Mai 2017

Sliter med
Studentavisen for Agder GRATIS | mai 2017
kjønnsbalanse
3 av 4
professorer
er menn
Lang vei til praksis i skifter ut fronter i Studentengasjement på campus i Festivalsommeren i Stereotypier på uia i Novelle

Leder
Innhold
Det mobbes i våre klasserom 4
Ni prosent av studenter i høyere utdanning opplever mobbing.
Det er vonde tall å lese. At det eksisterer mer mobbing på høyskoler og
universiteter enn i grunnskolen er ubegripelig. Man skulle tro at voksen
anstendighet, innsikt og livserfaring skulle føre til mindre utestengelse
og mer årvåkenhet. At hjertet blir varmere når hodet får lov å forme seg.
Tallene som nylig er lagt frem av PULS viser det stikke motsatte.
De ferske mobbetallene gir oss god grunn til å gå i oss selv. Hvor mange
ganger har vi ikke opplevd at studentene begynner å fnise om et klønete
spørsmål blir stilt fra forelesningssalen. At fnisingen følges opp med å
hviske noen “morsomme” ord til sidemannen. Kanskje har jeg også gjort
det selv i et ubetenksomt øyeblikk. Utelatt noen fra kollokviegruppen.
Hengt ut noen på en fest. Baksnakket en kamerat.
De gangene hvor vi ikke mener å bidra til mobbing, men gjør det likevel.
Det er disse tilfellene av som er så lett å gjøre noe med. Og det starter
som alltid med oss selv. Å bli bevisst på egne handlinger og hvordan de
påvirker andre.
Fordi vi kan så mye bedre. Det er jeg overbevisst om. At vi egentlig ønsker
hverandre godt, men feiler på veien. Så hvor skal vi bli bedre? Her er fire
tiltak jeg kan støtte:
• Faddere som evner å se og følge opp alle sine fadderbarn. Selv de som
ikke møter på første fest, eller lar være å svare på en felles-SMS.
• Forelesere som på første forelesning gjør det klart hvordan det skal
være i deres sal. Hva som er innenfor og utenfor å si. Og tydelig forteller
deres studenter at de alltid kan komme til dem om de opplever at
læringsmiljøet er dårlig.
• At studenters helsetjeneste og universitetets varslingssystemer gjør
mer for å være synlig for studentene. Kom dere på stand, trykk opp
brosjyrer og møt studenter der de er.
• Studentaktiviteter og linjeforeninger som ser på hvordan de rekrutterer
medstudenter. Er det kun de som er frempå og sosiale av natur
som finner vei inn i aktivitetene. Kan man gjøre noe for å fange opp
dem som har falt litt utenfor i studiestarten?
Skal vi være faglig dyktige studenter, må vi også ha det godt på studiestedet
vårt. Derfor er det viktig at vi tar mobbing på alvor.
6
8
10
12
14
15
16
17
18
20
Lang vei til praksis
Likestilling
Vraker Fronter
Mobbing blant studenter
Studentnytt
STA om synlighet
Fantastiske forelesere: Anne Ryen
De andre studentdemokratiene
TV-serie om selvmord
Studentengasjement: Østsia
Studentengasjement: Studentpolitikk
22 Unikum digger Jarle Bernhoft
23 Kulturkalender + månedens ord
24 Festivalguide
26 VIAN med ny singel
27 Eksamensfestivalen
28 Studentpresten
30 Stereotypier
32 ESN
33 Oppskrift: Bolognes
34 Novelle
Matias Smørvik
redaktor@unikumnett.no
911 45 962
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 911 45 962
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
TWITTER: twitter.com/unikumnett
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum
Publisert mai 2017
Utgave nummer 5
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
Redaksjon:
Ansvarlig redaktør :
Matias Smørvik
Redaktører:
Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie
Søndergaard Klit
Grafisk ansvarlig:
Vera Baklanova
Forside:
Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen
Journalister/Skribenter:
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar
Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Emilie Rætta,
Asbjørn Oddane Gundersen, Henrietta Hawkins,
Ine Rossebø Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine
Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,
Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea
Gvalia, Vigdis Dikkanen, Mariel N. Sand Nwosu,
Cicilie Lykke Gartland, Lene Borgemyr, Per Helge
Bratberg Leulier, Julie Lind Omstad, Johannes
Ward Heimdal
GJESTESKRIBENTER:
Kai Steffen Østensen, Hans Jørgen Vennesland,
Amanda Perstrup, Kari-Anne Otterstad Jensen
Fotografer:
Tobias Hole Aasgaarden, Kristian Tyse Nygård,
Kevin Mulder Solberg, Eialin Kvamsø
Illustratører:
Asbjørn Oddane Gundersen
DESKEN:
Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard
Klit, Asbjørn Oddane Gundersen
KORREKTUR:
Kristian Tyse Nygård, Odd Magne Vatne
DAGLIG LEDER:
Kjetil Nyjordet
Trykking:
Bjorvand & Co
Opplag:
1200
mai 2017 unikum nr 5 3

4 Eksamensfusk
Tekst: Ine Rossebø Knudsen | Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Sykepleierstudent
måtte gå flere timer
til praksis
Sykepleierstudentene ved UiA blir vilkårlig plassert rundt i distriktet i sin praksisperiode.
Dette medfører for enkelte flere timer i reising hver dag. Urettferdig, sier studentene.
I løpet av studietiden på Universitetet i Agder har sykepleierstudentene
flere titalls uker i praksis. Dette sees på som en lærerik og nyttig periode
av de fleste studenter, og noe de ikke ville vært foruten i sin studietid.
Det er likevel ikke alle som får praksisplass i Kristiansand, men som
må dra flere mil utenbys for å få gjennomført sin praksisperiode.
Hvem som får bli og hvem som må dra er nærmest loddtrekning fra
universitetets side.
– Universitetet tar hensyn til spesielle tilfeller, som studenter med barn
og personer med tilknytning til byer og bygder utenfor Kristiansand.
Men for oss tilflyttere for eksempel, er det helt tilfeldig hvor vi blir
plassert, forteller Laila Tuntland (21).
Hun går førsteåret på sykepleien i Kristiansand og er en av studentene
som har vært så uheldig å bli plassert i Arendal i sin praksisperiode.
For henne medfører dette 3 timer i sammenlagt reising til og fra hennes
praksisplass på Røed bo- og omsorgssenter. Hun er avhengig av buss for
å komme seg dit, en utgift universitetet ikke dekker.
– Det blir fort tusen kroner i bussavgifter, noe som er ganske mye for
en student. Når man sammenligner med de som har fått praksisplass i
Kristiansand, blir det veldig urettferdig både med tanke på reisetid og
utgifter, forteller Tuntland.
Vegard Gamst (23) er også avhengig av buss for å komme seg til og fra
sin praksisplass i Fevik. Han står opp kl 0530 hver dag for å rekke å
komme seg til praksis i tide, og er hjemme igjen rundt kl 18.
– Så skal man rekke å spise middag, og kanskje man ønsker å trene
også. Da er det plutselig ikke så mye tid til overs. I tillegg skal man rekke
å studere og lese, forklarer Gamst oppgitt.
Tredjeårsstudenten Dina Rivenes (23) er enig i at det ikke blir tatt
hensyn til at sykepleierstudentene faktisk er studenter i praksisperioden.
Hun forteller også om lange dager og lite tid til studier.
– Jeg trivdes godt der jeg var, men det ble til at man telte ned dager
til man kunne sette seg ned og slappe av og gjøre alt annet som står
på planen over skole. Noe som er dumt, ettersom det er i praksisen vi
lærer mest og skaper våre egne erfaringer. Men at det blir til man gruer
seg til neste dag fordi man er så sliten, og ser alt av jobb og lesing som
også må gjøres.
Flere studenter i hennes kull har sett seg nødt til å ha bil i Kristiansand,
for å komme seg til og fra praksis og få studiekabalen til å gå opp.
¬– For meg som verken har førerkort eller bil, ble alternativet enten å
gå eller å ta buss. I helgene klaffet ikke bussene, og jeg ble nødt til å gå
hjemmefra kl 0500 for å rekke praksis kl 0730, forteller Rivenes.
Instituttleder for Institutt for helse- og sykepleiervitenskap, Kari
Hansen Berg, bekrefter at en del studenter har lang reisevei til praksis.
– Vårt praksisfelt er Aust- og Vest-Agder hvor vi primært dersom det
lar seg gjøre plasserer studenter fra Campus Kristiansand i Vest-
Agder og fra Campus Grimstad i Aust-Agder. Vi utplasserer disse ved 3
sykehus: Sørlandet Sykehus Arendal, Sørlandet Sykehus Kristiansand
og Sørlandet Sykehus Flekkefjord.
Hansen Berg forteller videre at studenter i praksis ved Sørlandet
Sykehus Flekkefjord, som ikke er hjemmeboende i distriktet, får tilbud
om hybel som blir dekket av UiA. Hovedtyngden av utplasseringene er
likevel i de større kommunene Kristiansand, Grimstad og Arendal.
– Vi har ikke nok praksisplasser til alle våre studenter i disse kommunene
og må derfor benytte andre kommuner med lengre reisevei, og prøver
å tilstrebe at dette kan gjøres med offentlig transport. Så selv om vi
tilrettelegger så godt det lar seg gjøre, vil noen studenter, av mange
årsaker, få noe lang vei.
Kai Steffen Østensen, leder i STA, forteller at det ikke finnes noe vedtatt
politikk på hvor lang reisetid studentene kan ha til og fra praksis. Det
han derimot legger vekt på er at all offentlig utdanning skal være gratis.
– Ut ifra gratisprinsippet bør studenter som bruker penger på å
komme seg til og fra praksisplassen sin få refundert dette beløpet av
universitetet. Uansett om reisetiden er på én eller tre timer.
mai 2017 unikum nr 5 5

Henger etter på likestilling
Universitet i Agder har et uttalt mål om 35 prosent kvinnelige
professorer. Det er lang vei dit fra dagens andel på 25 prosent.
Kvinner har tradisjonelt tatt mindre utdannelse, jobbet mindre, tjent mindre
og hatt færre lederposisjoner og tillitsverv. Selv om samfunnet de siste årene
har vært i skarp endring, erkjenner UiA at de henger etter på kjønnsbalanse, og
at variasjonen er for dårlig ved mange forskningsmiljøer. Nå setter universitet
inn store ressurser for å tilstrebe gode likestilte fagmiljøer hvor alle, menn som
kvinner, skal ha like muligheter.
UiA har et eget Likestillings-og inkluderingsutvalg (LiU) og en egen
handlingsplan med mange mål og tiltak for likestilling, inkludering og
mangfold. Den dekker både kjønnslikestilling, etnisitet, personer med nedsatt
funksjonsevne, seksuell trakassering og problematikken rundt personer
med ulik seksuell legning. Rektor Frank Reichert ønsket selv å lede utvalget,
og universitetet budsjetterer med å bruke ni millioner kroner på likestillingstiltak.
Halvparten av finansieringen er innvilget fra Norsk forskningsråd sitt
balanseprogram, mens universitetet spytter inn resten selv.
Et av de mest omfattende nye tiltakene er ordningen med å nedsette egne leteog
finnekomitéer. Dette tiltaket trer i kraft på alle institutter som har færre enn
20 prosent vitenskapelige ansatte av et spesifikt kjønn. Disse skal aktivt lete
og oppfordre kvinner til å søke på utlyste stillinger når det skal ansettes nye
lærere og professorer ved institutter med særlig lav kvinneandel.
Et veldig viktig skritt for å få flere kvinner, mener likestillingsrådgiver ved UiA,
Randi Øverland. Påstanden om at de ni millionene som blir brukt på tiltakene
er uforholdsmessig høy, blir også avvist, og det vises til at dersom man virkelig
ønsker å gjøre noe med likestilling, er man nødt til å bruke penger.
– Tiltakene som er innført for kvinner handler om å utjevne den historiske
ubalansen mellom menn og kvinner, sier Øverland.
Få kvinnelige IKT-studenter
Instituttet med dårligst kjønnsbalanse er IKT i Grimstad, som lenge har slitt
med å ansette kvinner. Instituttleder for IKT, Folke Haugland, ønsker tiltakene
velkommen og er positiv til å få flere kvinnelige ansatte. Han ønsker samtidig
at den dystre statistikken må sees i sammenheng med den lave kvinnelige
studentandelen på om lag ti prosent.
Det er også en samfunnsutfordring at så få kvinner velger ingeniør og teknologiutdannelser,
når vi ser den viktige rollen teknologi har i dag og vil få i
fremtiden, sier han.
Både Øverland og Haugland peker på samfunnsstrukturelle årsaker til at
kvinner velger bort IKT og at man må få barn interessert på et tidligere
stadium. Dette har også ført til stor konkurranse blant alle universiteter om
kvinnelig kompetanse, hvor de med mest penger stiller sterkest.
Til syvende og sist er det tallene som vil felle dom, og dersom resultatene
uteblir vil trolig universitetsledelsen måtte vurdere hvorvidt den nåværende
tildeling av ressurser er hensiktsmessig.
- Det er stort behov for programmet og pengene, og jeg håper at NRF får
dobbelt så mange penger til likestilling dersom balanseprogrammet fornyes og
forsterkes etter 2018, sier hun.
Det andre tiltaket går ut på å forhåndsvurdere kvinner med doktorgrader og
bistå dem i prosessen med å bli professor. Ifølge Øverland er det flere kvinner
som i utgangspunktet er kvalifiserte, men som trenger en ekstra dytt for
å få dem til å søke om professorvurdering. Denne forhåndsvurderingen gir
kandidatene en pekepinn på hvordan de ligger an og hva de selv kan gjøre for
å bli professor.
Tror på paradigmeskifte
I 2016 opplevde universitetet at andel kvinnelige professorer gikk merkbart opp,
etter fem år med tilnærmet ingen fremgang på likestilling blant professorer.
Øverland at det er positive framtidsutsikter. Hun tror det er et paradigmeskifte
på gang, og peker på den gode kjønnsfordelingen i universitetsledelsen, hvor
tre av fem i øverste ledelse er kvinner. I tillegg er også elleve av 22 instituttledere
kvinner.
– En annen ting er at alle ledermøter på universitetet har i dag likestilling som
en del av agendaen, legger hun til.
– Sørlandet generelt har vist seg å henge etter på landsstatistikken når det
gjelder likestilling på flere områder. Jeg mener Universitetet i Agder bør være
en spydspiss i denne landsdelen og lede an i likestillingskampen med å utvikle
slike tiltak.
Det er ikke kun kvinner som er underrepresentert. Ved noen institutter er også
menn i mindretall. Ved blant annet institutt for helse- og sykepleievitenskap og
sosiologi og sosialt arbeid er det over 80 prosent kvinner. Øverland innrømmer
at menn også er underrepresentert og at det er en utfordring å rekruttere
menn i noen tilfeller. Det er dermed ikke sagt at det skal innføres ekstra tiltak
for å få opp mannsandelen.
6 Likestilling på uia
Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp

Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Tobias Aasgaarden | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN
“Rødlistede” institutter:
Arbeidsliv og innovasjon
Sosiologi og sosialt arbeid
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Ingeniørvitenskap
Rytmisk musikk
Helse og sykepleievitenskap
Fakultetene:
18 % kvinner
17 % kvinner
12 % kvinner
13 % kvinner
18 % menn
17 % menn
* Tallene tar for seg undervisnings,
forsknings- og formidlingsstillinger
(årsverk) fordelt på de ulike
institutter og fakulteter. Tallene
til venstre er status per 1.10.2016.
Fødselspermisjon og lønn er for 2016
samlet.
Handelshøyskolen
Fakultet for kunstfag
Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultet for teknologi og realfag
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
Fakultet for humaniora og pedagogikk
Samlet, UiA
34 % kvinner
37 % kvinner
47 % kvinner
24 % kvinner
29 % menn
46 % menn
44 % kvinner
Professorer:
25,5 % kvinner
74,5 % menn
Fødselspermisjon:
1693 dager mammaperm
1391 dager pappaperm
Dekaner:
3 kvinner og 4 menn
Universitetsstyret:
5 menn og 6 kvinner
Lønn:
Kvinner tjener 94,1% av hva menn tjener
mai 2017 unikum nr 5 7

TEKST: CHRISTIAN AARSTAD | FOTO: CANVAS (SKJERMDUMP)
Her er Fronters erstatter
I hele 17 år har Fronter blitt brukt som læringsplattform ved Universitetet i Agder.
Fra høsten starter overgangen til Canvas, og fra høsten 2018 er det endelig farvel.
Canvas skal erstatte Fronter som den digitale læringsplattformen på Universitetet
i Agder. Alle fakulteter vil ta i bruk Canvas fra høsten, men det
berører først og fremst førsteårsstudenter, selv om det også vil være noen
som tar det i bruk i andre og tredje kull. Sommeren 2018 stenges Fronter og
fra høsten samme år vil alle ta i bruk Canvas.
– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med
Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og
studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette
lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene
i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal
anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier
prosjektleder Nora Clarke.
– Mer moderne enn Fronter
Det nye LMS-systemet byr på store forandringer sammenlignet med
Fronter. Canvas fremstår som mer «up to date» og mulighetene med
integrering av tredjeparts applikasjoner er noe som spesielt blir fremhevet.
– Vi får et system som er mer moderne enn Fronter og som dessuten
er mer mobilvennlig. Fronter har vi hatt i mange år og det har ikke blitt
utviklet på lenge. Nå får vi et nytt system med mer moderne teknologi på
i bunn og designmessig. Vi får et system hvor det er å mye enklere å få
integrert tredjeparts applikasjoner slik som Office365365, YouTube, Vimeo,
Flickr, Urkund og Google Docs. YouTube-videoer kan for eksempel settes
rett inn i undervisningsstoff med et enkelt klikk, forteller Clarke.
– Dette er noe som ikke var så lett med Fronter før, så studentene får nå
applikasjonene lettere tilgjengelig. Teknisk gjøres dette ved LTI-standarder
og åpne APIer. Forhåpentligvis får vi også timeplansystemet integrert
i Canvas etter hvert. I tillegg kan grupper av studenter få tilgang til egne
samarbeidsområder under hvert emne. Det er gode kommunikasjonsmuligheter
for studenter og lærere i Canvas. Muligheter for å få tilbakemeldinger
fra lærer, for eksempel i forbindelse med vurdering, er mange,
fortsetter prosjektlederen.
En helt ny verden
Kristian Bjelbøle Bakken er fagpolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i
Agder (STA) og har fått en innføring i hvordan Canvas bruker.
Bakken tror alle vil bli veldig fornøyde og at det blir en helt ny verden å
arbeide i Canvas.
– Den presentasjonen jeg har fått av Canvas var på et ressursgruppemøte
der de tre aktuelle produktene ble diskutert. Canvas var det produktet og
den leverandøren som best svarte til Uninetts bestilling. Jeg sitter igjen med
et inntrykk av at vi har valgt et godt produkt som svarer godt til spesifikasjonene
vi har, sier Bakken.
Som med nye ting som skal innføres, kan det i startfasen ofte oppstå
en del trøbbel. For studenter har programmet allerede blitt tatt i bruk av
teknologistudenter i Grimstad, og der var overgangen smidig.
Det vil derimot bli et stort fokus rettet mot lærere. Disse skal få god støtte
og oppæring. Det vil bli vist hvordan Canvas kan brukes i den undervisningen
lærerne gjør, og alle lærerne får tilbud om to «workshops».
Fronter i 17 år
– Så får vi se til høsten sammenlignet med våren, for da blir det mange flere
som skal ta dette i bruk. Vi kommer til å evaluere det og se hvordan det går
med lærerne som tar det i bruk til høsten, også eventuelt justere opplegget
til innføringen i 2018, uttaler Clarke.
– Er dere forberedt på tekniske problemer i starten?
– Vi er ganske optimistiske. Dette er jo et system som er brukt av over 18
millioner brukere. Det er brukt i veldig stor grad i USA og i Europa, og det
er nesten 15 institusjoner som skal ta det i bruk samtidig. Dette er et godt
utprøvd system og det er ikke et nytt system som holder på å bli utviklet.
Vi er ikke veldig bekymret for det tekniske relatert til systemet, vi tenker
mer på at dette handler mer om hvordan organisasjonen tar det i bruk og
at lærerne får god støtte i overgangen, mener Clarke.
Fronter har vært en stor suksess, men nå er tiden over for denne læringsplattformen.
I hele 17 år har Fronter blitt brukt på UiA.
– Vi var nødt til å foreta en ny anskaffelse på grunn av kontrakten med
Fronter som ikke var gyldig lenger. Samtidig var det mange lærere og
studenter som etterspurte et mer moderne system. Spesielt gjaldt dette
lærere til å støtte opp undervisningen sin og de fant ikke de verktøyene
i Fronter bra nok til å gjøre det de ønsket å gjøre. Det var en nasjonal
anskaffelse sammen med mange andre undervisningssteder i Norge, sier
Clarke.
8 Fronters erstatter

MAI 2017 unikum nr 5 9

Tekst og foto: Nora Nussle Torvanger
Skyhøye mobbetall i høyere
utdanning
Det eksisterer lite forskning på mobbing i høyere
utdanning – inntil nå. I en fersk rapport kommer det
fram at ni prosent av studenter i høyere utdanning blir
mobbet.
Er du blitt mobbet på
universitetet/høgskolen?
ja: 9%
nei: 91%
– Det er en del psykisk mobbing på studiumet mitt, innrømmer en av
studentene som Unikum har snakket med.
Og han er ikke alene.
Professor ved Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på UiA, Ingrid Lund, har
den siste tiden vært prosjektleder i et stort forskningsprosjekt om mobbing
i høyere utdanning. I dag er det lite forskningsresultater på mobbing i
høyere utdanning, og dessuten er dette første gang data på mobbing og
psykososialt læringsmiljø i høyere utdanningsinstitusjoner publiseres.
Sjokkerende forskningsresultater
Mandag 24. april presenterte hun forskningsfunnene på en konferanse på
UiA, i samarbeid med STA og PULS. Lund sier det er flere grunner til at hun
valgte å forske på temaet mobbing.
– Jeg tenker at det er forsket for lite på tematikken i høyere utdanning,
og at vi trenger mer kunnskap om hvordan mobbing foregår for å kunne
forebygge, stoppe, håndtere og følge opp mobbing, sier hun.
Tre universiteter og to høyskoler har deltatt i undersøkelsen Mobbing
i høyere utdanning; Fleip eller fakta?. Totalt 3254 studenter har svart
gjennom spørreskjemaer, og 10 studenter har blitt intervjuet individuelt
i undersøkelsen. Tallene som kom frem i forskningsresultatene,
vekket oppsikt og førte til stor debatt i Nettavisen og NRK P3, samt flere
studentaviser, deriblant Universitas og Under Dusken. I tillegg til at 9
prosent av studentene i undersøkelsen har blitt mobbet, kommer det også
frem at 69 prosent ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp om
en opplever mobbing, eller ser andre medstudenter bli mobbet. I samme
undersøkelse opplyses det om at kun en femtedel av deltakerne er helt enig
i utsagnet: «Jeg ønsker at det skal brukes mer tid på det psykososiale miljøet
i mitt studie.»
Økning i psykisk mobbing
Det ser dessuten ut til at det har foregått et skifte fra den fysiske mobbingen,
som var mer utbredt for noen tiår siden, til psykisk mobbing. Nesten
ingen oppgir å ha blitt mobbet fysisk, men hele 70% oppgir derimot at
de har blitt utsatt for psykisk mobbing gjennom utestenging av gruppa,
usynliggjøring eller at man blir oversett av medstudenter. Nærmere 50
prosent av studentene oppgir at mobbingen har skjedd av medstudenter
i grupper, mens 22 prosent oppgir å ha blitt mobbet av foreleser eller
fagansvarlig i veiledning. I tillegg viser tall i undersøkelsen at det foregår
mye verbal mobbing, som uttrykkes gjennom negative kommentarer og
utskjelling. Ingrid Lund påpeker at psykisk helse og mobbing har en sterk
sammenheng.
– Mobbing fører til sosiale og emosjonelle utfordringer som igjen hindrer
læring og svekket psykisk helse, poengterer hun.
Mer mobbing på de konkurransepregede studiene?
En av de som kjenner til psykisk mobbing på UiA, er musikkstudent
Andreas Ringstad (23).
– Det er en del psykisk mobbing på studiet mitt. Har vært litt drama, men
jeg har ikke opplevd det selv. Det kan hende det kommer av at musikk er et
veldig konkurransepreget studium, og da er det lett å komme i konflikter
med andre. I tillegg var det sterkere fellesskap i fjor, da vi hadde flere felles
fag sammen, sier Ringstad.
– Hva kan gjøres for å forhindre mobbing?
– SiA Helse kunne kanskje ha informert studentene mer og laget flere
kampanjer om mobbetemaet. I tillegg tror jeg det er veldig bra om
studenter har flere miljøer å gå til på ettermiddagstid, enten det er studentaktiviteter
eller andre aktiviteter. Jeg har inntrykk av at for eksempel
Blæsen har et veldig godt miljø, der alle er inkludert, og de har fester hver
helg. Om jeg hadde opplevd mobbing på mitt studie, hadde jeg tatt det opp
med faglærer, fordi vi har heldigvis veldig god kontakt med lærerne på
studiet mitt, forklarer han.
Ekskluderende fadderuke
På begynnelsen av hvert skoleår arrangeres fadderuka, som innebærer to
uker med arrangementer, fester og sosiale sammenkomster, der hensikten
er at nye studenter får en god start på studenttilværelsen. En annen sentral
10 mobbing

