Unikum September 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | september 2017

Anbefaler medstudenter å få barn:

“ Ingen vits i å vente

Kostbar bursdagsfest i Fem innbrudd på 18 måneder i Møt Kaveh i Parkeringssagen i Muslimsk studentforening i Børskveld


Leder

Innhold

VT-logo? Nei, ellers takk! 4

I likhet med en rekke andre studentaktiviteter ønsker ikke Unikum

å besudle våre gensere med Velferdstingets (VTs) logo.

Velferdstinget ser på muligheten for å øke oppmerksomheten rundt

eget organ, og gjøre studenter mer bevisst på hvor midlene kommer

fra. Et av tiltakene som diskuteres er at alle som får midler fra VT må

bære Velferdstingets logo på deres drakter og uniformer.

Da saken ble behandlet ved forrige VT-møtet, sendte de seks tilstedeværende

medlemmene saken i retur. Det vil si at de bestemte seg

for å vente med å bestemme seg. På den måten kan mer informasjon og

flere meninger innhentes.

Ikke overraskende vekte forslaget sterke reaksjoner da den ble kjent

for aktivitetene og foreningene to dager før møtet fant sted. I tur og

orden ga mannskoret Quantum, Stiften, Justitus, Systematicus, Lady

Klukk, Blæsen, Start UiA, Indøk Sør, Studentaksjonen, Beta og studentavisen

Unikum et tydelig nei.

Reaksjonen er forståelig fordi ingen ønsker å påtvinges å bære et

symbol de ikke tidligere har båret. Særlig gjelder dette aktiviteter som

stolt ikler seg snippkjoler, blazere og pene uniformer hvor det estetiske

kan få seg et ordentlig trøkk dersom en rosa “V” finner veien til deres

plagg.

For Unikums del handler vårt standpunkt om at vi ønsker å ivareta

vår autonomitet og vår uavhengighet fra studiemiljøets mange institusjoner.

Som studentavis er det både vår rett og vår plikt å drive kritisk,

undersøkende journalistikk rundt de avgjørelsene som preger studenter.

I det øyeblikket noen oppfatter oss som styrt av våre inntektskilder,

svekkes også vår troverdighet ut blant studentene. For meg virker det

å gå med en VT-logo på brystet like unaturlig som at Aftenpostens journalister

skulle gått med “Den norske regjering” fordi de som avis mottar

gode momsvilkår.

Nå er det ikke unaturlig at det knyttes vilkår til økonomisk støtte.

Noe også den eneste positive aktiviteten, Kristiansand studentidrettslag,

påpekte da de fikk talerett i saken. Ved flere studiesteder i Norge

gjennomføres lignende regelverk helt uproblematisk. Det er liten tvil

om at VT ville vært tjent med bedre markedsføring. Deres logo på flere

hundre drakter og uniformer ville sånn sett slått positivt ut.

Jeg håper VT ser på andre muligheter for å styrke sin posisjon og

synbarhet. For eksempel gjennom økt åpenhet, sosiale medier, bedre

kommunikasjon, stands i Vrimle og økt tilstedeværelse i media.

Vi følger utviklingen i saken spent. Samtidig oppfordrer vi alle aktiviteter

og linjeforeninger på Agder om å gjøre seg opp en mening før det

kanskje er for sent å bli hørt.

6

7

8

9

10

12

14

16

19

20

Strengere helsekasse

Fem innbrudd på 18 måneder

Nye Stiften

UiAs kostbare bursdagsfest

Ny muslimsk studentforening

Fantastiske forelesere: Morten Ottestad

Studentnytt

Studenter med barn

My life as ...

Parkeringssagaen del 2

Den umoralske børskvelden

21 Studentdemokratiet på gyngende grunn

22 Derfor får noen penner og andre ikke

23 Valg i Studentparlamentet

26 Unikum digger Pasha

27 Kulturkalender

28 Møt Kaveh

30 Utelivsguid i Kristiansand

32 Franz om kunstig natur

33 Oppskrift: Spinatsalat

34 Novelle

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert september 2017

Utgave nummer 7

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,

Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Ine

Rossebø Knudsen, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkanen,

Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally

Long Prum, Daniel Hubner, Anette Skarstad, Arne

Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik

Rud, Petteri Suontausta, Rikke E. Tjemsland,

Rosalie Zawalinski

GJESTESKRIBENTER:

Roy Skjæveland, Birgitte Kalvatn, Kristian Bakken

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg,

Didrik Rud, Hanne Klingenberg, Elisabeth Rafshol

Illustratører:

Camilla Rennesund

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard

Klit, Thea Gvalia, Phally Long Prum, Ingrid

Ramberg, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

september 2017 unikum nr 7 3


Vil gjøre

det dyrere

å være syk

student

Tekst og foto: Matias Smørvik

Gjennom helsekassen kan studenter få tilbakebetalt

flere tusenlapper når helseutgiftene

vokser seg store. Nå ber SiA Helse om

tillatelse til å skjerpe eget regelverk.

I et forslag som nylig ble behandlet hos Velferdstinget ba SiA Helse, ved

daglig leder Eli Stålesen, om å iverksette følgende tiltak:

• Studenter kan ikke søke refusjon fra privat psykolog som ikke

mottar driftstilskudd.

• Tannlegerefusjon skal fortsatt begrenses til det som er akutt

og oppstår i studietiden. Tannrens, undersøkelse og kosmetisk

behandling anses for eksempel ikke som akutt.

• Egenandelen økes fra 500 kroner til 650 kroner.

• Ufullstendige søknader avslås. Ved avslått søknad kan ikke

studenten søke på nytt.

Flertallet av Velferdstinget (VT) støttet skjerpelsene med enkelte mindre

forandringer. Den endelige avgjørelsen er det styret til SiA som fatter.

Flertallet av styret studenter.

Halv million hvert år

Økonomistudent og VT-medlem Maiken Græsli er blant dem som støtter

skjerpelsene.

– Jeg synes ikke at vi studenter som egentlig ikke har behov for

helsekassen skal få benyttet oss av ordningen. Med det mener jeg at vi

som har vært en liten tur til tannlegen eller andre mindre behandlinger

ikke skal kunne søke støtte. Ordningen er til for dem som har større

utgifter i løpet av ett semester, og da blir det dumt at SiA Helse må bruke

så mye tid på å saksbehandle søknader hvor vi får igjen 500 kroner. De

pengene bør heller gå til dem som har et stort behov for det, sier hun

til Unikum.

SiA Helsekasse er et fond som finansieres gjennom semesteravgiften

som studenter betaler ved hver semesterstart. Hvert år betales det

ut mellom 500.000 og 600.000 kroner til studenter med helseplager.

Rundt 500 studenter benytter seg hvert år av ordningen, hvor de kan

få tilbakebetalt opptil 40 prosent av sine utgifter til tannlege, lege,

fysioterapeut eller kiropraktor.

Økonomi preger psykisk helse

Daglig leder Eli Stålesen mener at innskjerpelsene er riktige for å sikre at

de studentene med størst behov er de som får støtte. Hun understreker

at helsekassen ikke er et utømmelig fond, og at alle kostnader går på

bekostning av andre velferdstiltak for studenter.

– Baktanken er at dersom en student får akutte utgifter som i tillegg

er store, vil det også påvirke den psykiske helsen til studenten. Det er

fortsatt ikke slik at alle studenter har foreldre som blar opp når ting blir

vanskelig. Derfor finnes helsekassen, for å kunne støtte de studentene

som virkelig har behov for å få hjelp og støtte, sier Stålesen.

De fleste utbetalinger ligger nå på mellom 1.000 og 2.000 kroner.

Samtidig er det noen refusjoner på like over 500 kroner. Det er disse

Stålesen ønsker å luke bort ved å øke egenandelen med 150 kroner.

– Som leder har man et ansvar for å se at midlene blir forvaltet på en

fornuftig måte. Da kan man spørre seg om hvor mye penger 500 kroner

er for en student. Det er ikke fryktelig mye, selv om jeg forstår at en slik

uttalelsen kan virke provoserende for en student, sier hun.

Fleksibel saksbehandling

Til nå har saksbehandlerne gått i dialog med studenter som har

sendt inn ufullstendige søknader, slik at søknadene til slutt kunne bli

godkjent. Stålesen ønsker automatisk avslag uten mulighet for å søke

igjen skal være gjeldende fremover for de som ikke leverer skikkelige

søknader.

– Vi har vært veldig fleksible frem til nå, selv om enkelte søkere helt

tydelig ikke har lest retningslinjene. Fordelen med å bli strengere er at

vi bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det tar tid når du skal

behandle 500 søknader, og denne tidsbruken er egentlig bortkastet når

du må sende søknaden i retur. Det er ikke det vi ønsker å bruke tid på,

vi vil bruke tid på å ha samtale med studenter, sier Stålesen.

Alle søknader blir behandlet av SiA Helse sine ansatte, som også har

samtaler med studenter samt andre psykososiale tilbud.

Trenger ikke psykolog

Et annet kostnadsparende tiltak er å kutte støtte til bruk av privat

psykolog.

– Du får dekket utgifter til psykolog, dersom psykologen mottar

driftstilskudd. Da faller behandlingen under frikortordningen. Det er

noe med alle de private tilbudene som koster så mye i utgangspunktet vi

vil ta tak i. Jeg tenker at dersom foreldre har råd til å betale 1200 kroner

i timen for en psykolog, har de også råd til å gjøre det i studietiden.

Hun legger til at de har et godt psykisk helsetibud som også er gratis

4 sia helsekasse


å benytte seg av.

– Dette kan høres litt bombastisk ut, men det er en del studenter som

tror at man må hete psykolog for å gi forsvarlig behandling. Her på SiA

Helse er vi fire ansatte som alle er sykepleier i bunn. Alle arbeider som

samtaleterapeuter og har mye og lang videreutdanning i både psykisk

helsearbeid og sexologi. Vi arbeider med parterapi, kognitiv terapi og

sinnemstering så vi er godt skolert til å kunne ta imot våre studenter

helt gratis, sier hun og legger vekt på at de har særlig kompetanse på å

behandle studenter.

– Samtidig har vi gode avtaler med legekontor. Om problemstillingene

blir for ressurskrevende, spiller vi på lag med lege som kan

henvise videre til DPS. Da betaler studenten en egenandel til man når

frikortgrensen, understreker hun.

Drar med seg plager

Forslaget bærer dessuten preg av at man ikke ønsker å gi støtte til

helseplager som har oppstått før studietiden.

– Her er det mye skjønn og vanskelige avgjørelser. Om man får vondt

i en tann i januar så ligger mye an til at du får dekket dette, selv om det

er lenge siden forrige tannlegebesøk. Vi har fått spørsmål om alt fra

tannregulering til folk som har hatt vondt i beina hele livet og ønsker

penger til såle. Det er klart, dette er situasjoner som verken er akutt

eller som har oppstått der og da.

– Men det vil jo også oppleves som dyrt for studenter som “drar med

seg ting inn i studielivet”?

– Det er sant, men da er kanskje ikke helsekassen riktig sted å

søke støtte. Alt som er akutt og alvorlig får du hjelp i den offentlige

helsetjenesten til å behandle. Men dersom du er utålmodig og isteden

gjør behandling privat kan du ikke regne med å komme hit med

regningen. Vårt mål er ikke å nekte flest studenter å få hjelp, men å gi

hjelpen til de som har behov for det, sier hun.

Uenig i kostnadsøking

Journaliststudent ved NLA og medlem av velferdstinget Michael Selbekk

var uenig med flertallet da uttalelsen om egenandel skulle avgjøres.

– Det overrasker meg hvordan et organ som egentlig skal jobbe for

studentenes velferd, kan være så positive til å redusere støtten deres

uten særlig grunn.Helsekassa er til for studentene. Jeg er for at støtten

skal favorisere de som trenger det mest, men de foreslåtte innstrammingene

rundt regelverket mener jeg gjør mer enn nok. Helsekassa

mangler ikke penger og en økning i egenandelen vil føre til at mer

penger blir liggende i kassa og mindre til studentene. Det er ikke det vi

i Velferdstinget skal jobbe for.

Utfallet er det styret til SiA som avgjør. Styreleder Silje W. Hammerstad

ønsker ikke å si sin mening før saken er behandlet og avgjort.

– Vi skal ha saken opp i styremøte snarlig, og før det er det vanskelig

for meg å si noe særlig rundt dette, sier hun.

