ingeniører gå ledig?

nito.st

5FfwDsUrb

VINTER/16

FAGBLAD FOR NORGES INGENIØR– OG TEKNOLOGORGANISASJON

Har Norge råd til å la

ingeniører ledig?

#uteningeniører


Fagblad for ingeniører og teknologer

www.nitorefleks.no

Telefon 22 05 35 25

VINTER/16

Postadresse NITO Refleks, Pb 9100 Grønland, 0133 Oslo

Besøksadresse Lakkegata 3, Oslo

Ansvarlig redaktør

Christina Gulbrandsen

christina.gulbrandsene@nito.no

tlf. 901 64 396

Journalister

Jathushiga Bridget Rajah

Linn Kristin Nordseth

Truls-Einar Johnsen

Elise Årdal

Kaja Skatvedt

Trykk

Paperwork

Coverillustrasjon

Nico Wahl

Design og layout

Anette Lund

NITO Refleks er medlem av Fagpressen,følger retningslinjene

i Redaktørplakaten og arbeider etter Vær varsomplakatens

regler for god presseskikk. Den som mener seg

rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt

med ansvarlig redaktør. Pressens faglige utvalg (PFU) er

et klageorgan, oppnevnt av Norsk Presseforbund, som

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Hvordan blir vi uunnværlig?

Vi skal være ingeniørenes talerør.

Da trenger vi din hjelp. Tips oss om de sakene som berører deg.

Medievanene endrer seg drastisk, og vi

skal endre oss i takt med dem. Derfor vil

www.nitorefleks.no bli stadig viktigere for å

holde deg oppdatert på aktualitetsstoff, nyheter,

reportasjer, portretter og debatt. Vi ønsker å gi

deg bildeserier, videoer, podcast, i tillegg til det

skrevne ord.

Vi ønsker en levende plattform hvor problemstillinger

diskuteres og saker debatteres.

Vi vil invitere deg inn i debatten gjennom

kommentarer, debattinnlegg, kronikker og

korte meldinger.

Ingeniørene har bruk for et fagblad som kan

bringe teknologiviten og kompetanse inn i de

politiske beslutningsprosessene. Ingeniørene

har bruk for et samlingspunkt for debatt og

mulighet til å dele tanker med likesinnede.

Ingeniørene kan sammen finne løsninger på

mange av utfordringene samfunnet står

overfor i dag.

I den teknologiske utvikling er det også behov

for å peke på etiske dilemmaer, og som et

redaksjonelt uavhengig fagblad skal vi også

tørre å være kritiske, men vi skal alltid gjøre

det saklig og etterrettelig.

Vi må sette dagsorden, og det gjør vi med din

hjelp. Vi trenger at du stiller opp som kilde i

sakene som berører deg og tipser oss om det

som skjer. Når du forteller oss hva du er opptatt

av, sørger du samtidig for at vi bedre kan levere

stoff som er av relevant faglig og journalistisk

betydning.

Hva tenker du skal til for at vi skal være den

foretrukne kilden til informasjon for ingeniører

og teknologer i det havet av informasjon som

rører seg rundt oss? Hvordan skal vi sikre at vi

er et «must» for både dagens og fremtidens

ingeniører?

La oss få vite hva som rører seg på arbeidsplassen

din, hvilke politiske debatter du er opptatt

av, hva du tenker om fremtidens ingeniørbehov,

hva du holder på med, nye teknologiske

trender, utfordringer og muligheter.

Du er herved invitert med på dialog.

På www.nitorefleks.no får du muligheten til å

dele dine synspunkter om hvordan NITO Refleks

kan bli uunnværlig for deg. Jeg håper du

benytter deg av dette.

På forhånd takk!

Christina Gulbrandsen,

ansvarlig redaktør, NITO Refleks

Foto: Kristian Hansen/

NITOs kommunikasjonsavdeling

TEMA: INGENIØRVERDI

INGENIØRVERDI Må vi innstille oss på et annet velferdsnivå

om jobbene som forsvinner ikke erstattes av nye jobber

som gir like stor verdiskaping?

INNHOLD

4, 37, 47, 59 Ingeniører i farta:

Hvem er fremtidsingeniøren?

12-14 Amund Kristoffer Sæter er bare én av

stadig flere arbeidsledige ingeniører.

15 ETIKK: Hvordan håndtere kollegaen som gir

alle andre ekstra arbeid?

16-18 Andelen av fagorganiserte i Norge

synker. Hvorfor er det slik?

19-22 «Benjamin» varslet om kritikkverdige

forhold. Det er fortsatt en enorm belastning.

24-26 Det grønne skiftet er blitt et moteord,

men hvordan kan ingeniørene bidra?

27-29 Det begynte med en skisse på en serviett,

nå har Alf Egil Stensen vunnet innovasjonspris

for å ha utfordret konvensjonell teknologi.

5–11

30-33 Hva hvis alle ingeniørene forsvant?

34-36 Bøge Vasshus er robotentusiast og

Star Wars-fan. Han diskuterer teknologi med

NASA og bygger roboter både på arbeid og

på fritiden.

38-40 Bli bedre kjent med Inese Podgaiska,

Atle Høie og Marie Nora Roald.

41 DIGITALE MEDIER: Du kan dyrke urter på

kjøkkenbenken uten å bli plaget av bananfluene.

42-45 En videreende skole på bondelandet

klarer å friste unge mennesker, av begge kjønn,

til å velge realfag.

46-47 Kommuneingeniøren blir stadig eldre,

da må det satses på unge ingeniørspirer.

48-50 Vann- og avløpsnettet lider av et enormt

vedlikeholdsetterslep, da trengs det nye ingeniører.

Men trass nedgang i olje- og gassbransjen

sliter kommunene med å gjøre seg attraktive.

51 ARBEIDSLIV: – Vi kan ikke ta ordnede forhold

på arbeidsplassen for gitt.

52-55 Amputasjon er for de fleste forbundet

med sjokk og sorg. Da er det godt å ha ortopediingeniøren

som sammen med roboter kan

tilpasse hjelpemidlene best mulig.

56-58 Audun Amundsen mener ingeniører har et

særskilt ansvar for å bidra til å utvikle verden.

Foto: LC Nøttaasen/Flickr/Creative Commons

Ingeniører

sikrer velferd

– Ingeniører spiller en så viktig rolle at det er

vanskelig å forestille seg et liv uten dem, sa

britiske prins Philip til BBC.

– Hele vår infrastruktur, fra kloakk til strømforsyning

og kommunikasjon, alt som ikke ble

skapt av Gud, ble oppfunnet av en ingeniør, la

han til.

Den 95 år gamle prinsen understreket at vi

trenger ingeniørene for å løse fremtidige

problemer forårsaket av en stadig voksende

befolkning. I Norge r en økende andel

ingeniører arbeidsledig, og de r lengre ledig

enn andre yrkesgrupper. Den høye ledigheten

kan i stor grad tilskrives nedgangen i olje- og

gassindustrien. Industrien som har vært en

sterkt bidragsyter til vår kollektive velferd.

- Trolig har vi lagt bak oss de gode tidene for

godt. Vår utfordring er å erstatte deler av oljeaktiviteten

med nye arbeidsplasser som skaper

verdier for landet og bevarer velferden for den

enkelte, sa finansminister Siv Jensen (Frp).

Flere eksperter har varslet at velferdsstaten vil

komme under sterkere press, grunnet blant

annet høyere levealder, stigende arbeidsledighet,

svakere økonomisk vekst, flere flyktninger,

økende grad av innvandring og større utgifter til

helsetjenester.

– Vi skal ikke bare skape aktivitet i dag, vi skal

omstille for nye næringer. Vi skal ikke bare ha

mer verdiskaping, vi skal ha ny verdiskaping, sa

finansministeren.

Verdiskaping betyr omforming av ressurser til

produkter eller tjenester som direkte eller

indirekte dekker behov. Ser vi på hva ulike

næringer gir tilbake til samfunnet i form av

bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP), er det

åpenbart at enkelte næringer har høyere

verdiskaping enn andre. Olje- og gassindustrien

er én av disse. Det betyr at myndighetene har et

særdeles ansvar for å sikre og tilrettelegge for

utvikling av andre næringer som, først parallelt

og siden alene, bidrar på samme måte til

samfunnets velferd.

Skal finansministeren sikre velferd til flere må

hun også tilrettelegge for arbeid der årsverkenes

bidrag til BNP er størst mulig. Ingeniørene

er i stor grad arbeidstagere på gullarbeidsplassene

som bidrar til høy verdiskaping. Derfor har

ikke Norge råd til å la ingeniører ledig. Dette

handler ikke om elitisme eller å sette jobber opp

mot hverandre, men å sikre nødvendig velferd

og møte fremtidige behov. Avvikene i verdiskaping

innenfor de ulike næringene synliggjør at

dette blir en formidabel utfordring. Politikerne

må derfor spille på lag med ingeniørene og

deres kompetanse. Det må satset på utdanning,

kompetanseoverføring, teknologi og forskning.

Ikke minst må politikerne innse at det er alt for

dyrt, både kort og lang sikt, å ha ingeniører

ende ledig. Arbeidsledighet kan ikke avfeies

når den er urovekkende høy blant ingeniørene,

selv om den samlede arbeidsledigheten i Norge

omtales som «akseptabel».

Yrkesmangfold er helt nødvendig for å dekke

behovene et samfunn har, men både i hverdagen

og i fremtiden trenger vi ingeniørene. Ellers vil vi

alle kunne oppleve svekket velferd.

Finansministeren lover ikke bare mer verdiskaping,

men ny verdiskaping. Da må hun følge i

prins Philip sine fotspor. Hun må hylle ingeniørkunsten,

ikke bare gjennom ord, men gjennom

handling.

CHRISTINA GULBRANDSEN

ansvarlig redaktør, NITO Refleks

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips meg!

Hvorfor synker

organisasjonsgraden i Norge?

Vi som er medlem av en fagforening vet hvor

viktig det er å være organisert. Hvorfor er vi

ikke flere, og hvorfor er det en stadig større

gruppe arbeidstagere som ikke organiserer

seg? Har vi det så bra, har vi så gode ordninger

at mange ikke ser nytten og verdien av å være

organisert?

I en av artiklene i dette nummeret av NITO

Refleks diskuterer FAFO-forsker Kristine

Nergaard denne problemstillingen. Hun viser til

at mer midlertidighet, økt bruk av innleie, mer

tjenesteutsetting og et mer ustabilt arbeidsliv

skulle bidra til at flere organiserte seg. Jo

høyere risiko i arbeidsforholdet, desto større

grunn til å organisere seg – ville det være

naturlig å tro. Men slik er det ikke. Nergaards

forskning viser at organisasjonsgraden er på

1972-nivå. Den ligger nå rundt 50 prosent. LO og

YS taper terreng, Akademikerne og Unio styrker

sin posisjon.

Hennes konklusjon er at fagforeninger i hovedsak

er for personer med fast ansettelse. Når

ledigheten stiger, velger mange å bytte yrke. De

r ut av sin opprinnelige fagorganisasjon, men

melder seg ikke automatisk inn i en ny.

NITO har hatt en formidabel vekst, fra 50 000

medlemmer i 2003 til over 83 000 i dag. Det er

lite som tyder på at gode eller dårlige tider

påvirker tilstrømmingen til organisasjonen. Fra

2005 til 2010 hadde vi en gjennomsnittlig årlig

vekst i yrkesaktive på 4,5 prosent, og det i en

periode som inneholdt både gode år og finanskrisen.

Nå opplever vi rekordhøy ledighet blant NITOs

medlemmer. Over 2000 er registrert ledigmeldt.

Olje- og leverandørindustrien sliter

fortsatt. Og NITO vokser, tilsynelatende

uavhengig av ledigheten.Det som skiller denne

ledighetssituasjonen fra tilsvarende tidligere er

at den er så geografisk og bransjemessig

konsentrert. Da er det ikke like lett å få en ny

ingeniørjobb i nærheten av bosted. Noen vil

flytte på seg, noen vil starte for seg selv, med

ingeniørarbeid, mens andre velger å ut av

yrket for å jobbe med noe helt annet.

Hvis det blir mange av de to siste kategoriene,

kan vi også få et problem med organiseringen.

Vi må kunne tilby gode tjenester til et økende

antall selvstendig næringsdrivende, og vi må

fortelle dem som er på vei ut av ingeniøryrket at

REFLEKSJONER

det fortsatt er mulig å være med i NITO.

Vi må slåss for faste jobber, for at ledigmeldte

ingeniører, uavhengig hvor i landet de befinner

seg, kommer i arbeid og for at flest mulig av

medlemmene blir omfattet av tariffavtale/

overenskomst. Nå er 75 prosent av medlemmene

omfattet av en avtale. De 25 prosentene

som mangler avtale befinner seg stort sett i

privat sektor. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre.

Og vi må tilpasse oss et arbeidsliv i stadig større

endring. Helst være litt i forkant. Men det blir

uansett aldri feil å være imøtekommende og

serviceinnstilt, en organisasjon som bryr seg.

NITOs tillitsvalgte har et godt omdømme, det er

kanskje her «gullet» vårt ligger i kampen om

organiseringen fremover.

Har du en uorganisert kollega som ikke vet hva

hun eller han har tt glipp av? Hvorfor ikke ta

en prat med denne kollegaen om hvor viktig det

er med organisering, og da selvfølgelig aller

helst i NITO.

TROND MARKUSSEN, president i NITO

trond.markussen@nito.no @TrondMarkussen

2

3


FIRE I NITO

INGENIØRVERDI

Ingeniører

i farta!

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Vi trenger alle typer. Nå er det mye fokus på at alle

skal bli klimaingeniører eller lignende, men alle kan

ikke jobbe med det «hotteste». Vi trenger også folk

som kan jobbe med de gode gamle fagfeltene, som

vann og avløp eller elektro.

Dersom du var statsminister, hvilke tre

tiltak ville du iverksatt?

Jeg ville fremsnakket ingeniøryrket, for ofte er det

ikke nok søkere til ledige studieplasser. Jeg ville også

gjort det lettere for ingeniører å endre retning, og det

tredje tiltaket måtte være mer penger til laboratorieutstyr

på skolene.

Hvordan bør arbeidsledigheten blant ingeniører håndteres?

Omskolering bør bli lettere. Det bør også gis mer støtte

til oppstartsbedrifter, både økonomisk og praktisk.

Marianne Spilling (39), Oslo

Test Manager, Sopra Steria AS

Brobyggeren

i samfunnet

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Byggingeniører og IT-ingeniører, men

også vann- og avløp og de mer samfunnsorienterte

ingeniørene. Vi blir stadig flere

mennesker i Norge og må kunne utvikle

samfunnet i riktig retning, slik at vi klarer å

håndtere befolkningsveksten på en god og

miljøriktig måte.

Jeanette Solbjørg (38), Bodø

Avionikkingeniør, Widerøes Flyveselskap AS

Hvorfor er du fagorganisert?

Det er viktig at alle arbeidstagere har den tryggheten

og det nettverket som en fagforening gir.

Hvordan kan politikere og myndigheter best

tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De er nødt til å tenke nytt. Spesielt bør det tilrettelegges

mer for forsking og utvikling, særlig

på ny teknologi. Kanskje spesielt innen helse,

medisin og eldreomsorg. Det må også satses

mer på realfag allerede i barnehage og skole,

om vi skal få opp interessen for denne typen

yrker.

Hvordan bør arbeidsledigheten

blant ingeniører håndteres?

Omskolering og kursing bør tilpasses nye

bransjer innen det fagfeltet man alt er en del av.

Ingeniørutdanningen er ganske generell, og det

skal ikke så mange fag til før du har en ny spesialisering.

I tillegg er det viktig at nye gründere

får støtte. Det kan sikre mange nye arbeidsplasser

i fremtiden.

Monica Øderd (38), Hokksund

Jobbsøker. Nettopp avsluttet arbeidsforhold som global

dokumentkoordinator i FMC Kongsberg Subsea AS

Hvorfor er du ingeniør?

Helt siden jeg var en neve stor, har jeg elsket

å skru ting fra hverandre, og etterhvert også

sammen, for å se hvordan ting fungerer. Så

veien til ingeniøryrket var ikke lang.

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Vi trenger de tradisjonelle fagene, innen

bygg, anlegg og annen infrastruktur.

Det er fryktelig mye gammel byggmasse

i Norge, og mye er svært dårlig vedlikeholdt.

Vi ser også at det er ingeniører

som ofte kan gi oss nøkkelen til hvordan

vi kan oppgradere og spare energi,

noe som er bra for både økonomien

og klimaet.

Hvordan bør arbeidsledigheten

blant ingeniører håndteres?

Omskolering er nøkkelen. Det bør legges til

rette for at man skal kunne ta enkelte fag

som gir en ny kompetanse. I tillegg må

Nav forstå at dette er høyt utdannede

mennesker. De trenger ikke arbeidstrening

i en matbutikk eller kurs i Office. Skal Nav

kunne gi god hjelp, må de ha mer kontakt

med næringslivet og industrien, slik at de

kan råde ingeniørene til hva de bør og

kan omskolere seg til.

Tor Kværnø (63), Trondheim

HMS-leder i utleiedelen av Forsvarsbygg

Velferdsnasjonen Norge har nydt godt av oljepengene,

Se bare hvordan den helt vanlige kommunen Fjell har skapt

egne verdier med hjelp fra hardtarbeidende ingeniører.

4

BROEN TIL HAVET: Sotrabrua er en av mange broer som knytter

sammen bygd og by i Bergensregionen. Foto: Kjell Andersland

5


AKTUELT

INGENIØRVERDI AKTUELT

ARBEIDSPLASSENE SOM GIR MEST

Verdiskaping belyser den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomhet.

Her er verdiskaping målt som bruttoprodukt i enkeltnæringer

dividert med antall årsverk. Basert på endelige tall for

2014, og foreløpige tall fra 2015.

ÅRSVERKENE I DISSE NÆRINGENE

TREKKER OPP SNITTET FOR VERDISKAPING:

1 Rørtransport

2 Utvinning av råolje og naturgass

3 Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning

4 Omsetning og drift av fast eiendom

5 Finansierings- og forsikringsvirksomhet

6 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

7 Fiske, fangst og akvakultur

8 Produksjon av kjemiske råvarer

9 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass

10 Informasjon og kommunikasjon

11 Produksjon av metaller

12 Vannforsyning, avløp og renovasjon

13 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

14 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner

15 Bergverksdrift

Kilde: Seniorrådgiver Hilde Karoline Midsem, seksjon

for nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå

ELISE ÅRDAL

eliseardal@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Tips oss!

GLEDER SEG TIL FORTSETTELSEN: Rådmann i Fjell kommune, Steinar

Nesse, ser lyst på fremtiden. Han håper å se godt ingeniørarbeid som

skaper flere arbeidsplasser og verdier i samfunnet. Foto: Elise Årdal

NÆRINGSOVERSIKT,

FJELL KOMMUNE

NÆRING

ARBEIDSPLASSER

Industri 2 553

Fjell skiller seg ikke ofte ut på kommunebarometeret i Hordaland. Det er en

kommune lik mange andre vestlandskommuner. Men den skiller seg ut på

minst tre områder. Bare Bergen, Stord og Askøy har flere NITO-medlemmer

enn Fjell i Hordaland. Og over tid er Fjell en av kommunene med størst

befolkningsvekst på fylkes- og landsbasis. Men nå er kommunen også på

arbeidsledighetstoppen i fylket, og ligger i samme sjiktet som de verst rammede

kommunene i Rogaland.

Tilflytningsveksten i kommunen vest for Bergen skyldes gode boforhold

og etter hvert også gode arbeidsplasser. Men kommunen er ikke blant de

rikeste i fylket.

– Hva er verdiskaping for Fjell?

– Det er summen av all virksomhet her. Det er en veldig verdiskaping i

næringslivet innen alle de sektorer som leverer produkt og overskudd

hvert år. Ved å gjøre folk friske skaper kommunen verdier. Vi gir alle

barn og voksne utdanning. Og kommunen investerer. Alt vi kjøper inn fra

næringslivet, bidrar til verdiskaping i næringslivet, sier rådmann Steinar

Nesse i Fjell kommune.

Eksplosiv vekst

I 1972 ble Sotrabrua offisielt ferdig utbygget. Dette førte til en enorm vekst

for kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Fra å være en kommune med i

overkant av 6000 innbyggere, er Fjell en av kommunene som har vokst, og

fremdeles vokser, mest i Hordaland. I dag bor det 25.010 mennesker i

kommunen vest for Bergen, ifølge kommunens egne tall datert juni 2016.

Rådmann Nesse forteller at 80 prosent av bosetningen kommer fra storbyen.

– Her fikk man den gang billigere hus og tomter enn i Bergen.

Man fikk også tilgang på friluftsliv og sjø, forteller han.

Ikke bare mennesker flyttet vestover for å få tilgang til havet i perioden

etter broåpningen på 70-tallet. Undervannsteknologibedrifter på CCBbasen

på Ågotnes og fiskeforedlingsbedrifter så potensial i Fjell og omegnskommunene.

Likevel er det ikke eiendomsskatt Fjell har fått inntektene

sine fra opp igjennom årene. Inntektene har kommet fra innbyggerne.

– Samtidig med broen kom CCB-basen som da fikk tilgang på Nordsjøen. Det

førte til vekst i befolkingen siden de igjen fikk arbeid i Nordsjøen. Etter hvert

fikk kommunen flere ben å stå på. Sartor Storsenter ble til, og i dag er vi

den kommunen som har størst handelsoverskudd, forteller Nesse.

Han legger ikke skjul på at utviklingen har tt fort. – Den private rikdommen

har skapt en snøballeffekt. Kommunen var lenge veldig fattig, og hadde

mer enn nok med å bygge ut skoler til barnefamiliene som kom, mimrer

rådmannen.

Kommunen har i dag arbeidsplasser innen handel, annen mekanisk verkstedindustri

og fiskeindustri i tillegg til petroleumsindustrien. Rådmannen

presiserer at næringslandskapet stort sett er bygget opp av mange små

og mellomstore bedrifter.

1500

1200

900

600

300

0

Driftsinntekter

( i mill.kr)

23,8

1974

103,4

179,5

585,3

849,9

1161,6

1390,3

1984 1989 2003 2007 2011 2014

Kilde: Fjell kommune

Helse- og sosialtenester 1 583

Varehandel og motorvognreparasjonar 1 385

Transport og lagring 1 041

Bygge- og anleggsverksemd 1 034

Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 888

Undervising 835

Offentleg administrasjon, forsvar og sosialforsikring 575

Personleg tenesteyting 391

Bergverksdrift og utvinning 299

Forretningsmessig tenesteyting 245

Informasjon og kommunikasjon 216

Overnattings- og serveringsverksemd 169

Elektrisitet, vatn og renovasjon 151

Primærnæringane 121

Uoppgjeve 67

Finansiering og forsikring 66

Total 11 619

Kilde: Hordaland fylkeskommune

6

7


INGENIØRVERDI AKTUELT

NY SATSING: Fjell kommune har nettopp startet byggeprosessen

for et lokalmedisinsk senter som skal ligge i tilknytning til resten

av helseområdet i kommunen. Det er satt av 300 millioner kroner

til bygging av senteret.

HJELP TIL FIRE KOMMUNER: Øyane distriktspsykiatriske senter

kostet 109 millioner kroner å bygge. Senteret fungerer som

lokalsykehus innen psykisk helse for voksne i Fjell, Sund, Askøy

og Øygarden. Foto: Vigleik Brekke

IDRETTSANLEGG TIL 165 MILLIONER: Sammen med flere

bedrifter spleiset Fjell kommune for å få bygget Sotra Arena.

Kommunen spanderte 30 millioner kroner.

(Plassert utenfor bildet)

TERAPISENTER: Fjell kommune har eget terapisenter. Det kostet

kommunen 72 millioner kroner å bygge. Foto: Kjell Andersland

Mer sentral samfunnsrolle

Seniorrådgiver Sigmund Kvernes ved avdeling for teknologiledelse i SINTEF

mener Norge ikke har råd til å la ingeniører arbeidsledige grunnet den

industrielle utviklingen. – Det er nesten snakk om en industriell revolusjon.

Skal en bedrift overleve på sikt, trenger de kompetanse fra ingeniører,

og da ingeniører som har tilegnet seg den nødvendige kompetansen, sier

Kvernes. Han tror alle virksomheter vil trenge kompetanse innen digitalisering,

automatisering og robotteknologi, og mange virksomheter vil etter

hvert også trenge kompetanse innen nanoteknologi og bioteknologi.

– Jeg tror ingeniører vil få en mer sentral samfunnsrolle enn før.

Det kommer svært mange nye teknologiske løsninger, og ingeniører har

evnen til å se både mulighetene og farene. De kan bidra til at det blir gjort

riktige valg, sier Kvernes. Seniorrådgiveren kjenner godt til Fjell kommune,

og vet at kommunen håndterer teknologi på en helt annen måte enn andre

kommuner. – De har et partnerskap med blant andre SINTEF. Dette gjør at

de tilegner seg nødvendig kompetanse gjennom dette partnerskapet, sier

han, og sikter til selskapet Gode Sirklar, som Fjell har etablert sammen

med kommunene Øygarden og Sund. SINTEF leder og drifter selskapet, og

tilfører kunnskap og kompetanse til de prosjektene som trenger det, i de

tre kommunene. Selskapet samarbeider mye med Høgskolen i Bergen.

– Fjell tilegner seg forskningsbasert kunnskap som trengs i svært bred

forstand, men målrettet i forhold til behov i konkrete prosjekter. SINTEFs

bredde og nettverk gjør dette mulig, forteller Kvernes. Han anbefaler en

slik ordning for kommuner om forholdene ligger til rette for det.

– Jeg ikke bare anbefaler det, men jeg tror at dette er en effektiv måte

å skaffe en helt nødvendig kompetanse på i fremtiden for næringsliv og

offentlig sektor regionalt, og særlig for periferien, sier han. Men det

koster. Rådgiverne skriver timer. Tre prosent av omsetningen dekkes av

midler fra Forskningsrådet.

– Det er ikke mange kommuner som har et slikt samarbeid. Det er unikt.

Totalt har vi vel mindre omfattende samarbeid med 10–15 kommuner, forteller

Kvernes. Samtidig ser han at kommunen har en stor utfordring med å

bidra til å finne jobber til de ingeniørene som er blitt ledige i den senere tid.

– Omstillingen r ikke så fort i denne regionen at det er nok ingeniørjobber

til alle, dessverre, sier seniorrådgiveren, men legger til at det er

etterspørsel etter flere ingeniører i andre industritunge områder som

Kongsberg, Røros, Ålesund og Helgeland. Han er likevel imponert over hvor

raskt de små og mellomstore bedriftene i Fjell finner nye næringer.

Kvernes tror fremtidens ingeniører vil arbeide for mange ulike bedrifter

og virksomheter. – Små og mellomstore bedrifter har gjerne ikke råd til

slike ressurser alene. Kompetansen ingeniørene har, må gjøres tilgjengelig

for disse bedriftene. På Sotra gikk flere små og mellomstore bedrifter

sammen om å lage seg en felles ingeniørressurs eller «ingeniørpool», sier

Kvernes som eksempel.

Startet egen mastergrad

I 2006 ble undervannsteknologiklyngen på Ågotnes utpekt som «Center of

Expertice» av Innovasjon Norge. Åtte år senere kåret Innovasjon Norge

Ågotnes til «Global Center of Expertice». Men siden har som kjent olje- og

gassnæringen vært gjennom mange nedskjæringsrunder. Fjell har seilt opp

som en av kommunene med størst arbeidsledighet i landet. I oktober var

4,6 prosent av Fjell-innbyggerne arbeidsledige. Mange av disse er ingeniører.

Rådmannen drar frem det eneste masterstudiet i undervannsteknologi

for ingeniører i Bergen som eksempel. Masterstudiet ligger på Sotra i Fjell.

Ingeniørkompetanse har tradisjonelt

vært, og vil fremdeles være,

en attraktiv ressurs.

Steinar Nesse, rådmann Fjell kommune

– For åtte til ti år siden var behovet for ingeniører så kolossalt at vi fikk til

et samarbeid mellom næringsliv, Høgskolen i Bergen og NTNU. Alle de 50

studentene fikk tilbud om jobb da de startet studiet. Det var lenge Norges

mest ettersøkte ingeniørstudium. I dag får ikke en gang de beste studentene

jobb. Nå har skolen problemer med å få studenter til å søke. Her merker

man veldig tydelig oljenedturen. Det har vært en dramatisk utvikling, sier

Nesse.

– Kompetanse er ferskvare

Tall fra oktober viser at nær fire prosent av NITOs medlemmer i dag er

arbeidsledige, totalt 2247 personer. Av disse er 203 foreløpig permittert.

I Fjell er 4,8 prosent av de bosatte ingeniørene arbeidsledige. NITO-president

Trond Markussen håper ikke mange ingeniører ledig over lengre

tid. – Kompetanse er ferskvare, det innebærer at om man r lenge ledig,

vil det kunne være enda vanskeligere å komme i relevant jobb der man får

benyttet sin kompetanse. Når vi spør medlemmene, sier over 80 prosent av

dem at de med litt påfyll og etterutdanning nær sagt kan omstilles til hvilken

som helst ingeniøroppgave. Dette er det viktig å lytte til, sier Markussen.

Han forteller at NITO blant annet har tett dialog med både arbeids-,

nærings- og utdanningsministerne for å gi ingeniørene den etterutdanningen

de trenger for å komme seg i arbeid på nye områder.

«En jobb er ikke en jobb»

Utsagnet kommer fra administrerende direktør i GCE Node, Anne-Grete

Ellingsen. En ringvirkningsanalyse Menon har utført på oppdrag fra

Node-klyngen, viser at en jobb i petroleumsnæringen er en verdiskaping

på 1,4 millioner kroner. Samlet verdiskaping for en jobb utenom oljen er i

overkant av 900.000 kroner.

– Du sier «En jobb i olja skaper altså like store økonomiske verdier for

Norge som to jobber utenfor olja» i kronikken din. Hva ønsker du å formidle

til den norske befolkningen?

– De som ønsker å legge ned vår industri, har i dag ikke et godt svar på

hvordan denne økonomiske verdiskapingen skal erstattes og hva det vil

bety for de offentlige budsjettene og vår velferdsmodell. Det er viktig å få

frem en langt bedre forståelse av hvilke verdier olje og gass-sektoren har

bidratt med til kommuner, fylkeskommuner og staten. Den har lagt grunnlag

for en velferdsmodell som vi ellers ikke ville kunne bevilge oss, svarer

Ellingsen. Hun refererer til statsminister Erna Solbergs tale under olje-

8

9


AKTUELT

INGENIØRVERDI AKTUELT

messen i Stavanger: «Av alle lovlige næringer i Norge er olje- og gassnæringen

den mest lønnsomme, og den som gir størst bidrag til fellesskapet.»

