Mars 2017

unikumnett

Fra kunststudier til grafitti til $$$


Jeg får tommel opp

av gamle damer når

jeg henger opp bilder

- Ener Konings

Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017

Digitale Uia i Må betale for studier I Blind dating I Why they voted for trump | Inge Bremnes | Arkitektur i Kristiansand


Leder

Ikke la nye vrimle kvele aktivitetene

Om et halvt års tid starter bygging av det

som skal bli en mer levende og funksjonell

vrimlehall. Modernisering av den

store og sterile hovedkorridoren på campus

Kristiansand UiA er på høy tid. Forandring

fryder utvilsomt, men planene

etterlater seg også noen spørsmål som

gjør at det kan være sunt å se på tegningene

med kritisk blikk.

I vrimlehallen er det satt ut en plansje

som smått oppsummerer og skisserer

hvordan ledelsen har tenkt at nye vrimle

skal se ut. I planene har man lagt til

rette for et nytt caféområde der hvor

toalettene nå står. I tillegg kommer nye

sitteplasser i midten av hallen.

Selv om Vrimlehallen i dag kan virke

både stor og tom, har den en veldig viktig

funksjon for alle studenter med et

engasjement utenfor studiet sitt. Studentengasjementet

er sterkt på UiA med

over 50 aktive linjeforeninger og studentaktiviteter.

I vrimle kan alt fra Amnesty

til studentfotballen, Mercurius eller studentteateret

stå på stand for å komme i

kontakt med studenter. Muligheten til å

synliggjøre seg der hvor alle studenter

vandrer, er helt avgjørende for å nå ut

med et budskap og rekruttere nye medlemmer.

Ambisjonen er at nye vrimle skal gi

hele 200-250 sitteplasser med hovedvekt

på plasser som er godt egnet for å jobbe

med studier. Vi vet at det fremdeles er

stort behov for både grupperom og leseplasser

på campus. Mye av dette presset

på arealer kan tilskrives at det i dag er 28

prosent flere studenter på universitetet

enn for knappe fem år siden.

Spørsmålet er hvor langt man skal gå i

jakten på å skaffe nye pulter og leselamper.

I hvor stor grad skal nye leseplasser

gå på bekostning av studentaktivitetene

og linjeforeningenes viktigste utstillingsvindu?

Frykten er at når vrimlehal-

len står ferdig så vil det både oppleves

som trangt og samtidig innskrenke muligheten

for å stå på stand eller ha store

arrangementer slik som aktivitetsdagen.

Derfor er det så uendelig viktig at

nye vrimle bygges med den intensjon

at studentene skal oppleve mest mulig

velferd. Ikke som et påskudd til å

rettferdiggjøre inntak av enda flere

studenter.

Universitetsledelsen kunne med fordel

ha kjørt en mer åpen prosess, selv om det

hadde betydd seks måneder lenger tid i

planlegging. Personlig skulle jeg gjerne

likt å stemt over de ulike utkastene på

UiAs nettsider. På grunn av kravene til

hemmelighold har ikke studentene fått

deltatt ordentlig i diskusjonen. Det er

synd i et så viktig spørsmål. Studentene

har riktig nok vært representert av STA i

arbeidsgruppen. Men hvordan skal STA

kunne representere studentene på en

god måte når resten av studentmassen

ikke er gitt anledning til å spille inn sine

meninger?

Vinnerutkastet er nå er kåret, men

prosessen er ikke over. Flere valg vil bli

tatt både før og etter bygging. Min oppfordring

er at STA, som skal representere

studentene i denne saken, gjør den

nødvendig jobben for å orientere seg om

hva slags vrimlehall studentene ønsker

seg. Og ikke minst hvordan nye vrimle

vil påvirke studentaktiviteter og linjeforeninger.

For ingen er tjent med mindre

engasjerte studenter. En ny vrimlehall

ønskes hjertlig velkommen, men

vi forventer at det skjer på studentenes

premisser.

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

Innhold

4 Forelesere trege med ny teknologi

6 Vest-Sahara samarbeid

7 Klager på nytt lærerbygg

8 Nei til egenandel på studieturer

9 Nye vrimle

10 Studentnytt

12 Linjeforeningenes evige runddans

14 STA om psykisk helse

15 Fantastiske forelesere: Katja

17 Speed date og blind date

18 Unge vil spise mer lokalprodusert mat

20 Unikum digger Ine Bremnes + kulturkalender

22 Historisk arkitektur i kvadraturen

24 Street art

26 Kunststudenter får ikke vist frem kunst

28 Definisjonen av god musikk

29 Er Ibsen overvurdert?

30 Trump voters

32 Toppolitikere som kaprer toppjobber

33 Norsk matproduksjon og regnskog

34 Oppskrift: Asiatisk taco

35 Et dikt om en kiste

Redaksjon:

GJESTESKRIBENTER:

Sunniva Fekjær, Kim Richard Henden Klem

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert mars 2017

Utgave nummer 3

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie

Søndergaard Klit

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Tobias Hole Aasgaarden

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Matias

Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson,

Emilie Rætta, Asbjørn Oddane Gundersen,

Henrietta Hawkins, Ine Rossebø Knudsen, Ole

Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkane,

Mariel N. Sand Nwosu, Cicilie Lykke Gartland, Lene

Borgemyr, Per Helge Bratberg Leulier, Julie Lind

Omstad

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Mats Sauro Høimyr,

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Kevin Mulder

Solberg, Eialin Kvamsø

Illustratører:

Asbjørn Oddane Gundersen, Thea Gvalia

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard

Klit, Ine Rossebø Knudsen, Eialin Kvamsø, Thea

Gvalia

KORREKTUR:

Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik, Odd Magne

Vatne

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

mars 2017 unikum nr 3 3


– Undervisere ser ikke det fulle

potensiale med teknologi

Nye tekniske løsningene har lagt til rette for en rekke nye undervisningsmetoder,

inkludert streaming og digital eksamen. Til tross for store investeringer er flere

forelesere trege med å omfavne det nye digitale UiA.

Tord Tjeldnes og UiAs IT-avdeling har vært en av de største og første

forkjemperne for full digitalisering av skolehverdagen. Introduseringen

av digital eksamen og tilgjengeligheten av informasjon har

vært to av de større prosjektene som IT-avdelingen har tatt på seg,

på tross av å ha kommet langt mener han det fortsatt er mer som

kan gjøres.

- Underviserne har enda ikke sett det fulle potensialet ved å

bruke teknologi. De har bare satt strøm på penn og papir, forteller

Tjeldnes.

De mener at å lære seg å ta i bruk mer effektive metoder og utnytte

digitale virkemidler til testing og undervisning av studentene har

vært en modningsprosess for skolen. Han ser nå flere og flere

forelesere som begynner å våkne opp og prøver nye måter å teste

studentene.

– Brekk blyanten

– Vi kunne lagd “gameifiserte” tester, vi kunne hatt scenarioer med

lyd og film og innhold som gir et helt annet initiativ til hvordan

studenter bruker kunnskapen sin.

Et av forslagene Tjeldnes vil fremme for å få universitetet til å utnytte

nye løsninger for å streamline eksamensprosessen er å ha en stor

databank som kan brukes til å lage store digitale spørreoppgaver

basert på tilfeldige spørsmål fra databanken.

Hvert semester får universitetet inn klager fra studenter om at

de får eksamensresultatene enten etter vurderingsfristen de fikk

eller at de ikke får begrunnelse. Slike databank-systemer vil gjøre

det mulig for studenten å få karakter og tilbakemelding øyeblikket

etter de leverer inn eksamen uten å måtte gå og vente på sensor.

Selv om UiA er blant de mer digitale norske universitetene er det

fremdeles studenter som må finne seg i å ta analog eksamen. Hvem

som faktisk ender opp med denne typen eksamen har inntil nylig

vært opp til sensor. Denne sensor-typen som fortsatt tviholder på

penn og papir begynner nå å bli unntaket og det jobbes nå med å

tvinge disse inn i den moderne verden.

Det har hendt i flere tilfeller at når en sensor har krevd å rette

for hånd, har skolen bare latt studentene ta eksamenen digitalt,

printet ut besvarelsen og gitt den til sensor for evaluering. Nå har

derimot eksamenskontoret begynt å kreve at sensor tar i bruk

digitale virkemidler til å rette eksamener slik at studentene skal få

svar fortere og mer effektivt.

– Om de har lyst til å skrive ut på sin egen blekkskriver hjemme,

så er de frie til å gjøre det, men de skal svare digitalt. Vi setter

nå veldig trykk på at eksamen skal digitaliseres og at sensor ikke

lenger får noe valg. Det finnes så klart spesielle unntak, men da skal

det skannes inn digital etterpå.

Mister studenter under Streaming

Det er ikke bare sensorer som skal moderniseres; UiA har i dag ti forelesningssaler

rigget for øyeblikkelig streaming, fire i Kristiansand

og seks i Grimstad. Av de to studiestedene har Grimstad-foreleserne

4 Digitalt universitet


Tekst og foto: Mats S. Høimyr

vært mest aktive til å benytte seg av streaming, opptak og offentliggjøring

av undervisningene sine, ettersom at Campus Grimstad

har mindre undervisningsplass og må derfor ty til mer kreative

løsninger. Det har ifølge foreleserne vært synlig oppmøteforskjell

på de forelesningene som streames og de som ikke streames.

– Vi merker oss at det er studenter som mangler, og som heller

velger å se forelesningen etterpå, så vi får noe mindre deltagelse,

men det kan jo være en effekt som vi ønsker. Se for deg at du har

400 studenter som alle skal ha med seg den samme forelesningen i

en sal som bare har 250 plasser.

Det har vært ganger hvor ingeniørstudier i Grimstad har sett seg

nødt til sette av en sal til selve undervisningen og en som fungerer

som en kinosal hvor de streamer hva som foregår i rommet ved

siden av.

Kamp om rettigheter

Streaming-systemet UiA bruker per i dag gjør det mulig for seks

forskjellige forelesninger å bli streamet direkte ut til studentene om

gangen. Universitetet har nylig begynt å ta i bruk 4K kameraer som

selv kan følge forelesningen ved hjelp av tracking-programvare.

I løpet av 2016 har universitetet investert én million kroner i

utstyr til streaming og opptak av undervisning. Systemet er nesten

helautomatisert og krever ikke mer enn å slås på. I løpet av forrige

semester ble omkring 1000 undervisningstimer streamet og arkivert

på UiA og i januar alene har de alt streamet litt over 100 timer. Den

største utfordringen som UiAs IT-avdeling ser når det gjelder liveundervisning

er forelesere som ikke ønsker å dele undervisningen.

– Det som er både en styrke og en svakhet er at folk som underviser

nå får en ny måte å undervise på. Det er veldig forskjellig å snakke

til en sal med 40-50 studenter i et lukket rom og å snakke til et

kamera hvor selv mamma kan se deg.

UiA følger loven om offentlig undervisning, som sier at alle

som måtte føle for det, student eller ei, skal kunne komme på

forelesninger, men du må selvfølgelig være oppmeldt som student

dersom du ønsker å ta eksamen. Det samme prinsippet skal

også gjelde for undervisnings-streamene, men dessverre er ikke

streaming-timeplaner tilgjengelige for offentligheten og selv etter

streamen er over er det mange forelesere som nekter å la opptaket

ligge ute på nettet i etterkant.

Mange faglærere mener deres undervisninger er lokalt stoff og

tillater kun at deres studenter skal kunne se undervisningen på nett

via skjulte lenker som foreleserne selv legger ut. Universietet har

nylig kommet med en eierskapskontrakt angående forelesninger i

et forsøk på å kunne gjøre undervisningene enda mer tilgjengelige.

Tidligere har forelesere eid de materielle rettighetene til sine

undervisninger selv, men nå må nye ansatte skrive under på at

skolen eier opptakene og er fri til å vise dem til hvem enn de måtte

føle for. Den andre menneskelige vanskeligheten som fulgte med

forelesnings-streamer er forelesere som ikke klarer å fokusere på

undervisningen når de vet at det legges ut til en hel verden.

– Et problem er forelesere, som vi i dag opplever som

kjempedyktige forelesere, som stivner helt mens holder seg fast i

kateteret med hvite knoker og stirrer på det røde lyset fra kamera.

Veien fremover

På UiA finner vi et TV-studio som blir brukt til å undervise via

nett. Her har foreleseren en mulighet til å trene seg på å stå foran

kamera og fremføre, både live og på tape. I tillegg kan de her spille

inn hele forelesninger på video på det de føler er en mer organisert

måte enn foran et publikum i en undervisningssal.

Studioet brukes hovedsakelig til å lage nettvideoer med

forelesninger som krever mer visuelle virkemidler enn den vanlige

typen undervisning tillater. Selv om forelesnings-streaming har

gjort det lettere å få alle med seg i undervisningen er det per i

dag kun et enveiskommunikasjonssystem. Tjeldnes forteller at

IT-avdelingen i samarbeid med pedagogisk utviklingssenter ved

UiA jobber med å skape en effektiv måte de som følger med på

streamen kan komme i dialog med underviser eller stille spørsmål

på samme måte som om man sitter i forelesningssalen. Tjeldnes

kunne ikke gi noen pekepinn på når vi kan forvente å se dette nye

systemet tas i bruk.

mars 2017 unikum nr 3 5


Fotografiet viser en ung gutt i den saharawiske byen Dakhla City

Sviktet parlamentet de undertrykte?

Unikum publiserte i februar en lederartikkel

skrevet av Matias Smørvik, hvor studentparlamentet

for 2016 ble kritisert for ikke å ha

signert en avtale med UESARIO og Støttekomiteen

for Vest-Sahara. Det menes fra avisen sin

side at parlamentet hadde en sjanse til å ta et

standpunkt og vise at vi støtter ytringsfrihet og

rett til utdanning.

Studentpolitisk er det nasjonalt fastsatt at norske

studenter støtter Vest-Sahara sin kamp for

avstemming om uavhengighet. NSO (Norsk Studentorganisasjon)

har en resolusjon på dette og sender

også studenter ned til området.

Som parlamentsmedlem, nå og da, så mener jeg at

parlamentet tok den rette avgjørelsen. Avtalen som

ble foreslått var ikke en uttalelse om støtte, men en

forpliktelse om en årlig utveksling mellom Algerie

og Norge. Annethvert år skulle representanter fra

STA dra til Algerie for å snakke om organisasjonsstruktur

med UESARIO, sammen med parlamentsmedlemmer

fra Universitetet i Bergen og Oslo og

støttekomiteen for Vest-Sahara. Samarbeidet skulle

også gå på å rette politisk søkelys på konflikten.

UESARIO er ungdomsorganisasjonen til opprørsgruppen

Polisario Front som står for uavhengighet

for Vest-Sahara. Undertegnede mener at dette går

langt utover hva STA har som oppgave. Flyktningleiren

i Algerie har mer behov for hjelpearbeidere og

journalister til å belyse situasjonen.

