03.10.2016 Views

Sikkerhet nr. 3 / 2016

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 3 • 2016

Industriens helter til unnsetning


Hjelp fra første sekund

InCaseIT forteller deg hvem du skal varsle og hva du skal gjøre når ulykken er ute. Med et enkelt

tastetrykk er varselet sendt og industrivernet er i gang. Du får dine sjekklister automatisk i hånden

og har hele tiden full oversikt over situasjonen. Du er i gang fra første sekund!

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern. InCaseIT

effektiviserer industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen. InCaseIT utvikles, markedsføres

og selges av Pilotech AS. Les mer på www.pilotech.no

Gå inn på pilotech.no/NSO for å få et spesialtilbud.


hendelsesbildet

LITEN SKADE: En gnist fra en sveisejobb førte til

brann til løp ved Nortura Tønsberg. Grunnet kjapp

og snarrådig innsats fra industrivernet ble skadene

minimale.

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen

Verdier, trusler og sårbarheter

Ikke stå alene!

Bli med i nettverket, og hev din kompetanse med og fra andre


Industrivernets

superhelt

Tenk deg en ammoniakklekkasje på virksomheten

din. Eller at en truckfører er uoppmerksom og kjører

på noen. Eller at noen får noe over seg på lageret.

Under en slik hendelse er industri vernets rolle viktig.

Da er det avgjørende med god og riktig innsatsledelse

for å få til en så bra innsats som mulig.

Til tider kan det være en krevende rolle å tre inn i.

Det er mye ansvar og mange oppgaver å forholde seg

til. Og hele tiden må man holde hodet kaldt, ta gode

beslutninger og klare å tenke fremover. I tillegg må

man være tydelig, klar, bestemt og åpen.

Mange tror kanskje at enten så er man ment til å

være en innsats leder eller så er man det ikke. Men

det fine er nettopp det, at innsatsledelse kan læres.

Det er dog noen viktige egenskaper som ligger til

grunn for om man

«I denne utgaven

av Sikkerhet

ønsker vi

å frem heve

innsats lederen,

industri vernets

egner seg bedre til

å være innsats leder

enn andre. Noen

av disse kan være at

man klarer å holde

hodet kaldt når det

skjer noe og at man

har god oversikt.

I tillegg bør man

være tydelig og

forståelig når man

‘supermann’»

Foto: George Rex/Flickr

kommuniserer,

både når man snakker

med eget innsatsmannskap og ikke minst med

nødetatene og andre eksterne.

En viktig ting å huske på er at verken innsats leder

eller resten av industri vernet må stikke av når nødetatene

kommer. Som nødetatene understreker i artikkelen

på side 24 er at industri vernet ikke er «dimma»,

og at nødetatene ønsker videre hjelp og bistand.

I denne utgaven av Sikkerhet ønsker vi å fremheve

innsats lederen, industri vernets «superhelt». I bladet

denne gangen får du tips og råd til hvordan dere kan

trene opp og øve innsats ledere. I tillegg kan du lese

intervju med et knippe innsats ledere og om deres erfaringer

på godt og vondt.

Selv om hele industri vernet er superhelter og gjør

en viktig innsats, er likevel innsats lederen en nøkkelperson

under hendelser. Det er en krevende

rolle, men den er avgjørende

for at innsatsen skal bli best mulig.

Sikkerhet

Nr 3 • 2016 • Årgang 62

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Oppfordrer til

nettverksbygging

NSO ønsker at vårt største arrangement,

Industrivernkonferansen,

skal være et møtested

for industri vernere og andre som

ønsker å knytte kontakter.

40

Har samarbeidet i 20

år

Industrivernet ved Schibsted

trykkeri og Strømmen videregående

skole drar nytte av hverandre.

44

Sikkerhetskonferansen

2016

Stikkordene kvalitet, kunnskap

og nettverk står i sentrum når

NSR inviterer til Sikkerhetskonferansen

for 26. gang.

50

06 Hendelser

52 Panama Papers

53 Innføring i sikring

54 Direktørsvindel

56 Etterlengtet tjeneste

57 Nyeste mote

58 Nettkatalogselskap

politietterforskes

59 Er reisen nødvendig?

61 Samøvelse i Leirvik

61 Øvde på brann

62 To nye nettverk

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

GODKJENT OPPLAG: 4.555,

fire utgaver per år.

4

Sikkerhet nr. 3 • 2016


tema: innsatsleder

Øvde på tre ulike scenarioer

Innsatsledere ved Tine Brumunddal Jon Børre Urh (i svart genser) og

Tor Andre Pedersen (t.h.) er begge erfarne industrivernere. Likevel

merker de hvor lett det er å bli operative under innsats.

10

Dette bør innsats leder kunne

Disse fire punktene bør alle innsats ledere

har inngående kunnskap om.

16

18 Hvordan er det å være

innsats leder?

22 NSO mener:

Innsatsleder – person

eller funksjon?

28 Industrivern flest må

vente på Nødnett

30 Førstehjelpen:

Ingen selvfølge med

operativ leder helse

34 Innsatsledelse må

læres

35 Spørrespalten

36 Innsatsleders viktigste

hjelpemidler

38 Våre beste tips

39 Huskelisten

Nødetatene: Ikke stikk av

Under en hendelse vil et godt samarbeid

mellom innsatsmannskaper

og nødetatene være avgjørende.

24

KONTAKT:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

REDAKTØR:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

BLADBUNAD OG ANNONSER:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

TRYKK: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 5


hendelser

SLUKKET SELV: Industrivernet ved Nortura Tønsberg hadde slukket brannen før brannvesenet kom.


Begge foto: Vestfold Interkommunale brannvesen

Fulgte prosedyre ved brann

En gnist fra en sveisejobb i et gulvsluk

førte til branntilløp ved Nortura SA

Avd. Tønsberg mandag 30. mai.

I etasjen under var det lagret paller

med krydder. Gnistene fra sveisingen

kom ut av gulvet på undersiden

sammen med avløpsrøret og antente

pallene med krydder.

– To ansatte som arbeidet i etasjen

under, som ikke er i industri vernet,

var snarrådige og fikk frem nærmeste

husbrannslange og begynte slukkingen

nesten med en gang, forteller

industri vern leder Steinar Elgvin til

Sikkerhet.

Etter noen minutter kom industrivernet

og fortsatte slukkingen, og fikk

tilkalt brannvesenet. Kun fire paller

og noen elektriske kabler ble ødelagt.

– Brannen var ferdig slukket da

vi kom fram. I tillegg sto industrivernet

klare da vi kom, begge deler

er meget bra. Vi sendte inn to av våre

røyk dykkere som dobbeltsjekket at

brannen var slukket, deretter satte vi

i gang å ventilere ut røyk fra lageret,

sier underbrannmester Jardar Aftret

på Facebook-siden til Vestfold Interkommunale

Brannvesen. • NSO

Nok en brann

Nortura Tønsberg hadde nok en

brann 16. juni.

– Flere enn 25 brannmannskaper

har gjort en stor innsats. Etterslukking

og sikring vil pågå utover natten,

i samarbeid med industri vernet

ved bedriften, opplyste Vestfold

Inter kommunale Brannvesen til

Tønsbergs Blad.

Det ble ikke meldt om personskader

og det var heller ikke klart hva

som forårsaket brannen.

E18 ble stengt, og naboer til virksomheten

ble evakuert.

– Industrivernet bistod brannvesen

et ved slangeutlegg, kjentmann

for røykdykkerne, avstengning

av gass og strøm, og holdt

orden på de evakuerte. Vi fikk mye

ros for innsatsen, sier industri vernleder

Steinar Elgvin. • NSO

6

Sikkerhet nr. 3 • 2016


FIKK DIPLOM: Gerd sammen med påtroppende

industri vern leder Ingvar Rosvold,

fra Os Maskinering AS.

Takk for innsatsen, Gerd!

Gerd Flaterås var industri vern leder

på Rolls-Royce Marine AS avd Hagavik

i 17 år. Før det var hun aktiv innsatsperson

nesten like lenge, i saniteten.

Forleden gikk Gerd av med

pensjon og hun var naturligvis kvalifisert

til NSOs hedersdiplom.• NSO

Gir seg etter 35 år

LANG TJENESTE: Industrivernleder Roy

Arild Schultz (t.v.) delte ut hedersdiplom

til industrivern-veteranen Inge Steinheim.

Beredskapsleder ved Hydro Aluminium

AS Årdal Metallverk, Inge Steinheim,

har fått NSOs hedersdiplom for

35 års trofast innsats i industri vernet.

Han har sin siste arbeidsdag ved Hydro

Årdal 30. september.

Steinheim begynte som mannskap

i 1981. Han tok over som brannmester

i 2002, og ble leder for industri vernet

(bered skapsleder) i 2004.

– Inge har gjort en fremragende

jobb, og han har holdt syv kjøretøy,

utstyr og to brann stasjoner i orden.

Inge er godt likt av mannskapene, og

det er veldig populært å få være med

i troppen, sier industri vern leder Roy

Arild Schultz.

Steinheim har hatt ansvar for all

opplæring av mannskapet og månedlige

øvelser. Han har også vært en av

dem som har sørget for at alt mannskap

har fått brannkonstabelutdanning.

Industrivernet til Hydro i Årdal har

hatt slukkeplikten i Årdal kommune

siden 1994.

– Inge har hatt et godt samarbeid

med brannmester i kommunen, politi

og ambulansepersonell i tillegg til

samarbeidet med meg som industrivern

leder, sier Schultz. • NSO

Radiosamband for å sikre

industrivern og effektiv drift

A COMPANY IN THE VHF GROUP

www.wireless.no

Sikkerhet nr. 3 • 2016 7

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no


hendelser

Årdal

Os

Odda

Sandeid

Tønsberg

Lillesand

SEIG BRANN: Brannvesenet og industrivernet brukte flere timer på å slukke brannen. Brannen blusset opp igjen flere ganger, og industrivernet

satt brannvakt mange dager etterpå.

Foto: Remi B. Presttun

Brann hos Stena Recycling

Røyken kunne ses på

flere mils avstand.

Torsdag 9. juni begynte det å brenne

i et av byggene til gjenvinnings anlegget

Stena Recycling AS Avd. Frogner i

Akershus. Politiet på Romerike opplyste

på Twitter kl. 18.48 at ett bygg

på stedet er overtent, melder Romerikes

Blad. 110-sentralen opplyste at

de sendte ut enheter fra fire brannstasjoner

til stedet.

– Industrivernet innså raskt at

slukkeapparat ikke var tilstrekkelig på

denne brannen. Samtidig som brannvesenet

ble kontaktet, ble brannvognen

som hører til Stenas industrivern

hentet fram og koblet til, sier

industri vern leder Heidi Spenning.

Alt mannskap ble evakuert og talt

opp ved møteplass utenfor hovedporten.

En Stena-ansatt ble mobilisert

til å dirigere strømmen av tilkommende

biler nede i veien, og det ble

satt opp veisperrer for å holde uvedkommende

ute.

Hjalp nødetatene

Etter at nødetatene hadde ankommet

stedet, meldte ansatte i industri vernet

seg for å hjelpe brannvesenet med

slukkearbeidet. Dette ble først ikke

ønsket av brann og politi, men kl.

20.12 ble de likevel etterspurt.

– Brannvesen og eget industrivernmannskap

jobbet med å slukke

brannen i flere timer. Klokken 20.38

vurderte brannvesenet brannen til å

være under kontroll. Brannen blusset

imidlertid opp igjen flere ganger,

og slukkingen foregikk gjennom hele

helgen av industri vernet som satt

brannvakt, sier Spenning.

Brukte nytt utstyr

Virksomhetene har kjøpt inn nytt

og bedre brann vernutstyr (pusteluftmask

er) som benyttes av industrivernet.

Dette ble brukt under slukkearbeidet.

– Tilbakemeldingen fra personellet

var at utstyret fungerte godt, og

det var ingen som hadde problemer

under veis i innsatsen, sier Spenning.

Siden det var brann i papir og

papp ble det vurdert at røyken fra

brannen ikke var giftig. Dette ble

formidlet av politiet via media, men

alle som bor i nærområdet ble likevel

oppfordret til å holde vinduer og

dører lukket. Stena sendte også ut informasjon

om hend elsen til samtlige

naboer; bedrifter og private samt til

større kunder.

– Brannvesen og politi har ikke

gjennomført granskning på åstedet,

men mener det vil være vanskelig å

finne ut hvorfor brannen startet, siden

brannen varte lenge og det har

vært svært høy temperatur i hallen,

sier Spenning.

• NSO

8

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Frogner

Rask innsats ved kjemikalieskade

Det var under arbeid med tett avløp

at uhellet skjedde. En ansatt

ble 6. april sendt til sykehuset i

Haugesund etter å ha fått kjemikalier

i ansiktet ved Nortura AS

Avd. Sandeid.

– Hendelsen skjedde i samme

rom som sentralanlegget for

vask av produksjonslokaler og

kjemikalier til vask var oppbevart.

Disse kjemikaliene oppbevares

som konsentrat og blandes i sentralanlegget

ut til forbruksteder, sier

industri vern leder Erling Olav Gryte.

De ansatte skulle rydde og gjøre

rent på gulvet etter utført arbeid, og

en slange som ikke var i bruk skulle

Vant sikkerhetspris for andre gang

Saint-Gobain Ceramic Materials

AS, Lillesand mottok «Sikkerhetsprisen

for smelteverk» som utdeles av

Norsk Industri. Prisen ble utdelt under

HMS-konferansen i Trondheim i

april med bred deltagelse av bedriftens

HMS-ansatte og verneombud.

– Dette er andre gang vi får denne

fantastiske utmerkelsen. Vi fikk den

for første gang i 2012 og en ny pris

bekrefter at vi har tatt sikkerhetsarbeidet

til nye høyder. Vi er utrolig

stolte og innser samtidig at arbeidet

med å ivareta sikkerhet aldri tar slutt,

sa daværende administrerende direktør

Lars Petter Maltby og skrøt av hele

organisasjonen.

– Dette er en pris som går til alle

ansatte. Alle ansatte er ambassadører

Produksjonsstans i flere uker

Et elektrodebrudd førte til at Tizir Titanium

& Iron AS i Tyssedal måtte stanse

produksjonen i flere uker. Rundt kl.

01.00 fredag 15. august stoppet en

av ovnene på virksomheten. Den produserer

titandioksidkonsentrat, som

blant annet brukes i maling, og høyrent

råjern fra ilmenitt.

– Da elektrodebruddet startet var

det to i industri vernet i kontrollrommet,

og tre kom til umiddelbart. Man

flyttes litt på. Denne slangen inneholdt

litt konsentrert kjemikalie, og

den ansatte fikk kjemikalie i øyet og

ansiktet.

– Jeg var rett ved, og tok tak i den

skadde, dro henne med meg til nærmeste

spyleslange og spylte med

temperert vann og brukte øyeskyllevann

som var montert rett ved kjemikaliene.

Skyllingen foregikk i hvert fall

i 10 minutter, sier Gryte.

Industrivern lederen forteller at han

så tok databladet som var montert

ved siden av kjemikaliet for å se hva

som stod av opplysninger og hva slags

førstehjelp som krevdes. Fabrikksjefen

ble også varslet, og ordnet med hurtig

fikk også raskt oversikt over hvem som

var på jobb, sier industri vern leder Geir

Stensland.

Røykdykkerne i industri vernet gikk i

innsats, men det var dårlig sikt i rommet

og i tillegg var det fare for COgass.

– Industrivernet gjorde alt de kunne,

og brannvesenet ble ikke utkalt

siden industri vernet utførte den nødvendige

innsatsen, sier han.

transport til lege.

Pasienten ble sendt til sykehuset for

videre behandling, ble utskrevet neste

dag og tilbake på jobb etter fem dager.

– Vi fikk masse skryt av helsevesenet

for veldig rask og riktig førstehjelp av

den skadde. De var også svært fornøyde

med at vi sendte databladet på

kjemikaliet med pasienten. I ettertid

har vi hatt en ekstra opplæring med

bevisstgjøring av viktigheten med

verneutstyr når man skal behandle

og bruke kjemikalier. Vi har også hatt

en gjennomgang av stasjonene der

kjemi kaliene blir brukt, sier Gryte.


• NSO

FORNØYDE VINNERE: Fra venstre: Senior

prosessingeniør Morten Knudsen, Operations

Manager Hilde Brunvand Nordvik,

hovedverneombud Lillesand Ivar Natvig,

hovedverneombud Arendal Sigmund Kittelsen,

HMS-ingeniør Kristin Vebenstad og

HMS-sjef Irene Solås. Foto: Berit Sørset

for å gjennomføre arbeidet sikkert!

Påtroppende direktør Hilde Brunvand

Nordvik holdt en presentasjon

under prisutdelingen der hun snakket

om bedriftens HMS-mål.

Sikkerhet kommer først – alltid,

og dette er vi kompromissløse på.

Ledelse er det viktigste elementet i

HMS-arbeidet, og ingen jobb er så

viktig at den ikke kan gjøres sikkert,

sa Nordvik.

Saint-Gobain Ceramic Materials

AS er en av de største aktørene i prosessindustrien

på Sørlandet. Saint-

Gobain, med fabrikker i Lillesand

og Arendal er hovedleverandør av

silisium karbid til avanserte framtidsrettede

produkter. Produktet benyttes

til rensing av avgasser fra biler, byggematerialer

i satellitter og i ildfaste

produkter. Bedriften har 230 ansatte

og hele omsetningen eksporteres.


• NSO

Administrerende direktør Harald

Grande skryter av industri vernet.

– Jeg er imponert over måten

mannskapet håndterte det på. Det er

sånt vi trener på, sier Grande til Sysla.

Tross rask innsats fra industri vernet,

tar det tid før produksjonen er i gang.

– Vi må gå gjennom hver minste

detalj og sjekke alle skruer før vi kan

sette i gang produksjonen igjen, sier

Grande.

• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2016 9


innsatsleder

MÅ HOLDE AVSTAND: Under industriverndagen til

Tine Brumunddal erfarte innsatsleder Tor Andre

Pedersen (t.h.) og hans nestkommanderende Jon

Børre Urh (stående t.v.) at det ikke er bare-bare å

ikke være operativ.

10

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Testet innsats

med ringøvelser

En innsats leder skal ikke bli operativ.

Men det er ikke alltid lett å la være.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Rita G. Johansen

Sikkerhet nr. • 3 2016 11


innsatsleder

«Jeg vet at jeg som innsatsleder

ikke burde være operativ,

men innimellom er det veldig

vanskelig å la være»

Jon Børre Urh,

innsatsleder

Se for deg følgende scenario; du er på

jobb og holder på med dine vanlige

arbeidsoppgaver. Med ett blir du revet

ut fra vante tankebaner av et kraftig

smell og et høyt skrik.

Siden du er innsats leder i industrivernet

løper du dit lyden kommer fra.

Pulsen er høy, adrenalinet pumper. Når

du kommer frem ser du at foten til kollegaen

din er kilt fast under en pall som

har ramlet ned. Kollegaen din ligger på

gulvet og vrir seg i smerte.

Hvordan ville du håndtert en slik situasjon?

Dette var noe av det innsats lederne og

resten av industri vernet ved Tine Meieriet

Brumunddal måtte øve på under

industri verndagen fredag 26. august.

– Vanskelig å la være

– Okay, da er vi klare, sier instruktør

Per Fredrik Gustavsen fra firmaet

1Aid Norge, som arrangerer industriverndagen

for Tine Brumun d dal.

Innsatsleder Jon Børre Urh leder an

sin innsatsgruppe med bestemte skritt

mot der markøren ligger og roper. Foten

hennes ligger i klem under en pall og i

tillegg blør hun fra hodet.

– Vi må få henne ut herfra, her er det

for trangt til å kunne hjelpe henne, sier

Urh myndig.

To av mannskapene setter seg ved

kollegaen og trøster henne, mens Urh

finner en truck og får løftet vekk en

tom tank som står i veien for innsatspersonellet.

– Jeg vet at jeg som innsats leder ikke

burde være operativ, men innimellom

er det veldig vanskelig å la være, sier han

før han forter seg videre.

Resten av øvelsen klarer Urh å ikke

gå i innsats. Han delegerer oppgavene til

de andre i innsatsgruppa, og med tanken

borte er det lettere å få pasienten ut.

Med stødige grep får de henne opp på

en båre slik at hun skal slippe å ligge på

det kalde gulvet.

Vaktlagene øvde sammen

Øvelsen var én av tre ringøvelser under

Tine Brumunddals årlige industriverndag.

Øvelsesscenarioene ble satt

opp sammen med 1Aid Norge og industri

vern leder Anette Mostuen Wiken.

I tillegg til klemskade inne på et lager,

øvde industri vernet på slangeutlegg

og personskade ved påkjørsel av truck.

1Aid Norge kjørte en gjennomgang av

grunnleggende førstehjelp i forkant av

øvelsene. Teknisk støtte hos Tine hadde

også en kort gjennomgang av Tines retningslinjer

for restverdiredning.

– Tidligere har vi trent mye på ammoniakklekkasjer,

så det var et velkomment

avbrekk med litt mer førstehjelpsorienterte

øvelser i år, sier Urh.

På virksomheten har de produksjon

hele døgnet, og med tre skift er det

litt av en kabal for å sørge for at noen

i industri vernet alltid er tilgjengelige.

På hvert skift er det én innsats leder og

en nestkommanderende som stepper

inn dersom innsats leder på det aktuelle

skiftet er borte.

Under industri verndagen ble industri

vernet som var til stede delt opp i tre

grupper, lik de forskjellige vaktlagene

TINE Meieriet

Brumunddal

Produksjon av meierivarer.

Forsterkning innen brannvern,

miljø- og kjemikalievern,

kjemikaliedykking og røykdykking.

De har også redningsstab

og orden og sikring.

240 sysselsatte, 22 av disse er

i industri vernet.

Ble industri vernpliktig i 1964.

12

Sikkerhet nr. 3 • 2016


TRUCKPÅKJØRSEL: Et av scenarioene var personskade ved påkjørsel av truck. Innsatsmannskapene var raskt på plass.

HALLO, KOM INN: Kommunikasjon med mannskapene er viktig under en innsats. Her

tester Jon Børre Urh at alt virker som det skal.

