Unikum 4 – 2002 (oktober)

unikumnett

nummer 4 • årgang 2 • oktober 2002

Studentboligene

ikke ferdige i tide

Studentersamfunn • Kantinepriser • Fjellklatring


Unikum

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Org.nr. 984 544 677 Mva

Besøk oss: Gimlemoen 24

Innhold

4

Ericsson og HiA samarbeid ikke truet

Telefon: 38 14 21 95

E-post: unikum@stud.hia.no

Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen

Redaksjon

Alette Marie Eldøy

Dagrun Brox

Hallfrid Simonsen

Helge J. Stautland

Heidi Andersen

Ingunn H. Olsson

Line Brustad

Mari Helland

Marit Bjerke

Per Elling Ellingsen

Rune Bernhus

Signhild J. S. Samuelsen

Svein Frøysnes

Terje Nomeland

Øystein Thorsen

Grafisk ansvarlig

Mari Helland

Teknisk ansvarlig

Svein Frøysnes

Annonsesalg

Markedssjef Rune Bernhus

Mob.: 90 10 60 55

Økonomiansvarlig

Mette Gilje

Trykk Bjorvand & Skarpodde

Opplag 3000

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk, og

vil bli vurdert.

Forsidefoto

Mari Helland

5

6

7

8

10

12

15

16

17

19

20

21

22

Intet studentersamfunn uten alkohol

Avgift til likt og ulikt

Telemarksjente med kampsak

Bygging på Gimlemoen

God mat koster mer

Med livet i en tråd

Lærarevaluering skal bli rutine

Mannen uten band

Energiske BigBang

Dagen derpå...

STORT og smått I OKTOBER

Radioprogram og ølbarometer

Meninger


Leder

Store utfordringer

Så var det slutt på sol og somer, og de ferske

studentene får avslørt hemmeligheten:

Sørlandet er på langt nær så sjarmerende vinterstid...

Agderfylkene trekker desidert flest mennesker

i den varme årstiden, og nå er det slutt

på å spille på skjærgårdsromantikk og festivalstemning

på kampus.

Høgskolen og dermed Agderfylkene generelt,

står foran store utfordringer. Det nytter ikke å

spille på sørlandssommer og reklamere for seg

selv på Quartfestivalen, om man ikke har en god

pakke å tilby studentene i de åtte til ni månedene

av året det strand og skjærgård ikke frister.

En slik pakke består i hovedsak av to elementer:

et godt studietilbud, og et godt studentmiljø.

Studietilbudet jobbes det energisk med. Den

andre faktoren, studentmiljøet, jobber man også

hardt med på HiA, all ære til de som står på, og

priotererer dette. Det hjelper imidlertidig lite når

kommunen svarer med å stikke kjepper i hjulene.

Samfunnet skal stå klart over nyttår, er det

blitt lovet. Det hjelper lite at byggeplanene er

klare, pengene bevilget og studentene tent på

idéen, når kommuneadministrasjonen stiller seg

negative til søknaden om skjenkebevilling!

Kristiansand, som Grimstad og Arendal, er

tjent med et godt rykte som studieby for å trekke

flere studenter til byen. I ordfører Walleviks årlige

taler til studentene ved semesterstart, får vi

alltid høre hvor viktige vi er for byen, og hvor velkomne

vi er. Allikevel skal ikke kommunen kunne

gå innfor skjenkebevillig til et studentersamfunn

på Gimlemoen? Det er umulig å sammenligne

skjenkebevilling til et utested i sentrum,

med en kombinert kafé/bar/scene som ligger tre

kilometer utenfor sentrum, og som har en så klar

målgruppe som det tenkte studentersamfunnet

har.

Øl- og vinservering har mye å si for hvilket

preg denne samlingsplassen vil få, og i hvor stor

grad den blir brukt. Kanskje har bystyret glemt at

studenter er voksne mennesker som har full rett

til å nyte alkohol. De fleste av oss er til og med i

stand til å gjøre det på en forsvarlig måte.

Jeg er stygt redd for at om ikke kommunen

snur i denne saken, vil betydningen av universitetsstatus

ha lite å si for rekrutteringen av nye

studenter, i hverfall når det gjelder avdelingene i

Kristiansand. Og for de som mener det er på

tide at Sørlandet tar

oppgjør med sitt pietistiske

rykte, er det vel

ingen tvil om at dette

ikke er veien å gå.

Kanskje er det på tide

at studentene synliggjør

sin mening om saken?

Nytt liv i fotoklubben

HiA-studentenes fotoklubb,

Blender 11, skal

stables på beina igjen.

Etter et ”spark-i-gang-møte” i regi

av Studentorganisasjonen, samlet en

gjeng ildsjeler seg for å diskutere

framtidsplanene for fotoklubben på

Gimlemoen. Etter et par møter er det

valgt et midlertidig styre, som har

som mål å få klubben på fote.

To av disse ildsjelene er Mari

Finsås Vestheim og Katarina

Kjelland, foreløpig valgt som henholdsvis

leder og nestleder.

Vårt første mål er å få orden på

mørkerommet. Det er for øyeblikket

fullt av veps. Vi venter på at

Statsbygg skal ta seg av saken, slik

at vi tør å gå inn der… Når det er ordnet,

er planen å arrangere et mørkeromskurs,

som vil være obligatorisk

for alle som ønsker å bruke rommet,

sier Katarina.

KSI Svømming

Studentidretten er godt i

gang i Kristiansand, og i disse

dager ønsker Anne

Karine Johansen svømmelystne

studenter velkommen

til svømming på Spicheren.

Svømmegruppa er et tilbud

til alle studenter som ønsker

å svømme, aktive

svømmere så vel som «hobbysvømmere».

Noen er i

gang med treningen allerede,

tirsdager og torsdager,

samt morgensvømming på

mandager.

Ønsker du å være med å svømme, eller har du noen spørsmål, kan du ta kontakt

med Anne Karine Johansen på e-mail: austenaa40@hotmail.com

Treningstider:

Mandag: fra 07:00

tirsdag: 15:30 18:00

torsdag: 18:00 20:30

Hun presiserer at de håper å få

kurset i gang innen en måneds tid.

I forbindelse med kurset kan

man betale medlemskontigenten,

som vil være på 75 kroner per semester,

legger Mari til.

Styret har ennå ikke lagt noen klare

framtidsplaner for klubben. De satser

imidlertid på å arrangere ulike typer

kurs, for eksempel portrettbilder,

landskap, kamerabruk og lyssetting.

Mulighetene er nærmest ubegrensede.

Så her gjelder det å komme

med ønsker og ideer; vi er åpne

for det meste, sier Mari og Katarina.

Hvis noen som leser dette sitter

med fotokunnskaper nok til å holde

kurs, eller kjenner noen som kan holde

kurs, må de gjerne ta kontakt med

oss, oppfordrer de to jentene.

Har du tips, ideer, ønsker eller

spørsmål? Send en e-post til: blender@stud.hia.no

Leder for svømmegruppa, Anne Karine Johansen

ønsker velkommen til KSI Svømmegruppe. (Foto: KSI)

Treningstider for andre idretter

i KSI finner du på

http://student.hia.no.

Oktober 2002

Unikum

3


Ericsson og HiA

samarbeid ikke truet

Ericssons GPRS-avdeling

i Grimstad legges ned.

Samarbeidsavtalene med

HiA ønskes videreført

gjennom opprettelse av

en ny utviklingsbedrift.

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke

Oktober 2002

Flott, men ikke avgjørende for

oss, uttaler forskningsdirektør ved

HiA, Alf Holmelid.

Det er sivilingeniørene og høyskoleingeniør-studentene

i Grimstad som

til nå har benyttet Ericsson og GPRSavdeling

der, som en nær samarbeidspartner.

Studentene har blant annet jobbet

tett på konsernet ved utarbeidelsen av

sine sivil- og prosjektoppgaver. Da

denne avdelingen nylig ble lagt ned,

så det lenge mørkt ut for et fremtidig

samarbeid med HiA.

Dette samarbeidet vil fortsette

som før, men i noe mindre omfang, uttaler

Hans Antonsen, informasjonssjef

ved Ericssons avdeling i Grimstad.

Utviklingsbedrift

Planen for videreføring av GPRSmiljøet

er nå under utarbeidelse, og

målet er å etablere en egen utviklingsbedrift

for mobilkommunikasjon i

Grimstad. Det er planlagt at denne

selvstendige virksomheten skal bestå

av noen av de 160 ansatte som nå

har fått sparken fra Ericssons GPRSavdeling.

Disse ansatte har fra før hatt

gode relasjoner med HiA, og det er nå

opp til skolen å gjenoppta dette samarbeidet

dersom planene om utviklingsbedriften

går i orden, avslutter

Antonsen.