Etter all sansynlighet ble denne saken avgjort mens Unikum

fremdeles lå i trykken. For oppdatert informasjon anbefaler vi

unikumnett.no.

september 2017 unikum nr 7 5


Tekst: Inger Kristine Norrøne | Foto: Hanne Klingenberg

Endelig alarm til Alibiet:

Fem innbrudd på 18 måneder

Forhåpentligvis vil ingen flere innbrudd finne

sted på Alibiet. Det har i løpet av det siste

halvannet året vært fem innbrudd på det

populære møtestedet for linjeforeningene,

men nå tas alarmsystemer i bruk.

Senest i august ble døren revet opp på Alibiet, og festlokalet rasert nok en

gang. STA-leder Kai Steffen Østensen har igjennom et tett samarbeid med

lederen av Alibiet, universitetsledelsen og driftsavdelingen som har ansvar

for alarmer og sikkerhetstiltak, sørget for at det nå blir satt inn tiltak for å

stanse disse innbruddene.

Ser på utsatt dør

Alibiet har ikke hatt noen form for alarmsystem tidligere slik som de

fleste andre byggene som benyttes ved universitetet har. Dette har ført til

uoppklarte innbrudd.

– Hvorfor har det ikke blitt satt inn alarm tidligere?

– Det har vært linjeforeninger og studentaktiviteter på Alibiet ganske lenge.

Det er prøvd ulike sikkerhetstiltak, men ikke alarm før nå. Årsaken til at

man ikke har gått inn for en alarm tidligere er fordi vi sammen med UiA

har vært usikre på om alarm er den riktige løsningen. Kunne det være

mer preventivt med for eksempel kamera? Til slutt landet vi på å prøve

en alarm. Hvorfor det ikke har blitt før, det er vanskelig å si, sier Østensen.

Innbruddene har hatt et fast mønster hver gang ved at den samme døren

har blitt revet opp. Det vil nå gjøres ytterligere grep for å sikre denne døren.

– Det som er gjort når det gjelder døra er at man har prøvd å sette inn en

sperre for å gjøre den vanskeligere å lirke opp. Man skal også se på døra i

denne omgang, på hvordan kan man sikre den i mye større grad enn man

har gjort tidligere, sier Steffensen.

De mange innbruddene har ført med seg store konsekvenser for linjeforeningene

og studentaktivitetene som benytter seg av bygget. Flere har

mistet dyrt og nødvendig utstyr.

Nylig pusset opp

– Vi har hele tiden dialog med våre linjeforeninger og studentaktiviteter

og det vi får tilbakemelding på er jo at ting blir stjålet. Det er fryktelig

frustrerende å vite at bygget ikke er sikret. Det koster penger, det er dyrt,

og for å få utstyret tilbake igjen så kan det ta litt tid hvis aktivitetene må

kjøpe inn nytt. For et idrettslag kan for eksempel et innbrudd medføre at de

ikke får spilt neste kamp fordi de mangler lagutstyr.

Tidligere har studentene vært tvunget til å ta med seg utstyr hjem på grunn

av manglende sikkerhet. Bygget har nylig blitt pusset opp, og det satses på

å holde bygget i god stand.

– Det som er gjort nå er at man setter opp alarm. Også gjør man noen andre

sikkerhetsmessige rutinekontroller både på utelys og døra, sier han.

– Vi er veldig glad for at universitetet er så på, og ser behovet for at man får

sikret bygget. Nå har vi pussa opp for om lag 700.000 kroner, og da er det

viktig at man da får på plass sikkerhetstiltak som er med å gjenspeile det at

man faktisk har investert av penger i bygget.

Selv om lederen er fornøyd med tiltakene som nå blir satt inn, skulle han

likevel ønske at alarmen ble satt inn tidligere. STA-styret har i flere år

forsøkt å verne om bygget og øke sikkerheten. Et godt samarbeid har ført til

at ønsket om alarm nå blir realisert.

Husk å lukk vinduer

– For min del er det ingen tvil om at jeg skulle ønske at det hadde vært

alarm her for fire år siden. Det hadde kanskje vært det beste. Vi vet at

det har vært fem innbrudd det siste halvannet året. Med en slik statistikk

gjenstår det liten tvil om at noe må gjøres.

Videre er det ikke bare alarmer og andre fysiske sikkerhetstiltak som

vil være viktig for å passe på byggets interesser best mulig. STA-lederen

oppfordrer alle til å bidra med å forebygge flere uheldige situasjoner.

– Det som er viktig er at alle har et ansvar på universitetet for å si ifra hvis

de opplever at ting ikke er som de skal. Hvis man ser at uvedkommende

kommer til bygget, og man ikke vet hvem de er må man varsle. Det er den

viktigste biten. Man må også sørge for at man lukker vinduene, drar igjen

gardinene og andre rutiner blir fulgt. Det at man alle sammen drar i riktig

retning og sørger for at sikkerhetstiltakene blir fulgt opp, tror jeg vil være

med på å styrke dette bygget.

6 Likestilling på uia

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


Flyttes fra kjelleren

til første etasje

Tekst og Foto: Phally Long Prum

Forventningene var lave da det ble bestemt at kjelleraktivitetene skulle flyttes opp i førsteetasjen i

et nyoppusset Stiften. Her gir aktivitetene sin dom over ”nye Stiften”.

Det er ingen hemmelighet at universitetet mangler plass til sine studenter,

noe som har ført til flere oppussingstiltak på universitetets område. Det

har vært byggeaktivitet i Sigrid Undset, Alibiet og Stiften i løpet av forrige

semester. Neste i køen er Vrimlehallen og STA-bygget. Utvidelsen av arealområdet

har ført til både forandringer og utfordringer for studentene,

noe som studentaktivitetene på Stiften har fått kjenne på.

Et stort fellesrom

Det er ikke bare Alibiet som har fått en ekstrem makeover i det

siste: Stiften, som huser de fem musikalske studentforeningene

Spillopus, Lady Klukk, Bondebrølet, Quantum og Blæsen har hatt litt

byggebråk siden sommeren. Studentforeningene har komprimert sine

oppholdsrom i bygget som en følge av plassmangel på universitet, men

har oppussingsarbeidet stått til forventningene blant medlemmene?

– Jeg hadde lave forventninger, men det ble bedre enn vi trodde. Vi har

fått et stort oppholdsrom i første etasje som er fordelt på fem grupper.

Før hadde Spillopus og Blæsen barene sine nede i kjelleren, men det har

blitt til et lagerrom nå. Det har vært utfordrende med tanke på plass.

Det positive er at alle befinner seg i samme etasje, men jeg savner å ha et

eget fellesrom hvor vi kan slappe av for oss selv, forteller Nora Christine

Solheim i Spillopus.

Alle studentforeningene på Stiften har sitt eget rom og bar som er

innredet etter foreningens farge og særpreg. Den største forandringen

etter oppussingen er at rommene til Spillopus og Blæsen måtte flytte fra

kjelleren til første etasje. Begge foreningene måtte innrede og dekorere

rommet sitt på nytt, og fikk lov til å bygge baren ut fra sine tanker og idéer.

– Er det noe du ikke kommer til å savne fra det gamle bygget?

– Ja, trappen til kjelleren. Det er mange som har trynet der, og en gang var

det noen som akte ned trappen i baris, sier Brølet-medlem Kristian Hagberg

Kaotisk prosess

– Oppussingsarbeidet har foregått siden begynnelsen av sommerferien

og frem til studiestart. Det har vært en kaotisk prosess, litt rotete. Alle

vinduene ble byttet ut midt i studiestart. Vi føler at ting har blitt gjort i

feil rekkefølge og at vi har fått lite informasjon rundt oppussingen.

Det har gått litt treigt. Jeg har maset og sendt mail til universitetet. Jeg

skjønner at de er nødt til å prioritere, men jeg føler ikke vi har blitt tatt

på alvor. STA har jobbet hardt for at vi skal få mest mulig, og det er vi

glade for. De bryr seg om oss her nede, og det hadde vært vanskeligere

uten dem, forteller stiftenleder Ane Margrethe Røed Eliassen.

Etter en liten periode med hamring har Stiften fått et samlingspunkt hvor

alt av sang, brøling og lyden av blåseinstrumenter kommer fra én og samme

etasje. Selv om byggingsarbeidet er ferdig, så gjenstår noen små ting igjen

før verktøyene kan settes på hylla.

– Resultatet ble bedre enn vi trodde, og vi er takknemlig for hva vi fikk og

hvordan det hele endte, sier Eliassen.

september 2017 unikum nr 7 7


3,5 millioner kroner i

bursdagsbudsjett

Tekst av Aida Mahmody | foto: STA

Universitetet i Agder hadde 1.september 10 års jubileum. Som alle andre bursdager blir jubelåret tydelig markert.

UiA har gått inn for et budsjett på 3,5 millioner norske kroner for å markere

jubileumet. På 10 korte år som universitet har UiA vokst i både fysisk

størrelse og i antall studenter, ansatte og emner.

Nå er universitetet i full gang med å svi av 3,5 millioner kroner på feiringen.

– Med 13 000 studenter hvor alle skal få delta, vil det koste penger. Det er

ikke akkurat vanskelig å bruke penger, sier prosjektleder for 10 års-jubileumet,

Gerd Reidun Helmikstøl.

Flere arrangører

Det er både store og små arrangementer som er planlagt. Alle fakultetene

har fått 100.000 kroner hver. STA har også fått samme sum.

– Vi er ikke der at vi skal planlegge alt alene. Det er gøy å se hva andre kan

få til, sier hun.

Treffpunkt TekReal som fant sted 5. september er et av arrangementene

som fakultetet for teknologi og realfag arrangerer, hvor de inviterte samarbeidspartnere

for å presentere alle deres studier.

UiA har slått til med en jubileumslåt, skrevet av Pål Rake, som også er

tidligere student ved UiA. Ifølge Helmikstøl ble det brukt mer penger på

låten enn det de hadde tenkt. Flere musikere og større produksjon ga dem

flere utgifter enn tiltenkt.

– Men det var verdt det, sier Helmikstøl.

Det vil også komme en film om historien til UiA sine 10 år som universitet.

I tillegg til at det kommer et jubileumsmagasin i Fædrelandsvennen og det

vil være en annonsekampanje.

Noe av det som er planlagt er:

Arendalsuka var i uke 33. Her hadde de 14-15 faglige arrangementer. Her

var det masse engasjerte folk i telt og på stands. ”Her gikk det fort 300-350

000 kroner”, sier Helmikstøl.

Påspandert frokost

23. september arrangeres UiA-løpet i samarbeid med STA og KSI, hvor det

også vil holdes barneløp. I år løpes det i inntekt til TV-aksjonen som går

til UNICEFs arbeid. Samme dagen vil det bli Forskningstorv i byen med

musikk fra ulike studentgrupper.

Festforestillingen tar sted 8. november hvor alle studenter som har hatt eller

har et verv er invitert. Programmet er foreløpig hemmelig og Helmikstøl

forteller at det vil bli noen overraskelser.

Men det er mer:

– Det er så mye! Det skjer noe hele tiden. Det kunne vært en egen jobb

å holde orden på det som blir arrangert, men det går jo ikke, sier prosjektleder

Helmikstøl.

Selve jubileumsdagen fant var 1. september. Som mange studenter fikk

med seg, var det gratis frokost i kantina og påfølgende kø langt ut i Vrimlehallen

og Gata.

Jubileumskomiteen understreker overfor Unikum at de bruker pengene

fornuftig og ser på alle utgifter med et kritisk blikk. En viktig del av

feiringen er at de ønsker å synliggjøre UiA for omverden.

Omtrentlig fordeling

Mindre beløp og markeringer kommer i tillegg.

Hvert fakultet (5 stykk)

STA

Arendalsuka

Jubileumsfrokost

Festforestilling

Annonser, magasin, gaver

100.000 kroner

100.000 kroner

300.000-500.000 kroner

200.000 kroner

800.000-900.000 kroner

300.000 kroner

8 kostbar bursdagsfeiring


Vil samle muslimske studenter ved begge campuser

Tekst og foto: Åsmund Mjåland

I vår søkte Muslimsk Studentforening i Agder (MSiA) om å bli medlem av STA.

Nå er de i gang med å etablere Agders første muslimske studentforening.

– Vi ønsker at foreningen vår skal bidra til brobygging og dialog mellom

ulike mennesker og trossamfunn.