RUSTET MOT BRANN: Slangeutlegg må også trenes på.

PÅ AVSTAND: Innsatsleder Uhr (t.h.) holder avstand og gir mannskapene ordre.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 13


innsatsleder

«Det er derfor vi er avhengig av

god kommunikasjon med innsatsleder

i industri vernet, slik at vi alle

får gjort en best mulig innsats»

Knut Roar Molstad,

brannmester

slik at mannskapene skal bli tryggere

på hverandre innad i gruppa. I tillegg

ble det kjørt en egen øvelse for redningsstaben.

Utfordrende på natta

– Det er veldig allright å være innsatsleder,

men det er også mye ansvar. Jeg

blir ikke så stresset når alarmen går,

men det er klart at man kjenner det

jo i magen, sier Tor Andre Pedersen,

som har vært innsats leder i rundt syv

år. Pedersen har også arbeidserfaring

fra brannvesenet.

Urh er Pedersens nestkommanderende,

men Urh fikk testet seg som

innsats leder under to av dagens tre

øvelser.

– Jeg synes det er mye ansvar å

være innsats leder, men jeg prøver å ta

det rolig og tenke strategisk, sier Urh.

– I hvilke situasjoner er det vanskeligst

å holde seg unna selve innsatsen?

– Det er klart det er en utfordring

å ikke bli for operativ og hoppe inn

i innsatsen selv, spesielt hvis man er

på nattskiftet når det er få personer på

jobb, sier Pedersen.

– Men det er veldig viktig at det er

én som tar styring, og som har overordnet

ansvar og oversikt under hendelsen,

så man må prøve å holde seg

litt på avstand, sier Urh.

– Avhengig av godt samarbeid

Nesten alle fra industri vernet var med

på øvelsen. I tillegg var et vaktlag fra

Ringsaker brannvesen observatører –

deriblant en nyutdannet politibetjent

som hospiterte hos brannvesenet.

– Vi er avhengige av å ha et godt

samarbeid med industri vernet, og

vi synes det er gledelig å se at de tar

bered skap så alvorlig hos Tine. Hvis

vi rykker ut på en hendelse, er det

umulig for oss å kjenne objektet inn

og ut, slik som de ansatte gjør. Så vi er

prisgitt en god kjentmann og innsatsleder

i industri vernet, sier brannmester

Knut Roar Molstad.

Han forteller om en hendelse hvor

brannvesenet kom ut for et spesielt

brannobjekt.

– Det var en brann hos en bedrift

hvor det brant i isolasjonen på en tank

med bitumen, som er tilsetningsmiddel

til asfalt. Vår første innskytelse

var å bruke vann som slukkemiddel,

men da fikk vi beskjed fra de ansatte

at det ville føre til en eksplosjonsartet

reaksjon, sier Molstad, og legger til

at resultatet med å slukke med vann

ville bli omtrent som å helle vann i en

smultgryte; altså gjøre vondt verre.

– Det er derfor vi er avhengig

av god kommunikasjon med innsats

leder i industri vernet, slik at vi

alle får gjort en best mulig innsats,

sier han.

Roser industri vernet

Som de andre filialene til Tine, setter

også Tine Brumunddal helse, miljø

og sikkerhet (HMS) høyt. Meieriet

arrangerer i tillegg til årlige industriverndager

også HMS-dager for alle

ansatte annethvert år.

Under evalueringen rett etter øvelsen

understreket meierisjefen viktigheten

av HMS nok en gang.

– Det er kjempeviktig at folk føler

seg trygge når de kommer på jobb,

ing en skal være redde for å være på

jobb hos oss. Industrivernet er med

på å redusere omfanget av hendelser

og å gjøre risikoen mindre, sier meierisjef

Ottar Olden.

Han mener industri vernet er en

veldig viktig ressurs for virksomheten,

og roser engasjementet til de

som er med.

– Det at dere får gode tilbakemeldinger

fra brannvesenet, kursinstruktører

og markører er veldig betryggende

for meg som leder. Jeg har full

tiltro til at dere klarer å håndtere det

som måtte skje hos oss, sier Olden.

Industrivern leder Mostuen Wiken

oppfordrer innsatspersonellet til å

komme med ønsker om hva de skal

øve på neste gang.

– Tidligere har vi jobbet mye mot

ammoniakklekkasjer, men hvis noen

av dere har noen tips eller ønsker om

hva vi bør øve på, så si gjerne ifra til

meg, sier hun.

– Jeg synes dagen har vært nyttig,

men vi visste jo at vi skulle øve i dag.

Kanskje tidspunktet for neste øvelse

kunne vært litt mindre kjent, slik at

vi faktisk fikk kjent litt på adrenalinkicket,

foreslår en i industri vernet.

– Absolutt en god idé. Øvelse er en

ferskvare, så det er viktig å fortsette å

trene. For vi er ikke på langt nær ferdige

med å øve i år, smiler industrivern

lederen lurt.


14

Sikkerhet nr. 3 • 2016


FORTLØPENDE EVALUERING: Etter hvert øvelses-scenario var det en rask evaluering.

SAMARBEIDER GODT: Brannmester i Ringsaker brannvesen, Knut Roar Molstad, er

godt fornøyd med sam arbeidet med industrivernet hos Tine Brumunddal.

KJAPT: Folk var raske med å legge ut slangene.

FØRST FØRSTEHJELP: I forkant av øvelsene, hadde instruktør Bjørn-Tore Løvtangen i

1Aid Norge en gjennomgang av grunnleggende førstehjelp. Foto: Karoline K. Åbyholm

Sikkerhet nr. 3 • 2016 15


innsatsleder

«Innsats leder skal ha

om virksomheten og

ha kvalifikasjoner for

og samarbeide med

Hva må

leder

Kunnskap om virksomheten

Innsatsleder må kjenne sin egen arbeidsplass godt. Han/hun må være

godt kjent med bygningsmassen, korridorer, kulverter, rørgater, hva og

hvem som befinner seg hvor. Listen er ikke uttømmende.

God lokalkunnskap om objektet er avgjørende for å gjøre en god jobb.

Eksempelvis kan vi nevne raskeste vei for effektiv og livreddende førstehjelp,

og raskeste og ikke minst tryggeste angrepsvei ved brannslukking.

Når politiet er på plass overtar de ledelsen på skadestedet, men det

betyr ikke at industri vernets innsats leder er dimittert. Det er fortsatt

han/hun som kjenner virksomheten. Politiets innsats leder er avhengig

av kjentmann for å kunne lede arbeidet på skadestedet på en god måte.

Kunne samarbeide med nødetatene

Samarbeide med nødetatene betyr

å ha evnen til å kommunisere med

politi, brann og ambulansepersonell.

Nød etatene kjenner i de fleste til feller

lite til din virksomhet og hva som

møt er dem når de kommer frem.

Industrivernets innsats leder må

kjenne til hva de ønsker ved ankomst.

Det kan være en person (fra

orden og sikring) i porten som viser

dem til riktig sted på området.

Nødetatene vil ha en beskrivelse

av situasjonen slik at de får lagt sin

plan for videre innsats. I løpet av

innsatsen ønsker de å dra nytte av

den kompetansen som industrivernets

innsats leder og andre ved

virksomheten har, for at de selv

skal få gjort jobben på en god

måte.

16

Sikkerhet nr. 3 • 2016


god kunnskap

bered skapsplanen og

å lede egne mannskaper

nødetatene.»

Forskrift om industri vern §10

innsats-

kunne?

Kunnskap om bered skapsplanen

Beredskapsplanverket kan bestå av flere delplaner som

for eksempel oversikt over hvem som er med i industrivernet

og hvilke funksjoner den enkelte har. Det utarbeides

stående ordre og tiltakskort for å håndtere de

hendelser som er synliggjort gjennom risikovurderingen.

For å kunne utøve god ledelse er det viktig å ha tenkt

igjennom hvordan en hendelse skal håndteres og øvd i henhold

til planen. En innsats leder som kjenner og har øvd på

planverket vil stå godt rustet til å løse oppgaven når det er

alvor.

tekst: Per Martin Ødegård illustrasjoner: Niels Poulsen

Være kvalifisert til å lede egne innsatsmannskaper

En innsats leder som til daglig er teamleder,

formann o.l. bør normalt ha

de lederegenskaper som er nødvendig

for å lede egne mannskaper.

Forskjellen blir at ved en krise skal

mannskapene ledes i en operativ innsats

framfor i den daglige produksjonslinjen.

Er det egentlig stor forskjell? I begge

tilfelle handler det om å være tydelig og kunne gi de

meldinger/ordre som er nødvendig for at mannskapene

utfører det som er ønsket.

Forskning på ledelse visert at personligheten har en

sentral rolle hva gjelder god ledelse. Ved en uønsket hendelse

må lederen handle raskere enn i dagliglivet. En autoritær

ledelse vil normalt være å foretrekke (slik som i

militæret og politiet).

På hvilken måte innsats leder har tilegnet seg kunnskapen

er ikke vesentlig, men det er et krav at dette dokumenteres

skriftlig.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 17


innsatsleder

– Man utgjør en forskjell

LÆRER MYE: Atle Løvaas ble overrasket da han ble bedt om å være innsatsleder. – Jeg var

forholdsvis nyansatt, men bestemte meg for å si ja. Man lærer mye nyttig i denne rollen,

sier Løvaas.

Foto: Mapei AS

Atle Løvaas (41), innsats leder ved

Mapei AS, jobber til daglig som faglaborant.

Han har vært innsats leder

ved bedriften i cirka syv år.

– Hvordan reagerte du da du ble

bedt om å være innsats leder?

– Jeg ble overrasket! Jeg var forholdsvis

nyansatt, og mange kjente

ikke meg så godt på det tidspunktet.

Selv trengte jeg betenkningstid for å

svare på spørsmålet. Er dette noe jeg

ønsker eller har lyst til? Men jeg bestemte

meg til slutt for å takke ja.

– Hvordan synes du det er å være

innsats leder? Og hvordan reagerer du

dersom alarmen går?

– Jeg synes det er veldig spennende.

Du er med en gruppe mennesker

som kan utgjøre en forskjell

hvis uhellet oppstår. Jeg får også delta

i øvelsesplanleggingen, og har mulighet

til å påvirke industri vernet ved

virksomheten. Man lærer mye nyttig

som også kan brukes utenfor arbeidsplassen,

så jeg blir utfordret som person.

Når alarmen går stiger pulsen og

tankene strømmer. Mange spørsmål

dukker opp. Det er kanskje litt kaotisk

til å begynne med, men jeg klarer etter

hvert å tenke på rollen min og hva

jeg må gjøre.

– Hvilke egenskaper mener du det er

viktig å ha som innsats leder?

– En innsats leder må kunne være

rolig, rasjonell og være tillitsfull ovenfor

mannskapene rundt seg.

– Er det noen hendelser eller øvelser

du som innsats leder husker spesielt

godt, og hvorfor?

– Vi arrangerte en større øvelse ved

virksomheten som inneholdt evakuering

av de ansatte og røykpatroner.

Det måtte avklares på forhånd med

administrerende direktør om dette

var greit å gjennomføre. Vi la først en

grovplan, og senere gikk vi gjennom

scenarioet med hele industri vernet.

Der diskuterte vi detaljer og finpusset

uklare momenter. Det ble også avklart

med brannsentralen at vi på grunn

av øvelsen ville få en brannvarsling i

gitt tidsrom, så de ikke skulle sende

brannvesenet. Vi tente på røykpatronen

og ventet. Alarmklokkene begynte

å ringe, og vi var i gang. Jeg husker

nok denne øvelsen godt fordi gjennomføringen

var veldig bra, og også

den gode innsatsen fra alle mannskapene.

Røyken og lukten gjorde også et

inntrykk.

• NSO

18

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Takket ja uten å nøle

Svein Ture Kristiansen (47), innsatsleder

ved Reinertsen AS Avd. Orkanger,

jobber til daglig som serviceansvarlig.

– Jeg er ganske fersk som innsatsleder

og tok et kurs i april. Jeg har vært

i industri vernet siden 2014, men også

i en periode fra 2000-2004. Da jeg ble

spurt om å være innsats leder takket

jeg ja uten å nøle! Jeg synes det er

spennende å lære nye ting, og ikke

minst ønsker jeg å hjelpe andre.

– Hvordan synes du det er å være

innsats leder? Og hvordan reagerer

du dersom alarmen går?

– Jeg syns det er spennende å være

innsats leder. Ved alarm så går jeg som

første mann til ulykkesstedet. Jeg har

da samtaler via radio med innsatsgruppen

og KO til ulykkesstedet blir

organisert.

– Hvilke egenskaper mener du det

er viktig å ha som innsats leder?

– En innsats leder må være rolig og

bestemt. Man må gi klare beskjeder og

få med seg resten av laget. Jeg mener

det er viktig å delegere og trekke seg

litt tilbake for å få overblikk, og ikke

delta i den operative bered skapen.

– Er det noen hendelser eller øvelser

du som innsats leder husker spesielt

godt, og hvorfor?

– Den hendelsen jeg husker best var

for mange år siden, rundt 2002-2003.

Da hadde vi en ulykke med trykktesting.

Pluggen røk og traff en arbeidskollega

i brystet. Han fikk store brystog

lungeskader da det var trykk på

over 500 bar. Jeg var førstemann på

stedet. Det å utføre førstehjelp gikk

automatisk, jeg synes førstehjelpsopplæringen

vi hadde fått i forkant

HJELPE ANDRE: Innsatslederen ved Reinertsen

AS synes det er givende å hjelpe

andre. – Jeg synes det er spennende

å lære nye ting i rollen, sier Svein Ture

Kristiansen. Foto: Reinertsen AS Avd. Orkanger

var god, og han overlevde. Det har

vært stort fokus på HMS i bedriften,

og nå feirer vi nesten 5.000 dager uten

skadefravær!

• NSO

– Interessant og forpliktende rolle

TRYGG PÅ OPPGAVEN: – Siden jeg har vært med å utarbeide beredskapen ved Alexela

Sløvåg, følte jeg meg trygg da jeg takket ja til å være innsatsleder, sier Kurt Jon Molland.

Han har vært innsatsleder i fem år.

Foto: Alexela Sløvåg AS

Kurt Jon Molland (57), innsats leder

ved Alexela Sløvåg AS i Dalsøyra i

Sogn og Fjordane, og jobber til daglig

som Operations Manager.

– Jeg har vært innsats leder i fem

år, og da jeg ble spurt kjente jeg at her

kommer det enda en utfordring. Men

siden jeg har vært en av dem som har

vært med å utarbeide bered skapen i

Alexela, følte jeg meg likevel trygg på

oppgaven.

– Hvordan synes du det er å være

innsats leder? Og hvordan reagerer du

dersom alarmen går?

– Det er utfordrende og lærerikt. Å

forvalte mennesker og materiell i en

bered skap- eller krisesituasjon er både

interessant og forpliktende. Personlig

mener jeg at en må ha litt lyst til det

for å få gode resultater. Når alarmen

går blir jeg bevisst rolig og behersket.

Det gjelder å få satt seg inn i fakta om

hendelsen hurtigst mulig. Klarer man

det, blir det å ta avgjørelser videre

mye lettere. Og har man da en godt

utarbeidet bered skapsplan å støtte seg

til, er oppgaven som innsats leder OK.

– Hvilke egenskaper mener du det er

viktig å ha som innsats leder?

– Man må ha evnen til å kunne

jobbe behersket og systematisk. Det

er også viktig å forstå betydningen av

god og klar kommunikasjon.

– Er det noen hendelser eller øvelser

du som innsats leder husker spesielt

godt, og hvorfor?

– Vi hadde en hendelse med redning

på sjø med båt. Jeg måtte kalle

inn bakvakt og selv gå i båt sammen

med båtfører. Under hendelsen gjennomførte

vi utsetting av båt, søk og

start av redning i løpet av 8-9 minutter.

Det regner jeg som god responstid.

• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2016 19


innsatsleder

EN TILLITSERKLÆRING: Paal Narum Solum ved Nammo Raufoss har ti års erfaring som innsatsleder. – Jeg synes det var en tillitserklæring å

bli spurt, sier han.

Foto: Nammo Raufoss AS

– Konsentrerer meg om det taktiske

Paal Narum Solum (42), innsats leder

ved Nammo Raufoss AS, jobber til

daglig som HMS-leder på testsenteret

til Nammo.

– Jeg har vært innsats leder i 10 år.

Jeg synes det var en tillitserklæring

å bli spurt. Da jeg ble spurt hadde

jeg allerede i et års tid fungert som

innsats leder og trivdes i oppgaven.

– Hvordan synes du det er å være

innsats leder? Og hvordan reagerer du

dersom alarmen går?

– Jeg synes det er utfordrende,

lærer ikt og spennende. Det å lede andre

i kritiske situasjoner gjør at en må

være mentalt forberedt på å kunne ta

vanskelige avgjørelser i en stresset situasjon.

Med en gang alarmen går starter de

mentale forberedelsene på hva som

kan møte oss og hvordan dette skal

kunne løses. Hva vi vært der før? Er

det spesielle farer der? Har vi nok ressurser?

Kan hendelsen utvikle seg?

Det viktigste er å redde liv, så

hvordan taktikken legges opp er mye

styrt ut fra om vi må starte livreddende

innsats eller ikke. Vi har dyktige

mannskaper som gjør at jeg som

innsats leder kan konsentrere meg om

hvordan oppgaven skal løses taktisk.

– Hvilke egenskaper mener du det er

viktig å ha som innsats leder?

– Man må være rolig, tydelig og ydmyk.

I tillegg bør man kunne forutse

hvordan hendelsen kan utvikle seg

slik at til takene blir satt inn tidlig. Og

man bør ha selvinnsikt for å kunne

kjenne sine egne begrensninger. Å

være innsats leder betyr å jobbe i team,

både innen egen organisasjon og med

andre En kommer derfor langt med å

være en god lagspiller, slik at du kan

dra alle i samme retning.

– Er det noen hendelser eller øvelser

du som innsats leder husker spesielt

godt, og hvorfor?

– I og med vi også er det kommunale

brannvesenet kommer vi bort i

mange typer innsatser. Jeg ble testet

som innsats leder rett etter at jeg ble

nestkommanderende på laget mitt.

Det var en øvelse med med flere skadde

og et område som måtte evakueres.

Jeg fikk kjenne på hvordan det var å

være ny og uerfaren som innsastsleder,

og hvordan det var å miste kontrollen

over hendelsen. Det er slike

ting jeg har lært mye av.

En av de hendelsene jeg husk er best

er en ammoniakklekkasje i 2008. Da

vi ankom ammoniakk-tanken både

luktet og hørte vi at det var gass på

avveie. Lekkasjen var på selve tank en,

og var derfor ikke mulig å stoppe enkelt.

Ammoniakk er giftig.

Vår måtte forberede oss på at lekkasjen

kunne utvikle seg og bli større.

Med en lekkende ammoniakktank

midt i Raufoss sentrum måtte vi forberede

oss på masseevakuering samt

innsats mot objektet. Det ble satt lokal

redningsstab, kriseledelse i kommunen

og alle bedriftene i industri parken

ble varslet. I tillegg var selvsagt politi,

ambulanse, Interkommunalt utvalg

mot akuttforurensning og Sivil forsvar

et involvert.

Etter 6-8 timer var innsatsen ferdig.

Alle bedriftene i industriparken

stilte utstyr og folk til disposisjon.

Samarbeid med andre samt planlegging

av mulig innsats var det som tok

mesteparten av min tid. Vi hadde et

godt lag og god hjelp fra mange aktører.

Det var mange læringspunkter

å ta med seg videre fra denne hendelsen,

blant annet å se omfanget av

en så stor aksjon som det ble til slutt.


• NSO

20

Sikkerhet nr. 3 • 2016


– Viktig med kommunikasjon

Helge Gjøvikli (49), innsats leder ved

Findus Norge AS Avd. Gro industrier

Tønsberg, jobber til daglig som produksjonsleder.

– Jeg har vært innsats leder siden

jeg startet ved Findus i februar 2011.

Før det var jeg innsats leder i seks år i

en elektronikkbedrift.

– Hvordan synes du det er å være

innsats leder? Og hvordan reagerer du

dersom alarmen går?

– Det er helt greit å være innsatsleder.

Vi har en fint lag, og fungerer

bra under øvelser, men likevel er det

litt sånn «å nei» som først fyker gjennom

hodet når alarmen går. Det er

nok den delen av hjernen som tenker

på fremdrift i produksjonen.

– Hvilke egenskaper mener du det er

viktig å ha som innsats leder?

– Kommunikasjon. Det er viktig

at alle i laget kjenner sine oppgaver

ved en alarm, og det er viktig å

ta seg tid til å diskutere oppgavene

under øvelsene. Innsatsleder må være

konkret om hva som forventes. Som

innsats leder må man sørge for å søke

oversikt og kontroll inntil det eventuelt

kommer profesjonell hjelp til

stedet.

– Er det noen hendelser eller øvelser

du som innsats leder husker spesielt

godt, og hvorfor?

– Min forrige arbeidsplass jobbet

mye med kjemikalier og gass. En

dag oppsto det en hydrogen-lekkasje

i gassentralen. Det ble umiddelbart

satt redningsstab, og vi oppdaget at

vi nådde nettutgavene til riksavisene

omtrent samtidig med at brannvesen,

politi og ambulanser kom til stedet.

En årsak til avisenes interesse var

nok at jeg i min melding til brannvesenet

kom til å omtale gassentral en

som «gassgarasjen». «Garasjen» var et

gammelt, internt kallenavn på gasssentralen,

og dette gjorde nok saken

ekstra spennende for lyttende journalister.

Brannvesenets dykkere brukte fornuftig

tid på vurderinger og forberedelser

etter at det ble klart at det ikke

var noen som var direkte i fare, og

MÅ KOMMUNISERE GODT: – Som innsatsleder må man sørge for å få oversikt og kontroll.

Da er det viktig å kommunisere godt, sier innsatsleder ved Findus Tønsberg, Helge Gjøvikli.


Foto: Findus Norge AS Avd. Gro industrier Tønsberg

lekkasjen ble stoppet uten problemer.

Saken dalte fort og forsvant fra nettet.

