08.05.2017 Views

Mai 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sliter med<br />

Studentavisen for Agder GRATIS | mai <strong>2017</strong><br />

kjønnsbalanse<br />

3 av 4<br />

professorer<br />

er menn<br />

Lang vei til praksis i skifter ut fronter i Studentengasjement på campus i Festivalsommeren i Stereotypier på uia i Novelle


Leder<br />

Innhold<br />

Det mobbes i våre klasserom 4<br />

Ni prosent av studenter i høyere utdanning opplever mobbing.<br />

Det er vonde tall å lese. At det eksisterer mer mobbing på høyskoler og<br />

universiteter enn i grunnskolen er ubegripelig. Man skulle tro at voksen<br />

anstendighet, innsikt og livserfaring skulle føre til mindre utestengelse<br />

og mer årvåkenhet. At hjertet blir varmere når hodet får lov å forme seg.<br />

Tallene som nylig er lagt frem av PULS viser det stikke motsatte.<br />

De ferske mobbetallene gir oss god grunn til å gå i oss selv. Hvor mange<br />

ganger har vi ikke opplevd at studentene begynner å fnise om et klønete<br />

spørsmål blir stilt fra forelesningssalen. At fnisingen følges opp med å<br />

hviske noen “morsomme” ord til sidemannen. Kanskje har jeg også gjort<br />

det selv i et ubetenksomt øyeblikk. Utelatt noen fra kollokviegruppen.<br />

Hengt ut noen på en fest. Baksnakket en kamerat.<br />

De gangene hvor vi ikke mener å bidra til mobbing, men gjør det likevel.<br />

Det er disse tilfellene av som er så lett å gjøre noe med. Og det starter<br />

som alltid med oss selv. Å bli bevisst på egne handlinger og hvordan de<br />

påvirker andre.<br />

Fordi vi kan så mye bedre. Det er jeg overbevisst om. At vi egentlig ønsker<br />

hverandre godt, men feiler på veien. Så hvor skal vi bli bedre? Her er fire<br />

tiltak jeg kan støtte:<br />

• Faddere som evner å se og følge opp alle sine fadderbarn. Selv de som<br />

ikke møter på første fest, eller lar være å svare på en felles-SMS.<br />

• Forelesere som på første forelesning gjør det klart hvordan det skal<br />

være i deres sal. Hva som er innenfor og utenfor å si. Og tydelig forteller<br />

deres studenter at de alltid kan komme til dem om de opplever at<br />

læringsmiljøet er dårlig.<br />

• At studenters helsetjeneste og universitetets varslingssystemer gjør<br />

mer for å være synlig for studentene. Kom dere på stand, trykk opp<br />

brosjyrer og møt studenter der de er.<br />

• Studentaktiviteter og linjeforeninger som ser på hvordan de rekrutterer<br />

medstudenter. Er det kun de som er frempå og sosiale av natur<br />

som finner vei inn i aktivitetene. Kan man gjøre noe for å fange opp<br />

dem som har falt litt utenfor i studiestarten?<br />

Skal vi være faglig dyktige studenter, må vi også ha det godt på studiestedet<br />

vårt. Derfor er det viktig at vi tar mobbing på alvor.<br />

6<br />

8<br />

10<br />

12<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

20<br />

Lang vei til praksis<br />

Likestilling<br />

Vraker Fronter<br />

Mobbing blant studenter<br />

Studentnytt<br />

STA om synlighet<br />

Fantastiske forelesere: Anne Ryen<br />

De andre studentdemokratiene<br />

TV-serie om selvmord<br />

Studentengasjement: Østsia<br />

Studentengasjement: Studentpolitikk<br />

22 Unikum digger Jarle Bernhoft<br />

23 Kulturkalender + månedens ord<br />

24 Festivalguide<br />

26 VIAN med ny singel<br />

27 Eksamensfestivalen<br />

28 Studentpresten<br />

30 Stereotypier<br />

32 ESN<br />

33 Oppskrift: Bolognes<br />

34 Novelle<br />

Matias Smørvik<br />

redaktor@unikumnett.no<br />

911 45 962<br />

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder<br />

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />

ORG.NR.: 984 544 677<br />

TELEFON: 911 45 962<br />

EPOST: red@unikumnett.no<br />

NETTSIDE: unikumnett.no<br />

TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />

Publisert mai <strong>2017</strong><br />

Utgave nummer 5<br />

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />

Redaksjon:<br />

Ansvarlig redaktør :<br />

Matias Smørvik<br />

Redaktører:<br />

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie<br />

Søndergaard Klit<br />

Grafisk ansvarlig:<br />

Vera Baklanova<br />

Forside:<br />

Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen<br />

Journalister/Skribenter:<br />

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar<br />

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Emilie Rætta,<br />

Asbjørn Oddane Gundersen, Henrietta Hawkins,<br />

Ine Rossebø Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine<br />

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,<br />

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea<br />

Gvalia, Vigdis Dikkanen, Mariel N. Sand Nwosu,<br />

Cicilie Lykke Gartland, Lene Borgemyr, Per Helge<br />

Bratberg Leulier, Julie Lind Omstad, Johannes<br />

Ward Heimdal<br />

GJESTESKRIBENTER:<br />

Kai Steffen Østensen, Hans Jørgen Vennesland,<br />

Amanda Perstrup, Kari-Anne Otterstad Jensen<br />

Fotografer:<br />

Tobias Hole Aasgaarden, Kristian Tyse Nygård,<br />

Kevin Mulder Solberg, Eialin Kvamsø<br />

Illustratører:<br />

Asbjørn Oddane Gundersen<br />

DESKEN:<br />

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard<br />

Klit, Asbjørn Oddane Gundersen<br />

KORREKTUR:<br />

Kristian Tyse Nygård, Odd Magne Vatne<br />

DAGLIG LEDER:<br />

Kjetil Nyjordet<br />

Trykking:<br />

Bjorvand & Co<br />

Opplag:<br />

1200<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 3


4 Eksamensfusk<br />

Tekst: Ine Rossebø Knudsen | Foto: Tobias Hole Aasgaarden


Sykepleierstudent<br />

måtte gå flere timer<br />

til praksis<br />

Sykepleierstudentene ved UiA blir vilkårlig plassert rundt i distriktet i sin praksisperiode.<br />

Dette medfører for enkelte flere timer i reising hver dag. Urettferdig, sier studentene.<br />

I løpet av studietiden på Universitetet i Agder har sykepleierstudentene<br />

flere titalls uker i praksis. Dette sees på som en lærerik og nyttig periode<br />

av de fleste studenter, og noe de ikke ville vært foruten i sin studietid.<br />

Det er likevel ikke alle som får praksisplass i Kristiansand, men som<br />

må dra flere mil utenbys for å få gjennomført sin praksisperiode.<br />

Hvem som får bli og hvem som må dra er nærmest loddtrekning fra<br />

universitetets side.<br />

– Universitetet tar hensyn til spesielle tilfeller, som studenter med barn<br />

og personer med tilknytning til byer og bygder utenfor Kristiansand.<br />

Men for oss tilflyttere for eksempel, er det helt tilfeldig hvor vi blir<br />

plassert, forteller Laila Tuntland (21).<br />

Hun går førsteåret på sykepleien i Kristiansand og er en av studentene<br />

som har vært så uheldig å bli plassert i Arendal i sin praksisperiode.<br />

For henne medfører dette 3 timer i sammenlagt reising til og fra hennes<br />

praksisplass på Røed bo- og omsorgssenter. Hun er avhengig av buss for<br />

å komme seg dit, en utgift universitetet ikke dekker.<br />

– Det blir fort tusen kroner i bussavgifter, noe som er ganske mye for<br />

en student. Når man sammenligner med de som har fått praksisplass i<br />

Kristiansand, blir det veldig urettferdig både med tanke på reisetid og<br />

utgifter, forteller Tuntland.<br />

Vegard Gamst (23) er også avhengig av buss for å komme seg til og fra<br />

sin praksisplass i Fevik. Han står opp kl 0530 hver dag for å rekke å<br />

komme seg til praksis i tide, og er hjemme igjen rundt kl 18.<br />

– Så skal man rekke å spise middag, og kanskje man ønsker å trene<br />

også. Da er det plutselig ikke så mye tid til overs. I tillegg skal man rekke<br />

å studere og lese, forklarer Gamst oppgitt.<br />

Tredjeårsstudenten Dina Rivenes (23) er enig i at det ikke blir tatt<br />

hensyn til at sykepleierstudentene faktisk er studenter i praksisperioden.<br />

Hun forteller også om lange dager og lite tid til studier.<br />

– Jeg trivdes godt der jeg var, men det ble til at man telte ned dager<br />

til man kunne sette seg ned og slappe av og gjøre alt annet som står<br />

på planen over skole. Noe som er dumt, ettersom det er i praksisen vi<br />

lærer mest og skaper våre egne erfaringer. Men at det blir til man gruer<br />

seg til neste dag fordi man er så sliten, og ser alt av jobb og lesing som<br />

også må gjøres.<br />

Flere studenter i hennes kull har sett seg nødt til å ha bil i Kristiansand,<br />

for å komme seg til og fra praksis og få studiekabalen til å gå opp.<br />

¬– For meg som verken har førerkort eller bil, ble alternativet enten å<br />

gå eller å ta buss. I helgene klaffet ikke bussene, og jeg ble nødt til å gå<br />

hjemmefra kl 0500 for å rekke praksis kl 0730, forteller Rivenes.<br />

Instituttleder for Institutt for helse- og sykepleiervitenskap, Kari<br />

Hansen Berg, bekrefter at en del studenter har lang reisevei til praksis.<br />

– Vårt praksisfelt er Aust- og Vest-Agder hvor vi primært dersom det<br />

lar seg gjøre plasserer studenter fra Campus Kristiansand i Vest-<br />

Agder og fra Campus Grimstad i Aust-Agder. Vi utplasserer disse ved 3<br />

sykehus: Sørlandet Sykehus Arendal, Sørlandet Sykehus Kristiansand<br />

og Sørlandet Sykehus Flekkefjord.<br />

Hansen Berg forteller videre at studenter i praksis ved Sørlandet<br />

Sykehus Flekkefjord, som ikke er hjemmeboende i distriktet, får tilbud<br />

om hybel som blir dekket av UiA. Hovedtyngden av utplasseringene er<br />

likevel i de større kommunene Kristiansand, Grimstad og Arendal.<br />

– Vi har ikke nok praksisplasser til alle våre studenter i disse kommunene<br />

og må derfor benytte andre kommuner med lengre reisevei, og prøver<br />

å tilstrebe at dette kan gjøres med offentlig transport. Så selv om vi<br />

tilrettelegger så godt det lar seg gjøre, vil noen studenter, av mange<br />

årsaker, få noe lang vei.<br />

Kai Steffen Østensen, leder i STA, forteller at det ikke finnes noe vedtatt<br />

politikk på hvor lang reisetid studentene kan ha til og fra praksis. Det<br />

han derimot legger vekt på er at all offentlig utdanning skal være gratis.<br />

– Ut ifra gratisprinsippet bør studenter som bruker penger på å<br />

komme seg til og fra praksisplassen sin få refundert dette beløpet av<br />

universitetet. Uansett om reisetiden er på én eller tre timer. <br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 5


Henger etter på likestilling<br />

Universitet i Agder har et uttalt mål om 35 prosent kvinnelige<br />

professorer. Det er lang vei dit fra dagens andel på 25 prosent.<br />

Kvinner har tradisjonelt tatt mindre utdannelse, jobbet mindre, tjent mindre<br />

og hatt færre lederposisjoner og tillitsverv. Selv om samfunnet de siste årene<br />

har vært i skarp endring, erkjenner UiA at de henger etter på kjønnsbalanse, og<br />

at variasjonen er for dårlig ved mange forskningsmiljøer. Nå setter universitet<br />

inn store ressurser for å tilstrebe gode likestilte fagmiljøer hvor alle, menn som<br />

kvinner, skal ha like muligheter.<br />

UiA har et eget Likestillings-og inkluderingsutvalg (LiU) og en egen<br />

handlingsplan med mange mål og tiltak for likestilling, inkludering og<br />

mangfold. Den dekker både kjønnslikestilling, etnisitet, personer med nedsatt<br />

funksjonsevne, seksuell trakassering og problematikken rundt personer<br />

med ulik seksuell legning. Rektor Frank Reichert ønsket selv å lede utvalget,<br />

og universitetet budsjetterer med å bruke ni millioner kroner på likestillingstiltak.<br />

Halvparten av finansieringen er innvilget fra Norsk forskningsråd sitt<br />

balanseprogram, mens universitetet spytter inn resten selv.<br />

Et av de mest omfattende nye tiltakene er ordningen med å nedsette egne leteog<br />

finnekomitéer. Dette tiltaket trer i kraft på alle institutter som har færre enn<br />

20 prosent vitenskapelige ansatte av et spesifikt kjønn. Disse skal aktivt lete<br />

og oppfordre kvinner til å søke på utlyste stillinger når det skal ansettes nye<br />

lærere og professorer ved institutter med særlig lav kvinneandel.<br />

Et veldig viktig skritt for å få flere kvinner, mener likestillingsrådgiver ved UiA,<br />

Randi Øverland. Påstanden om at de ni millionene som blir brukt på tiltakene<br />

er uforholdsmessig høy, blir også avvist, og det vises til at dersom man virkelig<br />

ønsker å gjøre noe med likestilling, er man nødt til å bruke penger.<br />

– Tiltakene som er innført for kvinner handler om å utjevne den historiske<br />

ubalansen mellom menn og kvinner, sier Øverland.<br />

Få kvinnelige IKT-studenter<br />

Instituttet med dårligst kjønnsbalanse er IKT i Grimstad, som lenge har slitt<br />

med å ansette kvinner. Instituttleder for IKT, Folke Haugland, ønsker tiltakene<br />

velkommen og er positiv til å få flere kvinnelige ansatte. Han ønsker samtidig<br />

at den dystre statistikken må sees i sammenheng med den lave kvinnelige<br />

studentandelen på om lag ti prosent.<br />

Det er også en samfunnsutfordring at så få kvinner velger ingeniør og teknologiutdannelser,<br />

når vi ser den viktige rollen teknologi har i dag og vil få i<br />

fremtiden, sier han.<br />

Både Øverland og Haugland peker på samfunnsstrukturelle årsaker til at<br />

kvinner velger bort IKT og at man må få barn interessert på et tidligere<br />

stadium. Dette har også ført til stor konkurranse blant alle universiteter om<br />

kvinnelig kompetanse, hvor de med mest penger stiller sterkest.<br />

Til syvende og sist er det tallene som vil felle dom, og dersom resultatene<br />

uteblir vil trolig universitetsledelsen måtte vurdere hvorvidt den nåværende<br />

tildeling av ressurser er hensiktsmessig. <br />

- Det er stort behov for programmet og pengene, og jeg håper at NRF får<br />

dobbelt så mange penger til likestilling dersom balanseprogrammet fornyes og<br />

forsterkes etter 2018, sier hun.<br />

Det andre tiltaket går ut på å forhåndsvurdere kvinner med doktorgrader og<br />

bistå dem i prosessen med å bli professor. Ifølge Øverland er det flere kvinner<br />

som i utgangspunktet er kvalifiserte, men som trenger en ekstra dytt for<br />

å få dem til å søke om professorvurdering. Denne forhåndsvurderingen gir<br />

kandidatene en pekepinn på hvordan de ligger an og hva de selv kan gjøre for<br />