tanke bak fadderuka er at nye studenter skal knytte nye bekjentskaper
og vennskap med medstudenter i klassen. Men hva om man av ulike
grunner blir forhindret i å delta i fadderuka? Hva skjer om nye studenter
ikke blir tildelt en faddergruppe? I rapporten forklarer en av studentene i
undersøkelsen at ekskluderingen og utestengelsen i klassen skyldes fravær
fra faddergruppen under fadderuka. En av studentene i undersøkelsen sier
«(...) Jeg tror fadderuka må skjerpes litt, for alle i min klasse ble venner her,
men jeg fikk aldri utdelt en faddergruppe. Det er da vanskeligere å bli kjent
med folk. Jeg er temmelig utafor her.»
Holdningsendring må til
– Hvilke tiltak kan sette en stopper for mobbingen?
– Det aller viktigste i arbeidet mot mobbing er at det er vilje, mot og
handlekraft til å ta tematikken på alvor. Det hjelper ikke å ha handlingsplaner
i en skuff og fine ord på glanset papir uten at det forplikter og er
forankret i hele organisasjonen. Det betyr også at holdninger til tematikken
må utfordres, sier Ingrid Lund.
– Hvordan kan det utføres i praksis?
– Vi må ta en debatt omkring den enkelte student og ansattes ansvar for
et inkluderende læringsfellesskap. Det gjelder alt fra hvor vi tenker at
ansvaret for den psykososiale delen av læringsmiljøet ligger, om vi i det
hele tatt synes det er viktig, til hvordan den enkelte går inn i samarbeid
med hverandre, snakker til hverandre og tør si ifra når noen blir behandlet
dårlig. Da trengs også systemer der studentene kan melde i fra, og vite at
det blir fulgt opp, forteller Lund.
4.
Studenter
om mobbing
2.
Fire UiA-studenter fikk disse spørsmålene:
1. Har du blitt mobbet, eller kjenner du
andre medstudenter som har opplevd
mobbing?
1.
2. Hva kan gjøres for å forhindre mobbing
i høyere utdanning?
1 Gasali (19), pedagogikkstudent:
1. Jeg har ikke opplevd mobbing selv.
Men jeg har opplevd at medstudenter har
blitt ledd av i timen, enten fordi de stiller
så mange spørsmål i timen, eller fordi det
de spør om er «teit».
2. Jeg tror at hvis man skal forhindre
mobbing, så kunne for eksempel STA
engasjert seg mer og reklamert mer for at
mobbing er en dårlig ting. Det hadde også
vært en fordel om rektor, professorer
og andre ansatte snakket mer med nye
studenter om mobbetemaet, og hva
studenter skal gjøre hvis de opplever
mobbing.
3.
2 Gaia (21), oversetting og interkulturell
kommunikasjon, utvekslingsstudent:
1.
3 Erlend (23), masterstudent grunnskolelærerutdanning
med nordisk:
1. Nei, ikke som jeg kan komme på.
2. Har ikke tenkt så mye på mobbetemaet,
før det kom opp på en spørreundersøkelse
på Fronter. Men det bør helt klart
belyses mer.
1. Jeg har ikke opplevd mobbing på mitt
studium, men det tror jeg kan være fordi
erasmusstudenter på UiA har et sterkere
samhold enn studenter ellers, fordi vi
er så mange fremmedspråklige i denne
gruppen.
2. Et tiltak som jeg ser for meg er at SiA
Helse eller forelesere snakker mer om
mobbing og konsekvensene av mobbing
i klassen.
4 Erlend (24), masterstudent grunnskolelærerutdanning
nordisk:
1. Nei, det har jeg ikke.
2. Opplyse mer om hvor man kan søke
hjelp om man opplever mobbing, for
eksempel gjennom SiA helse.
mai 2017 unikum nr 5 11

Over 6000 har UiA som førstevalg
6.625 søkere har et studium ved UiA som sitt førsteønske i Samordna opptak.
Legger man til det lokale opptaket så er det 11.855 studenter som har UiA som
førstevalg. Ifølge UiA sine nettsider vil det trolig være like under 13 000 studenter på
universitetet fra høsten av, noe som er en liten oppgang fra dette studieåret.
- Vi er godt fornøyd med at vi har vekst i søkningen til bachelorstudiene. Økningen
er på 6 prosent, samtidig som vi har en liten nedgang i søkningen til årsstudiene.
Det er en endring som vi ønsker. Vi holder også koken i forhold til søkningen til
masterstudiene, men her ønsker vi oss klarere vekst, sier viserektor for utdanning
Astrid Birgitte Eggen til uia.no.
Siden i fjor har tallet på studieplasser ved UiA økt med 400. Den største andelen av
disse er knyttet til teknologifag. I tillegg har man økt studieplasser på blant annet
helsefag og historie.
De mest populære studiumene, rangert fra antall søkere per studieplass.
1. Litteratur, film og teater, årsstudium – 8,33 (kun tre studieplasser)
2. Sosialt arbeid, bachelor – 6,51
3. Markedsføring og ledelse, bachelor – 5,77
4. Lektorutdanning med historie i første studieår, master – 4,88
5. Vernepleierutdanning, bachelor – 4,77
6. Ernæring, mat og kultur, årsstudium – 4,69
7. Pedagogikk, årsstudium – 4,47
8. IT og informasjonssystemer, årsstudium – 4,40
9. IT og informasjonssystemer, bachelor – 4,33
10. Bioingeniør, bachelor – 4,24
Disse vil bli studentombud
15 personer har søkt på jobben.
Søkefristen er over for stillingen som ble lyst ut tidligere i vår. Studentombud
er en nyopprettet stilling på universitetet. Studentombudet skal fungere som en
uavhengig bistandsperson for studenter. Intervjurunden gjennomføres i uke 18 og
19.
Ifølge universitetet arbeides det mot at en ansettelse skal skje under tilsettingsrådets
møte 23. mai.
1. Simen Meiholt, 28 år, Eiendomsforvalter, Kristiansand
2. Ole Morten Sara, 49 år, Arbeidssøker, Kautokeino
3. Henrik Vedum, 28 år, Rådgiver, Lillehammer
4. Eirik Mo, 26 år, Førstekonsulent – Forbrukerrådet i Agder, Grimstad
5. Torbjørn Strøm, 45 år, Student, Rana
6. Camilla Steffenen, 39 år, Miljøterapaut, Kristiansand
7. Henriette Svendsen, 28 år, Førstekonsulent, Kristiansand
8. Synnøve Spinnangr, 49 år, vikar som seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust- og
Vest-Agder,Kristiansand
9. Charlotte Vartdal, 34 år, Rådgiver i Kreftforeningen, Kristiansand
10. Kristin Hulsund, Kvam, 24 år, Student, Trondheim
11. Kristoffer Niemi-Olsen, 27 år, Landstillitsvalgt, Vernepliktsrådet, Fredrikstad
12. Janne Andersen, 32 år, Jurist, Wayback Kristiansand, Kristiansand
13. Isabelle-Louise Aabel, 29 år Frivllighetskoordinator Vest-Agder Røde Kors,
Kristiansand
14. Trond Bjerkås, 39 år, Arbeidsledig, Kristiansand
15. Mari Gunnerud Haus, 26 år, Førstekonsulent i NAV, Vennesla
12 Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik
Studentnytt
Ny studentpolitikk på plass
UiAs studentpolitikere har vedtatt hvilken politikk studentorganisasjonen i store
trekk skal føre videre. Dette arbeidet er samlet i et “politisk måldokument” som
ble vedtatt under Studentparlamentsmøtet 26. april.
Dokumentet er 13 sider langt og fordeler seg på tre hovedkategorier: Fag/forskning,
Velferd og internasjonal politikk.
Her er et utvalg av det Studentorganisasjonen i Agder skal jobbe med fremover:
• Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter
for studentene.
• Alle gradsstudier ved Universitetet i Agder skal ha praksis i løpet av studieløpet.
• Det studenttallet som hvert år tas inn må ses i sammenheng med de ressurser
universitetet har. Øker antall studenter må også tilgangen på rom, forelesere
og andre ressurser økes.
• Alle studenter skal sikres en faglig mentor. En faglig mentor skal ha et høyere
utdanningsnivå enn studentene som veiledes.
• Alle emner skal ha pensum er er tidsaktuell.
• Det skal utformes gode sensorveiledninger i alle emner, som skal være lik for
eksterne og interne sensorer.
• Studiestøtten skal knyttes til 1,5G og fordeles over 11 måneder.
• Det skal til en hver tid være minst 20 prosent dekningsgrad av studentboliger
ved begge campus.
• Ved UiA skal det legges til rette for kjønnsnøytrale toaletter.
• All informasjon som er rettet mot studenter og ansatte skal gjøres tilgjengelig
på engelsk. Også på universitetets nettside.
• Internasjonale studenter ved UiA skal ikke betale skolepenger for å kunne
studere.
• UiA skal i stor grad legge til rette for et utvekslingsvindu i studieplanene.
Får 5000 kroner om de flytter
Unikum har tidligere skrevet om små kommuner som forsøker å få tilreisende
studenter til å melde flytting. Siste i rekken er Bø kommune som nå tilbyr 5000 kroner
og kinobilletter til studenter som bytter sin folkeregistrerte adresse.
Dette gjør kommunene for å øke både skattepenger og basisbevilgninger fra staten.
Bø er en kommune med rundt 6000 innbyggere. I tillegg er i overkant av 2000
studenter bosatt i kommunen, uten å være registrert som innbyggere, skriver nrk.no.
Å få studentene til å melde flytting til Bø, vil gi kommunen statlige inntekter på minst
30 000 kroner per student.
– Ideen kommer fra Ås kommune, som er en stor studentkommune med universitet.
De gir nettbrett til studenter som kommer og melder flytting dit, sier ordfører Olav
Kasland til nettsiden.
Her vil flest studenter jobbe
Hvert år spør Universum studenter om hvor de helst ønsker
å jobbe. I år er det DNB, Statoil og Google som troner på
toppen.
Universum har delt studentene inn i fem forskjellige
kategorier ut fra hvilket studium de studerer: business,
IT, juss, ingeniør og humaniora. Her er fire på topp i hver
kategori:
Business:
1. DNB
2. Innovasjon Norge
3. PWC
4. Ernst & Young
Ingeniør:
1. Statoil
2. Kongsberg Gruppen
3. Multiconsult
4. Norconsult
IT:
1. Google
2. Microsoft
3. DNB
4. Bekk Consulting
Humaniora:
1. NRK
2. Oslo kommune
3. Universitetet i Oslo
4. Unicef
Juss:
1. Politiet
2. Utenriksdepartementet
3. Økokrim
4. Tingrettene
mai 2017 unikum nr 5 13

