Sikkerhet_2016-4

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 4 • 2016

Illustrasjon: Niels Poulsen

Ikke la ulykken knekke bedriften

Storulykkebedrift sverger til

InCaseIT om uhellet inntreffer

Fordi noen av våre råstoffer er direkte miljøskadelige så er det utrolig viktig med høy

beredskap, gode varslingsrutiner og ikke minst en øvd kriseledelse – sier HMS-sjef

i Unger Fabrikker John-Kåre Egeland.

InCaseIT leverer på alle punktene – og vel så det – så Unger

Fabrikker valgte å investere i løsningen.

– Vi har selv valgt hva som skal inn i InCaseIT og det gjør

at vi får gjennomgått og kvalitets sjekket alle rutiner og

oppgaver. Slik får vi i både pose og sekk; et effektivt verktøy

og en nødvendig gjennomgang av systemet, sier Egeland.

HMS-sjefen er fornøyd og opplever at industrivernet blir løftet

til et nytt og bedre nivå.

For Unger sine tre produksjonsanlegg der noen av råstoffene er direkte

miljøskadelig, er det utrolig viktig med gode rutiner og høy beredskap.

Unger Fabrikker investerer i god beredskap

– Vi har hatt et meget oppegående industrivern i mange år,

men vi ville bli bedre og mer effektiv. Derfor begynte vi å se

på kriseberedskaps-app’en InCaseIT, fortsetter Egeland.

Unger Fabrikker - en storulykkesbedrift

Som storulykkesbedrift har Unger Fabrikker strenge krav til

å ha både en strategi og et planverk for å forebygge, håndtere

og begrense effekten dersom en ulykke skulle skje. Videre har

de krav til å kunne gi informasjon – internt og til allmennheten.

For Unger sine tre produksjonsanlegg der noen av råstoffene

er direkte miljøskadelig, er det derfor utrolig viktig med gode

rutiner og høy beredskap.

– Frem til nå måtte man ringe opp et bestemt utvalg

personer, som igjen måtte varsle videre. Nå kan man varsle

industrivernet umiddelbart og man har full oversikt i løpet av

et minutt. Klart det gjør prosessen utrolig tidsbesparende,

avslutter Egeland fornøyd.

Om InCaseIT

InCaseIT er beredskapssystemet som hjelper deg med å

sikre mennesker, verdier og omdømme. Over 2.000 brukere

av InCaseIT jobber til daglig med å gjøre sine arbeidsplasser

tryggere.

Varslingsrutiner og kriseledelse

Ved vurdering av system tok Unger stilling til tre hovedutfordringer:

et effektivt og enkelt varslingssystem, oppgavebaserte

tiltakskort, og kriseledelse og informasjon.

InCaseIT forteller deg hvem du skal varsle og hva du skal gjøre når ulykken er ute.

Med et enkelt tastetrykk er varselet sendt og industrivernet er i gang. Du får dine sjekklister

automatisk i hånden og har hele tiden full oversikt over situasjonen. Du er i gang

fra første sekund!

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern.

InCaseIT effektiviserer industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen.

InCaseIT utvikles, markedsføres og selges av Pilotech AS. Les mer på www.pilotech.no

Gå inn på pilotech.no/nso eller ring Harald på 92014716

øvelsesbildet

MANGE I SVING: Over 300

mannskaper og 100 markører

deltok på Grenlands

største beredskapsøvelse

på over 40 år.

Foto: Kim Haugen/

Telemark Sivilforsvarsdistrikt

Viktig redningsarbeid

Tror du industri vernets oppgave kun er selve førsteinnsatsen

og deretter bistå nødetatene? Tenk

om igjen! I forskrift om industri vern § 1 står det at

industri vernet skal «bidra til rask normalisering», og

da er ikke jobben til industri vernet ferdig når den

akutte faren for liv og helse er over.

Restverdiredning er for mange et ukjent tema, og

først og fremst noe man ikke forbinder med industrivernet.

Men virksomheter kan tjene mye på å implementere

dette i bered skapsplanen. Recticel AS i

Åndalsnes opplevde manges mareritt da de hadde en

kjemikalielekkasje tidligere i høst. På grunn av konsekvensene

etter lekkasjen, stoppet produksjonen i

flere dager og nesten en tredjedel av de ansatte måtte

permitteres. Det kunne fått mye større følger hvis

ikke industri vernet hadde vært snarrådig. Du kan

lese mer om industri vernets arbeid og erfaringer på

side 10.

Det å utføre restverdiredning er på mange måter

en flerdelt oppgave; hvordan dere utfører førsteinnsatsen

vil påvirke hvordan etterarbeidet blir. Samtidig

som mange

«Enkle og billige

hjelpemidler og

utstyr kan faktisk

spare dere mye

tid og penger»

kanskje vil assosiere

restverdiredning

med nettopp etterarbeid

og opprydding,

er det viktig å

tenke restverdiredning

også før dere

går ut i innsats.

Ved en godt

planlagt og utført førsteinnsats vil industri vernet

prøve å begrense opprydningen mest mulig. Alt fra

hvor mye ekstra vann som brukes under slukkingen,

til hvilke maskiner dere klarer å begrense skadene

på, vil være med på å begrense etterarbeidet. Å implementere

restverdiredning i bered skapsplanen og

dermed i førsteinnsatsen, vil i mange tilfeller spare

dere for mye tid og penger. Da vil dere mest sannsynlig

komme raskere i gang med produksjonen etter

en hendelse.

Mange tenker at restverdiredning er tungvint, dyrt

og tidkrevende, men det trenger ikke være noen av

delene. Ved å gå til innkjøp av enkle og billige hjelpemidler

og utstyr kan dere faktisk spare mye tid og

penger. Du finner en liste med tips til utstyr industrivernet

bør investere i på side 22.

Så det å tenke egenbered skap og restverdiredning

er viktig i flere «tidsaspekter» – både i

forkant, under og i etterkant av en

uønsket hendelse.

Sikkerhet

Nr 4 • 2016 • Årgang 63

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Telemark slo på

stortromma

Grenlands største øvelse på

førti år startet med et ammoniakkutslipp

fra Yaras anlegg i

Herøya industripark.

40

Fare for dominoeffekt

I Risavika ligger industrivirksomhetene

tett. Derfor øver de

sammen.

Toppen av isfjellet

44

NSR er redd for at Statoil-saken

kun representerer et fåtall av

IKT-hendelser som kommer frem

i offentligheten.

52

6 Hendelser

8 Nyheter

39 Førstehjelpen: Hold varmen!

42 Industri vern-nettverk på Askøy

43 Øvelse på Dynea

46 Øvelse med bevisstløs truckfører og oljesøl

48 Reddet raskt ut savnet person

49 Nye nettverk i Stryn og på Røros

50 Øvde realistisk på brann i skip

54 1/3 opplever uønskede sikkerhetshendelser

56 Trenger sikringsspesialister

58 Nok en nettkatalog under politietter forskning

58 Ny direktør i NorSIS

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

GODKJENT OPPLAG: 4.555,

fire utgaver per år.

4

Sikkerhet nr. 4 • 2016

tema: restverdiredning

Hvordan redde

restene

Da produksjonen måtte stå

i flere dager, var Recticel

AS avd. Åndalsnes raske

med å tenke konsekvenser.

10

Restverdiredning lønner seg

Nortura unngikk store tap etter

brannen i Tønsberg.

26

16 Ofte stilte spørsmål:

Restverdiredning

18 De viktigste

sekundærskadene

21 Våre beste tips

22 Det enkle er ofte det

beste

24 NSO mener:

Verdifull bered skap

27 Skryt i rapporten

28 – Godt samarbeid var

avgjørende

35 – Planlegg hva som

må reddes først!

38 Huskelisten

Hindrer følgeskader

Skader etter brann kan reduseres

betraktelig hvis industrivernet har

rett kompetanse og får hjelp av

profesjonelle.

32

KONTAKT:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

REDAKTØR:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

BLADBUNAD OG ANNONSER:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

TRYKK: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

©NSO2016 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 5

hendelser

FULL EVAKUERING: En fergebrann på Rubbestadneset i oktober førte til at alle innbyggerne måtte evakueres.

Foto: Jon Bolstad/NRK Hordaland

Fergebrann på Bømlo

Ingen ble skadet da

ferge tok fyr.

Det brøt ut brann om bord i en ferge

på Rubbestadneset på Bømlo lørdag

29. oktober. Fergen kom inn til LOS

Marine AS sitt anlegg tirsdagen før

for å gjennomgå vanlig service. Lørdag

morgen begynte det å brenne om

bord, og det var de som jobbet i dokken

som varslet om brannen.

400 evakuert

Bergens Tidende meldte at det var

voldsom røykutvikling, og over 400

beboere måtte evakueres fra hus ene

sine. Bømlo kommune sendte ut SMSvarsel

til de rundt 1.300 person ene

som bor i Rubbestadneset, og mange

søkte tilflukt i Bømlohallen der kommunen

hadde laget til et mottak med

mat og drikke til de evakuerte.

– Vi var i innsats med røykdykkere,

og jeg var i KO hele tiden. Dette var

en stygg sak, men den ga god læring

for mange. LOS Marine har virkelig

sett sin høyrisiko, sier industri vernleder

Kjell Einar Holme til Sikkerhet.

Mange hjalp til

Holme forteller at brannvesenet i

Stord, Sveio, Haugesund, Karmøy,

Tysvær og Vindafjord bidro med

mannskaper og spesielt røykdykkere.

– I tillegg var Bømlo Røde Kors her

med mannskaper og mye utstyr, blant

annet varmetelt, belysning og én redningsbåt.

Redningsskøyta var også

tilstede og satte ut oljelenser rundt

dokken i tilfelle det skulle oppstå en

lekkasje fra skipet, sier Holme.

Brannen pågikk i nesten et døgn,

og det ble utført etterslukking og

brannvakter dagen derpå.

I følge en pressemelding ble ingen

ansatte eller andre personer skadet

under hendelsen, og de involverte ble

tatt hånd om av bedriftens krisehåndteringsteam.

• NSO

6

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Bømlo

Sauda

Skien

Industrivernet

stoppet brann

Natt til søndag 21. august

kom det melding om brann og røykutvikling

hos Eramet Norway AS

Avd. Sauda.

På Twitter skrev politiet at industrivernet

og brannvesenet raskt fikk

kontroll på situasjonen, melder avisa

Ryfylke.

– Grunnen til brannen var en dårlig

kontakt i en koblingsboks, noe

som førte til varmgang i en kabel.

Strømmen ble raskt koblet ifra og

det ble luftet ut, sier industri vernleder

Waldemar Olsen til Sikkerhet.

Ryfylke melder at det ikke skal ha

vært folk i nærheten. • NSO

Ansatte slukket brannen

selv

Snarrådige ansatte og industrivernet

reagerte raskt da det tok fyr i

et ventilasjonsrør hos Kebony Norge

AS i Skien tirsdag 25. oktober.

– Det var delvis industri vernet

samt en operatør fra vedlikeholdsavdelingen

som slukket brannen,

sier industri vern leder Robert Monsen

til Sikkerhet.

– De ansatte i bedriften klarte

selv å få slukket brannen før brannvesenet

kom frem. Mannskapene

våre har foretatt etterslukking av

brannen, men det ble ikke store

skad er, sa 110 Telemark til Varden.

• NSO

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 4 • 2016 7

hendelser

MANGE FALL OG STØT: Utenom kategorien «ukjent» med 7.576 ulykker er fall definitivt mest vanlig.

Begge grafer: Ingeborg Altern, tall fra SSB

Fall er vanligste arbeidsulykke

Totalt 23.942 arbeidsulykker

ble rapportert til

NAV i fjor.

«Fall» er den typen arbeidsulykke

som oftest rapporteres i norsk arbeidsliv

totalt. Deretter kommer

«støt/treff av gjenstand», etterfulgt av

det å bli «stukket av skarp gjenstand».

Dette gjelder når en ser bort fra kategorien

«annet», samt de tilfellene

hvor ulykkes typen er ukjent, som til

sammen utgjør 40 prosent av ulykkene.

ULYKKER I INDUSTRIEN: Det var totalt 3.147 rapporterte ulykker i industrien i 2015, i følge

tall fra Statistisk sentralbyrå. I 30 prosent av ulykkene er det ikke rapport hva slags type

ulykke det var. Antall ulykker står foran hvilken type ulykke det var.

Industri og bergverk

I industri var det «treff av gjenstand»

som oftest ble rapportert, deretter å

bli stukket av skarp gjenstand og fall.

Totalt 3.147 ulykker med personskader

ble rapportert fra industrien.

Innen bergverk og utvinning lå

også «treff av gjenstand» øverst med

70 tilfeller, mens «fall» og «klemt/

fang et» hadde 35 tilfeller hver. Totalt

var det 419 ulykker.

På bilverksteder og annen varehandel

var det 1.415 ulykker totalt,

hvorav 261 var ulykker der folk ble

truffet av en gjenstand, mens 216

mennesker falt og 125 fikk kutt skader.

Langtidsfravær

Av 24.000 arbeidsulykker i 2015 medførte

45 prosent fravær på fire dager

eller mer. 40 arbeidsulykker hadde

dødelig utfall.

I 2015 var det fem næringsgrupper

som per 1.000 ansatte hadde 6 eller

flere arbeidsulykker som ga fravær på

fire dager eller mer, såkalt langvarig

fravær:

Elektrisitet, vann og renovasjon 6,6

Jordbruk, skogbruk og fiske 6,5

Transport og lagring 6,2

Bygge- og anleggsvirksomhet 6,1

Industri 6,0

For alle næringer totalt ble det rapportert

3,9 ulykker som ga lang varig

fravær per 1.000 ansatte i 2015. • NSO

8

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Sikker stans av maskiner ved vedlikehold

Arbeidstilsynet har lansert nett siden

«Sikker stans av maskiner» Den er

rettet mot arbeidsgivere og arbeidstakere

som planlegger og utfører

vedlikehold på maskiner.

«Lås og merk» er en metode for sikkert

vedlikehold ved at maskinen er

tømt for energi og at den er låst og

merket så lenge vedlikeholdet pågår.

Nettsiden gir informasjon om:

• Fare ved stans av maskiner

• Hva er «lås og merk»?

• Hva er «farlig» energi?

• Slik gjennomfører du «lås og merk»

Vedlikehold uten «lås og merk» gir

stor risiko for skade og død.

Over halvparten av arbeidsskadedødsfallene

i Norge skjer i forbindelse

med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon,

inspeksjon, klargjøring eller

rengjøring i og omkring maskiner.

Mange av disse ulykkene skjer fordi

maskinene fortsatt inneholder energi.

De fleste ulykkene kunne vært unngått

ved å bruke metoden «lås og

merk». Faktasiden vil være et godt

verktøy for å utvikle egne rutiner for

å ta kontroll på farlig energi i og ved

maskiner. Den beskriver fremgangsmåten

for å kartlegge farlig energi og

for å unngå at deler og maskiner som

kan skade arbeidstakere, starter eller

utløses så lenge vedlikeholdet pågår.

Du finner all informasjon om metoden

og sjekkliste på

www.arbeidstilsynet.no. • NSO

Radiosamband for å sikre

industrivern og effektiv drift

A COMPANY IN THE VHF GROUP

www.wireless.no

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no

Sikkerhet nr. 4 • 2016 9

estverdi

Hvordan

redde restene

Da produksjonen måtte stå i flere dager,

var Recticel AS avd. Åndalsnes raske

med å tenke konsekvenser.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Lars-Ingar Sivle Pettersen

10

Sikkerhet nr. 4 • 2016

I AKSJON : Brannvesenet klargjør til kjemikaliedykk

etter kjemikalielekkasjen 6. oktober i år.

Foto: Øyvind Næss/Recticel

Sikkerhet nr. • 4 2016 11

estverdi

«Vi var raskt på tråden til kundene

våre så vi kunne lage en prioritert liste

over hvilke ordre som hastet mest.

Deretter kunne vi prioritere hvilke

maskiner som måtte raskt opp å gå»

Olav Dalset, industri vern leder

Torsdag 6. oktober tidlig på morgenen

ringer telefonen til Olav Dalset,

industri vern leder ved Recticel.

– Det er en kjemikalielekkasje på bedriften!

Isocyanat har kommet ut i hele

trykkluftanlegget. Det lukter, og det ligger

væske i store dammer i hele produksjonslokalet.

Dalset kjenner det knyter seg i magen

og pulsen stiger. Hvordan er dette mulig?

En slik lekkasje skal jo i teorien ikke

skje.

