Unikum August 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | august 2017

Sykkelbyen

Kristiansand

Hva må gjøres

for å få flere på

sykkelsetet?

Ting å gjøre i KRS i Stortingsvalget 2017 i Gratis jus-hjelp i Betent i midt-østen i Studentoppskrifter i studentmiljø


Leder

Innhold

Parkeringssagaen

Lurer du på hvorfor du snart må betale

for parkering på campus og ved studentboligene?

Det er det nemlig dine medstudenter

som har kjempet gjennom.

I Grimstad har det i lengre tid eksistert

parkeringavgift ved campus fordi universitetet

ikke selv eide parkeringsplassen.

Leien finansieres dermed gjennom en

edruelig parkeringsavgift på 10 kroner dagen.

Så, i september i fjor, trådde Studentparlamentet

til og krevde at den samme

avgiften skulle innføres i Kristiansand.

Forslaget var ført i pennen av STA-styret.

Hovedargumentet var at likhetsprinsippet

måtte gjelde.

Det holdt ikke at fire medlemmer stemte

mot. Flertallet av fjorårets studentparlament

ønsket parkeringsavgift velkommen.

Kort tid senere sa universitetsstyret ja til

parkering på begge campus. I desember

ble nytt parlament valgt, også de støtter innføring

av avgift for bilkjørende studenter

(gjennom deres politiske måldokument).

I vår bestemte SiA-styret at også studentboliger

skulle ta betalt for sine parkeringsplasser.

200 kroner i måneden vil det koste

for studenter med både bil og studentboliger.

Jeg tør minne om at over halvparten

av styret består av UiA-studenter. De ønsket

ikke at besøkende hos UiA skulle benytte

seg av studentboligenes parkeringsplasser

for å unngå avgifter. En løsning hvor beboerne

kunne reservere parkeringsplass

ble avvist til fordel for avgift.

Nå er ikke nødvendigvis parkeringsavgift

noe dum idé, men vi er nok ikke alene

om å hevde at likehtsprinsippet er en helt

feilslått argument. Om man får en vannlekasje

i Kristiansand, skal noen da reise til

Grimstad for å slå hull i taket? Det å innføre

onder på et campus, fordi det finnes på et

annet - slik at vi kan være like miserable

hele gjengen - ja, det oppleves paradoksalt.

Det finnes i hovedsak tre gode grunner til

å innføre parkeringsavgift: Miljø, inntjening

og flere ledige parkeringsplasser. Dette

løfter likevel en interessant diskusjon, med

et spørsmål verdt å stille: Skal ikke STA jobbe

for studentenes interesser? Og i så fall,

er det virkelig i studentenes interesse at de

må betale mer fra et allerede tynt budsjett.

De færreste studenter eier bil, men enkelte

er helt avhengige av biltransport. Det kan

skyldes at de har små barn, deltidsjobb

som krever kjøring eller bor utenfor bysentrum.

For de studentene det gjelder er det

nok ikke veldig positivt å få nok en smekk

på pungen.

Samtidig er det spennende at studentenes

folkevalgte viser miljøengasjement.

Det er vi som skal arve planeten. Om målet

er å redusere utslippene er det lite som

fungerer så godt som en real pisk. Parkeringsavgift

vil til en viss grad føre til mindre

biltrafikk og renere luft. Så på en måte er

det litt frimodig vågalt av studentene å ta

en upopulær avgjørelse i solidaritet for

fremtidige generasjoner. Om dette er rollen

de valgt til å fylle får være en annen sak.

Derfor er vi i Unikum heller ikke imot

parkeringsavgift. Vi lever godt med våre

sykler og busskort enn så lenge, selv om

vi føler med dem som rammes. Konklusjonen

er i stedet denne: Studentdemokratiet

betyr noe. De du velger for å representere

deg, kommer etter hvert til å påvirke

din hverdag. Så om du ikke vil betale for

parkering, kanskje du bør stemme på noen

som ikke vil ilegge studenter flere avgifter.

Vil du ha flere miljøavgifter - da er ikke et

gjenvalg noen dum idé.

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

4 Stortingsvalg 2017

6 Sykkelbyen Kristiansand

10 Studentombud

12 Studentnytt

14 Justudenter med jushjelp

16 Innlegg: Velferdstingets prioriteringer

17 Innlegg: Et hjem for deg

18 Ting å gjøre i KRS

22 Stor studiestart-guide

26 Betent i Midt-Østen

30 Bli med i Unikum

32 Satser i Vest-Afrika

33 Studentmiljøet på UiA

35 Livet som godt voksen student

36 Mesterkokkens oppskrifter

38 Novelle

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert august 2017

Utgave nummer 6

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie

Søndergaard Klit

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Kevin Mulder Solberg

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Asbjørn

Oddane Gundersen, Ine Rossebø Knudsen, Katrine

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea

Gvalia, Vigdis Dikkanen, Lene Borgemyr, Per Helge

Bratberg Leulier, Julie Lind Omstad, Johannes

Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Targeir Attestog,

Rikke Tjemsland

GJESTESKRIBENTER:

Kai Steffen Østensen, Egil Øysteinson Tveit

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg,

Illustratører:

Asbjørn Oddane Gundersen, Camilla Rennesund

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

august 2017 unikum nr 6 3


Prikk lik

studentpolitikk

Stålsett deg for valgkampen som trolig vil handle om alt annet

enn studentvelferd og høyere utdanning. Og hvor alle partiene

stort sett mener det samme. Eller gjør de egentlig det?

Antall

studentboliger

Studiestøtte

Studenters

psykiske

helse

5.000 nye boliger i året

Øke til 2,5 ganger G årlig og

øke stipendandelen

Eget tilbud om psykisk helsehjelp for

studenter uavhengig av studiested.

4.000 nye boliger i året

Øke til 1,5 ganger G årlig og

øke stipendandelen

Ikke nevnt spesefikt

3.000 nye boliger i året

Fullføre opptrapping til 11

måneders studiestøtte

Sikre et godt psykisk og fysisk helsetilbud for alle

studenter, organisert gjennom

samskipnadene og vertskommunene

3.000 nye boliger i året

Ikke nevnt spesifikt

Styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene

og gi vertskommuner støtte

til allmennlegestillinger for studenter.

3.000 nye boliger i året

Ikke nevnt spesifikt

Ikke nevnt spesefikt.

3.000 nye boliger i året

Øke til 1,5 ganger G

Studentsamskipnadene må kunne tilby alle

studenter et psykisk hjelpetilbud.

3.000 nye boliger i året

Øke til 1,5 ganger G

Forskning på studenters helse, tilrettelegge for

bedre psykisk studenthelse

og at begrepet studenthelse må defineres.

Øke takten av utbygging

Fullføre opptrapping til 11

måneders studiestøtte

Satse på forebyggende helsetiltak blant studenter og

styrke psykisk helsearbeid

Øke takten av utbygging

Sikre 11 måneders

studiestøtte

Ikke nevnt spesefikt

4 Stortingsvalg 2017


Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik

Ikke vet vi. Et dypdykk ned i de ulike partiers partiprogrammer viser den

samme tydelig linjen for to saker: Flere studentboliger og 11 måneder

studiestøtte. En strofe om økt satsing på studenters psykiske helse er også

gjenganger.

Ikke en gang Norsk studentorganiasjon (NSO) vil gi et tydelig svar på hvilket

parti som leverer best studentpolitikk.

Kombinere studentboliger og eldrehjem

– Slik det er i dag føler vi ikke at ett parti er best på utdanning, men at flere

er gode. I år har regjeringen sikret en rekordstor satsing på studentboliger

og mye av dette kan vi takke Høyre, FrP og støttepartiene for, da trekker

jeg frem Venstres arbeid med revidert statsbudsjett som sikret enda flere

studentboliger. De har vært flinke på å løfte studentstemmen, sier den

nyvalgte lederen Mats Johansen Beldo.

Så kanskje kan Venstre tilskrives en dose mer troverdighet, enn de

resterende partiene? Det mener de i hvert fall selv, etter å ha blitt

konfrontert med de smått identiske partiprogrammene.

– For det første så handler ikke politikk om gode ønsker og intensjoner. Det

handler om å få gjennomslag for de sakene som betyr noe. Venstre har de

siste fire årene vært villig til å gå tøft inn i forhandlinger og løftet saker

som gir mer studentvelferd. Vi har fått mye tyn for at vi lager budsjetter

som er ganske ulike andre partier, men de viser tydelig hvilket parti som

prioritererer penger til studenter, sier Venstres førstekandidat i Agder,

Petter N. Toldnæs.

Til tross for likhet i partiprogrammene, er det noen merkbare sidesprang

som dukker opp.

• Miljøpartiet De Grønne ønsker å legge ned alle petroleum-studier og

erstatte dem med studier innen IKT, fornybar energi og helse.

• Senterpartiet vil ha allmennlege til studenter.

• Høyre åpner for motivasjonsbrev og intervju ved inntak til høyere

utdanning.

• Rødt går inn for arbeidsmiljølov for studenter.

• Frp vil la private bygge studentboliger og få på plass en prøveordning

hvor studentboliger og omsorgssenter for eldre kombineres.

• Krf og Rødt ønsker 12 måneder studiefinansiering for studenter med

barn.

• Høyre vil innføre moderate skolepenger for studenter utenfor EØS,

mens Frp ønsker å utrede denne muligheten.

• Høyre vil utrede studiefinansiering slik at den belønner de som

fullfører på normert tid.

At politikken for det meste har blitt lik, har ikke alltid vært en selvfølge.

Mathias Bernander i Høyre tror mye kan tilskrives at NSO har gjort seg

både synlig og tydelige på hvilke saker som har høyest prioritet.

Flere førstegangsvelgere

– Jeg mener studentorganisasjonen og studentpolitikere er dyktige til

å fronte saker. Det har blitt veldig velkjent blant politikerne hva som er

studentenes viktigste krav. Vi trenger ikke alltid være enige, men å være

tydelige på hvor vi har hverandre er alfa omega, sier Bernander.

Studentorganisasjonens viktigste saker mot valget er å sikre bygging av

3000 årlige studentboliger, med en dekningsgrad på 20 prosent. I tillegg vil

de gi studenter muligheten til å studere på fulltid. Det betyr at 11 måneder

studiestøtte må fullføres, og senere ligge på 1,5 ganger grunnbeløpet i

folketrygden.

I tidligere valgkamper har både studentvelferd og høyere utdanning hatt

en tendens til å forsvinne i mengden av andre saker.

– Mitt inntrykk er at denne debatten ofte har blitt glemt. Studentene har

vanskelig for å nå dagsorden bortsett fra i studentavisene. Det samme er nok

tilfelle nå, selv om det har vært en liten bedring, sier Frps førstekandidat i

Vest-Agder, Gisle Saudland.

Han tror det er mange stemmer å hente på å snakke mer om studenter.

Tross alt er det nesten 300.000 studerende i Norge, 14.000 av dem studerer

i et av Agder-fylkene.

– De som studerer er ofte første- eller andregangs-velgere. Om det er et

ønske med høyere valgdeltakelse, må man også tillate seg å snakke om de

sakene som er viktig for studentene, sier Saudland.

Selv om Frp har lav oppslutning i akademia, tror han at hans eget parti er

det beste valget for studenter.

Vil videreføre boligutbygging

– Vi har bygd rekordmange boliger og øker nå studiestøtten gradvis til

11 måneder. Dette er to steg i riktig retning. Dessuten har vi den yngste

stortingslista på Vest-Agder. Jeg tror vi har lettere for å sette oss inn i unges

hverdag, enn de andre partienes toppkandidater som sist studerte på 70- og

80-tallet, sier 31-åringen.

Den siste partimålingen gjort blant studenter er tilbake i mai på vegne

av Universitas. Den viste at Ap var studentenes favoritt med 33 prosent

oppsluttning etterfulgt av Høyres 14 prosent. De partiet som gjør det best

hos studentene sammenlignet med resterende befolkning er Miljøpartiet

De Grønne og SV som begge har rundt ti prosent oppslutning hos studenter.

Kari Henriksen, Arbeiderpartiets toppkandidat for Arbeiderpartiet trekker

øyeblikkelig frem deres satsing på fellesskolen som årsak til at de et godt

alternativ for studenter på partijakt.

– Vi vil slå ring rundt fellesskolen. Det skaper den beste rammen for at

mange kan ta utdanning. Tillater vi et todelt skolevesen i grunnskolen vil

det kunne svekke rekruttering til høyere utdanning. Så tenker jeg et annet

viktig poeng er at vi vil at studentene skal ha en jobb å gå til og ikke bare

en jobb å søke på. Trygghet for arbeid og trygghet i arbeid, sier Henriksen.

– Det borgelige samarbeidet får skryt for deres satsing på studentvelferd,

hva kan vi forvente med et regjeringsskifte?

– Vi har sagt at vi vil videreføre den studentvelferden og det kommer vi

til å gjøre. I vårt alternative budsjett for i år ville UiA fått 21 millioner

kroner mer og 150 flere studieplasser, understreker Henriksen som også

ønsker en langt tydeligere satsing på teknologi og IKT-fag innenfor en rekke

utdanningsfelt.

– Snakk mer om studenter

Høyre mener ikke overraskende at det er de selv som leverer den beste

studentpakken.

– Studiestøtten har vært en sterk sak som vi har gjennomført. Den satsingen

vi har på kunnskap og kompetanse er formidabel. Vi er et parti som står

for livslang læring, ikke at du kun lærer frem til du går ut i jobb. Det er

vår satsing på etterutdanning for lærere et godt eksempel på. Samtidig

er vi opptatte av samarbeid mellom akademia og næringsliv, noe som

kjennetegner Høyres politikk på alle felt, sier tredjekandidat Mathias

Bernander.

Uansett parti, får landets politikere et klart råd fra NSO foran årets

valgkamp: Snakk mer om studenter.

– Mange mister litt perspektiv på hvor viktig utdanning er. Politikere syns

det er lettere å snakket om skatt og arbeidsledighet. Men det er gjennom

investering i kunnskap at vi skal klare å omstille oss. Det er i utdanning at

fremtiden vår ligger, noe som gjør det til en utrolig viktig sak, sier Johansen

Beldo.

august 2017 unikum nr 6 5


Den korteste veien

Det røde feltet på Lundsbroa

Bil koster ekstremt mye, bussen tar deg bare et stykke på veien, mens det tar altfor lang tid å

spasere. Så hva mer må til for å få flere til å velge sykkel?

