Unikum 4 – 2002 (oktober)

nummer 4 • årgang 2 • oktober 2002 

Studentboligene 

– ikke ferdige i tide 

Studentersamfunn • Kantinepriser • Fjellklatring

Unikum 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Org.nr. 984 544 677 Mva 

Besøk oss: Gimlemoen 24 

Innhold 

4 

Ericsson og HiA – samarbeid ikke truet 

Telefon: 38 14 21 95 

E-post: unikum@stud.hia.no 

Ansvarlig redaktør 

Helle I. Andersen 

Redaksjon 

Alette Marie Eldøy 

Dagrun Brox 

Hallfrid Simonsen 

Helge J. Stautland 

Heidi Andersen 

Ingunn H. Olsson 

Line Brustad 

Mari Helland 

Marit Bjerke 

Per Elling Ellingsen 

Rune Bernhus 

Signhild J. S. Samuelsen 

Svein Frøysnes 

Terje Nomeland 

Øystein Thorsen 

Grafisk ansvarlig 

Mari Helland 

Teknisk ansvarlig 

Svein Frøysnes 

Annonsesalg 

Markedssjef Rune Bernhus 

Mob.: 90 10 60 55 

Økonomiansvarlig 

Mette Gilje 

Trykk Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med takk, og 

vil bli vurdert. 

Forsidefoto 

Mari Helland 

5 

6 

7 

8 

10 

12 

15 

16 

17 

19 

20 

21 

22 

Intet studentersamfunn uten alkohol 

Avgift til likt og ulikt 

Telemarksjente med kampsak 

Bygging på Gimlemoen 

God mat koster mer 

Med livet i en tråd 

Lærarevaluering skal bli rutine 

Mannen uten band 

Energiske BigBang 

Dagen derpå... 

STORT og smått I OKTOBER 

Radioprogram og ølbarometer 

Meninger

Leder 

Store utfordringer 

Så var det slutt på sol og somer, og de ferske 

studentene får avslørt hemmeligheten: 

Sørlandet er på langt nær så sjarmerende vinterstid... 

Agderfylkene trekker desidert flest mennesker 

i den varme årstiden, og nå er det slutt 

på å spille på skjærgårdsromantikk og festivalstemning 

på kampus. 

Høgskolen og dermed Agderfylkene generelt, 

står foran store utfordringer. Det nytter ikke å 

spille på sørlandssommer og reklamere for seg 

selv på Quartfestivalen, om man ikke har en god 

pakke å tilby studentene i de åtte til ni månedene 

av året det strand og skjærgård ikke frister. 

En slik pakke består i hovedsak av to elementer: 

et godt studietilbud, og et godt studentmiljø. 

Studietilbudet jobbes det energisk med. Den 

andre faktoren, studentmiljøet, jobber man også 

hardt med på HiA, all ære til de som står på, og 

priotererer dette. Det hjelper imidlertidig lite når 

kommunen svarer med å stikke kjepper i hjulene. 

Samfunnet skal stå klart over nyttår, er det 

blitt lovet. Det hjelper lite at byggeplanene er 

klare, pengene bevilget og studentene tent på 

idéen, når kommuneadministrasjonen stiller seg 

negative til søknaden om skjenkebevilling! 

Kristiansand, som Grimstad og Arendal, er 

tjent med et godt rykte som studieby for å trekke 

flere studenter til byen. I ordfører Walleviks årlige 

taler til studentene ved semesterstart, får vi 

alltid høre hvor viktige vi er for byen, og hvor velkomne 

vi er. Allikevel skal ikke kommunen kunne 

gå innfor skjenkebevillig til et studentersamfunn 

på Gimlemoen? Det er umulig å sammenligne 

skjenkebevilling til et utested i sentrum, 

med en kombinert kafé/bar/scene som ligger tre 

kilometer utenfor sentrum, og som har en så klar 

målgruppe som det tenkte studentersamfunnet 

har. 

Øl- og vinservering har mye å si for hvilket 

preg denne samlingsplassen vil få, og i hvor stor 

grad den blir brukt. Kanskje har bystyret glemt at 

studenter er voksne mennesker som har full rett 

til å nyte alkohol. De fleste av oss er til og med i 

stand til å gjøre det på en forsvarlig måte. 

Jeg er stygt redd for at om ikke kommunen 

snur i denne saken, vil betydningen av universitetsstatus 

ha lite å si for rekrutteringen av nye 

studenter, i hverfall når det gjelder avdelingene i 

Kristiansand. Og for de som mener det er på 

tide at Sørlandet tar 

oppgjør med sitt pietistiske 

rykte, er det vel 

ingen tvil om at dette 

ikke er veien å gå. 

Kanskje er det på tide 

at studentene synliggjør 

sin mening om saken? 

Nytt liv i fotoklubben 

HiA-studentenes fotoklubb, 

Blender 11, skal 

stables på beina igjen. 

Etter et ”spark-i-gang-møte” i regi 

av Studentorganisasjonen, samlet en 

gjeng ildsjeler seg for å diskutere 

framtidsplanene for fotoklubben på 

Gimlemoen. Etter et par møter er det 

valgt et midlertidig styre, som har 

som mål å få klubben på fote. 

To av disse ildsjelene er Mari 

Finsås Vestheim og Katarina 

Kjelland, foreløpig valgt som henholdsvis 

leder og nestleder. 

– Vårt første mål er å få orden på 

mørkerommet. Det er for øyeblikket 

fullt av veps. Vi venter på at 

Statsbygg skal ta seg av saken, slik 

at vi tør å gå inn der… Når det er ordnet, 

er planen å arrangere et mørkeromskurs, 

som vil være obligatorisk 

for alle som ønsker å bruke rommet, 

sier Katarina. 

KSI Svømming 

Studentidretten er godt i 

gang i Kristiansand, og i disse 

dager ønsker Anne 

Karine Johansen svømmelystne 

studenter velkommen 

til svømming på Spicheren. 

Svømmegruppa er et tilbud 

til alle studenter som ønsker 

å svømme, aktive 

svømmere så vel som «hobbysvømmere». 

Noen er i 

gang med treningen allerede, 

tirsdager og torsdager, 

samt morgensvømming på 

mandager. 

Ønsker du å være med å svømme, eller har du noen spørsmål, kan du ta kontakt 

med Anne Karine Johansen på e-mail: austenaa40@hotmail.com 

Treningstider: 

Mandag: fra 07:00 

tirsdag: 15:30 – 18:00 

torsdag: 18:00 – 20:30 

Hun presiserer at de håper å få 

kurset i gang innen en måneds tid. 

– I forbindelse med kurset kan 

man betale medlemskontigenten, 

som vil være på 75 kroner per semester, 

legger Mari til. 

Styret har ennå ikke lagt noen klare 

framtidsplaner for klubben. De satser 

imidlertid på å arrangere ulike typer 

kurs, for eksempel portrettbilder, 

landskap, kamerabruk og lyssetting. 

– Mulighetene er nærmest ubegrensede. 

Så her gjelder det å komme 

med ønsker og ideer; vi er åpne 

for det meste, sier Mari og Katarina. 

– Hvis noen som leser dette sitter 

med fotokunnskaper nok til å holde 

kurs, eller kjenner noen som kan holde 

kurs, må de gjerne ta kontakt med 

oss, oppfordrer de to jentene. 

Har du tips, ideer, ønsker eller 

spørsmål? Send en e-post til: blender@stud.hia.no 

Leder for svømmegruppa, Anne Karine Johansen 

ønsker velkommen til KSI Svømmegruppe. (Foto: KSI) 

Treningstider for andre idretter 

i KSI finner du på 

http://student.hia.no. 

Oktober 2002 


3

Ericsson og HiA 

– samarbeid ikke truet 

Ericssons GPRS-avdeling 

i Grimstad legges ned. 

Samarbeidsavtalene med 

HiA ønskes videreført 

gjennom opprettelse av 

en ny utviklingsbedrift. 

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke 


– Flott, men ikke avgjørende for 

oss, uttaler forskningsdirektør ved 

HiA, Alf Holmelid. 

Det er sivilingeniørene og høyskoleingeniør-studentene 

i Grimstad som 

til nå har benyttet Ericsson og GPRSavdeling 

der, som en nær samarbeidspartner. 

Studentene har blant annet jobbet 

tett på konsernet ved utarbeidelsen av 

sine sivil- og prosjektoppgaver. Da 

denne avdelingen nylig ble lagt ned, 

så det lenge mørkt ut for et fremtidig 

samarbeid med HiA. 

– Dette samarbeidet vil fortsette 

som før, men i noe mindre omfang, uttaler 

Hans Antonsen, informasjonssjef 

ved Ericssons avdeling i Grimstad. 

Utviklingsbedrift 

Planen for videreføring av GPRSmiljøet 

er nå under utarbeidelse, og 

målet er å etablere en egen utviklingsbedrift 

for mobilkommunikasjon i 

Grimstad. Det er planlagt at denne 

selvstendige virksomheten skal bestå 

av noen av de 160 ansatte som nå 

har fått sparken fra Ericssons GPRSavdeling. 

