Hele bladet uten låringen teknologi

Vår 2017 

D gwatch 

Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien 

Tema: 

TEKNOLOGI

Dogwatch nr. 2 2017 

Innhold: 

3 

4 

5 

6 

8 

9 

10 

12 

13 

14 

16 

18 

20 

27 

29 

30 

32 

34 

37 

38 

40 

42 

45 

47 

48 

50 

55 

57 

59 

60 

63 

67 

Dette nummeret 

Redaktørspalten 

Sjefen har ordet 

Presidentene har ordet 

En vaktsjefs dagbok 

5 på gangen 

Sjøkrigsskolen gjennom 200 år, Del 1 

Program sjøkrigsskolen 200 år 

VIL Innebandy 

Hospitering FLOTEX 

Valkyrien invest 

Ultimate Makker Challenge 

NAKA 

NVKB 

Valkyriens råd 

Generalforsamlingen 

Nytt styre 

Ball i Sverige 

Inge Steenslandpris 

Myrkdalen og afterski 

Krafttak mot kreft 

“Farvel til profesjonen”, eller: fortellingen om en ny skoleordning - uten særpreg 

VIL søker oppmenn 

Martes kjøkken, testet av Fabian Preto 

Onkel Lavolls skipperspalte 

Bacheloroppgaver ED 3 

Biblioteket anbefaler 

Intervju IT-eksperter 

Pass0rdsikkerhet_123 

Forsvarets forskningsinstitutt: En titt på fremtiden 

Tandes top3 

Neste nummer 

2


Redaksjonen: 

REDAKTØR 

Avtroppende 

Mina A. Gombos 

OM 3 

JOURNALIST 

Marte Aas 

OM 3 

JOURNALIST 

Marianne Fjeldstad 

OM 2 

JOURNALIST: 

Erlend Juvsett 

OM 1 

FOTO: 

Magnus Martinussen 

M-ED 1 

FOTO/LAYOUT 

Christine 

Borchsenius 

M-ED 2 

REDAKTØR 

Påtroppende 

Magnus Berge 

M-ED 1 

EKSTERN 

ANSVARLIG: 

Marte Wergeland 

LOG 2 

ANSVARLIG 

LAYOUT: 

Sondre Vangsnes 

OM 2 

TEKNISK 

Per-Inge Naustvik 

M-ED 3 

NETT 

Per Rønholt Nilsen 

M-ED 1 

NETT 

Erlend Omland 

M-ED 1 

Dette nummeret: 

Denne gangen gikk vi for temaet Teknologi. Verden er i stadig 

endring, ofte raskere enn det vi klarer å tilpasse oss etter, og vi ville 

derfor sette fokus på dette, da gjennom et teknologisk perspektiv. 

Andre ting som er i endring og som er veldig aktuelt for både oss, 

Marinen og Forsvaret forøvrig, er utdanningen vår. Det hele kan 

oppleves som et stort sammensurium som er vanskelig å ta tak i. 

Dog er det viktig vi kadetter involverer oss i saken. Heldigvis er vi så 

heldige å ha fått en fyldig artikkel fra Eirik Østby som veileder oss i 

det ellers rotete landskapet skolereform. 

Bladet handler ikke bare om teknologi og endringer. Det handler 

vel så mye om det som skjer her og nå. Med våre faste spalter og 

nyhetssaker tar vi for oss nettopp det. Dogwatch dekker i dette 

bladet årets arrangementer så langt, fra UMC og NAKA til Krafttak 

mot kreft. Ved bla gjennom sidene, er det tydelig at det er mye som 

foregår både i Valkyrien og for kadettene generelt. 

Denne utgavens forside er et dronebilde av en drone over 

Sjøkrigsskolen. Bildet er valgt ut av flere grunner. Det representerer 

i første omgang temaet “teknologi.” Vi kunne valgt en illustrasjon 

av roboter som tar over verden eller fancy våpensystemer. Men 

dagens situasjon handler like fult om de små, enkle ting og hva ellers 

hybrid krigføring bringer med seg. Bildet er tatt i forbindelse med en 

bacheloroppgave skrevet på Sjøkrigsskolen, og retter dermed fokus 

mot oss og hva vi gjør. Til sist er det også et stort spørsmål om hva 

Sjøkrigsskolen vil bli i fremtiden. Vi ser oss selv utenfra og litt på 

avstand, kanskje vi må forlate denne plassen? Litt abstrakt sett kan 

dette bildet gi et annerledes og nytt perspektiv. 

Min jobb som redaktør er med dette nummeret over. Jeg vil takke for 

en fin reise og mye læring. Takk til mine faste spaltister: Lavoll, Rose 

og Tande og til alle andre bidragsytere gjennom året. Og sist, men 

ikke minst: en spesiell takk til gjengen til venstre på denne siden. 

Deres bidrag og engasjement gjennom året har vært uvurderlig. 

Fortsett å bidra og spill den nye redaktøren, Magnus Gjærum Berge, 

god. 

Kos dere med siste utgave av Dogwatch. Ikke glem å ta det med på 

ferie - påsken er rett rundt hjørnet! Den er vel fortjent og skal bli god 

for oss alle. 

Dogwatch er et organ for Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien. 

Alle innlegg står for forfatterens regning og må ikke tolkes som 

Sjøkrigsskolens eller Valkyriens offisielle oppfatning. 

Ønsker du å skrive i Dogwatch? En side er 500 ord og en dobbelside 

er 1000 ord. Har du spørsmål er det bare å ta kontakt med en i 

redaksjonen. 

Bladet trykkes i 4 årlige utgaver. Denne utgaven er på 600 

eksemplarer og distribueres i hovedsak på Sjøkrigsskolen, samt til 

andre avdelinger i Forsvaret. 

Forside: Dronebilde av drone over Sjøkrigsskolen 

Foto: Joachim Thomle 

Alle henvendelser rettes per mail til Dogwatch-redaksjonen 

dogwatchsksk@gmail.com 

3


Redaktørspalten 

I anledning mitt siste nummer som redaktør, tenkte jeg at jeg skulle være så frimodig å 

gi meg selv en egen spalte med litt plass. En redaktørspalte er jo ikke uvanlig, dessuten 

har jeg mye på hjertet. Så her kommer det: et sammensurium av alt som opptar meg 

om dagen. 

Jeg starter med det som opptar meg aller mest, og oftest: min nye livssituasjon. Jeg 

og mannen min har visst lenge at vi ønsker en familie sammen. Etter start SKSK var 

planen klar: Vaktsjefsklarering først, deretter barn. I høst fikk vi en ny idé: barn først, så 

vaktsjefsklarering. Så da ble det slik, 9 av 11 mnd i GOU 3 som gravid. Superhelt er jeg 

ikke og som for mange gravide bar senhøsten preg av dårlig matlyst, stort søvnbehov 

og kvalme på spynivå. Veien fra klasserommet og bort til dametoalettet er lang (for 

våre faste lesere har jeg som kjent kritisert dette før), og den blir ikke kortere av 

oppkast på vei opp halsen. Så brekker jeg meg over doskåla og håper ingen hører det. 

Tekst // Mina A. Gombos OM 3 

Jeg må innrømme at jeg har vært redd for å møte fordommer. Som kjent løper 

pliktårene under foreldrepermisjon, og så skal mitt første pliktår gå med på nettopp 

dette. Jeg bestemte meg tidlig for at dette ikke skulle ha noe å si, men vi alle kjenner 

«stemmen i hodet.» Til min lettelse har bekymringene vært nytteløse. Responsen har 

vært utelukkende positiv. Noen lurer, dog, på hva jeg har tenkt til å gjøre med seiling etter permisjon. For meg er det 

åpenbart at jeg skal tilbake i jobben jeg har utdannet meg til. Hallo, hvor mange menn i Marinen har vel ikke barn? Så 

får vi heller være aleneforeldre på skift. 

Da var feministavdelingen over og jeg går over til Miljøpartiet de Grønne. Etter inspirasjon fra programmet «Line redder 

verden…litt» har jeg også bestemt meg for å redde verden litt. Gå til skolen, buss til byen, kjøpe barneutstyr og møbler 

brukt, levere gammelt til Fretex, kjøtt byttes stort sett ut i fisk og grønnsaker, mandelmelk er fast inventar i kjøleskapet 

og plasten vaskes hjemme. Utrolig lett å være miljøvennlig hjemme. Litt verre på SKSK. Det er tirsdag og grøt i messa: 

Papptallerkenene står klare ved grøtfatet, det gjør plastskjeene også. Skal man ha smør serveres de i posjonspakker 

av plast. Og alt dette skal etter endt måltid ned i samme søppeldunk, der en blanding av matavfall, restavfall, plast og 

papir møtes. Jeg går på let etter keramikkskålene og stålskjeene jeg vet finnes på kjøkkenet. Eller kanskje jeg skal lage 

en salat? Kjøkkenet er gode på å stelle i stand ferdige salater. Men nei, den ene er det kylling i, den andre skinke. Jeg 

får lage en fra bunn da. På vei ut av messa ser jeg med avsky på kaffeautomaten og tårnet med pappkopper som stadig 

krymper. 

Jeg prøver å gjøre de små, viktige endringene selv, men det hjelper ikke på motivasjonen når en skole med rundt 

300 tilstede ikke er tilrettelagt for å ta miljøbevisste valg. I klasserommet står en stor søppelsekk. Den tar imot 

youghurtbeger, epleskrotter, brusflasker, notatark og alt annet søppel som vanligvis går med i løpet av en dag. Ja, det 

står papircontainere ute, men hvem går vel dit? Og ja, man kan skylle plasten og ta med hjem, men hvem gjør vel det? 

Jeg synes det er på høy tid å innføre miljøstasjoner. Ikke at endringer er så lett. Den ene gangen messa prøvde på 

kjøttfri mandag og de gangene det havner bønner i tacokjøttdeigen, virker det som det verste som har skjedd på lenge 

for mange kadetter. 

Nå skal jeg ikke fremstå som feilfri. Jeg har dieselbil, har kjøpt nye barneklær i butikk og unner meg kjøtt i ny og ned. 

Men når jeg vet at én kjøttfri dag i uka på alle nordmenn tilsvarer 170 000 biler på veien, da tar jeg gjerne 5 av de 

dagene i uka og håper noen flere slenger seg på. 

Min siste hjertesak for denne gang er granskningen av min egen utdanning. Jeg har så mye jeg skulle gjort endringer 

på her. Prosjektet nå, er å nå fram med at det er vanskelig å nå fram med forbedringspotensial. Grunnmuren skal bygge 

oppunder alt som skjer på skolen, sier de. Da er det viktig å komme opp og ut i blant og ta imot friske pust fra den 

stadige gjennomvandringen av kadetter. Tilbakemelding etter endex er flott og en god trend. Neste nivå, mener jeg, er å 

søke innspill i forkant. Noe som er bra, er oppfordringen til kritisk sans og blikk. En mer kritisk masse enn kullet mitt har 

jeg sjeldent vært borti. Hadde ikke kritisk sans vært oppfordret til under utdanningen, hadde jeg sikkert vært stornøyd 

med alt vi lærte her. 

Da trer jeg ut. For denne gang. Meninger vil jeg alltid ha, til noens frustrasjon, men forhåpentligvis fører det til det 

bedre i totalen. 

4


Sjefen 

har ordet... 

Jubileumsåret – Sjøkrigsskolen 200 år – er vel i gang! 

Først og fremst så vil jeg uttrykke min store glede over en ny 0.-klasse til 

Sjøkrigsskolen. Det gjør at vi starter inngående balanse med 281 kadetter. 

Med 80 ivrige ansatte, herunder 52 faglig ansatte, gir dette et forholdstall på 

5,4 (elev: faglig ansatt). Det er godt innenfor måltallet i «Iverksettingsbrevet» 

fra Regjeringen. Det er et godt utgangspunkt for arbeidet med 

utdanningsreformen som nå går for fullt. 

Jeg er svært fornøyd med innsatsen på årets NAKA. Både arrangementet 

og det sportslige var på et svært høyt nivå. Det var en hard kamp om alle 

poeng og medaljer og helt tydelig at alle hadde lagt seg i selen for å «ta gullet 

hem». Jeg synes at vi alle kan være stolt av uavgjort i poeng kombinert med 

et knakende godt arrangement. Strålende representanter var dere alle. I mine 

øyne var dere derfor best! 

Inge Steenslands prisutdeling ble også en stor begivenhet for både prisvinner, 

besøkende og andre ved skolen. Jeg ser det som svært viktig at vi benytter 

slike anledninger til å presentere skolen på en god måte, videreføre historien, 

hedre våre gamle helter og beære kadetter som utmerker seg spesielt. Det 

fikk vi til! 

Temaet i dette magasinet er teknologi. Hva kan da være bedre enn at vi 

startet året med godkjenning av integrert sivilingeniør/masterstudium i 

havteknologi ved Universitet i Bergen (UiB). Dette er et samarbeidsprosjekt 

mellom UiB, Høgskolen på Vestlandet (HPV) og SKSK. Det vil gjøre det mulig 

å bygge på den tekniske utdannelsen ved SKSK med 2 år ved UiB, ved behov 

for Master. Jeg ser på dette prosjektet som et første og viktig steg i retningen 

av et enda tettere samarbeid mellom de maritime utdanningene her i Bergen. 

Mye kan oppnås til det beste for alle skolene om vi ser våre ressurser i 

sammenheng. Koblingen som vi sammen kan gjøre mot resten av Forsvaret, 

kommersielle aktører og forskningsinstitusjoner skaper store muligheter for 

studentene, de ansatte og virksomhetene. Den som klarer å utnytte seg av 

ny teknologi har åpenbart en stor fordel. Men det hjelper selvfølgelig ikke 

dersom vi ikke har dyktige mennesker til å utnytte, vedlikeholde og operere 

den. 

Kadetten står derfor i sentrum for virksomheten ved Sjøkrigsskolen i dag og i 

morgen. Målet er selvfølgelig at Sjøforsvaret får den kompetansen som trengs 

for å ha kampklare styrker tilgjengelig der det trengs, når det trengs! Til det 

må vi ha et sterkt kompetansemiljø og en robust profesjonskultur. Det håper 

jeg vi står igjen med etter at utdanningsreformen er ferdig. 

Jeg ønsker oss alle hell og lykke i jubileumsåret 2017 med GOU, VBU, GOK, 

økt kvinneandel, fest og moro! 

La gå over alt!! 

Jon Ivar Kjellin 

Kommandør 

Sjef SKSK 

5


Presidenten 

har ordet 

for første gang... 

God dag medlemmer av Valkyrien, 

Først og fremst må jeg få takke for tillitten dere har gitt meg, og det er med stor respekt 

og ydmykhet jeg trer inn i stillingen. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidsoppgavene 

som venter sammen med det nye styret. Videre vil jeg få takke Pia og det avtroppende 

styret for et begivenhetsrikt og lærerikt år, fullstappet av både mindre og større 

arrangementer som har samlet kadettene på skolen. 

Vi holder helt klart stødig kurs økonomisk samtidig som det er godt driv blant kadettene 

på skolen. Valkyrien avhenger av initiativet blant kadettene og det er derfor gøy å se 

hvordan det gror blant våre yngre medlemmer også. Ildsjeler fra 0. klasse og vårt nyeste 

tilskudd VIL Velvære har gjort en formidabel innsats i restaureringen av stampen som 

fikk sin dåp på Afterskifesten. Videre er det moro å se for en danseglad totning at VIL 

Swing er oppe og går igjen. Jeg håper vi i det nye styret klarer å opprettholde det gode 

drivet vi innehar innad i foreningen også i året som kommer. 

Arrangementer som Ankerøl, Sjefens ball, Krigsskolenes Vinterleker og Duus kommer 

på løpende bånd fram mot sommeren og de har hatt en tendens til å vokse i størrelse 

de siste årene. Det toppet seg på fjorårets Duus som ble en stor suksess med over 500 

festglade kadetter med venner som badet i solskinnet på paroleplass. Jeg håper vi klarer 

å fortsette å flytte grenser og se nye muligheter samtidig som det ikke går på tvers av 

foreningens formål, nemlig fellesskap. Vi må derfor være bevisst på balansegangen 

mellom de interne og hverdagslige arrangementene og de virkelig store festene. 

Jeg er overbevist om at vi går et spennende år med utallige muligheter i møte og jeg 

vil trekke fram Krigskolenes Vinterleker som en god mulighet til å stifte bekjentskaper 

og utveksle erfaringer på tvers av bransjene. Jeg gleder meg i hvert fall og håper det er 

starten på en ny tradisjon vi klarer å opprettholde med de andre krigsskolene. 

Til slutt vil jeg oppfordre alle kadetter til å involvere seg i Valkyriens undergrupper og 

utfordre seg selv på andre arenaer utenfor skolen. Det blir faktisk ikke mer moro enn vi 

lager selv. Vi i styret klør i hvert fall i fingra etter å ta fatt på det nye året og skal gjøre 

det vi kan for å skape engasjement og minnerike stunder i god Valkyrien ånd. 

Ole Petter Schøyen 

Påtroppende President 

EX UNITATE VIRES – Fra fellesskap kommer vekst 

6


Presidenten 

har ordet 

for siste gang... 

Kjære venner av Valkyrien! 

Plutselig sitter jeg her, og skriver min fjerde og siste spalte som president. Årets 

generalforsamling er avholdt, og nytt styre er valgt. Jeg er ikke i den minste tvil om at Ole 

Petter Schøyen, med sin gjeng, vil fortsette å styre med stø kurs. Når dette bladet har 

kommet ut, er også de formelle 21 dagene med overlapping gjennomført. Det begynner 

så smått å synke inn. 

Det har vært et utrolig innholdsrikt og lærerikt år. På tross av en velfungerende forening, 

med solid økonomi og engasjerte medlemmer, finnes det alltid utfordringer. Dette 

har gitt styret, med undertegnede, gode diskusjoner og lederskapsutfordringer. Jeg vil 

berømme hver enkelt i styret for den jobben de har lagt ned i perioden. 

Marte Aas og Andreas Molund Lysén er arbeidsjern som i det skjulte har gjort en veldig 

viktig jobb ved å håndtere økonomien, det administrative og den daglige driften i 

foreningen. Mathias Kyllingstad og Torstein Otterlei Farstad har fylt de viktige rollene i 

kontrollkomiteen. De har sørget for at det vi gjør er etter formålet og innen for lovens 

rammer. Brede Owesen har vært en god sparringspartner som, sammen med Ole Petter, 

har sørget for gjennomføringen av både tradisjonsrike og nye arrangementer. Det er godt 

å se at en 118 år gammel forening er i stadig utvikling, med rom for nye tradisjoner. Et 

godt eksempel på dette er Blotet, som i september ble arrangert for 3. gang. I perioden 

har også flere rekorder blitt slått. Jeg vil spesielt trekke frem OM sitt Ankerøl, og 

roklubbens Duus, som er de største arrangementene noensinne. Imponerende! 

Joacim Thomle har hatt Valhall som sitt andre hjem, og messestyret har gjort en viktig 

jobb med blant annet å gjøre torsdagsquizen til et samlingspunkt i hverdagen. Videre 

har de videreutviklet gode rutiner for drift, noe som har skapt trivsel både bak og 

foran baren. Dogwatch har høstet ros for alle numrene i perioden. Mina Gombos og 

redaksjonen har opprettholdt kvaliteten og valgt aktuelle temaer, noe denne utgaven er 

et nok et eksempel på. De kan være stolte av produktet de har levert! Dette gjelder også 

for Karen Simonsen som, sammen med sine oppmenn, har fått kadetter på trening, tatt 

NOCA gull, NAKA sølv, og arrangert fantastisk gode idrettskonkurranser. Konkurranser 

er både god trening og relasjonsbyggende, og jeg håper denne trenden fortsetter. 

Fagpolitisk råd, med Mathias Seim i spissen, har gitt oss faglig påfyll gjennom jevnlige 

foredrag, samt et flott lederskapssymposium i høst. 

Jeg vil rette en STOR takk til alle som har sittet i arrangementstaber, vært oppmenn og 

ildsjeler. Alle som har bidratt med stort eller smått har gjort en utrolig viktig jobb. Takk til 

Torpedo som aldri skuffer! Dere løfter festene til et eget nivå. 

