Sikkerhet-2015-4

industrivernet
  • No tags were found...

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 4 • 2015

Foto: Ole Edvin Tangen

Når sekundene teller:

De første må handle raskt

– og riktig


Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og

Statens strålevern.

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Kravene til din bransje

Enkelt og oversiktlig

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk

og endringer for din bransje.

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige

og andre krav.

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

Hvilke krav stiller regelverket til

arbeidslokalene våre?

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt

bransje

oppbevare før vi må varsle myndighetene?

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -

helseskadelig mat?

lokalene våre?

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?

vi en risikoanalyse?

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare

før vi må varsle myndighetene?

forbrukerproduktet?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?

en risikoanalyse?

Hva innebærer informasjonsplikten for

Må bedriften vår ha industrivern?

forbrukerproduktet?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis mat på et utendørs arrangement?

Må bedriften vår ha industrivern?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

nettstedet regelhjelp.no


kursbildet

BLÅLYS: Skal man simulere katastrofer trenger man blålys.

Les om SIMKAT på side 32.


Foto: Ingeborg Altern


Foto: Ingeborg Altern

Ved hjertestans

Det er tiden fra hjertestans

til strø, støt som teller - Ikke

hvem som utløseer det.

Får en gitt elektrosjokk innen 3 til

5 minutter er sjansen for å overleve

70-50%.

For hvert minutt som går, minker

sjansen for overlevelse med mellom

10 -12%

Kilde :

• European Resuscitation Council

Guidelines for Resuscitation 2015

http://hjertevakten.no/

ERC-guidelines-2015/

• Hjertevakten magasin nummer

1-2001

Ordinær pris

kr. 14.900,-

De neste

100 selger

vi til kun

kr. 9.490,-

For mer info

ring oss på:

53 48 20 50

eller:

http://hjertevakten.com/

produkt/hjertestarter/

heartstart/heartstart

Heartstart

Verdens mest solgte starter, så enkel i bruk at den er den eneste som

selges ”over disk” i USA. Den ideelle hjertestarteren for hjemmet,

kontorlandskap og hotell. Leveres med 8 års garanti.


Den viktige

første innsatsen

Først på stedet – først i innsats, dét er essensen i

industri vernet. Innsatsen industri vernet gjør kan

være forskjell på liv og død. Den kan være med på

å begrense store skader, og den kan være avgjørende

for om nødetatene får en god start på sin innsats.

Industrivernet er nesten alltid på plass på skadestedet

før nødetatene, og dette kan være avgjørende

tid for liv, helse og materielle skader. Førsteinnsats er

innsatsen dere gjør alene, altså før nødetatene kommer,

men jobben din er ikke ferdig idet blålysene

strømmer gjennom portene deres: Det er dere som

kjenner virksomheten best. Sannsynligvis trenger

nødetatene bistand fra dere, både i innsats og som

kjentmenn, og med orden og sikring.

Dere må sammen med nødetatene sørge for at den

gode førsteinnsatsen dere gjør blir videreført. På den

måten gjør dere situasjonen tryggere for alle.

«Det å være raskt

på stedet er ikke

synonymt med

å ha god førsteinnsats»

Hva er så god

førsteinnsats og

hvordan kan man

bli bedre? Det finnes

ikke én fasit

som passer for

alle virksomheter.

Som spesialrådgiver

Bjørn Egil

Jacobsen skriver

på side 40; «(…)

det er nesten like mange løsninger som det er antall

industri vernpliktige virksomheter.» Organisering av

førsteinnsatsen er noe som må tilpasses hver enkelt

virksomhet, akkurat som organisering av industrivernet

generelt.

I denne utgaven av Sikkerhet har vi tatt for oss

flere aspekter ved det å ha god førsteinnsats. Alt fra

hvordan man lager bered skapsplan til hvordan man

kan bruke øvelser til å bli bedre på hva man skal gjøre

i de første minuttene etter at alarmen går. Tema et for

NSOs fagseminar i år gjenspeilte dette: «Den viktige

førsteinnsatsen», med foredrag om hva som er viktig

og riktig førsteinnsats for den enkelte, og hvordan

man kan tenke bered skap i ulike situasjoner.

Selv om det er vel og bra å være tidlig på plass

når alarmen går, er det å være raskt på stedet ikke

synonymt med å ha god førsteinnsats. Vel så viktig

er det vite hvordan du skal håndtere

situasjonen og hva man skal gjøre

slik at du ikke setter ditt eget eller

andres liv i fare.

Lykke til med bered skapsarbeidet

og førsteinnsatsen!

6 Hendelser

46 Øvelser

54 Sommeravslutning

og

hedersdiplom

55 Kan ressursene

utnyttes bedre?

58 Kritisk til

manglende

kontroll

58 Samarbeid gir

resultater

Nr 4 • 2015 • Årgang 61

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Nytt NSO-kurs

om øvelser

En pilotversjon av NSOs nye

kurs i øvelsesplanlegging gikk

av stabelen i oktober. Her fikk

deltakerne trening i å planlegge

og tilrettelegge øvelser.

44

Portrettet:

Cecilie Daae

DSBs nye direktør mener

industri vernet kan være tjent

med å tenke etter hva klima og

økt risiko for terror har å si for

egenberedskapen.

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

UTGIS: Fire nummer i året.

50

Historiske prisutdeling

Sikkerhetsprisen OSPA ble delt ut

for første gang under Sikkerhetskonferansen

til NSR. Tre priser

ble delt ut i kategoriene intern

ledelse, produkter og myndigheter.

56

4

Sikkerhet nr. 4 • 2015


tema: førsteinnsats

Fikk reell alarm under øvelsen

Nødetatene fikk en reell alarm under en

storøvelse på Lillestrøm. Da fikk industrivernet

for alvor testet førsteinnsatsen

sin. 22

Blir best gjennom

konkurranser

Spenncon og Norpapp stimulerer

konkurranseinstinktet for å gjøre

industrivernet enda bedre på

førsteinnsats.

10

17 Våre beste tips

18 Håndter farlige stoffer rett

21 Spørrespalten

26 NSO mener:

Rask og riktig innsats

28 Fagseminar 2015:

Bruker seminaret til

konsernsamling

39 Førstehjelpen

40 Veien til beredskap og

innsats

43 Huskelisten

60 Ikke bli for ivrig

«Leker» seg gode

Gjennom rollespill får deltakerne

på SIMKAT øvd på hvordan det er

å være innsatsleder. Klarer man å

holde hodet kaldt og at «SIMKATklaffen»

detter ned?

32

KONTAKT:

Postboks 349,

1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

REDAKTØR:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

BLADBUNAD OG ANNONSER:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

TRYKK: Merkur Grafisk AS

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 5


hendelser

Intens slukking

Bremanger

STOR SLUKKEJOBB: Industrivernet gjorde en god førsteinnsats under en brann hos Glencore

i Mo industripark Foto: Mo industripark Årdal

Mongstad

Vil ta med elementer fra

hendelsen i neste øvelse.

Morgenen lørdag 22. august brøt det

ut brann hos Glencore i Mo industripark

i Nordland. Hydraulikkolje fra

en lekkasje ble antent etter å ha kommet

i kontakt med varme områder

rundt en smelteovn.

– Vi var fem personer fra industrivernet

i innsats sammen med det

kommunale brannvesen. Det ble jobbet

intenst med røykdykking og slukking

fra fire røykdykkerlag i to timer,

sier sikkerhetssjef Richard Erlandsen.

Brannvakt

Lang innsatsvei og mange trapper ble

en ytterligere fysisk utfordring for

innsatspersonellet. Etter slukkeinnsatsen

ble det plassert ut brannvakt

for kontroll og eventuell etterslukking

fra industri vernet på Glencore.

– Hendelsen ble håndtert som en

lokal alarm ved industriparken. Ytterligere

varsling av redningsstab og

ekstra ressurser ble vurdert, men ikke

satt i verk. De ressursene som var tilgjengelig

på vakt var tilstrekkelig, sier

Erlandsen.

Vil ta med læring

Interne og eksterne rutiner fungerte

godt, og samarbeidet mellom

industri vernet og de offentlige etater

var bra, melder Erlandsen.

Sarpsborg

Fredrikstad

– Hendelsen har i ettertid vært

gransket internt. Resultatene fra evaluering

og granskning vil bli gjennomgått

med industri vernet på neste

øvelse. Det er viktig at vi tar med oss

de erfaringer slike hendelser gir oss.

På denne måten kan slikt forebygges

bedre, og vi vil bli enda flinkere til å

håndtere uønskede hendelser i fremtiden,

sier han.


• NSO

6

Sikkerhet nr. 4 • 2015


KURS?

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

Mo

BRØT UT BRANN: Industrivernet gikk fra dør til dør for å varsle

naboer.

Foto: Elkem

Brann i Elkem Bremanger

Onsdag 7. oktober brøt det ut brann hos Elkem AS

Bremanger. Virksomheten har et samarbeid med kommunen

på brann vern ved at det kommunale brann og

redning er lokalisert hos Elkem og har ansvar for branndelen

av industrivernet. I industri vernet har de førstehjelp,

orden og sikring og redningsstab.

– Brannvesenet fikk raskt kontroll på brannen, og alle

nødetatene var til stede, forteller fagleder førstehjelp

Astrid Johanne Vårdal.

Orden og sikring hadde kontroll over trafikken til og

fra virksomheten, og det ble opprettet redningsstab.

– Førstehjelpsgruppa vår gikk dør til dør i nabolaget,

informerte folk om situasjonen og ba dem holde seg

innendørs. Innbyggerne er alltid positive til informasjon

når hendelsen kommer nært på og gir sterke inntrykk,

sier Vårdal.

Den største utfordringen som ble avdekket etter denne

hendelsen var kommunikasjon mellom industri vern

og brann og redning.

– Brann og redning har tatt i bruk nødnettet TETRA

mens industri vernet fremdeles bruker det gamle nødnettet,

sier Vårdal.

• NSO

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

4.-6. april 2016, Jæren

6.-8. juni 2016, Stord

3.-5. oktober 2016, Jæren

Grunnkurs røykdykking 24 timer

7.-9. mars, 2016 Jæren

13.- 15. juni, 2016 Stord

Utvidet sanitet 12 timer

25.-26. april 2016, Jæren

1.-2. november 2016, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

19.-20. april 2016, Jæren

18.-19. oktober 2016, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

11. mai 2016, Jæren

8. november 2016, Jæren

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 4 • 2015 7


hendelser

SPERRING OG SANERING: Industrivernet var raskt på plass med sperringer og saneringsposter under en ammoniakklekkasje ved Nortura i

Sarpsborg.

Foto: Tobias Nordli

Ammoniakklekkasje hos

Nortura Sarpsborg

Politiet måtte evakuere

kjøpesenter og

stanse togtrafikk.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

Tidlig torsdag 27. august gikk alarmen

hos Nortura SA Avd. Sarpsborg,

og industri vernet fikk raskt beskjed

om ammoniakklekkasje og om å

iverksatte full evakuering av anlegget.

– Industrivernet var tidlig ute med

sperringer og soneinndelinger, saneringspost

og slangeutlegg. Alt var

på plass da brannvesenet ankom, noe

brannvesenet ble veldig imponert

over, sier industri vern leder Christian

Bye til Sikkerhet.

Sperret riksvei

De ansatte ble talt opp av avdelingsleder

på samleplass, og ga raskt beskjed

til redningsstaben at alle var ute

og at ingen var savnet eller skadet.

Politiet evakuerte kjøpesenteret Borg

Amfi, sperret riksvei 109 og stanset

togtrafikken mellom Fredrikstad og

Sarpsborg som følge av lekkasjen,

melder Dagbladet.

– Etter at vi hadde fått stengt ned

alle ventiler ble det iverksatt evakueringsvifter

og utlufting. Det ble også

tatt målinger for å få en oversikt over

mengden med utslipp. Kl. 15 var det

trygt for de evakuerte å hente ut tingene

sine fra garderoben med bistand

av industri vernet. Fem og fem ble tatt

med ned i garderoben, sier Bye.

– Tydelig arbeidsfordeling

Evaluering med nødetater og

industri vern ble gjennomført kort tid

etter hendelsen.

– Industrivernet og stab fulgte sin

stående ordre strålende. Det ble opprettet

stab og det ble iverksatt en klar

og tydelig arbeidsfordeling. Alt i alt så

gikk det bra, og vi tar med oss en hel

del erfaring fra hendelsen, sier Bye.•

8

Sikkerhet nr. 4 • 2015


Arbeidsulykke i Årdal

En mann ble sendt til sykehus med

bruddskader etter å ha fått last over

seg på Hydro Aluminium Årdal fredag

21. august.

– To mann rykket ut med ambulansen

vår. De utførte førstehjelp til

den kommunale ambulansen kom,

forteller industri vern leder Roy Arild

Schultz.

Ulykken skjedde under lossing av

en maskin.

– Vedkommende er skadd i fot,

har fått skulderen ut av ledd og

smerter forskjellige steder i kroppen.

Lasten antas å veie noen tonn, uten

at vi kan si det nøyaktig, sier Espen

Gulliksen, operasjonsleder ved politiets

operasjonssentral i Sogn og

Fjordane til Bergens Tidende.

Personen ble sendt til sykehuset i

Førde med luftambulanse. • NSO

Skjermdump Twitter 2. november 2015 kl 21.10

Lekkasje hos Stabburet

Også hos Orkla Foods Norge AS Avd.

Stabburet Fredrikstad var det ammoniakklekkasje

i høst. På kveld en

mandag 2. november meldte Politiet

Østfold om vond lukt fra virksomheten

og at både industri vern og nødetatene

jobbet på spreng for å stanse

lekkasjen.

Nødetatene avsluttet arbeidet sitt i

22-tiden, og overlot resten av arbeidet

til Stabburets egne folk.

Ingen i området utenfor fabrikken

ble evakuert, men de ble bedt om å

holde seg innendørs. • NSO

Skadd på Mongstad

Onsdag 4. november ble det slått

alarm på Mongstad base. En ansatt

i et eksternt byggefirma hadde pådratt

seg en kuttskade i forbindelse

med ombyggingsarbeider.

– CCB Mongstads industri vernpersonell

rykket ut, og situasjonen

ble ivaretatt på en god måte av

industri vernet inntil eksterne ressurser

kom og overtok, forteller

industri vern leder og HMSSK-leder

Jan Yngve Kvamme

Den skadde mannen ble fløyet

til Haukeland universitetssykehus i

luftambulanse, opplyser operasjonsleder

Jan-Tore Heggholmen i Hordaland

politidistrikt til Bergensavisen.

Kvamme meld er at det gikk bra

med mannen som skadet seg.


• NSO

s å r b a r h e t e r

v e r d i e r

foto: bigwavephoto

r i s i k o

t r u s l e r

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.

NSR-annonse.indd 1 17.02.2015 07:47:55

Sikkerhet nr. 4 • 2015 9


førsteinnsats

Konkurrerer

seg gode

Nabovirksomhetene Spenncon og Norpapp

kniver hvert år om å være best

– på førsteinnsats.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Ole Edvin Tangen

10

Sikkerhet nr. 4 2015


Sikkerhet nr. 4 2015 11


førsteinnsats

«Det er viktig å bli god på de små og

litt enklere tingene først, for deretter

å trene i en litt større skala»

Industrivern lederen ved Smurfit Kappa

Norpapp AS Avd. Hønefoss, Jan

Tommy Sten, humrer under hetta på

regnjakka.

– Vi flyttet datoen for øvelsen, men vi

glemte å flytte været.

Regnværet har dog ikke lagt noen

demper på engasjementet til innsatspersonellet

til Norpapp og nabovirksomheten

Spenncon AS Avd. produksjon

Hønefoss. Hvert år holder

de to en storøvelse kombinert med et

industri vernmesterskap: Industri vern et

ved Norpapp og Spenncon blir delt opp

i lag som samler poeng og konkurrerer

om å være best på industri vern og førsteinnsats.

I september ble mesterskapet holdt

for fjerde gang, og 20 industri vernere

deltok under øvelsen.

Lena Rokstad,

industri vern leder ved Spenncon

Godt samarbeid

Instruktør i Ringerike brann- og redningstjeneste,

Brede Martin Bratli, har

jobbet mye med industri vernet ved

de to virksomhetene. Han forteller at

industri vernet der viser stort engasjement.

– Brannvesenet har i flere år holdt

innsats leder- og grunnkurs for industrivernet.

Vi ønsket å videreføre dette og

vi så et behov for samøving av virksomhetene.

Det var industri vern lederne ved

Spenncon og Norpapp som fikk ideen

om å holde et distriktsmesterskap, sier

Bratli.

– Vi er veldig takknemlige for det

gode samarbeidet med Ringerike brannvesen,

sier Sten i kor med industri vernleder

ved Spenncon, Lena Rokstad.

– Det blir selvfølgelig vennskapelig

kniving, men vi tror en konkurranse vil

gi en litt annen motivasjon for industrivernet.

Også har vi en veldig bra premie

til vinnerlaget, smiler Bratli.

Små øvelser

Mesterskapet er delt opp i fire ulike

poster der deltakerne kan sanke poeng.

Hver post blir som en liten, separat

øvelse. På de forskjellige postene får

industri vernet øvd på førstehjelp, frigjør

ing, brannslukking og i tillegg er det

en praktisk kunnskapspost.

– Vi ser at industri vernet får mer

igjen for de små øvelsene. Derfor synes

vi mesterskapet fungerer så bra, for da

får de trent på mye forskjellig, sier Bratli.

– Vi har også erfaring med at små

øvelser fungerer like godt som store.

Det er viktig å bli god på de små og litt

enklere tingene først, for deretter å trene

i en litt større skala, sier Rokstad.

