Februar 2017

Studentavisen for Agder GRATIS | Januar 2017 

Fem år på UiA: 

28% flere studenter 

17% flere årsverk 

154 % flere stipendiater 

7 % mer areal 

Nå skal det 

bygges! 

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2017 

Studentteater om Parkeringskjeller i Bøter på sen sensur I Fantastiske forelesere I Sommerjobb 

Penisen står alene

Leder 

Innhold 

Parlamentet svikter de undertrykte 

UiA-studentenes valgte representanter 

hadde i november en enestående 

mulighet til å si nei til maktmisbruk 

og å stå opp for ytringsfrihet og rett til 

utdanning. Den muligheten grep dem 

ikke. 

Vest-Sahara, som Unikum for et år siden 

omtalte som Afrikas siste koloni, har den 

siste tiden vært gjenstand for både debatt 

og oppmerksomhet. En av våre mest leste 

nettsaker i januar, er historien om UiAstudent 

Jonas Strisland, som ble kastet ut 

av det okkuperte landet, bare timer etter at 

han forlot Marokko med buss. Marrokanske 

myndigheter rettferdiggjør utkastelsen med 

at hans tilstedeværelse ville “villede den allmenne 

oppfatningen av konflikten i Norge”. 

Klarere brudd på ytringsfrihet må man se 

langt etter. 

Historien om Vest-Sahara er lang og ikke 

særlig pen. Etter å ha ligget under både 

fransk og spansk styre, ble det lille landet 

i 1975 invadert av marokkanske soldater. 

FNs klare nei til invasjon ble ikke tatt hensyn 

til. Hundre tusener saharawier flyktet 

til Algerie og bor fremdeles i gigantiske flyktningleirer. 

I lang tid har Marokko sabotert 

ethvert forsøk på en folkeavstemning om at 

Vest-Sahara skal bli en suveren stat. Nå er 

situasjonen blitt langt mer komplisert, med 

flere bosatte marokkanere og internasjonale 

bedrifter i de okkuperte områdene. Både 

vestlige stormakter og afrikanske naboland 

har interesser i det lille, men fruktbare 

landet. Vest-Sahara og Marokko blir mer 

integrert i hverandre for hvert år som går, 

men akseptable levekår eller lokale utdanningsinstitusjoner 

har saharawiene måtte 

vente på. Delvis selvstyre virker nå som en 

fjern drøm. Marokkanske myndigheter har 

dessuten tatt særlige sikkerhetshensyn etter 

at demonstrasjoner har endt med tap av 

menneskeliv. 

Konfliktens kompleksitet til tross, det er 

et spørsmål som har et klingende klart svar: 

Ytringsfrihet må finne sted. Studenter må få 

engasjere seg. Aktivister, studenter og journalister 

må ikke nektes inngang der hvor 

undertrykkelse skjer. 

Her, i Kristiansand og Grimstad, hadde 

studentene vi stemte inn i studentparlamentet 

muligheten til å inngå en samarbeidsavtale 

med UESARIO (Sahrawi student 

union). Avtalen åpner for årlige samtaler, 

hvor idéutveksling og organisasjonsstruktur 

i første omgang skulle stå i sentrum. 

Samtidig heter det i avtaleforslaget at dersom 

samarbeidet tar politisk form, skal 

fokuset ligge på studentrettigheter. 

Studentparlamentet i både Bergen og Oslo 

har undertegnet avtalen, men det gjorde 

man altså ikke på UiA. I parlamentsmøtet 

ble debatt etterfulgt av avstemning, hvor 

samtlige utenom tre representanter stemte 

nei. 

Argumentene til nei-siden var at avtalen 

ble sett på som “for politisk”. Dette til tross 

for at STA har poengtert at et potensielt samarbeid 

ikke dreide seg om å ta side i konflikten, 

men om å støtte studenter som ikke 

får lov å engasjere seg. Dårlig bruk av ressurser, 

og det at man ikke trenger å undertegne 

en avtale for å hjelpe, ble også påpekt. 

Unikum mener i motsetning til Studentparlamentet 

at vi ikke kan være redde for 

å ta side i en konflikt hvor menneskerettigheter 

så beviselig blir brutt. Vi mener i 

det hele at Studentparlamentet burde jobbe 

med å se lengere enn egne nesetipper. Nedskrevne 

avtaler har en langt større signaleffekt 

og bedre sjanser for resultater, enn hva 

uformelle samtaler og en hjelpende hånd i 

ny og ne vil ha. Lille UiA må ikke si nei til 

å være en del av den store verden. Denne 

gangen hadde vi anledning til å slå et slag 

for ytringsfriheten og rette søkelys mot en 

bortgjemt og lite omtalt konflikt. Den muligheten 

burde vi tatt. 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

4 Klager på eksamen 

6 Utbygging på UiA 

8 Studentnytt 

10 Slik kaprer du sommerjobben 

12 Satser på gründerne 

14 Fantastiske forelesere: Andreas Aase 

16 Kulturkalender + Unikum digger 

18 Studentteater om forhatt parkeringskjeller 

20 Møt Tomine Harket og Unge Ferrari 

22 Klandreverdig lite vaginalitteratur 

23 Franz om demokrati 

24 Kampsportens moralske dilemma 

26 Kunst på UiA 

28 Studentpresten om ekstensielle spørsmål 

29 SAIH takker for tierne 

30 Oppskrift: Jungelpasta 

31 Sjelevask 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert februar 2017 

Utgave nummer 2 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk 

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

Ansvarlig redaktør : 

Matias Smørvik 

Redaktører: 

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 

Mats S. Høimyr, Matias Smørvik 

Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, 

Matias Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose 

Bengtson, Emilie Rætta, Asbjørn Oddande 

Gundersen, Henrietta Hawkins, Ine Rossebø 

Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam 

Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian 

Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis 

Dikkane, Mariel N. Sand Nwosu 

GJESTESKRIBENTER: 

Solveig Vik Hofseth, Hans Jørgen Wennesland, 

Jacob Haugmoen Handegard 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Mats Sauro Høimyr, 

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Kevin Mulder 

Solberg 

Illustratører: 

Asbjørn Oddane Gundersen, Thea Gvalia 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Asbjørn Oddane 

Gundersen, Ine Rossebø Knudsen 

KORREKTUR: 

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Odd Magne 

Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Kjetil Nyjordet 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

februar 2017 unikum nr 2 3

Tekst: Matias Smørvik | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen 

Klager vår 2016: 

Handelshøyskolen 

Samfunnsvitenskap 

Humaniora 

Kunstfag 

Helse og Idrett 

Teknologi og Realfag 

335 

83 

195 

3 

30 

255 

23% 11% 65% 

Karakter opp Karakter ned Uendret karakter 

– Karakterpresset er skyhøyt, 

folk klager på både B og C 

Studenter på Handelshøyskolen er de som klager mest på eksamenskarakterene 

sine. Gjerne klages det på det de fleste vil påstå er gode karakterer. 

Juss-student ved Handelshøyskolen Linn Tune Haaland forteller 

mange lar seg stresse av kravene til å ha gode karakterer. Hun er også 

leder av linjeforeningen Justitus. 

– Karakterpresset er skyhøyt, folk klager på både B og C. De som 

kommer inn på juss er gjerne vant til å prestere godt på videregående 

og å få gode karakterer. Så kommer de hit og ligger plutselig i 

medianen. Mange har vanskelig for å se seg selv i midten, sier hun. 

Vil dempe presset 

Ved jusstudiet er det kun de sju beste som er garantert plass ved 

profesjonsutdanningen i Bergen etter endt bachelor. Resten må søke 

med karakterer fra videregående. Dessuten er det flere arbeidsgivere 

som ser mye på karakterer når de ansetter. 

– Det er ikke til å stikke under en stol at karakteren ofte reflekterer 

hvor god du er til å skrive og lese, noe som juss i stor grad handler om. 

Samtidig ønsker vi å gjøre noe med karakterpresset. Vi har planlagt 

å arrangere ulike bedriftspresentasjoner hvor de ulike aktører kan 

vektlegge at det er mye annet enn karakterer de ser på, sier Haaland 

og presiserer at studiemiljøet er veldig bra. 

Eksamensleder ved UiA, Linda G. Bø, ser mye av den samme trenden. 

– Jeg har et overordnet inntrykk av det er litt annerledes 

på Handelshøyskolen, i forhold til de andre fakultetene. På 

Handelshøyskolen klages relativt mer på høye karakterer. Mens 

det eksempelvis på sykepleie klages mer på strykkarakterer. Der er 

studieprogresjon veldig viktig. For dem så vil forskjellen på en stryk 

og en E være kjempeviktig, om de skal kunne fortsette på studiet, sier 

Bø. 

Ingen garantier 

Uten å være sikker, har hun inntrykk av at antall klager på 

eksamenskarakter har økt de siste ti årene. Hun tror de aller fleste 

studenter er godt kjent med sin klagerett, men at enkelte ikke helt vet 

hva en klage innebærer. 

– Min opplevelse er at mange er kjent med rettighetene, men kanskje 

ikke tilstrekkelig kjent med hva som faktisk skjer, selv om de krysser 

av på at de har forstått når de sender inn klagen. Besvarelsen din 

sendes til en ny klagekommisjon, hvor karakteren din kan gå opp, ned 

eller bli stående. De som sensurerer vet ikke hva den opprinnelige 

karakteren var. Vi har eksempler på studenter som har fått indikasjon 

på at de lå an til en bedre karakter, så har de klaget og fått en dårligere 

en. 

Utover å be om begrunnelse før man eventuelt klager, råder hun 

studenter om følgende: 

– Vær klar over at du sender til ny ekstern og intern sensor. Det er 

ingen garantier her. Man må vurdere det litt kritisk, fordi det er 

klagesensur som blir stående, sier hun. 

På UiA har man rett på til klage inntil tre uker etter at man fått 

karakteren. Man klager ved å sende inn et elektronisk skjema. 

Begrunnelse har du som student også rett på frem til en uke etter at 

du har mottatt resultatet. 

4 Klager på eksamen

Foto: Matias Smørvik 

Vil begrense 

treg sensur 

Tekst: Matias Smørvik 

I tillegg til klagerett, har studenter også krav på 

å få vite sin karakter tre uker etter å ha avgitt 

eksamen. Men det er ikke bestandig at studenter 

får sin sensur innen tidsfristen. 

Eksamensleder Linda G. Bø er kjent med at 

forsinkelser kan forekomme på universitetet. 

– Vi akkurat fått en oversikt med bedre utarbeidet 

statistikk rundt forsinket sensur. Vi skal nå lage 

en rapport og finne konkrete tiltak for at disse 

tilfellene skal bli så få som mulig, sier hun. 

I de tilfellene hvor sensurfristen ikke overholdes 

viser tallene fra 2014/2015 at en dags forsinkelse 

er mest typisk, deretter 2-4 dager, også er det noen 

få tilfeller av lengre tids forsinkelse. Forsinkelse 

kan skyldes IT-problemer ved digital eksamen, 

sykdom eller at sensor ikke har rukket å rette alle 

besvarelsene i tide. 

– Studenter har rett til å få sensuren sin innen 

fristen, da skulle det bare mangle at man leverer 

på dette. Sen sensur skaper mye ekstra frustrasjon 

blant studenten, men også blant ansatte på 

universitetet. Utsatt sensur kan dessuten gi følger 

med tanke på klage og utsatt eksamen, sier hun. 

Still krav til sensorene 

Tekst: Jacob Haugmoen Handegard, 

medlem i studentparlamentet 

Det får store konsekvenser hvis du som student ikke møter kravene til deg i 

eksamenstider. Hvis du ikke leverer på tiden stryker du. Hva er konsekvensene for 

sensorene når de ikke leverer på tiden? Så godt som ingenting. Dette må endres. 

Nylig ble det framlagt en rapport fra NOKUT hvor forelesere ytret at de ikke var fornøyd 

med studentene sin innsats. Svaret fra studentbevegelsen var at forelesere også må være 

tydelige på hva de forventer av studentene. En av de tydeligste kravene fra mine forelesere 

har alltid vært å levere arbeid på tiden. Det er et viktig og riktig krav, men når 75 prosent 

av sensurene på eksamener jeg tok forrige semester ikke ble levert på tiden blir jeg irritert. 

