Unikum 8 – 2016 (oktober)
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
LACroSSeDerbYet i HVorDAN LeVe mILJØbeVISSt i LItterAturHuSet i mADS VeSLeLIA i moSt borINg CourCe At uIA i DumSterDIVINg<br />
Studentavisen for Agder Nr. 7 | Årgang 18 | September <strong>2016</strong><br />
Miljøfyrtårnet UiA:<br />
STA delte ut over 5.000<br />
studentkalendere gratis<br />
S. 8-9<br />
Et stort antall kastes når<br />
kupongene er revet ut<br />
”<br />
Unødvendig og<br />
miljøfientlig<br />
- Framtiden i våre hender<br />
Studentavisen for Agder grAtIS | <strong>oktober</strong> <strong>2016</strong><br />
FLukteN FrA SYrIA i FArgeFeSt I grImStAD i SØrbok meD oVerSkuDD i tI tIpS tIL StuDeNtØkoNomIeN i kuLturkALeNDer i borgerLØNN
Leder<br />
Innhold<br />
blærete belærende om miljØ<br />
Denne lederen burde strengt tatt vært<br />
trykket på resirkulert papir. Det er den<br />
ikke. Flere i vår redaksjon har dessuten<br />
etterlatt oss matrester i restavfallsdunken.<br />
Sånn skal det selvsagt heller ikke være.<br />
Tross av våre synder har vi prøvd å si noe<br />
om vår felles samvittighetssvulst. I de åtte<br />
påfølgende sidene kan du lese reportasjer,<br />
artikler, råd og kommentarer som alle tar<br />
for seg temaene klima og miljø.<br />
Vi står ved et veiskille i kampen om<br />
klodens fremtid. På overraskende vis ble<br />
miljøavtalen i Paris denne måneden ratifisert<br />
av nødvendig antall land. Allerede<br />
den 4. november trer avtalen i kraft. Langt<br />
tidligere enn ventet. Men i bakgrunnen<br />
lurer en amerikansk valgkamp og en rabagast<br />
som har vist seg å være alt annet enn<br />
forutsigbar. Donald Trumps trusler om å<br />
overse internasjonale forpliktelser, kan få<br />
uante konsekvenser i en felles kamp for en<br />
sunn og frisk planet.<br />
Klimaforandringer er ikke lenger en diffus<br />
og fjern fremtidsdystopi. De dokumenteres<br />
til stadighet. På Fillipinene, i California,<br />
langs Norskekysten. Forskjermiljøene<br />
er tilnærmet samstemte hva gjelder årsak.<br />
Menneskeskapt global oppvarming. Sammen<br />
med internasjonale forpliktelser,<br />
kreves også personlig innsats for at våre<br />
barnebarn skal etterlates en klode verdt å<br />
ta vare på.<br />
Én av våre fem miljøsaker tar for seg<br />
studentkalenderen. Vi ser dem som et fast<br />
innslag foran hver studiestart. I utgangspunktet<br />
et ypperlig tilbud for ferske studenter<br />
som går inn i en livssituasjon hvor<br />
de selv står ansvarlig for å organisere egen<br />
hverdag. En student som ikke vet når hun<br />
skal på forelesning, kollokvigruppe eller<br />
stå bak baren på Østsia, vil ha en krevende<br />
start på studietilværelsen. Ingen tvil.<br />
Da vil en kalender være et nyttig verktøy.<br />
Men det er noe som skurrer, da en stor<br />
andel studenter ser ut til å forsyne seg<br />
med kalenderne, uten å bruke dem. Jeg<br />
har selv venner som har både to og tre<br />
liggende. Det skurrer fordi kalenderne inneholder<br />
et par rabattkuponger, som kan<br />
byttes inn mot en gratis McFlurry eller billigere<br />
hårklipp. Da bør det være innenfor<br />
å stille spørsmål ved om det å trykke en<br />
190 siders bok, med metallring på glinset<br />
papir er nødvendig for å gi studenter noen<br />
gunstige rabatter.<br />
Produksjon av 275.000 kalenderbøker<br />
på landsbasis er ikke avgjørende for om<br />
vi når togradersmålet. I Norge har et imponerende<br />
avfallsprogram, mye skog å<br />
forsyne oss av og leverandøren hevder<br />
samvittighetsfullt at klimautslippene er<br />
gjort så minimale som mulig. Samtidig er<br />
275.000 fortsatt et betydelig antall.<br />
Men mest av alt forblir kalenderne et<br />
symbol. Et symbol på at bruk- og kastmentaliteten<br />
vår har beveget seg over i «forsyn<br />
deg og kast». Kalenderne har for mange<br />
ikke en gang vært i bruk.<br />
Symbolet forsterkes når universitetet<br />
vårt bruker store ressurser på å profilierer<br />
seg som et miljøvennlig universitet.<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
4 Studentkalenderen går rett i søpla<br />
6 Dumsterdiving<br />
8 Slik blir du mer miljøbevisst<br />
9 Økologisk ansvarsfraskrivelse<br />
10 Global oppvarming<br />
12 Studentnytt<br />
15 Hvordan være en kjernekar<br />
16 «Most boring course» at UiA<br />
19 Lacrossederbyet<br />
20 <strong>Unikum</strong> digger Moddi<br />
21 Kulturkalender<br />
22 Et møte med Mads Veslelia<br />
24 Litteraturhuset som ikke er et hus<br />
26 Konkurranse <strong>–</strong> vinn konsertbilletter<br />
27 Valg og studentengasjement<br />
28 Har du tenkt?<br />
29 Oppskrift: Falafel<br />
30 Tåkehistorien<br />
utGitt aV: Studentavisen unikum, ved universitetet i Agder<br />
postadresse: Serviceboks 422, 4604 kristiansand S<br />
besØksadresse: gimlemoen 24, 4630 kristiansand S<br />
orG.nr.: 984 544 677 mVA<br />
telefon: 911 45 962<br />
epost: red@unikumnett.no<br />
nettside: www.unikumnett.no<br />
tWitter: twitter.com/unikumnett<br />
faCebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Årgang 16<br />
publisert <strong>oktober</strong> <strong>2016</strong><br />
unikum er studentavisen ved universitetet i Agder og andre<br />
skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk<br />
og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
unikum følger Vær Varsom-plakaten. Føler du deg urettferdig<br />
behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av unikum, ber vi<br />
deg kontakte redaksjonen.<br />
redaksjon:<br />
ansVarliG redaktØr :<br />
matias Smørvik<br />
redaktØrer:<br />
targeir Attestog, Nora Nussle torvanger<br />
Grafisk ansVarliG:<br />
Vera baklanova<br />
forside:<br />
tobias Hole Aasgaarden<br />
journalister:<br />
Nora Nussle torvanger, kristian tyse Nygård,<br />
kristoffer Andersen, Alexander Wathne matias<br />
Smørvik, roar Frivold Skotte, Franz rose bengtson,<br />
emilie rætta, Asbjørn oddande gundersen,<br />
Henrietta Hawkins, Le Nguyen, Ine rossebø<br />
knudsen, ole Håvard Seland, katrine tveito, miriam<br />
miriam ormøy Ibsen, mats Sauro Høimyr, Jin Seong<br />
Jeong<br />
Gjesteskribenter:<br />
Clare Hildebrandt, Hans martin Skovly<br />
fotoGrafer:<br />
monta birkmane, tobias Hole Aasgaarden, Le<br />
Nguyen, katrine tveito, kristian tyse Nygård, Ine<br />
rossebø knudsen, Silje Fjørtoft, matias Smørvik<br />
illustratØrer:<br />
Asbjørn oddane gundersen,<br />
desken:<br />
Vera baklanova, thea gvalia, matias Smørvik,<br />
Asbjørn oddane gundersen<br />
korrektur:<br />
kristian tyse Nygård, matias Smørvik, miriam<br />
ormøy Ibsen, Franz rose bengtson<br />
daGliG leder:<br />
kjetil Nyjordet<br />
trykkinG:<br />
bjorvand & Co<br />
opplaG:<br />
1200<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 3
M<br />
ilj<br />
grø nn<br />
Foto: Tobias Hole Aasgaarden<br />
Tekst: Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger,<br />
Matias Smørvik<br />
4 studentnytt
River ut kupongene <strong>–</strong><br />
kaster resten i søpla<br />
UiA-studenter sto nærmest i kø for å sikre seg gratis studentkalender ved studiestart. Men for et<br />
flertall av studenter havner den i søpla før en enkel avtale er skrevet opp.<br />
Kalenderen er nemlig fylt med flere rabattkuponger som gir gunstige tilbud i<br />
Kristiansand. Vi i <strong>Unikum</strong> ønsket å få en pekepinne på hvor mange som faktisk<br />
tok i bruk kalenderen. Etter å ha spurt 20 tilfeldige studenter i kantina på<br />
campus i Kristiansand, finner vi at 16 av dem som tok kalenderen ikke har<br />
brukt den til annet enn å rive ut kupongene.<br />
Gigantisk opplag<br />
<strong>–</strong> Jeg har kun brukt kupongene, ikke kalenderen, sier en av spurte.<br />
Også kommunikasjonstudent Rebekka Hauge Økland (20) forteller i september<br />
at kalenderen hennes så langt ikke har blitt brukt til det den er laget for: En<br />
oversikt over, og planlegger for semesteret.<br />
Studentkalenderen er et tilbud som har blitt gitt til norske studenter ved<br />
skolestart siden begynnelsen av 1990-tallet, et tilbud som kom på banen<br />
noen år etter Elevkalenderen gjorde sin fremmarsj i norske skoler i 1988.<br />
Boken fungerer i tillegg til å være en planlegger for semesteret også som et<br />
kuponghefte med ulike tilbud rettet mot studenter og deres handlevaner i<br />
nærområdet. Studentkalenderen hadde i år et opplag på 102.000 eksemplarer<br />
med hele 12 ulike lokale varianter, i tillegg til at det også ble trykket opp 173 000<br />
lignende kalendere for elever ved videregående skoler.<br />
På Universitetet i Agder gikk kalenderne som varmt hvetebrød på STA sin stand<br />
ved studiestart. UiA mottok til sammen 5.000 studentkalendere fordelt likt på<br />
begge campus, og det ble raskt klart at etterspørselen var for stor til å mette<br />
behovet. Første skoledag gikk STA-standen i Kristiansand tom for kalendere,<br />
men fikk tak i nye den påfølgende dagen.<br />
Ønsker boikott<br />
Det er et kjent fenomen blant studentene at mange av disse kalenderne til slutt<br />
ender i søppeldunken, og det kan da stilles spørsmål til om ikke de ressursene<br />
som brukes på å trykke opp studentkalenderne kan brukes på en bedre og<br />
mer miljøvennlig måte. Framtiden i våre hender er blant dem som ønsker<br />
kalenderen bort fra Norges universiteter i dagens form.<br />
<strong>–</strong> Det første som slår meg er at dette er en gammeldags måte å kommunisere<br />
på. De aller fleste har kalendere på mobiltelefonen, og sånn sett er det en<br />
ganske unødvendig produksjon. Kalenderbøkene koster både skog og klima for<br />
ressurser. Jeg tviler ikke på at dette er lønnsomt for både de som produserer og<br />
for dem som annonserer i kalenderene, men noe særlig godt studenttilbud tror<br />
jeg ikke det er, sier leder Arild Hermstad.<br />
Han mener det er en uting å kombinere rabattkuponger med kalenderbøker,<br />
og at miljøbelastningen blir ekstra stor når kalenderen gis vekk gratis. Han<br />
oppfordrer studenter til å boikotte boken, om man kun er interessert i rabattkupongene.<br />
<strong>–</strong> Dette er en unødig masseprodusert trykksak, som i liten grad treffer<br />
målgruppen og som tilsynelatende bare lages av gammel vane. Litt på samme<br />
måte som telefonkatalogen. Dette kommer til å fortsette frem til studentene selv<br />
velger å si nei til et produkt de ikke bruker, sier Hermstad.<br />
<strong>–</strong> Har fokus på miljø<br />
Torstein Solheim, daglig leder i Det Skandinaviske Medieselskapet AS som er<br />
produsent av Studentkalenderen <strong>2016</strong>, sier til <strong>Unikum</strong> at tanken på å gjøre Studentkalenderen<br />
hundre prosent digital absolutt har vært der. Det Skandinaviske<br />
Medieselskapet AS lever i den samme, tøffe verdenen som medienorge ellers<br />
også gjør, og han mener at debatten om at alt skal digitaliseres er en omfattende<br />
debatt, som omhandler mye mer enn bare Studentkalenderen.<br />
<strong>–</strong> Vi har så klart vært inne på tanker som dette, men om hele verden skal<br />
omstilles til å bli digital, vil man ende opp med et rart samfunn hvor ingen<br />
skriver. Med studentkalenderen gir vi folk et verktøy til å vedlikeholde dette<br />
med fysisk skriving, og vi hjelper dessuten folk med å organisere hverdagen<br />
sin.<br />
Når det kommer til at kalenderne ofte kastes, sier Solheim at dette er trist, men<br />
at man alltid må regne med noe svinn i en sånn type produksjon.<br />
<strong>–</strong> Det er altfor mye å forvente at en slik type gratisprodukt, som Student- og<br />
elevkalenderen er, skal bli brukt av alle som plukker den opp, sier han.<br />
Han sier videre at de er opptatt av at absolutt alle bøkene de produserer skal<br />
bli gitt ut til universiteter og høyskoler, og ikke ligge og slenge i deres lokaler.<br />
Solheim har selv besøkt fabrikkene hvor bøkene produseres, og hevder at<br />
fabrikkene imponerer når det gjelder å begrense klimautslipp.<br />
<strong>–</strong> Produksjonen av det store opplaget til Studentkalenderen <strong>2016</strong> setter fokus<br />
på miljø og bærekraftighet. Kalenderen trykkes på de mest miljøvennlige<br />
trykkeriene i Europa, hvor papiret som blir brukt er nordisk, kortreist og i<br />
tillegg laget av bærekraftig trevirke. De går også i null i energiregnskap, blant<br />
annet fordi varmen fra fabrikken blir brukt til å varme opp husstander og<br />
leiligheter i nærheten, sier han.<br />
Vil fortsette å dele ut<br />
STA-leder Kai Steffen Østensen, som selv delte ut mange kalendere under<br />
studiestarten, understreker at det kan være en miljøutfordring at man<br />
produserer et større omfang av kalendere enn det som blir brukt, og som for<br />
mange kun blir plukket opp for kupongene.<br />
<strong>–</strong> En mulig løsning kunne være å gi studenter kuponger på nett, for de<br />
studentene som kun vil ha en kalender for nettopp dem. Utover det bør man ha<br />
mulighet til å kunne få en kalender, men kanskje man skal kutte på det fysiske<br />
antallet kalendere man faktisk får tilsendt, sier han.<br />
Han vil likevel at tilbudet om en gratis studentkalender skal være til stede for<br />
de som ønsker det.<br />
<strong>–</strong> Kalenderne kommer gratis inn til STA, så vi bruker ingen ressurser på å ha<br />
dem, bortsett fra å dele dem ut under studiestart. Personlig synes jeg det er<br />
synd at kalenderen for mange ikke blir tatt i bruk, men for de som bruker den<br />
er det bra at vi kan være med å bidra til enda et verktøy som gjør studenttilværelsen<br />
lettere.<br />
Sparer penger<br />
Blant de som har tatt kalenderen i bruk finner vi barnehagelærerstudentene<br />
Martine Walvik (20) og Stine Frikstad (22) ved Universitetet i Agder. De er godt<br />
fornøyde med å ha Studentkalenderen som et tilbud. De mener kalenderen er<br />
oversiktlig og grei, og de bruker den på daglig basis for å skrive ned avtaler og<br />
planlegge studenthverdagen.<br />
<strong>–</strong> Det er et veldig godt tilbud i og med at den er helt gratis. Det ville kostet oss<br />
mye om vi skulle kjøpt en kalender ellers, også fungerer jo Studentkalenderen<br />
veldig bra, sier Frikstad.<br />
Når det kommer til at mange studenter kaster kalenderen, er barnehagelærerstudentene<br />
enige om at dette er veldig uheldig både for miljø, og ikke minst<br />
for andre studenter. De mener at å ta en kalender kun for kupongene uten tvil<br />
er veldig unødvendig, fordi man i teorien tar en kalender bort fra noen andre<br />
som kanskje ønsket seg en.<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 5
Hvordan spise gratis i en uke<br />
En beretning om hvordan man kan være blakk som en kirkerotte, men samtidig<br />
legge seg med full mage, takket være desperasjon, ørlite grann kløkt, og ganske<br />
mye flaks.<br />
Jo lenger inn i uken jeg kommer, jo mindre har jeg igjen av verdigheten. Og<br />
enda mindre er det igjen i kjøleskapet. All pastaen er borte, melken er en saga<br />
tine-ekstra-lett-blått. Men som Hunter S. Thompson en gang sa, «When the<br />
going gets weird, the weird turn pro.» Og de som er flinkest til å klare seg med<br />
minst mulig, sitter enten i Markens med en papp-kopp, eller på Østsia klokken<br />
21.30. For på visse dager kommer det rester fra kantina. Vanligvis hentes de<br />
rundt 18.00, og blir solgt ut over kvelden. Men kommer det for mye mat en dag,<br />
innser de ansatte at de ikke kan selge alt før det stenger, og dermed gis det ut<br />
gratis. Og for en som tilbringer litt tid på Østsia i utgangspunktet, passer det<br />
perfekt. The weird turned pro.<br />
I bunnen av bøtta ligger verdigheten<br />
Det som er problemet med å håpe på overskuddsmat fra kantinen, er at det er<br />
en sjeldenhet at man får gratis mat. Og da må man snu seg til matkilder som<br />