Under årets mesterskap er en del av

postene «resirkulert» fra fjoråret, men

med enkelte justeringer.

– Neste år kan vi kanskje ta med en

øvelse som går på kommunikasjon og

samband, for det er noe vi i hvert fall

kunne tenkt oss å øve på, foreslår Rokstad

for Sten og Bratli.

Blir målt på tid

– Dette skulle vi trent på oftere, sier Geir

Andersen fra Spenncon under førstehjelpsposten.

Her får lagene prøve seg

på hjerte-lunge-redning på en kollega

som er livløs etter å ha falt ned en trapp.

u

Smurfit Kappa

Norpapp AS

Avd. Hønefoss

Lager bølgepapp og emballasje

av papir og papp.

Kapittel 3-virksomhet med

forsterkning innen brann vern.

De har også orden og sikring.

209 sysselsatte, 22 av disse er

i industri vernet.

Har vært industri vernpliktige

siden 1943.

Har også en avdeling i Indre

Arna.

Spenncon AS

Avd. produksjon

Hønefoss

Produserer betongprodukter

for bygge- og anleggsvirksomhet.

Kapittel 2-virksomhet. Har

redningsstab og orden og

sikring.

177 sysselsatte, 20 av disse i

industri vernet.

Har vært industri vernpliktige

siden 1968.

Forspent Betong ble etablert i

Hønefoss i 1961. Etter navnebytte

og oppkjøp er det i dag

Consolis SAS som eier Spenncon

AS.

Har syv industri vernpliktige

anlegg; Hamar, Sandnes,

Skurve, Bergen, Hjørungavåg,

Verdal og Hønefoss.

12

Sikkerhet nr. 4 • 2015


ØVERST TIL VENSTRE: – Er dette 10 kilo, mon tro? En

av oppgavene er å fylle bøtta så innholdet veier 10 kilo

tilsammen. Brede Martin Bratli (t.v.) kontrollerer bøtta

til Geir Andersen.

ØVERST TIL HØYRE: Spenncon har en tilhenger med

frigjøringsutstyr som Norpapp også får benytte seg av.


Foto: Karoline K. Åbyholm

MIDTEN: Deltakerne blir målt på tid under mesterskapet,

så her er det ingen tid å miste!

NEDERST: Ringerike brannvesen har et godt samarbeid

med industrivernet i Hønefoss.


Sikkerhet nr. 4 • 2015 13


førsteinnsats

«Det som blir gjort mens man venter på nødetatene

avgjør hvor stor en hendelse blir»

Brede Martin Bratli,

instruktør i Ringerike brann- og redningstjeneste

– Foruten å bli vurdert på kvalitet

på innlærte ferdigheter, får de kjent

litt på tidspresset som er under en reell

hendelse, sier Bratli.

Et vaktlag fra brannvesenet møtte

opp for å konkurrere med industrivernet

i den uformelle delen av konkurransen,

men rett før brannslangestafetten

fikk brannlaget en alarm

som de måtte rykke ut på.

– Det var kanskje like greit for

deres del, siden vi nesten vant over

dere i fjor, spøker Sten.

– Pøh! Det var rust i lednings nettet,

så vi måtte stoppe. I år hadde vi slått

dere med solid margin, smiler Bratli

tilbake.

Viktig førsteinnsats

Selv om utrykningstida til brannvesenet

vanligvis er kort, er begge industrivern

godt forberedt på å håndtere

uønskede hendelser som kan skje hos

dem. Norpapp har størst sannsynlighet

for brann, og Spenncon har størst

sannsynlighet for klemskader som vil

kreve frigjøring. Sistnevnte virksomhet

har en stor henger med frigjøringsutstyr

som er lett tilgjengelig.

– Hvis utrykningstida til brannvesenet

er så kort, hvorfor er det da

viktig at industri vernet gjør en førsteinnsats

før brannvesenet kommer?

– Korrekt innsats fra industrivernmannskapene

de første minuttene

etter at en hendelse er inntruffet,

er både livreddende og skadebegrensende.

Det som blir gjort mens man

venter på nødetatene avgjør hvor stor

en hendelse blir. Dessuten kan brannvesenet

være på et annet oppdrag, og

det kan ta tid før de kommer. Derfor

er det ekstremt viktig at industrivernet

selv kan håndtere hendelser til

brannvesenet kommer, sier Bratli.

Mer effektiv førsteinnsats

Begge virksomhetene har gjort tiltak

for å effektivisere førsteinnsatsen.

– Hos oss møter innsatspersonene

opp på skadestedet og ikke på et bestemt

oppmøtested slik som vi gjorde

tidligere, forteller Sten.

– Vi har også gjort det på den måten,

skyter Rokstad inn.

– Det gamle regelverket krevde at

vi møtte opp på et oppmøtested, men

vi har også nå stående ordre om å

møte på ulykkesstedet, sier hun.

Sten ved Norpapp forteller at de

har satt ut flere radioposter på virksomheten.

– Vi har fire radioposter, og ved en

alarm vil innsatspersonellet gå til den

nærmeste posten. Her får de beskjed

om hva som har skjedd og avvente

vid ere ordre, sier han.

– Foregangsbedrifter

Selv om Spenncon har størst sannsynlighet

for frigjøringshendelser

og Norpapp for brann, kan industrivernet

bistå hverandre.

– Jeg vil vel nesten påstå at

industri vernet må bistå hverandre.

Til sammen har de mye utstyr som

begge virksomhetene kan dra nytte

av, mener Bratli.

– Ja, det er dumt å ikke være samøvd

og å samarbeide, sier Rokstad.

Bratli understreker at han er godt

fornøyd med dialogen som er mellom

de to Hønefoss-virksomhetene.

– Jeg vil absolutt kalle dem foregangsbedrifter.

De har god kunnskap

om risiko i egen virksomhet,

jobber målrettet med forebyggende

tiltak, øver mye på scenarioer de har

definert i egen ROS-analyse og tar

uønskede hendelser på alvor. Vi har

inntrykk av at begge virksomhetene

har en sikker hets kultur på alle nivåer

av driften. Det er viktig å ta vare på

god kontakt og dialog. Overfor oss i

brannvesenet er de alltid på tilbudssida,

og begge bistår ved utarbeidelse

av objektplaner over virksomhetene

til brannvesenet, sier Bratli.

LITE SKADER: I resepsjonen hos Norpapp

har de en tavle hvor det står antall dager

siden siste skade med fravær.

14

Sikkerhet nr. 4 • 2015


TIL VENSTRE: Konsentrasjonen må være på topp når

brannslangen er på.

ØVERST: INDUSTRIVERNET øver ikke bare på å slukke

brann. Utstyret må også legges riktig på plass.


Foto: Karoline K. Åbyholm

NEDERST TIL VENSTRE: Det er orden i utstyret i

utstyrsbua til Norpapp. Foto: Karoline K. Åbyholm

NEDERST TIL HØYRE: I tillegg til å utføre hjertelunge-redning

må deltakerne også ta en førstehjelpsquiz.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 15


førsteinnsats

«Ved å bruke farger er det enkelt for andre

å se hvem som er i industri vernet»

Lena Rokstad,

industri vern leder ved Spenncon

VANT IGJEN: Laget til Dag Edvardsen vant mesterskapet, og dro i land seieren til Norpapp.


Foto: Karoline K. Åbyholm

Vinneren kåres

Stemningen er god i kantina etter

øvelsene. Latteren sitter løst og ved

bordene sitter Spenncon og Norpappmedarbeidere

i skjønn forening.

– Hva synes dere om å ha et mesterskap

som industri vernøvelse?

– Det er gøy! Og artig med litt avveksling,

sier Rune Halvorsen i Norpapp

og blir støttet av sin kollega Dag

Edvardsen.

– Norpapp har vunnet alle gangene

tidligere, så vi vinner helt sikkert i år

også, spøker Edvardsen skråsikkert.

Og ganske riktig; laget til Edvardsen

og Halvorsen blir utropt som vinnerlaget

med klar margin. De får dele

heder, ære og en stor Twist-pose med

kollegaene Even Raassum og Christer

Olsen.

– Det er klart det er gøy å vinne,

men premien deler vi gjerne med alle,

smil er Edvardsen.

God merking

Industrivernet hos Spenncon har

alle gule gensere merket med

«Industrivernet»-logoen foran og

bak. På den måten skiller de seg ut

fra de andre på virksomheten som

har blå arbeidsgensere.

– Ved å bruke farger er det enkelt

for andre å se hvem som er i industrivernet.

Da er det ingen tvil om hvem

man kan henvende seg til under

en hendelse, sier industri vern leder

Lena Rokstad.

Nabobedriften Norpapp er ikke

noe dårligere, og har merking på

både vester og jakker. •

16

Sikkerhet nr. 4 • 2015


våre beste tips

MÅ VURDERE SIKKERHETEN: Når du går i førsteinnsats, må du på forhånd vite hva du skal gjøre for å sikre din egen og de andre innsatspersonenes

trygghet. Dette bildet viser industrivernet på Subsea 7 på Vigra i aksjon under en øvelse. Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/NSO arkiv

OBBO

For at man skal kunne handle raskt,

er det en rekke faktorer som spiller

inn, og her er begrepet OBBO sentralt.

Dette er et begrep som brukes

av brannvesenet og er sikkert kjent

for de som har vært på NSO-kurs.

OOobserver og orienter deg om

skadestedet. Få korrekt situasjonsforståelse.

BB

bedømme situasjonen på skadestedet.

Hvilken risiko står vi

ovenfor og hvilken innsats skal

settes inn? Tenk sannsynlighet og

konsekvens.

BB

beslutte type innsats. Hvilken

taktikk velger du for å håndtere

hendelsen?

OOordre til mannskapene. Er du

innsats leder må det gis tydelig

ordre med bakgrunn i punktene

over.

Innsatsmannskap må også ha korrekt

situasjonsforståelse, bedømme situasjonen

ut ifra deres

funksjon og beslutte

hvordan de løser

oppgaven de er gitt

av leder.

Per Martin

Ødegård,

seniorrådgiver

Så godt man kan

Plutselig står du midt i en situasjon

hvor du er den eneste som kan ta

grep. Du vet at din innsats og dine

valg avgjør. Du må varsle industrivernet,

kjenner rutinene – nå er det

HVEM, HVA, HVOR som gjelder!

Med viten om hjelp på vei kan du

nå konsentrere deg om å håndtere

situasjonen, det kan handle om sekunder.

Kanskje må du holde andre

på avstand? Ofte vil du kjempe en

kamp mot klokken i takt med stigende

adrenalin.

For å utføre god førsteinnsats, må

du handle ut ifra din kompetanse og

forståelse av situasjonen. Kort sagt;

gjøre så godt du kan!

Christian

Bendz,

seniorrådgiver

Forberedte tiltak

Industrivern er planlagte forberedte

tiltak. Er du en del av industri vernet,

så er din innsats en forutsetning og

du er forberedt.

Ved mobilisering kan industrivernet

raskt iverksette tilpassede tiltak

for å håndtere en uønsket hendelse

og bidra til normalisering. Derfor

er det viktig at du vet nøyaktig hvor

du skal møte og hva som forventes av

deg.

Du må ha tilstrekkelig kunnskap

om industri vernet, virksomheten og

nødvendige kvalifikasjoner for å løse

oppgaven. Du må også være kjent

med virksomhetens mulige uønskede

hendelser og konsekvensene av disse.

I tillegg til å kjenne til alarm- og

varslingsrutiner, må du ha nødvendig

verneutstyr og være øvet slik at

du kjenner til styrker, svakheter, begrensninger

og muligheter.

På den måten

bidrar du

til en robust,

forsvarlig og

effektiv førsteinnsats.

Bjørn Egil

Jacobsen,

spesialrådgiver

Sikkerhet nr. 4 • 2015 17


førsteinnsats

«Man skal ha litt flaks i beredskap, men

man kan ikke bygge opp beredskap på

flaks alene»

Håndter farlige stoffer rett

Farlige stoffer kan gjøre stor skade. Med inndeling i faresoner

og riktige vernedrakter kan personell beskyttes.

Det er mange mennesker i vårt

land som håndterer farlige stoffer

i sitt daglige virke. I industri, transport,

offshore, fiskeri- og landbruksnæringene,og

i hjemmene våre omgir

vi oss med stoffer som kan være helseskadelige.

Blant nødetatene omtales hend elser

med farlige stoffer som CBRNE-hendelser

(se faktaboks). Norge er foreløpig

forskånet for større CBRNE-hendelser

med mange skadde, men det

bør ikke være avgjørende for hvordan

næringslivet eller nød etatene bygger

opp denne bered skapen.

Alvorlige hendelser

Selv om hendelser med farlige stoffer

i de aller fleste tilfeller skader bare

et fåtall personer, er skade potensial

et stort. I 2000 var Lillestrøm nær

ved å bli utsatt for en svært alvorlig

hendelse, da to propantanker med til

sammen 218.000 liter propan tok fyr

på jernbanestasjonsområdet. Denne

hendelsen kunne gitt betydelige skader

opp til 1 kilometer fra eksplosjonsstedet

1 .

I 2007 eksploderte store tanker

med petroleumsavfall ved Vest Tankanlegget

i Gulen kommune. Dette

kunne også fått et annet utfall, men

flaks gjorde at ingen liv gikk tapt 2 .

Man skal selvsagt ha litt flaks i beredskap,

men man kan ikke bygge opp

bered skap på flaks alene.

Det viste seg at mange fikk helseplager

i etterkant av Vest Tank-ulykken.

Rundt 46 prosent av befolkningen

rapporterte om slike plager,

hovedsakelig fra øvre luftveier, i flere

uker etter eksplosjonen.

Farlig transport

Om vi ser dette ut fra en mer daglig

tilnærming, kan vi med rimelig stor

sikkerhet si at den største risikoen for

slike ulykker ligger i transport eller

generell håndtering av farlige stoffer.

Det er cirka 9 millioner m 3 /tonn farlige

stoffer innen de ni fareklassene (se

faktaboks) som årlig transporteres på

vei og jernbane i Norge, og 97 prosent

av dette fraktes på veinettet. I virkeligheten

er nok tallet enda høyere.

I dag er det 145 industri vernpliktige

virksomheter som har forsterkning i

kjemi kaliedykking. Disse dykkerne

1

Rapport Lillestrøm-ulykken, DSB:2001

2

Rapport Vest Tank-ulykken, DSB:2007

skal tilfredsstille gjeldende helsekrav,

og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner

for å håndtere uønskede hendelser

med kjemikalier. Å håndtere CBRNEhendelser

skal derfor være en del av

virksomhetens bered skap og kjemikaliedykkeres

kvalifikasjoner.

Samvirke

Et av prinsippene i norsk beredskap

er samvirke. I utgangspunktet

gjeld er dette samvirket mellom nødetatene,

men det er naturlig at dette

også gjelder mellom nødetatene og

private virksomheter. Industrien selv

er normalt først på eget skadested og

vil bruke sine ressurser til å berge liv,

helse og miljø.

Den innsatsen som gjøres av kolleger

i industri vern- og førstehjelpslag

legger grunnlaget for hvordan nødetatene

videre kan løse oppdraget.

Dette samvirket er svært viktig for

hvordan redningsoppdrag løses i sin

helhet. Bedrifter som håndterer farlige

stoffer kan som oftest faget sitt,

men likevel kan ulykker skje når som

helst og hvor som helst.

Det er da nødetatene med sin eks­

18

Sikkerhet nr. 4 • 2015


pertise kommer til stedet, og summen

av denne ekspertisen er det som skal

redde liv, helse og miljø i den akutte

fasen.

Økende sannsynlig

Man ser en økende sannsynlighet for

hendelser med farlige stoffer, og det

er også et økende antall hendelser

uten personskade. I de senere år har

nød etatene jobbet mer intensivt for

å finne ut hvordan de kan løse slike

oppdrag. De jobber nå ut fra en tredelt

soneinndeling på skadestedet:

Hot zone: Området hvor konsentrasjonen

av skadelig agens (legeme

eller stoff som fremkaller en virkning,

red.anm) er så høy at akutt sykdom

eller død må forventes hos personer

uten beskyttelsesutstyr. Spesielle forhold

gjelder ved hendelser som involverer

skadelig stråling.

Warm zone: Området hvor konsentrasjonen

av skadelig agens er så

lav at akutt sykdom er lite sannsynlig,

men området regnes som forurenset

slik at innsatspersonell bør benytte

personlig beskyttelsesutstyr (brannvesenet

omtalte tidligere yttergrensen



Cold

Warm

Hot


Vindretning

Innsatsområde





Farlig område



av warm zone som «indre sperring»).

Cold zone: Området som regnes

som rent. Eventuell forurensing er

uten betydning, og beskyttelsesutstyr

er ikke påkrevet (brannvesenet

omtalte tidligere overgangen mellom

warm og cold zone som «ytre sperring»).

Blant nødetatene brukes ofte også

skadestedsbetegnelsene «farlig område»

som omfatter hot- og warm zone,

samt «innsatsområde» som omfatter

alt innenfor politiets avsperringer.

Denne inndelingen sikrer en effektiv

utnyttelse av nødetatenes ressurser

og raskere livreddende innsats.

I tillegg til en slik endring i det felles

skade steds arbeidet, utvikler den enkelte

etat bedre teknikker og materiell

tilpasset farenivået på et skadested.

Industrivernet bør operere med de

samme sonene og raskt finne ut hvor

de ulike sonene er i forhold til skadestedet,

og rapportere dette til brannvesenet

når de kommer.

Vernedrakter

Nasjonal behandlingstjeneste for

CBRNE-medisin (CBRNE-senteret)

Ni fareklasser

Alle kolli eller tanker med farlig

gods skal være merket med faresedler

som viser primær fare.

