Unikum 8 – 2016 (oktober)

unikumnett

LACroSSeDerbYet i HVorDAN LeVe mILJØbeVISSt i LItterAturHuSet i mADS VeSLeLIA i moSt borINg CourCe At uIA i DumSterDIVINg

Studentavisen for Agder Nr. 7 | Årgang 18 | September 2016

Miljøfyrtårnet UiA:

STA delte ut over 5.000

studentkalendere gratis

S. 8-9

Et stort antall kastes når

kupongene er revet ut


Unødvendig og

miljøfientlig

- Framtiden i våre hender

Studentavisen for Agder grAtIS | oktober 2016

FLukteN FrA SYrIA i FArgeFeSt I grImStAD i SØrbok meD oVerSkuDD i tI tIpS tIL StuDeNtØkoNomIeN i kuLturkALeNDer i borgerLØNN


Leder

Innhold

blærete belærende om miljØ

Denne lederen burde strengt tatt vært

trykket på resirkulert papir. Det er den

ikke. Flere i vår redaksjon har dessuten

etterlatt oss matrester i restavfallsdunken.

Sånn skal det selvsagt heller ikke være.

Tross av våre synder har vi prøvd å si noe

om vår felles samvittighetssvulst. I de åtte

påfølgende sidene kan du lese reportasjer,

artikler, råd og kommentarer som alle tar

for seg temaene klima og miljø.

Vi står ved et veiskille i kampen om

klodens fremtid. På overraskende vis ble

miljøavtalen i Paris denne måneden ratifisert

av nødvendig antall land. Allerede

den 4. november trer avtalen i kraft. Langt

tidligere enn ventet. Men i bakgrunnen

lurer en amerikansk valgkamp og en rabagast

som har vist seg å være alt annet enn

forutsigbar. Donald Trumps trusler om å

overse internasjonale forpliktelser, kan få

uante konsekvenser i en felles kamp for en

sunn og frisk planet.

Klimaforandringer er ikke lenger en diffus

og fjern fremtidsdystopi. De dokumenteres

til stadighet. På Fillipinene, i California,

langs Norskekysten. Forskjermiljøene

er tilnærmet samstemte hva gjelder årsak.

Menneskeskapt global oppvarming. Sammen

med internasjonale forpliktelser,

kreves også personlig innsats for at våre

barnebarn skal etterlates en klode verdt å

ta vare på.

Én av våre fem miljøsaker tar for seg

studentkalenderen. Vi ser dem som et fast

innslag foran hver studiestart. I utgangspunktet

et ypperlig tilbud for ferske studenter

som går inn i en livssituasjon hvor

de selv står ansvarlig for å organisere egen

hverdag. En student som ikke vet når hun

skal på forelesning, kollokvigruppe eller

stå bak baren på Østsia, vil ha en krevende

start på studietilværelsen. Ingen tvil.

Da vil en kalender være et nyttig verktøy.

Men det er noe som skurrer, da en stor

andel studenter ser ut til å forsyne seg

med kalenderne, uten å bruke dem. Jeg

har selv venner som har både to og tre

liggende. Det skurrer fordi kalenderne inneholder

et par rabattkuponger, som kan

byttes inn mot en gratis McFlurry eller billigere

hårklipp. Da bør det være innenfor

å stille spørsmål ved om det å trykke en

190 siders bok, med metallring på glinset

papir er nødvendig for å gi studenter noen

gunstige rabatter.

Produksjon av 275.000 kalenderbøker

på landsbasis er ikke avgjørende for om

vi når togradersmålet. I Norge har et imponerende

avfallsprogram, mye skog å

forsyne oss av og leverandøren hevder

samvittighetsfullt at klimautslippene er

gjort så minimale som mulig. Samtidig er

275.000 fortsatt et betydelig antall.

Men mest av alt forblir kalenderne et

symbol. Et symbol på at bruk- og kastmentaliteten

vår har beveget seg over i «forsyn

deg og kast». Kalenderne har for mange

ikke en gang vært i bruk.

Symbolet forsterkes når universitetet

vårt bruker store ressurser på å profilierer

seg som et miljøvennlig universitet.

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

4 Studentkalenderen går rett i søpla

6 Dumsterdiving

8 Slik blir du mer miljøbevisst

9 Økologisk ansvarsfraskrivelse

10 Global oppvarming

12 Studentnytt

15 Hvordan være en kjernekar

16 «Most boring course» at UiA

19 Lacrossederbyet

20 Unikum digger Moddi

21 Kulturkalender

22 Et møte med Mads Veslelia

24 Litteraturhuset som ikke er et hus

26 Konkurranse vinn konsertbilletter

27 Valg og studentengasjement

28 Har du tenkt?

29 Oppskrift: Falafel

30 Tåkehistorien

utGitt aV: Studentavisen unikum, ved universitetet i Agder

postadresse: Serviceboks 422, 4604 kristiansand S

besØksadresse: gimlemoen 24, 4630 kristiansand S

orG.nr.: 984 544 677 mVA

telefon: 911 45 962

epost: red@unikumnett.no

nettside: www.unikumnett.no

tWitter: twitter.com/unikumnett

faCebook: facebook.com/studentavisenunikum

Årgang 16

publisert oktober 2016

unikum er studentavisen ved universitetet i Agder og andre

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

unikum følger Vær Varsom-plakaten. Føler du deg urettferdig

behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av unikum, ber vi

deg kontakte redaksjonen.

redaksjon:

ansVarliG redaktØr :

matias Smørvik

redaktØrer:

targeir Attestog, Nora Nussle torvanger

Grafisk ansVarliG:

Vera baklanova

forside:

tobias Hole Aasgaarden

journalister:

Nora Nussle torvanger, kristian tyse Nygård,

kristoffer Andersen, Alexander Wathne matias

Smørvik, roar Frivold Skotte, Franz rose bengtson,

emilie rætta, Asbjørn oddande gundersen,

Henrietta Hawkins, Le Nguyen, Ine rossebø

knudsen, ole Håvard Seland, katrine tveito, miriam

miriam ormøy Ibsen, mats Sauro Høimyr, Jin Seong

Jeong

Gjesteskribenter:

Clare Hildebrandt, Hans martin Skovly

fotoGrafer:

monta birkmane, tobias Hole Aasgaarden, Le

Nguyen, katrine tveito, kristian tyse Nygård, Ine

rossebø knudsen, Silje Fjørtoft, matias Smørvik

illustratØrer:

Asbjørn oddane gundersen,

desken:

Vera baklanova, thea gvalia, matias Smørvik,

Asbjørn oddane gundersen

korrektur:

kristian tyse Nygård, matias Smørvik, miriam

ormøy Ibsen, Franz rose bengtson

daGliG leder:

kjetil Nyjordet

trykkinG:

bjorvand & Co

opplaG:

1200

oktober 2016 unikum nr 8 3


M

ilj

grø nn

Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Tekst: Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger,

Matias Smørvik

4 studentnytt


River ut kupongene

kaster resten i søpla

UiA-studenter sto nærmest i kø for å sikre seg gratis studentkalender ved studiestart. Men for et

flertall av studenter havner den i søpla før en enkel avtale er skrevet opp.

Kalenderen er nemlig fylt med flere rabattkuponger som gir gunstige tilbud i

Kristiansand. Vi i Unikum ønsket å få en pekepinne på hvor mange som faktisk

tok i bruk kalenderen. Etter å ha spurt 20 tilfeldige studenter i kantina på

campus i Kristiansand, finner vi at 16 av dem som tok kalenderen ikke har

brukt den til annet enn å rive ut kupongene.

Gigantisk opplag

Jeg har kun brukt kupongene, ikke kalenderen, sier en av spurte.

Også kommunikasjonstudent Rebekka Hauge Økland (20) forteller i september

at kalenderen hennes så langt ikke har blitt brukt til det den er laget for: En

oversikt over, og planlegger for semesteret.

Studentkalenderen er et tilbud som har blitt gitt til norske studenter ved

skolestart siden begynnelsen av 1990-tallet, et tilbud som kom på banen

noen år etter Elevkalenderen gjorde sin fremmarsj i norske skoler i 1988.

Boken fungerer i tillegg til å være en planlegger for semesteret også som et

kuponghefte med ulike tilbud rettet mot studenter og deres handlevaner i

nærområdet. Studentkalenderen hadde i år et opplag på 102.000 eksemplarer

med hele 12 ulike lokale varianter, i tillegg til at det også ble trykket opp 173 000

lignende kalendere for elever ved videregående skoler.

På Universitetet i Agder gikk kalenderne som varmt hvetebrød på STA sin stand

ved studiestart. UiA mottok til sammen 5.000 studentkalendere fordelt likt på

begge campus, og det ble raskt klart at etterspørselen var for stor til å mette

behovet. Første skoledag gikk STA-standen i Kristiansand tom for kalendere,

men fikk tak i nye den påfølgende dagen.

Ønsker boikott

Det er et kjent fenomen blant studentene at mange av disse kalenderne til slutt

ender i søppeldunken, og det kan da stilles spørsmål til om ikke de ressursene

som brukes på å trykke opp studentkalenderne kan brukes på en bedre og

mer miljøvennlig måte. Framtiden i våre hender er blant dem som ønsker

kalenderen bort fra Norges universiteter i dagens form.

Det første som slår meg er at dette er en gammeldags måte å kommunisere

på. De aller fleste har kalendere på mobiltelefonen, og sånn sett er det en

ganske unødvendig produksjon. Kalenderbøkene koster både skog og klima for

ressurser. Jeg tviler ikke på at dette er lønnsomt for både de som produserer og

for dem som annonserer i kalenderene, men noe særlig godt studenttilbud tror

jeg ikke det er, sier leder Arild Hermstad.

Han mener det er en uting å kombinere rabattkuponger med kalenderbøker,

og at miljøbelastningen blir ekstra stor når kalenderen gis vekk gratis. Han

oppfordrer studenter til å boikotte boken, om man kun er interessert i rabattkupongene.

Dette er en unødig masseprodusert trykksak, som i liten grad treffer

målgruppen og som tilsynelatende bare lages av gammel vane. Litt på samme

måte som telefonkatalogen. Dette kommer til å fortsette frem til studentene selv

velger å si nei til et produkt de ikke bruker, sier Hermstad.

Har fokus på miljø

Torstein Solheim, daglig leder i Det Skandinaviske Medieselskapet AS som er

produsent av Studentkalenderen 2016, sier til Unikum at tanken på å gjøre Studentkalenderen

hundre prosent digital absolutt har vært der. Det Skandinaviske

Medieselskapet AS lever i den samme, tøffe verdenen som medienorge ellers

også gjør, og han mener at debatten om at alt skal digitaliseres er en omfattende

debatt, som omhandler mye mer enn bare Studentkalenderen.

Vi har så klart vært inne på tanker som dette, men om hele verden skal

omstilles til å bli digital, vil man ende opp med et rart samfunn hvor ingen

skriver. Med studentkalenderen gir vi folk et verktøy til å vedlikeholde dette

med fysisk skriving, og vi hjelper dessuten folk med å organisere hverdagen

sin.

Når det kommer til at kalenderne ofte kastes, sier Solheim at dette er trist, men

at man alltid må regne med noe svinn i en sånn type produksjon.

Det er altfor mye å forvente at en slik type gratisprodukt, som Student- og

elevkalenderen er, skal bli brukt av alle som plukker den opp, sier han.

Han sier videre at de er opptatt av at absolutt alle bøkene de produserer skal

bli gitt ut til universiteter og høyskoler, og ikke ligge og slenge i deres lokaler.

Solheim har selv besøkt fabrikkene hvor bøkene produseres, og hevder at

fabrikkene imponerer når det gjelder å begrense klimautslipp.

Produksjonen av det store opplaget til Studentkalenderen 2016 setter fokus

på miljø og bærekraftighet. Kalenderen trykkes på de mest miljøvennlige

trykkeriene i Europa, hvor papiret som blir brukt er nordisk, kortreist og i

tillegg laget av bærekraftig trevirke. De går også i null i energiregnskap, blant

annet fordi varmen fra fabrikken blir brukt til å varme opp husstander og

leiligheter i nærheten, sier han.

Vil fortsette å dele ut

STA-leder Kai Steffen Østensen, som selv delte ut mange kalendere under

studiestarten, understreker at det kan være en miljøutfordring at man

produserer et større omfang av kalendere enn det som blir brukt, og som for

mange kun blir plukket opp for kupongene.

En mulig løsning kunne være å gi studenter kuponger på nett, for de

studentene som kun vil ha en kalender for nettopp dem. Utover det bør man ha

mulighet til å kunne få en kalender, men kanskje man skal kutte på det fysiske

antallet kalendere man faktisk får tilsendt, sier han.

Han vil likevel at tilbudet om en gratis studentkalender skal være til stede for

de som ønsker det.

Kalenderne kommer gratis inn til STA, så vi bruker ingen ressurser på å ha

dem, bortsett fra å dele dem ut under studiestart. Personlig synes jeg det er

synd at kalenderen for mange ikke blir tatt i bruk, men for de som bruker den

er det bra at vi kan være med å bidra til enda et verktøy som gjør studenttilværelsen

lettere.

Sparer penger

Blant de som har tatt kalenderen i bruk finner vi barnehagelærerstudentene

Martine Walvik (20) og Stine Frikstad (22) ved Universitetet i Agder. De er godt

fornøyde med å ha Studentkalenderen som et tilbud. De mener kalenderen er

oversiktlig og grei, og de bruker den på daglig basis for å skrive ned avtaler og

planlegge studenthverdagen.

Det er et veldig godt tilbud i og med at den er helt gratis. Det ville kostet oss

mye om vi skulle kjøpt en kalender ellers, også fungerer jo Studentkalenderen

veldig bra, sier Frikstad.

Når det kommer til at mange studenter kaster kalenderen, er barnehagelærerstudentene

enige om at dette er veldig uheldig både for miljø, og ikke minst

for andre studenter. De mener at å ta en kalender kun for kupongene uten tvil

er veldig unødvendig, fordi man i teorien tar en kalender bort fra noen andre

som kanskje ønsket seg en.

oktober 2016 unikum nr 8 5


Hvordan spise gratis i en uke

En beretning om hvordan man kan være blakk som en kirkerotte, men samtidig

legge seg med full mage, takket være desperasjon, ørlite grann kløkt, og ganske

mye flaks.

Jo lenger inn i uken jeg kommer, jo mindre har jeg igjen av verdigheten. Og

enda mindre er det igjen i kjøleskapet. All pastaen er borte, melken er en saga

tine-ekstra-lett-blått. Men som Hunter S. Thompson en gang sa, «When the

going gets weird, the weird turn pro.» Og de som er flinkest til å klare seg med

minst mulig, sitter enten i Markens med en papp-kopp, eller på Østsia klokken

21.30. For på visse dager kommer det rester fra kantina. Vanligvis hentes de

rundt 18.00, og blir solgt ut over kvelden. Men kommer det for mye mat en dag,

innser de ansatte at de ikke kan selge alt før det stenger, og dermed gis det ut

gratis. Og for en som tilbringer litt tid på Østsia i utgangspunktet, passer det

perfekt. The weird turned pro.

