Utdanning i utlandet - for alle!

UTDANNING
I UTLANDET
- for alle!
Informasjonsbrosjyre for unge FUNKSJONShemmede
som ønsker å studere i utlandet

ANSA - HVEM ER VI?
ANSA er organisasjonen for norske studenter i utlandet.
Siden 1956 har vi arbeidet for å ivareta norske utenlandsstudenters
interesser og informerer om dine studiemuligheter i
utlandet.
Alle som har kommet inn på en skole i utlandet kan bli medlem!
Blir det deg?
HVA GJØR VI?
VV
VV
VV
VV
VV
VV
VV
Veileder og informerer om studier i utlandet.
Jobber politisk og organisatorisk for å ivareta utenlandsstudentenes
faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
Arrangerer faglige og sosiale aktiviteter over hele verden.
Arbeider for at studiehverdagen din blir så bra som mulig.
Gir trygghet, råd og støtte til norske utenlandsstudenter.
Tilbyr karrieredager og nettverk under og etter studietiden.
Har nyttige medlemsgoder, som ANSA Studentforsikring.

5 GODE GRUNNER
TIL Å STUDERE I UTLANDET
1. 2.
SE VERDEN OG FÅ
OPPLEVELSER FOR LIVET
- Du kan reise hvor som
helst!
Lær mer om deg selv
- Du blir mer selvstendig av
erfaringene du får som utenlandsstudent
5.
FÅ venner over hele
verden
3.
TA UTRADISJONELLE VALG
- Skill deg ut på arbeidsmarkedet
når du
kommer hjem
4.
Lær et nytt språk
- Du blir bedre kjent med
studielandets kultur om
du lærer deg språket de snakker
der!
Kontakt oss!
Tlf: 04544 / Man-tors kl. 10-15 / Drop-in på torsdager

Trygghet og Hjelp
i utlandet
Når du skal studere i utlandet kan det være nyttig å være ANSA-medlem.
Som student med nedsatt funksjonsevne kan du oppleve små eller
store utfordringer under oppholdet i utlandet som gjør at du trenger
noen å snakke med. ANSA har en kvalifisert sosialrådgiver som hjelper
og veileder norske utenlandsstudenter i ulike situasjoner. Du kan ta
kontakt enten på raadgiver@ansa.no eller på telefon + 47 22477604.
ANSA arrangerer også mange sosiale aktiviteter for at studentene
raskt skal bli kjent med hverandre og bli del av studentnettverk
på sitt nye studiested. Ta kontakt med ANSAs lokallag der du
studerer. Du finner kontaktinfo på nettsiden http://student.ansa.
no/ og det går også an å søke opp lokale ANSA-foreninger på Facebook.
I søkefeltet skriver du ANSA og så landet eller lokallaget du
leter etter. For eksempel: «ANSA Danmark» eller «ANSA København».

Med støtte fra Lånekassen under studieoppholdet ditt
i utlandet, beholder du medlemskapet ditt i den norske
Folketrygden. Som medlem av folketrygden med rett til
såkalt utvidet stønad, kan du få dekket deler av utgiftene
du har til ulike helsetjenester ved opphold i utlandet, på lik
linje som hjemme i Norge. I tillegg er det lurt at du skaffer
deg ANSA Studentforsikring, som er skreddersydd for
utenlandsstudenter. Les mer på www.ansa.no/forsikring

Målet mitt hele veien har vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet
i tysk, og da er denne kompetansen helt nødvendig for å formidle på
en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker
i hverdagslivet.
Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Bolig, godkjenning
av fag på lærestedet du drar til, i det hele tatt mye organisatorisk.
Jeg måtte ordne dette selv. For min del var det en del ekstra siden det er
noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor
til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk
jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun en uke senere.