å bli professor.<br />

Tror på paradigmeskifte<br />

I 2016 opplevde universitetet at andel kvinnelige professorer gikk merkbart opp,<br />

etter fem år med tilnærmet ingen fremgang på likestilling blant professorer.<br />

Øverland at det er positive framtidsutsikter. Hun tror det er et paradigmeskifte<br />

på gang, og peker på den gode kjønnsfordelingen i universitetsledelsen, hvor<br />

tre av fem i øverste ledelse er kvinner. I tillegg er også elleve av 22 instituttledere<br />

kvinner.<br />

– En annen ting er at alle ledermøter på universitetet har i dag likestilling som<br />

en del av agendaen, legger hun til.<br />

– Sørlandet generelt har vist seg å henge etter på landsstatistikken når det<br />

gjelder likestilling på flere områder. Jeg mener Universitetet i Agder bør være<br />

en spydspiss i denne landsdelen og lede an i likestillingskampen med å utvikle<br />

slike tiltak.<br />

Det er ikke kun kvinner som er underrepresentert. Ved noen institutter er også<br />

menn i mindretall. Ved blant annet institutt for helse- og sykepleievitenskap og<br />

sosiologi og sosialt arbeid er det over 80 prosent kvinner. Øverland innrømmer<br />

at menn også er underrepresentert og at det er en utfordring å rekruttere<br />

menn i noen tilfeller. Det er dermed ikke sagt at det skal innføres ekstra tiltak<br />

for å få opp mannsandelen.<br />

6 Likestilling på uia<br />

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Tobias Aasgaarden | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN<br />

“Rødlistede” institutter:<br />

Arbeidsliv og innovasjon<br />

Sosiologi og sosialt arbeid<br />

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi<br />

Ingeniørvitenskap<br />

Rytmisk musikk<br />

Helse og sykepleievitenskap<br />

Fakultetene:<br />

18 % kvinner<br />

17 % kvinner<br />

12 % kvinner<br />

13 % kvinner<br />

18 % menn<br />

17 % menn<br />

* Tallene tar for seg undervisnings,<br />

forsknings- og formidlingsstillinger<br />

(årsverk) fordelt på de ulike<br />

institutter og fakulteter. Tallene<br />

til venstre er status per 1.10.2016.<br />

Fødselspermisjon og lønn er for 2016<br />

samlet.<br />

Handelshøyskolen<br />

Fakultet for kunstfag<br />

Fakultet for samfunnsvitenskap<br />

Fakultet for teknologi og realfag<br />

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap<br />

Fakultet for humaniora og pedagogikk<br />

Samlet, UiA<br />

34 % kvinner<br />

37 % kvinner<br />

47 % kvinner<br />

24 % kvinner<br />

29 % menn<br />

46 % menn<br />

44 % kvinner<br />

Professorer:<br />

25,5 % kvinner<br />

74,5 % menn<br />

Fødselspermisjon:<br />

1693 dager mammaperm<br />

1391 dager pappaperm<br />

Dekaner:<br />

3 kvinner og 4 menn<br />

Universitetsstyret:<br />

5 menn og 6 kvinner<br />

Lønn:<br />

Kvinner tjener 94,1% av hva menn tjener<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 7


TEKST: CHRISTIAN AARSTAD | FOTO: CANVAS (SKJERMDUMP)<br />

Her er Fronters erstatter<br />

I hele 17 år har Fronter blitt brukt som læringsplattform ved Universitetet i Agder.<br />

Fra høsten starter overgangen til Canvas, og fra høsten 2018 er det endelig farvel.<br />

Canvas skal erstatte Fronter som den digitale læringsplattformen på Universitetet<br />

i Agder. Alle fakulteter vil ta i bruk Canvas fra høsten, men det<br />

berører først og fremst førsteårsstudenter, selv om det også vil være noen<br />

som tar det i bruk i andre og tredje kull. Sommeren 2018 stenges Fronter og<br />

fra høsten samme år vil alle ta i bruk Canvas.<br />

– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med<br />

Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og<br />

studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette<br />

lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene<br />

i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal<br />

anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier<br />

prosjektleder Nora Clarke.<br />

– Mer moderne enn Fronter<br />

Det nye LMS-systemet byr på store forandringer sammenlignet med<br />

Fronter. Canvas fremstår som mer «up to date» og mulighetene med<br />

integrering av tredjeparts applikasjoner er noe som spesielt blir fremhevet.<br />

– Vi får et system som er mer moderne enn Fronter og som dessuten<br />

er mer mobilvennlig. Fronter har vi hatt i mange år og det har ikke blitt<br />

utviklet på lenge. Nå får vi et nytt system med mer moderne teknologi på<br />

i bunn og designmessig. Vi får et system hvor det er å mye enklere å få<br />

integrert tredjeparts applikasjoner slik som Office365365, YouTube, Vimeo,<br />

Flickr, Urkund og Google Docs. YouTube-videoer kan for eksempel settes<br />

rett inn i undervisningsstoff med et enkelt klikk, forteller Clarke.<br />

– Dette er noe som ikke var så lett med Fronter før, så studentene får nå<br />

applikasjonene lettere tilgjengelig. Teknisk gjøres dette ved LTI-standarder<br />

og åpne APIer. Forhåpentligvis får vi også timeplansystemet integrert<br />

i Canvas etter hvert. I tillegg kan grupper av studenter få tilgang til egne<br />

samarbeidsområder under hvert emne. Det er gode kommunikasjonsmuligheter<br />

for studenter og lærere i Canvas. Muligheter for å få tilbakemeldinger<br />

fra lærer, for eksempel i forbindelse med vurdering, er mange,<br />

fortsetter prosjektlederen.<br />

En helt ny verden<br />

Kristian Bjelbøle Bakken er fagpolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i<br />

Agder (STA) og har fått en innføring i hvordan Canvas bruker.<br />

Bakken tror alle vil bli veldig fornøyde og at det blir en helt ny verden å<br />

arbeide i Canvas.<br />

– Den presentasjonen jeg har fått av Canvas var på et ressursgruppemøte<br />

der de tre aktuelle produktene ble diskutert. Canvas var det produktet og<br />

den leverandøren som best svarte til Uninetts bestilling. Jeg sitter igjen med<br />

et inntrykk av at vi har valgt et godt produkt som svarer godt til spesifikasjonene<br />

vi har, sier Bakken.<br />

Som med nye ting som skal innføres, kan det i startfasen ofte oppstå<br />

en del trøbbel. For studenter har programmet allerede blitt tatt i bruk av<br />

teknologistudenter i Grimstad, og der var overgangen smidig.<br />

Det vil derimot bli et stort fokus rettet mot lærere. Disse skal få god støtte<br />

og oppæring. Det vil bli vist hvordan Canvas kan brukes i den undervisningen<br />

lærerne gjør, og alle lærerne får tilbud om to «workshops».<br />

Fronter i 17 år<br />

– Så får vi se til høsten sammenlignet med våren, for da blir det mange flere<br />

som skal ta dette i bruk. Vi kommer til å evaluere det og se hvordan det går<br />

med lærerne som tar det i bruk til høsten, også eventuelt justere opplegget<br />

til innføringen i 2018, uttaler Clarke.<br />

– Er dere forberedt på tekniske problemer i starten?<br />

– Vi er ganske optimistiske. Dette er jo et system som er brukt av over 18<br />

millioner brukere. Det er brukt i veldig stor grad i USA og i Europa, og det<br />

er nesten 15 institusjoner som skal ta det i bruk samtidig. Dette er et godt<br />

utprøvd system og det er ikke et nytt system som holder på å bli utviklet.<br />

Vi er ikke veldig bekymret for det tekniske relatert til systemet, vi tenker<br />

mer på at dette handler mer om hvordan organisasjonen tar det i bruk og<br />

at lærerne får god støtte i overgangen, mener Clarke.<br />

Fronter har vært en stor suksess, men nå er tiden over for denne læringsplattformen.<br />

I hele 17 år har Fronter blitt brukt på UiA.<br />

– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med<br />

Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og<br />

studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette<br />

lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene<br />

i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal<br />

anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier<br />

Clarke. <br />

8 Fronters erstatter


MAI <strong>2017</strong> unikum nr 5 9


Tekst og foto: Nora Nussle Torvanger<br />

Skyhøye mobbetall i høyere<br />

utdanning<br />

Det eksisterer lite forskning på mobbing i høyere<br />

utdanning – inntil nå. I en fersk rapport kommer det<br />

fram at ni prosent av studenter i høyere utdanning blir<br />

mobbet.<br />

Er du blitt mobbet på<br />

universitetet/høgskolen?<br />

ja: 9%<br />

nei: 91%<br />

– Det er en del psykisk mobbing på studiumet mitt, innrømmer en av<br />

studentene som Unikum har snakket med.<br />

Og han er ikke alene.<br />

Professor ved Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på UiA, Ingrid Lund, har<br />

den siste tiden vært prosjektleder i et stort forskningsprosjekt om mobbing<br />

i høyere utdanning. I dag er det lite forskningsresultater på mobbing i<br />

høyere utdanning, og dessuten er dette første gang data på mobbing og<br />

psykososialt læringsmiljø i høyere utdanningsinstitusjoner publiseres.<br />

Sjokkerende forskningsresultater<br />

Mandag 24. april presenterte hun forskningsfunnene på en konferanse på<br />

UiA, i samarbeid med STA og PULS. Lund sier det er flere grunner til at hun<br />

valgte å forske på temaet mobbing.<br />

– Jeg tenker at det er forsket for lite på tematikken i høyere utdanning,<br />

og at vi trenger mer kunnskap om hvordan mobbing foregår for å kunne<br />

forebygge, stoppe, håndtere og følge opp mobbing, sier hun.<br />

Tre universiteter og to høyskoler har deltatt i undersøkelsen Mobbing<br />

i høyere utdanning; Fleip eller fakta?. Totalt 3254 studenter har svart<br />

gjennom spørreskjemaer, og 10 studenter har blitt intervjuet individuelt<br />

i undersøkelsen. Tallene som kom frem i forskningsresultatene,<br />

vekket oppsikt og førte til stor debatt i Nettavisen og NRK P3, samt flere<br />

studentaviser, deriblant Universitas og Under Dusken. I tillegg til at 9<br />

prosent av studentene i undersøkelsen har blitt mobbet, kommer det også<br />

frem at 69 prosent ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp om<br />

en opplever mobbing, eller ser andre medstudenter bli mobbet. I samme<br />

undersøkelse opplyses det om at kun en femtedel av deltakerne er helt enig<br />

i utsagnet: «Jeg ønsker at det skal brukes mer tid på det psykososiale miljøet<br />

i mitt studie.»<br />

Økning i psykisk mobbing<br />

Det ser dessuten ut til at det har foregått et skifte fra den fysiske mobbingen,<br />

som var mer utbredt for noen tiår siden, til psykisk mobbing. Nesten<br />

ingen oppgir å ha blitt mobbet fysisk, men hele 70% oppgir derimot at<br />

de har blitt utsatt for psykisk mobbing gjennom utestenging av gruppa,<br />

usynliggjøring eller at man blir oversett av medstudenter. Nærmere 50<br />

prosent av studentene oppgir at mobbingen har skjedd av medstudenter<br />

i grupper, mens 22 prosent oppgir å ha blitt mobbet av foreleser eller<br />

fagansvarlig i veiledning. I tillegg viser tall i undersøkelsen at det foregår<br />

mye verbal mobbing, som uttrykkes gjennom negative kommentarer og<br />

utskjelling. Ingrid Lund påpeker at psykisk helse og mobbing har en sterk<br />

sammenheng.<br />

– Mobbing fører til sosiale og emosjonelle utfordringer som igjen hindrer<br />

læring og svekket psykisk helse, poengterer hun.<br />

Mer mobbing på de konkurransepregede studiene?<br />

En av de som kjenner til psykisk mobbing på UiA, er musikkstudent<br />

Andreas Ringstad (23).<br />

– Det er en del psykisk mobbing på studiet mitt. Har vært litt drama, men<br />

jeg har ikke opplevd det selv. Det kan hende det kommer av at musikk er et<br />

veldig konkurransepreget studium, og da er det lett å komme i konflikter<br />

med andre. I tillegg var det sterkere fellesskap i fjor, da vi hadde flere felles<br />

fag sammen, sier Ringstad.<br />

– Hva kan gjøres for å forhindre mobbing?<br />

– SiA Helse kunne kanskje ha informert studentene mer og laget flere<br />

kampanjer om mobbetemaet. I tillegg tror jeg det er veldig bra om<br />

studenter har flere miljøer å gå til på ettermiddagstid, enten det er studentaktiviteter<br />

eller andre aktiviteter. Jeg har inntrykk av at for eksempel<br />

Blæsen har et veldig godt miljø, der alle er inkludert, og de har fester hver<br />

helg. Om jeg hadde opplevd mobbing på mitt studie, hadde jeg tatt det opp<br />

med faglærer, fordi vi har heldigvis veldig god kontakt med lærerne på<br />

studiet mitt, forklarer han.<br />

Ekskluderende fadderuke<br />

På begynnelsen av hvert skoleår arrangeres fadderuka, som innebærer to<br />

uker med arrangementer, fester og sosiale sammenkomster, der hensikten<br />

er at nye studenter får en god start på studenttilværelsen. En annen sentral<br />