Men det var tankevekkende hvor

fort saken ble snappet opp og presentert

for hele landet. Jeg opplever

fortsatt flere år etter litt ubehag når

jeg tenker på dette, og det dårlige inntrykket

folk må ha fått de minuttene

man trodde bedriften oppbevarte

eks plosiv gass i en garasje. • NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2016 21


innsatsleder

«Innsatsleder skal vite hvilken informasjon

nødetatene må få for

å kunne gjøre best mulig innsats

og tilrettelegge for best mulig

samarbeid mellom nødetatene

og industri vernet.»

Innsatsleder – person eller funksjon?

Innsatsleder skal ha god kunnskap

om virksomheten og de

planene som er laget for beredskap

ved uønskede hendelser.

I følge forskriften vår er innsats leder «den som på

virksomhetens vegne har ansvaret for innsatsen på

skadestedet». Dette inkluderer samarbeidet med

nødetatene når de kommer.

Innsatslederen har åpenbart en viktig funksjon

og det kreves både grunnleggende kvalifikasjoner

og jevnlige øvelser for å kunne fungere godt. Vi ser

ulike løsninger, men stiller uansett krav til innsatsleders

kvalifikasjoner og tilgjengelighet.

Tilgjengelighet

En innsats leder må kunne være raskt på plass, raskt

få oversikten og raskt få sitt mannskap i gang med

effektiv redning, slukking eller avgrensning.

For virksomheter med skift bør det være innsatsleder

knyttet til de ulike skiftene. På skift med få

ansatte på jobb samtidig, typisk kveld/natt, bør det

vurderes om innsatsledelsen for eksempel skal legges

på den som er skiftleder/formann. I slike tilfeller

vil det som oftest være lite mannskap å lede, men da

er det desto viktigere å få oversikt over hendelsen

slik at egne ansatte og nødetatene får så riktig varsling

som mulig.

Der innsats leder ikke jobber som del av en skiftordning,

vil vi forvente at responstiden for vedkommende

er svært kort utenom vedkommendes

normale arbeidstid. Det skal alltid være avtalt en

stedfortreder som kan trå til ved sykdom, jobbreiser

eller ferier.

Tilgjengelighet betyr også at innsats leder skal

være synlig (husk vest med tydelig merking), og

tilgjengelig for egne innsatspersoner og for nødetatene.

Det betyr at innsats leder ikke kan være en

innsatsperson og «forsvinne» inn i en rolle som for

eksempel røykdykker.

Kvalifikasjoner

Det vil være ulike krav som stilles til innsats lederes

kvalifikasjoner utfra virksomhetens størrelse,

industri vernets organisering og risikoanalyse. Men

innsats leder må alltid ha god kunnskap om virksomheten

og de planene som er laget for bered skap

ved hendelser.

En innsats leder må altså kjenne produksjonen,

utstyr, innsatsfaktorer, bygninger, uteområder og

22

Sikkerhet nr. 3 • 2016


NSO mener

IKKE VÆR OPERATIV: Å være innsatsleder er en viktig funksjon, og det stilles krav til tilgjengelighet. Derfor er det viktig å huske

på at en innsatsleder ikke kan «forsvinne» med røykdykkerne eller andre innsatsmannskaper.

Foto: Harald J. Bergmann

spesielle forhold av betydning for utvikling av en

brann, lekkasje eller liknende. Dette er viktig for å

kunne være i forkant av en hendelse; hva kan komme

til å skje videre, hva er trygg evakueringsvei og

når må innsatsen avbrytes fordi risikoen blir for stor

for innsatspersonellet?

Innsatsleder skal også vite hvilken informasjon

nødetatene skal få for å kunne gjøre best mulig innsats

og tilrettelegge for best mulig samarbeid mellom

nødetatene og industri vernet.

Innsatsleder skal også være kvalifisert til å lede

egne innsatspersoner. Det vil åpenbart være store

forskjeller når det gjelder hva en innsats leder faktisk

skal lede. I følge ansvars- og likhetsprinsippet bør en

som har en lederfunksjon normalt også ha det i en

bered skapssituasjon. Dette vil i flere tilfeller bli vanskelig.

Særlig virksomheter med forsterkninger vil

oppleve at dette ikke vil være hensiktsmessig. Innsatsleder

må ha fagkunnskap utover hva en formann

eller avdelingsleder kan ventes å ha.

Flere hatter

Vi ser en del tilfeller der industri vern leder har flere

roller i industri vernet. I følge forskriftens § 6 skal

industri vern leder «ivareta de administrative oppgavene

med industri vernet.» Det hindrer ikke at

vedkommende også kan ha operative funksjoner i

industri vernet. I så fall må det klart fremgå at dette

er to ulike roller med ulike titler/benevnelser. Det

betyr at industri vern leder også kan være innsatsleder

(gjerne en av flere). Som nevnt over kan ikke

en innsats leder ha andre operative funksjoner i

industri vernet.

Velkommen til konferanse

Tirsdag og onsdag 6. og 7. desember har vi i NSO

gleden av å ønske bered skapsinteresserte velkommen

til Industrivernkonferansen på Gardermoen.

Programmet ser dere i egen sak på side 43 i dette

bladet, og vi vil oppdatere hjemmesidene våre med

mer informasjon om foredrag og foredragsholdere.

Sett av dagene og se om kolleger og samarbeidspartnere

bør oppmuntres til å delta.

Vi ses!

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 3 • 2016 23


innsatsleder

BLÅLYS OG INDUSTRIVERN: Operativ leder helse,

Thor Erik Bratsberg i Helse Fonna, samarbeider

med industrivernleder Alf Strand og fagleder

sanitet Anita Halstensen på en øvelse ved Aker

Kværner Stord.

Foto: Harald J Bergmann

24

Sikkerhet nr. 3 • 2016


– Ikke stikk av

Nødetatenes melding til innsatsledere er klar:

Vi trenger dere og vil bli kjent med dere.

tekst: Ingeborg Altern

Du er innsatsleder i industri vernet.

Jobben din er å lede industrivernets

innsats kun fram til proffene

kommer, ikke sant? Feil! Nødetatene

ber deg bli, også etter at alle blålysene

er på plass.

Avhengig av lokalkunnskap

– Innsatsleder i industrien må samhandle

og spille nødetatene så gode

som mulig. Innsatsleder eller en fagleder

må møte oss, og avklar ingene

må gå kjapt: Vi trenger en som kjenner

virksomheten, vet hva som har

skjedd og hva som kan skje, sier

politi overbetjent Stefan Moldvær fra

Telemark politidistrikt.

Beredskapssjef i Asker og Bærum

brannvesen Sverre Junker minner om

at industrivernet kan ha mer kompetanse

enn dem som kommer utenfra:

– Når brannmannskapene ankommer

overtar fagleder brann ansvaret,

men de ulike lederne må ta beslutning

er sammen. Virksomhetens

innsatsleder vet ofte mer om håndteringen

av bedriftens farlige gasser

og væsker.

Aller best er det om industrivernet

gir beskjed om mulige farer mens

nød etatene er på vei.

– Gi AMK nyttig og kortfattet informasjon,

så får vi det opp på skjermen

i bilen, oppfordrer Raymond

Omnø, ambulansearbeider ved Helgelandssykehuset

Mosjøen.

Det som for ansatte er allmennkunnskap

kan være helt ukjent for

ambulansearbeiderne.

– Vi har 160 ansatte på våre ambulanser

og de kan umulig kjenne alle

industriområdene i distriktet. De må

få vite hvilken port de skal kjøre inn,

og der må det stå noen som tar imot

og geleider ambulansen videre, påpeker

Trond Kibsgaard, fagkoordinator

ambulanse i Helse Fonna.

Felles kommandoplass

Industrivernet bør ha etablert et møtepunkt

og en kommandoplass (KO)

der lederne for helse, brann, poli ti og

industrivern kan sam arbeide.

Et oppdatert kart kan være nyttig.

– Å få et laminert kart over virksomheten

der ulykkessted, farer og

skadde er markert med tusj, ville vært

luksus, særlig for politi og brann, tror

Omnø.

Har innsatsleder vest med tittel blir

det lettere for nødetatene å identifisere

rette vedkommende.

Ikke bli operativ

Som leder har du andre oppgaver enn

resten av innsatsmannskapene:

– Ikke glem at du er koordinator

og leder, du skal ikke holde på brannslangen,

men legge til rette for at innsatspersonellet

kan jobbe under de

beste forhold, påpeker Moldvær.

Omnø er glad politiet passer på akkurat

dette:

– Når jeg som operativ leder helse

ser en kollega som trenger assistanse

Sikkerhet nr. 3 • 2016 25


innsatsleder

NØDETATER PÅ KJENTMANNSTUR: Verftet Westcon i Ølen har jevnlig omvisning så nødetatene skal bli kjent før eventuelle ulykker, her på

KV «Nordkapp». F.v. lensmann Ingvar Gjerde, KS/HMS-leder Gunnar Hustvedt, funksjonsleder ambulansetjenesten Nelly Oma, brannsjef

Morten Svandal, fungerende maskinsjef Jan H. Johansen, befal dekk Karl Arne Kristiansen og vaktsjef Ole Nymoen. Foto: Ellen Marie Hagevik

vil jeg gå bort og hjelpe, men da er

politiet flinke til å hanke oss inn. De

som har en lederjobb skal ikke ta i annet

verktøy enn samband og skriveredskaper,

understreker Omnø.

Junker advarer industrivirksomheten

mot å bli for avhengig av enkeltpersoner:

– Industrivernet må tenke langsiktig

og opprettholde kompetansen.

Sørg for at flere får kursing

som innsatsleder, særlig

når de erfarne nærmer seg

pensjon.

STEFAN MOLDVÆR

politioverbetjent

SVERRE JUNKER,

beredskapssjef


Foto: ABBV

Øv og bli kjent

Nødetatene har hver sine

oppgaver og ledere kan ikke

kommandere personell i en

annen etat.

– Lydighetsplikten gjelder

ikke på tvers, men vi stoler

på de andre nød etatene.

Industrivernet kjenner vi

ikke like godt, da kan vi bli

litt mer konservative og industrivernet

må evakuere

pasienter ut til det vi definerer

som trygt, forteller

Omnø.

Både Kibsgaard, Omnø,

Junker og Moldvær påpeker

det samme: Det er en fordel

om nødetatene og industrivernet

kjenner hverandre, og at blålysmannskapet

kjenner til virksomheten.

– Det er ikke den enkelte innsatsleders,

men virksomhetens, så vel

som politiets ansvar, sier Moldvær.

– Invitér til enkle, lettfattelige øvelser.

Man trenger ikke leie inn masse

markører, men en enkel øvelse med

gjennomgang av faremomentene, sier

Omnø.

Junker påpeker at det

holder ikke å gjennomføre

en øvelse, man må også

evaluere den slik at man

kan lære av feilene og gjøre

det bedre neste gang.

– Invitér nødetatene til

øving, planlegg og sett mål

sammen. Øv så bedriften

får et tett og godt sam arbeid

med politi, brann og ambulanse.

Lag gode evalueringsrapporter,

finn ut hva

dere kunne gjort bedre og

juster planverket.

Kibsgaard har god erfaring

med å besøke industrien

også utenom øvelser:

– I Ølen har vi mange

unge ambulansearbeidere.

De er faglige dyktige, men

så fortalte en av dem at de

syntes det var skummelt på det ene

verftet – de var ikke kjent der. Så jeg

ringte ansvarlig på virksomheten og

han inviterte ambulanse arbeiderne

på kjentmannsturer.

Kompetent ledelse

Moldvær har gjennom mange år på

NSOs kurs SIMKAT hørt historier

om uengasjerte og uvitende politifolk

rundt om i Norge. Han mener at dette

bedres nå når politiet profesjonaliseres

og innsatsleder er et eget videreutdanningsprogram

på høgskolen:

– Industrien må gjøre politiets innsatsledere

sultne på å gjøre seg kjent

med de utfordringene man har i distriktet.

Kommer ikke politiet når dere

inviterer så spør: «Føler du deg kompetent

til å lede en innsats hos oss?»

Hvis politiets innsatsleder som

kommer ved en hendelse er ukjent og

usikker, kan industrivernets innsatsleder

hjelpe vedkommende i gang.

– Gi konkrete arbeidsoppgaver eller

konkrete forslag til ting som kan

gjøres, «kan du sørge for…» eller «nå

bør vi…», råder Moldvær.

Han minner også om at det viktig

å oppdatere politi og brannvesen ved

store endringer i virksomheten, for

eksempel nye bygg og nye produksjonsmåter.



26

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Riktig varsling

Virksomheter har ulike ru tiner for

hvem som skal varsle nødetatene,

førstemann på stedet, portvakta eller

innsatsleder. Jo fortere dere varsler

nødetatene, jo raskere får

dere hjelp. Men det er også

viktig å si de riktige tingene.

– Fortell oss hvor du ringer

fra. AMK-stasjonene dekker

store områder og du kan

ikke forvente at operatøren er

lommekjent i din kommune,

påpeker Trond Kibsgaard.

Han arbeider som fag koordinator

ambulanse i Helse

Fonna, og AMK der skal

samarbeide med to 110-sentraler, to

112-sentraler, tre syke hus områder, to

regionale politidistrikt og 17 kommunale

brann vesen.

TROND KIBSGAARD

fagkoordinator

– Ved store eller alvorlige hendelser

trippelvarsler vi, men vi må vite hvilke

politi og brann vi skal varsle.

Kibsgaard understreker óg at AMK

må få vite hva som har

skjedd og hvor mange

skadde det er:

– Vi må vite hvor mye

ressurser vi skal sende og

om vi skal kalle inn luftambulansen.

Han minner om at AMK

gjerne veileder dem som

gir førstehjelp.

– Ikke legg på hvis vi

kan bistå. Det viktigste er

at vi blir varslet, og det er ofte hektisk

når dét skjer, men ring gjerne opp

igjen og kom med mer informasjon

eller spør hva dere bør gjøre. • NSO

110

brann

112

politi

113

ambulanse

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 3 • 2016 27


innsatsleder

INDUSTRIVERN I NØDNETT: Med terminaler

knyttet til det nye nødnettet kan industrivernet

kommunisere med alle nødetatene samtidig.

Nødnett åpnes for industrivernet i 2016-18.


Foto: Hallvard Hatlestad, DNK

Industrivern flest må vente på Nødn

Når sekundene teller er

rask kommunikasjon livsviktig.

Den mulig heten

forsvant for industrivernet

sammen med de

analoge sambandsløsningene.

tekst: Ingeborg Altern

– Erfaringene fra et skadested utenfor

industrien er at samarbeidet mellom

politi, brann og helse er blitt veldig

mye bedre med det nye nødnettet.

Det er lettere å dimensjonere riktig

med én gang når man kan kommunisere

på felles talegrupper, sier politioverbetjent

Stefan Moldvær.

For lite informasjon

De andre nødetatene er også fornøyde

med det nye nødnettet, det har

bare én minusside: Industrivernet er

ikke der.

– Med det gamle analoge sambandet

kunne vi kalle opp

JOSTEIN HEST-

HAMMER

industrivernets innsatsleder,

og alle nødetatene

fikk oppdatert informasjon

samtidig på redningskanalen.

Den muligheten har vi

ikke lenger, forteller Trond

Kibsgaard, fagkoordinator

ambulanse i Helse Fonna.

– Industrien er flinke

når de varsler, men når noe

skjer voldsomt og fort er det lett å

glemme viktige ting, og da kunne dét

vært kommunisert på nødnettet, påpeker

Moldvær.

Ofte er det portvakta som ringer

113 og ber om assistanse.

– Når porten ringer får vi sjelden

all informasjonen vi trenger og AMK

kan heller ikke veilede førstehjelperne.

Nå er vi prisgitt at innsatsleder

eller andre ringer oss opp igjen etter

første varsling, sier Kibsgaard.

Pilot starter nå

Direktoratet for nødkommunikasjon

(DNK) har

ansvar for Nødnett. De har

prioritert å få inn alle nødetatene

samt noen andre

offentlige og frivillige beredskapsaktører,

men etter

at det digitale nødnettet ble

landsdekkende utvides det

nå med flere brukergrupper.

– Vi spurte kommuner, fylkeskommuner,

direktorat og andre etater, og

industrivernet kom høyt opp på listen

over hvem de ønsker å prioritere. Vi

starter nå pilotprosjekt i Vestfold og

Sogn og Fjordane i samarbeid med

fylkesmennene, der vi inviterer blant

annet industrivernvirksomheter til å

28

Sikkerhet nr. 3 • 2016


ett

ta i bruk Nødnett, forteller Kristine E.

Utheim, pressevakt i DNK.

Full dekning i 2018

Pilotprosjektet avsluttes

neste sommer og DNK vil

kjøre ut økt tilgang regionvis,

med hele landet dekket

innen sommeren 2018.

– Prosjektet skal gi oss

erfaring med hvordan vi

effektivt kan rulle ut Nødnett

for nye brukergrupper

i resten av landet, forteller

Jostein Hesthammer, markedsdirektør

i DNK.

Direktoratet har allerede gitt en

håndfull industrivernvirksomheter

tilgang.

– De industrivernvirksomhetene

som har et akutt behov for å bli med i

Nødnett kan ta kontakt med oss, og så

skal vi diskutere hva som kan gjøres,

lover Hesthammer.

KRISTINE E. UTHEIM

Begge foto: Olav Heggø

Nødnett

Nødnett er det nye digitale radiosambandet

til de tre nødetatene

brann, helse og politi, samt andre

aktører med et nød- og beredskapsansvar.

Tidligere brukte de

tre nødetatene ulike sambandsløsninger

og det var stor lokal variasjon

hvor godt kommunikasjonen

mellom ulike beredskapsaktører

fungerte.

Alle som skal bruke Nødnett må

ha egne, godkjente Nødnettradioer

(terminaler). Disse settes

opp slik at mange kan snakke

sammen i talegrupper, der alle

får de samme meldingene. Ingen

andre enn de som er gitt tilgang

til de enkelte talegruppene skal

kunne høre hva som blir sagt. Radioene

kan også sende og motta

tekstmeldinger og brukes til å

utveksle mindre datamengder.

Utbygd i 2010-2015, og åpnes for

industrivernvirksomheter i 2016-

2018

Kilde: DNK

Han påpeker at det er store lokale

forskjeller og at noen virksomheter

vil ha større behov for Nødnett enn

andre:

– Noen virksomheter

dekker et stort geografisk

område og ressursene kan

være spredt i forhold til

oppgavene knyttet til krisen

som skal løses. Det kan med

andre ord være langt fra

skade sted til port en. Noen

har fare for oljesøl. Andre

har et tett samarbeid med

lokalt brannvesen, og må

kanskje rykke ut sammen

med disse i noen tilfeller. Det vil være

opplagt for slike virksomheter å bruke

Nødnett.

Alle som skal bruke nødnettet må

ha opplæring. I det fylkesvise løpet

legges det opp til at opplæring av nye

brukere ikke skal bli en flaskehals.



Tidlig ute

Statoil Mongstad er i skrivende stund

dager fra å ta i bruk Nødnett.

– Samhandlingsøvelser viste at

det ikke er tilstrekkelig med internt

kommunikasjonsutstyr, det er fånyttes

med store beredskapsøvelser med

alle etater hvis vi ikke kan kommunisere

på samme plattform, sier Jan Ove

Synnevåg som har ansvar for den tekniske

biten av sambandet hos Statoil

Mongstad.

Fortsatt internt

Oljeraffineriet vil fortsatt bruke sitt

interne sambandsustyr, men lederne

i industrivernet skal få hver sin nødnett-terminal

slik at de kan kommunisere

med nødetatene.

– Rundt tjue innsatspersoner fra

oss, Sture og Kollsnes skal kurses av

DNK i midten av september, forteller

Synnevåg.

Noen i innsatsstyrken har allerede

erfaring med Nødnett.

– En del av vårt personell jobber

også i kommunal brann- og redningstjeneste

og de har nødnett-terminaler

til sitt bruk, sier han.

Øvelse i høst

Mongstads raffineriområde er på

3 km2 og har mye ansvar for omgivelsene.

– Vi dekker både brann og redning

innenfor vårt anleggsområde og oljevern

i distriktet, og hvis alle etater

skal trekke i samme retning er det

viktig at vi kommuniserer godt, påpeker

Synnevåg.

Han gleder seg til å ta i bruk Nødnett:

– Vi skal ha en stor øvelse i midten

av november, det blir syretesten på

hvordan det nye sambandet fungerer.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2016 29


innsatsleder

DRAR OFTE RASKT: Ved en hendelse reiser ofte operativ leder helse med den/de skadde så raskt som mulig til sykehuset. Da må industrivernet

belage seg på å håndtere personskadene til en ny ambulanse kommer.

Foto: Geir Ringberg/NSO

Ingen selvfølge med operativ leder helse

Industrivernet bør

være forberedt på

egen innsatsledelse

ved personskader.

Rollen som operativ leder helse ivaretas

ofte av den eldste eller mest erfarne

ambulansearbeider/paramedic i

den første ambulansen på skadested.

Men industri vernet må også være

for beredt på å takle denne rollen selv.

Ved ulykker med personskade har alltid

liv og helse førsteprioritet. Det vil

i praksis bety at man skal prioritere

å transportere livstruende skadde til

sykehus så raskt som mulig slik at de

kan få kirurgisk behandling.

Alvorlig skadde

I mange kommuner består ambulanse

bered skapen av en eller to ambulanser

og det kan ta forholdsvis

lang tid før de ankommer.

På et ulykkessted med alvorlig personskade

vil ambulansen(e) reise avgårde

med den/de skadde så raskt som

praktisk og forsvarlig mulig. Det samme

gjelder for ambulanse helikopter.

De vil prioritere å få pasienten(e) til

sykehus så raskt som mulig.

Ha oversikt

En konsekvens av dette er at det ikke

alltid vil være en operativ leder fra

ambulansetjenesten på et ulykkessted

i akuttfasen utenfor de større byene.

Industrivern personell skal ha i

bakhodet at ved en ulykke med flere

skadde så kan man erfare at første

ambulanse på stedet reiser av gårde

med den mest skadde og overlater til

industri vernet å holde liv i de andre

skadde til ny ambulanse eller annen

hjelp kommer.