Han er rask med å varsle en i industrivernet

som er godt kjent på anlegget,

samt innsats leder Arne Lars Bø, som

bor nærmere virksomheten enn han

selv. De tre milene hjemmefra og til bedriften

har aldri vært så nervepirrende.

Omfattende opprydding

Tre uker etter hendelsen har pulsen

til Dalset senket seg, og industri vernlederen

sitter i et møterom hos Recticel

og ser på plantegninger av bygget.

– Grunnen til lekkasjen var en konstruksjonssvakhet

på tanken, hvor en

ventil på trykkluft-systemet som forsynte

kjemikalietanken med trykkluft,

ved en feil ble stående åpen. Dette resulterte

i at kjemikaliet ble trykket bakover

i trykkluft-rørene når kompressoren

stoppet på tidsstyring om natten.

På denne måten ble det spredt til hele

trykkluftanlegget i fabrikken og ødela

nær sagt alt av trykkluft-utstyr, sier han

og peker på kartet der lekkasjen startet.

Selv om industri vernet klarte å stoppe

lekkasjen raskt, fikk hendelsen store

konsekvenser for virksomheten. Tre

tonn med isocyanat (se egen faktaboks)

lakk gjennom trykkluftanlegget til virksomheten,

noe som førte til at de fleste

maskiner måtte stoppe produksjonen.

Det ble satt i gang et omfattende oppryddingsarbeid

i samarbeid med Rauma,

Vestnes og Fræna brannvesen samt

Molde som har kjemikaliedykkere.

Flere maskiner måtte oppgraderes, og

11 ansatte måtte permitteres.

– På grunn av hendelsen har vi bestemt

å gå fra trykkluft til pumper på

maskinene. Dette var allerede planlagt

for 2017, men på grunn av hendelsen

ble denne prosessen fremskyndet, sier

Dalset.

Fornøyd med innsatsen

– Arne Lars Bø, du var en av de første på

sted et. Hvordan var det å være innsatsleder

under hendelsen?

– Det var krevende. Jeg har tidligere

vært i brannvesenet i 30 år, og har

vært borti mye, men det var noen hektiske

døgn. Men vi har et godt etablert

industri vern, og vi har et veldig godt

samarbeid med brannvesenet, sier Bø.

Han forteller at industri vernet fikk

mye skryt fra brannvesenet for at de

gjorde alt de kunne. Det var oppryddingsarbeid

hele helgen, og brann vesenet

og industri vernet samarbeidet tett.

– Jeg er veldig stolt av industri vernet.

De gjorde en formidabel jobb. Jeg kan

ikke få rost kollegene mine nok, sier

han.

Prioriterte kunder

En uønsket hendelse vil i mange tilfel

Recticel AS

avd. Åndalsnes

Produserer halvfabrikater av

plast, hovedsakelig til møbelog

sengeproduksjon.

Forsterkning innen kjemikalievern.

De har også redningsstab

og orden og sikring.

35 sysselsatte, 13 av disse er i

industri vernet.

Virksomheten har samordnet

industri vern med Wonderland

AS. Disse virksomhetene

hadde tidligere produksjon

sammen, men har nå delt seg i

to ulike virksomheter.

Ble industri vernpliktig i 1974.

12

Sikkerhet nr. 4 • 2016

KART OVER OMRÅDET: Industrivernleder Olav Dalset viser på tegning av fabrikken hvilke områder som ble berørt som følge av lekkasjen.

Isocyanat (polyuretan)

Når polyuretan blir varmet opp, blir det

frigjort farlige stoffer, såkalt isocyanat.

Blir blant annet brukt i skumgummi til

møbel stopp og madrasser.

Kan skade luftveier og forårsaker astma dersom

man langvarig blir utsatt for stoffet.

Er i væskeform, men blir omdannet til gasser

ved kontakt med oksygen.

Hvis verdiene blir høye nok, er det grunn til

å tro at luftveiene kan bli påvirket selv ved

kortvarig eksponering.

Eksponering kan gi flere symptomer: Pustevansker,

tett eller rennende nese, snue,

hodepine, irritasjonshoste eller neseblod.

Kilde: Arbeidstilsynet

ler påvirke ryktet og renomméet til en virksomhet.

Men hvordan man håndterer hendelsen kan

være positivt for ryktet. Dette er også en del av

det å tenke restverdiredning.

– Det var heldigvis ingen personskader, og så

fort vi hadde fått avklart det var kundene den

første tanken. Vi var raskt på tråden til kundene

våre så vi kunne lage en prioritert liste over

hvilke ordre som hastet mest. Deretter kunne vi

prioritere hvilke maskiner som måtte raskt opp

å gå. Siden dette skjedde i høstferien hadde vi

hell i uhell, så presset på produksjonen var ikke

så stort, sier Dalset.

Han mener det hadde vært vanskelig å lage

en fast prioriteringsliste i bered skapsplanen

over hvilke maskiner som er mest kritiske for

produksjonen.

– Det hadde vært nesten umulig, for lista vil

avhenge av hvilke ordre og kunder vi har på det

BYTTER SYSTEM: Virksomheten skal gå fra trykkluft til pumper på maskinene.

Prosessen med utskiftningen har blitt fremskyndet på gunn av lekkasjen.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 13

estverdi

«Hvis noen hadde sagt til

oss at dette kunne skje,

hadde vi tenkt at det var

ekstremt usannsynlig»

Olav Dalset, industri vern leder

tidspunktet. Hadde dette skjedd en

måned før eller senere hadde kanskje

lista sett totalt annerledes ut, sier han.

Hjelp fra Sverige

Noen av maskinene kunne kjøres et

par dager etter hendelsen, men hele

produksjonen stod i seks virkedager.

Full produksjon ble startet 17. oktober.

– I mellomtiden produserte vi ordrene

hos søsterbedriften vår i Sverige,

så vi fikk forsynt de største kundene

våre samt noen haste-kunder, sier

Dalset.

I slutten av oktober var nesten

alle de permitterte ansatte tilbake på

jobb i Åndalsnes, med unntak av to

person er som Recticel sendte til Sverige

for å bistå produksjonen der.

– Vi har jobbet for fullt for å komme

á jour igjen. Det har blitt en del

overtidstimer og vi har hatt produksjonen

døgnet rundt, sier Dalset.

– Hvor mye penger hadde dere tapt

om ikke de i Sverige kunne hjelpe dere?

– Vi har heldigvis andre søsterbedrifter

i Norden, så vi hadde nok

klart oss greit. Men dersom vi ikke

hadde hatt mulighet til det hadde vi

tapt ekstremt mye penger, sier Dalset.

Hendelsen har også ført til at søsterbedriftene

til Recticel skal gå bort ifra

trykkluft-utstyr, ifølge industri vernlederen.

Tok mange prøver

– Her lå det dammer overalt, sier

Dalset og peker utover produksjonshallen.

Man kan fortsatt se tydelige

merker etter væsken på gulvet.

– Industrivernet dekket dammene

med absorberingsmiddel. Deretter

tok vi det opp og spylte med nøytraliseringsvæske.

Så la vi dette i en

be hold er og fylte på med mer rensevæske.

Det gikk med mange paller av

absorberingsmiddel, sier Dalset.

I tillegg til selve produksjonsdelen

har Recticel et stort lager i bygningen.

Denne delen er åpen inn mot produksjonen,

og der ble det tatt mange

prøv er etter lekkasjen.

– Vi hadde en god del varer på lager,

og vi tok både overflateprøver og

mer dypere prøver inni skumgummien.

Alle prøvene var heldigvis negative,

så det at vi hadde et velfylt lager

var heldigvis en lykke og ikke en

ulykke i dette tifellet, sier Dalset.

– Men det gikk unna en del utstyr

og åndedrettsvern, så vi må få ryddet

opp i hvilket utstyr som skal kastes og

hva vi skal bestille opp på nytt, sier Bø

unnskyldende om et par masker som

ligger i et hjørne.

Samordnet industri vern

Recticel har brannvesenet et par minutter

unna, men er forberedt på

å håndtere uønskede hendelser en

stund på egen hånd, og da eventuelt

med hjelp fra nabobedriften Wonderland.

– Tidligere var Recticel og Wonderland

samme bedrift og industri vern.

Nå er produksjonen delt i to, men vi

har fortsatt samordnet industri vern

og det fungerer veldig bra. Vi øver

sammen og hvis det er en hendelse

hos en av oss, kalles industri vernet

ved den andre virksomheten inn ved

behov, sier Dalset som er industrivern

leder på begge virksomhetene.

Under lekkasjen i oktober vurderte

industri vernet om det var nødvendig

med bistand fra Wonderland, men

de kom frem til at de klarte seg greit

på egenhånd og med hjelp fra brannvesenet.

– Alt kan skje

I en bered skapsplan skal virksomheter

ha oversikt over hvilke uønskede

hendelser som kan skje på

virksomheten som følge av produksjonen

og den daglige driften. Recticel

har utarbeidet klare instrukser for

hva industri vernet skal gjøre ved en

lekkasje for at kjemikaliet skal gjøre

minst mulig skade.

– Hva har dere lært av hendelsen?

– Vi har lært at man bør tenke på

hvilke feller som ligger rett foran nesa

vår. Hvis noen hadde sagt til oss at

dette kunne skje, hadde vi tenkt at det

var ekstremt usannsynlig. Det viktigste

vi har lært er at alt kan skje. Det er

kun snakk om tid.

– Hvordan har hendelsen påvirket

forholdet til kundene deres?

– Vi var åpne med kundene fra

starten av, og det tror jeg var viktig og

riktig i denne situasjonen, sier Dalset.

•

14

Sikkerhet nr. 4 • 2016

VIKTIG MED EGENVERN: Kjemikaliedykkere forbereder pålegging av absorberingspulveret Absol.

Foto: Ottar Rydjord

ÅPEN OM HENDELSEN: Industrivernleder Olav Dalset

tror åpenheten til virksomheten var viktig for kundene.

SVINGER KLUTEN: Industrivernet i arbeid med siste del av rengjøring i en avdeling.

Foto: Øyvind Næss

SAMHANDLING UNDER HENDELSEN: Diskusjon mellom industrivern og brannvesen.

Foto: Ottar Rydjord

RASKT PÅ PLASS: Innsatsleder Arne Lars Bø var en av de

første på stedet.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 15

estverdi

Ofte stilte spørsmål

Industrivernet skal først og fremst redde liv og helse,

og artiklene i Sikkerhet og øvelsene i virksomhetene

handler ofte om nettopp dét. Det å begrense

de materielle skadene kommer først på fjerdeplass

i forskriftens prioriteringsrekke, og mange mangler

kunnskap om restverdiredning (RVR).

Hva er restverdiredning?

Restverdiredning (RVR) er skadereduserende

tiltak i praksis; å redde

det man kan av materielle verdier når

uhellet først er ute samt å forberede

seg på slike tiltak. I tillegg er RVR en

formell ordning.

RVR-ordningen er et samarbeid

mellom brann- og redningsenheter

og forsikringsnæringen i Norge. Forsikringsnæringen

står gjennom Finans

Norge for driften og finansieringen

av RVR.

Hva er formålet med RVR?

Formålet er å begrense følgeskader etter brann- og vannskader samt etter

andre typer hendelser.

Målsettingen er å redde verdier for forsikringstakerne og forsikringsselskapene.

En konsekvens av dette – og ofte et underliggende mål for virksomheten

– er at produksjonen skal bli minst mulig skadelidende og at produksjonen

skal kunne komme raskt i gang igjen etter en hendelse.

RVR sparer årlig næringen og samfunnet for store beløp og er dermed

svært lønnsom for forsikringsnæringen.

Må vi i industri vernet tenke RVR?

Industrivern bør ta med restverdiredning-aspektet

i sine beredskapsplaner.

Se formålsparagrafen

(§1) i industri vernforskriften der det

blant annet står at industri vernet

skal «bidra til rask normalisering».

Hvem har ansvar for ordningen?

RVR-tjenesten ledes og finansieres

av Finans Norge gjennom selskapet

FNO Skadedrift. RVR er ikke en lovpålagt

oppgave, men grenser inn

mot primæroppgavene til brann- og

redningstjenesten.

Hvordan kan vi implementere restverdiredning i vår bered skapsplan?

Spør nøkkelpersoner i virksomheten: Hva er det viktigste av utstyret vårt?

Hvilke maskiner og bygg er avgjørende for driften og for at vi skal komme fort

i gang med produksjonen igjen? Hvilke kan vi unnvære? Lag gjerne en «prioritert»

liste over hvilke maskiner og utstyr som må reddes først, og merk disse av

på kartet i beredskapsplanen.

Tenk på hvilke enkle tiltak og hva slags utstyr som kan hjelpe industri vernet å

begrense materielle skader under en innsats (les mer om dette og få gode tips på

side 22). Dere kan spare mye penger og tid på å investere i enkle hjelpemidler.

Det er også en idé å tenke gjennom varslingsrutinene deres – har dere

kontakt iformasjon til forsikringsselskap på varslingslisten?

Kommer RVR-bilen automatisk når brannves

Bilen må rekvireres gjennom forsikringsselskapet

deres, så ta kontakt

med dem dersom dere har en hendelse

hvor dere mener det er behov

16

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Finnes RVR over hele landet?

Restverdiredning har en samarbeidsavtale med 19 brannvesen

fordelt over hele landet, og de skal være vertsbrannvesen for

RVR. Et vertsbrannvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av

RVR-bilen med tilhørende utstyr samt at mannskapene er faglig

oppdatert slik at de kan betjene denne. RVR-bilen skal i tillegg

til å tjene eget distrikt også etter forespørsel rykke ut for å bistå

nabobrannvesenene i eget RVR-område. Et RVR-område består

av flere kommuner og deres brannvesen, og varierer fra 15-23

kommuner.

Oslo og Akershus står alene for rundt 30 prosent av alle RVRoppdragene

og var tidligere dekket av én RVR-enhet. I Akershus

er det etablert fire satellittenheter som utfører RVR-oppdrag i

eget distrikt. De fire distriktene består alle av flere kommuner/

brannvesen som i de siste årene har etablert egne interkommunale

brannvesen som tilsammen dekker hele Akershus.

Med dagens organisering er det bered skap 24/7 i nærmere 400

av landets 428 kommuner. Det vil også kunne ytes bistand til de

resterende kommunene, men dette vil bli vurdert i hvert enkelt

tilfelle ut i fra skadetilfelle og kjøreavstand. Før en utrykning til

et oppdrag i disse kommunene, vil det opprettes kontakt med

eier og/eller forsikringsselskap som da i samråd med RVR-leder

avgjør om de skal rykke ut.

FNO Skadedrift har en koordinatorrolle, og formidler og

håndterer driftsavtalene mellom forsikringsselskapene og brannvesenet.

Hvilket utstyr er unikt for RVR-bilen?

RVR-bilene inneholder følgende

utstyr:

• Røykgassvifter,

både store og små

• Lensepumper,

både store og små

• Vannsugere med

lensepumper

• Tørrluftsaggregat

• Transportable elaggregater

• Belysningsmateriell

• Elektrisk sirkelsag og drill

• Stor slagboremaskin

• Vinkelsliper/kappeskive

• Stillas/stige

• Kjemikalier mot korrosjonskader

• Oppsamlingskar for vann

Foruten dette utstyret finnes

diverse håndverktøy, skuffer/spader,

elektriske kabler/

overganger, plast/presenninger

for tildekking, slanger,

tørkemidler for fuktighet, diverse

verneutstyr osv. Utstyret

i RVR-bilene er dublert slik

at to skader kan behandles

samtidig.

enet rykker ut?

TAPTE VERDIER: Ikke la

redningsarbeidet ødelegge

produksjonen.

for restverdiredning. Kontaktinformasjon

til forsikringsselskapet bør stå sammen

med andre viktige telefonnummer på en

varslingsliste.


Hvor mye kan vi spare på RVR?

Ved rask og riktig innsats fra RVR kan store verdier berges. Tidlig

innsats gir normalt stor gevinst. Hvor mye man sparer vil avhenge

av type hendelse og hva slags førsteinnsats som blir utført.

Erfaringer har vist at det økonomiske tapet kan reduseres betydelig

gjennom effektiv sanering (rense/vaske etter å ha blitt utsatt

for for eksempel kjemikalier), men betinger at det så raskt

som mulig iverksettes tiltak for å stoppe ytterligere skadeutvikling.

Det gjelder for eksempel utstyr som er utsatt for korrosjon

etter eksponering av branngasser eller slukkemidler. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2016 17

estverdi

NESTEN UTBRENT: Brann- og røykskader

kan medføre omfattende kloridskader på

metaller.