Med kurv foran styret og et rolig tempo ankommer vår mann Christen Egeland UiA

på kommunal sykkel. Christen jobber i Kristiansand kommune med nettopp det

å få flest til å velge to hjul til jobb og skole. Sammen skal vi sjekke ut sykkelaksen

mellom campus Kristiansand og Kvadraturen.

Vi ville ha kommunens fagfolks vurdering på dagens sykkeltilbud. Finne ut

hvor skoen trykker og hvor fremtiden ligger for syklende studenter i Kristiansand.

Sammenlignet med andre europeiske byer, er ikke nordmenn spesielt

interessert å ta sykkelen fatt. Noe kan tilskrives vårt kalde klima og ujevne

terreng. Vår sykkeltradisjon er heller ikke stort å skryte av. Egeland trekker på

sin side frem at sykkelen har blitt nedprioritert til fordel for personbilen helt

siden etterkrigstiden.

Mer vei betyr mer trafikk

– Bilen har vært helt styrende i byutvikling siden 1950-tallet. Det er der vi ser

endring nå. Når det gjaldt bilveiene så fikk det koste hva det måtte koste, veien

skulle bygges. Alle politikere var enig i at vi ikke kunne få nok vei. Men dersom

man skulle lage sykkelvei var føringene noe helt annet. Dukket det opp et hus der

sykkelveien skulle gå, var det aldri snakk om å rive huset. Da laget man en omvei

rundt, fordi syklister har godt av mosjon. Eller så stoppet sykkelveien, før den

dukker opp et sted hvor det er enklere og billigere å bygge, sier Egeland.

Nå er styringen fra sentralt hold en annen. For å få statlig finansiering til

veiprosjekter er man tvunget til å ikke øke biltrafikken. Og der er sykkelen blitt

en essensiell brikke. Får man folk fra bilen og over på sykkelsetene blir trafikkflyten

bedre, klimagassene færre og folkehelsen får en oppsving.

– Der har det vært et paradigmeskifte de siste fem årene. Det har gått opp for

dem som styrer landet vårt at man ikke kan bygge seg vekk fra trafikken. Bygger

du mer bilvei, får du mer biltrafikk. Lager du flere felt hjelper det en liten stund

før det blir fylt opp igjen, sier han.

To ruter

For syklistene er det ikke veldig kult å sykle slalom blant gående. Det er heller

ikke gøy å vente på rødt lys for biler, eller ha et så trangt fortau til disposisjon at

6 sykkelbyen kristiansand

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


HOVEDANKOMST SYKEHUSET

sykehus kobling

er på to

Park

hjul

Studentboliger

CAMPUS

Universitet

Plenen

Ankomst Ø p-areal

transformasjon

Fredet

Kunnskapsparken

Bølge 1

Gravhaug

transformasjon

Tunnel for busser og biler

Eg

Parkbelte

Ankomst SV

Treningssenter

Gimlehallen

Kirkegård

læringsbyrom

Mediehøgskole

1 km

Kjærlighetsstien

Oppmerksomhetsfelt

Parkbelte

Menighetshus

ANKOMST SYKEHUSET


Det har gått opp for dem

som styrer landet vårt at man

ikke kan bygge seg vekk fra

trafikken. Bygger du mer

bilvei, får du mer biltrafikk.

Egshaugen

Elva Otra

VESTLIG STRØK

Agder Museum

Gimle Aldershjem

transformasjon

REKREATIVT STRØK

sykkel-/ gangforbindelse

Oppmerksomhetsfelt

Katedralskolen

videregående skole

“Lokket”

ekspress-sykkelsti

Lovisenlund skole

URBANT STRØK

Kirke

Til Sørlandsparken

ANKOMSTEN CAMPUS

Baneheia

Stampe - innsjøer

Oddernesbrua

Inkubatorhus

fraflyttes

Eks. grønn sti

Østerveien

EVA

MOT SYKEHUSET

campusmessig kobling

Kjøita

Park

ANKOMST LUND TORV

Fylkeshuset

ANKOMST POSEBYEN

Ekserserhuset

Posebyen

Elvegata

Eks. grønn sti

bymessig kobling

Stadion

750 m

Nye boliger

Videregående skole

ANKOMST KVADRATUREN

Lundsbrua

Nytt konferansesenter

Promenade

Samsen

kulturhus

Kartet viser et utsnitt av

utviklingsplanen kalt Studentbyen

2040. Den viser

både de to nye broene, og

de to sykkelrutene som er

nevnt i reportasjen.

Gågata

Bibliotek/

Litteraturens hus

Festningsgata

Lundsbrua

Wergelandsparken

Rådhuskvartalet

KVADRATUREN

Aquarama

Bystranda

Videregående skole

du føler deg tvunget til å sykle i sneglefart.

Pier 6

Unikums to representanter og kommunens ene utsendte starter sykkelturen

fra campus for å undersøke tingenes tilstand. Første spørsmål er hvilken rute vi

skal ta.

I hovedsak har man to alternativer. Følger man sykkelmerkingen skal man Kino

ut på Gimlemoen og videre over E18-brua/Oddernesbrua. I løpet av undertegnedes

tre år i Kristiansand har den ruta aldri fristet nevneverdeig. Den føles bare

lengre, uoversiktlig og den støyende trafikken over brua er ubehagelig, særlig når

tungtransporten passerer deg. Det andre alternative er Østerveien, også kalt universitetsaksen,

før man krysser Otra på Lundsbrua. Vår mann Egeland er enig.

– For meg fins det ingen tvil, jeg tar alltid Østerveien. Jeg skal til B, og er ikke

interessert i å sykle i en hyggelig bakgate. Jeg vil raskt frem dit jeg skal. Selve

avstanden på de to rutene tror jeg er ganske lik, men du må bremse en del

gjennom alt det snirkel-snarket når du kommer til Torrisdalveien. Sånt gidder

jeg ikke, jeg er lat og vil ha den korteste, enkleste veien, sier han og legger til:

– Er man gjeng som vil snakke skit på vei til byen er det kanskje finere å ta

Gimleveien, det handler litt om hvilke preferanser du har.

Gir plass for hverandre

Dermed blir det Østerveien. De første 500 meterne er brede og enkle å sykle på.

Egeland er derimot ikke helt fornøyd.

– Dette hadde vært veldig bra de aller fleste steder, men fordi det er så mange

Gml. teater

som skal til universitetet, videregående skoler og barneskoler blir det veldig

mange trafikanter på liten plass. Jeg tror nok at mange av de bilene som står

parkert langs veien er utdaterte, og at fortauet med fordel kan bli bredere. Men

det er nok ikke denne veien som står øverst på prioriteringslisten, sier han.

Etter hvert smaler veien inn og vi går mot en lang jevn nedoverbakke. Vi kjører

sakte, men må være oppmerksom på både gående og syklende som kommer imot.

Det hele går fint, og folk virker vante til å vike plass for hverandre.

– Syns du vi burde kjørt på bilveien i stedet?

Ankomstfelter

– Hadde jeg kommet med racersykkelen, kunne man vurdert å sykle på veien,

men i den farten vi kjører syns jeg det er helt greit på fortauet Byutviklingsfelt/ her, svarer fortettingssone han.

Remake av Lund Torv

Transformasjonsfelt

Nodes/Tyngdepunkter

Etter Kilden noen minutter med nedovertrilling er vi på Lund Torv. Attraktorer Det var her undertegnede

en gang måtte legge 900 kroner i statskassa, da Attraktorer en politimann lenger vekk på

motorsykkel tok meg i å sykle på rødt lys i god medfart. At det er irriterende å

måtte vente på rødt møter høy forståelse hos Egeland. Han understreker at mye

vil skje på Lund Torv de neste årene.

Øverst på agendaen er å få gjort noe med slutten av bakken like ved solstudioet

Brun 16og Blid.

august 2017 unikum nr 6 7


Den minst foretrukne sykkelruta via Gimlemoen.

Tekst: Matias Smørvik | Foto: Kevin Mulder Solberg

Visste du at ...

Det finnes flere stasjoner i Kristiansand hvor man

kan både fylle luft i dekk og vann i vannflaske. Noen

stasjoner tillater deg også å gjøre enkle reperasjoner

og justeringer på sykkelen din. En av disse er lokalisert

på campus i Kristiansand, en annen på lundsiden

av Lundsbroa. Det finnes også en sykkelstasjon

i Kvadraturen.

– Det å ha lite luft i dekkene kan gjøre det innmari

tungt å sykle. Det er så dumt, for det er så lite som

skal til for å gi en god sykkelopplevelse. Det er grunnen

til av vi gjør dette her. Så er det et lite skifte på

gang i kommunen om hvor opptatt vi er av markedsføring.

Vi ser at det er mange folk som ikke vet

om tilbudet, sier Christen Egeland.

En av pumpene ser du på bildet til høyre.

8 Sykkelbyen Kristiansand


– Det er smalt, svingete og liten sikt, i tillegg har du de søppelbøttene som settes ut

i veien hver onsdag. Vi må gjøre noe der for både å flate ut veien og bedre sikten,

sier han.

Hele Lund Torv skal bygges om, hvor kollektivtrafikk, gående og syklende i enda

større grad skal prioriteres. Selve planene er ikke bestemt, men å bedre aksen

mellom universitetet og Kvadraturen står altså i høysetet.

Genitrekket rød maling

Neste hinder på vår ferd går over Lundsbroa. Her passerer det daglig 3.500

syklister hver dag, ifølge målinger gjort av Statens Vegvesen. Her er det smalt.

Veldig smalt. Og mye mennesker. På hver side av biltraffikken er halve asfalten

malt rødt, som indikerer sykkelsti. Det er derimot ikke plass til at to sykler kan

møtes, uten at en må ut i fotgjengerfeltet, eller at gående kan gå flere i rekke, uten

å sperre for syklister.

– Lundsbroa er dårlig for syklende, for gående og for bussen som står og stanger

der. Slik det er nå bruker vi 101 prosent av vektkapasiteten til broa, vi får ikke lov

å gjøre noe mer med den. Lenge har det vært vurdert å stenge den for biltrafikk.

Om man kan fjerne et felt, kan det bli mer plass til syklende og gående. Men siden

det i 2018 må gjøres noe utbygging på tunnelene får vi begrensa kapasitet der og

et sted må bilene kjøre. Når tunnelene er ferdig, kan det bli forandringer der.

Det er også vurdert bompenger på brua for å begrense trafikken og å gjøre den

enveiskjørt. Nylig ble et grep gjennomført, som kommunens utsendte er meget

tilfreds med.

– Vi malte sykkelveien rød. Det var som å slå på en bryter. Før det virret folk over

alt, nå er omtrentlig 95 prosent av alle som bruker brua i riktig felt, sier han.

Lager hovedårer

Selve Kvadraturen er et kapittel i seg selv. Gode muligheter for sykkelparkering,

men smale fortau hvor det er litt vanskelig å vite hvor det er lurt å sykle. Elvegata,

Tordenskioldsgate og Rådhusgata er tilrettelagt for sykkel. Kirkegata skal også bli

det i løpet av året.

– Du kan ikke ha sykkeveier frem til hver eneste adresse, men du kan lage noen

hovedårer. Når vi etter hvert fjerner mye av gateparkeringen vil du få mer

oversikt. Men vi har nok fortsatt en del å lære når det gjelder å markere sykkelveiene

så folk forstår dem.

Festningsgata, gaten som deler byen i to, er også et stort problem. Her kjører

en enorm mengde biler hver time. Syklende og gående har ikke annet valg enn

å vente på grønn mann. Det kan ta sin tid. Foreløpig er det ikke lagt konkrete

planer, annet enn at man vil se hvordan trafikken utvikler seg nå som parkeringskjelleren

under Torvet er ferdig.

To nye broer på vei

Mens vi i løpet av sommeren 2017 har to broer å velge mellom, vil fremtidens

studenter potensielt ha fire alternativer. Vi sykler ned til der Elvegata møter Tordenskioldsgate

og speider utover Otra. Kanskje vil studenter som begynner på sin

5-årige master i høst ha mulighet til å sykle over Otra, nettopp fra dette punktet,

på sitt siste studieår.

Det planlegges nemlig en spennende sykkelbro fra Tordenskjoldsgate og opp til

ro-klubben på Kjøita. Broa er en del av den planlagte sykkelekspressveien og blir

raskt den kjappeste ruta mellom universitetet og sentrum, skal vi tro ekspertene.

– Broen vil ha en veldig bra plassering og kommer til å bli mye brukt. Ikke minst

har den bredden som trengs. Både mannen på racersykkel og den eldre damen

med kurv og dårlig hofte kan sykle uten å være til hindre for hverandre. Det blir

plass til alle.

Studentene har siden i fjor kjempet for at broa skal bli en realitet, men møter

motstand fra naboer.

– Det er utrolig bra at Studentorganisasjonen har vært så tydelig på studentenes

vegne. Dette er en typisk situasjon hvor man må veie fordelen for de mange mot

ulempene for de få. Da er det typisk at de som for eksempel driver en butikk som

blir berørt, er enkelt å identifisere seg med, mens det er ingen som snakker for

alle de tusen som hver dag vil ha en fordel av å sykle over broa.

Til syvende og sist er det Kristiansands folkevalgte som bestemmer om det blir

noe av prosjektet.

Det er dessuten planlagt nok en gang- og sykkelbro mellom Kjøita og Rådhusgata.

Denne vil i hovedsak være gunstig for beboerne på selve Kjøita, men vil også

avlaste de andre broene en del.

Elvegata er tilrettelagt

for syklende og vil

være viktig i arbeidet

med å binde universitetet

og Kvadraturen

sammen.

August 2017 unikum nr 6 9


Tekst og foto: Christian Aarstad

Eirik Mo (26)

skal passe på dine rettigheter

Bergenseren Eirik Andreassen Mo blir det første studentombudet på UiA. Aldri før

har universitetet hatt en egen person for å sikre studentenes rettigheter.

Unikum møter Mo på sitt nye kontor i 3. etasje i D-bygget i Kristiansand. På

kontoret har 26-åringen forsøkt å gjøre det litt hjemmekoselig med en blomst

og et bilde.

– Studentombud er en uavhengig bistandsperson som skal gi råd og veilede

studenter med problemstillinger som oppstår i studiesituasjon. Det som er

viktig i en studentombudrolle er at man er uavhengig og nøytral, forteller Mo.