Faresedlene følger klassifiseringen

i henhold til ADR-regelverket,

men klassene er i tillegg delt inn i

et antall undergrupper.

Faresedlene angir også hvilken

undergruppe varen tilhører. For

innsatsmannskaper er det viktig å

ha en kunnskap om de forskjellige

klassene og hvilke farer som kan

oppstå ved en brann eller ulykke.

De ni klassene er:

• 1: Eksplosiver

• 2: Gasser

• 3: Brannfarlig væske

• 4: Brannfarlige faste stoffer

• 5: 1 Oksyderende stoffer

2 organiske peroksyder

• 6: 1 Giftige stoffer

2 infeksjonsfremmende

stoffer

• 7: Radioaktive stoffer

• 8: Etsende stoffer

• 9: Forskjellige farlige stoffer

Kilde: Brannmannen.no

Beredskapsprinsipper

Fylkesmannen skal påse at kommuner

og regionale fagetater er

forberedt til å kunne ivareta sitt

beredskapsansvar på grunnlag av

følgende prinsipper:

Ansvarsprinsippet som betyr at

den som har et ansvar i en normalsituasjon

også har et ansvar i

tilfelle ekstraordinære hendelser.

Likhetsprinsippet som betyr at

den organisasjon man opererer

med til daglig skal være mest mulig

lik den organisasjonen man har

under kriser.

Nærhetsprinsippet som betyr at

kriser skal håndteres på et lavest

mulig nivå.

Samvirkeprinsippet som stiller

krav til samvirke med relevante aktører

i arbeidet med forebygging,

beredskap og krisehåndtering.

Kilde: Fylkesmannen.no

Sikkerhet nr. 4 • 2015 19


førsteinnsats

har siden 2010 utviklet et system for

beskyttelse av helsepersonell på sykehus

og i ambulansetjeneste, som gir

dem mulighet til å ivareta pasienter

på en bedre måte uten risiko for å bli

skadet selv.

Alle sykehus med døgnåpent akuttmottak

har et større antall CBRNEvernedrakter

tilgjengelig. Alle ambulansestasjoner

og redningsbaser (330

Sea-King) har tilsvarende utstyr som

kan transporteres til skadestedet når

en CBRNE-hendelse inntreffer.

Ambulansestasjoner som ligger

nær internasjonale flyplasser og større

petrokjemiske anlegg har fått utlevert

ekstra sett med drakter.

CBRNE-senteret har nå til sammen

distribuert over to tusen verne drakter

for at man skal stå bedre rustet til å

møte de truslene denne artikkelen

omtaler. Ute på skadestedet gjør dette

at ambulanse personell kan behandle

pasienten raskere enn før. Dette er

svært viktig for å kunne iverksette

adekvat behandling så raskt som mulig.

Helsepersonell kan også hjelpe

brannvesenet med å utføre dekontaminering

av forurensede pasienter,

noe som kan være det viktigste

enkelt tiltak et for en vellykket pasientbehandling.

Samtidig sikrer verneutstyret

personellet på en god måte,

uten at det nedsetter yteevnen vesentlig.

Fordi samme type drakt, maske og

filter er distribuert til de ulike beredskapsaktørene,

kan man ved større

hendelser omfordele materiell dit det

trengs mest på relativt kort tid.

Ny strategi

Det utarbeides i disse dager en ny

nasjonal CBRNE-strategi på strategisk

nivå. Helsetjenesten er også

i sluttfasen med utarbeidelsen av

nye nasjonale faglige retnings linjer

for håndtering av personskade ved

CBRNE-hendelser. Disse to arbeidene

vil videreføre den oppmerksomheten

som nå er på hendelser med

farlige stoffer nasjonalt.

Nye faglige retnings linjer vil utvilsomt

gjøre helse tjenesten bedre rustet

til å møte CBRNE-utfordringer i det

daglige og når det en sjelden gang

skjer større hendelser.

Strategien og retningslinjene vil få

betydning for industri vernet, og ansvarlig

for kjemikaliedykkere bør sette

seg inn i disse så snart de foreligger.

VIKTIGE VERNEDRAKTER: CBRNE-senteret

har distribuert over to tusen verne drakter.

Denne kjemikaliedrakten fra GassMann AS

har barriere mot radioaktivt støv og smittestoffer.

Foto: Lakeland Europe

Hvordan samarbeide?

Hvordan skal industri og nødetater

jobbe sammen for å bedre CBRNEbered

skapen?

Først og fremst må industrien og

transportørene forholde seg til gjeldende

lover og regler, og sørge for at de

har god nok kompetanse og beredskap

til å håndtere farlige stoffer når

ulykken inntreffer. Dette gjelder også

bedrifter som er for små til å komme

inn under Storulykkeforskriften

av 2005. Ulykker kan også ramme

dem. Dernest handler det om risikoerkjennelse

og risikooppfattelse.

I tillegg må nødetatene sørge for at

de utvikler god taktikk, har bra materiell

og videreutvikler livredd ende

kompetanse. På området CBRNE må

trening og øvelser ofte gjennomføres

i fullskala for å teste den reelle operative

bered skapen. Industri og nødetater

har mye å vinne på å gjøre dette

i fellesskap.

Mange bedrifter samøver med

nødetatene under sine årlige beredskapsøvelser,

men det kan helt klart

bli flere som gjør dette. Dette er den

beste måten å teste overgangen mellom

bedriftens respons og nød etatenes

overtagelse av hendelsen.

Forbedringspotensiale

En annen måte å bedre samarbeidet

på er at industrien deltar aktivt i

lokale fellesoperative fora. Flere regioner

i landet har slike fora der nødetatene

møtes for å diskutere forskjellige

lokale utfordringer. Det er stor

verdi i å kjenne de menneskene som

man kan møte på et skadested.

Av enda større verdi er det at etatene

får kjennskap til utfordringer ved

den enkelte bedrift på forhånd.

Vi har med andre ord et forbedringspotensiale

i CBRNE-beredskapen

i Norge, selv om vi er på god

vei til å bedre denne. Ved at industrien

og det offentlige i større grad

forener krefter, vil vi stå sterkere til

å møte den økende trusselen farlige

stoffer utgjør for samfunnet

i framtiden.

Anders Dybwad

Ledende spesialsykepleier,

CBRNEsenteret,

Oslo

universitetssykehus

HF

20

Sikkerhet nr. 4 • 2015


spørrespalten

ÅPNE PORTER: Når nødetatene ankommer forventer de at de raskt kommer inn på området og at de har tilgang til bygninger og anlegg.

Derfor er det viktig at industrivernet sørger for at porter er åpne og at noen møter nødetatene i porten. Foto: Harald Bergmann/NSO arkiv

Før nødetatene ankommer

Hva forventer nødetatene – spesielt

brannvesenet – at industri vernet gjør

før de kommer?

Ved mottak av en melding (automatisk

eller manuell) vil nød etatene søke

mest mulig informasjon og ønske svar

på blant annet disse spørsmålene:

• Hvor brenner det og hva brenner?

• Er det noen som er skadet eller

ikke kan gjøres rede for?

• Er det mye røyk og hvilken farge

er det på røyken?

• Hvilken vei blåser det? Er det trygt

for nødetatene å kjøre frem til

virksomheten?

• Er det fare for eksplosjon?

Det er derfor viktig at innsats leder så

snart som mulig tar kontakt med første

nødetat (som oftest brannvesenet)

og bekrefter hend elsen. Innsatsleder

må så raskt som mulig kunne svare på

spørsmålene over og avklare sikker

kjørevei og mottak.

Kort eller lang tid?

Hvilken innsats industri vernet får

etablert før nødetatene ankommer vil

variere. I områder med konsentrert

industri/handelsområde, slik som en

næringspark, vil det kunne være krav

til 10 minutter innsatstid for brannvesenet.

For andre virksomheter kan

det ta inntil 30 minutter før nødetatene

er på plass. Noen industri vern

må derfor dimensjoneres for å kunne

håndtere uønskede hendelser over

lengre tid.

Åpne porter

Når nødetatene ankommer forventer

de at de raskt kommer inn på området,

og at de har tilgang til bygninger

og anlegg. Utenfor ordinær arbeidstid

har ofte brannvesenet tilgang til en

nøkkelboks slik at de slipper å bryte

seg inn, men virksomheten bør også

avklare om andre nødetater bør ha

tilgang til virksomheten.

Når industri vernet er tilstede bør

man sørge for at porter er åpne for

nødetatene, og at noen møter nødetatene

i porten. Mange virksomheter

bruker trucksjåførene til dette da de

er mobile og godt kjent på området.

Trenger kjentmann

Når brannvesenet er fremme bør

innsats leder møte utrykningsleder

eller fagleder brann og orientere om

status og bli enige om videre strategi

(første møte). Svært ofte vil nød etatene

være helt avhengig av virksomheten

for å treffe riktige avgjørelser,

og ofte ønsker brannvesenet å bli fulgt

inn av en kjentmann. Virksomheten

bør i forkant avklare hvilket personlig

verneutstyr kjentmannen bør utstyres

med.

Virksomheten må også sammen

med nødetatene kartlegge hva som

forventes av virksomheten, industrivernet

og nødetatene ved en reell

hendelse.

Den beste måten å få svar på hva

deres lokale nødetater forventer er

å ta dem med på øvelser, inkludert

planleggingen. Så ved neste industrivernøvelse

bør dere invitere nødetatene

og sjekke om melding, bekreftet

melding fra innsats leder, mottak av

nødetatene og gjennomføringen av

førstemøte er hva nødetatene forventer

og virksomheten leverer.

Ole Bjørn Kaasa

Seniorrådgiver,

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse/industrivern.

Send dine

spørsmål til

ole.kaasa@nso.

no

Sikkerhet nr. 4 • 2015 21


førsteinnsats

SKADER OG SJOKK: Med flere skadde hadde

sanitets gruppa hendene fulle under storøvelsen.

I tillegg gikk noen av de ansatte i sjokk og løp inn

igjen 22 i lokalet Sikkerhet for å nr. «redde» 4 2015 kollegene sine.


Øvelse med

reell hendelse

Industrivernet i Lillestrøm måtte klare seg

en god stund uten nødetatene under

storøvelsen i september.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Sikkerhet nr. 4 2015 23


førsteinnsats

«Industrivernet hadde

god kontroll da vi ankom»

Dag André Sylju

innsats leder, Romerike politidistrikt

Nødetatene fikk nemlig melding

om en reell brann med savnede på

Løren skog ett minutt etter at storøvelsen

ble sparket i gang onsdag 23. september.

– Det var veldig uheldig at brannlaget

som var her for å øve med oss ble

kalt ut, men det er jo sånn det er i den

ekte verden en, sier industri vern leder og

øvelsesleder Jo Minken.

Stengte veier

Industrivernet fikk nok å bryne seg på:

En eksplosjon med påfølgende lekkasje i

en formalin-tank førte til mye røyk inne

i produksjonslokalet. Formalin brukes

til produksjon av lim og har en sterk

lukt. Eksplosjonen førte også til at både

riksvei 159 og Svelleveien måtte stenges

for biltrafikk, og noe av produktet i den

eksploderte tanken kom også på taket til

nabobedriften over veien, Roma brusfabrikk.

– Dette har faktisk skjedd én gang

for lenge siden, men slik produksjonen

foregår i dag er det ikke mulig med

en hendelse av like stort omfang, sier

Mink en.

Brannvesenet stilte med et annet lag

etter hvert, men kom ikke til virksomheten

før det hadde gått litt tid. Politi og

ambulanse ble også varslet og kom til

stedet.

Fem savnet

Etter opptelling ble det klart at det var

fem savnede, og med realistisk sminkede

markører måtte sanitetsgruppa

bruke mye tid på å rense og behandle

pasientene før ambulansen kom.

Bygget som lekkasjen skjedde i er

stort, og brannvesenet var avhengig av

kjentmann fra industri vernet for å finne

savnede.

– God kontroll

Under evalueringen like etter øvelsen

var innsats leder fra Romerike politidistrikt

Dag André Sylju full av lovord om

egenberedskapen.

– Industrivernet gjør en livreddende

førsteinnsats som er veldig bra.

Nødetat ene ble møtt i porten og geleidet

raskt til kommandoplass (KO), som var

fornuftig plassert. Industrivernet hadde

god kontroll da vi ankom, sier Sylju.

– Må øve mer

Fagleder for sanitet i industri vernet

mente øvelsen belyste elementer de må

øve mer på.

– Det ble veldig hektisk for sanitetsgruppa.

Jeg syn es vi trenger bedre kursing

i hvordan vi bruker utstyret, for vi

brukte mye tid på å finne fram ting, sier

Hashim Sharaf.

Det var flere eksterne observatører

under øvelsen, blant annet beredskapssjef

og bered skapskoordinator

i henholdsvis Skedsmo og Rælingen

kommune. I tillegg var seniorrådgiver i

NSO, Per Martin Ødegård, observatør.

– Jeg synes det er beroligende å se

at industri vernet og førsteinnsatsen

funger er. Og jeg synes det var fint for

øvelsens del av det tok litt tid før nødetatene

kom. Da fikk industri vernet

prøvd seg litt, sier Ødegård.

Industrivernet på

Lillestrøm

Består av virksomhetene Dynea

AS, Allnex Norway KS, Life

Technologies AS Avd. Lillestrøm

og Microbeads AS som

alle holder til innenfor samme

industriområde i Lillestrøm,

like utenfor Oslo.

Har en industriverngruppe

som består av 74 personer,

45 fra Dynea, 22 fra Allnex, 4

fra Life Technologies og 3 fra

Microbeads. Dette er inkludert

staber og teknisk tjeneste.

Dynea og Allnex har forsterkning

i førstehjelp, brannvern,

miljø- og kjemikalievern og

røykdykking. Life har forsterkning

i miljø- og kjemikalievern.

Microbeads har særskilt vedtak

om industrivernplikt og

forsterkning i røykdykking.

24

Sikkerhet nr. 4 • 2015


FIKK SKRYT: Innsatsleder Tor Gunnar Bjørnstad (midten) fra Allnex var helt fersk i rollen, men fikk mye skryt

under evalueringen rett etter øvelsen.

LIVE FRA LUFTA: Innsatspersonell

kunne følge dronen live via en skjerm

like ved kommandoplass.

Øvde med droner

Under øvelsen ble det brukt dron er som en ressurs

for brannvesenet.

– Bruk av droner for brannvesenet er opprinnelig

et prøveprosjekt i samarbeid mellom DSB

og Brann Øst som startet i august 2014. Droner

er et kjempenyttig verktøy for å få et bedre

overblikk over situasjonen og skadestedet, forteller

dronepilot Espen Stabell fra Alarmsentral

Brann Øst.

Dronen som ble brukt under øvelsen er utstyrt

med tre kameraer, to vanlige som sender

krystallklare bilder direkte til skjermer ved KO,

og et varmesøkende kamera. I tillegg kan bildene

fra dronen sendes til 110-sentralen. Dronen

veier bare 18 gram og har en flytid på 20

minutter.

– Etter at vi har fått de nødvendige godkjenningene

fra blant annet luftfartstilsynet, brukes

det nå drone i skarpe situasjoner av blant annet

brannvesenet i Moss. Vi håper å kunne ta

det i bruk ved flere brannvesen i fremtiden, sier

Stabell.


VIKTIG DRONE: Denne lille dronen var en viktig aktør under øvelsen. Her med to

observatører fra brannvesenet og dronepilot Espen Stabell (midten).

TETTET TANKEN: Kjemikaliedykkere jobber med å tette lekkasjen i en formalin-tank.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 25


førsteinnsats

«Det vi ønsker å se når vi er på tilsyn

er at løsningene som velges er effektive

og tilpasset de hend elsene som

kan skje i virksomheten»

Rask og riktig innsats

Det finnes ingen fasit på hvordan du skal organisere

industri vernets førsteinnsats.

Hvordan kan industri vernet være til mest mulig

nytte når noe skjer hos dere? Hva er den mest

effektive førsteinnsatsen? Hva kan den nærmeste

personen bidra med hvis noe skjer på arbeidsplassen?

Det er mange spørsmål som kan stilles for

å gi de gode svarene – tilpasset din virkelighet.

Ulike varianter

Når NSO er ute hos virksomhetene ser vi mange ulike

varianter av hvordan industri vernets førsteinnsats

er organisert. Det er bra, for det er ingen fasit

på dette.

Det vi ønsker å se når vi er på tilsyn er at løsningene

som velges er effektive og tilpasset de hendelsene

som kan skje i virksomheten. Derfor stiller

vi spørsmål om hva industri vernet skal håndtere

umiddelbart etter at en hendelse er varslet.

• Skal alt mannskap møte på en mønstringsplass?

• Skal noen gå rett i hovedporten for å møte nødetatene?

• Skal noen gå rett i innsats – rett fra egen arbeidsplass?

• Er bered skapsutstyr lett tilgjengelig på ett eller

flere steder i virksomheten?

Gode øvelser

Mange har testet ut løsninger i øvelser, og noen har

fått kjørt seg på ekte hendelser. NSO oppfordrer alle

til å teste hvor effektivt industri vernet er på de aktuelle

uønskede hendelsene dere har bered skap for.

Gode øvelser vil avdekke om industri vernet har

riktig antall personer med riktige kvalifikasjoner og

riktig utstyr til å gjøre en best mulig jobb. Samtidig

vil det kunne komme nye, smarte ideer om hvordan

tid en frem til innsats kan kuttes:

• Fungerer den oppsatte mønstringsplanen like

godt uansett hvor på virksomheten hendelsen

skjer?

