Unikum 6

Studentavisen for Agder Nr. 6 | Årgang 17 | August 2016 

Ny student? 

Gled deg til festen 

Stor studiestartguide s. 8-13 

Studenthus til sentrum i Den store vannkrigen I Automatisk eksamensbegrunnelse I Julie Bergan I nytt sta-styre I Kick

Leder 

Innhold 

Ha deg vekk, ekle folkesykdom 4 

Du har kanskje lagt merke til henne. 

Hun du bare ser de to gangene i uka. Hun 

finner seg gjerne en pyntelig plass, med 

minst én stols mellomrom til nærmeste 

student. Skriver flittig ned sine notater 

før hun forsvinner ved forelesningens 

slutt. Alt du vet om henne, er hvordan 

hun ser ut. 

Nå er det urettferdig å trekke ensomhets-paralellen 

tvert når du ser noen 

spise alene i kantina. Jeg spiser minst åtti 

prosent av mine måltider alene, uten at 

det skal definere meg mer enn nødvendig. 

Men vi kommer ikke bort fra at vi 

har et ensomhetsproblem, og det vil vi ha 

så lenge vi fortsetter å spasere handlingslammede 

forbi hverandre. 

Ensomhet er like farlig som å røyke, uttalte 

vår helseminister Bent Høie om vår 

tids folkesykdom. Jeg tør påstå at problemet 

er større enn som så. Ensomme dør 

tidligere, utvikler lettere sykdommer og 

har jevnt over dårligere livskvalitet. 

Da er det et lite paradoks at tiden som 

gjerne omtales som et mekka for aktivitet, 

spinnvill moro og nye mennesker, 

også er en tid hvor så mange mennesker 

glipper unna fellesskapet og havner utenfor. 

Gjør denne øvelsen: Se deg rundt på 

oppropet, tell hvor mange du har i klassen. 

To måneder senere gjør du øvelsen 

på nytt. Hvor ble de av, så mange av dem? 

– Universitetet var ikke noe for meg, vil 

de kanskje svare om du møter på dem på 

butikken senere. Det vi ikke vet, er om de 

ville gitt samme svar om de hver morgen 

ble møtt med ti «hei», seks spørsmål om 

pokémonsamlingen og tre invitasjoner til 

kantinelunsj. 

16 prosent av oss er emosjonelt ensomme, 

viser SHoT-undersøkelsen. Særlig 

menn sliter med å danne seg nettverk 

på studiestedet. De spurte studentene er 

nesten samstemte i at fadderperioden er 

essensiell for å knytte til seg fortrolige 

vennskap og nettverk. Jeg ønsker alle en 

knall fadderperiode, men håper det er 

lov å si hei til en fremmed også i de 50 

ukene som følger. 

I april tok en gjeng ivrige studenter 

grep. De la fra seg pensum for en kveld 

og inviterte alle UiAs studenter til speeddating 

på Østsia. Ikke bare ble det fullbooket, 

sjelden har vel så mange fra så 

mange ulike studieretning utvekslet 

navn, vitser og personlige livshistorer. 

Det første arrangørene i Prosperitas 

svarte da jeg spurte hvorfor de gadd, 

var følgende: Det er så himla vanskelig 

å komme i kontakt med andre studenter. 

I hvert fall etter at fadderperioden er 

over. 

En liten anmodning fra en medstudent 

til en annen. Bit i deg ubehagligheten 

og snakk med sidemannen. Ikke vær 

kresen i valg av venner. By på deg selv. 

Tenk positivt. Og bli med på et eller annet. 

Om du er usikker på hva, har jeg 

gode kilder på at de har det fantastisk 

morsomt i Unikum. 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

6 

8 

14 

16 

18 

20 

22 

24 

26 

27 

En håndfull studentnytt 

Gi oss automatisk begrunnelse 

Stor studiestart-guide 

Velkomsthilsen fra STA 

Gammelt teaterbygg skal bli studenthus 

Møt den nye STA-lederen 

Et varsku til nye studenter 

Slik blir pengene fordelt 

Er Kick blitt et uoffisielt studenthus? 

Stalin skapte Marxist-Leninismen 

Derfor bør du sjekke ut studentidrett 

28 Tilbakeblikk til 2005: Medlemsboom i Unikum 

30 

Måkeokkupasjonen 

Redaksjon: 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 MVA 

TELEFON: 38 14 21 95/ 46 24 92 51 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: www.unikumnett.no 

TWITTER: www.twitter.com/unikumnett 

Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum 

Årgang 16 

Publisert mai 2016 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk 

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens 

Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen 

måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Ansvarlig redaktør : 

Matias Smørvik 

Redaktører: 

Targeir Attestog, Nora Nussle Torvanger, Kristian 

Tyse Nygård 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

nettredaktør: 

Targeir Attestog 

Forside: 

Hans Petter Back-Mannsverk 

Journalister: 

Matias Smørvik, Nora Nussle Torvanger, Targeir 

Attestog, Bjørnar Dahl, Kristian Tyse Nygård, 

Kristoffer Andersen, Roar Frivold Skotte, Asle 

Ydestad Tellefsen, Franz Rose 

GJESTESKRIBENTER: 

Jacob Haugmoen, Kristian Bjelbøe Bakken, Petter 

Hebnes Andersen, Kai Steffen Østensen 

Fotografer: 

Matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Bjørnar Dahl 

Illustratører: 

Asbjørn Oddane Gundersen 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Kristian Tyse 

Nygård, Targeir Attestog 

KORREKTUR: 

Targeir Attestog, Kristian Tyse Nygård, Matias 

Smørvik 

DAGLIG LEDER: 

Kjetil Nyjordet 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

Mai 2016 unikum nr 5 3

En håndfull studentnytt 

Tekst: Matias Smørvik 

Eier fremfor å leie 

En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viser at 17 prosent av studentene 

i aldersgruppen 19 til 29 år eier egen bolig. I fjor var det 14 prosent. 

Denne utviklingen skjer samtidig som at boligprisene er rekordhøye. 

– Tross høye boligpriser, og mer usikre tider i norsk økonomi fortsetter unge å 

stresse seg inn i boligmarkedet. Inngangsbilletten er høy, og de ferske tallene 

vitner om at mange foreldre har gravd dypt i lommeboken for at barna skal 

realisere boligdrømmen, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til NTB. 

Hun har likevel betenkeligheter med å ta opp boliglån i det blinde. Det kan bli 

en verkebyll om du blir tvunget til å selge. 

– Høy gjeldsgrad gjør økonomien svært sårbar. Som student kan det være 

vanskelig å vite med sikkerhet hvor man vil få jobb etter fullførte studier. 

Studiene kan også åpne muligheter for utenlandsopphold, eller andre grunner 

til forflytning. Det er vanskeligere om du er boligeier, sier hun. 

Kristiansand i Pokémon-toppen 

Norges sjette største kommune, er 

den femte mest populære å spille 

mobilspillet Pokémon Go, viser Telias 

trafikk. 

Og det er liten tvil om at Pokémon Go 

for alvor har inntatt sørlandsbyen 

Kristiansand. Tar man turen til 

Bystranda er det ikke vanskelig å spotte 

de ivrige poké-jegerne. 

Ifølge poké-ekspert Fredrik Lindgren er 

det enkelte steder det er lurt å besøke, 

om man effektivt vil fylle ut pokedeksen. 

– Det er flere hotspots i Kristiansand 

sentrum. Om du vil fange mange 

pokémon er Bystranda eller Odderøya 

best. Der er det tre pokéstops tett på 

hverandre slik at man kan stå midt i og 

fange pokémons fra alle kantene, sier 

han. 

Dette betinger at det er lures på 

pokéstopene. UiA får også godkjent 

som pokémonsted, men på grunn 

av at pokéstopene er så langt unna 

hverandre, når ikke campusområdet 

helt til topps. Han forteller at det er 

litt tilfeldig hvor det spawner ulike 

pokémon, men at det er noen steder 

hvor pokémon går igjen. 

– Jeg vet at i Kristiansand så er det alt 

for mange subats, drowzees og pidgeys, 

humrer Lindgren. Han gir denne 

omtrentlige oversikten over hvor 

enkelte pokémons går igjen: 

Hånes: Pidgey, weedle, catherpie. 

Lund: Pidgey, weedle, catherpie. 

Sentrum: Pidgey, weedle, catherpie, 

drowzee. 

Søm: Magnemite, voltorb. 

4 studentnytt

På vei mot elleve 

måneder studiestøtte 

Disse studiene har 

strengest karakterkrav 

Under revidert nasjonalbudsjett kom regjeringen med et forslag for å gradvis 

innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020. 

Denne sommeren ble forslaget godkjent i Stortinget. 

Det foreslås at studenter fra og med våren 2017 får utbetalt rundt 2.600 

kroner mer i basisstøtte enn med dagens regelverk. De neste tre årene vil 

støtten øke tilsvarende. 

De nye tiltakene gjøres fordi studentene ofte handler i en skvis ved 

mai-måneden, hvor de enten må jobbe for å tjene penger til husleie i juni, 

eller lese på eksamen. Ordningen er forbeholdt heltidsstudenter. 

Å komme inn på PPU er tøffere enn det mest populære sivilingeniør-studiet. 

Rundt 55 prosent av de som fikk tilbud om å komme inn på 

UiA er kvinner. Noe som betyr at kvinneovervekten man ser 

på landsbasis også gjelder for UiA. 

Universitetet skriver i en pressemelding at flere kvinner 

vil inn i ingeniørstudiene, og flere menn vil bli sykepleiere 

enn tidligere. I lærerutdanningene – fra barnehage til 

videregående – er kvinneandelen stabilt høy – men avtakende 

mot lektorutdanningene. Utviklingsstudiene fortsetter også 

med høy kvinneandel. 

Frykter kamp om leseplassene 

Aldri før har så mange søkere fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Agder. 

Hele 7.509 nye studenter blir tatt inn denne høsten, noe som er snaut 500 flere enn 

i fjor. 

Det ser dermed ut å bli 12.000 studenter på de to campusene sammenlagt, uten at de 

til nå har fått noe mer plass å boltre seg på. 

Studentorganisasjonen i Agder (STA) var de første til å reagere da det ble kjent at det 

i år vil bli enda trangere om plassen. De hadde helst sett at man avventet å ta inn 

flere søkere til nye bygg sto klare. 

– For mange studenter føles kapasiteten på areal allerede sprengt. Til tross for at 

UiA har vedtatt å utvide campusområdene, er det likevel for mange studenter å 

huse før byggene er ferdige, sier leder i STA, Kai Steffen Østensen. 

– Vi må møte realitetene og se at antallet studenter man ønsker velkommen til 

studiestart er for stort i forhold til reell plass i forelesningssaler, leseplasser, 

grupperom og kantine, sier han. 

Universitetet sier til Unikum at de gjør grep for å håndtere den nye studentmassen, 

uten at de vil hevde at det var feil å ta inn så mange studenter. 

– Vi er klar over situasjonen, og som STA-lederen også påpeker, så er vi i gang med 

å bygge nye undervisnings- og grupperom på begge campusene. De første skal være 

ferdige til bruk våren 2017. I tillegg ser vi på hvordan vi kan utnytte eksisterende 

lokaler enda bedre. Vi er glad for at studentorganisasjonen engasjerer seg i saken, 

og har invitert til et felles møte for å få deres innspill til det videre arbeidet med å 

utvikle campusene til beste for våre studenter, svarer studiedirektør Grete Hilding. 

I det lokale opptaket har praktisk-pedagogisk utdanning økt 

kraftig i antall tilbudte studieplasser. Dette skyldes blant 

annet at UiA er tildelt nye studieplasser øremerket til PPU. 

Søkingen har også vært formidabel av to grunner: mange 

med realfagsbakgrunn ønsker å bli pedagoger og at det neste 

år trolig vil innføres krav om master for å komme inn på 

utdanningen. 

Ingeniørfagene som holder til i Grimstad har falt noe i 

popularitet. Noe som kan forklares ved at arbeidsmarkedet 

har forandret seg som følge av den svake oljeprisen. 

– Søkertallene til de fleste ingeniørstudiene i Samordna 

opptak gikk ned i år. Ikke uventet har dette gitt utslag i noe 

lavere poenggrenser for flere av disse studiene. For 3-årig ingeniørutdanning 

i data samt for det 5-årige masterprogrammet 

i industriell økonomi og teknologiledelse er det imidlertid 

vanskeligere å komme inn i år enn i 2015, sier studiedirektør 

Greta Hilding. 

1. Årstudium i pedagogikk: 55,7 (41,0) poeng 

2. Master i industriell økonomi: 55,3 (50,4) poeng 

3. Lektorutdanning i historie: 53,1 (48,8) poeng 

4. Bachelor i rettsvitenskap: 52,3 (48,6) poeng 

5. Årsstudium i kommunikasjon : 52,3 (35,5) poeng 

6. Årsstudium i ernæring, mat og kultur: 51,7 (43,0) poeng 

7. Bachelor i sosialt arbeid: 50,5 (43,8) poeng 

8. Lektorutdanning i samfunnskunnskap: 50,4 (46,8) poeng 

9. Bachelor i skolebibliotekkunnskap: 50,4 (alle) poeng 

10. Bachelor i bioingeniør: 50,1 (44,2) poeng 

På landsbasis er medisin ved Universitetet i Oslo det 

vanskeligste studiet å komme inn på. Profesjonsstudiene i 

psykologi, odontologi, industriell økonomi og nanoteknologi 

stiller også skyhøye karakterkrav. 