Alle foto: RVR-tjenesten

UTSATT ELEKTRONIKK: Med riktig håndtering

underveis kan skadene begrenses til enkeltkomponenter

i elektrisk utstyr.

De viktigste sekundærskadene

Disse følgeskadene bør

dere være oppmerksomme

på.

tekst: Karoline K. Åbyholm

En stor del av erstatningsbeløpene

som utbetales fra forsikringsselskap

etter hendelser er skader som har

oppstått av andre grunner enn selve

hendelsen. Det dreier seg om følgeskader

som oppstår for eksempel

i forbindelse med brann, gjennom

påvirkning av slukkevann, røyk og

varme. Disse skadene som oppstår i

sammenheng med hendelsen, men er

utenfor selve hendelsesforløpet, kalles

sekundærskader eller følgeskader.

For å minske konsekvensene

sekundær skader kan medføre, er det

viktig å ha kunnskap om dem, og om

hvilke tiltak som kreves i planlegging,

i bered skapsplanverket og under selve

innsatsen.

De viktigste sekundærskadene er:

• Brann- og røykskader

• Vann- og fuktskader

• Skader på elektro/elektronikk

• Skader på organiske materialer

• Skader på metaller og korrosjonsskader

Konservering/berging etter brann

og vannskader vil ofte kreve spesialkunnskap.

Før tiltak iverksettes bør

disse klareres med nærmeste restverdi

redningsenhet (se side 16).

Brann- og røykskader

Maskiner, verktøy, råvar er, halvfabrikata

og ferdigvarer av metall kan

være følsomme for sot/røyk, vann og

ikke minst klorider. Det skyldes at

metaller begynner å korrodere ved

høy luftfuktighet, og korrosjonen

vil akselerere dersom klorider er til

stede. Store verdier kan gå tapt dersom

første hjelpstiltak ikke iverksettes

raskt. Ved stort sett alle branner

utvik les klorider.

Tiltak: Redd unna utstyr som står i

faresonen slik at skader unngås. Ventiler

ut røyken. Røyken må ikke ven

18

Sikkerhet nr. 4 • 2016

KURS?

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

tileres gjennom områder hvor den kan gjøre skade på

annet utstyr. Fjern slukkevann, og utstyr som ikke er

flyttbart må tildekkes med plast. Hold rommet tørt og

varmt.

Om det er uerstattelige verdier i kjelleren som ikke

tåler vann, slik som arkiver og dataserverrom, vil det

være en vurdering om det riktige vil være å ikke slukke

med vann, men heller ofre bygningens øvre etasjer hvis

den allerede er i full fyr.

Vann- og fuktskader

Vann- og fuktskader etter brann eller «rene» vannskader

krever hurtig behandling for at skadeomfanget

skal kunne begrenses mest mulig. Tidlig ere medførte

slike skadehendelser at gulv, tak og vegger måtte brytes

opp for å utbedre skaden.

I dag har skade saneringsfirmaene forenklet dette

arbeidet betydelig ved bruk av tørrluftsaggregater. I

NOEN AV KURSENE VI TILBYR I 2017:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

24.-26. april, Jæren

25.-27. september, Jæren

Grunnkurs røykdykking 24 timer

29.-31. mai. Sted bestemmes siden. (Stord/Egersund)

Utvidet sanitet 12 timer

12.-13. juni, Jæren

6.-7. november, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

22.-23. mai, Jæren

23.-24. oktober, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

30. oktober, Jæren

Repetisjonskurs Varmdykk

7. Juni, Egersund.

29. August, Egersund. (I Stord ved behov)

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller

facebook for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/

Sikkerhet nr. 4 • 2016 19

estverdi

ENKLE TILTAK: Ved vannskader må videre

skader begrenses med plast og ved å rydde

bort eller heve utsatt inventar.

de fleste tilfeller er det nok med små

inngrep for å få tørkeprosessen i gang.

Ved varmtvann skader er det enda

viktigere å få start et tørkingen hurtig

fordi dampen kan trenge inn i bygningskonstruksjonen.

Tiltak: Stopp lekkasjen. Vær særlig

oppmerksom ved utstrømning av

varmt vann. Pump ut vannet med

egnet utstyr. Dekk til inventar som er

utsatt for takdrypp. Avstandsklosser

kan settes under møbler. Monter luftavfukter

hvis nødvendig, men ikke

ved kloakkskader.

Skader på elektro/elektronikk

Elektronisk utstyr er mer motstandsdyktig

mot påvirkning utenfra enn

det man skulle tro. Det kan tåle røyk,

røyknedslag, påvirkning av aggressive

gasser, som for eksempel hydrogenklorid,

vannskader og til dels moderat

brannpåvirkning.

Tiltak: Kutt strømmen og ta ut

støpselet. Redd unna utstyr som står

i faresonen slik at skader unngås.

Saner ing er i noen tilfeller mulig og

andre ganger nødvendig. Ta kontakt

med RVR-ordningen for mer informasjon.

Ved brannskader der eksempelvis

plastikkomponenter har blitt deformert,

har varmen oversteget 80°C. Da

vil samtidig en del elektriske komponenter

være permanent skadet. Ved

vannskader kan visse komponenter

bli meget sterkt angrepet av korrosjon

på grunn av elektrokjemisk reaksjon

når spenningen har stått på. Dette vil

medføre kortslutning, og disse delene

må skiftes ut.

Skader på organiske materialer

Med organisk materiale menes gjenstander

laget av trevirke, lær, skinn,

bein, horn, tekstil og papir samt også

bilder og fotografier.

Brann bryter ned og forkuller organisk

materiale, det samme gjør høy

varme. Det vil da kunne oppstå sprekker

samt deformeringer med avskallinger

m.m.

Tiltak: Felles for vannskadde gjenstander

laget av organisk materiale er

at de raskest mulig må under konserveringsbehandling.

Etter rundt 48 timer

kan gjenstandene bli angrepet av

mugg, sopp og andre biologiske organismer.

For å hindre mugg dannelse

er det svært viktig å sørge for luftsirkulasjon

rundt gjenstandene. Mendisse

må heller ikke tørke ukontrollert

da dette kan føre til deformering.

Skade på metaller

Korrosjonsproblematikken er spesielt

alvorlig i forbindelse med branner i

næringsvirksomheter der maskiner

og dataanlegg kan skades alvorlig.

Ved forbrenning av klorholdig plast,

dannes hydrogenklorid (HCl), som er

en fargeløs gass med stikkende lukt.

Den løser seg lett i vann, og løsningen

kalles saltsyre. De fleste metaller

reagerer med saltsyre og forårsaker

korrosjon.

Med korrosjon av metaller menes

skader ved fortæring forårsaket av

forurenset luft og vann. Særlig har

innholdet av karbondioksid i lufta

stor betydning. Det samme gjelder

sulfater og klorider.

Vann og luft virker som akseleratorer

og får korrosjonshastigheten til

å øke. Mengden av HCl som utvikles

under overoppheting eller brann,

øker proporsjonalt med tidsbruk og

varmemengde. Det har derfor stor

betydning at ikke bare slukking, men

også videre nedkjøling skjer så hurtig

som mulig.

Tiltak: Ved tilsetning av skumvæske

under slukkingen kan skumvæsken

i seg selv forårsake korrosjonskader.

RVR-bilene er utrustet med utstyr for

å takle korrosjonsskader og måle om

det finnes klorider på skadestedet.

•

20

Sikkerhet nr. 4 • 2016

våre beste tips

STOR RESSURS: RVR-brannvesenet

er en stor ressurs for å få berget

virksomhetens verdier. Her viser

RVR i Oslo noe av utstyret de har i

bilen.

Foto: Karoline K. Åbyholm

Tenk restverdiredning

tidlig!

Alle industri vernpliktige virksomheter

bør så tidlig som mulig vurdere

hvilket utstyr de bør ha for tidligst

mulig å starte berging av verdier.

Virksomhetene bør derfor starte med

å vurdere hvilke verdier som bør

berg es først.

Selv om restverdiredning baserer

seg på enkle prinsipper vil man dersom

man ikke har nødvendige kunnskaper

fort kunne gjøre vondt verre.

Skal bergingen av verdier bli vellykket

må man vite hvilke tiltak som

skal utføres. Et godt tips kan derfor

være å ta et møte med lokalt brannvesen

og forsikringsselskap og avklare

hva virksomheten selv bør ha av

utstyr for å berge verdier i

en tidlig fase.

Se også liste over

enkelt utstyr som

kan være kjekt å

ha på side 22.

Ole Bjørn Kaasa

senior rådgiver

Kan ryktet reddes?

Når en dramatisk hendelse inntreffer

er mange opptatt av hva som

har skjedd og hva som vil skje videre.

Eiere, ansatte, leverandører og

kunder – og resten av befolkningen

– spør: Hva gjør bedriften nå?

I tillegg til menneskelige og

mater ielle verdier står også ryktet

deres på spill. Vil dere helst legge

lokk på hendelsen og stikke hodet i

sanden? Er dere passive, utilgjengelige

eller avvisende?

Det er trolig en dårlig strategi.

Da er det bedre å informere om

redningsarbeidet, uttrykke omsorg

for de berørte og fortelle hva dere

vil gjøre for å komme i normal drift

igjen.

Hvis det er noe å fortelle, da...?

Harald J. Bergmann

spesialrådgiver

Konkrete tiltak

Har du behov for å ta følgeskader

på alvor? I så fall bør du ta en titt på

bered skapsplanen og se om den tar

hensyn til dette. Gir for eksempel

tiltakskortene noen konkrete føringer

eller tiltak for restverdiredning?

Arbeidet med å redusere følge skadene

starter med førsteinnsatsen.

Når liv og helse er ivaretatt gjelder

det å prioritere videre innsats. Beredskapsplanen

bør inneholde konkrete

tiltak for restverdiredning. Kanskje

tiltakskortene for de ulike hendelsene

eller hendelsesgruppe bør inneholde

konkrete sjekkpunkter og tiltak med

oversikt over verdifulle, viktige maskin

er og utstyr. Kanskje har dere

også andre verdier som er viktige og

bør prioriteres.

Det økonomiske tapet kan reduseres

betydelig gjennom

rask og effektiv

restverdiredning. I

de fleste tilfeller er

tiltakene enkle.

Bjørn Egil

Jacobsen

spesialrådgiver

Sikkerhet nr. 4 • 2016 21

Det enkle er o

restverdi

Investér noen få kroner i utstyr,

spar store summer i produksjonen.

tekst: Ole Bjørn Kaasa

Hvilket restverdiredningsutstyr en virksomhet bør ha vil avhenge av hvilke

uønskede hendelser som kan oppstå i virksomheten og avstand til nærmeste

RVR-enhet. Ta kontakt med brannvesenet/RVR-enheten og hør hvilket utstyr

de har og hvor lenge industri vernet må belage seg på å klare seg med

egen innsats.

Vi har her satt opp en liste som kan være aktuelt utstyr for industri vernet

å skaffe seg:

Rull(er)med bygningsplast, tape og stiftepistol

Dette er rimelig utstyr som alle virksomheter som kan få brann eller vannlekkasje

bør ha. Dekk det utstyret (maskiner, PC, møbler osv) som kan bli

utsatt for vannsøl. Utstyret kan også brukes til å plastre hele taket og lede

vannet til oppsamlingskar.

Lensepumpe med slange

For å tømme eller holde vannstanden nede.

Isopor-/styrenplater

Disse kan kuttes opp i klosser som kan benyttes til å få møbler og annet utstyr

opp fra gulvet for å beskytte utstyret fra for eksempel en vannlekkasje.

Sandsekker og presenninger

For å demme opp og holde vann ute.

22

Sikkerhet nr. 4 • 2016

fte det beste

Hammer og spiker

Eventuelt elektrisk skrutrekker, monteringslim, byggskum

og annet verktøy for å feste, tette og demontere.

Svabere/koster

Til å kunne skyve vannsøl frem til sluk/ut av bygget med.

Kum og sluktetteutstyr

For å hindre vann i å komme opp av sluk ved store nedbørsmengder.

Zalo, klor, penetrerende olje (556 o.l)

Brukes for å vaske, desinfisere og beskytte nedgriset utstyr.

Det er viktig å ikke vaske elektrisk utstyr, det kan

gjøre skaden verre. Bruk heller ikke penetrerende olje på

rustfast metall.

Avfukter og vifter

For å ventilere ut og tørke opp fukt.

•

EKSEMPEL PÅ UTSTYR: Dette er ting dere kanskje bør investere i.

Foto: Produsentene. Takk til Byggmakker og Lilleborg for bilder!

Sikkerhet nr. 4 • 2016 23

estverdi

«Effektiv bered skap, tilpasset

de aktuelle hendelsene for den

enkelte virksomhet, kan være en

svært god investering»

Verdifull bered skap

Ledere må ta mer ansvar for

at virksomheten skal overleve

en alvorlig uønsket

hendelse.

Jeg slutter ikke å undre meg over ledere som bruk er

energi på å unngå krav om industri vern. Det må

skyldes mangel på forståelse for hva et industri vern

er, og hvordan effektiv bered skap øker muligheten

for å «holde seg i business» selv om uhellet er ute.

Alvorlige konsekvenser

Hvis et branntilløp ikke blir håndtert raskt, blir det

fort en større brann. Produksjonsutstyret og ferdigvarelageret

kan bli ødelagt og du vil da raskt få

problem er med å levere til kundene.

Dette kan være kroken på døra for virksomheter

som leverer i et konkurranseutsatt marked. Store

driftsavbrudd eller leveringsproblemer vil åpne

mulig heter for konkurrenter. En alvorlig ulykke

med personskade eller i verste fall dødsfall vil åpenbart

være veldig belastende på kolleger, ledelsen og

eiere. Som leverandør til, eller del av, et sikkerhetsbevisst

konsern vil dette i tillegg kunne bety varige

økonomiske konsekvenser.

Hvis kjemikalier fra virksomheten forurenser

omgivelsene, vil omdømmet få seg en knekk hos

miljø bevisste kunder. De vil ikke assosieres med

virksomheter uten orden i sakene.

Vi vet også at lokale avdelinger fort kan bli nedlagt

hvis det skjer uhell og ulykker, og dyrt produksjonsutstyr

må erstattes. Produksjonen kan fort bli

overført til avdelinger med mulighet til å produsere

til lavere kostnad.

God investering

Effektiv bered skap, tilpasset de aktuelle hendelsene

for den enkelte virksomhet, kan være en svært god

investering. Det er akkurat dette industri vern handler

om. Tilpasset bered skap som del av et godt systematisk

forebyggende HMS-arbeid vil sikre liv, verdier

og ikke minst arbeidsplasser.

I dette nummeret av Sikkerhet retter vi oppmerksomheten

mot noen sider av normaliseringsfasen av

industri vernets innsats. Vi ser nærmere på hva som

24

Sikkerhet nr. 4 • 2016

NSO mener

LEDERENS ANSVAR: Skal virksomheten overleve en ulykke må ledelsen investere i beredskap og industrivern.

Foto: Kinga/Shutterstock

ligger bak fagområdet Restverdiredning (RVR) som

forsikringsbransjen og brann/redning har utviklet i

fellesskap. Det er mye kompetanse og praktisk erfaring

som ligger bak de svært gode og lønnsomme

rådene vi deler.

Vann kan ødelegge

Beredskap handler om å være forberedt. Da må du

ha tenkt gjennom at det faktisk kan skje hendelser

som kan utvikle seg til både menneskelige og økonomiske

katastrofer.

Hvis vi nå tar for oss de materielle verdiene, må

både produksjonsutstyr med (IKT-baserte) styringssystem

og lager av innsatsfaktorer og ferdigvarer

sikres ved hendelser. Restverdiredning handler

blant annet om hvordan du på forhånd har prioritert

hvilket utstyr som må reddes først og hvordan

det skal reddes.

Det handler også om hvordan slukking og berging

ikke skal skade verdiene i produksjonslokalene

og lagrene mer enn nødvendig. Vann på avveier kan

ødelegge mye – dette gjelder både slukkevann og

flomvann.

Også kombinasjonen vann/damp og røykgasser

kan ødelegge utstyr og konstruksjoner over tid.

Tilpasset bered skap

Jeg mener ledere må ta mer ansvar for at virksomheten

overlever – også hvis det oppstår hendelser

med potensiale til å ødelegge alt. Industrivernets

oppgaver er nettopp å håndtere slike hendelser – i

godt samarbeid med nødetatene. NSO fører tilsyn

med ordningen. Vi vet dette bidrar til at virksomhetene

opprettholder en tilpasset bered skap. Dette

har vi også virksomhetenes ord for.

