Min fars krig_leseprove

forlagshusetvest

Mellom 1939 og 1945 dro millioner av ungdom fra alle verdensdeler ut i verden for å drepe hverandre. Dette er historien til en av dem. Vi følger Napp fra Flieger-HJ, til rekruttskolen som starter i oktober 1939. Etter to års flygerutdannelse er han endelig jagerflyger. De neste årene er han stasjonert i Norge og Danmark. Her vokter han konvoier som stamper seg fram langs kysten, eller krysser Skagerrak med jernmalm til den tyske krigsindustrien. Han deltar i Operasjon "Donnerkeil" der tre tyske slagskip, framfor nesen på engelskmennene, seier gjennom den Engelske kanal. Gjennom krigsårene kjemper han mot firemotors B17 og B-24 over Nordsjøen, mot Mustanger under invasjonen i Normandie og Spitfire i Holland. Han var testpilot på den første prototypen til det nye rakettflyet, Me 163-B Komet. I Wanderzirkus Rosarius tester og demonstrerer han erobrede allierte fly som P-51 Mustang og P-47 Tunderbolt for andre tyske piloter. Da grusomhetene endelig tar slutt 8. mai 1945 var han flygeleder i tårnet på Kjevik. Fra Napp er 18 år til han fyller 25 kjemper han og de andre tyske jagerpilotene en bitter kamp mot en stadig mektigere fiende. I løpet av disse årene blir han far til to jenter i Tyskland, en gutt i Danmark og en i Norge. Dette er Napps versjon av historien.

NAPP 1939–1945


MIN FARS KRIG


MIN FARS KRIG

NAPP 1939–1945

Gorm Helge Grønli Rudschinat

2015


© Commentum Forlag 2015

COMMENTUM FORLAG AS

Gamleveien 87

4315 SANDNES

www.commentum.no

ISBN: 978-82-8233-312-2

Sats og omslag: Hana Costelloe

Omslagsfoto: Privat

Forsats: Privat foto

Baksats: Tegning av Kjetil Åkra

Utgivelsen er støttet av Vest-Agder Museet.

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid

med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.


MIN FARS KRIG

Forord

Dette er krigshistorien til Siegfried Rudschinat,

med kallenavn «Napp».

De fleste bildene er fra hans eget krigsalbum

som jeg fikk av ham i 1992, og noen av bildene

er hentet fra albumene til andre Staffelkamerader.

De gangene jeg traff Napp gikk vi

gjennom bildene, og jeg noterte flittig alt han

fortalte om hendelser og personer.

Disse notatene, sammen med et halvannen

times langt intervju fra 1991, der Napp

forteller til den belgiske Luftwaffe-eksperten

Eric Mombeek om sine krigsopplevelser, er

bakgrunn for boken. Tekst i anførselstegn er

sitat hentet fra egne notater og intervjuet til

Mombeek.

Napp ville helst ikke snakke om de traumatiske

hendelsene som formet livet for flere generasjoner

tyskere.

«Det er få av oss som overlevde krigen som

noen gang ble hele mennesker.»

Mer sa han ikke om det, bare at «mennesker

har en egen evne til å glemme det vonde og

huske det gode. For meg er det annerledes.

Når jeg ser på de gamle bildene i albumet

dukker alt det negative fram. Alle kameratene

som bare forsvant. Jeg avskyr krigsskildringer

skrevet av piloter som selv kjempet. Hos

dem er altfor mange subjektive følelser blandet

inn. De vil alltid framstå som jagerflygere

med mange nedskutte fiender. Det er etter

hvert mange som har løyet på seg et ridderkors.

Virkeligheten er at fra 1943 var det vi

som var de underlegne. Erfarne piloter ble

skutt ned av en stadig bedre utstyrt fiende.

Som erstatning fikk vi unge, uerfarne piloter

som ikke hadde noen mulighet til å overleve.

For oss endte krigen i en masseslakt. Jeg kan

aldri tilgi Luftwaffes generaler, som allerede

i 1943 forsto at krigen var tapt og likevel ga

oss ordre om å kjempe videre mot en utopisk

seier. Da det endelig gikk opp for oss at det

gikk mot et nytt nederlag for Tyskland, ble de

som tenkte tanken høyt straffet med døden.»

I dag er det umulig å forstå angsten Napp

må ha følt der han satt fastspent i en trang

cockpit, med vingene fulle av ammunisjon og

tusen liter bensin bak ryggen. Slikt kan bare

beskrives av en som selv opplevde det dag etter

dag, år etter år. Slike gjennomgripende detaljer

var han lite villig til å kommentere, det

ble mest til korte hentydninger.

Etter hvert oppdaget jeg at redselen fremdeles

satt i ham. Det skjedde en gang vi skulle ut

å kjøre. En halvtime tidligere hadde jeg sølt et

par dråper bensin i bagasjerommet. Jeg luftet

godt, men likevel tverrvendte han da vi satte

oss inn og ropte: «Det lukter bensin!» En svak

dunst av bensin var grunn god nok til å framprovosere

en fluktreaksjon. Hjemme i Hamburg

sov han alltid med en skarpladet revolver

under dynen, jeg spurte aldri hvorfor. Men

noe forsto jeg etter alle de fortrolige samtalene

jeg hadde med ham, Napp elsket å fly. Fra

seilfly til jagerfly, gjennom fem lange krigsår

var han stadig på vingene. Det er kanskje derfor

Ikaros pryder førstesiden i krigsalbumet.

Noen av bildene i albumet var dessverre

stygt beskåret da jeg fikk dem.

Boken er tilegnet min lillebror, Flemming,

som aldri møte vår far «Napp».

Takk til Eli for stor utholdenhet. Krig er

ikke morsomt.

− 5


Tyskland tapte 1. verdenskrig. Versaillestraktaten fra 1919 forbød dem å ha sitt eget flyvåpen. Ingen jagerfly skulle

bygges, ingen pilot utdannes. Tyskerne bygget derfor seilfly, og ungdom tok seilflysertifikat ut ifra tanken om at

en dyktig seilflyger ble en god jagerpilot. Først i 1935, to år etter at nazistene fikk makten, ble Luftwaffe offisielt

gjenopprettet. (Foto: privat)

Med «Legion Condor» deltok Tyskland på

general Francisco Franco og fascistenes side

i den spanske borgerkrigen, 1936−1939. Til

sammen 12 000 tyske soldater, hvorav 4500

fra Luftwaffe var med på å drive den kommunistinspirerte

«Den Internasjonale Brigade»

på defensiven. Spania ble også forsøksfelt for

nye angrepsformer. Potensialet til stupbombeflyet

JU 87 og jagerflyet Bf 109 ble utprøvd.

