16.11.2016 Views

Unikum 9 - 2016 (november)

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Studentavisen for Agder GRATIS | November <strong>2016</strong><br />

Vi dro på byen<br />

med rullestol:<br />

Tollboden<br />

Big Horn<br />

Charlies<br />

Rederiet<br />

Gastropuben<br />

Patrick’s<br />

Frk. Larsen<br />

Harveys<br />

“<br />

Jeg har blitt<br />

vant til at<br />

jeg ikke kommer<br />

inn på det første<br />

og beste stedet.<br />

Man må lete litt.<br />

– Miriam Ormøy Ibsen (27)<br />

s. 6-8<br />

Kjærleik i døgnåpent bibliotek I Studentvalg I Telefonselgere I 17 anmeldelser fra Sørveiv I Fersk studentradio


Leder<br />

Innhold<br />

- hva var det jeg stemte jeg på, igjen?<br />

Da er vi ferdig med valget, folkens.<br />

Oppslutningen endte på like under 20<br />

prosent, noe som vil si at hver femte UiAstudent<br />

fant veien til urnene denne gangen.<br />

Vinnerne er i skrivende stund ennå<br />

ikke kåret, men jeg tror vi allerede nå kan<br />

fastslå at det ikke var studentdemokratiet<br />

som vant.<br />

En valgdeltakelse på under 20 prosent<br />

ville av de fleste menneskerettighetsorganisasjoner<br />

ikke blitt ansett som et reelt<br />

demokrati om det gjaldt en nasjonal stat.<br />

Og på samme måte som i fjor spør vi oss<br />

også i år: Hvorfor stemmer ikke flere studenter?<br />

Mine spekulative synsinger er like<br />

mye verdt som valganalysene fra USA,<br />

men jeg gjøre et forsøk allikevel.<br />

Før vi river oss i håret av lav valgoppslutning,<br />

må vi presisere at UiA har et<br />

av det beste fungerende studentdemokratiet<br />

i Norge. Uten at det sier stort. Ved<br />

Norges største universitet, NTNU, var det<br />

knappe åtte prosent som stemte. Parodien<br />

blir komplett når man leser at det var 26<br />

studenter som stilte til 21 seter i Trondheim.<br />

Jeg har de siste ukene sett STA-gjengen,<br />

de som organisere valget her på universitetet,<br />

være fullstendig oppslukt av valg.<br />

De har sittet på kontoret i sene kveldstimer,<br />

og er flere ganger blitt observert<br />

løpende i gangene. Sånn legger man merke<br />

til når man deler bygg med STA-gjengen.<br />

Jeg tviler på at det er deres innsats det<br />

står på.<br />

UiA har i år 7.000 nye studenter. I oktober<br />

har de vært på studiestedet i bare noen<br />

måneder når de blir bedt om å ta stilling<br />

til hvem de mener bør sitte i studentparlamentet.<br />

Mange av dem har nok knapt<br />

satt seg inn i hva studentparlamentet gjør.<br />

Hvilke studentsaker som er på agendaen,<br />

og hva som skiller kandidatene kan være<br />

en tøff oppgave, selv om du virkelig går<br />

inn for å avgi en informert stemme.<br />

For er det en ting jeg vet om studenter,<br />

så er det at de har meninger om studiet<br />

sitt. Mange meninger. Nesten så det blir<br />

litt kjedelig en gang i blant. Småting, som<br />

en dårlig formulert setning i en pensumbok<br />

kan bryte ut i enorm diskusjon hos<br />

en hver kollokvigruppe. Vi mener ting om<br />

biblioteket, eksamensoppgaver, forelesere,<br />

studentidrett, kantinen, parkering,<br />

you name it. Sammenligner man tiden<br />

man bruker på å diskutere studierelaterte<br />

saker, med hvor lang tid det tar å avgi en<br />

stemme på Fronter burde saken være klar<br />

og valgresultatet deretter.<br />

Jeg ville personlig likt å sett at de som<br />

stilte, også ble tvunget til å ta stilling til<br />

hva de skal hjelpe studentene de representerer<br />

med. Kanskje kunne man arrangert<br />

et sofaintervju på de ulike fakultetene<br />

hvor folk kunne komme og sett alle kandidatene<br />

fortelle litt om seg selv, og svare på<br />

spørsmål? Da ville kanskje de studentene<br />

som kom og så på, fått et bedre inntrykk av<br />

hvilke saker som berører dem.<br />

For ikke å snakke om studentavisen.<br />

Ja oss. I mine to første år på UiA fant jeg<br />

det merkelig at studentavisen ikke var sitt<br />

ansvar bevisst når valget skulle gjennomføres.<br />

Hvor er intervjuene med kandidatene,<br />

og hvor er evnen til å løfte frem de<br />

viktigste sakene før stemmene avlegges?<br />

Etter å ha sittet i redaktørstolen i noen<br />

måneder, må jeg innrømme at jeg ikke var<br />

mye flinkere enn mine forgjengere. Men<br />

vi prøver. Kanskje er vi flinkere neste år?<br />

Det håper jeg. For din skyld.<br />

Matias Smørvik<br />

redaktor@unikumnett.no<br />

911 45 962<br />

4 Parlamentsvalg<br />

6 På byen med rullestol<br />

9 Fersk studentradio<br />

10 Studentnytt<br />

12 Sex og kjærleik<br />

13 Automatisk begrunnelse + månedens ord<br />

14 Døgnåpent bibliotek<br />

16 Brev fra Munchen<br />

18 17 anmeldelser fra Sørveiv<br />

22 <strong>Unikum</strong> digger Enslaved<br />

23 Kulturkalender<br />

24 10 facts about norwegians<br />

25 Har du tenkt?<br />

26 Retorikk i politikk<br />

28 Fordeling av goder<br />

30 Telefonsalg som levebrød<br />

32 Asia vs. Norway<br />

33 Oppskrift: Lapskaus<br />

34 Tåkehistorien<br />

UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />

ORG.NR.: 984 544 677 MVA<br />

TELEFON: 911 45 962<br />

EPOST: red@unikumnett.no<br />

NETTSIDE: unikumnett.no<br />

TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />

Årgang 16<br />

Publisert oktober <strong>2016</strong><br />

Utgave nummer 9<br />

<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk<br />

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />

<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten. Føler du deg urettferdig<br />

behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av <strong>Unikum</strong>, ber vi<br />

deg kontakte redaksjonen.<br />

Redaksjon:<br />

Ansvarlig redaktør :<br />

Matias Smørvik<br />

Redaktører:<br />

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger<br />

Grafisk ansvarlig:<br />

Vera Baklanova<br />

Forside:<br />

Matias Smørvik<br />

Journalister:<br />

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,<br />

Kristoffer Andersen, Alexander Wathne Matias<br />

Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson,<br />

Emilie Rætta, Asbjørn Oddande Gundersen,<br />

Henrietta Hawkins, Quynh Le Nguyen, Ine Rossebø<br />

Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam<br />

Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Jin Seong<br />

Jeong, Sofie Søndergaard Klit<br />

GJESTESKRIBENTER:<br />

Kristian Bjelbøle Bakken<br />

Fotografer:<br />

Monta Birkmane, Tobias Hole Aasgaarden, Quynh<br />

Le Nguyen, Katrine Tveito, Ine Rossebø Knudsen,<br />

Matias Smørvik, Mats Sauro Høimyr<br />

Illustratører:<br />

Asbjørn Oddane Gundersen, Silje Fjørtoft<br />

DESKEN:<br />

Vera Baklanova, Thea Gvalia, Matias Smørvik,<br />

Asbjørn Oddane Gundersen<br />

KORREKTUR:<br />

Kristian Tyse Nygård, Katrine Tveito<br />

DAGLIG LEDER:<br />

Kjetil Nyjordet<br />

Trykking:<br />

Bjorvand & Co<br />

Opplag:<br />

1200<br />

<strong>november</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 9 3


Fire av fem droppet å stemme:<br />

Studentdemokratiets evige utfordring<br />

TEKST: HENRIETTA HAWKINS | Foto: Matias Smørvik og Henrietta Hawkins<br />

Tilsynelatende bryr bare én av fem studenter seg om å ha representanter som støtter sine<br />

interesser og meninger. Hvis man har meninger om leseplasser, automatisk begrunnelse<br />

for karakter og praktisk erfaring i utdanning, burde man ha stemt.<br />

I perioden 17. til 28. oktober stemte 19,5 prosent av studentene på UiA i<br />

studentparlament- og fakultetsstyrevalget. Hva er det som gjør at selv om vi<br />

har masse å klage på i emneevalueringene, bryr vi oss overhodet ikke når det<br />

gjelder studentpolitikk? Problemet virker å være fanget i en ond sirkel: mangel<br />

på gode, motiverte kandidater fører til lite engasjement fra studentene, som<br />

dermed ikke utfordrer kandidatene til å ha klare meninger.<br />

En titt på valgavisen avslører en merkelig blanding av studentpresentasjoner.<br />

Noen få har massevis av erfaring, og konkrete idéer om saker de vil støtte.<br />

Andre gir ikke et eneste hint om hva de står for, for ikke å nevne de som ikke en<br />

gang har skrevet en presentasjon.<br />

Bare en av de fjorten studentene <strong>Unikum</strong> har snakket med hadde lest valgavisen<br />

som ligger ute på STAs nettside, og finnes i trykket utgave i kantinen. Til deres<br />

forsvar, så er valgavisen ikke så lett å finne på nettet. Man må bla ned hele STAs<br />

førstesiden, trykke på en lenke, bla ned siden igjen, før man endelig finner en<br />

liten lenke til valgavisen. Jeg spurte studentene hva de tenker om dette. Ania<br />

Kowalewska, utvekslingsstudent i nordisk, foreslår:<br />

– Hadde det ikke vært mye lettere å legge ut presentasjonene på fronter, slik at<br />

vi kan lese dem samtidig som vi stemmer?<br />

Mange leser ikke presentasjonene og gir bare stemmen til dem de kjenner. For<br />

Helene Johansen, student i Økonomi og administrasjon, var bekjentskap en<br />

måte å være sikker på at kandidaten deler hennes meninger.<br />

– Jeg stemte på en kandidat som jeg hadde mye kontakt med profesjonelt. Jeg<br />

vet at hun er en dyktig person, og jeg tror hun vil gjøre en veldig god jobb.<br />

På vårt kurs tar vi 37.5 studiepoeng per semester, og hun vil at vi skal ta 30<br />

studiepoeng som alle andre. Jeg vet at hun jeg stemte på har lyst til å endre dette<br />

og gjøre det bedre for studentene.<br />

Det er klart at det er viktig for studentene å vite hva de stemmer for, og kjenne<br />

litt til kandidatene. Derfor mener jeg at det er rart at STA-styret alene må<br />

bruke tid og krefter til å gjøre alt de kan for å få folk til å stemme. I år har de<br />

stekt vafler i kantinene, snakket i forelesninger, og stått på stand nesten hver<br />

eneste dag. Hadde det ikke vært mye mer effektivt hvis kandidatene selv kom<br />

til forelesninger for å snakke litt om hvorfor vi bør stemme på dem? Da kunne<br />

folk ha fått vite mye mer om dem som stiller til valg og fått anledning til å stille<br />

dem spørsmål.<br />

Valgoppslutningen er ganske lik på universitetene i Norge. På UiO var det 17,2<br />

prosent oppslutning i år, i Bergen var det 25 prosent, i Tromsø 18,6 prosent, og i<br />

Stavanger 16,7 prosent. På NTNU var den imidlertid bare 8 prosent.<br />

I motsetning til UiA og NTNU, bruker universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger<br />

og Tromsø et listevalg-system. Forskjellen er at her stemmer studentene på en<br />

liste bestående av flere representanter med like meninger, fremfor å stemme<br />

på en representant. I år stilte ni lister til valg i Oslo, og det var Realistlista som<br />

ble årets klare vinner med 22,68 prosent av stemmene. De er en partipolitisk<br />

uavhengig liste og som kampsaker i år hadde de; studentaktiv undervisning<br />

med vurdering hele semesteret, mer pedagogisk opplæring av foreleserne,<br />

nok læringsarealer til at studenter fra hvert fagområde skal ha faste steder der<br />

de kan samarbeide og diskutere, digitalisering av pensum, undervisning og<br />

eksamen, og det administrative rundt studiene.<br />

Ifølge Helene Vedal, nestleder i STA, bruker UiA ikke listevalg fordi da STA ble<br />

stiftet i 1994 mente man at fakultetsvalg, slik man har det i dag, ville representere<br />

studentmassen best. Listevalg har vært diskutert flere ganger siden da, men<br />

man har landet på å beholde gjeldene løsning.<br />

Innføring av listevalg på UiA kunne fått kandidatene til å samle seg og komme<br />

med klare idéer om hva de mener bør forbedres. Vi kunne hatt debatter<br />

mellom listerepresentanter, og det hadde vært enklere for studentene å velge<br />

de riktige folkene. Jeg spurte Helene om et listevalg-system kunne vært lettere<br />

for studenter å forholde seg til:<br />

– Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke listevalg i seg selv er løsningen for å få<br />

høyere valgdeltakelse. Universitetet i Stavanger har listevalg, men de har en<br />

valgoppslutning på 16,7 prosent. Høyskolen i Bergen har ikke listevalg, og de<br />

har valgoppslutning på rundt 30 prosent. Det er så mye mer som ligger bak den<br />

lave valgdeltakelsen, enn kun om det burde være listevalg eller ikke. Jeg tror det<br />

hadde vært lettere for STA-styret å få hjelp av listene, fordi det kanskje hadde<br />

ført til mer valgkamp og at studentvalget ble mer synlig. Igjen er listevalg oppe<br />

til diskusjon og vi undersøker hvordan det kan fungere, og om det kan være en<br />

løsning på UiA, sier hun.<br />

De fleste av oss har idéer om hvordan UiA kan bli enda bedre, og den beste<br />

måten å realisere dem på er gjennom et levende studentdemokrati. Vi har<br />

behov for et system og kandidater som gir studenter lyst til å stemme.<br />

– Studentparlamentet skal representere studentene. Når det derimot bare er<br />

19,5 prosent som stemmer, hvor mange studenter representerer man egentlig<br />

da? spør Vedal.<br />

4 Parlamentsvalget


STEMTE DU?<br />

- OG HVORFOR?<br />

Stian Borg-Stoveland<br />

Biologi<br />

– Nei. I fjor var jeg langt unna å<br />

stemme, men i år har jeg vært inne<br />

og kikket på kandidatene. Den eneste<br />

jeg kjenner til er Kai Steffen.<br />

Theodor Sundal<br />

Juss<br />

– Jeg skulle stemme, men jeg glemte<br />

det.<br />

Aleksander Torjesen<br />

Kommunikasjon<br />

Ania Kowalewska<br />

Nordisk<br />

Jagoda Sobótka<br />

Nordisk<br />

Helene Johansen<br />

Økonomi og ledelse<br />

– Jeg vet ikke nok om de ulike<br />

kandidatene, så jeg hadde ikke visst<br />

hva jeg hadde stemt på. Det ville vært<br />

som å kaste en terning.<br />

– Jeg kjenner en av kandidatene<br />

fordi han er min ‘buddy’. Jeg vet<br />

at han engasjerer seg i forskjellige<br />

aktiviteter her på universitetet.<br />

– Jeg kjenner ikke de som stilte til<br />

valg, og derfor var det vanskelig for<br />

meg å velge. Man må vite hva man<br />

stemmer for.<br />

– Jeg stemte fordi de som stiller har<br />

lyst til å bidra og gjøre en forskjell.<br />

Flere av de som stilte er folk som jeg<br />

kjenner og jeg vet at de er dyktige<br />

personer.<br />

Ingrid Vikse<br />

Juss<br />

Earling Nikolaison<br />

Musikk<br />

Jona Çegrani<br />

Musikk<br />

Live Jørgensen<br />

Lærerstudent<br />

– Det var på noen jeg kjente, så jeg vet<br />

at hun vil gjøre en god jobb.<br />

– Jeg har sett det på Facebook, fått<br />

masse mail og alt mulig. I en travel<br />

hverdag har man ikke så mye tid som<br />

man tror.<br />

– Jeg visste at det var noe som skjedde,<br />

men ikke at det var et studentvalg.<br />

Fikk ikke noen e-post, så tenkte ikke<br />

at det var for alle.<br />

– De sa til oss i forelesningen at det er<br />

nå vi skal stemme, men så gikk det i<br />

glemmeboksen. Jeg kjenner dessuten<br />

ikke de som stilte til valg.<br />

Marit Buerskog<br />

Lærerstudent<br />

Nina Andreassen<br />

Reiseliv<br />

Sebastian Sælør<br />

Biologi<br />

Sigbjørn Kristiansen<br />

Kommunikasjon<br />

– Jeg vet ikke hva det er nesten. Jeg<br />

hadde ikke satt meg inn i det. Det er<br />

viktig å stemme hvis du står for noe,<br />

men det er ikke noe jeg vil klager på.<br />

– Jeg hadde ikke lest meg opp på det,<br />

og tenkte at det tar altfor mye tid å<br />

sette meg inn i det.<br />

– Jeg hadde hørt noe om det, men jeg<br />

var ikke klar over at det var nå.<br />

– Jeg skulle stemme, men det forsvant.<br />

Jeg glemte det.<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 5


Stanset av trappetrinn<br />

<strong>Unikum</strong> prøvde seg på utelivet i Kristiansand med rullestol. På åtte<br />

