Status Teknologi Norge

austlid

STN%202017_tcm94-309943

Hvordan bidrar

byene til digital

utvikling?

Status

Teknologi

Norge

NY BREDBÅNDSBYINDEKS, EN KOKEBOK FOR DIGITALE TJENESTER,

MER OM STORDATA TIL SAMFUNNSNYTTE OG HVA VI VET OM NESTE

GENERASJONS MOBILNETT: 5G


STATUS TEKNOLOGI NORGE

TELENOR © 2017

Ansvarlig redaktør og utgiver: Torild Lid Uribarri, Telenor Norge AS

Design: Gefühl / Gambit Hill+Knowlton

Status Teknologi-Norge

2 FORORD STATUS TEKNOLOGI NORGE


Innholdsfortegnelse

Forord: Fangst og forvaltning i en digital tid .................................................6

Bredbåndsbyindeksen: Hvordan bidrar byene?........................................ . 10

Noen av de smarteste kommunene .............................................................. 18

Operasjon dekning ............................................................................................ 22

Hva vet vi om 5G? ............................................................................................... 26

Forskning og strålevern .................................................................................... 28

Cybertrusselbildet i 2017 .................................................................................. 32

Hvordan hjelpe samfunnet med stordata?................................................. 36

Innovasjonskokeboken ..................................................................................... 40

Gode muligheter i store datasentre ............................................................. 44

Kunstig intelligens: Den viktigste teknologien i det 21. århundre....... 46

Foreldre tilstede i barns digitale liv .............................................................. 48

Internett for alle ................................................................................................. 50

E-sport: Lek, sport eller idrett?....................................................................... 52

IKT-Norge: Det er vår tur nå! .......................................................................... 54

Abelia: Digital evolusjon ................................................................................... 56

Bakken & Bæck: Hodejakten .......................................................................... 58

Sigve Brekke: Digitaliseringslokomotivet ................................................... 60

STATUS TEKNOLOGI NORGE FORORD 5


Dette er tredje året vi gir ut en status for teknologinasjonen.

Med denne utgaven står vi foran et

stortingsvalg og det er naturlig stille spørsmålet:

Hvordan kan Norge bli en digital spydspiss?

Fangst og forvaltning

i en digital tid

TEKST: BERIT SVENDSEN, KONSERNDIREKTØR I TELENOR ASA OG ADM. DIR. I TELENOR NORGE AS FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

Egentlig er vi forbi spørsmålsstillingen. Norge kan bli spydspiss

for den utviklingen som nå kjennetegnes av tingenes

internett, stordata og kunstig intelligens.

Internett og mobil er driverne. Få nasjoner har et bedre

utgangspunkt enn oss: God og stadig bedre utbygget

infrastruktur med dekning og nettkapasitet i verdensklasse.

Folk i Norge er dessuten svært raske til å ta i bruk ny

teknologi. Denne etterspørselen danner et marked som

gjør de store investeringene mulig.

For bare noen få tiår tilbake, var Televerket en kostnadspost

på statsbudsjettet. I dag skaper Telenor og resten av

bransjen inntekter i milliardklasse som kommer fellesskapet

til gode. Inntektene kommer etter at markedet

har finansiert utbygginger og stadige teknologiskifter, og

utviklet tidsriktige tjenester som digitaliserer folks hverdag.

Alt levert uten køer og ventetid, er nå regelen og ikke

unntaket i vår bransje.

Framover vil imidlertid «levert uten ventetid» bety noe

helt annet enn hva vi så langt har kunnet forestille oss.

Forventningene til nye digitale løsninger gjelder overalt,

innen alle bransjer, sektorer og livsområder. Den digitale

agendaen er i ferd med å bli total. Omtalen av digitalisering

passer derfor ikke lenger i periferien av partiprogrammer,

samfunnsplaner eller forretningsstrategier.

STORDATA TIL SAMFUNNSNYTTE

Om få år vil det være flere ting enn mennesker koblet

til internett. I dag er om lag fem milliarder ting koblet

opp. Innen 2020 vil dette femdobles. Dette åpner for en

datamengde av dimensjoner. I Telenor arbeider vi med nye

metoder for å gjøre dataene om til formålstjenlig innsikt.

Ta trafikkdata fra transportsektoren som eksempel. Sist år

ble det gjennomført mer enn 600 millioner kollektivreiser

i Norge. I en befolkning på fem millioner er tallet allerede

imponerende. Samtidig vet vi at kollektivtrafikken må øke

ytterligere dersom vi skal lykkes både med utslippskutt og

bedre nærmiljø i byene. Legger vi til hvordan ytterligere

innsikt i trafikkmønstre kan sikre bedre samlet planleg-

ging av løsninger for parkering, veibygging, privatbilbruk,

kollektivtrafikk og godstransport, da ser vi at data omgjort

til formålstjenlig innsikt gir stor samfunnsnytte.

Den nasjonale transportplanen som Stortinget behandler

for tiårsperioden 2023-2033 innebærer minst 1 100 milliarder

kroner i offentlige investeringer. Til sammenlikning

vil vår bransje antagelig gjøre kommersielle bredbåndsinvesteringer

over samme tiårsperiode for om lag 85

milliarder kroner. Også dette er mye penger. Milliardene til

transportplanen som nå besluttes vil være basert på gamle

trafikkdata og ditto dårlige framskrivninger. Hvor sikre er vi

egentlig på disse tunge investeringene?

TILLIT, LIKEVERD OG FELLESSKAP ER OGSÅ DIGITALE

GULLBARRER

Til tross for store endringer i samfunnet, står tilliten, likeverdet

og felleskapstanken støtt. Disse kulturelle verdiene

tjener til godt utgangspunkt for å mestre det den digitale

agendaen krever: Fangst og forvaltning av nyttige data, i

store mengder og umiddelbart tilgjengelig.

"

Den digitale agendaen

er i ferd med å bli total.

Omtalen av digitalisering

passer derfor

ikke lenger i periferien

av partiprogrammer,

samfunnsplaner eller

forretningsstrategier.

6 FORORD STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE FORORD 7


Helt fra opprinnelsen for vår historie kjenner vi nettopp

fangs og forvaltning som de to sentrale begrepene i nær

sagt alle næringsveier her til lands. Fra jordsmonn, fjell

og skog, fra elver og fossefall, eller til fjords og til havs.

Også oljeeventyret har handlet om det samme, å lykkes

med fangst og forvaltning av petroleumsressursene fra

kontinentalsokkelen.

Dataene det nå er snakk om å fange og forvalte, de er

sensitive og kan gjøre den enkelte og hele samfunnet

sårbart, dersom de ikke håndteres forsvarlig, og i tråd med

kravene til godt personvern og cybersikkerhet. Nettopp

derfor er tilliten i vårt samfunn helt avgjørende for at vi kan

lykkes.

SMARTE KOMMUNER

Til årets Status Teknologi-Norge har vi fått gjort en analyse

og sammenlikning mellom større bykommuner i Norge

og Danmark. Bredbåndsbyindeksen (NBCI) oppsummerer

noen viktige funn: Den første er verdien felles og landsomfattende

regler har for utbyggingen av bredbånd. Tilsvarende

er det også grunn til å satse på nasjonale standarder

og rammer for raskere og bredere tilgang på digitale

løsninger.

Kommunene trenger standardløsninger og deling av beste

praksis. Isolerte innsatser fra byene hver for seg kan gi

noen få et forsprang, men det tar altfor lang tid før samfunnets

aller viktigste velferdstjenester blir digitale. Det

taper fellesskapet på.

Den digitale utviklingen på de fleste andre samfunnsområder

er kommet så langt at vi må se det som en utfordring

for velferden dersom disse viktige tjenesteområdene

overlates åpent for disrupsjon fra globale nettgiganter.

Det vil skje dersom de internasjonale nettplattformene

blir alene om å fange opp og forvalte folks data. Hos dem

er det kjøpekraften i den enkeltes lommebok som avgjør

tilgangen på premiumtjenestene. Det er ikke velferden slik

vi vil kjenne den.

STORDATA FOR FORTSATT FELLESSKAP

Samtidig som vi fenges av tanken på å ha alle tingene

knyttet til nett, hurtigheten i teknologiskifter og framveksten

av nye digitale løsninger, må vi også stille spørsmål til

hva det gjør med de virkelig viktige fellesskapsfunksjonene.

Hva er konsekvensen av at din egen klokke leser mer

om din helse enn hva du selv, fastlegen og helsetjenesten

greier å holde seg oppdatert på. Der disse dataene nå

bare samles, er det naivt å tro at det ikke også vil dannes

nye forretningsmodeller av koblingen mellom ny innsikt,

inntjeningsmuligheter og betalingsvilje.

Tiden er høyst moden for å prioritere digitalisering av de

virkelig viktige tjenestene. De som fellesskapet forvalter

i vår norske, nordiske og europeiske samfunnsmodell. Vi

er opptatt av at velferdstjenestene skal omfatte alle, ikke

bare dem med kjøpekraft fra egen lomme. Derfor gjelder

det å sette fellesskapets institusjoner i stand til å håndtere

fangst og forvaltning av data.

Underveis i vår historie er ikke velferden bare et produkt av

offentlig innsats. Velferden og de bærekraftige løsningene

skapes best i samspillet mellom offentlige, private og

ideelle krefter. Hele dette samspillet kan og bør omfattes

av digitale ambisjoner. Og det aller meste av disse ambisjonene

vil måtte la seg realisere i skyen – der dataene

forvaltes og deles på sikkert og formålstjenlig vis.

INGEN SKY UTEN FIBER I BAKKEN

Som et nokså kjedelig paradoks kommer vi ikke utenom at

skyen aldri vil la seg realisere uten sikker tilgang til internett.

Selv om svært mye av dataene dannes og fanges opp fra

personer og ting som kan kommuniserer mobilt, må ethvert

mobilnett over i et skikkelig fastnett for å fungere. Det

betyr fiber i bakken. Som en amerikansk kollega fra AT&T

så treffende har uttrykt: Desto mer vi går mobilt. Desto mer

trenger vi fiber. Den fører vi som kjent stort sett i bakken. Der

møter vi igjen på det offentlige, i særdeleshet snakker vi om

kommunene. De styrer forvaltningen av veigrunnen, den

vanligste og viktigste føringsveien for bredbånd.

Det er vårt ønske at Bredbåndsbyindeksen skal bidra

til enda bedre dialog mellom industri og myndigheter,

nasjonalt og lokalt, om de forhold som virkelig berører våre

felles digitale muligheter. Det starter like under bakken, i

vilkårene for å få bygget og forvaltet bredbåndsinfrastrukturen

som gjør alt det andre mulig.

Bredbåndsindeksen viser klart at danske byer gjør det

sterkt mye på grunn av felles, nasjonale regler for graving

i kommunal veigrunn. I skrivende stund mangler dette

fortsatt i Norge, enda alt ligger klappet og klart for at samferdselsministeren

skjærer igjennom. Det burde virkelig

ikke være nødvendig med nok en valgkamp her til lands

før dette spørsmålet er avgjort.

"

Det

starter like

under bakken,

i vilkårene for å få

bygget og forvaltet

bredbåndsinfrastrukturen

som

gjør alt det andre

mulig.

"

Dataene det nå er snakk om å fange og forvalte,

de er sensitive og kan gjøre den enkelte og hele

samfunnet sårbart dersom de ikke håndteres

forsvarlig.

8 FORORD STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE FORORD 9


Nordic Broadband City Index (NBCI) er en studie av hvordan

nordiske bykommuner legger til rette for digital samfunnsutvikling.

Byene blir målt på vilkårene for utbygging av mobilnett

og fastnett, samt i hvilken grad de tilbyr digitale tjenester

til sine innbyggere.

TEKST: MIKAEL CHRISTIANSSON, NEXIA FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

Bredbåndsbyindeksen 2016

Hvordan bidrar

byene til digital

utvikling?

10 BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE FORORD 11


Innbyggerne blir stadig mer bevisst fordelene ved digitale

løsninger. Digitalisering av kommunale tjenester vil

være kritisk for opplevelsen av at også velferdstjenestene

henger med i tiden.

Det at stadig flere samfunnsområder digitaliseres bidrar til

solid vekst i datatrafikken. Denne eksponentielle veksten

krever effektive nettverk, både for mobilt og fast bredbånd.

Til tross for at europeiske teleoperatører er underlagt

en rekke felleseuropeiske og nasjonale reguleringer, er

telekommunikasjon fremdeles en høyst lokalt betinget

virksomhet.

Få nasjonale regulatører utsteder tillatelser til eksempelvis

framføring av fiber i grøfter eller luftspenn, og tilgangen

til bygg og eiendommer for oppføring av mobilantenner

gis vanligvis av gård eller grunneier. Det er ved slike lokale

beslutninger man finner de viktigste kostnadsdriverne for

nettutbyggingen. Lokale bestemmelser og reguleringer

har derfor en stor innvirkning på nettoperatørenes evne

til å tilby nettverk og tjenester raskt og kostnadseffektivt.

Til tross for enhetlige, veldefinerte og velkjente nasjonale

og europeiske bredbåndsambisjoner, kan de kommunale

vilkårene variere veldig.

Kommunene er dessuten i ferd med å bli viktige pådrivere

for digitalisering av samfunnet. Dette gjør de blant annet

gjennom å løse stadig flere av sine velferdsoppgaver digitalt.

Slik høster kommunene produktivitetsgevinster og de

bidrar til utviklingen av bedre nettkapasitet. Bredbåndsbyindeksen

ser nærmere på omfanget av kommunenes digitale

tjenestetilbud til befolkningen. Rapporten tar sikte på

å identifisere beste praksis, nyskapende løsninger og rette

søkelyset på hvordan lokalt tilrettelagte digitale tjenester

imøtekommer sosiale behov og interesser i befolkningen.

De virkelig gode bredbåndsbyene legger til rette for digital

utvikling gjennom åpne og helhetlige strategier, som

tar høyde for innbyggernes sammensatte behov. Dette

oppnås ikke bare ved å modernisere kommunens nettsider

og tjenester, men også ved oppdatert regulering og forvaltning

hva gjelder utbygging av infrastrukturen for fast

og mobilt bredbånd.

Den første nordiske bredbåndsbyindeksen (NBCI), publisert

i 2012, ble utviklet og planlagt i samarbeid med

erfarne tjenesteutviklere og nettverksforvaltere i Telenor

"

Kommunene viser større

interesse for mobildekning.

Utviklingen er i betydelig

grad påvirket av direkte

engasjement fra innbyggere

som etterspør bedre dekning.

Norge, Sverige og Danmark. Ledemotivet den gang var å

svare på hva en kommune burde gjøre dersom man ønsket

å legge til rette for bredbåndsutbygging og høykvalitets

nettbaserte tjenester.

De mest vesentlige variablene for dette ble identifisert og

vektet, og slik bygget man rammeverket for NBCI. Siden

den gang har studiens rammeverk blitt oppdatert i tråd

med teknologiske endringer og utviklingen av kommunesektorens

digitale agenda. Utviklingen her er rivende, og

utfordringene dagens kommuner møter er allerede ganske

annerledes enn for bare fire-fem år siden.

Alt i alt består den nyeste utgaven av bredbåndsbyindeksen

(NBCI 2016) av 24 variabler fordelt på tre kategorier.

30 bykommuner, fordelt på 15 danske og 15 norsk er

analysert 1 . I tillegg er studien denne gangen utvidet med

en fjerde kategori, digital inkludering. Dette er gjort for å

bidra til økt forståelse for hvordan kommunenes digitalisering

oppfattes av innbyggerne, både de digitalt aktive

og de som ikke gjør bruk av internett og digitale verktøy i

hverdagen.

1 Grunnlaget for utvalget er kommunenes størrelse etter innbyggertall. I 2016-utgaven

omfatter danske og norske bykommuner, mens utgavene fra 2012 og 2014 også omfattet

svenske byer. For å sikre sammenlikningsgrunnlaget over tid, er byene fra Danmark

og Norge holdt likt med utvalget som ble gjort i 2014.

Utviking i vilkår for mobilnett

2014 2016

3,8 5,5 4,5 5,5

Danmark

Norge

Utviking i vilkår for fastnett

2014 2016

4,2 5,3

4,4 4,8

Danmark

Norge

Utviking i kommunenes digitale tilbud

2014 2016

7,3 6,4

7,5 6,1

Danmark

Norge

HOVEDFUNN

Danmark og Norge har noen av verdens beste bredbåndsnett

og digitaliserte offentlige tjenester. Like fullt

finnes det forbedringspotensial i hvordan danske og

norske kommuner tilbyr nettbaserte tjenester til sine innbyggere

og i hvordan man fasiliterer videre utbygging av

mobil og fast bredbånd. Det gjennomsnittlige resultatet,

alle 30 byer sett under et, ble 5,6 av maksimalt oppnåelig

10 poeng. Dette utgjør en viss forbedring, sett opp mot de

to foregående bredbåndsbyindeksene i 2012 (5,2) og 2014

(5,3).

Danmark utmerker seg med et nasjonalt rammeverk som

sikrer enhetlige betingelser for utbyggingen av bredbånd

i alle kommuner. Vi ser også at danske kommuner

gjør et jevnt over sterkere når det kommer til å omfatte

innbyggerne med digitale tjenester. Nettopp i kategorien

digitale tjenester har det blitt gjort betydelige endringer

for å ta høyde for den rivende utviklingen som stadig skjer

på dette området over alt i samfunnet. Samtlige byer ble

derfor målt mot en høyere standard enn de foregående

årene. En nøytral eller svakt negativ utvikling i denne

delen av indeksen betyr derfor ikke at byene har redusert

digitaliseringsinnsatsen. Takten på digital utvikling er i en

slik utvikling at det nå kreves mer enn tidligere også av

kommunesektoren for å kunne henge med i publikums

forventinger.