Det er usikkert hvordan turen ville blitt finansiert,

men det er ikke å legge skjul på at STA allerede

koster mye penger. I løpet av høsten 2016 og våren

2017 har STA fått til sammen en fjerdedel av velf-

erdsmidlene til drift som fordeles på 44 studentaktiviteter

på Agder. STA er også ekskludert fra

de allmenne reglene for hvordan driftsmidler blir

fordelt, så persontransport, sosiale/faglige arrangementer

og mat blir dekket. I tillegg fikk STA cirka 1,9

millioner kroner fra universitetet i basisbevilgning

for 2017 til et frikjøpt styre og sekretær.

STA bør være forsiktig med hvor mye midler

de bruker av velferdstilbudet. Unikum har selv

publisert saker angående tildelingen av studentsosiale

midler, både innen investering og drift. Det er

trangt om pengene.

Når det gjelder støtte til de undertrykte så mener

jeg at parlamentet gjorde noe mye mer fornuftig.

På parlamentsmøtet i mai 2016 vedtok parlamentet

at UiA sine studenter nå blir oppfordret til å betale

40 kroner (tidligere 30 kroner) til SAIH (Studentenes

og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) som

en del av semesteravgiften. SAIH har arbeidet med

kampanjer for Vest-Sahara de to siste årene og har

laget reflekterte rapporter angående hva som kan

gjøres og hvordan situasjonen er. Disse to årene

har UiA sine studenter til sammen betalt opp til 1,6

millioner kroner for arbeidet SAIH gjør for Vest-

Sahara.

Jeg mener at SAIH sitt bruk er til bedre formål enn at

STA har turer til Algerie. SAIH har erfaring og organisasjonsstrukturen

for hjelpearbeid og kan bruke

pengene mye bedre. SAIH kan nå drive internasjonalt

arbeid med årlig opp til en kvart million kroner

mer fra UiA sine studenter til arbeid mot undertrykkelse.

Dette virker mer fornuftig enn at studentene

skal betale for STA-turer til Algerie.

Tekst:

Kim Richard Henden Klem,

medlem i studentparlamentet

Fakultet for teknologi

og realfag

Foto:

Evan Schneider, FN

og Privat

6 Vest-sahara

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


Auditoriet og to av de nye undervisningsrommene i Sigrid Undsets hus

Bygde nytt lærerbygg uten å

lytte til pedagogeksperter

UiAs ferskeste stolthet, tilbygget i Sigrids Undsets hus (Bygg 46), ble til

uten at universitetets fremste eksperter på pedagogikk ble spurt om råd.

Tekst: Christian Aarstad

Foto: Matias Smørvik

I februarutgave av Unikum kunne man lese om resultatene av byggingen som

har foregått i Sigrid Undsets hus, også kalt Bygg 46.

Det to etasjer høye tilbygget står nå ferdig. Tre nye undervisningsrom og et

stort auditorium fikk en prislapp på 20 millioner kroner. Her skal primært

lærerutdanningen holde til.

– Uheldig utforming

Gunnar Horn, senterleder i Pedagogisk Utviklingssenter PULS, sier til Unikum

at han ikke er helt fornøyd med hvordan noen av rommene ble seende ut. Hans

senter jobber daglig med å fremme universitetspedagogisk kvalitet gjennom

utvikling og forskning ved Universitetet i Agder. Horn skulle gjerne sett at PULS

i større grad ble trukket inn i hvordan utformingen av rommene skulle være.

– Jeg er litt misfornøyd med resultatet ved et par av rommene. Jeg ser at de

kunne blitt mer fleksible og mer funksjonelle hvis man fra starten av hadde

tenkt på hva man faktisk ville. Det har ikke vært stilt nok krav til hva slags

type pedagogikk man skal drive med her. Det har i stor grad blitt lagt opp til en

enveis måte å tenke på. Vi skulle ønske at vi hadde blitt spurt tidligere, forteller

senterlederen til Unikum.

Horn forklarer at det ene rommet har noen veldig tunge bord som står

etter hverandre. Når du kommer inn i rommet, så må du gå helt bort til den

andre veggen for å komme ned til neste avsats. Bordene er så tunge at de er

vanskelige å flytte på.

– Hvis du vil ha et annet type oppsett enn det som står der fast, så er det

nesten umulig å få til slik som plassen er disponert med de høye avsatsene. Og

slik som de bordene og stolene er, så må rommet på en måte være sånn. Det

blir også ganske vanskelig å undervise, når rommet er så bredt. Du kan tenke

deg å stå og undervise med folk helt i den ene enden og andre folk helt i den

andre enden. Da blir det ganske langt mellom underviser og student. Så det er

ganske krøklete å ha en forsamling som er så bredt foran seg. Det er rett og slett

en uheldig utforming av et undervisningsrom, vil jeg si.

Horn mener det nye bygget setter begrensninger til hva man kan bruke

rommene til. Pedagogisk forutsetter det én læringsform med en foreleser som

snakker til sin forsamling. Det gir lite rom til andre læringsformer.

Fikk bygningsmessige begrensninger

– Jeg tenker at det er relativt få muligheter for å lage grupper og sirkler med

folk i. Hvis folk skal snakke med hverandre og hvis studentene skal ha kontakt

seg imellom, så blir det mye vanskeligere på grunn av at det er lagt opp til at

læreren skal si noe og studentene skal høre på. Slik oppfatter jeg tenkingen.

Begge de to små rommene kunne vært laget mye mer som fleksible rom, hvor

man har mulighet til at studentene også kan jobbe i gruppe, for eksempel at de

kan jobbe med prosjekt i perioder også samles etterpå, utdyper senterlederen

– Det gikk litt fort frem i Bygg 46?

– Ja, det er helt klart min oppfatning. Men jeg vet ikke hva de har holdt på

med tidligere, jeg så bare resultatet.

G-bygget får trolig ny etasje

Planleggingen av Bygg 46 ble startet allerede i 2013. Det ble den gang

utarbeidet analyse om behov for undervisningsrom og den rapporten lå til

grunn til for å bygge nye klasserom og auditorier. Det ble først vurdert om man

skulle bygge i bygg B, men dette ble for komplisert, slik at valget til slutt falt på

Bygg 46.

Det var også under vurdering om det skulle bygges et eget bygg der oppe eller

om man bare skulle koble det på. Det endte til slutt med det siste alternativet.

– Når du skal koble til et bygg på et eksisterende bygg får du noen bygningsmessige

begrensninger. Det ga noen utfordringer til hvordan rommene til slutt

så ut. Når rommene ble som de ble nede så er det noen bindinger i bygget som

gjorde at det måtte bare bli slik, forklarer driftsdirektør Aanon Bernt Winge

Grimnes.

– Gunnar Horn var ikke med i den prosessen, så han kjenner ikke til hvorfor

ting har blitt som de har blitt. Det finns en forklaring på hvorfor. Det er ikke

fordi det har gått fort eller at denne prosessen har foregått over for lang tid.

Alt var forutsett og jeg kjente til at noen kunne komme til å kommentere at det

er trinn inne i rommet og at rommet er bredt. Det var ikke så mye å gjøre med

det, fortsetter Grimnes.

– Trenger å opplyse hverandre

I forbindelse med byggingen av nytt undervisningsrom der hvor det gamle

trykkeriet lå, har det i større grad blitt kommunisert med PULS. Dette for å

finne frem til en løsning som begge kan være fornøyd med.

Grimnes innrømmer så smått at PULS kanskje burde fått større innflytelse på

Bygg 46 også.

– Når vi nå skal bygge om trykkeriet til et nytt undervisningsrom så skal vi

kanskje prøve å tenke litt nytt i stedet for å bygge et tradisjonelt auditorium

der nede. ’Nei, kom så lager vi en arbeidsgruppe her. Så ser vi om vi kan få til

noe enda bedre enn det vi klarte der borte’. Derfor har vi koblet til PULS som

er inne i det pedagogiske. Jeg skjønner Gunnar, men jeg kan forklare hvorfor

ting har blitt som det har blitt.

– Mener dere i ettertid at PULS også burde ha blitt trykket inn i byggingen

av Bygg 46?

– Det kan godt hende vi burde gjort det. Vi har bygget hele Campus Grimstad

og vi har der bygd inne i romløsninger og utvidet med undervisningsrom der

også. Det er klart å koble inn flere er nyttig det, for all del. Vi kunne godt ha

koblet inn PULS tidligere, men vi har ikke sett at det var så aktuelt. Det er feil

å si at det gikk for fort frem. Det er en lang prosess og det var ikke noe som ble

til over natta, sier Grimnes.

Det Horn ønsker er at kommunikasjonen skal bli bedre slik at begge parter

kan få frem sine synspunkter på hvordan ting skal være. På denne måten kan

også andre opplysninger komme frem i lyset.

– Det ligger ingen prestisje i at ting skal være sånn og sånn, men heller at vi

trenger å informere hverandre. Så trenger vi å få beskjed om at her er det noen

bygningsmessige begrensninger og at det ikke er sikkert at man kan få til alt vi

vil, sier Horn.

Mars 2017 unikum nr 3 7


Tekst: Matias Smørvik

Foto: Magnus Renslo

Kunnskapsministeren bekrefter:

– Ikke greit å kreve egenbetaling for turer

Universitet i Agder har hatt tradisjon for at studentene selv dekker reiser og opphold i forbindelse med

obligatoriske studieturer. Rammede studentene har reagert, og får støtte fra kunnskapsministeren.

I februar har unikumnett.no omtalt flere studenter som finner det krevende å

betale høye egenandeler for å kunne gjennomføre studieløpet sitt. De mener

at dyre studieturer bryter med loven, som sier at utdanning skal være gratis.

– Som klasserepresentant opplever jeg at folk syns det er flaut å si at de ikke

har råd. Men det blir litt sånn at man bare må få tak i pengene, fordi alle andre

virker å ha råd. Flere spør om alt må betales på en gang eller om det finnes et

alternativt opplegg, uttalte tillitsvalgt for årsstudium musikk, Caroline Dubland

Andersen.

Hun må sammen med sine medstudenter delta på et femdagersopphold i Bykle

i Setesdal for kurs i norsk folkemusikk. To uker før avsluttende våreksamen

reiser musikkstudentene til Budapest for en kulturell uke stappfull med

musikalske innslag. Til sammen vil de to turene koste minst 7.300 kroner.

For bachelorstudenter i idrett kan prislappen bli enda dyrere. Førsteårsstudent

Sindre Frantzen må ut med minst 10.500 kroner i turutgifter. I tillegg kommer

det han omtaler som et omfattende utstyrspress.

– Den siste uken har det vært en god del diskusjon i klassen om utgiftene er for

krevende. Samtidig ser vi at studenter på andre universiteter reagerer på det

samme, sa Frantzen til Unikum.

Både på kunstfakultet og på fakultet for helse- og idrettsvitenskap fastholder

ledelsen at det er fullt ut nødvendig å ha obligatoriske turer om de skal kunne

gi et forsvarlig faglig tilbud til deres studenter.

– Vinterkurs gjennomføres andre steder enn i Kristiansand, der det ikke

er stabile snøforhold. Det er også ukjent for meg at det er mulig å tilby et

bachelorprogram i idrett uten at studentene må påregne noen kostnader knyttet

til utstyr og kostnader til reise og opphold på for eksempel vintersportssteder.

Studentene betaler for nødvendig reise- og opphold, men ikke for selve

undervisningen, forsvarte blant annet dekan Wickstrøm Andersen.

Til Unikum bekrefter Kunnskapsdepartementetet at det ikke kan kreves

egenbetaling når studietur er obligatorisk. På UiA har man heller ikke søkt om

dispensasjon fra denne loven når det gjelder de nevnte turene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte også stortingsrepresentant

Norunn Tveiten Benestad (H) om problemstillingen. Han kunne ikke vært

tydeligere:

– Det kan ikke kreves egenbetaling av kostnader for turen når studieturen

er obligatorisk og hvor deltakelse i turene er en forutsetning for å få avlegge

eksamen. Slik praksis vil være i strid med gratisprinsippet, skriver Røe

Isakesen.

Videre sier han:

– Jeg er opptatt av at alle skal ha lik rett til utdanning, og gratisprinsippet

har lenge stått sentralt i norsk utdanningspolitikk. Gratisprinsippet innenfor

høyere utdanning innebærer at statlige universiteter og høyskoler ikke kan

kreve egenbetaling fra studenter for utdanninger som fører fram til en grad

eller yrkesutdanning, skriver kunnskapsministeren.

UiA har på sin side tolket regelverket annerledes.

– Det må ikke hefte noen tvil om at studentene ikke betaler for undervisningen,

den er gratis på UiA. Men når emnet krever at man må være på et annet sted

enn studiestedet for å få læringsutbytte, har vi tolket regelverket slik at vi

har anledning til å pålegge studenten å betale for reise og opphold, opplyste

utdanningsdirektør Greta Hilding.

Hun er glad for at Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå denne praksisen,

og at de nå er tydelige i sine uttalelser. Det mener hun at ikke har vært tilfelle

tidligere, og viser til et mottatt brev i 2015 rundt samme tema.

– Det er rom for å tolke bestemmelsene ulikt, men det er fint om departementet

tar opp dette, slik at det blir tydelig. Da må man bare forholde seg til det som

kommer. Uansett må vi gjøre en grundig vurdering på hva som er nødvendig å

gjøre obligatorisk, og hva vi kan kreve i kostnader.

Bilder fra obligatorisk langrennskurs på Hovden og alpinkurs i Hemsedal for idrettsstudenter ved UiA.

8 Må betale for studier


Dette er nye vrimle

Mer enn 200 nye leseplasser og en egen cafe er noe av det som skal

møte studenter når den nye vrimlehallen står klar høsten 2018.

Tekst: Matias Smørvik

Illustrasjon: HR Prosjekt

– Vi forsøkte i starten av året å sette ut noen stoler, border og et par

kaffemaskiner. Der sitter det alltid mellom ti og tjue personer nå. Noe som

bare viser behovet for uformelle arbeidsplasser, sier kontorsjef ved UiA,

Gunnar Nordlie.

Holdt planene skjult

Planen er å dra nytte av den store og delvis tomme hovedkorridoren som

de fleste studenter valfarter forbi på vei til forelesning eller kollokvigrupper.

• I det nordvestlige hjørnet, hvor det nå er toaletter og noen små

runde bord vil det komme en helt ny café, med bord og sittegrupper

hvor man kan både spise og jobbe. Mellom sittegruppene skal det

reises skillevegger i glass og tre.

• I midten av vrimle kommer en liten øy bestående av bord, stoler og

noen høye grønne planter.

• Helt øst i hallen, der hvor det nå er satt ut midlertidige bord og

kaffeautomater, kommer nye permanente sittegrupper.

• Sofaene og bordene som i dag er til venstre for hovedinngangen vil

fjernes til fordel for pulter og moderne benker.

Hele prosessen som førte frem til vinnerutkastet har foregått bak

lukkede dører, uten at det er blitt åpnet for offentlig diskusjon om hvilke

alternativer og løsninger som er best egnet for studenter. Nordlie mener at

det er gode grunner til at det har blitt gjort på denne måten.