Koordinere

Operativ leder helse sine oppgaver

innebærer å sørge for nok og korrekte

ressurser, holde AMK og/eller

mottak oppdatert om situasjonen,

og ha oversikt over den sikkerhets­

30

Sikkerhet nr. 3 • 2016


førstehjelpen

Bekreftet skade?

Eksakt posisjon

Type hendelse

Adkomstvei for nødetater og

landingsplass luftambulanse

Farer på stedet

Orientering om pasienter

Ressursbehov

Ledelse

Sikkerhet

Kommunikasjon

Oversikt

Tiltak

Ja eller nei

Hvor er de(n) skadde?

Klemskade, brannskade, påkjørsel etc.

Husk at nødetatene ikke er lokalkjent på

området

Fare for ras, klem, kjemikaliesøl etc.

Hvor mange? Våken? Puster? Smerter?

Kan bevege seg?

Behov for frigjøring eller annet

spesial­utstyr? Behov for flere ressurser?

Send BETAFOR

Etabler ledelsesfunksjoner

Definer sektorer (skadested)

Isoler området

Bekledning og verneutstyr

Farer på stedet: Brann, røyk, kjemikalie, trafikk, m.m.

Hvilken kommunikasjonsform: Mobil eller radio?

Brief personell: Situasjon, radio­kanal, geografi og

oppgaver

Hva, hvor og hvordan har skjedd?

Kjentmann på stedet?

Akuttbehandle på skadested: Luftvei, blødning, hypotermi

Nødvendig behandling på samleplass

HUSKEREGLER VED HENDELSER: Helsevesenet har utarbeidet to enkle huskeregler man kan bruke ved hendelser. Disse kalles METAFOR og

LSKOTTT. Disse to huskereglene kan overføres til industri vernet med noen endringer og få forkortelsene BETAFOR og LSKOT.

messige situasjon en for ambulansepersonellet.

Ved en større hendelse

med flere fra ambulansetjenesten involvert,

er hoved regelen at første ambulanse

som ankommer skadestedet

tar ledelsen og er også den siste ambulansen

som drar.

NSO anbefaler at virksomheter

med sannsynlighet for ulykker med

flere skadde tar høyde for egen innsatsledelse

ved personskader. Det er

viktig å huske på at denne personen

skal koordinere innsatsen og holde

kontakt med AMK, og ikke selv utøve

førstehjelp.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Ulike titler, samme rolle

Rollen som innsats leder helse kan

ha flere benevnelser blant annet:

• Leder ambulanse

• Operativ leder helse

• Operativ leder 0-2 (nullto).

Dette er en definert rolle og

egen stilling i Ambulansetjenesten

i Oslo/Akershus.

Fagleder helse er legen på stedet.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 31


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2016!

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse (tidl. fagseminar) holdes

hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember.

Konferansen tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

6.–7. desember

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper.

17. feb. Gardermoen

13.–14. apr. Oslo

25. mai Bergen

14. sept. Gardermoen

12.–13. okt. Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

23. nov. Stavanger

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 8.–9. mars

2 dager: 20.–21. sept.

3 dager: 5.–7. april

3 dager: 15.–17. nov.

GRUNDIG GJENNOMGANG: På hver øvelse får deltakerne kyndig veiledning f

spørsmål

Øvde i realistiske omgivelser

Da NSO arrangerte førstehjelpskurs for andre gang, var det

i svært realistiske omgivelser. Pilotkurset gikk av stabelen

ved Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland i fjor, mens

kurs nummer 2 ble avholdt i verkstedet til Mantena AS

Avd. Grorud i Oslo 1. juni.

– Det er noe av det beste jeg har sett av sanitetskurs. Industrien

har farlige arbeidsplasser hvor det dessverre kan

oppstå alvorlige ulykker. Den første livreddende innsatsen

før nødetatene er på plass er helt avgjørende, sier plasssjef

og industri vern leder Gaute Lorentzen til Akers Avis

Grorud dalen.

Ledige kursp

Det er ledige plasser på alle NSOs kurs i høst. NSO h

friskning eller innføring i industri vernforskriften, kur

ne redningsstaben, vil du finne et kurs som passer. Se

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3 4 5

9 1 2 3 4

14 4 5 6 7 8

18 2 3 4 5 6

6 8 9 10 11 12

10 7 8 9 10 11

15 11 12 13 14 15

19 9 10 11 12 13

7 15 16 17 18 19

11 14 15 16 17 18

16 18 19 20 21 22

20 16 17 18 19 20

8 22 23 24 25 26

12 21 22 23 24 25

17 25 26 27 28 29

21 23 24 25 26 27

13 28 29 30 31

22 30 31 1 2 3

32

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Kurs i øvelsesplanlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente

øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet

kan også ha nytte av kurset.

Sted: Sentrale østlandetsområdet

15.–17. mars 25.–27. oktober

ra erfarne instruktører. Her skal ingen sitte igjen med mange ubesvarte

lasser i høst

Foto: Karoline K. Åbyholm

Flere av deltakerne Sikkerhet snakket med var storfornøyd

med at kurset var såpass realistisk, og at de fikk øvd

på situasjoner de enkelt kan overføre til sine virksomheter.

– Det er viktig at deltakerne føler seg trygge, og at ingen

drar fra kurset med en dårlig følelse. Det er et intensivt

kurs, for vi ønsker at kurset skal gi best mulig læringsutbytte

for deltakerne, sier seniorrådgiver og kursansvarlig

Erik Schjenken til Sikkerhet.

Du kan lese mer om kurs-samarbeidet med Mantena i

Sikkerhet nr. 1 2016 og se bilder fra pilotkurset i Sikkerhet

nr. 3 2015.

ar en bred kursportefølje, så enten du ønsker oppsplanlegging,

risiko- og bered skapsanalyse eller trenso.no

for å lese mer om kursene og melde deg på.

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet.

Sted: Asker

5.-6. april 1.-2. november

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste.

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å behandle skadene i

trygge og rolige omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

1. juni 1. september

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

35 1 2

40 3 4 5 6 7

44 1 2 3 4

48 1 2

36 5 6 7 8 9

41 10 11 12 13 14

45 7 8 9 10 11

49 5 6 7 8 9

37 12 13 14 15 16

42 17 18 19 20 21

46 14 15 16 17 18

50 12 13 14 15 16

38 19 20 21 22 23

43 24 25 26 27 28

47 21 22 23 24 25

51 19 20 21 22 23

39 26 27 28 29 30

44 31

48 28 29 30

52 26 27 28 29 30

Sikkerhet nr. 3 • 2016 33


innsatsleder

Innsatsledelse må læres

Det er mange veier til

å bli en god innsatsleder.

Gjennom opplæring og gode øvelser

vil en innsats leder kunne bli kvalifisert

til oppgaven. NSO arrangerte tidligere

obligatoriske grunnkurs og videregående

kurs i innsatsledelse, men

forskriftens krav ble endret og slik

opplæring er ikke obligatorisk lenger.

Det finnes flere andre kurssentre

og opplæringssteder som tilbyr opplæring

for innsats ledere i industrien,

men det er altså ikke lenger krav til

slike kurs.

Må læres

Under en uønsket hendelse må

industri vernet være forberedt på å

iverksette en forsvarlig og tilpasset

innsats. Innsatsleder har et særlig ansvar

i den akutte første fasen.

Innsatsledelse er et fag som må

læres. Innsatsledelse må øves slik

at ferdigheten opparbeides. Det må

avsettes tid og ressurser til innsatsledelse

på lik linje med andre beredskapsfaglige

områder.

Tilpassede gode øvelser med eget

mannskap er den viktigste testen på

hvordan innsats leder klarer seg. Bruk

observatører under øvelsen, gjerne

eksterne som gir konkrete tilbakemeldinger

på innsatsledelsen. Det er

viktig å huske på at kravet for antall

øvelser også gjelder for innsats leder.

Avklart samarbeid

Ved uønskede hendelser er det viktig

at samarbeidet mellom aktørene er

avklart. Funksjoner, oppgaver og roller

må avklares på forhånd slik at man

unngår misforståelser og gale forventninger.

Forutsigbarhet er viktig i

samvirke mellom innsats leder og eksterne

nødetater, så vel som for andre

interne ressurser som redningsstab.

For å holde denne kunnskapen og ferdigheten

ved like, bør innsats leder ta

initiativ og påvirke til gode tilpassede

øvelser.

NSO anbefaler å utdanne og kvalifisere

flere til å kunne være innsats leder.

På den måten er dere bedre rustet ved

sykdom, ferieavvikling og skiftarbeid.

Det finnes forskjellige muligheter for

å utdanne innsats ledere. Til høyre har

vi listet opp noen muligheter for å få

innsats leder kvalifisert til oppgavene

han/hun står overfor. • NSO

34

Sikkerhet nr. 3 • 2016


spørrespalten

E-læring

Man kan bestille ulike e-opplæringskurs

via forskjellige tilbydere

(opplæring på nett, via data). Her

kan man på en enkel måte få testet

kunnskapene til de ansatte. Merk at

innsats leder må ha praktisk erfaring

også, så dersom e-opplæring

benyttes må man supplere med for

eksempel øvelser. Det finnes også

ulike spillsimuleringer hvor man kan

se, høre og «spille seg gjennom»

ulike scenarioer. Du kan høre et innlegg

om en slik spillmodell på NSOs

Industrivernkonferanse (les mer om

konferansen på side 40).

SIMKAT

NSOs kurs SIMKAT (simulert katastrofe)

gir både redningsstab og innsatsledere

innføring i sentrale prinsipper

for organisering og gjennomf øring.

Gjennom praktiske øvelser på

modell bord får deltakerne prøve

ulike roller i flere scenarioer.

LÆR INNSATSLEDELSE: NSOs eget

SIMKAT-kurs er et av flere kurs som er

nyttige for innsatsledere.


Foto: Ingeborg Altern

Advarsel

NB! Vi understreker at NSO

ikke har mulighet til å vurdere

eller gå god for de

enkelte kurs- og opplæringsoppleggene.

Dersom

det er noen leverandører

som opererer med uttrykket

«NSO-godkjente» kurs,

medfører dette derfor ikke

riktighet. Gamle kurskrav (fra

før 2012) om et visst antall timer

er heller ikke lenger gyldige.

Kurs ved et opplæringssenter

Det finnes kursleverandører som tilbyr

innsats lederkurs over hele landet.

Dette kan være i kombinasjon

med en teoretisk/e-læringsdel i tillegg/forkant.

Undersøk selv hvor nærmeste

opplæringssenter ligger eller hør

med nabovirksomheter om de har

noen å anbefale.

Kurs på deres virksomhet

Enkelte firmaer tilbyr skreddersydde

øvelser på virksomheten for innsatsleder

og resten av industri vernet.

Fordelen med dette er at dere får

øvd i vante omgivelser, og har

mulig het til å øve på spesielle objekter/scenarioer

som er beskrevet i

risiko analysen for deres virksomhet.

Her kan det både være aktuelt

med en fysisk øvelse, men en bordøvelse,

også kalt tabletop, kan gi

mye læring.

Hvilke krav

stilles til

innsats leder?

Hvilke krav stiller regelverket og

forskrift om industri vern til industrivernets

innsats leder?

Svar:

Det er krav om at industri vernet må

organiseres med innsats leder. Dette

følger av forskrift om industri vern §

6 tredje ledd.

Kravene til innsats leder er beskrevet

i § 8 om personlig verneutstyr, § 10

om kvalifikasjoner og § 12 om øvelser.

Det er tilleggskrav til øvelser i § 18

for virksomheter som må forsterke

industri vernet. I §§ 8, 12 og 18 er ordet

innsatspersonell benyttet. Dette er

en fellesbetegnelse på innsatspersoner

og innsats leder.

Krav til kvalifikasjoner

For å være kvalifisert må innsatslederen

kjenne egen virksomhet og

bered skapsplan godt. Vedkommende

må også være kvalifisert til å kunne

lede egne innsatsmannskaper og kunne

samarbeide med nødetatene.

Husk å øve!

Det er lett å glemme at også innsatsleder

skal øve. Kravet til antall øvelser

per år er akkurat det samme for

innsats leder som for innsatspersonene;

øvelse hver sjette måned for

innsats ledere i virksomheter med

grunnleggende krav til industri vern

og øvelse minimum fire ganger i

året for virksomheter med forsterket

industri vern.

Inger H. Bye

Juridisk

fagsjef, svarer

på spørsmål

om egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine

spørsmål til

inger.bye@

nso.no

Sikkerhet nr. 3 • 2016 35


innsatsleder

Innsatsleders vikti

Rett verktøy er alfa og omega for

innsats ledere i industri vernet.

tekst: Karoline K. Åbyholm

I de fleste jobber er man avhengig av å ha godt verktøy og hjelpemidler

for å gjøre en best mulig jobb. Dette gjelder også for innsatsledere

i industri vernet. En godt øvet og forberedt innsats leder vil

raskt kunne iverksette riktig og effektiv innsats ved systematisk arbeid.

Utstyret må alltid stå i forhold til oppgavene innsats leder står

overfor, og må derfor tilpasses den enkelte virksomhet og de mulige

uønskede hend elsene som kan oppstå.

Tiltakskort/stående ordre

Tiltakskort er en huskeliste over ansvarsområder og -oppgaver. Tiltakskort

er ment til å være en hjelp til å komme i gang med innsatsen.

Her vil de viktigste tiltakene være satt opp i prioritert rekkefølge.

Tiltakskortene kan være generelle og gjelde for branner,

kjemikalie utslipp eller førstehjelp. Men de kan også være konkrete

og gjelde uønskede hend elser for brann i oljetank, lekkasje av syre

eller brannskade på person.

Stående ordre skal bidra til en effektiv og forsvarlig utrykning,

oppmøte og etablering av de første tiltakene.

Samband

Samband er nærmest uunnværlig i en situasjon der man har behov

for korte og raske meldinger til og fra innsatspersonene som

er ute i aksjon. For delen med samband er at det som oftest er

36

Sikkerhet nr. 3 • 2016


gste hjelpemidler

god dekning innenfor en begrenset radius, i motsetning til en mobiltelefon

som er avhengig av gode signaler fra mobilnettet til operatøren.

I tillegg har man fordelen av å kunne kommunisere med

mange samtidig, i motsetning til en mobiltelefon hvor man samtaler

kun med én.

Den viktigste huskeregelen ved bruk av samband er: TENK –

TRYKK – TAL. Tenk første gjennom det du skal si, trykk deretter på

sendeknappen og snakk. Dette kan kanskje virke veldig enkelt, men

i en stresset situasjon er det fort gjort å stokke om på rekkefølgen.

En god regel kan være å øve på nettopp samband under øvelser

slik at det blir et naturlig hjelpemiddel under en reell hendelse.

Skal dere investere i nytt sambandsutstyr kan det være lurt å vurdere

om dere skal knytte dere opp til det nye nødnettet.

Personlig utstyr

Selv om industri vernets innsats leder ikke selv skal være i innsats,

trenger vedkommende noe utstyr. I tillegg bør innsats leder i

industri vernet bære en vest eller bekledning med tydelig merking,

slik at innsatspersonene og nødetatene vet hvem de skal henvende

seg til.

I arbeidsklærne/innsats ledervesten bør du til enhver tid ha:

• Verneutstyr til deg selv

• Notisblokk med penn og blyant

• Tiltakskort

• Kart over virksomheten påtegnet viktige opplysninger som for

eksempel hvor det er gass og strøm (gjerne laminert så det tåler

fukt).

• Samband

Foto: Ingeborg Altern, Karoline K. Åbyholm og Inger H. Bye

Sikkerhet nr. 3 • 2016 37


innsatsleder

våre beste tips

HELT SJEF: Som innsatsleder er du leder av innsatsen, og da er det viktig å være nettopp det. Ikke vær redd for å være sjef og delegere

arbeidsoppgaver.

Foto: Geir Ringberg/NSO

Du er sjefen!

Du er blitt innsats leder fordi du er

godt kjent i egen bedrift, og du vet

hvilke farer og problemer som kan

oppstå. Du kjenner innsatsgruppa og

vet hva de er gode for. Du er antakelig

en handlekraftig type som ikke blir

lammet av beslutningsvegring.

Dette er fortrinn du må huske på.

Når situasjonen er uoversiktlig og

flere har meninger om hva som skal

gjøres, er det du som er sjefen. Du må

vite at du har fullmakt til å gjøre det

som er nødvendig for å takle hendelsen.

Din kunnskap er viktig. Når, eller

hvis, nødetatene kommer og overtar

ledelsen formelt, er du ikke overflødig

og må ikke trekke deg unna.

Tenk at nødetatene er kommet for å

hjelpe dere, ikke erstatte

dere.

Stol på deg selv og

ditt industri vern!

Harald Bergmann

spesialrådgiver

Husk å delegere

Innsatsleder i industri vernet vil normalt

være i en situasjon hvor operativ

ledelse er aktuelt og «jeg vil,

og du skal»-metoden blir brukt. Autoritær

ledelse stiller store krav og

mange har sikkert opplevd at det er

lett å miste oversikten. De som lykkes

godt er ledere som er gode til å

delegere arbeidsoppgaver. Det kan

være så enkelt som å la en kollega

håndtere radiosambandet.

Gir du andre medarbeidere myndighet

og ansvar til å utføre en oppgave

vil du selv få bedre mulighet til

å håndtere din egen oppgave, nemlig

ledelse. Ved god delegering kan

du få arbeidsoppgavene gjort gjennom

andre, men husk at det er du

som leder som er ansvarlig for resultatet.

Per Martin Ødegård

seniorrådgiver

Innsatsplaner

Uansett hva slags hendelse som inntreffer

kan en kvalifisert og handlekraftig

innsats leder utgjøre den store

forskjellen i en dramatisk situasjon.

Kvalifikasjonskravet til innsats ledere

kan ofte være oppfylt gjennom personlig

egnethet samt tilpassede og

øvede innsatsplaner.

I forbindelse med ferier, permisjoner

og sykdom strever noen

virksomheter med å ha tilstrekkelig

med innsats ledere på jobb. For i

størst mulig grad sikre at det er kvalifiserte

innsats ledere i virksom heten

til enhver tid må flere personer kunne

inneha rollen. Virksomheten må finne

de personene som er egnet til ledelse

og disse må øve seg som innsats leder

i de ulike øvelsene. Enkle tiltakskort

vil være en god støtte

for alle innsats ledere

– og spesielt viktig

for dem som sjelden

innehar rollen.

Steinar Farstad

rådgiver

38

Sikkerhet nr. 3 • 2016


huskeliste: innsatsleder

Bli i innsatsen

Dere er ikke «dimma» når nødetatene kommer • Vær synlige

«Blålysene» trenger lokalkunnskapene og innsatsen deres

Tren opp flere

Ha gjerne flere innsatsledere

Bedre rustet ved ferie, skiftarbeid, sykdom osv.

Vær trygg på rollen din

Gi bestemte og tydelige ordre

Tør å ta ledelsen • Deleger oppgaver

Ikke bli operativ

Det er vanskelig å la være når det står på som verst

Ta et skritt tilbake

Du må ha oversikt og kunne samhandle med nødetatene

Bruk hjelpemidler

Støtt deg til tiltakskort og planverk

Vær åpen for at situasjonen kan endre seg

Kunnskap om virksomheten

Kjenn planverk, lokaler, faremomenter

Ha oversikt

Sikkerhet nr. 3 • 2016 39


konferansen

FÅ FLERE KONTAKTER: Direktør Knut Oscar Gilje (t.h.) og seniorrådgiver Per Martin Ødegård mener konferansen er et ypperlig sted til å

knytte kontakter, både blant andre virksomheter og utstyrsleverandører.

Alle foto: Ingeborg Altern

Bedre navn – enda bedre innh

Industrivern konferans

en er årets store

hend else i NSO og

på meld ing ene strømmer

alle rede inn.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Er du ikke allerede påmeldt gjelder

det å hive seg rundt. Deltakerne på

årets Industrivernkonferanse har mye

å glede seg til.

Nytt navn

– Hvorfor har dere endret navn på arrangementet?

–Navnebyttet er en helt udramatisk

endring. Det blir – uansett navn

– et godt faglig arrangement etter

god gammel oppskrift med utstilling,

foredrag og sosialt samvær. Ved at vi

har fått «industri vern» i navnet forteller

det litt mer om hva det er, det er

bedre å kalle en spade for en spade.

Men det er som sagt det samme opplegget

som det har vært tidligere, og

de som var der i fjor vil kjenne seg

igjen, lover direktør Knut Oscar Gilje.

Ønsker flere deltakere

– Godt å høre at det blir «same procedure

as every year»! Men hvem ønsker

dere å nå, hvem er i målgruppa for

konferansen?

– Det er en ambisjon for oss å få

flere deltakere, så det er noe vi håper

for årets konferanse. Målgruppa er

åpenbart industri vern ledere og annet

industri vern personell, men gjerne

også HMS-sjefer og andre som har et

mer overordnet ansvar for HMS. Ellers

ønsker vi også å appellere til produksjonsledere

og linjeledere, svarer

Gilje

– Nødetatene er også veldig velkomne,

påpeker seniorrådgiver Per

Martin Ødegård.

– Alle NSOs samarbeidspartnere

generelt er velkomne, skyter seniorrådgiver

og leder for programgruppa

Erik Schjenken inn.

– For beslutningstakere i virksomhetene,

de som skal kjøpe utstyr

til industri vernet, er konferansen en

kjempefin arena til å skaffe seg oversikt

over hva som finnes på markedet

av utstyr, sier rådgiver Steinar Farstad,

ansvarlig for utstillerne.

– Vi har hatt noen fabrikksjefer

på NSO-kurs og tilbakemeldingene

vi har fått er at de synes det er veldig

nyttig å få innblikk i den operative

kompetansen som kreves av industrivernet,

framhever Ødegård.

– Jeg vil også anbefale utstillere

og leverandører til å stille som «van­

40

Sikkerhet nr. 3 • 2016


old

SPENNENDE PROGRAM: Utstilleransvarlig og rådgiver Steinar Farstad (t.v.), seniorrådgiver Erik Schjenken og spesialrådgiver Harald J. Bergmann

lover et godt faglig program.

lige» deltakere. Da får de et godt innblikk

i hva industri vernet forvent er.

