Mars 2017

Fra kunststudier til grafitti til $$$ 

“ 

Jeg får tommel opp 

av gamle damer når 

jeg henger opp bilder 

- Ener Konings 

Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017 

Digitale Uia i Må betale for studier I Blind dating I Why they voted for trump | Inge Bremnes | Arkitektur i Kristiansand

Leder 

Ikke la nye vrimle kvele aktivitetene 

Om et halvt års tid starter bygging av det 

som skal bli en mer levende og funksjonell 

vrimlehall. Modernisering av den 

store og sterile hovedkorridoren på campus 

Kristiansand UiA er på høy tid. Forandring 

fryder utvilsomt, men planene 

etterlater seg også noen spørsmål som 

gjør at det kan være sunt å se på tegningene 

med kritisk blikk. 

I vrimlehallen er det satt ut en plansje 

som smått oppsummerer og skisserer 

hvordan ledelsen har tenkt at nye vrimle 

skal se ut. I planene har man lagt til 

rette for et nytt caféområde der hvor 

toalettene nå står. I tillegg kommer nye 

sitteplasser i midten av hallen. 

Selv om Vrimlehallen i dag kan virke 

både stor og tom, har den en veldig viktig 

funksjon for alle studenter med et 

engasjement utenfor studiet sitt. Studentengasjementet 

er sterkt på UiA med 

over 50 aktive linjeforeninger og studentaktiviteter. 

I vrimle kan alt fra Amnesty 

til studentfotballen, Mercurius eller studentteateret 

stå på stand for å komme i 

kontakt med studenter. Muligheten til å 

synliggjøre seg der hvor alle studenter 

vandrer, er helt avgjørende for å nå ut 

med et budskap og rekruttere nye medlemmer. 

Ambisjonen er at nye vrimle skal gi 

hele 200-250 sitteplasser med hovedvekt 

på plasser som er godt egnet for å jobbe 

med studier. Vi vet at det fremdeles er 

stort behov for både grupperom og leseplasser 

på campus. Mye av dette presset 

på arealer kan tilskrives at det i dag er 28 

prosent flere studenter på universitetet 

enn for knappe fem år siden. 

Spørsmålet er hvor langt man skal gå i 

jakten på å skaffe nye pulter og leselamper. 

I hvor stor grad skal nye leseplasser 

gå på bekostning av studentaktivitetene 

og linjeforeningenes viktigste utstillingsvindu? 

Frykten er at når vrimlehal- 

len står ferdig så vil det både oppleves 

som trangt og samtidig innskrenke muligheten 

for å stå på stand eller ha store 

arrangementer slik som aktivitetsdagen. 

Derfor er det så uendelig viktig at 

nye vrimle bygges med den intensjon 

at studentene skal oppleve mest mulig 

velferd. Ikke som et påskudd til å 

rettferdiggjøre inntak av enda flere 

studenter. 

Universitetsledelsen kunne med fordel 

ha kjørt en mer åpen prosess, selv om det 

hadde betydd seks måneder lenger tid i 

planlegging. Personlig skulle jeg gjerne 

likt å stemt over de ulike utkastene på 

UiAs nettsider. På grunn av kravene til 

hemmelighold har ikke studentene fått 

deltatt ordentlig i diskusjonen. Det er 

synd i et så viktig spørsmål. Studentene 

har riktig nok vært representert av STA i 

arbeidsgruppen. Men hvordan skal STA 

kunne representere studentene på en 

god måte når resten av studentmassen 

ikke er gitt anledning til å spille inn sine 

meninger? 

Vinnerutkastet er nå er kåret, men 

prosessen er ikke over. Flere valg vil bli 

tatt både før og etter bygging. Min oppfordring 

er at STA, som skal representere 

studentene i denne saken, gjør den 

nødvendig jobben for å orientere seg om 

hva slags vrimlehall studentene ønsker 

seg. Og ikke minst hvordan nye vrimle 

vil påvirke studentaktiviteter og linjeforeninger. 

For ingen er tjent med mindre 

engasjerte studenter. En ny vrimlehall 

ønskes hjertlig velkommen, men 

vi forventer at det skjer på studentenes 

premisser. 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

Innhold 

4 Forelesere trege med ny teknologi 

6 Vest-Sahara samarbeid 

7 Klager på nytt lærerbygg 

8 Nei til egenandel på studieturer 

9 Nye vrimle 

10 Studentnytt 

12 Linjeforeningenes evige runddans 

14 STA om psykisk helse 

15 Fantastiske forelesere: Katja 

17 Speed date og blind date 

18 Unge vil spise mer lokalprodusert mat 

20 Unikum digger Ine Bremnes + kulturkalender 

22 Historisk arkitektur i kvadraturen 

24 Street art 

26 Kunststudenter får ikke vist frem kunst 

28 Definisjonen av god musikk 

29 Er Ibsen overvurdert? 

30 Trump voters 

32 Toppolitikere som kaprer toppjobber 

33 Norsk matproduksjon og regnskog 

34 Oppskrift: Asiatisk taco 

35 Et dikt om en kiste 

Redaksjon: 

GJESTESKRIBENTER: 

Sunniva Fekjær, Kim Richard Henden Klem 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert mars 2017 

Utgave nummer 3 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Ansvarlig redaktør : 

Matias Smørvik 

Redaktører: 

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie 

Søndergaard Klit 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 

Tobias Hole Aasgaarden 

Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Matias 

Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, 

Emilie Rætta, Asbjørn Oddane Gundersen, 

Henrietta Hawkins, Ine Rossebø Knudsen, Ole 

Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam Ormøy 

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie 

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkane, 

Mariel N. Sand Nwosu, Cicilie Lykke Gartland, Lene 

Borgemyr, Per Helge Bratberg Leulier, Julie Lind 

Omstad 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Mats Sauro Høimyr, 

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Kevin Mulder 

Solberg, Eialin Kvamsø 

Illustratører: 

Asbjørn Oddane Gundersen, Thea Gvalia 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard 

Klit, Ine Rossebø Knudsen, Eialin Kvamsø, Thea 

Gvalia 

KORREKTUR: 

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Odd Magne 

Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Kjetil Nyjordet 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

mars 2017 unikum nr 3 3

– Undervisere ser ikke det fulle 

potensiale med teknologi 

Nye tekniske løsningene har lagt til rette for en rekke nye undervisningsmetoder, 

inkludert streaming og digital eksamen. Til tross for store investeringer er flere 

forelesere trege med å omfavne det nye digitale UiA. 

Tord Tjeldnes og UiAs IT-avdeling har vært en av de største og første 

forkjemperne for full digitalisering av skolehverdagen. Introduseringen 

av digital eksamen og tilgjengeligheten av informasjon har 

vært to av de større prosjektene som IT-avdelingen har tatt på seg, 

på tross av å ha kommet langt mener han det fortsatt er mer som 

kan gjøres. 

- Underviserne har enda ikke sett det fulle potensialet ved å 

bruke teknologi. De har bare satt strøm på penn og papir, forteller 

Tjeldnes. 

De mener at å lære seg å ta i bruk mer effektive metoder og utnytte 

digitale virkemidler til testing og undervisning av studentene har 

vært en modningsprosess for skolen. Han ser nå flere og flere 

forelesere som begynner å våkne opp og prøver nye måter å teste 

studentene. 

– Brekk blyanten 

– Vi kunne lagd “gameifiserte” tester, vi kunne hatt scenarioer med 

lyd og film og innhold som gir et helt annet initiativ til hvordan 

studenter bruker kunnskapen sin. 

Et av forslagene Tjeldnes vil fremme for å få universitetet til å utnytte 

nye løsninger for å streamline eksamensprosessen er å ha en stor 

databank som kan brukes til å lage store digitale spørreoppgaver 

basert på tilfeldige spørsmål fra databanken. 

Hvert semester får universitetet inn klager fra studenter om at 

de får eksamensresultatene enten etter vurderingsfristen de fikk 

eller at de ikke får begrunnelse. Slike databank-systemer vil gjøre 

det mulig for studenten å få karakter og tilbakemelding øyeblikket 

etter de leverer inn eksamen uten å måtte gå og vente på sensor. 

Selv om UiA er blant de mer digitale norske universitetene er det 

fremdeles studenter som må finne seg i å ta analog eksamen. Hvem 

som faktisk ender opp med denne typen eksamen har inntil nylig 

vært opp til sensor. Denne sensor-typen som fortsatt tviholder på 

penn og papir begynner nå å bli unntaket og det jobbes nå med å 

tvinge disse inn i den moderne verden. 

Det har hendt i flere tilfeller at når en sensor har krevd å rette 

for hånd, har skolen bare latt studentene ta eksamenen digitalt, 

printet ut besvarelsen og gitt den til sensor for evaluering. Nå har 

derimot eksamenskontoret begynt å kreve at sensor tar i bruk 

digitale virkemidler til å rette eksamener slik at studentene skal få 

svar fortere og mer effektivt. 

– Om de har lyst til å skrive ut på sin egen blekkskriver hjemme, 

så er de frie til å gjøre det, men de skal svare digitalt. Vi setter 

nå veldig trykk på at eksamen skal digitaliseres og at sensor ikke 

lenger får noe valg. Det finnes så klart spesielle unntak, men da skal 

det skannes inn digital etterpå. 

Mister studenter under Streaming 

Det er ikke bare sensorer som skal moderniseres; UiA har i dag ti forelesningssaler 

rigget for øyeblikkelig streaming, fire i Kristiansand 

og seks i Grimstad. Av de to studiestedene har Grimstad-foreleserne 

4 Digitalt universitet

Tekst og foto: Mats S. Høimyr 

vært mest aktive til å benytte seg av streaming, opptak og offentliggjøring 

av undervisningene sine, ettersom at Campus Grimstad 

har mindre undervisningsplass og må derfor ty til mer kreative 

løsninger. Det har ifølge foreleserne vært synlig oppmøteforskjell 

på de forelesningene som streames og de som ikke streames. 

– Vi merker oss at det er studenter som mangler, og som heller 

velger å se forelesningen etterpå, så vi får noe mindre deltagelse, 

men det kan jo være en effekt som vi ønsker. Se for deg at du har 

400 studenter som alle skal ha med seg den samme forelesningen i 

en sal som bare har 250 plasser. 

Det har vært ganger hvor ingeniørstudier i Grimstad har sett seg 

nødt til sette av en sal til selve undervisningen og en som fungerer 

som en kinosal hvor de streamer hva som foregår i rommet ved 

siden av. 

Kamp om rettigheter 

Streaming-systemet UiA bruker per i dag gjør det mulig for seks 

forskjellige forelesninger å bli streamet direkte ut til studentene om 

gangen. Universitetet har nylig begynt å ta i bruk 4K kameraer som 

selv kan følge forelesningen ved hjelp av tracking-programvare. 

I løpet av 2016 har universitetet investert én million kroner i 

utstyr til streaming og opptak av undervisning. Systemet er nesten 

helautomatisert og krever ikke mer enn å slås på. I løpet av forrige 

semester ble omkring 1000 undervisningstimer streamet og arkivert 

på UiA og i januar alene har de alt streamet litt over 100 timer. Den 

største utfordringen som UiAs IT-avdeling ser når det gjelder liveundervisning 

er forelesere som ikke ønsker å dele undervisningen. 

– Det som er både en styrke og en svakhet er at folk som underviser 

nå får en ny måte å undervise på. Det er veldig forskjellig å snakke 

til en sal med 40-50 studenter i et lukket rom og å snakke til et 

kamera hvor selv mamma kan se deg. 

UiA følger loven om offentlig undervisning, som sier at alle 

som måtte føle for det, student eller ei, skal kunne komme på 

forelesninger, men du må selvfølgelig være oppmeldt som student 

dersom du ønsker å ta eksamen. Det samme prinsippet skal 

også gjelde for undervisnings-streamene, men dessverre er ikke 

streaming-timeplaner tilgjengelige for offentligheten og selv etter 

streamen er over er det mange forelesere som nekter å la opptaket 

ligge ute på nettet i etterkant. 

Mange faglærere mener deres undervisninger er lokalt stoff og 

tillater kun at deres studenter skal kunne se undervisningen på nett 

via skjulte lenker som foreleserne selv legger ut. Universietet har 

nylig kommet med en eierskapskontrakt angående forelesninger i 

et forsøk på å kunne gjøre undervisningene enda mer tilgjengelige. 

Tidligere har forelesere eid de materielle rettighetene til sine 

undervisninger selv, men nå må nye ansatte skrive under på at 

skolen eier opptakene og er fri til å vise dem til hvem enn de måtte 

føle for. Den andre menneskelige vanskeligheten som fulgte med 

forelesnings-streamer er forelesere som ikke klarer å fokusere på 

undervisningen når de vet at det legges ut til en hel verden. 

– Et problem er forelesere, som vi i dag opplever som 

kjempedyktige forelesere, som stivner helt mens holder seg fast i 

kateteret med hvite knoker og stirrer på det røde lyset fra kamera. 

Veien fremover 

På UiA finner vi et TV-studio som blir brukt til å undervise via 

nett. Her har foreleseren en mulighet til å trene seg på å stå foran 

kamera og fremføre, både live og på tape. I tillegg kan de her spille 

inn hele forelesninger på video på det de føler er en mer organisert 

måte enn foran et publikum i en undervisningssal. 

Studioet brukes hovedsakelig til å lage nettvideoer med 

forelesninger som krever mer visuelle virkemidler enn den vanlige 

typen undervisning tillater. Selv om forelesnings-streaming har 

gjort det lettere å få alle med seg i undervisningen er det per i 

dag kun et enveiskommunikasjonssystem. Tjeldnes forteller at 

IT-avdelingen i samarbeid med pedagogisk utviklingssenter ved 

UiA jobber med å skape en effektiv måte de som følger med på 

streamen kan komme i dialog med underviser eller stille spørsmål 

på samme måte som om man sitter i forelesningssalen. Tjeldnes 

kunne ikke gi noen pekepinn på når vi kan forvente å se dette nye 

systemet tas i bruk. 


Fotografiet viser en ung gutt i den saharawiske byen Dakhla City 

Sviktet parlamentet de undertrykte? 

Unikum publiserte i februar en lederartikkel 

skrevet av Matias Smørvik, hvor studentparlamentet 

for 2016 ble kritisert for ikke å ha 

signert en avtale med UESARIO og Støttekomiteen 

for Vest-Sahara. Det menes fra avisen sin 

side at parlamentet hadde en sjanse til å ta et 

standpunkt og vise at vi støtter ytringsfrihet og 

rett til utdanning. 

Studentpolitisk er det nasjonalt fastsatt at norske 

studenter støtter Vest-Sahara sin kamp for 

avstemming om uavhengighet. NSO (Norsk Studentorganisasjon) 

har en resolusjon på dette og sender 

også studenter ned til området. 

Som parlamentsmedlem, nå og da, så mener jeg at 

parlamentet tok den rette avgjørelsen. Avtalen som 

ble foreslått var ikke en uttalelse om støtte, men en 

forpliktelse om en årlig utveksling mellom Algerie 

og Norge. Annethvert år skulle representanter fra 

STA dra til Algerie for å snakke om organisasjonsstruktur 

med UESARIO, sammen med parlamentsmedlemmer 

fra Universitetet i Bergen og Oslo og 

støttekomiteen for Vest-Sahara. Samarbeidet skulle 

også gå på å rette politisk søkelys på konflikten. 

