Sikkerhet nr 3 2017

010001010011100100001000000011001000011101010001000000 

011100110011010010011010110011010110011001010011100100 

Sikkerhet 

001111110010001010011100100001000000011001000011101010 

001000000011100110011010010011010110011010110011001010 

011100100001111110010001010011100100001000000011001000 

011101010001000000011100110011010010011010110011010110 

011001010011100100001111110010001010011100100001000000 

011001000011101010001000000011100110011010010011010110 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

011010110011001010011100100001111110010001010011100100 

001000000011001000011101010001000000011100110011010010 

Nr. 3 • 2017 

011010110011010110011001010011100100001111110010001010 

011100100001000000011001000011101010001000000011100110 

011010010011010110011010110011001010011100100001111110 

010001010011100100001000000011001000011101010001000000 

011100110011010010011010110011010110011001010011100100 

001111110010001010011100100001000000011001000011101010 

001000000011100110011010010011010110011010110011001010 

011100100001111110010001010011100100001000000011001000 

011101010001000000011100110011010010011010110011010110 

011001010011100100001111110010001010011100100001000000 

011001000011101010001000000011100110011010010011010110 

011010110011001010011100100001111110010001010011100100 

001000000011001000011101010001000000011100110011010010 

011010110011010110011001010011100100001111110010001010 

Er du sikker? 

011100100001000000011001000011101010001000000011100110 

011010010011010110011010110011001010011100100001111110 

010001010011100100001000000011001000011101010001000000 

011100110011010010011010110011010110011001010011100100 

001111110010001010011100100001000000011001000011101010 

001000000011100110011010010011010110011010110011001010 

011100100001111110010001010011100100001000000011001000 

011101010001000000011100110011010010011010110011010110 

011001010011100100001111110010001010011100100001000000 

011001000011101010001000000011100110011010010011010110 

011010110011001010011100100001111110010001010011100100 

001000000011001000011101010001000000011100110011010010 

011010110011010110011001010011100100001111110010001010 

011100100001000000011001000011101010001000000011100110 

011010010011010110011010110011001010011100100001111110 

010001010011100100001000000011001000011101010001000000 

011100110011010010011010110011010110011001010011100100 

001111110010001010011100100001000000011001000011101010 

001000000011100110011010010011010110011010110011001010 

011100100001111110010001010011100100001000000011001000 

011101010001000000011100110011010010011010110011010110 

011001010011100100001111110010001010011100100001000000

Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet 

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og 

Statens strålevern. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Kravene til din bransje 

Enkelt og oversiktlig 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du 

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i 

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i. 

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å 

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk 

og endringer for din bransje. 

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene. 

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og 

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, 

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering, 

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern. 

Hvilke krav stiller regelverket til 

arbeidslokalene våre? 

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten? 

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt 

bransje 

oppbevare før vi må varsle myndighetene? 

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får - 

helseskadelig mat? 

lokalene våre? 

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten? 

vi en risikoanalyse? 

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare 

før vi må varsle myndighetene? 

forbrukerproduktet? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement? 

en risikoanalyse? 

Hva innebærer informasjonsplikten for 

Må bedriften vår ha industrivern? 

forbrukerproduktet? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis mat på et utendørs arrangement? 

Må bedriften vår ha industrivern? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige 

og andre krav. 

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, 

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter. 

nettstedet regelhjelp.no

eportasjebildet 

DATA OG PROPELLER: Brunvoll AS lager thrustersystemer, som sørger for styring, framdrift og manøvrering av avanserte skip. De produserer hele 

systemet; fra databrikker til store propeller. Før de leverer fra seg et produkt må selv den minste elektronikk-bit være i orden. Foto: Andreas Winter 

Førstehjelpskurs: Det er tiden til de ansatte som koster.. 

Hva foretrekker dere 

• Et livreddende førstehjelpskurs med en varighet av 3-4 

timer der deltakerne blir vurdert av en instruktør, og får 

et diplom ut i fra instruktørens vurdering. 

• Et kurs som tar 5-15 minutter der deltakerne får tilbakemelding 

fra ”pasienten” øvelsesdukken på utførsel av 

øvelsene. Når deltakeren har tilfredsstillende resultat, 

og selv er fornøyd får de et diplom for korrekt utført 

livreddende førstehjelp. 

Testsenter 

livreddende førstehjelp 

En ny metode å trene livreddende ferdigheter på. Basert 

på forskningsresultater. Opplæringen sikrer høy ytelse 

hver gang, der utøveren får direkte muntlig veiledning av 

livredningsdukken. Med Hjertevakten® sin teststasjon, 

sparer du tid, penger, og får et ferdighetsbevis og bidrar til å 

redde flere liv. 

”Litt hardere. Bra. Ikke 

så raskt. Veldig bra”. 

Ei kvinnerøyst kjem 

heile tida med korrigeringar 

og vegleiing medan 

Magnhild Varanes gjev 

30 brystkompresjonar 

og følgjer opp med to 

innblåsingar. 

Slik fungerer det 

Kundens 

ansvarshavende 

HR 

HR 

- Sender inn liste over deltakerne. 

- Får en oversikt over hvem som 

har tatt kurset, og resultatet av 

gjennomføringen. 

Testsenter 

Resultatene 

registreres 

fortløpende 

Priser: 

• Oppstartkostnader kr 3.000,- 

• Per deltaker hjertelungeredning kr. 500,- 

• Per deltaker hjertelungeredning + Bruk av 

hjertestarter kr. 550,- 

Administrasjonen hos 

Hjertevakten 

På testsenteret kan en velge om en vil gå 

direkte på testen, eller se instruksjonsvideo 

og øve først. 

Øvelsen kan gjentas helt til en er fornøyd. 

Kursdeltakeren 

Deltakerne 

- Får en innbydelse til kurset. 

- Når de kommer tilbake til 

arbeidsplassen etter å ha 

klart kurset, 

har de fått et ferdighetsbevis 

tilsendt på e-post. 

Tetstsenteret 

Utplasseres hos dere i en avtalt periode, slik at 

kursdeltakerene kan benytte seg av den 24 timer i 

døgnet, i en ledig stund 

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50

Seig døgnflue 

I Dagens Næringsliv tirsdag 20. august 1996 kunne 

man lese overskriften: «Internett en flopp!». Der 

mente skribenten at «internett er en motegreie som 

kommer til å dø ut om et par år». 

Det er lett å trekke på smilebåndet av slike uttalelser 

i dag, for den kunne ikke vært lenger unna 

sannheten nå, over 20 år senere. I dagens samfunn er 

det omtrent umulig å ikke legge igjen digitale fotavtrykk. 

Enten ved bruk av en smarttelefon, bankkort 

eller en bombrikke i bilen. 

Samfunnet og næringslivet er i dag avhengige av 

internett og en digital hverdag. De fleste industrivernpliktige 

virksomheter har produksjon som er 

avhengig av samlebånd, automatikk, datamaskiner 

og nettilgang. Digitaliseringen er med på å gjøre 

mange tunge arbeidsoppgaver i industrien tryggere, 

raskere og enklere. 

Tidligere var industri vernet rettet mot villede 

handlinger. Norsk Industriforbund etablerte i 1938 

forløperen til NSO for å sikre industrien mot krig, 

altså mot villede 

«Digitalisering er 

så mye mer enn 

roboter og kunstig 

intelligens.» 

handlinger som 

kunne såre virksomheten. 

Etter 

andre verdens krig 

rettet industrivernet 

seg mer og 

mer mot ulykker 

og hendelser. Nå er tendensen at virksomheter igjen 

bør tenke mer på de villede handlingene – at noen vil 

deg og din arbeidsplass vondt. 

«Men er dette aktuelt for oss? Vi utfører mesteparten 

av arbeidet manuelt, og har ikke roboter eller 

flyvende droner som gjør jobben for oss», vil noen 

kanskje si. 

Men digitalisering er så mye mer enn roboter, 

droner og kunstig intelligens. Bare forestill deg at 

virksomheten din er uten nettilgang i en ukes tid. 

Hvordan vil det påvirke produksjonen deres? Vil 

det gå ut over kontakten med kunder, leverandører 

og distribusjonen av produktene deres? Det å miste 

nettet, bli hacket eller miste viktig informasjon kan 

slå virksomheten, produksjonen og omdømmet deres 

minst like langt tilbake som en alvorlig arbeidsulykke 

eller brann. 

I denne utgaven av Sikkerhet har vi viet mesteparten 

av plassen til hvordan du kan sikre virksomheten 

best mulig mot digitale farer og trusler. Det skal ikke 

alltid så mye til, men det å ha en bevisst 

holdning til hvordan man opptrer på 

nett er viktig. 

Ved å utføre godt nettvett kan du 

være med på å sikre virksomheten 

din. 

Foto: Andreas Winter 

20 Kommentaren 

22 Følg reglene – unngå trøbbel 

26 Ofte stilte spørsmål: Hacking 

32 Firedoblet antall registrerte avvik 

33 Våre beste tips 

34 Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober 

38 NSR leder: Følger du med i timen? 

39 Valgte åpenhet etter dataangrep 

40 Kripos: Dataangrep kan ramme alle 

46 Sikring inn i HMS-regelverket 

48 Vart du skræmt no? 

49 Huskelisten 

Forsiden: Alle tegn du ser på en dataskjerm er bygget opp 

av binær kode, det vil si 0 og 1 i sekvenser på 8. På forsiden 

står «Er du sikker?» i binær kode: E = 01000101, r = 01110010, 

mellomrom = 00100000, d = 01100100, u = 01110101 

Sikkerhet 

Nr 3 • 2017 • Årgang 63 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhets råd 

(NSR) 

Abonnement: Kr. 350 pr år for 

andre enn virksomheter tilknyttet 

NSO og NSR. 

Godkjent Opplag: 4.423, 

fire utgaver per år. 

4 

Sikkerhet nr. 3 • 2017

tema: digitalisering 

Beskytt bedriften 

Ved å følge sikkerhetsekspertenes råd 

kan bedrifter unngå store kostnader. 

28 

6 Hendelser 

50 Revidering av forskrift 

om industri vern 

54 Industrivernleder tatt 

på senga 

Askøybedrifter 

idemyldrer 

Hedersdiplom 

55 – Ikke undervurder 

verdien av trening 

56 Systematisk ledelse av 

slukkeinnsatser 

57 – NSO bør ha meir 

operative tilsyn 

58 NSOs kurskalender 

59 Neste nummer 

Satser på interne krefter 

Brunvoll AS er klare på hvorfor de har 

lyktes med den digitale hverdagen: 

– Alle kan kjøpe teknologi, men det 

er den interne kompetansen som er 

avgjørende. 

1010 10 

Store og kostbare angrep 

Dataangrep koster verden flere billioner 

kroner hvert år, og kan få store 

konsekvenser for mange. Les om de 

største angrepene de siste årene. 

35 

– Vi må kunne 

gjøre alt uten IKT 

Kongsberg teknologipark gjør det de 

kan for å eliminere muligheten for 

menneskelige sikkerhetsfeil. 

42 

Minikurs på 

konferansen 

På årets industrivernkonferanse 

kan deltakerne ta mini-kurs i 

øvelsesplanlegging og beredskapsanalyse. 

52 

Kontakt: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad og annonser: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

Trykk: Merkur Grafisk AS 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

©NSO2017 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

Sikkerhet nr. 3 • 2017 5

hendelser 

Todalen 

Høyanger 

Stord 

Brum undda 

Begna 

Kårstø 

EVAKUERTE ALLE: Alle de ansatte ved Tine i Brumunddal ble evakuert etter at det ble varmgang i et filter. 

Slukket raskt ulmebrann 

Mandag 8. mai var det varmgang i et 

filter hos Tine SA Avd. Brumunddal, 

noe som førte til røykutvikling og full 

evakuering. 

– Dette skjedde i forbindelse med 

oppstart av ei pulvertørke. Det var en 

vifte som ikke startet og temperaturen 

ble så høy at det begynte å ulme i luftfiltrene, 

sier industri vern leder Anette 

Mostuen Wiken. 

Røyken ble detektert av brannvarslings 

anlegget, og innsats leder og 

resten av tilgjengelig industri vern var 

raskt på plass. 

– Alle de ansatte ble evakuert. 

Rommet hvor røyken oppstod ble 

undersøkt, og røykdykkere i Tines 

industri vern ble tilkalt samtidig som 

vi varslet brannvesenet. Brannvesenet 

kom raskt til oss, og gikk inn sammen 

med våre røykdykkere, sier Wiken. 

Ulmebrannen ble raskt slukket, og 

Foto: Gaute Freng/Ringsaker Blad 

de ansatte fikk gå tilbake til arbeidsplassene 

sine igjen. 

– I etterkant ble hendelsen evaluert, 

og vi mener alt i forbindelse med 

industri vern og innsatsledelse gikk 

helt problemfritt og i henhold til våre 

rutiner. Produksjon på den aktuelle 

tørka var i gang igjen i løpet av kvelden 

samme dag, sier Wiken. 

 

• NSO 

Brann på trevarebedrift i Lyngdal 

Brannvesenet rykket tirsdag 2. mai kl. 

20:20 ut til brann på Alloc AS i Lyngdal. 

Det melder Fædrelandsvennen. 

Alloc produserer finérplater og andre 

bygnings- og møbelplater. 

Ifølge avisen meldte 110 Agder at 

det brant i en flissilo. 

– Det har vært en ulmebrann i en 

frittstående silo som inneholder flis. 

Det er ikke åpne flammer, og ikke 

fare for personskader. Brannvesenet 

jobber med å begrense spredningen 

av brannen, opplyste politiets operasjonsleder 

klokken 21.00. 

Utrykningsleder i brannvesenet 

Sør-Lyngdal, Tallak Flaten, opplyser 

til Fædrelandsvennen at da brannvesenet 

forlot stedet, overlot de til 

industri vernet på Alloc å sørge for at 

brannen ikke blusset opp igjen. 

• NSO 

6 


Steinkjer 

l 

Skumla tank etter røykutvikling 

Industrivernet ved 

Talgø MøreTre har 

allerede implementert 

flere forbedringspunkter. 

Tirsdag 30. mai fikk Surnadal 

brannvesen melding om røykutvikling 

hos Talgø MøreTre AS. 

– Ledelsen fikk beskjed fra en avdelingsformann 

kl. 8 om at det kvelden 

før hadde blitt overfylling av en 

tank med linolje. En del oppvarmet 

linolje rant ned fra toppen av lagertanken 

og inn i den øverste delen av 

isolasjonsmateriellet som beskytter 

selve beholderen, sier industri vernleder 

Reinhard Wichmann. 

Samarbeidet med brannvesenet 

Han forteller at avdelingsformannen 

og daglig leder ble enige om at formannen 

skulle observere situasjon en 

og rapportere om uønskede hendelser 

i denne sammenheng. 

– Kl. 11:27 ringte formannen til 

daglig leder og meldte om uvanlig lukt 

og damp rundt lagertanken. Daglig 

leder vurderte situasjonen og varslet 

Surnadal brannvesen for å innhente 

eksperthjelp, sier Wichmann. 

Fire ansatte ved TalgøMøre Tre er 

medlemmer i Surnadal brann vesen og 

var med under utrykningen. Industrivernmannskapet 

jobbet med å rydde 

rundt den aktuelle avdelingen slik 

at innsatsbilene hadde mulighet til å 

komme frem. Industrivernet møtte 

brannvesenet i porten og koblet på 

virksomhetens brann vernutstyr for å 

være på den sikre siden. 

– Brannvesen med innsats leder 

var på plass kl. 11:35 og bestemte at 

området rundt lagertanken skulle bli 

skumlagt. En del isolasjonsmateriell 

rundt tanken ble fjernet og vannet, 

sier industri vern lederen. 

Kl. 12:00 ble det vurdert at situasjon 

en var under kontroll. 

Har startet tiltak 

I etterkant av hendelsen hadde virksomheten 

en evaluering av sin egen 

innsats under hendelsen. 

– Under evalueringen med 

industri vernmannskapet ble det en 

del kontroversielle diskusjoner angående 

våre varslingsrutiner. Konklusjonen 

var at det finnes et forbedringspotensial, 

sier Wichmann. 

Som et generelt forbedringspunkt 

ble det trukket frem at treningen med 

innsatsgruppene er statisk: At de lager 

rutiner og trener på dem. Det ble 

hevdet at mannskapene ikke alltid er 

«fleksible nok» hvis «usannsynlige» 

hendelser oppstår. 

– Her er det uten tvil mitt eget ansvar 

å sørge for at treningen skal bli 

mer varierende enn det har vært så 

langt. For å implantere dette i alle ledd 

skal vi ha en gjennomgang om dette 

på neste arbeidsmiljøutvalgmøte. 