MOBILNETTUTBYGGING:

STØDIG UTVIKLING I RIKTIG RETNING

Resultatene innen kategorien for mobilnettutbygging ble

forbedret både for danske og norske kommuner i 2016-

studien. Det er tre hovedgrunner til disse forbedringene.

Først og fremst økt aksept for innplassering av utstyr for

mobilnett på kommunal eiendom. Dette virker igjen forankret

i en større forståelse for betydningen av mobildekning

og hvordan dekningen påvirker hverdagen til folk flest.

Denne forståelsen virker blant annet påvirket av direkte

engasjement fra innbyggere om mobildekning i kommunen.

Dernest løftes resultatene i kategorien av at saksbehandlingen

har blitt mer effektiv, noe som nok skyldes at

den senere tids utbygging av 4G-dekning i større grad har

bestått i oppgradering av utstyr på eksisterende basestasjoner

framfor etablering av helt nye. Endelig har det også

skjedd en forbedring av kommunenes planleggingsarbeid.

Selv om det fremdeles er slik at de fleste kommuner både

i Danmark og Norge mangler planer for mobildekningen

12 BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 13


i sine områder, kan man i stadig flere kommuner se at

spørsmålet om mobildekning tillegges større vekt enn tidligere.

En konsekvens av denne utviklingen er at operatører

nå i flere tilfeller blir involvert på et langt tidligere stadium

i planleggingen av større bygg og anlegg, eksempelvis

skoleutbygginger. I Danmark har enkelte kommuner initiert

samarbeidsprosjekter hvor mobilnettoperatører og kommunene

deler på kostnadene for nettutbygging i utvalgte

områder, for på den måten å imøtekomme dekningsbehov

som ellers ikke ville blitt møtt like raskt på vanlige vilkår.

FASTNETTUTBYGGING: ET INFORMASJONSGAP Å FYLLE

Danmark og Norge har forbedret sine resultater sammenholdt

med analysen gjort i 2014. Blant de danske kommunene

ser vi nærmest ingen variasjon, dem i mellom. Dette

er en klar konsekvens av sterkere nasjonal styring med

rammebetingelsene for bredbåndsutbyggingen sammenliknet

med norske forhold. Mellom norske kommuner ser

vi derimot større variasjoner, synliggjort her ved at man

finner norske kommuner blant de beste og blant de med

størst forbedringspotensiale. Samtidig framstår det klart

at det er rom for forbedringer når det kommer til vilkårene

for fastnettutbygging i alle de undersøkte kommunene. Til

tross for forbedringer siden 2014, virker det til at mange

byer rett og slett ikke ser betydningen av å få bygget ut

mer fast bredbånd. Kommunene virker lite villige til å innse

sammehengen mellom byrdefulle graveregler og dårlig

bredbåndskapasitet. Samtidig har det skjedd en betydelig

forbedring i den kommunale forståelsen for sammenhengen

mellom det digitale tjenestetilbudet og mobildekningen.

Vi antar at man kunne trukket veksel på erfaringene

fra mobilfeltet over til fast bredbånd også. Gjennom en

bedre dialog mellom operatører og kommunale myndigheter

burde man greie å fylle informasjonsgapet som virker

til å råde rundt sammenhengen mellom mellom betingelsene

for infrastrukturutbygging og mulighetene for å

realisere framtidsrettede smartbystrategier.

DIGITALE TJENESTER: LÆR BESTE PRAKSIS AV

FOREGANGSKOMMUNER

Kriteriene for kategorien digitale tjenester er kraftig

revidert for studien i 2016. Fire nye variabler konsentrert

om smartby-initiativer er tilført. Vektingen av variablene er

tilsvarende justert. Endringene i denne delen av bredbåndsbyindeksen

er gjort som følge av utviklingen innen

digitale tjenester generelt i samfunnet. Dette er en utvikling

som også kommunesektoren må forholde seg til for å

KØBENHAVN TOPPER NBCI-LISTEN FOR 2016. NI PLASSER OPP FRA 2014.

FOTO: SHUTTERSTOCK

kunne tilfredsstille innbyggernes behov og forventninger

til digitale løsninger.

Av de 30 kommunene som er analysert i denne studien,

kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og

Århus ut som de fem med best resultater innen digitale

tjenester. De oppnår alle sammen resultater mellom 7,9

og 8,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Disse fem byene

viser solide prestasjoner i nær alle de ulike variablene for

kategorien digitale tjenester, og de viser solid forståelse

for betydningen av å lykkes med å digitalisere sitt tjenestetilbud.

Hovedskillet mellom foregangskommunene og

de øvrige kommunene i indeksen, finner man ved å se hvor

omfattende og helhetlig deres planer og prosesser er for

utviklingen og utnyttelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

(IKT), smartby, digitalisering og velferdsteknologi.

DIGITAL INKLUDERING: VIL NASJONALE RAMMER OG LØS-

NINGER GI RASKERE TILGANG TIL DIGITALE TJENESTER?

Folk bosatt i norske kommuner viser seg, generelt sett, å

være mer digitalt aktive enn dem som bor i danske kommuner.

Til tross for at man i Norge har en mer digitalt aktiv

4,2 4,2

Digitally active citizens

befolkning, kommer allikevel danske kommunene bedre ut

når vi ser isolert på anvendelsen av kommunale nettbaserte

tjenester. De danske innbyggerne virker samtidig ikke til

å være særlig bevisst om de digitale tjenestene forvaltes

av kommunale eller statlige myndigheter. Dette skyldes

nok at omfanget av nasjonalt standardiserte løsninger

for kommunesektoren er større i Danmark enn i Norge.

Kanskje høster man også her fruktene av mer enhetlige

rammer og løsninger fra nasjonalt hold, og at dette

medfører både raskere tilgang til og større anvendelse av

digitaliserte kommunale tjenestene?

Befolkningsundersøkelsen viser at publikum i både

Danmark og Norge stort sett er positive til de nettbaserte

tjenestene. Tilbakemeldingene fra de digitalt inaktive innbyggerne

er også veldig like, de to landene imellom. Enten

de er danske eller norske, svarer digitalt inaktive at de ikke

har planer om å bli mer aktive i bruken av internett og digitale

verktøy. Dette igjen forklares med at man ikke føler det

særlig vanskelig å være digitalt inaktiv i dagens samfunn.

Gitt omdreiningen på de endringer som digitaliseringen

medfører, er det all grunn til å øke oppmerksomheten om

hvilke konsekvenser det vil få dersom ikke alle innbyggere

85% 92% 14% 17%

Danmark

Norge

Usage of municipals online services

Plans to become more active

Danmark

Norge

69% 57% 84% 80%

Danmark

Norge

Experiences no problems being digitally inactive

Danmark

Norge

14 BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 15


NBCI 2016 - Top 30 Municipalities

"

Noen kommuner er definitivt

på rett vei. De viser helhetlig

forståelse for hva digitaliseringen

krever av politiske og

regulatoriske forutsetninger

Rank

1

2

3

4

5

6

Country

Denmark

Denmark

Norway

Norway

Norway

Denmark

Municipality

København

Odense

Bodø

Skien

Trondheim

Frederiksberg

Services

8,6

7,5

5,8

5,3

8,1

7,3

Mobile

6,7

5,9

7,2

6,3

6,0

5,5

Fixed

5,3

5,3

5,6

6,7

4,2

5,3

Final Score

6,9

6,2

6,2

6,1

6,1

6,0

7

Denmark

Aarhus

7,9

4,8

5,3

6,0

8

Denmark

Viborg

6,6

6,0

5,3

5,9

9

Norway

Bærum

8,9

5,2

3,8

5,9

10

Norway

Bergen

7,2

5,4

5,0

5,8

11

Denmark

Vejle

7,1

4,8

5,3

5,7

gis tilgang til infrastrukturen, verktøyene og kunnskapen

som gjør det mulig å dra nytte av de digitale løsningene.

De negative opplevelsene for dem som står uten tilgang

og innsikt i disse mulighetene vil høyst sannsynlig bli

sterkere om kun kort tid. Kommunesektoren vil derfor møte

økte forventinger til å sikre alle en del i digitaliseringen.

VINNERNE AV NBCI 2016

Den digitale omveltningen forandrer gradvis vårt samfunn

og de aller fleste innbyggeres hverdag. Et stadig bredere

spekter av digitale tjenester forutsetter telekommunikasjonsnettverk

som sikrer dekning overalt hvor folk velger å

oppholde seg. Digitalisering av viktige verdikjeder, så som

logistikkbransjen og helsetjenesten, krever dessuten mer

robuste elektroniske kommunikasjonsnettverk. De må være i

stand til å håndtere eksponentiell vekst i datatrafikken.

Skal folk og bedrifter trives forutsetter dette nå at kommunene

legger til rette for den digitale infrastrukturen. Ved å

spille en konstruktiv rolle når det kommer til bredbåndsutbygging

og utvikling av digitale løsninger, kan kommunale

myndigheter effektivt sikre grunnlaget for framtidig vekst i

sine byer.

bredbåndsbyindeksen. Planer, politikk og retningslinjer

må være i stadig utvikling. Endringstakten i vår tid gjør seg

gjeldende på alle samfunnsområder. Omstillingen beror

ikke bare på de kommunale myndighetene. Samarbeid

og dialog mellom industrien og myndighetene må til for

å oppnå ønsket utvikling i produktivitet og kvalitet. Det

samme gjelder for den IKT-infrastrukturen som trengs for

at man skal lykkes med så vel europeiske og nasjonale som

de lokale, digitale agendaene.

Noen kommuner er definitivt på rett veil. De viser helhetlig

forståelse for hva digitaliseringen krever av politiske

og regulatoriske forutsetninger. I 2014 oppnådde norske

kommuner hele ni av de ti beste rangeringene 2 . Danmarks

beste bredbåndsby den gang (København) nådde kun

opp til 10. plassen. Dette bildet har endret seg vesentlig i

2016. Listen over de ti beste bredbåndsbyene viser nå en

jevn fordeling mellom danske og norske kommuner. Øverst

av dem alle finner vi nå København, med samlet resultat

på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Dernest kommer

Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som

samlet resultat.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

Denmark

Denmark

Norway

Norway

Denmark

Denmark

Denmark

Denmark

Norway

Norway

Norway

Denmark

Denmark

Denmark

Norway

Norway

Norway

Norway

Norway

Horsens

Herning

Oslo

Kristiansand

Esbjerg

Randers

Silkeborg

Aalborg

Drammen

Tromsø

Fredrikstad

Helsingør

Roskilde

Kolding

Stavanger

Sarpsborg

Asker

Skedsmo

Sandnes

6,3

6,2

6,5

5,2

5,9

6,3

5,9

6,9

5,8

3,8

5,4

4,8

4,8

4,9

7,9

5,7

5,2

4,6

5,7

5,5

5,5

7,2

5,7

5,6

5,2

5,5

4,5

6,0

6,4

6,3

5,7

5,5

5,4

3,1

4,1

6,7

4,4

2,1

5,3

5,3

3,2

6,0

5,3

5,3

5,3

5,3

4,9

6,4

4,4

5,3

5,3

5,3

4,3

5,3

2,9

4,7

4,4

5,7

5,7

5,6

5,6

5,6

5,6

5,6

5,6

5,5

5,5

5,4

5,3

5,2

5,2

5,1

5,0

4,9

4,6

4,1

Fortsatt foreligger det rom for betydelige forbedringer

i alle de kommunene som er analysert gjennom denne

2

Svenske byer er tatt ut av den 2014-rangeringen som her er benyttet.

NBCI 2016 Score, Nexia Management Consulting AS © 2016

16 BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE BREDBÅNDSBYINDEKSEN 2016 17


"

Jeg tror det er viktig å huske at det er

lov å gjøre feil. Vi tør å prøve, vel vitende

om at vi vil ikke lykkes med alt.

IDA MARIA PINNERØD, ORDFØRER I BODØ

FOTO: MARTIN LOSVIK

Bodø

best på mobilnett og beste norske by

INTERVJU MED BODØS ORDFØRER IDA MARIA PINNERØD

Hva gjør at din kommune er sammenlagt best i

kategorien mobil?

Først og fremst tror jeg det handler om at vi har mange innovative

mennesker og en kultur for å finne smarte løsninger.

Noen eksempler er våre satsinger på velferdsteknologi, Smart

Bodø, programmering i skolen og digitalisering av byggesøknader.

Vi arbeider med innovasjon og smarte løsninger på alle

fagområder, og da er digitalisering og teknologi helt sentralt.

Jeg mener at kombinasjonen av offensive politikere som er

opptatte av at det gis gode rammebetingelser for innovasjon

og ei god organisering danner et viktig grunnlag.

I Bodø kommune samarbeider vi tett med institusjoner som

Nord Universitet og har også et aktivt leverandørsamarbeid.

I Bodø er det også flere faglig tunge kompetansesentre som

First Lego League, Newton Flight Academy, DIPS med flere –

som alle bidrar til et spennende miljø for digitalisering.

Bodø kommune ønsker å sette vårt særpreg på våre

løsninger, men løsningene er gjerne basert på standard

løsninger i markedet og nasjonale felleskomponenter.

Kombinert med en stegvis utvikling gir dette en strategi

som er trygg og økonomisk fordelaktig.

De siste 10 årene har det vært investert tungt i infrastruktur

som fibersamband og trådløse nett. Dette er selvsagt

helt nødvendig for vår satsing.

Sist, men ikke minst: Jeg tror det er viktig å huske at det

er lov å gjør feil. Vi tør å prøve, vel vitende om at vi vil ikke

lykkes med alt.

Jeg mener at dette oppsummert har gitt Bodø kommune som

organisasjon, innbyggere og næringsliv en digital modenhet

som er et godt og viktig springbrett for videre satsing.

Hva forventer innbyggerne av kommunen når det

kommer til digitalisering?

Vår opplevelse er at innbyggere og næringsliv forventer

samme type digitale tjenester som de møter i «dagliglivet»

innenfor eksempelvis bank, forsikring og reiseliv. Innbyggere

og næringsliv har en forventning om at det som kan tilbys

som digitale tjenester faktisk leveres. Samtidig mener jeg at

vi i kommunen også må ha mål om å strekke oss lengre enn

forventningene, slik at vi kan løse oppgaver enda bedre.

Hvilke planer har dere for å gjøre kommunen smartere

med digitalisering?

Kommunen har en omfattende portefølje med digitaliseringsprosjekter.

Disse koordineres og jobber alle ut fra

nevnte visjon om digitalt førstevalg. Sentrale satsinger er:

• Videreutvikling av velferdsteknologi

• Programmering i skolen

• Etablering av «Min side» for innbyggere og næringsliv

• Smart Bodø som inkluderer byplanlegging og «Nye Bodø»

• Digitalisering av byggesaker

• Demokratiprosjektet med fokus på god samhandling og

dialog mellom politikere, innbyggere og næringsliv

• Smartere arbeidsform gjennom digital samhandling

I tillegg deltar kommunen i et interregionalt EU prosjekt

som går under betegnelsen BitStream II. Prosjektet har

som mål å utarbeide prosesser og metodikk for digitalisering

og tjenesteinnovasjon skreddersydd for offentlig

sektor. I prosjektet deltar svenske og norske kommuner

fra Nord-kalotten sammen med Nord og Umeå universitet

samt Statens Innkrevingssentral på Mo.

Hva trenger dere fra telekommunikasjonsbransjen for å

kunne levere gode digitale tjenester?

Sett fra Bodø kommunens ståsted er det spesielt tre

forhold som peker seg ut:

• Et tettere og mer aktivt samarbeid med leverandørene i

bransjen

• Videre styrking av bredbåndskapasiteten (fastnett og

mobilt) – både i sentrale og lokale strøk

• Sikre en god konvergens mellom mobil nettet og lokalt

trådløs nett

18 DE SMARTESTE KOMMUNENE STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE DE SMARTESTE KOMMUNENE 19


Bærum best

på digitale tjenester

Skien best

på fast bredbånd

INTERVJU MED BÆRUMS ORDFØRER LISBETH HAMMER KROG

INTERVJU MED SKIENS ORDFØRER HEDDA FOSS FIVE

Hva gjør at din kommune sammenlagt er best på

digitale tjenester i Norge?

Det er veldig hyggelig med positive tilbakemeldinger, men

det er mange som har kommet lenger enn oss både i andre

land og i andre bransjer. Vi har derfor fremdeles en stor

jobb foran oss, men ser på dette som en hyggelig bekreftelse

på at vi er på rett vei.

Hva forventer innbyggerne av kommunen når det

kommer til digitalisering?

Mange virksomheter har kommet langt og forberedt

innbyggere på økt selvbetjening og automatisering, f. eks.

nettbank, selvangivelse, Ruter-app m.m. Disse tjenestene

former forventningene innbyggerne har til oss i kommunen.

Brukerne er i stor grad klar til å ta i bruk offentlige

digitale tjenester, og vi må arbeide kontinuerlig for å innfri

innbyggernes forventninger.

Hvilke konkrete planer har dere for å gjøre kommunen

smartere med digitalisering?