10 mobbing


tanke bak fadderuka er at nye studenter skal knytte nye bekjentskaper<br />

og vennskap med medstudenter i klassen. Men hva om man av ulike<br />

grunner blir forhindret i å delta i fadderuka? Hva skjer om nye studenter<br />

ikke blir tildelt en faddergruppe? I rapporten forklarer en av studentene i<br />

undersøkelsen at ekskluderingen og utestengelsen i klassen skyldes fravær<br />

fra faddergruppen under fadderuka. En av studentene i undersøkelsen sier<br />

«(...) Jeg tror fadderuka må skjerpes litt, for alle i min klasse ble venner her,<br />

men jeg fikk aldri utdelt en faddergruppe. Det er da vanskeligere å bli kjent<br />

med folk. Jeg er temmelig utafor her.»<br />

Holdningsendring må til<br />

– Hvilke tiltak kan sette en stopper for mobbingen?<br />

– Det aller viktigste i arbeidet mot mobbing er at det er vilje, mot og<br />

handlekraft til å ta tematikken på alvor. Det hjelper ikke å ha handlingsplaner<br />

i en skuff og fine ord på glanset papir uten at det forplikter og er<br />

forankret i hele organisasjonen. Det betyr også at holdninger til tematikken<br />

må utfordres, sier Ingrid Lund.<br />

– Hvordan kan det utføres i praksis?<br />

– Vi må ta en debatt omkring den enkelte student og ansattes ansvar for<br />

et inkluderende læringsfellesskap. Det gjelder alt fra hvor vi tenker at<br />

ansvaret for den psykososiale delen av læringsmiljøet ligger, om vi i det<br />

hele tatt synes det er viktig, til hvordan den enkelte går inn i samarbeid<br />

med hverandre, snakker til hverandre og tør si ifra når noen blir behandlet<br />

dårlig. Da trengs også systemer der studentene kan melde i fra, og vite at<br />

det blir fulgt opp, forteller Lund. <br />

4.<br />

Studenter<br />

om mobbing<br />

2.<br />

Fire UiA-studenter fikk disse spørsmålene:<br />

1. Har du blitt mobbet, eller kjenner du<br />

andre medstudenter som har opplevd<br />

mobbing?<br />

1.<br />

2. Hva kan gjøres for å forhindre mobbing<br />

i høyere utdanning?<br />

1 Gasali (19), pedagogikkstudent:<br />

1. Jeg har ikke opplevd mobbing selv.<br />

Men jeg har opplevd at medstudenter har<br />

blitt ledd av i timen, enten fordi de stiller<br />

så mange spørsmål i timen, eller fordi det<br />

de spør om er «teit».<br />

2. Jeg tror at hvis man skal forhindre<br />

mobbing, så kunne for eksempel STA<br />

engasjert seg mer og reklamert mer for at<br />

mobbing er en dårlig ting. Det hadde også<br />

vært en fordel om rektor, professorer<br />

og andre ansatte snakket mer med nye<br />

studenter om mobbetemaet, og hva<br />

studenter skal gjøre hvis de opplever<br />

mobbing.<br />

3.<br />

2 Gaia (21), oversetting og interkulturell<br />

kommunikasjon, utvekslingsstudent:<br />

1.<br />

3 Erlend (23), masterstudent grunnskolelærerutdanning<br />

med nordisk:<br />

1. Nei, ikke som jeg kan komme på.<br />

2. Har ikke tenkt så mye på mobbetemaet,<br />

før det kom opp på en spørreundersøkelse<br />

på Fronter. Men det bør helt klart<br />

belyses mer.<br />

1. Jeg har ikke opplevd mobbing på mitt<br />

studium, men det tror jeg kan være fordi<br />

erasmusstudenter på UiA har et sterkere<br />

samhold enn studenter ellers, fordi vi<br />

er så mange fremmedspråklige i denne<br />

gruppen.<br />

2. Et tiltak som jeg ser for meg er at SiA<br />

Helse eller forelesere snakker mer om<br />

mobbing og konsekvensene av mobbing<br />

i klassen.<br />

4 Erlend (24), masterstudent grunnskolelærerutdanning<br />

nordisk:<br />

1. Nei, det har jeg ikke.<br />

2. Opplyse mer om hvor man kan søke<br />

hjelp om man opplever mobbing, for<br />

eksempel gjennom SiA helse.<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 11


Over 6000 har UiA som førstevalg<br />

6.625 søkere har et studium ved UiA som sitt førsteønske i Samordna opptak.<br />

Legger man til det lokale opptaket så er det 11.855 studenter som har UiA som<br />

førstevalg. Ifølge UiA sine nettsider vil det trolig være like under 13 000 studenter på<br />

universitetet fra høsten av, noe som er en liten oppgang fra dette studieåret.<br />

- Vi er godt fornøyd med at vi har vekst i søkningen til bachelorstudiene. Økningen<br />

er på 6 prosent, samtidig som vi har en liten nedgang i søkningen til årsstudiene.<br />

Det er en endring som vi ønsker. Vi holder også koken i forhold til søkningen til<br />

masterstudiene, men her ønsker vi oss klarere vekst, sier viserektor for utdanning<br />

Astrid Birgitte Eggen til uia.no.<br />

Siden i fjor har tallet på studieplasser ved UiA økt med 400. Den største andelen av<br />

disse er knyttet til teknologifag. I tillegg har man økt studieplasser på blant annet<br />

helsefag og historie.<br />

De mest populære studiumene, rangert fra antall søkere per studieplass.<br />

1. Litteratur, film og teater, årsstudium – 8,33 (kun tre studieplasser)<br />

2. Sosialt arbeid, bachelor – 6,51<br />

3. Markedsføring og ledelse, bachelor – 5,77<br />

4. Lektorutdanning med historie i første studieår, master – 4,88<br />

5. Vernepleierutdanning, bachelor – 4,77<br />

6. Ernæring, mat og kultur, årsstudium – 4,69<br />

7. Pedagogikk, årsstudium – 4,47<br />

8. IT og informasjonssystemer, årsstudium – 4,40<br />

9. IT og informasjonssystemer, bachelor – 4,33<br />

10. Bioingeniør, bachelor – 4,24<br />

Disse vil bli studentombud<br />

15 personer har søkt på jobben.<br />

Søkefristen er over for stillingen som ble lyst ut tidligere i vår. Studentombud<br />

er en nyopprettet stilling på universitetet. Studentombudet skal fungere som en<br />

uavhengig bistandsperson for studenter. Intervjurunden gjennomføres i uke 18 og<br />

19.<br />

Ifølge universitetet arbeides det mot at en ansettelse skal skje under tilsettingsrådets<br />

møte 23. mai.<br />

1. Simen Meiholt, 28 år, Eiendomsforvalter, Kristiansand<br />

2. Ole Morten Sara, 49 år, Arbeidssøker, Kautokeino<br />

3. Henrik Vedum, 28 år, Rådgiver, Lillehammer<br />

4. Eirik Mo, 26 år, Førstekonsulent – Forbrukerrådet i Agder, Grimstad<br />

5. Torbjørn Strøm, 45 år, Student, Rana<br />

6. Camilla Steffenen, 39 år, Miljøterapaut, Kristiansand<br />

7. Henriette Svendsen, 28 år, Førstekonsulent, Kristiansand<br />

8. Synnøve Spinnangr, 49 år, vikar som seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust- og<br />

Vest-Agder,Kristiansand<br />

9. Charlotte Vartdal, 34 år, Rådgiver i Kreftforeningen, Kristiansand<br />

10. Kristin Hulsund, Kvam, 24 år, Student, Trondheim<br />

11. Kristoffer Niemi-Olsen, 27 år, Landstillitsvalgt, Vernepliktsrådet, Fredrikstad<br />

12. Janne Andersen, 32 år, Jurist, Wayback Kristiansand, Kristiansand<br />

13. Isabelle-Louise Aabel, 29 år Frivllighetskoordinator Vest-Agder Røde Kors,<br />

Kristiansand<br />

14. Trond Bjerkås, 39 år, Arbeidsledig, Kristiansand<br />

15. Mari Gunnerud Haus, 26 år, Førstekonsulent i NAV, Vennesla<br />

12 Studentnytt


Tekst: Matias Smørvik<br />

Studentnytt<br />

Ny studentpolitikk på plass<br />

UiAs studentpolitikere har vedtatt hvilken politikk studentorganisasjonen i store<br />

trekk skal føre videre. Dette arbeidet er samlet i et “politisk måldokument” som<br />

ble vedtatt under Studentparlamentsmøtet 26. april.<br />

Dokumentet er 13 sider langt og fordeler seg på tre hovedkategorier: Fag/forskning,<br />

Velferd og internasjonal politikk.<br />

Her er et utvalg av det Studentorganisasjonen i Agder skal jobbe med fremover:<br />

• Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter<br />

for studentene.<br />

• Alle gradsstudier ved Universitetet i Agder skal ha praksis i løpet av studieløpet.<br />

• Det studenttallet som hvert år tas inn må ses i sammenheng med de ressurser<br />

universitetet har. Øker antall studenter må også tilgangen på rom, forelesere<br />

og andre ressurser økes.<br />

• Alle studenter skal sikres en faglig mentor. En faglig mentor skal ha et høyere<br />

utdanningsnivå enn studentene som veiledes.<br />

• Alle emner skal ha pensum er er tidsaktuell.<br />

• Det skal utformes gode sensorveiledninger i alle emner, som skal være lik for<br />

eksterne og interne sensorer.<br />

• Studiestøtten skal knyttes til 1,5G og fordeles over 11 måneder.<br />

• Det skal til en hver tid være minst 20 prosent dekningsgrad av studentboliger<br />

ved begge campus.<br />

• Ved UiA skal det legges til rette for kjønnsnøytrale toaletter.<br />

• All informasjon som er rettet mot studenter og ansatte skal gjøres tilgjengelig<br />

på engelsk. Også på universitetets nettside.<br />

• Internasjonale studenter ved UiA skal ikke betale skolepenger for å kunne<br />

studere.<br />

• UiA skal i stor grad legge til rette for et utvekslingsvindu i studieplanene.<br />

Får 5000 kroner om de flytter<br />

Unikum har tidligere skrevet om små kommuner som forsøker å få tilreisende<br />

studenter til å melde flytting. Siste i rekken er Bø kommune som nå tilbyr 5000 kroner<br />

og kinobilletter til studenter som bytter sin folkeregistrerte adresse.<br />

Dette gjør kommunene for å øke både skattepenger og basisbevilgninger fra staten.<br />

Bø er en kommune med rundt 6000 innbyggere. I tillegg er i overkant av 2000<br />

studenter bosatt i kommunen, uten å være registrert som innbyggere, skriver nrk.no.<br />

Å få studentene til å melde flytting til Bø, vil gi kommunen statlige inntekter på minst<br />

30 000 kroner per student.<br />

– Ideen kommer fra Ås kommune, som er en stor studentkommune med universitet.<br />

De gir nettbrett til studenter som kommer og melder flytting dit, sier ordfører Olav<br />

Kasland til nettsiden.<br />

Her vil flest studenter jobbe<br />

Hvert år spør Universum studenter om hvor de helst ønsker<br />

å jobbe. I år er det DNB, Statoil og Google som troner på<br />

toppen.<br />

Universum har delt studentene inn i fem forskjellige<br />

kategorier ut fra hvilket studium de studerer: business,<br />

IT, juss, ingeniør og humaniora. Her er fire på topp i hver<br />

kategori:<br />

Business:<br />

1. DNB<br />

2. Innovasjon Norge<br />

3. PWC<br />

4. Ernst & Young<br />

Ingeniør:<br />

1. Statoil<br />

2. Kongsberg Gruppen<br />

3. Multiconsult<br />

4. Norconsult<br />

IT:<br />

1. Google<br />

2. Microsoft<br />

3. DNB<br />

4. Bekk Consulting<br />

Humaniora:<br />

1. NRK<br />

2. Oslo kommune<br />

3. Universitetet i Oslo<br />

4. Unicef<br />

Juss:<br />

1. Politiet<br />

2. Utenriksdepartementet<br />

3. Økokrim<br />

4. Tingrettene<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 13


Og så var tiden ute<br />

TEKST: Kai Steffen Østensen, leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA) | FoTO: STA<br />

Det er rart hvordan tiden alltid tar oss igjen. Slik<br />

er det hvert år. STA-styrene skiftes ut hver sommer,<br />

og nå er tiden snart inne for å legge beina<br />

på bordet og se tilbake på det vi fikk gjennomslag<br />

for. Denne gangen er det mye.<br />

Studentorganisasjonen i Agder (STA) har det siste året gjennomgått en politisk<br />

dreining i hvordan organisasjonen fungerer. Fra å være en serviceinnstilt organisasjon<br />

til beste for studenter, har vi blitt en lobbyorganisasjon for studentenes<br />

interesser i politiske miljøer, også på UiA.<br />

Oppskriften<br />

Det er enkelt å si at politisk gjennomslag handler om å kjenne riktige folk, si de<br />

riktige ordene og prioritere de riktige sakene. Alt det stemmer for så vidt, men<br />

det likeså viktig – om ikke viktigst – å være et team bak gjennomslagene som<br />

jobber kontinuerlig, som setter seg inn i sakene og som noen ganger bruker mer<br />

tid enn det man i utgangspunktet har for å sikre seg over målstreken. Jeg vil<br />

derfor takke STA-styret og sekretariatet for at de hver dag har gitt det lille ekstra<br />

for studentene på UiA.<br />

Strofen «STA er for lite synlig» er en gjenganger. Det kan kanskje være, selv om<br />

vi strategisk har arbeidet for å gjøre oss mer synlige de siste årene. Til tross for<br />

synlighet vil jeg at du som leser dette skal stoppe opp litt og se deg rundt. Hva<br />

ser du? Studenter som trives, som får ta studiene de søkte seg inn på og som etter<br />

utdanninga har et liv med arbeid i vente. Man kan tenke at det er en del av<br />

kunnskapskjeden – det går liksom av seg selv – men det ligger hardt arbeid for<br />

at studenter skal oppleve sin studiehverdag helt knirkefritt. Både av ansatte og<br />

ledere, men også av studentpolitikere.<br />

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i møter og blitt hørt på fordi jeg<br />

har argumentert for at jeg representerer de 12700 studentene på UiA. Det er et<br />

tungtveiende argument. Et argument man skal bruke med varsomhet og respekt,<br />

men det er også et argument som vinner frem og som gir oss studentgjennomslagene<br />

på Agder.<br />

Gjennomslagene<br />

Så hva har vi fått til? Jeg skal trekke frem noen gjennomslag jeg tror du vil kjenne<br />

på kroppen.<br />

Fra og med 1. august har vi et funksjonelt studentombud på plass. En uavhengig<br />

person med riktig kompetanse, mer enn den lille juridiske forståelsen vi i<br />

STA har, som skal bistå studenter som trenger hjelp med fag og eksamener.<br />

Vi har fått én million kroner til grupperom på campus Kristiansand. Rom som<br />

oppgraderes og som sikrer at studenter får plass til å studere. På Grimstad har<br />

vi sørget for at studentaktivitetene har fått et felleskontor for å sveise sammen<br />

studentmiljøene og -aktivitetene på en bedre måte enn tidligere.<br />

Vi kan lene oss tilbake og vite at vi klarte å stoppe innføringen av eiendomsskatt<br />

på studentboliger i Kristiansand – en utgift som ene og alene ville gått ut<br />

over studentene.<br />

I disse dager jobber vi med et forbedret system for booking av alle undervisningsrom,<br />

som både kommer Grimstad og Kristiansand til gode. Når denne<br />

milepælen lander, har uoversiktlige romplaner, for få grupperom (fordi rommene<br />

på nett er booket, men ofte ikke i bruk) og en lite effektiv arealutnyttelse<br />

skrevet seg inn i historiebøkene om hvordan situasjonen en gang var på UiA.<br />