Norsk nettverk for studentombud

Det er mye nytt for Mo å sette seg inn i og den unge bergenseren innrømmer

at han er spent på fortsettelsen. I sommer har 26-åringen satt seg inn i ulike

regelverk for å være best mulig forberedt.

På flere andre læresteder i Norge har man allerede studentombud og

Universitetet i Oslo var først ute i februar 2013. Mo sier at det har vært kontakt

med de andre læringsstedene for å høre hvordan man utfører rollen der.

– Vi har et norsk nettverk for studentombud så der tok vi kontakt den første

uken da vi begynte. Det er veldig greit å ha et nettverk rundt seg. Her i gangen

sitter jeg helt alene. Normalt i en jobb har du kollegaer du kan spille på og steder

du kan diskutere saker, men det har man ikke her, sier 26-åringen.

– Hva har dere snakket om, og har du fått noen tips til hvordan du skal løse

oppgaven?

– Bare sånn helt generelt at vi har ønsket hverandre velkommen. Bare det

å innlede kontakt helt i begynnelsen har vært viktig. Jeg har ikke fått noen

konkrete tips, men det som er viktig helt i begynnelsen er å være åpen, profilere

muligheten og la sakene styre litt hvordan det går. Det kan jo plutselig dukke opp

helt særegne ting her som ikke har vært noen andre steder, fortsetter Mo.

Lover og regler

Det nye studentombudet på UiA blir sin egen sjef. Med det menes at han har

ingen som kan instruere ham på universitetet.

Mo var selv student ved Universitetet i Agder da han studerte jus. Han gikk det

første bachelorkullet i rettsvitenskap og ble etter det jurist ved Universitet i

Bergen. Mo får brukt mye av kunnskapen sin fra utdannelsen i arbeidet.

– Mye av jobben er å se til at UiA følger loven og studentene får de rettighetene

som de har etter lover og regler. Dette er jo en jobb for en jurist. Alt fra forvaltningsloven,

universitets- og høyskoleloven, lokale regler, lokale forskrifter, alt

som går på skikk og bruk og praksis. Det er et lass av lokale forskrifter her på

universitetet, forteller Mo.

– Skal ikke drive saksbehandling

En viktig balansegang går mot de andre enhetene på universitetet og at Mo ikke

skal overta oppgavene til disse. Mo forklarer nærmere hva han her mener.

– Jeg skal ikke drive med noen saksbehandling og du kan ikke som student

komme til meg å si at jeg er misfornøyd med noe, så fiks det. Eller at jeg fikk dårlig

karakter på eksamen, er misfornøyd med det – kan du fikse det? Men hvis du har

fått en dårlig begrunnelse og lurer på om den klagen du har skrevet er ok, så kan

du komme til meg og så kan vi se gjennom det, forklarer bergenseren.

– Poenget er at jeg ikke skal drive med noen saksbehandling, jeg kan ikke avgjøre

noen saker eller instruere noen til å ta en avgjørelse innen en sak. Jeg kan

imidlertid si min mening, fortsetter han.

Mo forteller at alt som ikke har med studiesituasjonen å gjøre (slik som bo- og

arbeidsforhold), er den klareste grensen på saker han ikke kan ta inn. Likevel er

det bare å ta kontakt, så kan han lede videre.

Fått inn tre henvendelser

I midten av august starter et nytt studieår, men allerede har Mo fått inn

henvendelser. Bergenseren vil ikke forskuttere hvilke typer saker han vil få mest

av.

– Jeg har allerede fått inn tre henvendelser. Det er vanskelig å vite hvilke typer

saker det vil bli mye av, men hvis du ser på det som har kommet på de andre

universitetene så er det jo alt fra klage på eksamen, til psykososialt, til fysisk

læringsmiljø. Det er et veldig bredt spekter av saker, sier Mo.

– Det blir sagt er at du har to ytterpunkter der det ene er et lavterskeltilbud der

folk kan komme med det de har av bekymringer, til et mer kontrollorgan hvor

man har en forvaltningskontroll med saksbehandling på UiA. Det som har vært

tendensen hos de andre læringsstedene er at man starter med å ta imot alt, og

så henviser man videre og lar veien bli til mens man går, fortsetter 26-åringen.

Mo ber de som vil kontakte studentombudet sende e-post, ringe eller sende sms.

10 mobbing


mai 2017 unikum nr 5 11


Kai Steffen gjenvalgt som STA-leder

Studentparlamentet ved UiA har valgt hvem som skal tale studentenes

sak i året som kommer. Lederen blir den samme som forrige semester:

Kai Steffen Østensen.

Det var knyttet mye spenning til mange av valgene. Blant dem det viktigste

vervet som leder, hvor Jacob Haugmoen Handegard og Fabio Paulsen Dahl

stilte som motkandidater. Etter at samtlige kandidater holdt en engasjerende

appell, valgte studentparlamentet å følge valgkomiteens innstilling, og en

lettet Kai Steffen Østensen kunne ta imot applaus fra forsamlingen.

– Sinnsykt deilig! Jeg tar dette som en bekreftelse på at det vi har gjort det

siste året i STA har vært riktig, sier Østensen etter seieren.

Med seg i styret får han med seg Kristian Bakken som nestleder, Aina

Aarsheim som tillitsvalgtansvarlig, Benedicte Nordlie som fagpolitisk

ansvarlig og Birgitte Kalvatn som velferdspolitisk ansvarlig.

Alle disse var fra før av innstilt av valgkomiteen, som hadde gjort et grundig

arbeid i forkant av valgforsamling. Dette innebar personlighetstester og 45

minutter lange intervjuer.

– Det første vi må gjøre er å bli kjent med hverandre og finne ut hva som er

våre styrker sosialt og faglig. Nå kjenner jeg Kristian godt som fagpolitisk

ansvarlig i årets styre. Også har jeg jobbet politisk med Aina tidligere. De to

andre damene har ikke sittet i studentparlamentet, men ut fra appellene ser

jeg at de har et veldig stort engasjement for sine felt, sier Østensen.

Noen av styrets første oppgaver blir å gjøre seg kjent for de nye studentene

som begynner på universitetet i høsten. Deretter er det både Arendalsuke,

stortingsvalg og flere viktige saker som skal kjempes gjennom. Deriblant

handlingsplan mot mobbing i høyere utdanning og kvalitetsmeldingen.

– Vi har et målbevisst studentparlament, som er er tydelig på hva de

forventer av oss, sier Østensen.

Utover STA-styret ble det også valgt inn studentrepresentanter til en rekke

råd og utvalg. Disse ble til slutt valgt som faste representanter:

• Skikkethetsnemnda: Mats Cromann og Nora Nussle Torvanger

• Studieutvalget: Lucas Palm og Clare Hildebrandt

• Læringsmiljøutvalget: Nin Ingelin Festvåg, Clare Hildebrandt og

Sunniva Fekjær

• Likestilling- og inkluderingsutvalget: Matias Smørvik

Valgkomiteen måtte i likhet med studentparlamentet tåle kritikk fra blant

annet universitetsstyremedlem Christine Alveberg for at man ikke hadde

sørget for kjønnsbalanse i læringsmiljøutvalget. Her vil det mulig bli gjort

forandring fra universitetets side etter krav om at begge kjønn skal være

representert.

Studieturer på UiA blir gratis eller frivillige

Etter flere presseoppslag forrige semesteret rydder UiA opp i sin

praksis for de studieturer som studentene selv måtte bla opp for.

Frem til nå har studentene selv måtte betale for transport og opphold i

forbindelse med obligatoriske studieturer. Det blir det nå en forandring

på. Enkelte studieturer vil bli gjort frivillige, eventuelt med et alternativt

tilbud på campus, eller at aktiviteten flyttes til campus eller nærliggende

områder. De studieturene som forblir obligatoriske, vil foregå uten at

universitetet krever egenbetaling for transport og opphold.

UiA kommer ikke til å søke Kunnskapsdepartementet om dispensasjon

for noen egenbetaling det kommende året.

– Jeg har lyst til å understreke at undervisning alltid har vært gratis, men

at det har vært usikkerhet rundt tolkning av regelverket og gratisprinsippet

når det gjelder finansiering av obligatoriske studieturer. Det har blitt

tydelig den siste tiden fra Kunnskapsdepartementet at man ikke skal ta

betaling for transport og losji. Da tar vi konsekvensen av det og innretter

oss etter regelverket, sier studiedirektør Greta Hilding til Unikum.

Sist Unikum skrev om saken ytret flere fagmiljøer at det var nødvendig

med egenbetaling for å opprettholde et forsvarlig faglig nivå på

undervisningen.

– Det er dette fakultetene er i gang med å se på, noen turer blir nok

opprettholdt, og da må merutgiftene finansieres av universitetet. De

diskusjonene har vi ikke noe klar oversikt over hva utfallet blir. Noen vil

oppfatte at dette vil gå ut over studiekvaliteteten, så blir det vår oppgave

å lage kvalitetsmessig godt tilbud innenfor en litt annerledes ramme, sier

Hilding.

Det er i hovedsak fakultetene for helse-og idrett, teknologi- og realfag og

kunstfag som berøres av forandringene. I tillegg blir enkelte lærerutdanninger

berørt i mindre grad. Hilding legger ikke skjul på at prosessen har

vært krevende.

12 Studentnytt


Slik ble dine penger fordelt

For å studere i Norge må man betale studentavgift. Den pengesekken

er det Velferdstinget (VT) som rår over, og 3. mai ble pengene du har

betalt inn delt ut til en rekke studentaktiviteter og linjeforeninger.

På forhånd hadde fordelingsutvalget gått gjennom alle søknader og lagt ned

en innstilling for VT. Men det er det sistnevnte organ som sitter med siste

ord over hvor mye penger hver aktivitet skal få.

Og det var et meget aktivt Velferdsting som møtte i mai. Totalt ble det sendt

inn 12 endringsforslag. Noen med mer diskusjoner enn andre.

– Det var kanskje mest diskusjon rundt Velferdstingets søknad. Vi er midt

i en oppstartsfase og har behov for midler til å komme i gang. VT står i

en særstilling fordi det også er vi som avgjør søknadene, sier leder i

Velferdstinget, Roy Skjæveland.

Det endte med at VT nektet seg selv investeringsmidler til å kjøpe ny PC,

i tillegg til noen mindre utgifter. Også ved tildelingen til studentavisen

Unikum var det mye diskusjon. Ifølge innstillingen skulle trykkestøtten

kuttes med 26 000 kroner, men flertallet i VT mente at avisen skulle få

innvilget hele trykkestøtten.

De mange endringsforslagene er en følge av at studentaktivititeter kan

komme med en uttalelse etter å ha lest innstillingen. Da kan det komme

mer informasjon på bordet, som gjør at saken ser annerledes ut.

Studentnytt

Som tidligere år er det mange aktiviteter som får sine søknader avslått som

følge av mangelfulle søknader. Skjæveland sier at de er nødt til å legge seg på

denne harde, men rettferdige linjen, men at de vil forsøke å hjelpe aktiviteter

til å imøtekomme VTs krav.

– For at vi skal betale ut midler må noen ting være plass. Det er blant annet

regnskap, budsjett og en økonomisk rapport. Dessuten må man legge frem flere

anbud dersom man ønsker å kjøpe utstyr til mer enn 3500 kroner. Jeg tenker at

når du spør om mye penger må du være grundig i prosessen. Selv om det står

grundig forklart på våre nettsider, opplever vi dette foran hver søknadsrunde.

Vi må prøve å møte studentaktivitetene og tilby veiledning på hvordan de fyller

ut søknadene. Det er uheldig at mange aktiviteter ikke kan ha noe tilbud fordi

søknadene var for dårlige.

Disse ble tildeldt mest midler i søknadsrunden:

GSI – 135 400 kroner

KSI – 267 376 kroner

Studentavisen Unikum – 125 840 kroner

Velferdstinget i Agder – 113 990 kroner

Studentorganisasjonen i Agder – 161 820 kroner

Tekst: Matias Smørvik

På samme måte som ved forrige semester fikk studentaktivitetene i

overkant av et døgn på å skrive sine uttalelse.

– Det er veldig uheldig at fordelingsutvalget ikke fikk til å møtes tidligere.

Det har vært problemer knyttet til praksis og sykdom, men all ære til dem

som har sittet der. De har stått på selv om de har hatt eksamen neste dag,

eller akkurat kommet hjem fra ferie, sier Skjæveland som håper på bedring

til neste semester.

Bortsett fra VT medførte samtlige endringsforslag mer penger ut til studentaktivitetene.

Men ifølge Skjæveland er ikke kassa bunnskrapt av den

grunn.

– Det er det man risikerer om man bevilger for mye penger, siden pengene

skal fordeles over to semester. Slik det er nå så holder vi oss greit innenfor

rammene, og har bevilget omtrent halvparten av potten på totalt 2,3

millioner kroner, sier Skjæveland.

– Ja, noen av fagmiljøene vil oppleve det som krevende. Den måten

studiene har vært organisert på frem til nå, har vært etter faglige

vurderinger. Nå er det tolkninger av et regelverk som legger premissene.

Samtidig så ser vi at dette ikke bare berører oss, men flere institusjoner

som får den samme prosessen der de må gjøre nye vurderinger.

– Vil forandringene bety en omfattende kostnadsøking for UiA?

– Det kommer litt an på den jobben som fagmiljøene gjør. De må ta stilling

til hva som er helt nødvendig å opprettholde, og hva som kan gjøres til

frivillige turer. Noe beløp har vi ikke oversikt over, sier hun.

I STA er de positive til at turene vil bli gjort gratis eller frivillige den

kommende høsten, men varsler at siste ord på ingen måte er sagt i denne

saken.

– Det vi må følge med videre på, er hva som skjer etter neste studieår,

og hvilke strukturer som blir gjeldende. Vi vet ikke hva det endelige

resultatet blir, men får studentenes del er det viktig at man ikke legger

ned gode fagtilbud eller studier på grunn av finansieringen, sier nylig

gjenvalgt leder i STA, Kai Steffen Østensen.

Han varsler at Studentorganisasjonen skal være på ballen i denne saken,

og bidra inn mot universitetsledelsen og de berørte fagmiljøene.

august 2017 unikum nr 6 13


Skal tilby gratis rettshjelp til

Studenter på Sørlandet får denne høsten et nytt tilbud

om gratis rettshjelp fra universitetets juss-studenter.

