03.03.2017 Views

Sikkerhet_2017-1_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 1 • 2017

Illustrasjon: Robuart/Yury Shchipakin/Ingeborg Altern

Slik mestrer dere planverket:

Rett søkelyset mot det viktigste


Gratis varsling

ICI Varsling gir deg gratis, rask og effektiv varsling.

Med ICI Varsling vil du og ditt industrivern enkelt kunne varsle ved en hendelse. Du ser hvem

som har blitt varslet – og hvem som bidrar! Gå inn på www.pilotech.no/ici og registrer deg.

ICI Varsling – Beredskap rett i lomma!

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern. InCaseIT effektiviserer

industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen. InCaseIT utvikles, markedsføres og selges av Pilotech AS.

Kontakt oss på 4000 2262 eller pilotech.no


hendelsesbildet

FALLULYKKE: En mann ble hentet av luftambulansen

etter at han falt ned flere meter hos RingAlm på Næroset.

Foto: Einar Lyngar

En kamp for livet - mot klokken

- 25%

HeartStart

Verdens mest solgte starter ,

så enkel i bruk og så sikker at den er

den eneste som selges

”over disk” i USA.

Den ideelle hjertestarteren for

hjemmet, kontorlandskap og hotell

Leveres med 8 års garanti.

Nå kun kr 12 360,-

eks mva kr 9 888,-

-16%

Førstehjelpsvegg

Førstehjelpsstasjonen

fra Cederroth

inneholder

førstehjelpsprodukter

av høyeste kvalitet.

Kr. 1 999,-

eks mva kr. 1599,20

Førstehjelpskoffert

Tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til små

og mellomstore bedrifter, kontorer, lager

hoteller og lignende. Godkjent som beredskapskoffert.

Kr. 1 127,-

eks mva kr. 901,60

Bæreveske

Kr. 1 250,-

eks mva kr 1 000,-

-10%

Skap (innendørs)

kr. 2 060,-

eks mva kr 1 648,-

Skap m/varme kr. 7 999,-eks

mva kr. 6 399,20

Akuttsekk kr. 1 286,-

eks mva kr 1.028,80

Medisinskap - Zena

Skapet leveres med rikelig utvalg av

førstehjelpsutstyr.

Kr 1 525,- eks mva kr. 1 220,-

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50


Bruk hodet

Hva gjør du dersom det brenner hjemme hos deg?

Hvis det er en stor brann, og du ikke er alene, vil

garantert første innskytelse være å redde ut mennesker

og deretter varsle brannvesenet. Neste skritt vil

være å varsle naboer, kanskje flytte propantanken til

grillen som står på terrassen. Er det en liten brann vil

du kanskje prøve å slukke den selv.

De aller fleste vil i slike situasjoner handle etter det

som er «common sense», altså sunn fornuft. Og det

trenger ikke være noe mer komplisert når du lager

en bered skapsplan for virksomheten din.

Det å gjennomføre en risikoanalyse og beredskapsanalyse

kan virke stort og skremmende, men

med sunn fornuft og gode verktøy er det ikke vanskelig.

Og det er nødvendig: Det er første steg for å få

på plass et robust og tilpasset industri vern.

NSO hører innimellom om virksomheter som

starter arbeidet i feil ende; «vi må få med i beredskapsplanen

at vi trenger dette og dette utstyret, for

det har vi fra før. Og vi må jo ha røykdykkertjenesten

også, og da må

«Det er mye

enk lere å lage en

bered skapsplan

enn dere kanskje

tror!»

vi ha tre mann!».

Men hva er egentlig

begrunnelsen for

dette? Det kan godt

være at dere trenger

røykdykkere eller

spesifikt utstyr,

men dette må uansett

være resultatet

av en risikoanalyse og oversikten over de uønskede

hendelsene som kan skje på deres virksomhet.

Noen virksomheter føler kanskje at all dokumentasjon

og alt planverk kun er noe som tilsynsmyndighetene

krever. Men hvis dere gjør dette grunnarbeidet

godt, vil industri vernet også nyte godt av det. I

denne utgaven av Sikkerhet kan du lese om industrivernet

ved Møller Bil i Haugesund. Tidligere syntes

de det å lage en bered skapsplan virket uoverkommelig.

Etter å ha tilpasset planverket bedre til sin virksomhet,

har de kommet frem til en organisering av

industri vernet. Nå har de en bered skapsplan som de

føler seg komfortable med og som de er stolte over.

Det er også kjent at alt blir vanskeligere om man

utsetter det. Begynn med å sette sammen en arbeidsgruppe

og bare hopp i det! Det er mye enklere å lage

en bered skapsplan enn dere kanskje tror – bruk

sunn fornuft og kompetansen innad

på virksomheten!

Sikkerhet

Nr 1 • 2017 • Årgang 64

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhetsråd

(NSR)

Studer beredskap

Utdanningsinstitusjoner over

hele landet tilbyr utdannelse og

etterutdannelse innen beredskap.

Kanskje du finner et

studieforløp som passer deg?

– En vinn-vinnsituasjon

På Notodden har tre industrivernvirksomheter

og det lokale

brannvesenet laget et samarbeid

alle skal tjene på.

Abonnement: Kr. 350 pr år

for andre enn virksomheter

tilknyttet NSO og NSR.

Godkjent Opplag: 4.423,

fire utgaver per år.

28

30

Fakta som handelsvare

– I en verden hvor det for tiden

rår stor usikkerhet, kan det virke

som om informasjon har blitt

en svært viktig handelsvare,

mens sannheten ikke lenger er

så viktig, skriver direktør i NSR,

Jack Fischer Eriksen.

6 Hendelser

29 Nytt samarbeid

31 Ny standard for brannbiler

32 Nytt navn – fornøyde deltakere

35 Øvde på brann i brakkerigg

36 Laveste antall arbeidsskadedødsfall på

nesten 50 år

38 NSOs hedersdiplom

42 Kan aldri være hundre prosent sikre

44 Storebror ser deg – men ikke lenge nok

46 NSOs kurskalender

40

4

Sikkerhet nr. 1 • 2017


tema: planverk/dokumentasjon

Smått er godt

Industrivernet ved Møller Bil i

Haugesund har funnet ny driv

og motivasjon til å gjøre et godt

bered skapsarbeid. Hemmeligheten

ligger blant annet i tilpasset

planverk.

10

Forskrift om

INDUSTRIVERN

Fastsatt 20. desember 2011

med endringer ved forskrift 18. februar 2015

(i kraft 1. mars 2015)

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON

2015

Slik får dere god

dokumentasjon

Planverk er ikke vanskelig – bare følg de

fem trinnene og bruk sunn fornuft!

16

24 Våre beste tips

25 Kommentaren:

Tilpasset planverk

– verken mer eller

mindre

26 Krav i forskriften

27 Huskeliste

Slik gjør vi det

Se og lær av andre virksomheter:

• Fra tungvinte datablader til «stridskort»

• Oversiktskart med nyttig informasjon

• Oversiktlige oppslag

• Hendig plan i baklomma

20-23

Kontakt:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad og annonser:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

Trykk: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

©NSO2017 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 1 • 2017 5


hendelser

Næroset

SLUKKET SAMMEN: Industrivernet sam arbeidet med brannvesenet om å

slukke en brann i et bolighus.

Foto: Jenny Ulstein/Laagendalsposten

Slukket boligbrann

Industrivernet ved Kongsberg Teknologipark

var med brannvesenet og

slukket en brann i en enebolig mandag

9. januar.

Brannvesenet var kjapt på stedet

etter meldingen om brann. Industrivernet

bisto brannvesenet med slukningsarbeidet.

Bolig en var under oppussing, og

ingen bor der for øyeblikket. Brannen

skal ha forårsaket store skader på bygningen.

• NSO

Oslo

Haugesund

Kongsberg

Egersund

Påkjørt av truck

En mann ble påkjørt av truck 13. januar

ved Nortura SA Avd. Rudhøgda.

– En innleid elektriker ble påkjørt av

en truck da han gikk ut av et kjøle rom.

Han gikk med ryggen ut døra, og ble

truffet og dyttet overende, forteller

Terje Bogsveen. Han er prosjekt leder

for byggeprosjektet om å utvide virksomheten.

Bogsveen er ikke med i

industrivernet, men har tidligere vært

innsatsleder og industrivernleder.

– Nåværende innsatsleder gikk

sammen med han som ble skadet, og

tok umiddelbart kontroll, sier Bogsveen.

Da innsatslederen oppfattet at det

var nakke- og ryggskader, ble pasienten

holdt i ro. Ambulansen var på

plass i løpet av 5 minutter.

– Vedkommende har kommet seg

fort, og han var på jobb på mandagen.

Han uttrykte at han hadde blitt veldig

godt ivaretatt. Pasienten ble utskrevet

fra Hamar sykehus etter fire timer.

Truckføreren ble oppdatert hele tiden

på tilstanden, sier Bogsveen.

Området hvor ulykken skjedde er

under ombygging. Høy aktivitet og

økt trucktrafikk krever ekstra varsomhet

fra alle tilstede.

– Årvåkenheten og bevisstheten

var kanskje ikke så god i dette tilfellet,

konkluderer Bogsveen. • NSO

6

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Fikk kniv i låret

Onsdag 11. januar kl. 12:45 fikk politiet

melding om en arbeidsulykke

ved Aibel AS Avd. Haugesund. Det

melder Haugesunds Avis.

– En arbeider var uheldig og fikk

en kniv i låret, forteller industri vernleder

Tor Arne Ulsund Hansen til Sikkerhet

Industrivernet fikk lagt på kompresjonsbandasje

og tok hånd om

personen på sykestuen frem til ambulanse

ankom.

– Skaden var heldigvis ikke så alvorlig.

Kuttet ble sydd på sykehus,

og personen var tilbake i arbeid

dag en etterpå, sier Hansen. • NSO

Nødnett sviktet under ekstremværet

Det nye nødnettet: Slike radioterminaler

brukes av blant annet nødetatene.


Foto: DNK

Nødnett for politiet, brannvesenet

og helsetjenesten gikk ned samtidig

40 steder under ekstremværet Urd

i romjula. Det melder nyhetsbyrået

NTB.

Totalt er det basert 2.100 basestasjoner

for nødnettet i Norge, og 40

av disse hadde tirsdag 27. desember

vært ute av drift siden kvelden før

på grunn av strømbrudd, opplyser

Direktoratet for nødkommunikasjon

(DNK) til NRK.

– Lokale strømbrudd ser ut til å

være hovedårsaken til utfallene som

oppsto under ekstremværet, og de aller

fleste stasjonene er kommet opp

igjen etter hvert som strømmen er

kommet tilbake, opplyste DNK i en

uttalelse i 18-tiden tirsdag 27. desember.

Også feilsituasjoner som skyldes

andre forhold enn ekstremværet,

førte til utfall, ifølge DNK. Direktoratet

opplyste også at mange steder har

overlappende dekning, slik at utfall

på én basestasjon ikke alltid merkes

av dem som bruker nettet i området.


• NSO

Radiosamband for å sikre

industrivern og effektiv drift

A COMPANY IN THE VHF GROUP

www.wireless.no

Sikkerhet nr. 1 • 2017 7

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no


hendelser

FALLULYKKE: En mann ble hentet av luftambulansen etter at han falt ned flere meter hos RingAlm på Næroset.

Falt ned flere meter

Mandag 16. januar var det en fallulykke

hos RingAlm Ringsaker AS

på Næroset. En mann falt ned flere

meter, melder Gudbrandsdølen

Dagning en (GD). Avisen får opplyst

at ulykken skjedde under reparasjonsarbeid

i tørka på sagbruket.

Mannen skal ha falt tre-fire meter.

Ingen så selve hend elsen før han ble

funnet på gulvet.

– Industrivernet varslet nød etatene

om ulykken, og politiet og ambulansepersonell

var raskt på plass og

tok seg av den skadde personen, sier

Foto: Einar Lyngar

industri vern leder Halvor Thørud til

Sikkerhet.

Mannen var ved bevissthet da ambulansepersonellet

nådde fram. Han

fikk behandling før han ble transportert

med luftambulansen til sykehuset

i Lillehammer, melder GD. • NSO

Klemskade ved Nortura

Fredag 29. desember var det en

arbeids ulykke hos Nortura SA Avd.

Egersund.

– En operatør fikk en klemskade under

arbeid med filmskifte på produksjonslinje

og besvimte, sier industrivern

leder Svein Magne Skadberg.

De andre operatørene var raske

med å varsle industri vernet, som igjen

ringte 113.

– Den skadde ble lagt i stabilt sideleie,

og løftet på båre. Hun ble dekket

med varmeteppe, og klargjort for ambulansen.

Orden og sikring møtte opp

i porten for å møte og lede ambulanse

til riktig sted, sier Skadberg.

Politiet og Arbeidstilsynet ble også

varslet om hendelsen.

– I etterkant har vi hatt gjennomgang

med hele avdelingen. Årsaksforholdene

er klarlagt, og vi vil begynne

med en ny rutine for hvordan arbeidsoperasjonen

skal gjennomføres slik at

ingen blir skadet. Denne rutinen ble

gjennomgått før ny oppstart på linjen,

sier industri vern lederen.

– Den skadde var tilbake på jobb

etter en ukes sykemelding, forteller

Skadberg.


• NSO

8

Sikkerhet nr. 1 • 2017


KURS?

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

RASKT PÅ PLASS: De ansatte var raskt på plass og gjorde livreddende

førstehjelp. Fra venstre: Espen Pettersen, Sören Sjödin og

Robert Olsen.

Foto: Kristin Samuelsen

Ga førstehjelp raskt

Onsdag 16. november kl. 13:50 ble en innleid kontraktør

syk på Sydhavna i Oslo.

– En servicemann fikk hjertestans, og falt om inne på

området vårt, sier industri vern leder på Sjursøya Oljehavn

og HMS-koordinator i Sisterne Drift DA, Kristin

Samuelsen til Sikkerhet.

