Sikkerhet_2017-1_nett

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 1 • 2017 

Illustrasjon: Robuart/Yury Shchipakin/Ingeborg Altern 

Slik mestrer dere planverket: 

Rett søkelyset mot det viktigste

Gratis varsling 

ICI Varsling gir deg gratis, rask og effektiv varsling. 

Med ICI Varsling vil du og ditt industrivern enkelt kunne varsle ved en hendelse. Du ser hvem 

som har blitt varslet – og hvem som bidrar! Gå inn på www.pilotech.no/ici og registrer deg. 

ICI Varsling – Beredskap rett i lomma! 

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern. InCaseIT effektiviserer 

industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen. InCaseIT utvikles, markedsføres og selges av Pilotech AS. 

Kontakt oss på 4000 2262 eller pilotech.no

hendelsesbildet 

FALLULYKKE: En mann ble hentet av luftambulansen 

etter at han falt ned flere meter hos RingAlm på Næroset. 

Foto: Einar Lyngar 

En kamp for livet - mot klokken 

- 25% 

HeartStart 

Verdens mest solgte starter , 

så enkel i bruk og så sikker at den er 

den eneste som selges 

”over disk” i USA. 

Den ideelle hjertestarteren for 

hjemmet, kontorlandskap og hotell 

Leveres med 8 års garanti. 

Nå kun kr 12 360,- 

eks mva kr 9 888,- 

-16% 

Førstehjelpsvegg 

Førstehjelpsstasjonen 

fra Cederroth 

inneholder 

førstehjelpsprodukter 

av høyeste kvalitet. 

Kr. 1 999,- 

eks mva kr. 1599,20 

Førstehjelpskoffert 

Tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til små 

og mellomstore bedrifter, kontorer, lager 

hoteller og lignende. Godkjent som beredskapskoffert. 

Kr. 1 127,- 

eks mva kr. 901,60 

Bæreveske 

Kr. 1 250,- 


-10% 

Skap (innendørs) 

kr. 2 060,- 


Skap m/varme kr. 7 999,-eks 

mva kr. 6 399,20 

Akuttsekk kr. 1 286,- 

eks mva kr 1.028,80 

Medisinskap - Zena 

Skapet leveres med rikelig utvalg av 

førstehjelpsutstyr. 

Kr 1 525,- eks mva kr. 1 220,- 

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50

Bruk hodet 

Hva gjør du dersom det brenner hjemme hos deg? 

Hvis det er en stor brann, og du ikke er alene, vil 

garantert første innskytelse være å redde ut mennesker 

og deretter varsle brannvesenet. Neste skritt vil 

være å varsle naboer, kanskje flytte propantanken til 

grillen som står på terrassen. Er det en liten brann vil 

du kanskje prøve å slukke den selv. 

De aller fleste vil i slike situasjoner handle etter det 

som er «common sense», altså sunn fornuft. Og det 

trenger ikke være noe mer komplisert når du lager 

en bered skapsplan for virksomheten din. 

Det å gjennomføre en risikoanalyse og beredskapsanalyse 

kan virke stort og skremmende, men 

med sunn fornuft og gode verktøy er det ikke vanskelig. 

Og det er nødvendig: Det er første steg for å få 

på plass et robust og tilpasset industri vern. 

NSO hører innimellom om virksomheter som 

starter arbeidet i feil ende; «vi må få med i beredskapsplanen 

at vi trenger dette og dette utstyret, for 

det har vi fra før. Og vi må jo ha røykdykkertjenesten 

også, og da må 

«Det er mye 

enk lere å lage en 

bered skapsplan 

enn dere kanskje 

tror!» 

vi ha tre mann!». 

Men hva er egentlig 

begrunnelsen for 

dette? Det kan godt 

være at dere trenger 

røykdykkere eller 

spesifikt utstyr, 

men dette må uansett 

være resultatet 

av en risikoanalyse og oversikten over de uønskede 

hendelsene som kan skje på deres virksomhet. 

Noen virksomheter føler kanskje at all dokumentasjon 

og alt planverk kun er noe som tilsynsmyndighetene 

krever. Men hvis dere gjør dette grunnarbeidet 

godt, vil industri vernet også nyte godt av det. I 

denne utgaven av Sikkerhet kan du lese om industrivernet 

ved Møller Bil i Haugesund. Tidligere syntes 

de det å lage en bered skapsplan virket uoverkommelig. 

Etter å ha tilpasset planverket bedre til sin virksomhet, 

har de kommet frem til en organisering av 

industri vernet. Nå har de en bered skapsplan som de 

føler seg komfortable med og som de er stolte over. 

Det er også kjent at alt blir vanskeligere om man 

utsetter det. Begynn med å sette sammen en arbeidsgruppe 

og bare hopp i det! Det er mye enklere å lage 

en bered skapsplan enn dere kanskje tror – bruk 

sunn fornuft og kompetansen innad 

på virksomheten! 

Sikkerhet 

Nr 1 • 2017 • Årgang 64 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhetsråd 

(NSR) 

Studer beredskap 

Utdanningsinstitusjoner over 

hele landet tilbyr utdannelse og 

etterutdannelse innen beredskap. 

Kanskje du finner et 

studieforløp som passer deg? 

– En vinn-vinnsituasjon 

På Notodden har tre industrivernvirksomheter 

og det lokale 

brannvesenet laget et samarbeid 

alle skal tjene på. 

Abonnement: Kr. 350 pr år 

for andre enn virksomheter 

tilknyttet NSO og NSR. 

Godkjent Opplag: 4.423, 

fire utgaver per år. 

28 

30 

Fakta som handelsvare 

– I en verden hvor det for tiden 

rår stor usikkerhet, kan det virke 

som om informasjon har blitt 

en svært viktig handelsvare, 

mens sannheten ikke lenger er 

så viktig, skriver direktør i NSR, 

Jack Fischer Eriksen. 

6 Hendelser 

29 Nytt samarbeid 

31 Ny standard for brannbiler 

32 Nytt navn – fornøyde deltakere 

35 Øvde på brann i brakkerigg 

36 Laveste antall arbeidsskadedødsfall på 

nesten 50 år 

38 NSOs hedersdiplom 

42 Kan aldri være hundre prosent sikre 

44 Storebror ser deg – men ikke lenge nok 

46 NSOs kurskalender 

40 

4 

Sikkerhet nr. 1 • 2017

tema: planverk/dokumentasjon 

Smått er godt 

Industrivernet ved Møller Bil i 

Haugesund har funnet ny driv 

og motivasjon til å gjøre et godt 

bered skapsarbeid. Hemmeligheten 

ligger blant annet i tilpasset 

planverk. 

10 

Forskrift om 

INDUSTRIVERN 

Fastsatt 20. desember 2011 

med endringer ved forskrift 18. februar 2015 

(i kraft 1. mars 2015) 

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON 

2015 

Slik får dere god 

dokumentasjon 

Planverk er ikke vanskelig – bare følg de 

fem trinnene og bruk sunn fornuft! 

16 

24 Våre beste tips 

25 Kommentaren: 

Tilpasset planverk 

– verken mer eller 

mindre 

26 Krav i forskriften 

27 Huskeliste 

Slik gjør vi det 

Se og lær av andre virksomheter: 

• Fra tungvinte datablader til «stridskort» 

• Oversiktskart med nyttig informasjon 

• Oversiktlige oppslag 

• Hendig plan i baklomma 

20-23 

Kontakt: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad og annonser: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

Trykk: Merkur Grafisk AS 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

©NSO2017 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

Sikkerhet nr. 1 • 2017 5

hendelser 

Næroset 

SLUKKET SAMMEN: Industrivernet sam arbeidet med brannvesenet om å 

slukke en brann i et bolighus. 

Foto: Jenny Ulstein/Laagendalsposten 

Slukket boligbrann 

Industrivernet ved Kongsberg Teknologipark 

var med brannvesenet og 

slukket en brann i en enebolig mandag 

9. januar. 

Brannvesenet var kjapt på stedet 

etter meldingen om brann. Industrivernet 

bisto brannvesenet med slukningsarbeidet. 

Bolig en var under oppussing, og 

ingen bor der for øyeblikket. Brannen 

skal ha forårsaket store skader på bygningen. 

• NSO 

Oslo 

Haugesund 

Kongsberg 

Egersund 

Påkjørt av truck 

En mann ble påkjørt av truck 13. januar 

ved Nortura SA Avd. Rudhøgda. 

– En innleid elektriker ble påkjørt av 

en truck da han gikk ut av et kjøle rom. 

Han gikk med ryggen ut døra, og ble 

truffet og dyttet overende, forteller 

Terje Bogsveen. Han er prosjekt leder 

for byggeprosjektet om å utvide virksomheten. 

Bogsveen er ikke med i 

industrivernet, men har tidligere vært 

innsatsleder og industrivernleder. 

– Nåværende innsatsleder gikk 

sammen med han som ble skadet, og 

tok umiddelbart kontroll, sier Bogsveen. 

Da innsatslederen oppfattet at det 

var nakke- og ryggskader, ble pasienten 

holdt i ro. Ambulansen var på 

plass i løpet av 5 minutter. 

– Vedkommende har kommet seg 

fort, og han var på jobb på mandagen. 

Han uttrykte at han hadde blitt veldig 

godt ivaretatt. Pasienten ble utskrevet 

fra Hamar sykehus etter fire timer. 

Truckføreren ble oppdatert hele tiden 

på tilstanden, sier Bogsveen. 

Området hvor ulykken skjedde er 

under ombygging. Høy aktivitet og 

økt trucktrafikk krever ekstra varsomhet 

fra alle tilstede. 

– Årvåkenheten og bevisstheten 

var kanskje ikke så god i dette tilfellet, 

konkluderer Bogsveen. • NSO 

6 


Fikk kniv i låret 

Onsdag 11. januar kl. 12:45 fikk politiet 

melding om en arbeidsulykke 

ved Aibel AS Avd. Haugesund. Det 

melder Haugesunds Avis. 

– En arbeider var uheldig og fikk 

en kniv i låret, forteller industri vernleder 

Tor Arne Ulsund Hansen til Sikkerhet 

Industrivernet fikk lagt på kompresjonsbandasje 

og tok hånd om 

personen på sykestuen frem til ambulanse 

ankom. 

– Skaden var heldigvis ikke så alvorlig. 

Kuttet ble sydd på sykehus, 

og personen var tilbake i arbeid 

dag en etterpå, sier Hansen. • NSO 

Nødnett sviktet under ekstremværet 

Det nye nødnettet: Slike radioterminaler 

brukes av blant annet nødetatene. 

 

Foto: DNK 

Nødnett for politiet, brannvesenet 

og helsetjenesten gikk ned samtidig 

40 steder under ekstremværet Urd 

i romjula. Det melder nyhetsbyrået 

NTB. 

Totalt er det basert 2.100 basestasjoner 

for nødnettet i Norge, og 40 

av disse hadde tirsdag 27. desember 

vært ute av drift siden kvelden før 

på grunn av strømbrudd, opplyser 

Direktoratet for nødkommunikasjon 

(DNK) til NRK. 

– Lokale strømbrudd ser ut til å 

være hovedårsaken til utfallene som 

oppsto under ekstremværet, og de aller 

fleste stasjonene er kommet opp 

igjen etter hvert som strømmen er 

kommet tilbake, opplyste DNK i en 

uttalelse i 18-tiden tirsdag 27. desember. 

Også feilsituasjoner som skyldes 

andre forhold enn ekstremværet, 

førte til utfall, ifølge DNK. Direktoratet 

opplyste også at mange steder har 

overlappende dekning, slik at utfall 

på én basestasjon ikke alltid merkes 

av dem som bruker nettet i området. 

 

• NSO 

Radiosamband for å sikre 

industrivern og effektiv drift 

A COMPANY IN THE VHF GROUP 

www.wireless.no 

Sikkerhet nr. 1 • 2017 7 

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no

hendelser 

FALLULYKKE: En mann ble hentet av luftambulansen etter at han falt ned flere meter hos RingAlm på Næroset. 

Falt ned flere meter 

Mandag 16. januar var det en fallulykke 

hos RingAlm Ringsaker AS 

på Næroset. En mann falt ned flere 

meter, melder Gudbrandsdølen 

Dagning en (GD). Avisen får opplyst 

at ulykken skjedde under reparasjonsarbeid 

i tørka på sagbruket. 

Mannen skal ha falt tre-fire meter. 

Ingen så selve hend elsen før han ble 

funnet på gulvet. 

– Industrivernet varslet nød etatene 

om ulykken, og politiet og ambulansepersonell 

var raskt på plass og 

tok seg av den skadde personen, sier 

Foto: Einar Lyngar 

industri vern leder Halvor Thørud til 

Sikkerhet. 

Mannen var ved bevissthet da ambulansepersonellet 

nådde fram. Han 

fikk behandling før han ble transportert 

med luftambulansen til sykehuset 

i Lillehammer, melder GD. • NSO 

Klemskade ved Nortura 

Fredag 29. desember var det en 

arbeids ulykke hos Nortura SA Avd. 

Egersund. 

– En operatør fikk en klemskade under 

arbeid med filmskifte på produksjonslinje 

og besvimte, sier industrivern 

leder Svein Magne Skadberg. 

De andre operatørene var raske 

med å varsle industri vernet, som igjen 

ringte 113. 

– Den skadde ble lagt i stabilt sideleie, 

og løftet på båre. Hun ble dekket 

med varmeteppe, og klargjort for ambulansen. 

Orden og sikring møtte opp 

i porten for å møte og lede ambulanse 

til riktig sted, sier Skadberg. 

Politiet og Arbeidstilsynet ble også 

varslet om hendelsen. 

– I etterkant har vi hatt gjennomgang 

med hele avdelingen. Årsaksforholdene 

er klarlagt, og vi vil begynne 

med en ny rutine for hvordan arbeidsoperasjonen 

skal gjennomføres slik at 

ingen blir skadet. Denne rutinen ble 

gjennomgått før ny oppstart på linjen, 

sier industri vern lederen. 

– Den skadde var tilbake på jobb 

etter en ukes sykemelding, forteller 

Skadberg. 

 

• NSO 

8 


KURS? 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

RASKT PÅ PLASS: De ansatte var raskt på plass og gjorde livreddende 

førstehjelp. Fra venstre: Espen Pettersen, Sören Sjödin og 

Robert Olsen. 

Foto: Kristin Samuelsen 

Ga førstehjelp raskt 

Onsdag 16. november kl. 13:50 ble en innleid kontraktør 

syk på Sydhavna i Oslo. 

– En servicemann fikk hjertestans, og falt om inne på 

området vårt, sier industri vern leder på Sjursøya Oljehavn 

og HMS-koordinator i Sisterne Drift DA, Kristin 

Samuelsen til Sikkerhet. 