– Når det gjelder anskaffelse av interiørarkitekt må vi forholde oss til

lov om offentlig anskaffelser. Vi beskrev hva vi ønsket oss, og lyste så ut

konkurransen. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som gikk gjennom

søknadene og stilte seg bak et forslag, før et styringsutvalg tok den endelige

avgjørelsen. Først da klagefristen på ti dager var over, kunne vi gå ut med

planene, som vi nå har gjort, sier Nordlie.

Vinneren ble HR Prosjekt AS, som vant i konkurranse med åtte andre

søkere. Ifølge Nordlie var det uenighet i arbeidsgruppa om hvilket forslag

som var best egnet.

Universitetsledelsen valgte å lyse ut en kontrakt, istedenfor en generell

arkitektkonkurranse med et vinnerhonorar. Hadde de valgt sistnevnte

løsning, kunne man offentliggjort alle forslagene før man gikk for en

vinner.

– Den løsningen ble aldri vurdert. Dette har med fremdrift å gjøre,

at vi ønsket å være ferdig innen påske. Hadde vi lyst ut en alminnelig

arkitektkonkurranse ville vi stått med et vinnerutkast, men ikke en

kontrakt med en interiørarkitekt. Derfor slo vi istedet to fluer i en smekk.

Så var vi ikke veldig bevisste på at det betydde at vi måtte holde prosessen

unna offentligheten, sier han.

Prosjektplanene står støtt

– Vrimle brukes i dag av mange engasjerte studenter til å stå på stand for

rekruttering og promotering. Hva skjer med dem?

– Vi er nødt til å tenke annerledes både når det gjelder stand og ulike

arrangementer. Det kommer ikke lenger til å være et flatt gulv med de

samme mulighetene. Vi ser at det nærmest hver dag er et par som står på

stand. Vi kommer derfor til å sikre oss at vi får to-tre steder der man kan stille

seg med en roll-up. Skal vi lage 250 sitteplasser må vi ha noen kvadratmeter

å ta av. Nå får vi en bedre løsning for 90 prosent av studentene. Så er det

noe som blir dårligere, sier han og viser til arrangementet Sørlandsk

lærerstevne som har pleid å bruke vrimlehallen.

Arbeidsgruppa, hvor studentene er representert av STA, vil frem til

byggestart jobbe sammen interiørarkitektene med å legge siste finish på

prosjektet. Men ifølge Nordlie er det liten sjanse for at det blir noe annet

enn mindre justeringer på vinnerutkastet

– Om du engasjerer en interiørarkitekt til å sette et helhetlig preg på

et lokale, vil det være rart om man skal slippe til noen amatørmessige

forandringer. Nå som vi har valgt noe, så skal det mye til for at dette

forandrer seg, sier han.

mars 2017 unikum nr 3 9


Tekst og foto: Nussle Torvanger og Asle Ydestad Tellefsen

– Genserne skal ikke brukes

opp i sofaen på en søndag

Studentparlamentet (SP) sitt februarmøte ble avsluttet med

en genserappell som fikk hele rommet til å bryte ut i latter. Nå

oppfordrer representant Anne Jasmine Hegna Deliler til økt

genserbruk på UiA.

Forhistorien til appellen er at STA skal bruke 20 000 kroner av studentfinansierte

midler på gensere til studentparlamentet. Likevel var det

kun ett medlem i parlamentet som var ikledd genseren, under SP-møtet

onsdag. Mye av dette kan forklares med at mange i parlamentet er nye

og har derfor ikke fått utdelt genser, men heller ikke ringrevene eller

STA-styret stilte i genseruniform.

Selv om revidert budsjett for inneværende kalenderår skulle vedtas på

møtet, var det ikke mulig å kansellere den dyre bestillingen. Det fikk

Anne Jasmine Hegna Deliler, som representerer kunstfakultetet, til å

holde en engasjert appell om genserbruk.

– Når vi først skal bruke 20 000 kroner på profilieringsgensere, da må

vi bruke den mer. Det var hovedkjernen i det jeg sa. Hvis ikke blir det

en kosegenser til søndagen som vi får som takk for innsatsen, sier hun

dagen derpå til Unikum.

Når genserne først er satt under budsjettposten som heter profilering,

mener hun at Studentparlamentet må ta mer ansvar i å promotere studentdemokratiet.

– Så lenge vi har genseren må vi ta vår del av ansvarskaka. Det kan ikke

bare være STA-styret som står for profilering. Om alle går med samme

genser blir andre studenter obs på oss, og vi kan lettere komme i kontakt

med studentene vi skal representere, sier Hegna Deliler.

– Er 20.000 kroner for mye penger å bruke på gensere?

– Om de ikke blir brukt så er det det. Jeg vekger å stille noen kritiske spørsmål

til resten av Studentparlamentet. Om vi oppdager i løpet av 2017 at få bruker

den, så vil jeg foreslå foran neste års budsjett at kun STA-styret får genser. Så

kan parlamentet få en T-skjorte eller noe mindre kostbart, sier hun.

Utover genserappellen, ble revidert budsjett vedtatt uten forandringer fra

parlamentets side. Det kom forslag om å kutte trykkestøtte til tillitsvalgtbok,

men endringsforslaget falt med knappest mulig margin. Parlamentsmøtet

inneholdt også valg av komité for politisk måldokument, som i år skal bestå

av to fra SP, to fra STA og tre tillitsvalgte studenter.

Vil skjerpe kravene

til sykepleiestudier

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de vil

kreve tre i matematikk for å komme inn på sykepleierutdanningen.

Regjeringen foreslår også å kreve tilsvarende karakter i norsk, og

minimum 35 skolepoeng.

– Dette er et viktig gjennomslag for oss som vi har kjempet for lenge. God

sykepleie krever både solid teoretisk og praktisk kompetanse. Det handler

om pasientsikkerhet og kvalitet, sier hun.

Hun mener at regjeringen i tillegg burde foreslått karakterkrav i engelsk.

− Ved å få sterkere kandidater til sykepleierutdanningen, mener

regjeringen at sykepleierutdanningen blir bedre. Sykepleierne vil dermed

kunne levere tjenester av enda bedre kvalitet, sier kunnskapsminister

Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen har foreslått tre ulike alternativ til hvordan opptakskravene

til sykepleierutdanningen kan skjerpes, som Stortinget må ta stilling til.

Alle alternativene krever 3 i matematikk.

− Vi har i dag store utfordringer med feilmedisinering i helse- og omsorgstjenesten.

Karakterkrav i matematikk kan bidra til å styrke studentenes

kompetanse på medikamenthåndtering. Riktig administrering av

medisiner er avgjørende for pasientsikkerheten, sier helse- og omsorgsminister

Bent Høie i samme pressemelding.

I tillegg kommer kravene til norsk.

− Som sykepleier er det helt nødvendig at du kan kommunisere godt med

pasienter, pårørende og kollegaer. Det skaper en trygghet for pasientene,

og er helt avgjørende for at kolleger forstår de beskjedene som blir gitt,

sier Røe Isaksen.

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund sier til Khrono

at hun er glad for at regjeringen vil skjerpe kravene for å komme inn på

sykepleieutdanningen.

10 Studentnytt


Åpner senter for kunstig intelligens

– Kunstig intelligens er et fagområde som vi har bygget opp over lang tid ved

universitetet. Samtidig har det foregått en revolusjon innen forskningen på

feltet, og kunstig intelligens har blitt en viktig faktor i samfunnsutviklingen

og i næringslivet, sier professor Ole-Christoffer Granmo til uia.no.

Tekst: Matias Smørvik

Studentnytt

Han skal lede universitetets Centre for Artificial Intelligence Research

(CAIR), som åpner 2. mars 2017. Målet er å utfordre internasjonale giganter

som Google og IBM på kunstig intelligens.

Senteret samler 14 forskere som tidligere har jobbet med de samme

teknikkene, men på ulike fagområder. Samlokaliseringen gjør at forskerne

nå kan jobbe sammen for å utvikle helt nye konsepter innen kunstig

intelligens.

Dessuten er to filosofer knyttet til senteret for å problematisere etiske

spørsmålsstillinger. Granmo er selv entustiastisk til mulighetene som

ligger i kunstig intelligens.

– Med ekstrem regnekraft kan maskinene pløye gjennom millioner av

dokumenter og finne sammenhenger man ikke var i stand til før – rett og

slett fordi mennesker ikke kan lese så mye data og gjøre så mange koblinger

selv, sier han.

Rekordsøking til kulturfond

Halvparten av den formidable potten på en halv million kroner

ble denne måneden delt ut til studenter som vil gjøre noe til

glede eller nytte for studentmiljøet på Agder.

Det er ti år siden fondet på fem millioner kroner ble opprettet.

Sørbok som den gang var en stiftelse, skulle istedet driftes av SiA.

Derfor ble store deler av overskuddet som studentbokhandelen

hadde opparbeidet seg, satt i et fond som skulle komme studenter

til gode. To ganger i året drypper penger fra Sørbok Kulturfond ned

på studenter som vil gjennomføre et prosjekt.

Etter planen skulle fondet vært tømt nå, men stadig står det godt

over tre millioner kroner igjen på konto. Dette skyldes svak søking i

starten og renteinntekter.

– Sørbok kulturfond er virkelig noe unikt i norsk sammenheng og

en gladsak for alle studenter her. De som søker kan få midler til

å realisere prosjektene sine, uten at det er særlig byråkratisk eller

høye krav. Det eneste som er leit var at vi skulle hatt ti ganger så

mye å dele ut, sier leder for marked og kommunikasjon i SiA, Grete

Broen.

Hun sitter i et styre på totalt tre personer som har behandlet

søknadene. Hit kan alle som har betalt semesteravgift søke. Denne

søknadsrunden fikk de inn 46 søknader, som er et rekordhøyt beløp.

– Mange har blitt barbert. Vi har forholdt oss til statuettene, og

vært rettferdige i tildelingen. Vi får som regel mange søknader fra

studenter ved kunstfakultet. Da kan man spørre seg om hvor mye

det kommer studentene til gode at noen gir ut plate, men da er det

opp til søkeren å argumentere godt for seg, sier Broen.

Denne våren er det 39 ulike tiltak som har fått støtte fra fondet. For

det meste er det små beløp på rundt 5000 kroner, mens noen store

aktører har også stukket av med større summer. Fadderstyrene får

til sammen 40 000 kroner til studiestart. Bris Festival og Grimstad

Color Festival får 20 000 kroner hver. Mens også Start UiA, Mercurius,

Studenter i Samarbeid og Karrieredagen får femsifrede beløp.

Foto: Monta Birkmane

mars 2017 unikum nr 3 11


Linjeforeningenes evige

runddans

Tekst: Cicilie Lykke Gartland | Illustrasjon: Mackenzie Olsen-Laun

Vi hører ofte om «generasjon prestasjon» og fokuset deres på nettverksbygging og

den perfekte CV-en. Men hadde virkelig studentene mindre å gjøre før i tiden?

Linjeforeninger er et godt utgangspunkt for å bidra med engasjement og

legge litt av fritiden inn i noe som kan være lønnsomt for alle. Her kan man

skape et diskusjonsforum rundt faglige temaer og ikke minst lage grobunn

for et sosialt fellesskap.

Likevel er det et kjent problem at linjeforeninger gjerne starter med et

smell, før engasjement og tilstedeværelse etter noe tid gradvis blir mindre.

Deretter dukker en ny studentgjeng opp, med like edle intensjoner og store

ambisjoner som forgjengerne.

I et samfunn det gjentas at studentene har for mye press på seg til å finne tid

til å engasjere seg, har Unikum spurt noen ledere fra ulike linjeforeninger

hvordan de sprer engasjement.

Phally Long Prum er leder for Prosperitas, linjeforeningen for Sosialt

Arbeid og Sosiologi. De har fått et godt rykte på seg det siste året på grunn

av et godt styre som tenker utenfor boksen.

Det faglige trekker mest folk

– Da jeg tok over som leder hadde vi et mer passivt styre enn hva vi har

nå. Jeg tror at hvem som sitter i styret og hvilke forutsetninger de har for

linjeforeningen har mye å si. Vi hadde store ambisjoner og ville skape

engasjement. Det ble satt opp en årsplan over to semestre og vi ville satse

på ett sosialt og ett faglig arrangement i måneden. Metodene vi har brukt

for å få folk til å møte opp er ikke bare sosiale medier, men vi har også gått

inn i auditoriene under forelesning for å opplyse om arrangementene, noe

vi mener har funket bra, sier Phally.

– Det kan virke som om fadderuken og førsteårsstudentene er hovedfokus

for de fleste lederne i linjeforeningene, men hva med tiden etter?

– Vi har jo lagt merke til at det er de faglige arrangementene som trekker

flest folk. Vi er opptatt av å være inkluderende og at alle kan komme på

disse arrangementene. Når det kommer til de sosiale eventene har vi

merket at det er vanskeligere å få folk til å møte opp, sier Phally.

– Etter at studentene har «funnet sin plass» trenger de kanskje ikke linjeforeningene

til å legge til rette for dem lengre, fortsetter hun.

– Er det ikke frustrerende at folk ikke møter opp?

– Vi legger jo inn mye arbeid for å få til gøyale ting som skal være et

supplement til studentlivet. Det er selvfølgelig irriterende at folk ikke

møter opp.

Phally frykter for fremtiden til linjeforeningen og ønsker at flere vil ta på

seg toppverv selv om det kan høres skummelt ut.

– Det er så lite som skal til for å få til noe bra. Jeg skulle ønske flere tenkte

slik.

Inspirert av trengingssentre

Kristian Johan Aarstad, lederen for Politicus, har klekket ut en plan for å

utnytte studentenes egne svakheter.

Tror du at studentene konstant trenger gulrøtter for å gidde å bidra?

– Jeg tror at samfunnet i dag består av en kultur hvor vi fra barn av blir lært

opp til at vi skal få belønning for alt vi gjør. Forventningene rundt dette tar

vi med oss fra ungdommen og inn til studentlivet.

– Gjør det oss late og at vi mister dugnadsviljen?

*Ragnar Glendrage og Camilla Ulstad Kristiansen

– Ja, helt klart, svarer Kristian fort, og fortsetter i kjent selgerstil:

12 Linjeforeninger


– På Elixia bruker man rekrutteringsmetoder der du tar med deg venner på trening.

For at du har gjort en innsats i å få med deg folk på trening får du goder og vennene

dine får gratis trening. Kanskje vi kan bruke noen lignende metoder.

*Phally Long Prum

Så du tenker å friste med gratis trening for studentene?

– Nei, men gratis pizza tenker jeg vi kommer langt med, sier Kristian med et lurt

glimt i øyet.

Tar problemet ved roten

Leder Ragnar Glendrage og nestleder Camilla Ulstad Kristiansen i Curriculus -

linjeforeningen for lektorstudenter - var det vanskelig å være i dårlig humør. Om du

ikke allerede har fått det med deg, så var det nettopp Curriculus i samarbeid med

flere linjeforeninger som arrangerte Blackout-fest i kantina.

– Det kunne ikke ha gått bedre, sier Ragnar Glendrage med et smil om munnen. Vi

solgte ut billettene, jeg tror det var 600.