Gjennomførte HLR

Personell som jobbet i umiddelbar nærhet var raskt på

plass, og sørget for frie luftveier og startet hjerte­ lungeredning

(HLR).

De observerte ingen respirasjon hos pasienten, og det

ble ringt etter ambulanse omtrent to minutter etter at

personen falt om.

Mens personellet gjennomførte HLR, ble hendelsen

varslet over radio til alle arbeidere i området. En ansatt

løp ut med hjertestarter, denne ble koblet til og det ble

gitt to støt før ambulansen ankom. Samtidig ble trafikken

rundt dirigert og delvis stoppet for å sikre rask og effektiv

ankomst for ambulansen.

Skryt fra ambulansen

Fire minutter etter hendelsen ankom ambulansen, og

innen få minutter ankom en bil med lege og ytterligere

en ambulanse.

Den påfølgende ettermiddagen og kvelden ble de ansatte

som var involvert i HRL fulgt opp av HMS-koordinator.

Ambulansepersonellet kom tilbake til Sydhavna,

og ga tilbake melding om pasientens tilstand og skrøt av

dem som deltok i redningsarbeidet.

– Det gikk heldigvis bra med service mannen, og han

er tilbake på jobb. Snarrådig innsats fra ansatte som også

er en del av industri vernet gjorde at det gikk så bra som

det gjorde, sier Samuelsen.

• NSO

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR I 2017:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

25.-27. september, Jæren

Grunnkurs røykdykking 24 timer

29.-31. mai. Sted bestemmes siden. (Stord/Egersund)

Utvidet sanitet 12 timer

12.-13. juni, Jæren

6.-7. november, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

22.-23. mai, Jæren

23.-24. oktober, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

30. oktober, Jæren

Repetisjonskurs Varmdykk

7. Jjuni, Egersund.

29. august, Egersund. (I Stord ved behov)

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller

facebook for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/

Sikkerhet nr. 1 • 2017 9


planverk

STORT VERKSTED: En betydelig andel av Møller Bil

Haugesunds 110 ansatte arbeider på verkstedet og i

skadesenteret. Mekaniker Roar Kallevik er en av dem,

og 10et engasjert Sikkerhet industrivern nr. 1 • 2017 på virksomheten gjør at

han er tryggere på jobb.


Smått er godt

Planverk og beredskapsplan trenger ikke

være komplisert. Møller Bil Haugesund har

funnet løsningen som passer dem.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Haakon Nordvik

Sikkerhet nr. • 1 2017 11


planverk

«Planen skulle være tilpasset

vår virksomhet. Den måtte

være håndterlig for oss og ikke

være så omfattende at vi ikke

fikk brukt bered skapsplanen»

Sigmund Haukås,

industrivernleder

For noen virksomheter kan kravet om

å etablere industri vern virke unødvendig

og «noe myndighetene krever

at man gjør». Møller Bil Haugesund

AS var også av denne oppfatningen for

noen år siden.

– Tidligere syntes vi kravet om

industri vern var noe herk, og vi hadde

det bare fordi vi måtte ha det. Vi klarte å

få sendt avgårde industri vernrapporten,

men arbeidet med denne var ingen lystbetont

oppgave, innrømmer en åpenhjertig

industri vern leder Sigmund Haukås.

Men nå har heldigvis pipen fått en

annen lyd. Ved hjelp av en engasjert

innsatsperson ble det høsten 2016

gjort grep for å gjøre bered skapsplanen

enklere og mer anvendelig. Etter at

medarbeideren utformet et utkast, var

flere i industri vernet med på å ferdigstille

bered skapsplanen. Resultatet har

blitt en plan industri vernet er stolte av.

– Det trenger ikke å være så komplisert,

sier innsats leder Frode Gamst og

viser fram bered skapsplanen.

Planen består av syv A4-sider med

en innholdsfortegnelse på forsiden slik

at det er lett å finne det man leter etter.

Her er varslingsrutinene satt opp samt

beskrivelse av hvordan industri vernet

er organisert. I tillegg er det presentert

et utvalg uønskede hendelser med aksjonsliste

for industri vernet under hver

hendelse.

– Tidligere hadde vi ikke noen ordentlig

plan, så da vi begynte å se på

dok umenta sjon en var det viktig at planen

skulle være tilpasset vår virksomhet.

Den måtte være håndterlig for oss og

ikke være så omfattende at vi ikke fikk

brukt bered skapsplanen, sier Haukås.

– Motiverte og flinke folk

Selv om innsatspersonen som hadde

ansvar for oppdatering av beredskapsplanen

har sluttet, er Haukås og

Gamst innstilt og motivert for fortsatt å

gjøre industri vernet bedre.

– Vi har ikke hatt industri vern så

lenge, men jeg merker at det er noe helt

annet å jobbe med dette nå enn tidligere,

sier Haukås.

Han har hatt rollen som industrivern

leder siden Møller Haugesund ble

industri vernpliktig i 2012. Til daglig er

Haukås system-, innkjøps- og kvalitetsansvarlig,

og har god oversikt over virksomheten

og den daglige driften.

– Vi har foreløpig ikke fått kommet

ordentlig i gang med øvelser for

industri vernet, men tidligere har vi øvd

litt på varsling, gått gjennom industrivernutstyret

og hatt kjentmannsgjennomgang

av bygningsmassen, sier

Gamst.

– Det eneste som hjelper og gjør oss

bedre er å øve og repetere, så dette ønsker

vi å få gode rutiner på, sier Haukås.

– Vi har med mange motiverte og

flinke folk, og alle er med i industrivernet

frivillig. Flere er med i det lokale

brannvesenet, og andre har gjennomført

førstehjelpskurs. Vi gjorde en

kartlegging av de ansattes kompetanse

da vi satte sammen industri vernet, og

vi synes vi har en god miks av folk, sier

Gamst.

Møller Bil

Haugesund AS

Selger Volkswagen, Skoda,

Audi og Volkswagen nyttekjøretøy.

Har også merkeverksted

og skadesenter med lakkering.

110 sysselsatte, 9 av disse i

industri vernet.

Ble industri vernpliktig i 2012.

Møller Bil AS har 10 industrivernpliktige

virksomheter i

Norge i tillegg til Haugesund;

Bergen–Godvik, Jessheim,

Skedsmo, Stavanger, Sandnes,

Trondheim, Asker og Bærum,

Oslo Vest, Oslo Ryen og

Ålesund.

12

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Bagen er klar: Innsatsleder Frode Gamst (f.v.) er beredt sammen med mekaniker Eirik Østebø og industrivernleder Sigmund Haukås. Over

skulderen har Gamst en bag med alt nødvendig utstyr. Bagen er plombert og inneholder blant annet vaier, førstehjelpssaker og ekstranøkler til

truck og traktor slik at ikke tid går tapt når for eksempel en bil må løftes vekk.

Sikkerhet nr. 1 • 2017 13


planverk

«Vi tok et skritt tilbake og tenkte

oss om; er det egentlig brann

som er den mest sannsynlige

uønskede hend elsen hos oss?»

Sigmund Haukås,

industrivernleder

Industrivernet er organisert med en

innsatsgruppe, som består av innsatsleder

Gamst pluss seks innsatspersoner.

Industrivern leder Haukås er med

i den administrative gruppen på tre

personer.

– Denne gruppen består av meg og

to fra verkstedsadministrasjonen. Det

er daglig leder som har det øverste ansvaret,

og han er representert ved de

administrative i industri vernet, sier

Haukås.

Tunge løft

Møller Haugesund består av tre bygninger

og det er verksteder i to av

bygningene; et hovedverksted og et

skadeverksted.

– Det finnes alltid en mulighet for

både små og større klemskader og

førstehjelpsskader, sier Haukås mens

vi går gjennom hovedverkstedet.

Og det er ikke vanskelig å se hvorfor;

på verkstedet er det store maskiner

og mye utstyr i sving, tunge løftebukker

og biler som skal manøvreres

hit og dit. I verste fall kan man få en

hel bil over seg.

– Armene på bukkene låser seg og

kan ikke beveges når bilene og armene

heves fra gulvet. Hvis en bil heises

opp litt skeivt, skal løftebukken automatisk

stoppe dersom den merker

dette slik at bilen ikke skal tippe over

på den ene siden, sier Gamst.

– Så det er størst sannsynlighet for

at det blir menneskelige feil her, ikke

mekaniske?

– Ja, elektronikken og det automatiske

er så bra her at hvis det skjer noe,

så er det på grunn av menneskelig feil.

Og det kan jo skje, sier Gamst.

Tilgjengelig absorberingsmiddel

– Før var vi veldig rettet mot brann,

og vi hadde flere brannøvelser i året.

Men så tok vi et skritt tilbake og tenkte

oss om; er det egentlig brann som er

den mest sannsynlige uønskede hendelsen

hos oss? forteller Haukås.

Noe som derimot kan være mer

sannsynlig er oljesøl eller en større

oljelekkasje.

– Det kan lekke fra en av bilene,

og hvis det kommer ut i sluket, er det

ikke bra selv om oljeutskiller er tilkoblet.

Derfor har vi to traller med

absorberingsmiddel rett på utsiden

av verkstedet slik at det er fort gjort

å trille dette fram hvis det blir en lekkasje,

sier Gamst.

– Det er en overdrivelse å si at vi

bruker middelet hver dag, men det er

fort gjort at det blir en liten flekk her

og der. Da er det kjekt å ha middelet

lett tilgjengelig, sier Haukås.

Virksomheten opplevde en oljelekkasje

rett før jul, og da fikk de testet

rutinene med absorberingsmiddelet.

– Industrivernet var raske med å

hente tilstrekkelig med middel slik

at oljen ikke gikk i sluket, så det gikk

heldigvis bra, sier Haukås.

Bag med alt utstyr

Ved en hendelse varsles sentralbordet,

som er sentralt plassert på virksomheten.

De som jobber her har

instrukser om å varsle industri vernet

om hva som har skjedd gjennom en

SMS-tjeneste. Ved en hendelse møter

industri vernet ved sentralbordet, eller

på det stedet det blir opplyst om

i SMS-en.

– De som sitter på sentralbordet er

godt informert om industri vernet, og

er flinke til å informere nyansatte, sier

Haukås.

Når industri vernet møter skal de

ha med seg to industri vernbager.

Disse bagene er plassert på hvert av

verkstedene.

– I bagene har vi utstyret industrivernet

trenger, sier Gamst og viser

at bagene er plombert slik at det

ikke skal være tvil om at det riktige

utstyret er på plass i bagen. Til ære

for Sikkerhets fotograf åpner Gamst

plomberingen og bagen, og viser oss

innholdet.

– Jeg må huske å sette på plomberingen

igjen etterpå, smiler Gamst

lurt.

I hver av de to bagene er det en

boks med reservenøkkel til trucken

og traktoren.

– Da kan vi raskt få brukt trucken

og traktoren dersom vi må løfte vekk

en bil eller lignende. Da sparer vi mye

tid i stedet for å lete etter nøkkelen,

sier Gamst og legger til at innholdet i

bagene er identisk, også nøklene.

Ved Møller Haugesund jobber det

alt fra bilmekanikere til selgere, og

industri vernet er godt kjent blant de

ansatte.

– Vi har bare opplevd positive til­

14

Sikkerhet nr. 1 • 2017


KLEM KAN SKJE: Med mange tunge løft er personog

klemskader noen av de uønskede hendelsene til

Møller. Dette er beskrevet i virksomhetens beredskapsplan.

bakemeldinger på industri vernet fra de ansatte.

Jeg tror de synes det er en stor trygghet å ha en

intern gruppe som vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon,

sier Gamst.

– Ledelsen og vi som er med ser verdien og

tryggheten i å ha et velfungerende industri vern,

så arbeidet med bered skapsplanen og motivasjonen

som kom i kjølvannet av denne har vært

kjempeviktig for oss, sier Haukås og legger til:

– Nå er ikke industri vern lenger noe vi må ha,

men vil ha!


TIL SØL: Absorberingsmiddelet er plassert i praktiske dunker slik at man raskt kan

helle middelet på en lekkasje.

Sikkerhet nr. 1 • 2017 15


planverk

Slik får dere god

dokumentasjon

Mye i bered skapsarbeidet

handler om

sunn fornuft. Dere må

bare dokumentere det

dere allerede vet – og

det dere finner ut.

tekst: Ingeborg Altern

og Steinar Farstad

I prosessen med å analysere virksomhetens

bered skapsbehov blir industrivernet

og virksomheten bevisste på

hva dere har og hva dere trenger.

Hensikten med dokumentasjonen

er å:

• Sikre at dere jobber systematisk

slik at dere har mest mulig kunnskap

om hva som kan skje og hva

dere bør gjøre for å forebygge og

for å håndtere hendelser.

• Få god oversikt.

• Vise andre i virksomheten, nye i

industri vernet, nødetatene, nabovirksomhetene

m.fl. hva dere har

tenkt, hvilke avgjørelser dere har

tatt og hvorfor.

• Sørge for at øvelsene er relevante

og at industri vernet er best mulig

forberedt om ulykken skulle

ramme.

• Oppfylle myndighetenes krav.

Planverket omtalt her er altså lovpålagt,

men det vesentlige er at dette er

et verktøy for å sikre deres verdier og

arbeidsplasser. Gjør et best mulig arbeid

for deres egen skyld – ikke bare

for myndighetene.

Arbeidet er en kontinuerlig prosess

der dere veksler mellom å kartlegge

farer og problemer, finne ut hvilken

bered skap dere trenger, legge planer

for hvordan dere kan møte farene, øve

på det dere har funnet ut og evaluere

om dere har kartlagt riktig og dimensjonert

bered skapen rett.

Risikovurdering

Start med å bli enige om sentrale begreper

og målet med arbeidet.

Noen gjør en risikovurdering for å

«bevise at her hos oss er det trygt» – et

slikt arbeid er verdiløst. Poenget med

å utføre riskovurderingr å finne flest

mulig av årsakene som kan føre til

tap av verdier og true virksomhetens

mulighet til måloppnåelse. Verdier er

liv og helse, miljø, omdømme, evnen

til å produsere og andre økonomiske

verdier. En virksomhets mål kan være

blant annet HMS-mål, produksjonsmål,

strategiske mål og økonomiske

mål.