Jeg vil avslutte med et viktig råd til det påtroppende styret - ha det gøy underveis! 

Tusen takk for meg, det har vært en glede! 

Pia Martine Slette 

Avtroppende President 

EX UNITATE VIRES – Fra fellesskap kommer vekst 

7


Vaktsjef presenterer: 

En vaktssjefs dagbok 

Tekst // Maria Hallingby OM 3 

11:00: Vaktoverlevering. Jeg og avtroppende vaktsjef sitter og venter på påtroppende jourhavende. Muligens 

han er litt forsinket, det kan skje selv den beste. 

11:15: Venter fortsatt på jourhavende. Prøvd å ringe han, ingen som tar telefonen. Er nok mye trafikk på 

veien i dag, mange som skal ha lunsj rundt disse tider. Vi får bare starte vakten, så kommer nok jourhavende 

hvert øyeblikk. 

12:00: Tirsdag! Hvordan kunne jeg være så uheldig? Prøvde å bytte bort vakten, gikk dårlig. Den verste 

dagen å være vaktsjef på. Hva forbinder jeg med tirsdag? Høytidelig parole og fisk til middag. Med andre ord: 

mer arbeid og sultestreik. En dårlig kombinasjon. Kroppen vil ikke jobbe på dager som disse – burde vært 

planleggingsdag. Heldigvis har jourhavende det overordnede ansvaret. Smeller det i dag, er jeg på Borgen og 

lukker vinduer. 

12:05: Parole. Ikke en eneste kadett å se på paroleplass. Kanskje de ikke har fått med seg meldingen om at 

det er parole i dag. Heldigvis har vi så mange medier tilgjengelige på skolen så det vil ikke være noe problem 

å nå ut til alle. Tenk om det bare hadde vært et eneste medium å nå ut til alle på. Det ville aldri gått. Det ville 

alltid vært noen som ikke hadde fått melding. Blir det tekstmelding, Facebook, Yammer, Its learning, Fis-B 

eller ugradert mail i dag? 

12:10: Flere kadetter kommer ut på paroleplass. Noen ødelegger pulter mens andre har gjørmekrig. 

Hvorfor har de gjørmekrig? Vi vet alle at uniformen skal være i bra stand på parole. Kanskje de ikke har fått 

meldingen. 

14:10: Litt tidlig vaktmønstring i dag, men greit å få tikket av så jeg ikke glemmer det. 

15:00: De første kadettene vender snuten mot Daniels kebab. Vil det være feil av meg om å spørre dem om 

å ta med en ekstra kebab? En stor rullekebab med kyllingkjøtt og ekstra sterk dressing. Kanskje en cola også. 

Det er jo billigere om man velger meny. 

15:30: Spiser fisk. 

15:50: Ukjente fjes hver eneste dag. De har tatt over hele skolen. Hver krik og krok. 0.klassingene har 

ankommet. Og vi vaktsjefer skal greie å skille uvedkommende sivilister fra kadetter. I tillegg har de et prosjekt 

gående nede i Vallhall. Jeg jobbet hardt for å få det klamydiainfiserte beiste ut av banen, til ingen nytte. Den 

ødelegger kadetters nattesøvn og ikke minst kadettens effektivitet på skolen. Og i tillegg skal de gi den et 

navn. Den har et navn, og det har den hatt i mange år: Stampen. 

1600: Endelig. Tid for middagsluren. 

8

5 på gangen 

NAVN: ØYVIND LAVOLD 

ALDER: 29, MENTALT 52 

KLASSE: OM-3 

HVILKEN TEKNOLOGISK DUPPEDITT KLARER 

DU DEG IKKE UTEN? 

TELEFON 

HVILKEN KOMMUNIKASJONSKANAL MENER 

DU ER BEST? 

FACEBOOK 

PÅ EN SKALA FRA 1-10, HVOR TEKNISK ER DU? 

4 

VED ET TENKT CYBERANGREP MOT SKSK, 

HVEM VILLE DU HATT I “FRONTLINJEN”? 

PER INGE NAUSTVIK 

MEST BRUKTE NETTSIDE? 

FACEBOOK.COM 

NAVN: ANDREAS ANGELTVEDT 

ALDER: 21 

KLASSE: BÅTFØRERLINJEN-1 



ECDIS 


DU ER BEST? 

YAMMER 

PÅ EN SKALA FRA 1-10, HVOR TEKNISK ER 

DU? 

12 



IKT-HJELPANSVARLIG HEIMLI 


VG.NO I SKOLETIDA 

NAVN: HARALD HUNDHAMMER 

ALDER: 66 

KLASSE: STAB/STØTTE 

HVILKEN TEKNOLOGISK DUPPEDITT KLARER DU DEG 

IKKE UTEN? 

MOBILTELEFONEN MIN SOM VARER 3-4 UKER UTEN 

LADNING 

OUTLOOK, MEN KAN IKKE MÅLES MED MUNTLIG 

KOMMUNIKASJON! 


3.. 

VED ET TENKT CYBERANGREP MOT SKSK, HVEM 

VILLE DU HATT I “FRONTLINJEN”? 

EIRIK ZACHARIASSEN MED KOLLEGER 

HVILKEN KOMMUNIKASJONSKANAL MENER DU ER 

BEST? 


SOL.NO 

NAVN: NIKOLAI ULVESÆTER 

ALDER: 21 

KLASSE: OM-1 



SMARTTELEFONEN 


DU ER BEST? 

FACEBOOK HVIS BRUKT RETT 

PÅ EN SKALA FRA 1-10, HVOR TEKNISK ER 

DU? 

6 



IT-KONTORET.. 


BLIR FORT YOUTUBE.. 

NAVN: HENRIK OFTEDAL 

ALDER: 23 

KLASSE: OM-2 



PC 


DU ER BEST? 

FACEBOOK.. 


PÅ SKALA NEANDERTALER TIL SONDRE 

FLAATTEN: 7 



SONDRE FLAATTEN.. 


YOUTUBE!


Sjøkrigsskolen gjennom 200 år 

1817 - 1864 

Stavern 

Tiden i Stavern 

Den 23. desember 1816 ble det vedtatt 

å opprette et kongelig norsk «Søcadet- 

Institut», som skulle lokaliseres til 

Marinens hovedstasjon ved Fredriksvern verft 

i Stavern. Det faste norske sjøoffiserskorpset 

besto i 1814 av kun 39 mann. Målet var 

gjennom utdanning å bringe det opp til 77 

offiserer. Marinen hadde seks brigger i tillegg 

til de rundt 100 kanonbåtene som var bygget 

under Napoleonskrigene. Kommandørkaptein 

Jochum Nicolai Müller, kommandanten på 

Fredriksvern verft, ble den første skolesjefen 

Sjøkadettinstituttet. Han ble også sjef for 

Sjømilitære Korps og Verftskorpset som ble 

etablert samtidig. 

På Sjøkadettinstituttet ble det kun utdannet sjøoffiserer 

eller operative offiserer. Da det ble åpnet 27. oktober 

1817 var det kun ni kadetter. Skolen kunne ha 30 kadetter 

som ikke skulle være eldre enn 12-15 år ved opptak. De 

første årene hadde sønner av sjøoffiserer fortrinnsrett, 

men det ble det slutt på etter misnøye i Stortinget. Skolen 

var en streng oppdragelsesanstalt der det utenom vanlige 

skolefag ble undervist i så ulike disipliner som navigasjon, 

artilleri, tegning, fekting, svømming, skyting, skipsbygging 

og dans! Det var dårlig med lærebøker. Ved hjelp av 

«skrevne systemer» ble kadettene i fag som navigasjon og 

artilleri pålagt å «kopiere» gamle danske lærebøker, som ble 

benyttet i undervisningen. 

Det var ingen faste klasser og kadettene måtte bestå alle fag 

i løpet av åtte år. Skolestaben besto av ti sivile og militære 

lærere. En av disse var sekondløytnant Thomas Konow, den 

siste norske sjøoffiseren som var utdannet i København og 

som kun 17 år gammel hadde representert sjøetaten under 

riksforsamlingen på Eidsvold i 1814. I tillegg til å være 

inspeksjonsoffiser underviste han i matematikk og deltok på 

øvelser og tokt. 

I skolens reglement var det fremhevet at uten praktiske 

øvelser på sjøen var utdanningen for INTET å regne. 

Allerede sommeren 1818 ble det første kadettoktet 

gjennomført på briggen Lolland. Det årlige toktet med 

kadettene var i mange år det eneste det lille norske 

sjøforsvaret hadde økonomi til å gjennomføre. Om bord 

var kadettene inndelt i tre eller fire klasser. Det må ha vært 

brutalt for de unge kadettene å lære seg sjømannskap og 

andre fag og tilvenne seg livet om bord under kontinuerlig 

press fra kvartersjefer fra de eldre kullene og de durkdrevne 

sjøfolkene i stambesetningen. De sto sist i køen når det 

gjaldt køyplass, skaffing og hygiene. For hvert tokt rykket 

den enkelte kadett opp i «systemet» og de ble etter hvert 

dyktige sjøfolk. 

I Stavern ble kadettene innkvartert «privat» hos sjøoffiserer 

eller i sivile husstander godkjent av skolens ledelse. Skole 

og lekser la beslag på det meste av tiden og eldre kadetter, 

kadettunderoffiserer, kunne dukke opp på inspeksjon når og 

hvor som helst. De skulle på vegne av skolens faste offiserer 

sørge for at reglementet ble overholdt til alle døgnets 

tider. Fysisk avstraffelse var forbudt, men det finnes flere 

beretninger om eldre kadetter som tok seg til rette og 

benyttet «tampen» som pisk på de yngre. Dette opphørte 

først i 1855 etter varsling. 

Sommertoktet med seilkorvetten Ellida ble i 1864 

avsluttet på Karljohansvern i Horten, der skolen da skulle 

lokaliseres sammen med resten av Marinens institusjoner 

som var flyttet dit rundt 1850. Opplegget fra 1817 var 

videreført uten store endringer under tiden i Stavern. 

Den marineteknologiske revolusjon, svak rekruttering og 

endringer i det sivile skolevesen førte etter hvert til store 

endringer i utdanningen. Sjøkadettinstituttet hadde de 

første femti årene lagt grunnlaget for det som også senere 

har vært hovedoppgavene, nemlig å utdanne dyktige 

sjømilitære ledere, flinke sjømenn og navigatører og å gi 

dem nødvendige allmenndannelse. 

10


1864 - 1940 

Horten 

1941 - 1960 

Oslo 

1960 - d.d 

Bergen 

Kadetten i Stavern 

Den første tiden var de fleste kadettene sønner 

av sjøoffiserer og andre embedsmenn og de skulle 

dannes i henhold til sin stand. De menget seg 

sjeldent med de sivile i Stavern. En av våre store 

diktere, Aasmund Olavsson Vinje, karakteriserer 

kadettene slik: 

«Det var no og eit paafund at leggja skolen 

for sjøofficerer der ute i ein slik afkrok. Sjøofficieren 

var ein slags adelsmann før, og der laag so myket 

aristokratisk kastevæsen i hans fraasegner eller 

traditioner, at han trong til afsliping i ungdomen af 

ein større omgang med folk. So som det var der i 

Staværn, maatte kadettens – skoleguttens – tanke 

bli ein likso stor ravnekrok som byen og skolen, han 

livde i. Og truleg narraktige ero og mange mange af 

dei historier, som verdt fortalde om dette skoleliv. 

Desse smågutane vaaro for store og forneme til at 

helsa paa gamle kjeningar, nar dei hadde komet inn 

der. Det gamle flirande kastevæsen i den militære 

uplæring kom her fram med den fullstendige 

narrekaapa ikring seg.» 

Valg av ny base 

Lokalisering av militære baser og avdelinger følger 

ikke alltid fagmilitære råd og lokalpolitikk kan være 

utslagsgivende for Stortingets vedtak. Stavern utviklet 

seg til å bli et pulserende maritimt senter etter hvert 

som det meste av Marinens drift foregikk der fra 1817. 

Etter at Marinens institusjoner gradvis ble flyttet til 

Horten fra 1840–tallet ble innbyggertallet halvert. Den 

militære undervisningskommisjonen av 1842, vurderte 

om Sjøkadettinstituttet skulle følge etter eller flyttes til 

Kristiania der Krigsskolen til Hæren lå. Kommisjonen var 

delt. Kommisjonens sjømilitære medlem, Thomas Konow, 

erklærte at skolen av sjømilitære grunner burde flyttes til 

Horten. Staverns lokalavis «Nordstjernen» skrev 21/11- 

1847: 

«Man har erfaret at den Høie Marine-Kommando 

tænker paa at flytte Søcadet-institutet til Horten eller 

Kristiania, - hvorfor ikke ligesaagodt til Kongsvinger eller 

Røraas? – thi siden man vil flytte Søcadetterne fra et Sted, 

hvor de dog kunne lugte Søen, ind til Horten for at lugte 

Hængedynd eller ind til Mudderpølen ved Bjørvigen, eller 

maaskee ved Pibervigen, hvor forresten Isen tildækker 

baade Vand og Strand den største Deel af Aaret, saa kunde 

man vist ligesaagodt flytte den helt ind i Landet, for at 

plaske i Ferskvand …». 

Først i 1859 bestemte regjeringen at skolen 

skulle flyttes til Horten, der Marinen var. 

11

PROGRAM 

SJØKRIGSSKOLEN 200 ÅR 

21. april 

Marinens Dag 

Representasjon i Bergen sentrum 

17. mai 

17.mai feiring i Bergen sentrum 

Hovedprosesjon med påfølgende lunsj 

11.-13. august 

Markering i Stavern og Horten 

Statsraad Lehmkuhl representert med kadetter 

16.-20. August 

NOCA 

SKSK-delegasjonen i Bornholm 

20. oktober 

Seminar i regi av Sjef Sjøforsvaret 

Grieghallen 

21. oktober 

Jubileumsfest 

Tidenes fest i Grieghallen, med følge 

Sjekk ut vår facebookside “Sjøkrigsskolen 200år” 

for kontinuerlige oppdateringer. 

Påmelding til arrangementer vil komme


VIL Innebandy er 

nyopprettet! 

Tekst // Karl Olav Carlsson Weum ED 2 

Foto // Niklas Mikelborg Jet Set 

Innebandy er en intensiv 

idrett som byr opp til gratis 

intervalltrening: ypperlig 

for deg som sliter med å 

komme deg ut på løpetur i 

Bergensværet. Vi søker både 

folk med og uten erfaring. 

Vi har nå blitt en god gjeng på ca. 10- 

15 stk som trener på onsdager 16:30 

i I-hallen. 

Innebandy er NAKA-idrett i 2018 

og målet er selvfølgelig å ta seier på 

Linnerud. Videre vil innebandy også 

være valgfag fra høsten av. Det er 

bare å møte opp for å se om dette er 

noe for deg. 

13


Hospitering 

Flotex 2016 

Tekst // Herman Christoffersen og Johannes Steinholt OM2 

Foto // Christopher Røed, Jakob Østheim, Johan Ludvig Holst FMS 

Vi i OM2 har lært enormt mye siden vi begynte på Sjøkrigsskolen. Både om oss selv, de 

rundt oss, om Sjøforsvaret og masse annet. Alle kjenner til sin egen personlighetsprofil 

etter flere dager uten søvn, hvordan makkeren ser ut der sola aldri skinner og 

bestykningen til en Nansen-klasse fregatt. Til tross for all kunnskapen er det et spørsmål som til 

stadighet hjemsøker en kadett; “hva skal vi bruke all denne kunnskapen til?” 

Etter en kvadruppel time med dempede svingninger i en 

RLC-krets eller en dobbeltime med binomisk fordelte 

stokastiske variablers konfidensintervall kan nettopp det 

spørsmålet penetrere seg inn i hjernen på selv den mest 

karakterfaste kadett. 

Heldigvis har GOU1 allerede lært oss hvordan vi skal 

finne svaret på slike kompliserte spørsmål. Når entropien 

i et system (kadettens hjerne) øker, må det interageres 

med virkeligheten. I vårt tilfelle representert av vår 

fremtidige arbeidsplass, nemlig Marinen. Konklusjon: 

OM2 måtte ut å hospitere om bord på sine kommende 

arbeidsplasser. 

Noen måneder og mail senere var hele OM2 på vei 

nordover for å embarkere mineryddere, korvetter og 

fregatter som deltok på øvelse Flotex 2016. For noen 

kom virkeligheten brått på. Situasjonen om bord 10 

minutter etter embarkering på korvett i Harstad, og nylig 

overtatt som navigatør uten noen særlig opplæring: 

vaktsjef korvett: «Sett 100% forover, kom babord til 

317 grader, når på kurs sett track-styring, ta en firestrek 

på ISO4 om babord og ikke glem å følge opp fartøyet i 

grønn fem». 

Kadett på hospitering: «hvilken hendel er pådraget? Hvor 

er roret? Hva er track-styring? Hvor er loggen? Vi har 

stort sett gått i 12 knop på skolen! Hjelp!». 

Etter å ha havnet såpass godt i bakleksa allerede etter ti 

minutter skulle en tro at hospiteringen om bord endte 

med tårer fremfor frisk motivasjon. Er det slik Marinen 

tar imot helt ferske kadetter? Svaret er ja, men det ender 

gjerne ikke med tårer. «Folk lærer raskest hvis de bare 

blir kastet ut i det» var gjennomgangstonen ombord. 

Det høres kanskje ut som en klassisk oppskrift på knust 

selvtillit. Det kan det nok også kan være, men blander 

man i en god dose tålmodighet, tillit og oppmuntring fra 

de mer erfarne om bord kan det ende bra. Det gjorde det 

i alle fall om bord på korvetten! 

Tilsvarende situasjon utspilte seg ombord på et av 

Marinens største krigsskip: Nansen-klasse fregatt. Innen 

kort tid etter å ha forlatt Tromsø, ble vaktsjef under 

opplæring kalt ned fra bro i andre ærender. Vaktsjef 

snudde seg da mot én av de to kadettene som hadde 

forvillet seg opp og uttalte mer enn han spurte: ”da 

overtar du?” 

For en gjennomgående kadett som kun har vært ombord 

på våre fregatter til kai tidligere, var det en helt spesiell 

opplevelse å plutselig stå på broen, gi ror-ordre som 

faktisk resulterte i en bevegelse i fartøyet! En anelse 

forskjell fra simulatoranlegget ved SKSK (beklager, Petter 

Lunde!). 

Følelsen av å ha hele organisasjonen, som broen til en 

Nansen-klasse fregatt er, parat og villig til å gjøre min 

tid der best mulig var ubeskrivelig, spennende og utrolig 

skremmende! Det er ikke hver dag man får lov til å prøve 

det man har lært i sjø som nærmer seg litt ufin, i god 

14


steam på vei ut Malangen, med 5200 tonn med stål, våpen 

og besetning til sin disposisjon. Hvis du nå sitter og er 

usikker på hvor Malangen er, spør Bård Eriksen. 

Videre i løpet av uken ble kadettene fra OM2 tildelt vaktlag 

på deres respektive fartøy, der alle fikk bidra med store og 

små gjøremål. Vi ble i stor grad behandlet som en del av 

mannskapet om bord og ble således kjent med både fartøy, 

rutinene og menneskene om bord. GUNEXer, NAVEXer, 

ADEXer, SURFEXer og mye mer ble avholdt, noe som gav 

innsikt i fartøyenes kapasiteter. Et minneverdig øyeblikk 

var PHOTOEX i Andfjorden, der hele fem korvetter og fire 

fregatter stilte i formasjon. Hele OM2 befant seg om bord 

på disse fartøyene, med kadetter i navigatørstolene og på 

taktisk samband! Stilig klassebilde! 

Ettersom fartøyene var på vei sørover mot Bergen fikk også 

alle bedre kjennskap til områder som sannsynligvis skal 

frekventeres ofte i fremtiden. Vestfjorden, Folla, Hustadvika 

og Stadt ble forsert i kuling og krappsjø. Opptil flere kadettmager 

måtte gi tapt for naturkreftene! Etter Stadt ventet en 

lunere led, og på Haakonsvern ventet endex, hovis og helg! 

