Sikkerhet 2017-2 nett

industrivernet

Foto og bokstaver: Shutterstock (Weerachai Khamfu og YE55)

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 2 • 2017


Velg annonse: rubrikk – halvside – helside

Rabatt ved fire eller flere innrykk

Utgivelseplan 2017

frister

hos

nr tema

bestill levér lesere

1 Planverk/ 23. jan. 30. jan. uke 8

dokumen tasjon

2 Brannvern 5. apr. 12. apr. uke 20

3 Opplæring/ 28. aug. 4. sept. uke 39

sikring

4 Industrivernkonferansen

6. nov. 13. nov. uke 49

Opplag:

Godkjent opplag 2015-16: 4.423

Kontrollert av Fagpressen

Sendes 1.100 industrivernpliktige virksomheter

samt 270 NSR-medlemmer. Deles ut på

NSOs og NSRs konferanser, seminar og kurs.

Utgiver:

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) i

samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd

(NSR). Se nso.no og nsr-org.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet

på Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens

regler for god presse skikk.

Halvside

Halvside

Helside

nyhet

2017

Rubrikk

«Gule sider»

bredde:

47 mm

valgfri høyde:

47-84 mm

vanlig:

198*142,5 mm

utfallende:

210*148,5 mm

+ 4 mm

vanlig:

99*285 mm

utfallende:

105*297 mm

+ 4 mm

vanlig:

198*285 mm

utfallende:

210*297 mm

+ 4 mm

format

Rubrikk

Rubrikk flere

bransjer

Halvside

Helside A4

Omslag* A4

Priser

Bestilling/levering:

Altern kommunikasjon på

epost annonse@nso.no.

Altern kommunikasjon kan

utforme annonsen etter avtale.

Ta kontakt for et tilbud, på epost

eller telefon 94 13 18 16.

ett

innrykk

fire innrykk,

= 25 % rabatt

per nr. 1.333 1.000

per år 4.000

per ekstra

250

innrykk per år 1.000

per nr. 8.000 6.000

per år 24.000

per nr. 12.000 9.000

per år 36.000

per nr. 14.000 10.500

per år 42.000

*) Innside av omslag, side 2 eller nestsiste side

Utforming og format

Utforming:

Leveres som pdf, 300 dpi.

Farge: CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc

format bredde høyde

Rubrikk

minimum 47 mm 47,0 mm

maksimum 47 mm 84,0 mm

Halvside vanlig 198 mm 142,5 mm

liggende utfallende* 210 mm 148,5 mm

Halvside vanlig 99 mm 285,0 mm

stående utfallende* 105 mm 297,0 mm

Helside A4

vanlig 198 mm 285,0 mm

utfallende* 210 mm 297,0 mm

*) Utfallende må være med + 4 mm

nye

priser

Innhold

Sikkerhet handler om bl.a. industrivern, beredskap,

første hjelp, brannvern, redning av miljø og

materielle verdier – alt innen sikkerhet og sikring i

for bind else med industriulykker.

I tillegg dekker bladet villede hendelser slik som

kriminalitet, terror og spionasje – både fysisk og

innen IKT.

Lesere

Ansatte i industri og

verksteder med pålagt

industrivern samt

medlemmer i NSR og

andre organisasjoner

og virksomheter,

kursdeltakere m.fl.

Tema – vi går i dybden

I hvert nummer er omtrent halve bladet forbeholdt et tema

som dekkes gjennom reportasjer, intervjuer, fagartikler

m.m. Temaene i 2016 var:

samarbeid førstehjelp innsatsleder restverdiredning

I tillegg har Sikkerhet reportasjer fra hendelser, øvelser

og kurs, og nyheter om krav, sertifisering, produkter og

tjenester.


hendelsesbildet

STORØVELSE på sjursøya: Alle nødetatene deltok

da industrivernet på industriområdet Sjursøya i Oslo

øvde i mars.

Foto: Kristin Samuelsen

Førstehjelpskurs: Det er tiden til de ansatte som koster..

Hva foretrekker dere

• Et livreddende førstehjelpskurs med en varighet av 3-4

timer der deltakerne blir vurdert av en instruktør, og får

et diplom ut i fra instruktørens vurdering.

• Et kurs som tar 5-15 minutter der deltakerne får tilbakemelding

fra ”pasienten” øvelsesdukken på utførsel av

øvelsene. Når deltakeren har tilfredsstillende resultat,

og selv er fornøyd får de et diplom for korrekt utført

livreddende førstehjelp.

Testsenter

livreddende førstehjelp

En ny metode å trene livreddende ferdigheter på. Basert

på forskningsresultater. Opplæringen sikrer høy ytelse

hver gang, der utøveren får direkte muntlig veiledning av

livredningsdukken. Med Hjertevakten® sin teststasjon,

sparer du tid, penger, og får et ferdighetsbevis og bidrar til å

redde flere liv.

”Litt hardere. Bra. Ikke

så raskt. Veldig bra”.

Ei kvinnerøyst kjem

heile tida med korrigeringar

og vegleiing medan

Magnhild Varanes gjev

30 brystkompresjonar

og følgjer opp med to

innblåsingar.

Slik fungerer det

Kundens

ansvarshavende

HR

HR

- Sender inn liste over deltakerne.

- Får en oversikt over hvem som

har tatt kurset, og resultatet av

gjennomføringen.

Testsenter

Resultatene

registreres

fortløpende

Priser:

• Oppstartkostnader kr 3.000,-

• Per deltaker hjertelungeredning kr. 500,-

• Per deltaker hjertelungeredning + Bruk av

hjertestarter kr. 550,-

Administrasjonen hos

Hjertevakten

På testsenteret kan en velge om en vil gå

direkte på testen, eller se instruksjonsvideo

og øve først.

Øvelsen kan gjentas helt til en er fornøyd.

Kursdeltakeren

Deltakerne

- Får en innbydelse til kurset.

- Når de kommer tilbake til

arbeidsplassen etter å ha

klart kurset,

har de fått et ferdighetsbevis

tilsendt på e-post.

Tetstsenteret

Utplasseres hos dere i en avtalt periode, slik at

kursdeltakerene kan benytte seg av den 24 timer i

døgnet, i en ledig stund

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50


Bare en brann?

Ingen er sikret mot en brann, verken på arbeidsplassen

eller hjemme. Under de «rette» forutsetningene

kan en brann oppstå nesten hvor som helst. Selv om

virksomheten kun har grunnleggende industri vern

er det lurt å ha god kunnskap om brannslukking.

Derfor har vi valgt å vie dette nummeret av Sikkerhet

til temaet brann vern.

Det er store kostnader knyttet til en brann og

etter arbeidet. Dødsfall, store skader på miljø, stans i

produksjonen, svekkelse av omdømme og store materielle

tap er mulige konsekvenser. Dette er det lurt

at industri vernet har i bakhodet når de går i innsats

«Hvordan kan vi utføre innsatsen på en forsvarlig

måte slik at vi minimerer restverdiredningsarbeidet?»

For å unngå tap eller skade av liv, helse, miljø og

verdier er et godt kvalifisert industri vern en god forsikring.

Det vil si at industri vernet må være godt trent

på å håndtere branner som kan oppstå hos dere. Det

finnes ulike typer branner, og brannen vil også utarte

seg forskjellig ut ifra

hva som brenner.

«Ikke undervurder

fordelen (dere har

som industri vern)

ved å være først på

stedet.»

Kartlegg dette på

forhånd gjennom

en risikoanalyse og

deretter en beredskapsanalyse.


den måten vet dere

hva slags ressurser

dere trenger for å

kunne håndtere og forhåpentligvis slukke brannen

før den får spredt seg.

«De ansatte slukket brannen selv». Dette er avisoverskrifter

vi i NSO synes det er flott å lese. Det har

vært flere tilfeller hvor industri vernet har slukket

brannen eller håndtert hendelsen før nødetatene har

ankommet. Ikke undervurder fordelen dere har som

industri vern ved å være først på stedet.

På side 40 kan du lese om at det i fjor ble meldt

om 988 industri verninnsatser over hele landet. I 73

prosent av tilfellene ble det meldt at industri vernet

hadde utført konsekvensreduserende innsats. Men

det vil ikke si at de andre innsatsene ikke var konsekvensreduserende.

Dersom industri vernet gjør

noe, er sannsynligheten for at utfallet blir bedre mye

større enn hvis industri vernet ikke gjør noen ting.

Industrivernet gjør i mange tilfeller en stor forskjell,

enten det er snakk om førstehjelpsskader

eller brann. Et kvalifisert og

riktig dimensjonert industri vern

er uansett en viktig investering

virksomheten gjør.

Sikkerhet

Nr 2 • 2017 • Årgang 63

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

– Det er dere som

bestemmer!

NSO fant flere feil blant

kurstilbydere og oppfordrer

industrivernvirksomhetene til å

stille krav til sine leverandører.

43

Lønnsomme piratkopier

Det er mer penger i piratkopier

enn i narkotika. Piratkopierte

varer er ikke bare vesker, klær og

solbriller. Matvarer og legemidler

er også blant varerene som blir

piratkopiert eller svindlet med.

6 Hendelser og nyheter

40 Flere innsatser i 2016

42 Industrivern konferansen 2017

44 Stor samvirkeøvelse i Molde

45 Mange øvingsmomenter på Røros

46 Diskuterte risikovurdering på Osterøy

47 Øvde på ammoniakklekkasje

48 «Første» fullskalaøvelse på Sjursøya

52 Det passer aldri med kriser

53 OSPA: Hvem vinner?

54 Få anmelder datakriminalitet

55 – Samarbeid er viktig!

57 Avslørt av mikromerking

58 NSOs kurskalender

Sikkerhets

gule sider

56

På «Sikkerhets gule sider» finner

du leverandører av mange av de

tjenester og produkter industrivernet

og virksomheten

ellers trenger. 49

Abonnement: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

Godkjent Opplag: 4.423,

fire utgaver per år.

4

Sikkerhet nr. 2 • 2017


tema: brannvern

Brenner for

brann vern

Industrivernleder

ved Nexans Norway

AS i Halden, Tommy

Arnesen Isnes er godt

forberedt på brann.

10

Industrivern + brannvesen

Se og lær av andre virksomheter:

• Skiftordning i Vestfold

• Samarbeider om brannbil

• Inviterte brannvesenet på besøk

• – Bedre bered skap for alle

20

17 Våre beste tips

18 Grunnleggende

brannskole

24 Automatisk

brannslukking

28 Livsviktig kjentmann

30 Førstehjelpen

32 Kommentaren

34 Slukking alá

fremtiden

• Ny brannduk skal slukke

brann i elbil

• Bruker droner til å få oversikt

• Vil slukke tunnelbranner med

robot

• Øver på slukking med «data»-

briller

38 Spørrespalten

39 Huskeliste

Velg riktig utstyr

Alle arbeidsplasser og boliger skal

ha brann slukke utstyr. Finn utstyret

som passer best for deg og din

virksomhet.

24

Kontakt:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad og annonser:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

Trykk: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 5


hendelser

HJALP NABOEN: Husebys industrivern bistod brannvesenet og senere leietakerne da et

nabobygg begynte å brenne.

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen

Hjalp brannvesenet

å slukke

Da det begynte å brenne i nabobygget

til Huseby AS i Våle i Vestfold,

var industri vernet raskt på plass for å

hjelpe til. Bygningen eies av et eiendomsselskap

som igjen har samme

eier som Huseby. Bygget det begynte

å brenne i er leid ut til en privat organisasjon.

Det ble meldt om røyk og ulmebrann

i bygningen søndag 12. februar

kl. 08:25, og industri vernet ved Huseby

hadde fire personer i innsats.

– Vi bistod brannvesenet med slukking,

og hjalp til med å få ut trematerialet

som hadde begynt å brenne, sier

industri vern leder Jimmy Kjærgård til

Sikkerhet.

Både politi og brannvesen rykket

ut, og det ble meldt om mye røyk på

stedet. Industrivernet og brannvesenet

var først på plass, og de som holder

til i bygget kom først senere, forteller

Kjærgård.

– Da brannvesenet mente at alt var

under kontroll, overlot de ansvaret til

de som holder til i bygget. Og da de

som leier bygget mente at de hadde

kontroll, dro industri vernet til Huseby.

Industrivernet var i innsats i rundt

to timer, sier Kjærgård. • NSO

Birkeland

Våle

Herøya

6

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Mistet nesten finger

Onsdag 29. mars var det en arbeidsulykke

hos dørfabrikken Scanflex AS

på Birkeland. Ulykken skjedde under

arbeid med en bormaskin.

– Det var en skoleelev som var utplassert

som ble skadet. Han skulle

justere maskinen og var uheldig og

trykket på pedalen som aktiverte

bormaskinen samtidig som han fikk

hånd en under boret. Vi var redd at

han skulle miste venstre ringfinger,

men dagen etter ble han sendt til

Ulle vål sykehus og det ser nå ut til at

de klarer å redde fingeren, sa industrivern

leder Trygve Bakken en uke etter

hend elsen.

Roet ned pasienten

Innsatsleder ble kontaktet umiddelbart,

og han fikk hjelp av en fra innsatsgruppa.

De fikk brakt den skadde

inn på et kontor og 113 ble kontaktet.

– Vurderer ut ifra medisinsk indeks

Leder for medisinsk nødsentral på

Sørlandet, Ole Kristian Skomedal,

forteller at alle henvendelser som ankommer

AMK-sentralene blir vurdert

etter Norsk indeks for medisinsk

nødhjelp. Her er det tre mulige hastegrader

(akutt, haste og vanlig). Amputasjon

eller næramputasjon kan bli

vurdert som en «gul» hendelse.

– Vi kan ikke uttale oss konkret i

denne saken om hvorfor det ikke ble

sendt en ambulanse til Scanflex. Når

en skade blir betegnet som «gul», er

– Innsatsleder vurderte at det var

best å ikke innkalle flere fra industrivernet

for at det skulle bli minst mulig

oppstyr rundt pasienten. Vi har i ettertid

fått tilbakemelding fra en som

kom inn i lokalet hvor den skadde ble

bandasjert at alt gikk så rolig for seg.

Den skadde samt de to fra industrivernet

var helt rolige, sier Bakken.

Sykebil kom ikke

Industrivernet fikk bandasjert den

skadde. Bakken forteller at akuttmedisinsk

kommunikasjons sentral

(AMK) ikke ville rykke ut med sykebil,

og derfor måtte en fra innsatsgruppa

kjøre den skadde til Birkeland

sykehus.

– Vi var meget overrasket over at

113 ikke ville sende ambulanse. Jeg

tok dette opp med politiet da jeg ringte

dem, også de var overrasket over

det snakk om en mulig alvorlig tilstand.

Da vurderer AMK om de skal

sende ambulanse, be vedkommende

kjøre privatbil til legevakten eller sette

innringer i kontakt med legevakt.

Han sier at det noen ganger er raskere

å ta egen transport dersom tilstanden

til pasienten er stabil.

– Hvis pasienten ikke er bevisstløs

eller har store blødninger kan det

være raskere å kjøre privatbil. Når det

er snakk om amputasjon er tiden viktig.

Da må det sys på igjen så fort som

dette. Jeg vil følge opp dette.

I etterkant av hendelsen har

industri vernet hatt gjennomgang av

hendelsen med alle i innsatsgruppa.

– Vi fikk en del kritikk på at det

ikke gikk ut informasjon til de ansatte

før de kunne lese om det på nettet,

sier Bakken.

Han forteller også at hvis en slik

hendelse skjer igjen vil de sende to

fra innsatsgruppa med i bilen til sykehuset.

– Vi har heldigvis trent jevnlig på

førstehjelp, men en vet aldri hva som

kan skje under kjøreturen til sykehuset.

Den skadde kan for eksempel

besvime. Samt at sjåføren kan være

stresset og ha nok med å følge med

på trafikken. Nå gikk dette meget bra,

men hvis en ulykke skulle skje igjen

tror vi det vil være fornuftig å ha to i

bilen, sier Bakken.

mulig, sier han.

Skomedal forteller at hendelser

som får gul respons haster å få avklart

så raskt som mulig. Rød respons

vil være når vitale organer er truet,

pasienten er bevisstløs eller har

hjerte stans.

– Selv om alvorlige kuttskader og

næramputasjon kan virke skremmende,

så er det ikke automatikk i at

dette betegnes som såkalt rød respons

dersom helsetilstanden til pasienten

ellers er upåvirket, sier han. NSO

Eksplosjon og brann på Herøya

Det brant kraftig på Yaras ammoniakkfabrikk

i Herøya industripark i

Porsgrunn etter en eksplosjon inne

på fabrikken kl. 03:15 natt til mandag

24. april.

– Det var et strømutfall fra Skagerak

nett som gjorde at ammoniakkfabrikken

og alle andre fabrikker på

Herøya falt ut. Etter strømutfallet begynte

det å brenne i en kompressorsal

i fabrikken, sier industri vern leder og

HMS-sjef på Herøya industripark, Tone

Funder Rabe til NRK.

Lene Rambekk i industri vernstaben

opplyser at det ble slått lokal alarm,

som betyr at bare den aktuelle fabrikken

var berørt. Herøya industriparks

felles industri vern og Porsgrunn

brannvesen rykket ut og industrivernstab

med gassmålere ble etablert.

– Det er ikke gass på avveie, og ingen

personer kom til skade i hendelsen,

sa Rambekk til TA.

Kl. 05:18 kom meldingen om at

brannen var slukket. Mandag morgen

ble brannstedet kjølt ned.

Yara vil følge opp hendelsen i ettertid

med en undersøkelseskommisjon,

opplyses det i en pressemelding.


NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2017 7


nyheter

Marius (8) digger bered skap

Sikkerhet har lesere i alle aldersgrupper,

men Marius Bjorvand (8) er kanskje

den aller yngste?

– Jeg synes det er kjempegøy å lese

Sikkerhet! Jeg liker godt å se bilder og

lese om brannbiler, slang er og utstyr,

sier den engasjerte andre klassingen.

Interessen har nok kommet fra

pappa Terje Bjorvand, som er mangeårig

industri vern leder ved Uldal AS

på Birkeland. I tillegg er Terje operativ

leder i Sivilforsvaret, og har vært

det i 10-11 år.

– Da Marius var 2-3 år begynte vi

å lese for ham, deriblant Sikkerhet. I

begynnelsen så han nok mest på bildene,

men nå leser han mye selv. Man

kan nesten si at Marius har fått beredskap

inn med morsmelka, ler Terje.

For Marius er en engasjert åtteåring

med et særdeles stort ordforråd.

Han bruker ord som «bered skap»,

«industri vern», «Sea King-helikopter»

og «Sivil forsvaret» med den største

selvfølgelighet.

– Jeg har fått være med pappa på

jobb mange ganger, og da har jeg fått

se på brannslanger, slukkeutstyr og

trucker. Jeg liker spesielt godt utstyr

og ting som har med vann og brann

å gjøre, og synes kjemikaliedrakter er

veldig kult, sier Marius.

– Han blir nok noe innen beredskap

når han blir stor, tror pappa

Terje.

– Pappa sier jeg skal jobbe på Sea

King-helikopter, men jeg vil heller ha

samme jobb som pappa når jeg blir

stor, sier Marius.