Og går alt etter planen vil man i løpet av et år få gode helseordninger med<br />

kommunale tjenester på campus, både i Kristiansand og i Grimstad.<br />

Studentbevegelsen<br />

Vi er nok ingen etablert studentbevegelse på Agder enda. Valgtallene er for lave,<br />

det studentpolitiske engasjementet når ut til for få, og for mange studenter deltar<br />

ikke i den akademiske verdenen utenfor forelesningssalen og pensumboka.<br />

Likevel er vi lengre på veien enn før med å bli et oss.<br />

Alibiet og Stiften – de to studentaktivitetshusene – blir pusset opp for drøye 700<br />

000 kroner. Penger som går direkte til at studentaktivitetene skal få lagringsplass,<br />

men også møteplasser. Flere studentaktiviteter og linjeforeninger flytter<br />

inn på studenthaugen, åsen bak hovedparkeringsplassen, hvor kontorene til alle<br />

vi som jobber i studentbevegelsen ligger.<br />

Det å samle flere studenter sammen er en strategisk beslutning UiA har gjort i<br />

samråd med STA. På denne måten har vi klart å bygge opp et studentmiljø det<br />

siste året som snakker mer med hverandre – også utenfor egne aktiviteter.<br />

Alt i alt er det altså et år hvor UiA har gått inn for tidenes studentsatsning.<br />

Jeg vil på vegne av meg selv takke studentkollegaer som sitter i ulike råd, styrer<br />

og utvalg på UiA, og som tar fri fra studiene for å kjempe gjennom studentenes<br />

beste. Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten dere.<br />

Og på vegne av STA-styret vil jeg ønske du som leser dette en god sommer. Vi<br />

håper å se deg igjen til studiestart! Kanskje det er du som representerer UiAstudentene<br />

da? <br />

14 STA


Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder Solberg<br />

Professoren har reist<br />

verden med storband<br />

Det viktigste med forelesningene er for Anne Ryen<br />

studentene hennes. Det å ha et nært forhold til<br />

studentene er essensielt i måten hun underviser<br />

på. Nysgjerrigheten og hennes glede med å være<br />

forsker skinner gjennom når hun står på podiet.<br />

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet:<br />

– Her tror jeg Ibn Khaldūn, som er en kjent arabisk historiker fra 1400-tallet som<br />

hadde stor betydning for utviklingen av sosiologien. Deretter Jobs kone, for å<br />

høre fortellinger fra en som levde tett på Job som bygde en så stor fortelling om<br />

seg selv som uskyldig offer. Den har siden vært en nyttig hersketeknikk. Og så<br />

ville jeg hatt med en bondekvinne fra et mellomstort gårdsbruk på 1970-tallet,<br />

der kvinnene jobbet heltid og overtid mens deres arbeidsinnsats systematisk<br />

ble usynliggjort både av menn og kvinner utenfor næringen. Dette gir en fin<br />

sammensetning av mennesker som har lærdom som ikke er av den typiske<br />

mannsdominerte vestlige tilnærmingen.<br />

– Beskriv studentene dine med tre ord:<br />

– Festlige og nysgjerrige, og ikke minst sammensatte, da de ofte lever kronglete<br />

liv i en orkan av forventinger om å lykkes på alle fronter. De presses jo fra alle<br />

hold, både på hjemmefronten, på skolen, sosialt og jobbmessig i en og samme<br />

tidsperiode.<br />

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?<br />

– I stor grad følelsen av motvind mot den som prøver å oppnå noe. Byråkratiet<br />

kan av og til være ganske vanskelig, men jeg har òg opplevd mye positivt, der<br />

samarbeid og oppnåelse med andre troner høyt på listen. Særlig det å ha bygd<br />

opp et globalt faglig nettverk med utrolig kompetente kollegaer. Særlig er det<br />

flott at ”samskaping” har blitt et fagbegrep på UiA, da jeg brukte mye tid på<br />

å utvikle begrepet til min første forskergruppe. At dette begrepet nå er blitt<br />

fagterminologi er kult!<br />

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?<br />

– Hvilken bok leser du nå?<br />

– Nettopp blitt ferdig med Edward St. Aubyns ”Patrick Melrose” romaner. Alltid<br />

forlystende for oss å lese om dekadansen i den britiske overklassen – boka lar oss<br />

nikke gjenkjennende til fordommene våre om de rike, og han har en usedvanlig<br />

god penn. Før det var det Roy Jacobsens ”Seierherrene”. Mye sosiologi i disse.<br />

– Hva er din styrke som foreleser?<br />

– Faglig trygghet og tydelighet i det jeg sier. Jeg er også opptatt av at studentene<br />

skal lære noe, så da holder det ikke å bare rase gjennom en PowerPoint. Du må<br />

bestemme deg for hva du vil med det du gjør. Vi lærer best når vi trives, så iblant<br />

drar vi på tur for å drikke kaffe i byen, eller så møtes vi til uformelle seminarer<br />

på kontoret mitt. Jeg må jo òg få si at studentene mine foreleser selv, og de er<br />

knalldyktige!<br />

Kommentar fra studenter:<br />

– Hun foreleser på en magisk måte, hvor hun greier å trekke studentene inn og<br />

engasjere dem i det hun foreleser om.<br />

– Hun tar seg tid til studentene på en helt annen måte enn andre forelesere. Jeg<br />

syns det er fint å føle seg tatt vare på og hun bruker mye tid på oss utover de<br />

vanlige forelesningene, for eksempel ved å ta oss med på ulike turer og sånn. <br />

FANTASTISKE<br />

OG HVOR DE ER Å FINNE<br />

Anne Ryen<br />

– Kanskje hadde jeg fortsatt med musikk. Jeg har spilt i storband og dratt verden<br />

rundt på turné. Men det ligner jo mye på det jeg gjør nå, bare at jeg reiser verden<br />

rundt og holder foredrag, ikke spiller.<br />

Tittel:<br />

Finnes:<br />

Underviser i:<br />

Professor<br />

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid<br />

Sosiologi<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 15


TEKST: MATS S. HØIMYR | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN<br />

Jobber<br />

for å inkludere<br />

studentdemokratiene<br />

På UiA hører man fra tid til annen at Grimstad føler seg oversett som den<br />

mindre av de to campusene, men i skyggen der igjen lever flere skoler.<br />

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) er den organisasjonen som de fleste<br />

studenter betalte avgiften inn til på starten av studieåret. Disse styrer eller<br />

legger til rette for mye av studentvelferden på og utenfor campus. Fra Sørbok<br />

til kantine til studentpub, treningssenter og studentkantine. Bortsett fra UiA<br />

finner vi tre skoler i Kristiansand som alle betaler studentavgift til SiA: Noroff,<br />

NLA Gimekollen og Ansgar Teologiske Høgskole. Disse tre går derfor under den<br />

samme beskyttende paraplyen som dekker studenter ved UiA og har derfor krav<br />

på like mye som universitetsstudentene har.<br />

Blant annet på NLA har det vært et tema at studenter har vært nødt til å både<br />

forklare og blitt nektet studentrabatt fordi de har et fremmed studentkort. Dette<br />

til tross for at de skal ha de samme rettighetene. Et bemerkelsesverdig tilfelle<br />

var under studiestartfestivalen 2016 da flere studenter fra de andre skolene ble<br />

nektet studentadgang til Dyreparken under en «gratis adgang for studenter»-dag<br />

i parken, fordi de ikke hadde studentkort fra UiA.<br />

Velferdstinget profesjonaliseres<br />

Alle de nevnte skolene har hvert sitt studentdemokrati. Representanter fra<br />

disse organene møtes et par ganger i semesteret i det som heter Velferdstinget<br />

(VT). Det er et studentvalg som består av studenter fra de forskjellige skolene og<br />

har i oppgave å blant annet avgjøre hvordan pengene fra studentavgiften skal<br />

fordeles ut til de forskjellige studentaktivitetene.<br />

Det har lenge vært et tema at studenter fra de mindre skolene har hatt lite<br />

innflytelse på valgene som er tatt. Derfor har VT i senere tid innført nye<br />

tiltak for å sikre at selv de mindre skolene høres. I VT skal det være totalt åtte<br />

representanter fra UiA og to fra hver av de tre mindre skolene. Siden en vedtektsendringer<br />

krever to tredjeldelers flertall vil man ikke UiA-representanter<br />

kunne trumpe gjennom en vedtektsendring alene.<br />

– Slik VT fungerte før hadde UiA-studenter mye mer makt og gjennomslag på<br />

saker uten støtte eller innspill fra mindre institusjoner. Det er nå kuttet ned<br />

på representanter fra UiA og gjort endringer på det interne regelverket for<br />

at de mindre får mer de skulle sagt, forteller lederen for Velferdstinget Roy<br />

Skjæveland.<br />

– Vi jobber veldig med å finne løsninger som gavner alle og for meg som leder så<br />

går mye av mine prioriteringer tilbake til hvordan det vil påvirke NLA hvor jeg<br />

studerer. Slik som arbeidet for et bedre busstilbud, som det nå har blitt jobbet<br />

med. Det er til stor hjelp for oss og Ansgar som ligger såpass utenfor sentrum, i<br />

tillegg til å hjelpe alle studentene som bor langt studiestedet sitt.<br />

Noroff har ennå ikke sendt representanter til Velferdstinget på grunn av hva<br />

våre kilder beskriver som «interne grunner». Unikum har gjort forsøk på å få<br />

kontakt med Noroffs studentrepresentant uten å lykkes, men det jobbes fra<br />

Velferdstinget side med at også Noroff blir representert.<br />

Arbeidsutvalget i VT har også fått mer spredt representasjon med to<br />

representanter for UiA og en fra hver av de andre skolene. Disse skal<br />

saksbehandle alle sakene før de behandles av VT. I tillegg har de økt stillingsprosenten<br />

til konsulenten fra 50 prosent til hundre prosent, og VTs leder ble fra<br />

våren honorert tilsvarende en 40-prosent stilling.<br />

Færre å ta av<br />

SiA-styret, som utnevnes av VT består i dag av fem UiA-representanter og ingen<br />

fra noen av de andre skolene.<br />

– Jeg antar det går mest i hvor mange ildsjeler som ønsker å påta seg slike verv.<br />

Her på UiA har vi omkring 12 000 studenter, mens de andre institusjonene har<br />

litt i overkant 500 studenter til sammen. Så det er mer sannsynlig at det finnes<br />

flere søkere blant de som studerer på UiA, sier styreleder i SiA Silje Hammerstad<br />

på spørsmål om hvorfor de andre skolene ikke er representert i SiA-styret. <br />

Ved studieåret 2016/<strong>2017</strong>:<br />

FAKTABOKS<br />

Var det i alt 13.166 studenter som studerte i Agder;<br />

• 12.627 av disse gikk på UiA (95.91%)<br />

• 249 av disse gikk på Ansgard Teologiske Høgskole (1.89%)<br />

• 113 av disse gikk på Noroff (0.86%)<br />

• 152 av disse gikk på NLA Gimlekollen (1.15%)<br />

• 25 av disse gikk på Folkeuniversitetet (i Arendal) (0.19%)<br />

Studentrepresentanter i SiA-styret: 5 UiA<br />

Velferdstinget: 1 Ansgard, 1 NLA, 6 UiA, 0 Noroff<br />

Arbeidsutvalget: 1 Ansgard, 1 NLA, 2 UiA, 0 Noroff<br />

16 STUDENTDEMOKRATIENE


maI <strong>2017</strong> unikum nr 4 17


Engasjement pa campus<br />

Lot seg friste av<br />

danmarkstur og heftige fester<br />

Å være student på UiA gir mange muligheter til å bruke fritiden sin andre steder enn på lesesalen.<br />

Du kan bli en del av et sportsteam, synge i kor, skrive i studentavisen og du kan være med<br />

og drive studentbar.<br />

Studentbaren Østsia markedsføres som en institusjon av muligheter og<br />

moro. Her arrangeres den populære torsdagsquizen, linjeforeningene kan<br />

ha et sted å arrangere sosiale arrangementer, og studentene kan komme og<br />

drikke billig øl og spille raffle.<br />

Preben Jacobsen Bjørnestad er en av de mest aktive på Østsia. Han hadde<br />

hørt om de årlige danmarksturene og hvor heftige festene pleide å være.<br />

– Når jeg begynte så fikk jeg høre om danmarksturene og festene og<br />

hvor bra de var. Men da jeg begynte så klarte de som skulle arrangere<br />

danmarksturen ikke å arrangere den. Men så fortsatte jeg å bli med og<br />

ble mer kjent med de som jobbet her, og fant ut at det var en ganske grei<br />

plass å være. Jeg har fått mange nye venner. Studietiden hadde vært ganske<br />

kjedelig uten, sier Preben med et lurt smil.<br />

Til tross for at danmarksturen ble avlyst, ga Østsia mersmak. Preben har i<br />

dag vært aktiv på Østsia i tre år og jobber som arrangementansvarlig.<br />

– Nå prøver jeg å hjelpe andre til å ha det like gøy som jeg har hatt det, sier<br />