LærerIKT

et populært kurs

Etterutdanningskurset LærerIKT er

populært. Over 12 000 lærere har

startet på kurset denne høsten.

Kurset holdes for lærere både i

grunnskole og vidergående skole.

LærerIKT foregår på nettet, og skal

inspirere lærere til å praktisk bruk av

data i undervisningen.

Dette skal være den største nasjonale

satsingen noen gang på kompetanseheving

innen pedagogisk bruk av

IKT.

Ericsson ved teknologisenteret i Grimstad vil fortsette det tette samarbeidet med HiA.

FN-universitet

til Arendal

FN har lagt sitt 13. universitetskontor

til Arendal. Allerede neste høst

kan studenter ta mastergrad i miljø og

utvikling ved det nye universitetet.

GRID, som er en del av FNs miljøprogram,

ligger allerede i Arendal, og

derfor ble byen et naturlig sted for

universitet. FN-Universitetet skal

samarbeide med HiA.

Den norske regjeringa gir 15 millioner

til oppbygging av avdelinga.

Overdramatisert

Planen om utviklingsbedriften er

gledelig nytt for forskningsdirektør i

HiA, Alf Holmelid. Han synes det er

viktig for Norge som nasjon at all

GPRS-kompetanse ikke forsvinner

utenlands.

Når det gjelder konsekvensene for

HiA ved Ericsson-utflaggingen, mener

han de er overdramatisert.

Avhengigheten av Ericsson er

ikke lenger er så stor som tidligere.

Da sivilingeniør-studiet kom til HiA i

1996, var skolen helt avhengig av store

aktører som Ericsson og Telenorbåde

i undervisningssammenheng og

ved utarbeidelse av siviloppgaver. Nå

har skolen eget undervisningspersonale

og et godt opparbeidet kontaktnett,

så bransjesvigninger som dette

tåler vi godt, poengterer han.

Doktorgradsstudenter

Ericsson er også involvert i finansieringen

av fire doktorgradsstudenter

ved HiA. Som en del av Agder IKTsenter,

startet de sammen med blant

annet Telenor og HiA i fjor opp et prosjekt

kalt ”Den mobile student”.

Prosjektet går over fire år, og i tillegg

til Ericsson, bidrar også Norges

Forskningsråd og Telenor med finansielle

midler. Antonsen konstaterer at

de fremdeles står ved sine forpliktelser

i forbindelse med dette prosjektet

og at det dermed ikke er truet av nedbemanningen

i konsernet.

Kvinnerekord

på HiA

Fra nyttår får HiA fire kvinnelige

professorer i matematikk/didatikk, og

det er nordisk rekord, skriver

Fædrelandsvennen. Anna

Kristjansdottir fra Island, Maria Luiza

Cestari fra Brasil, Barbara Jaworski

fra Storbritannia og Barbro Grevholm

fra Sverige heter de kvinnelige professorene.

Hia slår også en annen rekord.

Høgskolen er den eneste norske

institusjonen med fire kvinnelige

professorer i samme fagfelt.

4

Unikum


Intet studentersamfunn

Studentersamfunnet på Gimlemoen skal etter planen være ferdig til vinteren.

Det 400 kvadratmeter

store studentersamfunnet,

som etter planen skal

være ferdig til vinteren,

risikerer nå å bli stående

tomt.

Etter planen skulle spørsmålet om

skjenkebevilling til det nye

Studentersamfunnet på Kampus

Gimlemoen behandles 16. oktober.

Men den kommunale saksbehandlerens

instilling til helse- og sosialstyret

var negativ, og SiA har nå trukket søknaden.

Vi ønsker å legge inn flere momenter

i søknaden, og håper at den

kan bli behandlet i formannskapet i november,

sier Jan Terje Voilaas i SiA.

Kristiansand kommune fører en restriktiv

alkoholpolitikk. Derfor vil de

ikke gi skjenkebevilling til utesteder

hvor mer enn femti prosent av omsetningen

er alkoholinntekter. Samtidig

gis det normalt ikke bevilling til utesteder

som ligger i undervisningssentra.

Kjellaug Rolfsen, som er kommunens

saksbehandler i saken, bekrefter

at de gikk inn for at

Studentersamfunnet på Gimlemoen

ikke skal få skjenkebevilling. Hun vil

ikke kommentere saken ytterligere.

Uklare politikere

Vi i KrF ønsker at det skal bli færre

skjenkesteder her i byen. Vi tror at

mindre tilgjengelighet også minsker

forbruket. Derfor er vi imot skjenkebevilling

til Studentersamfunnet. Men jeg

ser jo at dette kan virke urettferdig for

skolen, siden et studentersamfunn vil

gjøre Gimlemoen mer attraktiv, sier

bystyremedlem, Oddvar Tesaker fra

KrF.

Steinar Håkon Ås fra

Pensjonistpartiet synes at studentersamfunnet

burde få skjenkebevilling.

Det er jo voksne folk som går der.

Men siden man må gå på tvers av de

gjeldende retningslinjer, blir det nok

svært vanskelig, sier Ås.

Min personlige mening er at dette

ikke burde være noe problem, men det

er flertallet som avgjør, konstaterer

Ada Herum fra Arbeiderpartiet.

Bekymret studentorganisasjon

Hvis ikke studentersamfunnet

får skjenkebevilling

blir det ikke

noe samfunn. Vi

kan ikke innrede

et bygg til flere

millioner når vi vet

at økonomien ikke

kommer til å gå

rundt, sier leder

for studentorganisasjonen, Karoline

Slettebø.

Tanken bak studentersamfunnet er

at det skal være et kultursenter for alle

medlemmene av SiA, og det skal etterhvert

bli drevet av studentene selv.

Her skal musikkstudentene kunne holde

konserter, kunst- og håndverksstudentene

holde utstillinger, og det skal

fungere som et naturlig samlingssted

for studentene etter skoletid. Man håper

også at de ulike studentaktivitetene

skal kunne knyttes til samfunnet.

Vi håper at Kristiansand kommune

forstår hvor viktig dette er for miljøet

på skolen, og at

Studentersamfunnet kan være med på

å bedre kvaliteten generelt. Jeg håper

at alle studenter vil engasjere seg i

kampen om skjenkebevillingen og

Studentersamfunnet, oppfordrer

Karoline Slettebø.

Studentenes reaksjoner

Studentene reager kraftig når de får

vite at stedet kanskje ikke får ølservering.

Dette er hårreisende! Hva er et

studentersamfunn uten øl, sier en

sjokkert Rune Lohne ved

Mediehøgskolen Gimlekollen.

Lohne tror ikke at studentene vil

drikke mer selv om de får et eget utested,

og tror heller ikke at avholdspersoner

vil føle seg tvunget til å drikke

fordi det ligger et serveringssted i skolens

kjeller.

Musikkstudent Juliane Husvik er

opprørt.

Dette er en sak som alle studenter

bør engasjere seg i. Det handler

ikke bare om et utested som er vårt,

det handler om at vi kan miste noe

som skal skape et viktig fellesskap

mellom alle studenter, bedre miljøet

og øke trivselen på skolen. Samtidig

kan det gjøre de eksisterende aktivitetene

mer synlige og engasjere enda

flere, sier hun.

Tekst og foto: Alette Marie Eldøy

Oktober 2002

Unikum

5


Avgift til likt og ulikt

Kvart år tek HiA inn meir enn 8,4 millionar kroner

i semesteravgift.

Tekst: Mari Helland

Oktober 2002

I løpet av eit skuleår betaler meir

enn 7000 studentar 1200 kroner kvar

i semesteravgift til HiA. Om lag halvparten

av pengane går til

Studentsamskipnaden (SiA), og

resten til Høgskulen.

I fjor trykte me ei oversikt over

kva semesteravgifta går til på baksida

av innbetalingsgiroen, men på grunn

av SAIH-tiarane, vart ikkje dette gjort i

år, fortel Ragnhild Lager ved økonomikontoret

på HiA.

Ho blar raskt opp ei oversikt, som

syner at høgskulen sin del av pengane

går til Kopinoravgift, papir og utskrifter.

Når forelesarane kopierer frå ulike

bøker og liknande, må høgskulen

betala Kopinoravgift. Denne er fordelt

ut med 100 kroner på kvar av studentane.

Dekker mykje

I tillegg betaler alle 80 kroner for

eventuelle kopiar som vert delte ut i

løpet av semesteret, utdjupar Lager.