– Disse ansatte har fra før hatt 

gode relasjoner med HiA, og det er nå 

opp til skolen å gjenoppta dette samarbeidet 

dersom planene om utviklingsbedriften 

går i orden, avslutter 

Antonsen. 

LærerIKT 

et populært kurs 

Etterutdanningskurset LærerIKT er 

populært. Over 12 000 lærere har 

startet på kurset denne høsten. 

Kurset holdes for lærere både i 

grunnskole og vidergående skole. 

LærerIKT foregår på nettet, og skal 

inspirere lærere til å praktisk bruk av 

data i undervisningen. 

Dette skal være den største nasjonale 

satsingen noen gang på kompetanseheving 

innen pedagogisk bruk av 

IKT. 

Ericsson ved teknologisenteret i Grimstad vil fortsette det tette samarbeidet med HiA. 

FN-universitet 

til Arendal 

FN har lagt sitt 13. universitetskontor 

til Arendal. Allerede neste høst 

kan studenter ta mastergrad i miljø og 

utvikling ved det nye universitetet. 

GRID, som er en del av FNs miljøprogram, 

ligger allerede i Arendal, og 

derfor ble byen et naturlig sted for 

universitet. FN-Universitetet skal 

samarbeide med HiA. 

Den norske regjeringa gir 15 millioner 

til oppbygging av avdelinga. 

Overdramatisert 

Planen om utviklingsbedriften er 

gledelig nytt for forskningsdirektør i 

HiA, Alf Holmelid. Han synes det er 

viktig for Norge som nasjon at all 

GPRS-kompetanse ikke forsvinner 

utenlands. 

Når det gjelder konsekvensene for 

HiA ved Ericsson-utflaggingen, mener 

han de er overdramatisert. 

– Avhengigheten av Ericsson er 

ikke lenger er så stor som tidligere. 

Da sivilingeniør-studiet kom til HiA i 

1996, var skolen helt avhengig av store 

aktører som Ericsson og Telenorbåde 

i undervisningssammenheng og 

ved utarbeidelse av siviloppgaver. Nå 

har skolen eget undervisningspersonale 

og et godt opparbeidet kontaktnett, 

så bransjesvigninger som dette 

tåler vi godt, poengterer han. 

Doktorgradsstudenter 

Ericsson er også involvert i finansieringen 

av fire doktorgradsstudenter 

ved HiA. Som en del av Agder IKTsenter, 

startet de sammen med blant 

annet Telenor og HiA i fjor opp et prosjekt 

kalt ”Den mobile student”. 

Prosjektet går over fire år, og i tillegg 

til Ericsson, bidrar også Norges 

Forskningsråd og Telenor med finansielle 

midler. Antonsen konstaterer at 

de fremdeles står ved sine forpliktelser 

i forbindelse med dette prosjektet 

og at det dermed ikke er truet av nedbemanningen 

i konsernet. 

Kvinnerekord 

på HiA 

Fra nyttår får HiA fire kvinnelige 

professorer i matematikk/didatikk, og 

det er nordisk rekord, skriver 

Fædrelandsvennen. Anna 

Kristjansdottir fra Island, Maria Luiza 

Cestari fra Brasil, Barbara Jaworski 

fra Storbritannia og Barbro Grevholm 

fra Sverige heter de kvinnelige professorene. 

Hia slår også en annen rekord. 

Høgskolen er den eneste norske 

institusjonen med fire kvinnelige 

professorer i samme fagfelt. 

4 

Unikum

Intet studentersamfunn 

Studentersamfunnet på Gimlemoen skal etter planen være ferdig til vinteren. 

Det 400 kvadratmeter 

store studentersamfunnet, 

som etter planen skal 

være ferdig til vinteren, 

risikerer nå å bli stående 

tomt. 

Etter planen skulle spørsmålet om 

skjenkebevilling til det nye 

Studentersamfunnet på Kampus 

Gimlemoen behandles 16. oktober. 

Men den kommunale saksbehandlerens 

instilling til helse- og sosialstyret 

var negativ, og SiA har nå trukket søknaden. 

– Vi ønsker å legge inn flere momenter 

i søknaden, og håper at den 

kan bli behandlet i formannskapet i november, 

sier Jan Terje Voilaas i SiA. 

Kristiansand kommune fører en restriktiv 

alkoholpolitikk. Derfor vil de 

ikke gi skjenkebevilling til utesteder 

hvor mer enn femti prosent av omsetningen 

er alkoholinntekter. Samtidig 

gis det normalt ikke bevilling til utesteder 

som ligger i undervisningssentra. 

Kjellaug Rolfsen, som er kommunens 

saksbehandler i saken, bekrefter 

at de gikk inn for at 

Studentersamfunnet på Gimlemoen 

ikke skal få skjenkebevilling. Hun vil 

ikke kommentere saken ytterligere. 

Uklare politikere 

– Vi i KrF ønsker at det skal bli færre 

skjenkesteder her i byen. Vi tror at 

mindre tilgjengelighet også minsker 

forbruket. Derfor er vi imot skjenkebevilling 

til Studentersamfunnet. Men jeg 

ser jo at dette kan virke urettferdig for 

skolen, siden et studentersamfunn vil 

gjøre Gimlemoen mer attraktiv, sier 

bystyremedlem, Oddvar Tesaker fra 

KrF. 

Steinar Håkon Ås fra 

Pensjonistpartiet synes at studentersamfunnet 

burde få skjenkebevilling. 

– Det er jo voksne folk som går der. 

Men siden man må gå på tvers av de 

gjeldende retningslinjer, blir det nok 

svært vanskelig, sier Ås. 

– Min personlige mening er at dette 

ikke burde være noe problem, men det 

er flertallet som avgjør, konstaterer 

Ada Herum fra Arbeiderpartiet. 

Bekymret studentorganisasjon 

– Hvis ikke studentersamfunnet 

får skjenkebevilling 

blir det ikke 

noe samfunn. Vi 

kan ikke innrede 

et bygg til flere 

millioner når vi vet 

at økonomien ikke 

kommer til å gå 

rundt, sier leder 

for studentorganisasjonen, Karoline 

Slettebø. 

Tanken bak studentersamfunnet er 

at det skal være et kultursenter for alle 

medlemmene av SiA, og det skal etterhvert 

bli drevet av studentene selv. 

Her skal musikkstudentene kunne holde 

konserter, kunst- og håndverksstudentene 

holde utstillinger, og det skal 

fungere som et naturlig samlingssted 

for studentene etter skoletid. Man håper 

også at de ulike studentaktivitetene 

skal kunne knyttes til samfunnet. 

– Vi håper at Kristiansand kommune 

forstår hvor viktig dette er for miljøet 

på skolen, og at 

Studentersamfunnet kan være med på 

å bedre kvaliteten generelt. Jeg håper 

at alle studenter vil engasjere seg i 

kampen om skjenkebevillingen og 

Studentersamfunnet, oppfordrer 

Karoline Slettebø. 

Studentenes reaksjoner 

Studentene reager kraftig når de får 

vite at stedet kanskje ikke får ølservering. 

– Dette er hårreisende! Hva er et 

studentersamfunn uten øl, sier en 

sjokkert Rune Lohne ved 

Mediehøgskolen Gimlekollen. 

Lohne tror ikke at studentene vil 

drikke mer selv om de får et eget utested, 

og tror heller ikke at avholdspersoner 

vil føle seg tvunget til å drikke 

fordi det ligger et serveringssted i skolens 

kjeller. 

Musikkstudent Juliane Husvik er 

opprørt. 

– Dette er en sak som alle studenter 

bør engasjere seg i. Det handler 

ikke bare om et utested som er vårt, 

det handler om at vi kan miste noe 

som skal skape et viktig fellesskap 

mellom alle studenter, bedre miljøet 

og øke trivselen på skolen. Samtidig 

kan det gjøre de eksisterende aktivitetene 

mer synlige og engasjere enda 

flere, sier hun. 

Tekst og foto: Alette Marie Eldøy 



5

Avgift til likt og ulikt 

Kvart år tek HiA inn meir enn 8,4 millionar kroner 

i semesteravgift. 

Tekst: Mari Helland 


I løpet av eit skuleår betaler meir 

enn 7000 studentar 1200 kroner kvar 

i semesteravgift til HiA. Om lag halvparten 

av pengane går til 

Studentsamskipnaden (SiA), og 

resten til Høgskulen. 

– I fjor trykte me ei oversikt over 

kva semesteravgifta går til på baksida 

av innbetalingsgiroen, men på grunn 

av SAIH-tiarane, vart ikkje dette gjort i 

år, fortel Ragnhild Lager ved økonomikontoret 

på HiA. 

Ho blar raskt opp ei oversikt, som 

syner at høgskulen sin del av pengane 

går til Kopinoravgift, papir og utskrifter. 

– Når forelesarane kopierer frå ulike 

bøker og liknande, må høgskulen 

betala Kopinoravgift. Denne er fordelt 

ut med 100 kroner på kvar av studentane. 

Dekker mykje 

I tillegg betaler alle 80 kroner for 

eventuelle kopiar som vert delte ut i 

løpet av semesteret, utdjupar Lager. 