Preben.<br />

Som aktiv på Østsia får du tilgang til en rekke goder, som nedsatt pris på<br />

øl og gratis kaffe og te. Til tross for godene er de alle enige om at det ikke<br />

er det som motiverer dem til å være med og drive Østsia. Det sosiale på<br />

Østsia er nettopp det som gjør stedet så spesielt, og gjør at det ofte er et sted<br />

studentene vil tilbake til.<br />

– Også er det ganske kjent at om du kommer på Østsia kan du ikke regne<br />

med å dra med en gang. Du blir brått her en time eller to – fire og fem også,<br />

sier Torstein med et smil.<br />

Som frivillig på Østsia får du også være med på interne sosiale<br />

arrangementer.<br />

– Det arrangeres også veldig mye interne greier, så vi får sjansen til å bli<br />

bedre kjent med hverandre. Også er det jo en god erfaring, og uansett hva<br />

du gjør her, er det noe du kan ta med deg videre, sier Christina Bråten.<br />

Hvor mye tid bruker dere her i uka?<br />

– Det varierer siden jeg jobber både som vakt og i arrangement/PR. Som<br />

regel minst ei vakt hver uke eller annenhver uke. Kommer litt an på. Jeg<br />

har cirka tre til fem skift hver måned, sier Christina.<br />

– Jeg har i gjennomsnitt i måneden cirka fem skift. Noen ganger seks eller<br />

syv. Jeg har også en del andre ting å drive med, og leser her på studier og<br />

sånn. Tilbringer en god del tid her på Østsia. Vet ikke hvor mange timer det<br />

blir, men det blir en god del timer, sier Torstein.<br />

Eline Skrikerud er en av tre PR-sjefer på Østsia, og har ansvar for den<br />

digitale delen med sosiale medier og foto. Hun hadde lyst til få nye venner<br />

og jobbe i bar.<br />

– Også jobbet jeg litt i baren og en del med quizen og begynte å ta bilder<br />

her. Mest på de sosiale sammenkomstene, også begynte jeg å ta bilder på<br />

konserter her også. Når PR-sjef stillingen ble ledig i oktober så søkte jeg og<br />

en kamerat på den. Så da har jeg ansvar for digital PR og alt som har med<br />

det å gjøre. Og sosiale medier og bilder, sier Eline.<br />

Alle er enige om at det er det sosiale samholdet som motiverer studenter til<br />

å engasjere seg, og ser ikke på det som et problem at de ikke tjener penger<br />

på å jobbe på Østsia.<br />

– Jeg synes det er greit fordi jeg visste hva jeg gikk til, og jeg trengte et<br />

sosialt nettverk og det fikk jeg. For meg er det egentlig nok. Her får du<br />

masse erfaring fra å stå i bar, være vakt eller fotograf på et arrangement,<br />

eller artistkontakt, sier Eline. <br />

Gode argumenter for å bli med i en studentaktivitet:<br />

Du får holde på med den aktiviteten du synes er gøy<br />

Det legges ofte stor vekt på inkludering og et godt sosialt miljø<br />

Møter mennesker utenfor din studieretninr<br />

Fester<br />

Gratis mat på møter og sammenkomster<br />

Rabatter på Kick og andre utesteder.<br />

Fagturer og sosiale turer med liten eller ingen egenandel.<br />

Aktivitetsledere i KSI får gratis medlemsskap på Spicheren<br />

Gratis og åpent for alle<br />

Arbeidsgivere ser på frivillig arbeid hos arbeidssøkere<br />

Gode muligheter for å finne kjækjærlighet<br />

18 Engasjement: Studentaktiviteter


Studentaktivitetene<br />

Tekst og foto: Mariel N. Sand Nwosu<br />

Aktivitetene:<br />

Sang og musikk:<br />

Femmes Spillopus Ad Libitum<br />

Guttekoret Bondebrølet<br />

Lady Klukk<br />

Quantum Oellarus Op & Frem<br />

Spadser & Blæse-Ensamblet<br />

Sport og friluft:<br />

Canonicus<br />

Conventus Croquet<br />

Friluftsgruppen Fjell og Fjære<br />

GSI<br />

KSI<br />

UiA Lacrosse<br />

Politisk tilknytning<br />

AUF-studentene ved UiA<br />

Høyres studentforening i Agder<br />

SV-Studentene Agder<br />

Religiøs tilknytning:<br />

Christian Chat<br />

GKS – Grimstad Kristelige<br />

Studentlag<br />

KKS – Kristiansand Kristelige<br />

Studentlag<br />

StudentKRIK<br />

Internasjonalt<br />

Amnesty Studentene<br />

Kristiansand<br />

Erasmus Student Network (ESN<br />

Agder)<br />

IAESTE Grimstad<br />

SAIH<br />

Media og kommunikasjon:<br />

Radio Sirka<br />

Unikum<br />

Annet:<br />

Børsgruppen UiA<br />

Ingeniører uten grenser UiA og<br />

Sørlandet<br />

Motor UiA<br />

OpenSource UiA<br />

Pedagogstudentene<br />

Start UiA<br />

Øl, viser og dram<br />

APRIL <strong>2017</strong> unikum nr 4 19


Engasjement pa campus<br />

Tekst og foto: matias smørvik<br />

Fant politikken via kjærligheten<br />

For Kristian Bjelbøle Bakken var det verken lange saksdokumenter eller CV-snacks som lokket han<br />

inn i studentpolitikken. Et ønske om å få mer tid med kjæresten var det som skulle vekke den<br />

studentpolitiske gnisten i gladgutten.<br />

I dag sitter han i STA-styret som fagpolitisk ansvarlig, og stiller til valg om å bli<br />

nestleder i studieåret som kommer. Det var ikke dette han så for seg da han<br />

begynte på utviklingsstudier for snart fem år siden.<br />

– Etter utviklingsstudiene startet jeg på statsvitenskap og begynte å engasjere<br />

meg i linjeforeningen på studiet. Etter hvert rykket jeg litt opp i gradene og ble<br />

nestleder i Politicus. Samtidig så begynte kjæresten min på sykepleien. Hun var<br />

med i studentparlamentet, så den romantiske versjonen er at jeg fikk lyst til å<br />

være med sånn at vi kunne ha en aktivitet vi gjorde sammen, forteller Bjelbøle<br />

Bakken.<br />

Det ballet på seg. Foruten studentparlamentet tok han på seg flere verv som<br />

studentrepresentant i utvalg og styrer og dro på landsmøter til Norsk Studentorganisasjon.<br />

Han ble stadig mer engasjert, og var fast bestemt på å utgjøre en<br />

forskjell for studentene. På et av studentparlamentets månedlige møter gikk de<br />

gjennom STA-styrets stillingsbeskrivelser. Der ble nok en gnist tent.<br />

– Det ble foreslått å opprette en stilling som fagpolitisk ansvarlig, og da tenkte<br />

jeg tvert at det var meg. Jeg brenner veldig for den litt kjedelig fagpolitikken.<br />

– Kjedelig?<br />

20 Studentengasjement: Studentpolitikk


Studentpolitikk<br />

Studentpolitiske verv<br />

• Studentparlamentet<br />

• STA-styret<br />

• Leder<br />

• Nestleder<br />

• Velferdspolitisk ansvarlig<br />

• Fagansvarlig<br />

• Tillitsvalgtansvarlig<br />

• Fakultetstyrene<br />

• Universitetsstyret<br />

• Læringsmiljøutvalget<br />

• Sikkerhetsnemnda<br />

• Studieutvalget<br />

• Valgkomiteen STA<br />

• Valgstyret<br />

• Klagenemnda<br />

• Tilsettingsutvalget<br />

• Landsmøtedelegat til NSO<br />

• Likestilling- og integrasjonsutvalget<br />

• SiA-styret<br />

• Velferdstinget<br />

– Ja, altså. Det er den minst sexy delen av studentpolitikk kan man si. Velferdspolitikk<br />

er gjerne der man begynner og de sakene du hører mest om i nasjonale medier.<br />

Som studentkravet om studentboliger og mer studiestøtte. Nå har også psykisk<br />

helse kommet som en propell og fått den plassen den fortjener.<br />

Følelsen av gjennomslag<br />

Men fagpolitikken kan visstnok være litt vanskeligere å skape engasjement rundt,<br />

skal vi tro Bjelbøle Bakken. Der brenner han for saker som mentorordninger og<br />

automatisk begrunnelse på eksamensbesvarelser.<br />

– Fagpolitikk er litt tørrere mange ganger. Ofte er det litt mer komplisert. Det<br />

krever at du setter deg godt inn i sakene. Det er lett å si at du ønsker en rettferdig<br />

finansiering, men om du ikke forstår finansieringssystemet er det vanskelig å si så<br />

mye mer enn det.<br />

Å jobbe med fagpolitikk og organisasjonsstrukturer var også noe som passet fint<br />

inn i studieløpet, hvor det ble lagt mye vekt vekt på organisasjonsteori. Men mest<br />

av alt er det en følelse han jager etter. Følelsen av gjennomslag.<br />

– Det er gøy å være med å utgjøre en forskjell. At politikken du vedtok for tre år<br />

siden endelig blir en realitet. Det morsomste jeg har vært med på var da vi endelig<br />

fikk gjennomslag for et studentombud. Det hadde vi jobbet knallhardt for. Å kjenne<br />

på det gjennomslaget var veldig herlig.<br />

– Får du den følelsen ofte?<br />

Gode argumenter<br />

for å engasjere deg<br />

i studentpolitikk<br />

Innsikt i hvordan undervisning- og forskningssektoren<br />

er bygd opp.<br />

Bygger et bredt nettverk.<br />

Ser bra ut på CV-en når du skal søke jobb.<br />

Får møte mange forskjellige mennesker.<br />

Muligheter for å reise på seminarer i inn- og<br />

utland.<br />

Du blir flinkere til å diskutere.<br />

Mange verv er godt honorert og kan fungere<br />

som en deltidsjobb.<br />

Får være med å påvirke og bestemme hvordan<br />

hverdagen til 13 000 studenter blir seende ut.<br />

Mange gratis måltider.<br />

Lærer deg å lese sakspapirer hurtig og å trekke<br />

ut det viktigste.<br />

Får oppleve at meningen din blir hørt.<br />

– Det er jo den man jobber for å få, men man får den ikke så altfor ofte, nei. Man må<br />

være litt innbitt og sta for å drive med det her. I studentpolitikken er det ofte sånn<br />

at du jobber med sakene i mange år før det blir noe ut av dem. Det kan føles litt<br />

håpløst innimellom. Vi er en sektor som har tungt for å endres til tider, det må man<br />

bare akseptere og gå ut fra. Det gjør det desto deiligere når vi får igjennom ting.<br />

Som student på UiA har man mulighet til å stille som studentrepresentant i en rekke<br />

styrer, inkludert universitetsstyret, SiA-styret, fakultetstyrene og en rekke utvalg.<br />

CV-snacks<br />

– Det kan virke ganske skummelt første gang. Nå er vi alltid to studentrepresentanter<br />

i hvert styre. Er man heldig kommer man inn med noen som har erfaring,<br />

så da har man noen å lene seg på. Det virker skummelt å skulle diskutere med<br />

professorer, direktører og andre som har vært på universitet like lenge som du har<br />

levd nesten. De sitter med masse kunnskaper og gjør en god jobb, samtidig som at<br />

du som studentstemme skal være kritisk til tider. Men du oppdager raskt at de bare<br />

er mennesker de også.<br />

Nervøsiteten gikk med andre ord raskt over. I dag har timene på møterom gitt<br />

verdifull innsikt i hvordan beslutninger på høyt nivå blir tatt.<br />

– De er tydelig på at de verdsetter deg som studentrepresentant. Man representerer<br />

studentene og de vil høre hvilket perspektiv vi har på ulike ting. Man får ikke noe<br />

gratis, men man får gjerne litt good will i starten. Så er det opp til deg selv om du<br />

er flink til å holde på den.<br />

Å sitte i STA-styret er ett av flere verv hvor man får utbetalt honorar for innsatsen<br />

som legges ned.<br />

– Det som er fint med det honoraret er at man får frigjort tid til å gjøre jobben på<br />

vegne av alle studentene. I seg selv er ikke honorar motivasjon for at jeg gjør det jeg<br />

gjør, men det gjør at jeg slipper å ha en ekstrajobb ved siden av. Jeg tror ikke det er<br />

noen som tar på seg slike verv for pengenes skyld.<br />

Å ha noe å vise til på CV-en håper han også er en fin bonus, uten at det er<br />

noen drivkraft i seg selv. En dag skal han ut i arbeidslivet, og da håper han at<br />

engasjementet skal veie positivt for jobbutsiktene. Men først vil han sitte ett år som<br />

nestleder for studentorganisasjonen, om studentene stemmer han inn. <br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 21


Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Marie Sjøberg<br />

Unikum digger<br />

Bernhoft<br />

Om du er i tvil, er det bare å<br />

bli værende i Kristiansand<br />

denne sommeren: 15. juli<br />

opptrer nemlig Bernhoft på<br />

Café Generalen i idylliske<br />

Ravnedalen. Som sanger,<br />

komponist, tekstforfatter og<br />

ikke minst multiinstrumentalist<br />

har Bernhoft gjort seg<br />

kjent for sine intrikate og<br />

komplekse live-show, og et<br />

imponerende musikktalent.<br />

Bernhoft startet sin solokarriere i 2008, og forteller at det blant<br />

annet var økonomiske årsaker og et ønske om å gjøre alt selv som<br />

fikk han til å begynne med ”looping”.<br />

– Det var litt sånn ”nøden lærer naken kvinne å spille”, hehe. Jeg<br />

hadde ikke råd til mannskap for å si det sånn. Hadde kanskje litt<br />

kontrollbehov også, og hadde lyst til å gjøre alt selv, sier han til<br />

Unikum.<br />

En loop-maskin tar opp og spiller om igjen musikksekvenser, noe<br />

som gir artister uendelige muligheter til å komponere musikk<br />

alene, samtidig som lytterne kan få en følelse av at man hører et<br />

fullsatt band spille sammen. Bernhoft forteller videre at det var<br />

kult å kunne se, i hvert fall helt i starten, det øyeblikket det gikk<br />

opp for publikum at det ikke var playback og de skjønte hva som<br />

faktisk skjedde.<br />

– Hvordan vil du beskrive musikkstilen din?<br />

– Ehhh, ideelt sett har jeg lyst til å si at det bare er musikk - og<br />

forhåpentligvis bra. Tror jeg har henfalt litt til tekstur og til et språk som handler om<br />

smak og konturer, om grus og sjokolade og litt bringebær, rik på protein. Jeg har jo holdt<br />

på med musikk ganske lenge, så jeg håper at jeg har utviklet meg litt.<br />

– Du har jo nylig gitt ut EP-en ”The Morning Comes”. Kan du si noe om hva sangene<br />

handler om?<br />

– Jeg har masse opplevelser fra da jeg bodde i USA for noen år siden. Jeg syn´ har vært<br />

veldig opptatt av å være bevisst på at jeg holder på med musikk som ikke samsvarer med<br />

hvordan jeg ser ut. Bleike folk har holdt på med soul lenge, men jeg har fått kommentaren<br />

