Unikum 3 – 2002 (september)

unikumnett

nummer 3 • årgang 2 • september 2002

Sol, sommer

og studiestart...

Studentdemokrati • Beatkunst • Syden-studier


Unikum er ei uavhengig

studentavis ved

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Besøksadresse

Gimlemoen 24

Telefon: 38 14 21 95

E-post: unikum@stud.hia.no

Innhold

4

5

Kvalitetsreformen er på vei

Studentar: Engasjer dykk!

Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen

Redaksjon

Alette Marie Eldøy

Anders Bastøe

Dagrun Brox

Eva-Kristin Pedersen

Frank Asbjørn H. Nilsen

Helge J. Stautland

Ingunn H. Olsson

Line Brustad

Mari Helland

Marit Bjerke

Rune Bernhus

Signhild J. S. Samuelsen

Svein Frøysnes

Trond Kjetil Nilsen

Øystein Thorsen

Grafisk utforming

Mari Helland

Teknisk ansvarlig

Svein Frøysnes

Annonsesalg

Unikum v/ Helle I. Andersen

mobil: 922 21 846

kontor: 38 14 21 95

Trykk

Bjorvand & Skarpodde

Opplag

3000

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk,

og vil bli vurdert.

6

7

9

11

12

15

19

21

22

23

Overganger...

heart beat for the art beat

Annerledes studiestart

Norway is a special place

Ex.phil på Lesbos

Førsteinntrykk i ord og bilete

Ikke bare bar(e)

Ukultur

Meninger

Kalenderen

Forsidefoto

Mari Helland


Leder

La studentene synes!

Først vil jeg benytte sjansen til å ønske alle nye

studenter velkommen til Høgskolen! I sommer,

da jeg jobbet med spesialnummeret gikk jeg

rundt på en skole som var så godt som tom for

studenter, med unntak av noen få, flittige sommerskoledeltakere.

De nye byggene som danner

Kampus Gimlemoen fikk lov til å stå der og

se pene ut: ikke én eneste ulovlig opphengt

plakat, ikke et kaffekrus sto igjen på bordene

utenfor kantina, kort sagt: alt så rent og ryddig

ut.

Ryddig og trist. Er det en slik skole man

ønsker seg i driftstjenesten, en skole hvor studentene

knapt synes? Selvfølgelig skal vi holde

det ordentlig rundt oss, men skal det studensosiale

overleve, skal aktivitetene få utfolde seg,

er man avhengig av at vi synes. Riktignok har

det kommet opp en ny oppslagstavle, men

plassert slik at den knapt er mer synlig enn den

forrige. Prøver man å henge opp plakater med

budskap som viser at skolen vår er levende,

andre steder enn på disse bortgjemte plassene,

blir de straks revet ned. Man skulle tro skolen

har heltidsansatte som river ned alt de aktive

henger opp. Unnskyldningen er at skolen

ser så stygg ut, og at tapen lager merker.

Dessuten er ikke tanken bak de triste murveggene

at de skal lives opp med fargerike plakater,

sånn fra arkitektenes side. Er skolen ment

som et sted studentene skal få utfolde seg og

vokse, eller er tanken at arkitektene fra

Statsbygg skal bruke det til å vise seg fram? I

såfall ser jeg ingen grunn til at skolen skal betale

dyrt for et bygg studentene ikke får bruke.

Jeg oppfordrer alle studentsosialaktiviteter til sivil

ulydighet hva plakatopphenging angår, helt

til vi får oppslagstavler der studentene ser dem!

Høgskoledirektøren fortjener ros i dag. Som

kjent bygges det studentersamfunn på

Gimlemoen, og skolen har bevilget penger til

dette. Da det viste seg at et helt nytt ventilasjonsanlegg

ble nødvendig i disse lokalene, bevilget

han 1,2 millioner kroner ekstra til byggeprosjektet,

slik at man kan bygge videre slik

man først hadde planlagt, uten å kutte ned på

andre ting. I Grimstad gir man også studentene

mere plass å boltre seg på. Så vidt jeg vet,

gjenstår det bare formaliteter før de får hele

Vinkelbygget til underutvalgene der. Dette vitner

om at Høgskolen er positiv til å skape et

godt miljø på skolen,

også sosialt sett.

Til slutt vil jeg bare ønske

dere alle et godt studieår,

nyt sommeren så

lenge den varer, lesesalen

går ikke sin vei...

Fem av dei åtte beste energistudentane i Agder, som har fått stipend på 20.000

kroner. Frå venstre: Lars Haugland, Trond Usterud, Rebekka Åsa Thopmasson,

Trond Arild Reiersølmoen, Pål Henning Høgstad Thorstensen.

Fekk 160.000 i stipend

Åtte energistudentar i

Grimstad fekk 20.000

kroner kvar ved semesterstart.

Det er stipend

frå Agder Energi og

Elkem Research.

Utdelinga skjedde på opningsmarkeringa,

foran 700 medstudentar.

Eg har ikkje avgjort kva jeg

skal bruka pengane til, men ein del

går nok til å fiksa på bilen. Kanskje

blir det råd til ei reise òg, vi får sjå

etter kvart, seier Pål Henning

Høgstad Thorstensen til Ukenytt.

Han går no tredje året på

Høgskolen sitt studium i Energi og

økonomi i Grimstad.

Tre av dei andre stipendvinnarane

går på same studium som

Thorstensen, medan fire studerer

Energiteknikk. Til saman fekk dei

160.000 kroner, og alle tykte det

var ein god start på studieåret.

Det er andre året stipenda frå

Agder Energi og Elkem Research

vert delte ut. Dei går til dei beste

studentane på kvart årskull frå og

med opptaket i 2000, og det er ingen

restriksjonar på kva pengane

vert nytta til.

I utgangspunktet er dei tenkt til

å dekka heile eller delar av studentane

sine vanlege utgifter i løpet av

studieåret, seier informasjonssjef

Ragna Marie Henden i Agder

Energi. Saman med Harald Vigebo

i Elkem stod ho for utdelinga på opningsdagen

i Grimstad.

Målet med stipendordninga er å

fremja rekruttering av studentar til

høgskulen sine studier i energiteknikk

og energiøkonomi.

Dei åtte studentane som mottok

20.000 kroner kvar, er:

Trond Arild Reiersølmoen, 1. år

Energiteknikk

Lars Haugland, 1. år Energi og

økonomi

Asgeir Grøm Sæle, 2. år

Energiteknikk

Trond Usterud, 2. år Energiteknikk

Anita Myromslien, 2. år

Energiteknikk

Vidar Særsten, 2. år Energi og økonomi

Rebekka Åsa Thomasson, 2. år

Energi og økonomi

Pål Henning Høgstad Thorstensen,

2. år Energi og økonomi.

Agder universitetet

Universitetet på Sørlandet skal

heite Agder universitetet.

Spørsmålet om kva namn HiA

skal ha når skulen endrar status

til universitet, vart flittig diskutert i

vår. Dei fleste forslaga i namnedebatten

har vore knytte til

«Agder» eller «Nils Henrik Abel».

I møte 19. juni gjekk

Høgskolestyret inn for at det nye

namnet bør vere Agder universitetet.

Vedtaket inneber at høgskulen

no vil nytta Agder universitetet

aktivt i si merkevarebygging,

både mot framtidige studentar og

omverda.

HiA har som mål å søkje om

universitetsstatus innan 2005. Då

må skulen òg søkje om lov til å

nytte det nye namnet. Dette skal

avgjerast av Kongen, som i praksis

vil seia departementet.