steder kom vi ikke inn med hjul.<br />

UiA-studenten Miriam Ormøy Ibsen (27) gir fart<br />

og ruller videre nedover Kristiansands mest travle<br />

gate, Markens. Høstregnet har gjort brosteinene<br />

i Markens speilblanke, og folk haster forbi, godt<br />

innpakket i varme klær. Miriam griper et godt tak i<br />

hjulene, og spinner bortover, men stopper brått ved<br />

inngangen til Patricks – et par trappetrinn blokkerer<br />

veien for henne.<br />

– Her går det ikke, ler Miriam.<br />

Patricks og Slakter Sørensen ligger vegg i vegg med<br />

hverandre, og ser nokså like ut fra en fotgjengers<br />

perspektiv. Men gjennom en rullestolbrukers øyne<br />

er kontrastene mellom dem store - Patricks oppfyller<br />

ikke kravene om rullestoladgang, i motsetning til<br />

Slakter Sørensen. Humøret til Miriam er likevel på<br />

topp, og vi kommer oss videre nedover i Markens.<br />

Lovstridig av utestedene?<br />

21. juni 2013 trådte den nye Diskrimineringsog<br />

tilgjengelighetsloven i kraft, og den forbyr<br />

diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.<br />

Formålet med loven er å fremme likestilling, samtidig<br />

som den stiller krav om individuell tilrettelegging og<br />

universell utforming. Tross dette, besøker vi flere<br />

offentlige steder i Kristiansand som ikke følger<br />

lovverket, nærmere bestemt paragraf 5, som forbyr<br />

både direkte og indirekte diskriminering. Det betyr<br />

at kommunens politikere har gitt utestedene fritak<br />

fra tilgjengelighetskravene, når det er søkt om<br />

bevilgning til sjenking og servering.<br />

– At de har lov å ha åpent, men samtidig ha så<br />

kronglete inngang synes jeg er trist. Det er en<br />

gammel by, så mange bygninger er nok fredet, slik<br />

er det også i hjembyen min Risør, sukker Miriam.<br />

Miriam håper det han sier stemmer.<br />

– De er egentlig klar over hva reglene er, og at de ikke<br />

oppfyller de kravene akkurat nå. Vi får gå tilbake<br />

om noen måneder å se om noe har skjedd, sier hun<br />

smilende.<br />

Alternative innganger?<br />

– Hvordan responderer vennene dine når du ikke<br />

ser ut å komme deg inn?<br />

– De som selv sitter i rullestol er mer eller mindre<br />

likegyldig, man blir så vant til at man ikke kommer<br />

inn på det første og beste stedet, man må lete litt.<br />

Man lærer seg å leve med det, at det ikke er så<br />

enkelt. Men jeg tror nesten de vennene jeg har som<br />

ikke sitter i rullestol faktisk blir mer irritert på mine<br />

vegne, fordi det er så unødvendig.<br />

Miriam legger til at utesteder kan bli flinkere på å<br />

markedsføre og informere om alternative innganger<br />

og snarveier.<br />

– Noen er ganske flinke. Stort sett tror jeg utestedene<br />

kan bli flinkere på å informere om at man faktisk kan<br />

komme inn. Men jeg vet at det er noen stedet man<br />

blir sluppet inn bakveien, fordi der er det rampe.<br />

Men det blir kleint for den det gjelder å skulle måtte<br />

gå inn bakveien hver gang, gjennom kjøkkenet for<br />

eksempel, sier hun.<br />

Likestilling?<br />

Etter en runde i sentrum entrer vi til slutt<br />

Christianssand Brygghus. De imponerer stort som<br />

første kandidat med egen heis i trappeoppgangen til<br />

lokalet.<br />

Foto: Matias Smørvik | Tekst: Nora Nussle Torvanger og Matias Smørvik<br />

Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />

Hun sier videre at det er små grep som skal til for å<br />

gjøre hverdagen hennes enklere.<br />

– Det går jo an å ha noen skinner opp trappene for<br />

eksempel. At de ikke har det er synd, både for meg<br />

og for dem konstaterer hun.<br />

Gode og dårlige utfall<br />

Utestedene hvor vi ikke kom lengre enn til døra, var:<br />

Patricks, Big Horn Steak House, Rederiet, Charlies<br />

Bar, Harveys, Frk Larsen, Gastropuben Kick og<br />

Tollboden. Stedene som fra vårt ståsted var enkle<br />

å komme inn på var Slakter Sørensen, Le Monde,<br />

McDonalds, Christianssand Brygghus, Bakgården,<br />

All Inn, Onkel Aksel, Herlig land og Hos naboen. På<br />

Javel kom vi oss også inn da vi skjønte at vi måtte<br />

gjennom lokalene til Dis først. Gastropuben Kick<br />

er et ut av stedene som har vanskeligheter med<br />

gjester som benytter rullestol. Etter en prat med en<br />

servitør på Gastropuben Kick angående mulighet<br />

for innføring av rullestolrampe, responderer han<br />

positivt.<br />

– Ja, jeg synes vi skal ha det. Jeg skal ta det opp med<br />

sjefen min, smiler han.<br />

– Denne trappen er jo ikke så veldig gunstig. Vi er jo<br />

lovpålagte å ha heis. Jeg har vært på steder der folk<br />

har blitt veldig sure for at de ikke har tilpasset heis,<br />

og det skjønner jeg kjempegodt! Denne ble installert<br />

like etter vi åpnet for 3 år siden, forteller den erfarne<br />

servitøren.<br />

Miriam sier det er greit å ikke være avhengig av<br />

andre for å komme seg rundt, og påpeker at det<br />

er flott at det finnes slike heiser som man kan<br />

styre selv med fjernkontroll. Vi spaserer videre<br />

i høstmørket, og hun forteller litt om sine tanker<br />

rundt likestillingstemaet.<br />

– Jeg tenker vi er så opptatt av likestilling i Norge.<br />

Men slik det er nå, er det ikke likestilling. Jeg husker<br />

da jeg kom til Kristiansand for fem år siden, så følte<br />

jeg at det var som å komme til en annen verden.<br />

Men etter å ha bodd her noen år, så ser jeg at det er<br />

ikke superbra her heller. Det jeg vet er at her kan jeg<br />

bevege meg alene, sier hun optimistisk.<br />

Vil ha tøffere politikere<br />

At utelivet i Kristiansand ikke kan vente seg noen<br />

utmerkelse for tilrettelegging er regionsleder<br />

Tom Atle Steffensen i Norges Handikappforbund<br />

fullstendig enig i.<br />

– Det er et stort problem. Det er mange steder man<br />

må velge vekk for at det ikke er tilrettelagt.<br />

– Vi har snakket med flere utesteder i etterkant av<br />

reportasjen. De forteller at man blant annet har<br />

mulighet til å bære, eller føre folk inn bakveien<br />

om man tar kontakt på forhånd. Er det tilstrekkelig<br />

mener du?<br />

– Det med bæring er ikke holdbart. Hva gjør de da<br />

om det kommer noen med elektrisk rullestol? Det<br />

er uholdbart, både for loven og for oss, sier han og<br />

legger til at heller ikke mobile ramper er en god nok<br />

løsning.<br />

Han forteller at hverdagen har blitt noe lettere på<br />

grunn av apper som forteller bevegelseshemmede<br />

hvilke utesteder som er tilrettelagt og ikke. Selv<br />

6 På byen med rullestol


Herlige Land<br />

Patricks<br />

Slakter<br />

Sørensen<br />

Hos Naboen<br />

Brygghuset<br />

Le Monde<br />

McDonalds<br />

Frk. Larsen<br />

Tollboden<br />

Gastropuben<br />

Bakgården<br />

Harveys<br />

All Inn<br />

Big Horn/<br />

Rederiet/<br />

Charlies/<br />

Javel<br />

Dis<br />

Onkel Aksel<br />

skulle han ønske at politikerne var strengere når de<br />

gir sjenkebevillning til byens utesteder.<br />

– Et drømmescenario var hvis kommunen var tøffe<br />

nok til å si enten tilrettelegger dere, eller så får<br />

dere ikke servere. Man kunne for eksempel tvunget<br />

gårdseiere og utesteder til å vise til en byggeplan<br />

som de må innfri innen en viss tid. Om man i dag<br />

åpner noe i gamle lokaler slipper man for lett unna,<br />

sier Steffensen.<br />

Han oppfordrer studenter om å prioritere de<br />

utestedene hvor både de som kommer til beins og de<br />

som kommer med hjul slipper inn.<br />

– Det er de utestedene som fortjener å bli brukt. Et<br />

sted hvor alle kan være med, avslutter han.<br />

Vi har snakket med utestedene.<br />

Les videre på neste side.<br />

Rullestopp ved inngangen til Charlies og Big Horn.<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 7


Gamle bygg får skylden<br />

I etterkant av <strong>Unikum</strong>s bytur med rullestol har vi ved flere anledninger,<br />

over flere dager kontaktet alle utestedene hvor vi møtte hindringer på vei<br />

inn på utestedstedet. De fleste har svart på våre hendvendelser.<br />

Tollboden: – Ja, det stemmer at vi har vanskeligheter<br />

med å ta imot rullestolgjester. Særlig om du<br />

kommer alene er det vanskelig å få øyekontakt<br />

med servitør, så vi er som regel avhengig av at de<br />

kommer med venner, sier daglig leder Miklas Pokol.<br />

Han forteller at de ikke har mobil rampe<br />

tilgjengelig, og at gjesten derfor må hjelpes<br />

opp trappene om vedkommende skal inn.<br />

– Det er et problematisk hus å drive servering i, sier<br />

han.<br />

Patricks og Tollboden: – Både Patricks og Tollboden<br />

overtok lokalene etter andre restauranter som<br />

hadde vært i drift i mange år. Begge byggene er av en<br />

slik beskaffenhet at man på etableringstidspunktet<br />

må ha fått dispensasjon med henhold til universell<br />

utforming. Patricks har nå to innganger, hvor den ene<br />

er planfri. Tollboden blir om ikke lenge universelt<br />

utformet med godkjente planer for tilbygg/utvidelse<br />

i bakgården, skriver eier Rorger Sande i en e-post.<br />

Harveys: – Vi har en del stamgjester, særlig<br />

United-fans som sliter opp trappene. Når de kampene<br />

spilles, vet vi at de trenger assistanse, og dermed<br />

tilpasser vi oss etter beste evne, blant annet ved at vi<br />

holder av det store runde bordet ved inngangen, sier<br />

daglig leder Kristofer Eastwood.<br />

Han forteller at utfordringen som regel løses ved<br />

hjelp av bæring opp i andreetasje. Utover det så er<br />

gjesten nødt til å ringe på forhånd, eller sende opp<br />

noen for å få kontakt med betjeningen.<br />

– Det er et regulert gammelt bygg, som gjør det<br />

utfordrende for oss. Derfor er vi også nødt til å ha<br />

flere på jobb til en hver tid - nettopp for å løse slike<br />

situasjoner.<br />

Big Horn, Rederiet og Charlies: – Det foreligger for<br />

tiden ikke noe krav om universiell utforming på<br />

grunn av husets art. Det er mulig å komme inn på<br />

Big Horn gjennom en annen inngang, opplyser<br />

nyansatt daglig leder Chris Lauritsen.<br />

Trappehindringer hos Tollboden.<br />

Hos Onkel Aksel var det grei skuring hele veien inn til baren.<br />

8 Fersk studentradio


Tekst: Sofie Søndergaard Klit | Foto: Matias Smørvik<br />

Løftede radioen op fra graven<br />

Radio Sirka er det nye navn for Studentradioen i Kristiansand, der drives af studenter i Agder.<br />

UiA har nu endnu engang en studentradio og den drives af Andrea<br />

Larsen og Marte Fevang, Radio Sirkas styreleder og næstleder, som<br />

først begyndte på UiA dette semester. Nu tæller de 21 medlemmer i<br />

Kristiansand og et medlem i Grimstad, men de håber stadig på flere<br />

medlemmer og gerne nogen der har teknisk kunnen eller i det hele<br />

taget har mod på at arbejde bag kulissen.<br />

Både Andrea og Marte begyndte dette semester på årsstudium i<br />

Litteratur, Film og Teater og da de ved studiestart blev vist rundt på UiA,<br />

hørte de om studentradioen. De fandt ud af at begge havde en interesse<br />

for at arbejde med medier, blandt andet radio. Da de ikke kunne finde<br />

særlig meget information om studentradioen, tog de kontakt til STA.<br />

Hvad de opdagede var at der var ingen der drev studentradioen, siden<br />

den forrige leder for radioen var flyttet fra byen. Pludselig stod de med<br />

muligheden for selv at starte noget nyt op.<br />

Det var spændende, men der var en hage ved det. Vi måtte starte helt op<br />

fra bunden og så bygge noget der holder, sier Larsen.<br />

Radio Sirka holder til i STA-bygningen, hvor de både har kontor og studio.<br />

Der er meget at arbejde med, de har måttet hverve nye medlemmer,<br />

vælge styret og så har de måttet rydde op fra den gamle studentradio.<br />

De arbejder også på at skabe et studiemiljø rundt om radioen, som vil<br />

styrke fællesskabet mellem medlemmerne og samtidig motivere andre<br />

studerende til at tage del i arbejdet med radioen.<br />

De har arbejder på at skabe en platform til radioen, samt at gøre den<br />

mere synlig, og har blandt andet lavet en en Facebookside og afholdt<br />

en konkurrence om at skabe et logo til Radio Sirka. Radio Sirka udgiver<br />

sine podcasts på Soundcloud og iTunes. Desuden har de et samarbejde<br />

med krsby.no, men skal dog kun til at begynde at gøre brug af dette<br />

samarbejde.<br />

Sammen laver Andrea og Marte selv podcasten Friminutt som<br />

behandler aktuelle sager, samt snakker om hvordan det er at være<br />

student og giver tips og tricks til denne.<br />

Radio Sirkas navn har de har valgt fordi det er en "cirka" radio. På<br />

radioen skal der være plads til at prøve nye idéer af, plads til at lære<br />

og plads til at begå fejl, men de har mange planer for Radio Sirka.<br />

Næstleder Marte spøger lidt og siger:<br />

– Radioens navn er Radio Sirka nu. Vi vil at det skal blive Radio Super,<br />

men der er vi ikke endnu.<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 9