Resten av pengane høgskulen tek 

inn, 110 kroner, går direkte inn på 

Dette går dine 

620 kroner til: 

Kopinoravgift 100,- 

Utskrifter/Kopiar 190,- 

SAIH-tiarane 20,- 

(kan refunderast) 

Medlemsavgift til SiA 310,- 

Sum 620,- 

den einskilde student sin utskriftskonto. 

I Studentsamskipnaden er fordelinga 

av semesteravgifta meir komplisert. 

– Me nyttar halvparten av pengane 

til det me kallar «studentsosiale tiltak». 

Det vil seia stønad til aktivitetane, 

refundering av eigenandel hos 

lege/psykolog, forsikring og slikt, fortel 

prosjektansvarleg i SiA, Jan Terje 

Voilås. 

Resten av pengane går til den daglege 

drifta av SiA. Organisasjonen 

driv mellom anna kaféar, barnehagar, 

SørBok, Spicheren, Luftslottet i 

Grimstad og dei mange studentbustadane 

i dei tre studiebyane på Agder. 

Desse aktivitetane skal i hovudsak finansiera 

seg sjølve, men langt frå alle 

klarer det. 

– I år reknar me med å subsidiera 

Spicheren med mellom 6 og 7 millionar 

kroner, seier Voilås. 

Vil bli best 

Samskipnadsavgifta dekker i dag 

ein tredel av administrasjonskostnadane 

i SiA, men målet er at dei ulike 

SiA bruker sin del om lag slik (2001): 

avdelingane skal tena nok pengar til 

å finansiere denne biten. Då skal heile 

semesteravgifta nyttast til kulturog 

velferdstiltak. 

– Me ynskjer å få dette til i løpet av 

ein 5-årsperiode, sjølv om me ikkje 

kan garantera at me klarer det, seier 

Voilås. 

– Korleis skal dette skje? 

– Heile semesteravgifta skal koma 

studentane direkte til gode. Dei skal 

få så mange goder og tilbod som 

medlemmer i SiA, at dei 310 kronene 

per semester vert rein vinst. Me vil ha 

kø av folk som ynskjer å bli medlemmer, 

seier Voilås. 

I byrjinga av september oppretta 

SiA ein ny divisjon, SiA-velferd. 

– Me ynskjer å satsa stadig meir 

på velferd. Sørlandet skal bli den 

beste plassen i landet å studera. Kan 

HiA klara det faglege, skal me greia 

resten, seier Voilås engasjert. 

Han leiter no med lys og lykt etter 

den perfekte personen til å leia velferds-divisjonen. 

– Me har vore i kontakt med ei initiativrik 

kvinne som me trur vil vera 

perfekt til jobben, seier prosjektleiaren 

løyndomsfullt. 

Drift (lønn, data, straum, brosjyrar, lisensar mm.) 155,- 

Studentsosiale tiltak: 

Legeordning 25,- 

Psykologordning 5,- 

Ulykkesforsikring 4,- 

Leige av idrettshall Grimstad/div. lokale Kristiansand 8,- 

Husleige STA (hybel) 3,- 

Direkte tilskot til studentaktivitetane 77,- 

Anna (lønn til sivilarbeider STA, 

tilskot til studentpresten, fadderordninga mm.) 33,- 

Sum 310,- 

6 


Telemarksjente med 

kampsak 

Trine Waalman Hagalias kampsak i Studentparlamentet er 

å få et studenthus der alle føler seg hjemme. 

– Jeg engasjerer meg veldig mye i 

at vi skal få et studenthus på HiA der 

alle kan trives. Studenthuset må være 

til bruk for alle studenter, uansett interesse, 

sier Waalman Hagalia. 

22-åringen fra Rjukan har sittet i 

Studentparlamentet i snart et år. At 

hun stilte til valg var ganske tilfeldig. 

– Vi fikk informasjon om valget, og 

klassen min foreslo meg som kandidat, 

forteller hun. Hun har også tidligere 

engasjert seg. 

– Jeg har sittet i elevråd siden 7. 

klasse på ungdomsskolen, og var 

elevrådsformann på videregående. 

Ett år i Studentparlamentet har tydeligvis 

gitt mersmak, for i år stiller 

hun til valg igjen. 

Egne meninger 

Førskolelærerstudenten mener informasjonen 

om valg til studentparlamentet 

ikke er god nok. 

– Grunnen til at så få stemmer er at 

informasjonen er for dårlig. Hadde 

studentene visst mer om valget ville 

flere brukt stemmeretten, mener 

Waalman Hagalia. 

Mange studenter tror kanskje at en 

plass i studentparlamentet er tidkrevende 

og stressende. Slik er det ikke, 

skal vi tro Trine Waalman Hagalia. 

– Jeg vil anbefale studenter å stille 

til valg. Det er ikke så mye arbeid, og 

stressende er det ikke. Men det er et 

stort ansvar, og man må ha sin egen 

mening om saker vi tar opp. Å sitte i 

parlamentet og si «jeg vet ikke» går 

ikke. Man må også kunne ta imot kritikk, 

sier Trine Waalman Hagalia. Før 

hun legger til: 

– Jeg har ingen negative erfaringar 

med å sitte i Studentparlamentet. 

Nye metoder 

Studentorganisasjonen vil gjøre flere 

endringer ved høstens valg til 

Studentparlamentet. For å få studentene 

til å bruke stemmeretten vil Mona 

Elén Drange i Studentorganisasjonen 

at valget skal foregå i Vrimlehallen. 

– Tidligere måtte man stemme på 

det instituttet man hørte til. Jeg tror 

ikke det er mange studenter som vanker 

på instituttene, sier Drange. 

Fakta: Studentparlamentet 

Med å holde valget der folk ferdes, 

håper Drange at valgdeltakelsen vil bli 

atskillig større. 

– Vi er glade for at det blir satt fokus 

på valget. Valgdeltakelsen har 

vært altfor dårlig. Tidligere kunne man 

jo nesten komme inn i Studentparlamentet 

bare ved egen stemme. Slik 

skal det ikke være, sier hun. 

Også andre tiltak vil bli satt i verk. 

Blant annet skal det opp mange plakater 

på Høyskolen for å fange studentenes 

oppmerksomhet. 

I tillegg skal menyholderne i kantina 

utstyres med info om valget. 

Valg til Studentparlamentet vil foregå 

i oktober. Endelig dato er ikke fastsatt. 

Valget går over to dager. Heller 

ikke kandidatene var klare da Unikum 

gikk i trykken. 

• Velges hvert år av studentene selv. 

• Er studentenes øverste organ, der de store prinsipielle 

sakene blir tatt opp. 

• Studenter stiller til valg ved den avdelinga de hører hjemme. 

• Ved hver avdeling velges det to eller tre representanter (Antall 

representanter er avhengig av størrelsen på avdelinga). Til 

sammen sitter det 16 representanter i Studentparlamentet. 

Tekst og foto: Terje Nomeland 



7

GeirJørgensen (Rekrutten) og Therese Berg (Kadetten) har byggeområdet som næraste nabo i år. 

Bur på ein byggeplass 

Tekst og foto: Mari Helland 


Studentane som bur i dei 

eksisterande studentbustadane 

på Gimlemoen 

kjenner SiA sitt byggeprosjekt 

på kroppen. Dei 

trudde ikkje at bygginga 

skulle vera så nær. 

Therese Berg stokk kraftig då dei 

første lastebilane dundra forbi vindauga 

hennar i Kadetten klokka sju ein 

morgon. 

– Eg visste ikkje at dei skulle byrja 

akkurat den dagen, og stod i senga då 

dei køyrde forbi. Det er einaste dagen 

eg har vore tidleg på skulen, fortel ho. 

Kvar morgon dei siste vekene har 

ho vakna tidleg. 

– Rommet ristar når dei tunge bilane 

køyrer forbi. Eg får ikkje sova, men 

eg blir stort sett liggjande likevel. 

Burde nok ta det som ein «dytt» til å 

gå på skulen, heller enn å vri meg i 

senga, seier ho. 

Mykje støy 

Saman med klassekamerat på IT 

og informasjonssystemer 2. året, Geir 

Jørgensen, sit ho utanfor Rekrutten 

og ser på tuftene til dei nye studentboligane 

på Gimlemoen. 

– Det er i grunn bra at dei byggjer 

her, det blir sikkert flott når her er ein 

heil studentby, seier Therese. 

– Det verste var i grunn saginga, 

konstaterer dei to. 

– Det bråka enormt; fem mann 

med motorsag like utanfor vindauga 

våre, seier Geir. 

Han hevdar å ha godt sovehjarta, 

og vert ikkje lenger uroa av bygningsarbeidet. 

– Eg vakna med eit rykk den første 

morgonen, men no går det greit. 

Dessutan er vel støyen verst no i oppstartfasen, 

seier han. 

I ein bærepose har Geir eit brev frå 

SiA. «ALARM», står det med store 

bokstavar på arket. 

– Me får mykje informasjon om 

bygginga. No skal dei sprenga her. Eg 

har orkesterplass frå vindauga mitt, 

seier han nøgd. 

