Sikkerhet nr. 3 / 2016

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 3 • 2016 

Industriens helter til unnsetning

Hjelp fra første sekund 

InCaseIT forteller deg hvem du skal varsle og hva du skal gjøre når ulykken er ute. Med et enkelt 

tastetrykk er varselet sendt og industrivernet er i gang. Du får dine sjekklister automatisk i hånden 

og har hele tiden full oversikt over situasjonen. Du er i gang fra første sekund! 

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern. InCaseIT 

effektiviserer industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen. InCaseIT utvikles, markedsføres 

og selges av Pilotech AS. Les mer på www.pilotech.no 

Gå inn på pilotech.no/NSO for å få et spesialtilbud.

hendelsesbildet 

LITEN SKADE: En gnist fra en sveisejobb førte til 

brann til løp ved Nortura Tønsberg. Grunnet kjapp 

og snarrådig innsats fra industrivernet ble skadene 

minimale. 

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen 

Verdier, trusler og sårbarheter 

Ikke stå alene! 

Bli med i nettverket, og hev din kompetanse med og fra andre

Industrivernets 

superhelt 

Tenk deg en ammoniakklekkasje på virksomheten 

din. Eller at en truckfører er uoppmerksom og kjører 

på noen. Eller at noen får noe over seg på lageret. 

Under en slik hendelse er industri vernets rolle viktig. 

Da er det avgjørende med god og riktig innsatsledelse 

for å få til en så bra innsats som mulig. 

Til tider kan det være en krevende rolle å tre inn i. 

Det er mye ansvar og mange oppgaver å forholde seg 

til. Og hele tiden må man holde hodet kaldt, ta gode 

beslutninger og klare å tenke fremover. I tillegg må 

man være tydelig, klar, bestemt og åpen. 

Mange tror kanskje at enten så er man ment til å 

være en innsats leder eller så er man det ikke. Men 

det fine er nettopp det, at innsatsledelse kan læres. 

Det er dog noen viktige egenskaper som ligger til 

grunn for om man 

«I denne utgaven 

av Sikkerhet 

ønsker vi 

å frem heve 

innsats lederen, 

industri vernets 

egner seg bedre til 

å være innsats leder 

enn andre. Noen 

av disse kan være at 

man klarer å holde 

hodet kaldt når det 

skjer noe og at man 

har god oversikt. 

I tillegg bør man 

være tydelig og 

forståelig når man 

‘supermann’» 

Foto: George Rex/Flickr 

kommuniserer, 

både når man snakker 

med eget innsatsmannskap og ikke minst med 

nødetatene og andre eksterne. 

En viktig ting å huske på er at verken innsats leder 

eller resten av industri vernet må stikke av når nødetatene 

kommer. Som nødetatene understreker i artikkelen 

på side 24 er at industri vernet ikke er «dimma», 

og at nødetatene ønsker videre hjelp og bistand. 

I denne utgaven av Sikkerhet ønsker vi å fremheve 

innsats lederen, industri vernets «superhelt». I bladet 

denne gangen får du tips og råd til hvordan dere kan 

trene opp og øve innsats ledere. I tillegg kan du lese 

intervju med et knippe innsats ledere og om deres erfaringer 

på godt og vondt. 

Selv om hele industri vernet er superhelter og gjør 

en viktig innsats, er likevel innsats lederen en nøkkelperson 

under hendelser. Det er en krevende 

rolle, men den er avgjørende 

for at innsatsen skal bli best mulig. 


Nr 3 • 2016 • Årgang 62 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhets råd 

(NSR) 

Oppfordrer til 

nettverksbygging 

NSO ønsker at vårt største arrangement, 

Industrivernkonferansen, 

skal være et møtested 

for industri vernere og andre som 

ønsker å knytte kontakter. 

40 

Har samarbeidet i 20 

år 

Industrivernet ved Schibsted 

trykkeri og Strømmen videregående 

skole drar nytte av hverandre. 

44 

Sikkerhetskonferansen 

2016 

Stikkordene kvalitet, kunnskap 

og nettverk står i sentrum når 

NSR inviterer til Sikkerhetskonferansen 

for 26. gang. 

50 

06 Hendelser 

52 Panama Papers 

53 Innføring i sikring 

54 Direktørsvindel 

56 Etterlengtet tjeneste 

57 Nyeste mote 

58 Nettkatalogselskap 

politietterforskes 

59 Er reisen nødvendig? 

61 Samøvelse i Leirvik 

61 Øvde på brann 

62 To nye nettverk 

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for 

andre enn virksomheter tilknyttet 

NSO og NSR. 

GODKJENT OPPLAG: 4.555, 

fire utgaver per år. 

4 

Sikkerhet nr. 3 • 2016

tema: innsatsleder 

Øvde på tre ulike scenarioer 

Innsatsledere ved Tine Brumunddal Jon Børre Urh (i svart genser) og 

Tor Andre Pedersen (t.h.) er begge erfarne industrivernere. Likevel 

merker de hvor lett det er å bli operative under innsats. 

10 

Dette bør innsats leder kunne 

Disse fire punktene bør alle innsats ledere 

har inngående kunnskap om. 

16 

18 Hvordan er det å være 

innsats leder? 

22 NSO mener: 

Innsatsleder – person 

eller funksjon? 

28 Industrivern flest må 

vente på Nødnett 

30 Førstehjelpen: 

Ingen selvfølge med 

operativ leder helse 

34 Innsatsledelse må 

læres 

35 Spørrespalten 

36 Innsatsleders viktigste 

hjelpemidler 

38 Våre beste tips 

39 Huskelisten 

Nødetatene: Ikke stikk av 

Under en hendelse vil et godt samarbeid 

mellom innsatsmannskaper 

og nødetatene være avgjørende. 

24 

KONTAKT: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

REDAKTØR: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

BLADBUNAD OG ANNONSER: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

TRYKK: Merkur Grafisk AS 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

Sikkerhet nr. 3 • 2016 5

hendelser 

SLUKKET SELV: Industrivernet ved Nortura Tønsberg hadde slukket brannen før brannvesenet kom. 

 

Begge foto: Vestfold Interkommunale brannvesen 

Fulgte prosedyre ved brann 

En gnist fra en sveisejobb i et gulvsluk 

førte til branntilløp ved Nortura SA 

Avd. Tønsberg mandag 30. mai. 

I etasjen under var det lagret paller 

med krydder. Gnistene fra sveisingen 

kom ut av gulvet på undersiden 

sammen med avløpsrøret og antente 

pallene med krydder. 

– To ansatte som arbeidet i etasjen 

under, som ikke er i industri vernet, 

var snarrådige og fikk frem nærmeste 

husbrannslange og begynte slukkingen 

nesten med en gang, forteller 

industri vern leder Steinar Elgvin til 

Sikkerhet. 

Etter noen minutter kom industrivernet 

og fortsatte slukkingen, og fikk 

tilkalt brannvesenet. Kun fire paller 

og noen elektriske kabler ble ødelagt. 

– Brannen var ferdig slukket da 

vi kom fram. I tillegg sto industrivernet 

klare da vi kom, begge deler 

er meget bra. Vi sendte inn to av våre 

røyk dykkere som dobbeltsjekket at 

brannen var slukket, deretter satte vi 

i gang å ventilere ut røyk fra lageret, 

sier underbrannmester Jardar Aftret 

på Facebook-siden til Vestfold Interkommunale 

Brannvesen. • NSO 

Nok en brann 

Nortura Tønsberg hadde nok en 

brann 16. juni. 

– Flere enn 25 brannmannskaper 

har gjort en stor innsats. Etterslukking 

og sikring vil pågå utover natten, 

i samarbeid med industri vernet 

ved bedriften, opplyste Vestfold 

Inter kommunale Brannvesen til 

Tønsbergs Blad. 

Det ble ikke meldt om personskader 

og det var heller ikke klart hva 

som forårsaket brannen. 

E18 ble stengt, og naboer til virksomheten 

ble evakuert. 

– Industrivernet bistod brannvesen 

et ved slangeutlegg, kjentmann 

for røykdykkerne, avstengning 

av gass og strøm, og holdt 

orden på de evakuerte. Vi fikk mye 

ros for innsatsen, sier industri vernleder 

Steinar Elgvin. • NSO 

6 


FIKK DIPLOM: Gerd sammen med påtroppende 

industri vern leder Ingvar Rosvold, 

fra Os Maskinering AS. 

Takk for innsatsen, Gerd! 

Gerd Flaterås var industri vern leder 

på Rolls-Royce Marine AS avd Hagavik 

i 17 år. Før det var hun aktiv innsatsperson 

nesten like lenge, i saniteten. 

Forleden gikk Gerd av med 

pensjon og hun var naturligvis kvalifisert 

til NSOs hedersdiplom.• NSO 

Gir seg etter 35 år 

LANG TJENESTE: Industrivernleder Roy 

Arild Schultz (t.v.) delte ut hedersdiplom 

til industrivern-veteranen Inge Steinheim. 

Beredskapsleder ved Hydro Aluminium 

AS Årdal Metallverk, Inge Steinheim, 

har fått NSOs hedersdiplom for 

35 års trofast innsats i industri vernet. 

Han har sin siste arbeidsdag ved Hydro 

Årdal 30. september. 

Steinheim begynte som mannskap 

i 1981. Han tok over som brannmester 

i 2002, og ble leder for industri vernet 

(bered skapsleder) i 2004. 

– Inge har gjort en fremragende 

jobb, og han har holdt syv kjøretøy, 

utstyr og to brann stasjoner i orden. 

Inge er godt likt av mannskapene, og 

det er veldig populært å få være med 

i troppen, sier industri vern leder Roy 

Arild Schultz. 

Steinheim har hatt ansvar for all 

opplæring av mannskapet og månedlige 

øvelser. Han har også vært en av 

dem som har sørget for at alt mannskap 

har fått brannkonstabelutdanning. 

Industrivernet til Hydro i Årdal har 

hatt slukkeplikten i Årdal kommune 

siden 1994. 

– Inge har hatt et godt samarbeid 

med brannmester i kommunen, politi 

og ambulansepersonell i tillegg til 

samarbeidet med meg som industrivern 

leder, sier Schultz. • NSO 

Radiosamband for å sikre 

industrivern og effektiv drift 

A COMPANY IN THE VHF GROUP 

www.wireless.no 

Sikkerhet nr. 3 • 2016 7 

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no

hendelser 

Årdal 

Os 

Odda 

Sandeid 

Tønsberg 

Lillesand 

SEIG BRANN: Brannvesenet og industrivernet brukte flere timer på å slukke brannen. Brannen blusset opp igjen flere ganger, og industrivernet 

satt brannvakt mange dager etterpå. 

Foto: Remi B. Presttun 

Brann hos Stena Recycling 

Røyken kunne ses på 

flere mils avstand. 

Torsdag 9. juni begynte det å brenne 

i et av byggene til gjenvinnings anlegget 

Stena Recycling AS Avd. Frogner i 

Akershus. Politiet på Romerike opplyste 

på Twitter kl. 18.48 at ett bygg 

på stedet er overtent, melder Romerikes 

Blad. 110-sentralen opplyste at 

de sendte ut enheter fra fire brannstasjoner 

til stedet. 

– Industrivernet innså raskt at 

slukkeapparat ikke var tilstrekkelig på 

denne brannen. Samtidig som brannvesenet 

ble kontaktet, ble brannvognen 

som hører til Stenas industrivern 

hentet fram og koblet til, sier 

industri vern leder Heidi Spenning. 

Alt mannskap ble evakuert og talt 

opp ved møteplass utenfor hovedporten. 

En Stena-ansatt ble mobilisert 

til å dirigere strømmen av tilkommende 

biler nede i veien, og det ble 

satt opp veisperrer for å holde uvedkommende 

ute. 

Hjalp nødetatene 

Etter at nødetatene hadde ankommet 

stedet, meldte ansatte i industri vernet 

seg for å hjelpe brannvesenet med 

slukkearbeidet. Dette ble først ikke 

ønsket av brann og politi, men kl. 

20.12 ble de likevel etterspurt. 

– Brannvesen og eget industrivernmannskap 

jobbet med å slukke 

brannen i flere timer. Klokken 20.38 

vurderte brannvesenet brannen til å 

være under kontroll. Brannen blusset 

imidlertid opp igjen flere ganger, 

og slukkingen foregikk gjennom hele 

helgen av industri vernet som satt 

brannvakt, sier Spenning. 

Brukte nytt utstyr 

Virksomhetene har kjøpt inn nytt 

og bedre brann vernutstyr (pusteluftmask 

er) som benyttes av industrivernet. 

Dette ble brukt under slukkearbeidet. 

– Tilbakemeldingen fra personellet 

var at utstyret fungerte godt, og 

det var ingen som hadde problemer 

under veis i innsatsen, sier Spenning. 

Siden det var brann i papir og 

papp ble det vurdert at røyken fra 

brannen ikke var giftig. Dette ble 

formidlet av politiet via media, men 

alle som bor i nærområdet ble likevel 

oppfordret til å holde vinduer og 

dører lukket. Stena sendte også ut informasjon 

om hend elsen til samtlige 

naboer; bedrifter og private samt til 

større kunder. 

– Brannvesen og politi har ikke 

gjennomført granskning på åstedet, 

men mener det vil være vanskelig å 

finne ut hvorfor brannen startet, siden 

brannen varte lenge og det har 

vært svært høy temperatur i hallen, 

sier Spenning. 

• NSO 

8 


Frogner 

Rask innsats ved kjemikalieskade 

Det var under arbeid med tett avløp 

at uhellet skjedde. En ansatt 

ble 6. april sendt til sykehuset i 

Haugesund etter å ha fått kjemikalier 

i ansiktet ved Nortura AS 

Avd. Sandeid. 

– Hendelsen skjedde i samme 

rom som sentralanlegget for 

vask av produksjonslokaler og 

kjemikalier til vask var oppbevart. 

Disse kjemikaliene oppbevares 

som konsentrat og blandes i sentralanlegget 

ut til forbruksteder, sier 

industri vern leder Erling Olav Gryte. 

De ansatte skulle rydde og gjøre 

rent på gulvet etter utført arbeid, og 

en slange som ikke var i bruk skulle 

Vant sikkerhetspris for andre gang 

Saint-Gobain Ceramic Materials 

AS, Lillesand mottok «Sikkerhetsprisen 

for smelteverk» som utdeles av 

Norsk Industri. Prisen ble utdelt under 

HMS-konferansen i Trondheim i 

april med bred deltagelse av bedriftens 

HMS-ansatte og verneombud. 

– Dette er andre gang vi får denne 

fantastiske utmerkelsen. Vi fikk den 

for første gang i 2012 og en ny pris 

bekrefter at vi har tatt sikkerhetsarbeidet 

til nye høyder. Vi er utrolig 

stolte og innser samtidig at arbeidet 

med å ivareta sikkerhet aldri tar slutt, 

sa daværende administrerende direktør 

Lars Petter Maltby og skrøt av hele 

organisasjonen. 

– Dette er en pris som går til alle 

ansatte. Alle ansatte er ambassadører 

Produksjonsstans i flere uker 

Et elektrodebrudd førte til at Tizir Titanium 

& Iron AS i Tyssedal måtte stanse 

produksjonen i flere uker. Rundt kl. 

01.00 fredag 15. august stoppet en 

av ovnene på virksomheten. Den produserer 

titandioksidkonsentrat, som 

blant annet brukes i maling, og høyrent 

råjern fra ilmenitt. 

– Da elektrodebruddet startet var 

det to i industri vernet i kontrollrommet, 

og tre kom til umiddelbart. Man 

flyttes litt på. Denne slangen inneholdt 

litt konsentrert kjemikalie, og 

den ansatte fikk kjemikalie i øyet og 

ansiktet. 

– Jeg var rett ved, og tok tak i den 

skadde, dro henne med meg til nærmeste 

spyleslange og spylte med 

temperert vann og brukte øyeskyllevann 

som var montert rett ved kjemikaliene. 

Skyllingen foregikk i hvert fall 

i 10 minutter, sier Gryte. 

Industrivern lederen forteller at han 

så tok databladet som var montert 

ved siden av kjemikaliet for å se hva 

som stod av opplysninger og hva slags 

førstehjelp som krevdes. Fabrikksjefen 

ble også varslet, og ordnet med hurtig 

fikk også raskt oversikt over hvem som 

var på jobb, sier industri vern leder Geir 

Stensland. 

Røykdykkerne i industri vernet gikk i 

innsats, men det var dårlig sikt i rommet 

og i tillegg var det fare for COgass. 

– Industrivernet gjorde alt de kunne, 

og brannvesenet ble ikke utkalt 

siden industri vernet utførte den nødvendige 

innsatsen, sier han. 

transport til lege. 

Pasienten ble sendt til sykehuset for 

videre behandling, ble utskrevet neste 

dag og tilbake på jobb etter fem dager. 

– Vi fikk masse skryt av helsevesenet 

for veldig rask og riktig førstehjelp av 

den skadde. De var også svært fornøyde 

med at vi sendte databladet på 

kjemikaliet med pasienten. I ettertid 

har vi hatt en ekstra opplæring med 

bevisstgjøring av viktigheten med 

verneutstyr når man skal behandle 

og bruke kjemikalier. Vi har også hatt 

en gjennomgang av stasjonene der 

kjemi kaliene blir brukt, sier Gryte. 

 

• NSO 

FORNØYDE VINNERE: Fra venstre: Senior 

prosessingeniør Morten Knudsen, Operations 

Manager Hilde Brunvand Nordvik, 

hovedverneombud Lillesand Ivar Natvig, 

hovedverneombud Arendal Sigmund Kittelsen, 

HMS-ingeniør Kristin Vebenstad og 

HMS-sjef Irene Solås. Foto: Berit Sørset 

for å gjennomføre arbeidet sikkert! 

Påtroppende direktør Hilde Brunvand 

Nordvik holdt en presentasjon 

under prisutdelingen der hun snakket 

om bedriftens HMS-mål. 

– Sikkerhet kommer først – alltid, 

og dette er vi kompromissløse på. 

Ledelse er det viktigste elementet i 

HMS-arbeidet, og ingen jobb er så 

viktig at den ikke kan gjøres sikkert, 

sa Nordvik. 

Saint-Gobain Ceramic Materials 

AS er en av de største aktørene i prosessindustrien 

på Sørlandet. Saint- 

Gobain, med fabrikker i Lillesand 

og Arendal er hovedleverandør av 

silisium karbid til avanserte framtidsrettede 

produkter. Produktet benyttes 

til rensing av avgasser fra biler, byggematerialer 

i satellitter og i ildfaste 

produkter. Bedriften har 230 ansatte 

og hele omsetningen eksporteres. 

 

• NSO 

Administrerende direktør Harald 

Grande skryter av industri vernet. 

– Jeg er imponert over måten 

mannskapet håndterte det på. Det er 

sånt vi trener på, sier Grande til Sysla. 

Tross rask innsats fra industri vernet, 

tar det tid før produksjonen er i gang. 

– Vi må gå gjennom hver minste 

detalj og sjekke alle skruer før vi kan 

sette i gang produksjonen igjen, sier 

Grande. 

• NSO 


innsatsleder 

MÅ HOLDE AVSTAND: Under industriverndagen til 

Tine Brumunddal erfarte innsatsleder Tor Andre 

Pedersen (t.h.) og hans nestkommanderende Jon 

Børre Urh (stående t.v.) at det ikke er bare-bare å 

ikke være operativ. 

10 


Testet innsats 

med ringøvelser 

En innsats leder skal ikke bli operativ. 

Men det er ikke alltid lett å la være. 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Rita G. Johansen 

Sikkerhet nr. • 3 2016 11

innsatsleder 

«Jeg vet at jeg som innsatsleder 

ikke burde være operativ, 

men innimellom er det veldig 

vanskelig å la være» 

Jon Børre Urh, 

innsatsleder 

Se for deg følgende scenario; du er på 

jobb og holder på med dine vanlige 

arbeidsoppgaver. Med ett blir du revet 

ut fra vante tankebaner av et kraftig 

smell og et høyt skrik. 

Siden du er innsats leder i industrivernet 

løper du dit lyden kommer fra. 

Pulsen er høy, adrenalinet pumper. Når 

du kommer frem ser du at foten til kollegaen 

din er kilt fast under en pall som 

har ramlet ned. Kollegaen din ligger på 

gulvet og vrir seg i smerte. 

Hvordan ville du håndtert en slik situasjon? 

Dette var noe av det innsats lederne og 

resten av industri vernet ved Tine Meieriet 

Brumunddal måtte øve på under 

industri verndagen fredag 26. august. 

– Vanskelig å la være 

– Okay, da er vi klare, sier instruktør 

Per Fredrik Gustavsen fra firmaet 

1Aid Norge, som arrangerer industriverndagen 

for Tine Brumun d dal. 

Innsatsleder Jon Børre Urh leder an 

sin innsatsgruppe med bestemte skritt 

mot der markøren ligger og roper. Foten 

hennes ligger i klem under en pall og i 

tillegg blør hun fra hodet. 

– Vi må få henne ut herfra, her er det 

for trangt til å kunne hjelpe henne, sier 

Urh myndig. 

To av mannskapene setter seg ved 

kollegaen og trøster henne, mens Urh 

finner en truck og får løftet vekk en 

tom tank som står i veien for innsatspersonellet. 

– Jeg vet at jeg som innsats leder ikke 

burde være operativ, men innimellom 

er det veldig vanskelig å la være, sier han 

før han forter seg videre. 

Resten av øvelsen klarer Urh å ikke 

gå i innsats. Han delegerer oppgavene til 

de andre i innsatsgruppa, og med tanken 

borte er det lettere å få pasienten ut. 

Med stødige grep får de henne opp på 

en båre slik at hun skal slippe å ligge på 

det kalde gulvet. 

Vaktlagene øvde sammen 

Øvelsen var én av tre ringøvelser under 

Tine Brumunddals årlige industriverndag. 

Øvelsesscenarioene ble satt 

opp sammen med 1Aid Norge og industri 

vern leder Anette Mostuen Wiken. 

I tillegg til klemskade inne på et lager, 

øvde industri vernet på slangeutlegg 

og personskade ved påkjørsel av truck. 

1Aid Norge kjørte en gjennomgang av 

grunnleggende førstehjelp i forkant av 

øvelsene. Teknisk støtte hos Tine hadde 

også en kort gjennomgang av Tines retningslinjer 

for restverdiredning. 

– Tidligere har vi trent mye på ammoniakklekkasjer, 

så det var et velkomment 

avbrekk med litt mer førstehjelpsorienterte 

øvelser i år, sier Urh. 

På virksomheten har de produksjon 

hele døgnet, og med tre skift er det 

litt av en kabal for å sørge for at noen 

i industri vernet alltid er tilgjengelige. 

På hvert skift er det én innsats leder og 

en nestkommanderende som stepper 

inn dersom innsats leder på det aktuelle 

skiftet er borte. 

Under industri verndagen ble industri 

vernet som var til stede delt opp i tre 

grupper, lik de forskjellige vaktlagene 

TINE Meieriet 

Brumunddal 

Produksjon av meierivarer. 

Forsterkning innen brannvern, 

miljø- og kjemikalievern, 

kjemikaliedykking og røykdykking. 

De har også redningsstab 

og orden og sikring. 

240 sysselsatte, 22 av disse er 

i industri vernet. 

