Vetter i nordisk folketro_leseprove

forlagshusetvest

Denne boka handler om vetter - overnaturlige vesener fra gamle dagers folkesagn og folketro. I det gamle bondesamfunnet vrimlet det av denne type skikkelser. Saltvann og ferskvann, utmark og innmark var bebodd av huldre og nisser, troll og underjordiske, gjenferd, drauger og nøkker. Noen av vettene levde tett innpå menneskene, var en del av folks hverdag og noe en måtte forholde seg til daglig. Andre traff man ute på sjøen, på fjellet eller i skog og utmark under jakt og seterdrift. Målet med denne oppslagsboka er å gi en grundig og nøyaktig oversikt over og beskrivelse av vetter i nordisk folkesagn og folketro både gjennom tekst og illustrasjoner. Denne beskrivelsen bygger på kildene til kunnskapen om vetter, folkesagn, folketro og folketradisjoner, og gjengir vettene nøyaktig slik de er framstilt der. Jeg håper også at denne boka vil være en appetittvekker for videre lesing om dette emnet. Tross alt er jo vettene en del av vår norske kulturarv og burde nok ha vært mer kjente og omtalte. Dette er en oversiktelig og lettlest bok som kan passe både for voksne og barn og kan være enn populær bokgave spesielt for dem som er vitebegjærlige og nysgjerrige på å utforske dette emnet og dem som er mer romantisk anlagte og liker fantasi og eventyr.

VETTER

I NORDISKE

FOLKESAGN OG

FOLKETRO


© Commentum Forlag 2016

COMMENTUM FORLAG AS

Gamleveien 87

4315 SANDNES

www.commentum.no

ISBN: 9788282333252

Omslagsdesign: Hana Costelloe

Sats: Hana Costelloe

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid

med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.


VETTER

I NORDISKE

FOLKESAGN OG

FOLKETRO

Jorg Aune og

Georg M. Lorentzen

2016


INNHOLD

Innledning. ................................................... 7

SJØVETTER. ................................................ 10

Draug. ................................................... 10

Havfrue . ................................................. 12

Havmann. ................................................ 14

Havtroll . ................................................. 16

Marmel. .................................................. 18

FERSKVANNSVETTER . ...................................... 20

Brønntrollet. .............................................. 20

Fossegrimen . .............................................. 22

Kvernknurr . .............................................. 24

Nøkk . ................................................... 26

Vannhest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Ågdråja. .................................................. 30