Videre trekker Ellingsen frem Oljefondet som medisin mot både finanskrisen

i 2008 og andre økonomiske nedturer i landet. Hun er enig i at norsk

økonomi må omstilles både med hensyn til lavere kostnadsnivå i olje- og

gassindustrien, men også for å utvikle nye ben å stå på for å være mer

robust når oljeprisen svinger. Ifølge Node-rapporten må hver jobb som

forsvinner i petroleumsnæringen, erstattes med to jobber i private virksomheter

for å opprettholde samme verdiskaping i samfunnet, i form av

skatter og avgifter. Ellingsen mener dette er et poeng som ikke kommer

tydelig nok frem i omstillingsdebatten.

Det er viktig å få frem en langt bedre

forståelse av hvilke verdier olje og gasssektoren

har bidratt. Den har lagt grunnlag

for en velferdsmodell som vi ellers

ikke ville kunne bevilge oss.

Anne-Grete Ellingsen, GCE Node

I en sak fra Fædrelandsvennen blir det lagt stor vekt på at yrker ikke kan

sammenlignes slik, og at samfunnet trenger ulike næringer for å ha flere

ben å stå på.

– Hvorfor er ikke dette å sette yrkesgrupper opp mot hverandre?

– Det er selvsagt veldig bra at de som mister jobbene sine, finner nytt

arbeid, enten i privat eller offentlig sektor. Mitt poeng er at omstillingen

vi nå gjennomr, krever at disse nye jobbene må gi like stor økonomisk

verdiskaping som de som forsvinner. Ellers må vi innse at inntektene til

kommuner, fylkeskommuner og stat reduseres, og vi må innstille oss på et

annet velferdsnivå, svarer hun. Ellingsen mener at det derfor er viktig å ha

fokus på at de nye arbeidsplassene i privat sektor må gi samme bidrag til

offentlige budsjetter for å opprettholde landets velferdsnivå.

– De som vil legge ned vår industri, har ikke gode nok svar på hvordan dette

skal løses. Vi jobber for at olje og gass fortsatt skal være en stor og viktig

sektor i norsk økonomi og en stor eksportsektor for landet. Derfor jobber

vi hardt med å få ned kostnadene og sikre enda lavere miljøfotavtrykk i hele

industrien.

Ingeniørene fant grønnere gress

På oppdrag fra NITO undersøkte TNS Gallup i fjor hva befolkningen mente

om behovet for ingeniører i samfunnet. Åtte av ti mener at ingeniørkompetanse

er viktig for verdiskaping, og for at kommunen kan levere

gode tjenester til innbyggerne. De mener også at det er en forutsetning for

utvikling av velferdssamfunnet. Ingeniørene i Fjell kommune har primært

sitt virke i privat sektor, mens noen arbeider i offentlig sektor, ifølge rådmannen.

– Utenom olje og gass arbeider mange i byggindustrien. De tegner

bygg og konstruerer veier, forteller Nesse. Gjennom 90-tallet til midten av

2000-tallet ansatte kommunen ingeniører for å styre de kommunale byggeprosjektene.

Resultatet ble to bo- og servicesentre, fem barne-hager og et

distriktpsykiatrisk senter. Senere har kommunen investert skatteinntektene

i et terapisenter med oppvarmet basseng, helsesenter med spesialister,

legevakt og ambulanse som tjener store deler av Bergen vest. For fem og

seks år siden bygget kommunen også en ny ungdomsskole og en ny barneskole.

Kommunen nyttet ingeniørkompetanse på plan- og byggesaksavdelingen

helt til behovet for ingeniører i olje og gass gjorde seg gjeldende.

– For ti til tolv år siden støvsuget petroleumsnæringen markedet for ingeniører.

Nesten alle ingeniørene våre gikk over til olje- og gassindustrien.

Vi erstattet dem med andre typer fagfolk, jurister for eksempel. For oss

er det lettere å få fatt i ingeniørene i dag. På den tiden kunne en ingeniør få

en årslønn på langt over millionen i en privat virksomhet. Kommunen hadde

kanskje halvparten å rutte med, forteller rådmann Nesse.

Han lurer på hva de arbeidsledige ingeniørene vil gjøre nå. Vil de omstille

seg for å inn i andre type fag? – Vi gjør alt vi kan for å stimulere markedet.

Kommunen har økt investeringstakten for å møte arbeidsledigheten,

TRENGER TILSVARENDE: – Omstilling krever at de nye jobbene gir like

stor økonomisk verdiskaping som de som forsvinner, sier Anne-Grete

Ellingsen i GCE Node. Pressefoto: GCE Node

sier han, og sikter til et nettopp påbegynt lokalmedisinsk senter og utbygging

av en barnehage og skole. – Det er god bruk for ingeniører, men

ikke nødvendigvis til det lønnsnivået man hadde i olje- og gassindustrien.

Nå ringer ingeniører kommunen rett som det er og sier de kan jobbe med

hva som helst. Folk vil ikke hjemme, forteller rådmannen.

– Smør ikke mer enn nødvendig

Økonomiprofessor ved NHH, Kjell Gunnar Salvanes, peker på at det er

nesten full sysselsetting i Norge i dag. Han mener det er liten arbeidsledighet

og gode muligheter for omstilling både blant ingeniører og andre.

Jeg tror ingeniører vil få en mer

sentral samfunnsrolle enn før. De kan

bidra til at det blir gjort riktige valg.

Sigmund Kvernes, SINTEF

– Det vi vet fra forskning i Norge, for eksempel SSB eller andre, er at det

skapes ca. ti prosent nye jobber hvert år i tillegg til de eksisterende jobbene.

Dette er et ganske stort tall, som tyder på at vi har et ganske dynamisk

arbeidsliv i Norge. Noe mindre i nedgangstider, men likevel store tall.

Det er ikke alltid at jobbene er på samme stedet som før, eller innen samme

næringer, sier Salvanes. – Oljenæringen har det ved seg at den skaper

ekstra aktivitet, og har helt klart vært lokomotivet i norsk økonomi de siste

tiårene. Men jeg er skeptisk til at verdiskapingen blir brukt som argument

FREMHEVER INGENIØRBEHOVET:

- Skal bedrifter overleve på sikt,

trenger de kompetanse fra ingeniører,

sier Sigmund Kvernes i SINTEF.

Pressefoto: SINTEF

SKAPER AKTIVITET: - Oljenæringen

har helt klart vært lokomotivet i

norsk økonomi, sier Kjell Salvanes

ved NHH. Pressefoto: NHH

HÅPER PÅ RASK SYSSELSETTING:

- Kompetanse er ferskvare, sier

Trond Markussen i NITO.

Pressefoto: NITO

for å holde på oljenæringen nå når den er på hell. Jeg er i tvil om tiltak eller

subsidier vil hjelpe i det lange løp. Omstillingsfasen bør smøres, men ikke

over lang tid, sier Salvanes. Han trekker frem statseide Kongsberg Våpenfabrikk

som ble nedlagt i 1987. I flere tiår ble produksjonen subsidiert for å

holde liv i det man den gang mente var en av Norges viktigste næringer.

– Da Stortinget til slutt sa nei til videre subsidiering av fabrikken, ble det

frigjort mye arbeidskraft til andre næringer, forteller Salvanes.

- Ingen dramatikk

Han tror ikke bare den nåværende frigjorte arbeidskraften må få mulighet

til å omskolere seg, han tror næringer kan ha godt av en omstilling også.

– Mine studier på omstilling og mobilitet av arbeidskraft viser at den norske

økonomien er ganske fleksibel. Etter kort tid vil de som mister jobben, ha

ny jobb igjen. Dette skjer hele tiden. Det er ingen dramatikk i dette, sier

Salvanes, som synes verdiskapingsdebatten er irrelevant for både kapital

og arbeidskraft. Han tror ingeniører er de som stiller best i jakt på ny jobb,

grunnet høy kompetanse og kunnskap.

– Nei, det er vanskelig å tro at de vil arbeidsledige lenge. Erfaringen og

forskningen viser at høyutdannede klarer å lage sine egne jobber eller får

arbeid andre steder, forsikrer Salvanes.

– Hva mener du om opplysningene om at mange ingeniører har tt ledig

i snart to år, også utenom olje og gass, og at tall fra SSB viser at de r

lengre arbeidsledig enn andre?

– Er det virkelig slik at høyutdannede ingeniører er lengre ledige enn for

eksempel de andre som mistet jobben i oljesektoren som for eksempel

bare har grunnskole eller yrkesutdanning? Det er klart det er noen som

er ledige, men av de ca. 130.000 arbeidsledige i Norge, hvor mange er

ingeniører? Det som er et standard funn i krisetider, er at utdanning, for

eksempel ingeniør, isolerer mot lang arbeidsledighet ved en krise, svarer

professoren.

– Som manna fra himmelen

Han er klar på at Norge har dratt stor nytte av olje og gass, en spesiell

industri som landet har nyttet godt.

– Samtidig er dette gratis penger. Det er penger vi har fått fra naturressurser

som manna fra himmelen. Likevel må det også sies at norske

myndigheter og norsk næringsliv har vært svært dyktige i å utnytte denne

ressursen og få arbeid og velstand ut av den, mener han.

Om nedgangen i oljeindustrien har en direkte effekt på velferden med en

gang, vet ikke Salvanes. Med inntekter som allerede har nådd toppnivå og

er på vei nedover, tror han det om ikke lenge vil merkes på velferdstilbudene

rundt omkring.

– Om det ikke allerede har gjort det. Men samtidig vil vi fortsette å produsere

olje, og vi har stor kapital i Oljefondet, legger han til. Han tror det hele

kommer an på om landet greier å omstille seg.

Det er god bruk for ingeniører,

men ikke nødvendigvis til det lønnsnivået

man hadde i olje- og gassindustrien.

Steinar Nesse, rådmann Fjell kommune

– Ingen kan heller svare på hvilke næringer som blir de store nye, men jeg

tror disse nye jobbene vil være kunnskapsbaserte. Men sikkert er det at

kunnskap og forskning er helt essensiell i denne prosessen, sier Salvanes.

Han definerer kunnskapsbaserte jobber slik OECD gjør, ved å ha en grense

for andel med høy utdanning og et visst nivå på forskning og utviklingsarbeid.

Han viser til at oljesektoren er en slik næring selv om mange

arbeidere ikke er høyutdannet. – Ellers er det slik at tjenesteyting har

skapt mest arbeidsplasser de siste tiårene. Industrien var på sitt største

sysselsettingsmessig i 1972, ca. ti prosent av arbeidsstyrken i dag. Men

selvsagt kommer både industrien og oljeindustrien til å være viktig i årene

fremover også, sammen med mange nye næringer som vi kanskje bare ser

konturene av, tror han.

Professoren har klokkertro på at bedriftene i Fjell greier denne omstillingen.

– Det er ikke slik at en jobb forsvinner når noen må i dag.

Det er alltid en ny jobb rundt hjørnet. Det skapes like mange jobber som det

blir lagt ned i dag. Og mange av de nye jobbene har et annet innhold og er

mer effektive fordi de er kunnskapsbaserte, avslutter Salvanes.

Holder stand

Fjell har hatt en folkevekst av de sjeldne i Hordaland. Kommunen har fått

midler og kompetanse til å skape et velferdssamfunn for sine borgere

med hjelp fra sine borgere. Ingeniører har bidratt med både kunnskap og

skatteinntekter. Men hva skjer i denne helt vanlige kommunen når skatteinntektene

r ned?

I tillegg til den vedtatte sammenslåingen av de tre kommunene i vest, tror

Fjell-rådmannen velferdstilbudene og skatteinntektene vil holde stand i

fremtiden grunnet en utvikling som allerede er i emning. Det hjelper på at

kommunen ligger nær hav og har gode transportårer å se frem til.

– Vi vil leve av ny industri som er under utvikling, for eksempel industri

som nytter ressursene som finnes på havbunnen, ofte på store dyp. Disse

ressursene ønsker man blant annet å bruke til medisiner og mat. Ellers er

industrien på Sotra veldig omstillingsdyktig, og vil ganske sikkert komme

med noe nytt i fremtiden. Ingeniørkompetansen har tradisjonelt vært, og vil

fremdeles være, en attraktiv ressurs. I tillegg regner vi med at det blir ny

storhavn for Bergensområdet på Ågotnes. Mye kommer til å skje i næringslivet

og offentlig virksomhet, avslutter Nesse.

10

11


ARBEIDSMARKEDET

AKTUELT

De passer på

at arbeidsledige

ikke mister motet

Arbeidsledigheten øker blant

ingeniører, og stadig flere r

arbeidsledige lenger.

Tips oss!

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Under årets ONS i Stavanger var det 1241

selskaper fra førti land blant utstillerne, og det

var over 65.000 besøkende. I tillegg var det 20

tekniske foredrag seksjoner og 500 paneldebatter.

Gjennomgangstonen fra mange av foreleserne

og utstillerne var den samme; bransjenedgangen

har stoppet. Nå har det ikke bare

flatet ut, det r oppover igjen.

Ledigheten har økt betydelig

Hos NITO Rogaland i Stavanger sentrum sitter

det to mennesker som basert på egne erfaringer

ikke deler denne optimismen. Dag Rune

Brekke (leder NITO Rogaland) og Wenche

Haaverstein (styremedlem og leder for privat

sektor) opplevde begge to at krisen i oljebransjen

førte til at de mistet jobben.

– Vi deler ikke oppfatningen om at bunnen er

nådd, men kanskje det etterhvert begynner å

flate ut. Trenden er at det fortsatt r nedover,

og det vil det gjøre i tiden fremover. I bedriften

jeg arbeidet hos på Forus, er det nå 350 ingeniører.

Til jul skal de være 120, sier Brekke.

Den manglende optimismen får støtte fra NITOpresident

Trond Markussen.

– Selv om mange politikere og økonomer etter

sommeren har snakket om at utsiktene for

norsk økonomi og ledigheten er i ferd med å snu

kjenner vi oss ikke igjen i de vurderingene, sier

han, og henviser til ledighetstallene fra Nav for

oktober som viser at bruttoledigheten fortsetter

å stige blant ingeniørene og IKT.

Ledigheten for denne gruppen har tt opp hele

27 prosent siste året.

– Krisen har truffet aller verst på Sør- og

Vestlandet. I Rogaland er nå 8,5 prosent av

NITOs medlemmer arbeidsledige, understreker

Markussen. Han legger samtidig til at ledigheten

har økt blant NITOs medlemmer i alle geografiske

avdelinger det siste året. I flere fylker er det

mer enn fem prosent arbeidsledighet og dårlige

utsikter til nytt arbeid. Arbeidsledigheten blant

ingeniørene er større enn for resten av befolkningen,

og noen plasser er den betydelig høyere.

– Hvis vi skal lykkes med å få til den omstillingen

alle snakker om er det nødvendig å få satt

inn tiltak fra det offentlige som skaper varige

arbeidsplasser, spesielt i privat sektor. Den

økende ledigheten blant ingeniører tyder på at

de tiltakene som foreløpig har blitt iverksatt ikke

treffer godt nok for den gruppen som er hardest

rammet etter nedturen i petroleumssektoren,

sier presidenten og legger til: – Norge har

rett og slett ikke råd til å la ingeniører ledig.

– Lav etterspørsel etter arbeidskraft

– Mange ingeniører nærmer seg to år uten

jobb. Det er alvorlig, både økonomisk fordi dagpengene

tar slutt, og fordi ingeniørkompetanse

er ferskvare. Du skal ikke være lenge borte fra

arbeidsmarkedet før du regnes som mindre

attraktiv, sier Brekke.

Ifølge Nav mottar du dagpenger i 104 uker ved

arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens

grunnbeløp, og i 52 uker dersom inntekten er

under to ganger folketrygdens grunnbeløp.

I tillegg kommer en del unntak. Brekke og Haaverstein

påpeker at mange ingeniører er redde

for konsekvensene den dagen dagpengene tar

slutt og de fortsatt står uten jobb.

– Vi finner at arbeidssøkere fra Stavangerregionen

er arbeidssøkere lenger enn gjennomsnittet

av alle arbeidssøkere, og også lenger

enn arbeidssøkere fra hele Rogaland. Vi antar at

dette henger sammen med lavere etterspørsel

etter arbeidskraft i denne regionen, skriver

Kari-Mette Ørbog i Nav-rapporten om arbeidssøkere

i Stavangerregionen fra juni i år.

Rapporten konkluderer med at fall i aktiviteten

i petroleumsnæringen har ført til økt arbeidsledighet

på Sør-Vestlandet, og at Rogaland er

hardest rammet.

Ber staten ta mer ansvar

I bagasjen har Brekke teknisk fagskole og 30

år som ingeniør innenfor elektrofaget, likevel

opplevde han at uten universitetsgrad havnet

han nederst i søknadsbunkene hos potensielle

arbeidsgivere. – De ønsker heller ikke å ansette

personer som er overkvalifiserte. De tror ikke

de blir værende, sier han. Dermed ble løsningen

på avslagene å ta en bachelor i ingeniørfag, og

Brekke er glad for at han har råd til å betale.

For hovedregelen til Nav er at du mister retten

til dagpenger om du er under utdanning eller

opplæring. Haaverstein er opptatt av at det

offentlige må bidra til omstilling og tilførsel av

ny kompetanse. – De fleste av våre medlemmer

som er ledige, er voksne, etablere mennesker.

De har ikke mulighet til å være uten inntekt eller

leve på studielån. Det er ikke viljen til å omstille

seg eller evnen til å tilegne seg ny kunnskap det

skorter på, men når du sitter uten jobb og har

mistet store deler av inntekten din, r andre

regninger foran etterutdanning.

Brekke mener myndighetene må ta mer ansvar

og sørge for at regionen får flere ben å stå på.

– Vi savner mer initiativ. Rogaland har hatt oljen,

og all næringsvirksomhet i regionen har blitt

penset inn mot oljenæringen med politikernes og

myndighetenes velsignelse.

– Ingen føler de sitter trygt

Han forteller at ønsket er statlig initiativ

innenfor forskning og satsing på ny teknologi,

eksempelvis et nytt vindkraftselskap a la Statoil

eller Hydro der myndighetene finansierer driften

til det står på egne ben.– Produktivitet er mer

bærekraftig enn sosial stønad, understreker

Haaverstein. Hun er utdannet byggteknikker, og

som nyutdannet opplevde hun dårligere tider i

byggebransjen og gikk derfor til oljen. Der var

hun i 20 år. – Flere av de store bedriftene er ikke

ferdig med sine nedbemanningsprosesser. Selv

om det ikke er fritt fall, er det mange tillitsvalgte

som lurer på når en nedbemanning slutter og

den neste begynner. Det er en kontinuerlig

prosess. Ingen jeg har snakket med, føler de

sitter trygt, sier hun.

NEDGANGSTIDER: Wenche Haaverstein og Dag Rune Brekke er bekymret

for ingeniørene og teknologene som r arbeidsledige. De arbeider

for å holde motivasjonen oppe og skape felleskap, men håper også

politikere og myndigheter følger opp. Foto: Christina Gulbrandsen

Nettverk og motivasjon

Da Brekke og Haaverstein fikk de første signalene om permitteringer og

oppsigelser i olje- og gassbransjen for to år siden, visste de at de måtte

gjøre noe. Arbeidsledige tok kontakt og følte de hadde mistet fundamentet

i livet sitt.– Mange mister ikke bare jobb og inntekt, men også hele eller

store deler av nettverket sitt. I tillegg er jobben en stor del av manges identitet.

Et av de vanligste spørsmålene du får når du treffer nye mennesker,

er nettopp «hva jobber du med?». Den psykiske biten oppleves for mange

verre enn den økonomiske, sier Haaverstein.

– Spesielt de som flyttet hit til oljehovedstaden på grunn av arbeid, opplevde

at nettverket forsvant da de ble arbeidsledige, legger Brekke til.

Resultatet ble et nettverk for arbeidsledige som møtes annenhver onsdag.

Oppstarten var mai 2015, og Haaverstein og Brekke kan fortelle at pågangen

beklageligvis ikke er blitt mindre.

I regi av nettverket arrangeres det jobbsøkerkurs, karriereveiledning,

jobbmesser med mer, men de ønsker ikke bare å gi kompetanse.

– Et nettverk er utrolig viktig for å opprettholde motivasjonen og humøret.

Fagforeningen har gjort en fantastisk jobb i arbeidet med å stille opp for

medlemmene, sier Haaverstein.

«Du er vel ikke interessert»

– Vi skal ivareta alle medlemmene, enten de er studenter, arbeidstagere,

arbeidssøkere eller pensjonister, sier Brekke.

Viktigheten av at arbeidssøkere ikke skal miste motet, får Brekke til å

komme på en passende anekdote fra virkeligheten.

– Det ringte på døren hjemme. Utenfor stod en korpsgutt som skulle selge

lodd. «Du er vel ikke interessert i å kjøpe lodd du heller», sa han og begynte

å vekk fra huset. Den unge loddselgeren fremstod som en som hadde

møtt masse motgang, forteller Brekke, som gikk etter ham.

– Det er utrolig vanskelig å finne kjøpere om du ikke tror på produktet du

skal selge og det i tillegg er deg selv, sier Haaverstein.

ARBEIDSLEDIGE VS. YRKESAKTIVE

AVDELING

NITO AUST-AGDER 89 1 212 7,34 %

NITO BUSKERUD 108 3 284 3,29 %

NITO FINNMARK 14 738 1,90 %

NITO HEDMARK 17 1 370 1,24 %

NITO HORDALAND 342 6 044 5,66 %

NITO MØRE ROMSDAL 146 3 399 4,30 %

NITO NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND 119 2 314 5,14 %

NITO NORDLAND 45 2 382 1,89 %

NITO NORD-TRØNDELAG 35 1 091 3,21 %

NITO OPPLAND 27 1 617 1,67 %

NITO OSLO OG AKERSHUS 317 14 348 2,21 %

NITO ROGALAND 343 4 020 8,53 %

NITO SOGN OG FJORDANE 16 1 128 1,42 %

NITO SVALBARD 1 51 1,96 %

NITO SØR-TRØNDELAG 185 4 441 4,17 %

NITO TELEMARK 78 1 670 4,67 %

NITO TROMS 38 1 756 2,16 %

NITO VEST-AGDER 98 1 983 4,94 %

NITO VESTFOLD 130 2 282 5,70 %

NITO ØSTFOLD 95 1 953 4,86 %

Uten tilhørighet 4 39 10,26%

TOTALT 2 247 57 122 3,93 %

Kilde: NITO 1.10.16

ARBEIDS-

LEDIGE

YRKES-

AKTIVE

% AV YRKES-

AKTIVE

12

13


ARBEIDSMARKED

Kjemper i Norges

tøffeste arbeidsmarked

ETIKK

ANNE ROSE RØSBAK FERAGEN

annerose@humanistisk–akademi.com

Anne Rose Røsbak Feragen har mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo.

Hun har jobbet i ACTIVA Humanistisk Akademi siden 2006 hvor hun i dag er daglig leder.

Bedre å lide urett enn å gjøre urett?

Hva gjør du når unnasluntreren tar seg fri, og du må gjøre jobben?

DILEMMA: Jeg arbeider i et lite firma hvor sjefen er mye borte grunnet

jobbreiser og møter. Min kollega velger ofte å ikke møte opp til arbeid

de dagene sjefen er borte. Han avspaserer ikke, ber ikke om fri, er

ikke syk, men lar sjefen tro at han er på arbeid og får derfor lønn.

Dette betyr mye ekstra arbeid for oss som er på jobb. Hva gjør jeg?

De aller fleste er innstilt på å samarbeide når det er snakk om en felles

oppgave eller et felles ansvar. Så kan det hende noen gjør mer enn andre.

Er det en god forklaring på det, kan en ulik fordeling være rettferdig. I motsatt

fall vil det oppleves urettferdig. Men er vi innstilt på å samarbeide, kan

vi også møtes for å diskutere selve samarbeidet og sammen stake ut en ny

kurs når det er grunn til det.

Gratispassasjer eller opportunist?

Verre er det når vi er på lag med mennesker som ikke er innstilt på å gjøre

sin skjerv. Gratispassasjeren, for eksempel. Den som surfer gjennom livet

på bølger som andre mennesker setter i gang. Eller opportunisten, som

hele? Det ville nok noen av antikkens filosofer ha rådet oss til. Det er bedre

å lide urett enn å gjøre urett, hevder Sokrates i Platons dialog Gorgias. Bak

ligger tanken om at et godt liv er et liv i overensstemmelse med dydene.

Det finnes altså noe som er verre enn å bli utsatt for urett, og det er selv

å gjøre urett mot andre, for om du r på tvers av dydene, blokkerer du

samtidig veien til det gode liv.Kollegene i dilemmaet har altså et moralsk

overtak over en gratispassasjer eller en opportunist. Unnasluntreren sitter

kanskje igjen med mer fritid enn de andre, men siden han ikke handler i tråd

med dydene, vil han ikke kunne bli lykkelig. Kanskje det er straff nok?

Å finne middelveien

Raushet er en dyd antikkens tenkere var opptatt av, men det er ikke noe

mål å ta rausheten ut i det ekstreme. Tvert imot. Det å handle i tråd med

en dyd vil si å finne middelveien mellom ytterlighetene. Å etterleve dyden

raushet er altså å finne passe dose mellom gjerrighet på den ene siden

og ødselhet på den andre siden. Det er ikke om å gjøre å gi mest, men å gi

sånn passe i en gitt situasjon.

Nyutdannede sivilingeniør Amund Kristoffer Sæter

er én av flere unge menn i Rogaland som r uten

jobb. Ironisk nok var ikke oljebransjen hans førstevalg

under studiene.

ELISE ÅRDAL

eliseardal@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Tips oss!

I mai, dagen etter at masteroppgaven for studiet Sivilingeniør i maskin,

prosess og produktutviklinger er levert, sjekker Amund Kristoffer Sæter

stillingsannonser på nettet. Han sitter ved kjøkkenbordet i Stavanger.

Sæter teller fem relevante stillinger i Rogaland. Alle krever minimum ti års

erfaring. Han får sjokk.

– Hva tenkte du?

– Jeg tror jeg tenkte – hva gjør jeg nå? Det er veldig trygt å på skole.

Da har man noe konstant å jobbe med, svarer Sæter.

Rogaland har flest unge arbeidsledige i landet

Under studiene var Sæter opprinnelig lite interessert i å jobbe i oljebransjen.

I dag velger han å se alle veier i tilfelle relevante stillinger skal

dukke opp. Men han stiller dårlig når tusenvis av erfarne ingeniører og sivilingeniører

r fra oljebransjen og søker stillingene han er kvalifisert til.

– Du må tenke positivt. Ellers er du ikke mottagelig når det først skjer noe,

mener han. Sæter håper å få designe produkter. Blant andre holder han

øye med et Stavanger-firma som lager øvingsdukken Anna, kvinnen mange

forbinder med hjerte- og lungeredning. Sæter mener kompetansen som

ikke blir nyttet nå, må brukes på en annen måte enn tidligere. – Er staten

smarte, så lager de høyhastighetstog og prøver å produsere så mye som

ARBEIDSSØKER: Amund Kristoffer Sæter er nyutdannet sivilingeniør og

medlem i NITO. Han ha en kompentanse mange drømmer om, likevel får

han ikke arbeid. Foto: Elise Årdal

mulig i Norge. Det er nå man har muligheten, pengene, kompetansen, og

behovet for å sysselsette folk, sier den nyutdannede sivilingeniøren. Han

mener tog vil løfte nåværende og kommende industri i Norge.

De fleste som leverte masteroppgaven i mai, er fremdeles uten jobb. Selv

har Sæter sendt CV og snakket med rekrutteringsfirmaer. De sier kanskje.

– Hovedinntrykket mitt er at de bedriftene jeg har vært i kontakt med, ikke

har ledige stillinger. Folk blir sagt opp. Når du har det klart i bakhodet på

jobbjakt, så virker det håpløst, sier Sæter.

Vil ha relevant jobb

I sommer jobbet han som vaktmester og var også en del av vertskapet på

oljemessen i Stavanger.

– Nå når du leter etter relevante jobber, hvorfor tar du ikke en deltidsjobb?

– Det er ikke en løsning. Ingeniørjobb er det jeg vil ha. Dessuten er jeg like

kvalifisert til en kassajobb i en dagligvarebutikk som en som har sluttet på

videreende. Jobber du i et yrke som ikke er relevant for utdanningen din,

så blir du til slutt forbikjørt av de som er helt ferske, svarer Sæter.

Og har han ikke jobb innen neste sommer, blir det tøffere. Da kommer årets

kull av nyutdannede på arbeidsmarkedet.

– De har stoffet mye ferskere i minnet enn jeg som da har tt arbeidsledig

ett år, forteller Sæter.

bare engasjerer seg dersom det vanker en belønning for innsatsen eller

venter en straff for å la være. Hvis det ikke er noen som følger med på

meg, hvorfor skal jeg da gjøre noe?

Den første av dem, gratispassasjeren, kan være en livsnyter eller en

drømmer som bare rir bølgen så lenge det r, uten å tenke så mye over

at det innebærer å høste av andres innsats. Opportunisten er nok en litt

mer beregnende type, som tar rede på hva minimumskravet er og som yter

bare akkurat nok til å holde seg over grensen.

Jeg vet ikke hvilken av de to typene vi har med å gjøre i det innsendte dilemmaet,

men for kollegene vil resultatet være omtrent det samme: De får

mer å gjøre når unnasluntreren tar seg fri, uten at de får noen som helst

kompensasjon for det. Lederen tror jo at unnasluntreren er på jobb og vet

ikke at det er de andre som holder skuta flytende.

Dette er urettferdig. Unnasluntreren får lønn som vanlig, uten å jobbe for

den. Kollegene må jobbe mer enn vanlig, uten noe tillegg i lønn. Ikke får de

noe klapp på skulderen for det heller, så lenge lederen ikke vet om dette.

Bedre å lide urett enn å gjøre urett

Rettferdig er det altså ikke, men nå er det heller ingen som har påstått

at livet er rettferdig. Kanskje det beste ville være å slå seg til ro med det

Veien til det gode liv r gjennom dydene. Altså kommer du litt nærmere

dersom du er raus mot kollegene dine, unnasluntreren inkludert. Men å

sitte og se på at en gratispassasjer eller opportunist tar seg til rette? Er

det et eksempel på å være raus? Nei. Selv vil jeg kalle det selvutslettende.

Beskjedenhet er kanskje en dyd i motsetning til ubeskjedenhet. Men på

motsatt ende av skalaen finner vi det å være selvutslettende. Det er å ta

beskjedenheten for langt.

Å hevde sin rett

Dydsetikken vil altså kunne hjelpe deg til å forsone deg med en ublid skjebne

eller en urettferdig fordeling, men den vil samtidig oppmuntre deg til å

velge middelveien mellom det å være ubeskjeden og det å være selvutslettende.