Ble industri vernpliktig i 1964. 

12 


TRUCKPÅKJØRSEL: Et av scenarioene var personskade ved påkjørsel av truck. Innsatsmannskapene var raskt på plass. 

HALLO, KOM INN: Kommunikasjon med mannskapene er viktig under en innsats. Her 

tester Jon Børre Urh at alt virker som det skal. 

RUSTET MOT BRANN: Slangeutlegg må også trenes på. 

PÅ AVSTAND: Innsatsleder Uhr (t.h.) holder avstand og gir mannskapene ordre. 


innsatsleder 

«Det er derfor vi er avhengig av 

god kommunikasjon med innsatsleder 

i industri vernet, slik at vi alle 

får gjort en best mulig innsats» 

Knut Roar Molstad, 

brannmester 

slik at mannskapene skal bli tryggere 

på hverandre innad i gruppa. I tillegg 

ble det kjørt en egen øvelse for redningsstaben. 

Utfordrende på natta 

– Det er veldig allright å være innsatsleder, 

men det er også mye ansvar. Jeg 

blir ikke så stresset når alarmen går, 

men det er klart at man kjenner det 

jo i magen, sier Tor Andre Pedersen, 

som har vært innsats leder i rundt syv 

år. Pedersen har også arbeidserfaring 

fra brannvesenet. 

Urh er Pedersens nestkommanderende, 

men Urh fikk testet seg som 

innsats leder under to av dagens tre 

øvelser. 

– Jeg synes det er mye ansvar å 

være innsats leder, men jeg prøver å ta 

det rolig og tenke strategisk, sier Urh. 

– I hvilke situasjoner er det vanskeligst 

å holde seg unna selve innsatsen? 

– Det er klart det er en utfordring 

å ikke bli for operativ og hoppe inn 

i innsatsen selv, spesielt hvis man er 

på nattskiftet når det er få personer på 

jobb, sier Pedersen. 

– Men det er veldig viktig at det er 

én som tar styring, og som har overordnet 

ansvar og oversikt under hendelsen, 

så man må prøve å holde seg 

litt på avstand, sier Urh. 

– Avhengig av godt samarbeid 

Nesten alle fra industri vernet var med 

på øvelsen. I tillegg var et vaktlag fra 

Ringsaker brannvesen observatører – 

deriblant en nyutdannet politibetjent 

som hospiterte hos brannvesenet. 

– Vi er avhengige av å ha et godt 

samarbeid med industri vernet, og 

vi synes det er gledelig å se at de tar 

bered skap så alvorlig hos Tine. Hvis 

vi rykker ut på en hendelse, er det 

umulig for oss å kjenne objektet inn 

og ut, slik som de ansatte gjør. Så vi er 

prisgitt en god kjentmann og innsatsleder 

i industri vernet, sier brannmester 

Knut Roar Molstad. 

Han forteller om en hendelse hvor 

brannvesenet kom ut for et spesielt 

brannobjekt. 

– Det var en brann hos en bedrift 

hvor det brant i isolasjonen på en tank 

med bitumen, som er tilsetningsmiddel 

til asfalt. Vår første innskytelse 

var å bruke vann som slukkemiddel, 

men da fikk vi beskjed fra de ansatte 

at det ville føre til en eksplosjonsartet 

reaksjon, sier Molstad, og legger til 

at resultatet med å slukke med vann 

ville bli omtrent som å helle vann i en 

smultgryte; altså gjøre vondt verre. 

– Det er derfor vi er avhengig 

av god kommunikasjon med innsats 

leder i industri vernet, slik at vi 

alle får gjort en best mulig innsats, 

sier han. 

Roser industri vernet 

Som de andre filialene til Tine, setter 

også Tine Brumunddal helse, miljø 

og sikkerhet (HMS) høyt. Meieriet 

arrangerer i tillegg til årlige industriverndager 

også HMS-dager for alle 

ansatte annethvert år. 

Under evalueringen rett etter øvelsen 

understreket meierisjefen viktigheten 

av HMS nok en gang. 

– Det er kjempeviktig at folk føler 

seg trygge når de kommer på jobb, 

ing en skal være redde for å være på 

jobb hos oss. Industrivernet er med 

på å redusere omfanget av hendelser 

og å gjøre risikoen mindre, sier meierisjef 

Ottar Olden. 

Han mener industri vernet er en 

veldig viktig ressurs for virksomheten, 

og roser engasjementet til de 

som er med. 

– Det at dere får gode tilbakemeldinger 

fra brannvesenet, kursinstruktører 

og markører er veldig betryggende 

for meg som leder. Jeg har full 

tiltro til at dere klarer å håndtere det 

som måtte skje hos oss, sier Olden. 

Industrivern leder Mostuen Wiken 

oppfordrer innsatspersonellet til å 

komme med ønsker om hva de skal 

øve på neste gang. 

– Tidligere har vi jobbet mye mot 

ammoniakklekkasjer, men hvis noen 

av dere har noen tips eller ønsker om 

hva vi bør øve på, så si gjerne ifra til 

meg, sier hun. 

– Jeg synes dagen har vært nyttig, 

men vi visste jo at vi skulle øve i dag. 

Kanskje tidspunktet for neste øvelse 

kunne vært litt mindre kjent, slik at 

vi faktisk fikk kjent litt på adrenalinkicket, 

foreslår en i industri vernet. 

– Absolutt en god idé. Øvelse er en 

ferskvare, så det er viktig å fortsette å 

trene. For vi er ikke på langt nær ferdige 

med å øve i år, smiler industrivern 

lederen lurt. 

• 

14 


FORTLØPENDE EVALUERING: Etter hvert øvelses-scenario var det en rask evaluering. 

SAMARBEIDER GODT: Brannmester i Ringsaker brannvesen, Knut Roar Molstad, er 

godt fornøyd med sam arbeidet med industrivernet hos Tine Brumunddal. 

KJAPT: Folk var raske med å legge ut slangene. 

FØRST FØRSTEHJELP: I forkant av øvelsene, hadde instruktør Bjørn-Tore Løvtangen i 

1Aid Norge en gjennomgang av grunnleggende førstehjelp. Foto: Karoline K. Åbyholm 


innsatsleder 

«Innsats leder skal ha 

om virksomheten og 

ha kvalifikasjoner for 

og samarbeide med 

Hva må 

leder 

Kunnskap om virksomheten 

Innsatsleder må kjenne sin egen arbeidsplass godt. Han/hun må være 

godt kjent med bygningsmassen, korridorer, kulverter, rørgater, hva og 

hvem som befinner seg hvor. Listen er ikke uttømmende. 

God lokalkunnskap om objektet er avgjørende for å gjøre en god jobb. 

Eksempelvis kan vi nevne raskeste vei for effektiv og livreddende førstehjelp, 

og raskeste og ikke minst tryggeste angrepsvei ved brannslukking. 

Når politiet er på plass overtar de ledelsen på skadestedet, men det 

betyr ikke at industri vernets innsats leder er dimittert. Det er fortsatt 

han/hun som kjenner virksomheten. Politiets innsats leder er avhengig 

av kjentmann for å kunne lede arbeidet på skadestedet på en god måte. 

Kunne samarbeide med nødetatene 

Samarbeide med nødetatene betyr 

å ha evnen til å kommunisere med 

politi, brann og ambulansepersonell. 

Nød etatene kjenner i de fleste til feller 

lite til din virksomhet og hva som 

møt er dem når de kommer frem. 

Industrivernets innsats leder må 

kjenne til hva de ønsker ved ankomst. 

Det kan være en person (fra 

orden og sikring) i porten som viser 

dem til riktig sted på området. 

Nødetatene vil ha en beskrivelse 

av situasjonen slik at de får lagt sin 

plan for videre innsats. I løpet av 

innsatsen ønsker de å dra nytte av 

den kompetansen som industrivernets 

innsats leder og andre ved 

virksomheten har, for at de selv 

skal få gjort jobben på en god 

måte. 

16 


god kunnskap 

bered skapsplanen og 

å lede egne mannskaper 

nødetatene.» 

Forskrift om industri vern §10 

innsats- 

kunne? 

Kunnskap om bered skapsplanen 

Beredskapsplanverket kan bestå av flere delplaner som 

for eksempel oversikt over hvem som er med i industrivernet 

og hvilke funksjoner den enkelte har. Det utarbeides 

stående ordre og tiltakskort for å håndtere de 

hendelser som er synliggjort gjennom risikovurderingen. 

For å kunne utøve god ledelse er det viktig å ha tenkt 

igjennom hvordan en hendelse skal håndteres og øvd i henhold 

til planen. En innsats leder som kjenner og har øvd på 

planverket vil stå godt rustet til å løse oppgaven når det er 

alvor. 

tekst: Per Martin Ødegård illustrasjoner: Niels Poulsen 

Være kvalifisert til å lede egne innsatsmannskaper 

En innsats leder som til daglig er teamleder, 

formann o.l. bør normalt ha 

de lederegenskaper som er nødvendig 

for å lede egne mannskaper. 

Forskjellen blir at ved en krise skal 

mannskapene ledes i en operativ innsats 

framfor i den daglige produksjonslinjen. 

Er det egentlig stor forskjell? I begge 

tilfelle handler det om å være tydelig og kunne gi de 

meldinger/ordre som er nødvendig for at mannskapene 

utfører det som er ønsket. 

Forskning på ledelse visert at personligheten har en 

sentral rolle hva gjelder god ledelse. Ved en uønsket hendelse 

må lederen handle raskere enn i dagliglivet. En autoritær 

ledelse vil normalt være å foretrekke (slik som i 

militæret og politiet). 

På hvilken måte innsats leder har tilegnet seg kunnskapen 

er ikke vesentlig, men det er et krav at dette dokumenteres 

skriftlig. 


innsatsleder 

– Man utgjør en forskjell 

LÆRER MYE: Atle Løvaas ble overrasket da han ble bedt om å være innsatsleder. – Jeg var 

forholdsvis nyansatt, men bestemte meg for å si ja. Man lærer mye nyttig i denne rollen, 

sier Løvaas. 

Foto: Mapei AS 

Atle Løvaas (41), innsats leder ved 

Mapei AS, jobber til daglig som faglaborant. 

Han har vært innsats leder 

ved bedriften i cirka syv år. 

– Hvordan reagerte du da du ble 

bedt om å være innsats leder? 

– Jeg ble overrasket! Jeg var forholdsvis 

nyansatt, og mange kjente 

ikke meg så godt på det tidspunktet. 

Selv trengte jeg betenkningstid for å 

svare på spørsmålet. Er dette noe jeg 

ønsker eller har lyst til? Men jeg bestemte 

meg til slutt for å takke ja. 

– Hvordan synes du det er å være 

innsats leder? Og hvordan reagerer du 

dersom alarmen går? 

– Jeg synes det er veldig spennende. 

Du er med en gruppe mennesker 

som kan utgjøre en forskjell 

hvis uhellet oppstår. Jeg får også delta 

i øvelsesplanleggingen, og har mulighet 

til å påvirke industri vernet ved 

virksomheten. Man lærer mye nyttig 

som også kan brukes utenfor arbeidsplassen, 

så jeg blir utfordret som person. 

Når alarmen går stiger pulsen og 

tankene strømmer. Mange spørsmål 

dukker opp. Det er kanskje litt kaotisk 

til å begynne med, men jeg klarer etter 

hvert å tenke på rollen min og hva 

jeg må gjøre. 

– Hvilke egenskaper mener du det er 

viktig å ha som innsats leder? 

– En innsats leder må kunne være 

rolig, rasjonell og være tillitsfull ovenfor 

mannskapene rundt seg. 

– Er det noen hendelser eller øvelser 

du som innsats leder husker spesielt 

godt, og hvorfor? 

– Vi arrangerte en større øvelse ved 

virksomheten som inneholdt evakuering 

av de ansatte og røykpatroner. 

Det måtte avklares på forhånd med 

administrerende direktør om dette 

var greit å gjennomføre. Vi la først en 

grovplan, og senere gikk vi gjennom 

scenarioet med hele industri vernet. 

Der diskuterte vi detaljer og finpusset 

uklare momenter. Det ble også avklart 

med brannsentralen at vi på grunn 

av øvelsen ville få en brannvarsling i 

gitt tidsrom, så de ikke skulle sende 

brannvesenet. Vi tente på røykpatronen 

og ventet. Alarmklokkene begynte 

å ringe, og vi var i gang. Jeg husker 

nok denne øvelsen godt fordi gjennomføringen 

var veldig bra, og også 

den gode innsatsen fra alle mannskapene. 

Røyken og lukten gjorde også et 

inntrykk. 

• NSO 

18 


Takket ja uten å nøle 

Svein Ture Kristiansen (47), innsatsleder 

ved Reinertsen AS Avd. Orkanger, 

jobber til daglig som serviceansvarlig. 

– Jeg er ganske fersk som innsatsleder 

og tok et kurs i april. Jeg har vært 

i industri vernet siden 2014, men også 

i en periode fra 2000-2004. Da jeg ble 

spurt om å være innsats leder takket 

jeg ja uten å nøle! Jeg synes det er 

spennende å lære nye ting, og ikke 

minst ønsker jeg å hjelpe andre. 


innsats leder? Og hvordan reagerer 

du dersom alarmen går? 

– Jeg syns det er spennende å være 

innsats leder. Ved alarm så går jeg som 

første mann til ulykkesstedet. Jeg har 

da samtaler via radio med innsatsgruppen 

og KO til ulykkesstedet blir 

organisert. 

– Hvilke egenskaper mener du det 

er viktig å ha som innsats leder? 

– En innsats leder må være rolig og 

bestemt. Man må gi klare beskjeder og 

få med seg resten av laget. Jeg mener 

det er viktig å delegere og trekke seg 

litt tilbake for å få overblikk, og ikke 

delta i den operative bered skapen. 




– Den hendelsen jeg husker best var 

for mange år siden, rundt 2002-2003. 

Da hadde vi en ulykke med trykktesting. 

Pluggen røk og traff en arbeidskollega 

i brystet. Han fikk store brystog 

lungeskader da det var trykk på 

over 500 bar. Jeg var førstemann på 

stedet. Det å utføre førstehjelp gikk 

automatisk, jeg synes førstehjelpsopplæringen 

vi hadde fått i forkant 

HJELPE ANDRE: Innsatslederen ved Reinertsen 

AS synes det er givende å hjelpe 

andre. – Jeg synes det er spennende 

å lære nye ting i rollen, sier Svein Ture 

Kristiansen. Foto: Reinertsen AS Avd. Orkanger 

var god, og han overlevde. Det har 

vært stort fokus på HMS i bedriften, 

og nå feirer vi nesten 5.000 dager uten 

skadefravær! 

• NSO 

– Interessant og forpliktende rolle 

TRYGG PÅ OPPGAVEN: – Siden jeg har vært med å utarbeide beredskapen ved Alexela 

Sløvåg, følte jeg meg trygg da jeg takket ja til å være innsatsleder, sier Kurt Jon Molland. 

Han har vært innsatsleder i fem år. 

Foto: Alexela Sløvåg AS 

Kurt Jon Molland (57), innsats leder 

ved Alexela Sløvåg AS i Dalsøyra i 

Sogn og Fjordane, og jobber til daglig 

som Operations Manager. 

– Jeg har vært innsats leder i fem 

år, og da jeg ble spurt kjente jeg at her 

kommer det enda en utfordring. Men 

siden jeg har vært en av dem som har 

vært med å utarbeide bered skapen i 

Alexela, følte jeg meg likevel trygg på 

oppgaven. 




– Det er utfordrende og lærerikt. Å 

forvalte mennesker og materiell i en 

bered skap- eller krisesituasjon er både 

interessant og forpliktende. Personlig 

mener jeg at en må ha litt lyst til det 

for å få gode resultater. Når alarmen 

går blir jeg bevisst rolig og behersket. 

Det gjelder å få satt seg inn i fakta om 

hendelsen hurtigst mulig. Klarer man 

det, blir det å ta avgjørelser videre 

mye lettere. Og har man da en godt 

utarbeidet bered skapsplan å støtte seg 

til, er oppgaven som innsats leder OK. 



– Man må ha evnen til å kunne 

jobbe behersket og systematisk. Det 

er også viktig å forstå betydningen av 

god og klar kommunikasjon. 




– Vi hadde en hendelse med redning 

på sjø med båt. Jeg måtte kalle 

inn bakvakt og selv gå i båt sammen 

med båtfører. Under hendelsen gjennomførte 

vi utsetting av båt, søk og 

start av redning i løpet av 8-9 minutter. 

Det regner jeg som god responstid. 

• NSO 


innsatsleder 

EN TILLITSERKLÆRING: Paal Narum Solum ved Nammo Raufoss har ti års erfaring som innsatsleder. – Jeg synes det var en tillitserklæring å 

bli spurt, sier han. 

Foto: Nammo Raufoss AS 

– Konsentrerer meg om det taktiske 

Paal Narum Solum (42), innsats leder 

ved Nammo Raufoss AS, jobber til 

daglig som HMS-leder på testsenteret 

til Nammo. 

– Jeg har vært innsats leder i 10 år. 

Jeg synes det var en tillitserklæring 

å bli spurt. Da jeg ble spurt hadde 

jeg allerede i et års tid fungert som 

innsats leder og trivdes i oppgaven. 




– Jeg synes det er utfordrende, 

lærer ikt og spennende. Det å lede andre 

i kritiske situasjoner gjør at en må 

være mentalt forberedt på å kunne ta 

vanskelige avgjørelser i en stresset situasjon. 

Med en gang alarmen går starter de 

mentale forberedelsene på hva som 

kan møte oss og hvordan dette skal 

kunne løses. Hva vi vært der før? Er 

det spesielle farer der? Har vi nok ressurser? 

Kan hendelsen utvikle seg? 

Det viktigste er å redde liv, så 

hvordan taktikken legges opp er mye 

styrt ut fra om vi må starte livreddende 

innsats eller ikke. Vi har dyktige 

mannskaper som gjør at jeg som 

innsats leder kan konsentrere meg om 

hvordan oppgaven skal løses taktisk. 



– Man må være rolig, tydelig og ydmyk. 

I tillegg bør man kunne forutse 

hvordan hendelsen kan utvikle seg 

slik at til takene blir satt inn tidlig. Og 

man bør ha selvinnsikt for å kunne 

kjenne sine egne begrensninger. Å 

være innsats leder betyr å jobbe i team, 

både innen egen organisasjon og med 

andre En kommer derfor langt med å 

være en god lagspiller, slik at du kan 

dra alle i samme retning. 




– I og med vi også er det kommunale 

brannvesenet kommer vi bort i 

mange typer innsatser. Jeg ble testet 

som innsats leder rett etter at jeg ble 

nestkommanderende på laget mitt. 

Det var en øvelse med med flere skadde 

og et område som måtte evakueres. 

Jeg fikk kjenne på hvordan det var å 

være ny og uerfaren som innsastsleder, 

og hvordan det var å miste kontrollen 

over hendelsen. Det er slike 

ting jeg har lært mye av. 

En av de hendelsene jeg husk er best 

er en ammoniakklekkasje i 2008. Da 

vi ankom ammoniakk-tanken både 

luktet og hørte vi at det var gass på 

avveie. Lekkasjen var på selve tank en, 

og var derfor ikke mulig å stoppe enkelt. 

Ammoniakk er giftig. 

Vår måtte forberede oss på at lekkasjen 

kunne utvikle seg og bli større. 

Med en lekkende ammoniakktank 

midt i Raufoss sentrum måtte vi forberede 

oss på masseevakuering samt 

innsats mot objektet. Det ble satt lokal 

redningsstab, kriseledelse i kommunen 

og alle bedriftene i industri parken 

ble varslet. I tillegg var selvsagt politi, 

ambulanse, Interkommunalt utvalg 

mot akuttforurensning og Sivil forsvar 

et involvert. 

Etter 6-8 timer var innsatsen ferdig. 

Alle bedriftene i industriparken 

stilte utstyr og folk til disposisjon. 

Samarbeid med andre samt planlegging 

av mulig innsats var det som tok 

mesteparten av min tid. Vi hadde et 

godt lag og god hjelp fra mange aktører. 

Det var mange læringspunkter 

å ta med seg videre fra denne hendelsen, 

blant annet å se omfanget av 

en så stor aksjon som det ble til slutt. 

 

• NSO 

20 


– Viktig med kommunikasjon 

Helge Gjøvikli (49), innsats leder ved 

Findus Norge AS Avd. Gro industrier 

Tønsberg, jobber til daglig som produksjonsleder. 

– Jeg har vært innsats leder siden 

jeg startet ved Findus i februar 2011. 

Før det var jeg innsats leder i seks år i 

en elektronikkbedrift. 




– Det er helt greit å være innsatsleder. 

Vi har en fint lag, og fungerer 

bra under øvelser, men likevel er det 

litt sånn «å nei» som først fyker gjennom 

hodet når alarmen går. Det er 

nok den delen av hjernen som tenker 

på fremdrift i produksjonen. 



– Kommunikasjon. Det er viktig 

at alle i laget kjenner sine oppgaver 

ved en alarm, og det er viktig å 

ta seg tid til å diskutere oppgavene 

under øvelsene. Innsatsleder må være 

konkret om hva som forventes. Som 

innsats leder må man sørge for å søke 

oversikt og kontroll inntil det eventuelt 

kommer profesjonell hjelp til 

stedet. 




– Min forrige arbeidsplass jobbet 

mye med kjemikalier og gass. En 

dag oppsto det en hydrogen-lekkasje 

i gassentralen. Det ble umiddelbart 

satt redningsstab, og vi oppdaget at 

vi nådde nettutgavene til riksavisene 

omtrent samtidig med at brannvesen, 

politi og ambulanser kom til stedet. 

En årsak til avisenes interesse var 

nok at jeg i min melding til brannvesenet 

kom til å omtale gassentral en 

som «gassgarasjen». «Garasjen» var et 

gammelt, internt kallenavn på gasssentralen, 

og dette gjorde nok saken 

ekstra spennende for lyttende journalister. 

Brannvesenets dykkere brukte fornuftig 

tid på vurderinger og forberedelser 

etter at det ble klart at det ikke 

var noen som var direkte i fare, og 

MÅ KOMMUNISERE GODT: – Som innsatsleder må man sørge for å få oversikt og kontroll. 

Da er det viktig å kommunisere godt, sier innsatsleder ved Findus Tønsberg, Helge Gjøvikli. 

 

Foto: Findus Norge AS Avd. Gro industrier Tønsberg 

lekkasjen ble stoppet uten problemer. 

Saken dalte fort og forsvant fra nettet. 

Men det var tankevekkende hvor 

fort saken ble snappet opp og presentert 

for hele landet. Jeg opplever 

fortsatt flere år etter litt ubehag når 

jeg tenker på dette, og det dårlige inntrykket 

folk må ha fått de minuttene 

man trodde bedriften oppbevarte 

eks plosiv gass i en garasje. • NSO 


innsatsleder 

«Innsatsleder skal vite hvilken informasjon 

nødetatene må få for 

å kunne gjøre best mulig innsats 

og tilrettelegge for best mulig 

samarbeid mellom nødetatene 

og industri vernet.» 

Innsatsleder – person eller funksjon? 

Innsatsleder skal ha god kunnskap 

om virksomheten og de 

planene som er laget for beredskap 

ved uønskede hendelser. 