Tekst OG FOTO: Matias Smørvik og Mats Sauro Høimyr<br />

Studentnytt<br />

Studenter flest vil<br />

ikke legalisere hasj<br />

En undersøkelse som Sentio har gjennomført på venge av NSO og<br />

Universitas vise at kun 27 prosent av Norges studenter vil legalisere<br />

hasj.<br />

– Det er ikke noe stort ønske blant politikere og folk flest om å<br />

legalisere cannabis. Tidligere undersøkelser på befolkningsnivå<br />

viser at så mange som 77 prosent er imot legalisering. Universitas sin<br />

undersøkelse er et interessant innspill i debatten fordi den viser stor<br />

motstand også blant studenter, sier generalsekretar Mina Gerhardsen<br />

i Actis til Universitas.<br />

Ester Nafstad, leder av Normal som støtter cannabislegalisering,<br />

mener på sin side at det kun er et tidsspørsmål før studentgruppen<br />

går inn for legalisering.<br />

– Jeg synes at 27 prosent er et ganske høyt tall og prosentandelen<br />

studenter som støtter legalisering er høyere enn ellers i befolkningen.<br />

Jeg tror tallet kommer til å øke og om fem-seks år håper jeg at 50<br />

prosent av befolkningen vil være for en legalisering., sier hun til<br />

studentavisa.<br />

Det blir parkeringavgift<br />

I september ytret studentparlamentet ønske om at Kristiansand<br />

campus skulle innføre parkeringsavgift på lik linje med den allerede<br />

eksisterende avgiften i Grimstad. UiA er avhengig av parkeringsinntekten<br />

i Grimstad for å kunne finansiere leien av parkeringsplassen<br />

fra et eksternt firma. Det behovet finnes ikke i Kristiansand, men<br />

parlamentet mente altså at likhetsprinsippet skulle være gjeldende.<br />

Nå har altså universitetet gått med på studentenes ønske.<br />

Overskuddet som skapes av de nye parkeringsavgiften skal øremerkes<br />

for miljø tiltak på de to campusene. UiA håper at det nye systemet<br />

vil oppfordre flere studenter til å velge mer miljøvennlige måter å<br />

komme seg til skolen og håper på at parkeringsavgift vil hjelpe til med<br />

å forminske trafikkstrømmen rundt skolene.<br />

Kommunikasjonsleder ved UiA Peer Pedersen sier til <strong>Unikum</strong> at flere<br />

som enten bor, jobber eller har noe fore i nærheten av de campus tar<br />

i bruk parkeringsplasser som er ment for studenter og besøkende til<br />

UiA. Etter den nye avgiften trer i kraft er det håp om at disse nå vil<br />

skremmes vekk.<br />

Kostnadene for å parkere ved Grimstad campus vil justeres fra fem til<br />

ti kroner dagen. Den samme prisen får man i Kristiansand. Endringene<br />

på Grimstad campus vil tre i kraft fra og med 1. <strong>november</strong>, endringen<br />

i den nye parkeringspolicyen ved campus Kristiansand derimot vil<br />

være under bearbeiding en liten stund til slik at skolen kan sette opp<br />

systemer for hvordan parkeringsavgiften skal håndheves.<br />

Peer Pedersen sier universitetsstyret er i dialog med Europark om<br />

hvordan å best innføre betalt parkering ved campus Kristiansand.<br />

Målet er å ha en klar tanke på hvordan det skal gjennomføres innen<br />

året er omme.<br />

10 Studentnytt


Klagde på B:<br />

Fikk strykkarakter<br />

Slutt for Joe & The Juice<br />

Da de tre sykepleiestudenter fikk tilbake semesteroppgaven<br />

de hadde samarbeidet på var de ikke helt fornøyd. Selv om<br />

de fikk karakter B, virket det på begrunnelsen som om det<br />

var mulig å få toppkarakter. Men etter å ha klagd gikk de<br />

overraskende ned til karakter F eller stryk. Det betydde at<br />

studentene ble nødt til å ta emnet på nytt, melder NRK.<br />

Studentorganisasjonen har fulgt saken siden i vår.<br />

– Sensorene kan hver for seg gjøre en god jobb. Men når det<br />

mangler en lokal sensorveiledning, altså noe som forteller<br />

hvordan nivået skal være, da har universitetet et problem,<br />

sier leder i STA, Kai Steffen Østensen til NRK.<br />

UiA sier at de finner saken uheldig.<br />

–De fleste som klager på sensuren, blir stående med den<br />

samme karakteren. Og det er flere som går opp i karakter enn<br />

de som går ned, sier studiedirektør Greta Hilding.<br />

Ifølge Krsby velger kjeden å legge ned sin juicebar i Markens gate. Det vil<br />

fortsatt være mulig å besøke deres foretning på Sandens og på Sørlandssenteret.<br />

– Alle forretningene har gjennom tiden levert som forventet, men nærheten<br />

mellom Markens gate og Sandens har vist seg å splitte vår vekst innad i<br />

Kristiansand, forklarer direktøren for Joe & The Juice i Norge, Johnathon<br />

Fraser overfor nettstedet.<br />

Ja til studentombud<br />

Universitetsstyret håper å finne plass i budsjettet til en studentombud<br />

på UiA.<br />

– Hensikten med et studentombud er å sikre at saker som<br />

omhandler studenter blir rettmessig behandlet, og at ulike<br />

problemer blir løst på lavest mulig nivå. Studentombudet<br />

skal hjelpe studenter med å finne løsninger på de problemene<br />

som kan oppstå, og vurdere selv, i samråd med studenten om<br />

og eventuelt på hvilken måte det skal jobbes videre med en<br />

sak, heter det i forslaget fra STA.<br />

Universitetet i Oslo er blant utdanningsinstitusjonen som har<br />

prøvd studentombud.<br />

Valget ikke klart<br />

Selv om valget ble avsluttet i oktober tar det fremdeles noe<br />

tid før vi får vite hvilke kandidater som skal representere<br />

studentene neste år.<br />

– Når det gjelder endelig valgresultat foreligger dette ikke<br />

ennå, det tar cirka 2-3 uker etter valget er avsluttet før det<br />

kommer, opplyser STA via e-posten.<br />

Bakgrunnen for dette er at man formelt sett har 1 uke<br />

klagefrist, deretter skal alle fakultetene og avdeling for<br />

lærerutdanning godkjenne valgresultatet før det godkjennes<br />

av UiAs Valgstyre. Deretter sendes valgprotokollene til STA,<br />

slik at de kan sende resultatet videre til kandidatene.<br />

Mette Marit blir<br />

beskytter for akademi<br />

Hennes Kongelige Høyhet<br />

Kronprinsessen har takket ja<br />

til å være beskytter for Agder<br />

Vitenskapsakademi, skriver UiA<br />

på sine hjemmesider.<br />

– Det kongelige beskytterskapet<br />

er en svært gledelig nyhet for<br />

Agder Vitenskapsakademi. Av<br />

de fire vitenskapsakademiene<br />

i landet som har kongelig<br />

beskytterskap, er akademiet<br />

på Agder det yngste, sier<br />

Akademiets preses, professor<br />

Ernst Håkon Jahr.<br />

I dag har Akademiet rundt<br />

250 innvalgte medlemmer fra<br />

Agder, fra resten av Norge og fra<br />

utlandet.<br />

– Det er en stor og viktig<br />

begivenhet i Akademiets<br />

utvikling og historie at det nå<br />

har fått kongelig beskytterskap. Med Kronprinsessens nære forhold til Sørlandet<br />

og Agder er vi spesielt glade for at det er hun som er Akademiets kongelige<br />

beskytter. Vi gleder oss til et nært samarbeid til vitenskapens beste på Agder, sier<br />

preses Ernst Håkon Jahr.<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 11


Kvardagstankar om<br />

Kjærleikens kraft<br />

Kjærleik er utan tvil ein viktig del av oss menneske. Opplevinga av å elske,<br />

og kjensla av å vere elska. Kjærleiken er drivkrafta i liva våre. Dei aller fleste<br />

filmane me ser omhandlar eit kjærleiksforhold, likesom romanane me les.<br />

Også moderne musikk og songtekstar er gjennomsyra av romanse og begjær.<br />

Me sluker kjærleik. Det rører oss. Det bevegar oss. Gjennom menneskas<br />

historie har diktarar, kunstnarar og musikarar prøvd å framstille kjærleikens<br />

essens. Hemmelegheiter og mirakel, som aldri går av moten. Forbode kjærleik.<br />

Kjærleikssorg. Og kjærleik som ei altomfattande kraft i den verda me lever<br />

i. Men kva er denne kjensla, denne krafta? Og korleis fungerer kjærleik som<br />

objekt i eit avisinnlegg?<br />

Kjærleik som fenomen er vanskeleg å definere presist og objektivt, kanskje fordi<br />

kjærleiken ikkje er presis og ei heller objektiv. Likevel har veldig mange flinke<br />

menneske prøvd å beskrive kva kjærleik er. Wikipedia er ambisiøse som alltid<br />

og går fort fram med ei uunnverleg sanning: «Kjærlighet er en menneskelig<br />

følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske.» Det pleier ikkje å vere lett å<br />

arrestere Wikipedia på presisjon. Likevel finn eg ordet «menneskelig» nokså<br />

overflødig. For kjærleik til andre, særleg til eigne born og til make, er ikkje berre<br />

tildelt menneska. Eg såg ein gong eit naturprogram om ein paddefar som redda<br />

sine sædcelleliknande småtassar frå ein drukningsulukke. Det er kjærleik! Ja,<br />

kjærleik må da vere noko meir enn ei menneskeleg kjensle? Hjå store diktarar<br />

visar kjærleiken seg ofte som noko meir. Hamsun skreiv at kjærleiken vart<br />

verdas opphav og verdas herskar, E. E. Cummings skreiv at kjærleiken var før<br />

sola og meir evigvarande enn alle stjerner, eit håp utan motstykke i frykt. Og<br />

kanskje den største av alle filosofer, Idol-finalist Gaute Ormåsen, summerer<br />

det heile opp med den djuptgripande aforismen: «Kjærlighet er mer enn<br />

forelskelse.»<br />

Eg har ein gong høyrt at kjærleiken er det eine motiv som styrer alle handlingar.<br />

At det er kjærleiken som får oss til å stå opp om morgonen. At det er kjærleiken<br />

som driv oss inn på dunkande nattklubbar i helgene. Og da er det er vel kjærleik<br />

som får nokre menneske til å tisse i offentlege dusjar, eller drikke av kollektivets<br />

juice rett frå kartongen? Ja, me elskar alle oss sjølv. Og me fortener kanskje ei<br />

lita sjølvløn i dette endelause tilværet av plikter og omtanke. Så er det vel med<br />

kjærleik i sinnet at parkeringsvakta overser alt som heiter skjønn og tvingar<br />

meg til å bøte for min syndige fem minuttars feilberekning? Joda, kanskje han<br />

elskar sin kvardag og sin funksjon i samfunnsmaskineriet. MEN! Kan nokon, i<br />

kjærleikens namn, styre eit fly over eit framandt land, sleppe ned eit nyutvikla<br />

masseøydeleggingsvåpen, drepe titusenvis av sivile menneske og leggje storbyar<br />

i ruinar? Jada, det kan nokon. Kanskje det var for noko større. Kanskje det var<br />

for fred og harmoni. Kanskje det var for å ryste eit system som systematisk trua<br />

pilotens eige fedreland og alt det gode som kunne ha vore. Kanskje det var for<br />

kjærleiken.<br />

Så kanskje er kjærleiken, i overført tyding, verdas herskar. Men herskaren er<br />

ikkje suveren. Likesom vår eigen monark, er kjærleiken ein passiv fyrste. Eit<br />

symbol på alt det som foreinar oss og held oss saman. For skulen har jo lært<br />

oss at det er me, folket, som sit med makta. Åleine som individ, og saman som<br />

gruppe. For uansett om kjærleiken herskar eller ikkje, så er det me som må<br />

utøve denne veldige krafta. Og korleis gjer me det?<br />

Nyheiter. Underhalding. Treningssenter. Asfalt. Pengar. Reklame. Politikk.<br />

Mobiltelefon. Utdanning.<br />

Tekst: Franz Rose Bengtson<br />

Kvar er kjærleiken i det?<br />

Nyheitene pumper jo berre<br />

ut elende. Elende og drit.<br />

Filma, avbilda og drøfta frå<br />

ulike vinklar og perspektiv.<br />

Aldri noko vakkert. Aldri noko<br />

hyggeleg. Aldri kjærleik. Asfalt<br />

er ikkje kjærleik, reklame er<br />

ikkje kjærleik. Heller ikkje<br />

Tinder, treningssenter, bilar<br />

eller fotballsko. Alle desse tinga<br />

som omgjev oss. Dei er berre til,<br />

dei er fornuft og dei er verda me<br />

lev i, men dei er sjeldan fulle<br />

av kjærleik. Kva så med krig,<br />

valdtekter, svindel og drap?<br />

Det må vere noko anna. Me<br />

kallar det vondskap, heslegheit,<br />

eller hat. Hat er sterkt. Sjølve<br />

motpolen til fenomenet som eg<br />

allereie har nemnt 34 gonger i<br />

dette ambisiøse avisinnlegget.<br />

Men kva om hat berre er mangel på kjærleik? Slik som kulde berre er mangel<br />

på varme. Kulde har ikkje nokon kjelde. Kulde er berre er eit utgangspunkt.<br />

Realistane meiner at 273,15 minusgrader må vere det absolutte nullpunkt. Ingen<br />

varme. Finnes det eit slikt nullpunkt for kjærleik også? Eit absolutt hatpunkt?<br />

Om det er tilfelle, så er min single sjel 50 gradar og lunken. Ein mor som held<br />

sitt barn for fyrste gong må vere rykande varm og 90 gradar. Ein one night stand<br />

kan ikkje vere meir enn 37 gradar. Bombinga av Hiroshima gav ein heil verd<br />

frysingar med 30 minusgradar. Og eg tør ikkje eingong tenkje på korleis dette<br />

absolutte hatpunkt hadde vist seg i ei menneskeleg handling. Viktigare er det vel<br />

at ei ungdomsforelsking kunne ha smelta jern med 1500 gradar.<br />

Korleis pratar me om kjærleik? Me pratar vel sjeldan om kjærleik til menneske<br />

me ikkje kjenner. Og kanskje ikkje så altfor ofte med folk me kjenner heller. Eg<br />

spør iallfall sjeldan kameraten min om kjærleiken han føler for sin kjæraste. Og<br />

eg spør ikkje min far om korleis han vil definere kjærleik. Me pratar med venar<br />

om sex og sladder og felles interesser, og me pratar med fedrar om utdanning<br />

og nyheiter, eventuelt pengar. Men me følger også venane våre gjennom bergog-dal-banar<br />

av kjensler. Sjalusi, romantiske sydenturar og konfliktar. Og me<br />

kan diskutere musikk med kvarandre. «Veit du kvifor eg elskar dette albumet?»<br />

Me kan sitje på nachspiel og kanskje nærme oss 80 grader på kjærleikskalaen,<br />

berre for eit musikkalbum! Eg er også sikker på at nokon kan føle eit sterkare<br />

kjærleiksband til ein engelsk fotballklubb, enn til sin eigen kjæraste. Så innhaldet<br />

i nære samtaler grensar nesten utelukkande mot kjærleik. Me brenner for ting.<br />

Enten det er parforhold eller songtekster det går i. Me brukar berre ikkje ordet<br />

kjærleik, det er følsamt lada. Det er klissete og upassande.<br />

Ja, følsamt er det. Og klissete? Kanskje ved 37 grader. Men upassande kan<br />

det da ikkje vere? Kjærleiken omringar oss. Me er vorte til av kjærleiken. Og<br />

kjærleiken driv oss framover. Det er vår alles felles interesse. I større eller<br />

mindre grad. Me er jo kjærleik. Av og til brennheite. Av og til kalde og lukka.<br />

Kjærleiken er mangesidig. Den viser seg i det konkrete, i tinga og i kvardagen.<br />

Den er det universelle og kosmiske. Og sjølv om den er umogeleg å begripe,<br />

så kan den definerast, beskrivast, skildrast, drøftast og dyrkast. Til og med i et<br />

avisinnlegg. Det er vakkert. Det er kjærleik.<br />

12 Kjærlighet


TEKST: Kristian B. Bakken, fagpolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder (STA)<br />

#begrunnelse<br />

Nå er det <strong>november</strong> og et av de sikreste tegnene på at jula er like rundt hjørnet treffer oss like<br />

hardt hvert år: eksamenstiden. Og igjen uten at du får begrunnelse på arbeidet du leverer.<br />