er sikrere. For én ting som er sikkert, og som skjer hver eneste dag, er at mat<br />
kastes. Mat kastes av privatpersoner, men også av butikker. Derfor fant jeg en<br />
som drev med dumpster diving på facebook, og spurte om han kunne vise meg<br />
en godt sted å få tak i mat som var kastet.<br />
Vi møttes klokken 22.33, tre minutter for sent begge to. Det er etter butikkenes<br />
stengetid, men vi tar oss fortsatt god tid på veien bort. Atle Håland er ikledd<br />
hverdagslige klær, en mørk frakk og joggesko. Det er ingenting som tilsier at vi<br />
skal ut for å «snoke». Under jakken stikker en tykk ullgenser opp. Det er fem<br />
grader <strong>–</strong> kaldt selv til første uken i <strong>oktober</strong> å være. Eplene henger overmodne<br />
på trærne bak gjerder på veien bort. De burde ha vært plukket nå, om noen<br />
skulle ha noen glede av dem. Ved første frostnatt vil de fleste falle ned og råtne.<br />
Men vi skal ikke over gjerder og inn i hager. Vi skal bare i en bakgate. Bak<br />
butikken, opp i søppelkassene deres.<br />
Atle Håland har drevet med sporadisk dumpster diving siden han ble<br />
introdusert til det av en venn for to år siden. På den tid har han rukket å bli<br />
dreven på å vite hvilke butikker som er mer mottagelig til overskuddssanking,<br />
og oppdaget hvilke som har skaffet seg lås på søppelkassene. Man møter<br />
forskjellige reaksjoner på at noen roter nede i det man alt har kastet vekk, kan<br />
han fortelle. Bakgården vi står i er godt belyst, men de som går forbi tar enten<br />
ingen notis av oss, eller vet ikke helt hvordan man skal reagere, og trasker<br />
videre.<br />
«En gang vi lette, og fant noen vakuumpakkede indrefileter som ikke var gått ut<br />
på dato engang, kom butikksjefen ut med politiet på tråden.» De fikk deskalert<br />
situasjonen, og politiet ble ikke bedt om å møte opp. Men nå angrer han litt på<br />
at han ikke heller ba politiet komme.For hva er egentlig mest ulovlig? Å kaste<br />
helt fin mat, eller å plukke den opp etterpå?<br />
Å få muligheten til å snakke med en politimann, for å komme til bunns i<br />
absurditeten i det hele, er en fristende tanke. Men ville de sett det på samme<br />
måte? Ville de sett hvor rart det er at det som kan spises i dag, er ved et<br />
6 Dumster diving<br />
Tekst: Roar frivold Skotte<br />
Foto: kristian tyse nygård<br />
trylleslag helt umulig å fortære i morgen, og må da kastes snarest? Vi finner<br />
et par poser med paranøtter. Disse er jo fullt spiselige ennå. Ironien i at det<br />
var økologiske nøtter vi plukket ut ble tapt på oss. For like etterpå fant vi det<br />
som var igjen av desserthyllen. Daimstrøssel, bringebærgelé og tre bokser med<br />
sjokoladepudding.<br />
Det kom stadig lyder fra bygningen, men Atle var ikke nervøs, til tross for at<br />
det er en juridisk gråsone å stå i en mørk bakgate og lete etter mat. Søppel<br />
og eieforholdet til det er noen snodige saker. Jussprofessor Jo Stigen uttalte<br />
seg i en Aftenposten-artikkel i 2012 at man faktisk har et eierforhold til sitt<br />
søppel. Søppelet er ditt, eller i dette tilfellet, butikken sitt. Vi lette i kassen<br />
kalt restavfall; mye av dette kommer ikke til å bli kildesortert og delt ut som<br />
svinefór. Og dette er jo et fruktfat!<br />
For to år siden var de bare et knippe venner som begynte å spise middager hos<br />
hverandre. Nå har de en Facebookside med 148 medlemmer. Der koordinerer<br />
de hvilke kvelder de drar ut, og hvor. Det er også mange gode tips til hvor<br />
de beste butikkene er, for det er ikke alle som er like tilgjengelige. Man kan<br />
komme til å møte andre som er ute å sanker også, kunne Atle fortelle. Han<br />
møtte en gang en dame som sanket mat for å brødfø familien, det er en litt<br />
annen situasjon enn den vi er i.<br />
For Facebooksiden, som heter Folkekjøkkenet i Kristiansand, har blitt så stor<br />
og kjent at de ikke bare er ute og leter etter mat til seg selv. De blir stadig<br />
bedt om å lage middager til arrangementer. For alle fra MDG og Fremtiden<br />
i våre hender, til post-rock-festivalen Vivid. Atle har allerede holdt kurs for<br />
Grønn Ungdom i dumpster diving, og Folkekjøkkenet i Kristiansand lagde mat<br />
på Vågsbygd bibliotek denne måneden. Det er ikke bare frivillig lenger; det<br />
å kunne finne ressurser der andre ser avfall er blitt en ressurs i seg selv, og<br />
Folkekjøkkenet går nå i pluss.<br />
Behold verdigheten<br />
La oss innse det, dersom du ikke har nok penger til å spise mat, er man kommet<br />
ganske langt ned på verdighetsskalaen. Men dersom man likevel ønsker<br />
fremstå verdig, og ikke ønsker å bli gjenkjent med hodet nede i søppelkassen, er<br />
det beste tipset å melde seg opp på bedriftspresentasjoner. En bedriftspresentasjon<br />
er i korte trekk en bedrift som kommer og presenterer seg selv og hvilke<br />
studenter de leter etter <strong>–</strong> farlig nærme fristen til å sende inn CV og søknad. Og<br />
etterpå er det mat. Masse mat. Det eneste du må gjøre er å spille interessert i<br />
bedriften i førtifem til femti minutter. Andre gode eksempler på tilbud som<br />
kan gi deg mat, men hvor du samtidig beholder verdigheten, er seminarer. For<br />
eksempel seminaret om søramerikanske studenter og deres utfordringer. Der<br />
var det pizza på slutten. Noen reklamerer til og med på plakatene sine at det<br />
blir gratis mat på slutten. Som om de vet at jeg har skranten økonomi.<br />
Lønnen sankes<br />
«Lønnen av frivillig arbeid, er arbeidet i seg selv,» var det noen som sa en<br />
gang. Han hadde åpenbart ikke vært mye i kontakt med frivillig arbeid. Milton<br />
Friedman sa også en gang at «det finnes ikke noe som heter en gratis lunsj.» Jeg<br />
ønsker heller å kombinere disse to. «Lønnen av frivillig arbeid, kalles en gratis<br />
lunsj.» For det er overraskende mange av interesseorganisasjonene på campus<br />
som premierer oppmøte og litt arbeid med en gratis lunch.<br />
Blant annet kunne jeg fått pizza dersom jeg deltok i utformingen av denne<br />
studentavisen. Men det er for sent. Jeg trenger mat nå! Jeg må kaste inn<br />
håndkleet og overføre penger fra sparekontoen.
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 7
Hvordan være mer miljøvennlig som<br />
student?<br />
Tekst: Rikke Mangor-Jensen | Foto: monta birkmane<br />
Klodens miljøutfordringer står ikke bestandig i høysetet når daglige gjøremål<br />
skal unnagjøres. Studentøkonomi, dårlig tid og eksamensbekymringer jobber<br />
som oppmerksomhetstyver på høygir. Vi utfordret Rikke Mangor-Jensen fra<br />
studentlaget ved Natur og Ungdom til å komme med ti råd for hvordan studenter<br />
enkelt kan være miljøbevisste, uten at det går på bekostning av våre behagelige<br />
liv. Her er svarene.<br />
1. Ta beina eller sykkelen fatt.<br />
Den desidert mest miljøvennlige måten å komme seg frem på er ved å ta beina<br />
eller sykkelen fatt. Dersom du bor i gåavstand fra jobb, Universitetet, eller der<br />
du trener, så utnytt det for alt det er verdt! Månedskort på bussen koster 430,-<br />
for studenter, men om du kan sykle eller gå til de fleste steder du skal, så er det<br />
godt for både lommeboka og deg.<br />
2. Kast mindre mat.<br />
Vi kaster mer enn 230 000 tonn spiselig mat hvert år. Problemet med at vi kaster<br />
såpass store mengder med spiselig mat, er at produksjon av matvarer krever<br />
mye energi, landareal og gir store klimagassutslipp. Så, hvordan skal man gå<br />
fram for å kaste mindre mat? Det er lurt å planlegge hva man skal handle før<br />
man går på butikken, og handleliste er da bra å ha. Det gjør handleturen mer<br />
effektiv, da man har fått en liten oversikt over hva man allerede har hjemme og<br />
hva man trenger. Spontane turer til butikken på vei hjem fra skolen kan gjerne<br />
føre til at man kjøper ting som man egentlig ikke trenger.<br />
3. Bruk vannflaske og termokopp.<br />
Når du sitter en hel dag på lesesalen, går det fort mye i vann og kaffe. Da vil jeg<br />
anbefale deg å ta med vannflaske og termokopp på skolen, i stedet for å bruke<br />
plastglass og pappkopper. En vannflaske trenger ikke å være dyr, og på skolen<br />
selger de også rimelige termokopper. I tillegg har UiA dette semesteret begynt å<br />
selge termokopper du kan fylle opp med penger. Hvis du bruker denne koppen<br />
sparer du i tillegg 3 kroner per kaffekopp!<br />
4. Ta tog.<br />
Ifølge Aftenposten er det ingen land på det europeiske fastlandet som har<br />
større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Nordmenn er best i<br />
verden på innenriksflyging, og de fleste flyturene foregår mellom de store<br />
byene i Sør-Norge. Over halvparten av studentene ved UiA kommer fra byer i<br />
Sør-Norge. Togstrekningen mellom Kristiansand og Stavanger er gjennomsnittlig<br />
5,8 ganger mer miljøvennlig enn fly på denne reisen.<br />
5. Spis mindre kjøtt.<br />
Produksjon av husdyr står for fem prosent av de globale klimagassutslippene,<br />
noe som er mer enn all transport til sammen <strong>–</strong> inkludert alle flyreiser.<br />
Produksjonen av én kilo storfekjøtt gir 50 ganger høyere klimagassutslipp enn<br />
produksjonen av én kilo poteter. Aldri før i menneskets historie har vi spist<br />
såpass så kjøtt, og vi har aldri nyttiggjort oss så lite av dyret. Man trenger ikke<br />
å kutte dyr helt ut av menyen, men man kan finne alternativer til rødt kjøtt. Et<br />
alternativ til kylling kan være høne. Før spiste vi mye hønsekjøtt før kyllingen<br />
tok helt over. Høns smaker godt, og kan være ganske billig. Det går også an å<br />
ha en kjøttfri dag i uken. Det finnes mange gode vegetaroppskrifter på nett, for<br />
eksempel på vegetarbloggen.no og veg-veg.no. Om alle nordmenn kuttet kjøtt en<br />
gang i uken, ville dette tilsvart å fjerne 200.000 biler fra veiene. Tenk det!<br />
6. Bytt i stedet for å kjøpe nytt.<br />
Vi kjøper som regel mer enn vi egentlig trenger. Når det kommer til klær, blir<br />
mye av det ofte liggende igjen innerst i klesskapet og er mer til bry enn til nytte.<br />
Sannsynligvis har du noen klær du ønsker å bli kvitt, som noen andre kan ha<br />
stor glede av. Sjekk ut finn.no <strong>–</strong> der er det tydelig at mange har mye de ønsker<br />
å kvitte seg med. Sjekk ut «gis bort»-seksjonen før du går i butikkene. Om du er<br />
heldig finner du det du trenger til en mye billigere penge. Bor du i kollektiv? Hvis<br />
du og de du bor med er villige til å dele på klærne, har dere plutselig dobbelt så<br />
mange klær å velge mellom, og behovet for å kjøpe seg nye klær blir plutselig<br />
mindre. Kanskje ei venninne har en kjole du kan låne til neste fest?<br />
7. Pant og resirkuler alt du kan.<br />
Det å pante flasker er noe de fleste er kjent med. Ikke bare får du igjen penger<br />
for det, men miljøet får også mye igjen for det. Kristiansand kommune legger<br />
godt til rette for at man kan kildesortere alt avfall. Husk å del søppelet ditt inn<br />
i bioavfall (mat- og hageavfall), glass- og metallemballasje, papir, papp, kartong<br />
og drikkekartong, plastemballasje og restavfall. Når det kommer til tekstiler og<br />
sko kan dette gis til for eksempel Fretex. Kildesortering er ikke så vanskelig som<br />
folk gjerne tror!<br />
8. Unngå plastposer.<br />
Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet, bruker nordmenn én milliard<br />
plastposer hvert år. Det vil si rundt 200 poser på hver av oss. Plastposer kan<br />
være en stor belastning for miljøet, spesielt siden det kan ta opp til 100 år å<br />
bryte ned én enkelt plastpose. Det er noen enkle grep vi kan ta for å redusere<br />
plastpose-bruken. Si nei til poser du ikke trenger. Ha alltid med ryggsekk,<br />
handlenett eller gamle plastposer når du skal handle.<br />
9. Ha en mer miljøvennlig datahverdag.<br />
Som student bruker man mye tid på teknologi i forbindelse med både skolearbeid<br />
og fritid. I din datahverdag er det flere små ting du kan gjøre som i det store<br />
bildet kan gjøre en stor forskjell. Bruk hvilemodus på datamaskinen din, og slå<br />
den av når du er ferdig. Tenk deg om før du skriver ut et dokument. Spør deg<br />
selv om det virkelig er nødvendig å skrive ut notatene fra forelesningen, eller<br />
om det holder å lagre informasjonen på dataen.<br />
10. Engasjer deg!<br />
Det finnes en rekke organisasjoner du kan støtte eller bli aktivt medlem i: Natur<br />
og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Miljøstiftelsen Bellona, Fremtiden i våre<br />
hender, Regnskogforbundet og Greenpeace. Spre ordet om hvordan man kan<br />
leve mest mulig miljøvennlig. Husk at én kan ikke gjøre alt, men at alle kan<br />
gjøre noe!<br />
8 Miljøtips
Økologisk ansvarsfraskrivelse<br />
- nå uten palmeolje!<br />
Tekst: Franz rose BENGTSON | foto: privat<br />
Palmeolje. Plastikkposer. Papirpost. Kufis. Flytur. Restavfall. I våre dager er<br />
det mange måter å tjene ondskapen på. Betingelsene for å stille som et etisk<br />
menneske vokser i omfang. Hvis du ikke tar innover deg hvilket kolossalt<br />
problem vi står overfor, er du enten egoistisk, uvitende eller gjennomført ond.<br />
Hvis du leser dette er du mest sannsynlig et menneske, og du er en direkte<br />
trussel for jordens økosystemer og naturlige balanse. Med mindre du gjør alt<br />
som står i din makt for å redde miljøet og motarbeide klimaødeleggelsene. Da<br />
kan du, hvis du er heldig, fremtre som et klimanøytralt element på Tellus.<br />
Du tror kanskje du yter din del i kampen mot global oppvarming og total<br />
utryddelse av regnskogen i Amazonas. Du gjør ikke nok, tro meg. Ingen gjør<br />
nok. Sykler du til jobb? Uten å ha satt deg inn i ulike varianter av sykkelolje? De<br />
fleste sykkeloljer inneholder teflon, hvilket er en kjemikalie som er overmåte<br />
skadelig for naturen. Fysj, hvor egoistisk du er. Hvordan får du sove om natta,<br />
med tusenvis av visne grøfteblomster på samvittigheten? Kildesorterer du søpla<br />
di i tro om at det vil nøytralisere det klimagassutslippet som du støtter hver<br />
eneste gang du kjøper en bukse på H&M? Æsj, hvor du er dobbeltmoralsk. Om<br />
du ikke er en aktiv forkjemper av bærekraftige prinsipper, men snarere lever<br />
et liv fritt for klimatisk angst, så hører du følgelig til den egoistiske, uvitende<br />
og onde massen som går under samlebetegnelsen «miljøsvin». Du gir faen.<br />
Men deg skal jeg ikke kjeppjage i dag. Jeg har flere høner å plukke med en mer<br />
frittgående gjeng.<br />
Det er moderne å være miljøbevisst. Spise økologisk. Kjøre EL-bil. Det er moderne<br />
å rynke på nesa av palmeolje. Det er strengt tatt ikke noe negativt med at det er<br />
trendy å styre holdningene sine i en mer bærekraftig retning. Problemet er at<br />
vi likevel er moderne mennesker. Moderne mennesker. Sammen utgjør vi roten<br />
av hele problemet. Vår livstil, uansett for miljøvennlige vi er, vil føre til defekte<br />
økosystemer. Det er naivt å tro at vi kan stoppe det. Vi lever i en verden som i<br />
dette øyeblikk er offer for en økologisk voldtekt, der det moderne mennesket<br />
alene står ansvarlig som overgriper. Likevel er det noen som nekter straffskyld.<br />
De skriver fra seg ansvaret og rettferdiggjør dette med å påstå at de er såpass<br />
miljøbevisste og klimavennlige at de ikke er ansvarlige for belastningen som<br />
menneskeheten påfører kloden.<br />
Miljøaktivister, oljeboringsdemostranter, hobbydebattanter og andre bærere<br />
av miljøvennlige prinsipper. Alle dere som rakker ned på folk med lavere<br />
jordisk boevne enn dere selv. Dere er ikke gode nok. Innsatsen deres er for<br />
laber. Forskjellen dere gjør er for liten. Dere skulle ha blitt tvangsmedisinert<br />
med deres eget serum. For det er garantert noen feil og mangler hos dere som<br />
hos alle andre. Enten dere går med industriproduserte klær, spiser mat som<br />