• NSO

TIDLIG KRØKES: Interessen startet da pappa Terje Bjorvand leste Sikkerhet for ham. Nå

leser gjerne Marius bladet selv.

Foto: Terje Bjorvand

Vestfold best på bered skap

Kommunene i Vestfold er best i landet

på bered skapsarbeid. Det viser en

landsomfattende undersøkelse fra

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

bered skap (DSB). Det skriver NRK.no.

Alle kommunene i Vestfold har en

overordnet bered skapsplan, og de har

også oppfylt kravene til å gjennomføre

risiko- og sårbarhetsanalyser og

delta i kriseøvelser.

– Dette er gledelig lesing. Dette viser

at kommunene i Vestfold jobber

systematisk og godt og klarer å holde

bered skapsarbeidet ved like, sier

fylkesbered skapssjef Jan Helge Kaiser

til Tønsbergs blad.

DSB har siden 2002 gjennomført

spørreundersøkelser om kommunenes

samfunnssikkerhetsarbeid. Datainnsamlingen

for årets undersøkelse

pågikk 10. januar–2. februar, og 382

kommuner svarte på hele eller deler

av undersøkelsen, hvilket gir en

svarprosent på 90 prosent. NSO

8

Sikkerhet nr. 2 • 2017


KURS?

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

REGISTER: På 113.no kan du finne oversikt over hjertestartere

som befinner seg i nærheten.

Foto: Haakon Nordvik

Hjertestarter register

Alle som har en hjertestarter kan registrere den i hjertestarterregisteret.

Du finner registeret på 113.no. Det

tar kun 5 minutter å registrere hjertestarteren og da kan

hjertestarteren hjelpe flere i ditt nærområde, dersom

noen får uventet hjertestans.

Det offentlige Hjertestarterregisteret vil også bli synlig

i 113-sentralene og driftes av helsemyndighetene.

Direktør i NSO, Knut Oscar Gilje, oppfordrer

industri vernpliktige virksomheter som har hjertestarter

til å registrere dem.

– Kunnskap om hvor hjertestartere er lokalisert vil

kunne bidra til å redde liv. NSO forventer at industrivernpliktige

virksomheter registrerer sine hjertestartere

slik at registeret blir mest mulig komplett, sier Gilje.

Kontaktinformasjon og informasjon om hjertestarteren

skal oppdateres hver sjette måned.

Hjertestarterregisteret driftes av den offentlige helsetjenesten

og er tilknyttet helsemyndighetene. Ansvarlig

for drift er NAKOS (Nasjonal kompetansetjeneste for

prehospital akuttmedisin), som er en del av Oslo Universitetssykehus.

• NSO

Tilsynssak etter nødnettsaken

Sikkerhetsmyndighetene vil granske saken om hvordan

indisk IT-personell hadde tilgang til nødnettet uten

å være sikkerhetsklarert.

Ifølge NRK godkjente ledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon

at deler av underleverandøren Broadnets

nettverk skulle driftes fra India. I desember i fjor

ble det oppdaget at IT-arbeidere i India skal ha hatt tilganger

til Nødnettet, i strid med sikkerhetsloven. Med

denne tilgangen kunne IT-arbeiderne med letthet ha

stengt ned deler av Nødnettet, uten at norske myndigheter

hadde hatt mulighet til å hindre dette. NSO

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR I 2017:

NYHET- Traumedag.

31. oktober. Jæren. Ta kontakt for info

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

25.-27. september, Jæren

Utvidet sanitet 12 timer

12.-13. juni, Jæren

6.-7. november, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

19.-20. juni, Stord

4.-5. september, Stord

23.-24. oktober, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

30. oktober, Jæren

Repetisjonskurs Varmdykk

7. juni, Egersund.

29. august, Egersund. (I Stord ved behov)

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller

facebook for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/

Sikkerhet nr. 2 • 2017 9


annvern

FINE BILER: Nestleder Per G. Holmen og industrivernleder

Tommy Arnesen Isnes er veldig stolte av

de to bilene til industrivernet. Brannbilen er fullt

utstyrt og sykebilen har god plass til båre.

10

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Brenner for

brann vern

Hos Nexans Norway AS i

Halden er industri vernet godt

trent i å håndtere brann.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Jan Ivar Vik

Sikkerhet nr. • 2 2017 11


annvern

«Dersom det skulle begynne

å brenne ved et av disse

blykarene, kan vi definitivt

ikke pøse på med vann – da

vil det eksplodere!»

Tommy Arnesen Isnes,

industrivernleder

Nexans-tårnet ruver i landskapet i

Halden. Selv om det er tåkete denne

marsdagen, er det enkelt å få øye på

bygget der metervis med kabler henger

til tørk. Tårnet er Norges høyeste byggverk

med sine 122,5 meter – fem meter

høyere enn Oslo Plaza.

– Ja, vi er ganske synlige i terrenget,

smiler industri vern leder Tommy Arnesen

Isnes.

Under Sikkerhets besøk er store deler

av uteområdene og produksjonshallen

sperret av på grunn av testing av kabler.

Mange av de ansatte står vakt for å passe

på at ingen uvedkommende kommer

inn på testområdene.

– Det er alltid mye som skjer her, og

vi har produksjon hele døgnet, forteller

Isnes.

Hos Nexans er brann den største

uønskede hendelsen, og med mange

kilometer med kabeltransportbånd kan

en brann raskt spre seg til hele produksjonsområdet.

– En takbrann på produksjonsbygget

er det desidert verste som kan skje hos

oss. Det vil føre til at produksjonen må

stanse i lang tid, og i verste fall risikerer

vi at fabrikken blir så skadet at den ikke

blir bygd opp igjen, sier Isnes.

Han legger til at dette er absolutt verst

tenkelige scenario, og at mange elementer

må sammenfalle for at det skal skje.

– Men jeg tror det er farlig å si at noe

ikke kan skje, for man kan aldri sikre

seg hundre prosent mot noe, sier han.

Tilpasset slukking

Industrivernet ved Nexans får opplæring

i ulike slukkemetoder. Dersom

det skulle begynne å brenne, er det

nemlig ikke bare å pøse på med vann.

– Vi har noen blykar hos oss, blyet

brukes i kablene vi lager. Dersom det

skulle begynne å brenne ved et av disse

karene, kan vi definitivt ikke pøse på

med vann – da vil det eksplodere! Så vi

gir industri vernet kunnskap i hva slags

slukkemiddel de skal bruke på ulike typer

branner, sier Isnes.

I tillegg har Nexans sprinkleranlegg

over de delene av virksomheten der

man kan bruke vann som slukkemiddel.

Ved en storbrann vil fabrikken bruke

mye vann, og de har derfor basseng som

de kan bruke under innsats.

– På den måten vil vi ikke bruke opp

for mye av det kommunale vannet, sier

Isnes.

– Selv om vi er nærme sjøen, er det

ikke bare-bare å bruke dette vannet til

å slukke. Her kan det være mye brakkvann

(blanding av salt- og ferskvann,

jour.anm.) og dette er ikke så effektivt

å slukke med, sier nestleder i industrivernet

Per G. Holmen.

Overtok bil fra Namsos

– Er den ikke flott?

Isnes slår armene ut mot industrivernets

brannbil som er fullspekket

med utstyr.

– Denne er flunkende ny, og vi har

spesialbestilt alt av utstyr slik at det passer

vårt behov.

Bilen er full av slanger, løfteutstyr

og annet utstyr som industri vernet har

identifisert at de har behov for. De har

Nexans Norway AS

Avd. Halden

Produserer kraft- og

kommunikasjons kabler, og er

blant verdens ledende innen

høyspente sjøkabler.

847 sysselsatte, 95 av disse er

i industri vernet.

Ble industri vernpliktig i 1975.

Nexans har to industrivernpliktige

virksomheter

i Norge i tillegg til Halden:

Langhus rett utenfor Oslo

(som produserer huskabler) og

Rognan i Nordland. Hovedkontoret

ligger i Oslo.

Nexans Norway eies av det

franske Nexans-konsernet,

og har produksjon i 40 land

med nesten 26.000 ansatte på

verdensbasis.

12

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Stor virksomhet: Nexans

er en av de tre største industribedriftene

i Halden kommune,

og sysselsetter 847 personer.

Kabeltørke: Inni det 122,5 meter høye Nexanstårnet

henger det kabler til tørk.

Over: Samband og lommelykter står sirlig plassert rett innenfor døra på beredskapsrommet.

Under: Isnes er glad for at ledelsen er positive til industrivern, og at de får nok tilskudd

til å kjøpe riktig utstyr.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 13


annvern

«Vi skal ha en fullskalaøvelse

til høsten, og da skal Halden

brannvesen, politi, helse og

Kystverket delta»

Tommy Arnesen Isnes,

industrivernleder

også en ambulansebil med plass til

båre.

– Ambulansebilen tilhørte egentlig

Nexans i Namsos da de var i drift,

men etter at den virksomheten ble

lagt ned fikk vi overta bilen, sier Isnes.

Bilene står stasjonert utenfor

industri vernrommet, som Isnes kaller

brann stasjonen.

Har reserveklær

Nestleder Holmen er utstyrsansvarlig

og har full oversikt over hva som må

bestilles.

– Jeg opplever at jeg lett får gehør

for å bestille utstyr. Det er betryggende

at ledelsen er positive og ønsker at

vi skal ha godt utstyr, forteller han.

Inne i industri vernrommet er det

mange rader med røykdykker- og

industri verntøy.

– Det er ikke alle som er like flinke

til å holde orden og sette fra seg utstyret

ordentlig, smiler Holmen unnskyldende.

Han forteller at etter en reell hendelse

hvor røykdykkerutstyret har vært

i bruk, sender de det bort for å rense

og vaske det.

– Vi har et sett til med reserveklær

som vi kan bruke dersom det skulle

bli behov for å gå i innsats når klærne

er på rens, så vi er sikret uansett, sier

han.

Stort industri vern

Nexans i Halden er en stor virksomhet

med 847 sysselsatte. Industrivernet

består for tiden av nesten 100

innsatspersoner, men Isnes ønsker å

dimensjonere ned antallet.

– Nå er vi egentlig litt for mange, så

vi tenker å la naturlig avgang justere

ned antallet. Men vi kommer fortsatt

til å være godt rustet ved ferier og

sykdom. Vi har syv innsatspersoner

og innsats leder som minimum på

hvert skift til enhver tid, sier han.

– Industrivernet er en engasjert

gjeng som synes det er stas å være

med, og de ser helt klart nytten av det,

sier Isnes.

– Er industri vernet godt kjent blant

de andre ansatte?

– Både ja og nei, vi kan absolutt

bli flinkere til å informere de andre

ansatte. Ambisjonen vår er å kurse

industri vernet så godt at de kan

være instruktører for de andre ansatte,

både ved førstehjelps- og brannvernøvelser,

sier Isnes.

Øver hver femte uke

Med produksjon hele døgnet og fem

ulike skift, er det mange innsatspersoner

som skal organiseres og øves.

Hvert skift øver hver femte uke og til

sammen ti ganger i året. Det arrangeres

i tillegg tre heldagsøvelser eller

heldagskurs og en fullskalaøvelse

hvert femte år. Neste fullskalaøvelse

blir til høsten.

– På Safety Day i 2015 inviterte vi

også familien til de ansatte, og det ble

mange positive tilbakemeldinger etter

den dagen, så det er noe vi ønsker å

gjøre igjen, sier Isnes.

Han forteller at de ofte ber nødetatene

om å være observatører og deltakere

på øvelser.

– De er veldig positive, og stiller

ofte. Vi skal ha en fullskalaøvelse

til høsten, og da skal Halden brannvesen,

politi, helse og Kystverket

delta. Nød etatene i Østfold stiller bra

opp. Moss er for eksempel veldig gode

på høyderedning mens Sarpsborg har

akuttbered skap og tungredning. Så vi

ser litt på hva vi ønsker å øve på og

hvem som har mulighet til å bidra,

sier Isnes.

Få store hendelser

Til å ha så mange ansatte og til å ha

så stor og mye produksjon, forteller

industri vern leder Isnes og nestleder

Holmen om svært få store hendelser.

– Vi har vært heldige, og har hatt

veldig få hendelser. Alle ansatte er

flinke til å tenke «sikker jobbanalyse».

Hver gang man skal gjøre en

arbeidsoppgave for første gang, skal

man gjennomføre en enkel risikoanalyse.

Da må man skrive ned hva som

kan skje, og deretter vurdere om man

fortsatt skal utføre oppgaven på den

måten man hadde tenkt, sier Isnes.

Virksomheten hadde en større

brann i 2010 da de skulle teste spenningen

i en kabel.

– Kabelen eksploderte så sikkerhetsventilene

og portene rundt fløy

flere meter og opp på taket av en annen

bygning. En sikkerhetsport i stål

var bøyd som en banan, så det var et

voldsomt trykk der inne, sier Holmen.

14

Sikkerhet nr. 2 • 2017


OVER: Ambulansebilden har plass til sykebåre.

Venstre: Brannbilen til Nexans er spesialbestilt til

industrivernet.

NEDERST til venstre: Holmen er utstyrsansvarlig, og

passer på at alt er i orden.

under: Per G. Holmen holder opp øvelsesdukken til

industrivernet. Dukken brukes ofte i øvelser, og veier

nesten like mye som en voksen mann.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 15


annvern

OPPDATERTE KART: Isnes kjører brannbilen med stødig hånd. På grunn av mye aktivitet på industriområdet, endrer kjøremønsteret seg

stadig. Oppdatert kart over hvilke veier man kan kjøre, finner man hver dag i portvakta.

Det var tre personer som jobbet

inne på rommet det smalt, men det

ble utrolig nok ingen personskader.

– Det gikk heldigvis bra. I etterkant

har vi gjort en del sikkerhetstiltak for

å unngå personskader. Det er ikke

lenger noen i rommet når slike operasjoner

blir utført. Personalet som

skal jobbe med operasjonen sitter nå

i et kontrollrom med eksplosjonssikre

glass foran, sier Isnes.

Oppdatert kart hver dag

Når medlemmer av industri vernet

kommer på jobb, drar de alltid innom

portvakta og henter en radio.

– Denne radioen bærer de med seg

hele arbeidsdagen. På radioen får de

beskjed dersom det skjer en hendelse.

Vi kan også skreddersy meldinger

hvis vi vet at noen av de som er på

jobb er spesialister på for eksempel

førstehjelp. Da vil de få beskjed om å

møte på et gitt sted, sier Isnes.

I tillegg ligger det hver dag i portvakta

et oppdatert områdekart med

markerte veier for sikker innkjøring.

– Hvis det er spesielle prosjekter

eller tester som blir kjørt som krever

avsperring, blir det markert hvilke

veier bered skapsbilene til industrivernet

kan kjøre. På den måten vet

vi alltid hvor det er trygt å kjøre, sier

Isnes.

Og det er fort gjort å kjøre seg bort:

Virksomheten består i dag av et stort

kaiområde og flere bygninger spredt

over et stort areal. Siden oppstarten i

1974 har fabrikken utvidet flere ganger.

– Det er litt rart å tenke på at Nexans

egentlig ble opprettet for å lage

kun én kabel; Skagerrak-kabelen.

Men det har heldigvis ikke blitt noe

mindre å gjøre, smiler Isnes.

16

Sikkerhet nr. 2 • 2017


våre beste tips

RASKEST PÅ PLASS: Ikke undervurder viktigheten og fortrinnet industrivernet har ved å være raskt på plass ved en brann. Da kan det

hende dere får slukket brannen før den utvikler seg.

Foto: Christian Bendz

Tenk restverdiredning

Når man skal slukke en brann, er det

naturlig å pøse på med vann. Masse

vann. Men prøv å tenke fremover

før dere står midt i kampens hete;

hvordan vil restverdiredningsarbeidet

være når slukkingen er ferdig?

Kanskje gulvet eller andre deler av

bygningen har fått store vannskader

fordi det har blitt brukt unødvendige

mengder vann? Industrivernets viktigste

oppgave er å slukke brannen,

men det er også viktig å tenke på arbeidet

som må gjøres når brannen er

slukket.

Kanskje dere kan gå til innkjøp av

enkle hjelpemidler som kan bidra til

at skadene på maskiner og produksjonsutstyr

blir minimale? Man kommer

langt med branntepper, isoporklosser,

svabere og plast.

Steinar Farstad

Rådgiver

Rask reaksjon

– ditt største fortrinn!

En brann er som regel liten til å begynne

med. Får du tatt den da, blir

skadene små.

Dette er ditt største fortrinn som

industri verner; at du kan være raskt

på plass. Klarer ikke operatøren å

slukke, må du være der i løpet av

kort tid. Du vet en del om brann, og

du har praktisk trening i å slukke. Du

kjenner bedriften og du vet hvor utstyret

er.

Det kan være skjebnesvangert

å legge seg på den passive linjen:

Ringe brannvesenet, evakuere og så

vente på hjelp. Det kan bli dyre sekunder

og minutter.

Så ta vare på fortrinnet ditt. Rask

reaksjon! Kom i gang! Så har du fortsatt

en arbeidsplass

etter lunsj.

Harald Bergmann

Spesialrådgiver

Kjenn bygningen

Alle bygninger er utstyrt med branntekniske

sikringstiltak, slik som slukkeutstyr,

varslingsanlegg, rømningsvei,

slukkeanlegg og røykventilasjon. Vet

dere hvordan disse er utført og hvordan

de virker ved brann eller ulykke?

• Hvordan kan dere umiddelbart få

tettet et sprinkelhode?

• Hvordan virker brannalarmlegget

eller gassdeteksjon?

• Hvor er branndokumentasjonen

for bygget?

• Hvordan stenger man sprinkleranlegget

mest effektivt?

• Hvor er røyklukene og hvordan

skal de brukes ved brann?

• Hvor er hovedstrømbryter og

hoved stoppekran og hvordan

stenges de?

Hvis dere ikke har oversikt, få tak

i ekspertisen – for her

må det øves. Og det

litt brennkvikt.

Ole Bjørn Kaasa

Seniorrådgiver

Sikkerhet nr. 2 • 2017 17


annvern

Grunnleggende brannskole

Å vite hva som forårsaker

brann og hvordan

branner skal

håndteres bør være

allmennkunnskap.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Brann defineres vanligvis som forbrenning

eller ild som er kommet ut

av kontroll.

Tre elementer samtidig

For at noe skal kunne brenne er det

tre elementer som må være til stede

samtidig:

• Brennbart materiale

• Varme

• Oksygen

Disse elementene danner hver sin side

i ‘branntrekanten’. Fjerner man ett av

elementene – en av sidene i tre kanten

– slukker brannen. Man kan altså

enten fjerne det brennbare materialet,

senke temperaturen eller redusere tilgangen

på oksygen.

For at det brennbare materialet

skal ta fyr må det varmes opp til det

brennbare materialets antennelsestemperatur

og det må være oksygen

tilgjengelig. Jo varmere det blir, jo lavere

oksygennivå trengs i lufta.