– Men, du må jo gå vekk frå vindauga 

når alarmen går, kommenterer 

Therese. 

Geir får eit skuffa drag om munnen, 

men inrømmer at dei er bedne om å 

gå vekk frå vindauga som ligg mot 

sprengingsområdet når alarmen går. 

– Korleis reagerer dei andre bebuarane 

på Rekrutten? 

– Då me hadde husmøte sist, var 

det nokre som fortalte at dei ikkje visste 

noko om at dei flytta rett inn på ein 

byggeplass. Dei hadde lyst til å be om 

reduksjon i husleiga, men det går vel 

ikkje SiA med på, meiner Geir. 

God dialog 

Prosjektleiar i SiA, Jan Terje 

Voilaas, er ikkje overraska over at studentane 

som bur på Gimlemoen ynskjer 

lågare husleige. 

– Det rekna me med, men det vert 

ikkje aktuelt. Me har ikkje råd til det, 

sier han. 

SiA ynskjer å ha ein god dialog 

med studentane som bur nær byggeområdet. 

– Dei veit kor skoen trykker, og me 

vil gjera det me kan for å avhjelpa problem 

som måtte oppstå. Akkurat no 

prøver eg å få inn pris på støyskjerm, 

fortel Voilaas, som også planlegg å 

samla alle bebuarane til eit informasjonsmøte 

med god mat og drikke for 

å hjelpa litt på stemninga. 

8 


Forsinket studentby 

Neste sommer skulle åtte 

nye studentboliger stå 

klare på Gimlemoen. Nå 

er prosjektet forsinket og 

det ingen av de 148 boenhetene 

kan tas i bruk 

ved studiestart neste høst. 

Først i september 2003 vil to av 

byggene stå klare. Hele prosjektet forventes 

ferdigstilt ved juletider neste 

år. Det vil si at alle studentene tidligst 

kan flytte inn i 2004. 

Konstituert direktør i 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA), 

Jan Terje Voilaas, forklarer forsinkelsen 

med at de første planene ble for 

dyre. 

– Hovedproblemet var at førsteutkastet 

vårt ble for dyrt. Da vi la prosjektet 

ut på anbud, viste det seg at 

ingen kunne bygge enhetene til den 

prisen vi ønsket. 

Arbeidet med nye studentboliger på Gimlemoen er i gang, men er allerede forsinket. 

Treg saksbehandling 

I april i år uttalte en munter Voilaas 

til Unikum at kostnadsrammen var satt 

til et sted mellom 50 og 60 millioner 

kroner. Nå er prisen beregnet til å bli 

72,2 millioner kroner. 

Kostnaden på prosjektet er altså 

høyere enn det SiA i utgangspunktet 

ønsket å betale. Likevel er Voilaas fornøyd 

med kostnadsrammen som nå 

er satt. 

– Skulle vi hatt alle boenhetene ferdig 

sommeren 2003, som først planlagt, 

ville prisene blitt langt høyere. 

Dette hadde gått utover studentene. 

De ville tapt økonomisk på en tidligere 

ferdigstillelse i form av høyere husleie, 

forklarer Voilaas. 

Han tror derfor at studentene stort 

sett er fornøyde med den løsningen 

som ble valgt. 

En annen grunn til at prosjektet har 

blitt såpass forsinket, er lang saksbehandlingstid 

hos 

Kommunaldepartementet. 

– Departementet brukte lenger tid 

til å godkjenne byggeplanene enn vi 

hadde regnet med. Dette får vi dessverre 

ikke gjort noe med, sier Voilaas. 

Prissettere 

Voilaas mener at lenger byggetid, 

og dermed lavere pris på SiAs hybler, 

også vil være bra for de som ikke leier 

hybel av SiA. 

– Vi fungerer som prissettere for 

det private utleiemarkedet. Vi får ofte 

henvendelser med spørsmål om hvilket 

prisnivå vi ligger på, og de private 

utleierne setter priser som kan konkurrere 

mot våre. Derfor kan du godt 

si at vi gjør prisene for de andre studentene 

lavere, sier han. 

Når prosjektet endelig er ferdigstilt, 

så vil SiA kunne tilby omtrent 630 utleieenheter 

i Kristiansand, med forskjellig 

kvalitet og størrelse. 

De nye hyblene vil bli utstyrt med 

kabel-TV, internett, eget bad og en 

solfylt balkong, og skal visstnok bli 

blant de mest attraktive i Norge. 

Stor navnekonkurranse 

SiA trenger navn på de åtte nye studentboligene på Gimlemoen, 

og utfordrer sine medlemmer til å komme med navneforslag. 

PREMIEN er ÅRSKORT PÅ SPICHEREN 

OG 50 MIDDAGER I KANTINA. 

Deltakere må foreslå navn pål alle de åtte nye boligene. 

Navnene skal ha et felles tema. (De eksisterende 

studentboligene på Gimlemoen har militære navn: 

Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten, Fenriken). 

Bare studenter som er medlem av SiA kan delta. 

Tekst: Rune Bernhus • Foto: Mari Helland 

Du har god tid til å tenke deg om, siste frist for å 

levere forslag er fredag 14. mars 2003. 

Send ditt bidrag på e-post til: unikum@stud.hia.no 



9

God mat koster mer 

Tekst og foto: Hallfrid Simonsen 

Maten i kantina holder et 

prisnivå som gjør vondt i 

lommeboka, mener 

mange studenter. 

Utvalget er heller ikke 

alltid det beste, sier de 

samme. 

I fjor kåret studenter på HiA Kafé 

Kampus til en av landets beste studentkantiner. 

I undersøkelsen, som 

ble gjennomført av Stud.mag., fikk 

kantina fra 93 til 99 poeng av 100 mulige 

av de studentene som ble spurt. 

Nå ser det ut til at de som var positive 

til kantina har valgt å tie, eller 

eventuelt endret mening. I alle tilfelle 

er det en økende andel av studentene 

som synes å være misfornøyde med 

det tilbudet kantina gir, både når det 

gjelder priser, utvalg av mat og åpningstider. 

Baguetter og pizza 

Unikum har gjort en liten sammenligning 

av kantinene i de større byene, 

som også drives av sine respektive 

≈I kiosken er det kø nesten hvert eneste friminutt. 

studentsamskipnader. 

Om matpakka ligger hjemme når 

magen begynner å murre som verst, 

har du flere muligheter på Kafé 

Kampus: Du kan kjøpe deg en ferdigsmurt 

baguett, eller du kan velge å 

smøre selv; ved å kjøpe rundstykker 

og pakker med ost eller annet pålegg. 

Om du bare vil ha noe lite, selger kiosken 

blant annet frukt og yoghurt. 

Går du for en varmrett, 

har ”Varmeriet” fem middagsretter å 

velge i hver uke. I 

nabobua, ”Stekeriet”, finner du et utvalg 

av burgere og pizza. 

Frokosttilbud i Bergen 

Sammenligner man med for eksempel 

Studentsamskipnaden i 

Bergen (SiB), finner man stort sett det 

samme. 

Prisene for påsmurt mat er nokså 

like. I Bergen koster en baguett med 

ost og skinke 22 kroner, og en med 

reker går for 27 kroner. I kantina på 

Gimlemoen får du det tilsvarende for 

henholdsvis 20 og 30 kroner. 

Studentsamskipnaden i Trondheims 

(SiT) hovedkantine må du betale 28 

kroner for såkalte subs (påsmurte), og 

for 38 kroner får du en baguett og en 

halvliter brus. Ikke mye å si om prisene 

på HiA i dette tilfellet, altså. 

Forskjellen er at de store universitetskantinene 

ofte har spesielle tilbud 

og pakker å tilby. Hos SiB kan du for 

eksempel benytte deg av frokostpakken, 

som inkluderer tre halve rundstykker 

+ liten melk eller kaffe/te. Det 

koster deg 18 kroner. Til lunsj kan du 

betale 22 kroner og få en liten baguett 

+ liten melk/juice eller kaffe/te. Disse 

prisene ligger med en gang langt lavere 

enn de vi er vant til her på huset. 

Kaffen hos SiB koster dessuten 5 

kroner per krus, det vil si halvparten 

av den prisen SiA forlanger. Dette 

gjelder riktignok for den som skaffer 

seg et kaffekort (10 klipp til 50 kroner), 

men til sammenligning er prisen per 

kaffekopp fremdeles oppe i 8 kroner 

om du kjøper deg kort i vår kantine. 

Også SiT er langt snillere med kaffedrikkerne 

sine; her får du deg en kopp 

for 6 kroner. 

Asiatisk i Trondheim 

Hvor mye må du så betale for et 

varmt måltid? I kantina på Gimlemoen 

koster en stor porsjon av dagens middag 

50-65 kroner. Den lille porsjonen 

(som ikke kan velges av alle rettene) 

koster 35-45 kroner. 

I Bergen er den faste prisen på de 

aller fleste middagene 39 kroner. 

Menyen er nokså lik den i 

Kristiansand, med retter som spaghetti 

bolognaise, fiskegrateng og kjøttboller. 