Vi har gjort en rekke grep som forbereder oss på å tilby et

digitalt førstevalg til innbyggere i møte med våre tjenester,

først og fremst ved å organisere dette som ETT helhetlig

initiativ og ikke fragmenterte, usammenhengende tjenester.

Vi er en stor virksomhet med stor spennvidde i våre

tjenester og ved å kraftsamle vår satsing kan vi få mer ut av

dette til nytte for innbyggere enn om hver tjeneste gjorde

sine egne vurderinger.

Hva trenger dere fra telekommunikasjonsbransjen for å

kunne levere gode digitale tjenester?

Innovasjon og spisskompetanse, men også stabilitet og

forutsigbarhet. Vi kommer til å få en rekke nye tjenester

som er helt avhengig av telekommunikasjon. Spesielle satsingsområder

er Smart city, samferdsel, klimakloke tiltak,

digital skolehverdag og velferds- og omsorgsteknologi. Vi

kommer til å få sensorer som trenger transportbånd vi ikke

tror vi skal være best på å lage eller drifte selv.

"

Vi forbereder oss på

digitalt som førstevalget

til innbyggere i

møte med våre tjenester,

først og fremst ved

å organisere dette som

ETT helhetlig initiativ.

LISBETH HAMMER KROG, ORDFØRER I BÆRUM

Hva gjør at din kommune sammenlagt er best på bredbånd

og fastnett i Norge?

Skien kommune har gjennom mange år vært en pådriver

for utbygging av bredbånd, og for at bredbånd skal være et

tilbud for innbyggere og næringsliv i hele kommunen.

Tilbake i 2008 valgte Grenlandskommunene en bredbåndleverandør

som distribuerte bredbånd over trådløst nett. Da

hadde kommunene også et tilbud til innbyggere utenfor de

sentrale byområdene. I de senere årene har andre leverandører

kommet på banen med fiberbasert teknologi.

Hva forventer innbyggerne av kommunen når det

kommer til digitalisering?

Innbyggerne har forventninger om gode selvbetjeningsløsninger.

Innbyggerne ønsker å kunne møte kommunen

digitalt og utføre tjenester over nett der de er og når de

trenger det.

Hvilke konkrete planer har dere for å gjøre kommunen

smartere med digitalisering?

Skien kommune har vedtatt en digitaliseringsstrategi. Mye

av gevinstene knyttet til digitalisering i kommunen ligger

i å gjøre tjenestetilbudet tilgjengelig digitalt. Vi må bygge

sten for sten, og jobber for å tilrettelegge for automatisering

av tjenestetilbudet vårt. Vi ønsker å imøtekomme innbyggernes

forventninger, og samtidig jobbe mer effektivt

og utnytte de mulighetene teknologien gir oss.

Hva trenger dere fra telekommunikasjonsbransjen for å

kunne levere gode digitale tjenester?

Det viktigste nå er en fortsatt utbygging av mobilnettet.

Mobiltelefonen er i ferd med å bli innbyggernes prefererte

kommunikasjonskanal. Digitalisering av kommunale

tjenester innenfor alle sektorer vil ha fokus på mobile løsninger.

Videre utbygging av velferdsteknologi stiller også

store krav til mobilnettet. For å legge til rette for denne

utviklingen trenger vi raske, sikre og stabile mobilnett i

hele kommunen. Prisene må også reduseres.

"

Det viktigste nå er

en fortsatt utbygging

av mobilnettet. Mobiltelefonen

er i ferd med

å bli innbyggernes

prefererte kommunikasjonskanal.

HEDDA FOSS FIVE, ORDFØRER I SKIEN

20 DE SMARTESTE KOMMUNENE STATUS TEKNOLOGI NORGE STATUS TEKNOLOGI NORGE DE SMARTESTE KOMMUNENE 21


4G+

3G

2G

4G

Operasjon dekning

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen er kanskje den som kjenner

Norges geografi best. Hvert år kjører han 80.000 km på kryss og

tvers i hele landet for å påse at mobilnettet lever opp til kundenes

forventninger. Og aldri før har forventningene vært større.

– Vi bygger ut kommune for kommune fortløpende. Når arbeidet

er ferdig, vil vi ha 4G på 7500 basestasjoner. Fjerde

generasjons mobilnett (4G) vil dermed være like stort i

utbredelse som 2G-nettet, som ble etablert i 1993. Den

gang var datahastighet på 30-40 Kbit/s stort, mens nå

oppnår vi teoretiske hastigheter på opptil 300 Mbit/s. Det

en milepæl få trodde var mulig.

"

Kravet til mobildekning

og fart har aldri vært

større. Mange mener

dekning er viktigere enn

vei, vann og kloakk.

TEKST: MAGNUS LINE, TELENOR NORGE FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER OG BJØRN AMUNDSEN

«Still den mannen et spørsmål om Norges geografi, og

Bjørn vet svaret». «Han kjenner hver holme og hver tue

som sin egen lomme». «Det er få som har vært i så tett

kontakt med lokalbefolkningen på så mange steder som

han.» Dette er bare noe av det som har blitt sagt om Bjørn

Amundsen.

Hans regelmessige reising i Norge og en årlig dekningsturné

har blitt hans varemerke.

– Det er veldig krevende å drive mobilnett i et langstrakt

land som Norge. Telenor har over 7500 basestasjoner i

nettet, og de befinner seg innerst i fjorder og på høye fjell.

Alle stedene trenger tilsyn, vedlikehold og oppgraderinger.

For å ivareta disse forpliktelsene har vi et driftssenter som

overvåker mobilnettet 24 timer i døgnet, forklarer Amundsen.

Dette alene er ikke nok. For å få førstehånds kunnskap om

lokale forhold i mobilnettet, reiser han til hver krik og krok i

landet. Da får Amundsen se med egne øyne hvilke områder

som har tilfredsstillende mobildekning, og hvor det er

nødvendig med oppgraderinger.

– Det er tidkrevende, men vel verdt tiden det tar.

REKORDVEKST PÅ FEM ÅR

Telenors investeringer i mobilnettet beløper seg til 4 milliarder

hvert år, og målet er klart: På landsbasis vil Telenor

bygge ut 4G til 99,8 prosent av befolkningen i løpet av 2017.

– Så da 4G-nettet ble lansert i 2012, hadde du ikke

trodd at det ville bli like stort som 2G på fem år?

– Aldri i verden. Det er først nå siste året jeg har trodd det

var mulig.

MER FART

I oktober 2016 var Amundsen ute på sin årlige dekningstur.

Oppdraget var å se hvor langt 4G-utbyggingen har

kommet. Cirka 10.000 km ble tilbakelagt i bilen – fra Kristiansand

i sør til Vadsø i nord. Underveis møtte han kunder,

næringsliv, journalister og ordførere.

– Kravet til mobildekning og fart har aldri vært større.

Mange mener dekning er viktigere enn vei, vann og kloakk.

Samfunnet belager seg på at Telenors mobilnett leverer

skikkelig og fungerer optimalt, oppsummerer han.

BJØRN AMUNDSEN, DEKNINGSDIREKTØR

Slik er det ikke overalt. Amundsen minner om at det å

sørge for vei- og arealdekning på 4G i et kupert land som

Norge, er en kjempestor oppgave.

– Det er fortsatt et stykke igjen før alle veier i Norge har

skikkelig dekning, men mobilnettet er i stand til å levere

veldig høye hastigheter. Mange steder har Telenor størst

utbredelse av 4G+. Telenor har valgt en utbyggingsmetode

med radiosendere for to frekvensbånd i alle basestasjoner

fra start. Det innebærer høyere hastighet for kundene

på mobilen, sier Amundsen.

22 OPERASJON DEKNING STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

OPERASJON DEKNING 23


4G+ 4G 3G 2G

TELENORS DEKNINGSKART 2016.

MÅL FOR 2017 ER Å OPPGRADERE

ALT SOM ER 2G TIL 4G.

4G+ 4G 3G 2G

UT AV ISOLASJONEN

På de lange bilturene blir det god tid til å tenke over mobiltilbudet

i Norge.

– Konkurranse i mobilmarkedet er vel og bra, men det blir

ikke god dekning overalt hvis hver enkelt basestasjon skal

lønne seg. Han strekker seg likevel langt for å imøtekomme

folks ønsker. Mange steder inngår han spleiselag med

kommuner for å realisere drømmen om dekning.

– Vi tilbyr kommunene samarbeidsprosjekter i grisgrendte

områder. Vår erfaring er at etterlengtet mobildekning gir

store ringvirkninger lokalt i form av muligheter for hjemmekontor

og bedre vilkår for bedrifter. Dekning er avgjørende

for å løfte små lokalsamfunn ut av isolasjon og gjøre

det til mer attraktive plasser å bo og jobbe i.

Bjoa i Rogaland fikk mobildekning gjennom et samarbeidsprosjekt

mellom Vindafjord kommune og Telenor.

Mobildekning var avgjørende for at et hundepensjonat i

kommunen kunne fortsette driften.

Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane fikk mobildekning etter

at fastnettet via sjøkabel ble ødelagt. Uten dekning gikk

kommunikasjonen med omverdenen ved å lyse med lykt til

en båt som kjørte forbi to ganger daglig.

– Det er klart, når du kommer inn der da, og etablerer mobildekning

i sånne områder, så skjønner du hva dette betyr

for folk. Klart det gjør inntrykk.

– Hva sier du til alle som er utålmodige og krever bedre

dekning med en gang?

– Målet er å bygge internett til alle, og vi skal være folks

foretrukne digitale partner. Telenor er med på det tidligere

fiskeriminister Helga Pedersen sa om at det skulle være

«lys i husan». Vi muliggjør faktisk «lys i husan», avslutter

Amundsen.

"

Dekning er avgjørende for

å løfte små lokalsamfunn

ut av isolasjon og gjøre det

til mer attraktive plasser å

bo og jobbe i.

BJØRN AMUNDSEN, DEKNINGSDIREKTØR

24 OPERASJON DEKNING STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

OPERASJON DEKNING 25


Med 5G kan samfunnet utnytte informasjonsteknologi

i mye større utstrekning til å fornye og

skape ny virksomhet, bevare og etablere arbeidsplasser,

skape gode miljø og tjenester.

Hva vet vi om 5G?

"

Det er sannsynlig med

et heterogent nett, som

kommende Wi-Fi løsninger

sammen med kommende

løsninger etter

4G og med fastnettet. De

får et felles kjernenett og

transportnett

FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER, TELENOR NORGE

Mobilen er 50 år

TEKST: TERJE TJELTA OG PATRICK WALDEMAR, TELENOR RESEARCH

5G-nettet er vesentlig mer enn en oppskalert versjon av

4G-nettet. For folk flest kan det oppleves mest som mye

raskere og allestedsværende enn noe annet nett vi er kjent

med i dag. Men den viktigste forskjellen ligger i hvordan

ulike brukergrupper kan få sine tjenester levert over nettverksløsninger

som bruker ett og samme fysiske nett.

Dette vil bli gjort ved å introdusere mer programmerbare

komponenter i nettet. Dermed blir nettet dynamisk og

fleksibelt, og kan programmeres for å tilfredsstille mange

ulike brukerkrav samtidig. Et eksempel er selvkjørende

biler. 5G-nettet som skal betjene denne brukergruppen,

må tilfredsstille strenge krav til pålitelighet og ende-til-ende

tidsforsinkelse.

TJENESTER

Brukerne vil få mye raskere, mer tilgjengelige og sikrere

digitale tjenester. 5G kan bli svært viktig for en ny brukergruppe

som ofte omtales som vertikaler. Dette kan være

transportsektoren som trenger god utnytelse av infrastrukturen,

en effektiv og trygg ferdsel, og har selvkjørende

biler eller busser. En annen sektor er helsevesenet som

trenger mange flere nettverkstilkoblede hjelpemidler for å

kunne tilby tjenester der de trengs i et lokalmiljø. Et tredje

eksempel er automatiserte fabrikklokaler med roboter og

mennesker i produksjonslokalene.

Vertikalene er egne verdikjeder som involverer mange

ulike aktører eller roller. Det som kjennetegner disse

bruksområdene er veldig ulike krav til kapasitet, nettverkskvalitet,

tidsforsinkelse, kommunikasjonssikkerhet, og

robusthet.

Med 5G kan samfunnet utnytte informasjonsteknologien i

et mye større omfang, til å fornye og skape ny virksomhet,

bevare og etablere arbeidsplasser, forbedre miljøet og

tjenester.

TEKNOLOGI

Flere smarttelefoner og andre nye enheter, som sensorer

i omgivelser, maskiner og klær, vil bli koplet til 5G-nettet.

Det samme felles fysiske nettet vil være så dynamisk

og fleksibelt at det effektivt kan knytte brukerenhetene

sammen og levere alle slags tjenester til disse.

Det er sannsynlig med et heterogent nett, som kommende

Wi-Fi løsninger sammen med kommende løsninger

etter 4G og med fastnettet. De får et felles kjernenett og

transportnett. Nettverksfunksjoner som trengs for å kunne

leverer tjenester effektiv og sikkert vil bli implementert i

distribuerte datasentre, alt etter oppgave og viktighet. For

eksempel tjenester som krever ekstremt liten ende-til-ende

tidsforsinkelse må ha nettverksfunksjoner som er

lokalisert nært brukerenhetene.

Ved ustrakt bruk av programmerbar, lett tilgjengelig og billigere

maskinvare kan nettoperatøren tilby skreddersydde

løsninger for ulike anvendelser med hensyn til kapasitet,

kvalitet, og sikkerhet. Dette blir et veldig godt alternative

til separate isolerte nett som en delvis har i dag, som for

eksempel brukes til maskintype kommunikasjon. Denne

metoden vil kunne brukes på en ny måte og skiller seg

fra 4G-nettet, selv om 4G utvikles videre inspirert av 5G

tankegangen. Gevinsten er et svært kosteffektivt nett.

STANDARDISERING

Teknologien utvikles gradvis gjennom forsking og innovasjon,

deretter i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene.

Radiobaserte elementer må sikre seg høvelige frekvenser,

som for dagens 4G eller Wi-Fi. Men også nye høye frekvenser,

såkalte millimeterbølger, vil bli tatt i bruk. Med disse frekvensene

kan en levere kapasitet på flere titalls Gbit/s.

Standardiseringsprosessen vil ta noe tid, men en tidlig versjon

av noen 5G-elementer kommer nok før 2020, og den første

komplette 5G-standarden kanskje i 2020. Da vil også frekvensområder

for 5G på millimeterbølger være valgt.

LANSERING AV 5G-NETTET

5G-teknologien må standardiseres før lanseringen, men det

er vanskelig å fastslå når 5G blir allment tilgjengelig. 2020

nevnes ofte som et realistisk årstall, men det kan bli noe før.

Her spiller også mer merkantile aktiviteter inn. Mange

utstyrleverandører og nettverksoperatører har annonsert

forsøksvirksomhet rundt 2018, også i tilknytning til to store

globale idrettsarrangement som olympiadene.

Når vi kommer til 2025 regner man med at 5G-nettet

dominerer.

Mens smarttelefonen i dag er noe vi tar for gitt,

har mobilteknologien en overraskende lang og

innholdsrik historie i Norge. Faktisk har den vært

i Norge i et halvt århundre, og i 2016 feiret vi

denne spreke 50-åringen.

Slik ble veien til fra null-G til 5G:

Null-G: Den første mobiltjenesten i Norge skulle

egentlig ha det velklingende navnet Offentlig Landmobil

Tjeneste, men fikk raskt tilnavnet «Donaldtelefonen»

etter lansering i 1966.

1G: 1981 lanseres NMT-nettet, og mobiltelefonen

appellerer plutselig til både jappetidens børsmeglere

og andre som kan ha bruk for å ringe, enten de er på

hytta, i bilen eller på flybridgen.

2G: Den første tekstmeldingen, en såkalt SMS, sendes

3. desember 1992, og inneholder følgende beskjed:

«Merry Christmas». I 1993 lanseres det globale

GSM-systemet i Norge, og landet tar steget inn i den

digitale tidsalderen.

3G: I dag oppleves det som en straff de få gangene

man havner på 3G-nettet, men da det ble lansert i

2004 var teknologien revolusjonerende, og fartsopplevelsen

ga brukerne bakoversveis. Dette året er det

Nokia 2600 som selger flest mobiler i verden, med

hele 150 millioner eksemplarer.

4G: Den fjerde generasjons mobiltjenester gir oss

brukere endelig litt armslag. Nå er det fullt fokus på

høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS,

videotelefoni og mobiltTV med HD-kvalitet.

Mens 4G+ og høyhastighets bredbånd setter standarden

i Norge i dag, ser vi allerede nå konturene av

fremtidens 5G. Selv om det ikke ennå er etablert noen

5G-standard, peker mye i retning av at vi kan ta den

nye teknologien i bruk rundt år 2020.

26 HVA VET VI OM 5G? STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

HVA VET VI OM 5G 27


Helt siden mobiltelefoner ble allemannseie, har det med

ujevne mellomrom dukket opp nyheter og medieoppslag

om helsefarer, først og fremst knyttet til kreft.

Radiofrekvente felt, eller radiobølger, er en del av det

elektromagnetiske spektrum, som også omfatter varmestråling,

infrarød stråling og lys, i tillegg til radioaktiv

stråling. Frekvensen bestemmer hvor energirik strålingen

er. Radiobølger befinner seg i den nedre del av frekvensområdet,

og er på den måten minst energirik.

