Unikum 2 – 2002 (mai)

unikumnett

nummer 2 • årgang 2 • mai 2002

eksamensangst...

solidaritetsseier • 17. mai • singelverdenens mysterier


Unikum er ei uavhengig

studentavis ved

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Besøksadresse

Gimlemoen 24

Telefon

38 14 21 95

E-post

unikum@stud.hia.no

Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen

Redaksjon

Aina K. Øvstetun

Anders Bastøe

Eva-Kristin Pedersen

Heidi T. Skjerseth

Jens Marius Sæther

Kjetil Nevestad

Lars Rasdal

Mari Helland

Mari Utstrand Sten

Steinar M. Bjorøy

Svein Frøysnes

Trond Kjetil Nilsen

Grafisk utforming

Mari Helland

Mari Utstrand Sten

Teknisk ansvarleg

Svein Frøysnes

Annonsesalg

Unikum v/ Helle I. Andersen

mobil: 922 21 846

kontor: 38 14 21 95

Trykk

Bjorvand & Skarpodde

Opplag

3000

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med

takk, og vil bli vurdert.

Innhold

4

5

6

7

8

9

10

12

14

17

18

20

22

23

Solidariteten sigrar

Ein stad å vera...

Kantinedrift med underskudd

Utvidar og strammar inn

Endeleg framme i lyset

Hva skal barnet hete?

17. mai-feiring i Kristiansand

Kunstnerspiren Ingrid

Møte med Dagfinn Lyngbø

Helt oppslukt av flukt

Betraktninger fra singelverdenen

Procrastination

Ukultur og Ølbarometer

Meninger

Forsidefoto

Svein Frøysnes


Leder

Det lysner mot vår...

Der Student er

synonymt med Terrorist

Av Anne Sofie Molandsveen, SAIH

KRONIKK

Ei studentavis skal fungere som ei vaktbikkje

for resten av høgskolesamfunnet;

det må være en av dens viktigste oppgaver.

Men det er også viktig å få med seg

alt det positive som skjer, særlig når en før

har vært ute og klaget over at nettopp dette

ikke har fungert.I løpet av de få ukene

siden forrige Unikum kom ut, har det

skjedd mye her ved HiA: Man har ansatt

folk til å sette i gang arbeidet med studentersamfunnet,

det er vedtatt at tierordinga

skal innføres, selv et løst trappetrinn vi så

vidt nevnte i forrige nummer, er nå reparert.

Dette gjør at det er gøy å engasjere

seg.

Riktignok endrer ikke ting seg over natta,

men på litt sikt er påvirkningspotensialet

stort her på HiA. Både i SiA og i høgskolerådet

har man nå skjønt at studentmiljø

er viktig, og man arbeider aktivt for å

skape et mangfoldig og inkluderende studentmiljø

på Gimlemoen. Det bør vi som

studenter utnytte. Det er nå mulighetene

er størst for nyskapning: Det er nå vi som

studenter bør vise at disse mulighetene vil

vi gripe!

Mai er kanskje ikke det beste tidspunktet

å etterlyse studentmiljø og engasjerte

studenter på. Også her i Unikum har man

oppdaget at studenter har eksamener. De

bør vel helst bestås også. Man må visst

lese for å klare dette. Joda, men det ene

utlukker ikke nødvendigvis det andre. Og

enda viktigere: mange av dere dukker

igjen opp i midten av august en gang: nytt

studieår, nye muligheter! Husk: studentmiljø

dreier seg slett ikke bare om lokaler og

beliggenhet. Det dreier seg om mennesker.

Og på dét planet finnes det ingen unnskyldning

for å la være å bidra til et positivt

og inkluderende studentmiljø

God eksamensperiode og god sommer,

vi sees til høsten!

Utdanning er vårt viktigste våpen,

sies det ofte i Palestina.

Palestinerne er stolte av utdanningsnivået

sitt som, til tross for 35

års okkupasjon, er et av de høyeste

i Midtøsten. Bare på

Vestbredden finnes det seks universiteter.

Men et universitet er mer

enn en utdanningsinstitusjon.

Universitetet er også bærer av

identitet. Universitetet rommer

kunnskapen om et folk og deres

historie. For et folk hvor 1.2 millioner

mennesker fortsatt lever i flyktningeleire

er kunnskapen om hvem

du er viktig.

Høyere utdanning vil i de fleste

tilfeller ha en positiv effekt på et

samfunns toleranse og aksept for

mangfold. På Birzeit universitetet,

det største og mest prestisjefylte

universitetet på Vestbredden, er

demokrati fellespensum for alle

studenter. En kvinnelig studentpolitiker

ved universitetet sa det

slik; ”Det er ikke bare et spørsmål

om vi noen gang vil få en

Palestinsk stat, det er også et

spørsmål om hva slags stat vi vil

skape.” Det er der kunnskap formidles,

drøftes og utfordres at

grunnprinsippene for en fremtidig

palestinsk stat blir lagt.

I dag står israelske tanks rundt

universitetet i Birzeit. Veiene er

sperret. Det blir trolig ingen eksamen

dette semesteret. Vårterminen

som skulle startet i januar har foreløpig

ikke kunnet begynne på

grunn av den militære beleiringen.

Situasjonen på studenthjemmene

var prekær, med mangel på både

mat og vann. Natt til 10. april invaderte

israelske styrker universitetsbyen

Birzeit. Studenthyblene ble

endevendt og ransaket. Ut på dagen

ble elleve studenter, bakbundet

og med bind for øynene, ført

bort.

Selv om de siste ukene har vært

brutale, er vanskelighetene for studentene

på Birzeit ikke noe nytt. På

veiene til universitetet er det daglige

militære sperringer. I mars i fjor

ble det gravd en stor vollgrav på

veien mellom Ramallah og Birzeit

som fysisk hindrer studentene å ta

seg frem til universitetet. De mange

militære sperringene mellom de ulike

byene på Vestbredden gjør det

dessuten vanskelig for akademikere

bosatt i andre byer å komme til

forelesninger ved Birzeit.

Studentparlamentet, som skulle fokusert

på økt faglig kvalitet og studentvelferd,

bruker all sin kapasitet

på å kjempe mot veisperringer og

arrestasjoner av studentledere.

Alle konflikter har flere sider og

ingen part har monopol på sannhet

eller sympati. Men vi må bevege

oss bort fra de gamle kategoriene

av pro-israelere og pro-palestinere.

Det er mulig å fordømme israelske

militære handlinger uten samtidig å

være negativ til Israel i sin helhet.

Nøytralitet bør man i mange tilfeller

etterstrebe, men nøytralitet er også

farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral

aksepterer man status quo. Slik

blir nøytralitet i seg selv en opprettholder

av urettferdighet. Å avstå fra

å fordømme brudd på de mest

grunnleggende menneskerettigheter

er også et standpunkt.

Det kan kanskje synes merkelig

å fokusere på tapet av en eksamen

i en tid da palestinerne må starte

gjenoppbyggingen av sine hjem og

en ødelagt infrastruktur. Men når

de israelske troppene har trukket

seg ut etter de siste ukers militæraksjoner,

er det viktig å huske at 82

% av Vestbredden og Gaza fortsatt

er under okkupasjon, inkludert området

der Birzeit Universitetet ligger.

Fortsatt sitter studentledere i

fengsel. Fortsatt kommer vollgraver

og nye sperringer til å hindre studenter

og akademikere i å komme

til universitetet. Fortsatt vil de israelske

militære sette likhetstegn

mellom student og terrorist.

SAIH vil uttrykke solidaritet med

de palestinske studentene og akademikerne

i deres vanskelige situasjon.

Vi tar avstand fra all bruk av

vold og krigshandlinger fra alle impliserte

parter og vi krever at norske

myndigheter stiller krav til

Israel om å respektere FNs

Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte

okkupasjonen av

Vestbredden og Gaza.

”Utdanning er vårt viktigste våpen”

sies det ofte blant palestinerne.

Slik kan det å hindre et folk utdanning

også bli et virkemiddel til

undertrykkelse.

Mai 2002

Unikum

3


Solidariteten sigrar

Torsdag 26. april vart det

avgjort at tiarordninga

skal innførast ved HiA.

Helst frå hausten av.

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto: Svein Frøysnes

Mai 2002

Det var ein historisk dag for HiA-studentar

som ynskjer å støtte SAIH sitt

solidaritetsprosjekt tiarordninga. Då

vedtok Studentparlamentet einstemmig

å innføre tiarordninga på ny, aller

helst frå hausten 2002.

Nøgd lokallagsleiar

I førre nummer av Unikum kunne ein

lese at tiarordninga endå ikkje var eit

faktum ved HiA. Sidan den gong har

det skjedd enorme endringar på solidaritetsfronten.