Tekst: Mari Helland • Foto: Jan Arve Olsen

September 2002

Unikum

3


Kvalitetsreformen er på vei

Kvalitetsreformen vil

føre til radikale endringer

i høyere utdanning. Neste

år skal alt være på plass!

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes

September 2002

Ved Høgskolen i Agder vil reformen

tre i kraft for fullt neste studieår,

men studentene vil likevel merke forandringer

allerede i år.

Karen Lise Knudsen arbeider med

Kvalitetsreformen på HiA. Hun har

mange tanker og god kunnskap om

reformen.

Målet er å øke studiekvaliteten,

og få kortere studietid. Det blir billigere,

både for staten og for studentene,

sier Knudsen.

Det nye systemet skal kreve mer,

både av studenter og lærere.

Studentene skal jobbe jevnere og

mer, og lærerne må komme med flere

tilbakemeldinger til den enkelte student.

Karakterene skal settes ut fra

hva studenten har prestert i løpet av

hele året, ikke bare på eksamen. Slik

skal man unngå ”skippertaksstudenten”,

forklarer Knudsen.

Reformen skal gi studentene flere

rettigheter enn tidligere, særlig i forhold

til hva de kan kreve av oppfølging

fra lærernes side. Det er også et

poeng at studentene skal bli mer bevisste

på sine rettigheter.

Høgskolen plikter å følge opp

hver enkelt, slik at de skal få en best

mulig faglig utvikling, forteller reformarbeideren.

Blant andre nye rettigheter, er retten

til å ta deler av utdanningen sin i

utlandet, minimum ett semester.

Må tenke kreativt

I arbeidet med de nye bachelorgradene,

skal man finne fagkombinasjoner

som er rettet mot yrkeslivet.

Det er viktig at man løsriver seg

fra tradisjonell tankegang, sier

Knudsen.

Arbeidsgruppen hun sitter i, får stadig

nye forslag til bachelorgrader fra

avdelingene ved HiA.

Reformen byr på mange spennende

nye måter å tenke på, og ressursene

ved HiA er gode nok til å sette

sammen løp som er både spennende

og matnyttige, tror Knudsen.

Studentene kan sy sammen sin

egen bachelorgrad, men da må man

vise at en har en tanke og plan bak

valgene sine. Høgskolen skal godkjenne

disse studiene på forhånd.

Forsøkskaniner

Innføringen av kvalitetsreformen vil

sette sitt preg på årets studier.

I tillegg til at de nye gradene blir

Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet står bak kvalitetsreformen.

innført for nye studenter, vil årets kull

trolig bli ”forsøkskaniner” på en del

områder. Mange lærere vil nok benytte

seg av dette året til å prøve ut nye

undervisningsmetoder, sier Knudsen.

Hva er kvalitetsreformen?

Bokstavkarakterer

Med reformen følge også et nytt

karaktersystem, der man får bokstavkarakterer

(A-E). Intensjonen er at karaktersystemet

skal få en felles bruk,

slik at karaktergiving blir mindre fagavhengig

enn før. I tillegg er systemet

et ledd i internasjonaliseringen av

norsk høyere utdanning.

Tidligere har karakterskalaen blitt

brukt svært forskjellig av ulike læringsinstitusjoner

og ulike fagområder. Med

bokstavkarakterer skal det være mulig

å oppnå beste karakter A, på alle typer

studier, selv om den skal henge

høyt. I tillegg får man kun hele karakterer.

Dermed blir skalen mye mindre

finmasket, sier Knudsen.

Den kontinuerlige evalueringen

gjør at man må regne med obligatoriske

innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver

og lignende i løpet av året på

de fleste studier. Disse vil telle inn på

den endelige karakteren.

Fremtiden

Studenter som er midt i studieløpet,

skal få fullføre den graden de har

begynt på, innen rimelig tid. For

cand.mag er grensen 2005, mens hovedfag

får man fullføre til og med

2007.

Den nye karaktersettingen vil gjelde

for alle fra og med høsten 2003.

Ingen karakterer blir konvertert, men

man får vitnemål med både tall- og

bokstavkarakterer.

§ Nye grader: Bachelor (3år) og Master (2-årig påbygning)

§ Nytt karaktersystem: A-E er bestått, F er stryk

§ Nye evalueringsmetoder: Arbeid i løpet av året teller.

§ Ekstern sensor vil benyttes på andre måter enn nå.

§ Studieåret utvides, og heltidsstudenten skal tilbake.

§ Lånekassen setter opp stipendandelen for de som består eksamen

ved hjelp av et konverteringsstipend.

4

Unikum


Leiar Karoline Slettebø i Studentorganisasjonen:

Studentar: Engasjer dykk!

Karoline Slettebø skulle

ønskje fleire ville stille

til val til styrer og

Studentparlamentet ved

HiA. Studentane har

betre sjansar til å påverka

enn dei trur, seier ho.

I løpet av haustsemesteret skal det

gjennomførast val til

Studentparlamentet og dei ulike avdelings-

og instituttstyra ved Høgskolen i

Agder. Valoppslutnaden dei siste åra

har vore dårleg. Særs dårleg. Ved enkelte

avdelingar har deltakinga vore

nede i éin prosent.

Dette omfattar både det å stilla til

val, å røysta og ikkje minst å bruka

styrer og parlament.

Eg trur den låge deltakinga kjem

av at studentane er dårleg informerte.

Dei veit ikkje kor mykje akkurat deira

røyst har å seia for å få ein betre kvardag

på HiA, seier Slettebø.

Sjansen for å endra noko er mykje

større viss ein vender seg til eit

styre der det sit studentar enn dersom

ein prøver å ordna opp på eiga hand,

meiner ho.

Pålagt ved lov

Høgskolen i Agder er, på line med

andre høgskular i landet, pålagt å ha

så og så mange studentar i dei ulike

styra på institusjonen.

HiA har eit Studentparlament.

Her sit 16 studentar. Dei same studentane

sit i avdelingsstyra på avdelinga

si, til dømes Avdeling for økonomi

og samfunnsfag, opplyser

Slettebø.

Det sit òg studentar i styra på nivået

under avdelingane; dei ulike institutta.

Desse kan vera dei same som

sit i avdelingsstyra.

Studentar som ynskjer å stilla til

val, vender seg til den ansvarlege på

si avdeling, eller kontaktar

Studentorganisasjonen i Agder (STA).

Per i dag er det regelen «har du lyst

får du lov» som gjeld, på grunn av så

laber interesse.

Studentparlamentet tek opp aktuelle

saker frå avdelingane og røystar

over dei. I tillegg er det dei som vel representantar

til andre organ ved høgskulen,

til dømes høgskulestyret og

høgskulerådet. Desse studentane er

på førehand intervjua og vurderte av

STA, forklarer studentorganisasjonsleiaren.

Parlamentsvalet er vanlegvis i slutten

av oktober. Slettebø varslar at

Her skal studentane representerast:

* Avdelingsstyra 8 styre med to studentar i kvart

* Studentparlamentet sett saman av studentrepresentantane i avdelingsstyra,

totalt 16 studentar.

Studentparlamentet vel representantar til ei rekkje styre og organ, blant

andre:

Styret for Høgskolen i Agder: (2 studentar), Høgskolerådet: (4 studentar),

Bibliotekstyret, Styret for Sørbok, Skikkethetsnemnda,

Studentorganisasjonen (STA).