er fraktet med motordrevne lasteskip, eller betaler skattepenger som går til<br />
urban utbygging. Dere bruker smarttelefonen deres til å like facebooksiden<br />
til Greenpeace. Digitale hippier! Det er hardt å svelge, men dere er en del av<br />
et moderne samfunn. Og dere kan bare spise så mye avocado dere orker, det<br />
balanserer ikke den fotosyntetiske apokalysen som forfedrene deres satte i<br />
gang med den industrielle revolusjon. Verst av alt, dere er ikke engang gode<br />
eksempler på hvordan mennesker bør leve. Dere tilhører et industriland, dere<br />
er industrimennesker! Hvis alle var som dere, så hadde menneskeheten krevd<br />
mer naturresurser enn den allerede gjør. For da skulle alle mennesker hatt en<br />
datamaskin, en smarttelefon, kanskje en bil og en leilighet med strøm og innlagt<br />
vann. Det hadde ikke vært plass, vi er for mange. Så med mindre du er innfødt<br />
i et stammesamfunn i Ny-Guinea, så er du ikke i balanse med økosystemet<br />
på jorden. Dere kan redusere CO2-utslipp, bruke bærenett, stanse oljeboring<br />
og spise vegetarisk. Det eneste dere oppnår er å legge vår døende planet på<br />
lindrende avdeling. Dere vil drøye tiden og moder jord vil pines lenger.<br />
«Vi gjør det vi kan» kan jeg høre dere svare. Nei. Dere gjør det dere vil. Dere<br />
gjør akkurat så mye som er komfortabelt for dere. Og det gjør vi alle. Det gjør<br />
syklisten med teflonbasert sykkelolje. Det gjør bestemor som er livredd for å<br />
jukse med kildesorteringen, men likevel spiser kjøtt til vært eneste måltid. Vi<br />
gjør det vi vil. Noe annet ville vært umenneskelig. For skulle vi virkelig gått<br />
inn for å redde skrotten til kloden vår, så måtte vi ha fjernet menneskene. Og<br />
da hadde det ikke holdt med suicidale bragder av individuell art. Vi kunne<br />
ikke spart noen, vi kunne ikke prøvd å starte på nytt. Dette viser Bibelen med<br />
presisjon. Noahs etterkommere var sikkert greie folk, men hva har de blitt<br />
til? De er oss, og nå er det vi som lager flod og dommedag. Det holder ikke å<br />
boikotte Ballerinakjeks med palmeolje. For at planeten vår skal få leve så må<br />
menneskene bort. Den eneste løsningen på alle verdens problemer er ytterst<br />
misantropisk. Virkeligheten er dyster.<br />
Når dette er sagt, og vi sammen kan slå fast at dette ender i ruiner <strong>–</strong> bør vi da<br />
satse på fossilt brennstoff og aktiv dødshjelp til Moder Jord? Neida, vi er jo bare<br />
mennesker. Vi gjør det vi kan for å passe inn. Og jeg må si jeg er stolt av min<br />
generasjon. Jeg er stolt av at det finnes en kultur blant moderne mennesker<br />
som du ikke passer inn i dersom du kaster søppel ut av bilvinduet. Jeg er stolt<br />
av at i min omgangskrets er det moralsk suspekt å ha pelskrage på jakka. Jeg<br />
er stolt av å kunne gå med 70-talls Levis-jakke fra bruktbutikk uten å avvike<br />
fra den gjennomsnittlige student. Jeg er stolt av lokalsamfunnet mitt når de<br />
demonstrerer mot veiutbygging i skogen jeg er vokst opp i. Jeg blir glad av å<br />
høre folks negative assosiasjoner til McDonalds-mat. Jeg digger veggismaten<br />
i kantina på universitet. Jeg nyter kristiansanderes meninger om hvorfor vi<br />
ikke trenger et nytt parkeringshus i sentrum, men snarere bedre sykkelveier.<br />
Jeg elsker å sykle, ikke fordi det er så fordømt umoralsk å kjøre bil, men fordi<br />
jeg synes sykling viser til en mer harmonisk livstil. Vi får kanskje ikke stoppet<br />
naturødeleggelsene, men la oss vise litt respekt til det vi fortsatt har. La oss stå<br />
opp for å bevare skogene våre og de vakre fjordene våre, som ennå ikke er tuklet<br />
med. La oss stå sammen for dyrevelferd og oppmuntre til gjenbruk av klær og<br />
kortreist mat. La oss gjøre det vi vil. La oss være generasjonen som våknet opp.<br />
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 9
Ser frem mot en bærekraftig<br />
fremtid<br />
Tekst: Henrietta Hawkins | Foto: Torstein Øen<br />
Selv i en verden med økende befolkning og hvor allerede 800 millioner ikke<br />
har mulighet til å legge seg mette, ser disse forskerne lyst på klodens fremtid.<br />
I en verden hvor 323 millioner mennesker er i fare for livstruende sykdommer<br />
på grunn av forurensing i elver og innsjøer, hvor 8 millioner tonn plastavfall<br />
havner i sjøen hvert år, hvor 795 millioner mennesker ikke får nok mat til<br />
et aktivt og sunt liv, hvor mer enn 80% av befolkningen i urbane områder er<br />
utsatt for et luftforurensingsnivå som overgår WHOs grense, og hvor tallet på<br />
rapporterte værrelaterte naturkatastrofer er tredoblet siden 1960-tallet, kan det<br />
være vanskelig å forestille seg hvordan miljøforskere kan være optimistiske på<br />
fremtiden. Men for tre forskere på UiA, er mulighetene til å forbedre fremtiden<br />
store, spennende og fylt med håp.<br />
Christian Webersik, associate professor ved Institutt for global utvikling<br />
og samfundsplanlegging<br />
Webersik arbeider med CIEM (UiAs Center for Integrated Emergency<br />
Management). Hans forskningen kobler klimaforandringer med migrasjon<br />
under begrepet ”environmental security”.<br />
<strong>–</strong> Vi kommer sannsynligvis til å overgå togradersmålet. Problemet er at selv om<br />
vi klarer å stabilisere CO2-utslippene, fortsetter vi å tilføre CO2 til atmosfæren.<br />
Likevel er den grensen veldig lur å ha. Den tvinger oss til å redusere utslipp og<br />
etterpå holde de på et nivå som ikke stiger for mye. I tillegg er temperaturer<br />
synlige og lette å forstå, forklarer Webersik.<br />
Når deg gjelder verdenssamfunnets evner til å takle klimaproblemene, har han<br />
tro på menneskers oppfinnsomhet.<br />
¬<strong>–</strong> Hvis vi er konfrontert med et virkelig problem, tror jeg mennesker er veldig<br />
gode til å finne løsninger. Imidlertid er dette et globalt problem, som har<br />
virkning over hele verden og som er produsert på den globale skala. Derfor<br />
trenger vi en global kontrakt, og det er en utfordring. I tillegg spiller tidsperspektivet<br />
en viktig rolle. Ofte når vi snakker om klimaforandringer har vi et<br />
langsiktig perspektiv, og vi snakker om konsekvenser som kan skje 50 eller 100<br />
år fram i tid. Enkelte menneskers oppfatning av global oppvarming kan derfor<br />
være avhengig av alder og livssyn.<br />
For Webersik, er Norges rolle i å redusere klimagassutslipp av spesiell interesse.<br />
Han mener Norge har et enormt potensial i å utvide sin kapasitet til å produsere<br />
fornybar energi, og det vil ikke bare si vannkraft, men også vindkraft.<br />
<strong>–</strong> Nordmenn burde også innse at det er mye potensial for dem i å utvikle<br />
teknologi og løsninger, og skape et marked for å selge innovasjoner, produkter<br />
og tjenester. Økonomiske vansker i oljesektoren skaper nye muligheter. På<br />
grunn av den lave oljeprisen, er det mindre lønnsomt å utnytte olje. Derimot,<br />
kan vi bruke lignede teknologi til å utvide produksjonen av fornybar energi. I<br />
Tyskland produserer huseiere så store mengder solenergi at de er i ferd med<br />
å utfordre kraftselskaper. Dette er stort! Mange individer kan virkelig skape<br />
endring, sier den tyske forskeren.<br />
Kjell Havnevik, professor og foreleser i utviklingsstudier<br />
Kjell Havnevik har lang erfaring innenfor endringer i landbruk (særlig i Afrika),<br />
naturressursstyrking, og matsikkerhet.<br />
I dag er vi 7,5 milliarder mennesker på jorda, og det forventes at vi skal<br />
være 9,5 milliarder i 2050. Denne økningen kommer nesten utelukkende fra<br />
Afrika og Asia. Afrika kommer til å fordobles i befolkning, og Asia kommer<br />
til å øke med en milliard mennesker. Siden problemet med tilgang til mat<br />
og fattigdom er mest konsentrert i Afrika og Asia, stiller mange spørsmål<br />
om hvordan vi skal klare å mate ytterligere 2 milliarder mennesker i disse<br />
regionene. Det som kanskje ikke nevnes så ofte er at vi har nok mat til alle,<br />
men de fattigste mangler tilgang og midler til godene.<br />
<strong>–</strong> Problemet i dag er ikke matproduksjon, men fordeling. Det handler om<br />
maktforhold, om fattigdom, rikdom og ulikhet. Vårt fokus er veldig ofte<br />
på hvordan vi skal fø alle i 2050, men min tanke er heller hvordan vi først<br />
skal fø de 900 millionene som ikke har mat i dag. Vi har behov for å forstå<br />
dagens situasjon først og vårt ansvar i den, mer enn at vi fokuserer for mye<br />
på fremtiden, sier Havnevik.<br />
Ifølge Havnevik er jordbruk i stor skala som tar lite hensyn til miljø en viktig<br />
faktor i problemet.<br />
<strong>–</strong> Storskala-produksjon er dårlig både miljømessig og sysselmessig. Det<br />
kan produsere veldig mye mat på kort tid, men det er et spørsmål om<br />
bærekraftighet. Mitt argument er at man skal satse på småbønder og legger<br />
forutsetningene til rette for dem. Småbønder har et enormt potensial i for<br />
eksempel Afrika. Om de fikk bedre vilkår, bedre tilgang til markedet, kredit<br />
og innsatsvarer så kunne de produsere så veldig mye mer, på en miljøvennlig<br />
måte, og også skape mer sysselsetting.<br />
Videre forteller Havnevik at dette kommer til å bli aktuelt også for rike land.<br />
Tallet på arbeidsløse stiger i Europa, og det er veldig mye arbeidsløshet<br />
blant ungdom blant annet Sverige, hvor Havnevik er bosatt. Sverige har<br />
mye storskala jordbruk, og det er derfor behov for mer miljøkunnskap.<br />
Forurensing i Østersjøen er et godt eksempel på dette. I dag er Østersjøen<br />
verdens sykeste havområde. En fjerdedel av dette havområdet karakteriseres<br />
som dødt, og forurensing med fosfor og nitrogen fra landbruk er det største<br />
problemet ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi.<br />
Økologisk landbruk kan være en viktig bidragsyter mot denne utviklingen.<br />
Økologisk jordbruk innebærer mindre innsatsfaktorer som kunstgjødsel og<br />
sprøytemidler, produkter som i seg selv krever veldig mye energi for å kunne<br />
produseres. Havnevik mener derfor at det er mer fornuftig å kombinere<br />
dyrehold og jordbruk for å kunne bruke naturlig gjødsel.<br />
<strong>–</strong> Økologisk jordbruk trenger mer observasjon og arbeidskraft, og I tillegg<br />
tror jeg at det har en positiv helsevirkning og mindre negative miljøvirkninger.<br />
Konvensjonelt jordbruk baseres i stor grad på innsatsmidler.<br />
Siden dette gjør jordbruket så effektivt fører det til overproduksjon, og<br />
vi får store arealer i Europa og Sverige hvor vi betaler bønder for å ikke<br />
produsere. I Europa beskytter vi vårt jordbruk veldig mye, som fører til at vi<br />
betaler bønder for å få ned produksjonen.<br />
10 Global oppvarming
e<br />
id.<br />
Christian Webersik<br />
Kjell mener at vi som individer har en viktig rolle å spille når det gjelder å støtte<br />
et mer bærekraftig jordbruk og redusere ulikhet.<br />
<strong>–</strong> Vi kan begynne å tenke på sammenhenger; hvor er maten vår produsert?<br />
Vi kan tenke på å spise det som er produsert nært, for å redusere transport.<br />
Vi kan stille spørsmålet: Er vi interessert i virkeligheten? Det er veldig stort<br />
ulikhet i verden, men for oss er problemene langt borte, så vi sørger for å holde<br />
dem langt borte. Derimot, hvis man bor i et land med stor ulikhet, så er man<br />
konfrontert med ulikheten daglig. Vi er en del av en rik-fattig konfrontasjon,<br />
men vi klarer å holde den daglige konfrontasjonen unna. Vi må være forsiktig<br />
med ikke å isolere oss så mye at vi ikke klarer å relatere til virkeligheten.<br />
<strong>–</strong> Jeg har troen på det gode i mennesker og at vi har sterke tilpasningsevner. Det<br />
er viktig at vi forstår vår egen rolle, og at vi tar ansvar både for oss selv og for<br />
fremtidige generasjoner. Gjennom økt bevissthet kan vi bli mer løsningsorientert.<br />
Henrik Kofoed Nielsen, professor ved UiAs Institutt for ingeniørvitenskap,<br />
og forskningsgruppeleder i Bioenergi og termisk energi<br />
Kofoed Nielsen jobber med å lage den optimale biomasse.<br />
Han forklarer at biomasse betegner alt som starter med fotosyntesen; for<br />
eksempel trær, planter, gjødsel, og til og med avfall fra fiskeoppdrettsanlegg og<br />
slakterier. I tillegg sier han at det er best å bruke planter med høyt vanninnhold<br />
til biogass, mens resten kan brennes. Biomasse er en fornybar ressurs dersom vi<br />
kun utnytter den årlige tilveksten. I dag produseres cirka 15 prosent av verdens<br />
totale energiforbruk av biomasse, ifølge NTNU.<br />
<strong>–</strong> Det er den helt dominerende fornybare energien, sier Kofoed Nielsen.<br />
Han mener at vi burde bruke biomasse der vi ikke kan erstatte det med andre<br />
energikilder. Vi trenger for eksempel biodrivstoff til flyvning fordi andre<br />
energikilder ennå ikke gir nok energi i forhold til vekt. Et annet eksempel er UiA<br />
i Grimstad sitt fjernvarmesystem, som drives av sagmugg fra lokale sagbruk.<br />
Kofoed Nielsen forklarer at dette er en mye mer fleksibel energikilde, fordi man<br />
kan velge når varmen skal produseres. Slik er det ikke med strøm. Gjennom<br />
bruk av bioenergi kan vi spare strøm til andre ting som for eksempel elbiler.<br />
Han poengterer at når vi sparer energi her i Norge, kan vår fornybare strøm bli<br />
brukt andre steder, i stedet for energi fra kullkraftverk.<br />
<strong>–</strong> Varmebehovet til nye hus i Norge er veldig lite. Det kommer an på hvordan<br />
regjeringen skal lage reglene over de neste fem årene, men vi skal sannsynligvis<br />
få nullenergi-bygninger. Jeg tror husene i 2020 kan produsere mer energi enn<br />
de bruker. Problemet er hvordan man skal lagre denne energien. Vi behøver et<br />
system som er fleksibelt, som kan lagre energi når det er overskudd, og levere<br />
det når det trenges. Det er veldig krevende å utvikle den slags teknologi, men det<br />
kommer, jeg er helt sikker.<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 11
Tekst: Matias Smørvik og Emilie Rætta<br />
Studentnytt<br />
Ber folk passe på sakene<br />
Universitetet skriver på sine hjemmesider at hele 20 studenter og<br />
ansatte opplevde å komme tilbake til en lesesalsplass eller et kontor<br />
tømt for mac/pc, lommebok, telefon, nettbrett og andre ting. Hittil i år<br />
har minst ti opplevd det samme.<br />
- Det er så mange som vi vet om, fordi de har kontaktet oss og fortalt om<br />
tyveriet. Men vi tror at mørketallene er store, sier Jan Egil Heinecke,<br />
sikkerhetssjef ved UiA.<br />
Så det smarte er å ta med seg verdisakene om du forlater plassen.<br />
Eller be den som sitter ved siden av om å følge med om du bare skal<br />
av gårde et øyeblikk.<br />
Ansatte anbefales å låse kontoret når de går ut av døren.<br />
Ble årets studentgruppe<br />
Pris for årets studentgruppe ble utdelt under Econa-konferansen i Oslo,<br />
23.september. Sondre Ovnerud, leder i Econas studentavdeling ved UiA, synes det<br />
har vært givende å vinne prisen siden det er et høyt nivå på Econas studentgrupper<br />
andre steder i landet.<br />
Hva betyr det for dere å vinne pris for årets studentgruppe?<br />
<strong>–</strong> For oss på UiA så betyr det at vi har gjort noe riktig. Vi har blitt lagt merke til,<br />
og det har vært en bra oppslutning på arrangementene vi har holdt, sier Sondre<br />
Ovnerud.<br />
Econa er en faglig interesseorganisasjon for de som studerer økonomi eller<br />
som har en master innenfor økonomisk-administrative fag. Det er en voksende<br />
organisasjon hvor de har i underkant av 200 medlemmer ved UiA og 21 000<br />
medlemmer nasjonalt. Etter at det nye kullet kom, har antallet medlemmer blitt<br />
høyere.<br />
Ovnerud synes det er vanskelig å peke på en spesifikk ting som kan ha bidratt til<br />
seieren.<br />