UESARIO er ungdomsorganisasjonen til opprørsgruppen 

Polisario Front som står for uavhengighet 

for Vest-Sahara. Undertegnede mener at dette går 

langt utover hva STA har som oppgave. Flyktningleiren 

i Algerie har mer behov for hjelpearbeidere og 

journalister til å belyse situasjonen. 

Det er usikkert hvordan turen ville blitt finansiert, 

men det er ikke å legge skjul på at STA allerede 

koster mye penger. I løpet av høsten 2016 og våren 

2017 har STA fått til sammen en fjerdedel av velf- 

erdsmidlene til drift som fordeles på 44 studentaktiviteter 

på Agder. STA er også ekskludert fra 

de allmenne reglene for hvordan driftsmidler blir 

fordelt, så persontransport, sosiale/faglige arrangementer 

og mat blir dekket. I tillegg fikk STA cirka 1,9 

millioner kroner fra universitetet i basisbevilgning 

for 2017 til et frikjøpt styre og sekretær. 

STA bør være forsiktig med hvor mye midler 

de bruker av velferdstilbudet. Unikum har selv 

publisert saker angående tildelingen av studentsosiale 

midler, både innen investering og drift. Det er 

trangt om pengene. 

Når det gjelder støtte til de undertrykte så mener 

jeg at parlamentet gjorde noe mye mer fornuftig. 

På parlamentsmøtet i mai 2016 vedtok parlamentet 

at UiA sine studenter nå blir oppfordret til å betale 

40 kroner (tidligere 30 kroner) til SAIH (Studentenes 

og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) som 

en del av semesteravgiften. SAIH har arbeidet med 

kampanjer for Vest-Sahara de to siste årene og har 

laget reflekterte rapporter angående hva som kan 

gjøres og hvordan situasjonen er. Disse to årene 

har UiA sine studenter til sammen betalt opp til 1,6 

millioner kroner for arbeidet SAIH gjør for Vest- 

Sahara. 

Jeg mener at SAIH sitt bruk er til bedre formål enn at 

STA har turer til Algerie. SAIH har erfaring og organisasjonsstrukturen 

for hjelpearbeid og kan bruke 

pengene mye bedre. SAIH kan nå drive internasjonalt 

arbeid med årlig opp til en kvart million kroner 

mer fra UiA sine studenter til arbeid mot undertrykkelse. 

Dette virker mer fornuftig enn at studentene 

skal betale for STA-turer til Algerie. 

Tekst: 

Kim Richard Henden Klem, 

medlem i studentparlamentet 

Fakultet for teknologi 

og realfag 

Foto: 

Evan Schneider, FN 

og Privat 

6 Vest-sahara 

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp

Auditoriet og to av de nye undervisningsrommene i Sigrid Undsets hus 

Bygde nytt lærerbygg uten å 

lytte til pedagogeksperter 

UiAs ferskeste stolthet, tilbygget i Sigrids Undsets hus (Bygg 46), ble til 

uten at universitetets fremste eksperter på pedagogikk ble spurt om råd. 

Tekst: Christian Aarstad 

Foto: Matias Smørvik 

I februarutgave av Unikum kunne man lese om resultatene av byggingen som 

har foregått i Sigrid Undsets hus, også kalt Bygg 46. 

Det to etasjer høye tilbygget står nå ferdig. Tre nye undervisningsrom og et 

stort auditorium fikk en prislapp på 20 millioner kroner. Her skal primært 

lærerutdanningen holde til. 

– Uheldig utforming 

Gunnar Horn, senterleder i Pedagogisk Utviklingssenter PULS, sier til Unikum 

at han ikke er helt fornøyd med hvordan noen av rommene ble seende ut. Hans 

senter jobber daglig med å fremme universitetspedagogisk kvalitet gjennom 

utvikling og forskning ved Universitetet i Agder. Horn skulle gjerne sett at PULS 

i større grad ble trukket inn i hvordan utformingen av rommene skulle være. 

– Jeg er litt misfornøyd med resultatet ved et par av rommene. Jeg ser at de 

kunne blitt mer fleksible og mer funksjonelle hvis man fra starten av hadde 

tenkt på hva man faktisk ville. Det har ikke vært stilt nok krav til hva slags 

type pedagogikk man skal drive med her. Det har i stor grad blitt lagt opp til en 

enveis måte å tenke på. Vi skulle ønske at vi hadde blitt spurt tidligere, forteller 

senterlederen til Unikum. 

Horn forklarer at det ene rommet har noen veldig tunge bord som står 

etter hverandre. Når du kommer inn i rommet, så må du gå helt bort til den 

andre veggen for å komme ned til neste avsats. Bordene er så tunge at de er 

vanskelige å flytte på. 

– Hvis du vil ha et annet type oppsett enn det som står der fast, så er det 

nesten umulig å få til slik som plassen er disponert med de høye avsatsene. Og 

slik som de bordene og stolene er, så må rommet på en måte være sånn. Det 

blir også ganske vanskelig å undervise, når rommet er så bredt. Du kan tenke 

deg å stå og undervise med folk helt i den ene enden og andre folk helt i den 

andre enden. Da blir det ganske langt mellom underviser og student. Så det er 

ganske krøklete å ha en forsamling som er så bredt foran seg. Det er rett og slett 

en uheldig utforming av et undervisningsrom, vil jeg si. 

Horn mener det nye bygget setter begrensninger til hva man kan bruke 

rommene til. Pedagogisk forutsetter det én læringsform med en foreleser som 

snakker til sin forsamling. Det gir lite rom til andre læringsformer. 

Fikk bygningsmessige begrensninger 

– Jeg tenker at det er relativt få muligheter for å lage grupper og sirkler med 

folk i. Hvis folk skal snakke med hverandre og hvis studentene skal ha kontakt 

seg imellom, så blir det mye vanskeligere på grunn av at det er lagt opp til at 

læreren skal si noe og studentene skal høre på. Slik oppfatter jeg tenkingen. 

Begge de to små rommene kunne vært laget mye mer som fleksible rom, hvor 

man har mulighet til at studentene også kan jobbe i gruppe, for eksempel at de 

kan jobbe med prosjekt i perioder også samles etterpå, utdyper senterlederen 

– Det gikk litt fort frem i Bygg 46? 

– Ja, det er helt klart min oppfatning. Men jeg vet ikke hva de har holdt på 

med tidligere, jeg så bare resultatet. 

G-bygget får trolig ny etasje 

Planleggingen av Bygg 46 ble startet allerede i 2013. Det ble den gang 

utarbeidet analyse om behov for undervisningsrom og den rapporten lå til 

grunn til for å bygge nye klasserom og auditorier. Det ble først vurdert om man 

skulle bygge i bygg B, men dette ble for komplisert, slik at valget til slutt falt på 

Bygg 46. 

Det var også under vurdering om det skulle bygges et eget bygg der oppe eller 

om man bare skulle koble det på. Det endte til slutt med det siste alternativet. 

– Når du skal koble til et bygg på et eksisterende bygg får du noen bygningsmessige 

begrensninger. Det ga noen utfordringer til hvordan rommene til slutt 

så ut. Når rommene ble som de ble nede så er det noen bindinger i bygget som 

gjorde at det måtte bare bli slik, forklarer driftsdirektør Aanon Bernt Winge 

Grimnes. 

– Gunnar Horn var ikke med i den prosessen, så han kjenner ikke til hvorfor 

ting har blitt som de har blitt. Det finns en forklaring på hvorfor. Det er ikke 

fordi det har gått fort eller at denne prosessen har foregått over for lang tid. 

Alt var forutsett og jeg kjente til at noen kunne komme til å kommentere at det 

er trinn inne i rommet og at rommet er bredt. Det var ikke så mye å gjøre med 

det, fortsetter Grimnes. 

– Trenger å opplyse hverandre 

I forbindelse med byggingen av nytt undervisningsrom der hvor det gamle 

trykkeriet lå, har det i større grad blitt kommunisert med PULS. Dette for å 

finne frem til en løsning som begge kan være fornøyd med. 

Grimnes innrømmer så smått at PULS kanskje burde fått større innflytelse på 

Bygg 46 også. 

– Når vi nå skal bygge om trykkeriet til et nytt undervisningsrom så skal vi 

kanskje prøve å tenke litt nytt i stedet for å bygge et tradisjonelt auditorium 

der nede. ’Nei, kom så lager vi en arbeidsgruppe her. Så ser vi om vi kan få til 

noe enda bedre enn det vi klarte der borte’. Derfor har vi koblet til PULS som 

er inne i det pedagogiske. Jeg skjønner Gunnar, men jeg kan forklare hvorfor 

ting har blitt som det har blitt. 

– Mener dere i ettertid at PULS også burde ha blitt trykket inn i byggingen 

av Bygg 46? 

– Det kan godt hende vi burde gjort det. Vi har bygget hele Campus Grimstad 

og vi har der bygd inne i romløsninger og utvidet med undervisningsrom der 

også. Det er klart å koble inn flere er nyttig det, for all del. Vi kunne godt ha 

koblet inn PULS tidligere, men vi har ikke sett at det var så aktuelt. Det er feil 

å si at det gikk for fort frem. Det er en lang prosess og det var ikke noe som ble 

til over natta, sier Grimnes. 

Det Horn ønsker er at kommunikasjonen skal bli bedre slik at begge parter 

kan få frem sine synspunkter på hvordan ting skal være. På denne måten kan 

også andre opplysninger komme frem i lyset. 

– Det ligger ingen prestisje i at ting skal være sånn og sånn, men heller at vi 

trenger å informere hverandre. Så trenger vi å få beskjed om at her er det noen 

bygningsmessige begrensninger og at det ikke er sikkert at man kan få til alt vi 

vil, sier Horn. 

Mars 2017 unikum nr 3 7

Tekst: Matias Smørvik 

Foto: Magnus Renslo 

Kunnskapsministeren bekrefter: 

– Ikke greit å kreve egenbetaling for turer 

Universitet i Agder har hatt tradisjon for at studentene selv dekker reiser og opphold i forbindelse med 

obligatoriske studieturer. Rammede studentene har reagert, og får støtte fra kunnskapsministeren. 

I februar har unikumnett.no omtalt flere studenter som finner det krevende å 

betale høye egenandeler for å kunne gjennomføre studieløpet sitt. De mener 

at dyre studieturer bryter med loven, som sier at utdanning skal være gratis. 

– Som klasserepresentant opplever jeg at folk syns det er flaut å si at de ikke 

har råd. Men det blir litt sånn at man bare må få tak i pengene, fordi alle andre 

virker å ha råd. Flere spør om alt må betales på en gang eller om det finnes et 

alternativt opplegg, uttalte tillitsvalgt for årsstudium musikk, Caroline Dubland 

Andersen. 

Hun må sammen med sine medstudenter delta på et femdagersopphold i Bykle 

i Setesdal for kurs i norsk folkemusikk. To uker før avsluttende våreksamen 

reiser musikkstudentene til Budapest for en kulturell uke stappfull med 

musikalske innslag. Til sammen vil de to turene koste minst 7.300 kroner. 

For bachelorstudenter i idrett kan prislappen bli enda dyrere. Førsteårsstudent 

Sindre Frantzen må ut med minst 10.500 kroner i turutgifter. I tillegg kommer 

det han omtaler som et omfattende utstyrspress. 

– Den siste uken har det vært en god del diskusjon i klassen om utgiftene er for 

krevende. Samtidig ser vi at studenter på andre universiteter reagerer på det 

samme, sa Frantzen til Unikum. 

Både på kunstfakultet og på fakultet for helse- og idrettsvitenskap fastholder 

ledelsen at det er fullt ut nødvendig å ha obligatoriske turer om de skal kunne 

gi et forsvarlig faglig tilbud til deres studenter. 

– Vinterkurs gjennomføres andre steder enn i Kristiansand, der det ikke 

er stabile snøforhold. Det er også ukjent for meg at det er mulig å tilby et 

bachelorprogram i idrett uten at studentene må påregne noen kostnader knyttet 

til utstyr og kostnader til reise og opphold på for eksempel vintersportssteder. 

Studentene betaler for nødvendig reise- og opphold, men ikke for selve 

undervisningen, forsvarte blant annet dekan Wickstrøm Andersen. 

Til Unikum bekrefter Kunnskapsdepartementetet at det ikke kan kreves 

egenbetaling når studietur er obligatorisk. På UiA har man heller ikke søkt om 

dispensasjon fra denne loven når det gjelder de nevnte turene. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte også stortingsrepresentant 

Norunn Tveiten Benestad (H) om problemstillingen. Han kunne ikke vært 

tydeligere: 

– Det kan ikke kreves egenbetaling av kostnader for turen når studieturen 

er obligatorisk og hvor deltakelse i turene er en forutsetning for å få avlegge 

eksamen. Slik praksis vil være i strid med gratisprinsippet, skriver Røe 

Isakesen. 

Videre sier han: 

– Jeg er opptatt av at alle skal ha lik rett til utdanning, og gratisprinsippet 

har lenge stått sentralt i norsk utdanningspolitikk. Gratisprinsippet innenfor 

høyere utdanning innebærer at statlige universiteter og høyskoler ikke kan 

kreve egenbetaling fra studenter for utdanninger som fører fram til en grad 

eller yrkesutdanning, skriver kunnskapsministeren. 

UiA har på sin side tolket regelverket annerledes. 

– Det må ikke hefte noen tvil om at studentene ikke betaler for undervisningen, 

den er gratis på UiA. Men når emnet krever at man må være på et annet sted 

enn studiestedet for å få læringsutbytte, har vi tolket regelverket slik at vi 

har anledning til å pålegge studenten å betale for reise og opphold, opplyste 

utdanningsdirektør Greta Hilding. 

Hun er glad for at Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå denne praksisen, 

og at de nå er tydelige i sine uttalelser. Det mener hun at ikke har vært tilfelle 

tidligere, og viser til et mottatt brev i 2015 rundt samme tema. 

– Det er rom for å tolke bestemmelsene ulikt, men det er fint om departementet 

tar opp dette, slik at det blir tydelig. Da må man bare forholde seg til det som 

kommer. Uansett må vi gjøre en grundig vurdering på hva som er nødvendig å 

gjøre obligatorisk, og hva vi kan kreve i kostnader. 

Bilder fra obligatorisk langrennskurs på Hovden og alpinkurs i Hemsedal for idrettsstudenter ved UiA. 

8 Må betale for studier

Dette er nye vrimle 

Mer enn 200 nye leseplasser og en egen cafe er noe av det som skal 

møte studenter når den nye vrimlehallen står klar høsten 2018. 


Illustrasjon: HR Prosjekt 

– Vi forsøkte i starten av året å sette ut noen stoler, border og et par 

kaffemaskiner. Der sitter det alltid mellom ti og tjue personer nå. Noe som 

bare viser behovet for uformelle arbeidsplasser, sier kontorsjef ved UiA, 

Gunnar Nordlie. 

Holdt planene skjult 

Planen er å dra nytte av den store og delvis tomme hovedkorridoren som 

de fleste studenter valfarter forbi på vei til forelesning eller kollokvigrupper. 

• I det nordvestlige hjørnet, hvor det nå er toaletter og noen små 

runde bord vil det komme en helt ny café, med bord og sittegrupper 

hvor man kan både spise og jobbe. Mellom sittegruppene skal det 

reises skillevegger i glass og tre. 

• I midten av vrimle kommer en liten øy bestående av bord, stoler og 

noen høye grønne planter. 

• Helt øst i hallen, der hvor det nå er satt ut midlertidige bord og 

kaffeautomater, kommer nye permanente sittegrupper. 

• Sofaene og bordene som i dag er til venstre for hovedinngangen vil 

fjernes til fordel for pulter og moderne benker. 