August 2016 unikum nr 6 5

Gi studentene mer læring. 

Gi oss begrunnelse. 

tekst: 

Studentrepresentant i studieutvalget, Jacob Haugmoen Handegard. 

Fagpolitisk ansvarlig i STA, Kristian B Bakken. 

Hva betydde egentlig den karakteren jeg fikk på eksamen? Skal 

jeg klage? Dette er to vanlige spørsmål mange studenter stiller 

seg i juni og januar. Et spørsmål mange stiller seg etter å ha 

gjennomført et emne er om man kunne gjort noe annerledes, 

noe bedre. Dagens ordning krever at studenten selv må be om 

begrunnelse på karakteren sin. Universitetet er da lovpålagt til 

å gi begrunnelse. Vi ønsker at studentene skal få automatisk 

begrunnelse på karakteren. Det vil gi et større læringsutbytte 

for studentene. 

Studentorganisasjonen i Agder har vedtatt, både i sitt politiske 

måldokument og som en egen resolusjon at studenter skal få 

automatisk begrunnelse på gitt karakter. NSO har vedtatt det 

samme i sin handlingsplan for 2016-2017. Studentbevegelsen 

har et klart ønske om å skape en forandring som gir studentene 

mer læring, fordi læringsprosessen stopper ikke etter eksamen, 

den er kontinuerlig. 

Tilbakemelding og medvirkning er to av områdene hvor UIA 

scorer dårlig på studiebarometeret. Ønsket om automatisk 

begrunnelse er saken som har engasjert mest blant vanlige 

studenter det siste året. Innføring av automatisk begrunnelse 

vil både gi studentene større følelse av å bli hørt, men vil også gi 

dem bedre tilbakemelding på sitt arbeid. 

For å forebygge frafall og styrke gjennomføring er det viktig at 

universiteter og høyskoler er villige til å se på alle virkemidler 

som kan sørge for mer læring. En god utdanningsprosess får vi 

gjennom å sikre god læring i alle ledd. Et ledd hvor vi åpenbart 

kan hente ut mer læring er vurdering- og tilbakemeldingsleddet. 

Hvem av de faglige ansatte ville ikke anbefalt sine barn å be om 

begrunnelse av karakter? 

Ved Universitetet i Oslo har de innført en prøveordning med 

automatisk begrunnelse. Der har man sett at kostnaden ved å ha 

automatisk begrunnelse ikke er vesentlig høyere enn kostnaden 

rundt dagens klageordning. Man får altså et større læringsutbytte 

uten en vesentlig økning av ressursbruk. En ordning med 

automatisk begrunnelse sparer sensor, eksamenskontor og 

studenten tid, og tid, det er penger. Økonomi er uansett ikke alt, 

dette handler om å øke studentenes læringsutbytte. Vi må alltid 

etterstrebe best mulig læring for at studentene og Norge skal 

lykkes. 

Et kjent argument som brukes mot å innføre nye tiltak er at vi ikke 

har nok kunnskap. Universiteter og høyskoler må være en ideell 

plattform for å teste tiltak som kan styrke læring. Hvis tiltakene 

koster mer enn de smaker kan de alltids reverseres. Vi må alltid 

ønske å forbedre oss. Hvis ikke universitets og høyskolesektoren 

viser vilje til læring og fornyelse, hvem skal da gå foran? 

6 Kommentar

august 2016 unikum nr 6 7

Studiestart 

– Alle skal med 

Tekst: Matias Smørvik | Foto: Helene Fosse 

Fadderne på Campus Grimstad oppfordres til å være noen skikkelige 

stabeis når det gjelder å få med seg alle nye fadderbarn på fadderperioden. 

De siste årene har deltakelsen i fadderperioden vært nokså ujevn på de ulike studiene. Da årets fadderansvarlig 

Eirin Eidsheim var fadder i fjor var det derimot uten et eneste frafall. Nå håper hun på tilsvarende deltakelse hos 

alle faddergrupper. 

– Det burde ikke være sånn at bare de mest ivrige blir med. Da vi fikk med alle sammen i fjor, var det fordi vi 

nærmest tvang de med. Faddere må være bestemt. Ring gjerne og hør hvorfor de ikke dukket opp den ene gangen. 

Tør å pushe litt, forteller Eidsheim, og bemerker at fadderungene hennes fortsatt henger sammen ett år etter at hun 

var deres fadder. 

Hun understreker at de har en fordel i Grimstad i forhold til Kristiansand, fordi de har flere faddere per fadderbarn. 

– Fadderperioden er viktig. Mange forventer at det kun skal handle om å dra ut på byen, men det er ikke riktig. Det 

er i fadderperioden det er lettest å skape venner, bli integrert og kjent med stedet du skal studere de kanskje fem 

neste årene, sier hun. 

De stiller strenge krav til fadderne, blant annet at de skal finne på minst en aktivitet som ikke involverer alkohol og 

festing. 

Campus Grimstad er som nevnt godt forspent på faddere, men de skulle ønske at flere vil stille som MOT-faddere. 

Dette er for dem som ønsker en litt roligere start på året, og mindre fokus på fest og alkohol. Det ideelle ville vært én 

MOT-fadder per faddergruppe. Nå er det istedet minst en MOT-fadder per studium. Likevel garanterer Eidsheim at 

alle som ønsker seg en MOT-fadder, skal få det. 

Hun har følgende råd å gi nye fadderbarn: 

– Det er bare å tvinge seg selv til å være med. Ha guts til å dra på en aktivitet, selv om du er alene. Jeg garanterer deg 

at mange er i samme situasjon, råder hun. 

Kulturkalender 

15. august 

10.00: Offisiell åpning av studiestart i Kristiansand og Grimstad. 

18.00: Faddervors på Plenen. 

20.30: Konsert på Plenen med KELVIN. 

21.30: Konsert på Plenen med Sondre Justad. 

23.00: Konsert med Sara&Arash på Østsia. 

23.00: Konsert med Coucheron på Bluebox. 


12.00: Sykkelauksjon på campus. 

14.00: Den store vannkrigen 2016 på plenen. Gratis mat, ingen påmelding. 

14.00: UiA OPEN – Sandvolleyballturnering. 

20.00: Konsert med Sondre Justad på Bluebox. 

20.00: Afterparty på Kick, arrangert av Mercurius. 

23.00: Konsert med Coucheron på Østsia. Gratis for alle studenter. 


16.00: Pub til pub. 

18.00: Shuffleboardturnering på Østsia. Ta med en venn for å stille lag. 

21.00: Utekino på plenen. Anbefales å komme tidlig. 

Grimstad 

Kristiansand 

8 studiestart – fadder

Skal lære studenter å trives 

Tekst og foto: Matias Smørvik 

De omtaler det som den viktigste uken i semesteret. Nå gir Østsia bånn gass for å sette seg selv i godt lys. 

– Vi skal lære folk å ha det gøy. Både som student på universitetet, men ikke minst 

som gjester på Østsia, sier arrangementansvarlig Preben Jakobsen Bjørnestad. 

Han ramser med glede opp rekken av aktiviteter som er planlagt på Kristiansands 

studentpub i ukens første semester. Målet er å gi et riktig bra førsteinntrykk, slik 

at gjester kommer tilbake og at studenter melder seg som frivillig. Anslagsvis 

har de behov for minst 30 nye frivillige, i tillegg til ny quizmaster. 

semesteret fikk de til en god miks. Det skal ikke være sånn at man må være helt 

edru for å kunne vinne. Det skal gå an å ta seg noen pils, kose seg og samtidig få 

litt hjernetrim, svarer Jakobsen Bjørnestad. 

Få, men gode fester 

Det Bjørnestad gleder seg desidert mest til er fredagens trafikklysfest. 

Morsomme, enkle spørsmål 

Det første tidligere studenter sannsynligvis vil bite seg merke i, er det nye 

interiøret i barlokalet. De slitte sofaene og lave bordene, er fjernet. Nye Østsia 

har fått en forhøyhning i et slags platå på vestsiden av baren. Det har kommet 

boder hvor man kan sitte mer isolert, nye stoler og høye bord. 

– Man stiller i enten grønne, gule eller røde klær. Hvor grønt betyr at man er 

singel, ledig og klar for å ha det litt gøy senere på kvelden. Gul betyr at man 

er åpen for en flørt, men at man holder seg litt tilbake. Du har kanskje et noe 

uavklart forhold, men ikke helt lagt fra deg tanken på å ha det gøy. Går du i rødt 

så har du kjæreste, men ønsker å møte noen nye mennesker eller henge med en 

kompis eller venninne. 

– Den nye løsningen gjør det lettere for flere å sitte sammen. Trolig gjør denne 

endringen at vi kan ta inn 4–5 nye lag på torsdagsquizen. Dessuten er det mer 

appellerende å sitte der inne nå, enn tidligere. De siste årene har Østsia bare 

begynt å se bedre og bedre ut, skryter Jakobsen Bjørnestad. 

– Sjekking blir lettere når man kan sile ut de single? 

– Absolutt. Men jeg må videreformidle en streng beskjed fra vaktsjefen om at 

sex på do ikke er tillatt, oppfordrer han. 

På semesterets første onsdag arrangeres shuffleboardturnering hvor man er 

to på hvert lag. På torsdag er det quiz, og erfaringsmessig blir det trangt om 

plassene. 

– Det er lurt å skrive seg på listen i baren ganske tidlig. Den første quizen er 

veldig populær. Det trenger heller ikke være dumt å møte opp halv ni, om man 

ønsker seg en god sitteplass, råder han. 

Ellers håper han at noen turtelduer finner tonen i løpet av festen. 

– Det er alltid positivt om noen har en god historie etter at de har vært på festene 

våre, så lenge det ikke er en dum historie. Vi vil at folk skal ha det gøy på Østsia. 

Om det å hooke er noe folk syns er gøy, så hook i vei, ler han. 

– Det er ikke mange slike fester i løpet av et år? 

– Dere har holdt quizen gående ganske lenge nå. Hva skyldes det? 

– Jeg tror folk setter pris på at spørsmålene er morsomme. Vi hadde en periode 

i forrige semester hvor det ble for vanskelige spørsmål, men mot slutten av 

– Nei, vi er et kulturhus, og satser mer på konserter og ellers et bredt utvalg i 

arrangementer. Vi har funnet ut at det kan være litt vanskelig å konkurrere med 

de store ustestedene i sentrum om festene. Derfor har vi bestemt oss for å ha tre 

skikkelig kule fester i løpet av semesteret, fremfor å ha seks som er helt ok, sier 

Jakobsen Bjørnestad. 


Fyrer av 6.000 vannballonger 

– Ingen skal gå tørre hjem fra dette 

arrangementet, garanterer herrene som 

har stelt i stand Den store vannkrigen på 

plenen. 

Tekst og foto: Matias Smørvik 

på Facebook har de i skrivende stund 800 «skal» eller «interessert». I tillegg 

kommer alle nyinnflyttede som ikke kjenner til arrangementet. Gjengen hadde 

i grunn sett for seg en rundt 100 stykker. Derfor måtte de nylig gå til innkjøp av 

ytterligere 4.000 ballonger. 

På samme tidspunkt arrangeres volleyballcupen UiA Open, for dem som ikke 

like å blir å våte. 

Reglene er som følger: 

Alle spillerne blir fordelt på to lag. På samme måte som i kanonball kan man ikke 

gå over midtstreken som skiller de to lagene. Blir man våt, er man ute av spill og 

kan ikke lenger konkurrere om førsteplass. Når alle ballonger er kastet, teller 

man hvor mange spillere som er igjen på hvert lag. Det laget med flest spillere 

blir delt i to nye lag, og disse kjører den samme rutinen på nytt. Taperlaget er 

ute av konkurransen. 

– Til slutt skal det stå en person på hver side av plenen og konkurrere om 

seieren, forteller Bergsted. 

Han advarer deltakerne mot å gjemme seg, eller å stille seg bakerst. 

– Gjør du det, er du nok blant de første som ryker. Det står dommere rundt 

banen med vannballonger klare. De kastes på alle som står stille i mer enn fem 

sekunder, sier han. 

ØVING: Christian Danielsen (t. v) og Christoffer Daniel Bergsted prøver ut ballongene før det braker løs. 

De ville prøve noe nytt og spennende. Svaret ble en ellevill vannkrig. 

– Alle sammen er glad i å ha det gøy og å leke. Men det er ikke alle som sier det 

høyt. Vel, vi sier det høyt, sier Christoffer Daniel Bergsted i studentforeningen 

Lagunen, som også står ansvarlig for festivalen Bris. 

Og han er åpenbart ikke alene om å like lek. Etter at de la ut arrangementet 

– Hvilke tips vil dere gi til dem med vinnerambisjoner? 

– Du trenger ikke nødvendigvis ha en god kastearm. Men det å være god til å 

dukke og å unngå å bli truffet, er nok en kjempefordel. Jeg vil anbefale å øve på 

kanonball, sier medarrangør Anders Hansen, før han legger til: 

– Vannskrekk er definitivt en fordel. 

Når vinneren er kåret, fordeles alle de gjenværende ballongene på dem som har 

røket ut, og det blir en ny vannkrig hvor alle kan kaste på alle. En kan til og med 

fyre av mot dommerne. 

Studiestart 

10 Studiestart – vannkrig 



16.00: City run i Grimstad. 

18.00: Bris Festival. En fullspekket festival på Tresse med blant annet Julie 

Bergan, CLMD og Skinnydays. 

19.00: Quiz på Bluebox. 