<strong>–</strong> Vi har vært flinke til å tenke utenfor boksen. Vi har vært kreative med<br />
arrangementene vi har holdt, og passet på å gjøre oss synlig for studentene på<br />
skolen. Når et nytt skoleår begynner og fadderuken har roet seg litt ned, så har<br />
vi en vervelunsj for førsteklassinger hvor vi presenterer oss selv og hva vi gjør.<br />
I tillegg til dette inviterer vi de med på seiltur i skjærgården av Kristiansand og<br />
avslutter dagen med en bedre middag på en av byens restaurante, forteller han.<br />
Videre kommer de til å fokusere på å få flere medlemmer og i møtekomme<br />
deres ønsker. Econa har NM i økonomi våren 2017. Det er et stort og nasjonalt<br />
arrangement, og hovedmålet til avdelingen ved UiA er å ha 50 lag klar til dette<br />
arrangementet.<br />
Ovnerud har selv vært medlem av Econa i en god stund og synes engasjementet<br />
blant de frivillige er utrolig bra.<br />
<strong>–</strong> Vi er representert på alle studietrinn, noe som er helt optimalt. Flere av oss har<br />
vært med i flere år, og jeg føler at engasjementet er like stort blant de som har<br />
vært med en stund som de nye. Gjennom arrangementene våre prøver vi å knytte<br />
oss opp mot næringslivet slik at studentene kan danne nettverk. Folk har lyst til å<br />
gjøre det bra og motiveres av gode resultater. Prisen vi vant var en god motivasjonsboost,<br />
sier han.<br />
Vil innføre parkeringsavgift<br />
Studentparlamentet mener det skal være like dyrt å parkere ved<br />
campus i Kristiansand, som det er i Grimstad. Derfor går studentenes<br />
folkevalgte inn for at det innføres parkeringsavgift også i Kristiansand,<br />
hvor det frem til nå har vært kostnadsfritt å ta bilen til campus så<br />
lenge det er plass å oppdrive. Uttalelsen ble avgjort under forrige<br />
parlamentsmøte onsdag 21. september.<br />
I forslaget som var utarbeidet av STA-styret, er det lagt sterk vekt<br />
likhetsprinsippet. Det er ønsket at pengene som tas inn i parkeringsavgift<br />
skal settes av på et eget fond som skal brukes på forbedring<br />
av annen infrastruktur for andre fremkomstmidler. Videre står det i<br />
studentparlamentet uttalelse at det tydelig skal synliggjøres hvordan<br />
pengene brukes, og at inntektene skal gå tilbake til studentene.<br />
Under parlamentsmøte stemte fire medlemmer mot forslaget, mens<br />
én var avholdende. Blant de som stemte mot var Grimstad-student<br />
Anders Refsdal Olsen, han beskriver debatten som tidvis<br />
<strong>–</strong> Jeg mener det er feil å ta seg betalt bare for å ta seg betalt. For meg<br />
virket det hele som en feilslått Robin Hood-tankegang, hvor man<br />
skulle ta penger fra en gruppe som kjører bil, slik at andre studenter<br />
kan kjøre buss billigere. Jeg har vanskelig for å se rettferdigheten i<br />
det, sier Refsdal Olsen.<br />
Bakgrunn for at man i dag har en noe skjev parkeringspolitikk på de to<br />
campusene, er at campus Grimstad er privateid av selskapet Ugland.<br />
UiA må dermed betale leie, noe som delvis finansieres gjennom<br />
parkeringsavgifter.<br />
12 Studentnytt
<strong>–</strong> Ikke et budjsett for studentene Disse stiller til valg<br />
Flere har rukket å utropt studentene som en<br />
av taperne etter fremleggingen av revidert<br />
statsbudsjett. STA er av samme omfatning, og<br />
reagerer spesielt på at avgiftene til studielån<br />
økes.<br />
Frem til 28. <strong>oktober</strong> kan du være med å bestemme hvem som<br />
skal representere deg i året som kommer. Det gjennomføres valg<br />
for både fakultetstyrene og for studentparlamentet. Merk at<br />
noen studenter kun stiller til et av organene. Alle UiA-studenter<br />
har stemmerett. Les mer om valgene på side 28.<br />
Opptrapping til 11 måneders studiestøtte fikk som<br />
ventet plass i regjeringens forslag til budsjett.<br />
For hvert år frem til år 2020 vil studentene få økt<br />
studiestøtte for juni måned. Til sommeren kan<br />
studenter med studielån altså forvente seg 2.600<br />
kroner tikkende inn på konto.<br />
Likevel opprører det Studentorganisasjonen at<br />
pengene ikke tas fra skatteinntekter, men fra<br />
studentene selv.<br />
Ingvild Sommerfelt<br />
Henriette Hovland<br />
Sondre Olsen<br />
Gro Helland<br />
Mats Cromann<br />
Ingeborg K. Hjort<br />
Hanna S. Nygaard<br />
Per Thomas Byrkjedal<br />
Sunniva Lundhaug Andresen<br />
Helse og idrett<br />
<strong>–</strong> Må tørre å utdanne<br />
<strong>–</strong> Problemet er at de ikke forteller om baksiden når de fremlegger budsjettet. Hvem som skal<br />
finansiere 11 måneders studiestøtte har de vært stille om. Nå har de økt avgiften til studielånet,<br />
og rentesatsene økes med 0,35 prosentpoeng. I tillegg kuttes det i reisestipend, sier STA-leder Kai<br />
Steffen Østensen til <strong>Unikum</strong>.<br />
Han sitter også på nominasjonslisten til Vest-Agder Arbeiderpartiet, men uttaler seg i kraft av sitt<br />
verv i studentorganisasjonen. Regjeringen foreslår å avvikle reisestipend for studenter i Norge.<br />
For studenter i utlandet vil de redusere stipendandelen fra 70 til 35 prosent.<br />
<strong>–</strong> Denne regjeringen gir skattelette til de som har mest, mens de som har minst, slik som oss<br />
studenter som tjener under minstepensjon <strong>–</strong> vi må betale enda mer når vi kommer ut i jobb. Når<br />
renteøkning på studielån legges på toppen av at arbeidsmarkedet er tøffere, at det åpnes for mer<br />
midlertidig ansettelse og at det blir vanskelig å få huslån, er det et sterkt signal til de som ønsker<br />
å ta utdanning, sier Østensen og legger til:<br />
<strong>–</strong> Dette er ikke et budsjett for studentene. Det er et budsjett for næringslivet. Det er positivt det, for<br />
all del. Men man må også tørre å utdanne folk til nettopp næringslivet, sier Østensen.<br />
<strong>–</strong> Kvaliteten svekkes<br />
Utover studiestøtten, var det flere poster som kommer til å forandre UiA-studenters hverdag. En<br />
omlegging av finansieringsmodellen gjør at UiA sannsynligvis mister 20 millioner kroner til neste<br />
budsjett. Regjeringen ønsker i større grad å gi støtte til fullført bachelor- og mastergrader, noe som<br />
krymper støtten til UiA, hvor mange studenter tar enkeltemner og årsstudium.<br />
<strong>–</strong> Vi er ikke ferdig med å gå helt i detalj på hvor tøft den omleggingen vil ramme oss. I<br />
utgangspunktet betyr omleggingen at vi, i likhet med de yngste universitetene i Norge, får en langt<br />
lavere finansiering, sier studiedirektør Seunn Smith-Tønnesen ved UiA.<br />
<strong>–</strong> Vil det være aktuelt å kutte enkeltemner og årsstudium, for å prioritere studium som ender med<br />
en grad?<br />
<strong>–</strong> Det viktigste er at de studentene vi tar inn, fullfører sitt studium på normert tid. Dette er det<br />
området vi først og fremst må se på. De strategiske konsekvensene av denne omlegging er også<br />
noe vi vil diskutere, altså om vi kan fortsette med enkeltemner og årsstudium. Men som nevnt er<br />
det altfor tidlig å konkludere her, sier studiedirektøren.<br />
De nevnte kuttene, kommer på toppen av at universitetet allerede er påtvunget effektiviseringskutt.<br />
Smith-Tønnesen sier at det er vanskelig å si hvor kuttene må tas de neste årene.<br />
Heller ikke STA er fornøyd med hvordan regjeringens nye finansieringsmodell har slått ut:<br />
<strong>–</strong> Handlingsrommet til foreleserne blir kuttet dramatisk. Det handlingsrommet som tidligere<br />
skaffet kreativitet har regjeringen snudd opp ned på. Nå handler det kun om å skape kandidater.<br />
Man går fra å ha en nordisk tankegang, til å ha en engelsk modell hvor man pumper studentene<br />
gjennom systemet uten å tenke på hvordan å utvikle mennesket som skal ut i arbeidslivet, sier<br />
Østensen.<br />
Han tror at ingen studenter vil skånes for et slikt kutt.<br />
<strong>–</strong> Alle studentene vil oppleve dette. Kanskje man ikke vil merke det til neste år, men over tid vil<br />
kvaliteten svekkes. Det vil slite på veggene. Når en vegg blir sliten nok, så faller den, sier Østensen.<br />
Vil kjempe for studentene og UiA<br />
I tillegg ligger det ikke noen midler til det prestisjefylte Mechatronics Innovation Lab i Grimstad i<br />
budsjettet. Dette var bevilgninger som universitetet tidligere har blitt lovet fra regjeringshold. Av<br />
gledelige nyheter har UiA blitt tildelt fem stipendiatstillinger.<br />
Rikke Flermoen<br />
Arne Borgersen<br />
Silje W. Hammerstad<br />
Jonas Strisland<br />
Amir Arefjell Hayek<br />
Anne Jasmine H. Deliler<br />
Maria Elise Thorkildsen<br />
Renate Thauland<br />
Ingrid W. Eskeland<br />
Philip van Eck<br />
Kim Richard H. Klem<br />
Ida- Marie Solli<br />
Rebakka Ødegaard Blom<br />
Joachim Rødland<br />
Henrik Bowitz<br />
Even Gjelsås<br />
Ahmed Abusharekh<br />
Julie Eide<br />
Daniel Møller-Stray<br />
Andreas Gjertsen<br />
Raja Baider Bakhat<br />
Vinuja Premkumar<br />
Kai Steffen Østensen<br />
Rolf Bjarne Larsen<br />
Andreas Gravdahl<br />
Jacob H.Handegard<br />
Anne Elisabeth Hvaleby<br />
Aina Aarsheim<br />
Victor Andrè Larsson<br />
Adrian Paulsen<br />
Katarina L. Solvang<br />
Torstein Hedvald<br />
Tererai Obey Sithole<br />
Ida G. Andersen<br />
Eirik F. Statland<br />
Jon Stener Wold<br />
Pernille K. Rist-Christensen<br />
Egil Tveit<br />
Ane Margrethe R.Eliassen<br />
Martin Steinsland<br />
Thorstein Johannessen<br />
Christian Nicolai Bruun<br />
Maiken Græsli<br />
Salman Oahed<br />
Håvard Aanesland<br />
Clare Hildebrandt<br />
Stina Hodnefjell<br />
Vetle Iversen<br />
Malin Helle Espeland<br />
Humaniora og pedagogikk<br />
Kunstfag<br />
Teknologi og realfag<br />
Samfunnsvitenskap<br />
Avdeling for lærerutdanning<br />
Handelshøyskolen<br />
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 13
14 KULTURKALENDER
Tekst: Hans Martin Skovly<br />
Koordinator for forebyggende tjeneste i Agder politidistrikt<br />
Vær en kjernekar!<br />
Visste du at i 2015 var 39 prosent av alle anmeldte voldtekter begått i<br />
forbindelse med fest. Kripos opplyser at fest-relaterte voldtekter er et betydelig<br />
samfunnsproblem og har de siste fem årene utgjort den største kategorien<br />
voldtekter i Norge. Grensene kan virke uklare, men det er enkelt: Har en av<br />
partene sovnet, er for beruset eller på annen måte ikke kan motsette seg seksuell<br />
omgang, så er det en voldtekt.<br />
Dette er det faktisk en del av oss gutter som ikke er klar over. Jo, man kan erkjenne<br />
at det å ha seksuell omgang med ei jente som var for full til å motsette seg dette,<br />
ikke er helt bra. Man kjenner det litt i magen, at dette ikke helt er akseptabelt.<br />
Man blir jo ikke akkurat svigermors drøm på den måten. Men voldtekt, nei det<br />
trodde en jo ikke at det var.<br />
Så vil kanskje noen av oss gutter si, men jeg trodde jo at hun var med på det<br />
frivillig, hun protesterte jo ikke. Poenget er at akkurat dette argumentet betyr<br />
så lite siden reglene nå er klare. Og konsekvensene dette kan medfører, å bli<br />
dømt for en voldtekt, kan bli temmelig fatale for fremtiden vår og mulighet for<br />
karriere.<br />
<strong>–</strong>Men kan vi skylde på fylla da tenker noen. At jeg var for berusa selv, at jeg ikke<br />
husker noe av det som skjedde? Kan jeg straffes dersom jeg ikke kan huske at jeg<br />
begikk et overgrep?<br />
Her er svaret JA, du kan straffes. Så lenge din rus var selvforskyldt, så kan du<br />
ikke skylde på fylla.<br />
Kripos oppfordrer alle til å anmelde voldtekt og overgrep, selv om det har gått<br />
noe tid. Vi vet at det nytter, se for eksempel på den mye omtalte Kopseng-saken<br />
hvor mange av ofrene anmeldte forholdet lenge etterpå. Mange av sakene er<br />
uten tekniske bevis, men lik modus i flere av sakene har vært med på å dømme<br />
gjerningsmannen.<br />
En voldtektsanmeldelse vil gjennomgå en nøytral og grundig etterforskning fra<br />
vår side. Politiet må ta hensyn til både offeret og mistenkt gjerningsperson, og<br />
har en plikt til å etterforske både det som taler for og imot om det har skjedde et<br />
overgrep. For at det skal kunne tas ut tiltale mot noen, så må man være overbevist<br />
om at bevisene vil holde til en domfellelse i retten, sier leder av voldtektsseksjonen<br />
ved Kripos.<br />
Kjenner dere til serien «Skam»? Den har bidratt til folkeopplysning på en fin<br />
måte slik at ungdommer selv får kjennskap til hvor grensene går. Det er for<br />
eksempel ulovlig å ta et nakenbilde av ei jente og lagre dette på telefonen uten<br />
at hun samtykker. Noen gutter går i den fella. Man tenker at det er greit med et<br />
«suvenir» å vise frem til kompisene etter å ha hatt seksuell omgang med ei jente<br />
som var for full til å motsette seg dette. Er jenta under 18 år, så blir hun regna<br />
som et barn etter straffeloven, og da er alvorlighetsgraden enda større.<br />
Poenget med å være en Kjernekar er jo ikke at man ikke kan være med på en<br />
fest. Man skal ha det gøy i studietiden. Dette er en spennende tid og mange nye<br />
mennesker, men vi må passe på hverandre. Og her kommer Kjernekar inn.<br />
Kjernekar kampanjen ønsker å fokusere på unge menn, kompisgjengen, for å<br />
få frem at vi alle har et ansvar i forhold til å avverge når vi ser at situasjoner<br />
kommer ut av kontroll. Vi ønsker å gi dere i kompisgjengen kunnskap, slik at<br />
dere er villige til å ta ansvar og til å passe på hverandre. Det er jo ingen som vil<br />
at venner skal bli utsatt for vold eller overgrep. Unngå at vennene dine gjør eller<br />
blir utsatt for noe som vil prege dem i mange år fremover. Følg med.<br />
Med Kjernekar mener vi han som følger med litt ekstra, som tar ansvar og som<br />
tør å si fra.<br />
Vi i politiet var oppe på UiA da dere hadde fadderuka ved skolestart. Der traff vi<br />
veldig mange hyggelige studenter, og alle vi snakka med mente at Kjernekar….,<br />
det var en bra ting.<br />
Men vi lanserte også et nytt slagord sammen med helse på SiA. Dette slagordet<br />
er:<br />
Kjernekar + Lykkepromille = Sant<br />
Hva mener vi med det da? Jo, lykkepromillen ligger for de fleste mellom 0,5 og<br />
1 i promille. Derfra går det stort sett nedover. Det er nemlig slik at det relativt<br />
unike med alkohol som rusmiddel, er at alkoholen både stimulerer lystsentrene<br />
i hjernen, og bedøver den på samme tid. Lykkepromillen refererer til den<br />
innledende rusen der stimuleringen av lystsentrene overskygger den sløvende<br />
effekten.<br />
Da vi var på UiA i forbindelse med fadderuka, hadde helse på SiA fått laget<br />
illustrative visittkort, som viser akkurat dette, hvordan finner du lykkepromillen?<br />
Dette varierer selvfølgelig mellom personer. For jenter kan man generelt si at<br />
man finner Lykkepromillen etter 2 <strong>–</strong> 3 glass vin eller små øl. For gutter kan man<br />
generelt si at man finner Lykkepromillen etter 3 <strong>–</strong> 4 glass vin eller små øl. Så vil<br />
selvfølgelig tiden man drikker dette over, ha mye å si.<br />
Hva har dette med Kjernekar å gjøre? Jo, akkurat dette poenget med at dersom<br />
du drikker utover Lykkepromillen, avtar din evne til å være en Kjernekar på<br />
denne festen. Du klare ikke å passe på kompisene dine på samme måte. Du har<br />
kanskje mer enn nok med å passe på deg selv. Ikke la en hendelse ødelegge for<br />
resten av livet ditt.<br />
Vær en kjernekar du også.<br />
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 15
Show me the<br />
sense in this course<br />
AND I will be a good student<br />
TEXT AND PHOTO: QUYNH LE NGUYEN<br />
A critique on the most boring course at University of Agder.<br />
Course’s name: Visual Culture<br />
Included in study: Arts and Crafts, Bachelor’s Program<br />
Faculty:<br />
faculty of Fine Arts<br />
Code:<br />
KH-131-1<br />
Credits: 15<br />