I etterkant av øvelsen har klassen avholdt 

erfaringsutveksling og debrief. Mange har tydeligvis fått 

øynene opp for de utfordringer og muligheter som finnes 

om bord. Noen forteller i begeistring om operasjonsrommet 

på fregattene. Der flyter informasjon og ordre i et 

urovekkende tempo, med kvikk bruk av forkortelser 

man bare kunne ønske man husket fra Operasjoner og 

taktikk-timene. Andre har opplevd navigasjon i helt nye 

hastigheter, med vaktsjefer som kontrollert leder fartøyet 

gjennom det ene området trangere enn det andre. Det var 

ingen om bord som diskuterte ivrig rundt polarisasjonen i 

bølgeledere eller Johnsens lille kors. 

Likevel tok det ikke lang tid før en forsto at de som 

arbeidet om bord hadde en solid kunnskap og et stort 

erfaringsgrunnlag som muliggjorde deres prestasjoner i 

samvirke med hverandre og systemene om bord. Å se dette 

med egne øyne gir selvfølgelig mening i mye av det vi lærer 

på skolen og dermed også motivasjon. 

OM2 anbefaler sterkt andre klasser å på en eller annen 

måte hospiterer på sin fremtidige arbeidsplass. 

Av debriefen vår kom det fram både ting vi og skolen 

håndterte bra i forbindelse med hospiteringen, og ting vi 

håper kan bli gjort bedre senere. Vi har derfor utarbeidet 

en erfaringsrapport som vi håper og tror kan være nyttige 

for andre klasser som skal ut for å hente inspirasjon og 

motivasjon i Marinen. 

OM2 utviste initiativ og mye engasjement for å få seile en 

uke med marinen. Faglærerne viste høy grad av fleksibilitet 

og forståelse for våre ønsker. Likevel var det den positive 

holdningen og tilretteleggingen fra skoleledelsen, veileder, 

marinestaben, NK- og skipssjefene i marinen som 

virkeliggjorde muligheten for OM2 til å bli bedre kjent med 

livet om bord på våre marinefartøy. En stor takk rettes 

herved til dere alle sammen! 

Ikke undervurder hvilken opplevelse og motivasjons-boost 

det er å få se din fremtidige arbeidsplass dundre gjennom 

sjøen i noe av verdens vakreste natur, under vintersol og 

nordlys! Om kun kort tid vil alt strevet være verdt det! 

Gled dere kadetter, dette blir bra! 

15


Valkyrien Invest 

Tekst // Henrik Ryen Gudevold og Tom Erik Hirgraff LOG 1 

Foto // Mathias Nielsen M-ED 1 

Valkyrien Invest er en 

av Valkyriens nyeste 

undergrupper, og ligger under 

fagpolitisk råd. Dette er en 

aksjeklubb på Sjøkrigsskolen 

for medlemmer av Valkyrien 

og bærere av Valkyrien-ringen. 

Hensikten med gruppen er å 

skape et miljø og forum hvor 

man kan diskutere økonomi, 

dele erfaringer, tips og analyse 

av aksjer. 

Ved å holde månedlige samlinger 

med erfaringsutveksling, vil vi i 

tillegg arrangere foredrag, aksjekurs 

og nettmøter med eksterne 

foredragsholdere. 

Vi ønsker også å skape et samarbeid 

med andre høyskoler og universiteter 

slik at vi kan utveksle erfaringer. 

Dette vil være en god arena for 

Sjøkrigsskolen til å knytte et 

tettere samarbeid med de sivile 

utdanningsinstitusjonene i Bergen. 

Gjennom Valkyrien Invest ønsker 

vi å øke forståelsen og holde 

kadetter oppdatert på den 

samfunnsøkonomiske situasjonen 

nasjonalt. Uansett om du ønsker 

å investere egne midler eller bare 

ønsker å diskutere siste nytt over en 

god kopp kaffe, bruker vi samlingene 

som en arena for å lære mer om 

markedet og andre selskaper. 

I februar har vi deltatt på Aksje 

NM arrangert av E24 og til nå har 

hovedfokus vært rundt nettopp dette. 

Vi har i gjennomsnitt ligget blant 

topp 10 i skoleklasse ligaen. Mange i 

førsteklasse har engasjert seg. 

Vi vil ha et åpningsarrangement hvor 

vi lettere kan knytte kontakt med alle 

på skolen og få deltakere fra samtlige 

kull. 

Bli gjerne medlem av gruppen vår 

på Facebook, og del dine tanker og 

erfaringer. Vi gleder oss også til å se 

deg på et av våre fremtidige møter. 

Med vennlig hilsen, 

Henrik Ryen Gudevold og 

Tom Erik Higraff 

16

Medlemsfordeler i 

Forsvarets Personellservice 

Blant markedets 

beste låne- og sparerente 

Rentefri avbetaling på 

kjøp hos FUNIF 

Ingen medlemsgebyr! 

Rabatterte forsikringer 

hos If Skadeforsikring og 

SpareBank 1 

Forsvarets Personellservice 

Enkel oversikt 

med nettbank 

og mobil app! 

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no 

eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no


UMC 

Tekst // Christine Borchsenius M-ED 2 

Foto // Magnus Martinussen M-ED 1 

Under Ultimate Makker 

Challenge (UMC) kåres 

Sjøkrigsskolens mest 

allsidige makkerpar. I løpet av 

tre timer skal makkerparene 

samle så mange poeng som mulig 

på ca. 30 poster på skolen og 

skolens nærområde. Det er mulig 

å hente poeng enten ved å vise 

ferdighetene innad i makkerparet 

eller ved å konkurrere mot andre 

makkerpar. 

Noe av hensikten med arrangementet 

er også å inkludere 0. Klasse som 

akkurat har startet på skolen og å la 

undergruppene i VIL vise seg fram. 

I år gikk arrangementet av staben lørdag 

7. januar med påfølgende innskriving. 

Også i år har vi vært heldige å bli 

sponset med premier. Tandemhopp fra 

SkydiveVoss, flytid med VossVind og 

et midtvekeopphold inkludert heiskort 

i Myrkdalen. Totalt 30 lag stilte til 

fellesstart kl.1300. 

De fleste av postene sto undergruppene 

fra VIL for, og med støtte fra både 

Torpedo, fagpolitisk og enkeltpersoner 

dekket postene et vidt spekter. 

Drone, sjakk, fotball, sjøbjørn, bading 

med nordkappdrakt, hockey (også 

den litt mer uhøytidelige varianten 

skurefillehockey), innebandy, roing, 

grønn tjeneste og quiz for å nevne noe. 

Etter tre timer med god innsats og god 

stemning ble vinnerne til slutt: 

1. plass, Tandemhopp fra SkydiveVoss 

Jentene på Toten: Rasmus Fløgstad 

M-M2 og Ole Petter Schøyen Log-2 

2. plass, Flytid med VossVind 

#OMlivet: Andreas Angeltvedt OM-1 og 

Morten Sørensen OM-1 

Vinnere i dameklassen, opphold i 

Myrkdalen inkludert heiskort 

Titsnok: Pia Marie Slette Log-3 og Karen 

Sofie Simonssen Log-3 

Tusen takk til medarrangører og 

postmenn, dere gjør dette mulig! 

19


NAKA 2017 

Gudmund Waaler introduserte Kull 14-17 for «idé kafé». Tanken bak dette er at gode ideer 

like gjerne springer ut i kaffepausene fremfor på møterommet – gjerne også de beste. 

Valkyrienstyret av 2016 har ved et par anledninger fulgt samme tankegang og arrangert 

utvidede møter andre steder enn på møterommet vårt med påfølgende bespisning. 

Vårt siste «kreative møte» skulle vise seg å være nettopp et slik møte hvor de beste (ordvalg kan diskuteres) ideene 

springer ut. Etter pizza var inntatt og et par styremedlemmer hadde funnet veien hjem, kom vi i snakk om NAKA. 

Utvidet frist for å søke om arrangementsansvaret var snart ute og det var på tide at noen tok ansvar. «Vi skal ikke bare 

ta det vi da?» ble det slengt ut. Med eksamener rett rundt hjørnet og en forberedelse til Generalforsamling hengende 

over oss på nyåret, kan man tro forslaget ville møte opposisjon. Men nei, gruppedynamikkens krefter slo til for fullt 

og gruppetenkning var en overveiende faktor. Etter desperate forsøk fra Kyllingstad å fungere som redcell (vanskelig 

når han egentlig hadde lyst..) fant vi ut at vi skulle ringe Owesen og få en utenforstående til å «se på nytt». Vi ringer 

med høyttaleren på og presenterer forslaget i håp om å få noen konstruktive innspill. Det første vi får til svar er.. 

trommevirvel.. «Fett, jeg er med!» Og det var gjort. Flaks for oss: idrettskontoret hadde også trua. 

To snaue måneder senere, preget av eksamen, juleferie og mye hasteplanlegging, sto NAKA 2017 for døren. NAKAsjef 

Karen Simonsen kunne stolt ta imot KS og LKSK til et arrangement samtlige skoler var særdeles klar for å ta gull i. 

Takket være en solid kadettmasse med høy dugnadsånd og feststemning, kunne vi i ettertid si oss fornøyd med helga 

som hadde gått. Tross et bittert tap mot KS. Treningen opp mot neste år er allerede i gang! 

20


Torsdag 

Åpningsseremoni 

Tekst // Petter Sivertsen, Ole Petter Schøyen Log 2 

Foto // Marte Aas OM 3 

I dagens magre tider med 

nedskjæringer, fregatter som brukes 

som fendere og lite millionærpenger 

å rutte med ble det verken fyrverkeri 

eller marineoppvisning på årets 

åpningsseremoni. Selv om vi nok aldri 

hadde klart å leve opp til fjorårets 

fyrverkeri på LKSK (Helt sjukt)! Årets 

åpningsseremoni besto derfor av en 

frivillig komite som kun hadde sine 

egne strenger å spille på. Komiteen var 

satt sammen av det unike mangfold 

her på Sjøkrigsskolen, hvor det oste 

av rosenrød idyll, mellom de tre 

forsvarsgrener. 

Etter å ha drøftet flere ulike 

alternativer og spørsmål som «hvor 

mye bucks har vi for some bang?» ble 

vi etter hvert kjent med de rammene 

som var gitt oss. Vi landet tilslutt 

på at åpningsseremonien skulle bli 

en jordnær seanse med et forsøk 

på lettbeint humor og å kunne se 

hverandre i øynene før det hele startet. 

Da Sjefen omsider var ferdig med sine 

historier ”om da han var kadett” slapp 

vi endelig til. 31 minutter senere var 

åpningsseremonien over og vi stod der 

tørre i munnen. Begge var enige om 

at åtte øl var for lite. Dette tar vi med 

oss som god og viktig erfaring til neste 

gang. 

Bier Stube 

Tekst // Marianne Fjelstad OM 2 

Foto // Marte Aas OM 3 

Pølsespising, øldrikking og 

ompamusikk ljomende ut av anlegget 

satt standarden for NAKA’s første 

festkveld. Etter åpningsseremonien 

kledde mange seg i sitt fineste 

lederhosen-inspirerte antrekk 

og satt kursen mot Valhall for en 

oppstartskveld i godt lag. 

Det var jevnt høy ølglass/muggeføring 

utover hele kvelden, og det ble 

stilt kasser både én og to og tre og ti 

(?!) ganger. 

Hva er vel en Bierstube uten 

pølsespisekonkurranse? Ikke vet jeg - 

har aldri vært på det før, men det var 

uansett en gylden anledning for å vise 

seg frem i NAKA’s første uoffisielle og 

liiitt mindre sportslige konkurranse: 

hvem er den raskeste til å konsumere 

5 pølser i brød med en halvliter øl til 

hjelp/glidemiddel.. 

Lasse Johannessen fra SKSK slo seg i 

brystet før kampstart og virket lenge 

rimelig sikker på seier, MEN skliende 

inn fra sidelinjen kom LKSK og dro inn 

seieren. Vi gratulerer! Konkurranse 

nummer to var for småspiserne, der 

det skulle inntas et fat med minipølser 

raskest mulig. Her gikk SKSK av med 

seieren, dog skal det sies at det bare 

sjøens menn som stilte til start.. 

Alt i alt en morsom start på NAKA! 

21


Fredag 

Løping 

Tekst // Tor Ivar Seim M-M 2 

Foto // Marte S Wergeland Log 2 

Rett etter juleferien var det duka for 

uttak av løpelaget til NAKA. Det var 

heile 16 spreke kadettar som trossa 

motvind og regn for å kjempa om dei 7 

ledige plassane på laget. Dette gjorde 

at me kunne velja dei raskaste av dei 

raske. Ein stor takk til funksjonærane 

som stilte opp og gjorde dette til 

eit mest mulig rettferdig og trygt 

uttak! Etter to dagar med løping sto 

me igjen med 7 kadettar med over 

gjennomsnittet godt O2-opptak. 

Bestemann på uttaket var sjølvsagt 

Mats med tida 12:49. Han sprang endå 

fortare på NAKA (12:23) og det skulle 

vise seg at det berre var Lars Lien 

frå KS som skulle klare å slå denne 

usedvanlig uthaldne sjøkadetten. Oda 

Buraas tok ein 4. plass totalt etter 

å ha parkert dei andre jentene tidlig 

i løpet. Debutanten Bo Navesen frå 

ED-0 leverte eit sterkt løp og hamna 

på 6.plass. Vidare kom Tor Ivar Seim 

på 12.plass, Mathias Kyllingstad 

på 14.plass, Kevin Janz på 18.plass 

og Magnus Furuseth på 20.plass. 

Samanlagt blei løpet avgjort på minst 

mogleg margin, med 13 sekund. Dette 

tilsvara under 2 sekund per løparar! 

Likevel er dette stor framgang frå i fjor, 

då SKSK hamna mange minutt bak KS. 

Med tilsvarande framgang neste år vil 

SKSK vinne med eit par minutt i Oslo. 

Pistol 

Tekst // Daniel Grindheim M-M 3 

Etter nederlaget i Trondheim, var 

motivasjonen høy for å hevde seg 

i år på hjemmebane. Oppmann for 

pistolskyting investerte tidlig i OMJ 

2 for å levere et 5-manns lag som 

presterte bedre enn noen gang før. 

Etter første øvelse, 2 serier med 3x3 

magasiner på 25m hold, som krevde 

hurtighet og utenkelig presisjon, 

ledet SKSK med KS i nakken. Selv 

om det var små marginer mellom 

alle tre krigsskolene, så det ut som 

det gikk mot seier til SKSK. På siste 

øvelse, 1 magasin med 10 skudd hvor 

man skyter 5 dobbeltskudd, krøp 

KS nærmere og nærmere 1. plassen. 

LKSK hang med og seieren var åpent 

helt fram til siste skytter. Spenningen 

blant resten av kadettmassen var 

uutholdelig mens de ventet på siste 

oppdatering. Til slutt sto stillingen 

som følger: 

1. KS: 371,17 poeng 

2. SKSK: 381,55 poeng 

3. LKSK: 412,64 poeng 

Beste skytter: Nils ”Barneskirenn” 

Storaas, SKSK: 54,8 poeng 

For de som er ukjent med opplegget 

er dette et meget jevnt resultat. 

Et bittert tap for SKSK som la inn 

en formidabel innsats, men vi kan 

fornøye oss med desidert beste 

skytter og en imponerende prestasjon 

fra alle 3 krigsskoler. 

Rifle 

Tekst // Espen Grimstvedt OM 3 

«Millimeterpresisjon på 

Krohnegården» 

Du holder våpenet og ser gjennom 

siktet. Alt du fokuserer på er den 

runde, svarte sirkelen 15 meter lengre 

fremme. Innerblinken er 2 millimeter 

bred. Nå gjelder det å holde hodet 

kaldt! Hvor mye puls kan en kadett få 

av å ligge eller stå helt i ro, samtidig 

som han eller hun forsøker å ikke 

bruke en eneste muskel? 

Totalt 15 skyttere – 5 fra hver skole 

– var i aksjon. Skal vi tro deler av 

resultatene, så har nok nervene vært 

i høyspenn hos de aller fleste, men 

svært mange leverte skyting opp 

mot deres aller beste! Det ble en 

særdeles spennende konkurranse, 

og ingenting var avgjort før det siste 

skuddet smalt. SKSK ledet lenge på 

poeng, men i den siste tellende serien 

greide KS etter sterk skyting fra sine 

siste skyttere å smyge seg forbi SKSK, 

og ble stående igjen som verdige 

vinnere av Riflekonkurransen 2017. 

SKSK og LKSK kom på henholdsvis 

2. og 3. plass. Prisen for beste skytter 

gikk til Espen Skjelbreid Grimstvedt 

fra SKSK. I god skyttersportsånd 

gledet samtlige seg på hverandres 

vegne over de gode resultatene, og 

skytebanen viste seg således som en 

flott arena for vennskapsbygging og 

sosialt samvær blant kadettene. 

22

Fotball 

Tekst // Janni Andreas Makrygiannis M-M 2 

Foto // Marte S Wergeland Log 2 

Det var ingen som helst tvil om at 

fjorårets fadese på luftkrigsskolen måtte 

revansjeres. Det var derfor en motivert 

fotballgruppe som startet oppkjøringen 

på parketten tidlig i Oktober. Grunnlaget 

var lagt, nå var det bare å levere varene 

på hjemmebane. 

Det skulle vise seg å være et 

luksusproblem å ta ut årets NAKA tropp 

ettersom hele 36 (!) pax møtte opp på 

uttakstreningene. Ironisk nok ble selve 

NAKA-laget til VIL slått av ”B”-laget på 

trening, noe som bekrefter bredden i 

stallen og vel så det. 

Første kampen mot Luftkrigsskolen endte 

med en 4-3 seier. Etter en strålende 

første omgang hvor det stod hele 3-0 til 

pause, inviterte vi LKSK inn i kampen igjen 

etter pause. Til tross for en laber andre 

omgang følte vi at seieren egentlig aldri 

var truet selv om vår sisteskanse, Kevin 

Janz måtte plukke 3 baller ut av nota. 

Siste kampen mot KS kan vel ikke 

sies å være den mest underholdende 

i fotballhistorien. Begge lag lå lavt 

og kompakt defensivt, noe som ikke 

genererte de helt store sjansene. 

Regnestykket mtp. sammenlagtseieren 

var uansett enkelt, KS måtte vinne. Dvs. 

vi kunne spille på resultat, noe som vi 

også gjorde. Den taktiske, og defensive 

klokskapen anført av coach Theodor 

Helland var utført så helhjertet at selv 

Atletico Madrids Diego Simone hadde blitt 

rørt. VIL Fotball var dermed vinnere av 

fotballturneringen, og revansjen (som ble 

lovet på fjorårets bankett)var et faktum! 


KAMPFAKTA FØRSTE KAMP 

// SKSK – LKSK 4-3 

1-0 Eirik Møller 

2-0 Aleksander Johansen 

3-0 Kristian Ohma 

3-1 Morten Larsos 

4-1 Even Herland 

4-2 Morten Larsos 

4-3 Vegard Bergjord 

KAMPFAKTA ANDRE KAMP 

// KS – LKSK 3-4 

1-0 Morten Muggebye 

2-0 Markus Vaughan Nilssen 

2-1 Amund Fevang 

2-2 Sigurd Longva 

2-3 Amund Fevang 

2-4 Alf Pettersen 

3-4 Ibrahim Mboob 

KAMPFAKTA TREDJE KAMP 

//SKSK – KS 0-0 

Battle of the bands 

Tekst // Mina Gombos OM 3 


Fredag kveld skulle Battle of the Bands utkjempes. Det 

hersker ingen tvil om at dette er en prestisjetung og viktig 

konkurranse for samtlige krigsskoler. Eirik Mikkelsen tok 

oss igjennom showet med stort engasjement og introdusert 

Fighting Falcons fra LKSK som første band ut. Pilotdraktene 

var på og iveren etter å ta Max med hjem var stor. Et godt 

innøvd og variert repertoar ga kvelden en pangstart! Selv 

er jeg fortsatt helt over meg av Guldbrandsens fremføring 

av Klovner i Kamp’s «Valsen». Etterpå var det Linderuds 

tur til å prøve seg. Taktikken var å kjøre Old School. Iført 

Hærens gamle tjenesteantrekk, stående på linje langs 

scenekanten ga dette et stilig og helhetlig inntrykk. Det 

skadet heller ikke at hele showet gikk knirkefritt fra innslag 

til innslag, med høy kvalitet på musikken og en evne til å 

gjøre metall hørbart for oss med litt sartere ører. Til slutt var 

det Sjøkrigsskolen med Torpedo som skulle i ilden. I mørket, 

på hylla: Øydis Sakshaug innleder showet med den velkjente 

melodien fra Nobel. En perfekt start i mine øyne. Det var 

tydelig at Torpedo hadde satset på show-faktoren. Det hele 

topper seg med stagedive og gitarsolo i en gummibåt som 

ble fraktet over publikumshavet. 