Universitetet snakker mye om prinsippet livslang læring, og dette er<br />

noe av det du skal drive med etter studietiden. Kort fortalt handler<br />

livslang læring om at du ikke er ferdig utdannet når du har tatt en<br />

grad. På samme måte er du ikke, eller, du skal i hvert fall i prinsippet ikke,<br />

være ferdig med emnet. På denne måten utvikler du din faglige forståelse,<br />

og det er viktig å ta med seg inn i arbeidslivet. Likevel mener universitetet,<br />

og veldig mange av de faglig ansatte, at læringen er over når eksamen er<br />

levert.<br />

La oss sammen vise universitetet at dette er noe vi ønsker. La oss alle<br />

sammen be om begrunnelse på våre eksamener dette semesteret – jeg vet<br />

at jeg skal, skal du?<br />

Husk! De kan ikke gi deg dårligere karakter bare for at du spør om<br />

begrunnelse. Om du velger å omsette begrunnelsen din i en klage derimot,<br />

da kan det hende du får dårligere karakter. Nå har du sikkert hørt om<br />

jentene fra sykepleierstudiet som klagde på sin B, og endte opp med<br />

karakteren F – altså stryk. Dette betyr ikke at jeg ikke vil oppfordre deg til å<br />

klage, men STA ønsker å slå et slag for gode sensorveiledninger. STA mener<br />

en sensorveiledning må være et minimumskrav når du som student skal ta<br />

eksamen. Gjeldene regelverk anbefaler bare at institusjonene har dette, og<br />

ikke at det kreves av dem.<br />

STA mener UiA må ta ansvar for sine studenter. Dersom universitetet vårt<br />

skal være best på utdanning må UiA også være best på vurdering. Og det er<br />

også derfor vi mener at universitetet skal gi automatisk begrunnelse på alle<br />

eksamener, ha gode sensorveiledninger og ha varierte eksamensformer.<br />

Sammen kan vi dra dette i riktig retning. Sammen kan vi jobbe for at vårt<br />

universitet, vårt UiA, skal bli det beste universitetet å være student på. Be<br />

om begrunnelse!<br />

Månedens ord<br />

av Roar<br />

Har du noensinne oppdaget noe nytt og spennende, for deretter å føle at du ser og hører om det<br />

overalt? For eksempel en artist du leser om i avisen, for så å høre på radioen, for så å se plakater for<br />

og deretter er de på frokost-TV? Eller kombinasjonen sorte sko og hvite sko? Plutselig er det overalt!<br />

Følelsen, – eller fenomenet – har et navn: Baader-Meinhof syndromet. Navnet kom etter at en<br />

journalist hørte navnet på den venstreradikale gruppen flere ganger ved forskjellige anledninger<br />

på samme dag. Har du ikke hørt om dette fenomenet før? Jeg regner med at du kommer til å høre<br />

om det igjen om ikke så lenge..<br />

Baader-Meinhof syndromet<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 13


Tekst OG FOTO: Katrine Tveito | Foto: Monta Birkmane<br />

Studenter ønsker bedre åpningstider<br />

Bibliotekdirektør Jesper Christian Mørch sier han tar studentens tilbakemeldinger på alvor,<br />

og lover å gi dem et bedre tilbud i fremtiden.<br />

Den siste måneden har det blusset opp en debatt rundt muligheten<br />

for å ha døgnåpent bibliotek på UiA etter at Universitetet i Stavanger<br />

har hatt suksess i sitt prosjekt med døgnåpent. UiS åpent opp for<br />

at studentene kunne få adgang til biblioteket og dets leseplasser døgnet<br />

rundt, og dette gav utslag i 48 prosent flere besøkende, skriver Byas.no.<br />

Utstyrt med microchip i bøkene, vakt til klokken 23, og sikkerhetsvakter<br />

som sjekker innom to ganger i løpet av natten, har de enda ikke opplevd<br />

hverken stjeling eller festing i bibliotekets lokaler siden de startet i august<br />

i fjor. I Facebook-gruppa «Universitetet i Agder (UIA)» har flere vist sin<br />

interesse for døgnåpent bibliotek, og i KRSbys artikkel om det samme,<br />

har de en meningsmåling har 77 prosent svart at de ser behov for lengre<br />

åpningstider på biblioteket.<br />

Vi spurte noen av studentene som brukte leseplassene i biblioteket, om hva<br />

de mener om ideen om å ha døgnåpent:<br />

– Jeg tenkte på det i stad faktisk, og jeg synes det en kjempebra idé at det ikke<br />

trenger å være så strenge åpningstider, forteller ei blid Kamilla Manvik.<br />

Studenten Sølve Eggbø er også positiv, men har et litt annet syn på det;<br />

– Det hadde vært fint med lengre åpningstider i helgene. I ukedagene er jeg<br />

liksom litt forsynt etter klokka åtte om kvelden.<br />

Biblioteket vil gjøre studiehverdagen bedre<br />

– Hvis det er ønskelig med døgnåpent bibliotek, så må vi se om vi ikke<br />

kan få løst det, sier Jesper Christian Mørch. Det er planlagt ombygging av<br />

Vrimlehallen, og da sier Mørch at det er en god mulighet til å legge inn det<br />

som må gjøres for at bibloteket skal kunne være åpent døgnet rundt. I så<br />

fall vil det blant annet innebære tiltak for sikring av verdifulle gjenstander,<br />

samt bøkene i biblioteket og en eventuell vaktordning, men dette er det ikke<br />

planer om enda. Så langt har en så omfattende utvidning av åpningstider<br />

ikke stått på dagsorden.<br />

I vår kunne studentene ved UiA gjennomføre en brukerundersøkelse<br />

gitt av biblioteket, hvor man kunne si sin mening, både om personalet,<br />

leseplassene, utvalg, tjenester og gi fritekstsvar. Svarene som ble gitt er<br />

nå blitt analysert, og bibliotekdirektøren mener de har fått mye nyttig<br />

informasjon. Han forteller entusiastisk om hvor glad han er for å få disse<br />

svarene, og hvor viktig det er for biblioteket å vite hvordan de ligger an,<br />

slik at de kan forbedre seg. Mørch forteller at sist gang det ble holdt en slik<br />

undersøkelse var i 2009/2010, og det var derfor på høy tid med en ny.<br />

– Der hvor jeg kommer fra i Danmark kjører vi den hvert år. Da kan man<br />

hele tiden forholde seg til om det er ting vi er dårlige på eller gode på, og så<br />

kan man liksom benchmarke mot seg selv. Det tenker vi å gjøre fremover.<br />

Slik at det blir en rik mulighet for studentene å komme med sine meninger,<br />

sier Mørch.<br />

I brukerundersøkelsen var det 2 192 studenter som svarte, altså rundt 18<br />

prosent av studentmassen.<br />

I undersøkelsen bruker mange biblioteket jevnlig, for enten å lese, låne<br />

eller kopiere. Hvor mange av disse som kunne være interessert i døgnåpent<br />

bibliotek, er noe Mørch håper vil komme frem i en ny brukerundersøkelse<br />

til våren. I årens undersøkelse sier likevel mange av studentene at de<br />

ønsker utvidet åpningstid, spesielt i eksamensperioden. Her foreslår også<br />

en del av studentene at biblioteket kan benytte ubetjente åpningstider.<br />

14 universitetsbibliotekets fremtid


Jesper Christian Mørch<br />

Kamilla Manvik<br />

Sølve Eggbø<br />

– Da fikk vi se hvilke tjenester de kjenner til og ikke kjenner til. Og da kan<br />

vi se hva vi kan bli bedre på å formidle til studerende. Dette synes jeg er<br />

veldig interessant. Da kan vi se hvilke tjenester vi ikke reklamerer godt nok<br />

for, slik at vi kan gjøre noen tiltak overfor disse, sier Mørch.<br />

Både når det gjelder lån av masteroppgaver, doktoravhandlinger, eller<br />

om det gjelder lån av mikrofilmleser eller LP-er, er det mange av de<br />

som svarte som ikke visste at dette var en mulighet. Samme når det<br />

gjelder de elektroniske tjenestene, så var de fleste studentene kjente med<br />

Kildekompasset, mens tjenester som EndNote, SurveyXact eller Zotero, var<br />

veldig ukjente. Zotero var det hele 91 prosent som ikke visste om, inkludert<br />

<strong>Unikum</strong>s utsendte. Men dette er altså et referansehåndteringsverktøy,<br />

ifølge Libguides.uia.no, som også var veldig ukjent for studentene.<br />

Fremtidsplaner for biblioteket<br />

Utenom spørsmålet om døgnåpent bibliotek, har Mørch flere tanker for<br />

fremtiden. I forbindelse med ombyggingen av Vrimlehallen kommer<br />

spørsmålet om hva de skal gjøre det med skrankene. I dag har de en<br />

skranke for servicetorget, en for IT og en for selve biblioteket.<br />

– IT har den tanke som jeg synes er helt fantastisk, at når man kommer<br />

som student, skal man ikke vite hvor man skal gå for å få hjelp, men skal<br />

bare henvende seg ett sted, og der får man hjelp, forteller Mørch. De vil at<br />

studentene kun skal trenge å henvende seg til ett sted, og likevel få all den<br />

informasjonen de trenger. Ikke bli henvist videre og videre, slik situasjonen<br />

kan være nå, sier Mørch.<br />

En annen idé er å få laget en scene i Vrimlehallen hvor man kan ha<br />

forskjellige arrangementer. Dette er noe Mørch sier er blitt foreslått til<br />

arkitektene, men ennå ikke blitt bestemt. Han forteller at biblioteket<br />

har hatt opptil 12 arrangementer i løpet av året, og at dette er noe han<br />

gjerne vil fortsette med. Enten om det da blir på en eventuell ny arena<br />

Sølve Eggbø<br />

for arrangementer i ombygginga, eller om de kan fortsette å få det til<br />

i biblioteket. I brukerundersøkelsen kommenterte flere av studentene<br />

i fritekstsvarene at det var litt for mye støy rundt leseplassene. Både fra<br />

studenter som snakker, ansatte og arrangementer. Dette er noe Mørch tar<br />

til seg, og han vil jobbe med å finne en god løsning.<br />

- Jeg har planer om å se om vi kan formidle mer av UiAs egen forskning,<br />

hvor vi har en scene der våre egne forskere kan komme og promotere sin<br />

egen forskning for interesserte, sier Mørch.<br />

Her snakker han også om muligheten med å samarbeide med folkebiblioteket<br />

nede i byen.<br />

– Bruk biblioteket for det det er verdt<br />

Til slutt oppfordrer bibliotekdirektør Jesper Mørch studentene til å bruke<br />

bibliotekets tjenester for det de er verdt. I undersøkelsen kommer det frem<br />

at omtrent halvparten av de spurte bruker Google når det skal finne faglig<br />

informasjon og litteratur, mens bare 31 prosent bruker ORIA, og 12 prosent<br />

bruker Google Scholar.<br />

- Vi bruker mye penger på at studentene skal ha tilgang til god akademisk<br />

forsking. På Google finner du bare det som er gratis, og det er ofte ikke det<br />

beste. ORIA og Google Scholar er bedre. Sitter du dessuten på UiA, så får<br />

du tilgang til mye mer med Google Scholar, siden vi har betalt tilgang, sier<br />

Mørch.<br />

Biblioteket bruker rundt 10 millioner kroner i året for å sikre studentene<br />

den best mulige faglige informasjonen de trenger. Derfor oppfordrer<br />

Mørch til å benytte seg av dette.<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 15


tekst og foto: Targeir attestog<br />

Reisebrev<br />

På utveksling i «storlandsbyen» München<br />

Endeleg er eg her. Det har til no vore ei veldig spennande oppleving å flytte frå eit anna land, der<br />

språket er ganske likt, men kulturen er til dels ganske forskjellig.<br />

Etter mange år på UiA (med ein pause i arbeidslivet), er eg på utveksling i<br />

Tyskland, nærmare bestemt på Tekniske Universitetet i München (TUM).<br />

Universitetet har rundt 39 000 studentar, og har dermed rundt fire gongar<br />

så mange som UiA.<br />

Eg måtte finne plass å bu sjølv, for TUM set ikkje av hyblar til europeiske<br />

utvekslingsstudentar, berre studentar frå andre verdsdelar. (SiA set av<br />

hyblar til alle utvekslingsstudentar som kjem til Agder.) Så då måtte eg<br />

berre setje i gong med å kontakte mange utleigarar på bustadnettsider. Eg<br />

fekk ikkje så mange svar tilbake, men eg fekk avtale om tre visningar. Eg<br />

reiste derfor til München om sommaren, og kom fram der på den ganske<br />

dramatiske fredagen 22. juli, då ein forvirra 18-åring skaut ned uskuldige<br />

menneske på Olympia-kjøpesenteret. Eg kom fram til herberget mitt i<br />

bydelen Laim med lokaltoget omtrent samtidig som skytinga starta, og<br />

rett før all kollektivtransport i byen blei stoppa. Det var rundt ti kilometer<br />

frå der skytinga skjedde. Det var litt skummelt å høyre om det på TV, men<br />

eg følte meg trygg på herberget.<br />

To dagar seinare hadde eg to avtalar om visning. Den første var nær undergrunnstasjonen<br />

Wettersteinplatz i bydelen Giesing, søraust for elva<br />

16 brev fra munchen


Isar. Eg fekk velje mellom tre ganske like leilegheiter på 20 kvadratmeter<br />

i loftsetasjen (5. etasje). Ei av dei var vendt mot gata med støy frå trikk og<br />

bilar, og dei andre mot den stille bakgarden. Eg valde å slå til med ein av<br />

dei bak. Alle romma i etasjen var under oppussing.<br />

30. september kom eg tilbake til München. Eg greidde å drasse med begge<br />

dei store, tunge koffertane sjølv i lokaltoget (S-Bahn) frå flyplassen til<br />

hotellet, der eg skulle vere for ei natt. På kvelden gjekk eg til Theresienwiese<br />

for å sjå kva Oktoberfest eigentleg var for noko. Det er gratis og ganske lett<br />

å kome inn der. Det overraska meg litt kor mange folk det faktisk var der.<br />

Eg måtte passe på å gå nesten heile tida for at ikkje forbipasserande skulle<br />

kollidere med meg. Det var mykje tivoli og mange salsbodar for brente<br />

nøtter og iskrem. Eg kjøpte litt frå desse bodane, men eg gjekk ikkje inn<br />

i ølteltet, for der såg det fullt ut. Eg drakk ikkje noko øl på festen, men<br />

gjorde det i staden på hotellet som eg sov på, saman med ein god snitsel.<br />

1. oktober møtte eg fadderen min, ein masteroppgåveskrivande kar frå<br />

ein landsby litt sør for München. Han hjelpte meg å bere den eine av<br />

dei to koffertane inn i u-banen. Fadderen min gjekk faktisk i lêr-bukse<br />

(Lederhose), fordi han skulle til fotballkamp rett etterpå, og oktoberfest<br />

seinare.<br />

Akkurat på same tid som eg flytta inn, blei det aller siste montert på badet,<br />

og fjernsyn og bordansette blei sett på plass oppå kommoden. Det er eit<br />

stort trebord, ei seng, to plaststolar og eit klesskåp i stovedelen av rommet.<br />

