Unikum 2 – 2002 (mai)

nummer 2 • årgang 2 • mai 2002
eksamensangst...
solidaritetsseier • 17. mai • singelverdenens mysterier

Unikum er ei uavhengig
studentavis ved
Høgskolen i Agder
Serviceboks 422
4604 Kristiansand
Besøksadresse
Gimlemoen 24
Telefon
38 14 21 95
E-post
unikum@stud.hia.no
Ansvarlig redaktør
Helle I. Andersen
Redaksjon
Aina K. Øvstetun
Anders Bastøe
Eva-Kristin Pedersen
Heidi T. Skjerseth
Jens Marius Sæther
Kjetil Nevestad
Lars Rasdal
Mari Helland
Mari Utstrand Sten
Steinar M. Bjorøy
Svein Frøysnes
Trond Kjetil Nilsen
Grafisk utforming
Mari Helland
Mari Utstrand Sten
Teknisk ansvarleg
Svein Frøysnes
Annonsesalg
Unikum v/ Helle I. Andersen
mobil: 922 21 846
kontor: 38 14 21 95
Trykk
Bjorvand & Skarpodde
Opplag
3000
Unikum er studentavisa ved
Høgskolen i Agder. Den er
politisk og religiøst uavhengig,
og blir drevet på frivillig basis.
Alt stoff mottas med
takk, og vil bli vurdert.
Innhold
4
5
6
7
8
9
10
12
14
17
18
20
22
23
Solidariteten sigrar
Ein stad å vera...
Kantinedrift med underskudd
Utvidar og strammar inn
Endeleg framme i lyset
Hva skal barnet hete?
17. mai-feiring i Kristiansand
Kunstnerspiren Ingrid
Møte med Dagfinn Lyngbø
Helt oppslukt av flukt
Betraktninger fra singelverdenen
Procrastination
Ukultur og Ølbarometer
Meninger
Forsidefoto
Svein Frøysnes

Leder
Det lysner mot vår...
Der Student er
synonymt med Terrorist
Av Anne Sofie Molandsveen, SAIH
KRONIKK
Ei studentavis skal fungere som ei vaktbikkje
for resten av høgskolesamfunnet;
det må være en av dens viktigste oppgaver.
Men det er også viktig å få med seg
alt det positive som skjer, særlig når en før
har vært ute og klaget over at nettopp dette
ikke har fungert.I løpet av de få ukene
siden forrige Unikum kom ut, har det
skjedd mye her ved HiA: Man har ansatt
folk til å sette i gang arbeidet med studentersamfunnet,
det er vedtatt at tierordinga
skal innføres, selv et løst trappetrinn vi så
vidt nevnte i forrige nummer, er nå reparert.
Dette gjør at det er gøy å engasjere
seg.
Riktignok endrer ikke ting seg over natta,
men på litt sikt er påvirkningspotensialet
stort her på HiA. Både i SiA og i høgskolerådet
har man nå skjønt at studentmiljø
er viktig, og man arbeider aktivt for å
skape et mangfoldig og inkluderende studentmiljø
på Gimlemoen. Det bør vi som
studenter utnytte. Det er nå mulighetene
er størst for nyskapning: Det er nå vi som
studenter bør vise at disse mulighetene vil
vi gripe!
Mai er kanskje ikke det beste tidspunktet
å etterlyse studentmiljø og engasjerte
studenter på. Også her i Unikum har man
oppdaget at studenter har eksamener. De
bør vel helst bestås også. Man må visst
lese for å klare dette. Joda, men det ene
utlukker ikke nødvendigvis det andre. Og
enda viktigere: mange av dere dukker
igjen opp i midten av august en gang: nytt
studieår, nye muligheter! Husk: studentmiljø
dreier seg slett ikke bare om lokaler og
beliggenhet. Det dreier seg om mennesker.
Og på dét planet finnes det ingen unnskyldning
for å la være å bidra til et positivt
og inkluderende studentmiljø
God eksamensperiode og god sommer,
vi sees til høsten!
Utdanning er vårt viktigste våpen,
sies det ofte i Palestina.
Palestinerne er stolte av utdanningsnivået
sitt som, til tross for 35
års okkupasjon, er et av de høyeste
i Midtøsten. Bare på
Vestbredden finnes det seks universiteter.
Men et universitet er mer
enn en utdanningsinstitusjon.
Universitetet er også bærer av
identitet. Universitetet rommer
kunnskapen om et folk og deres
historie. For et folk hvor 1.2 millioner
mennesker fortsatt lever i flyktningeleire
er kunnskapen om hvem
du er viktig.
Høyere utdanning vil i de fleste
tilfeller ha en positiv effekt på et
samfunns toleranse og aksept for
mangfold. På Birzeit universitetet,
det største og mest prestisjefylte
universitetet på Vestbredden, er
demokrati fellespensum for alle
studenter. En kvinnelig studentpolitiker
ved universitetet sa det
slik; ”Det er ikke bare et spørsmål
om vi noen gang vil få en
Palestinsk stat, det er også et
spørsmål om hva slags stat vi vil
skape.” Det er der kunnskap formidles,
drøftes og utfordres at
grunnprinsippene for en fremtidig
palestinsk stat blir lagt.
I dag står israelske tanks rundt
universitetet i Birzeit. Veiene er
sperret. Det blir trolig ingen eksamen
dette semesteret. Vårterminen
som skulle startet i januar har foreløpig
ikke kunnet begynne på
grunn av den militære beleiringen.
Situasjonen på studenthjemmene
var prekær, med mangel på både
mat og vann. Natt til 10. april invaderte
israelske styrker universitetsbyen
Birzeit. Studenthyblene ble
endevendt og ransaket. Ut på dagen
ble elleve studenter, bakbundet
og med bind for øynene, ført
bort.
Selv om de siste ukene har vært
brutale, er vanskelighetene for studentene
på Birzeit ikke noe nytt. På
veiene til universitetet er det daglige
militære sperringer. I mars i fjor
ble det gravd en stor vollgrav på
veien mellom Ramallah og Birzeit
som fysisk hindrer studentene å ta
seg frem til universitetet. De mange
militære sperringene mellom de ulike
byene på Vestbredden gjør det
dessuten vanskelig for akademikere
bosatt i andre byer å komme til
forelesninger ved Birzeit.
Studentparlamentet, som skulle fokusert
på økt faglig kvalitet og studentvelferd,
bruker all sin kapasitet
på å kjempe mot veisperringer og
arrestasjoner av studentledere.
Alle konflikter har flere sider og
ingen part har monopol på sannhet
eller sympati. Men vi må bevege
oss bort fra de gamle kategoriene
av pro-israelere og pro-palestinere.
Det er mulig å fordømme israelske
militære handlinger uten samtidig å
være negativ til Israel i sin helhet.
Nøytralitet bør man i mange tilfeller
etterstrebe, men nøytralitet er også
farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral
aksepterer man status quo. Slik
blir nøytralitet i seg selv en opprettholder
av urettferdighet. Å avstå fra
å fordømme brudd på de mest
grunnleggende menneskerettigheter
er også et standpunkt.
Det kan kanskje synes merkelig
å fokusere på tapet av en eksamen
i en tid da palestinerne må starte
gjenoppbyggingen av sine hjem og
en ødelagt infrastruktur. Men når
de israelske troppene har trukket
seg ut etter de siste ukers militæraksjoner,
er det viktig å huske at 82
% av Vestbredden og Gaza fortsatt
er under okkupasjon, inkludert området
der Birzeit Universitetet ligger.
Fortsatt sitter studentledere i
fengsel. Fortsatt kommer vollgraver
og nye sperringer til å hindre studenter
og akademikere i å komme
til universitetet. Fortsatt vil de israelske
militære sette likhetstegn
mellom student og terrorist.
SAIH vil uttrykke solidaritet med
de palestinske studentene og akademikerne
i deres vanskelige situasjon.
Vi tar avstand fra all bruk av
vold og krigshandlinger fra alle impliserte
parter og vi krever at norske
myndigheter stiller krav til
Israel om å respektere FNs
Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte
okkupasjonen av
Vestbredden og Gaza.
”Utdanning er vårt viktigste våpen”
sies det ofte blant palestinerne.
Slik kan det å hindre et folk utdanning
også bli et virkemiddel til
undertrykkelse.
Mai 2002
Unikum
3