Resten av pengane høgskulen tek

inn, 110 kroner, går direkte inn på

Dette går dine

620 kroner til:

Kopinoravgift 100,-

Utskrifter/Kopiar 190,-

SAIH-tiarane 20,-

(kan refunderast)

Medlemsavgift til SiA 310,-

Sum 620,-

den einskilde student sin utskriftskonto.

I Studentsamskipnaden er fordelinga

av semesteravgifta meir komplisert.

Me nyttar halvparten av pengane

til det me kallar «studentsosiale tiltak».

Det vil seia stønad til aktivitetane,

refundering av eigenandel hos

lege/psykolog, forsikring og slikt, fortel

prosjektansvarleg i SiA, Jan Terje

Voilås.

Resten av pengane går til den daglege

drifta av SiA. Organisasjonen

driv mellom anna kaféar, barnehagar,

SørBok, Spicheren, Luftslottet i

Grimstad og dei mange studentbustadane

i dei tre studiebyane på Agder.

Desse aktivitetane skal i hovudsak finansiera

seg sjølve, men langt frå alle

klarer det.

I år reknar me med å subsidiera

Spicheren med mellom 6 og 7 millionar

kroner, seier Voilås.

Vil bli best

Samskipnadsavgifta dekker i dag

ein tredel av administrasjonskostnadane

i SiA, men målet er at dei ulike

SiA bruker sin del om lag slik (2001):

avdelingane skal tena nok pengar til

å finansiere denne biten. Då skal heile

semesteravgifta nyttast til kulturog

velferdstiltak.

Me ynskjer å få dette til i løpet av

ein 5-årsperiode, sjølv om me ikkje

kan garantera at me klarer det, seier

Voilås.

Korleis skal dette skje?

Heile semesteravgifta skal koma

studentane direkte til gode. Dei skal

få så mange goder og tilbod som

medlemmer i SiA, at dei 310 kronene

per semester vert rein vinst. Me vil ha

kø av folk som ynskjer å bli medlemmer,

seier Voilås.

I byrjinga av september oppretta

SiA ein ny divisjon, SiA-velferd.

Me ynskjer å satsa stadig meir

på velferd. Sørlandet skal bli den

beste plassen i landet å studera. Kan

HiA klara det faglege, skal me greia

resten, seier Voilås engasjert.

Han leiter no med lys og lykt etter

den perfekte personen til å leia velferds-divisjonen.

Me har vore i kontakt med ei initiativrik

kvinne som me trur vil vera

perfekt til jobben, seier prosjektleiaren

løyndomsfullt.

Drift (lønn, data, straum, brosjyrar, lisensar mm.) 155,-

Studentsosiale tiltak:

Legeordning 25,-

Psykologordning 5,-

Ulykkesforsikring 4,-

Leige av idrettshall Grimstad/div. lokale Kristiansand 8,-

Husleige STA (hybel) 3,-

Direkte tilskot til studentaktivitetane 77,-

Anna (lønn til sivilarbeider STA,

tilskot til studentpresten, fadderordninga mm.) 33,-

Sum 310,-

6

Unikum


Telemarksjente med

kampsak

Trine Waalman Hagalias kampsak i Studentparlamentet er

å få et studenthus der alle føler seg hjemme.

Jeg engasjerer meg veldig mye i

at vi skal få et studenthus på HiA der

alle kan trives. Studenthuset må være

til bruk for alle studenter, uansett interesse,

sier Waalman Hagalia.

22-åringen fra Rjukan har sittet i

Studentparlamentet i snart et år. At

hun stilte til valg var ganske tilfeldig.

Vi fikk informasjon om valget, og

klassen min foreslo meg som kandidat,

forteller hun. Hun har også tidligere

engasjert seg.

Jeg har sittet i elevråd siden 7.

klasse på ungdomsskolen, og var

elevrådsformann på videregående.

Ett år i Studentparlamentet har tydeligvis

gitt mersmak, for i år stiller

hun til valg igjen.

Egne meninger

Førskolelærerstudenten mener informasjonen

om valg til studentparlamentet

ikke er god nok.

Grunnen til at så få stemmer er at

informasjonen er for dårlig. Hadde

studentene visst mer om valget ville

flere brukt stemmeretten, mener

Waalman Hagalia.

Mange studenter tror kanskje at en

plass i studentparlamentet er tidkrevende

og stressende. Slik er det ikke,

skal vi tro Trine Waalman Hagalia.

Jeg vil anbefale studenter å stille

til valg. Det er ikke så mye arbeid, og

stressende er det ikke. Men det er et

stort ansvar, og man må ha sin egen

mening om saker vi tar opp. Å sitte i

parlamentet og si «jeg vet ikke» går

ikke. Man må også kunne ta imot kritikk,

sier Trine Waalman Hagalia. Før

hun legger til:

Jeg har ingen negative erfaringar

med å sitte i Studentparlamentet.

Nye metoder

Studentorganisasjonen vil gjøre flere

endringer ved høstens valg til

Studentparlamentet. For å få studentene

til å bruke stemmeretten vil Mona

Elén Drange i Studentorganisasjonen

at valget skal foregå i Vrimlehallen.

Tidligere måtte man stemme på

det instituttet man hørte til. Jeg tror

ikke det er mange studenter som vanker

på instituttene, sier Drange.

Fakta: Studentparlamentet

Med å holde valget der folk ferdes,

håper Drange at valgdeltakelsen vil bli

atskillig større.

Vi er glade for at det blir satt fokus

på valget. Valgdeltakelsen har

vært altfor dårlig. Tidligere kunne man

jo nesten komme inn i Studentparlamentet

bare ved egen stemme. Slik

skal det ikke være, sier hun.

Også andre tiltak vil bli satt i verk.

Blant annet skal det opp mange plakater

på Høyskolen for å fange studentenes

oppmerksomhet.

I tillegg skal menyholderne i kantina

utstyres med info om valget.

Valg til Studentparlamentet vil foregå

i oktober. Endelig dato er ikke fastsatt.

Valget går over to dager. Heller

ikke kandidatene var klare da Unikum

gikk i trykken.

• Velges hvert år av studentene selv.

• Er studentenes øverste organ, der de store prinsipielle

sakene blir tatt opp.

• Studenter stiller til valg ved den avdelinga de hører hjemme.

• Ved hver avdeling velges det to eller tre representanter (Antall

representanter er avhengig av størrelsen på avdelinga). Til

sammen sitter det 16 representanter i Studentparlamentet.

Tekst og foto: Terje Nomeland

Oktober 2002

Unikum

7


GeirJørgensen (Rekrutten) og Therese Berg (Kadetten) har byggeområdet som næraste nabo i år.

Bur på ein byggeplass

Tekst og foto: Mari Helland

Oktober 2002

Studentane som bur i dei

eksisterande studentbustadane

på Gimlemoen

kjenner SiA sitt byggeprosjekt

på kroppen. Dei

trudde ikkje at bygginga

skulle vera så nær.

Therese Berg stokk kraftig då dei

første lastebilane dundra forbi vindauga

hennar i Kadetten klokka sju ein

morgon.

Eg visste ikkje at dei skulle byrja

akkurat den dagen, og stod i senga då

dei køyrde forbi. Det er einaste dagen

eg har vore tidleg på skulen, fortel ho.

Kvar morgon dei siste vekene har

ho vakna tidleg.

Rommet ristar når dei tunge bilane

køyrer forbi. Eg får ikkje sova, men

eg blir stort sett liggjande likevel.

Burde nok ta det som ein «dytt» til å

gå på skulen, heller enn å vri meg i

senga, seier ho.

Mykje støy

Saman med klassekamerat på IT

og informasjonssystemer 2. året, Geir

Jørgensen, sit ho utanfor Rekrutten

og ser på tuftene til dei nye studentboligane

på Gimlemoen.

Det er i grunn bra at dei byggjer

her, det blir sikkert flott når her er ein

heil studentby, seier Therese.

Det verste var i grunn saginga,

konstaterer dei to.

Det bråka enormt; fem mann

med motorsag like utanfor vindauga

våre, seier Geir.

Han hevdar å ha godt sovehjarta,

og vert ikkje lenger uroa av bygningsarbeidet.

Eg vakna med eit rykk den første

morgonen, men no går det greit.

Dessutan er vel støyen verst no i oppstartfasen,

seier han.

I ein bærepose har Geir eit brev frå

SiA. «ALARM», står det med store

bokstavar på arket.

Me får mykje informasjon om

bygginga. No skal dei sprenga her. Eg

har orkesterplass frå vindauga mitt,

seier han nøgd.

Men, du må jo gå vekk frå vindauga

når alarmen går, kommenterer

Therese.

Geir får eit skuffa drag om munnen,

men inrømmer at dei er bedne om å

gå vekk frå vindauga som ligg mot

sprengingsområdet når alarmen går.