”You don’t sound like you look like”. Rasismen lever i sine beste velgående, så det var vel<br />

noen tekster som måtte ut etter å ha sett det litt på nært hold.<br />

Avslutningsvis spør jeg om han har en favorittlåt han liker best å spille live. Bernhoft<br />

svarer at han generelt synes de låtene han har spilt færrest ganger er gøyest, og beskriver<br />

seg selv som litt ”musikalsk rastløs”. Noen av sangene hans blir også spilt med et band<br />

som backer opp.<br />

– ”Everything will be alright”, den får jeg ikke til å spille solo, så den er veldig gøy å spille<br />

med bandet! Men veldig stas å spille de låtene alle kjenner igjen og kicker på, som ”C’mon<br />

Talk” for eksempel. <br />

Resiprositet finnes i alle kulturer, i alle former og farger. I vår studenthverdag er det mye som avhenger av vårt<br />

samarbeid med hverandre, og da spiller resiprositeten en stor rolle. La oss for eksempel si at du har et par gode<br />

tips om eksamen til dine klassekamerater, og at du gladelig deler din kunnskap fordi du vet at de ville gjort<br />

det samme for deg. Kanskje er det du, som i neste sving får noen tips av dine medstudenter. Fortsetter dette<br />

lenge nok vil alle i gruppen på en eller annen måte ha en form for moralsk forpliktelse til hverandre om å dele<br />

informasjon, fordi alle har fått informasjon av en annen.<br />

Resiprositet kan selvsagt utvides til andre sosiale settinger. Ta for eksempel det å spandere en runde øl på byen.<br />

Er gruppen du spanderer på stor nok, kan det blir et festlig lag dersom alle ønsker å betale sin moralske gjeld<br />

i løpet av kvelden. Marcel Mauss skrev utfyllende om resiprositet i et essay som senest ble gitt ut i 1995 under<br />

tittelen «Gaven». Nå deler jeg med deg at den finnes på universitetsbiblioteket, så skylder du meg noen tips til<br />

neste gang. <br />

Resiprositet<br />

Månedens<br />

ord av Roar<br />

22 unikum digger


mai / juni / juli<br />

K<br />

ultur<br />

kalender<br />

Kristiansand:<br />

8/5: Ruben Pettersen // Samsen kulturhus<br />

13/5: Ironrat // Onkel Aksel Musikkbistro<br />

19/5: Trollfest // Onkel Aksel<br />

24/5: Tøm tanken // Østsia<br />

26/5: Criss Murc // DIS<br />

Grimstad:<br />

Kristiansand:<br />

19/5: Pulverheksa og vennene hennes<br />

// Grimstad kulturhus<br />

<br />

Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet<br />

Kristiansand:<br />

10/6: Musikkfestival: Cirkus Ravnedalen:<br />

10/6: Sondre Justad<br />

10/6: Xavier Rudd<br />

10/6: Highasakite<br />

16/6: Tønes // Cafe Generalen<br />

23/6: Criss Murc // DIS<br />

30/6: Palmesus <strong>2017</strong> – UTSOLGT<br />

5. - 6./7: To rustne herrer // Cafe Generalen<br />

7. - 8./7: Måkeskrik // Bertesbukta:<br />

Honningbarna<br />

Black Debbath<br />

Aiming for Enrike<br />

Ungdomsskolen<br />

De Marvells<br />

(Tidspunkter kommer!)<br />

13/7: Jan Eggum // Cafe Generalen<br />

15/7: Bernhoft // Cafe Generalen<br />

22/7: CC Cowboys // Ravnedalen<br />

Grimstad:<br />

<br />

Grimstad:<br />

Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet<br />

11. – 12./7: Festival: Skral // Noen av artistene:<br />

Karpe diem<br />

Tom Odell<br />

John Olav Nilsen og Nordsjøen<br />

Kristian Kristensen<br />

Martin Jensen<br />

Jan Ove<br />

<br />

Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 23


”Survival kit”<br />

for festivalsommeren <strong>2017</strong><br />

Findings Festival<br />

18-19. august, Oslo<br />

Legitimasjon, penger, billett og mobil (NB! skru på finn-iPhone).<br />

Mobillader/powerbank.<br />

Våtservietter og antibac. Kondomer.<br />

Vannflaske: Unngå å bli dehydrert i den steikende sommersola.<br />

Varm genser, bukse: Selv om det er sommer, må vi ikke glemme at vi bor i Norge.<br />

Regnponcho: Kjipt å bli våt, og de fleste festivaler har faktisk paraplyforbud..!<br />

Solkrem, hatt og solbriller!<br />

Tørr-sjampo: Blir som regel ikke så mye dusjing på festival. Tyggis.<br />

Myggspray.<br />

Ørepropper: Lett å skade hørselen når du står to meter fra scenen.<br />

Rumpetaske: Så sexy at ingen kommer til å røre verdisakene dine.<br />

Gaffateip: Du vet aldri når du kan få bruk for det. <br />

Findingsfestivalen har - til tross for sin korte<br />

levetid - skiltet med store navn helt siden<br />

oppstarten i 2014. <strong>2017</strong> er intet unntak, da Julie<br />

Bergan, Alan Walker, Karpe Diem og DJ Snake<br />

er blant artistene som skal opptre. Hvis du<br />

lager musikk selv har du mulighet til å være<br />

en del av artistprogrammet. P3 plukker ut to<br />

heldige artister som får stå på scenen sammen<br />

med nasjonale og internasjonale stjerner.<br />

Stavern<br />

6-8. juli, Straven<br />

<strong>2017</strong><br />

Stavernfestivalen er en pop- og rockefestival<br />

som arrangeres på Larvik Golf Arena i Stavern<br />

fra 6-8. juli. I år tar flere norske artister turen<br />

til festivalen og du vil blant annet kunne få<br />

med deg Kygo, Axwell Ingrosso, Karpe diem,<br />

Highasakite, Kvelertak, Cezinando og Tory<br />

Lanez.<br />

Skral<br />

11-12. juli, Grimstad<br />

Norwegian Wood<br />

15-17. juni, Oslo<br />

Skral hevder å være Norges koseligste festival<br />

og arrangeres fra 11-12. juli i Grimstad.<br />

Festivalområdet er på Groos, hvor sandstrender<br />

og svaberg sikrer en herlig festivalopplevelse i<br />

ekte sørlandsstil. Noen av artistene du kan få<br />

med deg i år inkluderer Karpe Diem, Tom Odell<br />

(UK), Sean Paul (Jamaica), Rae Sremmurd (US),<br />

Janove, Max Jury (US) og John Olav Nilsen &<br />

Nordsjøen.<br />

En av Norges ledende rockefestivaler fyller 25 år.<br />

Store, internasjonale artister som Eric Clapton,<br />

John Mayer og Foo Fighters har alle tidligere<br />

spilt på Norwegian Wood. Susanne Sundfør,<br />

Onkl P, deLillos og Lillebjørn Nilsen er noen av<br />

årets artister. I tillegg inviterer Finn Bjelke til<br />

musikkquiz. Samtidig starter en ny tradisjon<br />

med «Norwegian Wood hyller historiske<br />

album». Hva passer vel bedre å begynne festivalsommeren<br />

med enn 50-årsjubilanten «Jimi<br />

Hendrix – Are You Experienced»?<br />

24 Street art


Tekst: Julie Lind Omstad, Per Helge Bratberg Leulier | foto: Åsmund Mjåland<br />

Øyafestivalen<br />

8-12. august, Oslo<br />

Festivalguide<br />

Norges største festival! Nok en gang er<br />

programmet fylt opp med spennende artister<br />

fra nært og fjernt. Lana Del Rey, Unge Ferrari,<br />

The Shins, Gabrielle og Lars Vaular er bare noen<br />

av trekkplastrene som kommer til årets Øya.<br />

8. august åpner Øya med den tradisjonsrike<br />

Klubbdagen. Skal du skaffe deg ukespass bør<br />

du forte deg, siden det er under 1000 igjen.<br />

Vær oppmerksom på at dagsbillettene også går<br />

unna i raskt tempo.<br />

Sildajazz<br />

9-13. august, Haugesund<br />

Sildajazz startet i 1987 med fire band, men har<br />

etter hvert vokst til å omfatte rundt 70 band og<br />

400 musikere. Programmet for festivalen legges<br />

ut fortløpende på nettsiden etter hvert som<br />

artistene blir klare for lansering. Av artistene<br />

som allerede er klare kan man bl.a. nevne<br />

Blood, Sweat and Tears, Moon Hoch, Bodil<br />

Niska Kvartett og Monty Alexander Harlem –<br />

Kingston Express.<br />

Slottsfjell<br />

Palmesus<br />

12-15. juli, Tønsberg 30. juni-1. juli, Kristiansand<br />

Slottsfjellfestivalen arrangeres i Tønsberg<br />

fra 12-15. juli, og byr på et bredt spekter av<br />

artister og band fra fjernt og nært som besøker<br />

fjellet. Etter konsertene fortsetter festen på<br />

Kastellnatt, som finner sted i nærheten av<br />

Brygga i den gamle nedlagte rørleggerhallen på<br />

Kaldnes. Årets headlinere til Slottsfjell er The<br />

Prodigy (UK), AURORA, G-eazy (US), The Hives<br />

(SE), Paramore (US), Veronica Maggio (SE), Mac<br />

Miller (US) og Astrid S.<br />

Palmesus er Skandinavias største strandfest<br />

– som arrangeres på Bystranda i Kristiansand<br />

fra 30. juni – 1 juli. Når sola har gått ned og<br />

konsertene er over, fortsetter gjerne festen på<br />

byens største nattklubber. Noen av artistene<br />

som opptrer under årets Palmesus er Armin<br />

van Buuren, The Chainsmokers, Dimitri Vegas<br />

& Likemike, Fedde le Grand, Martin Solveig,<br />

Gabrielle og Zara Larsson.<br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 25


Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: ACT Entertainment<br />

Ute med ny singel<br />

Til tross for fire dager i studio, masteroppgave, singelslipp og pris under Sørlandske<br />

Sommernetter i Kilden, var det et engasjert band som møtte til intervju.<br />

Det var en samlet og oppstemt gjeng som møtte med Unikum dagen deres<br />

nye singel kom ut. Frem til nå har de hatt to singler ute på diverse<br />

musikkstreamingsider, og den 28. april kom den tredje, «Hvit Støy». Denne<br />

singelen, i likhet med de to andre singlene VIAN har lagt ut, blander norske<br />

tekster fra vokalist Elisabet Mjanger med et bredt lydbilde fra Tobias<br />

Øymo Solbakk på trommer og synth, Vegard Kummen på bass og Kristofer<br />

Spangen på gitar.<br />

Kollektivt, kaotisk prosjekt<br />

VIAN har gjennom våren utviklet seg som gruppe. Tidligere pleidet bandet<br />

å jobbe med én og én låt, hvor låtskriver Elisabet Mjanger og produsent Vegard<br />

Kummen meislet frem et lydbilde. Nå arbeider alle bandmedlemmene<br />

kollektivt i studio med sitt nye prosjekt, et album som kommer ut i oktober.<br />

I den kaotiske prosessen endrer sangene seg noe etter medlemmenes ulike<br />

tolkninger, for bandet ønsker at musikken skal kunne tolkes slik man vil, og<br />

at noe skal resonnere hos alle.<br />

Kristiansandbandet<br />

Medlemmene i VIAN kommer fra alle kanter av landet og møttes som studenter<br />

på musikk-konservatoriet. De er veldig komfortable med å ha en<br />

så liten og komfortabel by som base. Og musikkmiljøet i Oslo og Bergen er<br />

uansett bare er en tekstmelding unna. Propeller Recordings, som har tatt<br />

seg av mixing og mastringen av den nye singelen, har artister som Highasakite,<br />