Fleire års arbeid frå

SAIH (Studentane og Akademikarane

sitt Internasjonale Hjelpefond) gav til

slutt resultat, slik at også studentar

ved HiA kan bidra til å støtte utdannings-

og helseprosjekt i Afrika og

Sør-Amerika ved å betale 20 kroner

ekstra i semesteravgift. Linda

Bjoland, leiar i SAIH sitt lokallag i

Kristiansand, er veldig godt nøgd med

utviklinga i saka.

Me har som kjent jobba lenge for

å få innført ordninga, men systemet

har jo ikkje akkurat jobba med oss.

Difor var det ekstra gøy at det endeleg

gjekk i orden, seier ei glad

Bjoland.

Ordninga i praksis

Vedtaket i Studentparlamentet seier

at ordninga helst skal innførast hausten

2002. Alle studentane betaler 20

kroner ekstra i semesteravgift, og dei

som ikkje ynskjer å støtte prosjektet

får pengane refundert. Dette skjer ved

Lokallagsleiar i SAIH,

Linda Bjoland, er godt

nøgd med at tiarordninga

no skal innførast

ved HiA.

at ein fyller ut eit skjema som ein sender

til SAIH sentralt. Då vil ein få refundert

totalt kroner 27,50. (Av desse

er 2 kroner for konvolutt, 5,50 for porto

og i tillegg dei 20 kronene.)

For dei som let SAIH behalda

pengane, legg NORAD til 80 kroner

for kvar tjuekronar, altså 100 kroner i

alt.

Tiarordning fram til 1997

Det kjem fram at tiarordninga eksisterte

på HiA fram til 1997. Då med eit

system som var meir tidkrevjande for

administrasjonen ved skulen. På denne

tida var det studieseksjonen som

organiserte refunderinga, og kontorsjef

Ragnhild Lager innrømmer at dei

tilsette ikkje har sakna alt ekstraarbeidet

som ordninga førte med seg.

I og med at me veit at nær ein

tredel av studentane ynskjer pengane

refundert, har me nok ikkje jobba

særleg hardt for å få ordninga innført

på ny. Men det er jo ei skam at HiA i

fleire år ikkje har bidrege til eit så bra

prosjekt, seier Lager.

Endå er det ikkje sikkert at det blir

tiarordning alt frå hausten av. Det er

opp til Studieseksjonen å avgjera om

dei kan få ordninga med alt på semesteravgifta

frå hausten av.

Då står det berre att å sjå om studentane

ved HiA har vorte meir solidariske

enn dei var på 90-talet...

4

Unikum


Ein stad å vera...

Studentersamfunn på

Gimlemoen er på veg til

å bli verkeleg. I sommar

skal ei styringsgruppe arbeida

vidare med planane,

og ein vonar å opna

dørene like over nyttår.

Studentarsamfunn-saka har utvikla

seg til å bli mykje meir enn berre ei sak

om ein pub i kjellaren, ho er vorte eit

bilete på sjølve studentmiljøet på HiA.

Korleis det har vore og korleis me kan

gjere det betre. Fleire instansar signaliserar

no ei vilje til å gjere ein innsats

for studentmiljøet, og denne vilja ser i

desse dagar ut til å verte omsett i

handling.

Studentarsamfunn

I fyrste rekkje kjem det tenkte studentarsamfunnet,

som etter alt å dømme

vil verte etablert, i kjellaren til HiA sine

bygg på Gimlemoen.

Det avgjort at Heming Bentsen i eit

år vert teken ut av jobben som kantinestyrar,

og tilsett som prosjektleiar i arbeidet

med å få dette studentarsamfunnet

på beina. I tillegg vil ein setje

ned ei styringsgruppe, satt samen av

to representantar frå HiA, to studentar

og ein representant frå SiA. Det er

enno ikkje klart korleis ein skal organisera

arbeidet under denne styringsgruppa.

Det er særs viktig at studentane

er sterkt representerte både i planlegginga

og utføringa av dette prosjektet,

understrekar Bentsen. Han vil ikkje foreta

seg noko som ikkje er i samsvar

med det studentane ynskjer. Med andre

ord fordrar dette prosjektet ei aktiv

og engasjert studentmasse, og leiinga

av prosjektet ser fram til eit godt samarbeid

med studentane.

INFORMASJONSMØTE

Tysdag 21. mai skal det vere eit

informasjonsmøte om det nye

studentarsamfunnet. Møtet skal

konstituere ei styringsgruppe.

Dei som vil sitje i styret, må vere

i Kristiansand i sommar, sidan

mykje av planleggjinga skal gjerast

da.

Møtet er i kantina tysdag 21.

mai klokka 1300. Det er berre å

møte opp for alle som er interesserte,

ikkje berre for dei som vil

engasjere seg!

I og innanfor desse tre garasjane i enden av hovedbygget, står nær 400 kvadratmeter

store lokale som i dag ikkje er i bruk. Her kjem kanskje studentersamfunn.

Det vert heile vegen lagt vekt på

at dette skal vere eit studentarsamfunn

for, av og med studentane, seier

Bentsen.

Dei to studentane som skal sitje i

styringsgruppa vil verte valde av

Studentparlamentet, dette for å få ei

slik gruppe raskast mogleg på beina.

Ein oppfordrar alle studentar til å engasjere

seg i den vidare prosessen.

Korleis, vil vere klart til hausten.

Når det gjeld det reint praktiske, vil

ein søkja om byggjekonsesjon snarast

råd, slik at ombyggjinga kan ta til allereie

i august.

Bentsen understrekar òg at det er

mykje som enno ikkje er klart. Det er

mellom anna ikkje endeleg vedteke at

eit slikt samfunn vil flytte inn i kjellarlokala

på Gimlemoen, sjølv om dette er

svært sannsynleg.

Planen er vidare at lokala skal vere

ferdige i desember, slik at ein kan

opne dørene på nyåret.

Andre studentaktivitetar

Tanken er at Studentarsamfunnet ikkje

berre skal vere ein stad der ein kan gå

for å sløkkje tørsten og treffa kjente,

men også ein stad for dei ulike studentaktivitetane

som eksisterer. Dette skal

vera på same måten som KRIK og KSI

er bundne opp mot Spicheren.

Ein tek sikte på å stimulera til auka

engasjement i dei ulike organisasjonane,

og det er tilsett ein såkalla

«Goodwill-ambassadør». Jon Ruud,

(tidlegare dagleg leiar på Vaskeriet)

vert frå 15. mai (evt. 1. juni) tilsett i

denne stillinga. Dette er ledd i eit prøveprosjekt

som skal vara i 12 månader.

Tanken er at Ruud skal fungera

som eit bindeledd mellom studentane

og dei ulike instansane og organisasjonane

på skulen.

Eg ynskjer at studentane ved HiA

skal oppdaga kor mykje dei som studentar

faktisk kan få til av aktivitetar og

hendingar. Mi rolle skal vere å leggje

alt til rette på beste måte, seier Ruud

engasjert.

Han har eit stor kontaktnett på skulen

og utanfor, og veit soleis kven ein

skal kontakta for å oppnå det ein ynskjer.

Alle dei tre studiebyane,

Kristiansand, Arendal og Grimstad, er

med på prosjektet.

Frå alle hald kjem det signal om at

ein er villige til å bruka tid og pengar på

å betra studentmiljøa, og Ruud ynskjer

å gjere studentane merksame på deira

potensielle påvirkingskraft i arbeidet

med å gjere studenttilhøva på

Sørlandet betre.

Opp til studentane

Signal Unikum har motteke, tyder på at

alt ligg godt til rette for eit breitt samarbeid

mellom studentane og dei ulike

instansane på skulen i framtida. Til dømes

med SiA, som er involverte i denne

prosessen.

Me som studentar kan velje å sjå på

dette som ein invitasjon. Ein invitasjon

til å ta fatt på arbeidet med å betre eit

noko haltande studentmiljø. No er det

opp til oss å takka ja til invitasjonen, og

syna vilje og engasjement som er ein

institusjon som HiA verdig.

Tekst: Eva-Kristin Pedersen • Foto: Svein Frøysnes

Mai 2002

Unikum

5


På tross av mange besøkende, har kantina på Gimlemoen gått med underskudd hittil.

Kantinedrift med underskudd

Selv med flere tusen studenter som kundegrunnlag har ennå ikke Kafé

Kampus klart å få til lønnsom drift av kantina på Gimlemoen. Etter

fem måneders drift, var resultatet et underskudd på 400 000 kroner.