Solidariteten sigrar
Torsdag 26. april vart det
avgjort at tiarordninga
skal innførast ved HiA.
Helst frå hausten av.
Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto: Svein Frøysnes
Mai 2002
Det var ein historisk dag for HiA-studentar
som ynskjer å støtte SAIH sitt
solidaritetsprosjekt tiarordninga. Då
vedtok Studentparlamentet einstemmig
å innføre tiarordninga på ny, aller
helst frå hausten 2002.
Nøgd lokallagsleiar
I førre nummer av Unikum kunne ein
lese at tiarordninga endå ikkje var eit
faktum ved HiA. Sidan den gong har
det skjedd enorme endringar på solidaritetsfronten.
Fleire års arbeid frå
SAIH (Studentane og Akademikarane
sitt Internasjonale Hjelpefond) gav til
slutt resultat, slik at også studentar
ved HiA kan bidra til å støtte utdannings-
og helseprosjekt i Afrika og
Sør-Amerika ved å betale 20 kroner
ekstra i semesteravgift. Linda
Bjoland, leiar i SAIH sitt lokallag i
Kristiansand, er veldig godt nøgd med
utviklinga i saka.
– Me har som kjent jobba lenge for
å få innført ordninga, men systemet
har jo ikkje akkurat jobba med oss.
Difor var det ekstra gøy at det endeleg
gjekk i orden, seier ei glad
Bjoland.
Ordninga i praksis
Vedtaket i Studentparlamentet seier
at ordninga helst skal innførast hausten
2002. Alle studentane betaler 20
kroner ekstra i semesteravgift, og dei
som ikkje ynskjer å støtte prosjektet
får pengane refundert. Dette skjer ved
Lokallagsleiar i SAIH,
Linda Bjoland, er godt
nøgd med at tiarordninga
no skal innførast
ved HiA.
at ein fyller ut eit skjema som ein sender
til SAIH sentralt. Då vil ein få refundert
totalt kroner 27,50. (Av desse
er 2 kroner for konvolutt, 5,50 for porto
og i tillegg dei 20 kronene.)
For dei som let SAIH behalda
pengane, legg NORAD til 80 kroner
for kvar tjuekronar, altså 100 kroner i
alt.
Tiarordning fram til 1997
Det kjem fram at tiarordninga eksisterte
på HiA fram til 1997. Då med eit
system som var meir tidkrevjande for
administrasjonen ved skulen. På denne
tida var det studieseksjonen som
organiserte refunderinga, og kontorsjef
Ragnhild Lager innrømmer at dei
tilsette ikkje har sakna alt ekstraarbeidet
som ordninga førte med seg.
– I og med at me veit at nær ein
tredel av studentane ynskjer pengane
refundert, har me nok ikkje jobba
særleg hardt for å få ordninga innført
på ny. Men det er jo ei skam at HiA i
fleire år ikkje har bidrege til eit så bra
prosjekt, seier Lager.
Endå er det ikkje sikkert at det blir
tiarordning alt frå hausten av. Det er
opp til Studieseksjonen å avgjera om
dei kan få ordninga med alt på semesteravgifta
frå hausten av.
Då står det berre att å sjå om studentane
ved HiA har vorte meir solidariske
enn dei var på 90-talet...
4
Unikum

Ein stad å vera...
Studentersamfunn på
Gimlemoen er på veg til
å bli verkeleg. I sommar
skal ei styringsgruppe arbeida
vidare med planane,
og ein vonar å opna
dørene like over nyttår.
Studentarsamfunn-saka har utvikla
seg til å bli mykje meir enn berre ei sak
om ein pub i kjellaren, ho er vorte eit
bilete på sjølve studentmiljøet på HiA.
Korleis det har vore og korleis me kan
gjere det betre. Fleire instansar signaliserar
no ei vilje til å gjere ein innsats
for studentmiljøet, og denne vilja ser i
desse dagar ut til å verte omsett i
handling.
Studentarsamfunn
I fyrste rekkje kjem det tenkte studentarsamfunnet,
som etter alt å dømme
vil verte etablert, i kjellaren til HiA sine
bygg på Gimlemoen.
Det avgjort at Heming Bentsen i eit
år vert teken ut av jobben som kantinestyrar,
og tilsett som prosjektleiar i arbeidet
med å få dette studentarsamfunnet
på beina. I tillegg vil ein setje
ned ei styringsgruppe, satt samen av
to representantar frå HiA, to studentar
og ein representant frå SiA. Det er
enno ikkje klart korleis ein skal organisera
arbeidet under denne styringsgruppa.
– Det er særs viktig at studentane
er sterkt representerte både i planlegginga
og utføringa av dette prosjektet,
understrekar Bentsen. Han vil ikkje foreta
seg noko som ikkje er i samsvar
med det studentane ynskjer. Med andre
ord fordrar dette prosjektet ei aktiv
og engasjert studentmasse, og leiinga
av prosjektet ser fram til eit godt samarbeid
med studentane.
INFORMASJONSMØTE
Tysdag 21. mai skal det vere eit
informasjonsmøte om det nye
studentarsamfunnet. Møtet skal
konstituere ei styringsgruppe.
Dei som vil sitje i styret, må vere
i Kristiansand i sommar, sidan
mykje av planleggjinga skal gjerast
da.
Møtet er i kantina tysdag 21.
mai klokka 1300. Det er berre å
møte opp for alle som er interesserte,
ikkje berre for dei som vil
engasjere seg!
I og innanfor desse tre garasjane i enden av hovedbygget, står nær 400 kvadratmeter
store lokale som i dag ikkje er i bruk. Her kjem kanskje studentersamfunn.
– Det vert heile vegen lagt vekt på
at dette skal vere eit studentarsamfunn
for, av og med studentane, seier
Bentsen.
Dei to studentane som skal sitje i
styringsgruppa vil verte valde av
Studentparlamentet, dette for å få ei
slik gruppe raskast mogleg på beina.
Ein oppfordrar alle studentar til å engasjere
seg i den vidare prosessen.
Korleis, vil vere klart til hausten.
Når det gjeld det reint praktiske, vil
ein søkja om byggjekonsesjon snarast
råd, slik at ombyggjinga kan ta til allereie
i august.
Bentsen understrekar òg at det er
mykje som enno ikkje er klart. Det er
mellom anna ikkje endeleg vedteke at
eit slikt samfunn vil flytte inn i kjellarlokala
på Gimlemoen, sjølv om dette er
svært sannsynleg.
Planen er vidare at lokala skal vere
ferdige i desember, slik at ein kan
opne dørene på nyåret.
Andre studentaktivitetar
Tanken er at Studentarsamfunnet ikkje
berre skal vere ein stad der ein kan gå
for å sløkkje tørsten og treffa kjente,
men også ein stad for dei ulike studentaktivitetane
som eksisterer. Dette skal
vera på same måten som KRIK og KSI
er bundne opp mot Spicheren.
Ein tek sikte på å stimulera til auka
engasjement i dei ulike organisasjonane,
og det er tilsett ein såkalla
«Goodwill-ambassadør». Jon Ruud,
(tidlegare dagleg leiar på Vaskeriet)
vert frå 15. mai (evt. 1. juni) tilsett i
denne stillinga. Dette er ledd i eit prøveprosjekt
som skal vara i 12 månader.
Tanken er at Ruud skal fungera
som eit bindeledd mellom studentane
og dei ulike instansane og organisasjonane
på skulen.
– Eg ynskjer at studentane ved HiA
skal oppdaga kor mykje dei som studentar
faktisk kan få til av aktivitetar og
hendingar. Mi rolle skal vere å leggje
alt til rette på beste måte, seier Ruud
engasjert.
Han har eit stor kontaktnett på skulen
og utanfor, og veit soleis kven ein
skal kontakta for å oppnå det ein ynskjer.
Alle dei tre studiebyane,
Kristiansand, Arendal og Grimstad, er
med på prosjektet.
Frå alle hald kjem det signal om at
ein er villige til å bruka tid og pengar på
å betra studentmiljøa, og Ruud ynskjer
å gjere studentane merksame på deira
potensielle påvirkingskraft i arbeidet
med å gjere studenttilhøva på
Sørlandet betre.
Opp til studentane
Signal Unikum har motteke, tyder på at
alt ligg godt til rette for eit breitt samarbeid
mellom studentane og dei ulike
instansane på skulen i framtida. Til dømes
med SiA, som er involverte i denne
prosessen.
Me som studentar kan velje å sjå på
dette som ein invitasjon. Ein invitasjon
til å ta fatt på arbeidet med å betre eit
noko haltande studentmiljø. No er det
opp til oss å takka ja til invitasjonen, og
syna vilje og engasjement som er ein
institusjon som HiA verdig.
Tekst: Eva-Kristin Pedersen • Foto: Svein Frøysnes
Mai 2002
Unikum
5