Spania framsto som et klasserom hvor framtidige

Luftwaffe-ess fikk finslipt teknikken.

Blant de senere kjente jagerpilotene er Werner

Mölder, Walter Oesau og Adolf Galland.

Under blitskrigen 1939−40 mot Polen og

Frankrike/England fikk pilotene bruk for alt

de hadde lært i Spania.

Under hele krigen var Luftwaffe håpløst

ustrukturert, elendig ledet og med et utall arbeidsoppgaver.

Mange av offiserene i «Oberkommando

der Luftwaffe» var skrivebordgeneraler

med liten kamperfaring. 85 % av

flyene og flertallet av soldater i Luftwaffe var

underlagt andre oppgaver enn fronttjeneste.

Likevel stilte de ved krigsutbruddet med 4201

operative fly, 1191 bombefly, 361 stupbom-

Hermann Göring, 1893–1946. «Førerens

stedfortreder», president i den tyske

riksdag i 1932 og leder for Luftwaffe

fra 1933–1945. Sentral i «De lange

knivers natt», hvor Hitler i 1934 kvittet

seg med brysomme konkurrenter i SA,

den militariserte delen av NAZI-partiet.

Han var narkoman og ble dømt til

døden ved krigsforbryterdomstolen i

Nürnberg 1945/46. Göring klarte med

en innsmuglet cyanidampulle å ta sitt

eget liv timen før han skulle henges.

(Foto: Bundesarchiv)

6 −


MIN FARS KRIG

Luftwaffes oppbygging

Luftwaffes oppbygging. (Tegning: privat)

− 7


En Jagdgeschwader betegnes som JG og består av flere grupper delt inn i Staffeler, en betegnelse jeg bruker i

boken. På norsk heter det skvadron, på engelsk squadron. En Staffel var bemannet med 10 til 15 piloter. Hver

Staffel var nummerert, slik at åttende Staffel i III./JG1 fikk betegnelsen 8./JG 1. Jagerflyene var nummerert fra 1

til det antall fly det var i Staffelen. Det enkelte flyet og piloten fikk kallenavn etter fargen på tallet, «Hvit 1» eller

«Sort 3». Staffelen ble ledet av en Staffelkapitän, med grad av Oberleutnant (Oblt.) eller Hauptmann (Hptm.), som

tilsvarer en norsk major. (Tegning: Kjetil Åkra)

befly, 788 jagerfly, 431 tungt jagerfly og 488

transportfly, mest Ju52.

I 1939 hadde Tyskland ni Jagdgeschwadere.

Nye kom først i 1942, ofte bygget på rester av

gamle grupper. Etter hvert som krigen gikk,

stagnerte pilotutdannelsen, og effektiviteten

gikk ned etter hvert som de erfarne pilotene

ble drept. Mange av de 26 000 kampflyene

som ble bygget i 1944, kom aldri på vingene

fordi Luftwaffe manglet piloter med flygerutdannelse.

Bare hver tiende jagerpilot overlevde krigen,

det var en tapsprosent på nitti.

Piloter fra samme kull på jagerflyskolen ble

ofte Staffelkamerader, og de holdt vanligvis

sammen gjennom deler av krigen. Mot slutten

ble gamle Staffeler oppløst, og de få gjenlevende

pilotene med erfaring ble beordret

som Staffelkapitän for egne Staffeler. Før og

i begynnelsen av krigen tok pilotutdannelsen

to år. Instruktørene til Napp var alle piloter

med kamperfaring fra Spania, Polen og senere

Frankrike og England.

Felles for jagerpiloter på begge sider av frontlinjen,

var ønsket om å pynte flyet med seierssymbolet

for en nedskutt fiende.

Allierte piloter fikk sine seire kreditert når de

krevde det. Det var ut fra tanken om at en

pilot var en offiser og en gentleman med ære,

han ville aldri lyve på seg en uriktig nedskyting.

8 −


MIN FARS KRIG

Pilotenes tjenestegrad i de fleste Staffeler: Unteroffizer (Uffz.), Unterfeldwebel (Ufw.), Feldwebel (Fw.),

Oberfeldwebel (OFw.), Hauptmann (Hptm.), tilsvarer major. Disse forkortelsene på tjenestegrad blir brukt senere

i boken. (Foto: privat)

For tyske piloter måtte luftseieren bekreftes. «Ingen vitner, ingen kreditt.» Dette gjaldt uansett pilotens rang

eller status. Seieren måtte dokumenteres av pilotens fotokamera, montert sammen med kanonene, eller

minst et vitne som kunne være hans Rottenflieger, en annen pilot i Staffelen, eller egne militære enheter på

bakken. Uten vitne var det vanskelig å få seieren godkjent. Dersom flere piloter gjorde krav på seieren, ble

den tildelt Staffelen.

Et ridderkors krevde 20 nedskutte fly, et ridderkors med eikeløv; at 40 fiender var skutt ned.

Likevel gikk det rykter om at utvalgte piloter ble kreditert kameratenes nedskytinger for at en av Staffelens

piloter skulle bli dekorert med Ridderkorset. Det gikk så langt at saken ble påpekt i et skriv fra OKW

(Oberkommando West), der de kalte det tallakrobatikk. (Foto: privat)

− 9


Staffelens Kampformasjoner

Rotte: 2 fly

Kette: 2 fly

Swärm: 4 fly

Staffelens vanlige kampformasjoner: Rotte, 2 fly – Kette, 3 fly – Swärm, 4 fly.