19.30: Klassisk orkestermusik ledes av Cathrine Winnes på Kilden. 

Inneholder et utvalg fra musikken som vil bli fremført i sesongen 

2016/2017. 

21.00: Torsdagsquiz på Østsia. Påmelding i baren. 


12.00: Olympiaden, konkurranse med ulike uofisielle olympiske grener i 

regi av GSI. 

16.00: Rebusløp. Vær kreative, ha det gøy og bli bedre kjent med campus 

Kristiansand! Her er det noe for alle. Oppmøte for alle lag kl 16 på 

Stiften. 

18.00: Trafikklysfest på Østsia. Kle deg i grønt om singel, gult om usikker, 

og rødt hvis opptatt. 


20.00: Stand-up med Ørjan Burøe og Jonis fra Latter Live i Oslo. Arrange 

mentsted kommer (usikkert tidspunkt). 

20.00: Togaparty på Bluebox. 

Grimstad 

Kristiansand

Løper på seg alle verdens farger 

Tekst: Asle Ydestad Tellefsen | Foto: Steffan Hestenes 

Årets mest fargefulle stevne står for tur når campus Grimstad inviterer til et løp du sjelden har sett 

maken til, så fremt du ikke er fargeblind. 

For andre året på rad arrangeres Color Festival i Grimstad lørdag 27. august. 

Festivalen består først i et løp gjennom Grimstad med farger og moro, før den 

fortsetter på Torskeholmen hvor man kan nyte god asiatisk mat og drikke. 

– Color festival, rent fysisk, er et 5 km langt løp i Grimstad hvor man blir kastet 

farger på lags veien og har det gøy. Løpet på fem kilometer er laget slik at alle 

skal kunne gjennomføre det uansett hva. Om man vil løpe, gå, hoppe, krype så 

skal man fint kunne fullføre distansen om man er 3 eller 90 år, sier medarrangør 

Andreas Fjetland. 

Etter hvert som man løper, blir man kastet flere og flere farger på. Når man til 

slutt når mållinjen vil deltakerne være ganske så fargerrike. 

Men ikke minst handler denne dagen om å møte andre, knytte nye bånd og ha 

det gøy. 

– Hvordan fikk dere idéen til denne festivalen og hvor lang tid har dere brukt 

på å realisere den? 

– Ideen lå litt i vinden idet vi startet med planleggingen. Vi ønsket å gjøre noe 

som kunne hjelpe med å knytte bånd mellom campusene og kommunene og ved 

januar i fjor begynte vi å jobbe med en Color Festival. Så fort fjorårets festival 

var over, begynte vi å se på tilbakemeldinger og forbedringer. Vi ønsker å skape 

noe som er gøy, positivt for de som er med, familievennlig og som fører med 

seg visjonen om å dra sammen Kristiansand og Grimstad litt mer, sier Fjetland. 

Konseptet skal bidra til å å knytte sammen universitetscampusene, like fullt som 

kommunene. Noe de også forsøkte i fjor. I underkant av 2.000 mennesker var 

med på dagen, og det håpes på samme folkemengde i år også. 

– Har dere lært noe fra i fjor som dere vil satse på å forbedre i år? 

– Vi har lært masse fra i fjor, for da var vi tross alt helt ferske i gamet. I år 

vil konserten som starter etter løpet være litt mer intim, og vi fokuserer mer 

på DJ i år. Vi har i år også redusert prisen på mat og drikke, slik at den blir 

litt mer tilpasset studenter. Det er også satt opp flere gratis drikkestasjoner og 

slikt, så det skal ikke være noe problem med å få i seg rikelig med vann og mat. 

Bussene går også hjem litt tidligere i år, etter ønsker i fjor. Vi har flyttet konsertlokasjonen 

til Torskeholmen, som er nær der den var i fjor men litt mer intim, 

samtidig som vi har den samme gode utsikten og gode scenen i samarbeid med 

gode, lokale aktører. Her vil festivalen fortsette etter løpet. 

Det er dessuten lett for folk å komme seg fra Kristiansand til festivalen. På 

nettsiden deres finner man i tillegg til billetter, en egen bussbillett som kan ta 

deg fra Kristiansand til festivalstarten i god tid til start og tilbake igjen rett etter 

konsertene. I tillegg er det mange andre busser som kjører på strekningen. 

Arrangørene anbefaler hvite klær til festivalen. Du vil bli gitt en T-skjorte rett før 

start om du ikke allerede har en, og fargene går lett av i vask i ettertid. Samtidig 

vil du også få med solbriller for øynene, og en fargepakke så du kan kaste farger 

på vennene dine! Ellers trenger du kun å tenke på å ta med deg godt humør. Alt 

annet du skulle trenge vil kunne fås gitt gratis eller kan kjøpes på festivalen. 


Unikum digger Sondre 

Tekst: Nora Nusle Torvanger | Foto: Matias Smørvik 

Noen musikkopplevelser huskes bedre andre. Og en sjelden 

gang faller vår kulturredaktør Nora pladask for en artist. I 

denne Unikum-utgaven anbefaler vi Norges nye kjæledegge og 

kvinnebedårer, Sondre Justad. 

Sondre Justad er en norsk popartist og låtskriver fra Henningsvær i Lofoten. 

Det unge talentet gav ut sin første singel i 2014, «Nu har du mæ», som høstet 

veldig god kritikk i norske medier. Låta ble også B-listet på NRK P3 og A-listet 

på NRK P1. Etter en uforglemmelig opptreden hos Christine i P3 der han covret 

Sam Smiths «Stay with me», ble han nedringt av beundrende fans, og det ble 

nok et oppsving i karrieren hans. Det siste året har Justad sluppet en rekke 

singler, blant annet «Tilbake» og «Det e over», før han i oktober gav han ut det 

kritikerroste albumet «Riv i hjertet», som ble hyllet av norske fans. Dagbladet 

har omtalt Justad som «popens nye wonderboy», og han ble nominert til årets 

popsolist, årets album og årets nykommer under Spellemannprisen 2015. 

– Gjennombruddet ble rett og slett en ny start, og det er ingen tvil om at mye har 

forandret seg etter det. Det er helt utrolig fascinerende hvor mye kraft en låt 

faktisk kan ha!» fortalte Sondre Justad da vi intervjuet han i november. 

Sceneshowet under konsertene til Justad kan minne om Håkan Hellstrøm 

sin energiske, sprudlende og fengende stil – det blir ikke kjedelig et sekund. 

Musikken hans blir beskrevet som sårbar, eksistensialistisk, melankolsk og 

medrivende, og tekstene hans sitter langt inne i hjerterota. Dessuten klarer 

Justad å lage noe helt særegent sammenlignet med andre norske artister, særlig 

ved å synge på nordnorsk dialekt. Han legger ikke skjul på at sangene hans 

består av mye romanse- og kjærlighetstematikk – og -problematikk. 

- For meg er personlighet i tekstene veldig viktig. Absolutt. Det hender ofte at 

jeg skriver tekster til sangene mine på iPhonen, fordi jeg brått kommer på en 

fin tekst. Budskapet er har mye å si. Det er det flere som har ringt meg og sagt 

at musikken min faktisk har hjulpet dem. Det er veldig fint at jeg kan formidle 

noe meningsfullt, og at jeg gjennom musikken kan gjøre noe godt for andre som 

kanskje har en vanskelig periode, fortalte Justad. 

Justad er for tiden på norgesturné, og han har besøkt et bredt spekter av plasser 

rundt omkring i det langstrakte land; alt fra den samiske Riddu Riđđu-festivalen 

i Nord-Troms, VG-lista Topp 20 i Oslo og Trondheim, og Skral i Grimstad. 

Den 15. august kommer Sondre Justad til studiestartfestivalen i Kristiansand, og 

dagen etter inntar han Bluebox i Grimstad. Vi gleder oss! 

Studiestart 

12 studiestart – artister 



16.00: City run i Grimstad 


10.00: Gratis inngang i Dyreparken og Badeland for alle studenter. Husk Studentbevis. 

17.00: Poker på Bluebox. 

18.00: Brettspill og Super Smash Bros. på Østsia. 

20.00: Plumbo spiller på Loftet. 


19.00: Pub til pub. Det skal sankes poeng med ulike aktiviteter hos de forskjellige 

utestedene i Kristiansand sentrum. 


21.00: Konsert med Marit Larsen på Østsia. 

20.00: Improforestilling med Bare Flax på Bluebox. 

20.00: Rainbowparty på skyline. 

21.00: Casual Friday på Bluebox med Beerpongturnering. 


14.00: Grimstad Color Festival 2016. Sørlandets mest fargerike folkefest starter i 

sentrum av Grimstad. 


14.00: Volleyballturnering på Groos. 


20.00: Stand-up på Østsia med Christian Mikkelsen og Olav Svarstad Haugland. 

Grimstad 

Kristiansand

Julie på topp 

– både i form og på hitlistene 

Tekst: Matias Smørvik | Foto: Johanna Siring/Warner Music 

Ingen norske artister kan i skrivende stund skryte på seg større suksess enn hva Julie Bergan 

for tiden opplever med sin monsterhit Arigato. 

Streaming-tallene taler for seg. I løpet av de fire ukene låten har vært ute, er den 

spilt 12 og en halv millioner ganger på Spotify. Hun har vikariert på toppen av 

VG-lista og tatt et spranghopp opp på P3s A-liste. Torsdag 18. august spiller hun 

for nye og erfarne studenter under Brisfestivalen på Tresse. 

Gikk lynkjapt 

Selv beskriver hovedpersonen den elleville responsen som sinnssykt gøy, men 

uforventet. 

– Det føles jo veldig bra. Det er noe jeg og folk rundt meg har jobbet lenge for å 

oppnå. Jeg skjønner det ikke helt, men det er utrolig stas å vite at låta er tatt så 

godt imot, sier hun til Unikum. 

Hverdagen har ikke forandret seg mye i takt med lyttertallene. Det er blitt litt 

mer å gjøre, men ellers går livet som normalt. 

– Jeg skrev låten litt tidligere i år, da jeg jobbet i Sverige. På den tiden hadde den 

en helt annen produksjon. Så sendte jeg den videre til produsenten min, Joakim 

Haukaas. Fra det tidspunktet gikk det slag i slag, og jeg fikk høre første utkastet 

i mai. 

Da hun litt senere kom hjem fra USA-tur, ønsket de å gi ut Arigato. 

– Alt gikk så veldig fort. Jeg tenkte «oi, skal vi gi den ut allerede». Jeg fikk ikke 

særlig med tid til å reflektere over låta, slik det har vært tidligere, forteller 

artisten. 

Ville rappe 

Skepsisen forsvant da stemmen hennes var å høre på nærmest samtlige norske 

radiostasjoner denne sommeren. Hun er derimot ikke enig i at alle likte Arigato 

momentant. 

– Nei, nå har jeg hørt litt forskjellig. Personlig syns jeg den er litt rar og 

uforutsigbar, den har en litt annerledes struktur enn hva jeg har gjort tidligere. 

Første gang folk hører den, er det litt sånn «hæ?». Og så hører de den igjen et par 

ganger, før det til slutt blir «wow, den er kjempekul!». 

Hiten kom ikke lang tid etter at hun medvirket på P3-remixen av Attitude-problem. 

Også den fikk solid respons og ble hyllet for sin feministiske fremtoning 

med seks beinharde damer som rapper i den mannsdominerte sjangeren. 

Da muligheten poppet opp var Bergan skråsikker på at dette ville hun gi seg ut 

på, til tross for at hun aldri har rappet på utgitt musikk før. 

– Plateselskapet var nok litt mer tvilende enn hva jeg var. Jeg hadde så lyst til å 

rappe, forteller hun entustiastisk. 

Hiphop-fantasten Bergan ser ikke bort fra at hun kommer til å rappe igjen, men 

at hun primært fokuserer på popsang. Teksten skrev hun sammen med Kaveh, 

og etter noen runder i studio fikk hun akkurat den «attituden» låtsamarbeidet 

trengte. 

Ut av komfortsonen 

Bergan satser nå alt på musikken. 

– Det er alltid pros og cons, men for min del uansett hva man gjør i livet. Det jeg 

driver med nå, er det jeg aller helst vil gjøre. Jeg ikke at jeg har satt noe på vent. 

Studene vil alltid være der, om det en dag skulle gå skikkelig dårlig innimellom. 

– Om du skulle studert, hva ville det vært? 

– Om jeg ikke kunne valgt musikk, eller dans, så hadde jeg drevet på med 

journalistikk, tror jeg. Eventuelt noe rettet mot management. 

På forspørsel har hun delt noen tips til dem som i disse dager tar fatt på et nytt 

liv som student i Kristiansand: 

– Jeg har stor tro på at man skal teste ut nye ting. Ta sjanser og vær uredd. Forstå 

at du ikke alltid trenger å være i komfortsonen, for det er ikke der du bestandig 

vokser. Og for å bli skikkelig god på en ting, så er det kun hard jobbing som 

teller. Selv om man alltid skal sette pris på de sosiale tingene også, råder hun. 


Endelig er vi tilbake igjen! 

Tekst: Kai Steffen Østensen (STA-leder) 

Sommerøla er parkert i kjøleskapet. Den nye skjorta er kjøpt inn til 

studiestarten. Partybrillene til fadderuka er klare. Lånekassen sender i disse 

tider ut storstipendet. Alt er som det skal. Vi er endelig i gang! 

Jeg burde kanskje ønske deg som er ny spesielt velkommen nå. Og det skal jeg. 