Monday, nine o’clock, room GK 001, basement of the G-building. The small<br />
windows hardly let any light inside the room. The feeling of cold spreads<br />
out. Ten students are sitting close together, staring at sterile walls, or at their<br />
cellphones. Someone is speaking, it must be the teacher. A hand is moving<br />
slowly to take some notes, another person starts to yawn. Time for Facebook.<br />
The assignment for today: Go around the campus with a picture of an animal<br />
and ask people to describe what they see. Short stop here for some important<br />
information, if you aren’t aware of it yet: I am talking about a COURSE at the<br />
UNIVERSITY. Sorry in advance, if some of you might get irritated and think this<br />
article is about a kindergarten project.<br />
But let’s go on with this incredible story: The ten students walked around the<br />
campus with an insect, bird, dog or cat and let people say what they see: an<br />
insect, bird, dog or cat. An annoyance to all participants in this task. A feeling<br />
of embarrassment on the part of the art students. Where is the sense in this<br />
assignment?<br />
The course «Visual Culture» is about contemporary visual phenomena that<br />
occupy today’s children, adolescents and adults. How people decode images<br />
depends on their personality, knowledge and background (surprise, surprise).<br />
The result of the assignment was, that people from the arts department could<br />
talk more about the image than people from the technology department (No<br />
kidding!). Doing an assignment, where you know the result from the beginning<br />
<strong>–</strong> time could not be better spent.<br />
But what makes third year´s Bachelor Arts and Crafts students even happier<br />
is not only being taught things teenagers already know, but also being taught<br />
new things without the teacher revealing much about it. Like in the next<br />
assignment: making a video about the building «Solbygg» from the architect<br />
Thilo Schoder. The students were divided into three groups and had to catch<br />
different looks of someone living in the building, of the flaneur and of the<br />
architect. The basis for the task: hardly any information about what the<br />
different looks mean, hardly any information about how to do a video (for<br />
students who never worked with this medium before) and an iPad to make<br />
the video. First of all: Many thanks for the iPad, (my laptop does not work for<br />
the moment). Secondly, why do we make a video with an iPad? The university<br />
owns lots of equipment like cameras and tripods, and if it is intended to make<br />
a low-quality video, this should be explained by the teacher.<br />
A feeling of helplessness and confusion spreads among the students. A bad<br />
mood dominates the workgroups. They speak to each other in an irritable<br />
tone while looking into depressed faces. An ideal working environment. That’s<br />
what students wish for when they sit four times a week at nine o’clock in the<br />
morning in a room that looks like a prison. And again the question: Where is<br />
the sense in this task? What do I learn? How can I solve a practical assignment<br />
when the theoretical information is superficial and not clear?<br />
That leads me to the question: What does teaching mean in a university?<br />
The teacher plays an enormous role in regard to the learning process of the<br />
students. It’s not only about what to teach, but furthermore how it is taught.<br />
A teacher should share his knowledge in a well-grounded way with examples<br />
to illustrate and to inspire students to see what their practical work could<br />
look like. So, show me an artist, who makes a video only with an iPad and is<br />
successful with that!<br />
Instead, I feel like a marionette who listens to and does what the teacher says.<br />
You would think art students would be creative. It’s frustrating, when you learn<br />
more by doing your own laundry your first time in a student accommodation<br />
than sitting in the class. It’s even more frustrating when you remember that<br />
university should prepare you for your later work life.<br />
16 most boring course
Before my current teacher took the course, we had another<br />
one. She involved the students more by letting us prepare texts,<br />
presentations and having detailed discussions. Students could<br />
speak, they could make use of their brain and analyze. On the<br />
contrary, something that confused me was the two-week topic:<br />
Sports in art. None of us students, not even the teacher, are<br />
interested in sports. So why do we have to deal with this theme?<br />
If it is to test ourselves at fields that art students are not used to,<br />
the teacher should say so, as well as what is interesting about it<br />
and the sense in dealing with such a topic. There might be artists<br />
who occupy themselves with sports, in which case it would be<br />
nice to let us students know about them and their work.<br />
The evaluation for this course was very clear. From my<br />
understand the three German and seven Norwegian students<br />
agreed: This is the most boring course they ever had.<br />
My suggestion: Dealing in more detail with the themes in the<br />
course by explaining more. Let us students be more involved<br />
and play a more active part. Let us discuss, let us be critical, let<br />
us be creative, let us burn with passion. More theory and less<br />
practical tasks, but having fun and learn in a good quality. Show<br />
me the sense in this course and I will be a good student.<br />
WHICH PROMISES MAKES THE DESCRIPTIOM OF THE<br />
COURSE...?<br />
LEARNING OUTCOMES<br />
Upon completion of the course, students will:<br />
• Be able to explain terms connected to the theory of visual culture (Briefly, let’s<br />
say one minute!).<br />
• Be able to analyze, discuss and debate issues connected to visual culture and see<br />
this in a didactical perspective (I would love to analyze, discuss and debate!)<br />
• Be able to produce their own expressions or projects based on an investigative<br />
approach to relevant contemporary themes (You mean «teacher’s», not «own»<br />
expression?)<br />
• Be able to assess various objects or projects in the light of aesthetic and<br />
communicative aspects including formal, material and content elements, and<br />
be able to reflect upon the use of such tools in their own creative work (Creative<br />
work?! Which course are you talking about?)<br />
• Have attained knowledge and skills in selected forms of production in visual<br />
culture (Knowledge? -No. Skills? -No. Production? -Yes, somehow!)<br />
Read UIA’s version<br />
Next page<br />
• Have competence in working theoretically, practically and investigatively with<br />
visual culture from various angles. (Define «various angles»!)<br />
MY PERSONAL OPINION*<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 17
Note on the student’s comment<br />
on the course Visual Culture<br />
TEXT: PROFESSOR Helene Illeris<br />
Department of Visual and Dramatic Arts at UiA<br />
As one of the teachers in the course <strong>–</strong> and maybe the person of the faculty<br />
who has been more eager to introduce this course in the bachelor programme<br />
of arts and craft - I am happy to respond to Le’s critique (a critique which<br />
I believe was also discussed during evaluations in the classroom although<br />
in these occasions the harsh irony of the written comment was completely<br />
absent and I rather experienced a collaborative atmosphere in discussing<br />
strengths and weaknesses of the course).<br />
Visual culture is one of the most interesting and prevailing currents in<br />
contemporary art theory comprising hundreds of academic publications.<br />
As emphasized both in the literature and during the lessons of the course,<br />
an important area of study concerns the fact that visuality (how we see) is<br />
socially and culturally constructed. Therefore the study of how we learn and<br />
unlearn practices of looking in relation to social conventions and relations<br />
of power are central to the course. If taken seriously, this area of study is not<br />
banal but highly sophiticated exactly because it challenges the ‘easiness’ of<br />
looking - for example at the image of an animal. Like many other scientific<br />
areas, visual culture invites us to reflect deeper on ‘taken for granted’ issues<br />
like the relationship between seeing and knowing.<br />
In relation to art education, which one of the main focuses of the BA<br />
programme, visual culture is about learning how to teach about visuality<br />
in relation to the visual preferences of the pupils. As discussed during the<br />
lessons, studying the visual imagery of sports is an example of a theme that<br />
is at the center of many children and young people’s daily lives and passions.<br />
For example the fan-culture of football comprises not only the game, but<br />
shirts, toys and souvenirs. I am aware that many university art students do<br />
not feel a deep personal passion for the sports, but as becoming teachers I<br />
believe they should be professional enough to look slightly above their own<br />
interest. (Following the example of the teacher ;-) ). And yes, I agree that<br />
more art works thematizing the sports could have been shown, although<br />
visual culture is mainly about popular imagery.<br />
When it comes to the physical space and equipment offered during the<br />
course, the faculty has acknowledged challenges. Basically I agree that iPads<br />
are not good for producing quality film and photo. The idea of visual culture<br />
is to investigate looking through various exercises including photo and film,<br />
not to produce art works, and when it comes to teaching, schools often use<br />
Ipads, but still I think this is a relevant critique.<br />
In conclusion beeing one of the teachers of Visual Culture I acknowledge your<br />
critique, especially when it comes to having failed showing you the sense of the<br />
course. Still I cannot accept the title as nominee for running ‘the most boring<br />
course at UiA’. It really clashes with my passion for the subject. I believe many<br />
of your comments reflect a dis-engagement <strong>–</strong> and also some misunderstandings<br />
- that I cannot recognize from the time we spent together. During the<br />
lessons we discussed the paradox that the guest students from Germany had<br />
applied for another course, namely film production, and that Visual Culture<br />
is something entirely different from that. Still your contempt and defiance<br />
on behalf of the whole class surprises me and will certainly cause reflections<br />
about if and how we run the course next time. Ironically I still think you were<br />
a very good class to teach <strong>–</strong> and that it would have been nice to discuss your<br />
frustrations during the lessons instead of using the written form.<br />
18 LACROSSE
Tekst: Emilie Rætta<br />
Den aller første kampen<br />
UiA har to campus, med hvert sitt lacrosselag. Den siste onsdagen i september møttes de til dyst på Gamle Stadion ved Lund.<br />
For mange spillere var det deres første kamp i den noe ukjente, men sterkt voksende idretten.<br />
<strong>–</strong> Det kom veldig mange på tryouts i år, og det var gøy å se at så mange var interessert i sporten. Vi har fått inn en bra mengde med flinke og nye<br />
spillere, sier KSI-spiller Kristin Dahle Laugerud. Det endte med tap for henne og laget KSI Cherokees. Kristiansand-laget ledet godt ut i andre<br />
omgang, men gjestene fra Grimstad, GSI Grizzlies, viste seg å være sterkest. Det endte 6-11.<br />
<strong>–</strong> Mange av de nye scoret, noe som var veldig gøy for oss og selvsagt for dem. Det gikk veldig bra en stund, men Grizzlies tok noen grep som vi<br />
ikke klarte å forsvare. De hadde god kontakt med hverandre og god kontroll, men vi håper å ta igjen og prestere enda bedre til neste kamp, sier<br />
Dahle Laugerud.<br />
Foto: Tobias Hole september Aasgarden <strong>2016</strong> unikum nr 7 19
Tekst: Miriam Ormøy Ibsen<br />
<strong>Unikum</strong> digger<br />
Moddi<br />
Etter å ha mottatt prisdryss og hyllest for unike albumkonsepter, inntar senjaværingen Pål Moddi<br />
Knutsen Østsia med sitt rykende ferske «Unsongs».<br />
Moddi er en kjent artist fra Senja. Han har gitt ut flere album, men det siste er<br />
nok så ferskt, og kom ut i september <strong>2016</strong>. Det heter Unsongs. Der tar Moddi for<br />
seg sanger fra 12 forskjellige land. Sanger som ikke er sunget. Det er det mest<br />
inspirerende prosjektet han har gjort til nå. En veldig fin måte å jobbe på, og<br />
man får hjelp av mange spennende mennesker verden rundt. Idéen til Unsongs<br />
fikk Moddi av én sang; Birgitte Grimstad skulle på turné i Israel, og tok med<br />
en sang. 32 år senere ble den tatt opp igjen, og Moddi lurte på hva annet som<br />
fantes.<br />
Moddi er for tiden på verdensturné, og vi er så heldige at 15.<strong>oktober</strong> kommer<br />
han til Kick Scene i Kristiansand. Når vi snakker sammen, sitter han på et tog i<br />
Köln, og skal på lydprøve om en liten time. Men til tross for stramt tidsskjema,<br />
finner han tid til et intervju med <strong>Unikum</strong>.<br />
Dagen etter intervjuet reiser han videre til Østerrike Vi blir brutt ett par ganger.<br />
Men får en fin samtale likevel. Han innleder med å fortelle om at han en gang<br />
han skulle intervjue noen til en skoleoppgave, men ikke skrev ned det som ble<br />
sagt, og alt ble bare tull. Så han la «journalisten» på hylla.<br />
Jeg spør han når han begynte å interessere seg for musikk, og da forteller han<br />
at han er vokst opp i en korpsfamilie, og har spilt trompet siden tidlig alder. Så<br />
musikk har alltid vært en del av livet hans.<br />
Men han har også tatt en mastergrad i bærekraftig utvikling, noe han har dratt<br />
nytte av og fått inspirasjon til også i musikken.<br />
På spørsmålet om han alltid har visst at det var musiker han ville bli, blir Moddi<br />
ettertenksom, og svarer:<br />
<strong>–</strong> Rart spørsmål. Jeg har fått det mange ganger før også, men jeg får lyst til<br />
å spørre deg tilbake om det samme? Jeg ser ikke på meg selv som musiker.<br />
Musikk er noe man gjør, ikke noe man er, er Moddi sin definisjon.<br />
Han legger til: <strong>–</strong> Jeg jobber med flinke musikere, men ser ikke på meg som det<br />
selv. For å bli en god musiker må du øve 10.000 timer, det gjør ikke jeg... Jeg har<br />
kanskje reist 10.000 døgn.<br />
Moddi forteller at hans oppvekst på en øy i Nord-Norge har hatt mye å si for<br />
hans musikkarriere. På hans forrige album «Kæm va du» har han lånt tekster,<br />
og på ”Unsongs” handler låtene om helt andre enn han selv. Han blir avbrutt av<br />
noen som snakker tysk med ham, før han retter oppmerksomheten tilbake til<br />
telefonsamtalen.<br />
Han påstår at han ikke jobber med musikk, og at han gjør alt annet han<br />
interesserer seg for samtidig. Mange av sangene er skrevet i tilknytning til<br />
mine interesser som for eksempel den nåværende klimakrisen, lokalhistorie,<br />
Libanonkrigen i 82 og grensekrigen mellom Kina og Vietnam i 2012.<br />
Han synes ikke hvilket språk han lager sanger på har noe å si, han er mer<br />
interessert i budskapet. Av og til passer det å skrive på norsk, og av og til på<br />
engelsk.<br />
<strong>–</strong> Hvordan har det vært å tolke og gjendikte forbudte sanger og tekster fra hele<br />
verden?<br />
<strong>–</strong> Det har vært mye mer spennende enn noe annet jeg har gjort. En veldig fin<br />
måte å jobbe på, og så har jeg fått hjelp fra mange lyttere verden over.<br />
