Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
«Argentinske Carlos Bianchi ønsket å hente Jari Litmanen til klubben og følte at<br />
den 20 år gamle romeren mer enn noe annet var i veien for laget han ønsket å<br />
bygge.»<br />
mannen som gjorde at byens gulrøde barn fremfor<br />
alt drømte om å bli Roma-spillere. Francesco <strong>Totti</strong>,<br />
som hadde tapetsert rommet med bilder av «Il<br />
Principe», var et av disse barna. Det var Gildo<br />
Giannini, Giuseppes far, som hentet <strong>Totti</strong> til Roma,<br />
og det var Giuseppe Giannini selv som ble <strong>Totti</strong>s<br />
mentor da stortalentet rykket opp fra juniorlaget.<br />
Deretter gikk det fort for <strong>Totti</strong>, som plutselig reiste<br />
rundt med Roma og sågar delte rom med sitt store<br />
idol. «Jeg kunne ikke tro det. Jeg klarte ikke å si<br />
et ord til ham, og jeg klarte heller ikke å sove», sa<br />
<strong>Totti</strong> om idolet han senere skulle vokse forbi.<br />
Regina Coeli<br />
Francesco <strong>Totti</strong> var 16 år da Vujadin Boškov slapp<br />
ham innpå i bortekampen mot Brescia. Selv om det<br />
allerede da, 28. mars 1993, var knyttet nokså store<br />
forventninger til den unge og lovende angriperen,<br />
ville en neppe blitt tatt på alvor dersom spådommen<br />
for gutten var at han skulle bli tidenes største<br />
Roma-spiller. Ei heller ville man blitt tatt på alvor<br />
ved å spå at han fortsatt ville være aktiv i 2016, 23<br />
år senere. Men slik gikk det.<br />
Roma-kapteinen kommer aldri til å snakke<br />
ned egen betydning for Roma – han vet han er<br />
en enorm stjerne – men han vil heller aldri legge<br />
skjul på at tilfeldighetene var på hans side. I 2012<br />
laget regissøren Paolo Gerimei «Zero a Zero», en<br />
dokumentar om tre store fotballtalenter. Marco<br />
Caterini, Daniele Rossi og Francesco <strong>Totti</strong> tilhørte<br />
samme årskull og hadde alle vært fremtredende<br />
talenter på aldersbestemt nivå, både for Roma<br />
og Italia. Keeperen Caterini ble foretrukket foran<br />
Gianluigi Buffon på u-landslaget, mens Daniele<br />
Rossi hadde imponert like mye som spissmakkeren<br />
Francesco <strong>Totti</strong>. Hvis navnene ikke ringer en bjelle,<br />
så er det fordi Caterini nå jobber som takstmann,<br />
mens Rossi tjener til livets opphold på en restaurant<br />
i Trastevere.<br />
Man finner flere slike skjebner i Trastevere, en<br />
av Romas vakreste og mest autentiske bydeler. En<br />
bydel der <strong>Totti</strong> også spilte sin første organiserte<br />
fotball. Ved elvebredden ligger Regina Coeli, et<br />
katolsk kloster bygget i 1654, som siden 1881 har<br />
vært byens mest kjente fengsel. Høsten 2015,<br />
etter at Roma hadde slått Juventus, viste samtlige<br />
italienske sportsaviser en video fra utsiden av<br />
fengselet. Innholdet? Vill jubel bak murene da<br />
Roma scoret. Det er ikke vanskelig å forestille seg<br />
at <strong>Totti</strong>s tanker den kvelden gikk ti år tilbake i tid,<br />
til den gangen han selv var i fengselet. Ikke som<br />
innsatt, men som gjest. Som inspirasjon for de 900<br />
menneskene som av ulike grunner hadde havnet<br />
på feil side av loven.<br />
En av disse var Daniele Betti, som i fire år spilte<br />
sammen med Francesco <strong>Totti</strong> på Romas ungdomslag.<br />
Mens <strong>Totti</strong> hadde tatt nye steg og nærmet seg<br />
a-laget, hadde Betti mistet verdifull tid etter et<br />
beinbrudd. Karrieren var i praksis på hell allerede<br />
før den hadde startet, og mens <strong>Totti</strong> debuterte for<br />
Roma i Brescia våren 1993, skulle Daniele Betti i<br />
stedet bli arrestert samme sted senere det året.<br />
Anledningen var igjen Brescia-Roma, men Betti dro<br />
dit som Roma-ultra – ikke Roma-spiller. Betti ble<br />
dømt til fengsel for våpenbesittelse og vold mot en<br />
tjenestemann.<br />
«Francesco, det er Daniele. Husker du meg?»,<br />
skal Betti ha sagt den dagen <strong>Totti</strong> besøkte Regina<br />