Tre solide fremføringer. Jeg er glad jeg ikke var dommer den 

kvelden. Etter en liten diskusjon ble vinneren annonsert: 

Krigsskolen! Max blir altså med til Linderud denne gangen. 

23


Sjefskonkurranse 

Tekst // Marte Aas OM 3 


Stille lengde og medisinballstøt. 

Dermed var det ADSAM på HK416 

(noe man skulle tro det var lenge siden 

alle tre sjefene hadde gjort) og klatring 

for å finne de manglende bitene i 

puslespillet. Etter den avsluttende 

runden med HK-gym var det likt 

mellom SjSKSK og NKKS (som stilte 

i SjKSs fravær). Dermed måtte det til 

med en ekstra øvelse. Og hva er vel 

bedre enn push-ups etter å ha både 

klatret og holdt våpenet rett ut fremfor 

seg? Til slutt var det SjSKSK som sto 

igjen som vinner av Sjefskonkurransen. 

Lørdag 

Svømming 

Tekst // Espen E. Olsen OM 2 

Foto // Christine Borchsenius M-ED 2 

Svømmekonkurransen ble avholdt på SKSKs egen 

«hjemmebane» inne på MTA der supporterne ikke 

bare sørget for å presse personellbegrensningen til det 

maksimale, men det lydtrykket og stemningen de skapte 

burde fått folkene inne på ops borte ved fregattene til å 

kjøre diagnose på systemene for å utelukke eventuelle 

systemsvikt. De som lot det runge høyest denne gang var 

KS som stakk av med en sterk seier over SKSK og LKSK 

takket være god treningsledelse og vilje fra utøverne. Vi 

kommer allikevel ikke unna oppmann for krigsskolens 

svømmelag som tok motivasjonen til nye høyder gjennom 

å stå klar med oppsigelsespapirene hvis de ikke vant i år. 

Frykt ei, vi har lært av seierherrenes trange bukser og 

glattbarberte hud – pokalen skal hjem! 

Volleyball 

Tekst // Karl Martin Aarsrud M-ED 2 

Foto // Johannes Steinholt OM 2 

Selv om medaljekampen var avgjort før volleyballkampene 

ble gjennomført, var det god stemning i hallen. SKSK 

åpnet mot LKSK, og vant, men gjengen fra Kuhaugen ga 

hjemmefavorittene konkurranse, og avsluttet med godt 

spill. Kamp nr. 2 var mellom LKSK og KS, og da kampen var 

over virket det som at Luftkrigsskolen hadde vunnet hele 

NAKA. Det virket som at supportergjengen fra Trondheim 

plutselig våknet etter 2 døgn med tilpasning i nytt miljø. 

I siste kamp mellom SKSK og KS var testo-nivået høyt 

blant KS-gutta, både på banen og på sidelinja, men det 

holdt allikevel ikke til å slå Sjøkrigsskolen på hjemmebane. 

Sjøkrigsskolen (1), Luftkrigsskolen (2) og Krigsskolen (3). 

24


Bankett 

Tekst og foto // Mina Gombos OM 3 

NAKA nærmer seg slutten. Alle tellende konkurranser 

og stort sett alle ikke-tellende er over. KS hadde 

gjort mer eller mindre rent bord. Alle var klare for 

én siste fest for årets NAKA. For delegasjonene og 

arrangementsstab betød dette tid for bankett. Taler, 

sang, meget god mat og vin i glasset. Stemningen 

var på topp og mulighetene for mingling likeså. 

KOM Kjellin tok seg av premieutdeling og heder 

til alle som fortjente dette. Både president Pia og 

NAKA-sjef Karen fikk fra talerstolen muligheten til å 

demonstrere hvor lite stemme det går an å ha igjen 

etter et NAKA. Det skal òg sies at «takt og tone» 

-leksjonene ble fulgt (takk til KS som faktisk kan 

dette og kan være rollemodeller) og ingen «havnet 

på fyllafest igjen» før sjefene hadde forlatt selskapet. 

Dessertvinen er tømt: det er tid for Sjetta Gren og 

fest i Valhall! 

Sjetta Gren 

Tekst // Vegard Aasgård M-ED 2 

Foto // Christine Borchsenius M-ED 2 

Da Mathias kom inn og lurte på om jeg kunne stille 

til Sjettagren var jeg mildt sagt i tvil om jeg skulle 

stille. Med så mange spreke kadetter på skolen måtte 

det da finnes et bedre alternativ. Etter et forsøk på 

å prakke konkurransen over på Rasmus Fløgstad 

(som ikke kunne stille grunnet frierferd til Rogaland) 

måtte jeg trå til og gjøre mitt beste. Noen desperate 

treningsøkter, for å bedre planketid og push-ups, 

senere, var konkurransedagen der. Presset fra å måtte 

prestere på vegne av skolen kjentes på hele kroppen 

og nervøsiteten nådde sitt klimaks. Game on. 

Støvelkastkonkurransen satt meg 5 sekunder bak LKSK 

og ga meg et 5 sekunder forsprang over KS. Etter en 

nogen hard motbakke var beina mer gelé enn fisken 

jeg straks skulle innta, men jobben med å komme først 

opp var i boks. Surstrømningen ble møtt med godt mot 

etter å ha blitt tilvendt fisk hos svigers i Lofoten. 

Første bit satt seg godt fast mellom tennene og måtte 

lirkes ned med tunga. Resten av delikatessen gikk ned 

på høykant, men med et raskt blikk bort på kadett 

Salater fra KS innså jeg at seieren var tapt. 

25

D gwatch 

PRESENTERER 

oOda´s Game 

En Teknologisk Tegneserie Fra Fremtiden 

oOda vinner første trening 

mot alle odds. Hun får bare 

en skulderdrone og en 

usikker dude å jobbe med 

mot fiendens horder 

Boyd Academy 2035 ser etter den ene krigeren som 

er i stand til å vinne første slag mot fienden 

oOda står igjen som 

vårt eneste håp 

“Fiendens base er den veien, vi må orientere oss horisontalt 

og se opp for farer både vertikalt og horisontalt 

mens vi beveger oss i motsatt lengderetning av fienden” 

“Dette er den avsluttende simulatorøkten. Her må vi konse, 

gutta!! Etter dette skal vi være klare for å kjempe de ekte 

kampene.” 

LOCK! IIIIIIIILD!!! 

oOda var den eneste som ikke 

visste at øktene i simulator 

faktisk var møtet med fienden i 

den virkelige verden. 

Hun trenger tid for seg selv for å tenke gjennom 

det hun ble utsatt for på Boyd Academy. Det var 

ikke dette hun trodde hun meldte seg på. “Den 

utvalgte du liksom.. Hvem som helst kan skyte 

først. Det kreves karakter for å jobbe mot mennesker 

med følelser og respekt!” 

oOda ender opp med å isolere seg i war-room 

LNULLG-2.. Hun sverger til å aldri interagere 

med menneskeheten igjen. 

Takk til Hærens Visjon 2035 

for bilder og inspirasjon


Årsmøte og seminar med NvKB: 

KVINNER I STRID 

Tekst // Mina Apalvik Gombos OM 3 

Foto // Ine Eriksen Søreide’s offisielle Facebook-side 

Hvem sier vel ikke ja til gratis Oslo-weekend? Ikke alle jentene på SKSK, men ganske mange 

benyttet seg av tilbudet. Nå er det ikke en Oslo-weekend vi egentlig har fått tilbud om, 

men et seminar. Jeg vil bare illustrere hvor godt tilrettelagt det er for at jenter i Forsvaret 

skal ha mulighet til å bygge nettverk på tvers av gren, alder og grad. En gang i året er det seminar 

og årsmøte for Nettverk for Kvinnelig Befal. Ved samarbeidsavtale skal alle avdelinger i Forsvaret, 

så langt mulig, legge til rette for deltagelse på dette arrangementet. 

Jeg må si jeg synes det er flott å se hvor mange fra skolen 

som valgte å dra på årets seminar. For mange er det en 

terskel å dra av ulike grunner. Noen synes kanskje det 

er flaut og vil ikke oppfattes som en kvinne som skal på 

«syteseminar», andre ser ikke behovet. Disse tankene 

har vært en gjenganger blant mange av de som tar del av 

nettverket i dag. Det tok litt tid før de ga nettverket en 

sjanse og dro på seminar, men til gjengjeld reiste de hjem 

igjen med overbevisningen om at: «jo, det er faktisk et 

behov.» Meg selv inkludert. Etter to dager på Linderud 

kjenner jeg meg inspirert og privilegert. Jeg føler meg klar 

for å ta fatt på nye utfordringer og å satse fremover. Dette 

takket være en lang og god liste med foredragsholdere 

og en fantastisk gjeng med damer jeg får bli kjent med 

gjennom festmiddag og et par kvelder i baren. 

nevne mitt høydepunktet for seminaret: Warrant Officer 

Erica Oliver som kom helt fra Canada for å holde foredrag 

og delta på seminar. Ærlig, reflektert og sårbar, men fy 

søren så mye bein i nesa! Ericas karriere reflekteres av alt 

som noen, noen gang har sagt hun ikke kom til få til. Jeg er 

imponert over hvor mange kvaliteter et menneske kan ha. 

Nytt forbilde, så til de grader. 

Og det er det nettverket handler om. Knytte nettverk, få 

noen forbilder, finne en mentor, møte gamle kjente fra 

andre avdelinger. Forresten: mannlige ansatte er også 

velkommen til å delta. Takk til nettverket og alle som 

samarbeider med de! Og av med hatten for dere ringrever 

som dukker opp tiår etter tiår og drar nettverket 

For å nevne noen: Forsvarsministeren satte av morgenen 

for å komme og åpne seminaret, historiker Grethe Vernø 

tok oss igjennom norsk historie med kvinner i krig og 

Generalmajor Kristin Lund fortalte litt om sin tid som 

styrkesjef for FN-styrken UNFICYP på Kypros. For å ikke 

NvKB besåtr også av tre lokallag: NvKB Oslo, NvKB Tronheim, og nyoppretede NvKB Bergen 

27

For Sjøforsvarets tarv og utvikling 

Hvor generasjoner møtes 

Følg Sjømilitære Samfund på 

og www.sms1835.no


Rekorddeltakelse 

på Valkyriens råd 

Tekst 

// Ridder Ola Bøe Hansen og Æresmedlem Roald Sivertsen 

Bakgrunn 

For å institusjonalisere 

hukommelsen til foreningen, utover 

enkeltmennesket, ble det første 

«Valkyriens råd» holdt i 1998 etter 

initiativ fra daværende president Erik 

Wesenberg Mohn. 

Rådet er et årlig møte hvor 

riddere, æresmedlemmer og de tre 

foregående presidentene møter 

sittende styre for å diskutere 

dagsaktuelle saker hvor det kan være 

hensiktsmessig å trekke veksler på 

tidligere erfaringer. 

Rammen for rådsmøtene er regulert 

i Valkyriens lover, paragraf 11, og 

gir æresmedlemmer og riddere 

et organ hvor de kan virke for 

kadettforeningen. Det kan gis 

anbefalinger og komme med forslag 

til saker for generalforsamlingen. 

Opprettholdelse av Valkyriens 

tradisjoner står i fokus. 

Rådsmøtet har siden opprettelsen 

vært en utmerket plattform for 

meningsutveksling mellom det 

sittende styret og æresmedlemmer, 

riddere og tidligere presidenter. 

Som det heter: Valkyrie-styrer 

kommer og går, men riddere og 

æresmedmedlemmer består. 

Rådsmøte 25. januar 

Under emnet økonomi ble det, som 

et grunnleggende prinsipp, nevnt at 

Valkyrien bør gå i 0 ved at de som 

betaler i en gitt tidsperiode også er 

de som tar ut. Dette var det generell 

enighet om, men samtidig bør alltid 

Valkyrien ha en «buffer på bok» for 

å møte behov i fremtidig prosjekt 

og aktiviteter. Eksempler på dette er 

midler til fornyelse av møblement i 

Valhall og støtte til 125 års jubileet i 

2023. 

Forslag til distribusjon av Dogwatch 

til de tre siste presidenter ble også 

bifalt under møtet. 

Avslutningsvis ble det foreslått 

fra Kristian Nikolaisen at 

aktivitetsattestene som Valkyrien 

utdeler til kadetter som påtar seg 

spesielle oppgaver i Valkyriens virke, 

også kopieres til veiledere. Dette ble 

også bifalt. 

Til slutt bør nevnes at tidspunkt 

for avholdelse av «Odins råd» ble 

foreslått endret til ultimo mai/ 

primo juni slik at eventuelle 

kandidater til Einherje ordenen fra 

avgangskullet, også vil bli vurdert av 

representanter fra eget kull. Dette 

ville styret ta videre for en eventuell 

implementering i lovteksten (vedlegg 

5 til lovene). 

Ellers meget god meningsutveksling 

under rådsmøtet, som var 

vel forberedt og gjennomført 

av President Pia og 

Organisasjonssekretær Marte. 

Under rådsmøtet 25. januar i år var 

det gledelig med rekorddeltakelse 

av «eksterne» gjester. Etter middag 

i Vinland fikk deltakerne presentert 

illustrative og gode presentasjoner 

om Valkyriens aktiviteter fra det siste 

året. For Tom Egil Lilletvedt var dette 

også en meget nyttig gjennomgang 

hvor han, som ny generalsekretær 

i Sjømilitære Samfund, fikk et godt 

bilde av Valkyriens virke i dag. 

Deltakere på Rådsmøtet 25. januar. Fra venstre: Organisasjonssekretær Marte Aas, Generalsekretær 

SMS Kommandør Tom Egil Lilletvedt, Ex president Kristian Nicolaisen, Æresmedlem Egil J 

Eikanger, President Pia, Ridder Ove Høegh, Ridder Lars Atle Skorpen, NK kontrollkomite Torstein 

O. Farstad og Æresmedlem Roald Sivertsen. 

29

Generalforsamling 2017 

Tekst // Janni Makrygiannis M-M 3 


Onsdag 8. Februar ble Valkyriens generalforsamlingen 

à 2017 arrangert i Aulaen på Sjøkrigsskolen. Det var 

spesielt knyttet stor spenning til valg av nytt styre da 

hele 26 kadetter hadde meldt sitt kandidatur. Det ble forøvrig 

meldt på forhånd av Orlogskaptein Lars Petter Holm at navnet 

burde bli endret til Admiralforsamling grunnet vår tilknytning til 

det blå. Dette er noe som påtroppende kontrollkomite kan ta til 

etterretning ettersom nevnte Holm har et relevant poeng. 

30 

Årets valgkomité bestod av Janni 

Makrygiannis (leder og ordstyrer), 

Daniel Grindheim, og Henrik 

Steffensen. Tellere var Øystein 

Bang-Olsen og Bernhard Winther- 

Sørensen. En multikulturell blanding 

m.a.o. Generalforsamlingen startet 

rett etter lunsj, og holdt på til halv 

fem på ettermiddagen. Tatt antall 

kandidater og lovendringsforslag 

i betraktning, så kan en si at det 

var en effektiv gjennomføring som 

ikke gikk utover kvaliteten. Første 

punkt på agendaen var gjennomgang 

av årsberetningen 2016 ved 

avtroppende president Pia Martine 

Slette i spissen. Det er ikke noen 

som helst tvil om at 2016 har vært et 

meget bra år for Valkyrien noe som 

også årsberetningen gjenspeilet. 

Det ble totalt stemt over fire 

lovendringsforslag på årets 

forsamling hvorav tre av dem ble 

vedtatt. Det ble også en arrangert 

en egen lovendringsdiskusjon i 

forkant av generalforsamlingen for å 

debattere de forslagene som kom inn. 

Selv om oppmøte på debatten kunne 

vært bedre, så var det en fruktbar 

diskusjon hvor flere sider ble belyst. 

Det skal også nevnes at ingen av 

årets lovendringsforslag var av slaget 

kontroversielle. 

Generalforsamlingens høydepunkt, 

nemlig valg av nytt styre, var siste 

del av seansen. Det var til sammen 

28 søkere på de ulike vervene, noe 

som var en dobling fra i fjor. Først ut 

i ilden var Ole Petter Schøyen, som 

stilte til President. Selv om Schøyens 

tale ikke bar preg av like mye latter 

som fjorårets innslag (da han stilte 

som eksternansvarlig) var det nok til 

å trekke det lengste strået. De øvrige 

som ble valgt var følgende: 

Visepresident: Berge Kierulf Prytz 

Eksternansvarlig: Truls Ivar Vatsøy 

Leder VIL: Solveig Lande 

Økonomiansvarlig: Kristian 

Trehjørningen 

Redaktør Dogwatch: Magnus Gjærum 

Berge 

Messeformann: Eivind Bakke 

Organisasjonssekretær: Johanne 

Steffensen 

NK kontrollkomité: Kristoffer Broberg 

Leder fagpolitisk råd: Eirik Østby 

Årets taler var generelt på et meget 

høyt nivå, de var karismatiske og 

genuine. Selv om flere av kandidatene 

fortalte at de var nervøse på scenen, 

så var det ikke synlig for verken 

publikum eller andre fremmøtte. 

Leder Valgkomite Janni 

President Pia går gjennom 

årsberetningen 

For å stikke seg ut blant 26 talere, gjelder det å 

ha noen triks i boka. Her demonstreres virkemiddelet 

“humor”

Valkyrienstyret 2017. F.v: NK kontrollkomite Kristoffer Broberg, Leder VIL Solveig Lande, Visepresident Berge Prytz, Økonomiansvarlig Kristian 

Trehjørningen, Eksternansvarlig Truls Ivar Vatsøy, President Ole Petter Schøyen, Redaktør Magnus Gjærum Berge, Organisasjonssekretær Johanne 

Steffensen. Messeformann Eivind Bakke, Leder Fagpolitisk råd Eirik Østby og Leder kontrollkomite Torstein Farstad. 

Om få år vil det kun være omkring 30% offiserer 

blant militært ansatte i Forsvaret! 

Kontingenten for kadetter er kr 30,- pr mnd. 

”Det er svært viktig at kadettene samler seg i én forening 

som konsentrerer seg om ansatte med krigsskole eller annen 

akademisk kompetanse! Dette har KOL gjort siden 1909”. 

KOL tilbyr selvsagt også: 

- utmerket medlemsservice 

- støtte innenfor personellsaker (lønn, rettigheter mv) 

- en av landets aller beste bank og forsikringsavtaler 

- studieturer med attraktivt og faglig innhold. 