Vi er til daglig omgitt av luft og

brennbart materiale, så det er gjerne

tennkilden som oppfattes som årsaken

til brannen. Men det er kombinasjonen

av de tre elementene som gjør

brannen mulig. Å være bevisst på dette

er viktig både når man må slukke

og når man vil forebygge branner.

Skal man unngå brann må man

«koble fra» minst én av trekantens

sider. Oksygen kan vi bare i spesielle

tilfeller holde borte. Derimot er det

ofte mulig å hindre at brennbare stoffer

blir varmet opp eller kommer i

kontakt med varme.

Ulike branner

Brann kan forekomme som:

• Glødende

• Flammende

• Kombinasjon av glødende og

flammende

Disse betegnelsene beskriver hvordan

de forskjellige stoffer ser ut for det

blotte øyet under forbrenningen.

Stoffer som på forhånd har avgitt

sine gassdannende og lett nedbrytbare

bestanddeler, brenner bare med

gløding. Eksempler på slike stoffer er

koks og trekull.

Stoffer som lett brytes ned og forbinder

seg med oksygenet i luften

brenner med flammer. En flamme er

brennende gasser. Derfor er brann i

gasser alltid flammebrann. Det gjelder

også ved væskebranner fordi det er

gassen over væsken som brenner.

Redde-varsle-slukke

Hva gjør du når det begynner å brenne?

Industrivernet er gjerne trent og

opplært til å håndtere branner bedre

enn de andre ansatte på virksomheten.

For andre kan huskeregelen

«redde-varsle-slukke» være en grei

påminnelse om hva du skal gjøre hvis

det brenner.

Redde

Oppdager du en brann må du sørge

for å varsle de andre i bygningen. Rop

«brann!» eller «fire!» eller slå inn manuelle

varslere. Hjelp hverandre slik

at alle kommer seg ut i sikkerhet, og

om mulig sjekk alle rom. Møt opp på

et avtalt møtested slik at dere raskt får

oversikt over hvorvidt alle er ute.

Varsle

Varsle industri vernet og/eller brannvesenet

på nødnummer 1-1-0. Oppgi

nøyaktig adresse. Følg instruksene fra

brannvesenet. Ikke legg på før du får

beskjed om at det er greit.

18

Sikkerhet nr. 2 • 2017


6 0

5 0

4 0

3 0

2 0

1 0 O 2

Dette må til: Branntrekanten består av tre sider som alle er nøvendig for at noe skal brenne: Høy temperatur, brennbart materiale og

oksygen. For å slukke en brann må man fjerne én eller flere av sidene i branntrekanten: Senke temperaturen, fjerne brennbart materiale

eller kvele brannen – fjerne oksygenet.

Illustrasjon: Ingeborg Altern og Bonezboyz/Shutterstock

Slukke

Forsøk å slukke med for eksempel

husbrannslange eller brannslukkeapparat,

men bare hvis du kan gjøre

det uten å utsette deg selv for fare.

Gjør det du kan for å hindre at brannen

utvikler seg raskt og at den sprer

seg, lukk dører og vinduer. Tenk etter

om du har mulighet til å berge ut de

viktigste verdiene eller beskytte dem

for røyk- og vannskader.

Husk at røyken er svært giftig. Røyken

er et produkt av ilden. Hva røyken

inneholder avhenger av hva som

brenner, temperatur og oksygentilførsel.

Generelt kan man si at røyken

består av forbrenningsgasser, sot, luft

og vanndamp.

Du må selv avgjøre rekkefølgen på

disse punktene ut fra den aktuelle situasjonen.

Du må alltid tilkalle hjelp.

Ulike slukkemetoder

Hvilken slukkemetode som er riktig

avhenger av situasjonen og tilgjengelig

utstyr. Tenk på branntrekanten –

hvilken eller hvilke av sidene kan du

fjerne?

Oksygen: Kan du kvele brannen?

Du kan hindre brannen i å få tilgang

på oksygen ved å dekke den med for

eksempel et brannteppe eller et tykt

teppe/klesplagg i ren ull eller ved å

sprøyte skum eller pulver fra brannslukningsapparat

over brannen. Hvis

det som brenner er lite kan du flytte

det over i en kjele og sette på lokket.

Temperatur: Kan du kjøle ned

brannen? Både vann og skum kan

kjøle ned så brannen slukker. Skum

hindrer samtidig tilgang på oksygen.

Brennbart: Kan du fjerne det

brennbare materialet? Dette er ofte

vanskelig, men å fjerne brennbart

materiale i umiddelbar nærhet kan

hindre at brannen sprer seg. Fjern

flagrende gardiner, aviser, tørt og tynt

treverk og annet lett antennelig materiale

og beholdere med gass som kan

eksplodere, men tenk alltid egensikkerhet.

Ikke fjern noe hvis du utsetter

deg selv for alvorlig fare.

Kilde: sikkerhverdag.no

Se artikler side 24-25 og 26-27 for

oversikt over ulike slukkemidler.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 19


annvern

Et godt forhold til

brannvesenet bedrer

bered skapen.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Det finnes ingen fasit for hvordan

industri vernet skal samarbeide

med brannvesenet; det er opp til

dere å finne løsningen som passer

best for dere.

Sikkerhet presenterer her fire

eksempler på ulike løsninger som

kanskje kan være til inspirasjon.

Har dere laget ordninger som

fungerer godt for dere? Send oss

gjerne en epost: sikkerhet@nso.no

ØVER SAMMEN: Wilhelmsen Chemicals har en god dialog med brannvesenet i Vestfold.

Industrivernet og brannvesenet har blant annet øvd sammen under en kjemikalieøvelse.


Foto: Wilhelmsen Chemicals AS

Skiftordning i Vestfold

I syv kommuner i Vestfold har brannvesenet

og industri vernet et spesielt

tett samarbeid. Sikkerhet omtalte dette

i nr. 1 2016. Samarbeidet fungerer

slik at 12 vaktlag i brannvesenet rullerer

på å ha «ansvar» for å følge opp

industri vernpliktige virksomheter.

Felles øvelser

– Vi har fordelt de større

industri vernpliktige virksomhetene

i kommunene

på de 12 vaktlagene vi har

i brannvesenet. Disse vaktlagene

skal gjennomføre et

møte med industri vernet

hvor de utveksler erfaringer

og deler hensiktsmessig informasjon.

I tillegg skal de planlegge

og gjennomføre en øvelse hvert år, sa

avdelingsleder i Vestfold Interkommunale

brannvesen Einar Flogeland

til Sikkerhet i fjor.

En av virksomhetene som var og

fortsatt er innbefattet med denne ordningen

er Wilhelmsen Chemicals AS

Avd. Produksjon i Kjøpmannskjær i

Tom Frydenlund

industrivernleder

Nøtterøy kommune.

– Vi har et veldig godt samarbeid

med brannvesenet, og vi arrangerer

øvelser for dem på kjemikalievern for

vi har veldig mye erfaring i behandling

av kjemikalier. Brannvesenet er

også hjertelig velkomne til

oss når vi har øvelser, og vi

har en tett og god dialog når

det kommer til samøvelser,

sier industri vern leder Tom

Frydenlund.

Blir kjent

Han forteller at virksomheten

har et godt forhold til

brannvesenet på grunn av

samarbeidet, og oppfordrer

andre til å inngå lignende

ordninger.

– Det er bare å ta kontakt med

brannvesenet. De burde være interessert

i å kunne komme innom virksomhetene

i sitt område og bli kjent

med både personer og virksomhetene,

slik at de er bedre forberedt hvis

det skulle skje noe hos dere, sier Frydenlund.


20

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Samarbeider

om brannbil

I Sikkerhet nr. 1 2015 omtalte vi

brannbil-samarbeidet mellom Framo

Flatøy AS (tidligere Frank Mohn

Flatøy) og Lindås og Meland brann

og redning.

– En redningsbil fra brannvesenet

er plassert her på bedriften. Dette er

en prøveordning som skal gjennomgås

i sommer, etter seks måneder, men

jeg håper dette fungerer så bra at det

blir en varig ordning, sa industri vernleder

ved Frank Mohn Flatøy, Tom

Lilleskare, til Sikkerhet den gang en.

BIL PÅ BEDRIFTEN: Industrivernleder Tom Lilleskare er godt fornøyd med ordningen de

har med brannvesenet. En redningsbil fra brannvesenet er plassert på bedriften, og kan

også brukes av industrivernet ved en hendelse på virksomheten. Foto: Framo Flatøy AS

Stasjonert på virksomheten

To år senere er samarbeidet fortsatt et

faktum.

– Vi har bilen stasjonert her på

dagtid, og den er en del av beredskapen

her på huset. Dersom bilen

skal vekk på grunn av vedlikehold

eller lignende, blir jeg varslet om det

i forkant. Brannvesenet er ansvarlig

for bilen og utstyret i den, så de har

jevnlig full utsjekk på alt utstyret, sier

Lilleskare.

Industrivernet har bilen med i

øvingsplanen, og industri vern lederen

forteller at det er motiverende med

nytt og fint utstyr. Bilen inneholder

blant annet spesiallaget slukkeutstyr

som kombinerer vann og skum på en

slik måte at vannforbruket er langt

mindre enn ved vanlig slukking med

brannslanger.

Kommer fram over alt

– Bilen har ikke vært i aktiv innsats

her på bedriften. Men personell fra

industri vernet som også har vakt i

brannvesenet, har flere ganger rykket

ut og startet innsats. De har vært først

fremme ved noen anledninger, så bilen

og samarbeidet fungerer slik som

planlagt, sier Lilleskare.

I forbindelse med ombygging

av E39 over Flatøy, er det montert

midtskillere som fører til at de store

brannbilene kan sette seg fast dersom

trafikken står.

– Veivesenet har nå gjort noen endringer

der veien er mest innsnevret.

Men i en periode var det ekstra viktig

for brann vernet å ha en framskutt enhet

på Flatøy, sier Lilleskare.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 21


annvern

SLUKKET SAMMEN: Industrivernet ved Nortura Gol hadde en samøvelse med brannvesenet hvor de øvde på brannslukking. Foto: Nortura Gol

Inviterte brannvesenet på besøk

Industrivern leder ved Nortura SA

Avd. Gol, Henrik Brunes, ønsket at

brannvesenet skulle kjenne

virksomhetene bedre og

inviterte brann vesenet på

besøk i mars.

– Det kom faktisk hele

15 personer! Vi informerte

først om risikoer i produksjonen

vår, og så gikk vi en

kjentmannsrunde, forteller

Brunes.

Henrik Brunes,

industrivernleder

Har laget objektplan

Industrivernet er ikke fremmede

for brannvesenet, siden

industri vernet har tatt kurs hvor

brannvesenet er instruktører.

– Vi kjenner Hallingdal brann og

redning ganske godt fra før gjennom

kurs, men vi ønsket å gjøre dem enda

mer kjent med oss. Vi fikk gode tilbakemeldinger

etter runden i mars, og

brannvesenet har i etterkant

laget objektplan som vi

har hjulpet dem å utforme.

Da vet de mer hva de går til

dersom det er en hendelse

hos oss, sier Brunes.

Nytt personell

Han forteller at de kommer

til å ta nye kjentmannsrunder

med brannvesenet, fordi

brannvesenet kan få nytt

personell eller produksjonen

hos virksomheten kan

endre seg.

– Vi jobber nå med prosjektering

av nytt sentralt kjøleanlegg, med andre

kjølemedier enn det vi bruker i

dag, og da vil det være naturlig å inkludere

både NSO og brannvesenet i

informasjonsflyten.

Industrivernet har hatt flere samøvelser

med brannvesenet de siste

årene.

– Vi hadde en samøvelse i 2010 der

vi brente ned et gammelt hus på eiendommen

vår, i tillegg til at de planla

en øvelse for oss et par år etter. Vi

har bare gode erfaringer med å bruke

brannvesenet. Nå i år har vi planlagt

en litt større øvelse, hvor vi også får

med politi og ambulanse.

– Har du noen tips til andre virksomheter

som ønsker å få et bedre samarbeid

med brannvesenet?

– Man må bare prate med dem. Alle

har en interesse av at samar beidet skal

fungere så godt som mulig. Får man

et godt samarbeidsforhold, får man til

det meste, sier Brunes.

22

Sikkerhet nr. 2 • 2017


NY DRESS: Håkon Klausen i brann vesen et

med en av de nye redningsdressene.

SAMARBEIDSAVTALE: Industrivernleder i Skretting Roar Hellem (foran t.v.) og brannsjef

i Hadsel Øyvind Stensø Skjørholm (foran t.h.) skriver under samarbeidsavtalen. Bak står

brannvernleder Roy Otnes fra Skretting (t.v.) og Pål Ringstad fra Hadsel brann og redning.

– Bedre bered skap for alle

Med nytt utstyr og økt

kompetanse kan Skretting

og brannvesenet lettere

bistå hverandre dersom

uhellet er ute.

tekst og foto: Tor Johannes Jensen,

Bladet Vesterålen

Beredskapen for redning på sjø blir

bedre i hele Hadsel kommune når

Skretting går inn i et samarbeid med

Hadsel brann og redning. Hadsel er

den sørligste kommunen i Vesterålen

og er spredt over fire store øyer. Stokmarknes

er kommunens administrasjonssenter,

mens Melbu er det andre

større tettstedet i kommunen.

En nysignert avtale sørger for

bedre oljevernbered skap utenfor kaia

hos Skretting AS Avd. Stokmarknes,

samtidig som det kommunale brannvesenet

får trening, ny kompetanse

og nytt utstyr. Ifølge Roar Hellem,

HMS-ingeniør og industri vern leder i

Skretting Norge, betyr avtalen at Skretting

får hjelp fra brannvesenet til

sin bered skap, samtidig som kompetansen

øker hos brannvesenet.

Industrivernet på Skretting skal

øve alle de ansatte på bedriften, slik at

de kan håndtere personskader, utslipp

til land og sjø, og brann og branntilløp.

– Vi er gode på førstehjelp, personskader

og brann. Vi jobber bra med

forebygging på oljevern, men dette

vil øke bered skapen vår radikalt, sier

industri vern leder Hellem.

Brannvesenet kan være på plass hos

Skretting i løpet av fem til ti minutter

etter at alarmen er gått. I mellom tiden

er det meningen at industri vernet

skal begrense skadene mest mulig og

forberede skadestedet til brann vesenet

kommer.

Utstyr og bered skap

Gjensidigestiftelsen har bidratt med

200.000 kroner til utstyr for over flateredning.

Utstyret innebærer blant

annet seks sett med redningsdresser,

redningsvester, hansker, hodelykter

og annet utstyr for å operere trygt til

alle årstider.

På Stokmarknes finnes det allerede

bered skap og utstyr, så det nye blir

plassert på Melbu. Norges brannskole

skal gi kurs i overflateredning. Brannvesenet

disponerer en båt gjennom

Hadsel havn, som er en tredje part i

samarbeidet, og stiller båten til rådighet

og sørger for internopplæring.

– Nyordningen gir blant annet

rask ere respons når folk faller i sjøen.

Det gir også økt bered skap ut mot

innbyggerne, sier brannsjef i Hadsel

kommune Øyvind Stensø Skjørholm.

Trenger oljevernutstyr

Skretting produserer fôr til havbruksnæringen.

– En industriaktør som Skretting

er viktig, men aktiviteten tilfører også

samfunnet risiko. Derfor har kommunen

fra før utplassert oljevernutstyret

sitt ved fabrikken deres. Det

har ikke vært utslipp her, men det er

alltid snakk om tid før noe skjer. Vi

skal være best mulig ruste t for å ivareta

en situasjon, og denne avtalen vil

gjøre oss i stand til å gjøre en bedre

jobb, sier Skjørholm.

Oljen som er en risikofaktor hos

Skretting er ikke mineralolje, men

fiske- og rapsolje.

– Det er jo ikke så miljøfarlig, men

det er jo et griseri ingen vil ha. Vi er

heldige som har fått denne avtalen

med brannvesenet, sier Hellem.

– Det kommer mye bra når flere

stikker hodene sammen, konstaterer

brannsjefen.


Artikkelen stod på trykk i Bladet

Vesterålen 18. mars.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 23


annvern

Krav til slukkeutstyr

Alle permanente arbeidsplasser

og boliger skal ha slukkeutstyr

som husbrannslange eller brannslukningsapparat

med skum eller

pulver. Det stilles spesielle krav til

virksomheter og arbeidsplasser.

Hvis et skumapparat er det eneste

slukkeutstyr du har hjemme, må

dette være på minimum 6 liter

med effektivitetsklasse på minst

21 A. Moderne skumapparat er

mer effektive enn eldre apparater.

Velg riktig utstyr

Alle arbeidsplasser og boliger skal ha brannslukke

utstyr. Finn utstyret som passer best

for deg og din virksomhet.

Hvis du har pulverapparat som

eneste slukkeutstyr hjemme, må

dette være på minst 6 kilo.

Skum- og pulverslukkere som selges

på markedet skal være testet

og godkjent. De skal være røde.

Når du kjøper et brannslukkeapparat

skal det følge med

veiledningshefte på norsk, med

opplysninger om virkemåte, type

branner, slukkemetode, plassering

og vedlikehold.

Andre typer apparater enn

skum- og pulverslukkere, som

slukkespray, skal tydelig merkes

som tilleggsutstyr. Det skal også

merkes at apparatene har begrenset

slukkekapasitet og ikke

kan erstatte påbudt slukkeutstyr.

Merkingen skal være på norsk.

I virksomheter skal disse apparatene

kontrolleres årlig, og i

boligen din hvert femte år.

Dette betyr merkingen

Brannslukkingsapparater skal

være merket med hvilke typer

branner de egner seg til å slukke.

Dette er delt inn i brannklasser.

Klasse A – Mot brann i faste

organiske materialer som tre,

papir, tekstiler etc.

Klasse B – Mot brann i væsker som

bensin, olje, lakk, maling etc.

Klasse C – Mot brann i gasser som

propan, butan, metan etc.

Klasse D – Mot brann i metaller

(lite brukt)

Klasse F – Mot brann i matoljer

Slukk med vann: Brannslange

trommel brukes i

bedrifter, mens hjemme holder

det med en enklere husbrannslange.

Foto: Hellanor

Brannslange

Vann er et effektivt slukkemiddel mot brann i

treverk, tekstiler og papir. Du kan også bruke

rent vann til å slukke brann i det elektriske anlegget

hjemme.

Bruk aldri vann til å slukke brann i frityr,

andre typer fett eller olje. Vann i brennede fett

kan gi en eksplosjonsartet brann.

Med en brannslange har du ubegrenset tilgang

på vann og kan slukke mye og lenge. Den

kan brukes av de fleste uten vanskeligheter eller

opplæring. Hvis en husbrannslange er det

eneste slukkeutstyret du har, sjekk at den rekker

frem og kan brukes i alle rom. Slangen skal

ikke være lenger enn 30 meter – trykket blir

for dårlig dersom slangen er lenger. Bruk alltid

spredt stråle når du slukker, bortsett fra hvis

du må stå langt unna.

Brannteppe

På kjøkkenet kan du bruker et brannteppe til

å kvele flammer i gryter og frityr, hvis grytelokket

ikke er tilgjengelig. Brannteppe er også

effektivt til å raskt slukke brann i klær eller

hår. Branntepper kan ikke erstatte skum- eller

pulverapparat, men kan være et tillegg.