Mohamed Araye og Mohamed Samatar er begge sisteårsstudenter ved

UiA Campus Grimstad. De har brukt det siste halvåret på å bygge opp en

muslimsk studentforening i Agder. Gjennom arrangementer som skal

spre kunnskap om islam og tilrettelegge for de fem daglige bønnene på

universitetets campuser, håper de å danne et fundament for et muslimsk

studentsamfunn.

Idéen om en slik forening startet for knappe to år siden. Etter gjentatte

forsøk hvor initiativdeltakerne både prøvde og feilet og slet med å få folk

engasjert så foreningen endelig dagens lys i år. Med seg på laget har de

studenter fra både Grimstad og Kristiansand.

Felleskap, brobygging og kunnskap

– Vi ønsker i all hovedsak at foreningen skal være et fellesskap for

muslimske studenter ved UiA. I fadderuka hvor det ellers er mye samhold

og drikkepress, finnes det alltid noen som ikke drikker og kan føle

drikkepress. Disse kan også føle seg utenfor. Noen kan være muslimer,

da er det viktig at de har et felleskap å lene seg på, sier økonomiansvarlig

Mohamed Samatar.

Begge presiserer at det er rom for alle og at de ikke ønsker å holde noen

utenfor foreningen.

– Vi ønsker ikke å holde noen utenfor. Vi håper at vi kan få til en god dialog

med andre foreninger og trossamfunn. Under studiestart sto vi på stand

ved begge campuser, folk flest var åpne og interesserte i hva vi står for. Det

lover utrolig bra.

Herrene i MSiA ønsker ikke å drive med misjonering, men ønsker å få frem

faktabasert kunnskap om islam. Som et virkemiddel for å oppnå dette

ønsker de blant annet å fokusere på arrangementer og sosiale aktiviteter.

– Vi fikk med oss at en kristen linjeforening hadde et arrangement som

het ”grill en kristen”, her var det anledning til å møte opp og stille kritiske

spørsmål til et panel. En slik form på et arrangement funker bra.

Et annet av foreningens fokusområder vil være å utvikle UiA-studenter til

å bli enda bedre rustet for arbeidslivet. Her ønsker de et særlig fokus på

studenter med minoritetsbakgrunn. Som et ledd i dette arbeidet ønsker

de å hente inn tidligere UiA-studenter til å holde motivasjonsforedrag for

nåværende studenter.

Bønnerom ved begge campuser

Mohamed Araye er for øyeblikket leder av MSiA, og mener det er lett å

være muslim i Norge i dag. – Det er ikke som media skal ha det til, jeg har

selv aldri opplevd noe diskriminering.

UiA har selv lagt til rette for at muslimske studenter kan utføre bønn

fem ganger om dagen. Dette er ikke gjort gjennom egne bønnerom for

muslimske studenter, men derimot såkalte ”stillerom” som studenter

på begge campuser kan benytte seg av. Rommene kan brukes til både

meditasjon og bønn.

– I første omgang holder stillerommene som bønnerom. Vår oppgave blir å

informere om dette tilbudet, legger begge studentene til.

Enda i startfasen

Ved å etablere et solid fundament for en forening håper Araye og Samatar

at det blir lettere for nye studenter å drifte foreningen videre. De ønsker

selv å få inn nye førsteårsstudenter som kan drive foreningen videre.

– Når vi først har etablert oss, så har vi gjort det grunnleggende. Da blir det

mye lettere for de som kommer etterpå.

Selv mener de at det er rom for en muslimsk studentforening midt i

”bibelbeltet.” – Vi må egentlig bare være oss selv, holde fast på islamske

verdier og ikke bukke for andre. Et universitetscampus er en god plass

å få inn kunnskap om islam, denne kunnskapen kan fort spres. Selv den

minste ting kan spre seg raskt.

september 2017 unikum nr 7 9


Mekatronikk-Morten

Om universitetslektor Morten Ottestad får

viljen sin, vil vi i nær fremtid bli møtt av

roboten og guiden “Alfred” når vi ankommer

campus.

Tekst og foto: Vigdis Dikkanen

Det er høy aktivitet på mekatronikk-labben på UiA Campus Grimstad. Her arbeides

det med motorikk, maskiner, automatisering, 3Dprinting, og materiallære. Fra

automatiserte roboter til stabiliseringsplattformer på havet. Morten Ottestad

holder høyt tempo med over 100 studenter på bachelor- og masterstudiene i

mekatronikk.

samarbeid med regionale aktører ses det tydelig at mekatronikk er fremtiden.

– Studentene holder for tiden på med å bygge en prototype av en servicerobot

som skal kunne bidra i ulike sektorer, for eksempel på bibliotek eller sykehus.

LAger roboter

Mekatronikk som fagfelt kombinerer

mekanikk og elektronikk, der mye av

fokuset ligger i ideløsning og innovasjon.

– Mekatronikk appellerer til det

kreative i studenten, der de får prøve

seg på å skape noe nytt. Det er høye

krav og vi har mange søkere som vil

studere her.

Studentene har tilgang til store

områder på campus tilrettelagt

mekatronikkfaget. UiA satser kraftig

her, da de er det eneste norske

universitetet som tilbyr komplett utdanning

fra bachelor til doktorgrad.

Med nyåpning og storsatsing av Mechatronics

Innovation Lab (MIL) og tett

FANTASTISKE

OG HVOR DE ER Å FINNE

Morten Ottestad

Tittel:

Universitetslektor

Finnes:

Institutt for ingeniørvitenskap

Underviser i: Mekatronikk

Roboten blir konstruert for å balansere

på to hjul, da den har sensorer

som slår ut når den tipper over for

mye til den ene eller den andre siden.

Den vil da kjøre forover eller bakover

for å kompensere for utfallet.

Dette er en av oppgavene Ottestad har

gitt til studentene sine. Prototypen skal

brukes til nysatsing på UiA, der den

større modellen ”Alfred” fra 2018 skal

guide besøkende rundt på campus.

– Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen

der ”Alfred” står, og så kan

en si hvor på campus en skal besøke, så

vil han vise vei.

10 mobbing


Ni kjappe med Morten Ottestad:

Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet og hvorfor?

Kjell Aukrust, Petter Smart, og Thomas Alva Edison. Det ville blitt en uforutsigbar

og spennende helaften.

Beskriv studentene dine med tre ord.

Kreative, risikovillige, nysgjerrige.

Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

En tur med studenter til Edinburgh hvor jeg tok studentene med på et Whisky-destilleri

og så et medisinsk forskningssenter. I gal rekkefølge.

Verste flause under forelesning?

Det var i går og det har jeg glemt! Sånt må man da ikke dvele ved…

Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

Designer, sjømann, eller kanskje teknologihistoriker.

Hva synes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant? Hvordan

appellerer du til studentene?

Et fag må være relevant, nyttig, og i riktig sammenheng. Jeg prøver å

forklare hvorfor faget er nyttig og viktig.

Hvilken bok leser du nå?

Når det mørkner av Jørn Lier Horst.

Hvilke prosjekt/hobby holder du nå på med utenom UiA?

Jeg har lab hjemme òg.

Drømmedestinasjonen?

En storby i Europa.



Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen

der ”Alfred” står, og så kan en si hvor på campus

en skal besøke, så vil han vise vei.

Kommentar fra student Tobias Lynghaug:

Makerspace

Det er tydelig engasjement hos Ottestad, som snart lanserer sitt nye

prosjekt Makerspace. Dette er et område på UiA hvor studentene skal ha tilgang

24/7 for å utvikle egne idéer. Her skal de levere inn forslag om ideer de vil

lage før de får full tilgang til lab og utstyr, mot et kriterium fra Ottestad: De må

lage en egen 2-minutters film om prosjektet som kan brukes av Makerspace

for å vise hva prosjektet går ut på. Labben har blant annet egen laserkutter

og flere 3Dprintere tilgjengelig. Makerspace tilbyr egne studentveiledere i

form av masterstudenter for å veilede og hjelpe de ulike prosjektene.

– For å gi studentene større muligheter supplerer vi gratis utstyr til dem.

Mye av utstyret som tidligere var svært kostbart er nå rimeligere, noe som

igjen gjør at vi kan tilby det gratis for å satse på nyskapning.

MotionLab

På mekatronikk-labben er det høy aktivitet, med flere ulike arbeidsprosjekter

til enhver tid. Blant annet satses det på MotionLab, der studentene får utfordringen

i forflytning av last mellom to enheter i bevegelse.

– Hvordan løser vi det når du skal forflytte en container fra et skip i bevegelse

over til et annet skip i bevegelse?

MotionLab er i prosjekthallen, der det foregår like store andel forskning

som undervisning.

– Det er gøy når de er så engasjerte! Det er stor interesse rundt faget og ekstremt

mange som ønsker å ta utdanningen sin her, og det er jo utrolig artig!

Morten Ottestad er først og fremst en god foreleser

fordi han har svært gode formidlingsevner. Vi trenger

flere slike i akademia. Folk som klarer å bryte ned

kunnskapen og kommunisere den ut på en forståelig

måte. I tillegg er han flink til å se den enkelte student,

selv i store grupper, og han møter deg alltid på ditt

faglige nivå. Sist men ikke minst er han et hyggelig

menneske med godt humør. Det er vanskelig ikke å

la seg inspirere!

mai 2017 unikum nr 5 11


200 nye studentboliger

til Lund

Det planlegges en storstilt omlegging på Lund torv.

Nå er det klart at Kristiansand kommune tar til sikte

på å få etablert 200-300 studentboliger i det problematiske

krysset.

– Beliggenheten er perfekt, tett på byen og kollektivtrafikk.

Dette er et sted på aksen mellom UiA og

Kvadraturen hvor det ikke skjer så mye. Får man

inn studentboliger, kafeer og liv på Lund torv, vil

avstanden med én gang føles mye kortere, sier en

positiv Kristian Bakken i Studentorganisasjonen i

Agder (STA) til krsby.no.

Et enstemmig kommunalutvalg har inngått en samarbeidsavtale

mellom Kristiansand kommune og

private grunneiere på Lund torv for å i fremtiden

kunne realisere planene.

Samfunnsviterne gjenoppstår

I år har studentforeningen Samfunnsviterne blitt gjenopprettet. Gjengen

tar sikte på å fremme og heve kompetansen for sine medlemmer.

Samfunnsviterne er en fagforening for personer som utdanner seg innen

humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag.

– Vi ønsker å få en aktiv studentorganisasjon. Organisasjonen er et nyttig

verktøy for å skape kontakt mellom studier og arbeidsgivere. Gjennom

fagforbundet får studentene hjelp med CV, jobbsøknad, det sosiale, og

ikke minst nettverksbygging som er viktig for jobb senere, sier den

nyvalgte lederen Terese Birkeland.

Andre fordeler som kommer på kjøpet er juridisk hjelp inn i arbeidslivet,

å finne karrieremuligheter, lønn- og pensjonsforhandlinger, bank og

forsikring.

Kollektivrekord

Aldri før har folk i Kristiansand brukt bussen like mye som nå. Det

skriver krsby.no.

Ifølge nettstedet ble det gjennomført 220.000 flere kollektivreiser i

kristiansandsregionen første halvår i år, sammenlignet med samme

periode i fjor. Det er en økning på 4,4 prosent.

– Det er en veldig god vekst for kristiansandsregionen, sier direktør i

Agder Kollektivtrafikk (AKT), Siv Wiken, til krsby.no.

De satser nå tungt på en prispolitikk som skal gjøre det mer

fordelaktig å bruke busskort, fremfor kontanter.

– Vi vil stimulere folk til å reise på de kortene. Målet er å redusere

kontantmengden om bord på bussene og redusere tiden sjåførene

bruker på billettering.

12 Studentnytt


Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik

og annette skarstad

Kurs ga færre depresjoner

Et to uker langt kurs i selvmedfølelse ga oppsiktsvekkende

gode resultater for studenter i Bergen. Der skulle

studentene bli flinkere til å behandle seg selv på en

god måte, uten å være streng eller piskende når noe

gikk galt.

– En av studentene sa at kurset var en wake-up call

for henne. I likhet med mange andre deltakere

ble hun oppmerksom på at hun hadde behandlet

seg selv dårlig, sier professor Per Einar Binder ved

Universitetet i Bergen til forskning.no som har omtalt

studien.

97 studenter gjennomførte hele kurset. De meldte seg

på selv etter å ha funnet informasjon om kurset på

nettsider for studenter.

