06.04.2017 Views

Hele bladet uten låringen teknologi

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Dogwatch nr. 2 2017<br />

Forsvarets Forskninsinstitutt<br />

- En titt på fremtiden<br />

Tekst // Erlend Juvsett OM 1<br />

Foto // Forvsarets Mediearkiv<br />

I<br />

denne utgaven av Dogwatch fokuseres det på <strong>teknologi</strong>, og hva er vel da gøyere enn å<br />

titte på hva fremtiden bringer? I den forbindelse har vi tatt en kikk på hva Forsvarets<br />

Forskningsinstitutt (FFI) tar seg til, og hva de velger å fokusere på i den nærmeste fremtiden.<br />

Da passer det ekstra godt at FFI nylig publiserte Forksningsplan del 1, “Utstyn”, et relativt lettlest<br />

dokument som tar for seg hva som er i fokus for perioden 2017 til 2020. I denne artikkelen<br />

presenter vi en lett sammenfattet versjon av hva som står der, og dermed hva vi har i vente.<br />

Aller først en introduksjon av<br />

FFI, for de som ikke er like kjent<br />

med forsvarets støttespillere.<br />

Forsvarets Forskningsinstitutt<br />

er en sivil institusjon underlagt<br />

Forsvarsdepartementet med sivil<br />

ledelse. De gjennomfører analyser<br />

og utviklingsprosjekter på bestilling<br />

fra Forsvaret, men har også sivilt<br />

rettede prosjekter. Med base på<br />

Kjeller i Lillestrøm <strong>uten</strong>for Oslo, og en<br />

forskningsenhet på Karljohansvern<br />

i Horten, gjennomfører de over 700<br />

ansatte årlig tilsvarende 697 årsverk i<br />

forskning.<br />

FFI sier det best selv når det<br />

kommer til deres fokusområder i den<br />

nærmeste fremtiden:<br />

“Forskning og utvikling (FoU) er et<br />

viktig ledd i utviklingen av militære<br />

kapasiteter og operativ evne.<br />

Forskningsplanen for fireårsperioden<br />

2017-2020 tar utgangspunkt<br />

i den nye langtidsplanen for<br />

forsvarssektoren og er utarbeidet i<br />

nært samarbeid med våre viktigste<br />

oppdragsgivere i og <strong>uten</strong>for sektoren.<br />

Forsvaret skal utvikle seg videre mot<br />

et høy<strong>teknologi</strong>sk forsvar, og sentrale<br />

FoU-områder vil være sensor-,<br />

informasjons- og nettverks<strong>teknologi</strong>,<br />

missil<strong>teknologi</strong>, autonome og<br />

ubemannede systemer og forsvar mot<br />

den samme nye <strong>teknologi</strong>en. “<br />

FFI støtter allerede forsvaret<br />

med implementeringen av nye<br />

plattformer, både når det gjelder de<br />

nye kampflyene i lufta og nye ubåter<br />

under havoverflaten. Ved sistnevnte<br />

har FFI bidratt i definisjonsfasen<br />

med analyser og studier<br />

knyttet til kostnadsvurderinger,<br />

vedlikeholdskonsept og<br />

usikkerhetsvurderinger som det<br />

står i dokumentet. Videre skal<br />

Monumentet i parken <strong>uten</strong>for FFIs lokaler på Kjeller. Foto: Christian Tandberg<br />

FFI satse på de <strong>teknologi</strong>ske<br />

løsningene for operasjonsrom,<br />

sonar<strong>teknologi</strong>, batteri<strong>teknologi</strong><br />

og undervannsnavigasjon. For å<br />

støtte implementeringen av F-35 er<br />

det ikke bare selve flyet som skal<br />

fungere, men også delsystemene<br />

rundt kampflyet. Kontroll og varsling,<br />

luftvern, baseforsvar, overvåkning<br />

og etterretning, sensorsystemer og<br />

våpen er områder FFI arbeider med<br />

for å gjøre F-35 til en spydspiss i<br />

Forsvaret.<br />

Av særskilt interesse for mange<br />

kommer sidene om autonomi og<br />

ubemannede systemer. Det er<br />

ofte her den «futuriske» siden ved<br />

<strong>teknologi</strong>en har ligget tidligere,<br />

men mye av dette er allerede en<br />

etablert realitet. HUGIN-systemet til<br />

minevåpenet er et godt eksempel på<br />

ubemannede farkoster som allerede<br />

løser oppdrag. Det som er nytt er at<br />

FFI nå har etablert et prosjekt som<br />

skal utvikle ubemannede systemer<br />

som også er autonome. Det vil si at<br />

disse på egenhånd løser oppdrag<br />

ved automatisk bruk av sensorer<br />

og tolkning av sensordata, i tillegg<br />

til automatisk ruteplanlegging og<br />

tilstandsovervåkning. Kort sagt<br />

er dette enheter som hverken er<br />

fjernstyrt eller krever en operatør,<br />

og bruker forhåndsprogrammering<br />

for å løse oppdrag. For å toppe det<br />

hele jobbes det også med samarbeid<br />

mellom ubemannede enheter, her<br />

kalt «sverm». Fordelen med slike<br />

enheter er at <strong>teknologi</strong>en nå gjør det<br />

langt billigere å anskaffe og realisere,<br />

samtidig som operatøren settes<br />

<strong>uten</strong>for faresonen. I dokumentet<br />

påpeker FFI at dette åpner opp for<br />

60

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!