24

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Foto: GPBM Nordic


Enkle brannslukkeapparat: Apparat ene

rommer 6-12 kilo/liter og inneholder normalt

pulver eller skum.

Foto: GPBM Nordic

Foto: NOHA Norway

Brannslukkeapparat

De mest vanlige brannslukkeapparatene

er skum og pulver. Slike

apparater slukker effektivt de fleste

typer branner som kan oppstå. Apparatene

er merket med hvilke typer branner

de kan slukke (se faktaboks).

Trykket i både skum- og pulverapparater

er stort. Ved bruk på brann i olje kan trykket

skylle den brennende oljen over kanten

på kjelen og spre brannen i stedet for å

slukke den.

Med skum- og pulverapparater kan du

ikke slukke like lenge som med en husbrannslange.

Et apparat på 6 kilo blir tomt

på 10-20 sekunder.

Pulverapparat har veldig bra slukkeeffekt,

men kan også gi store følgeskader.

Skum eller pulver?

Pulverapparater: Inneholder et fint pulver

som legger seg over flammene og kveler

dem. Pulver kan være lettere å bruke fordi

du ikke trenger å slukke like presist med

pulver som med skum. Pulverslukkere tåler

frost uten å bli ødelagt.

Skumapparater: Inneholder vannbasert skum som kveler og kjøler ned

brannen. Vanlige skumapparater må lagres frostfritt for å beholde slukkeegenskapene,

men det finnes også frostsikre skumapparater. Husk dette hvis du har

brannslukkingsapparat på steder hvor det kan bli kaldt.

I regelverket er både skum og pulver likestilte som slukkeutstyr.


Kilde: Sikkerhverdag.no

Karbondioksidslukkere

CO 2

-slukkere gir en ren slukking med

minimale etterskader. Slike kullsyreslukkere

er derfor spesielt velegnet

til slukking av branner i elektriske

anlegg, datarom etc. Kan også benyttes

til slukking av branner i ildsfarlige

væsker.

Helsemessig risiko ved bruk i små

uventilerte rom (kvelning). Gassen

har en temperatur på -75°C!

Karbondioksid er en gass som lett

kan forflyttes fra brannstedet. Etterslukking

kan være aktuelt.

NB! Spray og lignende

Mindre slukkesprayer eller andre tilleggsprodukter

som selges under navnet

«brannslukningsapparat», blir ikke testet på

samme måte som de røde skum- og pulverapparatene.

Derfor kan du ikke med samme

sikkerhet vite hvilke slukkeegenskaper produktet

har. Dette bør du være oppmerksom

på hvis du skaffer deg slikt utstyr. Disse

apparatene kan ikke erstatte skum- eller

pulverapparat, men kan være et tillegg.

Se test av slukkesprayer utført av DSB på

forbrukerradet.no

slukkeaggregat med skum: Slukkeaggregat brukes gjerne i industri fordi det rommer

mer slukkemiddel (20-100 liter), og kan inneholde skum, CO 2

eller pulver. Foto: GPBM Nordic

Sikkerhet nr. 2 • 2017 25


annvern

Utløses av varme: Sprinklene utløses ved at sprinklerhodene etterhvert vil smelte og starte slukkingen.

Foto: Brandon Leon/Flickr

Automatisk brannslukking

Et auto matisk slukkeanlegg

kan utgjøre

den store forskjellen.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Mange næringsbygninger har en

form for automatisk slukkeanlegg eller

sprinkleranlegg. I mange tilfeller

vil et tilpasset automatisk slukkeanlegg

være med på å spare virksomheten

for store verditap ved brann.

– Et velfungerende sprinkleranlegg

er som en brannkonstabel som er på

vakt hele døgnet – alltid klar til innsats.

Å installere et automatisk slukkeanlegg

er en veldig god forsikring mot

store brannskader, sier senioringeniør

i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

Trond S. Andersen.

Hvilke bygg som må ha automatisk

slukkeanlegg avhenger av blant annet

hvorvidt bygget er delt inn i brannseksjoner,

hvordan bygget brukes og

om det har automatisk brannalarmanlegg.

For eksempel kan et bygg være

stort og ikke trenge slukkeanlegg om

det er bygd i lite brennbare materialer,

det oppbevares få brennbare ting der,

det har brannalarmanlegg og det sjelden

er mennesker der og de få som er

der kjenner rømningsveiene. På den

annen side har selv små overnattingsplasser

og forholdsvis små lagerbygg

med stort innhold av brennbare varer

krav om slukkeanlegg.

– Det er ikke noe krav fra direktoratet

om hvor ofte anleggene skal

sjekkes, vi viser til produsentenes og

leverandørenes serviceplan samt angivelse

i aktuelle standarder. Videre

kan forsikringsselskapet ha et strengere

krav til intervaller for rutinekontroll,

sier Andersen.

Aktiveres av varme

Ved en brann vil temperaturen i bygget

stige, og sprinklerne utløses ved at

sprinklerhodene etterhvert vil smelte

og starte slukkingen.

– Poenget med et slukkeanlegg er å

slukke eller dempe brannen og holde

den under kontroll til brannvesenet

kommer. I de fleste tilfeller vil sprinkleranlegget

slukke brannen selv, sier

Andersen.

For å slukke en brann i et gitt risikoobjekt

eller innenfor et risikoområde,

skal brannen normalt kunne slukkes

med inntil de fire nærmeste sprinklerhoder,

og som oftest vil brannen

slukkes av 1-2 sprinklerhoder.

– Vannkravet til sprinkleranlegg

varierer med risiko og brennbarhet.

For produksjonsbedrifter vil det teoretiske

vannkravet ofte ligge mellom

700 og 2.500 liter i minuttet. For store

lager kan det teoretiske kravet være

fra 3.000 til 10.000 liter i minuttet

og i noen spesielle tilfeller enda mer.

Dette er teoretisk krav ut fra et «worst

case»-scenario, forteller Andersen.

26

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Avstanden fra brannen til hodene

er sentral, det er først når varmen

«treffer» hodet at det utløses.

– Det er kun de hodene som blir

utsatt for høye temperaturer som utløses.

Disse utløses normalt ved temperaturer

over 67 grader. Det er ikke

sånn man ser på film at hvis det blir

brann i et bygg, så blir alle sprinklerne

i hele bygget utløst, presiserer han.

Vann, skum og tåke

Det finnes ulike anlegg i forskjell ige

prisklasser. De vanligste variant ene er

våtanlegg, tørranlegg og skum.

– Hva som passer for virksomheten

må vurderes av kompetente brannog

sprinklerrådgivere i samarbeid

med bedriften. Våtanlegg er det mest

vanlige og brukes i de fleste tilfellene.

Tørranlegg passer på steder der det

er fare for frost. Skumanlegg brukes

gjerne i store haller, for eksempel en

flyhangar eller et stort lager, sier Andersen.

Han legger til at det finnes også

flere undervarianter av disse, blant

annet vanntåkeanlegg som sender

ut vanntåke i stedet for tradisjonell

vannstråle.

Røykluker

I mange bygninger finnes det røykluker

som skal lufte ut skadelig røyk,

men det er viktig å være spesielt oppmerksom

dersom bygningen har både

røykluker og sprinkleranlegg.

– Hvis det er installert både

sprinkler anlegg og røykluker i et

bygg, er det viktig å vente med å åpne

røyklukene til sprinkleranlegget er

utløst. Hvis ikke kan du risikere at

sprinkleranlegget bruker lenger tid på

å starte eller at det ikke utløser seg i

det hele tatt, sier Andersen og minner

om temperaturen som må være høy

nok for å utløse sprinklerne.

Det finnes stort sett to typer røykluker:

Eldre luker som åpner automatisk

ved høy temperatur og derfor

kalles termiske, og de som er motorstyrte.

De automatiske vil «sprette

opp» mens de elektriske er koblet til

og styres av et brannalarmanlegg.

– Det er også gjerne et kostnadsspørsmål

da det er mye dyrere å få

nullstilt de automatiske røyklukene.

I dag brukes nok bare elektrisk styrte

luker, hevder Andersen.

Trygg slukking

Han forteller at mange tror at hvis

man åpner røyklukene, vil man fôre

brannen med oksygen.

– Dette stemmer ikke helt. Dersom

det er installert røykluker vil bygget

være såpass stort at det vil ta tid før du

får økt lufttilførselen. Det er viktigere

å få røyken ut, sier Andersen.

Før noen går inn og slukker, er det

viktig å få ut branngassene som er i

røyken for å få bedre sikt og redusere

risikoen for rask brannutvikling og

overtenning.

– Når røyken blir kald, vil den falle

nærmere gulvet. Derfor er det om å

gjøre å få røyken ut av bygget mens

den ligger oppunder taket. Hovedfunksjonen

til røyklukene er nettopp

dette – å få den giftige røyken og de

giftige gassene ut, sier Andersen.

Røyken kan være vel så ødeleggende

for materialer og utstyr som

selve brannen, og røyklukene kan

berge verdier (se Sikkerhet nr. 4 2016:

Restverdiredning).

– Konferer med brannvesenet

Hvis man ved en reell brann skrur av

sprinkleranlegget for tidlig, er det en

fare for at brannen blusser opp igjen.

Andersen anbefaler derfor industrivernet

å konferere med brannvesenet

før de eventuelt slår av sprinkleranlegget

eller lukker røykluker.

– Selv om industri vernet har god

kompetanse og kan mye om brannvern,

vil jeg anbefale at de konfererer

med brannvesenet før de gjør noe.

Men dersom de vet at det er snakk om

en feilutløsning av sprinkleranlegget,

er det ikke noe i veien for at industrivernet

kan stanse det, sier Andersen,

og legger til at det finnes såkalte

«gummitettere», som kan festes på

sprinklerhodene dersom man ønsker

en rask stans av anlegget og kan nå

opp til hodene.

– Hør med leverandøren og produsenten

hvilket utstyr som finnes og

hva de anbefaler. Det viktigste er uansett

at dere har utstyr tilpasset deres

produksjon og risikovurdering, sier

Andersen.


Fire ulike anlegg

Sprinkler-/slukkeanlegg er i fire

hovedtyper:

• Våtanlegg – brukes i 95 prosent

av bygg med slike anlegg.

• Tørranlegg – passer på steder

der det er fare for frost.

• Skumanlegg – brukes i store

haller, slik som et stort lager.

• Deluge-anlegg – røranlegg med

åpne sprinklerhoder og brukes

i mindre lokaler hvor de er fare

for rask brannspredning.

Røykluke

Et vindu eller en luke høyt oppe

på veggen eller i taket.

Åpnes enten elektrisk ved forrigling

til brannalarmsentral eller å

«skyte» av luken med en automatisk

åpner.

Brukes primært ved å forhindre

tett røyk i brennende lokaler, sekundært

å forhindre eksplosjonsfare

i bygninger.

Regelverk

Forskrifter som regulerer automatisk

slukkeanlegg:

• Byggteknisk forskrift (TEK 10)

• Byggesaksforskriften (SAK 10)

Seks risikoklasser og fire brannklasser

avgjør dimensjoner ing av

automatisk brann vern. Sentralt:

• Byggets størrelse

• Materialer/brannenergi

• Hvordan bygget brukes

• Hvem som oppholder seg der

• Konsekvenser av brann

Risikoanalyse og komparativ analyse

skal gjennomføres i samsvar

med:

• NS 3901:2012 Krav til risikovurdering

av brann i byggverk

• SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk

brannteknisk prosjektering

– Komparativ metode for

verifikasjon av brannsikkerhet i

byggverk

Det skal etter planen komme en

revidering av Byggteknisk forskrift

(TEK 17) i løpet av året.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 27


annvern

Kjentmann hele døgnet

– Vi hadde krav om røykdykkere tidligere,

men nå er ikke kravet lenger

tilstede. Så vi slipper å ha røykdykkere,

men vi må ha kjentmann, forteller

brann vern leder Thor Holberg

ved Trelleborg Offshore Norway AS.

Trelleborg er en relativt stor bedrift

med mange bygninger, og

brannvesenet ønsker ikke å gå inn

uten kjentmann. På virksomheten,

som lager gummiprodukter, har de

kvalifisert kjentmann tilgjengelig

hele døgnet.

– Vi har valgt å tillegge kjentmannsfunksjonen

til den som er

fyrbøter. Fyrbøteren hos oss har kort

sagt ansvar for å koke vann, og vi

bruker dampen til både oppvarming

og produksjon. Det er fire fyrbøtere

som rullerer på skift. Den som er fyrbøter

er lommekjent på virksomheten,

og vet hva som finnes av farlige

stoffer på innsiden av de ulike dørene.

I tillegg har de ansvar for ventilasjon

og sprinkleranlegg, så det er

en travel rolle, sier Holberg.

Det er en fyrbøter til stede på virksomheten

i vanlig arbeidstid mens

ellers i døgnet har vedkommende

hjemmevakt.

Holberg forteller at kjentmennene

får røykdykkeropplæring, og

blir godt vant til flasker og masker.

Kjentmannen følger brannvesenet

så langt inn det er forsvarlig.

– Det kommunale brannvesenet

ligger ikke langt unna, og de kommer

som regel raskt til oss. Vi synes

det er en trygghet å ha kjentmann

i industri vernet, for det er en viktig

rolle ved en hendelse, sier Holberg.

Livsviktig kjentmann

En godt kvalifisert

kjentmann i industrivernet

kan være forskjellen

på liv og død.

tekst: Bjørn Egil Jacobsen

og Karoline K. Åbyholm

En kjentmann skal være bindeleddet

mellom industri vernet og nødetatene

under innsats, og blir oftest brukt ved

branner. Kjentmannsfunksjonen skal

forberedes og være en del av beredskapsplan.

Det er avgjørende at dette er avtalt

med brannvesenet og at ordningen

er forsvarlig og sikker. Det betyr at

industri vernets kjentmann skal være

kvalifisert som røykdykker og kunne

samarbeide med brannvesenet.

Kjentmannen skal kjenne virksomheten

godt, og vite om hvilke farer og

konsekvenser som kan oppstå under

en hendelse.

Brannvesenet kan be om kjentmann

på stedet. Gjennomføres innsatsen

sammen med brannvesenet, er

det brannvesenets leder for innsatsen

som har ansvaret.

Ikke inn alene

Det må ikke under noen omstendigheter

gis mulighet til at kjentmannen

går i røykdykkerinnsats alene.

Røykdykking er definert som innsats

i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter,

for å redde liv, helse, miljø og

materielle verdier. For mer informasjon,

se DSBs veiledning om røyk og

kjemikaliedykking (se nso.no under

FagstoffRøykdykking).

Det finnes eksempler der én røykdykker

har gått i røykdykkerinnsats

alene. Dette er en svært farlig arbeidsoperasjon

og helt uakseptabelt.

Det må legges til rette for at slikt ikke

kan skje.

Utstyr hos brannvesenet

For å unngå såkalt «cowboy-virksomhet»,

at noen løper inn alene, kan

dette løses med tilstrekkelige kvalifikasjoner

og et klart og tydelig beskrevet

bered skapsplanverk. Planverket

må bestå av stående ordre og even­

28

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Trenger kjentmann: Det kan være utfordrende for brannveesnet å ta seg frem i

bygninger og anlegg under en innsats. Mange brann vesen etterspør derfor kjentmannsfunksjonen

hos industri vernpliktige virksomheter da virksomhetene ofte er komplekse.


Foto: Gisle Havstein

tuelt tiltakskort. Beredskaps planen

skal beskrive handlinger og tiltak som

skal gjennomføres for å oppnå en forsvarlig

og sikker innsats. Tiltakene og

bered skapsplan må testes og prøves

gjennom øvelser. Øvelser bør også

gjennomføres sammen med brannvesenets

røykdykkere.

NSO har sett eksempler på at

brannvesenet har røykdykkerutstyret

til kjentmann på utrykningsbilen

til røykdykkerne. Dette sikrer at det

ikke kan iverksettes noen form for

røykdykkerinnsats før denne bilen

ankommer. NSO mener dette er en

god løsning, og det kan gjennomføres

der det er god kommunikasjon mellom

brannvesenet og virksomheten.

Avgjørende

En planlagt og forberedt kjentmannsfunksjon

kan være avgjørende for en

vellykket innsats. Mange brann vesen

etterspør denne funksjonen hos

industri vernpliktige virksomheter da

virksomhetene ofte er komplekse. Det

er vanskelig å gjøre seg kjent, og utfordrende

å ta seg frem i bygninger og

anlegg under en innsats. God informasjon

til nødetatene og en godt forberedt

kjentmann kan gjøre den store

forskjellen i en krisesituasjon.

Krevende

Kjentmannen skal ha nødvendig

kunnskap, ferdigheter, tilfredsstille

fysiske krav, være skikket og i tillegg

må virksomheten etablere og drifte en

systematisk styring av aktiviteter som

sikrer en forsvarlig og trygg ordning.

Det må være slik at industri vernets

kjentmann kan opprettholde tilstrekkelige

kvalifikasjoner gjennom test og

prøving av utstyr i tillegg til øvelser.

På mange virksomheter er det spesielle

utfordringer og forhold som

krever særlige sikringstiltak og gode

forberedelser for å oppnå en forsvarlig

innsats. For å være best mulig

forberedt bør dette være beskrevet i

bered skapsplanen. Denne delen av

planen bør utveksles med brannvesenet.

Dette bidrar til en presis kommunikasjon

og nødvendig samordning

av bered skapsplanene.



Kuttet ut røykdykkere –

beholder kjentmann

Virksomheten Smurfit Kappa Norpapp

AS Avd. Hønefoss har tidligere

hatt industri vern med forsterket

røykdykking. Dette måtte de gå bort

fra på grunn av 50 prosent reduksjon

i arbeidsstokken og at gjennomsnittsalderen

var økende.

– Det ble umulig å drifte en forsvarlig

røykdykkertjeneste. Dette

harmoniserte også med redusert

risiko i forbindelse med endringer i

virksomheten. I dag er bare én røykdykker

registrert med tilfredsstillende

kvalifikasjoner, og han fungerer

også som kjentmann for

brannvesenet, sier industri vern leder

Jan Tommy Sten.

Virksomheten har i dag flere unge

i industri vernet, og det er tenkt at

disse etterhvert skal kunne kan gå

inn som kjentmenn. Smurfit har etablert

bedre og nye arbeidsbetingelser

for industri vernet for å appellere

til nye krefter. Blant annet er det

innført øvelser og trening i arbeidstiden.

Sten forteller at brannvesenet

stiller de samme krav til kjentmann

i virksomheten som til sine egne

røykdykkere, og at virksomheten har

et godt forhold til brannvesenet.

– Smurfit har god kontakt med

brannvesenet. De er innom på lunsj

og kjentmannsrunder, og de gjennomfører

opplæring og øvelser for

industri vernet, sier Sten.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 29


annvern

Kjøl ned 20:20: Brannskader skal kjøles ned med vann som er 20°C i 20 minutter. Kjøl bare ned skaden, ikke hele kroppen.


Illustrasjon: Luciano Cosmo/Shutterstock

Stans forbrenning og kjøl ned

De første minuttene

kan være avgjørende.

