Mai 2017

unikumnett

Sliter med

Studentavisen for Agder GRATIS | mai 2017

kjønnsbalanse

3 av 4

professorer

er menn

Lang vei til praksis i skifter ut fronter i Studentengasjement på campus i Festivalsommeren i Stereotypier på uia i Novelle


Leder

Innhold

Det mobbes i våre klasserom 4

Ni prosent av studenter i høyere utdanning opplever mobbing.

Det er vonde tall å lese. At det eksisterer mer mobbing på høyskoler og

universiteter enn i grunnskolen er ubegripelig. Man skulle tro at voksen

anstendighet, innsikt og livserfaring skulle føre til mindre utestengelse

og mer årvåkenhet. At hjertet blir varmere når hodet får lov å forme seg.

Tallene som nylig er lagt frem av PULS viser det stikke motsatte.

De ferske mobbetallene gir oss god grunn til å gå i oss selv. Hvor mange

ganger har vi ikke opplevd at studentene begynner å fnise om et klønete

spørsmål blir stilt fra forelesningssalen. At fnisingen følges opp med å

hviske noen “morsomme” ord til sidemannen. Kanskje har jeg også gjort

det selv i et ubetenksomt øyeblikk. Utelatt noen fra kollokviegruppen.

Hengt ut noen på en fest. Baksnakket en kamerat.

De gangene hvor vi ikke mener å bidra til mobbing, men gjør det likevel.

Det er disse tilfellene av som er så lett å gjøre noe med. Og det starter

som alltid med oss selv. Å bli bevisst på egne handlinger og hvordan de

påvirker andre.

Fordi vi kan så mye bedre. Det er jeg overbevisst om. At vi egentlig ønsker

hverandre godt, men feiler på veien. Så hvor skal vi bli bedre? Her er fire

tiltak jeg kan støtte:

• Faddere som evner å se og følge opp alle sine fadderbarn. Selv de som

ikke møter på første fest, eller lar være å svare på en felles-SMS.

• Forelesere som på første forelesning gjør det klart hvordan det skal

være i deres sal. Hva som er innenfor og utenfor å si. Og tydelig forteller

deres studenter at de alltid kan komme til dem om de opplever at

læringsmiljøet er dårlig.

• At studenters helsetjeneste og universitetets varslingssystemer gjør

mer for å være synlig for studentene. Kom dere på stand, trykk opp

brosjyrer og møt studenter der de er.

• Studentaktiviteter og linjeforeninger som ser på hvordan de rekrutterer

medstudenter. Er det kun de som er frempå og sosiale av natur

som finner vei inn i aktivitetene. Kan man gjøre noe for å fange opp

dem som har falt litt utenfor i studiestarten?

Skal vi være faglig dyktige studenter, må vi også ha det godt på studiestedet

vårt. Derfor er det viktig at vi tar mobbing på alvor.

6

8

10

12

14

15

16

17

18

20

Lang vei til praksis

Likestilling

Vraker Fronter

Mobbing blant studenter

Studentnytt

STA om synlighet

Fantastiske forelesere: Anne Ryen

De andre studentdemokratiene

TV-serie om selvmord

Studentengasjement: Østsia

Studentengasjement: Studentpolitikk

22 Unikum digger Jarle Bernhoft

23 Kulturkalender + månedens ord

24 Festivalguide

26 VIAN med ny singel

27 Eksamensfestivalen

28 Studentpresten

30 Stereotypier

32 ESN

33 Oppskrift: Bolognes

34 Novelle

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert mai 2017

Utgave nummer 5

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie

Søndergaard Klit

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Emilie Rætta,

Asbjørn Oddane Gundersen, Henrietta Hawkins,

Ine Rossebø Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea

Gvalia, Vigdis Dikkanen, Mariel N. Sand Nwosu,

Cicilie Lykke Gartland, Lene Borgemyr, Per Helge

Bratberg Leulier, Julie Lind Omstad, Johannes

Ward Heimdal

GJESTESKRIBENTER:

Kai Steffen Østensen, Hans Jørgen Vennesland,

Amanda Perstrup, Kari-Anne Otterstad Jensen

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kristian Tyse Nygård,

Kevin Mulder Solberg, Eialin Kvamsø

Illustratører:

Asbjørn Oddane Gundersen

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard

Klit, Asbjørn Oddane Gundersen

KORREKTUR:

Kristian Tyse Nygård, Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

mai 2017 unikum nr 5 3


4 Eksamensfusk

Tekst: Ine Rossebø Knudsen | Foto: Tobias Hole Aasgaarden


Sykepleierstudent

måtte gå flere timer

til praksis

Sykepleierstudentene ved UiA blir vilkårlig plassert rundt i distriktet i sin praksisperiode.

Dette medfører for enkelte flere timer i reising hver dag. Urettferdig, sier studentene.

I løpet av studietiden på Universitetet i Agder har sykepleierstudentene

flere titalls uker i praksis. Dette sees på som en lærerik og nyttig periode

av de fleste studenter, og noe de ikke ville vært foruten i sin studietid.

Det er likevel ikke alle som får praksisplass i Kristiansand, men som

må dra flere mil utenbys for å få gjennomført sin praksisperiode.

Hvem som får bli og hvem som må dra er nærmest loddtrekning fra

universitetets side.

– Universitetet tar hensyn til spesielle tilfeller, som studenter med barn

og personer med tilknytning til byer og bygder utenfor Kristiansand.

Men for oss tilflyttere for eksempel, er det helt tilfeldig hvor vi blir

plassert, forteller Laila Tuntland (21).

Hun går førsteåret på sykepleien i Kristiansand og er en av studentene

som har vært så uheldig å bli plassert i Arendal i sin praksisperiode.

For henne medfører dette 3 timer i sammenlagt reising til og fra hennes

praksisplass på Røed bo- og omsorgssenter. Hun er avhengig av buss for

å komme seg dit, en utgift universitetet ikke dekker.

– Det blir fort tusen kroner i bussavgifter, noe som er ganske mye for

en student. Når man sammenligner med de som har fått praksisplass i

Kristiansand, blir det veldig urettferdig både med tanke på reisetid og

utgifter, forteller Tuntland.

Vegard Gamst (23) er også avhengig av buss for å komme seg til og fra

sin praksisplass i Fevik. Han står opp kl 0530 hver dag for å rekke å

komme seg til praksis i tide, og er hjemme igjen rundt kl 18.

– Så skal man rekke å spise middag, og kanskje man ønsker å trene

også. Da er det plutselig ikke så mye tid til overs. I tillegg skal man rekke

å studere og lese, forklarer Gamst oppgitt.

Tredjeårsstudenten Dina Rivenes (23) er enig i at det ikke blir tatt

hensyn til at sykepleierstudentene faktisk er studenter i praksisperioden.

Hun forteller også om lange dager og lite tid til studier.

– Jeg trivdes godt der jeg var, men det ble til at man telte ned dager

til man kunne sette seg ned og slappe av og gjøre alt annet som står

på planen over skole. Noe som er dumt, ettersom det er i praksisen vi

lærer mest og skaper våre egne erfaringer. Men at det blir til man gruer

seg til neste dag fordi man er så sliten, og ser alt av jobb og lesing som

også må gjøres.

Flere studenter i hennes kull har sett seg nødt til å ha bil i Kristiansand,

for å komme seg til og fra praksis og få studiekabalen til å gå opp.

¬– For meg som verken har førerkort eller bil, ble alternativet enten å

gå eller å ta buss. I helgene klaffet ikke bussene, og jeg ble nødt til å gå

hjemmefra kl 0500 for å rekke praksis kl 0730, forteller Rivenes.

Instituttleder for Institutt for helse- og sykepleiervitenskap, Kari

Hansen Berg, bekrefter at en del studenter har lang reisevei til praksis.

– Vårt praksisfelt er Aust- og Vest-Agder hvor vi primært dersom det

lar seg gjøre plasserer studenter fra Campus Kristiansand i Vest-

Agder og fra Campus Grimstad i Aust-Agder. Vi utplasserer disse ved 3

sykehus: Sørlandet Sykehus Arendal, Sørlandet Sykehus Kristiansand

og Sørlandet Sykehus Flekkefjord.

Hansen Berg forteller videre at studenter i praksis ved Sørlandet

Sykehus Flekkefjord, som ikke er hjemmeboende i distriktet, får tilbud

om hybel som blir dekket av UiA. Hovedtyngden av utplasseringene er

likevel i de større kommunene Kristiansand, Grimstad og Arendal.

– Vi har ikke nok praksisplasser til alle våre studenter i disse kommunene

og må derfor benytte andre kommuner med lengre reisevei, og prøver

å tilstrebe at dette kan gjøres med offentlig transport. Så selv om vi

tilrettelegger så godt det lar seg gjøre, vil noen studenter, av mange

årsaker, få noe lang vei.

Kai Steffen Østensen, leder i STA, forteller at det ikke finnes noe vedtatt

politikk på hvor lang reisetid studentene kan ha til og fra praksis. Det

han derimot legger vekt på er at all offentlig utdanning skal være gratis.

– Ut ifra gratisprinsippet bør studenter som bruker penger på å

komme seg til og fra praksisplassen sin få refundert dette beløpet av

universitetet. Uansett om reisetiden er på én eller tre timer.

mai 2017 unikum nr 5 5


Henger etter på likestilling

Universitet i Agder har et uttalt mål om 35 prosent kvinnelige

professorer. Det er lang vei dit fra dagens andel på 25 prosent.

Kvinner har tradisjonelt tatt mindre utdannelse, jobbet mindre, tjent mindre

og hatt færre lederposisjoner og tillitsverv. Selv om samfunnet de siste årene

har vært i skarp endring, erkjenner UiA at de henger etter på kjønnsbalanse, og

at variasjonen er for dårlig ved mange forskningsmiljøer. Nå setter universitet

inn store ressurser for å tilstrebe gode likestilte fagmiljøer hvor alle, menn som

kvinner, skal ha like muligheter.

UiA har et eget Likestillings-og inkluderingsutvalg (LiU) og en egen

handlingsplan med mange mål og tiltak for likestilling, inkludering og

mangfold. Den dekker både kjønnslikestilling, etnisitet, personer med nedsatt

funksjonsevne, seksuell trakassering og problematikken rundt personer

med ulik seksuell legning. Rektor Frank Reichert ønsket selv å lede utvalget,

og universitetet budsjetterer med å bruke ni millioner kroner på likestillingstiltak.

Halvparten av finansieringen er innvilget fra Norsk forskningsråd sitt

balanseprogram, mens universitetet spytter inn resten selv.

Et av de mest omfattende nye tiltakene er ordningen med å nedsette egne leteog

finnekomitéer. Dette tiltaket trer i kraft på alle institutter som har færre enn

20 prosent vitenskapelige ansatte av et spesifikt kjønn. Disse skal aktivt lete

og oppfordre kvinner til å søke på utlyste stillinger når det skal ansettes nye

lærere og professorer ved institutter med særlig lav kvinneandel.

Et veldig viktig skritt for å få flere kvinner, mener likestillingsrådgiver ved UiA,

Randi Øverland. Påstanden om at de ni millionene som blir brukt på tiltakene

er uforholdsmessig høy, blir også avvist, og det vises til at dersom man virkelig

ønsker å gjøre noe med likestilling, er man nødt til å bruke penger.

– Tiltakene som er innført for kvinner handler om å utjevne den historiske

ubalansen mellom menn og kvinner, sier Øverland.

Få kvinnelige IKT-studenter

Instituttet med dårligst kjønnsbalanse er IKT i Grimstad, som lenge har slitt

med å ansette kvinner. Instituttleder for IKT, Folke Haugland, ønsker tiltakene

velkommen og er positiv til å få flere kvinnelige ansatte. Han ønsker samtidig

at den dystre statistikken må sees i sammenheng med den lave kvinnelige

studentandelen på om lag ti prosent.

Det er også en samfunnsutfordring at så få kvinner velger ingeniør og teknologiutdannelser,

når vi ser den viktige rollen teknologi har i dag og vil få i

fremtiden, sier han.

Både Øverland og Haugland peker på samfunnsstrukturelle årsaker til at

kvinner velger bort IKT og at man må få barn interessert på et tidligere

stadium. Dette har også ført til stor konkurranse blant alle universiteter om

kvinnelig kompetanse, hvor de med mest penger stiller sterkest.

Til syvende og sist er det tallene som vil felle dom, og dersom resultatene

uteblir vil trolig universitetsledelsen måtte vurdere hvorvidt den nåværende

tildeling av ressurser er hensiktsmessig.

- Det er stort behov for programmet og pengene, og jeg håper at NRF får

dobbelt så mange penger til likestilling dersom balanseprogrammet fornyes og

forsterkes etter 2018, sier hun.