Jeg avslutter intervjuet med å spørre om han merker forskjell på stedene i<br />
Norge, han spiller på fra Nord til Sør. Selv om jeg er fra Nord-Norge selv, har jeg<br />
faktisk ikke spilt så veldig mye i Nord. Men uansett hvor jeg spiller, er folk veldig<br />
takknemlige for denne typen musikk, der man kan lære, tenke og ikke bare føle.<br />
Men faktisk vite hva man hører på.<br />
20 UNIKUM DIGGER
<strong>oktober</strong> og november<br />
K<br />
ultur<br />
kalender<br />
SØRVEIV: 28-29/10<br />
For sjette gang fyres musikkshowcasefestivalen<br />
Sørveiv i gang i Kristiansand med artister fra<br />
hele Norden til en hver musikksmak.<br />
FREDAG 28/10<br />
20:00: Chain Wallet // Biscenen<br />
20:15: Lake Jons // Charlies<br />
20:30: Tomin // Aladdin<br />
20:45: Kaja Gunnufsen // Caledonien Hall<br />
21:00: fleh // Intimscenen<br />
21:15: Albert af Ekenstam // Biscenen<br />
21:15: The Enormous Sea // Charlies<br />
21:30: Virkelig // Aladdin<br />
21:45: Philip Emilio // Caledonien Hall<br />
22:00: Simen Lyngroth // Intimscenen<br />
22:15: Marte Wulff // Charlies<br />
22:15: Shikoswe // Vaktbua<br />
22:30: TÅRN // Biscenen<br />
22:30: Surfalot // Aladdin<br />
23:00: Broen // Caledonien Hall<br />
23:15: Me And My Drummer //Charlies<br />
23:15: Maja Gösicke // Intimscenen<br />
23:30: Kjartan Lauritzen // Vaktbua<br />
23:45: Narcosatanicos // Biscenen<br />
00:00: Razika // Caledonien Hall<br />
LØRDAG 29/10<br />
20:00: The Entrepeneurs // Biscenen<br />
20:15: FOAMMM // Charlies<br />
20:30: Napoleon Gold // Aladdin<br />
20:30: Vorbid // Intimscenen<br />
20:45: Ludvig Moon // Caledonien Hall<br />
21:00: Raabygg // Vaktbua<br />
21:15: Kriget! // Biscenen<br />
21:30: Quick Quick Obey // Charlies<br />
21:30: Einar Stray // Aladdin<br />
21:45: The Secret Sound Of DreamWalkers // Intimscenen<br />
22:00: The Hallway // Caledonien Hall<br />
22:15: Hudna // Vaktbua<br />
22:30: Seven Impale // Biscenen<br />
22:30: André Øy // Aladdin<br />
22:45: Rise Above // Charlies<br />
23:00: Siv Jakobsen // Caledonien Hall<br />
23:00: This Is You // Intimscenen<br />
23:30: JNS // Vaktbua<br />
23:30: Bottlecap // Biscenen<br />
00:00: Ivan Ave // Caledonien Hall<br />
Kristiansand<br />
Kilden:<br />
14/10: Erlend Ropstad<br />
21/10: Thom Hell<br />
22/10: Ingebjørg Bratland<br />
26/10: Jan Garbarek featuring Trilok Gurtu<br />
11.-12/11: Anne-Kat. Hærland <strong>–</strong> Gudbedre<br />
Annet:<br />
19/10: Arabrot // Agder Teater<br />
21/10: Jonas Alaska // Østsia<br />
28/10: Razika // Sørveiv Festival<br />
28/10: Napoleon Gold // Sørveiv Festival<br />
28/10: Kvelertak // Kick<br />
28/10: Stand up: Terningkast tre <strong>–</strong> Martin Lepperud, Henrik Farley og Jonis<br />
Josef<br />
29/10: Ludvig Moon // Sørveiv Festival<br />
02/11: Timewaves og Arkentype // Østsia<br />
04/11: Bendik // Østsia<br />
04/11: Timewaves // Onkel Aksel<br />
10/11: Cezinando / Aladdin scene<br />
11/11: Highasakite // Kick <strong>–</strong> UTSOLGT<br />
Quiz på Østsia hver Torsdag kl 21.<br />
Grimstad<br />
Grimstad Kulturhus<br />
19/10: Fortellinger om Skipper Terskelsen<br />
21/10: Jan Engerik og Peter Wemø<br />
28.-29/10: Operahelg <strong>–</strong> kjæsjkurs og konserter<br />
3/11: Riksteateret: Fire begravelser og et bryllup<br />
4/11: Riksteateret: Heia Flåklypa!<br />
6/11: Grimstad musikkorps 130-års jubileum<br />
10.-12/11: Trass i jubileumsrus<br />
Bluebox<br />
21/10: Jonas Alaska<br />
4/11: Kristian Kristensen<br />
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 21
Rapvideoer på Facebook ble til m<br />
«Jeg føler at noe<br />
hver gang du<br />
b<br />
le<br />
Raptalentet Mads Veslelia fra Hønefoss gjør<br />
stor suksess i musikkmetropolen LA. Tross<br />
dette, er gutterommet hjemme hos mormor<br />
å foretrekke som innspillingsstudio.<br />
Tekst: Alexander Wathne og Nora Nussle Torvanger<br />
F<br />
Bassen får både gulvet, taket og veggene til å riste under lydprøven til<br />
Veslelia. Like etter møter <strong>Unikum</strong> en fornøyd og jordnær Mads Veslelia.<br />
Ikledd oversized svart T-skjorte, caps og jeans, hilser han avslappet<br />
og høflig, omringet av lydteknikere og medmusikere. Veslelia er noe<br />
følelsesladdet da vi spør han hvordan det går.<br />
<strong>–</strong> Det går bra! Det er en bra dag, det er en veldig stor dag for meg faktisk<br />
i dag. Jeg slapp dokumentaren min på VGTV, så all film med lydopptak<br />
er pressa sammen til 15 minutter. Det er litt rart å se moren sin grine på<br />
film. Samtidig er det veldig kult at media fokuserer på historien bak meg<br />
istedet for kun på musikken.<br />
I dokumentaren «Mads og mamma» er morens narkotikamisbruk sentralt.<br />
Familieproblemene førte til at mormoren fikk foreldreansvaret for Mads.<br />
Den hjerteskjærende og rørende fortellingen om Mads og moren har fått<br />
mye skryt og oppmerksomhet i internasjonale medier. I løpet av et døgn<br />
var dokumentaren avspilt hele 75.000 ganger.<br />
Videoklipp førte til platekontrakt<br />
Det hele begynte med søndagsvideoer på Facebook. Hver søndag slapp han<br />
egenproduserte videosnutter, der han rappet egne låter på soverommet<br />
til mormor. Men det var den 15. april 2015 at karrieren hans fikk en solid<br />
oppsving <strong>–</strong> Veslelia publiserte låta «Who I Am», som spredte seg som ild<br />
i tørt gress på sosiale medier. Videoen fikk over 700 000 visninger på<br />
Youtube, og ble delt av rapartister som Chris Brown, Fat Joe og Mike Epps.<br />
I kjølevannet av gjennombruddet signerte han platekontrakt med Sony<br />
Music Norway, og dro til LA for å samarbeide med produsenten Drumma<br />
Boy, som har Kanye West og Wiz Khaifa på listen over artister han har<br />
jobbet for. Mads Veslelia forteller han at rappingen egentlig begynte lenge<br />
før søndagsvideoene.<br />
<strong>–</strong> Har rappet siden jeg var 11. Starta på soverommet, der jeg er nå. Kjøpte<br />
meg en mikrofon for konfirmasjonspengene når jeg var 15, og bruker<br />
den fortsatt. 9000 kr! Den var jævlig dyr. Andre kjøpte moped, jeg kjøpte<br />
mikrofon, sier han lattermildt.<br />
Fra soverommet til L.A<br />
<strong>–</strong> Med tanke på at du slapp albumet ditt «My Bedroom» gjennom Sony<br />
Music i sommer, har du hatt et øyeblikk der du har innsett hvor langt du<br />
har kommet?<br />
<strong>–</strong> Ja, faktisk. Jeg føler selv at jeg ikke har fått tid til å ta det inn. Grunnen til<br />
at jeg ikke får tid til å ta det inn, er fordi det skjer noe nytt hele tiden. I LA<br />
dro vi til den nye leiligheten til Drumma Boy, og hørte på diverse beats i<br />
4. etasje med panorama utsikt over LA <strong>–</strong> dagen før var jeg på soverommet<br />
der jeg hørte mormor rope på meg i etasjen under, så det føltes ganske<br />
rart. Når du er der kun for dine tekniske og lyriske ferdigheter, som er<br />
så ekte som du får det, så du setter veldig stor pris på det <strong>–</strong> at alle timene<br />
på soverommet der jeg har sittet og skrevet faktisk har fått meg så langt,<br />
forteller han.<br />
Corny mormor i musikkvideoene<br />
Søndagsvideoene på Facebook har mye oppmerksomhet fordi mormoren<br />
til Mads har en sentral rolle i flere av dem. Mads forteller at det var en ren<br />
tilfeldighet at hun ble med i videoene.<br />
22 MADS VESLELIA
musikkarriere<br />
e<br />
blir tatt av skuldrene<br />
legger ut en låt...»<br />
Foto: Tobias Hole Aasgaarden<br />
<strong>–</strong> For å være ærlig... Under hele oppveksten når jeg har spilt inn låter, så<br />
vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har blitt avbrutt fordi hun ikke er klar<br />
over at jeg spiller inn. Enten så roper hun at det er middag, eller at jeg må<br />
ta oppvasken. Jeg har «tracks» hvor jeg virkelig er inni det, men plutselig<br />
så blir jeg avbrutt, sier han noe oppgitt.<br />
Men Veslelia valgte å snu mormorens avbrytelser til noe positivt.<br />
<strong>–</strong> Det har det gått opp for meg at dette er ganske komisk. Det er jo skuespill<br />
i søndagsvideoene, men det er basert på ekte hendelser. Og det er så mye<br />
kontraster som gjør at en tenker «han der burde ikke være god» - masse<br />
plakater på veggen og en corny mormor som skriker i bakgrunnen. Så<br />
det er gøy når ting som ikke passer sammen, blir satt sammen. Da blir<br />
det hele interessant nok til at publikum velger å dele videoen i stedet for<br />
å klikke den ut. I tillegg er det jo med på å skape en realistisk atmosfære,<br />
sier han smilende.<br />
Tøff bransje<br />
Han forteller videre at han vil fortsette å lage musikk på sin egen måte,<br />
han vil beholde sitt særpreg i musikken <strong>–</strong> dessuten kan ingen endre på<br />
musikken han produserer.<br />
<strong>–</strong> Jeg signert jo med Sony og ett av kriteriene som jeg ville ha med på<br />
avtalen, var at de ikke skulle sende meg inn i et stort studio eller prøve<br />
å endre musikken min. Det blir jo noen diskusjoner her og der, som for<br />
eksempel hvilket «cover» jeg skal bruke.<br />
<strong>–</strong> Møter du på mange utfordinger i musikkbransjen?<br />
<strong>–</strong> Jeg føler det hele tiden faktisk. Det som kan være litt vanskelig er at<br />
selv om jeg har platekontrakt, selv om jeg har turnert Norge og selv om<br />
jeg har mange visninger på Facebook og Youtube, så er det veldig mange<br />
som undervurderer meg fordi jeg står å rapper inne på soverommet.<br />
Soverommet er billig og det er der jeg liker meg best, i tillegg til at det<br />
tiltrekker folk.<br />
Ser lyst på fremtiden<br />
«You’re the reason flowers grow in a world so cold. mistakes, nah fuck<br />
em all. I say this from my soul, you’re wonderful», skriver Mads i sangen<br />
dedikert til moren, etter hun fikk et tilbakefall under rehabilitering.<br />
Låtene fungerer som terapi for både han og de rundt seg.<br />
<strong>–</strong> Jeg føler at noe blir tatt av skuldrene hver gang du legger ut en låt. Ikke<br />
når du skriver den, men når du har lagt den ut, fordi da er den ute der.<br />
Jeg får veldig mange tilbakemeldinger der folk forteller at sangene mine<br />
motiverer dem.<br />
Samtidig ser han lyst på fremtiden, og har klare ambisjoner og mål for<br />
hva han vil gjøre videre.<br />
<strong>–</strong> Det ultimate målet er at jeg kan kjøpe leilighet. Ha studioet mitt der,<br />
men selvfølgelig ha min egen leilighet slik at jeg alltid kan komme tilbake<br />
til loftet og alltid spille inn der. Det er en urealistisk drøm, men jeg skulle<br />
ønske at jeg kunne lage all musikk der, jeg hadde aldri produsert noe<br />
utenfor soverommet. Så håper jeg at jeg kan leve av musikken og forsørge<br />
de rundt meg, sier han muntert.<br />
OKTOBER <strong>2016</strong> unikum nr 8 23
Tekst og foto: Katrine Tveito<br />
Det mobile litteraturhuset<br />
Gamle Agder Teater<br />
Det tomme butikklokalet, nå under riving<br />
Bibliotektet<br />
I Kristiansand fungerer tre arenaer som byens litteraturhus. Ett i folkebiblioteket, ett som skal<br />
inn i Teateret og ett som er uten et faktisk hus, men som likevel har en vaktmester. men som<br />
likevel har en vaktmester.<br />
Litteraturhuset i Kristiansand oppstod 31. januar 2015. Da fikk Håland tilbud om<br />
et tomt butikklokale i øvre Tollbodgata, ved siden av Zar Frisør, av Trafo, for sitt<br />
første arrangement. Dette var et POP UP arrangement i samarbeid med Trafo,<br />
og som også fikk støtte av Sparebanken Sør. Her ble det opplesning, musikk og<br />
salg av egen fanzine og andre tekster. Lokalet er nå revet i forbindelse med<br />
byggingen der.<br />
Atle Håland er en ung mann i vinden, med sin andre diktsamling rykende fersk i<br />
butikkene er han daglig leder av Litteraturhuset i Kristiansand, sammen med en<br />
vaktmester og andre engasjerte som hjelper til. Selv sier han at det er «et mobilt<br />
hus for å kunne holde litteraturen i bevegelse». Men hva betyr egentlig dette?<br />
Ifølge ham betyr det at det ikke er et faktisk, fysisk, hus. Det er kanskje heller et<br />
slags konsept rundt litteratur. For Atle er det viktig å etablere et litteraturmiljø,<br />
før det kan etableres et hus. Det er mange hus som har blitt etablert, men som<br />
har blitt stående tomme, mener han. Men hvorfor har Litteraturhuset da en<br />
vaktmester? Da <strong>Unikum</strong> kontaktet vaktmesteren, Erlend Wichne, fikk vi denne<br />
fantastiske arbeidsbeskrivelsen:<br />
Mine oppgaver (jfr. arbeidsbeskrivelsen):<br />
Litteratur er en språklig prosess, ikke et språklig mål. Hus er noe noen (f.eks.<br />
mennesker) eller noe (f.eks. minner) bebor. Litteraturhus er bygget som<br />
konstrueres kontinuerlig rundt oss (rives ned) i prosessen kalt «litteratur». Med<br />
ny litteratur (streng forstand) bygges det på nye rom, monteres det opp nye<br />
kraner, settes det inn nye ildsted, sprittusjes det over nye vegger, utvides det med<br />
nye loft, skammekroker, osv. i bygget. Eller ny utsikt. Septiktank i hagen. Hva jeg<br />
gjør består stort sett i å utføre forefallende arbeid. Der hvor vannet ikke lenger<br />
renner, får jeg den til å renne <strong>–</strong> du vet:<br />
fjerne hår og fett i sluken. Dersom ventilasjonen er dårlig, må vi lufte, kanskje<br />
installere klimaanlegg, hamre hol i en vegg. Alt det vanlige med hus, om<br />
du skjønner. Kanskje bør renovasjonsarbeider på fasaden skje, kanskje er<br />
bærebjelker angrepne av råte. I så måte skal jeg sørge for at arbeidet med å<br />
erstatte bjelkene / reparere fasaden kommer i gang.<br />
Debatten om litteraturhuset<br />
Håland startet sitt litteraturhus etter en debatt litteraturtilbudet i Kristiansand.<br />
Folkebiblioteket i Kristiansand har lenge jobbet med å fylle funksjonen som<br />
litteraturhus, og har mange litteraturarrangementer under beltet, og enda flere<br />
kommer. Forfattersentrum Sørlandet er en aktør som er med å arrangere en<br />
del av dem, både på biblioteket og andre steder, men de har også sine egne<br />
arrangementer slik som Fredagslunsj.<br />
Den tredje aktøren er Litteraturhuset Agder. I 2015 skrev Kristiansandavisa<br />
at de var interessert i å starte i det gamle Nokas-bygget, men nå sier Alf Kjetil<br />
Igland, én av fire komitemedlemmer, at planene der har blitt satt på vent. Den<br />
nye planen er å komme i gang i Teateret, og å starte opp senere i høst og satse<br />
24 LITTERATURHUSET
<strong>–</strong> Slampoesi på<br />
Vaktbua<br />
bredere høsten 2017 når Teateret er ferdig oppusset. Da sier Igland at de vil ha<br />
arrangementer ikke bare i Kristiansand, men ellers også i Agder. Da vil de satse<br />
på større debatter både med et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv,<br />
men med litteratur av ulike typer i bunn. Altså var det tre littraturhus i vinden<br />
på samme tid. Håland sier muntert at hvis det var plass til to, var det vel plass<br />
til tre.<br />
alternatiVe eVents<br />
Litteraturhuset har hatt flere arrangement etter sin oppstart, som blant annet<br />
ASFALTPOESI og en hyllest til «De døde poeters samfunn» hvor det var gåtur<br />
til Syretoppen i Baneheia. Men det mest interessante akkurat nå, er nok det<br />
gjentakende arrangementet Slampoesi. Siden mai i år har Slampoesi blitt<br />
arrangert annehver måned. Siste var 18. september hvor jeg var med for å se<br />
hva det hele dreide seg om. Atle Håland har fått støtte til sine arrangement i fra<br />
Cultiva Ekspress, og også i fra inngangspenger og fanzinesalg på 20 kroner hver.<br />
Slampoesi blir holdt på Vaktbua, en liten intim plass på Odderøya, som holder<br />
mange typer arrangementer. Her går det ut på at hvem som helst kan gå opp<br />
på scenen og lese sine tekster. Enten om det er dikt, romanutdrag eller sang.<br />
Her har du fritt spillerom til å vise hva du jobber med, eller allerede har fått<br />