Et gjennomgående tema er frykten for å ta på seg verv fordi man ikke har erfaring og

kan se på arbeidet som en stor belastning i hverdagen. Dette er nok mye av grunnen

til at studentene ikke stiller til valg. Styremedlemskap, økonomiansvarlig, budsjett

og styremøter er ord som kan virke skremmende for en litt usikker førsteårsstudent.

– Gjør det så enkelt som mulig. Ikke vær for pretensiøse. Vi gir alltid tydelig beskjed

om at alt vi gjør er frivillig og for studentene. Det er ikke for å heve oss selv, sier

Ragnar.

– Det er også en prinsippsak at vi går rundt og spør hva det er studentene vil. Finner

vi problemer som for eksempel dårlig oppmøte på et arrangement vil vi gå i roten av

det for å finne løsningen, sier Camilla.

Noe de tror styrker integriteten til Curriculus er deres holdning til det økonomiske.

– Vi søker ikke om støtte til noe, sier Ragnar. Det er en del av ideologien vår.

– Vi skal jo være her på UiA sammen i mange år. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av

det?

Ny podkast

• Skråblikk på studentliv

• Upopulære meninger

• Morsomt for noen

• Null krav til kvalitet

• Donald Trump-fri sone

Finn oss på:

unikumnett.no

Soundcloud

iTunes

mars 2017 unikum nr 3 13


Tekst: sunniva fekjær, velferdspolitisk ansvarlig, STA | Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Hvorfor snakkes det ikke mer

om studenters psykiske helse?

Til høsten er det valg og valgkampen er allerede i gang. Til tross for at studenter

utgjør en stor andel av de med stemmerett her i landet legges det

ekstremt lite vekt på studentsakene i de ulike partiene. Noen er selvfølgelig

bedre enn andre, men i den store debatten om Norges fremtid forsvinner

debatten ut i oljepenger, skattenivå og ny E39.

Når man først diskuterer studentpolitikk er det forslag som turbostipend

hvor man belønner dem som fullfører på nominert tid og skolepenger til

internasjonale studenter som styrer diskusjonen; ikke hvordan man skal

sikre studenters psykiske helse.

Grunnen til at jeg etterlyser debatten om studenters psykiske helse er

fordi jeg mener det å tilrettelegge for bedre helsetjenester for studentene

vil kunne føre til nettopp det diskusjonene i dag handler om – å fullføre på

normert tid! Situasjonen er en helt annen og sannheten er at det nesten

ikke finnes øremerkede midler til studentenes helsetjenester.

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viser at 27% av elevene som går første år på

videregående i Agder føler seg ensomme. Omtrent 50% av Agders videregående

elever vil etter videregående opplæring begynne hos oss på Universitetet i Agder.

Det å begynne på et universitet er vanskelig nok i seg selv, men det vil være

enda vanskeligere dersom man starter med en bagasje hvor de psykiske vanskene

ligger tungt på.

Jeg har selv opplevd å ta med meg problemene fra videregående til universitetet

og jeg har fått kjenne på virkelighetens harde byrder - og de forsvinner ikke av

seg selv. Derimot øker presset på dem og de oppleves som større. Det å ikke ha

bearbeidet problemene ordentlig i forkant av å begynne på universitet bidro for

meg til at fokuset ikke ble på forelesninger og utdanningen, men på å komme

seg gjennom hverdagen på en best mulig måte. Det er ingen hemmelighet at

studenter i dag sliter mer psykisk enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe,

men spørsmålet vi ikke stiller oss er hvorfor er det slik? Og hvorfor

diskuteres det ikke i politiske sammenhenger hvor fremtiden planlegges?

De siste månedene har professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter

på UiA forsket på det psykososiale læringsmiljøet i høyere utdanning, med spesielt

vekt på mobbing. Det er et ekstremt viktig tema å forske på fordi det ikke

finnes statistikker eller tall på det i Norge fra før av. I tillegg vet man at mobbing

og utestengelser kan føre til psykiske vansker. Vi ser også at norsk høyere

utdanningssektor ikke diskuterer temaet godt nok. Når vi i dag snakker om

læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonene blir fokuset ofte dreid inn på lys,

stikkontakter og luft. Hvordan er luftkvaliteten, hvor mange stikkontakter har

vi og hvordan oppleves belysningen? Ikke misforstå – det er viktig. Men det er

også viktig å diskutere hvordan vi skal tilrettelegge for at studenter og ansatte

har det fint på jobb.

Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem av kunnskapsminister Røe Isaksen tidligere

i år mangler også viktige perspektiver på læringsmiljø. Det fremstår nesten

som at læringsmiljø ikke har noe å gjøre med kvaliteten på utdanningen vi tar.

Jeg er ikke enig og jeg skulle håpt at studentbevegelsen protesterte høylytt.

Det psykososiale læringsmiljøet er kjempeviktig i forhold til hvordan kvaliteten

på utdanningen er. Sliter man med ensomhet og blir utestengt fra kollokviegruppene

vil ikke studietiden og utdanningen du tar oppleves som god. Blir man

mobbet av undervisere og fortalt at man ikke duger, er veien ut av høyere utdanning

kortere enn den er på vei inn til studiene på universitetet.

Igjen spør jeg – hvorfor blir ikke dette diskutert og hvorfor gjør man ikke noe for

å forbedre situasjonen?

Det vi vet skjer er at folk i dag blir utestengt, at studenter føler seg ensomme og

at både ansatte og studenter blir mobbet. Vi vet også at disse menneskene skulle

ønske hjelpen var mer synlig, mer tilstede og uten ventetid. Har man det vondt,

har man ikke tid til å vente tre uker.

Til deg som leser dette: jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg skal fortsette å både

snakke om og diskutere studenters psykiske helse og jeg håper du blir med på

diskusjonen. Sammen kan vi skape oppmerksomheten som trengs for at våre

politikere lokalt og nasjonalt skal prioritere det. Jeg er klar – er du?

Mobbing i høyere utdanning – fleip eller fakta?

Mandag 24. april inviterer STA sammen med UIA og PULS til årets største læringsmiljøkonferanse

på UiA. Professor Ingrid Lund legger frem Norges første forskning på mobbing i

høyere utdanning og det blir spennende diskusjoner med anerkjente politikere, forskere

og studenter.

Vi håper du blir med fra kl. 10.00 i B1-007!

14 Psykisk helse


Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: kevin mulder solberg

Internasjonal iver

For studentene som ønsker å forstå hvordan

verden fungerer i dag, er forelesningen til

Katja noe som burde vært obligatorisk.

Det politiske bildet både nasjonalt og internasjonalt er en viktig del av hvordan

Katja bygger opp sine undervisninger - noe som ofte ender i spennende

debatter, diskusjon og som oftest en tankevekker for de fleste. Med iver,

energi og en sylskarpt tankegang oppfordrer hun elevene til å tenke sjæl.

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet:

– Jeg har en lang ønskeliste, men lander på følgende middagsgjester:

Rosa Parks - en fantastisk modig ung dame som våget å stå opp for sine

rettigheter. Kong Haakon, som med sitt tydelige “nei” til nazismen inspirerte

den norske motstandsbevegelsen under krigen. Woodrow Wilson, som med

sin realistiske idealisme har betydd så mye for utviklingen av internasjonalt

samarbeid i moderne tid.

– Beskriv studentene dine med tre ord:

– Vanskelig med kun tre ord da jeg har så mange ulike studentgrupper, men

oppsummert vil jeg beskrive dem som: positive, nysgjerrige og modige. De

tør også å stille kritiske spørsmål - noe jeg oppfordrer til og liker.

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

– Jeg husker veldig godt min aller første forelesning, det var i emnet “Konflikt,

samarbeid og fred”. Jeg husker hvor utrolig spent jeg var, hvor mye jeg

forberedte meg, og hvor moro det var. Ellers har jeg så utrolig mange, gode

og sterke minner fra møter med enkeltmennesker, og spesielt møter med

studenter opp igjennom.

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– I barndommen var planen å bli advokat - en sånn god en som sto på

de svakestes side og sørget for at rettferdigheten seiret vet du - så jeg må

kanskje svare det. Ellers er det jo så utrolig mye spennende å finne på, både

lokalt, nasjonalt og, ikke minst, internasjonalt. Hadde jeg vært ung hadde

jeg kanskje søkt meg til en eller annen form for utenlandstjeneste.

– Hvilken bok leser du nå?

– Nå leser jeg “To søstre”, skrevet av min tidligere studievenninne Åsne

Seierstad. På nattbordet venter Cecilie Hellestveits nye bok om Syria, og

Usman Ranas “Norsk Islam - Hvordan elske Norge og Koranen samtidig”.

– Hva er din styrke som foreleser?

– Det kan kanskje studentene svare best på. Jeg bestreber meg i alle fall på å

alltid stille godt forberedt og være faglig oppdatert og aktuell. Jeg utfordrer

også studentene til å “tenke sjæl”, og legger opp til variert undervisning

med ganske stor grad av studentaktivitet - også i de store auditorieforelesningene.

Jeg trives med studentene - det tror jeg smitter over - og jeg

opplever god stemning i auditoriene. Mange vil nok også karakterisere

meg som ganske energisk - en gang fikk jeg i en midtveisevaluering en

humoristisk tilbakemelding om at mitt energinivå ikke var helt tilpasset

oppstart kl 08.15.

Katja Haaversen-Westhassel SkjØlberg

Stilling:

Finnes:

Underviser i:

FANTASTISKE

OG HVOR DE ER Å FINNE

Universitetslektor

Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

Internasjonal politikk

mars 2017 unikum nr 3 15


16 Kjærlighet på campus


Tekst: Matias Smørvik

Foto: Kristian Tyse

Nygård og Yeonjae Kim

Studentenes matchmaker fant sin match

Studentfestivalens UGA har kommet til sin ende. Mens et mangfold av studenter har holdt et bredt spekter

av aktiviteter, har en av UGAs spydspisser lagt ned massiv innsats i at studenter skal finne hverandre.

Så fant hun helt uventet kjærligheten selv. Men mer om det senere.

Phally Long Prum er leder for Prosperitas og styremedlem i UGA, men

begynner etter hvert å bli godt kjent som studentenes Kirsten Giftekniv.

I løpet februar måned prøvde hun å spleise studenter gjennom både

speed dating på Østsia og blind dating på Bakgården.

Speed date var et tidligere prøvd eksperiment som var så vellykket at

de satset på gjentakelse. Deltakerne fikk svært begrenset tid til å snakke

med sin partner, før de fikk beskjed om å flytte seg til neste date. Slik

ble et mangfold av studenter kjent med hverandre, og kanskje så vi

også opptakt til et fremtidig frieri.

Blind dates var derimot nytt terreng. Prum og hennes kompanjong

Nora Sande ba datelystne studenter fylle ut skjema om alt fra

interessefelt, drømmepartner og utseende. 15 par skulle matches, og

de to arrangørene tok arbeidet så seriøst at de satt i to døgn for å finne

ut hvem som passet best sammen.

– Noen vi så med en gang at matchet. De beskrev hverandre som

drømmepartnere. Alle hadde ulike preferanser, slik som dialekt, høyde,

sportsinteresse og politisk engasjement. Vi brukte de beskrivelsene

mye for å finne gode matcher.

finne kjærligheten på et av sine egne arrangementer. En lydmann med

velstelt bart var det som skulle til for å gjøre henne engasjert i eget

kjærlighetsliv.

– Jeg hadde aldri sett ham før. Jeg ble helt paff, han var så kjekk at jeg

ikke skjønte hva han gjorde der.

Hun fant ut at denne mannen bare måtte hun prate med. Venninne sa

seg enig i at denne mannen var av den kjekke typen.

– Vi hadde en skikkelig god tone. På slutten av kvelden turte jeg liksom

ikke spørre om hans Facebook, for jeg fryktet det ble litt mye. Så tenkte

jeg, “shit, jeg kommer aldri til å møte han fyren her igjen”. Jeg måtte

sende brev til Østsia om å få hele navnet. Men det trengte jeg ikke,

for da jeg kom hjem hadde jeg fått en venneforespørsel på Facebook,

forteller hun.

Senere tok de en kaffe ilag. Den kaffedaten varte i over seks timer og

ble avsluttet med et kyss.

– Jeg skulle få andre til å finne lykken. Så fant jeg lykken med noen

som selv. Sånt skjer når man minst venter det, man må bare være litt

frempå og ikke være redd for å spørre.

Når kvelden endelig kom, var det kjærlighet i luften, skal vi tro

arrangøren.

– For noen var det litt klein stemning. For andre virket det som de hygget

seg. Vi hadde to runder, den første runden var litt stille og forsiktig.

Der var folkene litt mer tilbakeholden. Mens andre runde hadde vi

satt sammen litt mer gøyale folk, slik som jussguttene som bidro med

stemning. Da var det mye latter, høy snakking og god atmosfære. Jeg

har snakket med en del i etterkant og det er noen par som har vært på

flere dates etter dette, sier hun stolt.

– Av 15 matchede par, hvor mange tror du blir kjærester på lang sikt?

– 3, kanskje.

Det som derimot ikke gikk helt som planlagt var at Phally selv skulle

mars 2017 unikum nr 3 17


Nå vil de unge ha egg fra

Interessen for lokalmat øker kraftig i Norge. Siden 2010 har salget

av lokal mat og drikke mer enn doblet seg.

– Jeg tror at vi er gørrlei av det evinnelige maset om at pris, pris, pris er det eneste saliggjørende. Vi

vil ha mat med lokal identitet, laget med kjærlige hender og der vi bruker tiden til å få fram det helt

genuine i smaksopplevelsen, sier Nina Sundqvist.

Hun er administrerende direktør i Matmerk, en stiftelse som bidrar til økt mangfold, kvalitet og

verdiskaping i norsk matproduksjon.

– Jeg synes jo det er spesielt artig at yngre folk har fattet interessen for norsk mat og matkultur. Jeg

tror floraen av håndverksbryggerier har dratt med seg håndverksmaten.

Utsalgsstedene

I Kristiansand kan man handle lokalmat blant annet hos Lille Kolonial, Sans og Smak, og Reinhartsen.

Nina Kristiin Vraa, butikksjef hos Lille Kolonial, mener at det finnes mange grunner til å kjøpe lokalmat.

- Bare i Danmark sprøytes det 20 ganger mer enn i Norge, og i Spania og Italia sprøytes det cirka 100 ganger

mer enn hos oss. Norsk mat er generelt mye sunnere. Fordelen med å kjøpe lokalmat er kunnskap om hvor

den kommer fra. Vi har vært på besøk hos og kjenner hver eneste bonde som leverer til oss.

Akkurat nå har Lille Kolonial kjøtt fra en dexter-okse som het Teobald. Han bodde på Erkleiv i Birkenes, ble

slaktet hos Jens Eide og spiste bare gressfôr - altså ingen kraftfor eller soya.

– Etter jeg fikk Teobald-kjøttdeigen har jeg ikke spist noe annet - du kan lage burger og du trenger ikke krydder

en gang. Så godt!