Det andre tiltaket går ut på å forhåndsvurdere kvinner med doktorgrader og

bistå dem i prosessen med å bli professor. Ifølge Øverland er det flere kvinner

som i utgangspunktet er kvalifiserte, men som trenger en ekstra dytt for

å få dem til å søke om professorvurdering. Denne forhåndsvurderingen gir

kandidatene en pekepinn på hvordan de ligger an og hva de selv kan gjøre for

å bli professor.

Tror på paradigmeskifte

I 2016 opplevde universitetet at andel kvinnelige professorer gikk merkbart opp,

etter fem år med tilnærmet ingen fremgang på likestilling blant professorer.

Øverland at det er positive framtidsutsikter. Hun tror det er et paradigmeskifte

på gang, og peker på den gode kjønnsfordelingen i universitetsledelsen, hvor

tre av fem i øverste ledelse er kvinner. I tillegg er også elleve av 22 instituttledere

kvinner.

– En annen ting er at alle ledermøter på universitetet har i dag likestilling som

en del av agendaen, legger hun til.

– Sørlandet generelt har vist seg å henge etter på landsstatistikken når det

gjelder likestilling på flere områder. Jeg mener Universitetet i Agder bør være

en spydspiss i denne landsdelen og lede an i likestillingskampen med å utvikle

slike tiltak.

Det er ikke kun kvinner som er underrepresentert. Ved noen institutter er også

menn i mindretall. Ved blant annet institutt for helse- og sykepleievitenskap og

sosiologi og sosialt arbeid er det over 80 prosent kvinner. Øverland innrømmer

at menn også er underrepresentert og at det er en utfordring å rekruttere

menn i noen tilfeller. Det er dermed ikke sagt at det skal innføres ekstra tiltak

for å få opp mannsandelen.

6 Likestilling på uia

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Tobias Aasgaarden | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN

“Rødlistede” institutter:

Arbeidsliv og innovasjon

Sosiologi og sosialt arbeid

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Ingeniørvitenskap

Rytmisk musikk

Helse og sykepleievitenskap

Fakultetene:

18 % kvinner

17 % kvinner

12 % kvinner

13 % kvinner

18 % menn

17 % menn

* Tallene tar for seg undervisnings,

forsknings- og formidlingsstillinger

(årsverk) fordelt på de ulike

institutter og fakulteter. Tallene

til venstre er status per 1.10.2016.

Fødselspermisjon og lønn er for 2016

samlet.

Handelshøyskolen

Fakultet for kunstfag

Fakultet for samfunnsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for humaniora og pedagogikk

Samlet, UiA

34 % kvinner

37 % kvinner

47 % kvinner

24 % kvinner

29 % menn

46 % menn

44 % kvinner

Professorer:

25,5 % kvinner

74,5 % menn

Fødselspermisjon:

1693 dager mammaperm

1391 dager pappaperm

Dekaner:

3 kvinner og 4 menn

Universitetsstyret:

5 menn og 6 kvinner

Lønn:

Kvinner tjener 94,1% av hva menn tjener

mai 2017 unikum nr 5 7


TEKST: CHRISTIAN AARSTAD | FOTO: CANVAS (SKJERMDUMP)

Her er Fronters erstatter

I hele 17 år har Fronter blitt brukt som læringsplattform ved Universitetet i Agder.

Fra høsten starter overgangen til Canvas, og fra høsten 2018 er det endelig farvel.

Canvas skal erstatte Fronter som den digitale læringsplattformen på Universitetet

i Agder. Alle fakulteter vil ta i bruk Canvas fra høsten, men det

berører først og fremst førsteårsstudenter, selv om det også vil være noen

som tar det i bruk i andre og tredje kull. Sommeren 2018 stenges Fronter og

fra høsten samme år vil alle ta i bruk Canvas.

– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med

Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og

studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette

lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene

i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal

anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier

prosjektleder Nora Clarke.

– Mer moderne enn Fronter

Det nye LMS-systemet byr på store forandringer sammenlignet med

Fronter. Canvas fremstår som mer «up to date» og mulighetene med

integrering av tredjeparts applikasjoner er noe som spesielt blir fremhevet.

– Vi får et system som er mer moderne enn Fronter og som dessuten

er mer mobilvennlig. Fronter har vi hatt i mange år og det har ikke blitt

utviklet på lenge. Nå får vi et nytt system med mer moderne teknologi på

i bunn og designmessig. Vi får et system hvor det er å mye enklere å få

integrert tredjeparts applikasjoner slik som Office365365, YouTube, Vimeo,

Flickr, Urkund og Google Docs. YouTube-videoer kan for eksempel settes

rett inn i undervisningsstoff med et enkelt klikk, forteller Clarke.

– Dette er noe som ikke var så lett med Fronter før, så studentene får nå

applikasjonene lettere tilgjengelig. Teknisk gjøres dette ved LTI-standarder

og åpne APIer. Forhåpentligvis får vi også timeplansystemet integrert

i Canvas etter hvert. I tillegg kan grupper av studenter få tilgang til egne

samarbeidsområder under hvert emne. Det er gode kommunikasjonsmuligheter

for studenter og lærere i Canvas. Muligheter for å få tilbakemeldinger

fra lærer, for eksempel i forbindelse med vurdering, er mange,

fortsetter prosjektlederen.

En helt ny verden

Kristian Bjelbøle Bakken er fagpolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i

Agder (STA) og har fått en innføring i hvordan Canvas bruker.

Bakken tror alle vil bli veldig fornøyde og at det blir en helt ny verden å

arbeide i Canvas.

– Den presentasjonen jeg har fått av Canvas var på et ressursgruppemøte

der de tre aktuelle produktene ble diskutert. Canvas var det produktet og

den leverandøren som best svarte til Uninetts bestilling. Jeg sitter igjen med

et inntrykk av at vi har valgt et godt produkt som svarer godt til spesifikasjonene

vi har, sier Bakken.

Som med nye ting som skal innføres, kan det i startfasen ofte oppstå

en del trøbbel. For studenter har programmet allerede blitt tatt i bruk av

teknologistudenter i Grimstad, og der var overgangen smidig.

Det vil derimot bli et stort fokus rettet mot lærere. Disse skal få god støtte

og oppæring. Det vil bli vist hvordan Canvas kan brukes i den undervisningen

lærerne gjør, og alle lærerne får tilbud om to «workshops».

Fronter i 17 år

– Så får vi se til høsten sammenlignet med våren, for da blir det mange flere

som skal ta dette i bruk. Vi kommer til å evaluere det og se hvordan det går

med lærerne som tar det i bruk til høsten, også eventuelt justere opplegget

til innføringen i 2018, uttaler Clarke.

– Er dere forberedt på tekniske problemer i starten?

– Vi er ganske optimistiske. Dette er jo et system som er brukt av over 18

millioner brukere. Det er brukt i veldig stor grad i USA og i Europa, og det

er nesten 15 institusjoner som skal ta det i bruk samtidig. Dette er et godt

utprøvd system og det er ikke et nytt system som holder på å bli utviklet.

Vi er ikke veldig bekymret for det tekniske relatert til systemet, vi tenker

mer på at dette handler mer om hvordan organisasjonen tar det i bruk og

at lærerne får god støtte i overgangen, mener Clarke.

Fronter har vært en stor suksess, men nå er tiden over for denne læringsplattformen.

I hele 17 år har Fronter blitt brukt på UiA.

– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med

Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og

studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette

lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene

i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal

anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier

Clarke.

8 Fronters erstatter


MAI 2017 unikum nr 5 9


Tekst og foto: Nora Nussle Torvanger

Skyhøye mobbetall i høyere

utdanning

Det eksisterer lite forskning på mobbing i høyere

utdanning – inntil nå. I en fersk rapport kommer det

fram at ni prosent av studenter i høyere utdanning blir

mobbet.

Er du blitt mobbet på

universitetet/høgskolen?

ja: 9%

nei: 91%

– Det er en del psykisk mobbing på studiumet mitt, innrømmer en av

studentene som Unikum har snakket med.

Og han er ikke alene.

Professor ved Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på UiA, Ingrid Lund, har

den siste tiden vært prosjektleder i et stort forskningsprosjekt om mobbing

i høyere utdanning. I dag er det lite forskningsresultater på mobbing i

høyere utdanning, og dessuten er dette første gang data på mobbing og

psykososialt læringsmiljø i høyere utdanningsinstitusjoner publiseres.

Sjokkerende forskningsresultater

Mandag 24. april presenterte hun forskningsfunnene på en konferanse på

UiA, i samarbeid med STA og PULS. Lund sier det er flere grunner til at hun

valgte å forske på temaet mobbing.

– Jeg tenker at det er forsket for lite på tematikken i høyere utdanning,

og at vi trenger mer kunnskap om hvordan mobbing foregår for å kunne

forebygge, stoppe, håndtere og følge opp mobbing, sier hun.

Tre universiteter og to høyskoler har deltatt i undersøkelsen Mobbing

i høyere utdanning; Fleip eller fakta?. Totalt 3254 studenter har svart

gjennom spørreskjemaer, og 10 studenter har blitt intervjuet individuelt

i undersøkelsen. Tallene som kom frem i forskningsresultatene,

vekket oppsikt og førte til stor debatt i Nettavisen og NRK P3, samt flere

studentaviser, deriblant Universitas og Under Dusken. I tillegg til at 9

prosent av studentene i undersøkelsen har blitt mobbet, kommer det også

frem at 69 prosent ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp om

en opplever mobbing, eller ser andre medstudenter bli mobbet. I samme

undersøkelse opplyses det om at kun en femtedel av deltakerne er helt enig

i utsagnet: «Jeg ønsker at det skal brukes mer tid på det psykososiale miljøet

i mitt studie.»

Økning i psykisk mobbing

Det ser dessuten ut til at det har foregått et skifte fra den fysiske mobbingen,

som var mer utbredt for noen tiår siden, til psykisk mobbing. Nesten

ingen oppgir å ha blitt mobbet fysisk, men hele 70% oppgir derimot at

de har blitt utsatt for psykisk mobbing gjennom utestenging av gruppa,

usynliggjøring eller at man blir oversett av medstudenter. Nærmere 50

prosent av studentene oppgir at mobbingen har skjedd av medstudenter

i grupper, mens 22 prosent oppgir å ha blitt mobbet av foreleser eller

fagansvarlig i veiledning. I tillegg viser tall i undersøkelsen at det foregår

mye verbal mobbing, som uttrykkes gjennom negative kommentarer og

utskjelling. Ingrid Lund påpeker at psykisk helse og mobbing har en sterk

sammenheng.

– Mobbing fører til sosiale og emosjonelle utfordringer som igjen hindrer

læring og svekket psykisk helse, poengterer hun.

Mer mobbing på de konkurransepregede studiene?

En av de som kjenner til psykisk mobbing på UiA, er musikkstudent

Andreas Ringstad (23).

– Det er en del psykisk mobbing på studiet mitt. Har vært litt drama, men

jeg har ikke opplevd det selv. Det kan hende det kommer av at musikk er et

veldig konkurransepreget studium, og da er det lett å komme i konflikter

med andre. I tillegg var det sterkere fellesskap i fjor, da vi hadde flere felles

fag sammen, sier Ringstad.

– Hva kan gjøres for å forhindre mobbing?

– SiA Helse kunne kanskje ha informert studentene mer og laget flere

kampanjer om mobbetemaet. I tillegg tror jeg det er veldig bra om

studenter har flere miljøer å gå til på ettermiddagstid, enten det er studentaktiviteter

eller andre aktiviteter. Jeg har inntrykk av at for eksempel

Blæsen har et veldig godt miljø, der alle er inkludert, og de har fester hver

helg. Om jeg hadde opplevd mobbing på mitt studie, hadde jeg tatt det opp

med faglærer, fordi vi har heldigvis veldig god kontakt med lærerne på

studiet mitt, forklarer han.

Ekskluderende fadderuke

På begynnelsen av hvert skoleår arrangeres fadderuka, som innebærer to

uker med arrangementer, fester og sosiale sammenkomster, der hensikten

er at nye studenter får en god start på studenttilværelsen. En annen sentral

10 mobbing


tanke bak fadderuka er at nye studenter skal knytte nye bekjentskaper

og vennskap med medstudenter i klassen. Men hva om man av ulike

grunner blir forhindret i å delta i fadderuka? Hva skjer om nye studenter

ikke blir tildelt en faddergruppe? I rapporten forklarer en av studentene i

undersøkelsen at ekskluderingen og utestengelsen i klassen skyldes fravær

fra faddergruppen under fadderuka. En av studentene i undersøkelsen sier

«(...) Jeg tror fadderuka må skjerpes litt, for alle i min klasse ble venner her,

men jeg fikk aldri utdelt en faddergruppe. Det er da vanskeligere å bli kjent

med folk. Jeg er temmelig utafor her.»