I bunnen av bøtta ligger verdigheten

Det som er problemet med å håpe på overskuddsmat fra kantinen, er at det er

en sjeldenhet at man får gratis mat. Og da må man snu seg til matkilder som

er sikrere. For én ting som er sikkert, og som skjer hver eneste dag, er at mat

kastes. Mat kastes av privatpersoner, men også av butikker. Derfor fant jeg en

som drev med dumpster diving på facebook, og spurte om han kunne vise meg

en godt sted å få tak i mat som var kastet.

Vi møttes klokken 22.33, tre minutter for sent begge to. Det er etter butikkenes

stengetid, men vi tar oss fortsatt god tid på veien bort. Atle Håland er ikledd

hverdagslige klær, en mørk frakk og joggesko. Det er ingenting som tilsier at vi

skal ut for å «snoke». Under jakken stikker en tykk ullgenser opp. Det er fem

grader kaldt selv til første uken i oktober å være. Eplene henger overmodne

på trærne bak gjerder på veien bort. De burde ha vært plukket nå, om noen

skulle ha noen glede av dem. Ved første frostnatt vil de fleste falle ned og råtne.

Men vi skal ikke over gjerder og inn i hager. Vi skal bare i en bakgate. Bak

butikken, opp i søppelkassene deres.

Atle Håland har drevet med sporadisk dumpster diving siden han ble

introdusert til det av en venn for to år siden. På den tid har han rukket å bli

dreven på å vite hvilke butikker som er mer mottagelig til overskuddssanking,

og oppdaget hvilke som har skaffet seg lås på søppelkassene. Man møter

forskjellige reaksjoner på at noen roter nede i det man alt har kastet vekk, kan

han fortelle. Bakgården vi står i er godt belyst, men de som går forbi tar enten

ingen notis av oss, eller vet ikke helt hvordan man skal reagere, og trasker

videre.

«En gang vi lette, og fant noen vakuumpakkede indrefileter som ikke var gått ut

på dato engang, kom butikksjefen ut med politiet på tråden.» De fikk deskalert

situasjonen, og politiet ble ikke bedt om å møte opp. Men nå angrer han litt på

at han ikke heller ba politiet komme.For hva er egentlig mest ulovlig? Å kaste

helt fin mat, eller å plukke den opp etterpå?

Å få muligheten til å snakke med en politimann, for å komme til bunns i

absurditeten i det hele, er en fristende tanke. Men ville de sett det på samme

måte? Ville de sett hvor rart det er at det som kan spises i dag, er ved et

6 Dumster diving

Tekst: Roar frivold Skotte

Foto: kristian tyse nygård

trylleslag helt umulig å fortære i morgen, og må da kastes snarest? Vi finner

et par poser med paranøtter. Disse er jo fullt spiselige ennå. Ironien i at det

var økologiske nøtter vi plukket ut ble tapt på oss. For like etterpå fant vi det

som var igjen av desserthyllen. Daimstrøssel, bringebærgelé og tre bokser med

sjokoladepudding.

Det kom stadig lyder fra bygningen, men Atle var ikke nervøs, til tross for at

det er en juridisk gråsone å stå i en mørk bakgate og lete etter mat. Søppel

og eieforholdet til det er noen snodige saker. Jussprofessor Jo Stigen uttalte

seg i en Aftenposten-artikkel i 2012 at man faktisk har et eierforhold til sitt

søppel. Søppelet er ditt, eller i dette tilfellet, butikken sitt. Vi lette i kassen

kalt restavfall; mye av dette kommer ikke til å bli kildesortert og delt ut som

svinefór. Og dette er jo et fruktfat!

For to år siden var de bare et knippe venner som begynte å spise middager hos

hverandre. Nå har de en Facebookside med 148 medlemmer. Der koordinerer

de hvilke kvelder de drar ut, og hvor. Det er også mange gode tips til hvor

de beste butikkene er, for det er ikke alle som er like tilgjengelige. Man kan

komme til å møte andre som er ute å sanker også, kunne Atle fortelle. Han

møtte en gang en dame som sanket mat for å brødfø familien, det er en litt

annen situasjon enn den vi er i.

For Facebooksiden, som heter Folkekjøkkenet i Kristiansand, har blitt så stor

og kjent at de ikke bare er ute og leter etter mat til seg selv. De blir stadig

bedt om å lage middager til arrangementer. For alle fra MDG og Fremtiden

i våre hender, til post-rock-festivalen Vivid. Atle har allerede holdt kurs for

Grønn Ungdom i dumpster diving, og Folkekjøkkenet i Kristiansand lagde mat

på Vågsbygd bibliotek denne måneden. Det er ikke bare frivillig lenger; det

å kunne finne ressurser der andre ser avfall er blitt en ressurs i seg selv, og

Folkekjøkkenet går nå i pluss.

Behold verdigheten

La oss innse det, dersom du ikke har nok penger til å spise mat, er man kommet

ganske langt ned på verdighetsskalaen. Men dersom man likevel ønsker

fremstå verdig, og ikke ønsker å bli gjenkjent med hodet nede i søppelkassen, er

det beste tipset å melde seg opp på bedriftspresentasjoner. En bedriftspresentasjon

er i korte trekk en bedrift som kommer og presenterer seg selv og hvilke

studenter de leter etter farlig nærme fristen til å sende inn CV og søknad. Og

etterpå er det mat. Masse mat. Det eneste du må gjøre er å spille interessert i

bedriften i førtifem til femti minutter. Andre gode eksempler på tilbud som

kan gi deg mat, men hvor du samtidig beholder verdigheten, er seminarer. For

eksempel seminaret om søramerikanske studenter og deres utfordringer. Der

var det pizza på slutten. Noen reklamerer til og med på plakatene sine at det

blir gratis mat på slutten. Som om de vet at jeg har skranten økonomi.

Lønnen sankes

«Lønnen av frivillig arbeid, er arbeidet i seg selv,» var det noen som sa en

gang. Han hadde åpenbart ikke vært mye i kontakt med frivillig arbeid. Milton

Friedman sa også en gang at «det finnes ikke noe som heter en gratis lunsj.» Jeg

ønsker heller å kombinere disse to. «Lønnen av frivillig arbeid, kalles en gratis

lunsj.» For det er overraskende mange av interesseorganisasjonene på campus

som premierer oppmøte og litt arbeid med en gratis lunch.

Blant annet kunne jeg fått pizza dersom jeg deltok i utformingen av denne

studentavisen. Men det er for sent. Jeg trenger mat nå! Jeg må kaste inn

håndkleet og overføre penger fra sparekontoen.


Oktober 2016 unikum nr 8 7


Hvordan være mer miljøvennlig som

student?

Tekst: Rikke Mangor-Jensen | Foto: monta birkmane

Klodens miljøutfordringer står ikke bestandig i høysetet når daglige gjøremål

skal unnagjøres. Studentøkonomi, dårlig tid og eksamensbekymringer jobber

som oppmerksomhetstyver på høygir. Vi utfordret Rikke Mangor-Jensen fra

studentlaget ved Natur og Ungdom til å komme med ti råd for hvordan studenter

enkelt kan være miljøbevisste, uten at det går på bekostning av våre behagelige

liv. Her er svarene.

1. Ta beina eller sykkelen fatt.

Den desidert mest miljøvennlige måten å komme seg frem på er ved å ta beina

eller sykkelen fatt. Dersom du bor i gåavstand fra jobb, Universitetet, eller der

du trener, så utnytt det for alt det er verdt! Månedskort på bussen koster 430,-

for studenter, men om du kan sykle eller gå til de fleste steder du skal, så er det

godt for både lommeboka og deg.

2. Kast mindre mat.

Vi kaster mer enn 230 000 tonn spiselig mat hvert år. Problemet med at vi kaster

såpass store mengder med spiselig mat, er at produksjon av matvarer krever

mye energi, landareal og gir store klimagassutslipp. Så, hvordan skal man gå

fram for å kaste mindre mat? Det er lurt å planlegge hva man skal handle før

man går på butikken, og handleliste er da bra å ha. Det gjør handleturen mer

effektiv, da man har fått en liten oversikt over hva man allerede har hjemme og

hva man trenger. Spontane turer til butikken på vei hjem fra skolen kan gjerne

føre til at man kjøper ting som man egentlig ikke trenger.

3. Bruk vannflaske og termokopp.

Når du sitter en hel dag på lesesalen, går det fort mye i vann og kaffe. Da vil jeg

anbefale deg å ta med vannflaske og termokopp på skolen, i stedet for å bruke

plastglass og pappkopper. En vannflaske trenger ikke å være dyr, og på skolen

selger de også rimelige termokopper. I tillegg har UiA dette semesteret begynt å

selge termokopper du kan fylle opp med penger. Hvis du bruker denne koppen

sparer du i tillegg 3 kroner per kaffekopp!

4. Ta tog.

Ifølge Aftenposten er det ingen land på det europeiske fastlandet som har

større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Nordmenn er best i

verden på innenriksflyging, og de fleste flyturene foregår mellom de store

byene i Sør-Norge. Over halvparten av studentene ved UiA kommer fra byer i

Sør-Norge. Togstrekningen mellom Kristiansand og Stavanger er gjennomsnittlig

5,8 ganger mer miljøvennlig enn fly på denne reisen.

5. Spis mindre kjøtt.

Produksjon av husdyr står for fem prosent av de globale klimagassutslippene,

noe som er mer enn all transport til sammen inkludert alle flyreiser.

Produksjonen av én kilo storfekjøtt gir 50 ganger høyere klimagassutslipp enn

produksjonen av én kilo poteter. Aldri før i menneskets historie har vi spist

såpass så kjøtt, og vi har aldri nyttiggjort oss så lite av dyret. Man trenger ikke

å kutte dyr helt ut av menyen, men man kan finne alternativer til rødt kjøtt. Et

alternativ til kylling kan være høne. Før spiste vi mye hønsekjøtt før kyllingen

tok helt over. Høns smaker godt, og kan være ganske billig. Det går også an å

ha en kjøttfri dag i uken. Det finnes mange gode vegetaroppskrifter på nett, for

eksempel på vegetarbloggen.no og veg-veg.no. Om alle nordmenn kuttet kjøtt en

gang i uken, ville dette tilsvart å fjerne 200.000 biler fra veiene. Tenk det!

6. Bytt i stedet for å kjøpe nytt.

Vi kjøper som regel mer enn vi egentlig trenger. Når det kommer til klær, blir

mye av det ofte liggende igjen innerst i klesskapet og er mer til bry enn til nytte.

Sannsynligvis har du noen klær du ønsker å bli kvitt, som noen andre kan ha

stor glede av. Sjekk ut finn.no der er det tydelig at mange har mye de ønsker

å kvitte seg med. Sjekk ut «gis bort»-seksjonen før du går i butikkene. Om du er

heldig finner du det du trenger til en mye billigere penge. Bor du i kollektiv? Hvis

du og de du bor med er villige til å dele på klærne, har dere plutselig dobbelt så

mange klær å velge mellom, og behovet for å kjøpe seg nye klær blir plutselig

mindre. Kanskje ei venninne har en kjole du kan låne til neste fest?

7. Pant og resirkuler alt du kan.

Det å pante flasker er noe de fleste er kjent med. Ikke bare får du igjen penger

for det, men miljøet får også mye igjen for det. Kristiansand kommune legger

godt til rette for at man kan kildesortere alt avfall. Husk å del søppelet ditt inn

i bioavfall (mat- og hageavfall), glass- og metallemballasje, papir, papp, kartong

og drikkekartong, plastemballasje og restavfall. Når det kommer til tekstiler og

sko kan dette gis til for eksempel Fretex. Kildesortering er ikke så vanskelig som

folk gjerne tror!

8. Unngå plastposer.

Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet, bruker nordmenn én milliard

plastposer hvert år. Det vil si rundt 200 poser på hver av oss. Plastposer kan

være en stor belastning for miljøet, spesielt siden det kan ta opp til 100 år å

bryte ned én enkelt plastpose. Det er noen enkle grep vi kan ta for å redusere

plastpose-bruken. Si nei til poser du ikke trenger. Ha alltid med ryggsekk,

handlenett eller gamle plastposer når du skal handle.

9. Ha en mer miljøvennlig datahverdag.

Som student bruker man mye tid på teknologi i forbindelse med både skolearbeid

og fritid. I din datahverdag er det flere små ting du kan gjøre som i det store

bildet kan gjøre en stor forskjell. Bruk hvilemodus på datamaskinen din, og slå

den av når du er ferdig. Tenk deg om før du skriver ut et dokument. Spør deg

selv om det virkelig er nødvendig å skrive ut notatene fra forelesningen, eller

om det holder å lagre informasjonen på dataen.

10. Engasjer deg!

Det finnes en rekke organisasjoner du kan støtte eller bli aktivt medlem i: Natur

og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Miljøstiftelsen Bellona, Fremtiden i våre

hender, Regnskogforbundet og Greenpeace. Spre ordet om hvordan man kan

leve mest mulig miljøvennlig. Husk at én kan ikke gjøre alt, men at alle kan

gjøre noe!

8 Miljøtips


Økologisk ansvarsfraskrivelse

- nå uten palmeolje!

Tekst: Franz rose BENGTSON | foto: privat

Palmeolje. Plastikkposer. Papirpost. Kufis. Flytur. Restavfall. I våre dager er

det mange måter å tjene ondskapen på. Betingelsene for å stille som et etisk

menneske vokser i omfang. Hvis du ikke tar innover deg hvilket kolossalt

problem vi står overfor, er du enten egoistisk, uvitende eller gjennomført ond.

Hvis du leser dette er du mest sannsynlig et menneske, og du er en direkte

trussel for jordens økosystemer og naturlige balanse. Med mindre du gjør alt

som står i din makt for å redde miljøet og motarbeide klimaødeleggelsene. Da

kan du, hvis du er heldig, fremtre som et klimanøytralt element på Tellus.

Du tror kanskje du yter din del i kampen mot global oppvarming og total

utryddelse av regnskogen i Amazonas. Du gjør ikke nok, tro meg. Ingen gjør

nok. Sykler du til jobb? Uten å ha satt deg inn i ulike varianter av sykkelolje? De

fleste sykkeloljer inneholder teflon, hvilket er en kjemikalie som er overmåte

skadelig for naturen. Fysj, hvor egoistisk du er. Hvordan får du sove om natta,

med tusenvis av visne grøfteblomster på samvittigheten? Kildesorterer du søpla

di i tro om at det vil nøytralisere det klimagassutslippet som du støtter hver

eneste gang du kjøper en bukse på H&M? Æsj, hvor du er dobbeltmoralsk. Om

du ikke er en aktiv forkjemper av bærekraftige prinsipper, men snarere lever

et liv fritt for klimatisk angst, så hører du følgelig til den egoistiske, uvitende

og onde massen som går under samlebetegnelsen «miljøsvin». Du gir faen.