Leiar i Studentorganisasjonen i Agder, Karoline Slettebø, etterlyser eit større studentpolitisk

engasjement på HiA.

STA kjem til å vera aktive med vervekampanje

i førekant. Ho understreker

at det å stilla til val er ein hundre prosent

frivillig sak.

Prestisje

Etter Karoline Slettebø si oppfatting,

er høgskulestyret det gjevaste

styret å sitja i. Her skal det inn to studentar.

Desse tek avgjerdsler saman

med toppane ved høgskulen, blant

andre rektor Ernst Håkon Jahr, og tre

eksterne representantar oppnemnt av

Departementet. Studentane sit der eitt

år.

Å sitja i det øvste styret for

Høgskolen i Agder er ei svært ansvarsfull

oppgåve. Men eg trur det er

veldig lærerikt ein gjer seg mange

nyttige erfaringar. Ein treng ikkje vera

redd for å ikkje ha peiling på kva ein

røystar over, for dei som sit der får ein

personleg kontakt dei kan rådføra seg

med. Dessutan; å ha på CV’en at du

har vore medlem av høgskulestyret

ser bra ut. Det er noko framtidige arbeidsgjevarar

legg merke til, avsluttar

Karoline Slettebø.

Tekst og foto: Helge J. Stautland

September 2002

Unikum

5


Overganger...

studentpresten har ordet

Katten vår ble mor for første

gang i mai. Litt av en overgang!

Selv har jeg vært erklært ”hundemenneske”

i alle år. Derfor har familiens labrador

stått mitt hjerte mye nærmere, enn husets

katt. Men jeg må innrømme at jeg har

fått en ny fasinasjon for katter. Sofie, som

pus heter, har vært så flink! Hun taklet fødselen

og morsrollen fortreffelig. Og hennes

pedagogiske virksomhet overfor sine to viltre

små i løpet av sommeren har vært eksemplarisk.

Men nå er det slutt.

Tiden var moden for kattungene til å

flytte hjemmenifra. De har fått nye tilværelser

som gårdskatter og har trolig spennende

opplevelser og oppdagelser hver

dag.

Jeg grudde meg virkelig til adskillelsen,

på vegne av kattemor. Det var ikke noe

vanskelig å identifisere seg med henne.

Denne overgangen måtte da virkelig smerte!?

Ja, hun ble litt urolig da hun oppdaget at

de var borte.

Hun lette litt. Mjauet. Kom fortsatt inn

med en mus som hun ville overlate til ungenes

opplæring i jakt…

Men nå har hun falt til ro, og det ser ut

som hun vet å sette pris på å ha gjenvunnet

sin frihet.

Dette får være nok om overganger i et

katteliv.

Men det finnes mange slags overganger.

Ikke minst i et menneskelig.

Noen er ubetinget gode. Andre er kanskje

litt mer spennende enn det man tror

man kan takle.

Noen er triste og vanskelige. Likevel, i

en overgangsfase finnes det som regel

uante muligheter.

Èn overgang er å bli student for første

gang. Eller det kan være å bytte studiested.

Forlate familie, venner og nettverk.

Alt dette er ofte både spennende og

lystbetont. Uante muligheter ligger der med

hensyn til nye vennskap og miljø. Men det

kan også være krevende.

Noen går høsten i møte med så mange

forandringer og nye begynnelser at det blir

litt for mye av det gode. Det er ikke alle

oppbrudd som er enkle.

Det er ikke alltid man begynner på noe

nytt med haugevis av entusiasme og pågangsmot.

Det kan være litt av en overgang

å starte på nye studier. Du kan kanskje

finne et nytt sted å bo.

Du skal bli kjent med nye mennesker.

Du skal oppsøke nye sammenhenger. Ei

student som var i ferd med å flytte til et nytt

studiested sa engang til meg: ”Jeg gleder

meg. Men jeg vet det blir slitsomt også. Nå

må jeg jo nærmest gå rundt å smile og virke

utadvendt konstant i noen uker for å

markedsføre meg selv! ” Det er sannelig

ikke greit ”å skulle markedsføre seg selv”

til enhver tid. Hvem orker det?

Kanskje det er litt lurt da å si til seg selv

at du på ingen måte er alene om den følelsen.

Alle har en sårbarhet. Vi har bare ulike

beskyttelsesstrategier. Et smil kan være en

invitasjon og en døråpner- noen ganger er

det kanskje også en beskyttelsesmaske?

Kanskje er det greit å tenke litt på det,

når alle andre virker så veldig veltilpassede

og i vinden?

Det kan ta tid å bygge nye, gode, trygge

relasjoner. Men sats på det! By litt på deg

selv.

Men få ikke panikk om ting tar litt tid. Du

er ikke alene om den følelsen heller.

Som regel er det en overgang.

Hilde M. Nordhagen

Studentprest v. HIA

Noen ganger kan det også være godt å

snakke med noen som er litt utenfor ens

daglige omgangskrets og som har taushetsplikt.

Det er blant annet derfor studentpresttjenesten

er her. Velkommen til å ta

kontakt.

ANNONSE

HIPPO


Wenneslandsamlinga

heart beat for the art beat

Har du lagt merke til den

spesielle kunsten som

heng på Kampus

Gimlemoen?

HiA og Kristiansand Katedralskole

har tilsaman den største samlinga av

Beat-kunst i verda. Dette er samlinga

som kunne ha vore San Fransiscos

største turistmagnet, men som dei ikkje

ville ha før det var for seint!

Legen Reidar Wennesland (1908

1985) vart født i Kristiansand, men

levde storparten av livet sitt i San

Fransisco. Han vart kunstinteressert

alt i gymnastida, og då han slo seg

ned i San Fransisco i 1947, kom han i

kontakt med kunstmiljøet i byen, beatnikarane.

San Francisco var arnestad for

beat-rørsla før hippiane sette preg på

byen. Beat-diktarane og biletkunstnarane

var dei første som tok til orde

mot materialismen og åndsfattigdommen

i USA i etterkrigsåra. Dei protesterte

mot kappvæpninga, atomprøvesprengingene,

hykleri i det amerikanske

samfunnet og senator Mc

Carthys hekseprosessar mot kommunistane.

Klengenamnet beatnik fekk

dei av journalisten Herb Caen då

Sovjet skaut opp den første satellitten,

Sputnik.

Søppel i kunst

Mange av beat-kunstnarane levde

eit hardt liv med ulike stimulansar og

mange døydde unge. Dei var fattige

og hadde i mange tilfelle ikkje råd til å

kjøpe fargar og anna materiell, men

dei eksperimenterte friskt: raska med

seg papir som skulle makulerast frå

trykkeria i byen, brukte skrot og søppel

i arbeida sine og vatna ut målinga.

Dei fattige beat-kunstnarane var

pasientar hos doktor Reidar

Wennesland, og nokre av dei fattige

kunstnarane budde hos han i periodar.

Wennesland tok gjerne imot

kunst som betaling, både for medisinsk

hjelp o som husleige. Dessutan

kjøpte han det han lika, og det hauga

seg opp med kunst som det var lite interesse

for i samtida.

Stor gåve

På 1970-talet gav Wennesland bort

store delar av samlinga si til Agder

Distrikshøgskole (no HiA) og

Kristiansand Katedralskole. Tilbodet

gjekk visstnok først til San Fransico

by, som ikkje var interesserte, truleg

fordi dei såg på samlinga som verdilaus.