I tillegg er jeg sikker på at bedriftshelse

tjenester og kommunale beredskapsansvarlige

vil få utbytte av konferansen,

mener Schjenken.

Faglig og sosialt

– Hva kan deltakerne forvente av årets

konferanse?

– Vi kan love en konferanse som vil

gi faglig inspirasjon, sier spesialrådgiver

Harald J. Bergmann

– Mye vil også skje «over kaffekoppen»,

og i pausene, spår Ødegård.

– Ja, vi vet at mange benytter konferansen

til å dele erfaringer med andre

som er i samme situasjon, istemmer

Bergmann.

– Flere bruker konferansen til å

samle de ulike industri vern lederne

innenfor samme konsern. Noen av

disse har egne samlinger i forkant av

konferansen, sier Ødegård, og han

håper flere vil benytte anledningen til

slike opplegg.

– Det er ikke alltid industri vernleder

og andre i industri vernet får påslag

i lønna, men en del bedrifter bruker

konferansen som en påskjønnelse

for å belønne innsatspersonell. Det er

flott, synes Bergmann.

– Ikke minst er konferansen en

ypperlig anledning til å snakke med

utstillere og få med seg de siste nyhetene

innenfor bered skapsutstyr, minner

Gilje om.

– Er det noen foredrag dere vil trekke

frem?

– Alle! Men fra spøk til alvor, det

kommer an på hva deltakerne føler de

vil ha påfyll av. Under arbeidet med

programmet tar vi alltid utgangspunkt

i at det er noen grunnleggende

disiplin er, som førstehjelp, brann og

annet industri vern. Disse prøver vi

Konferanse

Industrivernkonferansen (tidligere

Fagseminaret) holdes hvert år

den første tirsdagen og onsdagen

i desember.

Konferansen tilrettelegges for

ledende fagpersoner innen beredskap

og industri vern.

I år holdes konferansen 6.-7.

desember på Thon Hotel Oslo

Airport på Gardermoen.

å dekke hvert år, sier Bergmann og

Ødegård utdyper:

– Det er noen faste poster som går

igjen fra år til år. For eksempel har vi

alltid med noen «dette skjedde hos

oss»-innslag.

Tredeling

– I fjor var det mulig å velge hvilke

Sikkerhet nr. 3 • 2016 41


konferansen

ØNSKER FLERE DELTAKERE: Gilje (t.v.), Farstad og Schjenken ønsker alle som har interesse for industrivern og beredskap, også leverandører

og nødetater, velkommen til konferansen. – Vi tror HMS-sjefer og andre som har et mer overordnet ansvar for HMS vil finne postene på

konferansen interessante, sier Gilje.

foredrag man ville høre på, ved at programmet

tirsdag ettermiddag var delt i

ulike seksjoner. Kommer dere til å fortsette

med dette i år?

– Tilbakemeldingene fra deltakerne

på denne løsningen var veldig

gode, og vi åpner opp for muligheten

til å gjøre noen valg i år også. I fjor var

en av seksjonene for industri parker.

Dette har blitt fulgt opp senere i form

av et prosjekt, så det må kunne sies å

være vellykket, sier Gilje.

– I år blir det tre seksjoner hvor to

av dem er rene foredrag mens i den

tredje vil vi forvente litt mer aktivitet

fra deltakerne, forteller Bergmann.

– Fagseminaret er kjent for en staselig

og god fellesmiddag tirsdag kveld

samt underholdning. Kan dere gi noen

hint om hva som blir underholdningen

på konferansen i år?

– Nei, det må vi holde hemmelig

en stund til. De som kommer, får se!

Men vi lover at det blir underholdningsinnslag

og god mat og drikke.

Resten får være en overraskelse, sier

Bergmann.

På Gardermoen

– I år er det tilrettelagt enda bedre for

å kunne ha sosiale samtaler og treff

i fellesområder på hotellet, forteller

Gilje.

– Så det er ikke aktuelt å flytte konferansen

tilbake til Sandefjord, hvor

den ble arrangert i mange år?

Informasjon om program og opphold samt påmelding: www.nso.no

Meld dere på via nettstedet nso.no.

Alle henvendelser om deltakelse og

opphold, også ved endringer, skal

rettes til Hotellink som administrerer

industri vernkonferansen for NSO. Faktura

kommer fra Hotellink, ikke NSO.

For endringer på bestillingen, kontakt

Per Mikkelsen i Hotellink:

tlf: 66786250, epost: per@hotellink.no

Deltakeravgift

Begge dager, én person: 4.700 kr

Én dag, per person: 2.900 kr

– Ikke sånn det ser ut nå. Vi er

godt fornøyd med tilbakemeldingene

fra Gardermoen, lokalitetene og

fleksibili teten. I tillegg er det vanskelig

å komme unna at beliggenheten på

Gardermoen er svært god, påpeker

Gilje.

– Valget av Gardermoen ligger på

deltakernes eget flertall av ønske om

sted, framhever Ødegård.

– I en spørreundersøkelse vi sendte

ut for noen år siden kom det fram at 2

av 3 foretrakk Gardermoen som konferansested,

forteller Bergmann.

– Uansett sted; vi lover et faglig interessant

og nyttig arrangement, avslutter

Gilje.



Overnatting/forpleining

Alt-inkludert -pakke: 2.999 kr

Ekstra overnatting 5.-6. des.: 1.095 kr

For dagsbesøkende:

Lunsj/pausemat

614 kr

Fellesmiddag 6. des.

975 kr

42

Sikkerhet nr. 3 • 2016


konferanseprogram

Tirsdag 6. desember

Tispunkt Tema Foredragsholder

0900-1000 Registrering

1000-1010 Praktisk info/Velkommen Knut Oscar Gilje, NSO

1010-1050 Åpningsforedrag Cecilie Daae, direktør i DSB

1050-1145 Det vil helst gå godt Aage Karlsen, tidl. Norsk luftambulanse

1145-1200 Utstillerne presenteres

1200-1300 Lunsj

1300-1340 Gass – hva kan gå galt og hvorfor?

Kai Arne Trollerud, Sales manager,

tidligere industrivernleder i AGA AS

1340-1400 Utstilling

1400-1440 Hvordan forebygge

gasshendelser?

Kai Arne Trollerud

(Hvert av gass-foredragene står

«på egne ben», og kan velges

uavhengig av hverandre)

1440-1500 Utstilling

1500-1540 Når naturkreftene er dimensjonerande,

uønska hendingar

Ola Arne Ramstad, direktør i

J.E.Ekornes AS

1540-1600 Utstilling

1600-1640 Virtuelle treningsløsninger;

lær raskere, husk mer og ta

bedre beslutninger

Morten Wenstad,

daglig leder i Crisis Training

1640-1800 Utstilling

1900 Aperitif før middag kl. 19:30

Seksjon 1 Seksjon 2 Seksjon 3

Øvelse bekreftet god planverk,

men avslørte alvorlige mangler

Jan Ingar Formo, industrivernleder

Nortura SA Avd. Otta

Førstehjelp i industri vernet –

felles minstestandard?

Asgeir Kvam, leder av faglig råd i

Norsk førstehjelpsråd

113 – en venn i nøden?

Trond Kibsgaard, fagkoordinator

i Helse Fonna

Forurenset skadested – hvordan

samvirke med brannvesenet?

Jan Erik Andersen, Oslo brannog

redningsetat

Industrivern i praksis

Diskusjon om de praktiske, dagligdagse

problemene industrivernledelsen

står overfor.


Erfaringer fra tilsyn: Hvilke utfordringer

har industrivernet i Norge?


Nettverk – perfekt for industri vern

Læring, problemløsning, nytte og

inspirasjon; gi og få i et nettverk

Synnøve Rubach, seniorforsker i

Østfoldforskning AS.

Onsdag 7. desember

Tidspunkt Tema Foredragsholder

0830-0910 Digitale trusler – den nye faren Kjell Grandhagen, tidligere etterretningstjenesten

0910-0930 En risikovurdering er ikke nok! Pinja Kristiina Poikajärvi, branninspektør i

Rogaland brann og redning

0930-1010 Utsjekk

1010-1050 Restverdiredning – sikrer raskest mulig oppstart og minst mulig

tap etter hendelser

1050-1130 Åpen post

1130-1230 Lunsj, siste mulighet for utstillerbesøk

1230-1310 Bekjempelse av kriminalitet i og mot næringslivet – næringslivskontaktene

sikrer samarbeid lokalt, regionalt og sentralt

1310-1400 Nødetatenes satsning mot «Pågående livstruende vold» –

kan industrien trekke lærdom av dette?

Ove Brandt, fagsjef i Finans Norge

Anne Cathrine Gustafson, politioverbetjent,

næringslivskontakt ved Kripos

Håvard Bakken, brigadesjef, Oslo brannog

redningsetat

1400-1500 Østkompetanse og utfordringer Hans Wilhelm Steinfeldt

Sikkerhet nr. 3 • 2016 43


innsatsleder

øvelse

AMBULANSEN ANKOMMER: Industrivernet har taklet

truckulykken der en mann fikk etsende væske over seg

med å få mannen bort og skylle ham med vann. Nå skal de

proffe ta over, men industrivernet kan fortsatt gi verdifull

hjelp. F.v.: Glenn Olsen, Andreas Verheim og Ståle Aspdal

som arbeider på Schibsteds trykkeri. Markør Andre Holmberg,

Mina Sydengen og Stine Dommersnes er elever på

44

Sikkerhet nr. 3 • 2016

ambulansefag, Strømmen videregående skole.


Samarbeid til

gjensidig nytte

Schibsteds trykkeri og Strømmen videregående

skoles ambulansefag har samarbeidet

i tjue år. Det drar alle parter nytte av.

tekst og foto: Ingeborg Altern

Sikkerhet nr. • 3 2016 45


øvelse

«Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes

øvelser og med elevene blir det

mer realistisk – at noen kommer og tar

over, det er dette som er virkeligheten»

Frode Moe, industrivernleder

I

mai bidro elever fra andreåret på utdanningsprogrammet

ambulansefag

ved Strømmen videregående skole

på industri vernøvelsen ved Schibsted

Trykk Oslo AS.

– Vi har i halvannet år pumpet elevene

våre fulle av helsefag og ambulansemedisin,

så våren er en perfekt tid for

å prøve faget i praksis, forteller Helge

Bærland, lærer og programansvarlig.

Elever i praksis

Elever som har fylt 18 år har sine

praksis uker som bisittere på ambulanser

i Oslo-området, mens Bærland må

lage et alternativt opplegg for 17-åringene

som ikke har lov til å være mannskap

i en ambulanse:

– I i dag får de prøvd seg både som

markører og ambulansepersonell.

De færreste av elevene har vært i et

industribygg før og det er ikke bare omgivelsene

og støyen som er nytt.

– Elevene våre er vant med at de kommer

først til et skadested, her har noen

andre allerede startet førstehjelpen og

de må samarbeide med industri vernet,

påpeker Bærland.

Realistiske øvelser

Bærland har bistått industri vern leder

Frode Moe i planleggingen av øvelsen.

– Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes

øvelser og med elevene blir det

mer realistisk – at noen kommer og tar

over, det er dette som er virkeligheten,

sier Moe.

Annethvert år bruker Schibsted markører

fra Strømmen vgs. Trykkeriet har

samarbeidet med Bærland i tjue år og

har blant annet brukt ham som kursholder.

Alle årets fire industri vernøvelser er

om førstehjelp:

– De siste ti årene har vi prioritert

sanitet. Bygget er godt sprinklet, vi har

brannvegger mellom avdelingene og

brannvesenet kommer raskt om alarmen

går, forteller Moe.

I tillegg øver de på brann med kjentmannsrunder

og slangeutlegg, og Moe

forteller at de fem røykdykkere trener

6-7 ganger i året på et eksternt anlegg:

– Selv om noen i brannvesenet har

vært her før er det mange som ikke er

kjent, og da trenger de kjentmenn som

er kvalifiserte røykdykkere.

Tre scenarioer

Moe tok utgangspunkt i trykkeriets

ROS-analyse da han valgte ut øvelsens

tre scenarioer: En ekstern rørlegger som

faller ned fra en stige, en truckkollisjon

og en hjertestans.

– Gjennomsnittsalderen her er høy

og siden vi derfor har forholdsvis stor

sannsynlighet for infarkt og lignende

problemer trener vi hjerte-lunge-redning

i trimrommet i dag, forteller Moe.

De to andre scenarioene foregikk i

trykkerilokalene. Industrivernmannskapet

ble delt i tre lag som alle fikk

prøv e seg på samme hendelse etter tur.

– Det var første gang vi delte inn

mannskapet i tre lag. Det var noen som

synes det ble litt for mye venting på den

måten, forteller Moe dagen etter og

trekker samtidig fram fordelen med tredelingen:

Schibsted Trykk

Oslo AS

Trykkeri, trykker blant annet

Aftenposten, VG, Klassekampen,

Dagsavisen og DN.

Forsterkning innen førstehjelp,

brannvern og røykdykking.

De har også redningsstab

og orden og sikring.

140 sysselsatte, 24 av

disse er i industrivernet.

Ble industrivernpliktig

i

1978.

ABCDE-sjekk

Undersøk pasienten i prioritert

rekkefølge:

A. Frie luftveier? Sjekk om noe

blokkerer eller er skadet.

B. Puster pasienten normalt

eller med ulyd?

C. Blodsirkluasjon: Sjekk for

tegn på indre blødninger

D. Bevissthet: Får du kontakt?

E. Synlige skader? Fjern klær

om nødvendig.

46

Sikkerhet nr. 3 • 2016


TO ROLLER: Elever fra Stømmen videregående skole spilte både ambulansepersonell og skadde under øvelsen.

GODT SAMARBEID: Øvelsen var nyttig både for elevene og industrivernet. Bærland

oppfordrer til lignende samarbeid med de 20 andre videregående skolene i landet

som har ambulansefag.

KORT VEI: Det er 10 førstehjelpsstasjoner på trykkeriet,

så båre og annet utstyre er aldri langt unna. Her er

Øistein Egner i aksjon.

TID FOR REFLEKSJON: Mellom hver innsats gikk Helge

Bærland og laget gjennom hva som ble gjort og hva de

kunne gjort annerledes.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 47


innsatsleder

øvelse

«Det er viktig å ikke bare skyte av

som et rakett, men stoppe opp og

diskutere når man har muligheten»

Helge Bærland, lærer og programansvarlig

Stømmen videregående skole

– På den måten fikk det første laget

gått gjennom samme øvelsen tre

gang er, de var observatører da de

neste lagene øvde.

Egensikkerhet først

Mellom hver innsats ga Bærland lagene

tilbakemeldinger. Å reflektere rett

etter en innsats kan være lurt.

– Jeg kjenner industri vernerne her

og vet hva de trenger å øve mer på.

Det er viktig å ikke bare skyte av som

et rakett, men stoppe opp og diskutere

når man har muligheten til det.

Det utvider horisonten, sier Bærland.

Han var ikke helt fornøyd med

industri vernmannskapets ivaretakelse

av egensikkerhet:

– Hva var det første dere gjorde?

Lov meg at heretter når dere går inn

i et rom etter en ulykke så stopp og

vurder: «Er det noe her som er farlig

for meg?», minner han mannskapet

om.

Bærland oppfordrer dem til å arbeide

med følgende utgangspunkt:

«Jeg skal hjem i dag.» Han måtte også

minne dem på at hansker er nødvendig

for alle førstehjelpere.

– Vi behandler alle kroppsvæsker

som smittekilder, beskytt dere selv

ved å bruke hanskene i førstehjelpsveskene.

Indre blødninger

Han var mer fornøyd med mannskapets

vurderinger av rørleggerens

skader, selv om ikke alle fulgte ABC­

DE-listen nøyaktig (se faktaboks).

– Rørleggeren klaget over vondt

i ankelen og i låret. Det var riktig at

låret var mest bekymringsfullt. Når

pasienten er blek, kaldsvetter og har

høy puls er det tegn på at kroppen reagerer

på indre blødninger i lår, hofte,

buk eller bryst.

Indre blødninger er det bare en kirurg

som kan stoppe, men Bærland

understreker at det likevel er mulig

for andre å hjelpe pasienten.

– Det var bra dere snakket med

henne og beroliget henne. Det er viktig

å minske pasientens stress, skryter

han etter innsatsen.

– Det kjentes som en evighet før

ambulansen kom, forteller en av

mannskapet.

– Ja, dere har 10-12 minutter på

dere før ambulansen kommer, bruk

den tiden så fornuftig som mulig. Stabiliser

pasienten og sørg for at noen

tar imot ambulansepersonellet slik at

de raskt kommer fram til skadestedet,

svarer Bærland.

Etsende væske

Ved det neste scenarioet fikk mannskapet

to pasienter å ta seg av: En

truckfører i sjokk og en mann som lå

i klem under gaffelen, mens etsende

væske lakk fra en plastcontainer utover

ham.

– Med vilje hadde vi fjernet litt av informasjon

om containerens innhold.

Vi ville sjekke hvor raskt mannskapet

fikk tak i datablader fra resepsjonen

eller avdelingenes HMS-permer, forteller

industrivernleder Moe.

Alle tre lagene fikk kjenne på usikkerheten

ved å komme til et uoversiktlig

skadested:

– Vi visste ikke hva væsken var,

men antok at det var fuktevann og

en kollega løp for å hente produktbladet,

forteller en av mannskapet etter

øvels en.

Markøren skrek og viste tydelig at

han hadde vondt. Alle tre lagene var

raske til å få tak i vann til å skylle

mannen, men truckføreren fikk ikke

alltid like raskt hjelp.

– Dere burde sørget for å få føreren

med sjokk bort fra skadestedet raskt,

hun bør slippe å se og høre skadene,

påpeker Bærland.

Redningsstaben trente også

For første gang trente deler av staben

samtidig med industri vernet.

– Det var veldig positivt at staben

fikk se litt av casene, da blir det mer

alvorlig for dem. Dessuten ble de imponert

av industri vernet, av engasjementet

og at alle stiller og trener seriøst

etter en full dag på jobb, forteller

Moe som ledet staben i deres øvelse.

Selv er industri vern lederen godt

fornøyd med mannskapet sitt. Men

han synes det er utfordrende å skape

realistiske øvelser.

– Hadde dette vært reelle hend elser

hadde det vært mer trøkk, mannskapet

ville løpt og ikke gått til skadestedet.

Jeg prøver å få dem til å spille

med, men noen synes nok det er litt

flaut å leke, tror Moe.


48

Sikkerhet nr. 3 • 2016


IVRIG MOE: Industrivernleder Frode Moe (midten) var

godt fornøyd med Ståle Aspdal, Sigrun Lohne og de

andre mannskapene sin innsats.

I SJOKK: Pål Bjerkland tok godt vare på «truckfører»

Stine Dommersnes.ambulansefag.

VISER VEI: Å ta imot ambulansepersonellet, vise vei og fortelle om skaden og innsatsen

er viktig. Pål Bjerkland oppdaterer Mina Sydengen.

LETT TILGJENGELIG: Bare ett lag husket

å ta på seg industrivernets vester, selv

om de er plassert ut mange steder.

Liker samarbeidet

– Jeg synes denne bruken av elever

på ambulansefag i øv el ser er veldig

bra, understreker Knut Oscar Gilje,

direktør i NSO. Han var observatør

på øvelsen og ønsker å følge opp

dette initiativet:

– NSO håper flere industrivernledere

tar kontakt med nærmeste

skole med ambulansefag for å se

hvordan de kan sam arbeide om

øvelser.

Se oversikt over skoler:

utdanning.no/utdanning/vgs/HSAMB2



Sikkerhet nr. 3 • 2016 49


nsr

Dagens Næringsliv | mandag 15. august 2016

Etterbørs

Designpirater

avslørt av rust

Piratkopierte varer florerer og er blitt vanskeligere

å skille fra ekte, viser rapporter. – Det er skadelig for

vårt omdømme at det står dårlige produkter rundt

omkring, sier Jan Christian Vestre, som fant falske

designsykkelstativer hos Stockholm kommune.

DESIGN

Jonas Blich Bakken

Oslo

Undersøkelser viste at Stockholm

kommune hadde kjøpt de

kopiert. Rundt halvparten av

disse mener kopieringen er lov-

svært populære stativene i god

tro, men at en lokal entreprenør

Globalt er piratvarer en vok-

hadde produsert stativene selv,

fremfor å kjøpe dem. Vestre

På dager med klarvær dukter piratkopieres, viser en understreker at produktet skal

kan du se de oransje annen rapport, fra OECD og EUs

benkene på Aker

Brygge under innflyv-

De anslår at fem prosent av all

import til EU er piratvarer, noe delig for vårt omdømme at det

står dårlige produkter rundt

ningen til Gardermoen.

Totalt er det snakk om

500 meter benker – og nylig ble de

forsøkt stjålet. Et dansk møbelsel-

der norske kroner i året.

skap kopierte designen på nesten

den under eget navn.

hele møbelserien og presenterte

rettigheter, og det er svært skade-

Det er ikke lenger bare dyre

designvesker i tvilsomme bak-

av en lokal entreprenør, men

varer sniker seg inn i alle typer

lig for oss hvis det dukker opp markeder, og alt fra ma ti lege-

– Det finnes store kriminelle

– Vi har rundt fem slike saker i

året. Vi må beskytte designernes

kopier med dårligere kvalitet, sier

tet.

Jan Christian Vestre, tredje gene-

og flydeler.

nettverk og Europol har løftet det

tre.

Patentstyret.

handel, sier han.

de siste årene har vokst voldsomt

Vestre oppdaget nylig at de var

fra Kina.

i virksomheten, sier han.

andre har kopiert eller etterlignet kommune.

rene tidligere ankom i containere

Week og oppdaget Vestre-sykkelstativer

som rustet. Våre produkplasserter

ruster ikke, sier Vestre.

heter.

rasjons sjef i familiebedriften Ves-

Tre av ti kopiert

Dette er slett ikke enestående,

Ifølge rapporten fra OECD er

blitt piratkopiert, og at kjøperen Kina det landet som produserer

viser en rapport fra Patentstyret.