I dette eksempelet kan det være å hevde sin rett, enten ved å be

lederen om kompensasjon for ekstra innsats eller om hjelp til å få unnasluntreren

tilbake på jobb.

Er du redd for at sladrehanken selv vil få bank? Allier deg med de andre i

skjebnefellesskapet/arbeidsfellesskapet ditt! Er dere flere som melder fra

om en gratispassasjer eller opportunist, er det nok ikke dere som vil få

bank.

Illustrasjon: Nico Wahl

14

15


ORGANISASJONSVILJE

ORGANISASJONSVILJE

Stadig flere står alene

Arbeidsplasser med få organiserte opplever oftere uryddige omstillingsprosesser,

og dårlig behandling fra ledelsen, mener fagforeningene. Likevel har andelen

organiserte sunket.

Tips oss!

KAJA SKATVEDT

kajaskatvedt@gmail.com • tlf.22 05 35 25

ILLUSTRASJON: Nico Wahl

Mer midlertidighet, økt bruk av innleie, mer

tjenesteutsetting og et mer ustabilt arbeidsmarked

til tross, siden 90-tallet har andelen

fagorganiserte i Norge sunket år for år.

– Man kunne tro det var omvendt, at det var de

med høyest risiko som valgte å melde seg inn i

en fagforening. Slik er det ikke. De som har løs

tilknytning til arbeidsplassen er også de som

sjeldnest organiserer seg, sier Fafo-forsker

Kristine Nergaard. Hun har forsket på norske

fagforeninger i en årrekke og hennes forskning

viser at organisasjonsgraden i dag er på lag

med nivået i 1972. Organisasjonsgraden var på

sitt høyeste rundt 1990. Siden 1995 har andelen

arbeidstagere som organiserer seg sunket fra

57 til 52 prosent. I offentlig sektor har andelen

organiserte derimot vært stabilt høy. Det er

privat sektor som drar statistikken ned med et

fall fra 44 til 38 prosent.

1,2 millioner

Nergaard tror ikke trenden snur med det første.

– En nedgang også i år er mer sannsynlig enn

en oppgang i lys av den langtidsutviklingen vi har

sett, sier hun.

Likevel, ved utgangen av 2014 var det mer enn

1,2 millioner norske arbeidstagere medlem i en

arbeidstagerorganisasjon. Det er en økning på

150.000 yrkesaktive siden 2004. Men organisasjonsgraden

sank fra 53 prosent i 2004 til 51,9

prosent i 2014. I disse årene tapte LO og YS

har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio

styrket sin posisjon. Antall organiserte har økt,

men organisasjonsgraden i Norge har likevel falt

siden 90-tallet, fordi det har kommet flere nye

inn på arbeidsmerket hvert år enn det medlemsøkningen

til fagforeningene tilsvarer.

- Offentlig ansatte og folk med en klar profesjon

i sin utdannelse, som ingeniører, leger og sykepleiere,

har ofte veldig høy og stabil organisasjonsgrad.

Det er i privat sektor, og aller mest

innen serviceyrker, at organisasjonsgraden r

mest ned, sier Neergaard.

– For fast ansatte

Nergaard tror derimot flere fagforeninger

som har medlemmer som er direkte berørt av

oljeprisfall vil merke en nedgang i medlemstallet i

2016. – Fagforeninger er hovedsakelig organisasjoner

for fast ansatte. Permitterte fortsetter

nok ofte å være medlem, men de som mister

jobben melder seg nok ofte ut. Kanskje skal de

over i en ny bransje og eventuelt en ny fagforening

når de får en ny jobb, sier Nergaard.

Økt arbeidsledighet vil likevel ikke gi noen

nedgang i organisasjonsgraden, for den regnes

ut i fra hvor stor prosentandel av nordmenn i

arbeid som er medlem av en fagforening. – De

som melder seg ut fordi de står uten jobb faller

samtid ut av statistikken fordi de ikke er ansatt,

forklarer Nergaard.

Usynlig endring

Samtidig som færre organiserer seg, har

frykten for å miste jobben økt. En undersøkelse

utført av Respons analyse for forskningsinstituttet

Fafo i 2015 viste at 12 prosent i offentlig

sektor og 17 i privat sektor fryktet de ville bli

permittert eller oppsagt i 2016. Nergaard har

hørt fagorganisasjoner si at flere melder seg

inn i mer usikre tider, men det synes ikke i den

nasjonale statistikken, forteller forskeren.

– Det er nok for få av denne typen innmeldinger

til av det synes i statistikken, sier Nergaard.

I tallene finner hun ingen klar sammenheng

mellom økonomiske nedgangstider og medlemstallene

til fagforeningene.

– Å melde seg inn i en fagforening ser heller ut

til å være noe folk gjør når de tenker «dette er

en arbeidsplass hvor jeg skal være lenge».

Ikke ekstra beskyttet

En tysk studie fra 2010 viste at den juridiske

hjelpen fagforeninger tilbyr sine medlemmer

hadde stor betydning for om du mister jobben

eller ikke. Risikoen for å miste jobben i løpet av

ett år var 3,6 prosent for uorganiserte og 1,3

for organiserte. Den juridiske hjelpen fagforeningene

tilbyr sine medlemmer ble pekt på som

en viktig årsak.

«Dette indikerer en oppsiktsvekkende personlig

fordel ved å være fagorganisert i Vest-Tyskland

de siste tjue årene», konkluderte forskerne.

Arild Henrik Steen, direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet

ved på Høgskolen i Oslo og

Akershus, har ikke hørt om lignende undersøkelser

i Norge. – Når bedrifter må si opp folk

på grunn av økonomisk nedgangstid, gir det

ingen ekstra beskyttelse å være fagorganisert.

Fagforeningen kan derimot hjelpe deg juridisk

dersom det er snakk om en personlig og ikke en

økonomisk oppsigelse, sier Steen.

– I Norge har arbeidstagersiden akseptert at

arbeidsgiver må ha rett til å si opp folk når

bedriften r dårlig økonomisk. Til gjengjeld har

man fått en relativt god arbeidsledighetstrygd

og en aktiv arbeidslivspolitikk, forklarer han og

legger til: – Det fagforeningene kan gjøre er å

sjekke at lover og regler følges i omstillingsprosesser,

legger han til.

– Uryddige prosesser

Kari E. Mærøe Lier, organisasjonsdirektør i

NITO, mener fagforeningenes juridisk hjelp har

svært stor betydning i vanskelige tider som nå.

– Den juridiske hjelpen er gull verdt. Noen

ganger er oppsigelser nødvendig på grunn av

den økonomiske situasjonen, men det er ingen

selvfølge at arbeidsgiver følger lover og regler.

Vi ser også at bedrifter der det er få organiserte

oftere har uryddige omstillingsprosesser

og behandler de ansatte dårligere, sier Lier.

I tillegg trekker hun frem kompetansepåfyll og

nettverk som to andre sentrale fordeler ved å

være organisert, særlig i dårlige tider.

– Vi har blant annet hatt kurs i søknad- og

CV-skriving, hvordan du gjør deg attraktiv på

arbeidsmarkedet og andre kompetansehevende

kurs. Noe av det aller viktigste tror Lier likevel

er det nettverket du får som organisert, særlig

i det å ha en tillitsvalgt og en bedriftsgruppe på

arbeidsplassen. – Det gir en innsikt i hva som

skjer i bedriften. I tillegg får du et fellesskap,

mulighet til å si sin mening og påvirke de prosessene

som settes i gang, sier hun.

Selv om noen av dem som er oppsagt, bytter

jobb og begynner med noe annet enn ingeniørarbeid,

har NITO medlemsvekst også i 2016.

– Mitt inntrykk er at flere kjenner behovet for å

ha en organisasjon i ryggen når arbeidsmarkedet

blir utfordrende, sier Lier.

– Kommer løpende når det brenner

Også i YS merker de at flere som tidligere var

uorganisert melder seg inn nå når det er en

vanskelig tid i arbeidsmarkedet.

– Flere kommer løpende til oss når de merker

at det begynner å brenne under føttene deres.

De er så klart velkommen, men jeg skulle ønske

flere hadde sett fordelene ved å være organisert

også i mer trygge tider, sier YS-leder

Jorunn Berland. Likevel har deres forbund

nedgang i medlemstallet i år, fordi medlemmer

har mistet jobben. At det uansett betyr mye om

du er organisert eller ikke, særlig i dårlige tider,

er hun ikke i tvil om og trekker frem de samme

viktigste fordelene som Lier. Men YS-lederen

skulle ønske flere så verdien av det å ha et godt

organisert arbeidsliv også for samfunnets del.

– Et godt samarbeid mellom arbeidstagere gjør

at vi kan vi fordele godene på en rettferdig måte

i alle typer tider, både gode og dårlige på en god

måte. Det er selve grunnsteinen i velferdsstaten,

sier Berland. Også i Akademikerne trekker

styreleder Marit Hermansen frem kampen for

trepartssamarbeidet som svært viktig akkurat

nå. – Å kjempe for å beholde den samarbeidsformen

vi har hatt i arbeidslivet er svært viktig

nå når arbeidslivet endrer seg, sier Hermansen.

Også hun trekker frem mange av de samme

fordelene som de andre organisasjonene.

– Å være organisert er en slags forsikringsordning.

Det er særlig viktig i nedgangstider,

det å sikre gode omstillinger forutsetter et

organisert arbeidsliv hvor partene har tillit til

hverandre, sier Hermansen.

Norden på topp

Selv om organisasjonsgraden i Norge totalt sett

har pekt nedover i flere år, så ligger de nordiske

landene på organiseringstoppen i Europa.

At en stor andel av lønnsarbeiderne organiserer

seg gir sterke organisasjoner, som både får

makt og innflytelse, sammen med styresmakter

og arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg til

forhandlinger om arbeidstid, lønn og andre

jobbrelaterte saker, har de norske organisasjonene

også hatt en politisk innflytelse.

Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet

tror ikke det er noen grunn til å være

umiddelbart redd for at den norske modellen

skal forvitre. Nedgangen i organisasjonsgraden

er liten, mener han. Likevel, det er grunn til å

være på vakt. – Om ansatte i synkende grad ser

fordelene ved å være organisert, må politikerne

1. MAI 1938: De fagorganiserte møtte

mannsterke opp. Foto: Arbeiderbladet/

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

16

17


ORGANISASJONSVILJE

VARSLINGSVERN

– Å være varsler vil

forfølge meg resten av livet

«Benjamin» er en voksen mann. Det er tt mange

år siden han formelt varslet om ulovlige forhold på

arbeidsplassen, men som han selv sier: «Jeg føler

fortsatt på kroppen hva det innebærer å være varsler.»

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

ILLUSTRASJON: Nico Wahl

Tips oss!

og jeg ble motarbeidet av både sjefer og andre ansatte. De benektet alle

kritikkverdige forhold. Selv om det åpenbart foregikk kriminelle ting, snudde

mange seg vekk.

Ønsket var å endre arbeidsplassen til noe bedre gjennom å si ifra, men

Benjamin sier han opplevde å bli en hoggestabbe. – Skal du varsle, må du ha

rygg til å bære det. Du blir beskyldt for å være illojal, og sterke krefter r

inn for å stoppe deg, sier han og fortsetter: – Alvorlig systemsvikt gjennomsyret

hele arbeidsplassen, men min ærlige og oppriktige bekymring ble ikke

tatt godt imot.

STREIKEN 1924: En rekke streiker og lokale arbeidskonflikter preget begynnelsen av 20-årene.

Under en konflikt i jernindustrien og ved havnene i 1924 ble papirarbeiderne tatt ut i en langvarig

sympatistreik. 21. februar la arbeiderne ved Hurum Fabriker ned arbeidet.

Foto: Riksarkivet/Statsarkivet i Kongsberg

ta det på alvor. Det handler i første omgang om

å gi organisasjonene makt. Myndighetene kan

undergrave modellens bærekraft ved svekke

organisasjonene. Mer lovregulering og innblanding

fra Riksmekleren i arbeidskonflikter minker

organisasjonenes makt og dermed også fordelene

ved å være organisert, sier Steen.

Han understreker at et godt organisert arbeidsliv

handler om samfunnets interesser.

– De fleste norske økonomer er enige om at

blant annet kollektiv lønnsdannelse er positivt

for norsk økonomi. Bedrifter som r godt

får økonomisk fordel av en slik ordning, fordi

mindre av overskuddet betales ut i lønnstillegg

til de ansatte. Pengene kan heller reinvesteres

i bedriften. Samtidig straffer det bedrifter som

r dårlig. Det styrker norsk konkurranseevne,

samtidig som det gir lik lønn for likt arbeid, sier

Steen.

Historisk nedtur

Forskerne finner ingen klar sammenheng

mellom organisasjonsgrad og opp- og nedturer

i økonomi og arbeidsledighet i Norge i dag. Slik

har det derimot ikke vært bestandig. Men vi må

langt tilbake for å finne en klar sammenheng

mellom de to, forteller Tor Are Johansen, ved

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han

trekker frem 1920-tallet som det siste klare

eksempelet.

– LO fikk nesten halvert sine medlemstall på få

år. Det var drastisk. Mange så ikke lenger fordelene

ved å være organisert, arbeidsledigheten

rammet uansett, sier Johansen.

Andre organisasjoner var også ute i hardt vær

i starten av 20-årene. Forbundene var preget

av «frafall, mismot og slapphet» ble det sagt i

1922. – Den gang var det åpenbar sammenheng

mellom den økonomiske krisen og nedgangen i

organisasjonsgrad. Folk var heller ikke sikre på

hva fagforeningen kunne gjøre for dem, og på

den tiden foretrakk mange arbeidsgivere uorganiserte

arbeidere, forteller Johansen.

Drastisk fall i Europa

I andre europeiske land har man opplevd lignede

drastiske endinger i fagforeningene siden 80- og

90-tallet. Fra 1992 til 2013 sank organisasjonsgraden

i Tyskland med 46 prosent, i Frankrike

med 19 prosent og Storbritannia med 35.

Utdanningseksplosjonen, endringer i næringsstruktur

og nye måter å organisere virksomhetene

på pekes på som noen av årsakene.

Så langt har nedgangen i Norge vært liten

sammenlignet med flere av de store europeiske

landene. At det likevel har vært en nedgang også

i Norge, skyldes at også vårt arbeidsmarked har

endret seg, mener Fafo-forsker Nergaard.

– Oppdeling av store selskaper, tjenesteutsetting

og økt bruk av bemanningsbyråer er noen

av årsakene til nedgangen, sier hun og

forklarer: – Nye strukturer gjør at flere ikke

faller naturlig inn under en fagorganisasjon.

I bemanningsbransjen, for eksempel, ser vi at

det er svært uvanlig å organisere seg.

En voksende offentlig sektor tyder likevel på at

norsk organisasjonsgrad vil fortsette å ligge

relativt høyt også i fremtiden. Men skal nedgangstrenden

stoppes, må endringene skje fra

gulvet, mener Nergaard.

– Det finnes ikke noen trylleformel for å få til

organisering. Folk må engasjeres, tillitsvalgte

må velges og tariffavtaler inns, sier hun.

1. MAI: Norsk Jernbaneforbund deltar i toget

under arbeidernes internasjonale kampdag

i Kristiansand. 1. mai har vært internasjonal

demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen

siden 1890. Foto: Riksarkivet/Statsarkivet i

Kristiansand

Arild Henrik Steen

Kari E. Mærøe Lier

Marit Hermansen

Jorun Berland

Kristine Nergaard

Tor Are Johansen

Han orker ikke tilleggsbelastningen ved å stå frem med navn, men vil gjerne

dele av sin erfaring i håp om at varslerkårene blir bedre. For det trengs,

skal vi tro ham. Et synspunkt som også får støtte fra andre varslere og fra

Fafos nyeste rapport «Varsling og ytring i norsk arbeidsliv».

– Fraværende rutiner

Mange varslere sliter med å bli trodd. Slik sett var Benjamin heldig, en

rettskraftig dom viser at han hadde rett. Det som foregikk, var ikke lovlig.

– Det var inkompetanse satt i system. Mennesker fikk tillit, uten noen form

for kontroll, sier han og legger til: – Varslingsrutinene var fraværende,

– Mange trusler

Han sier andre arbeidet hardt for å bli kvitt ham. – Du blir baksnakket, og de

setter i gang falske rykter for å ha noe på deg. Det ble en intern kamp mot

meg. Mange var skruppelløse i sin fremferd. Truslene var mange.

Benjamin orker ikke å inn på detaljene i truslene eller det han betegner

som oppdiktede historier for å svekke hans person. – De var av en slik

karakter at jeg ikke vil snakke om det, men det var tydelig at mange hadde

mye å tape på at jeg varslet.

Da han skulle varsle, gikk han først til sin nærmeste overordnede, som kalte

saken en bagatell. – Jeg skjønte hvor galt ting var fatt, så jeg gikk videre til

styret. Da ble jeg irettesatt av mine nærmeste sjefer.

– Du blir syk

Derfor er Benjamin opptatt av at varslingsrutinene må være på plass på alle

arbeidsplasser. – Grunnen til at jeg har overlevd så lenge, var at vi heldigvis

var to stykker som varslet, og vi var i utgangspunktet to sterke personer.

Likevel tok det på.

– Du blir til slutt syk. Du får ikke sove. Du blir helt utmattet. Du føler deg

alene og utsatt. Det er helt umulig å forstå hvor jævlig det er. Du må oppleve

det.

Både internt og utad opplevde Benjamin at sterke krefter forsøkte å kneble

ytringsfriheten hans.

– Er du glad for at du varslet?

– Mange spør meg om det. Glad? For så vidt. Jeg er stolt av at jeg

turte, og jeg er stolt av at jeg tok kampen. Men jeg står fortsatt i

den, mange år senere. Fortsatt stiller ledelsen spørsmål ved min

posisjon på arbeidsplassen.

– Jeg blir trakassert

Likevel arbeider han på samme sted. – Fankerten, rett skal være

rett. Jeg vil ikke ende opp som taperen, for jeg har ikke gjort noe

galt, og jeg har store problemer med å akseptere måten jeg blir

behandlet på.

Benjamin trekker pusten og fortsetter: – Jeg blir trakassert. Det

skal ikke fungere slik i Norge i 2016, spesielt ikke når vi vet hvor

viktig det er med varslere for å avdekke kritikkverdige forhold.

– Ikke faen

Han er trist for at rutinene på arbeidsplassen fortsatt er

mangelfulle, for at varslingen ikke fikk ønsket effekt, selv om det

ble en rettskraftig dom og konsekvenser for de involverte.

– Inkompetanse er i ferd med å ødelegge hele virksomheten.

Det er synd ingen evner å ta lærdom når det blir varslet på en

forsvarlig måte. Det er mange dyktige folk som jobber her, det

gjør det ekstra trist, sier han og legger til: – Vi vant alle sakene.

Alt vi sa, var sant, men de gjør alt for å dolke deg i ryggen likevel.

Jeg tenker at ikke faen om de skal vippe meg av pinnen, men…

18

19


VARSLINGSVERN

VARSLINGSVERN

– Bør belønne varslerne

Han beskriver perioden og årene etter at han varslet som «umenneskelige»:

– Det har vært en stor påkjenning for familien. Alle er slitne, sier Benjamin,

som uten tvil er voldsomt lei seg for belastningen saken påførte familien.

– I Norge blir du ikke belønnet for å være varsler. Du blir hundset. Å varsle er

det beste stoppet for karrieren du kan gi deg selv. Varsling blir sett på som

ukultur. Det må vi gjøre noe med. Vi bør belønne dem som tar samfunnsansvar,

for det er mange saker kun varslerne kan avdekke.

– Varslere trenger hjelp

Han er opptatt av at anonymiteten til varslere må ivaretas. Han tror også

det ville hjulpet dersom det i varslingssaker automatisk blir koblet inn en

nøytral tredjepart. – Du står veldig alene. Du blir motarbeidet og føler at du

ikke kan stole på noen. Du trenger hjelp, og du trenger å vite dine rettigheter.

Jeg tror varslere både trenger jurister og psykologer. Du må ha noen

som støtter deg.

– Når r du fra å være en som varslet, til å bli en «vanlig» arbeidstager

igjen?

– Å være varsler vil forfølge meg resten av livet. Jeg sliter med utmattelse

og får ikke sove. En gang varsler, alltid varsler. Mange vet hvem jeg er.

Potensielle oppdragsgivere tenker at jeg er en bråkebøtte. De sier kjempeflott

at du varslet, men du passer ikke inn her.

Får aldri fred

Bak seg har han rundt 30 år i arbeidslivet. – Dette var første konflikten jeg

har vært i. Benjamin sier at han aldri får slappet av. – Saken surrer i hodet

hele tiden. Jeg klarer ikke å legge den fra meg.

– Ville du varslet igjen?

– Jeg ønsker å svare ja til det. Jeg er stolt av det jeg gjorde, men det kostet mye.

– Hva er ditt råd til de som vurderer å varsle?

– Følg tjenesteveien, sjekk at varslingskanalene er på plass. Du må vite

hvordan du skal varsle, og hva du gjør dersom ingen tar tak i det du sier.

Vær klar over hva du begir deg ut på, og snakk med dem der hjemme.

– Trenger vi varslere?

– Åpenbart! Åpenbart!

– Ikke skyt budbringeren

Han vil ha kontrollsystemer, både internt og eksternt. Han vil ha holdningskampanjer

og åpenhet.

– Hvordan skal arbeidsgivere håndtere varslere?

– Når det kommer et menneske som åpenbart tar en kjemperisiko ved å

si ifra, så bør de snakke med vedkommende, ivareta anonymiteten deres

og ikke fornekte det som blir sagt. Arbeidsgivere må møte varslere med

respekt og ikke beskylde dem for å være illojale. Ikke legg skylden på

varsleren. Ikke skyt budbringeren.

– Ikke godt nok

vern av varslere

Varslere frykter represalier, og NITO

mener varslingsvernet må styrkes.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

- Når undersøkelser viser at nesten halvparten av norske arbeidstagere

unnlater å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen fordi de

frykter represalier, er det tydelig at dagens regler ikke gir godt nok vern av

varslere.

Det skriver president Trond Markussen og generalsekretær Steinar Sørlie

på vegne av NITO i sitt innspill til høringen om endringer i arbeidsmiljølovens

regler om varsling. Brevet ble sendt til Arbeids- og sosialdepartementet

den 30. september i år.

Hovedbudskapet til NITO er at organisasjonen er positiv til tiltak som

styrker varslingsvernet slik at det legges til rette for at arbeidstagere

lettere kan si ifra om kritikkverdige forhold i virksomheten.- Vår erfaring

er at det er et stort antall bedrifter som ikke har utarbeidede interne

varslingsrutiner. NITO støtter derfor departementets forslag om å lovfeste

en plikt for arbeidsgiver til å utarbeide interne varslingsrutiner,

skriver Markussen og Sørlie.

Men de understreker samtidig at grensen ikke må ved 10 ansatte, fordi

mange virksomheter i Norge da vil unnlate å utarbeide interne varslingsrutiner.

- NITO foreslår derfor at grensen bør senkes til fem ansatte før

plikten inntrer, samt at innleide bør telle med i terskelverdien.

NITO ønsker også at varslere bør sikres anonymitet uavhengig av hvilken

offentlig myndighet det varsles til. - På den måten reduseres også muligheten

for represalier fra arbeidsgiver, skriver Markussen og Sørlie.

For å ivareta hensynet til kontradiksjon ved anonym varsling, mener NITO

at det bør presiseres i lovteksten at den det varsles om, vil kunne kreve

innsyn i innholdet i varslingen. I tillegg støtter NITO forslaget om varslervern

for innleide arbeidstagere, samt at dette vernet skal gjelde både

overfor innleier og utleier.

– Varslere blir syke

Polititillitsvalgt Kjetil Rekdal

fraråder folk å varsle.

Tips oss!

LINN KRISTIN NORDSETH

linnk.nordseth@gmail.com • tlf.22 05 35 25

– Vår erfaring med varslingssaker tilsier at vi

mangler gode rutiner som sikrer en habil og

troverdig behandling av sakene, sier Rekdal, og

mener derfor det er uansvarlig av politiet som

organisasjon å anbefale medlemmene sine å

varsle om kritikkverdige forhold.Rekdal er lokallagsleder

i Politiets Fellesforbund Vest og forbundsstyremedlem

i Politiets Fellesforbund og

tydelig på at han fraråder folk å varsle. Han r

så langt med å si at varsling i politiet per i dag er

helseskadelig.– Hovedårsakene til Monika-saken

ligger i kulturen, holdningene og utøvelsen av

ledelse i politiet. Vi har en kultur i politiet der det

ikke er greit å si fra om kritikkverdige forhold.

Dermed blir trykket på varsleren enormt, sier

Rekdal. Han forklarer videre at det ikke er forsvarlig

å anbefale å varsle fordi erfaringene de

har gjort er at varslerne blir syke av det. – Vi må

ha et uavhengig varslerombud. Dessverre viser

det seg at Monika-saken ikke var et enkelttilfelle

når det gjelder dårlig behandling av varslere,

sier Rekdal.

< DEBATT: Polititillitsvalgt Kjetil Rekdal mener

det er uansvarlig å anbefale ansatte å varsle

fra om kritikkverdige forhold.

Foto: Linn Kristin Nordseth

Varsler blir ekspert

Den 11. november utnevnte regjeringen en

ekspertgruppe som skal granske varslernes

rettssikkerhet i Norge. Arbeidsmiljøloven skal

gjennoms for å sikre rettigheten til varslerne.

I utvalget sitter advokater, i tillegg til varsleren

Jan Erik Skog. Han avdekket alvorlig korrupsjon

i Unibuss, hvor han jobbet som busselektriker.

I tillegg var han tillitsvalgt for Oslo Sporveiers

Arbeiderforening i Fagforbundet.

Ny varslersak

VG skrev i november at en politibetjent tar et

knallhardt oppgjør med bergenspolitiet i 52-

siders lang rapport. Varslerrapporten beskriver,

ifølge VG, svært kritikkverdige forhold. Her

kommer det frem at bakmenn i narkobransjen

kan operere tilnærmet fritt i Bergen, fordi

narkospanerne har sluttet med pågripelser.

Ifølge NRK har 13 tjenestemenn gitt varsleren

sin støtte og underbygger hans beskrivelse av

forholdene ved avdelingen Seksjon for bekjempelse

av organisert kriminalitet.

TALLENES TALE

Kilde: Omnibus gjennomført av NITO, april 2016.

1500 respondenter blant NITOs medlemmer.

Stadig tøffere tider kan gjøre arbeidsklimaet

hardere. I hvilken grad opplever du at det

er vanskelig å melde fra om kritikkverdige

forhold i din virksomhet?

8%

I stor grad

39,1%

I liten grad

31,9%

I noen grad

21%

Ikke i det

hele tatt

Frykter du det vil ha negative

konsekvenser for ditt arbeidsforhold

hvis du varsler?

JA

35,1%

JA

32,8%

67,2%

NEI

64,9%

Ved varsling, opplevde du at

dette hadde negativ effekt på

ditt arbeidsforhold?

Har det oppstått situasjoner på

din arbeidsplass som har krevd

at du varsler?

NEI

Hvilke kritikkverdige forhold

varslet du om?

(Mulighet for flere svar)

Hvilke(n) negativ effekt hadde

varslingen på ditt arbeidsforhold?

(Mulighet for flere svar)

Hvem varslet du til?

(Mulighet for flere svar)

Har din virksomhet tydelige

rutiner og retningslinjer

for varsling?

Økonomiske forhold: 13,0%

Utfrysing, mobbing etc.: 42,4%

Nærmeste linjeleder: 71,9%

Arbeidsmiljø, herunder fysisk og/ Manglende/dårlig lønnsutvikling: 43,4% Øverste leder: 33,1%

80,2%

eller psykisk belastende/farlig Oppsigelse: 11,1%

Styret i virksomheten: 2,6%

VET IKKE

arbeidsforhold: 75,7%

Manglende forfremmelse: 20,2% Tillitsvalgt: 16,2%

33,9%

Korrupsjon: 1,3%

Verneombud: 15,2%

Annen kriminalitet: 1,0%

Brudd på virksomhetens retningslinjer:

Ekstern advokat: 3,0%

Offentlig myndighet (eks. Arbeidstil-

Er rutiner og regler synlige

og tydeliggjort ovenfor

NEI

29,0%

synet, Økokrim, Skatteetaten): 0,3% ansatte?

Presse/media: 0,0%

JA 8,6% 82,9%

JA

19,8%

NEI

18%

VET IKKE

8,5%

JA

48,1%

20

21


VARSLINGSVERN

VARSLINGSVERN

FAFO-RAPPORT:

Mindre effekt og større

risiko ved varsling

Færre varslere opplever at varslingen har effekt, men betydelig

flere opplever represalier etter varsling.

Tips oss!

TRULS-EINAR JOHNSEN

tejohnsen3@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Det kommer frem i en fersk Fafo-rapport,

«Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv»,

der flere tusen norske arbeidstagere har

respondert. Rapporten viser blant annet at 25

prosent av de som oppgir at de har varslet om

kritikkverdige forhold det siste året, har opplevd

represalier i ettertid. Noe som er en dobling av

antallet fra da Fafo gjennomførte samme undersøkelse

i 2010.

– De mest sentrale funnene er at effekten av

varsling r ned, samtidig som risikoen r opp.

Foreløpig ser det ikke ut som dette har hatt noe

utslag på hvor mange som velger å varsle,

men skulle det skje, vil det være en alvorlig

konsekvens, sier forskningssjef hos Fafo

Sissel C. Trygstad.

– Hardere klima

«Monika-saken» er én av de mest profilerte

varslersakene i norsk offentlighet. Hordaland

politidistrikt henla først dødsfallet til åtte år

gamle Monika som selvmord. Etter at politietterforsker

Robin Schaefer og flere andre varslet

om mangler i etterforskningen, og saken kom

ut i media, ble etterforskningen gjenopptatt. I

slutten av juli ble en 37 år gammel mann dømt til

18 års forvaring for drapet. Mannen har anket

dommen til lagmannsretten.

«Unibuss-saken» endte med at seks personer

ble dømt for grov korrupsjon, som følge av varsling

fra busselektriker Jan Erik Skog.

Trygstad mener disse sakene viser viktigheten

av at arbeidstagere varsler, og mener det

derfor er vanskelig å forklare den negative

utviklingen.– Det kan ha blitt et hardere klima

der det er vanskeligere å varsle om kritikkverdige

forhold. En annen forklaring kan være

at arbeidstagere har blitt mer oppmerksom på

reaksjoner etter varsling, sier hun.