Det blir sagt at Reidar

Wennesland heller ville ha

samlinga si på skuleveggar

der ungdom kunne få sjå ho,

enn at kunsten støva ned på

galleri.

Fleire i San Fransisco har sagt at

om byen hadde teke imot det dei i si

tid såg på som verdilaus kunst, hadde

Wennesland-samlinga truleg vore ein

av dei største turist-attraksjonane i

byen. No kan dei berre angre...

Mykje å sjå

HIA sin del av samlinga er plassert

rundt om på Kampus Gimlemoen.

Kunsten, som er bilete og skulpturar,

er absolutt verdt ein kikk! Skulle behovet

for å gjere noko anna enn å sitja

på lesesalen bli stort (eller berre litt

stort, kanskje?), anbefaler Unikum ei

lita runde for å sjå samlinga som vekkjer

glede, undring og kanskje litt sinne

i nokon og einkvar!

Tekst: Signhild Stave Samuelsen • Foto: Anders Bastøe

Vil du lesa meir om samlinga?

Sjekk ut

www.wenneslandsamlingen.com/

www.dagogtid.no/arkiv/1998/17/bo

km2

www.dagsavisen.no/kultur/kunst/20

02/06/662926.shtml

September 2002

Unikum

7


ANNONSE

NEXTGENTEL


Studieturen før skolestart

ble kanskje den beste

uken i hele sommerferien.

Nesten 70 nye venner,

vår første klassefest og

herlige skjærgårdsopplevelser.

Skyfri himmel, 20 grader i vannet,

bading, seiling og beachvolley er stikkord

for mange studenters ferie. For

grunnfagsstudentene på idrett passer

disse ordene også på årets første studietur,

til Haraldvigen leirskole.

En uke før ordinær studiestart, var

det oppmøte på

Kongshavn brygge.

Værprofetene

spådde slutten på

sommeren, så

det virket lite fristende

å tilbringe

en uke ved havet

i regnvær, før alle

andre skulle begynne

på skolen.

Turen markerte

starten på vårt

studium og inneholdt

mange av

de samme elementene som resten av

studentene fikk på Kampus; studieinformasjon,

bli-kjent-aktiviteter, opprop

og mye mer. Men vår tur var annerledes,

og bedre.

Skilte oss ut

Nedlessede idrettsstudenter skilte

seg ut på rutebussen til bryggen. Vi

samlet oss og pratet om forventninger.

Fra Kongshavn brygge gikk turen ut til

En seiler skal sitte på kne, trimme seil, snu mot vinden, men aller mest nyte skjærgården.

Annerledes studiestart

Haraldvigen leirskole. Leirskolen er

meget ettertraktet og er fullbooket

mange år fremover (hvis det er ønsker

om spesielle uker, kan det

være fullt frem til 2009!). Vel fremme

på leireskolen lå forholdene

endelig godt til rette for at vi skulle

bli kjent med hverandre.

Hei igjen

Som det seg hør og bør når

idrettsutøvere samles var det stor

aktivitet på volleyballbanen og heftig

diskusjon rundt fotball. Dessuten ble

det mye ”Hva heter du?”, ”Hvor kommer

du fra?”, ”Hvilken idrett driver du

med?”, ”Hva var det du het igjen?”.

Men etter å ha hilst på 50-60 stykker,

og sikkert

hilst på mange

flere ganger,

ble vi bedre og

bedre kjent, og

andre egenskaper

og kvaliteter

kom

frem. For eksempel

gitarspilling,

sang

og volleyballferdigheter.

Studiestart

inneholder også vanligvis en klassefest

eller tre, og siden det var flere lokalkjente

på turen, ble det kjøpt inn øl

og det som verre var, slik at vår(e) første

klassefest(er) var et faktum.

Det ble mange volleyballkamper i løpet av uka.

En kjølig overnattingstur.

Spis opp maten

Turen er også et kurs fra pensum,

og passer fint for lærere som sikkert

skal ta med seg klasser på leirskole.

For å gi oss et innblikk i dette ble vi

satt inn i situasjonen til elever på leirskolen:

”Det er bedre å ta til seg mat

flere ganger, for jeg hater å kaste

mat”.”Og til dessert i dag har vi et eple

til hver. For de som bare vil ha et

halvt, kan vi dele det for dere”. ”Jeg

sier det igjen; ikke ta til dere mer mat

enn dere orker å spise”. Dette ble litt

komisk etter hvert, men det er sikkert

uvant å forholde seg til høgskolestudenter

når de har 6.7. klassinger de

51 andre ukene i året…

Det var likevel denne leirskolerammen

som gjorde denne turen til det

den var; for på en leirskole er det to

økter hver dag og denne turen var

ikke noe unntak; seiling, kano, kajakk,

tur med motorbåt, livredning med innlagt

svømmetur +++.

De dårlige værmeldingene ble gjort

til skamme og turen ble en virkelig

minneverdig ferie med solbrente neser

(og ansikt, armer og bein) og nye venner.

Vellykket kameratredning

Unikum Tekst: Øystein Thorsen • Foto: Privat

September 2002

9


ANNONSE

NSB


Valentina Colò (22) from Italy, Abbas Momin (23) from the USA, Ingrid Cavé (22), Jof Loff (26) and Chloe Moei (20) from France.

Norway is a special place

Agder College is technologically

savvy and

Norwegians are attractive.

But they don’t pick

up their trash. The international

students at HIA

like the new campus at

Gimlemoen and are excited

to start their semester

abroad.

Abbas Momin (23) from Kennesaw,

Georgia, USA, Valentina Coló (22)

from Bologna, Italy and Ingrid Cavé

(22) from Saumur, France are three

out of a total of 110 students from 21

countries around the world that attend

classes at Agder College this semester.

Why did you apply for Agder

College?

Valentina: It was a great opportunity.

I couldn’t miss it. Norway is a different

country. In Italy we don’t have a

campus, it’s spread out around the

whole city.

Ingrid: I was planning to go to

Canada, but they didn’t have the classes

I needed. Norway is a special place,

so I chose Norway.

Abbas: Everybody goes to Spain,

France or Germany. I wanted something

different. Everything fell into place

and I think it was destiny that I

came to Norway.

What’s your first impression of

the college?

Ingrid: It’s very beautiful, very good.

Abbas: It’s very technologically savvy.

They have computers with Internet

all over.

Valentina: There are a lot of PC´s

all over campus. We don’t have so

many in Italy. In Italy there is also a

distance between the teacher and the

student. I haven’t been here long

enough yet, but I think it’s more personal

here.

What’s different here compared

to your college back home?

Valentina: The organization here, it

is all very well organized. I can’t say

more, because my classes haven’t

started yet. Everybody speak English

here.

Abbas: It’s smaller than my university

(University of Georgia), but that’s

not entirely a bad thing. It gets

more personal here. In a big university

it is more difficult to meet people.

How do you finance your stay

here and your studies?

Ingrid: The region my university is

in support me, and also my family.

Valentina: The EU and my university

give me 200 Euros a month, but

that’s not even enough to cover my living

expenses.

Abbas: I’ve got a few scholarships.

I also worked really hard this summer

to get some spending money.

Have you made any friends here

yet?

Valentina: Mainly other international

students.(And the other two

agree.)

Ingrid: We did the race last

Saturday, and there we got to meet

some Norwegian students that invited

us to a barbeque.

What are your plans for the future?

Valentina: You’ve got me there!

(Laughs.) I want to travel the world, I

want to work for a Non-governmental

organization, but I want to see as

much of the world as possible. I am

confused still, but I have time.