Denne typen middagsutvalg finner 

du også i Trondheim, hvor det kun 

koster deg 38 kroner for en porsjon av 

dagens varmrett. Hadde du studert i 

trønderbyen kunne du også ha valgt 

blant asiatiske retter i den nye kantina 

i realfagsbygget. De frister med retter 

som nasi goreng, laks teryaki og biffkarri 

fra Malaysia – fremdeles til prisen 

av 38 kroner per porsjon. 

I hovedstaden behøver en fattig 

5 

OM 

KANTINA 

1.Er du fornøyd med 

prisnivået i kantina? 

2.Synes du utvalget 

av mat er godt nok? 

3.Hva synes du kunne 

vært bedre? 

Bård Ålovsrud (23) 

engelsk grunnfag 

1. Det er litt dyrt, ikke 

akkurat studentpriser. 

Men maten er god. 

2. Ja, veldig bra utvalg; 

stor variasjon i 

både brødmat og 

hamburgere/pizza. 

3. Prisene i så fall; de 

kunne vært lavere. Og 

kortere køer. 

Kristin Tjensvoll (20) 

revisjon 3. året 

1. Ja, helt fornøyd. 

2. Ja, bortsett fra at det 

blir fort utsolgt. Kl. 13 er 

mye borte. Men det de 

har er godt. 

3. Køavviklingen – det er 

lange køer hvert friminutt!

Mange studenter velger å spise middag i kantina, selv om en del mener prisene er høye. 

student kun å pante 35 brusflasker for 

å ha råd til dagens middag. Der er forholdene 

også godt tilrettelagt for vegetarianere; 

de har nemlig et middagsalternativ 

uten kjøtt eller fisk hver 

eneste dag. Det samme gjelder 

Trondheim, hvor kantina på human-filosofisk 

institutt har egen wok kafé 

med mange vegetarretter å velge i. På 

Kafé Kampus må man nøye seg med 

suppe, dersom man vil ha varmmat 

uten kjøtt eller fisk i. 

Vegetarmat på bestilling 

Vi har sett at SiAs kantine ikke skiller 

seg ut i prisnivå når det gjelder påsmurt 

brødmat. Hva kan det komme 

av at middagene er såpass dyre, og at 

manl ikke selger vegetarmat i SiAs 

kantine? Den ene av de to driftslederne 

i kantina, Andy Greig, har denne 

forklaringen på saken: 

- Vi har prøvd med vegetarmat tidligere, 

men det er det samme som med 

glutenfri mat; det er ingen som kjøper 

det, og så går alt i søpla på slutten av 

dagen. Men for all del, om det er noen 

som ønsker vegetarmat, så er det 

bare å komme og spørre oss. Gi oss 

beskjed om hvilke dager du spiser i 

kantina, og vi forbereder mat som 

passer for deg, sier Greig. 

På spørsmålet om hvorfor middagene 

koster så mye som de gjør, svarer 

han følgende: 

- Vi har tidligere solgt billigere middagsretter, 

men fikk klager på at maten 

ikke var god. Vi hart funnet ut at 

de fleste studentene er villige til å betale 

litt ekstra for å få bedre mat. 

Faktisk er det de dyreste middagene 

det går mest av. Vi selger mye mer av 

biff til 65 kroner enn lapskaus til 35, 

sier han. 

Fast pris i fire år 

Et svar på hvorfor studentene på 

Gimlemoen må betale ti kroner for en 

kopp kaffe har han også. 

– Akkurat det ble diskutert her i 

sommer. Før ferien kostet kaffen seks 

kroner. Det ble bestemt at prisen skulle 

opp til ti kroner innen de neste fire 

årene. Spørsmålet var da om vi skulle 

sette den opp med fire kroner med en 

gang, eller øke prisen med én krone 

hvert år. Valget falt på det første alternativet, 

sier han, og lover at kaffen 

dermed vil koste det samme de neste 

fire årene. 

– En annen sak er at vi mener du 

får mye kaffe for pengene, i forhold til 

andre steder. En full kopp her utgjør 

bortimot tre desiliter, påpeker Andy, 

som synes det er ganske mye for ti 

kroner. 

Den observante kaffedrikker har 

kanskje oppdaget at det kun er såkalt 

”rettferdig kaffe” som selges i kantina, 

med merket Max Havelaar. 

Samvittighetsfulle studenter kan jo 

glede seg over at de på denne måten 

støtter småprodusenter i utviklingsland, 

og av den grunn må betale litt 

mer for innholdet i pappkruset. Det er 

jo noe å ta til ettertanke. 

Christian Ormøy (21) 

siv.øk. 3. året 

1. Middagene er OK, baguettene 

litt dyre. 

2. På slutten av dagen er det 

alltid veldig utplukket, men 

ellers er det bra. Maten er 

god. 

3. 10 kroner for kaffen er dyrt 

– den kunne kostet det halve! 

Kristine Nesse og Astri 

Laland (begge 20) 

fransk grunnfag 

1. Ja, det er billigere enn 

på konditori, og ikke dyrere 

enn andre kantiner. 

2. Tja… Finner nesten 

aldri noe vi liker, bortsett 

fra baguetter. Men det er 

bra de har salater! 

3. Flere folk på jobb; det er ofte lange køer. De burde ha flere påsmurte 

horn, for de blir alltid tidlig utsolgt.

Med livet i en tråd 

Etter en forrykende utforkjøring stanser vi opp i 

bunnen av bakken. Rett foran oss tårner det seg 

en kjempevegg av dimensjoner. 

Vi er i Kanalen, det største og mest 

utviklede klatrefeltet i Grimstad-området. 

En fjellvegg med over 80 forskjellige 

boltede ruter og en uhorvelig mengde 

problemer venter på å bli mestret. 

Det er allerede langt utpå dagen en 

helt vanlig torsdag ettermiddag. Været 

er upåklagelig og sola steiker rett i mot. 

Vi befinner oss ikke langt utenfor 

Grimstad sentrum, kanskje et kvarter 

på tohjulingen. 

Praktisk fysikk 

Når en har sittet stille på forelesning 

hele dagen, er det ubeskrivelig deilig å 

ta turen ut i frisk luft og eksperimentere 

med tyngdekreftene. Fysikk i praksis 

kaller vi det. Eller rett og slett klatring 

på godt norsk. Lengselen etter fjellet er 

av og til ekstrem. Følelsen av fingre 

som leiter etter løsninger i flere meters 

høyde over bakken. Ru fjell mot kalkede 

hender. Suget i magen når høyden 

begynner å bli merkbar. Nei, det er som 

et rent lite eventyr hver gang en får 

kommet seg ut. 

på enkle ruter, for så å avansere videre 

på de mer interessante når kroppen 

begynner å bli varm. Mangfoldet 

av muligheter i Kanalen gjør at man 

alltid finner et problem å jobbe med. 

Her er noe for 

enhver smak, fra lette svaruter til 

tunge overhengsruter der man virkelig 

blir eksponert. 

Er man i godt humør, og har bra 

med tid, er det en selvfølge at man 

gjør opp bål på standplass. Her sitter 

en med konge utsikt over 

Erik på vei opp en rute i Kanalen. 

Reddalskanalen og Landvikvannet, 

med siste rester av sol rett i mot, og beundrer 

de flotte fargene på himmelen. 

Det er da man virkelig føler at man lever! 

Tekst og foto: Rein Sigve Karlsen 

Noe for alle 

Så møtes en der, en gjeng fra klatreklubben. 

Medlemmene er som oftest 

ikke lenger enn en telefon unna, og det 

blir fort mye aktivitet i veggen. Økten 

begynner som regel med oppvarming 

Nils Eivind leder «Lang vei til toppen» 

(6+) –- en av de fineste rutene i Kanalen. 

Ut på tur 

I helgene hender det rett som det er 

at vi turer av gårde til andre lokasjoner 

og smaker på fjellet der. Birkeland, 

Risør og Kristiansand er alle aktuelle 

reisemål. Av og til slår vi og på den store 

tromma og setter ut på ekspedisjoner 

av dagers varighet. Overnattingsturer til 

Nissedal er et yndet eksempel, der majestetiske 

Hægefjell tar oss i mot med 

åpne armer. Mulighetene er absolutt 

enorme, for feltene ligger tett som haggel 

uansett i hvilken retning man kjører. 

Stadig større 

Grimstad Klatreklubb har eksistert siden 

midten av 90-tallet og har gradvis 

vokst seg større. I dag er vi i overkant 

av 50 medlemmer, og vi har en innendørs 

klatrehall som benyttes flittig. Selv 

om takhøyden ikke er noe å skrive stort 


Rein og Thomas 

(bak) står på standplass 

og sikrer. 

12 


Erik i luftig svev over Reddalskanalen. 

om, så har vi desto større horisontal 

flate å boltre oss på. Hallen benyttes 

ikke bare av de faste medlemmene, 

men også av skoleklasser og enkelte 

bedrifter. 

Tirsdager og torsdager er blitt faste 

samlingskvelder, der vi møtes og utfordrer 

hverandre på nye og givende 

problemer. Men så lenge været holder 

seg, stikker vi ut og klatrer på naturlig 

fjell. Kanalen har allerede blitt 

nevnt, andre aktuelle plasser i 

Grimstad er Kløfta og Hesnes. Begge 

to i sykkelavstand fra sentrum. 