Når jeg gjør mitt og leverer på tiden, forventer jeg at også sensor leverer på tiden. 

Vi må ta en debatt om dagens sensurordning. Et riktig steg ble tatt fra Universitetsstyret 

sin side når det kom krav om sensurveiledning. Det vil gi studentene større trygghet om 

at karakterene som blir gitt er rettferdige. Kvaliteten på sensuren er selvfølgelig det aller 

viktigste, men at den blir levert på tiden er også viktig. Hva er egentlig poenget med en 

frist hvis den ikke overholdes. 

Å bryte sensurfristen er et lovbrudd andre utdanningsinstitusjoner bøtelegger dem som 

ikke overholder sensurfristen. Et brudd på en frist bør få konsekvenser, men før slike 

tiltak iverksettes må i det minste universitetet sørge for å ha oversikt over hvor ofte 

sensurfristen brytes. 

Hvis det viser seg at det er mange brudd på sensurfristen bør det utskrives bøter til 

instituttene på UiA som ikke leverer på tiden. Det har funket andre steder. Da NTNU 

innførte bøter i 2005 ble sensurfristen brutt på 18 prosent av eksamenssensurene. I 2007 

hadde dette nivået gått drastisk ned til 1,5 prosent. Dette er et klart tegn på at bøter funker. 

I tillegg til å få til det resultatet alle ønsker, overholdte sensurfrister, vil også en innføring 

av bøter sende et klart signal. Når studentene leverer på tiden, må også sensorene gjøre 

det. 

KOMMENTAR 

Februar 2017 unikum nr 2 5

Sigrid Unders hus har fått nytt tilbygg, og oppgraderte leseplasser 

Etter et rekordhøyt inntak av studenter forrige høst, sliter fakultetene 

med plassmangel. For studentene fins verken leseplasser eller grupperom 

nok til å dekke behovet. Nå skal det bygges i stor skala. 

Slik skal UiA 

Tekst: Christian Aarstad, Matias Smørvik 

Foto: Mats S. Høimyr, Matias Smørvik og Tobias Aasgaarden 

F-bygget får trolig ny etasje 

Prosjektene velter bokstavelig talt på hverandre og ting ser ikke ut til å stoppe med 

det første. 

Driftsavdelingen er i full sving på Universitet i Agder. Noen byggeprosjekter står 

ferdig, en del er de i gang med, og noen er kun i planleggingsfasen. Både ved Sigrid 

Undsets hus (bygg 46), Vrimlehallen og på Stiften, Alibiet og STA-bygget er eller har det 

vært byggeaktivitet. Der hvor det gamle trykkeriet sto ventes det moderne undervisningsrom. 

Dessuten kan tre bygg håpe på nye etasjer i årene som kommer. 

Aanon Bernt Winge Grimnes er driftsdirektør og har ansvaret for at utbyggingen går 

riktig for seg. Han kan fortelle om lange og hektiske dager, men med hensikt om å få 

det beste resultatet som mulig. 

– Jeg er ikke helt enig i at vi mangler arealer, jeg tror ikke løsningen ligger i å få noen 

ekstra kvadrater. Det handler mye mer om hvordan vi utnytter arealene, forteller 

Grimnes til Unikum. 

Aktivitet hos Sigrid Undset 

Det kommer moderne undervisningslokaler i det gamle trykkeriet 

Unikum skrev i april om det ferske tilbygget til Sigrid Undsets hus. Det to etasjer høye 

tilbygget står nå ferdig og er klar for bruk. Samtidig er innvateret i bygget oppgradert 

til moderne standarder. 

– Vi har bygget nytt nå, hvor det har blitt nye undervisningsrom i Sigrid Undsets 

hus. Der har vi utvidet for 20 millioner kroner og bygget tre nye undervisningsrom, 

stort auditorium til 200 personer i andre etasje og to klasserom til 50 og 85 personer i 

første etasje. 

– I dette bygget har vi hatt noen leseplasser som har vært litt dårlig belyst, og ikke 

vært så tiltalende å bruke. Den største salen var ferdig før nyttår. Der har vi nå ny 

maling, mer lys, nytt inventar og strømuttak på hver pult. Vi bygger ikke nye saler 

eller leseplasser, men vi oppgraderer de som er der slik at de blir brukt, fortsetter 

driftsdirektøren. 

– Dårlig plass ved eksamenstider 

Velferdspolitisk ansvarlig i STA, Sunniva F. Fekjær forteller om god dialog mellom 

Grimnes og STA. STA kommer regelmessig med innspill og ønsker på vegne av 

universitetets studenter. Selv om de ikke får gjennomslag for alt, får de alltid et ja, 

eller nei. 

Hun sier at den kanskje største kjepphesten er det voldsomme trykket som oppstår 

når studenter skal finne plass å lese under eksamensperiodene. STA var særlig kritiske 

til det høye opptaket av studenter foran høstsemesteret. 

– Det kommer stadig studenter til oss og det ved eksamenstider er dårlig plass på 

lesehaller og grupperom. Dette er selvfølgelig litt problematisk, men jeg ser det som 

positivt at UiA prøver å gjøre noe med det. Så får vi se ved studiestart hvor mange 

flere som kommer inn ved neste år igjen. Det er klart at vi ønsker et stort og fantastisk 

universitet, men man må jo ha plass til dem, sier Fekjær. 

6 Studentbusskortet 

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp

Nye tider i Vrimlehallen 

vokse seg store 

Alibiet pusses opp i skrivende stund 

Stiften skal pusses opp 

Å vandre gjennom Vrimlehallen kan til tider være en ensom opplevelse. Når studentene 

er ferdig med forelesninger går noen ned til kantinen for å spise eller slappe av; andre 

går til lesehallen, biblioteket eller grupperommene for å studere. 

Denne tendensen vil driftsdirektøren gjøre noen med. I dag er det opprettet to nye 

kaffemaskiner og flere sitteplasser med bord nord i Vrimlehallen – og strømuttak for 

de som vil bruke det. Dette er noe lignende «Gata» som de har i Grimstad. 

– Vi skal gjøre ganske mye ute i Vrimlehallen det kommende året og det skal være 

ferdig til nyttår. Vi begynner etter semesterstart og akkurat nå er vi i planleggingsfasen. 

Poenget er at vi skal få mer bruk av Vrimlehallen da kantinen er stappfull. Det 

er noen som sitter her allerede, men vi vil utnytte det mye bedre. Det skal bli et serveringspunkt 

med en form for kiosk litt innover i Vrimlehallen mot sør. Også blir det noen 

andre sittegrupper hvor studenter kan jobbe, sier Grimnes om prosjektet. 

Driftsdirektøren forteller videre at det vil komme en ny toalettsone som vil gjøre turen 

nærmeste do kortere for flere. Dagens ordning er universitetet ikke spesielt fornøyd 

med. 

Penere hus til studentaktivitetene 

Det er ikke bare utdanningsrelaterte oppdrag driftsavdelingen har i mente. På Alibiet 

foregår det i dag renovering; etterpå tar man fatt på kontorene i STA-bygget og til slutt 

er det Stiften sin tur. Renoveringen av Alibiet blir trolig ferdig i april, mens alt er ferdig 

til sommeren. 

– På Alibiet er det en halvdel som er et slags festlokale og der har vi også renovert 

helt nå. Vi skal male det opp og vi skal ha inn nye møbler. Det kommer et eget lager der 

oppe som linjeforeningene kan ha, forteller Grimnes. 

– På Stiften gjør vi også mye. Vi river ned vegger og setter opp nye vegger. Hele 

kjelleren blir bare lagerlokaler nå. Det kommer inn låsbare skap og hyllereoler, 

fortsetter han, og forteller at mye av æren for dette har en studentorganisasjon som er 

flinke til å få ting til. 

Fekjær selv er godt fornøyd med det som skjer på dette området for tiden. 

– I første omgang fikk vi 450 000 - 460 000 kroner til oppussing av Alibiet og Stiften, 

og nå har vi i tillegg fått 260 000 kroner mer for å fortsette på Gimlemoen 24 hvor 

både Unikum, studentradioen og STA holder til. Jeg mener det er en veldig god satsing 

for oss da vi vet at det er gamle bygg vi holder til i, og det å få en oppussing på disse 

kommer godt med, sier hun. 

Flere kontorer og nye etasjer 

Fakultetet for Helse og Idrett og Handelshøyskolen er de som senest fikk nye lokaler. 

Nå er kontorplassen sprengt for Kunstfag, HumPed, TekReal og Fellesadministrasjonen. 

Universitetsstyret har derfor sagt ja til utvide med én etasje på byggene F, G og J. 

Disse tre prosjektene vil gi universitetet 2.400 kvadratmeter mer å boltre seg på, 

og vil åpne muligheten for nye gangbroer mellom de ulike fakultetsbyggene. De nye 

etasjene vil i hovedsak brukes som kontorlokaler, da det ikke er ønskelig med undervisningsrom 

med tanke på brannsikkerhet. De tre utvidelsene anslås å koste 20 

millioner kroner hver, i tillegg til kjøp av nytt inventar. Det er Statsbygg som står for 

utbyggingen, mens UiA igjen vil leie lokalene fra Statsbygg. 

Det er også mulig at SiA-bygget blir disponibelt for Universitetet, fordi SiA vurderer 

å flytte sin administrasjon til Spicheren. De tidligere planene om å utvide H-bygget 

er derimot lagt til side, fordi man i stedet har valgt å leie lokaler i Kunnskapsparken. 

Undervisning ved trykkeriet 

Kiosk og servering kommer i Vrimlehallen 

For bussentustiastene planlegges det nytt busstopp med bedre tilbud. I tillegg kommer 

det etter hvert ny gang- og sykkelsti. 

Et annet prosjekt som er i planleggingsfasen er et nytt auditorium som forhåpentligvis 

skal stå ferdig til høsten. 

– Der hvor det før var trykkeri nede ved Østsia blir det et nytt undervisningsrom. 

Det er et stort areal, så stort som auditoriet i etasjen over. Kanskje det ikke blir et 

tradisjonelt auditorium, men muligens et produkt av en litt annen måte å drive læring 

på. Her har vi trukket inn en større arbeidsgruppe med folk som er gode på pedagogikk 

og som kan tenke ut hvordan man skal drive morgendagens undervisning, forteller 

Grimnes. 

Grimstadstudentene får dusjer 

Ved campus i Grimstad skjer det også ting. Kulturhuset Bluebox er bygd ut i to etasjer 

og utvidet med 180 kvadratmeter for ulike aktiviteter tilknyttet STA og SIA. Det meste 

av det nye arealet blir brukt til lagerplass. 

Samtidig kommer det to kjempebygg - et testlaboratorium og et bygg med kontorer 

og diverse forskningslaboratorier knyttet til IKT og mekatronikk. 

– I Grimstad gjør vi også noen grep rettet mot studenter. Vi lager garderober med 

dusj slik at studenter kan sykle å komme rett fra sykkelparkeringen og rett inn i 

garderoben. Dette skal vi prøve å få til også i Kristiansand, sier Grimnes. 

G-bygget får trolig ny etasje 


Sykepleie, bachelor 

(Kristiansand) 

Rettsvitenskap, bachelor 


Siviløkonom, master 


Lærer 1-7, bachelor 


Ingeniør fornybar energi, 

bachelor (Grimstad) 

Bioingeniør, bachelor 


Antall timer 

brukt på studium 

pr. uke 

37 37,6 38,8 31,7 41,8 42,0 

Læringsmiljø 4,0 4,0 3,9 4,0 3,8 3,6 

Medvirkning 3,8 3,8 3,3 3,6 3,1 3,2 

Inspirasjon 4,1 4,4 4,1 3,9 3,7 4,0 

Yrkesrelevans 4,7 4,5 4,3 4,3 3,5 4,3 

Undervisning 3,5 3,8 3,4 3,6 3,2 3,5 

Eksamen 4,1 4,2 3,7 3,9 3,5 3,6 

Læringsutbytte 3,8 3,9 3,8 3,8 3,3 3,6 

Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,3 4,1 3,7 4,2 

*Studentene fikk flere spørsmål rundt de opplistede temaene hvor de skulle gradere sin tilfredshet på en skala fra 1 til 5. 1 betyr "ikke tilfreds, 5 betyr "svært tilfreds". 