Forskning

og strålevern

10 0 10 2 10 4 10 6 10 8 10 10 10 12 10 14 10 16 10 18 10 20 10 22 10 24 10 26

Frekvens kHz MHz GHz

TEKST: PER HJALMAR LEHNE OG PATRICK WALDEMAR, TELENOR RESEARCH

Ikke-ioniserende stråling

Ioniserende stråling

I 2011 sendte Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Det

internasjonale Kreftforskningsinstituttet (IARC) ut en pressemelding

der de klassifiserer radiofrekvente elektromagnetiske

felt som mulig kreftfremkallende for mennesker

(gruppe 2B). Denne nyheten vakte naturlig nok en del

oppmerksomhet. I dagligtale sier vi ofte "mobilstråling". Det

er i dag mer enn 7.6 milliarder mobilabonnement globalt,

og en eventuell kreftfare vil ha enorme konsekvenser både

for mennesker og mobilindustri.

Derfor har også ulike faginstanser i Norge, som Statens

Strålevern og Folkehelseinstituttet, gått ut med informasjon

og råd om å unngå langvarig bruk, helst benytte

håndfri sett, og særlig unngå at barn benytter mobiltelefoner

ofte.

METODEUTFORDRINGER

Bekymringene har først og fremst vært knyttet til eksponering

fra håndholdte mobiltelefoner, fordi de er kroppsnære

radiosendere. Senere har det også oppstått bekymringer

til eksponering fra nettet. Det vil si fra basestasjonene og

spesielt relatert til langtidsvirkninger av svake felt.

Så hva menes med «mulig kreftfremkallende»? WHO presiserer

at en årsakssammenheng kan være mulig, men at

man ikke kan avvise at metodeproblemer rundt forskningen

har ført til denne konklusjonen. WHOs vurdering av

klassifiseringen er at den ikke gir grunnlag for å forvalte

dette mer varsomt enn det gjøres i dag.

RÅD, RETNINGSLINJER OG BESTEMMELSER

Radiofrekvente felt er alt i spennet mellom såkalte ikke-ioniserende

stråling, og helt til radioaktiv stråling. I det siste

tilfellet er energien sterk nok til å framkalle spontane

endringer i arvemateriale. Skadevirkninger av ikke-ioniserende

stråling anses først og fremst å være knyttet til

oppvarming av kroppsvev, derfor er det etablert retningslinjer

og bestemmelser for hvor mye stråling som er tillatt

både i det offentlige rom og yrkesmessig.

Retningslinjene fra Statens strålevern er basert på

forskning over flere år, der WHO er en viktig premissgiver

globalt. Bestemmelser er som regel nasjonale, og i Norge

er den fastsatt i Strålevernforskriften fra 2010. Der fastsettes

det at verdiene oppgitt i den til enhver tids siste versjon

av «Guidelines on limiting exposure to Non-Ionizing Radiation»

fra den Internasjonale kommisjonen for beskyttelse

mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), skal gjelde som

forskrift i Norge. ICNIRP er en uavhengig vitenskapelig

organisasjon som er anerkjent av WHO og ILO.

Ekstremt lave

frekvenser

Lave

frekvenser

Høyfrekvent

Radiobølger

Mikrobølger

Grenseverdiene angis som tillatt effekttetthet (W/m 2 ) og

det skilles mellom offentlig og yrkesmessig eksponering. For

mobiltelefoner angis grenseverdier for hvor mye effekt som

kan opptas i kroppsvev i form av SAR (Specific Absorption

Rate, W/kg). I Europa må alle mobilprodusenter påse at SAR

verdien er under grenseverdien for å oppnå CE-merking.

Eksponering fra basestasjonene i nettet er i praksis under

1/1000 av grenseverdien i offentlige områder.

HVA SIER FORSKNINGEN OM HELSEEFFEKTER

FRA MOBILSTRÅLING?

Det publiseres et stort antall artikler i vitenskapelige

tidsskrifter hvert år som omhandler helse og elektromagnetiske

felt. Mange kommer ut fra store og langvarige

Infrarød

stråling

Synlig lys

Ultrafiolett stråling

Røntgenstråling

Gammastråling

FIGUR 1 DET ELEKTROMAGNETISKE SPEKTRUM (KILDE: STATENS STRÅLEVERN)

internasjonale studier som er grunnlaget for blant annet

WHOs anbefalinger. Det foregår også en god del uavhengig

forskning i ulike fagmiljøer, og det er store diskusjoner

mellom de ulike forskningsmiljøene på dette feltet.

Dette er de mest brukte forskningsmetodene:

Kasus-kontrollstudier: går ut på å sammenligne en

gruppe personer som har en tilstand med en kontrollgruppe

som ikke har denne.

Kohort-studier: er observasjonsstudier hvor en gruppe mennesker

følges opp passivt ved å dokumentere relevante karakteristika

og hendelser, særlig knyttet til risikofaktorer. En forsøker

deretter å finne mulige korrelasjon med utvikling av sykdommer.

28 FORSKNING OG STRÅLEVERN STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

FORSKNING OG STRÅLEVERN 29


Dyreforsøk har til hensikt å trekke mulige konklusjoner

som kan overføres til mennesker.

In-vitro eksperimenter er eksperimentet eller observasjoner

gjort på vev utsiden av den levende organismen

i et kontrollert miljø, vanligvis ved hjelp petriskåler og

reagensglass.

Synoptiske studier er bredt anlagt studier og kan være

studier der data fra flere tidligere studier blir gjennomgått

og tolket i sammenheng.

De store langsiktige epidemiologiske studiene fokuserer

på kreft. Alle resultater til nå har konkludert med ”ingen

forhøyet OR (odds ratio)” for de typer kreft som er studert.

WHO følger feltet nøye og alle undersøkelser gjennomført

så langt indikerer at eksponering under ICNIRPs grenseverdier

ikke fører til noen kjente helseskader.

Dette er hovedkonklusjonene til IARCs store kasus-kontrollstudie

INTERPHONE fra 2000 til 2010 og en kohort-studie

gjennomført av Danmarks «Kræftens Bekæmpelse»

allerede fra 1982 til 2002. INTERPHONE omfattet

13 land inkludert Norge, Danmark og Sverige.

NY FORSKNING

Det knytter seg store forventninger til resultatene fra en pågående

kohort-studie om mobilbruk og helse. Den såkalte

COSMOS studien startet i 2008 og skal løpe til 2019 og skal

følge helsen til minst 200 000 mobilbrukere over 18 år i

20 til 30 år i fem europeiske land (Storbritannia, Danmark,

Sverige, Finland og Nederland). Studien inkluderer både

risiko for kreft og en god del andre sykdommer og plager.

En uavhengig synoptisk studie ved det Tekniske Universitetet

i Graz fra 2015 har analysert alle rapporterte data

fra epidemiologiske studier på hjernekreftrisiko publisert

mellom 2001 og 2015. Denne studien finner generelt

ingen økt risiko når alt materiale sammenstilles, selv om

noen studier skiller seg ut.

På den andre siden har studier med dyreforsøk eller

in-vitro eksperimenter noen ganger funnet effekter av

lave feltintensiteter. En to-årig studie gjennomført av det

amerikanske National Toxicology Program (NTP) rapporterte

forekomster av to typer svulster av spesiell interesse

i hannrotter eksponert for radiofrekvent stråling. EU-prosjektet

REFLEX (2000 – 2004) omfattet in-vitro undersøkelse

og observerte skader i den genetiske informasjonen

i visse typer celler ved tillatte SAR-nivåer. Imidlertid er

denne studien svært omstridt og senere, tilsvarende

eksperimenter har ikke vært i stand til å reprodusere

resultatene.

VET VI ALT NÅ?

Det er etter hvert samlet mye data om hvorvidt stråling fra

mobiltelefoner og basestasjoner fører til plager og helseskader.

Ser en på det store bildet, er det ingen påvist sammenheng,

selv etter nærmere 30 år med bruk av mobiltelefon.

Utfordringen med forskning på dette feltet er at det

er strengt tatt umulig å bevise fravær av effekt, særlig hvis

det statistisk er lite sannsynlig. De store forskningsprogrammene

har konsentrert seg om kreft, men det foregår

også en diskusjon knyttet til langtidseksponering av svake

felt, og noen mener det kan føre til ulike former for celleendringer

og gi opphav til et antall ulike plager, som for

eksempel autisme. Innføring av automatiske strømmålere

gjør at denne debatten blusser opp igjen.

OPPSUMMERT - HVA GJØR TELENOR?

Selv om det ikke eksisterer bevis for dagens nivå på stråling

fra mobilsystemene representerer noen helsefare, er

det både i Telenors og myndighetenes interesse å holde

det allmenne strålingsnivået på et lavest mulig nivå, samtidig

som tjenestekvaliteten i mobilnettet opprettholdes.

Mobilsystemene benytter derfor teknikker som tilpasser

utsendt effekt både fra basestasjoner og mobiltelefoner

slik at den ikke blir høyere enn nødvendig. Derfor vil mange

små basestasjoner tettere sammen reduserer strålingsnivået,

siden avstandene til mobiltelefonen reduseres, og

effekten kan justeres ned.

"

Alle resultater til nå har

konkludert med ”ingen

forhøyet OR (odds ratio)”

for de typer kreft som er

studert.

"

Utfordringen med forskning på dette

feltet er at det er strengt tatt umulig

å bevise fravær av effekt, særlig hvis

det statistisk er lite sannsynlig.

30 FORSKNING OG STRÅLEVERN STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

FORSKNING OG STRÅLEVERN 31


2016 var året da USAs presidentvalg ble påvirket av

cyberangrep, norske selskaper tapte hundrevis av

millioner til datakriminelle og store mengder data ble

digitale gisler. Cybertruslene var mange i 2016, og vil

øke i 2017.

"

Det nye i 2016 var at informasjon

ble sluppet i stor

skala for å påvirke helt åpne

og demokratiske prosesser

som presidentvalget i USA.

HANNE TANGEN NILSEN, SIKKERHETSDIREKTØR I TELENOR NORGE

Cybertrusselbildet 2017

TEKST: HANNE TANGEN NILSEN, SIKKERHETSDIREKTØR I TELENOR NORGE FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

I 2016 så vi en økt profesjonalisering av organisert datakriminalitet,

og salget av avansert skadevare i et grå/sort

marked har blitt til global milliardbutikk. Sikkerhetspolitisk

har vi sett på at stormaktene bruker cyberdomenet til å

påvirke internasjonal poltikk.

Majoriteten av landets datatrafikk går gjennom Telenor

Norges nettverk. Bak forvaltningen av dette arbeider en

hel beredskapsorganisasjon, døgnkontinuerlig gjennom

hele året. Cybersikkerhet er mye mer enn ledninger lagt i

ulike føringsveier for å sikre redundans. Hvert år håndterer

og avverger Telenors sikkerhetssenter (TSOC) flere tusen

cyberangrep og utallige forsøk på svindel. Like fullt vet

man at det er umulig å stoppe alle.

GÅR ETTER STORE PENGER

Organiserte kriminelle ser store profittmuligheter og lav

risiko når de driver kriminalitet fra tastaturene. De største

pengestrømmene finner de i næringslivet. Det er spesielt to

svindelmetoder norske virksomheter ble utsatt for i 2016:

Svindelmetode 1: CEO- eller direktørsvindel. Metoden går

ut på å forfalske en e-post slik at den ser ut til å komme fra

bedriftens toppsjef. E-posten blir typisk sendt til ansatte

for å få dem til å utføre en større pengeutbetaling til et

utenlandsk kontonummer. Noen kombinerer epostutsendelse

med en telefonsamtale der de stresser den ansatte

til å godkjenne utbetalingen av store beløp. De kriminelle

har ofte satt seg godt inn i selskapets struktur, og er klar

over hvilke forhandlinger selskapet står i. Mange norske

bedrifter har blitt svindlet, og millioner av kroner er tapt på

denne måten.

Svindelmetode 2: Ransomware har fått enda større

utbredelse. Tusenvis av servere og PCer ble i 2016 infisert.

Innholdet ble kryptert og gjort uleselig for eieren. Straks

etter blir eieren kontaktet og må betale store summer

for å få tilgang til dataene sine. Dette kan slå ut et firma

fullstendig. Du kan aldri være trygg på at det du får tilbake

er det samme som forsvant. Også privatpersoner har blitt

rammet. De siste ukene av året ble flere lurt til å klikke på

skadelige lenker for å hente ut falske hentelapper som

angivelig skulle komme fra Posten.

CYBERANGREPENE SOM ENDRET VERDEN

Fjoråret var året da cyberangrep virkelig ble en del av den

offentlige debatten. Saken om russiske operasjoner rettet

mot den amerikanske valgkampen, trakk debatten over i

2017. Spionasje mot andre land og institusjoner har alltid

eksistert. Det nye man så i 2016 var at informasjon ble sluppet

i stor skala for å påvirke helt åpne og demokratiske prosesser

som presidentvalget i USA. Informasjonskrigen foregikk i

full offentlighet. Amerikanske etterretningsmyndigheter har

konstatert at Russland sto bak angrepene.

Det andre trusselfenomenet som økte i omfang var såkalte

tjenestenektangrep, også omtalt som DDoS-angrep. Dette

er angrep som lammer og tar ned nettsider og nettbaserte

tjenester.

Angrepene fra det såkalte Mirai-botnettet satte nye

rekorder for omfanget av slike tjenestenektangrep. Dette

botnettet bestod hovedsalig av videoopptakere (DVR) og

overvåkningskameraer koblet direkte mot internett uten

brannmur. Ved å infisere og fjernstyre alle enhetene, kan

angrep opp mot én terrabit per sekund utføres. I oktober

2016 førte et slikt angrep mot den amerikanske nettleverandøren

Dyn til at kjente tjenester som Twitter, Spotify,

Netflix og PayPal gikk ned i flere timer.

I løpe av fjoråret ble millioner av brukernavn og passord

fra innbrudd hos store firmaer offentilggjort. Mest kjent er

kanskje tappingen fra Linkedin, Yahoo og Tumblr. Passord

blir gjerne gjenbrukt på flere tjenester. Offentliggjøringen

av disse dataene førte derfor til mange datainnbrudd og

identitetstyverier i 2016.

32 CYBERTRUSSELBILDET 2017 STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

CYBERTRUSSELBILDET 2017 33


"

Min bekymring er hvorvidt norske myndigheter

er forberedt på å takle et cyberangrep som slår

ut samfunnskritiske funksjoner.

HANNE TANGEN NILSEN, SIKKERHETSDIREKTØR I TELENOR NORGE

Her er Telenors råd

for å sikre deg mot

svindlere i 2017:

1) Tenk før du trykker på lenker og vedlegg.

Ta i betraktning om innhold og utforming av

meldingen virker rimelig i forhold til hvem som

er avsender. Er du usikker? Oppsøk heller siden

via nettleseren.

NYE OG GAMLE TRUSLER I 2017

Etter hvert som flere av tingene våre kommer på nett blir

det mer og mer interessante data som kan hentes ut fra

disse, og vi blir avhengige av dem. I dag er det omtrent

like mange mennesker og ting koblet opp på nettet. De

nettilknyttede tingene skal femdobles mot 2025.

I 2016 så vi angrep mot biler som gjorde at de delvis

kunne fjernstyres via nettet. Antall og alvorligheten rundt

angrep mot slike enheter vil garantert øke framover.

Datainnbrudd der kriminelle tar digitalt innholdt som

gisler, og direktørsvindel vil fortsette å øke inn i 2017.

Hittil har vi sett relativt få tilfeller av målrettede angrep

der data blir tatt som gisler fra bedrifter i Norge. Kanskje

vil bedrifter stoppe opp i flere døgn mens dataene

gjenopprettes. Direktørsvindel vil også fortsette som før,

siden det er så enkelt å utføre og kan føre til svært store

gevinster for de kriminelle. Utviklingen i 2017 vil dessuten

med all sannsynlighet bringe nye metoder fra dem som

vil gjøre skade.

DIGITALISERINGENS PRIS

La de være sagt når vi først bringer fram alle bekymringene.

Alt er ikke bare negativt. Digitalisering skaper først

og fremst en bedre, tryggere og mer opplyst verden.

Kunnskapsdeling har enorme positive ringvirkninger.

Allikevel må vi ta innover oss hvilke konsekvenser det

har å flytte stadig flere av våre personopplysninger samt

samfunnskritiske- og økonomiske verdier over i den

digitale verden.

vi så da Ukraina opplevde å få slått ut deler av strømforsyningen

i 2015. Dette viser hvor viktig det er at norske

myndigheter, infrastruktureiere og kritiske samfunnsfunksjoner

ruster seg for å takle slike angrep.

Som eier og forvalter av kritisk infrastruktur har Telenor

Norge et stort ansvar. Både sykehus, kraftselskaper og

banker er avhengig av oss for å fungere. Det tar vi på

alvor. Derfor investerer vi stort i teknologi og kompetanse

for å kunne forsvare for nettverket fra den stadig økende

cybertrusselen.

2017 er det mitt ønske at både myndigheter, private

og offentlige eiere av samfunnskritisk infrastruktur går

sammen for å sikre en omforent forståelse og felles mål

for hvordan vi skal forsvare våre digitale verdier.

2) Gi aldri fra deg finansiell informasjon til

noen som uoppfordret tar kontakt med deg,

uansett avsender.

3) Aktører som er utsatt for nettsvindel, som

for eksempel banker, sender sjelden ut e-post

med lenke til innlogging. Hvis du får en slik

melding er det grunn til å være skeptisk. I

stedet for å følge lenken i e-posten, bør du i

stedet besøke nettbanken eller den aktuelle

nett-tjenesten på vanlig måte.