På tross av mange besøkende, har kantina på Gimlemoen gått med underskudd hittil.
Kantinedrift med underskudd
Selv med flere tusen studenter som kundegrunnlag har ennå ikke Kafé
Kampus klart å få til lønnsom drift av kantina på Gimlemoen. Etter
fem måneders drift, var resultatet et underskudd på 400 000 kroner.
Tekst: Kjetil Nevestad • Foto: Svein Frøysnes
Avdelingsleder i SiA, Hans Erik
Ramsdal, mener hovedårsaken til underskuddet
er kostnader i forbindelse
med flytting og oppstart.
– Hva er det som gjør at kantinedriften
ikke er lønnsom på Gimlemoen?
– Det er vanskelig å si. En må regne
med en del uforutsette utgifter i
oppstarten, men at vi klarer å tape 400
000 på fem måneder er i overkant. Vi
lever på små marginer og mange uforutsette
faktorer. Nå skyldes ubalansen
i driften at vi ikke har fått justert kostnadene
i forhold til omsetningen. Dette
gjelder særlig personalkostnadene
som det tar noe tid å justere, forteller
avdelingsleder Ramsdal til Unikum.
Studentkaféen har i dag personalkostnader
som utgjør ca 40 prosent.
– Hvordan ser det ut framover?
– Vi regner med at vi får korrigert
kostnadene såpass kjapt at vi kommer
i balanse i løpet av året, forteller han
videre.
God omsetning
– Studentkantina i Tordenskjolds-gate
gikk i balanse (med et lite overskudd) i
årene 1998 til 2000, forteller Ramsdal.
Det gjorde at man da tok seg råd til
å ha kampanjer med halv pris på middag
rundt eksamenstider.
– Vi ønsket å gi noe tilbake til studentene.
Det ser det dessverre ikke ut
til at vi greier i år, sier avdelingslederen.
Kanskje litt skuffa?
Det er nemlig ikke slik at man driver
kantina for profittens skyld, men for
studentenes velferd. Likevel hadde det
vært ønskelig å gå i pluss.
SiA regner med at Kafé Kampus vil
ha en omsetning på 11 000 000 kroner
for inneværende år. Med andre ord en
relativt høy omsetning.
Gratis lokaler
Kantina på Høgskolen betaler ikke leie
for lokalene de disponerer på
Gimlemoen. Den subsidieres av HiA.
Ramsdal regner med at disse subsidiene
utgjør mellom 10 og 15 prosent
av omsetningen.
– Vi bør derfor ha som et minimum
at prisene våre i gjennomsnitt skal ligge
10 til 15 prosent lavere enn andre,
sier Ramsdal.
Er så kantina billigere enn andre?
La oss tenke oss et eksempel: Du går i
kantina og kjøper to rundstykker à 6
kroner, to pakker smør à 2 kroner, to
pakker ost à 4
kroner og en
brus à 15 kroner.
Til sammen
blir det 39 kroner.
Det er kanskje
ikke spesielt
billig. Med
innkjøpskostnader
som trolig
ligger rundt 20
kroner, bør det være relativt stor inntjening
på de overnevnte produktene.
Populær kantine
I en undersøkelse gjort av Stud.mag.
kommer Kafé Kampus meget godt ut. I
undersøkelsen gir studentene som er
spurt kantina mellom 93 og 99 plusspoeng
av 100 mulige. Til sammenligning
var landsgjennomsnittet 62 poeng.
Om denne undersøkelse er representativ?
Tja. Det er nok mange studenter
på Gimlemoen som ikke ville
gitt like høy karakterer om de hadde
blitt spurt. Ankepunktene på kantina
går på åpningstider og utvalg av mat.
Mai 2002
sponser Unikum med internserver.
www.nettkroken.no
6
Unikum

Utvidar og strammar inn
Hittil har bøter og vekktauing
av feilparkerte bilar
vore ein tom trussel
på Gimlemoen. Snart er
det ein realitet.
— Vegen rundt skulen, frå østre til
vestre port, er kommunal. Det er ikkje
lov å parkera langs denne, men på
grunn av dårleg skilting, har det ikkje
blitt slått hardt ned på feilparkerte bilar
hittil. No kjem det ny skilting, med parkering
forbode langs heile denne vegen,
fortel driftsdirektør ved HiA,
Torbjørn Dovland.
Det er Kristiansand Parkeringsselskap
som har kontrollen, og dei er ikkje
nådige. Feilparkering vil kosta deg
500 kroner! I tillegg vil det bli reaksjonar
på feilparkering innanfor skulen
(Statsbygg) sitt område.
— Me vil handtera «galeparkering»
adskillig meir hardt enn me har gjort
hittil. Vekktauing vil bli den mest brukte
reaksjonen, truar Dovland.
Han har ei uttømande liste over stader
kor ein ikkje kan parkera. Nokre av
dei seier seg sjølve, som til dømes på
tvers av felta reserverte for handikappa
når ein ikkje har rett til å nytta seg
av plassane i det heile. Det er heller ikkje
lov å parkera bilen på plassen
utanfor hovudinngangen, eller langs
vegen inn til parkeringsplassane, sjølv
om det er fullt og ein har dårleg tid.
Fleire plassar
I april sette Statsbygg fart i arbeidet
med å utvida parkeringsplassen nedanfor
dei tidlegare HV-brakkene, bak
minnesmerket. Eigedomsforvaltar
Clas Falkum i Statsbygg fortel at her
skal det vera plass til 110 bilar.
Her kan du parkera:
1. Innanfor p-plassen ved
Agderforskning og Spicheren. Lite
brukt. Gang- og sykkelsti over til
avdelingsbygga.
2. Ved Spicheren og
Agderforskning
Parkering langs den kommunale vegen rundt kampus kostar 500 kroner dersom
Kristiansand Parkeringsselskap ser deg.
— Teoretisk sett har me då nær 900
parkeringsplassar. Det er nær 300
meir enn me er pålagt i reguleringsplanen,
og burde vera nok. Personleg trur
eg skulen burde ha soneregulering på
parkeringa, slik at dei som bur nær
skulen (innanfor ei viss grense) ikkje
får parkeringsløyve, seier Falkum.
Driftsdirektør Dovland fortel at dei
har valgt «førstemann til mølla-prinsippet»
fordi det vil blir for store administrative
utgifter med parkeringsløyve.
Han oppfordrar likevel alle som bur
greit i forhald til bussrutene å nytta kollektivtransport.
— I utgangspunktet har vil me tilretteleggja
for buss og sykkel. I dag går
det buss forbi Gimlemoen minst to
gonger i timen. Viss folk likevel må
køyra, er kameratkøyring eit alternativ.
Sykkel er sjølvsagt også bra, seier han
engasjert.
4
Bombesikker sykkelgarasje
For dei syklande har Dovland og
Falkum godt nytt. Sykkelparkeringa
ved hovudinngangen skal utvidast
kraftig. Dette kan gi HiA Gimlemoen
landets første og einaste bombesikre
sykkelparkering.
— Me har to alternativ til utviding.
Anten ei forlenging vidare langs kanten,
der folk set syklane sine no, eller
inne i den gamle bunkersen i
Malacow-høgda. Den har inngang i
bakkant av den noverande sykkelparkeringsplassen,
og kan romma minst
150 syklar, forklarar Falkum.
Han trur studentane vil bli godt nøgde
med ein «sykkelgarasje», der det er
tørt året rundt, og ynskjer å nytta dette
alternativet viss det er økonomisk forsvarleg.
3
2
Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes
3. Frå Gimlemoen 20 og til minnesmerket.
Her vart det nettopp
utvida med 110 plassar.
4. I svingen ved barnehagen.
5. Ved vestre port.
5
1
Mai 2002
Unikum
7