Tekst: Mats S. Høimyr | Foto: Kevin Mulder Solberg

Mange studenter bor for første gang hjemmefra. Det betyr at de må ordne

ting som bolig- og leieavtaler selv. Man kan bli uenig med arbeidsgiver,

eller sitte inne med juridiske spørsmål uten å finne svar. Det skal den

nyoppstartede studentaktivitet Studentjuristen gjøre noe med.

Kamilla Meling og Embla Holltrø er to av grunnleggerne av en ny studentaktivitet

for juss-studenter dette året, hvor juss-studenter skal bistå med

juridisk veiledning og rådgivning til studenter.

– Det var veldig viktig for oss at dette skulle være et gratis tilbud slik at

alle som skulle trenge hjelp kan få mulighet til å henvende seg til oss.

Ideen er at vi skal gi enkeltstudenten veiledning og hjelpe til alt fra enkle

spørsmål som de bare lurte på, til større ting som påvirket dem, sier

nestleder Embla Holltrø.

Lang prosess

Ideen skal ha kommet da venninnegjengen så en episode av

TV-programmet Luksusfellen.

– På episoden fikk de som var med hjelp av et lignende opplegg ved

universitetet i Oslo kalt Jussbuss. Vi syntes dette var et kult konsept. I

starten var det mest tull, før vi bare bestemte oss for å hoppe i det og

prøve.

Gjengen kan fortelle at det har vært en ganske så omfattende prosess

å få aktiviteten på beina. De har jobbet siden sommeren 2016 med å

legge til rette for det som nå er blitt Studentjuristen. Ironisk nok var det

juridiske grunner som gjorde at det hele tok lengre tid enn først antatt.

Det tok omring ett år å få godkjent attest til å drive advokat-virksomhet

fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. En av kriteriene var at de

trengte en faglig ansvarlig som var ferdigutdannet, noe som de til slutt

fant i Robert Hovland fra Sørlandadvokatene. Han vil sørge for at rådene

studentjuristen holder vann og kvalitetssikre arbeidet som jusstudentene

gjør.

De har også vært i kontakt med Jussbuss i løpet av året for råd om

hvordan de burde gå frem for å sette opp et slikt tilbud på beste mulige

måte.

En annen faktor som de måtte ta til etterretning er kostnader i forbindelse

med drift, markedsføring og forsikringskostnader. Derfor brukte de store

deler av fjoråret på å lete etter en sponsor i forskjellige advokatfirmaer

og lignende rettvirksomheter på Agder.

– Det var veldig problematisk en periode for alle lokale advokatfirmaer

var nølende til å støtte oss siden vi da manglet attest eller var ordentlig

etablert. Men så fikk vi etablert en god kontakt med Handelshøyskolen

som sa seg villige til å bistå, forteller Kamilla.

Etterspørsell

– Vi har fått høre fra folk vi kjenner at det er noe de ville benyttet seg

av. Vi tror det vil være mest behov for rettshjelp til kontraktskriving til

husleie og arbeidsavtaler, siden det er veldig mange som aldri har vært

borti slikt før, sier Embla.

I skrivende stund teller Studentjuristens medlemmer 20 personer, men

de planlegger et stortstilt rekrutteringsarbeid i studiestart. Det satses

stort på egen nettside, og tilstedeværelse på sosiale medier. Da primært

Facebook og Instagram, hvor studenter kan sende inn sine spørsmål og

få svar.

Ambisjoner

– Vi lurte faktisk litt på å lag en hot-line også, men bestemte oss for å

vente med det. En av tingene vi veldig gjerne ville prøve på er egne

kontorer ved campus, sier de.

Det er ingen konkrete kriterier de har for hvem de ønsker å ha med som

rettsveiledere utenom at de de selvfølgelig studerer juss. Det vil bli gjort

en helhetlig vurdering hvor de vil se litt på karakterer, egenskaper og

erfaring når det velger ut medlemmer. Personlighet vil også spille en stor

rolle siden de vil bli nødt til å møte med klienter.

– Vi vil ha folk med erfaring og som vi er sikre på har gode grunnleggende

kunnskaper, så vi kommer nok til å rekrutter flest studenter fra andreog

tredjeåret, forteller Embla som ikke utelukker at noen førsteklassinger

også får prøve seg

– Vi i styret går nå vårt siste år på bacheloren, så vi trenger noen som kan

ta over etter oss fra andre eller kanskje første klasse. Vi håper å kunne

gjøre denne greia til et fast stempel ved UiA, for det er et ganske nyttig

tilbud om vi får lov til å si det selv, avslutter Kamilla.

14 Jusshjelp


medstudenter

mai 2017 unikum nr 5 15


Velferdstingets prioriteringar

Tekst: Egil Tveit

Dei som bestemmer over pengane til studentaktivitetane har ikkje noko problem med å tildele pennar

for 5.400 kroner til seg sjølv, eller forandre sin eiga søknad lengje etter tidsfristen. Så priviligerte

er ikkje dei andre aktivitetane.

Mitt namn er Egil Tveit og eg har ein hjartesak: Mannskoret Quantum!

Eg er leder i mannskoret for andre år på rad og trivast supergodt. Nå har det seg

slik at eg òg sitt i studentparlamentet, LU-styret og som vara i Velferdstinget eller

VT om du vil.

Det er ingenting eg brenn meir for enn engasjement bortsett frå Quantum, men det

er ikkje det dette innlegget skal handle om.

Det dette handlar om er nettopp VT. Kva slags prioriteringar dei tar når det gjelder

utdelinga av studentsosiale middel. Det har seg nemleg slik at fordelingsutvalet,

eller FU, et underlagt styre i VT, legg fram vedtak for tildeling av middel, men det

er VT som gjer det endelege vedtaket.

I år søkte Quantum om investeringsmiddel til 26500 kr. Blant desse skulle 20000

kr gå til innkjøp av 20 brukte iPads til 1000 kroner stykket, det er ganske billig det.

Vedtatt 0 kr.

VT hadde søkt om pengar til å gå til innkjøp av ein (1) iPad til 12 000 til leiaren i VT,

riktig nok inkludert trådlaust tastatur då. Dette blei ikkje innvilga, men i søknaden

er det heller innvilga pengar til ein PC til 6000 kr. Noko eg personleg synast er

mykje meir fornuftig og det både ytra eg og kjempa eg for i eit VT-møte der eg

måtte stille som vara. Det eg dog ikkje skjøner er korleis prosessen med å endre

det frå ein iPad til ein PC har skjedd. Er det slik at VT er unnateke frå sine eigne

reglar om å måtte sende inn søknaden fire veker i forvegen for behandling? Er det

slik at VT kan sitte på møtet og endre søknaden sin der og då? Om så er tilfelle og

ein moglegheit for også andre organisasjonar som har søkt om middel så skulle eg

like å ha fått den informasjon. Den har flydd meg hus forbi, liksom alle pengane

mitt kor søkte om.

Berre for å forklare litt meir om prosessen rundt det å søke investeringsmiddel

og driftsmiddel til sin eigen organisasjon så er det ganske tidkrevjande arbeid.

Økonomisk rapport skal sendast inn. Lange skriv om kvifor din organisasjon treng

ditt og kva for datt driftsmidla skal brukast på må sendast inn. Du må i tillegg kunne

vise til to tilbod frå forskjellige leverandørar. Kva som er brukt av driftsmiddel

tidlegare må du ha kontroll på og det må òg sendast inn.

Men litt tilbake til det Quantum og VT søkte om før eg runder av utblåsinga mi!

3000 kr skulle gå til innkjøp av pennar for å promotere og hanke fleire medlemmar

til koret. Vedtatt 0 kr.

Alle som er i ein eller annan studentorganisasjon veit kor viktig det er å få nye

medlemmar. Utan nye medlemmar sluttar ein studentorganisasjon å fungere. VT

har vore der sjølve. I to år no har dei vore eit dødt tiltak og ein ikkje-fungerande

organisasjon. Det har blitt jobba hardt for å få dei opp å gå, og no er dei endeleg

der. Med det sagt har FU innvilga, til seg sjølve, den nette sum av 5400 kroner. Og

til kva spør du, jo: pennar!

Og til slutt; VT sine forskrifter fortel oss at VT og STA eller (som det står i VT sine

«Retningslinjer for studentsosiale midler») ‘De øvste studentdemokratiane’ er

fritatt for reglane eller kriteria for søknad til driftsmiddel, men ikkje for investeringsmiddel.


16 Innlegg fra medstudenter


Et hjem for oss – et hjem for deg

tekst: Kai Steffen Østensen, leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Ja, for det blir nesten litt som den dramatiske såpeoperaen Hotel Cæsars slagord,

et hjem for deg. Det neste året skal du studere på Universitetet i Agder (UiA) og jeg

må si jeg gleder meg til å ønske deg velkommen. Du skal bruke timer på lesesalen,

i kantina, på biblioteket og i forelesningssalene. Du skal møte nye folk, du skal

oppleve det beste byen du er i har å by deg og du skal faktisk være med å gjøre vårt

universitet enda bedre.

For er det en ting jeg vil oppfordre deg til å gjøre, så er det å engasjere deg i det du

liker. Hos oss finner du alt fra ølforening til cheerleading. Kanskje får du hvit blazer

og ei crockettkølle, eller så velger du å fortsette med idretten du holdt på med før

du begynte å studere. Du kan også følge politikerspiren i deg selv og for første gang

kaste deg ut i den politiske sfæren; studentpolitikken. For meg spiller det ingen rolle

hva du gjør, så lenge du gjør noe.

Ser vi på rapportene over studenters psykiske helse, ja, da ligger du dårlig an. Det er

faktisk slik at hver femte student sliter med så alvorlige psykiske lidelser at de selv

mener de bør ha hjelp. Det enkleste forebyggende tiltaket vi som studenter kan ta

initiativ til er derfor å bevege oss, møte folk og føle på fellesskapets gode stemning.

Opplevelsen av å være på et lag er viktig.

Det bringer meg inn på min neste oppfordring til deg som student på UiA: inviter

med deg nye studievenner og sørg for at de rundt deg har det greit. Du er kanskje

ikke kjent med det, men det sørlandske begrepet greit brukes til alt og betydningen

av ordet er enkel: du skal ha det godt.

I vår ble de aller første tallene på mobbing i norsk høyere utdanning lansert.

UiA-forsker Ingrid Lund sammen med oss i Studentorganisasjonen i Agder (STA) har

arbeidet for å kartlegge tall vi lenge ikke har hatt. Resultatet slo oss i magen og det er

ikke annet å si enn at vi alle har et ansvar. Et ansvar vi har vært for dårlige til å ta.

Igjen viser tallene baksiden av glansbildet. Og igjen kan du eller dine studievenner

havne i statistikkene, om vi ikke gjør noe sammen. Hver tiende student har nemlig

blitt eller blir mobbet. Og kanskje enda verre: den største arenaen for mobbing

er når forelesningen oppløses og grupperingene starter. Det er rart hvordan vi i

barnehagen fikk beskjed om å leke med alle, mens vi på universitetet bare trenger

å leke med noen. Vi har alle et ansvar, og det ansvaret er å sørge for at alle har det

heilt på det greieste.

Og for å jobbe mest mulig for at nettopp det skal skje har både UiA og Studentsamskipnaden

i Agder (SiA) skrevet under på et opprop STA har invitert til: opprop for

en inkluderende studiestart.

Studiestarten som vi står ovenfor akkurat nå er faktisk en av de største milepælene

du som student skal igjennom. Når du er på det mest sårbare fordi du hverken

kjenner byen eller folk, må du attpåtil kaste deg ut i ukjent farvann og prøve å selge

deg inn til nye bekjentskaper. Det er krevende, men slapp av, det er også veldig gøy.

Fadderukene håper jeg du bruker til å føle på det å være utenfor den hverdagslige

bobla du er vant med. Ta deg gjerne ei flaske med dine nye venner, inviter på

middag, bli med når noen spør og for Guds skyld sørg for at du legger innsatsen i at

UiA skal bli et hjem også for deg.

Det høres rart ut, men å studere er ikke det samme som å gå på skole. Livet ditt

struktureres på en helt annen måte nå. Du er faktisk sjefen og det unner jeg deg,

selv om ansvaret er stort. Hvis du likevel skulle trenge noe, aldri glem at vi i STA

står klare til å hjelpe deg sammen med vårt nye Studentombud Eirik og gjengen på

SiA Helse.

Da gjenstår det bare å si: velkommen til UiA og gratulerer med studieplassen din.

august 2017 unikum nr 6 17


Ny student: Sjekk ut disse stedene

tekst: Roar Frivold Skotte i Kristiansand

foto: Mats S. Høimyr, Ine Rossebø Knudsen

I starten av et studieår er det alltid mye å få med seg, både for gamle og nye studenter. Det

er fester og konserter i alle lokaler man kan tenke seg. Her er et par litt mer bakoverlente

forslag, ikke blottet for morro og hardfylla, men en liste skrevet uten bruk av utropstegn.


Generalen café i ravnedalen

Dersom finværet melder seg, burde man ta turen opp forbi Grim,

over artillerivollen og inn i ravnedalen. Ravnedalen alene er en av de

vakreste parkene i Kristiansand, åpnet av offiseren og botanikk-entusiasten

Oscar Wergeland, og inne i en et lite rødt hus midt i dalen ligger

Café Generalen. Idét man ser ut over andedammen burde man bestille

en av restaurantens hamburgere, utvilsomt en av de bedre burgerne i

byen.


Torsdagsquiz på østsia

Dersom du ønsker en atmosfære fylt med likesinnede studenter, uten

altfor høy musikk, er quizen på Østsia et sted for deg. Studentbaren

i kjelleren på campus arrangerer hver torsdag en fast quiz med en

blanding av musikk, bilder og tegneaktiviteter. Det er en fordel å

møte opp når arrangementet starter, da utbyggingen av skolen ikke er

kommet ned til Studentbaren helt enda.


Bøker og kunst på Odderøya

Odderøya ligger sør for kvadraturen i sentrum og har lenge vært

et område preget av militær aktivitet. Dette har gitt øya en enorm

mengde ubrukte bygg og forlatte bunkere, som nå er overtatt av en

rekke forskjellige aktører. En av dem er Antikvariatet, åpent på tirsdag,

torsdag og søndager, og full av brukte bøker til rimelige priser. Selv om

man ikke trenger noen flere bøker å lese ved siden av faglitteraturen er

det verdt å ta en titt.