Nesten tre av ti bedrifter oppgir at

deres varemerker, produkter eller

tjenester. Blant større bedrifter,

eksportbedrifter og de som driver

Vestre

l Etablert i 1947 og familieeid

gjennom tre generasjoner.

l Lager offentlig bymøblering

– alt fra møbler til sykkelstativer,

avfallsbeholdere og

plantekasser.

l Har vokst 60 prosent de

siste årene til 100 millioner i

årlig omsetning. Ekspanderer i

Europa.

l Produktene finnes i de fleste

norske kommuner, og mange vil

nok kjenne igjen produktene.

l Har ikke egne designere men

samarbeider med en rekke

norske designere.

forskning og utvikling er det nærmere

halvparten som mener seg

stridig.

sende industri, der alle typer pro-

design- og varemerkemyndighet.

som tilsvarer nesten 800 milliar-

Vanskeligere å skille

gårdsbutikker som er juks. Piratkopier

av vanlige husholdnings-

midler, leketøy, elektriske artikler

– Du kan finne varer som butikken

ikke vet er piratkopiert, sier

Otto Scharff, avdelingsdirektør i

var ingen ringere enn Stockholm

holde i mange tiår, og at kopiene

må bort.

– De må graves opp. Det er ska-

omkring, og kunden vil jo ha originalprodukter,

sier han.

Organisert kriminalitet

Vestres sykkelstativer ble kopiert

Scharff mener piratkopiering ofte

drives som organisert kriminali-

opp som et av Europas største kriminalitetsproblemer,

på linje med

narkotika, hvitvasking og våpen-

flest piratkopier. Og der piratva-

– Vi var på Stockholm Design er det nå stadig mer som sendes

som små forsendelser som er vanskelige

for tollen å fange opp. Ofte

er det snakk om netthandel, som

Det er solgt nærmere 100.000 av Vestres sykkelstativ, som ble tegnet

av Hallvard Jakobsen og Atrur Wozniak. Det fikk utmerkelsen «Merket

for god design» i 1996, og er blitt piratkopiert et titall ganger.

Bedre rustet

Scharff tror ikke folk er klar over

at piratkopiering er så vanlig, og

mener flere bedrifter burde vært

flinkere til å beskytte sine rettig-

To rapporter om piratkopiering

Konklusjoner fra en spørreundersøkelse

gjennomført av Opinion

for Patentstyret:

l Tre av ti norske bedrifter

oppgir å ha blitt kopiert – halvparten

mener loven er brutt.

l Halvparten som driver

forskning og utvikling blir

kopiert.

l Større bedrifter er klart mest

utsatt, og de som driver

eksport.

l Industri er mest utsatt,

primærnæringen minst.

Konklusjoner fra OECD- og

EUIPO-rapporten «Trade in

mandag 9. mai 2016 | Dagens Næringsliv

– Av verdiene på Oslo Børs

består 85–90 prosent er immaterielle

verdier – kunnskapen som er

Scharff mener man risikerer tap

av konkurranseevne og arbeids-

– Det er aldri noen garantier

mot å bli piratkopiert, men man

Counterfeit and Pirated Goods»:

l Fem prosent av importen til

EU er piratvarer, dobbelt så mye

som for den samlede verdenshandelen.

l For EU utgjør dette nesten

800 milliarder kroner i året.

l Alle typer varer kopieres, og

selges ofte gjennom kanaler der

det er vanskelig å kjenne dem

igjen.

l Forbrukeres helse og sikkerhet

kan rammes av piratkopier av

produkter som leker, mat,

flydeler, legemidler og kosmetikk.

Dagens Næringsliv | mandag 9. mai 2016

står sterkere rustet hvis man har

opplever også her mange overtramp.

Benkene på Aker Brygge

dansk produsent ifølge Vestre

hadde kopiert mesteparten av

serien. Konkurrenten ville først

ikke gi seg, men trakk prototypen

gjort hjemmeleksen, sier han.

Vestre fokuserer på Europa, og ville kjempe for dette i retten. europeisk designbeskyttelse kos-

sier han.

ble oppdaget på en messe, der en

ger.

toleranse for kopier, sier Vestre. innkjøper.

Han sier de lanserer fem til ti

da Vestre gjorde det klart at de nye produkter i hvert år, og at

ter 20-30.000 kroner. Men det

– Vi designbeskytter alle nye produkter,

og vår erfaring er at da finner

man raskere løsninger. Men det

hjelper ikke hvis du ikke håndhever

rettighetene, og derfor har vi null-

Flere foredrag og påmeldingsinfo på www.anfo.no.

mener Vestre er vel anvendte pen-

Han har også en oppfordring til

det offentlige, som er en enorm

– I anbudene spesifiseres

gjerne et produktet «eller tilsvarende»

som skal kjøpes. Pass på

at «tilsvarende» ikke er en kopi,

Presseansvarlig i Stockholm

kommune, Anders Porelius, kjenner

ikke detaljene i den konkrete

saken, men sier de som offentlig

29

De oransje møblene på Aker

Brygge er designet av Lars Tornøe

og Atle Tveit. – Det er to fremadstormende

norske designere. De

investerer penger og energi når

de jobber med oss, og får ikke

betalt sine roaylties hvis ikke vi

slår ned på kopiering, sier Jan

Christian Vestre. Begge foto:

Aleksander Nordahl

etat har et regelverk å forholde seg

til.

– Alt hos oss skal være korrekt

innkjøpt. Vi har strenge regler. Og

er det slik at vi er blitt lurt, er det

bare å ta bort og rette det opp, sier

Porelius til DN.

jonas.bakken@dn.no

24. mai 2016 • Thon Conference kl. 09:00–15:00 VI HJELPER DEG PÅ RETT KURS

NYE SAMARBEIDSMODELLER:

• Fremtidens byrå er her nå

• Bryt ned siloene og øk effekten

• Hva kjennetegner de beste?

• Kjøpt, fortjent eller begge deler?

• Generalistens død og oppstandelse?

• Hvordan jobbe med opinionsledere?

Lærdal fikk Marshal-hjelp

I kampen mot

kinesiske piratkopier

har den norske

bedriften Lærdal

Medical tatt i brukt et

nytt virkemiddel: US.

Marshal-offiserer.

Finans

Rakel Haugen strand

Oslo

– For oss var dette en spennende

aksjon og en seier i seg selv. Jeg

har selv aldri opplevd tidligere at

noen i denne bransjen har lykkes

med å ta ned en hel stand på en

messe, sier IP-direktør Petter

Westnes i Lærdal Medical.

Han var en av selskapets representanter

på messen i Miami tidligere

denne måneden.

– Alt innhold på standen ble

konfiskert av US Marshal og fjernet

fra stedet i løpet av en hektisk

time første dag av messen.

Selskapet hadde på forhånd fått

en rettskjennelse som gjorde

amerikansk politietat underlagt

aksjonen lovlig. US Marshal er en

Justisdepartementet.

Dømt til erstatning

Lærdal Medical har tidligere vunnet

en rettssak mot selskapet

Shanghai Honglian, hvor de ble

dømt til å betale erstatning for

kopieringen.

– I og med at de er dømt i retten

til å betale oss erstatning uten å ha

innfridd dette kravet, ble alt av

verdi på standen konfiskert. Til og

med en laptop, sier Westnes.

– Representantene på standen

vi aksjonerte mot var tydelig skeptiske

til hvorvidt dette var lovlig.

De var også tvilende til hvorvidt

US Marshal var ekte politi og ba

flere ganger om å få se bevis på

dette, forteller Westnes.

IP-direktør Petter

Westnes i Lærdal

Medical.

Familiebedriften, som er markedsleder

innen produksjon av

utstyr til førstehjelp, er mest kjent

• De beste og mest relevante foredragsholderne

og temaer fra hele verden. Gratis for a le

ANFO-medlemmer.

• Ta del i alt fra mindre faggrupper, til hele

nettverket med mange av de største og

mest innflytelsesrike annonsørene i Norge.

• Alltid noen å sparre med.

For mer informasjon om fordelene ved

medlemskap send en e-post til anfo@anfo.no

for den oppblåsbare Anne-dukken.

Selskapet omsatte for 3.4 milliarder

norske kroner ifjor, og oppnådde

en omsetningsvekst på en

halv milliard. Resultatet før skatt

endte på i underkant av 400 millioner

kroner.

Det var Åsmund S. Lærdal som

i 1940 startet familiebedriften

innen forlag og leketøy. Da han

såvidt fikk reddet sønnen Tore fra

en drukningsulykke bidro skrekkopplevelsen

til å utløse satsingen

på akuttmedisin.

selskapet sammen med barna.

Tore Lærdal er styreleder og eier

Fare for liv

Lærdal Medical tok opp kampen

mot piratselskaper for seks år

siden da kopier av produktene

deres begynte å dukke opp på

messer og internettsider. Det har

gitt resultater.

går ned, antall kopister på messer

– Vi ser at antall nettannonser

går ned, og antall kopiprodukter

går ned. Vi er ikke i mål enda, men

Flere patentsøknader

Oslo: – Tallene er veldig gode. Vi

har sett en økning på patentsøknader

både globalt og i Norge,

sier næringsminister Monica

Mæland.

Næringsminister

Monica Mæland

Patentstyret mottok 1805

patentsøknader i 2015, en vekst

på 15 prosent fra året før.

Tross veksten henger Norge

langt etter naboen vår Sverige,

som årlig mottar rundt 6000

søknader.

– Vi ser dessverre at små og

mellomstore bedrifter er mindre

flinke til å søke om patenter enn

land vi liker å sammenligne oss

med, sier Mæland.

– Det er veldig uheldig, legger

næringsministeren til.

Den største økningen i antall

patentsøknader skyldes

internasjonale søkere som i 2015

sto for 36 prosent av det totale

antallet.

Laerdal Medical as

Årsresultat

Mi lioner kroner 2015 2014 Endring

Driftsinntekter 3400 2867 18,6 %

Driftsresultat 415 377 10,1 %

Resultat før ska t 393 324 21,3 %

det er ikke lenger så attraktivt å

kopiere oss. Enten blir en saksøkt

for selskapet.

eller så lager vi veldig mye trøbbel

Westnes vil ikke anslå hvor

stort beløp de bruker på å

bekjempe piratkopiering hvert år,

men forteller at det er snakk om et

millionbeløp.

– Vi snakker et millionbeløp.

Det krever å kjøre rettssaker i USA.

Det er kostbart, men alternativet

for oss er mye verre.

og helse settes på spill.

Konsekvensen er nemlig at liv

– Det er en fare for at lavkvalitetsprodukter

kan skade pasienter

og brukere. Det bør vi stoppe, ikke

bare fordi vi taper penger, men

fordi det kan utgjøre en fare for

brukerne. Vi har opplevd å få kundeklager

på nakkekrager som har

brukket på ulykkessted, og så viser

det seg at det ikke er vårt produkt,

men en kopi, forteller Westnes.

Ubeseiret i Kina

De siste årene har selskapet hatt

66 inngrepssaker. Westnes forteller

at det mest opplagte er å gå til

rettssak mot produsentene i Kina.

Dette er enkelt så lenge man har

Men Kina har ikke en velfunge-

gyldig patent.

rettssak i Kina, sier Westnes.

rende markedsføringslov så noen

– Vi har ikke tapt en eneste

ganger må kampen tas mot importøren

eller distributøren i Europa.

– De fleste land i Europa har en

markedsføringslov. Det å lage

etterligninger som lurer kunder er

ikke lov. Da starter vi ofte med et

brev, som sier at «Det du gjør nå er

feil. Slutt ellers saksøker vi deg».

Det har vi hatt god suksess med,

sier Westnes.

rakel.strand@dn.no

Industriavisen.no - Lederintervju

"

Høyt tempo med store offshore prosjekter

Nyheter 11

Lærdal Medical gjennomførte en

aksjon mot et piratselskap på en

messe i Miami tidligere denne

måneden. Bildene er av US.

Marshals som tar ned standen til

selskapet Shanghai Honglian.

Foto: Svein Maberg

Lærdal

Medical as

Nymo har to betydelige kontrakter i fabrikasjonsfasen, boremodulen til Johan

Sverdrup og en større subseakontrakt til ENI OCTP feltet utenfor Ghana. - Vi har

vist at vi er konkurransedyktig innenfor våre kjerneområder når vi drar i land

store viktige kontrakter i et stramt marked. Det gjør at vi kan fortsette å styrke oss

på kompetanse, effektivisere og automatisere produksjonen videre mot 2017, for vi

er ikke i tvil om at det vil bli realisert nye prosjekter innenfor våre kjerneområder

også etter Johan Sverdrup, sier adm. direktør Øyvind Boye i a.s Nymo.

Produkt- og tjenesteleverandører til fagområdet -

>>> Les intervjuet på Industriavisen.no

Laerdal Medical as ble grunnlagt

i 1940, og var opprinnelig

utgiver av barnebøker. Selskapet

startet etterhvert med

barneleker, deretter med blant

annet dukker i myk plast.

Startet med førstehjelpsutstyr i

1958, og produserte i 1960 den

såkalte «Anne-dukken», som

brukes til innøving av hjertelunge-redning.

Produserer i dag

et bredt utvalg medisinsk

førstehjelpsutstyr. Omsetter

årlig for nærmere 3 milliarder

kroner og eies av familien

Lærdal gjennom selskapet

Laerdal as. I tillegg til hovedbasen

i Stavanger har konsernet

produksjonsvirksomheter i USA,

Kina og Mexico, samt salgsselskaper

i 23 land. Antall ansatte

er 1400 hvorav 400 av disse er

tilknyttet kontoret i Stavanger.

Øyvind Boye

n

2 nyheter

nyheter

tips oss: 61 18 93 00

e-post: tips@oa.no

Industriavisen.no © 2016

raUFOSS: Flere

stater antas å stå bak

forsøk på industrispionasje

hos Nammokonsernet

på Raufoss.

Bjørn Erik BErntsEn

bjorn.erik.berntsen@oa.no

Hver eneste dag kjemper Nammo

en kamp mot forsøkene til

datainntrengere.

Hvor angrepene kommer fra

er ikke stadfestet.

– Som bedrift gjør v ikke forsøk

på å henføre disse angrepene

til enkelte land. Vi må likevel

anta at det er statsaktører som

står bak, opplyser IT-sjef Ole

Ingarth Karlsen i Nammo AS.

Målrettet angrep

Konsernet Nammo AS, og datterselskapet

Nammo Raufoss

AS, har i flere år kjempet mot

industrispionasje. Det vil si

nettkriminalitet. Den går ut på

å hente ut bedriftshemmeligheter

fra datasystemene til et

konsern i forsvarsindustrien.

Det kan for eksempel være informasjon

om hvordan rakettmotorer

lages. Nammo regnes

for å være ledende på disse motorene,

samt for store deler av

sin våpenteknologi.

– Ønsker mange å bryte seg

inn i datamaskinene til Nammo

for å stjele verdifull produktinformasjon?

– Vi opplever flere angrepsforsøk

hver dag. De fleste er

ikke målrettet, men angrep mot

flere bedrifter.

"

Vi må anta at det

er statsaktører

som står bak.

tre på deltid. For å holde ubudne

lagt unna bedriftshemme-

lev

per

ligheter, bruker selskapet millionbeløp

årlig.

m

F

– Har noen lykkes å hente ut ne

It-sjefen ser derimot langt alvorligere

på det som på godt – Ikke som vi vet om. Selv om se

sensitiv informasjon?

K

norsk kalles forsøk på industrispionasje.

angrepsforsøk, står vi imot med d

vi opplever mange forskjellige

– Målrettede angrep er færre relativt avanserte sikkerhetssystemer.

n

enn førstnevnte. Samtidig er de

langt mer alvorlig, fordi noen er

ute etter vår teknologi.

– Kan Nammo-konsernet gardere

seg 100 prosent mot inntrengning

?

Nammo, i likhet med andre bedrifter,

utsettes for mange ulike – Nei, verken vår bedrift eller

dataangrep. Sikkerhetstjenesten

omfatter en fast ansatt, og om vi har systemer som

andre kan sikre seg fullt ut. Selv

stop-

Ole ingarth karlSen

It-sjef Nammo

Fire «på sikkerhet»

herSkapelig: Boligen fra

1925 er herskapelig i stilen og er

oppført på ei romslig tomt.

FOtO: brynjar eidStUen

kjemper m

■ Nammo AS bruker millionbeløp mo

Sikkerhet: Ole I. Karlsen hos Namm

Strenge rutiner

boligen

gjØVik: Boligen

med prisantydning

på 7.700.000 kroner

ble solgt tirsdag.

Mina th. Watz

mina.watz@oa.no

Det er ikke dagligdags

med prisantydning på

millioner blir lagt ut

Tirsdag, dagen etter

DAGSAKTUELL KONFERANSE: Norske virksomheter må stadig hanskes med utfordringer fra kriminelle av ulike slag. NSR jobber daglig med

disse problemene og på Sikkerhetskonferansen blir følgende tema løftet fram: Informasjonssikkerhet, kriminalitet, opphavsrett, sikkerhetspolitikk

og migrasjon.

Faksimiler: Dagens næringsliv, Oppland arbeiderblad og LO ingeniør

Velkommen til Sikkerhetsko

år arrangerer Næringslivets Sikkerhetsråd

(NSR) sikkerhetskon­

I

feranse nr. 26. Konferansen har blitt

arrangert siden 1987, innledningsvis

annethvert år, og den har blitt en etablert

arena for sikkerhetsfaglig påfyll.

For mange er den også et viktig møtested

for kunnskapsdeling og utvikling

av eget nettverk.

Kvalitet, kunnskap og nettverk.

Endret trusselbilde

Sikkerhetskonferansen er en arena

for både det private næringsliv og

for offentlig sektor, men hovedtema

på konferansen er utfordringer for

nærings livet. Trusselbildet har endret

seg betydelig siden 1987, og sikkerhet

som en del av virksomhetsstyringen

er viktigere enn noen gang. Vår digitaliserte

verden gjør vår hverdag mer

effektiv og gir globale muligheter for

utvikling og vekst.

Samtidig kan hvilken som helst

trusselaktør utnytte dine sårbarheter

når som helst og fra hvor som helst.

Kunnskap om trusselen, kunnskap

om egen risiko og sårbarhet handler

for mange virksomheter om å overleve

eller ikke, og dessverre er det

slik at ikke alle virksomhetsledere

er innforstått med dette. Beviset for

dette synliggjøres i vår Mørketallsunder

søkelse, og gjennom vår

Kriminalitets undersøkelse; KRISI­

NO.

Informasjon er essensielt

NSR jobber med kunnskapsdeling

hver dag. Det gjør vi enten gjennom

et av våre utvalg, gjennom det konsultative

rådet eller ved foredrag, i media

eller ved direkte rådgivning til medlemmer

og andre, både innen privat

og offentlig sektor.

Vi opplever at deling av informasjon

som både er tidsriktig og kvalitativ

god, er essensielt og en forutsetning

for å bedrive godt sikkerhetsarbeid.

Det er gledelig at informasjonsdeling

og samarbeid mellom offentlige

organ og privat næringsliv stadig er

under utvikling, og en målsetting hos

mange av våre politikere.

Dette skal NSR være med på å utvikle

videre, og vi utfordrer både politikere,

næringsliv og kontrollorgan til

mer samarbeid og deling av informa­

50

Sikkerhet nr. 3 • 2016


CYBERANGREP

Onsdag 11. mai 2016

Oppland arbeiderblad

ble solgt etter første visning

var den herskapelige villaen i del av årsaken til at huset ble

Hunnsvegen 34 solgt. Eiendomsmegler

Camilla Hveem i gen.

revet vekk etter første visnin-

Eiendomsmegler 1 vil foreløpig – Boligen har fantastisk utsikt,

gode solforhold, dessuten

ikke ut med salgssummen,

men ifølge finn-annonsen var er det perfekt for barnefamilier

prisantyningen 7.700.000 kronerdion.

Det ligger midt i smørøy-

med kort vei til Fastland og staat

villaer – Det er sjelden eiendommer et, mener Hveem, og legger til

over sju til salgs i det området, konstaterer

Camilla Hveem. Hun melig

i stilen. Boligen har et brut-

at boligen i tillegg er herskape-

i Gjøvik.

visning, ner nemlig beliggenheten er en toareal på 352 kvadratmeter og

ot dataangrep

t forsøk på nettkriminalitet

o kjemper mot nettkriminalitet. FOtO: henning henninG gUlbrandSen

GUlbrandSen

hetsmyndighet (NSM). Et ekspertorgan

usikkert på, blir meldingen i Norge for IKT-sik-

det meste, er vi nødt til å er inntil videre satt i karantene.

kerhet.

sen-

Samarbeider dere også med

e med en viss risiko.

Cyberforsvaret og Norsk – best mulig rustet

or å være ot hackerangrep har konsert

strenge, interne rutiner. Nammo-konsernet er blant de ommunikasjonsdirektør Sisl

Solum påpeker hvor viktig handler om forsvarsprodukter (NorSIS) på Gjøvik?

store i sin bransje. Når det ter for informasjonssikring

er med bevisstgjøring blant er en stor andel av informasjonen

konfidensiell av sikker-

Cyberforsvaret på Jørstadmoen

– Vi har ikke samarbeid med

påminelse,

relasjoner til, men vi er ingen

årsaker.

eller andre steder. NorSIS har vi

et e ansatte. Hun nevner påminnelse, som stikkord

for den hyppige bevisstgjø-

It-sjefen forteller om veldig hetsmessige ringen.

strenge regler for hva ansatte stor kunde.

Karlsen kan gjøre med gradert informasjon.

andre nasjoner. Regler og ruti-

Nammo har også en dør til

og

for informasjonssikkerhet

It-sjef Ole Ingarth sier det er svært viktig å begrense

mulighetene for de ansatte

skrives på maskiner knyttet til omfatter både internasjonal – Slik informasjon kan ikke ner nasjonal virksomhet, opplyser

Solum.

å trykke feil på tastaturet. Oppstår tvil om meldinger, er internett.

Nasjonal sikker-

Karlsen tilføyer at Nammo er Ved hovedkontoret til

Sissel Nam-

karantene et viktig virkemiddel.

Mottar ledelsen epost man underlagt gradert informasjon

Oppland arbeiderblad Onsdag 11. mai 2016

nyheter

er oppført i 1925. Eiendomsmegleren

opplyser at boligen er

godt vedlikeholdt, og at den har

ei romslig tomt (1.588 kvadratmeter).