Noen av de konkrete tiltakene som 

er etablert så langt er at ledelsen på 

Talgø MøreTre har opprettet en prosedyre 

for avdelingen hvor hendelsen 

skjedde som definerer maksgrenser 

for påfylling av lagertanker. I tillegg 

er det planlagt nye utvidede treningsøkter 

for innsatsgruppene og i dialog 

med ledelsen skal varslingsrutinene 

også bli vurdert og muligens revidert. 

– Positivt med kritikk 

Wichmann setter stor pris på kritikken, 

og ønsker å ta med seg læringspunktene 

i det videre arbeidet med 

industri vernet. 

– Jeg oppfatter det som bare positivt 

at mine kolleger er kritiske overfor 

den nåværende organiseringen, og at 

de kommer med konstruktive innspill 

slik at vi kan bli bedre. Å jobbe med 

voksne folk som er villige til å ta ansvar 

for og viser interesse for å prioritere 

sikkerheten på sin arbeidsplass, 

gjør det mye enklere å oppnå våre 

HMS-mål, sier Wichmann. NSO 

Hjullaster kjørte på truck 

Tirsdag 6. juni fikk politiet i Innlandet 

melding om et arbeidsuhell ved Begna 

Bruk AS i Oppland. Uhellet skal ha 

skjedd i forbindelse med lasting, da 

en hjullaster kjørte på en truck, melder 

Oppland Arbeiderblad (OA). 

Brann og ambulanse 

– Føreren (av trucken, red.anm.) var 

oppegående, men klaget over noe 

bryst- og hodesmerter. Brannvesenet 

kom raskt til stedet og tok hånd om 

vedkommende til ambulanse kom på 

plass, opplyses det ved operasjonssentralen 

i Innlandet politidistrikt, 

skriver OA. 

Industrivern leder Ole Slettebråten 

sier til Sikkerhet at den skadde pådro 

seg et ribbensbrudd og nå er tilbake 

i jobb. 

– Innsatsleder, en fra redningsstab 

og andre ansatte tok seg av den 

skadde og sjåføren på hjullasteren til 

nødetatene var på plass, sier Slettebråten. 

Vil redusere faren 

Han forteller at virksomheten i ettertid 

har prøvd å finne årsaken til hvorfor 

ulykken skjedde. 

– I etterkant hadde vi befaring på 

stedet for å finne ut hvordan dette 

kunne skje, og vi har sett på tiltak for 

å redusere faren for nye lignende hendelser. 

Det er blant annet satt varsellamper 

på alle interne kjøretøy, og 

presisert overfor sjåfører om at disse 

lampene skal være på. Vi fikk se at det 

er viktig at alle ansatte vet hva som 

skal gjøres når et uhell oppstår, både 

når det gjelder varsling og innsats, sier 

han. 

• NSO 


hendelser 

LØPENDE KONTAKT: Både industrivernet og brannvesenet ble varslet under et branntilløp hos Inntre. Brannvesenet var raskt på stedet, og 

gikk inn med sine røykdykkere. Innsatsleder i industrivernet hadde løpende kontakt med innsatsleder i brannvesenet. Foto: Leif Arne Holme 

Branntilløp hos Inntre 

Det begynte å brenne i en kompressor 

hos Inntre AS Avd. Steinkjer mandag 

22. mai. 

– Vi hadde et branntilløp i en 

kompressor på et av våre høvlerier. 

Branntilløpet ble forsøkt slukket med 

brannslukningsapparat av de som 

jobbet på stedet, men de ga fort opp 

da det ble for mye røyk i rommet, sier 

industri vern leder Rune Ulvin. 

Rask slukking 

Både industri vernet og brannvesenet 

ble varslet. Ulvin forteller at brannvesenet 

var meget raskt på stedet, og 

gikk inn med sine røykdykkere. Brannen 

ble raskt slukket, og vifter for å 

blåse ut røyk ble startet. 

– Vår rolle i industri vernet ble 

under denne hendelsen primært støtte 

til brannvesenet. Vår innsats leder 

hadde løpende kontakt med innsatsleder 

brann. Vi dirigerte brann og 

ambulanse til riktig sted da vi har et 

stort område å finne frem på, sier han. 

Godt samarbeid 

Industrivernet bistod også brannvesenet 

med en kjentmann. 

– Både innsats lederen vår og kjentmannen 

bistod brannvesenet. Jeg 

kjenner ikke til alt som ble diskutert 

mellom industri vernet og brannvesen 

et, men jeg regner med mye dreide 

seg rundt strømforsyning til kompressoren, 

og hvilke porter og dører 

som kan åpnes for effektiv utluftning 

av røyk. Ingen av våre industri vernere 

var med inn under selve slukkingen, 

men ble med brannvesenet inn etter 

at brannen var slukket for å inspisere 

ulykkesstedet, sier Ulvin. NSO 

8 


TRAUMEDAG 

Klepp 31.oktober 2017- kl. 0830 -1500 

Røykutvikling i kraftstasjon 

Industrivernet bisto under en aksjon i en av Statkrafts 

stasjoner i Høyanger torsdag 22. juni. Det var varslet 

røykutvikling/brann i Eringsdalen kraftstasjon, som 

ligger rundt 5 km fra Hydro aluminium AS Høyanger 

aluminiumsverk sin brann stasjon. 

– Vi har et nært samarbeid med Statkraft som har 

en kraftstasjon inne på vårt område. Hydros industrivern 

har en avtale med kommunen om at vi fungerer 

som lokalt brann vern for Høyanger kommune, sier 

industri vern leder Aksel Svarstad. 

Statkraft bidrar også med to mann til Hydros 

industri vern som har en bemanning på 24 personer. 

Brann i maskinrom 

Meldingen om røykutviklingen kom kl. 12:36. Industrivernet 

ryktet ut på en trippelvarsling sammen med 

politi og ambulanse. Da industri vernet ankom inngangen 

til kraftstasjon ble det opprettet KO med politi. 

Personellet som jobbet på kraftstasjon var kommet ut. 

– Vi fikk opplyst at det ikke var flere personer inne 

i anlegget og at det ikke var røyk i maskinhallen og 

tilkomsttunnelen. Dette kunne også sentralen til Statkraft 

bekrefte via kamera. Brannvarslingsanlegget indikerte 

brann i maskinrom rundt et av produksjonsaggregatene, 

sier Svarstad. 

Kjentmannsfunksjon 

Røykdykkere og kjentmann fra Statkraft tok seg inn til 

maskinhallen som ligger 700 meter inne i fjellet. Her 

ble det etablert fremskutt KO, og røykdykkere tok seg 

nedover i etasjene rundt produksjonsaggregatet. 

– Det ble konstatert kun ett rom med røyk, og etter 

en stund med søk der ble det klart at årsaken til røykutviklingen 

var børstebrann på aggregatet. En slik brann 

får man ikke gjort noe med, så etter en tid avtok røykutviklingen 

og situasjonen var avklart, sier Svarstad. 

Selv om kraftstasjonen ikke var på Hydros eiendom, 

er industri vernet godt kjent på anlegget, forteller han: 

– Industrivernmannskapet har utført kjentmannsrunder 

i dette anlegget, og det var svært nyttig kunnskap 

å ha under denne hendelsen. NSO 

Slukket branntilløp 

Onsdag 5. juli begynte det å brenne utenfor en brakkerigg 

lokalisert ved Kårstø Prosessanlegg. 

– Det brant i et askebeger på svalgang på utsiden 

av en brakkerigg, og medførte branntilløp på ytterveggen, 

forteller industri vern leder Hans Tore Stensen. 

Innsatslag fra industri vernets 1. linjebered skap ble 

sendt ut og slukket branntilløpet. 

– Kommunalt brannvesen ankom etter rundt 15 minutter, 

men industri vernets innsatslag slukket brannen, 

sier Stensen. 

• NSO 

Da har vi i NISIK gleden av å tilby et kurs 

med fokus på traumebehandling. Målgrupper 

er de med utvidet sanitetsutdanning, eller 

tilsvarende oppgaver i din beredskap. 

For å få god samtrening ønsker vi at flere fra samme bedrift 

får jobbe sammen, så langt det lar seg gjøre. 

Målet med denne dagen, er å gi deltagerne øvelse i å behandle 

traumer, mest mulig opp mot reelle skader i industrien 

og ellers i samfunnet 

TRAUMENE VI SER FOR OSS ER: 

• Alvorlig kuttskade/amputasjon 

• Alvorlig brannskade 

• Livstruende klemskade 

• Fallskade (Multitraume) 

• (Kan legge inn andre på forespørsel) 

Hver post, som tar ca 50 min, ledes av instruktør med tilknytting 

til ambulansetjenesten, og fokus blir tilnærming til 

pasient, behandling, samt klargjøring for avlevering videre. 

Vi har med rutinerte markører, og meget flinke sminkører. 

Dagen starter med en rask repetisjon av undersøkelsesmetodikk. 

Dette for å skape trygghet hos deltagere. 

Antall deltagere er satt til min. 9, max 16 stk. 

Vi disponerer moderne lokaler, og det blir servert varmrett 

til lunsj. 

Kursprisen er satt til 6500,-/ deltager. 

Konseptet kan evt. tas ut i andre regioner, ved behov. 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller facebook 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/ 


digitalisering 

10 

Sikkerhet nr. 3 • 2017 

AVGJØRENDE RESSURSER: Brunvoll har hatt 

en digital tankegang og strategi lenge. De 

mener interne ressurser har vært avgjørende 

for å få til en god digital omlegging.

Produserer 

for fremtiden 

Med en tydelig digital strategi 

i bakhodet satser Brunvoll AS 

på intern kompetanse. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

foto: Andreas Winter 

Sikkerhet nr. • 3 2017 11


«For å unngå outsourcing var det klart 

at vi kontinuerlig måtte effektivisere 

vår verdikjede og da er den interne 

kompetansen avgjør ende.» 

Odd Tore Finnøy, 

daglig leder 

Man skulle kanskje tro at grunnen 

til at det var stille i produksjonshallen 

hos Brunvoll denne juli-dagen 

er fordi folk er på ferie. Men grunnen 

til man ikke hører noe bråk er at det er 

roboter som gjør de største og tyngste 

oppgavene. I noen deler av fabrikken 

produseres det så sømløst av roboter at 

det føles nesten som vi har reist frem i 

tid. 

Industrivern leder Frank Arne Solberg 

trekker frem et konkret eksempel 

på forskjell mellom robot- og menneskeutført 

arbeid: 

– Tidligere ved manuell sliping av 

propellbladene, kunne det være avvik 

på noen kilo. Men nå som robotene 

gjør jobben, finpusser de bladene ned til 

grammet, sier Solberg. 

«Digital rød tråd» 

Brunvoll er en virksomhet som satser 

stort på digitalisering og robotisering, 

og det blir lagt merke til utad. Tidligere 

i år ble de tildelt Smart Industri-prisen 

2017 som én av 80 nominerte under 

Industri konferansen i Oslo som ble arrangert 

av Norsk Industri. 

– Vi er veldig ydmyke over at vi i det 

hele tatt var nominert. Det at vi vant 

prisen gjør oss motiverte til å gjøre en 

enda bedre jobb i fremtiden, sier daglig 

leder Odd Tore Finnøy, og legger til at 

den digitale tankegangen har vært hos 

Brunvoll lenge. 

– Brunvoll utarbeidet tidlig en visjon 

om «den digitale røde tråd» i vårt arbeide, 

som går ut på at vi gjenbruker digital 

informasjon løpende gjennom hele 

verdikjeden fra salg til ettermarked. For 

å få til dette har vi hatt en intern langsiktig 

kompetansebygging på digitalisering. 

Han mener det lange familieeierskapet 

gjør at virksomheten lettere 

kan tenke langsiktig. 

– Det gjør at vi kan ha lang tidshorisont 

når vi jobber med forbedring 

og rasjonalisering i stedet for kun å 

tenke på det neste kvartalet. Allerede 

i 1992 utformet Brunvoll en strategi 

om å produsere mest mulig i Norge og 

out source minst mulig. Ledelsen den 

gang en mente at outsourcing på sikt vil 

svekke virksomheten. For å unngå outsourcing 

var det klart at vi kontinuerlig 

måtte effektivisere vår verdikjede og da 

er den interne kompetansen avgjørende, 

sier Finnøy. 

Selv om Brunvoll har merket nedgangstidene 

i oljebransjen, er de ikke 

berørt så sterkt som mange andre. Tidligere 

i år kjøpte Brunvoll opp Scana 

Propulsion AS med datterselskapene 

Scana Volda AS og Scana Mar-El AS, så 

nå skal produksjonen kjøres tre steder. 

Og i fjor ble administrasjonen flyttet fra 

Molde sentrum til flunkende nye lokaler 

rett over veien fra fabrikken. Byggene er 

bundet sammen med en offentlig gangbro 

i glass over motorveien. 

Intern kompetanse 

– Vi driver med automatisering i lave 

volum, så motivasjonen vår har vært 

hvordan vi kan gjøre dette mest mulig 

effektivt og lønnsomt. Alle kan kjøpe 

teknologi, men det er den interne 

Brunvoll AS, Molde 

Produsent og leverandør av 

thrustersystemer, som sørger 

for styring, framdrift og manøvrering 

av avanserte skip, til 

alt fra fiskebåter, megayachts, 

offshorefartøy til store cruiseskip. 

Familieeid bedrift som ble 

grunnlagt som Brødr. Brunvoll 

Motorfabrikk i 1912 av 

brødrene Andreas og Anders 

Brunvoll. 

300 sysselsatte, 18 av disse er 

i industri vernet. 

Ble industri vernpliktig i 1948. 

Virksomheten har grunnleggende 

industri vern. 

Har to industri vernpliktige 

virksomheter i Norge; i Molde 

og i Volda. 

Selskapet er representert 

ved serviceagenter og salgsrepresentanter 

i 22 land, og 

i alle verdensdeler unntatt 

Afrika. 

12 


DIGITAL VISJON: Brunvoll satser på digitalisering i sin produksjon, og 

utarbeidet tidlig en visjon om «den digitale røde tråd». 

KONTROLLPANEL: – Jeg kan styre alt roboten gjør via dette kontrollpanelet, forklarer 

robot-fører Tommy Gjendem (t.h.) til industrivernleder Frank Arne Solberg (t.v.) og 

brannvernleder Ole Huse. 



14 


NØYAKTIGE: Robotene ved 

Brunvoll jobber med en ekstrem 

grad av nøyaktighet sammenlignet 

med manuelt arbeid. Men 

vedlikeholdet klarer de ikke selv 

ennå – det må menneskehender 

gjøre. 



GODT HUMØR: Industrivernet tok den 

uanmeldte oppmøte-testen med godt 

humør. F.v.: Knut Inge Aastad, Ole Huse, 

VENSTRE: Det er plassert bårer og førstehjelpsutstyr 

på flere steder i virksomheten 

slik at industrivernet enkelt kan ta det med. 

kompetansen som er avgjørende, sier 

Finnøy, og legger til at bedriften har 

satset på interne ressurser for å få til 

en god digital omlegging. 

– Vi er ferdige med den enkle automatiseringen 

og digitaliseringen som 

baserer seg på kjøp av standard teknologi 

og programvare. I det videre 

løpet må vi tilpasse mer selv i nært 

samarbeid med leverandørene for å 

få til den optimale løsningen. Dette 

krever ytterligere dybdekompetanse 

internt hvor vi bygger på interne digitale 

talenter, sier Finnøy. 

Lærer opp lærlinger 

I tillegg til teknologi og digitalisering 

satser bedriften stort på lærlinger. De 

har alltid 25-30 lærlinger på virksomheten. 

– Vi har god kontakt med ulike 

utdanningsinstitusjoner og prøver 

å motivere elevene til å velge et utdanningsløp 

som gir gode jobbmuligheter 

og utfordringer hos oss, sier 

Finnøy. 

Han legger til at dette også er en 

langsiktig strategi: 

– Vi retter oss inn mot elever allerede 

i ungdomsskolealder, og selv om 

vi nå har nedbemannet noe, slipper vi 

ikke lærlingprogrammene våre. 

HMS-direktør Inger Helene Hals 

sier at de tidligere så en overvekt av 

skader hos nettopp lærlingene, og at 

de nå jobber for å få på plass «de gode 

vanene». 

– Folk som har jobbet her lenge 

gjør gjerne arbeidsoppgavene sine 

på én måte, og da er det fort gjort for 

lærlingene å kopiere også de dårligere 

vanene. Den største fordelen til lærlingene 

er jo nettopp at de har friske 

øyne. Derfor har vi brukt mye tid på å 

jobbe forebyggende slik at lærlingene 

skal opparbeide seg gode arbeidsvaner. 