Hele prosessen som førte frem til vinnerutkastet har foregått bak 

lukkede dører, uten at det er blitt åpnet for offentlig diskusjon om hvilke 

alternativer og løsninger som er best egnet for studenter. Nordlie mener at 

det er gode grunner til at det har blitt gjort på denne måten. 

– Når det gjelder anskaffelse av interiørarkitekt må vi forholde oss til 

lov om offentlig anskaffelser. Vi beskrev hva vi ønsket oss, og lyste så ut 

konkurransen. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som gikk gjennom 

søknadene og stilte seg bak et forslag, før et styringsutvalg tok den endelige 

avgjørelsen. Først da klagefristen på ti dager var over, kunne vi gå ut med 

planene, som vi nå har gjort, sier Nordlie. 

Vinneren ble HR Prosjekt AS, som vant i konkurranse med åtte andre 

søkere. Ifølge Nordlie var det uenighet i arbeidsgruppa om hvilket forslag 

som var best egnet. 

Universitetsledelsen valgte å lyse ut en kontrakt, istedenfor en generell 

arkitektkonkurranse med et vinnerhonorar. Hadde de valgt sistnevnte 

løsning, kunne man offentliggjort alle forslagene før man gikk for en 

vinner. 

– Den løsningen ble aldri vurdert. Dette har med fremdrift å gjøre, 

at vi ønsket å være ferdig innen påske. Hadde vi lyst ut en alminnelig 

arkitektkonkurranse ville vi stått med et vinnerutkast, men ikke en 

kontrakt med en interiørarkitekt. Derfor slo vi istedet to fluer i en smekk. 

Så var vi ikke veldig bevisste på at det betydde at vi måtte holde prosessen 

unna offentligheten, sier han. 

Prosjektplanene står støtt 

– Vrimle brukes i dag av mange engasjerte studenter til å stå på stand for 

rekruttering og promotering. Hva skjer med dem? 

– Vi er nødt til å tenke annerledes både når det gjelder stand og ulike 

arrangementer. Det kommer ikke lenger til å være et flatt gulv med de 

samme mulighetene. Vi ser at det nærmest hver dag er et par som står på 

stand. Vi kommer derfor til å sikre oss at vi får to-tre steder der man kan stille 

seg med en roll-up. Skal vi lage 250 sitteplasser må vi ha noen kvadratmeter 

å ta av. Nå får vi en bedre løsning for 90 prosent av studentene. Så er det 

noe som blir dårligere, sier han og viser til arrangementet Sørlandsk 

lærerstevne som har pleid å bruke vrimlehallen. 

Arbeidsgruppa, hvor studentene er representert av STA, vil frem til 

byggestart jobbe sammen interiørarkitektene med å legge siste finish på 

prosjektet. Men ifølge Nordlie er det liten sjanse for at det blir noe annet 

enn mindre justeringer på vinnerutkastet 

– Om du engasjerer en interiørarkitekt til å sette et helhetlig preg på 

et lokale, vil det være rart om man skal slippe til noen amatørmessige 

forandringer. Nå som vi har valgt noe, så skal det mye til for at dette 

forandrer seg, sier han. 


Tekst og foto: Nussle Torvanger og Asle Ydestad Tellefsen 

– Genserne skal ikke brukes 

opp i sofaen på en søndag 

Studentparlamentet (SP) sitt februarmøte ble avsluttet med 

en genserappell som fikk hele rommet til å bryte ut i latter. Nå 

oppfordrer representant Anne Jasmine Hegna Deliler til økt 

genserbruk på UiA. 

Forhistorien til appellen er at STA skal bruke 20 000 kroner av studentfinansierte 

midler på gensere til studentparlamentet. Likevel var det 

kun ett medlem i parlamentet som var ikledd genseren, under SP-møtet 

onsdag. Mye av dette kan forklares med at mange i parlamentet er nye 

og har derfor ikke fått utdelt genser, men heller ikke ringrevene eller 

STA-styret stilte i genseruniform. 

Selv om revidert budsjett for inneværende kalenderår skulle vedtas på 

møtet, var det ikke mulig å kansellere den dyre bestillingen. Det fikk 

Anne Jasmine Hegna Deliler, som representerer kunstfakultetet, til å 

holde en engasjert appell om genserbruk. 

– Når vi først skal bruke 20 000 kroner på profilieringsgensere, da må 

vi bruke den mer. Det var hovedkjernen i det jeg sa. Hvis ikke blir det 

en kosegenser til søndagen som vi får som takk for innsatsen, sier hun 

dagen derpå til Unikum. 

Når genserne først er satt under budsjettposten som heter profilering, 

mener hun at Studentparlamentet må ta mer ansvar i å promotere studentdemokratiet. 

– Så lenge vi har genseren må vi ta vår del av ansvarskaka. Det kan ikke 

bare være STA-styret som står for profilering. Om alle går med samme 

genser blir andre studenter obs på oss, og vi kan lettere komme i kontakt 

med studentene vi skal representere, sier Hegna Deliler. 

– Er 20.000 kroner for mye penger å bruke på gensere? 

– Om de ikke blir brukt så er det det. Jeg vekger å stille noen kritiske spørsmål 

til resten av Studentparlamentet. Om vi oppdager i løpet av 2017 at få bruker 

den, så vil jeg foreslå foran neste års budsjett at kun STA-styret får genser. Så 

kan parlamentet få en T-skjorte eller noe mindre kostbart, sier hun. 

Utover genserappellen, ble revidert budsjett vedtatt uten forandringer fra 

parlamentets side. Det kom forslag om å kutte trykkestøtte til tillitsvalgtbok, 

men endringsforslaget falt med knappest mulig margin. Parlamentsmøtet 

inneholdt også valg av komité for politisk måldokument, som i år skal bestå 

av to fra SP, to fra STA og tre tillitsvalgte studenter. 

Vil skjerpe kravene 

til sykepleiestudier 

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de vil 

kreve tre i matematikk for å komme inn på sykepleierutdanningen. 

Regjeringen foreslår også å kreve tilsvarende karakter i norsk, og 

minimum 35 skolepoeng. 

– Dette er et viktig gjennomslag for oss som vi har kjempet for lenge. God 

sykepleie krever både solid teoretisk og praktisk kompetanse. Det handler 

om pasientsikkerhet og kvalitet, sier hun. 

Hun mener at regjeringen i tillegg burde foreslått karakterkrav i engelsk. 

− Ved å få sterkere kandidater til sykepleierutdanningen, mener 

regjeringen at sykepleierutdanningen blir bedre. Sykepleierne vil dermed 

kunne levere tjenester av enda bedre kvalitet, sier kunnskapsminister 

Torbjørn Røe Isaksen. 

Regjeringen har foreslått tre ulike alternativ til hvordan opptakskravene 

til sykepleierutdanningen kan skjerpes, som Stortinget må ta stilling til. 

Alle alternativene krever 3 i matematikk. 

− Vi har i dag store utfordringer med feilmedisinering i helse- og omsorgstjenesten. 

Karakterkrav i matematikk kan bidra til å styrke studentenes 

kompetanse på medikamenthåndtering. Riktig administrering av 

medisiner er avgjørende for pasientsikkerheten, sier helse- og omsorgsminister 

Bent Høie i samme pressemelding. 

I tillegg kommer kravene til norsk. 

− Som sykepleier er det helt nødvendig at du kan kommunisere godt med 

pasienter, pårørende og kollegaer. Det skaper en trygghet for pasientene, 

og er helt avgjørende for at kolleger forstår de beskjedene som blir gitt, 

sier Røe Isaksen. 

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund sier til Khrono 

at hun er glad for at regjeringen vil skjerpe kravene for å komme inn på 

sykepleieutdanningen. 

10 Studentnytt

Åpner senter for kunstig intelligens 

– Kunstig intelligens er et fagområde som vi har bygget opp over lang tid ved 

universitetet. Samtidig har det foregått en revolusjon innen forskningen på 

feltet, og kunstig intelligens har blitt en viktig faktor i samfunnsutviklingen 

og i næringslivet, sier professor Ole-Christoffer Granmo til uia.no. 


Studentnytt 

Han skal lede universitetets Centre for Artificial Intelligence Research 

(CAIR), som åpner 2. mars 2017. Målet er å utfordre internasjonale giganter 

som Google og IBM på kunstig intelligens. 

Senteret samler 14 forskere som tidligere har jobbet med de samme 

teknikkene, men på ulike fagområder. Samlokaliseringen gjør at forskerne 

nå kan jobbe sammen for å utvikle helt nye konsepter innen kunstig 

intelligens. 

Dessuten er to filosofer knyttet til senteret for å problematisere etiske 

spørsmålsstillinger. Granmo er selv entustiastisk til mulighetene som 

ligger i kunstig intelligens. 

– Med ekstrem regnekraft kan maskinene pløye gjennom millioner av 

dokumenter og finne sammenhenger man ikke var i stand til før – rett og 

slett fordi mennesker ikke kan lese så mye data og gjøre så mange koblinger 

selv, sier han. 

Rekordsøking til kulturfond 

Halvparten av den formidable potten på en halv million kroner 

ble denne måneden delt ut til studenter som vil gjøre noe til 

glede eller nytte for studentmiljøet på Agder. 

Det er ti år siden fondet på fem millioner kroner ble opprettet. 

Sørbok som den gang var en stiftelse, skulle istedet driftes av SiA. 

Derfor ble store deler av overskuddet som studentbokhandelen 

hadde opparbeidet seg, satt i et fond som skulle komme studenter 

til gode. To ganger i året drypper penger fra Sørbok Kulturfond ned 

på studenter som vil gjennomføre et prosjekt. 

Etter planen skulle fondet vært tømt nå, men stadig står det godt 

over tre millioner kroner igjen på konto. Dette skyldes svak søking i 

starten og renteinntekter. 

– Sørbok kulturfond er virkelig noe unikt i norsk sammenheng og 

en gladsak for alle studenter her. De som søker kan få midler til 

å realisere prosjektene sine, uten at det er særlig byråkratisk eller 

høye krav. Det eneste som er leit var at vi skulle hatt ti ganger så 

mye å dele ut, sier leder for marked og kommunikasjon i SiA, Grete 

Broen. 

Hun sitter i et styre på totalt tre personer som har behandlet 

søknadene. Hit kan alle som har betalt semesteravgift søke. Denne 

søknadsrunden fikk de inn 46 søknader, som er et rekordhøyt beløp. 

– Mange har blitt barbert. Vi har forholdt oss til statuettene, og 

vært rettferdige i tildelingen. Vi får som regel mange søknader fra 

studenter ved kunstfakultet. Da kan man spørre seg om hvor mye 

det kommer studentene til gode at noen gir ut plate, men da er det 

opp til søkeren å argumentere godt for seg, sier Broen. 

Denne våren er det 39 ulike tiltak som har fått støtte fra fondet. For 

det meste er det små beløp på rundt 5000 kroner, mens noen store 

aktører har også stukket av med større summer. Fadderstyrene får 

til sammen 40 000 kroner til studiestart. Bris Festival og Grimstad 

Color Festival får 20 000 kroner hver. Mens også Start UiA, Mercurius, 

Studenter i Samarbeid og Karrieredagen får femsifrede beløp. 

Foto: Monta Birkmane 


Linjeforeningenes evige 

runddans 

Tekst: Cicilie Lykke Gartland | Illustrasjon: Mackenzie Olsen-Laun 

Vi hører ofte om «generasjon prestasjon» og fokuset deres på nettverksbygging og 

den perfekte CV-en. Men hadde virkelig studentene mindre å gjøre før i tiden? 

Linjeforeninger er et godt utgangspunkt for å bidra med engasjement og 

legge litt av fritiden inn i noe som kan være lønnsomt for alle. Her kan man 

skape et diskusjonsforum rundt faglige temaer og ikke minst lage grobunn 

for et sosialt fellesskap. 

Likevel er det et kjent problem at linjeforeninger gjerne starter med et 

smell, før engasjement og tilstedeværelse etter noe tid gradvis blir mindre. 

Deretter dukker en ny studentgjeng opp, med like edle intensjoner og store 

ambisjoner som forgjengerne. 

I et samfunn det gjentas at studentene har for mye press på seg til å finne tid 

til å engasjere seg, har Unikum spurt noen ledere fra ulike linjeforeninger 

hvordan de sprer engasjement. 

Phally Long Prum er leder for Prosperitas, linjeforeningen for Sosialt 

Arbeid og Sosiologi. De har fått et godt rykte på seg det siste året på grunn 

av et godt styre som tenker utenfor boksen. 

Det faglige trekker mest folk 

– Da jeg tok over som leder hadde vi et mer passivt styre enn hva vi har 

nå. Jeg tror at hvem som sitter i styret og hvilke forutsetninger de har for 

linjeforeningen har mye å si. Vi hadde store ambisjoner og ville skape 

engasjement. Det ble satt opp en årsplan over to semestre og vi ville satse 

på ett sosialt og ett faglig arrangement i måneden. Metodene vi har brukt 

for å få folk til å møte opp er ikke bare sosiale medier, men vi har også gått 

inn i auditoriene under forelesning for å opplyse om arrangementene, noe 

vi mener har funket bra, sier Phally. 

– Det kan virke som om fadderuken og førsteårsstudentene er hovedfokus 

for de fleste lederne i linjeforeningene, men hva med tiden etter? 

– Vi har jo lagt merke til at det er de faglige arrangementene som trekker 

flest folk. Vi er opptatt av å være inkluderende og at alle kan komme på 

disse arrangementene. Når det kommer til de sosiale eventene har vi 

merket at det er vanskeligere å få folk til å møte opp, sier Phally. 

– Etter at studentene har «funnet sin plass» trenger de kanskje ikke linjeforeningene 

til å legge til rette for dem lengre, fortsetter hun. 

– Er det ikke frustrerende at folk ikke møter opp? 

– Vi legger jo inn mye arbeid for å få til gøyale ting som skal være et 

supplement til studentlivet. Det er selvfølgelig irriterende at folk ikke 

møter opp. 

Phally frykter for fremtiden til linjeforeningen og ønsker at flere vil ta på 

seg toppverv selv om det kan høres skummelt ut. 

– Det er så lite som skal til for å få til noe bra. Jeg skulle ønske flere tenkte 

slik. 

Inspirert av trengingssentre 

Kristian Johan Aarstad, lederen for Politicus, har klekket ut en plan for å 

utnytte studentenes egne svakheter. 

Tror du at studentene konstant trenger gulrøtter for å gidde å bidra? 

– Jeg tror at samfunnet i dag består av en kultur hvor vi fra barn av blir lært 

opp til at vi skal få belønning for alt vi gjør. Forventningene rundt dette tar 

vi med oss fra ungdommen og inn til studentlivet. 

– Gjør det oss late og at vi mister dugnadsviljen? 

*Ragnar Glendrage og Camilla Ulstad Kristiansen 

– Ja, helt klart, svarer Kristian fort, og fortsetter i kjent selgerstil: 

12 Linjeforeninger

– På Elixia bruker man rekrutteringsmetoder der du tar med deg venner på trening. 

For at du har gjort en innsats i å få med deg folk på trening får du goder og vennene 

dine får gratis trening. Kanskje vi kan bruke noen lignende metoder. 

*Phally Long Prum 

Så du tenker å friste med gratis trening for studentene? 

– Nei, men gratis pizza tenker jeg vi kommer langt med, sier Kristian med et lurt 

glimt i øyet. 