11 til sykehus etter opptaksfest

Forskerne brukte en gruppe studenter som ikke hadde

tatt kurset, men som ventet på det, som sammenligningsgrunnlag

for resultatene. Sammenligningen

viste at de som tok kurset gjorde det vesentlig bedre

på flere punkter seks måneder etter kursets slutt.

En opptaksfest på NTNU har fått stor oppmerksomhet i

nasjonale medier etter at flere studenter ble akutt syke.

For å bli tatt opp i den aktuelle linjeforeningen måtte

studentene drikke eddik, problemet var at eddiken ikke var

tilstrekkelig utvannet.

– Vi ble fortalt at blandingen inneholdt 50/50 av vann og eddik.

I tillegg måtte vi spise fra en bolle som inneholdt en blanding

av ansjos, makrell i tomat og sardiner, forteller en 21-åring,

som deltok på studentfesten tirsdag kveld, til VG.

Politiet opprettet sak på hendelsen for å få klarhet i hendelsesforløpet.

Tilsynelatende har arrangørende tenkt å bruke husholdningseddik

som inneholder 5-7 prosent eddiksyre, men

ved en feil har de i stedet brukt eddikessens på 35 prosent

eddiksyre, som er sterkt etsende. 15 ble sendt til legevakt,

hvorav 11 ble innlagt på sykehus. Én var alvorlig skadet.

Ifølge Universitetsavisa er han ute av intensivavdelingen og

tilstanden beskrives som stabil.

– I går skjedde dessverre det som aldri skal skje, noen av våre

studenter måtte på sykehus. Vi har tett dialog med NTNU, og

har snakket med studentene det gjelder. Oppfordringen fra

lege er å få i seg mat og drikke, og å oppsøke lege dersom en

føler noe form for ubehag, sier linjeforeningen Smørekoppens

leder, Oscar Lilleløkken, i en pressemelding.

I etterkant er to personer avhørt, begge er mistenkt for

«Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse»

med en strafferamme på opp til tre år.

Ny museumsdirektør

Universitetsstyret har tilbudt Raul Ramirez

(39) stillingen som ny museumsdirektør ved

Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet

i Agder.

Han kommer fra stillingen som nestleder/

driftsleder ved Avdeling for komparativ medisin

ved Universitetet i Oslo.

september 2017 unikum nr 7 13


De fikk barn som studenter:

– Det er ikke vits i å vente

Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har

snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre.

– Det er ikke vits i å vente

Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har

snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre.

Klokken er 04:45 når Yasir Fawzis (30) vekkerklokke ringer inn en ny dag.

Han er klar for å ta fatt på utfordringene som måtte komme hans vei.

Enten det er i rollen som imam, far eller student.

Yasir vender kroppen i retning Mekka og gjennomfører sin

morgenbønn. Det er et viktig morgenrituale for ham. Deretter

tusler han ut til kjøkkenet for en minst like viktig rutine.

Det er tid for å gi datteren Farah (2) sitt første måltid for

dagen.

– Det var et bevisst valg at vi ville få barn, men at jeg

skulle fortsette som student var nok ikke helt gjennomtenkt,

forteller Yasir.

Han har et årsstudium i religion og etikk. Nå tar han

opp fag innen i nordisk språk og kommunikasjon og medier.

– Etter morgenbønn leser jeg litt i Koranen og jobber

i senga fra mobilen min, før jeg sovner igjen. Så våkner

jeg igjen cirka 60-90 minutter før forelesning. Spiser frokost

og hjelper kona med barnestell. Gir dattera litt mer melk eller

grøt. Så gjør jeg meg klar og kjører til UiA, forteller Fawzi.

Tilrettelegger

SiA tilbyr treroms familieleiligheter i

kort avstand til SiAs barnehage.

Lånekassen gir foreldrestipend tre

uker før termin og opptil 46 uker

etter og forsørgerstipend på inntil

1657 kroner i måneden.

Positive reaksjoner

Farah gir fra seg et høylytt hvin til latter fra kommunikasjonsklassen.

Hun har fått være med pappa på forelesning, og bedriver

nærmest sitt eget stand up-show der hun sitter i vognen sin

bakerst i klasserommet. Yasirs blikk tilsier at han vil ta henne

med ut, men foreleseren beroliger han:

– Det gjør ingenting for meg at hun er her. Jeg har nettopp

blitt bestefar, så det er bare hyggelig.

Det er slike positive reaksjoner Yasir får når han tar

med Farah på UiA.

– Ingen sier noe til at hun er der. De fleste sier bare at

hun er søt, forteller Yasir.

Jobben som imam for Ahmadiyya-menigheten gjør at

han tidvis må på reise for å besøke medlemmer i andre

byer. Da er det ekstra fint å kunne tilbringe tid med datteren

ved å ha henne med på universitetet.

– Hun er som regel stille og rolig, men i det siste har hun fått

en ganske høy stemme, så jeg må se an om jeg kan fortsette å ta

henne med på forelesning, sier Yasir.

14 studenter med barn


Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder SolbergW

Tekst: Ine Rossebø KnudseN

Foto: Didrik Rud og May Lilly Syvertsen

Anbefaler barn i studietiden

Han mener det går fint å ha barn i studietiden. Med ekstra støtte fra Lånekassen,

ingen obligatoriske forelesninger, en fleksibel jobb og en kone i arbeid går

både hverdagen og økonomien opp.

– Det eneste er at jeg ikke får så mye tid til å studere utenom forelesningene,

men det går egentlig veldig greit, sier Fawzi.

Yasir anbefaler sine medstudenter å få barn i studietiden.

– Det er veldig koselig. Det er ikke vits i å vente, sier han.

Bedre karakterer

I Kvinesdal har May Lilly Syvertsen (23) fått noen ledige

studieminutter. Datteren Macy på seks måneder har tatt

seg en blund, og May Lilly finner fram pensum i religion

og etikk.

Syvertsen har også en bachelor i markedsføring og

ledelse i sekken. Hun forteller at studiene har gått over

all forventning etter at hun ble mor.

– Fra å møte opp på alle forelesninger, til å ikke møte

opp i det hele tatt, har karakterene faktisk gått opp, forteller

May Lilly.

Hun har likevel forståelse for at det ikke er like lett for

alle studentforeldre.

– Det løser seg

– Det kommer helt an på hvordan babyen er. Man vet jo ikke hva man får.

Jeg har vært heldig og fått en baby som er tålmodig og som sover godt, så jeg

har kunnet lese på dagen mens hun sover. Det hadde også vært annerledes

hvis jeg hadde måttet møte opp på alle forelesninger, forteller Syvertsen.

Studenter med barn

Aust-Agder: 686 studenter

Vest-Agder: 1 100 studenter

Kristiansand: 621 studenter

Totalt: 30 798 studenter

Kilde: Lånekassen

Den nybakte moren har tatt valget om å studere hjemmefra, og May Lilly

mener at UiA tilrettelegger for at hun skal komme seg gjennom studieløpet.

– Alt stoffet kommer ut på Fronter og både lærere og medstudenter viser

hensyn. Man får nok litt mer ”slack” når man har en baby, sier May Lilly

lattermildt.

Hun hadde ikke planer om å bli mor som student, men mener at alt

løser deg om man bare går inn med en positiv innstilling.

– Det kommer til å gå bra om du plutselig skulle bli gravid som

student. Hvis du vil så klarer du det uansett, avslutter May Lilly.

Ofte ensomme

Leder av SiA Helse Eli Stålesen forteller at hun ser at studenter

med barn ofte kan falle litt utenfor studentmiljøet.

– Vi ser at en del av de unge familiene som har små barn

opplever ensomhet og depresjon. Det kan ofte være vanskelig

å bli inkludert og bli kjent med andre studenter,

forteller Stålesen.

På grunn av dette har SiA Helse nå satt i gang drøfting av

et tiltak som de håper vil bedre studentforeldres sosiale liv.

– Vi vil gjerne lage arrangementer for unge familier rundt

studiestart og juletider, slik at de får mulighet til å bli kjent

med hverandre, forteller SiA-lederen.

Hun oppmuntrer likevel unge foreldre og familier til også selv å

gjøre en innsats for å bli kjent med andre i samme situasjon.

– Kanskje de kunne legge ut en Facebook-post hvor de etterlyser andre

familier? Eller knytte kontakt gjennom barnehager. Jeg mener at en kombinasjon

av at SiA, UiA og familene selv tilrettelegger for unge foreldres

sosiale liv er nøkkelen. Jeg har tro på at å koble familier sammen kunne

være verdt å forsøke, avslutter Stålesen.

september 2017 unikum nr 7 15


16 STUDENTDEMOKRATIENE

Yeisy, 26, Havana, Cuba


TEXT AND PHOTO: ROSALIE ZAWALINSKI

My life as someone who left my

country to follow my dreams

– What does Kristiansand mean to you?

– Well, when I came here for the first time, it was because of my violin audition.

It was like a dream come true because I´m from Cuba and I´ve never imagined

studying in another country. But maybe this dream is not going to come true,

because here in Europe, studying music is very difficult. It’s on a higher level, so

I don’t know if I´m going to achieve my dream here, but Kristiansand is more a

dream for me than a struggle.

– What moment do you combine with Kristiansand?

– I was really scared when I came here for the first time for my audition. A

friend of mine who lived here and my husband, who is Norwegian, protected

and helped me a lot during that time.

– What was your reason for coming to Kristiansand?

– My husband and I were together for 4 years, always going back and forth

between Cuba and Norway, He was in Cuba for 5 months and then I came to

Norway for 3 months. It was hard, the whole time we didn´t really know what

to do. The salary and the conditions in Cuba are not very good – especially for

European people – so that’s why he asked me to come to Norway to study music.

That also kind of worked out for me because I didn’t want to work in Norway

right away and I wanted to spend my free time learning Norwegian, so studying

here made sense for me.

– How did you meet your husband?

– I met him one day after Valentine’s Day. I was really sad during this time

because my boyfriend at the time had cheated on me, so Valentine´s Day wasn´t

really a good day for me. We met at a jazz club I always used to go to in Cuba. I

was alone there, enjoying the concert. When I was just about to leave, he came

over to me and told me that he was also a musician, and spoke a little bit of

Spanish. I just thought “Pff and now what?”. I thought he was good-looking

but we were friends first. He was in Cuba for 5 months studying Spanish and

then went back to Norway. We kept in touch with each other while he was

away because we knew that there was something between us. Then he asked if

I wanted to visit him in Norway over the summer and see what happens. I was

very insecure coming to Norway because we didn’t know each other that well,

but I stayed for six weeks anyway.

– We had a long distance relationship for three years and after this I finally came

to Norway. We called each other every day and skyped two or three times every

week. We spent a lot of money just calling each other every day, because in Cuba

you have to pay a lot for a foreign call. So it was really expensive, but I didn’t

care, I just had to call him and hear his voice.

– When I passed the exam in Norway and tried to fly back to Cuba, he surprised

me at the airport and suddenly said that he had got a ticket and came with me

to Cuba. And then he proposed to me on the airplane and I said yes, of course!

– What is the hardest decision you have had to make in your life?

– To leave my parents, I think. Because I’m shy, and me and my parents are very

close. So when I moved to Norway, I was very depressed the first month. Also the

weather, especially the dark winter here, made me homesick. I listened a lot to

Cuban music during my first month here in Kristiansand. Everything was new

to me, I didn’t understand the language and didn’t know anybody. My husband

was in Oslo the whole time because he worked there, so I felt lonely. and also

didn’t really like the culture. People from Cuba are more open and willing to

talk to people and smile at them! But the people in my class weren’t like that and

didn’t really want to talk with me.

– What do you like about Norwegian culture, and what do you dislike?

– I really like the education system here, the education here in general is really

good, you get money from the government so you have the chance to study and

find a place to live. Besides that, when you pass your exams, you can keep the

money you get from the government. So this is really good, I think. I don’t like

the class structure here because when you have to teach the class as a student

for one lesson you don’t get the same respect from the class as when a real

teacher would stand in front of them. And I don’t like the food, I hate it. But what

I really appreciate about the culture here is that Norwegians give you space. In

Cuba, people always disturb you and make more stress.

–What do you think Kristiansand can offer you that Havana can’t?

– The school education. Because in Cuba in general, there is a lot of corruption

because many people are very poor. So when I auditioned in Cuba I didn’t “pass”

because I didn’t have enough money for the fee. It’s really disgusting, people

who are talented and study a lot don’t get accepted into universities because

they are poor, but rich people with less talent are accepted. I think Cuba loses

many good and intelligent people because of that. Here, no one cares if you’re

rich or poor, it’s equal. That’s what I like about Norway.