Dette ser vi heldigvis resultater 

av på statistikken, og antall ulykker 

med lærlinger har gått ned, sier hun. 

Ser på skadestatistikken 

– Blant andre ansatte ser vi at de 

vanligste skadene er det som gjerne 

kan kalles «dumme skader», de som 

«skulle bare», sier Hals. 

Virksomheten har gjennom risikoanalyser 

kommet frem til at de har 

størst sannsynlighet for person skader 

som et resultatet av kutt- og klemfare. 

Arbeid som gir høyest risiko er imidlertidig 

arbeid i høyden, transport og 

varme arbeid. 

– Når vi legger opp øvelser for 

industri vernet så ser vi på skadestatistikken 

i tillegg til risikoanalysen. 

Så velger vi tema på øvelsen etter det. 

Hun forteller at de har vært heldige 

som ikke har opplevd noen store 

hend elser de siste årene. 

– Sist vi hadde en større hendelse 

var i 2014. Da var det en ansatt som 

satt fast kjeledressen i en fres, ble med 

fresen rundt for deretter å bli kastet 

ned på arbeidsbordet. Det endte til 

slutt med en brist i hofta. Det gikk etter 

forholdene bra, og han var tilbake 

på jobb etter halvannen måned, sier 

Hals. 

16 


Jon Magnus Sandvik, Kai Lyngstad (bak), 

Vegard Steen, Raymond Gjeldsten, Frank 

Arne Solberg og Odd Einar Skarvøy. 

HØYRE: Når alarmen går, får alle i industrivernet 

beskjed på en personsøker om hvor 

alarmen er utløst. 

Ved bedriften har de gjort flere tiltak 

for å hindre såkalte «småskader». 

– Vi har innført bedre rutiner på 

bruk av vernebriller, slik at folk ikke 

skal få metallspon i øynene eller bli 

blendet av sveiselyset. Det er gledelig 

å se at tiltakene vi har innført gir effekt, 

og vi har færre skader enn tidligere, 

sier Hals. 

– Vi har også alltid en debrief etter 

hendelser. Da legger vi eventuelle 

forbedringspunkter inn i vår for bedrings 

database. I databasen kan vi senere 

finne aksjonspunktene og hvem 

som er ansvarlig for å utføre dem, 

skyter industri vern leder Solberg inn. 

Test av alarmknappen 

Under omvisningen i produksjonshallen 

er det lett å legge merke til 

alarmknappene som er plassert rundt 

på virksomheten. Når noen trykker 

på en slik knapp går det en alarm 

til personsøkerne til alle i industrivernet. 

På displayet får disse opp en 

beskjed om hvor i fabrikken alarmen 

har blitt utløst, så de umiddelbart vet 

hvor de skal møte opp. 

– Skal vi ta en liten test av 

alarmknappen og varslingssystemet, 

spør Hals lurt. 

Solberg er enig og smeller inn 

knappen. 

Allerede innen det har gått ett minutt 

har et halvt dusin industri vernere 

kommet ilende til, flere av dem med 

bårer og førstehjelpsutstyr. 

– Så bra at dere kommer raskt, men 

det var nok bare en øvelse til ære for 

Sikkerhet, sier Solberg unnskyldende. 

«Mini-øvelsen» blir tatt med godt 

humør blant industri vernet som stiller 

velvillig opp for fotografen. 

– Vi bruker alarmknappene ved 

personskader eller hvis folk på en eller 

annen måte ønsker kontakt med 

industri vernet, sier Solberg. 

Alarmknapp på kveldstid 

Virksomheten har produksjon hele 

døgnet med tre skift, men det er bare 

ett av skiftene som er bemannet. 

– Resten tar robotene seg av, sier 

Solberg. 

– Når vi kommer på jobb på morgenen, 

får vi unna komponentene 

maskineringssentrene og robotene 

har produsert i løpet av natten. Disse 

produserer også på dagtid. Før vi går 

legger vi klart materiell slik at maskineringssentrene 

og robotene får gjort 

jobben videre på kveld og natt, sier 

han. 

Det er likevel noe kveldsjobbing for 

enkelte, men produksjonen opprettholdes 

ikke i så stor grad som på dagtid. 

Virksomheten har vurdert at det 

ikke er nødvendig å ha et fullverdig 

industri vern tilgjengelig på kvelds- og 

nattestid. 

– De som jobber kveld har på seg 

en såkalt trygghetsalarm, omtrent slik 

som eldre gjerne har, forteller HMSdirektør 

Hals. 

– Hvis de trykker på knappen går 

alarmen direkte til vaktselskapet. 

Vaktselskapet har nøkler og kan låse 

seg inn på området vårt hvis det skjer 



VANT PRIS: Brunvoll gikk helt til topps i Norsk Industris kåring av landets smarteste 

industribedrift tidligere i år. Prisen ble delt ut til Brunvolls daglig leder Odd Tore Finnøy av 

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. 

Foto: Cathrine Westlie Eidal/Norsk Industri 

en hendelse, sier brann vern leder Ole 

Huse. 

– De tar også saken videre med 

nød etatene hvis de ser behovet for 

det, sier Solberg. 

– Hurtig inngripen avgjørende 

Daglig leder Finnøy er ikke i tvil om 

hvor viktig industri vernet er for bedriften. 

– Industrivernet gjør en enorm 

viktig innsats på den forebyggende 

siden. Alle hendelser har potensiale 

for å bli større, og da er hurtig inngripen 

avgjørende. Industrivernet er 

også med på å øke bevisstheten til alle 

ansatte om viktigheten av en sikker 

arbeidshverdag, sier han. 

– Jeg opplever at vi har god støtte 

og forankring hos ledelsen. De er ikke 

vonde å be dersom jeg ønsker nytt utstyr 

eller vil sende folk på kurs, sier 

Solberg. 

Både han og Huse deltok på et 

risiko vurderingskurs i fjor. 

– Jeg følte at jeg trengte mer input 

på dette området, så jeg synes det var 

en stor fordel at vi deltok begge to så 

vi har en felles forståelse av temaet. 

Jeg har lent meg mye på brann vernleder 

Huse, og vi føler vi utfyller hverandre 

godt, sier Solberg som har vært 

i stillingen som industri vern leder i 

halvannet år. 

Solberg forteller at i tillegg til støtte 

i virksomheten har de et godt forhold 

til brannvesenet. 

– Brannvesenet har bedt om å få bli 

bedre kjent med fabrikken vår. Vi har 

gått flere kjentmannsrunder med flere 

brannskift, og vi opplever at både vi 

og brannvesenet får noe igjen for det. 

Virksomheten har også brukt en 

del tid på å finne riktig bedriftshelsetjeneste. 

– Vi har funnet en aktør som passer 

godt for oss, så vi bruker dem mye i 

opplæringsarbeidet av industri vernet. 

Vi har hatt flere førstehjelpsøvelser, 

og vi har også hatt en hel dag viet til 

førstehjelpsopplæring, sier Solberg. 

• 

18 


ØVDE SAMMEN: Industrivernet 

ved Brunvoll har et godt 

samarbeid med brannvesenet, 

og hadde en brannslukningsøvelse 

i samarbeid med Molde 

brannvesen i mai. 

 

Foto: Jonny Hals/Brunvoll 

Står imot angrep 

Stadig mer utbredt digitalisering og 

robotisering kan skape mange utfordringer 

for sikkerhetsarbeidet. HMSdirektør 

Inger Helene Hals forteller 

at Brunvoll har risikovurdert og gjort 

tiltak med tanke på nettopp slike 

hendelser. 

– Robotisert produksjonsutstyr 

er i all hovedsak segmentert ut i 

egne nettverk hvor tilgang direkte 

til inter nett er blokkert. Tilgang til 

robotiseringsutstyr til operasjon og 

monitorering samt opplasting av produksjonsgrunnlag, 

er beskyttet bak 

egen brannmur og nettverkslag. I tillegg 

kjører alle maskiner antivirus og 

løsninger som følger med på bruksmønster 

på de enkelte maskinene. 

Det vil si at unormal oppførsel blokkeres, 

forteller Hals. 

Hun legger til at det arbeides kontinuerlig 

med å forbedre sikkerhet og 

kvalitet på interne nettverkstjenester 

opp mot kravet til produksjon og 

data flyt i fabrikken. 

– Muligheten for hacking med 

de tekniske og sikkerhetsmessige 

løsning er vi har på plass i dag er vurdert 

til lav. Selskapet har en egen policy 

for informasjonssikkerhet hvor 

dette er en del av vår helhetlige sikkerhetsstrategi, 

sier Hals. 

Hacking-forsøk 

Virksomheten har vært utsatt for 

hacking-forsøk, både såkalte løsepenge-virus, 

også kalt «ransomware»- 

virus, og mer målrettede svindelforsøk. 

Hals mener virksomheten 

ikke har tapt mye på disse forsøkene. 

– Kostnader ved «ransomware» 

har begrenset seg til tap av arbeidstid 

i enkelte funksjoner i bedriften, altså 

kartlegging og tid for å hente tilbake 

sikkerhetskopiert data. Robotisering 

har ikke vært påvirket av denne typen 

angrep, sier hun. 

Hals forteller at hackerne har fanget 

opp epostkommunikasjon mellom 

bedriften og kundene. Deretter har de 

kunne operere som et bindeledd og 

endret vedlegg i epostene. 

– Som følge av dette betalte en av 

våre kunder i Asia ut et beløp til en 

KONTinuERLIG ARBEID: HMS-direktør 

Inger Helene Hals forteller at Brunvoll 

kontinuerlig jobber for å forbedre sikkerhet 

og kvalitet på interne nettverkstjenester. 

konto som ikke var vår, da bankinformasjon 

ble endret uten at kunden fikk 

dette bekreftet fra oss, sier hun. 

– Ikke avhengig av nett 

All produksjonsdata er lagret i egne 

datasenter som er designet på en slik 

måte at ett av datasenterene kan falle 

helt ut uten av dette påvirker den daglige 

produksjonen. 

– Vi er per dags dato ikke avhengig 

av internettilgang for produksjon. 

Robotiseringssentre er også i stand 

til å operere uten intern nett-tilgang. 

Opplasting og mating av data kan da 

enten skrives inn lokalt eller overføres 

med andre medier om behovet skulle 

oppstå, sier Hals. 

Informasjonssikkerhetspolicy 

– Har industri vernet oppgaver ved en 

security-hendelse? 

– Vi har en egen taktikk for informasjonssikkerhet, 

en bered skapsplan, 

som også sier hvilke oppgaver og 

ansvar de ulike har ved hendelser. 

Administrerende direktør er eier av 

policyen, chief financial officer og 

IKT-sjef er ansvarlig for implementering 

og etter leving av denne. Industrivernet 

har ingen spesifikk oppgave 

knyttet til informasjonssikkerhet, 

men hend elser som er IKT-relatert 

som påvirker øvrige sikkerhetsaspekt 

og industri vern ved bedriften, løper 

selvsagt som normalt utover dette, 

sier Hals. 

NSO 



«NSO forventer at alle industrivernpliktige 

virksomheter tar en 

ekstra runde på sine risiko vurderinger 

for å bidra til en enda mer effektiv og 

forsvarlig bered skap tilpasset både 

‘nye’ og ‘gamle’ hend elser» 

Tilpasset bered skap uansett årsak 

Industrivernet må også kunne 

håndtere konsekvenser av 

hendelser som er planlagt av 

noen som ikke vil dere vel. 

Når det smeller er vi som jobber med bered skap i 

første omgang ikke så opptatt av hvorfor det smalt. 

Om hendelsen skyldes materialtretthet, rutinesvikt 

eller et ondsinnet hackerangrep på et IKT-basert 

styringssystem, vil vi uansett jobbe for å sikre liv, 

helse, miljø og andre verdier i de første fasene etter 

en hendelse. Samarbeid internt, og så med nødetatene, 

skal sikre at konsekvensene av hendelsen reduseres 

best mulig. 

Likevel vil det ganske tidlig være interessant å forstå 

hva som har skjedd – og ikke minst hva som kan 

komme til å skje videre. Dette sikrer at vi går i innsats 

på en så effektiv og forsvarlig måte som mulig. 

Noen hendelser er oversiktlige og krever ikke langvarig 

innsats med behov for å «se inn i glasskula». 

Andre hendelser kan få konsekvenser som setter i 

gang nye hendelser. Det kreves kunnskap og erfaring 

for å sikre at innsatspersoner ikke blir utsatt for 

unødig fare i slike situasjoner. Dette gjelder særlig 

hvis hendelsen er ukjent og konsekvensene er helt 

uvanlige. Da blir det vanskeligere å forutsi hvordan 

hendelsen utvikler seg videre. 

Inkluder tilsiktede hendelser 

Hvordan forbereder vi oss på disse utfordringene? 

Ute på tilsyn vil NSO gjerne se oversikten over uønskede 

hendelser – kravet i forskriftens § 5. Denne 

oversikten skal brukes til å dimensjonere og organisere 

et tilpasset industri vern. Samtidig er denne 

oversikten et veldig godt utgangspunkt for å lage 

plan for øvelser. 

Nå som internkontrollens krav til å «kartlegge 

farer og problemer» også inkluderer «uønskede 

tilsiktede hendelser» må dette reflekteres i risiko 

20 


kommentaren 

TILSIKTEDE HENDELSER: Internkontrollforskriften krever at «uønskede tilsiktede hendelser» skal være en del av virksomhetens 

kartlegging av mulige farer og problemer. Dette må også reflekteres i risikovurderingene og oversikten over uønskede hendelser, 

sier direktør i NSO. 

Illustrator: miniaria/Shutterstock.com 

vurderingene og oversikten over uønskede hendelser. 

Dette gjelder alt fra fysiske innbrudd, hærverk 

på sikkerhetskritisk utstyr til datainnbrudd i styrings-/kontrollsystemer 

og stjeling eller manipulering 

av viktig informasjon. 

Industrivernet må altså også kunne håndtere konsekvenser 

av hendelser som er planlagt av noen som 

ikke vil dere vel. Hva kan det bety hos dere? Det kan 

bety at alarm-/varslingsanlegget blir satt ut av drift 

slik at det blir vanskelig å få varslet både de berørte 

og industri vernets innsatspersoner. Noen kan ha 

ødelagt eller manipulert barrierer som er laget for å 

forhindre alvorlige konsekvenser. Bare fantasien setter 

grenser for denne typen hendelser. Derfor er det 

viktig å jobbe systematisk for å kartlegge sårbarheter 

og verdier samt gjøre realistiske vurderinger av trusselbildet. 

Ta en ekstra runde 

Det er selvsagt ikke sånn at all norsk industri plutselig 

er veldig mye mer utsatt for datainnbrudd, terror 

eller omfattende spionasje. Likevel er det nå et krav 

om at alle skal vurdere tilsiktede handlinger i det 

systematiske HMS-arbeidet. Det kan for eksempel 

bety at farlige stoffer må sikres bedre, at det bør bli 

bedre kontroll på trafikken inn og ut av området og 

at den generelle bevisstheten rundt sikring av både 

fysiske verdier og verdier/informasjon på nett blir 

bedre. 

NSO forventer at alle industri vernpliktige virksomheter 

tar en ekstra runde på sine risikovurderinger 

for å bidra til en enda mer effektiv og forsvarlig 

bered skap tilpasset både «nye» 

og «gamle» hendelser. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 



Følg reglene – unngå trøbbel 

En rekke råd og regler 

hjelper deg å ferdes 

trygt i det digitale landskapet. 

Akkurat som på fjellet, på sjøen og alle andre 

steder hvor vi ferdes finnes det et knippe 

forholdsregler det kan være greit å ta. 

Dette gjelder ikke minst på internett også. 

På nettstedet nettvett.no har myndighetene 

samlet råd for bruk av internett og 

datamaskiner, her gjengir vi noen av dem i 

bearbeidet versjon. Nettstedet er et samarbeid 

mellom NorSIS (Norsk senter for 

informasjonssikring), NSM (Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet) og Nkom (Nasjonal 

kommunikasjonsmyndighet). 

Besøk nettvett.no for flere utfyllende 

veiledninger. 

Bruk brannmur og antivirusprogram 

Et antivirusprogram skanner epost og filer 

på datamaskinen og forsøker å identifisere, 

motarbeide og fjerne datavirus og likn ende 

ondsinnet programvare. Antivirus skal 

også identifisere mistenkelig oppførsel fra 

et hvilket som helst program, som kan bety 

at programmet er infisert med virus. 