Tar problemet ved roten 

Leder Ragnar Glendrage og nestleder Camilla Ulstad Kristiansen i Curriculus - 

linjeforeningen for lektorstudenter - var det vanskelig å være i dårlig humør. Om du 

ikke allerede har fått det med deg, så var det nettopp Curriculus i samarbeid med 

flere linjeforeninger som arrangerte Blackout-fest i kantina. 

– Det kunne ikke ha gått bedre, sier Ragnar Glendrage med et smil om munnen. Vi 

solgte ut billettene, jeg tror det var 600. 

Et gjennomgående tema er frykten for å ta på seg verv fordi man ikke har erfaring og 

kan se på arbeidet som en stor belastning i hverdagen. Dette er nok mye av grunnen 

til at studentene ikke stiller til valg. Styremedlemskap, økonomiansvarlig, budsjett 

og styremøter er ord som kan virke skremmende for en litt usikker førsteårsstudent. 

– Gjør det så enkelt som mulig. Ikke vær for pretensiøse. Vi gir alltid tydelig beskjed 

om at alt vi gjør er frivillig og for studentene. Det er ikke for å heve oss selv, sier 

Ragnar. 

– Det er også en prinsippsak at vi går rundt og spør hva det er studentene vil. Finner 

vi problemer som for eksempel dårlig oppmøte på et arrangement vil vi gå i roten av 

det for å finne løsningen, sier Camilla. 

Noe de tror styrker integriteten til Curriculus er deres holdning til det økonomiske. 

– Vi søker ikke om støtte til noe, sier Ragnar. Det er en del av ideologien vår. 

– Vi skal jo være her på UiA sammen i mange år. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av 

det? 

Ny podkast 

• Skråblikk på studentliv 

• Upopulære meninger 

• Morsomt for noen 

• Null krav til kvalitet 

• Donald Trump-fri sone 

Finn oss på: 

unikumnett.no 

Soundcloud 

iTunes 


Tekst: sunniva fekjær, velferdspolitisk ansvarlig, STA | Foto: Tobias Hole Aasgaarden 

Hvorfor snakkes det ikke mer 

om studenters psykiske helse? 

Til høsten er det valg og valgkampen er allerede i gang. Til tross for at studenter 

utgjør en stor andel av de med stemmerett her i landet legges det 

ekstremt lite vekt på studentsakene i de ulike partiene. Noen er selvfølgelig 

bedre enn andre, men i den store debatten om Norges fremtid forsvinner 

debatten ut i oljepenger, skattenivå og ny E39. 

Når man først diskuterer studentpolitikk er det forslag som turbostipend 

hvor man belønner dem som fullfører på nominert tid og skolepenger til 

internasjonale studenter som styrer diskusjonen; ikke hvordan man skal 

sikre studenters psykiske helse. 

Grunnen til at jeg etterlyser debatten om studenters psykiske helse er 

fordi jeg mener det å tilrettelegge for bedre helsetjenester for studentene 

vil kunne føre til nettopp det diskusjonene i dag handler om – å fullføre på 

normert tid! Situasjonen er en helt annen og sannheten er at det nesten 

ikke finnes øremerkede midler til studentenes helsetjenester. 

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viser at 27% av elevene som går første år på 

videregående i Agder føler seg ensomme. Omtrent 50% av Agders videregående 

elever vil etter videregående opplæring begynne hos oss på Universitetet i Agder. 

Det å begynne på et universitet er vanskelig nok i seg selv, men det vil være 

enda vanskeligere dersom man starter med en bagasje hvor de psykiske vanskene 

ligger tungt på. 

Jeg har selv opplevd å ta med meg problemene fra videregående til universitetet 

og jeg har fått kjenne på virkelighetens harde byrder - og de forsvinner ikke av 

seg selv. Derimot øker presset på dem og de oppleves som større. Det å ikke ha 

bearbeidet problemene ordentlig i forkant av å begynne på universitet bidro for 

meg til at fokuset ikke ble på forelesninger og utdanningen, men på å komme 

seg gjennom hverdagen på en best mulig måte. Det er ingen hemmelighet at 

studenter i dag sliter mer psykisk enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe, 

men spørsmålet vi ikke stiller oss er hvorfor er det slik? Og hvorfor 

diskuteres det ikke i politiske sammenhenger hvor fremtiden planlegges? 

De siste månedene har professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter 

på UiA forsket på det psykososiale læringsmiljøet i høyere utdanning, med spesielt 

vekt på mobbing. Det er et ekstremt viktig tema å forske på fordi det ikke 

finnes statistikker eller tall på det i Norge fra før av. I tillegg vet man at mobbing 

og utestengelser kan føre til psykiske vansker. Vi ser også at norsk høyere 

utdanningssektor ikke diskuterer temaet godt nok. Når vi i dag snakker om 

læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonene blir fokuset ofte dreid inn på lys, 

stikkontakter og luft. Hvordan er luftkvaliteten, hvor mange stikkontakter har 

vi og hvordan oppleves belysningen? Ikke misforstå – det er viktig. Men det er 

også viktig å diskutere hvordan vi skal tilrettelegge for at studenter og ansatte 

har det fint på jobb. 

Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem av kunnskapsminister Røe Isaksen tidligere 

i år mangler også viktige perspektiver på læringsmiljø. Det fremstår nesten 

som at læringsmiljø ikke har noe å gjøre med kvaliteten på utdanningen vi tar. 

Jeg er ikke enig og jeg skulle håpt at studentbevegelsen protesterte høylytt. 

Det psykososiale læringsmiljøet er kjempeviktig i forhold til hvordan kvaliteten 

på utdanningen er. Sliter man med ensomhet og blir utestengt fra kollokviegruppene 

vil ikke studietiden og utdanningen du tar oppleves som god. Blir man 

mobbet av undervisere og fortalt at man ikke duger, er veien ut av høyere utdanning 

kortere enn den er på vei inn til studiene på universitetet. 

Igjen spør jeg – hvorfor blir ikke dette diskutert og hvorfor gjør man ikke noe for 

å forbedre situasjonen? 

Det vi vet skjer er at folk i dag blir utestengt, at studenter føler seg ensomme og 

at både ansatte og studenter blir mobbet. Vi vet også at disse menneskene skulle 

ønske hjelpen var mer synlig, mer tilstede og uten ventetid. Har man det vondt, 

har man ikke tid til å vente tre uker. 

Til deg som leser dette: jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg skal fortsette å både 

snakke om og diskutere studenters psykiske helse og jeg håper du blir med på 

diskusjonen. Sammen kan vi skape oppmerksomheten som trengs for at våre 

politikere lokalt og nasjonalt skal prioritere det. Jeg er klar – er du? 

Mobbing i høyere utdanning – fleip eller fakta? 

Mandag 24. april inviterer STA sammen med UIA og PULS til årets største læringsmiljøkonferanse 

på UiA. Professor Ingrid Lund legger frem Norges første forskning på mobbing i 

høyere utdanning og det blir spennende diskusjoner med anerkjente politikere, forskere 

og studenter. 

Vi håper du blir med fra kl. 10.00 i B1-007! 

14 Psykisk helse

Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: kevin mulder solberg 

Internasjonal iver 

For studentene som ønsker å forstå hvordan 

verden fungerer i dag, er forelesningen til 

Katja noe som burde vært obligatorisk. 

Det politiske bildet både nasjonalt og internasjonalt er en viktig del av hvordan 

Katja bygger opp sine undervisninger - noe som ofte ender i spennende 

debatter, diskusjon og som oftest en tankevekker for de fleste. Med iver, 

energi og en sylskarpt tankegang oppfordrer hun elevene til å tenke sjæl. 

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet: 

– Jeg har en lang ønskeliste, men lander på følgende middagsgjester: 

Rosa Parks - en fantastisk modig ung dame som våget å stå opp for sine 

rettigheter. Kong Haakon, som med sitt tydelige “nei” til nazismen inspirerte 

den norske motstandsbevegelsen under krigen. Woodrow Wilson, som med 

sin realistiske idealisme har betydd så mye for utviklingen av internasjonalt 

samarbeid i moderne tid. 

– Beskriv studentene dine med tre ord: 

– Vanskelig med kun tre ord da jeg har så mange ulike studentgrupper, men 

oppsummert vil jeg beskrive dem som: positive, nysgjerrige og modige. De 

tør også å stille kritiske spørsmål - noe jeg oppfordrer til og liker. 

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best? 

– Jeg husker veldig godt min aller første forelesning, det var i emnet “Konflikt, 

samarbeid og fred”. Jeg husker hvor utrolig spent jeg var, hvor mye jeg 

forberedte meg, og hvor moro det var. Ellers har jeg så utrolig mange, gode 

og sterke minner fra møter med enkeltmennesker, og spesielt møter med 

studenter opp igjennom. 

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? 

– I barndommen var planen å bli advokat - en sånn god en som sto på 

de svakestes side og sørget for at rettferdigheten seiret vet du - så jeg må 

kanskje svare det. Ellers er det jo så utrolig mye spennende å finne på, både 

lokalt, nasjonalt og, ikke minst, internasjonalt. Hadde jeg vært ung hadde 

jeg kanskje søkt meg til en eller annen form for utenlandstjeneste. 

– Hvilken bok leser du nå? 

– Nå leser jeg “To søstre”, skrevet av min tidligere studievenninne Åsne 

Seierstad. På nattbordet venter Cecilie Hellestveits nye bok om Syria, og 

Usman Ranas “Norsk Islam - Hvordan elske Norge og Koranen samtidig”. 

– Hva er din styrke som foreleser? 

– Det kan kanskje studentene svare best på. Jeg bestreber meg i alle fall på å 

alltid stille godt forberedt og være faglig oppdatert og aktuell. Jeg utfordrer 

også studentene til å “tenke sjæl”, og legger opp til variert undervisning 

med ganske stor grad av studentaktivitet - også i de store auditorieforelesningene. 

Jeg trives med studentene - det tror jeg smitter over - og jeg 

opplever god stemning i auditoriene. Mange vil nok også karakterisere 

meg som ganske energisk - en gang fikk jeg i en midtveisevaluering en 

humoristisk tilbakemelding om at mitt energinivå ikke var helt tilpasset 

oppstart kl 08.15. 

Katja Haaversen-Westhassel SkjØlberg 

Stilling: 

Finnes: 

Underviser i: 

FANTASTISKE 

OG HVOR DE ER Å FINNE 

Universitetslektor 

Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag 

Internasjonal politikk 


16 Kjærlighet på campus


Foto: Kristian Tyse 

Nygård og Yeonjae Kim 

Studentenes matchmaker fant sin match 

Studentfestivalens UGA har kommet til sin ende. Mens et mangfold av studenter har holdt et bredt spekter 

av aktiviteter, har en av UGAs spydspisser lagt ned massiv innsats i at studenter skal finne hverandre. 

Så fant hun helt uventet kjærligheten selv. Men mer om det senere. 

Phally Long Prum er leder for Prosperitas og styremedlem i UGA, men 

begynner etter hvert å bli godt kjent som studentenes Kirsten Giftekniv. 

I løpet februar måned prøvde hun å spleise studenter gjennom både 

speed dating på Østsia og blind dating på Bakgården. 

Speed date var et tidligere prøvd eksperiment som var så vellykket at 

de satset på gjentakelse. Deltakerne fikk svært begrenset tid til å snakke 

med sin partner, før de fikk beskjed om å flytte seg til neste date. Slik 

ble et mangfold av studenter kjent med hverandre, og kanskje så vi 

også opptakt til et fremtidig frieri. 

Blind dates var derimot nytt terreng. Prum og hennes kompanjong 

Nora Sande ba datelystne studenter fylle ut skjema om alt fra 

interessefelt, drømmepartner og utseende. 15 par skulle matches, og 

de to arrangørene tok arbeidet så seriøst at de satt i to døgn for å finne 

ut hvem som passet best sammen. 

– Noen vi så med en gang at matchet. De beskrev hverandre som 

drømmepartnere. Alle hadde ulike preferanser, slik som dialekt, høyde, 

sportsinteresse og politisk engasjement. Vi brukte de beskrivelsene 

mye for å finne gode matcher. 

finne kjærligheten på et av sine egne arrangementer. En lydmann med 

velstelt bart var det som skulle til for å gjøre henne engasjert i eget 

kjærlighetsliv. 

– Jeg hadde aldri sett ham før. Jeg ble helt paff, han var så kjekk at jeg 

ikke skjønte hva han gjorde der. 

Hun fant ut at denne mannen bare måtte hun prate med. Venninne sa 

seg enig i at denne mannen var av den kjekke typen. 

– Vi hadde en skikkelig god tone. På slutten av kvelden turte jeg liksom 

ikke spørre om hans Facebook, for jeg fryktet det ble litt mye. Så tenkte 

jeg, “shit, jeg kommer aldri til å møte han fyren her igjen”. Jeg måtte 

sende brev til Østsia om å få hele navnet. Men det trengte jeg ikke, 

for da jeg kom hjem hadde jeg fått en venneforespørsel på Facebook, 

forteller hun. 

Senere tok de en kaffe ilag. Den kaffedaten varte i over seks timer og 

ble avsluttet med et kyss. 

– Jeg skulle få andre til å finne lykken. Så fant jeg lykken med noen 

som selv. Sånt skjer når man minst venter det, man må bare være litt 

frempå og ikke være redd for å spørre. 

Når kvelden endelig kom, var det kjærlighet i luften, skal vi tro 

arrangøren. 

– For noen var det litt klein stemning. For andre virket det som de hygget 

seg. Vi hadde to runder, den første runden var litt stille og forsiktig. 

Der var folkene litt mer tilbakeholden. Mens andre runde hadde vi 

satt sammen litt mer gøyale folk, slik som jussguttene som bidro med 

stemning. Da var det mye latter, høy snakking og god atmosfære. Jeg 

har snakket med en del i etterkant og det er noen par som har vært på 

flere dates etter dette, sier hun stolt. 

– Av 15 matchede par, hvor mange tror du blir kjærester på lang sikt? 

– 3, kanskje. 

Det som derimot ikke gikk helt som planlagt var at Phally selv skulle 


Nå vil de unge ha egg fra 

Interessen for lokalmat øker kraftig i Norge. Siden 2010 har salget 

av lokal mat og drikke mer enn doblet seg. 

– Jeg tror at vi er gørrlei av det evinnelige maset om at pris, pris, pris er det eneste saliggjørende. Vi 

vil ha mat med lokal identitet, laget med kjærlige hender og der vi bruker tiden til å få fram det helt 

genuine i smaksopplevelsen, sier Nina Sundqvist. 

Hun er administrerende direktør i Matmerk, en stiftelse som bidrar til økt mangfold, kvalitet og 

verdiskaping i norsk matproduksjon. 

– Jeg synes jo det er spesielt artig at yngre folk har fattet interessen for norsk mat og matkultur. Jeg 

tror floraen av håndverksbryggerier har dratt med seg håndverksmaten. 

Utsalgsstedene 

I Kristiansand kan man handle lokalmat blant annet hos Lille Kolonial, Sans og Smak, og Reinhartsen. 

Nina Kristiin Vraa, butikksjef hos Lille Kolonial, mener at det finnes mange grunner til å kjøpe lokalmat. 

- Bare i Danmark sprøytes det 20 ganger mer enn i Norge, og i Spania og Italia sprøytes det cirka 100 ganger 

mer enn hos oss. Norsk mat er generelt mye sunnere. Fordelen med å kjøpe lokalmat er kunnskap om hvor 

den kommer fra. Vi har vært på besøk hos og kjenner hver eneste bonde som leverer til oss. 