Studerer 42 timer i uken 

Norske forelesere refset i begynnelsen av semesteret sine 

studenter. Nå viser Studiebarometeret at UiAs studenter gjerne 

studerer betydelig mer enn det som i Norge regnes som en 

normal arbeidsuke. 

Aller mest jobber bioingeniørstudentene, som ifølge undersøkelsen 

legger ned 42 timer innsats hver uke. Mens dem som studerer 

sykepleie og rettsvitenskap er mest fornøyd med studiumet. 

Studiebarometeret er en årlig undersøkelse som i fjor ble 

gjennomført for fjerde gang. Her svarer studenter i Norge på 

spørsmål om hvor tilfredse de er med studiumet sitt, og hvor mye 

innsats de legger ned. Unikum har valgt å sammenligne seks av de 

mest populære studiumene på Universitetet, som samtidig har høy 

svardeltakelse. Som man kan lese i tabellen over sier studentene 

ved fem av seks studium at de jobber mer enn 37 timer hver uke 

med studiene sine. 

Undersøkelsen viser dessuten at det er undervisningen studentene 

er mest misfornøyd med. Samtidig scorer de fleste studium 

høyt på yrkesrelevans. Minst fornøyd er man tilsynelatende ved 

ingeniørutdanningen (fornybar energi) i Grimstad. 

På landsbasis tar studiebarometeret opp flere interessante 

problemstillinger rundt internasjonalisering. Blant annet 

forteller studenter at "internasjonale studenter ikke beriker 

deres utdanning" i særlig grad. Her har riktig nok NOKUT 

tatt forbehold om feilkilder. I og med at de som spørres er 

førsteårsstudenter kan det dessuten tenkes at studentene blir 

mer utsatt for internasjonale studenter senere i utdanningsløpet. 

Undersøkelsen viser også at de færreste har hatt engelsk 

undervisningsspråk, engelsk pensum eller utenlandske 

gjesteforelesere. Studentene sier også at de er dårlig informert om 

utvekslingsmuligheter og deltar lite på faglige aktiviteter. 

Samarbeider med Nye Veier 

UiA har undertegnet en avtale med det private veiselskapet Nye Veier. 

Universitetet skriver på sine nettsider at universitetet skal bidra med 

innovasjon, utvikling og dokumentasjon på et akademisk grunnlag. 

Partene håper nå på mer og bedre vei for pengene. 

– Samarbeidet mellom UiA og Nye Veier skal fremme innovasjon innen 

nøkkelområder for veiselskapet hvor UiA har særlig forsknings- og 

utviklingskompetanse, og også trekke inn industrikompetanse og andre 

forskningsmiljøer, sier UiA-rektor Frank Reichert til uia.no. 

Ni masterstudenter er allerede i gang med å skrive oppgaver med tema 

fra Nye Veier, og en doktorgradsstipendiat er på vei inn, prioritert av 

universitetsstyret. En stipendiat for øvrig verdsatt til 3,3 millioner kroner. 

1600 studenter tatt i juks 

En omfattende kontroll avdekket at studenter hadde forsøkt å 

jukse til seg 24 millioner kroner av Lånekassen. 

Som student har man ikke rett på stipend dersom man bor hjemme. 

Likevel er det mange som prøver seg, ved å registrere en annen 

adresse når de søker om stipend og studielån. Det kan straffe seg. 

Straffen for å jukse er for de fleste at stipendet blir omgjort til lån. 

For 400 av dem som ble tatt straffes de med at de mister retten til 

studiestøtte i hele eller deler av neste studieår. Det er likevel en 

forbedring fra 2015. 

– Det er 600 færre som har forsøkt å jukse til seg stipend 

sammenlignet med forrige gang, fra 4,6 prosent til 3,4 prosent av 

de kontrollerte studentene. Det tyder på at kontrollen virker, men 

vi er ikke fornøyd med resultatet, sier administrerende direktør i 

Lånekassen, Marianne Andreassen, til Dagens Næringsliv. 

På spørsmål om det er en reell nedgang i juksere, eller at færre blir 

tatt, tror Andreassen mest på det førstnevnte 

– Vi tror det er en reell nedgang. Vi legger til grunn at kontrollen 

fører til forebygging av misbruk. Men vi skulle gjerne hatt tallet 

lenger ned. Tallet ligger for høyt, sier Lånekassen-direktøren. 

8 Studentnytt

Studentnytt 

UiA-student kastet 

ut av Vest-Sahara 

Tekst: Matias Smørvik 

– Dette er så ekstremt trist, sier Jonas Strisland etter at han ble 

kastet ut av marokkanske myndigheter natt til 23. januar. 

Vest-Sahara er tidligere blitt omtalt som Afrikas siste koloni av Unikum. 

Det lille landet har vært gjenstand for okkupasjon fra det Marokko de 

siste 40 årene. Det var denne konflikten Jonas Strisland og hans følge 

Jone Trovåg, begge med sentrale verv i NSO, ønsket å sette søkelys på. 

Men tiden i Vest-Sahara ble kortere enn forventet. Etter fire timer i 

buss fra Agadir i Marokko til El Aaiún i Vest-Sahara, ble de stanset i en 

politikontroll natt til mandag. 

– Politimannen gikk inn og så tvert at vi var europeiske og tok passene 

våre. Det var en annen delegasjon fra Norge der også, som også fikk 

sine pass tatt fra seg. Deretter ber han oss om å bli med ham ut. Vi 

hadde et lite håp om å få fortsette turen, helt til han også ba oss om å 

ta med tingene våre. Da skjønte vi at alt håp var ute, sier Strisland fra 

et hotell i Agadir. 

Også dagen før ble en delegasjon med norske studenter sendt hjem fra 

Marokko. Noe som er langt fra første gang. Det finnes utallige saker på 

studenter, journalister og aktivister som 

nektes inngang, eller kastes ut fra Vest-Sahara. 

– Det strømmet etter hvert på med politifolk og politibiler. Da vi spurte 

hvorfor vi ikke fikk ta bussen videre, så svarte han at det ikke er trygt 

for oss. Vi svarer at vi vet at det er trygt, men så sier han at vi ikke er 

velkommen. 

Utover det, fikk de ifølge Strisland ingen begrunnelse, eller mulighet til å 

forklare seg. Bortsett fra å være leder av velferds- og likestillingspolitisk 

komité i NSO, sitter Strisland i universitetsstyret, og har hatt mange 

sentrale verv i studentpolitikken på UiA. 

– Ekstrem reaksjon 

– Vi ville inn i landet for å sette søkelys på denne ulovlige okkupasjonen. 

Vi som reiste hadde et særlig ønske om å komme i kontakt med studenter 

fra Vest-Sahara for å høre hvordan det er å være student. Av det vi har 

lest, foregår det en stor undertrykkelse av sahrawiske studenter. De får 

ikke jobb etter studier, og står i fare for å stryke på eksamen om de ikke 

aksepterer at Vest-Sahara er en legitim del av Marokko. 

– Hva tenker du om å bli kastet ut? 

– Jeg syns det en ekstrem reaksjon. Og det er så ekstremt trist. Det viser 

hvor redd den marrokanske stat er for å internasjonal oppmerksomhet 

på denne saken. Det finnes flere okkuperte landområder i verden, 

men selv der blir man ikke nektet inngang. Selv om jeg var klar over 

muligheten for å bli kastet ut, er jeg fremdeles sjokkert over hvor 

innestengt Vest-Sahara er. 

Pågående rettssak 

Den marrokanske ambassaden i Oslo opplyser til Unikum at utsendelsen 

dreide seg om at myndighetene i Marokko ønsker minst mulig oppstuss 

under en pågående rettssak. 

– Det er ikke et spørsmål om de er studenter, eller ikke. Saken dreier seg 

om at disse studentene utelukkende drar til Vest-Sahara for å provosere 

marokkanske myndigheter, samtidig som at aktivister fra en rasistisk 

organisasjon er tiltalt for å nedslakte 11 ubevæpnede politimenn. Med 

disse handlingene forsøker de å villede den generelle oppfatningen 

i Norge. Det er ingen tvil om at disse unge nordmennene har blitt 

manipulert til å tjene en agenda av denne organisasjonen, begrunner 

rådgiver ved ambassaden Salim Benahmed via e-post. 

Benahmed viser i sitt svar til en pågående ankesak i Rabbat hvor 25 

saharawiske aktivister står tiltalt etter å vært med på en demonstrasjon 

i 2010. Torturkomiteen i FNs Menneskerettighetsråd har uttalt at 

den opprinnelige dommen bør anses som ugyldig på grunn av bruk av 

tortur. 


Tekst og foto: Nussle Torvanger og Asle Ydestad Tellefsen 

Dyreparken er studentens 

jobbsøker-favoritt 

Anne-Lise Crogh og Line Alexandra Nielsen rekrutterte jobbsøkere fra Dyreparken 

Om du ennå ikke har landet jobb for sommeren, er det fortsatt ikke for sent. Men kampen om de 

beste jobbene er knalltøff. På Agder troner Dyreparken på topp som den mest attraktive arbeisgiver. 

Et godt bilde på sommerens jobbmarked får man på Navs årlige messe. Allerede 

ved inngangsdøren til Navkontoret møter Unikum en massiv folkemengde, 

bestående av unge som skal besøke sommerjobbmessa i regi av Nav. Blant 

de håpefulle jobbsøkerne utgjør majoriteten studenter og videregåendeelver, 

men noen av dem består av den eldre garde. 

Dyreparken klar favoritt 

Antall sesongstillinger varierer stort fra bedrift til bedrift, da enkelte har utlyst 

ca. 10 stillinger, mens andre har utlyst et hundretalls stillinger. Dyreparken 

stikker nok en gang av som favoritt. 

– I fjor hadde vi et rekordår, hvor vi fikk 860 søkere på en dag. I år har vi cirka 

350 ledige sesongstillinger. Det er nok litt vanskeligere å søke for dem som er 

under 18 år. Det hjelper også godt om man har et nettverk, men vi er hvert år 

på utkikk etter nye folk. Har du først fått jobb, så vil vi som regel ha deg tilbake 

neste sommer, forteller Anne-Lise Crogh, HR-fagsjef i dyreparken. 

– Hva ser dere etter hos en arbeidssøker? 

– Vi er et serviceyrke, så vi ser gjerne etter folk som har det lille ekstra. 

Folk som tør å by på seg selv og som virkelig vil bidra. Det er et veldig godt 

arbeidsmiljø i Dyreparken, noe som gjør det spennende. Vi vil jo ha det så gøy 

som mulig, og at man skal kunne gå hjem etter jobb med et godt minne fra 

dagen, forteller Line Alexandra Nielsen, områdeleder butikk. 

Skrivekurs 

Jobbmessen har blitt stadig mer populær de siste årene, og nok en gang er 

lokalet overfylt når Nav inviterer til jobbmekka i Kristiansand sentrum. 

I første etasje går aldersgrensene helt ned til 16, mens i fjerde etasje er 

aldersgrensene fra 18 og oppover. Det tar ikke lang tid før vi får utdelt lister 

med de deltakende bedriftene på messen, samt et stort personale som er villig 

til å svare på spørsmål fra jobbsøkerne. I tillegg tilbyr Nav skrivekurs for de 

som ønsker plettfri og solid søknad og CV. 

Stor etterspørsel etter arbeidskraft 

Marianne Bendtsen, leder for markedsavdelingen i Nav forteller at behovet 

for arbeidskraft er stort innen flere sektorer, alt fra restaurantnæringen til 

helsesektoren. 

– Det er mange som trenger folk og etterspørslene går riktig vei. I fjor var det 

cirka tusen ledige stillinger og i år er det på rundt 1500. Det er uavhengig av 

oljen faktisk, selv om vi trodde det skulle bli et utslag. 

Populariteten øker blant de internasjonale jobbene, der unge kan få 

utfordret og testet både praktiske og språklige ferdigheter i et internasjonalt 

arbeidsmiljø. Den internasjonale rekrutteringsgiganten Nordjob er på utkikk 

etter hele 760 flittige sesongarbeidere innen blant annet jordbrukssektoren og 

turistnæringen. 