Men deg skal jeg ikke kjeppjage i dag. Jeg har flere høner å plukke med en mer

frittgående gjeng.

Det er moderne å være miljøbevisst. Spise økologisk. Kjøre EL-bil. Det er moderne

å rynke på nesa av palmeolje. Det er strengt tatt ikke noe negativt med at det er

trendy å styre holdningene sine i en mer bærekraftig retning. Problemet er at

vi likevel er moderne mennesker. Moderne mennesker. Sammen utgjør vi roten

av hele problemet. Vår livstil, uansett for miljøvennlige vi er, vil føre til defekte

økosystemer. Det er naivt å tro at vi kan stoppe det. Vi lever i en verden som i

dette øyeblikk er offer for en økologisk voldtekt, der det moderne mennesket

alene står ansvarlig som overgriper. Likevel er det noen som nekter straffskyld.

De skriver fra seg ansvaret og rettferdiggjør dette med å påstå at de er såpass

miljøbevisste og klimavennlige at de ikke er ansvarlige for belastningen som

menneskeheten påfører kloden.

Miljøaktivister, oljeboringsdemostranter, hobbydebattanter og andre bærere

av miljøvennlige prinsipper. Alle dere som rakker ned på folk med lavere

jordisk boevne enn dere selv. Dere er ikke gode nok. Innsatsen deres er for

laber. Forskjellen dere gjør er for liten. Dere skulle ha blitt tvangsmedisinert

med deres eget serum. For det er garantert noen feil og mangler hos dere som

hos alle andre. Enten dere går med industriproduserte klær, spiser mat som

er fraktet med motordrevne lasteskip, eller betaler skattepenger som går til

urban utbygging. Dere bruker smarttelefonen deres til å like facebooksiden

til Greenpeace. Digitale hippier! Det er hardt å svelge, men dere er en del av

et moderne samfunn. Og dere kan bare spise så mye avocado dere orker, det

balanserer ikke den fotosyntetiske apokalysen som forfedrene deres satte i

gang med den industrielle revolusjon. Verst av alt, dere er ikke engang gode

eksempler på hvordan mennesker bør leve. Dere tilhører et industriland, dere

er industrimennesker! Hvis alle var som dere, så hadde menneskeheten krevd

mer naturresurser enn den allerede gjør. For da skulle alle mennesker hatt en

datamaskin, en smarttelefon, kanskje en bil og en leilighet med strøm og innlagt

vann. Det hadde ikke vært plass, vi er for mange. Så med mindre du er innfødt

i et stammesamfunn i Ny-Guinea, så er du ikke i balanse med økosystemet

på jorden. Dere kan redusere CO2-utslipp, bruke bærenett, stanse oljeboring

og spise vegetarisk. Det eneste dere oppnår er å legge vår døende planet på

lindrende avdeling. Dere vil drøye tiden og moder jord vil pines lenger.

«Vi gjør det vi kan» kan jeg høre dere svare. Nei. Dere gjør det dere vil. Dere

gjør akkurat så mye som er komfortabelt for dere. Og det gjør vi alle. Det gjør

syklisten med teflonbasert sykkelolje. Det gjør bestemor som er livredd for å

jukse med kildesorteringen, men likevel spiser kjøtt til vært eneste måltid. Vi

gjør det vi vil. Noe annet ville vært umenneskelig. For skulle vi virkelig gått

inn for å redde skrotten til kloden vår, så måtte vi ha fjernet menneskene. Og

da hadde det ikke holdt med suicidale bragder av individuell art. Vi kunne

ikke spart noen, vi kunne ikke prøvd å starte på nytt. Dette viser Bibelen med

presisjon. Noahs etterkommere var sikkert greie folk, men hva har de blitt

til? De er oss, og nå er det vi som lager flod og dommedag. Det holder ikke å

boikotte Ballerinakjeks med palmeolje. For at planeten vår skal få leve så må

menneskene bort. Den eneste løsningen på alle verdens problemer er ytterst

misantropisk. Virkeligheten er dyster.

Når dette er sagt, og vi sammen kan slå fast at dette ender i ruiner bør vi da

satse på fossilt brennstoff og aktiv dødshjelp til Moder Jord? Neida, vi er jo bare

mennesker. Vi gjør det vi kan for å passe inn. Og jeg må si jeg er stolt av min

generasjon. Jeg er stolt av at det finnes en kultur blant moderne mennesker

som du ikke passer inn i dersom du kaster søppel ut av bilvinduet. Jeg er stolt

av at i min omgangskrets er det moralsk suspekt å ha pelskrage på jakka. Jeg

er stolt av å kunne gå med 70-talls Levis-jakke fra bruktbutikk uten å avvike

fra den gjennomsnittlige student. Jeg er stolt av lokalsamfunnet mitt når de

demonstrerer mot veiutbygging i skogen jeg er vokst opp i. Jeg blir glad av å

høre folks negative assosiasjoner til McDonalds-mat. Jeg digger veggismaten

i kantina på universitet. Jeg nyter kristiansanderes meninger om hvorfor vi

ikke trenger et nytt parkeringshus i sentrum, men snarere bedre sykkelveier.

Jeg elsker å sykle, ikke fordi det er så fordømt umoralsk å kjøre bil, men fordi

jeg synes sykling viser til en mer harmonisk livstil. Vi får kanskje ikke stoppet

naturødeleggelsene, men la oss vise litt respekt til det vi fortsatt har. La oss stå

opp for å bevare skogene våre og de vakre fjordene våre, som ennå ikke er tuklet

med. La oss stå sammen for dyrevelferd og oppmuntre til gjenbruk av klær og

kortreist mat. La oss gjøre det vi vil. La oss være generasjonen som våknet opp.

Oktober 2016 unikum nr 8 9


Ser frem mot en bærekraftig

fremtid

Tekst: Henrietta Hawkins | Foto: Torstein Øen

Selv i en verden med økende befolkning og hvor allerede 800 millioner ikke

har mulighet til å legge seg mette, ser disse forskerne lyst på klodens fremtid.

I en verden hvor 323 millioner mennesker er i fare for livstruende sykdommer

på grunn av forurensing i elver og innsjøer, hvor 8 millioner tonn plastavfall

havner i sjøen hvert år, hvor 795 millioner mennesker ikke får nok mat til

et aktivt og sunt liv, hvor mer enn 80% av befolkningen i urbane områder er

utsatt for et luftforurensingsnivå som overgår WHOs grense, og hvor tallet på

rapporterte værrelaterte naturkatastrofer er tredoblet siden 1960-tallet, kan det

være vanskelig å forestille seg hvordan miljøforskere kan være optimistiske på

fremtiden. Men for tre forskere på UiA, er mulighetene til å forbedre fremtiden

store, spennende og fylt med håp.

Christian Webersik, associate professor ved Institutt for global utvikling

og samfundsplanlegging

Webersik arbeider med CIEM (UiAs Center for Integrated Emergency

Management). Hans forskningen kobler klimaforandringer med migrasjon

under begrepet ”environmental security”.

Vi kommer sannsynligvis til å overgå togradersmålet. Problemet er at selv om

vi klarer å stabilisere CO2-utslippene, fortsetter vi å tilføre CO2 til atmosfæren.

Likevel er den grensen veldig lur å ha. Den tvinger oss til å redusere utslipp og

etterpå holde de på et nivå som ikke stiger for mye. I tillegg er temperaturer

synlige og lette å forstå, forklarer Webersik.

Når deg gjelder verdenssamfunnets evner til å takle klimaproblemene, har han

tro på menneskers oppfinnsomhet.

¬ Hvis vi er konfrontert med et virkelig problem, tror jeg mennesker er veldig

gode til å finne løsninger. Imidlertid er dette et globalt problem, som har

virkning over hele verden og som er produsert på den globale skala. Derfor

trenger vi en global kontrakt, og det er en utfordring. I tillegg spiller tidsperspektivet

en viktig rolle. Ofte når vi snakker om klimaforandringer har vi et

langsiktig perspektiv, og vi snakker om konsekvenser som kan skje 50 eller 100

år fram i tid. Enkelte menneskers oppfatning av global oppvarming kan derfor

være avhengig av alder og livssyn.

For Webersik, er Norges rolle i å redusere klimagassutslipp av spesiell interesse.

Han mener Norge har et enormt potensial i å utvide sin kapasitet til å produsere

fornybar energi, og det vil ikke bare si vannkraft, men også vindkraft.

Nordmenn burde også innse at det er mye potensial for dem i å utvikle

teknologi og løsninger, og skape et marked for å selge innovasjoner, produkter

og tjenester. Økonomiske vansker i oljesektoren skaper nye muligheter. På

grunn av den lave oljeprisen, er det mindre lønnsomt å utnytte olje. Derimot,

kan vi bruke lignede teknologi til å utvide produksjonen av fornybar energi. I

Tyskland produserer huseiere så store mengder solenergi at de er i ferd med

å utfordre kraftselskaper. Dette er stort! Mange individer kan virkelig skape

endring, sier den tyske forskeren.

Kjell Havnevik, professor og foreleser i utviklingsstudier

Kjell Havnevik har lang erfaring innenfor endringer i landbruk (særlig i Afrika),

naturressursstyrking, og matsikkerhet.

I dag er vi 7,5 milliarder mennesker på jorda, og det forventes at vi skal

være 9,5 milliarder i 2050. Denne økningen kommer nesten utelukkende fra

Afrika og Asia. Afrika kommer til å fordobles i befolkning, og Asia kommer

til å øke med en milliard mennesker. Siden problemet med tilgang til mat

og fattigdom er mest konsentrert i Afrika og Asia, stiller mange spørsmål

om hvordan vi skal klare å mate ytterligere 2 milliarder mennesker i disse

regionene. Det som kanskje ikke nevnes så ofte er at vi har nok mat til alle,

men de fattigste mangler tilgang og midler til godene.

Problemet i dag er ikke matproduksjon, men fordeling. Det handler om

maktforhold, om fattigdom, rikdom og ulikhet. Vårt fokus er veldig ofte

på hvordan vi skal fø alle i 2050, men min tanke er heller hvordan vi først

skal fø de 900 millionene som ikke har mat i dag. Vi har behov for å forstå

dagens situasjon først og vårt ansvar i den, mer enn at vi fokuserer for mye

på fremtiden, sier Havnevik.

Ifølge Havnevik er jordbruk i stor skala som tar lite hensyn til miljø en viktig

faktor i problemet.

Storskala-produksjon er dårlig både miljømessig og sysselmessig. Det

kan produsere veldig mye mat på kort tid, men det er et spørsmål om

bærekraftighet. Mitt argument er at man skal satse på småbønder og legger

forutsetningene til rette for dem. Småbønder har et enormt potensial i for

eksempel Afrika. Om de fikk bedre vilkår, bedre tilgang til markedet, kredit

og innsatsvarer så kunne de produsere så veldig mye mer, på en miljøvennlig

måte, og også skape mer sysselsetting.

Videre forteller Havnevik at dette kommer til å bli aktuelt også for rike land.

Tallet på arbeidsløse stiger i Europa, og det er veldig mye arbeidsløshet

blant ungdom blant annet Sverige, hvor Havnevik er bosatt. Sverige har

mye storskala jordbruk, og det er derfor behov for mer miljøkunnskap.

Forurensing i Østersjøen er et godt eksempel på dette. I dag er Østersjøen

verdens sykeste havområde. En fjerdedel av dette havområdet karakteriseres

som dødt, og forurensing med fosfor og nitrogen fra landbruk er det største

problemet ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi.

Økologisk landbruk kan være en viktig bidragsyter mot denne utviklingen.

Økologisk jordbruk innebærer mindre innsatsfaktorer som kunstgjødsel og

sprøytemidler, produkter som i seg selv krever veldig mye energi for å kunne

produseres. Havnevik mener derfor at det er mer fornuftig å kombinere

dyrehold og jordbruk for å kunne bruke naturlig gjødsel.

Økologisk jordbruk trenger mer observasjon og arbeidskraft, og I tillegg

tror jeg at det har en positiv helsevirkning og mindre negative miljøvirkninger.

Konvensjonelt jordbruk baseres i stor grad på innsatsmidler.

Siden dette gjør jordbruket så effektivt fører det til overproduksjon, og

vi får store arealer i Europa og Sverige hvor vi betaler bønder for å ikke

produsere. I Europa beskytter vi vårt jordbruk veldig mye, som fører til at vi

betaler bønder for å få ned produksjonen.

10 Global oppvarming


e

id.

Christian Webersik

Kjell mener at vi som individer har en viktig rolle å spille når det gjelder å støtte

et mer bærekraftig jordbruk og redusere ulikhet.

Vi kan begynne å tenke på sammenhenger; hvor er maten vår produsert?

Vi kan tenke på å spise det som er produsert nært, for å redusere transport.

Vi kan stille spørsmålet: Er vi interessert i virkeligheten? Det er veldig stort

ulikhet i verden, men for oss er problemene langt borte, så vi sørger for å holde

dem langt borte. Derimot, hvis man bor i et land med stor ulikhet, så er man

konfrontert med ulikheten daglig. Vi er en del av en rik-fattig konfrontasjon,

men vi klarer å holde den daglige konfrontasjonen unna. Vi må være forsiktig

med ikke å isolere oss så mye at vi ikke klarer å relatere til virkeligheten.

Jeg har troen på det gode i mennesker og at vi har sterke tilpasningsevner. Det

er viktig at vi forstår vår egen rolle, og at vi tar ansvar både for oss selv og for

fremtidige generasjoner. Gjennom økt bevissthet kan vi bli mer løsningsorientert.

Henrik Kofoed Nielsen, professor ved UiAs Institutt for ingeniørvitenskap,

og forskningsgruppeleder i Bioenergi og termisk energi

Kofoed Nielsen jobber med å lage den optimale biomasse.

Han forklarer at biomasse betegner alt som starter med fotosyntesen; for

eksempel trær, planter, gjødsel, og til og med avfall fra fiskeoppdrettsanlegg og

slakterier. I tillegg sier han at det er best å bruke planter med høyt vanninnhold

til biogass, mens resten kan brennes. Biomasse er en fornybar ressurs dersom vi

kun utnytter den årlige tilveksten. I dag produseres cirka 15 prosent av verdens

totale energiforbruk av biomasse, ifølge NTNU.

Det er den helt dominerende fornybare energien, sier Kofoed Nielsen.

Han mener at vi burde bruke biomasse der vi ikke kan erstatte det med andre

energikilder. Vi trenger for eksempel biodrivstoff til flyvning fordi andre

energikilder ennå ikke gir nok energi i forhold til vekt. Et annet eksempel er UiA

i Grimstad sitt fjernvarmesystem, som drives av sagmugg fra lokale sagbruk.