UTMARKSVETTER .......................................... 32

Bøkkje ................................................... 32

Dverg. ................................................... 34

Finngalkn. ................................................ 36

Gongfal/Fjellånder. ......................................... 38

Haugbokk ................................................ 40

Huldrefolk. ............................................... 42

Lyktemann. ............................................... 44

Mosekonen . .............................................. 46

Skjoldmøy ................................................ 48

Sylvbergmora . ............................................. 50

Troll. .................................................... 52

INNMARKSVETTER/GARDVETTER . .......................... 54

Gardvord/nisse ............................................ 54

Gliretroll. ................................................. 56

Gumma. ................................................. 58

4


Ilduhyret. ................................................. 60

Klabautermann. ............................................ 62

Kråkjerring. ............................................... 64

Tussefolk/underjordiske. ..................................... 66

Årevetter . ................................................ 68

DØDSVETTER ............................................. 70

Bysen . ................................................... 70

Deildegast . ............................................... 72

Døden ................................................... 74

Gast . .................................................... 76

Gjenferd. ................................................. 78

Gravsoen . ................................................ 80

Helhesten ................................................ 82

Kirkehest . ................................................ 84

Kirkelam . ................................................ 86

Knirkevognen . ............................................ 88

Natteravnen . .............................................. 90

Pestkjerringa/Hellen ........................................ 92

Pipledraugen. .............................................. 94

Utbyrden . ................................................ 96

KORNVETTER . ............................................. 98

Gudmund . ............................................... 98

Skurdharen . ............................................. 100

JULEVETTER . ............................................. 102

Jolekatt ................................................. 102

Joleskjekelen ............................................. 104

Jolesveiner . .............................................. 106

Julebukk/Julegeit . ......................................... 108

Oskoreia . ............................................... 110

Ymrekjerring ............................................. 112

5


PRIMSTAVVETTER . ........................................ 114

Primstavvetter. ............................................ 114

HAMLØPERE . ............................................. 116

Hamløper . .............................................. 116

Mannbjørn .............................................. 118

Mare.................................................... 120

Valravnen ............................................... 122

Varulv . ................................................. 124

HEKSE-/TROLLMANNMEDHJELPERE ........................ 126

Dragedokke . ............................................. 126

Trollkatt. ................................................ 128

BARNESKREMSLER. ........................................ 130

Bassen . ................................................. 130

Bekkjakusen. ............................................. 132

Elvatrøllet . .............................................. 134

Kjellarkusen. ............................................. 136

Kveldvarten .............................................. 138

Rassen .................................................. 140

Skarkun. ................................................ 142

Skoddekjerringa. .......................................... 144

Svartepurka. .............................................. 146

Vassdrøven. .............................................. 148

UPLASSERBARE VETTER. ................................... 150

Ahasverus/Den evige jøde. ................................... 150

Draua .................................................. 152

Hellig-Olav. .............................................. 154

Hopperten. .............................................. 156

Kloren .................................................. 158

Löfviska/Steinånd ......................................... 160

Melusina. ................................................ 162

Nattejegeren. ............................................. 164

Toretroll. ................................................ 166

Tufs .................................................... 168

6


INNLEDNING

Dette er en oppslagsbok om overnaturlige vesener som finnes i Norge – såkalte

vetter. Det er jo tidligere utgitt atskillige bøker om Norges fugler, Norges

fisker, norske planter, Norges soppflora osv. Det er derfor på tide med en bok

om hvilke vetter man finner i landet vårt.

I det gamle bondesamfunnet vrimlet omgivelsene av alle slags vetter. Både saltvann,

ferskvann, fjell og skog var fulle av dem. Man fant også vetter i innmarken nær gardene.

Til og med inne i låver, fjøs og bolighus fantes det vetter som da levde i nær kontakt og

samliv med menneskene. Her kommer for første gang på norsk en omfattende oversikt

over alle de forskjellige vettene, både de kjente og mer ukjente, og en kort beskrivelse av

hver enkelt vettetype.

Kildene for kunnskapen en har om disse overnaturlige vesenene er først og fremst folkesagn.

Folkesagn er en sjanger innen folkediktningen som ligner mye på de mer kjente

folkeeventyrene, men er mer stedsbundne og knyttet til bestemte personer og hendelser

enn folkeeventyrene, og i tillegg som oftest mer nøkterne og realistiske i stilen. I tillegg

kan mye informasjon om vetter hentes fra generell folketro og folketradisjoner.

Scenarioet for disse folkesagnene og for folketroen er ofte det man litt upresist kaller

«det gamle bondesamfunnet», det vil si garden, skogen, fiskevannet og setra. Men vetter

kan også opptre inne i bygårder og for eksempel ute på havet i gamle seilskuter, og den

norske kystkulturen har selvfølgelig et stort innslag av vetter.

Når det gjelder begrensning i tid, finner man at det mytologiske universet med æser,

jotner, dverger, alver, valkyrier osv. på 1300–1400-tallet gradvis ble erstattet med folkesagnene

og folketroens verden med huldrefolk, troll, nisser, havfruer osv. Man kan

si at folkesagnenes og folketroens verden er en videreføring og videreutvikling av den

norrøne mytologiens univers. Fremover i tid er det vanskelig å sette noen grense. Troen

på vetter samt tradisjoner og ritualer omkring vettetro holdt seg i hvert fall til omkring

1920 på bygdene. Enda finnes det jo gamle folk som kan sverge på at de har sett nissen

kikke ut av en glugge i låven, og det er ikke usannsynlig at noen gardbrukere fremdeles

følger tradisjonen med utsetting av grøt til nissen i julen. Så sent som på 80- og 90-tallet

er det i utmarken gjort observasjoner av vakre huldrekvinner, av enslige turgåere eller

joggere.