Gjennomførte HLR 

Personell som jobbet i umiddelbar nærhet var raskt på 

plass, og sørget for frie luftveier og startet hjerte lungeredning 

(HLR). 

De observerte ingen respirasjon hos pasienten, og det 

ble ringt etter ambulanse omtrent to minutter etter at 

personen falt om. 

Mens personellet gjennomførte HLR, ble hendelsen 

varslet over radio til alle arbeidere i området. En ansatt 

løp ut med hjertestarter, denne ble koblet til og det ble 

gitt to støt før ambulansen ankom. Samtidig ble trafikken 

rundt dirigert og delvis stoppet for å sikre rask og effektiv 

ankomst for ambulansen. 

Skryt fra ambulansen 

Fire minutter etter hendelsen ankom ambulansen, og 

innen få minutter ankom en bil med lege og ytterligere 

en ambulanse. 

Den påfølgende ettermiddagen og kvelden ble de ansatte 

som var involvert i HRL fulgt opp av HMS-koordinator. 

Ambulansepersonellet kom tilbake til Sydhavna, 

og ga tilbake melding om pasientens tilstand og skrøt av 

dem som deltok i redningsarbeidet. 

– Det gikk heldigvis bra med service mannen, og han 

er tilbake på jobb. Snarrådig innsats fra ansatte som også 

er en del av industri vernet gjorde at det gikk så bra som 

det gjorde, sier Samuelsen. 

• NSO 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR I 2017: 

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer 

25.-27. september, Jæren 

Grunnkurs røykdykking 24 timer 

29.-31. mai. Sted bestemmes siden. (Stord/Egersund) 

Utvidet sanitet 12 timer 

12.-13. juni, Jæren 

6.-7. november, Jæren 

Sunnhordland ved behov 

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer 

22.-23. mai, Jæren 

23.-24. oktober, Jæren 

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer 

30. oktober, Jæren 

Repetisjonskurs Varmdykk 

7. Jjuni, Egersund. 

29. august, Egersund. (I Stord ved behov) 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller 

facebook for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/ 


planverk 

STORT VERKSTED: En betydelig andel av Møller Bil 

Haugesunds 110 ansatte arbeider på verkstedet og i 

skadesenteret. Mekaniker Roar Kallevik er en av dem, 

og 10et engasjert Sikkerhet industrivern nr. 1 • 2017 på virksomheten gjør at 

han er tryggere på jobb.

Smått er godt 

Planverk og beredskapsplan trenger ikke 

være komplisert. Møller Bil Haugesund har 

funnet løsningen som passer dem. 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Haakon Nordvik 

Sikkerhet nr. • 1 2017 11

planverk 

«Planen skulle være tilpasset 

vår virksomhet. Den måtte 

være håndterlig for oss og ikke 

være så omfattende at vi ikke 

fikk brukt bered skapsplanen» 

Sigmund Haukås, 

industrivernleder 

For noen virksomheter kan kravet om 

å etablere industri vern virke unødvendig 

og «noe myndighetene krever 

at man gjør». Møller Bil Haugesund 

AS var også av denne oppfatningen for 

noen år siden. 

– Tidligere syntes vi kravet om 

industri vern var noe herk, og vi hadde 

det bare fordi vi måtte ha det. Vi klarte å 

få sendt avgårde industri vernrapporten, 

men arbeidet med denne var ingen lystbetont 

oppgave, innrømmer en åpenhjertig 

industri vern leder Sigmund Haukås. 

Men nå har heldigvis pipen fått en 

annen lyd. Ved hjelp av en engasjert 

innsatsperson ble det høsten 2016 

gjort grep for å gjøre bered skapsplanen 

enklere og mer anvendelig. Etter at 

medarbeideren utformet et utkast, var 

flere i industri vernet med på å ferdigstille 

bered skapsplanen. Resultatet har 

blitt en plan industri vernet er stolte av. 

– Det trenger ikke å være så komplisert, 

sier innsats leder Frode Gamst og 

viser fram bered skapsplanen. 

Planen består av syv A4-sider med 

en innholdsfortegnelse på forsiden slik 

at det er lett å finne det man leter etter. 

Her er varslingsrutinene satt opp samt 

beskrivelse av hvordan industri vernet 

er organisert. I tillegg er det presentert 

et utvalg uønskede hendelser med aksjonsliste 

for industri vernet under hver 

hendelse. 

– Tidligere hadde vi ikke noen ordentlig 

plan, så da vi begynte å se på 

dok umenta sjon en var det viktig at planen 

skulle være tilpasset vår virksomhet. 

Den måtte være håndterlig for oss og 

ikke være så omfattende at vi ikke fikk 

brukt bered skapsplanen, sier Haukås. 

– Motiverte og flinke folk 

Selv om innsatspersonen som hadde 

ansvar for oppdatering av beredskapsplanen 

har sluttet, er Haukås og 

Gamst innstilt og motivert for fortsatt å 

gjøre industri vernet bedre. 

– Vi har ikke hatt industri vern så 

lenge, men jeg merker at det er noe helt 

annet å jobbe med dette nå enn tidligere, 

sier Haukås. 

Han har hatt rollen som industrivern 

leder siden Møller Haugesund ble 

industri vernpliktig i 2012. Til daglig er 

Haukås system-, innkjøps- og kvalitetsansvarlig, 

og har god oversikt over virksomheten 

og den daglige driften. 

– Vi har foreløpig ikke fått kommet 

ordentlig i gang med øvelser for 

industri vernet, men tidligere har vi øvd 

litt på varsling, gått gjennom industrivernutstyret 

og hatt kjentmannsgjennomgang 

av bygningsmassen, sier 

Gamst. 

– Det eneste som hjelper og gjør oss 

bedre er å øve og repetere, så dette ønsker 

vi å få gode rutiner på, sier Haukås. 

– Vi har med mange motiverte og 

flinke folk, og alle er med i industrivernet 

frivillig. Flere er med i det lokale 

brannvesenet, og andre har gjennomført 

førstehjelpskurs. Vi gjorde en 

kartlegging av de ansattes kompetanse 

da vi satte sammen industri vernet, og 

vi synes vi har en god miks av folk, sier 

Gamst. 

Møller Bil 

Haugesund AS 

Selger Volkswagen, Skoda, 

Audi og Volkswagen nyttekjøretøy. 

Har også merkeverksted 

og skadesenter med lakkering. 

110 sysselsatte, 9 av disse i 

industri vernet. 

Ble industri vernpliktig i 2012. 

Møller Bil AS har 10 industrivernpliktige 

virksomheter i 

Norge i tillegg til Haugesund; 

Bergen–Godvik, Jessheim, 

Skedsmo, Stavanger, Sandnes, 

Trondheim, Asker og Bærum, 

Oslo Vest, Oslo Ryen og 

Ålesund. 

12 


Bagen er klar: Innsatsleder Frode Gamst (f.v.) er beredt sammen med mekaniker Eirik Østebø og industrivernleder Sigmund Haukås. Over 

skulderen har Gamst en bag med alt nødvendig utstyr. Bagen er plombert og inneholder blant annet vaier, førstehjelpssaker og ekstranøkler til 

truck og traktor slik at ikke tid går tapt når for eksempel en bil må løftes vekk. 


planverk 

«Vi tok et skritt tilbake og tenkte 

oss om; er det egentlig brann 

som er den mest sannsynlige 

uønskede hend elsen hos oss?» 

Sigmund Haukås, 

industrivernleder 

Industrivernet er organisert med en 

innsatsgruppe, som består av innsatsleder 

Gamst pluss seks innsatspersoner. 

Industrivern leder Haukås er med 

i den administrative gruppen på tre 

personer. 

– Denne gruppen består av meg og 

to fra verkstedsadministrasjonen. Det 

er daglig leder som har det øverste ansvaret, 

og han er representert ved de 

administrative i industri vernet, sier 

Haukås. 

Tunge løft 

Møller Haugesund består av tre bygninger 

og det er verksteder i to av 

bygningene; et hovedverksted og et 

skadeverksted. 

– Det finnes alltid en mulighet for 

både små og større klemskader og 

førstehjelpsskader, sier Haukås mens 

vi går gjennom hovedverkstedet. 

Og det er ikke vanskelig å se hvorfor; 

på verkstedet er det store maskiner 

og mye utstyr i sving, tunge løftebukker 

og biler som skal manøvreres 

hit og dit. I verste fall kan man få en 

hel bil over seg. 

– Armene på bukkene låser seg og 

kan ikke beveges når bilene og armene 

heves fra gulvet. Hvis en bil heises 

opp litt skeivt, skal løftebukken automatisk 

stoppe dersom den merker 

dette slik at bilen ikke skal tippe over 

på den ene siden, sier Gamst. 

– Så det er størst sannsynlighet for 

at det blir menneskelige feil her, ikke 

mekaniske? 

– Ja, elektronikken og det automatiske 

er så bra her at hvis det skjer noe, 

så er det på grunn av menneskelig feil. 

Og det kan jo skje, sier Gamst. 

Tilgjengelig absorberingsmiddel 

– Før var vi veldig rettet mot brann, 

og vi hadde flere brannøvelser i året. 

Men så tok vi et skritt tilbake og tenkte 

oss om; er det egentlig brann som er 

den mest sannsynlige uønskede hendelsen 

hos oss? forteller Haukås. 

Noe som derimot kan være mer 

sannsynlig er oljesøl eller en større 

oljelekkasje. 

– Det kan lekke fra en av bilene, 

og hvis det kommer ut i sluket, er det 

ikke bra selv om oljeutskiller er tilkoblet. 

Derfor har vi to traller med 

absorberingsmiddel rett på utsiden 

av verkstedet slik at det er fort gjort 

å trille dette fram hvis det blir en lekkasje, 

sier Gamst. 

– Det er en overdrivelse å si at vi 

bruker middelet hver dag, men det er 

fort gjort at det blir en liten flekk her 

og der. Da er det kjekt å ha middelet 

lett tilgjengelig, sier Haukås. 

Virksomheten opplevde en oljelekkasje 

rett før jul, og da fikk de testet 

rutinene med absorberingsmiddelet. 

– Industrivernet var raske med å 

hente tilstrekkelig med middel slik 

at oljen ikke gikk i sluket, så det gikk 

heldigvis bra, sier Haukås. 

Bag med alt utstyr 

Ved en hendelse varsles sentralbordet, 

som er sentralt plassert på virksomheten. 

De som jobber her har 

instrukser om å varsle industri vernet 

om hva som har skjedd gjennom en 

SMS-tjeneste. Ved en hendelse møter 

industri vernet ved sentralbordet, eller 

på det stedet det blir opplyst om 

i SMS-en. 

– De som sitter på sentralbordet er 

godt informert om industri vernet, og 

er flinke til å informere nyansatte, sier 

Haukås. 

Når industri vernet møter skal de 

ha med seg to industri vernbager. 

Disse bagene er plassert på hvert av 

verkstedene. 

– I bagene har vi utstyret industrivernet 

trenger, sier Gamst og viser 

at bagene er plombert slik at det 

ikke skal være tvil om at det riktige 

utstyret er på plass i bagen. Til ære 

for Sikkerhets fotograf åpner Gamst 

plomberingen og bagen, og viser oss 

innholdet. 

– Jeg må huske å sette på plomberingen 

igjen etterpå, smiler Gamst 

lurt. 

I hver av de to bagene er det en 

boks med reservenøkkel til trucken 

og traktoren. 

– Da kan vi raskt få brukt trucken 

og traktoren dersom vi må løfte vekk 

en bil eller lignende. Da sparer vi mye 

tid i stedet for å lete etter nøkkelen, 

sier Gamst og legger til at innholdet i 

bagene er identisk, også nøklene. 

Ved Møller Haugesund jobber det 

alt fra bilmekanikere til selgere, og 

industri vernet er godt kjent blant de 

ansatte. 

– Vi har bare opplevd positive til 

14 


KLEM KAN SKJE: Med mange tunge løft er personog 

klemskader noen av de uønskede hendelsene til 

Møller. Dette er beskrevet i virksomhetens beredskapsplan. 

bakemeldinger på industri vernet fra de ansatte. 

Jeg tror de synes det er en stor trygghet å ha en 

intern gruppe som vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon, 

sier Gamst. 

– Ledelsen og vi som er med ser verdien og 

tryggheten i å ha et velfungerende industri vern, 

så arbeidet med bered skapsplanen og motivasjonen 

som kom i kjølvannet av denne har vært 

kjempeviktig for oss, sier Haukås og legger til: 

– Nå er ikke industri vern lenger noe vi må ha, 

men vil ha! 

• 

TIL SØL: Absorberingsmiddelet er plassert i praktiske dunker slik at man raskt kan 

helle middelet på en lekkasje. 


planverk 

Slik får dere god 

dokumentasjon 

Mye i bered skapsarbeidet 

handler om 

sunn fornuft. Dere må 

bare dokumentere det 

dere allerede vet – og 

det dere finner ut. 

tekst: Ingeborg Altern 

og Steinar Farstad 

I prosessen med å analysere virksomhetens 

bered skapsbehov blir industrivernet 

og virksomheten bevisste på 

hva dere har og hva dere trenger. 

Hensikten med dokumentasjonen 

er å: 

• Sikre at dere jobber systematisk 

slik at dere har mest mulig kunnskap 

om hva som kan skje og hva 

dere bør gjøre for å forebygge og 

for å håndtere hendelser. 

• Få god oversikt. 

• Vise andre i virksomheten, nye i 

industri vernet, nødetatene, nabovirksomhetene 

m.fl. hva dere har 

tenkt, hvilke avgjørelser dere har 

tatt og hvorfor. 

• Sørge for at øvelsene er relevante 

og at industri vernet er best mulig 

forberedt om ulykken skulle 

ramme. 

• Oppfylle myndighetenes krav. 

Planverket omtalt her er altså lovpålagt, 

men det vesentlige er at dette er 

et verktøy for å sikre deres verdier og 

arbeidsplasser. Gjør et best mulig arbeid 

for deres egen skyld – ikke bare 

for myndighetene. 

Arbeidet er en kontinuerlig prosess 

der dere veksler mellom å kartlegge 

farer og problemer, finne ut hvilken 

bered skap dere trenger, legge planer 

for hvordan dere kan møte farene, øve 

på det dere har funnet ut og evaluere 

om dere har kartlagt riktig og dimensjonert 

bered skapen rett. 

Risikovurdering 

Start med å bli enige om sentrale begreper 

og målet med arbeidet. 

Noen gjør en risikovurdering for å 

«bevise at her hos oss er det trygt» – et 

slikt arbeid er verdiløst. Poenget med 

å utføre riskovurderingr å finne flest 

mulig av årsakene som kan føre til 

tap av verdier og true virksomhetens 

mulighet til måloppnåelse. Verdier er 

liv og helse, miljø, omdømme, evnen 

til å produsere og andre økonomiske 

verdier. En virksomhets mål kan være 

blant annet HMS-mål, produksjonsmål, 

strategiske mål og økonomiske 

mål. 