Kofoed Nielsen forklarer at dette er en mye mer fleksibel energikilde, fordi man

kan velge når varmen skal produseres. Slik er det ikke med strøm. Gjennom

bruk av bioenergi kan vi spare strøm til andre ting som for eksempel elbiler.

Han poengterer at når vi sparer energi her i Norge, kan vår fornybare strøm bli

brukt andre steder, i stedet for energi fra kullkraftverk.

Varmebehovet til nye hus i Norge er veldig lite. Det kommer an på hvordan

regjeringen skal lage reglene over de neste fem årene, men vi skal sannsynligvis

få nullenergi-bygninger. Jeg tror husene i 2020 kan produsere mer energi enn

de bruker. Problemet er hvordan man skal lagre denne energien. Vi behøver et

system som er fleksibelt, som kan lagre energi når det er overskudd, og levere

det når det trenges. Det er veldig krevende å utvikle den slags teknologi, men det

kommer, jeg er helt sikker.

oktober 2016 unikum nr 8 11


Tekst: Matias Smørvik og Emilie Rætta

Studentnytt

Ber folk passe på sakene

Universitetet skriver på sine hjemmesider at hele 20 studenter og

ansatte opplevde å komme tilbake til en lesesalsplass eller et kontor

tømt for mac/pc, lommebok, telefon, nettbrett og andre ting. Hittil i år

har minst ti opplevd det samme.

- Det er så mange som vi vet om, fordi de har kontaktet oss og fortalt om

tyveriet. Men vi tror at mørketallene er store, sier Jan Egil Heinecke,

sikkerhetssjef ved UiA.

Så det smarte er å ta med seg verdisakene om du forlater plassen.

Eller be den som sitter ved siden av om å følge med om du bare skal

av gårde et øyeblikk.

Ansatte anbefales å låse kontoret når de går ut av døren.

Ble årets studentgruppe

Pris for årets studentgruppe ble utdelt under Econa-konferansen i Oslo,

23.september. Sondre Ovnerud, leder i Econas studentavdeling ved UiA, synes det

har vært givende å vinne prisen siden det er et høyt nivå på Econas studentgrupper

andre steder i landet.

Hva betyr det for dere å vinne pris for årets studentgruppe?

For oss på UiA så betyr det at vi har gjort noe riktig. Vi har blitt lagt merke til,

og det har vært en bra oppslutning på arrangementene vi har holdt, sier Sondre

Ovnerud.

Econa er en faglig interesseorganisasjon for de som studerer økonomi eller

som har en master innenfor økonomisk-administrative fag. Det er en voksende

organisasjon hvor de har i underkant av 200 medlemmer ved UiA og 21 000

medlemmer nasjonalt. Etter at det nye kullet kom, har antallet medlemmer blitt

høyere.

Ovnerud synes det er vanskelig å peke på en spesifikk ting som kan ha bidratt til

seieren.

Vi har vært flinke til å tenke utenfor boksen. Vi har vært kreative med

arrangementene vi har holdt, og passet på å gjøre oss synlig for studentene på

skolen. Når et nytt skoleår begynner og fadderuken har roet seg litt ned, så har

vi en vervelunsj for førsteklassinger hvor vi presenterer oss selv og hva vi gjør.

I tillegg til dette inviterer vi de med på seiltur i skjærgården av Kristiansand og

avslutter dagen med en bedre middag på en av byens restaurante, forteller han.

Videre kommer de til å fokusere på å få flere medlemmer og i møtekomme

deres ønsker. Econa har NM i økonomi våren 2017. Det er et stort og nasjonalt

arrangement, og hovedmålet til avdelingen ved UiA er å ha 50 lag klar til dette

arrangementet.

Ovnerud har selv vært medlem av Econa i en god stund og synes engasjementet

blant de frivillige er utrolig bra.

Vi er representert på alle studietrinn, noe som er helt optimalt. Flere av oss har

vært med i flere år, og jeg føler at engasjementet er like stort blant de som har

vært med en stund som de nye. Gjennom arrangementene våre prøver vi å knytte

oss opp mot næringslivet slik at studentene kan danne nettverk. Folk har lyst til å

gjøre det bra og motiveres av gode resultater. Prisen vi vant var en god motivasjonsboost,

sier han.

Vil innføre parkeringsavgift

Studentparlamentet mener det skal være like dyrt å parkere ved

campus i Kristiansand, som det er i Grimstad. Derfor går studentenes

folkevalgte inn for at det innføres parkeringsavgift også i Kristiansand,

hvor det frem til nå har vært kostnadsfritt å ta bilen til campus så

lenge det er plass å oppdrive. Uttalelsen ble avgjort under forrige

parlamentsmøte onsdag 21. september.

I forslaget som var utarbeidet av STA-styret, er det lagt sterk vekt

likhetsprinsippet. Det er ønsket at pengene som tas inn i parkeringsavgift

skal settes av på et eget fond som skal brukes på forbedring

av annen infrastruktur for andre fremkomstmidler. Videre står det i

studentparlamentet uttalelse at det tydelig skal synliggjøres hvordan

pengene brukes, og at inntektene skal gå tilbake til studentene.

Under parlamentsmøte stemte fire medlemmer mot forslaget, mens

én var avholdende. Blant de som stemte mot var Grimstad-student

Anders Refsdal Olsen, han beskriver debatten som tidvis

Jeg mener det er feil å ta seg betalt bare for å ta seg betalt. For meg

virket det hele som en feilslått Robin Hood-tankegang, hvor man

skulle ta penger fra en gruppe som kjører bil, slik at andre studenter

kan kjøre buss billigere. Jeg har vanskelig for å se rettferdigheten i

det, sier Refsdal Olsen.

Bakgrunn for at man i dag har en noe skjev parkeringspolitikk på de to

campusene, er at campus Grimstad er privateid av selskapet Ugland.

UiA må dermed betale leie, noe som delvis finansieres gjennom

parkeringsavgifter.

12 Studentnytt


Ikke et budjsett for studentene Disse stiller til valg

Flere har rukket å utropt studentene som en

av taperne etter fremleggingen av revidert

statsbudsjett. STA er av samme omfatning, og

reagerer spesielt på at avgiftene til studielån

økes.

Frem til 28. oktober kan du være med å bestemme hvem som

skal representere deg i året som kommer. Det gjennomføres valg

for både fakultetstyrene og for studentparlamentet. Merk at

noen studenter kun stiller til et av organene. Alle UiA-studenter

har stemmerett. Les mer om valgene på side 28.

Opptrapping til 11 måneders studiestøtte fikk som

ventet plass i regjeringens forslag til budsjett.

For hvert år frem til år 2020 vil studentene få økt

studiestøtte for juni måned. Til sommeren kan

studenter med studielån altså forvente seg 2.600

kroner tikkende inn på konto.

Likevel opprører det Studentorganisasjonen at

pengene ikke tas fra skatteinntekter, men fra

studentene selv.

Ingvild Sommerfelt

Henriette Hovland

Sondre Olsen

Gro Helland

Mats Cromann

Ingeborg K. Hjort

Hanna S. Nygaard

Per Thomas Byrkjedal

Sunniva Lundhaug Andresen

Helse og idrett

Må tørre å utdanne

Problemet er at de ikke forteller om baksiden når de fremlegger budsjettet. Hvem som skal

finansiere 11 måneders studiestøtte har de vært stille om. Nå har de økt avgiften til studielånet,

og rentesatsene økes med 0,35 prosentpoeng. I tillegg kuttes det i reisestipend, sier STA-leder Kai

Steffen Østensen til Unikum.

Han sitter også på nominasjonslisten til Vest-Agder Arbeiderpartiet, men uttaler seg i kraft av sitt

verv i studentorganisasjonen. Regjeringen foreslår å avvikle reisestipend for studenter i Norge.

For studenter i utlandet vil de redusere stipendandelen fra 70 til 35 prosent.

Denne regjeringen gir skattelette til de som har mest, mens de som har minst, slik som oss

studenter som tjener under minstepensjon vi må betale enda mer når vi kommer ut i jobb. Når

renteøkning på studielån legges på toppen av at arbeidsmarkedet er tøffere, at det åpnes for mer

midlertidig ansettelse og at det blir vanskelig å få huslån, er det et sterkt signal til de som ønsker

å ta utdanning, sier Østensen og legger til:

Dette er ikke et budsjett for studentene. Det er et budsjett for næringslivet. Det er positivt det, for

all del. Men man må også tørre å utdanne folk til nettopp næringslivet, sier Østensen.

Kvaliteten svekkes

Utover studiestøtten, var det flere poster som kommer til å forandre UiA-studenters hverdag. En

omlegging av finansieringsmodellen gjør at UiA sannsynligvis mister 20 millioner kroner til neste

budsjett. Regjeringen ønsker i større grad å gi støtte til fullført bachelor- og mastergrader, noe som

krymper støtten til UiA, hvor mange studenter tar enkeltemner og årsstudium.

Vi er ikke ferdig med å gå helt i detalj på hvor tøft den omleggingen vil ramme oss. I

utgangspunktet betyr omleggingen at vi, i likhet med de yngste universitetene i Norge, får en langt

lavere finansiering, sier studiedirektør Seunn Smith-Tønnesen ved UiA.

Vil det være aktuelt å kutte enkeltemner og årsstudium, for å prioritere studium som ender med

en grad?

Det viktigste er at de studentene vi tar inn, fullfører sitt studium på normert tid. Dette er det

området vi først og fremst må se på. De strategiske konsekvensene av denne omlegging er også

noe vi vil diskutere, altså om vi kan fortsette med enkeltemner og årsstudium. Men som nevnt er

det altfor tidlig å konkludere her, sier studiedirektøren.

De nevnte kuttene, kommer på toppen av at universitetet allerede er påtvunget effektiviseringskutt.

Smith-Tønnesen sier at det er vanskelig å si hvor kuttene må tas de neste årene.

Heller ikke STA er fornøyd med hvordan regjeringens nye finansieringsmodell har slått ut:

Handlingsrommet til foreleserne blir kuttet dramatisk. Det handlingsrommet som tidligere

skaffet kreativitet har regjeringen snudd opp ned på. Nå handler det kun om å skape kandidater.

Man går fra å ha en nordisk tankegang, til å ha en engelsk modell hvor man pumper studentene

gjennom systemet uten å tenke på hvordan å utvikle mennesket som skal ut i arbeidslivet, sier

Østensen.

Han tror at ingen studenter vil skånes for et slikt kutt.

Alle studentene vil oppleve dette. Kanskje man ikke vil merke det til neste år, men over tid vil

kvaliteten svekkes. Det vil slite på veggene. Når en vegg blir sliten nok, så faller den, sier Østensen.

Vil kjempe for studentene og UiA

I tillegg ligger det ikke noen midler til det prestisjefylte Mechatronics Innovation Lab i Grimstad i

budsjettet. Dette var bevilgninger som universitetet tidligere har blitt lovet fra regjeringshold. Av

gledelige nyheter har UiA blitt tildelt fem stipendiatstillinger.

Rikke Flermoen

Arne Borgersen

Silje W. Hammerstad

Jonas Strisland

Amir Arefjell Hayek

Anne Jasmine H. Deliler

Maria Elise Thorkildsen

Renate Thauland

Ingrid W. Eskeland

Philip van Eck

Kim Richard H. Klem

Ida- Marie Solli

Rebakka Ødegaard Blom

Joachim Rødland

Henrik Bowitz

Even Gjelsås

Ahmed Abusharekh

Julie Eide

Daniel Møller-Stray

Andreas Gjertsen

Raja Baider Bakhat

Vinuja Premkumar

Kai Steffen Østensen

Rolf Bjarne Larsen

Andreas Gravdahl

Jacob H.Handegard

Anne Elisabeth Hvaleby

Aina Aarsheim

Victor Andrè Larsson

Adrian Paulsen

Katarina L. Solvang

Torstein Hedvald

Tererai Obey Sithole

Ida G. Andersen

Eirik F. Statland

Jon Stener Wold

Pernille K. Rist-Christensen

Egil Tveit

Ane Margrethe R.Eliassen

Martin Steinsland

Thorstein Johannessen

Christian Nicolai Bruun

Maiken Græsli

Salman Oahed

Håvard Aanesland

Clare Hildebrandt

Stina Hodnefjell

Vetle Iversen

Malin Helle Espeland

Humaniora og pedagogikk

Kunstfag

Teknologi og realfag

Samfunnsvitenskap

Avdeling for lærerutdanning

Handelshøyskolen

Oktober 2016 unikum nr 8 13


14 KULTURKALENDER


Tekst: Hans Martin Skovly

Koordinator for forebyggende tjeneste i Agder politidistrikt

Vær en kjernekar!

Visste du at i 2015 var 39 prosent av alle anmeldte voldtekter begått i

forbindelse med fest. Kripos opplyser at fest-relaterte voldtekter er et betydelig

samfunnsproblem og har de siste fem årene utgjort den største kategorien

voldtekter i Norge. Grensene kan virke uklare, men det er enkelt: Har en av

partene sovnet, er for beruset eller på annen måte ikke kan motsette seg seksuell

omgang, så er det en voldtekt.

Dette er det faktisk en del av oss gutter som ikke er klar over. Jo, man kan erkjenne

at det å ha seksuell omgang med ei jente som var for full til å motsette seg dette,

ikke er helt bra. Man kjenner det litt i magen, at dette ikke helt er akseptabelt.

Man blir jo ikke akkurat svigermors drøm på den måten. Men voldtekt, nei det

trodde en jo ikke at det var.

Så vil kanskje noen av oss gutter si, men jeg trodde jo at hun var med på det

frivillig, hun protesterte jo ikke. Poenget er at akkurat dette argumentet betyr

så lite siden reglene nå er klare. Og konsekvensene dette kan medfører, å bli

dømt for en voldtekt, kan bli temmelig fatale for fremtiden vår og mulighet for

karriere.

Men kan vi skylde på fylla da tenker noen. At jeg var for berusa selv, at jeg ikke

husker noe av det som skjedde? Kan jeg straffes dersom jeg ikke kan huske at jeg

begikk et overgrep?

Her er svaret JA, du kan straffes. Så lenge din rus var selvforskyldt, så kan du

ikke skylde på fylla.

Kripos oppfordrer alle til å anmelde voldtekt og overgrep, selv om det har gått

noe tid. Vi vet at det nytter, se for eksempel på den mye omtalte Kopseng-saken

hvor mange av ofrene anmeldte forholdet lenge etterpå. Mange av sakene er

uten tekniske bevis, men lik modus i flere av sakene har vært med på å dømme

gjerningsmannen.

En voldtektsanmeldelse vil gjennomgå en nøytral og grundig etterforskning fra

vår side. Politiet må ta hensyn til både offeret og mistenkt gjerningsperson, og

har en plikt til å etterforske både det som taler for og imot om det har skjedde et

overgrep. For at det skal kunne tas ut tiltale mot noen, så må man være overbevist

om at bevisene vil holde til en domfellelse i retten, sier leder av voldtektsseksjonen

ved Kripos.