Antivirusprogrammer er i dag ofte en 

del av en større programpakke som i tillegg 

kan inneholde brannmur, antisøppelpost 

og antispionprogramvare. 

De fleste operativsystemer har brannmur 

innebygd, men man må selv for sikre 

seg om at den er skrudd på. 

En brannmur (av engelsk firewall) er 

maskinvare og/eller programvare som beskytter 

datanett mot uønsket kommunikasjon. 

Den kontrollerer informasjon en som 

sendes inn og ut mellom data maskinen og 

internett, og tillater kun sending og mottagelse 

av godkjent informasjon. Den hindrer 

også uautoriserte tilkoblinger fra andre 

datamaskiner. 

Hold operativsystemer og 

programmer oppdatert 

Sørg for at operativsystemet, installerte 

programmer og apper 

på alle dine enheter som datamaskin, 

mobil og nettbrett 

alltid er oppdatert. Slå på 

automatiske oppdateringer 

der dette er mulig. 

Ikke bruk konto med administratorrettigheter 

på PC 

Den brukerkontoen som er i daglig bruk bør 

ikke ha administratorrettigheter. På din private 

PC bør du ha en admin-konto og en eller 

flere dagligkontoer uten admin-rettigheter. 

På en arbeids-PC bør ikke sluttbrukere ha 

admin-rettigheter. I et sentralt administrert 

system kan sluttbrukere få den programvaren 

de trenger fra et felles distribusjonspunkt. 

Følg rådene for sikker pålogging. 

Aktiver 2-trinns bekreftelse (to-faktorautentisering med passord 

+ sms) for alle brukerkontoer på nett der det er mulig. 

Lag unike passord for alle brukerkontoer. 

Gode passord har en lengde på minst 12 tegn, og bør helst bestå 

av symboler, små/store bokstaver og tall. Det bør helst ikke 

være et ord i ordboken, eller inkludere ord/tall som kan assosieres 

med deg. Passordet bør være unikt for hvert enkelt nettsted. 

Benytt 2-trinns verifisering der dette er mulig. 

Å lage et sterkt passord er en enkel jobb, men utfordringen 

blir å huske disse passordene. Spesielt når man ønsker et unikt 

passord for hver enkelt nettside. For å gjøre det enklere å huske, 

anbefales det å bruke fraser eller hele setninger som passord. 

22 


Ta sikkerhetskopi 

Sørg for at du tar jevnlig sikkerhetskopi av de viktigste filene 

dine. Husk at dette må gjøres for alle enhetene dine. 

Bruk gjerne en lagringsenhet som kan være tilkoblet datamaskinen 

eller mobilen ofte og som støtter automatisk 

kopiering. Dette kan gjerne være en skytjeneste. 

Noen skylagringstjenester oppretter en egen mappe i 

maskinens filsystem, og synkroniserer kontinuerlig filene 

der mot de i skyen. Når et løsepengevirus da krypterer filer 

på maskinens filsystem, inkluderer det filene i skymappen. 

Disse blir synkronisert, slik at filene i skyen også blir 

kryptert. 

Dette fører imidlertid ikke til at løsepengeviruset sprer 

seg videre på andre synkroniserte enheter. 

Mange skytjenester har versjonshistorikk, slik at det er 

mulig å rulle tilbake til tidligere versjoner av filer. Da har 

man i praksis en sikkerhetskopi av sky-filene, selv om det 

kan være tidkrevende å gjenopprette derfra. 

Bruk også gjerne en ekstern harddisk, som du kopierer 

manuelt til med jevne mellomrom og som du oppbevarer 

adskilt fra datamaskinene din, på et trygt sted. 

Setninger er mye enklere å huske enn kombinasjoner av 

enkelte bokstaver og tall. Dessuten er passordet like sikkert, 

hvis ikke mer sikkert, enn tradisjonelle passord med 

færre bokstaver. Men setningen må inneholde: 

• Minst 5 ord. 

• Variasjon av små og store bokstaver 

• Symboler og tall 

• Mellomrom om tjenesten tillater det 

Skriv gjerne passordene ned på et papir som du lagrer på 

et trygt sted. De passordene du bruker ofte bør du memorere. 

Unngå åpne 

nettverk 

Når du er på et 

åpent trådløst 

nettverk kan alle 

andre på det 

nettverket se hva 

du gjør. 



Ikke klikk på lenker: 1. Hold musa over lenken, da kan du kanskje se hvor den fører. 2. Hvis ikke: høyreklikk og kopier lenken. 3. Lim i et 

dokument, les den nøye. Vær obs på små «skrivefeil» som sparebank2.no i stedet for sparebank1.no. 4. Lim riktig adresse inn i nettleseren. 

Vær forsiktig med lenker og personopplysninger 

Før du klikker på en lenke mottatt på epost eller 

lignende eller på ukjente nettsteder, sjekk at den 

fører til riktig nettsted, se bildene over. 

Er du i tvil? Gå heller inn på virksomhetens 

nettsted og naviger deg til rett side. 

Vurder mottaker nøye før du sender informasjon 

om deg selv. Ikke send sensitiv informasjon 

over en ukryptert kobling, se bildet til høyre. 

Kryptert vs ukryptert: Sjekk at forbindelsen er kryptert når du legger 

inn personlig og sensitiv informasjon på nett (i nettbanken, nettbutikker og 

andre sider hvor du har en brukerkonto). Adressen til nettstedet skal da starte 

med «https» i stedet for http, og ha en grønn hengelås i adressefeltet. 

Bruk epost og andre kommunikasjonstjenester med omhu 

Dobbeltsjekk mottakeradressen når du sender epost. Kontroller 

at du har lagt ved riktige vedlegg. I følge Mørketallsundersøkelsen 

2012 var epost sendt til feil adressat en av de 

største årsakene til at informasjon kan ha kommet på av veie. 

Ikke send personlig eller sensitiv informasjon over epost 

ukryptert. 

Svært mye av svindel og virus når oss gjennom epost vi 

mottar. Ta deg tid til å tenke gjennom følgende: 

• Har jeg forventet denne eposten? 

• Stemmer avsenderadressen? 

• Ser selve meldingen troverdig ut? 

• Ser lenker og vedlegg trygge ut? 

Spiller innholdet i meldingen på følelser som tillit, frykt eller 

fristelser, samtidig som den prøver å få deg til å gjøre noe, 

så er dette kjente tegn på svindelforsøk. Ring eventuelt avsenderen 

for å få bekreftet eller avkreftet at eposten er legitim. 

Vær forsiktig med å åpne vedlegg, også fra personer du 

kjenner. 

Ikke klikk på lenker sendt deg på meldingstjenester o.l. før 

du har forsikret deg om at lenken er trygg. På Facebook messenger 

spres virus ved at hackede venner sender en melding 

med f.eks. «Sjekk ut denne morsomme videoen av deg» og 

en lenke. 

Ikke delta i konkurranser eller tester der du gir fra deg 

personlig informasjon til noen du ikke vet hvem er. 

Tenk over hva du deler på nett 

Vurder hvordan du fremstiller deg selv på ulike sosiale 

medier. 

Vær bevisst på hva slags personlig informasjon du 

publiserer. 

Forvent at alle kan se informasjonen du deler, både 

om jobb og privatliv. Vær kritisk og sørg for at du kan 

stå for det du legger ut! Publiser kun ting du ville sagt 

ansikt til ansikt. 

Ikke legg ut informasjon om venner eller kolleger 

uten tillatelse. 

24 


Stopp trakassering 

Opplever du at noen oppfører seg dårlig 

mot deg på nett? Ikke svar. Blokkér 

og rapporter! 

Hvis du blir trakassert, uthengt, 

ekskludert eller liknende på nett, ta 

vare på bevis, for eksempel ved å ta 

skjermbilde. 

Trusler og trakassering, på nett eller 

i annen form, er brudd på norsk 

lov, og bør meldes til politiet. 

Oppdager du at noen utsettes for 

mobbing, vær en venn, ta ansvar og 

si ifra. 

Unngå å falle for fristelser 

Vær oppmerksom dersom: 

• Noe virker for godt til å være 

sant – da er det gjerne det! 

• Du mottar tilbud på produkter 

som er tilnærmet eller helt gratis 

mot at du oppgir personlig 

informasjon. 

• Du mottar eposter som oppgir 

at du har vunnet store 

penge beløp eller at du har fått 

«tilbakeført» et pengebeløp du i 

utgangspunktet ikke kjenner til. 

Ta ansvar – vær åpen om hendelser 

Alle kan bli lurt. Fortell de rundt deg 

om trusler og farer du har opplevd. 

Åpenhet sprer kunnskap og trygghet, 

uten å spre frykt. Åpenhet gjør det 

mindre skamfullt å være et offer for 

kriminalitet på nett. 

Rapporter sikkerhetsbrudd, hendelser 

og trusler du opplever på 

arbeids plassen til nærmeste leder eller 

IT-ansvarlig. 

Å anmelde datakriminalitet er 

svært viktig for at politiet skal kunne 

bekjempe denne type kriminalitet. På 

nettvett.no kan du finne et forenklet 

skjema for anmeldelse av datakriminalitet. 

• NSO 



Ofte stilte spørsmål: Hacking 

Ikke alle hackere har onde 

hensikter. Noen vil ha det 

gøy, mens andre beskytter 

oss mot skurkene. 

Hva er hacking? 

Mange setter likhetstegn mellom 

hacking og datakriminalitet, men dette 

trenger ikke nødvendigvis å være 

det samme. En hacker er en person 

som er i stand til å løse problemer og 

utfordring er ved hjelp av informasjonsteknologi 

på svært kort tid. 

Dersom hackeren har onde hensikter 

kalles hackingen datakriminalitet. 

Dette er kriminalitet som er rettet mot 

data og datasystemer, og kriminalitet 

hvor datautstyr benyttes som verktøy 

for å begå handlingen. 

Hvem er hackerne? 

Noen hackere jobber med å utfordre 

datasikkerheten til bedrifter, og forsøker 

å finne hull i sikkerhetsnettet. 

Andre hackere er kriminelle, og bruker 

sikkerhetshull og feil til egen eller 

andres vinning. Derfor skiller man på 

hensikten til hackerne, og setter dem i 

kategorier basert på dette: 

• «Script kiddies»/småbarna: Er 

sjeld en motivert av annet enn 

spenningen og å kunne skryte etterpå. 

Denne gruppen bruker enkle 

verktøy til å søke etter sikkerhetshull 

og -mangler hos tilfeldige ofre. 

Verktøyene lager de sjelden selv, 

de bruker andres skript. 

• Hacktivistene: Ulike grupper med 

mål som kan relateres til sosiale, 

ideologiske, religiøse eller politiske 

forhold. I stedet for å bryte seg inn 

i noens IT-systemer, har «hacktivistene» 

ofte til hensikt å tvinge 

en organisasjon eller bedrift i kne 

ved å overbelaste datasystemene 

og få publisitet som følge av angrepet. 

• Black Hat/Cracker: Hacker med 

ondsinnede hensikter. Hattefargen 

er en referanse til western-filmer 

der skurkene som regel hadde 

svarte hatter. 

• White Hat: Hacker som ikke har 

onde hensikter (noen ganger referert 

til som «etisk hacker»). 

• Grey Hat: En hacker som er midt 

imellom Black Hat og White Hat. 

Hverken good guy eller bad guy. 

• Blue Hat: En hacker som arbeider 

for et datasikkerhetsfirma, og som 

tester ut systemer og programmer 

før lanseringen for å avdekke 

sårbarheter. 

26 


Aktivister på nett: «Anonymous» er kanskje det mest kjente hacker-aktivist-nettverket. 

Andre hackere arbeider for firmaer og myndigheter der de forsøker å tette sikkerhetshullene. 

 

Foto: Gorodenkoff/Shutterstock.com 

Hvordan merker man at man er hacket? 

Selv om det kan være vanskelig å oppdage at 

uvedkommende har tuklet med datamaskinen, 

er det likevel noen tegn man kan være på utkikk 

etter. Her er fem eksempler: 

• Datamaskinen jobber tregt 

• Datamaskinen oppfører seg merkelig 

• Du får ikke logget deg på 

• Du mottar merkelige meldinger 

• Sikkerhetssystemene dine varsler deg 

Hvordan jobber de? 

Hackere kan både jobbe 

alene eller i større grupper/nettverk, 

her finnes 

det ingen fasit. Men hackere 

som er med på større 

hackings- og svindelforsøk 

jobber som regel i 

større grupper. 

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, E24, NRK, Mørketallsundersøkelsen 2016 

Hvilke former for hacking finnes det? 

De mest typiske formene for datakriminalitet 

er datainnbrudd, dataangrep, 

databedrageri, informasjonsheleri 

og piratkopiering. 

• Datainnbrudd: En uberettiget 

inntrengning i et datasystem for 

å skaffe seg tilgang til beskyttet 

informasjon. Man kan skaffe seg 

uberettiget tilgang på mange forskjellige 

måter, for eksempel ved å 

misbruke passord (som kan være 

fremskaffet gjennom sosial manipulering) 

eller utnytte sikkerhetshull 

(som kan være skapt gjennom 

dataangrep). Tapte eller stjålne 

datamaskiner, mobiltelefoner eller 

minnepinner utgjør en stor risiko 

for datainnbrudd. 

• Dataangrep: En ondsinnet manipulasjon, 

endring eller sletting 

av data som kan medføre at et 

datalagringsmedium ikke lenger 

kan brukes slik eieren har bestemt. 

Eksempler er implantering 

av «trojanske hester» eller virusprogrammer 

som kan ødelegge 

data og programmer eller gjøre 

anlegget sårbart ved å lage sikkerhetshull. 

De vanligste data angrepene 

fra internett skjer via e-post 

og nettsider, minnepinner infisert 

med skadevare, gjerne opprinnelig 

fra internett, er ikke uvanlig. 

• Databedrageri: Bruk av uriktig eller 

ufullstendig opplysninger, ved 

endring i data eller programutrustning 

eller som på annen måte 

rettsstridig påvirker resultat et av 

en automatisk databehandling, og 

derved volder tap eller fare for tap 

for noen. 

• Informasjonsheleri: kjøp og annen 

befatning med informasjon 

som er utbytte av en straffbar 

handling. 

• Piratkopiering: Kopiering av 

åndsverk uten tillatelse fra opphavsrettshaveren. 

Lenge var kopiering 

av tekst den vanligste formen 

for piratkopiering, men i dag er 

kopiering av musikk, film, medisin 

og merkevarer mer vanlig. 



Hva koster dataangrep norsk næringsliv? 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) tallfestet i 2012 for første 

gang omfanget av datakriminalitet 

mot norsk næringsliv. NRK skrev at 

bedriftene tapte 20 milliarder kroner, 

og mange vet ikke engang at 

de er blitt rammet. 

I Mørketallsundersøkelsen 2016 

melder 4 av 10 virksomheter at de 

har hatt produktivitetstap i forbindelse 

med uønskede sikkerhetshendelser 

(i form av tapte arbeidstimer), 

men kun 2 av 10 oppgir at 

de har hatt kostnader som følge av 

slike hendelser. 

Hvor mange blir hacket? 

Annethvert år kartlegger Næringslivets 

Sikkerhetsråd omfanget av 

datakriminalitet i norsk næringsliv 

gjennom Mørketallsundersøkelsen. 

I undersøkelsen fra 2016 sa mer 

enn hver fjerde bedrift at de har blitt 

utsatt for en form for datakriminalitet. 

Sikkerhetshendelsene fører 

ofte til både produktivitetstap og 

Kan man sikre seg 100 prosent mot ondsinnet hacking? 

Den sikreste måten å unngå å bli 

utsatt for datakriminalitet, er å 

leve uten elektronikk – bankkort, 

smarttelefon, PC, nettbrett. Men i 

dagens samfunn er det vanskelig å 

gjennomføre. Så lenge man bruker 

utstyr med nettilgang kan man bli 

Hvordan vil hacking bli i fremtiden? 

finans ielle tap. Hele 13 prosent av 

de spurte bedriftene i Mørketallsundersøkelsen 

oppgir at de ikke vet 

hvor mye det kostet da bedriften 

ble angrepet, og kun 9 prosent tar 

saken videre til politiet. Rapporten 

slår fast at mange norske virksomheter 

mangler oversikt over hva sikkerhetshendelsene 

koster dem, eller 

undervurderer disse kostnadene. 

hacket. Forhåndsreglene man kan 

ta er blant annet å lage sikre passord, 

være oppmerksom mot suspekte 

linker og ikke logge inn på 

sider med sensitiv informasjon på 

åpne nettverk. 