– How was your life in Havana?

– My life in Havana was very exciting but stressful. I played in the opera in an

orchestra on television, but I didn’t get payed much, so I played in restaurants

and in the park where tourists gave me good tips sometimes. It was really hard, I

was running all the time. In the morning, I had the rehearsal with the orchestra

and then from 3pm to 6pm I had the rehearsal in the opera. I had to learn many

difficult plays, I ate very badly and when I came home I was so tired, but I had

to study again. I just had to study a lot. But my life in Cuba was magical, in my

childhood I always played with the neighbours, eating mango in the summer,

going to the beach…I miss it.

– Do you want to go back?

– I don’t think so because after living here for one year, my mentality has

changed. I like my space, I like when I can do whatever I want and it’s not

as stressful as in Cuba. If I want to create something, or play with a group of

musicians in a theatre, I can just ask how much money they want for that and

I know that they won’t overcharge unlike in Cuba. The people in Cuba are also

lazier and are never punctual.

– What is your biggest struggle in life?

– I don’t think that I have any struggles, I am very happy in general, I’m just

happy with my career. I have played the violin since I was seven years old and

since then I have dreamed of playing professionally. Many people have told me

that I can’t do it, that I should do something more realistic, become a teacher or

something else, but now I play in the opera and in the orchestra, and I’m very

satisfied with my life. Sometimes, I’m not happy, but that is just human I think.

– Give me one piece of advice.

– Just believe in your dreams, believe in yourself. Keep running for your dreams,

because I think it is the key to happiness. It has been the key to my happiness,

in any case.

september 2017 unikum nr 7 17


Din tannhelse

i fokus

We

students!

Lenge siden du har

vært hos tannlegen?

2 t gratis

kundeparkering

Kom innom oss for

å registere deg før

du parkerer. Husk

reg. nr. på bilen din.

Vi gir 50 % rabatt på undersøkelse, røntgenbilder og

enkel tannrens. Kun 450,–. Ved ytterligere oppfølging

får du opptil 30 % rabatt på annen behandling.

Vi ligger sentralt til på Kjøita. Velkommen til oss!

Åpningstider

Man–ons:

07.30–17.00

Torsdag:

07.30–18.00

Fredag:

07.30–15.00

Velkommen til oss! Tannlege Arne Kjøhl Nodeland og

tannhelsesekretær Elisabeth Bynes.

30%

studentrabatt

Tlf. 38 60 35 20 | post@kjoitatannklinikk.no | Kjøita 17, 4630 Kristiansand

Timebestilling finner du på vår nettside: www.kjoitatannklinikk.no

18 Engasjement: Studentaktiviteter


Foto: Elisabeth Rafshol

Parkeringssagaen – del 2

Tekst: Birgitte I. S. Kalvatn, Velferdspolitisk ansvarlig i STA

Det er helt riktig som lederen i Unikums augustutgave poengterer

til sist i innlegget:

Studentdemokratiet betyr noe. Studentbevegelsen på Universitetet

i Agder har fått mange og viktige gjennomslag det siste året. Blant

annet har vi fått ansatt et studentombud på universitetet og vi har

fått universitetet til å ta et tydelig standpunkt i saken om parkering

på campus.

Når vi diskuterer samferdselspolitikk er det stort politisk flertall for

at spleiselag trår til, og alle som bruker veiene betaler derfor også

avgifter. Parkeringsavgift, kombinert på med en tidsbegrensing for

hvor lenge man kan stå parkert, er et av flere viktige parkeringspolitiske

virkemidler for at bilføreren tenker gjennom valget mellom

å kjøre egen bil eller å ta kollektivtransport.

Universitetet i Agder er et universitet, som har mange lokale studenter,

hvorav flere av de gjeldende studentene også har bil. Noe

tilflytterne for så vidt også har. Det er dyrt å ha bil, og det koster

med alle avgiftene man skal betale, men det koster faktisk også å

parkere, og dette mener vi er helt riktig. Universitetet i Agder skal

kunne ta seg betalt for å stille areal til disposisjon. Universitetet skal

også, som kunnskapens høyborg, ta et tydelig miljøpolitisk standpunkt.

I vedtaket legges det opp til at avgiften som tas inn skal gå til

miljøvennlige tiltak på campus. Studenter og ansatte som betaler

for å parkere, bidrar til at de som velger det miljøvennlige alternativet

får utbedret både sykkelhotell og nye garderober. Det var en av

forutsetningene for at Studentparlamentet gikk inn for parkeringsavgiften.

Det skal lønne seg å tenke på klima og miljø.

Det skal også sies at parkeringsavgiften som universitetet har vedtatt

ikke er spesielt høy. Studentparlamentet har tatt et tydelig og

miljøvennlig standpunkt i denne saken og vi er glade for at universitetet

har fulgt det opp.

I resten av augustutgaven til Unikum kan man lese om ulike former

for miljøvennlig transport, noe som også var hovedargumentet i vedtaket

Studentparlamentet vedtok i vår. Med andre ord: STA jobber

for å gjøre studiehverdagen enklere, og vi vet at billig buss som går

når studenten har behov for det gjør studiehverdagen enklere.

Hvis man mener miljøpolitikk er viktig, som Studentparlamentet

gjør, må man også vise handling i politiske vedtak som fattes. Studentenes

valgte representanter jobber både for en gratis shuttlebuss

mellom campusene og for at bussprisene skal bli billigere, avgangene

skjer oftere og at bussene skal være punktlige.

september 2017 unikum nr 7 19


En visstnok lønnsom kveld der en

kjenner på sin egen grådighet

Tekst: Arne Bastian Wiik | Illustrasjon: Camilla Rennesund

54 velkledde personer, så mange sitter det totalt i stolraden foran, bak og på egen rad. 3 av dem

kvinner og 51 menn i alle myndige aldere. Selv en fattigslig student kan føle seg som Eliten med

stor E når selveste Børsen kommer til hotell Ernst for å holde Aksjekveld i Kristiansand.

Kveldens hovedformål er å lære seg hvorfor man bør skaffe seg

nyvinningen “Aksjesparekonto” som ble tilgjengelig i alle landets

banker 1. september. Her har jeg gått i mange år og trodd at jeg hadde

en slik konto. Ifølge bankenes representanter var min tidligere konto av

det navnet dårlig på å holde gevinsten skattefri når man byttet og flyttet

rundt på fond og aksjer. Kakebakerne i skatteetaten (se logo) skal ikke få

tak i noe av min pengebinge! Apropos kaker, arrangøren tror tydeligvis

at mini-rundstykker og kaffe er god pausemat for en sulten spekulant.

Skuffende avkastning der.

Én av fire som sparer i aksjer på Sørlandet har eggstokker ifølge tallene til

Oslo Børs. Det er verre enn resten av landet (andelen aksjespekulanter,

ikke antall eggstokker) der over 30 prosent av de som sparer i aksjer har

en vulva og personlig innsikt i egen anatomi. For å helle mer salt i såret

er sørlendingene blant de dårligste i landet til å spare på børsen. Svært

triste tall uansett med tanke på at makt og penger lever i incestuøst

forhold slik som Jamie og Cersei i Game of Thrones.

Privilegerte meg ofrer lite tanker på akkurat det, her er det høyeste

inntjening som gjelder. En fondsforvalter anbefaler investering i

et norsk selskap som driver verdensledende seismikk: De lager et

kjempesmell langs havbunnen og så lytter de på ultralyden for å finne

ut om sjøbunnen er oljegravid eller noe sånt. F**k fiskene og hørselen

deres. De trenger ikke høre pengene renne inn.

Kveldens siste taler prøver å selge helsefond med argumenter om at

utviklingsland ønsker samme helsetjenester som oss. Du sier ikke det.

Hiv-pasienter overlever lengre på overprisede medisiner og det kan

tydeligvis bidra til 21 prosent avkastning i året(!). Moralsk forkastelighet

i den globale helsesektoren er jeg høyst villig til å ignorere når

tusenlappen årlig gir en blå tohundrelapp i gevinst.

Overrasket over hvor lett jeg lar meg rive med. Så ille kan det jo

ikke være, medisinske selskaper hjelper sikkert millioner gjennom

forskningen sin.

Noen vil jo finne oljen. Norske selskaper har sikkert gode etiske

retningslinjer. Filosofen Hannah Arendt beskrev hvordan en

ordrefølgende og kald Adolf Eichmann kunne godta grusomheter i det

hun kalte «ondskapens banalitet». Eichmann følte ikke noe personlig

plikt til å gripe inn og heve stemmen i Tyskland fordi systemet var til

hans fordel. Hvor mye er jeg villig til å overse for en god profitt? Er alle

slik?

Oi, det ble litt mørkt.

Bare ikke vær en av dem som taper på rekordlave renter på

bankinnskudd. En 100-lapp satt på aksjer i hovedindeksen på børsen

i 1997 er blitt til over 700 kr. Sparingskontoen derimot har kun klart

å doble seg i verdi siden Dianas død. Slik bevarer spekulantene

nattesøvnen på luksusmadrassen.

20 Den umoralske børskvelden


Studentdemokratiet på

gyngende grunn

Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik

På studentparlamentsmøtet onsdag 30. august satt det kun 11 representanter.

Det er historisk lav deltakelse.

I studentparlamentet (SP) ved UiA er det i utgangspunktet 27 plasser. Det største

fakultetet har fem representanter, det minste har to. Etter frafall i sommer er

det nå kun 22 seter som er besatt.

I paragraf 11 i vedtektene for studentorganisasjonen står det “Studentparlamentet

er beslutningsdyktige når samtlige stemmeberettigede medlemmer er

innkalt i henhold til vedtektene, og minst 50 prosent av dem deltar på møte”.

Tar man utgangspunkt i at SP består av 27 representanter, må altså 14 stille.

Ved møte onsdag 30. august var det kun 11 tilstede. Før møtet åpnet snakket

STA-leder Kai Steffen Østensen til forsamlingen om STA sin tolkning av paragrafen.

Østensen mente at fordi det nå kun er 22 representanter i parlamenter,

trengs det kun 11 representanter (50 prosent av høstens SP) for å bli beslutningsdyktig.

Forrige valg var i oktober i fjor, og studenter som ble stemt frem kan ha sluttet,

gått videre på andre skoler eller dratt på utveksling. Man kan spørre seg om det

må gjøres noe med valgperioden når så mange folkevalgte forsvinner i løpet av

sommerferien.

Nye studenter må få muligheten til å stille til valg, gjøre seg kjent med skolen

og vite sine muligheter før de tar en beslutning. Jeg er skeptisk til at det skjer

med dagens valgordning fordi tiden fra studiestart til urnevalg er så kort. Mer

betenkningstid kunne gjort Studentparlamentet vårt mer demokratisk.

Om STAs tolkningen av paragrafen er rett eller gal får være opp til parlamentet

og leseren å avgjøre, men vi burde sette spørsmålstegn på om dette er demokratisk

nok? I dagens situasjon vil et flertall på seks stemmer kunne rokke

om på skolehverdagen til over 13.000 studenter.

Det kan også være verdt å nevne at ikke engang alle fakultetene ved UiA er representert.

Kunstfag har ingen representanter i år. Selv med 22 representanter

igjen, var det kun 11 på onsdagens.

Det betyr at det er 16 stemmer som mangler.

Vi legger vår studiehverdag i hendene på disse studentene og håper de vil gi oss

alle like gode muligheter til å fullføre vår utdanning på best mulig måte. Noe de

har gjort en meget god jobb med så langt.

Likevel er det verdt å undre seg over om det virkelig er et demokratisk valg

når man ser hvor få studenter som stemmer frem sine representanter. Ved forrige

valg var det kun 17 prosent som i det hele tatt stemte. Så her kan det se ut

som at svært få studenter tar ansvar for sitt eget utdanningssted. Eller er det

et spørsmål om studentene i det hele tatt vet at Studentparlamentet eksisterer?

I oktober i fjor skulle samtlige tillitsvalgte oppfordre sin klasse til å stemme.

Dette var for mange den eneste måten de fikk informasjon om valget. Om alle

tillitsvalgte gjorde som bedt om kan vi ikke være sikker på. Studentparlamentet

burde være flinkere til å informere og engasjere sine medstudenter. Om flere

studenter får vite tidlig hva parlamentet gjør og kjemper for, vil muligens flere

ønske å både stille til valg og stemme dem frem.