– Dyrevelferd synes vi er viktig. Vi tar ikke inn svinekjøtt fra griser som ikke har fått frisk luft. Det er derfor vi

heller ikke har kyllingkjøtt her, fordi vi vil ha økologisk kjøtt fra dyr vi vet har gått ute og det er ikke så enkelt.

Det er ikke bare i Kristiansand at man finner et økende mangfold i lokalmat. Provianten i Mandal har lokale

produkter både i butikken og restauranten. Her er det mikrobryggeri, brennevinsbrenneri, bakeri, kaffebrenneri,

pottemakerverksted og ismeieri. I tillegg arrangerer Provianten et lokalmarked hver måned.

- Vi ønsker å være et kulinarisk verksted med ypperlig håndkraft og kunnskap, som skaper glede for alle

sanser. Vi er veldig opptatt av matauke - det å sanke fra naturen - og prøver å bruke det mye i menyen vår.

Denne våren arrangerer vi også en del kurs i blant annet sanking, fermentering og babymat, sier daglig leder

hos Provianten Anders Christensen.

18 Lokal mat

Om man er i Grimstad, har Hesnes Gartneri kortreiste grønnsaker, frukt, bær og urter.


Tekst og foto: Henrietta Hawkins

Tjamsland Ysteri

Ruth Kylland Martinsen og Jørn Martinsen produserer ost og yogurt

fra sine syv kuer. Alle produktene har navn oppkalt etter

kuene selv: Rosalita, Frøya, Stjerna og Birk. Tjamsland leverer til

flere Michelin-restauranter og i 2015 vant Rosalita NM-gull i klassen

kremost.

– Med bare syv kuer har vi ekstra god kontroll på kuhelse og renslighet.

Dyrene våre er rolige, snille og glade, og det mener vi kan

smakes i produktene. Kalvene går sammen med moren i cirka én

måned. Deretter er den i en boks, der hun kan gå bort og slikke og

prate med den.

Kravet til økologisk landbruk sier at kalven skal være hos moren

i minimum 3 dager etter fødselen, mens i konvensjonelt landbruk

er det ingen krav om at de to skal være sammen.

– Økologisk landbruk har krav om lufting også i vinterstid. Våre

kuer har muligheten til å gå ut på et område foran hus/fjøs når de

selv ønsker det. Det er tydelig væravhengig om de ønsker å gå ut

eller ikke og det er stor forskjell på sol og regn. I soldager er de

nesten alltid ute en tur og tygger og i nysnø kan de ta seg et “raid”

i stor fart.

Ost fra Tjamsland finnes hos Reinhartsen i Lillemarkens, i tillegg

har denne butikken mulighet til å bestille yoghurten.

nabohøna

Egg fra Slettene Hage

På småbruket Slettene Hage ved Herefossfjorden i Birkenes bor Gunn Elisabeth Slettene og Geir

Hegland. Her passer de på 150 høner, produserer eplemost og dyrker urter og grønnsaker.

– Ifølge reglene har vi faktisk plass til flere høner. Men for at hønene skal ha det så godt som mulig

vil vi ikke ha mer enn i dag. De kan gå ute hele året og løpe fritt i eplehagen. I fjor hadde vi til

og med én som gikk over veien for å legge egg inn i skogen. En dag hørte jeg en gruppe syklister

komme forbi gården og akkurat da valgte denne hønen å hoppe ut - ‘Høne i veien!’ ropte de. Det

gikk heldigvis bra med både høne og syklister.

Eggene fra disse lykkelige hønene kan kjøpes fra Lille Kolonial eller Sans og Smak i Kristiansand,

eller fra Fevik Blomster.

Andelslandbruk

I løpet av det siste året har det vært en oppblomstring av andelslandbruk på Sørlandet og nå er

prosjekter i gang i Marnardal, på Tveit og i Grimstad.

Som medlem i et andelslandbruk kan man bli med å bestemme hva som dyrkes og ta del i planting

og høsting.

– Det er overraskende hvor mange andeler vi har solgt, i fjor hadde vi mellom tretti og førti medlemmer.

Planleggingen er i gang nå og vi satser på å kunne dyrke blant annet gulrøtter, poteter,

løk, kål, erter, tomater, agurker og squash. Litt av grunnen til at vi startet andelslandbruk var at

vi ønsket at folk flest kan få litt innsikt i hva landbruk er for noe. Det er så mye fokus på pris og

ikke så mye på kvalitet, sier bonde hos Mandalen Andelslandbruk, Berit Mjåland.

Hos henne kan man være med på å dyrke grønnsaker og kjøpe kjøtt fra frittgående griser. Om

man ikke har bil selv, kan det arrangeres transport sammen med andre fra Kristiansand.

mars 2017 unikum nr 3 19


K

ultur

kalender

Månedens

ord av Roar

Mangslungent

På fremleggingen av kunnskapsdepartementets kvalitetsmelding

sist måned ble jeg oppmerksom på ett av ordene

vår viserektor for utdanning, Astrid Eggen, brukte til å

beskrive utfordringene med selve definisjonen på kvalitet.

Kvalitetslandskapet er mangslungent og selv om vi alle

er opptatt av kvalitet betyr det ikke at vi er opptatt av det

samme. Det å definere kvalitet i høyere utdanning er nesten

ensbetydende med å definere hvordan virkeligheten i høyere

utdanning skal beskrives. Nettopp det gjør tenkningen rundt

kvalitet og kvalitetsbegreper så interessant – og så krevende.

Definering av kvalitet inngår i en maktkamp om å definere

virkeligheten. - Hun ønsket jeg skulle bruke hele sitatet.

Ut i fra sammenhengen kan man noenlunde forstå adjektivets

betydning og de fleste ville - og kanskje burde - slå seg

til ro med det. Men mangslungent er altså en kombinasjon

av mange og verbet slenge. Det er altså en betegnelse på

noe ganske innviklet, slik som begrepet kvalitet i høyere utdanning.

Så da vet du hva du skal svare neste gang din far

spør hva du har tenkt til å gjøre når du er ferdig med studiene:

Karrierelandskapet, far. Det er mangslungent.

Kristiansand:

mars

20/3: Impro-teater: Maestro! // Håndverkeren

22/3: The Dogs // Aladdin

22/3: Matilda // Østsia

22/3: OMVR // Østsia

23/3: Arkeologikafe // Håndverkeren

23/3: Halvdan Sivertsen // Kilden

24/3: Releasekonsert med Mellowmars // Håndverkeren

24/3: Inge Bremnes // Vaktbua

24/3: Midnight Choir

25/3: Åse Kleveland // Kick

28/3: The Manhattan Transfer // Kilden

31/3: Criss Murc // Dis

1/4: Ruben Pettersen // Onkel Aksel

7/4: Woodland // Teateret

15/4: Tribute to Johnny Cash: The Boys Named Sue // Håndverkeren

Grimstad:

Quiz hver torsdag // Cafe Galleri

Musikkbingo hver fredag, med Champagne og vaffelservering

// Cafe Galleri

Grimstad kulturhus:

20/3: Familien Kallevig

25/3: Åpent scenerom med Jan Bjøranger og orksteret 1B1

1/4: Koristenes ABC

8/4: Konsert med Mathias S. Pearson

20 kulturkalender


Den unge artisten og låtskriveren fra Kvæfjord i Troms debuterte nylig med sitt album, Mellomspill,

i februar. Nå kommer han til Kristiansand og er månedens Unikum digger, for dette er en artist du

vil få med deg – og det kan du: Fredag 24. mars på Vaktbua.

Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: P:M Photography

U

n

iku

m

d

igger

Inge Bremnes

Inge Bremnes kommer fra en særdeles musikalsk familie med

både en far, en søster og en tante og onkel som er musikere.

Selv har han alltid drevet med musikk på et eller annet vis

og forteller at han begynte å skrive sine egne låter allerede i

15-16- årsalderen.

– Har din musikalske familie påvirket deg mye i forhold

til at du selv nå er musiker?

– Jeg liker jo å tro at jeg har snubla over denne musikkinteressen

helt på egen hånd, men det er vel ikke til å stikke under en

stol at man kanskje blir litt miljøskada, hehe. Tenker egentlig

ikke så mye over det.

Hans første singel ”Sne” og etterfølgende ”Ka du håpa på”

høstet gode lovord med anmeldelse av Dagbladet. Han har

ellers opptrådt i Christine Danckes show på P3, samt radioinnspillinger

og har hatt flere utsolgte konserter over hele landet.

Med nyutgitt album er det mye som tyder på at dette er en

artist vi vil høre mer fra.

– Hva er bakgrunnen for tittelen på debutalbumet, Mellomspill?

– Jeg har tenkt en del på at vi sjelden verdsetter det å holde seg

i midten. Vi kjeder oss på vei til jobb, angrer på noe vi sa på en

fest. Overgangene er liksom ikke så viktig. Mellomspill er en

hyllest til overgangen. Det er tross alt i mellomspillene at livet

i all hovedsak leves.

Bremnes inspireres blant annet av kjente artister og band som

Jeff Buckley, Coldplay, og de to islandske artistene Ásgeir

Trausti og Sigur Ròs.

– Hva er det som inspirerer deg ved disse artistene?

– Veldig vanskelig å svare på. Det er kanskje det at det er

musikk som treffer meg, helt enkelt. Det har en slags nerve,

og det når fram, i hvert fall til meg. Det er det jeg prøver å få

til med min musikk.

Med unntak av sin første EP, synger Inge Bremnes låtene sine

på norsk. Han forteller at det ikke er noen spesiell grunn til

dette, annet enn at det er noe som er lettere å si på engelsk,

og noe som er lettere på norsk.

– Jeg skriver fortsatt på engelsk, så jeg kan plutselig finne på

å gi ut noe på engelsk hvis jeg føler for det.

I løpet av mars måned har Inge Bremnes reist rundt i landet

og opptrådt flere forskjellige steder. Fredag 24. mars opptrer

han på Vaktbua, på Odderøya, som tar imot artister fra fjernt

og nært.

– Hva er det beste med å reise på turné?

– Det beste synes jeg er at vi møter så usannsynlig mye

flotte folk! Det er så utrolig mye bra mennesker der ute, og å

kunne få lov til å dra ut og møte dem, høre historiene deres

og få fantastisk fine opplevelser - det er et stort privilegium.

mars 2017 unikum nr 3 21


Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: Kristian Tyse Nygård

Schoders runde kanter

Denne artikkelen skulle egentlig handle om Kristiansands arkitektur. Hvordan bybrannen i 1892 tvang bygningsmassen

over til mur, hvordan diverse kriger, uår og finanskriser formet byen slik den ser ut i dag. Men

så oppdaget jeg noe. Det er noen bygg i Kristiansand som skiller seg ekstra ut. De er klassiske, epokebevisste

og alle tegnet av den samme mannen: Thilo Schoder.

1

2

3

Selve bykjernen i Kristiansand er geografisk avgrenset av vann på tre sider,

og baneheia på den fjerde. Dette medfører at det meste av arbeid med nybygg

i selve byen, må gå på bekostning av eldre bygg inne i kvadraturen. På én

kvadratkilometer er kvadraturen blitt et lappeteppe av forskjellige stiler. Fra

Posebyen, med sin enkle trebebyggelse som overlevde bybrannen i 1892 til det

helt nye Q42 som formelig henger over lyskrysset ved gamle Lundsbroa, uttrykker

alle byggene sin samtid. For skal man bygge i en såpass tett by, så skal

det være litt kvalitet i det.

Tar man seg en tur i byen, særlig i området rundt Markens, vil en finne mange

forskjellige stiler rett ved siden av hverandre. Øverst i Rådhusgata ligger for

eksempel det modernistiske Handelens hus fra 1964, rett ved siden av det over

hundre år gamle teglsteinsbygget Barberern. Sistnevnte er det eneste bygget i

kvadraturen bygget i Jungent-stil. Vegg i vegg ligger det mer klassiske trebygget

som huser Dampbageriet. Slike eksempler finner man over alt. Noe blir revet,

annet består i sin originiale form. I visse tilfeller blir det nødvendig å endre

byggets formål for at det skal kunne bestå, som den gamle brannstasjonen som

nå er kontorer for kommunen, eller i litt mer groteske tilfeller, som Sønderfjeldske

Privatbank, bygget i 1897. Som i dag huser McDonald’s.

Det var i denne sammenhengen at jeg kom i kontakt med byggene tegnet av

Thilo Schoder. For i krysset mellom Festningsgata og Dronningens gate ligger

Avenyen. Et bygg som ble oppført i 1941 og som hovedsakelig fungerte som en

iskrem-kafé. Nå er det bygget kontorer i stål og glass oppå den én-etasjes bygningen

med symmetriske linjer og buede vindu. [Bilde av Avenyen] Og spør du

meg, så er dette, sammen med den gamle katedralskolen som nå er Sørlandets

Kunstmuseum, et av byens fremste eksempler på de moderne tidenes møte

med de gamle byggenes eleganse. Det finnes noen arkitekter som virkelig var

med på å forme Kristiansand og omegn, sent på attenhundretallet var det folk

som Johan Keyser-Frölich og Christian Fürst, et halv århundre etter er det Thilo

Schoders bygg som troner frem og består tidens tann. For Thilo Schoder slurvet

ikke, noe man kan spore allerede på dørene han designet. Hvert bygg fikk sin

egne ikoniske dør.

22 Ariktekturperler


1. Bygningen til Norges bank ble oppført i 1877-81, da

historismen la sitt preg på arkitekturen. Er å finne i Dronningens

gate.

2. Thilo Schoder slet med å få arbeid i nazi-Tyskland, da

nazistene ikke satt pris på det orientalske preget de symmetriske

linjene og de flate takene ga.

3. Et godt eksempel på dører designet av Thilo Schoder, her på

hans rekkehus i Oddernesveien.

4. Leilighetskompleks i Kongens gate fra 1939, tegnet av Shoder.

5. Turnhallen, bygget i 1904. Den hadde som mål å fremstå som

manding og maskulin. En av Norges eldste bevarte turnhall.

4 5

6. Den røde eneboligen i Arenfeldts vei 2 ble fredet i 1994 og er et

godt eksempel på Thilo Schoders panelarkitektur, med

symetri og runde hushjørner.

Se flere bilder på unikumnett.no.

6

Det tok lang tid før Thilo Schoders arbeid ble anerkjent etter hans død i 1979.

Til nå er kun ett av byggene hans fredet; den koselige røde eneboligen nederst i

Arenfeldsvei. I samme område ligger det både rekkehus, og en tre-mannsbolig

tegnet av Thilo Schoder. Disse ble bygget i perioden 1939 - 48. Byggene skiller

seg ut fra resten av nabolaget i sitt funksjonalistiske preg, som var den stilen

Thilo Schoder introduserte for fullt da han kom til Kristiansand i 1936.

Thilo Schoder var utdannet i Weimar, på skolen som senere skulle skifte navn

til Bauhaus og bli verdenskjent. Han designet mange bygg, møbler og til og

med biler i Bauhaus-stil, før han i 1933 havnet i unåde i Tyskland. Nazistene

som hadde tatt kontroll over det meste etter Weimar-republikkens fall i 1933

satt ikke pris på Bauhaus-stilen, eller skolen. Og fikk den stengt. Thilo Schoder

måtte flytte fra Tyskland, og valgte Norge.