Det er vanskelig å si noe om hvordan hacking i fremtiden vil bli. Det man 

kan anta er at hackere vil være raske med å ta i bruk nye plattformer og sosiale 

medier, og utnytte sikkerhetshullene som eventuelt finnes her. 

Beskytt bed 

Ved å følge ekspertenes 

råd kan bedriften 

unngå store 

kostnader. 

Norske virksomheter, spesielt små og 

mellomstore bedrifter, er yndede mål 

for cyberkriminelle som er ute etter 

penger. Foreningen Norsk senter for 

informasjonssikring (NorSIS) arbeider 

for økt kunnskap om og forståelse 

for informasjonssikkerhet. NorSIS 

har laget en rekke veiledere som beskriver 

noen av de vanligste svindelmetodene, 

og hva du kan gjøre for å 

28 


Vær oppmerksomme: Svindlere har 

mange triks for å lure til seg verdier fra 

norske virksomheter. Derfor er det viktig 

å være oppmerksom på hvilke metoder 

hackere benytter seg av. 

 

Foto: vchal/Shutterstock.com 

vanlige rutiner og prosedyrer. 

I virkeligheten er ikke e-posten eller 

SMS-en fra lederen, men fra en 

svindler som får det til å se ut som om 

henvendelsen er sendt fra lederen. 

Pengene blir overført til utlandet, og 

blir så sendt gjennom flere forskjellige 

banker i forskjellige land som gjør 

dem vanskelig å spore. 

riften mot svindel 

beskytte deg og din virksomhet. 

Epost-svindel med løsepengevirus 

Svindelkampanjer der det sendes ut 

mengder med falske eposter eller 

SMS-er blir stadig mer vanlig. I mange 

tilfeller har disse som formål å spre 

løsepengevirus. Dette viruset krypterer 

filene på offerets datamaskin, 

og krever løsepenger for å dekryptere 

dem. Dette er en stor trussel mot 

bedrifter, som ofte har svært mange 

virksomhetskritiske filer lagret i sine 

datasystemer. 

NorSIS anbefaler ingen å betale 

løsepengene dersom de blir rammet 

av løsepengevirus. Det vil bidra til 

å gjøre bruk av løsepengevirus enda 

mer lukrativt for cyberkriminelle, og 

den negative trenden vil dermed fortsette. 

I tillegg kan de kriminelle bruke 

pengene de tjener for eksempel til 

finansiering av terrorisme. 

Direktør-svindel 

Denne typen svindel innebærer for 

eksempel at noen som jobber i økonomiavdelingen 

mottar en e-post eller 

en SMS fra en leder i virksomheten, 

gjerne administrerende direktør 

(derav navnet direktør-svindel, og det 

engelske navnet CEO fraud). Lederen 

ber den ansatte om å overføre et 

større beløp, og det presiseres gjerne 

at det haster, noe som gir den ansatte 

lite tid til å tenke seg om eller følge 

Phishing og falske innloggingsider 

Phishing, ofte kalt nettfiske på norsk, 

er det å lure til seg sensitiv informasjon, 

som passord eller bankkort-informasjon, 

over internett. 

I mange tilfeller gjøres dette via 

nettsider som ser ut som de ekte 

innloggingssidene til for eksempel 

Facebook, nettbanken din eller e- 

postleverandøren din. Om man prøver 

å logge seg inn på disse sidene, vil 

brukernavn og passord havne hos de 

kriminelle. 

Falske innloggingsider kan ofte 

avsløres på URL-lenken, vær obs på 

at lenken du ser i en e-post eller i en 

SMS ikke nødvendigvis er den du faktisk 

havner på (se sak side 20). Lenker 

til disse falske sidene får man gjerne 

i en SMS eller e-post som utgir seg 

for å være fra en pålitelig avsender. 

Om den falske siden er innlogging 

for nettbanken din, kommer lenken 

for eksempel i en SMS som ser ut til 

å være fra banken din, der det bes om 

at du følger lenken, logger inn, og bekrefter 

litt informasjon. 

Med mindre det fiskes etter betalings- 

og bankkort informasjon, er ikke 

dette en form for økonomisk svindel i 

seg selv, men brukes ofte som et ledd 

i kampanjer med økonomisk svindel. 

Cyber kriminelle tar over brukerkontoene 

de stjeler passord for, og bruker 

dem videre i svindelforsøkene sine. 

Det har blant annet blitt sett eksempler 

på at cyber kriminelle har brukt 

slik tilgang til å endre på e-postfakturaer 

før de send es ut, slik at pengene 

havner hos dem. 


Beskytt virksomheten 

Digitaliseringen gjør at virksomheter må 

tenke nytt om sikkerhet. Like vel er noe konstant: 

De ansattes kunnskap og holdninger 

er viktigst. 

De ansatte er virksom hetens beste forsvar. Årvåkne ansatte kan sees på 

som en del av virksomhetens «sensornettverk», ved at de er oppmerksomme 

på trusler og svindelforsøk, lar være å gjøre tabber og meld er fra 

når noe skjer. 

Informasjon og holdening 

På den måten unngår virksomheten som helhet mange trusler, og både 

ledelsen og de ansatte får et godt trusselbilde. 

Så det viktigste rådet til virksomhet ene er: Gi de ansatte informasjon 

om farene som lurer og hvordan de skal unngå å gå i fella. Driv 

holdnings skapende arbeid så alle er årvåkne. 

Gode rutiner er essensielt 

Regler og rutiner kan ofte oppleves som unødvendige og plagsomme, og 

det kan føles som om de legger en demper på produktiviteten. Da er det 

viktig med god informasjon så de ansatte forstår hvorfor akkurat disse 

rutinene er viktige. 

Om de ansatte gjør det til en vane å ta snarveier rundt etablerte regler 

gjør de seg selv en bjørnetjeneste, og de gjør de kriminelle en kjempetjeneste. 

Det blir da mye enklere for kriminelle å få gjennomslag med 

svindelforsøkene sine. 

Gode rutiner for blant annet betalinger, og hva som skal gjelde av 

eventuelle unntak er viktig. Når alle er klar over og innforstått med disse 

rutinene, skal det mye mer til for at et svindelforsøk lykkes. 

Riktige løsninger 

I tillegg kan mye gjøres med systemene for å minske risikoen for problemer. 

Tenk: Hva kan skje og hvordan kan vi forhindre det? Hvordan kan 

vi minimere risikoen for menneskelige feil og stenge svindlere ute? 

NSRs anbefalinger 

Innfør jevnlig sikkerhetskopiering. 

Ha rutiner for gjenopprettelse av data. 

Øk ansattes sikkerhetsbevissthet via kurs og opplæring. 

Gi økonomiarbeidere opplæring om sosial manipulering. 

Virksomheten bør innføre rutiner ved overføringer av større beløp, 

som gjør det vanskeligere for direktørsvindlere å lykkes. 

Ansatte må kjenne sikkerhetsrutinene og forstå hvorfor de må følges. 

Ha overvåkningssystemer for oppdagelse av hendelser. 

Sørg for at antivirussystemer og loggføring er på plass. 

Vær rask med å installere sikkerhets oppdateringer. 

Ikke tildel sluttbrukere administrator rettigheter. 

Blokker kjøring av ikke-autoriserte programmer. 

Ha rutiner for å følge opp alarm er og logger. 

Oppgrader program- og maskin vare. 

Kilde: Mørketallsundersøkelsen 2016 

Ekstern sikkerhetskopi: Sikkerhetskopi er 

det viktigste og mest effektive forsvaret mot 

løsepengevirus. Kopien må være ekstern eller 

ha versjonskontroll, slik at man enkelt kan gå 

tilbake dersom den nyeste filversjonen skulle 

bli kryptert. Det er like viktig med sikkerhetskopi 

av de ansattes datamaskiner som det er av 

virksomhetens sentrale lagringssystemer. Test 

løsningen, er det mulig å gjenopprette data? 

30 


Antivirus: Virksomhetens data må 

beskyttes av gode brannmurer og antivirus, 

både på servernivå og på den enkelte 

maskin. 

Antivirus vil ikke kunne beskytte dere 

mot de nyeste eller de mest sofistikerte 

truslene, men de fleste truslene man 

utsettes for er heller ikke veldig nye eller 

sofistikerte. 

Trygt eller svindel? Lær de ansatte 

til å lese epost kritisk, ikke klikke 

på lenker eller utføre handlinger uten å 

sjekke. Om en henvend else virker som 

den prøver å manipulere ved å spille på 

frykt, fristelser eller tillit, kan det være et 

forsøk på å lure mottakeren. Ring personen 

som skal ha sendt meldingen for 

å finne ut om den er ekte og trygg. 

Trenger håndbok i 

informasjonssikkerhet 

NorSIS og NSO anbefaler industrivernpliktige 

virksomheter å ha en 

håndbok samt overordnede retningslinjer 

for informasjonssikkerhet i bedriften. 

Håndboken kan være en egen 

bok eller del av virksomhetens andre 

rutineplanverk. 

– Vi anbefaler virksomheter å 

lage en håndbok for informasjonssikkerhet. 

Dette gir ledere og ansatte 

et styrende dokument for å ivareta 

informasjonssikkerheten, sier seniorrådgiver 

i NorSIS Vidar Sandland. 

Direktør i NSO, Knut Oscar Gilje, 

støtter Sandland. 

– NSO håper alle virksomheter vurderer 

hvordan dataangrep kan treffe 

dem. Tiltakene for å unngå dette går i 

stor grad på at hver og en av oss stopper 

opp og vurderer forespørsler og 

annen informasjon som kommer inn. 

Bevissthet er med andre ord et stikkord. 

Dette krever oppdatert kunnskap 

og jevnlige påminnelser. 

Håndboken kan gjerne deles inn i 

kapitler: 

• Sikkerhetsledelse: Hensikten er 

å klargjøre viktige prinsipper og 

tiltak alle ledere i virksomheten 

skal ivareta. Hvilke risikoer finnes 

og hva er rutinene ved en eventuell 

hendelse? 

• Personellsikkerhet: Legge til 

rette for at ansatte, kontraktører 

og tredje partsbrukere forstår sitt 

ansvar og er egnet for rollen de har, 

slik at risiko for tap, driftsforstyrrelser, 

svindel og misbruk reduseres 

til et akseptabelt nivå. 

• Fysisk sikring: Målet er å forhindre 

adgang til, skade på og forstyrrelser 

av lokaler, IKT-systemer 

og informasjon. Hvordan skal IKTutstyr 

håndteres ved avhending? 

• Behandling av informasjon: Sikre 

integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet 

til informasjon som 

behandles for å løse virksomhetens 

oppgaver. Hvordan lagres og 

utveksles informasjon? 

• Teknisk sikkerhet: Sikre konfidensialitet, 

integritet og tilgjengelighet 

til alle driftsmessige og systemmessige 

IKT-leveranser for virksomheten. 

Se Norsk standard EN ISO/IEC 

27002:2017 Informasjonsteknologi – 

Sikringsteknikker – Tiltak for informasjonssikring 

for mer informasjon. 

NSO 

Foto: Karoline K. Åbyholm, Cineberg, Brian A, Jackson, Macrovector (Shutterstock). 



App sender epost: Alle ansatte kan bruke appen (t.h.) til å melde om feil og mangler. Appen 

sender automatisk en rapport per epost til industrivernleder. 

Skjermdump: Outlook og app 

Firedoblet antall registrerte avvik 

Digitale løsninger kan 

hjelpe industrivernet. 

Hos Returkraft har en app 

styrket både forebygging 

og beredskap. 

Bruk av digitale hjelpe midler kan 

være til god hjelp i bered skaps- og 

sikker het sarbeidet. Siden 

2013 har ansatte ved Returkraft 

AS i Kristiansand benyttet 

seg av en spesiallaget 

app for å rapportere inn avvik, 

forbedringsforslag og 

nesten-hendelser. 

– Vi ønsket å gjøre terskelen 

for å rapportere inn 

avvik lavere. Etter at vi 

fikk appen gikk vi fra 40- 

50 innrapporterte avvik i 

året til 220. Dette synes vi 

er kjempepositivt, forteller 

industri vern leder og HMS- og 

kvalitets leder Ketil Bergmann. 

Alle de ansatte på virksomheten 

får utdelt telefon ved ansettelse og får 

Ketil Bergmann 

industrivernleder 

Foto: Eivind K. Dovik 

opplæring i bruk av appen. Dersom 

de oppdager noe som bør rapporteres, 

kan de legge inn bilder, tekst 

og beskrivelse. Det blir deretter generert 

en epost som går til lederen 

den ansatte rapporterer til og kopi til 

industri vern leder. 

– Vi har som policy at alle henvendelsene 

skal bli fulgt opp, slik at 

den som rapporter inn alltid skal få 

vite hva som skal bli gjort, 

hva som eventuelt ikke blir 

gjort og en begrunnelse for 

dette, sier Bergmann. 

Lettere tilgjengelig 

Han mener den store fordelen 

med appen er at 

verktøyet er lett tilgjengelig 

for folk og at de ansatte kan 

rapportere der og da mens 

de husker det. 

– Hvis man må finne et 

skjema, fylle ut manuelt og 

levere til riktig instans er terskelen 

gjerne høyere enn dersom verktøyet 

er på telefonen. Når alt går elektronisk 

er det også enklere å lage statistikk. 

På den måten er vi sikre at vi får 

inn ting som folk typisk vil oppfatte 

som småting, men som over tid vil 

les es som trender på hvor det bør gjøres 

endringer, sier Bergmann. 

Flere tiltak 

Han forteller at avviksstatistikken 

foreløpig ikke har blitt brukt til å legge 

opp øvelser, men at virksomheten 

har gjort flere grep for å øke sikkerheten 

i etterkant av app-lanseringen. 

– Vi har satt opp flere fysiske tiltak, 

sperringer og merking av utsatte områder. 

I tillegg har vi fått et ekstra sett 

med kjemikaliedresser på et strategisk 

sted, fordi industri vernet meldte 

at det var lurt å ha ekstra dresser her. 

Erfaringene med avvikssystemet 

ved Returkraft er entydig positivt. 

– Ved at terskelen er lavere for å 

melde fra, ser vi at vi får beskjeder 

om såkalte småting som vi ikke fikk 

tidligere. Appen har en kostnad ved 

anskaffelse, men er billig i bruk og har 

lav brukerterskel, så vi ser på dette 

som en viktig investering, sier han. 

• NSO 

32 


våre beste tips 

Illustrasjon: Rawpixel.com/Shutterstock.com 

Mange tap 

kunne vært unngått 

Norske virksomheter må styrke sin 

evne til å oppdage og håndtere sikkerhetshendelser. 

Styrk evnen til å 

detektere angrep ved å ha overvåkningssystemer 

for oppdagelse av hendelser 

(Intrusion Detection System). 

Sørg også for at antivirussystemer og 

loggføring er på plass, og ha rutiner 

for å følge opp alarmer og logger. 

Mange norske virksomheter lider 

økonomiske tap fra sikkerhetshendelser 

som kunne vært unngått ved hjelp 

av grunnleggende tiltak. Disse fire 

tiltakene mot dataangrep kan stoppe 

en stor del av angrepene mindre virksomheter 

utsettes for: 

• Oppgrader program- og maskinvare. 

• Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer. 

• Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter. 

• Blokker kjøring av ikke-autoriserte 

programmer. 

Arne R. Simonsen 

seniorrådgiver i 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Grunnprinsipper for 

IKT-sikkerhet 

Vi ser ofte at det mangler en rød 

tråd i de prioriteringene toppledelsen 

gjør og de sikringstiltakene som 

iverksettes i IKT-systemer og i organisasjonen. 

Forretnings- og IT-ledelse har en 

krevende oppgave med å omsette 

prioriteringer til riktige tiltak og med 

å kommunisere et korrekt risikobilde. 

Et godt råd er å benytte NSMs 

Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet 

i arbeidet. Disse er nylig lansert og 

beskriver både hva man bør gjøre 

for å sikre et IKT-system og hvorfor 

dette bør gjøres. De kan derfor være 

til hjelp i kommunikasjonen mellom 

øverste ledelse og de som implementerer 

tiltak i virksomheten. 

Hvis ett av tiltakene skal fremheves 

er det: «3.2.1 Installer sikkerhetsoppdateringer 

så fort som mulig». 

De aller fleste cyberangrep utnytter 

kjente sårbarheter 

som oppdaterte 

IKT-systemer er 

beskyttet mot. 

Bente Hoff 

seksjonssjef 

Forebyggende 

IKT-sikkerhet, 

NSM 

Stopp – Tenk –Klikk 

Alt for mange norske virksomheter 

tenker digital sikkerhet først når de 

blir svindlet eller hacket. Kom kjeltringene 

i forkjøpet samt få bedre 

nettvett ved å følge disse rådene: 

• Hold operativsystem og programvaren 

oppdatert. 