Sannsynlighet og uflaks 

Den klassiske definisjonen er at risiko 

består av komponentene sannsynlighet 

og konsekvens knyttet til en konkret 

hendelse eller aktivitet. Ved hjelp 

av en risikomatrise forsøker man å 

tallfeste både sannsynlighet og konsekvens 

– og dermed risikoen. Dette 

tallet sammenlignes så med det virksomheten 

har satt som akseptert risiko. 

I enkelte fagmiljøer hevdes det at 

sannsynlighet blir tillagt for mye vekt 

når risiko beregnes. Det er som oftest 

vanskelig å estimere hvor sannsynlig 

det er at en gitt hendelse skal inntreffe. 

Altfor ofte blir sannsynligheten 

anslått på et svakt eller mangelfullt 

grunnlag – slik at det eneste vi kan 

si med sikkerhet er at det er betydelig 

usikkerhet knyttet til sannsynligheten. 

Dermed kan risikovurderingen 

gi et skjevt bilde og ikke føre til 

de riktige tiltakene. 

En ulykke er ikke uflaks eller et fenomen 

som plutselig og ut av det blå 

inntreffer – selv om det oppleves slik. 

Nesten alltid vil det være en rekke 

forhold som legger til rette for at en 

16 


Uoversiktlige 

omgivelser 

sannsynlighetsreduserende 

barrierer 

Uførhet 

Kraftig 

regnvær 

Kveld/mørkt 

Personskade 

Sykefravær 

Manglende 

belysning 

påkjørsel 

med truck 

Negativ 

presseomtale 

Fører 

ser ikke 

personen 

Uvøren 

kjøring 

Personen 

oppdager 

ikke trucken 

konsekvensreduserende 

barrierer 

Materielle 

skader 

Reol 

kollapser 

Tap av 

omdømme 

Ødelagte 

varer 

Riskovurdering som bow-tie: En risikovurdering utformet som en tversoversløyfe bør gjøres i flere etapper der dere begynner med 

knuten; hendelsen. Identifiser potensielle skadehendelser, og finn så årsakene til disse – den venstre sløyfen. Deretter jobber dere med 

konsekvensene – den høyre sløyfen. I beredskapsanalysen må dere finne barrierene som er etablert. Er det kontrollert at disse er tilstrekkelige? 

Og hvilke barrierer må/bør etableres? En sannsynlighetsreduserende barriere kan være at trucken har gode vindusviskere så sikten 

blir bedre, og en konsekvensreduserende barriere kan være at reolene er festet i veggen så de ikke kollapser. Illustrasjon: Ingeborg Altern 

uønsket hendelse inntreffer. 

Årsak og konsekvens 

Når dere utfører en riskovurdering 

skal dere finne årsakene til at en 

hendelse kan inntreffe og så forstå 

konsekvensene som kan følge av hendelsen. 

Ofte er det flere sammenfallende 

årsaker og årsakskjeder som 

fører til en ulykke og det gjelder å 

identifisere alle disse – alle årsakene 

sammenlagt kan gi en pekepinn om 

sannsynligheten for at en uønsket 

hendelse inntreffer. 

Likeledes kan konsekvensene være 

flere enn man får øye på umiddelbart 

– hendelsen skaper en kjede av 

konse kvenser som først blir synlige i 

en grundig vurdering. 

Riskovurderingen skal svare på: 

• Hva galt kan skje hos dere? Hva 

har skjedd hos dere og lignende 

virksomheter tidligere? Hvilke 

nestenulykker har dere hatt? 

Hvilke avvik har kommet fram 

tidligere? 

• Hva er årsakene? (Ikke bare én.) 

• Hvilke konsekvenser kan hendelsene 

få? 

Mulige konsekvenser bør deles inn 

i konsekvenser for henholdsvis 

person er, miljø og materielle verdier 

samt omdømmetap. Tenk også gjennom 

om den uønskede hendelsen 

dere analyserer kan føre til andre 

uønskede hendelser med påfølgende 

større konsekvenser. 

Involver mange i prosessen 

For å identifisere flest mulig av de 

mulige uønskede hendelsene hos dere 

bør dere ha en idemyldring med alle 

deler av virksomhetene representert – 

inkludert ledelsen. Er virksomheten 

stor kan idemyldringen gjøres gruppevis. 

Pass på at nøkkelpersoner med 

førstehåndskunnskap er involvert i 

dette arbeidet. Hvem i virksomheten 

vet mest om mulige hendelser og årsakene 

til disse? Hvem kan mest om 

mulige konsekvenser – på kort og på 

lang sikt? 

I den første fasen er alle forslag lov 

– den kritiske fasen der forslag systematiseres 

og eventuelt forkastes kommer 

etterpå. 

En tommelfingerregel sier at du 

bruker 20 prosent av tiden til å finne 

80 prosent av farene, og 80 prosent av 

tiden på de siste 20 prosentene av farene. 

Det er først når organisasjonen 

som helhet har vurdert konsekvensene 

at virksomheten kan si noe om 

hvor farlig hendelsen er. 

• Er det noen av hendelsene som 

krever særlig oppmerksomhet? 

• Hvilke konsekvenser kan 

hendelsen få for henholdsvis 

ansatte, naboer, kunder, nødetater, 

leverandører og andre interessenter? 

• Hvor sårbart er systemet – holder 

det stand lenge og vil en ulykke 

stoppe produksjonen i uker eller 

vil normaltilstanden gjenopprettes 

raskt? 

• Er det noen årsaker som går igjen 

og som kan utløse flere ulike hendelser, 

slik som dårlig belysning, 

glatt gulv eller ustabile lagerhyller? 


planverk 

Sikkerhet nr 1 

2016: Samarbeid 

Beredskapsanalyse 

Etter å ha kartlagt hva som kan skje er 

det tid for å finne ut hva dere trenger 

om det skjer. Hva skal til for at konsekvensene 

minimeres? Og kan de 

uønskede hendelsene forebygges og 

har dere allerede gjennomført noen 

risikoreduserende tiltak? 

Tenk barrierer 

Barrierer er tiltak som iverksettes enten 

for å minske sannsynligheten for 

at noe skjer ved å hindre årsakene, eller 

for å minimere konsekvensene og 

hindre følgekonsekvenser. For eksempel 

kan påkjørsler blant annet skyldes 

at et område er mørkt. Bedre lys vil 

da være en sannsynlighetsreduserende 

barriere. Hvis det står brannfarlig 

væske lagret på dette området kan 

en konsekvens av påkjørselen være 

brann. Å fjerne brennbare materialer 

og installere håndslukkere vil da være 

en konsekvensreduserende barriere. 

Vurder om de etablerte barrierene 

er tilstrekkelige eller om dere trenger 

nye eller andre: 

• For årsaker hvor det ikke finnes 

barrierer må dere vurdere om det 

skal etableres nye barrierer. Er det 

mulig å fjerne flere av årsakene 

helt? 

• Hvilke konsekvensreduserende 

barrierer kan hjelpe – hva skal 

til for at industri vernet klarer å 

forhindre uønsket utvikling av en 

hendelse? 

Nødvendige ressurser 

Virksomheten skal etablere et 

industri vern som forsvarlig og effektiv 

er i stand til å yte innsats for å 

begrense konsekvenser. Da er nødetatens 

responstid sentral. Hvor lenge 

må industri vernet klare seg alene før 

dere får hjelp av nødetatene og eventuelle 

nabovirksomheter? Og hvilke 

ressurser har de? 

Dere må bestemme hva dere mener 

er akseptabelt for industri vernets 

responstid og evne til å håndtere de 

ulike uønskede hendelsene. 

Nå når dere vet hva som kan skje 

og hvilken hjelp dere kan få samt har 

satt en standard for bered skapen må 

dere finne svarene på hvilke ressurser 

dere trenger: 

• Hvilke roller/funksjoner i industrivernets 

innsatsstyrke skal fylles? 

Eksempler på roller: Førstehjelp, 

brann vern, røykdykker, kjemikaliedykker, 

orden, samband. 

• Hvilken kompetanse trenger personellet? 

Hva kan de fra før? 

• Hvilket utstyr trenger personellet? 

Trenger noen ekstra verneutstyr 

utover det daglige? 

• Hvilket utstyr trengs i de ulike 

scenarioene? For eksempel: båre, 

brannslange, øyeskyllevann. Ikke 

glem restverdiredningsutstyr! 

Beredskapsplan 

Bered skapsplanen er et resultat 

av det som kommer fram i beredskapsanalysen. 

Planens innhold 

Planen skal bestå av: 

• Varsling, respons og kommunikasjon: 

Hvordan slås det alarm, 

hvordan og når skal funksjonene 

respondere ved ulike alarmer, 

hvem skal varsles internt og eksternt, 

hvordan skal mannskapet 

kommunisere med hverandre, 

med kolleger og med nødetatene? 

• Stående ordre; hva skal utføres 

umiddelbart etter alarm? 

• Oversikt over tilgjengelige interne 

og eksterne ressurser. 

• Organisering av industri vernet. 

• Hvilke oppgaver, ansvar og beslutningsmyndighet 

de ulike funksjonene 

har i innsats. 

For at bered skapsplanen skal være effektiv, 

hensiktsmessig og praktisk å 

bruke ved en hendelse, bør de handlingene 

som umiddelbart skal utføres 

komme først i planen. Den bør gi instruksjoner 

for hva som skal gjøres i 

de ulike fasene etter en uønsket hendelse 

i den rekkefølgen det skjer: 

• Varsling og mobilisering 

• Håndtering og risikoreduksjon 

• Demobilisering og normalisering 

Utforming av planen 

Skriv enkelt og forståelig slik at flest 

mulig arbeidstakere forstår instruksen. 

Vurder om det er nødvendig å 

lage deler av planen på flere språk, for 

eksempel oppslag om varslingsrutiner 

og forebygging. 

Sett gjerne av plass til notater: Et 

varslingsskjema helt fremst sikrer 

innhenting av nødvendig informasjon, 

og plass til loggføring hjelper 

innsats leder å holde oversikten. 

Deler av bered skapsplanen kan bli 

18 

Sikkerhet nr. 1 • 2017 


2015: Utstyr

EREdSKApSAnALYSE 

RISIKoVURdERInG 

EVALUERInG 

planverket må gjennomgås 

minst en gang årlig, samt ved 

endringer som får betydning 

for risiko og beredskapsplan. 

øVELSER 

bEREdSKApSpLAn 


2015: Øvelser 

Kontinuerlig prosess: Har dere et dårlig eller intet planverk starter dere på toppen, 

med risikovurderingen. Deretter følger dere hjulet rundt og rundt slik at planverket – og 

industrivernet – blir bedre og bedre for hvert år. 

Illustrasjon: Ingeborg Altern 

mangfoldiggjort som laminerte tiltakskort 

for ulike situasjoner og plasseres 

på strategiske steder på virksomheten, 

eller deles ut til de ansatte 

som et lommehefte. 

Øvelser 

Hensikten med øvelser er å trene på 

det dere kan komme til å måtte gjøre 

i en skarp situasjon. Derfor er det 

viktig at dere legger opp øvelser ut 

fra det dere har dokumentert i beredskapsplanen 

at kan skje. 

Start i det små og øk øvelsenes omfang 

og ambisjoner etter hvert: 

1. Bord/spilløvelse – refleksjon: 

Rollespill der dere blir bevisst hva 

de ulike funksjonene skal gjøre i 

ulike situasjoner, slik som NSOs 

SIMKAT-kurs. 

2. Ferdighetstrening – simulering: 

Trene på spesifikke ferdigheter slik 

som bruk av brannslukker og stopping 

av blødninger. 

3. Funksjonsøvelse – verifikasjon: 

Realistisk intern øvelse. 

4. Fullskalaøvelse: Realistisk øvelse 

i samarbeid med f.eks. nabovirksomheter, 

nødetatene, sivilforsvaret, 

frivillige organisasjoner 

og skoleelever. 

Evaluering 

Etter øvelser og hendelser må dere 

evaluere – la det gå sport i å finne så 

mange forbedringspunkter som mulig 

– og å gi mye skryt! Hensikten 

med evalueringen er å dokumentere 

hva som fungerte godt og hvor det er 

forbedringspotensial. 

Etter små øvelser og hendelser kan 

det holde med en samtale mellom 

aktørene i etterkant – en umiddelbar 

evaluering. Etter større øvelser og 

hendelser bør en evalueringsgruppe 

gjøre en mer systematisk og grundig 

evaluering. 

Uansett evalueringens omfang må 

dere skrive en evalueringsrapport slik 

at dere ved neste øvelse kan verifisere 

om dere har blitt bedre på læringsmomentene 

dere fant. Rapporten skal gi 

ledelsen grunnlag for å bestemme om 

det er nødvendig med endringer og 

nye tiltak. Evalueringsprosessen har 

fire steg: 

1. Verifisere om industri vernet er bra 

nok. 

2. Evaluere om det er nødvendig 

med endringer i risiko- og beredskapsanalysene. 

3. Eventuelt revidere beredskapsplanen. 

4. Dokumentere eventuelle endringer. 

Kilder: NSOs faghefte Riskovurdering 

(2010) og Ivar Konrad Lundes bok 

Praktisk krise- og bered skapsledese 

(2016). Se mer informasjon på nso.no 


planverk 

STRIDSKORT: Lars Valentin (t.v.) kom med forslaget om å lage enklere versjoner av datablader. 

Industrivernleder Asle Myklebust synes «stridskortene» kommer godt med når 

industrivernet er i innsats. 

Foto: Brødr. Sunde AS 

Mange industrivern 

lager gode og innovative 

løsninger – også 

innen planverk og 

dokumentasjon. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

La deg inspirere av disse fire virksomhetene 

og spør gjerne naboer og 

samarbeidspartnere hvordan de løser 

utfordringene. Kanskje har en kunde 

eller en leverandør gjort noe dere kan 

kopiere? 

PS: Send gjerne dine brannverntips 

før neste nummer til 

sikkerhet@nso.no. 

Fra tungvinte datablader til «stridskort» 

Med mange kjemikalier og stoffer 

på virksomheten, kan det være lett å 

gå seg bort i 40-60 siders lange datablader. 

Det har industri vernet ved 

Brødr. Sunde AS i Ålesund gjort noe 

med. 

– Vi har laget det vi kaller «stridskort», 

der vi har plukket ut essensen 

i databladene, sier industri vern leder 

Asle Myklebust. 

Kortversjoner 

Det var etter et forslag fra Lars Valentin 

i redningsstaben at det ble laget 

kortversjoner av utvalgte datablader. 

– Vi har et stoffkartotek, men det 

er tungvint å bruke, hvert fall i beredskapssammenheng. 