I følge forskriften vår er innsats leder «den som på 

virksomhetens vegne har ansvaret for innsatsen på 

skadestedet». Dette inkluderer samarbeidet med 

nødetatene når de kommer. 

Innsatslederen har åpenbart en viktig funksjon 

og det kreves både grunnleggende kvalifikasjoner 

og jevnlige øvelser for å kunne fungere godt. Vi ser 

ulike løsninger, men stiller uansett krav til innsatsleders 

kvalifikasjoner og tilgjengelighet. 

Tilgjengelighet 

En innsats leder må kunne være raskt på plass, raskt 

få oversikten og raskt få sitt mannskap i gang med 

effektiv redning, slukking eller avgrensning. 

For virksomheter med skift bør det være innsatsleder 

knyttet til de ulike skiftene. På skift med få 

ansatte på jobb samtidig, typisk kveld/natt, bør det 

vurderes om innsatsledelsen for eksempel skal legges 

på den som er skiftleder/formann. I slike tilfeller 

vil det som oftest være lite mannskap å lede, men da 

er det desto viktigere å få oversikt over hendelsen 

slik at egne ansatte og nødetatene får så riktig varsling 

som mulig. 

Der innsats leder ikke jobber som del av en skiftordning, 

vil vi forvente at responstiden for vedkommende 

er svært kort utenom vedkommendes 

normale arbeidstid. Det skal alltid være avtalt en 

stedfortreder som kan trå til ved sykdom, jobbreiser 

eller ferier. 

Tilgjengelighet betyr også at innsats leder skal 

være synlig (husk vest med tydelig merking), og 

tilgjengelig for egne innsatspersoner og for nødetatene. 

Det betyr at innsats leder ikke kan være en 

innsatsperson og «forsvinne» inn i en rolle som for 

eksempel røykdykker. 

Kvalifikasjoner 

Det vil være ulike krav som stilles til innsats lederes 

kvalifikasjoner utfra virksomhetens størrelse, 

industri vernets organisering og risikoanalyse. Men 

innsats leder må alltid ha god kunnskap om virksomheten 

og de planene som er laget for bered skap 

ved hendelser. 

En innsats leder må altså kjenne produksjonen, 

utstyr, innsatsfaktorer, bygninger, uteområder og 

22 


NSO mener 

IKKE VÆR OPERATIV: Å være innsatsleder er en viktig funksjon, og det stilles krav til tilgjengelighet. Derfor er det viktig å huske 

på at en innsatsleder ikke kan «forsvinne» med røykdykkerne eller andre innsatsmannskaper. 

Foto: Harald J. Bergmann 

spesielle forhold av betydning for utvikling av en 

brann, lekkasje eller liknende. Dette er viktig for å 

kunne være i forkant av en hendelse; hva kan komme 

til å skje videre, hva er trygg evakueringsvei og 

når må innsatsen avbrytes fordi risikoen blir for stor 

for innsatspersonellet? 

Innsatsleder skal også vite hvilken informasjon 

nødetatene skal få for å kunne gjøre best mulig innsats 

og tilrettelegge for best mulig samarbeid mellom 

nødetatene og industri vernet. 

Innsatsleder skal også være kvalifisert til å lede 

egne innsatspersoner. Det vil åpenbart være store 

forskjeller når det gjelder hva en innsats leder faktisk 

skal lede. I følge ansvars- og likhetsprinsippet bør en 

som har en lederfunksjon normalt også ha det i en 

bered skapssituasjon. Dette vil i flere tilfeller bli vanskelig. 

Særlig virksomheter med forsterkninger vil 

oppleve at dette ikke vil være hensiktsmessig. Innsatsleder 

må ha fagkunnskap utover hva en formann 

eller avdelingsleder kan ventes å ha. 

Flere hatter 

Vi ser en del tilfeller der industri vern leder har flere 

roller i industri vernet. I følge forskriftens § 6 skal 

industri vern leder «ivareta de administrative oppgavene 

med industri vernet.» Det hindrer ikke at 

vedkommende også kan ha operative funksjoner i 

industri vernet. I så fall må det klart fremgå at dette 

er to ulike roller med ulike titler/benevnelser. Det 

betyr at industri vern leder også kan være innsatsleder 

(gjerne en av flere). Som nevnt over kan ikke 

en innsats leder ha andre operative funksjoner i 

industri vernet. 

Velkommen til konferanse 

Tirsdag og onsdag 6. og 7. desember har vi i NSO 

gleden av å ønske bered skapsinteresserte velkommen 

til Industrivernkonferansen på Gardermoen. 

Programmet ser dere i egen sak på side 43 i dette 

bladet, og vi vil oppdatere hjemmesidene våre med 

mer informasjon om foredrag og foredragsholdere. 

Sett av dagene og se om kolleger og samarbeidspartnere 

bør oppmuntres til å delta. 

Vi ses! 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 


innsatsleder 

BLÅLYS OG INDUSTRIVERN: Operativ leder helse, 

Thor Erik Bratsberg i Helse Fonna, samarbeider 

med industrivernleder Alf Strand og fagleder 

sanitet Anita Halstensen på en øvelse ved Aker 

Kværner Stord. 

Foto: Harald J Bergmann 

24 


– Ikke stikk av 

Nødetatenes melding til innsatsledere er klar: 

Vi trenger dere og vil bli kjent med dere. 

tekst: Ingeborg Altern 

Du er innsatsleder i industri vernet. 

Jobben din er å lede industrivernets 

innsats kun fram til proffene 

kommer, ikke sant? Feil! Nødetatene 

ber deg bli, også etter at alle blålysene 

er på plass. 

Avhengig av lokalkunnskap 

– Innsatsleder i industrien må samhandle 

og spille nødetatene så gode 

som mulig. Innsatsleder eller en fagleder 

må møte oss, og avklar ingene 

må gå kjapt: Vi trenger en som kjenner 

virksomheten, vet hva som har 

skjedd og hva som kan skje, sier 

politi overbetjent Stefan Moldvær fra 

Telemark politidistrikt. 

Beredskapssjef i Asker og Bærum 

brannvesen Sverre Junker minner om 

at industrivernet kan ha mer kompetanse 

enn dem som kommer utenfra: 

– Når brannmannskapene ankommer 

overtar fagleder brann ansvaret, 

men de ulike lederne må ta beslutning 

er sammen. Virksomhetens 

innsatsleder vet ofte mer om håndteringen 

av bedriftens farlige gasser 

og væsker. 

Aller best er det om industrivernet 

gir beskjed om mulige farer mens 

nød etatene er på vei. 

– Gi AMK nyttig og kortfattet informasjon, 

så får vi det opp på skjermen 

i bilen, oppfordrer Raymond 

Omnø, ambulansearbeider ved Helgelandssykehuset 

Mosjøen. 

Det som for ansatte er allmennkunnskap 

kan være helt ukjent for 

ambulansearbeiderne. 

– Vi har 160 ansatte på våre ambulanser 

og de kan umulig kjenne alle 

industriområdene i distriktet. De må 

få vite hvilken port de skal kjøre inn, 

og der må det stå noen som tar imot 

og geleider ambulansen videre, påpeker 

Trond Kibsgaard, fagkoordinator 

ambulanse i Helse Fonna. 

Felles kommandoplass 

Industrivernet bør ha etablert et møtepunkt 

og en kommandoplass (KO) 

der lederne for helse, brann, poli ti og 

industrivern kan sam arbeide. 

Et oppdatert kart kan være nyttig. 

– Å få et laminert kart over virksomheten 

der ulykkessted, farer og 

skadde er markert med tusj, ville vært 

luksus, særlig for politi og brann, tror 

Omnø. 

Har innsatsleder vest med tittel blir 

det lettere for nødetatene å identifisere 

rette vedkommende. 

Ikke bli operativ 

Som leder har du andre oppgaver enn 

resten av innsatsmannskapene: 

– Ikke glem at du er koordinator 

og leder, du skal ikke holde på brannslangen, 

men legge til rette for at innsatspersonellet 

kan jobbe under de 

beste forhold, påpeker Moldvær. 

Omnø er glad politiet passer på akkurat 

dette: 

– Når jeg som operativ leder helse 

ser en kollega som trenger assistanse 


innsatsleder 

NØDETATER PÅ KJENTMANNSTUR: Verftet Westcon i Ølen har jevnlig omvisning så nødetatene skal bli kjent før eventuelle ulykker, her på 

KV «Nordkapp». F.v. lensmann Ingvar Gjerde, KS/HMS-leder Gunnar Hustvedt, funksjonsleder ambulansetjenesten Nelly Oma, brannsjef 

Morten Svandal, fungerende maskinsjef Jan H. Johansen, befal dekk Karl Arne Kristiansen og vaktsjef Ole Nymoen. Foto: Ellen Marie Hagevik 

vil jeg gå bort og hjelpe, men da er 

politiet flinke til å hanke oss inn. De 

som har en lederjobb skal ikke ta i annet 

verktøy enn samband og skriveredskaper, 

understreker Omnø. 

Junker advarer industrivirksomheten 

mot å bli for avhengig av enkeltpersoner: 

– Industrivernet må tenke langsiktig 

og opprettholde kompetansen. 

Sørg for at flere får kursing 

som innsatsleder, særlig 

når de erfarne nærmer seg 

pensjon. 

STEFAN MOLDVÆR 

politioverbetjent 

SVERRE JUNKER, 

beredskapssjef 

 

Foto: ABBV 

Øv og bli kjent 

Nødetatene har hver sine 

oppgaver og ledere kan ikke 

kommandere personell i en 

annen etat. 

– Lydighetsplikten gjelder 

ikke på tvers, men vi stoler 

på de andre nød etatene. 

Industrivernet kjenner vi 

ikke like godt, da kan vi bli 

litt mer konservative og industrivernet 

må evakuere 

pasienter ut til det vi definerer 

som trygt, forteller 

Omnø. 

Både Kibsgaard, Omnø, 

Junker og Moldvær påpeker 

det samme: Det er en fordel 

om nødetatene og industrivernet 

kjenner hverandre, og at blålysmannskapet 

kjenner til virksomheten. 

– Det er ikke den enkelte innsatsleders, 

men virksomhetens, så vel 

som politiets ansvar, sier Moldvær. 

– Invitér til enkle, lettfattelige øvelser. 

Man trenger ikke leie inn masse 

markører, men en enkel øvelse med 

gjennomgang av faremomentene, sier 

Omnø. 

Junker påpeker at det 

holder ikke å gjennomføre 

en øvelse, man må også 

evaluere den slik at man 

kan lære av feilene og gjøre 

det bedre neste gang. 

– Invitér nødetatene til 

øving, planlegg og sett mål 

sammen. Øv så bedriften 

får et tett og godt sam arbeid 

med politi, brann og ambulanse. 

Lag gode evalueringsrapporter, 

finn ut hva 

dere kunne gjort bedre og 

juster planverket. 

Kibsgaard har god erfaring 

med å besøke industrien 

også utenom øvelser: 

– I Ølen har vi mange 

unge ambulansearbeidere. 

De er faglige dyktige, men 

så fortalte en av dem at de 

syntes det var skummelt på det ene 

verftet – de var ikke kjent der. Så jeg 

ringte ansvarlig på virksomheten og 

han inviterte ambulanse arbeiderne 

på kjentmannsturer. 

Kompetent ledelse 

Moldvær har gjennom mange år på 

NSOs kurs SIMKAT hørt historier 

om uengasjerte og uvitende politifolk 

rundt om i Norge. Han mener at dette 

bedres nå når politiet profesjonaliseres 

og innsatsleder er et eget videreutdanningsprogram 

på høgskolen: 

– Industrien må gjøre politiets innsatsledere 

sultne på å gjøre seg kjent 

med de utfordringene man har i distriktet. 

Kommer ikke politiet når dere 

inviterer så spør: «Føler du deg kompetent 

til å lede en innsats hos oss?» 

Hvis politiets innsatsleder som 

kommer ved en hendelse er ukjent og 

usikker, kan industrivernets innsatsleder 

hjelpe vedkommende i gang. 

– Gi konkrete arbeidsoppgaver eller 

konkrete forslag til ting som kan 

gjøres, «kan du sørge for…» eller «nå 

bør vi…», råder Moldvær. 

Han minner også om at det viktig 

å oppdatere politi og brannvesen ved 

store endringer i virksomheten, for 

eksempel nye bygg og nye produksjonsmåter. 

 

• 

26 


Riktig varsling 

Virksomheter har ulike ru tiner for 

hvem som skal varsle nødetatene, 

førstemann på stedet, portvakta eller 

innsatsleder. Jo fortere dere varsler 

nødetatene, jo raskere får 

dere hjelp. Men det er også 

viktig å si de riktige tingene. 

– Fortell oss hvor du ringer 

fra. AMK-stasjonene dekker 

store områder og du kan 

ikke forvente at operatøren er 

lommekjent i din kommune, 

påpeker Trond Kibsgaard. 

Han arbeider som fag koordinator 

ambulanse i Helse 

Fonna, og AMK der skal 

samarbeide med to 110-sentraler, to 

112-sentraler, tre syke hus områder, to 

regionale politidistrikt og 17 kommunale 

brann vesen. 

TROND KIBSGAARD 

fagkoordinator 

– Ved store eller alvorlige hendelser 

trippelvarsler vi, men vi må vite hvilke 

politi og brann vi skal varsle. 

Kibsgaard understreker óg at AMK 

må få vite hva som har 

skjedd og hvor mange 

skadde det er: 

– Vi må vite hvor mye 

ressurser vi skal sende og 

om vi skal kalle inn luftambulansen. 

Han minner om at AMK 

gjerne veileder dem som 

gir førstehjelp. 

– Ikke legg på hvis vi 

kan bistå. Det viktigste er 

at vi blir varslet, og det er ofte hektisk 

når dét skjer, men ring gjerne opp 

igjen og kom med mer informasjon 

eller spør hva dere bør gjøre. • NSO 

110 

brann 

112 

politi 

113 

ambulanse 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no 


innsatsleder 

INDUSTRIVERN I NØDNETT: Med terminaler 

knyttet til det nye nødnettet kan industrivernet 

kommunisere med alle nødetatene samtidig. 

Nødnett åpnes for industrivernet i 2016-18. 

 

Foto: Hallvard Hatlestad, DNK 

Industrivern flest må vente på Nødn 

Når sekundene teller er 

rask kommunikasjon livsviktig. 

Den mulig heten 

forsvant for industrivernet 

sammen med de 

analoge sambandsløsningene. 

tekst: Ingeborg Altern 

– Erfaringene fra et skadested utenfor 

industrien er at samarbeidet mellom 

politi, brann og helse er blitt veldig 

mye bedre med det nye nødnettet. 

Det er lettere å dimensjonere riktig 

med én gang når man kan kommunisere 

på felles talegrupper, sier politioverbetjent 

Stefan Moldvær. 

For lite informasjon 

De andre nødetatene er også fornøyde 

med det nye nødnettet, det har 

bare én minusside: Industrivernet er 

ikke der. 

– Med det gamle analoge sambandet 

kunne vi kalle opp 

JOSTEIN HEST- 

HAMMER 

industrivernets innsatsleder, 

og alle nødetatene 

fikk oppdatert informasjon 

samtidig på redningskanalen. 

Den muligheten har vi 

ikke lenger, forteller Trond 

Kibsgaard, fagkoordinator 

ambulanse i Helse Fonna. 

– Industrien er flinke 

når de varsler, men når noe 

skjer voldsomt og fort er det lett å 

glemme viktige ting, og da kunne dét 

vært kommunisert på nødnettet, påpeker 

Moldvær. 

Ofte er det portvakta som ringer 

113 og ber om assistanse. 

– Når porten ringer får vi sjelden 

all informasjonen vi trenger og AMK 

kan heller ikke veilede førstehjelperne. 

Nå er vi prisgitt at innsatsleder 

eller andre ringer oss opp igjen etter 

første varsling, sier Kibsgaard. 

Pilot starter nå 

Direktoratet for nødkommunikasjon 

(DNK) har 

ansvar for Nødnett. De har 

prioritert å få inn alle nødetatene 

samt noen andre 

offentlige og frivillige beredskapsaktører, 

men etter 

at det digitale nødnettet ble 

landsdekkende utvides det 

nå med flere brukergrupper. 

– Vi spurte kommuner, fylkeskommuner, 

direktorat og andre etater, og 

industrivernet kom høyt opp på listen 

over hvem de ønsker å prioritere. Vi 

starter nå pilotprosjekt i Vestfold og 

Sogn og Fjordane i samarbeid med 

fylkesmennene, der vi inviterer blant 

annet industrivernvirksomheter til å 

28 


ett 

ta i bruk Nødnett, forteller Kristine E. 

Utheim, pressevakt i DNK. 

Full dekning i 2018 

Pilotprosjektet avsluttes 

neste sommer og DNK vil 

kjøre ut økt tilgang regionvis, 

med hele landet dekket 

innen sommeren 2018. 

– Prosjektet skal gi oss 

erfaring med hvordan vi 

effektivt kan rulle ut Nødnett 

for nye brukergrupper 

i resten av landet, forteller 

Jostein Hesthammer, markedsdirektør 

i DNK. 

Direktoratet har allerede gitt en 

håndfull industrivernvirksomheter 

tilgang. 

– De industrivernvirksomhetene 

som har et akutt behov for å bli med i 

Nødnett kan ta kontakt med oss, og så 

skal vi diskutere hva som kan gjøres, 

lover Hesthammer. 

KRISTINE E. UTHEIM 

Begge foto: Olav Heggø 

Nødnett 

Nødnett er det nye digitale radiosambandet 

til de tre nødetatene 

brann, helse og politi, samt andre 

aktører med et nød- og beredskapsansvar. 

Tidligere brukte de 

tre nødetatene ulike sambandsløsninger 

og det var stor lokal variasjon 

hvor godt kommunikasjonen 

mellom ulike beredskapsaktører 

fungerte. 

Alle som skal bruke Nødnett må 

ha egne, godkjente Nødnettradioer 

(terminaler). Disse settes 

opp slik at mange kan snakke 

sammen i talegrupper, der alle 

får de samme meldingene. Ingen 

andre enn de som er gitt tilgang 

til de enkelte talegruppene skal 

kunne høre hva som blir sagt. Radioene 

kan også sende og motta 

tekstmeldinger og brukes til å 

utveksle mindre datamengder. 

Utbygd i 2010-2015, og åpnes for 

industrivernvirksomheter i 2016- 

2018 

Kilde: DNK 

Han påpeker at det er store lokale 

forskjeller og at noen virksomheter 

vil ha større behov for Nødnett enn 

andre: 

– Noen virksomheter 

dekker et stort geografisk 

område og ressursene kan 

være spredt i forhold til 

oppgavene knyttet til krisen 

som skal løses. Det kan med 

andre ord være langt fra 

skade sted til port en. Noen 

har fare for oljesøl. Andre 

har et tett samarbeid med 

lokalt brannvesen, og må 

kanskje rykke ut sammen 

med disse i noen tilfeller. Det vil være 

opplagt for slike virksomheter å bruke 

Nødnett. 

Alle som skal bruke nødnettet må 

ha opplæring. I det fylkesvise løpet 

legges det opp til at opplæring av nye 

brukere ikke skal bli en flaskehals. 

 

• 

Tidlig ute 

Statoil Mongstad er i skrivende stund 

dager fra å ta i bruk Nødnett. 

– Samhandlingsøvelser viste at 

det ikke er tilstrekkelig med internt 

kommunikasjonsutstyr, det er fånyttes 

med store beredskapsøvelser med 

alle etater hvis vi ikke kan kommunisere 

på samme plattform, sier Jan Ove 

Synnevåg som har ansvar for den tekniske 

biten av sambandet hos Statoil 

Mongstad. 

Fortsatt internt 

Oljeraffineriet vil fortsatt bruke sitt 

interne sambandsustyr, men lederne 

i industrivernet skal få hver sin nødnett-terminal 

slik at de kan kommunisere 

med nødetatene. 

– Rundt tjue innsatspersoner fra 

oss, Sture og Kollsnes skal kurses av 

DNK i midten av september, forteller 

Synnevåg. 

Noen i innsatsstyrken har allerede 

erfaring med Nødnett. 

– En del av vårt personell jobber 

også i kommunal brannog redningstjeneste 

og de har nødnett-terminaler 

til sitt bruk, sier han. 

Øvelse i høst 

Mongstads raffineriområde er på 

3 km2 og har mye ansvar for omgivelsene. 

– Vi dekker både brann og redning 

innenfor vårt anleggsområde og oljevern 

i distriktet, og hvis alle etater 

skal trekke i samme retning er det 

viktig at vi kommuniserer godt, påpeker 

Synnevåg. 

Han gleder seg til å ta i bruk Nødnett: 

– Vi skal ha en stor øvelse i midten 

av november, det blir syretesten på 

hvordan det nye sambandet fungerer. 

 

• NSO 


innsatsleder 

DRAR OFTE RASKT: Ved en hendelse reiser ofte operativ leder helse med den/de skadde så raskt som mulig til sykehuset. Da må industrivernet 

belage seg på å håndtere personskadene til en ny ambulanse kommer. 

Foto: Geir Ringberg/NSO 

Ingen selvfølge med operativ leder helse 

Industrivernet bør 

være forberedt på 

egen innsatsledelse 

ved personskader. 

Rollen som operativ leder helse ivaretas 

ofte av den eldste eller mest erfarne 

ambulansearbeider/paramedic i 

den første ambulansen på skadested. 

Men industri vernet må også være 

for beredt på å takle denne rollen selv. 

Ved ulykker med personskade har alltid 

liv og helse førsteprioritet. Det vil 

i praksis bety at man skal prioritere 

å transportere livstruende skadde til 

sykehus så raskt som mulig slik at de 

kan få kirurgisk behandling. 

Alvorlig skadde 

I mange kommuner består ambulanse 

bered skapen av en eller to ambulanser 

og det kan ta forholdsvis 

lang tid før de ankommer. 

På et ulykkessted med alvorlig personskade 

vil ambulansen(e) reise avgårde 

med den/de skadde så raskt som 

praktisk og forsvarlig mulig. Det samme 

gjelder for ambulanse helikopter. 

De vil prioritere å få pasienten(e) til 

sykehus så raskt som mulig. 

Ha oversikt 

En konsekvens av dette er at det ikke 

alltid vil være en operativ leder fra 

ambulansetjenesten på et ulykkessted 

i akuttfasen utenfor de større byene. 

Industrivern personell skal ha i 

bakhodet at ved en ulykke med flere 

skadde så kan man erfare at første 

ambulanse på stedet reiser av gårde 

med den mest skadde og overlater til 

industri vernet å holde liv i de andre 

skadde til ny ambulanse eller annen 

hjelp kommer. 

Koordinere 

Operativ leder helse sine oppgaver 

innebærer å sørge for nok og korrekte 

ressurser, holde AMK og/eller 

mottak oppdatert om situasjonen, 

og ha oversikt over den sikkerhets 

30 


førstehjelpen 

Bekreftet skade? 

Eksakt posisjon 

Type hendelse 

Adkomstvei for nødetater og 

landingsplass luftambulanse 

Farer på stedet 

Orientering om pasienter 

Ressursbehov 

Ledelse 


Kommunikasjon 

Oversikt 

Tiltak 

Ja eller nei 

Hvor er de(n) skadde? 