4) Der du har teknisk mulighet til det; sjekk

om lenken peker dit du forventer. (På PC: legg

musepekeren over lenken og sjekk adressen

før du klikker.)

5) Ikke åpne opp mobilen din for å laste ned

applikasjoner (apper) som ikke er godkjent

av App Store eller Google Play. Dette er også

kjent som jailbreaking og rooting.

6) Grunnleggende sikkerhet på enhetene

dine er kritisk. Sørg for å ha et godt antivirusprogram,

hold programvaren oppdatert,

ta regelmessige sikkerhetskopier og beskytt

enheten med sterke passord. Disse grepene vil

kunne hindre at skadevaren får gjort ugagn,

eller begrense skaden.

Heldigvis har vi i Norge fortsatt ikke sett alvorlig cyberangrep

som har slått ut samfunnskritiske funksjoner, slik

34 CYBERTRUSSELBILDET 2017 STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

CYBERTRUSSELBILDET 2017 35


I Telenor sitt nettverk genereres det mye data om mobiltelefonene

som er koblet opp til våre basestasjoner. Disse

stordataene samles for at man skal kunne levere en mobiltjeneste

med god kvalitet. Telenor Research har sett

på hvordan man kan bruke disse dataene på en måte

som kan komme samfunnet til gode.

Hvordan hjelpe

samfunnet med

stordata?

TEKST: JOHANNES BJELLAND , TELENOR RESEARCH FOTO: SHUTTERSTOCK OG TELENOR

Utpendlere i prosent

av sysselsatte med bosted

i kommunen

FIG 2 A

NORWEGIAN

OFFICIAL

STATISTICS

8,4-19,9

20,0-31,9

32,0-59,9

60,0-83,5

Et av de mest spennende anvendelsesområdene er

analyse av bevegelsesmønstre. Som mobiloperatør ser

vi hvilken basestasjon mobilen er koblet opp mot. Når

mobilen så kobler seg opp til en ny basestasjon vet man

at det har skjedd en forflytning mellom områdene som

dekkes av disse to basestasjonene. Ved å telle totalt antall

forflytninger, så kan man estimere hvordan folkemengder

beveger seg i geografien.

Det har vist seg at disse bevegelsesmønstrene har stor

anvendelsesverdi innenfor mange områder.

OFFENTLIG STATISTIKK OG TURISME

Folketellinger er tradisjonelt noe som utføres av nasjonale

statistiske sentralbyråer. Datainnsamling på gamlemåten

tar lang tid og er dyrt. Telenor Research har utført en test

der man ville se om analyse av stordata kan reproduserer

offentlig statistikk.

FIGUR 1:

NORGE STÅR ALDRI STILLE. MED DATA

FRA TELENORS NETTVERK KAN VI FORSTÅ

HVORDAN FOLKEMENGDER BEVEGER SEG

RUNDT I LANDET.

FIG 2 B:

TELENOR

MOBILITY

ANALYTICS

RESEARCH

0-8,3

8,4-19,9

20,0-31,9

32,0-59,9

60,0-83,5

83,5-100

Den første testen ble gjort på offentlig statistikk som kartlegger

pendling på kommune-nivå. Analysene av mobildata

korrelerer godt med tallene fra SSB. Se figur 2A og 2B.

Eurostat – EUs statistiske sentralbyrå – hadde nylig en

workshop om stordata og offentlig statistikk. Telenor var

invitert for å snakke om sine erfaringer med mobildata

og bevegelsesmønstre. Stordata kan blant annet brukes

til analyse av hvordan turister oppfører seg. Når utenlandske

mobilbrukere kommer til Norge, så vil de ofte

roame i Telenor sitt nett. Gjennom informasjonen som da

deles med Telenor, kan man finne ut hvilket land turistene

kommer fra. Telenor Research jobber sammen med

reiselivsforskere fra Transportøkonomisk Institutt for å

finne ut hvordan stordataanalyser kan forbedre innsikt om

norsk reiseliv. Turistnæringen i Norge omsetter for om lag

100 milliarder kroner årlig, og sysselsetter omtrent 7% av

Norges befolkning. Men dessverre så har lite datagrunnlag

stått i veien for å gjennomføre gode analyser for å forstå

hvordan turistene oppfører seg og reiser i Norge, når de er

kommer. Å samle inn data via spørreskjema er både dyrt og

36 HVORDAN FORORD HJELPE SAMFUNNET MED STORDATA STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

HVORDAN HJELPE SAMFUNNET MED STORDATA 37


tar lang tid. Stordata derimot, kan gi øyeblikksinformasjon

om utlendinger i Norge på en anonym og aggregert måte.

For eksempel kan man måle effekten av tiltak der man promoterer

Norge i utlandet; for eksemple, hvor mange flere

kinesiske turister kommer til Norge etter en kampanje i

Kina? I Figur 3 ser man et eksempel der man har analysert

hvem som har besøkt Geiranger sommeren 2016.

"

Stordata derimot, kan gi

øyeblikksinformasjon om

utlendinger i Norge

en anonym og aggregert

måte.

FIGUR 3: STORDATA FRA TELENOR FORTELLER OSS HVOR

TURISTENE SOM BESØKER NORGE KOMMER FRA. KARTET

HER VISER BESØKENDE I GEIRANGER SOMMEREN 2016. JO

HØYERE FARGEINTENSITET, JO FLERE TURISTER.

PL

PH

NL

IT

GB

SE

US

TOP

10

ES

DK

NASJONALITETER

UT I FRA MOBILTELEFON

BRUKT I GEIRANGER

SOMMEREN 2016

DE

bruke informasjon om befolkningens bevegelsesmønstre

til å forbedre anslagene på når og hvor det er sannsynlig

at man får sykdomsutbrudd. Sammen med Harvard School

of Public Health har Telenor Research tidligere demonstrert

hvordan bevegelsesmønstre fra Telenors stordata

i Pakistan gjør det mulig å forutsi hvordan dengue-virus

spres i Pakistan. Figur 5 under viser hvordan en smittemodell

som inkluderer mobildata kunne forutsi utbrudd av

dengue-feber. I Norge jobber vi sammen med Folkehelseinstituttet

og Universitetet i Oslo for å se om vi kan lage

bedre influensespredningsmodeller som baserer seg på

stordata fra Telenor. Dette kan gi oss nyttig informasjon om

hvordan epidemier spres i Norge, og vil potensielt kunne si

noe om hvilke tiltak som kan iverksettes for å bremse opp

en epidemi under utvikling.

VEI OG OFFENTLIG TRANSPORT

Vi ønsker alle en bedre og mer miljøvennlig trafikkavvikling

rundt de store byene i Norge. I et annet forskningsprosjekt

med Transportøkonomisk Institutt ser Telenor på hvordan

mobilitetsanalyser kan brukes til å øke forståelsen av

trafikkflyt i de store byene i Norge. I Figur 4 visualiserer

man mønsteret som oppstår av mobiltelefoner i Oslo-området

som beveger seg mellom Telenors basestasjoner. Vi

kan tydelig se markeringen av de største veiene, og det

er her det er mest folk i bevegelse. Ideen er å benytte seg

av stordata til å estimere kjøremønster. Dette kan igjen gi

nyttig innsikt når man gjør endringer i veiinfrastrukturen.

Hva skjer for eksempel når man stenger en tunell i Osloområdet?

FIG 5: RISIKO FOR INTRODUKSJON AV

DENGUEVIRUS I PAKISTAN. STORDATA

FRA TELENOR HAR BLITT BRUKT FOR Å

BYGGE RISIKOMODELLEN.

HØY

LAV

Man ønsker å besvare spørsmålet om hvilke alternative

ruter som blir brukt og hvor mye gjennomsnittlig reisetid

øker for trafikantene. Det er ikke lett å forutsi hvordan

trafikken påvirkes ved endringer i veiinfrastrukturen, men vi

tester nå om stordata fra Telenor kan gjøre oppgaven med

å modellere trafikkmønstrene lettere.

HELSE OG SMITTEVERN

Noen smittsomme sykdommer spres mellom mennesker,

og syke mennesker vil da kunne bære smitte fra sted

til sted. For bedre å forstå hvordan en sykdom, som for

eksempel influensa, vil utvikle seg i en befolkning, kan man

FIGUR 4: STORDATA FRA TELENOR OG BEVEGELSESANALYSER

ILLUSTRERER HVORDAN VEINETTET I NORGE BLIR BRUKT.

HER FRA OSLO-OMRÅDET.

"

I Norge jobber vi sammen

med Folkehelseinstituttet

og Universitetet i Oslo for

å se om vi kan lage bedre

influensespredningsmodeller

som baserer seg på

stordata fra Telenor.

38 HVORDAN HJELPE SAMFUNNET MED STORDATA STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

HVORDAN HJELPE SAMFUNNET MED STORDATA 39


En innovasjonsprosess er gjerne preget av usikkerhet

om en digital tjeneste blir adoptert i markedet eller ikke.

I Telenor brukes det noen overordnede prinsipper som

hjelper oss å teste usikkerheter og avdekke hva som kan

hjelpe kunden til å få jobben gjort.

Innovasjonskokeboken

Jo høyere grad av usikkerhet og kompleksitet det er knyttet

til problemer eller utfordringer som skal løses, jo større blir

viktigheten av å forstå og lære om kundens reelle behov

tidlig i innovasjonsprosessen.

Oppsøk kunden, vær nysgjerrig og observer! Målet er imidlertid

ikke kun å identifisere kundens behov, men også å

oppdage nye mulighetsrom det er verdt å eksperimentere

med gjennom hypotesetesting og prototyper.

PROBLEM - FORSTÅ JOBBEN KUNDEN ØNSKER Å FÅ GJORT

«Det er utrolig viktig at hele verdikjeden er involvert -

fra programmerere til markedsførere. Du får en felles

forståelse av hva kundens problemer er, og får masse

energi av å finne løsninger sammen»

Prosjektdeltaker, Telenor Norge

TEKST: ANNITA FJUK OG JARLE HILDRUM, TELENOR RESEARCH FOTO: SHUTTERSTOCK

Som en digital tjenesteleverandør er det viktigere enn noen

gang å engasjere ulike deler av verdikjeden og ulik type

ekspertise for å kunne identifisere hvordan man best kan

oppdage hvilke problemer som er verdt å løse for kunden.

En innovasjonsprosess starter gjerne med et behov for en

endring eller en idé som kan bidra til en endring. Dette kan

være et ønske om å posisjonere en tjeneste i et marked,

et behov om å endre en forretningsmodell, en idé om en

digital løsning eller et behov som har oppstått gjennom

markedsundersøkelser eller annen type kundeinnsikt.

Innovasjon handler derfor om å løse et problem.

Det finnes imidlertid ikke èn enkelt tilnærming som

adresserer alle ende-til-ende aktiviteter i en innovasjonsprosess.

I Telenor brukes det mange ulike tilnærminger slik

som Design Thinking og Lean Startup. Tilsammen fremmer

de imidlertid fire grunnleggende prinsipper som er avgjørende

for en vellykket innovasjonsprosess – uavhengig av

utgangspunktet.

INNSIKT - EMPATI MED BRUKER

«Du er ikke der ute sammen med folk [kunden/konsumenten]

for å finne løsninger. Du er der for å få innsikt

og å lære, prøve å forstå hva deres tanker, behov og

problemer er (...) Det viktigste verktøyet er derfor oss

selv, og å kunne ha empati med deres utfordringer og

ønsker» Prosjektleder, Telenor Pakistan

PROBLEM

INNSIKT

PROTO-

TYPING

Design Thinking og Lean Startup modell.

FORRETNINGS-

MODELL

I følge en av verdens mest innflytelsesrike forretnings- og

innovasjonstenkere, Clayton Christensen, hyrer en kunde

en tjenesteleverandør for å få en jobb gjort. I et digitalt

forretningslandskap hvor alt konkurrerer med alt og hvor

den globale forbrukerens bevissthet om digitale tjenester

og muligheter øker, blir Clayton’s budskap om Job-to-bedone

enda viktigere enn noen gang.

Hvordan kan vi være den digitale tjenesteleverandøren

som kunden velger til å få gjort jobben, og hva er det

som motiverer henne til å velge oss? Kunden kjøper ikke

nødvendigvis et produkt fordi hun tilfeldigvis tilhører et

bestemt kundesegment. Hun kjøper et produkt (som

mobilt bredbånd) for å få gjort en jobb (som være på facebook)

for å kunne være en del av en global vennekrets og

å kunne formidle ting hun er opptatt av.

PROTOTYPING – LA INNSIKTEN STYRE BESLUTNINGER

«Folk vet nødvendigvis ikke hva deres behov er. Det

er vår oppgave å finne løsninger som best løser deres

problemer" Prosjektleder, Telenor Pakistan

Eksperimentering er en sentral del av en innovasjonsprosess.

Det er gjerne slik at den første ideen eller løsningen

man tenker på, ikke nødvendigvis er den beste eller noe

40 INNOVASJONSKOKEBOKEN STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

INNOVASJONSKOKEBOKEN 41


COST

START

PROTOTYP

FAIL / LEARN

HERE

TIMELINE

TOO

LATE

Eksperimenter gjennom prototyping med kunden og andre

aktører, en viktig aktivitet for å tidlig teste usikkerheter og

identifisere mulige løsningsrom.

LAUNCH

kunden faktisk vil ha. Folk flest vet gjerne ikke hva de vil

ha før man viser det til dem. Derfor blir eksperimenter

gjennom prototyping med kunden og andre aktører, en

viktig aktivitet for å tidlig teste usikkerheter og identifisere

mulige løsningsrom.

En prototype kan være alt fra enkle håndtegnede skisser

til løsninger som har et minimum av funksjonalitet. En slik

tilnærming vil ikke bare bidra til at man reduserer usikkerheter

og lærer tidlig i prosessen, men bidrar også til

samarbeid på tvers av verdikjeden og tidlig involvering av

beslutningstagere internt i organisasjonen.

Svært ofte velger mange å starte en innovasjonsprosess

med selve løsningen uten å virkelig forstå hvilken

jobb man skal hjelpe kunden med å utføre. Det kan ofte

medføre høy risiko for at høye investeringskostnader

svis av uten at tjenesten faktisk ikke blir brukt etter

lansering.

FORRETNINGSMODELL

«Hvis vi finner et konsept som løser et problem for

mange kunder, så er vi i stand til å skape en god forretningsmodell

for det. Telenor har talent for å finne

lønnsomhet for et produkt eller tjeneste.»

Beslutningstager, Telenor Norge

Selv om inkrementelle innovasjoner kan bruke en eksisterende

forretningsmodell, vil de fleste innovasjoner kreve

en ny. Gjennom innovasjonsprosessen må man derfor også

eksperimentere med hvordan produktet eller tjenesten

skal formidles til kunden, hvem man skal etablere partnerskap

med, interne nøkkelressurser og kanaler. Etter at

disse elementene er på plass er man klar til å lansere. Om

dette ikke er klart, vil innovasjonsprosessen innebære tap

av dyrbare ressurser og med stor sannsynlighet «floppe» i

markedet.

OPPSUMMERING

En innovasjonsprosess er svært ofte ikke-lineær og kaotisk.

Hvis utgangspunktet er et markedsbehov eller en digital

løsning, er det avgjørende å huske på de grunnleggende

prinsippene og legge til rette for aktiviteter rundt dette.

Unngå kun å bruke markedsundersøkelser, men gå dypt

inn i materien for å forstå de reelle utfordringene og problemene.

La innsikt ervervet gjennom iterative læringscykler

styre beslutninger og man vil dramatisk redusere

kostnadene knyttet til at en digital tjeneste eller produkt

ikke blir adoptert og brukt.

"

Prototyping bidrar også til

samarbeid på tvers av verdikjeden

og tidlig involvering

av beslutningstagere internt i

organisasjonen.

42 INNOVASJONSKOKEBOKEN STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

INNOVASJONSKOKEBOKEN 43


Gode muligheter

i store datasentre

TEKST: ROALD ORHEIM FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

Det er ventet at behovet for datalagringskapasitet vil eksplodere

i årene som kommer. Innen 2020 er det anslått at det skal etableres

60 datasentre i Europa. Skal Norge ta del i denne utviklingen

må vi samarbeide for å få på plass et fyrtårn av et datasenter

som kan vise veien for de andre, mener Statkraft og Telenor.

"

Først og fremst kan et

datasenter være motor for

det grønne skiftet og digitaliseringen

av Norge.

I Norge finnes det en rekke små og mellomstore datasentre,

men ingen av de helt store. Det kan være forklaringen

på at it-gigantene ser til nabolandene våre når de skal

etablere datasentre. Luleå i Sverige huser Facebook,

Finland har Google, og Apple har sitt i Viborg i Danmark.

I 2011 hadde Facebook to datasentre i USA. Nå, fem år

senere, har de fem bare i Europa.

KRAFT OG FIBER

Et datasenter som er konkurransedyktig på den globale

arenaen trenger mye kraft (25-100 MW) og tilgang på

mørk fiber. Derfor har de to ledende selskapene innen

kraft og telekom i Norge sett på hvilke muligheter som

finnes for å få et slagkraftig datasenter til å etablere seg i

nettopp Norge. Om først et slikt senter etablerer seg, så vil

det erfaringsmessig komme flere nyetableringer og andre

indirekte ringvirkninger i kjølvannet av dette.