Akkurat nå har Lille Kolonial kjøtt fra en dexter-okse som het Teobald. Han bodde på Erkleiv i Birkenes, ble 

slaktet hos Jens Eide og spiste bare gressfôr - altså ingen kraftfor eller soya. 

– Etter jeg fikk Teobald-kjøttdeigen har jeg ikke spist noe annet - du kan lage burger og du trenger ikke krydder 

en gang. Så godt! 

– Dyrevelferd synes vi er viktig. Vi tar ikke inn svinekjøtt fra griser som ikke har fått frisk luft. Det er derfor vi 

heller ikke har kyllingkjøtt her, fordi vi vil ha økologisk kjøtt fra dyr vi vet har gått ute og det er ikke så enkelt. 

Det er ikke bare i Kristiansand at man finner et økende mangfold i lokalmat. Provianten i Mandal har lokale 

produkter både i butikken og restauranten. Her er det mikrobryggeri, brennevinsbrenneri, bakeri, kaffebrenneri, 

pottemakerverksted og ismeieri. I tillegg arrangerer Provianten et lokalmarked hver måned. 

- Vi ønsker å være et kulinarisk verksted med ypperlig håndkraft og kunnskap, som skaper glede for alle 

sanser. Vi er veldig opptatt av matauke - det å sanke fra naturen - og prøver å bruke det mye i menyen vår. 

Denne våren arrangerer vi også en del kurs i blant annet sanking, fermentering og babymat, sier daglig leder 

hos Provianten Anders Christensen. 

18 Lokal mat 

Om man er i Grimstad, har Hesnes Gartneri kortreiste grønnsaker, frukt, bær og urter.

Tekst og foto: Henrietta Hawkins 

Tjamsland Ysteri 

Ruth Kylland Martinsen og Jørn Martinsen produserer ost og yogurt 

fra sine syv kuer. Alle produktene har navn oppkalt etter 

kuene selv: Rosalita, Frøya, Stjerna og Birk. Tjamsland leverer til 

flere Michelin-restauranter og i 2015 vant Rosalita NM-gull i klassen 

kremost. 

– Med bare syv kuer har vi ekstra god kontroll på kuhelse og renslighet. 

Dyrene våre er rolige, snille og glade, og det mener vi kan 

smakes i produktene. Kalvene går sammen med moren i cirka én 

måned. Deretter er den i en boks, der hun kan gå bort og slikke og 

prate med den. 

Kravet til økologisk landbruk sier at kalven skal være hos moren 

i minimum 3 dager etter fødselen, mens i konvensjonelt landbruk 

er det ingen krav om at de to skal være sammen. 

– Økologisk landbruk har krav om lufting også i vinterstid. Våre 

kuer har muligheten til å gå ut på et område foran hus/fjøs når de 

selv ønsker det. Det er tydelig væravhengig om de ønsker å gå ut 

eller ikke og det er stor forskjell på sol og regn. I soldager er de 

nesten alltid ute en tur og tygger og i nysnø kan de ta seg et “raid” 

i stor fart. 

Ost fra Tjamsland finnes hos Reinhartsen i Lillemarkens, i tillegg 

har denne butikken mulighet til å bestille yoghurten. 

nabohøna 

Egg fra Slettene Hage 

På småbruket Slettene Hage ved Herefossfjorden i Birkenes bor Gunn Elisabeth Slettene og Geir 

Hegland. Her passer de på 150 høner, produserer eplemost og dyrker urter og grønnsaker. 

– Ifølge reglene har vi faktisk plass til flere høner. Men for at hønene skal ha det så godt som mulig 

vil vi ikke ha mer enn i dag. De kan gå ute hele året og løpe fritt i eplehagen. I fjor hadde vi til 

og med én som gikk over veien for å legge egg inn i skogen. En dag hørte jeg en gruppe syklister 

komme forbi gården og akkurat da valgte denne hønen å hoppe ut - ‘Høne i veien!’ ropte de. Det 

gikk heldigvis bra med både høne og syklister. 

Eggene fra disse lykkelige hønene kan kjøpes fra Lille Kolonial eller Sans og Smak i Kristiansand, 

eller fra Fevik Blomster. 

Andelslandbruk 

I løpet av det siste året har det vært en oppblomstring av andelslandbruk på Sørlandet og nå er 

prosjekter i gang i Marnardal, på Tveit og i Grimstad. 

Som medlem i et andelslandbruk kan man bli med å bestemme hva som dyrkes og ta del i planting 

og høsting. 

– Det er overraskende hvor mange andeler vi har solgt, i fjor hadde vi mellom tretti og førti medlemmer. 

Planleggingen er i gang nå og vi satser på å kunne dyrke blant annet gulrøtter, poteter, 

løk, kål, erter, tomater, agurker og squash. Litt av grunnen til at vi startet andelslandbruk var at 

vi ønsket at folk flest kan få litt innsikt i hva landbruk er for noe. Det er så mye fokus på pris og 

ikke så mye på kvalitet, sier bonde hos Mandalen Andelslandbruk, Berit Mjåland. 

Hos henne kan man være med på å dyrke grønnsaker og kjøpe kjøtt fra frittgående griser. Om 

man ikke har bil selv, kan det arrangeres transport sammen med andre fra Kristiansand. 


K 

ultur 

kalender 

Månedens 

ord av Roar 

Mangslungent 

På fremleggingen av kunnskapsdepartementets kvalitetsmelding 

sist måned ble jeg oppmerksom på ett av ordene 

vår viserektor for utdanning, Astrid Eggen, brukte til å 

beskrive utfordringene med selve definisjonen på kvalitet. 

Kvalitetslandskapet er mangslungent og selv om vi alle 

er opptatt av kvalitet betyr det ikke at vi er opptatt av det 

samme. Det å definere kvalitet i høyere utdanning er nesten 

ensbetydende med å definere hvordan virkeligheten i høyere 

utdanning skal beskrives. Nettopp det gjør tenkningen rundt 

kvalitet og kvalitetsbegreper så interessant – og så krevende. 

Definering av kvalitet inngår i en maktkamp om å definere 

virkeligheten. - Hun ønsket jeg skulle bruke hele sitatet. 

Ut i fra sammenhengen kan man noenlunde forstå adjektivets 

betydning og de fleste ville - og kanskje burde - slå seg 

til ro med det. Men mangslungent er altså en kombinasjon 

av mange og verbet slenge. Det er altså en betegnelse på 

noe ganske innviklet, slik som begrepet kvalitet i høyere utdanning. 

Så da vet du hva du skal svare neste gang din far 

spør hva du har tenkt til å gjøre når du er ferdig med studiene: 

Karrierelandskapet, far. Det er mangslungent. 

Kristiansand: 

mars 

20/3: Impro-teater: Maestro! // Håndverkeren 

22/3: The Dogs // Aladdin 

22/3: Matilda // Østsia 

22/3: OMVR // Østsia 

23/3: Arkeologikafe // Håndverkeren 

23/3: Halvdan Sivertsen // Kilden 

24/3: Releasekonsert med Mellowmars // Håndverkeren 

24/3: Inge Bremnes // Vaktbua 

24/3: Midnight Choir 

25/3: Åse Kleveland // Kick 

28/3: The Manhattan Transfer // Kilden 

31/3: Criss Murc // Dis 

1/4: Ruben Pettersen // Onkel Aksel 

7/4: Woodland // Teateret 

15/4: Tribute to Johnny Cash: The Boys Named Sue // Håndverkeren 

Grimstad: 

Quiz hver torsdag // Cafe Galleri 

Musikkbingo hver fredag, med Champagne og vaffelservering 

// Cafe Galleri 

Grimstad kulturhus: 

20/3: Familien Kallevig 

25/3: Åpent scenerom med Jan Bjøranger og orksteret 1B1 

1/4: Koristenes ABC 

8/4: Konsert med Mathias S. Pearson 

20 kulturkalender

Den unge artisten og låtskriveren fra Kvæfjord i Troms debuterte nylig med sitt album, Mellomspill, 

i februar. Nå kommer han til Kristiansand og er månedens Unikum digger, for dette er en artist du 

vil få med deg – og det kan du: Fredag 24. mars på Vaktbua. 

Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: P:M Photography 

U 

n 

iku 

m 

d 

igger 

Inge Bremnes 

Inge Bremnes kommer fra en særdeles musikalsk familie med 

både en far, en søster og en tante og onkel som er musikere. 

Selv har han alltid drevet med musikk på et eller annet vis 

og forteller at han begynte å skrive sine egne låter allerede i 

15-16- årsalderen. 

– Har din musikalske familie påvirket deg mye i forhold 

til at du selv nå er musiker? 

– Jeg liker jo å tro at jeg har snubla over denne musikkinteressen 

helt på egen hånd, men det er vel ikke til å stikke under en 

stol at man kanskje blir litt miljøskada, hehe. Tenker egentlig 

ikke så mye over det. 

Hans første singel ”Sne” og etterfølgende ”Ka du håpa på” 

høstet gode lovord med anmeldelse av Dagbladet. Han har 

ellers opptrådt i Christine Danckes show på P3, samt radioinnspillinger 

og har hatt flere utsolgte konserter over hele landet. 

Med nyutgitt album er det mye som tyder på at dette er en 

artist vi vil høre mer fra. 

– Hva er bakgrunnen for tittelen på debutalbumet, Mellomspill? 

– Jeg har tenkt en del på at vi sjelden verdsetter det å holde seg 

i midten. Vi kjeder oss på vei til jobb, angrer på noe vi sa på en 

fest. Overgangene er liksom ikke så viktig. Mellomspill er en 

hyllest til overgangen. Det er tross alt i mellomspillene at livet 

i all hovedsak leves. 

Bremnes inspireres blant annet av kjente artister og band som 

Jeff Buckley, Coldplay, og de to islandske artistene Ásgeir 

Trausti og Sigur Ròs. 

– Hva er det som inspirerer deg ved disse artistene? 

– Veldig vanskelig å svare på. Det er kanskje det at det er 

musikk som treffer meg, helt enkelt. Det har en slags nerve, 

og det når fram, i hvert fall til meg. Det er det jeg prøver å få 

til med min musikk. 

Med unntak av sin første EP, synger Inge Bremnes låtene sine 

på norsk. Han forteller at det ikke er noen spesiell grunn til 

dette, annet enn at det er noe som er lettere å si på engelsk, 

og noe som er lettere på norsk. 

– Jeg skriver fortsatt på engelsk, så jeg kan plutselig finne på 

å gi ut noe på engelsk hvis jeg føler for det. 

I løpet av mars måned har Inge Bremnes reist rundt i landet 

og opptrådt flere forskjellige steder. Fredag 24. mars opptrer 

han på Vaktbua, på Odderøya, som tar imot artister fra fjernt 

og nært. 

– Hva er det beste med å reise på turné? 

– Det beste synes jeg er at vi møter så usannsynlig mye 

flotte folk! Det er så utrolig mye bra mennesker der ute, og å 

kunne få lov til å dra ut og møte dem, høre historiene deres 

og få fantastisk fine opplevelser - det er et stort privilegium. 


Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: Kristian Tyse Nygård 

Schoders runde kanter 

Denne artikkelen skulle egentlig handle om Kristiansands arkitektur. Hvordan bybrannen i 1892 tvang bygningsmassen 

over til mur, hvordan diverse kriger, uår og finanskriser formet byen slik den ser ut i dag. Men 

så oppdaget jeg noe. Det er noen bygg i Kristiansand som skiller seg ekstra ut. De er klassiske, epokebevisste 

og alle tegnet av den samme mannen: Thilo Schoder. 

1 

2 

3 

Selve bykjernen i Kristiansand er geografisk avgrenset av vann på tre sider, 

og baneheia på den fjerde. Dette medfører at det meste av arbeid med nybygg 

i selve byen, må gå på bekostning av eldre bygg inne i kvadraturen. På én 

kvadratkilometer er kvadraturen blitt et lappeteppe av forskjellige stiler. Fra 

Posebyen, med sin enkle trebebyggelse som overlevde bybrannen i 1892 til det 

helt nye Q42 som formelig henger over lyskrysset ved gamle Lundsbroa, uttrykker 

alle byggene sin samtid. For skal man bygge i en såpass tett by, så skal 

det være litt kvalitet i det. 

Tar man seg en tur i byen, særlig i området rundt Markens, vil en finne mange 

forskjellige stiler rett ved siden av hverandre. Øverst i Rådhusgata ligger for 

eksempel det modernistiske Handelens hus fra 1964, rett ved siden av det over 

hundre år gamle teglsteinsbygget Barberern. Sistnevnte er det eneste bygget i 

kvadraturen bygget i Jungent-stil. Vegg i vegg ligger det mer klassiske trebygget 

som huser Dampbageriet. Slike eksempler finner man over alt. Noe blir revet, 

annet består i sin originiale form. I visse tilfeller blir det nødvendig å endre 

byggets formål for at det skal kunne bestå, som den gamle brannstasjonen som 

nå er kontorer for kommunen, eller i litt mer groteske tilfeller, som Sønderfjeldske 

Privatbank, bygget i 1897. Som i dag huser McDonald’s. 

Det var i denne sammenhengen at jeg kom i kontakt med byggene tegnet av 

Thilo Schoder. For i krysset mellom Festningsgata og Dronningens gate ligger 

Avenyen. Et bygg som ble oppført i 1941 og som hovedsakelig fungerte som en 

iskrem-kafé. Nå er det bygget kontorer i stål og glass oppå den én-etasjes bygningen 

med symmetriske linjer og buede vindu. [Bilde av Avenyen] Og spør du 

meg, så er dette, sammen med den gamle katedralskolen som nå er Sørlandets 

Kunstmuseum, et av byens fremste eksempler på de moderne tidenes møte 

med de gamle byggenes eleganse. Det finnes noen arkitekter som virkelig var 

med på å forme Kristiansand og omegn, sent på attenhundretallet var det folk 

som Johan Keyser-Frölich og Christian Fürst, et halv århundre etter er det Thilo 

Schoders bygg som troner frem og består tidens tann. For Thilo Schoder slurvet 

ikke, noe man kan spore allerede på dørene han designet. Hvert bygg fikk sin 

egne ikoniske dør. 

22 Ariktekturperler

1. Bygningen til Norges bank ble oppført i 1877-81, da 

historismen la sitt preg på arkitekturen. Er å finne i Dronningens 

gate. 

2. Thilo Schoder slet med å få arbeid i nazi-Tyskland, da 

nazistene ikke satt pris på det orientalske preget de symmetriske 

linjene og de flate takene ga. 

3. Et godt eksempel på dører designet av Thilo Schoder, her på 

hans rekkehus i Oddernesveien. 

4. Leilighetskompleks i Kongens gate fra 1939, tegnet av Shoder. 

5. Turnhallen, bygget i 1904. Den hadde som mål å fremstå som 

manding og maskulin. En av Norges eldste bevarte turnhall. 

4 5 

6. Den røde eneboligen i Arenfeldts vei 2 ble fredet i 1994 og er et 

godt eksempel på Thilo Schoders panelarkitektur, med 

symetri og runde hushjørner. 

Se flere bilder på unikumnett.no. 

6 

Det tok lang tid før Thilo Schoders arbeid ble anerkjent etter hans død i 1979. 

Til nå er kun ett av byggene hans fredet; den koselige røde eneboligen nederst i 

Arenfeldsvei. I samme område ligger det både rekkehus, og en tre-mannsbolig 

tegnet av Thilo Schoder. Disse ble bygget i perioden 1939 - 48. Byggene skiller 

seg ut fra resten av nabolaget i sitt funksjonalistiske preg, som var den stilen 

Thilo Schoder introduserte for fullt da han kom til Kristiansand i 1936. 