Det er svært lite 

av det som står i databladene som 

er aktuell informasjon under en førsteinnsats. 

Derfor har vi laget en 

samling av 7-8 stoffer som vi synes er 

viktig å ha informasjon om, sier Myklebust. 

Kortene er foliert for å tåle vann og 

litt hard behandling, og er samlet i en 

perm som ligger på brannvogna, som 

innsatsleder og fagansvarlig brann 

Arve Valaas-Lundsvoll konstruerte 

for en del år tilbake. På den måten kan 

industri vernet lett ta permen med seg 

til hendelsesstedet. «Stridskortene» 

er også tilgjengelige elektronisk gjennom 

HMS-systemet til virksomheten. 

Godt verktøy 

– Man må ta mange forhåndsregler 

når man håndterer kjemikalier, og 

mange av stoffene vi har er brannfarlige 

og det er også viktig at man 

håndterer lekkasjer og oppsamling på 

riktig måte, sier Myklebust. 

Virksomheten har lagret betydelig 

mengder av ulike brannfarlige væsker. 

– Databladene blir jo bare større 

og større. Derfor er vi godt fornøyd 

med å ha laget stridskortene. De er et 

godt verktøy når vi er i innsats, sier 

industri vern lederen. 

• 

20 


Oversiktskart med nyttig informasjon 

Industrivernet ved Aas Mek Verksted 

AS har fått inspirasjon fra brannvesenet 

i Vestnes kommune til å lage 

kart som fungerer intuitivt. 

– Jeg er tidligere brannmann, og 

har gode samarbeidspartnere i brannvesenet. 

Vi fikk tilsendt noen oversiktsbilder 

over bygningsmassen vår 

fra brannvesenet, og så har vi utviklet 

disse etter våre behov, sier industrivern 

leder Bjørn Ottar Bauer. 

Markert på kart 

Kartene Aas Mek har i sin beredskapsplan 

er nemlig fulle av nyttig 

informasjon som innsats leder kan 

trenge under en hendelse. 

– Vi har markert blant 

annet brannkummer, 

brannfarlige stoffer, eksplosiver, 

møteplasser og 

vanntilførsel. På den måten 

kan man kaste et raskt blikk 

ned på oversiktskartet før 

man setter i gang. Vi synes 

dette er et godt verktøy for 

innsats leder, sier Bauer. 

Virksomheten består av 

Bjørn Ottar 

Bauer 

en god del bygninger, og det finnes 

situasjonsplaner og utrykningsplaner 

for hvert bygg. 

– Vi har fått positive tilbakemeldinger 

fra brannvesenet på måten vi 

har løst det på. Vi tok utgangspunkt 

i bildene vi fikk fra dem, 

tok vekk noen elementer 

og la til noen andre, sier 

industri vern lederen. 

Har øvd mye 

Han sier at de ikke har hatt 

noen hendelser hvor de har 

fått brukt kartene, men at 

de har øvd på å bruke oversiktskartene. 

– Innsatslederne våre har vært veldig 

positive. De er godt kjent på virksomheten 

vår, men det er fort gjort å 

glemme en detalj i kampens hete. Da 

er oversiktskartene nyttige verktøy å 

ha, sier Bauer. 

• 


planverk 

Pen plan: Når industrivernlederen er grafisk designer blir beredskapsplanen utformet deretter. Hos Velle Utviklings avdeling i Tønsberg 

inneholder planen både beskrivelse av virksomheten og industrivernet, instrukser for de ulike lederene i industrivernet, oversikt over utstyr 

og materiell, prosedyrer ved ulike type hendelser, orienteringsplaner (kart) og nyttig kontaktfinformasjon. Illustrasjon: Kjell Gunnar Haugen 

Oversiktlige oppslag 

Ved Velle Utvikling avd. Tønsberg har 

industri vernet gjort seg flid med utformingen 

av sin bered skapsplan. 

Industrivern leder Kjell Gunnar 

Haugen har bakgrunn som grafisk 

designer og illustratør, og er vant til å 

tenke visualisering av budskap. 

– Jeg overtok som industri vernleder 

for rundt fire år siden, og så da 

et behov for en mer oversiktlig beredskapsplan. 

Det var mange løse ark og 

lite system i den forrige planen. 

Jeg ønsket å forenkle 

mye av materialet vi hadde 

samtidig som planen skulle 

være mest mulig informativ 

og enkel, sier Haugen som 

også er kvalitets- og HMSleder. 

Kjell Gunnar 

Haugen 

Oppsøkte fagstoff 

For å få oversikt gikk Haugen 

gjennom risikovurderingen 

på nytt. Han oppsøkte også 

fagstoff på nso.no og andre fagkilder. 

Resultatet har blitt en oversiktlig 

«brosjyre». Alle i industri vernet 

har sitt eget eksemplar, og beredskapsplanen 

finnes også ved alarmpunktene, 

i resepsjonen og elektronisk 

på intranettet. 

– I tillegg har vi forskjellige huskelapper 

flere steder på virksomheten. 

Vi har hengt opp noen av oppslagene 

i stor versjon på verkstedene slik at de 

skal være lette å lese. 

Ansatte orienteres 

Planverket oppdateres 

jevnlig, og alle nyansatte og 

de som har arbeidspraksis 

blir godt orientert om planen 

og det som står der. Og 

tilbakemelding ene har vært 

positive. 

– De ansatte synes planen 

er informativ og lett å 

forstå. Vi har hatt besøk fra 

bedriftshelse tjenester som 

er nysgjerrige på hvordan 

den er laget. Det er også veldig hyggelig 

at NSO skrøt av bered skapsplanen 

vår under tilsynet tidligere i år, sier 

Haug en. 

• 

SYNLIG PÅ VEGGEN: Hos Velle Utvikling i 

Tønsberg henger deler av beredskapsplanen 

godt synlig flere steder på virksomheten. 

Foto: Kjell Gunnar Haugen 

22 


PRAKTISK FORMAT: Beredskapsplanen er 

liten og får lett plass i lomma på arbeidstøyet. 

Planen blir revidert og oppdatert 

hvert år. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Hendig plan i baklomma 

Alle i industri vernet hos 

Elkem Solar AS i Kristiansand 

har bered skapsplanen 

i lomma – hele tiden. 

– Vi ønsket å lage et 

hendig planverk som alle i 

industri vernet enkelt kan 

ha med seg, sier industrivern 

leder Jan-Torger Nilsen. 

Brukes aktivt 

Etter at fabrikken ble startet opp for 

rundt ti år siden, ble det kartlagt flere 

Jan-Torger Nilsen 

uønskede hendelser. Ut ifra 

disse laget industri vernet 

tiltakskort og beskrivelser 

av hva industri vernet skal 

gjøre dersom de ulike hendelsene 

skjer. 

– Vi har et stort industriområde, 

og det er ganske 

mange i industri vernet som 

er på forskjellige skift. Vi synes 

vi har laget et godt hjelpemiddel 

som fungerer for oss. Industrivernet 

bruker den aktivt, sier Nilsen, og 

legger til at alle i industri vernet får 

komme med innspill til utformingen 

av boken. 

Tåler en støyt 

Selve «bered skapsboken» får plass i 

brystlomma på arbeidsklærne, og den 

er laget i et materiale som tåler vann. 

– Den tåler en vask hvis man skulle 

glemme den i arbeidstøyet. Det blir 

også fort smuss og skittent hvis man 

tar boken opp og ned, men papiret vi 

har brukt tåler dette bedre enn vanlige 

kopiark, sier Nilsen. 

 

• 


planverk 

våre beste tips 

CHECK, CHECK: For å sjekke at dere oppfyller forskrift om 

industri verns krav til dokumentasjon, kan dere ta utgangspunkt 

i de dimensjonerende uønskede hendelsene deres. «Sjekk av» 

hver av disse mot paragrafene i forskriften, og finn ut om dere 

har den dokumentasjonen dere trenger for hver hendelse. 

 

Foto: Lars-Ingar Sivle Pettersen 

Gjør planverket 

tilgjengelig 

Det er viktig at planverket og dokumentasjonen 

deres er grundig og 

gjennomarbeidet. Men det er ikke et 

mål i seg selv å produsere mest mulig 

papir og flest mulig ringpermer. Tenk 

miljøvennlig også på dette feltet; kan 

dere ha noe av materialet elektronisk 

og tilpasset mobiltelefon? Dokumentasjonen 

blir lett tilgjengelig for flere 

ved at materialet er lastet opp på et 

fellesområde, for eksempel et intranett 

eller en server. 

Men det er også viktig å ha en 

backup-plan hvis strømmen går, så 

papirkopier er alltid lurt å ha. Kanskje 

dere kan henge opp deler av 

bered skapsplanen rundt om på virksomheten? 

På den måten blir det også 

tilgjengelig og mer kjent 

blant industri vernet 

og de andre ansatte. 

Karoline K. 

Åbyholm, 

rådgiver 

Plan og praksis 

Ofte ser NSO at det ikke er samsvar 

mellom virksomhetens definerte 

uønskede hendelser og bered skapsog 

øvelsesplaner. Husk derfor at et 

robust industri vern skal ha utgangspunkt 

i de uønskede hendelsene 

som kan skje på deres virksomhet, 

og at det er håndteringen av disse 

hendelsene dere må bli gode på. 

På tilsyn har jeg flere ganger sett 

at virksomheter har identifisert at 

det skje personskader. Men på tross 

av at personskader er virksomhetens 

uønskede hendelser, så øves det i 

stedet på å rulle ut slanger til brannvesenet 

og ulike slukkeøvelser. 

Industrivernet må kunne hånd tere 

de uønskede hendelsene som kan 

oppstå på grunn av virksom hetens 

aktivitet, og disse må være definert i 

bered skapsplanen. 

Det er også dette 

dere må øve på. 

Erik Schjenken, 

seniorrådgiver 

«Omvendt» sjekkliste 

Mange spør: «Hvordan kan vi sikre 

at vi etterlever krav ene forskrift om 

industri vern har til bered skapsplan?» 

Kanskje er det lurt å begynne i «andre 

enden»? Ta utgangspunkt i de dimensjonerende 

uønskede hendelsene og 

«sjekk av» for hver av disse. 

Still deg spørsmålene: Hva må vi 

ha forberedt for å sikre at en hend else 

håndteres riktig helt fra starten av? 

Hva skal for eksempel den som oppdager 

at en person er alvorlig skadet 

gjøre? Hvem skal varsles internt 

og eksternt? Hvem skal oppdageren 

varsle først – industrivernet eller 

AMK? Hvordan får vedkommende 

tak i industri vernet? Er dette beskrevet 

og informert godt nok om? 

Slik informasjon må være lett tilgjengelig 

for alle, for eksempel ved 

oppslag. Det 

er ingen tid å 

miste ved slike 

skader. 

Inger H. Bye, 

juridisk fagsjef 

24 


kommentaren 

«Vi stiller noen konkrete krav i 

forskriften vår, men vi forventer 

altså at dere har løsninger som er 

tilpasset deres behov» 

Tilpasset planverk 

– verken mer eller mindre 

En bered skapsplan må være 

enkel og praktisk. 

For å sikre best mulig innsats ved hendelser må du 

ha tenkt gjennom hva som kan skje og hvem som 

skal gjøre hva. Dette må dere beskrive på en enkel og 

praktisk måte. Skriv nok til at det er forståelig, men 

ikke mer enn at det blir oversiktlig. I tillegg må selvsagt 

alle som er tiltenkt oppgaver i en redningsinnsats 

få opplæring og øvelse i det dere har beskrevet. 

Ingen fasit 

Som du vil se i denne utgaven av Sikkerhet er det 

mange måter å lage bered skapsplaner og nyttige 

hjelpe dokumenter. Som med det meste innen 

industri vern er det viktig å ha løsninger som er tilpasset 

de behovene dere har. 

NSO presenterer derfor ingen fasit på dette, 

men vi kommer med noen forslag og lure tips. Vi 

stiller noen konkrete krav i forskriften vår, men vi 

forventer altså at dere har løsninger som er tilpasset 

deres behov. Noen eksempler på hva dere må ha 

dokumentert kan være varslingslister, stående ordre 

og tiltakskort, og beskrivelse av organisasjon og ressurser. 

Under vil dere finne noen tips til hvordan 

dere best mulig kan tilpasse hjelpemidlene til deres 

virksomhet. 

Varslingslister 

Det viktigste med varslingslister er at dere har riktige 

navn eller roller med riktige telefonnumre. Dere 

må ha diskutert hvem som skal varsles ved ulike 

hend elser. Ansvaret for oppdatering av navn og telefonnumre 

må være avklart. 

Bruk av varslingslister må også øves for å avklare 

hvem som kontakter hvem og hvordan dere håndterer 

avvik. Hvis innsats leder er borte – er det klart 

for alle hvem som er vikar? 

Stående ordre og tiltakskort 

Hva gjør du når alarmen går? Hva tar du med, hvor 

møter du og hvilke oppgaver skal du prioritere? 

Dette er informasjon som kan være satt på en stående 

ordre. 

Mange lager i tillegg tiltakskort for ulike innsatspersoner 

og for ulike hendelser. Dette er korte sjekklister 

eller huskelister som også kan brukes «når det 

koker». Noen lager disse i et format så de kan ligge 

i vesten eller veska du tar med til opp møte sted. Tiltakskort 

er dessuten nyttige hjelpemidler for å planlegge 

gode øvelser. 

Beskrivelse av organisasjon og ressurser 

Hvem er med i industri vernet, og hvordan er oppgaver 

og ansvar fordelt? Det må dere ha tenkt på og 

det må dere dokumentere. NSO vil også at dere har 

oversikt over det utstyret dere planlegger å bruke. 

Oppdaterte oversikter over mannskap og utstyr er 

et godt utgangspunkt for å sikre effektiv bered skap. 

Uten øvelser blir planene lite verdt 

Målet med planarbeidet er å effektivt tilrettelegge for 

å kunne redde liv og berge verdier. Tenk enkelt og 

praktisk. Men uten øvelser blir det 

bare tom teori. Øv og lær av feil. 

Juster planene og øv igjen. Det er 

dine kolleger og din arbeidsplass 

det er snakk om. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 


planverk 

Forskrift om 

INDUSTRIVERN 

Fastsatt 20. desember 2011 

med endringer ved forskrift 18. februar 2015 

(i kraft 1. mars 2015) 

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON 

2015 

Krav i fo rskriften 

Forskrift om industri vern har en rekke krav 

til dokumentasjon som virksom hetene må ha. 

Dokumentasjonen skal gjennomgås jevnlig, 

og endres ved behov. 

NSO presiserer at det ikke holder å ha dokumentasjonen 

på plass, men det viktigste er at 

dere klarer å bruke den og overføre planverket 

ut i praksis. 

NB! Det kan hende at dere må ha mer dokumentasjon 

enn det som står her, for eksempel 

dersom dere kommer inn under storulykkeforskriften 

eller andre for skrift er og regelverk. 