Endeleg fram i lyset
Frå no av skal oppslagstavlene skal vera synlege for andre enn dei som leitar etter dei. Det kjem fleire nye tavler i Vrimlehallen,
og nokre av desse eksisterande skal flyttast ut ei dør, til gangen mellom Sørbok og kantina.
Godt synlege oppslagstavler har vore eit stort sakn på Gimlemoen.
No kjem løysinga.
Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes
Mai 2002
Hittil har alle oppslagstavlene vore
vekkgøymde i ein lang, smal gang
som ingen går i, innanfor gangen
mellom Sørbok og kantina. Smått om
senn har folk funne fram til dei, men
funksjonaliteten var liten, inrømmer
driftsdirektør ved HiA, Torbjørn
Dovland.
— Det var aldri meininga at oppslagstavlene
skulle gøymast vekk
slik. Eigentleg skulle dei hunge i nisjen
mellom B1 007 og B1 018, men
plutseleg vart det plassert kunst der i
staden, forklarar han.
Opp i Vrimlehallen
Etter ein lang prosess og mange klager,
skjer det no positive endringar. I
enden av Vrimlehallen, ved inngangen
til D-bygget, skal det når du sit
med denne avisa i handa, henga to
store oppslagstavler på 4x1 meter. I
tillegg skal det lagast veggar under
trappa opp til andre etasje (frå
Vrimlehallen). Dette er i hovudsak for
å unngå at blinde og svaksynte går
rett på ho, men det blir samstundes
nok eit steg på oppslagstavle-vegen.
— Me har fått arkitekten til å teikna
innbygginga. Veggane skal lagast av
samme material som dei andre oppslagstavlene,
dekka med perforerte
stål eller aluminiumsplater som det
går an å setja teiknestiftar gjennom.
Mønsteret blir i samme rutemønster
som ein finn i rekkverket på trappa,
og elles på skulen, seier Dovland.
Slike oppslagstavler heng allereie i
nokre av avdelingsbygga.
Veggane rundt trappa skal vera
ferdig i løpet av mai månad, slik at alt
er klart til bruk ved semesterstart i
august.
Retningslinjer
Heilt fritt fram blir det ikkje på dei nye
tavlene. Det er sett ned eit utval som
skal laga reglar for oppslaga. Det vil
seia inndeling av tavlene, kor lenge
plakatar kan henga, kven som skal ta
dei ned og så vidare.
— Truleg vil studentane få disponera
ein del, og administrasjonen ein.
Me ynskjer at dette skal bli informativt
og greit, og at me ikkje får plakat
på plakat på plakat. Difor må me ha
eit enkelt regelverk som alle må halda
seg til, seier Dovland.
I utvalet sit representantar frå
Studentorganisasjonen
og
Høgskulen.
Informasjonsproblem
Den elektroniske oppslagstavla i
Vrimlehallen skal det også bli skikk
på, lovar Dovland. Han fortel at
Høgskulen slit med å finna fram til eit
godt system for å få ut informasjon til
dei mange tusen studentane på
Gimlemoen.
— Me treng å få ut enkel informasjon
på ein rask måte. Sjølvsagt kan
me bruka data, men det er vanskeleg
fordi ikkje alle er inne på systemet
kvar dag. Eg har likevel tru på at me
vil enda opp med ei elektronisk løysing,
det gjeld berre å finna den rette,
seier driftsdirektøren, som sikkert
8
Unikum

Fra høgskole til universitet:
Hva skal barnet hete?
Det er ennå ikke vedtatt at HiA får universitetsstatus
i 2005, men styret for
Høgskolen i Agder har bestemt at endelig
vedtak i spørsmålet om universitetsnavnet
skal tas senest på styremøtet 19. juni i år.
Meninger om universitetsnavn
1. Hva synes du er et passende navn på det framtidige universitetet?
2. Hva synes du passer best av Abel Universitet og
Universitetet i Agder (UiA)?
Elin Rike Johansen
kjemi og matte
1. Universitetet i Agder.
2. Bør være noe man kan forbinde
med hele Agder, så jeg synes
ikke Abel Universitet passer. Han
var jo fra Froland, eller?
Navnedebatten har allerede pågått over lengre tid, uten at
studentene ved HiA ser ut til å engasjere seg noe videre i den.
Mange navn har vært foreslått, og mange forkastet.
Hovedgrunnen til at denne diskusjonen er oppe er at man ikke
kan knytte det kommende universitetet til én by, i motsetning til
de fleste andre universiteter. HiA sprer seg som kjent over tre
byer: Arendal, Grimstad og Kristiansand. Dersom man skal velge
et navn med geografisk tilknytning, vil Agder være det mest nærliggende.
Høgskolens strategiplan fram mot universitetsstatus
har brukt Agder Universitet som arbeidsnavn foreløpig.
Allikevel kan Agder Universitet eller Universitet i Agder virke
litt kjedelig for enkelte. I mange land, særlig i Europa, er det
praksis å hedre store akademikere og andre viktige kulturpersonligheter
ved å oppkalle en læringsinstitusjon etter vedkommende.
Høgskolens rektor, Ernst Håkon Jahr har også tenkt i de baner,
først med forslaget Henrik Wergelands Universitet, så med Niels
Henrik Abels Universitet. Det første forslaget lot han så falle,
mens sistnevnte står som konkurrent til Agder Universitet når det
endelige navnet skal vedtas i juni.
Realfaglig profil?
I Norge finnes det foreløpig kun ett universitet hvis navn ikke er
knyttet til geografisk beliggenhet: Norges teknisk-naturvitenskaplige
universitet, altså NTNU. Her legger man vekt på universitetets
faglige profil. Dersom man skulle sammenligne dette navnevalget
med forslaget Abels Universitet, skulle det kanskje tilsi at
HiA, dersom det blir universitet, vil ha en realfaglig profil, noe
man ikke er kjent med at det faktisk vil komme til å få.
Et av kravene HiA har vært nødt til oppfylle for å kunne bli universitet,
er å tilby en doktorgrad. Foreløpig er det kun i nordisk
litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap man tilbyr studier
på så høyt nivå. Det kan man vel knapt kalle en realfaglig profil
for høgskolen/universitetet.
Lokal tilknytning
Et av argumentene for å bruke Abels Universitet, ligger i den lokale
tilknytningen. Niels Henrik Abel vokste opp på Gjerstad i
Aust-Agder, en liten bygd ikke så langt fra Risør, og ligger begravet
på Froland (Aust-Agder).Hans tilknytning til Agder og til
Sørlandet er altså like tydelig som hans internasjonale forankring.
Det faktum at han er internasjonalt kjent er det andre hovedargumentet
for navnet Abels Universitet; dette navnet kan brukes
til å markedsføre universitet utover våre hjemlige landegrenser.
Internasjonalt sett vil man kunne tjene på dette navnevalget,
igjen med fare for å gi feilaktige signaler om at universitetets hovedvekt
ligger innen realfag.
Studentenes mening i denne saken bør telle, selv om de færreste
av oss fortsatt er studenter i 2005. Allikevel oppfordrer vi
alle som måtte ha en mening om saken, til å sende en e-post til
medlemmer av Høgskolestyret!
Lotte Rise Hansen
lærer 2. året
Kristin Julie Jebsen
førskolelærer 3.året
Kris Ellefsen og Henry Langseth
øk. ad. 2. året
1. Det var vanskelig, men kanskje
noe greskinspirert; Agdus
Universitus...
2. UiA er litt kjedelig, og Abel
Universitet gir et for sterkt realfagspreg.
1. Vanskelig.
2. I stedet for å kalle det opp etter døde mennesker
burde de heller hedre levende personer. Men det vil
nok skape debatt om hvem som vil være det beste
symbolet på landsdelen. Men det er jo også snakk om
merkevarebygging; det bør være et navn som folk husker.
Kanskje man bør trekke inn næringslivet også.
Marie Gundersen
ex..fac
1. Universitetet i Agder.
2. Abel Universitet blir ikke så internasjonalt,
mens heter det UiA vet
alle hvor det er.
Tekst: Helle I. Andersen og Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe
Du finner adressene på HiAs nettsider:
www.hia.no/kortomhia
Klikk på høgskolestyret, og så får du adressene fram.
1. Universitetet i Agder.
2. Ikke så mange som vet
hvem Abel var.
Mai 2002
Unikum
9