Vit hvordan

du gir førstehjelp

ved brannskader.

Om lag 700 nordmenn må hvert år

få førstehjelpsbehandling for brannskader.

De fleste skadene skyldes

flammeskade eller skålding med varm

væske. I tillegg gir elektrisk strøm

og etseulykker brannskader. Rask

og resolutt behandling på skade sted

er avgjørende for prognosen til den

skadde.

Alle bør kunne grunnleggende

første hjelp, men industrivernet har

ofte ekstra gode forutsetninger for

å begrense konsekvensene av hendelsen.

Jo raskere dere er på plass og

starter behandling, jo bedre.

På skadestedet

Fjern den skadde fra varmekilden,

uten å utsette deg selv for fare.

Er skadestedet en brann må området

sikres før førstehjelpere slippes inn på

området og ved elektriske forbrenninger

må strømmen kobles av. Det er

viktig å ikke ta unødige sjanser. Løp

aldri inn i et usikret område. Personlig

sikkerhet må ivaretas.

Slukk eventuelle flammer. Bruk

vann, teppe eller rull den skadde på

bakken.

Dersom det er flere brannskadde er

det viktig å gjennomføre triage (prioritering).

Dette gjøres fortrinnsvis av

en person med kunnskap om brannskader.

Brannskaden tar ofte oppmerksomheten

og det er lett å overse

andre skad er som kan være like prekære.

Kjøl ned skaden

Brannskadeavdelingen på Haukeland

sjukehus anbefaler å kjøle i 15–20 minutter

med lunkent vann, ikke bruk

iskaldt vann. Huskeregel: 20 graders

vann i 20 minutter. Det er det brente

området som skal kjøles, ikke hele

pasienten. Kjøling av en pasient med

stor brannskade fører ofte til et stort

fall i kroppstemperatur, noe som er

uheldig.

Så mottoet er «kjøl skaden, ikke

pasi enten». Kjøling føles smertelindrende

og kan bidra til at skadeutbredelse

og dybde reduseres.

Fjern brente klær, men dra aldri i

klær som sitter fast, kjøl heller ned

klærne også. Hev det forbrente områd

et for å hindre at det hovner opp.

Dersom pasienten har skade i ansiktet,

spesielt hvis skaden er forårsaket

av flamme, må det tas stilling

til om han eller hun har pådratt seg

en inhalasjonsskade (skade i luftveiene

som følge av varme og/eller sotpartikler).

Sot i nese og svelg, hoste og kremting

kan tyde på inhalasjonsskade. Det

anbefales da å sikre luftveiene, fordi

inhalasjonsskaden kan føre til betydelig

hevelse med påfølgende blokkert

luftvei. Å sikre luftveiene gjøres

best med en svelgtube, men hvis du

ikke har dette så benytt kjevegrep el­

30

Sikkerhet nr. 2 • 2017


førstehjelpen

ler sideleie. Husk å opptre rolig og

beroligende for pasienten. Stress kan

forverre situasjonen.

Sårbehandling og tildekning

Sammen med avkjøling bidrar tildekning

av sårene til smertelindring. Tildekning

holder også sårene rene. For

å dekke sårene kan en bruke cellofan,

rene laken eller håndklær. Bruk ikke

bandasjer eller annet som setter seg

fast, heller ikke smør, fett eller kremer.

Det er viktig ikke å surre for hardt,

da kan perifer sirkulasjon blir kompromittert.

Pasienten kan også pakkes

inn i bobleplast og dekkes med

dyne/teppe.

Brannskadeavdelingen ved Haukeland

sjukehus anbefaler ikke bruk av

water gel på brannskader så vær tilbake

holden med dette. Bruk 20x20 til

annen hjelp ankommer, og ring 1-1-3

for å spørre om råd hvis du er i tvil.

Du kan også gi smertestillende

som Paracetamol og Ibuprofen.

All behandling av alvorlige brannskader

på skadested skal gjennomføres

med tanke på å redusere tiden

på skadested. Målet er å få pasienten

så raskt som mulig til en kompetent

enhet.

Oppsummering

Skadestedet må sikres før førstehjelpere

går inn. Tenk alltid personlig

sikkerhet og ta ikke unødige sjanser.

Gi god pasientbehandling. Dette

innebærer at du prioriterer luftvei,

samtidig som du hindrer at pasienten

blir avkjølt. Det å kunne gi en strukturert

tilbakemelding til AMK er også

viktig.

NSO

Grader av forbrenning

Grad 1 – overflateskade: som ved

solforbrenning med smertefull,

rød og tørr hud.

Grad 2 – delhudskade: Rød eller

blek hud, blemmer, fuktig hud,

smerter.

Grad 3 – fullhudskade: Hvit hud,

livløs pergamentaktig hud, redusert

smertesans.

Artikkelen bygger på to saker publisert

i Ambulanseforum skrevet av Anne

Berit Guttormsen og Ragnvald Ljones

Brekke, Haukeland sjukehus, og redaktør

Live Oftedahl, samt Norsk Luftambulanses

bok «Akutthjelp». Se også

Sikkerhet nr. 2 2016, side 21.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 31


annvern

«Brannvesen og industri vern må

bli kjent og avklare behov og

forventninger»

Viktigheten av

brannbered skap

For noen virksomheter kan en stor brann være katastrofal.

Brann er en åpenbar fare for de aller fleste virksomheter.

Det er mulig å forhindre en ødeleggende

storbrann med god forebygging og effektive

bered skapstiltak.

Jo tidligere slukking kommer i gang, jo større

mulig het er det til å stoppe videre utvikling. Dermed

er det fornuftig med god opplæring av alle som

jobber ved mulige brannkilder. De bør kunne varsle

effektivt og kunne bruke lokale slukkemidler som

brannslukkere og husbrannslanger. Industrivernet

skal raskt kunne bidra med mer kompetanse og kanskje

flere slukkemidler når de er tilkalt.

Når brannalarmen er utløst skal industri vernet

kunne nok til å vurdere om det er trygt å forsøke

å slukke. Enkelt sagt: Når brannalarmen går skal

alle ut, men industri vernet skal gå motsatt vei for å

vurdere innsats. Det betyr åpenbart at industri vernpersonellet

må ha øvd på det de skal gjøre og at de

vet når de må trekke seg ut for å ivareta egen sikkerhet.

Forebyggende tiltak

For noen virksomheter er skadepotensialet ved et

branntilløp enormt. For prosessindustri med store

mengder brannfarlige stoffer, væsker eller gasser vil

selv den minste gnist kunne være katastrofal.

Både forebyggende tiltak og forberedte beredskapstiltak

må åpenbart være veldig robuste. Her

snakker vi om omfattende automatiske og manuelle

slukkesystemer, godt trent personell med tilpasset

brannbekledning og utstyr som et kommunalt

brannvesen – og i noen tilfeller vesentlig mer enn

det.

I begge tilfellene skal slukkearbeidet før eller siden

skje i samarbeid med kommunalt brannvesen.

Dermed må industri vern og brannvesen kjenne

hverandres roller, styrker og svakheter. Dette løses

best ved å snakke sammen på forhånd, øve sammen

og dele informasjon om hvilke farer og utfordringer

en brann kan gi.

Vær synlige

Alle virksomheter må vurdere om brannvesenet bør

møtes i porten ved bekreftet brann. På den måten

unngår den første utrykningsbilen å kjøre feil – noe

som kan bety dyrebare minutter i forsinkelse.

På skadestedet må utrykningsleder fra brannvesenet

lett finne industri vernets innsats leder. Vedkommende

må derfor alltid bruke grønn markeringsvest

merket «Innsatsleder» (eller «Innsatsleder industri»).

NSO vil at alle brannvesen skal være kjent

med denne ordningen og forstå nytten av en som er

32

Sikkerhet nr. 2 • 2017


kommentaren

SNAKK SAMMEN: Industrivern og brannvesen må kjenne hverandres roller, styrker og svakheter. Dette løses best ved å snakke

sammen på forhånd, øve sammen og dele informasjon om hvilke farer og utfordringer en brann kan gi. Foto: Erik Berg-Johansen

lokal kjent og som har oppdatert status på brannen/

hendelsen.

Kunnskapsrik kjentmann

«Kjentmann» er et begrep som brukes på litt forskjellige

måter. For mange reserveres dette be grep et

til en sertifisert og trenet røykdykker som skal kunne

være med lokalt brannvesen inn mot brannstedet

og inn i bygg – hvis brannvesenet mener dette

er nødvendig og forsvarlig. De beste industri vern og

brannvesen øver sammen på slike situasjoner. Du

kan lese mer om denne kjentmannsrollen i denne

utgaven av Sikkerhet på side 28.

For virksomheter som ikke har røykdykkere (og

de er det tross alt flest av) vil en kjentmann være

en som kan fortelle brannvesenet om hva ulike bygg

inneholder, om det finnes gasstanker/-flasker, kjeller,

trapper, farlige områder, verdier som må prioriteres

og annen viktig informasjon for å sikre en

sikker og effektiv slukkeinnsats. En person som har

kunnskap om aktuelle farlige stoffer er også verdifull

for innsatsledelsen på stedet.

Sikre rask normalisering

Vi har i tidligere nummer av Sikkerhet (nr. 4 2016)

viet plass til temaet restverdiredning. Dette er også

et område vi forventer et godt samarbeid mellom

brannvesen og industri vern. Det er i virksomhetens

interesse å sikre en så rask og effektiv normalisering

som mulig, og med god hjelp fra de profesjonelle

kan tapene bli vesentlig redusert etter en hendelse.

Oppsummert er det viktig at gode krefter jobber

sammen for å begrense skader hvis uhellet er ute.

Brannvesen og industri vern må bli kjent og avklare

behov og forventninger. For noen virksomheter er

en liten gnist nok til å ødelegge store anlegg og sette

omgivelsene i stor fare. For andre er en begrenset

brann inne i et bygg nok til at virksomheten må

stenge – kanskje for godt.

Og som vanlig er det dette enkle budskapet som

gjelder: Den eneste måten å bli god på er å øve.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 2 • 2017 33


annvern

Slukking

alá

fremtiden

Hvordan vil vi slukke

branner i fremtiden? Sikkerhet

har tatt en titt på

noen av nyhetene innen

brann vern.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Det kommer stadig nye trender og

nyheter innenfor opplæring av brannslukking,

slukkemidler og hvordan

man kan håndtere branner.

– Som leseren vil se er flere av omtalene

av produkter som er tilpasset

nødetater og større virksomheter. Vi

regner likevel med at det kan være

av interesse for mange å få innblikk

i hvilke muligheter ny teknologi gir,

også på dette området, sier direktør i

NSO, Knut Oscar Gilje.

Han minner om at lokal tilpasning

er viktig:

– NSO vil benytte anledningen til å

understreke at alle må vurdere hvilket

utstyr som er nødvendig og tilstrekkelig

for å løse de oppgavene industrivernet

er dimensjonert for.

NB! Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

og Sikkerhet understreker at

vi ikke har testet produktene og tjenestene

vi omtaler her og kan derfor

ikke si noe om kvaliteten på dem.

Dersom dere vurderer noen av disse

produktene og tjenestene, oppfordrer

NSO som alltid at dere må være tydelige

i bestillingen til leverandøren om

hva dere forventer og ønsker.

Ny brannduk skal slukke

brann i elbil

I dag ruller mer enn 100.000 elbiler

og ladbare hybridbiler på norske

veier. Flesteparten av nye biler kjøpt

i Norge har en batteripakke i seg, og

mange bilverksteder som reparerer

biler med batterier har industri vern.

Vanskelig å slukke

Disse bilene skaper utfordringer for

slukkemannskapene. Brann i litiumbatteriene

til en elbil er vanskelig å

slukke. Når én battericelle varmes

opp, skapes en kjedereaksjon hvor

cellene antenner hverandre og temperaturen

øker. Temperaturen i kjernen

på en slik brann kan komme opp

i 3.000 grader, og batteriene må kjøles

ned til under 100 grader før brannen

slukkes.

Ved brann i elbil frigis svært giftige

stoffer til luft og grunn under hele

slukningsprosessen, og slukkingstiden

er derfor avgjørende for å begrense

skadeomfanget.

Ny brannduk

Selskapet Bridgehill Innovation i Larvik

har utviklet og lansert en brannduk

av kvarts som isolerer og slukker

elbil-branner. Ifølge selskapet skal

dukene tåle mye høyere temperaturer

enn normale brannduker.

Produktet består av en over- og

underduk; overduken legges over

for å slukke brannen i selve bilen og

kan betjenes av alle. Underduken skal

trekkes under bilen og opp langs sidene

og festes med branntau. Deretter

fylles duken med vann til vannstanden

er over bilens batterinivå, og

brannen skal slukke umiddelbart.


34

Sikkerhet nr. 2 • 2017


VIDEO på skjerm: I KO kunne innsatslederne følge med på dronens bevegelser.

VIKTIG DRONE: Denne lille dronen var en viktig aktør under øvelsen ved Dynea i 2015.

To observatører fra brannvesenet og dronepilot Espen Stabell (midten) følger med.


Foto: Karoline K. Åbyholm

GIFTIGE GASSER: For å slukke brann i et

elbil-batteri må temperturen kjøles ned

til under 100 grader før brannen slukkes.

Ved brann i elbil frigis også svært giftige

gasser, så det er viktig med så kort slukkingstid

som mulig. Bildene er fra en test

fra Bridgehills brannduk som er spesiallaget

for bruk av slukking av brann i elbiler.


Foto: Bridgehill Innovation

Bruker droner til å få oversikt

Brukt av droner blir mer og mer vanlig,

fra boligfoto via private hobbyer

til overvåkning. Det blir også mer og

mer vanlig at brannvesen og andre

etater benytter seg av denne teknologien.

Ved bruk av droner kan man

enkelt få oversikt over omfanget av

hendelsen.

Sikkerhet var observatør under en

øvelse ved Dynea AS i Lillestrøm i

2015 der det ble brukt droner som en

del av øvelsen.

– Bruk av droner for brann vesenet

er opprinnelig et prøveprosjekt i

samarbeid mellom DSB og Brann Øst

som startet i august 2014. Droner er et

kjempenyttig verktøy for å få et bedre

overblikk over situasjonen og skadestedet,

sa dronepilot Espen Stabell fra

Alarmsentral Brann Øst til Sikkerhet

den gangen.

Prosjektet ble avsluttet i desember

2015 og konklusjonene til prosjektgruppen

og to studenter som evaluerte

arbeidet var svært positive. Droner

brukes nå av brannvesenet i flere

distrikter.

NSO gjør oppmerksom på at Luftfartstilsynet

har regler for bruk av

drone. Se luftfartstilsynet.no.

Sikkerhet nr. 2 • 2017 35


annvern

TESTER I TUNNEL: Firmaet KVS Technologies har utviklet en slukkerobot som kan brukes ved tunnelbrann.

Vil slukke tunnelbranner med robot

Det har vært flere dramatiske branner

i norske veitunneler de senere årene.

Dette var noe av bakgrunnen for at

firmaet KVS Technologies begynte

å utvikle en robot som kan slukke

brann i tunnel.

Setter ikke liv i fare

– Bakgrunnen for prosjektet var

brannen i Gudvangatunnelen i 2015.

Vi undret oss over hvorfor ikke ubemannet

teknologi kunne tas i bruk for

å slukke tunnelbranner i risikotunneler

på et tidlig stadium, uten at brannmenn

må sette sitt eget liv i fare, sier

daglig leder i KVS Technologies, Cato

Vevatne.

Vevatne brukte erfaringer fra fagfolk

i arbeidet med ideen:

– Jeg har en onkel som er nylig

pensjonert brannmester i Rogaland

Brann og redning IKS. Han og brigadesjefen

i RBR har lang erfaring fra

innsats i undersjøiske tunneler, der de

presiserer at det ofte er svært utfordrende

å gjøre innsats.

Tester roboten nå

I 2016 hadde firmaet utviklet en avansert,

fjernstyrt robot med kamera

og sensorer som kan slukke brann.

Skadestedsleder styrer roboten, og

får oversikt gjennom bilder og sensordata,

og brannene kan slukkes før

de utvikler seg til katastrofebranner.

– Vi har to ulike roboter som felttestes

for øyeblikket. Vi er også booket

på flere tunneltester i år, den første

er med Statens vegvesen i Telemark

i tunnelen Sjøormporten i slutten av

april. Roboten vår skal være utstyrt

med slukkemidler og tilfredsstille

morgendagens krav til brannberedskap,

sier Vevatne.

Foto: KVS Technologies

ILLUSTRASJON: Slukkeroboten kan bli

seende ut som dette. Utviklerne jobber nå

for fullt med å teste ut roboten.

36

Sikkerhet nr. 2 • 2017


DATA-BRANN: Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, har øvd på slukking med VR-briller. Ved å benytte datateknologi kan

man øve på slukking raskere og enklere.

Foto: Iteo

Øver på slukking med «data»-briller

For mange virksomheter kan det være

en utfordring å få lært opp alle ansatte

i brannslukking. Det finnes kanskje

ikke et egnet sted for å øve på reell

slukking av brann, eller det er andre

grunner til at virksomheten ikke får

trent alle ansatte.

Nå lanserer Securitas et konsept

som gjør at man kan trene brannslukking

i en virtuell virkelighet, med

såkalte VR-briller. Dette gir virksomheter

mulighet til å lære opp ansatte

rask ere og enklere.

– Vi lanserer en ny standard for

sikkerhetsopplæring innen branntrening.

Vi tilbyr en kvalitet og opp levelse

på treningen som brannmenn

og fageksperter hevder er det mest

virkelighetsnære de har opplevd, sier

Dorothy Billett, ansvarlig for Securitas

sin brann og redning sats ing, i en

pressemelding.

De som skal trenes må først gjennom

et e-læringskurs. Der etter utstyr

es de med VR-briller og et

«brannslukkingsapparat». Med VRbrillene

vil deltakeren se at det oppstår

en brann i rommet, og oppgaven

er å slukke brannen så korrekt og

hurtig som mulig. Programvaren kan

Se video: Du kan se video med demonstrasjon

av VR-brillene på securitas.no.

simulere ulike branner for alle typer

miljø som teknisk rom, kontor eller

storkjøkken.


Sikkerhet nr. 2 • 2017 37


annvern

spørrespalten

DERES OPPGAVE: Dimensjoneringen av industrivernet er virksomhetens oppgave, ikke brannvesenet. Konferer gjerne med NSO dersom

dere er usikre.

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm

Kan brannvesenet dimensjonere industri vernet vårt?

Vi hadde dimensjonert industri vernet

med forsterket brann vern, men fikk

beskjed av brannvesenet om at det

kunne vi kutte ut. Det ble begrunnet

med at de uansett ikke kunne koble

seg på vårt utstyr og at de dessuten

var så raskt på plass at de anså det

som unødvendig at vi hadde dette.

Har brannvesenet «lov» til å pålegge

oss å kutte ut forsterket brann vern?

Svar:

Her har brannvesenet tatt en rolle

de ikke har. Dimensjoneringen av

industri vernet er virksomhetens oppgave

– gjerne i samråd med NSO dersom

man er usikker.