Uønskede hendelser 

Oversikt over uønskede hendelser: 

Denne skal gjennomgås minimum én 

gang i året og oppdateres ved endringer 

som har betydning for organisering 

og dimensjonering av industri vernet 

(§ 5). Hvis for eksempel dere eller 

nabo virksomheten endrer produksjonsprosessen 

eller hvilke råvarer 

dere bruker, kan det være nødvendig 

med en oppdatering. 

Beredskapsplan 

Denne skal inneholde opplysninger 

om hvordan industri vernet er organisert, 

og skal beskrive ansvar og 

opp gave fordeling ved innsats, type 

alarmer, alarmeringsinstrukser og 

varslingslister, stående ordre (handlinger 

som skal utføres umiddelbart 

etter alarm) og oversikt over tilgjengelige 

interne og eksterne ressurser 

(§ 7). 

Kompetanse 

Kvalifikasjoner til industri vernleder, 

innsats leder og innsatspersoner 

(§ 10). Hva krever de ulike rollene og 

hvordan har personene tilegnet seg 

kompetansen? 

Beredskapstutstyr 

Oversikt over førstehjelps-, brannvern- 

og annet bered skapsutstyr. 

Utstyret skal jevnlig kontrolleres og 

oppdateres (§ 9). 

Personlig verneutstyr 

Oversikt over personlig verneutstyr 

(§ 8) 

Hvilket utstyr trenger de ulike innsatspersonene, 

hva har de i sitt dag lige 

virke og hva må hentes før innsats? 

Hvor er utstyret oppbevart? 

Øvelser 

Øvelsesplaner og evaluering etter 

endt øvelse (§ 12). 

Samordning 

Eventuelle samordningsavtaler med 

andre virksomheter (§ 11). 

Forsterket industri vern 

I tillegg må alle virksomheter med 

forsterket industri vern ha denne 

dokumentasjonen: 

• Oversikt over utstyr tilgjengelig i 

redningsstaben (§16). 

• Dokumentasjon over 

kvalifikasjon ene til innsatspersoner 

innenfor forsterkningen(e) 

virksomheten har (§ 17). 

26 


huskeliste 

Bruk sunn fornuft 

Risikovurdering og beredskapsanalyse er ikke vanskelig: 

Hva kan skje hos dere og hva bør dere gjøre hvis det skjer? 

Dere har allerede kompetansen 

Kartlegg intern kompetanse – bruk nøkkelpersoner. 

Dere kjenner virksomheten best, dere vet hva som kan skje. 

Kontinuerlig prosess 

La beredskapsplanen være et levende dokument 

Revider hvert år og ellers ved behov 

Tilpasset planverk og dokumentasjon 

Tilpass innholdet i planene til deres behov – gjør industrivernet best mulig! 

Få tips fra lignende virksomheter. Skriv enkelt og konkret! 

Fordel oppgavene på funksjon – ikke person. 

Gjør planene kjent 

Innsatspersonell og andre ansatte må kunne varsle og håndtere hendelsene: 

Utform planverket så det blir lett å bruke for dere – 

f.eks. oppslag på veggen, planverk i hendig format, tilpassede tiltakskort 

Spar verdier 

Godt planverk og godt industrivern er lønnsomt! 


studier 

Praktisk studie: Studenter ved Høgskulen på Vestlandet spilte stab under en beredskapsøvelse i 2015. 

Foto: Terje Rudi 

– Vil gi et godt bered skapsgrunnlag 

Stord tilbyr deltids studium 

i beredskapsledelse. 

Et av studiestedene som tilbyr utdanning 

innen bered skapsledelse er Høgskulen 

på Vestlandet, tidligere Høgskolen 

Stord–Haugesund. 

Etablere beredskap 

– Studiet i bered skapsledelse gir en 

innføring i bered skapsplanlegging og 

krise håndtering. Det gir deltakerne 

et solid faglig grunnlag for å kunne 

utføre bered skapsrelaterte oppgaver 

både før, under og etter ulykker, kriser 

og andre uønskede hendelser, sier 

førsteamanuensis for ingeniørfag og 

ansvarlig for studiet, Morten Sommer. 

Han forteller at det er spesielt to 

problem stillinger som står sentralt i 

studiet: 

– Vi ønsker at studentene skal lære 

hvordan man etablerer og opprettholder 

en god bered skap 

for å være i stand til å håndtere 

ulykker, kriser og andre 

uønskede hendelser på 

en fullgod måte. De vil også 

få innblikk i hvordan man 

leder innsatser og håndterer 

ulykker, kriser og andre 

uønskede hendelser på en 

god måte når de inntreffer, 

sier Sommer. 

Deltidsstudium 

Studiet har et omfang på 30 studie 

Morten Sommer 

poeng og gjennomføres som et samlingsbasert 

deltidsstudium med seks 

samlinger (hver på tre dager) over ett 

studieår (to semestre). 

Sommer ønsker å samarbeide med 

industri vernpliktige virksomheter 

i forbindelse med 

studiet. 

– Vi samarbeider gjerne 

med industri vernpliktige 

virksomheter. Så på sikt 

ønsker vi å se nærmere på 

hvordan et slikt samarbeid 

kan foregå, både slik beredskapsstudiet 

vårt er nå og 

ved en eventuell utvidelse 

av studietilbudet innen 

bered skap, sier han. 

 

• NSO 

28 


Nytt samarbeid 

I et kvart århundre har NSO jobbet 

med røykdykkeropplæring for 

industri vernet. Bakgrunnen var at 

kurs- og opplæringstilbudene ellers 

var svært ulike og til dels med tvilsomt 

faglig innhold. 

– Det ble etablert en opplæring basert 

på tre moduler; selvstudie, praktisk 

kurs og øvelser over ett år. Det 

første sertifikatet ble utstedt i 1994, 

og etter hvert kom også kjemikaliedykker 

opplæringen inn i samme 

formen, forteller spesialrådgiver og 

ansvarlig for røyk- og kjemikalie opplæring 

i NSO, Bjørn Egil Jacobsen. 

Ønsker du mer kunnskap? 

Sikring, sikkerhet og bered skap er tema på en rekke utdanninger i Norge. Fristen 

for å søke om opptak til høyere utdanning er 15. april gjennom portalen Samordna 

opptak. 

Mange utdanningsinstitusjoner har sett nytten av mer kunnskap om risikoanalyse 

og bered skap, og de tilbyr nå både korte og lengre studieforløp. 

I tillegg til vanlige studieløp slik som Bachelor- og Mastergrader tilbyr universiteter 

og høgskoler etter- og videreutdanning. Etterutdanning er gjerne korte 

kurs uten eksamen, mens videreutdanning er studier som gir studie poeng. 

Private høgskoler tilbyr også ulike bered skapsrettede emner og studieforløp. I 

tillegg til disse finnes det relevante fag både på videregående skole og fagskole. 

Se utdanning.no for mer informasjon. 

• NSO 

Emne Grad Studiested 

Beredskap og krisehåndtering Bachelor Høgskolen i Hedmark 

Krisehåndtering Årsstudium Høgskolen i Hedmark 

Beredskapsledelse Årsstudium Høgskolen i Molde 

Strategisk bered skapsledelse Ett semester 

Høgskolen i Sørøst- 

Norge 

HMS-ingeniør Bachelor Høgskulen på Vestlandet 

Branningeniør Bachelor Høgskulen på Vestlandet 

Beredskapsleiing 

Ett år, Høgskulen på Vestlandet 

deltid 

Brannsikkerheit Master Høgskulen på Vestlandet 

IT-drift og informasjonssikkerhet Bachelor NTNU 

Brannvern i bygninger Kurs NTNU Ålesund 

Interasjonal bered skap Bachelor UiT Norges arktiske 

universitet 

Samfunnssikkerhet og miljø Bachelor UiT 

Sikkerhet og miljø Bachelor UiT 

Risikostyring og samfunnssikkerhet 

Kurs i ulike 

emner 

Universitetet i 

Stavanger 

Fortsatt behov 

Ordningen ble forsøkt lagt ned for 

noen år siden. 

– Bakgrunnen var at vi trodde opplæringen 

og forholdet mellom utøver, 

virksomhet og opplæringssenter var 

etablert og selvgående. At det ikke var 

behov for NSO og en sertifikatordning. 

Men vi tok feil, og etter mange 

protester videreførte vi ordningen, 

sier Jacobsen. 

Han forteller at NSO ikke har administrative 

rutiner og ressurser til 

å kvalitetssikre og systematisk drifte 

ordningen på en tilfredsstillende 

måte. 

Skal samarbeide 

Nå har NSO inngått en avtale med 

Norsk Brannvernforening (NBF) som 

har tilsvarende sertifiseringsoppgaver. 

De overtar det administrative og 

praktiske. NSO skal ha det faglige ansvaret 

og skal være eier av ordningen. 

Det er planlagt at ordningen vil tre i 

kraft før sommerferien 2017. 

Avdelingsleder for sertifisering i 

NBF Monica Varan er godt fornøyd 

med samarbeidet. 

– For oss er det å bli forespurt av 

NSO om å drifte sertifiseringsordningen 

en fjær i hatten. Vi har jobbet 

målrettet med å etablere en velfungerende 

plattform for sertifisering som 

dokumentasjon på kunnskap, og tilbakemeldingene 

vi får er gode. Vi gleder 

oss til å hjelpe NSO med å styrke 

industri vernet på denne fronten, sier 

Varan. 

• NSO 


samarbeid 

ØVDE PÅ FØRSTEHJELP: Virksomhetene på Notodden og brannvesenet skal øve sammen seks ganger i år. Under årets første øvelse i januar 

hadde industrivernet ringøvelser hvor de øvde på ulike førstehjelpsoppgaver. Leder for beredskap i Notodden brann- og feiervesen, 

Elling Himberg Krosshus (sittende t.h.), ga deltakerne teoriundervisning underveis. 

Foto: A. Laukvik 

– En vinn-vinn-situasjon 

På Notodden har 

industri vernet og det 

lokale brannvesenet 

funnet en ordning som 

er nyttig for alle parter. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

På Tuvenområdet like utenfor Notodden 

sentrum holder både Notodden 

brann- og feiervesen og tre industrivernpliktige 

virksomheter til. Det ga 

industri vern leder ved IDEA Kompetanse 

AS, Per Ivar Bye, en idé. 

– Jeg tenkte at hvis vi fikk til en avtale 

om felles øvelser og annet samarbeid 

mellom virksomhetene og 

brannvesenet ville det være en vinnvinn-situasjon 

for alle, sier Bye. 

– Alle skal bidra 

Industrivern leder Bye tok kontakt 

med brannvesenet høsten 2016. Leder 

for bered skap i Notodden brann- og 

feiervesen, Elling Himberg Krosshus, 

tente raskt på Byes idé om et tettere 

samarbeid. 

– Det er viktig 

at brannvesenet 

har kjennskap 

til risiko-objekter 

i sitt område, 

og det er en stor 

fordel å bli kjent 

med dem man 

skal gå i innsats 

sammen med, 

sier Krosshus. 

IDEA Kompetanse 

hadde allerede samøvelser 

med brannvesenet, men brannvesenet 

ville også bli bedre kjent med de 

andre bedriftene på området – hvorav 

to til er industri vernpliktige. 

Samarbeidet ble videreutviklet 

sammen med industri vern leder i 

Norwegian Coating Technology AS, 

«Vi har tatt utgangspunkt 

i virksomhetenes 

risikovurdering, så vi vet 

hvor skoen trykker og 

hva som kan skje» 

Anja Kristiansen, og industri vernleder 

i Berget AS, Reinulf Bergestig. 

– I dag fungerer ordningen slik at 

brannvesenet legger opp øvelser for 

industri vernet. Da blir enten industrivernet 

invitert 

til brannstasjonen 

eller vi 

tar øvelsen ute 

på en av de tre 

virksomhetene. 

Til gjengjeld 

får brannvesenet 

kjøre sine 

øvelser på virksomhetene, 

sier 

Krosshus. 

– Vi har hele tiden vært veldig opptatt 

av at det ikke skal være noen som 

drar lasset alene. Dette er et samarbeidsprosjekt 

som alle skal tjene på, 

sier Bye. 

Lærer av hverandre 

Selv om brannvesenet bestemmer 

30 


Ny standard for brannbiler 

Vil du være med å utvikle en ny 

standard for brannbiler? 

Standard Norge har inngått 

en samarbeidsavtale med Gjensidige 

stiftelsen for å utvikle en 

Norsk Standard for utrykningskjøretøy 

(brannbil). Det skriver 

Standard Norge på sine nett sider. 

Prosjektet skal standardisere 

funksjonelle og tekniske krav til 

norske brannbiler. 

FORNØYDE MED SAMARBEIDET: Disse deltok på møtet i desember: Elling Himberg 

Krosshus (Notodden brann- og feiervesen), Bjørn Egil Jacobsen (spesialrådgiver i NSO og 

regionsansvarlig for Telemark), Anja Kristiansen (Norway Coating Technology AS), Øystein 

Småkasin (IDEA Kompetanse AS), Per Ivar Bye (IDEA Kompetanse AS) og Freddy Berget 

(Berget AS). 

Foto: Ole Bjørn Kaasa 

tema for øvelser, er det ikke tilfeldige 

temaer som blir satt opp. 

– Vi har tatt utgangspunkt i virksomhetenes 

risikovurdering, så vi vet 

hvor skoen trykker og hva som kan 

skje, sier Krosshus. 

Industrivern lederen er veldig fornød 

med utbyttet industri vernet får. 

– Vi får en mer profesjonell opplæring 

av våre mannskaper. Slik vi har 

lagt det opp nå, skal vi ha seks øvelser 

i regi av brannvesenet i år. Da øver vi 

blant annet på førstehjelp og brannslukking, 

sier Bye og legger til at virksomhetene 

er veldig fornøyde. 

– I våre øyne er ordningen bare 

positiv. Vi får et bredere og bedre 

kontaktnett og blir tryggere på hverandres 

roller under en innsats, sier 

industri vern leder Bye. 

Krosshus er enig i at utbyttet er 

stort – også for brannvesenet. 

– Alternativet er at vi og virksomhetene 

ville øvd på fire forskjellig måter, 

og ikke hatt noen felles forståelse. 

Slik det er nå kan vi alle lære av hverandre, 

sier han. 

Roser samarbeidet 

NSO ble invitert på et møte mellom 

partene i midten av desember i fjor. 

Da ønsket virksomhetene og brannvesenet 

å få klarhet i om samarbeidet 

var i tråd med kravene som stilles i 

forskrift om industri vern. 

– Vi i NSO hadde ingen innvendinger 

til hvordan samarbeidet var 

utformet, snarere tvert imot, sier seniorrådgiver 

i NSO, Ole Bjørn Kaasa. 