Abbas: I want to work as a CEO in

a multimillion-dollar corporation!

Ingrid: I want to travel as much as

possible. I would like to work in a communication

agency. I’m not sure, that’s

my problem.

What do you like and dislike

about Norwegians?

Ingrid: I was surprised. I thought

Norwegians were more respectful, but

they leave all their trash around on

the grass after lunch.

Abbas: I think Norwegians are very

attractive. Most all of them are physically

fit and nicely dressed. They’re

fashionable. Some of them, and especially

the older crowd, seem to be fearful

of strangers. Another thing I’ve

noticed is that there are bikes everywhere.

I have never seen so many bikes!!!

Tekst og foto: Ingunn H. Olsson

September 2002

Unikum

11


Ex.phil. på Lesbos

HiAs greske utpost

Hver juli i over ti år har HiA sendt rundt 50

studenter til sol og varme i fire uker, for å ta

examen philosophicum i filosofiens eget hjemland,

nærmere bestemt på den greske øya

Lesbos.

Unikums medarbeidere prøver som kjent å få

med seg alt som skjer i HiA-regi, så selvfølgelig

har vi også vært på klosteret Metochi for å få

med oss edelstenen blant skolens mange gullkantede

studietilbud.

Ex.phil-kullet som tilbrakte sommeren med stud

Juni 2002. 48 reisesugne studenter sliter seg gjennom to

uker med forelesninger i høstlige omgivelser på

Gimlemoen i Kristiansand. Hele kurset skal nemlig gjennomgåes

på seks uker, to av dem tas i Kristiansand, før vi

reiser ned til Hellas for de fire siste. De to ukene hjemme

var tunge, la gå, men vi øynet håp.

Sent en lørdags kveld satt vi oss på bussen til Oslo, for

så å fly videre via København til Athen. Nå er det sånn at

grekere ikke er verdens mest effektive folkeslag, det kan vi

med sikkerhet slå fast etter å ha flydd tur-retur med

Olympic Airlines. Turen var en lidelse og en sann tålmodighetsprøve.

Det overtallige mannskapet, som for øvrig burde

vært på smilekurs, var mer i veien enn til hjelp for hverandre,

og vi kan takke Zevs for at det ikke stod likedan til i

cockpiten. Det kan det ikke ha gjort, siden vi kom frem til

Athen i god tid og behold.

Rasten i Athen, på hotell, som en myk overgang til spartansk

klosterliv, inkluderte omvisning på Akropolis med hav

vi kan kalle et sterkt filosofisk tilsnitt. Ettersom vi var der i

studieøyemed, kunne vi nesten koste på oss en liten tanke

om at vi ikke var fullt så plagsomme som resten av turistbermen.

Vi ble faktisk tatt for å være arkeologistudenter et

par ganger.

Mindre turistifisert

Ettersom Athen har det med å bli god og varm i juli, var

det godt å komme ut til Lesbos, hvor det er langt luftigere

og dessuten rikelig tilgang til det helt essensielle strandlivet.

Hvis du ikke har hørt Lesbos før, til tross for mange

planlagte og/eller gjennomførte øyhoppingsturer, så er ikke

det så rart. Svært få, om noen, norske turoperatører tilbyr

turer til øya, som faktisk er Hellas’ nest største. Det har

sine fordeler. Selv om øya er stor, så er det på langt nær

så turistifisert som resten av det greske øyriket.

Annerledes liv

Klosterlivet er sjarmerende når du leser om det, men

krever tilvenning når man plutselig skal prøve det i en måned.

HiA-studentene bor nemlig på Metochi, en liten satellitt

tilhørende et større kloster som ligger lenger oppe i fjellene.

Til tross for edderkopper i alle størrelser, til alle tider, på

alle steder, et utvalg skorpioner, sauer og ikke minst

sauebjeller, pluss et spekter av andre animalske plager, til

tross for 40 varmegrader og manglende aircondition, så trives

alle på Metochi. Og det er helt sant! Du blir faktisk vant

til det meste, og på Metochi har du faktisk alt du trenger,

selv om du etter hvert gjør deg bevisst savnet av alt du er

vant til å ha, men ikke egentlig har behov for.

September 2002

Maten er

hjemmelaget

tradisjonell

gresk

kost.

Historisk sus

Vi var nå engang på Lesbos for å gå på skole, og vi

hadde obligatoriske forelesninger hver dag. Vi skulle gjennom

en ordinær fem-timers eksamen før vi reiste hjem, og

fem vekttall på seks uker blir nokså intensivt.

Men det var spesielt å sitte å høre på foredrag om

Aristoteles når foreleseren midt i en setning stanser opp og

peker ut av vinduet og sier: ”Han gikk rundt på den holmen

dere ser like der borte.”

På samme måte var det spesielt å sitte på Areopagos i

12

Unikum


ier og strandliv på Lesbos i 2002.

Athen, der Paulus forsøkte

å omvende grekerne,

for å lære om

førsokratikerne. Om

ikke den hadde det

fra før, så fikk filosofien

i alle fall nå et visst

historisk sus over

seg.

I det hele tatt, når

det gjelder det faglige,

så er det ikke uten

grunn at dette ex.phil.

Strandliv...

studiet har landets laveste

strykprosent, for det har det faktisk. Du kan på en

måte ikke unngå å lære noe, om du så skulle stride imot av

alle krefter. Du blir dradd opp av senga for å gå på forelesning.

For øvrig skal samtlige forelesere ha skryt for veldig

bra oppfølging gjennom hele kurset!

Lange netter

Det hendte jo at vi ble lei av lesinga, kan du si, og tok

oss en tur på stranda, eller endog på byen. Det hendte faktisk

med jevne mellomrom på ca. 24 timer.

Det er ikke dumt å ligge på stranda og vente på den iskaffien

du bestilte, mens du lurer på om du skal gidde å gå

ned å dukke deg i et vann som holder, tja, 27 grader.

Vorspiel på stranda er heller ikke dumt, om kvelden når

sol er gått ned for lenge siden og måneskinnet viser vei.

Utelivet på Lesbos åpner dessuten både for ekte norsk

rølp og kulturelt gresk rølp dvs. gresk folkedans med tre

generasjoner grekere og deg til fem-seks tiden om morningen.

I det hele tatt så er det mye som ikke er dumt på

Lesbos. Jeepkjøring på kryss og tvers over øya, dikterdronningen

Zapfos paradisiske badestrand, shopping,

samt takterrasse-middager i solnedgangen. 47 nye venner

er heller ikke å forakte. Det fikk alle som var med i år!

Vel hjemme, etter nok en kaosseanse om bord på

Olympic Airlines, er det ikke vanskelig å slå fast at turen

var verdt rubbel og bit av de tolv og et halvt tusen den kostet.

HiA har laget en unik tradisjon. Måtte den få forsette i

all framtid. Visse ting kan selvfølgelig forbedres, og det

prøver man også på, men i det store og det hele var dette

genialt. Det var alle denne sommerens 48 deltakere enige

om, og ifølge konsensusteorien kan det da betraktes som

en sannhet. Som sagt, så gjort.

Takk for turen!

Hver kveld

etter middag

samles vi for

å høre mesterens

tale.

Tekst og foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen

September 2002

Unikum

13


ANNONSE

SØRBOK


Dag 1 - den store Fadderdagen

Unikum har prøvd å få

med seg det meste av

studentaktivitetane i

Kristiansand første

veka etter skulestart.