(Tegning: Kjetil Åkra)

10 −


MIN FARS KRIG

En vellykket angrepsformasjon som ble

utprøvd i Spania. Angrepsformasjon med

tre Staffeler. (Tegning: privat)

− 11


Medalje fra Napps første flytreff i Berlin 1934. Han var da 13

år gammel. (Medalje: privat eie)

Kl. 11.00 den 11. november 1918

kapitulerer Tyskland

1. verdenskrig var slutt, og soldatene vendte

hjem til et land i økonomisk ruin, på randen

til borgerkrig. På begge sider av frontlinjene

hadde en hel generasjon unge menn blitt

drept: Ni millioner stridende og sju millioner

sivile. Den russiske revolusjonen som brakte

kommunistene til makten var et resultat av

krigen. Med fredsavtalen «Versaillestraktaten»

av 1919 la seierherrene, England, Frankrike

og USA, hele skylden for verdenskrigen på

Tyskland. Som en del av krigserstatningen

overtok Frankrike Alsace, som tidligere hadde

vært en del av den tyske regionen Lorraine.

De okkuperte Saarland, som grenset mot

Frankrike, og tømte området for mat og kull.

En uthungret sivilbefolkning var tvunget til å

fryse seg gjennom vinteren. Den østre delen

av Tyskland merket også nederlaget. Poznan,

Vest-Preussen og deler av Schlesien som før

krigen var tyske provinser, ble nå polske. Danzig

endret navn til Gdansk. Tyskland mistet

dermed fastlandsforbindelsen til delstaten

Øst-Preussen. Dette er den bakenforliggende

forklaringen på det tyske angrepet 1. september

1939.

Tyskland mistet også alle sine kolonier i Afrika

og Asia. Fredstraktaten inneholdt strenge

restriksjoner i forhold til størrelsen på et framtidig

tysk forsvar. Hæren skulle maksimalt ha

100 000 soldater og kun 4000 offiserer. Marinen

kunne ha seks større krigsskip, ingen over

10 000 tonn. Ubåter var bannlyst. Alle ferdigbygde

fly ble hugget opp. Et eget luftforsvar,

Luftwaffe, ble forbudt. Krigsakademiet ble

nedlagt. Som om ikke dette var nok, krevde

seierherrene en helt urimelig krigserstatning.

Tyskland var pliktig til å betale 6,6 milliarder

pund sterling til England, Frankrike og USA.

I dag representerer denne summen flere norske

oljefond. Krigserstatningen skulle nedbetales

med 100 millioner pund sterling i året. I

tillegg måtte Tyskland betale 25 % av verdien

på alt landet eksporterte til seierherrene. Det

12 −


MIN FARS KRIG

er ikke tvil om at denne onde «Versaillestraktaten»

av 1919 var den faktiske årsaken til 2.

verdenskrig. Hitler hadde ikke eksistert som

fenomen uten den.

Napp forteller om sin familie:

«På farssiden kom vi fra Gumbinnen i Øst-

Preussen. Min farfar drev stutteri. Før krigen

solgte han hester til den tyske keiseren. Jeg

leser i min far Karl Rudschinats krigsdagbok

fra verdenskrigen 1914–1918 at han kjempet

i noen av de største slagene på vestfronten. Jeg

hørte aldri at han snakket om det. Etter kapitulasjonen

i 1918 flyttet Karl til Berlin. Han

traff min mor, og de giftet seg i 1919.»

Da Napp ble født 16. februar 1921 var inflasjonen

i Tyskland ubeskrivelig. Et brød

kunne koste ti millioner mark om morgenen

og femti millioner om kvelden. Halvparten av

tyskerne var uten jobb, folk sultet. Nasjonalistiske

partier som NSDAP (Nationalsozialistische

Deutsche Arbeiterpartei) dukket opp.

Mot slutten av tyvetallet bedret økonomien

seg og de høyrepopulistiske partiene tapte

oppslutning, men i 1931 ble alt så mye verre.

Børskrakk på Wall Street i USA lammet verdensøkonomien.

Tyskland, som hadde levd

på lånte penger fra USA, gikk på nytt inn i

en bunnløs gjeldskrise. Med dette som bakteppe

kom Hitler til makten 30. januar 1933.

Gjennom demokratiske valg fikk Tyskland en

kansler som snart ble diktator, og folket elsket

ham.

«Jeg var 12 år da nazistene tok over styringen

av Tyskland. I vår gate i Berlin var bare et fåtall

medlem av NSDAP, likevel ble de fleste

ungdommene med i Hitler-Jugend (HJ).

Det var ikke så mye annet å ta seg til i mellomkrigstidens

Berlin. Deutsche Jungvolk og

Hitler-Jugend var åpen for ungdom mellom

13 og 18 år. Min far mente at disiplin var viktig.

Jeg var mest opptatt av at medlemskapet

kunne få meg opp i luften.»

Fanen til HJ. (Foto: Wikimedia Commons)

Medlemskap i Hitler-Jugend ble fra desember

1936 obligatorisk for all ungdom, både gutter

og jenter.

«Jeg ble først med i Deutsche Jungvolk (DJ).

De lærte oss troskap mot føreren, det nasjonalsosialistiske

statsapparatet og det nye samfunnssystemet.

Mens jeg var i DJ opplevde jeg

i 1934 mitt første flytreff i Berlin. Etter det

var det bare fly som sto i hodet på meg. Etter

en tid i det ordinære HJ ble jeg i 1936, bare

16 år gammel, overført til Flieger-HJ. Målet

var å ta A-, B- og C-sertifikat i seilflyging.

Fra første stund opplevde jeg en estetisk nytelse

av å fly et seglfly. Stillheten er spesiell,

den eneste lyden er vinden som suser forbi.

Seglflyging krever mye av piloten, det var

nok det som fascinerte meg mest. I 1938

kvalifiserte jeg meg til stadig større mesterskap

i seglflyging. Jeg gjorde det bra, og etter

hvert la offiserer fra Luftwaffe merke til meg.

Dette førte til at jeg stadig oftere ble med i

den gruppen som fikk ekstra forpleining når

Luftwaffe holdt åpent hus for oss håpefulle

unggutter fra Flieger-HJ. På slike treff ble vi

med som observatører i både jager og bombefly.

Jeg opplevde disse årene på slutten av

trettitallet som en sammenhengende opptur

for en som drømte om å bli jagerflyger. Jeg

− 13


husker fremdeles det store øyeblikket da jeg

for første gang fikk lov til å overta stikka

i en fabrikkny Bücker Bü 131 Jungmann.

Piloten hadde fått flyet en uke tidligere.