Meld deg inn i KOL på www.kol.no


VALKYRIENSTYRET 17-18 

President - Ole Petter Schøyen 

ALDER/KLASSE: 23 år/LOG 2 

FRA: Hvis noen lurte.. Toten 

SIVILSTATUS: Singel siden 9. klasse 

HVOR ER DU OM 10 ÅR: Statistisk sett er jeg et eller annet sted i næringslivet, men jeg liker 

meg best i skogen så jeg lever vel livets glade dager i Nord-Norge 

INTERESSER: Fart og moro sammen med andre, og sjakk 

3 BESKRIVENDE ORD OM MEG: Engasjert, morratrøtt, gladgutt 

DITT PREG PÅ STYRET: Jeg skal oppmuntre til initiativ og kreativitet, samtidig som jeg skal 

holde styret i øra 

HVA SKAL DU I PÅSKEN: Jakte pudder i Jotunheimen med venner og familie 

Visepresident - Berge Prytz 

ALDER/KLASSE: 23/MM-1 

FRA: Bærum 

SIVILSTATUS: Samboer 

HVOR ER DU OM 10 ÅR: Lever livet på en sydhavsøy, enten fordi jeg har vunnet i lotto eller 

fordi jeg har solgt patentene på noe genialt jeg har funnet opp 

INTERESSER: Kiting, snowboard og friluftsliv 

3 BESKRIVENDE ORD OM MEG: Tilpasningsdyktig, engasjert og morsom 

DITT PREG PÅ STYRET: Sørge for effektivt arbeid og på den måten skape den beste arenaen 

for kadettene på skolen. 

HVA SKAL DU I PÅSKEN: En tur på fjellet, ellers tar jeg det som det kommer 

Eksternansvarlig - Truls Vatsøy 

ALDER/KLASSE: 24 år/OM1 

FRA: Flatøy 

SIVILSTATUS: Singel, på egen hånd, enslig, uten selskap, uforstyrret, ridn solo, ensamdståande 

HVOR ER DU OM 10 ÅR: På god vei mot skipssjef 

INTERESSER: Seiling, Roing og ellers litt sprell i ny og ned 

3 BESKRIVENDE ORD OM MEG: Knas og knaiben kjuagutt 

DITT PREG PÅ STYRET: Være med å passe på at vi har ting på snei og sørge for ett godt 

felleskap. Ellers tenker jeg at jeg skal ha tett forbindelse med medisin studentene 

HVA SKAL DU I PÅSKEN: Opera første helgen etter det er mulighetene mange 

Org.sekretær - Johanne Steffensen 

ALDER/KLASSE: 23 år/LOG-2 

FRA: Svolvær 

SIVILSTATUS: Kjæreste 

HVOR ER DU OM 10 ÅR: Har ikke helt klart for meg hva jeg gjør som 33-åring helt enda, 

men på ferie i Alaska hadde vært ok 

INTERESSER: Lister, lister, lister 

3 BESKRIVENDE ORD OM MEG: Ærlig, ansvarsfull og strukturert 

DITT PREG PÅ STYRET: Å være en ærlig røst, som utfordrer og bidrar til gode diskusjoner. 

HVA SKAL DU I PÅSKEN: Hjem til nord hvor det forhåpentligvis er sol og store mengder 

nysnø, som gir mulighet for å lufte skiene 

Messeformann - Eivind Knudtzon Bakke 

ALDER/KLASSE: 26/ED-1 

FRA: Tønsberg 

SIVILSTATUS: Singel 

HVOR ER DU OM 10 ÅR: På havet 

INTERESSER: Trening og fysisk aktivitet 

3 BESKRIVENDE ORD OM MEG: Sprek, målrettet, blid 

DITT PREG PÅ STYRET: Jeg vil bruke min erfaring fra barjobbing og messedrift til å videreutvikle 

messen og bidra til en enda bedre messekultur og et utvidet underholdningstilbud. 

I tillegg vil jeg komme med nye ideer og forslag til tiltak som kan gjøre styret og de ulike 

arrangementene her enda bedre 

HVA SKAL DU I PÅSKEN: Hyttetur til Trysil 

32

Leder VIL - Solveig Lande 

ALDER/KLASSE: 21/MM-1 

FRA: Lillyhammer 

SIVILSTATUS: Bor med samboeren min på romantiske sjøsiden


Vinterball på 

Militärhögskolan Karlberg 

Tekst // Lars Henrik N. Strømmen OM 1 

Foto // Lars Igelström 

Helgen 16. – 19. februar dro Christine Borchsenius, 

Lars Henrik N. Strømmen og Mathias Berg Nielsen 

til Sverige for å delta på Militärhögskolan Karlbergs 

vinterball. Helgen inneholdt presentasjon av Militärhögskolan 

Karlberg, kulturelle innslag som omvisning på selve slottet 

Karlberg, Stockholms slott og Vasamuseet. Samt stiftelse av 

nye bekjentskap som avsluttet med selve vinterballet på slottet 

Karlberg med svenskt følge for de besøkende krigsskolene. 

KARLBERG SLOTT: 

Ferdigstilt i 1795. 

Militärhögskolan Karlberg bruker 

slottet til skolebygg. 

Et levende slott, der alt inventar er 

originalt og kadettene kan bruke 

hele skolen uten restriksjoner. 

Dogwatch har intervjuet de tre slitne 

kadettene: 

Hva var helgens forventninger? 

Christine ”Så frem til et ball som i 

tre nøtter til askepott, i og med at 

høyden ble etterspurt i innbydelsen 

hadde jeg et lite håp om at vi skulle få 

utdelt kostymer” 

Mathias ”Var mest spent på om de 25 

kg med bagasje kom til å bli brukt i 

løpet av den ene helgen” 

Lars Henrik ”Gledet meg” 

Hva var helgens største utfordring? 

Mathias ”Helgens største utfordring 

var helt klart kommunikasjon, både 

danskene og spesielt mitt svenske 

følge var vanskelige å forstå. Dette 

bydde spesielt på utfordringer under 

selve ballet, i og med at dette var en 

ny arena både for meg og mitt følge” 

Lars Henrik ”Så godt som vi ble tatt 

imot gjorde at det for min del ikke 

var noen utfordringer denne helgen. 

Svenskene kan lage ball!” 

Hva er du mest fornøyd med? 

Mathias ”På Stockholms kongelige 

slott kjøpte jeg en suvenirpenn i gull 

til 55kr. Hadde den på innerlommen 

i messeantrekket under ballet og 

har hatt den godt synlig i lomma på 

arbeidsuniformen siden. Føler meg et 

steg nærmere Bård Eriksens krav om 

å “rigge riggen”.” 

Lars Henrik ”Daten min!” 

”Lars Henrik tok utgangspunkt i Oda 

Marie Buraas når han skulle beskrive 

sitt svenske følge for oss andre i 

delegasjonen” skyter Christine inn. 

I og med at følget var klart kveldens 

høydepunkt, hvordan var følget? 

Mathias ”Hadde vi bare forstått 

hverandre... Neida, kult at svenskene 

varter opp. På grunn av hvordan 

ballet var lagt opp, hadde det blitt 

veldig rart uten følge.” 

34


Christine ”Ja, jeg fikk blant annet en 

innholdsrik omvisning og er blitt godt 

kjent nede blant slottets hemmelige 

rom. Også er jeg veldig fornøyd med 

følget mitt i Lars Henrik og Mathias 

som livvakter ” 

”Du var vel heller følgebefalet vårt” 

svarer Mathias. 

Er det noe dere ønsker å ta med 

tilbake til Norge? 

Lars Henrik ”Fredagen lærte vi en 

selskapsdans som heter ”Francaise” 

som vi også danset på selve ballet. 

Det er en dans der du får hilst på alle 

som er på ballet på en morsom og 

gledelig måte. Dansen har momenter 

fra polonese, bare mer fart og action. 

Også er det liveorkester for å sette 

stemningen” 

Mathias ”Svenskene gjør noe som 

heter ”susing”. Ikke lett å forklare, 

men jeg oppfattet det som en verbal 

form for applaus. Publikum gir på 

en måte en slags positiv reaksjon til 

taleren. Dette gav meg et inntrykk av 

et tett samhold, og at ekstraordinært 

initiativ fra kadettenes side ble godt 

tatt imot av felleskapet. Et taust norsk 

publikum kan sikkert lære noe av 

svenskene her.” 

Hvis dere skulle oppsummere helgen i 

tre ord, hva ville de blitt? 

Christine ”Tre nøtter tilAskepott” 

Lar Henrik ”Minne for livet” 

Mathias ”3 ord ja... Kult konsept med 

å samle et knippe av Skandinavias 

kadetter for å lære om hverandre og 

bygge relasjoner. Selv om det føltes 

som et vel tettpakket program, vil jeg 

si det var akkurat dette som fikk oss 

til å stå sammen. Morgen til morgen. 

Oppfordrer SKSK til å gjøre det 

samme! Beklager, jeg klarer ikke det 

der med 3 ord. 

35


Inge Steenslandspris 

Tekst // Martin Tande M-EA 2 


Kull Uredd oppstilt i garde 

Fra torskemiddag på Kommandantboligen, til garde, 

til spennende foredrag, til prisutdeling, til nok et 

formidabelt måltid. Det eneste Inge Steenslandspris 

mangler er en god selfie så er den komplett. 

Inge Steenslandspris er en militær 

utmerkelse som årlig blir gitt til en 

offiser som etter gjennomført treårig 

utdannelse ved Sjøkrigsskolen 

med to påfølgende pliktår, har 

utmerket seg med kvaliteter som 

gode lederegenskaper, vært et godt 

forbilde, utvist kreativitet, og satt 

fokus på fellesskap og samhold. Dette 

er en gjev og bemerkelsesverdig 

tradisjon for å hedre de som gjør det 

lille ekstra for at den ellers tunge 

hverdagen vår skal bli hakket lettere 

som offiserer i Forsvaret. 

Sjøkrigsskolen har som tradisjon 

å arrangere denne utmerkelsen, 

og også i år ble det en suksess. 

Arrangementet varmet godt opp 

med en veldig delikat torskemiddag 

på Kommandantboligen dagen før 

selve prisutdelingen. Dagen etter ble 

innledet med en flott garde, ledet av 

kadett Berge Prytz, som ble inspisert 

av Sjef Sjøforsvaret. Deretter begynte 

selve prisutdelingsseremonien, 

som inkluderte gode foredrag av 

en fartøyssjef fra Kystvakten og en 

veldig ivrig historiker. Til slutt ble Inge 

Steenslandspris overrukket av Sjef 

Sjøforsvaret til prisvinner som i år 

var Rune Haugen fra MTB-våpenet. 

Det hele ble avsluttet med en 

velsmakende 4-retters middag. 

Jeg vil gjerne avslutte med å gratulere 

prisvinner, Rune Haugen, med prisen, 

og håper andre inkludert meg selv 

prøver å følge hans gode eksempel 

fremover. 

Prisvinner Rune Haugen 

36

Tekst // Marianne Fjeldstad OM2 

Foto // Instagram: @Valkyrien1898 

Lørdag 25.februar var det igjen duket for den årlige 

skidagen etterfulgt av en heidundrende afterskifest 

i Valhall. 

Etter flere uker med snø-tørkeperiode brakte Valkyriens skidag med seg 15 lekne 

puddercm for bakkeklare kadetter. 

Null sikt gjorde nesten ingenting.. Alle heistrekk var åpne og selv ikke de mange 

vinterferiefamilier klarte å sette en brems for at kadetter fra SKSK, topptur/ 

crossfitgrupper fra både NHH og Medisin kunne leke seg rundt i alle bakkene. 

Midtveis i skikjøringen fyrte Valkyrien opp grillen, med ED-2 som høyre hånd og det 

ble god stemning med hamburger og pølser-i-brød i bunnen av bakken. 

Ingen skidag uten konkurranse: en for mest “klatrede” høydemetre, beste bakkebilde 

og best stil! 

Thomle i pudder 

På lavere høydemetre utenfor Valhall var det i tradisjon tro hentet et lastebillass med 

snø og paller ble til et hopp for de mest vågale blant kveldens Afterski-deltakere. 

GOU-1s Berge Prytz stakk av med seieren i hoppkonkurransen etter flere strabasiøse 

stunts på snowboard. 

Ikke minst ble den nyrenoverte og beryktede stampen døpt - hun ble døpt KNM 

Frøya - av den tidligere ivrige stamperen Pia Martine Slette, med god hjelp av 

påtroppende messeformann Eivind Knudtzon aka. DJ Knudtz. 

Takk til ED-2 med Karl Olav Weum og Fredrik Hagen i spissen for en vellykket dag og 

et arrangement vi ikke glemmer med det første! 

KNM Frøya klar til dyst 

“Hvilket anlegg er det som er 

innglasset med varme, da?!” 

Sikt type whiteout 

Hvis vi ikke vinner nå..

1 side til 

Molvik


Krafttak mot kreft 

Det var opplett over 

Bergen by i det 

kadettene gikk om 

bord bussen på appellplass. 

Noen var lure nok til å ta med 

seg allværsjakka da det tross 

alt var meldt både kald trekk 

og mye regn i løpet av dagen. 

Ved ankomst Kreftforeningens 

lokaler i Bergen fikk vi utlevert alt 

vi trengte for å samle inn til det 

gode formål. Deretter ble vi briefet 

av en imøtekommende og veldig 

takknemlig gruppe mennesker som 

til daglig jobber i Kreftforeningen. De 

delte oss opp og ga oss forskjellige 

ansvarsområder slik at de fikk 

spredd oss rundt om i byen. Deretter 

informerte de om kjøkkenet i annen 

etasje der frivillige serverer kaffe, 

vafler, suppe og brød til kadetter 

og andre bøssebærere som trenger 

pauser og påfyll av næring i løpet av 

dagen. Videre ønsket de oss lykke til 

før vi bar av sted med bøssene. 

Bergen er nok spesielt kjent for 

dette, at det er mange innsamlinger 

og veldedige organisasjoner som 

ønsker å få din oppmerksomhet i 

og rundt sentrum. Du har kanskje 

erfart at du ønsker å unngå disse. 

Selv med kreftforeningens rennommé 

opplevde vi mange artige hendelser 

i går. Eksempelvis krysser gjerne 

folk plutselig gaten når de ser deg 

komme mot dem, spesielt der det 

ikke er fotgjengerfelt. Videre trekker 

de paraplyen 

ekstra godt 

ned over seg 

selv slik at 

det er umulig 

å få kontakt. 

Eller så 

ignorerer de 

henvendelsen 

med et «unnskyld» og et skjevt smil. 

Vi fikk til og med spørsmål om vi 

samlet inn penger til fregattene våre, 

noe som for øvrig var sagt på en 

meget humoristisk måte. Men hva 

gjør vi kadetter med dette? Jo, vi sier 

«takk» og «ha en god dag videre» med 

et smil om munnen. Til den sistnevnte 

kommentaren om fregattene ble det 

også utvekslet latter. 

Vi opplever å bli avvist. Videre 

opplever vi at vi må utlevere oss selv 

når vi går rundt med bøssen. Det 

kan kanskje oppleves som lettere 

ubehagelig å forstyrre folk på gata, 

men sett i retrospekt er det en lærerik 

opplevelse der du lærer vel så mye 

om deg selv som det du gjør om folk. 

Selv om det er noen få som avviser 

oss, er det betydelig flere som gir 

penger. Det er barn, det er gamle, 

det er nordmenn i alle folkeslag. 

Det er de som har hendene fulle av 

bæreposer, de som er ute på løpetur. 

De som absolutt ikke har tid til å gi 

penger, men gjør det like vel! Videre 

er det alle 

de som har 

funnet frem 

lommeboken 

i det 

ugjestmilde 

Bergensværet, 

samtidig 

som de har 

kjempet mot 

en paraply som har like stort vindfang 

som Lehmkuhl under full seilføring. 

Med andre ord er det veldig mange 

i Bergen by som har ett forhold 

til kreft, Kreftforeningen eller det 

Kreftforeningen står for, som er villige 

til å bidra. 

Vi var 51 kadetter som brukte 

5 timer av lørdagen vår på 

å samle inn hele 137.000 

kroner til Kreftforeningen. 

Vi var 51 kadetter som brukte 5 timer 

av lørdagen vår på å samle inn hele 

137.000 kroner til Kreftforeningen. 

Det er en noe lavere sum enn 

fjoråret. På den andre siden var 

det over 17.000 mennesker på 

Vinterlydkonserten i fjor, mot 4000 

i år. Med været tatt i betraktning, i 

tillegg til at vi stilte med halvparten 

så mange kadetter i år (et og et halvt 

kull var tross alt på øvelse), betyr 

det at vi har gjort en formidabel 

innsats! Tusen takk for at dere stilte 

opp og representerte Valkyrien, 

Sjøkrigsskolen og Forsvaret på en 

god måte! Dere har alle bidratt 

med en betydelig sum penger som 

går til forskning på livsforlengende 

behandling, samt tilbud til de som 

lever med uhelbredelig kreft. For å 

sette det i perspektiv. 5 timer av livet 

ditt kan gi andre flere år. 

Dette er det 10. året på rad Valkyrien 

har samarbeidet med Kreftforeningen 

og deltatt som bøssebærere under 

Krafttak mot kreft. Håper så mange 

som mulig kan bli med på det ellevte! 

Mvh. 

Brede Seglén Owesen 

Avtroppende visepresident i Valkyrien 

39

“Maskinist fikser PC”

“En travel kadetthverdag!” 

FINN 

5 

FEIL


”Farvel til profesjonen”, eller: 

fortellingen om en fremtidig 

krigsskole - uten særpreg 

Tekst // Eirik Østbye OM 1 

Den 15. November i høst ble en ny langtidsplan for forsvarssektoren vedtatt i Stortinget. Selv 

om langtidsplanen ”Kampkraft og bærekraft” ikke så en like stor avhending av kystforsvaret 

som vi først fryktet, har prosessene i ettertid av vedtaket gjort oss oppmerksomme på at en 

annen kamp kommer til å kreve en desto større deltagelse av oss kadetter i fremtiden. Hvis ikke vil 

vi allerede i 2018 bli kastet inn i en ny hverdag, der ingenting er som det én gang var. Jeg snakker 

selvfølgelig om utdanningsreformen. 

For at en langtidsplan skal kunne 

gjennomføres med ønsket effekt, 

er det helt sentralt at Forsvarets 

underavdelinger får tydelige føringer 

for hvordan de skal forberede seg på 

den nye hverdagen som er vedtatt. 

Forsvarsdepartementet (FD) utsteder 

da retningslinjer for videre fremdrift 

med implementeringen. Disse 

kommer i form av et iverksettingsbrev 

(IVB). Den 20. Desember 2016 ble 

iverksettingsbrevet for den nylig 

vedtatte langtidsplanen utstedt 

til Forsvarets avdelinger. Det var i 

forbindelse med denne publikasjonen 

at mange av de mer sjokkerende 

endringene som politikerne har 

lagt opp til trådte frem i lyset. 

Spesielt er det IVB LTP punkt 

3.1.3.2.16 om Utdanningsreformen, 

og tilhørende underpunkt 7 og 8 

som skaper hoderisting og vantro 

blikk innad i forsvarssektoren. Her 

stiller departementet spesifikt 

krav om at man skal etablere en ny 

grunnleggende offisersutdanning 

(GOU-modul), gjeldende for hele 

Forsvaret. Videre ønsker FD at 

Forsvaret har modulen klar innen 

studieåret 2018. Følgende krav er 

de mest fremtredende ved den nye 

modulen: 

1. Lengden på utdanningen skal være 

maks 3 år, inkludert grunnleggende 

befalsutdanning (GBU) 

2. Den militære grunnutdanningen 

skal være felles for de ulike 

forsvarsgrenene, og i tillegg 

gjennomføres samlet 

3. Kandidater til offisersutdanningen 

skal hovedsakelig rekrutteres direkte 

fra videregående skole, eventuelt fra 

førstegangstjeneste 

4. Overgang fra OR til OF skal 

være mulig, men holdes på et 

minimumsnivå 

Det er tydelig at 

Forsvarsdepartementet med dette 

planlegger å rendyrke krigsskolen som 

en gjennomgående utdanningsform. 

Kadettene skal hentes rett fra 

en tilværelse på skolebenken på 

videregående, for deretter å gå rett 

inn på utdannelsen. I løpet av tre 

år skal kadettene her gjennomføre 

både befalsutdannelse (felles), 

offisersutdannelse og spesialisering. 

Utdanningen skal kortes ned markant, 

mange av spesialiseringsfagene 

skal hentes fra sivile aktører, og 

krigsskolenes hovedfokus skal være 

på ett oppdrag: å utdanne offiserer. 