Kjøkkenkroken ved inngangen har kjøleskåp, vask og to elektriske<br />

kokeplater. Badet på den andre sida av inngangsdøra har do, vask og dusj.<br />

Oppvarming skjer med radiator. Veggane er kvite, så kanskje skaffar eg<br />

meg ein projektor til å sjå film med på ein av dei. Eg kan ikkje klage.<br />

Tilbake til 90-talet<br />

Det var mange praktiske ting å ordne. Eg måtte registrere tilflytting i<br />

München hos Kreisverwaltungsreferat (som tilsvarar omtrent fylkesadministrasjon<br />

i Noreg). Der måtte eg vente i over to timar mens eg las i ei<br />

lærebok, berre fordi at ein tenestemann skulle fylle inn informasjon frå<br />

papirskjemaet mitt og passet mitt inn i ei datamaskin. Kjære Tyskland!<br />

I Noreg kan flyttemelding bli gjort med elektronisk skjema på Internett.<br />

Ingen treng å vente. Korfor kan ikkje dei gjere det same?<br />

Elles måtte eg opprette bankkonto, for å sleppe gebyr ved overføring av<br />

pengar frå Noreg til Tyskland ved kvar betaling av husleige. Det viste seg<br />

at mange bankar no kravde eit månadsgebyr for vanleg girokonto, viss<br />

ein ikkje hadde ei minsteinntekt kvar månad. Dette er nyleg innført for<br />

å dekke tapet som bankane har med låg rente. Slike gebyr har vi ikkje i<br />

Noreg, så vidt eg veit. Eg fann ein bank som ikkje hadde slike gebyr, men<br />

der måtte eg ha tysk telefonnummer for å registrere meg. Eg fekk tysk<br />

SIM-kort frå det internasjonale kontoret hos TUM.<br />

Kontantar lever enno ganske bra i Tyskland. Mange kaféar godtar ikkje<br />

kort i det heile tatt. Enkelte av dei godtar berre EC-kort, som er eit tysk<br />

debetkort. Eg har fått eit slikt frå den tyske banken min no. I daglegvarehandelen<br />

og i elektrobutikkar kan ein betale med kort, også norske, så eg<br />

vil nok betale med kort når eg kan framover, og med kontantar når eg må.<br />

München er ein millionby, men kjennest likevel liten, fordi dei fleste<br />

bygningane ikkje er høgare enn seks etasjar, og mange bur i forstadane.<br />

Byen har eit godt kollektivtrafikksystem med forstadstog (S-Bahn),<br />

undergrunnstog (U-Bahn), trikk (Tram) og buss. Eg kan kome til<br />

universitetet med U-Bahn på eit kvarter viss eg reiser i undergrunnen.<br />

Nær den grøne skogen<br />

Eg bur som nemnt i bydelen Giesing, og rett ved er det fine turområde<br />

langs elva Isar, som i oktober ikkje var så mykje breiare enn ein av dei<br />

store bekkane i heimbygda mi. Vatnet såg ut til å liggje lågt, og eg kunne<br />

gå rundt på dei runde, kvite småsteinane der eg trur det renn vatn når det<br />

regnar om hausten og snøen smeltar om våren.<br />

Viss ein tar U-Bahn eller trikk sørover, kjem ein til skogområda Perlacher<br />

Forst og Grünwalder Forst. Der har eg tatt fleire lange og fine turar. Det<br />

er ein stor, menneskeskapt jordhaug midt i der som heiter Perlacher<br />

Mugl, der ein kan sjå overraskande langt, heilt til Alpane på klare dagar.<br />

I området er det også ein dyrepark og ein filmstudiopark, som ein kan<br />

besøke.<br />

Vorlesungen og lectures<br />

Eg har halvparten av forelesingane mine på tysk, og resten på engelsk. Det<br />

går bra å følgje med på orda som blir sagt på begge språka for meg, men<br />

det er eit par av faga som er ganske matematiske, og eg har ikkje arbeidd<br />

skikkeleg med matematikk sidan eg avslutta min mastergrad i IKT i 2013.<br />

Eg måtte derfor repetere ting, og delvis også lære nokre ting for første<br />

gong i matematisk økonomi, som industriell økonomi i Grimstad ikkje har<br />

fått med i pensum.<br />

Forelesarane som eg har hatt hos TUM er veldig flinke til å gjere oss<br />

studentar engasjerte i faga sine. Dei verkar alltid å vere engasjerte og i<br />

godt humør. Viss vi studentar likevel slit med å følgje med, får vi lyst til å<br />

lese opp til neste gong, slik at vi følgjer betre med då. Det gjer i alle fall eg.<br />

Eg har litt kollisjon på timeplanen, men det er ikkje noko stort problem,<br />

for mange av forelesingane blir tatt opp på video, som vi kan sjå på<br />

ettermiddagen, akkurat som med fleire fag på UiA.<br />

TUM har enno ikkje kome til å prøve ut bruk av datamaskiner på eksamen,<br />

slik som ein gjer i mange fag på UiA. Det verkar ikkje som om dei stolar på<br />

at slike system kan fungere.<br />

Frå <strong>Unikum</strong> til Unikat<br />

Eg har møtt folka hos Unikat, som er studentavisa i München, og er felles<br />

avis for Ludwig-Maximillian-universitetet (LMU) og TUM. Unikat starta på<br />

papir i 2009, men er i dag berre på nett (unikatmuc.de). Dei promoterer<br />

seg sjølve på sosiale medium, og dei skriv alt på tysk. I motsetnad til i<br />

<strong>Unikum</strong>, så er alle leiarstillingane hos Unikat frivillige, og budsjettet ser<br />

ut til å vere ein god del lågare. Dei får ikkje støtte frå studentsamskipnad<br />

eller universitet. Unikat-medlemmane tykte det var moro å ha ein<br />

namnehalvbror, utanom forskjellane eg har nemnt, så er avisene ganske<br />

like kvarandre. Ei tyskspråkleg utgåve av denne teksten kjem til å kome<br />

på nettstaden deira.<br />

Eg er spent på tida framover. Eg prøver å balansere studium og fritid. Eg<br />

håper på å seinare kunne fortelje meir om det som eg opplever her i den<br />

spennande «storlandsbyen» München.<br />

NOVEMBEr <strong>2016</strong> unikum nr 9 17


tekst og Foto:<br />

(M) - Matias Smørvik<br />

(H) - Henrietta Hawkins<br />

(Q) - Quynh Le Nguyen<br />

Sørveiv<br />

2<br />

0<br />

1<br />

6<br />

Surfalot HHHHHH<br />

Feelgood fra start til slutt. Britpop-assosiasjoner ligger<br />

i førersetet når en 30-minutter gjennomføres med smil<br />

om munnen og lekne riff. Ikke overraskende tyr damene<br />

på første rad til lettsindig og uredd dans. Sjarmtrollet<br />

Marius Rekstad på keys gjør at denne gjengen unngår<br />

“nok et britpop-band”-kategorien, særlig de gangene<br />

han bidrar med egen falsett. (M)<br />

Tomin HHHHHH<br />

Musikken til elektronikaparet går hånd i handske med<br />

den mørke, klaustrofobiske scenen på Aladdin. Duoen<br />

serverer et sett som tilsynelatende er et produkt av<br />

mye verdifull eksperimentering. De to vidt forskjellige<br />

stemmene på Ulf Vaksdal og Oda Ulvøy skaper en unik<br />

intensitet når det synges tostemt. Over the top bruk<br />

av digital perkusjon skader heller ikke. Dessverre er<br />

låtmateriale av variabel kvalitet, og det blir noe tamt<br />

mens vi venter på høydepunktene. (M)<br />

Phillip Emilio<br />

HHHHHH<br />

Uten noe annet enn DJ som support inntar den unge<br />

silkestemmen et meget romslig Caledonien med fin<br />

lydproduksjon. RnB på norsk er selv i <strong>2016</strong> upløyd<br />

mark, selv om vi de siste årene har sett mange<br />

gledelige inntog. Emilio henter åpenbart, kanskje<br />

nødvendig, mye inspirasjon fra statene. Talentet er<br />

ubestridt, men artisten virker å mangle egenart både<br />

i låter og fremføring, samtidig som at konserten lider<br />

av et klossete valg av scene. (M)<br />

18 LACROSSE


Shikoswe<br />

HHHHHH<br />

Vaktbua is a cosy place. But when Shikoswe starts to raise her voice,<br />

she opens the space with very long and high notes. The voice is in the<br />

centre, creating unique melody sequences that make people high like a<br />

drug. Synthesizer, electric guitar and piano make dreamy sounds. The<br />

audience is no longer on earth, but floats somewhere in the universe.<br />

You don’t know where the journey leads you: Shikoswe’s songs (e.g.<br />

“This Here”, “I Wanna Be Right”) are not ending with a closing chord,<br />

but go on in people’s heads. (Q)<br />

HHHHHH<br />

Kaja Gunnufsen<br />

Hard and fast beats combined with<br />

beautiful melodies are an attractive<br />

combination. Electronic sounds<br />

give it an additional freshness. Kaja<br />

Gunnufsen has a striking voice; she<br />

tells us stories in her mother tongue<br />

packed up in a sweet sound. She<br />

presented songs from her album<br />

“Faen Kaja” (“Fuck Kaja”) which<br />

got good critics. Listening to her<br />

music is like running over a flowery<br />

meadow and makes people dance in<br />

the full caledonian hall. (Q)<br />

Virkelig HHHHHH<br />

Marte Wulff HHHHHH<br />

Denne konserten hadde passet like godt på en pub i Edinburgh, med<br />

ild i peisen og en stor hund liggende på gulvet. Martes melodiske<br />

og melankolske folk-sanger var akkompagnert av delikat gitar og<br />

munnspill. Tekstene hennes var kanskje høydepunktet i konserten.<br />

Ved bruk av poesi og metaforer fortalte Marte om egne livserfaringer,<br />

som mange kan kjenne seg igjen i. Publikum lot seg forføre av stemmen<br />

hennes og lo av vitsene mellom låtene: stemningen var koselig. (H)<br />

Med et energisk smell kom Virkelig på scenen og folk strømmet til<br />

for å få høre disse syttenåringene fra Bodø. Indierock-rytmer vekket<br />

både bandet og publikum til liv, og ved scenen danset folk uhemmet.<br />

Vokalisten, Tobias Aamodt, sang på sjarmerende dialekt, men dessverre<br />

druknet vokalen litt i gitarspillet, som forøvrig var krystallklar. (H)<br />

Lake Jons<br />

HHHHHH<br />

I det intime lokalet fikk vi oppleve<br />

denne folk-pop trioen fra Helsinki.<br />

Charlies ble fort fylt opp med et<br />

variert publikum, og alle sto stille<br />

med øynene fiksert på bandet. For<br />

en fin måte å åpne festivalen på!<br />

Lyden var perfekt og stemmene<br />

fortreffelige. Dette var nordisk<br />

musikk som kaller på høye fjell og<br />

uendelig skog. Stemmene minte om<br />

Bon Iver og RY X. (H)<br />

<br />

september <strong>2016</strong> unikum nr 7 19


Ludvig Moon<br />

HHHHHH<br />

Konserthallen til Caledonien med sine gulv,<br />

vegger og tak i trepanel, hadde helst blitt brukt til<br />

skolediskoer. Men førsteinntrykket av lokalet ble<br />

fort glemt takket være Ludvig Moons drømmende<br />

indiepop-låter. Anders Magnor Killerud sang<br />

med en myk stemme som minnet om Death Cab<br />

for Cutie, mens Lydia Popkemas vokal og energi<br />

ga bandet en ekstra dimensjon. Til sammen er de<br />

syv i bandet, noe som gjør at de kan bygge opp til<br />

crescendoer av vakkert kaos. (H)<br />

Einar Stray Orchestra<br />

HHHHHH<br />

Flinkisene i Einar Stray Orchestra slår nok et slag for meloidiøs<br />

instrumental popmusikk. Det veksles elegant fra det storlåtte<br />

til det sårbare og enkle, med en teatralsk tilstedeværelse. Da<br />

kan noe sprikende lyd lett tilgis i det formatet som Sørveivfestivalen<br />

er. At denne gjengen har samarbeidet med Moddi<br />

og Team Me-produsent Hasse Rossbach er ikke overraskende<br />

og man så tydelig likhetstrekk i lørdagens fremførelse. Nye<br />

låter ble også fremført, og det virker som at bandet kjører en<br />

litt mer radiovennlig profil i årene som kommer. (M)<br />

Siv Jakobsen<br />

HHHHHH<br />

Siv var iøyenfallende sjarmerende, høflig og forsiktig. Hun ba<br />

publikum om å sitte ved scenen, noe som nesten forvandlet<br />

Caledonien til en intimscene. Kombinasjonen av den melodiske<br />

stemmen hennes, sammen med en gruppe på strykeinstrumenter<br />

og Einar Stray på keyboard var bare å nyte. Publikums<br />

plystring mellom låtene og stående applaus til slutt sa alt – en<br />

slik konsert viste hvor utrolig mye Sørveiv hadde å tilby, og alt<br />

til en fantastisk rimelig pris. (H)<br />

Seven Impale<br />

HHHHHH<br />

Å holde konsert i kun 30 minutter kan by på problemer for<br />

progrockere som gjerne vil dra ut alle sekvenser av hver låt<br />

så langt det lar seg gjøre. Utfordringen løste de elegant, hvor<br />

de tematiske låtene får spille seg ut, samtidig som at bandets<br />

musikalske variasjon blir vist rettferdighet. Et band som tidvis<br />

toucher på jazzmusikken, en rå, nærmest karikert vokal, og<br />

en sterkt representert saksofon preger lydbildet. Melodiene<br />

satt som klistret i hjernen i god tid etter at konsertlokalet var<br />

forlatt. (M)<br />

20 UNIKUM DIGGER


Broen HHHHHH<br />

A lot of glitter, a lot of colors, a lot of twist of the pelvis. When<br />

Broen go on stage, it’s time for party and time for hip hop. Lead<br />

singer Marianna, dressed in a blue glitter-cardigan, is rocking the<br />

audience by showing cool dance moves. It’s great to hear a girl<br />

rapping and doing beatbox in a male dominated genre. Broen<br />

make powerful music that is fast and crashing like a firework.<br />

Metallic drum sounds and electronic beats give it an additional<br />

lightness. Above all, the deep bass sounds of the tuba cause goose<br />

bumps among the audience. (Q)<br />

2<br />

0<br />

1<br />

6<br />

Sørveiv<br />

The Hallway HHHHHH<br />

Fartsfylte rytmer og energiske trommer beskriver denne indie/<br />

emo-rock konserten. Bandet har tydeligvis mye erfaring,<br />

men Simen Schikulskis stemme forsvinner litt blant de andre<br />

instrumentene. Tempoet og energien var imponerende: ‘Du<br />

trenger ikke å trene når du spiller i band’, som Simen sa. Likevel<br />

med et ganske svakt utvalg av låter klarer de aldri å få publikum<br />

helt med seg. (H)<br />

Razika<br />

HHHHHH<br />

They are probably one of the most known and popular<br />

bands at the Sørveiv festival. Razika are concentrated<br />

girl power: four girls from Bergen, all born in 1991,<br />

already published three albums, wearing the same<br />

clothes and having a passion for ska music. The music is<br />

quick, the girls are precise and the audience is in a good<br />

mood. The fans are so enthusiastic that they join the girls<br />

on stage and sing and dance with them at the end to the<br />

song “Oslo”. (Q)<br />

Bottlecap<br />

HHHHHH<br />

Etter arbeidsuhellet som var første låt, mistenkte jeg at<br />

denne konserten skulle bli en utmattende, bråkete affære.<br />

Den spådommen ble gjort til skam av “villmanns-trioen”<br />

med så mye uforløst energi at det var umulig å ikke la<br />

seg smitte. Tempobasert rock med herlig driv og en vokal<br />

som bringer nostalgien tilbake til rockens storhetstid.<br />

Bottlecap fra Gøteborg (noe bandet humoristisk påpekte<br />

at de het mellom hver låt) utviste en musikkglede, råskap<br />

og ikke minst dyktighet av sjelden vare. (M)<br />

TÅRN fortjente mye mer enn det de fikk<br />

fra publikum på Charlies – noen få var<br />

litt uvennlige mot det danske bandet.<br />

Sangene var glade, fengende og avhengighetsskapende.<br />

Bandet vekslet mellom<br />

powerpop og autentisk indie, med guitar<br />

og pianospill så intrikat at fingrene ble<br />

uklare. Skimrende og kimende lyder ga en<br />

magisk stemning som folk flest elsket. (H)<br />

TÅRN<br />

HHHHHH<br />

Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 21


Tekst: Nora Nussle Torvanger<br />

Enslaved<br />

<strong>Unikum</strong> digger<br />

Et knippe beintøffe metalrockere får denne månedenes musikalske anbefaling av oss. De som har tenkt seg på Østsia garanteres en<br />

kveld med bakoversveis og rockefot.<br />

Enslaved har opptrådt helt siden 1991, og er et progressivt metal band. I 1992 spilte de inn sin første demo, men det første albumet<br />

Vikingligr Veldi ble utgitt først i 1994. Samme år ga de ut deres andre album, Frost som høstet veldig god kritikk. De to første albumene<br />

hørte mer til sjangeren aggresiv black metal, mens albumet Eld hadde en noe annen vri, med langt mindre aggressivitet. I ettertid har<br />

de utgitt albumene Blodhemn og Mardraum: Beyond the Within, som er mer preget av death metal.<br />

Bandet har også vært politisk aktiv ved at de har vist sterk motstand mot ulovlig fildeling av musikk gjennom kampanjen ”Piracy Kills<br />