Klemskade, brannskade, påkjørsel etc. 

Husk at nødetatene ikke er lokalkjent på 

området 

Fare for ras, klem, kjemikaliesøl etc. 

Hvor mange? Våken? Puster? Smerter? 

Kan bevege seg? 

Behov for frigjøring eller annet 

spesialutstyr? Behov for flere ressurser? 

Send BETAFOR 

Etabler ledelsesfunksjoner 

Definer sektorer (skadested) 

Isoler området 

Bekledning og verneutstyr 

Farer på stedet: Brann, røyk, kjemikalie, trafikk, m.m. 

Hvilken kommunikasjonsform: Mobil eller radio? 

Brief personell: Situasjon, radiokanal, geografi og 

oppgaver 

Hva, hvor og hvordan har skjedd? 

Kjentmann på stedet? 

Akuttbehandle på skadested: Luftvei, blødning, hypotermi 

Nødvendig behandling på samleplass 

HUSKEREGLER VED HENDELSER: Helsevesenet har utarbeidet to enkle huskeregler man kan bruke ved hendelser. Disse kalles METAFOR og 

LSKOTTT. Disse to huskereglene kan overføres til industri vernet med noen endringer og få forkortelsene BETAFOR og LSKOT. 

messige situasjon en for ambulansepersonellet. 

Ved en større hendelse 

med flere fra ambulansetjenesten involvert, 

er hoved regelen at første ambulanse 

som ankommer skadestedet 

tar ledelsen og er også den siste ambulansen 

som drar. 

NSO anbefaler at virksomheter 

med sannsynlighet for ulykker med 

flere skadde tar høyde for egen innsatsledelse 

ved personskader. Det er 

viktig å huske på at denne personen 

skal koordinere innsatsen og holde 

kontakt med AMK, og ikke selv utøve 

førstehjelp. 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

har tidligere arbeidet 

i Sykehuspartner 

og ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 

Ulike titler, samme rolle 

Rollen som innsats leder helse kan 

ha flere benevnelser blant annet: 

• Leder ambulanse 

• Operativ leder helse 

• Operativ leder 0-2 (nullto). 

Dette er en definert rolle og 

egen stilling i Ambulansetjenesten 

i Oslo/Akershus. 

Fagleder helse er legen på stedet. 


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2016! 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse (tidl. fagseminar) holdes 

hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember. 

Konferansen tilrettelegges for industri vern ledere og ledende 

fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen 

6.–7. desember 

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver 

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern 

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar 

og de som har behov for å oppdatere seg vil 

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger 

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper. 

17. feb. Gardermoen 

13.–14. apr. Oslo 

25. mai Bergen 

14. sept. Gardermoen 

12.–13. okt. Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

23. nov. Stavanger 

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd 

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset 

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og 

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er 

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller 

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for 

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab 

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 8.–9. mars 

2 dager: 20.–21. sept. 

3 dager: 5.–7. april 

3 dager: 15.–17. nov. 

GRUNDIG GJENNOMGANG: På hver øvelse får deltakerne kyndig veiledning f 

spørsmål 

Øvde i realistiske omgivelser 

Da NSO arrangerte førstehjelpskurs for andre gang, var det 

i svært realistiske omgivelser. Pilotkurset gikk av stabelen 

ved Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland i fjor, mens 

kurs nummer 2 ble avholdt i verkstedet til Mantena AS 

Avd. Grorud i Oslo 1. juni. 

– Det er noe av det beste jeg har sett av sanitetskurs. Industrien 

har farlige arbeidsplasser hvor det dessverre kan 

oppstå alvorlige ulykker. Den første livreddende innsatsen 

før nødetatene er på plass er helt avgjørende, sier plasssjef 

og industri vern leder Gaute Lorentzen til Akers Avis 

Grorud dalen. 

Ledige kursp 

Det er ledige plasser på alle NSOs kurs i høst. NSO h 

friskning eller innføring i industri vernforskriften, kur 

ne redningsstaben, vil du finne et kurs som passer. Se 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

MAI / JUNI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

5 1 2 3 4 5 

9 1 2 3 4 

14 4 5 6 7 8 

18 2 3 4 5 6 

6 8 9 10 11 12 

10 7 8 9 10 11 

15 11 12 13 14 15 

19 9 10 11 12 13 

7 15 16 17 18 19 

11 14 15 16 17 18 

16 18 19 20 21 22 

20 16 17 18 19 20 

8 22 23 24 25 26 

12 21 22 23 24 25 

17 25 26 27 28 29 

21 23 24 25 26 27 

13 28 29 30 31 

22 30 31 1 2 3 

32 


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no 

Kurs i øvelsesplanlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet 

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en 

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser 

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente 

øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre 

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet 

kan også ha nytte av kurset. 

Sted: Sentrale østlandetsområdet 

15.–17. mars 25.–27. oktober 

ra erfarne instruktører. Her skal ingen sitte igjen med mange ubesvarte 

lasser i høst 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Flere av deltakerne Sikkerhet snakket med var storfornøyd 

med at kurset var såpass realistisk, og at de fikk øvd 

på situasjoner de enkelt kan overføre til sine virksomheter. 

– Det er viktig at deltakerne føler seg trygge, og at ingen 

drar fra kurset med en dårlig følelse. Det er et intensivt 

kurs, for vi ønsker at kurset skal gi best mulig læringsutbytte 

for deltakerne, sier seniorrådgiver og kursansvarlig 

Erik Schjenken til Sikkerhet. 

Du kan lese mer om kurs-samarbeidet med Mantena i 

Sikkerhet nr. 1 2016 og se bilder fra pilotkurset i Sikkerhet 

nr. 3 2015. 

ar en bred kursportefølje, så enten du ønsker oppsplanlegging, 

risiko- og bered skapsanalyse eller trenso.no 

for å lese mer om kursene og melde deg på. 

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. 

Sted: Asker 

5.-6. april 1.-2. november 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset 

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening 

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av 

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste. 

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å behandle skadene i 

trygge og rolige omgivelser. 

Sted: Sentrale østlandsområdet 

1. juni 1. september 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

35 1 2 

40 3 4 5 6 7 

44 1 2 3 4 

48 1 2 

36 5 6 7 8 9 

41 10 11 12 13 14 

45 7 8 9 10 11 

49 5 6 7 8 9 

37 12 13 14 15 16 

42 17 18 19 20 21 

46 14 15 16 17 18 

50 12 13 14 15 16 

38 19 20 21 22 23 

43 24 25 26 27 28 

47 21 22 23 24 25 

51 19 20 21 22 23 

39 26 27 28 29 30 

44 31 

48 28 29 30 

52 26 27 28 29 30 


innsatsleder 

Innsatsledelse må læres 

Det er mange veier til 

å bli en god innsatsleder. 

Gjennom opplæring og gode øvelser 

vil en innsats leder kunne bli kvalifisert 

til oppgaven. NSO arrangerte tidligere 

obligatoriske grunnkurs og videregående 

kurs i innsatsledelse, men 

forskriftens krav ble endret og slik 

opplæring er ikke obligatorisk lenger. 

Det finnes flere andre kurssentre 

og opplæringssteder som tilbyr opplæring 

for innsats ledere i industrien, 

men det er altså ikke lenger krav til 

slike kurs. 

Må læres 

Under en uønsket hendelse må 

industri vernet være forberedt på å 

iverksette en forsvarlig og tilpasset 

innsats. Innsatsleder har et særlig ansvar 

i den akutte første fasen. 

Innsatsledelse er et fag som må 

læres. Innsatsledelse må øves slik 

at ferdigheten opparbeides. Det må 

avsettes tid og ressurser til innsatsledelse 

på lik linje med andre beredskapsfaglige 

områder. 

Tilpassede gode øvelser med eget 

mannskap er den viktigste testen på 

hvordan innsats leder klarer seg. Bruk 

observatører under øvelsen, gjerne 

eksterne som gir konkrete tilbakemeldinger 

på innsatsledelsen. Det er 

viktig å huske på at kravet for antall 

øvelser også gjelder for innsats leder. 

Avklart samarbeid 

Ved uønskede hendelser er det viktig 

at samarbeidet mellom aktørene er 

avklart. Funksjoner, oppgaver og roller 

må avklares på forhånd slik at man 

unngår misforståelser og gale forventninger. 

Forutsigbarhet er viktig i 

samvirke mellom innsats leder og eksterne 

nødetater, så vel som for andre 

interne ressurser som redningsstab. 

For å holde denne kunnskapen og ferdigheten 

ved like, bør innsats leder ta 

initiativ og påvirke til gode tilpassede 

øvelser. 

NSO anbefaler å utdanne og kvalifisere 

flere til å kunne være innsats leder. 

På den måten er dere bedre rustet ved 

sykdom, ferieavvikling og skiftarbeid. 

Det finnes forskjellige muligheter for 

å utdanne innsats ledere. Til høyre har 

vi listet opp noen muligheter for å få 

innsats leder kvalifisert til oppgavene 

han/hun står overfor. • NSO 

34 


spørrespalten 

E-læring 

Man kan bestille ulike e-opplæringskurs 

via forskjellige tilbydere 

(opplæring på nett, via data). Her 

kan man på en enkel måte få testet 

kunnskapene til de ansatte. Merk at 

innsats leder må ha praktisk erfaring 

også, så dersom e-opplæring 

benyttes må man supplere med for 

eksempel øvelser. Det finnes også 

ulike spillsimuleringer hvor man kan 

se, høre og «spille seg gjennom» 

ulike scenarioer. Du kan høre et innlegg 

om en slik spillmodell på NSOs 

Industrivernkonferanse (les mer om 

konferansen på side 40). 

SIMKAT 

NSOs kurs SIMKAT (simulert katastrofe) 

gir både redningsstab og innsatsledere 

innføring i sentrale prinsipper 

for organisering og gjennomf øring. 

Gjennom praktiske øvelser på 

modell bord får deltakerne prøve 

ulike roller i flere scenarioer. 

LÆR INNSATSLEDELSE: NSOs eget 

SIMKAT-kurs er et av flere kurs som er 

nyttige for innsatsledere. 

 

Foto: Ingeborg Altern 

Advarsel 

NB! Vi understreker at NSO 

ikke har mulighet til å vurdere 

eller gå god for de 

enkelte kurs- og opplæringsoppleggene. 

Dersom 

det er noen leverandører 

som opererer med uttrykket 

«NSO-godkjente» kurs, 

medfører dette derfor ikke 

riktighet. Gamle kurskrav (fra 

før 2012) om et visst antall timer 

er heller ikke lenger gyldige. 

Kurs ved et opplæringssenter 

Det finnes kursleverandører som tilbyr 

innsats lederkurs over hele landet. 

Dette kan være i kombinasjon 

med en teoretisk/e-læringsdel i tillegg/forkant. 

Undersøk selv hvor nærmeste 

opplæringssenter ligger eller hør 

med nabovirksomheter om de har 

noen å anbefale. 

Kurs på deres virksomhet 

Enkelte firmaer tilbyr skreddersydde 

øvelser på virksomheten for innsatsleder 

og resten av industri vernet. 

Fordelen med dette er at dere får 

øvd i vante omgivelser, og har 

mulig het til å øve på spesielle objekter/scenarioer 

som er beskrevet i 

risiko analysen for deres virksomhet. 

Her kan det både være aktuelt 

med en fysisk øvelse, men en bordøvelse, 

også kalt tabletop, kan gi 

mye læring. 

Hvilke krav 

stilles til 


Hvilke krav stiller regelverket og 

forskrift om industri vern til industrivernets 


Svar: 

Det er krav om at industri vernet må 

organiseres med innsats leder. Dette 

følger av forskrift om industri vern § 

6 tredje ledd. 

Kravene til innsats leder er beskrevet 

i § 8 om personlig verneutstyr, § 10 

om kvalifikasjoner og § 12 om øvelser. 

Det er tilleggskrav til øvelser i § 18 

for virksomheter som må forsterke 

industri vernet. I §§ 8, 12 og 18 er ordet 

innsatspersonell benyttet. Dette er 

en fellesbetegnelse på innsatspersoner 

og innsats leder. 

Krav til kvalifikasjoner 

For å være kvalifisert må innsatslederen 

kjenne egen virksomhet og 

bered skapsplan godt. Vedkommende 

må også være kvalifisert til å kunne 

lede egne innsatsmannskaper og kunne 

samarbeide med nødetatene. 

Husk å øve! 

Det er lett å glemme at også innsatsleder 

skal øve. Kravet til antall øvelser 

per år er akkurat det samme for 

innsats leder som for innsatspersonene; 

øvelse hver sjette måned for 

innsats ledere i virksomheter med 

grunnleggende krav til industri vern 

og øvelse minimum fire ganger i 

året for virksomheter med forsterket 

industri vern. 

Inger H. Bye 

Juridisk 

fagsjef, svarer 

på spørsmål 

om egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send dine 

spørsmål til 

inger.bye@ 

nso.no 


innsatsleder 

Innsatsleders vikti 

Rett verktøy er alfa og omega for 

innsats ledere i industri vernet. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

I de fleste jobber er man avhengig av å ha godt verktøy og hjelpemidler 

for å gjøre en best mulig jobb. Dette gjelder også for innsatsledere 

i industri vernet. En godt øvet og forberedt innsats leder vil 

raskt kunne iverksette riktig og effektiv innsats ved systematisk arbeid. 

Utstyret må alltid stå i forhold til oppgavene innsats leder står 

overfor, og må derfor tilpasses den enkelte virksomhet og de mulige 

uønskede hend elsene som kan oppstå. 

Tiltakskort/stående ordre 

Tiltakskort er en huskeliste over ansvarsområder og -oppgaver. Tiltakskort 

er ment til å være en hjelp til å komme i gang med innsatsen. 

Her vil de viktigste tiltakene være satt opp i prioritert rekkefølge. 

Tiltakskortene kan være generelle og gjelde for branner, 

kjemikalie utslipp eller førstehjelp. Men de kan også være konkrete 

og gjelde uønskede hend elser for brann i oljetank, lekkasje av syre 

eller brannskade på person. 

Stående ordre skal bidra til en effektiv og forsvarlig utrykning, 

oppmøte og etablering av de første tiltakene. 

Samband 

Samband er nærmest uunnværlig i en situasjon der man har behov 

for korte og raske meldinger til og fra innsatspersonene som 

er ute i aksjon. For delen med samband er at det som oftest er 

36 


gste hjelpemidler 

god dekning innenfor en begrenset radius, i motsetning til en mobiltelefon 

som er avhengig av gode signaler fra mobilnettet til operatøren. 

I tillegg har man fordelen av å kunne kommunisere med 

mange samtidig, i motsetning til en mobiltelefon hvor man samtaler 

kun med én. 

Den viktigste huskeregelen ved bruk av samband er: TENK – 

TRYKK – TAL. Tenk første gjennom det du skal si, trykk deretter på 

sendeknappen og snakk. Dette kan kanskje virke veldig enkelt, men 

i en stresset situasjon er det fort gjort å stokke om på rekkefølgen. 

En god regel kan være å øve på nettopp samband under øvelser 

slik at det blir et naturlig hjelpemiddel under en reell hendelse. 

Skal dere investere i nytt sambandsutstyr kan det være lurt å vurdere 

om dere skal knytte dere opp til det nye nødnettet. 

Personlig utstyr 

Selv om industri vernets innsats leder ikke selv skal være i innsats, 

trenger vedkommende noe utstyr. I tillegg bør innsats leder i 

industri vernet bære en vest eller bekledning med tydelig merking, 

slik at innsatspersonene og nødetatene vet hvem de skal henvende 

seg til. 

I arbeidsklærne/innsats ledervesten bør du til enhver tid ha: 

• Verneutstyr til deg selv 

• Notisblokk med penn og blyant 

• Tiltakskort 

• Kart over virksomheten påtegnet viktige opplysninger som for 

eksempel hvor det er gass og strøm (gjerne laminert så det tåler 

fukt). 

• Samband 

Foto: Ingeborg Altern, Karoline K. Åbyholm og Inger H. Bye 


innsatsleder 

våre beste tips 

HELT SJEF: Som innsatsleder er du leder av innsatsen, og da er det viktig å være nettopp det. Ikke vær redd for å være sjef og delegere 

arbeidsoppgaver. 

Foto: Geir Ringberg/NSO 

Du er sjefen! 

Du er blitt innsats leder fordi du er 

godt kjent i egen bedrift, og du vet 

hvilke farer og problemer som kan 

oppstå. Du kjenner innsatsgruppa og 

vet hva de er gode for. Du er antakelig 

en handlekraftig type som ikke blir 

lammet av beslutningsvegring. 

Dette er fortrinn du må huske på. 

Når situasjonen er uoversiktlig og 

flere har meninger om hva som skal 

gjøres, er det du som er sjefen. Du må 

vite at du har fullmakt til å gjøre det 

som er nødvendig for å takle hendelsen. 

Din kunnskap er viktig. Når, eller 

hvis, nødetatene kommer og overtar 

ledelsen formelt, er du ikke overflødig 

og må ikke trekke deg unna. 

Tenk at nødetatene er kommet for å 

hjelpe dere, ikke erstatte 

dere. 

Stol på deg selv og 

ditt industri vern! 

Harald Bergmann 

spesialrådgiver 

Husk å delegere 

Innsatsleder i industri vernet vil normalt 

være i en situasjon hvor operativ 

ledelse er aktuelt og «jeg vil, 

og du skal»-metoden blir brukt. Autoritær 

ledelse stiller store krav og 

mange har sikkert opplevd at det er 

lett å miste oversikten. De som lykkes 

godt er ledere som er gode til å 

delegere arbeidsoppgaver. Det kan 

være så enkelt som å la en kollega 

håndtere radiosambandet. 

Gir du andre medarbeidere myndighet 

og ansvar til å utføre en oppgave 

vil du selv få bedre mulighet til 

å håndtere din egen oppgave, nemlig 

ledelse. Ved god delegering kan 

du få arbeidsoppgavene gjort gjennom 

andre, men husk at det er du 

som leder som er ansvarlig for resultatet. 

Per Martin Ødegård 

seniorrådgiver 

Innsatsplaner 

Uansett hva slags hendelse som inntreffer 

kan en kvalifisert og handlekraftig 

innsats leder utgjøre den store 

forskjellen i en dramatisk situasjon. 

Kvalifikasjonskravet til innsats ledere 

kan ofte være oppfylt gjennom personlig 

egnethet samt tilpassede og 

øvede innsatsplaner. 

I forbindelse med ferier, permisjoner 

og sykdom strever noen 

virksomheter med å ha tilstrekkelig 

med innsats ledere på jobb. For i 

størst mulig grad sikre at det er kvalifiserte 

innsats ledere i virksom heten 

til enhver tid må flere personer kunne 

inneha rollen. Virksomheten må finne 

de personene som er egnet til ledelse 

og disse må øve seg som innsats leder 

i de ulike øvelsene. Enkle tiltakskort 

vil være en god støtte 

for alle innsats ledere 

– og spesielt viktig 

for dem som sjelden 

innehar rollen. 

Steinar Farstad 

rådgiver 

38 


huskeliste: innsatsleder 

Bli i innsatsen 

Dere er ikke «dimma» når nødetatene kommer • Vær synlige 

«Blålysene» trenger lokalkunnskapene og innsatsen deres 

Tren opp flere 

Ha gjerne flere innsatsledere 

Bedre rustet ved ferie, skiftarbeid, sykdom osv. 

Vær trygg på rollen din 

Gi bestemte og tydelige ordre 

Tør å ta ledelsen • Deleger oppgaver 

Ikke bli operativ 

Det er vanskelig å la være når det står på som verst 

Ta et skritt tilbake 

Du må ha oversikt og kunne samhandle med nødetatene 

Bruk hjelpemidler 

Støtt deg til tiltakskort og planverk 

Vær åpen for at situasjonen kan endre seg 

Kunnskap om virksomheten 

Kjenn planverk, lokaler, faremomenter 

Ha oversikt 


konferansen 

FÅ FLERE KONTAKTER: Direktør Knut Oscar Gilje (t.h.) og seniorrådgiver Per Martin Ødegård mener konferansen er et ypperlig sted til å 

knytte kontakter, både blant andre virksomheter og utstyrsleverandører. 

Alle foto: Ingeborg Altern 

Bedre navn – enda bedre innh 

Industrivern konferans 

en er årets store 

hend else i NSO og 

på meld ing ene strømmer 

alle rede inn. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

Er du ikke allerede påmeldt gjelder 

det å hive seg rundt. Deltakerne på 

årets Industrivernkonferanse har mye 

å glede seg til. 

Nytt navn 

– Hvorfor har dere endret navn på arrangementet? 

–Navnebyttet er en helt udramatisk 

endring. Det blir – uansett navn 

– et godt faglig arrangement etter 

god gammel oppskrift med utstilling, 

foredrag og sosialt samvær. Ved at vi 

har fått «industri vern» i navnet forteller 

det litt mer om hva det er, det er 

bedre å kalle en spade for en spade. 

Men det er som sagt det samme opplegget 

som det har vært tidligere, og 

de som var der i fjor vil kjenne seg 

igjen, lover direktør Knut Oscar Gilje. 

Ønsker flere deltakere 

– Godt å høre at det blir «same procedure 

as every year»! Men hvem ønsker 

dere å nå, hvem er i målgruppa for 

konferansen? 

– Det er en ambisjon for oss å få 

flere deltakere, så det er noe vi håper 

for årets konferanse. Målgruppa er 

åpenbart industri vern ledere og annet 

industri vern personell, men gjerne 

også HMS-sjefer og andre som har et 

mer overordnet ansvar for HMS. Ellers 

ønsker vi også å appellere til produksjonsledere 

og linjeledere, svarer 

Gilje 

– Nødetatene er også veldig velkomne, 

påpeker seniorrådgiver Per 

Martin Ødegård. 

– Alle NSOs samarbeidspartnere 

generelt er velkomne, skyter seniorrådgiver 

og leder for programgruppa 

Erik Schjenken inn. 

– For beslutningstakere i virksomhetene, 

de som skal kjøpe utstyr 

til industri vernet, er konferansen en 

kjempefin arena til å skaffe seg oversikt 

over hva som finnes på markedet 

av utstyr, sier rådgiver Steinar Farstad, 

ansvarlig for utstillerne. 

– Vi har hatt noen fabrikksjefer 

på NSO-kurs og tilbakemeldingene 

vi har fått er at de synes det er veldig 

nyttig å få innblikk i den operative 

kompetansen som kreves av industrivernet, 

framhever Ødegård. 

– Jeg vil også anbefale utstillere 

og leverandører til å stille som «van 

40 


old 

SPENNENDE PROGRAM: Utstilleransvarlig og rådgiver Steinar Farstad (t.v.), seniorrådgiver Erik Schjenken og spesialrådgiver Harald J. Bergmann 

lover et godt faglig program. 

lige» deltakere. Da får de et godt innblikk 

i hva industri vernet forvent er. 

I tillegg er jeg sikker på at bedriftshelse 

tjenester og kommunale beredskapsansvarlige 

vil få utbytte av konferansen, 

mener Schjenken. 

Faglig og sosialt 

– Hva kan deltakerne forvente av årets 

konferanse? 

– Vi kan love en konferanse som vil 

gi faglig inspirasjon, sier spesialrådgiver 

Harald J. Bergmann 

– Mye vil også skje «over kaffekoppen», 

og i pausene, spår Ødegård. 