Thilo Schoder var utdannet i Weimar, på skolen som senere skulle skifte navn 

til Bauhaus og bli verdenskjent. Han designet mange bygg, møbler og til og 

med biler i Bauhaus-stil, før han i 1933 havnet i unåde i Tyskland. Nazistene 

som hadde tatt kontroll over det meste etter Weimar-republikkens fall i 1933 

satt ikke pris på Bauhaus-stilen, eller skolen. Og fikk den stengt. Thilo Schoder 

måtte flytte fra Tyskland, og valgte Norge. 

I Kristiansand fikk han sitt Norske gjennombrudd med sine hittil ukjente villadesign 

rundt 1936. I Norge kjente de ikke like godt til Bauhaus-stilen, i alle fall 

ikke på sørlandet, og funksjonalistiske bygg ble tatt imot som noe nytt og spennende 

fra utlandet, nå for tiden kaller de aller fleste dem for ‘funkis-villaer’. 

Thilo Schoders største inngrep i Kristiansand er dog ikke med sine funkis-villaer, 

men med et kjempeanlegg på Lund. Kalt Solbygg, alt til sammen utgjør 

det 100 leiligheter, med undergjordisk garasjeanlegg og stor plass til butikker i 

første etasje, er dette fortsatt et imponerene prosjekt, 70 år etter det ble bygget. 

Det er godt synlig fra Lund torv der de stikker opp bak kirken, med sine karakteristiske 

runde hjørner. 

Thilo Schoder oppførte 22 bygg i Kristiansand-området, 6 av dem er å finne 

inne i Kvadraturen. Blant annet Grøntofts Hjørne i Markensgate 47, Avenyen isbar 

(nå kontorer) i Festningsgata 7, leiligheter i Henrik Wergelandsgate 1, Østre 

Strandgate 4, Kongensgate 30 og Festningsgata 34 

Dersom du også ønsker å vite litt mer om Kristiansands ikoniske bygninger 

finnes det en formidabel bok som heter Arkitekturguide for Kristiansand som 

tar for seg de forskjellige epokene i byens historie. Det finnes også egne bøker 

om Thilo Schoders norske bygg på biblioteket på UiA. 


Fra hærverk til kunst 

Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Tobias Hole Aasgaarden 

Gamle fordommer mot gatekunst 

ser ut til å forsvinne. Kunstformen 

blir nå mer og mer populær, og 

street art-kunstnern Ener Konings 

møter bare possitivitet når han 

henger opp sine bilder. 

På Odderøya møter vi street art-kunstneren og grafisk designer Ener 

Konings akkompagnert av sitt sidekick Jambo. Vi er studio a.k.a The 

Birds Nest. Studio ligger midt i smørøyet for kultur i Kristiansand, med 

kunstnere, atelier, smykkedesignere og skulptører som nærmeste nabo. 

Kommunen tilrettelegger for de som ønsker å etablere seg her. Ønsket 

er å skape et miljø for kunst og kultur. Studio til Ener Konings er preget 

av maling, spraybokser, nye prosjekter og en lidenskap for gatekunst. 

Gatekunst 

– Det begynte på ungdomskolen i Bergen, der vi løp rundt med slitne 

mobiltelefoner for å ta bilde av graffiti og gatekunst vi fant rundt forbi, 

sier Ener Konings. 

Selv debuterte de på en vegg det var lovlig å for alle å male på. Og det 

var der interessen startet. Nå jobber Ener Konings som grafisk designer 

og har bodd i Kristiansand i syv år. Fagkompetansen og talent er ikke 

mangelvare. Promotering av kunsten er essensiell og som tidligere student 

på mediefag på UiA er ikke det noe problem. Med nesten 10.000 

følgere på Instagram begynner han å bli en anerkjent gatekunstner. 

– Vi har jo en del andre kontoer på Instagram som deler bilder av det 

vi henger opp, og det gjør jo at flere og flere kjenner igjen kunsten og 

logoen. 

Den hvite duen kan skimtes flere ulike steder i Kristiansand, i tillegg 

til bilder både i sentrum og oppe ved UiA. 

– Jeg har et samarbeid med Haavik Kunst og Rammer Galleri der 

bildene mine blir solgt. Siste bildet jeg sendte over ble solgt på en halvtime, 

sier kunstneren med bred bergensdialekt og fornøyd glis. 

– Det er jo litt artig. 

Fordommer 

– Jeg har helt ærlig bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg får tommel 

opp av gamle damer når jeg står og limer opp bildene mine. 

Tagging og rablerier i nattens mulm og mørke med hetta dratt godt opp 

over hodet, er ikke lenger en realitet. Selv om anonymitet er en del av 

gamet har holdningene til gatekunst endret seg. Street-art er nå blitt en 

kunstform, der det legges ned sjel, arbeid og innsats i maleriene. 

– Jeg har møtt lite fordommer egentlig, folk syntes bare det er kult. Det 

er blitt stuerent å drive med. 

Det er ikke lenger hærverk og ødeleggelse som forbindes med gatekunsten. 

– Vi er forsiktige så vi ikke ødelegger noe når vi er ute og henger opp 

bildene, det skal jo ikke ødelegge for noen” 

Mange forbinder street art med spraybokser og direkte tagging på vegger, 

men Ener Konings har en annen tilnærming. Her derimot har man 

et enkelt stykke papir og lim som litt etter litt forsvinner fra veggen. 

Uten å lage permanente skader eller merker. 

– Rekorden på å henge opp et bilde er ett minutt, men da går det fort! 

Gatekunsten skal jo helst henges opp slik at ingen ser hvem du er. 

Skjult identitet er en trend i miljøet. Også han ønsker å holde ansiktet 

sitt vekk fra media, mer av kunstneriske årsaker, enn for hemmeligheten 

i seg selv. 

– Jeg vil heller ha fokus på bildene enn på ansiktet mitt. Det er jo det 

en lager som er det viktigste. 

Gledesspreder 

Ener Konings ønsker at bildene skal spre glede. Han vil dele hobbyen 

sin med andre, da gjerne de som rusler til jobben og blir overrasket og 

glade for bildene de ser. Han vil inspirere og lage noe samfunnet ikke 

forventer. 

– Jeg vil ikke si jeg har noe skjult budskap bak bildene mine, for alle 

oppfatter og tolker de ulikt. En gang hadde jeg en dame som begynte å 

gråte av det ene bildet mitt, fordi det minnet henne om barndommen. 

Det gjør det jo ikke for meg. 

Han smiler. Men dua, den symboliserer fred. 

– Ja, jeg pleier jo å si at kjærlighet forener, så hvorfor ikke? 

24 Street art

mars 2018 unikum nr 3 25

Får ikke vist 

Kunststudentenes utstillinger 

forblir anonyme, da de 

stilles ut på lukkede områder, 

både i sentrum og på 

UiA. Hvem som får de beste 

plasseringene virker for 

studentene å være avgjort 

på skjønn. 

På G og K-bygget, bedre kjent som Kunstfakultetet på UiA, 

kan kreative og innovative studenter ta treårig bachelorutdanning 

i kunst og håndverk. I løpet av studieløpet får 

kunststudentene prøve seg innenfor alt fra sløyd, installasjoner, 

tekstil samt andre felt. 

For lite bestemmelser fra studentens side? 

Asborg Konnestad, andreårsstudent på kunst og håndverk 

er stort sett fornøyd med studieløpet, men forteller om enkelte 

mangler i form av utstillingsplass og promotering. 

– Er det begrenset hvem som får stille ut på de mest synlige 

områdene, som for eksempel i vrimlehallen? 

– Ja, det tror jeg lærerne velger. Det er litt subjektivt og etter 

hva som passer seg, rett og slett. Om det er rettferdig eller 

ikke ei er ikke godt å si, sier Konnestad. 

Tekst: Nora N. Torvanger | Foto: Kevin Mulder Solberg, 

kristian tyse nygård 

– Bør kunststudenter få delta mer i bestemmelser i studiet? 

– Vi er litt med og bestemmer, for vi må selv velge omgivelsene 

til kunstverket. Om vi for eksempel må ha et hjørne 

eller om vi må ha en plass der lyset skal komme fra en bestemt 

vinkel og størrelse. Dette er noe lærerne tar hensyn 

til, det er et puslespill. Om man har noen spesielle ønsker, så 

gjør de alt de kan for å innfri de. Men det er likevel sant at 

det er mangel på steder å stille ut kunsten, konstaterer hun. 

Ledelsen klar over plassproblematikken 

Instituttleder for visuelle og sceniske fag, Merete Elnan, 

forklarer at plassen som er til rådighet for kunstutstillinger 

på UiA er for liten, men ledelsen jobber på kontinuerlig for 

å utvide arealområdene. 

– Vi har jobbet plassproblematikken i mange år. Vi har samarbeidet 

og diskutert med toppledelsen om ulike tiltak for 

å forbedre kapasiteten. Nå skal det bygges en ny etasje på G- 

bygget, og det er også flere andre arealområder på campus 

som skal utvides, sier hun. 

– Hva kan gjøres for å få flere utstillinger? 

– Vi har alltid hatt utstillinger i vrimlehallen, men en utfordring 

er at den nye cafeen i vrimlehallen begrenser plassen. 

Vi vil bli mer synlig i byen, og selvsagt vise oss mer på 

teateret i sentrum. Vi syns det er viktig at kunsten blir stilt 

ut, men samtidig er det vanskelig å få til en ordentlig måte. 

UiA er ikke bygd som et kunstakademia, så det begrenser 

oss. Men vi prøver å godt vi kan for å finne en løsning på 

plassproblemet, forklarer hun. 

Asborg Konnestad 

Fortsatt forbedringspotensialer på studiet 

En annen mangel gjelder informasjon og promotering om 

26 Kunst på uia

frem egen kunst 

utstillinger og konserter til kunststudenter, som ofte ikke 

når frem til kunstinteresserte. Norskstudenten Amir Hayek, 

forteller at informasjonsfeltet kunne vært langt bedre enn 

det er nå. 

– Hvis det legges ut facebookevent til en utstilling i lang tid 

på forhånd, så er det lettere å sette av tid til å se på utstillingen. 

Jeg vil dessuten se alt av kunst, ikke bare kunstverk som 

har fått en A-karakter. 

Men det er mye aktivitet i vente de neste årene på kunstfakultetet. 

I disse dager har universitetsstyret bestemt at det 

skal utvides med en etasje på G-bygget. Nye kontorer trengs 

grunnet sprengt kapasitet, og det er dessuten blitt spekulert 

om deler av toppetasjen blir utstillingspenthouse for kunststudentene. 

Får vise hva de er gode for under eksamensfestivalen 

Årlig blir det arrangert en festival i forbindelse med kunststudentenes 

eksamener og bacheloroppgaver. Festivalen 

foregår på K-bygget og på Teateret i sentrum. I år vil festivalen 

tilby hele 200 arrangementer, spekket med variable 

kunstneriske innslag, der studenter fra kunst og håndverk, 

teater, klassisk musikk og rytmisk musikk bidrar. Festivalen 

er gratis, og vil i år finne sted mellom 22. mai og 3. Juni. Konnestad 

forteller at eksamensutstillingen er et mekka for de 

som vil vise frem sine kunstneriske ferdigheter. 

David freeman, 1968. olje på (2. etasje, B-bygget) 

– Når vi skal jobbe med bacheloroppgaven har jeg selvfølgelig 

lyst til å vise mer. Det er under bacheloroppgaven man 

virkelig får vist frem egen kunst. I fjor hadde vi fordypningsoppgave, 

og da var mange av verkene i vrimle. Da stod de 

plassert ved bordene og fotoboksene like ved servicetorget i 

vrimle, alt fra malerier til kollasjoner, sier hun optimistisk. 

– Har utstillingsmulighet mye å si for fremtidige jobbmuligheter? 

– Jeg føler det er en veldig god trening, og god erfaring å ta 

med seg videre om man ønsker å bli utøvende kunstner. Så 

er det noe med det å takle å vise det man utleverer, for det 

er ikke alle som liker det engang. Det kan være veldig personlige 

ting, og ofte så er det ikke det estetiske fine som er 

i fokus, men heller tanken bak og måten man har laget det 

på. Hvis andre ikke velger å lese teksten om hva kunsten er, 

og bare går rett forbi, så kan det være tøft for kunstneren, 

forteller hun. 

Avslutningsvis presiserer hun at det også er mye positivt å 

trekke frem når hun snakker om utdanningsløpet. 

– Jeg er veldig fornøyd med lærerne. De er veldig flinke og 

kan mye. Det er mye veiledning, ofte en til en, med veldig 

direkte tilbakemeldinger. De hjelper oss med å finne løsninger, 

for alle har ulike prosjekter. Nå har vi tekstil, der 

noen vever og andre tover, og da er det absolutt nødvendig 

at noen hjelper oss, sier hun. 

UiA-Barnehagelærerstudenter (Vrimlehallen) 


Å sammenligne god musikk er en møkkaøvelse 

Tekst: Per Helge Bratberg Leulier| FOTO: billboard 

Musikk regnes ofte som en kunstart som først og fremst er subjektiv. Det er rett og slett ikke mulig å 

si at noe musikk er bedre enn noe annet. Smak og behag er det som trekkes fram når man bedømmer 

musikk. Stemmer dette, eller kan man objektivt si at én sang, én sjanger, én musiker eller ett album er 

bedre enn alt annet som noen gang er komponert? 

Ifølge det populærkulturelle magasinet Rolling Stone er svaret: Ja. Her finner 

man tilsynelatende svaret på tidenes beste innenfor forskjellige deler av musikkverdenen. 

På toppen av listen over tidenes gitarister troner Jimi Hendrix. Tidenes 

album er det The Beatles som står for med Sgt. Pepper’s Lonely Heart Club Band. 

I tillegg har The Beatles æren av å være tidenes band/artist. Så hvilke kriterier 

er lagt til grunn for rangeringene? I 2003 spurte Rolling Stone 271 artister, produsenter, 

journalister og andre personligheter innenfor industrien å velge deres 

favorittalbum gjennom tidene. I 2009 fikk 100 «eksperter» det samme spørsmålet. 

Svarene ble lagt sammen, og rangeringen var et faktum. Utformingen av de andre 

listene gikk gjennom liknende prosesser. Dermed kan man knapt si at listene er 

laget på et objektivt grunnlag. De er et resultat av subjektive meninger lagt sammen. 

Listen burde heller kalles: «Tidenes mest likte album». 

Kanskje er musikk kun subjektivt. Det er imidlertid ikke slik at det som er mest 

likt nødvendigvis er best. Den mest solgte franske vinen på Vinmonopolet er J.P. 

Chenet. Du vet, den med skjev flaskehals. Den har falt i god jord hos folket i Furet 

Værbitt, men vinkjennerne har gitt den en heller lunken mottagelse. Mens en 

gjennomsnittlig person vil si at han liker vinen, vil en vinanmelder kjenne at den 

er av dårlig kvalitet. Dårlig kvalitet her betyr: Høstet inn på feil tidspunkt, dårlig 

jordsmonn, dårlig lagring etc. En vinkjenner vil kunne kjenne disse trekkene og si 

at vinen ikke er av god kvalitet. Til tross for dette vil ikke gjennomsnittspersonen 

skifte smak. Han vil fortsatt like vinen. At man liker noe, betyr ikke nødvendigvis 

at det er av høy kvalitet. Dette gjelder også for musikk. Det er fullt mulig å like noe 

musikk, selv om det nødvendigvis ikke holder den høyeste kvaliteten. Hva som er 

kvalitetsmusikk kan altså ikke kun være subjektivt. Det må ligge noe objektivt til 

grunn. Hvis det ikke hadde gjort det, kunne man satt det på spissen og sagt at en 

fireåring på gitar er like god som Eric Clapton. Alle vet at det ikke er tilfellet. 