Han er full av lovord om avtalen. 

– Samarbeidet vil føre til at brannvesenet 

blir godt kjent med virksomhetene, 

industri vernets kvalifikasjoner 

og håndteringsevne. Ikke 

minst vil det gi en ekstra motivasjon 

til industri vernet som får profesjonell 

opplæring og gjennomføring av 

øv elser. NSO håper flere virksomheter 

tar initiativ til tilsvarende samarbeidsløsninger, 

sier Kaasa. • NSO 

Ingen brannbiler er like 

I Norge er det 280 brannvesen. 

I praksis er det i dag like mange 

varianter av brannbiler som det er 

brannvesen. Dette er fordyrende 

og lite hensiktsmessig i forhold til 

brannvesenets viktige samfunnsoppdrag 

– å sikre liv, helse og verdier. 

En Norsk Standard vil bidra 

til felles funksjonelle og tekniske 

spesifikasjoner. Dette vil blant 

annet omfatte kravene til utstyr 

gjennom: 

• Ytelse og funksjon 

• Utseende, dekor/uttrykk 

• Å ivareta sikkerheten til 

brannmannskapet 

• Beskrivelse av spesifikasjoner 

• Referanser til norske og europeiske 

retnings linjer 

Meld interesse 

Standard Norge har opprettet en 

egen standardiseringskomité for 

dette arbeidet, og jobber nå med å 

sette sammen komiteen med eksperter 

som skal bidra til å utvikle 

innholdet i standarden. Dersom 

du eller din organisasjon ønsker 

å være med i dette viktige samfunnsoppdraget, 

kan du ta kontakt 

med prosjektleder i Standard 

Norge, Lars Erik Jensen. • NSO 


konferansen 

Skrøt av deltakerne: Direktør i DSB, Cecilie Daae, var full av lovord om industrivernet i sitt foredrag. Hun roste deltakerne i salen for 

innsatsen de gjør for sine arbeidsplasser. 

Alle foto: Karoline K. Åbyholm 

Nytt navn – fornøyde deltakere 

I desember samlet NSO 

nok en gang mange 

bered skapsog industriverninteresserte 

på Gardermoen. 

Industrivernkonferansen 2016 gikk 

av stabelen 6.-7. desember på Thon 

Hotel Oslo Airport på Gardermoen. 

Over 200 bered skapsinteresserte deltakere, 

utstillere og foredragsholdere 

var til stede på arrangementet. 

«Ufarlig» navnebytte 

Tidligere har konferansen gått under 

navnet Fagseminar, men med navne- 

endringen ønsket direktør i NSO 

Knut Oscar Gilje å vise tydeligere hva 

deltakerne kan forvente seg. 

– Ved at vi har fått «industri vern» 

i navnet forteller det litt mer om hva 

det er. Men jeg håper folk som har 

deltatt tidligere kjente seg igjen på 

konferansen i desember, sier Gilje. 

Navnebyttet så ikke ut til å skremme 

folk, tvert imot; på spørreundersøkelsen 

NSO sendte ut rett etter 

konferansen svarte 41,2 prosent at de 

deltok for første gang. Nesten 40 prosent 

svarte at de har deltatt 4 eller flere 

ganger. 

– Det er gledelig at folk kommer 

tilbake år etter år, og ikke minst veldig 

hyggelig at det var mange som var 

med for første gang, sier Gilje. 

Tilbakemeldingen fra deltakerne er 

positiv lesing: 77 prosent av de som 

svarte gir konferansen terningkast 5 

eller 6. Ingen gir terningkast 1, mens 

1 prosent gir 2, 4 prosent triller en 

3-er på terningen, og 17 prosent landet 

på 4. 

Positivt med valgfrihet 

I 2015 var programmet delt opp i 

ulike seksjoner, og deltakerne kunne 

velge hvilke foredrag de ville høre på. 

Dette ble også videreført i fjor. 

– Vi fikk gode tilbakemeldinger 

på denne oppdelingen i 2015, så seksjonsinndelingen 

videreførte vi, sier 

Gilje. 

32 


VALGETS KVAL: På tirsdag kunne deltakerne velge hvilket foredrag de ville høre. Foredraget 

til tidligere industrivernleder ved AGA AS, Kai Arne Trollerud, var godt besøkt. 

SPØR NSo: Under en av seksjonene kunne deltakerne spørre NSO-ere om det de lurer 

på om industrivern. Her snakker seniorrådgiver Erik Schjenken (t.v.) med en deltaker om 

førstehjelp. 

Flere deltakere Sikkerhet snakket 

med var også svært positive til at de 

kunne velge foredrag. 

– Men det er ikke alltid så lett å 

velge. Heldigvis er vi flere fra samme 

virksomhet, så vi har delt oss opp så vi 

får med oss forskjellige seksjoner, sa 

en deltaker til Sikkerhet før han hastet 

inn til riktig seksjonssal. 

Allsang under middagen 

Utstillingen ble som tidligere år godt 

besøkt i pauser, og det var i 2016 flere 

nye utstillere. 

Under festmiddagen ble deltakerne 

først underholdt med julesang og pianospill, 

før toastmaster og underholder 

Tom Mathisen gjorde middagen 

til en fest. Det ble stemt opp til allsang 

ved flere anledninger. 

– Hva er planene for Industrivernkonferansen 

2017, direktør Gilje? 

– Ambisjonen er å begynne planleggingen 

tidlig i år for å få på plass 

et mest mulig interessant program. Vi 

kommer også til å se på tilbakemeldingene 

fra deltakerne. Men hold av 

datoene 5.-6. desember allerede nå. 

Sted for konferansen blir Lillestrøm, 

så vi beveger oss litt unna Gardermoen. 

Kanskje det blir flere forandringer 

og overraskelser i år? • NSO 

Spørreundersøkelse i etterkant: 

Skala går fra 1 (dårligst) til 6 (best). 

 

Diagram: Ingeborg Altern 


konferansen 

INTERAKTIV UTSTILLING: Utstillingen var godt besøkt i pausene, og deltakerne fikk undersøke 

og teste beredskapsutstyret på nært hold. 

Overrasket med diplom 

Dagen før Industrivernkonferansen 

hadde nettverket Industrivernlederforum 

et møte. Her ble det 

diskutert problemstillinger som medlemmene 

i nettverket ønsket å ta opp. 

Overraskelsen var stor da NSOs direktør 

Knut Oscar Gilje kom innom 

møtet for å overrekke et velfortjent 

hedersdiplom til nestleder i industrivernet 

ved Nortura SA Avd. Malvik, 

Solfrid Olsø Bjerkan. 

– Jeg hører jo nå at det er flere kandidater 

til diplomet i dette rommet, 

men det er en glede å få overrekke 

det til Solfrid i dag, sa Gilje, etter at alle 

deltakerne hadde presentert seg. 

Bjerkan har vært i industri vernet i 34 

år. Hun startet i sanitetsgruppa og har 

vært en god omsorgsperson for kolleger 

som trenger assistanse. Hun er nå 

innsats leder og nestleder i industrivernet. 

• NSO 

34 


Tre på konferansen 

Bjørn Magne Skjeggestad, Nordan AS 

– Jeg har vært med 14-15 ganger tidligere. 

Foredragene i år har vært kjempebra, 

og spesielt foredragene om gass 

syntes jeg var spennende. Jeg er med 

i det kommunale brannvesenet, og da 

er det greit å få litt påfyll om hvordan 

man skal håndtere gass. Jeg håper jeg 

får reise på konferansen neste år også! 

Dagfinn Eriksen, Nils Rutlin, Prima AS 

– Vi er på konferansen for første gang i 

år. Prima er en arbeidsmarkedsbedrift, 

og mange av brukerne våre har ulike 

funksjonshemminger, så vi i industrivernet 

har litt annerledes utfordringer 

enn de fleste industri vern har. Selv om 

noen av foredragene ikke er så relevante 

for oss, har vi tatt med oss mange 

gode poeng fra flere. Ellers tror vi kommunikasjon 

er viktig – uavhengig av 

hva slags risiko man har. • NSO 

RISIKO FOR BRANN: Industrivernet på Vard Group AS i Søviknes øvde på et av momentene 

de hadde kartlagt i risikoanalysen, nemlig brann i en brakkerigg. 

 

Foto: Arve Krogsethagen 

Øvde på brann i brakkerigg 

Fredag 9. desember øvde industrivernet 

på Vard Group AS i Søviknes 

i Søvik på å slukke brann i en 

brakkerigg. 

– Dette var et av momentene vi 

kartla i risikoanalysen for 2016 at vi 

trengte å øve mer på, sier industrivern 

leder Geir Arne Nordby. 

Lynrask innsats leder 

For å simulere brann ble det brukt 

en røykmaskin. Industrivernet ble 

varslet, og innsats leder var på plass 

allerede ett minutt etter at alarmen 

gikk. 

Industrivernet startet så slukkearbeidet 

og la ut slanger. Det 

var mistanke om skadde inni bygningen, 

så røykdykkere gjennomsøkte 

området. Sanitetsenheten 

ble etablert, og samlingsplass ble 

opprettet på parkeringsplassen. En 

skadd person ble hentet ut av røykdykkerne 

og fikk behandling av 

sanitets gruppa. 

Utfordrende samband 

Etter øvelsen var det en evaluering 

med de fagansvarlige i industrivernet 

der det ble diskutert forbedringspunkter. 

– Disiplinert sambandsbruk kan 

bli veldig utfordrende så dette kan 

vi bli bedre på. Det kan vi også øve 

på uten at det trenger å være i et 

røykdykk, sier Nordby. 

I tillegg opplyser industri vernlederen 

at industri vernet ønsker 

å øve mer på tydeliggjøring av arbeidsoppgaver 

og få bedre rutiner 

på kontroll av utstyr og bekledning. 

– I tillegg skal vi lage laminerte 

utgaver av brann- og rømningsplaner 

av brakkerigger som skal 

være i industri vernrommet, sier 

Nordby. 

• NSO 


dødsfall 

Laveste antall arbeidsskadedødsfall 

på nesten 50 år 

Antall dødsfall går 

ned, men uten landske 

arbeids takere rammes 

hyppigere enn 

norske. 

Arbeidstilsynet registrerte 25 dødsfall 

som følge av arbeidsulykker i det 

landbaserte arbeidslivet i 2016. Det 

er åtte færre enn i 2015. I Arbeidstilsynets 

oversikt over arbeidsskadedødsfall 

siden 1970 er dette det laveste 

antallet så langt. 

En annen positiv nyhet er at fjoråret 

var et år uten arbeidsskadedødsfall 

for industrien. 

– Vi er svært fornøyde med reduksjonen 

i antall dødsfall i arbeidslivet, 

sier Knut Oscar Gilje, direktør i NSO: 

– At 2016 ble et år uten dødsfall i 

industrivirksomheter, vel og merke 

slik de er definert i Arbeidstilsynets 

statistikk, er åpenbart veldig bra, 

og det viser at vi har en svært oppegående 

industri både når det gjelder 

skadeforebygging og håndtering av 

hendelser. 

Nedgang 

I perioden fra 2012 til 2016 er det i 

snitt registrert 37 arbeidsskadedødsfall 

per år for alle bransjer i Norge. 

– Jeg er glad for å se at det er en 

nedgang for tredje år på rad. Samtidig 

er det uakseptabelt at 25 mennesker 

mistet livet på jobb i fjor. Alvorlige 

arbeidsulykker gir store konsekvenser 

både for de som blir skadet, deres 

familier, for virksomhetene som er 

involvert og for samfunnet. Ulykker 

kan og skal forebygges, og det krever 

at man jobber med sikkerhet på alle 

nivå hver eneste dag, sier fungerende 

direktør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet. 

Lekve poengterer at det er for tidlig 

å si om nedgangen er en trend eller 

om det skyldes tilfeldige svingninger. 

Gjennomgående funn når Arbeidstilsynet 

analyserer dødsulykker, er at 

det ofte ikke har vært satt inn gode 

nok tiltak for å ivareta sikkerheten. 

Ofte er det ikke gjort risiko vur deringer, 

risikovurderingene har vært 

mangelfulle, eller så viser det seg at 

den som omkom ikke hadde fått god 

nok opplæring. 

– De fleste ulykkene i arbeidslivet 

kunne vært unngått, og det er ofte 

enkle grep som skal til. Derfor er det 

viktig at alle aktører i arbeidslivet 

fortsetter å holde trykket oppe i det 

forebyggende arbeidet slik at nedgangen 

fortsetter og flere liv blir spart, 

sier Lekve. 

– Industrivernet bidrar med viktig 

innsats som reduserer konsekvensen 

av ulykker, understreker Gilje i NSO. 

– Vi ser at det fortsatt er mange 

hendelser, og vi vet at effektiv beredskap 

er med å redde liv. Innsatspersonell 

fra industri vernet er trent 

i å iverksette riktige og livreddende 

førstehjelpstiltak umiddelbart etter 

hendelsen, sier Gilje. 

Bygg og anlegg 

I 2016 mistet åtte arbeidstakere livet i 

bygg og anlegg, som er den næringen 

med flest arbeidsskadedødsfall dette 

året. 

36 


Industri 

60 

Bergverksdrift 

og utvinning 

Varehandel, reparasjon 

av motorvogner 

Andre næringer 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

Få dødsfall: Arbeidstilsynets statistikk er basert på næringen til den omkomnes arbeidsgiver. Det vil si at innleide håndverkere som 

omkommer i en industrivirksomhet vil i denne statistikken stå registrert som et dødsfall innen Bygge- og anleggsvirksomhet. I 2016 var det 

kun tre dødsfall hos arbeidsgivere i bergverksdrift og ingen i industri og bilverksteder. I virksomheter i næringer som ikke er industrivernpliktige 

var det 22 dødsfall i fjor. 

Illustrasjon: Ingeborg Altern 

Fire arbeidstakere mistet livet på 

jobb innenfor transport, og fire i landbruk 

i 2016. Dette er vesentlig færre 

enn i de tre foregående årene, da begge 

disse næringene i snitt hadde åtte 

arbeidsskadedødsfall per år. Tre av de 

fire omkomne i landbruk i 2016 omkom 

i leirraset i Sørum i november. 

Dette var den eneste arbeidsulykken 

i 2016 som krevde flere menneskeliv. 

Utenlandske arbeidstakere 

Andelen utenlandske arbeidstakere 

som mister livet på jobb, fortsetter å 

øke. Ti av de 25 som døde på jobb i 

landbasert arbeidsliv i 2016, var utenlandske 

arbeidstakere, det vil si 40 

prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall. 

Dette er færre i antall 

enn i 2015. Da omkom 11 utenlandske 

arbeidstakere. Men prosent andelen av 

det totale antall arbeidsskadedødsfall 

er høyere. Andelen var 33 prosent i 

2015. I perioden 2011-2015 hadde 22 

prosent av de omkomne utenlandsk 

statsborgerskap. 