I Kristiansand fikk han sitt Norske gjennombrudd med sine hittil ukjente villadesign

rundt 1936. I Norge kjente de ikke like godt til Bauhaus-stilen, i alle fall

ikke på sørlandet, og funksjonalistiske bygg ble tatt imot som noe nytt og spennende

fra utlandet, nå for tiden kaller de aller fleste dem for ‘funkis-villaer’.

Thilo Schoders største inngrep i Kristiansand er dog ikke med sine funkis-villaer,

men med et kjempeanlegg på Lund. Kalt Solbygg, alt til sammen utgjør

det 100 leiligheter, med undergjordisk garasjeanlegg og stor plass til butikker i

første etasje, er dette fortsatt et imponerene prosjekt, 70 år etter det ble bygget.

Det er godt synlig fra Lund torv der de stikker opp bak kirken, med sine karakteristiske

runde hjørner.

Thilo Schoder oppførte 22 bygg i Kristiansand-området, 6 av dem er å finne

inne i Kvadraturen. Blant annet Grøntofts Hjørne i Markensgate 47, Avenyen isbar

(nå kontorer) i Festningsgata 7, leiligheter i Henrik Wergelandsgate 1, Østre

Strandgate 4, Kongensgate 30 og Festningsgata 34

Dersom du også ønsker å vite litt mer om Kristiansands ikoniske bygninger

finnes det en formidabel bok som heter Arkitekturguide for Kristiansand som

tar for seg de forskjellige epokene i byens historie. Det finnes også egne bøker

om Thilo Schoders norske bygg på biblioteket på UiA.

mars 2017 unikum nr 3 23


Fra hærverk til kunst

Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Gamle fordommer mot gatekunst

ser ut til å forsvinne. Kunstformen

blir nå mer og mer populær, og

street art-kunstnern Ener Konings

møter bare possitivitet når han

henger opp sine bilder.

På Odderøya møter vi street art-kunstneren og grafisk designer Ener

Konings akkompagnert av sitt sidekick Jambo. Vi er studio a.k.a The

Birds Nest. Studio ligger midt i smørøyet for kultur i Kristiansand, med

kunstnere, atelier, smykkedesignere og skulptører som nærmeste nabo.

Kommunen tilrettelegger for de som ønsker å etablere seg her. Ønsket

er å skape et miljø for kunst og kultur. Studio til Ener Konings er preget

av maling, spraybokser, nye prosjekter og en lidenskap for gatekunst.

Gatekunst

– Det begynte på ungdomskolen i Bergen, der vi løp rundt med slitne

mobiltelefoner for å ta bilde av graffiti og gatekunst vi fant rundt forbi,

sier Ener Konings.

Selv debuterte de på en vegg det var lovlig å for alle å male på. Og det

var der interessen startet. Nå jobber Ener Konings som grafisk designer

og har bodd i Kristiansand i syv år. Fagkompetansen og talent er ikke

mangelvare. Promotering av kunsten er essensiell og som tidligere student

på mediefag på UiA er ikke det noe problem. Med nesten 10.000

følgere på Instagram begynner han å bli en anerkjent gatekunstner.

– Vi har jo en del andre kontoer på Instagram som deler bilder av det

vi henger opp, og det gjør jo at flere og flere kjenner igjen kunsten og

logoen.

Den hvite duen kan skimtes flere ulike steder i Kristiansand, i tillegg

til bilder både i sentrum og oppe ved UiA.

– Jeg har et samarbeid med Haavik Kunst og Rammer Galleri der

bildene mine blir solgt. Siste bildet jeg sendte over ble solgt på en halvtime,

sier kunstneren med bred bergensdialekt og fornøyd glis.

– Det er jo litt artig.

Fordommer

– Jeg har helt ærlig bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg får tommel

opp av gamle damer når jeg står og limer opp bildene mine.

Tagging og rablerier i nattens mulm og mørke med hetta dratt godt opp

over hodet, er ikke lenger en realitet. Selv om anonymitet er en del av

gamet har holdningene til gatekunst endret seg. Street-art er nå blitt en

kunstform, der det legges ned sjel, arbeid og innsats i maleriene.

– Jeg har møtt lite fordommer egentlig, folk syntes bare det er kult. Det

er blitt stuerent å drive med.

Det er ikke lenger hærverk og ødeleggelse som forbindes med gatekunsten.

– Vi er forsiktige så vi ikke ødelegger noe når vi er ute og henger opp

bildene, det skal jo ikke ødelegge for noen”

Mange forbinder street art med spraybokser og direkte tagging på vegger,

men Ener Konings har en annen tilnærming. Her derimot har man

et enkelt stykke papir og lim som litt etter litt forsvinner fra veggen.

Uten å lage permanente skader eller merker.

– Rekorden på å henge opp et bilde er ett minutt, men da går det fort!

Gatekunsten skal jo helst henges opp slik at ingen ser hvem du er.

Skjult identitet er en trend i miljøet. Også han ønsker å holde ansiktet

sitt vekk fra media, mer av kunstneriske årsaker, enn for hemmeligheten

i seg selv.

– Jeg vil heller ha fokus på bildene enn på ansiktet mitt. Det er jo det

en lager som er det viktigste.

Gledesspreder

Ener Konings ønsker at bildene skal spre glede. Han vil dele hobbyen

sin med andre, da gjerne de som rusler til jobben og blir overrasket og

glade for bildene de ser. Han vil inspirere og lage noe samfunnet ikke

forventer.

– Jeg vil ikke si jeg har noe skjult budskap bak bildene mine, for alle

oppfatter og tolker de ulikt. En gang hadde jeg en dame som begynte å

gråte av det ene bildet mitt, fordi det minnet henne om barndommen.

Det gjør det jo ikke for meg.

Han smiler. Men dua, den symboliserer fred.

– Ja, jeg pleier jo å si at kjærlighet forener, så hvorfor ikke?

24 Street art


mars 2018 unikum nr 3 25


Får ikke vist

Kunststudentenes utstillinger

forblir anonyme, da de

stilles ut på lukkede områder,

både i sentrum og på

UiA. Hvem som får de beste

plasseringene virker for

studentene å være avgjort

på skjønn.

På G og K-bygget, bedre kjent som Kunstfakultetet på UiA,

kan kreative og innovative studenter ta treårig bachelorutdanning

i kunst og håndverk. I løpet av studieløpet får

kunststudentene prøve seg innenfor alt fra sløyd, installasjoner,

tekstil samt andre felt.

For lite bestemmelser fra studentens side?

Asborg Konnestad, andreårsstudent på kunst og håndverk

er stort sett fornøyd med studieløpet, men forteller om enkelte

mangler i form av utstillingsplass og promotering.

– Er det begrenset hvem som får stille ut på de mest synlige

områdene, som for eksempel i vrimlehallen?

– Ja, det tror jeg lærerne velger. Det er litt subjektivt og etter

hva som passer seg, rett og slett. Om det er rettferdig eller

ikke ei er ikke godt å si, sier Konnestad.

Tekst: Nora N. Torvanger | Foto: Kevin Mulder Solberg,

kristian tyse nygård

– Bør kunststudenter få delta mer i bestemmelser i studiet?

– Vi er litt med og bestemmer, for vi må selv velge omgivelsene

til kunstverket. Om vi for eksempel må ha et hjørne

eller om vi må ha en plass der lyset skal komme fra en bestemt

vinkel og størrelse. Dette er noe lærerne tar hensyn

til, det er et puslespill. Om man har noen spesielle ønsker, så

gjør de alt de kan for å innfri de. Men det er likevel sant at

det er mangel på steder å stille ut kunsten, konstaterer hun.

Ledelsen klar over plassproblematikken

Instituttleder for visuelle og sceniske fag, Merete Elnan,

forklarer at plassen som er til rådighet for kunstutstillinger

på UiA er for liten, men ledelsen jobber på kontinuerlig for

å utvide arealområdene.

– Vi har jobbet plassproblematikken i mange år. Vi har samarbeidet

og diskutert med toppledelsen om ulike tiltak for

å forbedre kapasiteten. Nå skal det bygges en ny etasje på G-

bygget, og det er også flere andre arealområder på campus

som skal utvides, sier hun.

– Hva kan gjøres for å få flere utstillinger?

– Vi har alltid hatt utstillinger i vrimlehallen, men en utfordring

er at den nye cafeen i vrimlehallen begrenser plassen.

Vi vil bli mer synlig i byen, og selvsagt vise oss mer på

teateret i sentrum. Vi syns det er viktig at kunsten blir stilt

ut, men samtidig er det vanskelig å få til en ordentlig måte.

UiA er ikke bygd som et kunstakademia, så det begrenser

oss. Men vi prøver å godt vi kan for å finne en løsning på

plassproblemet, forklarer hun.

Asborg Konnestad

Fortsatt forbedringspotensialer på studiet

En annen mangel gjelder informasjon og promotering om

26 Kunst på uia


frem egen kunst

utstillinger og konserter til kunststudenter, som ofte ikke

når frem til kunstinteresserte. Norskstudenten Amir Hayek,

forteller at informasjonsfeltet kunne vært langt bedre enn

det er nå.

– Hvis det legges ut facebookevent til en utstilling i lang tid

på forhånd, så er det lettere å sette av tid til å se på utstillingen.

Jeg vil dessuten se alt av kunst, ikke bare kunstverk som

har fått en A-karakter.

Men det er mye aktivitet i vente de neste årene på kunstfakultetet.

I disse dager har universitetsstyret bestemt at det

skal utvides med en etasje på G-bygget. Nye kontorer trengs

grunnet sprengt kapasitet, og det er dessuten blitt spekulert

om deler av toppetasjen blir utstillingspenthouse for kunststudentene.

Får vise hva de er gode for under eksamensfestivalen

Årlig blir det arrangert en festival i forbindelse med kunststudentenes

eksamener og bacheloroppgaver. Festivalen

foregår på K-bygget og på Teateret i sentrum. I år vil festivalen

tilby hele 200 arrangementer, spekket med variable

kunstneriske innslag, der studenter fra kunst og håndverk,

teater, klassisk musikk og rytmisk musikk bidrar. Festivalen

er gratis, og vil i år finne sted mellom 22. mai og 3. Juni. Konnestad

forteller at eksamensutstillingen er et mekka for de

som vil vise frem sine kunstneriske ferdigheter.

David freeman, 1968. olje på (2. etasje, B-bygget)

– Når vi skal jobbe med bacheloroppgaven har jeg selvfølgelig

lyst til å vise mer. Det er under bacheloroppgaven man

virkelig får vist frem egen kunst. I fjor hadde vi fordypningsoppgave,

og da var mange av verkene i vrimle. Da stod de

plassert ved bordene og fotoboksene like ved servicetorget i

vrimle, alt fra malerier til kollasjoner, sier hun optimistisk.

– Har utstillingsmulighet mye å si for fremtidige jobbmuligheter?

– Jeg føler det er en veldig god trening, og god erfaring å ta

med seg videre om man ønsker å bli utøvende kunstner. Så

er det noe med det å takle å vise det man utleverer, for det

er ikke alle som liker det engang. Det kan være veldig personlige

ting, og ofte så er det ikke det estetiske fine som er

i fokus, men heller tanken bak og måten man har laget det

på. Hvis andre ikke velger å lese teksten om hva kunsten er,

og bare går rett forbi, så kan det være tøft for kunstneren,

forteller hun.

Avslutningsvis presiserer hun at det også er mye positivt å

trekke frem når hun snakker om utdanningsløpet.

– Jeg er veldig fornøyd med lærerne. De er veldig flinke og

kan mye. Det er mye veiledning, ofte en til en, med veldig

direkte tilbakemeldinger. De hjelper oss med å finne løsninger,

for alle har ulike prosjekter. Nå har vi tekstil, der

noen vever og andre tover, og da er det absolutt nødvendig

at noen hjelper oss, sier hun.

UiA-Barnehagelærerstudenter (Vrimlehallen)

mars 2017 unikum nr 3 27


Å sammenligne god musikk er en møkkaøvelse

Tekst: Per Helge Bratberg Leulier| FOTO: billboard

Musikk regnes ofte som en kunstart som først og fremst er subjektiv. Det er rett og slett ikke mulig å

si at noe musikk er bedre enn noe annet. Smak og behag er det som trekkes fram når man bedømmer

musikk. Stemmer dette, eller kan man objektivt si at én sang, én sjanger, én musiker eller ett album er

bedre enn alt annet som noen gang er komponert?

Ifølge det populærkulturelle magasinet Rolling Stone er svaret: Ja. Her finner

man tilsynelatende svaret på tidenes beste innenfor forskjellige deler av musikkverdenen.

På toppen av listen over tidenes gitarister troner Jimi Hendrix. Tidenes

album er det The Beatles som står for med Sgt. Pepper’s Lonely Heart Club Band.

I tillegg har The Beatles æren av å være tidenes band/artist. Så hvilke kriterier

er lagt til grunn for rangeringene? I 2003 spurte Rolling Stone 271 artister, produsenter,

journalister og andre personligheter innenfor industrien å velge deres

favorittalbum gjennom tidene. I 2009 fikk 100 «eksperter» det samme spørsmålet.

Svarene ble lagt sammen, og rangeringen var et faktum. Utformingen av de andre

listene gikk gjennom liknende prosesser. Dermed kan man knapt si at listene er

laget på et objektivt grunnlag. De er et resultat av subjektive meninger lagt sammen.

Listen burde heller kalles: «Tidenes mest likte album».

Kanskje er musikk kun subjektivt. Det er imidlertid ikke slik at det som er mest

likt nødvendigvis er best. Den mest solgte franske vinen på Vinmonopolet er J.P.

Chenet. Du vet, den med skjev flaskehals. Den har falt i god jord hos folket i Furet

Værbitt, men vinkjennerne har gitt den en heller lunken mottagelse. Mens en

gjennomsnittlig person vil si at han liker vinen, vil en vinanmelder kjenne at den

er av dårlig kvalitet. Dårlig kvalitet her betyr: Høstet inn på feil tidspunkt, dårlig

jordsmonn, dårlig lagring etc. En vinkjenner vil kunne kjenne disse trekkene og si

at vinen ikke er av god kvalitet. Til tross for dette vil ikke gjennomsnittspersonen

skifte smak. Han vil fortsatt like vinen. At man liker noe, betyr ikke nødvendigvis

at det er av høy kvalitet. Dette gjelder også for musikk. Det er fullt mulig å like noe

musikk, selv om det nødvendigvis ikke holder den høyeste kvaliteten. Hva som er

kvalitetsmusikk kan altså ikke kun være subjektivt. Det må ligge noe objektivt til

grunn. Hvis det ikke hadde gjort det, kunne man satt det på spissen og sagt at en

fireåring på gitar er like god som Eric Clapton. Alle vet at det ikke er tilfellet.