Holdningsendring må til

– Hvilke tiltak kan sette en stopper for mobbingen?

– Det aller viktigste i arbeidet mot mobbing er at det er vilje, mot og

handlekraft til å ta tematikken på alvor. Det hjelper ikke å ha handlingsplaner

i en skuff og fine ord på glanset papir uten at det forplikter og er

forankret i hele organisasjonen. Det betyr også at holdninger til tematikken

må utfordres, sier Ingrid Lund.

– Hvordan kan det utføres i praksis?

– Vi må ta en debatt omkring den enkelte student og ansattes ansvar for

et inkluderende læringsfellesskap. Det gjelder alt fra hvor vi tenker at

ansvaret for den psykososiale delen av læringsmiljøet ligger, om vi i det

hele tatt synes det er viktig, til hvordan den enkelte går inn i samarbeid

med hverandre, snakker til hverandre og tør si ifra når noen blir behandlet

dårlig. Da trengs også systemer der studentene kan melde i fra, og vite at

det blir fulgt opp, forteller Lund.

4.

Studenter

om mobbing

2.

Fire UiA-studenter fikk disse spørsmålene:

1. Har du blitt mobbet, eller kjenner du

andre medstudenter som har opplevd

mobbing?

1.

2. Hva kan gjøres for å forhindre mobbing

i høyere utdanning?

1 Gasali (19), pedagogikkstudent:

1. Jeg har ikke opplevd mobbing selv.

Men jeg har opplevd at medstudenter har

blitt ledd av i timen, enten fordi de stiller

så mange spørsmål i timen, eller fordi det

de spør om er «teit».

2. Jeg tror at hvis man skal forhindre

mobbing, så kunne for eksempel STA

engasjert seg mer og reklamert mer for at

mobbing er en dårlig ting. Det hadde også

vært en fordel om rektor, professorer

og andre ansatte snakket mer med nye

studenter om mobbetemaet, og hva

studenter skal gjøre hvis de opplever

mobbing.

3.

2 Gaia (21), oversetting og interkulturell

kommunikasjon, utvekslingsstudent:

1.

3 Erlend (23), masterstudent grunnskolelærerutdanning

med nordisk:

1. Nei, ikke som jeg kan komme på.

2. Har ikke tenkt så mye på mobbetemaet,

før det kom opp på en spørreundersøkelse

på Fronter. Men det bør helt klart

belyses mer.

1. Jeg har ikke opplevd mobbing på mitt

studium, men det tror jeg kan være fordi

erasmusstudenter på UiA har et sterkere

samhold enn studenter ellers, fordi vi

er så mange fremmedspråklige i denne

gruppen.

2. Et tiltak som jeg ser for meg er at SiA

Helse eller forelesere snakker mer om

mobbing og konsekvensene av mobbing

i klassen.

4 Erlend (24), masterstudent grunnskolelærerutdanning

nordisk:

1. Nei, det har jeg ikke.

2. Opplyse mer om hvor man kan søke

hjelp om man opplever mobbing, for

eksempel gjennom SiA helse.

mai 2017 unikum nr 5 11


Over 6000 har UiA som førstevalg

6.625 søkere har et studium ved UiA som sitt førsteønske i Samordna opptak.

Legger man til det lokale opptaket så er det 11.855 studenter som har UiA som

førstevalg. Ifølge UiA sine nettsider vil det trolig være like under 13 000 studenter på

universitetet fra høsten av, noe som er en liten oppgang fra dette studieåret.

- Vi er godt fornøyd med at vi har vekst i søkningen til bachelorstudiene. Økningen

er på 6 prosent, samtidig som vi har en liten nedgang i søkningen til årsstudiene.

Det er en endring som vi ønsker. Vi holder også koken i forhold til søkningen til

masterstudiene, men her ønsker vi oss klarere vekst, sier viserektor for utdanning

Astrid Birgitte Eggen til uia.no.

Siden i fjor har tallet på studieplasser ved UiA økt med 400. Den største andelen av

disse er knyttet til teknologifag. I tillegg har man økt studieplasser på blant annet

helsefag og historie.

De mest populære studiumene, rangert fra antall søkere per studieplass.

1. Litteratur, film og teater, årsstudium – 8,33 (kun tre studieplasser)

2. Sosialt arbeid, bachelor – 6,51

3. Markedsføring og ledelse, bachelor – 5,77

4. Lektorutdanning med historie i første studieår, master – 4,88

5. Vernepleierutdanning, bachelor – 4,77

6. Ernæring, mat og kultur, årsstudium – 4,69

7. Pedagogikk, årsstudium – 4,47

8. IT og informasjonssystemer, årsstudium – 4,40

9. IT og informasjonssystemer, bachelor – 4,33

10. Bioingeniør, bachelor – 4,24

Disse vil bli studentombud

15 personer har søkt på jobben.

Søkefristen er over for stillingen som ble lyst ut tidligere i vår. Studentombud

er en nyopprettet stilling på universitetet. Studentombudet skal fungere som en

uavhengig bistandsperson for studenter. Intervjurunden gjennomføres i uke 18 og

19.

Ifølge universitetet arbeides det mot at en ansettelse skal skje under tilsettingsrådets

møte 23. mai.

1. Simen Meiholt, 28 år, Eiendomsforvalter, Kristiansand

2. Ole Morten Sara, 49 år, Arbeidssøker, Kautokeino

3. Henrik Vedum, 28 år, Rådgiver, Lillehammer

4. Eirik Mo, 26 år, Førstekonsulent – Forbrukerrådet i Agder, Grimstad

5. Torbjørn Strøm, 45 år, Student, Rana

6. Camilla Steffenen, 39 år, Miljøterapaut, Kristiansand

7. Henriette Svendsen, 28 år, Førstekonsulent, Kristiansand

8. Synnøve Spinnangr, 49 år, vikar som seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust- og

Vest-Agder,Kristiansand

9. Charlotte Vartdal, 34 år, Rådgiver i Kreftforeningen, Kristiansand

10. Kristin Hulsund, Kvam, 24 år, Student, Trondheim

11. Kristoffer Niemi-Olsen, 27 år, Landstillitsvalgt, Vernepliktsrådet, Fredrikstad

12. Janne Andersen, 32 år, Jurist, Wayback Kristiansand, Kristiansand

13. Isabelle-Louise Aabel, 29 år Frivllighetskoordinator Vest-Agder Røde Kors,

Kristiansand

14. Trond Bjerkås, 39 år, Arbeidsledig, Kristiansand

15. Mari Gunnerud Haus, 26 år, Førstekonsulent i NAV, Vennesla

12 Studentnytt


Tekst: Matias Smørvik

Studentnytt

Ny studentpolitikk på plass

UiAs studentpolitikere har vedtatt hvilken politikk studentorganisasjonen i store

trekk skal føre videre. Dette arbeidet er samlet i et “politisk måldokument” som

ble vedtatt under Studentparlamentsmøtet 26. april.

Dokumentet er 13 sider langt og fordeler seg på tre hovedkategorier: Fag/forskning,

Velferd og internasjonal politikk.

Her er et utvalg av det Studentorganisasjonen i Agder skal jobbe med fremover:

• Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter

for studentene.

• Alle gradsstudier ved Universitetet i Agder skal ha praksis i løpet av studieløpet.

• Det studenttallet som hvert år tas inn må ses i sammenheng med de ressurser

universitetet har. Øker antall studenter må også tilgangen på rom, forelesere

og andre ressurser økes.

• Alle studenter skal sikres en faglig mentor. En faglig mentor skal ha et høyere

utdanningsnivå enn studentene som veiledes.

• Alle emner skal ha pensum er er tidsaktuell.

• Det skal utformes gode sensorveiledninger i alle emner, som skal være lik for

eksterne og interne sensorer.

• Studiestøtten skal knyttes til 1,5G og fordeles over 11 måneder.

• Det skal til en hver tid være minst 20 prosent dekningsgrad av studentboliger

ved begge campus.

• Ved UiA skal det legges til rette for kjønnsnøytrale toaletter.

• All informasjon som er rettet mot studenter og ansatte skal gjøres tilgjengelig

på engelsk. Også på universitetets nettside.

• Internasjonale studenter ved UiA skal ikke betale skolepenger for å kunne

studere.

• UiA skal i stor grad legge til rette for et utvekslingsvindu i studieplanene.

Får 5000 kroner om de flytter

Unikum har tidligere skrevet om små kommuner som forsøker å få tilreisende

studenter til å melde flytting. Siste i rekken er Bø kommune som nå tilbyr 5000 kroner

og kinobilletter til studenter som bytter sin folkeregistrerte adresse.

Dette gjør kommunene for å øke både skattepenger og basisbevilgninger fra staten.

Bø er en kommune med rundt 6000 innbyggere. I tillegg er i overkant av 2000

studenter bosatt i kommunen, uten å være registrert som innbyggere, skriver nrk.no.

Å få studentene til å melde flytting til Bø, vil gi kommunen statlige inntekter på minst

30 000 kroner per student.

– Ideen kommer fra Ås kommune, som er en stor studentkommune med universitet.

De gir nettbrett til studenter som kommer og melder flytting dit, sier ordfører Olav

Kasland til nettsiden.

Her vil flest studenter jobbe

Hvert år spør Universum studenter om hvor de helst ønsker

å jobbe. I år er det DNB, Statoil og Google som troner på

toppen.

Universum har delt studentene inn i fem forskjellige

kategorier ut fra hvilket studium de studerer: business,

IT, juss, ingeniør og humaniora. Her er fire på topp i hver

kategori:

Business:

1. DNB

2. Innovasjon Norge

3. PWC

4. Ernst & Young

Ingeniør:

1. Statoil

2. Kongsberg Gruppen

3. Multiconsult

4. Norconsult

IT:

1. Google

2. Microsoft

3. DNB

4. Bekk Consulting

Humaniora:

1. NRK

2. Oslo kommune

3. Universitetet i Oslo

4. Unicef

Juss:

1. Politiet

2. Utenriksdepartementet

3. Økokrim

4. Tingrettene

mai 2017 unikum nr 5 13


Og så var tiden ute

TEKST: Kai Steffen Østensen, leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA) | FoTO: STA

Det er rart hvordan tiden alltid tar oss igjen. Slik

er det hvert år. STA-styrene skiftes ut hver sommer,

og nå er tiden snart inne for å legge beina

på bordet og se tilbake på det vi fikk gjennomslag

for. Denne gangen er det mye.

Studentorganisasjonen i Agder (STA) har det siste året gjennomgått en politisk

dreining i hvordan organisasjonen fungerer. Fra å være en serviceinnstilt organisasjon

til beste for studenter, har vi blitt en lobbyorganisasjon for studentenes

interesser i politiske miljøer, også på UiA.

Oppskriften

Det er enkelt å si at politisk gjennomslag handler om å kjenne riktige folk, si de

riktige ordene og prioritere de riktige sakene. Alt det stemmer for så vidt, men

det likeså viktig – om ikke viktigst – å være et team bak gjennomslagene som

jobber kontinuerlig, som setter seg inn i sakene og som noen ganger bruker mer

tid enn det man i utgangspunktet har for å sikre seg over målstreken. Jeg vil

derfor takke STA-styret og sekretariatet for at de hver dag har gitt det lille ekstra

for studentene på UiA.

Strofen «STA er for lite synlig» er en gjenganger. Det kan kanskje være, selv om

vi strategisk har arbeidet for å gjøre oss mer synlige de siste årene. Til tross for

synlighet vil jeg at du som leser dette skal stoppe opp litt og se deg rundt. Hva

ser du? Studenter som trives, som får ta studiene de søkte seg inn på og som etter

utdanninga har et liv med arbeid i vente. Man kan tenke at det er en del av

kunnskapskjeden – det går liksom av seg selv – men det ligger hardt arbeid for

at studenter skal oppleve sin studiehverdag helt knirkefritt. Både av ansatte og

ledere, men også av studentpolitikere.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i møter og blitt hørt på fordi jeg

har argumentert for at jeg representerer de 12700 studentene på UiA. Det er et

tungtveiende argument. Et argument man skal bruke med varsomhet og respekt,

men det er også et argument som vinner frem og som gir oss studentgjennomslagene

på Agder.

Gjennomslagene

Så hva har vi fått til? Jeg skal trekke frem noen gjennomslag jeg tror du vil kjenne

på kroppen.

Fra og med 1. august har vi et funksjonelt studentombud på plass. En uavhengig

person med riktig kompetanse, mer enn den lille juridiske forståelsen vi i

STA har, som skal bistå studenter som trenger hjelp med fag og eksamener.

Vi har fått én million kroner til grupperom på campus Kristiansand. Rom som

oppgraderes og som sikrer at studenter får plass til å studere. På Grimstad har

vi sørget for at studentaktivitetene har fått et felleskontor for å sveise sammen

studentmiljøene og -aktivitetene på en bedre måte enn tidligere.