17. mai-feiring
Så var den her igjen. Dagen flagget heises, bjørka blomstrer, taler holdes og
gamle sanger synges så det gjør vondt langt inne i hjerterota.
Tekst: Heidi T. Skjerseth • Foto: Privat
Bunadsbefengte borgere i alle aldere
spiser is, drikker brus/øl, går i
tog og jubler 3x3 hurra. Andre irriterer
seg over falsk treblås og intens tromming
på morgenkvisten, innholdsløse
taler og uhemmet selvskryt av en nasjon
man ellers i året tilsynelatende
lever for å kritisere.
I år skal den store dagen feires på
det blide sørland. Hva skjer? Hvordan
feirer de Norge i sørlandsbyen? De
har ingen konge, ingen dronning
(enda), ikke noe buekorps og ikke noe
Kuba. Men frykt ikke, tilbudene er
mange! Ifølge 17.mai komiteens sekritær
Per Ingvar Pedersen skal 222
arrangementer gå av stabelen, fra
morgengry til midnatt.
Tog dagen lang
Er du en morgenfugl begynner reveljene
i de ulike distriktene så tidlig som
07:00, mens Blæsen blåser flagget til
tops på Ernst en time seinere. Mer realistisk
er det kanskje å få med seg en
av de mange 17. mai frokostene som
arrangeres, både på diverse studentboliger
og av ulike organisasjoner?
Skoletogets oppstilling på øvre torg
begynner 08:40, mens selve arrangementet
begynner 09:10 med «ja vi elsker»
av full hals. I motsetning til tidligere
år, hvor skolene stilte opp i sidegatene
og med tiden ble ropt inn, skal
oppstilling i år foregå direkte på
Torget, for å unngå mye venting og
utålmodige smårollinger. Det er tross
alt barnas dag. På grunn av bygging i
Markens er ruta endret, og man trasker
heller ned Kirkegata i år.
Innslaget fra HiA kommer i form av
en feiende flott konsert med Stiften i
Wergelandsparken 10:30, bli med å ta
en trall! Hvis du av en eller annen
merkverdig grunn ønsker å høre russens
uklare tale dagen derpå, holdes
disse i Børsparken 11:30. For de aller,
aller minste er det et såkalt småbarnetog
klokka 12:20, forebeholdt unge
håpefulle under skolepliktig alder.
Rai rai...
Var alt dette i tidligste laget, begynner
ikke folketoget før klokka 16:00, og
her blir det ifølge 17. mai komiteen
hæla i taket og tenna i tapeten. Om
det tidligere år har vært prekær
mangel på liv og røre vites ikke, men i
år er det lagt opp til konkurranse om
beste innslag, og alle organisasjoner
oppfordres til å kaste (nesten) alle
hemninger og slippe jubelen løs (hvis
du nå fikk en strålende ide, er det
bare å beklage - konkurransen gjelder
bare allerede påmeldte organisasjoner).
Den 18. mai blir det presentasjon
og avstemning i Fædrelandsvennen,
hvor vinneren stikker av med gavekort
på 25 000 kroner fra Color Line -
det blir mange turer med danskebåten,
det... Er du laber til beins er det til
og med lov med biler i toget i år, så
pynt stasjonsvognen og tut og kjør.
Tapto
Hva i alle dager? Tapto er en eldgammel
Kristiansandstradisjon, og en av
de ytterst få ganger i året sørlendingene
tilsynelatende «tar heilt a`».
Tveit Union Musikkorps går fra
jernbanen, Ynglingeforeningens musikkorps
fra gamle HiA, og
Veterankorpset «Guttene kommer»
trasker fra Slottet, alle har avmarsj
22:30, og møtes på
Retranchementet, populært kalt
Tresse.
Viktig melding fra 17.mai komiteen:
alle deltakere må være forsiktige og
løping inn i «musikken» må ikke forekomme!
Hjelpe meg, hvordan skal
dette gå? Man lenker seg visstnok
sammen og løper arm i arm så fort
beina kan bære en og enda litt til,
rundt, mellom, foran og bak de arme
musikkantene som skal lose hele
gjengen vel fram, hvor fyrverkeri og
gla´jazz venter. Det glade vanvidd
holder på til midnatt og vel så det, og
ender tradisjon tro med gamle sørlandsviser
og gauling langt inn i de
sene nattetimer, akkompagnert av
Rabbersvingen jazzorkester.
Da gjenstår det bare å gratulere
med dagen og ønske lykke til i jungelen
av taler, barnegråt, tog og trommer.
April 2002
Blæsen
blåser i vei,
her i fontena
på Torget.
Med forebehold om endringer. Mer
utfyllende og fortløpende oppdatering
av 17. maiprogrammet finnes på
10
Unikum

i Kristiansand
Trommer, treblås og messing i herlig harmoni.Det er 17. mai på Torget i Kristiansand.
Norske flagg og russ «dagen derpå» hører med.
Kvinner i Aust-
Agder bunader
svinser og svanser.
April 2002
Unikum
11

Kunstnerspiren I
Ingrid Holmboe Høibo (20) har snart gjort seg ferdig med
grunnfag kunst og håndverk på HiA. Under by:Larm åpnet
hun ei utstilling med bildene sine i Heimen på Vaskeriet, og
fra 1. juli kommer mer av kunsten hennes til å fange oppmerksomheten
til besøkende på Frk.Larsen.
Mai 2002
Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe og Mari Utstrand Sten
Ingrid begynte tidlig å spire som kunstner hjemme på Sand
i Ryfylket. For å få spiren til å vokse flyttet hun inn til
Stavanger for å gå på formgivingsfag. Etter endt videregående
så Ingrid for seg Italia som sitt nye blomsterbed. Hun
bestemte seg for å prøve lykken som frivillighetsarbeider i
et prosjekt som heter SUAK. Men dessverre gikk det hele i
vasken og Ingrid ble tatt under vingen av Samordna opptak
og begynte på HiA i stedet. Man skulle tro at det ville bli en
stor nedtur å komme til Kristiansand når man egentlig hadde
planlagt Italia, men ikke for Ingrid.
- Jeg trives sinnsykt godt! Og det er vel mye takket
være at jeg fikk et bra nettverk ganske kjapt etter at jeg
kom hit. For det første flyttet jeg inn på studenthjemmet
«Såpa», så møtte jeg mange hyggelige mennesker i klassen,
og så begynte jeg å jobbe på Vaskeriet. Da traff jeg
mange forskjellige mennesker i ulike miljøer og det ble
gøy!
- Hva med selve studiet?
- Jeg synes det er et godt miljø for videre utvikling, og vi
står ganske fritt i arbeidet vårt utover de obligatoriske oppgavene.
Ellers er jeg godt fornøyd med lærerne våre.
Tidligere erfaring
Bortsett fra at Ingrid har holdt på mye privat, har hun også
hatt utstilling på «Fargeriet» på Sand, hun solgte egne tegninger
på Kolbeinstveit (et museumstun under
12
Unikum

grid
Ingrid jobber med skulpturer til utstillinga på Frk. Larsen
Ryfylkemuseet) en sommer og hun hadde fem bilder på
den juryerte Ryfylkeutstillinga høsten 2000. I høst begynte
hun på HiA for å lære mer om kunst som uttrykksmåte, og
uten å ha sett alt hun har produsert, kan man likevel forstå
at hun har fått mye igjen for dette året.
Og nå er hun altså aktuell her i Kristiansand. I skrivende
stund har hun allerede fått solgt alle bildene (unntatt to)
som hang i Heimen. Det er litt moro å vite at to av disse nå
pryder veggen hjemme hos Dagfinn Lyngbø! Ingrid er nå i
full gang med å lage nytt materiale til utstillinga hun skal ha
på Frk.Larsen. - Til neste utstilling vil jeg vise flere uttrykk,
ikke bare malerier men også skulpturer, krukker og trykk.
Kommunikasjon
- Hva vil du med kunsten?
- Jeg vil kommunisere med folk. Jeg er ikke så flink til å
uttrykke meg med ord, og finner gjerne ikke ord for alt jeg
vil si. Det er gøy å stille ut arbeidene mine i nærmiljøet fordi
da er det lettere å få respons. Det er veldig viktig for
meg å vite hva kunsten min sier til folk, og alle ser jo ulike
ting i arbeidene. De som ser bildene
ser jo også meg, derfor er det viktig for meg å være tilstede
slik at folk kan spørre meg hvis det er noe de lurer
på eller om det er noe de vil diskutere. Jeg er opptatt av å
nå ut til folk flest, og ikke bare de som er i kunstnermiljøet.
Derfor er det idéelt for meg å stille ut på barer og kaféer
der alle ferdes.
- Hva gjør du neste år, Ingrid?
- Jeg må dessverre flytte fordi det ikke er noe å bygge
videre på for meg her. For å få litt nye impulser kunne jeg
godt tenkt meg å reise til utlandet. Da har jeg tenkt på
England eller Danmark.
Når jeg ser kunsten til Ingrid får jeg et positivt inntrykk,
og bildene hennes appellerer veldig til meg. Håper kunstnerspiren
Ingrid vokser seg til en staude med mange vakre
blomster som vi kan beundre i årene som kommer.
Mai 2002
Unikum
13