Dette var bare et kort innblikk i klatremiljøet 

i Grimstad. Vi er en del studenter 

som driver med sporten, og vi 

trives utmerket! Faktisk trives vi så 

godt at man vurderer mulighetene for 

å bosette seg her i byen når studietiden 

er over... Hehe. 

Rein midtveis på «Agua» (6+), Tonje klatrer «Mot gode tider». (5+) 

For mer informasjon om klatrefeltene 

i Grimstad, ta en titt på klatreføreren 

som ligger på nett. Den er utdatert 

og ikke helt komplett, men den gir 

likevel en smak på hva som finnes av 

muligheter: 

http://www.etud.insa-tlse.fr/~slandro/climbing// 

Utstyret vi bruker, 

klatresko, taubrems 

og sele. 



13

Student Da’ane 2003 

trenger folk til: 

• promotering 

• booking av band 

• økonomi 

• musikere 

• arrangering av forskjellige eventer 

• revyen, både skriving og skuespillere 

• kreative folk med gode ideer og 

pågangsmot og lyst til å ta i et tak!! 

• alt annet tenkelig 

Ta kontakt med Vibeke: 915 55 461 

Geir: 990 15 454 

Da’ane: 28. februar – 09. mars 2003 

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

NETTBUSS 

ANNONSE 

1/4 side 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Lærarevaluering 

skal bli rutine 

Fakta: 

Høgskolelova §2.8: 

”Institusjonene skal ha tilfredsstillende 

interne systemer for kvalitetssikring. 

Studentevaluering av utdanningen skal 

inngå i systemene for kvalitetssikring. 

Departementet kan gi forskrift.” 

Neste haust får studentane 

på HIA i endå større 

grad vere med å bestemme 

korleis dei vil sin studiekvardag 

skal sjå ut. Ei 

jamleg vurdering av førelesarane 

er eitt av hovudpunkta 

i eit nytt kvalitetssikringssystem 

som 

skal koma. 

Unikum tok ein prat med jurist og 

sekretær i høgskolestyrets klagenemnd, 

Greta Hilding. Ho fortel at det 

nye kvalitetssikringssystemet skal 

vere klart til studiestart neste haust. 

– 1. juli i år tredde fleire nye paragrafar 

i Lov om universitet og høgskoler 

i kraft. Desse skal sikre kvaliteten 

på undervisningstilbodet som heilskap 

ved universitet og høgskular i heile 

landet. Dette inneber blant anna at 

det vil bli føretatt ei studentevaluering 

av alle studium og førelesarar med 

jamne mellomrom, opplyser Hilding. 

Per i dag er det som regel avdelingane 

sitt ansvar å behandle klagar 

på førelesningsopplegg eller førelesar. 

Det er og avdelingsstyra som 

vedtar dei ulike studieplanane. 

Ei eiga gruppe ved Høgskolen i 

Agder er allereie i gang med å førebu 

det nye kvalitetssikringssystemet. 

Hilding trur at ei evaluering vil bli 

gjennomført ved at studentane fyller 

ut skjema. 

Neppe kroken på døra 

– Det som er viktig er at evalueringssystemet 

blir mogleg å tolke på 

ein fornuftig måte. Dersom det viser 

seg at studentane gjennomgåande er 

misnøgde med tilbodet dei får eller ein 

førelesar, må me gå i djupna og sjå 

etter årsaker til dette. Det er jo ikkje 

Frå og med neste haust skal HIA-studentane få vere med å systematisk evaluere 

førelesarar og førelesningar. 

– Eg trur eit slikt system vil verke skjerpande på førelesarane, seier jurist og sekretær i 

høgskolestyrets klagenemnd, Greta Hilding. 

sikkert at misnøye berre skuldast at 

ein førelesar er dårleg. Det kan jo òg 

hende at studentane møter dårleg førebudd 

til førelesningane, seier 

Hilding, som i alle høve trur at eit slikt 

system vil verke skjerpande på kvar 

enkelt førelesar. 

– Kva skjer dersom de finn ut at ein 

førelesar verkeleg er dårleg? 

– Truleg vil vi prøve å gjera denne 

førelesaren betre ved å tilby han eller 

ho kurs i til dømes høgskulepedagogikk. 

Men dette er noko kvalitetssikringssystemet 

må prøve å finne eit 

svar på, svarar Hilding. 

– Så det er ikkje kroken på døra? 

– Nei, det trur eg ikkje. I så fall må 

det bli ein personalsak først. 

Om lag samstundes som det blir 

oppretta eit slikt internt sikringssystem 

på kvar høgskule og universitet i landet, 

skal det og koma eit nasjonalt organ 

som skal kontrollera at utdanningsinstitusjonane 

følgjer opp kvalitetssikringssystemet. 

Frå og med neste haust skal HIAstudentane 

få vere med å systematisk 

evaluere førelesarar og førelesningar. 

Tekst og foto: Helge Stautland 



15

Mannen uten band 

Egil Hegerberg i ”Bare Egil Band” var 

hovedattraksjonen da 800 HiA-studenter 

natt til 11. september entret partybåten 

Christian IV. 

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Mariann Walle 

Mannen med det spektakulære skjegget 

har etter hvert utviklet seg til å bli en meget 

populær artist med sitt ambulerende enmannsorkester. 

Hans repertoar består av enkle 

og morsomme tekster, og godt hjulpet av 

jublende studenter fremførte han på båtens 

scene gamle slagere som ”Tagging”, 

Speider`n” og ”Arne går mot døra” i tillegg til 

enkelte nye låter. Disse låtene vil kunne bli 

allemannseie når hans neste plate legges ut 

for salg. 

– Jeg regner med platen er ute i løpet av 

maksimalt tre år, informerer Egil. 

Ikke vet vi hvilket stemningsnivå han er 

vant til på Skibladner hvor han visstnok vanligvis 

opptrer, men Egil konstaterte etter konserten 

at stemningen på ”dænsebåten” var 

høyere enn forventet. 

Utover kvelden satte mannen med krøllene 

kursen mot dansegulvet, og sørget for at 

stemningen også der holdt et akseptabelt 

danskebåt -nivå. Vi gleder oss til neste tur 

med denne artige skruen.

Denne trioen fikk Vaskeriets publikumtil å hoppe. Fra venstre: Nikolai Eilertsen, Øystein Greni og Olaf Olsen. 

Energiske BigBang 

Ingen kan påstå at ikke BigBang gir alt når de 

står på scenen. Da bandet gjestet Vaskeriet 

onsdag fikk publikum en god dose rock. 

Vokalist Øystein Greni har latt håret 

gro. Trommis Olaf Olsen har 

fremdeles mye skjegg, og alt-mulig 

spillende Nikolai Eilertsen har nok av 

skjeggvekst han også. Med andre 

ord: det oste søttitall av trioen. 

Bandet ga alt fra første riff. Greni 

hoppet opp og ned som en gal. 

Denne gangen lekte han derimot 

ikke apekatt. På tidligere konserter i 

Kristian-sand har Greni nemlig hatt 

for vane å klatre opp på høytalere. 

Nå nøyde han seg med litt stagediving. 

Lange gitarsoloer 

– Er dere i form, spør Greni, før 

bandet igjen rocker kristiansandspublikummet. 

Lange gitarsoloer kjennetegner 

Oslo-bandet. Eilertsen spiller 

munnspill, orgel, bass og gitar om 

hverandre. BigBang spiller søttitalsrock 

blandet med noen elementer fra 

60-tallet. Dette er skikkelig rock and 

roll. I over to måneder har de turnert 

Norge, men de ser ikke ut til å være 

slitne. Alle bandmedlemmene er 

proppfulle av energi. 

Psykedelia og ballader 

– Dette er vår versjon av fugledansen, 

sier Greni humoristisk før 

bandets kanskje beste låt, ”Wild bird” 

blir spilt foran hoppende publikummere. 

Vi fikk også se annen side av 

BigBang denne kvelden. To ballader 

gav de Vaskeriets gjester. ”Fire and 

oil” fra årets album ”Frontside rock`n 

roll” er Greni og co’s politiske kampsang, 

der USA får svi for deres krigføring 

i Afghanistan. Låta er lettere 

psykedelisk og til de grader rocka, 

og Eilertsen tar helt av på orgel. 

To ektranumre 

BigBang fikk spille to ekstranumre. 

Første gang kom de tilbake med 

to låter, deriblant mange av tilhørernes 

favoritt, hiten ”Girl in Oslo”. Så 

sa de igjen takk for seg, før de avsluttet 

den halvannen time lange 

konserten, med ”Frontside rock`n 

roll” 

– Dette er den beste konserten vi 

har hatt i Kristiansand, sier Greni 

midtveis i konserten. Det kan 

Unikums utsendte si seg enig i. 

Tekst: Terje Nomeland Foto fra warner music.no 



17

SØRBOK ANNONSE 

1/2 side 

ANNONSERE? 