SANDER
Sander (25) studerte tysk ved Universitetet i Tromsø.
Han har cerebral parese, og går med krykker. På lengre
avstander bruker han rullestol. Dette hindret ham ikke
fra å reise på utveksling til Universität Hamburg i 2012.
Dette var betryggende. Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle
praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at
mange vegrer seg fra å reise ut. Med litt hjelp og veiledning -og positivitet
- kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.
Å reise på utveksling gir deg så mye.
Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Man utvider horisonten
sin, man får satt alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse
nyttig erfaring i bagasjen.
Sander fullfører en master i tysk ved Universitetet i Bergen våren 2017.

id (22) studerer økonomi ved University of Windor i Canada.
INGRID
Ingrid (22) studerer økonomi ved University of
Windor i Canada.
Jeg bestemte meg for å dra til Canada da jeg fikk tilbud om et stipend for
å spille for skolens universitetslag i ishockey. Jeg har dysleksi, og den
største utfordringen med å ta bachelorgraden i Canada var å få en godkjent
diagnose. I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi,
mens i Canada er det psykologer.
Siden jeg tar hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering
fra en canadisk psykolog (dette er ikke nødvendig for de som er
her på utveksling).

Da vurderingen var på plass fikk jeg mye mer tilrettelegging enn jeg
fikk i Norge. Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen,
mulighet for digital opplesning av oppgaver, digital synonym ordbok og
personlig notat- taker.
Jeg vil anbefale alle som ønsker å ta hele eller deler av utdanningen om
å gjøre det, uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Det er
en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier, og det er etter
min erfaring gode muligheter for å få tilrettelegging.

Helene studerer internasjonale
relasjoner ved University of Essex i
Storbritannia.
Jeg ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære, hvor jeg
kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. I tillegg til et internasjonalt
nettverk og et bredt mangfold av venner, vil jeg også sitte igjen
med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter.
Sommeren før jeg skulle begynne på University of Essex gikk jeg gjennom
en tung tid og ble diagnostisert med bipolar lidelse. Samtidig som
at jeg takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske rundt det, var
jeg helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling
og komme meg tilbake til hverdagen. Jeg ble bekymret for om jeg
var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan
ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har for meg
alltid vært store lidenskaper og en kilde til positiv energi. Derfor var det
riktig for meg for å gjennomføre utenlandsdrømmen.
Jeg valgte å være åpen med universitetet om min psykiske lidelse. De
ordnet med et støtteapparat i England allerede før jeg flyttet dit. Mine
leger i Norge har gitt meg den nødvendige informasjonen de trenger for
at de skal forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig, tildelt en veileder
i noe som heter “wellbeing team” som jeg kan snakke med når jeg vil, og
muligheten for å utsette frister og gyldig fravær om nødvendig. I tillegg
så har alle studenter en akademisk veileder.

HELENE
Min situasjon har bedret seg betraktelig etter at jeg begynte å studere,
og etterhvert ble jeg mindre avhengig av dette sikkerhetsnettet. Det er
likevel svært godt å vite at jeg har det i ryggen og at det fungerer i de
periodene jeg er dårlig slik at jeg får rom for å bli bedre.
Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt
land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller
ikke. Om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så
vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne.
Mitt tips er å være åpen om dine utfordringer. Dette syntes jeg var skummelt
i starten, jeg var redd for å bli dømt. Men jeg har hele veien blitt
møtt med forståelse og blitt sett som MEG, og ikke psyke meg. Velg et
universitet som er positivt innstilt og har erfaring med å tilrettelegge
for studenter i lignende situasjoner som deg. Vissheten om at du ikke er
alene, og tryggheten om at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men
heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre, gjør at du kan fokusere på
å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!
Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet.
Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke
dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt.
Ha troa på at du klarer det!

Jeg ønsket meg en mastergrad som gav meg nok tyngde til å
jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde
en praktisk tilnærming. Ideen fikk jeg fra å lese en diskusjon på
nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet.
Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, derfor måtte jeg
spørre om det aller meste. Studieagent, Lånekassen og ANSA
hjalp meg her. Det er en del som må på plass, både søknadspapirer,
språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen
min så gikk de tingene overraskende greit.
Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge
opp. F.eks. hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg har
ansatt en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.