• Hvor raskt mener dere eget personell skal være

på plass for å håndtere en personskade, en brann

eller en lekkasje?

• Hvilket verneutstyr må de kle seg opp i før de går

i innsats? Holder det med det vanlige arbeidstøyet?

26

Sikkerhet nr. 4 • 2015


NSO mener

KRITISKE MINUTTER: De første minuttene er kritiske for å redde et liv ved alvorlig skade. En varmeutvikling som stoppes kan

bety at det ikke blir ytterligere skader eller åpne flammer. Kanskje bør alle ha enkel opplæring i elementær førstehjelp og

brannslukking?

Foto: Christian Bendz/NSO arkiv

• Hvor effektiv/smart er plasseringen av nødvendig

verneutstyr?

• Hvor er nødvendig utstyr til bruk i innsats plassert?

• Hvor lang tid tar det å hente dette i ulike

hendelses scenarier på ulike steder i virksomheten?

Andre enn industri vernet

I forlengelsen av disse spørsmålene er det også

grunn til å trekke inn hva dere skal forvente av de

som ikke er med i industri vernet. Vet den som oppdager

en uønsket hendelse hva han/hun skal gjøre?

Vi vet de første minuttene er kritiske for å redde et

liv ved alvorlig skade. Det å stoppe store blødninger

og passe på at den skadde puster er avgjørende

for om den skadde overlever eller ikke. Det samme

gjeld er ved mange branntilløp; en varmeutvikling

som stoppes kan bety at det ikke blir ytterligere skader

eller åpne flammer.

Kanskje bør alle ha enkel opplæring i elementær

førstehjelp og brannslukking? Enkle og klare instrukser

bør være av typen:

• Varsle

• Redde/slukke

• Evakuere

Kan industri vernet gjennomføre en kort og effektiv

opplæring av sin kolleger? På den måten kan du

både sørge for at flere kan handle raskt og riktig, og

samtidig få økt kunnskapen om både hva og hvem

industri vernet er hos dere.

Da vet kollegene hvem som kan bistå, og de kan

si mer om omfang og behov for hjelp når de har fått

litt grunnleggende opplæring. På den måten kan

også varslingen internt bli både raskere

og mer presis ved hendelser.

Knut Oscar Gilje, direktør,

Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 4 • 2015 27


førsteinnsats

RASKT OG RIKTIG: Rask og riktig førsteinnsats avgjør hvor store konsekvenser en hendelse får. Hvordan vil industrivernet takle en uønsket

hendelse på deres virksomhet?

Illustrasjon: Julius Vidarssønn Langhoff

Bruker seminaret til konsernsamling

Skretting AS sender alle

industri vern lederne og

brann vern lederne fra

sine tre produksjonsanlegg

i Norge til fagseminaret.

Der møter de én dag tidligere enn de

andre deltakerne.

– Hvorfor «tjuvstarter» dere på fagseminaret

med så mange deltakere?

– Det henger sammen med at vi

mandag før fagseminaret holder

møte for de bered skapsansvarlige ved

fabrikkene våre, sier HMS-ingeniør

Roar Hellem som er konsern ansvarlig

for bered skap i Skretting.

Praktisk møte

– Vi tar opp aktuelle saker fra hvert

anlegg i tillegg til at vi samordner oss

når det gjeld er prose dyrer, øvelser,

dokumentasjon og liknende. Vi ønsker

å gjøre ting så likt som mulig i

hele konsernet, og da må vi møtes for

å komme videre.

Hellem forteller at møtene deres er

praktisk innrettet, akkurat som fagseminaret.

– Derfor passer det godt å legge

konsernsamlingen til fagseminaret.

Vi har leid møterom på seminarhotellet

mandag, og så avslutter vi

vårt separat møte med en hyggelig

middag den kvelden.

Verdensledende

Skretting har posisjon som verdensleder

innen produksjon av ernæringsløsninger

til havbruksnæringen.

Fabrikkene i Norge ligger i Stokmarknes

(74 ansatte), Averøy (122

ansatte) og Stavanger (129 ansatte).


• NSO

28

Sikkerhet nr. 4 • 2015


Den viktige førsteinnsatsen

Hva legger de ulike foredragsholderne på NSOs

årlige fagseminar for industri vern- og beredskapspersonell

i uttrykket «den viktige førsteinnsatsen»?

Hva må være på plass for å kunne

gjennomføre en god førsteinnsats?

Gaute Lorentzen

John Håland

Kan du bered skapsplanen utenat?

– Syretesten for en bered skapsplan

er at de som skal bruke den, kan den

svært godt.

Det er seniorrådgiver i NSO, Ole

Bjørn Kaasa, som hevder dette.

– Hvis folk må begynne å slå opp

i bered skapsplanen i det flakkende

lyset fra brannen eller i tåka fra gassutslippet,

vil det gå galt. Da er enten

planen for komplisert eller personellet

for dårlig opplært. Eller begge deler,

sier Kaasa.

Beredskapsplanen er i grunnen

overflødig i selve innsatsen. Hver

og én må vite hva som skal skje i en

nødssituasjon, og hva som er deres

oppgaver.

– En bered skapsplan er viktig å ha

på plass. Den

kommer til nytte

under eva lueringen,

ved opplær

ing og som

dokumentasjon

overfor myndighetene,

sier

Kaasa.

Ole Bjørn Kaasa

– Still krav!

For å få riktig leveranse på kursene

industri vernet skal ha, er det viktig at

du blir en krevende kunde: Hva vil vi

egentlig ha? Hva trenger vi?

John Håland fra Aker Egersund AS

og Gaute Lorentzen fra Mantena AS

avdeling Grorud er krevende og kritiske

kunder overfor sine leverandører.

– Når vi tar personell ut fra produksjonen

må kursinnholdet være

meningsfylt og givende, og det er

«klar tale» om noe bør forbedres,

hevder Håland og Lorentzen.

Ny politiorganisasjon

Hva betyr politireformen for din

virksomhet?

Neste år får Norge 12 politidistrikter

mot dagens 27. Politidirektoratet

mener dagens organisering begrenser

politiets mulighet til å løse de

viktigste oppgavene best mulig.

«Har lokaliseringen noen betydning

for virksomheter med industrivern?

Blir det

mulig for oss å

opprettholde lokal

kontakt?»

Dette er spørsmål

avdelingsdirektør

Kaare

Songstad er utfordret

til å be-

Kaare Songstad

svare på NSOs

Fagseminar. Songstad er av delingsd

irektør og leder for Avdeling for

bered skap og krisehåndtering i

politi direktoratet.

Det verste som kan skje

Om morgenen den 7. mars, under

kutting av lastebøyen på Draugen

FLP med skjærebrennere, fikk en av

operatørene en plateseksjon over seg.

Stedet var Kværner Stord.

Arbeidskolleger løp umiddelbart til

ulykkesstedet. Personell fra industrivernet

kom raskt til og startet hjerteog

lungeredning. Ambulanse og lege

ankom, og den skadde personen ble

konstatert død av legen.

Industrivern leder Alf Strand og

Steinar Eriksen (Vice President,

Head of Corporate

HSSE) representerer

Kværner Stord.

De fortalte om

ulykken, erfaringene

virksomheten

har gjort og hvordan

hendelsen har

preget bedriften og Alf Strand

de ansatte siden.

– Ikke glem omdømmet

– Miljøutslipp kan være like ille for

omdømmet som for miljøet.

Det sier HMS-leder ved Bergen

Engines AS Hans Aakre og teamleder

Dag Arve Midttun som hadde en

miljøhendelse

ved virksomheten.

Når man foretar

risikoanalyser

tenker man som

regel først på

personell og ytre

miljø. Noen ganger

strekker man

Hans Aakre

seg til risiko for skade på eiendeler

også. Men hva om omdømmet til

bedriften blir ødelagt? I noen tilfeller

bør omdømmet til virksomheten

være en del av risikovurderingen.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 29


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2016!

«Nytt» 2-dagerskurs

Det blir i 2016 tilbudt fire dagskurs og to todagerskurs i

«Industrivernforskriften – forstå kravene».

Dagskurs

Dagskurset vil gi en rask gjennomgang av de sentrale delene

av forskriften.

– Dette er et forholdsvis intensivt kurs med hovedfokus

hvordan man organiserer og dimensjonerer industri vernet,

sier juridisk fagsjef i NSO og kursholder Inger H. Bye.

To-dagerskurs

Er du usikker på bered skapsnivået eller trenger en mer

utdypende gjennomgang av vurderingen for å finne riktig

bered skapsnivå, vil todagerskurset passe for deg.

– På dette kurset vil vi gå grundigere inn i problemstillinger

knyttet til vurderingene av bered skapsnivå, og

hvilke forsterkninger som er aktuelle. Todagers kurset

gir også rom for å bruke mer tid på temaene beredskapsplanlegging

og øvelser. Det blir gruppeoppgaver og

lagt til rette for diskusjon av aktuelle problemstiller som

dukker opp underveis, sier Bye.

Det kan gi ekstra utbytte på todagerskurset om del takerne

overnatter. Da vil man også kunne knytte kontakter

med andre som har tilsvarende oppgaver og på den måten

få mer ut av kurset.

Todagerskursene vil bli holdt i Oslo, mens dagskursene

går ulike steder i landet.

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper.

17. feb. Gardermoen

13.–14. apr. Oslo

25. mai Bergen

14. sept. Gardermoen

19.–20. okt. Oslo

23. nov. Stavanger

MER LÆRING: Er du usikker på beredskapsnivået til virksomheten eller trenge

skapsnivå, vil todagerskurset passe for deg.

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 8.–9. mars

2 dager: 20.–21. sept.

3 dager: 5.–7. april

3 dager: 15.–17. nov.

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3 4 5

9 1 2 3 4

14 4 5 6 7 8

18 2 3 4 5 6

6 8 9 10 11 12

10 7 8 9 10 11

15 11 12 13 14 15

19 9 10 11 12 13

7 15 16 17 18 19

11 14 15 16 17 18

16 18 19 20 21 22

20 16 17 18 19 20

8 22 23 24 25 26

12 21 22 23 24 25

17 25 26 27 28 29

21 23 24 25 26 27

13 28 29 30 31

22 30 31 1 2 3

30

Sikkerhet nr. 4 • 2015


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Kurs i øvelsesplanlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente

øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet

kan også ha nytte av kurset.

Sted: Sentrale østlandetsområdet

15.–17. mars 25.–27. oktober

r en mer utdypende gjennomgang av vurderingen for å finne riktig bered-

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/NSO arkiv

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeide en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet.

Sted: Asker

5.-6. april 1.-2. november

Fagseminaret

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og

onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste.

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å behandle skadene i

trygge og rolige omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

6.–7. desember

1. juni 1. september

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

35 1 2

40 3 4 5 6 7

44 1 2 3 4

48 1 2

36 5 6 7 8 9

41 10 11 12 13 14

45 7 8 9 10 11

49 5 6 7 8 9

37 12 13 14 15 16

42 17 18 19 20 21

46 14 15 16 17 18

50 12 13 14 15 16

38 19 20 21 22 23

43 24 25 26 27 28

47 21 22 23 24 25

51 19 20 21 22 23

39 26 27 28 29 30

44 31

48 28 29 30

52 26 27 28 29 30

Sikkerhet nr. 4 • 2015 31


førsteinnsats

10 m 2 MODELLBORD: En hel næringspark har

fått plass i møtesalen på hotellet på Vettre. På

SIMKAT-kurset øver deltakerne på å bli bedre

på ledelse og innsats.

32

Sikkerhet nr. 4 • 2015


Læring

gjennom «lek»

Hvordan kan små plastdokker, lekebiler og et

modellbord gjøre industri vernet ditt bedre?

tekst og foto: Ingeborg Altern

Sikkerhet nr. 4 • 2015 33


førsteinnsats

«Dette er et opplevelseskurs, og hvis SIMKATklaffen

kan dette ned hos deltakerne når de

trenger den, er vi fornøyde»

Bjørn Egil Jacob sen, spesialrådgiver i NSO

Av alle NSOs kurs er SIMKAT (Simulering

av ledelse og innsats ved

ulykker og katastrofer) et av de mest

praktiske. Men hvordan kan man øve på

en industri katastrofe inne på et hotell?

Med leker!

På forhånd har deltakerne fått tilsendt

fiktive Sørnes næringsparks sikkerhetshåndbok.

Slik vet de hvilke sikkerhetsregler

som gjelder og hva som forventes

av industri vernet i næringsparken.

Sørnes næringspark er basert på det

gamle koksverket i Mo i Rana, og modellen

er en kopi av anlegget der.

Med rollespill og rekvisitter i miniatyr

må kursdeltakerne nå leve seg inn i

ulike scenarioer på Sørnes: Hva gjør du

ved strømbrudd og oversvømmelser?

Hvordan er det best å handle når en kollega

er blitt påkjørt? Hva må industrivernet

gjøre om det brenner i et bygg?

Hva skal industrivernet gjøre før og etter

at nødetatene har kommet?

Spillets gang

For hvert spill blir kursdeltakerne delt i

to lag: Redningsstab og skadested. Innsatsledelsen

på skadestedet holder til

ved modellbordet over Sørnes næringspark,

mens staben sitter i et eget rom.

De to lagene kommuniserer med hverandre,

annet innsatspersonell og omverdenen

via sambandsradioer og telefoner.

Det er NSO-ansatte som spiller de

andre rollene og leder spillet.

– Det er bare kapittel-3 virksomheter,

de med forsterkninger, som har krav om

redningsstab, men alle virksomheter

har nytte av en redningsstab og det vil

alltid være noen som fungerer som stab,

selv om de ikke har det på papiret, påpeker

NSOs seniorrådgiver Per Martin

Ødegård før det første spillet starter.

Stabens oppgave er å ta trykket utenfra

og støtte skadestedsledelsen.

Med flere deltakere enn roller får

noen jobben med å observere dem som

spiller.

– Det var lærerikt å være observatør

også, å se hvordan de andre håndterte

situasjonene, sier Yngve Staal Andersen

i evalueringen etter et av spillene.

– Evalueringen tar lenger tid enn selve

gjennomføringen på de første spillene,

men mot slutten av kurset er det spillet

som tar lengst tid. Hvorfor har dere lagt

det opp slik?

– Dette har vi gjort helt bevisst. Det

tar tid for deltakerne å etablere et godt

forhold til spillet, måten å gjennomføre

det på, måten vi snakker sammen

på i evalueringen, og det å bli trygge på

hverandre. Deltakerne må bli trygge for

å slippe seg løs, og de må få en følelse

av at her er vi i samme båt. De må bli

kjent så de kan benytte hverandres kompetanse,

forteller spilleder Bjørn Egil

Jacob sen, spesialrådgiver i NSO.

Han mener kurset er nyttig for alle.

– Førsteinnsatsen er så viktig at selv

garva industrivernere har godt av en

oppfriskning på hva de skal gjøre når

ulykken inntreffer. Dessuten er det nyttig

å trene på kommunikasjon.

Innfridde forventninger

Kursleder Ole Bjørn Kaasa innleder

alltid med å spørre om deltakernes for­

SIMKAT

Simulering av ledelse og innsats

ved ulykker og katastrofer

(SIMKAT) er et praktisk kurs

for redningsstab og ledende

innsatspersonell.

Kurset ledes av NSOs ansatte

med hjelp av representanter

fra nødetatene.

Kurset inneholder noe teori,

men mest øvelser i form av

spill:

• Kursdeltakerne får roller,

scenarioet blir presentert.

• Rollespillet gjennomføres,

NSO leder spillet.

• Redningsstaben og skadestedsledelsen

evaluerer spillet

hver for seg og sammen.

To varianter: Todagers- og

tredagerskurs, hver variant

avholdes to ganger årlig.

Første gang arrangert i 1986,

inspirert av øvelser for plattformledere

offshore hvor man

trente på håndtering av mulige

katastrofer og ulykker.

ventninger.

– Vi skal vel simulere ulykker,

prøve oss på hvordan vi håndterer

det, foreslår en.

– Jeg håper jeg lærer å holde

hodet kaldt, sier en annen og flere

nikker samtykkende.

u

34

Sikkerhet nr. 4 • 2015


SIMKAT_1609_0030.jpg

STABEN I ARBEID: I staben sitter loggfører, vedlikeholdssjef, fagansvarlig for farlig gods, sambandsansvarlig, ansvarlig for personalinformasjon og

media med assistent og redningsleder.

I SPILLROMMET: Alle ansvarlige får hver sin vest.

DET FØRSTE STABSMØTET: Per Martin Ødegård anbefaler

å ha en plakat med plan for det første møtet.

KART PÅ STABSROMMET: NSO råder alle virksomheter til å ha kart over virksomheten

lett tilgjengelig. Sammen med kunnskap om vindretning kan man da

raskt få oversikt over hendelsen, hva som kan skje framover og hvor man bør ha

samlingsplasser. Her er det Are Holen som tegner inn de siste hendelsene.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 35


førsteinnsats

GODT FORNØYDE: Innsatsleder André

Dale og industri vern leder Thomas Budeng

i NOAH var fornøyde etter kurset.

SPILLBORDET: Bjørn Egil Jacobsen (t.h.)

forklar er spillereglene.

– Jeg vil bli tryggere i rollen min,

så jeg ikke klapper sammen når noe

skjer.

– Vi vil vel sitte igjen med mer

kunnskap om helheten og samspillet,

tror en deltaker.

– Vi skal vite hva man skal gjøre i

ulike situasjoner, supplerer en annen.

«SIMKAT-klaffen»

Etter to dagers intens trening er dommen

klar: Alle forventninger ble innfridd.

– Deltakerne virker veldig fornøyde,

men de kom også med forslag til forbedringer.