– Arbeidsgivere i risikoutsatte 

bransjer og arbeidsgivere til utenlandske 

arbeidstakere har et særskilt 

ansvar for å ivareta sikkerheten til 

arbeidstakerne sine. Utenlandske 

arbeidstakere settes ofte til de mest 

risiko fylte jobbene. Risikofylte jobber, 

språkproblemer, dårlig opp læring 

og mangel på verneutstyr er en 

farlig kombinasjon. Dette kan få store 

og alvorlige følger, både for dem selv 

og andre, sier Lekve. 

Arbeidstilsynet skal i 2017 igangsette 

et arbeid for å få enda mer 

kunnskap om risiko for utenlandske 

arbeidstakere. 

Jobber for videre forebygging 

– Mange bedrifter jobber godt og seriøst 

med å ivareta sikkerheten til sine 

ansatte. Men dessverre ser vi altfor 

ofte at altfor mange ikke har det mest 

elementære på plass når det gjelder 

ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt 

betydelig innsats for å få ulykkestallene 

videre nedover, sier Lekve. 

Seks viktige råd for å forebygge 

ulykker: 

• Arbeidsgiver må gi god opplæring 

og sikre at den som skal gjøre jobben 

er kjent med risikoforholdene 

han kan komme borti. 

• Operative ledere må være til stede 

og sørge for å risikovurdere, koordinere 

og få på plass skikkelige 

sikkerhetstiltak. 

• Arbeidsgiver må følge opp at 

arbeidet foregår sikkert og som 

planlagt og ha kontroll på at farer 

som oppstår, blir håndtert. 

• Organisering og ansvarsforhold 

må være klare og kommunikasjonen 

mellom aktørene om farer må 

være god. 

• Arbeidsgiver må planlegge og 

sørge for at arbeidstakere har riktig 

utstyr til rett tid. 

• Noen arbeidstakere er mer risikoutsatt 

enn andre. Dette gjelder 

særlig utenlandske, unge og 

arbeids takere som er nye på 

arbeids plassen. Det er spesielt 

viktig at arbeidsgiver iverksetter 

forebyggende tiltak rettet mot dem 

som er mest utsatt. 

 

• NSO 


diplom 

Mange hedersdiplom utdelt 

NSOs hedersdiplom deles ut flere ganger hvert år. 

Diplom ene går til enkeltpersoner som har gjort en 

god jobb for industri vernet og egenbered skapen, stort 

sett i form av lang ansiennitet som industri verner eller 

industri vern leder. 

Trippel utdeling 

på Ekornes 

Under juleavslutningen ved J.E. 

Ekornes AS 22. desember ble tre trofaste 

industri vernere gjort stas på. 

Disse tre fikk utdelt hedersdiplom 

for lang og trofast tjeneste i industrivernet. 

Magnar Vigstad begynte i industrivernet 

i 1971. Han har hatt oppgaver 

som brann vern leder, innsats leder og 

er leder i redningsstab. 

Sverre Kalvatn begynte i industrivernet 

i 1984, og har erfaring som 

røykdykker og er brannbilsjåfør. 

Knut Øystein Andreassen begynte 

også i industri vernet i 1984. Han startet 

som sanitetsleder, og har siden 

vært industri vern leder og medlem i 

redningsstab. 

• NSO 

Ble hedret siste 

arbeidsdag 

Torsdag 29. desember var Bernt 

Tveitsme sin siste arbeidsdag i 

Jacobs Douwe Egberts Norge AS. 

Tveitsme har vært i bedriftens 

industri vern i over 20 år, hvorav åtte 

år som industri vernets nestleder. 

Under tilstelningen ble han takket 

av for lang og god innsats i industrivernet, 

og ble tildelt NSOs hedersdiplom. 

• NSO 

Hedersdiplom til Schultz 

Mangeårig industri vern leder ved 

Hydro Aluminium AS Årdal Metallverk, 

Roy Arild Schultz, ble hedret 

med hedersdiplom. Schultz har 22 års 

erfaring i industri vernet, herav åtte år 

som industri vern leder. 

NSO gratulerer og takker for 

mangeårig innsats! 

• NSO 

38 


NSOs hedersdiplom 

• NSOs hedersdiplom kan tildeles 

virksomheter, grupper og enkeltpersoner. 

• Typisk vil en som har vært industrivernleder 

i 10 år og mannskap i 

20 år være kandidater til å få det. 

• Andre kriterier vil også bli vurdert 

av NSO. 

Diplomet blir underskrevet av 

NSOs direktør og NSO fører oversikt 

over hvem som er blitt tildelt dette 

heders beviset. 

Se tidligere mottakere av diplomet 

på nso.no under «Glimt fra bedriftene». 

Fikk diplom før jul 

Industrivern leder Edvin A. Berg og 

nestleder Jan Onsøien fikk tildelt 

hedersdiplomer for lang og tro tjeneste 

i industri vernet ved Siemens 

AS, Trondheim. 

Edvin Berg har vært industri vernleder 

i 15 år, mens Onsøien har vært 

med i industri vernet i over 20 år. 

Innsatsen deres ble høytidelig 

markert med overrekkelse av blomster 

og diplom av plassjef Olav Rygvold. 

• NSO 

Har 40 års erfaring – gir seg ikke 

Olav Røkke ble overrakt heders diplom 

for lang og tro tjeneste i Kværner Verdals 

industri vern. Røkke gikk av som 

industri vern leder ved årsskiftet, men 

fortsetter som nestleder i industrivernet. 

Han vil også fortsette som koordinator 

på Security/ISPS (International 

Ship and Port Facility Security) 

samt med diverse HMS arbeid slik 

som risikovurderinger, rådgivning og 

yrkeshygiene. 

Røkke har vært i industri vernet siden 

1976 og industri vern leder siden 

1993. 

Røkke har hatt lang fartstid som leder, 

og hans arvtaker er allerede klar. 

– Richard Gyran overtar som 

industri vern leder etter Olav, og han 

har nå tatt to kurs i regi av NSO, både 

forskrifts- og øvelsesplanleggingskurs. 

Han vil også delta på SIMKAT så tidlig 

som mulig på nyåret, sier Head of 

HSSE Mid Norway, Stig H. Søraker 

(t.v.) til Sikkerhet. 

• NSO 


nsr 

Fakta som handelsvare 

Hvem kan vi egentlig 

stole på? 

Året 2017 har fått en spennende oppstart 

hvor informasjon og fakta har 

stått sentralt. 

I USA har president Donald 

Trumps stab tatt i bruk et nytt begrep: 

Alternativ fakta. 

Ny «standard» 

I en verden hvor det for tiden rår 

stor usikkerhet kan det virke som om 

informasjon har blitt en svært viktig 

handelsvare, mens sannheten ikke 

lenger er så viktig. Hvordan vil dette 

påvirke forholdet mellom landene i 

Europa, og mellom Europa og USA? 

Og ikke minst forholdet mellom Kina, 

Russland og verden for øvrig? Hvem 

skal vi stole på i tiden fremover, når 

den øverstkommanderende i USA 

setter denne standarden? Hvordan 

blir våre verdier påvirket på sikt når 

ledere setter denne nye standarden? 

Sikkerhetsnettverk 

Julie Wilhelmsen i Norsk utenrikspolitisk 

institutt uttalte til Aften- 

posten i juni 2015 følgende om 

NATO: 

«Spørsmålet er om verdier best 

spres ved hjelp av offensive sikkerhetspolitiske 

virkemidler. Verdier antas 

som oftest å formidles best gjennom 

egen adferd.» 

Dette er – sett fra mitt ståsted – like 

aktuelt i dag, og blir en utfordring i 

tiden fremover. 

Hvordan skal næringslivet håndtere 

sin risiko i tiden som kommer 

hvis det blir vanskeligere enn før å 

stole på informasjonen vi blir servert? 

Et sikkerhetsnettverk for ledere, 

40 


sikkerhetsledere og fageksperter, med 

tilgang på informasjon sett fra forskjellige 

synsvinkler og ståsted blir 

viktigere enn noen gang. Et slikt nettverk 

vil Næringslivets Sikkerhetsråd 

levere – uten såkalte 

alternative fakta. 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

Alternative fakta: Donald Trumps 

pressesekretær Sean Spicer taler på sin 

andre pressekonferanse 24. januar i år. På 

den første pressekonferansen presenterte 

han det rådgiver Kellyanne Conway (nr. 2 

fra venstre) senere karaktriserte som «alternative 

fakta» – av andre kalt løgn. 

Foto: Martin H. Simon/redux Ny medarbeider i NSR 

Tone Nymoen begynte som rådgiver 

i NSR 1. januar. Fra samme dato gikk 

næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) 

NSR arbeider sammen med politi, 

sikkerhets myndig het ene og 

nærings livet for å bekjempe 

kriminalitet i og mot næringslivet. 

Norske bedrifter kan bli medlemmer 

i NSR. Virksomheter kan spare store 

beløp på forebygging av kriminalitet. 

NSR gir medlemmene råd 

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje, 

sabotasje, narkotika, ran, 

terrorisme, organisert krimi nalitet, 

bedragerier, utpressing, korrup sjon, 

data kriminalitet o.l. 

Aktivtetskalender: nsr-org.no 

7. feb. Møt ledere fra PST, 

Kripos og ØKOKRIM 

8. feb. Sikkerhetsforum for 

helse- og omsorgssektoren 

2017 

14.-15. 

mars 

30.-31. 

mars 

19.-20. 

april 

Innføring i sikringsrisikoanalyse 

Innføring i fysisk 

sikring 

Innføring i etter retning 

og sikkerhet 

Anette Tinglum fra prosjektstilling til 

fast stilling som seniorrådgiver. 

Tone Nymoen (bildet) er utleid 

fra sin stilling som rådgiver i Norsk 

Industri der hun har hatt flere oppgaver 

de siste tre årene, blant annet 

medlemspleie, verv ing, konferanser/ 

møte plasser og generell markedsføring. 

Nymoen har lang erfaring fra medlemsbaserte 

interesseorganisasjoner i 

internasjonalt arbeid etter blant annet 

seks år ved det amerikanske handelskammeret 

i Norge. 

I tillegg til administrative oppgaver 

vil Nymoen jobbe med utvikling og 

produksjon av informasjonsmateriell 

og medlemsoppfølging. 

– NSR har de siste årene hatt økt 

aktivitet, og det er derfor et behov for 

flere ressurser. Tones lange erfaring 

fra medlemsbaserte interesseorganisasjoner 

i internasjonalt arbeid vil 

være en styrke for NSR. Vi er også 

glade for at Anette Tinglum nå er fast 

ansatt i NSR. Totalt gir dette administrasjonen 

en god ressursøkning, sier 

Jack Fischer Eriksen, direktør i NSR. 

 

• NSR 


nsr 

Kan aldri være hundre prosent sikre 

Tiltak gir kanskje høyere 

sikkerhet, men 

neppe økt trygghetsfølelse. 

Den forferdelige og meningsløse påkjørselen 

på julemarkedet i Berlin 

19. desember førte til at tolv mennesker 

ble drept og 48 skadd. 

Denne hendelsen og terrorangrep 

som har skjedd nylig viser at 

det europeiske samfunnet er sårbart. 

Vi har gode etterretningskanaler og 

vel prøvde forebyggende sikkerhetssystemer. 

Men vår demokratiske 

åpenhet gjør at vi har valgt å være 

sårbare. Kan det som skjedde i Berlin 

skje i Norge? Selvfølgelig kan det det. 

Joakim Barane fra revisjonsselskapet 

BDO og medlem i NSRs 

sikringsutvalg, sa i et intervju med 

Adresse avisen 20. desember at vi må 

aksep tere en viss sårbarhet, og at det 

er umulig å beskytte seg mot alle angrep 

hele tiden. 

– Det er alltid en mulighet for at 

noe kan gå under radaren. Om man 

stopper ni angrep, og bruker store 

ressurser på det, kan fremdeles det 

tiende angrepet bli gjennomført og 

få uakseptable konsekvenser, sier 

Barane til avisen. 

«Nye» angrepsmåter 

Angrepet i Berlin og andre angrep 

forskjellige steder i Europa retter seg 

mot samfunnet når og der vi er mest 

ubeskyttet og sårbare. Barane har helt 

rett; en terrorist vil alltid forsøke å få 

mest mulig effekt og minst mulig risiko 

ut av en handling. 

Derfor ser vi nå en tendens til at 

samfunnet blir angrepet på «nye» måter 

og i situasjoner der vi har stor sårbarhet. 

Steder vi ikke har beskyttet oss 

ennå; en tung lastebil inn i en folkemengde 

der man har minst evne til å 

hindre angrepet, eller vilkårlige skudd 

i et lukket og overfylt lokale som i 

Bataclan i Paris. 

Kan redusere risikoen 

I etterpåklokskapens lys kan man si at 

det kunne være mulig å forutse Berlin-terroren 

og å sikre seg mot enkelte 

slike trusler. En enkel risikoanalyse 

ville kanskje avdekket at dette scenarioet 

kunne dukke opp. Det har hendt 

42 


før, ganske nylig i fjor sommer i Nice, 

og det er en kjent fremgangsmåte for 

terrorister. 

Arrangementer av denne typen bør 

sikres mot tilsiktede uønskede handlinger 

så langt mulig. Bør arrangører 

for slike arrangementer foreta en risikoanalyse 

i forkant? Tiltakene er i 

dette tilfellet ganske enkle og rimelige. 

Midler tidige kjøretøysperrer av 

samme type vi kjenner fra Oslo vil 

kunne redusere risikoen kraftig. 

I intervjuet påpeker Barane at det er 

umulig å sikre seg mot alt hele tiden. 

En kjøretøyhindring ville kanskje ført 

til at terroristen ville valgt en annen 

type angrep. Et annet scenario som 

også ville ført til massedød og et 

stort antall skadde. Tunge betongsperrer, 

bevæpnet politi og person- 

Lastebil som terrorvåpen: Den polske 

lastebilsjåføren Lukasz Urban parkerte 

lastebilen for å laste av stål i Berlin 19. 

desember 2016. Der ble bilen kapret 

og Urban skutt, før kapreren kræsjet 

inn i folkemengden på julemarkedet på 

Breitscheidplatz. Totalt 12 mennesker ble 

drept av kapreren. Foto: Michael Kappeler/dba 

og bagasjekontroll gir kanskje høyere 

sikkerhet, men neppe økt trygghetsfølelse. 

Man ønsker ikke å ferdes der 

man ikke føler seg trygg. Dette er de 

vanskelige problemstillingene når det 

gjelder sikring av offentlig sted. 

Vi har stor sympati med befolkningen 

i Berlin, og føler med dem i 

tapet og utryggheten. 