• Benytt et oppdatert antivirusprogram. 

• Ta jevnlig sikkerhetskopi. 

• Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter. 

• Aktiver 2-trinns bekreftelse for 

alle brukerkontoer på nett der det 

er mulig. 

• Lag en plan for hva som er sensitivt 

og hvordan det skal beskyttes. 

• Ha gode rutiner for avhending av 

gammelt datautstyr, mobiler etc. 

• Tenk over hva du deler på nett. 

• Ta ansvar: Vær åpen om hendelser. 

• Tenk før du klikker. 

• Unngå å falle for fristelser. 

Besøk Nettvett.no for 

flere gode råd. 

Vidar Sandland 

seniorrådgiver i 

Norsk senter for 

informasjonssikkerhet 

(NorSIS) 



Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober 

Norsk senter for informasjonssikring 

(NorSIS) oppfordrer virksomheter til 

å være med på et nasjonalt løft for en 

trygg digital hverdag. I oktober er det 

«Nasjonal sikkerhetsmåned», en årlig 

kampanje for økt kunnskap om informasjonssikkerhet. 

NorSIS oppfordrer alle virksomheter 

til å gjennomføre opplæring 

av de ansatte i oktober, og beskriver 

kampanjen slik: 

«Nasjonal sikkerhetsmåned er en 

nasjonal dugnad og arena som samler 

næringsliv, det offentlige og akademia 

om et felles mål for en tryggere og 

sikrere digital hverdag for alle. Samfunnet 

nasjonalt og internasjonalt 

digital iseres, noe som gir økt verdiskapning 

og effektivisering. 

Digitaliseringen medfører nye 

bransjer, nye vaner, omstilling av 

kjente samfunnsfunksjoner, og et mer 

komplisert trusselbilde å forholde 

seg til. Vi blir alle berørt, både som 

privat personer og i jobb. 

Nasjonal Sikkerhetsmåned er et 

viktig bidrag for å øke bevisstheten 

rundt informasjonssikkerhet og forebygge 

datakriminalitet. Kunnskap er 

ferskvare – og derfor er sikkerhetsmåneden 

like aktuell i år.» 

Målgruppen for kampanjen er alle 

typer virksomheter i Norge som vil 

lære mer om hvordan de kan forebygge 

og møte dagens trusselbilde med 

riktige tiltak. 

Kampanjen blir markert med arrangementer 

og møter i Oslo, Bergen, 

Gjøvik og Lillehammer, og Nasjonal 

sikkerhetsdag blir markert i Lillesand 

tirsdag 10. oktober. 

Du kan lese mer om Nasjonal sikkerhetsmåned 

på sikkert.no NSO 

34 


Noen av mange: Hackerangrepene øker både i omfang og styrke. Motivene er høyst forskjellige og konsekvensene kan være store. 

 

Faksimiler: Aftenposten, Reuters, The Guardian, BBC, The New York Times 

Store og kostbare angrep 

Koster verden 3,8 billioner 

kroner årlig. 


I mai ble verden nok en gang rammet 

av et omfattende dataangrep. Det 

såkalte WannaCry-angrepet infiserte 

over 230.000 datamaskiner i over 150 

land, deriblant hotellkjeden Nordic 

Choice Hotels og flere eliteserieklubber 

i Norge. Angriperne skal ha låst 

PC-er og bedt brukerne om løsepenger 

for å frigi tilgang til datamaskinen 

og filene igjen. 

Alvorlige angrep 

Ifølge tall fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) skal norske myndigheter 

ha avslørt mer enn 22.000 

dataangrep mot norske bedrifter og 

offentlige etater i 2016. Det er en økning 

på 10 prosent fra året før. Til 

sammenligning hevder Försvarets 

Radioanstalt i Sverige at tallet mot 

svenske bedrifter og etater er over 

100.000 angrep i 2016. 

NSM forteller til NRK at 5.000 av 

angrepene i fjor skal ha vært så alvorlige 

at de ble fulgt opp manuelt med 

analyse og rettende tiltak. Økningen 

her er på 15 prosent på ett år. 

Kostbare angrep 

Det er store utgifter knyttet til dataangrep, 

og ifølge E24, som siterer en 

rapport fra Center for Strategic and 

International Studies, skal dataangrep 

koste verden drøyt 3.800 milliarder 

kroner årlig. 

Angrepene øker både i styrke og 

omfang, og FBIs tidligere datakrimdirektør 

Jim Trainor anslår til E24 

at dataangrep vil kunne koste hele 

17.000 milliarder kroner om tre år. 

Produktivitetstap 

NSM gjorde i 2012, på bakgrunn av 

en engelsk undersøkelse, et grovt estimat 

som anslo kostnadene knyttet 

til internettkriminalitet i Norge. NRK 

skrev at dette estimatet viser at norsk 

næringsliv tapte 20 milliarder kroner, 

og mange bedrifter vet ikke engang at 

de er blitt rammet. 

I Mørketallsundersøkelsen 2016 

melder 4 av 10 virksomheter at de har 

hatt produktivitetstap i forbindelse 

med uønskede sikkerhetshendelser (i 

form av tapte arbeidstimer), men kun 

2 av 10 oppgir at de har hatt kostnader 

som følge av slike hendelser. 



Noen av de verste dataangrepene 

Dataangrep rammer selskaper og land over 

hele verden. Dette er noen av de største dataangrepene 

de siste årene: 

Mål: Demokratpartiet i USA 

Hva: Under innspurten av valgkampen i USA høsten 2016, ba hackere – 

forkledd som en tjenestetilbyder på internett – medarbeidere i Hillary Clinton-kampanjen 

om å skifte passord. Hackerne får tilgang på 60.000 eposter 

som ble publisert midt i valgkampen. Anonyme etterretningskilder mente 

Russlands president Vladimir Putin var direkte involvert. 

Konsekvenser: Det ble spekulert i om Russland gjennomførte angrepet 

som en del av en vendetta mot Clinton, etter at hun stilte spørsmål ved 

gjennomføringen av valget i Russland i 2011. CIA skal ha konkludert i en 

rapport at Russland forstyrret valget i USA og at målet var å hjelpe Trump 

til seier. 

Mål: Advokatfirmaet Mossack Fonseca 

Hva: 3. april 2016 var det en lekkasje av dokumenter fra advokatfirmaet 

Mossack Fonseca, kalt «Panama Papers». Omtrent 11,5 millioner dokumenter 

viste angivelig at advokatfirmaet hadde bistått et stort antall rike 

og kjente personer verden over i plassering av penger og eierskap i såkalte 

skatteparadiser. Dokumentene navngir over 500 banker, 214.000 virksomheter 

og flere statsoverhoder, politikere og milliardærer, inkludert rundt 200 

norske kunder. Blant annet skal DNB ha lagt til rette for bankkunder som 

ønsket å plassere penger i Seychellene med mulighet for å skjule dem for 

norske myndigheter og dermed unngå å betale skatt. 

Det har ikke blitt gjort kjent hvordan dokumentene har blitt skaffet til 

veie, men Mossack Fonseca har omtalt det som et datainnbrudd. 

Konsekvenser: Islands daværende statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson 

og to av hans regjeringsmedlemmer investerte i selskaper i skatteparadiser, 

samtidig som statsministeren tordnet mot grådige utenlandske 

selskaper under finanskrisen i landet. Gunnlaugsson gikk av som statsminister 

i april 2016 som følge av avsløringene. 

Over hundre mediehus i hele verden samarbeidet om å strukturere dataene 

og etterforske stater, personer og selskap offentliggjort i de lekkede 

dokumentene. Flere av sakene førte til politietter forskning, arrestasjoner og 

fengselsdommer. 

Mål: Emmanuel Macrons politiske bevegelse En Marche! 

Hva: Natt til lørdag 6. mai 2017 – to dager før det franske president valget 

– ble sentrumskandidaten Emmanuel Macrons politiske bevegelse En Marche! 

rammet av et dataangrep. Ifølge WikiLeaks ble flere titusener av eposter, 

foto og vedlegg datert fram til 24. april publisert, i alt 9 gigabytes med 

informasjon. Ifølge En Marche! ble deres interne dokumenter blandet med 

falske dokumenter for å spre feilinformasjon og tvil. 

Konsekvenser: Macrons rådgivere sa at noe lignende aldri før hadde 

skjedd før et fransk valg og at hensikten er å skade demokratiet, slik det var 

under valget i USA. Macron endte med å vinne presidentvalget over den 

konservative motstanderen Marine Le Pen. 

Mål: Sony Pictures 

Hva: Filmstudioet Sony opplevde 

24. november 2014 at hackere lekket 

blant annet konfidensiell informasjon 

om Sonys ansatte, epost-korrespondanse 

mellom de ansatte og kopier av 

upubliserte spillefilmer fra selskapet. 

Hackergruppen kalte seg «Guardians 

of Peace» (GOP). Amerikanske myndigheter 

hevdet at Nord-Korea sto bak 

angrepet, noe myndighetene i landet 

nektet. 

Konsekvenser: GOP krevde at Sony 

skulle la være å lansere komedien «The 

interview», som handler om en talkshowvert 

som hyres av CIA for å drepe 

Nord-Koreas leder. Hack er-gruppen 

truet med terroristangrep mot kinoene 

som viste filmen, noe som førte til 

at flere kinoer nektet å vise filmen. Sony 

lanserte filmen for online-leie og kjøp 

24. desember, og filmen hadde kinopremiere 

på kun utvalgte kinoer i USA. 

Mål: Bank of Bangladesh 

Hva: I februar 2016 skjedde det et angrep 

på sentralbanken i Bangladesh. Det 

ble forsøkt overført 951 millioner dollar 

til fiktive bankkontoer. Mistanken rettet 

seg blant annet mot åtte tjenestemenn 

som skal ha jobbet med utenlandsoverføringer 

for banken. Flere av disse 

skal nemlig ha fått kjennskap til en svikt 

i datasystemet dagen etter innbruddet, 

uten å rapportere det videre, ifølge 

en ikke-navngitt kilde til nyhetsbyrået 

Bloomberg. 

Security-folk har senere linket angrepet 

til en serie med elleve andre lignende 

angrep, og kaller gruppen «Lazarus». 

Det antas også at denne gruppen var 

ansvarlig for Sony-hackingen i 2014. 

Konsekvenser: Hackerne klarte å gjennomføre 

transaksjoner på tilsammen 

101 millioner dollar, hvorav 38 millioner 

dollar ble tilbakebetalt. 

Banken skal, ifølge finansminister 

Abul Maal A. Muhith, ikke ha informert 

regjeringen, og høstet kritikk for dette. 

Ministeren kalte blant annet sin egen 

sentralbank for «inkompetent». 

36 

Sikkerhet nr. 3 • 2017 

Kilder: E24, Wikipedia, CNN, BBC, Bloomberg, New York Times, Aftenposten, VG, SVT.se, Business.dk

Mål: Windows-maskiner 

Hva: Viruset WannaCry er verdens hittil største 

dataangrep mot private og offentlige data maskiner. 

WannaCry er et såkalt løsepengevirus, som låser 

eller krypterer hele eller deler av innholdet på 

data maskinen. Det spres for eksempel via vedlegg 

i epost, Word-filer eller via infiserte nettsider. Målet 

med viruset var å få brukeren til å betale løsepenger 

til angriperen. Hackerne skal ha krevd 300 dollar (tilsvarende 

2.600 kroner) for å låse opp datasystemer 

de har tatt kontroll over. 

Konsekvenser: Over 230.000 Windows-maskiner 

i over 150 land ble infisert. Blant de verst rammede 

var helsevesenet i England og Skottland, skriver 

BBC. Tre norske virksomheter meldte til NSM at de 

ble rammet, deriblant hotellkjeden Choice. 

Mål: Teknologiselskapet Yahoo! Inc 

Hva: I 2013 kom brukerinformasjon til over en 

milliard Yahoo!-brukere på avveie. Den stjålne informasjon 

fra de berørte kontoene er antatt å inneholde 

navn, epostadresser, telefonnumre, bursdags 

datoer, samt sikkerhetsspørsmålet og svar. 

Selskapet ble også hacket året etter, og da kom 

brukerinformasjonen til 500 millioner brukere på 

avveie. 

Konsekvenser: Angrepet ble omtalt som ett 

av de største datainnbruddene noensinne. Alle 

Yahoo!-brukerne måtte bytte passord. 

Selskapet fikk kritikk for å ikke ha tatt securitytrusler 

på alvor tidligere, og kritikere mente at selskapet 

ikke holdt samme sikkerhetsnivå som andre 

store internasjonale selskap. 

Mål: Strømselskaper i Ukraina 

Hva: Angrepet rammet minst to forskjellige 

strømselskaper i det vestlige Ukraina samtidig i desember 

2015. Mye tyder på at de russiske hackere i 

den beryktede gruppen Sandworm var ansvarlig 

for angrepet. Hackerne skal først ha gjort innbrudd 

i systemene som styrer strøm produk sjonen, for deretter 

å «blinde» styringssystemet slik at selskapene 

ikke kunne styre strømnettet. Serverne og datamaskinene 

til strømselskapene ble skadet slik at de ikke 

kunne gjenopprette nettet og løse feilen. Kundetelefonsentralene 

til strømselskapene ble angrepet 

og slått ut. Det skjedde ved at sentral bordene ble 

nedringt av flere tusen falske telefonsamtaler, slik 

at de ekte kundene ikke klarte å varsle om hva som 

skjedde. 

Konsekvenser: Minst 30 transformatorstasjoner 

ble slått ut, og over 80.000 husstander, bedrifter og 

ulike virksomheter ble rammet. 

Kan ha tapt milliarder 

IT-systemene til danske Maersk var nede i 

flere uker. 

Det danske rederiet A.P. Møller-Maersk bekreftet tirsdag 27. juni 

i år at de ble rammet av et hackerangrep. Rederiet og store selskaper 

som den russiske oljeprodusenten Rosneft og et av verdens 

største reklamebyråer, engelske WPP, ble rammet samtidig. 

Virus på IT-systemet 

Et virus kalt Petya spredte seg på Maersk sitt IT-system, hvilket 

medførte at de ikke kunne ta imot nye ordre. Konsernets havneterminaler 

kunne heller ikke flytte last fra eksisterende ordre 

over på skip, meldte danske medier. Selskapet hadde derfor ingen 

oversikt over hvor de ulike containerne var i verden. 

Styringssystemene til skipene ble ikke berørt og containerfraktskipene 

kunne kommunisere. En talsmann i Maersk opplyste 

til Business.dk at ingen ansatte i selskapet var skadet og at 

mannskapene var trygge. 

En milliard om dagen 

Angrepet gjorde at selskapet ble tvunget til å lukke flere havner 

og begrense kundenes mulighet til å booke plass på Maersk Lines 

skip. Ifølge business.dk mottar rederiet normalt 3.300 bookinger 

på containere, tilsvarende en omsetning på rundt 40 millioner 

danske kroner i timen, eller en milliard danske kroner om dagen. 

Maersk valgte å holde IT-systemene nede til de fikk mer oversikt 

over situasjonen. I midten av juli ble det meldt at IT-systemene 

var nære ved å være tilbake til normalen. 

Har gjort tiltak 

Omlag en måned senere kom det frem av Maersk sitt halvårsregnskap 

at de regnet med at de samlede utgiftene i forbindelse 

med angrepet kunne løpe opp i nesten 2 milliarder DKK. 

– I siste uke i forrige kvartal ble vi rammet av et hackerangrep. 

Volumer ble negativt påvirket i et par uker i juli, og som konsekvens 

vil Q3-resultatet bli påvirket. Vi forventer at cyberangrepet 

vil påvirke resultatet negativt med 200-300 millioner USD, sier 

Maersk-toppsjef Søren Skou i en kommentar til regnskapet. 

Ifølge business.dk opplyste selskapet samtidig at det har høynet 

sin IT-sikkerhet og implementert ytterligere tiltak som skal 

forhindre lignende angrep i fremtiden. 

– Tenk på konsekvensene 

– Selv om verdiene Maersk håndterer er større enn den gjennomsnittlige 

industri vern-virksomhet, er det mye å lære av denne 

hendelsen, sier direktør i NSO, Knut Oscar Gilje, som også 

roser Maersk for deres åpenhet om denne saken. 

Han oppfordrer virksomheter til å tenke gjennom hvor 

lenge de kan være uten tilgang til internett og fortsatt holde 

produksjon en i gang og for å få inn og ut ordre. 