Tekst: Kjetil Nevestad • Foto: Svein Frøysnes

Avdelingsleder i SiA, Hans Erik

Ramsdal, mener hovedårsaken til underskuddet

er kostnader i forbindelse

med flytting og oppstart.

Hva er det som gjør at kantinedriften

ikke er lønnsom på Gimlemoen?

Det er vanskelig å si. En må regne

med en del uforutsette utgifter i

oppstarten, men at vi klarer å tape 400

000 på fem måneder er i overkant. Vi

lever på små marginer og mange uforutsette

faktorer. Nå skyldes ubalansen

i driften at vi ikke har fått justert kostnadene

i forhold til omsetningen. Dette

gjelder særlig personalkostnadene

som det tar noe tid å justere, forteller

avdelingsleder Ramsdal til Unikum.

Studentkaféen har i dag personalkostnader

som utgjør ca 40 prosent.

Hvordan ser det ut framover?

Vi regner med at vi får korrigert

kostnadene såpass kjapt at vi kommer

i balanse i løpet av året, forteller han

videre.

God omsetning

Studentkantina i Tordenskjolds-gate

gikk i balanse (med et lite overskudd) i

årene 1998 til 2000, forteller Ramsdal.

Det gjorde at man da tok seg råd til

å ha kampanjer med halv pris på middag

rundt eksamenstider.

Vi ønsket å gi noe tilbake til studentene.

Det ser det dessverre ikke ut

til at vi greier i år, sier avdelingslederen.

Kanskje litt skuffa?

Det er nemlig ikke slik at man driver

kantina for profittens skyld, men for

studentenes velferd. Likevel hadde det

vært ønskelig å gå i pluss.

SiA regner med at Kafé Kampus vil

ha en omsetning på 11 000 000 kroner

for inneværende år. Med andre ord en

relativt høy omsetning.

Gratis lokaler

Kantina på Høgskolen betaler ikke leie

for lokalene de disponerer på

Gimlemoen. Den subsidieres av HiA.

Ramsdal regner med at disse subsidiene

utgjør mellom 10 og 15 prosent

av omsetningen.

Vi bør derfor ha som et minimum

at prisene våre i gjennomsnitt skal ligge

10 til 15 prosent lavere enn andre,

sier Ramsdal.

Er så kantina billigere enn andre?

La oss tenke oss et eksempel: Du går i

kantina og kjøper to rundstykker à 6

kroner, to pakker smør à 2 kroner, to

pakker ost à 4

kroner og en

brus à 15 kroner.

Til sammen

blir det 39 kroner.

Det er kanskje

ikke spesielt

billig. Med

innkjøpskostnader

som trolig

ligger rundt 20

kroner, bør det være relativt stor inntjening

på de overnevnte produktene.

Populær kantine

I en undersøkelse gjort av Stud.mag.

kommer Kafé Kampus meget godt ut. I

undersøkelsen gir studentene som er

spurt kantina mellom 93 og 99 plusspoeng

av 100 mulige. Til sammenligning

var landsgjennomsnittet 62 poeng.

Om denne undersøkelse er representativ?

Tja. Det er nok mange studenter

på Gimlemoen som ikke ville

gitt like høy karakterer om de hadde

blitt spurt. Ankepunktene på kantina

går på åpningstider og utvalg av mat.

Mai 2002

sponser Unikum med internserver.

www.nettkroken.no

6

Unikum


Utvidar og strammar inn

Hittil har bøter og vekktauing

av feilparkerte bilar

vore ein tom trussel

på Gimlemoen. Snart er

det ein realitet.

— Vegen rundt skulen, frå østre til

vestre port, er kommunal. Det er ikkje

lov å parkera langs denne, men på

grunn av dårleg skilting, har det ikkje

blitt slått hardt ned på feilparkerte bilar

hittil. No kjem det ny skilting, med parkering

forbode langs heile denne vegen,

fortel driftsdirektør ved HiA,

Torbjørn Dovland.

Det er Kristiansand Parkeringsselskap

som har kontrollen, og dei er ikkje

nådige. Feilparkering vil kosta deg

500 kroner! I tillegg vil det bli reaksjonar

på feilparkering innanfor skulen

(Statsbygg) sitt område.

— Me vil handtera «galeparkering»

adskillig meir hardt enn me har gjort

hittil. Vekktauing vil bli den mest brukte

reaksjonen, truar Dovland.

Han har ei uttømande liste over stader

kor ein ikkje kan parkera. Nokre av

dei seier seg sjølve, som til dømes på

tvers av felta reserverte for handikappa

når ein ikkje har rett til å nytta seg

av plassane i det heile. Det er heller ikkje

lov å parkera bilen på plassen

utanfor hovudinngangen, eller langs

vegen inn til parkeringsplassane, sjølv

om det er fullt og ein har dårleg tid.

Fleire plassar

I april sette Statsbygg fart i arbeidet

med å utvida parkeringsplassen nedanfor

dei tidlegare HV-brakkene, bak

minnesmerket. Eigedomsforvaltar

Clas Falkum i Statsbygg fortel at her

skal det vera plass til 110 bilar.

Her kan du parkera:

1. Innanfor p-plassen ved

Agderforskning og Spicheren. Lite

brukt. Gang- og sykkelsti over til

avdelingsbygga.

2. Ved Spicheren og

Agderforskning

Parkering langs den kommunale vegen rundt kampus kostar 500 kroner dersom

Kristiansand Parkeringsselskap ser deg.

— Teoretisk sett har me då nær 900

parkeringsplassar. Det er nær 300

meir enn me er pålagt i reguleringsplanen,

og burde vera nok. Personleg trur

eg skulen burde ha soneregulering på

parkeringa, slik at dei som bur nær

skulen (innanfor ei viss grense) ikkje

får parkeringsløyve, seier Falkum.

Driftsdirektør Dovland fortel at dei

har valgt «førstemann til mølla-prinsippet»

fordi det vil blir for store administrative

utgifter med parkeringsløyve.

Han oppfordrar likevel alle som bur

greit i forhald til bussrutene å nytta kollektivtransport.

— I utgangspunktet har vil me tilretteleggja

for buss og sykkel. I dag går

det buss forbi Gimlemoen minst to

gonger i timen. Viss folk likevel må

køyra, er kameratkøyring eit alternativ.

Sykkel er sjølvsagt også bra, seier han

engasjert.

4

Bombesikker sykkelgarasje

For dei syklande har Dovland og

Falkum godt nytt. Sykkelparkeringa

ved hovudinngangen skal utvidast

kraftig. Dette kan gi HiA Gimlemoen

landets første og einaste bombesikre

sykkelparkering.

— Me har to alternativ til utviding.

Anten ei forlenging vidare langs kanten,

der folk set syklane sine no, eller

inne i den gamle bunkersen i

Malacow-høgda. Den har inngang i

bakkant av den noverande sykkelparkeringsplassen,

og kan romma minst

150 syklar, forklarar Falkum.

Han trur studentane vil bli godt nøgde

med ein «sykkelgarasje», der det er

tørt året rundt, og ynskjer å nytta dette

alternativet viss det er økonomisk forsvarleg.

3

2

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

3. Frå Gimlemoen 20 og til minnesmerket.

Her vart det nettopp

utvida med 110 plassar.

4. I svingen ved barnehagen.

5. Ved vestre port.

5

1

Mai 2002

Unikum

7


Endeleg fram i lyset

Frå no av skal oppslagstavlene skal vera synlege for andre enn dei som leitar etter dei. Det kjem fleire nye tavler i Vrimlehallen,

og nokre av desse eksisterande skal flyttast ut ei dør, til gangen mellom Sørbok og kantina.

Godt synlege oppslagstavler har vore eit stort sakn på Gimlemoen.

No kjem løysinga.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

Mai 2002

Hittil har alle oppslagstavlene vore

vekkgøymde i ein lang, smal gang

som ingen går i, innanfor gangen

mellom Sørbok og kantina. Smått om

senn har folk funne fram til dei, men

funksjonaliteten var liten, inrømmer

driftsdirektør ved HiA, Torbjørn

Dovland.

— Det var aldri meininga at oppslagstavlene

skulle gøymast vekk

slik. Eigentleg skulle dei hunge i nisjen

mellom B1 007 og B1 018, men

plutseleg vart det plassert kunst der i

staden, forklarar han.

Opp i Vrimlehallen

Etter ein lang prosess og mange klager,

skjer det no positive endringar. I

enden av Vrimlehallen, ved inngangen

til D-bygget, skal det når du sit

med denne avisa i handa, henga to

store oppslagstavler på 4x1 meter. I

tillegg skal det lagast veggar under

trappa opp til andre etasje (frå

Vrimlehallen). Dette er i hovudsak for

å unngå at blinde og svaksynte går

rett på ho, men det blir samstundes

nok eit steg på oppslagstavle-vegen.