Kjenner dere til serien «Skam»? Den har bidratt til folkeopplysning på en fin

måte slik at ungdommer selv får kjennskap til hvor grensene går. Det er for

eksempel ulovlig å ta et nakenbilde av ei jente og lagre dette på telefonen uten

at hun samtykker. Noen gutter går i den fella. Man tenker at det er greit med et

«suvenir» å vise frem til kompisene etter å ha hatt seksuell omgang med ei jente

som var for full til å motsette seg dette. Er jenta under 18 år, så blir hun regna

som et barn etter straffeloven, og da er alvorlighetsgraden enda større.

Poenget med å være en Kjernekar er jo ikke at man ikke kan være med på en

fest. Man skal ha det gøy i studietiden. Dette er en spennende tid og mange nye

mennesker, men vi må passe på hverandre. Og her kommer Kjernekar inn.

Kjernekar kampanjen ønsker å fokusere på unge menn, kompisgjengen, for å

få frem at vi alle har et ansvar i forhold til å avverge når vi ser at situasjoner

kommer ut av kontroll. Vi ønsker å gi dere i kompisgjengen kunnskap, slik at

dere er villige til å ta ansvar og til å passe på hverandre. Det er jo ingen som vil

at venner skal bli utsatt for vold eller overgrep. Unngå at vennene dine gjør eller

blir utsatt for noe som vil prege dem i mange år fremover. Følg med.

Med Kjernekar mener vi han som følger med litt ekstra, som tar ansvar og som

tør å si fra.

Vi i politiet var oppe på UiA da dere hadde fadderuka ved skolestart. Der traff vi

veldig mange hyggelige studenter, og alle vi snakka med mente at Kjernekar….,

det var en bra ting.

Men vi lanserte også et nytt slagord sammen med helse på SiA. Dette slagordet

er:

Kjernekar + Lykkepromille = Sant

Hva mener vi med det da? Jo, lykkepromillen ligger for de fleste mellom 0,5 og

1 i promille. Derfra går det stort sett nedover. Det er nemlig slik at det relativt

unike med alkohol som rusmiddel, er at alkoholen både stimulerer lystsentrene

i hjernen, og bedøver den på samme tid. Lykkepromillen refererer til den

innledende rusen der stimuleringen av lystsentrene overskygger den sløvende

effekten.

Da vi var på UiA i forbindelse med fadderuka, hadde helse på SiA fått laget

illustrative visittkort, som viser akkurat dette, hvordan finner du lykkepromillen?

Dette varierer selvfølgelig mellom personer. For jenter kan man generelt si at

man finner Lykkepromillen etter 2 3 glass vin eller små øl. For gutter kan man

generelt si at man finner Lykkepromillen etter 3 4 glass vin eller små øl. Så vil

selvfølgelig tiden man drikker dette over, ha mye å si.

Hva har dette med Kjernekar å gjøre? Jo, akkurat dette poenget med at dersom

du drikker utover Lykkepromillen, avtar din evne til å være en Kjernekar på

denne festen. Du klare ikke å passe på kompisene dine på samme måte. Du har

kanskje mer enn nok med å passe på deg selv. Ikke la en hendelse ødelegge for

resten av livet ditt.

Vær en kjernekar du også.

Oktober 2016 unikum nr 8 15


Show me the

sense in this course

AND I will be a good student

TEXT AND PHOTO: QUYNH LE NGUYEN

A critique on the most boring course at University of Agder.

Course’s name: Visual Culture

Included in study: Arts and Crafts, Bachelor’s Program

Faculty:

faculty of Fine Arts

Code:

KH-131-1

Credits: 15

Monday, nine o’clock, room GK 001, basement of the G-building. The small

windows hardly let any light inside the room. The feeling of cold spreads

out. Ten students are sitting close together, staring at sterile walls, or at their

cellphones. Someone is speaking, it must be the teacher. A hand is moving

slowly to take some notes, another person starts to yawn. Time for Facebook.

The assignment for today: Go around the campus with a picture of an animal

and ask people to describe what they see. Short stop here for some important

information, if you aren’t aware of it yet: I am talking about a COURSE at the

UNIVERSITY. Sorry in advance, if some of you might get irritated and think this

article is about a kindergarten project.

But let’s go on with this incredible story: The ten students walked around the

campus with an insect, bird, dog or cat and let people say what they see: an

insect, bird, dog or cat. An annoyance to all participants in this task. A feeling

of embarrassment on the part of the art students. Where is the sense in this

assignment?

The course «Visual Culture» is about contemporary visual phenomena that

occupy today’s children, adolescents and adults. How people decode images

depends on their personality, knowledge and background (surprise, surprise).

The result of the assignment was, that people from the arts department could

talk more about the image than people from the technology department (No

kidding!). Doing an assignment, where you know the result from the beginning

time could not be better spent.

But what makes third year´s Bachelor Arts and Crafts students even happier

is not only being taught things teenagers already know, but also being taught

new things without the teacher revealing much about it. Like in the next

assignment: making a video about the building «Solbygg» from the architect

Thilo Schoder. The students were divided into three groups and had to catch

different looks of someone living in the building, of the flaneur and of the

architect. The basis for the task: hardly any information about what the

different looks mean, hardly any information about how to do a video (for

students who never worked with this medium before) and an iPad to make

the video. First of all: Many thanks for the iPad, (my laptop does not work for

the moment). Secondly, why do we make a video with an iPad? The university

owns lots of equipment like cameras and tripods, and if it is intended to make

a low-quality video, this should be explained by the teacher.

A feeling of helplessness and confusion spreads among the students. A bad

mood dominates the workgroups. They speak to each other in an irritable

tone while looking into depressed faces. An ideal working environment. That’s

what students wish for when they sit four times a week at nine o’clock in the

morning in a room that looks like a prison. And again the question: Where is

the sense in this task? What do I learn? How can I solve a practical assignment

when the theoretical information is superficial and not clear?

That leads me to the question: What does teaching mean in a university?

The teacher plays an enormous role in regard to the learning process of the

students. It’s not only about what to teach, but furthermore how it is taught.

A teacher should share his knowledge in a well-grounded way with examples

to illustrate and to inspire students to see what their practical work could

look like. So, show me an artist, who makes a video only with an iPad and is

successful with that!

Instead, I feel like a marionette who listens to and does what the teacher says.

You would think art students would be creative. It’s frustrating, when you learn

more by doing your own laundry your first time in a student accommodation

than sitting in the class. It’s even more frustrating when you remember that

university should prepare you for your later work life.

16 most boring course


Before my current teacher took the course, we had another

one. She involved the students more by letting us prepare texts,

presentations and having detailed discussions. Students could

speak, they could make use of their brain and analyze. On the

contrary, something that confused me was the two-week topic:

Sports in art. None of us students, not even the teacher, are

interested in sports. So why do we have to deal with this theme?

If it is to test ourselves at fields that art students are not used to,

the teacher should say so, as well as what is interesting about it

and the sense in dealing with such a topic. There might be artists

who occupy themselves with sports, in which case it would be

nice to let us students know about them and their work.

The evaluation for this course was very clear. From my

understand the three German and seven Norwegian students

agreed: This is the most boring course they ever had.

My suggestion: Dealing in more detail with the themes in the

course by explaining more. Let us students be more involved

and play a more active part. Let us discuss, let us be critical, let

us be creative, let us burn with passion. More theory and less

practical tasks, but having fun and learn in a good quality. Show

me the sense in this course and I will be a good student.

WHICH PROMISES MAKES THE DESCRIPTIOM OF THE

COURSE...?

LEARNING OUTCOMES

Upon completion of the course, students will:

• Be able to explain terms connected to the theory of visual culture (Briefly, let’s

say one minute!).

• Be able to analyze, discuss and debate issues connected to visual culture and see

this in a didactical perspective (I would love to analyze, discuss and debate!)

• Be able to produce their own expressions or projects based on an investigative

approach to relevant contemporary themes (You mean «teacher’s», not «own»

expression?)

• Be able to assess various objects or projects in the light of aesthetic and

communicative aspects including formal, material and content elements, and

be able to reflect upon the use of such tools in their own creative work (Creative

work?! Which course are you talking about?)

• Have attained knowledge and skills in selected forms of production in visual

culture (Knowledge? -No. Skills? -No. Production? -Yes, somehow!)

Read UIA’s version

Next page

• Have competence in working theoretically, practically and investigatively with

visual culture from various angles. (Define «various angles»!)

MY PERSONAL OPINION*

oktober 2016 unikum nr 8 17


Note on the student’s comment

on the course Visual Culture

TEXT: PROFESSOR Helene Illeris

Department of Visual and Dramatic Arts at UiA

As one of the teachers in the course and maybe the person of the faculty

who has been more eager to introduce this course in the bachelor programme

of arts and craft - I am happy to respond to Le’s critique (a critique which

I believe was also discussed during evaluations in the classroom although

in these occasions the harsh irony of the written comment was completely

absent and I rather experienced a collaborative atmosphere in discussing

strengths and weaknesses of the course).

Visual culture is one of the most interesting and prevailing currents in

contemporary art theory comprising hundreds of academic publications.

As emphasized both in the literature and during the lessons of the course,

an important area of study concerns the fact that visuality (how we see) is

socially and culturally constructed. Therefore the study of how we learn and

unlearn practices of looking in relation to social conventions and relations

of power are central to the course. If taken seriously, this area of study is not

banal but highly sophiticated exactly because it challenges the ‘easiness’ of

looking - for example at the image of an animal. Like many other scientific

areas, visual culture invites us to reflect deeper on ‘taken for granted’ issues

like the relationship between seeing and knowing.

In relation to art education, which one of the main focuses of the BA

programme, visual culture is about learning how to teach about visuality

in relation to the visual preferences of the pupils. As discussed during the

lessons, studying the visual imagery of sports is an example of a theme that

is at the center of many children and young people’s daily lives and passions.

For example the fan-culture of football comprises not only the game, but

shirts, toys and souvenirs. I am aware that many university art students do

not feel a deep personal passion for the sports, but as becoming teachers I

believe they should be professional enough to look slightly above their own

interest. (Following the example of the teacher ;-) ). And yes, I agree that

more art works thematizing the sports could have been shown, although

visual culture is mainly about popular imagery.

When it comes to the physical space and equipment offered during the

course, the faculty has acknowledged challenges. Basically I agree that iPads

are not good for producing quality film and photo. The idea of visual culture

is to investigate looking through various exercises including photo and film,

not to produce art works, and when it comes to teaching, schools often use

Ipads, but still I think this is a relevant critique.

In conclusion beeing one of the teachers of Visual Culture I acknowledge your

critique, especially when it comes to having failed showing you the sense of the

course. Still I cannot accept the title as nominee for running ‘the most boring

course at UiA’. It really clashes with my passion for the subject. I believe many

of your comments reflect a dis-engagement and also some misunderstandings

- that I cannot recognize from the time we spent together. During the

lessons we discussed the paradox that the guest students from Germany had

applied for another course, namely film production, and that Visual Culture

is something entirely different from that. Still your contempt and defiance

on behalf of the whole class surprises me and will certainly cause reflections

about if and how we run the course next time. Ironically I still think you were

a very good class to teach and that it would have been nice to discuss your

frustrations during the lessons instead of using the written form.

18 LACROSSE


Tekst: Emilie Rætta

Den aller første kampen

UiA har to campus, med hvert sitt lacrosselag. Den siste onsdagen i september møttes de til dyst på Gamle Stadion ved Lund.

For mange spillere var det deres første kamp i den noe ukjente, men sterkt voksende idretten.

Det kom veldig mange på tryouts i år, og det var gøy å se at så mange var interessert i sporten. Vi har fått inn en bra mengde med flinke og nye

spillere, sier KSI-spiller Kristin Dahle Laugerud. Det endte med tap for henne og laget KSI Cherokees. Kristiansand-laget ledet godt ut i andre

omgang, men gjestene fra Grimstad, GSI Grizzlies, viste seg å være sterkest. Det endte 6-11.

Mange av de nye scoret, noe som var veldig gøy for oss og selvsagt for dem. Det gikk veldig bra en stund, men Grizzlies tok noen grep som vi

ikke klarte å forsvare. De hadde god kontakt med hverandre og god kontroll, men vi håper å ta igjen og prestere enda bedre til neste kamp, sier

Dahle Laugerud.

Foto: Tobias Hole september Aasgarden 2016 unikum nr 7 19


Tekst: Miriam Ormøy Ibsen

Unikum digger

Moddi

Etter å ha mottatt prisdryss og hyllest for unike albumkonsepter, inntar senjaværingen Pål Moddi

Knutsen Østsia med sitt rykende ferske «Unsongs».

Moddi er en kjent artist fra Senja. Han har gitt ut flere album, men det siste er

nok så ferskt, og kom ut i september 2016. Det heter Unsongs. Der tar Moddi for

seg sanger fra 12 forskjellige land. Sanger som ikke er sunget. Det er det mest

inspirerende prosjektet han har gjort til nå. En veldig fin måte å jobbe på, og

man får hjelp av mange spennende mennesker verden rundt. Idéen til Unsongs

fikk Moddi av én sang; Birgitte Grimstad skulle på turné i Israel, og tok med

en sang. 32 år senere ble den tatt opp igjen, og Moddi lurte på hva annet som

fantes.

Moddi er for tiden på verdensturné, og vi er så heldige at 15.oktober kommer

han til Kick Scene i Kristiansand. Når vi snakker sammen, sitter han på et tog i

Köln, og skal på lydprøve om en liten time. Men til tross for stramt tidsskjema,

finner han tid til et intervju med Unikum.

Dagen etter intervjuet reiser han videre til Østerrike Vi blir brutt ett par ganger.

Men får en fin samtale likevel. Han innleder med å fortelle om at han en gang

han skulle intervjue noen til en skoleoppgave, men ikke skrev ned det som ble

sagt, og alt ble bare tull. Så han la «journalisten» på hylla.

Jeg spør han når han begynte å interessere seg for musikk, og da forteller han

at han er vokst opp i en korpsfamilie, og har spilt trompet siden tidlig alder. Så

musikk har alltid vært en del av livet hans.

Men han har også tatt en mastergrad i bærekraftig utvikling, noe han har dratt

nytte av og fått inspirasjon til også i musikken.

På spørsmålet om han alltid har visst at det var musiker han ville bli, blir Moddi

ettertenksom, og svarer:

Rart spørsmål. Jeg har fått det mange ganger før også, men jeg får lyst til

å spørre deg tilbake om det samme? Jeg ser ikke på meg selv som musiker.

Musikk er noe man gjør, ikke noe man er, er Moddi sin definisjon.

Han legger til: Jeg jobber med flinke musikere, men ser ikke på meg som det

selv. For å bli en god musiker må du øve 10.000 timer, det gjør ikke jeg... Jeg har

kanskje reist 10.000 døgn.