BJARTE
Bjarte (26) har CP, er rullestolbruker, og tar master i
Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds
University Business School.
Det viktigste rådet jeg kan gi er å informere universitetet tidlig og informere
om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til
rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen.
Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å studere utenlands. Da jeg begynte
å tenke på det var jeg sikker på at det kom til å bli stress med
all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit.
Hvis noen ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe
dem bedre, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det
man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart.

O
D
I
N
Odin (26) studerer medisin i Ungarn, Pécs, og har
Diabetes Mellitus type 1.
Jeg bestemte meg for å studere medisin først etter at jeg var ferdig
med videregående skole, og ønsket ikke å bruke tid på å omgjøre
femmere til seksere, og det ble derfor naturlig å se mot utlandet.
I tillegg har hele familien min studert i utlandet og tatt med
seg verdifull erfaring hjem til Norge, noe jeg også så nytteverdien i.

Å ha en livstidsykdom som Diabetes Mellitus type 1 kan gi et handikap
i alle aspekter av en persons liv, og da ikke minst studier, reise og opphold
utenlands. Det må også nevnes at det er en individuell sykdom
som kan oppleves meget forskjellig fra person til person.
Når det kommer til planlegging og gjennomføring av utenlandsopphold
er det absolutt mulig. Det er flere måter å gjøre det på, men personlig
har jeg vært heldig med støtte fra familie og ikke minst fleksibiliteten
av det medisinske apparatet som tilbys til diabetikere i Norge.
Selve sykdommen kontrollerer jeg på lik linje uansett hvor i verden jeg
er- med aktivitet, kosthold og insulin, men utfordringene kan ligge i det
å få med seg nok medisinsk utstyr til studielandet. Dette løste jeg ved
å ta med så mye som mulig utstyr da jeg dro ned første gang, holde
oversikt over hva jeg har og hva jeg trenger mer av, for så å få påfyll
når familien min kommer på besøk og/eller når jeg er hjemme i ferier.
Det må sies at denne type utstyr selvfølgelig finnes i utlandet og i Ungarn
på lik linje som i Norge, og at en resept fra legen ikke er vanskelig
å få. Men det bringer med seg ekstra kostnader samt arbeid rundt eventuell
forsikring, spesielt når vi snakker om det volumet vi diabetikere
bruker.
Som diabetiker, og ved andre livsstilssykdommer som krever tilrettelegging,
må målet og holdningen være å ikke være redd, og kunne gjøre akkurat
det samme som alle andre. Derfor vil jeg absolutt anbefale andre
studenter med behov for tilrettelegging å studere i utlandet. Det krever
litt ekstra, men man venner seg til det, og det gir en verdifull erfaring
som man kan nyte godt av senere i livet.

EKSTRAFINANSIERING AV STUDIENE
LÅNEKASSEN
Kan du ikke jobbe ved siden av utdanningen fordi du har nedsatt
funksjonsevne eller funksjonshemming, kan du få mer
i støtte. Ordningene gjelder for deg som tar høyere utdanning,
og alle er behovsprøvd.
Dette kan du ha rett på:
• Ekstrastipendet på 3 549 kroner pr/mnd. (pr. 2017) kommer i tillegg til
ordinær studiestøtte fra Lånekassen (kan beholdes også under utvekslingsopphold
i utlandet)
• Studenter som ikke kan jobbe på sommeren pga. nedsatt funksjonsevne
kan få støtte i 12 måneder.
• Dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke
er tilpasset funksjonshemmingen din, kan du ha rett til støtte til forsinkelse
ut over 60 studiepoeng.
Tilretteleggingsstipend i Europa: Erasmus+
Studenter med tilretteleggingsbehov som drar på Erasmus+-opphold
i Europa, kan ha rett på Erasmus+ tilleggsstipend. Midlene skal dekke
dokumenterte ekstrautgifter ved funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer
eller andre tilretteleggingsbehov. For mer informasjon, ta kontakt
med post@siu.no eller erasmuspluss@siu.no