– En del virksomheter vil kanskje mene de kan klare seg lenge 

uten nettforbindelse. Likevel vil det både være nyttig og nødvendig 

å tenke gjennom mulige konsekvenser av dette på forhånd, 

og tilpasse egenbered skapen og tiltak etter dette, mener han. 

• NSO 



Følger du med 

i timen? 

Norge er verdens mest digitaliserte 

land, men vi mangler spiss 

kompetanse. 

UNDERVURDERER KOSTNADENE: Virksomheter mangler oversikt over hva sikkerhetshendelsene koster dem, eller undervurderer disse 

kostnadene, mener direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd. 

Foto: lolloj/Shutterstock.com 

Mange virksomheter har erfart at når 

den digitale trusselen slår til, kan den 

ramme hardt. I NSRs Mørketallsundersøkelse 

2016 fremkommer det 

at over en fjerdedel av norske virksomheter 

har opplevd uønskede sikkerhetshendelser 

det siste året. 

Undervurderer kostnadene 

Virksomhetene forteller at dette fører 

til produktivitetstap i 4 av 10 tilfeller (i 

form av tapte arbeidstimer), men kun 

2 av 10 oppgir at de har hatt kostnader 

som følge av slike hendelser. Dette 

viser at virksomhetene mangler oversikt 

over hva sikkerhetshendelsene 

koster dem, eller undervurderer disse 

kostnadene. Mange virksomheter ser 

på sikkerhet som en kostnad, men det 

kan like gjerne være en investering. 

NSM uttrykte under sin konferanse 

tidligere i år, bekymring for at små 

virksomheter ofte er mål for store angripere. 

De bruker de små virksomhetene 

som «brohoder» inn mot større 

virksomheter. De små virksomhetene 

er sårbare og vil sannsynligvis ikke 

kunne stå imot angrepene. 

Økonomisk svindel 

Mange virksomheter har en lav 

oppdagelsesevne av digitale sikkerhetshendelser. 

Det er også ofte en 

manglende forståelse for hvilke konsekvenser 

en slik hendelse kan få. En 

ting er de direkte konsekvensene av 

at systemer blir slått ut, men kanskje 

like alvorlig er tapene av informasjon 

som ikke blir avdekket og unyttet av 

konkurrenter. I tillegg registrerer vi 

en økende trend til økonomisk svindel 

ved hjelp av digitale kanaler. 

Det er viktig at virksomhetene tilbyr 

de ansatte en grunnopplæring i 

IT-sikkerhet. Én av ti virksomheter 

rapporterte om uønskede sikkerhetshendelser 

som følge av virksomhetens 

ansatte. Vi kan derfor ikke utelukkende 

satse på at systemene passer 

på seg selv. 

Den digitale utviklingen går fort og 

risikobildet endres seg raskt, så følg 

med i timen! 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

38 


Valgte åpenhet etter dataangrep 

I minst én uke hadde 

uvedkommende adgang 

til Ulstein Group sine 

datafiler. 


Få dager før påskeferien 2014 oppdaget 

en IT-ansatt hos Ulstein Group 

noe uventet: En Microsoft Exchange 

Server var i ferd med å fylles av filer for 

andre gang på kort tid. Den 

første gangen det skjedde 

ryddet IT-avdelingen på 

serveren, men nå begynte 

trafikken å bli mistenkelig. 

På serveren oppdaget de at 

det var lagret krypterte filarkiv 

med ukjent innhold, 

og filene var på vei ut av 

virksomheten. De slo alarm 

og stengte alle systemer. 

Ansatte fikk beskjed om 

at det var IT-problemer, 

konsulenter ble hentet inn og Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM) bisto 

i granskningen av det som skulle 

vise seg å være en alvorlig sikkerhetshendelse. 

Den første uken kunne de 

ikke fortelle de ansatte noe, for det var 

fortsatt uavklart om angriperen var 

en utro tjener eller en ekstern trusselaktør. 

Kunne ikke bruke epost 

Før angrepets omfang var kjent kunne 

de heller ikke bruke noen av virksomhetens 

potensielt kompromitterte 

systemer, inkludert epost. De som var 

Torild Bugge 

Foto: Ulstein Group 

involvert i hendelseshåndteringen 

holdt kontakten på SMS til de følte 

seg sikre på at inntrengeren var kastet 

ut av systemet. 

NSM klarte å dekryptere en komprimert 

fil som ikke var blitt sendt ut. 

Den inneholdt filer relatert til virksomhetens 

innovasjonsprosjekter. 

I minst én uke hadde uvedkommende 

adgang til konsernets datafiler. 

HR-direktør og sikkerhetsansvarlig 

i Ulstein Group, Torild Bugge, uttalte 

den gang følgende til 

Aften posten: 

– Vi ble utsatt for et avansert, 

målrettet angrep 

utført av aktører med store 

ressurser. 

Anmeldte hendelsen 

Rundt 500 gigabyte ble 

stjålet, og bedriftshemmeligheter 

kan ha kommet 

på avveie. Etterforskningen 

avdekket kinesiske tegn, og 

NSM konkluderte med at datakraften 

som ble brukt og angrepets kompleksitet 

tydet på at dette var et rettet angrep 

fra en avansert trusselaktør. 

Etter råd fra Politiets sikkerhetstjeneste 

(PST), som ble involvert da 

det oppsto mistanke om angrep fra 

en annen stat, valgte Ulstein å anmelde 

hendelsen og kontakte media. 

Anmeldelsen ble henlagt etter et år, 

men Ulstein mottok ros for sin åpenhet 

om angrepet og er glade for at de 

valgte å stå fram. 

– Vi hadde interne diskusjoner på 

om vi skulle si noe i media, men vi 

bestemte oss til slutt for å være åpne 

om dette. Det har vi mottatt bare positive 

tilbakemeldinger på i ettertid, 

sier Bugge til Sikkerhet. 

– Bedre rustet 

Over tre år etter hendelsen forteller 

HR-direktør og ansvarlig for informasjonssikkerhet 

Bugge at virksomheten 

har endret tankemåte og tatt 

flere grep. 

– Vi har mye større bevissthet på 

informasjonssikkerhet og på en annen 

måte enn tidligere. Det har blitt 

tatt verdivurderinger på hva av informasjonen 

vår som vi må sikre spesifikt, 

sier hun. 

Hun sier at virksomheten har valgt 

å gjøre de ansatte mer bevisste på sikkerhetsgraderinger 

på blant annet dokumenter. 

– Vi har mistet litt illusjonen om 

at vi kan sikre informasjonen vår 

kun gjennom brannmurer, og vi har 

investert i programmer og systemer 

som tilbyr gode sikkerhetssystemer. 

Der har de ansatte mulighet til å legge 

inn sikkerhetsgraderinger på dokumenter. 

– Er dere redde for at noe lignende 

skal skje igjen? 

– Vi er ikke blitt helt paranoide, 

men vi er realistiske. Nå håndterer vi 

informasjonssikkerhet på en annen 

måte enn tidligere, og vi står bedre 

rustet til å håndtere en lignende hendelse. 

Vi har vært åpne både internt og 

eksternt. Dette har gjort at vi har møtt 

stor forståelse blant de ansatte og andre 

rundt, sier hun. 



– Dataangrep kan ramme alle 

Klar melding fra Kripos: 

Ingen er hundre 

prosent beskyttet 

mot data angrep. 


Seksjonsleder for seksjon for 

datakrimetter forskning i Kripos, Håvard 

Andre Aalmo, oppfordrer virksomheter 

til å melde fra om dataangrep. 

– Mange virksomheter vil ikke anmelde 

dataangrep fordi de er redde for 

at det kan påvirke omdømmet deres. 

I tillegg er det dessverre slik at mange 

opplever at politiet ofte henlegger saker. 

Men flere dataangrep-saker har 

gitt domfellelse, så det er ikke håpløst. 

For at politiet skal kunne gjøre en 

bedre jobb med å bekjempe dataangrep 

er vi avhengig av at virksomhetene 

anmelder, sier Aalmo. 

Han er samtidig tydelig på at politiet 

trenger mer kunnskap om dette 

temaet. 

– Både kompetanse og kapasitet for 

å håndtere dataangrep må bli bedre 

ute i politidistriktene. For å få til dette 

er vi avhengig av å bli mer kjent med 

tilfellene som finnes. Da kan vi også 

si noe om tendenser og generelt omfang. 

Må sikre digitale spor 

– Seksjon for datakrimetter forskning 

sin rolle er å bidra til å forebygge, 

etter forske, drive folkeopplysning og 

iverksette tiltak som kan forhindre 

dataangrep. Det er bare unntaksvis at 

vi rykker ut, men vi bistår lokalt dersom 

det foreligger en anmeldelse og 

det er behov for det, sier Aalmo. 

I tilfellene hvor Kripos rykker ut 

hjelper de virksomheter og privatpersoner 

å finne ut hva som har 

skjedd. 

– Jobben vår går ut på å sikre bevismateriale 

og sjekke om man kan få 

informasjon og data ut fra for eksempel 

harddisker eller andre lagringsmedier. 

Ofte går jobben vår ut på å 

finne ut om det har skjedd noe, hva 

som har skjedd og om man kan finne 

gjerningspersonene, sier han. 

Aalmo sier at Kripos ser at sporsikring 

er avgjørende i den innledende 

delen av en etter forskning, og det 

betyr derfor mye at de ansatte i virksomheten 

har kjennskap til hvordan 

man kan sikre logger og annet relevant 

bevismateriale før en anmeldelse 

er inngitt. 

– Når det er gjort innbrudd på en 

pengesafe er det tydelig hvor startstedet 

er og hva som er stjålet. Men 

med data er ikke dette like tydelig. 

Kunnskap om hvordan man sikrer 

digitale spor og hvor man skal lete er 

viktig for å oppklare slike saker, sier 

han. 

– Alle er utsatt 

Fordi bakgrunnen for dataangrep kan 

være alt fra ren vandalisme til datatyveri 

til politisk motivert aktivisme, 

40 


Dette sier loven 

Dette er straffebestemmelsene 

som blant annet er brukt innenfor 

fagområdet datakriminalitet: 

• Uberettiget befatning med 

tilgangsdata, dataprogram 

(skadelig programvare) – Straffeloven 

§ 201 

• Identitetskrenkelse (besittelse 

av annens identitetsbevis eller 

opptrådt med annens identitet) 

– Strl. § 202 

• Datainnbrudd – Strl. §§ 

204,205 bokstav b 

• Dataskadeverk (omfatter også 

DDOS/tjenestenektangrep) 

– Strl. §§351, 352 første og 

andre ledd 

• Driftshindring – Strl. § 206 

• Databedrageri – Strl. 371, 372 

• Heleri – Strl. §§ 332, 333, 338 

• Også i kombinasjon med andre 

bestemmelser – som for eksempel 

Utroskap – Strl. § 390/391 

Anmeld alt alltid: Seksjonsleder Håvard Andre Aalmo i Kripos anbefaler alle som har 

vært utsatt for dataangrep og misbruk av data om å anmelde forholdet til politiet 

 

Foto: Lagarto Film/Shutterstock.com 

mener Aalmo alle virksomheter i 

Norge kan rammes. 

– Så lenge noen har grunn til å angripe 

deg er du utsatt. I tillegg har du 

de ikke-målrettede angrepene, for eksempel 

epostsvindel eller løsepengevirus 

hvor hackerne får kontroll over 

filene dine. Dette er angrep som kan 

ramme de fleste. 

– Hvor mange virksomheter i Norge 

blir hvert år rammet av dataangrep? 

– Mørketallene er store når det gjelder 

datakriminalitet, og det er derfor 

vanskelig å gi noen god statistikk over 

omfanget. Det er derfor viktig at sakene 

anmeldes til politiet. En del av 

utfordringen er at dagens kodeverk 

i politiet medfører at det ikke er entydig 

å se om en straffesak omfatter 

datakriminalitet eller ikke. Det jobbes 

nå med å få bedre statistikkverktøy på 

plass slik at man lettere kan hente ut 

slike tall i framtiden, sier Aalmo. 

Håvard AndrE 

Aalmo 

Sikre egen informasjon 

– Hva forventer KRIPOS at virksomhetene 

skal ha på plass for å 

sikre seg mot dataangrep? 

– På samme måte som 

man i gamle dager forventet 

at folk låste døra si for å 

hindre innbrudd, så forventer 

vi i dag at folk gjør 

grunnleggende grep for 

å beskytte seg mot dataangrep. 

Vi anbefaler å sørge 

for at man har beskyttelse av 

sine datasystemer, brannmurer, 

viruskontroll og har backup, 

sier han. 

Han understreker at videre krav og 

forventninger kommer an på hvilken 

bransje og hva slags virksomhet det er 

snakk om. 

– Noen jobber med hemmelighetsstemplede 

ting, mens andre har et 

lavere sikkerhetskrav, men felles for 

alle type virksomheter er at deres 

egen informasjon er kritisk for deres 

egen virksomhet. Det som går igjen 

og vi ofte hører når det skjer noe er: 

«Oj, det hadde jeg ikke tenkt på». Det 

handler om sikring av egen 

informasjon og det å ha et 

bevisst forhold til hvordan 

man lagrer og har backup 

av kritisk informasjon. Vi 

gir de samme rådene til 

både store og små virksomheter, 

siden konsekvensene 

i bunn og grunn er de 

samme: De ansatte får ikke 

gjort det de skal gjøre. 

Kan skje den beste 

Bedrifter investerer kanskje i dyre sikkerhetssystemer, 

men det er like viktig 

å sørge for at de ansatte har gode 

rutiner. Aalmo tror mye av nøkkelen 

ligger i om og hvordan man øker bevisstheten 

til den enkelte bruker. 

– De aller fleste virusangrep vi hører 

om og får anmeldelser på, starter 

ofte med at noen har trykket på et 

vedlegg eller en virusinfisert-lenke i 

en epost. Det må folk bli oppmerksomme 

på, for det kan skje den beste, 

sier Aalmo. 

 



Stor industripark: I alt 40 virksomheter har sitt 

tilholdssted i Kongsberg teknologipark. 

42 


– Vi må kunne 

gjøre alt uten IKT 

I Kongsberg teknologipark er ledelsen forberedt på 

det meste, også å måtte klare seg uten strøm og IKT. 

tekst og foto: Ingeborg Altern 

Kongsberg Teknologipark AS 

(KTP) drifter all infrastruktur 

i parken som huser om lag førti 

virksomheter hvorav ti er industrivernpliktige. 

– Vi tilbyr bunkere til servere og 

linjer inn og ut, men bedriftene drifter 

sine egne IKT-system, forteller 

Jørn Antonsen. Han er leder for informasjons- 

og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) i teknologiparken og er 

innsats leder for det samme området i 

parkens bered skapsorganisering. 

– Vi følger likhetsprinsippet i 

bered skapsarbeidet, så folk har 

samme rolle i kriser som i det daglige, 

forteller industri vern leder Willy 

Amundsen. I bedriften har han tittelen 

«leder sikkerhet & kundeservice». 

Beredskap for hele parken 

De ti industri vernpliktige virksomhet 

ene og KTP har til sammen 30 

industri vernere fordelt på stab og fire 

innsatslag. I tillegg består parkens 

egenbered skap av innsats ledere med 

ansvar for henholdsvis IKT, orden og 

sikring, drift, leietaker og kraftforsyning/elektro. 

Disse er tilgjengelige for 

redningsstaben og nødetatene. 

– De andre ansvarsområdene er avhengig 

av at IKT og elektro fungerer. 

Ved en husbrann rett ved parken var 

det en enorm røykutvikling. Driftsansvarlig 

kunne da sitte hjemme og 

fjernstyre ventilasjonen på de nærmeste 

byggene slik at de ikke fikk 

røykskader, forteller Amundsen. 

– Vi har gjort tiltak med blant annet 

to-faktor-identifisering som gir 

sikker tilgang til våre systemer, understreker 

Antonsen. 

Dessuten er det ikke alt som er 

digi talisert: 

– Vi har tenkt nøye gjennom hva 

som skal kunne fjernstyres, sier Kjetil 

Haugen, leder og innsats leder for 

elektro. 

Og nettopp gjennomtenkte løsning 

er går igjen i alt KTP gjør. 

– I ROS-analysen må vi tenke det 

utenkelige, hva kan skje? Og hva må 

til for å kunne holde produksjonen i 

gang om det utenkelige faktisk skjer, 

understreker administrerende direktør 

og leder i redningsstaben, Johnny 

Løcka. 

Kraftforsyning 

Med omsetningskonsesjon må KTP 

forholde seg til forskrift om beredskap 

i kraftforsyningen i tillegg til 

andre krav. 