De nevnte internettgigantenes behov er en faktor som gjør

dette aktuelt, og Norge har forutsetningene for å å fange

deres oppmerksomhet.

– Dersom vi lykkes i å etablere en internasjonal datasenterindustri

i Norge, vil det også gi den positive effekten at

vi sikrer håndteringen av den innenlandske veksten i datamengder

og kan sørge for digitaliseringen av det norske

samfunnet. Statkraft og Telenor mener det er mange forutsetninger

som ligger til rette for at det er smart å etablere

et stort datasenter her i landet, sier Atle Haga, prosjektleder

for datasentre i Statkraft og Asle Svanøe, leder for

grossistenheten i Telenor Norge.

MOTOR FOR GRØNT SKIFTE

Først og fremst kan et datasenter være motor for det

grønne skiftet og digitaliseringen av Norge. Det vil også gi

verdifulle arbeidsplasser. Sist, men ikke minst fremheves

fordelen av å bruke kraften i Norge fremfor å eksportere

den til nabolandenes datasentre.

– Vi har god tilgang på miljøvennlig kraft, og kan levere

dette til svært konkurransedyktige priser, sier Haga. Han

fremhever også at det generelt er mer fornuftig å kunne

flytte bits og bytes fra ett datasenter til et annet, enn å

overføre strøm den samme distansen.

– Overføring av strøm gir effekttap, som blir større jo

lengre avstandene er, fortsetter Haga.

– Telenor har kapasitet og evne til å fibre opp et slikt datasenter,

understreker Svanøe.

En rekke forutsetninger og rammebetingelser må være til

stede for realisere et datasenter.

LOKALISERING OG TILGANG PÅ AREAL

De multinasjonale gigantene stiller ofte krav om at et

datasenter må ligge maks en times kjøretur fra en større

flyplass, de må ha tilgang på attraktiv arbeidskraft, og

tomtearealet bør være flatt og mellom 200 og 2000 mål.

Statkraft har sett på mulige områder, og konkludert med

at når disse forutsetningene skal oppfylles, og det ikke er

ønskelig å bruke dyrka mark, er tilgjengelige arealer begrenset

i Norge. Vi jobber likevel med konkrete, spennende

muligheter, sier Atle Haga.

KAN STOPPES AV NORSK SKATT

De skattemessige sidene ved å tilby datasenter for

verdens ledende it-selskaper kan også være en utfordring.

Eiendomsskatt er en lovbestemt mulighet som tillater

kommuner å kreve skatt av både bygningsmassen og

produksjonsmidlene til en virksomhet. Om innholdet av et

datasenter skulle beskattes slik, blir norske skattesatser

lite attraktive for utenlandske selskaper.

– Myndighetene har vist at de er konstruktive ved å redusere

el-avgiften for store datasenter. Det er ett viktig skritt

på veien, sier Haga.

Statkraft og Telenors beskjed til myndighetene knyttet til

etablering av et stort datasenter i Norge er følgende:

Et datasenter vil sette Norge på verdenskartet i denne nye

og raskt voksende digitale industrien. Tilstedeværelsen av

multinasjonale selskaper betyr større nærhet til IKT-industrien,

samt betydelige positive effekter lokalt. Det vil også

være viktig for å bygge videre på den høyteknologiske

kompetansen vi allerede har i landet. Og Norge får brukt

sin miljøvennlige kraft til verdiskaping innenfor landets

grenser.

44 GODE MULIGHETER I STORE DATASENTRE STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

GODE MULIGHETER I STORE DATASENTRE 45


I løpet av de neste 20 årene vil kunstig intelligens bli

drivkraften i alle prosesser, forme alle tjenester og være

integrert i de fleste produkter, på tvers av bransjer og

bruksområder.

"

Selskaper som allerede har

mange brukere og tilgang til

mye data vil kunne forbedre

tjenestene sine fortere enn

mindre heldige konkurrenter.

IEVA MARTINKENAITE

Kunstig intelligens:

Den viktigste teknologien

i det 21. århundre

"

Det er en reell risiko for at det 21. århundrets

fundamentale teknologi vil

bli dominert av et lite knippe med store

selskaper, hvis ikke flere tar grep.

BJØRN TAALE SANDBERG

TEKST: IEVA MARTINKENAITE, VP OFFICE OF DIGITAL INNOVATION NETWORK (ODIN), TELENOR RESEARCH OG BJØRN TAALE SANDBERG, SVP AND HEAD OF TELENOR RESEARCH

FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

Kunstig intelligens (Artificial Intelligence- AI) alene er spådd

av Accenture til å stå for en dobling av produktivitetsveksten

om noen år 1 og til fullstendig å endre menneskets hverdag

- på jobb, hjemme, med venner og familie.

Det er sterke nettverkseffekter i AI. Dagens tjenester lærer

via eksempler, som når vi klikker på den «riktige» linken

etter et søk i en søkemotor eller når vi korrigerer en setning

et program har forsøkt å oversette til et annet språk.

Selskaper som allerede har mange brukere og tilgang til

mye data vil kunne forbedre tjenestene sine fortere enn

mindre heldige selskaper. Det gjør tjenesten bedre og øker

sjansen for at vi bruker den også neste gang – en slags

myk innlåsing.

Riktig bruk av AI vil bety mye for vår økonomiske utvikling.

Det er reell risiko for at det 21. århundrets fundamentale

teknologi vil bli dominert av et lite knippe med store

selskaper, hvis ikke flere tar grep. Skal Norge spille en rolle

i denne sammenheng må vi gjøre følgende to ting:

1) Styrke vår kompetanse gjennom å utdanne flere innen

kunstig intelligens, slik at vi evner å ta teknologien i bruk

2) Skape virksomhet på områder hvor data bare såvidt har

begynt å "flyte", der hvor vi har en reell mulighet til å konkurrere.

EN DIGITAL GRÜNDERNASJON

Med forskningsavdelingen i spissen har Telenor tatt

grep gjennom lanseringen av et laboratorium for kunstig

intelligens ved NTNU i Trondheim. Målet er å støtte våre

gründere med nettverksinfrastruktur for neste generasjons

”tingenes internett” (Internet of Things, IoT), og bidra til

økt norsk konkurransekraft og nye arbeidsplasser i norske

oppstartsbedrifter. Begge initiativene er basert på et åpent

innovasjonsprinsipp som gjør at entreprenører, oppstartselskap

og akademiske institusjoner får fordeler.

Kunstig intelligens er et område der norske bedrifter

kan ta en internasjonal rolle, og AI-laben vil derfor

jobbe i tett samarbeid med industrien, forskningsinstitusjoner,

akademia og gründere. I samarbeid med

partnere bygges kritisk norsk kompetanse innen kunstig

intelligens og gi norske gründere tilgang til ressursene

de trenger. På den måten kan vi bidra til å lykkes med

digital omstilling og at det skapes nye arbeidsplasser.

Nystartede virksomheter spiller en sentral rolle i etableringen

av nye arbeidsplasser.

ET DIGITALT ØKOSYSTEM

I fremtiden vil mennesker bruke sin arbeidskraft på

oppgaver som krever samarbeid og kreativitet, mens mer

eller mindre automatiserte oppgaver og arbeid blir gitt til

smarte maskiner 2 . Med tiden vil maskiners intelligens og

analytiske kraft bare bli mer nøyaktig og skalerbar jo mer

digitale data som blir produsert. Beregninger for 2020 3

antar at nærmere 21 milliarder kommunikasjonsenheter i

alle mulige objekter (hvitevarer, brunvarer mm.) vil forsyne

tingenes internett med data, og dermed også gjøre smarte

maskiner enda smartere. Med lanseringen av dedikert

nettverkskapasitet for tingenes internett får bedrifter mulighet

til å teste tjenestene sine. Dataene dette genererer

kan brukes i applikasjoner for og av kunstig intelligens.

Innovasjon innen IoT og AI spiller sammen i et digitalt økosystem

og muliggjør nyskaping og produktivitetsvekst.

ET DIGITALT KOMPETANSESKIFTE

Sammen med NTNU, ønsker Telenor å bidra til et kompetanseskifte

i Norge, og fremme kompetansebygging innen

kunstig intelligens (Artificial Intelligence/AI) og stordata

(Big Data) ved NTNU i Trondheim.

Telenors satsing på AI og IoT er langsiktig , i første omgang

med et tidsperspektiv på fem år og en kostnadsramme på

til sammen NOK 50+ millioner. Initiativene kommer i tillegg

til flere globale akseleratorprogrammer, hvor Telenor bare

i 2016 støtter 70 gründerbedrifter i USA, Norge, Ungarn,

Pakistan, Bangladesh, Myanmar, Thailand, og Malaysia.

1

Purdy, M. & Daugherty, P. (2016) Why Artificial Intelligence is the

Future of Growth. Accenture Research Report (http://www.accenture.com/futureofAI)

2

Kolbjørnsrud, V., Amico, R. & Thomas R. J. (2016) How Artificial

Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review,

November 2nd, 2016 (https://hbr.org/2016/11/how-artificial-intelligence-will-redefine-management).

3

Gartner Symposium/ITxpo 2015, November 8-12, Barcelona.

Press Release, November 10, 2015 (http://www.gartner.com/

newsroom/id/3165317).

46 KUNSTIG INTELLIGENS STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

KUNSTIG INTELLIGENS 47


Norske barn er blant Europas mest digitalt kompetente barn.

Samtidig viser Telenors Foreldreundersøkelse 2016 at voksne

synes det er utfordrende å henge med i det digitale landskapet

som barn og unge beveger seg i.

Foreldre om

nettmobbing:

65%

Digitale barn trenger

mer digitale foreldre

tror at nettmobbing er

et problem for dagens

barn og unge

14%

TEKST: MARTE OVESDATTER DALSEGG, TELENOR NORGE FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

tror at nettmobbing

angår dere egne barn

En undersøkelse Penetrace har gjennomført på vegne

av Telenor, viser at over halvparten av norske foreldre er

bekymret når barna er på nett og mobil. Fire av ti foreldre

erkjenner at de ikke har nok kunnskap til å håndtere

barnas digitale hverdag. Likevel sier kun en av ti foreldre

nei når barna vil på sosiale medier.

- Undersøkelsen viser at mange foreldre er bekymret. De

opplever at de mangler kunnskap og synes barna er for

unge til å være på nett og mobil. Samtidig sier de ikke nei

når barna vil ta i bruk sosiale medier. En grunn kan være,

som tallene i undersøkelsen også viser, at foreldre mener

at bruken gir barna viktig kunnskap, sier administrerende

direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.

FORELDRE HENGER ETTER

Mens nesten alle foreldre bruker Facebook og Youtube,

svarer hele 57 prosent at de aldri bruker Instagram. Hele

55 prosent sier de aldri bruker Snapchat, en svært populær

app blant barn. Tall fra Medietilsynet viser at blant norske

niåringer er 70 prosent av jentene og 60 prosent av

guttene på Snapchat.

- Mens voksne nordmenn fortsatt poster sine mat- og

feriebilder på Facebook, har de unge for lengst gått videre

til nye plattformer. Også plattformer som er beryktet for

nettmobbing, som Snapchat og Jodel, sier Svendsen som

oppfordrer foreldre til å logge seg på:

- Mange sier det er utfordrende å henge med på utviklingen,

men digitale barn trenger digitale foreldre. Vær

tilstede, helst på de plattformer der barna dine er. Få hjelp

av barnet ditt til å opprette en profil, få tips og råd til hva

du bør gjøre og ikke gjøre, sier hun.

GJELDER IKKE MITT BARN

Om nettmobbing sier 65 prosent av foreldrene at de tror

nettmobbing er et problem for dagens barn og unge. Kun

14 prosent at de tror den digitale plagingen angår egne

barn. Noen flere, 36 prosent tror mobbingen kan ramme i

barnas omgangskrets.

- For å få bukt med nettmobbingen må foreldrene komme

på banen, på riktig arena. At mobbingen ikke rammer ditt

barn bør ikke være nok til å slå seg til ro, her har vi alle et

ansvar for å være digitale nabokjerringer som følger med.

Alle barn fortjener en trygg og god digital oppvekst, sier

Svendsen.

DIGITAL FORELDRESKOLE

Hele 9 av 10 foreldre snakker med barna om deres digitale

utfordringer ukentlig eller månedlig. Likevel føler 4 av 10

foreldre at de ikke har nok kunnskap til å hjelpe barna med

deres digitale utfordringer. For å heve kunnskapsnivået

og forsøke og minke den digitale generasjonskløften har

Telenor nå lansert nettstedet Den digitale foreldreskolen.

− Norske barn er blant verdens mest digitalt kompetente

barn, de bruker nett og mobil flere timer hver dag og omstiller

seg lynraskt ved lansering av nye apper og nettsteder.

Det er mildt sagt vanskelig for oss voksne å henge med i

svingene, og som et tiltak for løse disse utfordringene har

vi lansert Den digitale foreldreskolen hvor de voksne får

lære fra de beste, nemlig barna selv, sier Svendsen.

"

4 av 10 foreldre føler

at de ikke har nok

kunnskap til å hjelpe

barna med deres digitale

utfordringer.

48 DIGITALE BARN TRENGER MER DIGITALE FORELDRE STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

DIGITALE BARN TRENGER MER DIGITALE FORELDRE 49


De siste to årene har Telenor Norge

gjennom sitt Internett for alle-program

holdt over 850 kurs i mobil og nettbrett

for over 13 000 deltakere, i alle landets

fylker.

"

Tilbakemeldingene

viser at vi har klart å

gi deltakerne selvtillit

og senket terskelen

for å ta i bruk ny teknologi.

MARTE CELINE JACOBSEN,

PROSJEKTLEDER "INTERNETT TIL ALLE"

Internett

for alle

TEKST: ELLEN BJØRLO, TELENOR NORGE FOTO: MARTIN PHILIP FJELLANGER

- Det kursdeltagerne oftest trenger hjelp med er å få opprette

Apple-ID og Google Play-konto, slik at de får lastet

ned apper. Og med appene åpner det seg en ny verden for

dem. Mange synes det er nyttig å få sjekket værmeldingen,

lese lokalaviser, og mange har oppdaget hvor mye sosial

underholdning det er i nettspill sjakk og Wordfued*.

– Deltakerne blir rett og slett imponert over at de finner noe

som passer akkurat dem, forklarer prosjektleder i programmet

Internett for alle, Marte Celine Jacobsen.

Jacobsen framhever også behovet for å kunne bruke viktige

tjenester som Altinn, mail og nettbank. Erfaringen viser at

mange er usikre og ønsker støtte.

- Tilbakemeldingene fra kursdeltakere viser at vi har klart å

senke terskelen for å ta i bruk ny teknologi ved å øke folks kompetanse,

men også ved å gi dem selvtillit, forklarer Jacobsen.

HAR SAMARBEIDET MED REGJERINGEN

Telenor er en av tre offisielle samarbeidspartnere i Digidel

2017, regjeringens program for å øke befolkningens digitale

kompetanse. I løpet av 2017 skal nemlig alle offentlige

tjenester digitaliseres. Tall fra Difi viser at så mange som

1 million nordmenn ikke har nok digital kompetanse.

- Vi ser det som et felles ansvar på øke den digitale kompetansen

til befolkningen. Derfor er vi veldig glade for å bidra

inn i Digidel, vår digitale læringsplattform Mobilhjelpen ligger

gratis tilgjengelig på telenor.no og digidel.no, sier Jacobsen.

PROGRAMMET DIGITALISERES

Telenors digitale læringsplattform er en praktisk og pedagogisk

tilrettelagt hjelp og inspirasjon som også ligger

tilgjengelig for alle på Telenors hjemmesider. I 2017 vil

det digitale kurstilbudet styrkes og utvikles videre.

- Vi vil ta programmet videre med mer fokus på digitale

læringsplattformer og færre fysiske kurs. Vi har holdt

over 800 kurs, men vi ser at de tre timene vi har sammen

ikke er nok for å få folk ordentlig i gang på nettbrett eller

mobil. En digital plattform kan bidra mer til mengdetrening,

og selvsagt til at vi når ut til mange flere, forklarer

Jacobsen.

50 INTERNETT FOR ALLE STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

INTERNETT FOR ALLE 51


E-sport:

Lek, sport eller idrett?

Fenomenet e-sport har hatt en enorm vekst i global skala, men

blir av majoriteten fortsatt sett på som en subkultur. E-sporten

jobber for å bli anerkjent, men møter motstand på hjemmebane.

TEKST: MARTIN PHILIP FJELLANGER, TELENOR NORGE FOTO: EIVIND VON DØHLEN, GAMER.NO

Historikken strekker seg helt tilbake til 70-tallet, og ved

fremveksten av internett fikk vi etter hvert et e-sport miljø

som minner om det vi har i dag.

Utover 2000-tallet vokste e-sporten eksplosivt, og i de

siste årene har også oppslutningen rundt e-sport fått en

betydelig vekst her hjemme. Særlig har spillnettstedet

Gamer.no hatt suksess med Telenorligaen, et ligasystem

som holdes i samarbeid med Telenor, hvor det konkurreres

i en rekke populære spill gjennom hele året.

Redaktør for Link.no og Telenor Norge på Facebook,

Magnus Aurdal mener den økende populariteten de siste

årene skyldes at e-sporten har blitt mer tilgjengelig.

– Dataspill har eksistert lenge, men muligheten til å

strømme og delta har nå blitt så sterk at e-sport har funnet

seg en solid digital hjemmebane der den kan vokse i takt

med teknologien, forteller han.