Stand-up
– vi sitter ned med Dag
Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Lars Rasdal
Mai 2002
Vi befinner oss på Vaskeriet en fredagskveld
i april. Dørene åpnet for ti
minutter siden. Det er allerede fullt
nede foran hovedscenen, oppe på galleriet
begynner det også å bli folksomt.
For tredje kveld på rad kjører
Dagfinn Lyngbø sitt stand-up show
Daffa i Kristiansand.
På bare noen få år har stand-up
blitt en av de største formene for
live-underholdning, også her hjemme
i Norge. Vi betaler gladelig prisen
for en konsert for å se én enslig
person stå på scenen og vitse i
en time eller to. Hva er det som har
gjort dette fenomenet så utrolig
poulært? I løpet av en kveld på
Vaskeriet skal jeg prøve å finne ut
av dette.
En drøy time etter at dørene
åpner, og folk har rukket å få varmet
opp med en pils eller tre, entrer
Dagfinn Lyngbø scenen. Det vil
si Daffa entrer scenen. En levning
fra åtti-tallet i AC/DC t-skjorte og
langt, rufsete hår. Det mye omtalte
begrepet ”harry” er langt fra dekkende.
Fyren begynner å prate. Og
prater. Og prater.
Det går sjeldent ett minutt mellom
hver latterkule hos publikum. I
nærmere nitti minutter klarer denne
figuren å holde på publikums oppmerksomhet,
uten at man går lei.
Dagfinn vil kopiere seg selv...
Det største problemet er vel heller
magesmertene som gjør seg gjeldende
etter at man har vridd seg på stolen av latter lengre
enn de stakkars magemusklene er vant til.
Nivået på humoren skifter stadig. I løpet av ett og samme
show kan Daffa få oss til å le av alt fra dårlige erfaringer
fra one-night-stands, til konflikten i Midt-Østen. Uten at
humoren blir plump eller smakløs. Hvordan får han det til?
Det er i en slik situasjon det lønner seg å være Unikummedarbeider.
Da er det nemlig bare å spørre ham.
Lett tilgjengelig
– Stand-up har på en måte blitt arbeiderklassens underholdning,
mener Lyngbø, som trekker en parallell mellom
dagens stand-up komikere og historiefortellere slik vi kjenner
de fra gamledager. Den typen humor som presenteres
på stand-up er lett tilgjengelig, og gjenkjennelsensfaktoren
bør være høy. Han mener at stand-up er den desidert beste
form for underholdning vi har, og at fenomenet så visst
er kommet for å bli. Kanskje ikke så rart ettersom det faktisk
er levebrødet sitt artisten snakker om.
Miljøet er åpent, og det kommer stadig nye komikerspirer
til, selv om man må til Oslo dersom man har lyst til å utvikle
et eventuelt stand-up talent videre. Det viktigste er å
holde tempoet oppe, dersom man skal lykkes: i løpet av tre
minutter bør man ha kommet med mellom ti og tjue poeng.
Når et show gjerne varer i rundt nitti minutter, sier det seg
selv at stand-up er krevende.
Hvor går streken
Debatter om hva det er lov til å spøke med eller ei, avløser
hverandre til stadighet. Det politisk korrekte strekker seg
helt til hva man bør le av og hva man bør holde seg for god
til, om det er kongefamilien man slår en vits for mye om på
TV, eller det gjelder tekstmeldinger som man mener går
langt over streken.
14
Unikum

finn Lyngbø
...og slik
drikker han
Øl og vin blir fin.
Vin og øl blir krøll.
Dette er regler de fleste kjenner til.
Men gjennom flere år på turné rundt i landet
har jeg laget en grundigere analyse.
Øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl og
vin blir fin.
Vin, vin, vin, vin, vin og øl, øl og vin blir fin.
Øl, vin og shot blir flott.
Øl, vin, sprit og drinker med paraply blir
spy.
Øl, vin, sprit, heroin blir fin.
Jeg spurte Dagfinn Lyngbø om hvor denne berømte streken
går?
– Det er stor forskjell på humor privat og humor på en
scene, svarer han. Privat kjenner man stort sett mottagerene
så godt, at man automatisk vet hvilke tema som er følsomme,
og kan styre unna. På en scene foran et nytt publikum
må man være mer forsiktig. Allikevel står man jo foran
et publikum som har valgt å komme, og som gjerne vet litt
om hva de går til.
Alle tema kan spøkes med, mener han, men understreker
at når han tar opp følsomme tema som bombinga av
Afghanistan eller konflikten i Midtøsten, er det ikke selve
konfliktene som skal latterliggjøres, men uvitenheten rundt
disse.
”Daffa”, Dagfinns alterego, er jo nettopp en personifisering
av uvitenhet på alle områder: homofobien gjør seg gjeldende
fra første øyeblikk, og fremmedord blir litt for vanskelig
for gartneren fra Askøy utenfor Bergen. Målet
med ”Daffa”, er at alle kan kjenne seg litt igjen, man ler i
bunn og grunn av seg selv, og ikke minst av ”alle de andre”,
alle man kjenner som har litt flere fordommer enn man selv
vil vedgå .
Aldri studert
Studenter er i følge Dagfinn Lyngbø et svært takknemlig publikum.
Lyngbø har aldri selv vært student, men registrer jo
at studenter gjerne har lest litt, og er oppdatert på hva som
skjer i nyhetsbildet generelt. Det kan være en fordel hos publikum
når man driver samfunnssatire som Dagfinn.
Så er da også studentene takknemlige for at det finnes
stand-up’ere som Dagfinn som kan få oss til å glemme eksamensangst
og lesesaler for en kveld i ny og ne!
Øl, vin, sprit, heroin, kokain og amfetamin
blir litt hyper, men stort sett fin
.
Øl, sprit, sprit og hetvin, stygg dame blir grise
- fin.
Øl, vin, sprit, heroin og dispril blir homofil.
Drikkeregler for kvinner:
Øl og vin blir grin.
Vin og øl blir grin og krøll.
Øl, vin, sprit, heroin, kokain blir rimelig hysterisk
men fin.
Øl, vin og globoid blir gravid.
Øl, vin, vin, vin, en gratis drink blir stort sett
alenemor.
VIKTIG:
En måned med øl, vin, sprit, heroin og konjakk
blir blakk….
Mai 2002
Unikum
15

Helt oppslukt av flukt
Hans hjerne er travelt opptatt av en ting; tingen heter Ingen Ting.
Klokken er fire på ettermiddagen og hjernen har fremdeles
ikke vist noe tegn til fornuftig tankvirksomhet. En boulevard
av ubehag og tankemessige kortslutninger fosser gjennom
hodet. Med svette håndflater og galopperende hjerteslag
gjør jeg et siste forsøk på å gripe dagen - men det eneste
jeg greier å gripe er fjernkontrollen. Åndeløsheten har startet
sin flukt fra Angsten.
Trygt forskanset i en stressless, på et kjøkken, har jeg
en underlig følelse av å bedrive ekstremsport. For hver
time som går kjenner jeg adrenalinet stige og det hele kuliminerer
i en søvnløs natt. Neste dag tør jeg ikke sitte. En
som er på flukt har ikke tid til den slags.
Jeg befinner meg løpende på et roterende bånd, og jeg
undres; løper jeg fordi jeg er redd, eller er jeg redd fordi jeg
løper?.Jeg setter opp farten, tankene raser i hodet, pensum
kommer stykkvis og delt, ingen linjer, alt flyter - livredd
og svimmel hopper jeg av den roterende karusellen.
Manisk diggresiv holder jeg det gående med alskens
snakk og ungdommelig fjanteri, alvoret har enda ikke innhentet
meg, men jeg begynner å få litt vondt for å le.
Angsten stirrer meg i hvitøyet og foreslår middag; syv retter
sukker glir rett ned. Da blodsukkeret har normalisert
seg, drister jeg meg frempå og forsøker å sette ting i en
større sammenheng; hva betyr egentlig en eksamen, jeg
kommer jo ikke levende fra det uansett? Disse tankene
gjør meg riktig svimmel - plutselig har hele min eksistens
blitt totalt meningsløs. Dagen renner ut i et følelsesmessig
inferno. Om natten drømmer jeg om klovnen som tidligere i
semesteret hadde fortalt om studieteknikk (ja du lo nok
hånlig du også). Med et smil om munnen våkner jeg til deilige
alfabølger og forfriskende tankekart. Med frakken full
av frykt, håp og vrangforestillinger løper jeg til byen, hvor
jeg rasker med meg tusjer, skisseblokker og en haug
CD’er. Hei og hå som jeg gleder meg til å sette i gang.
Men hjemme er det andre arbeidsoppgaver som venter
meg ; jeg har jo lest at det er viktig å ha det ryddig og ordentlig
rundt seg mens man arbeider, og her trengs det vitterlig
en skikkelig vårrengjøring.
Tiden går – det blir midnatt og jeg er fremdeles travelt
opptatt med mine småborgerlige sysler, men da takvasken
er vel overstått, setter jeg meg endelig ned; klokken er to
og nå skal det Gud hjelpe meg leses. Jeg er på høyden;
panfløytemusikken gjaller i veggene, tusjene farer som
prosjektiler over skisseblokken; rødt og blått, oransje og lilla,
og selvfølgelig grønt; den beroligende fargen.
Alfabølgene strømmer ut; mine to hjernehalvdeler går opp i
en symbiose av kreativitet og entusiasme - alt hva Da Vinci
gjorde blir peanøtter i forhold til mine streker, sirkler og tankemessige
innovasjoner...Men Adam var ikke lenge i
Paradis; Alarmen går; i panikk river jeg i stykker mitt livsverk
og stormer ut. Ute er det stille, ingen ild, ingen sirener,
ingen mennesker - jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte
Jeg ramler ned i stresslessen, hjernen truer ikke lenger
med å tenke; den blomstrende kreativiteten har blitt avløst
av en alarmerende apati. Jeg skrur på radioen og jammen
er det ikke gamle Alf som synger ut i natten; “du skal få en
dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifer
tel... Og da kæin du rette oppatt æille feila fra i går
Tekst og foto: Jens Marius Sæther
Mai 2002
Unikum
17