Vi rollet og loopet og du kan tro det var

en stolt gutt som satte beina på jorden en

halv time senere. Jeg hadde noen fine år i

Flieger-HJ. Det var godt kameratskap, og

jeg seilte mange timer i luften. Selvsagt ble

vi indoktrinert med nazistisk propaganda,

det var likevel få som ble virkelige nazister.

De fleste som var med i Flieger-HJ var der

for å fly. Når vi snakket sammen var det

klart at alle likte Hitler og Göring, det var

jo de to som hadde fått Luftwaffe tilbake på

vingene. I disse siste årene før krigen var de

fleste tyskere fornøyde med nazistene. Selv

om nasjonen rustet opp, trodde folket på

Hitlers løfte om fred.

Trettiårenes Tyskland var gjennomnazifisert. De fleste var

fornøyde med tingenes tilstand. (Foto: Bundesarchiv)

Selv fikk jeg etter hvert de nødvendige seilflysertifikatene.

Jeg forbedret stadig flygingen,

og i 1938 og 1939 vant jeg flere nasjonale

seilflymesterskap.»

Den 2. verdenskrig startet 1. september

1939 med det tyske angrepet på Polen.

Dagen etter erklærte England og Frankrike

krig mot Tyskland. Verden hadde tatt et

langt skritt mot en ny, total krig.

«Jeg elsket å fly. Fra midten av trettitallet tilbrakte

jeg all ledig tid i Flieger-HJ. Da jeg var ferdig med

gymnaset, 18 år gammel, søkte jeg meg inn på

Luftwaffes rekruttskole i Magdeburg. Den gangen

følte jeg at alle drømmene gikk i oppfyllelse. Gjorde

jeg alt riktig, ble jeg jagerflyger. Alle andre flytyper

var uinteressante. For meg var det bare det nye

monoplanet fra Messerschmitt, Bf 109-B, som var

aktuelt.» (Foto: privat)

14 −


MIN FARS KRIG

Rekruttskolen i Magdeburg,

oktober 1939–januar 1940

«Det hyggelige var at jeg ble utropt til kullets

mønsterelev. Jeg var fornøyd, for jeg hadde

virkelig bestemt meg for å bli best. Nåløyet for

å komme videre til jagerpilotskolen var trangt,

og ett var sikkert, STUKA (Ju 87)-pilot ville

jeg ikke bli.»

I 1939 var Tyskland et land hvor folket

marsjerte i takt. «Ordnung muss sein.» 5.

oktober kapitulerte Polen og landet ble

delt mellom de to diktatorene Hitler og

Stalin. Den østlige delen ble innlemmet i

Sovjetunionen, den vestlige i Tyskland. Med

ryggen fri mot øst, kunne Hitler se mot vest

og de nye fiendene England og Frankrike.

I Sovjet hadde Stalin det travelt. 30. november

gikk han til angrep på Finland. Sovjetunionen

satte inn 450 000 soldater i angrepet, mot

finnenes 250 000. Under den uvanlig harde

vinteren 1939−40 ble de sovjetiske tapene

store. Stalins utrenskninger noen år i forveien

hadde ført til at rundt halvparten av Den

røde armés høyere offiserer enten var myrdet

eller sent til Gulag. Styrkene led derfor under

ekstremt dårlig lederskap. I flere slag, som

kampene ved Suomussalmi 4. og 8. januar,

ble hele den russiske 44. divisjonen utslettet.

Finnene erobret 43 tanks, 71 kanoner, 260

lastebiler, 1170 hester og 29 antitankkanoner.

«De fem krigsvintrene var de kaldeste på 500 år. Det

var som om naturen selv var med på å knuse oss.

Som portvakt på rekruttskolen ble vi utstyrt med

tykke ullfrakker og store støvler som var foret med

tørt høy, likevel frøs vi. Her vokter jeg vegen inn på

området. Rekruttskolen varte i tre måneder. For meg

var det en repetisjon av tiden i HJ, med disiplin og

grunnleggende våpentrening. I februar var jeg ferdig

som rekrutt. Nå var jeg Unteroffizier med en måke på

jakkeslaget.» (Foto: privat)

− 15


Gorm Helge Grønli Rudschinat

Unteroffizier Rudschinat. (Foto: privat)

Soldaten har allerede lært disiplin fra tiden i Flieger-HJ.

Vi ser at skapdøren til den unge soldaten er prydet av det

samme som tusenvis av skapdører på kaserner over hele

verden, nakne jenter. (Foto: privat)

Stalins angrep på Finland fikk England og

Frankrike til å rasle med våpnene. Utover

vinteren prøvde Churchill å få gjennom et

alliert hjelpeoppdrag til Finland via Narvik.

Hovedsaken for den engelske politikeren,

uten at han sa det høyt, var ikke Finland, det

var kontrollen over jernmalmen fra Kiruna i

Sverige. Den ble utskipet til jernverkene på

Krupp-fabrikkene i Tyskland via havnen i

Narvik. Churchill kom ingen veg med saken,

så den ble lagt på is.

På vestfronten var det stille og mange håpte

på fred. Engelskmennene kalte disse månedene

for «The Phoney War». Men ikke Napp:

«Vi rekrutter var i 1940 like lystne på å dra ut

i krigen, som våre fedre var det i 1914.»

Flyskolen lå 1 km øst for Lechfeld i Bayern.

Skolen, som åpnet i 1912, ble stengt etter 1.

verdenskrig og gjenåpnet i 1934. Flyplassen

ble blant annet brukt av Messerschmitt til testing

av nye fly. En spennende opplevelse for

en fremtidig bruker av de samme flyene.

Denne første krigsvinteren var det stille på

vestfronten. Tyske og franske soldater lå ovenfor

hverandre og håpte at beskjeden skulle

komme om at krigen var over før den hadde

begynt. Det samme gjorde sivilbefolkningen i

de landene som så langt var rammet av krigen,

16 −


MIN FARS KRIG

Tyskland og Italia på den ene siden, Frankrike,

England og koloniene på den andre. Franske

politikere var de som hisset seg mest opp

over det som skjedde, de følte at de fremdeles

hadde mye å hevne etter den forrige krigen.

Engelske politikere var mer avventende. Noen

av dem, som utenriksminister Lord Halifax,

var mest lystne på å få til en fredsavtale med

Hitler.