Korleis reagerer dei andre bebuarane

på Rekrutten?

Då me hadde husmøte sist, var

det nokre som fortalte at dei ikkje visste

noko om at dei flytta rett inn på ein

byggeplass. Dei hadde lyst til å be om

reduksjon i husleiga, men det går vel

ikkje SiA med på, meiner Geir.

God dialog

Prosjektleiar i SiA, Jan Terje

Voilaas, er ikkje overraska over at studentane

som bur på Gimlemoen ynskjer

lågare husleige.

Det rekna me med, men det vert

ikkje aktuelt. Me har ikkje råd til det,

sier han.

SiA ynskjer å ha ein god dialog

med studentane som bur nær byggeområdet.

Dei veit kor skoen trykker, og me

vil gjera det me kan for å avhjelpa problem

som måtte oppstå. Akkurat no

prøver eg å få inn pris på støyskjerm,

fortel Voilaas, som også planlegg å

samla alle bebuarane til eit informasjonsmøte

med god mat og drikke for

å hjelpa litt på stemninga.

8

Unikum


Forsinket studentby

Neste sommer skulle åtte

nye studentboliger stå

klare på Gimlemoen. Nå

er prosjektet forsinket og

det ingen av de 148 boenhetene

kan tas i bruk

ved studiestart neste høst.

Først i september 2003 vil to av

byggene stå klare. Hele prosjektet forventes

ferdigstilt ved juletider neste

år. Det vil si at alle studentene tidligst

kan flytte inn i 2004.

Konstituert direktør i

Studentsamskipnaden i Agder (SiA),

Jan Terje Voilaas, forklarer forsinkelsen

med at de første planene ble for

dyre.

Hovedproblemet var at førsteutkastet

vårt ble for dyrt. Da vi la prosjektet

ut på anbud, viste det seg at

ingen kunne bygge enhetene til den

prisen vi ønsket.

Arbeidet med nye studentboliger på Gimlemoen er i gang, men er allerede forsinket.

Treg saksbehandling

I april i år uttalte en munter Voilaas

til Unikum at kostnadsrammen var satt

til et sted mellom 50 og 60 millioner

kroner. Nå er prisen beregnet til å bli

72,2 millioner kroner.

Kostnaden på prosjektet er altså

høyere enn det SiA i utgangspunktet

ønsket å betale. Likevel er Voilaas fornøyd

med kostnadsrammen som nå

er satt.

Skulle vi hatt alle boenhetene ferdig

sommeren 2003, som først planlagt,

ville prisene blitt langt høyere.

Dette hadde gått utover studentene.

De ville tapt økonomisk på en tidligere

ferdigstillelse i form av høyere husleie,

forklarer Voilaas.

Han tror derfor at studentene stort

sett er fornøyde med den løsningen

som ble valgt.

En annen grunn til at prosjektet har

blitt såpass forsinket, er lang saksbehandlingstid

hos

Kommunaldepartementet.

Departementet brukte lenger tid

til å godkjenne byggeplanene enn vi

hadde regnet med. Dette får vi dessverre

ikke gjort noe med, sier Voilaas.

Prissettere

Voilaas mener at lenger byggetid,

og dermed lavere pris på SiAs hybler,

også vil være bra for de som ikke leier

hybel av SiA.

Vi fungerer som prissettere for

det private utleiemarkedet. Vi får ofte

henvendelser med spørsmål om hvilket

prisnivå vi ligger på, og de private

utleierne setter priser som kan konkurrere

mot våre. Derfor kan du godt

si at vi gjør prisene for de andre studentene

lavere, sier han.

Når prosjektet endelig er ferdigstilt,

så vil SiA kunne tilby omtrent 630 utleieenheter

i Kristiansand, med forskjellig

kvalitet og størrelse.

De nye hyblene vil bli utstyrt med

kabel-TV, internett, eget bad og en

solfylt balkong, og skal visstnok bli

blant de mest attraktive i Norge.

Stor navnekonkurranse

SiA trenger navn på de åtte nye studentboligene på Gimlemoen,

og utfordrer sine medlemmer til å komme med navneforslag.

PREMIEN er ÅRSKORT PÅ SPICHEREN

OG 50 MIDDAGER I KANTINA.

Deltakere må foreslå navn pål alle de åtte nye boligene.

Navnene skal ha et felles tema. (De eksisterende

studentboligene på Gimlemoen har militære navn:

Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten, Fenriken).

Bare studenter som er medlem av SiA kan delta.

Tekst: Rune Bernhus • Foto: Mari Helland

Du har god tid til å tenke deg om, siste frist for å

levere forslag er fredag 14. mars 2003.

Send ditt bidrag på e-post til: unikum@stud.hia.no

Oktober 2002

Unikum

9


God mat koster mer

Tekst og foto: Hallfrid Simonsen

Maten i kantina holder et

prisnivå som gjør vondt i

lommeboka, mener

mange studenter.

Utvalget er heller ikke

alltid det beste, sier de

samme.

I fjor kåret studenter på HiA Kafé

Kampus til en av landets beste studentkantiner.

I undersøkelsen, som

ble gjennomført av Stud.mag., fikk

kantina fra 93 til 99 poeng av 100 mulige

av de studentene som ble spurt.

Nå ser det ut til at de som var positive

til kantina har valgt å tie, eller

eventuelt endret mening. I alle tilfelle

er det en økende andel av studentene

som synes å være misfornøyde med

det tilbudet kantina gir, både når det

gjelder priser, utvalg av mat og åpningstider.

Baguetter og pizza

Unikum har gjort en liten sammenligning

av kantinene i de større byene,

som også drives av sine respektive

≈I kiosken er det kø nesten hvert eneste friminutt.

studentsamskipnader.

Om matpakka ligger hjemme når

magen begynner å murre som verst,

har du flere muligheter på Kafé

Kampus: Du kan kjøpe deg en ferdigsmurt

baguett, eller du kan velge å

smøre selv; ved å kjøpe rundstykker

og pakker med ost eller annet pålegg.

Om du bare vil ha noe lite, selger kiosken

blant annet frukt og yoghurt.

Går du for en varmrett,

har ”Varmeriet” fem middagsretter å

velge i hver uke. I

nabobua, ”Stekeriet”, finner du et utvalg

av burgere og pizza.

Frokosttilbud i Bergen

Sammenligner man med for eksempel

Studentsamskipnaden i

Bergen (SiB), finner man stort sett det

samme.

Prisene for påsmurt mat er nokså

like. I Bergen koster en baguett med

ost og skinke 22 kroner, og en med

reker går for 27 kroner. I kantina på

Gimlemoen får du det tilsvarende for

henholdsvis 20 og 30 kroner.

Studentsamskipnaden i Trondheims

(SiT) hovedkantine må du betale 28

kroner for såkalte subs (påsmurte), og

for 38 kroner får du en baguett og en

halvliter brus. Ikke mye å si om prisene

på HiA i dette tilfellet, altså.

Forskjellen er at de store universitetskantinene

ofte har spesielle tilbud

og pakker å tilby. Hos SiB kan du for

eksempel benytte deg av frokostpakken,

som inkluderer tre halve rundstykker

+ liten melk eller kaffe/te. Det

koster deg 18 kroner. Til lunsj kan du

betale 22 kroner og få en liten baguett

+ liten melk/juice eller kaffe/te. Disse

prisene ligger med en gang langt lavere

enn de vi er vant til her på huset.

Kaffen hos SiB koster dessuten 5

kroner per krus, det vil si halvparten

av den prisen SiA forlanger. Dette

gjelder riktignok for den som skaffer

seg et kaffekort (10 klipp til 50 kroner),

men til sammenligning er prisen per

kaffekopp fremdeles oppe i 8 kroner

om du kjøper deg kort i vår kantine.

Også SiT er langt snillere med kaffedrikkerne

sine; her får du deg en kopp

for 6 kroner.

Asiatisk i Trondheim

Hvor mye må du så betale for et

varmt måltid? I kantina på Gimlemoen

koster en stor porsjon av dagens middag

50-65 kroner. Den lille porsjonen

(som ikke kan velges av alle rettene)

koster 35-45 kroner.

I Bergen er den faste prisen på de

aller fleste middagene 39 kroner.

Menyen er nokså lik den i

Kristiansand, med retter som spaghetti

bolognaise, fiskegrateng og kjøttboller.

Denne typen middagsutvalg finner

du også i Trondheim, hvor det kun

koster deg 38 kroner for en porsjon av

dagens varmrett. Hadde du studert i

trønderbyen kunne du også ha valgt

blant asiatiske retter i den nye kantina

i realfagsbygget. De frister med retter

som nasi goreng, laks teryaki og biffkarri

fra Malaysia fremdeles til prisen

av 38 kroner per porsjon.