Sannsynlighet og uflaks

Den klassiske definisjonen er at risiko

består av komponentene sannsynlighet

og konsekvens knyttet til en konkret

hendelse eller aktivitet. Ved hjelp

av en risikomatrise forsøker man å

tallfeste både sannsynlighet og konsekvens

– og dermed risikoen. Dette

tallet sammenlignes så med det virksomheten

har satt som akseptert risiko.

I enkelte fagmiljøer hevdes det at

sannsynlighet blir tillagt for mye vekt

når risiko beregnes. Det er som oftest

vanskelig å estimere hvor sannsynlig

det er at en gitt hendelse skal inntreffe.

Altfor ofte blir sannsynligheten

anslått på et svakt eller mangelfullt

grunnlag – slik at det eneste vi kan

si med sikkerhet er at det er betydelig

usikkerhet knyttet til sannsynligheten.

Dermed kan risikovurderingen

gi et skjevt bilde og ikke føre til

de riktige tiltakene.

En ulykke er ikke uflaks eller et fenomen

som plutselig og ut av det blå

inntreffer – selv om det oppleves slik.

Nesten alltid vil det være en rekke

forhold som legger til rette for at en

16

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Uoversiktlige

omgivelser

sannsynlighetsreduserende

barrierer

Uførhet

Kraftig

regnvær

Kveld/mørkt

Personskade

Sykefravær

Manglende

belysning

påkjørsel

med truck

Negativ

presseomtale

Fører

ser ikke

personen

Uvøren

kjøring

Personen

oppdager

ikke trucken

konsekvensreduserende

barrierer

Materielle

skader

Reol

kollapser

Tap av

omdømme

Ødelagte

varer

Riskovurdering som bow-tie: En risikovurdering utformet som en tversoversløyfe bør gjøres i flere etapper der dere begynner med

knuten; hendelsen. Identifiser potensielle skadehendelser, og finn så årsakene til disse – den venstre sløyfen. Deretter jobber dere med

konsekvensene – den høyre sløyfen. I beredskapsanalysen må dere finne barrierene som er etablert. Er det kontrollert at disse er tilstrekkelige?

Og hvilke barrierer må/bør etableres? En sannsynlighetsreduserende barriere kan være at trucken har gode vindusviskere så sikten

blir bedre, og en konsekvensreduserende barriere kan være at reolene er festet i veggen så de ikke kollapser. Illustrasjon: Ingeborg Altern

uønsket hendelse inntreffer.

Årsak og konsekvens

Når dere utfører en riskovurdering

skal dere finne årsakene til at en

hendelse kan inntreffe og så forstå

konsekvensene som kan følge av hendelsen.

Ofte er det flere sammenfallende

årsaker og årsakskjeder som

fører til en ulykke og det gjelder å

identifisere alle disse – alle årsakene

sammenlagt kan gi en pekepinn om

sannsynligheten for at en uønsket

hendelse inntreffer.

Likeledes kan konsekvensene være

flere enn man får øye på umiddelbart

– hendelsen skaper en kjede av

konse kvenser som først blir synlige i

en grundig vurdering.

Riskovurderingen skal svare på:

• Hva galt kan skje hos dere? Hva

har skjedd hos dere og lignende

virksomheter tidligere? Hvilke

nestenulykker har dere hatt?

Hvilke avvik har kommet fram

tidligere?

• Hva er årsakene? (Ikke bare én.)

• Hvilke konsekvenser kan hendelsene

få?

Mulige konsekvenser bør deles inn

i konsekvenser for henholdsvis

person er, miljø og materielle verdier

samt omdømmetap. Tenk også gjennom

om den uønskede hendelsen

dere analyserer kan føre til andre

uønskede hendelser med påfølgende

større konsekvenser.

Involver mange i prosessen

For å identifisere flest mulig av de

mulige uønskede hendelsene hos dere

bør dere ha en idemyldring med alle

deler av virksomhetene representert –

inkludert ledelsen. Er virksomheten

stor kan idemyldringen gjøres gruppevis.

Pass på at nøkkelpersoner med

førstehåndskunnskap er involvert i

dette arbeidet. Hvem i virksomheten

vet mest om mulige hendelser og årsakene

til disse? Hvem kan mest om

mulige konsekvenser – på kort og på

lang sikt?

I den første fasen er alle forslag lov

– den kritiske fasen der forslag systematiseres

og eventuelt forkastes kommer

etterpå.

En tommelfingerregel sier at du

bruker 20 prosent av tiden til å finne

80 prosent av farene, og 80 prosent av

tiden på de siste 20 prosentene av farene.

Det er først når organisasjonen

som helhet har vurdert konsekvensene

at virksomheten kan si noe om

hvor farlig hendelsen er.

• Er det noen av hendelsene som

krever særlig oppmerksomhet?

• Hvilke konsekvenser kan

hendelsen få for henholdsvis

ansatte, naboer, kunder, nødetater,

leverandører og andre interessenter?

• Hvor sårbart er systemet – holder

det stand lenge og vil en ulykke

stoppe produksjonen i uker eller

vil normaltilstanden gjenopprettes

raskt?

• Er det noen årsaker som går igjen

og som kan utløse flere ulike hendelser,

slik som dårlig belysning,

glatt gulv eller ustabile lagerhyller?

Sikkerhet nr. 1 • 2017 17


planverk

Sikkerhet nr 1

2016: Samarbeid

Beredskapsanalyse

Etter å ha kartlagt hva som kan skje er

det tid for å finne ut hva dere trenger

om det skjer. Hva skal til for at konsekvensene

minimeres? Og kan de

uønskede hendelsene forebygges og

har dere allerede gjennomført noen

risikoreduserende tiltak?

Tenk barrierer

Barrierer er tiltak som iverksettes enten

for å minske sannsynligheten for

at noe skjer ved å hindre årsakene, eller

for å minimere konsekvensene og

hindre følgekonsekvenser. For eksempel

kan påkjørsler blant annet skyldes

at et område er mørkt. Bedre lys vil

da være en sannsynlighetsreduserende

barriere. Hvis det står brannfarlig

væske lagret på dette området kan

en konsekvens av påkjørselen være

brann. Å fjerne brennbare materialer

og installere håndslukkere vil da være

en konsekvensreduserende barriere.

Vurder om de etablerte barrierene

er tilstrekkelige eller om dere trenger

nye eller andre:

• For årsaker hvor det ikke finnes

barrierer må dere vurdere om det

skal etableres nye barrierer. Er det

mulig å fjerne flere av årsakene

helt?

• Hvilke konsekvensreduserende

barrierer kan hjelpe – hva skal

til for at industri vernet klarer å

forhindre uønsket utvikling av en

hendelse?

Nødvendige ressurser

Virksomheten skal etablere et

industri vern som forsvarlig og effektiv

er i stand til å yte innsats for å

begrense konsekvenser. Da er nødetatens

responstid sentral. Hvor lenge

må industri vernet klare seg alene før

dere får hjelp av nødetatene og eventuelle

nabovirksomheter? Og hvilke

ressurser har de?

Dere må bestemme hva dere mener

er akseptabelt for industri vernets

responstid og evne til å håndtere de

ulike uønskede hendelsene.

Nå når dere vet hva som kan skje

og hvilken hjelp dere kan få samt har

satt en standard for bered skapen må

dere finne svarene på hvilke ressurser

dere trenger:

• Hvilke roller/funksjoner i industrivernets

innsatsstyrke skal fylles?

Eksempler på roller: Førstehjelp,

brann vern, røykdykker, kjemikaliedykker,

orden, samband.

• Hvilken kompetanse trenger personellet?

Hva kan de fra før?

• Hvilket utstyr trenger personellet?

Trenger noen ekstra verneutstyr

utover det daglige?

• Hvilket utstyr trengs i de ulike

scenarioene? For eksempel: båre,

brannslange, øyeskyllevann. Ikke

glem restverdiredningsutstyr!

Beredskapsplan

Bered skapsplanen er et resultat

av det som kommer fram i beredskapsanalysen.

Planens innhold

Planen skal bestå av:

• Varsling, respons og kommunikasjon:

Hvordan slås det alarm,

hvordan og når skal funksjonene

respondere ved ulike alarmer,

hvem skal varsles internt og eksternt,

hvordan skal mannskapet

kommunisere med hverandre,

med kolleger og med nødetatene?

• Stående ordre; hva skal utføres

umiddelbart etter alarm?

• Oversikt over tilgjengelige interne

og eksterne ressurser.

• Organisering av industri vernet.

• Hvilke oppgaver, ansvar og beslutningsmyndighet

de ulike funksjonene

har i innsats.

For at bered skapsplanen skal være effektiv,

hensiktsmessig og praktisk å

bruke ved en hendelse, bør de handlingene

som umiddelbart skal utføres

komme først i planen. Den bør gi instruksjoner

for hva som skal gjøres i

de ulike fasene etter en uønsket hendelse

i den rekkefølgen det skjer:

• Varsling og mobilisering

• Håndtering og risikoreduksjon

• Demobilisering og normalisering

Utforming av planen

Skriv enkelt og forståelig slik at flest

mulig arbeidstakere forstår instruksen.

Vurder om det er nødvendig å

lage deler av planen på flere språk, for

eksempel oppslag om varslingsrutiner

og forebygging.

Sett gjerne av plass til notater: Et

varslingsskjema helt fremst sikrer

innhenting av nødvendig informasjon,

og plass til loggføring hjelper

innsats leder å holde oversikten.

Deler av bered skapsplanen kan bli

18

Sikkerhet nr. 1 • 2017

Sikkerhet nr 2

2015: Utstyr


EREdSKApSAnALYSE

RISIKoVURdERInG

EVALUERInG

planverket må gjennomgås

minst en gang årlig, samt ved

endringer som får betydning

for risiko og beredskapsplan.

øVELSER

bEREdSKApSpLAn

Sikkerhet nr 2

2015: Øvelser

Kontinuerlig prosess: Har dere et dårlig eller intet planverk starter dere på toppen,

med risikovurderingen. Deretter følger dere hjulet rundt og rundt slik at planverket – og

industrivernet – blir bedre og bedre for hvert år.

Illustrasjon: Ingeborg Altern

mangfoldiggjort som laminerte tiltakskort

for ulike situasjoner og plasseres

på strategiske steder på virksomheten,

eller deles ut til de ansatte

som et lommehefte.

Øvelser

Hensikten med øvelser er å trene på

det dere kan komme til å måtte gjøre

i en skarp situasjon. Derfor er det

viktig at dere legger opp øvelser ut

fra det dere har dokumentert i beredskapsplanen

at kan skje.

Start i det små og øk øvelsenes omfang

og ambisjoner etter hvert:

1. Bord/spilløvelse – refleksjon:

Rollespill der dere blir bevisst hva

de ulike funksjonene skal gjøre i

ulike situasjoner, slik som NSOs

SIMKAT-kurs.

2. Ferdighetstrening – simulering:

Trene på spesifikke ferdigheter slik

som bruk av brannslukker og stopping

av blødninger.

3. Funksjonsøvelse – verifikasjon:

Realistisk intern øvelse.

4. Fullskalaøvelse: Realistisk øvelse

i samarbeid med f.eks. nabovirksomheter,

nødetatene, sivilforsvaret,

frivillige organisasjoner

og skoleelever.

Evaluering

Etter øvelser og hendelser må dere

evaluere – la det gå sport i å finne så

mange forbedringspunkter som mulig

– og å gi mye skryt! Hensikten

med evalueringen er å dokumentere

hva som fungerte godt og hvor det er

forbedringspotensial.

Etter små øvelser og hendelser kan

det holde med en samtale mellom

aktørene i etterkant – en umiddelbar

evaluering. Etter større øvelser og

hendelser bør en evalueringsgruppe

gjøre en mer systematisk og grundig

evaluering.

Uansett evalueringens omfang må

dere skrive en evalueringsrapport slik

at dere ved neste øvelse kan verifisere

om dere har blitt bedre på læringsmomentene

dere fant. Rapporten skal gi

ledelsen grunnlag for å bestemme om

det er nødvendig med endringer og

nye tiltak. Evalueringsprosessen har

fire steg:

1. Verifisere om industri vernet er bra

nok.

2. Evaluere om det er nødvendig

med endringer i risiko- og beredskapsanalysene.

3. Eventuelt revidere beredskapsplanen.

4. Dokumentere eventuelle endringer.

Kilder: NSOs faghefte Riskovurdering

(2010) og Ivar Konrad Lundes bok

Praktisk krise- og bered skapsledese

(2016). Se mer informasjon på nso.no

Sikkerhet nr. 1 • 2017 19


planverk

STRIDSKORT: Lars Valentin (t.v.) kom med forslaget om å lage enklere versjoner av datablader.

Industrivernleder Asle Myklebust synes «stridskortene» kommer godt med når

industrivernet er i innsats.

Foto: Brødr. Sunde AS

Mange industrivern

lager gode og innovative

løsninger – også

innen planverk og

dokumentasjon.

tekst: Karoline K. Åbyholm

La deg inspirere av disse fire virksomhetene

og spør gjerne naboer og

samarbeidspartnere hvordan de løser

utfordringene. Kanskje har en kunde

eller en leverandør gjort noe dere kan

kopiere?

PS: Send gjerne dine brannverntips

før neste nummer til

sikkerhet@nso.no.

Fra tungvinte datablader til «stridskort»

Med mange kjemikalier og stoffer

på virksomheten, kan det være lett å

gå seg bort i 40-60 siders lange datablader.

Det har industri vernet ved

Brødr. Sunde AS i Ålesund gjort noe

med.

– Vi har laget det vi kaller «stridskort»,

der vi har plukket ut essensen

i databladene, sier industri vern leder

Asle Myklebust.

Kortversjoner

Det var etter et forslag fra Lars Valentin

i redningsstaben at det ble laget

kortversjoner av utvalgte datablader.