Og så var tiden ute
TEKST: Kai Steffen Østensen, leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA) | FoTO: STA
Det er rart hvordan tiden alltid tar oss igjen. Slik
er det hvert år. STA-styrene skiftes ut hver sommer,
og nå er tiden snart inne for å legge beina
på bordet og se tilbake på det vi fikk gjennomslag
for. Denne gangen er det mye.
Studentorganisasjonen i Agder (STA) har det siste året gjennomgått en politisk
dreining i hvordan organisasjonen fungerer. Fra å være en serviceinnstilt organisasjon
til beste for studenter, har vi blitt en lobbyorganisasjon for studentenes
interesser i politiske miljøer, også på UiA.
Oppskriften
Det er enkelt å si at politisk gjennomslag handler om å kjenne riktige folk, si de
riktige ordene og prioritere de riktige sakene. Alt det stemmer for så vidt, men
det likeså viktig – om ikke viktigst – å være et team bak gjennomslagene som
jobber kontinuerlig, som setter seg inn i sakene og som noen ganger bruker mer
tid enn det man i utgangspunktet har for å sikre seg over målstreken. Jeg vil
derfor takke STA-styret og sekretariatet for at de hver dag har gitt det lille ekstra
for studentene på UiA.
Strofen «STA er for lite synlig» er en gjenganger. Det kan kanskje være, selv om
vi strategisk har arbeidet for å gjøre oss mer synlige de siste årene. Til tross for
synlighet vil jeg at du som leser dette skal stoppe opp litt og se deg rundt. Hva
ser du? Studenter som trives, som får ta studiene de søkte seg inn på og som etter
utdanninga har et liv med arbeid i vente. Man kan tenke at det er en del av
kunnskapskjeden – det går liksom av seg selv – men det ligger hardt arbeid for
at studenter skal oppleve sin studiehverdag helt knirkefritt. Både av ansatte og
ledere, men også av studentpolitikere.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i møter og blitt hørt på fordi jeg
har argumentert for at jeg representerer de 12700 studentene på UiA. Det er et
tungtveiende argument. Et argument man skal bruke med varsomhet og respekt,
men det er også et argument som vinner frem og som gir oss studentgjennomslagene
på Agder.
Gjennomslagene
Så hva har vi fått til? Jeg skal trekke frem noen gjennomslag jeg tror du vil kjenne
på kroppen.
Fra og med 1. august har vi et funksjonelt studentombud på plass. En uavhengig
person med riktig kompetanse, mer enn den lille juridiske forståelsen vi i
STA har, som skal bistå studenter som trenger hjelp med fag og eksamener.
Vi har fått én million kroner til grupperom på campus Kristiansand. Rom som
oppgraderes og som sikrer at studenter får plass til å studere. På Grimstad har
vi sørget for at studentaktivitetene har fått et felleskontor for å sveise sammen
studentmiljøene og -aktivitetene på en bedre måte enn tidligere.
Vi kan lene oss tilbake og vite at vi klarte å stoppe innføringen av eiendomsskatt
på studentboliger i Kristiansand – en utgift som ene og alene ville gått ut
over studentene.
I disse dager jobber vi med et forbedret system for booking av alle undervisningsrom,
som både kommer Grimstad og Kristiansand til gode. Når denne
milepælen lander, har uoversiktlige romplaner, for få grupperom (fordi rommene
på nett er booket, men ofte ikke i bruk) og en lite effektiv arealutnyttelse
skrevet seg inn i historiebøkene om hvordan situasjonen en gang var på UiA.
Og går alt etter planen vil man i løpet av et år få gode helseordninger med
kommunale tjenester på campus, både i Kristiansand og i Grimstad.
Studentbevegelsen
Vi er nok ingen etablert studentbevegelse på Agder enda. Valgtallene er for lave,
det studentpolitiske engasjementet når ut til for få, og for mange studenter deltar
ikke i den akademiske verdenen utenfor forelesningssalen og pensumboka.
Likevel er vi lengre på veien enn før med å bli et oss.
Alibiet og Stiften – de to studentaktivitetshusene – blir pusset opp for drøye 700
000 kroner. Penger som går direkte til at studentaktivitetene skal få lagringsplass,
men også møteplasser. Flere studentaktiviteter og linjeforeninger flytter
inn på studenthaugen, åsen bak hovedparkeringsplassen, hvor kontorene til alle
vi som jobber i studentbevegelsen ligger.
Det å samle flere studenter sammen er en strategisk beslutning UiA har gjort i
samråd med STA. På denne måten har vi klart å bygge opp et studentmiljø det
siste året som snakker mer med hverandre – også utenfor egne aktiviteter.
Alt i alt er det altså et år hvor UiA har gått inn for tidenes studentsatsning.
Jeg vil på vegne av meg selv takke studentkollegaer som sitter i ulike råd, styrer
og utvalg på UiA, og som tar fri fra studiene for å kjempe gjennom studentenes
beste. Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten dere.
Og på vegne av STA-styret vil jeg ønske du som leser dette en god sommer. Vi
håper å se deg igjen til studiestart! Kanskje det er du som representerer UiAstudentene
da?
14 STA

Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder Solberg
Professoren har reist
verden med storband
Det viktigste med forelesningene er for Anne Ryen
studentene hennes. Det å ha et nært forhold til
studentene er essensielt i måten hun underviser
på. Nysgjerrigheten og hennes glede med å være
forsker skinner gjennom når hun står på podiet.
– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet:
– Her tror jeg Ibn Khaldūn, som er en kjent arabisk historiker fra 1400-tallet som
hadde stor betydning for utviklingen av sosiologien. Deretter Jobs kone, for å
høre fortellinger fra en som levde tett på Job som bygde en så stor fortelling om
seg selv som uskyldig offer. Den har siden vært en nyttig hersketeknikk. Og så
ville jeg hatt med en bondekvinne fra et mellomstort gårdsbruk på 1970-tallet,
der kvinnene jobbet heltid og overtid mens deres arbeidsinnsats systematisk
ble usynliggjort både av menn og kvinner utenfor næringen. Dette gir en fin
sammensetning av mennesker som har lærdom som ikke er av den typiske
mannsdominerte vestlige tilnærmingen.
– Beskriv studentene dine med tre ord:
– Festlige og nysgjerrige, og ikke minst sammensatte, da de ofte lever kronglete
liv i en orkan av forventinger om å lykkes på alle fronter. De presses jo fra alle
hold, både på hjemmefronten, på skolen, sosialt og jobbmessig i en og samme
tidsperiode.
– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?
– I stor grad følelsen av motvind mot den som prøver å oppnå noe. Byråkratiet
kan av og til være ganske vanskelig, men jeg har òg opplevd mye positivt, der
samarbeid og oppnåelse med andre troner høyt på listen. Særlig det å ha bygd
opp et globalt faglig nettverk med utrolig kompetente kollegaer. Særlig er det
flott at ”samskaping” har blitt et fagbegrep på UiA, da jeg brukte mye tid på
å utvikle begrepet til min første forskergruppe. At dette begrepet nå er blitt
fagterminologi er kult!
– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?
– Hvilken bok leser du nå?
– Nettopp blitt ferdig med Edward St. Aubyns ”Patrick Melrose” romaner. Alltid
forlystende for oss å lese om dekadansen i den britiske overklassen – boka lar oss
nikke gjenkjennende til fordommene våre om de rike, og han har en usedvanlig
god penn. Før det var det Roy Jacobsens ”Seierherrene”. Mye sosiologi i disse.
– Hva er din styrke som foreleser?
– Faglig trygghet og tydelighet i det jeg sier. Jeg er også opptatt av at studentene
skal lære noe, så da holder det ikke å bare rase gjennom en PowerPoint. Du må
bestemme deg for hva du vil med det du gjør. Vi lærer best når vi trives, så iblant
drar vi på tur for å drikke kaffe i byen, eller så møtes vi til uformelle seminarer
på kontoret mitt. Jeg må jo òg få si at studentene mine foreleser selv, og de er
knalldyktige!
Kommentar fra studenter:
– Hun foreleser på en magisk måte, hvor hun greier å trekke studentene inn og
engasjere dem i det hun foreleser om.
– Hun tar seg tid til studentene på en helt annen måte enn andre forelesere. Jeg
syns det er fint å føle seg tatt vare på og hun bruker mye tid på oss utover de
vanlige forelesningene, for eksempel ved å ta oss med på ulike turer og sånn.
FANTASTISKE
OG HVOR DE ER Å FINNE
Anne Ryen
– Kanskje hadde jeg fortsatt med musikk. Jeg har spilt i storband og dratt verden
rundt på turné. Men det ligner jo mye på det jeg gjør nå, bare at jeg reiser verden
rundt og holder foredrag, ikke spiller.
Tittel:
Finnes:
Underviser i:
Professor
Institutt for sosiologi og sosialt arbeid
Sosiologi
mai 2017 unikum nr 5 15

TEKST: MATS S. HØIMYR | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN
Jobber
for å inkludere
studentdemokratiene
På UiA hører man fra tid til annen at Grimstad føler seg oversett som den
mindre av de to campusene, men i skyggen der igjen lever flere skoler.
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) er den organisasjonen som de fleste
studenter betalte avgiften inn til på starten av studieåret. Disse styrer eller
legger til rette for mye av studentvelferden på og utenfor campus. Fra Sørbok
til kantine til studentpub, treningssenter og studentkantine. Bortsett fra UiA
finner vi tre skoler i Kristiansand som alle betaler studentavgift til SiA: Noroff,
NLA Gimekollen og Ansgar Teologiske Høgskole. Disse tre går derfor under den
samme beskyttende paraplyen som dekker studenter ved UiA og har derfor krav
på like mye som universitetsstudentene har.
Blant annet på NLA har det vært et tema at studenter har vært nødt til å både
forklare og blitt nektet studentrabatt fordi de har et fremmed studentkort. Dette
til tross for at de skal ha de samme rettighetene. Et bemerkelsesverdig tilfelle
var under studiestartfestivalen 2016 da flere studenter fra de andre skolene ble
nektet studentadgang til Dyreparken under en «gratis adgang for studenter»-dag
i parken, fordi de ikke hadde studentkort fra UiA.
Velferdstinget profesjonaliseres
Alle de nevnte skolene har hvert sitt studentdemokrati. Representanter fra
disse organene møtes et par ganger i semesteret i det som heter Velferdstinget
(VT). Det er et studentvalg som består av studenter fra de forskjellige skolene og
har i oppgave å blant annet avgjøre hvordan pengene fra studentavgiften skal
fordeles ut til de forskjellige studentaktivitetene.
Det har lenge vært et tema at studenter fra de mindre skolene har hatt lite
innflytelse på valgene som er tatt. Derfor har VT i senere tid innført nye
tiltak for å sikre at selv de mindre skolene høres. I VT skal det være totalt åtte
representanter fra UiA og to fra hver av de tre mindre skolene. Siden en vedtektsendringer
krever to tredjeldelers flertall vil man ikke UiA-representanter
kunne trumpe gjennom en vedtektsendring alene.
– Slik VT fungerte før hadde UiA-studenter mye mer makt og gjennomslag på
saker uten støtte eller innspill fra mindre institusjoner. Det er nå kuttet ned
på representanter fra UiA og gjort endringer på det interne regelverket for
at de mindre får mer de skulle sagt, forteller lederen for Velferdstinget Roy
Skjæveland.
– Vi jobber veldig med å finne løsninger som gavner alle og for meg som leder så
går mye av mine prioriteringer tilbake til hvordan det vil påvirke NLA hvor jeg
studerer. Slik som arbeidet for et bedre busstilbud, som det nå har blitt jobbet
med. Det er til stor hjelp for oss og Ansgar som ligger såpass utenfor sentrum, i
tillegg til å hjelpe alle studentene som bor langt studiestedet sitt.
Noroff har ennå ikke sendt representanter til Velferdstinget på grunn av hva
våre kilder beskriver som «interne grunner». Unikum har gjort forsøk på å få
kontakt med Noroffs studentrepresentant uten å lykkes, men det jobbes fra
Velferdstinget side med at også Noroff blir representert.
Arbeidsutvalget i VT har også fått mer spredt representasjon med to
representanter for UiA og en fra hver av de andre skolene. Disse skal
saksbehandle alle sakene før de behandles av VT. I tillegg har de økt stillingsprosenten
til konsulenten fra 50 prosent til hundre prosent, og VTs leder ble fra
våren honorert tilsvarende en 40-prosent stilling.
Færre å ta av
SiA-styret, som utnevnes av VT består i dag av fem UiA-representanter og ingen
fra noen av de andre skolene.
– Jeg antar det går mest i hvor mange ildsjeler som ønsker å påta seg slike verv.
Her på UiA har vi omkring 12 000 studenter, mens de andre institusjonene har
litt i overkant 500 studenter til sammen. Så det er mer sannsynlig at det finnes
flere søkere blant de som studerer på UiA, sier styreleder i SiA Silje Hammerstad
på spørsmål om hvorfor de andre skolene ikke er representert i SiA-styret.
Ved studieåret 2016/2017:
FAKTABOKS
Var det i alt 13.166 studenter som studerte i Agder;
• 12.627 av disse gikk på UiA (95.91%)
• 249 av disse gikk på Ansgard Teologiske Høgskole (1.89%)
• 113 av disse gikk på Noroff (0.86%)
• 152 av disse gikk på NLA Gimlekollen (1.15%)
• 25 av disse gikk på Folkeuniversitetet (i Arendal) (0.19%)
Studentrepresentanter i SiA-styret: 5 UiA
Velferdstinget: 1 Ansgard, 1 NLA, 6 UiA, 0 Noroff
Arbeidsutvalget: 1 Ansgard, 1 NLA, 2 UiA, 0 Noroff
16 STUDENTDEMOKRATIENE