Øyvind 

Smedsrød 

Seniorrådgiver 

i DSS og leder 

av Sikringsutvalget 

i 

NSR 

Ny trusselvurdering 

PSTs trusselvurdering for 2017 

ble offentliggjort på en pressekonferanse 

1. februar. 

Justis- og beredskapsminister 

Per-Willy Amundsen påpekte da 

at det er en økt trussel mot myndighetspersoner 

nå i et valgår. 

Kristisk infrastruktur 

Han understreket at trusselvurderingen 

ikke har til hensikt å 

skape frykt, men gi et godt grunnlag 

for å drive god forebygging. 

PST-sjef Benedicte Bjørnland 

sa i sin innledning at det er særlig 

forsvarssektoren, politiske 

prosesser og kritisk infrastruktur 

som er utsatt. Dataoperasjoner 

har to hovedhensikter, den ene er 

å skaffe seg en oversikt, den andre 

er å manipulere. 

Beredskapssektoren utsatt 

PST fastslår i årets trusselvurdering 

at vi vil utsettes for alvorlige 

etterretningsoperasjoner i år. 

«Norge og norske interesser 

vil i 2017 utsettes for fremmed 

etterretningsvirksomhet som kan 

ha et stort skadepotensial. Aktiviteten 

vil blant annet rettes mot 

mål innenfor norsk forsvars- og 

beredskapssektor.» 

Det er viktig at utsatte virksomheter 

tar ansvar for å redusere 

sine egne sårbarheter. 

«Forsvarsinstitusjoner og teknologiselskaper 

som er relevante 

i forsvarssammenheng samt teknologiutviklere 

i petroleumssektoren 

og den maritime sektoren, 

vil være spesielt utsatt. 

Bedrifter og institusjoner som 

utvikler eller arbeider med teknologi 

som har både militær og sivil 

anvendelse, vil også være utsatte 

mål for andre staters etterretningstjenester.» 

– En god forståelse av trusselbildet 

er viktig også for næringslivet. 

Gjennom denne vil man lettere 

forstå hva man har av verdier 

og kunne redusere sine sårbarheter, 

sier Jack Fischer Eriksen, 

direktør i NSR. 

• NSR 


nsr 

Storebror ser deg – men ikke lenge nok 

Hvor lenge bør opptak 

fra sikkerhets kameraer 

lagres? 

Hva er passe lagringstid for opptak fra 

sikkerhetskameraer? Forskriften sier 

syv dager. Et samlet norsk nærings liv 

sier at det er for lite. 

Når vi i NSR mener at dagens lagringstid 

er for kort, er det fordi vi har 

inngående kunnskap om hvordan 

norsk næringsliv fungerer på dette 

området. Vi vet også mye om hvordan 

samspillet mellom aktørene faktisk er. 

Når vi ser på hvilke beslutninger som 

fattes av myndighetene, så ser vi at det 

er et stykke å gå før den samme kunnskapen 

finnes der. 

Kriminelle slipper unna 

NSR har en viktig oppgave i å få alle 

aktørene frem til samme virkelighetsoppfatning 

om særlig varehandelens 

spilleregler og hvordan de kriminelle 

opptrer. Det er særlig innenfor saker 

som gjelder tyveri, identitetstyveri, 

bedrageri og kortkriminalitet at syv 

dagers lagringstid er for lite – tyven 

slipper unna! Sakene oppklares ikke, 

og fornærmede, som både er privatpersoner 

og firmaer, sitter igjen med 

tapet, uten god og effektiv rettsbeskyttelse. 

Helhetlig perspektiv 

Lagringstid for sikkerhetskameraer er 

og har vært et tema for mange enkeltaktører 

i mange år. Således er det blitt 

truffet mange enkeltbeslutninger fra 

Datatilsynet og Personvernnemda. 

Det er på tide å se på lovverket i et 

helhetlig perspektiv. Derfor har Kriminalitetsutvalget 

i NSR satt sikkerhetskameraer 

på agendaen i hele sin 

bredde, og lagt en strategi for hvordan 

utfordringen skal håndteres. 

Ett ledd i dette har vært å utarbeide 

en oversikt over hvorfor dagens lovverk 

ikke anses som godt nok, med eksempler 

og konkrete problemstillinger. 

Et annet har vært å møte ulike politiske 

aktører for å fremme vårt syn, og 

høre andres. Så langt har det vært avholdt 

møter med henholdsvis Datatilsynet, 

LO og justiskomitéens nestleder, 

Anders B. Werp (H). Neste skritt 

vil være å gå i samtaler med Justis- og 

beredskapsdepartementet og Kommunaldepartementet. 

Ønsker forskriftsendring 

I 2018 vil EUs Personvernforordning 

erstatte den norske Personopplysningsloven. 

EUs Personvernforordning 

inneholder ikke noe om 

sikkerhetskameraer. Svenskene har 

løst dette ved å utarbeide en egen lov 

om sikkerhetskameraer. Der er lag 

44 


Reformen i ny fase 

Nærpolitireformen ble behandlet 

i Stortinget i juni 2015, og 

1. januar 2016 ble landets politidistrikter 

redusert til 12. Nå står 

organiseringen på nivået under 

for tur: Etter at distriktene kom 

med forslag til ny lokal organisering 

i fjor høst, har Politidirektoratet 

bestemt at antall tjenestesteder 

reduseres fra 340 til 221 

fordelt på 116 lensmanns- og 

politistasjons distrikter. 

Sikkerhetskameraer i næringslivet: NSR ønsker at reglene for hvor lenge videoopptak 

kan lagres skal endres, slik at flere lovbrudd kan oppklares. Foto: Frédéric Bisson/Flickr 

ringstiden 60 dager. I Danmark er 

den 30 dager. Det betyr at det er mer 

attraktivt å opptre som kriminell her i 

Norge enn i våre naboland. Vi tror at 

det vil ta tid å få frem en egen kameralov 

i Norge. Derfor ønsker vi en forskriftsendring 

på dagens lovgivning. 

Det kan gjøres enkelt og forholdsvis 

raskt dersom viljen er tilstede. 

Lite spørsmål i stor sak 

Muligens fikk politikerne «senskader» 

av behandlingen av Datalagringsdirektivet, 

som for øvrig ennå 

ikke er trådt i kraft. Og muligens er 

lagringstid på overvåkningskameraer 

et lite spørsmål inn i et egentlig 

stort sakskompleks om ny personlovgivning 

i Norge som kanskje må løses 

først. 

Men vi har likevel godt håp om å 

nå frem. Tollvesenet klarte det. Der er 

lagringstiden på opptak av nummerskilt 

på kjøretøy som passerer grense 

inn til Norge endret fra én time til 

seks måneder! Altså lagres informasjon 

om bilen din i seks måneder når 

du kjører hjem etter «harrytur». Bakgrunnen 

for endringen er tollvesenets 

behov for å kunne planlegge målrettet 

innsats. Det er interessant at de skal 

bruke opplysningene fremover i tid, 

ved å se opptil seks måneder bakover. 

Vårt anliggende er å bruke lagringstiden 

på å forfølge og oppklare 

straffbare handlinger som allerede 

har skjedd. Vi tror at 

vi har en god sak. 

Anette Tinglum 

Seniorrådgiver 

i 

NSR 

Kan klage 

– Den nye strukturen danner 

grunnlag for at politiet kan levere 

en bedre polititjeneste der folk 

bor og ferdes i det daglige. Politiet 

skal bruke mer ressurser på å 

være tilstede når behovet er størst, 

og styrke både forebygging, etterforskning 

og bered skap, hevder 

politidirektør Odd Reidar Humlegård 

i en pressemelding. 

Berørte kommuner har anledning 

til å klage på Politidirektoratets 

beslutninger om ny tjenestestedsstruktur, 

med frist 10. mars. 

Klagene sendes til Politidirektoratet. 

Politidirektoratet vil ta stilling 

til om det er grunnlag for å omgjøre 

noen av beslutningene, eller 

om klagen videresendes til Justisog 

bered skapsdepartementet for 

endelig avgjørelse. 

Liten tro på reformen 

En undersøkelse om nærpolitireformen 

utført sommeren 2016 

viser at ansatte i politiet har liten 

tro på at reformen vil ha positive 

konsekvenser for eget arbeidssted 

og politiet mer generelt. 

– Det er en nullpunktsundersøkelse, 

så den sier noe om forventningene 

til reformen – ikke 

hvordan politifolk opplever den 

nå, sa justisminister Per Willy 

Amundsen i NRKs Politisk kvarter 

1. februar. 

Forskerne bak undersøkelsen 

oppfordrer i et tilsvar ministeren 

til å reflektere over mulige forklaringer 

framfor å avvise undersøkelsen 

som utdatert. • NSR 


NSO-kurs 

planverk 

Kom på et NSO-kurs i 2017 – meld deg på: nso.no 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern 

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skapsog industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm 

5.–6. desember 

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver 

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern 

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar 

og de som har behov for å oppdatere seg vil 

også få utbytte av kurs et. Det kreves ingen for kunnskaper. 

15. feb. Gardermoen 

1.–2. mars Oslo 

31.5–1. jun. Bergen 

27. sept. Gardermoen 

11.–12. okt. Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse 

på skadested og organisering av redningsstab. På 

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset 

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap 

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer 

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i 

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 7.–7. mars 

2 dager: 24.–25. okt. 

3 dager: 25.–27. april 

3 dager: 21.–23. nov. 

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. Sted: Asker 

21.–22. mars 

14.-15. november 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

MAI / JUNI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

5 1 2 3 

9 1 2 3 

14 3 4 5 6 7 

18 1 2 3 4 5 

6 6 7 8 9 10 

10 6 7 8 9 10 

15 10 11 12 13 14 

19 8 9 10 11 12 

7 13 14 15 16 17 

11 13 14 15 16 17 

16 17 18 19 20 21 

20 15 16 17 18 19 

8 20 21 22 23 24 

12 20 21 22 23 24 

17 24 25 26 27 28 

21 22 23 24 25 26 

9 27 28 

13 27 28 29 30 31 

22 30 31 1 2 3 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

36 4 5 6 7 8 

40 2 3 4 5 6 

44 1 2 3 

48 1 

37 11 12 13 14 15 

41 9 10 11 12 13 

45 6 7 8 9 10 

49 4 5 6 7 8 

38 18 19 20 21 22 

42 16 17 18 19 20 

46 13 14 15 16 17 

50 11 12 13 14 15 

39 25 26 27 28 29 

43 23 24 25 26 27 

47 20 21 22 23 24 

51 18 19 20 21 22 

44 30 31 

48 27 28 29 30 

52 25 26 27 28 29 

46 


neste nummer 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet 

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern. 

På kurset vil man få praktisk 

trening i å håndtere alvorlige personskader 

under veiledning av instruktører 

med erfaring fra profesjonell 

ambulanse tjeneste. Det vil være 

profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å 

behandle skadene i trygge og rolige 

omgivelser. 

Sted: Sentrale østlandsområdet 

1. juni 

8. september 

Øvelses planlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunns sikkerhet og beredskap 

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge, 

gjennomføre og evaluere 

øvels er i sin virksomhet i henhold 

til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere 

og andre med ansvar 

for øvelser. Ledergruppen i en 

virksomhet kan også ha nytte av 

kurset. 

Sted: Heggedal 

4.–6. april 

19.–21. september 

Vil du lære mer? Les Sikkerhet! 

Førstehjelp nr. 2 – 2016 

Førsteinnsats nr. 4 – 2015 

Innsatsledelse nr. 3 – 2016 

Organisering nr. 1 – 2015 

Restverdiredning nr. 4 – 2016 

Samarbeid nr. 1 – 2016 

Utstyr nr. 2 – 2015 

Øvelser nr. 3 – 2015 

nso.no/bladet-sikkerhet 

Tema: Brannvern 

Det som starter som en liten 

brann kan veldig raskt utvikle 

seg til en brann som er ute av 

kontroll. 

For å unngå dette må industrivernet 

vite hva de skal gjøre 

når brannalarmen går. I tillegg 

er det viktig at industri vernet 

har en god dialog med det 

lokale brannvesenet. 

Det er en god idé å kartlegge 

hva brannvesenet forventer at 

industri vernet skal gjøre før og 

etter at brannvesenet ankommer. 

• Hva slags utstyr bør industrivernet 

ha for å kunne håndtere 

en liten, middels eller 

større brann? 

• Hva slags slukkemiddel 

finnes? 

• Hvordan finner vi ut hvilket 

slukkeutstyr som fungerer 

best hos oss? 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Ingeborg Altern på epost 

annonse@nso.no. 

nummer og tema 

frister: 

bestille 

/ levere 

2 Brannvern 5/4 

12/4 

3 Opplæring 28/8 

4/9 

4 Industrivernkonferansen 

6/11 

13/11 

hos 

leserne 

uke 20 

uke 39 

uke 49 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

«Plans are nothing, planning is everything» 

Alarmen går! Innsatsleder Per griper ringpermene 

med planen og all dokumentasjonen, løper mot 

skadestedet mens han blar febrilsk og mumler: 

«Planverket sa da noe om hvordan vi skal takle akkurat 

slike hendelser? Men hvor?» 

På skadestedet forsøker noen av innsatspersonene 

å hjelpe Per med å bla. Andre vil komme i 

gang med innsatsen. 

Hodeløse høns 

– Vi vet hva vi skal gjøre, dette har vi jo øvd på 

tidligere. Vi har gjennomgått planene før, og vi er 

godt kjent med hvilke stående ordre som gjelder, 

prøver innsatspersonene å si. 

– Nei! Vi må dobbeltsjekke hva beredskapsplanen 

beskriver, roper Per mens han prøver 

å finne frem i alle arkene. 

Innsatslederen i denne tenkte situasjonen var 

ikke godt nok kjent med planverket og beredskapsplanen 

til at han visste hvordan de skulle 

håndtere situasjonen. Men det skal heldigvis ikke 

mye til for å bli bedre. 

Planlegg og øv! 

General og tidligere president i USA, Dwight D. 

Eisenhower, sa: «Plans are nothing, planning is 

every thing». 

Det er arbeidet industri vernet har gjort med 

bered skapsplanen i forkant, og øvelser utført i henhold 

til planverket, som vil avgjøre hvordan mannskapet 

takler de uønskede hendelsene. Jo mer dere 

øver, jo bedre rustet vil dere være de gangene en 

uønsket hendelse skjer. Og øvelsene kan avsløre 

eventuelle mangler i planverket. 

En bered skapsplan er et levende dokument, det 

skal revideres ved behov og minimum én gang i 

året, og industri vernet bør kjenne planen godt. Det 

hjelper lite å ha verdens beste bered skapsplan hvis 

den ligger bortgjemt i en skuff og ingen har kjennskap 

til den! 

Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver 

les 48 om 

planverk

Sikkerhet_2017-1_nett

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?