Usikre på håndteringen

Arbeidsmiljøloven har en egen varselbestemmelse

som skal sikre tilrettelegging og forsvarlig

håndtering av varsling og beskytte varslerne

mot sanksjoner. I Fafos rapport oppgir én av

tre at de ikke kjente til denne lovbestemmelsen

før undersøkelsen ble gjennomført. Rapporten

viser også at kun et fåtall har hatt diskusjoner

på arbeidsplassen om hva som skal ansees som

kritikkverdige forhold og forsvarlig varsling,

og at flere ledere er usikre på hvordan de skal

håndtere varslinger. – En lov som folk ikke

kjenner til, har ingen funksjon. Loven er heller

ikke særlig klar på hvordan varsling er definert.

Dette kan være en faktor til at flere opplever

manglende effekt ved varsling. Samtidig så

er det et lederansvar å ta tak i kritikkverdige

forhold, enten man kaller det varsling eller ikke,

sier Trygstad.

Ikke overrasket

Birthe Eriksen er advokat og har skrevet sin

doktorgradsavhandling om varsleres rolle i samfunnet.

Hun er ikke overrasket over funnene i

Fafos rapport. – Fafos rapport underbygger min

erfaring, nemlig at det ofte er krevende å være

varsler. Jo høyere i en organisasjon forholdet

det varsles om, er forankret, desto mer

risikofylt kan det være. Der er også vanskelig

å nå frem i domstolen, sier hun.

De mest sentrale funnene

er at effekten av varsling

r ned, samtidig som

risikoen r opp.

Sissel C. Trygstad, Fafo

Eriksen mener samfunnet alltid har hatt varslere

og henviser til Martin Luther og hans kritikk

av avlatshandelen i den katolske kirke i middelalderen.

Hun mener samtidig at vi de senere

årene har fått en større bevissthet rundt

varslerrollen.

– Men samfunnets kompleksitet gjør det mer

krevende å få tilgang til all beslutningskritisk

informasjon. Et solid varslervern er en forutsetning

for at varsling skal fungere effektivt som

en mekanisme for avdekking og forebygging av

kritikkverdige forhold, mener hun.

Etterlyser bedre vern

Fritt Ord, som jobber for å verne og styrke

ytringsfriheten i det norske samfunnet, valgte i

fjor å gi sin pris til varslerne Schaefer og Skog.

Fritt Ord var også med på å finansiere Fafos

nyeste rapport om varsling. Fritt Ord-direktør

Knut Olav Åmås etterlyser et bedre varslingsvern

i arbeidsmiljøloven og ønsker etablering av

et varslerombud, men påpeker at den viktigste

jobben ligger hos partene i arbeidslivet.

– Varsling bør stå høyt oppe på agendaen for

både LO, NHO, KS og alle deres underliggende

forbund og organer. Vi begynner å få ganske

mye kunnskap, nå handler mye om å få til

endringer i praksis. Til syvende og sist kommer

det meste til kort hvis lederkulturen er dårlig og

klimaet for kritikk er svakt, sier Åmås.

Kan bli varslerombud

Flere fagforbund har etterlyst et eget varslervern.

Arbeids- og sosialdepartementet startet

i høst arbeidet med en større gjennomgang av

varslervernet. – Regjeringen vil sette ned en

bredt sammensatt ekspertgruppe som skal

gjøre en helhetlig gjennomgang av dagens regelverk

og komme med forslag til tiltak for hvordan

varslervernet kan styrkes ytterligere, skriver

seniorrådgiver i presse- og kommunikasjonsseksjonen

Gro Ørsdal i en e-post på vegne av

departementet. - Det er naturlig at blant annet

spørsmålet om det bør etableres et eget varslerombud

sees på i den sammenhengen, legger

Ørsdal til.

UNIO-leder Ragnhild Lien er glad for at varslerombud

blir et tema for regjeringens ekspertutvalg.

– Vi regner også med at partene i arbeidslivet

får bli med i dette utvalget, og at vi på den

måten kan bidra med våre erfaringer og vår

kunnskap, sier Lien og legger til: - Vi mener at

et varslerombud både kan fungere som et nasjonalt

kunnskapssenter og en uavhengig instans

som vil sikre habilitet og troverdighet i varslersaker.

Det vil etter vårt syn være positivt både

for varslerne, arbeidsgiver og kontrollinstanser.

Varsling

– en sikkerhetsventil

- Muligheten til å si fra om feil og mangler på arbeidsplassen er et

vesentlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur.

Det understreker NITO-advokat Anne-Lise Mala

Fredriksen.

- Det er derfor viktig at forholdene legger til

rette for at arbeidstagere skal melde fra om

kritikkverdige forhold i virksomheten, slik at

lovbrudd, brudd på etiske retningslinjer, korrupsjon

og annen uakseptabel adferd blir avdekket

og opphører, legger hun til.

«Kritikkverdige forhold»

Fredriksen redegjør her for varslingsreglene:

I henhold til arbeidsmiljøloven § 2-4, har en

arbeidstager rett til å varsle om såkalte «kritikkverdige

forhold». Dette vil helt klart omfatte

varsling om straffbare forhold og mislighold av

andre lovbestemte påbud og forbud, brudd på

virksomhetens etiske retningslinjer, eller alminnelige

samfunnsnormer.

Forhold som arbeidstager selv mener er

kritikkverdige ut fra egen etiske eller politiske

overbevisning, omfattes derimot ikke av

arbeidsmiljøloven. I utgangspunktet vil heller

ikke det forhold at man er uenig i arbeidsgivers

prioriteringer, strategi eller taktiske valg, falle

inn under bestemmelsen.

Skal være «forsvarlig»

I henhold til arbeidsmiljøloven §2-4, skal varslingen

være «forsvarlig». Poenget med forsvarlighetskravet

er å stille visse krav til måten

varslingen skjer på, og ikke å begrense retten

til å si ifra. Det skal svært mye til for at en skal

kunne si at arbeidstakers fremgangsmåte ikke

er forsvarlig. Regelen skal være en sikkerhetsventil

som skal verne mot unødvendige skader

på arbeidsgivers interesser.

De konkrete momentene i vurderingen vil blant

annet være om arbeidstager var i aktsom god

tro om opplysningenes riktighet, hvem det ble

sagt fra til og hvordan, hva slags opplysninger

det er tale om, ytringens skadepotensiale og

opplysningenes allmenninteresse.

Som et ledd i en virksomhets systematiske

HMS arbeid, skal arbeidsgiver sørge for at det

utarbeides rutiner for intern varsling, eller

setter i verk andre tiltak som legger til rette

for varsling, jamfør arbeidsmiljøloven § 3-6.

Dette arbeidet skal utføres i samarbeid med de

tillitsvalgte.

Rutiner

Bør være skriftlige og minst inneholde:

• En oppfordring til å varsle om kritikkverdige

forhold

• Fremgangsmåte ved varsling

• Fremgangsmåte for mottak, behandling og

oppfølging av varsling

Det er viktig at rutinene ikke begrenser arbeidstagers

rett til å varsle, men tvert imot legger

godt til rette for at kritikkverdige forhold kan

avdekkes og stanses.

Dersom man varsler om kritikkverdige forhold

på en forsvarlig måte, er det forbudt å gjengjelde

overfor varsler, jamfør arbeidsmiljøloven

§ 2-5. Dette innebærer at enhver form for

represalie vil være forbudt.

Urettmessig gjengjeldelse

Begrepet gjengjeldelse skal forstås vidt og

enhver ugunstig behandling som kan ses som

en følge av og en reaksjon på varsling, skal i

utgangspunktet regnes som gjengjeldelse.

Den som har vært utsatt for urettmessig

gjengjeldelse, kan kreve erstatning for ikke-økonomisk

tap (oppreisning, «tort og svie») uten

hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatningens

nivå blir vurdert og fastsatt på bakgrunn av

§

NITOadvokaten

gir råd

HVA SIER LOVEN: Advokat Anne-Lise Mala

Fredriksen redegjør for punktene i arbeidsmiljøloven

som omhandler varsling.

Foto: Christina Gulbrandsen

krenkelsens grovhet, hvor lenge gjengjeldelsen

har forett og omstendighetene for øvrig.

Relevante bestemmelser:

§ 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i

virksomheten

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige

forhold i virksomheten.

(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen

skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett

rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt

eller virksomhetens rutiner for varsling. Det

samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter

eller andre offentlige myndigheter.

(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling

har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

§ 2-5.Vern mot gjengjeldelse ved varsling

(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i

samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker

fremlegger opplysninger som gir grunn til

å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid

med første punktum, skal det legges til grunn

at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke

arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse

mot arbeidstaker som gir til kjenne at

retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for

eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i

strid med første eller andre ledd, kan kreve

oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld.

Oppreisningen fastsettes til det beløp som

retten finner rimelig under hensyn til partenes

forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning

for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige

regler.

VIL DU VITE MER?

NITO-advokat Anne-Lise Mala Fredriksen

redegjør ytterligere på www.nitorefleks.no

22

23


GRØNT SKIFTE

GRØNT SKIFTE

Ber ingeniører

ta mer initiativ

– Det grønne skiftet lar vente på seg

om ingeniørene ikke kommer på banen.

– VÆR AKTIVE: Vivian Anette Lagesen

ved NTNU mener ingeniørene tar mange

avgjørelser som har konsekvenser for klima

og miljø. Pressefoto: NTNU

Tips oss!

ELISE ÅRDAL

eliseardal@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Det mener Lisbeth Nyrd i NITO Sør-Trøndelag.

Hun mener hun selv og andre ingeniører må opp

og frem istedenfor å sitte og vente på politikerne

og økonomene.

– Det er for lite bråk i gatene til at vi greier å

vende oss like fort som vi bør. Så vi trenger fagmiljø

som tar tak og r foran, sier Hilde Opoku,

varaordfører for MDG i Trondheim.

Klima- og miljødepartementet anslår at et grønt

skifte må skje innen 30–50 år for å møte global

befolkningsvekst og medfølgende fattigdom.

Et grønt skifte defineres som en krevende omstilling

som omfatter alle samfunnsområder og

aktører. Departementet mener «innovasjon og

teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne

skiftet, og næringslivet en sentral kraft».

Oppfordrer til handling

– Ingeniører må ikke sitte og vente på oppdragene.

De må opp og frem på lik linje med politikerne

og økonomene, sier Nyrd, som alltid har

vært opptatt av miljøvern. Hun var Miljøfyrtårnkonsulent,

miljøansvarlig på bygge- og anleggsprosjekt

og er i dag leder for Norges Astma- og

Allergiforbund i Sør-Trøndelag Storlag.

En lærer hun hadde i tredje klasse, ba dem

kartlegge forurensing i nærmiljøet. Etter det

ble hun smertelig klar over hvor mye nordmenn

forsøplet. – Og dette var på 70-tallet. Du har

det med deg for alltid. Jeg var blant annet veldig

opptatt av å bruke toalettpapir uten fargemønster.

Det forurenset sjøen, sier Nyrd, som i

dag er prosjekteringsleder i utbyggerfirmaet

Prora Eiendom i Trondheim.

– Må ta en aktiv rolle

Vivian Anette Lagesen er professor ved Institutt

for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. Hun mener

også at ingeniører må ta en mer aktiv rolle

i omstillingsprossesen. – Ingeniører tar mange

avgjørelser og beslutninger som har konsekvenser

for klima og miljø innenfor et bredt spekter

av virksomheter som er ansvarlig for planlegging,

bygging og vedlikehold av den fysiske

infrastrukturen i samfunnet. Lagesen jobber for

øyeblikket med to forskningsprosjekter. Det ene

handler om miljøkunnskap, innovasjon og bærekraftig

planlegging i norske kommuner (BREV).

– Ingeniører jobber ofte i et konkurranseutsatt

marked, og opplever ofte at premissene er lagt

og/eller at de kommer for sent i prosessen til å

påvirke. De er gjerne utsatt for krav om å være

kostnadseffektive og lønnsomme, sier hun og

fortsetter:– Forskning har vist at lover, regler

og forskrifter er veldig viktige redskap for

ingeniører for at de skal være i stand til å

fremme bærekraft og ta miljøhensyn. Hun ser

imidlertid at nyutdannede ingeniører ønsker

å fremme bærekraft og miljø og bidra til det

grønne skiftet, men finner det vanskelig når de

kommer i jobb og det ikke legges til rette for

dette.

– Det anses som mer lønnsomt å gjenbruke

løsninger, og/eller det er ikke en kultur for å

være opptatt av dette blant eldre generasjoner

av ingeniører, sier professoren.

Bygger miljøvennlig

Nyrd fokuserer bevisst på miljøet i sitt arbeid

for å produsere miljøvennlige bygg og påvirke

andre til å tenke i de samme banene som henne.

De fleste byggeprosjektene hennes er BREEAMsertifisert.

Det er ikke et byggekrav, men

Nyrd opplever at flere og flere utbyggere

ønsker denne sertifiseringen for å bygge

miljøvennlige bygninger. Miljøklassifiseringen

tilfredsstilles blant annet ved å bruke riktige

produkter som gir minst mulig avgasser, og

ved å ha ryddige arbeidsplasser før, under og

etter ferdigstillelse av bygg. Fokus er på klima,

energi, utslipp og vedlikehold.

– Alle kan gjøre noe

Akkurat nå jobber Nyrd med Trondheimsporten

som skal stå ferdig i 2017.

Som ingeniør er det viktig for Nyrd å overlevere en verden i god stand til fremtidige generasjoner.

– Jeg er opptatt av at vi skal gi en verden videre til våre barn og barnebarn. Vi skal ikke ødelegge den

nå. Mange fremstiller det som om vi er på kanten av stupet, men slik er det ikke. Den gangen England

plagdes med sur nedbør, var jeg alvorlig bekymret, men i dag har det bedret seg, selv om det fortsatt

er en del lokale problemer. Det hjelper å gjøre noe. Vi vet å ta hensyn og for eksempel bruke mindre

energi for å få et bedre miljø. Det er ikke alt vi kan bidra med. Men alle kan gjøre noe, sier Nyrd.

Mange spørsmål

Prosjekteringslederen er usikker på hva en ingeniør konkret kan gjøre for å møte klimamålene,

men det er også derfor hun ønsker å sette lys på problemstillingen. – Mitt spørsmål til ingeniører

er hvordan vi kan gjøre noe i det grønne skiftet? Kan vi stoppe det, endre det, gjøre noe positivt?

Vi må for all del ikke sette oss ned om vi ikke får det til, sier Nyrd og legger til: – Vi kan finne ny

teknologi for å hamle opp med forurensing. Eller bruke teknologi for å rense havet for plast, men

hvordan skal man gjennomføre det?

Jeg er opptatt av at vi skal gi en verden videre til våre

barn og barnebarn. Vi skal ikke ødelegge den nå.

Lisbeth Nyrd, NITO Sør-Trøndelag

Hun håper ingeniører bruker nye ideer for alt det er verdt. Nyrd mener Norge må bruke alle

de kloke hodene og den gode teknologien til det beste for samfunnet.

– Hvorfor skjer det ikke mer for å møte klimamålene?

– Vi gjør noe med det. Mange mener det nye statsbudsjettet er negativt for miljøet. Samtidig er det

veldig konkrete miljøtiltak. Spørsmålet er, er det bare penger vi skal ha? Eller skal vi ha de kreative

ingeniørene til å skape de nye ideene? Skal vi sette oss ned og vente på hva regjeringen vil vi skal

gjøre, istedenfor å tenke selv? Målet er å få ingeniøren mer synlig og en større pådriver i det grønne

skiftet, mener Nyrd.

HILDE OPOKU (48)

Stilling: Varaordfører

Beste egenskap: Utholdende

Hva legger du i det grønne skiftet?

Først og fremst overgangen fra en ikke

bærekraftig økonomi til en økonomi som tar

hensyn til den økologiske balansen som vi er

helt avhengig av for å sikre livsgrunnlaget

vårt. Dette innebærer langt mer enn teknologisk

utvikling og utfasing av fossil energi. Det

er like viktig at vi har en kritisk tilnærming til

arealforvaltning som sikrer artsmangfold og

grunnlag for matproduksjon. Vi må også slutte

å utforme samfunnet vårt på bekostning av

hva som er bærekraftig for den menneskelige

biologien. I dag driver vi uforsvarlig rovdrift

også på oss selv.

Hva kjennetegner den kreative ingeniøren?

Det skjer utrolig mye spennende innen ingeniørfagene

nå, så det er ingen tvil om at

kreativiteten blomstrer. Den nyttige kreative

ingeniøren klarer å løsrive seg fra gamle

paradigmer for hvordan man tenker både

behov og løsninger. Hun er nysgjerrig på

andre fagområder og finner inspirasjon i en

tverrfaglig tilnærming til problemstillingene

som skal løses.

24 25


GRØNT SKIFTE

INNOVASJON

Gir ingeniørene ordet

Hva mener 2000 ingeniører og teknologer om fremtidens utfordringer

og løsninger? Neste år kommer svaret.

Tips oss!

ELISE ÅRDAL

eliseardal@gmail.com • tlf.22 05 35 25

NITO er i full gang med å spørre ut 2000 ingeniører

landet rundt om hvilken fremtid ingeniøren

har. 500 ingeniørstudenter og 1500 ingeniører

og teknologer bryner seg i disse dager på

spørsmål fra et fagutvalg i NITO. Utredningen er

i regi av samfunnspolitisk avdeling i NITO.

Jakter svar

Organisasjonen ønsker å vite hvilke erfaringer

og kompetanse medlemmene har som kan nyttes

i utviklingen av ny teknologi for å løse klimautfordringene.

– Vi er veldig fornøyde med å få

studentene våre til å svare på undersøkelsen,

sier Robert Jomisko, samfunnspolitisk rådgiver

i NITO. President Trond Markussen gleder seg

til å se om det er en forskjell på svarene fra

studenter og de mer erfarne medlemmene.

– Det blir spennende å se om det er en forskjell

på hva studenter og erfarne tenker om løsninger

på klimaproblemet. Finnes det helt konkrete

tiltak i samfunnet? Vi er ute etter å finne de

viktige satsingsområdene, forteller Markussen

i et innlegg under Oktoberkonferansen til Samfunnspolitisk

forum og NITO Sør-Trøndelag.

Skreddersyr spørsmålene

Jomisko forteller at hver ingeniør og teknolog

får spørsmål tilpasset deres fagområde og

sektor. Med hjelp fra medlemmer med ulik kompetanse

formulerer fagutvalget spørsmål som

skal rette en pekefinger mot miljøutfordringer i

de ulike bransjene.

– Vi har spurt om hvordan bransjen/sektoren

ingeniører og teknologer jobber i, kan bli mer

miljøvennlige enn den er i dag. Samtidig har vi

spurt om hvilke utfordringer respondentene

mener vi står overfor og hvilke løsninger de har

mest tro på, forteller Jomisko.

De lurer blant annet på om det finnes miljøtekniske

muligheter som er modne til bruk i dag

innen for eksempel transport, samferdsel,

matindustri, bygg og anlegg.

Når svarene fra de 2000 respondentene er inne,

skal de bruke eksterne ekspert- og forskningsmiljøer

for å gjennom undersøkelsen og

analysere og utdype svarene.

– Vi gjør ikke dette for egen vinning, men for noe

som er større enn oss. For å finne løsningen på

klimautfordringen, sier Markussen om utredningen.

PISK,

IKKE GULROT

– Det grønne skiftet er et moderne begrep,

og ble kåret til årets nyord i 2015, sier

Lisbeth Nyrd, NITO Sør-Trøndelag.

– Det grønne skiftet genererer mange

meninger, men det er ikke vår oppgave

under denne konferansen å forklare skiftet.

Vi skal isteden fokusere på ingeniørens

rolle i omstillingen, legger hun til.

I løpet av konferansen ble det også arrangert

en paneldebatt. I diskusjonen om

transportmuligheter og komposteringer

var enigheten stor om at uansett hvilke

løsninger som blir valgt i fremtiden, er det

brukeren som bestemmer resultatet, og da

kommer man lenger med gulrot enn pisk.

tre kjappe

ESPEN MOE (44)

OLE HENRIK ELLESTAD (73)

Stilling: Pensjonist, tidligere områdedirektør

i Norges Forskningsråd, adm. dir. i Norsk

Regnesentral, forskningsdirektør i SINTEF,

professor m.m.

Beste egenskap: Realistisk og godt humør

Hva legger du i det grønne skiftet?

Videreføring av miljøarbeid og et forsøk på å

ta æren for et engasjement som begynte i

1950-årene og begynte «å ta av» i 1970-årene.

Hva kjennetegner den kreative ingeniøren?

Faglig innsikt, energi, pågangsmot og evne til

samarbeid og å sette sin kunnskap inn i nye

sammenhenger.

GUDMUND HERNES (75)

Stilling: Sosiolog, forfatter og tidligere politiker

og statsråd for Arbeiderpartiet. Forsker

ved forskningsstiftelsen Fafo og professor

ved Handelshøyskolen BI.

Beste egenskap: Evne til begeistring

Hva legger du i det grønne skiftet?

At man ikke tar beslutninger som skader

naturen eller forverrer klimaet.

Hva kjennetegner den kreative ingeniøren?

En ingeniør som både ser problemer og

oppfinnsomt finner løsninger på dem, som

ser muligheter og utvikler praktiske grep for

å virkeliggjøre dem – og som kan gjøre begge

deler uten skade for natur eller samfunn.

Stilling: Professor på Institutt for sosiologi

og statsvitenskap ved NTNU

Beste egenskap: Evnen/tilbøyeligheten til å

lage farse av et hvilket som helst spørsmål

(beste/verste, hvem vet …)

Hva legger du i det grønne skiftet?

Det grønne skiftet har mange dimensjoner.

Den jeg har fokusert på er energi. Når jeg

snakker om hvorvidt vi har et grønt skifte eller

ikke, handler det om fornybar energi bare

er et lite tillegg til det energisystemet vi har,

eller om det faktisk har ført til en overgang

fra ett energisystem til et nytt.

Hva kjennetegner den kreative ingeniøren?

Den kreative ingeniøren er faglig dyktig, også

interessert i hvordan teknologi former og

endrer samfunnsstrukturer heller enn bare å

tilpasse seg eksisterende behov i markedet!

Klar for å revolusjonere

konvensjonell teknologi

Etter ti år med nitid arbeid er suksess nærmere enn noen gang.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

Gründervirksomheten til Alf Egil Stensen begynte hjemme i garasjen i

Stavanger for ti år siden. Først for to år siden kunne han slutte med alt

annet arbeid og kun konsentrere seg om jobben som daglig leder for

TechInvent. Selskapet han opprettet i 2008 fordi han fikk en god idé.

Utfordreren

Den gode ideen ble omsider til et produkt, FluidCom, som tidligere i år fikk

ONS sin innovasjonspris for små og mellomstore bedrifter. I begrunnelsen

heter det blant annet at teknologien er en «nøyaktig og pålitelig løsning for

å kontrollere kjemiske injeksjonsapplikasjoner uten regelmessig vedlikehold».

STOLT GRÜNDER: Alf Egil Stensen kan stolt vise frem innovasjonsprisen

han fikk under årets oljemesse i Stavanger. Etter ti år er endelig

oppfinnelsen FluidCom klar for suksess. Foto: Christina Gulbrandsen

Når olje og gass produseres, tilsettes det kjemikaler til ulike formål.

FluidCom-teknologien benytter seg av automatisk dosering, og et integrert

varmeelement sørger for en stabil injeksjonsrate. Enheten er 370 mm lang

og 219 mm i diameter. Det trengs én enhet per injeksjonspunkt.

– Vår teknologi utfordrer konvensjonell teknologi. FluidCom opererer

stabilt uavhengig av temperatur, viskositet og differensialtrykk. Ventilen

som også har integrert flowmåling, er selvrensende og enkel å vedlikeholde.

I tillegg er løsningen helautomatisert og kan opereres lokalt eller

fjernoperert fra kontrollrommet offshore eller fra land. Det kan også

leveres med trådløs kommunikasjon.

26 27


INNOVASJON

INNOVASJON

Ser stort potensial

Nedgangstider og snakk om kostnadskutt i olje

og gass-bransjen gjør det, ifølge Stensen, til en

god tid å lansere FluidCom på.

– Vi får nok mer oppmerksomhet nå enn det vi

ville ha fått da alt vokste inn i himmelen og det

ikke var viktig å optimalisere. Sånn sett så er

dagens situasjon positiv for oss.

Mindre feltutbygging og prosjekter som er satt

på hold, betyr færre nye prosjekter å tilby produktet

til. På tross av dette legger ikke Stensen

skjul på at dersom det eksisterende markedet

skifter til FluidCom, så gir det svært interessante

muligheter på verdensbasis.

– Det er absolutt et kjempepotensial. Det er

to til fire injeksjonspunkter per produserende

brønn, så er det bare å gange det med antall

olje- og gassbrønner.

– Hva sitter du igjen med for hvert produkt som

blir solgt?

– Det kan jeg ikke ut med, men det er en sunn

butikk vi ser for oss, for å si det sånn.

Måtte gjøre matteleksen

Stensen er utdannet maskiningeniør fra teknisk

fagskole og bedriftsøkonom. Han har erfaring

fra både gründerbedrifter og mer etablerte

selskaper. Han forteller at han har sittet med

beregninger og tegnebrettet, arbeidet som

selger og skrudd på plattformer. I tillegg har han

hatt ansvar for internasjonale etableringer.

– Jeg har bred erfaring fra mindre bedrifter,

og det har gitt en bred verktøykasse for det jeg

gjør nå.

Mye av arbeidserfaringen er fra nettopp

kontrollsystemer for kjemisk dosering. Han

husker ikke det eksakte tidspunktet eller hvor

han var da ideen til FluidCom dukket opp. Det

hele var et resultat av en modningsprossess.

– Jeg funderte lenge på problemstillingen før

jeg landet på at jeg måtte forfølge det termiske

prinsippet videre. Etterpå måtte jeg gjøre

matteleksen, og så lagde jeg en prototype som

viste seg å bevise teorien. Da visste jeg at dette

var mulig å få til. Det var veldig gøy.

Satset på samarbeid

I starten arbeidet han alene. Da de første prototypene

viste gode resultater, presenterte han

resultatet for Ipark, Innovasjon Norge og Statoil.

Alle tre sa de ønsket å være med på prosessen

videre. – Statoil sjekket med sin driftsorganisasjon

om dette var en problemstilling de var kjent

med, og om det var en løsning de ønsket å se

videre på. Svarene var positive. Dermed gikk de

inn på eiersiden i selskapet, forklarer Stensen.

– Banket du bare på døren til Statoil en dag og

sa at du hadde en kjempegod idé?

– Statoil Technology Invest er et fantastisk

instrument for Statoil som får fanget opp gode

ideer på løsninger de trenger. I tillegg til det

finansielle er samarbeidet med deres driftsmiljø

uvurderlig.

Innovasjon = livsstil

Han legger ikke skjul på at det koster mye å

utvikle teknologi fra bunnen av.

– Vi hadde ikke muligheten til å modifisere eksisterende

teknologi, vi måtte bygge opp en helt ny

teknologi. For meg ble det en livsstil. Innovasjon

krever utholdenhet. Du får lyst til å gi opp mange

ganger.

Produktet hans har tt fra en skisse på en

serviett, bygging av prototyper i garasjen til

testing offshore i åtte måneder. Statoil gir

FluidCom høyeste kvalifisering, noe som betyr

at de godkjenner implementering på de av deres

installasjoner som ønsker det. Dermed er den

kommersielle prosessen i gang, og TechInvent

arbeider nå med å bygge opp salgsapparatet.

– Hadde du trodd det ville ta ti år?

– Nei, da vet jeg ikke om jeg ville våget, men jeg

er glad jeg gjorde det likevel.

Papirlapp i lommen

Under oljemessen i Stavanger hadde Stensen en

papirlapp i lommen på dressbuksen.

– Alle finalistene fikk beskjed om at vi måtte

være forberedt på at vi kunne vinne.

Seieren overrasket ham, men han fikk takket

dem som stod på lappen, og sagt det han ville.

– Konkurransen var tøff, så det var stort å

vinne. Etterpå var det kø på standen vår, så det

er klart det hadde sin markedsføringseffekt.

Ambisiøse mål

I juli fylte Stensen femti, og han er enig i at

det er fint å lykkes etter å ha arbeidet med et

produkt i ti år, og utviklet de første prototypene

i garasjen. Nå blir FluidCom produsert hos

Aarbakke AS på Bryne og WestControl på Tau.

Produksjonstiden er 12 til 14 uker.

– Vi leverer nå enheter til to prosjekter på norsk

sokkel, så det er spennende tider, sier Stensen,

som ikke kan ut med hvilke prosjekter det

dreier seg om.

– Hva ser du for deg videre?

– Vi vil sette ny industristandard. Vi skal ta det

internasjonale markedet, sier den ambisiøse

gründeren.

TECHINVENT

Foretaksregistrert i Brønnøysundregistret

den 24.04.2008

Stiftelsesdato: 28.03.2008

Daglig leder / administrerende direktør:

Alf Egil Stensen

Aksjonærer:

Alf Egil Stensen – 48,46 prosent av aksjene.

Statoil Technology Invest AS

– 29,37 prosent av aksjene.

Aarbakke Innovation AS

– 14,68 prosent av aksjene.

Ipark AS – 7,07 prosent av aksjene.

Andre – 0,02 prosent av aksjene.

Vedtektsfestet formål: Teknologiutvikling,

kommersialisering og lisensiering av

produkter og metoder innenfor reguleringsteknologi,

samt deltagelse i selskaper

med lignende eller tilsvarende virksomhet.

Slik lykkes du

som gründer

Det finnes ingen fasit, men

eksperten har klare tips.

Tips oss!

KAJA SKATVEDT

kajaskatvedt@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Det aller viktigste er at idéen din løser et reelt

problem som er der ute i markedet, eller at idéen

gjør det mulig å gjøre noe på en enklere måte

enn før, forteller Jeanett Sandmo, strategiansvarlig

i gründerdivisjonen i Innovasjon Norge.

– Da vil det være et marked, med kunder som

vil være villige til å betale for det du skal utvikle.

Det er avgjørende for å lykkes, sier Sandmo

og legger til: – Du forelsker deg fort i din egen

idé, så det kan lønne seg å ha en å sparre med.

Uansett, er det lurt å ha folk rundt seg. Det er

også viktig å komme i kontakt med potensielle

kunder tidlig, høre hva de synes om idéen, hva

slags behov de har.

Rettighetsplan

Når man begynner å prate om idéen med andre,

oppstår også faren for at noen vil kopiere den.

Derfor er det avgjørende at man har en strategi

for å beskytte idéen helt fra starten, mener

eksperten.

– Patent er bare én av mange løsninger. Å ta

patent er veldig dyrt og tar tid. I tillegg er det

slik at når du har fått patent, blir informasjonen

om idéen din åpen informasjon. Men er det en

teknisk løsning man har funnet på, så bør man

kanskje vurdere å ta patent.