I hovedstaden behøver en fattig

5

OM

KANTINA

1.Er du fornøyd med

prisnivået i kantina?

2.Synes du utvalget

av mat er godt nok?

3.Hva synes du kunne

vært bedre?

Bård Ålovsrud (23)

engelsk grunnfag

1. Det er litt dyrt, ikke

akkurat studentpriser.

Men maten er god.

2. Ja, veldig bra utvalg;

stor variasjon i

både brødmat og

hamburgere/pizza.

3. Prisene i så fall; de

kunne vært lavere. Og

kortere køer.

Kristin Tjensvoll (20)

revisjon 3. året

1. Ja, helt fornøyd.

2. Ja, bortsett fra at det

blir fort utsolgt. Kl. 13 er

mye borte. Men det de

har er godt.

3. Køavviklingen det er

lange køer hvert friminutt!


Mange studenter velger å spise middag i kantina, selv om en del mener prisene er høye.

student kun å pante 35 brusflasker for

å ha råd til dagens middag. Der er forholdene

også godt tilrettelagt for vegetarianere;

de har nemlig et middagsalternativ

uten kjøtt eller fisk hver

eneste dag. Det samme gjelder

Trondheim, hvor kantina på human-filosofisk

institutt har egen wok kafé

med mange vegetarretter å velge i. På

Kafé Kampus må man nøye seg med

suppe, dersom man vil ha varmmat

uten kjøtt eller fisk i.

Vegetarmat på bestilling

Vi har sett at SiAs kantine ikke skiller

seg ut i prisnivå når det gjelder påsmurt

brødmat. Hva kan det komme

av at middagene er såpass dyre, og at

manl ikke selger vegetarmat i SiAs

kantine? Den ene av de to driftslederne

i kantina, Andy Greig, har denne

forklaringen på saken:

- Vi har prøvd med vegetarmat tidligere,

men det er det samme som med

glutenfri mat; det er ingen som kjøper

det, og så går alt i søpla på slutten av

dagen. Men for all del, om det er noen

som ønsker vegetarmat, så er det

bare å komme og spørre oss. Gi oss

beskjed om hvilke dager du spiser i

kantina, og vi forbereder mat som

passer for deg, sier Greig.

På spørsmålet om hvorfor middagene

koster så mye som de gjør, svarer

han følgende:

- Vi har tidligere solgt billigere middagsretter,

men fikk klager på at maten

ikke var god. Vi hart funnet ut at

de fleste studentene er villige til å betale

litt ekstra for å få bedre mat.

Faktisk er det de dyreste middagene

det går mest av. Vi selger mye mer av

biff til 65 kroner enn lapskaus til 35,

sier han.

Fast pris i fire år

Et svar på hvorfor studentene på

Gimlemoen må betale ti kroner for en

kopp kaffe har han også.

Akkurat det ble diskutert her i

sommer. Før ferien kostet kaffen seks

kroner. Det ble bestemt at prisen skulle

opp til ti kroner innen de neste fire

årene. Spørsmålet var da om vi skulle

sette den opp med fire kroner med en

gang, eller øke prisen med én krone

hvert år. Valget falt på det første alternativet,

sier han, og lover at kaffen

dermed vil koste det samme de neste

fire årene.

En annen sak er at vi mener du

får mye kaffe for pengene, i forhold til

andre steder. En full kopp her utgjør

bortimot tre desiliter, påpeker Andy,

som synes det er ganske mye for ti

kroner.

Den observante kaffedrikker har

kanskje oppdaget at det kun er såkalt

”rettferdig kaffe” som selges i kantina,

med merket Max Havelaar.

Samvittighetsfulle studenter kan jo

glede seg over at de på denne måten

støtter småprodusenter i utviklingsland,

og av den grunn må betale litt

mer for innholdet i pappkruset. Det er

jo noe å ta til ettertanke.

Christian Ormøy (21)

siv.øk. 3. året

1. Middagene er OK, baguettene

litt dyre.

2. På slutten av dagen er det

alltid veldig utplukket, men

ellers er det bra. Maten er

god.

3. 10 kroner for kaffen er dyrt

den kunne kostet det halve!

Kristine Nesse og Astri

Laland (begge 20)

fransk grunnfag

1. Ja, det er billigere enn

på konditori, og ikke dyrere

enn andre kantiner.

2. Tja… Finner nesten

aldri noe vi liker, bortsett

fra baguetter. Men det er

bra de har salater!

3. Flere folk på jobb; det er ofte lange køer. De burde ha flere påsmurte

horn, for de blir alltid tidlig utsolgt.


Med livet i en tråd

Etter en forrykende utforkjøring stanser vi opp i

bunnen av bakken. Rett foran oss tårner det seg

en kjempevegg av dimensjoner.

Vi er i Kanalen, det største og mest

utviklede klatrefeltet i Grimstad-området.

En fjellvegg med over 80 forskjellige

boltede ruter og en uhorvelig mengde

problemer venter på å bli mestret.

Det er allerede langt utpå dagen en

helt vanlig torsdag ettermiddag. Været

er upåklagelig og sola steiker rett i mot.

Vi befinner oss ikke langt utenfor

Grimstad sentrum, kanskje et kvarter

på tohjulingen.

Praktisk fysikk

Når en har sittet stille på forelesning

hele dagen, er det ubeskrivelig deilig å

ta turen ut i frisk luft og eksperimentere

med tyngdekreftene. Fysikk i praksis

kaller vi det. Eller rett og slett klatring

på godt norsk. Lengselen etter fjellet er

av og til ekstrem. Følelsen av fingre

som leiter etter løsninger i flere meters

høyde over bakken. Ru fjell mot kalkede

hender. Suget i magen når høyden

begynner å bli merkbar. Nei, det er som

et rent lite eventyr hver gang en får

kommet seg ut.

på enkle ruter, for så å avansere videre

på de mer interessante når kroppen

begynner å bli varm. Mangfoldet

av muligheter i Kanalen gjør at man

alltid finner et problem å jobbe med.

Her er noe for

enhver smak, fra lette svaruter til

tunge overhengsruter der man virkelig

blir eksponert.

Er man i godt humør, og har bra

med tid, er det en selvfølge at man

gjør opp bål på standplass. Her sitter

en med konge utsikt over

Erik på vei opp en rute i Kanalen.

Reddalskanalen og Landvikvannet,

med siste rester av sol rett i mot, og beundrer

de flotte fargene på himmelen.

Det er da man virkelig føler at man lever!

Tekst og foto: Rein Sigve Karlsen

Noe for alle

Så møtes en der, en gjeng fra klatreklubben.

Medlemmene er som oftest

ikke lenger enn en telefon unna, og det

blir fort mye aktivitet i veggen. Økten

begynner som regel med oppvarming

Nils Eivind leder «Lang vei til toppen»

(6+) - en av de fineste rutene i Kanalen.

Ut på tur

I helgene hender det rett som det er

at vi turer av gårde til andre lokasjoner

og smaker på fjellet der. Birkeland,

Risør og Kristiansand er alle aktuelle

reisemål. Av og til slår vi og på den store

tromma og setter ut på ekspedisjoner

av dagers varighet. Overnattingsturer til

Nissedal er et yndet eksempel, der majestetiske

Hægefjell tar oss i mot med

åpne armer. Mulighetene er absolutt

enorme, for feltene ligger tett som haggel

uansett i hvilken retning man kjører.

Stadig større

Grimstad Klatreklubb har eksistert siden

midten av 90-tallet og har gradvis

vokst seg større. I dag er vi i overkant

av 50 medlemmer, og vi har en innendørs

klatrehall som benyttes flittig. Selv

om takhøyden ikke er noe å skrive stort

Oktober 2002

Rein og Thomas

(bak) står på standplass

og sikrer.

12

Unikum


Erik i luftig svev over Reddalskanalen.

om, så har vi desto større horisontal

flate å boltre oss på. Hallen benyttes

ikke bare av de faste medlemmene,

men også av skoleklasser og enkelte

bedrifter.

Tirsdager og torsdager er blitt faste

samlingskvelder, der vi møtes og utfordrer

hverandre på nye og givende

problemer. Men så lenge været holder

seg, stikker vi ut og klatrer på naturlig

fjell. Kanalen har allerede blitt

nevnt, andre aktuelle plasser i

Grimstad er Kløfta og Hesnes. Begge

to i sykkelavstand fra sentrum.

Dette var bare et kort innblikk i klatremiljøet

i Grimstad. Vi er en del studenter

som driver med sporten, og vi

trives utmerket! Faktisk trives vi så

godt at man vurderer mulighetene for

å bosette seg her i byen når studietiden

er over... Hehe.