MANGLENDE VILJE TIL Å ANERKJENNE

Men trass i internasjonal popularitet, får miljøet lite annerkjennelse

her hjemme. En av problemstillingene er om

en kan definere e-sport som en sport, når utøverne ikke

er fysisk aktive. Mange trekker frem at sport eller idrett

handler om å bruke utøverens kropp til å konkurrere, et

kriterium som ikke e-sporten oppfyller.

Leder og grunnlegger for nettstedet Gamer.no Tor-Steinar

Nastad Tangedal er en av dem savner annerkjennelse fra

norsk idrett.

– E-sport er en taktisk lagsport. Man kan si at e-sport er

blanding av sjakk og skyting. Det er laginnsats, taktikk,

refleksjon og koordinasjon på høyt nivå, forteller han.

– Ved å anerkjenne e-sportmiljøet for det det er, nemlig

sport, ligger det også muligheter for Norge til å hevde seg

internasjonalt, fortsetter han.

Det er uansett et faktum at e-sport er et enormt fenomen

med mange profesjonelle utøvere. De store e-sport

spillene er sosiale og kommunikasjonen går som regel på

engelsk. Man får teste seg med mye strategisk og logisk

tenkning, og man øver seg under press. Aktiviteten er

dessuten bedre enn sitt rykte når det gjelder fysisk helse.

Siden e-sporten også er mentalt krevende, er det mange

spillere som trener mye og spiser sunt for å kunne prestere

optimalt under spillet.

ØNSKER SEG SPILLERE I VERDENSKLASSEN

Moen tror man kan oppnå mye godt innen e-sport her

hjemme, men da må det endringer til.

– Både i Sverige, Europa og USA ser vi finaler foran titusenvis

av tilskuere på store arenaer, og det hadde vært utrolig

gøy å fylle opp Telenor Arena, sier han.

– Men om norsk e-sport skal oppnå den type suksess, så

må det også behandles som all annen type sport: Utøverne

må være villige til å trene og satse, støtteapparatet rundt

må fungere og de gode holdningene må være på plass,

sier han videre.

Han er optimist når han han blir bedt om å se inn i glasskula

og tenke fem år frem i tid.

– Om fem år tror jeg vi har fått flere internasjonale spillere

og jeg tror vi har lykkes i å gjøre e-sport til en viktig

næring, sier han.

Nastad Tangedal fra Gaming.no er enig.

– Om fem år bygger vi proffspillere som sendes videre ut

i internasjonale klubber, og vi har også fått helnorske lag

som vinner VM, avslutter han.

I dag kan profesjonelle e-sport turneringer følges av flere

millioner mennesker verden over. I flere land har man

begynt å sende e-sport på nasjonale TV-kanaler. I Sør-

Korea er e-sport like stort om langrenn her i Norge, og det

tilbys også studier i e-sport på universitetsnivå.

USA, Tyskland og Sverige er blant de landene hvor e-sport

nyter stor suksess, og populariteten blir stadig større i

Øst-Europa, Sør-Amerika og Kina. Videostrømming-plattformen

Twitch har nå flere seere enn Netflix og spillindustrien

er nå større enn filmindustrien.

ØKT TILGJENGELIGHET

E-sport kan defineres som elektronisk konkurransespilling

på profesjonelt nivå, der utøverne konkurrerer mot

hverandre i ulike spill på datamaskiner eller spillkonsoller.

Leder for Telenor Mobil Privatmarked Bjørn Ivar Moen

er enig, og ønsker a flere norske utøvere skal konkurrere

i toppen internasjonalt. At e-sport er virtuelt og ikke

kroppslig har i følge Moen ingen ting å si for verken spenningen

eller engasjementet.

– E-sporten inneholder akkurat det samme som gjør alt

sport og idrett spennende, nemlig konkurranse. Mennesket

har alltid likt å se hverandre konkurrere. Med så mange

ulike spill det konkurreres i, er det ikke rart det er blitt så

populært, sier han.

"

Om norsk e-sport skal

oppnå suksess, så må det

også behandles som all

annen sport.

52 E-SPORT STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

E-SPORT 53


Siden 90-tallet har olje- og gass

vært den dominerende inntektsskaper

for landet. Nå er det vår tur!

Det er vår tur nå!

TEKST: HEIDI AUSTLID, IKT-NORGE FOTO: IKT-NORGE

"

Smått

om senn kommer

politikken etter,

men vi er fortsatt et

langt stykke unna at

den digitale næringen

får like mye oppmerksomhet

som landbruket,

skipsfarten og

petroleumsindustrien.

HEIDI ARNESEN AUSTLID, IKT NORGE

«Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt» konstaterte

Bjørnstjerne Bjørnson allerede på 1860-tallet. Likevel var

landbruket den dominerende næringsaktør helt fram til

annen verdenskrig. En fjerdedel av de sysselsatte jobbet

der. Tungindustrien dominerte i etterkrigstida. Siden

90-tallet har olje- og gass har vært den dominerende

inntektsskaper for landet. Når er det vår tur. Den digitale

næringen vokser i seg selv og blir en stadig større del av

produksjonsprosessen også i alle andre virksomheter.

Den digital næringen er en viktige driver 1 i norsk økonomi.

Det bekrefter den siste strukturstatistikken fra SSB. I

2015 vokste omsetningen i IKT-næringen med nesten 6

prosent, mens i økonomien som helhet vokste BNP med

1,1 prosent. Sysselsettingen vokste med nesten 4 prosent

i vår næring, mens den i økonomien som helhet vokste

med bare 0,3 prosent. Mens investeringene fra bedriftene

i Fastlands-Norge sett under ett falt med 1,6 prosent i fjor,

er det mye som tyder på at de økte fra IKT-næringen. For

investeringene knyttet til utbygging av fibernett og 4G

alene økte med nesten 20 prosent til over 4,7 milliarder.

På Telenors Teknologi-Norge arrangement i fjor la konsulentselskapene

Samfunnsøkonomisk Analyse og Ny

Analyse fram oppsiktsvekkende tall. De anslo at IKTinvesteringer,

direkte og indirekte, økte med hele 47

prosent av produktivitetsveksten i Norge fra 2006. Ingen

har bestridt dette fra faglig hold i ettertid.

1

Tallene i avsnittet er fra SSB og Nkom

Norge scorer ikke så verst i internasjonale målinger. I følge

World Economic Forum er vi fjerde best i verden på digital

modenhet og på EUs indeks er vi nest best i Europa. Samtidig

scorer vi en sjette plass i Verdensbankens indeks over

land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet.

Det er to grunner til at vi ikke kan slå oss til ro med dette.

For det første: Nordmenn vil gjerne beholde verdens

høyeste lønnsnivå og velferdsnivå. Da må vi over tid også

ha verdens beste produktivitet og næringsvennlighet.

Gode rammebetingelser for den digitale næringen er et

hovedkriterie for å lykkes med dette. For det andre: Det er

egentlig ikke så veldig mye som skal til for at Norge skal

rykke opp fra blant de ti beste, til opp på pallen. Vi utnytter

ikke de mulighetene vi har.

Smått om senn kommer politikken etter, men vi er fortsatt

et langt stykke unna at den digitale næringen får like mye

oppmerksomhet som landbruket, skipsfarten og petroleumsindustrien.

Den digitale utviklingen tas for gitt og forståelsen

for å bygge opp under en norskbasert IKT-næring er svak.

Den største satsingen på Næringsdepartementets budsjett

er en økning i tilskuddet til norske rederier for at de skal

ansette norske sjøfolk. Betaling for å ansette folk! I 2016?

Og det til virksomheter som ellers bidrar lite med overskudd

og skatt tilbake til det norske samfunnet. Tilskuddet øker

med drøyt 200 millioner til 2,1 milliarder kroner. Det skjer

uten debatt og med usedvanlig stort flertall i Stortinget.

Norge kan gå fra god til best som digital nasjon. Da må vi

få et løft for at næringen skal få kompetente arbeidstakere

og kunder. Da må rammevilkårene for å styrke omstilling

og ny vekst bedres. Og offentlig sektor må skjerpe seg kraftig

i sin bruk og tilbud av digitale tjenester til innbyggerne.

Derfor kan Stortinget begynne med å øke antall nye

IKT-studieplasser med 1000 neste høst som starten på

en helhetlig plan for å øke den digitale kompetansen.

I tillegg til å satse på mer spisskompetanse trenger vi

breddekompetanse: Koding inn i grunnskoleopplæringen,

bedre tilbud om digital opplæring for arbeidstagere

slik at de kan håndtere omstilling og til pensjonister og

innvandrere med dårlige forutsetninger til å bli gode

brukere.

Derfor ber vi om en mer nøytral næringspolitikk for å skape

bedre handlingsrom for de mest lønnsomme og vekstkraftige

næringene. Selskapsskatten bør settes videre

ned og formueskatt og opsjonsbeskatning justeres slik at

oppstartsselskaper kan eies av ansatte og ikke straffes om

de får til rask vekst. Statens aktører for næringsutvikling

og forskning bør legge til rette for samarbeid mellom akademia

og næringslivet og betale for infrastrukturen i slike

samarbeidsarenaer, slik blant annet Tyskland og UK gjør

for å bidra til raskere digitalisering av industrien.

Derfor må politikerne ta tak i den sektoren de har flest

virkemidler for å kunne gjøre noe med: Offentlig sektor.

Offentlig sektors utgifter utgjør rundt 45 prosent av norsk

økonomi og er en stor potensiell kunde og samarbeidspartner

for bedriftene. Da er det synd at offentlig sektor

henger etter næringslivet i digitaliseringstempo, særlig i

kommunene. Innbyggerne får ikke de digitale tjenestene

de fortjener. De ansatte i offentlig sektor får ikke gode nok

digitale arbeidsredskap til å kunne jobbe godt og effektivt.

Politikerne må styre sterkere for å sikre samordning og

raskere implementering av nye løsninger.

Den digitale næringen er i vekst. Vi er klare for å ta Norge

videre.

54 IKT-NORGE: DET ER VÅR TUR NÅ! STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

IKT-NORGE: DET ER VÅR TUR NÅ! 55


I 2016 ble vi for alvor klar over mulighetene

som finnes i digitalisering. I 2017 må vi vise

at vi kan gripe dem.

Digital evolusjon

"

Den nasjonale

agendaen for digitalt

entreprenørskap må

bygges rundt tre K'er:

Kompetanse, kapital

og kunder.

HÅKON HAUGLI, ABELIA

TEKST: HÅKON HAUGLI, ABELIA FOTO: HEIDI WIDERØE

Teknologisk utvikling krever og muliggjør innovasjon på

alle samfunnsområder. Dette skaper et nytt fundament for

oppgaveløsning og verdiskaping.

Utviklingen har foregått over flere tiår, men det var først i

2016 at digitaliseringen tok skrittet lengst frem på scenekanten

i den norske debatten. I media ble antall artikler

om "digitalisering" doblet fra året før, mens regjeringen

endelig kom med Digital Agenda og flere nasjonale teknologiske

strategier. Fallende oljepriser og økende arbeidsledighet

skapte dessuten et behov for å spørre etter nye

vekstnæringer. Kunnskap og teknologi har vært et refreng i

de fleste svarene.

Det har blitt pratet og diskutert mye, men neste år må det

skje mer. Internasjonale teknologiske rangeringer plasserer

Norge som en potensiell ledestjerne, men det er ingen

automatikk i at tilgang på ny teknologi gir innovasjon,

økt produktivitet eller bedre tjenester. Det kreves mer av

både virksomheter og politiske beslutningstakere: Modige

beslutninger.

Abelia lanserte i høst et omstillingsbarometer som viser at

nordmenn ligger i verdenstoppen på grunnkompetanse

og bruk av teknologi. Vår kyndighet som privatpersoner

står imidlertid i kontrast til teknologibruk i næringslivet og

særlig i offentlig sektor, der Norge faller på internasjonale

målinger. Produktivitetskommisjonen ga tidligere i år

«marsjordre» om digitalisering i offentlig sektor, men det

går langsomt. I tillegg evner vi i for liten grad å utvikle nye

norske vekstbedrifter, og sliter med å komme over middelmådighetskanten

innen forskning og innovasjon.

"

It is not the strongest of

the species that survives,

nor the most intelligent. It

is the one that is the most

adaptable to change.

CHARLES DARWIN

En undersøkelse fra Massachusetts Institute of Technology

(MIT) viser at datadrevne selskaper er fem prosent

mer produktive og seks prosent mer lønnsomme enn

konvensjonelt drevne selskaper. Sensorer og kabler

gir muligheter, men det er digitaliseringens endring av

selve forretningsmodellen som er det viktigste. I dag kan

bedrifter skaffe seg informasjon om hver enkelt kunde i

sanntid. Kombinasjonen av kunstig intelligens og stordata

gir fremtidige muligheter for produksjon, kundenærhet og

skreddersøm som vi bare ser konturene av i dag.

Det norske næringslivet griper etter disse digitale mulighetene,

og i 2016 har vi sett flere initiativer som kan få

store positive ringvirkninger. Telenor har satset på kunstig

intelligens i samarbeid med NTNU, SINTEF og StartUpLab,

og har også lansert initiativ på "Internet of Things". Vi har

også sett gründeroppropet og etableringen av Digital

Norway - Toppindustrisenteret. Viljen til satsing og endring

er stor, men næringslivet kan ikke klare dette alene.

Den nasjonale agendaen for digitalt entreprenørskap må

bygges rundt tre K'er: Kompetanse, kapital og kunder.

I undersøkelsen "Cracking The Code" påpeker McKinsey

at mangel på IKT-kompetanse er det største hinderet for

digitalisering. Det er dårlig nytt for Norge. Allerede i 2014

viste Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse at Norge

styrer mot en kritisk kompetansemangel hvor – i "beste"

fall – hver fjerde IKT-stilling vil stå ubesatt i 2030.

Regjeringen har levert noen flere studieplasser, men vi er ikke

i nærheten av å utdanne de IKT-spesialistene vi har behov

for. Samtidig må vi styrke breddekompetansen: Lærere og

sykepleiere må også kunne sin teknologi, vi trenger etter- og

videreutdanne, og vi trenger en tidlig start der "kidsa lærer å

kode". ICILS-undersøkelsen viser at 25 prosent av norske 15-

åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter.

I Norge har vi et skattesystem som gjør det langt mer

attraktivt å investere i eiendom enn i næringslivet. Det

harmonerer dårlig med Norges behov for nye næringer,

eksportinntekter og arbeidsplasser. Abelia og Norsk Venturekapitalforening

(NVCA) har derfor lansert et forslag til

skatteincentiver for investeringer i unge vekstselskaper.

Det kan sikre verdifull egenkapital.

I tillegg til å bygge opp under næringslivets digitale entreprenørskap

med virkemidler som adresserer de reelle utfordringene,

kan det offentlige være de nye selskapenes første

– og avgjørende – kunde. Ved å legge vekt på innovasjon og

næringsutvikling i offentlige anskaffelser kan myndighetene

bidra til å løfte gode ideer til bærekraftige vekstnæringer.

I den digitale evolusjonen er det ikke lenger den største

og sterkeste som vil seire. I vår tid er endringsvillighet og

teknologisk tilpasningsdyktighet enda viktigere. 50 års

oljehistorie har vist at vi har endringsevne og gode forutsetninger

for å lykkes. 2016 har gitt grunnlag for digital

optimisme. 2017 må bli året vi kobler delene sammen og

transformerer gode intensjoner til et velfungerende økosystem

for innovasjon.

56 ABELIA: DIGITAL EVOLUSJON STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

ABELIA: DIGITAL EVOLUSJON 57


Skal vi hevde oss i konkurransen om de beste

talentene i verden, må vi ta effektive grep. Raskt.

Hodejakten

TEKST: TOBIAS BÆCK, GRÜNDER I BAKKEN & BÆCK OG STYREMEDLEM I MESH NORWAY

FOTO: ANNE VALEUR

Da vi fant olje i Nordsjøen, kunne vi som nasjon nesten

ingenting om olje. Vår generasjon kan takke visjonære

politikere og industriledere som tok de viktige grepene for

å bygge en nasjonal oljeindustri. Nå står vi igjen i samme

situasjon: Det teknologiske skiftet er en verdifull mulighet

for oss som nasjon. Også denne gang er det knapphet på

kunnskap for den nye industrien, både i Norge og verden.

FOR FÅ MENNESKER

Store teknologiske omveltninger medfører at vi trenger

fornyet kompetanse. På samme måte som med PCen og

internett i sin tid, vil kunstig intelligens, robotikk, automasjon

og et dusin andre eksponentielle teknologier medføre

betydelige endringer for oss, for både den enkeltes

arbeidsoppgaver, arbeidsmarkedet og samfunnet totalt.

Disse endringene kommer svært raskt, raskere enn vi greier

å tilpasse utdanningssystemet vårt. Det vil kreve betydelig

evne til omstilling og innovativ nyskaping.

En av våre styrker er at vi historisk sett har vært svært

omstillingsdyktige. Vår største utfordring er at det rett og

slett er for få mennesker her i landet. Vi trenger mange

flere kloke hoder enn vi har for å bygge morgendagens

kunnskapsbaserte industri, enten man ønsker å jobbe ved

et universitet, i et konsern eller starte sin egen virksomhet.

Med internasjonal drahjelp innen nye kompetanseområder

vil vi som nasjon kunne komme godt ut av dette teknologiskiftet.

