enn<br />
du gjorde på medbilistene. Ukultur<br />
bringer her en høyst subjektiv liste<br />
over ukultur man finner i selve kulturens<br />
høyborg, biblioteket:<br />
<strong>–</strong> mobiltelefonsamtaler<br />
<strong>–</strong> andre samtaler<br />
<strong>–</strong> mobiltelefoner med ringelyden<br />
på<br />
<strong>–</strong> jo da, vi hører godt knitringen fra<br />
hyppig meldingsskriving også<br />
<strong>–</strong> matpapir, vurder boks, de er<br />
dessuten mer miljøvennlige.<br />
<strong>–</strong> sterk parfyme<br />
<strong>–</strong> å bli kastet ut klokken åtte, når<br />
man endelig har kommet igang<br />
(de foregående timene ble okkupert<br />
av intense studier av det som måtte<br />
befinne seg på andre siden av vinduet,<br />
evt. mønsteret på veggen<br />
Forvirringen er fortsatt<br />
stor angående hvilke ølpriser<br />
som gjelder når,<br />
og det slett ingen enkel<br />
oppgave å lage ølbarometer i denne<br />
byen.<br />
Markens har også klint til med studentrabatt,<br />
noe som ønskes hjertelig<br />
velkommen av byens tørste<br />
studenter.<br />
Med sommeren rett rundt hjørnet<br />
kan man endelig ta seg utepilsen<br />
på Kick, dog studentrabatten<br />
av uforståelige grunner glimrer<br />
med sitt fravær...<br />
Apropos mobiltelefoner. Mobil-telefoner<br />
som faller ut av baklomma og<br />
ned i do er ukultur. De burde skjerpe<br />
seg.<br />
Apropos bibilioteket, er det ukultur<br />
å bruke maskinene som er reservert<br />
for boksøk til e-<strong>mai</strong>l? Tja. Det er uansett<br />
ukultur at halvparten av maskinene<br />
som regel inntar en avvisende<br />
holdning til deg som student, og nekter<br />
å samarbeide. Obstanasig datamaskiner<br />
bør innfinne seg med den<br />
plassen de har blitt tildelt her i verden,<br />
og slutte å yppe seg på den måten.<br />
Apropos datamaskiner. Til tross<br />
for sikring, om enn symbolsk, av en<br />
viss konkurranse på IT-markedet, er<br />
Macintosh ukultur. Pokker ta d(iss)e<br />
maskinene!<br />
Nå har jeg ikke flere aproposer å<br />
komme med. Ukultur...<br />
Forresten, siste ukultur før sommeren:<br />
dårlig vær. God Sommer!<br />
Eva-Kristin Pedersen<br />
Prisene i barometeret er omregnet<br />
til en halvliter, og gjelder lørdag<br />
kveld. Studentprisene er merket<br />
med stjerne.<br />
Charlies 39,- *<br />
Javel 40,- *<br />
SixPence 43,-<br />
Markens 45,-*<br />
Vaskeriet 47,50<br />
Paddy´s 49,-<br />
Rederiet 49,-<br />
Mona Lisa 55,-<br />
Midnight 59,-<br />
Herlig Land 60,-<br />
Frk. Larsen 61,50<br />
Kick 61,50<br />
Havana 65,-<br />
Harveys 65,-<br />
Leopold 66,50<br />
Tekst: Heidi T. Skjeseth • Foto: Svein Frøysnes<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
21
MENINGER<br />
HiA-studenter,<br />
leseromskultur og<br />
mangel på sådan<br />
Hva er det egentlig med HiA-studenter<br />
og leserom?<br />
Det var tirsdag morgen. Friske og<br />
opplagte var vi klare for et siste skippertak<br />
før eksamen. Vi bestemte oss<br />
for å sitte på et såkalt leserom (def:<br />
flere pulter på en rekke med skillevegg<br />
mellom hver pult,<br />
3.etg i B-bygget) siden vi<br />
tenkte det var litt roligere<br />
her enn på de store lesesalene.<br />
Vi tok feil.<br />
Her satt det allerede<br />
en gutt, og etter hvert<br />
kom også hans svært så<br />
snakkesalige kompis. Det ligger tydelig<br />
i ordet, at på et leserom der leser<br />
man. Etter en time med rølpesnakk,<br />
nevnte vi forsiktig at det kanskje var<br />
litt vanskelig å konsentrere seg på leserommet<br />
(=hold kjeft!) når ”støyen” lå<br />
