Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Dogwatch nr. 2 2017<br />
Forsvarets Forskninsinstitutt<br />
- En titt på fremtiden<br />
Tekst // Erlend Juvsett OM 1<br />
Foto // Forvsarets Mediearkiv<br />
I<br />
denne utgaven av Dogwatch fokuseres det på <strong>teknologi</strong>, og hva er vel da gøyere enn å<br />
titte på hva fremtiden bringer? I den forbindelse har vi tatt en kikk på hva Forsvarets<br />
Forskningsinstitutt (FFI) tar seg til, og hva de velger å fokusere på i den nærmeste fremtiden.<br />
Da passer det ekstra godt at FFI nylig publiserte Forksningsplan del 1, “Utstyn”, et relativt lettlest<br />
dokument som tar for seg hva som er i fokus for perioden 2017 til 2020. I denne artikkelen<br />
presenter vi en lett sammenfattet versjon av hva som står der, og dermed hva vi har i vente.<br />
Aller først en introduksjon av<br />
FFI, for de som ikke er like kjent<br />
med forsvarets støttespillere.<br />
Forsvarets Forskningsinstitutt<br />
er en sivil institusjon underlagt<br />
Forsvarsdepartementet med sivil<br />
ledelse. De gjennomfører analyser<br />
og utviklingsprosjekter på bestilling<br />
fra Forsvaret, men har også sivilt<br />
rettede prosjekter. Med base på<br />
Kjeller i Lillestrøm <strong>uten</strong>for Oslo, og en<br />
forskningsenhet på Karljohansvern<br />
i Horten, gjennomfører de over 700<br />
ansatte årlig tilsvarende 697 årsverk i<br />
forskning.<br />
FFI sier det best selv når det<br />
kommer til deres fokusområder i den<br />
nærmeste fremtiden:<br />
“Forskning og utvikling (FoU) er et<br />
viktig ledd i utviklingen av militære<br />
kapasiteter og operativ evne.<br />
Forskningsplanen for fireårsperioden<br />
2017-2020 tar utgangspunkt<br />
i den nye langtidsplanen for<br />
forsvarssektoren og er utarbeidet i<br />
nært samarbeid med våre viktigste<br />
oppdragsgivere i og <strong>uten</strong>for sektoren.<br />
Forsvaret skal utvikle seg videre mot<br />
et høy<strong>teknologi</strong>sk forsvar, og sentrale<br />
FoU-områder vil være sensor-,<br />
informasjons- og nettverks<strong>teknologi</strong>,<br />
missil<strong>teknologi</strong>, autonome og<br />
ubemannede systemer og forsvar mot<br />
den samme nye <strong>teknologi</strong>en. “<br />
FFI støtter allerede forsvaret<br />
med implementeringen av nye<br />
plattformer, både når det gjelder de<br />
nye kampflyene i lufta og nye ubåter<br />
under havoverflaten. Ved sistnevnte<br />
har FFI bidratt i definisjonsfasen<br />
med analyser og studier<br />
knyttet til kostnadsvurderinger,<br />
vedlikeholdskonsept og<br />
usikkerhetsvurderinger som det<br />
står i dokumentet. Videre skal<br />
Monumentet i parken <strong>uten</strong>for FFIs lokaler på Kjeller. Foto: Christian Tandberg<br />
FFI satse på de <strong>teknologi</strong>ske<br />
løsningene for operasjonsrom,<br />
sonar<strong>teknologi</strong>, batteri<strong>teknologi</strong><br />
og undervannsnavigasjon. For å<br />
støtte implementeringen av F-35 er<br />
det ikke bare selve flyet som skal<br />
fungere, men også delsystemene<br />
rundt kampflyet. Kontroll og varsling,<br />
luftvern, baseforsvar, overvåkning<br />
og etterretning, sensorsystemer og<br />
våpen er områder FFI arbeider med<br />
for å gjøre F-35 til en spydspiss i<br />
Forsvaret.<br />
Av særskilt interesse for mange<br />
kommer sidene om autonomi og<br />
ubemannede systemer. Det er<br />
ofte her den «futuriske» siden ved<br />
<strong>teknologi</strong>en har ligget tidligere,<br />
men mye av dette er allerede en<br />
etablert realitet. HUGIN-systemet til<br />
minevåpenet er et godt eksempel på<br />
ubemannede farkoster som allerede<br />
løser oppdrag. Det som er nytt er at<br />
FFI nå har etablert et prosjekt som<br />
skal utvikle ubemannede systemer<br />
som også er autonome. Det vil si at<br />
disse på egenhånd løser oppdrag<br />
ved automatisk bruk av sensorer<br />
og tolkning av sensordata, i tillegg<br />
til automatisk ruteplanlegging og<br />
tilstandsovervåkning. Kort sagt<br />
er dette enheter som hverken er<br />
fjernstyrt eller krever en operatør,<br />
og bruker forhåndsprogrammering<br />
for å løse oppdrag. For å toppe det<br />
hele jobbes det også med samarbeid<br />
mellom ubemannede enheter, her<br />
kalt «sverm». Fordelen med slike<br />
enheter er at <strong>teknologi</strong>en nå gjør det<br />
langt billigere å anskaffe og realisere,<br />
samtidig som operatøren settes<br />
<strong>uten</strong>for faresonen. I dokumentet<br />
påpeker FFI at dette åpner opp for<br />
60