Her følgjer ein

rapport i (litt) ord

og (mykje) bilete.

Fredag 16. august var for mange første dag på Gimlemoen. Då var ein Fadder kjekk å ha.

Aldri før har så

mange studentar

tord å trø på

graset...

Happening


V

askeriet

...talar for

seg sjølv!

Unikums

emminente

medarbeider

serverer

grillmat.

Foto: Helge J. Stautland og Mari Helland

September 2002

Unikum

15


Dag 2 Rebusløp, båttur,

Lady Klukk krev kunnskap på Javel.

Skriv ein song til oss, om Quantum, Julius, Mette-Marit, Sven Høiby, Kaptein

Sabeltann, Valebrokk og Start...

Dans til mobil-låt hos Bondebrølet på Harveys.

Roser til vakre kvinner i Spillopus.

Foto: Mari Helland og Kjell Arild Nielsen

September 2002

Smøring (bokstavleg tala) av studentradioen på Torget.

Førsteinntrykk

På veg til opningsshow i

Gimlehallen, slo det meg at ikkje berre

skulle dette bli første dagen på ein ny

skule og min første dag som student,

men at dette truleg også ville bli starten

på eit nytt tilvære.

Medan ein på vidaregåande hadde

ansvar for eiga læring, som i praksis

betydde at ein sjølv hadde ansvar for

å ikkje få for stort fråver, skulle eg no

byrje på ein skule der fråveret faktisk

ikkje hadde noko å seia. Berre ein leverer

dei oppgåvene ein skal og går

opp til eksamen, kan høgskulen eigentleg

gje blanke i om ein har ork til

å koma seg på førelesingar eller om

ein får lest. Det er vel strengt tatt det

som ER ansvar for eiga læring?!

Så det var med ei god kjensle av

fridom og ansvar i magen eg gjekk

inn i Gimlehallen til offisiell opning

av det nye tilværet.

Allereie på opningsseremonien

fekk eg stadfesta ei gong for alle at eg

nok ikkje kan lesa informasjonsskriv.

Eg var heilt overtydd om at opningsseremonien

kom til å vare frå klokka 9

til informasjonsmøta skulle ta til klokka

12 og såg føre meg nesten tre timar

Det er ikkje lett å

ete appelsin når

det helst skulle

gått litt raskare...

Ad Fontes utfordra

på Kjelleren.

i ein fullstappa hall, der alle, ein etter

ein, måtte ropa «ja» etterkvart som

namna blei ropa opp frå talarstolen.

Hadde eg berre ikkje vore så trøytt!

Eg kom jo til å sovne før dei kom halvvegs

til mitt namn!

Eg hadde ikkje trengt å uroe meg.

Opningsseremonien var berre til for at

alle nye studentar skulle ønskjast velkomen.

Rektor fekk lufta rektorkjeda,

studentleiaren fekk oppmoda alle til å

bli med på dei aktivitetene som finst

(dei er ikkje få, viss nokon lurte) og taletrengte

politikarar fekk sagt sitt. Og

16

Unikum


grilling med meir...

Valets kval kva song vil me ha til karaoke for Blæsen?

Båttur med

Laget i idyllisk

sørlandsskjærgård.

Intens rugbykamp

i solsteiken.

Kubbespel

krev stor

innsats.

Balansekunst på høgt nivå medan grillane varma seg.

Grilling i

Bertesbukta.

frå studiestart

når skulen faktisk har ei avdeling som

utdannar musikarar, var det sjølvsagt

mykje god musikk også!

Etter ein time var det slutt, og dei

fleste hadde no 2 timar å slå i hel før

oppropa og informasjonsmøta skulle

ta til. Plenen ved kantina var full av

menneske. Oftare og oftare kasta folk

eit blikk på klokka. Det finst då grenser

for kor sent tida kan gå?

Klokka nærma seg 12. Eg gjekk for

å finne rommet der studiet mitt skulle

ha opprop. Det var ei stor prøve i seg

sjølv numra i F-bygget fylgjer nemlig

ikkje noko logisk mønster. Ikkje ein

gong dei som hadde kontor i etasjen

kunne fortelja tre villfarne studiner

kvar rommet var. Me fann det til slutt,

heldigvis.

Fadderrunden viste seg god å ha,

dels fordi han førte til at ein blei litt

kjend med skulen, og dels fordi ein

blei litt kjend med nokre medstudentar.

Etter ei veke som student, har eg

kome fram til at eg nok kjem til å like

meg godt på Gimlemoen. Eg har ei

kjensle av at Kampusen blir større og

større for kvar dag, fordi eg heile tida

oppdager noko nytt i dei mange kilometrane

med ganger - og fordi eg

kvar dag blir kjend med nye folk. Det

er vel folka som blir den avgjerande

faktoren for om ein trivst på skulen -

eller kva?

Signhild J. S. Samuelsen

September 2002

Unikum

17


Bading var mange sin favorittaktivitet i sommarvarmen.

Kveldsmat på

Gillshytta, etter

ein fin fottur.

På toppen av «Den omvendte båt».

Traktor i sjokoladepudding

gjekk av

med sigeren

på Laget sin

opningsfest.

Foto: Mari Helland og Anders Bastøe

Handelen gjekk livleg på bokbyttedagen.

September 2002

Kva står på

pensumlista

di iår???

18

Unikum


Ikke bare bar(e)

Tørste «førstiser» møtte

mannsterke opp da årets

faddere arrangerte pubtil-pub-race

lørdag 24.

august.

Moroa startet på Havana i Vestre

Strandgate. Samtlige oppmøtte faddere

og fadderbarn over 200 i tallet, så

tydelig med stor forventning frem til en

fuktig runde blant Kristiansands

mange utesteder. Med 11 puber på

programmet og omkring en halv time

på hvert sted, ante vi vanskeligheter

med å nå kveldens mål; å drikke en øl

på hver pub og å komme seg levende

gjennom ruten.

Godt kamuflerte av sommerlige

klær, godt humør og berusede sinn,

infiltrerte Unikums utskremte ulike faddergrupper.

Sammen med disse gruppene

gikk vi fra pub til pub.

Et av stoppestedene var Charlies i

Østre Strandgate. Et fadderbarn fikk

raskt stedet som sin favoritt, da de

spilte yndlingsmusikken hans på oppfordring.

Markens i Tollbodgaten fikk

også sine tilhengere, mye på grunn av

stedets varierte tilbud spredt over tre

etasjer. Derimot var ikke like mange

begeistret for Megleren. Her var gjennomsnittsalderen

rundt 50, og dette

kan nok ha noe med saken å gjøre.

Etter dette var vi innom Kick,

Midnight, Leopold og Ernst. Vi mener

å huske at disse stedene kan være

verdt et besøk- ølen der falt i hvert fall

i smak.

De fleste virket godt fornøyde med

arrangementet, og Are Farmen var en

av disse.

Det er viktig å bli kjent med klassekamerater

på en mer useriøs måte,

slik vi gjør i dag, og ikke bare gjennom

forelesninger, mener han.

Farmen så optimistisk på kveldens

siste oppgave, der faddergruppens

oppfinnsomhet ble satt på prøve på

Vaskeriets scene. Hvem som til slutt

gikk av med seieren i kveldens konkurranse,

gikk oss dessverre hus forbi.

Kanskje vi feilberegnet vår egen utholdenhet

en smule...