Pleier dere å gjøre mange

endringer fra kurs til kurs?

– SIMKAT er et levende, dynamisk

kurs, men det er stort sett bare små

endringer. Vi tar innover oss de kommentarene

som kommer. Hvis deltakerne

ber meg være mer direkte og

tydelig, og ikke for «pusete», kan det

gjøre at jeg klarer å være mer konkret

neste gang, forklarer Jacobsen.

– Hva tror du er den største nytteverdien

av å delta på SIMKAT?

– Å få en opplevelse av mestring,

og ta det med seg hjem slik at man tør

å gå inn i oppgaver der. En fabrikksjef

fortalte at et år etter at han var

på kurs et opplevde virksomheten en

alvorlig hendelse. Han sa «Da jeg gikk

inn i rommet for redningsstaben var

det som om «SIMKAT-klaffen» datt

ned – jeg visste hva jeg skulle gjøre.»

Dette er et opplevelseskurs, og hvis

SIMKAT-klaffen kan dette ned hos

deltakerne når de trenger den, er vi

fornøyde, sier Jacobsen.

To på kurs

Innsatsleder André Dale og industrivernleder

Thomas Budeng i NOAH

AS var to av deltakerne på kurset.

Sikkerhet tok en prat med dem før

og etter kurset.

– Hvilke forventinger har dere til

SIMKAT?

– Jeg gleder meg, dette blir ikke

et vanlig koseseminar. Jeg håper jeg

skal få trening slik at jeg ikke stresser

når noe virkelig skjer, sier André

Dale.

Thomas Budeng har vært på

innsats lederkurs tidligere.

– Jeg forventer at jeg skal sitte

igjen med mer lærdom, og bli enda

bedre til å håndtere jobben.

I etterkant var de begge godt fornøyde:

– Jeg synes kurset var veldig bra.

Forventningene ble definitivt innfridd,

sier Budeng.

– Dette er noe jeg vil anbefale

videre til de andre i industri vernet

hjemme. Dette er noe alle kunne

hatt nytte av, sier Dale.

– Hva vil dere ta med dere av læring

fra SIMKAT?

– Jeg kommer til å be om at vi får

propper på radioene våre. Nå har vi

sånn vi trykker på og snakker inn i,

men det skaper mye unødig støy.

Derfor var de radioene vi brukte under

SIMKAT smarte fordi de var med

propp, og da slipper man å bli så forstyrret

når man skal kommunisere,

sier Dale.

– Jeg kan varmt anbefale SIMKAT

til andre industri vernere, sier Budeng.

TEGN DET DU HØRER: Kai Kvalsøre tar imot beskrivels

Tenk – tr

Når uhellet er ute gjeld er

det å tenke klart og formidle

det du ser. At dét

kan være vanskelig fikk

kursdeltak erne erfare.

Kjernen i SIMKAT er trening. Allerede

etter et par foredrag fikk deltakerne

sin første praktiske utfordring: Å

beskrive en tegning så godt at andre

klarer å tegne det du ser.

Kursdeltakerne ble delt i to lag.

Med halve laget i kurssalen foran en

tom tegneblokk og den andre halvdelen

i et annet rom med en tegning

foran seg, skulle de siste via radiosamband

formidle det de så så presist

som mulig.

Feil størrelse

At tegningen de hadde fått var mind re

enn arket den skulle tegnes på, gjorde

øvelsen ekstra vanskelig

– Vi ganget opp størrelsen på

36

Sikkerhet nr. 4 • 2015


ene og forklarer hva laget skal tegne.

SI DET DU SER: Terje Holt forsøker å forklare figurene på tegningen.

ykk – tal

hovedfiguren, men glemte det på de

andre tingene på tegningen, forteller

Terje Holt i Mantena.

Med seg på laget hadde han blant

annet kollegene Are Holen og Kathrine

Gonella. De tre syntes det var

vanskelig å beskrive det de så.

– Du står og ser en tegning og

skjønner ikke hvorfor de i den andre

enden ikke skjønner.

I etterpåklokskapens lys så de at de

kunne løst oppgaven bedre:

– Vi burde tegnet figurene opp i

rett størrelse inne hos oss.

Kommunikasjon med en fremmed

I det andre rommet sto Kai Kvalsøre

fra Avery Dennison NTP AS og tok

imot Holts beskrivelser.

– Læringskurven var bratt siden

jeg ikke kjente ham fra før og ikke vet

hvordan han kommuniserer, og dermed

stilte jeg spørsmål som ikke var

relevante.

Da de begynte å bekrefte hverandres

meldinger gikk det bedre.

– Først var jeg redd han trodde jeg

var dum da jeg begynte å gjenta alt

han sa.

Men Holt var glad for dette.

– Å gjenta beskjedene gjorde kommunikasjonen

lettere, og dessuten gir

det en sikkerhet ved eventuelle radiobrudd.

Du vet om meldingen er kommet

fram eller ikke.

Riktige ord

Kollegene fra Mantena mente øvelsen

var en vekker på hvor vanskelig kommunikasjon

kan være.

– Man må være tydelig, kortfattet

og ikke bruke vanskelige ord.

Holen mener at kommunikasjon

kan være utfordrende selv med medarbeidere

man kjenner godt.

– Du forventer at de andre i

industri vernet kan språket ditt, men

det er ingen selvfølge.

Holde hodet kaldt

På det andre laget var det Jarle Elvekrok

fra Avery Dennison NTP AS

som fikk prøve seg som sambandsmann.

– De rundt meg pratet samtidig

som jeg skulle snakke med de i det

andre rommet på radioen. I en reell

situasjon kan det bli voldsomt.

Med alle sanseinntrykkene på et

skadested er han redd han vil bli

stresset.

– Det kan være vanskelig å holde

hodet kaldt, tror Elvekrok

Nettopp det å få en smakebit på

stresset i en reell hendelse er noe av

hensikten med øvelser.

– I en reell situasjon må man tenke

klart og kommunisere klart. Derfor

sier vi tenk, trykk, tal. Tenk gjennom

hva du skal si før du trykker på

sambandsknappen. Si det du skal si

og vent på tilbakemelding, forklarer

kursleder Ole Bjørn Kaasa.

NSOs Per Martin Ødegård understreker

hvor viktig det er å unngå misforståelser.

– Når man forklarer hvilken ventil

som skal stenges må man være sikker

på at de i den andre enden stenger akkurat

den ventilen du mener, og ikke

en av de tjue andre.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 37


førsteinnsats

DE TRE NØDETATENE: Politi førstebetjent Stefan Moldvær (t.v.), brannsjef Jørn Røed (midten) og ambulansefagarbeider Morten Askevold.

Redder liv – sammen

Politi, brannvesen, ambulansetjeneste

og industrivern

er tannhjul som

virker sammen i maskineriet,

mener nødetatene.

I over ti år har Stefan Moldvær fra

Telemark politidistrikt og Morten

Askevold fra ambulansetjenesten ved

Sykehuset Telemark vært faste aktører

på SIMKAT. De har klare meninger

om kurset og samarbeidet med

industri vernet ellers.

Proffe innsats ledere

– Det er viktig at industri vernet får

innblikk i organiseringen av redningstjenesten,

sier Askevold.

– Med et felles ståsted blir vi

sammen mer effektive på å redde liv

og begrense skade, supplerer Moldvær

og oppfordrer industri vernet til

å ta kontakt med politiet lokalt og

bygge relasjoner.

– Det kan være lettere sagt enn

gjort, skyter Jørn Røed fra Asker og

Bærum brannvesen inn.

Noen industri vern rapporterer at

de har hatt problemer med å få politiet

til å spille på lag med dem. Politiførstebetjent

Moldvær håper at mer

profesjonelt politi, med spesialtrente

innsats ledere, vil rette opp i dette.

– Flere steder tar politibetjenter

kjentmannsprøver på virksomhetene

slik at de er sikkerhetsklarert til å

ferd es der.

Han oppfordrer industri vernet til

å varsle politiet i god tid før øvelser

eller dersom de ønsker bedriftsbesøk.

– Med noen ukers planlegging kan

politiet sette av mannskap og komme

forberedt til virksomheten.

Samvirkekurs

Moldvær og Askevold ivrer for samvirkekurs

der de ulike delene av redningstjenesten

øver på å virke godt

sammen på et skadested. I distrikter

med mye industri vil det være naturlig

at øvelsesskadestedet med jevne

mellomrom legges til lokale virksomheter.

– I Telemark har vi hatt samvirkeøvelser

med industri vernet som en av

aktørene, forteller Askevold.

Han mener at det viktigste ved

SIMKAT og lokale øvelser er at deltakerne

får innsyn i hverandres oppgaver.

– Vi er alle små tannhjul som må

virke sammen for at maskineriet skal

funke, sier Askevold.

Når alarmen går

Ved reelle hendelser trenger redningstjenesten

å bli møtt på en god

måte av industri vernet.

– Når alarmen går må vi få vite om

det er forhold som gjør vi bør velge

én bestemt vei eller port. Og vi vil bli

møtt av en kjentmann som har oversikt

over utstyr, mannskap og eventuelle

gjester, forteller Moldvær.

Også for brannvesenet er oversikt

over mennesker viktig.

– Vårt første anliggende er savnede

personer. Og vi trenger industrivernets

kompetanse. Dere har spisskompetansen

på deres farlige stoffer,

påpeker Røed.

Askevold ber industri vernet ringe

alarmsentralen og rapportere hvis pasienters

situasjon endrer seg.

– I ambulansen har vi en skjerm

hvor vi fortløpende får oppdateringer

slik at vi er best mulig forberedt når vi

ankommer skadestedet.

Moldvær understreker at politiet

ikke er ute ette å ta noen.

– Si fra om farer eller feil dere kjenner

til, ikke gjem dem unna! Vi må

få vite om dem raskt så vi kan sette i

gang tiltak for å redde liv og helse. •

38

Sikkerhet nr. 4 • 2015


førstehjelpen

GJØR NOE: Hvis en kollega trenger redning ned fra høyde, kan det hende du må ha hjelp av kolleger og eventuelt en båre, men det er

viktig å huske på at det verste man kan gjøre i førstehjelpssammenheng er å ikke gjøre noe.

Foto: NSO arkiv

Den første hjelpen

Noen skader seg –

hva er det første du

gjør?

I et førstehjelpsperspektiv er førsteinnsatsen

den hjelpen som umiddelbart

settes i gang etter at en skade eller

akutt sykdom har oppstått. Som oftest

er det tilfeldig forbipasserende som

utfører førsteinnsatsen, enten det er

snakk om kollegaer på en virksomhet

eller fremmede ute på gaten.

Varsle først

Se for deg at en kollega ved siden av

deg blir klemt under tung last, og

at nærmeste kompetente industrivernmannskap

er 1-2 minutter unna.

Da er det du som utgjør førsteinnsatsen,

og det er i denne fasen at sannsynligheten

for å gjøre de livreddende

tiltakene er størst.

Førsteinnsats innebærer da å varsle

(ellers så får du ikke hjelp) i henhold

til rutinene på virksomheten.

I eks empelet over kan førsteinnsatsen

også være å fjerne den tunge lasten

slik at vedkommende kommer fri,

andre ganger kan det være å stanse en

stor pågående blødning. Det kan være

å sørge for fri luftvei slik at vedkommende

får puste, eller det kan i ytterste

konsekvens være at du igangsetter

hjerte- og lungeredning umiddelbart.

Sunn fornuft

Har du grunnleggende førstehjelpskunnskap

drillet inn vil du instinktivt

vite hva du skal gjøre nesten uansett

skade eller sykdom. Men selv med

bare sunn fornuft kommer du langt.

Se for deg at en person faller i vannet

og roper: «Jeg kan ikke svømme!»

Hvis du ikke gjør noe, men heller

venter og overlater ansvaret til nødetater

eller andre så risikerer vedkommende

å drukne. Trekker du derimot

vedkommende på land har du sannsynligvis

reddet et liv.

I førstehjelp gjelder følgende regel:

Det verste man kan gjøre er å la være

å gjøre noe.

Men vil du øke sjansen for at det du

gjør er det mest fornuftige bør du trene

førstehjelp. Kanskje industri vernet

kan ta initiativ til kursing av alle ansatte

i basal førstehjelp?

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 4 • 2015 39


førsteinnsats

uønskede

hendelser

2. Uønskede hendelser

Neste punkt er å komme frem til uønrisikovurdering

Veien til bered skap og innsats

Skal dere få en god bered skap må dere kombinere

kunnskap om metoder med kunnskap om virksomheten.

Beredskap er å vite mest mulig om

hva som kan skje og å være forberedt

på å takle det som kommer.

Hvordan kan virksomheten vite

hva som kan skje? Ved å gjennomføre

en risikovurdering som resulterer i en

oversikt over mulige uønskede hendelser.

Hvordan kan dere bli i stand til å

takle disse uønskede hendelsene? Ved

å bruke bered skapskompetansen til å

planlegge tiltak.

Når denne bered skapen er tilpasset

virksomhetens uønskede hendelser,

er robust, forsvarlig og effektiv, blir

systematisk styrt og overvåket, ja da

er det industri vern.

Fra papir til praksis

Enkelt? Det kan kanskje diskuteres,

men dette er noen ingredienser som

må på plass:

1. Gjennomføre en kvalitativ risikovurdering.

2. Komme frem til uønskede hendelser

som kan oppstå.

3. Gjøre et utvalg blant de mulige

uønskede hendelsene og komme

frem til dimensjonerende hendelser.

4. Benytte de dimensjonerende

uønskede hendelsene som beslutningsgrunnlag

for planlegging og

forberedelse av tiltak.

1. Risikovurdering

For å gjennomføre en kvalitativ

risiko vurdering må man ha metodekunnskap,

kjenne virksomheten, forstå

hvorfor man gjennomfører risikovurderingen

og hva man vil med

resultatet.

40

Sikkerhet nr. 4 • 2015


dimensjonerende

uønskede hendelser

tiltak

ARBEIDET BAK GOD FØRSTEINNSATS: Med kunnskap om virksomheten kombinert med kompetanse på risikovurdering, vil dere klare å

identifisere virksomhetens potensielle uønskede hendelser, konsekvensene av disse og plukke ut hvilke av hendelsene som skal avgjøre

dimensjonen på deres industrivern. Kjenner dere nødetatene på stedet, hvilke ressurser dere har internt, hva som kreves for å takle hendelsene

og hvordan man lager en beredskapsplan, kan dere iverksette tiltak for å takle (og forebygge) de mulige hendelsene.

skede hendelser som kan oppstå. For

å finne frem til disse må man kjenne

virksomheten, kunne vurdere aktuelle

hendelser og beskrive konsekvensene

av disse.

3. Dimensjonerende hendelser

Deretter må man gjøre et utvalg blant

hendelsene og vurdere hvilke av de

mulige uønskede hendelser som

krev er mer av bered skapen enn andre

mindre krevende hendelser. Det er de

mest krevende hendelsene som må

bestemme hva som trengs av personell,

kompetanse og utstyr.

4. Planlegge tiltak

Disse såkalte dimensjonerende uønskede

hendelsene skal benyttes som

beslutningsgrunnlag for forberedelse

av tiltak. Tilstrekkelig kunnskap om

hva som er nødvendige tiltak innenfor

aktuelle bered skapsfaglige områder er

viktig, i hovedsak innen førstehjelp,

brannbekjempelse og kjemikalievern.

I tillegg er det nødvendig med

kunnskap om nødetatene og om

hvordan man best forbereder samarbeid

og utnyttelse av felles ressurser.

Og kanskje det viktigste: Hvordan utvikle,

etablere og innarbeide en praktisk

og effektiv bered skapsplan.

Det er også viktig med kunnskap

om samfunnets minstekrav som må

etterleves; nemlig regelverk.

Ledelse og systematikk

Kunnskap om metoder og egen virksomhet

står altså sentralt. I tillegg må

ledelse og systematisk arbeid være på

plass for å oppnå et forsvarlig, effektivt

og robust industri vern.

Industrivern leder

En industri vern leder skal ivareta de

administrative oppgavene. Dette vil si

Sikkerhet nr. 4 • 2015 41


førsteinnsats

«Du har et sett med dimensjonerende hendelser

som grunnlag for organisering og

dimensjonering av industrivernet, du har

nødvendig beredskapskompetanse og har

tildelte ressurser. Spørsmålet er om disse

ressursene er tilstrekkelige.»

dokumentasjon, personelloversikter,

oversikt over kvalifikasjoner, øvelser,

utstyr og materiell. I tillegg til risikovurdering,

oversikt over aktuelle

uønskede hendelser, bered skapsplan,

org anisering og kommunikasjon med

myndigheter og parter.

Det forventes at industri vern leder

er nettopp en leder, har nødvendig

myndighet og ressurser til å ivareta

oppgavene. Det viser seg å være særlig

viktig med solid forankring i toppledelsen.

Gode verktøy

Det er krevende å opprettholde en

god bered skap over tid. Det er nødvendig

med løpende kontakt og informasjon,

medvirkning og ikke minst

gode øvelser som skaper engasjement

og interesse. Det er ingen lett oppgave

å bygge gode relasjoner og en kultur

der alle bidrar, men et systematisk arbeid,

god informasjon, god gjennomføringsevne,

evaluere og rette opp

avtalte forbedringsområder, er gode

verktøy.

Førsteinnsatsen

Effektiv førsteinnsats er av avgjørende

betydning. Den er av så stor

betydning at det er forsvarlig å legge

inn store ressurser for å oppnå en god

førsteinnsats.