Hvilke faktorer er det som vurderes når man skal bedømme hva som er god og 

dårlig musikk? Det er rimelig å anta at teknikk er en av dem. Fireåringen på gitar 

har ikke de samme tekniske ferdighetene som Clapton og kan dermed neppe sies å 

være på et like høyt nivå. Punken som vokste frem på 1970-tallet i USA, Storbritannia 

og Australia var preget av sinte, unge menn som var imot det etablerte, men 

som ikke nødvendigvis var de dyktigste musikerne. Sett fra et rent teknisk perspektiv, 

holder ikke denne musikken den samme kvaliteten som mye annen musikk. 

Et annet element som kan være med på å bestemme om musikk er god eller dårlig 

er kompleksiteten. Det som bestemmer kompleksiteten i musikk kan være sammensetning 

av instrumenter, oppbygging av musikkstykket, sammensetning av 

akkorder og lignende. Lav kompleksitet kan være et tegn på musikk av lavere 

kvalitet. Det er for eksempel konsensus blant musikkvitere om at «Bohemian 

Rhapsody» er en bedre låt enn «Lisa gikk til skolen». Kompleksiteten er med på å 

forme inntrykket vårt av musikken. 

Et annet aspekt er konteksten og samtiden musikkstykket er skrevet i. Sgt. 

Pepper var en veldig avansert plate for sin tid. I arbeidet med platen i studio 

ble det eksperimentert med lydbildet, og nye kreative muligheter ble utforsket. 

Verden hadde aldri hørt noe lignende da albumet ble sluppet. Det var 

noe helt nytt. Det samme kan sies om Jimi Hendrix, som var en pionér når det 

kom til å bruke el-gitar som element i lydbildet. Som venstrehendt spilte han 

en høyrehendt gitar opp ned og eksperimenterte bredt med den i studio. Både 

Hendrix og Beatles har vært inspirasjonskilde for mange musikere siden. Det 

er imidlertid langt fra sikkert at The Beatles hadde skapt den samme furoren 

i dag som de gjorde på 60-tallet. I dag hadde de ikke vært i nærheten av like 

banebrytende. Et spørsmål som melder seg er om er mulig å sammenlikne 

og vurdere musikk på tvers av forskjellige tidsepoker. Er det i det hele tatt 

mulig å sammenlikne noe av det mest målbare vi har, idrett, på tvers av forskjellige 

tidsepoker? Det er ved første øyekast lett å si at Usain Bolt er tidenes 

100-meterløper, siden ingen har løpt raskere enn ham. Man kan imidlertid 

ikke vite om han hadde vært like dominerende om Carl Lewis hadde løpt i dag. 

På 1980-tallet, da Lewis vant olympisk gull i 100-meter, var utstyret ikke det 

samme, man hadde dårligere kunnskap om trening, kosthold og restitusjon 

enn det man har i dag. Det er vanskelig å gi noe absolutt svar, siden bakgrunnene 

er så forskjellige. Det samme kan sies om musikk. Sammenlikningen 

mellom Clapton og Hendrix er vanskelig, siden de kommer fra vidt forskjellige 

bakgrunner. Mens Clapton kommer fra et bluesmiljø, kommer Hendrix fra en 

jazzkultur. 

Er det altså mulig å si at noe musikk er bedre enn noe annet? Opp til et visst 

punkt kan det sies å være sant. Man må ha noen ferdigheter som ligger til 

bunns: teknikk, flyt og kanskje et element av kompleksitet. Det er imidlertid 

viktig å se musikken opp mot konteksten den er skrevet eller fremført i. Dersom 

det var noe nytt og banebrytende kan man kanskje argumentere for at 

det er bedre enn annen musikk. En amatør på gitar er nok ikke like god som 

en profesjonell, men når det kommer til sammenlikning mellom profesjonelle 

er det vanskelig å skille mellom dem. Og godt er det! Bare tenk deg hvor kjedelig 

det vært dersom man med 100 % sikkerhet kunne si at én sang eller én 

sjanger var bedre enn alt annet. Dersom alt kunne brytes ned til den minste 

grunnstein ved hjelp av logikk og matematikk hadde man mistet et kunstnerisk 

aspekt. Det at musikken ikke har noen fasit, er en konklusjon vi skal være 

glade for. 

Lav kompleksitet kan gi et bilde av at musikken er for enkel. For høy kompleksitet 

kan på den andre siden få musikken til å virke fremmed, noe som kanskje kan 

føre til at vi ikke liker den. Det er også mulig å snakke om flyt i musikken. Flyt kan 

betegne musikk som glir rett inn i øret og «stemmer». Samtidig som man lettere 

liker musikk som flyter, vil man også forstå at utøveren har kontroll. Man fornemmer 

at de er gode. 

De aller fleste personer knytter følelser og mening opp mot bestemte sanger. Mens 

en sang for meg kan vekke sterke følelser, kan den samme sangen for deg være 

helt intetsigende. Er sangen da objektivt god eller dårlig? Til tross for at den hos 

noen aldri vil vekke følelser, kan man argumentere for at det er en god sang. Det 

spiller ingen rolle hvor mange personer den berører, eller hvilke følelser som vekkes, 

så lenge den faktisk gjør det. Det er prinsippet om at å vekke følelser er det 

essensielle. 

28 God og dårlig musikk

Henrik Ibsen: 

En profetisk dukkemaker, men ingen kunstner 

Tekst: Franz Rose Bengtson 

Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen 

Henrik Ibsen, Norges stolthet. Denne verdensberømte diktergnomen av en kjendis 

som vi alle hyller. Henrik Ibsen, vår gåtefulle dramatiker og samfunnsprofet. 

Et overmenneske, et geni, et unntaksmenneske og et unikum. Regjerende 

verdensmester i dukketeater og kinnskjegg. Han er uten tvil en tidløs og betydningsfull 

forfatter, men var han egentlig den store dikter og litterære kunstner 

han blir presentert som? 

Ibsen er et fenomen, en gåte og et rykte. En liten nisse som var god til å speile 

samfunnsproblemer med penn og papir. Han var edel, opprørsk og revolusjonær. 

At hans verker var og fortsatt er viktige kan ikke betviles. Han så samfunnet 

for det hyklerske fengselet det var. Han talte de undertryktes sak, kvinnenes 

sak, individenes sak. All ære til Henrik Ibsen for det! Men talte han denne sak 

gjennom inderlighet og kunst? Var han han en begavet lyriker, en poetisk og 

enestående litterær kunstner? Nei. 

Som samtidsdramaets far, var Henrik Ibsen en fingernem håndverker. Han 

analyserte samfunnet, dets problemer og dets tendenser. Han komprimerte 

det til geniale teaterstykker og ga folket sannheten. Sannheten! Ja, han var realismens 

trofaste disippel, for alt han skrev var så forbanna ekte hele tiden. 

Samfunnsproblemene er ekte. Undertrykking av kvinner er ekte. Religionens 

hykleri er ekte. Det kyniske borgerskapet er ekte. Ekteskap og andre sosiale konvensjoners 

ødeleggende kraft mot individets frihet er ekte. Ibsens tematikk er 

ekte vare og viktige debattsaker. De er universelle og tidløse. Problemet er bare 

måten han legger frem sine kampsaker på. Formen er gjennomsiktig. Ibsen er 

en god sosiolog, samfunnsviter og folkeopplyser, men det var visstnok Voltaire, 

Karl Marx, Adam Smith, Max Weber og Martin Luther King også. Flotte folk, 

men ikke kunstnere. 

Man kan lese Ibsen eller se hans dramaer på teater overalt i verden (Kanskje 

med unntak av de stedene i verden som trenger Ibsen mest, slik som Saudi-Arabia 

og Nord-Korea). Man kan rystes av dundrende budskap og spennende historier. 

Ibsen kan forme mennesker og påvirke samfunn. Men han gjør det ikke 

med litterær slagkraft. Ibsen skildrer ikke den komplekse virkeligheten, han tar 

for seg samfunnsproblemer og stereotyper og karikerer dem. Han er totalt 

fri for inderlighet i sin litteratur. Har du noen gang fått et Ibsen-sitat som et slag 

i trynet? Grått av en vakker skildring? Fått frysninger av hans karakterers menneskelige 

kompleksitet? Nei. Hos Ibsen finnes det ikke litterære lykketreff, han 

bommer hver gang. Han er endimensjonal og grå. 

Ta for eksempel hans mest kjente karakter, lerkefuglen Nora. Hvem er Nora? 

Nora er et eksempel. Hun er Ibsens personifisering av fri vilje og individets rettigheter. 

Ibsen forteller oss sannheten om hvordan det tradisjonelle ekteskapet 

setter rammer for menneskers liv, og Noras kontroversielle handlinger er hele 

stykkets budskap. Nora er en funksjon og et ideal, men ikke noe mer. Ibsen har 

gitt oss en så generell karakter at hun kan være hvem som helst. En hvilken 

som helst sterk kvinne i et hvilket som helst undertrykkende samfunn. Derfor 

er hun tidløs og aktuell, for hun er ikke et menneske, ei heller et bilde av et 

menneske, hun er intet ringere enn en idé. Hun er et flott ideal, men hun er 

uten sjel og dybde. Hva er hun for eksempel satt opp mot Kristin Lavransdatter? 

Hun er et skall. Nora er et skall. 

Det er ikke det at Henrik Ibsen er en så vemmelig dårlig forfatter. Jeg synes 

bare det er så trist at han anerkjennes som norskes største dikter, for det er 

han ikke. Det er så mange andre som fortjener hans plass på tronen. Gi meg 

Wergeland, gi meg Welhaven, gi meg Amalie Skram, Sigrid Undset, gi meg Garborg 

eller Vesaas. Solstad eller Knausgård for dens saks skyld. De er alle mer 

inderlige forfattere enn Henrik Ibsen og de er kunstnere. For ikke å snakke om 

Nordlands solgud, som lærte meg dette med at Ibsens skuespill er dramatisert 

tremasse. «Gi meg brøkdelene, ikke bare hele tall.» 

Når dette er sagt kan jeg innrømme en dyp hemmelighet. Første gang jeg leste 

Et dukkehjem ble jeg rørt. Siden karakterene i stykket er så tomme, ble jeg 

tvunget til å utfylle dem med min egen fantasi. Jeg måtte gi dem sjel. Jeg måtte 

bytte ut Torvald og Nora med mennesker fra mitt eget liv og fikk dermed et 

forhold til dem. Stykket ga mening, det ble gripende og jeg elsket det. Ibsen sier 

kanskje akkurat nok, eller lite nok til at publikum må virkeliggjøre situasjonen 

og konflikten på egenhånd. Og hvis man da står inne med litt ekstra fantasi, 

blir stykkene fantastiske. Så kanskje Ibsen ikke er så gal likevel. Han gir oss 

frøet, og resten er opp til oss. 

mars Februar 2017 2017 unikum nr 3 nr 2 29

TeXt: Ine Rossebø Knudsen | PHoto: Ine Rossebø Knudsen, Privat, Trump campaign 

Why they voted for Trump 

Benjamin Hornberger, veteran, 22, Pennsylvania 

– What is the main reason you voted for Trump? 

– Cause there is a connection. He is a man that knows what it’s like to work 

in life and not rely on anybody else or their approval to do the right thing. 

– Do you have an example of what Trump has done or said he will do that will 

affect you and your life? 

– He passed an executive order where I will not have to pay a civil penalty 

for not having health care. Being as young as I am, health care is nice to 

have, but it is not a necessary thing. 

– The media portraits president Trump as a man with a pretty straightforward 

rhetoric. Do you think it is appropriate for a president to use that kind 

of language? 

– Absolutely. I prefer the straightforward message. We need strong world 

leaders, not cowards. Is it offensive and aggressive sometimes? Sure it is. 

But, honesty it is what everybody asks for. People should just be happy that 

he is keeping his promises. That was one of the biggest things with his supporters. 

They all want him to keep his promises. He’s done a fabulous job 

of that so far. 

– What more do you expect from president Trump? 

– I expect him to do what he said he was going to do. He has proven repeatedly 

that he is a man of his word. 

– Describe the average Trump supporter. Do you belong in that stereotype? 

– There is no “stereotype” or an “average” Trump supporter. President 

Trump received support from all walks of life, hence why he won the election. 

– What is the biggest challenge America faces today the way you see it. Will 

Trump be the solution to this problem? 

– There is not one major challenge. America faces multiple challenges, and 

I believe President Trump will do the best he can with what resources he 

has available. 

30 Trump supporters

Alfonse Kolis, student, 23, Michigan 


– Because I was tired of seeing political insiders who have experience in 

politics but lack experience in the real world. I felt that Donald trump 

would make decisions that would benefit all citizens of the United States, 

not just the wealthy and political insiders. 



– Yes. His plan for small business tax reform and regulation cutbacks. Being 

a hopeful small business owner, lowering taxes and reducing regulations 

will help reduce the burden that small business owners take on during the 

infancy of their business. 

– What more do you expect from president Trump? 

– I expect more decisions to be made that put Americans back to work. 

Bring more skilled labor jobs back to the US! 


– The average trump supporter I would say is a hard working, average, 

middle or low income American who believes that if he or she works hard 

no matter his or hers sexual orientation, gender, race or religious preference, 

will be able to be successful in this country. 



– The biggest problem I think is dealing with the divisive world between the 

left and right side created by the media. It creates conflict within every aspect 

of everyday life. But this does not represent the majority of Americans. 

Most hard working Americans just want to be able to make good money, 

provide for their family and be happy. I would like to see a country where 

everybody can be happy and successful if they want to be. 



of language? 

– At times I cringe when I see or hear some of the things Donald trump says, 

but then at other times I think it’s refreshing because he says thing like 

the average person would say or think. Most people don’t speak and interact 

like politicians. I think Trump could improve on how he communicates 

things and take a couple lessons from Obama. But at the same time, as long 

as the things he says are for the interest of all American people and are 

true, then I do not care how crazy they sound. 

Kevin Winn, waiter/former student, 24, Hawaii 


– There are a few reasons that I support President Trump. One reason is 

that he is not a career politician; he is accustomed to getting things done in 

a more effective and efficient way. I have noticed that wealthy people tend 

to dislike the government and are aware of the inefficiencies in how it operates. 

I think that this outlook will be beneficial for The States, particularly 

in a financial and economic sense. 



– I think the thing he has done that will affect me the most is to simply shake 

up Capitol Hill. I think that a breath of fresh air is necessary. I think that 

having the same people who only know how to do one thing running our 

country is dangerous and not in he best interest of the American people. 



of language? 

– I think that his lack of political correctness is a good change. On the other 

hand I think that some of the things he has said are unnecessarily offensive, 

and that someone in his position should have a better control of his tongue. 

Some of the things he said 10 and 20 years ago when he had no intention of 

running for president shouldn’t necessarily be held against him now. But 

I think that his unapologetic way of speaking is a good thing in general. I 

believe that a person should say what they mean and mean what they say. 