Når det gjelder den geografiske utbredelsen av troen på vetter, finner man ved nærmere

undersøkelser at de forskjellige vettene som vi nordmenn oppfatter som typiske

norske, nok er mer internasjonale enn vi liker å tro. Huldra er godt kjent også i Sverige,

Danmark og Island under henholdsvis navnene skogsrå, ellepiger og alfakonu. Til og

7


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

med i Tyskland, England og Frankrike har man skikkelser som tilsvarer huldra, tenk

bare på «Frau Holle» i eventyrene hos brødrene Grim. Nissen på låven finnes også under

forskjellige navn og varianter i de fleste nordeuropeiske land. Troll som kaster kampesteiner

og brukes som forklaring på utforminger av landskapet finnes også i Sverige og

Danmark, da kalt jætter eller jetter. Til og med draugen, som vi oppfatter som typisk

nordnorsk, opptrer også i folkesagn fra området rundt Oslofjorden og helt nede på kysten

av Jylland i Danmark, da under betegnelsen strandvasker. Noen typer vetter ferdes

også vidt omkring fra land til land i Europa. Den flygende hollender kommer for eksempel

av og til også inntil kysten av Norge. Den evige jøde kommer også innom Norge på

sine vandringer, og luftånden Melusina flyr av og til opp til Norge fra Frankrike.

Noen typer vetter har likevel en helt lokal utbredelse, som for eksempel Haugbokken,

som bare opptrer i Møre og Romsdal, eller Bøkkjen, som bare er kjent fra Nordfjord.

Likevel, de fleste vettene er felles-skandinaviske og kunnskap om dem fra de andre skandinaviske

landenes folkesagn og folketro må trekkes inn for å gjøre bildet komplett. I

denne boka er også nevnt en del informasjon hentet fra tysk og annen nordeuropeisk

tradisjon.

Jeg har valgt å dele de forskjellige vettene inn i tolv grupper. Denne inndelingen kunne

selvfølgelig ha vært gjort på andre måter, og hvilke vetter som skal plasseres i hvilke

grupper kan selvfølgelig også diskuteres og er ofte et resultat av skjønn. Likevel faller

det naturlig å inndele mange av vettene etter hvor de tilhører; i saltvann, i ferskvann,

i utmark eller i innmark, eller hva slags funksjon de har; som dødsvetter, julevetter,

barneskremsler osv. Så finnes det selvfølgelig en del vetter som ikke passer inn i noen

kategorier.

Man finner i denne boka vetter som er godt kjente i våre dager. De fleste som er født

og oppvokst her i landet har nok hørt historier om huldra, nøkken, troll, gjenferd og

nisser. Men vetter som marmel, lyktemenn, gliretroll eller toretroll derimot, er nok mer

ukjente for de aller fleste. Et poeng med denne boka er å hente fram disse mer ukjente

vettene og presentere dem. Noen av de mer kjente vettene er også framstilt på ulike måter

enn den gjengse oppfatningen man har av dem i våre dager. Huldra er for eksempel

ikke bare en vakker og forførerisk kvinne en møter ute i skogen, hun er også medlem at

et helt skjult folkeslag som lever i organiserte samfunn med konger og dronninger, militærvesen,

domstoler og kirkevesen. Nissen, eller rettere gardvorden, har ikke alltid rød

topplue og kan enkelte ganger være et brutalt og rent fram morderisk vesen. Draugen er

for eksempel ikke et slags havuhyre, men liket av en druknet fisker som har fått liv igjen

og går igjen som et skremmende og farlig vesen.

Noen typer vetter, som for eksempel nøkken, er ikke særlig representert i folkesagn og

var ikke utbredt over hele landet, men er allment kjent i våre dager, mens et vette som

utbyrden har en mengde folkesagn og folketradisjoner knyttet til seg og var kjent i hele

landet, men er temmelig ukjent i våre dager.