maI 2017 unikum nr 4 17

Engasjement pa campus
Lot seg friste av
danmarkstur og heftige fester
Å være student på UiA gir mange muligheter til å bruke fritiden sin andre steder enn på lesesalen.
Du kan bli en del av et sportsteam, synge i kor, skrive i studentavisen og du kan være med
og drive studentbar.
Studentbaren Østsia markedsføres som en institusjon av muligheter og
moro. Her arrangeres den populære torsdagsquizen, linjeforeningene kan
ha et sted å arrangere sosiale arrangementer, og studentene kan komme og
drikke billig øl og spille raffle.
Preben Jacobsen Bjørnestad er en av de mest aktive på Østsia. Han hadde
hørt om de årlige danmarksturene og hvor heftige festene pleide å være.
– Når jeg begynte så fikk jeg høre om danmarksturene og festene og
hvor bra de var. Men da jeg begynte så klarte de som skulle arrangere
danmarksturen ikke å arrangere den. Men så fortsatte jeg å bli med og
ble mer kjent med de som jobbet her, og fant ut at det var en ganske grei
plass å være. Jeg har fått mange nye venner. Studietiden hadde vært ganske
kjedelig uten, sier Preben med et lurt smil.
Til tross for at danmarksturen ble avlyst, ga Østsia mersmak. Preben har i
dag vært aktiv på Østsia i tre år og jobber som arrangementansvarlig.
– Nå prøver jeg å hjelpe andre til å ha det like gøy som jeg har hatt det, sier
Preben.
Som aktiv på Østsia får du tilgang til en rekke goder, som nedsatt pris på
øl og gratis kaffe og te. Til tross for godene er de alle enige om at det ikke
er det som motiverer dem til å være med og drive Østsia. Det sosiale på
Østsia er nettopp det som gjør stedet så spesielt, og gjør at det ofte er et sted
studentene vil tilbake til.
– Også er det ganske kjent at om du kommer på Østsia kan du ikke regne
med å dra med en gang. Du blir brått her en time eller to – fire og fem også,
sier Torstein med et smil.
Som frivillig på Østsia får du også være med på interne sosiale
arrangementer.
– Det arrangeres også veldig mye interne greier, så vi får sjansen til å bli
bedre kjent med hverandre. Også er det jo en god erfaring, og uansett hva
du gjør her, er det noe du kan ta med deg videre, sier Christina Bråten.
Hvor mye tid bruker dere her i uka?
– Det varierer siden jeg jobber både som vakt og i arrangement/PR. Som
regel minst ei vakt hver uke eller annenhver uke. Kommer litt an på. Jeg
har cirka tre til fem skift hver måned, sier Christina.
– Jeg har i gjennomsnitt i måneden cirka fem skift. Noen ganger seks eller
syv. Jeg har også en del andre ting å drive med, og leser her på studier og
sånn. Tilbringer en god del tid her på Østsia. Vet ikke hvor mange timer det
blir, men det blir en god del timer, sier Torstein.
Eline Skrikerud er en av tre PR-sjefer på Østsia, og har ansvar for den
digitale delen med sosiale medier og foto. Hun hadde lyst til få nye venner
og jobbe i bar.
– Også jobbet jeg litt i baren og en del med quizen og begynte å ta bilder
her. Mest på de sosiale sammenkomstene, også begynte jeg å ta bilder på
konserter her også. Når PR-sjef stillingen ble ledig i oktober så søkte jeg og
en kamerat på den. Så da har jeg ansvar for digital PR og alt som har med
det å gjøre. Og sosiale medier og bilder, sier Eline.
Alle er enige om at det er det sosiale samholdet som motiverer studenter til
å engasjere seg, og ser ikke på det som et problem at de ikke tjener penger
på å jobbe på Østsia.
– Jeg synes det er greit fordi jeg visste hva jeg gikk til, og jeg trengte et
sosialt nettverk og det fikk jeg. For meg er det egentlig nok. Her får du
masse erfaring fra å stå i bar, være vakt eller fotograf på et arrangement,
eller artistkontakt, sier Eline.
Gode argumenter for å bli med i en studentaktivitet:
Du får holde på med den aktiviteten du synes er gøy
Det legges ofte stor vekt på inkludering og et godt sosialt miljø
Møter mennesker utenfor din studieretninr
Fester
Gratis mat på møter og sammenkomster
Rabatter på Kick og andre utesteder.
Fagturer og sosiale turer med liten eller ingen egenandel.
Aktivitetsledere i KSI får gratis medlemsskap på Spicheren
Gratis og åpent for alle
Arbeidsgivere ser på frivillig arbeid hos arbeidssøkere
Gode muligheter for å finne kjækjærlighet
18 Engasjement: Studentaktiviteter

Studentaktivitetene
Tekst og foto: Mariel N. Sand Nwosu
Aktivitetene:
Sang og musikk:
Femmes Spillopus Ad Libitum
Guttekoret Bondebrølet
Lady Klukk
Quantum Oellarus Op & Frem
Spadser & Blæse-Ensamblet
Sport og friluft:
Canonicus
Conventus Croquet
Friluftsgruppen Fjell og Fjære
GSI
KSI
UiA Lacrosse
Politisk tilknytning
AUF-studentene ved UiA
Høyres studentforening i Agder
SV-Studentene Agder
Religiøs tilknytning:
Christian Chat
GKS – Grimstad Kristelige
Studentlag
KKS – Kristiansand Kristelige
Studentlag
StudentKRIK
Internasjonalt
Amnesty Studentene
Kristiansand
Erasmus Student Network (ESN
Agder)
IAESTE Grimstad
SAIH
Media og kommunikasjon:
Radio Sirka
Unikum
Annet:
Børsgruppen UiA
Ingeniører uten grenser UiA og
Sørlandet
Motor UiA
OpenSource UiA
Pedagogstudentene
Start UiA
Øl, viser og dram
APRIL 2017 unikum nr 4 19

Engasjement pa campus
Tekst og foto: matias smørvik
Fant politikken via kjærligheten
For Kristian Bjelbøle Bakken var det verken lange saksdokumenter eller CV-snacks som lokket han
inn i studentpolitikken. Et ønske om å få mer tid med kjæresten var det som skulle vekke den
studentpolitiske gnisten i gladgutten.
I dag sitter han i STA-styret som fagpolitisk ansvarlig, og stiller til valg om å bli
nestleder i studieåret som kommer. Det var ikke dette han så for seg da han
begynte på utviklingsstudier for snart fem år siden.
– Etter utviklingsstudiene startet jeg på statsvitenskap og begynte å engasjere
meg i linjeforeningen på studiet. Etter hvert rykket jeg litt opp i gradene og ble
nestleder i Politicus. Samtidig så begynte kjæresten min på sykepleien. Hun var
med i studentparlamentet, så den romantiske versjonen er at jeg fikk lyst til å
være med sånn at vi kunne ha en aktivitet vi gjorde sammen, forteller Bjelbøle
Bakken.
Det ballet på seg. Foruten studentparlamentet tok han på seg flere verv som
studentrepresentant i utvalg og styrer og dro på landsmøter til Norsk Studentorganisasjon.
Han ble stadig mer engasjert, og var fast bestemt på å utgjøre en
forskjell for studentene. På et av studentparlamentets månedlige møter gikk de
gjennom STA-styrets stillingsbeskrivelser. Der ble nok en gnist tent.
– Det ble foreslått å opprette en stilling som fagpolitisk ansvarlig, og da tenkte
jeg tvert at det var meg. Jeg brenner veldig for den litt kjedelig fagpolitikken.
– Kjedelig?
20 Studentengasjement: Studentpolitikk

Studentpolitikk
Studentpolitiske verv
• Studentparlamentet
• STA-styret
• Leder
• Nestleder
• Velferdspolitisk ansvarlig
• Fagansvarlig
• Tillitsvalgtansvarlig
• Fakultetstyrene
• Universitetsstyret
• Læringsmiljøutvalget
• Sikkerhetsnemnda
• Studieutvalget
• Valgkomiteen STA
• Valgstyret
• Klagenemnda
• Tilsettingsutvalget
• Landsmøtedelegat til NSO
• Likestilling- og integrasjonsutvalget
• SiA-styret
• Velferdstinget
– Ja, altså. Det er den minst sexy delen av studentpolitikk kan man si. Velferdspolitikk
er gjerne der man begynner og de sakene du hører mest om i nasjonale medier.
Som studentkravet om studentboliger og mer studiestøtte. Nå har også psykisk
helse kommet som en propell og fått den plassen den fortjener.
Følelsen av gjennomslag
Men fagpolitikken kan visstnok være litt vanskeligere å skape engasjement rundt,
skal vi tro Bjelbøle Bakken. Der brenner han for saker som mentorordninger og
automatisk begrunnelse på eksamensbesvarelser.
– Fagpolitikk er litt tørrere mange ganger. Ofte er det litt mer komplisert. Det
krever at du setter deg godt inn i sakene. Det er lett å si at du ønsker en rettferdig
finansiering, men om du ikke forstår finansieringssystemet er det vanskelig å si så
mye mer enn det.
Å jobbe med fagpolitikk og organisasjonsstrukturer var også noe som passet fint
inn i studieløpet, hvor det ble lagt mye vekt vekt på organisasjonsteori. Men mest
av alt er det en følelse han jager etter. Følelsen av gjennomslag.
– Det er gøy å være med å utgjøre en forskjell. At politikken du vedtok for tre år
siden endelig blir en realitet. Det morsomste jeg har vært med på var da vi endelig
fikk gjennomslag for et studentombud. Det hadde vi jobbet knallhardt for. Å kjenne
på det gjennomslaget var veldig herlig.
– Får du den følelsen ofte?
Gode argumenter
for å engasjere deg
i studentpolitikk
Innsikt i hvordan undervisning- og forskningssektoren
er bygd opp.
Bygger et bredt nettverk.
Ser bra ut på CV-en når du skal søke jobb.
Får møte mange forskjellige mennesker.
Muligheter for å reise på seminarer i inn- og
utland.
Du blir flinkere til å diskutere.
Mange verv er godt honorert og kan fungere
som en deltidsjobb.
Får være med å påvirke og bestemme hvordan
hverdagen til 13 000 studenter blir seende ut.
Mange gratis måltider.
Lærer deg å lese sakspapirer hurtig og å trekke
ut det viktigste.
Får oppleve at meningen din blir hørt.
– Det er jo den man jobber for å få, men man får den ikke så altfor ofte, nei. Man må
være litt innbitt og sta for å drive med det her. I studentpolitikken er det ofte sånn
at du jobber med sakene i mange år før det blir noe ut av dem. Det kan føles litt
håpløst innimellom. Vi er en sektor som har tungt for å endres til tider, det må man
bare akseptere og gå ut fra. Det gjør det desto deiligere når vi får igjennom ting.
Som student på UiA har man mulighet til å stille som studentrepresentant i en rekke
styrer, inkludert universitetsstyret, SiA-styret, fakultetstyrene og en rekke utvalg.
CV-snacks
– Det kan virke ganske skummelt første gang. Nå er vi alltid to studentrepresentanter
i hvert styre. Er man heldig kommer man inn med noen som har erfaring,
så da har man noen å lene seg på. Det virker skummelt å skulle diskutere med
professorer, direktører og andre som har vært på universitet like lenge som du har
levd nesten. De sitter med masse kunnskaper og gjør en god jobb, samtidig som at
du som studentstemme skal være kritisk til tider. Men du oppdager raskt at de bare
er mennesker de også.
Nervøsiteten gikk med andre ord raskt over. I dag har timene på møterom gitt
verdifull innsikt i hvordan beslutninger på høyt nivå blir tatt.
– De er tydelig på at de verdsetter deg som studentrepresentant. Man representerer
studentene og de vil høre hvilket perspektiv vi har på ulike ting. Man får ikke noe
gratis, men man får gjerne litt good will i starten. Så er det opp til deg selv om du
er flink til å holde på den.
Å sitte i STA-styret er ett av flere verv hvor man får utbetalt honorar for innsatsen
som legges ned.
– Det som er fint med det honoraret er at man får frigjort tid til å gjøre jobben på
vegne av alle studentene. I seg selv er ikke honorar motivasjon for at jeg gjør det jeg
gjør, men det gjør at jeg slipper å ha en ekstrajobb ved siden av. Jeg tror ikke det er
noen som tar på seg slike verv for pengenes skyld.
Å ha noe å vise til på CV-en håper han også er en fin bonus, uten at det er
noen drivkraft i seg selv. En dag skal han ut i arbeidslivet, og da håper han at
engasjementet skal veie positivt for jobbutsiktene. Men først vil han sitte ett år som
nestleder for studentorganisasjonen, om studentene stemmer han inn.
mai 2017 unikum nr 5 21

Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Marie Sjøberg
Unikum digger
Bernhoft
Om du er i tvil, er det bare å
bli værende i Kristiansand
denne sommeren: 15. juli
opptrer nemlig Bernhoft på
Café Generalen i idylliske
Ravnedalen. Som sanger,
komponist, tekstforfatter og
ikke minst multiinstrumentalist
har Bernhoft gjort seg
kjent for sine intrikate og
komplekse live-show, og et
imponerende musikktalent.
Bernhoft startet sin solokarriere i 2008, og forteller at det blant
annet var økonomiske årsaker og et ønske om å gjøre alt selv som
fikk han til å begynne med ”looping”.
– Det var litt sånn ”nøden lærer naken kvinne å spille”, hehe. Jeg
hadde ikke råd til mannskap for å si det sånn. Hadde kanskje litt
kontrollbehov også, og hadde lyst til å gjøre alt selv, sier han til
Unikum.
En loop-maskin tar opp og spiller om igjen musikksekvenser, noe
som gir artister uendelige muligheter til å komponere musikk
alene, samtidig som lytterne kan få en følelse av at man hører et
fullsatt band spille sammen. Bernhoft forteller videre at det var
kult å kunne se, i hvert fall helt i starten, det øyeblikket det gikk
opp for publikum at det ikke var playback og de skjønte hva som
faktisk skjedde.
– Hvordan vil du beskrive musikkstilen din?
– Ehhh, ideelt sett har jeg lyst til å si at det bare er musikk - og
forhåpentligvis bra. Tror jeg har henfalt litt til tekstur og til et språk som handler om
smak og konturer, om grus og sjokolade og litt bringebær, rik på protein. Jeg har jo holdt
på med musikk ganske lenge, så jeg håper at jeg har utviklet meg litt.
– Du har jo nylig gitt ut EP-en ”The Morning Comes”. Kan du si noe om hva sangene
handler om?
– Jeg har masse opplevelser fra da jeg bodde i USA for noen år siden. Jeg syn´ har vært
veldig opptatt av å være bevisst på at jeg holder på med musikk som ikke samsvarer med
hvordan jeg ser ut. Bleike folk har holdt på med soul lenge, men jeg har fått kommentaren
”You don’t sound like you look like”. Rasismen lever i sine beste velgående, så det var vel
noen tekster som måtte ut etter å ha sett det litt på nært hold.
Avslutningsvis spør jeg om han har en favorittlåt han liker best å spille live. Bernhoft
svarer at han generelt synes de låtene han har spilt færrest ganger er gøyest, og beskriver
seg selv som litt ”musikalsk rastløs”. Noen av sangene hans blir også spilt med et band
som backer opp.
– ”Everything will be alright”, den får jeg ikke til å spille solo, så den er veldig gøy å spille
med bandet! Men veldig stas å spille de låtene alle kjenner igjen og kicker på, som ”C’mon
Talk” for eksempel.
Resiprositet finnes i alle kulturer, i alle former og farger. I vår studenthverdag er det mye som avhenger av vårt
samarbeid med hverandre, og da spiller resiprositeten en stor rolle. La oss for eksempel si at du har et par gode
tips om eksamen til dine klassekamerater, og at du gladelig deler din kunnskap fordi du vet at de ville gjort
det samme for deg. Kanskje er det du, som i neste sving får noen tips av dine medstudenter. Fortsetter dette
lenge nok vil alle i gruppen på en eller annen måte ha en form for moralsk forpliktelse til hverandre om å dele
informasjon, fordi alle har fått informasjon av en annen.
Resiprositet kan selvsagt utvides til andre sosiale settinger. Ta for eksempel det å spandere en runde øl på byen.
Er gruppen du spanderer på stor nok, kan det blir et festlig lag dersom alle ønsker å betale sin moralske gjeld
i løpet av kvelden. Marcel Mauss skrev utfyllende om resiprositet i et essay som senest ble gitt ut i 1995 under
tittelen «Gaven». Nå deler jeg med deg at den finnes på universitetsbiblioteket, så skylder du meg noen tips til
neste gang.
Resiprositet
Månedens
ord av Roar
22 unikum digger

mai / juni / juli
K
ultur
kalender
Kristiansand:
8/5: Ruben Pettersen // Samsen kulturhus
13/5: Ironrat // Onkel Aksel Musikkbistro
19/5: Trollfest // Onkel Aksel
24/5: Tøm tanken // Østsia
26/5: Criss Murc // DIS
Grimstad:
Kristiansand:
19/5: Pulverheksa og vennene hennes
// Grimstad kulturhus
Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet
Kristiansand:
10/6: Musikkfestival: Cirkus Ravnedalen:
10/6: Sondre Justad
10/6: Xavier Rudd
10/6: Highasakite
16/6: Tønes // Cafe Generalen
23/6: Criss Murc // DIS
30/6: Palmesus 2017 – UTSOLGT
5. - 6./7: To rustne herrer // Cafe Generalen
7. - 8./7: Måkeskrik // Bertesbukta:
Honningbarna
Black Debbath
Aiming for Enrike
Ungdomsskolen
De Marvells
(Tidspunkter kommer!)
13/7: Jan Eggum // Cafe Generalen
15/7: Bernhoft // Cafe Generalen
22/7: CC Cowboys // Ravnedalen
Grimstad:
Grimstad:
Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet
11. – 12./7: Festival: Skral // Noen av artistene:
Karpe diem
Tom Odell
John Olav Nilsen og Nordsjøen
Kristian Kristensen
Martin Jensen
Jan Ove
Quiz hver torsdag // Cafe Galleriet
mai 2017 unikum nr 5 23

”Survival kit”
for festivalsommeren 2017
Findings Festival
18-19. august, Oslo
Legitimasjon, penger, billett og mobil (NB! skru på finn-iPhone).
Mobillader/powerbank.
Våtservietter og antibac. Kondomer.
Vannflaske: Unngå å bli dehydrert i den steikende sommersola.
Varm genser, bukse: Selv om det er sommer, må vi ikke glemme at vi bor i Norge.
Regnponcho: Kjipt å bli våt, og de fleste festivaler har faktisk paraplyforbud..!
Solkrem, hatt og solbriller!
Tørr-sjampo: Blir som regel ikke så mye dusjing på festival. Tyggis.
Myggspray.
Ørepropper: Lett å skade hørselen når du står to meter fra scenen.
Rumpetaske: Så sexy at ingen kommer til å røre verdisakene dine.
Gaffateip: Du vet aldri når du kan få bruk for det.
Findingsfestivalen har - til tross for sin korte
levetid - skiltet med store navn helt siden
oppstarten i 2014. 2017 er intet unntak, da Julie
Bergan, Alan Walker, Karpe Diem og DJ Snake
er blant artistene som skal opptre. Hvis du
lager musikk selv har du mulighet til å være
en del av artistprogrammet. P3 plukker ut to
heldige artister som får stå på scenen sammen
med nasjonale og internasjonale stjerner.
Stavern
6-8. juli, Straven
2017
Stavernfestivalen er en pop- og rockefestival
som arrangeres på Larvik Golf Arena i Stavern
fra 6-8. juli. I år tar flere norske artister turen
til festivalen og du vil blant annet kunne få
med deg Kygo, Axwell Ingrosso, Karpe diem,
Highasakite, Kvelertak, Cezinando og Tory
Lanez.
Skral
11-12. juli, Grimstad
Norwegian Wood
15-17. juni, Oslo
Skral hevder å være Norges koseligste festival
og arrangeres fra 11-12. juli i Grimstad.
Festivalområdet er på Groos, hvor sandstrender
og svaberg sikrer en herlig festivalopplevelse i
ekte sørlandsstil. Noen av artistene du kan få
med deg i år inkluderer Karpe Diem, Tom Odell
(UK), Sean Paul (Jamaica), Rae Sremmurd (US),
Janove, Max Jury (US) og John Olav Nilsen &
Nordsjøen.
En av Norges ledende rockefestivaler fyller 25 år.
Store, internasjonale artister som Eric Clapton,
John Mayer og Foo Fighters har alle tidligere
spilt på Norwegian Wood. Susanne Sundfør,
Onkl P, deLillos og Lillebjørn Nilsen er noen av
årets artister. I tillegg inviterer Finn Bjelke til
musikkquiz. Samtidig starter en ny tradisjon
med «Norwegian Wood hyller historiske
album». Hva passer vel bedre å begynne festivalsommeren
med enn 50-årsjubilanten «Jimi
Hendrix – Are You Experienced»?
24 Street art

Tekst: Julie Lind Omstad, Per Helge Bratberg Leulier | foto: Åsmund Mjåland
Øyafestivalen
8-12. august, Oslo
Festivalguide
Norges største festival! Nok en gang er
programmet fylt opp med spennende artister
fra nært og fjernt. Lana Del Rey, Unge Ferrari,
The Shins, Gabrielle og Lars Vaular er bare noen
av trekkplastrene som kommer til årets Øya.
8. august åpner Øya med den tradisjonsrike
Klubbdagen. Skal du skaffe deg ukespass bør
du forte deg, siden det er under 1000 igjen.
Vær oppmerksom på at dagsbillettene også går
unna i raskt tempo.
Sildajazz
9-13. august, Haugesund
Sildajazz startet i 1987 med fire band, men har
etter hvert vokst til å omfatte rundt 70 band og
400 musikere. Programmet for festivalen legges
ut fortløpende på nettsiden etter hvert som
artistene blir klare for lansering. Av artistene
som allerede er klare kan man bl.a. nevne
Blood, Sweat and Tears, Moon Hoch, Bodil
Niska Kvartett og Monty Alexander Harlem –
Kingston Express.
Slottsfjell
Palmesus
12-15. juli, Tønsberg 30. juni-1. juli, Kristiansand
Slottsfjellfestivalen arrangeres i Tønsberg
fra 12-15. juli, og byr på et bredt spekter av
artister og band fra fjernt og nært som besøker
fjellet. Etter konsertene fortsetter festen på
Kastellnatt, som finner sted i nærheten av
Brygga i den gamle nedlagte rørleggerhallen på
Kaldnes. Årets headlinere til Slottsfjell er The
Prodigy (UK), AURORA, G-eazy (US), The Hives
(SE), Paramore (US), Veronica Maggio (SE), Mac
Miller (US) og Astrid S.
Palmesus er Skandinavias største strandfest
– som arrangeres på Bystranda i Kristiansand
fra 30. juni – 1 juli. Når sola har gått ned og
konsertene er over, fortsetter gjerne festen på
byens største nattklubber. Noen av artistene
som opptrer under årets Palmesus er Armin
van Buuren, The Chainsmokers, Dimitri Vegas
& Likemike, Fedde le Grand, Martin Solveig,
Gabrielle og Zara Larsson.
mai 2017 unikum nr 5 25

Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: ACT Entertainment
Ute med ny singel
Til tross for fire dager i studio, masteroppgave, singelslipp og pris under Sørlandske
Sommernetter i Kilden, var det et engasjert band som møtte til intervju.
Det var en samlet og oppstemt gjeng som møtte med Unikum dagen deres
nye singel kom ut. Frem til nå har de hatt to singler ute på diverse
musikkstreamingsider, og den 28. april kom den tredje, «Hvit Støy». Denne
singelen, i likhet med de to andre singlene VIAN har lagt ut, blander norske
tekster fra vokalist Elisabet Mjanger med et bredt lydbilde fra Tobias
Øymo Solbakk på trommer og synth, Vegard Kummen på bass og Kristofer
Spangen på gitar.
Kollektivt, kaotisk prosjekt
VIAN har gjennom våren utviklet seg som gruppe. Tidligere pleidet bandet
å jobbe med én og én låt, hvor låtskriver Elisabet Mjanger og produsent Vegard
Kummen meislet frem et lydbilde. Nå arbeider alle bandmedlemmene
kollektivt i studio med sitt nye prosjekt, et album som kommer ut i oktober.
I den kaotiske prosessen endrer sangene seg noe etter medlemmenes ulike
tolkninger, for bandet ønsker at musikken skal kunne tolkes slik man vil, og
at noe skal resonnere hos alle.
Kristiansandbandet
Medlemmene i VIAN kommer fra alle kanter av landet og møttes som studenter
på musikk-konservatoriet. De er veldig komfortable med å ha en
så liten og komfortabel by som base. Og musikkmiljøet i Oslo og Bergen er
uansett bare er en tekstmelding unna. Propeller Recordings, som har tatt
seg av mixing og mastringen av den nye singelen, har artister som Highasakite,
Team Me og Moddi, som alle klarer seg uten å bo i hovedstaden. Det
er heller ingen mangel på ressurser og støtte fra det voksende kulturmiljøet
i Kristiansand.
– Med kompetente forelesere som gir tilbakemelding, og støtte fra organisasjoner
som Cultiva ekspress, føler vi oss godt ivaretatt. Vi har ingen planer
om å bytte base med det første, sier bandet.
Elisabet Mjanger har nylig levert masteroppgaven sin, noe som betyr at etter
sommeren er det kun Vegard og Tobias som er studenter ved UiA. De vil
dog fortsatt være sterkt tilstede i Kristiansand, og spille på den kommende
eksamensfestivalen.
26 Vian