– Ja, vi vet at mange benytter konferansen 

til å dele erfaringer med andre 

som er i samme situasjon, istemmer 

Bergmann. 

– Flere bruker konferansen til å 

samle de ulike industri vern lederne 

innenfor samme konsern. Noen av 

disse har egne samlinger i forkant av 

konferansen, sier Ødegård, og han 

håper flere vil benytte anledningen til 

slike opplegg. 

– Det er ikke alltid industri vernleder 

og andre i industri vernet får påslag 

i lønna, men en del bedrifter bruker 

konferansen som en påskjønnelse 

for å belønne innsatspersonell. Det er 

flott, synes Bergmann. 

– Ikke minst er konferansen en 

ypperlig anledning til å snakke med 

utstillere og få med seg de siste nyhetene 

innenfor bered skapsutstyr, minner 

Gilje om. 

– Er det noen foredrag dere vil trekke 

frem? 

– Alle! Men fra spøk til alvor, det 

kommer an på hva deltakerne føler de 

vil ha påfyll av. Under arbeidet med 

programmet tar vi alltid utgangspunkt 

i at det er noen grunnleggende 

disiplin er, som førstehjelp, brann og 

annet industri vern. Disse prøver vi 

Konferanse 

Industrivernkonferansen (tidligere 

Fagseminaret) holdes hvert år 

den første tirsdagen og onsdagen 

i desember. 

Konferansen tilrettelegges for 

ledende fagpersoner innen beredskap 

og industri vern. 

I år holdes konferansen 6.-7. 

desember på Thon Hotel Oslo 

Airport på Gardermoen. 

å dekke hvert år, sier Bergmann og 

Ødegård utdyper: 

– Det er noen faste poster som går 

igjen fra år til år. For eksempel har vi 

alltid med noen «dette skjedde hos 

oss»-innslag. 

Tredeling 

– I fjor var det mulig å velge hvilke 


konferansen 

ØNSKER FLERE DELTAKERE: Gilje (t.v.), Farstad og Schjenken ønsker alle som har interesse for industrivern og beredskap, også leverandører 

og nødetater, velkommen til konferansen. – Vi tror HMS-sjefer og andre som har et mer overordnet ansvar for HMS vil finne postene på 

konferansen interessante, sier Gilje. 

foredrag man ville høre på, ved at programmet 

tirsdag ettermiddag var delt i 

ulike seksjoner. Kommer dere til å fortsette 

med dette i år? 

– Tilbakemeldingene fra deltakerne 

på denne løsningen var veldig 

gode, og vi åpner opp for muligheten 

til å gjøre noen valg i år også. I fjor var 

en av seksjonene for industri parker. 

Dette har blitt fulgt opp senere i form 

av et prosjekt, så det må kunne sies å 

være vellykket, sier Gilje. 

– I år blir det tre seksjoner hvor to 

av dem er rene foredrag mens i den 

tredje vil vi forvente litt mer aktivitet 

fra deltakerne, forteller Bergmann. 

– Fagseminaret er kjent for en staselig 

og god fellesmiddag tirsdag kveld 

samt underholdning. Kan dere gi noen 

hint om hva som blir underholdningen 

på konferansen i år? 

– Nei, det må vi holde hemmelig 

en stund til. De som kommer, får se! 

Men vi lover at det blir underholdningsinnslag 

og god mat og drikke. 

Resten får være en overraskelse, sier 

Bergmann. 

På Gardermoen 

– I år er det tilrettelagt enda bedre for 

å kunne ha sosiale samtaler og treff 

i fellesområder på hotellet, forteller 

Gilje. 

– Så det er ikke aktuelt å flytte konferansen 

tilbake til Sandefjord, hvor 

den ble arrangert i mange år? 

Informasjon om program og opphold samt påmelding: www.nso.no 

Meld dere på via nettstedet nso.no. 

Alle henvendelser om deltakelse og 

opphold, også ved endringer, skal 

rettes til Hotellink som administrerer 

industri vernkonferansen for NSO. Faktura 

kommer fra Hotellink, ikke NSO. 

For endringer på bestillingen, kontakt 

Per Mikkelsen i Hotellink: 

tlf: 66786250, epost: per@hotellink.no 

Deltakeravgift 

Begge dager, én person: 4.700 kr 

Én dag, per person: 2.900 kr 

– Ikke sånn det ser ut nå. Vi er 

godt fornøyd med tilbakemeldingene 

fra Gardermoen, lokalitetene og 

fleksibili teten. I tillegg er det vanskelig 

å komme unna at beliggenheten på 

Gardermoen er svært god, påpeker 

Gilje. 

– Valget av Gardermoen ligger på 

deltakernes eget flertall av ønske om 

sted, framhever Ødegård. 

– I en spørreundersøkelse vi sendte 

ut for noen år siden kom det fram at 2 

av 3 foretrakk Gardermoen som konferansested, 

forteller Bergmann. 

– Uansett sted; vi lover et faglig interessant 

og nyttig arrangement, avslutter 

Gilje. 

 

• 

Overnatting/forpleining 

Alt-inkludert -pakke: 2.999 kr 

Ekstra overnatting 5.-6. des.: 1.095 kr 

For dagsbesøkende: 

Lunsj/pausemat 

614 kr 

Fellesmiddag 6. des. 

975 kr 

42 


konferanseprogram 

Tirsdag 6. desember 

Tispunkt Tema Foredragsholder 

0900-1000 Registrering 

1000-1010 Praktisk info/Velkommen Knut Oscar Gilje, NSO 

1010-1050 Åpningsforedrag Cecilie Daae, direktør i DSB 

1050-1145 Det vil helst gå godt Aage Karlsen, tidl. Norsk luftambulanse 

1145-1200 Utstillerne presenteres 

1200-1300 Lunsj 

1300-1340 Gass – hva kan gå galt og hvorfor? 

Kai Arne Trollerud, Sales manager, 

tidligere industrivernleder i AGA AS 

1340-1400 Utstilling 

1400-1440 Hvordan forebygge 

gasshendelser? 

Kai Arne Trollerud 

(Hvert av gass-foredragene står 

«på egne ben», og kan velges 

uavhengig av hverandre) 


1500-1540 Når naturkreftene er dimensjonerande, 

uønska hendingar 

Ola Arne Ramstad, direktør i 

J.E.Ekornes AS 


1600-1640 Virtuelle treningsløsninger; 

lær raskere, husk mer og ta 

bedre beslutninger 

Morten Wenstad, 

daglig leder i Crisis Training 


1900 Aperitif før middag kl. 19:30 

Seksjon 1 Seksjon 2 Seksjon 3 

Øvelse bekreftet god planverk, 

men avslørte alvorlige mangler 

Jan Ingar Formo, industrivernleder 

Nortura SA Avd. Otta 

Førstehjelp i industri vernet – 

felles minstestandard? 

Asgeir Kvam, leder av faglig råd i 

Norsk førstehjelpsråd 

113 – en venn i nøden? 

Trond Kibsgaard, fagkoordinator 

i Helse Fonna 

Forurenset skadested – hvordan 

samvirke med brannvesenet? 

Jan Erik Andersen, Oslo brannog 

redningsetat 

Industrivern i praksis 

Diskusjon om de praktiske, dagligdagse 

problemene industrivernledelsen 

står overfor. 

– 

Erfaringer fra tilsyn: Hvilke utfordringer 

har industrivernet i Norge? 

– 

Nettverk – perfekt for industri vern 

Læring, problemløsning, nytte og 

inspirasjon; gi og få i et nettverk 

Synnøve Rubach, seniorforsker i 

Østfoldforskning AS. 

Onsdag 7. desember 

Tidspunkt Tema Foredragsholder 

0830-0910 Digitale trusler – den nye faren Kjell Grandhagen, tidligere etterretningstjenesten 

0910-0930 En risikovurdering er ikke nok! Pinja Kristiina Poikajärvi, branninspektør i 

Rogaland brann og redning 

0930-1010 Utsjekk 

1010-1050 Restverdiredning – sikrer raskest mulig oppstart og minst mulig 

tap etter hendelser 

1050-1130 Åpen post 

1130-1230 Lunsj, siste mulighet for utstillerbesøk 

1230-1310 Bekjempelse av kriminalitet i og mot næringslivet – næringslivskontaktene 

sikrer samarbeid lokalt, regionalt og sentralt 

1310-1400 Nødetatenes satsning mot «Pågående livstruende vold» – 

kan industrien trekke lærdom av dette? 

Ove Brandt, fagsjef i Finans Norge 

Anne Cathrine Gustafson, politioverbetjent, 

næringslivskontakt ved Kripos 

Håvard Bakken, brigadesjef, Oslo brannog 

redningsetat 

1400-1500 Østkompetanse og utfordringer Hans Wilhelm Steinfeldt 


innsatsleder 

øvelse 

AMBULANSEN ANKOMMER: Industrivernet har taklet 

truckulykken der en mann fikk etsende væske over seg 

med å få mannen bort og skylle ham med vann. Nå skal de 

proffe ta over, men industrivernet kan fortsatt gi verdifull 

hjelp. F.v.: Glenn Olsen, Andreas Verheim og Ståle Aspdal 

som arbeider på Schibsteds trykkeri. Markør Andre Holmberg, 

Mina Sydengen og Stine Dommersnes er elever på 

44 

Sikkerhet nr. 3 • 2016 

ambulansefag, Strømmen videregående skole.

Samarbeid til 

gjensidig nytte 

Schibsteds trykkeri og Strømmen videregående 

skoles ambulansefag har samarbeidet 

i tjue år. Det drar alle parter nytte av. 

tekst og foto: Ingeborg Altern 

Sikkerhet nr. • 3 2016 45

øvelse 

«Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes 

øvelser og med elevene blir det 

mer realistisk – at noen kommer og tar 

over, det er dette som er virkeligheten» 

Frode Moe, industrivernleder 

I 

mai bidro elever fra andreåret på utdanningsprogrammet 

ambulansefag 

ved Strømmen videregående skole 

på industri vernøvelsen ved Schibsted 

Trykk Oslo AS. 

– Vi har i halvannet år pumpet elevene 

våre fulle av helsefag og ambulansemedisin, 

så våren er en perfekt tid for 

å prøve faget i praksis, forteller Helge 

Bærland, lærer og programansvarlig. 

Elever i praksis 

Elever som har fylt 18 år har sine 

praksis uker som bisittere på ambulanser 

i Oslo-området, mens Bærland må 

lage et alternativt opplegg for 17-åringene 

som ikke har lov til å være mannskap 

i en ambulanse: 

– I i dag får de prøvd seg både som 

markører og ambulansepersonell. 

De færreste av elevene har vært i et 

industribygg før og det er ikke bare omgivelsene 

og støyen som er nytt. 

– Elevene våre er vant med at de kommer 

først til et skadested, her har noen 

andre allerede startet førstehjelpen og 

de må samarbeide med industri vernet, 

påpeker Bærland. 

Realistiske øvelser 

Bærland har bistått industri vern leder 

Frode Moe i planleggingen av øvelsen. 

– Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes 

øvelser og med elevene blir det 

mer realistisk – at noen kommer og tar 

over, det er dette som er virkeligheten, 

sier Moe. 

Annethvert år bruker Schibsted markører 

fra Strømmen vgs. Trykkeriet har 

samarbeidet med Bærland i tjue år og 

har blant annet brukt ham som kursholder. 

Alle årets fire industri vernøvelser er 

om førstehjelp: 

– De siste ti årene har vi prioritert 

sanitet. Bygget er godt sprinklet, vi har 

brannvegger mellom avdelingene og 

brannvesenet kommer raskt om alarmen 

går, forteller Moe. 

I tillegg øver de på brann med kjentmannsrunder 

og slangeutlegg, og Moe 

forteller at de fem røykdykkere trener 

6-7 ganger i året på et eksternt anlegg: 

– Selv om noen i brannvesenet har 

vært her før er det mange som ikke er 

kjent, og da trenger de kjentmenn som 

er kvalifiserte røykdykkere. 

Tre scenarioer 

Moe tok utgangspunkt i trykkeriets 

ROS-analyse da han valgte ut øvelsens 

tre scenarioer: En ekstern rørlegger som 

faller ned fra en stige, en truckkollisjon 

og en hjertestans. 

– Gjennomsnittsalderen her er høy 

og siden vi derfor har forholdsvis stor 

sannsynlighet for infarkt og lignende 

problemer trener vi hjerte-lunge-redning 

i trimrommet i dag, forteller Moe. 

De to andre scenarioene foregikk i 

trykkerilokalene. Industrivernmannskapet 

ble delt i tre lag som alle fikk 

prøv e seg på samme hendelse etter tur. 

– Det var første gang vi delte inn 

mannskapet i tre lag. Det var noen som 

synes det ble litt for mye venting på den 

måten, forteller Moe dagen etter og 

trekker samtidig fram fordelen med tredelingen: 

Schibsted Trykk 

Oslo AS 

Trykkeri, trykker blant annet 

Aftenposten, VG, Klassekampen, 

Dagsavisen og DN. 

Forsterkning innen førstehjelp, 

brannvern og røykdykking. 

De har også redningsstab 

og orden og sikring. 

140 sysselsatte, 24 av 

disse er i industrivernet. 

Ble industrivernpliktig 

i 

1978. 

ABCDE-sjekk 

Undersøk pasienten i prioritert 

rekkefølge: 

A. Frie luftveier? Sjekk om noe 

blokkerer eller er skadet. 

B. Puster pasienten normalt 

eller med ulyd? 

C. Blodsirkluasjon: Sjekk for 

tegn på indre blødninger 

D. Bevissthet: Får du kontakt? 

E. Synlige skader? Fjern klær 

om nødvendig. 

46 


TO ROLLER: Elever fra Stømmen videregående skole spilte både ambulansepersonell og skadde under øvelsen. 

GODT SAMARBEID: Øvelsen var nyttig både for elevene og industrivernet. Bærland 

oppfordrer til lignende samarbeid med de 20 andre videregående skolene i landet 

som har ambulansefag. 

KORT VEI: Det er 10 førstehjelpsstasjoner på trykkeriet, 

så båre og annet utstyre er aldri langt unna. Her er 

Øistein Egner i aksjon. 

TID FOR REFLEKSJON: Mellom hver innsats gikk Helge 

Bærland og laget gjennom hva som ble gjort og hva de 

kunne gjort annerledes. 


innsatsleder 

øvelse 

«Det er viktig å ikke bare skyte av 

som et rakett, men stoppe opp og 

diskutere når man har muligheten» 

Helge Bærland, lærer og programansvarlig 

Stømmen videregående skole 

– På den måten fikk det første laget 

gått gjennom samme øvelsen tre 

gang er, de var observatører da de 

neste lagene øvde. 

Egensikkerhet først 

Mellom hver innsats ga Bærland lagene 

tilbakemeldinger. Å reflektere rett 

etter en innsats kan være lurt. 

– Jeg kjenner industri vernerne her 

og vet hva de trenger å øve mer på. 

Det er viktig å ikke bare skyte av som 

et rakett, men stoppe opp og diskutere 

når man har muligheten til det. 

Det utvider horisonten, sier Bærland. 

Han var ikke helt fornøyd med 

industri vernmannskapets ivaretakelse 

av egensikkerhet: 

– Hva var det første dere gjorde? 

Lov meg at heretter når dere går inn 

i et rom etter en ulykke så stopp og 

vurder: «Er det noe her som er farlig 

for meg?», minner han mannskapet 

om. 

Bærland oppfordrer dem til å arbeide 

med følgende utgangspunkt: 

«Jeg skal hjem i dag.» Han måtte også 

minne dem på at hansker er nødvendig 

for alle førstehjelpere. 

– Vi behandler alle kroppsvæsker 

som smittekilder, beskytt dere selv 

ved å bruke hanskene i førstehjelpsveskene. 

Indre blødninger 

Han var mer fornøyd med mannskapets 

vurderinger av rørleggerens 

skader, selv om ikke alle fulgte ABC 

DE-listen nøyaktig (se faktaboks). 

– Rørleggeren klaget over vondt 

i ankelen og i låret. Det var riktig at 

låret var mest bekymringsfullt. Når 

pasienten er blek, kaldsvetter og har 

høy puls er det tegn på at kroppen reagerer 

på indre blødninger i lår, hofte, 

buk eller bryst. 

Indre blødninger er det bare en kirurg 

som kan stoppe, men Bærland 

understreker at det likevel er mulig 

for andre å hjelpe pasienten. 

– Det var bra dere snakket med 

henne og beroliget henne. Det er viktig 

å minske pasientens stress, skryter 

han etter innsatsen. 

– Det kjentes som en evighet før 

ambulansen kom, forteller en av 

mannskapet. 

– Ja, dere har 10-12 minutter på 

dere før ambulansen kommer, bruk 

den tiden så fornuftig som mulig. Stabiliser 

pasienten og sørg for at noen 

tar imot ambulansepersonellet slik at 

de raskt kommer fram til skadestedet, 

svarer Bærland. 

Etsende væske 

Ved det neste scenarioet fikk mannskapet 

to pasienter å ta seg av: En 

truckfører i sjokk og en mann som lå 

i klem under gaffelen, mens etsende 

væske lakk fra en plastcontainer utover 

ham. 

– Med vilje hadde vi fjernet litt av informasjon 

om containerens innhold. 

Vi ville sjekke hvor raskt mannskapet 

fikk tak i datablader fra resepsjonen 

eller avdelingenes HMS-permer, forteller 

industrivernleder Moe. 

Alle tre lagene fikk kjenne på usikkerheten 

ved å komme til et uoversiktlig 

skadested: 

– Vi visste ikke hva væsken var, 

men antok at det var fuktevann og 

en kollega løp for å hente produktbladet, 

forteller en av mannskapet etter 

øvels en. 

Markøren skrek og viste tydelig at 

han hadde vondt. Alle tre lagene var 

raske til å få tak i vann til å skylle 

mannen, men truckføreren fikk ikke 

alltid like raskt hjelp. 

– Dere burde sørget for å få føreren 

med sjokk bort fra skadestedet raskt, 

hun bør slippe å se og høre skadene, 

påpeker Bærland. 

Redningsstaben trente også 

For første gang trente deler av staben 

samtidig med industri vernet. 

– Det var veldig positivt at staben 

fikk se litt av casene, da blir det mer 

alvorlig for dem. Dessuten ble de imponert 

av industri vernet, av engasjementet 

og at alle stiller og trener seriøst 

etter en full dag på jobb, forteller 

Moe som ledet staben i deres øvelse. 

Selv er industri vern lederen godt 

fornøyd med mannskapet sitt. Men 

han synes det er utfordrende å skape 

realistiske øvelser. 

– Hadde dette vært reelle hend elser 

hadde det vært mer trøkk, mannskapet 

ville løpt og ikke gått til skadestedet. 

Jeg prøver å få dem til å spille 

med, men noen synes nok det er litt 

flaut å leke, tror Moe. 

• 

48 


IVRIG MOE: Industrivernleder Frode Moe (midten) var 

godt fornøyd med Ståle Aspdal, Sigrun Lohne og de 

andre mannskapene sin innsats. 

I SJOKK: Pål Bjerkland tok godt vare på «truckfører» 

Stine Dommersnes.ambulansefag. 

VISER VEI: Å ta imot ambulansepersonellet, vise vei og fortelle om skaden og innsatsen 

er viktig. Pål Bjerkland oppdaterer Mina Sydengen. 

LETT TILGJENGELIG: Bare ett lag husket 

å ta på seg industrivernets vester, selv 

om de er plassert ut mange steder. 

Liker samarbeidet 

– Jeg synes denne bruken av elever 

på ambulansefag i øv el ser er veldig 

bra, understreker Knut Oscar Gilje, 

direktør i NSO. Han var observatør 

på øvelsen og ønsker å følge opp 

dette initiativet: 

– NSO håper flere industrivernledere 

tar kontakt med nærmeste 

skole med ambulansefag for å se 

hvordan de kan sam arbeide om 

øvelser. 

Se oversikt over skoler: 

utdanning.no/utdanning/vgs/HSAMB2 

 

• 


nsr 

Dagens Næringsliv | mandag 15. august 2016 

Etterbørs 

Designpirater 

avslørt av rust 

Piratkopierte varer florerer og er blitt vanskeligere 

å skille fra ekte, viser rapporter. – Det er skadelig for 

vårt omdømme at det står dårlige produkter rundt 

omkring, sier Jan Christian Vestre, som fant falske 

designsykkelstativer hos Stockholm kommune. 

DESIGN 

Jonas Blich Bakken 

Oslo 

Undersøkelser viste at Stockholm 

kommune hadde kjøpt de 

kopiert. Rundt halvparten av 

disse mener kopieringen er lov- 

svært populære stativene i god 

tro, men at en lokal entreprenør 

Globalt er piratvarer en vok- 

hadde produsert stativene selv, 

fremfor å kjøpe dem. Vestre 

På dager med klarvær dukter piratkopieres, viser en understreker at produktet skal 

kan du se de oransje annen rapport, fra OECD og EUs 

benkene på Aker 

Brygge under innflyv- 

De anslår at fem prosent av all 

import til EU er piratvarer, noe delig for vårt omdømme at det 

står dårlige produkter rundt 

ningen til Gardermoen. 

Totalt er det snakk om 

500 meter benker – og nylig ble de 

forsøkt stjålet. Et dansk møbelsel- 

der norske kroner i året. 

skap kopierte designen på nesten 

den under eget navn. 

hele møbelserien og presenterte 

rettigheter, og det er svært skade- 

Det er ikke lenger bare dyre 

designvesker i tvilsomme bak- 

av en lokal entreprenør, men 

varer sniker seg inn i alle typer 

lig for oss hvis det dukker opp markeder, og alt fra ma ti lege- 

– Det finnes store kriminelle 

– Vi har rundt fem slike saker i 

året. Vi må beskytte designernes 

kopier med dårligere kvalitet, sier 

tet. 

Jan Christian Vestre, tredje gene- 

og flydeler. 

nettverk og Europol har løftet det 

tre. 

Patentstyret. 

handel, sier han. 

de siste årene har vokst voldsomt 

Vestre oppdaget nylig at de var 

fra Kina. 

i virksomheten, sier han. 

andre har kopiert eller etterlignet kommune. 

rene tidligere ankom i containere 

Week og oppdaget Vestre-sykkelstativer 

som rustet. Våre produkplasserter 

ruster ikke, sier Vestre. 

heter. 

rasjons sjef i familiebedriften Ves- 

Tre av ti kopiert 

Dette er slett ikke enestående, 

Ifølge rapporten fra OECD er 

blitt piratkopiert, og at kjøperen Kina det landet som produserer 

viser en rapport fra Patentstyret. 

Nesten tre av ti bedrifter oppgir at 

deres varemerker, produkter eller 

tjenester. Blant større bedrifter, 

eksportbedrifter og de som driver 

Vestre 

l Etablert i 1947 og familieeid 

gjennom tre generasjoner. 

l Lager offentlig bymøblering 

– alt fra møbler til sykkelstativer, 

avfallsbeholdere og 

plantekasser. 

l Har vokst 60 prosent de 

siste årene til 100 millioner i 

årlig omsetning. Ekspanderer i 

Europa. 

l Produktene finnes i de fleste 

norske kommuner, og mange vil 

nok kjenne igjen produktene. 

l Har ikke egne designere men 

samarbeider med en rekke 

norske designere. 

forskning og utvikling er det nærmere 

halvparten som mener seg 

stridig. 

sende industri, der alle typer pro- 

design- og varemerkemyndighet. 

som tilsvarer nesten 800 milliar- 

Vanskeligere å skille 

gårdsbutikker som er juks. Piratkopier 

av vanlige husholdnings- 

midler, leketøy, elektriske artikler 

– Du kan finne varer som butikken 

ikke vet er piratkopiert, sier 

Otto Scharff, avdelingsdirektør i 

var ingen ringere enn Stockholm 

holde i mange tiår, og at kopiene 

må bort. 