Allerede før roen hadde rukket å 

senke seg etter iverksettingsbrevet, 

kom Forsvarets Høgskole (FHS) på 

banen med rapporten ”En mulig 

innretning på en ny felles høyskole i 

Forsvaret”. I denne rapporten legger 

FHS frem sitt forslag til modell 

for ”den nye krigsskolen”. Den 02. 

Februar i år sendte Sjef SKSK denne 

rapporten videre til samtlige ansatte 

og kadetter ved skolen. I rapporten 

foreslår FHS at alle fagmiljøer 

i Forsvaret samles, for å heve 

kompetansen disse kan tilby. I praksis 

betyr dette at fag som ”sjømakt 

og sikkerhetsstudier” omdøpes til 

”sikkerhetspolitikk og militærmakt”, 

at lærekreftene flyttes vekk fra 

Sjøkrigsskolen - og at undervisningen 

gjør det samme. 

FHS er tydelige på at det å redusere 

utdanningskostnadene betraktelig 

42


og samtidig heve kvaliteten krever 

sine ofre. Dessverre kan det virke 

som det er kadettene som blir 

skadelidende i samtlige av disse 

prosessene. For at modellen skal 

kunne gjennomføres, forutsettes 

det at kadetter flytter på seg i løpet 

av sin utdanning. Til å begynne med 

skal ALLE kadetter, uavhengig av 

linje og krigsskole, gjennomføre 

det første utdanningsåret, ”GBU 

& GOU-året” samlet – i Oslo. Hvis 

enkelte av kadettene ikke har 

gjennomført førstegangstjeneste 

før de begynner på krigsskolen, og 

dermed mangler GSU, skal denne 

tilbys som en ”sommerskole” før 

krigsskoleutdanningen begynner i 

august. I praksis betyr dette at alle 

kadetter som kommer direkte fra 

videregående, skal gå rett fra russetid 

til rekruttskole, for deretter å hoppe 

rett videre på krigsskolen. I løpet av 

dette første, felles utdanningsåret 

skal kadettene også gjennomføre 

utdanning i ”sikkerhetspolitikk og 

militærmakt”. All undervisning i 

emnet etter dette tidspunktet skal 

enten komme i bolker, der lærere 

eller elever flytter på seg, eller være 

nettbasert. Når alt dette er gjort – 

på tolv måneder - flytter kadettene 

ut til sine respektive krigsskoler, og 

begynner på sin faglige spesialisering. 

Selv om den ovennevnte rapporten 

Selv om den ovennevnte rapporten 

fra FHS kan virke som et direkte 

forslag på hvordan Forsvaret skal 

innrette sine utdanninger i årene 

fremover, er det viktig å skille denne 

rapporten fra Forsvarets arbeid 

med å komme iverksettingsbrevet 

i møte. Rapporten er ikke et 

tilsvar til departementet på 

iverksettingsbrevet. Snarere er 

rapporten i realiteten et forslag fra 

FHS om hvordan Forsvaret i tiden 

fremover skal tilby ”nødvendig 

utdanning” ved sine institusjoner. 

Det er viktig å understreke at de som 

virkelig ”eier” denne omveltningen 

av utdanningssystemet, er 

Forsvarsstaben (FST). Allikevel er det 

nærliggende å tro at FHS vil få gehør 

i FST med sin rapport. Det er derfor 

viktig at vi som kadetter er aktive i 

diskusjonen, og tydelig fremmer hva 

vi mener om de foreslåtte endringene. 

KAFO mener: 

Etter for mange avsnitt fordypet i det 

rent politiske, er det nå på høy tid at 

vi beveger oss over til det som betyr 

noe for oss kadetter. I KAFO er det 

vår plikt og vårt ansvar å komme med 

kritikk og konstruktive innspill i slike 

stunder. Jeg ønsker derfor å stille 

spørsmålene: Hva har dette å si for 

kadettene? Hva har den nye ordningen 

å si for offisersutdanning i Forsvaret 

generelt? 

Først og fremst vil rapporten, gitt at 

den får gjennomslag, endre alt hva 

kategoriserer en krigsskole i dag. En 

krigsskole er unik. Dens særegenhet 

bidrar til å bygge identitetsfølelse 

og tilhørighet – i vårt tilfelle til 

Sjøforsvaret, og hva som er spesielt 

for maritim krigføring. Videre er 

en krigsskoleutdanning noe mange 

tradisjonelt sett har gjennomført 

etter å ha vært noen år i Forsvaret. 

Symbolsk har utdanningen vært 

det siste, bekreftende nikket på at 

man ønsker en langsiktig karriére i 

sektoren. Hvis modellen slik FHS har 

skissert den får gjennomslag, vil alt 

dette endres på. 

Forsvaret skal gjøre utdanning 

billigere, og gjøre det mulig at 

utdanningen som blir gitt holder 

høyere kvalitet enn hva den gjør i dag. 

Dette er bakgrunnen for at Forsvaret 

nå i det hele tatt befinner seg i en 

situasjon der man skal gjennomføre 

en utdanningsreform. Vi i KAFO 

sliter med å kjenne oss igjen i at 

utdanningssystemet som er forespeilet 

vil bedre kvaliteten på offiserene 

Forsvaret utdanner. Rent overordnet 

svarer rapporten på den bestillingen 

iverksettingsbrevet gir, men samtidig 

ønsker vi å være tydelige på at den 

svikter fremtidens kadetter - våre 

kommende kolleger i offisersyrket. 

Slik vi ser det undergraver rapporten 

selve utdanningen som skal gis ved de 

ulike krigsskolene. Ambisjonsnivået 

om å spare inn penger og effektivisere 

utdanningene kommer i første rekke, 

deretter kommer kadettene. At felles 

utdanningsbolker i militærmakt, som 

i tillegg gjennomføres modulbasert 

vil være bedre enn dagens ordning, 

der faget sees opp imot praktiske 

øvelser som gjennomføres i simulator, 

feltøvelser i det maritime domenet 

etc. er svært diskutabelt. 

Som nevnt over, foreslår FHS at 

man baker sammen GBU og GOUmodulene, 

og gir utdanning i disse 

emnene samlet på ett år. Jeg frykter 

at man ved ta denne ”snarveien” 

også svekker GBU-utdanningens 

isolerte rolle i fremtidens forsvar. I en 

fremtidig struktur, der skillet mellom 

OF og OR skal være tydelig, men 

Saken fortsetter på neste side 

43

Bla tilbake for resten av saken 

samtidig bygge på gjensidig respekt 

og tillitt vil det være ødeleggende 

at kadetter på vei mot å bli OF 

gjennomfører OR’enes grunnstein ”i 

forbifarten” på vei mot GOU-modulen. 

KAFO er ikke imot muligheten 

for å ta en krigsskoleutdanning 

på gjennomgående ordning. 

Det er allikevel viktig å få frem 

at en gjennomgående ordning 

ikke er å foretrekke for alle. Vi i 

KAFO frykter at Forsvaret, ved å 

fjerne muligheten for å gå inn på 

krigsskoleutdannelsen etter å ha 

tjenestegjort som befal, fjerner noen 

av de beste offiserskandidatene. 

Jeg tror at nettopp den balansen 

vi har i dag, mellom kadetter 

med tidligere tjenesteerfaring og 

dem som går gjennomgående, 

er ett av suksesskriteriene for 

krigsskoleutdanningen. De 

kadettene som allerede 

har flere år i Forsvaret bak 

seg bidrar med uunnværlig 

erfaring for elevene som 

går gjennomgående. De 

gjennomgående på sin side, 

bidrar med den strukturen 

og akademiske tilnærmingen 

som er nødvendig for å kunne 

gjennomføre en vellykket 

utdanning. 

Rent rekrutteringsmessig er også 

filosofien en farse. Ved å fjerne 

kandidatene som har erfaring med 

sektoren, fjerner man sannsynligvis 

også dem som er mest bevisst på 

karrierevalget de har tatt ved å 

begynne på krigsskolen. Min påstand 

er at denne gruppen har høyere 

sannsynlighet for å tjenestegjøre som 

offiserer helt frem til pensjonsalder. 

Hvorfor? Fordi de tidligere OR’ene 

vet hva Forsvaret som arbeidsgiver 

kan tilby, og har et bevisst ønske 

om å tjenestegjøre som offiserer i 

sektoren. KAFO mener at Forsvaret, 

ved å gjøre det tilnærmet ”umulig” 

for en tidligere OR å gjennomføre 

krigsskoleutdanningen, går imot sine 

egne prinsipper om internrekruttering 

og det å holde på kompetanse. På lang 

sikt kan dette vise seg å være svært 

ødeleggende. 

Et punkt som har fått liten plass i 

dette innlegget, men som allikevel 

er ett av de aller viktigste for 

kadettene, er forslaget om å fjerne 

lønnen ved innføring av den nye 

krigsskolemodellen. Alle kadetter 

skal i fremtiden godtgjøres med 1G, 

For at KAFO og de andre 

kadettorganisasjonene 

skal kunne stille sterkest 

mulig i denne saken, 

trenger vi ditt engasjement! 

men kompenseres for ”tapt inntekt” 

gjennom gratis kost og losji. Dette 

kravet stilles universelt, og vil også 

omfatte tidligere tjenestegjørende. 

KAFO mener at et slikt tiltak er en 

markant statussvekking av utdanning 

i Forsvaret. I samtaler med kadetter 

som tjenestegjør i dag, kommer 

det tydelig frem at de fleste hadde 

KAFO MENER AT 

1. Dagens krigsskoleutdanninger bidrar til å bygge særegenhet og identitetsfølelse for kadettene. 

2. Ambisjonen om å samlokalisere fagmiljøer må ikke gå på akkord med utdanningen kadettene 

får. 

3. Å redusere krigsskoleutdanningen til en 3-årig modell vil praktisk talt være umulig, og i alle 

tilfeller svekke kvaliteten på utdanningen som blir gitt. Kadetter vil ikke få muligheten til å fordype 

seg tilstrekkelig i de ulike fagene, og bygge opp erfaringer. Overføringsverdien fagene imellom vil 

heller ikke komme tydelig frem. 

4. Ved å fjerne muligheten for å gå fra OR til OF, vil Forsvaret fjerne én av de største 

rekrutteringsarenaene krigsskoleutdanningen har. 

revurdert sin fremtidige karriére om 

utdanningen de hadde blitt tilbudt 

skulle kompenseres med 1G. Med 

andre ord er det rimelig å anta at flere 

av dem ikke hadde tatt utdanningen 

i det hele tatt. Ved å innføre en 

ordning på 1G, vil Forsvaret videre 

gjøre det praktisk umulig for tidligere 

tjenestegjørende i OR-søylen å 

gjennomføre en krigsskoleutdanning. 

Forslaget vil på denne måten bygge 

vanntette skott mellom OR & OFsøylen. 

Dette er stikk i strid med 

kongstanken bak den nye militære 

ordningen. 

Avslutningsvis er det verdt å merke 

seg at den foreslåtte ordningen 

forutsetter at Forsvaret kan stille med 

losji til sine studenter. Per i dag er det 

ingen leire i Norge som har kapasitet 

til å huse samtlige 1.års-kadetter i 

ett helt år for gjennomføring 

av GOU-modulen. Dette 

understreker også FHS i sin 

modell. Hva angår SKSK, er 

dette et punkt man er milevis 

unna å kunne oppfylle for 

kadetter på sitt andre og tredje 

studieår - selv den dag i dag. 

Har du hengt med meg så 

langt? I så fall oppfordrer 

jeg deg til å lese igjennom kapittel 

6 i rapporten ”En mulig innretning 

på en ny felles høyskole i Forsvaret”, 

og sammenligne dette med 

Iverksettingsbrevets punkt 3.1.3.2.16 

om utdanningsreformen. For at KAFO 

og de andre kadettorganisasjonene 

skal kunne stille sterkest mulig i denne 

saken, trenger vi ditt engasjement. 

5. Ved å fjerne lønn for kadetter, vil utdanningen rekruttere dårligere. Mange av fordelene ved 

å velge en utdanning i Forsvaret ligger i punkter som ”lønn under utdanning” og muligheten 

for billig innlosjering. Det vil også være praktisk umulig for tidligere OR’er, som er etablert, å ta 

utdanningen. 

6. Krigsskoleutdanningen bør skje på ett sted. Utdanningen bør kunne tilbys på skolen der 

kadettene er tatt opp.

VIL Undergrupper 

VIL har stor tilslutning og består av utallige undergrupper. Nyest i rekka er VIL Innebandy og VIL 

Velvære. VIL Pannebånd er en kjent konkurrent som dessverre ikke har fått oppslutning ennå. Vi 

i Dogwatch mener det er rom og potensiale for flere undergrupper. Her er noen forslag fra oss: 

VIL Grine 

Oppmann 


NK 

Marianne Fjeldstad 

VIL Sove 

Oppmann 

Jonas Andersen 

NK 

Carl August Tenvik 

VIL(L) Forflytning 

Oppmann 

Mathias Nielsen 

VIL Skåle 

Oppmann 

Brede Owesen 

NK 

Egil Timberlid 

VIL Ikke 

Oppmann 

Alle kadetter når 

de må hoppe i vannet 

VIL Parole 

VIL Huske Navn 

Oppmann 

Karen Simonsen 

NK 

Espen Dragset 

Oppmann 

Steinar Karlsen 

NK 

Sjefen 

VIL Tale 

Oppmann 

Kristoffer Flatval 

VIL Selfie 

Oppmann 

Marte Aas 

NK 

Anna Bak 

VIL Så Gjerne 

VIL Føde 

VIL Trommevirvel 

Oppmann 

Christine Borchsenius 

NK 


Oppmann 

Stian Jensen 

NK 

Sondre A. Gombos 

Oppmann 

Kjartan Sildnes


Martes Kjøkken 

Tekst // Fabian Preto LOG 2 

At undertegnede ikke alltid lever etter prinsippet ”tenk, 

trykk, tal” er nok ingen rikshemmelighet. Så da LOG 2 før 

jul vår på Brandset for å rekognosere og planlegge øvelse 

Boyd, klarte jeg mesterstykke å utfordre Marte i et kortspill jeg 

aldri før hadde spilt. Selvsikker som jeg (alltid) er, hadde jeg stor 

tro på egne ferdigheter, flaks og skjebnen. Dette skulle jeg vinne! 

Lite visste jeg om at hele klassen valgte å spille Marte god, mens 

alle (som vanlig) skulle ”rotte seg” mot bergenseren. Et veddemål 

som hørtes ut å være for godt til å være sant, ble fort det... 

Istedenfor at Marte skulle vaske mitt bad, ble det plutselig jeg 

som måtte finne frem vaskebøtten og hanskene. 

BELIGGENHET 

SERVICE 

MAT 

HELHETSINNTRYKK 

Dog lite fornøyd med resultatet, tok jeg det som en mann og 

stilte opp. For å gjøre opplevelsen noe bedre for meg, hadde 

Marte lovet middag til renholdsarbeideren etter endt tjeneste. 

Denne artikkelen skal derfor ikke handle om meg og mine 

vaskeferdigheter, men heller i retning av en vurdering av Martes 

husmorsferdigheter, nærmere bestemt hennes kokkekunster. 

Bare for å avklare det hele, badet besto etterhvert inspeksjonen, 

måtte bare gjennom en ørliten ”ominsp” først, men det lever jeg 

godt med! 

Ettersom både Sumo og Salsa har blitt vurdert, synes jeg det 

er på sin plass at vi begynner å vurdere ferdighetene til våre 

med-kadetter, ikke bare i ”skog og mark”, men også på kjøkkenet. 

46


Beliggenhet 

I Gravdal, ved foten av Kvarven, 

likevel så høyt oppe at man nesten 

bikker tregrensen finner man et 

hvitt lite hus. Øverst i dette hvite 

huset ligger Martes Kjøkken. Enkleste 

adkomstmetode er med bil, selv om 

det kan anbefales å bruke beina da 

veien tidvis er så svingete, smal og 

bratt, at den får veien opp til Flåklypa 

til å se ut som en 4 felts-motorvei. 

Når man først har kommet seg inn på 

Martes Kjøkken, forsvinner det noe 

blandede førsteinntrykket relativt 

kjapt. Stilfullt innredet, lyst og 

moderne og med en aldeles nydelig 

utsikt over innseglingen til verdens 

vakreste by. Hadde Martes kjøkken 

vært plassert 50 m. til over havet, 

hadde hun trolig kunnet sett helt inn 

til Bergen sentrum. Et forslag her 

er å høre med vår nye rikskjendis, 

Lothepus, om ikke han kunne sprengt 

vekk litt av berget plassert på andre 

siden av dalen. 

Alt i alt, utsikten trekker opp, selv om 

det anbefales å medbringe stridssekk 

og skredsats enkeltmann ved 

moderat eller høyere snøskredfare. 

Når man ikke toppen før mørket 

har lagt seg, er det bare å slå leir for 

natten. 

Service 

I det jeg ankom Martes Kjøkken ble jeg 

møtt av ikke bare en, men to svært så 

imøtekommende damer. Mens den 

ene (Marte) etterhvert ble opptatt av 

å lage mat, holdt den andre (Marielle) 

meg med selskap. En god fordeling 

av de tilgjengelige ressursene vil jeg 

si. Lite å trekke på her, men man skal 

alltid ha noe å strekke seg etter. 

Mat 

Menyen hos Martes Kjøkken er som på 

de virkelig gode restaurantene, den 

avhenger av hvilke råvarer man fikk 

kjøpt inn på markedet om morgenen. 

Menyen holdt Marte hemmelig, 

men hun kunne garantere at den 

ikke inneholdt noen form for fisk. 

Jeg ventet i spenning, og etter at jeg 

hadde sittet på pinebenken akkurat 

lenge nok til at jeg ikke begynte å 

bli lei, ble maten servert. Ved første 

øyekast så det ut som at Marte hadde 

sendt oss ut på en liten mat-reise 

vestover. Vestover og til Sør-Amerika 

og tacoens hjemland. Men etterhvert 

som flere og flere ingredienser ble 

plassert på bordet, skjønte jeg fort 

at å servere taco på en mandag, nei, 

så ekstrem er ikke vår kjære Marte 

W. Etter å ha fordøyet et lite sukk 

av skuffelse, ble jeg informert om 

at vi ikke skulle reise vestover, men 

heller østover. Heldigvis skulle vi mye 

lengre øst enn Oslo, for å si det sånn. 

Martes Kjøkken serverte altså denne 

kvelden en slags indisk versjon av 

taco. Taco er taco, det kødder man 

ikke med, tenkte jeg. Likevel, jeg ble 

overrasket over resultatet. Maten 

var god og varm, ble servert i rikelig 

mengde, og vi hadde all verdens med 

tilbehør. En spennende vri! Lite kan 

jeg derfor trekke på maten. At det 

senere på kvelden også ble servert 

ost og kjeks, kan ikke gi noe annet 

enn et ekstra øye på terningen, selv 

om undertegnede, dog sine fransk/ 

italienske aner ikke er noen ost og 

kjeks-elsker. Vi noterer oss en ny 5´er 

på terningen. (Det skal også nevnes 

at det ble servert pepperkaker, eller 

rettere sagt et pepperkakehus, som 

en dessert nr.2) At Marte dermed 

serverte en tre retters bestående 

av, en hovedrett og ”to” desserter 

er notert, men var vel heller ingen 

overraskelse. Burde vel kanskje vært 

et lite poengtrekk der, men jeg holder 

meg for god til det! 

Helhetsinntrykk 

Martes Kjøkken leverer! Maten var 

godt over norm, utsikten nydelig og 

den generelle beliggenheten kan 

man leve med, selv om taxiregningen 

ikke blir beskjeden om man skal 

hjem. Totalt sett kan Martes Kjøkken 

anbefales på det sterkeste! 

47


Onkel Lavolls 

Skipperspalte 

En Pænsjis i møte 

med EDB-utstyr 

Tekst & Foto // Øyvind Lavoll OM 2 

Signe dagen, og Signe våren som nå er i 

anmarsj! Siden forrige nummer av Dogwatch 

har altså vi i kadettmassen lagt bak oss en 

hektisk førjulstid. Onkel Lavoll har mistet enda mer 

hår - noe på grunn av egenhendig riving, knyttet til 

frustrasjon rundt de medium som i denne artikkel 

skal omtales – resten av mer eller mindre naturlige 

og genetiske grunner. 