INTERNASJONALE TALENTER TILTREKKES AV NORGE

Mange av de mest vellykkede kunnskapsbedriftene har

erfart dette. I Opera Software kom over halvparten av de

ansatte fra over 50 nasjoner og skapte et multikulturelt

miljø i Oslo. En generasjon senere har Gelato Group fulgt

samme oppskrift. De leter etter folk blant de beste globale

selskapene og har posisjonert seg som en av de mest

ettertraktede arbeidsplassene ved noen av de fremste

universitetene i verden. Via skytjenester leverer de trykkeritjenester

til 40 land fra hovedkontoret i Norge.

For fem år siden startet vi Bakken & Bæck, en ung norsk

teknologibedrift som har doblet antall ansatte hvert år.

Vi har aldri latt geografi være en hindring for å få tak i de

folkene vi trenger. Da vi fikk mulighet til å ansette en dyktig

teknolog med doktorgrad i kunstig intelligens, etablerte vi

en lab i Tyskland hvor han bor med sin familie. På samme

måte åpnet vi et studio i Amsterdam da vi fikk anledning

til å ansette talentfulle designere der. Nå har vi en AI

Research Lab i Tyskland og et kontor i Amsterdam som

begge teller 6-7 personer og vokser raskt. For en kunnskapsbedrift

som vår, vokser virksomheten der dyktige folk

ønsker å være og har mulighet for å jobbe. Vi opplever nå

at en økende strøm av internasjonale talenter er tiltrukket

av Norge. Vi er kjent for å ha verdens vakreste land, et

samfunn basert på tillit og en livskvalitet som er få andre

land forunt. Dette er en mulighet vi som nasjon kan utnytte

i omstillingsarbeidet vårt. Med kontorer i flere land erfarer

vi tydelig hvilken effekt de enkelte lands tiltak har med

tanke på å stimulere til nyskaping og innovativ vekst.

EKSEMPLENE ESTLAND OG NEDERLAND

Bak viktige nasjonale grep står ofte visjonære politikere

med handlekraft og gjennomføringsevne. Etter Estlands

frigjøring fra Sovjetunionen, løftet unge, teknologikyndige

politikere det lille landet til å bli Europeisk teknologi-leder,

og med flest oppstartsselskaper per innbygger. I Bakken

& Bæck har vi tydelig sett tilsvarende krafttak i Nederland.

Neelie Kroes, ofte kalt internettsarinaen i Europa, var leder

for EUs digitale satsing i en årrekke før hun flyttet tilbake til

Nederland. Som 73-åring ble hun ambassadør for Startup

Delta, en paraplyorganisasjon som representerer hele det

nederlandske startup økosystemet. Kroes satte i gang et

systematisk arbeid for at Nederland skulle satse på teknologigründere

innenfor områder som programvare, romfart,

smart energi, finans, helse og delingsøkonomi.

Det har vært mye kritikk av Kroes, men hun har utvilsomt

tatt noen effektive grep. Et av hennes store suksessprosjekter

var å overbevise nederlandske myndigheter om å

investere i skatteinsentiver for internasjonale selskaper,

samt Startup Visa – ett års oppholdstillatelse for utenlandske

entreprenører som vil etablere og lansere sitt oppstartsselskap.

De siste årene har et økende antall oppstartsselskaper,

samt Netflix, Uber, NIKE, Tesla og andre

internasjonale konserner, etablert europeiske hovedkontor

i Amsterdam. I løpet av få år gikk dermed Nederland

fra “ingenting” til førsteplass i European Digital Forums

Startup Nation Scoreboard, tredjeplass for vekstfinansiering

for oppstartsselskaper og Amsterdam ble av EU kåret til

“Innovation Capital of Europe”. Den nederlandske hovedstaden

har blitt Europas svar på San Francisco, fordi Kroes

utnyttet en nasjonal mulighet som fulgte den internasjonale

digitale revolusjonen.

FREMTIDSRETTET NÆRINGSPOLITIKK OG POLITISK

LEDERSKAP

Et av våre fortrinn er at Norge er et av verdens beste land

å leve og jobbe i. Visjonære politikere og industriledere

jobbet systematisk for oppbygging av et norsk kompetansemiljø

innen olje. De la rammevilkår som gjorde det

attraktivt både for utenlandske folk og selskaper å komme

hit. Vi har erfart at vi kan få verdensledende eksperter til å

jobbe her for en kortere eller lengre periode.

Nå er vi igjen i en situasjon hvor vi trenger å ta et valg om

hvor vi vil, hvordan vi skal komme oss dit, og vi trenger

handlekraft for å få grepene gjennomført. I Gründeroppropet

skisserer vi noen av utfordringene Norge står overfor i

morgendagens næringsliv preget av en eksponentiell teknologiutvikling.

Akkurat som da vi fant olje, har vi nå et akutt

behov for politisk lederskap og nye næringspolitiske grep.

EKSPERTVISUM OG SKATTEINSENTIVER

Dette er vår utfordring til norske myndigheter: Legg til

rette for at det blir enkelt å bringe internasjonal ekspertise

til landet. Etabler en ordning med “ekspertvisum” for folk

med kompetanse som norske virksomheter trenger fremover.

Vurder økonomiske insentiver, f.eks. skattereduksjoner

for internasjonale eksperter og oppstartsselskaper i en

avgrenset periode slik Nederland har gjort. Gjør immigrasjonsprosessene

mer smidige og raskere enn i dag: Fjern

unødige og utilsiktede hindringer. Promoter Norge som et

land som ønsker internasjonale eksperter og kunnskapsintensive

oppstartsbedrifter velkommen.

Hvis vi lykkes i å importere noen av de dyktigste hodene i

verden, vil vi kunne få tilgang til nødvendig og uvurderlig

kompetanse. Det trenger våre etablerte bedrifter som står

overfor kraftig omstilling. Det trenger våre oppstartsselskaper

for å lykkes med å bygge morgendagens bedrifter.

Og det trenger det norske samfunnet i den omstillingsprosessen

vi som nasjon står ovenfor, akkurat som vi gjorde

den gang vi fant olje i Nordsjøen.

"

Akkurat som da vi fant olje,

har vi nå et akutt behov for

politisk lederskap og nye

næringspolitiske grep.

Innlegget har også blitt publisert 31.12.2016 hos Shifter, den

uavhengige nettavisen om norske teknologibedrifter i den nye

økonomien

58 BAKKEN & BÆCK: HODEJAKTEN STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

BAKKEN & BÆCK: HODEJAKTEN 59


At informasjon og kommunikasjon blir digital er egentlig

ikke noe nytt. Hva er det som gjør digitalisering så

aktuelt akkurat nå?

– Lenge handlet digitalisering langt på vei om modernisering

og effektivisering av IT-funksjoner. Hos oss i Telenor

dreide det seg eksempelvis om å gjøre telefonisystemene

heldigitale fra omtrent midt på 1990-tallet. Så dette ikke

er nytt. Men vi kommuniserer nå langt mer enn før, og

dette skjer gjennom ulike digitale og særlig internettbaserte

tjenester. Forbruket skjer i data ikke lenger i tellerskritt,

og tiden vi bruker med smarttelefonene våre har

eksplodert de siste årene.

– Vi løser stadig flere oppgaver i dagliglivet gjennom et

digitalt grensesnitt. Dette digitale skiftet utfordrer nå en

rekke etablerte bransjer – også blant aktører som ikke har

sett på seg selv som teknologiselskaper. Digitaliseringen

handler derfor ikke bare om IKT. Det handler om nye forretningsmodeller,

nye driftsmodeller, nye kompetansebehov

og kulturendring. I 2016 har vi dessuten sett at prosessene

går langt fortere enn vi har vært vant til i tidligere teknologiskift.

– John Chambers, styrelederen i Cisco og mangeårig

toppsjef i det samme selskapet har snakket slik om å drive

forretning i en digital fremtid til ledere for store selskaper

2016 ble året da vi alle snakket om

digitalisering, delingsøkonomi og entreprenørskap.

Ikke minst diskuterte vi

utfordringer for Norge i en fremtid der

oljesektoren leverer lavere vekst.

INTERVJU MED SIGVE BREKKE, KONSERNSJEF TELENOR ASA

FOTO: KILIAN MUNCH

Digitaliseringslokomotivet

fra hele verden: 40 prosent av dagens virksomheter vil ikke

eksistere om ti år. 70 prosent av dere vil forsøke å digitalisere,

men bare 30 prosent vil lykkes.

– Undersøkelser gjort blant norske toppledere viser at til

tross for at vi snakker mye om digitalisering og omstilling,

er det få som har et klart bilde av hvordan deres egen

forretning må endres for å bli en «digital, techie versjon av

seg selv», slik Chambers etterspør.

Et digitalt skifte er på gang, og store utfordringer fremover.

Har lille Norge mulighet til å lykkes her?

– Det korte svaret er, ja. Jeg er opptatt av at vi snakker mer

om mulighetene enn truslene. Digitaliseringen kan ikke

stoppes, den må håndteres. De store amerikanske og kinesiske

teknologiselskapene har tusenvis av forskere i sving

for å utvikle kompetansen og løsningene for eksempel

innen bruken av kunstig intelligens, virtuell virkelighet og

annet.

– I Telenor skal vi nyttiggjøre oss de beste løsningene fra

hele verden. Det gjør vi gjennom partnerskap og samarbeid,

samtidig som vi utvikler egen spisskompetanse

innen nisjer og fagfelt hvor vi allerede ligger langt fremme.

Eksempler på slike områder er energi, havbruk og velferdsløsninger.

– I denne sammenhengen er det ikke riktig å si «lille»

Norge. Vi ligger langt fremme på å ta i bruk ny teknologi.

Vi har høy produktivitet og en høyt utdannet befolkning.

Innen våre spesialfelt er vi i verdensklasse. Dermed har vi

definitivt potensial i å lykkes med digitaliseringen av disse.

Samtidig har jeg tror tro på knoppskytingen vi ser i etablerte

bedrifter og i gründermiljøene. Her tenkes det globalt

og digitalt fra dag én, og man drar nytte av erfaringer fra

verdens fremste innovasjonssentra. Dette må vi i Telenor

og andre norske bedrifter fortsette med. Det ligger dessuten

enorme muligheter i å videreutvikle noe vi har tradisjon

for i Norge: Vi trekker sammen og samarbeider på tvers

av næringer, selskaper og sektorer. Denne fellesskapstenkningen

har verdi også for den digitale agendaen.

Hva må vi gjøre mer av i Norge for å lykkes?

– Jeg har nevnt samarbeid som en viktig faktor. Samarbeid

handler blant annet om tillit. Det å tørre og dele

hemmeligheter med hverandre, slik at vi kan finne enda

bedre løsninger sammen. Toppindustrisenteret kan bli

en slik arena. Telenor deltar i dette initiativet sammen

med landets største selskaper Initiativet støttes også av

regjeringen. Toppindustrisenteret er i ferd med å utvikle

løsninger som kan koble sammen etablerte selskaper

sammen med oppstartsselskaper og det offentlige. Dette

gjør man nettopp for å stimulere til mer samarbeid, mer

åpenhet og mer dugnad.

– Samtidig må vi sikre at vi har kompetanse og ideer til å

ta i bruk den nye teknologien. Derfor investerer Telenor 50

millioner kroner over fem år i å bygge opp en superlab på

NTNU for å forske på kunstig intelligens. Vi bygger også

nettverkskapasitet for tingenes internett (IoT) i flere norske

byer. Gründere og forskere få gratis tilgang til å teste nye

løsninger over disse IoT-nettverkene. Dette er våre bidrag.

Flere andre store norske bedriftene har viktige initiativ på

gang i samme retning.

– Jeg er imponert og oppmuntret av entusiasmen og

engasjementet i det norske gründermiljøet. 2016 var året

da det ble kult å være gründer. Det er viktig. Vi er et land

med stor grad av tillit, et robust sikkerhetsnett og mye tilrettelegging

for innovasjon. Like fullt er det først når våre

skarpeste hoder tør å gå ut av komfortsonen at vi kan få til

virkelig store ting. Denne modige trenden må vi fortsette å

oppmuntre.

Det har vært et tøft år for telekombransjen. Veksten

flater ut. Kundene forholder seg mer og mer til digitale

tjenester, og mindre til operatørene. Hvordan møter

Telenor disse utfordringene?

– Telekommunikasjon har blitt den viktigste infrastrukturen

i samfunnet. I ethvert moderne samfunn forventer vi nå

å være tilkoblet til enhver tid. Stadig bedre teknologi har

gjort det mulig å levere større kapasitet, bedre dekning og

opplevelser til en pris som gjør teknologien tilgjengelig for

de mange. Dette har vært en sentral drivkraft for Telenor

de siste 20 årene; å bygge ut mobilnettverk som omfatter

flest mulig, og drifte disse på en effektiv måte. Innen

få år vil 80 prosent av verdens voksne befolkning ha en

smarttelefon i lomma. Det skaper fantastiske muligheter

for å utvikle digitale tjenester som gjør livene våre enklere,

bedre eller mer ressurseffektive.

– Mobiloperatørene har spilt en nøkkelrolle i å skape dette

tilkoblede samfunnet, men nå må vi endre oss igjen. Dette

har vi holdt på med i årevis i Telenor. Hjemme i Norge over

mer enn 160 år. Som jeg sa innledningsvis, endringene

denne gangen går bredere, dypere og raskere enn før.

Også vi må gjøre vanskelige valg og prioriteringer fremover.

Men visjonen og drivkraften vår ligger fast: Å bidra

positivt til samfunnene vi betjener.

– Telenor skal fortsette å være et lokomotiv for teknologiutviklingen

og digitalisering av Norge Det fordrer at vi

makter å digitalisere oss selv. Den prosessen er vi midt

oppe i. Vi skal spille på våre styrker. Vi har et stort geografisk

nedslagsfelt, fra vekstmarkeder i Asia til avanserte

digitale samfunn i Norge. Vi har mer enn 210 millioner

kunder i svært attraktive markeder, og vi har en sterk kultur

for inkludering, åpenhet og ansvarlighet i hele virksomheten

vår.

"

Vi må tørre og dele hemmeligheter

med hverandre,

slik at vi kan finne enda

bedre løsninger sammen.

SIGVE BREKKE, KONSERNSJEF TELENOR ASA

60 DIGITALISERINGSLOKOMOTIVET STATUS TEKNOLOGI NORGE

STATUS TEKNOLOGI NORGE

DIGITALISERINGSLOKOMOTIVET 61


Nøkkeltall fra Telenors

globale ringvirkningsrapport

KPMG har i 2016 utarbeidet en rapport som viser at Telenor bidro til en

verdiskapning på 163 milliarder kroner (20,3 milliarder dollar) i sine 13

markeder i 2015. Rapporten tallfester hvordan Telenor skaper lokal verdi

og bidrar til samfunnene der hvor selskapet har virksomhet.

INVESTERINGER:

25,8 mrd NOK

Telenors totale investering i 2015 var 3,2 milliarder

dollar, inkludert 3,1 milliarder dollar i direkte

investeringer. Over 26 prosent (854 millioner US

dollar) av dette var investeringer i Norge.

BÆREKRAFT I LEVERANDØRKJEDEN:

2,1 mill ansatte

VERDISKAPING (Gross Value Added, GVA 1 ):

163 mrd NOK *

eller 20,3 milliarder US dollar direkte og gjennom

ringvirkninger i selskapets 13 markeder, hvorav

5,9 milliarder dollar i Norge, 10,7 milliarder dollar

i Europa og 9,6 milliarder i Asia.

ARBEIDSPLASSER:

1,2 millioner

Telenors virksomhet skaper 1,2 millioner arbeidsplasser

direkte og gjennom ringvirkninger 2 i den

globale økonomien, hvorav 1,1 millioner er i Asia

og 36 400 i Norge.

BIDRAG TIL OFFENTLIGE INNTEKTER:

94,4 mrd NOK

Totalt 11,7 milliarder dollar som består av skattebidrag

fra egen virksomhet, skattebidrag fra

direkte ringvirkninger, samt gjennom ansattes

personbeskatning. Tilsvarende var bidraget 4,9

milliarder dollar i Norge.

2,1 millioner ansatte jobber i selskaper som har

oppnådd høye standarder for arbeidsrettigheter

og arbeidsforhold, som følge av kravene fra

Telenors retningslinjer for ansvarlig forretningsatferd

for leverandører. I Norge omfattet dette

58 300 ansatte og 407 leverandører.

For hver direkte ansatt i Telenors virksomheter i

Norge skapes det ytterligere 8 arbeidsplasser her

i landet.

Tilsvarende skapes det 33 jobber for hver direkteansatt

i Telenor gjennom ringvirkninger i den

omkringliggende økonomien i de 13 markedene

sett under ett.

Les hele rapporten på: http://www.telenor.com/sustainability/global-impact/

1

Gross Value Added, eller GVA, er målenheten for bidraget til økonomien fra en individuell virksomhet, industri eller sektor,

netto produktinnsats. En nasjons Brutto Nasjonal Produkt (BNP) er summen av GVA fra alle økonomiske aktører i økonomien,

pluss skatter minus subsidier.

2

Direkte arbeidsplasser er de som er ansatt i Telenor-konsernet. Indirekte arbeidsplasser er de som er generert via Telenors

verdikjede som et resultat av at Telenor kjøper varer og tjenester. Induserte arbeidsplasser er de som er generert i økonomien

på grunn av ytterligere økonomisk aktivitet som stammer fra at direkte og indirekte ansatte bruker deler av årslønnen på

varer og tjenester.

* Vekselrate 8,07 NOK/USD

Similar magazines