– Vi har et stoffkartotek, men det

er tungvint å bruke, hvert fall i beredskapssammenheng.

Det er svært lite

av det som står i databladene som

er aktuell informasjon under en førsteinnsats.

Derfor har vi laget en

samling av 7-8 stoffer som vi synes er

viktig å ha informasjon om, sier Myklebust.

Kortene er foliert for å tåle vann og

litt hard behandling, og er samlet i en

perm som ligger på brannvogna, som

innsatsleder og fagansvarlig brann

Arve Valaas-Lundsvoll konstruerte

for en del år tilbake. På den måten kan

industri vernet lett ta permen med seg

til hendelsesstedet. «Stridskortene»

er også tilgjengelige elektronisk gjennom

HMS-systemet til virksomheten.

Godt verktøy

– Man må ta mange forhåndsregler

når man håndterer kjemikalier, og

mange av stoffene vi har er brannfarlige

og det er også viktig at man

håndterer lekkasjer og oppsamling på

riktig måte, sier Myklebust.

Virksomheten har lagret betydelig

mengder av ulike brannfarlige væsker.

– Databladene blir jo bare større

og større. Derfor er vi godt fornøyd

med å ha laget stridskortene. De er et

godt verktøy når vi er i innsats, sier

industri vern lederen.


20

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Oversiktskart med nyttig informasjon

Industrivernet ved Aas Mek Verksted

AS har fått inspirasjon fra brannvesenet

i Vestnes kommune til å lage

kart som fungerer intuitivt.

– Jeg er tidligere brannmann, og

har gode samarbeidspartnere i brannvesenet.

Vi fikk tilsendt noen oversiktsbilder

over bygningsmassen vår

fra brannvesenet, og så har vi utviklet

disse etter våre behov, sier industrivern

leder Bjørn Ottar Bauer.

Markert på kart

Kartene Aas Mek har i sin beredskapsplan

er nemlig fulle av nyttig

informasjon som innsats leder kan

trenge under en hendelse.

– Vi har markert blant

annet brannkummer,

brannfarlige stoffer, eksplosiver,

møteplasser og

vanntilførsel. På den måten

kan man kaste et raskt blikk

ned på oversiktskartet før

man setter i gang. Vi synes

dette er et godt verktøy for

innsats leder, sier Bauer.

Virksomheten består av

Bjørn Ottar

Bauer

en god del bygninger, og det finnes

situasjonsplaner og utrykningsplaner

for hvert bygg.

– Vi har fått positive tilbakemeldinger

fra brannvesenet på måten vi

har løst det på. Vi tok utgangspunkt

i bildene vi fikk fra dem,

tok vekk noen elementer

og la til noen andre, sier

industri vern lederen.

Har øvd mye

Han sier at de ikke har hatt

noen hendelser hvor de har

fått brukt kartene, men at

de har øvd på å bruke oversiktskartene.

– Innsatslederne våre har vært veldig

positive. De er godt kjent på virksomheten

vår, men det er fort gjort å

glemme en detalj i kampens hete. Da

er oversiktskartene nyttige verktøy å

ha, sier Bauer.


Sikkerhet nr. 1 • 2017 21


planverk

Pen plan: Når industrivernlederen er grafisk designer blir beredskapsplanen utformet deretter. Hos Velle Utviklings avdeling i Tønsberg

inneholder planen både beskrivelse av virksomheten og industrivernet, instrukser for de ulike lederene i industrivernet, oversikt over utstyr

og materiell, prosedyrer ved ulike type hendelser, orienteringsplaner (kart) og nyttig kontaktfinformasjon. Illustrasjon: Kjell Gunnar Haugen

Oversiktlige oppslag

Ved Velle Utvikling avd. Tønsberg har

industri vernet gjort seg flid med utformingen

av sin bered skapsplan.

Industrivern leder Kjell Gunnar

Haugen har bakgrunn som grafisk

designer og illustratør, og er vant til å

tenke visualisering av budskap.

– Jeg overtok som industri vernleder

for rundt fire år siden, og så da

et behov for en mer oversiktlig beredskapsplan.

Det var mange løse ark og

lite system i den forrige planen.

Jeg ønsket å forenkle

mye av materialet vi hadde

samtidig som planen skulle

være mest mulig informativ

og enkel, sier Haugen som

også er kvalitets- og HMSleder.

Kjell Gunnar

Haugen

Oppsøkte fagstoff

For å få oversikt gikk Haugen

gjennom risikovurderingen

på nytt. Han oppsøkte også

fagstoff på nso.no og andre fagkilder.

Resultatet har blitt en oversiktlig

«brosjyre». Alle i industri vernet

har sitt eget eksemplar, og beredskapsplanen

finnes også ved alarmpunktene,

i resepsjonen og elektronisk

på intranettet.

– I tillegg har vi forskjellige huskelapper

flere steder på virksomheten.

Vi har hengt opp noen av oppslagene

i stor versjon på verkstedene slik at de

skal være lette å lese.

Ansatte orienteres

Planverket oppdateres

jevnlig, og alle nyansatte og

de som har arbeidspraksis

blir godt orientert om planen

og det som står der. Og

tilbakemelding ene har vært

positive.

– De ansatte synes planen

er informativ og lett å

forstå. Vi har hatt besøk fra

bedriftshelse tjenester som

er nysgjerrige på hvordan

den er laget. Det er også veldig hyggelig

at NSO skrøt av bered skapsplanen

vår under tilsynet tidligere i år, sier

Haug en.


SYNLIG PÅ VEGGEN: Hos Velle Utvikling i

Tønsberg henger deler av beredskapsplanen

godt synlig flere steder på virksomheten.

Foto: Kjell Gunnar Haugen

22

Sikkerhet nr. 1 • 2017


PRAKTISK FORMAT: Beredskapsplanen er

liten og får lett plass i lomma på arbeidstøyet.

Planen blir revidert og oppdatert

hvert år.

Foto: Karoline K. Åbyholm

Hendig plan i baklomma

Alle i industri vernet hos

Elkem Solar AS i Kristiansand

har bered skapsplanen

i lomma – hele tiden.

– Vi ønsket å lage et

hendig planverk som alle i

industri vernet enkelt kan

ha med seg, sier industrivern

leder Jan-Torger Nilsen.

Brukes aktivt

Etter at fabrikken ble startet opp for

rundt ti år siden, ble det kartlagt flere

Jan-Torger Nilsen

uønskede hendelser. Ut ifra

disse laget industri vernet

tiltakskort og beskrivelser

av hva industri vernet skal

gjøre dersom de ulike hendelsene

skjer.

– Vi har et stort industriområde,

og det er ganske

mange i industri vernet som

er på forskjellige skift. Vi synes

vi har laget et godt hjelpemiddel

som fungerer for oss. Industrivernet

bruker den aktivt, sier Nilsen, og

legger til at alle i industri vernet får

komme med innspill til utformingen

av boken.

Tåler en støyt

Selve «bered skapsboken» får plass i

brystlomma på arbeidsklærne, og den

er laget i et materiale som tåler vann.

– Den tåler en vask hvis man skulle

glemme den i arbeidstøyet. Det blir

også fort smuss og skittent hvis man

tar boken opp og ned, men papiret vi

har brukt tåler dette bedre enn vanlige

kopiark, sier Nilsen.



Sikkerhet nr. 1 • 2017 23


planverk

våre beste tips

CHECK, CHECK: For å sjekke at dere oppfyller forskrift om

industri verns krav til dokumentasjon, kan dere ta utgangspunkt

i de dimensjonerende uønskede hendelsene deres. «Sjekk av»

hver av disse mot paragrafene i forskriften, og finn ut om dere

har den dokumentasjonen dere trenger for hver hendelse.


Foto: Lars-Ingar Sivle Pettersen

Gjør planverket

tilgjengelig

Det er viktig at planverket og dokumentasjonen

deres er grundig og

gjennomarbeidet. Men det er ikke et

mål i seg selv å produsere mest mulig

papir og flest mulig ringpermer. Tenk

miljøvennlig også på dette feltet; kan

dere ha noe av materialet elektronisk

og tilpasset mobiltelefon? Dokumentasjonen

blir lett tilgjengelig for flere

ved at materialet er lastet opp på et

fellesområde, for eksempel et intranett

eller en server.

Men det er også viktig å ha en

backup-plan hvis strømmen går, så

papirkopier er alltid lurt å ha. Kanskje

dere kan henge opp deler av

bered skapsplanen rundt om på virksomheten?

På den måten blir det også

tilgjengelig og mer kjent

blant industri vernet

og de andre ansatte.

Karoline K.

Åbyholm,

rådgiver

Plan og praksis

Ofte ser NSO at det ikke er samsvar

mellom virksomhetens definerte

uønskede hendelser og bered skapsog

øvelsesplaner. Husk derfor at et

robust industri vern skal ha utgangspunkt

i de uønskede hendelsene

som kan skje på deres virksomhet,

og at det er håndteringen av disse

hendelsene dere må bli gode på.

På tilsyn har jeg flere ganger sett

at virksomheter har identifisert at

det skje personskader. Men på tross

av at personskader er virksomhetens

uønskede hendelser, så øves det i

stedet på å rulle ut slanger til brannvesenet

og ulike slukkeøvelser.

Industrivernet må kunne hånd tere

de uønskede hendelsene som kan

oppstå på grunn av virksom hetens

aktivitet, og disse må være definert i

bered skapsplanen.

Det er også dette

dere må øve på.

Erik Schjenken,

seniorrådgiver

«Omvendt» sjekkliste

Mange spør: «Hvordan kan vi sikre

at vi etterlever krav ene forskrift om

industri vern har til bered skapsplan?»

Kanskje er det lurt å begynne i «andre

enden»? Ta utgangspunkt i de dimensjonerende

uønskede hendelsene og

«sjekk av» for hver av disse.

Still deg spørsmålene: Hva må vi

ha forberedt for å sikre at en hend else

håndteres riktig helt fra starten av?

Hva skal for eksempel den som oppdager

at en person er alvorlig skadet

gjøre? Hvem skal varsles internt

og eksternt? Hvem skal oppdageren

varsle først – industrivernet eller

AMK? Hvordan får vedkommende

tak i industri vernet? Er dette beskrevet

og informert godt nok om?

Slik informasjon må være lett tilgjengelig

for alle, for eksempel ved

oppslag. Det

er ingen tid å

miste ved slike

skader.

Inger H. Bye,

juridisk fagsjef

24

Sikkerhet nr. 1 • 2017


kommentaren

«Vi stiller noen konkrete krav i

forskriften vår, men vi forventer

altså at dere har løsninger som er

tilpasset deres behov»

Tilpasset planverk

– verken mer eller mindre

En bered skapsplan må være

enkel og praktisk.

For å sikre best mulig innsats ved hendelser må du

ha tenkt gjennom hva som kan skje og hvem som

skal gjøre hva. Dette må dere beskrive på en enkel og

praktisk måte. Skriv nok til at det er forståelig, men

ikke mer enn at det blir oversiktlig. I tillegg må selvsagt

alle som er tiltenkt oppgaver i en redningsinnsats

få opplæring og øvelse i det dere har beskrevet.

Ingen fasit

Som du vil se i denne utgaven av Sikkerhet er det

mange måter å lage bered skapsplaner og nyttige

hjelpe dokumenter. Som med det meste innen

industri vern er det viktig å ha løsninger som er tilpasset

de behovene dere har.

NSO presenterer derfor ingen fasit på dette,

men vi kommer med noen forslag og lure tips. Vi

stiller noen konkrete krav i forskriften vår, men vi

forventer altså at dere har løsninger som er tilpasset

deres behov. Noen eksempler på hva dere må ha

dokumentert kan være varslingslister, stående ordre

og tiltakskort, og beskrivelse av organisasjon og ressurser.

Under vil dere finne noen tips til hvordan

dere best mulig kan tilpasse hjelpemidlene til deres

virksomhet.

Varslingslister

Det viktigste med varslingslister er at dere har riktige

navn eller roller med riktige telefonnumre. Dere

må ha diskutert hvem som skal varsles ved ulike

hend elser. Ansvaret for oppdatering av navn og telefonnumre

må være avklart.

Bruk av varslingslister må også øves for å avklare

hvem som kontakter hvem og hvordan dere håndterer

avvik. Hvis innsats leder er borte – er det klart

for alle hvem som er vikar?

Stående ordre og tiltakskort

Hva gjør du når alarmen går? Hva tar du med, hvor

møter du og hvilke oppgaver skal du prioritere?

Dette er informasjon som kan være satt på en stående

ordre.

Mange lager i tillegg tiltakskort for ulike innsatspersoner

og for ulike hendelser. Dette er korte sjekklister

eller huskelister som også kan brukes «når det

koker». Noen lager disse i et format så de kan ligge

i vesten eller veska du tar med til opp møte sted. Tiltakskort

er dessuten nyttige hjelpemidler for å planlegge

gode øvelser.

Beskrivelse av organisasjon og ressurser

Hvem er med i industri vernet, og hvordan er oppgaver

og ansvar fordelt? Det må dere ha tenkt på og

det må dere dokumentere. NSO vil også at dere har

oversikt over det utstyret dere planlegger å bruke.

Oppdaterte oversikter over mannskap og utstyr er

et godt utgangspunkt for å sikre effektiv bered skap.

Uten øvelser blir planene lite verdt

Målet med planarbeidet er å effektivt tilrettelegge for

å kunne redde liv og berge verdier. Tenk enkelt og

praktisk. Men uten øvelser blir det

bare tom teori. Øv og lær av feil.

Juster planene og øv igjen. Det er

dine kolleger og din arbeidsplass

det er snakk om.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 1 • 2017 25


planverk

Forskrift om

INDUSTRIVERN

Fastsatt 20. desember 2011

med endringer ved forskrift 18. februar 2015

(i kraft 1. mars 2015)

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON

2015

Krav i fo rskriften

Forskrift om industri vern har en rekke krav

til dokumentasjon som virksom hetene må ha.

Dokumentasjonen skal gjennomgås jevnlig,

og endres ved behov.