Lager kunst av lys
Tekst: Lene Borgemyr | Foto: Stine Hildre, Lene Borgemyr
I uke 21 og 22 er det igjen
duket for eksamensfestival
ved UiA. Over 100 forskjellige
utstillinger, konserter og
teaterforestillinger er åpne
for publikum, samtidig som
de utgjør grunnlaget for
studentenes sensur.
Stine Hildre lager innstallasjonskunst til
eksamensfestivalen
Lyssatt plast benyttes som materiale
Målet med festivalen er å presentere mangfoldet man finner hos studentene
ved Fakultet for kunstfag for et større publikum i Kristiansand. Festivalen
vil arrangeres ved flere arenaer i byen, blant annet på Teateret, Kick og
Håndverkeren.
Stine Hildre er en av utstillerne, og i sin bacheloroppgave kombinerer hun
light art og installasjonskunst. Light art er en kunstsjanger hvor lys benyttes
som en sentral del av verket, mens installasjonskunst er tredimensjonale
verk, ofte av en størrelse som lar publikum vandre inn i verket.
– Jeg arbeidet med lysrelieff i eksamensoppgaven 1. året og ønsket å jobbe
videre med lys etter dette. Jeg ville knytte prosjektet opp mot et dagsaktuelt
tema, og valget falt på oljeboring i Arktis, siden jeg er opptatt av natur og
miljø. Med denne installasjonen ønsker jeg å belyse det paradoksale i norsk
politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å
kutte i olje- og gassutvinning, men samtidig deler olje- og energidepartementet
ut utvinningstillatelser, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens
fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin natur, men verner
ikke sin egen.
– Kan du fortelle om valg av uttrykksform og materialer?
– Til materiale har jeg valgt å benytte gjenbruksplast, som får en dobbelt
betydning siden det er et biprodukt av olje. Plasten har også egenskaper
som gjør den interessant å utforske i forhold til lys: Tekstur, grad av
transparens og farger. Plasten lyssettes av blått lys, som gir assosiasjoner
til Arktis.
Installasjonskunst handler gjerne om seerens opplevelse av verket og
ikke om verket i seg selv. Hildre ønsket å ha fokus på det immaterielle og
sensoriske i sine verker.
– Stemningen betrakteren får av verket er viktig. Jeg tenker at kunst kan
åpne for dialog uten å peke fingre. Installasjonen er ikke ment som skremselspropaganda,
men den gir rom for belysning av problematikken.
– Hvordan har det vært å studere kunst og håndverk ved UiA?
– Vi har vært innom et bredt spekter av fagområder i løpet av bachelorgraden,
blant annet arkitektur, design, keramikk og kunsthåndverk. Vi jobber mye
praktisk, som gjør at vi kan fordype oss i de forskjellige fagområdene. Bachelorutdanningen
gir en god basis man kan bygge videre på, for eksempel
med PPU.
Bachelorstudentenes kunstutstilling åpnes mandag 29. mai på Teateret, og
det er gratis inngang.
Øystein Flemmen, førstekonsulent ved Fakultet for kunstfag, sier det store
spennet i forskjellige uttrykksformer gir festivalens innhold stor variasjon.
Det at man som publikum ikke på forhånd vet hva man går til kan gi gode
musikalske og kunstneriske overraskelser.
Han forteller også om økt interesse fra markedslivet etter at UiA begynte å
arrangere eksamensfestivalen:
– Vi har opplevd økt etterspørsel etter musikere til forskjellige eventer og
etter illustratører til bøker, sier han.
Nytt i år er at det blir matservering ved flere av arenaene, som gjør at
besøkende kan bruke flere timer ved de forskjellige musikkopplevelsene,
visuelle inntrykkene og teaterforestillingene.
mai 2017 unikum nr 5 27

Studentpresten
En pest og en plage i et viktig korrektiv?
Skyldfølelse
Én ting har jeg lært i årenes løp, og det er at skyldfølelse
ikke er en objektiv størrelse med røttene dypt forankret
i Norges lover eller noe tilsvarende. Jeg har sett at
skyldfølelse er en personlig greie som iblant oppfører
seg ryddig og forutsigbart, mens den andre ganger går
bananas og skaper kaos der det ikke er noen grunn til
det. Og iblant går den også under jorden når den så
absolutt burde ha markert seg klart og tydelig.
Jeg har samtalt med studenter som kjenner på
skyldfølelse fordi de ikke klarer å være mer til stede
i forhold til foreldre, søsken og venner. Eller de har
skyldfølelse for at de ikke jobber mer, er flinkere og
orker mer. Det er gjerne unge mennesker som har
vært sterkt engasjert for å bedre livskvaliteten til sine
nærmeste, og som henger i strikken både sent og tidlig,
som har det slik. Andre vil si at de har gjort mer enn det
som kunne forventes, men likevel kjenner de på at de
har sviktet.
I slike situasjoner er ikke skyldfølelsen en pålitelig
markør for svikt og forsømmelser i livet. Da er det lurt å
samtale med noen om skyldfølelsen og stille spørsmålet
om den er berettiget, eller om det er en kompassnål som
viser feil retning på grunn av magnetiske forstyrrelser i
idealenes indre verden. For det kan forekomme.
Men så kan også skyldfølelsen gi en nødvendig pekepinn
på at vi ikke har gjort det vi ut fra våre verdier mener
at vi burde. At vi faktisk har oppført oss dårlig og såret
andre. I så fall er det viktig og godt både for oss selv og
for andre at vi tar signalene på alvor og justerer våre
holdninger og handlinger. Å kjenne på skyld er ikke
alltid negativt. Tvert imot kan det hjelpe oss til å bli
bedre mennesker.
Det underlige er at vi ofte ikke kjenner på skyld i
forhold til det vi ikke gjør. I forhold til likegyldighet, for
eksempel. Både likegyldighet i forhold til mennesker
som vi åpenbart kunne løftet og hjulpet, og likegyldighet
i forhold til den verden som vi ødelegger med vår
livsstil. Det er som om vi har blokkert vårt ansvar og
bestemt oss for at det får Krisesenteret, Røde Kors,
Kirkens Nødhjelp eller Greenpeace ta seg av.
Ingen blir automatisk bedre mennesker av å kjenne på
skyld. Skyldfølelsen er som en løs kanon på dekk: Du vet
ikke alltid når og i hvilken retning den skyter, men den
er der, og den må være der! Det er når vi samtaler med
hverandre om hvordan vi skal forholde oss til den, at
det kan skje ting i livet vårt.
Hans Jørgen Wennesland
Studentprest
28 studentpresten
Foto: Eialin Kvamsø

Februar mai 2017 2017 unikum nr 5 nr 2 29

Tekst: Franz Rose Bengtson | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen
Et overblikk over
mennesketypene ved UiA
•
noen studenter likner pa faget sitt
Det er mange mennesker på universitetet. Mange ansikter. Forskjellige
ansikter. Det er mange forskjellige klesstiler, holdninger, personligheter
og interesser, men jeg må si at det også er mange som likner. Likner på
hverandre, likner på en mennesketype. Og noen studenter likner rett og
slett på faget sitt. Noen er faktisk helt og holdent en personifisering av det
de studerer.
Vi har omsorgsfulle barnehagelærerstudenter, stramme idrettsstudenter,
kjedelige filosofistudenter, klysete økonomistudenter og noen regelryttere
av noen jusstudenter. Man kan jo spørre seg: Er idrettsstudenter stramme
fordi de studerer idrett, eller studerer de idrett fordi de er stramme?
Spørsmålet legger opp til en evig kjede av årsak og virkning. Paradokser
og grublerier. Skumle greier for en idrettsstudent, godsaker for en
filosofistudent, totalt irrelevant for en økonomistudent.
Når jeg først er inne på idrettsfaget starter jeg like så greit med en
beskrivelse av idrettsstudenter som menneskegruppe. Mennesker som har
valgt å studere idrett på universitetet er naturligvis energiske. Med rak
rygg (tross sine komisk overdimensjonerte gymbagger) vandrer idrettsstudentene
gjennom kantina i tights og joggesko. Og de vandrer i grupper,
for Idrettsstudenter må gjennom gymtimer, utflukter og hytteturer til
høyfjellet. Det er klart at de da knytter tette bånd med hverandre. For hva
er vel en kollokviesamling i halvåret mot to netter i en snøhule? Dessuten
har de en ukelang ”bli kjent-tur” istedenfor fadderuke. Heh. Deres selvsikre
holdning oser av sunn livsstil, proteiner og fersk svette. De har valgt et liv
med konstante legemlige vedlikeholdsrutiner. Kanskje går dette utover
deres interesse for intellektuell trening, men pytt! Kroppen er sjelens hjem
og må alltid prioriteres først. Det morsomme med idrettsstudenter er at de
ser ut til å være komplett malplassert. Blant forskere, nerder og professorer
i cord-fløyelsjakker ser idrettsstudenter ut som fullblods travhester blant
beleste esler. De ser ikke akademiske ut om de prøver engang. Og så «bli
kjent-tur»! Wtf?
En gruppe som passer bedre inn på universitetet, tross sammensmeltningen
av livsstil og profesjon, er musikkstudentene. I motsetning til idrettsstudentene
arbeider musikkstudentene alene. De går alene til skolen, de spiser
alene og de sitter på bussen alene. Den eneste formen for vennskap de kan
gjøre seg fortrolig med er til instrumentet sitt og musikken. De er ensomme
ulver, der de står i kaffekøen med skinnyjeans og gitaren på ryggen. De
kan for øvrig kjennes igjen på stilen. Briller med tykk ramme, man-bun,
Converse, kolossale instrumentkasser og retro-headset. Med mindre vi
snakker den andelen av dem som lager musikk på datamaskin, men de
teller ikke.
Beveger vi oss litt nærmere den gjennomsnittlige student, finner vi barnehagelærerne.
Som regel kvinner, ofte brennvakre og smilende. Alltid
smilende. Her finner man kremen av norske studenter, de som er godt
likt, og alltid har vært det. Tålmodige og empatiske vesener av en annen
verden. Det kan være vanskelig å skille dem fra sykepleierne. I hvert
fall utenfor fest, for på fester og nattklubber forvandles sykepleierne til
dronninger, mens barnehagelærerne forblir barnehagelærere (det finnes
også mannlige barnehagelærere, og de er alltid legendarisk joviale).
De gruppene jeg til nå har karakterisert, befinner seg på utsiden av
universitetets kjerne. Sammen med kunststudentene, som forøvrig er
gjennomførte freaks på lik linje med koret og lacrossegjengen. Kjernen,
det gode selskap, majoriteten på universitetet er imidlertid todelt. Man
tilhører enten lærerstudentene eller økonomistudentene. Begge med hver
sin høyttravende linjeforening med latinsk dekknavn. Eller forresten,
Mercurius er vel en gresk gud av et slag. Navnet samsvarer iallfall godt med
den overmenneskelige selvsikkerheten hos de sleipe økonomene.
Får man en fot innenfor hos en av disse gruppene er man sikret en vakker
fremtid, hvert fall i en tre- til fireårig periode av livet sitt. Lærerstudentene
og økonomistudentene har samme hegemoniske makt på universitetet som
Russland og USA hadde globalt i andre del av 1900-tallet. Samme herskende
overlegenhet som AP og Høyre i norsk politikk. De er motsetninger og bitre
fiender. Økonomistudentene er glatte og selvtilfredse, lærerstudentene er
overhyggelige og innpåslitne (jeg unnlater med vilje betegnelsen «Lektorer»,
for de lærere de òg. Det nytter ikke å pynte på det.). Det de har til felles med
økonomistudentene er at de alltid er engasjerte. Vi snakker stands med
plakater, Facebook-arrangementer, fester og bråkete fadderuker. Sammen
30 STEREOTYPER VED UiA

tar de så mye plass på universitetet at grupper som sosionomer, statsvitere,
biologer, matematikere og historikere blir totalt oversett. Men samma det.
For hvem kjenner vel biologistudenter? For alt jeg vet kan det være at
biologi ikke tilbys ved UiA. Kanskje på Campus Grimstad. Haha. Finnes
egentlig campus Grimstad?
Og så har vi Juss da. Jævla juss. Jusstudenter er som regel intelligente,
punktlige, disiplinerte, og de vet det. De hever seg over andre studenter.
Når sant skal sies, så anerkjenner de egentlig ikke studentlivet i det hele
tatt. De ser ikke på seg selv som studenter. De er advokater. Advokater som
må en liten svipptur innom høyere utdanning for å bevise at de makter
sitt yrke. På lesesalen brifer de med tykke lovbøker og paragrafer. Men
en sannhet vil jusstudentene neppe innrømme; de har alle valgt sitt yrke
på bakgrunn av lønn. De er drevet av penger, materialistisk velstand. For
hvem kan med handa på hjerte si at de har en brennende lidenskap for
rettsvitenskap av naturlige årsaker?
Det fine med oss studenter, er at vi er forskjellige. Av ulike fag, kommer
ulike mennesketyper (og av sære fag, kommer sære mennesketyper). Vi
har uansett et rikt mangfold av flinke mennesker som liker det de gjør.
Idrettsstudentene liker idrett, barnehagelærerne har god kjemi med barn,
kunststudentene de er kunstnere, og musikkstudentene lever for musikken.
Økonomistudentene tør å ta fremtiden sin i egne hender og satser på å
bygge karriere utfra guts og hardt arbeid. Filosofistudentene digger filosofi
og biologistudentene synes biologi er kult.
Men ikke kom og fortell meg at jussfolka hadde vært jussfolk hvis lønna
var shit.
MAI 2017 unikum nr 5 31