– The average Trump supporter stereotype is the extreme right-wing racist 

Christian conservative who has lost his mind. The media in America has a 

noticeable left spin. The average Trump supporter, I think, is someone who 

has values such as work ethic, personal accountability, believes that nothing 

is free and that you eat what you kill and who realizes that government 

cannot take care of everyone’s every need. 

– How are you perceived as a Trump supporter who is also a student? 

– As a Trump supporter as well as a student, I tend to be perceived by many 

of my liberal peers (many of whom I continue to be good friends with) as 

having no social values. When In fact I subscribe to many liberal social 

views, it’s the liberal political, financial/economic (particularly those) and 

policy views that I don’t agree with. 



– I think the biggest issue is that we have continued to operate the same 

way economically and politically for decades. We continue to allow people 

who create a problem attempt to fix it. I think that changing way we as a 

country do things is the key to success. Will President Trump change that? 

That remains to be seen. 


Toppolitikernes monopol 

på tobbjobber 

Stadig flere politikere sikrer seg toppjobber på bekostning av 

andre erfarne kandidater. En slik besværlig ukultur får større 

konsekvenser enn det man tror. 

I et jobbintervju er det selvsagt forventet at vedkommende med gode erfaringer, 

solide kvalifikasjoner og ettertraktede personlighetstrekk slår gjennom. Slik har det 

alltid vært, og det bør forbli slikt. 

Jobbmarkedet er mangfoldig med usikre horisonter, akkurat som politisk 

virksomhet. Det er nettopp i forbindelse med dette at man merker stadig flere og 

flere (eks)politikere som uhindret sikrer seg toppjobber som et ”hederlig” unntak 

fra det som Ola Nordmann ellers bør ha på CV-en. 

Slikt har ikke vært så mye i mediene men likevel får det oss til å rynke på 

øyenbrynene. Hver fjerde politiker får toppjobber og stadig flere avtroppende 

politikere, embetsmenn eller statsråder føyes til køene til de utlyste toppjobbene. 

Så snart navnene havner på listen er det nærmest forventet at de får jobbende, 

uansett bakgrunn og kvalifikasjoner. Hva har de som andre jobbsøkere ikke har? 

Trynefaktor? Kontaktnettverk? Noen som skylder en tjeneste? kjenner en venn av 

en venn? 

Eksempler kan nevnes i fleng. Gunnar Berge (Ap) ble oljedirektør, Einar Førde 

(Ap) ble NRKs kringkastingssjef, Thorild Widvey (H) ble styreleder i Statkraft, Erik 

Solheim (SV) ble sjef for FNs miljøprogram, Valgerd Svarstad Haugland (KrF) ble 

fylkesmann i Akershus og Ole Morten Geving (Sp) ble direktør i Sparebankforeningen. 

Man kan kanskje tro at slike personer gjerne har fått vervene fordi de var best 

kvalifisert. Men samtidig skal man huske at det ikke kreves jobbintervjuer eller 

kvalifikasjoner for å bli politiker ettersom stortinget reflekterer mangfoldet i vårt 

samfunn. Ferden går nok videre fra politiker til statsråd og til slutt hele veien til 

statsministerboligen. Finansminister Siv Jensen (FrP) har noen emner fra BI å 

skryte av, helseminister Bent Høie (H) har toårsstudium i hotelledelse og Øystein 

Djupedal (SV) var opprinnelig var utdannet typograf før kan ble kunnskapsminister. 

Mange av politikere har heller ikke jobbet innenfor den private sektoren til å 

begynne med. Når disse en dag blir stemt ut til arbeidsledigheten blir spørsmålet 

hva som da blir det neste de finner på. 

Nå er det ikke slikt at alle har tvilsomme utdannelsesbakgrunn. Jonas Gahr Støre 

(AP), Monica Mæland (H) og Hadia Tajik (AP) har eksempler på gode utdannelser å 

skryte av. Det som likevel blir besværlig er når politikere, som belønning for trofast 

tjeneste i politikkens skyteskive, får et monopol på toppjobber for å unngå lavere 

lønnsnivåer eller tidligere pensjonstilværelser. Da Haakon Lie var ferdig som 

partisekretær i Arbeiderpartiet etter mange år gikk han overraskende nok tilbake 

til sitt gamle yrke som skogsarbeider. Et uheldig biprodukt av denne ukulturen blir 

at den mest erfarne kandidaten med gull på CV-en aldri kommer i betraktning. 

Vervets anseelse trekkes i tvil og respekt for høyere stillinger vil dermed vakle. 

Tekst og illustrasjon: 

Asbjørn Oddane Gundersen 

En slik praksis har ingen plass i et meritokratisk arbeidsmarked. Skal en 

elevrådsrepresentant kunne stige opp i gradene til rektorens- eller skoleinspektørens 

kontor? Lederen for Rødt, Bjørnar Moxnes, tok et skriftlig 

oppgjør med denne praksisen i Samtiden der han betrakter dette som et 

rent tilfelle av eliten som ”selger makt til høystbydende”, noe han også 

mener vil føre til korrupsjon. Moxnes hevder også at lojaliteten deres kan 

skifte allerede mens de sitter i sine tillitsverv, noe som kan gjøre politikken 

til et springbrett for toppjobber i PR-bransjen og det private næringsliv. 

Dersom samtlige kan nyte snarveier på bekostning av andre kandidater, 

hva blir så poenget med utdannelse? Hva er poenget å jobbe i privat eller 

offentlig sektor? Hva slags respekt, tillit og myndighet finnes det innad 

samfunnet da? Ambisiøse karrierejegere kan da bare velge seg et parti, 

stemmes inn på stortinget eller en regjering før de senere blir håndplukket 

til internasjonale toppjobber i forskjellige organisasjoner. Blir gemyttene 

noe bedre når politikerforakten når stadig nye høyder? 

Selvsagt tar det ikke så mye anstrengelser av tankegangen for å innse at jo 

høyere stillinger man søker jo mer forventes det av dine kvalifikasjoner, 

egenskaper og utdannelse. Mange velger også å kompensere utdannelse 

med flere år med arbeidserfaringer, noe som også er et pluss. Likevel bør 

ikke slike holdninger innbille folk at utdannelse dermed blir bortkastet 

tid fordi det finnes snarveier til toppen; man starter aldri på bar bakke 

eller tynn is. 

Ett sted må man starte og man formes også gjennom erfaringer og 

utfordringer, noe som etter hvert vil definere deg som en trofast kollega 

som mange gjerne vil gi varme ord for i de neste kapitlene av livet. 

Mennesker er som blanke ark som fylles med innhold av erfaringer og 

bakgrunnshistorier, det samme gjelder CV-en og personalia. 

32 pensjonerte Politikere

Tekst: Lene Borgemyr | Foto: NASA, FIVH 

Norsk kjøttkonsum truer 

fremtidig matproduksjon 

Hvis hele verdens befolkning spiste som nordmenn, ville vi trengt over halvannen ganger så mye matjord 

som det finnes på jorda, ifølge Framtiden i våre hender. Hadde derimot regjeringen ført en annen landbrukspolitikk, 

kunne vi vært selvforsynt. 

Selvforsyningsgraden i Norge i dag er på 38 prosent (2016), som er et historisk lavt nivå. Vi er avhengige 

av å importere over 60 % av matvarene våre fra utlandet. Nedgangen i selvforsyningsgrad skyldes 

flere faktorer, bl.a. ekstremvær som rammer avlingene og nedbyggingen av dyrkbar jord. Men den 

viktigste grunnen er at dyrking av fôr til husdyrhold prioriteres over dyrking av mat til mennesker. 

Siden 1959 har kjøttforbruket i Norge fordoblet seg. Den gang spiste hver nordmann rett i underkant 

av 40 kilo kjøtt i året. Nå ligger forbruket på 80 kilo i året, ifølge FIVH. 

Kjøttkonsumet legger beslag på store arealer som brukes til å dyrke gress. Dessuten går også størstedelen 

av kornet som dyrkes i Norge med til dyrefôr: hvert år produseres det 1,2-1,3 millioner tonn 

korn, og bare cirka 230 000 tonn av dette er matkorn til mennesker, ifølge Opplysningskontoret for 

brød og korn. På verdensbasis beregner FN at etterspørselen etter mat vil øke med 14 prosent frem 

mot 2100. Vi bør derfor ikke gjøre oss avhengige av at andre land produserer maten vår. Fremtidens 

jordbruksproduksjon står i fare for å stagnere i møte med klimaendringer, nedbygging av jordbruksareal, 

tørke og flom. 

Dyrene i landbruket får også importert fôr. Årlig fôres svin, kylling, storfe, sau, oppdrettslaks og verpehøns 

med 600 000 tonn importert soya for å dekke det norske forbruket av kjøtt, egg og meieriprodukter. 

Det høye proteininnholdet i soyabønner gjør at dyrene vokser raskere, at kua gir mer melk 

og at hønene legger flere egg. I 2013 importerte norsk landbruk 900 000 tonn soya. 80 prosent av dette 

kom fra Brasil. 24 prosent av importen foredles og videresendes til naboland. Den norske soyaetterspørselen 

beslaglegger omkring 200 000 hektar i utlandet. Dette tilsvarer omtrent 25 prosent av jordbruksarealet 

i Norge. 

Soyaproduksjon er blant de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas, verdens største regnskog. 

Den strekker seg over et område på 5 500 000 kvadratmeter på det Søramerikanske kontinent. Regnskogene 

er de mest artsrike økosystemene på landjorda; de dekker bare rundt 6 prosent av jordoverflaten, 

men over halvparten av verdens artsmangfold finnes her. Arter med habitat i Amazonas 

inkluderer jaguar, ozelot, kolibri, arapapegøyer, anakonda og forskjellige frosker og fisk. Man antar 

at bortimot 137 plante-, dyre-, og insektarter utryddes hver dag som følge av regnskogshogst. Regnskogene 

produserer også 28 prosent av jordens oksygen, og er hjem til 260 millioner mennesker. Mellom 

2008 og 2013 økte soyaproduksjonen i Brasil med hele 40 prosent, ifølge FIVH. 

Norge er heller ikke selvforsynt på korn, verken til dyr eller mennesker. Importen mer enn doblet 

seg i tidsrommet 2000-2014, fra i underkant av 500 000 tonn korn til 1 170 000 tonn. Rundt 300 000 

tonn av det importerte kornet er bearbeidede produkter av 

kornvarer, som for eksempel pasta, brød og kjeks. Det er 

hovedsakelig hvete som importeres, bygg er vi selvforsynt 

med, og også havre i gode år. De viktigste opphavslandene for 

kornimport til Norge i 2013 var, i fallende rekkefølge, Tyskland, 

Frankrike, Sverige, Russland og Danmark, ifølge Statens 

Landbruksforvaltning. 

Seniorforsker Erik Joner ved NIBIO mener Norge kunne 

vært selvforsynt dersom folk spiste det som lett lar seg dyrke 

her. Hadde man brukt arealet som i dag brukes til dyrking 

av gress til dyrking av belgvekster, hadde man vært langt på 

vei. (Belgvekst: fellesbetegnelse på erter, bønner, soya, linser, 

kikerter og peanøtter. Spesielt bønner, som allerede dyrkes i 

Norge, ville vært aktuelt her). Men da kan ikke regjeringen 

fortsette å gi det animalske landbruket 96 prosent av subsidiene. 

Bønder som dyrker vegetabilsk mat som frukt, bær, 

grønnsaker, rotgrønnsaker og korn, får en håpløs oppgave 

når de sitter igjen med fire prosent av subsidiene, ifølge Arild 

Hermstad, leder i FIVH. 

Effekten av subsidiene er lett synlige. Fra 1998 til 2011 steg 

kjøttprisene med 4,1 prosent, mens matprisene i samme periode 

steg med om lag 17 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Dessuten presser butikkjedene hverandre på pris og 

selger i perioder kjøtt med tap (les: ribbe til 29 kroner kiloen). 

Dermed står vi igjen med middelet forbrukermakt. Min oppfordring 

er å gradvis gå inn for et mer plantebasert kosthold 

bestående av bl.a. poteter, pasta, ris, linser, bønner, kikerter, 

frukt, bær, korn, grønnsaker, nøtter og frø. Jeg oppfordrer 

også til å teste ut noen av de plantebaserte erstatningene som 

finnes for kumelk. Her kan man velge og vrake i ulike varianter 

av havredrikk, risdrikk, soyadrikk, og kokosmelk. Disse 

kan brukes i frokostblanding, i smoothie eller annen matlaging, 

eller de kan drikkes rent. 

En del kjøttetterligninger inneholder soya, men soyaen som 

dyrkes til menneskemat kommer hovedsakelig fra Canada og 

Sør-Europa, og ikke fra regnskogsområder. 

Trenger du litt input på hva slags måltider man kan lage, anbefaler 

jeg å søke etter #veganfood og #plantbased på instagram, 

og å sjekke ut de norske matbloggene vegetarbloggen. 

no, veganmannen.no, veganmisjonen.com og greenbonanza. 

com. 

Vanene vi har her påvirker verden globalt. Regnskogfondets 

palmeoljekampanje i 2012 førte til at bruken av palmeolje i 

norske matvarer ble redusert med to tredjedeler, og er et eksempel 

på at det nytter å kjempe for endring. 


Asiatisk taco 

«Peanøtter i taco?!?», bryter Matias ut idet jeg legger posen i handlekurven. «Man har ikke peanøtter i taco?!». Åjoda, i denne tacoen har 

man faktisk det. Til og med sprøstekt løk! Jeg har blitt helt hekta på denne tacoen eller wrapen som har en asiatisk vri. Av og til er det jo 

gøy med litt nye smaker. Denne taco-varianten har mye crunch og er virkelig frisk og god. Sunn er den også. Jeg har fått høre at den på 

kokkespråket bare kalles taco-ish, haha. For det er jo ikke helt taco, men likevel ganske nære. Test det ut, vel! 

Ingredienser 

1 boks linser eller en pakke valgfri kjøttdeig. 

1 pose blue dragon hoisin woksaus. 

1 paprika 

1 gulrot 

1/2 agurk 

1 løk 

Sprøstekt løk 

Peanøtter 

Frisk koriander 

Hvitløksdressing 

Tortillalefser 

Fremgangsmåte 

1. Bruker du linser har du linsene og woksausen i en gryte 

samtidig, og gir det et oppkok. Bruker du kjøttdeig steker du denne 

før du har over woksausen. 

2. Skjær alle grønnsakene i strimler. 

3. Ha alle ingrediensene i en tortillalefse, som på vanlig taco-vis. 

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen 

34 Oppskrift

Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Thea Gvalia 

Åpen kiste 

Distraksjoner og impulser 

kilte hverandre 

under orgelspillet 

Eieren av 

distraksjonene og impulsene 

visste ikke hva 

han skulle gjøre 

Han visste hva 

han burde gjøre 

nemlig ligge stille 

fortsette begravelsen 

tenk så flaut 

om han ennå var 

i live 

Men kilingen var 

for mye for ham 

Latteren sprettet i kirkeveggene 

orgelspillet stanset 

Enken og barna på bakerste rad 

bøyde hodene i skam 

Morderne på fremste 

ropte «Skandale!» 

Presten lukket boken og sukket 

gikk til kisten og løftet boken 

og slo liket i ansiktet 

men det lo videre 

så presten slo igjen 

ansiktet skar fnisende grimaser 

og fikk enda et slag 

Da det endelig var 

stille, nikket presten tilfreds 

og orgelspillet dundret videre 

Distraksjonene 

og impulsene 

satt hver for seg 

og stirret i veggen 

helt til det ble 

veldig kaldt 

og veldig mørkt

Mars 2017

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?