Bruk risikovurderingen

Man tar utgangspunkt i risikovurderingen

og på bakgrunn av resultatene

fra denne skal virksomheten

utarbeide en oversikt over uønskede

hendelser som skal benyttes som beslutningsgrunnlag

for organisering

og dimensjonering av industri vernet.

Det er med andre ord disse u ønskede

hendelsene som blir styrende for

bered skapsbehovet i virksomheten.

Dersom brannvesenet hevder at

industri vernet ikke trenger å etablere

forsterket brann vern i en virksomhet

som har behov for denne forsterkningen

på grunn av for eksempel stor

brannbelastning, så er ikke dette i

overensstemmelse med kravene i forskriften.

Brannvesenet har ingen rolle

i å overprøve den vurderingen som

virksomheten selv har gjort.

Bli kjent!

Vi forventer at industri vernet og

brannvesenet er kjent med hverandres

styrker og svakheter og at

bered skapen totalt sett sikrer at hendelser

i virksomhetene kan håndteres

på en effektiv og forsvarlig måte.

Dette innebærer også å være kjent

med hverandres utstyr. Før dere går til

anskaffelse av tyngre slukkeutstyr, vil

det være fornuftig å sjekke hva brannvesenet

har slik at dere kan anskaffe

utstyr som brannvesenet kan koble

seg på når de ankommer skadestedet.


Inger H. Bye

Juridisk fagsjef,

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse

og industrivern. Send

dine spørsmål til

inger.bye@nso.no

38

Sikkerhet nr. 2 • 2017


huskeliste

Kjenn egen virksomhet

På forhånd: Hva kan gjøres for å unngå brann?

Ved brann: Hva kan gjøres for å unngå spredning?

Hvilke risikoobjekter, slik som gasstanker, må flyttes?

Bruk oppdaterte kart over området.

Ha livsviktig kompetanse

Alle må vite hva de skal gjøre når de oppdager brann.

Industrivernet må kunne slukke ulike branner, slukkemetoder.

Sekundene teller! Øv, øv, øv!

Er utstyret i orden?

Bør utstyret plasseres flere steder? Har dere reserve?

Trenger dere spesialtilpasset utstyr?

Må eller kan dere bruke sprinkler o.l. automatisk slukking?

Samarbeid med brannvesenet

Bli kjent med brannvesenet i egen og eventuelt nabokommuner:

Inviter dem på kjentmannsrunder og øvelser.

Redd helse og verdier

Brannskader skal kjøles ned 20:20.

Tenk restverdiredning: Hvordan unngå vann- og røykskader

og hvilket utstyr/bygg er viktigst å redde?

Sikkerhet nr. 2 • 2017 39


annvern NSO-nytt

Flere innsatser i 2016

1500 Innsatser totalt

1200

Konsekvensreduserende innsats

900

600

300

0

2012

2013

2014

2015

2016

2012 2013 2014 2015 2016

Innsatser 1266 979 919 846 936

Reduserende 796 680 660 563 686

Antallet innsatser har variert

noe de siste fem år, mens

andel en av de som er konsekvensreduserende

ligger på

omtrent 70 prosent.

Industrivern ble oftere alarmert i fjor enn i 2015. 288

virksomheter kalte på industri vernet sitt, 19 flere enn

i 2015. I alt gjorde industri vern innsats ved 936 hendelser

ved disse virksomhetene, også dette en økning fra

848 året før.

– Ut fra de tallene virksomhetene har rapportert til

NSO gjennom industri vernrapporten kan vi ikke forklare

hvorfor antall innsatser har økt. Det kan være

at antall uønskede hend elser har steget, men det kan

like gjerne være at terskelen for å kalle på den interne

bered skapen er blitt lavere. Det kan også forklares med

at NSOs relativt høye antall tilsyn har økt bevisstheten

om at virksom heten faktisk har ressurser til å håndtere

en ulykke selv, sier dir ektør Knut Oscar Gilje.

I 686 av de 936 innsatsene sier industri vern leder at

konsekvensene av hendelsen ble redusert på grunn av

industri vernets innsats – det tilsvarer hele 73 prosent.


NSO

Boblenes størrelse gjenspeiler antallet

virksomheter/innsatser.

De blå boblene viser antall industrivernvirksomheter

og hvor mange av disse som

var i innsats (sterk farge).

De Lilla boblene viser antall innsatser og

hvor mange av disse som var konsekvensreduserende

(sterk farge).

virkfylke

somheter

virk. m/

innsats

Akershus 58 15

Aust-Agder 22 7

Buskerud 68 20

Finnmark 11 2

Hedmark 41 10

Hordaland 88 26

Møre og Romsdal 97 24

Nordland 50 16

Nord-Trøndelag 24 8

Oppland 44 17

Oslo 54 17

Rogaland 128 37

Sogn og Fjordane 40 9

Sør-Trøndelag 70 13

Telemark 39 14

Troms 15 5

Vest-Agder 34 9

Vestfold 63 20

Østfold 61 18

innsatser

konsekvensreduserende

44 35

12 9

50 28

5 5

20 20

111 99

65 48

80 44

20 18

41 38

39 33

120 73

49 47

35 33

66 40

20 6

32 15

47 42

80 53

40

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Vardø

Hammerfest

Tromsø

Trondheim

Bodø

Ålesund

Bergen

Oslo

Stavanger


Feil proporsjoner? Ja, du har

rett. Nord-Norge ser forholdsvis

lite ut på kartet. VI måtte få plass

til alle boblene i Sør-Norge. Håper

alle nord for Nidaros tilgir oss dette!

Illustrasjoner: Ingeborg Altern og Karrverket

Kristiansand

Sikkerhet nr. 2 • 2017 41


NSO-nytt

Konferanse

Industrivernkonferansen

arrangeres av NSO. Konferansen

holdes hvert år den

første tirsdagen og onsdagen i

desember.

Konferansen tilrettelegges

for ledende fagpersoner innen

bered skap og industri vern.

I år holdes konferansen 6.-7.

desember på Thon Hotell

Arena, Lillestrøm.

FÅR FRIPLASS: Innsatsleder Dag Vinge (t.v) og industrivernleder Jan Feragen får gjøre opp seg imellom om hvem som får benytte Norbits

friplass til Industrivernkonferansen 2017. Kanskje ser vi dem begge?

Foto: Norbits EMS Avd. Røros

Får friplass på konferansen

Etter Industrivernkonferansen 2016

gjennomførte NSO en spørreundersøkelse

for å kartlegge hva industrivern

lederne ønsker seg av konferansen

i år. 175 industri vern ledere svarte

på spørsmålene våre.

Vil lære noe

Blant de 143 som ikke hadde deltatt

i 2016, var den vanligste forklaringen

at det var press i produksjonen.

At programmet er relevant og at de

Årets konferanse tar form

ser at de kan lære noe, la absolutt alle

vekt på. Innsatser/øvelser, førstehjelp,

brann vern og regel verk/krav er de

het este temaene.

Press i produksjonen kan vi ikke

gjøre noe med, men forventningene

vil vi prøve å innfri også i 2017.

32 av svarerne hadde vært med på

siste konferanse. 25 av dem meldte at

de helt sikkert vil sende noen til konferansen

også i 2017. Noen vil øke

med flere deltakere. De syv andre var

«Vinterens vakreste eventyr»? For

mange er det forhåpentligvis i hvert

fall et av flere høydepunkt i en ellers

mørk vintermåned: NSOs Industrivernkonferanse

2017 i desember.

– Det finnes mange ordtak om at

man ikke skal forandre en vinneroppskrift,

og det gjør vel ikke dere i NSO

heller, direktør Knut Oscar Gilje?

– Nei, vi beholder de aller fleste av

momentene folk kjenner fra før, samtidig

som vi ønsker å fornye oss. Vi

har lest gjennom tilbakemeldingene

fra dem som deltok i fjor, og vi kommer

til å bruke disse tilbakemeldingene

og forslagene aktivt under planleggingen

av årets konferanse.

– Hva kan deltakerne forvente i år?

– Som tidligere år lover vi faglig

interessante foredrag, en spennende

og interaktiv utstilling og gode

mulig heter for nettverksbygging. På

tirs dagen vil det bli noen foredrag i

plenum før vi fortsetter med suksessen

med parallellseksjoner på ettermiddagen.

Vi ønsker å lage et bedre

og bredere tilbud til virksomheter

med grunnleggende industri vern, og

med parallellseksjoner kan de velge

det som er mest relevant og dermed

ikke sikre, men ingen svarte klart nei.

Friplass til Røros

Vi lovet å trekke ut én av svarerne for

premiering. Det blir Norbit EMS Avd.

Røros som får sende én deltaker til

konferansen uten deltakeravgift.

Norbit Røros er en elektronikkprodusent

og har cirka 50 sysselsatte. De

leverer blant annet mye utstyr til bilbransjen

slik som Autopassbrikker.


NSO

skreddersy sin egen konferanse.

– Hva blir nytt i år?

– Vi ønsker å gjøre deler av konferansen

mer praktisk, og håper å kunne

vise frem gode verktøy og fremgangsmåter

som deltakerne kan overføre og

bruke på sin virksomhet. Noen av temaene

vi ønsker å vie oppmerksomhet

er øvelser, gode systemer for varsling

og selvsagt erfaringer fra reelle

hendelser. I tillegg kommer vi til å ha

en hyggelig «early bird»-rabatt for de

som melder seg på konferansen tidlig,

så følg med på NSOs Facebook-side

og på nso.no!

• NSO

42

Sikkerhet nr. 2 • 2017


BESTILL RIKTIG: Et stort flertall av leverandørene NSO har undersøkt hadde større og mindre feil i tekstene de brukte som markedsføring.

Den vanligste feilen var henvisninger til gammelt regelverk. Da er det ekstra viktig at industrivernet er en tydelig og klar bestiller. Bildet er

fra det tidligere NSO-kurset grunnkurs i innsatsledelse.

Foto: Christian Bendz

– Det er dere som bestemmer!

NSO fant flere feil

blant kurstilbydere.

–Vær tydelig på hva dere har behov

for når dere skal kjøpe tjenester, kurs

eller utstyr til industri vernet, anbefaler

NSOs direktør Knut Oscar Gilje.

Feil i markedsføringen

NSO har nylig hatt en gjennomgang

av nettannonser og nettsteder fra leverandører

som tilbyr kurs og tjenester

rettet mot industri vernpliktige

virksomheter. Det var dessverre et

stort flertall som hadde større og

mindre feil i tekstene de brukte som

markedsføring.

– Den vanligste feilen var henvisninger

til gammelt regelverk. Det vil

si regelverket som «gikk ut på dato»

før 2012. Det betyr at mange kunder

kan ha blitt forledet til å tro at kursene

og opplæringen som tilbys er

obligatorisk eller i henhold til NSOkrav.

For å gjøre det helt klart: Med

unntak av kravene til opplæring av

røyk dykkere og kjemikaliedykkere

stiller ikke NSO noen spesifikke krav

til innhold eller varighet på kurs eller

opplæring av industri vern personell,

sier Gilje.

Vær kritisk ved bestilling

Alle leverandørene NSO har snakket

med viste velvilje og rettet feilene

i løpet av relativt kort tid. Likevel er

det grunn til å minne deg som vurderer

å kjøpe ekstern hjelp eller utstyr

om å være en tydelig og klar bestiller:

Hva har dere behov for? I forskrift om

industri vern finner du kvalifikasjonskravene

i § 10 og § 17. Tilsvarende bestemmelser

om krav til utstyr finner

du i §§ 8, 9 og 16.

– Er du i tvil kan du gjerne kontakte

oss i NSO. Vi vil alltid gi deg veiledning

for å sørge for at opplæring og

utstyr skal være tilpasset deres behov.

Vi spør gjerne: Hva forventer dere at

industri vernet skal håndtere? forteller

Gilje.

Tips oss

NSO mottar gjerne tips om annonser

og nettsteder du ser henviser til obligatorisk

opplæring og henvisninger

til NSO-krav. Vi har ikke fått kontakt

med alle, så her må du hjelpe oss med

opprydningen.

NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2017 43


øvelser

MANGE ØVDE: Mye snø stoppet ikke industrivernet ved Glamox da de var vertskap for en storøvelse i mars. Øvelsen ble arrangert samemn

med nødetatene, Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk folkehjelp i tillegg til markører fra Molde Folkehøgskole.

Foto: Glamox AS

Stor samvirkeøvelse i Molde

Mange etater var involvert

på fullskalaøvelse

hos Glamox.

Torsdag 23. mars var Glamox AS i

Molde vertskap for en storøvelse i

samvirke på skadested.

– I forbindelse med kurset i «Samvirke

på skadested» i regi av avdelinger

i Sivilforsvaret og øvingsutvalget i

Møre og Romsdal, ble det gjennomført

en fullskala innsatsøvelse hos oss.

Målet med øvelsen var at de ulike aktørene

skulle bli bedre på å håndtere

en større hendelse med mange involverte

i innsatsen, sier industri vernleder

Jonny A. Strømme.

Aktørene som deltok på øvelsen var

Glamox, nødetatene, Sivilforsvaret,

Røde Kors og Norsk folkehjelp samt

markører fra Molde folkehøgskole.

– Industrivernets mål før øvelsen

var å evakuere alle ansatte, at

industri vernet skulle utføre sine oppgaver

i henhold til eget planverk og

samhandling med nødetatene, sier

Strømme.

Brann og eksplosjon

Scenarioet var en brann som oppstod

i forbindelse med sveisearbeid.

– Brannen spredte seg fort og

førte til en eksplosjon i et lager med

sveise gass. Eksplosjonen var så kraftig

at noe av den nærmeste bygningsmassen

kollapset. Industrivernet ble

raskt varslet via internt radiosamband,

alarmklokker og automatisk

varsling på mobiltelefon.

Industrivernet rykket ut med totalt

10 personer i tillegg til orden og sikring.

Det ble etter hvert satt redningsstab

og teknisk tjeneste.

– Innsatsmannskapene hadde

slange utlegg klart etter kort tid, og

vannet var på 5 minutter etter at

alarm en ble utløst. Innsatsleder fikk

meld ing om at 20 personer befant seg

inne i bygget og kunne være skadet.

Men for industri vernets mannskap

var det ikke mulig å ta seg inn i bygget

uten verneutstyr, sier industrivern

lederen.

Det gikk noe tid før innsats leder

fikk oversikt på antall skadde personer

i bygget. Denne oversikten ble le­

44

Sikkerhet nr. 2 • 2017


vert av resepsjonen via personell

fra ordens- og sikringstjenesten.

God kontakt

Evakuering av alle bygninger

start et umiddelbart ved alarm i

henhold til instruks.

– Brannvesenet ankom først

av nødetatene og de overtok da

ledelsen på skadestedet. De startet

innsats umiddelbart. Øvrige

nødetater ankom deretter stedet

og innsats leder fra politiet tok

straks kontakt med innsats leder i

industri vernet, sier Strømme.

Det ble opprettet plass for skadde

personer i en lagerhall. Sivilforsvaret

ankom skadested og satte

opp telt med varme like øst for

personalinngangen på nordsida.

– Ledelsen på skadestedet holdt

god kontakt med innsats leder i

industri vernet. Industrivernets

oppgave ble etter hvert å bistå

nød etater og Sivilforsvaret, blant

annet med vakthold og å bære ut

skadde personer til anvist plass. I

tillegg holdt innsats leder kontakt

med redningsstab og oppdaterte

dem med nødvendig informasjon,

sier Strømme.

– Grunnlag til forbedringer

Industrivern lederen er godt fornøyd

med Glamox’ utbytte av

samøvelsen.

– For oss var dette en svært

nyttig øvelse hvor vi fikk øvd alle

deler av industri vernet. Vi er godt

fornøyd med hvordan vi klarte

evakueringsbiten, for med rundt

370 ansatte kan det være en utfordring

å ha kontroll på dette. En

slik øvelse gir oss god læring og er

et godt grunnlag til forbedringer,

sier Strømme.

Industri vernet har kommet

frem til noen forbedringspunkter.

– Vi kommer til å kjøpe inn

nye radioer så vi kan øve mer på

samband. I tillegg vil vi gå til innkjøp

av vester til alle i orden og

sikringstjenesten og evakueringsansvarlige.

Vi skal også utarbeide

flere tiltakskort og ha en revisjon

av instruksene til industri vernet,

sier Strømme. NSO

STYGG SKADE: Øvelsesscenarioet var at en ansatt hadde fått en container over leggen som

forårsaket et åpent brudd.

Foto: Kjell Thore Magnussen

Mange øvingsmomenter på Røros

Mandag 30. januar hadde industrivernet

ved Røros Vinduer og Dører

AS årets første øvelse. Temaet for

øvelsen var førstehjelp, opptreden på

skadested, samhandling med nødetatene,

bruk av samband og å gjøre

seg kjent med nytt utstyr.

– Jeg hadde invitert ambulansen

her på Røros til å delta på øvelse. De

var på vei til oss da de fikk en reell tur

som de måtte prioritere, men de inviterte

seg selv til neste øvelse hos oss,

forteller industri vern leder Kjell Thore

Magnussen.

Hedersdiplom til Holmen

Nestleder i industri vernet ved Nexans

Norway AS Avd. Halden, Per Gunnar

Holmen, har blitt hedret med hedersdiplom.

Holmen har 25 års erfaring fra

industri vernet ved Nexans og Norske

Skog Saugbrugs AS i Halden. På Nexans

er han røykdykkeransvarlig og

nest leder i industri vernet.

Du kan lese mer om industri vernet

ved Nexans på side 10 i denne ut gaven

av Sikkerhet.

NSO

Realistisk med sminke

Innsatslederen ble varslet av en kollega

om at en person ropte om hjelp.

En person destruerte maling og hadde

fått en søppelcontainer over leggen

som forårsaket et åpent brudd. Det

var brukt sminke for å få skaden så

realistisk som mulig.

– Industrivernet tok hånd om pasienten,

fikk stabilisert bruddet og fraktet

den skadde til utsiden slik at han

lettere kunne bli hentet av ambulansen.

Det viktigste for oss under en slik

prosess er pasientkontakt – at én person

tar jobben med å roe ned pasienten

og skape trygghet.

Tydeligere leder

Innsatsmannskapene fikk beskjed på

forhånd om at denne øvelsen skulle

gå rolig for seg og at man skulle ta

spørsmål etter hvert som de dukket

opp. Hensikten var at folk ikke skulle

bli usikre på hva de skulle gjøre.

– På grunn av øvelsen har vi fått

bedre kunnskap og oversikt over utstyret

i industri vernsekken. Vi oppdaget

da at vi manglet noe utstyr, og

dette er nå kjøpt inn. Ved neste øvelse

skal vi også ha en tydeligere leder av

innsatsen, for under denne øvelsen

hadde vi ikke innsats leder, sier Magnussen.

NSO

Diplom: Per G. Holmen fikk NSOs hedersdiplom.