Moddi forteller at hans oppvekst på en øy i Nord-Norge har hatt mye å si for

hans musikkarriere. På hans forrige album «Kæm va du» har han lånt tekster,

og på ”Unsongs” handler låtene om helt andre enn han selv. Han blir avbrutt av

noen som snakker tysk med ham, før han retter oppmerksomheten tilbake til

telefonsamtalen.

Han påstår at han ikke jobber med musikk, og at han gjør alt annet han

interesserer seg for samtidig. Mange av sangene er skrevet i tilknytning til

mine interesser som for eksempel den nåværende klimakrisen, lokalhistorie,

Libanonkrigen i 82 og grensekrigen mellom Kina og Vietnam i 2012.

Han synes ikke hvilket språk han lager sanger på har noe å si, han er mer

interessert i budskapet. Av og til passer det å skrive på norsk, og av og til på

engelsk.

Hvordan har det vært å tolke og gjendikte forbudte sanger og tekster fra hele

verden?

Det har vært mye mer spennende enn noe annet jeg har gjort. En veldig fin

måte å jobbe på, og så har jeg fått hjelp fra mange lyttere verden over.

Jeg avslutter intervjuet med å spørre om han merker forskjell på stedene i

Norge, han spiller på fra Nord til Sør. Selv om jeg er fra Nord-Norge selv, har jeg

faktisk ikke spilt så veldig mye i Nord. Men uansett hvor jeg spiller, er folk veldig

takknemlige for denne typen musikk, der man kan lære, tenke og ikke bare føle.

Men faktisk vite hva man hører på.

20 UNIKUM DIGGER


oktober og november

K

ultur

kalender

SØRVEIV: 28-29/10

For sjette gang fyres musikkshowcasefestivalen

Sørveiv i gang i Kristiansand med artister fra

hele Norden til en hver musikksmak.

FREDAG 28/10

20:00: Chain Wallet // Biscenen

20:15: Lake Jons // Charlies

20:30: Tomin // Aladdin

20:45: Kaja Gunnufsen // Caledonien Hall

21:00: fleh // Intimscenen

21:15: Albert af Ekenstam // Biscenen

21:15: The Enormous Sea // Charlies

21:30: Virkelig // Aladdin

21:45: Philip Emilio // Caledonien Hall

22:00: Simen Lyngroth // Intimscenen

22:15: Marte Wulff // Charlies

22:15: Shikoswe // Vaktbua

22:30: TÅRN // Biscenen

22:30: Surfalot // Aladdin

23:00: Broen // Caledonien Hall

23:15: Me And My Drummer //Charlies

23:15: Maja Gösicke // Intimscenen

23:30: Kjartan Lauritzen // Vaktbua

23:45: Narcosatanicos // Biscenen

00:00: Razika // Caledonien Hall

LØRDAG 29/10

20:00: The Entrepeneurs // Biscenen

20:15: FOAMMM // Charlies

20:30: Napoleon Gold // Aladdin

20:30: Vorbid // Intimscenen

20:45: Ludvig Moon // Caledonien Hall

21:00: Raabygg // Vaktbua

21:15: Kriget! // Biscenen

21:30: Quick Quick Obey // Charlies

21:30: Einar Stray // Aladdin

21:45: The Secret Sound Of DreamWalkers // Intimscenen

22:00: The Hallway // Caledonien Hall

22:15: Hudna // Vaktbua

22:30: Seven Impale // Biscenen

22:30: André Øy // Aladdin

22:45: Rise Above // Charlies

23:00: Siv Jakobsen // Caledonien Hall

23:00: This Is You // Intimscenen

23:30: JNS // Vaktbua

23:30: Bottlecap // Biscenen

00:00: Ivan Ave // Caledonien Hall

Kristiansand

Kilden:

14/10: Erlend Ropstad

21/10: Thom Hell

22/10: Ingebjørg Bratland

26/10: Jan Garbarek featuring Trilok Gurtu

11.-12/11: Anne-Kat. Hærland Gudbedre

Annet:

19/10: Arabrot // Agder Teater

21/10: Jonas Alaska // Østsia

28/10: Razika // Sørveiv Festival

28/10: Napoleon Gold // Sørveiv Festival

28/10: Kvelertak // Kick

28/10: Stand up: Terningkast tre Martin Lepperud, Henrik Farley og Jonis

Josef

29/10: Ludvig Moon // Sørveiv Festival

02/11: Timewaves og Arkentype // Østsia

04/11: Bendik // Østsia

04/11: Timewaves // Onkel Aksel

10/11: Cezinando / Aladdin scene

11/11: Highasakite // Kick UTSOLGT

Quiz på Østsia hver Torsdag kl 21.

Grimstad

Grimstad Kulturhus

19/10: Fortellinger om Skipper Terskelsen

21/10: Jan Engerik og Peter Wemø

28.-29/10: Operahelg kjæsjkurs og konserter

3/11: Riksteateret: Fire begravelser og et bryllup

4/11: Riksteateret: Heia Flåklypa!

6/11: Grimstad musikkorps 130-års jubileum

10.-12/11: Trass i jubileumsrus

Bluebox

21/10: Jonas Alaska

4/11: Kristian Kristensen

Oktober 2016 unikum nr 8 21


Rapvideoer på Facebook ble til m

«Jeg føler at noe

hver gang du

b

le

Raptalentet Mads Veslelia fra Hønefoss gjør

stor suksess i musikkmetropolen LA. Tross

dette, er gutterommet hjemme hos mormor

å foretrekke som innspillingsstudio.

Tekst: Alexander Wathne og Nora Nussle Torvanger

F

Bassen får både gulvet, taket og veggene til å riste under lydprøven til

Veslelia. Like etter møter Unikum en fornøyd og jordnær Mads Veslelia.

Ikledd oversized svart T-skjorte, caps og jeans, hilser han avslappet

og høflig, omringet av lydteknikere og medmusikere. Veslelia er noe

følelsesladdet da vi spør han hvordan det går.

Det går bra! Det er en bra dag, det er en veldig stor dag for meg faktisk

i dag. Jeg slapp dokumentaren min på VGTV, så all film med lydopptak

er pressa sammen til 15 minutter. Det er litt rart å se moren sin grine på

film. Samtidig er det veldig kult at media fokuserer på historien bak meg

istedet for kun på musikken.

I dokumentaren «Mads og mamma» er morens narkotikamisbruk sentralt.

Familieproblemene førte til at mormoren fikk foreldreansvaret for Mads.

Den hjerteskjærende og rørende fortellingen om Mads og moren har fått

mye skryt og oppmerksomhet i internasjonale medier. I løpet av et døgn

var dokumentaren avspilt hele 75.000 ganger.

Videoklipp førte til platekontrakt

Det hele begynte med søndagsvideoer på Facebook. Hver søndag slapp han

egenproduserte videosnutter, der han rappet egne låter på soverommet

til mormor. Men det var den 15. april 2015 at karrieren hans fikk en solid

oppsving Veslelia publiserte låta «Who I Am», som spredte seg som ild

i tørt gress på sosiale medier. Videoen fikk over 700 000 visninger på

Youtube, og ble delt av rapartister som Chris Brown, Fat Joe og Mike Epps.

I kjølevannet av gjennombruddet signerte han platekontrakt med Sony

Music Norway, og dro til LA for å samarbeide med produsenten Drumma

Boy, som har Kanye West og Wiz Khaifa på listen over artister han har

jobbet for. Mads Veslelia forteller han at rappingen egentlig begynte lenge

før søndagsvideoene.

Har rappet siden jeg var 11. Starta på soverommet, der jeg er nå. Kjøpte

meg en mikrofon for konfirmasjonspengene når jeg var 15, og bruker

den fortsatt. 9000 kr! Den var jævlig dyr. Andre kjøpte moped, jeg kjøpte

mikrofon, sier han lattermildt.

Fra soverommet til L.A

Med tanke på at du slapp albumet ditt «My Bedroom» gjennom Sony

Music i sommer, har du hatt et øyeblikk der du har innsett hvor langt du

har kommet?

Ja, faktisk. Jeg føler selv at jeg ikke har fått tid til å ta det inn. Grunnen til

at jeg ikke får tid til å ta det inn, er fordi det skjer noe nytt hele tiden. I LA

dro vi til den nye leiligheten til Drumma Boy, og hørte på diverse beats i

4. etasje med panorama utsikt over LA dagen før var jeg på soverommet

der jeg hørte mormor rope på meg i etasjen under, så det føltes ganske

rart. Når du er der kun for dine tekniske og lyriske ferdigheter, som er

så ekte som du får det, så du setter veldig stor pris på det at alle timene

på soverommet der jeg har sittet og skrevet faktisk har fått meg så langt,

forteller han.

Corny mormor i musikkvideoene

Søndagsvideoene på Facebook har mye oppmerksomhet fordi mormoren

til Mads har en sentral rolle i flere av dem. Mads forteller at det var en ren

tilfeldighet at hun ble med i videoene.

22 MADS VESLELIA


musikkarriere

e

blir tatt av skuldrene

legger ut en låt...»

Foto: Tobias Hole Aasgaarden

For å være ærlig... Under hele oppveksten når jeg har spilt inn låter, så

vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har blitt avbrutt fordi hun ikke er klar

over at jeg spiller inn. Enten så roper hun at det er middag, eller at jeg må

ta oppvasken. Jeg har «tracks» hvor jeg virkelig er inni det, men plutselig

så blir jeg avbrutt, sier han noe oppgitt.

Men Veslelia valgte å snu mormorens avbrytelser til noe positivt.

Det har det gått opp for meg at dette er ganske komisk. Det er jo skuespill

i søndagsvideoene, men det er basert på ekte hendelser. Og det er så mye

kontraster som gjør at en tenker «han der burde ikke være god» - masse

plakater på veggen og en corny mormor som skriker i bakgrunnen. Så

det er gøy når ting som ikke passer sammen, blir satt sammen. Da blir

det hele interessant nok til at publikum velger å dele videoen i stedet for

å klikke den ut. I tillegg er det jo med på å skape en realistisk atmosfære,

sier han smilende.

Tøff bransje

Han forteller videre at han vil fortsette å lage musikk på sin egen måte,

han vil beholde sitt særpreg i musikken dessuten kan ingen endre på

musikken han produserer.

Jeg signert jo med Sony og ett av kriteriene som jeg ville ha med på

avtalen, var at de ikke skulle sende meg inn i et stort studio eller prøve

å endre musikken min. Det blir jo noen diskusjoner her og der, som for

eksempel hvilket «cover» jeg skal bruke.

Møter du på mange utfordinger i musikkbransjen?

Jeg føler det hele tiden faktisk. Det som kan være litt vanskelig er at

selv om jeg har platekontrakt, selv om jeg har turnert Norge og selv om

jeg har mange visninger på Facebook og Youtube, så er det veldig mange

som undervurderer meg fordi jeg står å rapper inne på soverommet.

Soverommet er billig og det er der jeg liker meg best, i tillegg til at det

tiltrekker folk.

Ser lyst på fremtiden

«You’re the reason flowers grow in a world so cold. mistakes, nah fuck

em all. I say this from my soul, you’re wonderful», skriver Mads i sangen

dedikert til moren, etter hun fikk et tilbakefall under rehabilitering.

Låtene fungerer som terapi for både han og de rundt seg.

Jeg føler at noe blir tatt av skuldrene hver gang du legger ut en låt. Ikke

når du skriver den, men når du har lagt den ut, fordi da er den ute der.

Jeg får veldig mange tilbakemeldinger der folk forteller at sangene mine

motiverer dem.

Samtidig ser han lyst på fremtiden, og har klare ambisjoner og mål for

hva han vil gjøre videre.

Det ultimate målet er at jeg kan kjøpe leilighet. Ha studioet mitt der,

men selvfølgelig ha min egen leilighet slik at jeg alltid kan komme tilbake

til loftet og alltid spille inn der. Det er en urealistisk drøm, men jeg skulle

ønske at jeg kunne lage all musikk der, jeg hadde aldri produsert noe

utenfor soverommet. Så håper jeg at jeg kan leve av musikken og forsørge

de rundt meg, sier han muntert.

OKTOBER 2016 unikum nr 8 23


Tekst og foto: Katrine Tveito

Det mobile litteraturhuset

Gamle Agder Teater

Det tomme butikklokalet, nå under riving

Bibliotektet

I Kristiansand fungerer tre arenaer som byens litteraturhus. Ett i folkebiblioteket, ett som skal

inn i Teateret og ett som er uten et faktisk hus, men som likevel har en vaktmester. men som

likevel har en vaktmester.

Litteraturhuset i Kristiansand oppstod 31. januar 2015. Da fikk Håland tilbud om

et tomt butikklokale i øvre Tollbodgata, ved siden av Zar Frisør, av Trafo, for sitt

første arrangement. Dette var et POP UP arrangement i samarbeid med Trafo,

og som også fikk støtte av Sparebanken Sør. Her ble det opplesning, musikk og

salg av egen fanzine og andre tekster. Lokalet er nå revet i forbindelse med

byggingen der.

Atle Håland er en ung mann i vinden, med sin andre diktsamling rykende fersk i

butikkene er han daglig leder av Litteraturhuset i Kristiansand, sammen med en

vaktmester og andre engasjerte som hjelper til. Selv sier han at det er «et mobilt

hus for å kunne holde litteraturen i bevegelse». Men hva betyr egentlig dette?

Ifølge ham betyr det at det ikke er et faktisk, fysisk, hus. Det er kanskje heller et

slags konsept rundt litteratur. For Atle er det viktig å etablere et litteraturmiljø,

før det kan etableres et hus. Det er mange hus som har blitt etablert, men som

har blitt stående tomme, mener han. Men hvorfor har Litteraturhuset da en

vaktmester? Da Unikum kontaktet vaktmesteren, Erlend Wichne, fikk vi denne

fantastiske arbeidsbeskrivelsen:

Mine oppgaver (jfr. arbeidsbeskrivelsen):

Litteratur er en språklig prosess, ikke et språklig mål. Hus er noe noen (f.eks.

mennesker) eller noe (f.eks. minner) bebor. Litteraturhus er bygget som

konstrueres kontinuerlig rundt oss (rives ned) i prosessen kalt «litteratur». Med

ny litteratur (streng forstand) bygges det på nye rom, monteres det opp nye

kraner, settes det inn nye ildsted, sprittusjes det over nye vegger, utvides det med

nye loft, skammekroker, osv. i bygget. Eller ny utsikt. Septiktank i hagen. Hva jeg

gjør består stort sett i å utføre forefallende arbeid. Der hvor vannet ikke lenger

renner, får jeg den til å renne du vet:

fjerne hår og fett i sluken. Dersom ventilasjonen er dårlig, må vi lufte, kanskje

installere klimaanlegg, hamre hol i en vegg. Alt det vanlige med hus, om

du skjønner. Kanskje bør renovasjonsarbeider på fasaden skje, kanskje er

bærebjelker angrepne av råte. I så måte skal jeg sørge for at arbeidet med å

erstatte bjelkene / reparere fasaden kommer i gang.