For industri vernet vil det normalt

være slik at det er førsteinnsatsen

som koster mest og som gir mest

igjen. Enhver forstår betydningen av

rask reaksjon når det er fare for liv eller

når brann oppstår. Enhver forstår

også at reaksjonen til den eller de som

er nærmest når hendelsen oppstår

kan være av avgjørende betydning.

Og det er grunnlaget for den evige, og

ofte gode, diskusjonen om hva som er

de beste tiltakene.

To ytterpunkt

I enkelte virksomheter er alle en del

av industri vernet med kvalifikasjoner

som tilfredsstiller grunnleggende

krav. I en vanlig jobbsituasjon er de

iført tilstrekkelig verneutstyr og kan

raskt gå i innsats ved behov.

Andre virksomheter har egen

brann stasjon med bil og utrykningstøy.

Disse er organisert med utvalgt

innsatspersonell med særlige kvalifikasjoner

og med oppmøteplass i

brann stasjon når en hendelse varsles.

For begge er førsteinnsatsen viktig

og avgjørende, men potensialet for

alvorlige konsekvenser i de dimensjonerende

uønskede hendelsene er

forskjellig. Bak de ulike resultatene er

det bered skapskompetansen som har

jobbet og etablert en tilpasset beredskapsplan.

Beslutningsgrunnlaget er virksomhetens

uønskede hendelser, virksomhetens

behov og virksomhetens egenart.

Godt tilpasset industri vern er

avgjørende, og det finnes nesten like

mange løsninger som det finnes antall

industri vernpliktige virksomheter.

Revurdere tiltakene

Du har et sett med dimensjonerende

hendelser som grunnlag for

organisering og dimensjonering av

industri vernet, du har nødvendig

bered skapskompetanse og har tildelte

ressurser. Spørsmålet er om disse ressursene

er tilstrekkelige. Svaret ditt

kan være nei, og du må gjennomføre

diverse kompenserende tiltak.

Disse tiltakene skal redusere sannsynligheten

og/eller mulige konsekvenser.

Tiltakene er ofte tekniske

eller organisatoriske og bør være mer

eller like effektive som ditt ønskede

førstevalg. Dette kan dreie seg om

tekniske tiltak som deteksjon, varsling,

slukkeanlegg, sikringstiltak og

samband, og organisatoriske tiltak

som vaktordning, bedre tilpasset ansvar

og oppgavefordeling, samarbeid

med andre bered skapsressurser m.m.

For mange virksomheter er det aktuelt

med samarbeid om bered skap.

Særlig gjelder dette næringsparker,

men også andre som har industrivernpliktige

naboer. Det er mange

eks empler på godt samarbeid innen

industri vern med effektiv utnyttelse

av ressursene og styrket bered skap.

Bjørn Egil

Jacobsen

Spesial råd giver

i NSO

42

Sikkerhet nr. 4 • 2015


huskeliste

Hva er god førsteinnsats og hvordan

kan man bli bedre? Bruk vår huskeliste

for å få tips til hvordan du kan

gjøre industri vernets viktige førsteinnsats

bedre.

– Gjør det til en konkurranse

Spenncon og Norpapp arrangerer et industri vernmesterskap

der innsatspersonellet får trent både på ferdigheter og

hurtig het. Innsats må ikke bare være rask, men også riktig.

Hva med å arrangere en konkurranse for industri vernet der

dere øver på en uønsket hendelse? Hvis dere i tillegg øver på

tidsaspektet kan det føre til at dere er raskere på plass når det

virkelig smeller.

Må ha god kjennskap til kjemikalier

Riktig førsteinnsats ved håndtering av farlige kjemikalier

er alfa og omega, og industri vernet må ha god kjennskap

til stoffene ved sin virksomhet for å gjøre arbeidet til nødetatene

lettere og tryggere.

– Den innsatsen som gjøres av kolleger i industri vern- og

førstehjelpslag legger grunnlaget for hvordan nødetatene

videre kan løse oppdraget, skriver spesialsykepleier Anders

Dybwad.

Nødetatene kan være på andre oppdrag

Det er ikke alltid nødetatene klarer å være raskt på plass,

og det fikk industri vernet i Lillestrøm erfare under øvelsen

23. september da brannvesenet måtte rykke ut til en boligbrann.

I mange tilfeller må industri vernet være forberedt på

å håndtere hendelser i lang tid før nødetatene kommer, og

industri vernet må være dimensjonert deretter.

Still riktige spørsmål

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal organisere

industri vernet førsteinnsats, men det finnes noen spørsmål

som kan hjelpe deg på vei. NSOs direktør Knut Oscar Gilje

hjelper deg å stille spørsmålene du må ha svar på i «NSO

mener» på side 26.

Øve, øve, øve!

For å bli god i førsteinnsats, må man øve, øve, øve! Dette er

noe kursdeltakerne på SIMKAT lærer, for under det praktiske

kurset blir deltakerne drillet i hva de skal gjøre som førsteinnsats,

både i redningsstaben og på skadestedet.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 43


førsteinnsats

kurs

NYTTIG GRUPPEARBEID: Kursleder Mathias Johnsen (stående) gir noen innspill til deltakerne i gruppe A: Ronny Hansen, Oddbjørg Hagen,

Vanel Valentic, Jannicke Holmseth Bukve og Øystein Borgen.

– Et unikt tilbud

På NSOs nyeste kurs

lærer industri vernledere

å planlegge

øvelser.

tekst og foto: Ingeborg Altern

– På tilsyn ser vi at mange øver feil,

det blir for mange snarveier, forteller

seniorrådgiver i NSO Per Martin

Ødegård.

For ham er noe av hensikten med

tilsyn å bidra til at industri vernet blir

bedre.

– Vi skal ikke bare si hva som er feil

– vi skal hjelpe dem å få det riktig, og

da trenger de kompetanse på hvordan

man øver godt.

Manglende tilbud

NSO undersøkte markedet, men fant

ingen private tilbydere som spesialiserer

seg på øvelsesplanlegging for

industri vern. Derfor tok de initiativ

til et nytt kurs, i samarbeid med en

av DSBs undervisningsvirksomheter,

Nasjonalt utdanningssenter for

samfunnssikkerhet og bered skap

(NUSB). En pilotversjon av kurset

gikk av stabel en 21.-23. oktober.

– Det er bare to institusjoner

som arbeider med øvelsesplanlegging:

Politihøgskolen og NUSB, og

siden NUSB tilbyr tilsvarende kurs

til bered skapsansvarlig i kommunen

bygger vi på deres kurs, sier Ødegård.

Vellykket pilot

NUSB trengte ikke gjøre mange endringer

for å tilpasse kurset til industrien.

– NSO-kurset var hovedsakelig

likt som de vi pleier å kjøre, men det

organisatoriske og retnings linjene er

ulikt, sier Mathias Johnsen, rådgiver

i NUSB.

Han satte pris på industri vernledernes

noe annerledes perspektiv.

– På dette kurset hadde vi flere

praktikere enn det pleier å være blant

kommuneansatte byråkrater. Deltakerne

under NSO-kurset hadde erfaring

med innsats og er vant til å bli

skitne på henda.

Både deltakere og kursholdere var

fornøyde etter endt kurs.

– På kurset var det både erfarne

industri vern ledere og noen ganske

ferske. Alle fikk et relativt godt utbytte

av kurset, men det ble nok mye å ta til

seg for de aller ferskeste, sier Johnsen.

Noen endringer

Johnsen ser for seg noen justeringer

når kurset tilbys som et ordinært kurs.

– I forkant av kurset bør vi gi detaljert

informasjon om forventet forkunnskap

hos deltakerne, sier han.

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne

tyder på det samme, de etterlyste

mer forhåndsinformasjon om

blant annet målgruppe. Noen foreslo

at kurset skulle tilbys i to varianter ut

fra industri vern ledernes erfaring eller

virksomhetens type og størrelse.

44

Sikkerhet nr. 4 • 2015


MANUS OG DREIEBOK: Kursholder Erik Bjerkaas viser hvordan man før en øvelse må vite

hva som skal skje og hvilke meldinger spillstaben skal gi.

Andre påpekte at nettopp variasjon en

i deltakernes bakgrunn var med på å

gjør e kurset lærerikt.

Ødegård påpeker at den viktigste

forhåndskunnskapen folk bør ha er å

kjenne sin egen virksomhet.

– Alle må før kurset kjenne egen

risikovurdering godt. De må kunne

svare på «hva skal vi øve på hjemme

hos meg?».

Målgruppen for kurset er industrivern

ledere, både de ferske og de med

noe erfaring.

– Kurset kan også være nyttig for

dem med mye erfaring, men det vil

ikke være mye nytt for de industrivern

lederne med aller mest erfaring.

De kan heller sende «sin høyre hånd»

eller nestleder, sier Ødegård.

En del av kurstilbudet

Deltakerne håper at kurset blir en del

av NSOs tilbud, og det kan Ødegård

love at det blir. Datoene er allerede

satt, og kurset blir holdt i mars og oktober

i 2016.

NUSB håper å fortsette samarbeidet

med NSO.

– Vi vil gjerne kjøre dette kurset

igjen. Industrien er en lite brukt

kundegruppe hos oss, men flere av

våre andre kurs kan være relevante

for industri vernet, slik som kurs i

risiko-sårbarhetsanalyse og krisekommunika

sjon, sier Johnsen.

Vil ha med politihøgskolen

På sikt håper Ødegård å få Politihøgskolen

med på kurset også.

– Politihøgskolen sier de er positive

til et samarbeid, men at de har det for

travelt med reformen nå, sier han.

Under pilotkurset deltok industrivernere

fra virksomhetene Kværner,

Bilfinger, Dynea, Bertel O. Steen, Avery

Dennison NTP, Ringnes, Statoil,

Raufoss industripark og Stena Recycling.

NSO takker for gode innspill

under kurset.


– Veldig nyttig

Jannicke Holmseth Bukve (bildet) er

svært fornøyd med øvelseskurset, og

som fersk industrivernleder i Avery

Dennison NTP lærte hun mye.

– Jeg overtok som industrivernleder

i april i år, så det har vært en

bratt læringskurve. Jeg har deltatt på

forskriftskurset og brukt NSO aktivt,

det har hjulpet. På øvelseskurset likte

jeg spesielt godt hvordan vi fikk brukt

teorien i praksis før vi gikk videre

med mer teori.

Kursdeltakerne ble delt i to grupper

der oppdraget var å planlegge en

øvelse for den andre gruppen og være

spillstab.

– Det var veldig nyttig å være både

dem som hadde kontroll på øvelsen

og dem som ble øvd. Da fikk vi se

styrker og svakheter med øvels ene

vi hadde planlagt, og vi fikk en opplevelse

av hvordan det var å bli øvet.

– Hva kunne gjort kurset bedre?

– Jeg savnet litt nøyere avklaringer

på begreper og definisjoner i begynnelsen

av kurset. Selv om dette gikk

seg til etterhvert, hadde det vært greit

å vite fra begynnelsen at noen punkter

var mer myntet på forsterket industrivern.

– Bør kurset deles i to, for dem med

og uten forsterkning?

– For meg som relativt uerfaren

industrivernleder på en bedrift med

grunnleggende krav til beredskap, var

det veldig nyttig å være sammen med

erfarne industrivernledere fra andre

typer virksomheter. Jeg lærte veldig

mye av de andre deltakerne, oppsummerer

Bukve.


Sikkerhet nr. 4 • 2015 45


førsteinnsats

øvelser

GODT SAMHOLD: God stemning blant røykdykkerne under øvelsen ved Vard Søviknes i oktober.

Full alarm ved Vard Søviknes

Kun øvingsledelsen

visste tidspunkt for

øvelsen.

Øvelsen var på forhånd varslet til uke

42, men det var bare øvingsledelsen

som visste akkurat når alarmen skulle

gå ved Vard Group AS Avd. Søviknes.

– Målet med øvelsen var å teste

varslingssystemet og rutinene, øve på

evakuering og samøving av industriverngruppene,

forteller industri vernleder

Geir Arne Nordby.

Røykutvikling og informasjon

Scenarioet under øvelsen var røykutvikling

i et styremaskinrom på båt under

utrustning, der minst to person er

viste seg å være savnet.

I tillegg måtte industri vernet få organisert

evakuering og informasjon

på mange språk under hendelsen.

Full evakuering

– Da alarmen gikk ble det iverksatt

varslingsrutiner så industri vern leder

fikk beskjed og kalte ut innsatsmannskapene.

Redningsstab ble også innkalt

og møtte i bered skapsrommet,

sier Nordby.

Innsatsleder fikk raskt overblikk

over situasjonen og organiserte

sammen med fagansvarlige den videre

innsatsen. Slangeutlegg kom på

plass, og da det ble klart at minst to

personer var savnet fra området for

hendelsen, ble røykdykkere sendt

ned.

– For å få oversikt over alt personell

ble det besluttet å gjennomføre

en totalevakuering. Dette omfattet to

fartøy, alle bygninger på området og

527 personer måtte evakueres, inkludert

48 innsatspersoner.

Foto: Vard Søviknes

Ekstra øvingsmoment

Sanitetsgruppa fikk god trening i å

håndtere flere samtidige hendelser

da røykdykkerne fikk ut de to som

var savnet, samtidig som orden og

sikringsgruppa fant en medarbeider

med hjerteproblem under gjennomgang

av evakueringsområdet.

– Innsatslederne fikk etterhvert såpass

kontroll på situasjonen at øvingsstaben

la inn et ekstra moment for

redningsstaben; på grunn av økende

brann- og røykutvikling måtte redningsstaben

evakuere til annet bygg,

sier Nordby.

Nyttige tilbakemeldinger

På grunn av totalevakueringen fikk

orden og sikringstjenesten sjekket

hvordan rutinene fungerte etter innføring

av adgangskontroll og ISPS for

hele anlegget.

– Det meste gikk bra, og vi fikk nyttige

tilbakemeldinger fra både Ålesund

Brannvesen KF og SVP QHSE

Vard Group ved Oddbjørn Hjelle som

var observatører under øvelsen, sier

Nordby.

Evalueringen med alt innsatspersonell

umiddelbart etter øvelsen

av dekket også noen forbedringsområder.

I en mer detaljert gjennomgang

med industri vernledelsen

en tid etter øvelsen ble de forskjellige

om rådene identifisert og forbedringsplaner

lagt.


• NSO

46

Sikkerhet nr. 4 • 2015


RASK RESPONS: Da industri vern leder Michal Reinholdtsen smalt inn knappen til ære for

NSO, var førstemann på stedet på under ett minutt!

Elegant varsling

Én alarmknapp kaller inn

industrivernet raskt.

tekst og foto: Harald J. Bergmann

– Når jeg trykker på knappen her, går

det en SMS til alle i industri vernet om

at det er alarm. Etter fem sekunder

ringer mobilen deres, for det er ikke

alltid så lett å høre SMS-tonen. Da

kommer de hit lynraskt.

Michal Reinholdtsen er industrivern

leder ved NorLense AS i Fiskebøl

i Vesterålen. De lager hovedsakelig

lenser til oljebransjen, men også oppblåsbare

telt til forsvaret og nødetater.

I dag har de 50-60 ansatte, og er

hjørnesteinsbedriften i Fiskebøl.

– Vi kan ikke la noe skje med bedriften

og arbeidsplassene våre. Derfor

er hurtig varsling avgjørende.

Brannvarsling skjer via brannmeldere

eller detektorer, og da uler det over

alt. Men dersom en person kommer

til skade, er denne knappen god å

ha. Den er plassert midt i bedriften,

og alle vet om den og kan bruke den.

Skulle det være falsk alarm, drar vi

bare knappen ut, så går det ut melding

om at alarmen er avblåst, forteller

Reinholdtsen.


SMS-UTSENDING: Alle i industrivernet får

varsel på mobilen.

TO HEDERSDIPLOM: Industrivernleder

Gaute Lorentzen (midten) delte ut

diplom til Arne Harald Wilhelmsen (t.v.)

og Birger Opås.

Hedersdiplom til

Wilhelmsen og Opås

To engasjerte industri vernere ved

Mantena AS Avd. Grorud ble tildelt

NSOs hedersdiplom 25. august. Begge

gikk av med pensjon i august.

Arne Harald Wilhelmsen har vært

fagleder for ordensvernet og brannbilansvarlig,

og har vært i industrivernet

i 20 år.

Birger Opås har 40 års fartstid i

industri vernet, og har i alle år vært

med i sanitetsgruppa. Han har også

vært nestleder for industri vernet og

brann vern leder.

• NSO

Hedersdiplom til

Tønnessen

Tidligere industri vern leder ved Eramet

i Kvinesdal, Leif Tønnessen (t.h.),

fikk overrakt hedersdiplom fra NSOs

seniorrådgiver Christian Bendz 4.

september.

Tønnessen har vært industri vernleder

siden 1988 og vært med i

industri vernet i hele 40 år. Han har

jobbet i sanitetsgruppa og vært

brann vern leder.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2015 47


øvelser

DØD DUKKE: Heldigvis var det dukken det gikk hardest utover i øvelsen – den ble til slutt erklært død. De andre, levende, markørene ble litt

kalde underveis, så det ble et læringspunkt å ta med til neste øvelse.

Storøvelse på CCB

Øvde på eksplosjon,

brann og personskader.

tekst og foto: Knut Oscar Gilje

Det var en vindfull og våt vestlandsdag

i oktober de gode beredskapskreftene

på Ågotnes skulle treffes

for å øve. Med unntak av politiet

stilte også nød etatene opp på en innholdsrik

formiddag på Coast Center

Base (CCB). Som ny industri vernleder

på basen var Pål Samuelsson

spent før hans første storøvelse ble

igangsatt.

To scenarioer

Industrivern lederen og de han hadde

planlagt øvelsen sammen med, hadde

åpenbart gjort en god og grundig

jobb. Det var to separate hendelser,

både brann i container ute og hendelse

med flere personskader i produksjonshall.