Tekst og foto: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke

September 2002

Unikum

19


ANNONSE

IEC

FARGEBILDER

24 bilder

3 dager

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Topp kvalitet fra vanlige

og digitale kameraer

79,-

99,-

ANNONSE

Kilroy

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 917 • 919 • 915

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90


Ølbarometer

Nytt år og nye muligheter, sier en

gjerne. Vel, det gjelder her i redaksjonen

også. Vi angriper det nye året

med flere nye muligheter enn gamle

indoktrinerte idéer (les: faste spalter),

og herav følger at det ikke finnes

noen garanti for UKULTURs fortsatte

eksistens i oktober. Vi får se, og i mellomtiden

får den sprelle litt i dette

nummeret, så å si.

Første skoledag pleier å være en

hyggelig affære, så vel for smånervøse

studenter («kan jeg virkelig gå med

denne buksa?» og «hvor er en venneflokk

jeg kan søke tilflukt i?») studenter,

som for henrykte seksåringer.

Grillingen på plenen utenfor kantina

var etter køen å dømme en suksess,

og folket så ut til å kose seg i

sola. Synd at ikke alle studentene fikk

være med på dette opplegget. På en

skole som HiA, der det satses så mye

på fellesskap på tvers av faglige skillelinjer,

er det ikke noe annet en ukultur

at Mercurius tar med seg sine økonomipoder

til Rosegården, og

Idrettslinja jogger med sine søte små

til Haraldvigen, og ekskluderer dem

fra det fellesskapet som faktisk ble

skapt utenfor kantina om ettermiddagen,

og ikke minst på Vaskeriet om

kvelden.

Apropos nytt studieår. Som en

sann IT-skole, har HiA også i år lagt

ut mye info, timeplaner osv. på internnettet.

Studenter har fått beskjed om

å hente ut det de trenger derfra.

Problemet for de fleste er at det tar

litt tid før de får registrert seg og får

brukerområde. Så da står de der, og

lurer på hvem de nå skal spørre.

Ukultur, HiA! Papirveldet kan ikke

unngås likevel, så ta tyren med hornene

og kopier opp timeplaner, eller få

fortgang i registreringen!

På samme måte som skolen prøver

å få en slutt på papirmisbruket

vårt (det i seg selv er jo ikke det verste

tiltaket en skole kan gjøre), ser det

ut til at det er enkelte andre ting de

gjerne skulle ha vendt oss av med

også. Kaffedrikking for eksempel. 10

kroner for en kopp kaffe er mer enn

ukultur, det er galskap.

Har dere ikke lest undersøkelsene

som sier at studenter som drikker en

viss mengde kaffe mens de leser, er

mer våkne, og får med seg mer av

tekstens innhold?

Utdanningskverna i Norge kan for

øvrig betraktes som en avvenningsklinikk

for ganske mye. Det siste skuddet

på stammen er at de nå helst ser

at vi avskaffer det norske språket. Det

er for lite internasjonalt. Derfor er ikke

gamle og gode norske ord som svennegrad

og mestergrad brukbare lenger.

Ut med dem! La oss heller bruke

de engelske Bachelor- og Mastergrad,

slik at utlendinger også forstår hva vi

snakker om. Det er jo umulig å tenke

seg at det går an å oversette disse ordene

når man produserer informasjon

rettet mot ikke-norsktalende. Kari og

Ola burde i grunn snakke engelsk

hele tiden, skulle man tro kvalitetsreformens

høye fedre.

Skribenten kjenner nå at adrenalinet

stiger, så artikkelen avsluttes med

å si at slik utradering av det norske

målet til fordel for det engelske, er

ukultur, ukultur, ukultur, før jeg må

over til å snakke om innføring av bokstavkarakterer

etter amerikansk mønster.

Oversvømmelsen av adrenalin

kunne gått utover Mac’en på pulten

foran meg, og det ville jo også vært

en form for ukultur.

Eva-Kristin Pedersen

Et nytt studieår

er i gang - og

det alle lurer på

er selvsagt;

hvor selges det

billig øl for oss studenter?

Etter intense pub-runder har vi utarbeidet

et ølbarometer, som muligens

avslører hvilke steder som burde besøkes

slik at studielånet varer lengst

mulig. Utestedene opererer med ulike

priser til ulike tidspunkt, så forvirringen

har til tider vært total. (Forvirringen er

IKKE et resultat av at vi tok en øl på

hvert sted…) Vi må presisere at

Unikum dessverre ikke sponser redaksjonsmedlemmer

på denne typen oppdrag.

Som ”ferskinger” her i byen, er vi for

øvrig imponert over mengden studenter

vi møtte på vår vei. Vi håper vi ser

tendensen til slikt oppmøte også i månedene

fremover.

Prisene i barometeret er omregnet til

en halvliter, og gjelder lørdag kveld etter

klokken 20. Studentprisene er merket

med stjerne. De utestedene som

ikke har hørt ordet ”studentpriser” før,

har herved lært noe nytt...

Megleren 42,-

Charlies 45,-*

SixPence 46,-

Midnight 47,-

Vaskeriet 47,50

Markens 49,-*

Frk. Larsen 49,-*

Paddy`s 49,-

Kick 52,50

Herlig Land 65,-

Havana 65,-

Harveys 65,-

Leopold 66,50

Tekst: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Svein Frøysnes

September 2002

Unikum

21


MENINGER

Studentenes engasjement

Studenter lever i dag et liv som folk

flest. De har en arbeidsdag på skolen,

for så å være sammen med sine tilsynelatende

selvvalgte venner og bekjente.

Fritiden tilbringer de sammen

med kjærester og elskere og sine favorittserier

på TV.

Bekymringene de har er

kanskje om studielånet

vil rekke ut semesteret,

om husleien vil stige,

om eksamen går bra eller

om hvordan det vil

gå med Ninni i Hotel

Cæsar. Studenter bryr

seg ikke om hvordan det går med for

eksempel kollektivtilbudet eller renten

på studielånet. De bryr seg heller ikke

om hvem som blir valgt inn i de forskjellige

studentråd og studentparlament.

Det er tydeligvis ikke trendy nok

å være samfunnsengasjert lenger. Er

de virkelig klar over konsekvensene

det får å «gi faen» i disse tingene?

Undertegnede går nå på siviløkonomstudiet

ved Høgskolen i Agder.

Tidligere gikk jeg på Høgskolen i

Vestfold hvor jeg også var involvert i

det studentpolitiske arbeidet som foregikk

der. Ved studentvalget på

Høgskolen i Borre var det en valgdeltakelse

på cirka 10-15 %, og ved hvilket

som helst annet valg ville dette

vært nok til å underkjenne hele resultatet.

Den luksusen har ikke de som

står for valgene ved høgskolene. De

må nemlig godta det hele og satse på

at neste år blir valgdeltakelsen mye

bedre. (Ved valget her på HiA i høst

var ikke oppslutningen stort bedre…)

Hvorfor er det blitt slik? I alle år har

man hørt om det fantastiske engasjementet

som ble vist på slutten av 60-

tallet og ut over hele 70-tallet av studenter.

Nå er situasjonen slik at man

må «mase» på studenter for å få de til

å stille opp og engasjere seg i sitt eget

«Det er tydeligvis

ikke trendy nok å

være samfunnsengasjert

lenger...»

studie. Det er et paradoks at høgskolene

utdanner studentene til å bli ledere

på en eller annet måte, det være

seg i offentlig eller privat sektor, men

å ta ansvar for sin egen studiesituasjon

det vil nesten ingen…

Noen eksempler på

dette: Studenter som

går på lærerutdanningen

må om noen år ta

beslutninger som vil

innvirke på de elevene

de underviser, de som

studerer økonomi vil

oppleve at de må ta

noen beslutninger som kanskje vil

føre til at noen ansatte i den eventuelle

bedriften må sparkes. Til slutt har vi

studentene som tar sykepleierutdanningen.