Vi kan lene oss tilbake og vite at vi klarte å stoppe innføringen av eiendomsskatt

på studentboliger i Kristiansand – en utgift som ene og alene ville gått ut

over studentene.

I disse dager jobber vi med et forbedret system for booking av alle undervisningsrom,

som både kommer Grimstad og Kristiansand til gode. Når denne

milepælen lander, har uoversiktlige romplaner, for få grupperom (fordi rommene

på nett er booket, men ofte ikke i bruk) og en lite effektiv arealutnyttelse

skrevet seg inn i historiebøkene om hvordan situasjonen en gang var på UiA.

Og går alt etter planen vil man i løpet av et år få gode helseordninger med

kommunale tjenester på campus, både i Kristiansand og i Grimstad.

Studentbevegelsen

Vi er nok ingen etablert studentbevegelse på Agder enda. Valgtallene er for lave,

det studentpolitiske engasjementet når ut til for få, og for mange studenter deltar

ikke i den akademiske verdenen utenfor forelesningssalen og pensumboka.

Likevel er vi lengre på veien enn før med å bli et oss.

Alibiet og Stiften – de to studentaktivitetshusene – blir pusset opp for drøye 700

000 kroner. Penger som går direkte til at studentaktivitetene skal få lagringsplass,

men også møteplasser. Flere studentaktiviteter og linjeforeninger flytter

inn på studenthaugen, åsen bak hovedparkeringsplassen, hvor kontorene til alle

vi som jobber i studentbevegelsen ligger.

Det å samle flere studenter sammen er en strategisk beslutning UiA har gjort i

samråd med STA. På denne måten har vi klart å bygge opp et studentmiljø det

siste året som snakker mer med hverandre – også utenfor egne aktiviteter.

Alt i alt er det altså et år hvor UiA har gått inn for tidenes studentsatsning.

Jeg vil på vegne av meg selv takke studentkollegaer som sitter i ulike råd, styrer

og utvalg på UiA, og som tar fri fra studiene for å kjempe gjennom studentenes

beste. Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten dere.

Og på vegne av STA-styret vil jeg ønske du som leser dette en god sommer. Vi

håper å se deg igjen til studiestart! Kanskje det er du som representerer UiAstudentene

da?

14 STA


Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder Solberg

Professoren har reist

verden med storband

Det viktigste med forelesningene er for Anne Ryen

studentene hennes. Det å ha et nært forhold til

studentene er essensielt i måten hun underviser

på. Nysgjerrigheten og hennes glede med å være

forsker skinner gjennom når hun står på podiet.

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet:

– Her tror jeg Ibn Khaldūn, som er en kjent arabisk historiker fra 1400-tallet som

hadde stor betydning for utviklingen av sosiologien. Deretter Jobs kone, for å

høre fortellinger fra en som levde tett på Job som bygde en så stor fortelling om

seg selv som uskyldig offer. Den har siden vært en nyttig hersketeknikk. Og så

ville jeg hatt med en bondekvinne fra et mellomstort gårdsbruk på 1970-tallet,

der kvinnene jobbet heltid og overtid mens deres arbeidsinnsats systematisk

ble usynliggjort både av menn og kvinner utenfor næringen. Dette gir en fin

sammensetning av mennesker som har lærdom som ikke er av den typiske

mannsdominerte vestlige tilnærmingen.

– Beskriv studentene dine med tre ord:

– Festlige og nysgjerrige, og ikke minst sammensatte, da de ofte lever kronglete

liv i en orkan av forventinger om å lykkes på alle fronter. De presses jo fra alle

hold, både på hjemmefronten, på skolen, sosialt og jobbmessig i en og samme

tidsperiode.

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

– I stor grad følelsen av motvind mot den som prøver å oppnå noe. Byråkratiet

kan av og til være ganske vanskelig, men jeg har òg opplevd mye positivt, der

samarbeid og oppnåelse med andre troner høyt på listen. Særlig det å ha bygd

opp et globalt faglig nettverk med utrolig kompetente kollegaer. Særlig er det

flott at ”samskaping” har blitt et fagbegrep på UiA, da jeg brukte mye tid på

å utvikle begrepet til min første forskergruppe. At dette begrepet nå er blitt

fagterminologi er kult!

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– Hvilken bok leser du nå?

– Nettopp blitt ferdig med Edward St. Aubyns ”Patrick Melrose” romaner. Alltid

forlystende for oss å lese om dekadansen i den britiske overklassen – boka lar oss

nikke gjenkjennende til fordommene våre om de rike, og han har en usedvanlig

god penn. Før det var det Roy Jacobsens ”Seierherrene”. Mye sosiologi i disse.

– Hva er din styrke som foreleser?

– Faglig trygghet og tydelighet i det jeg sier. Jeg er også opptatt av at studentene

skal lære noe, så da holder det ikke å bare rase gjennom en PowerPoint. Du må

bestemme deg for hva du vil med det du gjør. Vi lærer best når vi trives, så iblant

drar vi på tur for å drikke kaffe i byen, eller så møtes vi til uformelle seminarer

på kontoret mitt. Jeg må jo òg få si at studentene mine foreleser selv, og de er

knalldyktige!

Kommentar fra studenter:

– Hun foreleser på en magisk måte, hvor hun greier å trekke studentene inn og

engasjere dem i det hun foreleser om.

– Hun tar seg tid til studentene på en helt annen måte enn andre forelesere. Jeg

syns det er fint å føle seg tatt vare på og hun bruker mye tid på oss utover de

vanlige forelesningene, for eksempel ved å ta oss med på ulike turer og sånn.

FANTASTISKE

OG HVOR DE ER Å FINNE

Anne Ryen

– Kanskje hadde jeg fortsatt med musikk. Jeg har spilt i storband og dratt verden

rundt på turné. Men det ligner jo mye på det jeg gjør nå, bare at jeg reiser verden

rundt og holder foredrag, ikke spiller.

Tittel:

Finnes:

Underviser i:

Professor

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Sosiologi

mai 2017 unikum nr 5 15


TEKST: MATS S. HØIMYR | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN

Jobber

for å inkludere

studentdemokratiene

På UiA hører man fra tid til annen at Grimstad føler seg oversett som den

mindre av de to campusene, men i skyggen der igjen lever flere skoler.

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) er den organisasjonen som de fleste

studenter betalte avgiften inn til på starten av studieåret. Disse styrer eller

legger til rette for mye av studentvelferden på og utenfor campus. Fra Sørbok

til kantine til studentpub, treningssenter og studentkantine. Bortsett fra UiA

finner vi tre skoler i Kristiansand som alle betaler studentavgift til SiA: Noroff,

NLA Gimekollen og Ansgar Teologiske Høgskole. Disse tre går derfor under den

samme beskyttende paraplyen som dekker studenter ved UiA og har derfor krav

på like mye som universitetsstudentene har.

Blant annet på NLA har det vært et tema at studenter har vært nødt til å både

forklare og blitt nektet studentrabatt fordi de har et fremmed studentkort. Dette

til tross for at de skal ha de samme rettighetene. Et bemerkelsesverdig tilfelle

var under studiestartfestivalen 2016 da flere studenter fra de andre skolene ble

nektet studentadgang til Dyreparken under en «gratis adgang for studenter»-dag

i parken, fordi de ikke hadde studentkort fra UiA.

Velferdstinget profesjonaliseres

Alle de nevnte skolene har hvert sitt studentdemokrati. Representanter fra

disse organene møtes et par ganger i semesteret i det som heter Velferdstinget

(VT). Det er et studentvalg som består av studenter fra de forskjellige skolene og

har i oppgave å blant annet avgjøre hvordan pengene fra studentavgiften skal

fordeles ut til de forskjellige studentaktivitetene.

Det har lenge vært et tema at studenter fra de mindre skolene har hatt lite

innflytelse på valgene som er tatt. Derfor har VT i senere tid innført nye

tiltak for å sikre at selv de mindre skolene høres. I VT skal det være totalt åtte

representanter fra UiA og to fra hver av de tre mindre skolene. Siden en vedtektsendringer

krever to tredjeldelers flertall vil man ikke UiA-representanter

kunne trumpe gjennom en vedtektsendring alene.

– Slik VT fungerte før hadde UiA-studenter mye mer makt og gjennomslag på

saker uten støtte eller innspill fra mindre institusjoner. Det er nå kuttet ned

på representanter fra UiA og gjort endringer på det interne regelverket for

at de mindre får mer de skulle sagt, forteller lederen for Velferdstinget Roy

Skjæveland.

– Vi jobber veldig med å finne løsninger som gavner alle og for meg som leder så

går mye av mine prioriteringer tilbake til hvordan det vil påvirke NLA hvor jeg

studerer. Slik som arbeidet for et bedre busstilbud, som det nå har blitt jobbet

med. Det er til stor hjelp for oss og Ansgar som ligger såpass utenfor sentrum, i

tillegg til å hjelpe alle studentene som bor langt studiestedet sitt.

Noroff har ennå ikke sendt representanter til Velferdstinget på grunn av hva

våre kilder beskriver som «interne grunner». Unikum har gjort forsøk på å få

kontakt med Noroffs studentrepresentant uten å lykkes, men det jobbes fra

Velferdstinget side med at også Noroff blir representert.

Arbeidsutvalget i VT har også fått mer spredt representasjon med to

representanter for UiA og en fra hver av de andre skolene. Disse skal

saksbehandle alle sakene før de behandles av VT. I tillegg har de økt stillingsprosenten

til konsulenten fra 50 prosent til hundre prosent, og VTs leder ble fra

våren honorert tilsvarende en 40-prosent stilling.

Færre å ta av

SiA-styret, som utnevnes av VT består i dag av fem UiA-representanter og ingen

fra noen av de andre skolene.

– Jeg antar det går mest i hvor mange ildsjeler som ønsker å påta seg slike verv.

Her på UiA har vi omkring 12 000 studenter, mens de andre institusjonene har

litt i overkant 500 studenter til sammen. Så det er mer sannsynlig at det finnes

flere søkere blant de som studerer på UiA, sier styreleder i SiA Silje Hammerstad

på spørsmål om hvorfor de andre skolene ikke er representert i SiA-styret.

Ved studieåret 2016/2017:

FAKTABOKS

Var det i alt 13.166 studenter som studerte i Agder;

• 12.627 av disse gikk på UiA (95.91%)

• 249 av disse gikk på Ansgard Teologiske Høgskole (1.89%)

• 113 av disse gikk på Noroff (0.86%)

• 152 av disse gikk på NLA Gimlekollen (1.15%)

• 25 av disse gikk på Folkeuniversitetet (i Arendal) (0.19%)

Studentrepresentanter i SiA-styret: 5 UiA

Velferdstinget: 1 Ansgard, 1 NLA, 6 UiA, 0 Noroff

Arbeidsutvalget: 1 Ansgard, 1 NLA, 2 UiA, 0 Noroff

16 STUDENTDEMOKRATIENE


maI 2017 unikum nr 4 17


Engasjement pa campus

Lot seg friste av

danmarkstur og heftige fester

Å være student på UiA gir mange muligheter til å bruke fritiden sin andre steder enn på lesesalen.

Du kan bli en del av et sportsteam, synge i kor, skrive i studentavisen og du kan være med

og drive studentbar.

Studentbaren Østsia markedsføres som en institusjon av muligheter og

moro. Her arrangeres den populære torsdagsquizen, linjeforeningene kan

ha et sted å arrangere sosiale arrangementer, og studentene kan komme og

drikke billig øl og spille raffle.

Preben Jacobsen Bjørnestad er en av de mest aktive på Østsia. Han hadde

hørt om de årlige danmarksturene og hvor heftige festene pleide å være.

– Når jeg begynte så fikk jeg høre om danmarksturene og festene og

hvor bra de var. Men da jeg begynte så klarte de som skulle arrangere

danmarksturen ikke å arrangere den. Men så fortsatte jeg å bli med og

ble mer kjent med de som jobbet her, og fant ut at det var en ganske grei

plass å være. Jeg har fått mange nye venner. Studietiden hadde vært ganske

kjedelig uten, sier Preben med et lurt smil.

Til tross for at danmarksturen ble avlyst, ga Østsia mersmak. Preben har i

dag vært aktiv på Østsia i tre år og jobber som arrangementansvarlig.

– Nå prøver jeg å hjelpe andre til å ha det like gøy som jeg har hatt det, sier

Preben.

Som aktiv på Østsia får du tilgang til en rekke goder, som nedsatt pris på

øl og gratis kaffe og te. Til tross for godene er de alle enige om at det ikke

er det som motiverer dem til å være med og drive Østsia. Det sosiale på

Østsia er nettopp det som gjør stedet så spesielt, og gjør at det ofte er et sted

studentene vil tilbake til.