Foto: Nexans Norwat AS Avd. Halden

Sikkerhet nr. 2 • 2017 45


øvelser

Andre nettverksmøte

på Røros

Industrivernnettverket på Røros

hadde sitt første ordinære møte

14. februar. Møtet ble holdt hos SB

Seating, og Røros Vinduer og Dører

AS og Norbit EMS AS deltok. Branninspektør

Stein Holm i Røros brann

og redning og juridisk fagsjef Inger

H. Bye fra NSO var også til stede.

Nortura SA Avd. Tynset er også med

i nettverket, men var ikke til stede på

møtet.

Virksomhetene informerte om

produksjonen og industri vernet sitt,

og hva de ønsker å få ut av nettverket,

slik som å samarbeide om

øvelser og kurs.

Branninspektør Stein Holm fortalte

at Røros brann og redning øver to

timer hver mandagskveld, og virksomhetene

er veldig positive til at

noen av øvelsene kan legges til bedriftene,

men med forutsetning at

industri vernet på hver enkelt bedrift

får lov å øve to timer på kveldstid.

– Gruppen er enig om å sende en

henvendelse til Røros brann og redning

for å få til en samling på brannstasjonen

i høst. Det er totalt 48 innsatsmannskaper

i nettverket, så her

kan gruppen deles i to, hvorav en

gruppe jobber inne med brannteori

og en gruppe trener ute med slukkeutstyr.

Alle er enige om at dette er

en veldig viktig aktivitet både for å

heve kompetansen, men også for å

skape engasjement og inspirasjon

som skal drive industri vernet videre,

skriver initiativtaker og industri vernleder

i Røros Vinduer og Dører, Kjell

Thore Magnussen, i møtereferatet.


NSO

RIKTIGE KLÆR: Det er viktig med påkledningen i en næringsmiddelbedrift. Geir Hernes

(bak t.v) og Ragnar Eikeland (t.h.) fikk besøk av Frank Ove Risholm og Tormod Ingebrigtsen

fra Tysse Mek. Verksted, Øystein Øvsthus, Gunnar Mjøs og Erlend Greve Risholm fra Mjøs

Metallvarefabrikk samt Stig Andre Rønnestad og Jonny Hanstvedt fra Anja Gunnebo Industrier.

Diskuterte risikovurdering på Osterøy

Ulike bransjer, men lærerikt

nettverk likevel.

tekst og foto: Harald J. Bergmann

Lerøy Fossen AS på Osterøy ved

Bergen inviterte andre industri vernbedrifter

på øya til nettverksmøte

torsdag 30. mars.

Først var det omvisning, ispedd

glimt fra historien til fiskeforedlingsbedriften

på Valestrand. Deretter presenterte

vertskapet bedriftens risikovurdering.

Det var enighet om at selv

om deltakerne representerte virksomheter

i ulike bransjer, kunne alle

kjenne seg igjen i prinsippene: Definere

sannsynlighet- og konsekvensskala,

bestemme akseptkriterier og så

kartlegge farlige forhold og vurdere

risiko. Først da de kom til «planer og

tiltak for å redusere risiko» ble ulikhetene

mellom bransjene tydelig.

Møtet ble avsluttet med å drøfte

hvordan nettverket skal driftes framover.

Neste gang er det Mjøs Metallvarefabrikk

som inviterer.



46

Sikkerhet nr. 2 • 2017


VIKTIG Å SKYLLE: Industrivernet øvde på sanering av skadde og innsatsmannskaper.

Foto: Roger Pettersen

Øvde på ammoniakklekkasje

En rolig øvelse sørget

for god trening.

Tirsdag 28. mars øvde industri vernet

ved Nortura SA Avd. Sarpsborg på

brudd i et ammoniakkrør.

Soneinndeling

– I forkant av øvelsen ønsket vi å involvere

alle i industri vernet slik at alle

skulle føle seg trygge på hvilke oppgaver

de skulle utføre. Vi startet derfor

øvelsen med en samling slik at alle

kunne drøfte hva vi skulle legge vekt

på ved en slik hendelse, sier nestleder

i industri vernet Roger Pettersen.

Gruppen kom frem til at det var

viktig med riktig soneindeling/sperring

(så kalt «hot zone», «warm zone»

og «cold zone»)

– Vi skulle også trene på sanering

av skadde og innsatsmannskaper og

bruk av riktig saneringsutstyr ved en

slik hendelse. Vi kjørte øvelsen i et rolig

tempo, noe alle i gruppen var enige

om. På den måten kunne vi lettere fokusere

på riktig håndtering av hendelsen

og hvilke tiltak vi måtte tenke

på, sier Pettersen.

Under evalueringen av øvelsen

kom det frem til at industri vernet

må kjøpe inn noe mer heldekkende

bekledning til bruk i «warm zone».

Større øvelse senere

– Vi erfarte at det var riktig å sette

ned tempoet på øvelsen og konsentrere

oss om å gjøre enkelttingene

riktig, og dette var resten av industrivernet

enige i. Ved neste øvelse

ønsker vi å legge vekt på tetting av

lekkasje, oppsamling og begrensning

på skadested. Vi vil kjøre en større

ammoniakk-øvelse på slutten av året

med redningsstab, og da vil vi også

invitere nødetatene, sier Pettersen.


NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2017 47


annvern

øvelser

KLARE TIL INNSATS: Nødetatene deltok på

øvelsen, og var på plass innen 20 minutter.

«Første» fullskalaøvelse på Sjursøya

Øvelse med nødetatene

på industri ­

området i Oslo.

Onsdag 15. mars hadde industrivernet

på Sjursøya den første fullskalaøvelsen

i vanlig arbeidstid etter

reetablering av industri vernet på

industri området i Oslo juni 2016.

– Øvingsmomentene vi hadde

satt opp var varsling i henhold til

varslingsplan, rolleavklaring, kjentmannsrollen,

orden og sikring samt

samhandling med nødetatene, skriver

industri vern leder Kristin Samuelsen i

øvelsesrapporten.

På Sjursøya er det tre industrivernpliktige

virksomheter og disse har til

sammen 45 personer i industrivernet.

De har forsterkninger i brannvern og

kjemikalievern. I tillegg er det etablert

redningsstab og orden og sikring.

Alle nødetatene deltok på øvelsen.

I tillegg var representanter fra Oslo

Havn, Yilport, Oslo Kommune Beredskapsetatene

og Forsvarets Forskningsinstitutt

observatører.

Gifitg gass

Scenarioet var lekkasje av Jet A-1 fra

rørgate og spill av salpetersyre fra

containerbil som reagerte og dannet

giftig gass. Det var to skadde; én tilsølt

av syre og én av Jet A-1. Det ble

brukt røyktabletter for å simulere giftig

gass, og vann for å simulere lekkasje

av Jet-fuel og salpetersyre fra

utplasserte, merkede 25-literskanner.

– Melding ble ringt inn til Circle K

sin vakttelefon, hvorpå anlegget blir

stanset av han som var på vakt. Han

tok på seg rollen som innsats leder og

sendte ut en annen av personellet i

Circle K for å få oversikt over hendelsen

og rapportere tilbake, står det i

øvelsesrapporten.

Brannalarmen ble så utløst og

brannvesenet ble oppringt. Innsatsleder

ble deretter opptatt i telefon

med 110-sentralen frem til redningsetatene

ankom. Personellet i bygget til

Circle K evakuerte bygget.

Generelt god håndtering

I øvelsesrapporten kommer det fram

at hendelsen generelt ble håndtert på

en god måte.

– Innsatsleder brukte industrivernressurser

fra andre selskaper, noe

som medførte god håndtering av trafikksituasjonen

og at kjentmann var

på plass før nødetatene ankom, står

det i rapporten.

Håndteringen av den giftige gassen

48

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Sikkerhets gule sider

adgang/alarm

bekledning

Totalleverandør innen

brannvern, røykdykkerutstyr

og anlegg

for brannslukking

SMS varslingsleverandøren

til NSO sine medlemsbedrifter

Beredskapsvarsling

– innkalling av beredskapsgrupper

– vi sikrer dine verdier –

nortronik.com

Les mer på varsling24.no

Kontakt oss:

Salg@framweb.no / tlf. 56 90 14 80

+ 47 57 83 20 00

nortronik@nortronik.com

brannsikkkerhet/vern

SYRESØL på øvelse: To av markørene på Sjursøya skulle ha

fått salpetersyre og Jet A-1 på seg, og ble håndtert av industrivernet.

Foto: Kristin Samuelsen

blir også trukket fram som god, da ingen gikk inn i det

man antok var kontaminert område. Orden og sikring

kom på plass i løpet av kort tid, og all trafikk i nærheten

av skadestedet ble stanset og omdirigert.

Noen forbedringspunkter

Det ble noe rolleforvirring under øvelsen både på

grunn av mangel/feil på merking av industri vernet,

og også fordi enkelte personer hadde flere oppgaver.

Dette fikk konsekvenser både for videre varsling og

i forhold til industri vernets deltakelse i innsats leder-

KO, noe som igjen påvirket håndtering av trafikken.

– Noen containerbilsjåfører nektet å følge instruksjoner

fordi de da ville komme sist i køen inn til Yilport.

Situasjonen utartet seg og var til tider på grensen

til håndgemeng, sier Samuelsen.

Personell fra Yilport ble tilkalt for å håndtere sjåførene.

Politiet ble ikke involvert i situasjonen.

– Det er øvelser vi lærer av og vi tar med oss erfaringene

fra denne øvelsen inn i det videre arbeidet med

industri vernet på Sjursøya, sier Samuelsen.


NSO

Adgangskontroll

du kan stole på

SALTO Systems AS

Trondheimsveien 82

2050 Jessheim

T: 63 95 40 20

info.no@saltosystems.no

www.saltosystems.no

Har virksomheten

sikkerhetsutfordringer?

kriminalitet

terrorisme

sabotasje

spionasje

objektsikkerhet

beredskap

sikkerhetsstyring

Tekniske konsulenttjenester

AS

info@tekniskekonsulenttjenester.no

telefon 40 31 33 82

www.tekniko.no

Vi har kompetanse

og kan hjelpe!

NOHA er ledende innen

salg og service av brannslokkingsutstyr

i Norge, og

produserer egne brannslangetromler.

Våre dyktige teknikere tar

kontroll og vedlikehold på

ditt brannslokkingsutstyr.

Ta kontakt med oss for å

avtale brannservice.

NOHA NORWAY AS

support@noha.no

51 81 60 00

Totalleverandør innen

brannvern, røykdykkerutstyr

og anlegg

for brannslukking

– vi sikrer dine verdier –

nortronik.com

+ 47 57 83 20 00

nortronik@nortronik.com


fysisk sikring

Har virksomheten

sikkerhetsutfordringer?

kriminalitet

terrorisme

sabotasje

spionasje

objektsikkerhet

beredskap

sikkerhetsstyring

Tekniske konsulenttjenester

AS

info@tekniskekonsulenttjenester.no

telefon 40 31 33 82

www.tekniko.no

Vi har kompetanse

og kan hjelpe!

førstehjelp

IKT

SMS varslingsleverandøren

til NSO sine medlemsbedrifter

Beredskapsvarsling

– innkalling av beredskapsgrupper

Les mer på varsling24.no

Kontakt oss:

Salg@framweb.no / tlf. 56 90 14 80

En kamp for livet – mot klokken

• Kurs

• Kurshefter

• Førstehjelpsutstyr

• Hjertestarter

• Treningsdukker

• Bårer

• HMS

Telefon: 53482050

E-Post: hlr.post@hjertevaktem.no

web: hjertevakten.no

Nettbutikk:

www.hjertevakten.com

En kamp for livet – mot klokken

konsulent/rådgivning

Adgangskontroll

du kan stole på

SALTO Systems AS

Trondheimsveien 82

2050 Jessheim

T: 63 95 40 20

info.no@saltosystems.no

www.saltosystems.no

trygg oppbevaring

En av Skandinavias

ledende

leverandører

av fysisk

sikkerhet:

• verdiskap

• sikkerhetsskap

• NSM-godkjente skap

Ta kontakt for

brosjyrer, priser

og ytterligere

opplysninger.

www.rorbusafe.no

ndd 1 28.04.2017 16.26.38

• Kurs

• Kurshefter

• Førstehjelpsutstyr

• Hjertestarter

• Treningsdukker

• Bårer

• HMS

Telefon: 53482050

E-Post: hlr.post@hjertevaktem.no

web: hjertevakten.no

Nettbutikk:

www.hjertevakten.com

Totalleverandør innen

brannvern, røykdykkerutstyr

og anlegg

for brannslukking

– vi sikrer dine verdier –

nortronik.com

+ 47 57 83 20 00

nortronik@nortronik.com

NOHA er ledende innen

salg og service av brannslokkingsutstyr

i Norge, og

produserer egne brannslangetromler.

Våre dyktige teknikere tar

kontroll og vedlikehold på

ditt brannslokkingsutstyr.

Ta kontakt med oss for å

avtale brannservice.

NOHA NORWAY AS

support@noha.no

51 81 60 00

Har virksomheten

sikkerhetsutfordringer?

kriminalitet

terrorisme

sabotasje

spionasje

objektsikkerhet

beredskap

sikkerhetsstyring

Tekniske konsulenttjenester

AS

info@tekniskekonsulenttjenester.no

telefon 40 31 33 82

www.tekniko.no

Vi har kompetanse

og kan hjelpe!

kurs & opplæring


Offshorekurs til

markedets beste priser

NISIK AS, DIN

TOTALLEVERANDØR AV

OPPLÆRING OG ØVELSER.

Se terminliste annet sted i bladet

Vi skreddersyr mot din bedrift.

tore@nisik.no

mobil 915 10 223

SMS varslingsleverandøren

til NSO sine medlemsbedrifter

Beredskapsvarsling

– innkalling av beredskapsgrupper

øvelser

NISIK AS, DIN

TOTALLEVERANDØR AV

OPPLÆRING OG ØVELSER.

Se terminliste annet sted i bladet

Vi skreddersyr mot din bedrift.

tore@nisik.no

mobil 915 10 223

utstyr og verktøy

Grunnleggende sikkerhetskurs,

HUET, førstehjelp og CA-EBS

www.4safety.no

TENK SIKKERHET NÅR DU JOBBER I HØYDEN!

BAHCO HAR LØSNINGEN!

Les mer på varsling24.no

Kontakt oss:

Salg@framweb.no / tlf. 56 90 14 80

Totalleverandør innen

brannvern, røykdykkerutstyr

og anlegg

for brannslukking

En kamp for livet – mot klokken

• Kurs

• Kurshefter

• Førstehjelpsutstyr

• Hjertestarter

• Treningsdukker

• Bårer

• HMS

Telefon: 53482050

E-Post: hlr.post@hjertevaktem.no

web: hjertevakten.no

Nettbutikk:

www.hjertevakten.com

TENK SIKKERHET

NÅR DU JOBBER I HØYDEN

BAHCO HAR LØSNINGEN

samband & varsling

Reaching

people

when

it matters

most

Les mer på ums.no

slukkeanlegg

Totalleverandør innen

brannvern, røykdykkerutstyr

og anlegg

for brannslukking

– vi sikrer dine verdier –

nortronik.com

+ 47 57 83 20 00

nortronik@nortronik.com

tyverisikring

Har virksomheten

sikkerhetsutfordringer?

kriminalitet

terrorisme

sabotasje

spionasje

objektsikkerhet

beredskap

sikkerhetsstyring

Tekniske konsulenttjenester

AS

info@tekniskekonsulenttjenester.no

telefon 40 31 33 82

www.tekniko.no

Vi har kompetanse

og kan hjelpe!

– vi sikrer dine verdier –

nortronik.com

+ 47 57 83 20 00

nortronik@nortronik.com

Din annonse her?

«Vi får mange blader

Sikkerhet er et av

de få jeg leser»

Sikkerhet har fornøyde

lesere! Bladet sendes

alle industribedrifter og

verksteder i Norge med

minst 40 ansatte. Leserne

er bl.a. industrivernledere

og andre som er

opptatt av sikkerhet og

beredskap.

Annonser i Sikkerhet

blir sett av dem som er

ansvarlige for å kjøpe

produkter og tjenester!

Se oversikt over priser

og format på side 2 og:

http://nso.no/bladet-sikkerhet/

for-annonsorer/


nsr

DET PASSER IKKE: Kriser kommer som regel på verst tenkelig tidspunkt. Det vesentlige for god håndtering når krisen inntreffer er et godt

planverk som er øvet.

Illustrasjon: manop/Shutterstock.com

Det passer aldri med kriser

«Det kan ikke bli krise

neste uke. Møte planen

min er allerede

full.»

Overskriften er stjålet fra Henry Kissinger,

tidligere utenriksminister i

USA, og er nok treffende for mange

ledere i dagens hektiske tilværelse:

Det er nok svært sjeldent at kriser

inntreffer på et tidspunkt som er passende

for en virksomhet – om noensinne.

God bered skap

Uavhengig om krisen er på grunn av

en tilsiktet eller utilsiktet hendelse

består god bered skap av blant annet:

• Tydelig lederansvar

• Samlet kompetanse, trenet personell

og ledelse

• Tydelige rolleavklaringer og avklart

mandat

• Gjennomarbeidet og omforent

planverk og instrukser

• Evaluering og læring

God beredskap er avgjørende for at

krisen ikke blir til en katastrofe, og

avgjørende for hvordan virksom heten

evner å komme tilbake til normalsituasjonen.

Definerte roller

Jeg har i vinter vært på Svalbard og

trent på bered skap og kriseledelse

under krevende forhold. Svalbard har

tidvis ekstremt vær, det er farer som

truer som er uvanlig for den urbane

borger, og det er ofte knapt med ressurser

– og avstanden til akutt hjelp er

stor. Kriser kan og vil likevel oppstå,

og krisehåndtering er krevende under

slike forhold.

Det vesentlige for god håndtering

når krisen inntreffer, er et godt planverk

som er øvet, tydelige rolleav klaringer,

mandat og ansvar.

På Svalbard erfarte jeg at planlegging

i forkant av en operasjon og implementering

av forebyggende tiltak

for å redusere risiko er helt vesentlig.

Beredskapsplanverk og instrukser er

ikke nok. Når den uønskede hendelsen

inntreffer må ansvarsavklaring

og rollefordeling være definert, forstått

og trent. Hvis ikke mister virk­

52

Sikkerhet nr. 2 • 2017


næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR)

NSR arbeider sammen med politi,

sikkerhets myndig het ene og

nærings livet for å bekjempe kriminalitet

i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer

i NSR. Virksomheter kan spare store

beløp på forebygging av kriminalitet.

NSR gir medlemmene råd

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje,

sabotasje, narkotika, ran,

terrorisme, organisert krimi nalitet,

bedragerier, utpressing, korrup sjon,

data kriminalitet o.l.

Aktivtetskalender: nsr-org.no

11. mai Rådsmøte

1. juni Årsmøte 2017

17. august Rådsmøte

20. sept. Sikkerhetskonferansen

16. november Rådsmøte

somheten viktig tid, og hastighet på

respons er avgjørende for hvorvidt

krisen blir til en katastrofe.

Hvordan dere håndterer krisesituasjonen

kan avgjøre om liv, helse,

miljø, materielle verdier og omdømme

går tapt, eller om dere klarer

dere uten skader. En bedrift kan ved

å håndtere en krise riktig til og med

komme styrket ut av den.

Hva velger du og

din virksomhet?