Eiendomsmegler 1 har nylig

startet med annonsering på «digitale

annonseflater». Dette

innebærer annonser på Facebook,

nettaviser og andre digitale

nettsteder i tillegg til finn.

no.

mo på Raufoss fins en rekke rutiner.

Adgangsrutinene til administrasjonen

er innskjerpet.

For de ansatte er det for

lengst innført en rekke påminnelser.

Det er rom i bygningen

hvor det ikke er lov å ta med seg

mobiltelefon. Den må legges

igjen på et egnet sted.

Kampen mot nettkriminalitet

fortsetter med uforminsket

styrke. Sikkerheten blir stadig

bedre mot mulig nettkriminalitet.

Men også de uærlige, på

den andre siden, blir mer utspekulerte

i sine metoder.

– Risikoen, den må vi leve

med, avslutter IT-sjefen.

pOSt i bUtiKK: – Vi har hatt tor økning i etterspørselen etter kontantuttak, sier medarbeider Lars Sætra (t.v.) og innehaver Eistein

Hegge hos post i butikk ved Statoil Hov. FOtO: SæmUnd mOShaGen

DNB fjernet minibanken

Gikk penge-tom

hOV: Da DNB fjernet

minibanken i Hov

gikk den lokale bensinstasjonen

tom for

kontanter.

Det samme har Kiwi Hov, ge deler. Vi har post i butikk tilgjengelig kun for DNB-kunder.

For disse er uttak tilgjen-

som har avtale om bank i butikk.

Også det for DNBs kun-

er åpne om natta, gir de et godt gelig med inntil 5000 kroner i

også i Fall. Selv om disse ikke

der.

tilbud om de vanligste banktjenester,

som uttak og inn-

kroner i post i butikk.

bank i butikk og inntil 25.000

– Vi har iverksatt tiltak, og vil

være leveringsdyktige på kontantuttak

i løpet av denne uka, han.

reise ut av Søndre Land for å få

skudd, for våre kunder, sier Andre bankers kunder må

sier innehaver Eistein Hegge. Tidspunktet for fjerningen utført banktjenester som inkluderer

kontanter. Uttak kan

av minibanken falt også

– Vi fikk ikke noe varsel om at

sammen med behov for fornyelse.

med kortterminal, men da av

til en viss grad gjøres i butikker

minibanken skulle fjernes, og Banksjef hos DNB i Vestoppland,

Geir Overland, sier fjer-

– Minibanken i Hov var mo-

svært begrensede beløp.

var ikke forberedt på den brå

økningen av kontantuttak hos ningen av minibanken i Hov er den for utskifting. Vi var også – Vi har minibank der vi har

oss. Nå har vi vært helt tomme et resultat av at samfunnet utvikler

seg i en kontantløs retløp

av avtalen om lokalisering, er vi godt dekket med bank i

kommet til et tidspunkt for ut-

bankkontor. Alle andre steder

i noen dager, sier Eistein Hegge,

innehaver av Statoils bensinstasjon

i Hov.

– Det er mindre uttak av kon-

banksjef Geir Overland.

ning.

opplyser Overland.

butikk og post i butikk, sier

Statoil Hov har avtale om tanter fra banker og minibanker.

I DNB har vi derfor valgt I en minibank kan kunder fra ker i Vestoppland. Disse står i

DNB har igjen fem miniban-

post i butikk. Det inkluderer

også banktjenester for DNB, en annen løsning for våre kunder,

som er bank i butikk og kontanter. I post i butikk og i Gjøvik, CC, Hunndalen, Gran

hvilken som helst bank ta ut tilknytning til bankens lokaler

som uttak og innskudd for

bankens kunder.

post i butikk. I Hov har vi beg-

bank i butikk er banktjenester og Fagernes.

Sæmund moShagen

saemund.moshagen@oa.no

SOLSKJERMING-GARASJEPORTER -VARMEPUMPER

Markiser Pergola Zipscreen Levegg Vindskjerming

Varmepumper Garasjeporter

Lamellgardin Plisségardin Insektsnetting Spesia løsninger

– Kraftbransjen

tar ikke trusselen

alvorlig nok

Det norske kraftnettet er mer sårbart

for cyberangrep enn vi liker å tro,

mener forsker Ruth Østgaard Skotnes

ved Universitetet i Stavanger og IRIS.

I Ukraina stengte hackere ned strømnettet

i mange dager.

– dette er utviklingen

ALF INGE MOLDE (tekst)

Priser

viktigereenn

rabatt! Deter

totalsummen

somteller!

04990

post@scandic.no

www.scandic.no

Kun for dnb-kunder

Frittstående levegg

Gratisbefaring og uforpliktendetilbud fradin lokale representant

3

14 LO INGENIØR 1/2016 LO INGENIØR 1/2016 15

nferansen 2016!

sjon for å forebygge kriminalitet på

en kvalitativt god måte.

Første OSPA i fjor

NSR ønsker at ansatte og ledere

som tar sikkerhet på alvor, og virksomheter

som utvikler gode sikkerhetsprodukter

blir satt pris på

og hedret. Derfor var vi i fjor først

i verden med utdelingen av OSPA –

Outstanding Security Performance

Award. I år har svært mange nominert

kolleger, samarbeidspartnere

og produkter til OSPA, og vi ser

frem til en spennende prisutdeling

på årets konferansemiddag. OSPA

deles nå også ut blant annet i England,

USA, Tyskland og Australia.

Vår konferanse skal utvikles videre

og være en av de viktigste

møte arenaene for virksomhetsledere,

ledere og ansatte innenfor fagfeltet

sikkerhet og bered skap.

Konferansens visjon er: Kvalitet,

kunnskap og nettverk – ikke størst.

Velkommen til årets konferanse!

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR)

NSR arbeider sammen med politi,

sikkerhets myndig het ene og

nærings livet for å bekjempe kriminalitet

i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran,

terrorisme, organisert krimi nalitet,

bedragerier, utpressing, korrup sjon,

data kriminalitet o.l.

Aktivtetskalender: nsr-org.no

21. – 22.

sept.

10. nov. styremøte

Sikkerhetskonferansen

Sikkerhet nr. 3 • 2016 51


nsr

SKATTEPARADISET PANAMA: Advokatfirmaet i Panama hadde ikke viet IT-sikkerhet mye oppmerksomhet. Resultat: 11,5 millioner dokumenter

ble lekket fra firmaet.

Foto: F. Ermert/Flickr

Panama Papers – en viktig påminn

Programvare gjør oss

sårbar.

Fra et cybersikkerhetsperspektiv er

det ingenting overraskende i saken

om Panama Papers, men den gir oss

en viktig påminnelse om grunnleggende

sikkerhetsprinsipper.

Neglisjerte oppdateringer

Én ting er sikkert: Det vil dukke opp

nye sårbarheter i programvare vi er

mest avhengig av. Alle operativ system,

web- og epost servere, databaser,

mobil plattformer og ERP­ programvare

som har hatt kommersiell suksess

har en lang historie med sårbarheter

med tilhørende oppdateringer

for å avhjelpe disse.

Leverandørene forsetter å publisere

oppdateringer så regelmessig at

man kan stille klokka etter det.

Sett hen til det enorme volumet av

sensitive dokumenter, samt konsekvensene

lekkasjen har fått globalt,

er det åpenbart at Mossack Fonesca

var et selskap med et stort behov for

cybersikkerhet. De neglisjerte grunnleggende

tiltak som jevnlig å installere

sikkerhetsoppdateringer, slik at

selskapets webserver var sårbar for

allerede kjente angrep.

Kanskje var det dette som gjorde at

hackerne fant veien inn i nett verket.

Dessverre er ikke dette uvanlig.

Mange selskaper setter seg selv i faresonen

for å bli kompromittert gjennom

å bruke utdaterte versjoner av

programvare med kjente sårbarheter.

Ikke et teknisk problem

Installasjon av oppdateringer og implementering

av grunnleggende sikkerhetstiltak

er teknisk enkelt å utføre.

Svakheten ligger i manglende styring.

Mange virksomheter inkluderer ikke

cybersikkerhet i sin risikohåndtering

og -styring. Styret må vite hvem som

er ansvarlig for cybersikkerhet og den

ansvarlige må forstå forskjellen mellom

at programvare «virker» og «informasjonen

er beskyttet».

Du bør handle nå

Vi vil trolig aldri få vite den fulle

sannhet om det som skjedde hos

Mossack Fonseca. Dersom ikke tilstrekkelige

mekanismer for logging

og over våking var implementert før

de ble angrepet, vil det være nesten

umulig for selskapet å komme helt til

bunns i hva som skjedde og hvordan.

Det samme kan skje dersom dere ikke

har etablert systematiske prosesser

for å oppdage inntrengere. Da kan det

52

Sikkerhet nr. 3 • 2016


else

Panama Papers

Panama Papers er tidenes største

dokumentlekkasje.

376 journalister har det siste året

gransket 11,5 millioner dokumenter

som avdekker skatteparadisenes

sentrale rolle i den globale

finansindustrien.

Dokumentene er lekket fra det

Panama-baserte advokatfirmaet

Mossack Fonseca, som har spesialisert

seg på å opprette og administrere

selskaper i skatteparadiser.

På kundelisten deres står blant

annet 12 statsoverhoder/statsledere,

over 100 andre politikere,

29 milliardærer og mer enn 200

nordmenn.

Det var den tyske avisen Süddeutsche

Zeitung som først fikk

tilgang til dokumentene. Gjennom

stiftelsen The International Consortium

of Investigative Journalists

(ICIJ) er materialet delt med Aftenposten

og over 100 andre medieorganisasjoner

over hele verden.


Kilde: Aftenposten

være dere som rammes av driftsstans

eller dukker opp i nyhetene.

Du bør allerede nå, før det skjer,

vurdere hvor godt rustet du er til å

oppdage angrep, samt hvilken evne

din organisasjon har til å kunne oppklare

i etterkant av et angrep. Uten

nødvendige mekanismer i forkant, vil

det være nesten umulig også for deg

å finne den grunnleggende årsaken

eller få full oversikt over skadeomfanget

etter et angrep. Da spiller det

ingen rolle at du er

villig til å bruke

store summer når

skaden først har

skjedd.

Ryan Mattinson

Manager i Cyber

Defense

Services i

KPMG Norge

HÆRVERK OG INNBRUDD: Er din virksomhet godt nok beskyttet mot inntrengere? Bli

med på NSRs kurs for å lære mer om sikring.

Foto: Quinn Dombrowski/Flickr

Innføring i fysisk sikring

Har dere sikret virksomheten

godt nok?

Bli med på kurs!

Næringslivet er utsatt for mange

typer kriminalitet, blant annet innbrudd,

tyveri, ran og vandalisme,

og beskyttelse av virksomhetenes

verdier bør være et sentralt tema i

ledelsen.

Virksomheter kan også bli skadelidende

på grunn av nærhet til andre

virksomheter. Terror har fått

fornyet oppmerksomhet.

1.-2. november kan du delta på

et kurs i Nærings livets Hus, Majorstuen

i Oslo. Kurs et gir innføring

i grunnleggende sikring av egen

virksomhet og gir forhøyet bestillerkompetanse.

Nødvendig kunnskap

Uten grunnleggende kunnskap om

sikringsteorier, blir det vanskelig å

planlegge og utøve riktig sikring av

virksomheten.

Mange velger å benytte eksterne

leverandører og konsulenter, men

det krever igjen bestillerkompetanse

slik at sikringen står i forhold

til virksomhetens behov.

Kurset har fem hovedtemaer:

• Verdivurdering

• Trusselbildet

• Sikringsteori

• Sikringsmetoder

• Fysisk sikring

• Elektronisk sikring

• Kriminelle metoder

Målgruppen er ledere, og ansatte

som har et ansvar for sikring av

virksomheten eller som deltar i

planlegging, prosjektering, gjennomføring,

opplæring eller kontroll

av sikringstiltak.

Medlemspris

Målet for kurset er å gi deltakerne

en innføring i bruk av sikringshåndboka,

herunder verdivurdering,

trusselvurdering, sikringsteori, presentasjon

av fysiske og elektroniske

sikringstiltak og planlegging av balanserte

sikringsløsninger mot for

eksempel innbrudd.

Medlemmer i NSR: kr 5.500,-

Ikke medlemmer: Kr 6.500,-

Prisen inkluderer dokumentasjon,

samt lunsj og kaffe. • NSR

Sikkerhet nr. 3 • 2016 53


nsr

Direktørsvindel på frammarsj

Ferie er høysesong for

«CEO-svindel»: Svindlere

utgir seg for å være direktør

og ber ansatte overføre

penger.

tekst: NSM NorCERT

Norges nasjonale cybersenter i Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM Nor­

CERT) ser en økende mengde «CEOsvindel»

mot organisasjoner i Norge.

Svindelen starter med at virksomhetens

finansmedarbeidere mottar en

falsk epost fra en i toppledelsen der de

blir bedt om å gjennomføre en transaksjon

som haster. Trusselaktøren utgir

seg ofte for å være administrer ende

direktør, finanssjef eller liknende.

Denne formen for svindel er i senere

tid blitt observert i langt større

grad mot organisasjoner i Norge enn

tidligere. Epostene som sendes er på

relativt grei norsk, selv om de ikke alltid

er helt grammatisk korrekte.

Ulike varianter

CEO-svindel er blitt observert i flere

engelskspråklige land over leng re

tid. FBI rapporterte tidligere i år at

det på verdensbasis blir tapt 10 milliarder

kroner gjennom denne typen

svindel.

CEO-svindel blir ofte omtalt som

«CEO scam», «Whaling» eller «Business

Email Compromise (BEC)». Det

finnes ulike varianter av disse:

• En forfalsket melding fra administrerende

direktør til

finans direktør: «Jeg trenger å få

gjennomf ørt en utenlandstransaksjon

raskt».

• En forfalsket melding fra finansdirektør

til finansmedarbeider:

«Jeg trenger å få gjennomført en

utenlandstransaksjon raskt».

• En forfalsket melding fra finansdirektør

til finansmedarbeider

der vedkommende tilsynelatende

videresender en melding fra administrerende

direktør. Teksten kan

ofte være: «Hei, se epost under fra

administrerende direktør. Dette

er viktig. Kan du få gjennomført

transaksjonen han/hun beskriver,

snarest og uten opphold».

Man ser i mange tilfeller at adressene

er forfalsket slik at den er lik adressen

til administrerende direktør eller

finansdirektør. For de som benytter

Lync eller Skype, vil man også få opp

statusikon for brukeren, samt bilde

fra tilhørende Active Directory dersom

man har satt dette opp.

Tiltak som kan hjelpe

Informer organisasjonen om denne

svindel-metoden, særlig topp ledelse

og finansmedarbeidere. De ansatte

bør spesielt være oppmerksomme på:

• Plutselige utenlandsbetalinger som

haster

• Rar og uvanlig setningsoppbygging

og språk

• Om adressen stemmer når man

trykker «svar til»

Sørg for at svindelforsøk rappor teres

internt. De ansatte bør ha en klar

prose dyre på hvor informasjon skal

sendes slik at det når relevant sikkerhetspersonell.

Sørg for å ha rutiner der slike utbetalinger

må bekreftes på andre måter

enn ved epost. Dette kan gjøres

ved at betalingen bekreftes muntlig.

Svindel forsøket vil da mislykkes.

Tekniske tiltak

Det er ulike tekniske tiltak som kan

blokkere epostene, deriblant mekanismene

Sender Policy Framework

(SPF), Domain Keys Identified Mail

(DKIM) og Domain-based Message

Authentication, Reporting and

Conformance (DMARC) (se egen

faktaboks). Merk at alle disse mekanismene

må implementeres både ved

mottak og utsendelse av epost.

Trender

NSM NorCERT forventer at svindlere

vil endre domenene som benyttes

etter hvert som de ulike organisasjonene

får på plass beskyttelse. De kan for

54

Sikkerhet nr. 3 • 2016


STADIG MER DIREKTØRSVINDEL: Fra noen få forsøk i fjor og i vinter økte antall CEOsvindler

betraktelig i juni og juli, i følge tall fra Økokrim gjengitt i Aftenposten. Tallene viser

bare de anmeldte sakene, og politiet antar at det er store mørketall. Nasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM) ber virksomheter anmelde svindelforsøk og også rapportere dem til NSM

NorCERT. Faksimile: Aftenposten 29. august 2016

PIRATER PÅ FERDE: Vår obs på epost du

får, også det som tilsynelatende er fra

sjefen. Illustrasjon: Wax/Shutterstock.com

eksempel begynne å bruke domener

som likner på de reelle domenene.

De benytter ofte domener som

slutter på .com, .net og liknende i

sted et for .no. Det er også ofte stavefeil

i adressen, som nettsside.com og

liknende.

Rapportering

NSM NorCERT anbefaler at organisasjoner

som mottar slike svindelforsøk

anmelder forholdet til politiet.

Internasjonalt er det gjort flere

arrestasjon er knyttet til slike svindler,

og det virker til å være stadig flere

grupper som driver med denne typen

svindel.

NSM NorCERT er også svært interessert

i informasjon om den enkelte

organisasjon har observert

CEO-svindel. Vi er spesielt interessert

i tekniske detaljer, som e-post

med fulle headere. Dersom virksomheten

har besvart svindlerne ønsker

vi informasjon om hvor svindlerne

ønsker pengene oversendt. Kontakt

oss på norcert@cert.no ved eventuelle

spørsmål eller om du ønsker å dele informasjon.


Ordliste

Sender Policy Framework (SPF)

viser hvilke IP-adresser som er

godkjent for å sende epost på

vegne av domenet, det vil si utgående

epostservere.

Domain Keys Identified Mail

(DKIM) er kryptografisk signering

av epost som sendes ut – både

av innhold og enkelte headerelementer.

Domain-based Message Authentication,

Reporting and Conformance

(DMARC) benytter SPF og DKIM,

og gir mulighet til å sette policy

basert på disse. Dette kan være å

blokkere/sette i karantene/slippe

gjennom, gitt at SPF og DKIM

feiler, samt å gi tilbakemelding til

eier av domenet hvilke IP-adresser

som har sendt epost på vegne av

domenet. DMARC kan dermed

brukes som et verktøy for å justere

eksempelvis SPF. DMARC kan også

settes opp til å be om full kopi av

eposter hvor SPF og DKIM feiler.

Sikkerhet nr. 3 • 2016 55


nsr

BEDRE KONTROLL: Neste år vil det bli mulig å sjekke om jobbsøkere har lært det de påstår, da alle vitnemål blir samlet i en elektronisk database.

I første omgang vil Vitnemålsportalen ha vitnemål fra 40 studiesteder, men planen er at fagskoler og videregående skoler også vil bli

innlemmet etter hvert. Bildet er fra yrkesfaglærerutdanning i elektrofag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Etterlengtet tjeneste

Endelig får vi en tjeneste

som sikrer at vitnemålet

er ekte.

Hvor mange ganger har du sjekket

om vitnemålet til de du har ansatt er

ekte? Hvor lett er det egentlig å se om

et vitnemål har blitt tuklet med?

Elektronisk deling

Forfalsking av vitnemål og karakterutskrifter

er ikke et nytt fenomen,

men juksemakerne blir stadig vanskeligere

å avsløre.

For å sikre at resultater som deles

fra utdanning er korrekte, lanseres det

til neste år en vitnemål- og karakterportal

– «Vitnemålsportalen».

Korrekte resultater

I portalen deles oppnådde karakterer

og fullførte grader elektronisk. Mottakerne

kan dermed stole på at resultatene

er korrekt gjengitt. Hovedmålgruppen

er arbeidssøkende og

arbeidsgivere som skal ansette.

Det er du som har oppnådd resultatene

som styrer hvem som skal få

innsynsmulighet til dine karakterer

og grader. I Vitnemålsportalen under

«Del resultater» kan du velge hvilke

karakterer og grader som skal deles.

Portalen generer en unik lenke som

sendes til ønsket mottaker via e-post.

Når mottakeren trykker på lenken vil

Et NSR-initiativ

NSR ba sommeren 2010 Kunnskapsdepartementet

om å etablere en

sentral data base for vitnemål fra høgskoler

og universiteter for å forenkle

prosessen med å verifisere vitnemåls

ekthet.

NSR er derfor veldig fornøyde med

Vitnemålsportalen. Denne portalen vil

lette arbeidet med å kontrollere ektheten

og karakterene i vitnemål for

potensielle arbeidsgivere.

I følge Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen

i Norge er det bare

29 prosent i privat sektor, mot 56 prosent

i offentlig sektor som foretar en

slik ekthetskontroll av vitnemål.

Kontroll av vitnemål er en av flere

elementer i en bakgrunnssjekk ved

56

Sikkerhet nr. 3 • 2016


Vitnemålsportalen

Norsk tjeneste, bygger på en

europeisk standard. Utviklet

av Felles studieadministrativt

tjeneste senter (FSAT) på oppdrag

fra Kunnskapsdepartementet.

FSAT deltar i et EU-prosjekt hvor

utdanningsinstitusjoner i Norge

og utvalgte utdanningsinstitusjoner

i Europa jobber for å mulig gjøre

deling av resultater på tvers av

landegrenser. Vitnemålsportalen

inngår i dette nettverket.

Vil være klar til bruk i 2017.

Portalen gjør det enklere for

arbeidssøker å tilgjengeliggjøre

sine resultater og for arbeidsgiver

å motta resultater.

Det vil bli enklere og sikrere for

arbeidsgiver å stole på at resultatene

som deles er korrekt gjengitt.

Er tilknyttet 40 ulike studiesteder

for høyere utdanning i Norge.

På sikt innlemmes resultater fra

fagskoler og videregående skoler

samt studiesteder utenfor Norge.

itnemålsportalen

resultatene avsenderen har ønsket å

dele vises direkte i Vitnemåls portalen.

På den måten er det ikke et dokument

eller en fil som deles. Mottakeren får

se resultatene direkte fra kilden.

Det er også mulig å koble rekrutteringssystemer

direkte til Vitnemålsbanken,

for å fulldigitalisere

avlevering av resultater til arbeidsgiver.