Tålmodighet

Hvor lang tid det tar fra du får idéen til den kan

stå på egne ben, er helt umulig å svare på, forteller

Sandmo.– Ti år er slettes ikke uvanlig. Men

vi ser at det stadig r fortere fordi tilgangen

på labber, prototyper og andre testmetoder blir

bedre. I dag kan nesten enhver bedrift kjøpe en

3D-skriver. Det gjør det blant annet mye lettere

og billigere å lage en prototype nå enn tidligere.

Men du bør likevel være klar over at det vil koste

å sette ideen ut i livet, ikke bare økonomisk.

– Jeg har ikke snakket med noen gründer som

ikke har måttet ofre mye av sitt sosiale liv og

familieliv for suksess, sier Sandmo.

Skattefradrag

Hvor kan man søke hjelp og støtte? Det finnes

utallige alternativer, forteller Sandmo.

– Man kan henvende seg til oss i Innovasjon

Norge, men for mange lesere av NITO Refleks vil

nok Forskningsrådet også være et viktig sted.

De har gode støtteordninger med mye midler til

tekniske nyvinninger som innebærer forskning,

sier Sandmo som også trekker frem Skattefunn.

Når arbeidstager

er oppfinner

Hvem eier oppfinnelsen? Har jeg krav på godtgjøring?

Hva med oppfinnelser etter arbeidsforholdet slutt?

NITO gir i hovedsak råd til medlemmer om oppfinnelser

på det tekniske området, og som faller

inn under Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Her

uttaler NITO-advokat Gro Øien seg om oppfinnelser

som faller inn under denne loven.

- Vær kritisk til urimelige klausuler

Arbeidstager har i utgangspunktet samme rett

til sin oppfinnelse som andre oppfinnere. Det er

imidlertid et utgangspunkt med flere begrensninger.

Arbeidsgiver og arbeidstager kan avtale

at retten til oppfinnelser overdras til arbeidsgiver.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven gir også

i mange tilfeller arbeidsgiver rett til å overta

eiendomsrett, eller bruksrett til oppfinnelsen.

Loven gjelder for patenterbare oppfinnelser,

gjort av arbeidstager. Vilkårene for patent finnes

på Patentstyrets sider.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer rettighetsfordelingen

til oppfinnelsen mellom arbeidsgiver

og arbeidstager. Loven er hovedsakelig

fravikelig, som innebærer at partene kan avtale

noe annet enn det loven sier. De ufravikelige

bestemmelsene gjelder krav om godtgjøring, og

endring av fastsatt godtgjøring, og begrensninger

i retten til å avtale begrensninger i arbeidstagers

rett til å forføye over oppfinnelsen etter

arbeidsforholdets slutt.

Vår erfaring er at arbeidsgiver ofte forsøker å

betinge seg omfattende rett til oppfinnelser i

arbeidsavtalen. Arbeidstagere bør være kritisk

til å skrive under på urimelige klausuler.

Hvem har rett til oppfinnelsen?

Det kommer an på hva anses avtalt mellom

partene. Er det ikke avtalt noe, gjelder Arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Lovgiver har i § 4,

gjort en vurdering av hva de mener vil være en

rimelig fordeling av rettigheter, basert på hvor

nær tilknytningen er mellom oppfinnelsen og

arbeidstagers arbeidsoppgaver, og om utnyttelsen

av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens

virksomhetsområde. Er det nær tilknytning, kan

arbeidsgiver kreve eiendomsretten overført helt

eller delvis til seg.

Er det mindre tilknytning, kan arbeidsgiver

kreve å få benytte den. Ønsker arbeidsgiver å

overta en mer omfattende rett, eller oppfinnelsen

har blitt til uten samband med tjenesten,

har arbeidsgiver en tidsbegrenset fortrinnsrett

til å avtale å få en mer omfattende rett. Det

er et vilkår i bestemmelsen at utnyttelsen av

oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde

Arbeidstager plikter å varsle arbeidsgiver om

oppfinnelser omfattet av § 4, så snart som

mulig. Arbeidstager har lojalitetsplikt overfor

arbeidsgiver, som også kan begrense muligheten

til å forføye over en oppfinnelse.

Handlefrihet og misbruk

Utgangspunktet er at arbeidstager fritt kan

§

NITOadvokaten

gir råd

HVA SIER LOVEN: Advokat Gro Øien gir

råd om oppfinnelser som faller inn under

arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Foto: Christina Gulbrandsen

disponere over oppfinnelser som blir til etter

arbeidsforholdets slutt, men det gjelder

begrensninger. Avtalt taushetsplikt og konkurranseklausuler

kan begrense arbeidstagers

handlefrihet, også etter arbeidsforholdets slutt.

Misbruk av forretningshemmelighet kan rammes

av straffeloven og markedsføringsloven. I tillegg

sier loven at om arbeidstager søker patent

innen seks måneder etter at han har fratrådt,

skal den anses som gjort mens arbeidsforholdet

varte, med mindre arbeidstageren kan sannsynliggjøre

noe annet.

Godtgjøring

Arbeidstager har lovfestet rett til rimelig godtgjøring

med mindre verdien av oppfinnelsen ikke

overstiger hva arbeidstageren med rimelig må

kunne forutsettes å skulle yte for lønn og andre

goder arbeidstaker får. Ved fastsettelsen skal

det tas hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget

av den rett som er overtatt, arbeidstakers

ansettelsesvilkår mv. Allerede fastsatt godtgjøring

kan kreves endret dersom forholdene har

endret seg vesentlig.

VIL DU VITE MER?

NITO-advokat Gro Øien redegjør ytterligere

på www.nitorefleks.no

28 29


#uteningeniører

ARBEID GIR BRØD, DOVENSKAP NØD

Kari Nordmann var trøtt, sulten, tørst, skitten,

sliten og uten klær. Endelig fremme på jobben innså Kari at

hun først og fremst savnet en kontorbygning. Hun fant heller

ikke datamaskinen.

Slik lyder prins Philip sine ord. Men hva hvis alle ingeniørene forsvant for en dag?

Det var lite å ta seg til. Intet internett, ingen kopimaskin,

ingen telefonkonferanser, ingen e-poster.

I tillegg var det enten for varmt eller for kaldt,

hvorfor fungerte ikke klimaanlegget?

MORGEN STUND

HAR

GULL I MUNN

Kari Nordmann våknet senere enn

normalt. Vekkerklokken hadde ikke ringt,

ingen radiomusikk fylte rommet og

mobiltelefonen var borte. Alt var helt mørkt.

Da Nordmann fikk summet seg innså

hun plutselig hvorfor ryggen verket.

Forsvunnet var den deilige madrassen

hun la seg på kvelden i forveien.

Hun lå ikke en gang på et gulv,

men rett på bakken.

Tak og vegger beskyttet

henne ikke mot høstkulden.

ET EPLE OM DAGEN, HOLDER DOKTOREN BORTE

Den lite produktive arbeidsdagen ble avsluttet. Kari Nordmann sukket.

Hun fryktet at høstforkjølelsen skyldtes influensa, og søkte svar hos legen.

Hun ble ikke klokere, samtidig som hosten ble verre, feberen steg

og nesen snørret.

FROKOST - DAGENS VIKTIGSTE MÅLTID

Sulten og forvirret prøvde Kari å finne kjøleskapet. Hun

strakk seg etter melkekartongen, men trakk hånden fort

tilbake da hun innså at klumpete og sur melk fløt utover.

UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTEN IKKE

Fortumlet, og uten tilgang på bil og kollektivtransport, gikk Kari Nordmann

hjem. Vel hjemme, der huset skulle stått, innså Nordmann at middag var

lettere sagt enn gjort. Kjøkkenapparatene hadde tatt fyr, og flere av

produktene var sporløst forsvunnet. Kari gav opp. Ingen komfyr, ingen

halvfabrikat og den vakuumpakkede maten var uten emballasje.

HVIS TRYKKET I DUSJEN ER BRA, SÅ BLIR JEG GLAD

Tid for tannpuss, men tannglasset var tomt. Det var ikke en gang

mulig å få børstet tennene, og hvor var alle klærne hennes blitt av?

I fortvilelsen lengtet Kari etter en god og varm dusj, men

vannet manglet. Hun ville på do. Det var heller ikke mulig.

Hun ville drikke et glass med vann, men det var skittent.

HVIS ALLE DAGENE VAR SOM HVETEBRØDSDAGENE,

DA VAR DET SKJØNT Å LEVE

Alt Kari ville var å slappe av foran fjernsynet etter det

som hadde vært en alt for lang og strevsom dag. Det gikk heller ikke.

DET ER BEDRE Å GRÅTE I EN JAGUAR

ENN PÅ EN TRÅSYKKEL

Ute på gaten var det kaos. Det var ingen trygge,

rette og funksjonelle veier, men det var heller

ingen biler og sykler å se.

Ola Nordmann kom innom. Langhelgen skulle vært tilbragt i London,

men det fantes ingen fly. Hyrdestund var også utenkelig. Kari og

Ola Nordmann ønsket ikke barn, og kondomene manglet.

Det var kveld, det ble natt og begge håpet de neste morgen våknet

opp til en ny dag med ingeniører ved deres side.

Tekst: Christina Gulbrandsen Illustrasjon: Nico Wahl

30

Kari Nordmann sukket igjen. Hun begynte å , men

innså raskt at de nye, støtdempende joggeskoene

var borte. Barbent trasket hun mot arbeidsplassen.

SAVN OG TOMROM

Dette er bare noe av det Kari Nordmann savnet da hun måtte overleve en dag uten ingeniører:

• Trygt drikkevann • Transportmidler • Sikkerhetsbelte • Varm dusj • Mobiltelefon • Kollisjonsputer

• Isolerte vinduer • Legemidler • Datamaskin • Sportsutstyr • Fjernsyn

31


#uteningeniører

*

Navn: Oddvar Steinhaug (55)

Stilling: Markedssjef, Midt-Telemark Energi

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Uten strøm, ingen TV, ikke internett, ikke varme,

ikke lys og ofte ikke vann. I tillegg r det utover annen infrastruktur, du får ikke handlet,

du får ikke fylt bensin. Samfunnet er 100 prosent avhengig av et strømnett med god oppetid,

og det sørger ingeniørene for.

– Hva er det beste med jobben din? Ingen dag er lik. Arbeidsoppgavene er interessante,

og kollegaene og kundene er hyggelige. Jeg føler at jobben jeg gjør tjener samfunnet.

51843944

Navn: Marianne Groven (37)

Stilling: Environmental manager, Elopak

Navn: Lasse Bjerke (28)

Stilling: Rådgivende ingeniør bygg, Hjellnes Consult

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Jeg driver med rehabilitering av betongkonstruksjoner

for borettslag, parkeringskjellere, balkonger, fasader og kaier.

Vi hjelper folk med å vedlikeholde hjemmene deres slik at det blir trygt å bo.

– Hva er det beste med jobben din? Variasjonen i arbeidsoppgavene.

Jeg var tømrer før jeg ble ingeniør, og jeg trives så absolutt.

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? I hverdagen gir vi folk tilgang til melk på en

kartong som er både bruker- og miljøvennlig. Med tanke på miljøet, må vi redusere

klimautslipp og slutte med fossilt brensel. Emballasje er en av de verste miljøsvinene,

så vi sørger for at produktene våre er så bra som mulig.

– Hva er det beste med jobben din? Ingen dager er like. Jeg lærer noe nytt hver dag.

50788058

Navn: Bente Svendsen (48)

Stilling: Byggeleder, Statens vegvesen Finnmark Alta

Navn: Trude Bjørkaas (42)

Stilling: Prosjektleder vann og avløp, Askøy kommune

51051761

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Det er vi, ingeniørene, som sørger for at

folk har vann i springen og kloakken forsvinner når du trekker i snoren.

Hva skulle folk gjort om vannet forsvant? Uten oss ville det vært mye mer sydom.

– Hva er det beste med jobben din? Jeg skulle egentlig studere astronomi,

men havnet i VA-bransjen. Noe av det beste er å ha muligheten til å jobbe med

miljøvern i praksis.

51027399

50919398

Navn: Asmund Jensen (53)

Stilling: Senioringeniør, Nemko

51018158

50521814

Navn: Marie Elisabeth Vad (53)

Stilling: Bioingeniør II, Oslo universitetssykehus/Ullevål sykehus

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Jeg arbeider med mikrobiologi. På seksjon for

utvikling jobber vi blant annet med nye måter å påvise resistens på og utvikling av nye analyser

for å påvise bakterier og virus. Vi sørger for at syke hurtig får vite hva som feiler dem og får riktig

behandling. Behandling hindrer også smitte av andre.

– Hva er det beste med jobben din? Å analysere prøver og utvikle nye og raskere metoder med

genteknologi er spennende og utfordrende.

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Jeg tester utstyr, alt fra små kjøkkenapparater,

via komfyrer til store betongslipere. Vi bidrar med tryggere produkter og påser at utstyret

ikke er brannfarlig, at det hverken er berøringsfare eller mekanisk fare, at det holder

temperaturkrav og at det er trygt selv om elektronikken svikter.

– Hva er det beste med jobben din? Å møte kunder og finne løsninger på tekniske feil.

Tidligere jobbet jeg med bank og forsikring, men så tok jeg utdanning innen elkraft,

noe jeg hadde hatt lyst til lenge.

Navn: Randi Volle (55)

Stilling: Overingeniør, NRK

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Vi er et team av folk med forskjellig kunnskap,

så jeg er kun en liten brikke i helheten. Uten ingeniørene ville du ikke hatt TV eller radio.

Innholdet er det viktigste, men ingeniørene vet hvordan budskapet skal bringes ut til mange.

– Hva er det beste med jobben din? Etter artium visste jeg ikke hva jeg skulle bli, så jeg

arbeidet på ulike steder i ti år. Jeg skjønte at skrankeadvokat og lege ikke var noe for meg,

jeg var rett og slett ingeniør. Det beste er å føle at jeg bidrar med noe, at jeg deltar i samfunnet

og er engasjert.

– Hvordan hjelper din jobb oss i hverdagen? Jeg arbeider med drift og vedlikehold av

veier, blant annet brøyting, klipping, strøing og kosting. Når vi gjør jobben vår blir

det trygt å kjøre, veiene blir brøytet og det ser ordentlig ut langs kjørebanen.

– Hva er det beste med jobben din? Jobben er veldig variert. Av og til dukker det opp

uforutsette ting som jeg er nødt til å løse, det kan et skred eller elver kan flomme over.

Jeg arbeidet lenge i skole og barnehage, men valgte å omskolere meg til ingeniør.

Jeg har aldri angret.

51331700

*

HYLLET INGENIØRENE

Uttalelsen om ingeniørenes fortreffelighet kom da prins Philip, hertugen av Edinburgh og gemalen til

dronning Elizabeth II av Storbritannia, ble intervjuet av BBC Radio 4 tidligere i år.

Prinsen uttalte også at menneskehetens fremtid hviler i hendene på ingeniørene. Han mener det til syvende og sist

blir ingeniørenes jobb å få plass til så mange mennesker som mulig på denne kloden, så behagelig som mulig, uten å

gjøre for mye skade.


ROBOTENTUSIASME

Når ingeniørene blir som barn

LEKNE INGENIØRER: Børge Vasshus og Lasse

Norlemann Mathiesen morer seg når R2-D2

fascinerer forbipasserende.

Begge foto: Christina Gulbrandsen

Elektro- og dataingeniøren Børge Vasshus vet han har gjort mye

riktig når NASA kommer bortom for en teknologiprat.

Tips oss!

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

– Ingeniørene fra NASA hadde aldri sett en så

stor 3D-printet modell før og var selvfølgelig

nysgjerrige, sier Vasshus og henviser til den to

meter høye og knallgrønne 3D-printede versjonen

av tegneseriefiguren Hulken.

– I tillegg ville de se nærmere på R2-D2 og BB-8,

legger han til.

Og selv om han ikke kan avsløre detaljer, har

det 43 år gamle NITO-medlemmet fra Ganddal

i Sandnes kommune vært i kontakt med NASA

tidligere. Hemmelighetskremmeriet inkluderer

også kommende avtaler med andre selskaper.

Liker robotenes personlighet

På standen under oljemessen i Stavanger var

ikke NASA de eneste som lot seg lokke nærmere

av droidene fra Star Wars-universet. For hver

gang R2-D2 rullet mellom dresskledde ingeniørben

og lagde sjarmerende plystrelyder, knipset

ingeniørene selfies.

Til daglig arbeider Vasshus som senior softwareingeniør

i ABB Robotics på Bryne. Der har han

vært de siste 21 årene. Selskapet beskriver seg

selv som et «ledende selskap innen kraft- og

automasjonsteknologi».

– Jeg arbeider mest med industriroboter, men

det er morsommere å jobbe med R2-D2 og

BB-8, fordi de har personlighet, sier Vasshus.

Under årets oljemesse tok ingeniøren fri fra

jobben for å promotere Bryne-selskapet Meisle.

– Dette gjorde jeg for å gi noe tilbake siden de

sponset meg med store 3D-print for BB-8-

droiden, sier Vasshus.

Pirrer nysgjerrigheten

Daglig leder i Meisle, Harald Knutsen, la ikke

skjul på at robotene til Vasshus tiltrakk seg

ønsket oppmerksomhet.

– De pirret folks nysgjerrighet. Vi ønsket å vise

frem det vi driver med, og hvordan vi kan bygge

ting. Vi har 20 års erfaring innen 3D-modulering

og -konstruksjon. I de senere år har vi fokusert

mye på 3D-printing og bygget opp spesialkompetanse

for teknologi- og produksjonsbedrifter,

sa Knutsen.

Meisle ble etablert for 11 år siden, men

debuterte først i år med egen stand på ONS.

På standen informerte de om hvordan

utviklingen innen 3D-printing virkelig har tatt av

de senere årene. Det vanligste er å printe ut i

plast, nylon og polykarbonat, men det r også

an å printe stål og andre materialer.

Gjennom tilstedeværelsen på ONS ønsket

selskapet å vise fremtidsmulighetene. Knutsen

mener alt er mulig, også å printe ut plattformer.

Hulken er printet ut på det han beskriver som

verdens største 3D-printer.

Stor lidenskap

Vasshus var kun fire år gammel da den første

Star Wars-filmen kom, men det stoppet ham

ikke fra å bli Star Wars-entusiast.

– Foreldrene mine gav meg en robot som gikk

rett frem og viste en film av et månelandskap.

Jeg ble utrolig fascinert, og siden den gangen

har roboter vært min store lidenskap, understreker

Vasshus, og dermed er det ikke så rart

at roboter for ham er både arbeid og hobby. Han

r aldri lei.

BB-8, en kjær kjenning fra Star Wars, ble delvis

skapt på 3D-printeren til Meisle, mens hodet

ble printet på en maskin Vasshus har i kjelleren.

I sommer fikk han være med Vasshus på Star

Wars Celebration i Englands hovedstad.

– På nyåret skal han rulle rundt på egen hånd,

foreløpig er han et tomt skall. Jeg er skrudd

sammen slik at jeg når jeg setter meg et mål

med en plan, så er jeg ensporet til målet er

nådd, sier Vasshus og legger til:

– Jeg har en økonomi som tillater at jeg prioriterer

å forske på ny teknologi for robotene

hjemme i garasjen, og en kone som tillater at vi

bruker våre ressurser til dette.

For andre robotbyggere kan byggingen ta tid

fordi de må ta pauser og spare penger.

Skapt i garasjen

I kjelleren og garasjen hjemme skapte han

R2-D2, en nøyaktig kopi av den karismatiske

og rampete droiden fra Star Wars-universet.

– Når barna har lagt seg, og kona ser på

fjernsyn, da slapper jeg av med å være kreativ

og bygge roboter.

Å bygge R2-D2 tok rundt to og et halvt år,

og utallige timer.

– Målet mitt var å bli ferdig til premieren på

«Star Wars Episode VII: The Force Awakens»,

sier Vasshus og legger til med største selvfølgelighet

at R2-D2 var med på kinopremieren i

Sandnes.

Og i Stavanger laget R2-D2 lyder, snurret på

hodet og sjarmerte de dresskledde ingeniørene

i senk. De hastet ikke forbi, men stoppet opp,

var nysgjerrige og lekne og sørget for å forevige

roboten.

34

35


ROBOTENTUSIASME

FIRE I NITO

Ingeniører

i farta!

Hvorfor er du fagorganisert?

Det var helt naturlig for meg da jeg begynte å arbeide.

Her i kommunen var alle ingeniørene organisert i NITO.

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Vi trenger nok alle typer. Problemet er at de

nyutdannede ofte vil jobbe i store miljøer og i byene.

Det er vanskelig for en liten kommune som oss

å få søkere til ledige ingeniørstillinger. Det er mye

grått hår når vi kommuneingeniører

møtes, og en del forgubbing.

Hvordan skal politikere og myndigheter

best tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

Fremsnakke ingeniørfaget, legge til rette for

utdanning og ikke sentralisere utdanningene

så mye.

Terje Trætten (64) , Skjervøy

Prosjektleder, Skjervøy kommune

Roboter som følgesvenn

Å glemme omverdenen når robotene er rundt,

er en følelse Vasshus kjenner seg igjen i. For

når han er i kjelleren og robotene lager lyder, da

glemmer han tiden mens han skrur, perfeksjonerer

og programmerer. Interessen er genuin.

Når barna har lagt seg, og

kona ser på fjernsyn, da

slapper jeg av med å være

kreativ og bygge roboter.

Børge Vasshus, robotentusiast

– Jeg er ikke redd for at robotene skal ta over

verden. Jeg tror de isteden vil være viktige

bidragsytere. Dessuten gjør roboter allerede

mye, uten at vi merker det, sier Vasshus og

forsetter: – Robotene kan bidra til å gjøre

tunge løft, utføre farlige jobber eller kjedelig

gjentagende arbeid. Lakkeringsroboter har for

eksempel spart menneskeliv ved å forhindre

løsemiddelskader.

Ville lære å lodde

For å kunne bygge R2-D2 trengte Vasshus å bestille

deler fra hele verden. Robotbyggerne har

sine egne nettforum, og det var på et slikt forum

at han ble kjent med Lasse Norlemann Mathiesen.

Han er billedkunstner av utdannelse, men

arbeider som kreativ leder i Desingproduksjon

AS, og er mildt sagt opptatt av å mestre ulike

typer håndverk. – Jeg mener at alle kan få til alt,

så lenge du har basiskunnskap, riktig verktøy og

tid til å lære, sier Mathiesen og fortsetter:

– Jeg ville lære å lodde og lekte med tanken på å

kjøpe et byggesett for droner. Men jeg kjenner

meg selv, og vet at jeg er typen som ikke kjøper

det billigste. Det føltes ikke riktig å bruke mye

penger for så å styrte dronen første dagen.

Lyssverd i kjelleren

Derfor holdt han igjen på investeringen, men så

en dag var datteren på lekebesøk hos en

venninne fra barnehagen.

– Da jeg skulle hente henne, var ikke jentene helt

klare til å dra. Derfor foreslo moren at jeg skulle

ned til faren i kjelleren og prate med ham.

Rett innenfor kjellerdøren begynte det med Star

Wars-figurer og lyssverd. Hele kjelleren var full,

sier Mathiesen.

– Ja, vi kjenner en del av disse gærningene,

smiler Vasshus.

– Hyllen med alle Star Wars-figurene gav meg

flashback til barndommen, og jeg husket hvordan

jeg drømte om en R2-D2 da jeg var liten,

sier Mathiesen, som søkte opp byggeforumet på

nett. – Deretter gikk alt fort. Da jeg leste folks

prosjekttråder, kom det opp at tiden var inne for

å bestille aluminiumshoder til R2-D2 og at det

var to år siden sist. Jeg er bildekunster og opptatt

av tekstur, så jeg visste at jeg ikke kunne ha

et hode av plast. Det måtte være av metall og

være kaldt, ikke lunkent.

– Pengene satt ganske løst

De to kameratene bestiller ofte deler sammen,

sparer penger for så å kjøpe mer. Vasshus

hadde en stund excelark hvor utgiftene ble oppført,

men så sluttet ham.

– Pengene satt ganske løst, selv om jeg ikke satt

familien i fare, sier Vasshus.

– Jeg hadde en viss sum penger som jeg hver

måned kunne bruke på tull. I to år gikk alle pengene

til R2-D2, sier Mathiesen.

Han har brukt 80.000, mens Vasshus ikke kan

oppgi et konkret beløp, men sier at det trolig er

det dobbelte og vel så det.

– Det er en dyr lidenskap og hobby. Familien

kunne kjøpt en bil for pengene jeg har brukt på

disse prosjektene, sier Vasshus og fortsetter:

– Noen ganger kunne jeg bruke opp mot 20.000–

30.000 kroner i måneden, men jeg måtte jo bli

ferdig til episode syv.

Religion, lidenskap og interesse

På forumene tipper de at rundt 85 prosent er

menn. De beskriver samholdet som unikt.

GODT SELSKAP: Børge Vasshus føler seg

hjemme blant Hulken, R2-D2 og BB-8.

Her forklarer han Frode Andersen om

robotteknologiens fortreffeligheter.

Foto: Christina Gulbrandsen

– Jeg er sikker på at jeg kunne reist over til statene

og vært der en måned uten å bo på hotell,

men isteden bo hos folk jeg har snakket med på

forumet, sier Mathiesen og fortsetter:

– Jeg kan ikke programmering, så der må jeg

støtte meg på ordentlige nerder.

– Lærte du å lodde?

– Ja, det har tt kjempebra. Nå har jeg loddet

tusenvis av elektropunkter. Min R2-D2 blir nok

ferdig en vakker dag, det viktigste er at jeg har

det gøy i prosessen. For noen er Star Wars en

religion, for andre en lidenskap. For meg er det

en spennende interesse, men jeg trenger ikke

se en Star Wars-film i måneden for å ha det bra,

sier Mathiesen og legger til:

– Det er utrolig gøy å se tilknappede ingeniører

plutselig oppføre seg som de er ni år gamle.

ONS 2016

Offshore Northern Seas, kjent som

oljemessen i Stavanger.

En av verdens største internasjonale

møteplasser for energibransjen.

Arrangert annethvert år siden 1974 av

Stavanger kommune, Statoil, Norsk

Petroleumsforening og Stavanger Forum.

Årets messe ble arrangert mellom

29. august og 1. september og hadde

tittelen «Transitions».

I år var det over 1000 stands, deltagere

fra 100 land og 450 foredrag.

Frode Askildsen (40), Arendal

Fagbioingeniør, Sørlandet Sykehus Arendal

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Vi trenger ingeniører innen de fleste fagfelt.

Norge har store utfordringer innen både

infrastruktur, helse, energi, miljø og IKT

og mye annet. Da er det viktig å få frem

kombinasjonen av både høy teoretisk og

stor praktisk kunnskap. Vi må også ha

fagpersoner som evner å se helheten.

Hvordan kan politikere og myndigheter best

tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De må bedre materiell og lærekreftene i

grunnskolen. De må også sørge for tilsvarende

kvalitet ved høgskoler og universiteter.

Utdanningsinstitusjonenes primære mål

må være innhold og kvalitet, ikke produksjon

av studiepoeng, slik det av og til kan virke

som.

Hvordan bør arbeidsledigheten

blant ingeniører håndteres?

Det bør tilbys videreutdanning, som samfunn

har vi ikke råd til å la så mange kompetente

mennesker uvirksomme. Vi har nok av

uløste samfunnsoppgaver som vi kunne

brukt deres kompetanse til å løse.

Reidun Trondsen (38), Tromsø

Leder for driftsentralen, Troms Kraft Nett AS

Hvorfor er du fagorganisert?

Det gir meg trygghet i arbeidslivet. I tillegg er

jeg tillitsvalgt fordi jeg gjerne vil gjøre en jobb

for organisasjonen, men også fordi det er lærerikt

og gir meg mer innsikt i hva som skjer i bedriften.

Hvordan skal politikere og myndigheter

best tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De må bevisstgjøre både bedrifter og kommunene

på hva ingeniører kan brukes til. Også må det

satses mer på utbygging.

Hvorfor er du fagorganisert?

Fordi sammen er vi sterkere. Samtidig

handler det også om muligheten til å få

juridisk støtte, kursing, utvikling og ha et

godt faglig nettverk.

Hvorfor er du ingeniør?

Det er ganske tilfeldig. Jeg hadde ikke

realfag da jeg gikk ut av videreende,

fordi jeg hadde en mattelærer som

mente at jenter ikke kunne lære matematikk.

Men etter noen år i forsvaret

bestemte jeg meg for at det hørtes

spennende ut, tok forkurs og deretter

ingeniørutdanning.

Dersom du var statsminister, hvilke

tre tiltak ville du iverksatt?

En, satset på realfag. To, fått mer

praksis inn i ingeniørutdanningen.

Tre, synliggjort viktigheten av alle

typer ingeniører.

Anita Verås (53), Verdal

Prosjektkoordinator, Kværner AS lokasjon Verdal

36 37


PROFILER

PROFILER

Stemmen du

må regne med

Den femspråklige diplomaten fra Latvia, som av og

til frykter digitalisering, skal sørge for at ingeniørorganisasjonene

i Norge, Sverige og Danmark blir hørt.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

NY SJEF: - ANE er en organisasjon med

ingeniører som resten av Europa kan

lære av, sier Ine Podgaiska.

Foto: Christina Gulbrandsen

sekretær bruker hun tid hos de to andre

organisasjonene. I mai neste år er ANE ti år.

– Jeg ønsker å feire med gode strategiske

diskusjoner og øke bevisstheten rundt ANE.

Språk, innsikt og lobbying

Podgaiska er ikke ingeniør av utdannelse, men

den resultatorienterte generalsekretæren er

opptatt av at ANE skal få anerkjennelse og gjennomslagskraft

i Norden og resten av Europa.

– Den nordiske modellen er ettertraktet, og

dette er en organisasjon med ingeniører som

resten av Europa kan lære av, sier Podgaiska.

Utlysningsteksten stilte også krav om gode

språkkunnskaper, innsikt i EU-systemet og erfaring

med lobbyvirksomhet. Podgaiska, som opprinnelig

er fra Latvia, snakker engelsk, fransk,

dansk og russisk, i tillegg til sitt morsmål.

på å lære seg språket, før hun hadde en kort

arbeidsperiode som arrangør for arrangementer

og festligheter for næringslivet.

– Men det var absolutt ikke tilfredsstillende

for hjernen min.

Isteden ble det arbeid i Baltic Development

Forum og European Environment Agency.

Så kom ønsket om å gjøre noe nytt, få flere

utfordringer, mer ansvar og muligheten for

faglig og personlig vekst. Dermed kunne ikke

stillingen som generalsekretær kommet på et

mer passende tidspunkt. – Jeg har en vane

med å pushe meg selv mer enn det som er

nødvendig. Jeg får energi av å skape resultater.