Men først vil jeg takke for at du som har valgt å bo på UiA over flere år igjen 

stiller opp med UiA-koppen i den ene hånden og iPhonen i den andre – det kan 

tross alt hende at vi har fått pokémoner i Vrimlehallen i løpet av sommeren. 

Det er godt å se menneskene tar sin vanlige plass i gangene på universitetet 

vårt. Det er godt å se at du er klar for å starte innkjøringen mot en hektisk 

eksamensperiode som hvert semester bare plutselig er der. Og kanskje best 

er det å se iveren etter å ville bli noe. For noen handler det om å fullføre, 

komme seg ut i jobb og bli ferdig. For andre handler det om å dypdykke så 

lenge man kan før arbeidslivet røsker deg ut fra biblioteket og inn på den 

nye kontorplassen din. Mitt aller beste tips til deg som har vært her før og 

som kommer tilbake – år etter år: nyt tiden du har. Plutselig er den over, og 

voksenlivet har for alvor startet. 

Han nye 

Som student for første gang eller som ny student ved UiA, skal du aldri være 

redd for at du ikke passer inn. Vi er like mangfoldige som vi har bredde i 

fagene vi tilbyr. Vi utdanner sykehusklovner, engelsklærere og biologer. Ja, vi 

har alle regnbuens åtte farger spradende rundt i campusgata i Grimstad. 

Du skal være stolt av å studere ved Sørlandets universitet. For det er det vi 

er. Den store kunnskapsbastionen på Sørlandet som gir regionen viktig 

kompetanse, som tiltrekker folk Kristiansand og Grimstad aldri ville hatt 

ellers – og kanskje viktigst: meg og deg. Regionen får unge livsnytere ute etter 

selvrealisering og personlig utvikling. Og de som kun vil drikke øl, da. 

Du nye er hjertelig velkommen til oss. Og du skal føle at dette blir ditt hjem 

for et eller fem år. Du skal føle at middagen i kantina blir som mammas 

hjemmelagde. Og du skal føle at Andreas Aases historieforelesninger kl. 08.00 

mandag morgen alltid vil være de mest spennende. Selv på en blåmandag. 

Bruk tiden godt 

Som studentleder skal jeg også komme med et ønske til deg. Et ønske om at 

du engasjerer deg. Min forgjenger Silje W. Hammerstad gjorde det samme. 

Engasjementet var dessverre ikke til å juble over. Derfor prøver jeg igjen i år. 

Vær med på å påvirke din utdanning. Meld deg inn som tillitsvalgt. Engasjer 

deg i de mange studentforeningene vi har. Bruk aktivitetene på campus til å 

få nye venner og å komme inn i miljøer du ikke visste fantes. Et av dem er 

hos Croquet-gutta. De hvite blazerne i seg selv er nytt, men vennskapet de har 

seg imellom gjør universitetstida bedre. Og det er slike folk vi vil ha – de som 

engasjerer seg og gjør UiA til et levende universitet. Jeg kunne nevnt mange. 

Pangea, Rethorica, Unikum (som du leser nå), Motor UiA, ja og den nye (ikkeetablerte) 

muslimske studentforeningen Tanwir har jobbet med det siste året. 

Bruk tiden på UiA godt – den varer ikke evig og du vil trolig ikke få den igjen. 

Velkommen skal du være til å bidra i fellesskapet. I studentbevegelsen. Og 

velkommen som medlem (det ble du da du betalte semesteravgiften og takket 

ja til studieplassen din) hos oss i Studentorganisasjonen i Agder. Det kan jo 

være lurt å nevne at vi er her for deg. 

Jeg gleder meg til å se deg bruke campusområdene, byen og folket. Jeg gleder 

meg til å bli kjent med deg! 

14 Velkommen fra Sta

Annosnse 


I emning: Kjetil Nordhus (til venstre) er ansatt med mandat til å gjøre gamle Agder Teater (midten) til et studentog litteraturhus. Leder Jon Henrik Thovildsen og 

utfordret til å illustrere et nytt potensiellt studenthus, hvor de tok utgangspunkt i teaterbygget. 

Nedslitt teater skal bli 

Tekst og foto: Matias Smørvik | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen 

Nedstøvet og lite brukt er kjenningsmelodien som gjerne brukes om gamle Agder Teater de siste årene. Nå svis det 

av med både menneskelig og økonomisk kapital for at bygget igjen skal skinne for Kristiansands innbyggere. 

At bygget bærer på mye historie eksisterer det liten tvil om når vi vandrer 

fra den ene scenen til den andre. Setene er gjennomslitt, lyset nekter å skru 

seg på og gulvet er nær å falle fra hverandre. Men, det er ikke det nyansatt 

daglig leder Kjetil Nordhus påpeker når vi vandrer rundt i det store lokalet 

i starten av sommerens fellesferie. 

Solgt som studenthus 

Med store armer og bærende stemme roper han nærmest ut om 

improteater, studentrevy, debatter og musikkfestivaler. For å nevne noe. 

Ambisjonene er ikke mindre enn at han på maskinen hjemme har et ark 

med drøyt hundre ideer han vil sette til livs. Så gjenstår det å finne ut hva 

som er mulig og hva folk vil ha. 

Det gamle bygget rett overfor kinoen har stått forholdsvis tomt siden 2011. 

Da flyttet teateret sin base til moderne Kilden på Odderøya. Siden har 

huset vært en verkebylle for Kristiansands politikere. Kun sporadisk har 

det blitt brukt som øvingsområde og andre prosjekter som for det meste 

har flydd under radaren. Riving ble diskutert, men ideen ble skrotet da den 

utvendige fassaden ble gjort verneverdig. Universitetet takket i fjor nei til å 

kjøp, da drift- og renoveringskostnadene ville bli for høye, men i mars kom 

Kristiansands Næringsselskap på banen. Teaterbygget og eiendommene 

rundt ble solgt for 21,5 millioner kroner, mot at det bygges om til et studentog 

litteraturhus. Siden har også nabo og Caledonien-eier Endre Glastad 

kjøpt seg inn på eiersiden, i håp om å skape et levende kvartal. 

At byens studenter skulle få et tilbud i sentrum var en av grunnene til 

at byens folkevalgte sa ja til salg. Fra før av har studentene Østsia ved 

universitetet. Denne studenpuben har derimot ikke samme potensial til å 

huse like store arrangementer og artister med en kapasitet til rundt 350 

gjester. Dessuten ligger den en god busstur unna sentrum og appelerer lite 

til studentene ved de utdanningsinstitusjonene som ikke er UiA. 

Samlingspunkt 

Før fellesferien ble nevnte Nordhus engasjert og startet i august offisielt 

sitt virke som eneste ansatt i gamle Agder Teater. Den tidligere Sørf- og 

Sørveiv-lederen erkjenner at det er en enorm oppussingsjobb som må til 

før bygget når sitt potensial. Samtidig varsler han streng prioritering av det 

som er «viktig». Terskelen for å skape noe på huset skal være lavest mulig, 

da må også prisene være lave, mener Nordhus. 

– Dette skal ikke bli en kopi av Kilden, slår han bestemt fast. 

Samtidig svarer han at han tar mandatet om å gjøre bygget til et studenthus 

på dypeste alvor. 

– Jeg kan ikke tvinge studenter til å ta huset i bruk, men vi kan involvere 

studenter, og legge forholdene til rette for for at huset besøkes. Dette kan 

delvis gjøres med å ha en appelerende prispolitikk, med billigere billetter, 

mat og drikke for studenter. Men jeg tror ikke det er nok. Og der er min 

filosofi at “to for én” er vel og bra det, men det skal ikke være vår salgsplakat 

16 Studenthus i teaterbygg

nestleder i studentforeningen Studenthus til sentrum ønsker at huset skal drives frivillig av studenter, øverst til høyre en tegning fra da fem aktive studenter ble 

et studentmekka 

inn mot studentmassen. Vi vil skape et samlingspunkt hvor studenter kan 

komme sammen. Unge mennesker som vil være med å skape noe, med 

ulike ambisjoner bør finne en møteplass her inne. 

Frivilligdebatten 

I bygget råder han nå over en hovedscene, hvor salen per nå er fylt med 

seter og takhøyden er majestetisk. Dessuten er det to mindre scener, som 

kan brukes til klubb, bar, konserter, debatter, teater og andre påfunn. 

Mellom scenene går ganger med flere tilhørende rom, backstageområder, 

sminkerom, lager og lignende som kan tas i bruk på ulikt hvis. 

Ved inngangen, bedre kjent som fojaeen er det ønske om bar/kafé og 

matservering. Her er det også ambisjoner om ulike avlukkede områder 

hvor studenter og andre kan ha midlertidige arbeidsstasjoner. Målsettingen 

er at bygget skal holde åpent til 02.00 syv dager i uken. Potensielt kan gamle 

Agder Teater huse godt over tusen mennesker. Dessuten fulgte nærliggende 

eiendom med på kjøpet. Nordhus håper at flere studentaktiviteter med tid 

vil ha fast tilholdsted i bygget. 

Et diskusjonstema han trolig ikke kommer unna, og som en allerede har 

sett konturen av, er om studenter skal involveres i driften. I mai gikk en 

gruppe studenter sammen og dannet studentforeningen Studenthus til 

Kristiansand. Styret består i stor grad av studenter med tilhold i Stiften, 

og vil jobbe politisk mot å få et studentdrevet hus i sentrum på linje med 

andre studentbyer. Leder Jon Henrik Thorvildsen er kategorisk på at de 

ønsker et frivillig drevet hus, hvor studenter sitter i ledelsen. 

For stort for bare studenter 

– Slik det er nå, har ikke studenter et fast tilholdssted i sentrum og det er i 

sentrum studenter drar når de er ute. Vi mener at hvis vi skal ha økonomi til 

å ha studentvennlige priser og gode bookinger så må det være et hus tuftet 

på frivillighet. Hvor studenter jobber uten lønn, men har andre fordeler 

som sosial tilhørlighet og medbestemmelse. Det er den beste måten å få 

studenter til å føle tilknytting til et hus. Men om vi skal ha en frivillighetsmodell, 

så må studentene få bestemme selv, mener Thorvildsen. 

Han ser for seg en modell, hvor et styre bestående av et flertall av 

studenter sitter som øverste organ. Fra der kan huset ha mennesker som er 

administrativt ansatt, selv om driften i størst mulig grad vil være frivillig. 

Huset skal være åpent for alle innbyggere, og også kunne ha arrangementer 

rettet mot andre deler av befolkningen. Studentaktivitet skal uansett alltid 

ha førsteprioritet. 

– Mer enn 8.000 studenter vil ha tilhold i Kristiansand i studieåret som 

kommer. Jeg tror det er fullt mulig å rekruttere nok studenter til å drifte 

huset, sier han. 

Daglig leder Kjetil Nordhus hadde tidlig i sommer et møte med studentene. 

Til Unikum er han klar på at den modellen som er foreslått, ikke er aktuell. 

– Jeg har tenkt mye på hva et studenthus er og hva et litteraturhus er. Om 

jeg skal være ærlig så tror jeg dette huset er for stort til at det bare kan 

være studenter her. Jeg har ingen planer om å være avvisende overfor et 

spennende initiativ, for de sitter på gode tanker. Det jeg tror er at det finnes 

ulike måter å gjøre dette på, men at vi ikke er helt «der ennå. Vi må snu 

dette til en utfordring, hvor vi sammen kan finne en løsning som er ideell 

for alle parter, sier han. 

Han trekker frem at ulike studentgrupper kan ha driftansvar for deler 

av huset, eller prosjekter, som eksempel på hvordan man potensielt kan 

involvere studenter. Utover det vil huset ha betalte ansatte, men han 

utelukker ikke at det også vil være noe frivillig engasjementer etter en 

stund. 

– Vi vil ha profesjonelle betalte ansatte i huset, fra bartendere til teknikkere. 

Mange av disse skal være studenter, påpeker han. 


Fersk STA-leder vil 

Én av Kai Steffen Østensens største ambisjon som nyvalgt STA-leder er å få studentene 

engasjert i sin egen hverdag. Løsningen er å gjøre studentpolitikk mindre skummelt. Vi tok 

en prat med mannen som skal representere oss det neste studieåret. 

STA er studentenes interesseorganisasjon og skal jobbe for blant annet faglig 

kvalitet og velferden til studentene, men kanskje aller viktigst er vi den instansen 

på Sørlandet som jobber for at studenter blir hørt. Jeg håper vi klarer å være den 

synlige organisasjonen vi bør være. STA har nok slitt i mange perioder med å 

ikke være synlige nok for de 12.000 studentene vi representerer. Vi må finne 

de mekanismene som gjør at vi åpner oss opp og gjør oss gjennomsiktige, slik 

at studentene kan se hva vi faktisk gjør, samtidig som vi blir mer synlige utad. 

Har du en strategi klar for å gjøre STA mer synlig? 

Ja, vi har lagd en strategi gjennom studentparlamentet i forhold til hvilke politiske 

og organisatoriske prioriteringer vi ønsker, men personlig tenker jeg det handler 

om å gjøre politikk ufarlig. Mange ser på politikk som litt farlig og noe som andre 

tar seg av. Politikk er i prinsippet noe enhver student skal engasjere seg i. Det å få 

politikken ned på studentnivået, altså det som skjer i Vrimlehallen eller på gata i 

Grimstad, der folk er, det tror jeg er viktig. Det er liksom mitt lille mål. 

Ryktene sier at du er en ganske aktiv kar. Hvor mange verv har du per dags 

dato? 