Betraktninger fra
singelverdenen
Etter tre års praksis i den herlig forvirrende
singelverden har jeg noen betraktninger
jeg gjerne vil dele med omverdenen.
Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Svein Frøysnes og Mari Utstrand Sten
April 2002
Dere som lenge har vært trygt forankret
i et fast forhold vil kanskje ikke
dra kjensel på alt jeg beskriver. Men
etter min erfaring er det mange som
befinner seg i samme situasjon som
meg, og for disse vil nok mye av dette
virke kjent. I tillegg til min egen praksis,
vil jeg supplere min kompetanse
med et uvisst antall lærerike samtaler
med frustrerte, single venninner. I lys
av dette er det særlig tre tema som
opptar meg. «Fylla har skylda»-prinsippet,
dateterskelen og stempling av
single mennesker.
«Fylla har skylda»-prinsippet
For mange av oss er Fylla et velkjent
sted. Vi kjenner vår besøkstid (i tide
og utide...), og enkelte har til og med
klippekort.
Men hva er det med dette «stedet»
som gir oss unnskyldning til å gjøre
det vi vil og lyster, for så å kunne ta
fullstendig avstand fra det dagen derpå?
Er det ikke litt urettferdig at Fylla
alltid får skylda? La meg utdype litt
hva jeg mener. Ta for eksempel
Charlies på en lørdagskveld, det er en
god illustrasjon. Der møter man fort
lettere animerte personer som tar kontakt
på ymse måter. Ute på byen tør
man endelig kommunisere med folk
man kanskje har hatt i kikkerten over
lang tid. Om det er settingen eller alkoholen
som gjør det, er vanskelig å
vite.
Jeg er langt fra et unntak å regne.
Hvor mange ganger har jeg ikke våknet
opp dagen derpå og funnet ut at
jeg faktisk snakket med mange nye
mennesker kvelden i forveien? Det er
jo hyggelig. Fullt så hyggelig er det
ikke de gangene man angrer på opplysninger
man har gitt til de personene
som ikke skulle få vite akkurat det.
Eller enda verre; de morgenene man
ikke våkner i sin egen seng, eller kanskje
man gjør det og oppdager at man
har et fremmedlegeme ved siden av
seg... På tross av en ikke ukjent fylleangst,
kan man heldigvis ty til det
kjente og velbrukte uttrykket «fylla har
skylda». Men er ikke det litt feigt?
Dateterskelen
Det er en logisk brist et sted. Min foregående
illustrasjon viser at vi helt klart
er kontaktsøkende. Men vi har veldig
vanskelig for å ta kontakt med nye
mennesker utenfor denne lørdags-settingen.
Det kan synes som at det finnes
en dateterskel spikret fast i den
Fint– men ikke alle vil ha det slik...
kollektive bevissthet. For hvorfor er
det så vanskelig å be noen ut på
date? Hvorfor kan man ikke bare gå
bort til han som fanget ens interesse i
kantina og spørre ham om telefonnummeret?
Hvorfor vente på et tegn,
kan man ikke bare ta skjea i egen
hånd og kaste seg uti det?
Jeg klarer ikke å bli enig med meg
selv om det er latskap, feighet eller
god, gammeldags blygsel. Men det er
et eller annet som står i veien for å
spørre. Jeg velger å kalle dette dateterskelen.
Det er da vitterlig ikke bare
jeg som har merket denne hindringen?
Man skulle kanskje tro at vi ikke
ønsker å komme i kontakt med nye
mennesker, men da vil jeg bare vise til
illustrasjonen av «fylla har skylda»-
prinsippet. Det er jo ironisk at vi faktisk
har lettere for å rote med fremmede
mennesker på byen, enn å spørre
gutten i kantina om han vil være med
på date! Jeg tror vi tar det for seriøst.
Seriøst på den måten at med en gang
vi bare tenker på ordet date, så ser vi
for oss sammenflettede hender, hjem-
18
Unikum

DATETERSKEL
Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen?
mekvelder og kanskje til og med skrikende
unger, og vurderer om han virkelig
er den rette. Det er jo ikke så rart
at vi ikke tør be noen ut på date hvis
vi selv tar det så høytidelig å bli bedt
ut. For hva om han svarer nei, betyr
det at han ikke kan se meg som kvinna
i hans liv? Betyr det at ingen kan?
På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre
for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så
seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen
til å bli kjent med et nytt menneske?
Stempling av single
En annen grunn til at vi har vanskelig
for å spørre noen om telefonnummeret
er kanskje frykten for å bli stempla
som desperat kontaktsøkende. Vi
single, særlig jentene, er nemlig allerede
satt i bås av det store flertall. Jeg
tror det kan skyldes en viss nevrotisk
Bridget Jones at «alle» vet at single
jenters mål er å få seg en kjæreste.
Derfor vil alle tilnærmelser som kommer
fra ei singel jente oppfattes som
et forsøk på å få kjæreste.
Hvis jeg går bort til en gutt og spør
om vi kan ta en kopp kaffe på fredag
er det store sjanser for at han vil tro at
jeg er ute etter ham som kjæreste.
Det er utenkelig at jeg kan si:
-Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke
ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli
litt bedre kjent.
Tenk om vi bare kunne blitt enige
om at en date bare er en mulighet til å
bli kjent, ikke automatisk et framtidig
forhold?
Som singel står jeg også lagelig til
for hugg fra moralens voktere. Siden
vi single er stemplet som desperate,
går man visst ut i fra at vi ligger med
den første og beste og håper at: «siden
jeg fikk han i seng, vil han sikkert
også være kjæresten min». Man tror
kanskje også at vi single ikke bryr oss
om basisregler som «mitt og ditt»?
For min del er dette bare tull, og
jeg tror alle har sine moralske grenser
og regler de prøver å leve etter. For
eksempel å respektere sine medmennesker
og ikke såre dem. Men er det
ufattelig at man kan si at man ikke vil
ha kjæreste, men likevel ønsker seg
kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen
sex) er da vitterlig et grunnleggende
behov hos mennesket, er det
ikke?
Så døm ikke dem som ikke har
kjæreste, men likevel ikke alltid sover
alene! Jeg for min del synes mer synd
på de som fornekter sitt behov for kos,
og dermed undertrykker en del av seg
selv. Behovene deres trenger seg
kanskje på i Fylla og da kan man skylde
på Fylla dagen derpå. Men ved at
man tar avstand fra det, betyr det at
man skammes over det også? Man
skal da ikke skammes over sitt behov
for kos!
For å samle trådene i disse lett forvirra
betraktningene; ikke stemple oss
single! Vi er alle mennesker med samme
grunnleggende behov! Man skal
ikke skammes over disse og man
trenger dermed ikke skylde på Fylla.
Istedet for å rote med folk på Fylla,
kan man be dem med ut på date for å
bli kjent med dem (uforpliktende kos
på date er vel også lov...).
April 2002
Unikum
19