Hvilke faktorer er det som vurderes når man skal bedømme hva som er god og

dårlig musikk? Det er rimelig å anta at teknikk er en av dem. Fireåringen på gitar

har ikke de samme tekniske ferdighetene som Clapton og kan dermed neppe sies å

være på et like høyt nivå. Punken som vokste frem på 1970-tallet i USA, Storbritannia

og Australia var preget av sinte, unge menn som var imot det etablerte, men

som ikke nødvendigvis var de dyktigste musikerne. Sett fra et rent teknisk perspektiv,

holder ikke denne musikken den samme kvaliteten som mye annen musikk.

Et annet element som kan være med på å bestemme om musikk er god eller dårlig

er kompleksiteten. Det som bestemmer kompleksiteten i musikk kan være sammensetning

av instrumenter, oppbygging av musikkstykket, sammensetning av

akkorder og lignende. Lav kompleksitet kan være et tegn på musikk av lavere

kvalitet. Det er for eksempel konsensus blant musikkvitere om at «Bohemian

Rhapsody» er en bedre låt enn «Lisa gikk til skolen». Kompleksiteten er med på å

forme inntrykket vårt av musikken.

Et annet aspekt er konteksten og samtiden musikkstykket er skrevet i. Sgt.

Pepper var en veldig avansert plate for sin tid. I arbeidet med platen i studio

ble det eksperimentert med lydbildet, og nye kreative muligheter ble utforsket.

Verden hadde aldri hørt noe lignende da albumet ble sluppet. Det var

noe helt nytt. Det samme kan sies om Jimi Hendrix, som var en pionér når det

kom til å bruke el-gitar som element i lydbildet. Som venstrehendt spilte han

en høyrehendt gitar opp ned og eksperimenterte bredt med den i studio. Både

Hendrix og Beatles har vært inspirasjonskilde for mange musikere siden. Det

er imidlertid langt fra sikkert at The Beatles hadde skapt den samme furoren

i dag som de gjorde på 60-tallet. I dag hadde de ikke vært i nærheten av like

banebrytende. Et spørsmål som melder seg er om er mulig å sammenlikne

og vurdere musikk på tvers av forskjellige tidsepoker. Er det i det hele tatt

mulig å sammenlikne noe av det mest målbare vi har, idrett, på tvers av forskjellige

tidsepoker? Det er ved første øyekast lett å si at Usain Bolt er tidenes

100-meterløper, siden ingen har løpt raskere enn ham. Man kan imidlertid

ikke vite om han hadde vært like dominerende om Carl Lewis hadde løpt i dag.

På 1980-tallet, da Lewis vant olympisk gull i 100-meter, var utstyret ikke det

samme, man hadde dårligere kunnskap om trening, kosthold og restitusjon

enn det man har i dag. Det er vanskelig å gi noe absolutt svar, siden bakgrunnene

er så forskjellige. Det samme kan sies om musikk. Sammenlikningen

mellom Clapton og Hendrix er vanskelig, siden de kommer fra vidt forskjellige

bakgrunner. Mens Clapton kommer fra et bluesmiljø, kommer Hendrix fra en

jazzkultur.

Er det altså mulig å si at noe musikk er bedre enn noe annet? Opp til et visst

punkt kan det sies å være sant. Man må ha noen ferdigheter som ligger til

bunns: teknikk, flyt og kanskje et element av kompleksitet. Det er imidlertid

viktig å se musikken opp mot konteksten den er skrevet eller fremført i. Dersom

det var noe nytt og banebrytende kan man kanskje argumentere for at

det er bedre enn annen musikk. En amatør på gitar er nok ikke like god som

en profesjonell, men når det kommer til sammenlikning mellom profesjonelle

er det vanskelig å skille mellom dem. Og godt er det! Bare tenk deg hvor kjedelig

det vært dersom man med 100 % sikkerhet kunne si at én sang eller én

sjanger var bedre enn alt annet. Dersom alt kunne brytes ned til den minste

grunnstein ved hjelp av logikk og matematikk hadde man mistet et kunstnerisk

aspekt. Det at musikken ikke har noen fasit, er en konklusjon vi skal være

glade for.

Lav kompleksitet kan gi et bilde av at musikken er for enkel. For høy kompleksitet

kan på den andre siden få musikken til å virke fremmed, noe som kanskje kan

føre til at vi ikke liker den. Det er også mulig å snakke om flyt i musikken. Flyt kan

betegne musikk som glir rett inn i øret og «stemmer». Samtidig som man lettere

liker musikk som flyter, vil man også forstå at utøveren har kontroll. Man fornemmer

at de er gode.

De aller fleste personer knytter følelser og mening opp mot bestemte sanger. Mens

en sang for meg kan vekke sterke følelser, kan den samme sangen for deg være

helt intetsigende. Er sangen da objektivt god eller dårlig? Til tross for at den hos

noen aldri vil vekke følelser, kan man argumentere for at det er en god sang. Det

spiller ingen rolle hvor mange personer den berører, eller hvilke følelser som vekkes,

så lenge den faktisk gjør det. Det er prinsippet om at å vekke følelser er det

essensielle.

28 God og dårlig musikk


Henrik Ibsen:

En profetisk dukkemaker, men ingen kunstner

Tekst: Franz Rose Bengtson

Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Henrik Ibsen, Norges stolthet. Denne verdensberømte diktergnomen av en kjendis

som vi alle hyller. Henrik Ibsen, vår gåtefulle dramatiker og samfunnsprofet.

Et overmenneske, et geni, et unntaksmenneske og et unikum. Regjerende

verdensmester i dukketeater og kinnskjegg. Han er uten tvil en tidløs og betydningsfull

forfatter, men var han egentlig den store dikter og litterære kunstner

han blir presentert som?

Ibsen er et fenomen, en gåte og et rykte. En liten nisse som var god til å speile

samfunnsproblemer med penn og papir. Han var edel, opprørsk og revolusjonær.

At hans verker var og fortsatt er viktige kan ikke betviles. Han så samfunnet

for det hyklerske fengselet det var. Han talte de undertryktes sak, kvinnenes

sak, individenes sak. All ære til Henrik Ibsen for det! Men talte han denne sak

gjennom inderlighet og kunst? Var han han en begavet lyriker, en poetisk og

enestående litterær kunstner? Nei.

Som samtidsdramaets far, var Henrik Ibsen en fingernem håndverker. Han

analyserte samfunnet, dets problemer og dets tendenser. Han komprimerte

det til geniale teaterstykker og ga folket sannheten. Sannheten! Ja, han var realismens

trofaste disippel, for alt han skrev var så forbanna ekte hele tiden.

Samfunnsproblemene er ekte. Undertrykking av kvinner er ekte. Religionens

hykleri er ekte. Det kyniske borgerskapet er ekte. Ekteskap og andre sosiale konvensjoners

ødeleggende kraft mot individets frihet er ekte. Ibsens tematikk er

ekte vare og viktige debattsaker. De er universelle og tidløse. Problemet er bare

måten han legger frem sine kampsaker på. Formen er gjennomsiktig. Ibsen er

en god sosiolog, samfunnsviter og folkeopplyser, men det var visstnok Voltaire,

Karl Marx, Adam Smith, Max Weber og Martin Luther King også. Flotte folk,

men ikke kunstnere.

Man kan lese Ibsen eller se hans dramaer på teater overalt i verden (Kanskje

med unntak av de stedene i verden som trenger Ibsen mest, slik som Saudi-Arabia

og Nord-Korea). Man kan rystes av dundrende budskap og spennende historier.

Ibsen kan forme mennesker og påvirke samfunn. Men han gjør det ikke

med litterær slagkraft. Ibsen skildrer ikke den komplekse virkeligheten, han tar

for seg samfunnsproblemer og stereotyper og karikerer dem. Han er totalt

fri for inderlighet i sin litteratur. Har du noen gang fått et Ibsen-sitat som et slag

i trynet? Grått av en vakker skildring? Fått frysninger av hans karakterers menneskelige

kompleksitet? Nei. Hos Ibsen finnes det ikke litterære lykketreff, han

bommer hver gang. Han er endimensjonal og grå.

Ta for eksempel hans mest kjente karakter, lerkefuglen Nora. Hvem er Nora?

Nora er et eksempel. Hun er Ibsens personifisering av fri vilje og individets rettigheter.

Ibsen forteller oss sannheten om hvordan det tradisjonelle ekteskapet

setter rammer for menneskers liv, og Noras kontroversielle handlinger er hele

stykkets budskap. Nora er en funksjon og et ideal, men ikke noe mer. Ibsen har

gitt oss en så generell karakter at hun kan være hvem som helst. En hvilken

som helst sterk kvinne i et hvilket som helst undertrykkende samfunn. Derfor

er hun tidløs og aktuell, for hun er ikke et menneske, ei heller et bilde av et

menneske, hun er intet ringere enn en idé. Hun er et flott ideal, men hun er

uten sjel og dybde. Hva er hun for eksempel satt opp mot Kristin Lavransdatter?

Hun er et skall. Nora er et skall.

Det er ikke det at Henrik Ibsen er en så vemmelig dårlig forfatter. Jeg synes

bare det er så trist at han anerkjennes som norskes største dikter, for det er

han ikke. Det er så mange andre som fortjener hans plass på tronen. Gi meg

Wergeland, gi meg Welhaven, gi meg Amalie Skram, Sigrid Undset, gi meg Garborg

eller Vesaas. Solstad eller Knausgård for dens saks skyld. De er alle mer

inderlige forfattere enn Henrik Ibsen og de er kunstnere. For ikke å snakke om

Nordlands solgud, som lærte meg dette med at Ibsens skuespill er dramatisert

tremasse. «Gi meg brøkdelene, ikke bare hele tall.»

Når dette er sagt kan jeg innrømme en dyp hemmelighet. Første gang jeg leste

Et dukkehjem ble jeg rørt. Siden karakterene i stykket er så tomme, ble jeg

tvunget til å utfylle dem med min egen fantasi. Jeg måtte gi dem sjel. Jeg måtte

bytte ut Torvald og Nora med mennesker fra mitt eget liv og fikk dermed et

forhold til dem. Stykket ga mening, det ble gripende og jeg elsket det. Ibsen sier

kanskje akkurat nok, eller lite nok til at publikum må virkeliggjøre situasjonen

og konflikten på egenhånd. Og hvis man da står inne med litt ekstra fantasi,

blir stykkene fantastiske. Så kanskje Ibsen ikke er så gal likevel. Han gir oss

frøet, og resten er opp til oss.

mars Februar 2017 2017 unikum nr 3 nr 2 29


TeXt: Ine Rossebø Knudsen | PHoto: Ine Rossebø Knudsen, Privat, Trump campaign

Why they voted for Trump

Benjamin Hornberger, veteran, 22, Pennsylvania

– What is the main reason you voted for Trump?

– Cause there is a connection. He is a man that knows what it’s like to work

in life and not rely on anybody else or their approval to do the right thing.

– Do you have an example of what Trump has done or said he will do that will

affect you and your life?

– He passed an executive order where I will not have to pay a civil penalty

for not having health care. Being as young as I am, health care is nice to

have, but it is not a necessary thing.

– The media portraits president Trump as a man with a pretty straightforward

rhetoric. Do you think it is appropriate for a president to use that kind

of language?

– Absolutely. I prefer the straightforward message. We need strong world

leaders, not cowards. Is it offensive and aggressive sometimes? Sure it is.

But, honesty it is what everybody asks for. People should just be happy that

he is keeping his promises. That was one of the biggest things with his supporters.

They all want him to keep his promises. He’s done a fabulous job

of that so far.

– What more do you expect from president Trump?

– I expect him to do what he said he was going to do. He has proven repeatedly

that he is a man of his word.

– Describe the average Trump supporter. Do you belong in that stereotype?

– There is no “stereotype” or an “average” Trump supporter. President

Trump received support from all walks of life, hence why he won the election.

– What is the biggest challenge America faces today the way you see it. Will

Trump be the solution to this problem?

– There is not one major challenge. America faces multiple challenges, and

I believe President Trump will do the best he can with what resources he

has available.

30 Trump supporters


Alfonse Kolis, student, 23, Michigan

– What is the main reason you voted for Trump?

– Because I was tired of seeing political insiders who have experience in

politics but lack experience in the real world. I felt that Donald trump

would make decisions that would benefit all citizens of the United States,

not just the wealthy and political insiders.

– Do you have an example of what Trump has done or said he will do that will

affect you and your life?

– Yes. His plan for small business tax reform and regulation cutbacks. Being

a hopeful small business owner, lowering taxes and reducing regulations

will help reduce the burden that small business owners take on during the

infancy of their business.

– What more do you expect from president Trump?

– I expect more decisions to be made that put Americans back to work.

Bring more skilled labor jobs back to the US!

– Describe the average Trump supporter. Do you belong in that stereotype?

– The average trump supporter I would say is a hard working, average,

middle or low income American who believes that if he or she works hard

no matter his or hers sexual orientation, gender, race or religious preference,

will be able to be successful in this country.

– What is the biggest challenge America faces today the way you see it. Will

Trump be the solution to this problem?

– The biggest problem I think is dealing with the divisive world between the

left and right side created by the media. It creates conflict within every aspect

of everyday life. But this does not represent the majority of Americans.

Most hard working Americans just want to be able to make good money,

provide for their family and be happy. I would like to see a country where

everybody can be happy and successful if they want to be.

– The media portraits president Trump as a man with a pretty straightforward

rhetoric. Do you think it is appropriate for a president to use that kind

of language?

– At times I cringe when I see or hear some of the things Donald trump says,

but then at other times I think it’s refreshing because he says thing like

the average person would say or think. Most people don’t speak and interact

like politicians. I think Trump could improve on how he communicates

things and take a couple lessons from Obama. But at the same time, as long

as the things he says are for the interest of all American people and are

true, then I do not care how crazy they sound.

Kevin Winn, waiter/former student, 24, Hawaii

– What is the main reason you voted for Trump?

– There are a few reasons that I support President Trump. One reason is

that he is not a career politician; he is accustomed to getting things done in

a more effective and efficient way. I have noticed that wealthy people tend

to dislike the government and are aware of the inefficiencies in how it operates.

I think that this outlook will be beneficial for The States, particularly

in a financial and economic sense.

– Do you have an example of what Trump has done or said he will do that will

affect you and your life?

– I think the thing he has done that will affect me the most is to simply shake

up Capitol Hill. I think that a breath of fresh air is necessary. I think that

having the same people who only know how to do one thing running our

country is dangerous and not in he best interest of the American people.

– The media portraits president Trump as a man with a pretty straightforward

rhetoric. Do you think it is appropriate for a president to use that kind

of language?

– I think that his lack of political correctness is a good change. On the other

hand I think that some of the things he has said are unnecessarily offensive,

and that someone in his position should have a better control of his tongue.

Some of the things he said 10 and 20 years ago when he had no intention of

running for president shouldn’t necessarily be held against him now. But

I think that his unapologetic way of speaking is a good thing in general. I

believe that a person should say what they mean and mean what they say.

– Describe the average Trump supporter. Do you belong in that stereotype?

– The average Trump supporter stereotype is the extreme right-wing racist

Christian conservative who has lost his mind. The media in America has a

noticeable left spin. The average Trump supporter, I think, is someone who

has values such as work ethic, personal accountability, believes that nothing

is free and that you eat what you kill and who realizes that government

cannot take care of everyone’s every need.

