Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

More documents

Recommendations

Info

nyhetsbildet Kort fortalt MILITÆRT VM: Under det militære verdensmesterskapet i orientering, som ble arrangerte på Kongsberg midt i august, fikk Norge ingen individuelle seiere, men ble beste nasjon sammenlagt. – Arrangementet var svært vellykket og vi har fått skryt for gjennomføringen, til tross for at vi steppet inn for Tyrkia, som trakk seg som arrangør ved årsskiftet, forteller ansvarlig arrangør oberstløytnant Vidar Dahl, sjef for HV-03. I alt stilte 270 deltakere fra 24 nasjoner til start i løyper ved Heistadmoen, tilrettelagt av Kongsberg orienteringslag. Beste norske individuelle plassering stod menig Carl Waaler Kaas for. Han ble nummer to i lang løype. Menig Anders Tiltnes ble nummer fire på mellomdistansen. På bildet løper finske Marika Teini mot mål og stafettgull, foran Russland, Polen og Latvia. Det norske kvinnelaget ble nummer syv sammenlagt. Beste individuelle resultat: Gøril Fristad nummer 14 på langdistansen. Flere resultater, se: www.moc2010.no ■ Flere angrep i norsk område. – Aktiviteten i Faryabprovinsen i Nord-Afghanistan, der blant annet norske styrker opererer, er generelt sett en god del høyere enn siste halvår i 2009. I alt er 165 ulike hendelser rapportert fram til 1. juni, forteller pressetalsmann Jon Espen Lien i Forsvarets opera - tive hevdkvarter. Han forklarer at årsaken til det er flere. En av dem er økt nærvær spesielt i Gohrmach-området. – Det berører ikke bare norske styrker, men også latviere, amerikanere og afghanske soldater og afghansk politi. Dessuten er en hendelse alt fra beskytning, lyden av skudd, personer som ikke stanser ved kontrollpost til funn av veibomber, sier Lien. Foto: OLE JOHN HOSTVEDT/LAAGENDALSPOSTEN Arkivfoto: ERIK SKJERVE Filmen «Armadillo» setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig, skriver forsvarssjef Harald Sunde. God soldatkultur Noe av det viktigste vi gjør for å ta ansvar for og ta vare på Forsvarets personell, er å bygge en god soldatkultur. Det er mange byggesteiner som må til i dette arbeidet. Feltprestene kommer med noen, psykologene med noen, personelltjenesten med noen. Aller viktigst er den innsats befal på tropps- og avdelingsnivå legger ned i å utdanne og utvikle norske soldater innen militære ferdigheter – og innen kunsten å utøve de militære ferdigheter på en god måte. Det er lederskap! Den danske filmen «Armadillo» skapte betydelig debatt i vårt sydlige naboland. Noe av debatten skyldtes den negative overraskelsen enkelte fikk ved å få visuelt servert realitetene for soldater i en krigssitua - sjon i Afghanistan; det er realiteter som ikke akkurat fremstår som hyggelige, særlig for folk som aldri har opplevd lignende. Noe skyldtes at filmen setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig. Noe skyldtes holdninger og fremferd som ingen ønsker hos soldater. Forsvaret behøver en god profesjonskultur, god soldatkultur. Dette er en del av vår kontrakt med det norske samfunn. Det er vår plikt med hensyn til de mennesker soldatene opererer blant. Men kanskje mest av alt fordi det er avgjørende for at soldatene på best mulig vis skal kunne løse de opp - gaver folket og våre folkevalgte forventer at de løser. Profesjonskulturen kan deles inn i fire nivåer, som til dels går over i hverandre. Det første er individnivået. Det handler om at den enkelte soldat har gode kunnskaper og ferdig heter til å løse sine militære oppdrag. Dette innbefatter gode militære ferdigheter, men også at soldaten har et godt helhetsbilde av de sammenhenger han eller hun opererer i – kunnskaper om etikk, regler, handlingsrammer, kultur og så videre. Alt dette er kvaliteter som anvendes når soldatene er i strid med motstanderen eller opptrer blant folket i Afghanistan. tiske er om man selv blir såret, eller ser sine soldatkamerater bli såret eller drept. Da må man som individ og avdeling være grundig utdannet, øvet og drillet så ikke følelser som hat, sinne og hevntrang skal ta overhånd. Det fjerde nivået handler om at soldatene tar vare på hverandre etter strid og etter endt tjeneste. Dette vil si at soldatkulturen lever videre i veterankulturen. Alt i alt er altså profesjonskulturen et særdeles omfattende forhold. Og det er særdeles viktig at vi uten stans hele tiden forsøker å bygge en enda bedre kultur. Av hensyn til de folk våre «NORSKE SOLDATER ER SÅ GODT SKOLERTE I GOD OPPTREDEN OG FREMFERD AT DE FAKTISK VISES TIL SOM FORBILDER» soldater