Mange opplever at våre tilsyn er nyttige som pådrivere,

og at de har et veiledningselement som bidrar

til å gjøre bered skapen bedre. For den enkelte

virksomhet kan det bety et være

eller ikke være – den dagen noe

uventet skjer. Uavhengig om det

er mekanisk feil, en feilhandling

på anlegget eller på et tastatur.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 4 • 2016 25

estverdi

RETT UTSTYR: En røykdykker fra brannvesenet gjør seg klar til å gå inn i produksjonslokalene for å slukke brannen.

Restverdiredning lønner seg

Sikret verdier for 15

millioner kroner.

I sommer bidro Restverdiredningen

til å redde ut store verdier. Særlig på

to skadesteder ble betydelige verdier

berget. Verdier for til sammen 15 millioner

kroner ble sikret etter en storbrann

i en produksjonshall i Vestfold

og omfattende vannskader i et forretningsbygg

i Oslo.

Hurtig innsats på skadestedet og

umiddelbart etter skaden, gjorde at

store verdier kunne reddes i begge

disse sakene.

– Det er viktig at skadestedsleder

kommer raskt i kontakt med eier

av bygningen og finner ut hvilket

forsikrings selskap bygningen er forsikret

i. På den måten kan det prioriteres

hva som er aller viktigst å redde

ut, sier fagsjef i RVR, Ove Brandt.

RVR kommer i løpet av

2016 trolig til å rykke ut til

rundt to tusen skadesteder

med materielle skad er.

Kjøttpølser berget

Mens det var full drift i

pølse- og pakkeavdelingen

ved Norturas anlegg i

Tønsberg, oppsto en kraftig

brann. Mens brannen pågikk

begynte RVR arbeidet

med å få ut røyken. Det ble også lenset

ut slukke vann i de delene av bygningen

som ikke var rammet av selve

brannen.

Alle ansatte kom seg trygt ut denne

junidagen.

På et varelager med verdier for

OVE BRANDT,

fagsjef RVR

rundt 20 millioner kroner ble mesteparten

av kjøttvarene berg et. Noe

måtte riktignok kastes, eller

pakkes om, men heldigvis

kunne det meste omsettes.

– Dette er et bra eksempel

på et godt fungerende

samarbeid når det virkelig

gjelder. Brannvesenets

førsteinnsats, bedriftens

eget industri vern, skadesanerings

selskapene og

RVR sto sammen på i Tønsberg

for å redde verdiene,

sier Brandt.

Verdifulle flygler reddet

Midt på sommeren ble forretningsgården

i Stortingsgaten 30 i Oslo

rammet av fire vannskader i løpet av

en fire ukers periode. Flere hundre

26

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Begge foto: Vestfold interkommunale brannvesen

kvadratmeter i bygningen sto under

vann, etter at vann fra et varmtvannsrør

strømmet ut i bygården.

Bygningen huser blant annet en

eksklusiv møbelforretning og en

spesial forretning for flygler. På den

ene skadedagen var det 25 flygler med

en gjennomsnittsverdi på 800.000

kroner i denne butikken.

Flyglene ble hevet opp fra gulvet,

dekket med plast og en rekke av dem

også tatt ut av bygget.

– Forsikringsselskapene kom raskt

på banen og Oslo brannvesen gjorde

sammen med Nedre Romerike, Asker

og Bærum og Follo brannvesen en

uvurderlig innsats i Oslo sentrum disse

sommerdagene. Det er fint å kunne

være til hjelp, sier Brandt.

Artikkelen stod på trykk i Brannmannen

nr. 4/2016

SAMARBEID: Utrykningsleder Rune Loraas (t.v.) og brannsjef i Vestfold interkommunale

brannvesen Per Olav Pettersen i samtale med utrykningsleder fra Sandefjord brannvesen.

Skryt i rapporten

RVR-mannskapene i Sandefjord melder

om et godt samarbeid med Nortura

SA Avd. Tønsberg sitt industrivern

under brannen tidligere i år.

– Torsdag 16. juni litt før kl. 19

oppstår det brann i produksjonslinjen

for leverpostei. Brannen spredde seg

til ventilasjon og videre til tak. Ettersom

det dreier seg om stor bygningsmasse

og en uoversiktlig brann ber

Vestfold interkommunale brannvesen

om bistand fra Sandefjord og Stokke

brannvesen. Sandefjord og Stokke

rykker begge ut med mannskapsbil og

fire mann. Samtidig blir det bedt om

RVR-bil, skriver RVR-mann skapene i

et notat etter hendelsen.

Godt samarbeid

– To mann bemanner RVR-bilen

og rykker ut kl. 20:01. Ved ankomst

skadested er det fremdeles ikke full

kontroll over brannen, så RVR mannskapet

blir satt inn i slukkeinnsats.

Dette pågikk i 2-3 timer. Arbeidet

bestod mye i riving for å få oversikt

og være sikker på at brannen var slukket.

Mann skapet fra Sandefjord opplevde

et godt organisert skadested og

et godt samarbeid styrkene i mellom.

Ca. kl. 23:15 blir restverdimannskapet

frigitt til RVR-arbeid, og det

etableres et samarbeid med industrivernet.

På dette tidspunktet var også

saneringsfirmaet Recover rekvirert.

Fra Recover møtte en ekspert på

storskader. Han tok ledelsen på sted et

og koordinerte RVR-innsatsen. I tillegg

til vifter fra RVR-bilen ble det rekvirert

flere vifter fra et lokalt utleiefirma.

Det ble så foretatt systematisk

undertrykksventilering av tilstøtende

arealer. Etter hvert ble også brannområdet

ventilert. Her ble det også foretatt

oppsuging av slukkevann og vann

fra lokale lekkasjer. Videre oppklossing

av diverse utstyr i området.

Håndverkere i industrivernet

I industri vernet var både elektrikere

og rørleggere representert. Dette var

av vesentlig betydning, når disse i tillegg

var godt kjent på huset.

Mannskapet på RVR-bilen opplevde

hele operasjonen som god. Det

var fra begynnelsen av et godt samarbeid

med alle parter. Overgangen til

restverdiarbeid gikk «knirkefritt» og

samarbeid med nye aktører fungerte

meget godt.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 27

estverdi

– Godt samarbeid var avgjørende

Nortura unngikk store

tap etter brannen i

Tønsberg.

Nortura SA Tønsberg er et av hovedanleggene

til Nortura, og er Norges

største pølsefabrikk og Norturas eneste

fabrikk for postei. Fabrikk direktør

ved Nortura Tønsberg, Therese Ryan,

forteller at brannen fikk store konsekvenser

for virksomheten.

Stå-på-vilje

– Pølser og postei er viktig for Nortura-konsernet,

så da det brant hos

oss i Tønsberg merket hele Nortura

det. Det var området der posteilinjen

vår stod som brant, heldigvis spredde

ikke brannen seg innover til resten av

anlegget. Det var i hovedsak spredning

av sot som medførte

en midler tidig stopp av

pølseproduksjon. Allerede

samme kveld ble andre anlegg

satt i gang med økt

produksjon av pølser. Uken

etter startet vi opp igjen

med pølseproduksjon, men

det tok nok en uke før vi var

oppe i full drift på pølser.

En fantastisk stå-på-vilje i

hele Nortura var med på å

THERESE RYAN,

fabrikkdirektør

begrense konsekvensene av brannen,

forteller hun.

Virksomheten fikk også hjelp fra

en ekstern produsent for å kunne levere

ovnsbakt postei til kundene og

de fikk raskt på plass en

midlertidig linje som sikret

at produktet ikke forsvant

helt fra butikkhyllene.

Viktig lokal kunnskap

Ryan mener industrivernets

innsats og samarbeid

med brannvesenet var

avgjørende for at konsekvensene

ikke ble større.

– Industrivernets innsats

28

Sikkerhet nr. 4 • 2016

BRANN HOS NORTURA: Torsdag 16.

juni litt før kl. 19 oppsto det brann i

produksjonslinjen for leverpostei hos

Nortura i Tønsberg. Brannen spredte seg

til ventilasjon og videre til tak. Vestfold

inter kommunale brannvesen ba om bistand

fra Sandefjord og Stokke brannvesen.

Samtidig ble RVR-bil rekvirert. Ved

ankomst skadested ble RVR-mannskapet

satt inn i slukkeinnsats. Rundt kl. 23:15

ble restverdimannskapet frigitt til RVRarbeid,

som samarbeidet med industrivernet

og saneringsfirmaet Recover.

Begge foto: Vestfold

interkommunale brannvesen

UTBRENT: – Slik det kan se ut for meg har det brent i et område på noen hundre kvadrat i

2. etasje hvor brannen startet og fra dette området har brannen spredt seg opp i 3. etasje,

sa brannmester Harald Nordnes i følge brannvesenets Facebook-side 17. juni.

var viktig for å komme raskest mulig

i gang med innsatsen sammen med

brann vesenet. Slangeutlegg lå klart da

brannvesenet kom til anlegget. Røykdykkerne

i industri vernet var blant

annet kjentmenn for brannvesenets

røykdykkere. Tid og lokalkunnskap

var en svært viktig faktor.

Hun forteller at industri vernet

raskt fikk oversikt over de ansatte, og

brukte tiden på å bistå brannvesenet.

– Alle ble tidlig gjort rede for

og ingen var skad et. Ellers bistod

industri vernet brannvesenet med de

behovene som dukket opp underveis.

Vi hadde god kommunikasjon med

brannvesenet, men ser selvsagt forbedringsmuligheter.

Vi har hatt en felles

evaluering som har gitt oss mulighet

til forbedringer, sier hun.

Behov for interne ressurser

Fabrikkdirektøren trekker også frem

et godt samarbeid med forsikringsselskapet

som en viktig faktor til at

situasjonen ikke ble verre.

– På restverdivurdering har vi et

godt samarbeid med forsikringsselskapet

Tryg, og benytter deres kompetanse

og ressurser. Recover var

raskt på plass i samarbeid med Tryg

samme kveld. I dette tilfellet var det

behov for mye interne ressurser og

svært mange som bidro med nedvasking

av anlegget etter instrukser og

råd fra Recover, sier hun.

Ryan forteller at virksomheten vil

fortsette å prioritere egenbered skap

fremover.

– Vi er godt fornøyd med innsatsen

til eget industri vern. Vi er glad for at

vi har brukt tid og ressurser på å trene

industri vernet, så dette vil vi helt

klart fortsette med i fremtiden. Ambisjonen

er at vi skal bli enda bedre

på å forebygge. Vi ser det også som

verdifullt å øve sammen med brannvesenet,

så dette er viktig for oss å

prioritere fremover, sier Ryan.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2016 29

Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2017!

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse (tidl. fagseminar) holdes

hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember.

Konferansen tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

5.–6. desember

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper.

15. feb. Gardermoen

1.–2. mars Oslo

31. mai –1. juni Bergen

27. sept. Gardermoen

11.–12. okt. Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 7.–8. mars

2 dager: 24.–25. okt.

3 dager: 25.–27. april

3 dager: 21.–23. nov.

SIMKAT NOVEMBER 2016: Deltakerne på årets siste SIMKAT kom fra Doosan

vinduer og dører, Statoil, TINE og Yara. Nødetatene var som alltid viktige delt

– Kurset skulle vart et

Innsatsleder og sveiser ved I.P. Huse, Frøydis Husøy var så

fornøyd med høstens SIMKAT-kurs at hun ikke ville hjem:

– Jeg skulle gjerne vært her hele uka, så vi kunne lekt

mer!

To til å lære

Husøy har gledet seg til kurset i flere

år og var veldig glad for at hun hadde

med seg en kollega.

– Det er umulig å få med seg og

huske alt selv, nå er vi to til å fortelle

de der hjemme hva vi har lært.

Hun trekker fram hvor viktig samhandling

var i øvelsene og hun fikk

FRØYDIS HUSØY

god hjelp i rollen som innsatsleder:

– Ved store hendelser er det å ha ordonans, en som tar

seg av sambandet svært viktig!

I tillegg til rollen som innsatsleder var Husøy også fagleder

orden og fagleder brann samt observatør.

– Å være fagleder brann var mest utfordrende. Da har

du ansvar for eventuell skalering og du må tenke fortere

enn i de andre rollene. Dessuten var det en ukjent rolle for

meg, jeg kan ikke så mye om brannbekjempelse.

Under evalueringen diskuterte deltakerne rolle spillet og

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3

9 1 2 3

14 3 4 5 6 7

18 1 2 3 4 5

6 6 7 8 9 10

10 6 7 8 9 10

15 10 11 12 13 14

19 8 9 10 11 12

7 13 14 15 16 17

11 13 14 15 16 17

16 17 18 19 20 21

20 15 16 17 18 19

8 20 21 22 23 24

12 20 21 22 23 24

17 24 25 26 27 28

21 22 23 24 25 26

9 27 28

13 27 28 29 30 31

22 30 31 1

2 3

30

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Kurs i øvelsesplanlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente

øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet

kan også ha nytte av kurset.

Sted: NUSB, Heggedal, Asker

4.-6. april 19.-21. september

Infracore Norway, Elkem, Eramet, Fiskerstrand verft, I.P. Huse, Jotun, Røros

akere i rollespillet på kurset.

Foto: Ingeborg Altern

par dager til

hvordan NSO best kan forberede deltakerne. Flere mente

at det å spille andre roller enn man har hjemme var positivt,

fordi man får innblikk i kollegene sine oppgaver. Det

kom forslag om å lage tiltakskort for

rednings ledelsen.

Viktig sosialisering

Elise Gjermundrød er HR-leder ved

Fiskarstrand Verft. Vanligvis jobber

hun i redningsstaben, men fikk nå

også prøvd seg i operativ tjeneste.

– Du var produktsjef, personalansvarlig,

observatør og ordonans,

hvilken rolle var mest krevende?

– Produktsjef var vanskeligst, fordi

jeg hadde minst kunnskap om det området.

ELISE KRISTIN GJER-

MUNDRØD

Gjermundrød synes alle oppgavene var lærerike og hun

skryter av foredragene:

– Vi hadde kunnskapsrike kursholdere og de ga gode

svar på spørsmålene våre.

Hun trekker også fram pausene som positivt.

– Sosialiseringen er en viktig del av kurset. Jeg har blitt

kjent med mange nye kolleger og vi har bygget nettverk vi

kan bruke framover.

• NSO

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet.

Sted: Oslo

21.-22. mars 14.-15. november

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste.

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å behandle skadene i

trygge og rolige omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

1. juni 8. september

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

36 4 5 6 7 8

40 2 3 4 5 6

44 1 2 3

48 1

37 11 12 13 14 15

41 9 10 11 12 13

45 6 7 8 9 10

49 4 5 6 7 8

38 18 19 20 21 22

42 16 17 18 19 20

46 13 14 15 16 17

50 11 12 13 14 15

39 25 26 27 28 29

43 23 24 25 26 27

47 20 21 22 23 24

51 18 19 20 21 22

44 30 31

48 27 28 29 30

52 25 26 27 28 29

Sikkerhet nr. 4 • 2016 31

estverdi

PLASTPØLSE: Med hjelp av en plastpølse får RVR-mannskapet røyken ut av bygget. Uten

en slik pølse hadde det vært vanskelig å få til undertrykksventilering, da måtte man ha hatt

mange vifter seriekoblet.

Alle foto: RVR-tjenesten

Hindrer følgeskader

Skader etter brann kan

reduseres betraktelig

hvis industri vernet har

rett kompetanse og får

hjelp av profesjonelle.

tekst: Ingeborg Altern

– Vi er materialenes paramedics, jo

flinkere vi er jo kortere blir oppholdet

på Sunnaas, sier Ove Brandt, fagsjef

restverdiredning (RVR) i Finans

Norge.

Redd verdier

– Vår jobb er ikke å behandle skadene,

men å sørge for at de ikke øker i antall

og alvorlighet. Det er skadesaneringsselskapene

som står for rehabiliteringen,

slik som sanering og reparasjon,

forklarer han.

RVR-ordninger er først og fremst

laget for å redde verdier i industrien.

– Vår hovedoppgave er å gjøre

skadestedet røykfritt og tørt, få fuktigheten

ned, og på den måten redde

produksjonsutstyr og materiell fra sekundærskader.

Riktig utstyr

Brandt påpeker at RVR-bilen bare

har grunnleggende førstehjelpsutstyr.

Spesialutstyr må virksomheten ha

selv.

– Hvis virksomheten har elektronisk

utstyr som ikke kan pakkes inn

i vanlig plast, men krever antistatisk

plast må bedriften ha det lett tilgjengelig.

Industrivernet bør ha kunnskap

om røykskader og klorid.

– Produksjonsbedriften må selv

vite hva som er sårbart hos dem og ha

strips til å gjøre kloridmålinger med.