18 Ting å gjøre i KRS


Brukthandelen på Lumber

Som student har man formelig klippekort hos IKEA, hver studentbolig

har i alle fall én billy-bokhylle og er man heldig har utleieren allerede

installert hybelen med en klumpete sofa fra samme bedrift. Men

dersom man ønsker å halvere reisetiden, prisen og mengden studenter

man møter mens man er på møbelsalg burde man ta en tur ut til

Brukthandelen på Lumber. På en av norges største brukthandler finner

man garantert noe spennende til studentboligen.


Sørlandets kunstmuseum

Midt i byen ligger den gamle katedralskolen, for søtten år siden flyttet

sørlandets kunstmuseum inn i lokalene og fylte det med kunst fra både

lokale kunstnere og utstillinger. Med tre etasjer og en stor café er det

noe å gjøre for alle, til og med de som ikke er der for kunsten, men kun

for å imponere noen på date.


Den omvendte båt

Studenter er kanskje ikke mest kjent for sitt ekstreme friluftsliv, men turen

til den omvendte båt er en tur man kan gå i tøysko og olajakke. Det kan

jeg personlig garantere. Turen er rimelig kort, bare fem kilometer unna

campus og godt merket. På toppen av den omvendte båt får man oversikt

over store deler av regionen, samt havet, pluss at det er en hyggelig liten

postkasse du kan skrive navnet ditt i på toppen, og det er jo litt kult.

Det er et gjennomgående problem man kan møte flere steder, at folk bruker for

lang tid på å komme til poenget. Idet du leser et innlegg fra studentavisen er du

kjent med at dette ikke er uvanlig verken i forelesninger, i lærebøker eller blant

medstudenter på fest, for den saks skyld.

Det dukker opp overalt, prolixitet, eller prolixity på engelsk.

Prosessen der man bruker mange og lange og ofte intrikate og pedantisk

nøyaktige ord for å beskrive et ganske enkelt fenomen. Ikke så ulikt måten jeg

nettopp forklarte definisjonen av prolixitet på.

Prolixitet

Månedens

ord av Roar

August 2017 unikum nr 6 19


20 Studentengasjement: Studentpolitikk


mai 2017 unikum nr 5 21


Studiestart

Fyller campus med bisarre aktiviteter

Hva er vel studiestartfestivalen uten en kombinasjon

av drikkeleker og rare utfordringer?

Tekst: Nora Nussle Torvanger | foto: monta birkmane

Festivalen som samler mennesker

For tredje året på rad arrangeres Grimstad Color festival, som ble etablert

på frivillig engasjement av studenter. Hensikten var å lage en festival preget

av musikk, farger og glede, og i tillegg er mye av inspirasjonen hentet fra

fargefestivalen Holi i India, der man heller vann over seg for å så kaste farger på

hverandre for å markere fornyelse. Fredvig-Erichsen sier at dette er en festival

som er verdt å få med seg

– Vi viderebringer ideene til de som startet det fra begynnelsen, og vi ønsker å

forene byen med studentbyen. Vi ønsker å tilføye noe til byen som studenter,

og alle kan ha det gøy denne dagen uansett om man er familie eller studenter.

Alle skal samles, uansett om arrangementet er av studenter, så må familier eller

eldre velkommen også.

Festivalen sitt årlige fargeløp er kl 15, men hun forteller at det er frivillig om

man vil løpe eller gå.

– Det ikke er noen konkurranse, uavhengig av hvem du er kan du være

med. Uansett om du sitter i rullestol, er gammel eller ung. Det er en utrolig

inkluderende festival som passer for alle, forteller hun entusiastisk.

Søker frivillige

Fredvig-Erichsen forteller at det fortsatt er behov for frivillige. Hvis man jobber

som frivillig på festivalen får man blant annet gratis festivalpass, et gratis

måltid, frivilligfest og en attest for frivillig arbeid. Man fyller ut søknadsskjema

på hjemmesiden til Grimstad Color Festival om man ønsker å jobbe som frivillig

– Akkurat nå er det litt uklart hvor mange frivillige det blir, men vi håper på

flest mulig. Vi trenger folk på ulike poster som for eksempel billettkontor og

konsertområdet. Vi har rundt 30 som jobber med festivalen allerede, og 20

interesserte til nå. Så jeg håper på omtrent 10 til, sier hun.

I tillegg til gateløp med fem poster, fest og festligheter, er det konsert på

festivalområdet på kveldstid. Artistslipp kommer fortløpende, men hvilken

artist som kommer er fortsatt konfidensielt.

– Jeg kan ikke si noe om hvem som skal opptre, for vi har ikke signert med dem

ennå. Men det jeg kan røpe er at det er samme sjanger som i fjor, sier Erichsen

lurt.

GRIMSTAD

Lørdag 26. august

10:00

Man er ikke alene

Grimstad Color Fesitival byr på mangt, og alle kan delta - når man krysser

målstreken og kommer på Torskeholmen er det full fest med musikk og dans.

Styret håper at mange kristiansandstudenter tar turen, og derfor settes det opp

buss til Grimstad, og noe av tanken bussinitiativet er å få et tettere bånd mellom

Grimstad og Kristiansand-studenter. Hun forteller at det er flere grunner til at

hun ønsker å delta i år også

– Jeg var med første året, og jeg syns det var gøy fordi nordmenn blir mindre

nordmenn. Janteloven er ikke så viktig lenger. Alle er dekt i alle mulige farger,

og jeg følte at jeg ikke var alene. Det var deilig, og jeg hadde ingen problemer

med å finne noen å henge med. Derfor ville jeg være med i år også, sier hun

muntert.

22 studiestart


Kristiansand


Mandag 14. august

10.00: Offisiell studiestart med åpningsseremoni // Campus

11.00-1600: Kjernetid for stands med informasjon,

aktiviteter og giveaways // Campus

19.00: KRIK-off // Spicheren

21.30: Konsert med Postgirobygget // Campus

23.00: Offisiell etterfest // Østsia

Tirsdag. 15. august

11.00-1600: Kjernetid for stands med informasjon,

aktiviteter og giveaways // Campus

11.00: Yoga // Plenen

12.00-16.00: Sommerspill med fadderordningen // Campus

12.00-15.00: Grilling med Østsia // Campus

23.00: Konsert med Hester V75, Kjartan Lauritzen

og DJ Niilas // Østsia

Onsdag 16. august

10.00: Offisiell åpning av Torvet // Torvet

16.30: Grilling med gratis mat // Bertesbukta

19.00: Shuffleboard-turnering // Østsia

20.00: Utekino // Plenen

Torsdag 17. august

16.00: Fra punkt til prikke-rebus // Kvadraturen

16.30: Bris Festival – med bl.a Datarock, TRXD og Arif // Tresse

19.00: Quiz // Østsia

Fredag 18. august

16.00: Wakeboard // Furrebanen

21.00: Trafikklysfest // Østsia

Lørdag 19. august

09.00: Sommerløpet // Tresse

12.00: Stranddag // Bystranda

Mandag 21. august

10.00: Dyreparkens dag // Dyreparken

17.00: Åpent allmøte // Østsia

Tirsdag 22. august

16.00: Sykkelauksjon og sykkeltur // Vrimlehallen

17.00: Piknik // Gimle gård

Onsdag 23. august

17:30 Pub-til-Pub // Kick

18.00: Spillkveld // Østsia

18:00: Åpningsshow for Skeive Sørlandsdager

// Clarion Hotel Ernst

Torsdag 24. august

14.00: Studentliv på kryss og tvers // Campus

Fredag 25. August

19.00: Stand-up Dag Sørås // Østsia

19.00: Åpningsfest // Spiregården

21.30: Poolparty // Aquarama

Lørdag 26. august

20.00: Konsert med John Moreland // Vaktbua

Onsdag 31. August

21.30: Studentvors // Harveys

Grimstad

Mandag 14. august

11.30: Offisiell studiestart med åpningsseremoni // Campus

12.30-1600: Kjernetid for stands med informasjon,

aktiviteter og giveaways // Campus

17.00: Amazing race avslutning // Campus

18:00-02.00: Åpent hus hos Nicole // Soloddveien 54E

22.00: Konsert med Hester V75, Kjartan Lauritzen og DJ Niilas // Østsia

Tirsdag. 15. august

11.00-1600: Kjernetid for stands med informasjon,

aktiviteter og giveaways // Campus

13.00-16.00: Grilling med Bluebox // Campus

17.00: Preparty med sommerspill // Campus

18:00-02.00: Åpent hus hos Nicole // Soloddveien 54E

18:00: Byvandring med quiz

22.30: Konsert med Postgirobygget // Campus

Onsdag 16. august

18.00: Grilling // Groos

Torsdag 17. august

12.00: Sykkelauksjon // Grimstad politistasjon

14.00: Sykkeltur med Grimstad kommune // Dømmesmoen

16.00: Trekamp // Bluebox

18.00: Politisk vorspiel // Bluebox

19.00: Quiz // Bluebox

Fredag 18. august

16.00: Linjeforeningens dag // Groos

20.30: Bryggebandet med Pål Rake // Bluebox

Lørdag 19. august

19.00: Spill og pizza // Norkirken

Søndag 20. august

12.00-15.00: Sjøtur med skonnerten Solrik // Grimstad havn

14.00-21.00: Turdag til De Fem Heiene // Campus

17.00: Spill og Chill // Bluebox

Tirsdag 22. august

17.00: Lær å danse swing // Campus

20.00: Ronny Haugeland bingo // Bluebox

Onsdag 23. august

17.00: Sensommerfest med Sjøslaget // Fiskernes Salgslag

Fredag 25. August

19.00: Krisemøte Live // Bluebox

Lørdag 26. august

10.00: Grimstad Color Festival // Sentrum

August 2017 unikum nr 6 23


Kristiansand

Kristiansand

onsdag 23. august

17:30

torsdag 17. august

16:00

Slik blir årets Pub-til-pub

Pub-til-pub har lenge vært et av de viktigste arrangementene

i fadderuka. Hele 1200 billetter

legges ut for salg søndag 20. august.

Tekst: Nora Nussle Torvanger

Fyller campus med

bisarre aktiviteter

Hva er vel studiestartfestivalen uten en kombinasjon

av drikkeleker og rare utfordringer?

Tekst: Mats. S. Høimyr

Nok en gang gjentar KSI suksessen fra de tidligere årene, og introduserer nye

studenter til aktivitet og festligheter på kristiansands utesteder. KSI-ledere

vil være utplassert på byens utesteder, og har rollen som dommere under

aktivitetene som gruppene utfører på postene. Deltakerne vil også denne

gangen bli utfordret under pubrunden, der de blir vurdert av dommerne og får

tildelt poeng etter innsats.

Leder i KSI (Kristiansand Studentidrettslag) Petter H. Andersen forteller at han

gleder seg til arrangementet, og han håper selvsagt på like stor suksess som de

tidligere årene.

– Vi arrangerer Pub-til-pub for å vise hvem vi i KSI er, og for å invitere alle

studentene på UiA på et morsomt arrangement i studiestart. Hovedsakelig er

arrangementet for nye studentene som begynner på UiA, men studenter fra de

andre kullene er selvsagt også velkommen.

– Hva tror du er grunnen til at Pub-til-pub er blitt så populært?

– Jeg tror det er fordi man får sett mange utesteder som man ikke får sett like

mye ellers, fordi man går ofte til de samme stedene. Dessuten får man vært

med på mange aktiviteter, og folk snakker det opp i tillegg. Det har mye å si for

populariteten vår, forteller han.

Videre sier Andersen at det vil være noen endringer i programmet i år, men er

veldig hemmelighetsfull når han blir spurt.

– Jeg kan ikke røpe for mye i forkant av arrangementet, men det er et par nye

aktiviteter vi skal ha. Vi har tettere samarbeid med politiet i år, fordi det var

noen misfornøyde i fjor under noen av aktivitetene. Men hvis man ser tilbake

på de siste årene vi har arrangert Pub-til-pub, så har det ikke vært mange

misfornøyde, sier han.

De tidligere årene har arrangementet blitt utsolgt på rekordtid, og da ikke

samtlige studenter fikk tak i billett i fjor oppstod det misnøye. Andersen er klar

over populariteten og den store pågangen rundt arrangementet, og sier at det

hadde vært ønskelig med økt antall billetter til arrangementet.

– I år selger vi 1200 billetter, men vi kunne ønske vi kunne solgt flere. Vi

selger like mange som vi har gjort de tidligere årene grunnet sikkerhet og

uteplassenes kapasitet. Billettsalget starter søndag 20. august, og det kommer

mer informasjon om billettsalget på Facebook når tiden nærmer seg, forteller

han.

– Hva liker du best med Pub-til-pub?

– Hele byen får en ny farge, alle er med på dette eventet. Det er aktivitet på

alle utestedene i byen. I tillegg blir man kjent med mange nye folk, og man blir

spesielt godt kjent med de som er med i gruppa. Vi gleder oss utrolig mye til

dette, sier han fornøyd.

Studenthuset Stiften har flere år på rad vært ansvarlige for et rebusløp ved

campus, hvor flere andre studentaktiviteter bidrar med aktivitetsposter.

– Dette er jo en lang tradisjon som stiften har drevet med i lang, lang tid som vi

da vil prøve å holde i live, sier Ane Margrethe Røed Eliassen som i år trer inn i

rollen som leder for Studenthuset Stiften.

– Hvilke type utfordringer kan folk forvente seg ved postene?

– Det er mye forskjellig som de skal få prøve seg på, men vi har jo de vanlige

postene som har vært med en stund. Spadser & Blæse skal man kaste et

instrument så langt som mulig. Lacrosse pleier vanligvis alltid å ville være med

på rebusløpet hvor man skal få en lacrosseball i et mål og lage bilde. Og borte

ved oss i Stiften så pleier vi å ha noe som angår sang.

– Har dere noe kriterier for aktivitetene?

– Hver aktivitet som blir med kommer på med sin egen post som vi i Stiften

ikke skal ha noe med å gjøre, så lenge de følger noen små retningslinjer fra oss.

Spillopus som jeg også er med liker å variere mellom litt ulike aktiviteter.

– Hvor stort blir årets rebusløp?