Begge hendelsene var lagt

til Aker sin del av området.

Været gjorde sitt til at brannscenariet

ble noe mer krevende enn

forventet. På grunn av heftig røykutvikling

i den kraftige vinden måtte

det røykdykkere til for å få slukket

brannen i containeren. Det gjorde det

bare artigere for industri vernets folk,

så smilene satt løst under debriefen:

«Endelig en skikkelig brann å øve på

for røykdykkerne».

Inne i en av områdets haller hadde

det skjedd en eksplosjon. Fem skadde

personer lå ulike steder rundt og

under utstyr. En av dem måtte reddes

opp av en dyp og gass-/røykfyllt «silo».

De skadde ble raskt tatt hånd om av

de lokale industri vernressursene – de

som var på jobb på stedet.

Viktig evaluering

Det felles industri vernet for basen

kom på stedet etter kort tid, med mer

ressurser og utstyr. Nødetatene ble

bevisst holdt igjen noen ekstra minutter

for å gi gode øvingsmomenter for

industri vern personellet.

Industrivern lederen ledet et

godt evalueringsmøte i etterkant av

øvels en. Her slapp alle med hovedfunksjon

er og observatører til med

kommentarer og innspill.

Hovedkonklusjonen var at det var

en god øvelse der veldig mange fikk

oppgaver å løse. Lokal førsteinnsats

var effektiv og bar preg av god trening

og riktig utstyr. På et så stort industriområde

som CCB på Ågotnes er, blir

orden og sikring en viktig oppgave.

Det kan være krevende å finne frem,

og kjentmenn som kan vise vei til riktig

bygg er viktig.

Brannvesenet foreslo at de ulike

områdene på basen burde få ulike

navn slik at det var lettere å finne

frem. De lokale ressursene, det felles

industri vernet på basen og nødetatene

så ut til å finne hverandre,

men tydelig merking med vester av

aktørene er viktig under så store hendelser.



48

Sikkerhet nr. 4 • 2015


MANGE ØVDE: Flere titalls personer fra industrivernet, Mosseregionen interkommunale brann og redning samt markører deltok på øvelsen

ved Rockwool i oktober.

Foto: Martin S. Pedersen/AS Rockwool Avd. Moss

Øvde med nødetatene

Torsdag 22. oktober ble det holdt

en storøvelse hos AS Rockwool

Avd. Moss. Øvelsen var i sam arbeid

med Mosseregionen interkommunale

brann og redning (MIB)

og ambulanse faglinja på Malakoff

videre gående skole.

Blant scenarioer for øvelsen var

eks plosjon i kupolovn med påfølgende

brann og strukturelle ødeleggelser.

Målet var å øve på samhandling,

inkludert bedriftens redningsstab.

– I tillegg var det 11 skadde, hvor

et par av dem krevde teknisk redningsinnsats.

Skadene var inhalasjon

av røyk, klemskader og perforering,

sier industri vern leder Ronny Kristoffersen.

MIB bistod med lag fra to stasjoner

og fagleder brann (12 personer). Ambulansefaglinja

stilte med markører

og ambulanselag, 15 elever og to lærere.

I tillegg deltok hele industri vernet

fra Rockwool (30 personer). Her stilte

hele fire innsatsgrupper, orden og sikring,

teknisk tjeneste og redningsstab.

Det ble gjennomført evaluering i

virksomhetens kantine rett etter øvelsen.

– Samhandling og innsats fungerte

godt på mange områder, men en

del ressurser ble innledningsvis disponert

feil/ikke disponert, grunnet

mangelfull kommunikasjon på utrykningsleder

nivå, sier Kristoffersen.

• NSO

Øvde på brann og 19 savnede

– To menn ligger i trappeoppgangen

og det er mulig røyk der!

Slik lød meldingen som gikk ut til

industri vernet ved Alcoa Norway ANS

Avd. Lista under en øvelse tirsdag

22. september. Industrivernet var på

plass i løpet av få minutter.

– Normalt så rykker også Brannvesenet

Sør IKS ut når alarmen går hos

oss, men med vilje ble det lagt inn en

forsinkelse slik at vårt lag måtte arbeide

litt lengre alene, forteller industrivern

leder Nils Paulsrud.

Industrivernet fikk virkelig prøvd

seg, for det viste seg at det var totalt

19 savnede; 16 stykker i bygget og tre

som var på tur i terrenget bak bygget.

Disse var også i sjokk.

– Det ble litt misforståelser slik at

feil personer ble reddet ut først og

ikke de to som først ble meldt inn.

Det viser hvor viktig det er å gi og

motta beskjed rett. Ellers var det fint

at industri vernet fikk prøvd det beredskapsutstyret

vi har, sier Paulsrud.

I tillegg til Brannvesenet Sør så var

politiet, ambulansetjenesten, Sivilforsvaret,

Norske Redningshunder, Farsund

Kommunes kriseledelse, fylkesmannen

i Vest-Agder og Heimevernet

med på øvelsen.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2015 49


førsteinnsats

portrettet

50

Sikkerhet nr. 4 • 2015


«Hvis man skal sikre seg helhetlig om

man har god samfunnssikkerhet og

beredskap i Norge, så er industrivernet

av avgjørende betydning»

Knapt med fritid

– er i beredskap

Det går stort sett i jobb for DSBs nye sjef, Cecilie Daae.

Med mindre det er snakk om NRKs «Stjernekamp».

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Hampus Lundgren

Med klima- og flyktningsituasjonen

har lederen for Direktoratet

for samfunnssikkerhet og bered skap

hatt nok å gjøre siden hun startet i

september.

– Jeg trives når det er mye å gjøre,

men flyktningsituasjonen gjør at søkelyset

rettes mot bered skapsoppgavene

og litt mindre på det å gå rolig og

analytisk inn i leder oppgaven, organisasjonen

og sam arbeidsaktører, sier

Daae.

Hun trekker likevel frem samarbeidet

mellom DSB og industri vernet

som en positiv forbindelse.

– DSB har et godt samarbeid med

industri vernet og NSO, og det er håper

jeg å fortsette å videreutvikle. Jeg

vet at industri vernet har tette bånd

med nødetatene, noe som er veldig

positivt. Det er mye kompetanseover

føring her, og mye av styrken

til industri vernet ligger i denne helheten.

– Fortjenestefullt og viktig

I en kronikk publisert på DSBs nettsider

skriver Daae at «Sivilforsvaret er

en unik sivil forsterkningsressurs» og

de «ofte kjenner stedene de kalles ut

til».

– Den samme kan man også si om

industrivernet?

– Ja, absolutt! Industrivernet har en

lang og tradisjonsrik historie i Norge

og har en veldig viktig rolle, både som

industriens egenbered skap, men også

som en del av den store helheten som

er Bered skaps-Norge. Det at industrivernet

og industrien tar et så stort ansvar

for dette området er både fortjenestefullt

og viktig, sier hun.

Daae mener det er viktig å sette seg

inn i mange ulike fagområder for å

forstå det overordnede utfordringsbildet

i Norge.

– Mange sier at verden er i ferd

med å bli flat igjen. Man bruker det

som et bilde på at hvis det skjer noe

et sted i verden, så får det fort ringvirkninger

ut over hele flaten. Ebolasituasjonen

i fjor er et godt eksempel

på det, sier hun.

Hennes forgjenger, Jon Lea, sa i

Sikkerhet nr. 2 i år at han tror vær og

vind kommer til å bli noen av de største

bered skapsmessige utfordringene

i Norge.

– Jeg tror også dette vil bli utfordringer

i tiden fremover. Vi må være

forberedt på, særlig på klimasiden,

hyppigere og mer komplekse hendelser.

Det skjer så mye samtidig at vi

Sikkerhet nr. 4 • 2015 51


førsteinnsats

portrettet

TRAVEL DIREKTØR: Cecilie Daae

har hatt en travel start på direktørjobben

i DSB, og etter møtet

med Sikkerhet måtte hun haste

videre til neste møte.

VIKTIGE VIRKSOMHETER:

Daae er opptatt av hva storulykkevirksomhetene

har å si

for det nasjonale sikkerhetsbildet.

nesten ikke klarer å implementere

læringspunktene fra forrige hendelse

før det skjer noe nytt, og det er krevende,

sier hun.

– Hvordan kan man klare å få til

det?

– Jeg tror det er veldig viktig at vi

tar læringspunktene med oss, så vi vet

at vi klarer å håndtere neste situasjon

bedre. Det som jeg synes jeg ser er at

samvirkeaktørene har fått så mye trening

sammen at vi begynner å gjøre

de riktige og viktige tingene med én

gang. Man skjønner at man må jobbe

sammen for å løse problemene.

Generelle bered skapsutfordringer

– Hvilken rolle kan industri vernet ha i

slike situasjoner?

– Industrivernet kan være tjent

5 kjappe

med å ta de mer generelle

bered skaps ut fordringene

og «teste» det

på industri vernet. Hva

betyr klima endringene

for dere? Hva med økt

risiko for terror? Man kan aldri hvile

innenfor bered skap, sier hun.

DSB utarbeider årlig et nasjonalt

risikobilde, og Daae mener det er viktig

for industri vernet å drøfte hva det

betyr for virksomheten.

– Hvis man skal sikre seg helhetlig

om man har god samfunnssikkerhet

og bered skap i Norge, så er industrivernet

av avgjørende betydning. I det

nasjonale risikobildet ser man ofte

andre risikoer enn det man har satt

opp at industri vernet skal håndtere,

men det å drøfte hva disse risikoene

– Hva er din beste egenskap?

– At jeg har godt humør. Moren

min mener jeg er den fødte optimist.

Da jeg var liten og spurte om

jeg fikk godteri på en tirsdag og

fikk nei, sa jeg «kanskje i morgen».

Selv om noe går dårlig i dag, går

det kanskje i morgen.

– Hva gjør deg sint?

– Mangel på gode intensjoner.

– Hvem beundrer du?

– Jeg beundrer veldig mange,

men beundrer mer egenskaper

enn personer. Jeg liker når folk er

snille, og har en gjennomgående

ærlig og selvransakende holdning

til livet.

– Hva tenker du når du hører ordet

bered skap?

– Veldig mye arbeid! I tillegg krever

bered skap en veldig pragmatisk

lederinnstilling. Man må ta de

minste avgjørelsene for å fatte de

store.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg har aldri hatt karriereplaner,

så jeg får helt angst om jeg tenker

mer enn fem år av gangen. Hvis

jeg beholder helsen, er jeg forhåpentligvis

i full fart fortsatt.

kan bety er

nok nyttig.

Lik forståelse

Før hun tiltrådte

stillingen

i DSB var Daae assisterende

direktør i Helsedirektoratet. Hun forteller

at overgangen til DSB ikke var

så stor som hun trodde.

– Det er mindre forskjeller ved å

krysse sektorgrenser enn jeg kanskje

trodde. Forståelsen av det tverrsektorielle

bildet og det helhetlige

aktør bildet er overførbart, og også det

å forholde seg til industrien, private

og frivillige aktører, sier hun.

Selv om hun nå må forholde seg til

et større departement enn tidligere,

understreker hun én viktig hoved­

52

Sikkerhet nr. 4 • 2015


VURDER DET GENERELLE: DSBs nye direktør mener industrivern kan

være tjent med å vurdere hva generelle beredskapsutfordringer som

klima- og terrorhendelser har å si for industrivernpliktige virksomheter.

– Man kan aldri hvile innenfor beredskap, sier hun.

Cecilie Daae

Født i 1962.

Utdannet cand.med. fra

Universitetet i Oslo. Har

senere tatt spesialisering i

allmennmedisin, mastergrad

i helse administrasjon og gått

For svarets sjefskurs ved Forsvarets

Høgskole.

Har jobbet som assistentlege,

bydelslege og administrerende

overlege ved Studentsamskipnaden

Oslo.

Var i Helsedirektoratet fra

2007-2015, som assisterende

direktør (2014-2015), divisjonsdirektør

(2011-2014) og

assisterende divisjonsdirektør

(2007-2010).

Har ledet DSB siden 1. september

2015. Er i en åremålsstilling

fram til 2021.

oppgave uavhengig av hvilket departement

man rapporterer til.

– Den største feilen man kan gjøre

er å glemme hovedoppdraget, og det

er å sørge for at statsråden ikke kommer

i forlegenhet. Det er førsteprioritet

å unngå dette uansett hva man

mener som fagdirektorat.

Hun mener det er god tradisjon i

Norge for at direktoratene kan ha en

faglig stemme i samfunnsdebatten.

– Vi gir de rådene vi mener er best,

samtidig som man må forholde seg

lojal til beslutninger som blir tatt på

overordnet hold, sier Daae.

Får ned pulsen

Med en travel start på direktør-tiden i

DSB har Daae flydd fra møte til møte.

– Jeg har nesten glemt hva jeg pleier

å gjøre når jeg ikke er på jobb, ler hun.

– Det har vært mange møter og

mye å gjøre, men det har vært utrolig

spennende.

Etter mange år som leder mener

Daae at hun har funnet en måte å få

ned pulsen og slappe av. Hun er glad

i å trene, men beskriver seg ikke som

«noen birkebeiner».

– Jeg er veldig flink til å «skru av»

når er jeg på hvilestedene mine, enten

det er på fjellet hvor jeg går på ski eller

ved sjøen. I tillegg til at jeg er veldig

glad i å lese, kan jeg også være helt sløv

og bare se på TV. Jeg synes «Stjernekamp»

har vært ustyrtelig hyggelig i

høst, og på lørdagskveldene har jeg

kun konsentrert meg om hvem jeg

heier på der, smiler DSB-direktøren.



DSB

Statlig forvaltningsorgan

direkte underlagt Justis- og

bered skapsdepartementet.

Etablert i 2003, og var en

sammenslåing av daværende

Direktoratet for brann- og

elsikkerhet og Direktoratet for

sivilt bered skap.

Hovedkontor i Tønsberg

(fra janur 2005), 20 sivilforsvarsdistrikter,

tre skoler

og fem regionskontorer for

el-tilsyn. Direktoratet har om

lag 600 ansatte, av disse er

cirka 240 ved hovedkontoret i

Tønsberg.

Skal ha oversikt over risiko

og skadefare i samfunnet, og

være pådriver i arbeidet med

å forebygge ulykker, kriser og

andre uønskede hendelser. I

tillegg skal de sørge for god

bered skap og effektiv ulykkesog

krisehåndtering.

Sikkerhet nr. 4 • 2015 53


førsteinnsats

øvelser

ULIKE ØVELSER: Under industrivernets sommeravslutning ble det blant annet øvd på slangeutlegg og skumfylling av basseng. Her er Vidar

Helgesen (f.v.), innsatsleder Cato Rene Kristoffersen og innsatsleder Gjert Olav Olsen på vei til neste post.

Alle foto: Borregaard AS

SLANGER: Det er mye å bære på når det

skal øves på slangeutlegg.

Sommeravslutning og hedersdiplom

Industrivernorganisasjonen på Borregaard

AS i Sarpsborg består av rundt

70 personer med innsats personell,

ord en og sikring, redningsstab og teknisk

støtte. De har forsterket førstehjelp,

brann vern og kjemikalie vern

med røyk- og kjemikalie dykkere.

Industrivernets innsatspersonell

hadde sommeravslutning med konkurranser

og pølser under blå himmel

og strålende sol tirsdag 16. juni.

De benyttet også denne anledningen

til å overrekke industri verner Vidar

MYE SKUM: Det ble også øvd på skumfylling

av et basseng.

Helgesen et velfortjent hedersdiplom

fra NSO.

– Vidar Helgesen på Borregaard

i Sarpsborg har jobbet ved fabrikken

siden mai 1969. Allerede i 1975

tok han Grunnkurs industri vern, og

han har vært engasjert i industri vern

og bered skap i over 35 år, forteller

industri vern leder og sikkerhetssjef

Lill Anita Johansen.

Helgesen jobber i dag som senior

sikkerhets- og bered skapsrådgiver,

så selv om han har overlatt roret for

VETERAN: Vidar Helgesen fikk NSOs

hedersdiplom for over 35 års innsats i

industrivernet.

industri vernskuta til en yngre garde,

nyter industri vernet godt av hans

kunnskap og erfaring fra beredskapsarbeid.

– Vidar har aldri vært langt unna

når alarmen har gått, og han har med

sitt rolige vesen behersket mange kritiske

akuttsituasjoner. Han har vært

en stødig klippe som både interne

industri vernere, bedrifts ledelse og

eksterne nødetater har støttet seg til,

sier Johansen.


• NSO

54

Sikkerhet nr. 4 • 2015


Kan ressursene utnyttes bedre?

Adgangskontroll blir

stadig viktigere i samfunnet.

Dette kan virksomheter

og næringsparker

lære av.

Jeg leste med stor interesse Dagbladets

oppslag torsdag 29. oktober,

om rettsaken mot Imran Saber som

ble avviklet i Oslo Tinghus. Her

fremkommer det blant annet at den

tiltalte er truet på livet, og at sikkerheten

rundt avviklingen av rettsaken

er høy.

Skal man tro det som skrives har

et tjuetalls politifolk vært avsatt til

vakthold under rettsaken, i tillegg

til Beredskapstroppen og styrker

fra Spesielle Operasjoner. Lignende

ressursbruk er ikke uvanlig rundt

avvikling av andre rettsaker med

behov for ekstra sikringstiltak.