Hei, og gratulerer som ny leder av STA. Har du noen mening om hvorfor 

du ble valgt til dette vervet? 

Vi hadde en god valgkamp alle vi tre som stilte til dette vervet, men jeg tror nok 

kanskje min politiske tyngde var avgjørende for at jeg fikk ledervervet. Hadde 

det vært mer organisatorisk rettet og at studentparlamentet ikke hadde bestemt 

at vervet skulle være mer politisk, så hadde jeg nok ikke stilt like sterkt. 

Først kan du kanskje fortelle nye studenter hva STA er og hva din rolle er 

som leder for STA? 

Det er litt vanskelig å si. Det er litt ad-hoc-verv også, noen som kommer og noen 

som går, men av faste verv er det tretten som jeg har møteplikt til – det er nok opp 

mot tjue når jeg plusser på de andre. Jeg er medlem av fylkestinget, hovedutvalget 

for kultur- og utdanning, fagskolestyret, rådet for Agder folkehøyskole og landbruksutvalget 

i Farsund kommune; i tillegg er jeg kommunestyrerepresentant i 

Farsund kommune, leder for studentorganisasjonen i Agder (STA), rådsmedlem 

i Agder og Telemark bispedømme, medlem av kirkemøtet, vara til kirkerådet, 

styremedlem i Landsstyret for Ung kirkesang og varamedlem i landsrådet for 

Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). 

Får du tid til studier midt oppi alt dette? 

Nå har jeg vært så heldig at studentdemokratiet har frikjøpt to studenter 100% – 

meg og nestleder (Helene Vedal, red. anm.). Det neste året skal jeg derfor egentlig 

ikke drive med studier, men på grunn av lånekassen må jeg ta 10 studiepoeng til 

Navn: Irene Bredal 

Stilling: Organisasjonssekretær 

Alder: 38 

Studium: Studerer ikke, er ansatt 

i en 100 prosent stilling 

Hva gjør jeg i STA: Jeg er 

kontinuiteten i STA, ordner alt det 

praktiske, er referent på møter, 

har ansvar for STA-resepsjonen, 

HMS-ansvarlig, økonomiansvar, 

rådgiver, hjelper, fikser, bestiller 

og plastrer. 

Hva brenner du for: Jeg brenner 

for at alle studenter skal få en 

best mulig faglig og relevant 

utdanning, og at livet utenfor 

studiene skal være så bra at man 

ikke behøver å bekymre seg for 

penger, bolig og venner. 

Navn: Clare Hildebrandt 

Stilling: Tillitsvalgtansvarlig 

Alder: 34 

Studium: Master i innovasjon og 

kunnskapsutvikling 

Hva gjør jeg i STA: Min rolle er 

å være til støtte for tillitsvalgte 

og holder dialogen i gang mellom 

studentene, studieavdelingen og 

fakultetsledere. 

Hva brenner jeg for: Jeg har en 

sterk tro på at vi som studenter 

kan bidra til en positiv utvikling 

av vårt universitet om vi er 

flinke til å engasjere oss og bruke 

kvalitetssystemet som er på plass 

til å fremme konstruktivt kritikk 

og forslag til endring på en saklig 

måte. 

18 Ny STA-LeDER

ufarliggjøre politikken 

Tekst: bjørnar dahl | Foto: bjørnar dahl, sta-arkivet 

våren. Utover det er målet mitt å fokusere mest mulig på studentene. 

Hvor lang progresjon har du hatt i studiet så langt? 

Jeg er vel en av de som koster mest i dette samfunnet, siden jeg er deltidsstudent. 

Jeg er nå på mitt tredje år på bachelor og blir nok ikke ferdig før om to år til. 

Formelt sett skal jeg starte på andre semester på andre året, så jeg henger litt 

etter. 

Hvorfor er det viktig for studenter å engasjere seg? 

Det handler enkelt og greit om at hvis studenter ønsker å ha en stemme, må de 

velge å engasjere seg. Det er ingen som snakker for dem, men STA skal være 

en organisasjon som skal legge til rette for at de kan bruke stemmen sin. Vi 

kommer ikke til å snakke for dem hvis de ikke selv sier hva de mener. Hvis 

man ikke engasjerer seg, vil man ikke få gjennomslag for det man vil. Vil man 

for eksempel ha andre vurderingsformer enn bare en skriftlig eksamen, eller 

ønsker man å ha faglige mentorer sånn at man i større grad kan få oppfølging i 

undervisningen, da må man si det. Ønsker man et studentombud som kan hjelpe 

til med problemer som for eksempel å klage på karakteren, da må man si det. 

Det har jo studentene gjort, derfor har vi fått det inn i politiske måldokument, 

og målet er å få gjennomslag for disse tingene det neste året. Det betyr at vi 

trenger ny politikk og nye tanker for året som kommer – og det studentene må 

komme med. 

Å engasjere seg er kanskje det aller viktigste man kan gjøre i studietiden, det er 

nå man har muligheten til det. I denne perioden av livet er man ikke forpliktet 

til å jobbe, men kun til å lese og studere; å engasjere seg i tillegg til dette vil nok 

styrke mer enn det vil redusere den faglige forståelsen. 

Hva er ditt beste råd til nye studenter (bortsett fra å engasjere seg 

selvfølgelig)? Er det noe du gjerne skulle visst selv som fersk student? 

Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre som student, er å bruke de 

mulighetene man har som student og friheten man har til å kunne utforske 

mest mulig. Det handler om å engasjere seg, men også om det sosiale livet; 

det handler om det å delta i studentaktiviteter som er gøye og som er mer enn 

bare det å dra på fest. Jeg vil oppfordre studentene på Universitetet i Agder til å 

kanskje bytte ut ølen en gang i måneden med en aktivitet, fordi jeg tror det også 

vil skape et mye større samhold på universitetet enn vi har i dag. Vi er 12 000 

studenter. Det kan være vanskelig å skape et samhold mellom de 12 000, men 

at vi ikke har en skikkelig studentbevegelse i Agder, det er det nok ikke noe tvil 

om. Jeg skulle ønske vi hadde en mye tydeligere studentbevegelse som var mye 

mer tydelig på hvilke krav de hadde, også når det gjelder politiske saker ute i 

samfunnet som integrering, bygging av veier og miljø. Jeg savner studenter som 

står på barrikadene for slike ting, og jeg skulle ønske man turte å si mer ifra. 

Synes du dagens studenter er for passive i forhold til slike ting? 

Jeg vil ikke bruke ordet passiv, men ordet slapp. Ikke slapp i form av at de ikke 

leser – for det gjør de. Men de er så pliktoppfyllende at de ikke tør å være litt 

rebelske. Jeg skulle ønske vi hadde en studentgenerasjon som i 1968, da det 

var store studentdemonstrasjoner som bidro til å heve studiestøtten slik at 

studentene kunne leve av den. Men i dag godtar de fleste studenter at man må 

jobbe ved siden av studiene istedenfor å gjøre noe med den lave studiestøtten. 

Det er dessverre bare et mindretall som gjør noe med det, og det er de man 

finner i råd, i styrer, i utvalg, i studentparlamentet og i STA-styret. Jeg skulle 

ønske vi hadde en sterkere studentstemme på Agder. 

Jeg tror nok likevel vi representerer mange i det at mange kjenner seg igjen 

i utfordringene når vi først adresser dem, men jeg skulle ønske at det var 

studentene selv som adresserte utfordringene før enkeltpersoner i STA-styret 

eller i studentparlamentet gjorde det. At det ofte er de samme personene som 

sirkulerer mellom vervene på Agder, er noe som kan diskuteres om er positivt 

eller negativt. Jeg tror ikke det er ensidig negativt, men det vil jo til syvende og 

sist skape litt utfordringer når det gjelder rolleforståelse og hvilke hatter man 

har på seg. Får man flere inn, vil det skape et bedre og bredere idégrunnlag, og 

man får flere engasjerte studenter, og det trenger vi. Vi trenger flere engasjerte 

studenter som kan snakke om studentenes rettigheter. 

Takk for praten, så får jeg ønske deg en videre fin sommer! 

Navn: 

Kristian Bjelbøle Bakken 

Stilling: Fagpolitisk ansvarlig 

Alder: 23 

Studium: Master i 

Statsvitenskap og ledelsesfag 

Hva gjør jeg i STA: Jobber med 

STAs fag- og forskningspolitikk 

Hva brenner jeg for: Jeg vil at 

studenter skal få en best mulig 

studiehverdag, både når det 

gjelder det faglige, men også det 

sosiale. 

Navn: Sunniva Flak Fekjær 

Stilling: Velferdpolitisk ansvarlig 

i STA 

Alder: 21 – snart 22 

Studium: Statsvitenskap 

Hva gjør jeg i STA: Jobber for 

studenters velferd og prøver å 

gjøre hverdagen til studentene ved 

UiA så enkel og grei som mulig. 

Hva brenner jeg for: Hvis jeg 

skulle valgt en ting, vil jeg si 

studenters psykiske helse. I tillegg 

til dette er jeg opptatt av at alle 

studenter på UIA skal føle seg 

inkludert og hørt. 

Navn: Helene Vedal 

Stilling: Nestleder 

Alder: 25 

Studium: Ikke student. Arbeider 

100 prosent, frikjøpt i STA 

Hva gjør jeg i STA: Som nestleder 

har jeg blant annet ansvar for STA 

sin internasjonale politikk. Jeg 

er også en ressursperson for de 

andre i styret og bistår der det er 

nødvendig. 

Hva brenner jeg for: Jeg brenner 

for kvalitet i utdanningen, og 

gleder meg til kvalitetsmeldingen 

for høyere utdanning som 

kommer i 2017. 

August 2016 unikum nr 6 19

deg til et verdig medlem av norsk intelligentsia. Du skal bli en kritisk, 

litterær snobb og en intellektuell outsider. Men det tar tid. Og det 

hele starter med kaffen. «Kaffe var en drøm for Isak, et eventyr og en 

regnbue.» Det gjelder også for en velfungerende student. Du vil møte på 

universitetet 42 sekunder før forelesning, slik at du får anskaffet deg en 

kopp kaffe i god tid. Du vil pines i de syv minuttene kaffen ennå er for 

varm for konsumering. Men så er du i gang. Så studerer du. 

Under forelesning vil du fra begynnelsen av være respektabelt utstyrt 

med laptop, men den ufullførte digitaliseringen av akademia, kombinert 

med sjarmen ved penn og notatbok vil omsider få deg over på riktig side. 

En ekte student har ikke notatene sine lagret i elektroniske dokumenter 

‒ det er for risikabelt og dessuten altfor ryddig. System og orden må 

naturligvis etterlates i tidligere liv. I livet forut for studentlivet. 

I en studentbolig finnes det ikke rom for orden. Det finnes ikke rom for 

stillhet. Og det finnes ikke rom for tørkestativ. Men skittentøy er det 

plass til. Og oppvask, store hauger med oppvask som venter tålmodig 

på menneskelig kontakt. I en ellers stinn brakke er kjøleskapet det 

eneste som aldri fyller seg opp. Havregryn. Tunfisk i vann. 5 kilo ris 

fra asiabutikk. Studenttilværelsen skal forme deg til et økonomisk geni. 

Tekst: Franz Rose 

Et varsku til de nye studenter 

Er du en av dem som lot seg lokke av studentlivets søte duft? Studentlivet. 

Livet som student. Et liv hvor hver dag er et sosialt fyrverkeri, og 

hver kveld fremkaller smilende medstudenter og alkoholenheter i 

ubegrensede mengder. Et liv lokalisert ved den marginale skillelinjen 

mellom det ansvarsløse ungdomslivet og det sørgmodige livet som 

voksen og etablert. Er du førsteårsstudent, akademisk rekrutt? Er du 

debutant i dette universitetslivet? Da anbefaler jeg at du spisser ører og 

absorberer mitt varsku. 

Du har kanskje allerede fått smaken av studentlivet. Kanskje befinner 

du deg midt inne i denne kaotiske og inntrykksfulle uken som er 

begynnelsen. Forspillet. Prologen på ditt nye liv. Studiestartuken. Som 

imidlertid representerer alt annet enn studiestart. Hvis fadderuken har 

gitt deg livsgnist og fremtidsoptimisme, så har den tjent sitt formål. Hvis 

fadderuken mot formodning ikke har innfridd til dine forventninger, så 

kan du slappe helt av. Den tar slutt. Og den viser seg ikke igjen. På en 

stund. 

Studiestartuken er nemlig lureri. Bedrageri av den utspekulerte typen. 

Studiestartuken er lokkemat, et digert kommersielt agn. Konserter, øl 

i plastglass, rebusløp, og attraktive faddere. Triks som skal hjelpe naiv 

ungdom med å erkjenne at de har valgt riktig vei i livet. Men disse 

tingene, plastkoppene, øl-stafettene, de attraktive fadderne ‒ de er 

bare temporære. Midlertidige. Kortvarige. Bak fasaden lurer det reelle 

studielivet. Det egentlige livet som student. 

Det virkelige studentlivet. Din nye hverdag. Din nye tilværelse, vil 

komme sigende. Sakte men ustanselig vil studentlivet transformere 

Men det er ikke hverdagen, de dagligdagse gjøremålene, omgivelsene 

eller maten en spiser som utgjør den store forskjellen mellom studenter 

og vanlige mennesker. Alt dette er med i pakken. Studentliv, ja. Men 

hva som viktigere er; studentmentaliteten. Du skal lære å sette pris 

på bokstaver. Bokstaver satt i system, så de gir mening. De skal leses 

hardt og lenge. Tunge bøker. Tykke bøker. Andres observasjoner, 

tanker og konklusjoner. Varsku! Du skal ikke pugge. Aldri pugge. Du 

skal lese, forske og forstå. Og en gang i halvåret skal du få dine egne 

bokstaver. Noen stikker deg i hjertet, noen konstaterer hvem du er. At 

du er intellektuell, at du med selvstendighet og presisjon er i stand til 

å gjenfortelle og drøfte hva andre mennesker før deg har hatt i sinnet. 