– Vi har sånn omkring 8 studentaktiviteter som alle skal ha hver sine poster

så det er en del å gjøre, men hvor mange deltagere vil vi ikke kunne si med

sikkerhet. Stort sett deltar de fleste faddergruppene og en del vennegjenger

med hvert år så det blir nok en del.

Ane sier at for å delta trenger du et vittig gruppenavn og en gruppe på alt fra

fem til femten studenter.

Det som hun sier at trengs for å vinne rebusløpet er en god del kreativitet, god

lagånd, godt humør og et talent for smisking i tillegg til å faktisk kunne klare å

gjøre det bra på de ulike postene.

– Det er jo sånn for at nye studenter skal kunne bli kjent med hverandre og gjøre

noe som er teambuildene for de fleste gruppene er vanligvis faddergrupper som

går i klasse med hverandre. Så er det jo en fin måte å bli kjent med campus på.

I år har de funnet seg sponsorer i Pizzabakeren og Østsia som begge har sagt at

de ønsker å bidra med premier til vinnerne.

– Pizzabakeren bidrar jo da selvsagt med pizza, i form av gavekort som vinneren

får. Og sånn vi forstår det så ville også Østsia gi vinneren en champagneflaske

å feire med.

24 studiestart


Studiestart

Grillfesten ble en storstilt festival

Studentene bak studentfestivalen Bris skulle bare lage en grillfest med

en boomblaster. Nå har det hele utviklet seg til et prosjekt som spiser

opp alt de har av fritid.

Tekst: Mats. S. Høimyr | foto: benjamin aantsland

For tredje gang skal Bris Festivalen holdes i Kristiansand sammen med studiestartfestivalen.

Denne er en av de største arrangementene som vil skje i festival

uken og Bris leder Christoffer Bergsted og bookingansvarlig Anders Hansen tok

seg en prat med unikum om årets og tidligere Bris festivaler.

– Den historien er egentlig ganske morsom for det startet med en grillfest som

så snøballet seg, sier Bergsted. Under studiestart for tre år siden så ville jeg

og kompisen min Mergrim ville hoste en stor grillkveld hvor vi skulle samle

sammen studentene, vi fikk en sånn fem tusen kroner av fadderstyret som vi

skulle bruke på mat og det var egentlig bare en boomblaster som skulle stå for

musikken.

Men når guttene kom på at kompisen David Atarodiyan (Nå kjent som ene

halvdelen av TRXD) var DJ bestemte de seg for å booke han inn som ansvarlig

for musikken.

– Det var da vi bestemte oss for å prøve å kanskje gjøre det litt større med en

artist til, som da enten kunne være warm up eller avløser for david. Og den

ideen utviklet seg da til “vet du hva, la oss bare gjøre det til en festival”. Så

vi hentet inn blant andre sandra lyng og Kristiansands egen yndlingsartist

Alejandro Fuentes. Så var det da egentlig i gang noen måneder senere og vi sto

der mens fire-fem semi-trailere med utstyr rullet inn og vi lurte på hva det var

vi hadde satt i gang.

På tirsdagen før festivalen vil Bris teamet også arrangere en liten “Bris arm-up”

i form av en vannballong krig på campus, de arrangerte en slik vannballong

krig i forkant av fjorårets festival og med nærmere syvhundre deltagere.

– Hvor stort har denne “lille grillkvelden” vokst seg i løpet av de siste årene?

– Vi er sånn ti personer som jobber året rundt med festivalen og så har vi mer

enn en håndfull frivillige og så har vi en god del venner som er med som bare

jobber ut av en tjeneste til oss eller bare av ren barmhjertighet. Så vi er en god

gjeng.

– Er det noel lærdom dere har tatt fra de tidligere årene?

Kristiansand

torsdag 17. august

16:30

–- Kanskje det å kunne se ann plassen. Vi startet med et område det første året

hvor vi tenkte vi skulle ha plass til noe mellom en til to tusen og vi lærte først i

etterkant at det området egentlig var anlagt å ha arrangementer med opptil 16

tusen. Så når vi hadde våre første fem hundre gjester der så var det ikke akkurat

stappa. Så vi har valgt litt mindre lokaler og sent litt ann med hvor mange som

kom ifjor for å kunne tilpasse sånn at vi kan få det til å føles som en ordentlig

sommeravsluttning og ikke bare et sted.

– Var det noe spesielt dere hadde i tankene når dere satte sammen line-upet?

– Vi har gått å tenkt en del på hvilke artister vi ville ha med på festivalen, mn

i tradisjon tro så tenkte vi at vi måtte jo ha en DJ på slutten ihvertfall, så til

slutt kom vi frem til at vi ville ha med Tungevaag og Raaban som har gjort et

imponerende stort navn for seg rundt omkring i verden. Forteller Hansen.

– Så tenkte vi videre og innså at vi aldri hadde hatt noen hip-hop artister med

så vi klarte da å få booket ARIF, vi gjorde en spørreundersøkelse om hvem folk

ville vi skulle ha med og han vr en av de aller mest etterspurte. Så har vi også

TRXD, Datarock, Christoffer.

De ønsket også å gjøre oss obs på den mest etterspurte artisten på i den

undersøkelsen, mandalsgutten Mathias Bodin, som kom til oss og spurte om å

bli lagt til som t alternativ i den og så fikk organisert alt av venner og familie og

fans og andre til å stemme på ham.

– Det skal være mulig for alle å dra dit å finne noe de liker, uansett hvem de er.

august 2017 unikum nr 6 25


Israel og Palestina

Voldssommer i de fredløse landene

Tekst og foto: Åsmund Mjåland

Volden er i ferd med å blusse opp på ny i Israel og Palestina. Sommeren har vært preget

av uroligheter og hyppige sammenstøt mellom israelere og palestinere i det hellige land.

26 israel og palestina


Der Middelhavet møter land i øst ligger to land side om side. To land som de siste

tiårene har hvert i en bitter strid, og som de fleste mennesker har en mening om. Israel

og Palestina deler til sammen landområder på under 30 000 kvadratkilometer. Likevel

fortsetter denne lille landstripen å få såpass stor oppmerksomhet fra hele verden.

Jubelår og sørgeår

2017 er på mange måter et merkeår for både israelere og palestinere.

Etter å ha tilbragt påska i Israel og Palestina, satte jeg langfredag nesa mot Norge. På

Israels hovedflyplass, Ben-Gurion Airport, som forøvrig er oppkalt etter landets første

statsminister, ble jeg møtt av store blå bannere. Store blå bannere som var hengt opp i

anledning 2017. Bannerne var utsmykket med bilder og tekst som trakk historiske linjer

fra jødenes historie flere tusen år tilbake i tid, frem til etableringen av den moderne staten

Israel.

For 120 år siden la en mann ved navn Theodor Herzl grunnlaget for den moderne staten

Israel slik vi kjenner den i dag. Herzl sto i front for den første sionistiske kongressen, som

samlet jøder fra flere deler av verden mot et felles mål – etableringen av en jødisk stat.

Herzels drøm ble virkelig. Det var derfor ingen stor overraskelse at de blå bannerne på

flyplassen fikk såpass mye plass. For 120 år siden tok den moderne staten Israel på mange

måter sitt første åndedrag. Selv om staten i seg selv ikke ble erklært selvstendig før 14.

mai 1948.

For palestinerne markerer 2017 50 år med israelsk okkupasjon.

Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel store landområder. Sinai-halvøya,

Golanhøydene, Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem var under israelsk kontroll i

løpet av få dager. De arabiske landene som den gang gikk til angrep på Israel hadde lite å

stille opp med. Den unge staten Israel seiret med god margin.

Geografien har endret seg i området siden den gang. Sinai-halvøya ble gitt tilbake til Egypt

gjennom en fredsavtale. Golanhøydene, et høyfjell på grensen mellom Israel og Syria, er

enda under israelsk kontroll. I praksis har Israel annektert Golanhøydene, og innført

israelske lover i området. Det er lite som tyder på noen form for fredsavtale mellom Syria

og Israel med det første. Dessuten er Golanhøydene et strategisk viktig område for Israel –

både militært og sikkerhetsmessig. Den urolige situasjonen i Syria bidrar nok også til at en

tilbakeføring av Golanhøyden til Syria ikke står øverst på prioriteringslisten med et første.

Både på Gazastripen og Vestbredden, som utgjør dagens Palestina, er situasjonen en

annen.

FN fastslo tidligere i år at situasjonen på Gazastripen forverres med årene som går. Den

vesle strandstripen som i sørlandsk målestokk strekker seg fra Søgne til Lillesand har de

siste årene vært gjennom flere kriger, og store deler av befolking lever på nødhjelp.

På Vestbredden er konsekvensene av Seksdagerskrigen i 1967 fremdeles tydelige.

Det er ennå stor israelsk militær tilstedeværelse på de høye åsene vest for Jordanelven.

Israel har ført en aktiv bosettingspolitikk på Vestbredden, noe som har resultert i at

hundretusenvis av sivile israelere nå bor på et område som etter folkeretten ikke er

israelsk territorium. Dette er stadig på dagsorden i ulike internasjonale organer, og fører

ofte til betente debatter.

Det er ikke bare bosetningsproblematikken som fører til problemer på Vestbredden.

Militære kontrollposter, gjerder og mur flere steder gjør hverdagens svær krevende for de

omlag 3,2 millioner palestinerne som bor på Vestbredden. Okkupasjonen går inn i det 50.

året. Et tall som minner palestinerne på at verdenssamfunnet har gjort for lite.

Volden blusser opp på ny

Flere tiår med terrorangrep fra palestinsk side, og israelsk okkupasjon av Palestina har

ført til splittelse i en allerede splittet befolking.

I løpet av sommeren har volden blusset opp nå ny i Jerusalem, og flere steder på

Vestbredden. I midten av juli gikk to palestinere bosatt i Israel til angrep på to israelske

politimenn på den hellige høyden Haram al-Sharif i Jerusalem. Begge politimennene

mistet livet.

Angrepet førte til flere sikkerhetstiltak fra Israels side. Det bla fort satt opp metalldetektorer

ved oppgangen til Haram al-Sharif, for å kontrollere adgangen til den hellige høyden.

Sikkerhetstiltakene har ført til flere reaksjoner fra det palestinske sivilsamfunnet, både i

Jerusalem og på Vestbredden. De siste julidagene har vært preget av store demonstrasjoner

i palestinske byer som Hebron, Betlehem og Ramallah. Flere palestinere valgte også å

legge fredagsbønnen til gatene utenfor Jerusalems gamleby, og ikke på Haram al-Shariff,

som en reaksjon på metalldetektorene som ble satt opp.

august 2017 unikum nr 6 27


Sikkerhet og stabilitet

Israel har lenge hatt store sikkerhetsutfordringer innenfor og utenfor

egne grenser. Landet grenser til Libanon i nord, et land Israel verken har

fredsavtale eller diplomatiske forbindelser med. Dessuten deler de en

kort grense mot Syria ved Golanhøydene. Israel har inngått fredsavtale og

opprettet diplomatiske forbindelse med to av sine andre naboland, Jordan

og Egypt.

Dan Poraz, Israels viseambassadør til Norge, uttrykker også sine

bekymringer over Israels plassering på kartet og nabolandets regimer.

- Vi bor i et turbulent nabolag.

- Vi føler at vi bor i orkanens øye. Saudi Arabia er tålig stabilt for øyeblikket.

Da den arabiske våren brøt ut og bølgen spredte seg til store deler av

Midtøsten brukte regimet store summer på å imøtegå demonstrasjonene.

Jordan, som vi har en fredsavtale med, er også stabilt for øyeblikket. Men

det er en veldig kjør stabilitet, og den stabile situasjonen i landet kan fort

endre seg.

Jerusalem

Jordan og Israel har hatt en rekke sikkerhetssamarbeid de senere

årene. Israel har gjentatte ganger gitt støtte til Jordan for å imøtekomme

urolighetene i landet, som fort kan spre seg over landets grenser.

- Situasjonen i Egypt er allerede ustabil, og er preget av kamp mot

ekstremisme og terror på hjemmebane. I Syria, Irak, Libya og Jemen er

situasjonen katastrofal. Statsapparatene er satt ut av ordinær funksjon. Det

er bekymringsfullt, for Midtøsten slik vi har kjent til den de siste tiårene

kollapser rett foran øynene våre. Og det som er skremmende er at denne

orkanen av vold og terror kan nå oss.

Sikkerhet og terrorbekjempelse er stadig på den politiske dagsordenen i

landet. Israel er drevne på å bekjempe terror både innenfor og utenfor

landets grenser. I årene før Oslo-avtalen kom på plass i 1993 utførte

palestinsk gerilja flere flykapringer hvor israelere ble tatt som gisler. Det

israelske forsvaret ble da tvunget til å slå til utenfor landets grenser.

De siste årene har hovedsakelig vært preget av terror innenfor landets

grenser.

Raketter skutt opp fra Gazastripen. Her ser du de samlede rakettene utenfor

den lokale politistasjonen i Sderot.

I den israelske byen Sderot, kun noen få kilometerer fra Gazastripen har

sivilbefolkningen opplevd gjentatte rakettangrep fra Hamas-regimet som

kom til makten i 2006. På den lokale politistasjonen i sentrum av Sderot

har de lokale myndighetene samlet sammen rester av de flere enn 11

000 rakettene som er skutt inn på israelsk territorium siden 2005. Året

da Israel trakk bosetningene ut av Gazastripen. Både hus, offentlige

bygg, kontorer og busstopp er utstyrt med lett tilgjengelige bomberom

dersom bombealarmen skulle gå av. Rakettangrepene skjer hyppigst når

situasjonen spisser seg til mellom Hamas-regimet på Gazastripen og Israel.

Tendensene de siste årene har vært kniv- og skyteangrep og påkjøringer i

større folkemengder. Angrepsmetoder som ikke er så ulike dem vi har sett

i Europa den siste tiden. Dan Poraz mener etterretningen skal ha mye av

æren for at antall terrorangrep i landet ikke er høyere.

- De hyppige angrepene gjør sterkt inntrykk på det israelske samfunnet.

Bølgen av terrorangrep med angrepsmetoder som påkjørsler og knivangrep

begynte høsten 2015, og har tatt rundt 55 liv og nærmere 800 er blitt skadet.

Siden september i fjor har det blitt utført over 300 angrep, men antallet går

gradvis ned, takket være den israelske etterretningen.