ferdes blant, av hensyn til de oppdrag soldatene pålegges, og av hensyn til våre oppdragsgivere – de folkevalgte. I internasjonale sammenhenger får Forsvaret mange rosende ord for det vi gjør med norsk ungdom. Norske soldater er så godt skolerte i god opptreden og fremferd at de faktisk vises til som forbilder i operasjonene utenlands. Sjefen for ISAF-styrken i Afghanistan har beskrevet vår misjon i Meymaneh nærmest som en mønstermodell. Den norske styrken er meget fleksibel og viser stor forståelse for det meget komplekse scenarioet den arbeider i. Soldatene er meget godt fokusert på hva som er deres oppdrag, og hva som ikke er det. De er ikke redde for å ta gode initiativer uten alltid å måtte vente på godkjenning fra høyere hold. De behersker godt engelsk språk og er også i stand til å kommunisere med folk som ikke kan dette. De har jevnt over et godt norsk folkelynne, som passer godt til samarbeid med andre nasjoner, og passer godt til å samarbeide med afghanerne – på tvers av alle de grenser som skapes av ulike religioner, ulik økonomi, ulike tradisjoner i folkestyre og så videre. Soldatene er i stand til å løse sine oppdrag med de midler de har tilgjengelig – på et lavest mulig nivå. Alt dette er frukter av god soldatkultur. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. ■ Kystvaktens ledelse, som i dag sitter i Oslo, kan bli flyttet til Sortland i Deretter er det nødvendig å ha god profesjonskultur ■ Soldater fra landsbygda. Det er fra småkommuner i Troms, Hedmark og Oppland de kommer fra - mange av soldatene som tjenestegjør i Afghanistan. Flest kommer fra såkalte forsvarskommuner. Men på statistikken fra Forsvarets personelltjeneste, som sier hvor soldater i Isafstyrken i Afghanistan kommer fra sett i forhold til antall per Vesterålen, dersom forsvarssjefen får det som han vil. En anbefaling om å samle ledelsen der Kystvakt Nord allerede har sin base, er gitt til statsråden i Forsvarsdepartementet. Avgjørelsen vil trolig komme i løpet av høsten. – Deretter er det aktuelt for forsvarssjefen å vurdere om mer på avdelingsnivå. Vi skal vite at avdelingen kan og praktiserer rammene for maktbruk og andre spilleregler når den er sendt ut på oppdrag. I ytterste konsekvens kan oppdrag ende med stridssituasjoner. Da må avdelingen være godt rustet og vel samtrent for å kunne vinne og for å overleve. 8 tusen mann i alderen 20 til 39 år, rangeres fjellbygda Lesja i Gudbrandsdalen høyt. Bygda er liten og har ingen militær - leirer etablert der. – For ungdom i utkantstrøk er det ikke nødvendigvis så mange karrièremuligheter, uttaler Halvard Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten. SEPTEMBER 2010 F av Kystvakten samlokaliseres i nord, forteller oberstløytnant Bent-Ivan Myhre, talsperson for forsvarssjefen. I så fall vil det skje i tett dialog med ansatte, presiserer han. Myhre sier at begrunnelsen for flytting er å komme nærmere nordområdene, som Kystvakten stort sett skal operere i. Tredje nivå er selve stridssituasjonen. Det handler om å kunne kjempe, det vil si utøve aggressivitet, samtidig som man i tanke og handling skiller rett fra galt. Å bli skutt på og å skyte på mennesker er en stor påkjenning, som frembringer sterke følelser. Det mest drama- F SEPTEMBER 2010 9
10 Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe Navn: Morten Mo (51), oberstløytnant Stilling: Stabsoffiser operasjons - avd. i Forsvarsstaben Aktuell: Gransket Wikileaksdokumenter – Arbeidsgruppa du ledet, gransket i fire dager dokumentene. Ble det avslørt norske hemmeligheter? – Ja, i og med at informasjonen er stemplet gradert. Våre søk resulterte i over 300 rapporter om norske avdelinger. Totalt var det snakk om over 70 000 dokumenter på Wikileaks, men vi har bare gått gjennom det som omtalte norske styrker. – Har publiseringen forvoldt stor skade? – Det må FOH vurdere, men med så mye informasjon er det en risiko at opprørerne i Afghanistan kan «lese» operasjonsmønstre og tilpasse seg. Dessuten finnes det en del navn på afghanere som kan bli mål for represalier. Norske navn har vi imidlertid ikke funnet i rapportene. – Var det mye feilaktig info? – En god del fordi det enten er skrevet feil eller at rapportene ikke har blitt oppdatert seinere og korrigert. Materialet er sterkt preget av at dette er en første rapport fra felten, ført i pennen av yngre stabsoffiserer på et operasjonsrom. – Var hele saka preget av agurktida i media? – Det var nok noe hausset opp, fordi det ikke er avslørt noe som ikke var kjent for oss, og som ikke var formidlet videre til militær og politisk ledelse. Det er heller ikke avslørt noe urimelig hemmelighold fra Forsvarets side. Men det er selvfølgelig alvorlig i seg selv at det har lekket ut gradert informasjon. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no SEPTEMBER 2010 F tall 567 2500 refselser ble registrert hos Generaladvokaten i 2009. Det mangler rapporter fra noen avdelinger, men generaladvokat Arne Willy Dahl konkluderer med at hyppigheten av refs er stabilt lav, og knapt halvparten av hva den var i perioden 1994 – 2002. Rus ligger bak hver fjerde refs, mens vådeskudd og våpenbehandling utgjør 21 prosent. Mest markert nedgang har ulovlig fravær, som i fjor bare utgjør ti prosent. Tre av fire refselser gjøres opp med bøter, mens arrest nå er nede på 3,3 prosent. MÅL: Artikkelforfatteren mener norske soldater er et ulovlig mål for Taliban. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Talibans ulovlige mål Krigens folkerett setter grenser for hvem som lovlig kan utføre krigshandlinger, skriver major Lars Morten Bjørkholt. Hverdagen for norske soldater i Afghanistan har blitt tøffere. Det første halvår av 2010 har vært det hittil farligste, og den norske styrken har rapportert om godt over hundre angrep og alvorlige hendelser av ulike slag, inkludert direkte beskytning og veibomber. Interessen i media har også økt. I flere aviser har det i sommer blitt diskutert folkerettslige sider ved Norges engasjement i Afghanistan, herunder om norske soldater er lovlige mål for Taliban. Er de det? kvadratmeter stor blir den nye delen av Setermoen tekniske verksted, som skal vedlikeholde stridsvogner. Forsvarsbygg inngikk nylig kontrakt med Bjørn Bygg AS til en verdi på nærmere 60 millioner kroner. Verkstedet tilpasses spesielt til Leopard 2, som er stasjonert bare på Rena og Setermoen. – Dette er materiell som er for store for dagens verksted, sier prosjektleder Tor Arne Fagerheim i Forsvarsbygg. Bygget er planlagt ferdig i mars 2012. For Ola soldat som befinner seg «in the heat of battle» vil ikke svaret gjøre så mye fra eller til – Taliban vil nok angripe uansett. Når norske soldater har falt i kamp, blir det imidlertid sterke reaksjoner når det hevdes at soldaten var et lovlig mål. Det er derfor grunn til å komme med noen kommentarer. ISAF-mandatet. I Afghanistan bistår Isaf de lovlig valgte myndigheter med bekjempelse av en opprørsbevegelse – Taliban. Den folkerettslige hjemmel for denne innsatsen har vi både i FN-mandat og i samtykke fra den afghanske regjering. Reglene. Krigens folkerett gjelder for de norske soldatene i Afghanistan. For interne væpnede konflikter er det imidlertid ikke så godt utviklet regelverk som for internasjonale væpnede konflikter (mellom to eller flere stater). Mange av reglene finner vi derfor i sedvaneretten slik den er utviklet for interne væpnede konflikter. Engasjementsregler, stående operasjonsprosedyrer og andre føringer fra overordnet nivå er gitt nettopp med sikte på å sikre at man holder seg innenfor de grenser krigens folkerett setter. Ubalanse mellom de stridende parter. Krigens folkerett setter derimot grenser for hvem som lovlig kan utføre stridshandlinger. Det grunnleg- 1 000 000 kroner er i år bevilget for å forske på psykiske belastningsskader hos veteraner. Arbeidet vil konsentrere seg om omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges. – Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier forsvarsminister Grete Faremo. Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan. Målet er å bli bedre til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet rustet til å gi riktig oppfølging. Resultatene forventes å foreligge i 2012. Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. gende kravet er at man tilhører en stats væpnede styrker. Taliban oppfyller ikke dette kriteriet. I den interne væpnede konflikten som pågår i Afghanistan, er det kun de afghanske og internasjonale styrkene som etter nærmere kriterier lovlig kan angripe motparten. Når Taliban eller andre opprørere angriper norske soldater, vil det derfor alltid være en ulovlig og kriminell handling som kan straffeforfølges. At det med dette kan sies å foreligge en stor ubalanse mellom de stridende parter, er utvilsomt, men det er ikke derved et argument for å gi Taliban større rettigheter enn de faktisk har. Den samme type ubalanse foreligger også i de nasjonale retts - systemer, for eksempel når politiet skal pågripe en farlig drapsmann. Drapsmannen vil da ikke ha noen rett til å anse politimennene som «lovlige mål» og utøve vold for å motsette seg arrestasjon. Norske soldater er altså ikke lovlige mål for verken Taliban eller andre opprørere i Afghanistan. Skribenten Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er Krigens folkerett med fokus på operasjonalisering av denne. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Lekkasjen på Wikileaks rammer neppe vestlige soldater, men kan være farlig for afghanere, skriver Tove Gravdal. Afghanere i fare 77 000 hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske forsvaret ble lagt ut åpent på Internett 25. juli. Virkningen var eksplosiv. Detaljer om sivile drepte i Nato-angrep i Afghanistan og pakistansk etterretningssamarbeid med Taliban var blant nyhetene som gikk verden rundt etter publiseringen på Wikileaks. Nettsidens selvbevisste grunnlegger, australieren Julian Assange, har varslet at han og medarbeiderne forbereder offentliggjøring av 15 000 dokumenter til. Assanges selverklærte demokratiprosjekt er bredt bifalt av medienes kommentatorer, særlig i Norge, mens den politiske og militære ledelsen i USA leter etter en metode for å stoppe ham. Det er liten tvil om at publiseringen er bra for å øke vår alles innsikt i hva som egentlig foregår i det usedvanlig komplekse krigsteatret i Afghanistan. Men det er tvilsomt om lekkasjen fortjente all oppmerksomheten. Vi har «DISSE MENNESKENE AVGJØR OM VESTLIGE SOLDATER KAN TREKKE SEG UT» visst lenge at sivile er drept i Nato-angrep og at elementer i pakistansk etterretning samarbeider med terroristgrupper. Men etter at den første lekkasjestøyen har lagt seg, er det kommet opp et viktig spørsmål. Dokumentene inneholder navn på afghanere som samarbeider med vestlige styrker. Fem organisasjoner, deriblant Amnesty, har derfor bedt Assange om å stryke slike navn før flere dokumenter legges ut. Morgenbladets medar- beider i Afghanistan, Yama Wolasmal, møtte nylig afghanere som jobber for vestlige organisasjoner i Kandahar sør i landet. Flere av dem fortalte at de mottar såkalte nattbrev, dødstrusler som henges opp på døren der de bor. Ifølge organisasjonene bak oppfordringen om å stryke navn, er drap på det Taliban oppfatter som kollaboratører, blitt stadig mer utbredt. Det er dypt alvorlig, siden disse personene skal bygge det Afghanistan som ifølge president Hamid Karzai skal sørge for egen sikkerhet i 2013. Det norske forsvaret har satt ned en kommisjon som skal granske mulige skadevirkninger for norske soldater etter nettlekkasjen. Det virker som om det er større behov for å granske virkningen for Forsvarets lokale samarbeidspartnere, og særlig for e-tjenestens informanter. Konflikten i Afghanistan spisser seg til, og afghanere er de fremste ofrene. Meldingene om hvilken risiko Isaf-styrkens afghanske medarbeidere løper, enten de er soldater, informanter, politifolk, sjåfører eller kokker, er urovekkende. Disse menneskene avgjør om vestlige soldater kan trekke seg ut fra Afghanistan med en viss ære i behold. At Wikileaks ukritisk publiserer deres identitet, er problematisk. Også for oss i mediene som bifaller at mest mulig om krigen i Afghanistan kommer ut. F SEPTEMBER 2010 11
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F SEPTEMBER 2010 3
Page 5: ∞ KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av
Page 9 and 10: aktuelt Blør for reser vene 14 SEP
Page 11 and 12: 18 ∞ FUNN: Korporal Kristian Løv
Page 13 and 14: ∞ ∞ ∞ 22 Skytefelthunden Alid
Page 15 and 16: 26 aktuelt Fra harde kamper i Afgha
Page 17 and 18: 30 dokument XXX - Soldatyrket er ik
Page 19 and 20: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN Sk
Page 21 and 22: ∞ ∞ ∞ 38 SOLDATROLLEN utsette
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 42 - Det måtte
Page 25 and 26: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 46 «Da kjører
Page 27 and 28: 50 folk nytt om navn jubilanter min
Page 29 and 30: 54 meninger kronikk Sitatet er fra
Page 31 and 32: 58 Mens noen lovpriser utviklingen
Page 33 and 34: 62 sport & friluft Tradokbirken n N
Page 35 and 36: 66 ∞ «Soldat på Vestfronten. Hi
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Best på Landsskytterstevnet Lærer
Page 41 and 42: Dansk flåtejubileum Amerikansk vis
Page 43 and 44: 82 Komplett Hercules-flåte Takk fo
Page 45 and 46: Operativ neste år Skytteress Nært
Page 47 and 48: Blink på Landsskytterstevnet Strå
Page 49 and 50: 94 ∞ nyttig fra FOH NY SJEF: For
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?