Rein midtveis på «Agua» (6+), Tonje klatrer «Mot gode tider». (5+)

For mer informasjon om klatrefeltene

i Grimstad, ta en titt på klatreføreren

som ligger på nett. Den er utdatert

og ikke helt komplett, men den gir

likevel en smak på hva som finnes av

muligheter:

http://www.etud.insa-tlse.fr/~slandro/climbing//

Utstyret vi bruker,

klatresko, taubrems

og sele.

Oktober 2002

Unikum

13


Student Da’ane 2003

trenger folk til:

• promotering

• booking av band

• økonomi

• musikere

• arrangering av forskjellige eventer

• revyen, både skriving og skuespillere

• kreative folk med gode ideer og

pågangsmot og lyst til å ta i et tak!!

• alt annet tenkelig

Ta kontakt med Vibeke: 915 55 461

Geir: 990 15 454

Da’ane: 28. februar 09. mars 2003

FARGEBILDER

24 bilder

3 dager

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Topp kvalitet fra vanlige

og digitale kameraer

79,-

99,-

NETTBUSS

ANNONSE

1/4 side

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 917 • 919 • 915

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90


Lærarevaluering

skal bli rutine

Fakta:

Høgskolelova §2.8:

”Institusjonene skal ha tilfredsstillende

interne systemer for kvalitetssikring.

Studentevaluering av utdanningen skal

inngå i systemene for kvalitetssikring.

Departementet kan gi forskrift.”

Neste haust får studentane

på HIA i endå større

grad vere med å bestemme

korleis dei vil sin studiekvardag

skal sjå ut. Ei

jamleg vurdering av førelesarane

er eitt av hovudpunkta

i eit nytt kvalitetssikringssystem

som

skal koma.

Unikum tok ein prat med jurist og

sekretær i høgskolestyrets klagenemnd,

Greta Hilding. Ho fortel at det

nye kvalitetssikringssystemet skal

vere klart til studiestart neste haust.

1. juli i år tredde fleire nye paragrafar

i Lov om universitet og høgskoler

i kraft. Desse skal sikre kvaliteten

på undervisningstilbodet som heilskap

ved universitet og høgskular i heile

landet. Dette inneber blant anna at

det vil bli føretatt ei studentevaluering

av alle studium og førelesarar med

jamne mellomrom, opplyser Hilding.

Per i dag er det som regel avdelingane

sitt ansvar å behandle klagar

på førelesningsopplegg eller førelesar.

Det er og avdelingsstyra som

vedtar dei ulike studieplanane.

Ei eiga gruppe ved Høgskolen i

Agder er allereie i gang med å førebu

det nye kvalitetssikringssystemet.

Hilding trur at ei evaluering vil bli

gjennomført ved at studentane fyller

ut skjema.

Neppe kroken på døra

Det som er viktig er at evalueringssystemet

blir mogleg å tolke på

ein fornuftig måte. Dersom det viser

seg at studentane gjennomgåande er

misnøgde med tilbodet dei får eller ein

førelesar, må me gå i djupna og sjå

etter årsaker til dette. Det er jo ikkje

Frå og med neste haust skal HIA-studentane få vere med å systematisk evaluere

førelesarar og førelesningar.

Eg trur eit slikt system vil verke skjerpande på førelesarane, seier jurist og sekretær i

høgskolestyrets klagenemnd, Greta Hilding.

sikkert at misnøye berre skuldast at

ein førelesar er dårleg. Det kan jo òg

hende at studentane møter dårleg førebudd

til førelesningane, seier

Hilding, som i alle høve trur at eit slikt

system vil verke skjerpande på kvar

enkelt førelesar.

Kva skjer dersom de finn ut at ein

førelesar verkeleg er dårleg?

Truleg vil vi prøve å gjera denne

førelesaren betre ved å tilby han eller

ho kurs i til dømes høgskulepedagogikk.

Men dette er noko kvalitetssikringssystemet

må prøve å finne eit

svar på, svarar Hilding.

Så det er ikkje kroken på døra?

Nei, det trur eg ikkje. I så fall må

det bli ein personalsak først.

Om lag samstundes som det blir

oppretta eit slikt internt sikringssystem

på kvar høgskule og universitet i landet,

skal det og koma eit nasjonalt organ

som skal kontrollera at utdanningsinstitusjonane

følgjer opp kvalitetssikringssystemet.

Frå og med neste haust skal HIAstudentane

få vere med å systematisk

evaluere førelesarar og førelesningar.

Tekst og foto: Helge Stautland

Oktober 2002

Unikum

15


Mannen uten band

Egil Hegerberg i ”Bare Egil Band” var

hovedattraksjonen da 800 HiA-studenter

natt til 11. september entret partybåten

Christian IV.

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Mariann Walle

Mannen med det spektakulære skjegget

har etter hvert utviklet seg til å bli en meget

populær artist med sitt ambulerende enmannsorkester.

Hans repertoar består av enkle

og morsomme tekster, og godt hjulpet av

jublende studenter fremførte han på båtens

scene gamle slagere som ”Tagging”,

Speider`n” og ”Arne går mot døra” i tillegg til

enkelte nye låter. Disse låtene vil kunne bli

allemannseie når hans neste plate legges ut

for salg.

Jeg regner med platen er ute i løpet av

maksimalt tre år, informerer Egil.

Ikke vet vi hvilket stemningsnivå han er

vant til på Skibladner hvor han visstnok vanligvis

opptrer, men Egil konstaterte etter konserten

at stemningen på ”dænsebåten” var

høyere enn forventet.

Utover kvelden satte mannen med krøllene

kursen mot dansegulvet, og sørget for at

stemningen også der holdt et akseptabelt

danskebåt -nivå. Vi gleder oss til neste tur

med denne artige skruen.


Denne trioen fikk Vaskeriets publikumtil å hoppe. Fra venstre: Nikolai Eilertsen, Øystein Greni og Olaf Olsen.

Energiske BigBang

Ingen kan påstå at ikke BigBang gir alt når de

står på scenen. Da bandet gjestet Vaskeriet

onsdag fikk publikum en god dose rock.

Vokalist Øystein Greni har latt håret

gro. Trommis Olaf Olsen har

fremdeles mye skjegg, og alt-mulig

spillende Nikolai Eilertsen har nok av

skjeggvekst han også. Med andre

ord: det oste søttitall av trioen.

Bandet ga alt fra første riff. Greni

hoppet opp og ned som en gal.

Denne gangen lekte han derimot

ikke apekatt. På tidligere konserter i

Kristian-sand har Greni nemlig hatt

for vane å klatre opp på høytalere.

Nå nøyde han seg med litt stagediving.

Lange gitarsoloer

Er dere i form, spør Greni, før

bandet igjen rocker kristiansandspublikummet.

Lange gitarsoloer kjennetegner

Oslo-bandet. Eilertsen spiller

munnspill, orgel, bass og gitar om

hverandre. BigBang spiller søttitalsrock

blandet med noen elementer fra

60-tallet. Dette er skikkelig rock and

roll. I over to måneder har de turnert

Norge, men de ser ikke ut til å være

slitne. Alle bandmedlemmene er

proppfulle av energi.

Psykedelia og ballader

Dette er vår versjon av fugledansen,

sier Greni humoristisk før

bandets kanskje beste låt, ”Wild bird”

blir spilt foran hoppende publikummere.

Vi fikk også se annen side av

BigBang denne kvelden. To ballader

gav de Vaskeriets gjester. ”Fire and

oil” fra årets album ”Frontside rock`n

roll” er Greni og co’s politiske kampsang,

der USA får svi for deres krigføring

i Afghanistan. Låta er lettere

psykedelisk og til de grader rocka,

og Eilertsen tar helt av på orgel.

To ektranumre

BigBang fikk spille to ekstranumre.

Første gang kom de tilbake med

to låter, deriblant mange av tilhørernes

favoritt, hiten ”Girl in Oslo”. Så

sa de igjen takk for seg, før de avsluttet

den halvannen time lange

konserten, med ”Frontside rock`n

roll”

Dette er den beste konserten vi

har hatt i Kristiansand, sier Greni

midtveis i konserten. Det kan

Unikums utsendte si seg enig i.

Tekst: Terje Nomeland Foto fra warner music.no

Oktober 2002

Unikum

17


SØRBOK ANNONSE

1/2 side

ANNONSERE?

KILROY

ANNONSE

1/4 side

Neste nummer av

Unikum kommer

4. november.