Podgaiska mener fundamentet i ANE er godt, og

at det derfor ikke er nødvendig med revolusjon.

– Det som trengs, er å gjøre organisasjonen

enda mer kjent.

– Det er alltid myndighetene og politikerne som

implementerer endringer. Klarer ingeniørene

i Norge, Sverige og Danmark å snakke med én

stemme, er det mye større sjanse for å få nødvendig

gjennomslagskraft, sier Inese Podgaiska

(40). Da Per Klok (67) gikk av med pensjon,

søkte Association of Nordic Engineers (ANE) etter

en generalsekretær med «mot og evne til å

påvirke politiske beslutninger, ikke minst i EU, på

områder som vekst, bruken av teknologi, forskning,

innovasjon, fri bevegelse av arbeidskraft

med høy utdannelse, jobb- og inntektsvillkår og

arbeidsmarkedet».

Sa ja uten å nøle

Podgaiska så stillingsutlysningen ved en tilfeldighet.

Heldigvis. For mens hun leste seg gjennom

annonsen, smilte hun og utbrøt «Wow. Denne

jobben er meg.»

ANE representerer ingeniørene og teknologene

i Sveriges Ingenjörer, Ingeniørforeningen i

Danmark (IDA) og Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon

(NITO). Organisasjonen ønsket

også en generalsekretær med «diplomatiske

evner og sosial kompetanse for å kunne operere

i et internasjonalt miljø».

– Hvorfor passer denne jobben deg så godt?

– Jeg leste beskrivelsen og tenkte: Dette kan

jeg, dette har jeg erfaring med, dette vil jeg

gjøre, og dette vet jeg hvordan jeg kan gjøre.

For Podgaiska var det drømmejobben fordi hun

kunne bruke sin bakgrunn som diplomat og 15 år

med erfaring fra forhandling og lobbyvirksomhet

og med å fremheve andres interesser innenfor

energi, romfartspolitikk, utdanning, research

og miljø. – Jeg er vant med å mobilisere ulike

partnere fra forskjellige land, organisasjoner og

næringsliv på tvers av landegrensene.

Det ble flere intervjurunder, ulike tester og

referansesjekk. Så kom telefonen om at jobben

var hennes. – Jeg nølte ikke. Jeg sa ja.

Forkjemperen

Hun vokste opp med en tanke om å bli skuespillerinne,

men både hun og andre rundt henne

mente det krevde en sangstemme. Derfor ble

den drømmen lagt bort, og i dag er det kun sønnen

på ti år som hører mammas sang før leggetid.

Så vokste ønsket om å bli advokat frem.

– Jeg ville i retten for å forsvare andre og

sakene de tror på. Uavhengig av tematikk. Jeg

hadde et ønske om å løfte frem problemstillinger

og skaffe andre oppmerksomhet.

Grunnen til at hun ikke ble advokat, var rett og

slett fordi hun mente at det å studere jus fort

kunne bli kjedelig, og det er ingen hemmelighet

at tålmodighet ikke er Podgaiskas sterkeste

side.

Men, engasjementet for å være forkjemper for

andre har hun tatt med videre, og nå står hun

fullt og helt på ingeniørene og teknologenes side.

– Ingeniørkompetansen i Danmark, Sverige og

Norge er høy. Både bekymringene og mulighetene

er de samme. ANE blir en møteplass for

erfaringsutveksling, læring, vekst og påvirkning.

Hennes tilholdssted er hos IDA i København,

men for å kunne skjøtte sitt verv som general-

Må tilfredstille hjernen

I 1991 fikk Latvia sin uavhengighet fra Sovjetunionen,

og fem år senere da Podgaiska skulle

begynne å studere, falt valget naturlig nok på

statsvitenskap, internasjonale relasjoner og

historie ved det latviske universitet i Riga.

Ved siden av bachelorgradstudiene arbeidet hun

som rådgiver i det latviske parlamentet.

Deretter gikk turen til universitetet Paris-Sud

for å gjennomføre en mastergrad i diplomati. Da

studiene var gjennomført, reiste hun til Brussel

hvor hun fikk jobb som attaché for utdanning,

research og kultur. I seks år og ti måneder

formidlet hun Latvias interesser til EU.

I Brussel møtte hun en danske som senere skulle

bli hennes ektemann, og sammen flyttet de to til

København i 2007. Der brukte hun åtte måneder

ANE – ASSOCIATION OF

NORDIC ENGINEERS

Organisasjonen for ingeniørforeninger i

Norden ble etablert i 2007 av Sveriges

Ingenjörer, Ingeniørforeningen i Danmark

(IDA) og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

(NITO).

Til sammen representerer ANE 325.000

ingeniører og teknologer.

ANEs overordnet mål er å styrke samarbeidet

mellom ingeniørorganisasjonene i Norden

og argumentere for deres interesser både

nasjonalt, globalt og innenfor EU.

STERKE FAGFORENINGER: - Vi skal konsentrere oss

om å bygge sterke fagforeninger, sier Atle Høie.

Foto: Kristoffer Moene Rød / NITOs kommunikasjonsavdeling

KAMPSAK: Sikre retten til å organisere seg

Atle Høie (50) flyttet fra Oslo til Sveits for å kunne

påvirke og gjøre verden litt bedre.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

– Jeg vil bidra til at flest mulig fagorganiserte i verden får en bedre verden,

sier Høie, som i høst ble valgt som nestleder i IndustriALL Global Union

(se faktaboks). – Vi skal konsentrere oss om å bygge sterke fagforeninger,

forsvare faglige rettigheter, motarbeide atypisk arbeid, konfrontere den

globale kapitalen og sørge for en bærekraftig industri.

Provoseres av urettferdighet.

– Vi skal på død og liv ha billige saker uten å tenke på hvor mye urettferdighet

som skal til for at vi skal få det.

– Hvilke tema og saker opptar deg?

– Akkurat nå er det forholdene i skipsopphuggingsindustrien. Det er

ufattelig at verdens rikeste mennesker ikke må ta ansvar for arbeidsforhold,

giftige stoffer og miljøkonsekvenser når de strander skipene de

har tjent formuene sine på, uten flagg og

kjennemerker på strender i Bangladesh, India og

Pakistan.

– Hva kan IndustriALL gjøre for å påvirke?

– Vi jobber aktivt med og mot de største

konsernene i verden, og sitter sentralt i FNs

Global Compact og andre organer. Vi har stor

innflytelse på ILOs utvikling, og myndigheter

verden over lytter til oss, sier Høie. Han er både

sivilingeniør og siviløkonom. I tillegg har han

gjennomført Forsvarets høgskoles hovedkurs.

Han har bakgrunn som EU-koordinator i LO og

har vært internasjonal sekretær i Fellesforbundet

siden 1995. I 1999 ble han valgt inn i styret

i Norsk Folkehjelp, hvor han har vært nestleder

siden 2007. – Jeg tenker at organisasjonen har

godt av litt nordisk tankegods. Vi får til mye her i

nord, og det er det en grunn til.

– Hvordan påvirker arbeidet til IndustriALL oss

i Norge?

– De viktigste kampsakene er å sikre arbeidstagernes

rett til å organisere seg og forhandle

kollektivt. Vi har på sikt et opplagt behov for at

lønns- og arbeidsforhold blir bedre i land der arbeidere

blir utnyttet. Det har å gjøre både med

vår samvittighet som konsumenter og med vår

konkurransesituasjon på verdensmarkedet, sier

Høie. Hovedkontoret til organisasjonen ligger i

Genève i Sveits. Høie var ikke videre begeistret

for å flytte fra Oslo.

– Men skal jeg få gjort noe med ambisjonene

mine, så har jeg ikke noe valg. Det blir nok vemodig

å ikke ha alle de gode kollegaene mine rundt

meg, men jeg tipper hverdagen blir så travel at

jeg kommer over det. Verre blir det å leve uten

kjæresten, som ikke har mulighet til å flytte med

meg med det første.

– Hvorfor denne jobben?

– Jeg ønsker å bidra med min kompetanse i en

organisasjon som har gjennomslagskraft på

områder der jeg er opptatt av å gjøre verden litt

bedre, sier Høie og fortsetter:

– IndustriALL er en såpass stor og innflytelsesrik

organisasjon at det virkelig er mulig å gjøre

en forskjell. De siste fire årene har organisa-

sjonen fått til betydelige resultater, som en

heving av nasjonal minstelønn i flere asiatiske

land med opp mot 100 prosent, en brann- og

bygningssikkerhetsavtale med de 200 største

kleskonsernene i Bangladesh, globale rammeavtaler

om respekt for faglige rettigheter

med flere store konsern i mange bransjer, for

å nevne noe.

INDUSTRIALL GLOBAL UNION

Stiftet 19. juni 2012 og arbeider med å

bedre arbeidsvilkår og faglige rettigheter

rundt om i verden.

En sammenslutning av rundt 700 forbud i

140 land som representerer 50 millioner

arbeidere.

Norske medlemmer er Fellesforbundet,

Industri Energi, NITO, Tekna, Handel og

Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund.

Representerer arbeidstagere i et bredt

spekter av sektorer.

38

39


PROFILER

Global stemme: - Organisasjonen skal følge

visjonen om å være den globale stemmen for

bioingeniørene, sier Marie Nora Roald.

Foto: Christina Gulbrandsen

DIGITALE

MEDIER

CECILIE MOESTUE

cecilie.moestue@gmail.com

@ceciliemo

DIGITALE MEDIER

Cecilie Moestue Jobber som frilansjournalist innen mat og reiseliv. Hun er medlem av Girl Geek Dinners og blogger om reisetips.

Satser på større

spillerom for bioingeniører

Bioingeniører verden over skal få

bedre gehør for sine metoder og

ekspertise.

Tips oss!

ELISE ÅRDAL

eliseardal@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Det skal den nyvalgte lederen for International

Federation of Biomedical Laboratory Science

(IFBLS) Marie Nora Roald (47) sørge for.

Sunnmøringen ble i september utnevnt som

president for IFBLS.

Global stemme

Roald jobber til vanlig som seniorrådgiver ved

Bioingeniørfaglig institutt (BFI) i NITO. Der har

hun arbeidet i snart 13 år. Før tiden i NITO var

hun innom laboratorier i Tromsø og Ålesund.

I snart to år har hun forberedt seg til en mulig

rolle som president for verdens bioingeniører.

Og nå skal hun tre inn i nettopp denne rollen de

neste to årene. – Som president er jeg leder

for styret, talsperson for organisasjonen og

representerer organisasjonen IFBLS i offisielle

sammenhenger, sier Roald og legger til: – Jeg er

ansvarlig for at organisasjonen følger visjonen

om å være den globale stemmen for bioingeniører,

og for å følge opp at styret utfører oppdragene

som er gitt av generalforsamlingen.

Hun kjenner seg ydmyk overfor medlemmene

og den tilliten de har vist henne. – Jeg håper og

tror at jeg skal kunne bidra til å utvikle organisasjonen

videre og få med meg styret i dette

arbeidet.

Ser muligheter

Roald er lett å engasjere i sakene hun arbeider

med. Nå bruker hun mye tid på internasjonalt

samarbeid. IFBLS har det siste året satset mer

på samarbeid med Verdens helseorganisasjon

(WHO). Sammen utarbeider de en veiledning for

å forbedre kreftdiagnostikk i lav- og middelinntekstland.

– Vi kan også, ved å kartlegge og anbefale, bidra

til harmonisering av utdanning for bioingeniører

globalt, sier Roald og fortsetter: – Jeg blir

inspirert av å arbeide sammen med andre og er

mer opptatt av å finne løsninger for så å komme

videre, enn av å engasjere meg i enkeltsaker.

Ønsker likestilling

Sunnmøringen ønsker å gi bioingeniører i andre

land de samme mulighetene som bioingeniører

har i Norge. – Det er viktig for meg å bidra til at

alle bioingeniører får mulighet til å organisere

seg, få faglig utvikling og bidra til utvikling av

diagnostikk som bedrer folkehelse og sikrer

nødvendig utvikling og rett behandling av syke.

På spørsmål om hvordan valget av henne til

leder kan hjelpe norske bioingeniører, svarer

hun «forståelse». – Det hjelper oss til å forstå

at vi er en del av et globalt faglig fellesskap, der

vi har mye å bidra med, men også mye å lære

av andre. Jeg håper det skaper stolthet, svarer

Roald.

Internasjonalt nettverk

Roald har i over ti år vært rådgiver i internasjonale

saker som en del av arbeidet sitt i NITO BFI.

– I NITO BFI arbeider jeg blant annet med

spørsmål knyttet til kvalitetssikring, etikk

og utdanning. Dette er sentrale saker også

internasjonalt. Vi i Norge har lang erfaring med

organisasjonsarbeid, og det er noe jeg i stor

grad har nytte av i det internasjonale arbeidet

i IFBLS, forteller hun. Nettverket ønsker hun å

bruke til å etablere og synliggjøre ekspertgrupper

og rådgivende grupper som kan gi faglige

innspill til WHO. – Vi skal også arbeide med å

gi bioingeniører rom til å påvirke og bidra til et

bedre samfunn og en bedre helsetjeneste. Det

handler mye om å være mer synlig i sosiale medier,

være til stede og være i forkant der vedtak

blir fattet, forteller hun.

MINNEORD

Harald Skuggedal

(1931–2016)

Harald Skuggedal er død.

Æresmedlemen i NITO, Harald Skuggedal,

født i 1931, døde i oktober.

Som leder for Oslo Avdeling fra 1972 til 1975,

som NITOs president fra 1979 til 1983 - og ikke

minst som formann i Akademikernes Fellesorganisasjon

- AF fra 1982 til 1987 - har NITO hatt

stor glede og nytte av det arbeidet Harald har

lagt ned for organisasjonen og våre medlemmer.

Han ble et høyst fortjent æresmedlem i NITO i

1985.

Harald var leder i turbulente perioder i disse

organisasjonenes historie. NITO streiket i kommunesektoren

og det var mye uro og harde

fronter, og i AF var det det frykt for masseutmeldelser.

Det var i slike situasjoner Haralds

sinnsro, vilje og evne til å forsone stridende

parter var gull verdt. Han var samtidig sterk og

klar i sin tale til partene i kommunestriden – han

satte grenser. Jeg vet ikke hvordan det hadde

tt hvis ikke Harald hadde styrt skuta da.

Harald avsluttet sin karriere som tillitsvalgt

på høyt nivå da han gikk av i AF. Vi har møttes

jevnlig i mange år når æresmedlemmene var

samlet - på NITOs representantskapsmøter og

kongresser, og når æresmedlemmene har sin

årlige middag.

I år var Harald savnet på middagen. Det var

alltid spennende og interessant å snakke med

Harald. Hans erfaring og hans tanker om fagorganisasjonenes

fremtid var verdt å lytte til.

Jeg glemmer aldri da Harald på en av NITOs

kongresser kom bort til meg og takket for et

flott arrangement. Han ville at organisasjonen

skulle utvikle seg, og han sa ifra når han var enig

– om vi ville ha råd, delte han også det med oss.

Jeg vil savne Harald lune tilstedeværelse og

lyser fred over hans minne.

Trond Markussen

La teknologien styre urtehagen din

Si farvel til bananfluer og visne urter på benken – og ja til teknologi som

hjelper deg med å holde basilikumen frisk hele året rundt.

Alle mine forsøk på å ta vare på grønne urter fra butikken har vært

mislykkede. De visner, blir flueangrepet, eller dør på grunn av lys- og vannmangel.

Men som matelsker ville jeg ikke gi opp urtene – og konsulterte min

nettvenn Google. Og det skulle vise seg at moderne gartnerhjelp var nær.

På kjøkkenet står det nå en frisk, grønn og struttende urtehage. Den får

nok lys, næring og vann og har ingen skadedyr. Men hvordan r det an?

Jo, via et system som heter hydroponisk dyrking. Metoden har blitt brukt av

profesjonelle i gartnerier i en årrekke, og r ut på å dyrke i vann uten jord.

Nå kan du få dette systemet på hjemmebane. Det passer perfekt i vår byleilighet,

hvor vi ikke har tilgang til hage, og har svært varierende lysforhold.

Vi kjøpte et ferdig system fra nettstedet Den Lille Gartner. En hvit plastbeholder

med 6 potter, frø, lekasteiner, flytende næringsstoffer og lampe.

Vi tilsatte 6 liter vann, la frøene i steinene, plugget ledningen i stikkontakten

og trykket på «spiring». Allerede etter noen dager så vi de første grønne

livstegnene. Etter 3 uker kunne vi høste våre egne grønne urter! Deilig,

fersk timian, dill og basilikum brukes nå i matlagingen hver dag.

På brødskivene, i salater og til middag.

Hvordan fikk vi det til?

Det avanserte systemet i den lukkede plastbeholderen sørger for at

plantene får dekket alle behovene for lys, næringsstoffer, vann, varme og

luft. Helt automatisk. Uten at jeg trenger å følge med, stelle eller overvåke.

Bortsett fra å fylle på vann og næring i ny og ne.

soonforever.co

Denne appen er for alle som elsker å

skrive lister og organisere hverdagen. Det er

her du skriver inn tips fra venner om den nye

restauranten, den siste boken til din yndlingsforfatter

eller annet du må huske. Appen

hjelper deg å kategorisere og rydde i kaoset.

schedugr.am

Er du Instagram-bruker og har noen gang

ønsket å skrive innleggene på forhånd? Nå har

du sjansen. For noen kroner i måneden kan du

lage postene i sin helhet, og systemet legger

dem ut automatisk på det tidspunktet du har

bestemt.

eple.io

Har du for mange epler i hagen, eller er

du kanskje jeger med elgkjøtt til overs som du

ønsker å selge? Eple fungerer som en gratis

markedsplass for småskalaprodusenter og alle

oss som ønsker å kjøpe. Adressene er plassert

i et kart, så det er lett å finne noen i nærheten

av der du er.

northwildkitchen.com

Denne fristende matbloggen drives av amerikanske

Nevada Berg som bor på en rd i Numedal.

Hun utforsker norsk mat og mattradisjoner, og

vant nylig «blog of the year» i det amerikanske

matmagasinet Saveur

Inni beholderen henger røttene fritt i luften og blir

sprøytet jevnlig med en næringsrik vannblanding.

Pumpen sirkulerer vannet så røttene får oksygen

hele tiden. LED-lyset over beholderen er spesielt

utviklet for dyrking, og skrur seg av og på

gjennom døgnet.

Natt og dag har forskjellig lengde i de tre

fasene «spiring», «vekst» og «blomstring».

Og alt dette skjer uten at jeg trenger

å tenke på det! Det at den i tillegg bruker

lite strøm, og at lampen nesten ikke skaper

varme, er også en bonus. Vi har til og med

lest at en hydroponisk dyrket plante

bruker mer energi på å vokse oppover,

og bli grønn og sterk, enn på å lage

røtter. Det er fordi alle næringsstoffene

den trenger, er lett tilgjengelige i

vannet den stadig blir tilført.

Det er nesten for godt til å være sant.

Men hva med smaken? Den er det heller

ikke noe å si på. Jeg var skeptisk i starten,

men urtene er like aromatiske som dem

jeg kjøper i butikken, og kanskje til og

med enda litt bedre. Nå gjenstår det

DENLILLEGARTNER.NO

bare å se om tomatene blir like gode.

Den som venter på modning, får se.

flytoget.no

Appen til flytoget i Oslo gir flere fordeler.

Her kan du betale billetten, og skanne med

mobilen når du kommer til sperringen på

flyplassen. Veldig praktisk å slippe å ta frem

kredittkortet når du har kofferter å bære. En

annen fordel er at du kan sjekke togavgang

med en gang du har landet, inne i flyet.

vio.no

Ny norsk gründertjeneste som gir deg tilgang

til redaksjonelle artikler fra over 40 magasiner

samlet på en nettside, i appen eller på nettbrettet.

Les blant annet D2, Dagsavisen,

Morgenbladet, Foreldre og Barn, Feelgood

og diverse internasjonale kulturtidsskrifter.

40 41


REALFAGSSUKSESS

REALFAGSSUKSESS

Satser på fremtidens

ingeniører

MÅLBEVISSTE: 17-åringene Sigurd Skatvedt og Kristoffer Haukås vet

realfag er viktig for deres fremtidige yrkeskarriere. I robotklubben

lærer de programmering. Foto: Christina Gulbrandsen

Nannestad videreende skole lykkes med å friste

elever til å velge matte, fysikk, kjemi, teknologi og

forskningslære.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

– Inntektene til Norge i fremtiden vil komme fra den teknologiske utviklingen

i samfunnet. Derfor gjelder det for oss som utdanningsinstitusjon å henge

med, sier lærer Kjell Arnt Nystøl og legger til: – Vi må utdanne elevene til å

kunne jobbe med industrien, og gi dem smaken på å bli ingeniører, forskere

eller teknologer.

Skolen var i år nødt til å utvide antall klasser i både fysikk og kjemi fordi

pågangen av elever var så stor. – Det er en situasjon vi har havnet i fordi

vi driver med god undervisning. Vi skal ligge i toppen, og nøkkelen er

toppkompetanse hos læreren. Det er ikke tabu for meg å si, vi rekrutterer

lærere som har høy faglig kompetanse, som er gode formidlere og som

evner å gjøre fagene spennende, sier rektor Per Bjarne Elle.

Satser på elevene

Et av de mest populære fagene er teknologi og forskningslære, der

hvordan teknologien påvirker samfunnet, den unge ingeniøren og den unge

forskeren får all oppmerksomheten. I tillegg klarer skolen å rekruttere

tilnærmet likt antall av jenter og gutter, og en god del velger lengre reisevei

for å kunne på akkurat denne skolen. – Vi har bygd opp et godt renommé.

Alle vet at dersom de er interessert i realfag, er det hit de skal, sier

Theresa Myran, utviklingsleder studiespesialisering, og legger til:

– Vi kan ikke satse på alt, men vi mener det er riktig å satse på realfag.

Naturfag har alltid appellert

til min hjerne.

Simen Tørseth, elev Nannestad vgs.

– Selv om skolen ligger langt ut på landet, har vi ventelister grunnet høye

søkertall, supplerer Nystøl. Ifølge både rektor og utviklingsleder kan skolen

skilte med et svært lavt antall av elever som dropper ut av undervisningen

og dermed ikke fullfører den videreende opplæringen.

– Vi satser på elevene. De er vår beste salgskanal, sier Nystøl.

– Realfag er fremtiden

Utenfor skolen står en firhjuling parkert, et passende kjøretøy for å komme

til en skole som ligger i et område som helt klart kan beskrives som «utenfor

de urbane strøk». Skolen ligger på Øvre Romerike, som ifølge Nystøl er

mest kjent for å være bondeland. I motsetning til Nedre Romerike som er

kjent for sin industri.

Da skolen bestemte seg for å satse på realfag, både for elevene på

yrkesfag og de som r studiespesialisering, valgte de å bruke nærheten

til Norges hovedflyplass, Gardermoen, til sin fordel ved å satse på

luftromsteknologi.

– Realfag er fremtiden. Vi trenger teknologi for å utvikle samfunnet og

håndtere eksempelvis klimautfordringene. Realfag står da helt sentralt,

sier Elle og fortsetter: – Det er utrolig viktig at realfag ikke bare er en

satsing innen studiespesialiserende, men også innen yrkesfag. Du må

kunne realfag for å mestre praktiske gjøremål. Det er viktig å satse på

realfag på alle nivåer.

Realfag er fremtiden. Vi trenger

teknologi for å utvikle samfunnet.

Per Bjarne Elle, rektor Nannestad vgs

Skolen har både yrkesfag og studiespesialisering, er en Lektor2-skole og

bruker en online læringsplattform som gir mulighet for samarbeid med

elever og lærere på tvers av landegrensene i Europa. – Vi samarbeider

med universiteter, forskning og bedrifter for å få inn fagfolk med spisskompetanse

i undervisningen. Vi vil at elevene skal se videre studiemuligheter

og se hvilke muligheter de har etter skole og studier. Vi tar med oss kompetansen

fra industrien inn i skoleverdenen og elevene med ut, sier Nystøl.

Dugnad for læring

Nannestad videreende skole var den første i Akershus som fikk et eget

Newtonrom, et teknologisk velutstyrt undervisningslokale som skal gi unge

gode matte-, naturfag- og teknologiopplevelser. Rommet ble bygd av skolens

lærere på dugnad. – Vi ville bygge et fremtidig undervisningsrom for å

gi elevene muligheten til å lære mer, sier Nystøl.

– Rommet viser at vi gjør alvor av vår satsning på realfag og rekruttering

til realfag. For å lykkes er det viktig med samarbeid med ungdomsskolene,

supplerer Myran.

Skolen har egne opplegg for ungdomsskoleelever i Newtonrommet, og i

enkelte matte- og engelsktimer sitter det også elever fra ungdomstrinnet i

klasserommet. De følger undervisningen for å få utfordringer på sitt nivå.

Samtidig har de videreende elevene mulighet til å ta universitetspensum i

matte og engelsk.

NANNESTAD VIDEREGÅENDE SKOLE

Bygd i 2004, og har rundt 800 elever, 110 ansatte og et årsbudsjett

på over 115 millioner kroner.

Tilbyr både generell studiekompetanse og yrkesfag.

Et sterkt fokus på realfag.

42

43


AKTUELT

REALFAGSSUKSESS

MØTTE STATSMINISTEREN: Elevene intervjuet statsminister Erna

Solberg (H) om hennes tanker om fremtiden under årets Cutting Edge

festival. – Vi var den eneste videreende skolen i landet som deltok,

sier Kjell Arnt Nystøl. Foto: Kjell Arnt Nystøl

>

>

KOMMENDE INGENIØRER: - Realfag er veldig viktig når du skal bli

ingeniør, understreker Saida Alexandre Khurrham. Klassevenninnen

Trine Bråthen er enig. Foto: Christina Gulbrandsen

VIL UTDANNE INGENIØRER, FORSKERE OG TEKNOLOGER: Både Theresa Myran

og Kjell Arnt Nystøl mener realfag er fremtiden og undervisningsopplegget på

Nannestad videreende skole er bygd opp deretter. Foto: Christina Gulbrandsen

> KJENDIS: Elevene i teknologi- og forskingslære reiser på studietur

til Florida for å diskutere blant annet aerodynamikk og bli kjent med

Apollo-programmet til NASA. Under et slikt besøk møtte de Buzz Aldrin

(helt til høyre). Foto: Kjell Arnt Nystøl

Skolens robotklubb bruker også Newtonrommet. Robotklubben er et tilbud

elevene ved skolen benytter seg av i fritimene sammen med lærerne, hvor

de lærer seg programmering i praksis. Tanken er at programmering er

noe elevene vil møte på i senere realfagsstudier, og siden programmering

ikke er en del av de tradisjonelle realfagene på videreende, ble robotklubben

etablert. Her lærer elevene enkel programmering med hjelp fra Lego

Mindstorms EV3-roboter.

Fremtidsrettet kunnskap

Elevene beskriver lange og krevende skoledager, men velger likevel å bruke

fritimer og fritid til matte- eller språkverksted, robotklubb eller quizer på

læringssenteret. – Robotklubben skaffer oss fremtidsrettet kunnskap, sier

Kristoffer Haukås (17).

– Det er veldig tilfredsstillende når du har brukt lang tid på å programmere

noe på datamaskinene, så trykker du på start, og så gjør roboten akkurat

slik du vil, supplerer Sigurd Skatvedt (17).

Både de to og de andre 17-åringene Simen Tørseth, Trine Bråthen og Saida

Alexandre Khurram var aldri i tvil om at de skulle satse på realfag.

– Det faglige tilbudet her er eksepsjonelt, og lærerne er fantastiske. Dette

var den beste undervisningen vi kunne valgt. Naturfag har alltid appellert

til min hjerne, sier Tørseth. – Å mestre matte og fysikk gir motivasjon til å

jobbe videre. Realfag er veldig viktig når du skal bli ingeniør, sier Khurram,

som ønsker å bli ingeniør innenfor medisin.

Opptatt av å lære

Mens Bråthen vil bli dataingeniør. – Jeg har alltid likt data, det å vedlikeholde

programvare, oppdatere og designe.

Tørseth er opptatt av hvordan systemer henger sammen, så de andre

foreslår at han enten blir IKT- eller IT-ingeniør. Haukås er veldig konkret på

fremtidig yrkesvalg. – Det blir Sjøkrigsskolen i Bergen. Jeg skal kombinere

ledelse med data- og elektroingeniør.

– Jeg har ikke helt bestemt meg, men jeg har to brødre som studerer

byggingeniør i Trondheim, så jeg vil videre med realfag på NTNU, sier

Skatvedt og fortsetter: – Det er deilig å på en videreende skole der

alle er opptatt av å lære.

– Ja, da slipper lærerne å bruke tid på å gnåle om at elevene må følge med,

legger Haukås til. Elevene tror fremtidens ingeniør holder på med data,

programmering, transport og energi.

Med et «pinky swear» lover Tørseth og Haukås at de skal finne opp

«verdens første kontrollerte fusjonsreaktor».

– Da har vi solen i våre hender, sier Tørseth.

Lærerkappløp mot elevene

Runar Andreassen er fysikk-, biologi-, matte- og newtonlærer. I tillegg er

han en av lærerne som bruker mye tid med robotklubben.

– Det r ikke lang tid før elevene blir flinkere enn oss i programmering.

Det blir hele tiden et kappløp mellom elevene og lærerne på å være best.

Det er inspirerende.

Jeg tror noe av suksesskriteriet er

at vi satser på luftromsteknologi og

aerodynamikk.

Kjell Arnt Nystøl, lærer Nannestad vgs

– Hva koster det å drive undervisning på denne måten?

– Vi har en pott med penger. Det viktigste for oss er å bruke pengene på

våre satsningsområder. Det er ikke sikkert vår undervisningsmodell er

dyrere, det handler om organisering, sier rektor Elle.

– Hvorfor lykkes skolen med satsningen på realfag?

– Vi har entusiastiske lærere som tenker kreativt og er flinke til å lære

bort, sier utviklingsleder Myran.

– Jeg tror noe av suksesskriteriet er at vi satser på luftromsteknologi og

aerodynamikk. Mange av foreldrene til elevene jobber i tilknytning til flyplassen,

og andre foreldre er ansatt ved militærbasen. Elevene ønsker

å bli ingeniører, forskere, leger eller militært ansatte, sier lærer Nystøl.