Team Me og Moddi, som alle klarer seg uten å bo i hovedstaden. Det<br />

er heller ingen mangel på ressurser og støtte fra det voksende kulturmiljøet<br />

i Kristiansand.<br />

– Med kompetente forelesere som gir tilbakemelding, og støtte fra organisasjoner<br />

som Cultiva ekspress, føler vi oss godt ivaretatt. Vi har ingen planer<br />

om å bytte base med det første, sier bandet.<br />

Elisabet Mjanger har nylig levert masteroppgaven sin, noe som betyr at etter<br />

sommeren er det kun Vegard og Tobias som er studenter ved UiA. De vil<br />

dog fortsatt være sterkt tilstede i Kristiansand, og spille på den kommende<br />

eksamensfestivalen. <br />

26 Vian


Lager kunst av lys<br />

Tekst: Lene Borgemyr | Foto: Stine Hildre, Lene Borgemyr<br />

I uke 21 og 22 er det igjen<br />

duket for eksamensfestival<br />

ved UiA. Over 100 forskjellige<br />

utstillinger, konserter og<br />

teaterforestillinger er åpne<br />

for publikum, samtidig som<br />

de utgjør grunnlaget for<br />

studentenes sensur.<br />

Stine Hildre lager innstallasjonskunst til<br />

eksamensfestivalen<br />

Lyssatt plast benyttes som materiale<br />

Målet med festivalen er å presentere mangfoldet man finner hos studentene<br />

ved Fakultet for kunstfag for et større publikum i Kristiansand. Festivalen<br />

vil arrangeres ved flere arenaer i byen, blant annet på Teateret, Kick og<br />

Håndverkeren.<br />

Stine Hildre er en av utstillerne, og i sin bacheloroppgave kombinerer hun<br />

light art og installasjonskunst. Light art er en kunstsjanger hvor lys benyttes<br />

som en sentral del av verket, mens installasjonskunst er tredimensjonale<br />

verk, ofte av en størrelse som lar publikum vandre inn i verket.<br />

– Jeg arbeidet med lysrelieff i eksamensoppgaven 1. året og ønsket å jobbe<br />

videre med lys etter dette. Jeg ville knytte prosjektet opp mot et dagsaktuelt<br />

tema, og valget falt på oljeboring i Arktis, siden jeg er opptatt av natur og<br />

miljø. Med denne installasjonen ønsker jeg å belyse det paradoksale i norsk<br />

politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å<br />

kutte i olje- og gassutvinning, men samtidig deler olje- og energidepartementet<br />

ut utvinningstillatelser, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens<br />

fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin natur, men verner<br />

ikke sin egen.<br />

– Kan du fortelle om valg av uttrykksform og materialer?<br />

– Til materiale har jeg valgt å benytte gjenbruksplast, som får en dobbelt<br />

betydning siden det er et biprodukt av olje. Plasten har også egenskaper<br />

som gjør den interessant å utforske i forhold til lys: Tekstur, grad av<br />

transparens og farger. Plasten lyssettes av blått lys, som gir assosiasjoner<br />

til Arktis.<br />

Installasjonskunst handler gjerne om seerens opplevelse av verket og<br />

ikke om verket i seg selv. Hildre ønsket å ha fokus på det immaterielle og<br />

sensoriske i sine verker.<br />

– Stemningen betrakteren får av verket er viktig. Jeg tenker at kunst kan<br />

åpne for dialog uten å peke fingre. Installasjonen er ikke ment som skremselspropaganda,<br />

men den gir rom for belysning av problematikken.<br />

– Hvordan har det vært å studere kunst og håndverk ved UiA?<br />

– Vi har vært innom et bredt spekter av fagområder i løpet av bachelorgraden,<br />

blant annet arkitektur, design, keramikk og kunsthåndverk. Vi jobber mye<br />

praktisk, som gjør at vi kan fordype oss i de forskjellige fagområdene. Bachelorutdanningen<br />

gir en god basis man kan bygge videre på, for eksempel<br />

med PPU.<br />

Bachelorstudentenes kunstutstilling åpnes mandag 29. mai på Teateret, og<br />

det er gratis inngang.<br />

Øystein Flemmen, førstekonsulent ved Fakultet for kunstfag, sier det store<br />

spennet i forskjellige uttrykksformer gir festivalens innhold stor variasjon.<br />

Det at man som publikum ikke på forhånd vet hva man går til kan gi gode<br />

musikalske og kunstneriske overraskelser.<br />

Han forteller også om økt interesse fra markedslivet etter at UiA begynte å<br />

arrangere eksamensfestivalen:<br />

– Vi har opplevd økt etterspørsel etter musikere til forskjellige eventer og<br />

etter illustratører til bøker, sier han.<br />

Nytt i år er at det blir matservering ved flere av arenaene, som gjør at<br />

besøkende kan bruke flere timer ved de forskjellige musikkopplevelsene,<br />

visuelle inntrykkene og teaterforestillingene. <br />

mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 27


Studentpresten<br />

En pest og en plage i et viktig korrektiv?<br />

Skyldfølelse<br />

Én ting har jeg lært i årenes løp, og det er at skyldfølelse<br />

ikke er en objektiv størrelse med røttene dypt forankret<br />

i Norges lover eller noe tilsvarende. Jeg har sett at<br />

skyldfølelse er en personlig greie som iblant oppfører<br />

seg ryddig og forutsigbart, mens den andre ganger går<br />

bananas og skaper kaos der det ikke er noen grunn til<br />

det. Og iblant går den også under jorden når den så<br />

absolutt burde ha markert seg klart og tydelig.<br />

Jeg har samtalt med studenter som kjenner på<br />

skyldfølelse fordi de ikke klarer å være mer til stede<br />

i forhold til foreldre, søsken og venner. Eller de har<br />

skyldfølelse for at de ikke jobber mer, er flinkere og<br />

orker mer. Det er gjerne unge mennesker som har<br />

vært sterkt engasjert for å bedre livskvaliteten til sine<br />

nærmeste, og som henger i strikken både sent og tidlig,<br />

som har det slik. Andre vil si at de har gjort mer enn det<br />

som kunne forventes, men likevel kjenner de på at de<br />

har sviktet.<br />

I slike situasjoner er ikke skyldfølelsen en pålitelig<br />

markør for svikt og forsømmelser i livet. Da er det lurt å<br />

samtale med noen om skyldfølelsen og stille spørsmålet<br />

om den er berettiget, eller om det er en kompassnål som<br />

viser feil retning på grunn av magnetiske forstyrrelser i<br />

idealenes indre verden. For det kan forekomme.<br />

Men så kan også skyldfølelsen gi en nødvendig pekepinn<br />

på at vi ikke har gjort det vi ut fra våre verdier mener<br />

at vi burde. At vi faktisk har oppført oss dårlig og såret<br />

andre. I så fall er det viktig og godt både for oss selv og<br />

for andre at vi tar signalene på alvor og justerer våre<br />

holdninger og handlinger. Å kjenne på skyld er ikke<br />

alltid negativt. Tvert imot kan det hjelpe oss til å bli<br />

bedre mennesker.<br />

Det underlige er at vi ofte ikke kjenner på skyld i<br />

forhold til det vi ikke gjør. I forhold til likegyldighet, for<br />

eksempel. Både likegyldighet i forhold til mennesker<br />

som vi åpenbart kunne løftet og hjulpet, og likegyldighet<br />

i forhold til den verden som vi ødelegger med vår<br />

livsstil. Det er som om vi har blokkert vårt ansvar og<br />

bestemt oss for at det får Krisesenteret, Røde Kors,<br />

Kirkens Nødhjelp eller Greenpeace ta seg av.<br />

Ingen blir automatisk bedre mennesker av å kjenne på<br />

skyld. Skyldfølelsen er som en løs kanon på dekk: Du vet<br />

ikke alltid når og i hvilken retning den skyter, men den<br />

er der, og den må være der! Det er når vi samtaler med<br />

hverandre om hvordan vi skal forholde oss til den, at<br />

det kan skje ting i livet vårt.<br />

Hans Jørgen Wennesland<br />

Studentprest<br />

28 studentpresten<br />

Foto: Eialin Kvamsø


Februar mai <strong>2017</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 5 nr 2 29


Tekst: Franz Rose Bengtson | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />

Et overblikk over<br />

mennesketypene ved UiA<br />

•<br />

noen studenter likner pa faget sitt<br />

Det er mange mennesker på universitetet. Mange ansikter. Forskjellige<br />

ansikter. Det er mange forskjellige klesstiler, holdninger, personligheter<br />

og interesser, men jeg må si at det også er mange som likner. Likner på<br />

hverandre, likner på en mennesketype. Og noen studenter likner rett og<br />

slett på faget sitt. Noen er faktisk helt og holdent en personifisering av det<br />

de studerer.<br />

Vi har omsorgsfulle barnehagelærerstudenter, stramme idrettsstudenter,<br />

kjedelige filosofistudenter, klysete økonomistudenter og noen regelryttere<br />

av noen jusstudenter. Man kan jo spørre seg: Er idrettsstudenter stramme<br />

fordi de studerer idrett, eller studerer de idrett fordi de er stramme?<br />

Spørsmålet legger opp til en evig kjede av årsak og virkning. Paradokser<br />

og grublerier. Skumle greier for en idrettsstudent, godsaker for en<br />

filosofistudent, totalt irrelevant for en økonomistudent.<br />

Når jeg først er inne på idrettsfaget starter jeg like så greit med en<br />

beskrivelse av idrettsstudenter som menneskegruppe. Mennesker som har<br />

valgt å studere idrett på universitetet er naturligvis energiske. Med rak<br />

rygg (tross sine komisk overdimensjonerte gymbagger) vandrer idrettsstudentene<br />

gjennom kantina i tights og joggesko. Og de vandrer i grupper,<br />

for Idrettsstudenter må gjennom gymtimer, utflukter og hytteturer til<br />

høyfjellet. Det er klart at de da knytter tette bånd med hverandre. For hva<br />

er vel en kollokviesamling i halvåret mot to netter i en snøhule? Dessuten<br />

har de en ukelang ”bli kjent-tur” istedenfor fadderuke. Heh. Deres selvsikre<br />

holdning oser av sunn livsstil, proteiner og fersk svette. De har valgt et liv<br />

med konstante legemlige vedlikeholdsrutiner. Kanskje går dette utover<br />

deres interesse for intellektuell trening, men pytt! Kroppen er sjelens hjem<br />

og må alltid prioriteres først. Det morsomme med idrettsstudenter er at de<br />

ser ut til å være komplett malplassert. Blant forskere, nerder og professorer<br />

i cord-fløyelsjakker ser idrettsstudenter ut som fullblods travhester blant<br />

beleste esler. De ser ikke akademiske ut om de prøver engang. Og så «bli<br />

kjent-tur»! Wtf?<br />

En gruppe som passer bedre inn på universitetet, tross sammensmeltningen<br />

av livsstil og profesjon, er musikkstudentene. I motsetning til idrettsstudentene<br />

arbeider musikkstudentene alene. De går alene til skolen, de spiser<br />

alene og de sitter på bussen alene. Den eneste formen for vennskap de kan<br />

gjøre seg fortrolig med er til instrumentet sitt og musikken. De er ensomme<br />

ulver, der de står i kaffekøen med skinnyjeans og gitaren på ryggen. De<br />

kan for øvrig kjennes igjen på stilen. Briller med tykk ramme, man-bun,<br />

Converse, kolossale instrumentkasser og retro-headset. Med mindre vi<br />

snakker den andelen av dem som lager musikk på datamaskin, men de<br />

teller ikke.<br />

Beveger vi oss litt nærmere den gjennomsnittlige student, finner vi barnehagelærerne.<br />

Som regel kvinner, ofte brennvakre og smilende. Alltid<br />

smilende. Her finner man kremen av norske studenter, de som er godt<br />

likt, og alltid har vært det. Tålmodige og empatiske vesener av en annen<br />

verden. Det kan være vanskelig å skille dem fra sykepleierne. I hvert<br />

fall utenfor fest, for på fester og nattklubber forvandles sykepleierne til<br />

dronninger, mens barnehagelærerne forblir barnehagelærere (det finnes<br />

også mannlige barnehagelærere, og de er alltid legendarisk joviale).<br />

De gruppene jeg til nå har karakterisert, befinner seg på utsiden av<br />

universitetets kjerne. Sammen med kunststudentene, som forøvrig er<br />

gjennomførte freaks på lik linje med koret og lacrossegjengen. Kjernen,<br />

det gode selskap, majoriteten på universitetet er imidlertid todelt. Man<br />

tilhører enten lærerstudentene eller økonomistudentene. Begge med hver<br />

sin høyttravende linjeforening med latinsk dekknavn. Eller forresten,<br />

Mercurius er vel en gresk gud av et slag. Navnet samsvarer iallfall godt med<br />

den overmenneskelige selvsikkerheten hos de sleipe økonomene.<br />

Får man en fot innenfor hos en av disse gruppene er man sikret en vakker<br />

fremtid, hvert fall i en tre- til fireårig periode av livet sitt. Lærerstudentene<br />

og økonomistudentene har samme hegemoniske makt på universitetet som<br />

Russland og USA hadde globalt i andre del av 1900-tallet. Samme herskende<br />

overlegenhet som AP og Høyre i norsk politikk. De er motsetninger og bitre<br />

fiender. Økonomistudentene er glatte og selvtilfredse, lærerstudentene er<br />

overhyggelige og innpåslitne (jeg unnlater med vilje betegnelsen «Lektorer»,<br />

for de lærere de òg. Det nytter ikke å pynte på det.). Det de har til felles med<br />

økonomistudentene er at de alltid er engasjerte. Vi snakker stands med<br />

plakater, Facebook-arrangementer, fester og bråkete fadderuker. Sammen<br />

30 STEREOTYPER VED UiA


tar de så mye plass på universitetet at grupper som sosionomer, statsvitere,<br />

biologer, matematikere og historikere blir totalt oversett. Men samma det.<br />

For hvem kjenner vel biologistudenter? For alt jeg vet kan det være at<br />

biologi ikke tilbys ved UiA. Kanskje på Campus Grimstad. Haha. Finnes<br />

egentlig campus Grimstad?<br />

Og så har vi Juss da. Jævla juss. Jusstudenter er som regel intelligente,<br />

punktlige, disiplinerte, og de vet det. De hever seg over andre studenter.<br />

Når sant skal sies, så anerkjenner de egentlig ikke studentlivet i det hele<br />

tatt. De ser ikke på seg selv som studenter. De er advokater. Advokater som<br />

må en liten svipptur innom høyere utdanning for å bevise at de makter<br />

sitt yrke. På lesesalen brifer de med tykke lovbøker og paragrafer. Men<br />

en sannhet vil jusstudentene neppe innrømme; de har alle valgt sitt yrke<br />

på bakgrunn av lønn. De er drevet av penger, materialistisk velstand. For<br />

hvem kan med handa på hjerte si at de har en brennende lidenskap for<br />

rettsvitenskap av naturlige årsaker?<br />

Det fine med oss studenter, er at vi er forskjellige. Av ulike fag, kommer<br />

ulike mennesketyper (og av sære fag, kommer sære mennesketyper). Vi<br />

har uansett et rikt mangfold av flinke mennesker som liker det de gjør.<br />

Idrettsstudentene liker idrett, barnehagelærerne har god kjemi med barn,<br />

kunststudentene de er kunstnere, og musikkstudentene lever for musikken.<br />

Økonomistudentene tør å ta fremtiden sin i egne hender og satser på å<br />

bygge karriere utfra guts og hardt arbeid. Filosofistudentene digger filosofi<br />

og biologistudentene synes biologi er kult.<br />

Men ikke kom og fortell meg at jussfolka hadde vært jussfolk hvis lønna<br />

var shit. <br />

MAI <strong>2017</strong> unikum nr 5 31


Bruk tiden din til å<br />

inkludere andre!<br />

TEKST: Amanda Perstrup<br />

og KARI-ANNE OTTERSTAD JENSEN i ESN AGDer | FOTO: ESN<br />

Som en del av ESN er man en del av noe større, men det er lett å glemme når<br />

vi driver med det daglige arbeidet i vår relativt lille seksjon ved Universitetet<br />

i Agder. Vi kjenner stort sett alle der. Om ikke ved navn, så kjenner vi igjen<br />

ansiktene.<br />

Sånn er det ikke ved alle ESN-seksjonene, som nå finnes i 40 land, med mer enn<br />