Bruk tiden din til å
inkludere andre!
TEKST: Amanda Perstrup
og KARI-ANNE OTTERSTAD JENSEN i ESN AGDer | FOTO: ESN
Som en del av ESN er man en del av noe større, men det er lett å glemme når
vi driver med det daglige arbeidet i vår relativt lille seksjon ved Universitetet
i Agder. Vi kjenner stort sett alle der. Om ikke ved navn, så kjenner vi igjen
ansiktene.
Sånn er det ikke ved alle ESN-seksjonene, som nå finnes i 40 land, med mer enn
525 enkelte seksjoner. Dette ble vi minnet om da 800 studenter fra hele Europa
inklusiv representanter fra ESN Agder nylig deltok på årsmøtet til ESN i Berlin.
Så hva er egentlig ESN, og hva driver vi med?
ESN, som står for Erasmus Student Network, er en studentorganisasjon
som hjelper utvekslingsstudenter; både de som kommer til UiA, de som skal
ut, og de som har kommet hjem. Vår største oppgave, i hvert fall i Agder, er
Buddyprogrammet, som kort fortalt er utvekslingsstudentenes versjon av
faddere. Det som riktignok skiller oss mest fra fadderne, er ikke at det er
internasjonale studenter, men at vår oppgave som buddy varer noe lengre og er
mer variert. Vi viser dem rundt som vanlige faddere, men vi har også en rekke
andre events gjennom hele semesteret. Vi har turer, Internasjonal pub hvor alle
studentene presenterer sine hjemland gjennom semesteret, potluck dinners,
fester, barbecues, spillekvelder, quizer, og mye mer. Det er høy variasjon slik at
vi kan nå ut til alle de forskjellige studentene vi er her for, og slik at vi kan skape
muligheter for at hver student skal kunne skape seg et sosialt nettverk.
Det er nemlig nettverk som er meningen med ESN (N står for Network) mer enn
noe annet. Det er skumle greier å dra til et annet land, hvor de kanskje snakker
et språk du ikke kan, hvor man ikke kjenner til de kulturelle kodene, og hvor du
ikke kjenner noen som helst. Jeg vet det personlig, ettersom jeg var på utveksling
selv, og jeg var ikke modig nok til å dra til et land hvor de ikke pratet engelsk. Jeg
vet også at det typisk er ved den tredje måneden i semesteret at hjemlengselen
virkelig slår inn. Det er da det er spesielt viktig at de internasjonale har en venn,
eller et nettverk, som er der for dem og kan støtte dem.
Derfor er ESN og vårt Buddyprogram noe som er aktivt gjennom hele semesteret
og ikke bare i begynnelsen, da vi vet at det ikke kun er da det trengs.
Det vi trenger mer enn noe annet, er at flere nordmenn deltar. De internasjonale
studentene synes det er vanskelig å komme nært på oss, og opplever at mange ikke
vil prate engelsk med dem. Mange nordmenn jeg kjenner synes det er skummelt
å snakke engelsk og synes de ikke er flinke nok, men jeg kan med hånden på
hjertet si, etter å ha jobbet som frivillig for de internasjonale studentene et par
år nå: Du er definitivt flink nok, og mange som kommer hit kan mye mindre
engelsk enn deg. En del av dem kommer hit nettopp fordi skandinaver er kjent
for å være flinke i engelsk, og det er derfor et bra sted å lære å bli bedre. Jeg
synes det er helt utrolig at de har motet til å prøve, for skummelt er det, og jeg
synes at vi skal ha litt av det samme motet til å imøtekomme dem. Vanligvis er
det bare morsomt hvis det går litt i språksurr iblant, og vi blir alle bedre av å
prøve og komme oss ut av komfortsonen av og til.
Så hvorfor bør akkurat du bli med i ESN?
Se for deg at du vil reise et sted. Hotell er dyrt, men det trenger du ikke tenke på;
du kan bare kontakte en venn, for etter å ha vært med i ESN, har du dem verden
over. Som buddy får du utvidet horisonten din, både kulturelt, sosialt og kanskje
også fysisk. Du får venner fra hele verden, og venner for livet! Og hvis du føler
at engelskkunnskapene ikke strekker til, så vil denne følelsen forsvinne etter
noen dager med oss. ESN som organisasjon er veldig fleksibel, som vil si at du
er medlem på dine egne premisser, og velger selv hva du vil bidra med og når.
Frivillighet ligger sterkt i kjernen hos ESN Agder. Samtidig er det i dag flere og
flere arbeidsplasser som ser på frivillig arbeid som en stor bonus på CV-en, og
som buddy får du referansemuligheter for nettopp dette. I tillegg kan deltakelse i
ESN gi erfaring innenfor samfunnsfag, økonomi, ledelse, organisasjonsstruktur,
språk, markedsføring og mye, mye mer. Har du en interesse, har vi helt sikkert
bruk for den! Og ønsker du erfaring av et spesifikt slag, så finner du den helt
sikkert hos oss!
32 ESN

Spaghetti bolognese
Spaghetti bolognese er en av mine favorittretter, både når det gjelder å spise og å lage den. Om du velger å lage sausen fra
bunnen av og servere den med fullkornspaghetti, er den også ganske så sunn. Erstatt billigsausen med en herlig, hjemmelaget
variant og jeg lover deg at du aldri ser på retten på samme måte igjen.
Ingredienser
1 pakke kjøttdeig (linser om du er veggis)
1 boks hakkede tomater
1 løk
2 fedd hvitløk
1 paprika
1 revet gulrot
1 neve fersk basilikum
Salt, pepper, oregano
Fremgangsmåte
1. Surr løk og hvitløk. Tilsett kjøttdeigen og brun den i pannen.
2. Tilsett tomatene, gulroten og krydder (ikke basilikum).
3. La det putre så lenge du kan! Gjerne hele tiden det tar å lage ostebrødet.
4. Tilsett basilikum ti min før servering!
Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen
MAI 2017 unikum nr 4 33

To idioter på kanten
av et stup
TEKST: KRISTIAN TYSE NYGÅRD | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN
«Klar?» sa Idiot 1 og slo det lange håret til Idiot 2 rundt hånden sin
som et tau.
«Jepp,» sa Idiot 2. «Du holder godt fast, ikke sant?»
«Så klart,» sa Idiot 1 og justerte brillene sine, «jeg er da ikke idiot
heller!»
Da lo de så det gjallet utover fjorden – idiotene lo godt hver gang
en av dem bemerket at de ikke var idioter. Da latteren ga seg, gikk
Idiot 1 et skritt frem med et fast grep om det lange håret til Idiot 2,
som lente seg gradvis utover stupet. Idiot 2 pustet ut, renset tankene
fullstendig for å virkelig ta innover seg dette synet – først da ville det
funke, tenkte han. Fjellveggen dalte ned til en tett skog som så åpnet
opp til et beite med sauer. Langs vannet som slynget seg gjennom
fjorden, så Idiot 2 hus og gårder – de fremsto bare som røde, hvite og
blå prikker, mindre enn fyrstikkesker.
«Slakkere!» sa Idiot 2, og Idiot 1 slapp et øyeblikk taket på håret så
Idiot 2 kunne rykke lenger utover stupet. «Slakkere!» gjentok Idiot
2. Han sto som en skihopper på kanten.
«Jeg har ikke mer hår,» sa Idiot 1, «men jeg kan gå et skritt mot
stupet!»
Idiot 2 sukket. «Det nytter ikke,» sa han. «Jeg får ikke magasug.
Trekk meg inn igjen!»
Og det gjorde Idiot 1. Vel oppe på platået igjen begynte idiotene å
krangle. De kranglet lenge over at dette var en elendig idé, men
verken Idiot 1 eller Idiot 2 husket egentlig hvem av dem som kom
på denne planen. Det var bare den siste i en lang rekke påfunn. De
hadde prøvd alt. De hadde snurret rundt i et minutt og blitt skikkelig
svimmel før de så ned stupet; holdt øynene igjen i ti minutter før
de så ned stupet; hoppet i en halvtime på kanten av stupet. Men
ingenting hadde gitt idiotene magasug.
«Problemet er at vi kan se bunnen,» sa Idiot 2 og slo knute på håret.
«Du sier noe der,» sa Idiot 1 og tok av seg brillene. «Vi kan ikke få
magasug om vi ser vi hvor høyt oppe vi er.»
«Men vi hadde fått skikkelig magasug om vi falt utfor,» sa Idiot 2.
«Men sånt er farlig,» sa Idiot 1, «og fare er idiotisk.»
«Og vi er da ikke idioter heller!» sa Idiot 2.
Idiotene lo så de falt på knærne og ned på alle fire, og banket
pannene sine i fjellet. Latteren deres gjallet igjen utover fjorden -
sauene på beitet nede i fjorden breket tilbake. Da de kom seg til ro
igjen (for det var alltid like morsomt for idiotene hver gang de sa de
ikke var idioter), reiste de seg opp og begynte å gå rundt på platået
for å tenke bedre. De ble enige om at de burde hatt magasug for
lenge siden, og denne erkjennelsen gjorde dem redde. Tenk om de
aldri fikk magasug igjen?
Men Idiot 1 hadde fortsatt håpet. «Bemerkningen din,» sa Idiot 1
mens han pusset brillene sine, «den om at vi kan se bunnen… altså
– den er et gjennombrudd.»
«Takktakk,» sa Idiot 2, «jeg tror selv den peker i riktig retning.»
«Så sant, så sant,» sa Idiot 1, men de gikk bare videre, farlig nærme
stupet, og klødde seg i hodet.
«Jeg har det!» sa Idiot 1. «Dersom jeg står på skuldrene dine, vil jeg
ikke se bunnen!»
«Men hva med meg, da?» sa Idiot 2.
«Du kan få lov etterpå,» sa Idiot 1.
«Men jeg vil være først!» sa Idiot 2.
«Jeg er alltid først!» sa Idiot 1. «Kan du ikke venne deg til det snart?»
Idiot 2 surmumlet noe mens han satte seg ned på huk og lot Idiot 1
klatre opp på skuldrene sine. Idiot 2 reiste seg med beina for å skåne
ryggen, for han var da ikke idiot heller. Idiot 1 reiste seg forsiktig
opp på Idiot 2s skuldre. Han holdt fast på brillene med ene hånden
og grep tak i Idiot 2s lange hår med den andre for å holde balansen,
for han var ikke en idiot han heller. Idiot 2 gikk noen ustø, klønete
skritt mot kanten av stupet med Idiot 1 oppreist på skuldrene sine.
«Ser du bunnen?» sa Idiot 2. Han trippet fra side til side for å holde
34 Novelle

alansen; denne høye konstruksjonen av to idioter var høyst følsom
for vinden. Idiot 1 sto på tærne oppå Idiot 2s skuldre, holdt godt tak
i håret, og lente seg lenger og lenger utfor stupet. Idiot 2 bøyde seg
bakover for å finne likevekt og opprettholde den skjøre balansen,
men til ingen nytte. Et vindpust dyttet Idiot 1 fremover i en salto;
han dro håret til Idiot 2 etter seg, og slo ansiktet til Idiot 2 nedi
bakken. Det var bare heldig at Idiot 2 ikke besvimte – men nå var
begge idiotene vant til å ta en støyt på hodet. Og det var bare heldig
at Idiot 1 holdt fast på håret til Idiot 2 – det var bokstavelig talt på
hengende håret.
Idiot 1 var nære på å miste brillene sine, for de hadde sklidd frem
til nesetippen. Men da han så over brilleglassene sine, fikk han en
strålende idé.
«EUREKA!» sa Idiot 1. «Jeg har det!»
«Hvafforno?» sa Idiot 2.
«Jeg har det, jeg har det!» sa Idiot 1. «Få meg opp!»
Idiot 2 rakk ut hånden sin og halte inn Idiot 1. Vel oppe på platået
viste Idiot 1 frem brillene sine.
«Ta på deg brillene mine!» sa Idiot 1.
«Men da seg jeg ingenting,» sa Idiot 2.
«Nettopp!» sa Idiot 1. « Og jeg ser ingenting jeg heller!»
Idiot 2 måtte la dette synke inn i en stund, men da implikasjonene
av Idiot 1s forslag var passe bearbeidet, bredte et stort glis over
ansiktet til Idiot 2.
«Du ser ingenting,» sa Idiot 2.
Idiot 1 nikket entusiastisk. Idiot 2 tok på seg brillene.
«Jeg ser ingenting,» sa Idiot 2.
Idiot 1 nikket igjen.
«Da ser vi ikke bunnen,» sa Idiot 2.
Idiot 1 nikket ikke, men idiotene så hverandre dypt inn i øynene –
eller sånn cirka, for ingen av dem kunne se helt ordentlig. Idiot 1
visste at han hadde en enestående venn i Idiot 2, og Idiot 2 visste det
samme om Idiot 1. Idiot 2 la hånden sin på skulderen til Idiot 1, og
Idiot 1 gjorde det samme. I dette øyeblikk tenkte hver Idiot på hvor
glad de var for å ha hverandre som venner.
«Du er faen meg smart, du,» sa Idiot 2.
«Jeg er da ikke idiot heller,» sa Idiot 1.
Da lo idiotene godt, så godt at de knakk sammen på bakken. De slapp
hverandres skuldre og lo så mye at de ikke greide å reise seg, de
kunne ikke annet enn å rulle rundt omkring på bakken.
Forutsigbart nok rullet de utfor stupet, og mens de falt nedover
fjellveggen ropte de i kor:
«Magasuuuuuuug!»
De landet på beitet blant sauene. Sauene brekte litt over dette
pussige synet, før de tygget videre på gresset.
MAI 2017 unikum nr 5 35