— Me har fått arkitekten til å teikna

innbygginga. Veggane skal lagast av

samme material som dei andre oppslagstavlene,

dekka med perforerte

stål eller aluminiumsplater som det

går an å setja teiknestiftar gjennom.

Mønsteret blir i samme rutemønster

som ein finn i rekkverket på trappa,

og elles på skulen, seier Dovland.

Slike oppslagstavler heng allereie i

nokre av avdelingsbygga.

Veggane rundt trappa skal vera

ferdig i løpet av mai månad, slik at alt

er klart til bruk ved semesterstart i

august.

Retningslinjer

Heilt fritt fram blir det ikkje på dei nye

tavlene. Det er sett ned eit utval som

skal laga reglar for oppslaga. Det vil

seia inndeling av tavlene, kor lenge

plakatar kan henga, kven som skal ta

dei ned og så vidare.

— Truleg vil studentane få disponera

ein del, og administrasjonen ein.

Me ynskjer at dette skal bli informativt

og greit, og at me ikkje får plakat

på plakat på plakat. Difor må me ha

eit enkelt regelverk som alle må halda

seg til, seier Dovland.

I utvalet sit representantar frå

Studentorganisasjonen

og

Høgskulen.

Informasjonsproblem

Den elektroniske oppslagstavla i

Vrimlehallen skal det også bli skikk

på, lovar Dovland. Han fortel at

Høgskulen slit med å finna fram til eit

godt system for å få ut informasjon til

dei mange tusen studentane på

Gimlemoen.

— Me treng å få ut enkel informasjon

på ein rask måte. Sjølvsagt kan

me bruka data, men det er vanskeleg

fordi ikkje alle er inne på systemet

kvar dag. Eg har likevel tru på at me

vil enda opp med ei elektronisk løysing,

det gjeld berre å finna den rette,

seier driftsdirektøren, som sikkert

8

Unikum


Fra høgskole til universitet:

Hva skal barnet hete?

Det er ennå ikke vedtatt at HiA får universitetsstatus

i 2005, men styret for

Høgskolen i Agder har bestemt at endelig

vedtak i spørsmålet om universitetsnavnet

skal tas senest på styremøtet 19. juni i år.

Meninger om universitetsnavn

1. Hva synes du er et passende navn på det framtidige universitetet?

2. Hva synes du passer best av Abel Universitet og

Universitetet i Agder (UiA)?

Elin Rike Johansen

kjemi og matte

1. Universitetet i Agder.

2. Bør være noe man kan forbinde

med hele Agder, så jeg synes

ikke Abel Universitet passer. Han

var jo fra Froland, eller?

Navnedebatten har allerede pågått over lengre tid, uten at

studentene ved HiA ser ut til å engasjere seg noe videre i den.

Mange navn har vært foreslått, og mange forkastet.

Hovedgrunnen til at denne diskusjonen er oppe er at man ikke

kan knytte det kommende universitetet til én by, i motsetning til

de fleste andre universiteter. HiA sprer seg som kjent over tre

byer: Arendal, Grimstad og Kristiansand. Dersom man skal velge

et navn med geografisk tilknytning, vil Agder være det mest nærliggende.

Høgskolens strategiplan fram mot universitetsstatus

har brukt Agder Universitet som arbeidsnavn foreløpig.

Allikevel kan Agder Universitet eller Universitet i Agder virke

litt kjedelig for enkelte. I mange land, særlig i Europa, er det

praksis å hedre store akademikere og andre viktige kulturpersonligheter

ved å oppkalle en læringsinstitusjon etter vedkommende.

Høgskolens rektor, Ernst Håkon Jahr har også tenkt i de baner,

først med forslaget Henrik Wergelands Universitet, så med Niels

Henrik Abels Universitet. Det første forslaget lot han så falle,

mens sistnevnte står som konkurrent til Agder Universitet når det

endelige navnet skal vedtas i juni.

Realfaglig profil?

I Norge finnes det foreløpig kun ett universitet hvis navn ikke er

knyttet til geografisk beliggenhet: Norges teknisk-naturvitenskaplige

universitet, altså NTNU. Her legger man vekt på universitetets

faglige profil. Dersom man skulle sammenligne dette navnevalget

med forslaget Abels Universitet, skulle det kanskje tilsi at

HiA, dersom det blir universitet, vil ha en realfaglig profil, noe

man ikke er kjent med at det faktisk vil komme til å få.

Et av kravene HiA har vært nødt til oppfylle for å kunne bli universitet,

er å tilby en doktorgrad. Foreløpig er det kun i nordisk

litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap man tilbyr studier

på så høyt nivå. Det kan man vel knapt kalle en realfaglig profil

for høgskolen/universitetet.

Lokal tilknytning

Et av argumentene for å bruke Abels Universitet, ligger i den lokale

tilknytningen. Niels Henrik Abel vokste opp på Gjerstad i

Aust-Agder, en liten bygd ikke så langt fra Risør, og ligger begravet

på Froland (Aust-Agder).Hans tilknytning til Agder og til

Sørlandet er altså like tydelig som hans internasjonale forankring.

Det faktum at han er internasjonalt kjent er det andre hovedargumentet

for navnet Abels Universitet; dette navnet kan brukes

til å markedsføre universitet utover våre hjemlige landegrenser.

Internasjonalt sett vil man kunne tjene på dette navnevalget,

igjen med fare for å gi feilaktige signaler om at universitetets hovedvekt

ligger innen realfag.

Studentenes mening i denne saken bør telle, selv om de færreste

av oss fortsatt er studenter i 2005. Allikevel oppfordrer vi

alle som måtte ha en mening om saken, til å sende en e-post til

medlemmer av Høgskolestyret!

Lotte Rise Hansen

lærer 2. året

Kristin Julie Jebsen

førskolelærer 3.året

Kris Ellefsen og Henry Langseth

øk. ad. 2. året

1. Det var vanskelig, men kanskje

noe greskinspirert; Agdus

Universitus...

2. UiA er litt kjedelig, og Abel

Universitet gir et for sterkt realfagspreg.

1. Vanskelig.

2. I stedet for å kalle det opp etter døde mennesker

burde de heller hedre levende personer. Men det vil

nok skape debatt om hvem som vil være det beste

symbolet på landsdelen. Men det er jo også snakk om

merkevarebygging; det bør være et navn som folk husker.

Kanskje man bør trekke inn næringslivet også.

Marie Gundersen

ex..fac

1. Universitetet i Agder.

2. Abel Universitet blir ikke så internasjonalt,

mens heter det UiA vet

alle hvor det er.

Tekst: Helle I. Andersen og Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe

Du finner adressene på HiAs nettsider:

www.hia.no/kortomhia

Klikk på høgskolestyret, og så får du adressene fram.

1. Universitetet i Agder.

2. Ikke så mange som vet

hvem Abel var.

Mai 2002

Unikum

9


17. mai-feiring

Så var den her igjen. Dagen flagget heises, bjørka blomstrer, taler holdes og

gamle sanger synges så det gjør vondt langt inne i hjerterota.

Tekst: Heidi T. Skjerseth • Foto: Privat

Bunadsbefengte borgere i alle aldere

spiser is, drikker brus/øl, går i

tog og jubler 3x3 hurra. Andre irriterer

seg over falsk treblås og intens tromming

på morgenkvisten, innholdsløse

taler og uhemmet selvskryt av en nasjon

man ellers i året tilsynelatende

lever for å kritisere.

I år skal den store dagen feires på

det blide sørland. Hva skjer? Hvordan

feirer de Norge i sørlandsbyen? De

har ingen konge, ingen dronning

(enda), ikke noe buekorps og ikke noe

Kuba. Men frykt ikke, tilbudene er

mange! Ifølge 17.mai komiteens sekritær

Per Ingvar Pedersen skal 222

arrangementer gå av stabelen, fra

morgengry til midnatt.

Tog dagen lang

Er du en morgenfugl begynner reveljene

i de ulike distriktene så tidlig som

07:00, mens Blæsen blåser flagget til

tops på Ernst en time seinere. Mer realistisk

er det kanskje å få med seg en

av de mange 17. mai frokostene som

arrangeres, både på diverse studentboliger

og av ulike organisasjoner?