Dette arbeidet, lesingen, skrivingen, din nye livstil. Det danner 

grunnlaget for en omveltning av din personlighet og karakter. En 

karismatisk revolusjon. På kort tid vil du bli det som vanlige mennesker 

(som resultat av snevert vokabular) kaller for «nerd». Men med hodet 

hevet høyt soler du deg i andres beundring. Det er med den klareste 

bevissthet at en ekte student egner all sin tid til tanker og analyser. En 

student forholder seg rasjonelt, objektivt reflekterende, men likevel 

abstrakt til sin omverden. 

Kløfta mellom deg og normale mennesker vil stadig ekspandere. Varsku! 

Du vil ikke være en enhet i den den store blåøyde massen. Det vil vokse 

frem en skepsis fra ditt indre. Du vil se mistroisk på massemedia. Du 

vil ha evig mistillit til politikk. Du vil helst pumpe ut samfunnskritikk 

i alle retninger hver eneste dag. Men du vil også beherske deg. For du 

gjennomskuer konspirasjoner. Du kjenner lusene på gangen. Du tar 

rivaliserende part i enhver diskusjon, ikke for å ydmyke, men fordi du 

er opplært til å drøfte. Du vil kunne overbevise fanatiske ateister om at 

Richard Dawkins skriver barnebøker. Du spør gjerne en kapitalist om 

det ikke er moralsk suspekt å dyrke profitt. Du er ikke mer intelligent, 

du bare anvender intelligensen din på en hensiktsmessig måte i møte 

med omverden. Du er reflekterende, drøftende og ambivalent. Du er 

student. 

Dette høres kanskje blærete ut. Alle studenter er da ikke så selvgode 

og innbilske? Kanskje ikke. Men når dine venner fra ungdomstiden 

fortsatt heroiserer skuespillere, popartister eller fotballspillere for sine 

overmenneskelige evner. Og du har møtt din livsledsager i en avdød 

intellektuell. Om det så blir Nietzsche, Kant eller gamle Sokrates som 

sprenger dine filosofiske begrensninger. Eller om du ender opp med 

å hylle Adam Smith, Marx eller Knut Hamsun. Jo dypere du graver i 

litteraturen, jo vanskeligere vil det bli å få hodet over vannet igjen. Når 

mennesker rundt deg panegyrisk hører på house-musikk, og du allerede 

har blitt en trofast P2-lytter. Når idolet ditt ikke er Dan Blizerian, men 

en 52 år gammel foreleser med brun blazer av cord-fløyel. Blir det da 

lett å møte mennesker med felles interesser? 

Hva skal du så gjøre? Kommer du til å slite deg ut? Vel, jeg tror ikke 

det. Studentlivet kan faktisk være ganske bekymringsløst og fritt. Det er 

bevist gjentatte ganger at studenter jobber turnus. Fire måneder av, og 

to uker på. To intense uker med blodslit og tårer rett før eksamen. Det 

er denne velsignede balansen som gjør studenter til studenter. 

Kommer du til å bli en outsider? Nei. For du studerer på universitetet. 

Her er det tusenvis som deg. I nøyaktig samme situasjon. De har gått 

i samme felle. Og de er alltid beredt. Klare for å ta en kaffe med deg. 

Klare for dype diskusjoner om litteratur, musikk, økonomi, religion, 

samfunnet eller om livet selv, studentlivet. De er klare for å ta en øl 

med deg. På Østsia, i ekte ølglass. Det blir vakkert. 

Vel bekomme, Student. 

20 Ihjjgjgh


Slik ble studentmidlene fordelt 

Flere studentaktiviteter må skuffet se at de denne høsten ikke får pengene de har bedt om. 

Tekst: Matias Smørvik 

Foran hvert semester står studentforeninger og andre studentaktiviteter 

i Agder fritt til å søke Velferdstinget om støtte til sine 

studenttilbud. I løpet av et kalenderår, altså to semester, kan 

det deles ut opp til 1,75 millioner kroner, i tillegg til eventuelle 

resterende midler fra tidligere år, som ikke er oppbrukt. Det 

store beløpet finansieres i stor grad gjennom studieavgiften, 

som studentene selv betaler ved semesterstart. 

I sommer ble søknadene til driftsmidler behandlet, hvor det ble 

søkt om i overkant av én million kroner. Da kun 680.654 av disse 

kronene er innvilget, vil det også si at noen studentaktiviteter 

skuffet må se at de ikke får de midlene som de hadde sett for 

seg. 

Verdt å merke seg er at flere studentaktiviteter ikke får støtte på 

grunn av manglende dokumentasjon i sine søknader. Det stilles 

strenge krav til regnskap, budsjett og at det tydelig spesifiseres 

hva pengene går til. Argumentasjonen bør helst også være 

i orden. Blant dem som har fått null kroner i støtte finner vi 

GSI Sykling, linjeforeningen Curatos og Studentradioen i 

Kristiansand. Etter hva Unikum får opplyst, så finnes det likevel 

midler i studentradioen til å drive podcast- og webradio-virksomhet. 

De er likevel i skrivende stund uten aktivitetsleder. 

Utover dette får KSI 70.000 kroner mindre enn de har bedt om, 

og Unikum, som du nå leser, kuttes 26.000 kroner i trykkemidler. 

Noe som kan bety både færre utgaver, og færre sider dette 

studieåret. Det ferske tidskriftet Prosperitas-magasinet blir 

ikke annerkjent som å være en studentavis, og får ikke støtte 

til trykking. KRIK og UiA Lacrosse er blant idrettene som får 

betydelig mindre enn hva de har bedt om. 

Man kan også lese ut fra tildelingene at studentidretten står 

sterkt i Kristiansand og Grimstad. KSI er tildelt over 211.000 

kroner, GSI 119.000 kroner. Samtidig får Studentorganisasjonen 

i Agder 108.480 kroner til disposisjon det kommende 

semesteret. 

Driftsmidler, som er omtalt i denne saken, er en av to poster 

hvor aktivitetene kan søke finansiering. Det er også søkt om 

investeringsmidler for i underkant av 560.000 kroner. Dette 

gjelder utstyr og andre engangsinvesteringer som holder i flere 

år. Disse søknadene blir trolig ikke behandlet før i begynnelsen 

av høstsemesteret. 

Høstens tildeling ser ut til å ha gått relativt smertefritt for seg, 

sammenlignet med høsten 2015. Da ble det delt ut et rekordlavt 

beløp, og flere aktiviteter sto i fare for å legge ned. Grunnen 

for skivebommen var at det tidligere på året var delt ut altfor 

mye midler, og dermed var bankkontoen skrapt. Velferdstinget 

ble i etterkant oppløst etter initativ fra de mindre utdanningsinstitusjonene 

sine tillitsvalgte. På sommeren tok STA på seg 

ansvar for å dele ut midler, og oppdaget at det likevel fantes 

tilgjengelige midler. Høsten 2015 ble et nytt Velferdsting dannet. 

22 Studentsosiale midler

Aktivitet Søkt om Fikk Forklaring 

Alibiet 2300 2300 Alt ok. 

Amnestystudentene 1700 700 Dekker ikke persontransport. 

Bjelken 34.500 1.500 Støtter ikke sosiale eller faglige arrangementer. 

Bondebrølet 10.000 10.000 Alt ok. 

Canonicus 7.400 7.400 Alt ok. 

Copia 400 350 Reelt søknadsbeløp. 

Curatos 500 0 Brukt gammel søknad. 

Emporium 525 525 Alt ok. 

Flying UiA 2.858 1.858 Dekker ikke sosiale arrangementer. 

Fjell og fjære 9.620 8.900 Dekker ikke ved. 

GSI 118.940 115.940 Dekker ikke gensere i driftssøknad. 

GSI Fotball 30.850 4.000 Dekker ikke transport. 

GSI Håndball 2250 2250 Alt ok. 

GSI Lacrosse 38.319 7.319 Dekker kun 2.000 til turnering. Stryker baller på 

grunn av tidligere tildelinger. 

GSI Sykling 6960 0 Manglende dokumentasjon. 

Justitus 3235 1735 Kutter klistemerker grunnet manglende 

dokumentasjon. 

Kristiansand Kristelige 

3.500 900 Viser til regelverk. 

studentlag 

Lady Klukk 17.400 13.200 Kutter kontorrekvisitter og hyttetur. 

Mekanikum 1.090 10.90 Alt ok. 

Motor UiA 47.200 2.200 Verkstedleie dekkes av SiA. 

Open source UiA 1.500 1.200 Dekker ikke arrangement, maks 500 i kopi/print. 

Politicus Master 900 900 Alt ok. 

Prosperitas 3.000 900 Anser ikke prosperitasmagasinet som å være en 

tilsvarende studentavis. 

Quantum 11.725 11.725 Alt ok. 

Rhetorica 1.800 800 Roll up er investeringsmidler. 

Spadser og Blæse ensambelet 

15.440 14.940 Dekker kun 500 til kopi. 

Spillopus 10.800 10.800 Alt ok. 

STA 108.480 108.480 Alt ok. 

Start UiA 11.650 5.400 Kuttet i ulike poster. 

Stiften 4.400 4.000 Dekker ikke stands/promo. 

KRIK Grimstad 14.000 10.900 Manglende spesifisering i søknad. 

KRIK Kristiansand 10.300 5.800 Gis kun støtte til halleie. Får ikke tilgang til regnskap. 

Studentradioen 19.035 0 Manglende dokumentasjon. 

Systematicus 1.260 460 Godkjenner ikke bed pres. 

Tesla 1.900 1.900 Alt ok. 

Turisticous 1.050 0 Manglende dokumentasjon. 

UiA Beta 5.500 2.000 Godkjenner ikke midler til transport. 

UiA Lacrosse 52.450 33.700 Kuttet i ulike poster, halvert antall baller. 

Unikum 97.300 69.700 Søkt om generelt for mye penger. Kutter 26.000 i 

trykk. 

KSI 293.315 211.015 Kuttet i dommerutbetaling for basketball, halleie for 

cheerleading, serieavgift for fotball damer og herrer, 

serieavgift for futsal, kampavgift og serieavgift for 

innebandy, medlemskapsavgift for golf og flere kutt 

hos Lacrosse. 

total 1.045.032 680.654 


Kick _ et fremvoksende studenthus? 

På Kick får enkelte 

studenter spesialbehandling 

som billigere 

alkohol og kortere kø, 

mens resten må stå 

utenfor og vente. Er 

dette konturer på et 

organisk studenthus i 

sentrum? Hvorfor får 

ikke da alle studentene 

like fordeler? 

tekst: roar frivold skotte 

illustrasjon: asbjørn oddane 

gundersen 

På dansegulvet er det alltid fullt på torsdager. Musikken har klare rytmer som 

kan sees igjen i den duvende massen på gulvet. De ser ut som en egen liten 

enhet, alle disse menneskene. Stuper man uti derimot, blir det fort noe annet. 

Alle på dansegulvet er kjente for deg. Små vink fra alle hjørnene er rettet mot 

deg. Alle smiler. Slik er livet på et sted der alle kjenner alle, der alle har den 

samme sinnsinnstilling, alderen og rusmengden. Slike steder hvor alle møtes på 

samme tid hver uke, og «byen» fort blir ensbetydende med. Dette er et hus for 

likesinnede. I alle fall for studenter. Studenter med et lite merke på bank-kortet 

sitt. Enten fra studentorganissjoner som Mercurius, Emporium, Justitius eller 

Touristicus. Ja, til og med KSI får fordeler på Kick! 

Har du flaks, har nemlig dine respektive studentorganisasjoner ordnet for deg 

et helt eget sted. Der du kan droppe køen, komme inn gratis – og for de ekstra 

heldige – også henge fra deg jakken uten å betale. Kick nattklubb har skapt seg 

et eget studenthus. Ja, de aller fleste bartenderne og dørvaktene er sågar også 

studenter. Med alt snakket om at kommunen har kjøpt lokaler for å gi det til 

studentene, så har Kick, uten hjelp fra kommunen, allerede skapt en atmosfære 

for studentene der de kan danse og føle seg litt ekstra tilpass når de skipper 

køen. 

Men hva tjener egentlig utesteder i Kristiansand på å gjøre jobben som i 

de fleste andre studentbyene er overlatt til studentene, universitetene og 

kommunen? Kick har peilet seg særlig inn på fakultetet Handelshøyskolen 

ved UiA, for her har samtlige studentorganisasjoner fått i stand en avtale 

med Kick, så da er det ikke rart at man etter hvert kjenner igjen fjesene på 

utestedene, de fleste er fra samme fakultet. Det Kick har klart ved denne 

avtalen er å skape et fast sted for medlemmene av HH ved UiA, da 

avtalen Kick har med studentorganisasjonene innskrenker retten til 

å bruke andre lokaler når de skal ha arrangementer. Avtalen krever 

også (den ene avtalen Unikum faktisk fikk informasjon om) at studentorganisasjonen 

arrangerer én fest i året hos Kick. På denne måten har Kick sikret 

seg en trygg og fast kundegruppe, særlig fra HH-fakultetet. Noe som er godt gjort 

i en by som Kristiansand, hvor utesteder går konkurs både til høyre og venstre. 