I inneværende utgave av Dogwatch har det altså blitt 

meg fortalt at EDB-relatert utstyr skal under lupen. I 

denne forbindelse ble jeg kontaktet av selveste redaktør 

M.Gombos med forespørsel om å komme med noen 

betraktninger som belyste dette EDB-utstyret fra en 

Pænsjis’ perspektiv. 

Siden jeg i min ungdom ble innprentet at ærlighet og 

redelighet varer lengst, bør jeg vel innlede med at jeg slett 

ikke er så begeistret for EDB-utstyr. 

Jeg fikk min første EDB-maskin av fabrikatet 

«Commodore 64» en gang på begynnelsen av 90-tallet. 

Ervervelsen kom grunnet arv fra en eldre fetter som 

hadde oppgradert til «Sega», og slett ikke fordi jeg 

selv ønsket meg noe slikt spillkonsoll. Likevel skal 

jeg innrømme at jeg for en kort periode, vinteren 

1992-93, lot meg fascinere av denne boksen. Det falt 

naturligvis ikke i spesielt god jord hos min far, som var 

av oppfatningen at sunn og frisk ungdom som meg i 

5-årsalderen heller burde være ute og leke (les: Hjelpe 

til i skogen og fjøset). Det ble dermed en kort karriere 

som pilot i 2d-flyspillet som fulgte med den staselige 

maskinen, og jeg gjenopptok våren samme år mine mer 

sedvanlige hobbyer innenfor jord- og skogbruk. Noen år 

senere fikk husstanden høyst ufrivillig via seniors jobb en 

tradisjonell EDB-maskin. Dette monsteret som okkuperte 

store deler av gjesterommet var utstyrt med Windows 

95 og en sprek «oppgradert» ISDN-linje som sikkert 

flere tenker tilbake på med skrekk, gru og avsky. Denne 

gangen kan jeg stadfeste at jeg ikke gikk i samme fella 

og begynte å spille på maskinen. Men jeg må innrømme 

at jeg en og annen gang, med foreldre ute på ærend, satt 

tålmodig i det som føltes som flere timer, for å se den 

møysommelige fullastingen av et kornete bilde av en 

pupp. Det var stas. 

I 2007 gjorde Facebook sitt inntog for mange av oss. Det 

var omtrent samtidig som Unge Lavoll pakket skipssekken 

og reiste inn i det Militære, og jeg måtte derfor gå inn 

på EDB-en og finne en av de første fotografiene jeg 

lastet opp på slike sosiale medier. Dette var før vi ble 

introdusert for konseptet selfie. Spesielt godt kamera 

var det vel heller ikke på telefonen, men det ulastelige 

motivet er altså en vesentlig mer bemanket Lavoll som 

synger «Gud Hvor du er Dejlig» på NM i militær karaoke. 

Det hjalp ikke at det ble allsang i kinosalen på Madla. Den 

korrupte juryen foretrakk moderne hip-hop, og jeg ble 

avspist med en sur 3.plass. 

48


I de påfølgende 6 årene er det med en viss indre dissonans jeg må 

erkjenne at jeg har jobbet med EDB mer eller mindre daglig. Som 

sambandsoperatør og senere teknisk sambandsbefal på Ubåt slet jeg meg 

gjennom det ene systemkurset etter det andre mens jeg lengtet etter min 

kjære motorsag. Men likevel ble det en fantastisk periode. I de seneste år 

vil nok enkelte sågar hevde at jeg har blitt en høyfrekvent og ihuga bruker 

av EDB-utstyr grunnet stadig mer aktivitet på Facebook. En og annen 

selfie har det også blitt, men det tenker jeg jo i all beskjedenhet at er 

hyggelig. 

Jeg synes det er viktig å dokumentere og sette presedens for positiv 

aktivitet gjennom bilder og tekst i sosiale medier, og anerkjenner således 

fremsnakking av engasjerte medkadetter, kolleger og venner i slike fora. 

Før stilte vertskapet på en dugnad gjerne med Wienerbrød og Mozell. Nå 

kan vi i tillegg dokumentere det hele og fortelle vår omgangskrets at her 

pågår det trivsels- og adekvansbetont aktivitet. 

På nyåret fikk vi nok en gang inn en god gjeng med friskuser i 0.klasse. Jeg 

har, tross min høye alder og pænsjisfaktor, fått Gleden av å stifte vennskap 

med mange av disse flotte ungdommene. I den generasjonen er visst 

«Snap» enda hottere enn Facebook, og jeg ble nylig kjent med begrepet 

«meme». Uten at jeg helt har forstått hva det er for noe, har jeg selv blitt 

gjenstand for en slik «Nu fungere vi – meme» gjengitt i vedlagte bilde. 

I våre undervisningstimer i Skipsteknikk og Lastelære har Gloppen med 

stort engasjement introdusert oss for Office 365 universet. OneNote har 

med sine mange funksjonaliteter fått meg til å holde på tupéen en rekke 

ganger. Og selv om jeg ikke er helt dus med programmet enda, skal jeg 

vedgå at det er mange spennende muligheter som ligger foran våre føtter. 

Med det gjenstår det bare å ønske alle en riktig Gledelig vår og opptakt til 

en fin eksamenstid med en rekke skriftlige eksamener med godt gammelt 

gjennomslagspapir og ikke en EDB-maskin på mils rekkevidde. Slik håper 

jeg det blir i mange år til. 

Nu fungere vi! 

Hilsen Onkel Lavoll 

49


Bacheloroppgaver ED-3 

Det finnes 10 typer mennesker på Sjøkrigsskolen: De som 

forstår det binære tallsystemet og de som ikke gjør det. 

Enten du er av den første eller andre typen, så er nok de fleste enige i at bacheloroppgavene 

til elektronikk og data-linjen er noe av det mer teknisk relaterte som utarter seg på innsiden 

av Sjøkrigsskolens gjerder. I høst, som årene før, har ED-3 (red. EDJ) bygget, skrevet og 

levert bacheloroppgavene sine. I lys av denne utgavens tema passer det derfor godt med en 

oppsummering på hva vi med ”litt mer nerdete humor” har brukt tiden vår på det siste semesteret! 

Røykdykkerapplikasjon 

Hvem // Vegard Mo & Martin Løvaasen 

IOS-applikasjon tilpasset iPad 

for bruk i havarisituasjoner. I 

samarbeid med fregattvåpenet ble 

det utviklet en applikasjon som 

overførte den manuelle plottingen 

som skjer ved røykdykkerinnsats 

om bord, til et digitalt medium. De 

som har erfaring fra røykdykkerlag 

tidligere vet at plottingen baserer 

seg på steinalderprinsippet: 

laminert ark og tusj. En av de store 

styrkene med produktet var derfor 

muligheten til å kunne loggføre 

aktiviteten som blir gjort underveis 

i havarisituasjonen, for så å kunne 

analysere og lære av det i etterkant. 

Oppgaven har hovedvekt innenfor 

programmering og er skrevet i 

programmeringsspråket Swift. 

Systems Engineering: 

Et verktøy for 

riktige avgjørelser 

Hvem // Sunniva Hellene 

Oppgaven viser viktigheten av 

Systems Engineering. Dette ved 

å bruke ulike metoder innenfor 

fagfeltet, for å finne ut hvor pålitelig 

EOSS-systemet på en Nansen-klasse 

fregatt er. Oppgaven diskuterer 

også hva eventuelle feil eller 

svakheter kan føre til. Dette i tillegg 

til forbedringspotensial og tiltak 

som en kan gjøre for å forebygge og 

unngå at feil skal oppstå. Oppgaven 

viser også muligheten for direkte 

anvendelse av fag som undervises 

ved Sjøkrigsskolen. 

50

Virtual Reality Surveillance 

System 


Hvem // Erlend Jakobsen Rønningen & 

Jostein Kjernaas 

Hensikten med oppgaven var å 

etablere en plattform hvor man kan 

få en 

situasjonsforståelse i en farlig 

situasjon, uten å eksponere seg selv. 

Løsningen ble å lage ett program hvor 

man i sanntid kan se et 360 grader 

liveoverført bilde av omgivelsene 

rundt seg med VR-briller. Man trer 

inn i en virtuell virkelighet, hvor 

man kan observere 360 grader, uten 

å eksponere seg selv. Det er lagt 

inn et brukergrensesnitt som skal 

gjøre det enklere for en operatør å 

ha oversikt i det virtuelle rommet. 

Dette brukergrensesnittet er 

utformet i samråd med operatører 

fra Kystjegerkommandoen og 

Marinejegerkommandoen. 

Digital Gimball 

Hvem // Per-Inge Naustvik & 

Joachim Thomle Karlsen 

Oppgavens formål var å konstruere 

en kameramodul som kunne plasseres 

på en drone. Målet var å forbedre 

kamerastabiliseringen som brukes 

på dagens droner. Dette ble realisert 

ved å benytte en vidvinkellinse som 

digitalt stabiliserer bildet istedenfor 

en fysisk konstruksjon bestående av 

gyroskoper og motorer. Oppgaven 

utforsker et mulighetsrom som 

svært få hittil har mestret og er en 

svært aktuell type teknologi for 

mindre droner. Oppgaven tar for 

seg blant annet bildebehandling, 

programmering og elektronikk. 

Saken fortsetter på neste side 51

Bla tilbake for resten av saken 

Automatisert Rubiks kube-løser 

Hvem // Bjarte Abrahamsen, Espen Dragset & Leif Martin Jensen 

Oppgaven går ut på å konstruere en maskin som kan løse 

en 3x3x3 Rubiks kube. Dette ble løst ved å programmere 

web-kameraer til å kjenne igjen hvordan kuben ser ut for 

så å benytte en egenprodusert algoritme til å regne ut 

hvordan man skal løse kuben. Deretter ble dette fysisk 

utført ved hjelp av et motorsystem kontrollert av en 

mikrokontroller. Oppgaven tar for seg elektroteknikk, 

programmering og matematikk. 

Dynamisk oppdragsdatabase 

Hvem // Anna Bak & Anders Helgesen 

Oppgaven var å lage en nettbasert oppdragsdatabase 

for stridstrenbattaljonen i brigade nord. Ønsket var 

å effektivisere og forbedre dagens system samtidig 

som man minsket den administrative belastningen per 

arbeidsordre. Dette ble gjort ved å lage en dynamisk 

nettside ved hjelp av PHP, hvor brukere kan bestille 

transportoppdrag. Administrator i StrBn får alle innmeldte 

oppdrag opp i en liste, og kan deretter lett fordele disse 

ut til troppene. Troppene får da tilgang til all informasjon 

som er lagret om oppdraget. Oppgaven har hovedvekt på 

datasystemer og programmering. 

Stemmestyrt drone 

Hvem // Brede Seglén Owesen & Thomas Kjennerud 

Oppgaven var å undersøke hvorvidt det var mulig å 

stemmestyre en drone. Bakgrunnen for oppgaven var å 

fristille operatøren fra en håndholdt fjernkontroll. I tillegg 

til dette skulle dronen være selvregulerende i høyde 

og kurs, ved hjelp av egenproduserte PID-regulatorer. 

Dronen styres trådløst ved hjelp av en bakkestasjon. 

Bakkestasjonen kan ta imot kommandoer fra brukeren 

og i tillegg beregne hvilket pådrag dronen må ha for å 

holde gitt høyde og kurs ved hjelp av sensorer om bord 

på dronen. Oppgaven involverer blant annet elektronikk, 

programmering og reguleringsteknikk. 

52

Arcteryx Leaf BAC Cap 

Flexfit caps av 95% nylon/5% elastane 

med velcro patch, og pustende netting 

på baksiden. 

Meindl Black Boa 

Ekstremt lett og vanntett taktisk støvel 

som tåler juling! Overmateriale i vannavstøtende 

lær og polyamid. 

Streamlight Protac 1L 

Lett og kompakt LED-lykt av aluminium 

med tre forskjellige funksjoner. 

Arcteryx Leaf Atom LT Jacket 

Isolert mellomlagsjakke med vind- og fuktighetsavvisende 

ytterstoff. Ideell for bruk i lag-på-lagsystem 

under aktiviteter i kaldt vær. 

5.11 Rush 24 

Praktisk og slitesterk ryggsekk som rommer 

33,9 liter. Sekken er laget av vanntett nylon, 

og har et godt utvalg av lommer og funksjoner, 

noe som gjør den ypperlig til lange turer.


Teknologi på 

For mer stoff om emnet, søk her: 

https://forsvaret.no/hogskolene/sjokrigsskolen/biblioteket/databaser 

SKSKSøk - Fellessøk i flere databaser 

Spør oss! 

54


55

1. Hei. Mitt navn er Karl Martin Aarsrud 

2. Tar utgangspunkt i kadetter, og da er det vel meg nå. 

3. Min dag er hektisk, som alle andres kadetter, men selvfølgelig litt ekstra for en teknologiekspert. 

Alle spør jo om hjelp, og spesielt må man støtte lærerne for å koble til en projektor. Det ble heller ikke 

lettere etter at lærerne fikk seg Surface Pro, for nå har jeg startet med opplæring i det også... 

4. Vet egentlig ikke. 

5. I så fall blir det tidenes lengste setning, spesielt hvis OM-kadetter skal skjønne det. 

6. FisB! Velfungerende, meget effektivt og ikke minst lett tilgjengelig for alle kadetter til enhver tid. 

7. Kjøpe nytt, utgått/gammelt IT-utstyr, for deretter å klage etter kort tid på at utstyret er tregt 

8. Mørk og dyster mtp. at medkadettene mine i dag skal være kollegaer 

de neste årene også... 

9. Nei, vanskelig å fylle Per Inge sine sko! 

10. Nei, Per Inge er borte nå, og foreløpig har jeg ikke blitt 

skremt av 0. klasse. 1. klasse er jeg uredd. 

11. OneNote-notatblokker siden 1. klasse VGS. 

12. Finn.no. Du kommer langt med å kjøpe brukt IT-utstyr. 

13. 5 epler om dagen er bra for magen. 

1. m49NU2 rØD4L, 9År 1 3d-1. 

2. Korrekt. 

3. Etter å ha stått opp ved hjelp av sol og fuglekvitter er det bare å 

stålsette seg for møtet med n00bsa, kadettene og lærerne. 

1. God dag! Hvem snakker jeg 

skal utnevnes, er det deg? 3. 

en teknologiekspert på SKSK? 4. 

være SKSKs IT-ekspert? 5.Er det 

hvordan man får lyd på videoer i 

eller FisBasis? 7. Hva irriterer deg 

8. Hvordan ser fremtiden ut for 

langt som å si at du er Tidenes ITvippet 

av tronen etter at du slutter 

kan du meddele Dogwatchs lesere? 

IT-ekspert på? Hvordan utvikler 

viktigste råd til aspirerende IT- 

4. Det er medfødt evne. På samme måte som at nordmenn flest 

er født med ski på beina så ble jeg født med et tastatur i nevene. 

5. Erfaring tilsier at det krever en doktoravhandling å få svar på 

det, men har du prøvd å skru den av og på igjen? 

6. Pest eller kolera? #Slack er min nye favoritt. 

7. Den komplette mangel på logisk sans. 

8. Drømmen er at Apple & Co skal lykkes med å lage noe så enkelt at selv mamma kan klare seg uten 

min hjelp når mobilbildene ikke blir synkronisert med pc ’en (dropboxen er full). Men realisten i meg 

sier at jeg er dømt til et evig liv med it-support. 

9. Et liv med den tittelen høres ut som et liv i rampelyset, ellers takk! Jeg tar til takke med å vite hvem 

som egentlig innehar tittelen. 

10. Overhodet ikke. 

11. sudo rm -rf / 

12. Hemmeligheten til evig liv: google. 

56 

13. Lat som om du kan det og ikke gi opp!

1. Hei! Julian er navnet, men du kan kalle meg noen. Det er i hvert fall det lærerene kaller meg. «Kan 

noen hjelpe meg her?», sier de – og sekunder senere står jeg ved deres side. 

2. Det må nok være meg. Jeg har et SmartBoard på rommet som jeg har synkronisert med mitt favoritt 

sosiale media, nemlig It’sLearning. 

3. Jeg begynner dagen med å starte PCen, ruteren og mobilen på nytt før jeg går til frokost. Deretter 

møter jeg opp litt før alle de andre for å sentrere prosektoren. Ettermiddagen min går ut på å hjelpe 

folk med å betjene komfyrvakten. 

4. Etter mange datafester i mammas kjeller så går det mer eller mindre av seg selv. 

5. Nei, det er ikke mulig! En såpass omfattende problemstilling krever i hvert fall to! 

6. Yammer! Eneste stedet jeg kan være alene og slippe deres problemer. 

7. Deres amatørmessige epost-adresser! 

8. Jeg er ingen spåmann, men sannsynligvis vil den inneholde 

færre tekniske problemer.. 

9. Jeg er redd for at jeg må gå litt tilbake for å si noe så ydmykt. 

10. Det er ikke gøy å være en stor fisk i en liten dam. Etter hvert vil jeg se 

etter nye arenaer å briljere videre på. 

11. Har vært på «The Gathering» og banket småunger i dataspill. 

med? 2. Skolens fremste IT-ekspert 

Hvordan ser en vanlig dag ut for 

Hvordan kommer man på nivå til å 

mulig å beskrive med én setning 

klasserommet? 6. Yammer, facebook 

mest med ”de dødelige” i hverdagen? 

SKSKs IT-ekspert? 9. Vil du gå så 

kadett? 10. Er du redd for å bli 

på skolen? 11.Hvilke prestasjoner 

12. Hvilke forumer henger SKSKs 

du evnene dine? 

geeks? 

13. Hva er ditt 

13. Les biografien min. 

1. God dag! Det er Taus… ehh… Per-Inge meiner eg. . 

2. Usikker på om eg ville begrensa det til IT. Trur eigentleg teknologi 

generelt er meir dekkande. 

3. Dagen startar med å få fiksa Smart-Boarden, og kople tilbake alle 

ledningane inkompetente kadettar har fikla på ettermiddagen før. Deretter 

fortsetter det med kontinuerlig teknisk assistanse gjennom skuledagen. 

Det hender også eg vert kalla inn til LOG-klassen for å skru på projektoren 

eller liknande. Deretter drar eg heim for å helse på kånå, før det trengs assistanse 

med lyden i Vallhall.. 

4. Det er beinhard dedikasjon og trening frå 2-3-års alderen som gjeld. 

5. Ta opp telefonen og slå nummeret mitt. 

6. Yammer, Facebook OG FisBasis. Alt til sitt bruk. 

7. Deira tru på at dei skal klare å fikse noko som helst teknisk sjølve. Dette gjeld spesielt OM og LOG. 

8. Framtida ser lys ut. Kånå held på å produsere ein liten hjelpar som skal kunne klatre inn i kabelgater 

og låste rack der eg ikkje kjem til. Dette kjem til å bli ein stor ressurs! 

9. Det får vere dine ord. Men eg har i alle fall bedt DBTV om å lage ein eigen serie om meg. 

10. Eg har starta å lære opp neste års kadettar, men alt er sjølvsagt vranglære slik at eg skal halde trona 

i mange år framover. 

11. Runda hackthissite.org som 13-åring. 

12. Eg starta på diskusjon.no, då eg ikkje forstod engelsk på den tida. I tillegg heng eg litt på foruma til 

opencv.org, linux.com, og helpmywifeispregnant.com. 

13. Get a life. 

57


Pass0rdsikkerhet_123 

Tekst // Magnus “Hackerman“ Rødal M-ED 1 

Vi lever i dag i en høyteknologisk verden hvor det norske samfunnet møter en rekke trusler fra 

ulike aktører, noe som vi kan lese om i Etterretningstjenestens «Fokus 2017». Aktørene leter 

blant annet etter svakheter som kan utnyttes til egen fordel, enten i øyeblikket eller i fremtiden. 