10 Tips til sommerjobb

Marianne Bendtsen, leder for markedsavdelingen i Nav 

– Det er mange som liker arrangementet og som kommer tilbake fra år til år. 

Dessuten er det ofte at det kommer nye folk og tar imot søknader og CV’er. I år 

har vi for eksempel Nordjob som tar imot folk for jobber rundt i utlandet. For 

eksempel Island, Grønland, Færøyene, Danmark, legger Bendtsen til. 

Fornøyd med utvalget 

En av mange som besøkte jobbmessen var økonomistudenten Martin Nyborg. 

Han oppdaget Navs annonseplakat på UiA og bestemte seg for å dra med det 

samme. I tillegg ble jobbmessa annonsert og delt flittig gjennom sosiale medier. 

Nyborg mener det er lurt å ikke være for kravstor når man er på jobbjakt. 

– Jeg er på utkikk etter det meste utenom telefon- og dør-salg. Og det er ingen 

tvil om at en jobb i utlandet hadde vært veldig artig, da dette sannsynligvis 

ville vært et minne for livet. 

Dessuten legger han til at bedriftene han snakket med var svært behjelpelige, 

og var dyktige til å gi gode råd om hvordan man kan få napp på snøret. 

– De jeg pratet med henviste automatisk videre til hvor man skulle levere 

jobbsøknad, noe som var veldig bra. Så da håper jeg har det bedriftene er på 

utkikk etter! 

Tre tips til deg som søker sommerjobb: 

1. Bruk nettverket ditt og sosiale medier 

Forhør deg med venner, familie og bekjente, kanskje de er arbeidsgivere selv, 

eller kjenner andre som er det. Dessuten deles mange stillinger på sosiale 

medier. 

2. Oppsøk arbeidsgiver og ta direkte kontakt 

Mange bedrifter ser etter medarbeidere, selv om de ikke lyser ut stillinger 

på nettsider eller i aviser. Ved å ta direkte kontakt viser du engasjement, 

motivasjon, og dermed øker sjansene for at de velger nettopp deg. Spør etter 

daglig leder når du leverer søknad og CV – godt humør kommer dessuten alltid 

godt med. 

3. Jobbsøk på nett 

Nettsider som for eksempel NAV.no, Finn.no, Jobbsafari.no og Indeed.com 

deler stillingsannonser til bedrifter og kommuner. Dessuten kan det være 

lurt å sjekke ut bedrifters egne hjemmesider, da enkelte bedrifter kun lyser ut 

stillinger der. Dessuten kan lokalavisen, oppslagstavler og butikkvinduer være 

gode steder å finne stillingsannonser. 

FEBRUAR 2017 unikum nr 2 11

Skjermdump / fansaved.com 

Tekst og foto: Emilie Rætta 

Redder døende TV-serier 

med UiAs gründer-hjelp 

UiA satser mer på innovasjon, og UiA 

Nyskaping skal hjelpe ansatte og studenter 

fra idé til realisering. 

Tanken om UiA Nyskaping er litt over ett år gammel, men det er det siste halve 

året at prosjektet har begynt å utvikle seg i ønsket retning. 

– Vi skal hjelpe studentene fra idé til marked, og tjenesten er helt gratis. Vi 

tror at studenter med idéer som trenger hjelp ønsker å komme til oss, men 

utfordringen er å kommunisere til alle fagretninger at vi finnes, sier Maiken 

Græsli, som er en av de som jobber med konseptet. 

Mange studieretninger har fag innen entreprenørskap som bygger opp 

kompetanse rundt emnet, men bare én prosent av studentene blir gründere 

etter studiene. 

– Vi tror og håper at med vår hjelp vil flere være klare for å gå rett over til 

gründertilværelsen etter studiene, sier Græsli. 

Denne våren har de et ønske om å ansette flere studenter som skal fungere som 

mentorer for studentprosjektene. De vil fungere som en behjelpelig ressurs 

som vil gi input til idéer, hjelpe med forretningsplaner, og se muligheter når 

gründeren har låst seg fast. Alf Morten Tveiten (33) er en av studentene på UiA 

som har benyttet seg av konseptet. 

– UiA Nyskaping er en stor ressurs for gründere. De gir veiledning, hjelper, sørger 

for at studenter ikke går i en felle, og forsterker konseptet deres. Jeg anbefaler 

dem på det høyeste, sier Tveiten. 

Tveiten studerer til en bachelor i økonomi og administrasjon mens han jobber 

med prosjektet sitt FanSaved. Mange tv-serier kanselleres som et resultat av 

det som oppleves som for lavt seertall for tv-kanalens ønskede plassering i 

konkurransen med andre kanaler. Tveiten ønsker derfor en enkel og strukturert 

plattform hvor fansen kan organisere seg og forsøke å redde kansellerte tv-serier. 

– I tillegg vil FanSaved hjelpe til med å forhandle på seerens vegne som en 

profesjonell part, sier han. 

Før prosjektet lanseres skal det prøves ut av et fåtall mennesker i en lukket 

beta-versjon. Selv om det er lansert en blogg om prosjektet, så kommer de ikke 

til å markedsføre FanSaved mens de er i lukket beta. 

– Dette gjør vi for å hindre at prosjektet blir sluppet for tidlig og for å redusere 

fallhøyden, forklarer Tveiten. 

Tveiten har studert på fulltid siden 2015 for å tette teoretiske hull, men hadde 

ikke nølt med å droppe ut av studiene dersom det hadde gitt prosjektet flere 

muligheter. 

– Prosjektet er godt i gang, og vi har investorer med erfaring på feltet som viser 

12 Satser på Gründerne

stor interesse. 

Idéen om FanSaved startet i 2007 da Tveiten opplevde at flere av seriene han så 

på ble kansellert. 

– Det er ironisk at idéen kommer fra en tidligere datapirat. Men hvis jeg, som 

datapirat, hadde blitt presentert for muligheten til å betale for å få mer av 

de kansellerte seriene, hadde jeg kastet penger etter studioene med én gang. 

Netflix eksisterte ikke på den tiden. De fleste pirater laster ikke ned fordi de 

ikke vil betale for innholdet, de laster ned fordi de ikke har tilgang til innholdet. 

Tveiten følte han ikke kunne være den eneste i verden som hadde denne tanken, 

og begynte dermed å bygge opp idéen rundt FanSaved. Likevel har han hatt sine 

tvil om prosjektet. 

– Å være en gründer er noe av det mest risikofylte du kan være. Man tar seg 

selv i å spørre «kaster jeg bort tiden min på å bygge opp en drøm som ikke 

fungerer?» Hva om det finnes noen der ute som jobber med samme idé, men 

er dyktigere og har flere kontakter enn meg? Det er som en emosjonell berg-ogdalbane. 

Tveiten skulle ønske at den norske gründermodellen var mer lik den 

amerikanske. 

– I USA har de mer toleranse for bagasjen du har. Dersom du har feilet én gang 

i Norge, så sier janteloven at du ikke kommer til å få suksess som gründer. Du 

prøvde, du feilet, da er du ikke ment for å være gründer. I USA er mentaliteten 

helt annerledes. Dersom du feiler, så stiller de spørsmål rundt hva du lærte av 

feilen din og hva du skal gjøre annerledes neste gang. 

Græsli er enig med Tveiten i at det kan virke skumlere og mer risikabelt å starte 

for seg selv i Norge enn i USA, hvor man blir hyllet for å prøve og feile på en helt 

annen måte enn i Norge. 

– Men vi har også vært veldig bortskjemt i Norge med tanke på at de fleste 

studenter får relevante jobber etter studiene. Når det nå er økt konkurranse 

om jobbene kan det bli flere som starter selv, rett og slett fordi de ikke får den 

jobben de vil ha. Da kan de velge å bli sin egen sjef. 

Hun synes prosjektet til Tveiten er veldig spennende. 

– Flere har prøvd seg i bransjen uten å lykkes, noe FanSaved er fullstendig klar 

over, men idéen er jobbet med over lang tid og vi tror han har tenkt på det meste 

som kan gå galt. 

Tveitens prosjekt er et av de første prosjektene UiA Nyskaping jobber med. 

– Vi vil støtte han så mye vi kan for at han skal lykkes, og vi gleder oss til å se 

fortsettelsen, avslutter hun. 

Gründer Alf Morten Tveiten 


Tekst: Franz Rose Bengtson og Vigdis Dikkanen | Foto: UiA 

MANNEN MED PEPSI-FLASKEN 

Når Andreas Aase starter sin forelesning stiger gjerne hendene til værs. Den mye 

omtalte foreleseren har en helt unik måte å dra studentene med seg i undervisningen. 

De som har sett Aase foran tavla, er trolig godt kjent med en av de mange 

historiene han har på lager. Ofte med seg selv i hovedrollen og alltid mer 

eller mindre relevant for pensum. 

Ved siden av å drive eget reisebyrå og forlag er førstelektor Aase også kjent 

for kunstpausen som bestandig innledes med ”et øyeblikk”. Deretter går 

turen til kateteret, før han tar et supp av hans medisin kalt ”Pepsi Max”. 

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet: 

– Karl Marx, Max Weber og Adam Smith. Så kunne vi samtalt om hvorfor 

noen land er 

rike, mens andre er fattige. 

– Beskriv studentene dine med tre ord: 

– Vennlige, interesserte og arbeidsomme (men dessverre er studiefinansieringen 

i Norge slik at de arbeider for mange timer med å tjene penger). 

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best? 

– Jeg var med en gjeng studenter og besøkte et universitet i Afrika da vi 

ble invitert til en mottagelse med universitetets ledelse. Jeg var ikke 

helt oppdatert på kleskoden på denne type mottakelser, men tok nå på 

meg det fineste jeg fant i kofferten (en blomstrete shorts og hvit t- 

skjorte). Dessverre – på grunn av manglende belysning på vei til festlokalet – 

ramlet jeg i ei grøft full av søle, og jeg måtte tilbake til kofferten for å se hva 

jeg kunne finne. Den var fylt av skittentøy – så jeg kledde meg opp i et par 

avklippede jeans og en ikke helt ren t-skjorte. Da jeg kom inn i festlokalet 

hadde arrangementkomitéen plassert meg oppe på et podium med rektors 

kone til bords. Hun var kledd i en fargerik og lang kjole av indisk silke. Hun 

så nydelig ut. Og det var min jobb å be henne opp til første dans. Dersom 

dere nå skulle få vonde bilder for deres indre øye, så kan jeg si at det var 

dobbelt så ille som dere kan forestille dere. De norske studentene spanderte 

dress på meg da vi kom hjem. 

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? 

– Vært lærer på en eller annen måte. 

– Hvilken bok leser du nå? 

– Jeg har akkurat lest Odd Karsten Tveits Salongen i Jerusalem (bare sånn passe), 

og skal til med Joar Hoel Larsens India. 

– Hva er din styrke som foreleser? 

– Jeg har evnen til å stjele gode ideer fra andre og bruke disse kreativt i 

undervisningen. 