Annonsefrist

21. oktober


“Våknet…. Våknet undrende. Den foregående kvelden var

nesten helt visket vekk. Det kom for meg sakte men sikkert,

pilsen, burgern og fyllesjuken.

Jeg pleier å ha det sånn dagen derpå, ligger litt undrende,

så husker jeg, og med minnene kommer fyllesjuken.

Treffer meg som regel som et godstog. Ikke noe vanlig

godstog, men et nytt et, et NSB pilotprosjekt, som kommer

i god fart og treffer tungt. Kobber fra Røros er det nok lastet

med, ettersom det er så tungt. Hvis de utvinner kobber

der lenger da, jeg vet de gjorde det før, men tidene forandrer

seg.

Dagen i dag er nok verre enn de fleste, men sånn føler jeg

det jo hver gang, alltid litt verre. Snubler meg ut av senga, i

den lille, men rene leiligheten min. Jeg støvsugde i går.

Det hjelper på trivselen det. Kommer meg inn i dusjen og

setter på vannet. Tenker meg om litt før jeg setter meg ned

i dusjen. Har alltid syntes det er litt uhygenisk, men i dag

får det briste eller bære. Dessuten så er det ikke så lenge

siden jeg vasket skikkelig her, så noen farlige sjukdommer

får jeg nok ikke.

Dagen derpå...

Jobber, orker ikke mer skole, men er allikevel driit lei jobbene

jeg har. Skifter ofte, for jeg holder ikke ut med noe i

lengden. Det er ikke noe som utfordrer meg. Hverken i arbeidlivet

(Shell, RIMI o.l), på kveldene foran tv`n, eller ensomme

helger på trange utesteder. Det er ingen ting igjen

å glede seg til. Jeg føler meg som en av gutta til Jokke,

som har opplevd alt. Likner på så mange måter.

Jeg kjenner jeg er flau. Flau over å bo i et land med alle

dører åpne, men uten å utnytte dem. Det er min egen feil,

jeg vet det så godt, men hva skal en velge?

Det finnes sikkert en million utdanninger en kan ta, gud vet

hva vi skal med alle, men det er opp til oss hva vi vil. Og vil

vi bli noe ingen er blitt før, så kan vi ta doktorgrad i det på

universitetet. Sinnsykt!

Jeg var sikker på at jeg kunne bli alt som fantes. Måtte

bare finne ut hva jeg ville. Ville visst ikke noe. Det blei

ihvertfall ikke noe, ikke noe ennå. Noen sier at jeg fortsatt

har tiden på min side, andre ser forfallet mitt og bekymrer

seg.

Det er søndag igjen, dagen jeg liker å skryte av at jeg foretrekker

å bruke til noe, men nok en søndag går med til å

restaurere kroppen, ser det ut til. Den er jo et tempel, men

tempelet ble grådig forgiftet i går kveld. I det siste har jeg

vært farlig nær ved å bytte ut restaueringen med reparering.

Sitter litt i dusjen mens det varme vannet renner over

kroppen min i gjenstridige forsøk på å skylle vekk fyllesjuken,

men fyllesjuken sitter inni. Hodet pulserer voldsomt,

det føles som en stor, sprekkeferdig ballong. Jeg tenker at

nå er det utforbakke, downhill.

Jeg skulle jo bli noe stort...... Ser dårlig ut.

Nei, jeg tror det var lettere før, da måtte en bli det ens far

var. Slippe å føle at for hvert valg en tar, så stenger man

masse dører, kanskje dører til et bedre liv.

Det er det som er så flott med å bo i Norge, det er ingen

ting som hindrer en til å bli det man alltid har drømt om.

Men hva med oss som ikke har noen slike drømmer?

Dette livet suger, men det er enda noen dører som står på

gløtt.

Aleksander ”Lexxus” Killingmo

sponser Unikum med internserver.

www.nettkroken.no


STORT og smått I OKTOBER

KONSERTER

04.10 Cumshots VS Silver på Vaskeriet

11.10 Vidar Vang på Vaskeriet

15.10 Bjørn Rosenstrøm på Color Line

16.10 Bjørn Berge på Vaskeriet

28.10 Jaga Jazzist på Vaskeriet

Konserter på Vaskeriet (www.vaskeriet.no)

og Color Line (810 00 811) har egne

studentpriser!

Billetter til Vaskeriet selges på SØRBOK

GENERELL INFORMASJON

INFORMASJON OM PRISER OG TIDER

på konserter og arrangementer finner DU

på PLAKATER og FLYERS på Campus.

SØRBOK selger billetter

til de fleste arrangement som har

studentrabatterte priser!

SPØRSMÅL omkring disse arrangementer

og konserter kan rettes til

STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER,

velferdskoordinator Jon Ruud

E-post : jon.ruud@sia.hia.no

eller tlf. 38141421.

Ta kontakt!

ARRANGEMENT

16.10 SKI FILM på Kafe Kampus

Billetter selges på SØRBOK!

17.10 PUB QUIZ på Gimlemoen

Info kommer på plakater!

17.10 Sexhibition på Vaskeriet

Billetter selges i døra på Vaskeriet!

18.10 Sexhibition på Vaskeriet

Billetter selges i døra på Vaskeriet!

19.10 Sexhibition på Vaskeriet

Billetter selges i døra på Vaskeriet!

24.10 Espen Thoresen LIVE! på Vaskeriet

Billetter selges på SØRBOK

25.10 Thomas Gjertsen LIVE! på Vaskeriet

Billetter selges på Kr.sand KINO

26.10 Thomas Gjersten LIVE! på Vaskeriet

Billetter selges på SØRBOK

31.10 HALLOWEEN KVELD på Vaskeriet

Billetter selges på SØRBOK

FILMKLUBB

Finnes det noen FILMINTERESSERTE

STUDENTER der ute som kunne ha lyst til å

være med på å starte opp en FILMKLUBB?

Ta kontakt med STUDENTSAMSKIPNADEN I

AGDER, velferdskoordinator Jon Ruud

E-post : jon.ruud@sia.hia.no

Tlf.: 38 14 14 21

STUDENTRADIOeN 101.2

20

Oktober 2002

Unikum

MANDAG - TIRSDAG - ONSDAG - TORSDAG - FREDAG

FRA KL 21.00

«En opplevelse!»


Program

ALLE HVERDAGER KL. 2100

NEDTUR

Mandag kl. 21002200

Morten og Yngve bekjenner sine

synder og driver undervisningsradio

for barne og ungdomsstrinnet,

samt studenter som ikke helt har

vokst opp ennå. Det spilles god

musikk som f.eks. kent, R.E.M.,

Radiohead, Oasis, litt åttitalls, the

Smiths + +. I tillegg spiller vi musikk

som kanskje ikke er så veldig

bra, men derimot veldig morsom

å høre på.

REDAKSJON LOKUSJON

Tirsdag kl. 21002400

Definitivt dagen for deg som liker kombinasjonen latter og god musikk.

I løpet av vårt tretimers program vil du bl.a. få med deg spalten ”Det var en

guffen opplevelse”, ”Nyheter sett med andre øyne” samt den informative

spalten ”Studentnytt”.

Det vil bli konkurranser m/premier, musikk og show.

Vertene dine er: Siri Kitt og Line, Petter og Benjamin.

Harveys 65,-

Ølbarometer

Det er bare å

konstatere det;

høsten er i ferd

med å innta sørlandskysten.

Fra utepils langs Markens

og Fiskebrygga flytter de unge og tørste

nå inn bak lukkede dører i byens sentrum.

For vi erstatter ikke øl’en på byen med

rødbrus foran stormkjøkkenet, gjør vi

vel? Kikker med store glugger på

«Klassefesten» og konstaterer at Dan-

Børge faktisk ER litt kjekk? Skylder på

regnvær når vi takker nei til en pubrunde

for ørtende gang? Nei, vi forventer

like stort oppmøte ved byens utesteder

utover høsten som vi opplevde ved studiestart.

FRANK SPESIAL

Onsdager kl. 21002200

Kristne nyheter, musikk og intervjuer

Programmet med den nyeste kristne musikken. Ord fra Bibelen og intervjuer

med kjente grupper, artister og forkynnere. Kristne nyheter, og hva som

skjer innenfor kristenlivet er også med. En hel time med Jesus i sentrum i

Studentradioen. Programleder er radioveteranen Frank Asbjørn Hole

Nilsen.

REDAKSJON RADAR

Torsdager kl. 21002400

”Kort og langt, høyt og lavt, hardt og mykt, fort og sakte. Varsku her, for

Radar har deg”.

I redaksjonen: Anders, Bendik, Bent, Hanna, Solveig og Svein.

FLYING V

Fredag kl. 21002300

Utstyrt med en gitar i hver hånd, solbriller og bar overkropp går disse gutta

til verks hver fredag fra ni til elleve.