Music”. Dette uttrykte de i protest ved å stjele en sau fra tidligere venstre-leder Lars Sponheim, som støttet ulovlig fildeling. Men etter<br />

et pressemøte på Stortinget, ble sauen til slutt levert tilbake.<br />

Bandet har gitt ut 12 studioalbum til sammen, og har vunnet hele fire Spellemannpriser og en Alarmpris. De er også det første<br />

metal-bandet som er blitt tildelt Norsk Artistforbunds Ærepris.<br />

Enslaved spiller 1. desember på Østsia.<br />

22 unikum digger


<strong>november</strong> og december<br />

K<br />

ultur<br />

kalender<br />

Kristiansand<br />

18/11: Stand-up med Dex Carrington // Østsia<br />

18-26: Fartøy Valen // Caledonien Hall<br />

18/11: Aiming for Enrike // Aladdin Scene<br />

19/11: Hellbillies // Kick scene<br />

19/11: Small Pockets of Resisrance // Onkel Aksels Musikkbistro<br />

19/11: Splittet kjerne 64 // Vaktbua<br />

19/11: Need Music // Kick nattklubb<br />

20/11: UKM // Aladdin Scene<br />

22/11: A fish called Wanda // Cinemateket<br />

24/11: FunkLauget // Vaktbua<br />

26/11: Sophie Francis // Kick nattklubb<br />

29/11: The Visitor // Cinemateket<br />

01/12: Enslaved // Østsia<br />

02/12: NiteRain // Javel Pub<br />

02/12: Judit // Aladdin<br />

03/12: Hedegaard // Kick nattklubb<br />

Kilden<br />

16.-21/12: Snødronningen<br />

23/11: Angélique Kidjo<br />

24/11: Marte Wulff & Charlotte Qvale – Senk dine hvite vinger, en førjulskonsert<br />

25/11: Humorgalla <strong>2016</strong><br />

26/11: Green Carnation<br />

02/12: Urban movement<br />

03/12: Swinging jul med Christiansand Storband<br />

06/12: Steel/Brudd<br />

08/12: Radioresepsjonens postkasse postkasse<br />

08/12: Premiere: HONK! The musikal<br />

Grimstad<br />

15/11: Lov og rett i Et Dukkehjem og Kramer mot Kramer //Grimstad Kulturhus<br />

18/11: Stand-up med Dag Sørås // Bluebox<br />

20/11: Viggo Sandvik og Gøran Fristorp: Sammen, hver for seg //Grimstad Kulturhus<br />

26/11: Vanessas Triple Bill //Grimstad Kulturhus<br />

02/12: Svingende jul med Christiansand storband //Grimstad Kulturhus<br />

03/12: Julestemning på et Blunck, Bettan & Endresen //Grimstad Kulturhus<br />

<strong>november</strong> <strong>2016</strong> unikum nr 9 23


10 Facts You Didn’t Know<br />

About Norwegians<br />

TEXT AND PHOTO: Quynh Le Nguyen<br />

Before I came here I read and heard some things about Norwegians<br />

and their culture. But you only know how Norwegian people really are,<br />

when you live here and make your own experiences in this country.<br />

Since August I am here in Kristiansand for an exchange semester. I am from<br />

North-Germany. In the following, I list the most striking facts about Norwegians<br />

based on the experiences I made. Probably you will find yourself in one or<br />

another fact. :)<br />

1. Norwegians love milk.<br />

The first time I wanted to buy milk in a Norwegian supermarket, I was really<br />

confused: kultur, summet kultur, ekstra lett, lett, skummet, hel. My Norwegian<br />

is not really good, so all I saw were the different colors dark blue, light blue,<br />

turquoise, pink, rose and red which didn’t say anything to me. I called a friend<br />

to translate it for me. It felt like, I stood half an hour in front of this fridge<br />

staring at the colors and listening carefully to my friend’s words. Meanwhile,<br />

the natives seem to know exactly what they want and just picked the milk<br />

bottle they needed. In Germany, we have maybe three different types of milk:<br />

full cream milk, UHT milk and low-fat milk. That’s it!<br />

2. Norwegians love pizza.<br />

I’ve read before that pizza is like a national dish in Norway. Norwegians don’t<br />

like the thin italian style, but the big american one.<br />

I’m not a big fan of the pizza they offer in the cafeteria or in other snack bars.<br />

The duff is dry and the covering has a boring taste. Also, I have the impression<br />

that there are no standard pizzas like pizza salami, pizza funghi and pizza<br />

tuna. The covering seems always to be mixed with many different stuff like<br />

salad, avocado, meat balls, bacon and even tortilla chips! And on the pizza,<br />

Norwegians put again sour cream dressing. Sorry, I have to say that: You ruin<br />

the pizza!<br />

3. Norwegians hate tea.<br />

The first time, I stood in front of the tea shelf, I was shocked. Barely tea, plus<br />

very expensive. I love tea! Black tea is my standard drink in the morning.<br />

When I was ill, I went to a chemist’s shop to search for tea. But they didn’t have<br />

any tea at all! In Germany, we have tea for every kind of illness: tea against<br />

cold, tea against cough, gastroenteritis-tea, waterworks-tea.<br />

4. Norwegians love their country.<br />

Never compare Norway to other countries! When I expressed my surprise<br />

about the lack of tea and the good side about Germany, the chemist told me<br />

without ambiguity with her eyes: “Don’t dare to do that again!”<br />

5. Norwegians love nature.<br />

When I sat in the car here the first time on my way to Trolltunga, I could not<br />

stop staring out of the window: so many lakes, waterfalls and mountains.<br />

Untouched nature. In between, some small houses with grass on the roofs. I,<br />

myself, could not live so isolated. This is only for people, who really have a<br />

passion for nature and calmness.<br />

6. Norwegians don’t know cold weather.<br />

There just have to be a few sunbeams and Norwegians take all their jackets and<br />

long clothes off and walk around in T-shirts, shorts and sandals – even though<br />

it’s not more than fourteen degrees! Meanwhile I only go out with my cagoule,<br />

sturdy shoes and jeans and meet Norwegians with disbelief. “There is no bad<br />

weather, just bad clothes.” This is a standard slogan I hear in Norway. I think,<br />

it should be called different: “There is bad weather in Norway, but Norwegians<br />

don’t care!” I grant them the feeling of summer. And I wish to have Norwegian<br />

genes against coldness.<br />

7. Norwegians can’t wait for winter.<br />

Once, I was on my way to school and I heard a clicking noise behind me. I<br />

thought, it would be someone who walks on crutches. But when the person<br />

passed me, I couldn’t believe my eyes. I was even too perplexed to laugh about<br />

it. A man in a sports suit was moving in something that looked like a mix of ski<br />

and inline-skater with two sticks in his hands. I’ve never seen that before. Ski<br />

without snow? That looks wrong.<br />

8. Norwegians don’t like blinking.<br />

As a pedestrian, I troubled over car drivers many times here. Norwegians don’t<br />

like to blink when they have to turn right or left. This is annoying when you<br />

wait for a car to pass and then realize by the slowly driving that it wants to turn<br />

where you are standing. It does not take much effort to use the blinker.<br />

9. Norwegians love paying with credit card.<br />

You pay everything here by credit card, no matter what, no matter the price.<br />

In Germany, once I wanted to buy something for five euros (about 45 crones)<br />

and pay with card because I didn’t have any cash anymore. The cashier was<br />

shocked and annoyed at the same time and said: “Are you serious?”<br />

Here in Norway, it’s normal. Even the coffee and tea automat in the cafeteria<br />

only functions with credit card, what was really annoying to me when I forgot<br />

my card. I only know automats where you have to put a coin or a banknote<br />

inside.<br />

10. Norwegians don’t like deodorant spray.<br />

In no supermarket I found deodorant spray. And I only like the spray version.<br />

But you only seem to have roll-on deos, (where the sweat stays on the deo).<br />

24 norwegian facts


Tekst: Ole Håvard Seland | foto: synnøve solberg<br />

H<br />

Har du tenkt ?<br />

H<br />

Det har du sikkert, tenkte jeg å skrive. Ha, ha, kjempegøy humor. Men med<br />

nærmere ettertanke, er det faktisk litt morsomt, fordi det er ikke selvfølgelig<br />

at folk i våre dager har tenkt spesielt mye. Når jeg tenker meg om, og jeg er<br />

ikke gammel heller, så vet jeg at jeg har møtt utrolig mange forbausende<br />

tanketomme mennesker, som er helt synonyme med et tomt skall man roper<br />

inn i kun for å bli møtt av sitt eget ekko. Om du er våken, forstår du at tanker er<br />

et ord som dekker veldig mye. For eksempel heter ikke denne spalten “Har du<br />

tenkt” for å undersøke om studenter på UiA har knyttet skolissene. Mens det er<br />

riktig å si at du må tenke for å klare å operere en vekkerklokke og dra på deg<br />

nøye utvalgte bukser, er det ikke slik type tenkning denne spalten var ment for,<br />

og det er heller ikke slik tenkning folk er sparsommelig med.<br />

For å illustrere kan jeg nevne den amerikanske valgfarsen. Vi lever i en verden<br />

der voksne og utdannede mennesker med lønn og godt renome står oppreist<br />

på sine egne bein og snakker helt seriøst om kandidater, partier, debatter og<br />

retorikk, og så om hvilke stater som støtter hvilken kandidat, som om det er<br />

et ordentlig valg, som om demokratiet er et folkevennlig system der det lille<br />

individet er respektert, og som om det fjeset de kaller president, og får ansvaret<br />

om å snakke om luft og ingenting på TV, har noe som helst med styringen av<br />

verdenspolitikken. Om de hadde tenkt seg om, vet de at det ikke endret noe at<br />

Obama ble valgt heller. Det er over min forstand at noen med hjerne tar dette<br />

seriøst. Det vil si, helt til jeg tenkte nøyere etter.<br />

dine. Så vikingene måtte gjøres opp med, og som du husker fra historietimene,<br />

det som endte vikingtiden var kristendommen. Det er vanskelig å si hvordan<br />

vikingene ble overtalt til å tvangsinnføre kristendommen i sitt eget rike og ende<br />

sin egen storhetstid. Slik kan det også i dag synes å være mer politikk enn<br />

religion i religionene, som det er med mange andre ting. Det er mer politikk<br />

i nyhetene enn det er nyheter. Det er mer politikk i vitenskapen enn det er<br />

vitenskap. For enkle individer er det lett å tro at alle ting er som de ser ut, men<br />

mennesker er mestere i å villede og forføre andre, og de aller beste forlederne<br />

har posisjonert seg selv øverst.<br />

Det eneste som en enkel sjel kan gjøre er å informere seg selv. Det er vår plikt<br />

å gjøre det, om demokratiet skal ha noen verdi. Vi kan ikke engang stole på<br />

media og vår egen rikskanal, fordi media bare bryr seg om penger, og de er<br />

alle sammen kjøpt og betalt for. Noen eier dem, og det er ikke meg og ikke deg.<br />

Vi kan lese nå. Men hva leser vi? Hva handler det om? Hvem har skrevet det?<br />

Hvem betaler for det? Hvilken agenda opererer det under, og hva kan vi finne<br />

ut om det på egen hånd? Det er en tid for alt, og vi har vært ignorante lenge<br />

nok. Snart er det på tide å kvesse knivene, skjære gjennom kulissene og kikke<br />

bak sløret.<br />

Vår kjente kultur er ikke gammel. Mye tyder på at elementer i vår kultur går<br />

tilbake mye lenger enn vi forestiller oss, og at lenger bak enn det kjente, mye<br />

lenger bak det kjente, ligger en verden helt ukjent. Den røper seg i mytologi<br />

og legender og mysterier rundt på kloden, men siden alt utenfor veggene til<br />

et moderne universitet er definert som juks, fanteri og fantasi, krever det litt<br />

mer enn Discovery Channel for å få øye på det. Faktisk så er det antakelig<br />

mer politikk i skolebøkene våre enn det er i politikken. Det vi kaller politikk<br />

er nesten bare «business as usual», og den eneste politikken som fungerer er<br />

hvordan en avgjørelse skal pakkes og pyntes for media, slik at de som driver<br />

business kan utnytte alle uten at noen forstår hva som skjer.<br />

For når du ser litt på det, er det ikke lenge siden majoriteten av befolkningen<br />

lærte seg å lese. Dette er egentlig litt betryggende, fordi hvis det fantes en<br />

tid der veldig få mennesker kunne lese, lever vi nå i en tid der veldig mange<br />

mennesker leser mye. Og mitt håp er at fremtiden rommer en verden der store<br />

befolkninger leser tekster ikke bare designet for å kaste bort tid, men på å<br />

utvikle vår egen viten og visdom fremover til et punkt der demokratiet faktisk<br />

har en mulighet til å fungere, nettopp fordi folk som leste for å lære kunne<br />

forstå hva som foregår.<br />

Når en hel verden kun er i stand til å legge merke til at Trump sa et stygt ord,<br />

uten å se at det foregår en massemanipulasjon for å rettferdigjøre et realt<br />

politisk og økonomisk sjørøvertokt rett foran nesene våre, da er det noe galt<br />

et sted. Det virker som om mange leser, men de leser romaner og noveller<br />

og kan ingenting. Universitetet er en utdanningsinstutisjon for arbeidere og<br />

har ingen intensjoner om å opplyse noen. Det er et kvalifiseringssystem for<br />

arbeidere. Arbeidere er nyttige og har ingen tid igjen for dem selv. Det heter<br />

seg at lediggang er roten til alt ondt, men det har ikke med ondskap å gjøre. Det<br />

er de som ikke har jobb som blir frustrerte, får tid og begynner å se seg rundt<br />

og studere etter sin egen nese. Derfor er det så viktig å holde alle opptatt slik at<br />

ingen finner ut at det er kulisser rundt oss med masse mørke rom bak.<br />

Det er det samme med barn. Og hundetrening. Prøv å kontrollere noen som<br />

ikke har noe å gjøre. Derfor er instutisjoner som religion, utdannelse og arbeid<br />

så viktig for politikere. Det holder alle opptatt med sitt.<br />

Tilbake i tiden, den gang vikinger herjet, ble en del mennesker i høye<br />

posisjoner klar over hvor tungvint det er med en bande røvere som kommer<br />

i båt gjennom morgentåken og tar alt det du eier, inkludert kona og døtrene<br />