NSO presiserer at det ikke holder å ha dokumentasjonen

på plass, men det viktigste er at

dere klarer å bruke den og overføre planverket

ut i praksis.

NB! Det kan hende at dere må ha mer dokumentasjon

enn det som står her, for eksempel

dersom dere kommer inn under storulykkeforskriften

eller andre for skrift er og regelverk.

Uønskede hendelser

Oversikt over uønskede hendelser:

Denne skal gjennomgås minimum én

gang i året og oppdateres ved endringer

som har betydning for organisering

og dimensjonering av industri vernet

(§ 5). Hvis for eksempel dere eller

nabo virksomheten endrer produksjonsprosessen

eller hvilke råvarer

dere bruker, kan det være nødvendig

med en oppdatering.

Beredskapsplan

Denne skal inneholde opplysninger

om hvordan industri vernet er organisert,

og skal beskrive ansvar og

opp gave fordeling ved innsats, type

alarmer, alarmeringsinstrukser og

varslingslister, stående ordre (handlinger

som skal utføres umiddelbart

etter alarm) og oversikt over tilgjengelige

interne og eksterne ressurser

(§ 7).

Kompetanse

Kvalifikasjoner til industri vernleder,

innsats leder og innsatspersoner

(§ 10). Hva krever de ulike rollene og

hvordan har personene tilegnet seg

kompetansen?

Beredskapstutstyr

Oversikt over førstehjelps-, brannvern-

og annet bered skapsutstyr.

Utstyret skal jevnlig kontrolleres og

oppdateres (§ 9).

Personlig verneutstyr

Oversikt over personlig verneutstyr

(§ 8)

Hvilket utstyr trenger de ulike innsatspersonene,

hva har de i sitt dag lige

virke og hva må hentes før innsats?

Hvor er utstyret oppbevart?

Øvelser

Øvelsesplaner og evaluering etter

endt øvelse (§ 12).

Samordning

Eventuelle samordningsavtaler med

andre virksomheter (§ 11).

Forsterket industri vern

I tillegg må alle virksomheter med

forsterket industri vern ha denne

dokumentasjonen:

• Oversikt over utstyr tilgjengelig i

redningsstaben (§16).

• Dokumentasjon over

kvalifikasjon ene til innsatspersoner

innenfor forsterkningen(e)

virksomheten har (§ 17).

26

Sikkerhet nr. 1 • 2017


huskeliste

Bruk sunn fornuft

Risikovurdering og beredskapsanalyse er ikke vanskelig:

Hva kan skje hos dere og hva bør dere gjøre hvis det skjer?

Dere har allerede kompetansen

Kartlegg intern kompetanse – bruk nøkkelpersoner.

Dere kjenner virksomheten best, dere vet hva som kan skje.

Kontinuerlig prosess

La beredskapsplanen være et levende dokument

Revider hvert år og ellers ved behov

Tilpasset planverk og dokumentasjon

Tilpass innholdet i planene til deres behov – gjør industrivernet best mulig!

Få tips fra lignende virksomheter. Skriv enkelt og konkret!

Fordel oppgavene på funksjon – ikke person.

Gjør planene kjent

Innsatspersonell og andre ansatte må kunne varsle og håndtere hendelsene:

Utform planverket så det blir lett å bruke for dere –

f.eks. oppslag på veggen, planverk i hendig format, tilpassede tiltakskort

Spar verdier

Godt planverk og godt industrivern er lønnsomt!

Sikkerhet nr. 1 • 2017 27


studier

Praktisk studie: Studenter ved Høgskulen på Vestlandet spilte stab under en beredskapsøvelse i 2015.

Foto: Terje Rudi

– Vil gi et godt bered skapsgrunnlag

Stord tilbyr deltids studium

i beredskapsledelse.

Et av studiestedene som tilbyr utdanning

innen bered skapsledelse er Høgskulen

på Vestlandet, tidligere Høgskolen

Stord–Haugesund.

Etablere beredskap

– Studiet i bered skapsledelse gir en

innføring i bered skapsplanlegging og

krise håndtering. Det gir deltakerne

et solid faglig grunnlag for å kunne

utføre bered skapsrelaterte oppgaver

både før, under og etter ulykker, kriser

og andre uønskede hendelser, sier

førsteamanuensis for ingeniørfag og

ansvarlig for studiet, Morten Sommer.

Han forteller at det er spesielt to

problem stillinger som står sentralt i

studiet:

– Vi ønsker at studentene skal lære

hvordan man etablerer og opprettholder

en god bered skap

for å være i stand til å håndtere

ulykker, kriser og andre

uønskede hendelser på

en fullgod måte. De vil også

få innblikk i hvordan man

leder innsatser og håndterer

ulykker, kriser og andre

uønskede hendelser på en

god måte når de inntreffer,

sier Sommer.

Deltidsstudium

Studiet har et omfang på 30 studie­

Morten Sommer

poeng og gjennomføres som et samlingsbasert

deltidsstudium med seks

samlinger (hver på tre dager) over ett

studieår (to semestre).

Sommer ønsker å samarbeide med

industri vernpliktige virksomheter

i forbindelse med

studiet.

– Vi samarbeider gjerne

med industri vernpliktige

virksomheter. Så på sikt

ønsker vi å se nærmere på

hvordan et slikt samarbeid

kan foregå, både slik beredskapsstudiet

vårt er nå og

ved en eventuell utvidelse

av studietilbudet innen

bered skap, sier han.


• NSO

28

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Nytt samarbeid

I et kvart århundre har NSO jobbet

med røykdykkeropplæring for

industri vernet. Bakgrunnen var at

kurs- og opplæringstilbudene ellers

var svært ulike og til dels med tvilsomt

faglig innhold.

– Det ble etablert en opplæring basert

på tre moduler; selvstudie, praktisk

kurs og øvelser over ett år. Det

første sertifikatet ble utstedt i 1994,

og etter hvert kom også kjemikaliedykker

opplæringen inn i samme

formen, forteller spesialrådgiver og

ansvarlig for røyk- og kjemikalie opplæring

i NSO, Bjørn Egil Jacobsen.

Ønsker du mer kunnskap?

Sikring, sikkerhet og bered skap er tema på en rekke utdanninger i Norge. Fristen

for å søke om opptak til høyere utdanning er 15. april gjennom portalen Samordna

opptak.

Mange utdanningsinstitusjoner har sett nytten av mer kunnskap om risikoanalyse

og bered skap, og de tilbyr nå både korte og lengre studieforløp.

I tillegg til vanlige studieløp slik som Bachelor- og Mastergrader tilbyr universiteter

og høgskoler etter- og videreutdanning. Etterutdanning er gjerne korte

kurs uten eksamen, mens videreutdanning er studier som gir studie poeng.

Private høgskoler tilbyr også ulike bered skapsrettede emner og studieforløp. I

tillegg til disse finnes det relevante fag både på videregående skole og fagskole.

Se utdanning.no for mer informasjon.

• NSO

Emne Grad Studiested

Beredskap og krisehåndtering Bachelor Høgskolen i Hedmark

Krisehåndtering Årsstudium Høgskolen i Hedmark

Beredskapsledelse Årsstudium Høgskolen i Molde

Strategisk bered skapsledelse Ett semester

Høgskolen i Sørøst-

Norge

HMS-ingeniør Bachelor Høgskulen på Vestlandet

Branningeniør Bachelor Høgskulen på Vestlandet

Beredskapsleiing

Ett år, Høgskulen på Vestlandet

deltid

Brannsikkerheit Master Høgskulen på Vestlandet

IT-drift og informasjonssikkerhet Bachelor NTNU

Brannvern i bygninger Kurs NTNU Ålesund

Interasjonal bered skap Bachelor UiT Norges arktiske

universitet

Samfunnssikkerhet og miljø Bachelor UiT

Sikkerhet og miljø Bachelor UiT

Risikostyring og samfunnssikkerhet

Kurs i ulike

emner

Universitetet i

Stavanger

Fortsatt behov

Ordningen ble forsøkt lagt ned for

noen år siden.

– Bakgrunnen var at vi trodde opplæringen

og forholdet mellom utøver,

virksomhet og opplæringssenter var

etablert og selvgående. At det ikke var

behov for NSO og en sertifikatordning.

Men vi tok feil, og etter mange

protester videreførte vi ordningen,

sier Jacobsen.

Han forteller at NSO ikke har administrative

rutiner og ressurser til

å kvalitetssikre og systematisk drifte

ordningen på en tilfredsstillende

måte.

Skal samarbeide

Nå har NSO inngått en avtale med

Norsk Brannvernforening (NBF) som

har tilsvarende sertifiseringsoppgaver.

De overtar det administrative og

praktiske. NSO skal ha det faglige ansvaret

og skal være eier av ordningen.

Det er planlagt at ordningen vil tre i

kraft før sommerferien 2017.

Avdelingsleder for sertifisering i

NBF Monica Varan er godt fornøyd

med samarbeidet.

– For oss er det å bli forespurt av

NSO om å drifte sertifiseringsordningen

en fjær i hatten. Vi har jobbet

målrettet med å etablere en velfungerende

plattform for sertifisering som

dokumentasjon på kunnskap, og tilbakemeldingene

vi får er gode. Vi gleder

oss til å hjelpe NSO med å styrke

industri vernet på denne fronten, sier

Varan.

• NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2017 29


samarbeid

ØVDE PÅ FØRSTEHJELP: Virksomhetene på Notodden og brannvesenet skal øve sammen seks ganger i år. Under årets første øvelse i januar

hadde industrivernet ringøvelser hvor de øvde på ulike førstehjelpsoppgaver. Leder for beredskap i Notodden brann- og feiervesen,

Elling Himberg Krosshus (sittende t.h.), ga deltakerne teoriundervisning underveis.

Foto: A. Laukvik

– En vinn-vinn-situasjon

På Notodden har

industri vernet og det

lokale brannvesenet

funnet en ordning som

er nyttig for alle parter.

tekst: Karoline K. Åbyholm

På Tuvenområdet like utenfor Notodden

sentrum holder både Notodden

brann- og feiervesen og tre industrivernpliktige

virksomheter til. Det ga

industri vern leder ved IDEA Kompetanse

AS, Per Ivar Bye, en idé.

– Jeg tenkte at hvis vi fikk til en avtale

om felles øvelser og annet samarbeid

mellom virksomhetene og

brannvesenet ville det være en vinnvinn-situasjon

for alle, sier Bye.

– Alle skal bidra

Industrivern leder Bye tok kontakt

med brannvesenet høsten 2016. Leder

for bered skap i Notodden brann- og

feiervesen, Elling Himberg Krosshus,

tente raskt på Byes idé om et tettere

samarbeid.

– Det er viktig

at brannvesenet

har kjennskap

til risiko-objekter

i sitt område,

og det er en stor

fordel å bli kjent

med dem man

skal gå i innsats

sammen med,

sier Krosshus.

IDEA Kompetanse

hadde allerede samøvelser

med brannvesenet, men brannvesenet

ville også bli bedre kjent med de

andre bedriftene på området – hvorav

to til er industri vernpliktige.

Samarbeidet ble videreutviklet

sammen med industri vern leder i

Norwegian Coating Technology AS,

«Vi har tatt utgangspunkt

i virksomhetenes

risikovurdering, så vi vet

hvor skoen trykker og

hva som kan skje»

Anja Kristiansen, og industri vernleder

i Berget AS, Reinulf Bergestig.

– I dag fungerer ordningen slik at

brannvesenet legger opp øvelser for

industri vernet. Da blir enten industrivernet

invitert

til brannstasjonen

eller vi

tar øvelsen ute

på en av de tre

virksomhetene.

Til gjengjeld

får brannvesenet

kjøre sine

øvelser på virksomhetene,

sier

Krosshus.

– Vi har hele tiden vært veldig opptatt

av at det ikke skal være noen som

drar lasset alene. Dette er et samarbeidsprosjekt

som alle skal tjene på,

sier Bye.

Lærer av hverandre

Selv om brannvesenet bestemmer

30

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Ny standard for brannbiler

Vil du være med å utvikle en ny

standard for brannbiler?

Standard Norge har inngått

en samarbeidsavtale med Gjensidige

stiftelsen for å utvikle en

Norsk Standard for utrykningskjøretøy

(brannbil). Det skriver

Standard Norge på sine nett sider.

Prosjektet skal standardisere

funksjonelle og tekniske krav til

norske brannbiler.

FORNØYDE MED SAMARBEIDET: Disse deltok på møtet i desember: Elling Himberg

Krosshus (Notodden brann- og feiervesen), Bjørn Egil Jacobsen (spesialrådgiver i NSO og

regionsansvarlig for Telemark), Anja Kristiansen (Norway Coating Technology AS), Øystein

Småkasin (IDEA Kompetanse AS), Per Ivar Bye (IDEA Kompetanse AS) og Freddy Berget

(Berget AS).

Foto: Ole Bjørn Kaasa

tema for øvelser, er det ikke tilfeldige

temaer som blir satt opp.

– Vi har tatt utgangspunkt i virksomhetenes

risikovurdering, så vi vet

hvor skoen trykker og hva som kan

skje, sier Krosshus.

Industrivern lederen er veldig fornød

med utbyttet industri vernet får.

– Vi får en mer profesjonell opplæring

av våre mannskaper. Slik vi har

lagt det opp nå, skal vi ha seks øvelser

i regi av brannvesenet i år. Da øver vi

blant annet på førstehjelp og brannslukking,

sier Bye og legger til at virksomhetene

er veldig fornøyde.

– I våre øyne er ordningen bare

positiv. Vi får et bredere og bedre

kontaktnett og blir tryggere på hverandres

roller under en innsats, sier

industri vern leder Bye.

Krosshus er enig i at utbyttet er

stort – også for brannvesenet.

– Alternativet er at vi og virksomhetene

ville øvd på fire forskjellig måter,

og ikke hatt noen felles forståelse.

Slik det er nå kan vi alle lære av hverandre,

sier han.

Roser samarbeidet

NSO ble invitert på et møte mellom

partene i midten av desember i fjor.