– Også er det ganske kjent at om du kommer på Østsia kan du ikke regne

med å dra med en gang. Du blir brått her en time eller to – fire og fem også,

sier Torstein med et smil.

Som frivillig på Østsia får du også være med på interne sosiale

arrangementer.

– Det arrangeres også veldig mye interne greier, så vi får sjansen til å bli

bedre kjent med hverandre. Også er det jo en god erfaring, og uansett hva

du gjør her, er det noe du kan ta med deg videre, sier Christina Bråten.

Hvor mye tid bruker dere her i uka?

– Det varierer siden jeg jobber både som vakt og i arrangement/PR. Som

regel minst ei vakt hver uke eller annenhver uke. Kommer litt an på. Jeg

har cirka tre til fem skift hver måned, sier Christina.

– Jeg har i gjennomsnitt i måneden cirka fem skift. Noen ganger seks eller

syv. Jeg har også en del andre ting å drive med, og leser her på studier og

sånn. Tilbringer en god del tid her på Østsia. Vet ikke hvor mange timer det

blir, men det blir en god del timer, sier Torstein.

Eline Skrikerud er en av tre PR-sjefer på Østsia, og har ansvar for den

digitale delen med sosiale medier og foto. Hun hadde lyst til få nye venner

og jobbe i bar.

– Også jobbet jeg litt i baren og en del med quizen og begynte å ta bilder

her. Mest på de sosiale sammenkomstene, også begynte jeg å ta bilder på

konserter her også. Når PR-sjef stillingen ble ledig i oktober så søkte jeg og

en kamerat på den. Så da har jeg ansvar for digital PR og alt som har med

det å gjøre. Og sosiale medier og bilder, sier Eline.

Alle er enige om at det er det sosiale samholdet som motiverer studenter til

å engasjere seg, og ser ikke på det som et problem at de ikke tjener penger

på å jobbe på Østsia.

– Jeg synes det er greit fordi jeg visste hva jeg gikk til, og jeg trengte et

sosialt nettverk og det fikk jeg. For meg er det egentlig nok. Her får du

masse erfaring fra å stå i bar, være vakt eller fotograf på et arrangement,

eller artistkontakt, sier Eline.

Gode argumenter for å bli med i en studentaktivitet:

Du får holde på med den aktiviteten du synes er gøy

Det legges ofte stor vekt på inkludering og et godt sosialt miljø

Møter mennesker utenfor din studieretninr

Fester

Gratis mat på møter og sammenkomster

Rabatter på Kick og andre utesteder.

Fagturer og sosiale turer med liten eller ingen egenandel.

Aktivitetsledere i KSI får gratis medlemsskap på Spicheren

Gratis og åpent for alle

Arbeidsgivere ser på frivillig arbeid hos arbeidssøkere

Gode muligheter for å finne kjækjærlighet

18 Engasjement: Studentaktiviteter


Studentaktivitetene

Tekst og foto: Mariel N. Sand Nwosu

Aktivitetene:

Sang og musikk:

Femmes Spillopus Ad Libitum

Guttekoret Bondebrølet

Lady Klukk

Quantum Oellarus Op & Frem

Spadser & Blæse-Ensamblet

Sport og friluft:

Canonicus

Conventus Croquet

Friluftsgruppen Fjell og Fjære

GSI

KSI

UiA Lacrosse

Politisk tilknytning

AUF-studentene ved UiA

Høyres studentforening i Agder

SV-Studentene Agder

Religiøs tilknytning:

Christian Chat

GKS – Grimstad Kristelige

Studentlag

KKS – Kristiansand Kristelige

Studentlag

StudentKRIK

Internasjonalt

Amnesty Studentene

Kristiansand

Erasmus Student Network (ESN

Agder)

IAESTE Grimstad

SAIH

Media og kommunikasjon:

Radio Sirka

Unikum

Annet:

Børsgruppen UiA

Ingeniører uten grenser UiA og

Sørlandet

Motor UiA

OpenSource UiA

Pedagogstudentene

Start UiA

Øl, viser og dram

APRIL 2017 unikum nr 4 19


Engasjement pa campus

Tekst og foto: matias smørvik

Fant politikken via kjærligheten

For Kristian Bjelbøle Bakken var det verken lange saksdokumenter eller CV-snacks som lokket han

inn i studentpolitikken. Et ønske om å få mer tid med kjæresten var det som skulle vekke den

studentpolitiske gnisten i gladgutten.

I dag sitter han i STA-styret som fagpolitisk ansvarlig, og stiller til valg om å bli

nestleder i studieåret som kommer. Det var ikke dette han så for seg da han

begynte på utviklingsstudier for snart fem år siden.

– Etter utviklingsstudiene startet jeg på statsvitenskap og begynte å engasjere

meg i linjeforeningen på studiet. Etter hvert rykket jeg litt opp i gradene og ble

nestleder i Politicus. Samtidig så begynte kjæresten min på sykepleien. Hun var

med i studentparlamentet, så den romantiske versjonen er at jeg fikk lyst til å

være med sånn at vi kunne ha en aktivitet vi gjorde sammen, forteller Bjelbøle

Bakken.

Det ballet på seg. Foruten studentparlamentet tok han på seg flere verv som

studentrepresentant i utvalg og styrer og dro på landsmøter til Norsk Studentorganisasjon.

Han ble stadig mer engasjert, og var fast bestemt på å utgjøre en

forskjell for studentene. På et av studentparlamentets månedlige møter gikk de

gjennom STA-styrets stillingsbeskrivelser. Der ble nok en gnist tent.

– Det ble foreslått å opprette en stilling som fagpolitisk ansvarlig, og da tenkte

jeg tvert at det var meg. Jeg brenner veldig for den litt kjedelig fagpolitikken.

– Kjedelig?

20 Studentengasjement: Studentpolitikk


Studentpolitikk

Studentpolitiske verv

• Studentparlamentet

• STA-styret

• Leder

• Nestleder

• Velferdspolitisk ansvarlig

• Fagansvarlig

• Tillitsvalgtansvarlig

• Fakultetstyrene

• Universitetsstyret

• Læringsmiljøutvalget

• Sikkerhetsnemnda

• Studieutvalget

• Valgkomiteen STA

• Valgstyret

• Klagenemnda

• Tilsettingsutvalget

• Landsmøtedelegat til NSO

• Likestilling- og integrasjonsutvalget

• SiA-styret

• Velferdstinget

– Ja, altså. Det er den minst sexy delen av studentpolitikk kan man si. Velferdspolitikk

er gjerne der man begynner og de sakene du hører mest om i nasjonale medier.

Som studentkravet om studentboliger og mer studiestøtte. Nå har også psykisk

helse kommet som en propell og fått den plassen den fortjener.

Følelsen av gjennomslag

Men fagpolitikken kan visstnok være litt vanskeligere å skape engasjement rundt,

skal vi tro Bjelbøle Bakken. Der brenner han for saker som mentorordninger og

automatisk begrunnelse på eksamensbesvarelser.

– Fagpolitikk er litt tørrere mange ganger. Ofte er det litt mer komplisert. Det

krever at du setter deg godt inn i sakene. Det er lett å si at du ønsker en rettferdig

finansiering, men om du ikke forstår finansieringssystemet er det vanskelig å si så

mye mer enn det.

Å jobbe med fagpolitikk og organisasjonsstrukturer var også noe som passet fint

inn i studieløpet, hvor det ble lagt mye vekt vekt på organisasjonsteori. Men mest

av alt er det en følelse han jager etter. Følelsen av gjennomslag.

– Det er gøy å være med å utgjøre en forskjell. At politikken du vedtok for tre år

siden endelig blir en realitet. Det morsomste jeg har vært med på var da vi endelig

fikk gjennomslag for et studentombud. Det hadde vi jobbet knallhardt for. Å kjenne

på det gjennomslaget var veldig herlig.

– Får du den følelsen ofte?

Gode argumenter

for å engasjere deg

i studentpolitikk

Innsikt i hvordan undervisning- og forskningssektoren

er bygd opp.

Bygger et bredt nettverk.

Ser bra ut på CV-en når du skal søke jobb.

Får møte mange forskjellige mennesker.

Muligheter for å reise på seminarer i inn- og

utland.

Du blir flinkere til å diskutere.

Mange verv er godt honorert og kan fungere

som en deltidsjobb.

Får være med å påvirke og bestemme hvordan

hverdagen til 13 000 studenter blir seende ut.

Mange gratis måltider.

Lærer deg å lese sakspapirer hurtig og å trekke

ut det viktigste.

Får oppleve at meningen din blir hørt.

– Det er jo den man jobber for å få, men man får den ikke så altfor ofte, nei. Man må

være litt innbitt og sta for å drive med det her. I studentpolitikken er det ofte sånn

at du jobber med sakene i mange år før det blir noe ut av dem. Det kan føles litt

håpløst innimellom. Vi er en sektor som har tungt for å endres til tider, det må man

bare akseptere og gå ut fra. Det gjør det desto deiligere når vi får igjennom ting.

Som student på UiA har man mulighet til å stille som studentrepresentant i en rekke

styrer, inkludert universitetsstyret, SiA-styret, fakultetstyrene og en rekke utvalg.

CV-snacks

– Det kan virke ganske skummelt første gang. Nå er vi alltid to studentrepresentanter

i hvert styre. Er man heldig kommer man inn med noen som har erfaring,

så da har man noen å lene seg på. Det virker skummelt å skulle diskutere med

professorer, direktører og andre som har vært på universitet like lenge som du har

levd nesten. De sitter med masse kunnskaper og gjør en god jobb, samtidig som at

du som studentstemme skal være kritisk til tider. Men du oppdager raskt at de bare

er mennesker de også.

Nervøsiteten gikk med andre ord raskt over. I dag har timene på møterom gitt

verdifull innsikt i hvordan beslutninger på høyt nivå blir tatt.

– De er tydelig på at de verdsetter deg som studentrepresentant. Man representerer

studentene og de vil høre hvilket perspektiv vi har på ulike ting. Man får ikke noe

gratis, men man får gjerne litt good will i starten. Så er det opp til deg selv om du

er flink til å holde på den.

Å sitte i STA-styret er ett av flere verv hvor man får utbetalt honorar for innsatsen

som legges ned.

– Det som er fint med det honoraret er at man får frigjort tid til å gjøre jobben på

vegne av alle studentene. I seg selv er ikke honorar motivasjon for at jeg gjør det jeg

gjør, men det gjør at jeg slipper å ha en ekstrajobb ved siden av. Jeg tror ikke det er

noen som tar på seg slike verv for pengenes skyld.

Å ha noe å vise til på CV-en håper han også er en fin bonus, uten at det er

noen drivkraft i seg selv. En dag skal han ut i arbeidslivet, og da håper han at

engasjementet skal veie positivt for jobbutsiktene. Men først vil han sitte ett år som

nestleder for studentorganisasjonen, om studentene stemmer han inn.

mai 2017 unikum nr 5 21


Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Marie Sjøberg

Unikum digger

Bernhoft

Om du er i tvil, er det bare å

bli værende i Kristiansand

denne sommeren: 15. juli

opptrer nemlig Bernhoft på

Café Generalen i idylliske

Ravnedalen. Som sanger,

komponist, tekstforfatter og

ikke minst multiinstrumentalist

har Bernhoft gjort seg

kjent for sine intrikate og

komplekse live-show, og et

imponerende musikktalent.

Bernhoft startet sin solokarriere i 2008, og forteller at det blant

annet var økonomiske årsaker og et ønske om å gjøre alt selv som

fikk han til å begynne med ”looping”.

– Det var litt sånn ”nøden lærer naken kvinne å spille”, hehe. Jeg

hadde ikke råd til mannskap for å si det sånn. Hadde kanskje litt

kontrollbehov også, og hadde lyst til å gjøre alt selv, sier han til

Unikum.

En loop-maskin tar opp og spiller om igjen musikksekvenser, noe

som gir artister uendelige muligheter til å komponere musikk

alene, samtidig som lytterne kan få en følelse av at man hører et

fullsatt band spille sammen. Bernhoft forteller videre at det var

kult å kunne se, i hvert fall helt i starten, det øyeblikket det gikk

opp for publikum at det ikke var playback og de skjønte hva som

faktisk skjedde.

– Hvordan vil du beskrive musikkstilen din?

– Ehhh, ideelt sett har jeg lyst til å si at det bare er musikk - og

forhåpentligvis bra. Tror jeg har henfalt litt til tekstur og til et språk som handler om

smak og konturer, om grus og sjokolade og litt bringebær, rik på protein. Jeg har jo holdt

på med musikk ganske lenge, så jeg håper at jeg har utviklet meg litt.

– Du har jo nylig gitt ut EP-en ”The Morning Comes”. Kan du si noe om hva sangene

handler om?