Kick er blitt mindre avhengig av oljearbeidere, og den generelle økonomien, da 

studenter mottar det samme stipendet likegyldig av hvor mange i kommunen 

som mister jobben. 

Avtalene studentforeningene har med Kick, har vært vanskelige å få tak i, men 

fordelene er ikke vanskelige å finne ut av. Alle i studentforeningene fronter 

stolt sine fordeler. Både Mercurius, Justitius og Emporium har egne grupper på 

Facebook der fordelene studentene får på Kick blir ramset opp og informasjon 

om kommende arrangement blir delt. Gruppene er ganske like, informasjonen 

om fordelene er mulig å lese for alle, men for å se hva som blir postet i gruppen 

må man være medlem i organisasjonen. Til tross for at alle de tre øvrige studentorganisasjonene 

er medlem av Handelshøgskolen på UiA er dog ikke avtalene 

like. For der Mercurius får gratis garderobe, får ikke Justitius og Emporium 

samme fordelen. Det er i alle fall ikke nevnt blant fordelene på Facebook, slik 

som det er for Mercurius. Riktignok er Mercurius større enn de to andre studentorganisasjonene. 

Men det ville vel i teorien bety at Kick heller vil fylle 

garderoben med gratis jakker, enn å la de som betaler for garderobe få en plass. 

Er forskjellsbehandling kutymet til byens nyeste «studenthus»? 

24 Kommentar: kick


Stalin skapte 

marxist-leninismen 

tekst: Kristoffer Andersen 

Er marxist-leninismen Lenins egen oppfinnelse? Hvilken rolle spiller Stalin for 

den marxist-leninistiske ideologi? Kan man se marxist-leninismen uavhengig 

av Stalins forståelse og fortolkninger av ideologien? Dette og mer vil bli besvart 

i følgende tekst, ved en pedagogisk sammenligning av Sovjetunionens viktigste 

ideologer opp mot noen av kristendommens mest sentrale personligheter, for 

lettere å forstå deres historiske funksjon. 

Marxist-leninismens betingelse 

Dokumentaren «Stalin: Man of Steel» av History Channel fra 2006 tar blant 

annet opp Stalins rolle som oppfinner av den ideologiske retningen kalt marxist-leninisme. 

Foruten å tolke Stalin som kultleder på grunn av hans politiske 

føringer om lederdyrkelse, påstås det i tillegg mot slutten av dokumentaren at 

Stalin kan gjenkjennes som fungerende yppersteprest for hans stiftede religion, 

kalt marxist-leninismen. Hva mener dokumentarskaperne med dette utsagnet? 

For lettere å kunne forstå sammenhengen dette er sagt i, er det verdt å se på 

Johan Galtungs bok fra 1984 kalt «Hitlerisme, stalinisme, reaganisme. Tre 

variasjoner over et tema av Orwell». Her skriver Galtung blant annet hvordan 

stalinismen kan forstås ut ifra rollefunksjonen til store personligheter innenfor 

den kristne trostradisjon. Jeg kommer til å gjennomgå Galtungs idé, men ut 

ifra perspektivet som dokumentaren «Stalin: Man of Steel» av History Channel 

(2006) har, som fokuserer på marxist-leninismen, og ikke stalinismen som sågar 

(selv om det kan sies å være en svært tett tilknytning mellom disse). Poenget her 

er ikke å nedverdige noens tro, men utelukkende å bruke et kulturelt betinget 

pedagogisk hjelpemiddel som sammenligningsgrunnlag for lettere å kunne 

forstå funksjonen til marxist-leninismens ideologer i dannelsen av denne 

ideologien. 

Ideologenes rollefunksjon 

Galtung (1984) sammenligner Marx sin rolle i den kommunistiske ideologi med 

Gud i kristendommen. De er begge grunnleggere på hver sin måte. Gud i kristen 

trostradisjon anses som grunnleggeren av den kristne tro ved utgangspunkt 

i Bibelen, mens Marx til sammenligning anses som den vitenskapelige 

kommunismens ideologiske far ved verket Kapitalen. De er begge, på godt og 

vondt, utgangspunktet for hva som senere skal skje i deres navn. 

Lenin anses av marxist-leninister som den personen som praktiserer og 

virkeliggjør Marx sine ideer og teori. Han kan minne om den rolle Jesus spiller 

i den kristne trostradisjon. De er begge barn av deres tro, eller ideologi, og 

begge praktiserer det de tror på (på hver sin måte, vel å merke). Lenin anses av 

marxist-leninister som det vaskeekte barn av Marx sine ideologiske føringer, 

noe som også Jesus anses å være av Gud i den kristne trostradisjon. 

Hvilken funksjon har så Stalin oppi alt dette? Overnevnte dokumentar fra 2006 

gir uttrykk for at den ideologiske retningen som kalles marxist-leninisme er 

betinget av forståelsen av Stalin som den største fortolker. Dette er forøvrig 

noe som kan forstås å ha sterk sammenheng med den tilnærmede kultlignende 

lederdyrkelse i stalinismen. Rollen Stalin innehar som marxist-leninismens 

største vitne, forkjemper og teoretiker er noe som kan sammenlignes med 

Paulus i den kristne trostradisjon, som anses av mange kristne som kanskje det 

største vitnet, forkjemper og fortolker av Jesus budskap. 

Stalins betydning 

History Channels dokumentar fra 2006 er begge enige om at marxist-leninismen 

som ideologi var avhengig av Stalins maktinnflytelse. Ettersom han hadde reell 

makt i Sovjet før han kom i noen formell lederstilling, hadde han mulighet til å 

definere marxist-leninismen som en selvstendig ideologi. Følgelig var det også 

Stalin som sørget for at dyrkelsen av Lenin som ideolog og person skulle finne 

sted i Sovjet. På den måten håpte Stalin å vinne folkets gunst ved å bli kjent som 

Lenins fremste trofaste disippel. Dette blir i dokumentaren fra 2006 tolket som 

en strategi for å utmanøvrere Trotskij som reell rival om ledervervet. 

Med andre ord eksisterte ikke marxist-leninismen før Stalin definerte at det var 

en egen ideologi. På den måten var man som marxist-leninist i Sovjet avhengig 

av å høre på Stalin sin fortolkning av ideologien, ettersom han strengt tatt var 

ideologiens oppfinner. Stalin hevdet at han fulgte i Lenins fotspor, og at han 

fortsatte arbeidet som Lenin hadde satt i gang. Om Stalin ikke hadde fått reell 

makt i Sovjet, slik at han ikke kunne ha konstruert og definert marxist-leninismen, 

er det ikke sikkert denne ideologien hadde oppstått som en selvstendig 

ideologisk retning i utgangspunktet. 

Ettersom marxist-leninismen avhenger av Stalins fortolkning og forståelse, tilsier 

dette at man, frivillig eller ufrivillig, må ta Stalins perspektiv med på kjøpet, 

da han har betinget dens eksistens ut ifra sitt eget formål. På den måten kan 

vi lettere forstå History Channels dokumentar fra 2006 sin sammenligning av 

Stalin som marxist-leninismens yppersteprest. Slik Paulus i kristen trostradisjon 

forstås å inneha rollen som den kristne ideologis forkjemper og talsmann, kan 

også Stalin til sammenligning anses å inneha rollen som den marxist-leninistiske 

ideologis forkjemper og talsmann. Forskjellen er at han til syvende og sist også 

kan anses som ideologiens konstruktør, ifølge dokumentaren fra 2006. 

Oppsummerende hovedpoeng 

Poenget med denne teksten er at man ideologisk sett ikke uten videre kan se bort 

fra Stalins egen ideologi, kalt stalinisme, ettersom han hadde den dominerende 

innflytelsen på forståelsen og fortolkningen av marxist-leninismen som ideologi. 

Om man skulle være fan av Lenin i tråd med den marxist-leninistiske ideologi, 

vil man også måtte iberegne å måtte stole på Stalins forståelse av Lenins 

ideologi. Årsaken til dette er at det var han som stod for å definere marxist-leninismen 

som en egen ideologisk retning ut ifra sine egne premisser. Dette fører 

i sin tur til at det er helt naturlig å se på Stalin som Lenins naturlige ideologiske 

etterfølger, noe som leder oss rett inn i stalinismen. Man kan med andre ord 

ikke forstå marxist-leninismen uten samtidig å måtte stole på Stalins betingede 

forståelse, ettersom det var han som til syvende og sist konstruerte ideologien. 

I kristendommen kan dette minne om Paulus´ påvirkning på vår forståelse av 

Jesus. 

Sosial konstruksjonisme, altså bevisstheten om det sosialt skapte ved samfunnet, 

er et nøkkelbegrep vi trenger å pleie jevnlig for å kunne tenke kritisk omkring 

ulike samfunnsforhold og samfunnsfenomener. 

26 Kommentar

Derfor bør du sjekke ut 

studentidretten i Kristiansand 

Jeg husker fortsatt tiden da jeg spilte fotball og innebandy som 

liten, hvordan samholdet på kamper og turneringer var. Gleden 

av å møte opp på trening blant venner, skåre mål, redde mål 

eller takle noen. Det begynner å bli en del år siden. 

Tekst: Petter Andersen (aktivitetsleder for KSI Innebandy og nestleder i KSI) 

Stort sett de aller fleste av oss sluttet med idrett da vi ble over 15 år. 

Topping av lag, pubertetsskader eller rett og slett gikk litt lei. Men så 

kommer tiden hvor man er ferdig med videregående skolegang. Studentidrettene 

er idrettslaget som tar inn både de som spiller aktivt og 

de som kommer tilbake til idretten. 

Så om du kommer rett fra et idrettslag fra hjemstedet ditt eller sluttet 

for et par år siden, er studentidretten der du kan oppleve nye minner 

eller gjenoppleve gamle. Igjennom alle mine år som aktivitetsleder 

har jeg opplevd både nye og tidligere idrettsutøvere. Jeg har opplevd 

nederlag og edelt metall. Men min største glede er hver gang jeg åpner 

dørene til hallen og ser mine medspillere klare til trening. Trening har 

en positiv effekt på både psykisk og fysisk helse. Og forskning anslår 

at man yter bedre i hverdagen med trening. For en student kan det 

gjerne bety en høyere karakter? 

Studenter er en ferskvare, og man er student mellom 3 og 5 år (bachelor/ 

master). Dette fører til at vi hele tiden må ha en god rekruttering, og 

når vi har en så stor gjennomstrømming av mennesker, har vi forsøkt 

å perfeksjonere terskelen for å starte hos oss. Vi kan stille med over 

20 forskjellige idretter som ofte sprer seg på herrer, damer og mix. 

Det som er også veldig gøy, er at vi ser at mange velger nye idretter 

som de gjerne ikke har prøvd før. Studenter har i en årrekke importert 

idretter som ikke er vanlig her i Norge: amerikanske, engelske og 

ikke minst idretter som man kjenner igjen fra fantasibøker (slå opp 

«rumpeldunk» på YouTube). 

Min idrett er innebandy, og den gangen jeg tok over laget hadde jeg 

aldri hatt et verv innenfor idretten. Studentidretten har betalt for kurs 

og opplæring innen idrettsledelse, noe som jeg tror jeg ikke hadde fått 

meg, hadde det ikke vært for studentidretten. Men det er ikke bare 

kursing, det er også erfaring. Det å snakke til en stor forsamling, til å 

ta valg som ikke alltid blir tatt godt imot av alle. 

I dag har jeg tatt steget videre og arbeider som nestleder. Mitt 

ansvarsområde har blitt rammevilkårene til KSI, og dette er det 

største satsingsområdet styret jobber med. 

Det å kunne gi rimelige priser, gjør at flere får muligheten til å kunne 

være med. 

Når denne artikkelen er utgitt, har nok sesongen startet, men du er 

hjertelig velkommen til å møte opp på treninger. Og om det skulle 

være fullt, ja, kanskje du kan prøve en av de andre 20 idrettene vi har 

eller melde inn et forslag. 


Navn: 

Jorun Héron-Kummen 

Ansvarlig redaktør 

november 2004 – mars 2006 

Nyhetsredaktør 2003–2004 

Styremedlem mars 2006 – mars 2007 

Andre studentverv: Leder for FN-studentene, 

styremedlem i Politicus, 

vert i ukentlig program i Studentradioen i Kristiansand, 

styremedlem i interESST alumi (UiO, 2007–2008) 

Utdanning: Bachelor i samfunnsvitenskap og -historie, HiA 2006; 

Master i europeisk samfunn, vitenskap og teknologi, UiO 2009; 

Årsstudium med pedagogikk og fransk, HiØ 2015; 

Årsstudium i norsk språk og litteratur, HiT 2016 

Jobb i dag: 

Lektor ved Frederik II videregående skole, Østfold 

Sivilstatus: 

Gift, har ett barn 

Tekst: Targeir Attestog 

Foto: Privat, Unikums arkiv 

Jorun Héron-Kummen, som hun heter i dag, synes det er veldig artig å se at 

Unikum fortsatt er i full drift. Hun forteller at hun er en av mange som har 

lagt ned flere sene nattetimer, (blod), svette og tårer for avisens fremdrift og 

virke. 

Hvordan ble du ansvarlig redaktør i Unikum? 