«Det er nødvendig

å tenke sikkerhet i

planfasen ved oppføring

av nye bygg»

Behov for adgangskontroll

Bergens Tidende hadde dette som

tema tirsdag 20. oktober, hvor det

fremkommer at besøkende til tinghuset

i Bergen nå blir scannet ved

besøk. På kort tid ble det her avdekket

flere besøkende bærende

på kniv, og sorenskriveren i Bergen

Tingrett ønsker oppmerksomhet på

«sikkerhet ved domstolene.»

Jeg mener at disse scenarioene

også kan trekkes til det mer hverdagslige,

hvor mange virksomheter

ADGANGSKONTROLL I TINGHUSET: Det er ikke bare «Rettferdigheten» av Stinius Fredriksen

som vokter tinghuset i Bergen. Nå blir alle besøkende skannet, og flere av dem

har båret kniv.

Foto: Bosc d’Anjou

og næringsparker har behov for forskjellige

former for adgangs kontroll,

avhengig av hvilken verdi som er representert

på deres område.

Lønnsom investering

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

mener det er viktig å gi ressursbruken

som benyttes til adgangskontroll

oppmerksomhet, det være

seg i en rettssal, kontorbygg eller

industripark. Ved bruk av gode og

tilpassede sikringstiltak vil vi kunne

høyne sikkerheten og utnytte ressursene

på en bedre måte.

NSR har opprettet et Sikringsutvalg

hvor nettopp dette er tema.

Kan vi sikre oss på annen måte i

fremtiden, ved bruk av arkitektur

og design, for å få bedre sikkerhet

og samtidig spare ressurser? Svaret

på dette er ja, og det er nødvendig å

tenke sikkerhet allerede i plan fasen

ved oppføring av nye bygg, ved

restaurering og fornying av både

inne- og uteområder.

Ved å tenke sikkerhet tidlig i

planleggingen vil samfunnet, politi

og næringsliv spare mye ressurser

i fremtiden, og investering i riktig

sikkerhet blir lønnsomt

på sikt.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider

sammen med politi, sikkerhets myndighet

ene og næringslivet for å bekjempe

kriminalitet i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer i

NSR. Virksomheter kan spare store beløp

på forebygging av kriminalitet. NSR gir

medlemmene råd om sikkerhetstiltak

mot industrispionasje, sabotasje, narkotika,

ran, terrorisme, organisert kriminalitet,

bedragerier, utpressing, korrupsjon,

data kriminalitet o.l.

Se Aktivtetskalender på nsr-org.no

for møter o.l. i 2016

21. – 22. sept. Sikkerhetskonferansen

Sikkerhet nr. 4 • 2015 55


nsr

BESTE STATLIGE SIKKERHETSINITIATIV: Politiinspektør Odd Skei Kostveit (t.h.) tok imot prisen på vegne av samarbeidsprosjekt «Grenseløs»,

for initiativ og ledelse av samarbeidet mellom politi og næringsliv i pilotprosjektet «flytende mikromerking».

Alle foto: NSR

Sikkerhetspris utdelt for første

Politiet, Safe4 og Jan

Kraft vant den første

OSPA-prisen.

tekst: Arne R. Simonsen

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet

Gjermund Hagesæter

delte ut de aller første prisene

av The Outstanding Security Performance

Award (OSPA) på Sikkerhetskonferansen

i september 2015.

Prisen deles ut i tre kategorier:

• intern ledelse

• produkter

• myndigheter

– Fremragende arbeid

Jan Kraft fra Miljødirektoratet fikk

pris for «Fremdragende intern ledelse».

Kraft, som i september gikk

av med pensjon, har jobbet med sikkerhet

i Produktregisteret og Miljødirektoratet.

Juryen begrunnet prisen med at

Kraft har utført fremragende arbeid

over tid – han har tatt sikkerhetsarbeidet

gjennom prosessen fra beskyttelse

av papir til beskyttelse av

systemer. Han har evnet å gjennomføre

et godt sikkerhetsarbeid med alle

interessenter i tankene.

Fysisk sikring, opplæring av ansatte,

utvikling av sikkerhetskultur, og

ikke minst god og riktig informasjon

til kunden har stått sentralt. Dette er

gjort på en lavmælt og profesjonell

måte som det står stor respekt av.

– Det er en stor ære å motta denne

prisen. Jeg håper at prisen dere har

tatt initiativ til vil bidra til økt oppmerksomhet

rundt dette viktige fagfeltet,

sier Jan Kraft.

Forebygging av innbrudd

Den andre kategorien var «Beste nye

sikkerhetsprodukt». Vinneren her ble

Safe4 Security Group AS for produktet

SelectaDNA.

Juryen begrunner sitt valg av vinner

med produktets positive potensial

for forebygging av tyverier. Produktet

vil kunne bidra til å forebygge tap av

verdier, å forebygge kriminalitet og å

spare samfunnet for tap.

Produktet vil kunne bidra til effektiv

oppklaring ved funn av merkede

verdier. Produktet er for tiden under

testing, og juryen imøteser med

spenning tall som vil vise produktets

effektivitet. Produktet er originalt

og enkelt for den målgruppen det er

ment for.

– Å motta prisen for beste nye sikkerhetsprodukt

var en stor ære for oss

i Safe4 Security Group AS. Vi har i lang

tid jobbet med lanseringen i Norge, og

når vi nå endelig kunne lansere, er det

ekstra stort å kunne motta prisen for

et så godt produkt som SelectaDNA

56

Sikkerhet nr. 4 • 2015


BESTE NYE SIKKERHETSPRODUKT: Frode

Mathiassen er markedssjef i Safe4.

FREMDRAGENDE INTERN LED ELSE: Jan

Kraft, Miljødirektoratet, vant pris.

gang

er. Det gir oss videre motivasjon for

å finne nye metoder som er med på å

redusere vinnings kriminaliteten både

i næring og det private, sier Frode

Mathiassen, markeds sjef i Safe4 Security

Group AS.

Han trekker frem at et godt samarbeide

mellom det offentlige og private

har gjort dette mulig.

– OSPA-kåringen er et meget godt

initiativ og jeg er helt sikker på at

sikker hets bransjen i Norge vil i årene

som kommer vil kjempe om de gjeve

pris ene som blir utdelt under sikkerhetskonferansen,

sier Mathiassen.

OSPA

Står for The Outstanding Security

Preformance Award (OSPA).

Anerkjenner og belønner bedrifter

og individer som utfører sikkerhets-

eller sikringsarbeid i Norge,

Australia, Tyskland og USA.

OSPA-prisene skal være uavhengige

og inkluderende, og gi dem

som utfører fremragende arbeid

innen sikkerhet og sikring anerkjennelse

for sin suksess.

Kriteriene for disse prisene er

basert på omfattende forskning av

viktige faktorer som bidrar til og

karakteriserer utmerket arbeid (Aspiring

to Excellence – Perpetuity

Research).

OSPA-prisene er organisert i samarbeid

med sikkerhets organisasjon

er og grupper i mange land.

OSPA ble delt ut for første gang

under NSRs Sikkerhetskonferanse.

Pris til pilotprosjekt

Den tredje kategorien var «Beste statlige

sikkerhetsinitiativ». Vinneren

her ble politiets samarbeidsprosjekt

«Grenseløs». Juryen begrunnet prisen

med at vinneren viser et uvanlig og

frem ragende godt eksempel på samhandling

mellom politiet, næringslivet

og samfunnet forøvrig.

Initiativet handler om politiets erkjennelse

av behovet for å samhandle

på tvers av politidistrikter, landegrenser,

etater og næringsliv for å klare å

gjennomføre oppdraget med å forebygge,

avdekke, begrense og iretteføre

kriminalitet. Vinneren har her vist

ekstraordinært initiativ samt evne til

gjennomføring.

– Et slikt samarbeid er i tråd med

føringer fra både Politidirektoratet og

politisk ledelse, og en nødvendighet

for å drive effektiv forebygging. Når

vi samarbeider om kriminalitetsforebygging,

får vi en større verktøykasse

og blir mer effektive, sier Odd Skei

Kostveit, politiinspektør i Grenseløs.

NSR er stolte over at den første

prisutdelingen av The OSPAs skjedde

i Norge og i samarbeid med oss. De

neste som vil dele ut prisen er blant

annet Australia, Tyskland og USA, og

flere vil følge.

AUSTRALSK LEDER VANT: Grant Frankel

Vinnere i Australia

Torsdag 22. oktober gikk det andre

OSPA-arrangementet av stabelen,

denne gang i Australia. The Australian

Security Industry Association

Limited (ASIAL), hadde på lik linje

med NSR det administrative ansvaret

for prisutdelingen.

Sikkerhetssjef i Melbourne Racing

Club, Grant Frankel, uttalte følgende

etter å ha mottatt pris for «Fremragende

intern leder for sikkerhet»:

– Det er med ydmykhet jeg tar

imot denne prisen og jeg er veldig

stolt over å være den første vinneren

i Australia!

NSR gratulerer Grant med prisen.

Tanken til OSPA-grunnleggeren Martin

Gill er at prisvinnere i forskjellige

land skal delta i en internasjonal utdeling

på sikt.

NSR vil fortsette samarbeidet med

Gill og hans kolleger, og bidra til økt

oppmerksomhet om sikkerhet og

sikring ved å arrangere norsk OSPAutdeling

i årene fremover.

Har du allerede tanker om kandidater

til priser i 2016, eller kanskje du vil

bidra som sponsor til arrangement et

eller til en av prisene? Følg med på

NSR sine hjemmesider, og på nyhetsbrevene

våre.

• NSR

Sikkerhet nr. 4 • 2015 57


nsr

EKTE ELLER FALSKE: NSR etterlyser en sentral vitnemålsdatabase, for å forenkle prosessen

med å ver ifisere vitnemåls ekthet.

Kritisk til

manglende kontroll

Riksrevisjonen venter

fortsatt på en nasjonal

vitnemålsbank.

tekst: Arne Røed Simonsen

Riksrevisjonen kritiserer Kunnskapsdepartementet

(KD) for

mangl ende ekthetskontroll ved ansettelser

i kunnskapssektoren. Det

kommer frem i en fersk rapport.

I rapporten henvises det også til

NSRs Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse

i Norge (Krisino) for

2013. Denne viste at bare 48 prosent

av virksomhetene i statlig sektor

gjennomfører en ekthetskontroll av

vitnemål.

Økning av kontroller

Krisino-undersøkelsen fra 2015 viser

at det har vært en økning av slike

kontroller i offentlig sektor, og at

det nå er 56 prosent av offentlig sektor

som foretar en ekthetskontroll.

Riksrevisjonens egen undersøkelse

viser at fem prosent av virksomhetene

i KD-sektoren alltid gjør

dette og at 27 prosent aldri gjør det.

Vitnemålsbank

Sommeren 2010 sendte NSR et brev

til KD der vi ba om at det ble etablert

en sentral database for vitnemål

fra høyskoler og universiteter

for å forenkle prosessen med å verifisere

vitnemåls ekthet.

Dette resulterte i at Universitetet

i Oslo (Universitetets senter for

informasjonsteknologi) fikk i oppdrag

å utarbeide en spesifikasjon

for en nasjonal vitnemålsbank. NSR

var en del av referansegruppen til

prosjektet.

Prioritet og ressurser

NSR synes det er bra at Riksrevisjonen

i sin rapport stiller spørsmål

ved om dette prosjektet har tilstrekkelig

prioritet og ressurser.

I henhold til prosjektplanen vil

en slik tjeneste kunne settes i produksjon

1.1.2017, forutsatt fullfinansiering

fra KD.

Riksrevisjonens rapport av grenses

kun til kontroll av vitnemål ved

ansettelser i kunnskapssektoren,

men en nasjonal vitnemålsbank vil

også ha stor betydning for næringslivet.

Tanken er at vitnemålshaveren

vil kunne gi en potensiell

arbeids giver tilgang til sin «konto»

eksempel vis via tjenesten Altinn.



PÅ DAGSORDEN: I mai ble det lagt frem en felles situ

og Byggenæringens Landsforening.

Samarbeid gir

En storstilt politiaksjon mot arbeidsmarkedskriminalitet

endte med pågripelse

av 18 personer og inndragning

av store beslag.

Kripos hadde bistand fra Økokrim,

Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet,

Oslo og Romerike

politi distrikt, samt NAV og Skatteetaten

da de i slutten av oktober aksjonerte

mot det de karakteriserer

som et organisert kriminelt nettverk.

Grovt bedrageri

Grovt bedrageri, organisert kriminalitet,

lånebedragerier, skatteunndragelse

og urettmessige NAV-stønader er

blant forholdene politiet til nå mener

å ha avdekket.

– Vi har i lang tid advart mot

arbeids markeds kriminalitet, og vi

mener at etter forskningen i denne

saken så langt viser hvordan arbeidsog

velferdssystemet vårt utnyttes, sier

kripossjef Ketil Haukaas på Kripos

sin hjemmeside.

Situasjonsbeskrivelse

Tidligere sto ikke arbeidsmarkedskriminalitet

høyt på agendaen hos Samarbeidsorganet,

politiets organ for å

58

Sikkerhet nr. 4 • 2015


neste nummer

asjonsforståelse i samarbeid mellom politiet

Foto: Arne R. Simonsen

resultater

styrke innsatsen mot alvorlig

og organisert kriminalitet på

nasjonalt nivå. Men fra og med

i fjor har organet samarbeidet

tett med næringslivet.

Gjennom næringslivsrådgiveren

i Kripos ble det etablert

kontakt mellom politiet og

Bygge næringens Lands forening

for å utarbeide en felles situasjonsbeskrivelse.

Denne ble lagt

frem i mai i fjor.

Egen prosjektstilling

Kampen mot useriøse virksomhet

har vært viktig for NHO

Service gjennom mange år.

Viktige tiltak, som etablering

av godkjenningsordning for

renholdsbransjen og allmenngjøring

av tariff, har gitt framskritt.

– NHO Service har nylig

opprettet en prosjektstilling

som skal forsterke kampen mot

kjeltringer i renholdsbransjen.

Resultatene fra dette arbeidet

blir viktig i vår dialog med myndighetene,

sier Petter Furulund,

adm. dir. i NHO Service.• NSR

Tema: Samarbeid

For å få et optimalt industrivern

er du avhengig av å samar beide

godt med både interne og

eksterne aktører. I neste nummer

vil vi ta for oss ulike varianter

av samarbeid, og gi deg tips

til hvordan du sammen med

andre kan gjøre industrivernet

enda bedre.

• Hvordan få til et godt samarbeid

med nødetatene?

• Hvordan samarbeide med

andre industri vernpliktige

virksomheter?

• Er det andre aktører det er relevant

for dere å samarbeide

med?

Du kan blant annet lese om en

samøvelse ved Tine Verdal hvor

industri vern, nødetater, Sivilforsvar

og andre aktører var i

sving.

Sikkerhet vil fortelle

om DITT industrivern.

Send oss bilder og tips på

sikkerhet@nso.no

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Altern kommunikasjon på epost

kom@altern.no.

nummer og tema

frister:

bestille

/ levere

1 Samarbeid 25/1

29/1

2 Førstehjelp og

redning

11/4

15/4

3 Innsatsledelse 22/8

26/8

4 Fagseminaret 7/11

11/11

hos

leserne

uke 8

uke 19

uke 38

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/no/bladet_sikkerhet/annonser

Sikkerhet nr. 4 • 2015 59


Rask førsteinnsats er vel og bra, men det holder

ikke alltid bare å være først på stedet; førsteinnsatsen

må også være gjennomtenkt. Innsatslederen

i historien under kunne nok vært tjent med å ha

tenkt litt nøyere gjennom handlingen sin i forkant.

Brann i bil

Det kom inn en melding om bilbrann på parkeringsplassen

til virksomheten. Industriverngruppen

var samlet til en øvelsesevaluering da alarmen

gikk, og siden de allerede var samlet, var de raskt

på plass i den gamle brannbilen. Innsatsmannskapet

stusset litt over at innsats lederen, som tok plass

ved siden av sjåføren, hadde et 12 kg pulver apparat

han hadde nappet med seg på veien. Mannskapene

kledde på seg utrykningsjakker, hjelmer og hansker

da innsats lederen kjekt, høyt og tydelig uttrykte

at «dette skulle vi håndtere raskt».

Brannbilen svingte inn på parkeringsplassen og

de så en bil i fyr og flamme med panseret åpent. Det

røyk kraftig og det stakk flammer opp fra motoren.

Hendelsen hadde tiltrukket seg en del skuelystne

og noen var i ferd med å flytte sine egne biler.

Ikke bli for ivrig

Sjåføren stoppet brannbilen på litt avstand og

foreslo å bruke høytrykken for å slukke brannen.

– Jeg tar det med denna, sa innsats leder bråkjekt,

løste ut sikringen og smelte inn knappen på

pulverapparatet.

Problemet var at han ikke var helt ute av bilen

og at munnstykket på pulverslukkeren ikke holdt

tett slik han hadde trodd. Da slangen på pulverslukkeren

ble satt under press, veivet den rundt i

fører huset på brannbilen og ga alle i bilen en stor

overraskelse. Mannskapet datt hostende ut av

brannbilen som hvite snømenn.

Rask og riktig

Men innsats leder var ikke tapt bak en vogn. Han

klarte faktisk å slå ned brannen med restene i

pulver slukkeren, og mannskapet sikret det hele

med høytrykken.

Heldigvis gikk dette bra, men historien gir en

god læring; ikke bli for ivrige selv om det smeller

og dere må i innsats raskt. Det er bedre å gå i rask

og riktig innsats enn å være han som gjør innsatsmannskapene

om til ufrivillige snømenn.

Illustrasjon: Niels Poulsen

Skrevet av Bjørn Egil Jacobsen, spesialrådgiver

les 60 om Sikkerhet nr. 4 • 2015

førsteinnsats

More magazines by this user
Similar magazines