Skoletogets oppstilling på øvre torg

begynner 08:40, mens selve arrangementet

begynner 09:10 med «ja vi elsker»

av full hals. I motsetning til tidligere

år, hvor skolene stilte opp i sidegatene

og med tiden ble ropt inn, skal

oppstilling i år foregå direkte på

Torget, for å unngå mye venting og

utålmodige smårollinger. Det er tross

alt barnas dag. På grunn av bygging i

Markens er ruta endret, og man trasker

heller ned Kirkegata i år.

Innslaget fra HiA kommer i form av

en feiende flott konsert med Stiften i

Wergelandsparken 10:30, bli med å ta

en trall! Hvis du av en eller annen

merkverdig grunn ønsker å høre russens

uklare tale dagen derpå, holdes

disse i Børsparken 11:30. For de aller,

aller minste er det et såkalt småbarnetog

klokka 12:20, forebeholdt unge

håpefulle under skolepliktig alder.

Rai rai...

Var alt dette i tidligste laget, begynner

ikke folketoget før klokka 16:00, og

her blir det ifølge 17. mai komiteen

hæla i taket og tenna i tapeten. Om

det tidligere år har vært prekær

mangel på liv og røre vites ikke, men i

år er det lagt opp til konkurranse om

beste innslag, og alle organisasjoner

oppfordres til å kaste (nesten) alle

hemninger og slippe jubelen løs (hvis

du nå fikk en strålende ide, er det

bare å beklage - konkurransen gjelder

bare allerede påmeldte organisasjoner).

Den 18. mai blir det presentasjon

og avstemning i Fædrelandsvennen,

hvor vinneren stikker av med gavekort

på 25 000 kroner fra Color Line -

det blir mange turer med danskebåten,

det... Er du laber til beins er det til

og med lov med biler i toget i år, så

pynt stasjonsvognen og tut og kjør.

Tapto

Hva i alle dager? Tapto er en eldgammel

Kristiansandstradisjon, og en av

de ytterst få ganger i året sørlendingene

tilsynelatende «tar heilt a`».

Tveit Union Musikkorps går fra

jernbanen, Ynglingeforeningens musikkorps

fra gamle HiA, og

Veterankorpset «Guttene kommer»

trasker fra Slottet, alle har avmarsj

22:30, og møtes på

Retranchementet, populært kalt

Tresse.

Viktig melding fra 17.mai komiteen:

alle deltakere må være forsiktige og

løping inn i «musikken» må ikke forekomme!

Hjelpe meg, hvordan skal

dette gå? Man lenker seg visstnok

sammen og løper arm i arm så fort

beina kan bære en og enda litt til,

rundt, mellom, foran og bak de arme

musikkantene som skal lose hele

gjengen vel fram, hvor fyrverkeri og

gla´jazz venter. Det glade vanvidd

holder på til midnatt og vel så det, og

ender tradisjon tro med gamle sørlandsviser

og gauling langt inn i de

sene nattetimer, akkompagnert av

Rabbersvingen jazzorkester.

Da gjenstår det bare å gratulere

med dagen og ønske lykke til i jungelen

av taler, barnegråt, tog og trommer.

April 2002

Blæsen

blåser i vei,

her i fontena

på Torget.

Med forebehold om endringer. Mer

utfyllende og fortløpende oppdatering

av 17. maiprogrammet finnes på

10

Unikum


i Kristiansand

Trommer, treblås og messing i herlig harmoni.Det er 17. mai på Torget i Kristiansand.

Norske flagg og russ «dagen derpå» hører med.

Kvinner i Aust-

Agder bunader

svinser og svanser.

April 2002

Unikum

11


Kunstnerspiren I

Ingrid Holmboe Høibo (20) har snart gjort seg ferdig med

grunnfag kunst og håndverk på HiA. Under by:Larm åpnet

hun ei utstilling med bildene sine i Heimen på Vaskeriet, og

fra 1. juli kommer mer av kunsten hennes til å fange oppmerksomheten

til besøkende på Frk.Larsen.

Mai 2002

Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe og Mari Utstrand Sten

Ingrid begynte tidlig å spire som kunstner hjemme på Sand

i Ryfylket. For å få spiren til å vokse flyttet hun inn til

Stavanger for å gå på formgivingsfag. Etter endt videregående

så Ingrid for seg Italia som sitt nye blomsterbed. Hun

bestemte seg for å prøve lykken som frivillighetsarbeider i

et prosjekt som heter SUAK. Men dessverre gikk det hele i

vasken og Ingrid ble tatt under vingen av Samordna opptak

og begynte på HiA i stedet. Man skulle tro at det ville bli en

stor nedtur å komme til Kristiansand når man egentlig hadde

planlagt Italia, men ikke for Ingrid.

- Jeg trives sinnsykt godt! Og det er vel mye takket

være at jeg fikk et bra nettverk ganske kjapt etter at jeg

kom hit. For det første flyttet jeg inn på studenthjemmet

«Såpa», så møtte jeg mange hyggelige mennesker i klassen,

og så begynte jeg å jobbe på Vaskeriet. Da traff jeg

mange forskjellige mennesker i ulike miljøer og det ble

gøy!

- Hva med selve studiet?

- Jeg synes det er et godt miljø for videre utvikling, og vi

står ganske fritt i arbeidet vårt utover de obligatoriske oppgavene.

Ellers er jeg godt fornøyd med lærerne våre.

Tidligere erfaring

Bortsett fra at Ingrid har holdt på mye privat, har hun også

hatt utstilling på «Fargeriet» på Sand, hun solgte egne tegninger

på Kolbeinstveit (et museumstun under

12

Unikum


grid

Ingrid jobber med skulpturer til utstillinga på Frk. Larsen

Ryfylkemuseet) en sommer og hun hadde fem bilder på

den juryerte Ryfylkeutstillinga høsten 2000. I høst begynte

hun på HiA for å lære mer om kunst som uttrykksmåte, og

uten å ha sett alt hun har produsert, kan man likevel forstå

at hun har fått mye igjen for dette året.

Og nå er hun altså aktuell her i Kristiansand. I skrivende

stund har hun allerede fått solgt alle bildene (unntatt to)

som hang i Heimen. Det er litt moro å vite at to av disse nå

pryder veggen hjemme hos Dagfinn Lyngbø! Ingrid er nå i

full gang med å lage nytt materiale til utstillinga hun skal ha

på Frk.Larsen. - Til neste utstilling vil jeg vise flere uttrykk,

ikke bare malerier men også skulpturer, krukker og trykk.

Kommunikasjon

- Hva vil du med kunsten?

- Jeg vil kommunisere med folk. Jeg er ikke så flink til å

uttrykke meg med ord, og finner gjerne ikke ord for alt jeg

vil si. Det er gøy å stille ut arbeidene mine i nærmiljøet fordi

da er det lettere å få respons. Det er veldig viktig for

meg å vite hva kunsten min sier til folk, og alle ser jo ulike

ting i arbeidene. De som ser bildene

ser jo også meg, derfor er det viktig for meg å være tilstede

slik at folk kan spørre meg hvis det er noe de lurer

på eller om det er noe de vil diskutere. Jeg er opptatt av å

nå ut til folk flest, og ikke bare de som er i kunstnermiljøet.

Derfor er det idéelt for meg å stille ut på barer og kaféer

der alle ferdes.

- Hva gjør du neste år, Ingrid?

- Jeg må dessverre flytte fordi det ikke er noe å bygge

videre på for meg her. For å få litt nye impulser kunne jeg

godt tenkt meg å reise til utlandet. Da har jeg tenkt på

England eller Danmark.

Når jeg ser kunsten til Ingrid får jeg et positivt inntrykk,

og bildene hennes appellerer veldig til meg. Håper kunstnerspiren

Ingrid vokser seg til en staude med mange vakre

blomster som vi kan beundre i årene som kommer.

Mai 2002

Unikum

13


Stand-up

vi sitter ned med Dag

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Lars Rasdal

Mai 2002

Vi befinner oss på Vaskeriet en fredagskveld

i april. Dørene åpnet for ti

minutter siden. Det er allerede fullt

nede foran hovedscenen, oppe på galleriet

begynner det også å bli folksomt.

For tredje kveld på rad kjører

Dagfinn Lyngbø sitt stand-up show

Daffa i Kristiansand.

På bare noen få år har stand-up

blitt en av de største formene for

live-underholdning, også her hjemme

i Norge. Vi betaler gladelig prisen

for en konsert for å se én enslig

person stå på scenen og vitse i

en time eller to. Hva er det som har

gjort dette fenomenet så utrolig

poulært? I løpet av en kveld på

Vaskeriet skal jeg prøve å finne ut

av dette.

En drøy time etter at dørene

åpner, og folk har rukket å få varmet

opp med en pils eller tre, entrer

Dagfinn Lyngbø scenen. Det vil

si Daffa entrer scenen. En levning

fra åtti-tallet i AC/DC t-skjorte og

langt, rufsete hår. Det mye omtalte

begrepet ”harry” er langt fra dekkende.