Jon Herland tok over vervet som ansvarlig redaktør for Unikum etter Mari 

[Helland], men ble sittende mer eller mindre helt alene med avisen. Han 

ble fullstendig utbrent og var først og fremst interessert i å få noen andre 

til å ta over vervet hans så fort som mulig. Da jeg begynte i avisen var vi 

6 eller 7 medarbeidere. Jeg ble først nyhetsredaktør og senere valgt av 

medlemmene som ansvarlig redaktør da Jon gikk av. 

Hva slags saker var du og redaksjonen opptatt av? 

Fra å være en avis på 7 medarbeidere, ble vi totalt 64 aktive medlemmer 

med arbeidskrav da jeg forlot vervet. Grunnen til min fratredelse var at jeg 

ble leder for FN-studentene, som var en helt ny organisasjon ved UiA og 

som krevde all min tid, men jeg ble sittende som styremedlem i Unikum i ett 

år til. Etter hvert som avisen ekspanderte, etablerte vi nye mellomledere, 

og avisens innhold ble mer differensiert og tilpasset målgruppene. Vi 

fikk blant annet nettredaktør, desksjef, kulturredaktør, samt en ordinær 

sekretærstilling i 50% som skulle ta seg av alt det administrative ved avisen. 

De respektive avdelingene jobbet relativt autonomt, med jevnlig rapporteringsplikt 

til meg. Dermed varierte innholdet og avisens retning i henhold til 

mellomledernes fokus og virke. 

Hvordan klarte dere å rekruttere så mange nye? 

Vi jobbet hardt for å utvikle en sosial plattform som overføres fra år til 

år. Den kom ikke gratis og krevde stor personlig innsats fra noen ildsjeler, 

samt økonomiske midler til sosialt samvær slik at medlemmene følte seg 

verdsatte. 

Vi holdt også en klar flat organisasjonsstruktur der lederne delegerte 

mye ansvar til medlemmene dersom de ønsket det. På den måten fikk 

medlemmene et eierskapsforhold til avisen som alle dro stor nytte av totalt 

sett. 

Hvordan var det med sosiale arrangement i Unikum? 

Vi arrangerte få formelle fester og lignende i Unikum, men den faste 

gjengen og noen andre medlemmer bodde mer eller mindre i lokalene der 

vi arbeidet døgnet rundt. Vi pleide å feire litt etter publiseringen av hvert 

nummer, men det skjedde stort sett relativt uformelt så vidt jeg husker. Det 

sosiale miljøet var derimot aldeles utmerket likevel. 

Hvordan var annonsesalget i din tid? 

Litt av grunnen til vår ekspansjon og suksess var at annonsesalget gikk 

særdeles bra. Super-Chris, som han selv betegnet seg, var suveren til å 

selge annonser. Jeg skal ikke uttale meg spesifikt om hvor stort overskuddet 

var, fordi dette tok først og fremst økonomiansvarlig seg av, men det holdt 

iallfall til å kjøpe inn nye møbler (en beige sofa og nye skrivebord), samt en 

legendarisk tur til London for alle Unikums medlemmer. På denne måten 

28 Unikum i 2005

2005 

– medlemsboom 

i Unikum 

Fra november 2004 til mars 2006 

var Jorun Kummen sjefredaktør i 

Unikum. I hennes tid økte medlemstallet 

fra syv til 64, og avisen fikk 

dermed flere underredaktører for 

å administrere disse i underredaksjoner. 

Unikum ble for fullt et sted 

hvor man kunne utvikle seg faglig 

og sosialt og få seg venner for livet. 

fikk vi etablert et sosialt fellesskap og forpliktet medlemmene til å jobbe for 

avisen innenfor en gitt periode for å sikre kontinuitet. 

De eksterne styremedlemmene i Unikum hadde vært totalt fraværende 

inntil vi tok denne turen, men da vi begynte å bruke penger, kom de fort på 

banen. Siden leste de alltid innkallingen og sakslisten jeg sendte, og ble i det 

hele tatt mer engasjerte i vervene sine, noe vi satte stor pris på. 

Hvordan var distribusjonen? 

Vi stod selv for distribusjonen, som gikk på rundgang i redaksjonen. 

Hvordan fungerte det med det tekniske? 

Det var Jon Herland som kjøpte inn nye Mac-er og digitalkameraer. Det 

tekniske fungerte helt fint og vi hadde alt vi trengte av digitale verktøy. 

Hvordan var det med bruken av unikumnett.no på din tid? Hvor mange var 

med på å publisere der? 

Unikumnett.no var en del av avisen, men det tok tid før vi fikk en 

nettansvarlig som la ut og opprettet saker. Vi forsøkte å skrive noen nyheter 

kun for nettet, men denne redaksjonen hadde et stort forbedringspotensial 

også da jeg forlot redaktørrollen. 

Hva slags nytte har du fått av Unikum-medlemskapet i karrieren din? 

Jeg har hatt en enorm nytte av min tid i Unikum, og det tror jeg gjelder 

for samtlige av medlemmene fra min tid. Til tross for at jeg ikke tok journalistikkhøgskolen 

selv, har jeg hatt mange spennende jobber innenfor 

kommunikasjon og journalistikk i ettertid, blant annet i Forskningsrådet, 

Legeforeningen og Kirkens Nødhjelp. Jeg vet at min tid i Unikum har vært 

utslagsgivende for en del av stillingene jeg har fått, så jeg anbefaler alle 

studenter å tenke helhetlig med tanke på utdanning. Arbeidsgiver vil være 

interessert i både praktisk og teoretisk kompetanse ved ansettelse, 

At jeg nå har endt opp som lektor på en videregående skole i Østfold, er 

fullstendig basert på eget valg. Jeg kunne nok ha fortsatt karrieren blant 

spennende, dog krevende jobber, men valgte isteden et mer familievennlig 

og givende yrke for meg personlig til slutt. Riktig nok vet jeg at flere av våre 

ordinære medlemmer har havnet i sentrale posisjoner blant annet i Fædrelandsvennen, 

NRK, TV2 og Aftenposten. 

Jorun møter fortsatt med jevne mellomrom en gjeng blant den daværende 

«harde» kjernen i Unikum. Disse er tidligere nyhetsredaktør Wenche Haugen 

Grimsby, skribent med ekstraverv Torunn Helene Helgheim, skribent og 

kåsør Håvard Mongstad og illustratør Kenneth Iversen. På disse treffene 

kommer iblant også Joruns sjefredaktør-etterfølger Adina Hozan Bajalan og 

Mona Harbakk, som var nyhetsredaktør i en periode. 

Jorun poengterer at hun kun var én av mange som jobbet hardt for avisen 

og fortjener ikke all ære for driften. Hun ønsker at Unikum også i dag skal 

fokusere på at avisen er en arena der man kan få venner for livet, et miljø der 

man kan utvikle seg faglig og sosialt, og at slike verv kan være profittgivende 

og avgjørende for ansettelser i fremtiden. 


Måkeokkupasjonen 

tekst: Kristian Tyse Nygård | illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen 

30 Måkeokkupasjonen

Jeg tolererer måker. Det er kanskje ikke så sterkt uttrykt, men 

ta i betraktning at jeg som oftest hater dem og at dette er et 

aldri så lite gjennombrudd for meg og min nestekjærlighet. 

Denne toleransen vil dog sannsynligvis ikke vare til morgengry, 

men akkurat nå, her jeg ligger i en solseng på takterrassen til 

et bokollektiv i Kristiansand sentrum og ser på en surmulende 

måke som sitter oppå det hvitflekkete drivhuset – akkurat nå 

aksepterer og tolererer jeg disse fjærkreene som har delvis 

okkupert takterrassen jeg betaler 5000 kr i måneden for å 

kunne bruke, takterrassen måkene har erklært for sitt eget med 

avføringen sin. 

Måker har fått hard medfart i norsk underholdningshistorie. 

Odd Børretzen uttrykte et poetisk hat for deres 

skrikende «ska-ha! ska-ha!», mens Dagfinn Lyngbø mente 

at måkene gir faen. La det være sagt med én gang at denne 

kritikken er berettiget; jævlene «ska-ha!» takterrassen min, 

de gir faen i mennesker og de elsker å yppe seg, spesielt når 

du bare vil ligge og slappe av. De elsker å fly lavt og duppe et 

øyeblikk i flyvebanen sin rett over deg som for å si «Kommer 

og tar deg! IKKE! Hehe, vart du skræmt no? Slapp av, skal ikke 

gjøre deg noe. Eller skal jeg det? Neida, neida, bare ligg der du 

helt stille og i ro, ikke gå noe sted mens jeg sirkler over deg. 

Lufta er fri for alle …» 

Måker er definitivt blant de mindre sympatiske 

vesenene i fugleriket, bare noen få trinn over gribbene – og 

de spiser jo lik. Eneste hverdagsnytten de gjør for seg – og det 

bare på sommerstid – er som fiskeslorengjørere, og dette gjør de 

ikke som noen tjeneste, men kun av en egoistisk lyst etter noen 

kjappe proteiner. Man sløyer fisken etter turen ut på sjøen, 

kaster lunger, tarmer, hjerter og gjeller uti vannet, og da ser 

man fuglene stupe nedi vannet, snappe innvollene med nebbet, 

kaste dem opp i luften og sluke dem inn i gapet; det ser ikke ut 

som de nyter den engang. Takken man får er at de spruter den 

hvite avføringen sin – som du og fiskesloet har vært delaktig i å 

produsere – utover båten din, som om det skulle oppmuntre deg 

til flere fisketurer. 

Kanskje det verste med måker er de forbanna ansiktene 

deres. Bokstavelig talt forbanna, for måker ser konstant ut som 

om de er et feilblikk eller en enkel misforståelse unna fra å 

klikke, som om de nettopp fikk vite at kjæresten har vært utro 

med sjefen hver helg det siste halvåret. Dette sinnet får de utløp 

for på de eneste måtene de kan: med skriking og skiting. Jeg 

er for øvrig overbevist om at avføring er det nærmeste måker 

kommer kunstneriske uttrykk. Dette er tenkelig en såpass 

innarbeidet del av atferden deres at repetisjonen får dem til 

å kjede seg nok til å eksperimentere. «Hm, trenger litt flere 

flekker der borte for å balansere komposisjonen. Oj, han der må 

jeg treffe sånn at jeg får et bevegelig element i installasjonen!» 

Takterrassen min har to innganger, og den kjappeste av dem er 

en metallisk, sirkulær trapp som går langs siden av bygget som 

bokollektivet befinner seg i, og det er nettopp denne måkene 

har okkupert. Så snart jeg nærmer meg trappen blir det Hitchcockstemning: 

to-tre måker flakser lavt, skriker mot fjeset mitt, 

stuper ned og trekker seg opp igjen som en Spitfire på jakt 

etter en Messerschmitt, mens en annen måke flyr høyt over 

hustakene og slår alarm til resten av flyvåpenet, som dukker 

opp i formasjon fra bak hustoppene, i en manøver som ber om 

å bli akkompagnert av Wagners «Valkyrienes flukt». Og man er 

selv bare et forfengelig menneske som helst ønsker å komme på 

jobb uten arr over hele ansiktet. Jeg viser flokken fingeren og 

går beseiret og ydmyket til motsatt ende av bygget og tar heisen 

opp til terrassen i stedet. Jeg legger meg ned på solsengen et 

stykke unna vingekrekene, som fortsatt ikke har tilgitt meg; de 

sirkler rundt som gribber, på vakt og med flyvåpenet i beredskapsmodus. 

Hva er det som feiler dem? Hva er det de er så 

paranoide for? Hvorfor kan jeg ikke bare komme og gå som jeg 

vil uten at de tar det som en provokasjon? Jeg vil jo bare lese 

litt i solen og spare et minutts tid på ferden opp til terrassen. 

Så blir jeg slått av et minne: for et par ukers tid siden så jeg et 

rede på nabotaket med to-tre små egg av den svartflekkete og 

gule sorten som er typisk for måker. Akkurat nå er det sikkert 

to-tre svarte, små måkeunger som tasser rundt på skråtaket, 

svake og forsvarsløse. Jeg kan ikke klandre måkene for mye for 

å tross alt bare ville beskytte ungene sine. Og herregud, det er 

da ikke som om det er umulig for meg å komme meg til taket – 

jeg kan jo ta heisen, det er egentlig en behagelig oppgradering, 

selv om trappen er en mer tidsbesparende og direkte rute. Hva 

er mitt ønske om å komme meg litt fortere opp på taket mot et 

morsinstinkts dype behov for å beskytte sine etterkommere og 

investering for fremtiden og evigheten? 

Sant nok, det beste hadde vært om de bare skjønte at jeg 

har null interesse for de inntil videre hjelpeløse og ubrukelige 

produktene av eggene de presset ut etter det jeg antar var en natt 

med tilfeldig måkesex (for de driver neppe med familieplanlegging), 

men måkene vet ikke bedre. De er uvitende og redde, og 

de handler deretter – de er i grunnen akkurat som oss. Men 

jeg forventer likevel at de skralende fjærkreene for faen roer 

seg ned så snart avkommet er vingedyktig. Jeg betaler faktisk 

for tilgangen til denne takterrassen, mens dere bare er noen 

høylytte, aggressive, urbane snyltere. Vet dere i det hele tatt hva 

penger er for noe? Nei, for dere er en gjeng med snyltere alle 

sammen! Bare vent til jeg har råd til en hagle! 

Jeg får fortsatt ikke vekk den hvite flekken fra skjorten, 

uansett hvor mye jeg vasker den ...

Unikum 6 – 2016 (august)

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Unikum 6 – 2016 (august)

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?