Denne vinteren skrev faren Karl Rudschinat i

et brev til sin sønn Napp:

«Jeg har vonde drømmer om at de tyske

soldatene en gang til skal kjempe på de

samme slagmarkene som vi kjempet på for

21 år siden. Den gangen endte det med en

kapitulasjon som utarmet Tyskland. Jeg håper

det går bedre denne gangen.»

Napp svarte kjekt: «Klart vi vinner krigen.»

Til meg sa han: «Propagandaen fortalte

oss at vi var uovervinnelige. Ingen elev på

flyskolen tenkte tanken på at noen andre

nasjoner kunne slå Tyskland militært, til det

var vi for sterke.»

En gang spurte jeg hvordan han fikk

kallenavnet Napp?

Han lo godt og sa: «På første opprop

ropte jeg høyt og tydelig Rudschinat, men

instruktøren oppfattet ropet som Rudschinapp.»

De neste fem årene, og her i boken,

beholder han kallenavnet Napp.

Han sa at han elsket livet på flyskolen. Endelig

kunne han gjøre det han hadde mest lyst

til: fly.

«Flyskolen var en lang fest. Som framtidige

piloter tilhørte vi forsvarets overklasse. Vi

skulle fly verdens raskeste jagere, kostbare fly,

derfor måtte vi være best. Gjett om vi brukte

dette imaget når vi skulle ut og sjekke jenter.

Vi var jo nesten piloter, og jentene så ikke

forskjell på en virkelig pilot og oss. Jeg var 19

år og som tenåringer flest ute etter moro som

gjerne involverte det annet kjønn.»

«Et av hovedfagene på skolen var navigasjon.

Der kom det godt med at jeg på gymnaset fikk

gode karakterer i matematikk. Fra tiden som

seglflyger hadde jeg god trening i å navigere.

Glade vinterdager i 1940.

(Foto: privat)

Napp tenner en sigarett for en av medelevene. Vi kan se Napps

gode venn, Robert «Robby» Spreckels, til høyre i bildet. Han og

Napp holdt sammen det meste av krigen. (Foto: privat)

− 17


Kabaret. Fremtidige piloter utkledd som sparkepiker.

En av Napps fremtidige Staffelkamerader, Alfred Allan

Gaedicke, til venstre. (Foto: privat)

Som seglflyger gjaldt det å lese landskapet

riktig for å få optimal oppdrift. Etter hvert

lærte jeg hva som var viktig å gjenkjenne. På

flyskolen fikk jeg bruk for alt jeg hadde lært,

så der fløy jeg meg aldri bort.»

Napp var elev i Luftkriegsschule Dv 5.1

Breslau-Schungarten fra april 1940 til mai

1941. Leder for skolen var i 1940 Hptm.

Reinhard Wenning. Skolens viktigste oppgave

var å lære piloten taktikk, fysikk, militære

ferdigheter og disiplin. Etter endt utdannelse

fikk piloten belønningen, A1- og B2-sertifikat.

«Inntaket til denne skolen var det store skillet.

Noen av rekruttene dro av sted til andre

skoler for å bli transportflygere eller kanskje

stupbombere, jeg skulle bli jagerflyger. På

vår skole forlangte instruktørene at vi skulle

Napp og Robert «Robby» Spreckels. Napp med hårnett

for å holde luggen på plass. Den lange hårluggen var

jagerpilotens kjennetegn. Mens resten av forsvaret

besto av kortklipte krigere, var jagerpiloten luftens

langluggede ridder. En krigernes kriger, og Napp

gjorde alt for å leve opp til idealet. (Foto: privat)

beherske de fleste flytyper, fra biplan til

to motors Fw 58. De sa flere ganger at en

jagerflyger aldri visste hva som lå framfor ham,

derfor var det greit å mestre alt. For elevene

på de andre skolene var det annerledes, disse

pilotene prøvde seg aldri som jagerflygere.»

Han lo godt: «Det gir en dårlig løsning om

de setter en lastebilsjåfør bak rattet på en

racerbil. Det vil helst gå galt. En ting er å

beherske teknikken, noe annet er å være

ett med flyet slik en jagerpilot er det. Med

hastigheter på over 500 km/t var jeg avhengig

av at flyet lystret mine minste vink. Året på

jagerflyskolen lærte meg å bli ett med flyet.

Når jeg ser tilbake på krigen, var året på

flyskolen den mest positive opplevelsen jeg

hadde de fem årene det sto på.»

18 −


MIN FARS KRIG

Mens han var elev på Luftkrigsskolen, gikk

Tyskland 9. april 1940 til angrep på de

to nøytrale landene Danmark og Norge.

Danmark kapitulerte samme dag uten noen

form for motstand. I Norge tok noen få til

våpen, men kampen var snart over. Åtte uker

senere, 10. juni 1940, kapitulerte Norge.

«Det vi hørte var at tyske tropper kom engelskmennene

i forkjøpet. Vi piloter visste

ikke at vi var okkupanter. Det vi hørte var at

tyske tropper beskyttet Norge mot angrep fra

en felles fiende, England, og vi trodde på det

vi ble fortalt. Vi fikk aldri andre krigsnyheter

enn de som var godkjent av propagandaministeriet

i Berlin.»

«Vi ble drillet i å fly i formasjon. Det var fiktive

luftkamper som gikk ganske hardt for seg.

Et par elever kolliderte i luften og ble drept.

Det var mye «Tiefflug», lavflyging, som skulle

lære oss å forfølge en fiende, eller selv bli forfulgt.

Med 200 km/t i timen fulgte vi terrenget.

Noen ganger fløy vi mellom trestammene

og hadde trekronene over oss. Det hendte jeg

plukket greiner ut av understellet etter landing.

Instruktørene var stort sett fornøyd med

det jeg presterte på skolebenken og i luften.

Ett er sikkert, det jeg lærte på flyskolen, holdt

liv i meg de neste fem årene.»

Focke-Wulf Fw 56 «Stösser» var et tysk, enseters

treningsfly, og det første konstruktøren

på Focke-Wulf fabrikken, Kurt Tank, hadde

ansvaret for å utvikle fra tegnebrettet til ferdig

fly. Prototypen fløy for første gang i november

1933. I 1935 valgte Luftwaffe å bruke det

som treningsfly for sine jagerpiloter.