Kjør sikkerhetssituasjon på Vestbredden

Misnøye og mistillit er gjengangere man ofte hører når man reiser på

Vestbredden. Etter at Oslo-avtalen kom i stand på begynnelsen av nittitallet

ble Vestbredden delt inn i tre soner. I den ene sonen fikk Israel full kontroll

av territoriene. I og rundt de større palestinske byene på Vestbredden står

palestinske myndigheter for ro og orden. De siste områdene skulle fungere

som en mellomløsning mellom de to andre sonene, og landene skulle ha

delt ansvar.

Steinkastende palestinsk ungdom under en demonstrasjon på Vestbredden.

Fordeling ble gjort med sikte på en full tilbakeføring av de okkuperte

områdene til Palestina. I realiteten har Israel en betydelig myndighet over

alle sonene på Vestbredden, noe som fører til en uklar situasjon i området.

28 Betent i Midt-Østen


Misnøyen sprer seg raskt i et hvert samfunn, når egne myndigheter ikke

har mulighet til å ta seg av sin egen befolking. Palestinske og israelske

medier har hyppig skrevet om større demonstrasjoner på Vestbredden,

hvor demonstrantene har uttrykt ønske om at den palestinske presidenten

skal gå av.

Boikott og andre reaksjoner

Yassir Arafat, palestinerens representant i fredsforhandlingene med Israel

og tidligere president for Palestina organiserte hyppige terrorangrep

gjennom sin omfattende geriljavirksomhet mot israelske mål. Slike

virkemidler har ikke blitt brukt av de palestinske selvstyremyndighetene

de siste årene. Noe Dan Poraz sier seg enig i.

- Terrorangrep knekker ikke det israelske samfunnet, og det har de

palestinske myndighetene skjønt. Du kan gi president Abbas ros for en ting,

han har aldri åpent støttet terrorisme slik hans forgjenger gjorde. Samtidig

er ikke oppfordring til vold og terrorglorifisering uvanlig å finne i regjeringspartiene

eller blant palestinske ledere. Abbas har valgt en strategi som

går ut på å allmenngjøre og internasjonalisere konflikten. Han har forstått

at terror ikke vil føre til at Israel overgir seg.

Israelske soldater ved en kontrollpost på Vestbredden.

I 2005 tok det palestinske sivilsamfunnet til orde for en internasjonal

ikke-voldelig bevegelse med navn BDS for å legge press på Israel.

Bevegelsen tar til orde for å boikotte, de investeringer og å rette sanksjoner

mot Israel. Ved å bruke slike virkemidler håper bevegelsen å legge press på

staten Israel.

Bevegelsen har fått stort oppslutning internasjonalt. Både i USA, Europa

og resten av verden. Og den har vært på dagsorden hyppig innad Israel

også. I begynnelsen av 2017 vedtok det israelske parlamentet en lov som gir

grensemydnighetene fullmakt til å nekte personer som støtter boikott av

Israel innreise til landet. Loven kom som et sjokk på mange. Internasjonale

fredsaktivister har blitt nektet innreise ved flere anledninger. Senest i fjor

ble leder av Palestinakomiteen i Norge, Kathrine Jensen, nektet innreise

til landet. I juli ble også flere jødiske aktivister nektet å gå ombord i et

Lufthansa-fly fra Washington til Israel. Blant annet med den begrunnelsen

at disse personene støttet BDS-bevegelsen.

Mer en konflikt

Turbulente nyheter er de som når oss fortest og oftest. Israel og Palestina

er ingen unntak.

En bonde i Jordandalen helt ved grensa til Jordan. Å være bonde på Vestbredden med

svært begrensede ressurser er krevende.

Som en ung nasjon satset Israel tidlig på internasjonal bistand. Mashav ble

etablert i 1959 etter initiativ fra landets daværende utenriksminister Golda

Meir, og skulle ha samme funksjon som Norad slik vi kjenner det i Norge.

Som en ti år gammel stat hadde Israel allerede god erfaring innenfor

landbruk, som lenge var landets hovedinntektskilde. Den kunnskapen de

hadde høstet i løpet av kort tid ønsket de å la andre land få gleden av. Særlig

afrikanske land har fått glede av Israels internasjonale bistandsarbeid.

Forholdet mellom Norge og Israel har blitt styrket med Solberg-regjeringen.

Utenriksminister Børge Brende og statsminister i Israel Benjamin

Netanyahu inngikk tidligere i år en intensjonsavtale om innovasjon og

forsking, men sikte på økt samarbeid mellom landene på dette feltet. Israel

er et foregangsland innenfor teknologifeltet, noe ambassaderåd Dan Poraz

sier seg enig i.

- I 2015 innså Norge at å være utelukkende avhengig av oljeindustrien ikke

var en god idè. En rekke mennesker jeg møter i Norge snakker ofte om at

Norge må tenke nytt og finne andre industrier enn oljeindustrien å være

avhengig av. Innovasjon er definitivt fremtiden for Norge. Noe Israel er

ekstremt gode på. Det er et stort potensiale for samarbeid her, sier Poraz.

- Vi gikk fra å eksportere epler til Apple-maskiner.

På Vestbredden finnes det også et stort potensiale for utvikling.

Et glimt fra muren på Vestbredden.

I en rapport publisert av den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen

Al-Haq i 2016 blir det gjort rede for hvilke naturressurser som finnes

på Vestbredden, og hvilke potensiale disse ressursene kan ha for landets

økonomi. Mineraler fra Dødehavet og naturressurser som vann og stein

ligger ofte innenfor sonene Israel har full kontroll over. Dette byr på

problemer for den palestinske industrien. Vestbreddens mange ressurser

er på nabolandets hender.

August Februar 2017 2017 unikum nr 6 nr 2 29


30 STEREOTYPER VED UiA


MAI 2017 unikum nr 5 31


- Noe av det vanskeligste er korrupsjon

For tre år siden øynet UiA-professor Trond Ranøy økonomiske muligheter i Øst-Afrika. Nå

står han i spissen for å tilføre sårt tiltrengt kapital til flere mellomstore bedrifter i området.

Tekst: Johannes Ward Heimdal | foto: mti-investment.com

Med blant annet is-produsent Paal Henning-Olsen på laget har 24 millioner

kroner nylig funnet veien til Tanzania. Pengene gjør at regionale bedrifter

kommer i stand til å ansette mennesker, samtidig som at investorene skal få

valuta for sine bidrag.

Siden 2003 har Trond Randøy vært professor ved Handelshøyskolen ved UiA.

Der har han fått muligheten til å veilede en rekke master- og doktorgradsstudenter

fra nettopp Øst-Afrika.

I 2014 økte engasjementet da han gikk sammen med flere om å etablere investeringsselskapet

MTI Investment, hvor han selv er styreleder. MTI har allerede

investert i seks selskaper med fokus på Afrika, og ser stadig etter nye lønnsomme

bedrifter og prosjekter i regionen.

Har investert 24 millioner

Bakgrunnen for foretaket er forskning som UiA-professoren har gjort hvor han ser

på samarbeid mellom Skandinavia og Afrika. Deretter startet han investeringsselskapet

med én svensk og to tanzanianske doktorgradsstudenter ved UiA.

Han beskriver modellen som et universitetsbaserte nettverk for å danne tillit,

med utgangspunkt i samarbeid mellom professoren og studentene. Det er denne

modellen som har gjort at MTI nylig fikk 24 millioner kroner fra investorer, blant

annet is-produsenten Paal Hennig-Olsen.

MTI ser mulighetene i Øst-Afrika hvor flere av landene viser sterk økonomisk

vekst. Likevel er en av utfordringene til bedrifter i disse landene den dårlige

tilgang på kapital. Randøy peker på at det er flere store multinasjonale selskaper

er tilstede i regionen, men det er få mellomstore bedrifter, som gjerne er dem som

ansetter folk når en økonomi er i vekst.

Per dags dato har MTI investert i seks bedrifter i Tanzania, blant annet et slakteri,

et gjenvinnings-selskap og et entreprenørselskap. Felles for selskapene MTI går

inn i, er at alle er eksponert for det økende konsumet av varer og tjenester lokalt.

Det siste selskapet som vurderes inn i porteføljen er Kivuko, et av Tanzanias

første nettbutikker. Selskapet ble startet av to tanzaniere som studerte i Kina

og så på nært hold den raske veksten innen netthandel gjennom selskaper som

Alibaba. Kivuko importerer varer fra Kina og har et stort sortiment.

– Nettbutikken er i en svært tidlig fase og markedet er foreløpig lite, men dette

ser vi veldig potensial i. Det ligner Amazon i en tidlig fase, forteller Randøy.

Randøy forklarer at de ønsker å hjelpe bedriftene til å vokse seg store, noe

som reflekteres i navnet MTI som betyr tre på swahili. – Vi skal skape gode

lønnsomme bedrifter om det så tar 20 år, legger han til.

Unngår uetiske bransjer

Selv om MTI har investert i en rekke forskjellige selskaper i mange ulike bransjer

er Randøy tydelig på at det er uaktuelt å gå inn i visse sektorer. Blant disse er

gruvedrift som han beskriver som dirty business.

– Vi har sagt at vi skal ikke investere i gruvedrift, tobakk og alkohol, sier han.

Randøy legger ikke skjul på at det kan være utfordrende å drive forretninger

i et utviklingsland og at noe av det vanskeligste kan være korrupsjon. Han

fremhever kontrasten mellom det norske lovverket som i stor grad klarer å

forhindre slik virksomhet. Mens systemet i Tanzania gjør korrupsjon mulig.

– Korrupsjon er undergravende for virksomheter og dette er noe man må

forholde seg til som en reell fare, understreker Randøy.

– MTI har store ambisjoner om å vokse videre og skape verdier i den raskt

voksende regionen. Jeg er også svært optimistisk på vår alternative foretningsmodeller,

som i stor grad baserer seg på samarbeid med tidligere studenter

og forskere. Det å bruke universitetsbaserte nettverk som basis for tillit er en

stor fordel, sier han.

32 satser i øst-afrika


Hvordan er det å studere i

Kristiansand?

Et godt spørsmål, med mange sprikende svar. Men også et viktig spørsmål,

som mange søker svar på. Du sitter kanskje nå med ferskt eksemplar av

studentavisen i hendene og tenker. Tenker på livet fremover, ditt eget liv

som har tatt en ny retning. En retning mot en utdannelse på Universitetet

i Agder. Men du vet så lite om denne sørlige prikken på norgeskartet.

For hvordan er egentlig denne trikkløse nesten-storbyen, og hvordan er

studentmiljøet her?

Siden du allerede leser dette innlegget, så antar jeg at du er student, eller i

det minste har planer om å studere senere. Kanskje er du på UiA for sjette

år på rad, kanskje for første gang. Ja, kanskje er du helt fersk som student i

høyere utdanning . Det kan for øvrig også være at du er 35 år, og ved rene

tilfeldigheter snublet over denne artikkelen på Internett. Etter seks timer

Facebook-scrolling, gjennom et utall hjernedøde peopleareawesome-videoer,

nitten reklameavbrudd og tre rørende Australia got talent-audititons,

så endte du opp med å lese en artikkel som hverken angår eller interesserer

deg. Det er lov det også, helt greit. Dette er hverken propaganda, hjernevask

eller reklame. Jeg prøver aldeles ikke å selge Kristiansand som studentby.

Dette er bare et ærlig svar på spørsmålet: Hvordan er det å studere i

Kristiansand?

Når venner spør meg hvordan studentmiljøet i Kristiansand er, svarer jeg

alltid at det er bra. Utover dette vage «bra», kan svarene variere. Svaret

må naturligvis være tilpasset den personen som spør. For det første kan

spørsmålet i seg selv være nokså åpent. Dette hersens miljø-begrepet som

er så diffust at det kan brukes til hva som helst. Jo altså naturomgivelsene

i Kristiansand er like vel like nedbrutt som i resten av verden, masse asfalt

og eksos. Og narkomiljøet er visst heller ikke noe bedre for studenter enn

for noen andre. Nei man må tilpasse seg omgivelsene, miljøet, omverden.

Hva er det egentlig de ønsker å få greie på, de som lurer på hvordan det er å

studere Kristiansand? Er det studentenes alkoholvaner? Er det hybelpriser?

Lurer de på om de kommer til å finne seg venner på universitetet? Er det

et spørsmål om kvalitet på undervisningen? Hva er fadderuka? Ja, svarene

vil sprike. Hvis farmor spør, så er det jaggu et vakkert slit dette studielivet,

lange forelesninger, og mange vellykkede unge mennesker med lyse framtidsutsikter.

Hvis en øvet ranglebror spør om nattklubbene i Kristiansand,

så er alle fem etasjene på Harveys fullstappet fra onsdag til lørdag. For

det gjelder jo å promotere denne lille, jille studentbyen lokalisert i det

idylliske Sørlandet. For Kristiansand har mye å by på som studentby, man

må servere det mest mulig delikat.

Hvis en erfaren UiO-student spør hvordan det er å studere i Kristiansand,

må man være ydmyk. Man må se Kristiansands begrensninger som

moderne storby. Man må spille på de tingene som er bedre i Kristiansand

enn i Oslo; joda, Kristiansand er jo veldig ålreit! Svært høy andel av byens

befolkning er jo studenter, så man ser jo sjeldent folk som har rundet

tredve. Bare studenter, overalt. Også er jo campus samlet, alle fakultetene

er jo på en plass. Og for ikke å snakke om leieprisene! Leiligheter på 80

kvadrat, midt i byen, med sjøutsikt. 3500,- maksimum! Ja studentlivet i

Kristiansand er vakkert! Hvordan er det i Oslo?

Om en bekjent fra utenforliggende lite nesten-tettsted, skal begi seg ut på

studier spør om byens kvaliteter. Må en derimot vektlegge andre kvaliteter:

Kristiansand er jo en storby! Markensgate er omtrent som Tokio hver

eneste formiddag. Gryende menneskeliv, markeder på tovet, skyskrapere

og tiggere. Man spiser sushi og sykler på sykkelfelt. Fantastisk for alle unge

sjeler som vil oppleve verden.