I disse dager kan det være verdt å reflektere over at vi har en stemme som bør

brukes. Ikke bare ved stortingsvalget, men også ved studentparlamentsvalget

en måned senere. Hvis vi vil ha de gode mulighetene, må vi kjempe for dem.

Det oppleves som fryktelig sårbart at så få som seks studenter kan rokke om på

vår hverdag på et møte. Det er vårt ansvar som studenter å ta ansvar for vårt

studiested, vårt læringsmiljø og vår hverdag. Dette bør vi gjøre ved i det minste

å utnytte de foraene og rammene som allerede legger til rette for at våre stemmer

skal bli hørt. Sammen er vi sterke.

september 2017 unikum nr 7 21


Derfor får noen penner

- og andre ikke

Tekst: Roy A. Skjæveland, leder av Velferdstinget i Agder (VT)

Når Velferdstinget fordeler studentsosiale midler er det mange

hensyn som må tas. Det fører til at noen vil få dekket alt de har

søkt om, mens andre vil bli skuffet.

På Velferdstingets møte 3.mai ble det gjennomført tildeling

av studentsosiale midler. Det vil si fordeling av deler av

semesteravgiften som dere studenter betaler inn hvert semester.

Denne fordeles på ulike studentaktiviteter som har søkt om støtte

fra Velferdstinget. For å forstå Velferdstingets prioriteringer er det

viktig å forstå hvordan denne prosessen foregår.

Velferdstinget (VT) har valgt et Fordelingsutvalg (FU) som i forkant

av møtet i Velferdstinget foretar sin innstilling på søknadene om

driftsmidler, og vedtar saker som gjelder investeringsmidler til

studentaktivitetene.

Når FU har gjennomgått alle søknadene har aktivitetene mulighet til

å sende inn uttalelse ved et eventuelt avslag. Uttalelsene behandles

på møtet, før endelig vedtak fattes av representantene i VT. VT sitter

med siste ord i tildeling av de studentsosiale midlene.

I augustutgaven av Unikum kom det kritikk mot at VT bevilget

penger til penner for seg selv, og ikke andre aktiviteter. Det kan

oppleves som urettferdig at de største studentdemokratiene (STA

og VT) får støtte til diverse utgifter, når andre aktiviteter ikke får

dette. Det står ingenting spesifikt i regelverket om at man ikke kan

bevilge penger til penner. Det ble rett og slett tatt en skjønnsmessig

vurdering av FU som VT stilte seg bak.

VT ønsker at alle aktiviteter, foreninger og demokratier skal stille på

lik linje når det gjelder mulighet til å motta midler. Likevel er dette

noe som ikke lar seg gjøre da vi har begrensninger i antall kroner

som kan deles ut.

Et sterkt Velferdsting er en forutsetning for å få sterke

studentaktiviteter. Velferdstinget jobber for å ivareta alle

aktiviteter, foreninger og demokratier. Representantene som

er valgt inn i VT er valgt av dere studenter. Vi taler deres sak og

akter å opptre rettferdig overfor alle studentene i Agder.

Under retningslinjene for studentsosiale midler står det presisert:

Velferdstinget i Agder ønsker at de studentsosiale midlene brukes

til å skape grobunn for nye aktiviteter, og til å opprettholde

de eksisterende aktivitetene. Det gjøres oppmerksom på at

studentaktivitetene ikke nødvendigvis skal få fullfinansiert driften.

VT mottar 2,3 millioner kroner over to semester, og deler av denne

potten går til studentaktivitetene. Bare dette semesteret ble det

søkt om 1,8 millioner. Det vil med andre ord si at man ikke kan

tilfredsstille alle.

På møtet 3. mai ble det sendt inn en rekke med endringsforslag.

Stort sett de fleste forslagene som ble sendt inn førte til bevilgning

av mer penger til aktivitetene. Et av de få unntakene var en mye

omtalt iPad til undertegnede, som ble omgjort til en PC til halvparten

av summen iPaden ville kostet. Som forklart tidligere i innlegget

har VT mulighet til å komme med endringsforslag, og det var det

som skjedde ved dette tilfellet. Velferdstinget bevilget altså mindre

penger til seg selv, enn hva som egentlig var søkt om og innstilt på

av Fordelingsutvalget.

22 Velferdstingets prioriteringer


“Decisions are made by those who show up”

TEKS: Kristian Bjelbøle Bakken, Nestleder i STA

Nå er stortingsvalget avsluttet, og om Norge får en ny retning eller

ei er ikke riktig godt å si. Valgets vinnere er de små partiene på

venstresiden, men sjansene for at venstresiden skal styre landet

med et svakt Ap er liten. Det ser ut som de borgerlige fortsetter, og

innflytelsen til Venstre og Krf har steget, selv om partiene har blitt

mindre. Stortingsvalg kan være skikkelig rare greier innimellom.

Selve valget og valgkampen kan være forvirrende, men også perioden

etter kan være minst like forvirrende. Det er ikke alltid lett

å skjønne greia med negativ parlamentarisme, sperregrense, og

alle de andre fancy utrykkene som statsviterne bruker nå mens vi

analyserer og oppsummerer valget, men en ting er sikkert: det er

velgerne som har bestemt hvem som skal sitte på Stortinget. Det

er det norske folk som har valgt å nærmest doble antall mandater

Sp får på Stortinget, og det er det norske folk som har bestemt at

regjeringens styringsslitasje har vært tilnærmet null. I motsetning

til hva du kanskje skulle tro så er det norske folk i denne sammenheng

de 78% av oss som valgte å stemme ved valget. Misforstå meg

rett, Stortinget representerer 100% av oss (til og med de som ikke

kan stemme), men det var bare 78% av oss stemmeberettigede som

valgte å være med å bestemme.

over. Når du studerer på et universitet er du en del av et akademisk

felleskap, der beslutninger fattes av demokratisk valgte ledere, i demokratisk

valgte beslutningsorgan. Hver eneste foreleser du har,

har to studenter vært med å ansette. Hver gang du går gjennom den

byggeplassen som er Vrimlehallen skal du vite at det har vært studenter

med på å planlegge ombyggingen. Når du opplever problemer med

dine studier, ja da kan du gå til Studentombudet, som studentene har

kjempet gjennom at skal være der. Hver gang du opplever problemer

med grupperommene, skal du vite at studentene har kjempet for at du

snart skal få et bedre og enklere bookingsystem.

Som student må du aktivt ta del i din studiehverdag, still til valg, og

stem i valget. For det er i felleskap studentbevegelsen fungerer.

Og husk:

Decisions are made by those who show up.

Min amerikanske favorittpresident, Jed Bartlet (ja, det er han fra

tv-serien West Wing) sa ”Decisions are made by those who show

up”. I valg med betraktelig mindre valgoppslutning enn det norske

har dette enda mer å si, men det er ganske paradoksalt i Norge at

under 80% av de som har rett til å stemme, faktisk møter opp for å

stemme. Jeg tror ikke vi har kommet dit i Norge enda, at demokratiet

vårt har et problem med lav deltakelse, men mange steder har

de det. I britiske kommunevalg er det vanlig at bare rundt 30-40%

stemmer, og i amerikanske presidentvalg pleier det å være mellom

50 og 60% som avgir sin stemme.

I den studentpolitiske verden hadde valgdeltakelse på 30-40% vært

i norgestoppen. Ved sist valg på UiA ble det avlagt litt over 2000

stemmer, noe som tilsvarer rundt 18% av de stemmeberettigede.

Likevel representerer Studentparlamentet 100% av studentene ved

UiA. For som Jed Bartlet sier, beslutninger fattes av de som møter

opp.

Studentparlamentet og STA jobber hver eneste dag for at din studiehverdag

skal bli så bra som mulig, men for at den jobben skal

gjøres trenger vi at du gjør en av to ting (helst begge) som student:

Du må stille til valg til Studentparlamentet, og du må stemme i studentvalget.

Din borgerplikt er nemlig ikke over, selv om stortingsvalget er

september 2017 unikum nr 7 23


24 Street art


mai 2017 unikum nr 5 25


Unikum digger

P

a

s

h

a

Rapper, P3-favoritt og Batman-elsker Pasha Nadjafi imponerer med

fengende rytmer og nostalgisk rap. Han garanterer god stemning på

Østsia 29. september.

tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: PresseFoto

23-åringen fra Rykkinn har gjort stor suksess, og har fått mye oppmerksomhet i hiphopmiljøet nasjonalt. Pasha

har det siste året opptrådt på anerkjente festivaler som By:Larm, Skral og Slottsfjell. Tidligere var han med i duoen

Moonshine før han valgte å satse fullt på solokarriere i 2014. Med låter som blant annet Prettyboi Bounce, Ghost,

Colorblind og My Wave har han fortryllet hiphop-elskere med fengende låter som tar deg tilbake til 90-tallet.

Pasha forteller at musikken hans har en god vibe.

– Jeg vil beskrive musikken min som veldig leken. Den har gode vibes og er positiv. Som artist er jeg energisk, positiv

og flink. Flink er viktig å understreke, sier Pasha leende.

Hva blir du inspirert av?

– Jeg blir veldig inspirert av venner rundt meg og andre jeg er sammen med. Når jeg lager musikk tenker jeg ofte at

jeg vil lage noe som vennene mine hadde likt å høre på, forteller han.

Når han blir spurt om interesser han har utenom musikken, nevner han flere ting, men han legger ikke skjul på at

han har en forkjærlighet til en bestemt superhelt.

– Jeg er veldig fan av comic books, og jeg elsker Batman – jeg har til og med en Batman-tatovering. Jeg er også veldig

glad i film, så jeg liker å ta det med ro med film når jeg ikke har konserter, sier han.

For ett år siden slapp han albumet Bodega, bestående av ni låter, og har siden vært travel med opptredener landet

rundt. Pasha legger til at han er veldig forventningsfull til sørlandspublikummet.

– Jeg er veldig spent! Spilte der for et par år siden og da var det godt oppmøte. Så håper det er like bra i år, sier han

muntert.

26 Unikum digger pasha


september / oktober

K

ultur

kalender

Kristiansand

25/9:

26/9:

28/9:

29/9:

29/9:

Improteater: Maestro! // Håndverkeren

Likestillingsforum // Håndverkeren

Wanderlust 2017: Quiz, foredrag og musikk // Kick

Greni live + Support: Thea & The Wild // Kick

Humorkveld: Dag Sørås og flere // Håndverkeren

29/9:

Pasha // Østsia

Unikum digger

29.-13./09:

3/10:

5/10:

6/10:

12.-13./10:

13/10:

Vivid Post-Rock festival // Aladdin scene

Filmvisning // Håndverkeren

Spidergawd + Woodland // Håndverkeren

Senjahopen bergtar Onkel Aksel // Onkel Aksel Musikkbistro

Oktoberfest 2017 // Kick

Cezinando – UTSOLGT // Østsia

Grimstad

29/9:

6/10:

11/10:

13/10:

13/10:

21/10:

Julie Bergan // Bluebox

BetaLAN #16 // Bluebox

Odd Nordstoga // Bluebox

Teatersport på kulturnatta – Sørlandet mot Midt-Norge // Cafe Galleri

Forandring // Pan

Knud Anders Sørum // Grimstad Kulturhus

september 2017 unikum nr 7 27


Vil bli verdens beste rapper

Tekst og foto: Didrik Rud

Etter en intim konsert på Østsia møter vi Kaveh. Du kjenner ham fra låter som Snufs (feat. OnklP), Vill

og Shamener. I år byttet han ut morsmålet til fordel for verdensspråket engelsk.

– Hei Kaveh! Hvordan synes du konserten gikk?

– Jævlig bra, ass, mann. Jeg visste ikke hvor mange mennesker som skulle komme,

men jeg har estimert sånn 100 stykker der. Og jeg har spilt for sånn 15 000

mennesker, men det handler veldig mye om hvor mye de menneskene som er der

tilfører, og her var alle engasjerte, liksom. Til tross for at det ikke var altfor mange

var det her tipp topp, ass.

– Har det blitt lettere å få opp stemningen i løpet av årene?

– Absolutt mann, absolutt. Mye sceneerfaring, så nå er det veldig mye i motorikken

min. Jeg øver ikke så mye. Jeg bare er i øyeblikket. Men den kontrollen, det er en

erfaringssak.

– Hvordan er det å opptre på mindre lokaler kontra det å opptre på større scener?