Disse må om noen år antageligvis

ta en beslutning som kan avgjøre

om en person skal leve eller dø,

men å ta ansvar for sin

«...min påstand er

at studenter er blitt

bortskjemte.»

egen utdanning nei,

det gidder/tør de ikke!

Hva ønsker jeg så

med dette leserbrevet?

Jo, jeg ønsker å sette

søkelyset på engasjementet,

eller mangelen på engasjementet,

hos studentene som går på

høgskoler og universiteter i Norge i

dag. Den nye kvalitetsreformen som

nå implementeres i høyere utdanning

her i landet vil berøre stort sett ALLE

studenter, men «ingen» ser ut til å bry

seg! Det er bekymringsfullt!

De som klarer å lese mellom linjene,

vil oppdage at min påstand er at

studenter er blitt bortskjemte. De er

blitt dullet med og har ikke lenger

«egne meninger» i den forstand at de

ikke gidder å engasjere seg for å få

frem disse meningene. Mange kan

selvfølgelig unnskylde seg med at de

må jobbe i tillegg. Til det vil jeg si: Det

gjør de fleste som allerede er engasjert

her på skolen også, så det er ingen

unnskyldning! En annen god unnskyldning

er at studentene ikke har

noen gjennomslagskraft. Svaret er da:

Det beviser bare hvor lite studenter

som ikke er engasjerte vet om høgskolesystemet.

Vi har faktisk stor påvirkningskraft!

Problemet er at vi

mangler studenter som tør å sitte og

si ledelsen imot på viktige saker!

Min personlige favoritt er studentene

som sitter i kantina og beklager

seg over dårlig studiemiljø, dyre priser

i kantina, mangelen på et studentsamfunn

her på HiA eller at fadderordningen

er bedrøvelig i forhold til mange

andre høgskoler!

Til disse har jeg et klart svar: TA

ANSVAR OG ENGASJER DERE!!

Bare - og bare - på den måten vil vi

få en forandring på det som er

svakt/dårlig/bedrøvelig her på skolen.

Jeg avslutter med å

nevne at hovedforskjellen

mellom en

student og en elev er

at en student har ansvar

for egen læring!

Dvs at en student faktisk

må ta ansvar for seg selv og sitt

studie.

I mine øyne er det mange studenter

her på HiA som fortsatt bør ha

elev-status…

PS: Til dere som allerede er engasjert

på en eller annen måte: Lykke til videre!

PS II: Det finnes selvfølgelig studenter

som har familie, sykdom etc. Disse er

ikke min målgruppe i denne artikkelen.

Mvh

Svein Aanonsen

Representant i Studentparlamentet

ANNONSERE?

Neste nummer av

Unikum kommer

7. oktober.

Annonsefrist

23. september.

Velkommen i spaltene!

Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening

om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Utfordringa går til deg!

Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum:

unikum@stud.hia.no

September 2002

sponser Unikum med internserver.

www.nettkroken.no

22

Unikum


Digitalskulen HIA?

Timeplanar, studieoversikter og

emnelister skal liggje på internett, slik

at det skal vera enkelt for alle studentar

å finne ut kva som skjer i studiet til

ei kvar tid. Eller var det for å forvirre?

«Det som irriterer meg så grenselaust,

er at eg ikkje heilt veit korleis

planane på studiet mitt er framover.

Eg har ikkje kome meg på nett enno,

ser de. Kvifor ligg alt der? Så tidleg i

semesteret kan ein då ikkje vente at

alle skal ha internett-tilgang?!?!». Den

ein smule irriterte matematikkstudenten

var ikkje heilt nøgd med at høgskulen

såg ut til å ha gått vekk i frå

tradisjonell stensil-informasjon. Det er

ikkje så kult å ikkje ha peiling på kva

du faktisk skal gjera det neste halvåret...

Ei rask, men vonleg representativ,

undersøking blant nokre tilfeldige studentar

viser at svært mange har fått

melding om å sjekke ut internett for informasjon

om studia. Mange har også

fått den viktigste informasjonen på

stensil. Når, eller om, informasjonen

ikkje stemmer overeins, skal papirversjonen

som regel gå føre den digitale.

Men kva er vitsen med å ha to forskjellige?

For ikkje å snakke om tre

som det viste seg at studentane på

m.a. nordisk grunnfag fekk (ein treng

kanskje ikkje leggje til at desse tre timeplanane

ein digital og to på papir

ikkje var like?). Det finst kanskje betre

måtar å læra studentane opp i kjeldekritikk

på!

Studentar som har vore tilknytt HiA

ei stund seier at ein nok ikkje må stole

for mykje på internett-versjonen i byrjinga

av året, men heller sette sin lit til

at førelesarane og avdelingsfolka seier

det ein treng å vite. Dersom erfaringa

frå i fjor (i alle fall erfaringa til dei

me tilfeldigvis har snakka med) held

stikk, kan ein visst gradvis byrja tru

meir og meir på at det som ligg på

nettet er oppdatert og sant.

Nokon vil kanskje leggje til at det

strengt tatt ikkje er noko problem å

koma seg på nettet når det faktisk

finst datalabar på høgskulen. Jaudå.

Kanskje har det noko med «timing» å

gjera, men undertekna har enno til

gode å finne ein datalab som ikkje er

full av folk eller med ein lapp på døra

som seier at laben er reservert studier

av ymse slag...

Signhild Stave Samuelsen

Kalenderen

Når Hvor? Hva?

Uke 36

05.09. 22.00 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: I teknologiens vold?

05.09. 19.30 Agder Teater Konsert: Divisjonsmusikken

06.09. 19.30 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: Statusjag og pengejakt,

elitedyrking og taperproduksjon

07.09. 15.00 Vaskeriet Christiansand Protestfestival: Ondskapens sirkel, kan den brytes?

Engler og djevler - finns dom? (kl. 20.00)

Festforestilling for Erik Bye (kl. 22.00)

Uke 37

10.09. Danskebåten Danmarkstur for faddere og fadderbarn (påmelding)

12.09. 20.00 Vaskeriet Konsert: Daevid Allens University of Errors

12.09. 19.30 Agder Teater Konsert: Kristiansand Symfoniorkester

12.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”

13.09. 19.00 Agder Teater Konsert: Kristiansand Symfoniorkester

13.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”

14.09. 20.00 Vaskeriet Konsert: Popium

14.09. 18.00 Agder Teater Konsert: Kristiansand Symfoniorkester

15.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”

Uke 38

17.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”

18.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”

19.09. 18.00 Agder Teater Dramatiske Selskab, «I Full Mundur”

Uke 39

23.09. 19.00 Agder Teater Karl Sundby, ”Fanden i vold”

24.09. 18.30 Agder Teater Karl Sundby, ”Fanden i vold”

25.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

26.09. TBA Vaskeriet Stand-up: Åsleik Engmark

26.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

27.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

29.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

Uke 40

30.09. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

02.10. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

03.10. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

04.10. 18.00 Agder Teater Opera Sør, ”Hans og Grete”

Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss!

September 2002

Unikum

23


ANNONSE

VASKERIET

More magazines by this user
Similar magazines