Da ønsket virksomhetene og brannvesenet

å få klarhet i om samarbeidet

var i tråd med kravene som stilles i

forskrift om industri vern.

– Vi i NSO hadde ingen innvendinger

til hvordan samarbeidet var

utformet, snarere tvert imot, sier seniorrådgiver

i NSO, Ole Bjørn Kaasa.

Han er full av lovord om avtalen.

– Samarbeidet vil føre til at brannvesenet

blir godt kjent med virksomhetene,

industri vernets kvalifikasjoner

og håndteringsevne. Ikke

minst vil det gi en ekstra motivasjon

til industri vernet som får profesjonell

opplæring og gjennomføring av

øv elser. NSO håper flere virksomheter

tar initiativ til tilsvarende samarbeidsløsninger,

sier Kaasa. • NSO

Ingen brannbiler er like

I Norge er det 280 brannvesen.

I praksis er det i dag like mange

varianter av brannbiler som det er

brannvesen. Dette er fordyrende

og lite hensiktsmessig i forhold til

brannvesenets viktige samfunnsoppdrag

– å sikre liv, helse og verdier.

En Norsk Standard vil bidra

til felles funksjonelle og tekniske

spesifikasjoner. Dette vil blant

annet omfatte kravene til utstyr

gjennom:

• Ytelse og funksjon

• Utseende, dekor/uttrykk

• Å ivareta sikkerheten til

brannmannskapet

• Beskrivelse av spesifikasjoner

• Referanser til norske og europeiske

retnings linjer

Meld interesse

Standard Norge har opprettet en

egen standardiseringskomité for

dette arbeidet, og jobber nå med å

sette sammen komiteen med eksperter

som skal bidra til å utvikle

innholdet i standarden. Dersom

du eller din organisasjon ønsker

å være med i dette viktige samfunnsoppdraget,

kan du ta kontakt

med prosjektleder i Standard

Norge, Lars Erik Jensen. • NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2017 31


konferansen

Skrøt av deltakerne: Direktør i DSB, Cecilie Daae, var full av lovord om industrivernet i sitt foredrag. Hun roste deltakerne i salen for

innsatsen de gjør for sine arbeidsplasser.

Alle foto: Karoline K. Åbyholm

Nytt navn – fornøyde deltakere

I desember samlet NSO

nok en gang mange

bered skaps- og industriverninteresserte

på Gardermoen.

Industrivernkonferansen 2016 gikk

av stabelen 6.-7. desember på Thon

Hotel Oslo Airport på Gardermoen.

Over 200 bered skapsinteresserte deltakere,

utstillere og foredragsholdere

var til stede på arrangementet.

«Ufarlig» navnebytte

Tidligere har konferansen gått under

navnet Fagseminar, men med navne-

endringen ønsket direktør i NSO

Knut Oscar Gilje å vise tydeligere hva

deltakerne kan forvente seg.

– Ved at vi har fått «industri vern»

i navnet forteller det litt mer om hva

det er. Men jeg håper folk som har

deltatt tidligere kjente seg igjen på

konferansen i desember, sier Gilje.

Navnebyttet så ikke ut til å skremme

folk, tvert imot; på spørreundersøkelsen

NSO sendte ut rett etter

konferansen svarte 41,2 prosent at de

deltok for første gang. Nesten 40 prosent

svarte at de har deltatt 4 eller flere

ganger.

– Det er gledelig at folk kommer

tilbake år etter år, og ikke minst veldig

hyggelig at det var mange som var

med for første gang, sier Gilje.

Tilbakemeldingen fra deltakerne er

positiv lesing: 77 prosent av de som

svarte gir konferansen terningkast 5

eller 6. Ingen gir terningkast 1, mens

1 prosent gir 2, 4 prosent triller en

3-er på terningen, og 17 prosent landet

på 4.

Positivt med valgfrihet

I 2015 var programmet delt opp i

ulike seksjoner, og deltakerne kunne

velge hvilke foredrag de ville høre på.

Dette ble også videreført i fjor.

– Vi fikk gode tilbakemeldinger

på denne oppdelingen i 2015, så seksjonsinndelingen

videreførte vi, sier

Gilje.

32

Sikkerhet nr. 1 • 2017


VALGETS KVAL: På tirsdag kunne deltakerne velge hvilket foredrag de ville høre. Foredraget

til tidligere industrivernleder ved AGA AS, Kai Arne Trollerud, var godt besøkt.

SPØR NSo: Under en av seksjonene kunne deltakerne spørre NSO-ere om det de lurer

på om industrivern. Her snakker seniorrådgiver Erik Schjenken (t.v.) med en deltaker om

førstehjelp.

Flere deltakere Sikkerhet snakket

med var også svært positive til at de

kunne velge foredrag.

– Men det er ikke alltid så lett å

velge. Heldigvis er vi flere fra samme

virksomhet, så vi har delt oss opp så vi

får med oss forskjellige seksjoner, sa

en deltaker til Sikkerhet før han hastet

inn til riktig seksjonssal.

Allsang under middagen

Utstillingen ble som tidligere år godt

besøkt i pauser, og det var i 2016 flere

nye utstillere.

Under festmiddagen ble deltakerne

først underholdt med julesang og pianospill,

før toastmaster og underholder

Tom Mathisen gjorde middagen

til en fest. Det ble stemt opp til allsang

ved flere anledninger.

– Hva er planene for Industrivernkonferansen

2017, direktør Gilje?

– Ambisjonen er å begynne planleggingen

tidlig i år for å få på plass

et mest mulig interessant program. Vi

kommer også til å se på tilbakemeldingene

fra deltakerne. Men hold av

datoene 5.-6. desember allerede nå.

Sted for konferansen blir Lillestrøm,

så vi beveger oss litt unna Gardermoen.

Kanskje det blir flere forandringer

og overraskelser i år? • NSO

Spørreundersøkelse i etterkant:

Skala går fra 1 (dårligst) til 6 (best).


Diagram: Ingeborg Altern

Sikkerhet nr. 1 • 2017 33


konferansen

INTERAKTIV UTSTILLING: Utstillingen var godt besøkt i pausene, og deltakerne fikk undersøke

og teste beredskapsutstyret på nært hold.

Overrasket med diplom

Dagen før Industrivernkonferansen

hadde nettverket Industrivernlederforum

et møte. Her ble det

diskutert problemstillinger som medlemmene

i nettverket ønsket å ta opp.

Overraskelsen var stor da NSOs direktør

Knut Oscar Gilje kom innom

møtet for å overrekke et velfortjent

hedersdiplom til nestleder i industrivernet

ved Nortura SA Avd. Malvik,

Solfrid Olsø Bjerkan.

– Jeg hører jo nå at det er flere kandidater

til diplomet i dette rommet,

men det er en glede å få overrekke

det til Solfrid i dag, sa Gilje, etter at alle

deltakerne hadde presentert seg.

Bjerkan har vært i industri vernet i 34

år. Hun startet i sanitetsgruppa og har

vært en god omsorgsperson for kolleger

som trenger assistanse. Hun er nå

innsats leder og nestleder i industrivernet.

• NSO

34

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Tre på konferansen

Bjørn Magne Skjeggestad, Nordan AS

– Jeg har vært med 14-15 ganger tidligere.

Foredragene i år har vært kjempebra,

og spesielt foredragene om gass

syntes jeg var spennende. Jeg er med

i det kommunale brannvesenet, og da

er det greit å få litt påfyll om hvordan

man skal håndtere gass. Jeg håper jeg

får reise på konferansen neste år også!

Dagfinn Eriksen, Nils Rutlin, Prima AS

– Vi er på konferansen for første gang i

år. Prima er en arbeidsmarkedsbedrift,

og mange av brukerne våre har ulike

funksjonshemminger, så vi i industrivernet

har litt annerledes utfordringer

enn de fleste industri vern har. Selv om

noen av foredragene ikke er så relevante

for oss, har vi tatt med oss mange

gode poeng fra flere. Ellers tror vi kommunikasjon

er viktig – uavhengig av

hva slags risiko man har. • NSO

RISIKO FOR BRANN: Industrivernet på Vard Group AS i Søviknes øvde på et av momentene

de hadde kartlagt i risikoanalysen, nemlig brann i en brakkerigg.


Foto: Arve Krogsethagen

Øvde på brann i brakkerigg

Fredag 9. desember øvde industrivernet

på Vard Group AS i Søviknes

i Søvik på å slukke brann i en

brakkerigg.

– Dette var et av momentene vi

kartla i risikoanalysen for 2016 at vi

trengte å øve mer på, sier industrivern

leder Geir Arne Nordby.

Lynrask innsats leder

For å simulere brann ble det brukt

en røykmaskin. Industrivernet ble

varslet, og innsats leder var på plass

allerede ett minutt etter at alarmen

gikk.

Industrivernet startet så slukkearbeidet

og la ut slanger. Det

var mistanke om skadde inni bygningen,

så røykdykkere gjennomsøkte

området. Sanitetsenheten

ble etablert, og samlingsplass ble

opprettet på parkeringsplassen. En

skadd person ble hentet ut av røykdykkerne

og fikk behandling av

sanitets gruppa.

Utfordrende samband

Etter øvelsen var det en evaluering

med de fagansvarlige i industrivernet

der det ble diskutert forbedringspunkter.

– Disiplinert sambandsbruk kan

bli veldig utfordrende så dette kan

vi bli bedre på. Det kan vi også øve

på uten at det trenger å være i et

røykdykk, sier Nordby.

I tillegg opplyser industri vernlederen

at industri vernet ønsker

å øve mer på tydeliggjøring av arbeidsoppgaver

og få bedre rutiner

på kontroll av utstyr og bekledning.

– I tillegg skal vi lage laminerte

utgaver av brann- og rømningsplaner

av brakkerigger som skal

være i industri vernrommet, sier

Nordby.

• NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2017 35


dødsfall

Laveste antall arbeidsskadedødsfall

på nesten 50 år

Antall dødsfall går

ned, men uten landske

arbeids takere rammes

hyppigere enn

norske.

Arbeidstilsynet registrerte 25 dødsfall

som følge av arbeidsulykker i det

landbaserte arbeidslivet i 2016. Det

er åtte færre enn i 2015. I Arbeidstilsynets

oversikt over arbeidsskadedødsfall

siden 1970 er dette det laveste

antallet så langt.

En annen positiv nyhet er at fjoråret

var et år uten arbeidsskadedødsfall

for industrien.

– Vi er svært fornøyde med reduksjonen

i antall dødsfall i arbeidslivet,

sier Knut Oscar Gilje, direktør i NSO:

– At 2016 ble et år uten dødsfall i

industrivirksomheter, vel og merke

slik de er definert i Arbeidstilsynets

statistikk, er åpenbart veldig bra,

og det viser at vi har en svært oppegående

industri både når det gjelder

skadeforebygging og håndtering av

hendelser.

Nedgang

I perioden fra 2012 til 2016 er det i

snitt registrert 37 arbeidsskadedødsfall

per år for alle bransjer i Norge.

– Jeg er glad for å se at det er en

nedgang for tredje år på rad. Samtidig

er det uakseptabelt at 25 mennesker

mistet livet på jobb i fjor. Alvorlige

arbeidsulykker gir store konsekvenser

både for de som blir skadet, deres

familier, for virksomhetene som er

involvert og for samfunnet. Ulykker

kan og skal forebygges, og det krever

at man jobber med sikkerhet på alle

nivå hver eneste dag, sier fungerende

direktør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet.

Lekve poengterer at det er for tidlig

å si om nedgangen er en trend eller

om det skyldes tilfeldige svingninger.

Gjennomgående funn når Arbeidstilsynet

analyserer dødsulykker, er at

det ofte ikke har vært satt inn gode

nok tiltak for å ivareta sikkerheten.

Ofte er det ikke gjort risiko vur deringer,

risikovurderingene har vært

mangelfulle, eller så viser det seg at

den som omkom ikke hadde fått god

nok opplæring.

– De fleste ulykkene i arbeidslivet

kunne vært unngått, og det er ofte

enkle grep som skal til. Derfor er det

viktig at alle aktører i arbeidslivet

fortsetter å holde trykket oppe i det

forebyggende arbeidet slik at nedgangen

fortsetter og flere liv blir spart,

sier Lekve.

– Industrivernet bidrar med viktig

innsats som reduserer konsekvensen

av ulykker, understreker Gilje i NSO.

– Vi ser at det fortsatt er mange

hendelser, og vi vet at effektiv beredskap

er med å redde liv. Innsatspersonell

fra industri vernet er trent

i å iverksette riktige og livreddende

førstehjelpstiltak umiddelbart etter

hendelsen, sier Gilje.

Bygg og anlegg

I 2016 mistet åtte arbeidstakere livet i

bygg og anlegg, som er den næringen

med flest arbeidsskadedødsfall dette

året.

36

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Industri

60

Bergverksdrift

og utvinning

Varehandel, reparasjon

av motorvogner

Andre næringer

50

40

30

20

10

0

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Få dødsfall: Arbeidstilsynets statistikk er basert på næringen til den omkomnes arbeidsgiver. Det vil si at innleide håndverkere som

omkommer i en industrivirksomhet vil i denne statistikken stå registrert som et dødsfall innen Bygge- og anleggsvirksomhet. I 2016 var det

kun tre dødsfall hos arbeidsgivere i bergverksdrift og ingen i industri og bilverksteder. I virksomheter i næringer som ikke er industrivernpliktige

var det 22 dødsfall i fjor.

Illustrasjon: Ingeborg Altern

Fire arbeidstakere mistet livet på

jobb innenfor transport, og fire i landbruk

i 2016. Dette er vesentlig færre

enn i de tre foregående årene, da begge

disse næringene i snitt hadde åtte

arbeidsskadedødsfall per år. Tre av de

fire omkomne i landbruk i 2016 omkom

i leirraset i Sørum i november.

Dette var den eneste arbeidsulykken

i 2016 som krevde flere menneskeliv.

Utenlandske arbeidstakere

Andelen utenlandske arbeidstakere

som mister livet på jobb, fortsetter å

øke. Ti av de 25 som døde på jobb i

landbasert arbeidsliv i 2016, var utenlandske

arbeidstakere, det vil si 40

prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall.