Debatten om litteraturhuset

Håland startet sitt litteraturhus etter en debatt litteraturtilbudet i Kristiansand.

Folkebiblioteket i Kristiansand har lenge jobbet med å fylle funksjonen som

litteraturhus, og har mange litteraturarrangementer under beltet, og enda flere

kommer. Forfattersentrum Sørlandet er en aktør som er med å arrangere en

del av dem, både på biblioteket og andre steder, men de har også sine egne

arrangementer slik som Fredagslunsj.

Den tredje aktøren er Litteraturhuset Agder. I 2015 skrev Kristiansandavisa

at de var interessert i å starte i det gamle Nokas-bygget, men nå sier Alf Kjetil

Igland, én av fire komitemedlemmer, at planene der har blitt satt på vent. Den

nye planen er å komme i gang i Teateret, og å starte opp senere i høst og satse

24 LITTERATURHUSET


Slampoesi på

Vaktbua

bredere høsten 2017 når Teateret er ferdig oppusset. Da sier Igland at de vil ha

arrangementer ikke bare i Kristiansand, men ellers også i Agder. Da vil de satse

på større debatter både med et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv,

men med litteratur av ulike typer i bunn. Altså var det tre littraturhus i vinden

på samme tid. Håland sier muntert at hvis det var plass til to, var det vel plass

til tre.

alternatiVe eVents

Litteraturhuset har hatt flere arrangement etter sin oppstart, som blant annet

ASFALTPOESI og en hyllest til «De døde poeters samfunn» hvor det var gåtur

til Syretoppen i Baneheia. Men det mest interessante akkurat nå, er nok det

gjentakende arrangementet Slampoesi. Siden mai i år har Slampoesi blitt

arrangert annehver måned. Siste var 18. september hvor jeg var med for å se

hva det hele dreide seg om. Atle Håland har fått støtte til sine arrangement i fra

Cultiva Ekspress, og også i fra inngangspenger og fanzinesalg på 20 kroner hver.

Slampoesi blir holdt på Vaktbua, en liten intim plass på Odderøya, som holder

mange typer arrangementer. Her går det ut på at hvem som helst kan gå opp

på scenen og lese sine tekster. Enten om det er dikt, romanutdrag eller sang.

Her har du fritt spillerom til å vise hva du jobber med, eller allerede har fått

ugitt. Da vi besøkte Vaktbua for litt slampoesi var der var det både dikt i form

av SMS-samtale, dikt fra pågående prosjekt, og ferdige, romanutdrag og musikk.

Noen leste fra skrevne kilder, noen tok det utenat. Noen tok det på norsk, noen

på engelsk. Fritt frem med andre ord. Terskelen var lav, stemningen var høy. Om

noen sitter inne med noe de vil vise, noe de vil teste er det fritt frem.

Én by tre litteraturHus

Litteraturmiljøet i Kristiansand er nok ikke like stort som i litteraturhovedstaden

Oslo. Håland sier selv at han mener det gjerne er den samme gruppen

mennesker som går på alle arrangementene i byen, og at dette er noe som er

verdt å streve etter å bryte. Målet hans er å gjøre alle i Kristiansand interesserte

i litteratur.

I artikkelen Kristiansand Avis skrev om Litteraturhuset i slutten av 2014, uttaler

flere lokale forfattere om de tror byen trenger ett, eller flere litteraturhus.

Biblioteket har allerede mange arrangementer, og mennesker som går på disse,

og Litteraturhuset har nå fått sitt faste arrangement Slampoesi.

- Poenget er altså at vi ikke vil ha ødeleggende konkurranse, men tilby et program

som gir en merverdi for publikum. Flere litteraturtilbud kan dekke flere behov,

og kanskje få flere interessert i litteratur, sier Alf Kjetil Igland.

MÅNEDENS ORD av Roar

Dersom du er student på universitetet og tiden nærmer seg eksamen, har du garantert opplevd dette.

Du og dine venner snakker sammen, og selvtillitten er varierende. Det er alltid den personen som er

overbevist om at denne gangen kommer prøven til å gå brillefint. Karakterer i toppsjiktet. Men akk, etter

eksamen kommer det frem at selv om det ikke manglet på selvtilliten, så manglet det på ferdighetene.

Kanskje stryker til og med vedkommede? Hvorfor skjer dette? Det samme kan gjelde (og er kanskje

mer hyppig for nordmenn) at en person slett ikke mangler akademiske ferdigheter, så mangler det på

selvtilliten. Dette kan forsåvidt være falsk besjedenhet, men det kan også være Dunning-Krueger-effekten.

Det er en type kognitiv dissonans hvor personen har en oppfatning av seg selv som ikke stemmer

helt overens med virkeligheten. Som da man er kjempenervøs for en eksamen, men faktisk har ekstrem

god kunnskap om faget. Eller om man er ute på dansegulvet en fredag kveld og føler seg som en mix av

Michael Jackson og Kevin Bacon fra Footloose, men man i virkeligheten ligner litt mer på Jonah Hill fra

den dansescenen i The Wolf of Wall Street .

Dunning-Krueger-effekten

okotber 2016 unikum nr 8 25


26 international students


TEKST: CLAIRE HILDEBRANDT, TILLITSVALGTANSVARLIG I STA │ ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN

OKTOBER ER DIN MULIGHET TIL Å ENGASJERE DEG

enten fordi du stiller til valg som kandidat eller

fordi du er en velger som skal bidra til en viktig

oppgave.

De siste ukene har Studentorganisasjonen i Agder (STA) jobbet hardt for å hente

inn friske og ivrige sjeler som har lyst til å ta over stafettpinnen og fortsette

arbeidet i Studentparlamentet og i fakultetsstyrene. Det er på disse arenaer hvor

vi studenter kan være med og påvirke hvordan vårt universitet skal være i årene

fremover.

I løpet av den siste tiden har jeg stått i mange timer både i Vrimlehallen i

Kristiansand og i Gata i Grimstad. Jeg har møtt veldig hyggelige studenter og har

snakket med mange flinke mennesker. Å møte dere er en opplevelse!

Jeg har fått muligheten til å observere hvor artig og fargerik studentgruppen her

på universitetet er. Universitetet vårt består av seks fakulteter og en avdeling

for lærerutdanning. Vi er fremtidenes økonomer, sykepleiere, robotingeniører,

sosionomer og lærere. Vi har kunstnere og musikere, vi har norske studenter

og vi har internasjonale studenter, vi har idrettsutøvere og vitenskapsfolk. Vi er

forskjellige og det er fantastisk.

ivrig med inn i debatten og diskutere saker med medstudenter. Men steget videre

til studentpolitikken og de virkningsfulle foraene hvor du faktisk kan gjøre noe

med det, er det få som tar.

Hvorfor er det slik? Er vi redde for å stikke oss frem? Er vi redde for å si hva vi

mener?

Vi som universitetsstudenter er flinke mennesker som sitter inne med nyttige

innspill og reflekterte meninger. Jeg vil oppfordre deg til å bruke stemmen din.

Ikke vær han eller henne som lar muligheten gli forbi. Plutselig er det du som

stille de spørsmålene som gjør at ting endrer seg og du får muligheten til å sette

kursen for ditt fakultet.

Det er mange måter å engasjere seg på. Vi har studenter i mange ulike råd, styrer

og utvalg. Men det er også enkelt å engasjere seg uten å måtte ta på seg en rolle.

Bruk stemmeretten under valget. Stem frem din favoritt og gjør din plikt!

Vi studenter har en stor innflytelse på endringsprosesser om vi tar oss tid

til å medvirke og bry både gjennom emneevalueringene, men spesielt i

studentvalget.

Vi har alle våre utgangspunkter og perspektiver, og den diversiteten er

spennende. Det er som en skattejakt hvor alle man treffer på har verdifulle

meninger og gode innspill. Noen ganger må man bare grave de frem.

Folk suser forbi meg, og jeg skjønner at det er travelt. Hvorfor skal vi ta oss tid

til valg, medvirkning og engasjement da? Vi har så mye å gjøre! Pensum skal

leses, oppgaver skal skrives, vi bør stille i forelesninger og samtidig er det fint å

opprettholde kontakten med venner. Vi må tjene litt ekstra penger for å holde det

hele i gang, når studiestøtta ikke rekker over halvparten av måneden. Hvorfor

skal man da ta seg tid til studentpolitikk?

Jeg har noen gode argumenter. For det første vil jeg påstå at tiden du bruker

i studentdemokratiske verv er en investering. Man får mye nyttig erfaring og

lærdom man kan ta med seg videre i arbeidslivet. Det er gjennom studentdemokratiet

og medbestemmelse man får anledning til å påvirke hverdagen for

seg selv og de rundt deg.

Saker som berører oss studenter kan være alt fra studiekvalitet, faglig innhold

og eksamensstress til dagens middag og hvordan du skal ha råd til neste måneds

busskort. Det er vanskelige samtaleemner rundt bordet i kantinen. Vi hiver oss

BruK

steMMeretten!

bruk

stemmeretten!

enGasjer

engasJÈr

deg! deG!

stem frem din

favoritt og gjør

din plikt!

stem frem din

faVoritt oG GjØr

din plikt!

dette skjer:

I måneden som kommer det flere merkedatoer i studentpolitikk,

her får du en liten smakebit:

studentvalget

Bruk stemmeretten under valget. Du kan stemme på fronter ved å

velge riktig rom; nemlig det virtuelle valglokalet for ditt fakultet.

Stemmeperioden er: 17.- 28. oktober.

studiebarometeret

Er en nasjonal studentundersøkelse om kvalitet i utdanning. Den

gjennomføres av alle 2. og 5. års studenter i Norge. Undersøkelsen

gir oss studenter en viktig stemme i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten,

både lokalt og nasjonalt Den rulles i gang 11. oktober

2016!

oktober 2016 unikum nr 8 27


TEKST: OLE HÅVARD SELAND

Har du tenkt ?

Det er på tide å ta opp miljøet, og dermed står vi skulder til skulder med en lang rekke mennesker

som også tok opp miljøet. Og som oss alle, gjorde de aldri noe mer enn nettopp det: å ta opp miljøet.

Hvis fire mennesker i en bil er tissetrengte, kan de godt snakke sammen om

det å tisse mye og lenge uten at en eneste blære blir avlastet sin ladning med

kafferester. Mens det er opplagt å faktisk finne et toalett, synes det ikke å være

opplagt å svare på miljøets rop om hjelp. Den mengde mennesker som gjør en

endring tilhører en eksklusiv klubb, og det totale antall mennesker i forhold

til de som gjør noe, er et forholdstall som sier noe om realisme i samfunnet

og det ser dårlig ut. De fleste mennesker har god vilje og evne til handling,

men har manglende forståelse eller er ignorante. Mange mennesker er også

feilinformerte og manipulerte, uten at det betyr at ikke hadde vært i stand til å

finne realiteten om de ønsket det.

Om verden vi bor i (Vesten) skulle diagnostiseres for alvorlige feil, mangler eller

tankevirus, er det spesielt én greie som ville komme tilbake på nytt og på nytt,

noe som gjør alle fortvilte forsøk på bedring til en fasade uten innhold og uten

resultat: troen på det gode i verden.

Nå mener jeg ikke at det ikke finnes gode ting og mennesker i verden. Det gjør

det absolutt (tror jeg), men Norge som nasjon er ikke en utpreget god kandidat,

spesielt ikke når det gjelder miljø. Å! Sier du, Norge har masse vannkraft! Det

er bra for miljøet! Det stemmer, og det er flaks at vi har elver og fosser i Norge,

men når det gjelder vår egen politikk og intensjon, er Norge en oljeeksportør

i verdensklasse og en ivrig storforbruker av alt mulig skrammel som er

markedsførbart.

Selv om vi har kommunistiske og sosiale røtter, er Norge fullstendig oppslukt av

kapitalismen og markedskreftene, og folk flest tar inn alt som markedet skulle

finne på å servere oss og betaler alt vi har for å få det. Det som gjør en nordmann

til en tufse med nisselua dypt ned i øynene, er at noen har programmert i oss at

alt dette er bra! Folk går rundt og innbiller seg at hvis alle bare kjøper nye biler

hele tiden hver gang bensinforbruket går ned med to promille, så er det bra for

miljøet. Slik besparing kunne vært oppnådd med å skru av lyset på badet, men

i stedet må en ny bil produseres av råstoff fra hele verden og skippes hit i en

flytende oljelekkasje. Er det bra for miljøet?

Som regel er folk klar over at miljøavgifter ikke har noe med miljøet å gjøre,

men det er bare fordi vi er glade i pengene våre og ikke vil gi dem bort til annet

enn plastikkskrammel som har søppelverdi når hypen har passert (dette kaller

de fleste individualisme og velstand). Hvor mange år har vi blitt beskutt med

faren om miljøet, helt tilbake til ozonlagets hull? Hvordan kan et menneske

fortsatt tro at samfunnet vi lever i har tenkt å gjøre noe som helst? Vi hadde vel

hatt tid til å gjøre noe til nå, hadde vi ikke?

Sitter du som leser og er ærlig og tror at akkurat du kommer til å gjøre noen

ting for miljøet? Det beste du kommer til å gjøre er å pante flasker. Og hvis vi

noengang har penger til overs, vil vi brenne dem opp i flydrivstoff i atmosfæren.

Vi må jo kose oss litt også, mener folk flest. Det er samme grunnen som blir

brukt til alt som er galt i denne delen av verden, mens vi går rundt å tror helt

ærlig at alle ting «er helt greit!» så lenge vi smiler. Så snakker vi om mange ting

og ser på «Game of Thrones.»

Kanskje er det greit at vi spiser næringsløs mat og kompenserer med kjemiske

medisiner som har enda mindre næring enn den maten vi ble syke av. Kanskje er

det greit at vi kjører våre dyreste eiendeler, bilen, rundt i saltbadede veier, som

er bortimot det eneste som vil sørge for at de faller fra hverandre. Kanskje er

det greit at vi er en av verdens ledende kjøp-og-kast-kulturer, som akkumulerer

enorme mengder søppel som ikke bare forurenser i nettopp sin egenskap av

å være søppel som kastes etter kjøp, men som også allerede har forurenset

under både produksjon og frakt. I tillegg er alt søppelet kjøpt av penger fra en

økonomi hvis eksistens ene og alene bygger på bygging, produksjon, transport,

salg, bruk og til slutt forsøpling av alle mulige mer eller mindre unyttige tekniske

innretninger som før eller siden blir redusert til søppel. Hvordan kan vi ha en

miljødebatt når det åpenbare problemet er nøyaktig null vilje til å gjøre noe som

helst med elefanten i rommet?