– Litt som jeg sa. Det spørs helt på crowden og hvilken energi de tilfører meg. Men

man foretrekker jo alltid å spille foran store publikum. Personlig liker jeg masse

mennesker, men det har sin sjarm å spille sånne intime settinger òg, ass. Du får

mye mer kontakt med folk, og du vet folk er mye mer til stede da. Det blir mye mer

personlig.

– Har du spilt i Kristiansand tidligere?

– Ja, (peker på autograf på veggen). Jeg så faktisk at navnet mitt stod der. Rett ved

der hvor Astrid har skrevet ”Astrid er digg”. Ser du hvordan hun skrev det rett

ved siden av Kaveh? Jeg tror hun gjorde det bevisst, jeg vet ikke. Kanskje hun er

tiltrukket av navnet mitt, jeg håper det.

– Hvorfor begynte du å rappe på engelsk?

– Fordi jeg har spilt i Tippeligaen i mange år, og jeg har regjert Tippeligaen og da

er det på tide å komme seg til Premier League. Jeg har alltid hatt sånne ambisjoner

om å spille i eliten. Jeg vil bli verdens beste rapper. Jeg har vært veldig vokal om

det, selv i låtene mine på norsk så har jeg snakket om ambisjoner om å nå ut

større og sagt det i intervjuer tidligere. På mange måter har jeg bygget opp til det

28 Kaveh


her punktet. Det er veldig uhørt at folk etablerer seg på et språk og switcher. Det

er liksom to-tre folk som har gjort det tidligere i Skandinavia, og det er nesten en

tabu ting å gjøre. Hva skal man si? Det er ikke mange som puller det off, men jeg

vet jeg har det i meg. Det å kunne briljere i to forskjellige språk og stå der med rak

rygg. Hvilken norsk aktør flipper egentlig norsk og engelsk under et sett så elegant

liksom? Jeg har ikke opplevd det.

– Hvordan har feedbacken vært?

– Jævlig bra. Men det er en nyetableringsfase. Det handler om å gjenvinne tillit.

Folk har vent seg til et bilde, og nå representerer du et produkt som i og for seg

er det samme, men et annet språk og da tar det litt tid for at folk venner seg til

det. Jeg merker at mennesker som ikke har så mye forhold til min gamle katalog

elsker det. Men folk som på en måte har et tett forhold til de norskspråklige låtene

mine... Der krever det litt mer smøring før de er med på løpet, liksom. Men folk

flest er positive. Det er det viktigste og jeg har fått mye kjærlighet fra utlandet. Så

det bekrefter jo at vi er inne på noe riktig her.

– Det er jo også flere norske artister som har prøvd seg på engelsk, men så har det

ikke hørtes så bra ut.

– Ja, det er litt det. Du må ha en engelsk identitet du bærer da. Hvem er du når du

snakker engelsk? Og for å finne ut av det så må du putte deg i settinger hvor du

snakker engelsk. Også må du rett og slett bare ”redefine your character” Det er det

det faller på. Ikke la folk definere deg liksom. Det er litt ukultur å snakke engelsk

i sosiale settinger i Norge. Du blir fort sett litt ned på eller sett på som pretensiøs.

Så allerede der er det en psykisk barriere du må knekke og være litt arrogant

på. Bare si «fack you, jeg kan snakke engelsk og det høres flytende ut». Det er litt

innstillinga du må ha. Eller så kommer folk til å alltid skulle finne feil ved deg.

(Trekker på skuldrene) Fack dem.

– Har du støtt mye på janteloven i løpet av karrieren?

– Absolutt. Hele livet, mann, har jeg vært et offer for det. De sier vi lever i et

krabbesamfunn i Oslo og jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det kjenner jeg

meg igjen i. Det er mange som i snikende former skal liksom begrense deg. Nei,

hva skal man si? Folk er folk uansett, og det handler om å ha tillit til seg selv, så

ordner ting seg. Uansett hva du vil i livet så må man ha tillit til seg selv (smiler og

nikker).

– Har du hatt noen konserter i utlandet?

– Ja, vi driver å planlegger en verdensturné hvor jeg skal varme opp for noen

internasjonale acts, og jeg er i dialog med folk, så jeg krysser fingrene.

– Noen mål fremover?

– 2018 er året jeg får internasjonalt gjennombrudd, 100 prosent. Et konkret mål er

å ta over USA og bygge en fanbase der. Samtidig bygge en bro fra Norge til USA og

inkludere mennesker i reisen. Norden har så mange internasjonale sensasjoner,

men så fort folk blower opp, så driter de i markedet sitt. Og nei, de er der for sine

egne egoistiske behov. Ja, de kommer til Norge og spiller låtene sine og bare «Ja, vi

elsker deg, Norge», men de er ikke med på å fundamentalt bygge et miljø, eller ta

med artister fra scenen sin på verdensturne. Og det er det de har å lære fra andre

utenlandske artister.

– For eksempel når Drake drar på turné har han med seg tre fra sitt lokale

miljø, gjennom hele verden. Jeg er samme arten. Hvis jeg får suksess og jeg får

internasjonalt fotfeste, da vil jeg naturligvis se tilbake til Oslo, og Bergen for øvrig,

og tenke okay hvem av disse menneskene kan være med og rett og slett utvide

kulturen? Så jeg vil bare være med og bryte ned janteloven og gi folk globalt

spillerom.

– Folk tror ikke på at vi kan gjøre det. Bransjen tror ikke helt på at du kan bli en

global sensasjon som rapper. Fordi det er rap, og da briljerer USA. Du må liksom

være fra Compton og ha skutt tre stykker for å ha en sånn persepsjon. Eller hvilken

som helst stereotype som har festa seg i bakhodet (peker og spinner fingeren mot

hodet). Jeg skal vise dem liksom. Det er ikke noe problem for meg å gå i Brooklyn

i et gatehjørne og freestyle for dem. Du må ha det i deg. Jeg gir faen, drugdealers,

hustlers, bakgrunnen din. Du vet vi er alle mennesker til syvende og sist, og det er

en uttrykksform.

– Om du er fra et fjell i Finland eller fra hooden i Atlanta, så handler det om

produktet og deg som menneske til syvende og sist.

september Februar 2017 2017 unikum nr 7 nr 2 29


Tekst: Daniel Hubner | Foto: Mats Sauro Høimyr og Tobias Hole Aasgaarden

Illustrasjon: Asbjørn oddane gundersen

Utelivet i Kristiansand

– Hva? Hvor? Når?

Du er muligens en ny student i Kristiansand? Du er muligens en gammel student

i Kristiansand som vil utforske byens natteliv? Du finner nok noe for de fleste i

denne artikkelen. Denne teksten er for deg som lurer på hvordan du kan gjøre

nattelivet i Kristiansand best for deg og vennegjengen.

Tollboden

Med sine gode burgere på dagtid, byr Tollboden på fest og moro også utover

kvelden. Du kan sette deg med vennegjengen og nyte en øl eller fem.

DJen byr på dansevibes, hvis du også ønsker å slenge deg ut på dansegulvet.

Tollboden har ofte færre folk enn Harvey’s eller All In, hvis du ønsker å slippe

unna folkemengden.

KICK Nattklubb & Scene

Et av stedene som har vært åpent lengst i Kristiansand. KICK kan by på massevis

av forskjellige events med topp stemning for alles smak. Nylig renovert i sommer,

lokalene er store og romslige, med mange sitteplasser. Dersom man vil ta seg en

pause fra dansegulvet finnes også to barområder. Flinke og proffe bartendere er

effektive og hyggelige, og bidrar til en morsom stemning under fest.

Klubben byr på mange forskjellige temafester gjennom skoleåret, med bl.a Oktoberfest,

Halloween og ikke minst en artig Guilty Pleasure-fest, der du kan svinge

til alle sangene du ikke tør å innrømme at du elsker (ja, jeg mener dere som synger

Backstreet Boys på nachspiel).

I tillegg er det her de fleste konsertene holdes i byen, med artister som Highasakite

eller Kvelertak som gjestet scenen i fjor. KICK holder også de månedlige Jam

Sessions for alle melomaner.

DIS Nattklubb

Ikke fortvil hvis du er student rett ut fra Videregående skole. DIS er

det eneste utestedet med 18 årsgrense i byen, som det faktisk er trøkk

på i helgene. Det er ofte lange køer utenfor dørene til lokalet.

30 utelivsguide


All In

En fin blanding mellom klubb og bar, All In er blitt svært populært det siste

året. Med store lokaler, og live musikk, passer All In bedre som et sted du

drar til for å møte vennegjengen, uten at du mister alle på dansegulvet

utover kvelden. Her finner du ofte litt eldre klientell enn bare studenter,

men unge folk er det likevel flest av. All In byr også på 2 for 1 på torsdager, i

tillegg til biljard, shuffleboard og darts.

Harvey’s Sportsbar

Kjent for sine legendariske 2 for 1 studenttorsdager, Harvey’s er muligens det

mest populære utestedet i byen. Med sine to etasjer, tilbyr de nok plass til dans,

prat og annen underholdning når du er innom. Musikken pleier å være kjent

pop-musikk med en vri fra DJ-en. Har du ikke lyst å danse, kan du alltid prøve

deg på beerpong og shuffleboard i andreetasjen.

Når Harvey’s ikke byr til fest, kan du alltid få med deg alt mulig av sportslige

begivenheter på en av deres mange TV skjermer. De oppdaterer jevnlig på sine

nettsider harveys.no, med dagens program og hva du kan få med deg.

Bakgården Både Og

Noe anonymt klemt mellom Harveys og Tollboden, Bakgården er ikke

ukjent blant utelivsentusiastene i byen. Med et stort og fint uteområde,

mye plass og to etasjer er dette stedet perfekt hvis du vil nyte en kveld med

dine venner. De har ofte livemusikk, og kan tilby fantastiske drinker du

ikke finner andre steder i byen.

Herlige Land

Patricks

Slakter

Sørensen

Hos Naboen

Brygghuset

Le Monde

Frk. Larsen

Tollboden

Gastropuben

Bakgården

Harveys

All Inn

Big Horn/

Rederiet/

Charlies/

Javel

Dis

Onkel Aksel

unikum nr 7 31


Refleksjonens kunstige natur

TEKST: FRANZ ROSE BENGTSON | FOTO: PRIVAT

Vi mennesker, vi som lever her på jorden, vi har det med å beskrive verden

rundt oss. Vi gjør det med språket vårt. Registrerer sanseinntrykk, danner oss

bilder, tanker og systemer. Oppfatninger som vi uttrykker, til oss selv, til andre,

til omverden. Én slik oppfatning, som synes å være nokså vanlig, handler om

oss selv og verden vi lever i. Nettopp om selve forskjellen på mennesket og

naturen.

Det er en helt alminnelig forestilling hos oss, at det er et skille mellom naturen

og mennesket. Den ubearbeidede allnaturen står som motsetning til det menneskeskapte.

Likeså iherdig som mennesker til alle tider har dyrket naturen,

har de også prøvd å forme naturen, temme den. Og ikke sjeldent, mener de å

ha overvunnet naturen. Blir naturen ikke lenger natur hvis mennesker bearbeider

den? Hvor går grensen for hva som er natur og hva som er menneskeskapt?

Er ikke også mennesket en del av naturen?

En plastikkpose på stranden er menneskeskapt, altså er den ikke en del av

naturen. Det samme gjelder for en asfaltvei og for en skyskraper. Asfaltveier

og skyskrapere hører til menneskenes kultur, de er resultater av menneskelig

virksomhet. Bevis på at mennesker kan underlegge seg naturen. Asfaltveier

hører følgelig ikke til i naturen. De er kultur, og dermed ikke natur.

Man sier at dyr handler på instinkter, mens menneskene kan reflektere. Det er

en evne hos oss. En evne som er ganske unik, så vidt vi vet. Men likeså unik som

vår evne til å reflektere, er vel insekters evne til å pollinere planter, beverens

evne til å bygge demninger og ørnens evne til å bygge ørnereir, i trær som har

en evne til å lage frisk luft? Det er jo visse insekters natur å bestøve planter, det

er ørnens natur å bygge reir, og det er treets natur å lage frisk luft, likesom det

er visse menneskers natur å reflektere. Men insekters pollinering av planter,

beverdemninger, ørners reir og blader på trærne er jo absolutte nødvendigheter

for at naturen består, slik vi kjenner den. Menneskers refleksjon derimot, er

grunnlaget for at naturen ikke vil bestå, slik vi kjenner den.