– Jeg har masse opplevelser fra da jeg bodde i USA for noen år siden. Jeg syn´ har vært

veldig opptatt av å være bevisst på at jeg holder på med musikk som ikke samsvarer med

hvordan jeg ser ut. Bleike folk har holdt på med soul lenge, men jeg har fått kommentaren

”You don’t sound like you look like”. Rasismen lever i sine beste velgående, så det var vel

noen tekster som måtte ut etter å ha sett det litt på nært hold.

Avslutningsvis spør jeg om han har en favorittlåt han liker best å spille live. Bernhoft

svarer at han generelt synes de låtene han har spilt færrest ganger er gøyest, og beskriver

seg selv som litt ”musikalsk rastløs”. Noen av sangene hans blir også spilt med et band

som backer opp.

– ”Everything will be alright”, den får jeg ikke til å spille solo, så den er veldig gøy å spille

med bandet! Men veldig stas å spille de låtene alle kjenner igjen og kicker på, som ”C’mon

Talk” for eksempel.

Resiprositet finnes i alle kulturer, i alle former og farger. I vår studenthverdag er det mye som avhenger av vårt

samarbeid med hverandre, og da spiller resiprositeten en stor rolle. La oss for eksempel si at du har et par gode

tips om eksamen til dine klassekamerater, og at du gladelig deler din kunnskap fordi du vet at de ville gjort

det samme for deg. Kanskje er det du, som i neste sving får noen tips av dine medstudenter. Fortsetter dette

lenge nok vil alle i gruppen på en eller annen måte ha en form for moralsk forpliktelse til hverandre om å dele

informasjon, fordi alle har fått informasjon av en annen.

Resiprositet kan selvsagt utvides til andre sosiale settinger. Ta for eksempel det å spandere en runde øl på byen.

Er gruppen du spanderer på stor nok, kan det blir et festlig lag dersom alle ønsker å betale sin moralske gjeld

i løpet av kvelden. Marcel Mauss skrev utfyllende om resiprositet i et essay som senest ble gitt ut i 1995 under

tittelen «Gaven». Nå deler jeg med deg at den finnes på universitetsbiblioteket, så skylder du meg noen tips til

neste gang.

Resiprositet

Månedens

ord av Roar

22 unikum digger


mai / juni / juli

K

ultur

kalender

Kristiansand:

8/5: Ruben Pettersen // Samsen kulturhus

13/5: Ironrat // Onkel Aksel Musikkbistro

19/5: Trollfest // Onkel Aksel

24/5: Tøm tanken // Østsia

26/5: Criss Murc // DIS

Grimstad:

Kristiansand:

19/5: Pulverheksa og vennene hennes

// Grimstad kulturhus


Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet

Kristiansand:

10/6: Musikkfestival: Cirkus Ravnedalen:

10/6: Sondre Justad

10/6: Xavier Rudd

10/6: Highasakite

16/6: Tønes // Cafe Generalen

23/6: Criss Murc // DIS

30/6: Palmesus 2017 – UTSOLGT

5. - 6./7: To rustne herrer // Cafe Generalen

7. - 8./7: Måkeskrik // Bertesbukta:

Honningbarna

Black Debbath

Aiming for Enrike

Ungdomsskolen

De Marvells

(Tidspunkter kommer!)

13/7: Jan Eggum // Cafe Generalen

15/7: Bernhoft // Cafe Generalen

22/7: CC Cowboys // Ravnedalen

Grimstad:


Grimstad:

Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet

11. – 12./7: Festival: Skral // Noen av artistene:

Karpe diem

Tom Odell

John Olav Nilsen og Nordsjøen

Kristian Kristensen

Martin Jensen

Jan Ove


Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet

mai 2017 unikum nr 5 23


”Survival kit”

for festivalsommeren 2017

Findings Festival

18-19. august, Oslo

Legitimasjon, penger, billett og mobil (NB! skru på finn-iPhone).

Mobillader/powerbank.

Våtservietter og antibac. Kondomer.

Vannflaske: Unngå å bli dehydrert i den steikende sommersola.

Varm genser, bukse: Selv om det er sommer, må vi ikke glemme at vi bor i Norge.

Regnponcho: Kjipt å bli våt, og de fleste festivaler har faktisk paraplyforbud..!

Solkrem, hatt og solbriller!

Tørr-sjampo: Blir som regel ikke så mye dusjing på festival. Tyggis.

Myggspray.

Ørepropper: Lett å skade hørselen når du står to meter fra scenen.

Rumpetaske: Så sexy at ingen kommer til å røre verdisakene dine.

Gaffateip: Du vet aldri når du kan få bruk for det.

Findingsfestivalen har - til tross for sin korte

levetid - skiltet med store navn helt siden

oppstarten i 2014. 2017 er intet unntak, da Julie

Bergan, Alan Walker, Karpe Diem og DJ Snake

er blant artistene som skal opptre. Hvis du

lager musikk selv har du mulighet til å være

en del av artistprogrammet. P3 plukker ut to

heldige artister som får stå på scenen sammen

med nasjonale og internasjonale stjerner.

Stavern

6-8. juli, Straven

2017

Stavernfestivalen er en pop- og rockefestival

som arrangeres på Larvik Golf Arena i Stavern

fra 6-8. juli. I år tar flere norske artister turen

til festivalen og du vil blant annet kunne få

med deg Kygo, Axwell Ingrosso, Karpe diem,

Highasakite, Kvelertak, Cezinando og Tory

Lanez.

Skral

11-12. juli, Grimstad

Norwegian Wood

15-17. juni, Oslo

Skral hevder å være Norges koseligste festival

og arrangeres fra 11-12. juli i Grimstad.

Festivalområdet er på Groos, hvor sandstrender

og svaberg sikrer en herlig festivalopplevelse i

ekte sørlandsstil. Noen av artistene du kan få

med deg i år inkluderer Karpe Diem, Tom Odell

(UK), Sean Paul (Jamaica), Rae Sremmurd (US),

Janove, Max Jury (US) og John Olav Nilsen &

Nordsjøen.

En av Norges ledende rockefestivaler fyller 25 år.

Store, internasjonale artister som Eric Clapton,

John Mayer og Foo Fighters har alle tidligere

spilt på Norwegian Wood. Susanne Sundfør,

Onkl P, deLillos og Lillebjørn Nilsen er noen av

årets artister. I tillegg inviterer Finn Bjelke til

musikkquiz. Samtidig starter en ny tradisjon

med «Norwegian Wood hyller historiske

album». Hva passer vel bedre å begynne festivalsommeren

med enn 50-årsjubilanten «Jimi

Hendrix – Are You Experienced»?

24 Street art


Tekst: Julie Lind Omstad, Per Helge Bratberg Leulier | foto: Åsmund Mjåland

Øyafestivalen

8-12. august, Oslo

Festivalguide

Norges største festival! Nok en gang er

programmet fylt opp med spennende artister

fra nært og fjernt. Lana Del Rey, Unge Ferrari,

The Shins, Gabrielle og Lars Vaular er bare noen

av trekkplastrene som kommer til årets Øya.

8. august åpner Øya med den tradisjonsrike

Klubbdagen. Skal du skaffe deg ukespass bør

du forte deg, siden det er under 1000 igjen.

Vær oppmerksom på at dagsbillettene også går

unna i raskt tempo.

Sildajazz

9-13. august, Haugesund

Sildajazz startet i 1987 med fire band, men har

etter hvert vokst til å omfatte rundt 70 band og

400 musikere. Programmet for festivalen legges

ut fortløpende på nettsiden etter hvert som

artistene blir klare for lansering. Av artistene

som allerede er klare kan man bl.a. nevne

Blood, Sweat and Tears, Moon Hoch, Bodil

Niska Kvartett og Monty Alexander Harlem –

Kingston Express.

Slottsfjell

Palmesus

12-15. juli, Tønsberg 30. juni-1. juli, Kristiansand

Slottsfjellfestivalen arrangeres i Tønsberg

fra 12-15. juli, og byr på et bredt spekter av

artister og band fra fjernt og nært som besøker

fjellet. Etter konsertene fortsetter festen på

Kastellnatt, som finner sted i nærheten av

Brygga i den gamle nedlagte rørleggerhallen på

Kaldnes. Årets headlinere til Slottsfjell er The

Prodigy (UK), AURORA, G-eazy (US), The Hives

(SE), Paramore (US), Veronica Maggio (SE), Mac

Miller (US) og Astrid S.

Palmesus er Skandinavias største strandfest

– som arrangeres på Bystranda i Kristiansand

fra 30. juni – 1 juli. Når sola har gått ned og

konsertene er over, fortsetter gjerne festen på

byens største nattklubber. Noen av artistene

som opptrer under årets Palmesus er Armin

van Buuren, The Chainsmokers, Dimitri Vegas

& Likemike, Fedde le Grand, Martin Solveig,

Gabrielle og Zara Larsson.

mai 2017 unikum nr 5 25


Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: ACT Entertainment

Ute med ny singel

Til tross for fire dager i studio, masteroppgave, singelslipp og pris under Sørlandske

Sommernetter i Kilden, var det et engasjert band som møtte til intervju.

Det var en samlet og oppstemt gjeng som møtte med Unikum dagen deres

nye singel kom ut. Frem til nå har de hatt to singler ute på diverse

musikkstreamingsider, og den 28. april kom den tredje, «Hvit Støy». Denne

singelen, i likhet med de to andre singlene VIAN har lagt ut, blander norske

tekster fra vokalist Elisabet Mjanger med et bredt lydbilde fra Tobias

Øymo Solbakk på trommer og synth, Vegard Kummen på bass og Kristofer

Spangen på gitar.

Kollektivt, kaotisk prosjekt

VIAN har gjennom våren utviklet seg som gruppe. Tidligere pleidet bandet

å jobbe med én og én låt, hvor låtskriver Elisabet Mjanger og produsent Vegard

Kummen meislet frem et lydbilde. Nå arbeider alle bandmedlemmene

kollektivt i studio med sitt nye prosjekt, et album som kommer ut i oktober.

I den kaotiske prosessen endrer sangene seg noe etter medlemmenes ulike

tolkninger, for bandet ønsker at musikken skal kunne tolkes slik man vil, og

at noe skal resonnere hos alle.

Kristiansandbandet

Medlemmene i VIAN kommer fra alle kanter av landet og møttes som studenter

på musikk-konservatoriet. De er veldig komfortable med å ha en

så liten og komfortabel by som base. Og musikkmiljøet i Oslo og Bergen er

uansett bare er en tekstmelding unna. Propeller Recordings, som har tatt

seg av mixing og mastringen av den nye singelen, har artister som Highasakite,

Team Me og Moddi, som alle klarer seg uten å bo i hovedstaden. Det

er heller ingen mangel på ressurser og støtte fra det voksende kulturmiljøet

i Kristiansand.

– Med kompetente forelesere som gir tilbakemelding, og støtte fra organisasjoner

som Cultiva ekspress, føler vi oss godt ivaretatt. Vi har ingen planer

om å bytte base med det første, sier bandet.

Elisabet Mjanger har nylig levert masteroppgaven sin, noe som betyr at etter

sommeren er det kun Vegard og Tobias som er studenter ved UiA. De vil

dog fortsatt være sterkt tilstede i Kristiansand, og spille på den kommende

eksamensfestivalen.

26 Vian


Lager kunst av lys

Tekst: Lene Borgemyr | Foto: Stine Hildre, Lene Borgemyr

I uke 21 og 22 er det igjen

duket for eksamensfestival

ved UiA. Over 100 forskjellige

utstillinger, konserter og

teaterforestillinger er åpne

for publikum, samtidig som

de utgjør grunnlaget for

studentenes sensur.

Stine Hildre lager innstallasjonskunst til

eksamensfestivalen

Lyssatt plast benyttes som materiale

Målet med festivalen er å presentere mangfoldet man finner hos studentene

ved Fakultet for kunstfag for et større publikum i Kristiansand. Festivalen

vil arrangeres ved flere arenaer i byen, blant annet på Teateret, Kick og

Håndverkeren.

Stine Hildre er en av utstillerne, og i sin bacheloroppgave kombinerer hun

light art og installasjonskunst. Light art er en kunstsjanger hvor lys benyttes

som en sentral del av verket, mens installasjonskunst er tredimensjonale

verk, ofte av en størrelse som lar publikum vandre inn i verket.

– Jeg arbeidet med lysrelieff i eksamensoppgaven 1. året og ønsket å jobbe

videre med lys etter dette. Jeg ville knytte prosjektet opp mot et dagsaktuelt

tema, og valget falt på oljeboring i Arktis, siden jeg er opptatt av natur og

miljø. Med denne installasjonen ønsker jeg å belyse det paradoksale i norsk

politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å

kutte i olje- og gassutvinning, men samtidig deler olje- og energidepartementet

ut utvinningstillatelser, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens

fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin natur, men verner

ikke sin egen.

– Kan du fortelle om valg av uttrykksform og materialer?