Inkluder i planverket

Han anbefaler alle virksomheter å ta

med restverdiredning både i risikoanalysen

og bered skapsplanen.

– Hva slags produksjon har dere?

Hvilket utstyr trenger dere for å beskytte

deres produkter og maskiner?

Hvilken type slukkeutstyr trenger

dere? Gjør en ordentlig analyse før

dere går til anskaffelse av utstyr, oppfordrer

Brandt.

Det er også viktig å tenke gjennom

hvorvidt alle bygninger skal slukkes

med vann.

– Kanskje er det bedre å la bygget

brenne opp enn å skade kjelleren eller

forurense grunnvannet. Dette må

være en del av planverket ved virksomheten,

understreker Brandt.

Øv på restverdiredning

I tillegg må restverdiredning bli en

del av industri vernets øvelser:

– Ventilasjonsteknikk – hvordan få

røyken raskt og riktig ut – må læres og

øves på. På en øvelse jeg la opp skulle

to lag fjerne samme røyken, det ene

var ferdig på noen minutter, det andre

brukte langt over en halvtime. De fikk

røyken til å gå i sirkel, inn og ut. Ved å

32

Sikkerhet nr. 4 • 2016

HOVEDTAVLE MED SOTSKADER: Når elektriske

deler får sotskader må man renses

godt så kobberet ikke irrer. Klorider frigjøres

ved brann og danner saltsyre. Dermed

får brannrøyk metaller til å korrodere raskt.

(Begge bildene over).

RIKTIG PLASSERING: Kreative løsninger

som å løfte en vifte med en truck kan gjøre

utlufting mye mer effektiv. Med denne

høyden og vinkelen blir det mulig å få ut

røyken som har steget opp.

flytte en vifte opp i rommet og i riktig

vinkel kan man få røyken ut.

Industrivernet bør også lære hvordan

ventilasjonssystemet i virksomheten

er bygd opp, slik at de vet hva

som bør skrus av og ikke. Brandt understreker

at valg av vifte er viktig:

– Skadet område innendørs må få

undertrykksventilering med elektronisk

vifte, ikke bensindrevet.

Starter tidlig

Mannskapet på RVR-bilene er alltid

fulltids brannkonstabler.

– Dette er profesjonelle brannfolk

med tilleggskompetanse vi har gitt

dem.

RVR-enhetene jobber gjerne parallelt

med det vanlige redningsarbeidet,

når det er mulig. Det er innsats leder

for brannvesenet som avgjør om

RVR-arbeidet skal begynne og om

eventuelt innsatsstyrken til industrivernet

eller brannvesenet kan avse

mannskap som kan bistå RVR.

– Innsatsleder brann eller bedriftsleder

kan tilkalle RVR. Lederen på

RVR-bilen kartlegger eierforhold og

forsikring, forteller Brandt. Han understreker

at RVR-arbeidet starter

umiddelbart, selv om eierforhold og

forsikring ikke er avklart.

– Det er viktig å komme raskt i

gang for å begrense skaden, for eksempel

ved å få ut slukkevann og lufte

ut røyk.

Stopp følgeskadene

Det er fort gjort for uoppmerksomme

Sikkerhet nr. 4 • 2016 33

estverdi

RVR-BILER: Bilene er komplett utrustet for å kunne håndtere to skader samtidig. I bilene er det blant annet vifter, avfukt ere, pumper,

svabere og strømaggregater samt store mengder plast og tape.

mannskap å spre skader til et egentlig

uskadd rom. Derfor anbefaler Brandt

at færrest mulig beveger seg på et

skadested.

– Folk tråkker rundt på et skadested

og ødelegger gulv og tepper andre

steder. Brannskilledører som har

vært lukket under slukkearbeidet blir

åpnet etterpå slik at røyken sprer seg

inn i uskadde produksjonslokaler.

Ved høye temperaturer avgir PVC

klorider. Når kloridene kommer i

kontakt med fukt, slik som slukkevann

under en brann, dannes det saltsyre

som raskt fører til rust og andre

korrosjonsskader på metall. Spesielt i

næringsmiddelindustrien er det viktig

å beskytte utstyr og materiell fra

røyk:

– Selv med minimale rustskader

må utstyr totalsaneres eller erstattes,

VANNRØR KAN SKAPE TRØBBEL: I et sprinkleranlegg der rørene ikke var presset godt nok

sammen, gled rørene fra hverandre og forårsaket millionskader på grunn av vannlekkasje.

påpeker Brandt.

Skadesaneringsselskapene starter

sitt arbeid etter slukkingen.

– Når de kommer bytter de ut vårt

utstyr med sitt eget og pakker ned

vårt slik at vi kan hente det i løpet av

et døgn. Vi rengjør og desinfiserer utstyret

umiddelbart slik at det er klart

til neste oppdrag og det bør industrivernet

også gjøre.

•

34

Sikkerhet nr. 4 • 2016

– Planlegg hva som

må reddes først!

Sikkerhet nr. 4 • 2016 35

Kan spare mye

RVR-bilen rykker oftest ut på vannlekkasjer

og etter branner. De fleste

utrykningene går til privatpersoner

og hus. Både privatpersoner og næringslivet

kan be brannvesenet om

hjelp til restverdiredning.

– Så lenge man er forsikret, er det

kostnadsfritt. Jobben vår er å starte

på restverdiredningen umiddelbart

etter at skaden har oppstått, og holde

på helt til skadesaneringsfirmaene

og forsikringsselskapene kommer til

sted et, sier Lauritzen.

Han forteller at brannvesenet i utrestverdi

Med hjelp av nærmeste

RVR-enhet kan

industri vernet stå

bedre rustet til å redde

arbeids plassen sin.

tekst: Karoline K. Åbyholm

– Industrien kan spare mye tid og

penger på å bli bedre kjent med oss!

Oppfordringen kommer fra stasjonsleder

ved Kastellet brann stasjon

i Oslo, Jens Erik Lauritzen. Det er på

denne brann stasjonen man finner

RVR-bilen som skal dekke 10 kommuner

i Oslo og Akershus. RVR-bilen

på Kastellet brann stasjon har rykket

ut 263 ganger så langt i år.

– Nå har noen av brann stasjonene i

Akershus fått noe RVR-utstyr som de

enkelt kan ta med seg på oppdrag, så

de siste årene har antall utrykninger

for RVR-bilen gått ned, sier brannkonstabel

Erlend Angelsen.

RVR-bilen rykker ut dersom brannstasjonen

får beskjed fra 110-sentralen

om at det er et behov.

– Når det er utrykninger i Oslo er

vi én mann på bilen, og hvis det er

utenfor hovedstaden er vi alltid to

mann, sier Angelsen.

– Men vi har aldri denne bilen

alene på utrykninger, den møter alltid

i tillegg til kjøretøyene fra nærmeste

brannstasjon, sier Lauritzen.

36

Sikkerhet nr. 4 • 2016

OSLO RVR: Stasjonsleder ved Kastellet

brann stasjon i Oslo, Jens Erik Lauritzen

(t.h.) og brannkonstabel Erlend Angelsen

er to av mannskapene i Oslo og Akershus

RVR.

Foto: Karoline K. Åbyholm

LENSEPUME ER VIKTIG: Store nedbørsmengder

og styrtregn førte til at Brann- og

redningsetaten måtte rykke ut til over 12

forskjellige oppdrag i Oslo, onsdag 15. juli

2015. Vannet trengte inn i flere private

kjellere, og i et kombinert lager- og butikklokale

på Alnabru. Brannmannskapene

brukte blant annet lensepumper for å få ut

vannet.

Foto: Lars Magne Hovtun/

Oslo brann- og redningsetat

RVR-tjenesten

Startet i 1987.

Har reddet verdier for mer enn to

milliarder kroner, kostnadene har

vært på ca. 200 millioner kroner.

Har avtale med 19 brannvesen,

dekker i nesten 400 kommuner.

Rykker ut ca 2.000 ganger årlig.

Oslo og Akershus rykker ut nesten

daglig:

• 2012: 363 ganger

• 2013: 293 ganger

• 2014: 299 ganger

• 2015: 235 ganger

• 2016: 263 ganger

(per 22. november)

gangspunktet håndterer situasjonen

de første fire timene etter hendelsen,

og etter at «tiden er oppbrukt», må

det gjøres nye avtaler for videre innsats.

– Både privatpersoner og næringsbedrifter

kan ha store verdier som

kan gå tapt uten riktig håndtering av

skaden, sier Lauritzen.

Må prioritere

Han understreker viktigheten av

et godt og innarbeidet planverk og

bered skapsplan, og at man må gjøre

prioriteringer.

– Reflekter gjerne over hva som må

reddes. Det kan enten være snakk om

datautstyr, arkiver eller maskiner. Når

vi kommer til skadestedet blir jobben

vår mye lettere når dere på bedriften

kan fortelle hva dere vil vi skal prioritere

å redde ut, sier Lauritzen.

Han oppfordrer industri vernet til å

møte RVR-bilen på samme måte som

de ville møtt brannvesenet.

– Ha en person i porten som kan

vise oss hvor vi skal kjøre. Vi ønsker

også rask informasjon, og at det er tydelig

merket med for eksempel vester

hvem som er i industri vernet. I tillegg

så ønsker vi at industri vernet er tilgjengelig

for oss, ikke minst med en

kjentmann, sier han.

– Vil bli kjent

Lauritzen understreker at de gjerne

vil øve og samarbeide tett med industrivernbedrifter.

– Akkurat som et «vanlig» brannvesen

ønsker vi på RVR-bilen å bli

kjent med dere. Under en hendelse er

det mange oppgaver som må løses, og

vi er avhengig av et godt samarbeid

med industri vernet og deres kjentmenn.

Dere kjenner deres eget bygg

bedre enn oss, men det vil hjelpe mye

om vi sammen på forhånd går gjennom

risikoene som kan oppstå ved en

uønsket hendelse, sier Lauritzen.

– Kan dere stille med RVR-bilen under

en industri vernøvelse?

– Ja, det kan vi helt sikkert ordne.

Det er bare å ringe, oppfordrer Lauritzen.

•

Sikkerhet nr. 4 • 2016 37

estverdi

huskeliste

Restverdiredning i bered skapsplanen

Hvordan kan dere raskest mulig starte produksjonen etter en hendelse?

Lag prioriteringslister over maskiner og utstyr

Redd det viktigste

Redning i alle ledd

Tenk restverdiredning allerede i førsteinnsatsen

Riktig førsteinnsats begrenser etterarbeidet

Trenger ikke være dyrt

Dere kommer langt med enkelt og billig utstyr

Kartlegg behovene deres

Kjøp inn og øv!

Kan spare mye penger

Små tiltak kan gi stor gevinst

Kommer dere raskt opp igjen blir tapet minst mulig

Redd ryktet deres

God håndtering = åpenhet

Hvordan dere takler hendelsen, bety mye for ryktet til bedriften

38

Sikkerhet nr. 4 • 2016

førstehjelpen

BOBLEPLAST OG UNDERLAG: Pass på at den skadde holder varmen, enten det er på en øvelse som her eller i en virkelig nødsituasjon.

Foto: Harald J. Bergmann

Hold varmen!

Denne huskeregelen

kan være gull verdt:

– Stop the bleeding

– Keep them breathing

– Keep them warm.

Dette er en enkel huskeregel i basal

førstehjelp av skadde personer. Nå er

det også vitenskapelig bevist at det å

hindre varmetap kan redde liv. I en

tysk undersøkelse som har pågått

over en periode på ti år ble det avdekket

at jo lavere temperatur pasientene

hadde ved ankomst sykehus, jo større

var risikoen for død.

Risikoen øker med tiden det tar

fra skaden oppstår til pasienten er på

sykehus. Det betyr at det å holde en

skadet kollega varm kan bidra til å

øke sjansen for å overleve en alvorlig

skade.

Hindre varmetap

Gjør det derfor til en regel å hindre

varmetap på skadde personer. Det

gjør du ved å:

• Fjerne den skadde fra kalde omgivelser

og/eller kaldt underlag.

Legg noe isolerende mellom

under laget og den skadde hvis

man ikke kan flytte den skadde.

• Fjerne vått tøy.

• Dekke til med varme tepper,

boble plast, folie eller andre typer

av varmebevarende materialer.

• Skadde personer som ikke er i

stand til selv å drikke (holde koppen

selv og drikke) skal ikke gis

varm drikke.

Ull er gull

I dag får man kjøpt ulike former for

varmebevarende materialer. Mye av

dette er veldig bra, men du kommer

fortsatt langt med et skikkelig ullteppe.

Ta en titt på førstehjelps ut styret

dere har i dag og sjekk om dere har

noe som kan hindre varmetap.

Du kan lese mer om undersøkelsen

på NSO sine nettsider.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 4 • 2016 39

estverdi

øvelser

ØVELSE OMEGA: Ammoniakkgass er løselig i vann og danner en etsende væske. I små mengder er gassen irriterende på hud, øyne og slimhinner.

Ved utslipp er det viktig med riktig beskyttelse, slik kjemikaliedykkerne hadde på øvelse Omega i Grenland 25. oktober.

Telemark slo på stortromma

Grenlands største øvelse

på førti år startet

med et ammoniakkutslipp

fra Yaras anlegg i

Herøya industripark.

tekst: Ingeborg Altern foto: Kim Haugen,

Telemark Sivilforsvarsdistrikt

Et slikt utslipp er egnet når man skal

teste samband og samvirke mellom

ulike bered skapsaktører. Scenarioet

tirsdag 25. oktober var at utslippet

spredt seg utover industriparken og

østover mot Brevik, og at flere personer

ble skadet og noen omkom.

– Øvelsen gikk fantastisk bra, vi

er kjempefornøyd, konkluderer sivilforsvarsadjutant

Geir Strand. Han er

leder for gruppen som planla øvels en

og hadde ansvar for 300 mannskap og

100 markører. Omkring førti elever

fra Hjalmar Johansen videre gående

skole sto for mediekjøret, både på

sos iale medier og med utegående

reportere, mens elever fra Skogmo

videre gående skole var markører.

Samband og samvirke

Det var mange å holde styr på under

øvelsen. I tillegg til Herøya industriparks

felles industri vern og sivilforsvaret

var Sør-Øst politidistrikt,

tre kommunale brannvesen, Sykehuset

Telemark, Røde Kors, Vegvesenet,

Veitrafikksentralen og kommunene

Porsgrunn, Skien og Bamble involvert

i redningsarbeidet.

– Vi hadde fire hovedmål, det ene

var samband både innad og mellom

aktørene. Når både sivil forsvaret, politi,

brann, helse og flere skulle inn på

Nødnett var vi spente på om nettet

taklet så mange. Politiet målte aktiviteten,

og nødnettet fungerte veldig

godt, men det hadde lettet kommunikasjonen

om industri vernet også var

på Nødnett, mener Strand.

Omfattende varsling

De tre andre målene for øvelsen var

samvirke mellom Herøya industriparks

redningsstab, Politiets lokale

redningssentral og Porsgrunn kom

40

Sikkerhet nr. 4 • 2016

INFORMASJON: Omega skulle bl.a. teste

om befolkningen ble godt nok varslet.

MANGE AKTØRER: Sivilforsvaret og prehospitale tjenester var noen av aktørene på øvelsen.

MARKØRER: Omkring 100 elever og andre

spilte skadde og omkomne.

mune kriseledelse; triagering (vurdere

og prioritere skadde) ved spredning

av giftig gass; og befolkningsvarsling

ved hjelp av tyfoner, NRK og SMS.

Strand forteller om et omfattende

informasjonsarbeid i forkant av øvelsen,

både gjennom tradisjonelle medier,

sosiale medier og SMS:

– To damer på 93 og 95 år ble engstelige

fordi de hørte alarmen og ikke

hadde fått med seg at det var øvelse.

Det er beklagelig at de ble redde, men

de var de eneste av 35.000 mennesker

i området vi har hørt at ble skremt, så

vi er rimelig fornøyde med hvordan

varslingen fungerte.

Årlige øvelser

Strand mener øvelsen var lærerik:

MEDIEKJØR: Medielever spilte journalister under øvelse Omega.

– Det var selvfølgelig ting vi bør

øve mer på, men det er jo derfor vi

har slike øvelser, vi må trene kontinuerlig.

Mange var ivrige og glemte eget

verneutstyr, i reelle situasjoner kunne

vi fått flere skader. Vi trener for å avdekke

slike ting, og i den daglige tralten

må vi minnes på egensikkerhet,

sier Strand.