KILROY 

ANNONSE 

1/4 side 

Neste nummer av 

Unikum kommer 

4. november. 

Annonsefrist 

21. oktober

“Våknet…. Våknet undrende. Den foregående kvelden var 

nesten helt visket vekk. Det kom for meg sakte men sikkert, 

pilsen, burgern og fyllesjuken. 

Jeg pleier å ha det sånn dagen derpå, ligger litt undrende, 

så husker jeg, og med minnene kommer fyllesjuken. 

Treffer meg som regel som et godstog. Ikke noe vanlig 

godstog, men et nytt et, et NSB pilotprosjekt, som kommer 

i god fart og treffer tungt. Kobber fra Røros er det nok lastet 

med, ettersom det er så tungt. Hvis de utvinner kobber 

der lenger da, jeg vet de gjorde det før, men tidene forandrer 

seg. 

Dagen i dag er nok verre enn de fleste, men sånn føler jeg 

det jo hver gang, alltid litt verre. Snubler meg ut av senga, i 

den lille, men rene leiligheten min. Jeg støvsugde i går. 

Det hjelper på trivselen det. Kommer meg inn i dusjen og 

setter på vannet. Tenker meg om litt før jeg setter meg ned 

i dusjen. Har alltid syntes det er litt uhygenisk, men i dag 

får det briste eller bære. Dessuten så er det ikke så lenge 

siden jeg vasket skikkelig her, så noen farlige sjukdommer 

får jeg nok ikke. 

Dagen derpå... 

Jobber, orker ikke mer skole, men er allikevel driit lei jobbene 

jeg har. Skifter ofte, for jeg holder ikke ut med noe i 

lengden. Det er ikke noe som utfordrer meg. Hverken i arbeidlivet 

(Shell, RIMI o.l), på kveldene foran tv`n, eller ensomme 

helger på trange utesteder. Det er ingen ting igjen 

å glede seg til. Jeg føler meg som en av gutta til Jokke, 

som har opplevd alt. Likner på så mange måter. 

Jeg kjenner jeg er flau. Flau over å bo i et land med alle 

dører åpne, men uten å utnytte dem. Det er min egen feil, 

jeg vet det så godt, men hva skal en velge? 

Det finnes sikkert en million utdanninger en kan ta, gud vet 

hva vi skal med alle, men det er opp til oss hva vi vil. Og vil 

vi bli noe ingen er blitt før, så kan vi ta doktorgrad i det på 

universitetet. Sinnsykt! 

Jeg var sikker på at jeg kunne bli alt som fantes. Måtte 

bare finne ut hva jeg ville. Ville visst ikke noe. Det blei 

ihvertfall ikke noe, ikke noe ennå. Noen sier at jeg fortsatt 

har tiden på min side, andre ser forfallet mitt og bekymrer 

seg. 

Det er søndag igjen, dagen jeg liker å skryte av at jeg foretrekker 

å bruke til noe, men nok en søndag går med til å 

restaurere kroppen, ser det ut til. Den er jo et tempel, men 

tempelet ble grådig forgiftet i går kveld. I det siste har jeg 

vært farlig nær ved å bytte ut restaueringen med reparering. 

Sitter litt i dusjen mens det varme vannet renner over 

kroppen min i gjenstridige forsøk på å skylle vekk fyllesjuken, 

men fyllesjuken sitter inni. Hodet pulserer voldsomt, 

det føles som en stor, sprekkeferdig ballong. Jeg tenker at 

nå er det utforbakke, downhill. 

Jeg skulle jo bli noe stort...... Ser dårlig ut. 

Nei, jeg tror det var lettere før, da måtte en bli det ens far 

var. Slippe å føle at for hvert valg en tar, så stenger man 

masse dører, kanskje dører til et bedre liv. 

Det er det som er så flott med å bo i Norge, det er ingen 

ting som hindrer en til å bli det man alltid har drømt om. 

Men hva med oss som ikke har noen slike drømmer? 

Dette livet suger, men det er enda noen dører som står på 

gløtt. 

Aleksander ”Lexxus” Killingmo 

sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no

STORT og smått I OKTOBER 

KONSERTER 

04.10 Cumshots VS Silver på Vaskeriet 

11.10 Vidar Vang på Vaskeriet 

15.10 Bjørn Rosenstrøm på Color Line 

16.10 Bjørn Berge på Vaskeriet 

28.10 Jaga Jazzist på Vaskeriet 

Konserter på Vaskeriet (www.vaskeriet.no) 

og Color Line (810 00 811) har egne 

studentpriser! 

Billetter til Vaskeriet selges på SØRBOK 

GENERELL INFORMASJON 

INFORMASJON OM PRISER OG TIDER 

på konserter og arrangementer finner DU 

på PLAKATER og FLYERS på Campus. 

SØRBOK selger billetter 

til de fleste arrangement som har 

studentrabatterte priser! 

SPØRSMÅL omkring disse arrangementer 

og konserter kan rettes til 

STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER, 

velferdskoordinator Jon Ruud 

E-post : jon.ruud@sia.hia.no 

eller tlf. 38141421. 

Ta kontakt! 

ARRANGEMENT 

16.10 SKI FILM på Kafe Kampus 

Billetter selges på SØRBOK! 

17.10 PUB QUIZ på Gimlemoen 

Info kommer på plakater! 

17.10 Sexhibition på Vaskeriet 

Billetter selges i døra på Vaskeriet! 





24.10 Espen Thoresen LIVE! på Vaskeriet 

Billetter selges på SØRBOK 

25.10 Thomas Gjertsen LIVE! på Vaskeriet 

Billetter selges på Kr.sand KINO 

26.10 Thomas Gjersten LIVE! på Vaskeriet 


31.10 HALLOWEEN KVELD på Vaskeriet 


FILMKLUBB 

Finnes det noen FILMINTERESSERTE 

STUDENTER der ute som kunne ha lyst til å 

være med på å starte opp en FILMKLUBB? 

Ta kontakt med STUDENTSAMSKIPNADEN I 

AGDER, velferdskoordinator Jon Ruud 

E-post : jon.ruud@sia.hia.no 

Tlf.: 38 14 14 21 

STUDENTRADIOeN 101.2 

20 



MANDAG - TIRSDAG - ONSDAG - TORSDAG - FREDAG 

FRA KL 21.00 

«En opplevelse!»

Program 

ALLE HVERDAGER KL. 2100 

NEDTUR 

Mandag kl. 2100–2200 

Morten og Yngve bekjenner sine 

synder og driver undervisningsradio 

for barne og ungdomsstrinnet, 

samt studenter som ikke helt har 

vokst opp ennå. Det spilles god 

musikk som f.eks. kent, R.E.M., 

Radiohead, Oasis, litt åttitalls, the 

Smiths + +. I tillegg spiller vi musikk 

som kanskje ikke er så veldig 

bra, men derimot veldig morsom 

å høre på. 

REDAKSJON LOKUSJON 

Tirsdag kl. 2100–2400 

Definitivt dagen for deg som liker kombinasjonen latter og god musikk. 

I løpet av vårt tretimers program vil du bl.a. få med deg spalten ”Det var en 

guffen opplevelse”, ”Nyheter sett med andre øyne” samt den informative 

spalten ”Studentnytt”. 

Det vil bli konkurranser m/premier, musikk og show. 

Vertene dine er: Siri Kitt og Line, Petter og Benjamin. 

Harveys 65,- 

Ølbarometer 

Det er bare å 

konstatere det; 

høsten er i ferd 

med å innta sørlandskysten. 

Fra utepils langs Markens 

og Fiskebrygga flytter de unge og tørste 

nå inn bak lukkede dører i byens sentrum. 

For vi erstatter ikke øl’en på byen med 

rødbrus foran stormkjøkkenet, gjør vi 

vel? Kikker med store glugger på 

«Klassefesten» og konstaterer at Dan- 

Børge faktisk ER litt kjekk? Skylder på 

regnvær når vi takker nei til en pubrunde 

for ørtende gang? Nei, vi forventer 

like stort oppmøte ved byens utesteder 

utover høsten som vi opplevde ved studiestart. 

FRANK SPESIAL 

Onsdager kl. 2100–2200 

Kristne nyheter, musikk og intervjuer 

Programmet med den nyeste kristne musikken. Ord fra Bibelen og intervjuer 

med kjente grupper, artister og forkynnere. Kristne nyheter, og hva som 

skjer innenfor kristenlivet er også med. En hel time med Jesus i sentrum i 

Studentradioen. Programleder er radioveteranen Frank Asbjørn Hole 

Nilsen. 

REDAKSJON RADAR 

Torsdager kl. 2100–2400 

”Kort og langt, høyt og lavt, hardt og mykt, fort og sakte. Varsku her, for 

Radar har deg”. 

I redaksjonen: Anders, Bendik, Bent, Hanna, Solveig og Svein. 

FLYING V 

Fredag kl. 2100–2300 

Utstyrt med en gitar i hver hånd, solbriller og bar overkropp går disse gutta 

til verks hver fredag fra ni til elleve. 

Under fanen ” rockń´roll til folket” vil gutta vise hva som er stas her livet: 

Rockń´roll, nakne sveske 

jenter og mjød. 