– De må graves opp. Det er ska- 

omkring, og kunden vil jo ha originalprodukter, 

sier han. 

Organisert kriminalitet 

Vestres sykkelstativer ble kopiert 

Scharff mener piratkopiering ofte 

drives som organisert kriminali- 

opp som et av Europas største kriminalitetsproblemer, 

på linje med 

narkotika, hvitvasking og våpen- 

flest piratkopier. Og der piratva- 

– Vi var på Stockholm Design er det nå stadig mer som sendes 

som små forsendelser som er vanskelige 

for tollen å fange opp. Ofte 

er det snakk om netthandel, som 

Det er solgt nærmere 100.000 av Vestres sykkelstativ, som ble tegnet 

av Hallvard Jakobsen og Atrur Wozniak. Det fikk utmerkelsen «Merket 

for god design» i 1996, og er blitt piratkopiert et titall ganger. 

Bedre rustet 

Scharff tror ikke folk er klar over 

at piratkopiering er så vanlig, og 

mener flere bedrifter burde vært 

flinkere til å beskytte sine rettig- 

To rapporter om piratkopiering 

Konklusjoner fra en spørreundersøkelse 

gjennomført av Opinion 

for Patentstyret: 

l Tre av ti norske bedrifter 

oppgir å ha blitt kopiert – halvparten 

mener loven er brutt. 

l Halvparten som driver 

forskning og utvikling blir 

kopiert. 

l Større bedrifter er klart mest 

utsatt, og de som driver 

eksport. 

l Industri er mest utsatt, 

primærnæringen minst. 

Konklusjoner fra OECD- og 

EUIPO-rapporten «Trade in 

mandag 9. mai 2016 | Dagens Næringsliv 

– Av verdiene på Oslo Børs 

består 85–90 prosent er immaterielle 

verdier – kunnskapen som er 

Scharff mener man risikerer tap 

av konkurranseevne og arbeids- 

– Det er aldri noen garantier 

mot å bli piratkopiert, men man 

Counterfeit and Pirated Goods»: 

l Fem prosent av importen til 

EU er piratvarer, dobbelt så mye 

som for den samlede verdenshandelen. 

l For EU utgjør dette nesten 

800 milliarder kroner i året. 

l Alle typer varer kopieres, og 

selges ofte gjennom kanaler der 

det er vanskelig å kjenne dem 

igjen. 

l Forbrukeres helse og sikkerhet 

kan rammes av piratkopier av 

produkter som leker, mat, 

flydeler, legemidler og kosmetikk. 

Dagens Næringsliv | mandag 9. mai 2016 

står sterkere rustet hvis man har 

opplever også her mange overtramp. 

Benkene på Aker Brygge 

dansk produsent ifølge Vestre 

hadde kopiert mesteparten av 

serien. Konkurrenten ville først 

ikke gi seg, men trakk prototypen 

gjort hjemmeleksen, sier han. 

Vestre fokuserer på Europa, og ville kjempe for dette i retten. europeisk designbeskyttelse kos- 

sier han. 

ble oppdaget på en messe, der en 

ger. 

toleranse for kopier, sier Vestre. innkjøper. 

Han sier de lanserer fem til ti 

da Vestre gjorde det klart at de nye produkter i hvert år, og at 

ter 20-30.000 kroner. Men det 

– Vi designbeskytter alle nye produkter, 

og vår erfaring er at da finner 

man raskere løsninger. Men det 

hjelper ikke hvis du ikke håndhever 

rettighetene, og derfor har vi null- 

Flere foredrag og påmeldingsinfo på www.anfo.no. 

mener Vestre er vel anvendte pen- 

Han har også en oppfordring til 

det offentlige, som er en enorm 

– I anbudene spesifiseres 

gjerne et produktet «eller tilsvarende» 

som skal kjøpes. Pass på 

at «tilsvarende» ikke er en kopi, 

Presseansvarlig i Stockholm 

kommune, Anders Porelius, kjenner 

ikke detaljene i den konkrete 

saken, men sier de som offentlig 

29 

De oransje møblene på Aker 

Brygge er designet av Lars Tornøe 

og Atle Tveit. – Det er to fremadstormende 

norske designere. De 

investerer penger og energi når 

de jobber med oss, og får ikke 

betalt sine roaylties hvis ikke vi 

slår ned på kopiering, sier Jan 

Christian Vestre. Begge foto: 

Aleksander Nordahl 

etat har et regelverk å forholde seg 

til. 

– Alt hos oss skal være korrekt 

innkjøpt. Vi har strenge regler. Og 

er det slik at vi er blitt lurt, er det 

bare å ta bort og rette det opp, sier 

Porelius til DN. 

jonas.bakken@dn.no 

24. mai 2016 • Thon Conference kl. 09:00–15:00 VI HJELPER DEG PÅ RETT KURS 

NYE SAMARBEIDSMODELLER: 

• Fremtidens byrå er her nå 

• Bryt ned siloene og øk effekten 

• Hva kjennetegner de beste? 

• Kjøpt, fortjent eller begge deler? 

• Generalistens død og oppstandelse? 

• Hvordan jobbe med opinionsledere? 

Lærdal fikk Marshal-hjelp 

I kampen mot 

kinesiske piratkopier 

har den norske 

bedriften Lærdal 

Medical tatt i brukt et 

nytt virkemiddel: US. 

Marshal-offiserer. 

Finans 

Rakel Haugen strand 

Oslo 

– For oss var dette en spennende 

aksjon og en seier i seg selv. Jeg 

har selv aldri opplevd tidligere at 

noen i denne bransjen har lykkes 

med å ta ned en hel stand på en 

messe, sier IP-direktør Petter 

Westnes i Lærdal Medical. 

Han var en av selskapets representanter 

på messen i Miami tidligere 

denne måneden. 

– Alt innhold på standen ble 

konfiskert av US Marshal og fjernet 

fra stedet i løpet av en hektisk 

time første dag av messen. 

Selskapet hadde på forhånd fått 

en rettskjennelse som gjorde 

amerikansk politietat underlagt 

aksjonen lovlig. US Marshal er en 

Justisdepartementet. 

Dømt til erstatning 

Lærdal Medical har tidligere vunnet 

en rettssak mot selskapet 

Shanghai Honglian, hvor de ble 

dømt til å betale erstatning for 

kopieringen. 

– I og med at de er dømt i retten 

til å betale oss erstatning uten å ha 

innfridd dette kravet, ble alt av 

verdi på standen konfiskert. Til og 

med en laptop, sier Westnes. 

– Representantene på standen 

vi aksjonerte mot var tydelig skeptiske 

til hvorvidt dette var lovlig. 

De var også tvilende til hvorvidt 

US Marshal var ekte politi og ba 

flere ganger om å få se bevis på 

dette, forteller Westnes. 

IP-direktør Petter 

Westnes i Lærdal 

Medical. 

Familiebedriften, som er markedsleder 

innen produksjon av 

utstyr til førstehjelp, er mest kjent 

• De beste og mest relevante foredragsholderne 

og temaer fra hele verden. Gratis for a le 

ANFO-medlemmer. 

• Ta del i alt fra mindre faggrupper, til hele 

nettverket med mange av de største og 

mest innflytelsesrike annonsørene i Norge. 

• Alltid noen å sparre med. 

For mer informasjon om fordelene ved 

medlemskap send en e-post til anfo@anfo.no 

for den oppblåsbare Anne-dukken. 

Selskapet omsatte for 3.4 milliarder 

norske kroner ifjor, og oppnådde 

en omsetningsvekst på en 

halv milliard. Resultatet før skatt 

endte på i underkant av 400 millioner 

kroner. 

Det var Åsmund S. Lærdal som 

i 1940 startet familiebedriften 

innen forlag og leketøy. Da han 

såvidt fikk reddet sønnen Tore fra 

en drukningsulykke bidro skrekkopplevelsen 

til å utløse satsingen 

på akuttmedisin. 

selskapet sammen med barna. 

Tore Lærdal er styreleder og eier 

Fare for liv 

Lærdal Medical tok opp kampen 

mot piratselskaper for seks år 

siden da kopier av produktene 

deres begynte å dukke opp på 

messer og internettsider. Det har 

gitt resultater. 

går ned, antall kopister på messer 

– Vi ser at antall nettannonser 

går ned, og antall kopiprodukter 

går ned. Vi er ikke i mål enda, men 

Flere patentsøknader 

Oslo: – Tallene er veldig gode. Vi 

har sett en økning på patentsøknader 

både globalt og i Norge, 

sier næringsminister Monica 

Mæland. 

Næringsminister 

Monica Mæland 

Patentstyret mottok 1805 

patentsøknader i 2015, en vekst 

på 15 prosent fra året før. 

Tross veksten henger Norge 

langt etter naboen vår Sverige, 

som årlig mottar rundt 6000 

søknader. 

– Vi ser dessverre at små og 

mellomstore bedrifter er mindre 

flinke til å søke om patenter enn 

land vi liker å sammenligne oss 

med, sier Mæland. 

– Det er veldig uheldig, legger 

næringsministeren til. 

Den største økningen i antall 

patentsøknader skyldes 

internasjonale søkere som i 2015 

sto for 36 prosent av det totale 

antallet. 

Laerdal Medical as 

Årsresultat 

Mi lioner kroner 2015 2014 Endring 

Driftsinntekter 3400 2867 18,6 % 

Driftsresultat 415 377 10,1 % 

Resultat før ska t 393 324 21,3 % 

det er ikke lenger så attraktivt å 

kopiere oss. Enten blir en saksøkt 

for selskapet. 

eller så lager vi veldig mye trøbbel 

Westnes vil ikke anslå hvor 

stort beløp de bruker på å 

bekjempe piratkopiering hvert år, 

men forteller at det er snakk om et 

millionbeløp. 

– Vi snakker et millionbeløp. 

Det krever å kjøre rettssaker i USA. 

Det er kostbart, men alternativet 

for oss er mye verre. 

og helse settes på spill. 

Konsekvensen er nemlig at liv 

– Det er en fare for at lavkvalitetsprodukter 

kan skade pasienter 

og brukere. Det bør vi stoppe, ikke 

bare fordi vi taper penger, men 

fordi det kan utgjøre en fare for 

brukerne. Vi har opplevd å få kundeklager 

på nakkekrager som har 

brukket på ulykkessted, og så viser 

det seg at det ikke er vårt produkt, 

men en kopi, forteller Westnes. 

Ubeseiret i Kina 

De siste årene har selskapet hatt 

66 inngrepssaker. Westnes forteller 

at det mest opplagte er å gå til 

rettssak mot produsentene i Kina. 

Dette er enkelt så lenge man har 

Men Kina har ikke en velfunge- 

gyldig patent. 

rettssak i Kina, sier Westnes. 

rende markedsføringslov så noen 

– Vi har ikke tapt en eneste 

ganger må kampen tas mot importøren 

eller distributøren i Europa. 

– De fleste land i Europa har en 

markedsføringslov. Det å lage 

etterligninger som lurer kunder er 

ikke lov. Da starter vi ofte med et 

brev, som sier at «Det du gjør nå er 

feil. Slutt ellers saksøker vi deg». 

Det har vi hatt god suksess med, 

sier Westnes. 

rakel.strand@dn.no 

Industriavisen.no - Lederintervju 

" 

Høyt tempo med store offshore prosjekter 

Nyheter 11 

Lærdal Medical gjennomførte en 

aksjon mot et piratselskap på en 

messe i Miami tidligere denne 

måneden. Bildene er av US. 

Marshals som tar ned standen til 

selskapet Shanghai Honglian. 

Foto: Svein Maberg 

Lærdal 

Medical as 

Nymo har to betydelige kontrakter i fabrikasjonsfasen, boremodulen til Johan 

Sverdrup og en større subseakontrakt til ENI OCTP feltet utenfor Ghana. - Vi har 

vist at vi er konkurransedyktig innenfor våre kjerneområder når vi drar i land 

store viktige kontrakter i et stramt marked. Det gjør at vi kan fortsette å styrke oss 

på kompetanse, effektivisere og automatisere produksjonen videre mot 2017, for vi 

er ikke i tvil om at det vil bli realisert nye prosjekter innenfor våre kjerneområder 

også etter Johan Sverdrup, sier adm. direktør Øyvind Boye i a.s Nymo. 

Produkt- og tjenesteleverandører til fagområdet - 

>>> Les intervjuet på Industriavisen.no 

Laerdal Medical as ble grunnlagt 

i 1940, og var opprinnelig 

utgiver av barnebøker. Selskapet 

startet etterhvert med 

barneleker, deretter med blant 

annet dukker i myk plast. 

Startet med førstehjelpsutstyr i 

1958, og produserte i 1960 den 

såkalte «Anne-dukken», som 

brukes til innøving av hjertelunge-redning. 

Produserer i dag 

et bredt utvalg medisinsk 

førstehjelpsutstyr. Omsetter 

årlig for nærmere 3 milliarder 

kroner og eies av familien 

Lærdal gjennom selskapet 

Laerdal as. I tillegg til hovedbasen 

i Stavanger har konsernet 

produksjonsvirksomheter i USA, 

Kina og Mexico, samt salgsselskaper 

i 23 land. Antall ansatte 

er 1400 hvorav 400 av disse er 

tilknyttet kontoret i Stavanger. 

Øyvind Boye 

n 

2 nyheter 

nyheter 

tips oss: 61 18 93 00 

e-post: tips@oa.no 

Industriavisen.no © 2016 

raUFOSS: Flere 

stater antas å stå bak 

forsøk på industrispionasje 

hos Nammokonsernet 

på Raufoss. 

Bjørn Erik BErntsEn 

bjorn.erik.berntsen@oa.no 

Hver eneste dag kjemper Nammo 

en kamp mot forsøkene til 

datainntrengere. 

Hvor angrepene kommer fra 

er ikke stadfestet. 

– Som bedrift gjør v ikke forsøk 

på å henføre disse angrepene 

til enkelte land. Vi må likevel 

anta at det er statsaktører som 

står bak, opplyser IT-sjef Ole 

Ingarth Karlsen i Nammo AS. 

Målrettet angrep 

Konsernet Nammo AS, og datterselskapet 

Nammo Raufoss 

AS, har i flere år kjempet mot 

industrispionasje. Det vil si 

nettkriminalitet. Den går ut på 

å hente ut bedriftshemmeligheter 

fra datasystemene til et 

konsern i forsvarsindustrien. 

Det kan for eksempel være informasjon 

om hvordan rakettmotorer 

lages. Nammo regnes 

for å være ledende på disse motorene, 

samt for store deler av 

sin våpenteknologi. 

– Ønsker mange å bryte seg 

inn i datamaskinene til Nammo 

for å stjele verdifull produktinformasjon? 

– Vi opplever flere angrepsforsøk 

hver dag. De fleste er 

ikke målrettet, men angrep mot 

flere bedrifter. 

" 

Vi må anta at det 

er statsaktører 

som står bak. 

tre på deltid. For å holde ubudne 

lagt unna bedriftshemme- 

lev 

per 

ligheter, bruker selskapet millionbeløp 

årlig. 

m 

F 

– Har noen lykkes å hente ut ne 

It-sjefen ser derimot langt alvorligere 

på det som på godt – Ikke som vi vet om. Selv om se 

sensitiv informasjon? 

K 

norsk kalles forsøk på industrispionasje. 

angrepsforsøk, står vi imot med d 

vi opplever mange forskjellige 

– Målrettede angrep er færre relativt avanserte sikkerhetssystemer. 

n 

enn førstnevnte. Samtidig er de 

langt mer alvorlig, fordi noen er 

ute etter vår teknologi. 

– Kan Nammo-konsernet gardere 

seg 100 prosent mot inntrengning 

? 

Nammo, i likhet med andre bedrifter, 

utsettes for mange ulike – Nei, verken vår bedrift eller 

dataangrep. Sikkerhetstjenesten 

omfatter en fast ansatt, og om vi har systemer som 

andre kan sikre seg fullt ut. Selv 

stop- 

Ole ingarth karlSen 

It-sjef Nammo 

Fire «på sikkerhet» 

herSkapelig: Boligen fra 

1925 er herskapelig i stilen og er 

oppført på ei romslig tomt. 

FOtO: brynjar eidStUen 

kjemper m 

■ Nammo AS bruker millionbeløp mo 

Sikkerhet: Ole I. Karlsen hos Namm 

Strenge rutiner 

boligen 

gjØVik: Boligen 

med prisantydning 

på 7.700.000 kroner 

ble solgt tirsdag. 

Mina th. Watz 

mina.watz@oa.no 

Det er ikke dagligdags 

med prisantydning på 

millioner blir lagt ut 

Tirsdag, dagen etter 

DAGSAKTUELL KONFERANSE: Norske virksomheter må stadig hanskes med utfordringer fra kriminelle av ulike slag. NSR jobber daglig med 

disse problemene og på Sikkerhetskonferansen blir følgende tema løftet fram: Informasjonssikkerhet, kriminalitet, opphavsrett, sikkerhetspolitikk 

og migrasjon. 

Faksimiler: Dagens næringsliv, Oppland arbeiderblad og LO ingeniør 

Velkommen til Sikkerhetsko 

år arrangerer Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) sikkerhetskon 

I 

feranse nr. 26. Konferansen har blitt 

arrangert siden 1987, innledningsvis 

annethvert år, og den har blitt en etablert 

arena for sikkerhetsfaglig påfyll. 

For mange er den også et viktig møtested 

for kunnskapsdeling og utvikling 

av eget nettverk. 

Kvalitet, kunnskap og nettverk. 

Endret trusselbilde 

Sikkerhetskonferansen er en arena 

for både det private næringsliv og 

for offentlig sektor, men hovedtema 

på konferansen er utfordringer for 

nærings livet. Trusselbildet har endret 

seg betydelig siden 1987, og sikkerhet 

som en del av virksomhetsstyringen 

er viktigere enn noen gang. Vår digitaliserte 

verden gjør vår hverdag mer 

effektiv og gir globale muligheter for 

utvikling og vekst. 

Samtidig kan hvilken som helst 

trusselaktør utnytte dine sårbarheter 

når som helst og fra hvor som helst. 

Kunnskap om trusselen, kunnskap 

om egen risiko og sårbarhet handler 

for mange virksomheter om å overleve 

eller ikke, og dessverre er det 

slik at ikke alle virksomhetsledere 

er innforstått med dette. Beviset for 

dette synliggjøres i vår Mørketallsunder 

søkelse, og gjennom vår 

Kriminalitets undersøkelse; KRISI 

NO. 

Informasjon er essensielt 

NSR jobber med kunnskapsdeling 

hver dag. Det gjør vi enten gjennom 

et av våre utvalg, gjennom det konsultative 

rådet eller ved foredrag, i media 

eller ved direkte rådgivning til medlemmer 

og andre, både innen privat 

og offentlig sektor. 

Vi opplever at deling av informasjon 

som både er tidsriktig og kvalitativ 

god, er essensielt og en forutsetning 

for å bedrive godt sikkerhetsarbeid. 

Det er gledelig at informasjonsdeling 

og samarbeid mellom offentlige 

organ og privat næringsliv stadig er 

under utvikling, og en målsetting hos 

mange av våre politikere. 

Dette skal NSR være med på å utvikle 

videre, og vi utfordrer både politikere, 

næringsliv og kontrollorgan til 

mer samarbeid og deling av informa 

50 


CYBERANGREP 

Onsdag 11. mai 2016 

Oppland arbeiderblad 

ble solgt etter første visning 

var den herskapelige villaen i del av årsaken til at huset ble 

Hunnsvegen 34 solgt. Eiendomsmegler 

Camilla Hveem i gen. 

revet vekk etter første visnin- 

Eiendomsmegler 1 vil foreløpig – Boligen har fantastisk utsikt, 

gode solforhold, dessuten 

ikke ut med salgssummen, 

men ifølge finn-annonsen var er det perfekt for barnefamilier 

prisantyningen 7.700.000 kronerdion. 

Det ligger midt i smørøy- 

med kort vei til Fastland og staat 

villaer – Det er sjelden eiendommer et, mener Hveem, og legger til 

over sju til salgs i det området, konstaterer 

Camilla Hveem. Hun melig 

i stilen. Boligen har et brut- 

at boligen i tillegg er herskape- 

i Gjøvik. 

visning, ner nemlig beliggenheten er en toareal på 352 kvadratmeter og 

ot dataangrep 

t forsøk på nettkriminalitet 

o kjemper mot nettkriminalitet. FOtO: henning henninG gUlbrandSen 

GUlbrandSen 

hetsmyndighet (NSM). Et ekspertorgan 

usikkert på, blir meldingen i Norge for IKT-sik- 

det meste, er vi nødt til å er inntil videre satt i karantene. 

kerhet. 

sen- 

Samarbeider dere også med 

e med en viss risiko. 

Cyberforsvaret og Norsk – best mulig rustet 

or å være ot hackerangrep har konsert 

strenge, interne rutiner. Nammo-konsernet er blant de ommunikasjonsdirektør Sisl 

Solum påpeker hvor viktig handler om forsvarsprodukter (NorSIS) på Gjøvik? 

store i sin bransje. Når det ter for informasjonssikring 

er med bevisstgjøring blant er en stor andel av informasjonen 

konfidensiell av sikker- 

Cyberforsvaret på Jørstadmoen 

– Vi har ikke samarbeid med 

påminelse, 

relasjoner til, men vi er ingen 

årsaker. 

eller andre steder. NorSIS har vi 

et e ansatte. Hun nevner påminnelse, som stikkord 

for den hyppige bevisstgjø- 

It-sjefen forteller om veldig hetsmessige ringen. 

strenge regler for hva ansatte stor kunde. 

Karlsen kan gjøre med gradert informasjon. 

andre nasjoner. Regler og ruti- 

Nammo har også en dør til 

og 

for informasjonssikkerhet 

It-sjef Ole Ingarth sier det er svært viktig å begrense 

mulighetene for de ansatte 

skrives på maskiner knyttet til omfatter både internasjonal – Slik informasjon kan ikke ner nasjonal virksomhet, opplyser 

Solum. 

å trykke feil på tastaturet. Oppstår tvil om meldinger, er internett. 

Nasjonal sikker- 

Karlsen tilføyer at Nammo er Ved hovedkontoret til 

Sissel Nam- 

karantene et viktig virkemiddel. 

Mottar ledelsen epost man underlagt gradert informasjon 

Oppland arbeiderblad Onsdag 11. mai 2016 

nyheter 

er oppført i 1925. Eiendomsmegleren 

opplyser at boligen er 

godt vedlikeholdt, og at den har 

ei romslig tomt (1.588 kvadratmeter). 