Moderne lykke er å la seg falle tilbake i markedskreftenes velduftende armer og

bli fortalt hva lykke er og hvilken butikk som skal forsørge det som trengs for å

få jobben gjort, samt at vi selvfølgelig er ansvarsfulle og modne mennesker med

gode holdninger og sunn livstill. Dette tror vi på mens vi samtidig har armene

fulle med det som før het «velstandsykdommer», men som har fått ny status slik

at færrest mulig skal forstå at velstand kan ha store negative konsekvenser, og

nå bare heter «sykdommer» og blir ansett som en selvfølgelighet.

Og om du skulle våkne opp en dag og innse at du er deprimert og må ha hjelp,

er dette noe som er helt normalt, og folk flest vil ikke bli bekymret av den

grunn. Det skjer jo alle, og det er jo på forsiden av VG og Dagbladet hver tredje

dag og i hvert eneste ukeblad de siste 20 år. Og Gud vet hvor mange innlegg

på Facebook som omhandler diverse tips og triks vi kan gjøre som hjelper mot

alt fra forkjølelse og influensa til kjærlighet og forretning. Det kunne vel ikke

slått oss at det er noe vi gjør som forårsaker alt det vi debatterer om, at vår

livstil har konsekvenser, og at vi som nasjon er fullstendig på bærtur når det

gjelder å være våkne og se hva realiteten er for noe, enten det gjelder næring,

helse, konsumerisme, miljø, kapitalisme, misinformasjon, krig eller vår livstils

fotavtrykk på resten av verden. Grunnen er at vi tror at verden er snill og ærlig

og at alt som blir sagt på NRK er helt sant, spesielt hvis det heter «dokumentar»

og har undertekst «helt sant, altså».

Har det forresten slått deg at den beste investeringen av oljefondet er å støtte en

verden som er helt avhengig av brenning av olje og gass, som holder oljeprisen

høy, samt en utvikling der alternative energikilder ikke får lov til å eksistere,

ikke engang som en tanke? Tror du virkelig at de som lever av å forvalte et

oljefond av enorme proporsjoner og får direkte eller indirekte betalt lønna si av

oljenæringen, som er utdannet og ansatt kun for profitt tror du at de ikke har

tenkt gjennom dette allerede?

«Beklager, sjef. Våre investeringer av oljefondet var i fornybar energi og

dessverre har alle plattformene, raffineriene og transport- og servicenæringen

sunket i verdi til under skrapmetall. Det er nok best å senke alt i havet. Det skulle

vi ha tenkt på før. Jeg tar ut resten av min ferie nå og vi sees nok aldri igjen.»

Slik endte oljeeventyret i verden, og Per, Pål og Espen Askeladd solgte bilen,

båten, motorsykkelen, vannskuteren, alle datamaskinene, kjøpesentrene, veiene

og flyene til skrapmetall og dro til fjells for å dyrke poteter. Der levde de lykkelige

alle sine dager, selv om de gikk glipp av 375698008001 episoder av Game Of

Thrones.

Dette er bare tull, sa den dumme til en annen dumming og forsvant inn i

sine smart-telefoner for aldri mer å bli sett, sammen med størstedelen av

befolkningen. Men kanskje, bare kanskje, blir realiteten oppdaget av noen

ganske få mennesker, om ikke annet enn to stykker, som straks satt seg til å

lure på hva Norges utenrikspolitikk egentlig dreier seg om. Jeg antar at brutal

ærlighet er det eneste som kan gjøre verden bedre, og hvis jeg er helt ærlig, vil

jeg helst slippe å tenke på sånt. Vi må jo ha det litt greit også.

28 HAR DU TENKT?


Falafel

Vegetarianernes kebab

Falafel er smakfulle og krydrede kikertboller som

har sitt opphav i Midtøsten. Der serveres de enten på

samme måte som vi spiser tapas, eller som hurtigmat

på lik linje med kebab. Fordelene med å velge falafel

er likevel mye større sammenlignet med en klassisk

kebab. Retten er nemlig vegetarisk, noe som skåner

både dyr, miljø og ikke minst lommeboka, samtidig

som at den er minst like god når det kommer til smak.

Om du er en av dem som er skeptisk til vegetariske

retter, er falafel stedet å begynne.

I denne retten vil man aldri savne kjøttet. Det finnes

utallige innlegg og kommentarer på nett om folk som

har mislyktes med sine hjemmelagde falafler, men

med denne oppskriften er du sikret gode og saftige

kikertboller. Oppskriften er idiotsikker! Om du ikke

ønsker å lage dine egne falafler til å begynne med,

anbefaler jeg å prøve en falafelkebab neste gang du

er ute på byen. Det skader aldri å utvide horisonten

litt.

INGREDIENSER 6-10 BOLLER

• 1 boks kikerter (380g)

• 1/2 løk

• 1 fedd hvitløk

• 0,5 dl friske urter, koriander

eller

• persille (kan sløyfes)

• 0,5 ts chiliflak eller pulver

• Salt og pepper

• 1 egg

• 1 ss griljermel

• Olje til steking

FREMGANGSMÅTE

• Skyll av kikertene og sett dem til sides.

• Grovhakk løk, hvitløk, chili og urter.

• Ha kikerter, løk, hvitløk, chili, salt, pepper og urter i

en blender, og kjør til du får en glatt masse.

• Tilsett egg og strøkavring.

• Lag 6-10 boller med en skje og legg dem på et

stekebrett med bakepapir.

• Pensle bollene med olje.

• Stek falaflene på 200 grader midt i ovnen i 15 min,

før du snur dem, pensler dem med olje og steker

dem 15 min til.

• Server i en tortillalefse eller i pitabrød med salat,

tomat, agurk og rødløk.

Tips!

Lag din egen dressing av:

1 dl naturell yoghurt

1 fedd hvitløk

Salt og pepper

En skvis sitron

Litt hakket koriander

TeksT og FoTo: Ine Rossebø knudsen

oktober 2016 unikum nr 8 29


Båten rister ikke, jeg hører ingenting - enten er jeg døv eller så er det faktisk

stille. Jeg løsner ut av fosterstillingen, oppmyket av stillheten, og kryper

ut fra under toften. Jeg får øye på noe i bakre hjørne, et langt treredskap.

En klepp ... har den alltid vært her? Jeg kan ikke huske å ha sett den før.

Vent … så klart, huff, jeg glemmer jo at jeg drømmer. Må slutte å ta dette

her så seriøst. Man husker jo aldri begynnelsen på drømmer. Kleppen har

naturligvis alltid vært i båten, uansett hvor lenge jeg har rodd og ikke lagt

merke til den. Sånn må det være.

Jeg griper kleppen og ser på tuppen, som har blodflekker rundt og en krok

på siden. Kroken er hakkete, bøyd og mørkerød fra blod og rust. Jeg reiser

meg, beina rister og er ustøe, båten vugger når jeg finner fotfestet. Jeg

puster dypt inn og svinger kleppen i lufta, med håp om å rive tåken som

et spindelvev.

Noe dunker i baugen, og jeg faller ned til sittende stilling på toften. Båten

krenger til side og vrir så tilbake som om den prøver å slå igjen, mens jeg

lener overkroppen frem og tilbake for å skape likevekt. Båten stabiliseres;

jeg løfter føttene over toften, hever kleppen, lener meg over baugen, og slår

i det mørke vannet. Jeg svinger og svinger kleppen, kroken flerrer vannet,

pirker i vannet - men når snart ikke vannet i det hele tatt, og det begynner

å dryppe fra skroget under meg. Jeg klamrer meg rundt baugen, snur

blikket bak - båten står på skakke, havet raser nede ved akterspeilet, hvor

to tynne, svarte armer krafser og klorer, som om havet har grodd lemmer

og prøver å dra ned båten, som rykker opp og ned og rundt som i en storm.

Jeg kniper igjen øynene; hjertet skifter rytme annethvert slag; dunkingen

fra alle pulsårene i strupen, håndleddene og pannen føles tydelig, slår i

bevisstheten min, som om en ånd har omringet meg og banker på bestemte

punkter på kroppen min og brøler om å komme inn.

La meg våkne …

igjen, det rykker i armen, jeg rykker tilbake, flere ganger - og rykkene blir

lettere og løsere. Kleppen spretter opp fra vannet, med noe stort, rundt og

svart på kroken. Jeg faller bakover på ryggen, kleppen glipper fra hånden

og lander ved føttene mine. Klumpen skriker enormt, skriker så det rister

i båten og vannet rundt spretter i små dråper. Jeg røsker ut kleppen og slår

igjen.

«Au, slutt!» roper den, og ristingen demper seg. Jeg ser nå konturene av

et ansikt, av en nese, munn og øyne - kleppen ligger plantet i venstre øye.

Ansiktet ligger på siden og ser ut som det er dekket av en svart og svakt

gjennomsiktig hinne ansiktstrekkene er diffuse og ubestemmelige, bare

antydet i gråtoner. «Var det slik det føltes å ha personlighet?» Hodet beveger

ikke munnen for å snakke i hvert fall ikke utelukkende munnen, men

heller vrir og vrikker på hele seg for å gjøre seg forstått. Kleppen peiler

rundt i takt med bevegelsene til hodet og klakker tidvis i båten. «Det kiler i

strupen …» sier hodet videre.

Jeg finner endelig på noe å si, etter å ha bare sett på i vemmelse og

fascinasjon. «Ja, du mangler kropp.» Hodet sukker. «Den var gammel og

skrøpelig. Jeg har jo levd en stund.»

«Seks-syv timer maks,» sier jeg. «Å nei,» svarer hodet, «jeg vandret

gjennom mange evigheter på havbunnen eller, vandret gjorde jeg ikke

i bokstavelig forstand, for jeg følte ikke kroppen min, men det var likevel

en slags vandring …» og hodet snakker og snakker og snakker videre om

denne vandringen, som varte så lenge at den visket ut tidsoppfattelsen,

revnet virkeligheten til irrelevans og skrumpet bevisstheten ned til et atom

som så splittet slik at all eksistens flommet inn og fylte og utvidet hodet som

en ballong, fylte helt til logikkens yttergrenser, helt til det sprakk. «Det var

lidelse, men likevel så vidunderlig,» sier hodet til slutt.

Brusingen fra havet forsvinner. Jeg åpner øynene og ser baugen dale ned.

Skroget lander hardt og ploger nedi vannet, som om havet er i ferd med å

sluke båten. Jeg slipper baugen når det endelig er rolig igjen. Jeg reiser meg,

rykker blikket styrbord og babord, løfter beina over toften, peiler blikket

over vannflaten. Uten noen annen motivasjon enn en slags følelse, slår jeg

kleppen nedi vannet. Jeg svinger kleppen igjen, den skjærer i vannet. Igjen,

og den stikker i noe og setter seg fast der. Kleppen er tung, armen rykkes

nedi vannet, jeg holder igjen fra båtkanten, armen kribler i vannet, jeg løfter

Tåkehistorien - del 2

TeksT: kRIsTIan Tyse nygåRd | IllusTRasJon: asbJøRn oddane gundeRsen

34 Har du tenkt?


«Ja, nå vet jeg at dette er en drøm,» humrer jeg. «Hva?!» sier hodet så tåken

flagrer og vibrerer. «Du avbryter meg med en sånn flåsete kommentar?

Ikke nok med det, men du hjelper meg ikke opp i båten! Jeg strevde sånn, og

måtte til slutt slippe. Mennesker, altså! Jeg hadde glemt hvilket helvete dere

er!» Hodet vrikker på seg noe voldsomt mens det sier alt dette, og kleppen

banker i båten. «Og i tillegg stikker du meg vent …» Hodet stopper opp og

trekker en konsentrert mine. «Er det en klepp?» Det vrikker på seg igjen og

slår kleppen i båten. «Si meg, er det blod rundt kroken?»

drastisk og lidelsesfullt tiltak. Og så var jeg her. Og jeg husker. Jeg husker

alt. Kleppen, blodet som sprutet da du drepte med den-»

«Det har jeg aldri gjort,» protesterer jeg, «blodet kommer fra … en fisk!»

Hodet ruller side om side, kleppen klakker i båten. «HAHA! FEIL! Det er

ingen fisk her. Det spreller ingenting i havet. Og det burde jeg vite. Du

trenger ikke å lyve. Du løy alltid. Men du kommer nok til å lyve igjen. Men

la gå. Jeg vil likevel spørre deg om noe: Hva slags bevis har du for at dette

er en drøm?»

Jeg vet ikke hvor hodet vil hen med dette, og jeg vet ikke om det er lurt å

svare eller ikke. «Hvorfor vil du vite det?» «Haha, da må det være deg! Deg

av alle mennesker! Jøss, om bare jeg kunne se! Det er vel sånt som kalles

skjebne.»

«Eller å drømme,» sier jeg, «og det er helt normalt og ingenting spesielt.»

«Du er forutsigbar. Du tror som alle andre. Jeg er enig i at det er vanskelig

å danne minner her de færreste forstår evigheten når de står i den. Det

må det drastiske tiltak til drastiske tiltak som i mitt tilfelle førte til et mer

«Hva er dine bevis for at du faktisk vandret på havbunnen?» spør jeg.

«Javel, om du vil være først denne gangen … er ikke hodet mitt større enn

normalt?» Sant nok, hodet hans er stort; selv når det ligger på siden, når det

meg nesten oppunder knærne. «Nå er det min tur. Hva sier det om drømmehypotesen

din at jeg husker ting som ikke du gjør? Hvordan forklarer du

at jeg husker en hel evighet, mye lenger enn du noensinne vil sove før du

dør, altså dersom du bare har sovet i noen timer? En evighet på en time?

Er det mulig?»

«Vel,» sier jeg, «det føles sånn. Det er den eneste logiske forklaringen. For

jeg kan da drømme at du sier nettopp det der, uten at du har minner. Du er

bare … blank. Programmert til å handle og tale i henhold til drømmingen

min.» Hodet smiler, så mye det går an for det å smile med de diffuse ansiktstrekkene.

«Høres unødig innviklet ut. Så du skapte meg, intakt med mine

minner - uten å vite disse minnene selv? Det morer meg å tenke på det. Du

finner tidsnok ut av det. Det gjør du alltid. Før eller senere, så unnskyld

uttrykket våkner du.»

«Jeg skal bevise at dette er en drøm.» Jeg griper hodet med begge hendene

mine og holder det foran ansiktet mitt. «Skrem meg.»

«Du har angst.» Hodet smiler på sitt ubestemmelige vis. «Ikke glem at du

lengter etter å følge meg ned i havet. Det har du alltid gjort.»

Det er stille en stund. «Jeg burde ha sparket deg av båten for lenge siden,

men våset du lirte av deg … ja. Men nå er jeg lei av deg. Adjø.» Jeg løfter

hodet over båtkanten. «Hurra, tilbake til lidelsen!» roper hodet. Jeg slipper

det i vannet, og det synker med ansiktet opp, som om det ser på meg og

jeg ser tilbake. Først når hodet har forsvunnet helt i dette mørke dypet av

uante muligheter, slår det meg at vannet ikke gir speilbilde.

Fortsettelse følger.

august 2016 unikum nr 6 35

More magazines by this user
Similar magazines