Fyren begynner å prate. Og

prater. Og prater.

Det går sjeldent ett minutt mellom

hver latterkule hos publikum. I

nærmere nitti minutter klarer denne

figuren å holde på publikums oppmerksomhet,

uten at man går lei.

Dagfinn vil kopiere seg selv...

Det største problemet er vel heller

magesmertene som gjør seg gjeldende

etter at man har vridd seg på stolen av latter lengre

enn de stakkars magemusklene er vant til.

Nivået på humoren skifter stadig. I løpet av ett og samme

show kan Daffa få oss til å le av alt fra dårlige erfaringer

fra one-night-stands, til konflikten i Midt-Østen. Uten at

humoren blir plump eller smakløs. Hvordan får han det til?

Det er i en slik situasjon det lønner seg å være Unikummedarbeider.

Da er det nemlig bare å spørre ham.

Lett tilgjengelig

Stand-up har på en måte blitt arbeiderklassens underholdning,

mener Lyngbø, som trekker en parallell mellom

dagens stand-up komikere og historiefortellere slik vi kjenner

de fra gamledager. Den typen humor som presenteres

på stand-up er lett tilgjengelig, og gjenkjennelsensfaktoren

bør være høy. Han mener at stand-up er den desidert beste

form for underholdning vi har, og at fenomenet så visst

er kommet for å bli. Kanskje ikke så rart ettersom det faktisk

er levebrødet sitt artisten snakker om.

Miljøet er åpent, og det kommer stadig nye komikerspirer

til, selv om man må til Oslo dersom man har lyst til å utvikle

et eventuelt stand-up talent videre. Det viktigste er å

holde tempoet oppe, dersom man skal lykkes: i løpet av tre

minutter bør man ha kommet med mellom ti og tjue poeng.

Når et show gjerne varer i rundt nitti minutter, sier det seg

selv at stand-up er krevende.

Hvor går streken

Debatter om hva det er lov til å spøke med eller ei, avløser

hverandre til stadighet. Det politisk korrekte strekker seg

helt til hva man bør le av og hva man bør holde seg for god

til, om det er kongefamilien man slår en vits for mye om på

TV, eller det gjelder tekstmeldinger som man mener går

langt over streken.

14

Unikum


finn Lyngbø

...og slik

drikker han

Øl og vin blir fin.

Vin og øl blir krøll.

Dette er regler de fleste kjenner til.

Men gjennom flere år på turné rundt i landet

har jeg laget en grundigere analyse.

Øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl og

vin blir fin.

Vin, vin, vin, vin, vin og øl, øl og vin blir fin.

Øl, vin og shot blir flott.

Øl, vin, sprit og drinker med paraply blir

spy.

Øl, vin, sprit, heroin blir fin.

Jeg spurte Dagfinn Lyngbø om hvor denne berømte streken

går?

Det er stor forskjell på humor privat og humor på en

scene, svarer han. Privat kjenner man stort sett mottagerene

så godt, at man automatisk vet hvilke tema som er følsomme,

og kan styre unna. På en scene foran et nytt publikum

må man være mer forsiktig. Allikevel står man jo foran

et publikum som har valgt å komme, og som gjerne vet litt

om hva de går til.

Alle tema kan spøkes med, mener han, men understreker

at når han tar opp følsomme tema som bombinga av

Afghanistan eller konflikten i Midtøsten, er det ikke selve

konfliktene som skal latterliggjøres, men uvitenheten rundt

disse.

”Daffa”, Dagfinns alterego, er jo nettopp en personifisering

av uvitenhet på alle områder: homofobien gjør seg gjeldende

fra første øyeblikk, og fremmedord blir litt for vanskelig

for gartneren fra Askøy utenfor Bergen. Målet

med ”Daffa”, er at alle kan kjenne seg litt igjen, man ler i

bunn og grunn av seg selv, og ikke minst av ”alle de andre”,

alle man kjenner som har litt flere fordommer enn man selv

vil vedgå .

Aldri studert

Studenter er i følge Dagfinn Lyngbø et svært takknemlig publikum.

Lyngbø har aldri selv vært student, men registrer jo

at studenter gjerne har lest litt, og er oppdatert på hva som

skjer i nyhetsbildet generelt. Det kan være en fordel hos publikum

når man driver samfunnssatire som Dagfinn.

Så er da også studentene takknemlige for at det finnes

stand-up’ere som Dagfinn som kan få oss til å glemme eksamensangst

og lesesaler for en kveld i ny og ne!

Øl, vin, sprit, heroin, kokain og amfetamin

blir litt hyper, men stort sett fin

.

Øl, sprit, sprit og hetvin, stygg dame blir grise

- fin.

Øl, vin, sprit, heroin og dispril blir homofil.

Drikkeregler for kvinner:

Øl og vin blir grin.

Vin og øl blir grin og krøll.

Øl, vin, sprit, heroin, kokain blir rimelig hysterisk

men fin.

Øl, vin og globoid blir gravid.

Øl, vin, vin, vin, en gratis drink blir stort sett

alenemor.

VIKTIG:

En måned med øl, vin, sprit, heroin og konjakk

blir blakk….

Mai 2002

Unikum

15


Helt oppslukt av flukt

Hans hjerne er travelt opptatt av en ting; tingen heter Ingen Ting.

Klokken er fire på ettermiddagen og hjernen har fremdeles

ikke vist noe tegn til fornuftig tankvirksomhet. En boulevard

av ubehag og tankemessige kortslutninger fosser gjennom

hodet. Med svette håndflater og galopperende hjerteslag

gjør jeg et siste forsøk på å gripe dagen - men det eneste

jeg greier å gripe er fjernkontrollen. Åndeløsheten har startet

sin flukt fra Angsten.

Trygt forskanset i en stressless, på et kjøkken, har jeg

en underlig følelse av å bedrive ekstremsport. For hver

time som går kjenner jeg adrenalinet stige og det hele kuliminerer

i en søvnløs natt. Neste dag tør jeg ikke sitte. En

som er på flukt har ikke tid til den slags.

Jeg befinner meg løpende på et roterende bånd, og jeg

undres; løper jeg fordi jeg er redd, eller er jeg redd fordi jeg

løper?.Jeg setter opp farten, tankene raser i hodet, pensum

kommer stykkvis og delt, ingen linjer, alt flyter - livredd

og svimmel hopper jeg av den roterende karusellen.

Manisk diggresiv holder jeg det gående med alskens

snakk og ungdommelig fjanteri, alvoret har enda ikke innhentet

meg, men jeg begynner å få litt vondt for å le.

Angsten stirrer meg i hvitøyet og foreslår middag; syv retter

sukker glir rett ned. Da blodsukkeret har normalisert

seg, drister jeg meg frempå og forsøker å sette ting i en

større sammenheng; hva betyr egentlig en eksamen, jeg

kommer jo ikke levende fra det uansett? Disse tankene

gjør meg riktig svimmel - plutselig har hele min eksistens

blitt totalt meningsløs. Dagen renner ut i et følelsesmessig

inferno. Om natten drømmer jeg om klovnen som tidligere i

semesteret hadde fortalt om studieteknikk (ja du lo nok

hånlig du også). Med et smil om munnen våkner jeg til deilige

alfabølger og forfriskende tankekart. Med frakken full

av frykt, håp og vrangforestillinger løper jeg til byen, hvor

jeg rasker med meg tusjer, skisseblokker og en haug

CD’er. Hei og hå som jeg gleder meg til å sette i gang.

Men hjemme er det andre arbeidsoppgaver som venter

meg ; jeg har jo lest at det er viktig å ha det ryddig og ordentlig

rundt seg mens man arbeider, og her trengs det vitterlig

en skikkelig vårrengjøring.

Tiden går det blir midnatt og jeg er fremdeles travelt

opptatt med mine småborgerlige sysler, men da takvasken

er vel overstått, setter jeg meg endelig ned; klokken er to

og nå skal det Gud hjelpe meg leses. Jeg er på høyden;

panfløytemusikken gjaller i veggene, tusjene farer som

prosjektiler over skisseblokken; rødt og blått, oransje og lilla,

og selvfølgelig grønt; den beroligende fargen.