Andreas Aase 

Stilling: 

Finnes: 

Underviser i: 

FANTASTISKE 

OG HVOR DE ER Å FINNE 

Førstelektor 

Institutt for religion, filosofi og historie 

Globalhistorie 

14 Fantastiske forelesere


februar og mars 

K 

ultur 

kalender 

UGA Kristiansand 

13/2: Pop-up Vintage-butikk // UiA 

14/2: safeTALK // Østsia 

14/2: Speed-dating // Østsia 

14/2: Krimpro: UGA valentines-spesial // Håndverkeren 

15/2: Et dukkehjem // Kilden 

15/2: Debatt med politiske studentlagene // Kantina UiA 

16/2: College theme party // All inn 

17/2: Hack4Universitetsbyen // CoWorks Kristiansand 

17/2: Karaoke // Østsia 

17/2: Trashpop: Kajander // Aladdin 

18/2: Latter live: Ekstraforestilling // Kilden 

20/2: Unikums klesbyttedag // Østsia 

21/2: Musikkbingo // Bakgården 

22/2: Bargolf // Frk Larsen 

22/2: Blind dating // Bakgården 

23/2: Leif Ove Andsnes // Kilden 

23/2: Elsa og Emilie // Aladdin 

25-26/2: KVAD: En anarkists tilfeldige død // Aladdin 

25/2: Torgeir Waldemar // Håndverkeren 

25/2: Afterski // Kick 

KRISTIANSAND 

15/2: Dream Theater // Teatersalen Gimlemoen - UTSOLGT 

3/3: Sondre Lerche // Kick 

10/3: Hanne Kolstø // Østsia 

10/3: Jonas Alaska // Haubitz Hall 

17/3: Daniel Kvammen // Østsia Unikum digger 

UGA Grimstad 

14/2: Den store matdagen // UiA Grimstad 

15/2: Hilma Nikolaisen // Bluebox 

17/2: Cezinando // Bluebox 

20/2: Ølsmaking med Nøgne Ø // Bluebox - UTSOLGT 

Grimstad KULTURHUS 

15/2: Ingenting er ingenting med Thea Stabel 

24/2: Konsert med Knut Anders Sørum 

1/3: Soulspring Change the World Tour 2017 

3/3: UKM 

12-13/3: 2017-versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt 

16 KULTURKALENDER

Unikum digger 

Daniel Kvammen 

Tekst: 

Nora Nussle Torvanger 

Du har kanskje hørt hitene «Du fortenar ein som meg» eller 

«Fuck deg, helsing 90-talet» på repeat på NRK P3 det siste året. 

Nå kommer hit-spesialisten til Østsia for å sjarmere studentene. 

27-åringen fra Geilo har fått en stadig mer sentral rolle som nykommer i musikkmiljøet den siste 

tiden, og dukket opp på store festivaler som Slottsfjell og Øya sist sommer. Musikken til Kvammen 

har fått merkelapper som «moderne bygdemusikk» og «viserock», og bærer et eget særpreg med 

kombinasjonen hallingdialekt, gitarspill og fengende pop-melodier. 

Artister som blant annet Bob Hund, Neil Young og Stein Torleif Bjella er inspirasjonen bak musikken til 

Daniel Kvammen. Han forteller at han alltid har vært interessert i musikk, og som ung gutt spilte han i 

flere band – blant annet i et punkrockband – før han til slutt landet på en mer tradisjonell og jordnær 

stil med innslag av pop og gitarspill. Han markerte seg særlig under By:larm i 2015, og hallingdølen er 

kjent for sin unike utstråling og energi under opptredene. 

I 2015 slapp han albumet Fremad i alle retninga, som førte til nominasjon i klassen beste tekstforfatter 

under Spellemannprisen samme år. Kvammen er en mann i særklasse som definitivt er verdt å få med 

seg når han opptrer på Østsia 17. Mars! Vi gleder oss. 


Lager studentteater ut av 

en forhatt parkeringskjeller 

Hva har en død anarkist, to keitete politimenn, en fullmektig politisjef, en gal forkledningsekspert 

og en narsissistisk journalist til felles? Nitti minutter med politisk satire og et sterkt budskap til 

Kristiansand kommune. 

KVAD, studentteateret i Agder, har siden midten av september jobbet et hardkjør 

for å få frem sin egen versjon av Dario Fo sin ”En anarkists tilfeldige død”. 

– Vi måtte først finne en måte og vinkle det på. Det tok én måned før 

stykket i det hele tatt var på gulvet. Og så snakker vi kulisser, kostymer 

og alt som skal sammen kjøres, forteller regissøren Benjamin Åteigen. 

Han har sammen med Maria Elise Thorkildsen, Malene Strømmen, Per 

Christian Garseg, Andrea Brunton og Fredrikke Calisch brukt mange timer på å 

sette sammen stykket. 

Men til tross for hardkjøret, er premieredagen rett rundt hjørnet, og Fo sitt 

stykke skal igjen snart fremføres på Aladdin kino. Nærmere bestemt 25. februar. 

Et stikk til Kristiansand kommune 

– Det er en politisk fin satire som selv i dag bygger på samfunnet våres. Det er 

nok et stykke som er like relevant i dag som det var på slutten av 60-tallet når 

det ble laget. Det er mange veldig sterke personligheter, og man kan nok kjenne 

igjen mange av dem på gaten i dag, sier Åteigen. 

Stykket er opprinnelig skrevet av Dario Fo i 1969 og handler om anarkisten 

Giuseppe Pinelli, som plutselig en dag blir funnet død etter å ha falt ut av vinduet 

i 5.etasje. 

Men hvordan døde han? Var det et selvmord. Eller ble han rett og slett dyttet? 

Stykket er en hysterisk, politisk satire laget av en ytterst alvorlig hendelse. 

I rollene finner vi ”Den gale” (spilt av Thorkildsen) som blander seg inn i 

18 STUDENTEATER

Tekst: Asle Ydestad Tellefsen | Foto: Mats Sauro Høimyr 

forskjellige grupper for å få frem de mest intense tanker og ideer ut i lyset. 

Mario Feletti (Tormod Abrahamsen) en narsissistisk journalist i Fædrelandsvennen, 

som er besatt av å finne sannheten, hva den enn måtte være. 

Fullmektige Bertozzo (Garseg), overhodet for politistyrken som stadig skal gi 

utrykk for at politiet absolutt ikke hadde noe med saken å gjøre! Han er ledsaget 

av hans to politibetjenter (Brunton og Strømmen). Og sist men ikke minst, den 

avdøde anarkisten (Calisch) som byr på dansenummer. 

KVAD har selv har jobbet med å forandre deler av Fo sitt verk, og ønsker nå å gi 

et stikk til kommunen. For anarkisten er nemlig involvert i et sprengningsforsøk 

av Kristiansands mye omtalte parkeringshus. 

Hjelper å være gal 

Stykket finner sted i dagens Kristiansand, nesten 50 år etter det opprinnelig 

skulle ha funnet sted. Stykket kan tolkes som en kritikk mot undertrykkelsen 

i samfunnet, og er løslig basert på parkeringshuset som ble bygget til tross for 

mange motstridende, og til dels sterke meninger. 

Forfatterne i studentteateret mener at avgjørelsen om å bygge parkeringskjeller 

under Torvet fant sted, uten at var demokratisk forankret. Oppsetningen er 

deres måte å ytre sin mening om saken. 

Når stykket kommer sin til ende, ønsker de at publikum skal sitte igjen med en 

tanke. Nemlig at det hjelper og være litt gal. 

Månedens ord 

av Roar 

Denne månedens ord er ikke noe fenomen, ei heller noe som karakteriserer en viss oppførsel hos medmennesker. 

Defenestrering, eller defenestrasjon, beskriver handlingen av å kaste en person ut av et vindu. Tradisjonen, som 

det er blitt, anses å ha startet for fullt i Praha, som da lå i kongeriket Bøhmen. I 1419 og 1618 ble både dommere, 

borgermestere og et godt antall grever kastet ut av diverse vinduer i denne byen. Defenestrering ble også utført 

i bibelsk tid (Andre Kongebok 9:33), og har vært en gjenganger i populærkulturen, bl.a. i Alan Moores grafiske 

roman Watchmen og i TV-serier som Lost og Game of Thrones. Den italienske fascistpioneren Gabrielo D’Annuzio 

ble beleilig defenestrert et par måneder før den nest mest populære fascisten i Italia, Benito Mussolini, marsjerte 

mot Roma. 

Defenestrering er også inspirasjonen til italieneren Dario Fos skuepill, «En anarkists tilfeldige død» som 

Agder studentteater, KVAD, setter opp den 25. februar. Det anbefales dersom man ønsker å gå i dybden av den 

systematiserte avsmaken som skal til for å kaste et menneske ut av vinduet. 

Defenestrering 


Tomine Harket 

Unge Ferrari 

Kjemien som ble til gull 

Det sies at siden deres første samarbeid med hitsingelen «Hvis 

Du Vil» i 2015 har det vært åpenbart at Tomine Harket og Unge 

Ferrari har en helt unik kjemi. 25. januar sto de på Østsias 

scene i forbindelse med deres H.E.V.N Tour. 

Tekst og foto: Tobias Aasgaarden 

20 Tomine Harket og Unge Ferrari

– Hvordan startet dere med musikk, individuelt? 

UNGE FERRARI: 

Jeg fant ut ganske tidlig at jeg var over gjennomsnittet glad i musikk. Men 

det var nok når jeg var rundt 13-14 år at jeg fikk tak i en mikrofon og fikk 

satt opp et lite studio på gutterommet hjemme i Hamar. 

For det første var hiphop gøy fordi du trengte ikke spille instrument eller 

noe sånt for å lage låter. Man kunne bare laste ned en beat og rappe over, 

så hadde man en låt. Det passet meg veldig bra, fordi jeg kunne ikke spille 

noen instrumenter. Jeg prioriterte å bruke stemmen min så mye jeg kunne. 

Det var da jeg skjønte at det var dette jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg lagde vel 

musikk i Hamar frem til jeg ble 19 år, før jeg bestemte meg for å studere 

musikk i Trondheim på NKF. Der produserte jeg en EP selv, og vant en pris 

i klassen ”årets gullspire”. Læreren min sa faktisk i en tale på skolen at det 

ikke skulle forundre ham at han kom til høre meg på P3 i en nær fremtid. 

Omtrent et års tid etter jeg sluttet på skolen ble ”hvis du vil” listet med en 

gang. Det er gøy at lærerne hadde tro på meg, da tenkte jeg at nå er det bare 

å kjøre på. 

TOMINE: 

Jeg har vel alltid drevet med musikk og vært mye i studio, men aldri sluppet 

noe. Jeg har vært veldig sær på arbeidet mitt og tenkt at det ikke var bra 

nok. Det var først når Unge Ferrari og jeg skulle slippe ”hvis du vil”, at jeg 

ikke synes at det var så skummelt lenger. Med en gang den sangen var ute, 

var det mye lettere for meg å fortsette å gi ut sanger. Etter at vi begynte å 

samarbeide var jeg oftere i studio og lagde flere egne ting. Nå har jeg mye 

musikk som skal ut, og jeg føler at mye av grunnen til det, er det prosjektet 

vi har jobbet sammen med nå. Det er mange musikere i familien min. 

Musikk er vel egentlig det eneste jeg har hatt lyst til å drive med, og nå gir 

det skikkelig mening for meg også. 

– Hvordan var året 2016 for dere? 

UNGE FERRARI: 

2016 var et av de største årene for min del. Vi ble lista på P1, ikke minst. 

TOMINE: 

Ja det er ganske drøyt, fordi det var noe vi bare drømte om. Nostalgi 

3Millioner ble også nominert til årets låt på P3 gull. 

UNGE FERRARI: 

Dette prosjektet gikk over alle forventninger, og vi valgte å utvide turneen 

med seks ekstra gigs bare fordi det gikk så bra. Vi hadde tenkt til å spille 

den siste gigen rett før jul, men nå ser det ut til vi skal spille noen konserter 

i sommer også. 

TOMINE: 

Ja, og vi er i Nora Collective begge to. Her om dagen lagde jeg en låt, og da 

var jo også han i studio og hjalp til på en av låtene, så vi kommer uansett til 

å fortsette å samarbeide. Det er fort gjort at jeg plutselig er på en av låtene 

hans for eksempel. 

– Hvor henter dere inspirasjon fra? 

UNGE FERRARI: 

Det er tusen ting. Jeg kan for eksempel sitte og se på en film og notere de 

replikkene jeg liker, og plutselig blir det til en tekst. Eller jeg kan høre på 

den hardeste rapperen jeg vet om, også plutselig blir det til en nostalgilåt. 

Det er ingen grenser. Det kan være andre artister, filmer, bilder eller en 

farge. Det beste med musikken er at den kan åpne verden visuelt også. 

TOMINE: 

Vi blir nok inspirert av alt egentlig. Jeg så blant annet på serien ”Stranger 

Things”, og soundtracket der er så sykt fett. Noen dager etter var jeg i studio 

og da var jeg veldig inspirert av musikken fra den serien. Man kan bli 

inspirert av hva som helst. 

– Tenker dere å fortsette å synge på norsk? 