Dette er færre i antall

enn i 2015. Da omkom 11 utenlandske

arbeidstakere. Men prosent andelen av

det totale antall arbeidsskadedødsfall

er høyere. Andelen var 33 prosent i

2015. I perioden 2011-2015 hadde 22

prosent av de omkomne utenlandsk

statsborgerskap.

– Arbeidsgivere i risikoutsatte

bransjer og arbeidsgivere til utenlandske

arbeidstakere har et særskilt

ansvar for å ivareta sikkerheten til

arbeidstakerne sine. Utenlandske

arbeidstakere settes ofte til de mest

risiko fylte jobbene. Risikofylte jobber,

språkproblemer, dårlig opp læring

og mangel på verneutstyr er en

farlig kombinasjon. Dette kan få store

og alvorlige følger, både for dem selv

og andre, sier Lekve.

Arbeidstilsynet skal i 2017 igangsette

et arbeid for å få enda mer

kunnskap om risiko for utenlandske

arbeidstakere.

Jobber for videre forebygging

– Mange bedrifter jobber godt og seriøst

med å ivareta sikkerheten til sine

ansatte. Men dessverre ser vi altfor

ofte at altfor mange ikke har det mest

elementære på plass når det gjelder

ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt

betydelig innsats for å få ulykkestallene

videre nedover, sier Lekve.

Seks viktige råd for å forebygge

ulykker:

• Arbeidsgiver må gi god opplæring

og sikre at den som skal gjøre jobben

er kjent med risikoforholdene

han kan komme borti.

• Operative ledere må være til stede

og sørge for å risikovurdere, koordinere

og få på plass skikkelige

sikkerhetstiltak.

• Arbeidsgiver må følge opp at

arbeidet foregår sikkert og som

planlagt og ha kontroll på at farer

som oppstår, blir håndtert.

• Organisering og ansvarsforhold

må være klare og kommunikasjonen

mellom aktørene om farer må

være god.

• Arbeidsgiver må planlegge og

sørge for at arbeidstakere har riktig

utstyr til rett tid.

• Noen arbeidstakere er mer risikoutsatt

enn andre. Dette gjelder

særlig utenlandske, unge og

arbeids takere som er nye på

arbeids plassen. Det er spesielt

viktig at arbeidsgiver iverksetter

forebyggende tiltak rettet mot dem

som er mest utsatt.


• NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2017 37


diplom

Mange hedersdiplom utdelt

NSOs hedersdiplom deles ut flere ganger hvert år.

Diplom ene går til enkeltpersoner som har gjort en

god jobb for industri vernet og egenbered skapen, stort

sett i form av lang ansiennitet som industri verner eller

industri vern leder.

Trippel utdeling

på Ekornes

Under juleavslutningen ved J.E.

Ekornes AS 22. desember ble tre trofaste

industri vernere gjort stas på.

Disse tre fikk utdelt hedersdiplom

for lang og trofast tjeneste i industrivernet.

Magnar Vigstad begynte i industrivernet

i 1971. Han har hatt oppgaver

som brann vern leder, innsats leder og

er leder i redningsstab.

Sverre Kalvatn begynte i industrivernet

i 1984, og har erfaring som

røykdykker og er brannbilsjåfør.

Knut Øystein Andreassen begynte

også i industri vernet i 1984. Han startet

som sanitetsleder, og har siden

vært industri vern leder og medlem i

redningsstab.

• NSO

Ble hedret siste

arbeidsdag

Torsdag 29. desember var Bernt

Tveitsme sin siste arbeidsdag i

Jacobs Douwe Egberts Norge AS.

Tveitsme har vært i bedriftens

industri vern i over 20 år, hvorav åtte

år som industri vernets nestleder.

Under tilstelningen ble han takket

av for lang og god innsats i industrivernet,

og ble tildelt NSOs hedersdiplom.

• NSO

Hedersdiplom til Schultz

Mangeårig industri vern leder ved

Hydro Aluminium AS Årdal Metallverk,

Roy Arild Schultz, ble hedret

med hedersdiplom. Schultz har 22 års

erfaring i industri vernet, herav åtte år

som industri vern leder.

NSO gratulerer og takker for

mangeårig innsats!

• NSO

38

Sikkerhet nr. 1 • 2017


NSOs hedersdiplom

• NSOs hedersdiplom kan tildeles

virksomheter, grupper og enkeltpersoner.

• Typisk vil en som har vært industrivernleder

i 10 år og mannskap i

20 år være kandidater til å få det.

• Andre kriterier vil også bli vurdert

av NSO.

Diplomet blir underskrevet av

NSOs direktør og NSO fører oversikt

over hvem som er blitt tildelt dette

heders beviset.

Se tidligere mottakere av diplomet

på nso.no under «Glimt fra bedriftene».

Fikk diplom før jul

Industrivern leder Edvin A. Berg og

nestleder Jan Onsøien fikk tildelt

hedersdiplomer for lang og tro tjeneste

i industri vernet ved Siemens

AS, Trondheim.

Edvin Berg har vært industri vernleder

i 15 år, mens Onsøien har vært

med i industri vernet i over 20 år.

Innsatsen deres ble høytidelig

markert med overrekkelse av blomster

og diplom av plassjef Olav Rygvold.

• NSO

Har 40 års erfaring – gir seg ikke

Olav Røkke ble overrakt heders diplom

for lang og tro tjeneste i Kværner Verdals

industri vern. Røkke gikk av som

industri vern leder ved årsskiftet, men

fortsetter som nestleder i industrivernet.

Han vil også fortsette som koordinator

på Security/ISPS (International

Ship and Port Facility Security)

samt med diverse HMS­ arbeid slik

som risikovurderinger, rådgivning og

yrkeshygiene.

Røkke har vært i industri vernet siden

1976 og industri vern leder siden

1993.

Røkke har hatt lang fartstid som leder,

og hans arvtaker er allerede klar.

– Richard Gyran overtar som

industri vern leder etter Olav, og han

har nå tatt to kurs i regi av NSO, både

forskrifts- og øvelsesplanleggingskurs.

Han vil også delta på SIMKAT så tidlig

som mulig på nyåret, sier Head of

HSSE Mid Norway, Stig H. Søraker

(t.v.) til Sikkerhet.

• NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2017 39


nsr

Fakta som handelsvare

Hvem kan vi egentlig

stole på?

Året 2017 har fått en spennende oppstart

hvor informasjon og fakta har

stått sentralt.

I USA har president Donald

Trumps stab tatt i bruk et nytt begrep:

Alternativ fakta.

Ny «standard»

I en verden hvor det for tiden rår

stor usikkerhet kan det virke som om

informasjon har blitt en svært viktig

handelsvare, mens sannheten ikke

lenger er så viktig. Hvordan vil dette

påvirke forholdet mellom landene i

Europa, og mellom Europa og USA?

Og ikke minst forholdet mellom Kina,

Russland og verden for øvrig? Hvem

skal vi stole på i tiden fremover, når

den øverstkommanderende i USA

setter denne standarden? Hvordan

blir våre verdier påvirket på sikt når

ledere setter denne nye standarden?

Sikkerhetsnettverk

Julie Wilhelmsen i Norsk utenrikspolitisk

institutt uttalte til Aften-

posten i juni 2015 følgende om

NATO:

«Spørsmålet er om verdier best

spres ved hjelp av offensive sikkerhetspolitiske

virkemidler. Verdier antas

som oftest å formidles best gjennom

egen adferd.»

Dette er – sett fra mitt ståsted – like

aktuelt i dag, og blir en utfordring i

tiden fremover.

Hvordan skal næringslivet håndtere

sin risiko i tiden som kommer

hvis det blir vanskeligere enn før å

stole på informasjonen vi blir servert?

Et sikkerhetsnettverk for ledere,

40

Sikkerhet nr. 1 • 2017


sikkerhetsledere og fageksperter, med

tilgang på informasjon sett fra forskjellige

synsvinkler og ståsted blir

viktigere enn noen gang. Et slikt nettverk

vil Næringslivets Sikkerhetsråd

levere – uten såkalte

alternative fakta.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Alternative fakta: Donald Trumps

pressesekretær Sean Spicer taler på sin

andre pressekonferanse 24. januar i år. På

den første pressekonferansen presenterte

han det rådgiver Kellyanne Conway (nr. 2

fra venstre) senere karaktriserte som «alternative

fakta» – av andre kalt løgn.

Foto: Martin H. Simon/redux Ny medarbeider i NSR

Tone Nymoen begynte som rådgiver

i NSR 1. januar. Fra samme dato gikk

næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR)

NSR arbeider sammen med politi,

sikkerhets myndig het ene og

nærings livet for å bekjempe

kriminalitet i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran,

terrorisme, organisert krimi nalitet,

bedragerier, utpressing, korrup sjon,

data kriminalitet o.l.

Aktivtetskalender: nsr-org.no

7. feb. Møt ledere fra PST,

Kripos og ØKOKRIM

8. feb. Sikkerhetsforum for

helse- og omsorgssektoren

2017

14.-15.

mars

30.-31.

mars

19.-20.

april

Innføring i sikringsrisikoanalyse

Innføring i fysisk

sikring

Innføring i etter retning

og sikkerhet

Anette Tinglum fra prosjektstilling til

fast stilling som seniorrådgiver.

Tone Nymoen (bildet) er utleid

fra sin stilling som rådgiver i Norsk

Industri der hun har hatt flere oppgaver

de siste tre årene, blant annet

medlemspleie, verv ing, konferanser/

møte plasser og generell markedsføring.

Nymoen har lang erfaring fra medlemsbaserte

interesseorganisasjoner i

internasjonalt arbeid etter blant annet

seks år ved det amerikanske handelskammeret

i Norge.

I tillegg til administrative oppgaver

vil Nymoen jobbe med utvikling og

produksjon av informasjonsmateriell

og medlemsoppfølging.

– NSR har de siste årene hatt økt

aktivitet, og det er derfor et behov for

flere ressurser. Tones lange erfaring

fra medlemsbaserte interesseorganisasjoner

i internasjonalt arbeid vil

være en styrke for NSR. Vi er også

glade for at Anette Tinglum nå er fast

ansatt i NSR. Totalt gir dette administrasjonen

en god ressursøkning, sier

Jack Fischer Eriksen, direktør i NSR.


• NSR

Sikkerhet nr. 1 • 2017 41


nsr

Kan aldri være hundre prosent sikre

Tiltak gir kanskje høyere

sikkerhet, men

neppe økt trygghetsfølelse.

Den forferdelige og meningsløse påkjørselen

på julemarkedet i Berlin

19. desember førte til at tolv mennesker

ble drept og 48 skadd.

Denne hendelsen og terrorangrep

som har skjedd nylig viser at

det europeiske samfunnet er sårbart.

Vi har gode etterretningskanaler og

vel prøvde forebyggende sikkerhetssystemer.

Men vår demokratiske

åpenhet gjør at vi har valgt å være

sårbare. Kan det som skjedde i Berlin

skje i Norge? Selvfølgelig kan det det.

Joakim Barane fra revisjonsselskapet

BDO og medlem i NSRs

sikringsutvalg, sa i et intervju med

Adresse avisen 20. desember at vi må

aksep tere en viss sårbarhet, og at det

er umulig å beskytte seg mot alle angrep

hele tiden.

– Det er alltid en mulighet for at

noe kan gå under radaren. Om man

stopper ni angrep, og bruker store

ressurser på det, kan fremdeles det

tiende angrepet bli gjennomført og

få uakseptable konsekvenser, sier

Barane til avisen.

«Nye» angrepsmåter

Angrepet i Berlin og andre angrep

forskjellige steder i Europa retter seg

mot samfunnet når og der vi er mest

ubeskyttet og sårbare. Barane har helt

rett; en terrorist vil alltid forsøke å få

mest mulig effekt og minst mulig risiko

ut av en handling.

Derfor ser vi nå en tendens til at

samfunnet blir angrepet på «nye» måter

og i situasjoner der vi har stor sårbarhet.

Steder vi ikke har beskyttet oss

ennå; en tung lastebil inn i en folkemengde

der man har minst evne til å

hindre angrepet, eller vilkårlige skudd

i et lukket og overfylt lokale som i

Bataclan i Paris.

Kan redusere risikoen

I etterpåklokskapens lys kan man si at

det kunne være mulig å forutse Berlin-terroren

og å sikre seg mot enkelte

slike trusler. En enkel risikoanalyse

ville kanskje avdekket at dette scenarioet

kunne dukke opp. Det har hendt

42

Sikkerhet nr. 1 • 2017


før, ganske nylig i fjor sommer i Nice,

og det er en kjent fremgangsmåte for

terrorister.

Arrangementer av denne typen bør

sikres mot tilsiktede uønskede handlinger

så langt mulig. Bør arrangører

for slike arrangementer foreta en risikoanalyse

i forkant? Tiltakene er i

dette tilfellet ganske enkle og rimelige.

Midler tidige kjøretøysperrer av

samme type vi kjenner fra Oslo vil

kunne redusere risikoen kraftig.

I intervjuet påpeker Barane at det er

umulig å sikre seg mot alt hele tiden.

En kjøretøyhindring ville kanskje ført

til at terroristen ville valgt en annen

type angrep. Et annet scenario som

også ville ført til massedød og et

stort antall skadde. Tunge betongsperrer,

bevæpnet politi og person-

Lastebil som terrorvåpen: Den polske

lastebilsjåføren Lukasz Urban parkerte

lastebilen for å laste av stål i Berlin 19.

desember 2016. Der ble bilen kapret

og Urban skutt, før kapreren kræsjet

inn i folkemengden på julemarkedet på

Breitscheidplatz. Totalt 12 mennesker ble

drept av kapreren. Foto: Michael Kappeler/dba

og bagasjekontroll gir kanskje høyere

sikkerhet, men neppe økt trygghetsfølelse.

Man ønsker ikke å ferdes der

man ikke føler seg trygg. Dette er de

vanskelige problemstillingene når det

gjelder sikring av offentlig sted.