Eiendomsmegler 1 har nylig 

startet med annonsering på «digitale 

annonseflater». Dette 

innebærer annonser på Facebook, 

nettaviser og andre digitale 

nettsteder i tillegg til finn. 

no. 

mo på Raufoss fins en rekke rutiner. 

Adgangsrutinene til administrasjonen 

er innskjerpet. 

For de ansatte er det for 

lengst innført en rekke påminnelser. 

Det er rom i bygningen 

hvor det ikke er lov å ta med seg 

mobiltelefon. Den må legges 

igjen på et egnet sted. 

Kampen mot nettkriminalitet 

fortsetter med uforminsket 

styrke. Sikkerheten blir stadig 

bedre mot mulig nettkriminalitet. 

Men også de uærlige, på 

den andre siden, blir mer utspekulerte 

i sine metoder. 

– Risikoen, den må vi leve 

med, avslutter IT-sjefen. 

pOSt i bUtiKK: – Vi har hatt tor økning i etterspørselen etter kontantuttak, sier medarbeider Lars Sætra (t.v.) og innehaver Eistein 

Hegge hos post i butikk ved Statoil Hov. FOtO: SæmUnd mOShaGen 

DNB fjernet minibanken 

Gikk penge-tom 

hOV: Da DNB fjernet 

minibanken i Hov 

gikk den lokale bensinstasjonen 

tom for 

kontanter. 

Det samme har Kiwi Hov, ge deler. Vi har post i butikk tilgjengelig kun for DNB-kunder. 

For disse er uttak tilgjen- 

som har avtale om bank i butikk. 

Også det for DNBs kun- 

er åpne om natta, gir de et godt gelig med inntil 5000 kroner i 

også i Fall. Selv om disse ikke 

der. 

tilbud om de vanligste banktjenester, 

som uttak og inn- 

kroner i post i butikk. 

bank i butikk og inntil 25.000 

– Vi har iverksatt tiltak, og vil 

være leveringsdyktige på kontantuttak 

i løpet av denne uka, han. 

reise ut av Søndre Land for å få 

skudd, for våre kunder, sier Andre bankers kunder må 

sier innehaver Eistein Hegge. Tidspunktet for fjerningen utført banktjenester som inkluderer 

kontanter. Uttak kan 

av minibanken falt også 

– Vi fikk ikke noe varsel om at 

sammen med behov for fornyelse. 

med kortterminal, men da av 

til en viss grad gjøres i butikker 

minibanken skulle fjernes, og Banksjef hos DNB i Vestoppland, 

Geir Overland, sier fjer- 

– Minibanken i Hov var mo- 

svært begrensede beløp. 

var ikke forberedt på den brå 

økningen av kontantuttak hos ningen av minibanken i Hov er den for utskifting. Vi var også – Vi har minibank der vi har 

oss. Nå har vi vært helt tomme et resultat av at samfunnet utvikler 

seg i en kontantløs retløp 

av avtalen om lokalisering, er vi godt dekket med bank i 

kommet til et tidspunkt for ut- 

bankkontor. Alle andre steder 

i noen dager, sier Eistein Hegge, 

innehaver av Statoils bensinstasjon 

i Hov. 

– Det er mindre uttak av kon- 

banksjef Geir Overland. 

ning. 

opplyser Overland. 

butikk og post i butikk, sier 

Statoil Hov har avtale om tanter fra banker og minibanker. 

I DNB har vi derfor valgt I en minibank kan kunder fra ker i Vestoppland. Disse står i 

DNB har igjen fem miniban- 

post i butikk. Det inkluderer 

også banktjenester for DNB, en annen løsning for våre kunder, 

som er bank i butikk og kontanter. I post i butikk og i Gjøvik, CC, Hunndalen, Gran 

hvilken som helst bank ta ut tilknytning til bankens lokaler 

som uttak og innskudd for 

bankens kunder. 

post i butikk. I Hov har vi beg- 

bank i butikk er banktjenester og Fagernes. 

Sæmund moShagen 

saemund.moshagen@oa.no 

SOLSKJERMING-GARASJEPORTER -VARMEPUMPER 

Markiser Pergola Zipscreen Levegg Vindskjerming 

Varmepumper Garasjeporter 

Lamellgardin Plisségardin Insektsnetting Spesia løsninger 

– Kraftbransjen 

tar ikke trusselen 

alvorlig nok 

Det norske kraftnettet er mer sårbart 

for cyberangrep enn vi liker å tro, 

mener forsker Ruth Østgaard Skotnes 

ved Universitetet i Stavanger og IRIS. 

I Ukraina stengte hackere ned strømnettet 

i mange dager. 

– dette er utviklingen 

ALF INGE MOLDE (tekst) 

Priser 

viktigereenn 

rabatt! Deter 

totalsummen 

somteller! 

04990 

post@scandic.no 

www.scandic.no 

Kun for dnb-kunder 

Frittstående levegg 

Gratisbefaring og uforpliktendetilbud fradin lokale representant 

3 

14 LO INGENIØR 1/2016 LO INGENIØR 1/2016 15 

nferansen 2016! 

sjon for å forebygge kriminalitet på 

en kvalitativt god måte. 

Første OSPA i fjor 

NSR ønsker at ansatte og ledere 

som tar sikkerhet på alvor, og virksomheter 

som utvikler gode sikkerhetsprodukter 

blir satt pris på 

og hedret. Derfor var vi i fjor først 

i verden med utdelingen av OSPA – 

Outstanding Security Performance 

Award. I år har svært mange nominert 

kolleger, samarbeidspartnere 

og produkter til OSPA, og vi ser 

frem til en spennende prisutdeling 

på årets konferansemiddag. OSPA 

deles nå også ut blant annet i England, 

USA, Tyskland og Australia. 

Vår konferanse skal utvikles videre 

og være en av de viktigste 

møte arenaene for virksomhetsledere, 

ledere og ansatte innenfor fagfeltet 

sikkerhet og bered skap. 

Konferansens visjon er: Kvalitet, 

kunnskap og nettverk – ikke størst. 

Velkommen til årets konferanse! 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) 

NSR arbeider sammen med politi, 

sikkerhets myndig het ene og 

nærings livet for å bekjempe kriminalitet 

i og mot næringslivet. 

Norske bedrifter kan bli medlemmer 

i NSR. Virksomheter kan spare store 

beløp på forebygging av kriminalitet. 

NSR gir medlemmene råd 

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje, 

sabotasje, narkotika, ran, 

terrorisme, organisert krimi nalitet, 

bedragerier, utpressing, korrup sjon, 

data kriminalitet o.l. 

Aktivtetskalender: nsr-org.no 

21. – 22. 

sept. 

10. nov. styremøte 

Sikkerhetskonferansen 


nsr 

SKATTEPARADISET PANAMA: Advokatfirmaet i Panama hadde ikke viet IT-sikkerhet mye oppmerksomhet. Resultat: 11,5 millioner dokumenter 

ble lekket fra firmaet. 

Foto: F. Ermert/Flickr 

Panama Papers – en viktig påminn 

Programvare gjør oss 

sårbar. 

Fra et cybersikkerhetsperspektiv er 

det ingenting overraskende i saken 

om Panama Papers, men den gir oss 

en viktig påminnelse om grunnleggende 

sikkerhetsprinsipper. 

Neglisjerte oppdateringer 

Én ting er sikkert: Det vil dukke opp 

nye sårbarheter i programvare vi er 

mest avhengig av. Alle operativ system, 

web- og epost servere, databaser, 

mobil plattformer og ERP programvare 

som har hatt kommersiell suksess 

har en lang historie med sårbarheter 

med tilhørende oppdateringer 

for å avhjelpe disse. 

Leverandørene forsetter å publisere 

oppdateringer så regelmessig at 

man kan stille klokka etter det. 

Sett hen til det enorme volumet av 

sensitive dokumenter, samt konsekvensene 

lekkasjen har fått globalt, 

er det åpenbart at Mossack Fonesca 

var et selskap med et stort behov for 

cybersikkerhet. De neglisjerte grunnleggende 

tiltak som jevnlig å installere 

sikkerhetsoppdateringer, slik at 

selskapets webserver var sårbar for 

allerede kjente angrep. 

Kanskje var det dette som gjorde at 

hackerne fant veien inn i nett verket. 

Dessverre er ikke dette uvanlig. 

Mange selskaper setter seg selv i faresonen 

for å bli kompromittert gjennom 

å bruke utdaterte versjoner av 

programvare med kjente sårbarheter. 

Ikke et teknisk problem 

Installasjon av oppdateringer og implementering 

av grunnleggende sikkerhetstiltak 

er teknisk enkelt å utføre. 

Svakheten ligger i manglende styring. 

Mange virksomheter inkluderer ikke 

cybersikkerhet i sin risikohåndtering 

og -styring. Styret må vite hvem som 

er ansvarlig for cybersikkerhet og den 

ansvarlige må forstå forskjellen mellom 

at programvare «virker» og «informasjonen 

er beskyttet». 

Du bør handle nå 

Vi vil trolig aldri få vite den fulle 

sannhet om det som skjedde hos 

Mossack Fonseca. Dersom ikke tilstrekkelige 

mekanismer for logging 

og over våking var implementert før 

de ble angrepet, vil det være nesten 

umulig for selskapet å komme helt til 

bunns i hva som skjedde og hvordan. 

Det samme kan skje dersom dere ikke 

har etablert systematiske prosesser 

for å oppdage inntrengere. Da kan det 

52 


else 

Panama Papers 

Panama Papers er tidenes største 

dokumentlekkasje. 

376 journalister har det siste året 

gransket 11,5 millioner dokumenter 

som avdekker skatteparadisenes 

sentrale rolle i den globale 

finansindustrien. 

Dokumentene er lekket fra det 

Panama-baserte advokatfirmaet 

Mossack Fonseca, som har spesialisert 

seg på å opprette og administrere 

selskaper i skatteparadiser. 

På kundelisten deres står blant 

annet 12 statsoverhoder/statsledere, 

over 100 andre politikere, 

29 milliardærer og mer enn 200 

nordmenn. 

Det var den tyske avisen Süddeutsche 

Zeitung som først fikk 

tilgang til dokumentene. Gjennom 

stiftelsen The International Consortium 

of Investigative Journalists 

(ICIJ) er materialet delt med Aftenposten 

og over 100 andre medieorganisasjoner 

over hele verden. 

 

Kilde: Aftenposten 

være dere som rammes av driftsstans 

eller dukker opp i nyhetene. 

Du bør allerede nå, før det skjer, 

vurdere hvor godt rustet du er til å 

oppdage angrep, samt hvilken evne 

din organisasjon har til å kunne oppklare 

i etterkant av et angrep. Uten 

nødvendige mekanismer i forkant, vil 

det være nesten umulig også for deg 

å finne den grunnleggende årsaken 

eller få full oversikt over skadeomfanget 

etter et angrep. Da spiller det 

ingen rolle at du er 

villig til å bruke 

store summer når 

skaden først har 

skjedd. 

Ryan Mattinson 

Manager i Cyber 

Defense 

Services i 

KPMG Norge 

HÆRVERK OG INNBRUDD: Er din virksomhet godt nok beskyttet mot inntrengere? Bli 

med på NSRs kurs for å lære mer om sikring. 

Foto: Quinn Dombrowski/Flickr 

Innføring i fysisk sikring 

Har dere sikret virksomheten 

godt nok? 

Bli med på kurs! 

Næringslivet er utsatt for mange 

typer kriminalitet, blant annet innbrudd, 

tyveri, ran og vandalisme, 

og beskyttelse av virksomhetenes 

verdier bør være et sentralt tema i 

ledelsen. 

Virksomheter kan også bli skadelidende 

på grunn av nærhet til andre 

virksomheter. Terror har fått 

fornyet oppmerksomhet. 

1.-2. november kan du delta på 

et kurs i Nærings livets Hus, Majorstuen 

i Oslo. Kurs et gir innføring 

i grunnleggende sikring av egen 

virksomhet og gir forhøyet bestillerkompetanse. 

Nødvendig kunnskap 

Uten grunnleggende kunnskap om 

sikringsteorier, blir det vanskelig å 

planlegge og utøve riktig sikring av 

virksomheten. 

Mange velger å benytte eksterne 

leverandører og konsulenter, men 

det krever igjen bestillerkompetanse 

slik at sikringen står i forhold 

til virksomhetens behov. 

Kurset har fem hovedtemaer: 

• Verdivurdering 

• Trusselbildet 

• Sikringsteori 

• Sikringsmetoder 

• Fysisk sikring 

• Elektronisk sikring 

• Kriminelle metoder 

Målgruppen er ledere, og ansatte 

som har et ansvar for sikring av 

virksomheten eller som deltar i 

planlegging, prosjektering, gjennomføring, 

opplæring eller kontroll 

av sikringstiltak. 

Medlemspris 

Målet for kurset er å gi deltakerne 

en innføring i bruk av sikringshåndboka, 

herunder verdivurdering, 

trusselvurdering, sikringsteori, presentasjon 

av fysiske og elektroniske 

sikringstiltak og planlegging av balanserte 

sikringsløsninger mot for 

eksempel innbrudd. 

Medlemmer i NSR: kr 5.500,- 

Ikke medlemmer: Kr 6.500,- 

Prisen inkluderer dokumentasjon, 

samt lunsj og kaffe. • NSR 


nsr 

Direktørsvindel på frammarsj 

Ferie er høysesong for 

«CEO-svindel»: Svindlere 

utgir seg for å være direktør 

og ber ansatte overføre 

penger. 

tekst: NSM NorCERT 

Norges nasjonale cybersenter i Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM Nor 

CERT) ser en økende mengde «CEOsvindel» 

mot organisasjoner i Norge. 

Svindelen starter med at virksomhetens 

finansmedarbeidere mottar en 

falsk epost fra en i toppledelsen der de 

blir bedt om å gjennomføre en transaksjon 

som haster. Trusselaktøren utgir 

seg ofte for å være administrer ende 

direktør, finanssjef eller liknende. 

Denne formen for svindel er i senere 

tid blitt observert i langt større 

grad mot organisasjoner i Norge enn 

tidligere. Epostene som sendes er på 

relativt grei norsk, selv om de ikke alltid 

er helt grammatisk korrekte. 

Ulike varianter 

CEO-svindel er blitt observert i flere 

engelskspråklige land over leng re 

tid. FBI rapporterte tidligere i år at 

det på verdensbasis blir tapt 10 milliarder 

kroner gjennom denne typen 

svindel. 

CEO-svindel blir ofte omtalt som 

«CEO scam», «Whaling» eller «Business 

Email Compromise (BEC)». Det 

finnes ulike varianter av disse: 

• En forfalsket melding fra administrerende 

direktør til 

finans direktør: «Jeg trenger å få 

gjennomf ørt en utenlandstransaksjon 

raskt». 

• En forfalsket melding fra finansdirektør 

til finansmedarbeider: 

«Jeg trenger å få gjennomført en 

utenlandstransaksjon raskt». 

• En forfalsket melding fra finansdirektør 

til finansmedarbeider 

der vedkommende tilsynelatende 

videresender en melding fra administrerende 

direktør. Teksten kan 

ofte være: «Hei, se epost under fra 

administrerende direktør. Dette 

er viktig. Kan du få gjennomført 

transaksjonen han/hun beskriver, 

snarest og uten opphold». 

Man ser i mange tilfeller at adressene 

er forfalsket slik at den er lik adressen 

til administrerende direktør eller 

finansdirektør. For de som benytter 

Lync eller Skype, vil man også få opp 

statusikon for brukeren, samt bilde 

fra tilhørende Active Directory dersom 

man har satt dette opp. 

Tiltak som kan hjelpe 

Informer organisasjonen om denne 

svindel-metoden, særlig topp ledelse 

og finansmedarbeidere. De ansatte 

bør spesielt være oppmerksomme på: 

• Plutselige utenlandsbetalinger som 

haster 

• Rar og uvanlig setningsoppbygging 

og språk 

• Om adressen stemmer når man 

trykker «svar til» 

Sørg for at svindelforsøk rappor teres 

internt. De ansatte bør ha en klar 

prose dyre på hvor informasjon skal 

sendes slik at det når relevant sikkerhetspersonell. 

Sørg for å ha rutiner der slike utbetalinger 

må bekreftes på andre måter 

enn ved epost. Dette kan gjøres 

ved at betalingen bekreftes muntlig. 

Svindel forsøket vil da mislykkes. 

Tekniske tiltak 

Det er ulike tekniske tiltak som kan 

blokkere epostene, deriblant mekanismene 

Sender Policy Framework 

(SPF), Domain Keys Identified Mail 

(DKIM) og Domain-based Message 

Authentication, Reporting and 

Conformance (DMARC) (se egen 

faktaboks). Merk at alle disse mekanismene 

må implementeres både ved 

mottak og utsendelse av epost. 

Trender 

NSM NorCERT forventer at svindlere 

vil endre domenene som benyttes 

etter hvert som de ulike organisasjonene 

får på plass beskyttelse. De kan for 

54 


STADIG MER DIREKTØRSVINDEL: Fra noen få forsøk i fjor og i vinter økte antall CEOsvindler 

betraktelig i juni og juli, i følge tall fra Økokrim gjengitt i Aftenposten. Tallene viser 

bare de anmeldte sakene, og politiet antar at det er store mørketall. Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) ber virksomheter anmelde svindelforsøk og også rapportere dem til NSM 

NorCERT. Faksimile: Aftenposten 29. august 2016 

PIRATER PÅ FERDE: Vår obs på epost du 

får, også det som tilsynelatende er fra 

sjefen. Illustrasjon: Wax/Shutterstock.com 

eksempel begynne å bruke domener 

som likner på de reelle domenene. 

De benytter ofte domener som 

slutter på .com, .net og liknende i 

sted et for .no. Det er også ofte stavefeil 

i adressen, som nettsside.com og 

liknende. 

Rapportering 

NSM NorCERT anbefaler at organisasjoner 

som mottar slike svindelforsøk 

anmelder forholdet til politiet. 

Internasjonalt er det gjort flere 

arrestasjon er knyttet til slike svindler, 

og det virker til å være stadig flere 

grupper som driver med denne typen 

svindel. 

NSM NorCERT er også svært interessert 

i informasjon om den enkelte 

organisasjon har observert 

CEO-svindel. Vi er spesielt interessert 

i tekniske detaljer, som e-post 

med fulle headere. Dersom virksomheten 

har besvart svindlerne ønsker 

vi informasjon om hvor svindlerne 

ønsker pengene oversendt. Kontakt 

oss på norcert@cert.no ved eventuelle 

spørsmål eller om du ønsker å dele informasjon. 

• 

Ordliste 

Sender Policy Framework (SPF) 

viser hvilke IP-adresser som er 

godkjent for å sende epost på 

vegne av domenet, det vil si utgående 

epostservere. 

Domain Keys Identified Mail 

(DKIM) er kryptografisk signering 

av epost som sendes ut – både 

av innhold og enkelte headerelementer. 

Domain-based Message Authentication, 

Reporting and Conformance 

(DMARC) benytter SPF og DKIM, 

og gir mulighet til å sette policy 

basert på disse. Dette kan være å 

blokkere/sette i karantene/slippe 

gjennom, gitt at SPF og DKIM 

feiler, samt å gi tilbakemelding til 

eier av domenet hvilke IP-adresser 

som har sendt epost på vegne av 

domenet. DMARC kan dermed 

brukes som et verktøy for å justere 

eksempelvis SPF. DMARC kan også 

settes opp til å be om full kopi av 

eposter hvor SPF og DKIM feiler. 


nsr 

BEDRE KONTROLL: Neste år vil det bli mulig å sjekke om jobbsøkere har lært det de påstår, da alle vitnemål blir samlet i en elektronisk database. 

I første omgang vil Vitnemålsportalen ha vitnemål fra 40 studiesteder, men planen er at fagskoler og videregående skoler også vil bli 

innlemmet etter hvert. Bildet er fra yrkesfaglærerutdanning i elektrofag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA 

Etterlengtet tjeneste 

Endelig får vi en tjeneste 

som sikrer at vitnemålet 

er ekte. 

Hvor mange ganger har du sjekket 

om vitnemålet til de du har ansatt er 

ekte? Hvor lett er det egentlig å se om 

et vitnemål har blitt tuklet med? 

Elektronisk deling 

Forfalsking av vitnemål og karakterutskrifter 

er ikke et nytt fenomen, 

men juksemakerne blir stadig vanskeligere 

å avsløre. 

For å sikre at resultater som deles 

fra utdanning er korrekte, lanseres det 

til neste år en vitnemål- og karakterportal 

– «Vitnemålsportalen». 

Korrekte resultater 

I portalen deles oppnådde karakterer 

og fullførte grader elektronisk. Mottakerne 

kan dermed stole på at resultatene 

er korrekt gjengitt. Hovedmålgruppen 

er arbeidssøkende og 

arbeidsgivere som skal ansette. 

Det er du som har oppnådd resultatene 

som styrer hvem som skal få 

innsynsmulighet til dine karakterer 

og grader. I Vitnemålsportalen under 

«Del resultater» kan du velge hvilke 

karakterer og grader som skal deles. 

Portalen generer en unik lenke som 

sendes til ønsket mottaker via e-post. 

Når mottakeren trykker på lenken vil 

Et NSR-initiativ 

NSR ba sommeren 2010 Kunnskapsdepartementet 

om å etablere en 

sentral data base for vitnemål fra høgskoler 

og universiteter for å forenkle 

prosessen med å verifisere vitnemåls 

ekthet. 

NSR er derfor veldig fornøyde med 

Vitnemålsportalen. Denne portalen vil 

lette arbeidet med å kontrollere ektheten 

og karakterene i vitnemål for 

potensielle arbeidsgivere. 

I følge Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen 

i Norge er det bare 

29 prosent i privat sektor, mot 56 prosent 

i offentlig sektor som foretar en 

slik ekthetskontroll av vitnemål. 

Kontroll av vitnemål er en av flere 

elementer i en bakgrunnssjekk ved 

56 


Vitnemålsportalen 

Norsk tjeneste, bygger på en 

europeisk standard. Utviklet 

av Felles studieadministrativt 

tjeneste senter (FSAT) på oppdrag 

fra Kunnskapsdepartementet. 

FSAT deltar i et EU-prosjekt hvor 

utdanningsinstitusjoner i Norge 

og utvalgte utdanningsinstitusjoner 

i Europa jobber for å mulig gjøre 

deling av resultater på tvers av 

landegrenser. Vitnemålsportalen 

inngår i dette nettverket. 

Vil være klar til bruk i 2017. 

Portalen gjør det enklere for 

arbeidssøker å tilgjengeliggjøre 

sine resultater og for arbeidsgiver 

å motta resultater. 

Det vil bli enklere og sikrere for 

arbeidsgiver å stole på at resultatene 

som deles er korrekt gjengitt. 

Er tilknyttet 40 ulike studiesteder 

for høyere utdanning i Norge. 

På sikt innlemmes resultater fra 

fagskoler og videregående skoler 

samt studiesteder utenfor Norge. 

itnemålsportalen 

resultatene avsenderen har ønsket å 

dele vises direkte i Vitnemåls portalen. 

På den måten er det ikke et dokument 

eller en fil som deles. Mottakeren får 

se resultatene direkte fra kilden. 

Det er også mulig å koble rekrutteringssystemer 

direkte til Vitnemålsbanken, 

for å fulldigitalisere 

avlevering av resultater til arbeidsgiver. 