ugitt. Da vi besøkte Vaktbua for litt slampoesi var der var det både dikt i form<br />
av SMS-samtale, dikt fra pågående prosjekt, og ferdige, romanutdrag og musikk.<br />
Noen leste fra skrevne kilder, noen tok det utenat. Noen tok det på norsk, noen<br />
på engelsk. Fritt frem med andre ord. Terskelen var lav, stemningen var høy. Om<br />
noen sitter inne med noe de vil vise, noe de vil teste er det fritt frem.<br />
Én by <strong>–</strong> tre litteraturHus<br />
Litteraturmiljøet i Kristiansand er nok ikke like stort som i litteraturhovedstaden<br />
Oslo. Håland sier selv at han mener det gjerne er den samme gruppen<br />
mennesker som går på alle arrangementene i byen, og at dette er noe som er<br />
verdt å streve etter å bryte. Målet hans er å gjøre alle i Kristiansand interesserte<br />
i litteratur.<br />
I artikkelen Kristiansand Avis skrev om Litteraturhuset i slutten av 2014, uttaler<br />
flere lokale forfattere om de tror byen trenger ett, eller flere litteraturhus.<br />
Biblioteket har allerede mange arrangementer, og mennesker som går på disse,<br />
og Litteraturhuset har nå fått sitt faste arrangement Slampoesi.<br />
- Poenget er altså at vi ikke vil ha ødeleggende konkurranse, men tilby et program<br />
som gir en merverdi for publikum. Flere litteraturtilbud kan dekke flere behov,<br />
og kanskje få flere interessert i litteratur, sier Alf Kjetil Igland.<br />
MÅNEDENS ORD av Roar<br />
Dersom du er student på universitetet og tiden nærmer seg eksamen, har du garantert opplevd dette.<br />
Du og dine venner snakker sammen, og selvtillitten er varierende. Det er alltid den personen som er<br />
overbevist om at denne gangen kommer prøven til å gå brillefint. Karakterer i toppsjiktet. Men akk, etter<br />
eksamen kommer det frem at selv om det ikke manglet på selvtilliten, så manglet det på ferdighetene.<br />
Kanskje stryker til og med vedkommede? Hvorfor skjer dette? Det samme kan gjelde (og er kanskje<br />
mer hyppig for nordmenn) at en person slett ikke mangler akademiske ferdigheter, så mangler det på<br />
selvtilliten. Dette kan forsåvidt være falsk besjedenhet, men det kan også være Dunning-Krueger-effekten.<br />
Det er en type kognitiv dissonans hvor personen har en oppfatning av seg selv som ikke stemmer<br />
helt overens med virkeligheten. Som da man er kjempenervøs for en eksamen, men faktisk har ekstrem<br />
god kunnskap om faget. Eller om man er ute på dansegulvet en fredag kveld og føler seg som en mix av<br />
Michael Jackson og Kevin Bacon fra Footloose, men man i virkeligheten ligner litt mer på Jonah Hill fra<br />
den dansescenen i The Wolf of Wall Street .<br />
Dunning-Krueger-effekten<br />
okotber <strong>2016</strong> unikum nr 8 25
26 international students
TEKST: CLAIRE HILDEBRANDT, TILLITSVALGTANSVARLIG I STA │ ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN<br />
OKTOBER ER DIN MULIGHET TIL Å ENGASJERE DEG<br />
enten fordi du stiller til valg som kandidat eller<br />
fordi du er en velger som skal bidra til en viktig<br />
oppgave.<br />
De siste ukene har Studentorganisasjonen i Agder (STA) jobbet hardt for å hente<br />
inn friske og ivrige sjeler som har lyst til å ta over stafettpinnen og fortsette<br />
arbeidet i Studentparlamentet og i fakultetsstyrene. Det er på disse arenaer hvor<br />
vi studenter kan være med og påvirke hvordan vårt universitet skal være i årene<br />
fremover.<br />
I løpet av den siste tiden har jeg stått i mange timer både i Vrimlehallen i<br />
Kristiansand og i Gata i Grimstad. Jeg har møtt veldig hyggelige studenter og har<br />
snakket med mange flinke mennesker. Å møte dere er en opplevelse!<br />
Jeg har fått muligheten til å observere hvor artig og fargerik studentgruppen her<br />
på universitetet er. Universitetet vårt består av seks fakulteter og en avdeling<br />
for lærerutdanning. Vi er fremtidenes økonomer, sykepleiere, robotingeniører,<br />
sosionomer og lærere. Vi har kunstnere og musikere, vi har norske studenter<br />
og vi har internasjonale studenter, vi har idrettsutøvere og vitenskapsfolk. Vi er<br />
forskjellige og det er fantastisk.<br />
ivrig med inn i debatten og diskutere saker med medstudenter. Men steget videre<br />
til studentpolitikken og de virkningsfulle foraene hvor du faktisk kan gjøre noe<br />
med det, er det få som tar.<br />
Hvorfor er det slik? Er vi redde for å stikke oss frem? Er vi redde for å si hva vi<br />
mener?<br />
Vi som universitetsstudenter er flinke mennesker som sitter inne med nyttige<br />
innspill og reflekterte meninger. Jeg vil oppfordre deg til å bruke stemmen din.<br />
Ikke vær han eller henne som lar muligheten gli forbi. Plutselig er det du som<br />
stille de spørsmålene som gjør at ting endrer seg og du får muligheten til å sette<br />
kursen for ditt fakultet.<br />
Det er mange måter å engasjere seg på. Vi har studenter i mange ulike råd, styrer<br />
og utvalg. Men det er også enkelt å engasjere seg uten å måtte ta på seg en rolle.<br />
Bruk stemmeretten under valget. Stem frem din favoritt og gjør din plikt!<br />
Vi studenter har en stor innflytelse på endringsprosesser om vi tar oss tid<br />
til å medvirke og bry <strong>–</strong> både gjennom emneevalueringene, men spesielt i<br />
studentvalget.<br />
Vi har alle våre utgangspunkter og perspektiver, og den diversiteten er<br />
spennende. Det er som en skattejakt hvor alle man treffer på har verdifulle<br />
meninger og gode innspill. Noen ganger må man bare grave de frem.<br />
Folk suser forbi meg, og jeg skjønner at det er travelt. Hvorfor skal vi ta oss tid<br />
til valg, medvirkning og engasjement da? Vi har så mye å gjøre! Pensum skal<br />
leses, oppgaver skal skrives, vi bør stille i forelesninger og samtidig er det fint å<br />
opprettholde kontakten med venner. Vi må tjene litt ekstra penger for å holde det<br />
hele i gang, når studiestøtta ikke rekker over halvparten av måneden. Hvorfor<br />
skal man da ta seg tid til studentpolitikk?<br />
Jeg har noen gode argumenter. For det første vil jeg påstå at tiden du bruker<br />
i studentdemokratiske verv er en investering. Man får mye nyttig erfaring og<br />
lærdom man kan ta med seg videre i arbeidslivet. Det er gjennom studentdemokratiet<br />
og medbestemmelse man får anledning til å påvirke hverdagen for<br />
seg selv og de rundt deg.<br />
Saker som berører oss studenter kan være alt fra studiekvalitet, faglig innhold<br />
og eksamensstress til dagens middag og hvordan du skal ha råd til neste måneds<br />
busskort. Det er vanskelige samtaleemner rundt bordet i kantinen. Vi hiver oss<br />
BruK<br />
steMMeretten!<br />
bruk<br />
stemmeretten!<br />
enGasjer<br />
engasJÈr<br />
deg! deG!<br />
stem frem din<br />
favoritt og gjør<br />
din plikt!<br />
stem frem din<br />
faVoritt oG GjØr<br />
din plikt!<br />
dette skjer:<br />
I måneden som kommer det flere merkedatoer i studentpolitikk,<br />
her får du en liten smakebit:<br />
studentvalget<br />
Bruk stemmeretten under valget. Du kan stemme på fronter ved å<br />
velge riktig rom; nemlig det virtuelle valglokalet for ditt fakultet.<br />
Stemmeperioden er: 17.- 28. <strong>oktober</strong>.<br />
studiebarometeret<br />
Er en nasjonal studentundersøkelse om kvalitet i utdanning. Den<br />
gjennomføres av alle 2. og 5. års studenter i Norge. Undersøkelsen<br />
gir oss studenter en viktig stemme i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten,<br />
både lokalt og nasjonalt Den rulles i gang 11. <strong>oktober</strong><br />
<strong>2016</strong>!<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 27
TEKST: OLE HÅVARD SELAND<br />
Har du tenkt ?<br />
Det er på tide å ta opp miljøet, og dermed står vi skulder til skulder med en lang rekke mennesker<br />
som også tok opp miljøet. Og som oss alle, gjorde de aldri noe mer enn nettopp det: å ta opp miljøet.<br />
Hvis fire mennesker i en bil er tissetrengte, kan de godt snakke sammen om<br />
det å tisse mye og lenge uten at en eneste blære blir avlastet sin ladning med<br />
kafferester. Mens det er opplagt å faktisk finne et toalett, synes det ikke å være<br />
opplagt å svare på miljøets rop om hjelp. Den mengde mennesker som gjør en<br />
endring tilhører en eksklusiv klubb, og det totale antall mennesker i forhold<br />
til de som gjør noe, er et forholdstall som sier noe om realisme i samfunnet<br />
<strong>–</strong> og det ser dårlig ut. De fleste mennesker har god vilje og evne til handling,<br />
men har manglende forståelse eller er ignorante. Mange mennesker er også<br />
feilinformerte og manipulerte, uten at det betyr at ikke hadde vært i stand til å<br />
finne realiteten om de ønsket det.<br />
Om verden vi bor i (Vesten) skulle diagnostiseres for alvorlige feil, mangler eller<br />
tankevirus, er det spesielt én greie som ville komme tilbake på nytt og på nytt,<br />
noe som gjør alle fortvilte forsøk på bedring til en fasade uten innhold og uten<br />
resultat: troen på det gode i verden.<br />
Nå mener jeg ikke at det ikke finnes gode ting og mennesker i verden. Det gjør<br />
det absolutt (tror jeg), men Norge som nasjon er ikke en utpreget god kandidat,<br />
spesielt ikke når det gjelder miljø. Å! Sier du, Norge har masse vannkraft! Det<br />
er bra for miljøet! Det stemmer, og det er flaks at vi har elver og fosser i Norge,<br />
men når det gjelder vår egen politikk og intensjon, er Norge en oljeeksportør<br />
i verdensklasse og en ivrig storforbruker av alt mulig skrammel som er<br />
markedsførbart.<br />
Selv om vi har kommunistiske og sosiale røtter, er Norge fullstendig oppslukt av<br />
kapitalismen og markedskreftene, og folk flest tar inn alt som markedet skulle<br />
finne på å servere oss og betaler alt vi har for å få det. Det som gjør en nordmann<br />
til en tufse med nisselua dypt ned i øynene, er at noen har programmert i oss at<br />
alt dette er bra! Folk går rundt og innbiller seg at hvis alle bare kjøper nye biler<br />
hele tiden hver gang bensinforbruket går ned med to promille, så er det bra for<br />
miljøet. Slik besparing kunne vært oppnådd med å skru av lyset på badet, men<br />
i stedet må en ny bil produseres av råstoff fra hele verden og skippes hit i en<br />
flytende oljelekkasje. Er det bra for miljøet?<br />
Som regel er folk klar over at miljøavgifter ikke har noe med miljøet å gjøre,<br />
men det er bare fordi vi er glade i pengene våre og ikke vil gi dem bort til annet<br />
enn plastikkskrammel som har søppelverdi når hypen har passert (dette kaller<br />
de fleste individualisme og velstand). Hvor mange år har vi blitt beskutt med<br />
faren om miljøet, helt tilbake til ozonlagets hull? Hvordan kan et menneske<br />
fortsatt tro at samfunnet vi lever i har tenkt å gjøre noe som helst? Vi hadde vel<br />
hatt tid til å gjøre noe til nå, hadde vi ikke?<br />
Sitter du som leser og er ærlig og tror at akkurat du kommer til å gjøre noen<br />
ting for miljøet? Det beste du kommer til å gjøre er å pante flasker. Og hvis vi<br />
noengang har penger til overs, vil vi brenne dem opp i flydrivstoff i atmosfæren.<br />
Vi må jo kose oss litt også, mener folk flest. Det er samme grunnen som blir<br />
brukt til alt som er galt i denne delen av verden, mens vi går rundt å tror helt<br />
ærlig at alle ting «er helt greit!» så lenge vi smiler. Så snakker vi om mange ting<br />
og ser på «Game of Thrones.»<br />
Kanskje er det greit at vi spiser næringsløs mat og kompenserer med kjemiske<br />
medisiner som har enda mindre næring enn den maten vi ble syke av. Kanskje er<br />
det greit at vi kjører våre dyreste eiendeler, bilen, rundt i saltbadede veier, som<br />
er bortimot det eneste som vil sørge for at de faller fra hverandre. Kanskje er<br />
det greit at vi er en av verdens ledende kjøp-og-kast-kulturer, som akkumulerer<br />
enorme mengder søppel som ikke bare forurenser i nettopp sin egenskap av<br />
å være søppel som kastes etter kjøp, men som også allerede har forurenset<br />
under både produksjon og frakt. I tillegg er alt søppelet kjøpt av penger fra en<br />
økonomi hvis eksistens ene og alene bygger på bygging, produksjon, transport,<br />
salg, bruk og til slutt forsøpling av alle mulige mer eller mindre unyttige tekniske<br />
innretninger som før eller siden blir redusert til søppel. Hvordan kan vi ha en<br />
miljødebatt når det åpenbare problemet er nøyaktig null vilje til å gjøre noe som<br />
helst med elefanten i rommet?<br />
Moderne lykke er å la seg falle tilbake i markedskreftenes velduftende armer og<br />
bli fortalt hva lykke er og hvilken butikk som skal forsørge det som trengs for å<br />
få jobben gjort, samt at vi selvfølgelig er ansvarsfulle og modne mennesker med<br />
gode holdninger og sunn livstill. Dette tror vi på mens vi samtidig har armene<br />
fulle med det som før het «velstandsykdommer», men som har fått ny status slik<br />
at færrest mulig skal forstå at velstand kan ha store negative konsekvenser, og<br />
nå bare heter «sykdommer» og blir ansett som en selvfølgelighet.<br />
Og om du skulle våkne opp en dag og innse at du er deprimert og må ha hjelp,<br />
er dette noe som er helt normalt, og folk flest vil ikke bli bekymret av den<br />
grunn. Det skjer jo alle, og det er jo på forsiden av VG og Dagbladet hver tredje<br />
dag og i hvert eneste ukeblad de siste 20 år. Og Gud vet hvor mange innlegg<br />
på Facebook som omhandler diverse tips og triks vi kan gjøre som hjelper mot<br />
alt fra forkjølelse og influensa til kjærlighet og forretning. Det kunne vel ikke<br />
slått oss at det er noe vi gjør som forårsaker alt det vi debatterer om, at vår<br />
livstil har konsekvenser, og at vi som nasjon er fullstendig på bærtur når det<br />
gjelder å være våkne og se hva realiteten er for noe, enten det gjelder næring,<br />
helse, konsumerisme, miljø, kapitalisme, misinformasjon, krig eller vår livstils<br />
fotavtrykk på resten av verden. Grunnen er at vi tror at verden er snill og ærlig<br />
og at alt som blir sagt på NRK er helt sant, spesielt hvis det heter «dokumentar»<br />
og har undertekst «helt sant, altså».<br />
Har det forresten slått deg at den beste investeringen av oljefondet er å støtte en<br />
verden som er helt avhengig av brenning av olje og gass, som holder oljeprisen<br />
høy, samt en utvikling der alternative energikilder ikke får lov til å eksistere,<br />
ikke engang som en tanke? Tror du virkelig at de som lever av å forvalte et<br />
oljefond av enorme proporsjoner og får direkte eller indirekte betalt lønna si av<br />
oljenæringen, som er utdannet og ansatt kun for profitt <strong>–</strong> tror du at de ikke har<br />
tenkt gjennom dette allerede?<br />
«Beklager, sjef. Våre investeringer av oljefondet var i fornybar energi og<br />
dessverre har alle plattformene, raffineriene og transport- og servicenæringen<br />
sunket i verdi til under skrapmetall. Det er nok best å senke alt i havet. Det skulle<br />
vi ha tenkt på før. Jeg tar ut resten av min ferie nå og vi sees nok aldri igjen.»<br />
Slik endte oljeeventyret i verden, og Per, Pål og Espen Askeladd solgte bilen,<br />
båten, motorsykkelen, vannskuteren, alle datamaskinene, kjøpesentrene, veiene<br />
og flyene til skrapmetall og dro til fjells for å dyrke poteter. Der levde de lykkelige<br />
alle sine dager, selv om de gikk glipp av 375698008001 episoder av Game Of<br />
Thrones.<br />
Dette er bare tull, sa den dumme til en annen dumming og forsvant inn i<br />
sine smart-telefoner for aldri mer å bli sett, sammen med størstedelen av<br />
befolkningen. Men kanskje, bare kanskje, blir realiteten oppdaget av noen<br />
ganske få mennesker, om ikke annet enn to stykker, som straks satt seg til å<br />
lure på hva Norges utenrikspolitikk egentlig dreier seg om. Jeg antar at brutal<br />
ærlighet er det eneste som kan gjøre verden bedre, og hvis jeg er helt ærlig, vil<br />