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Hvem vinner?

Slå et slag for godt sikkerhetsarbeid,

og nominer dine ansatte, din sjef,

en leverandør, et produkt eller deg

selv til OSPA-prisene.

For tredje gang deles OSPA-prisene

ut på Sikkerhetskonferansen.

I år holdes konferansen på Gamle

Museet i Oslo onsdag 20. september.

Nytt i år er «Årets OSPA», en

pris for langt og godt sikkerhetsarbeid.

OSPA-prisene deles ut i flere

kate gorier:

• Beste nye sikkerhetsprodukt

• Fremragende intern leder for

sikkerhet

• Fremragende sikkerhetsrådgiver

• Beste statlige sikkerhetsinitiativ

• Årets OSPA (Lifetime Achievement

Award)

Bredde i juryen

Sammensetning av juryen som

skal bedømme nominasjonene og

ut peke vinnere er basert på kunnskap

og bredde – både individuelt, i

bransje og sektor. Årets jury er:

• Jon S. Jacobsen, daglig leder,

SOS Security

• Audun Vestli, leder, Senter for

risikoreduserende design, COWI

• Øyvind Smedsrød, seniorrådgiver,

DSS

• Runar Karlsen, fagsjef, NHO

Service

• Janne Olden, saksbehandler,

Norges Bank/Nosif

• Knut Oscar Gilje, direktør, NSO

• Berit Børset, konsernsikkerhetssjef

og CISO, DNB

Nominer

Juryen forholder seg til OSPAs etiske

retnings linjer, habilitetsregler og

OSPA

OSPA står for Outstanding Security

Performance Award.

OSPA er en uavhengig organisasjon

som ønsker å fremme

verdien av sikkerhet og kriminalitetsforebyggende

arbeid,

og vil at de som utøver fremragende

arbeid med sikkerhet og

sikring skal få en anerkjennelse

for innsatsen som det står respekt

av i form av en OSPA-pris.

OSPA-prisene er organisert i

samarbeid med sikkerhetsorganisasjoner

og grupper i mange

land. I Norge er det NSR som har

administrativt ansvar.

OSPA-prisen ble delt ut for

første gang i 2015.

system for bedømming av nominasjonene.

Nominasjoner for OSPA 2017

stenger 28. august. Alle som er tilknyttet

sikkerhetssektoren i privat

eller offentlig sektor kan delta ved

å nominere seg selv eller andre. Du

trenger ikke være tilknyttet noen

organisasjon. Det viktigste kriteriet

er at personen, produktet, virksomheten

eller løsningen presterer på et

fremragende nivå innen sikkerhet.

Du kan sende inn nominasjoner i

flere kategorier.

Se www.no.theospas.com for

mer om kategoriene, kriteriene, og

hvordan du sender inn nominasjon.

Ønsker du å være sponsor?

Kontakt Anette Tinglum i NSR på

970 10 321. NSR

Sikkerhet nr. 2 • 2017 53


nsr

Få anmelder datakriminalitet

Nytt skjema skal

gjøre det lettere å

anmelde datakriminalitet.

Mange er utsatt for kriminalitet i

det digitale rom, men få anmelder.

Mørke tallsundersøkelsen fra 2016

viser at bare 9 prosent av virksomhetene

som er utsatt for en hendelse

anmelder dette til politiet. Årsakene

til dette kan være mange, og det kan

være usikkert om virksomhetene er

utsatt for kriminalitet eller ikke.

Nå har Kripos utarbeidet et skjema

som kan benyttes for å melde fra om

eller anmelde denne type kriminalitet.

Det er ønskelig at dette benyttes

slik at politiet får bedre oversikt over

omfang, modus og konsekvenser for

næringslivet.

Virus

I den senere tid har det vært en serie

av angrep med såkalte løsepengevirus.

Løsepengevirus er en type

skade vare som låser eller krypterer

hele eller deler av innholdet i datamaskin

en. Målet er å få brukeren til

å betale løsepenger til angriperen. For

at brukeren skal få tilgang til innholdet

på egen datamaskin igjen, krever

angriper at man betaler løsepenger,

ofte i form av bitcoin.

Vi har også registrert en rekke såkalte

«direktørsvindler» eller «CEOscams».

Svindelen starter med at

virksomhetens finansmedarbeidere

mottar en e-post som ser ut som

den kommer fra en person i toppledelsen.

I eposten blir de bedt om

å gjennomføre en transaksjon som

haster. Trussel aktøren utgir seg ofte

for å være administrerende direktør,

finansdirektør eller den rollen som

passer i den bedriften som rammes.

– Viktig å anmelde

Dette er bare to eksempler på kriminalitet

i det digitale rom, og det finnes

mange flere. Det er viktig at politiet

får melding om eller anmeldelse om

mulig kriminalitet, også når det skjer

ved hjelp av moderne teknologi og via

internett.

– Vi oppfordrer sterkt til at datakriminalitet

anmeldes til lokalt

politi. Selv om en sak skulle bli

henlagt, så vil den være viktig etter

retnings informasjon for politiet

54

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Anmeld alt alltid: Kripos har utarbeidet

et skjema som kan benyttes

for å melde fra om eller anmelde

datakriminalitet. Det er ønskelig at

skjemaet benyttes slik at politiet får

bedre oversikt over omfang, modus

og konsekvenser for næringslivet.

Foto: alphaspirit/Shutterstock

FLERE TYPER SIKKERHET: Personellsikkerhet, fysisk sikkerhet og IKT-sikkerhet var noen av

temaene på NSMs årlige konferanse.

– Samarbeid er viktig!

Konferansen handlet om

samarbeid mellom både

militære og sivile, og mellom

private og offentlige.

tekst og foto: Arne R. Simonsen

Også Justis- og bered skapsminister

Per-Willy Amundsen understreket

viktigheten av samarbeid.

– Endringene i trusselbildet tilsier

et styrket sivilt-militært, privatoffentlig

og internasjonalt samarbeid,

sa Amundsen.

både nasjonalt og internasjonalt

i kampen mot de som står bak

data kriminaliteten, sier Rune

Rudi, politiførstebetjent i Kripos,

Seksjon for datakriminalitet.

Legg ved dokumentasjon

– Saken kan også i fremtiden bli

tatt opp igjen som en del av en

større nasjonal eller inter nasjonal

etter forskning. Det er viktig å

legge ved relevant dokumentasjon

i form av logger, eposter,

bild er eller lignende sammen

med anmeld elsen. Veiledningsskjemaet

er lag et for å kunne

gjøre det enklere å anmelde datakriminalitet

og at man får med

seg det vi trenger å vite i anmeldelsen,

avslutter Rudi.


NSR

NSMs årlige konferanse 28.-29. mars.

tok for seg både personellsikkerhet,

fysisk sikkerhet og IKT-sikkerhet.

Som nasjonal sikkerhetsmyndighet

rapporterer NSM til både forsvarsminister

og justis- og beredskapsminister.

Begge var derfor

tilstede for å åpne konferansen.

Forsvarsminister Ine Eriksen

Søreide la i sin åpning vekt på at dagens

utfordringer er preget av uforutsigbarhet

og kompleksitet. Dette gjør

at vi er helt avhengige av et godt samarbeid

mellom land, institusjoner og

organisasjoner.

Avhengighet

Det er store avhengigheter mellom

sektorer og virksomheter. Forsvaret

er avhengig av sivil sektor og dennes

kritiske infrastruktur.

Forsvarsdepartementet vil legge

frem forslag til ny sikkerhetslov for

Stortinget i løpet av våren. Den nye

loven skal bidra til å forebygge terror,

spionasje og sabotasje.

Små må stå sammen

I sin innledning til debatt mellom

sjefene i NSM, E-tjenesten og PST sa

Kjetil Nilsen, direktør i NSM blant

annet:

– Små virksomheter er ofte mål

for store angripere. De bruker de

små virksomhetene som «brohoder»

inn mot større virksomheter. De små

virksomhetene er sårbare og vil sannsynligvis

ikke kunne stå imot angrepene.

Små virksomheter må slå seg

sammen og samordne seg på tvers av

sektorer. De må samle seg i større enheter,

sa Nilsen.

– NSR støtter statsrådenes ønske

og oppfordring til økt samarbeid. Vi

tror at næringslivet i mange sammenhenger

vil være et verdifullt tilskudd

til myndighetenes egne ressurser og

innsats. Vi er også enig i NSM-direktørens

uttalelse om at små virksomheter

i dag er sårbare for digitale

angrep, sier Jack Fischer Eriksen, direktør

i NSR.



Sikkerhet nr. 2 • 2017 55


nsr

Ikke bare vesker: Også medisin og

mat er lønnsomt for kriminelle som

svindler og selger piratkopier.


Foto: www.e-MagineArt.com

Lønnsomme piratkopier

Det er mer penger i piratkopier

enn i narkotika.

tekst: Arne R. Simonsen

I en fersk rapport fra Global Financial

Integrity (GFI) anslås det at fortjenesten

fra piratkopiering er dobbelt

så stor som for narkotikaomsetning.

Rapporten anslår at piratkopierte

produkter omsetter for over 9.000

milliarder norske kroner globalt. Til

sammenligning er markedsverdien på

Oljefondet i dag på under 8.000 milliarder

(tall fra 31. mars, red. anm).

– Piratvarevirksomheten vokser

sterkt. Den gir rask og god fortjeneste,

har en stor aktuell kundemasse

og lave strafferammer. I tillegg rammes

den delen av næringslivet som

ønsker å opptre lovlydig. Billige etterligninger

vil utkonkurrere seriøse

bedrifter og føre til arbeidsledighet

og økte sosiale utgifter, sier Renate

Wejset, rådgiver i Tolldirektoratet til

Tollvesenets magasin På grensen.

Ikke bare designvesker

Piratkopierte varer er ikke bare vesker,

klær og solbriller. For eksempel

matvarer og legemidler er også blant

de varene som blir piratkopiert eller

svindlet med. Europol meldte alle rede

i 2014 at enkelte narkotika karteller

hadde gått over til å svindle med mat.

En annen fersk rapport utarbeidet

av Procope AS for Nordic Content

Protection (NCP), anslår at ulovlig

distribusjon av TV-sendinger i Norden,

alene utgjør en fortjeneste på over

700 millioner kroner årlig. Rapporten

fastslår at det er indikasjoner på

at deler av denne fortjenesten går til å

finansiere annen kriminalitet, i verste

fall også terror.

Lavt prioritert

I motsetning til Sverige og Danmark,

hvor politiet har etablert egne grupper

for etter forskning av brudd på

immaterielle rettigheter, finnes det

ikke slike enheter i Norge. I følge

NCPs rapport betyr dette at virksomhetene

selv må gjøre undersøkelser.

56

Sikkerhet nr. 2 • 2017


Den lave risikoen for å bli straffeforfulgt

har ifølge rapporten ført

til at denne formen for kriminalitet

florerer.

– Det internasjonale samfunnet

har viet for liten oppmerksomhet

mot pengene i kampen

mot den transnasjonale kriminaliteten,

sier Raymond Baker, presidenten

i GFI.

– NSR mener at det er viktig

at denne organiserte kriminalitetsformen

prioriteres høyere

hos politi- og påtalemyndigheter

i tiden fremover. Dette er vesentlig

både for å ivareta og beskytte

legal næringslivsvirksomhet, men

også for å bekjempe en alvorlig

kriminalitet hvor de kriminelle

har stort utbytte og lav risiko for

straff, sier Jack Fischer Eriksen,

direktør i NSR.


SPORES TIL EIER: Stjålet utstyr med mikromerking kan lettere returneres til eier når politiet

har tilgang til koden du registrerer på nett.

Foto: KRIPOS

Avslørt av mikromerking

Politiet i Oslo har pågrepet og varetektsfengslet

tre rumenske statsborgere

fordi politiet fant verktøy i bilen

deres som var mikromerket. Ved hjelp

av mikromerkingen kunne politiet

spore verktøyet tilbake til et innbrudd

i Danmark i november 2016, hvor

det ble stjålet utstyr for over 200.000

kroner.

Mikromerking er en væske som

smøres på verdisakene dine. Væsken

har en unik kode som registreres på

nett. Væsken blir synlig når for eksempel

politiet lyser på den med UVlys.

Stjålet utstyr kan dermed lettere

returneres til eier når politiet har tilgang

til koden du registrerer på nett.

– Vi har evalueringer fra andre

land som sier at metoden fungerer,

men vi er ekstra fornøyd med at også

vi får den bekreftelsen i Norge, sier

politioverbetjent Anne-Catherine

Gustafson til NRK.

Mikromerking av verdigjen stander

har vært prøvd ut på noen byggeplasser

og boligfelt, blant annet i Sandefjord.

Prøveprosjektet har vist at

mikromerkingen også har en forebyggende

effekt. I det aktuelle boligfeltet

har antall innbrudd gått ned med 40

prosent.

– Det er litt tidlig å si om det er

merkingen alene som står for nedgangen,

men det er i alle fall en liten

økning i andre sammenlignbare

boligo mråder som ikke har tatt i bruk

mikromerking, sier politistasjonssjef

Brian Jacobsen.

NSR

Sikkerhet nr. 2 • 2017 57


annvern NSO-kurs

Kom på et NSO-kurs i 2017 – meld deg på: nso.no

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm

5.–6. desember

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for å oppdatere seg vil

også få utbytte av kurs et. Det kreves ingen for kunnskaper.

15. feb. Gardermoen

1.–2. mars Oslo

31.5–1. jun. Bergen

27. sept. Gardermoen

11.–12. okt. Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse

på skadested og organisering av redningsstab. På

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 7.–8. mars

2 dager: 24.–25. okt.

3 dager: 25.–27. april

3 dager: 21.–23. nov.

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet. Sted: Oslo-området

21.–22. mars

14.-15. november

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI / JUNI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2 3

9 1 2 3

14 3 4 5 6 7

18 1 2 3 4 5

6 6 7 8 9 10

10 6 7 8 9 10

15 10 11 12 13 14

19 8 9 10 11 12

7 13 14 15 16 17

11 13 14 15 16 17

16 17 18 19 20 21

20 15 16 17 18 19

8 20 21 22 23 24

12 20 21 22 23 24

17 24 25 26 27 28

21 22 23 24 25 26

9 27 28

13 27 28 29 30 31

22 30 31 1

2 3

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

36 4 5 6 7 8

40 2 3 4 5 6

44 1 2 3

48 1

37 11 12 13 14 15

41 9 10 11 12 13

45 6 7 8 9 10

49 4 5 6 7 8

38 18 19 20 21 22

42 16 17 18 19 20

46 13 14 15 16 17

50 11 12 13 14 15

39 25 26 27 28 29

43 23 24 25 26 27

47 20 21 22 23 24

51 18 19 20 21 22

44 30 31

48 27 28 29 30

52 25 26 27 28 29

58

Sikkerhet nr. 2 • 2017


neste nummer

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern.

På kurset vil man få praktisk

trening i å håndtere alvorlige personskader

under veiledning av instruktører

med erfaring fra profesjonell

ambulanse tjeneste. Det vil være

profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å

behandle skadene i trygge og rolige

omgivelser.

Sted: Sentrale østlandsområdet

1. juni

8. september

Øvelses planlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter

for samfunns sikkerhet og beredskap

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge,

gjennomføre og evaluere

øvels er i sin virksomhet i henhold

til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere

og andre med ansvar

for øvelser. Ledergruppen i en

virksomhet kan også ha nytte av

kurset.

Sted: Heggedal

4.–6. april

19.–21. september

Vil du lære mer? Les Sikkerhet!

Førstehjelp nr. 2 – 2016

Førsteinnsats nr. 4 – 2015

Innsatsledelse nr. 3 – 2016

Organisering nr. 1 – 2015

Planverk nr. 1 –2017

Restverdiredning nr. 4 – 2016

Samarbeid nr. 1 – 2016

Utstyr nr. 2 – 2015

Øvelser nr. 3 – 2015

nso.no/bladet-sikkerhet

Tema: Digitalisering

Næringslivet og industrien

digitaliseres i større og større

grad. Hva gjør det med deg og

din ar beids plass?

• Hvem skal slukke brannen

når robot ene tar menneskenes

plass på gulvet?

• Er sabotasje og drift av IT en

del av deres risikoanalyse og

beredskapsplan?

• Avhengig: Hvor lenge kan

virksomheten overleve uten

nettilgang?

• IT-jobber kontrakteres ut av

bedriften og ut av landet.

Hvilke konsekvenser kan

dette få og er det farlig?

• Datainnbrudd: Design,

tegninger og oppskrifter

stjeles og kopieres, taper

norsk industri?

• Er det mulig å hindre svindel

og datakidnapping?

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Ingeborg Altern på epost

annonse@nso.no.

nummer og tema

frister:

bestille

/ levere

3 Digitalisering 28/8

4/9

4 Industrivernkonferansen

6/11

13/11

hos

leserne

uke 39

uke 49

Se priser og annen informasjon:

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer

Foto: Steve Jurvetson/Flickr

Foto: Jai Pandya/Flickr

Sikkerhet nr. 2 • 2017 59

Illustrasjon: Aleutie/Shutterstock


Illustrasjon: Niels Poulsen

Utstyr i fyr og flamme

– Ring, ring, ring!!

Brannklokkene hyler på brann stasjonen på industrivirksomheten.

Det er ikke en vanlig alarm

om brann på virksomheten, men en alarm om at

det brenner på brann stasjonen – men hvor?

Brannmannskapene prøver å finne brannstedet

raskest mulig: Er det på pauserommet? På treningsrommet?

Eller rett utenfor stasjonen?

Brannbilen brenner

– Hvor brenner det, hvor brenner det?!

Innsatsmannskapene vet at de har dårlig tid,

for de vet godt hvor fort en brann kan spre seg. Så

ser de det: Kahytten på brannbilen i garasjen står i

lys lue. Og i det samme rommet står alt av slukkeutstyr

og branntøy …

– Men vi kan ikke gå inn dit! Hva gjør vi nå?

Hvordan skal vi få slukket brannen når alt utstyret

vårt er i fyr og flamme?

Det kommunale brannvesenet kommer de fortvilte

industri vernmannskapene til unnsetning.

Industrivernet fant senere ut at brannen oppstod i

forbindelse med ladekabelen til brannbilen.

Spre risikoen

Man tenker kanskje at det er uvanlig at det brenner

på en brann stasjon, men det har skjedd før og det

vil skje igjen. Denne historien viser at ulykker «kan

skje den beste», og at ingen er sikret mot uønskede

hendelser.

Så hva kan vi lære av dette? Kanskje dere kan

se på mulighetene for automatisk slukking/sprinkelanlegg

der hvor brannslukningsutstyret står?

Kanskje brannvarslingsanlegget trenger en oppdatering?

Og selv om det er veldig vanlig å ha alt

brannutstyr samlet på ett sted, bør dere vurdere å

lagre utstyret flere steder og/eller adskilt.

Da slipper dere kanskje å stå rådløse og uten utstyr

ved en brann.

Fortalt av Ole Bjørn Kaasa til Karoline K. Åbyholm

les 60 om Sikkerhet nr. 2 • 2017

brannvern

More magazines by this user
Similar magazines