NOVEMBER <strong>2016</strong> unikum nr 9 25


tekst og illustrasjon: asbjørn oddane gundersen<br />

Én for alle og bare for Én<br />

I politikkens høysesong for stemmesanking benyttes retorikkens talekunst med kyniske anvendelser<br />

samt menneskelige tilbøyeligheter i form av flokk dyr. Selv om alle har erfart løgn og bedrag i<br />

sosial sammenheng, så kan slike langsiktige virksomheter medføre uheldige konseskvenser for<br />

samfunnet og sivilisasjonens sosiale kodeks.<br />

Det kribler en myriade av blandede følelser rundt i samfunnet. Vårt<br />

politiske engasjement og aktivitet er mer personlig og tilpasset enn noen<br />

gang. Uheldige biprodukter av dette er splittelsen innad i allmennheten<br />

og forakten mot elementer av et annet ideologisk kaliber. Verden endres,<br />

åpenbart mot det skumle og ukjente, og da er det ikke så rart at mange<br />

stiller seg undrende til årsakene. Vi har opplevd flere skuffelser enn vi<br />

kan holde telling på, og politikerforakten når nye høyder ¬– akkurat da<br />

høysesongen for sanking av stemmer blåses i gang. Da samles vi rundt<br />

bestemte løsninger og kandidater, som med stor iver prøver å lokke folket<br />

til seg. Men dersom man kun lytter til seg selv eller folk man er enig med,<br />

mister man ikke bare sin mulighet til å bli en dydig samfunnsborger,<br />

men også til å bli en autonom privatperson – man kan ikke realisere eller<br />

erkjenne seg selv som et individ.<br />

Ifølge Arisoteles er fornuften en av tingene som utgjør mennesket.<br />

Mennesket er lettlurt. Vi tror på noe ut ifra oversikten man blir tildelt av<br />

andre (som politikere og sosiale nettverk). Utseender, stemningsbølger<br />

eller alle inntrykkene som sansene dine fanger opp, er dessverre ikke noe<br />

annet enn en form for mental tilfredsstillelse – og man trenger ikke være<br />

filosof eller psykolog for å skjønne at det man tror ikke alltid samsvarer<br />

med virkeligheten. La oss innse dette, folkens: forfengeligheten spilte oss<br />

et puss nok en gang. Ingenting å skjemmes over – for all del! Dette er<br />

menneskelige trekk som har blitt utnyttet lenge – og som utnyttes ennå.<br />

Retorikk er avgjørende for dette. I Sokrates´ dialog med Gorgias (i verket<br />

med samme navn) forklarer han at retorikken er kunnskapen om å<br />

overbevise folk, og at det er i hovedsak hva all retorisk virksomhet går<br />

ut på. For å understreke poenget, trekker han frem et eksempel på at<br />

det er personen som behersker retorikken som vil få pasienten til å ta<br />

medisinene – ikke legen. Retoren vil være mer overbevisende enn legen<br />

i å forklare hvorfor pasienten skal ta medisinene. Med en besnærende<br />

bruk av ord kan til og med en pølseselger virke som en mer troverdig<br />

kandidat for statsministerstillingen fremfor den akademiske og erfarne<br />

embetsmannen.<br />

Overbevisning er noe helt annet enn å overtale, som bare betyr at du får<br />

andre over på din side. En som er ute etter å overtale vil ofte benytte<br />

uklarhet, uvitenhet, skepsis, spenninger og stemninger blant oss til sin<br />

retoriske fordel. Fordi retorikken blir et stadig mer effektivt virkemiddel,<br />

blir vår forståelse av samfunnet mer og mer basert på løgner og tomme<br />

løfter. Kanskje virker det som vage termer, men de har betydelige<br />

konsekvenser.<br />

Nettopp fordi begrepenes betydning kan virke tvetydige er de åpne<br />

for tolkning, slik vi er åpne for sanseinntrykk. Vi er forskjellige som<br />

individer, men likevel mennesker. Alle har sine subjektive oppfatninger<br />

og anvendelser av sanseinntrykkene, og det er nettopp fordi vi er<br />

forskjellige at resultatet varierer. Sansene tolker både om du har<br />

full oversikt eller ikke, og hopper gjerne rett til konklusjonene. Slike<br />

tilbøyeligheter går hånd i hanske med overtro eller fanatisme. Når man<br />

tror (f. eks. på parti, ideologi, sannhet osv.) så er det oftest fordi man<br />

absolutt vil tro det beste om det eller fordi man ikke forstår det.<br />

Mennesker er flokkdyr. Det at vi omgås i sosial samkvem (eller flokker)<br />

gjør oss tilbøyelige for to alternativer: enten markerer du deg som<br />

lederen i flokken mens resten føyer seg (u)villig, eller så føyer du deg<br />

som alle andre til den (u)kjente skikkelsen og lar deg lede. Det samhold,<br />

sosiale nettverk og samarbeid som i økende grad baseres på løgner og<br />

kyniske verbale manipulasjoner (med politikere som prakteksemplar),<br />

gjør større skade enn man tror. Man ender opp med et samfunn der<br />

man blir mer skeptiske til hverandre, mindre samarbeidsvillige og mer<br />

atomistiske, og fellesprosjektet om det gode liv sammen rakner sammen.<br />

At enkelte kan maksimere nytteverdien av en virksomhet for egen<br />

gevinst og fordel på bekostning av andre, endrer synet på likeverd og<br />

moral som lenge har utgjort fundamentet for vår interaksjon. Individet<br />

vil bli mer ensomt blant de fiendtlige medmenneskene i samfunnet og<br />

overlevelsesinnsiktet vil dominere vår hverdag. Idealet om et ansvarlig<br />

menneske og konseptet med gjensidighet mister som mening.<br />

Da opphører meningen med livet som et selvstendig, ansvarlig menneske,<br />

ettersom man ikke kan ta valg man ikke var klar over. Filosofen St.<br />

Augustin understreket at blind tro uten fornuft fører oss utenfor<br />

virkeligheten, fordi vi som mennesker forfengelig nok har tendenser til å<br />

fokusere på det materielle. Dette ensidige fokuset skjer nettopp gjennom<br />

sansene (hørsel og syn) der det mest forførende og tilfredsstillende<br />

spiller en rolle.<br />

Mennesket er kanskje ikke ufeilbarlige eller perfekte, men likevel er vi<br />

utstyrt med et viktig aspekt som skiller oss fra dyrene og de animalske<br />

instinktene – fornuften, slik Aristoteles poengterte. Vi mennesker er i<br />

stand til å lære av våre feil og dermed bli rikere på erfaring. Man kan<br />

bryte med vår tidligere tilværelse og starte på nytt. Menneskets evne til<br />

å reflektere over sitt eget liv muliggjør ikke bare evnen til å foreta valg,<br />

men avslører også at tilværelsen ikke umiddelbart gir mening.<br />

Det er selve tankeevnen og kritisk tankegang som gjør oss i stand til å ta<br />

selvstendige valg man står overfor. Dersom bakgårdskatten (altså dyr)<br />

hadde hatt et snev fornuft i bakhodet, så ville den ha hengt med hodet av<br />

skam over tanken på hvor mange andre katter den har vært i uhemmet<br />

paringsaksjon med. Uten erfaringer ville vi ha vandret omkring på lykke<br />

og fromme (jfr. Sokrates). Det er nettopp fordi vi oftest lærer gjennom<br />

gale valg at vi lærer mer, ettersom man sitter med erfaring i tillegg til<br />

viten – «learning by doing».<br />

Neste gang man står overfor et valg er det viktig å ikke ta fornuften eller<br />

kritisk tenkning for gitt. Vi vil det beste ut av samfunnet, og kommer opp<br />

med løsninger som virker ideelle, men man vil stå overfor uenigheter<br />

angående hvordan slikt skal realiseres. Når neste valg er i anmarsj, er<br />

det viktig å ikke bare bruke fornuften over de alternative kandidatene,<br />

men også holde vedkommende ansvarlig for ethvert valgløfte(r) han/hun<br />

sverger på sin døde forelders grav. Uten massene ville ikke politikere hatt<br />

embetene sine, og dersom de ikke fortjener vår tillit så fortjener de ikke<br />

lenger å holde setene vi stemte dem inn i. Det er en av grunnene til at<br />

vi har valg hvert fjerde år, for å få inn de rette og fjerne de uønskede<br />

elementene. Om ting ikke ble innfridd slikt vi hadde forventet, så sitter<br />

man igjen med erfaringer verdt å ta regnskap av (selv om jeg foretrekker<br />

det engelske setningen «food for thought» for å summere dette mer<br />

«spot-on»).<br />

26 Retorikk i politikken


«...Med en besnærende bruk<br />

av ord kan til og med en<br />

pølseselger virke som en mer<br />

troverdig kandidat for<br />

statsministerstillingen<br />

fremfor den akademiske og<br />

erfarne embetsmannen..».<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 27


Tekst: Kristoffer Andersen, styremedlem i Rødt Arendal og Grimstad|Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />

Hva må gjøres med ulikheten?<br />

Skal det fokuseres på arbeid mot fattigdom eller ulikhet? Er utgangspunktlikhet nok for å forebygge<br />

ulikhet? Hvordan påvirker strukturelle forhold, og hva kan være effektene av ulikhet i et samfunn?<br />

Disse, og flere andre spørsmål, er aktuelle problemstillinger som prøver å gis et svar på i denne<br />

teksten.<br />

Fattigdomsreduksjon er ikke nok<br />

Om man kun er opptatt av de fattige og stirrer seg blind på èn gruppe i<br />

befolkningen, står man i fare for å ende opp med å tenke at problemene ligger<br />

hos de fattige. Man overser hvordan fattigdommen i store grupper primært<br />

henger sammen med rikdommen til noen få.<br />

Fattigdomsgrensene<br />

Fattigdomsgrensene kan sies å settes noe tilfeldig. Ifølge FN er man fattig om<br />

man tjener under 12 kr dagen, noe som tilsvarer 2 dollar. Man regnes som<br />

ekstremt fattig dersom man tjener under 6 kr dagen, tilsvarende èn dollar.<br />

Fattigdom måles også i forhold til prisen på et utvalg varer man trenger for å<br />

kunne overleve. Hvilke varer som regnes med her, avgjør om man kan betegnes<br />

som fattig eller ikke. Fattigdomsgrensene gir heller ingen forståelse for hva<br />

som skjer dersom man befinner seg rett over denne fattigdomsgrensen. Om<br />

man kun tjener 14 kr dagen, vil man garantert fortsatt oppleve seg selv som<br />

fattig – i hvert fall hvis naboen din i tillegg er søkkrik!<br />

Skifte av fokus for mer omfattende resultater<br />

Et ensidig fokus på fattigdom og kunstig satte fattigdomsgrenser, reduserer<br />

ikke de økonomiske skillene mellom folk. Et søkelys på ulikhet derimot,<br />

omfatter selve den totale omfordelingen av ressursene i hele befolkningen.<br />

Derfor kan det argumenteres for at økt fokus på problematisering av ulikhet<br />

gir et langt bedre grunnlag for å fremme utvikling for alle, fremfor økt fokus<br />

på problematisering av fattigdom.<br />

Like muligheter er ikke nok<br />

Noen hevder at fordelingen av ressurser i et samfunn er rettferdig så lenge<br />

folk ikke blir diskriminert, og har like muligheter og rettigheter til utdanning<br />

og helsetjenester. Deretter vil talent og anstrengelser fra den enkelte avgjøre<br />

hvordan ressursene fordeles. Ut fra en slik argumentasjon kan ulikhet ses<br />

på som noe positivt, fordi den stimulerer folk til å anstrenge seg mer. Denne<br />

måten å tenke på tar dog ikke hensyn til at sosial ulikhet gjerne er noe som<br />

arves gjennom generasjoner.<br />

Mange av ungdommene som har protestert mot styresmaktene i Egypt og<br />

Tunis de siste årene, har hatt muligheter til utdanning, men fant likevel ikke<br />

arbeid. Disse ungdommene hadde liten, eller ingen, grad av innflytelse i<br />

samfunnet de levde i.<br />

I praksis har ikke folk like muligheter i land der ulikhetene er store. Det er<br />

viktig å forstå hvordan det strukturelle lager forutsetninger for menneskets<br />

handlinger. Vi må forstå de strukturene som skaper ulikheter i samfunnet for<br />

å kunne endre dem.<br />

Ulikhetens effekter<br />

Stor ulikhet i et samfunn har mange negative effekter. Det kan dokumenteres<br />

at stor ulikhet i inntekt reduserer økonomisk vekst, og øker fattigdom,<br />

arbeidsløshet og konflikter i samfunnet (hentet fra Norsk Folkehjelps<br />

Inequality Watch – Mind the Gap).<br />

Høy grad av ulikhet gir også ulik politisk innflytelse. Situasjonen legger til rette<br />

for elitenes kontroll over staten, og gir elitene mulighet til å føre en politikk<br />

basert på rene egeninteresser.<br />

Større likhet i tilgangen på ressurser kan bidra til et redusert konfliktnivå,<br />

mindre fattigdom og økt økonomisk vekst. Derfor bør det være et uttalt mål å<br />

arbeide mot minst mulig ulikhet i ethvert samfunn.<br />

Oppsummerende<br />

Stor ulikhet i fordelingen av makt og økonomiske ressurser undergraver<br />

likeverd og rettigheter. Ulikhet innebærer undertrykkelse av store deler av<br />

befolkningen. Det er dypt urettferdig at noen urettmessig samler enorme<br />

rikdommer på andres bekostning.<br />

Folk med lite makt og ressurser har liten eller ingen innflytelse på politiske<br />

beslutninger. Mindre ulikhet vil derfor bidra til å fremme både rettferdighet<br />

og demokrati.<br />

Strukturelle problemer gjenkjennes som individuelle problemer<br />

Like muligheter til utdanning og helsetjenester er heller ikke nok i seg selv.<br />

Man må kunne nyttiggjøre seg av utdanningen og ha tilgang til et arbeid med<br />

en inntekt å kunne leve av. Tilgang til arbeid handler om mye mer enn kun<br />

den enkeltes egne anstrengelser!<br />

28 om ulikhet i verden


NOVEMBER <strong>2016</strong> unikum nr 9 29


28 telefonselgere


Telefonsalg -<br />

doden eller redningen<br />

for studenter ?<br />

Tekst: Roar frivold skotte | Illustrasjon: silje fjørtoft<br />

Veldig få som noensinne har svart på en oppringing med et nummer du aldri<br />

har sett før, er takknemlige for telefonselgere. De belemrer oss med lange<br />

utredninger om produkter vi ikke ønsker, og de dreper sakte men sikkert<br />

drømmen om en ukjent oppringer med hederlige hensikter. Men burde vi –<br />

særlig oss studenter – egentlig være takknemlige?<br />

Alle har en venn eller bekjent som enten jobber, eller har jobbet,<br />

med telefonsalg. Enten det er for energi-selskaper, teleselskaper<br />

eller for et eller annet veldedig formål. Kanskje har du selv vært<br />

innom telefonsalg? Hovedorganisasjonen Virke, som er en arbeidsgiverforening,<br />

anslo i 2014 at det er rundt 40 000 mennesker som<br />

jobber med en slags type telefonsalg; nå i <strong>2016</strong> har de sagt at det er<br />

ca 80 000. De aller fleste av dem – hevder de – er under 30 år. Er<br />

telefonsalg en lett inngang for ungdom til sin første jobb, en flott<br />

mulighet for litt ekstra kapital? Eller er det en plage for samfunnet,<br />

og en lett måte å pynte på arbeidsledighetstallene?<br />

et bruk-og-kast samfunn av arbeidstakere i telefonselgerbransjen.<br />

Én av de vi spurte ville slutte allerede første dag, men fortsatte i<br />

flere måneder på grunn av pengene.<br />

Felles for alle var ikke at de sluttet på grunn av selvfølelsen eller det<br />

umoralske i arbeidet – det var salgspresset. Selv fra «snille» sjefer<br />

ble det uttrykt at dersom man ikke oppfylte salgskravene ble det<br />

fort kroken på døra for vedkommende. Dersom man vil lære om<br />

det mest ekstreme resultatet av slagspress anbefaler jeg å lese seg<br />

opp på Wells Fargo-skandalen, der urealistiske salgskrav førte de<br />

ansatte inn i et enormt svindelnettverk for å beholde jobben.<br />

Det skapes ikke så mye verdier av å snakke i telefonen hele<br />

dagen<br />

Etter å ha rådspurt oss med en del som jobber eller har tidligere<br />

jobbet som telefonselgere, er det mange av de samme fenomenene<br />

som kommer frem. Selv om det på mange telefonsentre er et godt<br />

arbeidsmiljø, så er det noe ved selve arbeidet som tydeligvis har<br />

påvirket de vi har spurt. Følelsen av å lure folk, eller gjemme seg<br />

bak et lerret av anonymitet. Å bryte seg inn i deres sfære for å<br />

tilby dem noe de egentlig ikke trenger, og som selgerne selv aldri<br />

ser. Det er forståelig at man blir litt sliten i hodet av å repetere det<br />

samme manuset om og om igjen hver dag. Det påvirket studentene<br />

vi snakket med å jobbe på telefonsentere. Etter en arbeidsdag var<br />

det slett ikke uvanlig å bare ligge i sengen resten av dagen, unngå<br />

telefoner og slutte å sosialisere. Noen sluttet til og med på studiene,<br />

fordi de ikke lenger hadde motivasjonen. Tappet telefonsalg<br />

studentene for vilje og motivasjon?<br />

Og hva gjør man når man hele tiden føler seg tom?<br />

Når jobben suger mennesket ut av deg?<br />

Man slutter. Veldig få av de vi snakket med, jobbet som telefonselger<br />

i lenger enn seks måneder. Det ble for mye, de fikk seg en annen<br />

jobb, de ble oppsagt. Fellestrekket er den korte arbeidstiden; det er<br />

Nødvendigheten av telefonsalg (?)<br />

Hittil i artikkelen har jeg kun omtalt de negative tankene og tilbakemedingene<br />

rundt telefonsalg. Men er ikke telefonsalg i realiteten<br />

bare en jobb som alle andre? Man har kollegaer og sjefer, og man<br />

sosialiseres kanskje utenom jobben. Det var slett ikke uvanlig med<br />

fredagspils og interne konkurranser med bonuser. Og lønnen er<br />

slett ikke værst, det kan jo også bidra til den korte arbeidstiden.<br />

Lønnen er såpass høy at man føler man har spart opp nok på et<br />

halvt år til å klare seg resten av studietiden.<br />

I sommer kom Virke – arbeidsgiverforeningen – ut i NRK og advarte<br />

om forbud mot telefonsalg. For Stortinget jobber nemlig med en lov<br />

som vil innskrenke frihetene telefonsalg-selskapene har til å plukke<br />

telefonnumre. Hurra, sier det fleste, men det vil få katastrofale<br />

utfall mener Virke.<br />

Halvparten av alle ansatte innenfor bransjen kan miste jobben,<br />

mente NORDMA, en bransjeorganisasjon innenfor salg og<br />

e-marketing. Det er 40 000 mennesker på landsbasis. En oppsigelsesbølge<br />

på størrelse med oljekrisen. Det kommer til å gå ut over<br />

oss studenter.<br />

Er et forbud mot telefonsalg virkelig et lys i enden av tunnelen for<br />

oss unge, eller er det et møtende tog?<br />

November <strong>2016</strong> unikum nr 9 29


text and photo: Jin Seong Jeong<br />

Norway from the point of<br />

view of a Northeast Asian<br />

A few weeks after I came to Kristiansand, I asked a Polish woman,<br />

«What comes into your mind when you think of South Korea?» She said<br />

«Orientalism,» and added that she thought it must be extremely different<br />

from Europe and the people here. Northeast Asia – South Korea, North<br />

Korea, Japan, China – was an unknown world for her, and a place where<br />

everyone looks almost the same, because of the identical hair color – from<br />

European peoples´ point of view. Northeast Asia is literally the unknown<br />

world for many Europeans. On the other hand, European countries are<br />

more well-known for many Northeast Asians, as many people go traveling<br />

to European countries and we get exposed to many European issues in<br />

the news. However, when it comes to Northern European countries, like<br />

Norway, it is not easy for us to know. We know it´s one of the richest<br />

countries in the world with one of the highest standards of living. But<br />

that´s about it. Therefore, I decided to interview Northeast Asians who live<br />

in Kristiansand about their experiences of Norway, to know how it feels for<br />

them to live in Norway.<br />

At first, the professor asked a class with 32 exchange students «What word<br />

do you associate with Norway?»<br />

The result is shown above.<br />

Most people wrote «nature» and other related words. In a similar way, I<br />

asked people from China and South Korea «What word comes into your<br />

mind when you think of Norway?» They answered «Amazing nature, a<br />

country where people live well, it is utopian and pure.» Likewise, not only in<br />

many European countries, but also all over the world, Norway is perceived<br />

as having beautiful nature and as being one of the best countries to live in.<br />