på kantine/vorspielnivå.<br />
Greit nok at gutter flest<br />
mangler ”hviskestemme”, men det får<br />
da være grenser. Svaret vi fikk var enkelt<br />
og greit:<br />
<strong>–</strong> Vi var her først, så dere må innrette<br />
dere etter oss… og i dag har vi<br />
valgt at dette skal være et kombinert<br />
lese/grupperom.<br />
«Vi var her først,<br />
så dere må<br />
innrette dere<br />
etter oss…»<br />
Velkommen i spaltene!<br />
Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om<br />
det som skjer ved HiA og ellers i verden.<br />
Utfordringa går til deg!<br />
Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...<br />
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.<br />
Bidrag kan sendes via e-post til <strong>Unikum</strong>:<br />
unikum@stud.hia.no<br />
STILLING LEDIG<br />
Med haka på magen stotra vi fram<br />
at vi dessverre ikke hadde sett plakaten<br />
som IKKE hang på døra om denne<br />
bestemmelsen. Det eneste vi beklageligvis<br />
så, var fire ledige, adskilte<br />
lesepulter. Så der satt vi da, ”working<br />
nine to five trying to make a living”,<br />
med fingrene gravd dypt<br />
inn i øregangene og sinnet<br />
i kok.<br />
De godeste guttene<br />
med vann-på-møllene<br />
derimot, ignorerte fullstendig<br />
våre etter hvert<br />
så gule fingre, og bare<br />
kvernet på om lørdagens tydeligvis<br />
vellykkede vorspiel. Ukultur!<br />
HiA har faktisk både kantine og<br />
grupperom (def: bord i midten med<br />
stoler rundt og gjerne en tavle på veggen)<br />
som fungerer ypperlig til ovennevnte<br />
sysler. Dersom noen skulle<br />
lure på hvor disse er, er damene i informasjonsskranken<br />
svært behjelpelige<br />
med romhenvisninger. Vi ønsker<br />
alle lykke til med eksamenslesinga!<br />
Ingunn O. Hansen og<br />
Aina K. Øvstetun<br />
Fagoversetter Engelsk 2. året<br />
Visste du at...<br />
<strong>–</strong> HiA og Katedralskolen i<br />
Kristiansand har den største<br />
samlingen «beat»-kunst utenfor<br />
USA?<br />
<strong>–</strong> at «beat»-kunst er kunst som<br />
springer ut fra raseopprøret og<br />
flower power bevegelsene i<br />
USA på 60- 70-tallet?<br />
<strong>–</strong> Studentparlamentet har vedtatt<br />
at studenten på HiA nå endelig<br />
kan vise sin solidaritet?<br />
<strong>–</strong> til tross for at flere av oss føler<br />
vi går med underskudd på<br />
grunn av kantina, går kantina<br />
med underskudd den og...<br />
<strong>–</strong> det kommer tunnel fra<br />
Bjørndalsletta til HiA? Den skal<br />
etter planen være ferdig i desember.<br />
<strong>–</strong> det er<br />
ekte utendørs<br />
kumlokk<br />
i korrioren<br />
i<br />
kjelleren<br />
på D-blokka? Hvorfor vites<br />
ikke...<br />
<strong>–</strong> CB skal begynne å tappe for<br />
Coca Cola?<br />
<strong>–</strong> skuelystne sørlendinger har<br />
mer å feste blikket på enn dyra i<br />
dyreparken? De kan nemlig få<br />
omvisning på HiA og se studentene<br />
i levende live...<br />
Nylig gjennoppstartet studentavis<br />
(<strong>Unikum</strong>) søker engasjerte, positive,<br />
sosiale, idealistiske, æressøkende medarbeidere.<br />
Ønsker også freelancere (særlig i<br />
Arendal og Grimstad)<br />
Tiltredelse høsten <strong>2002</strong><br />
<strong>–</strong> HiA har ansatt og skolert 15<br />
profesjonelle omvisere?<br />
<strong>–</strong> alle ukepassene til Quart allerede<br />
er utsolgt? Kun dagspass<br />
igjen!<br />
<strong>–</strong> Sementtrappa opp til redaksjonen<br />
nå er reparert?<br />
Mai <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
23