Tok sjansen på Norge

Han ble født i Norge, men hans norske foreldre tok ham med seg og emigrerte

til Amerika da han kun var ett år. College i USA koster penger, så

da han ble 18 år, foreslo foreldrene hans at han skulle reise til Norge for å

besøke familie og studere. – De lokket også med at det fantes mange søte

norske jenter, så jeg valgte å ta sjansen på Norge. I Oslo banket jeg på

døren til universitetet, men jeg slapp ikke inn, fordi jeg ikke snakket norsk,

sier Nystøl. Dermed ble det noen år på videreende skole for å lære

språket, før han kunne studere og senere jobbe. I dag er han candidatus

scientiarum etter å ha studert fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo.

I 2005 ble han ansatt som lærer ved Nannestad videreende skole, hvor

han underviser i matematikk, naturfag, kjemi, teknologi og forskningslære.

Han tror på at kunnskap gis gjennom praktisk og teoretisk opplæring.

– Jeg traff også en søt jente og fikk tre barn, så foreldrene mine hadde

rett, sier Nystøl og legger til: – Interessen for realfag har alltid vært der.

Da jeg var barn, drømte jeg om å bli kjemiker. Jeg hadde et eget kjemisett

og lagde laboratorium i kjelleren. Min mor var alltid redd for at jeg skulle

brenne ned huset, men det gikk bra.

Pirrer nysgjerrigheten

Istedenfor et tradisjonelt bibliotek har skolen et læringssenter, med tilgang

til informasjon både via datamaskiner, bøker, tidsskrifter og aviser. I enden

ligger et klasserom, og i likhet med de andre klasserommene er veggene

fleksible slik at klasseromstørrelsen kan tilpasses det undervisningen er

best tjent med. – Læring står i sentrum, sier Nystøl. Ved en av reolene

sitter Sigurd Salvesen (15), Markus Stenseth (15) og Iver Øvergaard (14)

fordypet over et sjakkbrett. De er alle tre for unge til å på videreende,

men skolen har invitert ungdomsskoleelever til tre dager med prøveundervisning

for å pirre interessen deres. I pausen har disse tre valgt å spille

sjakk.– Sjakk er så populært at vi måtte investere i mange flere brett,

sier Myran om de mange sjakkbrettene som er plassert rundt omkring

på skolen. Salvesen har allerede bestemt at det er advokat han skal bli,

fortrinnsvis vil han studere internasjonal juss. – Jeg er interessert i

menneskerettigheter og internasjonale rettssaker, forklarer han.

Ung ingeniørspire

Stenseth vet at han skal bli fotballspiller, målet er å bli så god som

overhodet mulig, og han takker ikke nei til en internasjonal karriere.

Mens Øvergaard skal bli ingeniør. – Jeg synes det er gøy å regne, og vil

jobbe med noe innenfor energi og kraft. Gjerne fornybar energi, sier

14-åringen. Øvergaard r i klasse med de to andre, selv om han er et år

yngre. – Jeg sluttet tidligere i barnehagen. Da orket jeg ikke å vente lenger

med å begynne på skolen.

Frister med rockestjernedrømmen

I et av klasserommene blir norskundervisningen satt på pause da leder for

NITO Studentene, Omar Samy Gamal, entrer klasserommet.

– Dere tror kanskje det ikke er behov for ingeniører når det r nedover

i petroleumsindustrien, utfordrer Gamal elevene, før han entusiastisk

legger til: – Husk at ingeniørene er rockestjernene som påvirker verden.

Er dere gira på å avskaffe fattigdom? Det gjør ingeniørene i dag, ved hjelp

av den teknologiske utviklingen. De lydhøre elevene får så beskjed om de

ulike veiene de kan for å bli ingeniør. – Du trenger ikke være et geni for å

bli ingeniør, men du må jobbe hardt, slik du må med alt du vil lykkes med.

44

45


INGENIØRSPIRER

TO I NITO

< FASCINERT: Storebror Sondre Myrvold (7)

og lillebror Håkon Myrvold (5) får testet

nysgjerrigheten sin under Barnas ingeniørdag.

> VEKKER INTERESSEN: Torfinn Fongen er

kjemi-ingeniør og kommer fra en familie med

mange ingeniører. Han liker å vise guttene

sine Vetle Fongen (10) og Aleksander Løkling

(10) hvordan ting fungerer i praksis.

Alle foto: Jathushiga Bridget Rajah

BILL.MERKET: Kommuneingeniør

Ingeniører

i farta!

Hvilke ingeniører

trenger vi fremover?

Ingeniører med interesse

for både realfag og teknologi.

For i dag er det teknologi i alle ledd.

Anne Jorunn Vikedal (34), Trondheim

Ingeniør, Hunt biobank NTNU

Hvilken kompetanse er viktig innenfor din bransje?

Det er mangel på folk som kan både kjemi, genetikk og teknikk i

kombinasjon. Ingeniører som kan programmere roboter og

maskiner, men også tolke resultatene og biologien. Det er en

kompetanse som kommer til å bli viktigere og viktigere.

Kommuneingeniøren sies å ha en av samfunnets viktigste oppgaver.

Likevel blir aldersgjennomsnittet blant dem høyere og høyere.

Tips oss!

JATHUSHIGA BRIDGET RAJAH

jathushigabridget@gmail.com • tlf.22 05 35 25

På Inspiria, vitensenteret i Sarpsborg, står

Torfinn Fongen med sønnene sine.

- Den yngste sønnen min vil bli oppfinner, så da

tenkte vi at det ville være moro for ham her på

vitensenteret, sier Fongen.Han tror nøkkelen til

å rekruttere flere ingeniører er å vekke interessen

tidlig. - Jeg tror det handler om å pirre

nysgjerrigheten til barna. Gi dem rom til å leke

og fundere på hvorfor noe virker som det gjør.

Fongen tror noe av forklaringen på hvorfor så få

unge velger å bli ingeniører kan skyldes måten

realfagene blir presentert på skolen.

- Slik det er nå så er det ikke alltid barna får

sett teorien de lærer i matte og fysikk omgjort

til praktisk kunnskap. Da kan disse fagene virke

tørre og tunge, sier Fongen.

- Inspirerende

Anders Myrvold, som også har tatt turen til vitensenteret

med sin familie, er enig. Han minnes

tilbake til da han selv gikk på skolen. - Realfag

var ikke min sterkeste side. Jeg husker at jeg

syntes det var altfor mye teori, sier Myrvold og

fortsetter: - Å ta med barna til vitensenteret er

inspirerende. Da ser også vi som ikke har tatt

realfag at det er mye spennende i disse fagene.

Jeg tror det er viktig at barna får leke, samtidig

som de får utfordringer tilpasset deres nivå. På

den måten kan de oppleve mestring, samtidig

som de skjønner at det ligger mer bak realfagene,

sier Myrvold.

I motsetning til Myrvold trivdes Fongen med

realfagene. Interessen for kjemi ble vekket på

laboratoriet på ungdomsskolen, og siden var

veien kort til å bli kjemiingeniør. - Jeg tror vi som

foreldre indirekte kan påvirke barnas yrkesvalg.

Ingeniørforeldre kan også hjelpe barna til å

forstå realfagene, sier Fongen. Men da han var

ung var det ikke ingeniør han skulle bli da han ble

stor. - Som de fleste smågutter så ville jeg vel bli

jagerpilot, sier han lattermildt og legger til:

- Faren min var ingeniør og begge brødrene

mine er ingeniører. Så ingeniøryrket var på

ingen måte fremmed for meg.

Trygghet eller lønn?

Tom Gusdal leder avdelingsstyret i NITO Oppland.

Han er enig i at flere yngre ingeniører

må inn i kommunen. - Vi ser at snittalderen i

kommunene er høy. Dette er ingeniører som har

stått mange år i yrket og opparbeidet seg bred

kompetanse. Disse må etterhvert erstattes.

Gusdal tror noe at utfordringen kan være at

rammebetingelsene til kommunene ikke legger

opp til et langsiktig rekrutteringsarbeid.Et annet

aspekt han peker på er lønn. - Historisk sett

har lønninger spilt en rolle, men dette henger

sammen med konjekturene som i andre bransjer.

I en tid som nå når det er færre jobber kan

tryggheten og muligheten til å utvikle breddekunnskap

i kommunene være mer attraktiv, sier

Gusdal. Harald Rygh er leder for avdelingsstyret

i NITO Hedmark. Han mener ingeniørlønnen i

kommunen har tatt seg opp.

- Jeg synes også at vi i disse dager merker en

positiv endring når det gjelder rekrutteringer av

ikke minst yngre ingeniører til kommunen, sier

Rygh. Han hevder også at kommunen kan lokke

med andre goder som ikke nødvendigvis er gjeldene

i privat sektor. - I kommunen får du som

ingeniør muligheten til å bidra i samfunnsutviklingen

og utføre viktige og spennende arbeidsoppgaver

under trygge rammer, sier Rygh.

Den rocka ingeniøren

Steven Skjekkeland er styreleder i NITO Østfold.

Han tror unge folk i dag ikke vet hvordan den

«typiske ingeniøren» er.- Det gamle, tradisjonelle

inntrykket av ingeniørene har nok vært

at det er en gjeng formelle, trauste karer med

slips eller sløyfe. Jeg synes vi må vise de unge

det store mangfoldet i yrket og at det ikke er

konformt, sier Skjekkeland. Selv beskriver han

seg som en rocka ingeniør som jobber med bygg

og anlegg. - Det som er så spennende med dette

yrket er at du kan utvikle deg videre i det du

måtte synes er interessant, sier han. Skjekkeland

forteller at NITO Østfold arbeider bevist

med rekruttering, og derfor tilbringer mye tid

ute på skolene.

Beth Øvre er kontorleder i NITO Østfold og tror

rekruttering i stor grad handler om markedsføring.

- Vi må informere om hvor forskjellige

og spennende ingeniørfagene kan være. Og vi

må være synlige på skoler og i barnehager. Vi

må også jobbe opp mot kommunene slik at de er

bevist på rekruttering, sier Øvre.

Skjekkeland tror det handler om å vekke ingeniørinteressen

allerede fra barnealder.

- Vi må nære opp under nysgjerrigheten til barna og la dem leke. Vi

lære dem å se sammenhengen mellom realfag og leken, sier han.

At ingeniøryrket er viktig er de begge enige om.

- Finnes ikke ingeniøren blir det slutt på vann i springen, sier Øvre.

Skjekkeland supplerer: - Det er ingeniøren som sørger for at det

kommer strøm til koblingene. Uten ingeniøren kan du legge mobilen

på hylla. For ikke å glemme infrastrukturen til bil og veibanen.

- Du kan la bilen stå i garasjen hvis ingeniørene forsvinner. Så viktig

er det, legger Øvre til.

Lekent: Anders Myrvold synes det er viktig å vise sønnen Sondre

Myrvold (7) at kunnskapen fra realfag kan bli til morsomme leker.

Veronica Westbø Tønnessen (47), Stavanger

Prosjektleder, miljøingeniør og miljørådgiver,

Maritime Waste Management AS Tananger

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Her i vest er det mye som skjer innen aquakultur. I tillegg trengs

det folk innen enøk, IT, vannkraft og andre grønne energiformer.

Og ikke minst innen helseteknologi.

Hvordan skal politikere og myndigheter best

tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De må finansiere studentene bedre, i dag blir mange gjeldsslaver

allerede før de er ute i jobb. Det bør også legges opp til flere

utvekslingsordninger i studiene, fordi det er etterspørsel etter internasjonal

erfaring i arbeidsmarkedet. Det bør også bygges flere

studentboliger og legges til rette for mer bruk av traineestillinger.

Hvordan bør arbeidsledigheten blant ingeniører håndteres?

Det bør lages flere prosjektstillinger. Mange kommuner og andre

arbeidsplasser trenger folk, men har ikke penger. Prosjektstillinger

kan være en løsning for å få brukt folks kompetanse,

slik at de slipper å arbeidsledig.

46


INGENIØRMANGEL

Vann- og avløpsetaten viste stolt frem

det kompliserte arbeidet som er gjort

med ledninger og rør i hjertet av det

som ble kalt «Nordens Venedig».

KAJA SKATVEDT

kajaskatvedt@gmail.com • tlf.22 05 35 25

Tips oss!

Fra 1900-tallet og fremover kom det andre behov, som blant annet bilveier

og parkeringsplasser, og da ble kanalene fylt igjen og sporene etter

«Nordens Venedig» skjult. På samme måte som vann- og avløpsrør ofte er

skjult i hverdagen, men skal vi tro ekspertene er behovet for oppgradering

skrikende. - Oppgraderinger som de som er gjort i Arendal trengs over

hele landet, sier Norsk Vann. Det kan gi 400 ingeniører ny jobb. Politikere,

næringslivsfolk, arbeidssøkende og nysgjerrige byfolk vandret etter

Sten Terje Jørgensen i Østre gate. Det var 17. august og han viste stolt

frem det nesten ferdige resultatet til de fremmøtte på befaringen som

var laget i regi av NITO som en del av opptrappingen til Arendalsuka, en

årlig møteplass for politikere, næringsliv, media og folk.

– Mange ble overrasket over å se hvor avansert og omfattende nettene

under bakken er, sier Jørgensen.

Under jorden

i Arendal

– Ingen r til valg på vann og avløp

Han er overingeniør i Arendal kommune og har ledet arbeidet i Østre gate

i samarbeid med anleggsavdelingen i kommunen. Med en brosjyre full av

bilder viste han vei gjennom gaten. Bildene viste hvordan det så ut nede i

grøftene, med vannledninger, kloakkledninger, overvannsnett, elektriske

kabler og telekabler. Jørgensen mener det er viktig å vise frem hva som

skjuler seg under føttene på folk. For det innviklede nettverket som hver

dag gir folk rent vann i kranen, fører kloakken til renseanlegget og regnvannet

ut av synet, får ofte ikke mye oppmerksomhet.

– Ingen r til valg på vann og avløp. I vår jobb er det slik at når ingen klager

eller sier noe, da vet du at du har gjort en god jobb, sier Jørgensen.

Komplekse forhold

Deler av prosjektet i Østre gate ble lagt ut på anbud, men planleggingen

av totalprosjektet og gravingen i bygata var så komplisert at kommunens

anleggsavdeling valgte å ta jobben selv. – Å grave midt inne i byen er ekstra

komplisert, fordi det ligger mange kabler her. I tillegg er det er tett med

bygningsmasse langs grøftene vi skal grave. Samtidig må vi legge til rette

for at folk og trafikk kommer frem og at butikkene kan holde åpent selv om

vi graver. I tillegg må vann- og avløpssystemet hele tiden være i drift mens

vi jobber. Det gjør det komplisert, sier Jørgensen.

– Kommunen fremstår som en veldig

attraktiv arbeidsplass, et trygt sted å

jobbe. Det er viktig for meg etter å ha

opplevd usikkerheten i oljenedturen.

Kjetil Lohne Bakke, arbeidssøkende ingeniør

Arendal har en bred satsing på utbedring av sitt underjordiske vann- og

avløpsnett og Østre gate er bare ett av mange prosjekter.

– Skal nettet fungere hele tiden må man tenke langsiktig. God planlegging

er avgjørende i vår bransje, for å grave opp ledninger er en omfattende

prosess og nettet er stort, sier overingeniøren.

Ekstremregnets problem

Det er ikke bare i Arendal de underjordiske vannveiene har vært og er en

bekymring. – Det meste av vann- og avløpsnettet i Norge er ikke bygget

for å kunne takle de ekstreme nedbørmengdene vi stadig ser mer av, sier

Toril Hofshagen.Hun er direktør i Norsk Vann, en interesseorganisasjon for

vannbransjen. De mener vann- og avløpsnettet i Kommune-Norge lider av

et enormt vedlikeholdsetterslep. I følge deres beregninger må investeringene

i vann- og avløpsnettet øke med 66 prosent de kommende årene for

å unn vannkatastrofer.

– Hva kan skje?

– Hvis vi ikke får gjort de nødvendige forbedringene, får oppgradert de

eksisterende vann- og avløpsledningene og gjort tiltak for å ta hånd om

overvannet på annen måte enn gjennom ledningene, vil folk oppleve at det

oftere blir vannlekkasjer og ikke kommer vann ut av springen, det vil bli mer

vannskader på bygninger og vann i kjellere, og det vil bli mer forurensede

utslipp fra avløpsanleggene til naturen, sier Hofshagen.

Ønsker bedre regelverk

Nasjonal statistikk fra SSB viser at rundt 30 prosent av drikkevannet i dag

lekker ut fra vannledningene på grunn av feil, slitasje eller skader. Det er

likevel overvann som bekymrer direktøren mest. 60 prosent av vannet som

havner i norske avløpsrenseanlegg er nemlig ikke avløpsvann, men grunnvann

og overvann fra nedbør.

– Hvorfor er det problematisk?

– Det rene vannet tynner ut avløpsvannet. I disse renseanleggene er det

avanserte renseprosesser som skal få ut avfallsstoffer. Når det kommer

masse rent vann inn i systemet tynnes avløpsvannet ut og det blir vanskelig

å rense skikkelig. Dermed slippes mer av forurensningene ut i naturen,

forklarer Hofshagen.Hun mener det er kommunene som har ansvaret og

kompetansen til å gjøre noe med problemene, men savner at nasjonale

myndigheter og politikere hjelper kommunene.

– Særlig er det behov for et bedre regelverk som avklarer ansvarsforhold

og finansiering. Det er også behov for noe mer støtteordninger, både for

kommunenes arbeid med klimatilpasning og for forskning og rådgivning på

området, sier Hofshagen.

Trenger mange ingeniører

Det handler om penger, men også arbeidsfolk. Norsk Vann anslår at den

nødvendige oppgraderingen av norsk vann- og avløpsnett vil kreve rundt

400 nye ingeniørårsverk. Problemet er bare at det er langt mellom dem

som er utdannet med spesialisering i vann- og avløp. I Arendal har de

merket det godt. – Det er få søkere som har kompetanse til å bare

rett ut og gjøre jobben. Faktisk har vi ikke klart å få tak i nok vann- og

KOMPLISERT ARBEID: Interesseorganisasjonen Norsk Vann slår fast

at vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet er enormt. Ifølge

deres rapport er det behov for å investere 8,1 milliarder kroner årlig i

perioden 2016-2040. Foto: Christina Gulbrandsen

STORE BEHOV

En ny rapport fra Norsk Vann viser at vann- og avløpsnettet i Norge

sårt trenger å fornyes.

Mer enn en tredjedel av det norske ledningsnettet er laget før 1970

og har til dels usikker eller dårlig kvalitet.

Det er opp til hvert enkelt kommune å forvalte vann- og avløpsnettet.

Takten på fornyelsen er derfor variabel fra kommune til kommune.

48

49


INGENIØRMANGEL

ARBEIDS–

LIV

INGRID WERGELAND

ingrid.wergeland@manifestanalyse.no

@IngridWergeland

Ingrid Wergeland er utdannet sosiolog og jobber som utreder og forfatter ved Manifest senter for samfunnsanalyse.

Maktubalansen

avløpsingeniører. I stedet har vi måttet ansette folk med annen kompetanse,

gjerne fra bygg og anlegg, som vi har lært opp i vann og avløp

underveis, forteller overingeniør Jørgensen. Med stor arbeidsledighet

blant ingeniører skulle man tro at det var et enkelt problem å løse. – Flere

politikere har spurt hva som kan gjøres for å få opp rekrutteringen til vann

og avløp. De ønsker å framsnakkie kommunale ingeniører og vise frem hva

vi gjør. Men lønn sier de ikke noe om, sier Jørgensen.

Jobbmuligheter

Kjetil Lohne Bakke var en av dem som fulgte befaringen i Østre gate i

august. Det var egentlig helt tilfeldig, forteller han. – Jeg så annonsen for

arrangementet da jeg var inne på NITOs nettsider for å registrere meg om

fra ansatt til student. Det så interessant ut, sier han.

Kommuneingeniør har ikke alltid hengt så høyt på ønskelisten over stillinger,

når nyutdannede ingeniører skal ut i arbeidslivet. Bakke tror det er i

endring. Selv har han jobbet som mekatronikkingeniør i oljebransjen, men

i sommer ble han offer for nedbemanning. – Kommunen fremstår som en

veldig attraktiv arbeidsplass, et trygt sted å jobbe. Det er viktig for meg

etter å ha opplevd usikkerheten i oljenedturen, sier Bakke. Han r nå

master i byggingeniør ved Universitetet i Agder. Etter omvisningen i august

SER MOT KOMMUNEN: Nedbemanning i oljebransjen gjør at Kjetil Lohne

Bakke synes kommuneingeniør fremstår som en attraktiv jobb.

Foto: Christina Gulbrandsen

har han vurdert om vann og avløp skal bli en del av hans masteroppgave.

– Jeg har ikke bestemt meg ennå, men det er en mulighet. Det virket som

en fin arbeidsplass og det var imponerende å se hvor omfattende og

detaljrikt arbeidet var i Østre gate. Det inspirerte, sier han.

Samarbeid på tvers

I begynnelsen av november var Østre gate ferdig. Noe av det spesielle med

prosjektet har også vært det tette samarbeidet etaten har hatt med el- og

teleleverandører, ifølge overingeniør Jørgensen. – Det er viktig å vise frem

at vi i kommunen kan samarbeide på tvers av etater og aktører. I media

hører folk om kommunale veier som graves opp om igjen og om igjen, på

grunn av dårlig planlegging. Vi er stolte over å ha fått gjort så mye samtidig.

Det gir god kvalitet og er kostnadseffektivt,

sier Jørgensen.

Merket for livet

En som alt har jobb i Arendal kommune, er 25 år gamle Thomas

Moland. Han er anleggsarbeider og har bidratt på deler av prosjektet

i Østre gate. Under omvisningen var det derimot noe annet som

vekket oppsikt ved ham: på leggen har han nemlig tatovert inn

Arendals byvåpen.

– Jeg tok den i forbindelse med at jeg fikk fast jobb i kommunen, men

det var ikke veldig gjennomtenkt. Det skjedde på guttetur i Thailand.

At kommunen sitter merket på ham for livet synes han bare er festlig.

– Det er en fin arbeidsplass og ingen dager er like, sier Moland.

FÅR OPPMERKSOMHET: Ingeniørene i kommunen synes det

er stor stas at unggutten tatoverte byvåpenet på leggen.

Også Morgenbladets utsendte ønsket å forevige tatoveringen

til Thomas Moland. Foto: Christina Gulbrandsen

Det var den våren hun var 17 år. Hun hadde fått

sommerjobb på gatekjøkkenet på det lille stedet

på Vestlandet. Etter noen vakter i helgene i mai

spurte hun kollegaene om de hadde fått

kontrakt. Det hadde de ikke. Så hørte hun ikke

noe mer fra gatekjøkkenet. Hun ringte for å

avtale flere vakter. Sjefen svarte at det ikke ble

noe mer på henne. Allerede før sommeren var

begynt, var sommerjobben over. Hun skjønte at

sjefen hadde hørt at hun hadde spurt etter

kontrakt, og at hun ble sett på som brysom.

Når vi hører historier om det norske arbeidslivet,

får vi gjerne presentert to svært

forskjellige virkeligheter.

Én fortelling handler om norsk arbeidsliv som

et sted med lite hierarkier, kort vei mellom sjef

og ansatt, høy grad av tillit, sterk involvering av

de ansatte i arbeidets organisering og høy grad

av medbestemmelse. De ansatte har solide

rettigheter gjennom lovverket, som gjør dem

trygge til å si fra om lovbrudd og uregelmessigheter

på arbeidsplassen. Den relativt høye

organiseringsgraden blant lønnsmottakerne er

med på å skape gode fagmiljøer, stabilitet og høy

produktivitet.

Mens den første fortellingen gjerne deles på

konferanser arrangert av partene i arbeidslivet,

får vi den andre gjennom pressen. Den handler

om sosial dumping og uverdige forhold på

arbeidsplassen.

Som oppslaget i Dagbladet om Arbeidstilsynets

kritiske rapport om servicegiganten ISS i april i

år: De betalte ansatte for lite lønn, manglet

oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, hadde

kunnskapsløse mellomledere og økt tidspress.

Lignende historier hørte jeg fra en tillitsvalgt i

Arbeidsmandsforbundet forrige uke. Hun

fortalte om renholderne som ofte jobber et par

timer ekstra gratis hver dag i frykt. Beskjeden

de får fra sjefen, er: Klarer du ikke alle hotellrommene

du skal vaske, passer du ikke til jobben

og blir flyttet til et annet hotell.

De fleste av oss som lever av lønnsarbeid, har

en arbeidshverdag som forer et sted mellom

ytterpunktene av den statsvitenskapelige

idealskildringen av den norske arbeidslivsmodellen,

og nyhetsoppslagene om grov utnytting,

underbetaling og lovbrudd.

Men ordnede forhold på arbeidsplassen er ikke

noe vi skal ta for gitt. De er avhengige av gode

fagforeninger og arbeidsgivere som følger

loven. Vi trenger en arbeidsmiljølov som sikrer

faste ansettelser. Loven må

styrkes for at det ikke skal bli

flere som føler seg utrygge

og underdanige på jobb, og

usikre på hva som skjer

etter at kontrakten r ut.

Når vi leser om arbeidslivet

i mediene, er det gjerne

under klikkvinnende

overskrifter i du-journalistikksjangeren:

«Slik får du

drømmejobben», «Slik

skriver du CV» eller «Slik

forhandler du deg til

høyere lønn». (I den siste

artikkelen kan jeg avsløre

at svaret ikke handler om

å bli med i en fagforening,

noe som ville vært

det mest realistiske for

de fleste av oss.) Disse

perspektivene er like

preget av individualisering

som mye annet i

vår samtid. Mange

tenker ikke på seg selv

som en del av en

gruppe. Men store

deler av vårt våkne

voksne liv er vi

lønnsmottakere og har

felles interesser med andre lønnsmottakere.

Jeg intervjuet jenta med den korte sommerjobben

på gatekjøkkenet da jeg skrev pamfletten

«Styrk arbeidsmiljøloven» (Forlaget Manifest),

som kommer i ut disse dager. Det er noen år

siden gatekjøkkenet. Siden det har hun studert.

Som studenter flest har hun en deltidsjobb. Hun

jobber på en storkiosk. Også der opplever hun

mye uregelmessigheter: Hun blir bedt om å

møte opp et kvarter før vakten starter, uten å få

betalt for det. Hun ser at kollegaene hennes har

vilkårlig ulikt betalt. Hvor lenge de har jobbet

der, hvilken erfaring de har, eller hvor gamle de

er, ser ikke ut til å spille noen rolle for om de får

130 eller 160 kroner i timen. Hun forteller at

hun ikke våger å gjøre noe med det. Hun har

tenkt at det beste hadde vært å få de andre med

på å organisere seg, lage en klubb på arbeidsplassen,

be om tariffavtale og rydde opp. For

denne unge kvinnen sitter erfaringen fra

gatekjøkkenet hardt i. Hun frykter at hun vil

miste jobben eller få færre vakter om hun tar

grep. Hun trenger pengene, derfor lar hun

være.

Historien til denne unge

studenten på gatekjøkkenet og storkiosken

handler ikke om grove overgrep i arbeidslivet,

men det er en historie som preger henne som

arbeidstager. Den fratok henne tryggheten til å

være en selvstendig og tydelig stemme på

jobben. For sommerjobben hun hadde som

17-åring, viste henne den iboende maktubalansen

som finnes i arbeidslivet.

Det er ikke den samme relasjonen, det er ikke

den samme stemningen, når du ringer din beste

venn for å slå av en prat eller når sjefen kaller

deg inn til en prat. Og det skal det kanskje ikke

være heller. Poenget mitt er at vi må være

bevisste på skjevheten i denne relasjonen. Det

er hyggelig med en god tone på arbeidsplassen,

men en jovialitet med sjefen endrer ikke

maktubalansen. Den bøtes best på med å ha en

våken, velfungerende, høyt organisert og godt

skolert fagforening på hver eneste arbeidsplass.

Illustrasjon: Ingrid Wergeland

50

51


ROBOTFRES

– Jeg opplevde hva det

ville si å kun ha ett ben.

Nå har jeg to som fungerer.

For mange er amputasjon et sjokk, men ortopediingeniørene

sørger for proteser tilpasset brukernes

behov. Nå får de også hjelp fra en robot.

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Tips oss!

I 2003 havnet Svein Erik Storli på Tønsberg sykehus. En bakterie i ankelen

førte til blodforgiftning, og innleggelsen kom til å vare i seks måneder.

– De første 14 dagene var jeg ikke bevist. Da jeg slo opp øyene, føltes det

som å titte gjennom en brevsprekk. Jeg innbilte meg at jeg så en engel og

tenkte «jøss, er jeg kommet hit». Det viste seg å være en sykepleier som

stod ved sengen min.

Hverken sorg eller fortvilelse

Storli ble skrevet ut til jul, men frem til sommeren ble han hinkende på krykker.

Ankelen ble ikke bedre, og nesten ukentlig måtte han innom ortoped.

– Ortopeden var med på å bestemme at foten ikke var noe å ta vare på, så

da ble jeg amputert.

– Hva tenkte du da?

– For å være helt ærlig var jeg glad den dagen jeg lå på operasjonsbordet.

Jeg visste jeg ikke kunne på foten igjen, så det var en lettelse å bli kvitt

den.

– Kjente du den samme lettelsen da foten var borte?

– Ja, jeg følte hverken sorg eller fortvilelse. Selv om det var rart, så var jeg

bare lettet over å bli kvitt en fot jeg ikke greide å på.

– Tap å miste en kroppsdel

Ortopediingeniør Jan Olav Lohne ved Ortopediteknikk, avdeling Tønsberg,

forteller at i motsetning til Storli er det mange som må amputere, som

opplever en stor sorg. – Ikke alle følger malen. Det er veldig forskjellig

hvordan pasientene reagerer, men veldig mange får en form for sorgreaksjon.

Det er et tap å miste en kroppsdel, sier Lohne og fortsetter:

– Vi vil ikke fremprovosere en reaksjon, men synes det er bedre om den

kommer mens de er under faglig veiledning enn tre år senere.

Storli er også takknemlig for at han slapp unna fantomsmerter, hvilket er

definert som smerter som utløses fra nerveendene i amputasjonsstumpen.

Pasienten opplever da at smertene kommer fra den amputerte kroppsdelen.

Det er ufarlig, men svært ubehagelig. – Det er vanlig å føle smerte

i benet selv om det er borte. Vi får ikke gjort noe med det, men vi vet at

dersom protesen passer godt, blir det mindre smerter, sier Lohne.

En sta mann

Da Storli fikk protese i 2004, betydde det at han kunne på arbeid igjen.

– Med en gang protesen var på plass, var det viktig for meg å gjøre det jeg

alltid hadde gjort. Jeg kunne også arbeide som snekker igjen etter

amputasjonen.

Og selv om Storli sluttet å klatre i stiger, var det viktig for ham å fortsatt

kunne i skogen. – Jeg har aldri vært av dem som gir seg. Jeg har alltid

vært sta, sier han, og forteller at det kun tok fjorten dager fra den første

protesen var på plass i 2004 til han begynte å i trapper igjen.