Seksti år senere oppdaget forfatteren det samme

monogrammet, bygget av hvitmalt stein,

på en fjellside utenfor Almeria. Først da forsto

Luftwaffe-lua skulle sitte akkurat så

mye på snei. (Foto: privat)

Vinteren 1940, Napp har et sikkert blikk mot

en lysende framtid som jagerpilot. (Foto:

privat)

− 19


Instruktørene på flyskolen var piloter med kamperfaring fra

borgerkrigen i Spania. Senere var instruktørene piloter med

erfaring i blitskrig. De hadde vært med under invasjonen i Polen

og etter hvert felttoget i vest. (Foto: privat)

Elevene var omringet av propaganda. Her en

filmplakat om Luftwaffe i Polen. (Foto: Bundesarchiv)

Napp i en FW 44. (Foto: privat)

20 −


MIN FARS KRIG

Etter to måneder på flyskolen i Lechfeld fikk han A1-sertifikat for fly med motor, på bildet kan man se at det er utstedt

31.3.1940. «Dette var en stor dag, endelig var grunnlaget for krigstjenesten lagt. Jeg følte jeg var blitt ordentlig

pilot.» (Foto: privat)

− 21


Napp i setet på en FW 56 Strösser. Data om Fw 56A-1: maksfart: 278 km/t, cruising: 255 km/t, landing: 90 km/t,

flylengde: 385 km, flyhøyde: 6200 m. (Foto: privat)

jeg at merket på ringen er bumerket til Den

spanske legion.

Vi snakket noen ganger om soldatlivet i Tyskland.

«Alle rekruttene på flyskolen hadde

en felles ideologisk bakgrunn fra HJ og

Flieger HJ. Gjennom hele ungdomstiden

ble vi indoktrinert med samme nazifiserte

propaganda. I Berlin, hvor jeg vokste opp,

ble det etter Hitlers maktovertagelse i 1933

hengt opp høyttalere på gaten som spilte

marsjer og kom med nazislagord. Overalt ble

vi overøst med propaganda som glorifiserer

den germanske krigeren. En hel nasjon ble

hjernevasket, slik at vi til slutt trodde på alt

Den viktigste lærdommen var

at en dyktig pilot er dristig, ikke

dumdristig. (Foto: privat)

«På flyskolen i Breslau var jeg beste elev i mitt kull. Instruktøren var så

fornøyd at jeg fikk ringen han selv fikk da han tjenestegjorde i Spania under

borgerkrigen, 1936–1939.» (Foto: privat)

22 −


MIN FARS KRIG

de sa. Vi rekrutter var fullt og fast overbevist

om at en tysk soldat var et uovervinnelig

overmenneske. Hitler krevde at hver enkelt

soldat, om nødvendig, måtte dø for Tyskland,

og det ville vi.»

Napp tok en pause.

«Du må forstå at vi kjente historiene om

nederlaget i 1918 og alt det forferdelige

det førte med seg. Den gangen de røde

ville ha revolusjon, da det var hungersnød,

hyperinflasjon og til slutt et økonomisk

sammenbrudd. Ikke minst kjente vi til all

ydmykelsen sivilbefolkningen i den okkuperte

delen av Tyskland til stadighet opplevde fra

franskmennenes side. Vi leste i avisen om

afrikansk-franske kolonitropper som sto bak

en rekke voldtekter av lokale kvinner. Mange

tyske soldater hevnet disse overgrepene da de

jaget de franske soldatene framfor seg i mai

og juni 1940.» Napp så på meg. «Vi som var

elever på flyskolen var samstemte om en ting:

1918 skulle aldri skje igjen, det skulle vi unge

forhindre.»

Flygere har alltid hatt draget på damene,

Napp var ikke noe unntak. Han og kameraten,

Robby, Robert Spreckels, vasset i beundrende

blikk. På bildet på neste side har de

perm, det er sommer og livet er topp.

«Denne sommeren fikk Robby og jeg permisjon

og dro til kysten mot Østersjøen. Vi

jaktet ikke på engelske fly, men på tyske jenter.

De falt som fluer for soldater i Luftwaffeuniform.

Jeg husker ikke navnet på disse to,

sikkert bare noen duer som fløy forbi.»

Rundt dem gikk krigen sin gang.

22. juni kapitulerte Frankrike. Engelskmennene

ble presset tilbake over kanalen. Den

store styrkeprøven «Luftslaget om England»

var i ferd med å bygge seg opp.

På flyskolen visste elevene at når bare

RAF var tilintetgjort, startet «Unternehmen

Seelöwe», invasjonen av England, som alle

trodde ville bety slutten på krigen.

En av sommerens store slagere var marsjen

«Wenn wir fahrn gegen Engeland».

«Formasjonsflyging. Et av de viktigste fagene. Vi lærte å stole på oss selv og på piloten som fløy på hver side av

seg. Denne presisjonen gjorde oss til en gruppe, nesten en Staffel, med dyktige kampflygere.» (Foto: privat)

− 23


Formasjonsflyging med: Arado 44, maks hastighet 210 km/t. Under bildet står det at Napp fløy uten instruktør.

(Foto: privat)

Napp sommeren 1940 med

to ukjente jenter og Robert

«Robby» Spreckels til høyre.

(Foto: privat)

24 −


MIN FARS KRIG

I februar 1941 dro Napp hjem til Berlin på

permisjon. Han var en attraktiv, ung pilot og jeger.

Den kvelden traff han 18 år gamle Ruth Rackwitz,

også hun fra Berlin. Det ble med denne ene natten.

Resultatet ble datteren Rosemarie, født i oktober

1941. Napp traff sin datter for første gang i 1993.

(Foto: privat)

Fra en fuktig kveld på brakka.

Ved bordet (fra venstre): Schulle, Napp, ?, Gaedicke.

(Foto: privat)

«Det var frustrerende for en kommende jagerflyger

å tenke på at krigen kanskje var over

før jeg fikk lagt hånden på roret i et ordentlig

jagerfly. De fleste elevene på flyskolen var

engstelige for at engelskmennene skulle kapitulere

før vi fikk ladet kanonene med skarp

ammunisjon. Enn så lenge hadde vi en barnslig

fryd over krigen. Alle elevene på flyskolen

var overbevist om at de var udødelige. Når

vi bare fikk vårt eget jagerfly, ville vi bli som

middelalderens ridder i sine blanke rustninger,

uovervinnelige. Overalt rundt oss påsto

propagandaen at vi var de beste, best i alt.»