LEGATER
Stiftelsen Sofies Minde yter et særskilt stipend til studenter med
bevegelseshemning som tar bachelor- eller mastergradsstudier i Norge
eller i utlandet. Søknadsfrist er 15. september hvert år.
Les mer på Ssm.no
Hals’ legat: Legatets formål er å yte hjelp til fysisk funksjonshemmede
enkeltindivider, fortrinnsvis på områder hvor det offentlige ikke yter
bidrag, for eksempel til spesialutstyr eller utdannelse.
Isbergs fond: Legatets formål er å «yte hjelp til syke, handicappede og
lidende mennesker (voksne og barn) herunder også økonomisk nødlidende
personer. Fondets formål omfatter også oppfostring og utdannelse
av slike personer samt personer som tar sikte på å hjelpe personer
i den nevnte kategori.»
Norges Handikapforbund disponerer flere fond og en testamentarisk
gave, som det er mulig å søke midler gjennom. Søknadsfristen er 1. februar
og 1. august hvert år.
Få oversikt over legatene!
Mulighetene som ligger i stipender og legater kan være ukjent og uoversiktlig
for mange. På nettsiden Norge.legater.nu kan man fylle inn info
om seg selv, og betale kr 250,- for å få vite hvilke legater man oppfyller
kriteriene for å søke på. Man kan også søke i Legathåndboken.no. For å
få tilgang til all informasjon må man kjøpe boken.

RESSURSER
Dersom du skal på utveksling vil Internasjonal seksjon ved ditt
norske lærested kunne bistå med informasjon, råd og veiledning i
forbindelse med utenlandsstudier.
Universell - som er nasjonal pådriver i høyere utdanning for inkluderende
læringsmiljø, læringsmiljøutvalg og universell utforming,
har på sine nettsider www.universell.no samlet en del informasjon
som kan være nyttig i planleggingsprosessen.
Reiser du som Erasmus+-student? I så fall kan også det lokale
ESN-kontoret være en god støttespiller. (Erasmus Student Network)
Om du har kommet inn på en skole i utlandet og har en funksjonsnedsettelse
som krever tilrettelegging- vær åpen om det i god tid
i forveien. Mange læresteder vil da være behjelpelig med å finne
egnet bolig eller generell tilrettelegging for å kunne gjøre din studiehverdag
litt lettere.

ansa infosenter
hjelper deg gratis
NØYTRAL VEILEDNING FOR ALLE
Vi er landets eneste nøytrale informasjonssenter for studier i utlandet.
Kom til oss for veiledning, delta på informasjonskvelder og webinar
- enten du bor i Oslo eller andre steder i landet.
ansa-NETTVERKET
ANSA samler utenlandsstudentene.
- Snakk med en av dem og les om deres erfaringer på ANSA.no
VI VET HVA VI SNAKKER OM
Alle som jobber i ANSA har egen utenlandserfaring.
dET KOSTER DEG INGENTING
Hjelpen du får fra oss er selvfølgelig gratis.
www.ansa.no

BLI MED
I ANSA!
Alle som har kommet inn på en skole i utlandet
kan bli medlem av ANSA. Vi har medlemmer fra
videregående og opp til doktorgradsnivå i mer
enn 90 forskjellige land.
Som medlem i ANSA Får du:
VV
Skreddersydd forsikring
VV
Gunstig bankordning
VV
Råd og hjelp når og hvor du måtte trenge det
VV
ANSAs faglige og sosiale arrangementer verden rundt
VV
Karrierenettverk med ANSA Alumni og ANSA Karrieredag
VV
Dobbeltmedlemskap - to medlemskap til prisen av ett
VV
ANSAnytt - nyhetsbrev for alle medlemmer
ansa.no/
medlem
ANSA
Storgata 19, 0184 Oslo
Telefon: 0 45 44 / +47 22 47 76 00
www.ansa.no
Redaksjonen avsluttet: Februar 2017
Grafisk utforming: Julie Opsvik
Foto: Mooshny/Shutterstock.com
Trykk: 07 Media
MILJØMERKET
07 OSLO
- 241 344