– Til materiale har jeg valgt å benytte gjenbruksplast, som får en dobbelt

betydning siden det er et biprodukt av olje. Plasten har også egenskaper

som gjør den interessant å utforske i forhold til lys: Tekstur, grad av

transparens og farger. Plasten lyssettes av blått lys, som gir assosiasjoner

til Arktis.

Installasjonskunst handler gjerne om seerens opplevelse av verket og

ikke om verket i seg selv. Hildre ønsket å ha fokus på det immaterielle og

sensoriske i sine verker.

– Stemningen betrakteren får av verket er viktig. Jeg tenker at kunst kan

åpne for dialog uten å peke fingre. Installasjonen er ikke ment som skremselspropaganda,

men den gir rom for belysning av problematikken.

– Hvordan har det vært å studere kunst og håndverk ved UiA?

– Vi har vært innom et bredt spekter av fagområder i løpet av bachelorgraden,

blant annet arkitektur, design, keramikk og kunsthåndverk. Vi jobber mye

praktisk, som gjør at vi kan fordype oss i de forskjellige fagområdene. Bachelorutdanningen

gir en god basis man kan bygge videre på, for eksempel

med PPU.

Bachelorstudentenes kunstutstilling åpnes mandag 29. mai på Teateret, og

det er gratis inngang.

Øystein Flemmen, førstekonsulent ved Fakultet for kunstfag, sier det store

spennet i forskjellige uttrykksformer gir festivalens innhold stor variasjon.

Det at man som publikum ikke på forhånd vet hva man går til kan gi gode

musikalske og kunstneriske overraskelser.

Han forteller også om økt interesse fra markedslivet etter at UiA begynte å

arrangere eksamensfestivalen:

– Vi har opplevd økt etterspørsel etter musikere til forskjellige eventer og

etter illustratører til bøker, sier han.

Nytt i år er at det blir matservering ved flere av arenaene, som gjør at

besøkende kan bruke flere timer ved de forskjellige musikkopplevelsene,

visuelle inntrykkene og teaterforestillingene.

mai 2017 unikum nr 5 27


Studentpresten

En pest og en plage i et viktig korrektiv?

Skyldfølelse

Én ting har jeg lært i årenes løp, og det er at skyldfølelse

ikke er en objektiv størrelse med røttene dypt forankret

i Norges lover eller noe tilsvarende. Jeg har sett at

skyldfølelse er en personlig greie som iblant oppfører

seg ryddig og forutsigbart, mens den andre ganger går

bananas og skaper kaos der det ikke er noen grunn til

det. Og iblant går den også under jorden når den så

absolutt burde ha markert seg klart og tydelig.

Jeg har samtalt med studenter som kjenner på

skyldfølelse fordi de ikke klarer å være mer til stede

i forhold til foreldre, søsken og venner. Eller de har

skyldfølelse for at de ikke jobber mer, er flinkere og

orker mer. Det er gjerne unge mennesker som har

vært sterkt engasjert for å bedre livskvaliteten til sine

nærmeste, og som henger i strikken både sent og tidlig,

som har det slik. Andre vil si at de har gjort mer enn det

som kunne forventes, men likevel kjenner de på at de

har sviktet.

I slike situasjoner er ikke skyldfølelsen en pålitelig

markør for svikt og forsømmelser i livet. Da er det lurt å

samtale med noen om skyldfølelsen og stille spørsmålet

om den er berettiget, eller om det er en kompassnål som

viser feil retning på grunn av magnetiske forstyrrelser i

idealenes indre verden. For det kan forekomme.

Men så kan også skyldfølelsen gi en nødvendig pekepinn

på at vi ikke har gjort det vi ut fra våre verdier mener

at vi burde. At vi faktisk har oppført oss dårlig og såret

andre. I så fall er det viktig og godt både for oss selv og

for andre at vi tar signalene på alvor og justerer våre

holdninger og handlinger. Å kjenne på skyld er ikke

alltid negativt. Tvert imot kan det hjelpe oss til å bli

bedre mennesker.

Det underlige er at vi ofte ikke kjenner på skyld i

forhold til det vi ikke gjør. I forhold til likegyldighet, for

eksempel. Både likegyldighet i forhold til mennesker

som vi åpenbart kunne løftet og hjulpet, og likegyldighet

i forhold til den verden som vi ødelegger med vår

livsstil. Det er som om vi har blokkert vårt ansvar og

bestemt oss for at det får Krisesenteret, Røde Kors,

Kirkens Nødhjelp eller Greenpeace ta seg av.

Ingen blir automatisk bedre mennesker av å kjenne på

skyld. Skyldfølelsen er som en løs kanon på dekk: Du vet

ikke alltid når og i hvilken retning den skyter, men den

er der, og den må være der! Det er når vi samtaler med

hverandre om hvordan vi skal forholde oss til den, at

det kan skje ting i livet vårt.

Hans Jørgen Wennesland

Studentprest

28 studentpresten

Foto: Eialin Kvamsø


Februar mai 2017 2017 unikum nr 5 nr 2 29


Tekst: Franz Rose Bengtson | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Et overblikk over

mennesketypene ved UiA


noen studenter likner pa faget sitt

Det er mange mennesker på universitetet. Mange ansikter. Forskjellige

ansikter. Det er mange forskjellige klesstiler, holdninger, personligheter

og interesser, men jeg må si at det også er mange som likner. Likner på

hverandre, likner på en mennesketype. Og noen studenter likner rett og

slett på faget sitt. Noen er faktisk helt og holdent en personifisering av det

de studerer.

Vi har omsorgsfulle barnehagelærerstudenter, stramme idrettsstudenter,

kjedelige filosofistudenter, klysete økonomistudenter og noen regelryttere

av noen jusstudenter. Man kan jo spørre seg: Er idrettsstudenter stramme

fordi de studerer idrett, eller studerer de idrett fordi de er stramme?

Spørsmålet legger opp til en evig kjede av årsak og virkning. Paradokser

og grublerier. Skumle greier for en idrettsstudent, godsaker for en

filosofistudent, totalt irrelevant for en økonomistudent.

Når jeg først er inne på idrettsfaget starter jeg like så greit med en

beskrivelse av idrettsstudenter som menneskegruppe. Mennesker som har

valgt å studere idrett på universitetet er naturligvis energiske. Med rak

rygg (tross sine komisk overdimensjonerte gymbagger) vandrer idrettsstudentene

gjennom kantina i tights og joggesko. Og de vandrer i grupper,

for Idrettsstudenter må gjennom gymtimer, utflukter og hytteturer til

høyfjellet. Det er klart at de da knytter tette bånd med hverandre. For hva

er vel en kollokviesamling i halvåret mot to netter i en snøhule? Dessuten

har de en ukelang ”bli kjent-tur” istedenfor fadderuke. Heh. Deres selvsikre

holdning oser av sunn livsstil, proteiner og fersk svette. De har valgt et liv

med konstante legemlige vedlikeholdsrutiner. Kanskje går dette utover

deres interesse for intellektuell trening, men pytt! Kroppen er sjelens hjem

og må alltid prioriteres først. Det morsomme med idrettsstudenter er at de

ser ut til å være komplett malplassert. Blant forskere, nerder og professorer

i cord-fløyelsjakker ser idrettsstudenter ut som fullblods travhester blant

beleste esler. De ser ikke akademiske ut om de prøver engang. Og så «bli

kjent-tur»! Wtf?

En gruppe som passer bedre inn på universitetet, tross sammensmeltningen

av livsstil og profesjon, er musikkstudentene. I motsetning til idrettsstudentene

arbeider musikkstudentene alene. De går alene til skolen, de spiser

alene og de sitter på bussen alene. Den eneste formen for vennskap de kan

gjøre seg fortrolig med er til instrumentet sitt og musikken. De er ensomme

ulver, der de står i kaffekøen med skinnyjeans og gitaren på ryggen. De

kan for øvrig kjennes igjen på stilen. Briller med tykk ramme, man-bun,

Converse, kolossale instrumentkasser og retro-headset. Med mindre vi

snakker den andelen av dem som lager musikk på datamaskin, men de

teller ikke.

Beveger vi oss litt nærmere den gjennomsnittlige student, finner vi barnehagelærerne.

Som regel kvinner, ofte brennvakre og smilende. Alltid

smilende. Her finner man kremen av norske studenter, de som er godt

likt, og alltid har vært det. Tålmodige og empatiske vesener av en annen

verden. Det kan være vanskelig å skille dem fra sykepleierne. I hvert

fall utenfor fest, for på fester og nattklubber forvandles sykepleierne til

dronninger, mens barnehagelærerne forblir barnehagelærere (det finnes

også mannlige barnehagelærere, og de er alltid legendarisk joviale).

De gruppene jeg til nå har karakterisert, befinner seg på utsiden av

universitetets kjerne. Sammen med kunststudentene, som forøvrig er

gjennomførte freaks på lik linje med koret og lacrossegjengen. Kjernen,

det gode selskap, majoriteten på universitetet er imidlertid todelt. Man

tilhører enten lærerstudentene eller økonomistudentene. Begge med hver

sin høyttravende linjeforening med latinsk dekknavn. Eller forresten,

Mercurius er vel en gresk gud av et slag. Navnet samsvarer iallfall godt med

den overmenneskelige selvsikkerheten hos de sleipe økonomene.

Får man en fot innenfor hos en av disse gruppene er man sikret en vakker

fremtid, hvert fall i en tre- til fireårig periode av livet sitt. Lærerstudentene

og økonomistudentene har samme hegemoniske makt på universitetet som

Russland og USA hadde globalt i andre del av 1900-tallet. Samme herskende

overlegenhet som AP og Høyre i norsk politikk. De er motsetninger og bitre

fiender. Økonomistudentene er glatte og selvtilfredse, lærerstudentene er

overhyggelige og innpåslitne (jeg unnlater med vilje betegnelsen «Lektorer»,

for de lærere de òg. Det nytter ikke å pynte på det.). Det de har til felles med

økonomistudentene er at de alltid er engasjerte. Vi snakker stands med

plakater, Facebook-arrangementer, fester og bråkete fadderuker. Sammen

30 STEREOTYPER VED UiA


tar de så mye plass på universitetet at grupper som sosionomer, statsvitere,

biologer, matematikere og historikere blir totalt oversett. Men samma det.

For hvem kjenner vel biologistudenter? For alt jeg vet kan det være at

biologi ikke tilbys ved UiA. Kanskje på Campus Grimstad. Haha. Finnes

egentlig campus Grimstad?

Og så har vi Juss da. Jævla juss. Jusstudenter er som regel intelligente,

punktlige, disiplinerte, og de vet det. De hever seg over andre studenter.

Når sant skal sies, så anerkjenner de egentlig ikke studentlivet i det hele

tatt. De ser ikke på seg selv som studenter. De er advokater. Advokater som

må en liten svipptur innom høyere utdanning for å bevise at de makter

sitt yrke. På lesesalen brifer de med tykke lovbøker og paragrafer. Men

en sannhet vil jusstudentene neppe innrømme; de har alle valgt sitt yrke

på bakgrunn av lønn. De er drevet av penger, materialistisk velstand. For

hvem kan med handa på hjerte si at de har en brennende lidenskap for

rettsvitenskap av naturlige årsaker?

Det fine med oss studenter, er at vi er forskjellige. Av ulike fag, kommer

ulike mennesketyper (og av sære fag, kommer sære mennesketyper). Vi

har uansett et rikt mangfold av flinke mennesker som liker det de gjør.

Idrettsstudentene liker idrett, barnehagelærerne har god kjemi med barn,

kunststudentene de er kunstnere, og musikkstudentene lever for musikken.

Økonomistudentene tør å ta fremtiden sin i egne hender og satser på å

bygge karriere utfra guts og hardt arbeid. Filosofistudentene digger filosofi

og biologistudentene synes biologi er kult.

Men ikke kom og fortell meg at jussfolka hadde vært jussfolk hvis lønna

var shit.

MAI 2017 unikum nr 5 31


Bruk tiden din til å

inkludere andre!

TEKST: Amanda Perstrup

og KARI-ANNE OTTERSTAD JENSEN i ESN AGDer | FOTO: ESN

Som en del av ESN er man en del av noe større, men det er lett å glemme når

vi driver med det daglige arbeidet i vår relativt lille seksjon ved Universitetet

i Agder. Vi kjenner stort sett alle der. Om ikke ved navn, så kjenner vi igjen

ansiktene.

Sånn er det ikke ved alle ESN-seksjonene, som nå finnes i 40 land, med mer enn

525 enkelte seksjoner. Dette ble vi minnet om da 800 studenter fra hele Europa

inklusiv representanter fra ESN Agder nylig deltok på årsmøtet til ESN i Berlin.

Så hva er egentlig ESN, og hva driver vi med?