«Sannheten er», sa Napp da vi så på bildene

av de gamle kullkameratene, «at halvparten av

pilotene ble drept på grunn av tekniske feil

og mangler på flyet. Etter hvert savnet vi det

meste. Elendige råvarer og få reservedeler var

hovedårsak til at så mange døde.»

Kalenderen viste 1941. På alle frontavsnitt var

det stille før stormen. I februar ble det tyske

afrikakorps, under ledelse av general Erwin

Rommel, sendt til Afrika for å redde stumpene

etter den italienske diktatoren Benito

Mussolini og hans italienske soldaters nederlag

i Libya.

Mussolini tabbet seg nok en gang ut da

italienerne forsøkte å angripe Hellas via

Albania. Hitler okkuperte den 6. april

Jugoslavia. Deretter sto Hellas for tur. De

siste engelske styrkene på Kreta overga seg 1.

juni. Da var allerede Hitlers framtidige planer

dramatisk forsinket.

− 25


22. juni 1941

angriper Tyskland Sovjet

Det største felttog verden hadde sett var flere

skjebnesvangre uker etter planen, på grunn av

den uforutsette krigen på Balkan og i Hellas.

Over tre millioner tyske soldater deltok i

«Operasjon Barbarossa». Luftwaffe stilte med

2770 fly.

I løpet av felttogets første uker rykket tyske

soldater langt inn i Ukraina og tok millioner

av russiske soldater til fange. De færreste av

dem overlevde krigsfangenskapet.

I luften var tyske jagere totalt overlegne. De

få russiske flyene som ikke ble ødelagt på bakken,

ble skutt ned ett etter ett. Tyske jagerpiloter

høstet jernkors i fleng. Klart at flyskoleelevene

fikk dette med seg.

«På flyskolen denne sommeren drømte vi om

fronttjeneste på østfronten. Den første tiden

var det enkelt å skyte ned russere. De hadde

utrente piloter som fløy elendige fly. Mange

tyske jagerpiloter ble jager-ess. Med 20 nedskutte

russere fikk piloten ridderkorset. I løpet

av krigen ble det delt ut 7322 ganger. 882

piloter fikk ridderkorset med eikelauv, for 40

nedskutte fly. Aviser og tidsskrift skrev lange

reportasjer om dem som ble dekorert med

ridderkorset. Det inspirerte oss som var på veg

mot fronttjeneste, alle trodde det var mulig å

oppnå det samme. Når vi snakket om krigen

var det alltid om hvor mange fly vi skulle skyte

ned. At vi selv kunne bli skutt ned var aldri

i våre tanker, vi var uovervinnelige. Men etter

Glade dager på

flyskolen i Prossnitz.

(Foto: privat)

hvert som krigen utviklet seg, fikk vi stadig

større problemer på østfronten. Russerne fikk

bedre fly og godt trente piloter, det ble lenger

mellom ridderkorsene.»

Men krigen i øst var også starten på en ny tofronts-krig.

Den forrige hadde ødelagt Tyskland.

Ingen visste hva som ville skje denne

gangen.

Jagerflygerskolen i Prossnitz mai–august 1941

var siste hinder før Napp ble tildelt en Jagdgeschwader.

Han sa flere ganger i intervjuet

med Eric Mombeek at han fremdeles håpte at

han ville havne på østfronten.

«Vi lærte å fly alt Tyskland hadde av fly, fra

dobbeltdekkere til tomotors transportfly. En

god jagerpilot måtte beherske alle flytyper.»

26 −


MIN FARS KRIG

Napp ved siden av instruktøren på flyskolen. Han er som

vanlig midtpunkt i gruppen av piloter han vil tjenestegjøre

sammen med de neste fem krigsårene. Robert «Robby»

Spreckels uten hjelm til venstre. (Foto: privat)

«På skolen fikk jeg bruk for alt jeg hadde lært som seglflyger. Vi fløy blindflyging med en hette over cockpiten.

Jeg måtte fly på instrumentene for å finne målet, og fant det. Slike utfordringer likte jeg. De erfarne

instruktørene lærte oss at skyer er et utmerket gjemmested, både når vi skal angripe, eller blir angrepet. Det

er lett å skjule seg i en sky, en lærdom som siden reddet livet mitt. En annen sannhet instruktørene innprentet

i oss, var at vi alltid skulle angripe med solen i ryggen. Så gjaldt det å komme tett innpå målet. Instruktøren

gjentok og gjentok at piloten skulle se det hvite i øynene på fienden før man skjøt. Selv erfarte jeg at 30

meter var et perfekt skuddhold.» (Foto: privat)

− 27


wire, og piloten brukte rå muskelkraft for å

manøvrere flyet.

Til høyre: Helmut Bunje, født i 1921, ble en livslang venn av

Napp. (Foto: privat)

«Instruktøren fortalte at jo større hastighet,

jo tyngre blir flyet på rorene. De gamle dobbeltdekkerne

på skolen var tunge, men det var

ingenting mot en Bf 109B og E når de tar

en skarp sving med en hastighet på opp mot

500 km/t. Da skal du dra hardt i roret for å

komme rundt. Selv tok jeg dette på alvor, to

ganger om dagen tok jeg 100 armhevinger.»

Sete og haleroret var av aluminium, resten av

tre og seilduk. Overføring til rorene var med

«Helmut Bunje og jeg ble kamerater på flyskolen,

og siden fulgte vi hverandre gjennom

krigen. Da den var over, bodde vi i Hamburg

og opprettholdt vennskapet.»

Napp så lenge på bildet før han ristet

oppgitt på hodet og sa:

«Når jeg ser Bunje i denne fredelige

situasjonen fra flyskolen, tenker jeg på

’Unternehmen Bodenplatte’, 1. januar 1945.