Alfabølgene strømmer ut; mine to hjernehalvdeler går opp i

en symbiose av kreativitet og entusiasme - alt hva Da Vinci

gjorde blir peanøtter i forhold til mine streker, sirkler og tankemessige

innovasjoner...Men Adam var ikke lenge i

Paradis; Alarmen går; i panikk river jeg i stykker mitt livsverk

og stormer ut. Ute er det stille, ingen ild, ingen sirener,

ingen mennesker - jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte

Jeg ramler ned i stresslessen, hjernen truer ikke lenger

med å tenke; den blomstrende kreativiteten har blitt avløst

av en alarmerende apati. Jeg skrur på radioen og jammen

er det ikke gamle Alf som synger ut i natten; “du skal få en

dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifer

tel... Og da kæin du rette oppatt æille feila fra i går

Tekst og foto: Jens Marius Sæther

Mai 2002

Unikum

17


Betraktninger fra

singelverdenen

Etter tre års praksis i den herlig forvirrende

singelverden har jeg noen betraktninger

jeg gjerne vil dele med omverdenen.

Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Svein Frøysnes og Mari Utstrand Sten

April 2002

Dere som lenge har vært trygt forankret

i et fast forhold vil kanskje ikke

dra kjensel på alt jeg beskriver. Men

etter min erfaring er det mange som

befinner seg i samme situasjon som

meg, og for disse vil nok mye av dette

virke kjent. I tillegg til min egen praksis,

vil jeg supplere min kompetanse

med et uvisst antall lærerike samtaler

med frustrerte, single venninner. I lys

av dette er det særlig tre tema som

opptar meg. «Fylla har skylda»-prinsippet,

dateterskelen og stempling av

single mennesker.

«Fylla har skylda»-prinsippet

For mange av oss er Fylla et velkjent

sted. Vi kjenner vår besøkstid (i tide

og utide...), og enkelte har til og med

klippekort.

Men hva er det med dette «stedet»

som gir oss unnskyldning til å gjøre

det vi vil og lyster, for så å kunne ta

fullstendig avstand fra det dagen derpå?

Er det ikke litt urettferdig at Fylla

alltid får skylda? La meg utdype litt

hva jeg mener. Ta for eksempel

Charlies på en lørdagskveld, det er en

god illustrasjon. Der møter man fort

lettere animerte personer som tar kontakt

på ymse måter. Ute på byen tør

man endelig kommunisere med folk

man kanskje har hatt i kikkerten over

lang tid. Om det er settingen eller alkoholen

som gjør det, er vanskelig å

vite.

Jeg er langt fra et unntak å regne.

Hvor mange ganger har jeg ikke våknet

opp dagen derpå og funnet ut at

jeg faktisk snakket med mange nye

mennesker kvelden i forveien? Det er

jo hyggelig. Fullt så hyggelig er det

ikke de gangene man angrer på opplysninger

man har gitt til de personene

som ikke skulle få vite akkurat det.

Eller enda verre; de morgenene man

ikke våkner i sin egen seng, eller kanskje

man gjør det og oppdager at man

har et fremmedlegeme ved siden av

seg... På tross av en ikke ukjent fylleangst,

kan man heldigvis ty til det

kjente og velbrukte uttrykket «fylla har

skylda». Men er ikke det litt feigt?

Dateterskelen

Det er en logisk brist et sted. Min foregående

illustrasjon viser at vi helt klart

er kontaktsøkende. Men vi har veldig

vanskelig for å ta kontakt med nye

mennesker utenfor denne lørdags-settingen.

Det kan synes som at det finnes

en dateterskel spikret fast i den

Fint men ikke alle vil ha det slik...

kollektive bevissthet. For hvorfor er

det så vanskelig å be noen ut på

date? Hvorfor kan man ikke bare gå

bort til han som fanget ens interesse i

kantina og spørre ham om telefonnummeret?

Hvorfor vente på et tegn,

kan man ikke bare ta skjea i egen

hånd og kaste seg uti det?

Jeg klarer ikke å bli enig med meg

selv om det er latskap, feighet eller

god, gammeldags blygsel. Men det er

et eller annet som står i veien for å

spørre. Jeg velger å kalle dette dateterskelen.

Det er da vitterlig ikke bare

jeg som har merket denne hindringen?

Man skulle kanskje tro at vi ikke

ønsker å komme i kontakt med nye

mennesker, men da vil jeg bare vise til

illustrasjonen av «fylla har skylda»-

prinsippet. Det er jo ironisk at vi faktisk

har lettere for å rote med fremmede

mennesker på byen, enn å spørre

gutten i kantina om han vil være med

på date! Jeg tror vi tar det for seriøst.

Seriøst på den måten at med en gang

vi bare tenker på ordet date, så ser vi

for oss sammenflettede hender, hjem-

18

Unikum


DATETERSKEL

Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen?

mekvelder og kanskje til og med skrikende

unger, og vurderer om han virkelig

er den rette. Det er jo ikke så rart

at vi ikke tør be noen ut på date hvis

vi selv tar det så høytidelig å bli bedt

ut. For hva om han svarer nei, betyr

det at han ikke kan se meg som kvinna

i hans liv? Betyr det at ingen kan?

På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre

for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så

seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen

til å bli kjent med et nytt menneske?

Stempling av single

En annen grunn til at vi har vanskelig

for å spørre noen om telefonnummeret

er kanskje frykten for å bli stempla

som desperat kontaktsøkende. Vi

single, særlig jentene, er nemlig allerede

satt i bås av det store flertall. Jeg

tror det kan skyldes en viss nevrotisk

Bridget Jones at «alle» vet at single

jenters mål er å få seg en kjæreste.

Derfor vil alle tilnærmelser som kommer

fra ei singel jente oppfattes som

et forsøk på å få kjæreste.

Hvis jeg går bort til en gutt og spør

om vi kan ta en kopp kaffe på fredag

er det store sjanser for at han vil tro at

jeg er ute etter ham som kjæreste.

Det er utenkelig at jeg kan si:

-Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke

ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli

litt bedre kjent.

Tenk om vi bare kunne blitt enige

om at en date bare er en mulighet til å

bli kjent, ikke automatisk et framtidig

forhold?

Som singel står jeg også lagelig til

for hugg fra moralens voktere. Siden

vi single er stemplet som desperate,

går man visst ut i fra at vi ligger med

den første og beste og håper at: «siden

jeg fikk han i seng, vil han sikkert

også være kjæresten min». Man tror

kanskje også at vi single ikke bryr oss

om basisregler som «mitt og ditt»?

For min del er dette bare tull, og

jeg tror alle har sine moralske grenser

og regler de prøver å leve etter. For

eksempel å respektere sine medmennesker

og ikke såre dem. Men er det

ufattelig at man kan si at man ikke vil

ha kjæreste, men likevel ønsker seg

kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen

sex) er da vitterlig et grunnleggende

behov hos mennesket, er det

ikke?

Så døm ikke dem som ikke har

kjæreste, men likevel ikke alltid sover

alene! Jeg for min del synes mer synd

på de som fornekter sitt behov for kos,

og dermed undertrykker en del av seg

selv. Behovene deres trenger seg

kanskje på i Fylla og da kan man skylde

på Fylla dagen derpå. Men ved at

man tar avstand fra det, betyr det at

man skammes over det også? Man

skal da ikke skammes over sitt behov

for kos!

For å samle trådene i disse lett forvirra

betraktningene; ikke stemple oss

single! Vi er alle mennesker med samme

grunnleggende behov! Man skal

ikke skammes over disse og man

trenger dermed ikke skylde på Fylla.

Istedet for å rote med folk på Fylla,

kan man be dem med ut på date for å

bli kjent med dem (uforpliktende kos

på date er vel også lov...).

April 2002

Unikum

19


PETIT

Procrastination

Norsk er eit fantastisk språk, og eg er til

vanleg ein ihuga motstandar av å nytte engelske

ord i norsk tale, men det stansar meg

ikkje frå å verte fascinert av enkelte ord og

uttrykk eg finn i andre tungemål, og som ikkje

let seg uttrykke på

same måten på norsk. Det

har meir med ein fascinasjon

for ordet i seg sjølv å

gjere enn noko anna. Eit

slikt ord er det engelske

procrastination, eit ord eg

for lengje sidan har kåra til

mitt engelske yndlingsord, moglegvis fordi

eg driv med det, eg procrastinate heile tida.

Og det er i desse eksamenstider eg oppdagar

at eg har procrastinated altfor mykje.

Ein kunne kanskje omsetje to procrastinate

til norsk med verbet å utsetje, men det

dekker ikkje heile tydinga til dette brukarvennlege

engelske ordet. To procrastinate

tyder noko sånt som å utsetje med vitande

og vilje fordi ein har eit urealistisk håp om

at viss ein ikkje tar fatt på den aktuelle oppgåva

med ein gong, kanskje ho forsvinn eller

gjer seg sjølv, og fordi det er så mange

«...det er i desse eksamenstider

eg oppdagar

at eg har procrastinated

altfor mykje.»

moroare ting å gjere i staden for det ein veit

ein burde ta til med. Eg kan så klart ikkje

seie alt dette kvar gong eg ynskjer å seie

procrastinate, og eg saknar ordet.