ESN, som står for Erasmus Student Network, er en studentorganisasjon

som hjelper utvekslingsstudenter; både de som kommer til UiA, de som skal

ut, og de som har kommet hjem. Vår største oppgave, i hvert fall i Agder, er

Buddyprogrammet, som kort fortalt er utvekslingsstudentenes versjon av

faddere. Det som riktignok skiller oss mest fra fadderne, er ikke at det er

internasjonale studenter, men at vår oppgave som buddy varer noe lengre og er

mer variert. Vi viser dem rundt som vanlige faddere, men vi har også en rekke

andre events gjennom hele semesteret. Vi har turer, Internasjonal pub hvor alle

studentene presenterer sine hjemland gjennom semesteret, potluck dinners,

fester, barbecues, spillekvelder, quizer, og mye mer. Det er høy variasjon slik at

vi kan nå ut til alle de forskjellige studentene vi er her for, og slik at vi kan skape

muligheter for at hver student skal kunne skape seg et sosialt nettverk.

Det er nemlig nettverk som er meningen med ESN (N står for Network) mer enn

noe annet. Det er skumle greier å dra til et annet land, hvor de kanskje snakker

et språk du ikke kan, hvor man ikke kjenner til de kulturelle kodene, og hvor du

ikke kjenner noen som helst. Jeg vet det personlig, ettersom jeg var på utveksling

selv, og jeg var ikke modig nok til å dra til et land hvor de ikke pratet engelsk. Jeg

vet også at det typisk er ved den tredje måneden i semesteret at hjemlengselen

virkelig slår inn. Det er da det er spesielt viktig at de internasjonale har en venn,

eller et nettverk, som er der for dem og kan støtte dem.

Derfor er ESN og vårt Buddyprogram noe som er aktivt gjennom hele semesteret

og ikke bare i begynnelsen, da vi vet at det ikke kun er da det trengs.

Det vi trenger mer enn noe annet, er at flere nordmenn deltar. De internasjonale

studentene synes det er vanskelig å komme nært på oss, og opplever at mange ikke

vil prate engelsk med dem. Mange nordmenn jeg kjenner synes det er skummelt

å snakke engelsk og synes de ikke er flinke nok, men jeg kan med hånden på

hjertet si, etter å ha jobbet som frivillig for de internasjonale studentene et par

år nå: Du er definitivt flink nok, og mange som kommer hit kan mye mindre

engelsk enn deg. En del av dem kommer hit nettopp fordi skandinaver er kjent

for å være flinke i engelsk, og det er derfor et bra sted å lære å bli bedre. Jeg

synes det er helt utrolig at de har motet til å prøve, for skummelt er det, og jeg

synes at vi skal ha litt av det samme motet til å imøtekomme dem. Vanligvis er

det bare morsomt hvis det går litt i språksurr iblant, og vi blir alle bedre av å

prøve og komme oss ut av komfortsonen av og til.

Så hvorfor bør akkurat du bli med i ESN?

Se for deg at du vil reise et sted. Hotell er dyrt, men det trenger du ikke tenke på;

du kan bare kontakte en venn, for etter å ha vært med i ESN, har du dem verden

over. Som buddy får du utvidet horisonten din, både kulturelt, sosialt og kanskje

også fysisk. Du får venner fra hele verden, og venner for livet! Og hvis du føler

at engelskkunnskapene ikke strekker til, så vil denne følelsen forsvinne etter

noen dager med oss. ESN som organisasjon er veldig fleksibel, som vil si at du

er medlem på dine egne premisser, og velger selv hva du vil bidra med og når.

Frivillighet ligger sterkt i kjernen hos ESN Agder. Samtidig er det i dag flere og

flere arbeidsplasser som ser på frivillig arbeid som en stor bonus på CV-en, og

som buddy får du referansemuligheter for nettopp dette. I tillegg kan deltakelse i

ESN gi erfaring innenfor samfunnsfag, økonomi, ledelse, organisasjonsstruktur,

språk, markedsføring og mye, mye mer. Har du en interesse, har vi helt sikkert

bruk for den! Og ønsker du erfaring av et spesifikt slag, så finner du den helt

sikkert hos oss!

32 ESN


Spaghetti bolognese

Spaghetti bolognese er en av mine favorittretter, både når det gjelder å spise og å lage den. Om du velger å lage sausen fra

bunnen av og servere den med fullkornspaghetti, er den også ganske så sunn. Erstatt billigsausen med en herlig, hjemmelaget

variant og jeg lover deg at du aldri ser på retten på samme måte igjen.

Ingredienser

1 pakke kjøttdeig (linser om du er veggis)

1 boks hakkede tomater

1 løk

2 fedd hvitløk

1 paprika

1 revet gulrot

1 neve fersk basilikum

Salt, pepper, oregano

Fremgangsmåte

1. Surr løk og hvitløk. Tilsett kjøttdeigen og brun den i pannen.

2. Tilsett tomatene, gulroten og krydder (ikke basilikum).

3. La det putre så lenge du kan! Gjerne hele tiden det tar å lage ostebrødet.

4. Tilsett basilikum ti min før servering!

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

MAI 2017 unikum nr 4 33


To idioter på kanten

av et stup

TEKST: KRISTIAN TYSE NYGÅRD | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN

«Klar?» sa Idiot 1 og slo det lange håret til Idiot 2 rundt hånden sin

som et tau.

«Jepp,» sa Idiot 2. «Du holder godt fast, ikke sant?»

«Så klart,» sa Idiot 1 og justerte brillene sine, «jeg er da ikke idiot

heller!»

Da lo de så det gjallet utover fjorden – idiotene lo godt hver gang

en av dem bemerket at de ikke var idioter. Da latteren ga seg, gikk

Idiot 1 et skritt frem med et fast grep om det lange håret til Idiot 2,

som lente seg gradvis utover stupet. Idiot 2 pustet ut, renset tankene

fullstendig for å virkelig ta innover seg dette synet – først da ville det

funke, tenkte han. Fjellveggen dalte ned til en tett skog som så åpnet

opp til et beite med sauer. Langs vannet som slynget seg gjennom

fjorden, så Idiot 2 hus og gårder – de fremsto bare som røde, hvite og

blå prikker, mindre enn fyrstikkesker.

«Slakkere!» sa Idiot 2, og Idiot 1 slapp et øyeblikk taket på håret så

Idiot 2 kunne rykke lenger utover stupet. «Slakkere!» gjentok Idiot

2. Han sto som en skihopper på kanten.

«Jeg har ikke mer hår,» sa Idiot 1, «men jeg kan gå et skritt mot

stupet!»

Idiot 2 sukket. «Det nytter ikke,» sa han. «Jeg får ikke magasug.

Trekk meg inn igjen!»

Og det gjorde Idiot 1. Vel oppe på platået igjen begynte idiotene å

krangle. De kranglet lenge over at dette var en elendig idé, men

verken Idiot 1 eller Idiot 2 husket egentlig hvem av dem som kom

på denne planen. Det var bare den siste i en lang rekke påfunn. De

hadde prøvd alt. De hadde snurret rundt i et minutt og blitt skikkelig

svimmel før de så ned stupet; holdt øynene igjen i ti minutter før

de så ned stupet; hoppet i en halvtime på kanten av stupet. Men

ingenting hadde gitt idiotene magasug.

«Problemet er at vi kan se bunnen,» sa Idiot 2 og slo knute på håret.

«Du sier noe der,» sa Idiot 1 og tok av seg brillene. «Vi kan ikke få

magasug om vi ser vi hvor høyt oppe vi er.»

«Men vi hadde fått skikkelig magasug om vi falt utfor,» sa Idiot 2.

«Men sånt er farlig,» sa Idiot 1, «og fare er idiotisk.»

«Og vi er da ikke idioter heller!» sa Idiot 2.

Idiotene lo så de falt på knærne og ned på alle fire, og banket

pannene sine i fjellet. Latteren deres gjallet igjen utover fjorden -

sauene på beitet nede i fjorden breket tilbake. Da de kom seg til ro

igjen (for det var alltid like morsomt for idiotene hver gang de sa de

ikke var idioter), reiste de seg opp og begynte å gå rundt på platået

for å tenke bedre. De ble enige om at de burde hatt magasug for

lenge siden, og denne erkjennelsen gjorde dem redde. Tenk om de

aldri fikk magasug igjen?

Men Idiot 1 hadde fortsatt håpet. «Bemerkningen din,» sa Idiot 1

mens han pusset brillene sine, «den om at vi kan se bunnen… altså

– den er et gjennombrudd.»

«Takktakk,» sa Idiot 2, «jeg tror selv den peker i riktig retning.»

«Så sant, så sant,» sa Idiot 1, men de gikk bare videre, farlig nærme

stupet, og klødde seg i hodet.

«Jeg har det!» sa Idiot 1. «Dersom jeg står på skuldrene dine, vil jeg

ikke se bunnen!»

«Men hva med meg, da?» sa Idiot 2.

«Du kan få lov etterpå,» sa Idiot 1.

«Men jeg vil være først!» sa Idiot 2.

«Jeg er alltid først!» sa Idiot 1. «Kan du ikke venne deg til det snart?»

Idiot 2 surmumlet noe mens han satte seg ned på huk og lot Idiot 1

klatre opp på skuldrene sine. Idiot 2 reiste seg med beina for å skåne

ryggen, for han var da ikke idiot heller. Idiot 1 reiste seg forsiktig

opp på Idiot 2s skuldre. Han holdt fast på brillene med ene hånden

og grep tak i Idiot 2s lange hår med den andre for å holde balansen,

for han var ikke en idiot han heller. Idiot 2 gikk noen ustø, klønete

skritt mot kanten av stupet med Idiot 1 oppreist på skuldrene sine.

«Ser du bunnen?» sa Idiot 2. Han trippet fra side til side for å holde

34 Novelle


alansen; denne høye konstruksjonen av to idioter var høyst følsom

for vinden. Idiot 1 sto på tærne oppå Idiot 2s skuldre, holdt godt tak

i håret, og lente seg lenger og lenger utfor stupet. Idiot 2 bøyde seg

bakover for å finne likevekt og opprettholde den skjøre balansen,

men til ingen nytte. Et vindpust dyttet Idiot 1 fremover i en salto;

han dro håret til Idiot 2 etter seg, og slo ansiktet til Idiot 2 nedi

bakken. Det var bare heldig at Idiot 2 ikke besvimte – men nå var

begge idiotene vant til å ta en støyt på hodet. Og det var bare heldig

at Idiot 1 holdt fast på håret til Idiot 2 – det var bokstavelig talt på

hengende håret.

Idiot 1 var nære på å miste brillene sine, for de hadde sklidd frem

til nesetippen. Men da han så over brilleglassene sine, fikk han en

strålende idé.

«EUREKA!» sa Idiot 1. «Jeg har det!»

«Hvafforno?» sa Idiot 2.

«Jeg har det, jeg har det!» sa Idiot 1. «Få meg opp!»

Idiot 2 rakk ut hånden sin og halte inn Idiot 1. Vel oppe på platået

viste Idiot 1 frem brillene sine.

«Ta på deg brillene mine!» sa Idiot 1.

«Men da seg jeg ingenting,» sa Idiot 2.

«Nettopp!» sa Idiot 1. « Og jeg ser ingenting jeg heller!»

Idiot 2 måtte la dette synke inn i en stund, men da implikasjonene

av Idiot 1s forslag var passe bearbeidet, bredte et stort glis over

ansiktet til Idiot 2.

«Du ser ingenting,» sa Idiot 2.

Idiot 1 nikket entusiastisk. Idiot 2 tok på seg brillene.

«Jeg ser ingenting,» sa Idiot 2.

Idiot 1 nikket igjen.

«Da ser vi ikke bunnen,» sa Idiot 2.

Idiot 1 nikket ikke, men idiotene så hverandre dypt inn i øynene –

eller sånn cirka, for ingen av dem kunne se helt ordentlig. Idiot 1

visste at han hadde en enestående venn i Idiot 2, og Idiot 2 visste det

samme om Idiot 1. Idiot 2 la hånden sin på skulderen til Idiot 1, og

Idiot 1 gjorde det samme. I dette øyeblikk tenkte hver Idiot på hvor

glad de var for å ha hverandre som venner.

«Du er faen meg smart, du,» sa Idiot 2.

«Jeg er da ikke idiot heller,» sa Idiot 1.

Da lo idiotene godt, så godt at de knakk sammen på bakken. De slapp

hverandres skuldre og lo så mye at de ikke greide å reise seg, de

kunne ikke annet enn å rulle rundt omkring på bakken.

Forutsigbart nok rullet de utfor stupet, og mens de falt nedover

fjellveggen ropte de i kor:

«Magasuuuuuuug!»

De landet på beitet blant sauene. Sauene brekte litt over dette

pussige synet, før de tygget videre på gresset.

MAI 2017 unikum nr 5 35

More magazines by this user
Similar magazines