Det viser seg også at oppfatningen om at vettene var personifisering av ville og utemmete

naturkrefter, slik det populært var i nasjonalromantikkens tidsalder her til lands,

sjelden stemmer. Troen på vetter er i stor grad knyttet til folkelig religiøsitet og tro og

8


tanker om hva som skjedde etter døden. En stor del av vettene er egentlig «spesialiserte

spøkelser» av både folk og dyr. Selv kjente vetter som huldrefolk, underjordiske/tusser,

nisser og Oskoreien har egentlig vært oppfattet som døde menneskers sjeler som hadde

gått over i en annen form for liv og holdt til i nærheten av eller besøkte til visse tider sine

gamle hjemsteder.

Når det gjelder inndelingen av de forskjellige typene vetter slik som det er gjort i

denne boka, har et problem vært at de fem «store» vettene: troll, huldrefolk, tusser/

underjordiske, nisser og gjenferd, dominerer når det gjelder tilfang av fakta om dem fra

folkesagn og folketro, slik at en så kortfattet framstilling som her vanskelig kan få med

alt relevant materiale om dem. Et annet problem er inndelingen i varianter og undergrupper

av de «store» vettene. Bør for eksempel skipsnissen – klabautermannen – regnes

som en egen type vette, eller er den bare en undergruppe av den vanlige nissen på linje

med kirkenisser og naustnisser? Er for eksempel Gongfalen og fjellånder identiske og

undergrupper av hverandre, eller bør de regnes som to forskjellige typer vetter? I disse

tilfellene må en bruke skjønn, men jeg er klar over at denne inndelingen i hovedgrupper

og undergrupper av vetter kunne ha vært gjort på andre måter også.

I alle tilfeller håper jeg at oversikten i denne boka vil være appetittvekkende for videre

lesing om emnet. Tross alt er jo vettene en del av vår norske kulturarv og burde nok ha

vært mer kjent og omtalt enn de kanskje er. Derfor: Dersom du ser et vette ute i naturen

eller i mer tettbygde strøk, bruk denne boka til å identifisere og artsbestemme det og for

å lære mer om det.

9


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

SJØVETTER

Draug

Foring, strandvasker (i Danmark)



Utseende

Viser seg vanligvis som en skikkelse i gammeldagse sjøklær. Mangler enten hode eller har

en tangvase som hode, eller, sjeldnere, med et ansikt på brystet. Kort og bred med en stiv

gange og «utpolstret» kroppsfasong. Lyser ofte av morild rundt kroppen. Kan på avstand

se ut som en tomsekk stående oppreist på havover flaten. Kan ha underkropp som en

fisk. Kan skape seg om til en tangbevokst stein som ligger i fjæra eller til en storkobbe.

Kan se ut som «en gris med stor, gapende kjeft».

Beskrivelse

Liket av en druknet fisker som ikke hadde kommet i vigslet jord og derfor gikk igjen i

form av et ofte halvråttent sjølik. Et farlig og skremmende vette. Kan bykse opp i båten

til fiskeren eller klamre seg til bakenden av båten. Gir seg noen ganger til kjenne som

en nær slektning av ham. Kan også komme ombord i båten i form av en tangbevokst

stein som ble tatt med som ballast. Kan brekke båten i to og seile av gårde i den bakerste

halvparten. Seiler om kapp med folk i havsnød. Skriker uhyggelig.

Viser seg om natten eller i mørketiden. Spår uvær. Ligger ofte i fjæra med utseende

som en tangbevokst stein og er vanskelig å se i mørketida. Fiskeren kan av vanvare slå

sjøvottene sine mot den og dermed fornærme draugen. Kan komme inn i naustet og

rote til. Kan komme inn i rorbua eller naustet og spå hvem som skal drukne. Kan gripe

tak i folk og dra dem ned til sjøen. Mister sin makt over flomålet. Folk kan bli syke etter

kontakt med draugen. Kan drives bort av ekskrementer eller andre antidemonske midler

som sølv, stål, forskjellige planter og frø og kornprodukter. Kan utslettes med rå makt.