525 enkelte seksjoner. Dette ble vi minnet om da 800 studenter fra hele Europa<br />

inklusiv representanter fra ESN Agder nylig deltok på årsmøtet til ESN i Berlin.<br />

Så hva er egentlig ESN, og hva driver vi med?<br />

ESN, som står for Erasmus Student Network, er en studentorganisasjon<br />

som hjelper utvekslingsstudenter; både de som kommer til UiA, de som skal<br />

ut, og de som har kommet hjem. Vår største oppgave, i hvert fall i Agder, er<br />

Buddyprogrammet, som kort fortalt er utvekslingsstudentenes versjon av<br />

faddere. Det som riktignok skiller oss mest fra fadderne, er ikke at det er<br />

internasjonale studenter, men at vår oppgave som buddy varer noe lengre og er<br />

mer variert. Vi viser dem rundt som vanlige faddere, men vi har også en rekke<br />

andre events gjennom hele semesteret. Vi har turer, Internasjonal pub hvor alle<br />

studentene presenterer sine hjemland gjennom semesteret, potluck dinners,<br />

fester, barbecues, spillekvelder, quizer, og mye mer. Det er høy variasjon slik at<br />

vi kan nå ut til alle de forskjellige studentene vi er her for, og slik at vi kan skape<br />

muligheter for at hver student skal kunne skape seg et sosialt nettverk.<br />

Det er nemlig nettverk som er meningen med ESN (N står for Network) mer enn<br />

noe annet. Det er skumle greier å dra til et annet land, hvor de kanskje snakker<br />

et språk du ikke kan, hvor man ikke kjenner til de kulturelle kodene, og hvor du<br />

ikke kjenner noen som helst. Jeg vet det personlig, ettersom jeg var på utveksling<br />

selv, og jeg var ikke modig nok til å dra til et land hvor de ikke pratet engelsk. Jeg<br />

vet også at det typisk er ved den tredje måneden i semesteret at hjemlengselen<br />

virkelig slår inn. Det er da det er spesielt viktig at de internasjonale har en venn,<br />

eller et nettverk, som er der for dem og kan støtte dem.<br />

Derfor er ESN og vårt Buddyprogram noe som er aktivt gjennom hele semesteret<br />

og ikke bare i begynnelsen, da vi vet at det ikke kun er da det trengs.<br />

Det vi trenger mer enn noe annet, er at flere nordmenn deltar. De internasjonale<br />

studentene synes det er vanskelig å komme nært på oss, og opplever at mange ikke<br />

vil prate engelsk med dem. Mange nordmenn jeg kjenner synes det er skummelt<br />

å snakke engelsk og synes de ikke er flinke nok, men jeg kan med hånden på<br />

hjertet si, etter å ha jobbet som frivillig for de internasjonale studentene et par<br />

år nå: Du er definitivt flink nok, og mange som kommer hit kan mye mindre<br />

engelsk enn deg. En del av dem kommer hit nettopp fordi skandinaver er kjent<br />

for å være flinke i engelsk, og det er derfor et bra sted å lære å bli bedre. Jeg<br />

synes det er helt utrolig at de har motet til å prøve, for skummelt er det, og jeg<br />

synes at vi skal ha litt av det samme motet til å imøtekomme dem. Vanligvis er<br />

det bare morsomt hvis det går litt i språksurr iblant, og vi blir alle bedre av å<br />

prøve og komme oss ut av komfortsonen av og til.<br />

Så hvorfor bør akkurat du bli med i ESN?<br />

Se for deg at du vil reise et sted. Hotell er dyrt, men det trenger du ikke tenke på;<br />

du kan bare kontakte en venn, for etter å ha vært med i ESN, har du dem verden<br />

over. Som buddy får du utvidet horisonten din, både kulturelt, sosialt og kanskje<br />

også fysisk. Du får venner fra hele verden, og venner for livet! Og hvis du føler<br />

at engelskkunnskapene ikke strekker til, så vil denne følelsen forsvinne etter<br />

noen dager med oss. ESN som organisasjon er veldig fleksibel, som vil si at du<br />

er medlem på dine egne premisser, og velger selv hva du vil bidra med og når.<br />

Frivillighet ligger sterkt i kjernen hos ESN Agder. Samtidig er det i dag flere og<br />

flere arbeidsplasser som ser på frivillig arbeid som en stor bonus på CV-en, og<br />

som buddy får du referansemuligheter for nettopp dette. I tillegg kan deltakelse i<br />

ESN gi erfaring innenfor samfunnsfag, økonomi, ledelse, organisasjonsstruktur,<br />

språk, markedsføring og mye, mye mer. Har du en interesse, har vi helt sikkert<br />

bruk for den! Og ønsker du erfaring av et spesifikt slag, så finner du den helt<br />

sikkert hos oss! <br />

32 ESN


Spaghetti bolognese<br />

Spaghetti bolognese er en av mine favorittretter, både når det gjelder å spise og å lage den. Om du velger å lage sausen fra<br />

bunnen av og servere den med fullkornspaghetti, er den også ganske så sunn. Erstatt billigsausen med en herlig, hjemmelaget<br />

variant og jeg lover deg at du aldri ser på retten på samme måte igjen.<br />

Ingredienser<br />

1 pakke kjøttdeig (linser om du er veggis)<br />

1 boks hakkede tomater<br />

1 løk<br />

2 fedd hvitløk<br />

1 paprika<br />

1 revet gulrot<br />

1 neve fersk basilikum<br />

Salt, pepper, oregano<br />

Fremgangsmåte<br />

1. Surr løk og hvitløk. Tilsett kjøttdeigen og brun den i pannen.<br />

2. Tilsett tomatene, gulroten og krydder (ikke basilikum).<br />

3. La det putre så lenge du kan! Gjerne hele tiden det tar å lage ostebrødet.<br />

4. Tilsett basilikum ti min før servering!<br />

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen<br />

MAI <strong>2017</strong> unikum nr 4 33


To idioter på kanten<br />

av et stup<br />

TEKST: KRISTIAN TYSE NYGÅRD | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN<br />

«Klar?» sa Idiot 1 og slo det lange håret til Idiot 2 rundt hånden sin<br />

som et tau.<br />

«Jepp,» sa Idiot 2. «Du holder godt fast, ikke sant?»<br />

«Så klart,» sa Idiot 1 og justerte brillene sine, «jeg er da ikke idiot<br />

heller!»<br />

Da lo de så det gjallet utover fjorden – idiotene lo godt hver gang<br />

en av dem bemerket at de ikke var idioter. Da latteren ga seg, gikk<br />

Idiot 1 et skritt frem med et fast grep om det lange håret til Idiot 2,<br />

som lente seg gradvis utover stupet. Idiot 2 pustet ut, renset tankene<br />

fullstendig for å virkelig ta innover seg dette synet – først da ville det<br />

funke, tenkte han. Fjellveggen dalte ned til en tett skog som så åpnet<br />

opp til et beite med sauer. Langs vannet som slynget seg gjennom<br />

fjorden, så Idiot 2 hus og gårder – de fremsto bare som røde, hvite og<br />

blå prikker, mindre enn fyrstikkesker.<br />

«Slakkere!» sa Idiot 2, og Idiot 1 slapp et øyeblikk taket på håret så<br />

Idiot 2 kunne rykke lenger utover stupet. «Slakkere!» gjentok Idiot<br />

2. Han sto som en skihopper på kanten.<br />

«Jeg har ikke mer hår,» sa Idiot 1, «men jeg kan gå et skritt mot<br />

stupet!»<br />

Idiot 2 sukket. «Det nytter ikke,» sa han. «Jeg får ikke magasug.<br />

Trekk meg inn igjen!»<br />

Og det gjorde Idiot 1. Vel oppe på platået igjen begynte idiotene å<br />

krangle. De kranglet lenge over at dette var en elendig idé, men<br />

verken Idiot 1 eller Idiot 2 husket egentlig hvem av dem som kom<br />

på denne planen. Det var bare den siste i en lang rekke påfunn. De<br />

hadde prøvd alt. De hadde snurret rundt i et minutt og blitt skikkelig<br />

svimmel før de så ned stupet; holdt øynene igjen i ti minutter før<br />

de så ned stupet; hoppet i en halvtime på kanten av stupet. Men<br />

ingenting hadde gitt idiotene magasug.<br />

«Problemet er at vi kan se bunnen,» sa Idiot 2 og slo knute på håret.<br />

«Du sier noe der,» sa Idiot 1 og tok av seg brillene. «Vi kan ikke få<br />

magasug om vi ser vi hvor høyt oppe vi er.»<br />

«Men vi hadde fått skikkelig magasug om vi falt utfor,» sa Idiot 2.<br />

«Men sånt er farlig,» sa Idiot 1, «og fare er idiotisk.»<br />

«Og vi er da ikke idioter heller!» sa Idiot 2.<br />

Idiotene lo så de falt på knærne og ned på alle fire, og banket<br />

pannene sine i fjellet. Latteren deres gjallet igjen utover fjorden -<br />

sauene på beitet nede i fjorden breket tilbake. Da de kom seg til ro<br />

igjen (for det var alltid like morsomt for idiotene hver gang de sa de<br />

ikke var idioter), reiste de seg opp og begynte å gå rundt på platået<br />

for å tenke bedre. De ble enige om at de burde hatt magasug for<br />

lenge siden, og denne erkjennelsen gjorde dem redde. Tenk om de<br />

aldri fikk magasug igjen?<br />

Men Idiot 1 hadde fortsatt håpet. «Bemerkningen din,» sa Idiot 1<br />

mens han pusset brillene sine, «den om at vi kan se bunnen… altså<br />

– den er et gjennombrudd.»<br />

«Takktakk,» sa Idiot 2, «jeg tror selv den peker i riktig retning.»<br />

«Så sant, så sant,» sa Idiot 1, men de gikk bare videre, farlig nærme<br />

stupet, og klødde seg i hodet.<br />

«Jeg har det!» sa Idiot 1. «Dersom jeg står på skuldrene dine, vil jeg<br />

ikke se bunnen!»<br />

«Men hva med meg, da?» sa Idiot 2.<br />

«Du kan få lov etterpå,» sa Idiot 1.<br />

«Men jeg vil være først!» sa Idiot 2.<br />

«Jeg er alltid først!» sa Idiot 1. «Kan du ikke venne deg til det snart?»<br />

Idiot 2 surmumlet noe mens han satte seg ned på huk og lot Idiot 1<br />

klatre opp på skuldrene sine. Idiot 2 reiste seg med beina for å skåne<br />

ryggen, for han var da ikke idiot heller. Idiot 1 reiste seg forsiktig<br />

opp på Idiot 2s skuldre. Han holdt fast på brillene med ene hånden<br />

og grep tak i Idiot 2s lange hår med den andre for å holde balansen,<br />

for han var ikke en idiot han heller. Idiot 2 gikk noen ustø, klønete<br />

skritt mot kanten av stupet med Idiot 1 oppreist på skuldrene sine.<br />

«Ser du bunnen?» sa Idiot 2. Han trippet fra side til side for å holde<br />

34 Novelle


alansen; denne høye konstruksjonen av to idioter var høyst følsom<br />

for vinden. Idiot 1 sto på tærne oppå Idiot 2s skuldre, holdt godt tak<br />

i håret, og lente seg lenger og lenger utfor stupet. Idiot 2 bøyde seg<br />

bakover for å finne likevekt og opprettholde den skjøre balansen,<br />

men til ingen nytte. Et vindpust dyttet Idiot 1 fremover i en salto;<br />

han dro håret til Idiot 2 etter seg, og slo ansiktet til Idiot 2 nedi<br />

bakken. Det var bare heldig at Idiot 2 ikke besvimte – men nå var<br />

begge idiotene vant til å ta en støyt på hodet. Og det var bare heldig<br />

at Idiot 1 holdt fast på håret til Idiot 2 – det var bokstavelig talt på<br />

hengende håret.<br />

Idiot 1 var nære på å miste brillene sine, for de hadde sklidd frem<br />

til nesetippen. Men da han så over brilleglassene sine, fikk han en<br />

strålende idé.<br />

«EUREKA!» sa Idiot 1. «Jeg har det!»<br />

«Hvafforno?» sa Idiot 2.<br />

«Jeg har det, jeg har det!» sa Idiot 1. «Få meg opp!»<br />

Idiot 2 rakk ut hånden sin og halte inn Idiot 1. Vel oppe på platået<br />

viste Idiot 1 frem brillene sine.<br />

«Ta på deg brillene mine!» sa Idiot 1.<br />

«Men da seg jeg ingenting,» sa Idiot 2.<br />

«Nettopp!» sa Idiot 1. « Og jeg ser ingenting jeg heller!»<br />

Idiot 2 måtte la dette synke inn i en stund, men da implikasjonene<br />

av Idiot 1s forslag var passe bearbeidet, bredte et stort glis over<br />

ansiktet til Idiot 2.<br />

«Du ser ingenting,» sa Idiot 2.<br />

Idiot 1 nikket entusiastisk. Idiot 2 tok på seg brillene.<br />

«Jeg ser ingenting,» sa Idiot 2.<br />

Idiot 1 nikket igjen.<br />

«Da ser vi ikke bunnen,» sa Idiot 2.<br />

Idiot 1 nikket ikke, men idiotene så hverandre dypt inn i øynene –<br />

eller sånn cirka, for ingen av dem kunne se helt ordentlig. Idiot 1<br />

visste at han hadde en enestående venn i Idiot 2, og Idiot 2 visste det<br />

samme om Idiot 1. Idiot 2 la hånden sin på skulderen til Idiot 1, og<br />

Idiot 1 gjorde det samme. I dette øyeblikk tenkte hver Idiot på hvor<br />

glad de var for å ha hverandre som venner.<br />

«Du er faen meg smart, du,» sa Idiot 2.<br />

«Jeg er da ikke idiot heller,» sa Idiot 1.<br />

Da lo idiotene godt, så godt at de knakk sammen på bakken. De slapp<br />

hverandres skuldre og lo så mye at de ikke greide å reise seg, de<br />

kunne ikke annet enn å rulle rundt omkring på bakken.<br />

Forutsigbart nok rullet de utfor stupet, og mens de falt nedover<br />

fjellveggen ropte de i kor:<br />

«Magasuuuuuuug!»<br />

De landet på beitet blant sauene. Sauene brekte litt over dette<br />

pussige synet, før de tygget videre på gresset. <br />

MAI <strong>2017</strong> unikum nr 5 35

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!