Arbeidssøkende vil da kunne 

levere sine resultater direkte til 

rekrutterings systemet. • NSR 

ansettelser. NSR samarbeider med 

Kripos og flere andre myndigheter 

med å utarbeide en ny veileder om 

personell sikkerhet, som blant annet 

tar for seg temaet bakgrunnssjekk. 

Veilederen blir trolig ferdig før jul. 

Nyeste mote! 

Alle organisasjoner har 

en sikkerhetskultur. 

Spørsmålet er om den er 

god eller dårlig. 

Ordet «sikkerhetskultur» driver 

meg sånn smått til vanvidd. Det sier 

jeg som har ordet sikkerhetskultur 

i min stillingsbeskrivelse. Enda en 

gang kan jeg lese om at noen etterlyser 

en sikkerhetskultur. 

Sikkerhetskultur er bare et ord, 

og definisjonene varierer. Utover 

de rent akademiske og teoretiske 

definisjon(ene) er det også noe 

u enighet om hva det egentlig er. 

Greit nok. 

«Moteord» 

Men jeg skulle gjerne sett at vi var i 

stand til å kommunisere en ting om 

sikkerhetskultur, og det er at alle 

organisasjoner har en sikkerhetskultur! 

Når noen etterlyser sikkerhetskultur 

eller sier de må få på plass 

dette, blir jeg fortsatt forundret og 

nesten litt lei meg. 

Jeg opplever at ordet sikkerhetskultur 

er blitt et slags moteord 

innen sikkerhetsbransjen og andre 

bransjer. Et ord som blir slengt ut 

som en selvfølge over hvilke tiltak 

som må på plass. 

Bruken av ordet beskriver for 

meg en bransje som er dyktige til å 

finne nye ord på allerede eksisterende 

begreper. Ord som dessverre 

ofte bidrar til at sikkerhet blir noe 

sært og som beveger seg på siden av 

organisasjonene de skal sikre. 

Det at sikkerhetsarbeid er noe 

som kommer i tillegg og ikke blir 

sett på som en grunnleggende prosess 

i alt vi gjør, er for meg et av de 

største sikkerhetsproblemene som 

eksisterer. 

Organisasjonskultur 

Sikkerhetskultur er for meg et ord 

som egentlig beskriver noe annet. 

Når vi snakker om og arbeider med 

sikkerhetskultur, så snakker vi om 

og arbeider med organisasjonskultur. 

En organisasjonskultur som 

også innbefatter sikkerhet. Hvorfor 

skal sikkerhet være noe ved siden 

av? 

Om du googler: «Vi må få på 

plass en organisasjonskultur» så 

får du null treff. Har du en organisasjon, 

så har du også en 

organisasjons kultur. Hvorvidt den 

kulturen er god eller ikke, er noe 

helt annet. Det brukes mye ressurser 

for å skape gode organisasjonskulturer 

rundt omkring. 

Men når det gjelder sikkerhet så 

er vi tydeligvis så bakpå at vi ikke 

engang har sikkerhetskultur. Vi må 

skaffe det! 

Tull! Alle organisasjoner har en 

sikkerhetskultur. Det viktige spørsmålet 

er om den er god eller dårlig. 

Blir vi enige om det, så kan vi lettere 

gå videre med å forbedre den kulturen 

som bør 

forbedres. 

Roar Thon 

Fagdirektør, 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 


nsr 

MILLION-SVINDEL: Øst politidistrikt har sikret seg et omfattende etterforskningsmateriale, og så langt viser det seg at 

OnlineOpplysningen.no har mottatt innbetalinger på mange millioner kroner. 

Illustrasjon: Arne R. Simonsen 

Nettkatalogselskap politietterforskes 

Politiet i Øst politidistrikt 

har startet etter forskning 

av et nettkatalogselskap 

hjemmehørende i Ski. 

tekst: Arne Røed Simonsen 

Som en del av samarbeidet Varslingslisten, 

har NSR i mange år mottatt 

henvendelser vedrørende dette 

selskap et. Selskapet sender ut «tilbud» 

på faktura blanketter. Det såkalte tilbudet 

er svært vanskelig å oppdage, 

og mange oppfatter det som en reell 

faktura. 

Personene bak selskapet Online 

Opplysningen.no er nå siktet for bedrageri 

og forsøk på bedrageri, og 

politiet har foretatt både pågripelse, 

ransaking og beslag i saken. 

Millioner av kroner 

Politiadvokat Tor Anders Persen, 

leder for øko- og miljøteamet i 

Øst politidistrikt, sier til NSR at de 

har sikret seg et omfattende etterforskningsmateriale, 

og så langt viser 

det seg blant annet at selskapet har 

mottatt innbetalinger på mange millioner 

kroner. 

Det har ikke lykkes NSR å nå 

OnlineOpplysningen.no på telefon. 

NSR har gjennom flere artikler påpekt 

at fakturabedragere og useriøse 

telefonselgere håver inn millioner av 

kroner på å villede små virksomheter 

og organisasjoner, uten at problemet 

har vært viet særlig oppmerksomhet 

fra myndighetene. 

Utfallet av denne saken vil være en 

prinsipielt viktig avklaring i forhold til 

hva som er straffbar markeds føring, 

og ikke bare et brudd på Markedsførings 

loven. 

Alvorlig samfunnsproblem 

Vi ser derfor positivt på at politiet i 

Follo nå har tatt ut siktelse for fakturabedrageri, 

og en eventuell domfellelse 

vil kunne få betydning for andre selskaper 

som benytter samme fremgangsmåte. 

For selskapet som nå er 

siktet er slett ikke alene om å benytte 

denne fremgangsmåten. 

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen 

i Norge (KRISINO) viste at 

cirka 80 prosent av norske virksomheter 

har blitt svindlet eller forsøkt 

svindlet av overrumplende salg over 

telefon fra nettkataloger eller lignende, 

og at 70 prosent har mottatt faktura 

for varer eller tjenester som aldri 

er bestilt. 

Ikke bare direkte tap 

På bakgrunn av funnene i KRISINO, 

har Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) gjort noen usikre beregninger 

av det indirekte tapet norske virksomheter 

har, i tillegg til det som faktisk 

er inn betalt. Beregningen viser at 

norsk nærings liv bruker mange tusen 

dagsverk per år bare på å håndtere 

58 


denne type saker, totalt kan dette 

utgjøre hundrevis av millioner 

kroner i året. 

– Det er positivt at politiet 

tar tak i denne type saker. Ulike 

former for fakturabedragerier 

og useriøs markedsføring koster 

nærings livet mange millioner 

kroner hvert år, sier advokatfullmektig 

Fredrik Mohn Lian, 

Nærings juridisk avdeling i NHO. 

Viktig å anmelde 

Dersom man mistenker at man 

er utsatt for et straffbart forhold, 

som bedrageri eller forsøk på bedrageri, 

er det viktig at dette anmeldes. 

Uten konkrete anmeld elser er 

det vanskelig for politi og påtalemyndighet 

å få en oversikt over 

omfanget av denne type sak er. 

• 

SIKKERHET I UTLANDET: Mange norske virksomheter har samarbeidspartnere i andre land 

som må følges opp jevnlig. Også på korte tjenestereiser har arbeidsgiver ansvar for de 

ansattes sikkerhet. Bildet er fra et verft i Sør-Korea. 

Foto: Kjetil Altern/Westad Industri AS 

Er reisen nødvendig? 

Arbeidsgiver har 

fort satt et ansvar når 

den ansatte er på 

jobbreise i utlandet. 

Ansatte på lengre utstasjoneringer i 

utlandet gjennomgår som regel en 

prosedyre på forhånd. Sikkerhet er et 

av momentene. Men hvert år er godt 

over en halv million nordmenn på 

kortere jobbreiser til utlandet. Hva 

med disse? 


nsr 

«Sjansen er større for å havne i 

en ulykke, bli syk, ranet eller havne 

i situasjoner som oppleves som 

skremmende» 

Det juridiske ansvaret hos arbeidsgiver 

for å sikre disse ansatte er grenseløs. 

I den betydning at arbeidsgivers 

plikter ikke opphører når den ansatte 

trer ut av det trygge kontorbygget for 

å dra på jobbreise i utland et. 

Minimum av sikkerhet 

Til tross for de klare kravene i å sikre 

ansatte, også på reise, er det forbausende 

mange som sendes ut i verden 

med et minimum av sikkerhet i bagasjen. 

I en undersøkelse fra 2014 oppga 

halvparten av de spurte at det ikke var 

foretatt en sikkerhetsvurdering i forkant 

av jobbreisen. 

Det kan være at disse tallene har 

bedret seg noe etter de tragiske terrorhendelsene 

i blant annet Tunis, Paris, 

Brussel og Nice. Slik hendelser løfter 

gjerne oppmerksomheten rundt det å 

sikre seg før og under reiser. 

Terror ikke mest sannsynlig 

Men terror er ikke det som mest 

sannsynlig rammer ansatte på reise, 

selv om forholdsvis mange rammes 

av kaoset som hersker rett etter 

terror angrep. Under terrorangrepene 

i London i 2005 oppholdt mer enn 

10.000 nordmenn seg i byen. Mange 

av disse var på jobbreise. Det hersket 

lenge usikkerhet rundt om disse var 

rammet. 

Å planlegge kun for terrorangrep 

blir feil. Sjansen er større for å havne 

i en ulykke, bli syk, ranet eller havne i 

situasjoner som oppleves som skremmende. 

Da oppleves hjemlandet langt 

unna. Det blir ikke bedre hvis rutiner 

for å komme i kontakt med de hjemme 

ikke er gått gjennom på forhånd. 

Sjekklister 

Min erfaring er at det ofte er små, 

men viktige, grep som skal til for å 

sikre de ansatte før og under reise. 

Sjekklister bør ikke bare inneholde 

avkrysningsbokser for om man har 

husket pass, visum, billetter, penger, 

klær, medisin er og toalettsaker. 

I de samme listene bør det blant 

annet ligge krav til at arbeidsgiver og 

arbeidstaker har diskutert om reisen 

strengt tatt er nødvendig. Er reisemålet 

trygt? Ved å ta en ekstra sjekk 

finner man kanskje ut at i landet som 

skal besøkes pågår det en anspent 

valgkamp. Da bør kanskje reisen utsettes. 

En bør unngå at vurderingen 

skjer tilfeldig ved kaffemaskinen, der 

en kollega sier at dette høres trygt ut. 

Et minimum må være at bedriften 

sjekker reiserådene hos Utenriksdepartementet. 

Enkle og effektive rutiner 

Pårørende er en gruppe som dessverre 

av og til blir glemt. Før reisen må 

det sjekkes at opplysninger om pårørendeinfo 

er fylt ut. Har den ansatte 

og arbeidstaker blitt enige om kommunikasjonsformen 

ved kriser? For 

å nevne noen. Listen er naturlig nok 

lengre, men det handler også i stor 

grad om å få en kultur for dette. 

En av grunnene til at jeg starter 

med å foreslå at arbeidsgiver og 

arbeids taker tar en prat først, er et 

ønske om at dette blir et felles ansvar. 

Det er ikke bare arbeidsgiver som 

skal måtte jobbe for bedre sikkerhet 

på reiser. 

Nå skal man ikke skjære alle over 

en kam. Noen av de bedriftene jeg har 

snakket med gjør et arbeid med reisesikkerheten 

det står respekt av. Det er 

riktignok mager trøst hvis noe skulle 

skje for de som ikke tar dette på alvor. 

Så mine råd er: Lær av hver andre. 

Snakk med kolleger! Snakk med 

konkurrenter! Få ekstern hjelp! Les 

publikasjonene til NSR, Utenriksdepartementet, 

PST med flere rundt 

temaet. Delta på konferanser og kurs! 

En trenger ikke finne opp hjulet på 

nytt. På bakgrunn av dette lager du 

enkle, men effektive rutiner. 

Da reiser de ansatte ikke bare på 

lykke og fromme, men forhåpentligvis 

sikkert og trygt. Skulle det uheldigvis 

skje noe, kan du som arbeidsgiver 

i det minste være trygg på at 

du har gjort ditt beste overfor dine 

ansatte. 

Ha en trygg reise! 

Rune Nøstvik 

Spesialrådgiver 

i NHO 

60 


øvelser 

Samøvelse 

i Leirvik 

Ambulansepersonell fikk 

trene i tank. 

Industrivernet ved Havyard Ship 

Technology AS Avd. Leirvik hadde 

en samøvelse med kommune helsetjenest 

en i Hyllestad kommune og ambulansetjenesten 

i Helse Førde i mai. 

– Scenarioet for øvelsen var tre 

bevisstløse personer i en tank ombord 

på et skip. Det skulle også være 

sterk røykutvikling fra tanken, sier 

industri vern leder Jan Olav Gjerde. 

Øvingsmomentene var blant annet 

rask utrykking av røykdykkere og tidlig 

innsats fra sanitetspersonell med 

hjerte-lunge-redning i tanken. 

Stilte med tre ambulanser 

– Helse Førde stilte med tre ambulanser 

med fullt mannskap som fikk en 

realistisk opplevelse av hvordan man 

henter ut bevisstløse personer fra en 

tank samtidig som man ut fører førstehjelp, 

sier Gjerde, og legger til at 

dessuten skulle ambulanse personellet 

få kjenne på hvordan det er å operere 

i et annerledes miljø. 

Har lært av ulykke 

– Hvorfor har dere valgt å arrangere en 

ØVER FOR Å REDDE LIV: For ti år siden opplevde Havyard det verst tenkelige; tre personer 

døde i en tank. Derfor er det ekstra viktig for industrivernet å øve på redning av personer i 

tank. 

Foto: Havyard Ship Technology AS Avd. Leirvik 

industri vernøvelse med så mye vekt på 

eksternt helsepersonells oppgaver? 

– Det som alltid ligger i bak hodet 

vårt når vi øver er en ulykke som 

skjedde for 10 år siden, der tre polske 

gjestearbeidere omkom i en tank. 

Erfaringene våre etter den hendelsen 

er at eksterne hjelpekrefter som lokal 

lege og ambulansepersonell er sentrale 

i redningsarbeidet. Det er derfor 

viktig for kvaliteten på det totale 

redningsarbeidet at disse er kjent på 

virksomheten, og vet hva slags miljø 

de må operere i. Dette var sånn sett 

et bevisst valg da vi planla øvelsen. 

Bedrifts helse tjenesten Stamina har 

også en lege som var kommunelege 

under hendelsen for 10 år siden, og 

som nå var sentral under planleggingen, 

sier Gjerde. 

Øvelsen ble kjørt tre ganger med 

ulikt mannskap alle gangene. 

Under øvelsen fikk industri vernet 

prøvd ut en del utstyr de ikke benytter 

særlig ofte. 

– Vi brukte blant annet en «trefot», 

et redskap for bruk av evakuering i 

dype tanker, sier Gjerde. • NSO 

Øvde på brannslukking 

Industrivernet ved Wilhelmsen Chemicals 

AS Avd. produksjon i Kjøpmannskjær 

øvde på brannslukking 

under øvelsen fredag 13. mai. Scenarioet 

var brann i det øvre tankanlegget. 

Virksomheten produserer og distribu 

erer marine kjemikalier, og det er 

29 personer i industri vernet. 

De ti innsatspersonene som deltok 

på øvelsen i mai øvde på montering 

av vannkanon for kjøling av nabotanker 

og slangeutlegg samt slukking 

for å hindre spredning til nærliggende 

skog. 

– Øvelsen gikk bra, men vi lærte 

hvor viktig det er å legge slangene 

FLERE MOMENTER: Industrivernet øvde på montering av vannkanon for kjøling av nabotanker 

og slangeutlegg samt slukking for å hindre spredning til nærliggende skog. 

 

Foto: Wilhelmsen Chemicals AS Avd. produksjon 

helt ut før vi setter på vann. Dette ble 

en utfordring fordi det er veldig kupert 

terreng der hvor vi skulle legge 

slangene. Det står en del småstubber 

igjen etter at det er felt noen småbusker, 

sier industri vern leder Tom 

Frydenlund. 

• NSO 


innsatsleder 

nettverk 

Nytt samarbeid på Osterøy 

Fire virksomheter dannet 

nettverk. 

tekst og foto: Harald J. Bergmann 

Gunnebo Anja Industrier AS på 

Oster øy utenfor Bergen var vertskap 

da fire av industri vern bedriftene kom 

sammen for å få til et nærmere samarbeid 

om bered skap. På møtet 6. juni 

ble de enige om å danne et nettverk 

for industri vern- og innsats ledere. 

Ønsket er å møtes to-tre ganger i året 

for å diskutere aktuelle saker og få 

faglig påfyll. 

Mye læring 

NSO tipset om at virksomhetene kan 

observere øvelser hos hverandre og 

samordne kurs for innsatspersoner 

som trenger det. Det er mye læring og 

motivasjon i et nettverk. 

På oppstartmøtet gjorde seksjonsleder 

Roy Arne Antonsen fra Bergen 

brannvesen, rede for den nye 

brannordningen etter at de tok over 

brannbered skapen i Osterøy. Også 

Tore Fanebust fra Osterøy brann og 

redning var med og møtte virksomhetene. 

Begge lovet å følge opp ved 

neste anledning. 

De to benyttet anledningen til å be 

industri vern lederne undersøke om 

de har noen som kan bli deltidsmannskaper 

i brannvesenet i industriverngruppene. 

Industrivern lederne 

ga for sin del uttrykk for at de ønsket 

mer samarbeid med brannvesenet for 

eksempel ved øvelser. 

Omvisning 

Nettverksmøtet ble toppet med en 

omvisning i Gunnebo Anja. Bak hver 

leveranse fra denne bedriften ligger 

matematiske simuleringsmodeller, 

dyktige fagfolk – og mer enn 100 års 

historie! 

Tysse Mekaniske AS vil være vertskap 

ved neste møte i nettverket. 

 

• 

Nettverk i Odda 

Boliden Odda AS og Tizir Titanium 

& Iron AS er de to store bedriftene 

i Odda. Tirsdag 30. august gikk de 

sammen med tre mindre virksomheter 

i bygda for å danne et nettverk 

for industri vern i kommunen. 

Liten vert 

Det var NLI AS, en av de mindre 

industri vern bedriftene, som inviterte 

og hadde regien. Både brannvesenet 

og ambulansetjenesten deltok, og de 

roste initiativet: 

– Det er fint å se at bedriftene kan 

samarbeide om bered skap, sa brannsjef 

i Odda, Karine Einang. 

NLI kjørte en førstehjelpsøvelse 

der de andre virksomhetene bidro 

under evalueringen. En operatør 

(dukke) hadde fått knust beinet av 

fallende last. 

Varslingen gikk bra, innsatsen likeså. 

Beinet ble antakelig reddet, og 

etterpå kom det flere gode tips fra 

nabo virksomhetene. 

Populære nettverk 

NSO registrerer at slike industrivernnettverk 

blir dannet stadig flere 

steder. 

– Disse nettverkene er givende 

for alle deltakerne. En virkelig vinnvinn-situasjon, 

sier spesialrådgiver i 

NSO, Harald J. Bergmann. 

– Flere burde ta initiativ til å samarbeide 

og lage nettverk. Dette blir også 

62 


DELTAKERE: Disse deltok på møtet: 

Audun Seilen og Jonny Hanstvedt 

(Gunnebo Anja Industrier AS), Øystein 

Øvsthus og Gunnar Mjøs (Mjøs Metallvarefabrikk 

AS), Ragnar Eikeland 

og Geir Hernes (Lerøy Fossen AS) og 

Tormod Ingebrigtsen (Tysse Mekaniske 

AS). 

Deltakere i Oddanettverket: 

• Sven Ove Bauge, Tizir 

Titanium & Iron AS 

• Tor Arne Åse, Odda Plast AS 

• Odd Magne Ludvigsen, 

Odda Mekaniske AS 

• Jostein Sandal, Boliden 

Odda AS 

• Trond Thiis, NLI Odda AS 

• Karine Einang, brannsjef i 

Odda 

• Sigbjørn Kleppe, utrykningsleder 

brannvesenet 

• Roger Lynghamar, stasjonssjef 

ambulansetjenesten 

TRENTE FØRSTEHJELP: Verten NLI 

AS hadde øvelse mens resten av 

nettverket var observatører. 

 

Foto: Harald J. Bergmann 

et tema på Industrivernkonferansen 

på Gardermoen i desember, 

så de som vil vite mer om dette er 

velkomne til å melde seg på, sier 

Bergmann. 

• NSO 

Tema: 

Restverdiredning 

Et godt rustet industri vern bør 

også inkludere restverdiredning 

i sin bered skapsplan. 

Mennesker og miljø kommer 

først, men materielle verdier må 

også reddes. På den måten kan 

dere bidra til rask normalisering 

og hindre at virksomheten 

ligger brakk unødig lenge etter 

en uønsket hendelse. 

• Hva er restverdiredning? 

• Hvem kan industri vernet 

samarbeide med for å redde 

økonomiske verdier? 

• Bør industri vernet øve på 

restverdiredning? 

Sikkerhet vil fortelle 

om DITT industrivern. 

Send oss bilder og tips på 

sikkerhet@nso.no 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Altern kommunikasjon på epost 

kom@altern.no. 

nummer og tema 

4 

Restverdiredning 

frister: 

bestille 

/ levere 

7/11 

11/11 

hos 

leserne 

uke 49 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/no/bladet_sikkerhet/annonser 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Jeg skulle bare … 

I forbindelse med et kurs i førstehjelp skulle et av 

scenarioene være fallskade. Jeg fant et sted å utføre 

øvelsen på, men det var ikke noe naturlig sted noen 

kunne falt fra, så jeg så meg om etter noe jeg kunne 

bruke. Innerst i lokalet sto det en 4-5 meter lang 

stige og jeg tenkte at fall fra stige var et bra scenario. 

Ganske fornøyd med ideen så «trodde jeg at» 

dette var lurt, og jeg flyttet stigen og satt den opp til 

veggen der øvelsen skulle foregå. 

16.000 volt 

Tabbe! Jeg befant meg på et verksted for tog, og på 

andre siden av veggen var det en kjøreledning med 

16.000 volt. Industrivern lederen på virksomheten 

var rask med å gjøre meg oppmerksom på at jeg 

uten å spørre hadde foretatt meg en potensiell livsfarlig 

handling. Rimelig flau og skamfull måtte jeg 

erkjenne min synd, og jeg fikk tydelig instruksjon 

om sikkerhetsavstand til kjøreledning. 

Handlingen med å flytte en stige fremsto som 

banal, men kunne blitt fatal. Hadde jeg spurt på 

forhånd hadde jeg spart meg selv for en svært pinlig 

seanse. 

Pinlig 

I mine år i ambulansetjenesten var jeg aldri på en 

ulykke som var planlagt. Nesten bestandig var årsaken 

at noen «skulle bare» eller «trodde at». Dette 

er noe jeg forteller når jeg er ute på tilsyn eller driver 

med opplæring av industri vernmannskaper. Det 

er fort gjort, og man tenker at «det er jo ikke så farlig, 

jeg skal bare …». Det er derfor ikke så rent lite 

pinlig å ha gjort meg selv skyldig i nettopp dette. 

Beklager! 

Skrevet av Erik Schjenken, seniorrådgiver 

les 64 om Sikkerhet nr. 3 • 2016 

innsatsleder

Sikkerhet nr. 3 / 2016

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?