Men byen i seg selv, er jo mindre viktig, om man egentlig lurer på hvordan

det er å gå på universitetet? For en 19-åring som har pint og strevet seg

gjennom tretten år på skole, er universitetet en befrielse. For universitetet

er ingen skole, slettes ikke. Og en student er ikke en elev, langt ifra. Om

du er vant til fraværsgrense, anmerkninger, gym og faenskap, så er universitetslivet

noe annet. Vi snakker nada obligatorisk oppmøte, om det er

kjedelig så kan du gå hjem! Du skal ikke lenger bli tvunget til samarbeid,

framføringer og innleveringer. Når du har nådd universitetet er du fri. Du

har ett fag, ett! Og du kan i praksis ta deg fri to tredjedeler av semester uten

at det svekker i eksamensprestasjonene. For alt står jo i bøkene, som aldri

er særlig tykke. Endelig, etter tretten år, skal du få ansvar for egen læring.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at hvis man samler ti tusen unge mennesker

med en sånn livssituasjon, på et sted, på campus Kristiansand. Så kan det

ikke bli annet enn godt miljø. Enten du liker å drikke billig øl og spille sjakk

på studentbaren, eller om du foretrekker fjorten dagers studentfestival,

med verdenskjente headlinere som Madcon og Sondre Justad. Eller om du

tvert om liker å sette deg inn i filosofi eller rettslære. Du vil bli lykkelig på

universitetet, du vil bli lykkelig i Kristiansand. Du vil få deg en utdanning,

en framtid. Du vil få deg venner, du vil finne kjærligheten. Du vil mest

sannsynlig bli rik og sikkert veldig kjent. For på universitet i Agder hører

ikke ensomhet og eksistensiell angst hjemme. Bare se på Mette Marit, hvor

tror du hun studerte? UiA, så klart. Studerer du på UiA, så går du til topps.

Flytter du til Kristiansand, så kommer du til himmelen.

tekst: franz rose bengtson

Velkommen til oss på UiA

august 2017 unikum nr 6 33


34 ESN


Hei, alle gamlis-studenter der ute

Tekst: Rikke Tjemsland

ILLUSTRASJON: Camilla Rennesund

Kjenner du forventningene i luften? Litt sånn første skoledagfølelse?

Det gjorde definitivt jeg, på denne tiden i fjor, selv om

det er drøye tjue år siden russetiden.

Enten du kommer til campus som rykende fersk ut fra

videregående eller som godt voksen ved et veiskille, tror jeg

spenningen sitter solid i kroppen. I august i fjor hadde jeg min

første dag som student siden 1997, på Universitetet i Agder,

Kristiansand. Jeg har vært her i jobbsammenheng siden sist,

på forretningsmøter og HMS-kurs som verneombud, men

forrige gang jeg studerte her lå lokalene i Tordenskjoldsgate.

Vi leverte eksamen på papir og Internett hadde så vidt fått

feste.

Hva møter deg som voksen student? Kanskje er du her for

videreutdanning. Kanskje mistet du jobben i omstillinger,

eller kanskje du endelig realiserer drømmen og studerer

det du egentlig alltid har ønsket å studere. Enten du utvider

horisonten på eget fagfelt eller skifter beite fullstendig, vil

det være noen større og mindre endringer siden du hadde

skolesekk på ryggen sist. Har du tjue års arbeidserfaring

startet du antagelig opp med papirbasert arkiv og telefaks på

kontoret.

Det mest påfallende er muligens hvor unge alle ser ut. I mitt

tilfelle var jeg plutselig omgitt av en haug med «ungdom» som

liknet ganske mye på alle i klassen til sønnen min… Det gir

deg jo en oppvekker, bare det! Plutselig befinner du deg midt i

en Skam-episode, og lurer på om det er William og Noora som

står i et hjørne og ser hverandre dypt i øynene. Stemmene

rundt deg rapporterer fra siste fest og neste studenthappening,

og du kjenner akutt dannelse av fire nye rynker og et hint

av podagra.

Fra spøk til alvor, det summer av muligheter her. Glem

alder, alle er her i samme ærend. Alle VIL noe. Det er planer,

ønsker og drømmer i alle retninger og på alle fagområder.

Det er umulig ikke å bli smittet av følelsen av potensialet som

ligger i et stimulerende miljø, mangfoldet av mennesker og

mulighetene for læring. Arbeidsmarkedet er mer omskiftelig

enn noensinne, og videreutdanning er nærmest uunngåelig.

Enten du er litt desillusjonert etter påtvunget karriereskifte

eller ivrer etter å komme i gang med drømmestudiene – stopp

opp og kjenn på den uforliknelige følelsen av blanke ark!

Hvis du ser nærmere på studentmassen vil du se hvor stor

variasjonen er – du vil høre flere språk og se mennesker fra

flere ulike etnisiteter og aldersgrupper samlet her enn de

fleste andre steder. Jeg anbefaler å bruke området for alt

det er verdt, bli kjent med de delene av campus som tilhører

andre fakulteter enn ditt. Sitt i kantina og observer, bruk alle

studenttilbudene du kan. Det er et privilegium å få studere,

særlig som voksen når man kjenner seg selv bedre og kan

sette større pris på muligheten. Nyt denne sjansen til å være

student så lenge du er her, før arbeidshverdagen tar deg igjen.

Universitetet er for alle. Og hvis du trenger en gamlis-fadder,

er det bare å ta kontakt. Lykke til!

August 2017 unikum nr 6 35


Tekst og foto:

Ine Rossebø Knudsen

Mesterkokkens beste tips til

studentmiddagen

Christopher Christiansen er kokk ved Arakataka

i Oslo, som er rangert som byens sjette beste

restaurant. Hver dag serverer han gjestene

sine kvalitetsmat i gourmetkategorien, men

overraskende nok vet han mye om hvordan det

er å lage mat på budsjett i tidsklemma.

– Man skulle vel tro at kokker spiser luksusmat

hver dag, men ofte er det enkleste det beste når

man har jobbet ”ørten” timer på et kjøkken,

forteller Christiansen.

Han trekker også frem eksempler fra sin

læretid, hvor budsjettet ofte var stramt.

– Jeg lærte en god del ting om pengebruk og

hvordan tenke lurt om mat i den perioden,

forteller kokken.

Pytt i panne (2posjoner)

• 4 kokte poteter

• 100 g baconskalk

• 100 g frosne erter

• 1 stk gul løk

• 3 stk sjampinjong

• 2 egg

1. Kutt alt i jevnstore biter.

2. Stek eggene.

3. Bland alt og stek i en panne.

Han deler gledelig av sine erfaringer, og forstår

at det for mange studenter og andre med stramt

budsjett kan være vanskelig å få endene til å

møtes. Da går det ofte utover maten, men ifølge

gourmetkokken trenger det ikke å være slik.

– Planlegg litt og tenk smart. Maten trenger

ikke være usunn eller vond fordi den er billig,

forklarer Christiansen.

36 mesterkokkens oppskrifter


Panikksuppe (2 porsjoner)

• 1 pose (250g) frosne erter

• 0,5 liter vann

• 1 hønsebuljongterning

• 2 egg

• 100 gram bacon skalk (kan sløyfes)

• Litt gammelt brød

1. Kok opp 1 liter vann med buljongterningen.

2. Ha frosne erter i en blender og spe med

buljong.

3. Kok eggene i 7 ½ min og avkjøl i kaldt vann.

4. Kutt baconet i terninger og stek på medium

varme.

5. Kutt brød i terninger å stek i ovnen 160*C 10

min.

6. Du kan også tilsette litt fløte for en fyldigere

suppe.

Tomatsuppe (2 porsjoner)

• 1 stk gul løk

• 1 fedd hvitløk

• litt oliven olje

• 2 boks hermetiske hakkede tomater

• 1 ss sukker

• 1 stk rød chili

• En skvett fløte (fløte som er gått ut på dato

fungerer også!)

• 100 g kokt makaroni

1. Fres løk, hvitløk og chili i en kasserolle med

oliven olje til løken er blank.

2. Tilsett sukker og la det bli en lys karamell.

3. Tilsett hermetiske tomater og la det småputre i

noen minutter.

4. Du kan også koke egg og ha som tilbehør.

Rask carbonara (2posjoner)

• 2 porsjoner spagetti

• Baconskalk (da det er billigere pr. Kg. )

• 2 egg

• 50 g parmesan (kan sløyfes)

• Litt av pastavannet

• 50g frosne erter

• 2 stk sjampinjong

1. Sett pasta på kok mens du steker bacon og

soppen.

2. Visp egg og parmesan sammen (du kan

også ha i litt fløte). Spe inn litt av pastavannet i

blandingen.

3. Tøm pastavannet av spagettien og ha

eggeblandingen over pastaen i en kjele.

4. Vend inn eggeblandingen og tilsett de frosne

ertene. Tilsett gjerne brokkoli om du har.

Handleliste til 4 retter

Med forbehold om at du har olje, buljong, brød, sukker og krydder.

– 2 løk – 1 hvitløk

– 2 sjampinjong – 1 pakke egg

– 1 boks fløte – 1 pose frosne erter

– 1 baconskalk – 2 bokser tomater

– 4 poteter – 1 chili

– Parmesan (kan sløyfes) – Spagetti

– Makaroni

Kokkens beste tips til god,

sunn og billig mat for studenter:

– Planlegg handleturen og handle én gang i uka.

– Sjekk ut aktuelle tilbud. Appen ”Mattilbud” er super å laste ned.

– Lag mat sammen med venner eller de i kollektivet.

– Se på kiloprisen og ikke på prislappen. Ofte lønner det seg å kjøpe stort

og fryse ned råvarer.

– Lag store porsjoner og frys ned resten, eller ha restene til lunsj neste dag.

august 2017 unikum nr 6 37


TEKST: KRISTIAN TYSE NYGÅRD | ILLUSTRASJON: Camilla Rennesund

Hodet og kroppen

38 Novelle


Det var en gang en mann som mistet hodet. Det var ikke noe blod eller

vold involvert – en del av ham hadde bare bestemt at hode og kropp

måtte skilles ad. Mannen hadde akkurat gått opp en bratt bakke og

sto på toppen for å få pusten tilbake, og mens han undret seg over

hvorfor han gikk opp denne bakken hver bidige dag, sa det plutselig

«PLOPP!» og hodet løsnet fra nakken. Det rullet nedover bakken på

vei mot en tungt trafikkert vei, og hodet ropte vekselvis «HJELP!»,

«LØP!», «FAEN!», «AU!» og «SATAN!» mens det humpet og dumpet av

gårde. Kroppen var ikke vant til å gjøre noe uten hodet, så den famlet

i blinde og løp inn i et tre.

Hodet fløy uti veien og forårsaket tidenes kjedekollisjon, med et

erstatningskrav som endte opp på flere titalls millioner. Mirakuløst

nok kom ikke hodet nevneverdig til skade. Det kjente seg riktignok

ganske ør og susete etter å ha sprettet på fem bilpansere, tre vindu, et

frontlys og et utall sidespeil, og bråket og spetakkelet fra kollisjonene

gjorde sitt, men alt tatt i betraktning var hodet i god behold da det

rullet videre. Hodet rullet inn på en fotballbane i en bakgate, hvor

en gjeng med guttunger nettopp hadde mistet fotballen sin. Den

uheldige gutten som hadde sparket ballen vekk, ble kjeftet huden full

av resten av gjengen.

«Nå fortsetter vi kampen!» sa den uheldige, og hodet rullet fram og

tilbake på grusbanen den neste halvtimen, før ungene måtte hjem

til middag. Hodet hadde mistet piffen som fotball i løpet av den tid

– det var opphovnet og rullet derfor ikke særlig bra lenger, og ingen

av guttene hadde lyst til å beholde det. Den uheldige sparket ganske

enkelt hodet uti gaten igjen. Det rullet videre ned til et smug hvor det

satt en ensom uteligger. Han ble først forfjamset av dette hodet som

plutselig rullet inn, men tenkte at han var den siste til å dømme.

«Vil du ha litt rødsprit?» spurte han. Hodet gurglet noe uforståelig, og

spyttet boblet ut av munnvikene. «Jeg tar det som et ja!»

Følg med i neste nummer for å finne ut hva som skjedde med kroppen!

Visste du forresten at Unikum er gratis? Du kan fint ta det med deg til

hybelen, sånn i tilfelle du har lyst til å lese del 1 og 2 samtidig når neste

Unikum kommer ut om en måned.

Bare et forslag. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre – jeg skal

bare diktere tankene dine mens du leser.

«Mongo!» sa en. «Homo!» sa en annen. «Har du downs, eller?» sa en

tredje. Den uheldige var nesten på gråten – han var alltid så uheldig,

og dette var den tredje fotballen han hadde sparket vekk den høsten.

Så fikk han øye på hodet, pekte på det, og alle guttene gikk bort. Den

uheldige tuppet forsiktig i hodet for å vende ansiktet opp.

«Takk og lov!» sa hodet. «Takk! Dere må hjelpe meg! Jeg vet ikke hva

som skjedde, jeg gikk opp bakken, og mens jeg fikk pusten tilbake

lurte jeg på hvorfor jeg gikk opp den bakken hver eneste dag, og jeg

innså at jeg oppriktig talt ikke vet hvorfor, det er meg et forbannet

mysterium, og jeg prøvde å tenke ut hvilke svar jeg hadde gitt meg

selv tidligere, men det var helt blankt, og jeg må vel ha tenkt noe slikt

som ‘’Hvorfor ha et hode når du ikke greier å bruke det?’’ – slik jeg

har tenkt mange ganger før, men plutselig fikk jeg slik en dirrende

intens og urovekkende følelse over hele kroppen, og da–»

Den uheldige la foten sin over munnen på hodet for at det skulle

tie stille. «Hva bør vi gjøre?» sa den uheldige. «Det er opp til deg,

homodownsmongo,» sa en av guttene. «Bare få ham til å holde kjeft,»

sa en av de andre, «han er bra irriterende å høre på!»

Den uheldige vippet hodet oppå foten og begynte å trikse med det,

lekent og elegant oppå tærne, knærne, skuldrene og hodet, til høylytte

protester fra hodet og entusiastisk hu og hoi fra de andre guttene.

Den uheldige balanserte hodet til slutt på nakken, og sa «Jeg tror vi

har funnet en ny fotball!»

Da fikk hodet nok, og bet den uheldige i nakken. Gutten ble rasende

og ristet hodet av seg. De andre guttene ropte etter blod. Den uheldige

tak noen skritt tilbake, tok løpefart og sparket hodet halvveis over

banen, rett i stangen og i målet. Hodet så både stjerner og planeter,

og begynte å sleve.

August 2017 unikum nr 6 39

More magazines by this user
Similar magazines