Eg har ei klår oppfatning

av at eg ikkje er det

einaste procrastinating

menneske her på skulen,

eller i landet for den

saka si skuld.

Medstudentar sine fortvilte

sukk, som dropar

av vatn på blikkplater i den monotone stillheita

på lesesalen, gjev hint om det. Det

gjer og gamle middagsrestar som ligg i boksar

i kjøleskapet, sjølvmeldinger som framleis

ligg i uopna konvoluttar på bordet,

framleis lekkjande tak som skulle vore fiksa

for to semester sidan, inhabile ministrar

som skulle vore sparka og EU-debattar som

ikkje vert teke opp att. Lista er lang, diverre.

Moglegvis er det ikkje berre meg. Kan

me tala om procrasting-nation?

Eva-Kristin Pedersen

Annonsere i

Unikum?

Få tak i studentene selv

før de kommer til byen!

Sommernummeret skal

ut til alle nye studenter

ved HiA i Kristiansand,

Grimstad og Arendal.

Neste ordinære utgave

kommer i slutten av august.

Ta kontakt!

unikum@stud.hia.no

922 21 846 (Helle)

FARGEBILDER

24 bilder

3 dager

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Topp kvalitet fra vanlige

og digitale kameraer

79,-

99,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 917 • 919 • 915

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90


Ølbarometer

For å si det sånn, hvis du er dum

nok til å parkere bilen din i innkjørselen

til parkeringsplassen slik at ingen

andre kommer inn, så bør du kanskje

vurdere å la bilen stå i garasjen for

godt. Hørt om parkeringskultur? Eller

var det ukultur?

I det du har parkert bilen og etter

den obligatoriske kaffien (husk: automaten

lengst mot suppebaren gir

mest for pengene), og går for å parkere

ditt andre legeme på biblioteket,

så kan du kanskje ofre en liten tanke

mer sympati på dine medlesere enn

du gjorde på medbilistene. Ukultur

bringer her en høyst subjektiv liste

over ukultur man finner i selve kulturens

høyborg, biblioteket:

mobiltelefonsamtaler

andre samtaler

mobiltelefoner med ringelyden


jo da, vi hører godt knitringen fra

hyppig meldingsskriving også

matpapir, vurder boks, de er

dessuten mer miljøvennlige.

sterk parfyme

å bli kastet ut klokken åtte, når

man endelig har kommet igang

(de foregående timene ble okkupert

av intense studier av det som måtte

befinne seg på andre siden av vinduet,

evt. mønsteret på veggen

Forvirringen er fortsatt

stor angående hvilke ølpriser

som gjelder når,

og det slett ingen enkel

oppgave å lage ølbarometer i denne

byen.

Markens har også klint til med studentrabatt,

noe som ønskes hjertelig

velkommen av byens tørste

studenter.

Med sommeren rett rundt hjørnet

kan man endelig ta seg utepilsen

på Kick, dog studentrabatten

av uforståelige grunner glimrer

med sitt fravær...

Apropos mobiltelefoner. Mobil-telefoner

som faller ut av baklomma og

ned i do er ukultur. De burde skjerpe

seg.

Apropos bibilioteket, er det ukultur

å bruke maskinene som er reservert

for boksøk til e-mail? Tja. Det er uansett

ukultur at halvparten av maskinene

som regel inntar en avvisende

holdning til deg som student, og nekter

å samarbeide. Obstanasig datamaskiner

bør innfinne seg med den

plassen de har blitt tildelt her i verden,

og slutte å yppe seg på den måten.

Apropos datamaskiner. Til tross

for sikring, om enn symbolsk, av en

viss konkurranse på IT-markedet, er

Macintosh ukultur. Pokker ta d(iss)e

maskinene!

Nå har jeg ikke flere aproposer å

komme med. Ukultur...

Forresten, siste ukultur før sommeren:

dårlig vær. God Sommer!

Eva-Kristin Pedersen

Prisene i barometeret er omregnet

til en halvliter, og gjelder lørdag

kveld. Studentprisene er merket

med stjerne.

Charlies 39,- *

Javel 40,- *

SixPence 43,-

Markens 45,-*

Vaskeriet 47,50

Paddy´s 49,-

Rederiet 49,-

Mona Lisa 55,-

Midnight 59,-

Herlig Land 60,-

Frk. Larsen 61,50

Kick 61,50

Havana 65,-

Harveys 65,-

Leopold 66,50

Tekst: Heidi T. Skjeseth • Foto: Svein Frøysnes

Mai 2002

Unikum

21


MENINGER

HiA-studenter,

leseromskultur og

mangel på sådan

Hva er det egentlig med HiA-studenter

og leserom?

Det var tirsdag morgen. Friske og

opplagte var vi klare for et siste skippertak

før eksamen. Vi bestemte oss

for å sitte på et såkalt leserom (def:

flere pulter på en rekke med skillevegg

mellom hver pult,

3.etg i B-bygget) siden vi

tenkte det var litt roligere

her enn på de store lesesalene.

Vi tok feil.

Her satt det allerede

en gutt, og etter hvert

kom også hans svært så

snakkesalige kompis. Det ligger tydelig

i ordet, at på et leserom der leser

man. Etter en time med rølpesnakk,

nevnte vi forsiktig at det kanskje var

litt vanskelig å konsentrere seg på leserommet

(=hold kjeft!) når ”støyen” lå

på kantine/vorspielnivå.

Greit nok at gutter flest

mangler ”hviskestemme”, men det får

da være grenser. Svaret vi fikk var enkelt

og greit:

Vi var her først, så dere må innrette

dere etter oss… og i dag har vi

valgt at dette skal være et kombinert

lese/grupperom.

«Vi var her først,

så dere må

innrette dere

etter oss…»

Velkommen i spaltene!

Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om

det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Utfordringa går til deg!

Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum:

unikum@stud.hia.no

STILLING LEDIG

Med haka på magen stotra vi fram

at vi dessverre ikke hadde sett plakaten

som IKKE hang på døra om denne

bestemmelsen. Det eneste vi beklageligvis

så, var fire ledige, adskilte

lesepulter. Så der satt vi da, ”working

nine to five trying to make a living”,

med fingrene gravd dypt

inn i øregangene og sinnet

i kok.

De godeste guttene

med vann-på-møllene

derimot, ignorerte fullstendig

våre etter hvert

så gule fingre, og bare

kvernet på om lørdagens tydeligvis

vellykkede vorspiel. Ukultur!

HiA har faktisk både kantine og

grupperom (def: bord i midten med

stoler rundt og gjerne en tavle på veggen)

som fungerer ypperlig til ovennevnte

sysler. Dersom noen skulle

lure på hvor disse er, er damene i informasjonsskranken

svært behjelpelige

med romhenvisninger. Vi ønsker

alle lykke til med eksamenslesinga!

Ingunn O. Hansen og

Aina K. Øvstetun

Fagoversetter Engelsk 2. året

Visste du at...

HiA og Katedralskolen i

Kristiansand har den største

samlingen «beat»-kunst utenfor

USA?

at «beat»-kunst er kunst som

springer ut fra raseopprøret og

flower power bevegelsene i

USA på 60- 70-tallet?

Studentparlamentet har vedtatt

at studenten på HiA nå endelig

kan vise sin solidaritet?

til tross for at flere av oss føler

vi går med underskudd på

grunn av kantina, går kantina

med underskudd den og...

det kommer tunnel fra

Bjørndalsletta til HiA? Den skal

etter planen være ferdig i desember.

det er

ekte utendørs

kumlokk

i korrioren

i

kjelleren

på D-blokka? Hvorfor vites

ikke...

CB skal begynne å tappe for

Coca Cola?

skuelystne sørlendinger har

mer å feste blikket på enn dyra i

dyreparken? De kan nemlig få

omvisning på HiA og se studentene

i levende live...

Nylig gjennoppstartet studentavis

(Unikum) søker engasjerte, positive,

sosiale, idealistiske, æressøkende medarbeidere.

Ønsker også freelancere (særlig i

Arendal og Grimstad)

Tiltredelse høsten 2002

HiA har ansatt og skolert 15

profesjonelle omvisere?

alle ukepassene til Quart allerede

er utsolgt? Kun dagspass

igjen!

Sementtrappa opp til redaksjonen

nå er reparert?

Mai 2002

Unikum

23

More magazines by this user
Similar magazines