10


11


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

SJØVETTER

Havfrue

Margygr (i middelalderen)



Utseende

Som et menneske oventil og som en fisk nedentil. I middelalderen: stygg med hesteører,

hoggtenner og stirrende øyne. I senere tid: vakker med gyllent, langt hår og blå øyne.

Har av og til på seg et grønt sjal.

Beskrivelse

Forførende. Lokker til seg menn. Kan komme opp i båten til fiskeren eller i skipet til

sjøfareren. Kan lokke sjøfarere til å seile på grunn. Kan ta med seg menn ned til havbunnen

og gifte seg med dem i noen tilfeller.

Synger vakkert. Bruker kam og speil. Viser seg helst tidlig på morgenen og helst på

solfylte sommerdager. Gir spådommer eller gode råd som er orakelaktige. Kan fortelle

fiskeren om gode fiskeplasser. Varsler uvær. Kan hevne seg på mennesker med uvær eller

ulykker. Tar imot klær som gave. Kan noen ganger vise seg i innlandet, i elver og innsjøer.

Holder havkyr, som kommer på land til visse tider på året.

12


13


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

SJØVETTER

Havmann




Utseende:

Som et menneske med langt hår og skjegg oventil. Som en fisk (?) nedentil. Kan noen

ganger ha luffer i stedet for armer.

Beskrivelse:

Viser seg for sjøfarende stående rett opp og ned i sjøen med overkroppen over havflaten.

Vanligvis taus. Det at den viser seg, kan bety uvær. Kan gi spådommer eller gi varsel om

uvær – muntlig. Kan be om klesplagg. Bor på havbunnen og har sitt eget bosted. Kan ta

kvinner med seg ned til bostedet sitt på havbunnen og gifte seg med dem.

14


15


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

SJØVETTER

Havtroll

Martroll (på Island)



Utseende

Store og skremmende av utseende. Store tangvaser til hår og store, stirrende øyne.

Beskrivelse

Viser seg stående oppreist i sjøen med overkroppen over havflaten. Varsler uvær. Kan

skape uvær og forårsake skipsforlis for skip som seiler forbi et spesielt sted langs kysten.

16


17


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

SJØVETTER

Marmel


Marmenill (i middelalderen)


Utseende:

En liten skapning. Som en fisk nedentil og som et menneske oventil. Kan også ha utseende

som en rar fisk.

Beskrivelse:

Viser seg i vannskorpen for mennesker eller kan komme opp i båten til fiskeren med

garnet eller med angelen. Snakker nødig, men ler ofte. Kan spå om fremtiden. Er synsk

og kan se det som er skjult for mennesker. Gir orakelaktige svar og spådommer. Kan

varsle uvær. Kan holdes fanget på land og tvinges til å gi spådommer eller å oppfylle

menneskers ønsker. Kan hevne seg dersom den blir behandlet dårlig. Tar imot klesplagg

som gave og gir god fiskerlykke eller andre belønninger til det mennesket som gav den

det. Av og til framstilt som barnet til havmannen og havfrua.

18


19


VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO

GRUPPE:

NAVN:

ALTERNATIVT NAVN:

VARIANTER:

FØLGESVENNER/TJENERE:

FERSKVANNSVETTER

Brønntrollet

Brunnsgubben (i Sverige), Mannen i

brønnen, Brønntassen (i Danmark)

Vetter i kilder


Utseende

Ukjent.

Beskrivelse

Vette tilknyttet brønnen. Kunne lokke til seg barn som så falt i brønnen og druknet.

Brukt som barneskremsel. Fikk «offer» i form av mat og drikke som ble kastet ned i

brønnen, helst i julen. Var især farlig etter mørkets frembrudd. Kunne også holde til i

kilder.

20


21

More magazines by this user