Under fanen ” rock´n´roll til folket” vil gutta vise hva som er stas her livet:

Rock´n´roll, nakne sveske

jenter og mjød.

Du vil få høre sløye gitarsoloer

dønn synkront med synthen.

Det blir perler fra bl.a.:

AC/DC, Sabbath, Skid Row,

Surferosa, Maiden, Ash, Dio,

Patton…

+ alt som kan redde deg fra

det daglige Jazz Hælvete.

Vi er: John Trygve, Åsmund,

Ola, Jan Inge, Tore og Eirik.

Vaskeriet og Midnight har ikke studentpriser,

men dersom du betaler henholdsvis

50 og 30 kroner per år, er du

innviet i klubben og kan oppnå gode rabatter.

Vi støtter slike klubber som utelukker

andre, og oppfordrer andre til å

gjøre det samme.

Enkelte øltilbydere opererer med utallige

prisvarianter, så for enkelt å kunne

sammenlikne, er prisene i barometeret

omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder

de lørdag kveld etter klokken 20.

Studentprisene er merket med stjerne.

Megleren 42,-

Charlies 45,-*

SixPence 46,-

Midnight 47,50,-

(59,- etter kl.23)

Markens 49,-*

Leopold 50,-*

Paddy`s 52,-

Kick 52,50,-*

Vaskeriet 60,-

Frk. Larsen 61,50,-

Herlig Land 65,-

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke

STUDENTRADIO´N FM 101,2 mhz

Gimlemoen 24

TLF: 38 14 20 90/ 38 14 20 98

Oktober 2002

Unikum

21


MENINGER

Stå på krava studenter

vann skal være gratis!

Kr 1,- for en kopp vann kr 10,- for en kopp kaffe hva blir det neste?

Alle skjønner at kantina bør drives

slik at det svarer seg økonomisk å

drifte den i det hele tatt, men det er allikevel

vanskelig å skjønne at en kopp

kaffe må koste 10 kroner, og at det

koster 1 krone for å nytte seg av drikkebeger

for å få seg litt vann.

Etter min mening bør kantina driftes

etter null-profitt prinsippet. Det

skulle i såfall bety at prisene på de

Det er vanskelig å skjønne at det skal kosten

1 krone å bruke drikkebeger til vann,

mener Morfjord.

forskjellige varene skulle være kostpris

med tillegg for noe av driftskostnadene.

Hvorfor skulle ikke studenter ha

samme rimelige priser som de folkevalgte

på tinget?

Kan godeste rektor

forklare oss:

hvorfor det koster

penger for å få seg litt

vann?

Hvorfor koster det

10 kroner for en kopp

kaffe?

Hvorfor koster det 10 kroner for

en kopp varmt vann? (Te-poser har

jeg med hjemmefra)

Skal vi godta dette? NEI DET

SKAL VI IKKE! Det neste blir vel at

salt og pepper posene koster 1 krone

ekstra, for ikke å snakke om serviettene

som man skulle tro studentene

spiste så mye som forbrukes!

Hvem har ansvaret dette må ledelsen

på skolen gjøre noe med!

Kan ikke vi studenter skaffe oss en

egen kaffemaskin og egen vannkoker

som kan settes i katina? Da kan vi

drikke kaffe til 2 kroner koppen og få

oss en kopp varmt vann gratis når vi

holder oss med Te-poser selv.

Dette blir for dumt, dersom de ansvarlige

mener at vi selv må betale for

drikkebeger til vann, det er kostbare

«Kan ikke vi

studenter skaffe

oss en egen

kaffemaskin...»

greier. Etter min mening er det jo bare

å legge om systemet med beger sett

ut kopper og glass som må vaskes etterhvert

OPS.....det ble kostbart det

også masse ekstra arbeid som man

slipper når man har drikkebeger

innsamling av

kopper/glass, vasking,

stabling.

Kanskje vi allikevel

skulle ha gratis drikkebeger,

for hvem tjener

egentlig på det.......

Et lite hjertesukk helt på tampen...

Hvor ble det av studentstedet vi ble

lovet på HiA? Det skulle stå klart i løpet

av høsten 2001, så ble det litt utsatt,

men rett etter jul skulle alt være

klart.....nå er det nytt skoleår og bare

noen få måneder til neste jul. Kanskje

vi kan vente at noe skjer en gang når

HiA er blitt universitet, målet er jo før

1. januar 2005. Da er ikke jeg her

lenger...

Fortsatt god høst, håper kaffen er

verdt 10 kroner!

Håvard Morfjord

Siviløkonomstudent

Denne sidene er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: unikum@stud.hia.no

ANNONSE

KONKURRENTEN.NO

1/3 side


Arrangerer stor fadderfest

Styringsgruppa for fadderordningen ved

Høgskolen i Agder inviterer til egen fadderfest

fredag 8. november.

Styringsgruppas leder, Kin N.

Holbek, gir følgende festomtale i

Ukenytt:

«En vellykket fadderfunksjon

ved HiA er alltid avhengig av at

studentene er villige til å være faddere,

og at de faglige miljøene

«drar lasset» sammen med fadderne

slik at alle kjenner at

«...det er her vi hører til...».

Fadderlederne i Styringsgruppen

for Fadderordningen gjør en fenomenal

jobb med å finne faddere

til sine tider gir dette en opplevelse

av å lete etter den meget omtalte

nåla i høystakken.

Derfor har Fadderordningen

2002 besluttet at fredag den 8. november

2002 vil vi invitere HiAs

ansatte og studenter til en avskjedsfest

for faddervirksomheten

2002 og snorklipping for

Fadderordningen 2003.

Sett derfor av denne datoen til

en underholdende, engasjerende

og sosial kveld. Vi kommer tilbake

senere med opplysninger om

sted, tidspunkt og program for

kvelden på en invitasjon.»

Visste du at...

du kan skriva ut 268 sider i semesteret?

Det tilsvarer 110 kroner.

I veke 3 skreiv studentane på

Gimlemoen 39423 sider!

Du treng studentkort til å koma

inn på datalab’ane på skulen etter

klokka 16.00?

Aktivitetsbygga i dei siste heimevernsbrakkene

no er ferdige?

Ønsk deg sommerjobb!

I løpet av dette året har 78 heldige

norske studenter vært ute på

IAESTE-jobb i utlandet.

Til sommeren er det DIN tur til å

reise ut, men først trenger vi å vite

hva slags jobb DU ønsker deg.

Ønskene som blir registrert danner

grunnlaget for neste års jobbtilbud.

Det er ikke forpliktende å legge inn

et forhåndsønske, men du vil få mulighet

til å søke på jobbene når de

blir lagt ut i slutten av januar.

Nå har du som er teknologi- eller

realfagsstudent sjansen til å ønske

deg drømmejobben!

Finn ut mer på http://www.iaeste.no/jobb

eller kontakt IAESTE

Grimstad på: grimstad@iaeste.no.

Rein Sigve Karlsen

Aluminiumslinene som går

langs golvet i Vrimlehallen er vegvisarar

for blinde og svaksynte?

Firkantane viser at det der er eit

«kryss».

D-bygget på Gimlemoen (Jacob

Aalls hus) vert kalla

«Campingvogna»?

Unikum går til studentar på

Gimlemoen, Gimlekollen, HiA

Arendal, HiA Grimstad og BI

Agder?

SKRIVEKLØE?

Unikum-redaksjonen har plass til

fleire medarbeidarar.

Det er redaksjonsmøte kvar tirsdag

kl. 18.00 i Gimlemoen 24.

MØT OPP!

Du kan også bidra med stoff som

freelancer.

Send saker og tips til

unikum@stud.hia.no

Neste nummer kjem 4. november.

Deadline: 18. oktober.

Særs mange gutar på

Gimlemoen ser ut til å ha skjulte

handikapp? I D3 går nemlig om

lag halvparten av gutane på handikaptoalettet.

Jentene derimot,

ser ut til å trivast godt på guttedoen.

Under trappa i Vrimlehallen er

det no montert «multimøbel», som

er kombinert oppslagstavle og

garderobe? Rett nok ikkje akkurat

sånn som høgskulestyret lova,

men likevel.

Skulpturen utanfor Vrimlehallen

heiter Skall/Kranium og kosta

høgskulen nesten ein million då

han var ny? Rykta seier at mobildekninga

inni han ikkje skal vera

av den beste.

Høgskulestyret nyleg var ei

veke på Lesbos?

Unikum

Tekst: Signhild S. Samuelsen

Oktober 2002

23


ANNONSE

COLOR LINE

HEILSIDE

More magazines by this user
Similar magazines