PETIT
Procrastination
Norsk er eit fantastisk språk, og eg er til
vanleg ein ihuga motstandar av å nytte engelske
ord i norsk tale, men det stansar meg
ikkje frå å verte fascinert av enkelte ord og
uttrykk eg finn i andre tungemål, og som ikkje
let seg uttrykke på
same måten på norsk. Det
har meir med ein fascinasjon
for ordet i seg sjølv å
gjere enn noko anna. Eit
slikt ord er det engelske
procrastination, eit ord eg
for lengje sidan har kåra til
mitt engelske yndlingsord, moglegvis fordi
eg driv med det, eg procrastinate heile tida.
Og det er i desse eksamenstider eg oppdagar
at eg har procrastinated altfor mykje.
Ein kunne kanskje omsetje to procrastinate
til norsk med verbet å utsetje, men det
dekker ikkje heile tydinga til dette brukarvennlege
engelske ordet. To procrastinate
tyder noko sånt som å utsetje med vitande
og vilje fordi ein har eit urealistisk håp om
at viss ein ikkje tar fatt på den aktuelle oppgåva
med ein gong, kanskje ho forsvinn eller
gjer seg sjølv, og fordi det er så mange
«...det er i desse eksamenstider
eg oppdagar
at eg har procrastinated
altfor mykje.»
moroare ting å gjere i staden for det ein veit
ein burde ta til med. Eg kan så klart ikkje
seie alt dette kvar gong eg ynskjer å seie
procrastinate, og eg saknar ordet.
Eg har ei klår oppfatning
av at eg ikkje er det
einaste procrastinating
menneske her på skulen,
eller i landet for den
saka si skuld.
Medstudentar sine fortvilte
sukk, som dropar
av vatn på blikkplater i den monotone stillheita
på lesesalen, gjev hint om det. Det
gjer og gamle middagsrestar som ligg i boksar
i kjøleskapet, sjølvmeldinger som framleis
ligg i uopna konvoluttar på bordet,
framleis lekkjande tak som skulle vore fiksa
for to semester sidan, inhabile ministrar
som skulle vore sparka og EU-debattar som
ikkje vert teke opp att. Lista er lang, diverre.
Moglegvis er det ikkje berre meg. Kan
me tala om procrasting-nation?
Eva-Kristin Pedersen
Annonsere i
Unikum?
Få tak i studentene selv
før de kommer til byen!
Sommernummeret skal
ut til alle nye studenter
ved HiA i Kristiansand,
Grimstad og Arendal.
Neste ordinære utgave
kommer i slutten av august.
Ta kontakt!
unikum@stud.hia.no
922 21 846 (Helle)
FARGEBILDER
24 bilder
3 dager
1 time
24 bilder
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-
Topp kvalitet fra vanlige
og digitale kameraer
79,-
99,-
Vi fremkaller også APS-film på timen.
Lysbildefilm fremkalles på dagen.
Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.
Telefon:38 02 64 90

Ølbarometer
For å si det sånn, hvis du er dum
nok til å parkere bilen din i innkjørselen
til parkeringsplassen slik at ingen
andre kommer inn, så bør du kanskje
vurdere å la bilen stå i garasjen for
godt. Hørt om parkeringskultur? Eller
var det ukultur?
I det du har parkert bilen og etter
den obligatoriske kaffien (husk: automaten
lengst mot suppebaren gir
mest for pengene), og går for å parkere
ditt andre legeme på biblioteket,
så kan du kanskje ofre en liten tanke
mer sympati på dine medlesere enn
du gjorde på medbilistene. Ukultur
bringer her en høyst subjektiv liste
over ukultur man finner i selve kulturens
høyborg, biblioteket:
– mobiltelefonsamtaler
– andre samtaler
– mobiltelefoner med ringelyden
på
– jo da, vi hører godt knitringen fra
hyppig meldingsskriving også
– matpapir, vurder boks, de er
dessuten mer miljøvennlige.
– sterk parfyme
– å bli kastet ut klokken åtte, når
man endelig har kommet igang
(de foregående timene ble okkupert
av intense studier av det som måtte
befinne seg på andre siden av vinduet,
evt. mønsteret på veggen
Forvirringen er fortsatt
stor angående hvilke ølpriser
som gjelder når,
og det slett ingen enkel
oppgave å lage ølbarometer i denne
byen.
Markens har også klint til med studentrabatt,
noe som ønskes hjertelig
velkommen av byens tørste
studenter.
Med sommeren rett rundt hjørnet
kan man endelig ta seg utepilsen
på Kick, dog studentrabatten
av uforståelige grunner glimrer
med sitt fravær...
Apropos mobiltelefoner. Mobil-telefoner
som faller ut av baklomma og
ned i do er ukultur. De burde skjerpe
seg.
Apropos bibilioteket, er det ukultur
å bruke maskinene som er reservert
for boksøk til e-mail? Tja. Det er uansett
ukultur at halvparten av maskinene
som regel inntar en avvisende
holdning til deg som student, og nekter
å samarbeide. Obstanasig datamaskiner
bør innfinne seg med den
plassen de har blitt tildelt her i verden,
og slutte å yppe seg på den måten.
Apropos datamaskiner. Til tross
for sikring, om enn symbolsk, av en
viss konkurranse på IT-markedet, er
Macintosh ukultur. Pokker ta d(iss)e
maskinene!
Nå har jeg ikke flere aproposer å
komme med. Ukultur...
Forresten, siste ukultur før sommeren:
dårlig vær. God Sommer!
Eva-Kristin Pedersen
Prisene i barometeret er omregnet
til en halvliter, og gjelder lørdag
kveld. Studentprisene er merket
med stjerne.
Charlies 39,- *
Javel 40,- *
SixPence 43,-
Markens 45,-*
Vaskeriet 47,50
Paddy´s 49,-
Rederiet 49,-
Mona Lisa 55,-
Midnight 59,-
Herlig Land 60,-
Frk. Larsen 61,50
Kick 61,50
Havana 65,-
Harveys 65,-
Leopold 66,50
Tekst: Heidi T. Skjeseth • Foto: Svein Frøysnes
Mai 2002
Unikum
21

MENINGER
HiA-studenter,
leseromskultur og
mangel på sådan
Hva er det egentlig med HiA-studenter
og leserom?
Det var tirsdag morgen. Friske og
opplagte var vi klare for et siste skippertak
før eksamen. Vi bestemte oss
for å sitte på et såkalt leserom (def:
flere pulter på en rekke med skillevegg
mellom hver pult,
3.etg i B-bygget) siden vi
tenkte det var litt roligere
her enn på de store lesesalene.
Vi tok feil.
Her satt det allerede
en gutt, og etter hvert
kom også hans svært så
snakkesalige kompis. Det ligger tydelig
i ordet, at på et leserom der leser
man. Etter en time med rølpesnakk,
nevnte vi forsiktig at det kanskje var
litt vanskelig å konsentrere seg på leserommet
(=hold kjeft!) når ”støyen” lå
på kantine/vorspielnivå.
Greit nok at gutter flest
mangler ”hviskestemme”, men det får
da være grenser. Svaret vi fikk var enkelt
og greit:
– Vi var her først, så dere må innrette
dere etter oss… og i dag har vi
valgt at dette skal være et kombinert
lese/grupperom.
«Vi var her først,
så dere må
innrette dere
etter oss…»
Velkommen i spaltene!
Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om
det som skjer ved HiA og ellers i verden.
Utfordringa går til deg!
Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.
Bidrag kan sendes via e-post til Unikum:
unikum@stud.hia.no
STILLING LEDIG
Med haka på magen stotra vi fram
at vi dessverre ikke hadde sett plakaten
som IKKE hang på døra om denne
bestemmelsen. Det eneste vi beklageligvis
så, var fire ledige, adskilte
lesepulter. Så der satt vi da, ”working
nine to five trying to make a living”,
med fingrene gravd dypt
inn i øregangene og sinnet
i kok.
De godeste guttene
med vann-på-møllene
derimot, ignorerte fullstendig
våre etter hvert
så gule fingre, og bare
kvernet på om lørdagens tydeligvis
vellykkede vorspiel. Ukultur!
HiA har faktisk både kantine og
grupperom (def: bord i midten med
stoler rundt og gjerne en tavle på veggen)
som fungerer ypperlig til ovennevnte
sysler. Dersom noen skulle
lure på hvor disse er, er damene i informasjonsskranken
svært behjelpelige
med romhenvisninger. Vi ønsker
alle lykke til med eksamenslesinga!
Ingunn O. Hansen og
Aina K. Øvstetun
Fagoversetter Engelsk 2. året
Visste du at...
– HiA og Katedralskolen i
Kristiansand har den største
samlingen «beat»-kunst utenfor
USA?
– at «beat»-kunst er kunst som
springer ut fra raseopprøret og
flower power bevegelsene i
USA på 60- 70-tallet?
– Studentparlamentet har vedtatt
at studenten på HiA nå endelig
kan vise sin solidaritet?
– til tross for at flere av oss føler
vi går med underskudd på
grunn av kantina, går kantina
med underskudd den og...
– det kommer tunnel fra
Bjørndalsletta til HiA? Den skal
etter planen være ferdig i desember.
– det er
ekte utendørs
kumlokk
i korrioren
i
kjelleren
på D-blokka? Hvorfor vites
ikke...
– CB skal begynne å tappe for
Coca Cola?
– skuelystne sørlendinger har
mer å feste blikket på enn dyra i
dyreparken? De kan nemlig få
omvisning på HiA og se studentene
i levende live...
Nylig gjennoppstartet studentavis
(Unikum) søker engasjerte, positive,
sosiale, idealistiske, æressøkende medarbeidere.
Ønsker også freelancere (særlig i
Arendal og Grimstad)
Tiltredelse høsten 2002
– HiA har ansatt og skolert 15
profesjonelle omvisere?
– alle ukepassene til Quart allerede
er utsolgt? Kun dagspass
igjen!
– Sementtrappa opp til redaksjonen
nå er reparert?
Mai 2002
Unikum
23