UNGE FERRARI: 

Ja! Jeg har oppnådd ti ganger mer enn hva jeg så for meg ved å synge på 

norsk. Jeg ser ingen grunn til å gå over til engelsk. Jeg har opplevd mer 

suksess enn folk som har holdt på med musikk på engelsk i Norge i flere 

år. De ser kanskje for seg at de appellerer til flere folk når de synger på 

engelsk, men jeg har blant annet spilt på Island og jeg skal spille i Finland 

nå i februar. Selv om man synger på norsk så trenger man ikke bare være 

i Norge. 

TOMINE: 

Jeg foretrekker engelsk, men det er kun fordi jeg liker å skrive på engelsk. 

Jeg har sterkt vurdert å fortsette på norsk også, så det kan godt hende jeg 

er med på flere norske prosjekter. Jeg har også hatt skikkelig lyst til å lage 

en låt på svensk fordi mamma er fra Sverige. Forhåpentligvis kommer jeg 

til å gjøre litt forskjellig. 

UNGE FERRARI: 

Så lenge musikken er bra, har det ikke noe å si. 

TOMINE: 

Først tenkte vi at det bare skulle bli en release-konsert til EP-en, før den ble 

sluppet ut, også skulle det ikke være noe mer enn det. Vi har tatt ting på 

sparket. Vi fant ut at folk liker musikken vår, så da satt vi opp noen flere 

konserter. Vi lagde også noen hoodies, som ble kjempepopulære og utsolgt 

med en gang. Da lagde vi mer av de også. Alt har gått så bra. 

– Siden det har gått så bra, tenker dere å ha noe lignende samarbeid 

senere? 

UNGE FERRARI: 

Ja! Ta for eksempel låta ”Hvis du vil”. Vi tenkte at det er den låten vi 

samarbeider på, og det er det, men det ble jo enda mer. Så det er stor sjanse 

for at et samarbeid skjer igjen. 


Penisen står alene 

(♥) 

Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: Kristian Tyse Nygård 

Tretten år etter utgivelsen av boken Penisatlas har det fortsatt ikke kommet ut en bok 

som tilsvarer en kvinnelig versjon. Hvorfor er det så vanskelig å få en ren faktabok 

skrevet av fagfolk om temaet vagina og er det noe man egentlig trenger på stuebordet? 

I januar kom boken ‘Gleden med skjeden’ ut. Den er skrevet av medisinstudentene 

Nina Brochman og Ellen Støkken Dahl, som også har skrevet 

en blogg om sexologi. Mange har sammenlignet denne boken med arbeidet 

med det store gjennombruddet innen opplysningslitteraturen for kvinnelig 

seksualhelse: ‘Kvinne kjenn din kropp’. 

Det var i så fall på tide, da denne boken kom ut i 1976. Artiklene som har 

kommet ut i perioden etter ‘Gleden med skjeden’ viser at det var på høy tid å 

få litt fokus tilbake på seksualundervisningen. Det har skjedd mye med tanke 

på hvordan unge eksponeres for seksualitet siden 1976. Særlig er det ett tema 

som er omfattet av ekstra mye tabu hvor litteraturen henger etter. I det siste 

kapittelet av ‘Gleden med skjeden’ kommer forfatterne litt innom temaet og 

i en artikkel Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl har skrevet for NRK tas 

også saken opp. Temaet er kirurgiske inngrep på underlivet for å ‘fikses opp’ 

av kosmetiske grunner. I artikkelen tar de grundigere for seg komplekser for 

underlivet. Temaet har vært snakket om ofte: ‘Hvordan skal man kunne gi en 

motvekt til pornokulturen?’, ‘hvordan skal unge få en sunn eksponering til 

seksualitet?’. Debutforfatterne hadde muligheten her, men gikk de langt nok? 

Eller føyet de seg bare etter den store samlingen av opplysningstekster man 

leser i brosjyreform på helsestasjonen? Spørsmålet var noe av motivasjonen 

bak boken Penisatlas, som kom ut i 2004. Denne boken tar det et skritt 

lenger og fokuserer på det mange har omtalt som kjernen i problemet rundt 

komplekser: usunn eksponering. Forfatteren, som er professor i sexologi på 

UiA, Esben Esther Pirelli Benestad svarte at litt av planen var å bekjempe 

peniskomplekser og vise at det finnes mange forskjellige typer og at ingen 

har noe å skamme seg over. Et slikt tillegg i litteraturen skiller seg ut blant 

bøkene som har som mål å ‘informere om kroppen og samtidig bekjempe 

komplekser’. Det virker som om Penisatlas har snudd det på hodet med sine 

100 avbildninger av både slappe og erigerte peniser. Boken er i tillegg utstyrt 

med svar på en del pikante ‘ofte stilte spørsmål’ som det ikke er så lett å bare 

søke opp på Google. Boken understreker at underlivet er naturlig, og prøver 

veldig sterkt å fjerne det seksuelle ved selve avbildning av penisen. I NRKdokumentaren 

Innafor får vi vite at én av åtte jenter mellom 18 og 30 år har 

vurdert intimkirurgi, noe som indikerer hvor langt en er tilbøyelig til å gå med 

sine komplekser. Den viser at det er på høy tid med en slik bok for det ‘andre 

kjønn’ også. 

Innen kunsten er komplekser for vaginaen ingen nyhet og det er gjort store og 

små arbeider av både norske og utenlandske kunstnere for å normalisere, eller 

i alle fall skildre, vaginaen. Jamie McCarthy lagde en ‘vegg av vaginaer’ da han 

satt sammen 400 gipsavtrykk av forskjellige underliv. Her hjemme, i Bergen, 

lagde Trine Helen Sejrup vagina-brosjer som en del av sitt avslutningsprosjekt 

på Høgskolen Kristiania sist sommer. 

Det skal nevnes at det har ikke vært helt stille på den kvinnelige sexologi-fronten 

fra 1976 frem til i Januar. I 2005 ble det gitt ut en bok med tittelen Venus - Norske 

kvinner sett nedenfra. Denne boken avbildet 49 kvinners underliv. Men boken 

er kort, opplyste ikke særlig om annet enn kvinners sexvaner og ønsker og kan 

virke nesten mot sin hensikt ved å opplyse om subjektenes alder og hvor gamle 

de var. I bokens introduksjon kommer det også frem hvor vanskelig det er å få 

tak i kvinner som ønsker å bli tatt bilde av og eksponere seg selv, særlig om man 

også opplyser om alder vil man tro. Esben Esther selv mente at til sin bok “gikk 

det ganske greit” å få samlet inn de hundre bildene, så kanskje er kompleksene 

og skammen så stor og paradoksal at til og med en bok om å bekjempe nettopp 

disse kompleksene blir vanskelig å gjennomføre i en stor og representativ grad. 

For det nytter ikke med noen tegninger og diagrammer om alle skal kunne 

kjenne seg igjen med kroppen sin. Mye er gjort for å opplyse om vaginaer, men 

vi mangler fortsatt et fullverdig Vagina-atlas. Så inntil da står penisen alene. 

22 kjønnlitteratur 

Boken Penisatlas av Esben Esther Perelli Benestad

Demokratiet 

– en dårlig 

oppfinnelse 

Tekst: Franz Rose Bengston | foto: privat 

Mennesker i store grupper, opphoping av homo sapiens, folket, massen, 

også kalt majoriteten, har en tendens til å være enig. Ja da, folket er ofte 

enig. Ikke alltid, og det er ikke alltid fullstendig enighet. Men i det store 

og det hele så blir mennesker i flokk relativt enige med hverandre. Det er 

også nærliggende å tenke at om mange folk blir enige, eller deler samme 

oppfatning om noe. Så vil dette også mest sannsynlig være sant og riktig og 

bra og godt og fromt og flott. Det var nok ved reflekterte samfunnsanalyser 

som dette at de gamle grekerne utviklet den revolusjonære oppfinnelsen 

demokratiet. 

Demokratiet var en nøye planlagt styringsform som skulle forebygge 

korrupsjon og tyranni og alt som er ekkelt og slemt. Ordet er som så mange 

andre ord, avledet av gresk, og det betyr folkestyre. I bystaten Athen skulle 

samfunnet styres av folket! Hvilken vakker og romantisk idé. Skomakeren 

skulle få være utenriksminister for en begrenset periode, pottemakeren 

kunne gjerne få deltidsstilling som landbruksminister. Den jevne borger 

kunne bli OL-minister, filosofiminister og gud vet hva for ministerposter 

det fantes i antikkens Hellas. For et glansbilde det athenske idealsamfunn 

må ha vært. Det at ikke alle innbyggerne fikk være med i demokratiet, må 

ha vært en glipp. Nemlig at kvinnene helst skulle være hjemme og holde 

hus og hjem. Dessuten var en stor del av befolkningen slaver. Slaver! Vel, 

kanskje grekerne ikke hadde så bra peiling likevel. 

Lite visste oppfinnerne av folkestyret at over to tusen år senere, skulle 

demokratiet bli hele verdens fasit på hvordan et samfunn bør være bygd opp. 

For det nemlig ikke mange ord som klinger så vakkert av politisk korrekthet 

som demokrati. Vi skryter av å bo i verdens mest demokratiske land, vi har 

elevdemokrati i klasserommene og bedriftsdemokrati på arbeidsplassen, 

ja vi løser til og med hverdagsuenigheter med demokratiske prinsipper. I 

en familie på fem, vil fire spise pizza til middag. Det blir pizza. Det blir helt 

åpenbart pizza. Lenge leve rettferdigheten, lenge leve demokratiet! 

Så hva betyr egentlig demokrati for oss i dag? Prinsippet om at folket skal 

styre samfunnet kan nødig være en tilstrekkelig forklaring. For i Norge i dag 

er det ikke vanlige borgere som styrer landet. Ikke i det hele tatt. Vanlige 

borgere i Norge gjør vanlige ting på vanlige arbeidsplasser. Så hvordan kan 

vi være verdens mest demokratiske land? Joda, vi stemmer frem politikere 

som styrer for oss. Og alle voksne borgere får være med å bestemme. Det er 

demokratisk. Demokrati betyr ikke lenger at borgerne selv styrer, men at de 

får være med å bestemme hvem som skal styre. Det handler altså ikke lenger 

om hvem som styrer, men snarere om hvor stor del av befolkningen som får 

lov å bli med å velge. Greit nok, vi får slenge på noen tekniske betegnelser på 

demokratiet vårt. Indirekte demokrati, representativt demokrati. Det viktigste 

er at alle får være med. For oss nordmenn betyr demokrati rettferdighet, 

toleranse, åpenhet, tilhørighet, godhet, respekt, harmoni og fuckings fred på 

jorden. Det kunne aldri falt oss inn at det på noen måte finnes svakheter ved 

demokratiet som samfunnssystem. 

Vi kan ikke ta innover oss at demokratiet har gjort slemme ting. Gjennom hele 

historien har den tyranniske majoriteten tatt dårlige avgjørelser og korttenkte 

valg. Det athenske demokratiet dømte Sokrates til døden for å stille irriterende 

spørsmål. Da folket tok over styringa i Frankrike på slutten av 1700-tallet, 

drepte de like mange uskyldige som fyrsten før dem. Det tyske folket valgte på 

demokratisk vis Adolf Hitler som sin fører på 30-tallet. Og dette er ikke bare et 

problem som hører fortiden til. Tror du faen ikke det amerikanske folket synes 

Donald Trump var passende for presidentembetet i verdens største supermakt. 

Hvis ikke dette understreker en gang for alle at majoriteten i et land, massen, 

mennesker i store grupper, tar elendige avgjørelser, så vet ikke jeg. 

Anerkjente tenkere har opp igjennom grillet demokratiet med nådeløshet. 

Platon var følgelig ingen tilhenger av folkestyret, Aristoteles leverte enda mer 

beinhard kritikk mot demokratiet. Kant var enig, demokratiet er despotisk og 

en motsetning til frihet. Til og med opplysningsfilosofene innså at demokratiet 

ikke var en realistisk løsning for et undertrykket folk, Rousseau erkjente at 

menneskegrupper av stor skala ikke er egnet til politiske avgjørelser, og 

dessuten at et rendyrket demokrati er uoppnåelig og vil alltid være uoppnåelig. 