– Jeg tror jeg tok det ganske fort. Etter hvert er jeg blitt veldig flink til å

med protese. Nylig var kona og jeg i skogen. Vi plukket 15–20 liter med

tyttebær, så sopp- og bærplukking er ikke noe problem.

Tilpasset brukeren

Storli understreker hvor fantastisk kroppen er, hvor tilpassingsdyktig den

er. – Oppfatningen om å begynne med proteser er veldig individuell, men

jeg syntes det var veldig greit. Jeg var så hjelpeløs med bare ett ben, med

protesen har jeg to som fungerer.

– Den viktigste jobben vi gjør i arbeidet med protesene, er å lage en protese

som passer brukeren. For noen er det viktig å i skog og mark, for andre

er det mye viktigere å kunne kjøre bil, selv om det betyr at de halter litt mer

når de r, legger Lohne til. Han forteller at flertallet som må amputere, er

syke, og gjerne eldre mennesker. – Det er diabetes, røyking og kreft som

tar benene våre. Tidligere var det ofte arbeidsulykker.

En helt ny hjelper

I lokalene i Tønsberg finner vi ortopediingeniørenes stolthet, en ny robotfres.

– Dette øker mulighetene våre for å bruke dataassistert konstruksjon

og datamaskinassistert produksjon i protesearbeidet, sier Lohne, før

han henrykt legger til: – Så langt vi vet, er vi de første i Norge med en slik

robotfres til dette formålet. Kanskje de første i Skandinavia…

Lohne forklarer at den tradisjonelle måten å lage proteser på involverer å

ta mål, lage en gipsavstøpning, modellere og så ferdigstille hjelpemiddelet.

– Nå kan vi skanne en 3D-modell på datamaskinen, og så freser roboten ut

protesen.

Det er ikke noe nytt at datamaskinene hjelper til i prosessen med å frese ut

hylser. Lohne forteller at de tidligere hadde en 3-akset fres som begrenset

seg til å lage koniske former. – Roboten vi har hatt, har egentlig vært en

dreiebenk som kun har fungert én vei. Fresen vi kjøpte nå, har syv akser

og kan frese ut avanserte former mer nøyaktig, og vi kan reprodusere en

form vi vet fungerer, og så blir den helt lik, sier Lohne, som mener robotfresen

utvider mulighetene til å bruke digitale løsninger.

Satser på høyere kvalitet

– Tidligere kunne vi lage enkle kopier av legger og lår, nå kan vi lage korsett,

føtter, armer, knær – mulighetene er mange, og det blir helt nøyaktig, sier

ortopediingeniøren og legger til: – Vi videreutvikler kompetansen vi har, men

tar i bruk digitale løsninger for få enda bedre kvalitet på produktene våre.

Han tror det vil ta noen år før kostnadene på roboten vil i null.

– Vi gjør ikke dette for å effektivisere, men for å få høyere kvalitet. Nå kan vi

frese ut identiske proteser, det kunne vi ikke før.

– Ingenting stoppet ham

Storli vet å sette pris på utviklingen av proteseteknologien, for han husker

TO FUNKSJONELLE BEN: Protesen

gav Svein Erik Storli en ny hverdag.

Han følte lettelse da amputasjonen

var gjennomført. Ortopediingeniørene

gav ham to ben som fungerte.

Foto: Christina Gulbrandsen

52


ROBOTFRES

godt elektrikeren på hjemplassen hans da han var gutt. – Han hadde en

eller annen gang mistet benet, og hadde isteden et ben som var helt stivt.

Det fantes ingen andre alternativer for 60 år siden, sier Storli og

fortsetter: – Jeg husker så godt at han om vinteren klatret opp stigen til

taket og måkte snø. Han hadde en egen teknikk der han hev med seg benet

når han skulle . Ingenting stoppet ham. Så helt siden jeg ble amputert,

har jeg tenkt at greide han å leve på den måten med det stive benet, så må

jeg klare å leve med dette.

Millimetermål

Han er amputert midt på leggen. Hvor lang stumpen skulle være, var ikke

tilfeldig. – Du trenger en viss lengde for å kunne bevege deg fint, men dersom

stumpen er for lang, får du problemer med å ha plass til en fot under,

og det vanskeliggjør sirkulasjonen, sier Lohne. Amputasjonen skjedde da

Storli var 63 år. I dag er han 75, og har nettopp fått en ny protese.

– Proteser må skiftes ut, sier Lohne, som forteller at prosessen er den

samme enten du skal ha en din første protese eller skifte ut din gamle.

– Dersom protesen er slitt, begynner det å gjøre vondt. Brukerne kommer

hit for å ta mål og tilpasse hjelpemidler. Vi lager en modell av stumpen for

å tilpasse protesehylsen som skal på stumpen. Nå har vi muligheten til 3Dskanne

for å sikre passformen bedre, sier han og fortsetter: – Å lage en

protese handler både om millimetermål og dynamisk tilpassing. Vi lager ofte

en prøvehylse i plast og gjør tilpassinger med varmepistol. Så fyller vi med

gips eller skanner når vi vet vi har en modell som fungerer.

tasjonen forandrer stumpen seg mye. Det er mye vann og muskler som

forsvinner, og det gjør at stumpen skrumper inn og blir fastere.

Spørsmål om penger

Ifølge ham er det ikke unormalt at den første protesen har kort levetid.

– Første protesehylse varer kanskje i fjorten dager, så fyller vi på med sokker

en periode før vi må lage en ny hylse. Du kan som regel ha den neste i

en lengre periode, men det er veldig forskjellig hvordan kroppene reagerer,

sier ingeniøren og legger til: – Det er alltid en vurdering om vi skal spare

samfunnets penger og fylle på med sokker før vi lager en ny hylse, men det

skal også være funksjonelt for brukeren.

Foreløpig er det ikke lagt kosmetikk på den nye protesen til Storli. Den er i

høyeste grad funksjonell, men ser mer ut som en metallisk innretning enn

en fot. Det som overrasker mest, er at Storli har så god kontroll, og protesen

fungerer så optimalt, at når han beveger seg, glemmer de som ser på,

at det er en protese og ikke en A4-fot. Kosmetikken kommer på etter

en uke med prøving, i tilfelle noe må tilpasses. – Jeg har aldri lagt skjul på at

jeg har protese på høyre foten, men jeg vil likevel ha på kosmetikk.

Mest fordi det er mer behagelig, da er det ingen metallting som stikker

ut, sier Storli. Ortopediingeniøren forklarer at det vanlige er å legge på

skumgummi som så slipes ned. – Vi velger å følge formen til den andre

leggen, men du kan få det som du vil, sier han og bekrefter leende at det er

mulig å få en protese som gjør at leggen din ser ut som den hører til Arnold

Schwarzenegger.

Vurderer vekt og aktivitet

Lohne forklarer at det er ortopediingeniørene som lager den fysiske modellen

og bestemmer hvor tykk eller kraftig den skal være i forhold til brukerens

vekt og aktivitetsnivå. – Skal du løpe, er det viktig at protesen er sterk,

skal du med krykker, bør den være lettere. Vi utarbeider protesen i

samarbeid med brukeren, både når det kommer til farger og funksjonalitet.

– Er det vanlig å ha flere proteser?

– Aktive mennesker har gjerne en hovedprotese, noen har også en reserveprotese,

men NAV har en terskel for hva de godtar. Mange har gjerne en

hygieneprotese som de kan dusje med, slik at de kan stå i dusjen. Den kan

gjerne lages som en badeprotese til bruk på stranden.

Stumpen skrumper inn

Han forklarer at det krever mer energi å med et kunstig kneledd enn det

naturlige kneet. – Amputerer du under kneet, er det stor sjanse for at du

blir 100 prosent aktiv igjen, men over kneet krever det mer energi for å .

Målet med protesen er at det skal være funksjonelt.

– Hvor lenge varer en protese?

– Alt fra et halvt år til mange år. Noen bruker dem ikke opp, andre sliter

dem ut raskt, sier Lohne og fortsetter: – Særlig første året etter ampu-

Moro for de yngste

Storli tar av seg protesen når han sitter i godstolen foran fjernsynet. Da

ligger protesen ubevoktet på gulvet ved siden av, og lekne barnebarn vet å

benytte seg av muligheten. – De har det veldig moro med å ta benet, stikke

av og gjemme det, sier Storli, som også tar av seg protesen om natten.

Det er kun et klikk, og så er den av, og han får den like fort på igjen.

– Går jeg med protesen på i lang tid, så kribler det litt i stumpen. Derfor er

det godt for blodsirkulasjonen å ta den av en gang i blant.

Gir kirurgene råd

Han stiller også opp på sykehuset, slik at de som utdanner seg, og legene

som gjennomfører amputasjoner, vet hva brukerne trenger av funksjonalitet

etter en amputasjon. Lohne mener det er uvurderlig.

– Det er viktig at legene som utfører amputasjoner, får en god innføring i

hva som skjer etter at de har amputert. Dersom kirurgen kun tenker på

at de skal kappe av benet, sy igjen og redde et liv, kan det bli vanskelig å

tilpasse en protese. Dessverre skjer dette fra tid til annen. Vi er opptatt

av hva de redder pasientene til, sier Lohne og fortsetter: – For brukeren

har det mye å si at kirurgen pusser kanten på knokkelen så den blir mindre

skarp, og syr musklene så de ikke blir hengende og slafse. Legene må gjøre

et godt håndarbeid og legge til rette for det som kommer etterpå.

Ingeniøren sier det er lite tilfredsstillende å lage en protese til en bruker

der amputasjonen gjør det nærmest umulig å lykkes.

– Er stumpen større i bunn enn på toppen, får vi den ikke ned i en hylse.

– Lite kontorarbeid

Skal vi tro Lohne, var han en realist allerede på barneskolen.– Jeg visste at

jeg ville bli ingeniør, og det er mye moro jeg kunne gjort, alt fra dataingeniør

til elektro. Valget falt på ortopediingeniør fordi han trives med å være ute

blant mennesker. – I tillegg er det lite kontorarbeid. Det er ikke alle ingeniører

som får se og ta på det de har konstruert.

Jobben krever biomekanikk, menneske- og anatomikunnskap, og materiallære.

Tidligere ble det bruk mye skinn og lær for å lage proteser, nå r

det i karbonfiber, glassfiber og plast. Lohne og kollegaene lager fotsåler,

proteser til ben, ortoser (skinner) til ben og armer, korsett, og av og til

hjelmer og ansiktsbeskyttere.

ARBEIDER BEST TIL RADIOMUSIKK: Ortopediingeniør Tiril Helgerød

modellerer en gipsmodell til en ankelortose. Foto: Christina Gulbrandsen

Flere hensyn å ta

Det er ikke alltid meningen at protesene skal se mest mulig naturtro ut,

noen ganger bruker de skarpe farger. Delene de bruker, kan være prefabrikat,

halvfabrikat eller lages fra bunn av, og elektronikken varierer.

– Protesene kan bli tilpasset stilen din, de kan lages med high-tec design,

sier Lohne.

– Finnes det ikke begrensinger?

– NAV betaler et fast timeantall per protese, så er det opp til oss å velge

hvor mye tid vi bruker, sier Lohne og legger til:

– Vi lager hylsen og tilpasser den til stumpen. Alt annet av komponenter er

hyllevare som vi bestiller. Delen til et elektronisk avansert kne kan koste

300.000 kroner. Vår jobb er å tilfredsstille kunden på best mulig måte og

samfunnsøkonomien.

– Skaper det av og til konflikt?

– I høyeste grad. Noen vil gjerne ha det dyreste utstyret, selv om de ikke

har nytte av det. Vår jobb er å finne ut hva som fungerer best for brukeren.

Hvis noen med bedre funksjon kan jobbe mer, så er det billigere enn prisen

det koster å lage et avansert hjelpemiddel.

Eksklusiv yrkesgruppe

Lohne forteller om et underskudd av ortopediingeniører.

– Nesten alle verkstedene i Norge mangler folk, så det er stort sett bare

rullering av ansatte mellom arbeidsplassene. Derfor importerer Norge en

god del ingeniører fra Sverige. Der har de ikke turnustjeneste, så de må

gjennomføre to år med turnus her. I Norge må ortopediingeniørene gjennom

en treårig bachelorgrad og to år med turnus for å bli godkjent. Det er

kun Høgskolen i Oslo og Akershus som utdanner ortopediingeniører. De tar

opp 14 studenter annethvert år.

– Før var det kun studentopptak hvert tredje år, men det var ikke nok.

– Nå når det er flere ingeniører som r arbeidsledige, vil det være enkelt å

omskolere dem til ortopediingeniører?

– Til en viss grad er det nok mulig, men det vil være vanskelig å få offisiell

autorisasjon uten at de formelle fagene er på plass.

Av 36 ansatte hos Ortopediteknikk i Tønsberg er det ti ortopediingeniører

og ti teknikere. De ansatte betjener også mindre kontorer i Horten, Sandefjord,

Stavern og Porsgrunn. Hit reiser ingeniørene ut hver dag. – Vi tar

mål til nye proteser og andre hjelpemidler og tilpasser dem, sier Lohne.

DEN GODE HJELPER: En helt ny robotfres gjør protesearbeidet mer presist.

- Roboten vi har nå kan frese ut avanserte former mer nøyaktig,

forklarer ortopediingeniør Jan Olav Lohne. Foto: Christina Gulbrandsen

Tilpasning

Storli beveger seg i rommet med sensorer, kameraer og speil. Her er det

plater på gulvet som måler trykk. Alt av utstyret er toppmoderne.

– Det er ikke noe gnag? spør Lohne.

– Nei, det fungerer veldig fint. Min kone mente jeg gikk opp den bratte bakken

lettere enn jeg har gjort før. Det eneste som overrasket meg, var at da

jeg gikk opp trappen inne i r kveld, uten sko, var det akkurat som foten

vred seg.

– Kanskje hælen er lav. Vi løftet foten litt i r, kanskje skal vi løfte litt til,

foreslår Lohne.

– Er det noe som oppleves som problematisk etter at du fikk protese?

– Det er enkelte ting som ikke er så enkelt, for eksempel å ned på knærne

og jobbe, men det er nok like mye alderen som protesen, sier Storli.

ORTOPEDI

1. januar 2016 fusjonerte Norske ortopediingeniørers forening

(NOiF) med NITO.

Ortopediteknikk AS ble grunnlagt i 1980, og er i dag den store

norskeide ortopediske bedriften.

Protese er kunstig erstatning av tapt kroppsdel.

Ortopediingeniører fremstiller, tar mål og tilpasser ortopediske

hjelpemidler som proteser, ortoser og ortopedisk fottøy.

BILDESERIE

Se flere bilder på www.nitorefleks.no

54

55


KRYSSER GRENSER

KRYSSER GRENSER

– Ingeniører må bidra til å utvikle verden

Audun Amundsen brukte ingeniørkunnskap til å

skaffe en indonesisk landsby elektrisitet og vann

Audun Amundsen og Aman Paksa er på en av mange turer i

jungelen på jakt etter frukt. Foto: Privat

Tips oss!

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Audun Amundsen er 36 år. For noen måneder

siden fullførte han bachelorgraden i fornybar

energi fra NTNU, hvor oppgaven handlet om solenergi

i tropiske områder. Han er født i Stavanger,

men oppvokst i Bergen og Trondheim.

Derfor snakker han trøndersk med skarre-r.

Godtatt av klanen

I 2004 bestemte Amundsen seg for å backpacke.

På reisen var han blant annet innom India, Nepal,

Tibet, Thailand, Laos, Malaysia og Indonesia,

men det var sistnevnte som vant hjertet hans.

Han innrømmer at han begynte turen i Asia som

en naiv reisende, men i løpet av to år på farten

skjedde det noe. For da Amundsen tilfeldigvis

havnet i Mentawai, ble han kjent med Aman og

Bai Paksa. De blir hans nærmeste familie, han

flytter inn hos dem, og relasjonen gjør at han

blir godtatt som en del av den lokale klanen.

Mentawai ligger på vestkysten av Sumatra i

Indonesia og består av rundt 70 øyer og holmer.

Stedet som Amundsen har regnet som sitt

andre hjemsted de siste tolv årene, ligger på

en av øyene. Her bor det rundt 100 mennesker,

mens Mentawai har i overkant av 70.000. Ifølge

Amundsen gir det en befolkningstetthet på omtrent

15 mennesker per kvadratkilometer.

I begynnelsen kommuniserte han med familien

via kroppsspråk og noe indonesisk, før Amundsen

lærte seg det lokale språket. Han ble

værende i halvannen måned. I landsbyen eksisterte

ikke privatliv, de bodde alle på samme rom.

I motsetning til et hektisk liv i Norge kunne han

og familien sitte i tre timer å og knytte lykkeknuter

på fiskegarnet, uten at det kjedet ham.

Kultursjokk på hjemmebane

Før Amundsen reiste ut i 2004, la han opp

penger ved å arbeide i Nordsjøen med vedlikehold

og stillasebygging. Underveis på reisen

tjente han penger som statist i Bollywood-filmer

og underviste som engelsklærer. Han må

innrømme at moren var litt bekymret da han

dro uten returbillett. – Kultursjokket da jeg kom

hjem, var større enn da jeg dro nedover.

I 2008 var han klar til å reise nedover igjen,

men to dager før avreise, en dag han var alene

hjemme, ble han rammet av hjerneslag.

– Hadde det skjedd i jungelen i Indonesia, ville jeg

trolig ikke overlevd. Jeg våknet, men klarte ikke

å prate ordentlig. Jeg klarte heller ikke å reise

meg opp.

Amundsen forteller at han var kald og rolig,

ikke redd. Snøvlende ringte han en kompis, som

skjønte alvoret og ringte etter ambulanse.

– Klar for teknologi

I 2009 kunne han reise tilbake igjen.

– Jeg oppdaget at det hadde skjedd store

endringer. Første gang jeg kom, hadde de

ingen sykler eller båter med motor. Nå brukte

de billige motorer på kanonene sine. Kanoturer

som før tok tre dager, tok nå bare en liten dag,

sier Amundsen og fortsetter: – De ønsket å ta

del i den økonomiske og teknologiske utviklingen

de så i områdene rundt seg, men visste ikke

hvordan de skulle klare dette i kombinasjon

med sin tradisjonelle levemåte. Amundsen og

Aman Paksa la inn vann til huset deres. – Dette

satte spesielt Bai Paksa pris på, siden det var

kvinnenes jobb å sørge for å skaffe vann. Etter å

ha vært i jungelen en stund, så jeg at enkel enkle

tiltak kunne forbedre levevilkårene deres. Mitt

håp var at tilgang på rent vann skulle bedre de

hygieniske forholdene. Familien jeg bodde hos,

fikk tolv barn, kun tre av dem lever.

– Ingeniører må utvikle verden

På forespørsel fra landsbybeboerne skaffet

Amundsen også en dieselgenerator til den

lokale skolen. – Da ble leseforholdene i de mørke

trebygningene bedre, og bygget kunne brukes

til sammenkomster om kveldene, sier Amundsen

og fortsetter: – Ingeniører må bidra med å utvikle

verden. For å kunne bidra må du skaffe deg

kunnskap om stedene du jobber. Du må lære, du

må ha lyst til å lære.

Han forklarer hvordan klanen oppdaget at landsbybeboerne

på den andre siden av elven hadde

fått elektrisitet.

– Derfor satte jeg i gang prosjektet med å

skaffe solceller til familiene som fortsatt bodde i

jungelen. Klanen lot meg hjelpe dem fordi jeg ble

regnet som en del av familien.

Ifølge ham gav solcellene lys til at de også kunne

hygge seg på kveldene. – Dessuten slapp de å

bruke dyr og usunn parafin som lyskilde.

– De ønsket hjelp

Amundsen er klar over at det kan høres arrogant

ut, dersom folk får inntrykket av at han er

den stereotypiske hvite mannen som tror han

kan redde verden. Amundsen vil også understreke

at han som utenforstående ikke påtvang

en annen kultur et vestlig levesett. – Dette er

mennesker som allerede vet om den moderne

verden. De har selv bedt om å få ta del i de

teknologiske fremskrittene, sier Amundsen og

legger til: – Men de har blitt nektet muligheten,

fordi de ønsket å fortsette sin tradisjonelle

levestil. Kravet fra styresmaktene i Indonesia

var at befolkningen skulle sentraliseres og bli en

del av det moderne Indonesia.

Han avviser også at han bidro til å fremskynde

utviklingen eller at han gav landsbybeboerne et

forsterket ønske om å ville ha mer.

– De var allerede underveis i en utvikling, som

det ikke er mulig å stoppe. De så at verden

utenfor dem forandret seg, og de ønsket å ta

del i utviklingen, sier han og fortsetter: – Mitt

mål var å gi dem god teknologi som kan brukes

i tråd med deres levemåte, og som ikke koster

masse i bruk. De kjente til solcelleteknologien fra

landsbyene, men hadde ikke fått dette fordi de

fortsatt bodde spredt i jungelen.

Takknemlig for støtte

Amundsen mener det ville vært helt feil å

la være å hjelpe når han hadde muligheten,

kunnskapen og ressursene.

– Jeg hadde ingen baktanker da jeg installerte

solceller og la inn vann. Jeg ønsket hverken å bli

rik på deres bekostning, kutte ned skogen for å

bygge plantasjer eller gi hjelp mot religiøse overbevisning,

sier han og legger til: – Pengestøtten

fra NITO gav meg muligheten til å hjelpe de familiene

som ønsket å bo tradisjonelt, men samtidig

ønsket bedre teknologiske løsninger. NITO tar

ansvar, bidrar til utvikling og viser at ingeniører

kan hjelpe uten å forlange noe tilbake.

De gangene Amundsen har reist til Mentawai,

har han hatt med seg videokamera, med tanke

på en dokumentarfilm. Han kunne kjøpe fire

kameraer fordi han vant 100.000 kroner på flaxlodd.

– Fire kameraer var helt nødvendig. Ting

blir fort ødelagt når klima veksler mellom varmt,

kaldt og fuktig.

56

57


KRYSSER GRENSER

FIRE I NITO

> VANN: Bai Paksa tester vannkranen i huset

sitt. – Det er første gang de har rennene vann

i huset, og Bai Paksa er særlig glad for dette,

siden det er hennes ansvar å hente vann.

Foto: Audun Amundsen

>

LYS I HUSET: Her testes de små solcelledrevne

lampene. Foto: Privat

Ingeniører

i farta!

Hvorfor er du fagorganisert?

Det gir trygghet i arbeidslivet, gode avtaler

med bank og forsikring, men ikke minst gode

kurs både på det faglige og det personlige

plan. Også gir det en følelse av fellesskap.

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Innen infrastruktur, som vann og avløp,og

geoteknikk. Det som er under bakken, må være

i orden før man bygger noe oppå. I tillegg står vi

overfor et generasjonsskifte for bioingeniørene.

Ville fange det genuine

Filmingen har resultert i 350 timer med råmateriale.

– I starten syntes de kameraene var veldig

interessante, men etter hvert ble de oppfattet

som en selvfølgelig del av meg. Andre filmteam i

området ba dem ta av seg klokker og Tt-skjorter,

og regisserte hva de skulle si og gjøre. Det

gjorde aldri jeg. Jeg ønsket det spontane og det

genuine. Han har allerede invitert til en filmvisning

på øyen. – Da møtte over 200 stammefolk

opp. De lo og koste seg, og jeg har prøvd å

forklare at andre mennesker skal se filmen.

Lesing og læring

Amundsen kjøpte også inn ulike bøker til landsbybeboerne:;

klassisk litteratur, bildebøker,

bøker om stjernesystemet, planter, sjø, verdens

utvikling, teknologiske bøker og engelsk–-indonesiske

ordbøker. – Jeg ville vekke leseglede og

fascinasjon for læring. I tillegg var det viktig å gi

informasjon om den nye teknologien og verden

utenfor.

– Ble bøkene lest?

– Det var stor interesse for bøkene, og informasjonen

ble også spredd videre muntlig.

Til syvende og sist er mitt prosjekt en dråpe i

havet, men jeg lyktes med å gi lys til de familiene

som fortsatt bor i jungelen i dette området.

– Hva er planen videre?

– Det er et stort spørsmål som også avhenger

av ressurser, men ordføreren for øygruppen

har invitert meg med på å arrangere et seminar.

Da skal vi rette oppmerksomheten på mot at

øysamfunnet ikke er kompatibelt med plantasjer,

sier Amundsen og legger til:

– Jeg vil bidra til å utvikle verden så den blir

bærekraftig og resursene rettferdig fordelt, det

har jeg muligheten til som ingeniør.

NITOS STØTTEFOND

NITO setter hvert år av penger i budsjettet til

solidaritetstiltak.

Støtten er årlig på inntil én million kroner og

skal til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Etter at Ingeniører uten grenser ble

etablert i Norge, har tildeling gjerne vært

gjort i tilknytning til dem.

–Teknologi til menneskets beste

NITO-president Trond Markussen vil at ingeniører skal foran og være

solidariske. Han sier det derfor var naturlig for NITO å støtte Audun

Amundsens prosjekt om å fremme utvikling med humanitær ingeniørkunnskap.

58

Tips oss!

CHRISTINA GULBRANDSEN

christina.gulbrandsen@nito.no • tlf.901 64 396

Solcelle- og bokprosjektet til Amundsen

fikk 50.000 kroner fra NITOs støttefond (se

faktaboks). – Vi ønsker å synliggjøre hvordan

teknologi kan brukes til menneskets beste, og

hvordan ingeniører kan foran. Dette i tillegg

til å være tydelige på at vi i Norge har det bra

sammenlignet med mange andre land, og som

fagorganisasjon er det et samfunnsansvar å

være solidarisk med andre, sier Markussen og

henviser til dette kongressvedtaket i 2015:

«Norske ingeniører bør bygge opp bistandskompetanse

slik at de kan bidra med ingeniørfaglig

kompetanse i situasjoner hvor denne kan utgjøre

en forskjell; enten under akutte kriser, eller i

folks daglige liv i land og geografiske områder

hvor tilgang på ressurser og ingeniørkompetanse

er mangelfull.»

– Audun begrunner prosjektet med at det kan

være med på å snu trenden med palmeoljeplantasjer

og skoghogst til å gi det beste verden har

å by på av teknologi og kunnskap, sier Markussen

og legger til:

– Størstedelen av pengene av midlene har tt

direkte til solcellelamper, bøker og læringsmateriell.

Audun fikk levert 57 kvalitetslamper

til de familiene som har valgt å fortsette et

tradisjonelt levesett utenfor landsbyene Buttui

og Ugai. Det har mye å si for de familiene dette

gjelder. Han har et imponerende engasjement

og kunnskap om stammen i Indonesia, og viser

etter min mening en uselviskhet som jeg håper

flere ingeniører blir inspirert av.

«Vi r foran. Vi har kunnskapen. Vi bryr oss»,

slik lyder NITOs mål.

– Dette prosjektet oppfyller disse målene i

aller høyeste grad; det skaper velferd til andre

gjennom teknologioverføring, engasjement

kombinert med kunnskap skaper resultater,

og prosjektet bruker teknologien i tjeneste for

velferd for flere, sier Markussen.

Grete Enge Garshol (57), Kristiansund

Konserntillitsvalgt for SAN i Helse Midt RHF

Hvorfor er du fagorganisert?

Det er viktig at vi står sammen, særlig nå når

vi ser at trepartssamarbeidet kan være truet.

Fellesskap er veldig viktig.

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Vi trenger ingeniører innen de fleste bransjer,

men det må jobbes spesielt med rekruttering til

distriktene. De unge bør tenke på at ved å jobbe

ute i distriktet istedenfor i storby vil du få en

veldig allsidig praksis, noe som er en styrke.

Det glemmer mange, tror jeg.

Hvordan bør arbeidsledigheten

blant ingeniører håndteres?

Folk må få mulighet til å videreutvikle sin

kompetanse. Og de som er

arbeidsledige,

bør også

forsøke å skaffe

seg en bredere

kompetanse.

Det gjør dem

mer attraktive

på arbeidsmarkedet.

Hvordan skal politikere og myndigheter best

tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De må synliggjøre hva slags kompetanse Norge

trenger. Det må også satses mer på realfag i skolen.

Det krever også at de setter av midler og prioriterer

å utdanne lærere innen realfag og teknologi.

Arne Nymoen (52), Andebu

Vann- og avløpsingeniør, Asplan Viak

Hvordan skal politikere og myndigheter best

tilrettelegge for fremtidens ingeniører?

De må satse på forskning og utvikling. De må

sørge for at det finnes både miljø og kultur for at

en skal dyrke frem fremtidens teknologer. Den

beste måten å gjøre dette på er å faktisk bruke

forskningen som eksisterer på dette området,

som rettesnor for hvordan dette best kan

oppnås. Jeg savner et større innslag av

teknokrati her, det hadde ikke skadet å få

flere realister inn på tinget.

Hvordan bør arbeidsledigheten

blant ingeniører håndteres?

Vi kan fint investere oss inn i en ny gullalder

om vi tar i bruk ressursene som nå r og

forvitrer på Nav. Men da må vi se at det

gjøres noe som monner. Tenk på Kennedy

og hva de enorme investeringene i månelandingsprogrammet

har ført med seg av økonomisk gevinst og innovasjon i etterkant

– vi mangler noen med visjoner.

Hvilke ingeniører trenger vi fremover?

Mange ulike typer. Oljealderen er ikke forbi, selv om det ser dystert ut akkurat

nå. Jeg tror at vi fortsatt må pumpe opp olje for å kunne fôre markedet med

råstoffet olje.

59

Linn-Anita Sandberg Lund (30), Løten

Ingeniør i COWI

Yngve Sjølset (40), Frei

Seniorkonsulent og metodeekspert i Aibel AS,

avdeling Midt-Norge

Hvordan skal politikere og myndigheter best tilrettelegge

for fremtidens ingeniører?

De må sammen med ingeniørorganisasjonene legge til rette for at ingeniørene

blir mer synlige, slik at yrkesgruppen kan få den anerkjennelsen og

status den fortjener. Jeg er overbevist om at et samfunn uten ingeniører er

et fortapt samfunn. Ingeniørenes arbeid er ekstremt viktig for at et samfunn

ska kunne utvikle seg i en retning som er bra for menneske og miljø.

Hvordan bør arbeidsledigheten blant ingeniører håndteres?

Arbeidsledige ingeniører er svært dyre å ha ende ledige. Ikke bare

fordi de tar ut en betydelig sum i form av ledighetstrygd, men også fordi

ledigheten til ingeniørene fort kan føre til et svakere samfunn på grunn

av tap av kompetanse og svakere konkurranse mot andre land der

ingeniørene har bedre vilkår. Jeg har tro på at Nav kan håndtere dette

ved å legge til rette for workshops og raske omskoleringsløp for

ingeniørene.

Similar magazines