Du vil få høre sløye gitarsoloer 

dønn synkront med synthen. 

Det blir perler fra bl.a.: 

AC/DC, Sabbath, Skid Row, 

Surferosa, Maiden, Ash, Dio, 

Patton… 

+ alt som kan redde deg fra 

det daglige Jazz –Hælvete. 

Vi er: John Trygve, Åsmund, 

Ola, Jan Inge, Tore og Eirik. 

Vaskeriet og Midnight har ikke studentpriser, 

men dersom du betaler henholdsvis 

50 og 30 kroner per år, er du 

innviet i klubben og kan oppnå gode rabatter. 

Vi støtter slike klubber som utelukker 

andre, og oppfordrer andre til å 

gjøre det samme. 

Enkelte øltilbydere opererer med utallige 

prisvarianter, så for enkelt å kunne 

sammenlikne, er prisene i barometeret 

omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder 

de lørdag kveld etter klokken 20. 

Studentprisene er merket med stjerne. 

Megleren 42,- 

Charlies 45,-* 

SixPence 46,- 

Midnight 47,50,- 

(59,- etter kl.23) 

Markens 49,-* 

Leopold 50,-* 

Paddy`s 52,- 

Kick 52,50,-* 

Vaskeriet 60,- 

Frk. Larsen 61,50,- 

Herlig Land 65,- 

Tekst: Marit Elisabeth Bjerke 

STUDENTRADIOŃ FM 101,2 mhz 

Gimlemoen 24 

TLF: 38 14 20 90/ 38 14 20 98 



21

MENINGER 

Stå på krava studenter 

– vann skal være gratis! 

Kr 1,- for en kopp vann – kr 10,- for en kopp kaffe – hva blir det neste? 

Alle skjønner at kantina bør drives 

slik at det svarer seg økonomisk å 

drifte den i det hele tatt, men det er allikevel 

vanskelig å skjønne at en kopp 

kaffe må koste 10 kroner, og at det 

koster 1 krone for å nytte seg av drikkebeger 

for å få seg litt vann. 

Etter min mening bør kantina driftes 

etter null-profitt prinsippet. Det 

skulle i såfall bety at prisene på de 

Det er vanskelig å skjønne at det skal kosten 

1 krone å bruke drikkebeger til vann, 

mener Morfjord. 

forskjellige varene skulle være kostpris 

med tillegg for noe av driftskostnadene. 

Hvorfor skulle ikke studenter ha 

samme rimelige priser som de folkevalgte 

på tinget? 

Kan godeste rektor 

forklare oss: 

– hvorfor det koster 

penger for å få seg litt 

vann? 

– Hvorfor koster det 

10 kroner for en kopp 

kaffe? 

– Hvorfor koster det 10 kroner for 

en kopp varmt vann? (Te-poser har 

jeg med hjemmefra) 

Skal vi godta dette? NEI DET 

SKAL VI IKKE! Det neste blir vel at 

salt og pepper posene koster 1 krone 

ekstra, for ikke å snakke om serviettene 

som man skulle tro studentene 

spiste så mye som forbrukes! 

Hvem har ansvaret – dette må ledelsen 

på skolen gjøre noe med! 

Kan ikke vi studenter skaffe oss en 

egen kaffemaskin og egen vannkoker 

som kan settes i katina? – Da kan vi 

drikke kaffe til 2 kroner koppen og få 

oss en kopp varmt vann gratis når vi 

holder oss med Te-poser selv. 

Dette blir for dumt, dersom de ansvarlige 

mener at vi selv må betale for 

drikkebeger til vann, det er kostbare 

«Kan ikke vi 

studenter skaffe 

oss en egen 

kaffemaskin...» 

greier. Etter min mening er det jo bare 

å legge om systemet med beger – sett 

ut kopper og glass som må vaskes etterhvert 

– OPS.....det ble kostbart det 

også – masse ekstra arbeid som man 

slipper når man har drikkebeger 

– innsamling av 

kopper/glass, vasking, 

stabling. 

Kanskje vi allikevel 

skulle ha gratis drikkebeger, 

for hvem tjener 

egentlig på det....... 

Et lite hjertesukk helt på tampen... 

Hvor ble det av studentstedet vi ble 

lovet på HiA? Det skulle stå klart i løpet 

av høsten 2001, så ble det litt utsatt, 

men rett etter jul skulle alt være 

klart.....nå er det nytt skoleår og bare 

noen få måneder til neste jul. Kanskje 

vi kan vente at noe skjer en gang når 

HiA er blitt universitet, målet er jo før 

1. januar 2005. Da er ikke jeg her 

lenger... 

Fortsatt god høst, håper kaffen er 

verdt 10 kroner! 

Håvard Morfjord 

Siviløkonomstudent 

Denne sidene er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: unikum@stud.hia.no 

ANNONSE 

KONKURRENTEN.NO 

1/3 side

Arrangerer stor fadderfest 

Styringsgruppa for fadderordningen ved 

Høgskolen i Agder inviterer til egen fadderfest 

fredag 8. november. 

Styringsgruppas leder, Kin N. 

Holbek, gir følgende festomtale i 

Ukenytt: 

«En vellykket fadderfunksjon 

ved HiA er alltid avhengig av at 

studentene er villige til å være faddere, 

og at de faglige miljøene 

«drar lasset» sammen med fadderne 

– slik at alle kjenner at 

«...det er her vi hører til...». 

Fadderlederne i Styringsgruppen 

for Fadderordningen gjør en fenomenal 

jobb med å finne faddere – 

til sine tider gir dette en opplevelse 

av å lete etter den meget omtalte 

nåla i høystakken. 

Derfor har Fadderordningen 

2002 besluttet at fredag den 8. november 

2002 vil vi invitere HiAs 

ansatte og studenter til en avskjedsfest 

for faddervirksomheten 

2002 og snorklipping for 

Fadderordningen 2003. 

Sett derfor av denne datoen til 

en underholdende, engasjerende 

og sosial kveld. Vi kommer tilbake 

senere med opplysninger om 

sted, tidspunkt og program for 

kvelden – på en invitasjon.» 

Visste du at... 

– du kan skriva ut 268 sider i semesteret? 

Det tilsvarer 110 kroner. 

– I veke 3 skreiv studentane på 

Gimlemoen 39423 sider! 

– Du treng studentkort til å koma 

inn på datalab’ane på skulen etter 

klokka 16.00? 

– Aktivitetsbygga i dei siste heimevernsbrakkene 

no er ferdige? 

Ønsk deg sommerjobb! 

I løpet av dette året har 78 heldige 

norske studenter vært ute på 

IAESTE-jobb i utlandet. 

Til sommeren er det DIN tur til å 

reise ut, men først trenger vi å vite 

hva slags jobb DU ønsker deg. 

Ønskene som blir registrert danner 

grunnlaget for neste års jobbtilbud. 

Det er ikke forpliktende å legge inn 

et forhåndsønske, men du vil få mulighet 

til å søke på jobbene når de 

blir lagt ut i slutten av januar. 

Nå har du som er teknologi- eller 

realfagsstudent sjansen til å ønske 

deg drømmejobben! 

Finn ut mer på http://www.iaeste.no/jobb 

eller kontakt IAESTE 

Grimstad på: grimstad@iaeste.no. 

Rein Sigve Karlsen 

– Aluminiumslinene som går 

langs golvet i Vrimlehallen er vegvisarar 

for blinde og svaksynte? 

Firkantane viser at det der er eit 

«kryss». 

– D-bygget på Gimlemoen (Jacob 

Aalls hus) vert kalla 

«Campingvogna»? 

– Unikum går til studentar på 

Gimlemoen, Gimlekollen, HiA 

Arendal, HiA Grimstad og BI 

Agder? 

SKRIVEKLØE? 

Unikum-redaksjonen har plass til 

fleire medarbeidarar. 

Det er redaksjonsmøte kvar tirsdag 

kl. 18.00 i Gimlemoen 24. 

MØT OPP! 

Du kan også bidra med stoff som 

freelancer. 

Send saker og tips til 

unikum@stud.hia.no 

Neste nummer kjem 4. november. 

Deadline: 18. oktober. 

– Særs mange gutar på 

Gimlemoen ser ut til å ha skjulte 

handikapp? I D3 går nemlig om 

lag halvparten av gutane på handikaptoalettet. 

Jentene derimot, 

ser ut til å trivast godt på guttedoen. 

– Under trappa i Vrimlehallen er 

det no montert «multimøbel», som 

er kombinert oppslagstavle og 

garderobe? Rett nok ikkje akkurat 

sånn som høgskulestyret lova, 

men likevel. 

– Skulpturen utanfor Vrimlehallen 

heiter Skall/Kranium og kosta 

høgskulen nesten ein million då 

han var ny? Rykta seier at mobildekninga 

inni han ikkje skal vera 

av den beste. 

– Høgskulestyret nyleg var ei 

veke på Lesbos? 


Tekst: Signhild S. Samuelsen 


23

ANNONSE 

COLOR LINE 

HEILSIDE

Unikum 4 – 2002 (oktober)

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?