Om poenget mitt er uklart, så vil jeg gjerne presisere. Demokratiet, uansett 

om vi snakker om det direkte greske originaldemokratiet som undertrykte 

kvinner og drev slaveri, eller det moderne representative demokratiet som til 

stadighet velger klovner til statsledere, har svakheter. Store hull og paradokser. 

Mennesker i flokk blir ikke alltid enige, og forskjellen på rett og galt kan ikke 

kalkuleres ut av konsensus, dessverre. Likevel går vi rundt, blåøyde som vi er, 

og hyller demokratiet for å være oppskriften på rettferdighet. Vi må sette vårt 

samfunnssystem under debatt. Demokratiet fortjener også kritikk. Problemet 

er bare at ingen av de andre styreformene som finnes er like lite elendig som 

demokratiet. Churchill var god til å formulere nettopp det; demokratiet er den 

verste styreformen, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd ut. 


Kampsportens og 

Moralens Blodpris 

I en sport der det skuelystne publikumet blir stadig mer ekstatiske over synet av blod og gørr 

som spilles i bokseringen, så konfronteres våre moralske verdier som gode og samvittighetsfulle 

medmennesker med denne barbariske trenden. 

TEKST og ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN 

Alle som kjenner til Rocky Balboa, Bruce Lee, Mike Tyson og mange 

andre skikkelser som kan nevnes i fleng, er godt kjent med underholdningsaspektet 

rundt proffboksing. I Norge fattes kampsporten med 

en delvis vulgær interesse helt siden forbudet mot proffboksing ble 

opphevet i 2014. 

Det som skiller proffboksing fra amatørboksing er et regelverk med 

strenge kriterier for legeundersøkelser og lisensordning. Likevel skiller 

den seg også fordi kampsporten ikke tillater bruk av hodebeskyttelse 

eller trøye, hanskene er tynne og den hvite streken benyttes ikke for 

poengregning. 

Høres dette skumlere ut? Selvsagt ikke! Vi har alle sett Rocky Balboa 

denge løs på Apollo Creed, Clubber Lang og Ivan Drago i filmene. Vi 

har sett karatekid´en Daniel LaRusso mirakuløs vis beseire sine 

motstandere på nære nippet med sine fancy finesser. Vi dyrker alle 

kampsportsidoler Jackie Chan, Bruce Lee, John Cena og Chuck Norris 

i de sosiale mediene. Men dersom filmer og fiksjon får folk til å 

romantisere hendelsesforløpet rundt denne kampsporten så må vi 

nærmes også benytte disse mediene til å bli trukket inn i virkeligheten 

og alvoret. 

For at man skal kunne få innblikk i virkeligheten rundt proffboksing og 

dermed stille våre overbevisninger i tvil til å begynne med, så blir det 

nærmeste man kommer de tragiske og følelsesmessige stemningene 

rundt sluttscenene med Jon Voigt i The Champ (1979), Hillary Swank 

i Million Dollar Baby (2004) og Carl Weathers i Rocky IV (1985). Man 

trenger ikke å være psykolog for å vite at dette er bare fiksjon og 

underholdning i form av filmer. Men det tar ikke lang tid får man innser 

hva som foregår, spesielt i en kampsport som ikke bare innebærer vold 

men også overraskende nok et midlertidig opphør av våre moralske 

overbevisning for sportens forløp, gunst og underholdning. 

Da Cecilia Brækhus slo ut Anne Sophie Mathis på to runder var 

alle nordmenn i full ekstase, selv ved synet av hennes mørbankede 

motstander på sidelinjen. Publikumet heiet og gemyttene manet etter 

mer blod da Mike Tyson bet av øret til Evander Hollyfields i 1997. For å 

ikke snakke om synet av Ronda Rouseys ansikt som ble så maltraktert 

av nevene til Amanda Nunes, noe som også ble hennes korteste 

nederlag i ringen. Selv i dag håper mange av kampsportstilhengerne 

i Norge på et oppgjør mellom vår egen Brækhus og legenden Holly 

Holm, noe som ”forhåpentligvis” vil ende med en av utøverne liggende 

i et pøl av blod. 

Når synet av blod vekker iver og ekstase innad på bekostning av 

individet som frivillig nok yter dette på gehør av stemningens eufori, 

da er det pinadø på tide innse at noe forferdelig galt feiler oss. Man kan 

også føye til denne diagnosen at vi innehar en pervers fantasi attpåtil. 

Det er kanskje et menneskelig karakteristikk over å gi fysiske utslag 

der vår appetitt tydelig kommer til uttrykk. Ved synet av kake vil man 

gjerne ha mer krem på toppen. Ved synet en vakker kvinne eller en 

kjekk mann tennes vårt seksuelle begjær. Men dersom man tennes 

lignende av et menneske som bankes helseløs for vår fornøyelse 

samtidig som vår betrakter oss selv som et godt menneske, spiller 

narsissismen og forfengeligheten oss et puss. Man kan ikke seg selv en 

dyreelskere når man samtidig til daglig går i en Canadian Goose-jakke. 

Man kan heller ikke kalle seg selv miljøverner om man kjører en 

CO2-spyende kjøredoning hver dag til jobb. Man kan ikke kalle seg selv 

som fredselsker når man samtidig som man bidrar med konsumpsjon 

av varer produsert i krigssoner… 

Mye tyder på at underholdningsbransjer innenfor kampsporten 

gjerne serverer mer og mer for publikummets fornøyelse. Men likevel 

bør man ta seg et jerngrep i nakken og gjennomgå en brutal realitetsorientering. 

Mennesker av natur er egosentriske og tenderer til sitt 

ytterste for å tilfredsstille egne behov og behag. Ja, dessverre så er det 

slik og man vet av egne erfaringer at dette ER sant og i tråd med våre 

tidligere opplevelser. Samtidig ønsker vi å anse oss selv og hverandre 

som ufeilbarlige og det endelige perfekte leddet i evolusjonsleddet på 

toppen av næringskjeden. 

Om man så ønsker å fremstille seg selv som empatiske og kjærlig, 

gjerne til andres misunnelse, så er det likevel et produkt av vår 

egosentriske tankegang. Med dette i bakhodet så ender man opp med 

dette spørsmålet: kan man betrakte seg selv som et godt menneske når 

man samtidig nyter synet av et medmenneske som utsettes for vold – 

alt for vår fornøyelse? Det kan kanskje rettferdiggjøres som en del av 

sporten, men da må selve legitimitetsgrunnlaget trekkes i tvil av den 

grunn i tillegg til vår entusiasme. 

Den amerikanske sosialpsykologen Stanley Milgram er kjent i det 

samfunnsvitenskapelige miljøet for sin kvantitative, empiriske 

undersøkelse som skulle redegjøre hva som kan få et anstendig 

menneske til å utøve vold mot andre, spesielt der autoriteter er 

involvert. Eksperimentet gikk ut på å teste hvorvidt et anstendig 

menneske var villig til å adlyde autoriteter selv om det innebar å 

påføre et menneske smerter. Forsøkspersonene, helt uvitende om 

hva de meldte seg frivillig til, skulle gi støt for hvert feil svar som 

avhørsindividet, som egentlig var en skuespiller og støtene var ikke 

ekte, ga. 

Jo lengre eksperimentet varte jo mer økte ”styrken” av støtets omfang. 

24 KOMMENTAR: KAMPSPORT

Hensikten var å finne ut på hvilket punkt forsøkspersonene ville 

bryte av som følge av samvittighetskvaler. Noen skilte seg betraktelig 

ut som lydige og fulførte eksperimentet helt ut, skrudde støtene til 

det maksimal «styrke», til tross for at maksstyrken var markert med 

«Livsfare» på kontrollpanelet mens (skuespillerne) spilte ut intens 

smerte og ubehag.». Dataen i etterkant forskningen hans indikerer 

at mentale mekanismer som tredde i kraft og endrer individets 

oppfatning av holdninger og handlinger. Slike individer underla seg 

fullstendig autoriteter og man kan si at autoriteter i dette tilfellet 

er kampsportens regelverk. Individet gir avkall på sin rolle som et 

ansvarlig vesen og gjør seg selv til et redskap for spillet. 

Andre forskere som Salomon Asch påpeker at individer er villige til 

bryte sine moralske overbevisninger når autoriteter tar avgjørelser. 

Noe slikt ser vi i kampsporten der proffboksernes iver viser det 

uvanlige tendensene av vanlige mennesker når de blir utsatt for press. 

De også er villige til å fremføre atferd som ydmyker og stigmatiserer 

andre og til å påta seg en dominerende rolle. 

Slike karakteristikker kan ha et biologisk opphav noe som kan forklare 

slike faktorer bedre. Selv som et selvstendig menneske har vi en 

medfødt genetisk tendens til en lydig atferd og til å underlegge oss 

sosiale hierarkier som en overlevelsesmekanisme. Det er slik Milgram 

karakteriserer som en ”kognitivt attribueringsfeil” der vi mennesker 

noen ganger ikke er i stand til å innleve oss andre medmenneskers 

erfaringer. Selv om vi innehar ”et indre monster” så er vi mennesker 

utstyrt med en egenskap som skiller oss fra dyrene – fornuften. Likevel 

så må fornuften kunne stimuleres av andre impulser som vi har 

tilfelles med dyrene – empati. 

Vi mennesker er i stand til å vise og utøve empati med et medmenneske 

i en utsatt posisjon, især i situasjoner der fysisk nærhet spiller en rolle. 

Vi er en åpen satellitt og radiosender som mottar sanseinntrykk og 

sensoriske impulser som hjelper oss å treffe de rette avgjørelsene. Selv 

i et sivilisert samfunn skal ethvert menneske kunne la seg sivilisere for 

å forebygge sin narsissisme og bygge broer mellom andre individer. 

Slike egenskaper skal kunne tillate det perfekte menneske til å utfolde 

seg, men dette lar seg ikke gjøre dersom et ansvarlig menneske 

underkaster seg voldens spilleregler og gjør seg selv til et redskap for 

proffboksingens barbari. 

Utøverne i proffboksing blir med dette ikke ansvarlige individ; de 

gjør seg dermed til objekter uten følelser, fornuft eller personlighet. 

Spillereglene blir et skalkeskjul der utøverne frigjør seg fra ansvar 

for hva enn som måtte skje med dem etter kampene. De blir dermed 

objekter, ikke mennesker, som blir satt opp mot hverandre og da 

betraktes de heller ikke som mennesker. Man reagerer ikke med avsky 

over overhalingen som fotballen, boksehanskene eller skyteskivene 

utsettes for i sine respektive sportsgrener. Proffboksing kan dermed 

sammenlignes med en blodsport. Med en slik praksis havner 

proffboksing i samme kategori som gladiatorkamp, hanekamp, 

tyrefekting og parforsejakt. Dette er proffboksingens og vår morals 

virkelighet. Dette er kampsportens og moralens blodpris. 


Arthur Monroe, ”Calligraphy” - udatert 

(2. etasje, B-bygget) 

Jack Carrig” Sonoma Seven” (1965) 

Kunst på UiA 

Tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: Kristian Tyse Nygård 

Er du ekstra observant neste gang du haster gjennom campus, vil du brått 

oppdage at det finnes skjulte kunstskatter i ganger, kroker og kjelleretasjer 

på UiA. Kunsten omfatter mye beatkunst fra USA, samt gjenstander, 

materialer og malerier laget av UiA-studenter. 

Det du kanskje ikke visste er at UiA har den største samlingen av beatkunst 

utenfor USA. Beatkunsten vokste frem etter annen verdenskrig og ble 

en del av hovedretningen abstrakt ekspresjonisme. Kunstverdenen var 

dominert av europeiske kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet, men 

mange kunstnere flyttet til USA på 1950-tallet, der de begynte å føre en 

mer personlig stil som refererte til mennesket og underbevisstheten. Det 

som også kjennetegner beat er at den kunstneriske prosessen er viktigere 

enn selve verket, og spontaniteten er sentral i det kunstneriske uttrykket. 

Beatkunst blir uttrykt gjennom film, musikk, fotografi, dans og billedkunst. 