This perception is the same for many Northeast Asian people.<br />

Body & Conclusion<br />

To help your understanding, I will describe the basic characteristics of<br />

Northeast Asia. First,<br />

Northeast Asian countries are primarily influenced by Confucianism (a<br />

system of philosophical and ethical teachings founded by Confucius and<br />

developed by Mencius) and Buddhism. Second, they have high population<br />

densities. Third, they are rapidly developed countries. These are some of<br />

the most important facts for the culture of these countries. At the same time,<br />

I think that these facts are what distinguish Northeast Asia the most from<br />

Norway. I interviewed four Chinese and two South Koreans who have been<br />

living in Norway for over one month, and one Chinese person who has been<br />

living here for around a year.<br />

1.Nature<br />

As always in Norway, the thing most talked about is nature. Many of them<br />

were surprised at the wonderful nature even though they had expected it.<br />

They mentioned not only the big attractions, but also that every mountain,<br />

lake, and building is beautiful. Thanks to the wonderful nature, they feel<br />

that they can use their free time the way Norwegians do. In contrast,<br />

enjoying nature is more difficult in their home countries.<br />

2. Consideration<br />

Many of them said that Norwegian people are very kind, even to strangers.<br />

They experienced help from Norwegians, even though they sometimes did<br />

not ask for it, but simply because they looked like they were having difficulty.<br />

I think Norwegians´ English speaking ability helps us, because we can meet<br />

English speakers everywhere in Norway. Furthermore, Norwegian people<br />

try to give priority to people who are disabled or in difficulty, and they<br />

spontaneously care for them. Personally, I was surprised to see Norwegians<br />

clear the way in a club after seeing a man in a wheelchair, even though<br />

some of them looked like they were drunk. These kind of actions seem to<br />

be second nature for Norwegians. Taking this into consideration, all the<br />

Northeast Asian people agreed that Norwegians are very considerate and<br />

kind towards people in need.<br />

3. Stores closed too early for them<br />

This can make Northeast Asians uncomfortable. The reason why we feel<br />

this way is that the service industry is well developed in Korea, China and<br />

Japan. Supermarkets usually close around 12PM, and in addition there are<br />

lots of 24/7 convenience stores. I think this is because in Northeast Asian<br />

countries there are lots of big cities with large populations. There are many<br />

stores, apartments, convenience stores, amenities and so forth. For these<br />

reasons, it could definitely feel different for people from Northeast Asia,<br />

because there are relatively less people here, but they said that there is<br />

nothing to complain about, because every building is up to date, the roads<br />

are not crowded and air is so much fresher.<br />

4. Equality<br />

I would also like to discuss gender equality and the lack of hierarchy here<br />

in Norway. In the past, Northeast Asian countries had a male-dominated<br />

society, and this has not been fully broken down yet. In addition, there<br />

is fierce competition to get a respected job. For example, people want to<br />

get into prestigious companies, big companies, and become high-class<br />

professional people. Due to this, there is class-consciousness throughout<br />

the society. However, in Norwegian society, men frequently contribute to<br />

home and family life, and can been seen out shopping or walking with<br />

their children. At the same time, we can also see a number of women in<br />

gyms with more muscle mass than some men. It seems to me that here,<br />

masculinity and femininity has less meaning. Everyone acts like men and<br />

women. Besides, everyone looks equal and there is no class-consciousness.<br />

I think we in Northeast Asia should learn and follow these values as soon<br />

as possible.<br />

There are lots of reasons why Northeast Asia and Norway are different.<br />

However, I believe Norwegian politics continue to emphasize «Equality.»<br />

I believe this political philosophy makes Norway the happiest country in<br />

the world. From my point of view, the concept (or culture) of emphasizing<br />

’Equaility’ should be spread out across the world.<br />

28 norway vs asia


Lettvint lapskaus<br />

For meg er lapskaus synonymt med høst og barndomsminner. Jeg husker enda da jeg tuslet hjem fra skolen med våte cherroxer og noen gule, medplukkede høstblader<br />

i hånda. Hjemme ventet mormor med tørre sokker og den tykke, lyse lapskausen som hadde kokt i timevis. Ingenting her i verden kan slå mormors lapskaus, men<br />

oppskriften under er en veldig god og enkel studentversjon. Det beste av alt er at den er ufattelig billig, så her kan nye høstminner skapes uten at det går utover<br />

lommeboka. Hva med å invitere noen på middag?<br />

Tips!<br />

Ingredienser 3-4 porsjoner<br />

½ pose (400g) frossen lapskausblanding<br />

0,5-1 pose potetstappe<br />

Ca 300 g kjøttpølse<br />

1 buljongterning<br />

Fremgangsmåte<br />

1. Ha lapskausblandingen i en kjele, og fyll med vann<br />

slik at grønnsakene er dekket. Kok opp.<br />

2. Tilsett pølse kuttet opp i terninger og buljongterningen.<br />

La det småputre i 10 minutter.<br />

3. Ta kjelen av varmen og tilsett noe av posen med<br />

potetstappe. Mengde bestemmer du ut i fra hvor tykk du<br />

vil ha den. Smak gjerne til med salt og pepper. Vent et<br />

par minutter før du serverer.<br />

Lat ned appen “Mattilbud”<br />

for å ha oversikt over<br />

ukens beste dagligvaretilbud!<br />

tekst og foto: ine rossebø knudsen<br />

NOVEMBER <strong>2016</strong> unikum nr 9 29


Jeg tenkte lenge på alt det hodet sa, for stort mer var det ikke å gjøre; når<br />

jeg først har tid, kan jeg like gjerne slå den i hjel. Det skjer ingenting i<br />

tåken, som bare har blitt tykkere, og som snører seg inn som et spindelvev.<br />

Men man ror da alltid videre. Armene rundt og rundt, overkroppen frem<br />

og tilbake – bevegelsene er så innøvde at jeg knapt merker dem. Kanskje<br />

bevegelsene hadde vært umulige å oppdage om det ikke hadde vært for<br />

møtet med hodet som jeg spiddet gjennom øyet med kleppen min. For det<br />

møtet er mitt første minne her fra drømmen, og foreløpig det eneste jeg<br />

husker. Fra dette minnet, dette referansepunktet i eksistensen min, har jeg<br />

fått en vag, abstrakt anelse om tiden i denne verdenen – og jeg tror at uten<br />

et sånt begrep om tid og varighet, ville jeg ikke oppfattet bevegelsene som<br />

utfører roingen. Jeg kan da ha rodd, automatisk og uten tanke eller vilje, i<br />

en evighet som – i hodets ord – jeg ikke forstår fordi jeg står i den, eller …<br />

Men jeg drømmer jo, og dukket vel bare opp helt spontant her en gang. Ja,<br />

jo, det er den beste forklaringen. Jeg vet at dette er en drøm – på en eller<br />

annen måte. Selv om jeg ikke husker hvordan jeg vet. Burde jeg kanskje ha<br />

et minne av erkjennelsen om at jeg drømmer? Om jeg ikke vet hvordan jeg<br />

vet, vet jeg da?<br />

Vent, angsten. Så klart! Derfor vet jeg at jeg drømmer. Angsten er min<br />

forbindelse til den våkne verden, det eneste jeg vet, det eneste jeg er<br />

sikker på. Angsten og alt jeg avleder fra den, nemlig at jeg er alene, sosialt<br />

evneveik osv. Problemet løst.<br />

Men hvorfor husker jeg bare angst? Er angst en del av min essens? Vil jeg<br />

slutte å være meg om jeg ikke har angst? Er det umulig å utslette angsten<br />

uten å utslette meg selv? Anxieto ergo sum?<br />

Nei, jeg drømmer, og jeg er lei av det, lei av denne roingen! Jeg lengter etter å<br />

våkne! Kanskje jeg bare skulle hoppe i det, uti vannet. Det vil sannsynligvis<br />

være å ta steget uti lidelse – inn et mareritt. Men da får jeg det overstått.<br />

Våkne. Ferdig med den saken. Oppfylle min lengsel etter lidelse, som hodet<br />

så fint uttrykte det.<br />

Jeg slutter å ro, og lener meg over kanten. Sant, det var jo også noe å tenke<br />

på: det er ikke noe speilbilde i vannet. Jeg vet altså ikke engang hvordan<br />

jeg ser ut. Jeg antar jeg har et ansikt, for alle har jo ansikter, ikke sant? Tror<br />

det. Men ikke alle har angst – tror jeg. Jeg er derfor annerledes i tillegg til at<br />

jeg kan ikke se ansiktet mitt, så hvordan kan jeg være sikker på at jeg har et<br />

ansikt? Jeg kan jo ikke se det, og selv om jeg kunne sett ansiktet mitt, kunne<br />

jeg ha stolt på øynene mine? De er jo en del av meg, meg som er alene osv.<br />

Jeg kan ta feil, og det samme kan øynene mine. Hvem vet, kanskje denne<br />

tåken ikke egentlig er her. Tenk, med andre øyne kunne jeg sett lenger.<br />

Jeg lukker øynene og forestiller meg ansiktet mitt, men jeg greier ikke å<br />

stille fokuset på mitt indre bilde. Jeg ser et rotete rom med trepanel så<br />

mørke at veggene ser ut som de er dekket av våt bark. En eller annen<br />

går rundt i rommet, kledd i svart og vanskelig å skille fra barkeveggene ‒<br />

ansiktet er som et utvisket penselstrøk. Skikkelsen står som bøyd over noen<br />

og følger etter denne usynlige vedkommende. Skikkelsen stopper opp, snur<br />

det blanke ansiktet mot meg, lister seg nærmere, skritt for skritt, helt til det<br />

står foran meg, og stopper. Ansiktet til skikkelsen flyter og skifter form som<br />

et vann. Det bøyer hodet bakover som om det skrattler, lener seg mot meg,<br />

ansikt mot ansikt, til jeg –<br />

Folk tenker for mye…<br />

– åpner øynene mine. Fortsatt tåke i drømmeland. Sa du noe, forresten?<br />

Folk tenker for mye…<br />

Det skal være sikkert og visst.<br />

Folk tenker for mye…<br />

Kan du holde opp å! – Vent … hvem snakker?<br />

Tåkehistorien - del 3<br />

tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />

34 har du tenkt?


Å … heisann! Det var deg, ja! Spesielt du tenker mye, men det er ikke til å<br />

unngå.<br />

«Hvor er du?» Du trenger ikke å rope sånn uti luften, jeg hører deg bedre her<br />

inne. Nei, spar meg, denne drømmen er rar nok allerede så motvillig? Hold<br />

opp. Jeg har ventet lenge på deg. Slutt. Jeg ga nesten opp. Alvorlig talt! En liten<br />

stund til, så kanskje HOLD KJEFT! Det ville tatt en evighet å våkne igjen.Jeg<br />

orker ikke dette… Hva er verst: at folk tenker for mye, eller å ikke tenke selv<br />

i det hele tatt? Jeg hører ikke på deg. Forsvinner ikke noe av en selv når en<br />

mister tenkeevnen? Er den oss? Hvis ikke, hva er oss? Blabla blabbedi bla…<br />

Tankeevnen selv er en flyktig og tilfeldig greie som hele tiden flyter av gårde<br />

øyeblikk for øyeblikk uten å virkelig gi seg til kjenne for hva den egentlig er<br />

eller hva den gjør med oss.<br />

Jøss, så lykkelig jeg ble! Så merkelig hvor lykkelig jeg ble! Bare helt plutselig<br />

som det! Og du kjenner ikke angsten? Javel, så du vet om dét også? Så klart,<br />

dette er jo drømmen min, vi deler gjerne litt hukommelse – du er vel et<br />

produkt av hukommelsen, kanskje av et minne. Jeg kan forsikre deg om at<br />

jeg ikke er det. I så fall er jeg forbauset over kreativiteten min! Jeg kan også<br />

forsikre deg om at dette ikke er en drøm. Jada, særlig. Men jeg kan likevel<br />

hjelpe deg å våkne. Oi, den var dyp. Har du noen flere visdomsord på lur, O<br />

store stemme i hodet mitt?<br />

Greit. Jeg skal slutte å snakke. Men først må jeg spørre deg noe. Svaret ditt<br />

vil utløse konsekvensene for alt som følger; ditt svar vil være utgangspunktet,<br />

frøet, the first cause, for din skjebne. Så tenk deg godt om. Spørsmålet lyder<br />

som følger: Vil du våkne?<br />

Jeg griper fatt i kleppen, reiser meg opp i båten og svinger rundt i håp om å<br />

treffe noe du burde tenke på, er at jeg er immateriell. Det der er meningsløst.<br />

Ha deg vekk. Det er irriterende å omgås noen som er usynlig. Er det så<br />

fælt som du vil ha det til? Er ikke selve DU usynlig, eller i hvert fall umulig å<br />

gripe fatt i? Men uansett, fin klepp! Husker godt den. Nei, ikke du også! Jeg<br />

skjønner det gjør vondt å leve med sine synder. Selv ville jeg kastet kleppen<br />

over bord, det er da en så fæl ting å ha med seg, alle minnene om de tingene …<br />

«Så klart!»<br />

Når skal du lære deg å ikke rope? I hvert fall, la meg vise deg noe …<br />

Ta deg en eksamenspause til fortsettelsen i neste nummer av <strong>Unikum</strong>!<br />

«Jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, noe jeg trenger å angre på, for jeg vet at<br />

dette er en drøm!» Jeg setter meg ned på toften, senker armene og slipper<br />

kleppen oppi båten. Jeg folder armene mine. Det er stille. Jeg snur og ser<br />

rundt meg på tåken, som virker som den skal sluke meg.<br />

Jeg beklager om jeg tilnærmet meg på en dårlig måte. Jeg husker aldri hva du<br />

husker, det er jo så mye å holde styr på her. Det kommer du til å bli minnet<br />

på igjen snart … slik alle alltid blir, før eller senere … noen ganger går det en<br />

evighet, som for deg. Men nå har du truffet meg igjen, ikke sant? Jeg mente<br />

aldri å være noe annet enn en venn. Her, få litt serotonin av meg.<br />

august <strong>2016</strong> unikum nr 6 35

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!