Coeli-fengselet. <strong>Totti</strong> husket ham godt, svært godt.<br />
«Du var bare mer uheldig enn meg», svarte Romakapteinen,<br />
som fire år tidligere hadde ledet klubben<br />
til deres tredje Scudetto i historien. Etter hvert<br />
skal Betti ha spurt <strong>Totti</strong> om å signere drakten hans,<br />
noe <strong>Totti</strong> ikke ville gjøre. Han ønsket i stedet at<br />
Betti skulle signere en Roma-drakt for ham. Ifølge<br />
forfatteren Tonino Cagnucci, som omtaler historien<br />
i sin bok om Roma-legenden, var gesten todelt. På<br />
den ene siden følte superstjernen at Betti hadde<br />
fortjent mer, og at det bare var tilfeldigheter som<br />
gjorde at Betti ikke var i hans sko. På den andre<br />
siden ønsket <strong>Totti</strong> en påminnelse om hvor heldig<br />
han faktisk hadde vært.<br />
17. juni 2001<br />
Tilfeldighetene var også på <strong>Totti</strong>s side i årene<br />
som fulgte. Hans andre Roma-trener var riktignok<br />
«<strong>Totti</strong>, <strong>Totti</strong>, <strong>Totti</strong>, <strong>Totti</strong> og <strong>Totti</strong>», svarte Zeman på spørsmålet om hvem som var Italias fem beste fotballspillere.<br />
«Jeg er helt overbevist om at <strong>Totti</strong> er en av tidenes største fotballspillere», fortsatte han.<br />
Carletto Mazzone, en romer som forsto gullguttens<br />
behov og tankesett. Deretter fulgte imidlertid en<br />
trener som var svært nær ved å avslutte <strong>Totti</strong>s Roma-karriere<br />
før den virkelig hadde startet. Argentinske<br />
Carlos Bianchi ønsket å hente Jari Litmanen<br />
til klubben og følte at den 20 år gamle romeren<br />
mer enn noe annet var i veien for laget han ønsket<br />
å bygge. I begynnelsen av 1997 arrangerte Roma<br />
en vennskapsturnering med Borussia Dortmund og<br />
Ajax som gjester. På dette tidspunktet ventet alle at<br />
Litmanen skulle ende opp i Roma den kommende<br />
sommeren, og i så måte var det et stort poeng at<br />
han allerede nå gjestet Stadio Olimpico. Samtidig<br />
hadde Francesco <strong>Totti</strong> dagen i forveien faktisk<br />
signert en utlånskontrakt med Sampdoria – uten at<br />
omverdenen ennå hadde fått nyss i det.<br />
Enten det var skjebne, guddommelig inngripen<br />
eller bare enorme tilfeldigheter, så leverte <strong>Totti</strong><br />
den kvelden en praktfull forestilling. Med to mål<br />
bestemte president Franco Sensi seg for å stoppe<br />
overgangen. En måned senere var det i stedet<br />
Carlos Bianchi som måtte forlate klubben. «De<br />
romerske gudene gjorde opprør», har <strong>Totti</strong> selv uttalt<br />
om skjebnekvelden, for han mener selv at det<br />
neppe hadde blitt Roma igjen dersom overgangen<br />
gikk gjennom. Bianchis erstatter ble treneren som<br />
kanskje har betydd aller mest for Roma-legenden:<br />
Zdeněk Zeman. Det var i alle fall «Il Boemo» som<br />
stod bak tierens definitive gjennombrudd. I tsjekkerens<br />
ultraoffensive 4-3-3, ble <strong>Totti</strong> plassert bredt<br />
til venstre – med lisens til å skjære inn. Fra den<br />
posisjonen satte han først en klokkeren volley mot<br />
Bari, før han lot Buffon sprelle i luften etter en<br />
silkemyk lobb. Zeman rakk å gjøre 22 år gamle <strong>Totti</strong><br />
til tidenes yngste Serie A-kaptein før Fabio Capello<br />
ble hentet inn for å ta det neste steget.<br />
I sommer var det 15 år siden Roma vant Serie<br />
A for tredje og hittil siste gang. 15 år er lang tid i<br />
fotball – omtrent en hel karriere – og for Francesco<br />
<strong>Totti</strong> har disse årene representert et tilsynelatende<br />
evigvarende forsøk på å gjenskape 17. juni<br />
2001. Den gangen hadde Roma, etter nest siste<br />
serierunde, spilt seg frem til matchball på hjemmebane.<br />
Siste hinder var Parma – et lag uten noe<br />
å spille for, men et mannskap godt nok til å lage<br />
problemer. Og mens seier ville være nok til å sikre<br />
76 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 77