På 1970-tallet ga Reidar Wennesland sin samling av beatkunst i gave til 

UiA, etter mange år med innsamling. Kunstnere som blant annet Arthur 

Monroe, Francesca Leslie og Georg Herms har bidratt, og beatkunsten og 

annen kunst avbildet i denne serien er å finne på disse områdene på UiA: 

• Vrimlehallen 

• 2. og 3. etasje i B-bygget 

• 1. etasje i G-bygget 

• Underetasjen biblioteket 

Visste du forresten at hele kunstsamlingen på UiA er tilgjengelig 

på nett? Gå på www.artsy.net/university-of-agder og nyt kunsten 

hjemme på hybelen! 

UiA-Barnehagelærerstudenter (Vrimlehallen) 

David Freeman, 1968. olje på lerret (2.etasje, B-bygget) 

Michael McCracken, ”Ansikt” - udatert (Vrimlehallen) 

26 Kunst på uia

I)(MELLOM, UiA-kunststudenter (1. estasje, G-bygget) 

Underetasjen, Biblioteket 

Michael Bowen, ”LOVE”, Udatert (Vrimlehallen) 

Arthur Monroe. selvportrett, 1969-70, olje på plate 


UiA-kunststudenter (1. estasje, G-bygget) 

• Susan Sellers -”Tre fargede trommeslagere” (1957) 

• Ukjent - ”To elskende” (udatert) 

• Manessier - ”Abstract” (udatert) 

• Sätty - ”Drømmen gjennom verdensrommet” (udatert) 


UiA-kunststudenter (1. estasje, G-bygget) 


tekst: Hans Jørgen Wennesland (Studentprest) | foto: privat 

Eksistensielle spørsmål 

Hva gjør vi med dem? 

Når studenter henvender seg til Ressurssenteret på UiA for 

en samtale, er det flere bokser man kan krysse av i for å angi 

hva det gjelder. En del setter kryss i boksen: Eksistensielle 

spørsmål. De som gjør det, blir ofte sluset videre til meg. 

Sannsynligvis fordi jeg er prest og vant til å snakke om livet 

bakenfor det vi strever med av daglige problemer. 

Men det jeg har sett, er at behovet for å snakke om eksistensielle 

spørsmål sjelden kommer alene. Som regel henger det sammen 

med relasjoner, sorg, selvbilde, ensomhet, utrygghet, tomhet 

og så videre i forskjellige utforminger og varianter. Det er ikke 

slik at det er en mur mellom vårt daglige praktiske liv og det 

som har med de store spørsmål i tilværelsen å gjøre: Hvorfor 

lever jeg? Hva er meningen? 

For en del er det slik at troen på Gud, gud, det guddommelige 

eller en kraft som er større enn oss selv, gir trygghet og 

stabilitet i det daglige livet til tross for alt som er vanskelig. 

Men for andre er det slik at det nettopp er gapet mellom tro og 

virkelighet som er problemet. Hvis Gud finnes, og hvis han 

bryr seg om meg, hvorfor er da livet mitt så utrolig vanskelig? 

Det jeg har lært i løpet av livet, er at når folk åpner opp for 

det som oppleves vanskelig i dette landskapet, tar jeg av meg 

piggskoene og går barbeint. Her er det ingen rask spurt som 

sikrer seieren. Ofte dreier det seg om lange distanser der vi 

går ved siden av hverandre og peker på og snakker om det vi 

ser mens vi sammen rusler framover. Og barbeint går jeg for 

lettere å kunne kjenne hva andre tråkker på av steiner og kvast 

på veien. 

Det krever mot å snakke med andre om det som har med 

det eksistensielle å gjøre. Det er for så vidt greit å ha 

eksamensnerver, kjærlighetssorg eller økonomiske problemer 

men å spørre om det er en mening med livet og om vi står i en 

sammenheng som er større enn oss selv, det er mer krevende. 

Likevel er jeg sikker på at livskvaliteten ville bli bedre om vi 

også kunne løfte opp slike spørsmål i våre samtaler. For som 

sagt, alt henger i hop. Veien er ikke så lang fra det som er inni 

oss til det som er utenfor. Det store og det små er vevd sammen 

i det som er våre dager og år. 

28 Ekstensielle Spørsmål

Tekst: Solveig Vik Hofseth, lokalaktivist SAIH Kristiansand | foto: sloetry 

Takk for tierne! 

Vi i SAIH Kristiansand vil gjerne takke deg for ditt bidrag til vårt viktige bistandsarbeid! 

Vi i SAIH Kristiansand vil gjerne takke deg for ditt bidrag til vårt viktige 

bistandsarbeid! 

Da du betalte studentavgiften fikk du muligheten til å gi et frivillig 

beløp på 40 kroner til Studentenes og Akademikernes Internasjonale 

Hjelpefond (SAIH). Dette semesteret har mer enn 200 000 norske 

studenter fra universiteter og høgskoler over hele landet valgt å 

støtte SAIHs internasjonale arbeid for tilgang til høyere utdanning og 

akademisk frihet. Tusen takk! Vi er så glade for at dere engasjerer dere! 

Hvert eneste år viser studentene sitt engasjement gjennom SAIH-tierne. 

Å engasjere seg politisk som student er dessverre ikke en selvfølge i alle 

deler av verden, men dette vil vi i SAIH gjøre noe med. Med din hjelp 

har vi muligheten. I 2015 ble tierne deres til sammen over 10,5 millioner 

kroner! 

Hva er SAIH? SAIH ble stiftet i 1961 og er Norges eneste student- og akademikerbaserte 

bistandsorganisasjon. Mottoet vårt er ”utdanning for 

frigjøring”. Med dette mener vi at utdanning er det viktigste og mest 

effektive våpenet for å skape endring. I dag støtter vi 40 organisasjoner i 

åtte land i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia. 

Hva går tierne til? 

Takket være studentenes tiere har vi klart å skape både store og små 

endringer; støtten har blant annet gått til opplæring av kvinnelige 

ledere i sørlige Afrika. I 2015 fikk 827 kvinner i Zambia, Zimbabwe og 

Sør-Afrika opplæring i ledelse. I land der kvinnene lærer at de skal holde 

meningene sine for seg selv er dette arbeidet et viktig steg mot et likestilt 

samfunn. I tillegg til dette har støtten bidratt til å beskytte politisk aktive 

studenter som opplever å bli møtt med vold, fengsling og utvisning fra 

universitetet med gratis rettshjelp, legehjelp og mat til de studentene som 

sitter i varetekt. SAIH-tierne har også gått til politisk påvirkningsarbeid 

i Norge for å bedre vilkårene for utdanning og utvikling globalt. De siste 

årene har vi blant annet vært en sentral pådriver for etableringen av 

den norske pilotordningen «Students at Risk», som gir forfulgte studentaktivister 

mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge. I 2016 jobber 

vi for at denne ordningen skal bli permanent. 

Hverdagen til mange studenter i andre deler av verden skiller seg sterkt 

fra vår. Vi er heldige som kan ytre oss fritt her i Norge, men dette gir oss 

også muligheten til å skape endring der det trengs. Mange kjemper med 

livet som innsats for å få tilgang til de samme rettighetene som vi tar for 

gitt. Tier-ordningen viser at selv små bidrag kan få stor uttelling, sier 

leder av SAIH-Tromsø Cassandra Myhre. 

Vil du vite mer? 

Hvis du vil vite mer om SAIH eller bli med på det viktige arbeidet vi 

gjør kan du ta kontakt med lokallaget SAIH Kristiansand. Du finner oss 

på Facebook. I lokallaget har vi jevnlige møter og sosiale aktiviteter, og 

vi arrangerer også debatter, seminarer, filmvisninger og kampanjer. I 

tillegg får du også muligheten til å reise til andre byer og lære mer om 

SAIHs viktige arbeid. Vi er i dag et lite, men engasjert lokallag. Vi søker 

alltid nye medlemmer og vil gjerne høre fra deg! 

februar Februar 2017 2017 unikum nr 2 nr 2 29

Jungelpasta 

– Carbonara med det du har 

Basisen for pasta carbonara er enklere enn du tror. I utgangspunktet trenger man bare pasta, egg, parmesan og gjerne litt bacon eller skinke. Men hvorfor ikke 

bruke det man har i kjøleskapet? Spaghetti, penne, fusilli, hvitost, kremost, parmesan, brokkoli, løk, spinat, erter, paprika, skinke, bacon, fløte, rømme, creme 

fraiche – ta det du har og la pastaen danse i munnen. Jeg gir deg en baseoppskrift, så tar du deg av resten. Deal? 

| 

Ingredienser (2 porsjoner) 

Pasta til 2 

2 egg 

100 gram bacon, skinke eller lignende 

1 dl fløte eller lignende (kan sløyfes) 

Ca 50 gram parmesan eller annen ost 

Valgfrie grønnsaker. Gjerne erter, løk og spinat. 

Salt og pepper 

Fremgangsmåte 

1.Skjær opp grønnsaker i små biter. 

2.Kok opp pasta etter anvisning på pakken. 

3.Stek bacon/skinke og eventuelle grønnsaker. 

4.Visp sammen egg, ost og eventuell fløte el. 

5.Hell vann av pastaen og rør inn de andre ingrediensene i 

pastakjelen. 

6.Smak til med salt og pepper. Voila! 

34 Oppskrift 

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

Tekst: Kristian Tyse Nygård 

Illustrasjon: Thea Gvalia 

På sjelevaskeriet 

Kunden: 

– Dere krympet sjelen min! 

Ekspeditøren: 

– Det stemmer, den var altfor stor for deg. 

Kunden: 

– Dette er skandale! Kunden har alltid rett! 


– Jeg har drevet med sjelevask i 21 år og er den beste i bransjen. Mitt øye for 

sjeletilpasning er uovertruffet, og nå sitter den riktig på deg. 

Kunden: 

– Men jeg liker at sjelen min sitter løst! 


– Det får ikke hjelpe, du så helt fjollete ut med den store sjelen. 

Kunden: 

– Jeg går aldri her mer! 


– Neivel da, gå heller til en lurendreier som ikke kan skille en sjel fra en fis! 

Kunden: 

– DU er en lurendreier! Jeg krever erstatning! Sjelen er altfor stram! 


– Jeg gjorde deg en tjeneste – nå kan du ikke romme så mange synder. 

Kunden: 

– Din svindler! Da må jeg jo vaske den oftere! 


– Eller leve bedre, det er ditt valg. 

Kunden: 

– Sjelen min er så stram at jeg ikke kan leve i det hele tatt! 


– Å, sytete ungdommer! Du skulle prøvd sjelene på min tid! Jeg hadde drept 

for sjelen du har nå – faktisk ville sjelen din ha dekket for akkurat ett drap på 

den tiden, men så klart, med inflasjonen siden da … 

Kunden: 

– Men jeg vil drepe mer enn én! 


– Så klart du vil, kravstor som du er. På min tid rakk sjeler som oftest bare til 

et halvt drap, så man måtte passe på å ikke drepe noen med en gang, for man 

måtte vaske sjelen sin først og så fullføre jobben. Man måtte være langt mer 

forsiktig den gang, og det var et slit, skal jeg fortelle deg. Men med sjelen din 

nå kan du drepe nøyaktig én. Og hvem trenger mer enn det? 

Kunden: 

– For noe vås! Alle trenger mer enn det! 


– Det er bare du og din generasjon som er så bortskjemt! Pappa fortalte meg 

om sjelene på hans tid – et drap kunne ta flere måneder! Man ble godt kjent 

med offeret sitt, og noen av pappas nærmeste og kjæreste bekjentskaper var 

dem som han gradvis og nøysomt drepte. Men i dag har alle et sånt hastverk! 

Man vil drepe i kreti og pleti fordi man er for giddalaus til å vaske sjelen. Og 

ingen lærer ofrene sine å kjenne lenger, og ingen tenker seg om hverken før, 

under eller etter at de dreper. Nei, jeg gjør en stille protest mot alt dette. ETT 

drap per sjel – det sier jeg! 

Kunden: 

– Vel, jeg sier dette! (Kunden drar frem en revolver fra sjelen sin og skyter 

ekspeditøren i hodet) Au! (Kunden stryker hånden over hjertet) Akkurat som jeg 

tenkte, akkurat som jeg sa – dere krympet sjelen min! Jeg kjenner jo allerede 

skam!

Februar 2017

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?