Den forferdelige dagen fløy Helmut Bunje

som Zeremonienmeister. 1035 fly, alt vi kunne

skrape sammen, innledet et siste massivt

angrep på allierte flyplasser i Nederland,

Belgia og Frankrike. Under angrepet på

Brussels-Evere fløy Bunje en Ju 88G-6 og

pekte ut målet for oss. Fra JG26 deltok vi med

39 Fw 109D-9 og 25 Bf 109. I tillegg var III./

JG54 der med 17 Fw 190. Under angrepet

ble 32 av fiendens jagere, 22 tomotors og 13

firemotors bombefly ødelagt. II./JG26, hvor

jeg tjenestegjorde, mistet 13 Fw 190. Totalt

i dette angrepet ble 30 av våre piloter drept.

På tilbaketuren ble Bunje, sammen med 84

andre tyske piloter, skutt ned av eget luftvern.

Cockpiten. Sete og haleroret er av aluminium, resten av tre og

seilduk. Overføring til rorene er med wire, piloten bruker rå

muskelkraft for å manøvrere flyet. (Foto: Wikipedia)

Robert «Robby» Spreckels til høyre foran. (Foto: privat)

28 −


MIN FARS KRIG

Her flyr Napp solo. Flyene var uten radio, og pilotene

måtte kommunisere med armer og ved å vippe på

vingene. (Foto: privat)

Formasjonsflyging. Det var her han lærte teknikker

som berget ham gjennom krigen. (Foto: privat)

De gale generalene som planla angrepet hadde

hemmeligholdt operasjonen for våre egne

FLAK-avdelinger (FLAK er en tysk forkortelse

for FL(ug)-A(bwehr)-K(anone). Bunje klarte

å nødlande ved vår egen hjemmebase i

Nordhorn, Niedersachsen, i Nord-Tyskland.»

Napp ristet på hodet. «Denne ulykksalige

dagen brukte vi opp våre siste dråper med

drivstoff. Vi mistet 280 fly, 69 ble skadet.

Verst var det at våre siste dyktige piloter ble

drept. Operasjon Bodenplatte betød slutten

på Luftwaffes innsats på vestfronten.»

Bunje tjenestegjorde i JG.101 skoleavdeling.

Sammen med Napp var han innom II/JG26

høsten 1944. Han avsluttet krigen som nattjeger

i 4/NJG.6.

Han fikk tolv luftseire, de siste tre den 23.

februar 1945. På ett minutt skøyt han ned

tre Lancasters firemotors bombefly. To over

Töbingen og ett over Freudenstadt, Bayern.

Selv døde han 8. juli 2000.

Enhver Staffel med respekt for seg selv hadde

hund. Slik var det hos tyske, japanske, russiske,

engelske og amerikanske jagerpiloter;

hunden hørte med.

«Det var avgjørende at vi hele tiden i luften

kunne stole på at de andre pilotene var der de

skulle være. Disiplin i luften var helt avgjørende.

Vi trente helt til klassens egen Staffel

fungerte som en helhet der individuelle jegere

jaget i flokk. Når vi var i luften visste jeg alltid

hvor jeg hadde de andre pilotene, det var bare

slik vi ble en slagkraftig enhet.»

«Flyene vi fikk var godt brukte maskiner, som

tidligere hadde vært aktive under Luftwaffes

innsats i Legion Condor under borgerkrigen

i Spania. Likevel var det ordentlige jagere, vi

gledet oss som barn til å ta dem i bruk.»

Den spanske borgerkrigen, 1936–1939, ble

vunnet av fascistene ledet av general Francisco

− 29


Prossnitz sommeren 1941, røykepause.

Napp er tredjemann fra venstre, Robert

«Robby» Spreckels foran. (Foto: privat)

Franco. Krigen var en glimrende anledning til

å prøve ut fly og angrepstaktikk, noe som kom

godt med i blitskrigen mot Polen og Frankrike.

Den mest kjente hendelsen fra borgerkrigen

er Luftwaffes terrorbombing 27. april

1937 av Guernica i Baskerland. 70 % av byen

ble ødelagt og 2000 sivile drept.

«Det var få av elevene som var nazister, ikke

på flyskolen og heller ikke senere. Sannheten

var at det de første årene av krigen var få

nazister blant pilotene i Luftwaffe. Unntaket

var sjefsnazisten på topp. Etter felttoget i

Polen og Frankrike var de fleste pilotene

fornøyde med Herman Göring. Etter kampen

om luftherredømmet over England avtok

begeistringen ganske raskt. Erfarne piloter

med kampinnsats over England fortalte om

vanvittige ordrer. De hurtige jagerne ble

beordret til å holde samme hastighet som

bombeflyene, en ordre som førte til at engelske

jagere kunne plukke dem ned en etter en. På

Messerschmitt Bf 109 B, flytypen blir i resten av boken betegnet som Bf 109. med bokstavtillegg etter hvert som

den ble forbedret. Her med tobladet trepropell. De første Bf 109 i produksjon var Bf 109 B-1, med en 661 hk, Jumbo

210D-motor som drev en tobladet propell. Totalt ble det bygget 341 fly med denne betegnelsen. (Foto: privat)

30 −


MIN FARS KRIG

Napp fotograferte klassekameratene framfor en nyervervet

Bf 109 B-1. (Foto: privat)

slutten av krigen så vi på sjefen for Luftwaffe

som en vits. I virkeligheten var Göring en

tragedie for Luftwaffe og Tyskland.»

«Da beordringen kom, følte jeg en enorm

lettelse. Jeg hadde nådd målet jeg satte meg

på mitt første flystevne i 1934, jeg var blitt

jagerflyger. Om noen få dager ville jeg sitte bak

roret på min egen Bf 109. Jeg var overbevist

om at jeg skulle erobre luften.»

Han var ikke alene om å bli beordret til

Ergänzungsgruppe I./JG 27. Det samme ble

kameratene, Robert «Robby» Spreckels, Egon

Reichstein og Allan Geadicke. Sammen tok de

tog til Husum for å melde seg til fronttjeneste.

«Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi var dopet

ned med propaganda om hvor uslåelige vi var.

Luftkampene over England burde ha vist oss

noe annet. Krigen som vi trodde ville bli et

bakteppe for heder og ære, ble til slutt et

mareritt.»

Etter nesten to års utdannelse, er han endelig

jagerflyger. Drømmen om å komme til fronten har

gått i oppfyllelse. (Foto: privat)

− 31

More magazines by this user