Så kanskje det ikke er så galt å se på en plastikkpose som noe unaturlig? Kanskje

asfaltveier og skyskrapere ikke hører hjemme i allnaturen. Kanskje stemmer

vår instinktive oppfatning av at det som er menneskeskapt, ikke kan være en

del av naturen. Kanskje vi mennesker er noe annet, kanskje er vår natur, refleksjonen,

noe kunstig?

Hva hører så til naturen? Det gjør plantene, fjellene, vindene og dyrene. Luften

vi puster inn hører til naturen og marken vi trør hører til naturen. Alt det opprinnelige,

alt som ikke er menneskeskapt.

Denne distinksjonen er ingen overraskende nyhet, og jeg antar at veldig mange

følger mitt resonnement. Skyskrapere er ikke fra naturen, i motsetning til fjellene.

Asfaltveier har ingen naturlig plass i økologien, men det har mosen. Og

plastikkposer er av kunstig materiale, i motsetning til steiner, eller pinner.

Dette er ting vi mennesker er enige om. Det er en gjengs oppfatning. Det er slik

vi mennesker like gjerne systematiserer verden rundt oss.

Jeg undres: Hvor går grensen for hva som er en del av naturen og hva som ikke

er det? Jeg nevnte ovenfor at alt som ikke er menneskeskapt, er natur. Plastikk

er som nevnt et kunstig materiale, det kommer ikke fra naturen. Eller gjør det

det? Plastikkens materie kommer jo utelukkende fra naturen, det er naturlige

råstoffer som er bearbeidet av mennesker. Plastikkens materie kommer altså

fra naturen, det er bare naturlige stoffer som er bearbeidet av intelligente dyr.

Mennesker, som også er en del av verdensaltet, av naturen. Kan da vi se på plastikkposen

på stranden som en del av naturen på kloden vår? Kanskje.

Et vepsebol hører da til naturen, men hva er egentlig den essensielle forskjellen

på et vepsebol og en plastikkpose, eller en skyskraper for den saks skyld? Vepsebolet

er laget av vepsene, og skyskraperen er laget av menneskene. Vepsene

hører jo helt klart til naturen, men det gjør jo menneskene også. Mennesket

som sådan er et naturvesen, likesom vepsen er et naturvesen.

Intensjonen bak vepsebolet er relativt lik for vepsene, som intensjonen bak skyskraperen

er for menneskene. Den skal kunne leves i. Det må derfor være noe

med mennesket som er forskjellig fra veps, og alle andre dyr. For skyskraperen

hører ikke til i naturen på samme måte som et vepsebol, en beverdemning, et

sneglehus eller et ørnerede. Det tvinger seg frem en ny distinksjon; nemlig hva

som skiller menneskene fra dyrene. Det er, om jeg fatter meg i korthet, evnen

til refleksjon. Så bakgrunnen for at vi ser på et vepsebol som en del av naturen,

og på en skyskraper som noe kunstig, hviler på at menneskene kan reflektere,

noe vepsene ikke kan. Jeg finner det forunderlig.

32 Franz


Spinatsalat med pølser

Denne salaten er en forkledd versjon av klassikeren pølse og potetmos. Ved første øyekast ser den

kanskje noe rar og tam ut, men egentlig er den en smakseksplosjon som slår klassikeren pent ned

i støvlene. Sunnere er den også, så her er det snakk om en vinn-vinn situasjon. Prøv den, da vel!

Ingredienser (1 porsjon)

2 håndfuller spinat

2 kokte poteter med skall i terninger

1-2 stekte kjøttpølser av kylling/kalkun i skiver

1 stekt champignon i skiver

1 finkuttet vårløk

Dressing

2 ss rømme

1 ss sennep

1 ts majones

1 hvitløksfedd

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

MAI 2017 unikum nr 4 33


Hodet og kroppen

del 2

Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund

I mellomtiden gikk kroppen gatelangs gjennom

byen. Ingen forbipasserende bemerket seg den

hodeløse kroppen, for det var jo uhøflig å stirre

på folk med handicap. Alle tenkte at kroppen

greier seg fint, det finnes tross alt verre ting å

miste enn hodet. Dessuten var alle så travelt

opptatt med sitt: folk skulle til frisøren, kjøpe

hatter eller rekke en time hos øre-nese-halslegen.

En bankraner øynet dog en mulighet i kroppen.

Han plukket den med seg i bilen, kjørte tilbake

til hovedkvarteret og planla neste kupp med

kompanjongene sine. Alle så den samme muligheten

i dette heldige funnet. Neste dag limte banden et

kålhode på kroppen, tredde på en finlandshette

og satte en hagle i hendene på den. Deretter kjørte

banden til en bank de lenge hadde siklet etter.

I banken var det tilfeldigvis en forsikringssagent

som skulle sjekke kreditten til selskapet, for det kom

utrolig mange erstatningskrav fra sinte bileiere den

dagen. Forsikringsagenten hadde trukket kølapp, og

var bare ett nummer unna å komme frem til disken

da ranerne kjørte bilen inn gjennom glassrutene i

inngangspartiet. Ranerne skjøt et par skudd i taket

med haglene for at alle skulle forstå alvoret.

«Okei, homodownsmongoer!» sa lederen av

banden. «Alle sammen inntil veggen!» Kroppen ble

satt til å passe gislene mens ranerne tømte hvelvet.

Hver gang en av ranerne gikk forbi med en sekk full

av penger, rettet de opp hagleløpet for kroppen.

Forsikringsagenten uroet seg over hva som ville

skje med selskapet. Jobben var hans liv, grunnen til

å stå opp om morgenen, slitet som ga en nødvendig

kontrast til det ellers monotone livet hans. Jobben

gjorde ham i stand til å nyte den første timen etter

34 Novelle


kroppen som nettopp hadde gått forbi smuget.

Uteliggeren følte plikten kalle for første gang på

lang tid. Han plukket opp hodet, løp etter kroppen

og prikket den på skulderen.

«Unnskyld,» sa uteliggeren og overrakte hodet til

kroppen, «du mistet dette». Kroppen bommet et par

ganger da den skulle gripe hodet, og uteliggeren

måtte plukke det opp igjen fra bakken. Da kroppen

fikk fatt i hodet, var det heller ingen smal sak å sette

hodet på plass igjen, men omsider traff kroppen

blink med et «!PPOLP» og hodet satt endelig igjen

på kroppen. Bak-frem, riktignok, men sånt må man

bare leve med.

«Herregud,» sa betjenten,

«Jeg har drept ham!»

«Pass på hodet nå, da,» sa uteliggeren, «det er lett

å miste det. Jeg snakker av erfaring.»

Mannen hadde blitt alvorlig hjerneskadet da hodet

ble brukt som fotball, og kunne bare gi surkling og

sleving til svar.

endt arbeidstid, da han hadde samvittighet til å

tømme hodet sitt, gjøre ingenting og være helt

tankeløs. Nå var han alt annet enn tankeløs. Han

kunne miste jobben, siden forsikringsselskapet

ironisk nok ikke hadde forsikret seg selv. Slapp av,

tenkte han, måtte ikke miste hodet. Underlig nok

bekymret han seg ikke så mye for å miste livet. Han

ville savne å se naturdokumentarer på TV, smaken

av kremboller, lyden av fuglesang i parken. Men

ellers var det ikke så mye til livet, tenkte han, og

dette var da egentlig en spennende måte å dø på.

Han begynte å le over disse tankene. De andre

kundene og ansatte hysjet på ham, men dette

fikk bare forsikringsagenten til å le enda mer. En

bankraner kom forbi for å rette opp hagleløpet til

kroppen.

«Hei, du i grå dress,» sa bankraneren da han

hørte forsikringsagenten le, «klapp igjen!» Men

forsikringsagenten greide ikke å slutte. «Hei,

brilleslange!» Forsikringsagenten lo enda hardere.

Bankraneren rettet opp hagleløpet for kroppen,

men fyrte ved et uhell av et skudd som blåste hodet

av den lattermilde forsikringsagenten. Alle sammen

brøt ut i full panikk, og ranerne flyktet. Bare

kroppen var like rolig som alltid, for den skjønte

ikke hva som foregikk. Politiet ankom banken, og

kroppen ble tatt inn til avhør.

«Okei, bankranerfaen,» sa politibetjenten i

avhørsrommet og rev av finlandshetten på kålhodet

til kroppen. Betjenten var uheldigvis fryktelig

nærsynt og likte ikke å innrømme det, og så ikke

at hodet bare var et kålhode. Det hjalp heller ikke

at bankranerne hadde tegnet et ansikt og hår på

kålhodet med tusj, og for amatører å være var disse

ansiktstrekkene forbausende realistisk tegnet.

«Hvem er hjernen i operasjonen?» spurte betjenten

videre. Kroppen sa ingenting. «Den stille typen,

altså? Ikke kødd med meg, vi har våre metoder for

å få deg til å sprekke!»

Kroppen la armene i kryss. Politibetjenten trommet

med fingrene.

«Jaså, det er sånn du vil ha det?» politibetjenten

stilte seg bak kroppen. «Da er det slik du skal få

det!» betjenten smalt hodet nedi bordet, slik han

hadde gjort utallige ganger før for å få kriminelle til

å løsne på stemmebåndet. Men denne gangen gikk

det skeis - hodet smadret i mange biter.

«Herregud,» sa betjenten, «Jeg har drept ham!»

En kollega stormet inn rommet. «Hva skjedde?»

«Jeg har drept ham jeg har drept ham jeg har-»

Kollegaen tok en titt på sølet på bordet. «Dette ser ut

som grønnsaksstuing.»

«Nei, ikke si sånt!» sa betjenten.

«Altså, bokstavelig talt.»

«Vær så snill, slutt!»

«Ser ut som kålrot.» Kollegaen plukket opp en liten

bit og slengte den i munnen. «Smaker kålrot også.»

Da reiste kroppen seg igjen, hodeløst.

Politiet visste ikke om de kunne holde noen

ansvarlig for drap og væpnet ran uten hode, så de

kastet kroppen ut av stasjonen. Kroppen vandret

videre, helt til den kom til smuget hvor hodet lå.

Hodet prøvde å rope etter kroppen, men fikk bare

ut surklelyder. Det gikk snart opp for hodet at det

var nytteløst - kroppen hadde uansett ikke ører til å

høre surklelydene hans.

Men det hadde uteliggeren. Ører, altså. Selv så full

på rødsprit som han var, la han to og to sammen og

konkluderte med at dette hodet som lå på bakken

og lagde surklelyder måtte tilhøre denne hodeløse

«Hm,» sa uteliggeren, «jeg tror du trenger

rødsprit.» Dermed satt de sammen i smuget i fred

og fordragelighet og drakk rødsprit, og de ble

bestevenner. Mannen tenkte i sitt stille, skadede

sinn, at dette var grunnen til at han hadde gått opp

den bakken hele tiden - der var det best utsikt, og

han lette etter en venn.

Guttungene kom tilbake for å finne igjen hodet

for mer fotball, men ble forskrekket da de kom

til smuget og så hodet bak-frem på kroppen. De

løp vekk og måtte dermed bruke noe annet som

fotball. Den uheldige fant mange hoder rullende

omkring, for å bruke hodeløse kropper i bankran

hadde blitt slik en farsott at bankranere begynte

å kutte hodene av hverandre. I tillegg mistet

mange hodet grunnet økonomisk ruinering, for

erstatningskravene fra bilistene i kjedekollisjonen

ble aldri innvilget. Samtlige forsikringsselskaper

gikk konkurs grunnet alle bankranene utført av

hodeløse kriminelle. Politibetjenten fikk så mye

hodebry av bankranene at han mistet hodet, han

også. Dermed hadde guttene mange fotballer til

rådighet, men den uheldige greide ikke å slutte å

sparke dem vekk, og til slutt mistet han også hodet.

Å være hodeløs ble den nye normalen, og hoder

spratt rundt overalt i byen. Folk var uenige i om

det var en positiv eller negativ utvikling, men sånn

hadde det uansett blitt. Mannen og uteliggeren

følte seg til slutt veldig utenfor, så da mistet de også

hodet og spratt rundt sammen.

Fikk du ikke med deg del 1 av novellen om hva som

skjedde med hodet? Den kan leses i forrige utgave

av Unikum. Magasinet ligger rundt på skolen, i

tillegg kan du laste ned en pdf av forrige utgave på

unikumnett.no.

september 2017 unikum nr 7 35

More magazines by this user
Similar magazines