Han håper det gode samarbeidet

som nå er etablert skal fortsette:

– Terje Nilsen, HMSK-sjef på Yara,

konkluderte med at aktørene på øvelsen

bør samles minst en gang i året

og kjøre samvirkeøvelser som bordøvelser.

Kommunikasjon og samvirke

er nøkkelen til gode øvelser, fastslår

sivil forsvarsadjutanten.

•

Katastrofeberedskapsrådet

i Grenland

Ansvarlig for øvelse Omega

Etablert i 1977 etter et initiativ fra

Herøya Arbeiderforening

Skal arbeide for å vedlikeholde og

forbedre beredskapen hos offentlige

og private beredskapsansvarlige

i forhold til de særlige utfordringer

knyttet til storindustrien i

Grenland.

Herøya industripark

80 virksomheter, 2.500 ansatte.

8 industrivernpliktige virksomheter

Sikkerhet nr. 4 • 2016 41

estverdi

nettverk

NYTT NETTVERK: Syv virksomheter og brannvesenet var representert da det nye industrivernnettverket på Askøy hadde sitt første møte.

De fikk omvisning på OneSubsea Processing AS.

Foto: Harald J. Bergmann

Industri vern-nettverk på Askøy

Syv virksomheter vil

lære av hverandre – og

av brannvesenet.

– Medarbeidere kan gi «likes» når de

ser noe de liker i bedriften – eller tipse

om forbedringer hvis de ser noe ubehagelig.

Hos oss venter vi at hver ansatt

kommer med minst én reaksjon

hver måned – enten en «like» eller

forslag til forbedring.

Dette fortalte industri vern leder

Karl Frode Karlsen da hans bedrift,

OneSubsea Processing AS, hadde invitert

andre Askøy-virksomheter til å

starte et nettverk for industri vern på

øya utenfor Bergen.

– Godt initiativ med nettverk

Leder av redningsstab, Rune Ingar

Karlsen, ønsket velkommen. Industri

vern leder Karl Frode forklarte

industri vernets organisasjon, mens

Jostein Frøynes forklarte hva risikovurderingene

deres viste av beredskapsbehov.

Jorun Lunde, som

hadde førstehjelpsvakt, deltok i

omvisn ingen.

Bedriftene var samstemte i at det

var en glimrende idé å danne et nettverk

for industri vern på Askøy, og

Trigger Jobb AS tok på seg ansvar et

for å innkalle og holde det neste møtet

– i april/mai neste år.

Brannvesenet deltok også

Askøy Brann og Redning deltok med

to representanter. De forklarte redningsetatens

organisering og forventninger

til bedriftene.

– Ring oss, uansett hva dere trenger

Nettverket på Askøy

Disse industri vern bedriftene var

til stede med industri vern leder og

en innsats leder:

• SEMCO Maritime AS

• Viknes båt og service AS

• NOBI Askøy AS

• Trigger Jobb AS

• OneSubsea Processing AS (Vert)

• Karsten Moholt AS

• FRAMO Services AS

• Askøy Brann & Redning

hjelp til, var deres beskjed.

NSO var tilstede og ga et innblikk

i hva et industri vern i Norge typisk

sliter med, og hva NSOs tilsynsfunn

viser.

• NSO

42

Sikkerhet nr. 4 • 2016

VIKTIG MED SAMKJØRING: Innsatsleder fra politiet og innsatsleder fra det felles industrivernet ved Dynea As (Jaran Vefring, midten) går

igjennom taktikk for innsats. Robert Ødegård (t.h.) bistår med kartgrunnlag fra beredskapsplanen.

Foto: Knut Oscar Gilje

Øvelse på Dynea

Dynea er en av flere industri vernpliktige

virksomheter på Dynos gamle

industriområde ved Lillestrøm.

Industriparken har siden opprettelsen

arrangert årlig storøvelse med

deltakelse fra områdets samordnede

industri vern og nødetatene.

Stor interesse

Årets øvelse ble gjennomført i slutten

av september og var en bredt anlagt

øvelse med fullt oppmøte fra politi,

ambulansetjenesten og flere enheter

fra lokal brann og redning.

Industrivernet stilte med opp mot

70 personer, brann og redning med

30, helse med ni og politi med fire.

Dette var med andre ord en øvelse

med omfattende planlegging. Den var

basert på tidligere øvelser og relevante

uønskede hendelser. Industrivernleder

Jo Minken fra Dynea var primus

motor og øvingsleder.

– Industrivernet ved Dynea er veldig

fornøyd med at utrykningsetater

og myndigheter viser stor interesse

for å delta på denne type øvelser, slik

at vi får øvet på samordning mellom

industrivern og offentlig beredskap.

Scenariet inkluderte elementer som

redning, slukking i høyt bygg, håndtering

av lekkasje av farlige kjemikalier,

kommunikasjon knyttet til videre

utvikling av brann i miljøer nær

farlige stoffer og sanering av personer

som ble eksponert for gass/væsk e før

videre transport i ambulanse.

Farlige kjemikalier

Basert på observasjoner fra redningsstab

fikk NSO et godt inntrykk av

både selve øvelsen og håndteringen

av den. Redningsstaben innhentet

raskt relevant informasjon om mulige

kjemikalier og stoffer som kunne bli

på virk et av hendelsen. Dette er vesentlig

på et slikt industriområde der

det produseres og lagres betydelige

mengder kjemikalier og farlige stoffer.

Helse og brann og redning fikk øvet

på deler av sine CBRNe-prosedyrer. I

tillegg testet brann og redning ut sitt

opplegg for ren/uren sone ved skadested

(såkalt «sektor 6»).

Sanering av markører

Industrivern leder og øvingsleder Jo

Minken ledet evalueringen i etterkant

av øvelsen. Den foregikk i en fullstappet

kantine der de ulike fagområdene

fikk uttale seg om de umiddelbare

refleksjonene etter øvelsen. Det var i

store trekk gode tilbakemeldinger.

Opplegget for sanering av kjemikalieeksponerte

personer var ikke helt

optimalt, så dette ble diskutert mellom

de aktuelle aktørene. Det var noe

usikkerhet om status på gjennomført

sanering, og dette vil i verste fall medføre

at ambulansene ikke tar med seg

personer de ikke vet er sanert.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2016 43

estverdi

øvelser

Fare for do

I Risavika ligger industrivirk

som hetene tett. Derfor

øver de sammen.

Risavika er en havbukt ut mot Nordsjøen

i Sola kommune. En rekke

transport- og olje relaterte næring er

holder til der, og torsdag 15. september

ble det avholdt storøvelse i beredskap

og innsats.

Hele dagen var satt av til øvelser

som involverte industri vern fra Nor

Sea AS i Tananger, Swire Oilfield Services

AS avd. Tananger og Halliburton

AS avd. Sola.

SPYLES RASKT: Folk som blir utsatt for kjemikaliesøl må spyles i vann og kles av.

Alle foto: Pål Thorstensen

Tre scenarioer

Det var satt opp tre ulike scenarioer:

• Kjemikaliesøl hos Swire med personer

eksponert for saltsyre

• Søl av «ukjent stoff» på kai 4 og

44

Sikkerhet nr. 4 • 2016

KJEMIKALIESØL: Det blir fort problemer

når en truck kjører inn i et fat med kjemikalier.

«FASTKLEMT PERSON»: Ved kræsj er det

fare for at folk blir sittende fast mens de blir

eksponert for kjemikalier.

FALL PÅ SJØ: Mannskapet fikk trening i bruk av livbøye og MOB-båt.

minoeffekt

fall på sjøen hos NorSea

• Brann hos Halliburton

Totalt var 22 industri vernere med i

innsats. Det ble trent i samarbeid og

bruk av ressurser på tvers av de ulike

bedriftene.

– Dette er helt i tråd med anbefalinger

fra DSB og brannvesenet angående

risikoen kartlagt i Risavika,

hvor dominoeffekt og kunnskap om

«naboen» er påpekt som svakheter,

sier industri vern leder ved NorSea,

Pål Thorstensen.

Viktig lærdom

I øvelsesrapporten står det at innsatsen

ga viktig lærdom for hvordan

man organiserer innsats med et større

antall personell enn ellers, organisering

av skadested, bruk av kjentmann,

men også utfordringer i form av ulike

sambandsordninger hos den enkelte

bedrift, ulikt utstyr og ulike varslingsordninger.

– Bedriftene fortalte etter hvert

scenario om deres risiko og potensiale

for hendelser som gjør at de

ansatte på basen, og særlig i industrivernet,

får viktig kunnskap om farene

på andre områder enn «sitt eget».

Dette er kjempeviktig med tanke på at

vårt personell er involvert i arbeid hos

flere kunder på basen, enten som operatører

eller sjåfører, sier Thorstensen.

Samme neste år

Han forteller at alle bedriftene har fått

utbytte av øvelsesdagen, og til å være

første gang alle øvde sammen var det

betryggende å se hvor gode beredskapsressurser

basen har.

– Vi satser på en lignende industriverndag

neste år også, sier Thorstensen.

• NSO

NED I BAKKEN: Brannslanger må kobles på

i brannkum.

MILJØSKADER: Oljelenser klargjøres for

utsetting.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 45

estverdi

øvelser

KONTEINER MED TREVIRKE: Gnister fra sammenstøtet antente formentlig innholdet (spill-scenario). Det er CCBs industrivern som er på bildet.

Øvelse med bevisstløs truckfører

Plutselig sykdom kan

få alvorlige konsekvenser.

Onsdag 26. oktober ble den årlige

felles øvelsen i regi av industri vernet

på Coast Center Base AS (CCB) avholdt.

I år var det CCB og FMC Technologies

som var vertskap for øvelsen.

Som vanlig var det bred deltakelse fra

Sotra Brannvern IKS, lokalt politi og

ressurser fra Helse Bergen. I alt fire

ambulanselærlinger ble sminket og

plassert ut som markører, i tillegg til

to dukker.

Scenarioet startet med at en truckfører

fikk et akutt illebefinnende

mens han kjørte truck over baseområdet.

Trucken støtte inn i konteiner

med trevirke som tok fyr, for deretter

å kjøre videre inn i en losseoperasjon

med personell og kjemikalier. Kjemikaliene,

en tusenliter IBC-tank inneholdende

hydraulikkolje, ble penetrert

av truckgaflene, og oljen gikk

etter hvert ut i sjøen.

– Utfordrende å forebygge

– Scenarioet med akutt sykdom og

tap av bevissthet, med påfølgende

skader, er beskrevet i virksomhetens

risiko- og sårbarhetsanalyser, og er

svært utfordrende å forebygge. Beredskapsmessig

er det derfor viktig å øve,

forklarer CCBs industri vern leder Pål

Samuelsson.

Klokka 09.04 gikk industrivernalarmen

på basen. Flysirenen på

administrasjonsbygget sendte et tydelig

signal til alle om at noe hadde

skjedd.

Samtidig var resepsjonisten fra Nokas

i full gang med å aktivere SMSvarsling

til alle industri vernets medlemmer.

Oljeutslipp

Minutter senere var utrykningen fra

industri verndepotet i full gang. Tilhengere

og brannpumper ble trillet

ut til ventende biler, og mannskaper

kledde seg hurtig opp med brannvernbekledning

og vester.

Imens var innsats leder på vei mot

stedet. Han vurderte situasjonen i

noen sekunder fra sikker avstand, før

han sendte sin situasjonsbeskrivelse

og varslingsordre over radiosam bandet

tilbake til industri verndepotet.

Innholdet i den brennende konteineren

ble raskt avklart som ufarlig

trevirke, og innsatspersonellet fikk

grønt lys til å starte med livreddende

førstehjelp og å begrense konsekvensene

av hydraulikkoljeutslippet.

Snart var det et yrende liv med

46

Sikkerhet nr. 4 • 2016

FARLIG TRUCK: Laste-/lossepersonell ble påkjørt og skadet av den førerløse trucken. Personell

fra CCBs industrivern (sanitetsgruppen) hjelper dem.

Alle foto: Arne Aarvik/CCB

og oljesøl

ressurser fra brann, helse og politi i

fullt samvirke med industri vernet. En

big-bag med usaltet popcorn ble så

tømt på sjøen for å simulere olje på

sjø. Bered skapslense, båt og personell

ble mobilisert. Utsetting av lense gikk

raskt, og «sølet» ble sikret på rett side

av lenseskjørtet.

– Stolt av godt samvirke

Industrivern leder Samuelsson ledet

evalueringen i auditoriet etter øvelsen.

Alle fagledere, observatører samt

disiplinledere i industri vernet fikk

dele sine erfaringer.

– Noen forbedringspunkter blir det

heldigvis alltid. Vi er særlig stolte over

det gode samvirket og kvaliteten som

ble utvist fra alle involverte. Vi er også

svært tilfreds med de gode tilbakemeldingene

vi fikk fra Helse Bergen

på vår sanitetsinnsats, oppsummerte

Samuelsson.

• NSO

EGEN BIL: CCBs mannskapsbil med utstyrshenger tilhører industrivernets brannvern.

NØDETATENE: Helse Bergen og politiet er viktige aktører på CCBs årlige fellesøvelse.

Sikkerhet nr. 4 • 2016 47

øvelser

Reddet raskt ut savnet person

Samarbeidet mellom

røykdykkere og førstehjelpere

fungerte godt

på øvelsen.

Onsdag 12. oktober gjennomførte

Nex ans Norway AS avd. Fabrikk

Hald en øvelse for industri vernet

på skift 1. Industrivernet ble varslet

via alarm over radiosambandet,

og innsats leder Ole Johan Bislingen

fikk beskjed om at det hadde oppstått

brann i en 200 liter oljefylt endemuffe

på en kabel under høyspenttesting.

Farlig gass

Industrivernet viste at de var effek tive:

Seks minutter etter at de var fremme

var dobbelt slageutlegg utlagt og

trykksatt, og røykdykkerne stod klare

til innsats. Røykdykkerne fikk nå vite

at det var én person savnet og at gassen

svovelheksafluorid (SF6) benyttes

i rommet hvor den savnede personen

kunne være.

Gassen kan i høye konsentrasjoner

være kvelende og kan ved brann ved

termisk spalting danne hydrogenfluorid

og/eller svoveldioksid som er

giftige/korrosive gasser.

MED HODET NED: Pasienten har pustet

inn tung gass og for at gassen skal renne

ut av lungene må han ligge med hodet

lavt i et par minutter før han får oksygen.

PÅ TRE HJUL: Sykkelen er i industri vernets

orden og sikringtjeneste, med diverse

sperre materiell, vester og signallys.

Behandling av pasienten

Etter bare halvannet minutt blir

person en funnet og båret ut av bygningen.

Førstehjelperne stod klare til

å ta over og starte behandlingen.

Gassen som vedkommende hadde

pustet inn er fem ganger tyngre enn

luft så den første behandlingen var å

få beina høyt og hodet lavt (pasienten

lå på båre i en bratt bakke) i noen minutter

slik at gassen kunne renne ut

av lungene. Videre behandling var å

gi pasient en oksygen under transport

til sykehus.

Etter at den savnede personen var

båret ut, gikk røykdykkere inn igjen

sammen med røykdykker/ledsager

fra høyspenningslaboratoriet for å

legge på jording før slukkearbeid

kunne starte. Rundt 20 minutter etter

at industri vernet ble utkalt var brannen

slukket og utlufting av branngassene

ble startet.

Læringspunkter

Under evalueringen kunne industrivern

leder Tommy Arnesen Isnes konstatere

at innsatsen hadde blitt gjennomført

på en rask og effektiv måte,

men at det også var noen læringspunkter

som mer spesifikke tiltakskort,

hyppigere statusmøter og mer

aktiv bruk av datablad. • NSO

48

Sikkerhet nr. 4 • 2016

KOMMUNESTYRESALEN I STRYN: Det første møtet i industrivernnettverket for Eid,

Stryn, Hornindal og Gloppen ble holdt i oktober.

Foto: Per Martin Ødegård

Nytt nettverk i Stryn

NSO skal både være en pådriver og

samarbeidspart for virksom hetene,

og arbeide for at virksomhetene

systematisk identifiserer og synliggjør

risiko slik at de kan tilpasse

eget industri vern. Derfor tok NSO

initiativ til å starte et forum for

industri vernpliktige virksomheter i

kommunene Eid, Stryn, Hornindal

og Gloppen i Sogn og Fjordane.

Oppstartsmøte

Industrivern ledere og representanter

fra kommunalt brannvesen ble

invitert til oppstartsmøte torsdag

6. oktober. Samtlige kommunale

brannvesen og fire av seks industrivernpliktige

virksomheter møtte

med en eller flere representanter. I

tillegg deltok to representanter fra

Fylkesbered skapssjefen i Sogn og

Fjordane.