jeg helst slippe å tenke på sånt. Vi må jo ha det litt greit også.<br />
28 HAR DU TENKT?
Falafel<br />
Vegetarianernes kebab<br />
Falafel er smakfulle og krydrede kikertboller som<br />
har sitt opphav i Midtøsten. Der serveres de enten på<br />
samme måte som vi spiser tapas, eller som hurtigmat<br />
på lik linje med kebab. Fordelene med å velge falafel<br />
er likevel mye større sammenlignet med en klassisk<br />
kebab. Retten er nemlig vegetarisk, noe som skåner<br />
både dyr, miljø og ikke minst lommeboka, samtidig<br />
som at den er minst like god når det kommer til smak.<br />
Om du er en av dem som er skeptisk til vegetariske<br />
retter, er falafel stedet å begynne.<br />
I denne retten vil man aldri savne kjøttet. Det finnes<br />
utallige innlegg og kommentarer på nett om folk som<br />
har mislyktes med sine hjemmelagde falafler, men<br />
med denne oppskriften er du sikret gode og saftige<br />
kikertboller. Oppskriften er idiotsikker! Om du ikke<br />
ønsker å lage dine egne falafler til å begynne med,<br />
anbefaler jeg å prøve en falafelkebab neste gang du<br />
er ute på byen. Det skader aldri å utvide horisonten<br />
litt.<br />
INGREDIENSER 6-10 BOLLER<br />
• 1 boks kikerter (380g)<br />
• 1/2 løk<br />
• 1 fedd hvitløk<br />
• 0,5 dl friske urter, koriander<br />
eller<br />
• persille (kan sløyfes)<br />
• 0,5 ts chiliflak eller pulver<br />
• Salt og pepper<br />
• 1 egg<br />
• 1 ss griljermel<br />
• Olje til steking<br />
FREMGANGSMÅTE<br />
• Skyll av kikertene og sett dem til sides.<br />
• Grovhakk løk, hvitløk, chili og urter.<br />
• Ha kikerter, løk, hvitløk, chili, salt, pepper og urter i<br />
en blender, og kjør til du får en glatt masse.<br />
• Tilsett egg og strøkavring.<br />
• Lag 6-10 boller med en skje og legg dem på et<br />
stekebrett med bakepapir.<br />
• Pensle bollene med olje.<br />
• Stek falaflene på 200 grader midt i ovnen i 15 min,<br />
før du snur dem, pensler dem med olje og steker<br />
dem 15 min til.<br />
• Server i en tortillalefse eller i pitabrød med salat,<br />
tomat, agurk og rødløk.<br />
Tips!<br />
Lag din egen dressing av:<br />
1 dl naturell yoghurt<br />
1 fedd hvitløk<br />
Salt og pepper<br />
En skvis sitron<br />
Litt hakket koriander<br />
TeksT og FoTo: Ine Rossebø knudsen<br />
<strong>oktober</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 8 29
Båten rister ikke, jeg hører ingenting - enten er jeg døv eller så er det faktisk<br />
stille. Jeg løsner ut av fosterstillingen, oppmyket av stillheten, og kryper<br />
ut fra under toften. Jeg får øye på noe i bakre hjørne, et langt treredskap.<br />
En klepp ... har den alltid vært her? Jeg kan ikke huske å ha sett den før.<br />
Vent … så klart, huff, jeg glemmer jo at jeg drømmer. Må slutte å ta dette<br />
her så seriøst. Man husker jo aldri begynnelsen på drømmer. Kleppen har<br />
naturligvis alltid vært i båten, uansett hvor lenge jeg har rodd og ikke lagt<br />
merke til den. Sånn må det være.<br />
Jeg griper kleppen og ser på tuppen, som har blodflekker rundt og en krok<br />
på siden. Kroken er hakkete, bøyd og mørkerød fra blod og rust. Jeg reiser<br />
meg, beina rister og er ustøe, båten vugger når jeg finner fotfestet. Jeg<br />
puster dypt inn og svinger kleppen i lufta, med håp om å rive tåken som<br />
et spindelvev.<br />
Noe dunker i baugen, og jeg faller ned til sittende stilling på toften. Båten<br />
krenger til side og vrir så tilbake som om den prøver å slå igjen, mens jeg<br />
lener overkroppen frem og tilbake for å skape likevekt. Båten stabiliseres;<br />
jeg løfter føttene over toften, hever kleppen, lener meg over baugen, og slår<br />
i det mørke vannet. Jeg svinger og svinger kleppen, kroken flerrer vannet,<br />
pirker i vannet - men når snart ikke vannet i det hele tatt, og det begynner<br />
å dryppe fra skroget under meg. Jeg klamrer meg rundt baugen, snur<br />
blikket bak - båten står på skakke, havet raser nede ved akterspeilet, hvor<br />
to tynne, svarte armer krafser og klorer, som om havet har grodd lemmer<br />
og prøver å dra ned båten, som rykker opp og ned og rundt som i en storm.<br />
Jeg kniper igjen øynene; hjertet skifter rytme annethvert slag; dunkingen<br />
fra alle pulsårene i strupen, håndleddene og pannen føles tydelig, slår i<br />
bevisstheten min, som om en ånd har omringet meg og banker på bestemte<br />
punkter på kroppen min og brøler om å komme inn.<br />
La meg våkne …<br />
igjen, det rykker i armen, jeg rykker tilbake, flere ganger - og rykkene blir<br />
lettere og løsere. Kleppen spretter opp fra vannet, med noe stort, rundt og<br />
svart på kroken. Jeg faller bakover på ryggen, kleppen glipper fra hånden<br />
og lander ved føttene mine. Klumpen skriker enormt, skriker så det rister<br />
i båten og vannet rundt spretter i små dråper. Jeg røsker ut kleppen og slår<br />
igjen.<br />
«Au, slutt!» roper den, og ristingen demper seg. Jeg ser nå konturene av<br />
et ansikt, av en nese, munn og øyne - kleppen ligger plantet i venstre øye.<br />
Ansiktet ligger på siden og ser ut som det er dekket av en svart og svakt<br />
gjennomsiktig hinne <strong>–</strong> ansiktstrekkene er diffuse og ubestemmelige, bare<br />
antydet i gråtoner. «Var det slik det føltes å ha personlighet?» Hodet beveger<br />
ikke munnen for å snakke <strong>–</strong> i hvert fall ikke utelukkende munnen, men<br />
heller vrir og vrikker på hele seg for å gjøre seg forstått. Kleppen peiler<br />
rundt i takt med bevegelsene til hodet og klakker tidvis i båten. «Det kiler i<br />
strupen …» sier hodet videre.<br />
Jeg finner endelig på noe å si, etter å ha bare sett på i vemmelse og<br />
fascinasjon. «Ja, du mangler kropp.» Hodet sukker. «Den var gammel og<br />
skrøpelig. Jeg har jo levd en stund.»<br />
«Seks-syv timer maks,» sier jeg. «Å nei,» svarer hodet, «jeg vandret<br />
gjennom mange evigheter på havbunnen <strong>–</strong> eller, vandret gjorde jeg ikke<br />
i bokstavelig forstand, for jeg følte ikke kroppen min, men det var likevel<br />
en slags vandring …» og hodet snakker og snakker og snakker videre om<br />
denne vandringen, som varte så lenge at den visket ut tidsoppfattelsen,<br />
revnet virkeligheten til irrelevans og skrumpet bevisstheten ned til et atom<br />
som så splittet slik at all eksistens flommet inn og fylte og utvidet hodet som<br />
en ballong, fylte helt til logikkens yttergrenser, helt til <strong>–</strong> det sprakk. «Det var<br />
lidelse, men likevel så vidunderlig,» sier hodet til slutt.<br />
Brusingen fra havet forsvinner. Jeg åpner øynene og ser baugen dale ned.<br />
Skroget lander hardt og ploger nedi vannet, som om havet er i ferd med å<br />
sluke båten. Jeg slipper baugen når det endelig er rolig igjen. Jeg reiser meg,<br />
rykker blikket styrbord og babord, løfter beina over toften, peiler blikket<br />
over vannflaten. Uten noen annen motivasjon enn en slags følelse, slår jeg<br />
kleppen nedi vannet. Jeg svinger kleppen igjen, den skjærer i vannet. Igjen,<br />
og den stikker i noe og setter seg fast der. Kleppen er tung, armen rykkes<br />
nedi vannet, jeg holder igjen fra båtkanten, armen kribler i vannet, jeg løfter<br />
Tåkehistorien - del 2<br />
TeksT: kRIsTIan Tyse nygåRd | IllusTRasJon: asbJøRn oddane gundeRsen<br />
34 Har du tenkt?
«Ja, nå vet jeg at dette er en drøm,» humrer jeg. «Hva?!» sier hodet så tåken<br />
flagrer og vibrerer. «Du avbryter meg med en sånn flåsete kommentar?<br />
Ikke nok med det, men du hjelper meg ikke opp i båten! Jeg strevde sånn, og<br />
måtte til slutt slippe. Mennesker, altså! Jeg hadde glemt hvilket helvete dere<br />
er!» Hodet vrikker på seg noe voldsomt mens det sier alt dette, og kleppen<br />
banker i båten. «Og i tillegg stikker du meg <strong>–</strong> vent …» Hodet stopper opp og<br />
trekker en konsentrert mine. «Er det en klepp?» Det vrikker på seg igjen og<br />
slår kleppen i båten. «Si meg, er det blod rundt kroken?»<br />
drastisk og lidelsesfullt tiltak. Og så var jeg her. Og jeg husker. Jeg husker<br />
alt. Kleppen, blodet som sprutet da du drepte med den-»<br />
«Det har jeg aldri gjort,» protesterer jeg, «blodet kommer fra … en fisk!»<br />
Hodet ruller side om side, kleppen klakker i båten. «HAHA! FEIL! Det er<br />
ingen fisk her. Det spreller ingenting i havet. Og det burde jeg vite. Du<br />
trenger ikke å lyve. Du løy alltid. Men du kommer nok til å lyve igjen. Men<br />
la gå. Jeg vil likevel spørre deg om noe: Hva slags bevis har du for at dette<br />
er en drøm?»<br />
Jeg vet ikke hvor hodet vil hen med dette, og jeg vet ikke om det er lurt å<br />
svare eller ikke. «Hvorfor vil du vite det?» «Haha, da må det være deg! Deg<br />
av alle mennesker! Jøss, om bare jeg kunne se! Det er vel sånt som kalles<br />
skjebne.»<br />
«Eller å drømme,» sier jeg, «og det er helt normalt og ingenting spesielt.»<br />
«Du er forutsigbar. Du tror som alle andre. Jeg er enig i at det er vanskelig<br />
å danne minner her <strong>–</strong> de færreste forstår evigheten når de står i den. Det<br />
må det drastiske tiltak til <strong>–</strong> drastiske tiltak som i mitt tilfelle førte til et mer<br />
«Hva er dine bevis for at du faktisk vandret på havbunnen?» spør jeg.<br />
«Javel, om du vil være først denne gangen … er ikke hodet mitt større enn<br />
normalt?» Sant nok, hodet hans er stort; selv når det ligger på siden, når det<br />
meg nesten oppunder knærne. «Nå er det min tur. Hva sier det om drømmehypotesen<br />
din at jeg husker ting som ikke du gjør? Hvordan forklarer du<br />
at jeg husker en hel evighet, mye lenger enn du noensinne vil sove <strong>–</strong> før du<br />
dør, altså <strong>–</strong> dersom du bare har sovet i noen timer? En evighet på en time?<br />
Er det mulig?»<br />
«Vel,» sier jeg, «det føles sånn. Det er den eneste logiske forklaringen. For<br />
jeg kan da drømme at du sier nettopp det der, uten at du har minner. Du er<br />
bare … blank. Programmert til å handle og tale i henhold til drømmingen<br />
min.» Hodet smiler, så mye det går an for det å smile med de diffuse ansiktstrekkene.<br />
«Høres unødig innviklet ut. Så du skapte meg, intakt med mine<br />
minner - uten å vite disse minnene selv? Det morer meg å tenke på det. Du<br />
finner tidsnok ut av det. Det gjør du alltid. Før eller senere, så <strong>–</strong> unnskyld<br />
uttrykket <strong>–</strong> våkner du.»<br />
«Jeg skal bevise at dette er en drøm.» Jeg griper hodet med begge hendene<br />
mine og holder det foran ansiktet mitt. «Skrem meg.»<br />
«Du har angst.» Hodet smiler på sitt ubestemmelige vis. «Ikke glem at du<br />
lengter etter å følge meg ned i havet. Det har du alltid gjort.»<br />
Det er stille en stund. «Jeg burde ha sparket deg av båten for lenge siden,<br />
men våset du lirte av deg … ja. Men nå er jeg lei av deg. Adjø.» Jeg løfter<br />
hodet over båtkanten. «Hurra, tilbake til lidelsen!» roper hodet. Jeg slipper<br />
det i vannet, og det synker med ansiktet opp, som om det ser på meg og<br />
jeg ser tilbake. Først når hodet har forsvunnet helt i dette mørke dypet av<br />
uante muligheter, slår det meg at vannet ikke gir speilbilde.<br />
Fortsettelse følger.<br />
august <strong>2016</strong> unikum nr 6 35