Arbeidssøkende vil da kunne

levere sine resultater direkte til

rekrutterings systemet. • NSR

ansettelser. NSR samarbeider med

Kripos og flere andre myndigheter

med å utarbeide en ny veileder om

personell sikkerhet, som blant annet

tar for seg temaet bakgrunnssjekk.

Veilederen blir trolig ferdig før jul.

Nyeste mote!

Alle organisasjoner har

en sikkerhetskultur.

Spørsmålet er om den er

god eller dårlig.

Ordet «sikkerhetskultur» driver

meg sånn smått til vanvidd. Det sier

jeg som har ordet sikkerhetskultur

i min stillingsbeskrivelse. Enda en

gang kan jeg lese om at noen etterlyser

en sikkerhetskultur.

Sikkerhetskultur er bare et ord,

og definisjonene varierer. Utover

de rent akademiske og teoretiske

definisjon(ene) er det også noe

u enighet om hva det egentlig er.

Greit nok.

«Moteord»

Men jeg skulle gjerne sett at vi var i

stand til å kommunisere en ting om

sikkerhetskultur, og det er at alle

organisasjoner har en sikkerhetskultur!

Når noen etterlyser sikkerhetskultur

eller sier de må få på plass

dette, blir jeg fortsatt forundret og

nesten litt lei meg.

Jeg opplever at ordet sikkerhetskultur

er blitt et slags moteord

innen sikkerhetsbransjen og andre

bransjer. Et ord som blir slengt ut

som en selvfølge over hvilke tiltak

som må på plass.

Bruken av ordet beskriver for

meg en bransje som er dyktige til å

finne nye ord på allerede eksisterende

begreper. Ord som dessverre

ofte bidrar til at sikkerhet blir noe

sært og som beveger seg på siden av

organisasjonene de skal sikre.

Det at sikkerhetsarbeid er noe

som kommer i tillegg og ikke blir

sett på som en grunnleggende prosess

i alt vi gjør, er for meg et av de

største sikkerhetsproblemene som

eksisterer.

Organisasjonskultur

Sikkerhetskultur er for meg et ord

som egentlig beskriver noe annet.

Når vi snakker om og arbeider med

sikkerhetskultur, så snakker vi om

og arbeider med organisasjonskultur.

En organisasjonskultur som

også innbefatter sikkerhet. Hvorfor

skal sikkerhet være noe ved siden

av?

Om du googler: «Vi må få på

plass en organisasjonskultur» så

får du null treff. Har du en organisasjon,

så har du også en

organisasjons kultur. Hvorvidt den

kulturen er god eller ikke, er noe

helt annet. Det brukes mye ressurser

for å skape gode organisasjonskulturer

rundt omkring.

Men når det gjelder sikkerhet så

er vi tydeligvis så bakpå at vi ikke

engang har sikkerhetskultur. Vi må

skaffe det!

Tull! Alle organisasjoner har en

sikkerhetskultur. Det viktige spørsmålet

er om den er god eller dårlig.

Blir vi enige om det, så kan vi lettere

gå videre med å forbedre den kulturen

som bør

forbedres.

Roar Thon

Fagdirektør,

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Sikkerhet nr. 3 • 2016 57


nsr

MILLION-SVINDEL: Øst politidistrikt har sikret seg et omfattende etterforskningsmateriale, og så langt viser det seg at

OnlineOpplysningen.no har mottatt innbetalinger på mange millioner kroner.

Illustrasjon: Arne R. Simonsen

Nettkatalogselskap politietterforskes

Politiet i Øst politidistrikt

har startet etter forskning

av et nettkatalogselskap

hjemmehørende i Ski.

tekst: Arne Røed Simonsen

Som en del av samarbeidet Varslingslisten,

har NSR i mange år mottatt

henvendelser vedrørende dette

selskap et. Selskapet sender ut «tilbud»

på faktura blanketter. Det såkalte tilbudet

er svært vanskelig å oppdage,

og mange oppfatter det som en reell

faktura.

Personene bak selskapet Online­

Opplysningen.no er nå siktet for bedrageri

og forsøk på bedrageri, og

politiet har foretatt både pågripelse,

ransaking og beslag i saken.

Millioner av kroner

Politiadvokat Tor Anders Persen,

leder for øko- og miljøteamet i

Øst politidistrikt, sier til NSR at de

har sikret seg et omfattende etterforskningsmateriale,

og så langt viser

det seg blant annet at selskapet har

mottatt innbetalinger på mange millioner

kroner.

Det har ikke lykkes NSR å nå

OnlineOpplysningen.no på telefon.

NSR har gjennom flere artikler påpekt

at fakturabedragere og useriøse

telefonselgere håver inn millioner av

kroner på å villede små virksomheter

og organisasjoner, uten at problemet

har vært viet særlig oppmerksomhet

fra myndighetene.

Utfallet av denne saken vil være en

prinsipielt viktig avklaring i forhold til

hva som er straffbar markeds føring,

og ikke bare et brudd på Markedsførings

loven.

Alvorlig samfunnsproblem

Vi ser derfor positivt på at politiet i

Follo nå har tatt ut siktelse for fakturabedrageri,

og en eventuell domfellelse

vil kunne få betydning for andre selskaper

som benytter samme fremgangsmåte.

For selskapet som nå er

siktet er slett ikke alene om å benytte

denne fremgangsmåten.

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen

i Norge (KRISINO) viste at

cirka 80 prosent av norske virksomheter

har blitt svindlet eller forsøkt

svindlet av overrumplende salg over

telefon fra nettkataloger eller lignende,

og at 70 prosent har mottatt faktura

for varer eller tjenester som aldri

er bestilt.

Ikke bare direkte tap

På bakgrunn av funnene i KRISINO,

har Næringslivets Hovedorganisasjon

(NHO) gjort noen usikre beregninger

av det indirekte tapet norske virksomheter

har, i tillegg til det som faktisk

er inn betalt. Beregningen viser at

norsk nærings liv bruker mange tusen

dagsverk per år bare på å håndtere

58

Sikkerhet nr. 3 • 2016


denne type saker, totalt kan dette

utgjøre hundrevis av millioner

kroner i året.

– Det er positivt at politiet

tar tak i denne type saker. Ulike

former for fakturabedragerier

og useriøs markedsføring koster

nærings livet mange millioner

kroner hvert år, sier advokatfullmektig

Fredrik Mohn Lian,

Nærings juridisk avdeling i NHO.

Viktig å anmelde

Dersom man mistenker at man

er utsatt for et straffbart forhold,

som bedrageri eller forsøk på bedrageri,

er det viktig at dette anmeldes.

Uten konkrete anmeld elser er

det vanskelig for politi og påtalemyndighet

å få en oversikt over

omfanget av denne type sak er.


SIKKERHET I UTLANDET: Mange norske virksomheter har samarbeidspartnere i andre land

som må følges opp jevnlig. Også på korte tjenestereiser har arbeidsgiver ansvar for de

ansattes sikkerhet. Bildet er fra et verft i Sør-Korea.

Foto: Kjetil Altern/Westad Industri AS

Er reisen nødvendig?

Arbeidsgiver har

fort satt et ansvar når

den ansatte er på

jobbreise i utlandet.

Ansatte på lengre utstasjoneringer i

utlandet gjennomgår som regel en

prosedyre på forhånd. Sikkerhet er et

av momentene. Men hvert år er godt

over en halv million nordmenn på

kortere jobbreiser til utlandet. Hva

med disse?

Sikkerhet nr. 3 • 2016 59


nsr

«Sjansen er større for å havne i

en ulykke, bli syk, ranet eller havne

i situasjoner som oppleves som

skremmende»

Det juridiske ansvaret hos arbeidsgiver

for å sikre disse ansatte er grenseløs.

I den betydning at arbeidsgivers

plikter ikke opphører når den ansatte

trer ut av det trygge kontorbygget for

å dra på jobbreise i utland et.

Minimum av sikkerhet

Til tross for de klare kravene i å sikre

ansatte, også på reise, er det forbausende

mange som sendes ut i verden

med et minimum av sikkerhet i bagasjen.

I en undersøkelse fra 2014 oppga

halvparten av de spurte at det ikke var

foretatt en sikkerhetsvurdering i forkant

av jobbreisen.

Det kan være at disse tallene har

bedret seg noe etter de tragiske terrorhendelsene

i blant annet Tunis, Paris,

Brussel og Nice. Slik hendelser løfter

gjerne oppmerksomheten rundt det å

sikre seg før og under reiser.

Terror ikke mest sannsynlig

Men terror er ikke det som mest

sannsynlig rammer ansatte på reise,

selv om forholdsvis mange rammes

av kaoset som hersker rett etter

terror angrep. Under terrorangrepene

i London i 2005 oppholdt mer enn

10.000 nordmenn seg i byen. Mange

av disse var på jobbreise. Det hersket

lenge usikkerhet rundt om disse var

rammet.

Å planlegge kun for terrorangrep

blir feil. Sjansen er større for å havne

i en ulykke, bli syk, ranet eller havne i

situasjoner som oppleves som skremmende.

Da oppleves hjemlandet langt

unna. Det blir ikke bedre hvis rutiner

for å komme i kontakt med de hjemme

ikke er gått gjennom på forhånd.

Sjekklister

Min erfaring er at det ofte er små,

men viktige, grep som skal til for å

sikre de ansatte før og under reise.

Sjekklister bør ikke bare inneholde

avkrysningsbokser for om man har

husket pass, visum, billetter, penger,

klær, medisin er og toalettsaker.

I de samme listene bør det blant

annet ligge krav til at arbeidsgiver og

arbeidstaker har diskutert om reisen

strengt tatt er nødvendig. Er reisemålet

trygt? Ved å ta en ekstra sjekk

finner man kanskje ut at i landet som

skal besøkes pågår det en anspent

valgkamp. Da bør kanskje reisen utsettes.

En bør unngå at vurderingen

skjer tilfeldig ved kaffemaskinen, der

en kollega sier at dette høres trygt ut.

Et minimum må være at bedriften

sjekker reiserådene hos Utenriksdepartementet.

Enkle og effektive rutiner

Pårørende er en gruppe som dessverre

av og til blir glemt. Før reisen må

det sjekkes at opplysninger om pårørendeinfo

er fylt ut. Har den ansatte

og arbeidstaker blitt enige om kommunikasjonsformen

ved kriser? For

å nevne noen. Listen er naturlig nok

lengre, men det handler også i stor

grad om å få en kultur for dette.

En av grunnene til at jeg starter

med å foreslå at arbeidsgiver og

arbeids taker tar en prat først, er et

ønske om at dette blir et felles ansvar.

Det er ikke bare arbeidsgiver som

skal måtte jobbe for bedre sikkerhet

på reiser.

Nå skal man ikke skjære alle over

en kam. Noen av de bedriftene jeg har

snakket med gjør et arbeid med reisesikkerheten

det står respekt av. Det er

riktignok mager trøst hvis noe skulle

skje for de som ikke tar dette på alvor.

Så mine råd er: Lær av hver andre.

Snakk med kolleger! Snakk med

konkurrenter! Få ekstern hjelp! Les

publikasjonene til NSR, Utenriksdepartementet,

PST med flere rundt

temaet. Delta på konferanser og kurs!

En trenger ikke finne opp hjulet på

nytt. På bakgrunn av dette lager du

enkle, men effektive rutiner.

Da reiser de ansatte ikke bare på

lykke og fromme, men forhåpentligvis

sikkert og trygt. Skulle det uheldigvis

skje noe, kan du som arbeidsgiver

i det minste være trygg på at

du har gjort ditt beste overfor dine

ansatte.

Ha en trygg reise!

Rune Nøstvik

Spesialrådgiver

i NHO

60

Sikkerhet nr. 3 • 2016


øvelser

Samøvelse

i Leirvik

Ambulansepersonell fikk

trene i tank.

Industrivernet ved Havyard Ship

Technology AS Avd. Leirvik hadde

en samøvelse med kommune helsetjenest

en i Hyllestad kommune og ambulansetjenesten

i Helse Førde i mai.

– Scenarioet for øvelsen var tre

bevisstløse personer i en tank ombord

på et skip. Det skulle også være

sterk røykutvikling fra tanken, sier

industri vern leder Jan Olav Gjerde.

Øvingsmomentene var blant annet

rask utrykking av røykdykkere og tidlig

innsats fra sanitetspersonell med

hjerte-lunge-redning i tanken.

Stilte med tre ambulanser

– Helse Førde stilte med tre ambulanser

med fullt mannskap som fikk en

realistisk opplevelse av hvordan man

henter ut bevisstløse personer fra en

tank samtidig som man ut fører førstehjelp,

sier Gjerde, og legger til at

dessuten skulle ambulanse personellet

få kjenne på hvordan det er å operere

i et annerledes miljø.

Har lært av ulykke

– Hvorfor har dere valgt å arrangere en

ØVER FOR Å REDDE LIV: For ti år siden opplevde Havyard det verst tenkelige; tre personer

døde i en tank. Derfor er det ekstra viktig for industrivernet å øve på redning av personer i

tank.

Foto: Havyard Ship Technology AS Avd. Leirvik

industri vernøvelse med så mye vekt på

eksternt helsepersonells oppgaver?

– Det som alltid ligger i bak hodet

vårt når vi øver er en ulykke som

skjedde for 10 år siden, der tre polske

gjestearbeidere omkom i en tank.

Erfaringene våre etter den hendelsen

er at eksterne hjelpekrefter som lokal

lege og ambulansepersonell er sentrale

i redningsarbeidet. Det er derfor

viktig for kvaliteten på det totale

redningsarbeidet at disse er kjent på

virksomheten, og vet hva slags miljø

de må operere i. Dette var sånn sett

et bevisst valg da vi planla øvelsen.

Bedrifts helse tjenesten Stamina har

også en lege som var kommunelege

under hendelsen for 10 år siden, og

som nå var sentral under planleggingen,

sier Gjerde.

Øvelsen ble kjørt tre ganger med

ulikt mannskap alle gangene.

Under øvelsen fikk industri vernet

prøvd ut en del utstyr de ikke benytter

særlig ofte.

– Vi brukte blant annet en «trefot»,

et redskap for bruk av evakuering i

dype tanker, sier Gjerde. • NSO

Øvde på brannslukking

Industrivernet ved Wilhelmsen Chemicals

AS Avd. produksjon i Kjøpmannskjær

øvde på brannslukking

under øvelsen fredag 13. mai. Scenarioet

var brann i det øvre tankanlegget.

Virksomheten produserer og distribu

erer marine kjemikalier, og det er

29 personer i industri vernet.

De ti innsatspersonene som deltok

på øvelsen i mai øvde på montering

av vannkanon for kjøling av nabotanker

og slangeutlegg samt slukking

for å hindre spredning til nærliggende

skog.

– Øvelsen gikk bra, men vi lærte

hvor viktig det er å legge slangene

FLERE MOMENTER: Industrivernet øvde på montering av vannkanon for kjøling av nabotanker

og slangeutlegg samt slukking for å hindre spredning til nærliggende skog.


Foto: Wilhelmsen Chemicals AS Avd. produksjon

helt ut før vi setter på vann. Dette ble

en utfordring fordi det er veldig kupert

terreng der hvor vi skulle legge

slangene. Det står en del småstubber

igjen etter at det er felt noen småbusker,

sier industri vern leder Tom

Frydenlund.

• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2016 61


innsatsleder

nettverk

Nytt samarbeid på Osterøy

Fire virksomheter dannet

nettverk.

tekst og foto: Harald J. Bergmann

Gunnebo Anja Industrier AS på

Oster øy utenfor Bergen var vertskap

da fire av industri vern bedriftene kom

sammen for å få til et nærmere samarbeid

om bered skap. På møtet 6. juni

ble de enige om å danne et nettverk

for industri vern- og innsats ledere.

Ønsket er å møtes to-tre ganger i året

for å diskutere aktuelle saker og få

faglig påfyll.

Mye læring

NSO tipset om at virksomhetene kan

observere øvelser hos hverandre og

samordne kurs for innsatspersoner

som trenger det. Det er mye læring og

motivasjon i et nettverk.

På oppstartmøtet gjorde seksjonsleder

Roy Arne Antonsen fra Bergen

brannvesen, rede for den nye

brannordningen etter at de tok over

brannbered skapen i Osterøy. Også

Tore Fanebust fra Osterøy brann og

redning var med og møtte virksomhetene.

Begge lovet å følge opp ved

neste anledning.

De to benyttet anledningen til å be

industri vern lederne undersøke om

de har noen som kan bli deltidsmannskaper

i brannvesenet i industriverngruppene.

Industrivern lederne

ga for sin del uttrykk for at de ønsket

mer samarbeid med brannvesenet for

eksempel ved øvelser.

Omvisning

Nettverksmøtet ble toppet med en

omvisning i Gunnebo Anja. Bak hver

leveranse fra denne bedriften ligger

matematiske simuleringsmodeller,

dyktige fagfolk – og mer enn 100 års

historie!

Tysse Mekaniske AS vil være vertskap

ved neste møte i nettverket.



Nettverk i Odda

Boliden Odda AS og Tizir Titanium

& Iron AS er de to store bedriftene

i Odda. Tirsdag 30. august gikk de

sammen med tre mindre virksomheter

i bygda for å danne et nettverk

for industri vern i kommunen.

Liten vert

Det var NLI AS, en av de mindre

industri vern bedriftene, som inviterte

og hadde regien. Både brannvesenet

og ambulansetjenesten deltok, og de

roste initiativet:

– Det er fint å se at bedriftene kan

samarbeide om bered skap, sa brannsjef

i Odda, Karine Einang.

NLI kjørte en førstehjelpsøvelse

der de andre virksomhetene bidro

under evalueringen. En operatør

(dukke) hadde fått knust beinet av

fallende last.

Varslingen gikk bra, innsatsen likeså.

Beinet ble antakelig reddet, og

etterpå kom det flere gode tips fra

nabo virksomhetene.

Populære nettverk

NSO registrerer at slike industrivernnettverk

blir dannet stadig flere

steder.

– Disse nettverkene er givende

for alle deltakerne. En virkelig vinnvinn-situasjon,

sier spesialrådgiver i

NSO, Harald J. Bergmann.

– Flere burde ta initiativ til å samarbeide

og lage nettverk. Dette blir også

62

Sikkerhet nr. 3 • 2016


DELTAKERE: Disse deltok på møtet:

Audun Seilen og Jonny Hanstvedt

(Gunnebo Anja Industrier AS), Øystein

Øvsthus og Gunnar Mjøs (Mjøs Metallvarefabrikk

AS), Ragnar Eikeland

og Geir Hernes (Lerøy Fossen AS) og

Tormod Ingebrigtsen (Tysse Mekaniske

AS).

Deltakere i Oddanettverket:

• Sven Ove Bauge, Tizir

Titanium & Iron AS

• Tor Arne Åse, Odda Plast AS

• Odd Magne Ludvigsen,

Odda Mekaniske AS

• Jostein Sandal, Boliden

Odda AS

• Trond Thiis, NLI Odda AS

• Karine Einang, brannsjef i

Odda

• Sigbjørn Kleppe, utrykningsleder

brannvesenet

• Roger Lynghamar, stasjonssjef

ambulansetjenesten

TRENTE FØRSTEHJELP: Verten NLI

AS hadde øvelse mens resten av

nettverket var observatører.


Foto: Harald J. Bergmann

et tema på Industrivernkonferansen

på Gardermoen i desember,

så de som vil vite mer om dette er

velkomne til å melde seg på, sier

Bergmann.

• NSO

Tema:

Restverdiredning

Et godt rustet industri vern bør

også inkludere restverdiredning

i sin bered skapsplan.

Mennesker og miljø kommer

først, men materielle verdier må

også reddes. På den måten kan

dere bidra til rask normalisering

og hindre at virksomheten

ligger brakk unødig lenge etter

en uønsket hendelse.

• Hva er restverdiredning?

• Hvem kan industri vernet

samarbeide med for å redde

økonomiske verdier?

• Bør industri vernet øve på

restverdiredning?

Sikkerhet vil fortelle

om DITT industrivern.

Send oss bilder og tips på

sikkerhet@nso.no

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Altern kommunikasjon på epost

kom@altern.no.

nummer og tema

4

Restverdiredning

frister:

bestille

/ levere

7/11

11/11

hos

leserne

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/no/bladet_sikkerhet/annonser

Sikkerhet nr. 3 • 2016 63


Illustrasjon: Niels Poulsen

Jeg skulle bare …

I forbindelse med et kurs i førstehjelp skulle et av

scenarioene være fallskade. Jeg fant et sted å utføre

øvelsen på, men det var ikke noe naturlig sted noen

kunne falt fra, så jeg så meg om etter noe jeg kunne

bruke. Innerst i lokalet sto det en 4-5 meter lang

stige og jeg tenkte at fall fra stige var et bra scenario.

Ganske fornøyd med ideen så «trodde jeg at»

dette var lurt, og jeg flyttet stigen og satt den opp til

veggen der øvelsen skulle foregå.

16.000 volt

Tabbe! Jeg befant meg på et verksted for tog, og på

andre siden av veggen var det en kjøreledning med

16.000 volt. Industrivern lederen på virksomheten

var rask med å gjøre meg oppmerksom på at jeg

uten å spørre hadde foretatt meg en potensiell livsfarlig

handling. Rimelig flau og skamfull måtte jeg

erkjenne min synd, og jeg fikk tydelig instruksjon

om sikkerhetsavstand til kjøreledning.

Handlingen med å flytte en stige fremsto som

banal, men kunne blitt fatal. Hadde jeg spurt på

forhånd hadde jeg spart meg selv for en svært pinlig

seanse.

Pinlig

I mine år i ambulansetjenesten var jeg aldri på en

ulykke som var planlagt. Nesten bestandig var årsaken

at noen «skulle bare» eller «trodde at». Dette

er noe jeg forteller når jeg er ute på tilsyn eller driver

med opplæring av industri vernmannskaper. Det

er fort gjort, og man tenker at «det er jo ikke så farlig,

jeg skal bare …». Det er derfor ikke så rent lite

pinlig å ha gjort meg selv skyldig i nettopp dette.

Beklager!

Skrevet av Erik Schjenken, seniorrådgiver

les 64 om Sikkerhet nr. 3 • 2016

innsatsleder

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!