Flo brannsikring AS ved Kjell

Rune Flo var teknisk arrangør og

deltok også på møtet. Møtet ble

holdt i kommunestyresalen i Stryn.

Ønsket er å bygge opp et nettverk

som samles 2-3 ganger i året og at

det går på rundgang mellom virksomhetene

å være vertskap. Representant

fra brannvesenet bør alltid

være med, og vi i NSO setter også

pris på å bli invitert.

Det kan til tider være litt ensomt

å være industri vern leder. Et forum

av denne typen kan bidra til erfaringsdeling

og gjøre jobben som

industri vern leder mer givende.

Øvelses-observatører

Som et direkte resultat av oppstartsmøtet

ble alle invitert som observatører

ved en øvelse i Stryn hvor

nødetatene deltar.

Norgesvinduet avd. Bjørlo var arrangerer

første møte som planlegges

i første kvartal 2017.

• NSO

GASSPASIENTEN: Industrivernmannskaper

bærer den skadde bort. Den svartkledde

røykdykkeren er fra Nexans høyspentavdeling

og er «kjentmann» i forbindelse

med høyspenttesting. Hans oppgave er å

få jordet/sikret kabel.

Alle foto: Tommy Arnesen/Nexans

RØROS-NETTVERKET: SB Seating, Røros vinduer og dører, Norbit og Nortura var

tilstede på første møte.

Første møte på Røros

Industrivernnettverket på Røros

hadde sitt første møte 14. november

og har allerede planlagt neste

treff hos SB Seating etter jul.

– Vi er blitt enige om punkter som

vi nå skal jobbe sammen med, og

satser på aktivitet for alle industrivernmannskapene

neste år, forteller

Kjell Thore Magnussen, industrivernleder

i Røros Vinduer og Dører.

– Vi ser helt klart nytten av å få til

et samarbeid oss bedriftene imellom,

men det gir oss også litt mer

tyngde for samarbeid med eksterne,

tror Magnussen. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2016 49

estverdi

øvelser

Øvde realistisk på brann i skip

I samarbeid med Sula

og Ålesund Brannvesen

satte industri vernet ved

Vegsund Slip AS i gang ei

brannøving om bord i ei

ferje.

tekst og foto: Lizbeth Osnes

– Hadde dette vore reelt, hadde det

vore eit av dei vanskelegste oppdraga

for både oss og brannvesenet, seier

industri vernleiar Nils Kristian Drønnen.

Vanskeleg scenario

Spaninga var til å ta og føle på på

øvingsdagen mandag 26. september.

Øving er nemlig ikkje moro og leik;

det er ramme alvor, for ein veit aldri

når det faktisk blir verkeleg.

– Alt vi gjer her er i grunnen farleg,

og bærer med seg ein viss risiko. Det å

oppleve brann i ei ferje er noko av det

vanskelegste ein kan sjå føre seg, så

nettopp difor er det så viktig å få øve

seg på akkurat det scenarioet, seier

Drønnen.

Actionfylt

Då klokka nærma seg 17.00, kunne

ein sjå ein tydeleg spent industriverleiar.

Denne dagen er viktig.

Ikkje berre for å få oppleve eit

skrekkscenario, men for å få vite

korleis dei alle er beredt til ein slik

situasjon.

– Det å vere tidleg ute og å gjere

det så godt og effektivt som overhodet

mogleg, er livsviktig. Gjer ein

ikkje det, vil personane som eventuelt

måtte vere involvert, omkomme, seier

Drønnen.

Klokka tikka og går. Klokka fem

kjem ein av figurantane springande;

ho har vore vitne til hendelsen, og

fortel næraste person at det har vore

ein eksplosjon i maskinrommet.

– Øvelse, øvelse, øvelse! Det har

vore ein eksplosjon i maskinrommet

om bord i ei av ferjene på Vegsund

Slip, seier Drønnen til nødsentralen.

To gongar ringar dei opp igjen for

å få meir informasjon – nett som i ein

reell situasjon. Allereie her får mannskapet

øving i å skulle «grille» Drønnen

for å få mest mogleg informasjon

før dei kjem på staden.

Samarbeid

Det ringar i alarmen, og ein voldsom

lyd som antagelegvis høyres over store

delar av Sula skrik om fare. Industri

50

Sikkerhet nr. 4 • 2016

REALISTISK ØVING: Markørane og mannskapet

sørga for overbevisende og lærerik

øving da det «brant» i ei ferje på Vegsund

Slip AS.

vern gruppa spring, og det heile ser

realistisk ut. På med kleda i ei fart,

leiaren ropar ut informasjon og delar

ut rollar. Det kan sjå kaotisk ut, men

med eit nærare blikk på situasjonen

ser ein tydeleg kor viktig samarbeidet

dei imellom er.

Drønnen forklarar at dersom det

skulle oppstå ein slik situasjon, er det

viktig at industri verngruppa er dei

første på staden. Dei skal inn og gjere

sitt for å få situasjonen under kontroll

og redde ut eventuelle personar om

bord, for så å la brann vernet ta overhand

når dei kjem på staden.

– Det er eit viktig samarbeid her.

Dei sit med breiare kompetanse enn

oss, samtidig som vi er dei som kjenner

staden og båtane best. Det er difor

svært viktig at vi i industri vernet

ikkje berre samarbeida oss imellom,

men er raske med å informere og vise

brannvesenet korleis situasjonen har

utvikla seg.

Brannvesenet på plass

Det tek rundt femten minutt frå

brannvesenet blir tilkalla, og til dei

er på staden. Industriverngruppa har

allereie rukke å gjere ein god innsats,

men har blitt bedd om å la markørane

vere.

– Totalt har vi fire markørar. Vi har

også satt på røyk og skrudd av lyset

for å gjere det heile litt meir vanskeleg,

men også meir realistisk, fortel

Drønnen.

Her skulle «casen» vere at industriverngruppa

trengte assistanse frå

brannvesenet for å få dei skadde personane

i sikkerheit.

– Hadde dette vore ein reell situasjon

hadde røykdykkarane våre her i

industri verngruppa tatt dei ut sjølve

før brannvesenet rakk å kome, men

her var situasjonen slik at vi trengte

assistanse. Det kan også vere ein reell

situasjon å havne opp i, seier industrivernleiaren.

Der ifrå går det slag i slag; alle har

eller får utdelt si oppgåve, og samarbeidet

mellom alle partane er svært

tydeleg. Roping, springing og det tydelege

stresset er svært så reelt, og det

er lett å gløyme at det heile er ei øving.

Heldigvis var det ikkje reelt denne

gongen, men enda gladere skal vi vere

for måten dei alle handterte situasjonen;

ein kan føle seg trygge med eit

slikt personale tilgjengeleg – også i

farlege industriområdar.

Artikkelen stod på trykk i Sulaposten

torsdag 29. september. •

Sikkerhet nr. 4 • 2016 51

nsr

Toppen av isfjellet

NSR er redd for at Statoil-saken representerer

kun et fåtall av IKT-hendelser som

kommer frem i offentligheten.

NRK hadde søkelyset på Statoil og

Petroleumstilsynet i slutten av

oktober, hvor sårbarheter i IKT-systemene

på Mongstad var gjenstand for

diskusjon. NRK skriver på sine sider

«Til tross for at dataangrep mot oljesektoren

er rekordhøyt, har det aldri

blitt utført en særskilt granskning av

IT-sikkerheten til Statoil. Men nå skal

IT-tabbene frem i lyset.»

NRK skriver videre «Etter hendelsen

på Mongstad hvor en IT-arbeider

tastet feil, kom inn bakveien og

inn bak brannmuren og stoppet produksjonen

i 2014, har det vært flere

tilsvarende hendelser på plattformer

og landanlegg som kunne vært potensielt

farlige.»

Generelt bekymret

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

mener ikke noe særskilt om denne

aktuelle hendelsen, men på generelt

grunnlag er vi bekymret for IKT-sikkerheten

i mange norske virksomheter.

PST har påpekt at etterretningstrusselen

mot norske interesser er

stor og alvorlig. Med dagens politiske

klima må dette tas på største alvor,

også når det gjelder vår egen IKTsikkerhet.

Mangelfull opplæring

NSR er bekymret for mangelfull opplæring,

øvelse og sikkerhetsbevissthet

til ansatte og ledere i både store, mellomstore

og små virksomheter. Eksempelet

NRK trekker fram gir grunn

til bekymring med tanke på hvordan

norsk næringsliv er organisert.

Når store virksomheter som Statoil

avsløres i slike tilfeller, hva med

sårbarhetene til små og mellomstore

virksomheter, som kanskje i tillegg

er underleverandører til store norske

virksomheter og ikke nødvendigvis

gir sikkerhet like mye oppmerksomhet

som de store tross alt gjør?

Tilfeldigheter og uflaks

I NSR sin Mørketallsundersøkelse

2016 oppgir hele 74 prosent av de intervjuede

at det var tilfeldigheter eller

uflaks som var medvirkende faktor til

at de ble utsatt for en uønsket IKThendelse,

og hele 46 prosent oppdaget

hendelsen ved en tilfeldighet.

Kan vi leve med at det er uflaks som

er årsaksfaktor for en uønsket hendelse,

og flaks at vi oppdager denne?

Trenger mer kompetanse

Det som også er interessant å lese

ut av vår undersøkelse, er at hele 60

prosent oppgir at det var menneskelig

feil, og mangel på sikkerhetsbevissthet

hos de ansatte (47 prosent) som

var medvirkende faktor til den uønskede

hendelsen. Derimot var det kun

52

Sikkerhet nr. 4 • 2016

USYNLIGE PROBLEMER: NSR frykter at

mange virksomheter opplever lignende

problemer med IKT-sikkerhet som Statoil

Mongstad, men ikke rapporterer dem.

Illustrasjon: Mr Vayn/Shutterstock

3 prosent av virksomhetene som

ansatte flere mennesker med kompetanse

innen IT-sikkerhet som

følge av hendelsen. Dette fremstår

som en logisk brist. Det er åpenbart

at det må rettes søkelys på brukeren

av IKT-system, og kanskje systemet

i seg selv.

SINTEF, ved Bartnes og Gjære

beskrev IT-sikkerhet godt i en kronikk

i digi.no:

«Gode IT-systemer som oppfyller

sikkerhetsregler uten at folk

trenger å tenke på dem, kan både

fjerne frustrasjon, gi gode brukeropplevelser

og redusere risiko. Kanskje

vil også noen regler være overflødige

hvis vi bare setter oss ned og

snakker med folk, forklarer og motiverer

dem?»

Toppen av isfjellet

Hvordan er egentlig sikkerhetstilstanden

hos

norske virksomheter?

Viser NRK reportasjen

kun toppen av isfjellet? Det er

verdt å bemerke at kun 2 prosent

av de intervjuede i undersøkelsen

rapporterer IKT hendelsene til sektor

CERT eller NorCERT, og kun 9

prosent anmelder forholdet til politiet.

Dette illustrerer trolig at vi kun

ser toppen av isfjellet, og dette må

næringslivets selv og myndighetene

ta på alvor.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR)

NSR arbeider sammen med politi,

sikkerhets myndig het ene og

nærings livet for å bekjempe kriminalitet

i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran,

terrorisme, organisert krimi nalitet,

bedragerier, utpressing, korrup sjon,

data kriminalitet o.l.

Aktivtetskalender: nsr-org.no

12. des. Frokostseminar: Hvorfor

skal vi sikre oss?

9. feb. Rådsmøte

11. mai Rådsmøte

Sikkerhet nr. 4 • 2016 53

nsr

1/3 opplever uønskede sikkerhets

Sikkerhetshendelser

fører til store tap for

næringslivet.

tekst: Arne R. Simonsen

Dette fremkommer i Mørketallsundersøkelsen

2016. I den tiende

under søkelsen som NSR har gjennomført

er 1.500 virksomheter intervjuet.

Virksomhetene er et tilfeldig utvalg

fra foretaksregisteret med fem

eller flere ansatte, hvilket gjør at respondentene

i årets undersøkelse

gjen speiler den generelle næringsstrukturen

i Norge i større grad enn

tidligere. Hoved vekten av virksomhetene

er små, og andelen store er betydelig

mindre enn i tidligere undersøkelser.

Inspirert av britene

Ny innsamlingsmetode gjør det vanskelig

å sammenligne data over tid, og

derfor sammenlignes ikke årets funn

med tidligere undersøkelser.

Årets undersøkelse er inspirert av

en undersøkelse gjennomført i Storbritannia,

og konsentrerer seg om

opp dagelse og håndtering av hendelser,

med utgangspunkt i den verste

hendelsen.

Nesten en tredjedel av norske virksomheter

(412 av 1.500) har opplevd

uønskede sikkerhetshendelser det

siste året. Virksomhetene forteller at

dette fører til produktivitetstap i 4 av

10 tilfeller (i form av tapte arbeidstimer),

men kun 2 av 10 oppgir at de

har hatt kostnader som følge av slike

hendelser. Dette viser at virksomhetene

mangler oversikt over hva sikkerhetshendelsene

koster dem, eller

undervurderer disse kostnadene.

Kun 9 prosent av virksomhetene

som utsettes for angrep tar saken videre

til politiet. Dette tilsier at det

skjuler seg betydelige mørketall, og

for de kriminelle nettverk er denne

typen angrep mot norske virksomheter

i praksis straffefrie.

Få rapporterer til CERT

Enda færre rapporterer til sektor

CERT eller lignende, kun 2 prosent.

Årsaken til at så få rapporterer til sektor

CERT kan være mange. En CERT

vil kunne ta imot informasjon om

hendelser, og gi råd tilbake om håndtering

av disse.

54

Sikkerhet nr. 4 • 2016

27,5 PROSENT: 412 av 1.500 av virksomhetene i undersøkelsen har opplevd uønskede

sikkerhetshendelser.

Graf: Ingeborg Altern

hendelser

Utfordringen ligger i at et stort

antall små og mellomstore virksomheter,

enten ikke naturlig vil være tilknyttet

en sektor CERT, ikke har tilstrekkelig

kunnskap om hva en CERT

kan bistå med, eller ikke har økonomi

til å være knyttet til en sektor CERT.

Uansett hvor god sikkerhet en virksomhet

har, vil de ikke være garantert

en hendelsesfri tilværelse. Det kan

være en god grunn til å være tilknyttet

en CERT.

I rapporten Flipping the Economics

of Attacks, som er utarbeidet av Ponemon

Institute, sies det at 39 prosent

av alle hackerangrep vil kunne være

avverget dersom en virksomhet hadde

vært tilknyttet et miljø som delte

informasjon. Rapporten er basert på

intervjuer av 304 personer med god

kunnskap om hacking.

•

IKKE VÆR NAIV: I mørketallsundersøkelsen

kommer det fram at medarbeidere i 60

prosent av tilfellene gjorde feil som bidro

til at sikkerhetshendelsene oppsto, og i 47

prosent av tilfellene var manglende sikkerhetskompetanse

en faktor. Enkle tiltak kan

beskytte virksomheten mot datanagrep.

Foto: Christoph Scholz/Flickr

CERT

Computer Emergency Response

Team er en koordinerende enhet

for informasjonssikkerhet.

NSM NorCERT

Norges nasjonale CERT og cybersenter.

Er den operative delen av

Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Håndterer alvorlige dataangrep

mot samfunnskritisk infrastruktur

og informasjon.

Arena for IKT-samarbeid og et

nasjonalt samlingspunkt.

En koordinerende enhet for IKTsikkerhetshendelser,

dedikert til

cybersikkerhet og hendelseshåndtering.

Skal forebygge alvorlige dataangrep

mot samfunnsviktige

virksomheter og informasjon.

Tiltak mot data angrep

Mørketalls undersøkelsen viser at norske

virksomheter lider økonomiske

tap fra sikkerhetshendelser som kunne

vært unngått ved hjelp av grunnleggende

tiltak. NSMs fire tiltak mot dataangrep

kan stoppe mange angrep:

• Oppgrader programog maskinvare

• Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer

• Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter

• Blokker kjøring av ikke-autoriserte

programmer

For mellomstore og store bedrifter er

det viktig å sette sikkerhetsarbeidet i

system. DIFIs veileder for informasjonssikkerhet

er et godt utgangspunkt.

Maler og andre verktøy der kan benyttes

i virksomheten din. Det finnes også

bransje spesifikke styringssystemer.

Løsepengevirus er et voksende problem,

og flere virksomheter i undersøkelsen

fortalte at infeksjon av slike virus

førte til tap av data og arbeids timer.

Sikkerhetskopier og rutiner for hurtig

gjenopprettelse blir stadig viktigere.