Vi har stor sympati med befolkningen

i Berlin, og føler med dem i

tapet og utryggheten.

Øyvind

Smedsrød

Seniorrådgiver

i DSS og leder

av Sikringsutvalget

i

NSR

Ny trusselvurdering

PSTs trusselvurdering for 2017

ble offentliggjort på en pressekonferanse

1. februar.

Justis- og beredskapsminister

Per-Willy Amundsen påpekte da

at det er en økt trussel mot myndighetspersoner

nå i et valgår.

Kristisk infrastruktur

Han understreket at trusselvurderingen

ikke har til hensikt å

skape frykt, men gi et godt grunnlag

for å drive god forebygging.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

sa i sin innledning at det er særlig

forsvarssektoren, politiske

prosesser og kritisk infrastruktur

som er utsatt. Dataoperasjoner

har to hovedhensikter, den ene er

å skaffe seg en oversikt, den andre

er å manipulere.

Beredskapssektoren utsatt

PST fastslår i årets trusselvurdering

at vi vil utsettes for alvorlige

etterretningsoperasjoner i år.

«Norge og norske interesser

vil i 2017 utsettes for fremmed

etterretningsvirksomhet som kan

ha et stort skadepotensial. Aktiviteten

vil blant annet rettes mot

mål innenfor norsk forsvars- og

beredskapssektor.»

Det er viktig at utsatte virksomheter

tar ansvar for å redusere

sine egne sårbarheter.

«Forsvarsinstitusjoner og teknologiselskaper

som er relevante

i forsvarssammenheng samt teknologiutviklere

i petroleumssektoren

og den maritime sektoren,

vil være spesielt utsatt.

Bedrifter og institusjoner som

utvikler eller arbeider med teknologi

som har både militær og sivil

anvendelse, vil også være utsatte

mål for andre staters etterretningstjenester.»

– En god forståelse av trusselbildet

er viktig også for næringslivet.

Gjennom denne vil man lettere

forstå hva man har av verdier

og kunne redusere sine sårbarheter,

sier Jack Fischer Eriksen,

direktør i NSR.

• NSR

Sikkerhet nr. 1 • 2017 43


nsr

Storebror ser deg – men ikke lenge nok

Hvor lenge bør opptak

fra sikkerhets kameraer

lagres?

Hva er passe lagringstid for opptak fra

sikkerhetskameraer? Forskriften sier

syv dager. Et samlet norsk nærings liv

sier at det er for lite.

Når vi i NSR mener at dagens lagringstid

er for kort, er det fordi vi har

inngående kunnskap om hvordan

norsk næringsliv fungerer på dette

området. Vi vet også mye om hvordan

samspillet mellom aktørene faktisk er.

Når vi ser på hvilke beslutninger som

fattes av myndighetene, så ser vi at det

er et stykke å gå før den samme kunnskapen

finnes der.

Kriminelle slipper unna

NSR har en viktig oppgave i å få alle

aktørene frem til samme virkelighetsoppfatning

om særlig varehandelens

spilleregler og hvordan de kriminelle

opptrer. Det er særlig innenfor saker

som gjelder tyveri, identitetstyveri,

bedrageri og kortkriminalitet at syv

dagers lagringstid er for lite – tyven

slipper unna! Sakene oppklares ikke,

og fornærmede, som både er privatpersoner

og firmaer, sitter igjen med

tapet, uten god og effektiv rettsbeskyttelse.

Helhetlig perspektiv

Lagringstid for sikkerhetskameraer er

og har vært et tema for mange enkeltaktører

i mange år. Således er det blitt

truffet mange enkeltbeslutninger fra

Datatilsynet og Personvernnemda.

Det er på tide å se på lovverket i et

helhetlig perspektiv. Derfor har Kriminalitetsutvalget

i NSR satt sikkerhetskameraer

på agendaen i hele sin

bredde, og lagt en strategi for hvordan

utfordringen skal håndteres.

Ett ledd i dette har vært å utarbeide

en oversikt over hvorfor dagens lovverk

ikke anses som godt nok, med eksempler

og konkrete problemstillinger.

Et annet har vært å møte ulike politiske

aktører for å fremme vårt syn, og

høre andres. Så langt har det vært avholdt

møter med henholdsvis Datatilsynet,

LO og justiskomitéens nestleder,

Anders B. Werp (H). Neste skritt

vil være å gå i samtaler med Justis- og

beredskapsdepartementet og Kommunaldepartementet.

Ønsker forskriftsendring

I 2018 vil EUs Personvernforordning

erstatte den norske Personopplysningsloven.

EUs Personvernforordning

inneholder ikke noe om

sikkerhetskameraer. Svenskene har

løst dette ved å utarbeide en egen lov

om sikkerhetskameraer. Der er lag­

44

Sikkerhet nr. 1 • 2017


Reformen i ny fase

Nærpolitireformen ble behandlet

i Stortinget i juni 2015, og

1. januar 2016 ble landets politidistrikter

redusert til 12. Nå står

organiseringen på nivået under

for tur: Etter at distriktene kom

med forslag til ny lokal organisering

i fjor høst, har Politidirektoratet

bestemt at antall tjenestesteder

reduseres fra 340 til 221

fordelt på 116 lensmanns- og

politistasjons distrikter.

Sikkerhetskameraer i næringslivet: NSR ønsker at reglene for hvor lenge videoopptak

kan lagres skal endres, slik at flere lovbrudd kan oppklares. Foto: Frédéric Bisson/Flickr

ringstiden 60 dager. I Danmark er

den 30 dager. Det betyr at det er mer

attraktivt å opptre som kriminell her i

Norge enn i våre naboland. Vi tror at

det vil ta tid å få frem en egen kameralov

i Norge. Derfor ønsker vi en forskriftsendring

på dagens lovgivning.

Det kan gjøres enkelt og forholdsvis

raskt dersom viljen er tilstede.

Lite spørsmål i stor sak

Muligens fikk politikerne «senskader»

av behandlingen av Datalagringsdirektivet,

som for øvrig ennå

ikke er trådt i kraft. Og muligens er

lagringstid på overvåkningskameraer

et lite spørsmål inn i et egentlig

stort sakskompleks om ny personlovgivning

i Norge som kanskje må løses

først.

Men vi har likevel godt håp om å

nå frem. Tollvesenet klarte det. Der er

lagringstiden på opptak av nummerskilt

på kjøretøy som passerer grense

inn til Norge endret fra én time til

seks måneder! Altså lagres informasjon

om bilen din i seks måneder når

du kjører hjem etter «harrytur». Bakgrunnen

for endringen er tollvesenets

behov for å kunne planlegge målrettet

innsats. Det er interessant at de skal

bruke opplysningene fremover i tid,

ved å se opptil seks måneder bakover.

Vårt anliggende er å bruke lagringstiden

på å forfølge og oppklare

straffbare handlinger som allerede

har skjedd. Vi tror at

vi har en god sak.

Anette Tinglum

Seniorrådgiver

i

NSR

Kan klage

– Den nye strukturen danner

grunnlag for at politiet kan levere

en bedre polititjeneste der folk

bor og ferdes i det daglige. Politiet

skal bruke mer ressurser på å

være tilstede når behovet er størst,

og styrke både forebygging, etterforskning

og bered skap, hevder

politidirektør Odd Reidar Humlegård

i en pressemelding.

Berørte kommuner har anledning

til å klage på Politidirektoratets

beslutninger om ny tjenestestedsstruktur,

med frist 10. mars.

Klagene sendes til Politidirektoratet.

Politidirektoratet vil ta stilling

til om det er grunnlag for å omgjøre

noen av beslutningene, eller

om klagen videresendes til Justisog

bered skapsdepartementet for

endelig avgjørelse.

Liten tro på reformen

En undersøkelse om nærpolitireformen

utført sommeren 2016

viser at ansatte i politiet har liten

tro på at reformen vil ha positive

konsekvenser for eget arbeidssted

og politiet mer generelt.

– Det er en nullpunktsundersøkelse,

så den sier noe om forventningene

til reformen – ikke

hvordan politifolk opplever den

nå, sa justisminister Per Willy

Amundsen i NRKs Politisk kvarter

1. februar.

Forskerne bak undersøkelsen

oppfordrer i et tilsvar ministeren

til å reflektere over mulige forklaringer

framfor å avvise undersøkelsen

som utdatert. • NSR

Sikkerhet nr. 1 • 2017 45


NSO-kurs

planverk

Kom på et NSO-kurs i 2017 – meld deg på: nso.no

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm

5.–6. desember

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Det kreves ingen for kunnskaper.

15. feb. Gardermoen

1.–2. mars Oslo

31.5–1. jun. Bergen

27. sept. Gardermoen

11.–12. okt. Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse

på skadested og organisering av redningsstab. På

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 7.–7. mars

2 dager: 24.–25. okt.

3 dager: 25.–27. april

3 dager: 21.–23. nov.

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet. Sted: Asker

21.–22. mars

14.-15. november

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3

9 1 2 3

14 3 4 5 6 7

18 1 2 3 4 5

6 6 7 8 9 10

10 6 7 8 9 10

15 10 11 12 13 14

19 8 9 10 11 12

7 13 14 15 16 17

11 13 14 15 16 17

16 17 18 19 20 21

20 15 16 17 18 19

8 20 21 22 23 24

12 20 21 22 23 24

17 24 25 26 27 28

21 22 23 24 25 26

9 27 28

13 27 28 29 30 31

22 30 31 1 2 3

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

36 4 5 6 7 8

40 2 3 4 5 6

44 1 2 3

48 1

37 11 12 13 14 15

41 9 10 11 12 13

45 6 7 8 9 10

49 4 5 6 7 8

38 18 19 20 21 22

42 16 17 18 19 20

46 13 14 15 16 17

50 11 12 13 14 15

39 25 26 27 28 29

43 23 24 25 26 27

47 20 21 22 23 24

51 18 19 20 21 22

44 30 31

48 27 28 29 30

52 25 26 27 28 29

46

Sikkerhet nr. 1 • 2017


neste nummer

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern.

På kurset vil man få praktisk

trening i å håndtere alvorlige personskader

under veiledning av instruktører

med erfaring fra profesjonell

ambulanse tjeneste. Det vil være

profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å

behandle skadene i trygge og rolige

omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

1. juni

8. september

Øvelses planlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter

for samfunns sikkerhet og beredskap

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge,

gjennomføre og evaluere

øvels er i sin virksomhet i henhold

til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere

og andre med ansvar

for øvelser. Ledergruppen i en

virksomhet kan også ha nytte av

kurset.

Sted: Heggedal

4.–6. april

19.–21. september

Vil du lære mer? Les Sikkerhet!

Førstehjelp nr. 2 – 2016

Førsteinnsats nr. 4 – 2015

Innsatsledelse nr. 3 – 2016

Organisering nr. 1 – 2015

Restverdiredning nr. 4 – 2016

Samarbeid nr. 1 – 2016

Utstyr nr. 2 – 2015

Øvelser nr. 3 – 2015

nso.no/bladet-sikkerhet

Tema: Brannvern

Det som starter som en liten

brann kan veldig raskt utvikle

seg til en brann som er ute av

kontroll.

For å unngå dette må industrivernet

vite hva de skal gjøre

når brannalarmen går. I tillegg

er det viktig at industri vernet

har en god dialog med det

lokale brannvesenet.

Det er en god idé å kartlegge

hva brannvesenet forventer at

industri vernet skal gjøre før og

etter at brannvesenet ankommer.

• Hva slags utstyr bør industrivernet

ha for å kunne håndtere

en liten, middels eller

større brann?

• Hva slags slukkemiddel

finnes?

• Hvordan finner vi ut hvilket

slukkeutstyr som fungerer

best hos oss?

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Ingeborg Altern på epost

annonse@nso.no.

nummer og tema

frister:

bestille

/ levere

2 Brannvern 5/4

12/4

3 Opplæring 28/8

4/9

4 Industrivernkonferansen

6/11

13/11

hos

leserne

uke 20

uke 39

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer

Sikkerhet nr. 1 • 2017 47


Illustrasjon: Niels Poulsen

«Plans are nothing, planning is everything»

Alarmen går! Innsatsleder Per griper ringpermene

med planen og all dokumentasjonen, løper mot

skadestedet mens han blar febrilsk og mumler:

«Planverket sa da noe om hvordan vi skal takle akkurat

slike hendelser? Men hvor?»

På skadestedet forsøker noen av innsatspersonene

å hjelpe Per med å bla. Andre vil komme i

gang med innsatsen.

Hodeløse høns

– Vi vet hva vi skal gjøre, dette har vi jo øvd på

tidligere. Vi har gjennomgått planene før, og vi er

godt kjent med hvilke stående ordre som gjelder,

prøver innsatspersonene å si.

– Nei! Vi må dobbeltsjekke hva beredskapsplanen

beskriver, roper Per mens han prøver

å finne frem i alle arkene.

Innsatslederen i denne tenkte situasjonen var

ikke godt nok kjent med planverket og beredskapsplanen

til at han visste hvordan de skulle

håndtere situasjonen. Men det skal heldigvis ikke

mye til for å bli bedre.

Planlegg og øv!

General og tidligere president i USA, Dwight D.

Eisenhower, sa: «Plans are nothing, planning is

every thing».

Det er arbeidet industri vernet har gjort med

bered skapsplanen i forkant, og øvelser utført i henhold

til planverket, som vil avgjøre hvordan mannskapet

takler de uønskede hendelsene. Jo mer dere

øver, jo bedre rustet vil dere være de gangene en

uønsket hendelse skjer. Og øvelsene kan avsløre

eventuelle mangler i planverket.

En bered skapsplan er et levende dokument, det

skal revideres ved behov og minimum én gang i

året, og industri vernet bør kjenne planen godt. Det

hjelper lite å ha verdens beste bered skapsplan hvis

den ligger bortgjemt i en skuff og ingen har kjennskap

til den!

Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver

les 48 om

planverk

Sikkerhet nr. 1 • 2017

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!