– How are you perceived as a Trump supporter who is also a student?

– As a Trump supporter as well as a student, I tend to be perceived by many

of my liberal peers (many of whom I continue to be good friends with) as

having no social values. When In fact I subscribe to many liberal social

views, it’s the liberal political, financial/economic (particularly those) and

policy views that I don’t agree with.

– What is the biggest challenge America faces today the way you see it. Will

Trump be the solution to this problem?

– I think the biggest issue is that we have continued to operate the same

way economically and politically for decades. We continue to allow people

who create a problem attempt to fix it. I think that changing way we as a

country do things is the key to success. Will President Trump change that?

That remains to be seen.

mars 2017 unikum nr 3 31


Toppolitikernes monopol

på tobbjobber

Stadig flere politikere sikrer seg toppjobber på bekostning av

andre erfarne kandidater. En slik besværlig ukultur får større

konsekvenser enn det man tror.

I et jobbintervju er det selvsagt forventet at vedkommende med gode erfaringer,

solide kvalifikasjoner og ettertraktede personlighetstrekk slår gjennom. Slik har det

alltid vært, og det bør forbli slikt.

Jobbmarkedet er mangfoldig med usikre horisonter, akkurat som politisk

virksomhet. Det er nettopp i forbindelse med dette at man merker stadig flere og

flere (eks)politikere som uhindret sikrer seg toppjobber som et ”hederlig” unntak

fra det som Ola Nordmann ellers bør ha på CV-en.

Slikt har ikke vært så mye i mediene men likevel får det oss til å rynke på

øyenbrynene. Hver fjerde politiker får toppjobber og stadig flere avtroppende

politikere, embetsmenn eller statsråder føyes til køene til de utlyste toppjobbene.

Så snart navnene havner på listen er det nærmest forventet at de får jobbende,

uansett bakgrunn og kvalifikasjoner. Hva har de som andre jobbsøkere ikke har?

Trynefaktor? Kontaktnettverk? Noen som skylder en tjeneste? kjenner en venn av

en venn?

Eksempler kan nevnes i fleng. Gunnar Berge (Ap) ble oljedirektør, Einar Førde

(Ap) ble NRKs kringkastingssjef, Thorild Widvey (H) ble styreleder i Statkraft, Erik

Solheim (SV) ble sjef for FNs miljøprogram, Valgerd Svarstad Haugland (KrF) ble

fylkesmann i Akershus og Ole Morten Geving (Sp) ble direktør i Sparebankforeningen.

Man kan kanskje tro at slike personer gjerne har fått vervene fordi de var best

kvalifisert. Men samtidig skal man huske at det ikke kreves jobbintervjuer eller

kvalifikasjoner for å bli politiker ettersom stortinget reflekterer mangfoldet i vårt

samfunn. Ferden går nok videre fra politiker til statsråd og til slutt hele veien til

statsministerboligen. Finansminister Siv Jensen (FrP) har noen emner fra BI å

skryte av, helseminister Bent Høie (H) har toårsstudium i hotelledelse og Øystein

Djupedal (SV) var opprinnelig var utdannet typograf før kan ble kunnskapsminister.

Mange av politikere har heller ikke jobbet innenfor den private sektoren til å

begynne med. Når disse en dag blir stemt ut til arbeidsledigheten blir spørsmålet

hva som da blir det neste de finner på.

Nå er det ikke slikt at alle har tvilsomme utdannelsesbakgrunn. Jonas Gahr Støre

(AP), Monica Mæland (H) og Hadia Tajik (AP) har eksempler på gode utdannelser å

skryte av. Det som likevel blir besværlig er når politikere, som belønning for trofast

tjeneste i politikkens skyteskive, får et monopol på toppjobber for å unngå lavere

lønnsnivåer eller tidligere pensjonstilværelser. Da Haakon Lie var ferdig som

partisekretær i Arbeiderpartiet etter mange år gikk han overraskende nok tilbake

til sitt gamle yrke som skogsarbeider. Et uheldig biprodukt av denne ukulturen blir

at den mest erfarne kandidaten med gull på CV-en aldri kommer i betraktning.

Vervets anseelse trekkes i tvil og respekt for høyere stillinger vil dermed vakle.

Tekst og illustrasjon:

Asbjørn Oddane Gundersen

En slik praksis har ingen plass i et meritokratisk arbeidsmarked. Skal en

elevrådsrepresentant kunne stige opp i gradene til rektorens- eller skoleinspektørens

kontor? Lederen for Rødt, Bjørnar Moxnes, tok et skriftlig

oppgjør med denne praksisen i Samtiden der han betrakter dette som et

rent tilfelle av eliten som ”selger makt til høystbydende”, noe han også

mener vil føre til korrupsjon. Moxnes hevder også at lojaliteten deres kan

skifte allerede mens de sitter i sine tillitsverv, noe som kan gjøre politikken

til et springbrett for toppjobber i PR-bransjen og det private næringsliv.

Dersom samtlige kan nyte snarveier på bekostning av andre kandidater,

hva blir så poenget med utdannelse? Hva er poenget å jobbe i privat eller

offentlig sektor? Hva slags respekt, tillit og myndighet finnes det innad

samfunnet da? Ambisiøse karrierejegere kan da bare velge seg et parti,

stemmes inn på stortinget eller en regjering før de senere blir håndplukket

til internasjonale toppjobber i forskjellige organisasjoner. Blir gemyttene

noe bedre når politikerforakten når stadig nye høyder?

Selvsagt tar det ikke så mye anstrengelser av tankegangen for å innse at jo

høyere stillinger man søker jo mer forventes det av dine kvalifikasjoner,

egenskaper og utdannelse. Mange velger også å kompensere utdannelse

med flere år med arbeidserfaringer, noe som også er et pluss. Likevel bør

ikke slike holdninger innbille folk at utdannelse dermed blir bortkastet

tid fordi det finnes snarveier til toppen; man starter aldri på bar bakke

eller tynn is.

Ett sted må man starte og man formes også gjennom erfaringer og

utfordringer, noe som etter hvert vil definere deg som en trofast kollega

som mange gjerne vil gi varme ord for i de neste kapitlene av livet.

Mennesker er som blanke ark som fylles med innhold av erfaringer og

bakgrunnshistorier, det samme gjelder CV-en og personalia.

32 pensjonerte Politikere


Tekst: Lene Borgemyr | Foto: NASA, FIVH

Norsk kjøttkonsum truer

fremtidig matproduksjon

Hvis hele verdens befolkning spiste som nordmenn, ville vi trengt over halvannen ganger så mye matjord

som det finnes på jorda, ifølge Framtiden i våre hender. Hadde derimot regjeringen ført en annen landbrukspolitikk,

kunne vi vært selvforsynt.

Selvforsyningsgraden i Norge i dag er på 38 prosent (2016), som er et historisk lavt nivå. Vi er avhengige

av å importere over 60 % av matvarene våre fra utlandet. Nedgangen i selvforsyningsgrad skyldes

flere faktorer, bl.a. ekstremvær som rammer avlingene og nedbyggingen av dyrkbar jord. Men den

viktigste grunnen er at dyrking av fôr til husdyrhold prioriteres over dyrking av mat til mennesker.

Siden 1959 har kjøttforbruket i Norge fordoblet seg. Den gang spiste hver nordmann rett i underkant

av 40 kilo kjøtt i året. Nå ligger forbruket på 80 kilo i året, ifølge FIVH.

Kjøttkonsumet legger beslag på store arealer som brukes til å dyrke gress. Dessuten går også størstedelen

av kornet som dyrkes i Norge med til dyrefôr: hvert år produseres det 1,2-1,3 millioner tonn

korn, og bare cirka 230 000 tonn av dette er matkorn til mennesker, ifølge Opplysningskontoret for

brød og korn. På verdensbasis beregner FN at etterspørselen etter mat vil øke med 14 prosent frem

mot 2100. Vi bør derfor ikke gjøre oss avhengige av at andre land produserer maten vår. Fremtidens

jordbruksproduksjon står i fare for å stagnere i møte med klimaendringer, nedbygging av jordbruksareal,

tørke og flom.

Dyrene i landbruket får også importert fôr. Årlig fôres svin, kylling, storfe, sau, oppdrettslaks og verpehøns

med 600 000 tonn importert soya for å dekke det norske forbruket av kjøtt, egg og meieriprodukter.

Det høye proteininnholdet i soyabønner gjør at dyrene vokser raskere, at kua gir mer melk

og at hønene legger flere egg. I 2013 importerte norsk landbruk 900 000 tonn soya. 80 prosent av dette

kom fra Brasil. 24 prosent av importen foredles og videresendes til naboland. Den norske soyaetterspørselen

beslaglegger omkring 200 000 hektar i utlandet. Dette tilsvarer omtrent 25 prosent av jordbruksarealet

i Norge.

Soyaproduksjon er blant de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas, verdens største regnskog.

Den strekker seg over et område på 5 500 000 kvadratmeter på det Søramerikanske kontinent. Regnskogene

er de mest artsrike økosystemene på landjorda; de dekker bare rundt 6 prosent av jordoverflaten,

men over halvparten av verdens artsmangfold finnes her. Arter med habitat i Amazonas

inkluderer jaguar, ozelot, kolibri, arapapegøyer, anakonda og forskjellige frosker og fisk. Man antar

at bortimot 137 plante-, dyre-, og insektarter utryddes hver dag som følge av regnskogshogst. Regnskogene

produserer også 28 prosent av jordens oksygen, og er hjem til 260 millioner mennesker. Mellom

2008 og 2013 økte soyaproduksjonen i Brasil med hele 40 prosent, ifølge FIVH.

Norge er heller ikke selvforsynt på korn, verken til dyr eller mennesker. Importen mer enn doblet

seg i tidsrommet 2000-2014, fra i underkant av 500 000 tonn korn til 1 170 000 tonn. Rundt 300 000

tonn av det importerte kornet er bearbeidede produkter av

kornvarer, som for eksempel pasta, brød og kjeks. Det er

hovedsakelig hvete som importeres, bygg er vi selvforsynt

med, og også havre i gode år. De viktigste opphavslandene for

kornimport til Norge i 2013 var, i fallende rekkefølge, Tyskland,

Frankrike, Sverige, Russland og Danmark, ifølge Statens

Landbruksforvaltning.

Seniorforsker Erik Joner ved NIBIO mener Norge kunne

vært selvforsynt dersom folk spiste det som lett lar seg dyrke

her. Hadde man brukt arealet som i dag brukes til dyrking

av gress til dyrking av belgvekster, hadde man vært langt på

vei. (Belgvekst: fellesbetegnelse på erter, bønner, soya, linser,

kikerter og peanøtter. Spesielt bønner, som allerede dyrkes i

Norge, ville vært aktuelt her). Men da kan ikke regjeringen

fortsette å gi det animalske landbruket 96 prosent av subsidiene.

Bønder som dyrker vegetabilsk mat som frukt, bær,

grønnsaker, rotgrønnsaker og korn, får en håpløs oppgave

når de sitter igjen med fire prosent av subsidiene, ifølge Arild

Hermstad, leder i FIVH.

Effekten av subsidiene er lett synlige. Fra 1998 til 2011 steg

kjøttprisene med 4,1 prosent, mens matprisene i samme periode

steg med om lag 17 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dessuten presser butikkjedene hverandre på pris og

selger i perioder kjøtt med tap (les: ribbe til 29 kroner kiloen).

Dermed står vi igjen med middelet forbrukermakt. Min oppfordring

er å gradvis gå inn for et mer plantebasert kosthold

bestående av bl.a. poteter, pasta, ris, linser, bønner, kikerter,

frukt, bær, korn, grønnsaker, nøtter og frø. Jeg oppfordrer

også til å teste ut noen av de plantebaserte erstatningene som

finnes for kumelk. Her kan man velge og vrake i ulike varianter

av havredrikk, risdrikk, soyadrikk, og kokosmelk. Disse

kan brukes i frokostblanding, i smoothie eller annen matlaging,

eller de kan drikkes rent.

En del kjøttetterligninger inneholder soya, men soyaen som

dyrkes til menneskemat kommer hovedsakelig fra Canada og

Sør-Europa, og ikke fra regnskogsområder.

Trenger du litt input på hva slags måltider man kan lage, anbefaler

jeg å søke etter #veganfood og #plantbased på instagram,

og å sjekke ut de norske matbloggene vegetarbloggen.

no, veganmannen.no, veganmisjonen.com og greenbonanza.

com.

Vanene vi har her påvirker verden globalt. Regnskogfondets

palmeoljekampanje i 2012 førte til at bruken av palmeolje i

norske matvarer ble redusert med to tredjedeler, og er et eksempel

på at det nytter å kjempe for endring.

mars 2017 unikum nr 3 33


Asiatisk taco

«Peanøtter i taco?!?», bryter Matias ut idet jeg legger posen i handlekurven. «Man har ikke peanøtter i taco?!». Åjoda, i denne tacoen har

man faktisk det. Til og med sprøstekt løk! Jeg har blitt helt hekta på denne tacoen eller wrapen som har en asiatisk vri. Av og til er det jo

gøy med litt nye smaker. Denne taco-varianten har mye crunch og er virkelig frisk og god. Sunn er den også. Jeg har fått høre at den på

kokkespråket bare kalles taco-ish, haha. For det er jo ikke helt taco, men likevel ganske nære. Test det ut, vel!

Ingredienser

1 boks linser eller en pakke valgfri kjøttdeig.

1 pose blue dragon hoisin woksaus.

1 paprika

1 gulrot

1/2 agurk

1 løk

Sprøstekt løk

Peanøtter

Frisk koriander

Hvitløksdressing

Tortillalefser

Fremgangsmåte

1. Bruker du linser har du linsene og woksausen i en gryte

samtidig, og gir det et oppkok. Bruker du kjøttdeig steker du denne

før du har over woksausen.

2. Skjær alle grønnsakene i strimler.

3. Ha alle ingrediensene i en tortillalefse, som på vanlig taco-vis.

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

34 Oppskrift


Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Thea Gvalia

Åpen kiste

Distraksjoner og impulser

kilte hverandre

under orgelspillet

Eieren av

distraksjonene og impulsene

visste ikke hva

han skulle gjøre

Han visste hva

han burde gjøre

nemlig ligge stille

fortsette begravelsen

tenk så flaut

om han ennå var

i live

Men kilingen var

for mye for ham

Latteren sprettet i kirkeveggene

orgelspillet stanset

Enken og barna på bakerste rad

bøyde hodene i skam

Morderne på fremste

ropte «Skandale!»

Presten lukket boken og sukket

gikk til kisten og løftet boken

og slo liket i ansiktet

men det lo videre

så presten slo igjen

ansiktet skar fnisende grimaser

og fikk enda et slag

Da det endelig var

stille, nikket presten tilfreds

og orgelspillet dundret videre

Distraksjonene

og impulsene

satt hver for seg

og stirret i veggen

helt til det ble

veldig kaldt

og veldig mørkt

mars 2017 unikum nr 3 35

More magazines by this user
Similar magazines