Vi som fremtidige ledere i forsvaret fremstår i den sammenheng som et naturlig mål for 

informasjonsinnhenting og utnyttelse, så hvordan kan vi gjøre oss selv til vanskeligere mål? Jeg vil 

i denne artikkelen ta for meg to metoder man kan implementere for en sikrere kadetthverdag. 

Den største sårbarheten som går 

igjen hos flere er bruken av passord 

som går igjen over flere nettsteder og 

tjenester. Problemet med gjenbruk av 

passord er om en av tjenestene blir 

utsatt for et angrep hvor databasene 

med brukernavn og passord blir 

stjålet, noe har vi sett flere eksempler 

på, og det er usannsynlig at det ikke 

vil bli flere i fremtiden. Potensialet 

for skade kan da være stort om dette 

passordet også er blitt brukt på 

Facebook, epost-kontoer og andre 

tjenester. En løsning på problemet 

kan være bruken av en «passord 

manager» som ved riktig bruk både 

genererer unike passord til hver 

tjeneste og holder orden på dem i 

en «hvelv». Her vil alle passord ligge 

lagret kryptert ved hjelp av et «master 

passord». Hva er så et «master 

passord»? Det må være godt nok til 

at uvedkommende ikke får tilgang 

til hvelvet ditt. Et godt passord er 

ikke lengre «Hbd53gn», men heller 

flere vilkårlige ord satt sammen til 

en enkel setning, gjerne også med 

en skrivefeil. Et eksempel kan være 

«TavleFjellSykkelSØJHEST53», det er 

langt og enkelt å huske men utrolig 

vanskelig å knekke for en datamaskin. 

Det første vil potensielt være knekt 

på 20 min mens det siste vil ta 

omtrent 128670047768353630 1 år 

å knekke. I dette tilfellet så satte jeg 

bare sammen ting rundt meg her jeg 

skriver, men det viktigste er at det blir 

noe unikt og helt vilkårlig. 

LastPass er den mest populære 

plattformen og er den undertegnede 

bruker, her får du egen app til mobil 

hvor den automatisk vil legge inn 

brukernavn og passord på steder hvor 

du må logge inn. Her kan du også 

bruke fingeravtrykket eller en pinkode 

for å åpne opp. På datamaskin får 

du også et tillegg til alle nettlesere 

hvor den automatisk vil legge inn alle 

passord på «magisk» vis. 

Det kan virke vanskelig, men det er 

det ikke. Hverdagen blir både enklere 

og utrolig mye sikrere med et enkelt 

grep! 

En annen ting som kan være smart å 

aktivere er to-faktor autentisering, 

noe som kan høres kryptisk ut men 

er utrolig enkelt. Autentisering av en 

bruker kan gjøres på 3 måter, noe du 

vet (passord), noe du har (BankID, 

telefon) eller noe du er (biometri). 

Sikkerheten øker dersom man tar i 

bruk flere faktorer i autentiseringen. 

To-faktor autentisering går altså ut på 

at man bruker to kilder, noe du vet og 

noe du har. Dette er ekstra viktig på 

eposten din, for om uvedkommende 

får tilgang til denne så har de 

mulighet til å resette passordet ditt på 

et stort antall tjenester. De aller fleste 

tjenester som Facebook, google, 

hotmail o.s.v. støtter dette i dag. 

Dette er to tips som enkelt og 

raskt kan øke din trygghet på nett 

betraktelig, og som gjør det enklere 

for deg selv i hverdagen. Tenk på det 

neste gang du ringer helpdesk for å 

resette passordet ditt. 

Følg med i kommende nummere, når 

skolens egen Hackerman tar for seg 

flere aspekter ved sikkerhet på nett! 

1 

Disse tallene er ikke tatt rett ut av luften, men 

er tilnærmede beregninger for hvor lang tid det 

kan ta å knekke passordet med rå datakraft. 

59


Forsvarets Forskninsinstitutt 

- En titt på fremtiden 

Tekst // Erlend Juvsett OM 1 

Foto // Forvsarets Mediearkiv 

I 

denne utgaven av Dogwatch fokuseres det på teknologi, og hva er vel da gøyere enn å 

titte på hva fremtiden bringer? I den forbindelse har vi tatt en kikk på hva Forsvarets 

Forskningsinstitutt (FFI) tar seg til, og hva de velger å fokusere på i den nærmeste fremtiden. 

Da passer det ekstra godt at FFI nylig publiserte Forksningsplan del 1, “Utstyn”, et relativt lettlest 

dokument som tar for seg hva som er i fokus for perioden 2017 til 2020. I denne artikkelen 

presenter vi en lett sammenfattet versjon av hva som står der, og dermed hva vi har i vente. 

Aller først en introduksjon av 

FFI, for de som ikke er like kjent 

med forsvarets støttespillere. 

Forsvarets Forskningsinstitutt 

er en sivil institusjon underlagt 

Forsvarsdepartementet med sivil 

ledelse. De gjennomfører analyser 

og utviklingsprosjekter på bestilling 

fra Forsvaret, men har også sivilt 

rettede prosjekter. Med base på 

Kjeller i Lillestrøm utenfor Oslo, og en 

forskningsenhet på Karljohansvern 

i Horten, gjennomfører de over 700 

ansatte årlig tilsvarende 697 årsverk i 

forskning. 

FFI sier det best selv når det 

kommer til deres fokusområder i den 

nærmeste fremtiden: 

“Forskning og utvikling (FoU) er et 

viktig ledd i utviklingen av militære 

kapasiteter og operativ evne. 

Forskningsplanen for fireårsperioden 

2017-2020 tar utgangspunkt 

i den nye langtidsplanen for 

forsvarssektoren og er utarbeidet i 

nært samarbeid med våre viktigste 

oppdragsgivere i og utenfor sektoren. 

Forsvaret skal utvikle seg videre mot 

et høyteknologisk forsvar, og sentrale 

FoU-områder vil være sensor-, 

informasjons- og nettverksteknologi, 

missilteknologi, autonome og 

ubemannede systemer og forsvar mot 

den samme nye teknologien. “ 

FFI støtter allerede forsvaret 

med implementeringen av nye 

plattformer, både når det gjelder de 

nye kampflyene i lufta og nye ubåter 

under havoverflaten. Ved sistnevnte 

har FFI bidratt i definisjonsfasen 

med analyser og studier 

knyttet til kostnadsvurderinger, 

vedlikeholdskonsept og 

usikkerhetsvurderinger som det 

står i dokumentet. Videre skal 

Monumentet i parken utenfor FFIs lokaler på Kjeller. Foto: Christian Tandberg 

FFI satse på de teknologiske 

løsningene for operasjonsrom, 

sonarteknologi, batteriteknologi 

og undervannsnavigasjon. For å 

støtte implementeringen av F-35 er 

det ikke bare selve flyet som skal 

fungere, men også delsystemene 

rundt kampflyet. Kontroll og varsling, 

luftvern, baseforsvar, overvåkning 

og etterretning, sensorsystemer og 

våpen er områder FFI arbeider med 

for å gjøre F-35 til en spydspiss i 

Forsvaret. 

Av særskilt interesse for mange 

kommer sidene om autonomi og 

ubemannede systemer. Det er 

ofte her den «futuriske» siden ved 

teknologien har ligget tidligere, 

men mye av dette er allerede en 

etablert realitet. HUGIN-systemet til 

minevåpenet er et godt eksempel på 

ubemannede farkoster som allerede 

løser oppdrag. Det som er nytt er at 

FFI nå har etablert et prosjekt som 

skal utvikle ubemannede systemer 

som også er autonome. Det vil si at 

disse på egenhånd løser oppdrag 

ved automatisk bruk av sensorer 

og tolkning av sensordata, i tillegg 

til automatisk ruteplanlegging og 

tilstandsovervåkning. Kort sagt 

er dette enheter som hverken er 

fjernstyrt eller krever en operatør, 

og bruker forhåndsprogrammering 

for å løse oppdrag. For å toppe det 

hele jobbes det også med samarbeid 

mellom ubemannede enheter, her 

kalt «sverm». Fordelen med slike 

enheter er at teknologien nå gjør det 

langt billigere å anskaffe og realisere, 

samtidig som operatøren settes 

utenfor faresonen. I dokumentet 

påpeker FFI at dette åpner opp for 

60


å ha mange systemer, som også 

samarbeider, der tap av enheter ikke 

er kritisk. 

FFI sin rolle i totalforsvaret beskrives 

også, og dets betydning er utvetydig: 

«Totalforsvaret skal videreutvikles». 

Totalforsvarskonseptet innbefatter 

gjensidig støtte og samarbeid mellom 

Forsvaret og en rekke sivile aktører 

med sentrale roller i samfunnet, 

både i fred, krise og krig. Dagens 

sikkerhetspolitiske situasjon og 

trusselbilde er mer komplekst 

og sammensatt enn noensinne 

tidligere, og truslene som kan berøre 

forsvarssektoren nevnes i fleng: 

«Hybrid krigføring, hendelser med 

kjemiske-, biologiske-, radiologiske-, 

nukleære (kjernevåpen), og 

eksplosiver (CBRNE), pandemier, 

digitale angrep, mat- og 

miljøsikkerhet, radikalisering, 

klimaendringer, befolkningsvekst, 

demografi og migrasjon, samt en 

rivende global teknologiutvikling, i 

tillegg til økt konkurranseutsetting av 

samfunnsfunksjoner, en globalisering 

av vare- og tjenesteleveranser og 

komplekse private eierstrukturer.» 

Dette er på ingen måte en beskjeden 

liste, og beskriver i det hele tatt 

utfordringer vi i fellesskap står 

ovenfor. FFI ivaretar videreutviklingen 

av totalforsvaret gjennom det 

etablerte prosjektet Beskyttelse 

av Samfunnet (BAS), som har blitt 

videreført jevnlig siden det første 

prosjektet i denne serien i 1994. 

Det blir spennende å se hva 

som kommer ut av disse 

satsingsområdene, spesielt med tanke 

på at det faktisk er vi, kadettene, som 

skal ut og bruke disse systemene i 

den andre enden av utdanningsløpet. 

Frem til det oppfordrer vi leseren til 

å lese både «Utsyn», og de mange 

andre publikasjonene FFI har å by på 

for å holde seg oppdatert. Hva som 

så blir videre utviklet av eksisterende 

plattformer eller systemer, og 

hva som blir helt nye, det får bare 

fremtiden og FFI vise. 

FFI tester ut autonom undervannsfarkost. Foto: FMA 

De nye norske ubåtene kan 

bli de siste som bygges med 

bly-syre batterier eller de 

første som bygges med Li-ion 

batterier 

- Utdrag fra “Utsyn“ 

61

DIN MAKKER – HVER DAG

Tekst // Martin Tande 

EA-2 

Nå som ankerølet nærmer seg og alle er spente på hva disse OMJ-erene klarer å stelle i 

stand, synes jeg det var på tide dele mine ydmyke tanker om showmanship og trylletriks. 

Nå er ikke Martin Tande noen magiker i seg selv, men han har en slektning som er både 

fjern og nær på samme tid, ved navn Tande Copperfield. Ryktene sier at Tande Copperfield 

oppfant tryllekunsten selv, og lærte Jesus å gå på vannet. For å kunne skrive denne artikkelen har 

jeg studert de store navnene innen trylling, og etter å ha observert og konversert med noen av 

dem har jeg kommet fram til en liste av mine tre favoritter. 

Trylletriks nummer tre er saging av assistent i to. Et velkjent, 

gammelt triks, kanskje det eldste trikset i boken vil noen 

si. Dette trikset får tilskuerne til å gremmes og applaudere 

på samme tid. Ryktene sier at Tande Copperfield ikke 

engang trengte en sag for å gjennomføre dette trikset, 

men at han brukte «kraften» av armen til å sage gjennom 

en tilskuer. Ulempen med dette trikset er at det krever 

en person utenom tryllekunstneren selv, som kan bli 

problemer dersom det ikke er god kommunikasjon mellom 

tryllekunstner og den andre. 

På en magisk andreplass kommer forsvinningstrikset. Gode 

magikere kan lett få det meste til å forsvinne innen et 

sekund eller to. Det ser rått ut, tilskuerne undrer alltid på 

hvor det ble av, og viktigst av alt: damene digger det. Det 

er trikset alle magikere drømmer om å perfeksjonere. Tande 

Copperfield ryktes å ha gjort en opptreden på et Statsraad 

Lehmkuhl-tokt, og deretter forsvunnet. Neste gang han ble 

sett igjen var i Shaolintempelet, hvor han videreførte sine 

kunnskaper. 

På toppen av denne listen har jeg satt vanntortur-cellen. 

Kjapt forklart er dette trikset der man blir senket nedi en 

tank fylt med vann, med bein og armer bundet, for deretter 

å jobbe med å komme seg ut. Publikum elsker og hater 

den nervepirrende spenningen som bygges opp rundt et 

slikt magitriks. De venter i spenning på å se om magikeren 

klarer det, og blir målløse når det skjer. Dette trikset ble 

verdenskjent på grunn av den store Houdini. Men det ikke 

mange vet er at Houdini lærte dette fra Tande Copperfield, 

som allerede hadde gjort det på bunnen av Dødehavet. 

Tande Copperfield er beskjeden og det ble aldri snakket 

mye om av han selv. 

63


Låringen 

Tekst & Foto // Samtlige 

SKSK 

GOU 1 

Kadett Randal om hvorfor du må 

være loyal mot fotballag: bare fordi 

dama tvinger deg til å sove på sofaen 

så trenger du ikke å ligge med en 

annen mann. 

Under øvelse Silverfox/Magellan: 

Lag 5 samles fordi de har fått et 

stridsteknisk oppdrag. I UTS-fasen 

blir lagfører gira, og legger frem en 

omfattende plan på hvordan laget skal 

bli best rustet til oppdraget. 

Under møtet reagerer Lars på noe 

lagfører nevnte.... “Fotmanøver... hva i 

all verden er det?” 

Så kommer det fra Magnus med en 

nokså seriøs tone “Fotmanøver går 

nok på noe innenfor dansing. Swing/ 

jazz med fokus på fotarbeid”. 

GOU 2 

Sigurd Naustdal: “Hvor langt er et 

kjølvann?” 

MM2 og EA2 sitter i siste 

undervisningstime i mekanikk og 

statikk, og f.amu Børkje tusler fra 

smartborden til PC en for å scrolle 

ned. 

Egeland: Du vet at du kan scrolle 

ned på smartboard med to fingre? 

Børkje: OG DET SIER DU FØRST 

NÅ!! 

Olerud: jeg gidder ikke å sitte i 

badstuen sammen med en gjeng nakne 

fyrer. 

Gjerde: vi sitter i bokser. 

Olerud: da gidder jeg i alle fall ikke! 

Farstad: “Hva brukes stearinlys til 

her?” 

Tveita: “I gamle dager, da brukte man 

det til å belysning…” 

Kadett Naustdal gir kadett 

Gjerde en preken om hvor dum 

han er som gidder å trene nærkamp. 

Gjerde: du vet at det å være offiser 

handler om mer enn ball og cocktailpartyer? 

Aksel: Eg gleda meg ikkje so veldig 

til å få ny bil (elbil). Eg e redd den skal 

endre personligheita mi. Plutselig er 

eg ikkje bilinteressert, men vil berre 

komme meg fra A til B 

Joakim Mork: “Når det står gange 

3 der, må vi gange hele dritten med 3 

da?” 

Langholm: “Jeg vet ikke hva en dritt 

er, men du må gange hele matrisen 

med 3 ja” 

Massacand: “Det er enkelt å si om 

en linse er konveks, bare sjekk om 

midten er tykkere enn resten.” 

Joakim Mork: “Da er jeg konveks.., 

det er du også Trygve.” 

Dosent Andreassen: “Da kan vi ta 

helg, eller jeg mener, jeg kan ta helg.” 

Lowzow: “Ja, vi har et par timer til 

først.” 

Andreassen: “Det var det jeg 

forsøkte å gni inn.” 

Baard, Karl O, Jørgen og Joakim 

ser på “Sailing yacht A” som har 

rimelig høyt fribord. 

Jørgen: “Tenk dere kjølen på den båten 

der, den må være tung” 

Karl O: “Ja, jeg hørte at de har lagt 

moren din i bunn der.” 

“Matematikk er jo egentlig veldig 

enkelt, en må bare skjønne det først.” 

-Mr. Stating the obvious 2016 - Vegard 

Aasgaard 

Christine etter å ha hjulpet 

Massacand å rette opp en/et feil: 

“Det var som takk for han der De- 

Bør. .. De-bry. .. De-bråi. ... Han franske 

forskeren vi måtte lære navnet på” 

Karl O: er det 18*2/3 eller 18+2/3? 

Langholm: 18+2/3, blandet tall som 

de kaller det på barneskolen 

Gjerde: 3 av 2 valgte faktisk 

kjøttkaker. 

Askildt: Maskinklassen gjør det ikke 

sterkt i statistikk...? 

Gjerde: Hehe, og vi har det til og 

med som eget fag! 

Skrutvold: Marius, det er statikk 

det... 

Hagen: Er det krav om ingeniørgrad 

for å drive karakterbyggingen? 

ED 2: ... 

Hagen: De er jo byggingeniører! 

Karl O før eksamen: 

Dette er jo som å putte alt oppi ei 

gryte med litt salt og pepper.. 

Marius som VS: 

“skulle det skje noe, satser jeg på å bli 

tatt ut…” 

Vegard når Torstein sliter med en 

hjernetrimleke. 

“Du må sette den sammen riktig for 

at det skal gå.” 

På C++ eksamen: 

Tveita: “Slett alt som ligger i mappen 

Eksamen på C-disken.” 

Christine: “Skal vi slette hele 

C-disken?” 

Tveita: “…” 

ED2: “…” 

Hørt om kadett Aasgaards 

skjønnskrift: 

“Faen, du skriver med talefeil du!” 

64

GOU3 

Hørt fra kadett i LOG 3 ved 

frokosten: 

“Oi, vi har faktisk undervisning i dag.” 

Kevin, LOG 3: 

Nå har jeg familie på plass, så da kan 

jeg begynne å fokusere på karrieren... 

GOU3 har nettopp kommet i 

land, og skal nå løse oppdrag på land 

etter 3 dager på sjøen, noen henger 

litt etter i omstillingsprosessen. 

Emil Guldteig er ute å går med laget, 

når en bil kommer bakfra melder han 

fra: «Fartøy akterut!!» 

Hørt om nye stoler: “helt fantastisk 

at sjefen bruker penger på å gjøre det 

verre for oss” 

Ingvild har en god dialog med samfunnsøkonomi 

læreren i LOG 3: 

Hørt under ADSAM, 

sjefskonkurranse NAKA: “dette 

var virkelig trist å se på” 

Gisle: hvem av dere skal på Osloklassen 

da? 

Sune: Nansen-klassen mener du 

Gisle: Ja, Oslo klassen er på museum 

Døsen: Sune, du hadde passet som 

museumsvert! 

På Marops: staben snakker om å gi 

skvadronene oppdrag kl.18:55 tirsdag 

14.feb. Even, BWC; “Ja, det begynner 

vel kanskje å bli mørkt snart?” Alle ser 

ut vinduet: Svart som natta utenfor 

Holm i sjørett: Da blir det 8 

gode minutter pause. Jeg er ikke så 

konsekvent med de 10 minutterne 

etter jeg sluttet å røyke. 

Nikolai Ulset: Nei! Ikke noe rød 

adferd på en fredag. Bare mandager 

og tirsdager, resten av uka er blå og 

grønn. 

OM 3 har erfaringsutveksling 

etter øvelse med Kvarven og 

Nordnes hvor det konkluderes: 

“Det var en MAROPS 3 egentlig. Bare 

en skikkelig MAROPS” 

Innspill fra Ellen: “Ja, også slipper 

man sånne loggere og sånt som ikke 

kan en drit...” #politiskkorrekt

Neste 

D gwatch 


Tema: 

”ETTERRETNING” 

Send ditt bidrag til 

dogwatchsksk@gmail.com 

Frist: 01. mai

Hele bladet uten låringen teknologi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?