• Innfør jevnlig sikkerhetskopiering av

virksomhetens data.

• Ha rutiner for gjenopprettelse av

data, og test at disse fungerer.

Du kan laste ned og lese hele undersøkelsen

på morketallsundersokelsen.no

Sikkerhet nr. 4 • 2016 55

nsr

1 Strategisk definisjon

• Verdivurdering

• Sikringsmål

• Krav til sikringsplanlegging

• Trusselvurdering, scenariovalg

og dimensjoner ende

trusler

• Avklaring av forutsetninger

• Informasjonssikkerhetsplan

for prosjektet

• Sikringsrisiko vurdering

(strategisk)

2 Program og konseptutvikling

• Innspill til avhengighetskart

• Sikringsrisikovurdering (programog

konseptutvikling)

• Premissrapport

• Sikringsstrategi

• Innspill til reguleringsplan

• Innspill til rom- og funksjonsprogram

• Identifisering og vurdering av

sikringstiltak

• Innspill til kostnadskalkyleri

programog konseptutvikling

• Bidrag til skisseprosjektrapport

3 Bearbeiding av valgt konsept

• Revurdering av sikringsmål

• Sikringsrisikovurdering (bearbeiding

av valgt konsept)

• Revurdering av sikrings strategi

• Beskrivelse av sikringstiltak

• Integrering av sikringstiltak

• Valg av sikringstiltak

• Innspill til driftskrav

• Innspill til kostnadskalkyleri

forprosjekt

Trenger sikringsspesialister

Skal dere bygge nytt

eller bygge om? Tenk

sikring!

Når vi planlegger tiltak for å sikre

våre verdier ønsker vi tiltak som

er mest mulig effektive. Samtidig skal

tiltakene være til minst mulig praktisk

bry, gjennomføres på en estetisk

best mulig måte, og ikke minst skje

uten å belaste budsjettene i unødvendig

stor grad. «Norsk Standard, NS

5834, planlegging av sikringstiltak i

bygg, anlegg og eiendom» ble lansert

i høst for gjøre dette mulig, og for å gi

råd om kompetansen som bør benyttes

i arbeidet med tiltakene.

Det er en kjensgjerning at sikringstiltak

ofte blir tenkt på sent i prosessen

når man skal bygge nytt eller

bygge om. Med mindre sikkerhet er

selve formålet med byggearbeidet er

sikkerhet gjerne sett på som en forstyrrende

aktivitet.

Vi vet også at mulighetsrommet

som ligger i å utvikle gode sikringstiltak

blir stadig mindre jo lengre

man kommer i konkretiseringen av

plan ene for det ferdige bygget. Derfor

har vi utviklet NS 5834. Vi ønsker å

skape verktøy for å sørge for at de riktige

sikringsvurderingene blir gjort

til rett tid – og ikke minst si noe om

hva slags kompetanse man bør bruke

i arbeidet med å produsere slike

«sikrings leveranser».

Byggeprosjektets steg

Et byggeprosjekt består av en rekke

steg eller faser. Tradisjonelt har vi i

Norge brukt forskjellige navn på disse

stegene. Bygg21 er et samarbeidsprosjekt

mellom byggenæringen og myndighetene,

og arbeider med mandat

fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prosjektgruppen har definert åtte

steg som skal gjøre det lettere for alle

som bygger å bruke de samme ordene

for alt fra de de første tankene om et

nytt bygg (i steg 1 «Strategisk definisjon»),

via byggearbeidene (i steg 5

«Produksjon og leveranser») og helt

frem til bruken av bygget opphører (i

steg 8 «Avvikling»).

Dette gjør det lettere for oss å si noe

om hvor vi skal etterspørre spesielle

sikringsleveranser. Allerede i første

steg bør eier eller bruker av bygget

gjøre en vurdering av hvilke verdier

som skal sikres. Deretter utvikles en

rekke sikringsleveranser gjennom

hele prosjektet.

Sikringsleveranser

NS 5834 foreslår 38 sikringsleveranser

fra første start av arbeidet med

bygget til avviklingen av byggets bruk

er fullført. Bruken av standarden må

imidlertid tilpasses hvert enkelt prosjekt

slik at eier/oppdragsgiver, brukere

og andre får det ut av den som de

ønsker.

Et viktig aspekt ved standarden er

at flere av sikringsleveransene gjentas.

Det er mulig å gjøre en første sårbarhetsvurdering

allerede før man har

valgt tomt til bygget. Når denne sårbarhetsvurderingen

settes sammen

56

Sikkerhet nr. 4 • 2016

8 Avvikling

4 Detaljprosjekter ing

• Innspill til detaljtegninger

• Innspill til leveranseog

arbeidsbeskrivelser

• Bidrag i tilbudsevaluering

5 Produksjon og leveranser

• Deltakelse i gjennomføringskontroll

• Deltakelse i igangkjøring

og i driftsetting

• Innspill til FDVinstrukser

• Innspill til driftskrav

• Krav til vedlikehold

og

endringer av

sikringstiltak

6 Overlevering

og ibruktakelse

Deltakelse i

overtakelse

7 Bruk og forvaltning

• Bidrag til prøvedrift

• Sikringsopplæring

• Sikringsverifisering

• Oversikt over

sensitive installasjoner

• Sikringsrisko-

analyse (avvikling)

FRA IDÉ TIL FERDIG: I NS 5834 defineres åtte steg som skal gjøre det lettere å bruke de

samme ordene for alt fra de første tankene om et nytt bygg, via byggearbeidene og helt

frem til bruken av bygget opphører. Illu.: M.Svetlana, Shutterstock / Ingeborg Altern / Standard Norge

med verdivurderingen og trusselvurderingen

vil man kunne få vurderinger

av hvilken sikringsrisiko de forskjellige

tomtevalgene medfører.

Slike vurderinger gjentas når bygget

utvikles videre slik at man gjennom

prosjektet vet hvilken risiko

de forskjellige valgene i utforming

medfører. Fastsettelse av sikringsmål,

utarbeidelse av sikringsstrategi

og utvikling av sikringstiltak er også

aktiviteter som standarden anbefaler

å gjenta flere ganger i løpet av byggeprosjektet

for å sørge for at sikringstiltakene

blir best mulige.

Hvilken kompetanse?

Både de som kjøper og de som leverer

rådgivningstjenester for sikringsleveranser

vet at det kan være utfordrende

å spesifisere kompetansen man ønsker

i denne rådgivningen. Her har NS

5834 foreslått fem roller som skal

gjøre dette lettere:

• Sikringsplanlegger (SP)

• Sikringsrisikorådgiver (SRR)

• Teknisk sikringsrådgiver (TSR;

med forskjellige underroller som

arkitekt, landskapsarkitekt, konstruksjonsrådgiver,

systemrådgiver

med spesialisering innen sikring

og andre)

• Operativ sikringsrådgiver (OSR)

• Prosjektsikkerhetsleder (PSL)

Standarden viser hvilke av disse rollene

som er relevante for hver sikringsleveranse.

Julie Indrelid, som nå jobber som

rådgiver i Cowi, skrev en masteroppgave

på NTNU hvor hun påviste

at det var begrenset tilgang på kompetanse

innen disse feltene i Norge i

dag. Håpet er derfor at NS 5834 også

kan medvirke til at flere rådgivningsfirmaer

spesialiserer ansatte innen

disse områdene slik at vi får en kompetanseøkning.

Der man tidligere kanskje har leid

inn én enkeltkonsulent som har skullet

gi alle typer sikringsråd, mener vi

som har vært med på å utvikle standarden

at vi trenger betydelig mer

spesialisering, og at det er urealistisk

at noen enkeltpersoner skal kunne

NS 5834

Standarden er utviklet spesielt

med tanke på uønskede tilsiktede

handlinger (security), men

prosessen med å utføre bestemte

aktiviteter på bestemte tidspunkt

vil være like relevant innen arbeid

med forebygging av ulykker

(safety).

Over 30 organisasjoner var involverte

i arbeidet med standarden i

perioden 2012-2016, blant annet

arkitektfirmaer, direktorater,

bransje foreninger og sikkerhetsmyndigheter.

være gode på alle fagområdene som

standarden beskriver. Den beste løsningen

vil derfor trolig være team av

rådgivere med forskjellige roller og

kompetanse.

Anders Grønli

Spesialrådgiver for

strategisk sikkerhetsstyring

i Norges Bank

Sikkerhet nr. 4 • 2016 57

nsr

FALSK NETTKATALOG: Her i Fjordgata i Trondheim hadde firmaet bak nettkatalogselskapet

1801 Nummeropplysninga kontorer fram til lederne ble varetekstfengslet og siktet for

grovt bedrageri.

Foto: Arne Røed Simonsen

Nok en nettkatalog under

politietter forskning

Politiet i Trondheim aksjonerte i

midten av oktober mot nettkatalogselskapet

1801 Nummeropplysninga.

Lederne i selskapet er pågrepet og

vare tekstfengslet.

Som en av organisasjonene bak

samarbeidet Varslingslisten, er NSR

svært positiv til at politiet nå prioriterer

denne typen bedrageri mot næringslivet.

NSR og de andre organisasjonene

bak Varslingslisten har gjennom

mange år drevet veiledning av offer

for denne typen bedrageri, og jobbet

for at politi og påtalemyndigheter

skal prioritere slike saker.

Tidligere i år slo politiet i Follo til

mot en annen aktør i dette markedet.

Også der ble det foretatt pågripelser

og ransaking. Vi håper at dette søkelyset

vedvarer, og vi er spente på utfallet

av disse sakene. Dersom aktørene

blir dømt, bør det få følger for flere

andre aktører som benytter seg av

samme fremgangsmåter. • NSR

Varslingslisten

Et selvhjelpsverktøy for norske

virksomheter, slik at de lettere kan

gå klar av upresis markedsføring

og andre uryddige salgsfremstøt

som lett blir misoppfattet. På varslingslisten

finner du mange råd

om hvordan du forholder deg om

du skulle bli utsatt for bedrageri,

eller forsøk på dette.

På varslingslisten.no kan du også

registrere din sak og få hjelp fra

den organisasjonen du er medlem

av. I tillegg til å registre saken din,

oppfordrer vi sterkt til at saken

også anmeldes til politiet om du

føler at du er utsatt for bedrageri

eller forsøk på dette.

Varslingslisten har det siste

halvannet året mottatt nærmere

800 klager fra ulike virksomheter.

Av disse er svært mange enkeltpersonforetak

med begrensede

ressurser.

Ny direktør i

Peggy S. Heie er ansatt som ny

administrerende direktør i medlemsforeningen

NorSIS. NorSIS

arbeider for økt kunnskap om og

forståelse for informasjonssikkerhet.

– Peggy Heie har den erfaringen

og kompetansen som skal til

for å utvikle organisasjonen i tråd

med våre ambisiøse mål. Hun har

også et sterkt nettverk nasjonalt

og internasjonalt, sier Morten

Andreas Meyer, styreleder i Nor

SIS.

– Styret har vurdert fire velkvalifiserte

søkere i tillegg til Heie, og

det er et samlet styre som uttrykker

svært stor tilfredshet med at

Peggy Heie har takket ja til å lede

NorSIS, sier Meyer.

Bred erfaring

Heie har solid erfaring fra informasjonssikkerhetsbransjen

og

har vært ansatt i NorSIS de siste

åtte årene. Hun er utdannet siviløkonom

med spesialisering innen

informasjonsledelse. Hun er også

CISA- og CRISC-sertifisert fra

ISACA.

Heie har siden 1998 jobbet

med ulike oppgaver innen risikostyring,

bedriftsutvikling, ITrevisjon,

finansiell revisjon og

informasjonssikkerhet hos PricewaterhouseCoopers

– Business

Advisory Services, i gruppen Global

Risk Management Solutions.

Hun hadde også ansvaret for

IT-revisjon i Samarbeidende

Revisorer AS, vært forskningsassistent

og leder for forskningsassistentene

tilknyttet prosjektet

«Bedrifter uten grenser» ved

Handelshøyskolen BI. I tillegg har

Heie en praktisk pedagogisk utdannelse

innen yrkesfagene Service

og Samferdsel.

– Vil sikre kontinuitet

Peggy S. Heie gleder seg til å fortsette

arbeidet som leder av Nor

SIS.

– Jeg er veldig stolt og glad for

58

Sikkerhet nr. 4 • 2016

neste nummer

NorSIS

NY SJEF: PEGGY S. Heie har jobbet

i NorSIS i åtte år. Nå tar hun over

direktørrollen.

Foto: NorSIS

tilliten jeg har fått av styret og

ansatte i NorSIS. Jeg har jobbet i

NorSIS i over åtte år, vært med på

utviklingen innen informasjonssikkerhet

og ser frem til å videreføre

NorSIS som en viktig aktør i

et digitalt samfunn. At jeg har god

kjennskap til virksomheten betyr

også at jeg sikrer kontinuitet, men

også at jeg kan legge føringer for

videreutvikling innen områder

som er viktige for NorSIS å vokse

på. Dette gjelder spesielt arbeid

og utviklingen av NorSIS som et

uavhengig ekspertorgan, med fokus

på tjenester innen analyser,

forskning og rapporter på oppdrag

fra myndigheter og andre,

sier Heie engasjert.

– NSR gratulerer Heie med sin

nye stilling og ser frem til et fortsatt

godt samarbeid med NorSIS,

nå med Peggy i førersetet, sier

Jack Fischer Eriksen, direktør i

NSR.

• NSR

Tema: Planverk /

dokumentasjon

Det er ikke kun for å tilfredsstille

tilsynsmyndighetene at

dere bør ha dokumentasjonen

i orden. God og oversiktlig

dokumentasjon og planverk vil

gjøre hverdagen for industrivernet

enklere.

Samtidig gir ikke gode dokumenter

og planer automatisk

et godt industri vern – det er

deres oppgave å sørge for at

rutinene og planene blir fulgt

opp og brukt i praksis.

• Hva slags dokumentasjon

må vi ha og hva slags

dokumentasjon bør vi ha?

• Hvordan vet vi at dokumentasjonen

er bra nok?

• Og hvordan setter vi planverket

ut i praksis?

Sikkerhet vil fortelle

om DITT industrivern.

Send oss bilder og tips på

sikkerhet@nso.no

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Altern kommunikasjon på epost

kom@altern.no.

nummer og tema

1. Planverk/

dokumentasjon

frister:

bestille

/ levere

23.1 /

30.1

2 Brannvern 5.4 /

12.4

3 Opplæring 28.8 /

4.9

4 Industrivernkonferansen

6.11 /

13.11

hos

leserne

uke 8

uke 20

uke 39

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer

Sikkerhet nr. 4 • 2016 59


Hjemmelaget sprinkleranlegg

I en stor hall står det båter for 20-30 millioner kroner.

En kveld, mens batteriet lades, tar den ene båten

fyr. Heldigvis oppdager Ove brannen og han ringer

raskt 110, men beskjeden er lite oppløft ende: Det

vil ta 15-20 minutter før de kommer.

«Hva skal jeg gjøre?» tenker han. «Innen brannvesenet

kommer vil hele hallen være overtent!»

Uten verneutstyr

Ove løper etter stedets brannslange og åpner døra

for å slukke det han kan. Røyken slår imot ham!

«Det er ikke mulig å gå inn her uten verneutstyr»

sier Ove til seg selv og lukker døra godt. Brannen

skal i hvert fall ikke mates med mer oksygen!

Nå er gode råd dyre. Alene på jobb, uten skikkelig

utstyr. Skal han bare sette seg ned og vente mens

båtene og hallen gå opp i røyk?

Han kikker opp og får en genial idé.

«Loftsluken, der kan jeg vel komme inn?»

Som sagt så gjort. Ove klatrer opp til loftet med

slangen under armen. Legger den på loftets tregulv

og skrur på vannet.

Imponerende effektivt

Det tar ikke lang tid før hele loftet er vått. Plankene

blir gjennomtrukket med vann og i sprekkene

mellom dem pipler dråper gjennom. Han har laget

et sprinkleranlegg! Vannet er ikke nok til å slukke

brannen, men vannet holder temperaturen nede

og hindrer brannen i å bli stor. De små dråpene

gjør heller ingen skade på båtene.

Når brannvesenet kommer har de en enkel oppgave:

Bare to båter brenner. Resten av båtene får

kun lettere røykskader, og alle båtene seiler i dag

på de syv hav. Takket være en snarrådig lekmann

som tenkte utenfor boksen og imponerte proffene.

Fortalt av Ole Bjørn Kaasa til Ingeborg Altern

les 60 om

restverdi

Sikkerhet nr. 4 • 2016

Sikkerhet_2016-4

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?