KTP har nødaggregat og nok diesel 

til å forsyne de viktigste delene av 

park en med strøm i uker, slik som 



«Vi forsøker å eliminere muligheten for 

menneskelige feil.» 

Johnny Løcka, 

administrerende direktør 

kjøling i serverbunkerne. Dermed ligger 

det meste til rette for at IKT kan holdes 

i drift under en krise. De har også 

mulighet til å avstenge deler av anlegget 

ved behov, dette har også skjedd. 

– Vi må ikke gjøre oss så sårbare hvis 

ting ikke virker, vi kan ikke være avhengige 

av IKT, understreker Amundsen. 

Administrerende direktør Løcka har 

tiltro til mannskapet sitt: 

–Selv om oppgavene er langt enklere 

med IKT, så vil vi klare å levere uten i en 

periode. Og om planverket ikke skulle 

være tilgjengelig verken digitalt eller på 

papir, vil våre folk gjøre det de skal fordi 

de kan jobbene sine og har øvd. 

Fjerner menneskelige feil 

KTP har ansvar for både den fysiske og 

den digitale infrastrukturen for alle i 

parken. 

– Kundene våre aksepterer ikke 

driftsstans. Vi har sett en markant endring 

i kravene til leveranse, men folk må 

være villig til å betale, sikkerhet har en 

pris, understreker Løcka. 

Og prisen er ikke bare økonomisk. 

Antonsen nevner en rekke begrensninger 

for deres ansatte: 

– Våre medarbeidere har ikke adminrettigheter 

på sin jobb-PC, så de kan 

ikke installere noe. Det er ikke mulig 

å bruke skytjenester eller sosiale kommunikasjonstjenester, 

og en rekke nettsteder 

er sperret. Hvis man klikker på en 

lenke i en epost er denne sperret, men 

man kan kopiere lenkeadressen og lime 

den inn i ekstern nettleser. USB-portene 

er deaktivert, de kan kun brukes til lading 

og ikke filoverføring. 

– Vi forsøker å eliminere muligheten 

for menneskelige feil, sier Løcka. 

– Sikkerhetstiltakene gjør det litt mer 

tungvint, men alle forstår og aksepterer 

dem, forteller Haugen. 

Mobiltelefon med begrensninger 

Tidligere var det forbudt med kameratelefoner 

inne i teknologiparken, men 

nå er de standard som ellers i samfunnet. 

– Velger vi å la folk bruke mobiltelefon 

må vi gjøre tiltak, understreker 

Haugen. 

Det er fotoforbud i parken, og mobiltelefonene 

de ansatte får er KTPs eiendom. 

– Med Mobile Device Management 

kan vi slette innholdet på mobiltelefon 

via fjernstyring. Mobiler må være registrert 

i vårt system for at brukeren skal 

få tilgang til sin epost på dem, forteller 

Antonsen. 

Alle filer blir lagret på en intern server, 

men de ansatte kan ikke bruke mobilen 

for å få tilgang til dokumenter, og 

selv når de sitter på sin jobb-PC får de 

bare tilgang til de filene som er relevante 

for dem. 

Både epost og servere skannes for virus, 

men om et kidnappingsvirus skulle 

klare å snike seg forbi alle sikkerhetstiltakene 

ville det ikke klare å gjøre stor 

skade: KTP har sikkerhetskopi av alt. 

Kommunikasjon i mange kanaler 

Industrivernet og de andre ansatte har 

mange måter å kommunisere på. Som 

Kongsberg 

teknologipark 

Næringspark med 40 virksomheter, 

av dem er 10 industrivernpliktige. 

Bygningsmassen er 300 mål. 

Selve teknologiparken er på 

500 mål. I tillegg kommer 

«Arsenalet» på 230 mål. 

6.500 ansatte, 30 av disse er 

i industri vernet hvorav 23 av 

disse er røyk , gass og kjemikaliedykkere. 

Med støttefunksjonene 

har de ressurser tilsvarende 

rundt det dobbelte. 

Industrivernpliktige siden 

1938. Ble etablert da sølvverksindustrien 

hadde en 

dårlig periode, og startet 

opprinnelig som Kongsberg 

Våpenfabrikk i 1814. Selskapet 

var 100 prosent statseid fram 

til 1987. 

44 


Holder inntrengere ute: Kjetil Haugen (leder/innsatsleder Elektro), Jørn Antonsen (leder/innsatsleder IKT KTP), Johnny Løcka (administrerende 

direktør/leder redningsstab KTP) og Willy Amundsen (leder sikkerhet/beredskapsleder og industrivernleder) har både fysiske og 

digitale stengsler som beskytter virksomhetene i Kongsberg teknologipark. 

reservestyrke for det lokale brannvesenet 

fikk industri vernet tidlig tilgang 

til Nødnettet, og alle innsats ledere 

har hver sin radio. 

– Vi har også fasttelefon, mobiltelefon, 

satellittelefon, UHF-radio 

og VHF-radio, så vi skal alltid klare 

å snakke sammen, forteller industrivernleder 

Amundsen. 

Ved alarm varsles industri vernet 

via personsøkere. Løsningen driftes 

internt og senderne står sentralt i teknologiparken. 

Forklaringen på at den 

moderne teknologiparken bruker så 

gammel teknologi er klar: 

– Vi vil ha enkle løsninger som virker 

sier Løcka, og Haugen legger til: 

– Og som har lav sikkerhetsrisiko. 

Som medlemmer i Kraftforsyningens 

bered skapsorganisasjon har KTP 

rett til såkalte prioriterte mobilabonnement. 

Det betyr at om standardnettet 

er nede, skal mobilen automatisk 

skifte til et annet nett som 

fungerer, selv om det tilhører en konkurrerende 

mobiloperatør. Prioriterte 

virksomheter kan søke om å få slike 

abonnement. 

Overvåker 

Gjerdet rundt Kongsberg teknologipark 

er ikke veldig avskrekkende, 

men eventuelle inntrengere kommer 

ikke langt. Området videoovervåkes 

og patruljeres, bruk av adgangskort 

overvåkes og alarmen går ved misbruk. 

Også brann og lekkasje oppdages 

raskt av automatisk overvåkning. 

På samme måte overvåkes det digitale 

nettet mot inntrengere og sabotasje. 

– Vi følger anbefalinger fra myndighetene 

og abonnerer også på relevante 

nyhetsbrev. Når NorCERT eller 

PST varsler om nye trusler setter vi i 

verk tiltak umiddelbart, forteller Antonsen. 

NorCERT (norsk Computer Emergency 

Response Team) er den operative 

delen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM). Antonsen mener at 

høy sikkerhet generelt, og rask reaksjon 

når det skjer noe nytt, har stoppet 

mange forsøk på datainnbrudd. 

Selv om KTP ikke har formelt ansvar 

for de andre i parkens IKT-sikkerhet 

deler enhetene informasjon 

med hverandre. Men det er vanntette 

skott mellom de ulike virksomhetenes 

IT-systemer: 

– Dette for å sikre at virus ikke automatisk 

smitter over til naboen, sier 

Antonsen. 

KTP og virksomhetene der har 

også møter med PST flere ganger i 

året. I tillegg forholder de enkelte bedriftene 

i parken seg til andre lands 

myndigheter. Med utenlandske eiere 

gjelder gjerne en annen lovgivning og 

kultur, og KTP legger lista etter den 

virksomheten i parken som har det 

strengeste regimet. 

• 



Sikring inn i 

HMS-regelverket 

Tydeliggjøring i intern kontroll for skriften. 

Den 1. juli ble flere av formuleringene 

i interkontrollforskriften endret for å 

synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å 

hindre sabotasje og terror. Bakgrunnen 

er blant annet terrorangrepene 

22. juli. Det skriver teknologi- og 

kompetanseselskapet Infotjenester på 

sitt nettsted. 

– Et av målene med endringene er å 

synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å 

forebygge tilsiktede uønskede hendelser 

gjennom det systematiske HMSarbeidet, 

sier avdelingsleder Siri 

Hagehaugen ved enhet for eksplosivsikkerhet 

i DSB til Infotjenester. 

Presisering 

Endringen medfører ingen nye plikter, 

men er altså kun en presisering av 

at security hører til internkontroll. 

I artikkelen står det videre at Hagehaugen 

sier at DSB ønsker å synliggjøre 

forskjellen på sikring og sikkerhet. 

I den nye forskriften er skillet 

tydeliggjort ved at det er lagt inn to 

nye punkter under §1, som lister opp 

områder hvor det skal fremmes forbedringsarbeid 

i virksomhetene. 

• Forebygging av uhell og ulykker 

forbundet med egen lovlig aktivitet 

• Forebygging av uønskede tilsiktede 

hendelser 

– Ikke bare uhell 

I 2015 ble det gjort endringer i 

brann- og eksplosjonsvernloven, som 

nå etter følges av disse endringene i 

intern kontrollforskriften. 

– Målet er at det skal bli en integrert 

del av det systematiske HMS-arbeidet 

i virksomhetene, og at de ikke 

bare skal tenke uhell. For virksom heter 

som håndterer kjemikalier må det 

stilles spørsmål ved hvem som trenger 

å ha tilgang til disse, om det er behov 

for tilgangskontroll og om de har et 

godt system for å holde oversikt over 

om noe blir borte, sier Hage haugen i 

DSB til Infotjenester. NSO 

S for sikkerhet og sikring 

Med endringen i internkontrollforskriften 

som kom i sommer er 

HMS-begrepet noe utvidet. For 

industri vernet vil dette kunne få betydning 

dersom «kartleggingen av 

farer og problemer» som kreves i 

intern kontroll forskriftens § 5 viser at 

uønskede tilsiktede handlinger kan 

medføre hendelser med konsekvenser 

som ikke tidligere er vurdert. 

Når S i HMS nå inkluderer både 

«safety» (sikkerhet) og «security» 

(sikring) bør det bli mer naturlig å 

jobbe like systematisk med alle sider 

av sikkerhetsbegrepet. For beredskapsformål 

er det i utgangspunktet 

mindre viktig med søkelys på hvorfor 

en hendelse skjer. 

Like fullt vil planlagte handlinger 

stille nye krav til vurderinger av blant 

annet samtidige hendelser. En planlagt 

«ulykke» der for eksempel varslings-/nødsystemer 

bevisst er satt ut 

av drift vil kunne skape store problemer 

– også for de som skal håndtere 

redningsinnsatsen. 

Andre vurderinger 

NSO kjenner selvsagt til at mange allerede 

har dette med i sine risikovurderinger 

og dermed har beskrevet 

uønskede hendelser med bakgrunn i 

tilsiktede hendelser. Til de som ikke 

føler at de har dette under kontroll 

anbefaler vi en ny gjennomgang. 

• Hvilke trusler er det vi bør vurdere? 

• Hvilke verdier/produkter, hvilken 

informasjon eller hvilke markedstilganger 

kan bli truet? 

• Hvor enkelt/vanskelig er det å 

skade/stjele disse? 

• Hvilke konsekvenser kan det få? 

Det krever med andre ord litt andre 

46 


Sikring inn i forskriften: Hvis uønskede tilsiktede handlinger kan medføre hendelser med konsekvenser som ikke tidligere er vurdert, 

må industrivernets beredskap endres. Bildet er fra Øvelse Bjørn 3. juni 2015 i regi av Samøv Buskerud, der en rekke scenarioer skjedde samtidig. 

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm 

vurderinger enn før, og dette vil du 

finne noe om i artikler i tidligere utgaver 

av Sikkerhet. Også i denne utgaven 

vil du få innspill og ideer om 

hvordan dere kan og bør beskytte 

dere mot aktuelle trusler. 

Digitale trusler 

Vi leser mye om trusler i det «digitale 

rom». Noen har allerede fått merke 

konsekvensene av innbrudd i datasystemer, 

kidnapping av informasjon 

på servere og manglende sikring av 

kritiske digitale styringssystemer. 

Dette stiller nye krav til forståelse av 

egen sårbarhet. 

Dette kan også få innvirkning på 

håndtering av hendelser. Hvis fjernstyring 

og overvåkning av større anlegg 

blokkeres blir det fort vanskelig 

å skaffe seg oversikt og handle riktig. 

Får uvedkommende adgang til kritisk 

informasjon om virksom hetens 

anlegg vil dette kunne brukes til å 

«designe» hendelser som kan ende 

med alvorlige ulykker. Slik informasjon 

kan også brukes til å sabotere 

normal drift og dermed forstyrre leveranser 

som er viktige for virksomhetenes 

kunder. Dette vil kunne gå 

utover muligheten til å få fremtidige 

kontrakter. 

NSO oppfordrer industri vernledere 

til å benytte denne forskriftsendringen 

som en mulighet til å 

gjennomgå risikovurderingene og 

oversiktene over uønskede hendelser 

på nytt. Da vil industri vernet være 

enda bedre rustet til å berge liv og arbeidsplasser 

– uansett årsak til hendelsene. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 



Lat og Lur: De late ser etter nye løsninger. Hvordan kan en oppgave gjøres lettere med ny teknologi? 

Illustrasjon: Creatarka/Shutterstock 

Vart du skræmt no? 

Vær nysgjerrig, men ikke naiv. 

Etter å ha lest dette nummeret av Sikkerhet 

har du vel fått det med deg: 

Klikk ikke ukritisk på lenker, kjør 

oppdateringer, gi ikke fra deg verdifull 

informasjon: 

Tro ikke alt hva du leser, 

del ikke alt hva du vet. 

Da sparer du mange penger, 

og opptrer med sikkerhet. 

Skremmende situasjon 

Det er lett å bli skremt i dagens arbeidsliv. 

En liten feil du gjør, kan 

koste bedriften mange tusen kroner 

– kanskje mer. 

Driver vi i Sikkerhet med skremsels 

propaganda? Ønsker vi oss tilbake 

til skrivemaskiner med kulehode og 

rettetast, til fabrikker uten automatisering 

og kontorer der faks var den 

raskeste måten å sende brev? Nei! 

Nysgjerrig og lat 

Tro det eller ei, men jeg som har ivret 

mest for å sette digitalisering på 

dagsorden i Sikkerhet, jeg er en skikkelig 

nerd. Jeg elsker å finne ut av ny 

programvare, praktiske apper og nye 

løsninger. Det finnes knapt større 

lykke enn å automatisere en kjedelig 

manuell operasjon eller å lykkes med 

å skrive en vanskelig kode. Jeg er stort 

sett sjøllært. Det jeg kan har jeg lært 

gjennom prøving og feiling, nysgjerrighet 

og latskap. 

I følge skribenten Bjørn Gabrielsen 

er det nemlig de late som bringer 

verd en framover. De flittige fortsetter 

å gjøre arbeidsoperasjoner på samme 

måten som sine foreldre og besteforeldre, 

mens vi late spekulerer på hvordan 

oppgavene kan løses med mindre 

arbeid. 

Ser du mulighetene? 

Har han rett i sin hypotese ønsker jeg 

meg flere late folk i norsk industri. 

Folk som ser etter nye løsninger, som 

funderer på hvordan oppgavene kan 

løses annerledes med ny teknologi, 

hvordan produksjon og bered skap 

kan forbedres med digitale hjelpemidler. 

Er du nysgjerrig og lat (på den riktige 

måten!) kan du være den som 

revolu sjonerer egen arbeidsplass. 

Kanskje finner du opp en metode 

som sørger for at produksjonen i 

Norge blir mer lønnsom? Kanskje 

tar du initiativ til en app som hjelper 

dere å redusere antall ulykker? Kanskje 

kan digitale løsninger sørge for 

at industri vernet kommer raskere på 

plass når ulykken har skjedd? 

Mulighetene er nærmest uendelige. 

Ser du dem? 

Ingeborg Altern 

Journalist, utvikler og designer 

48 


huskeliste 

Følg myndighetens anbefalinger 

Kjenn til truslene: Lytt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 

Politiets sikkerhetstjeneste og andre sikringseksperter. 

Følg anbefalingene på nettvett.no 

Oppdater systemer og programmer. 

Informasjon er verdier 

Hvor lenge kan dere drive uten tilgang til filene deres? 

Pass på at dere har sikkerhetskopi av alt. 

Hvor lenge kan dere drifte produksjon og logistikk uten nettilgang? 

Ha gode reserveløsninger. 

Hvor verdifulle er deres bedriftshemmeligheter? 

Sørg for at verdifull informasjon ikke kommer på avveie. 

Opplæring av de ansatte 

Gjør de ansatte bevisste på digitale trusler – og muligheter. 

Ha gode rutiner – og forklar hvorfor de må følges. 

Inkluder sikringshendelser 

Hvilke (digitale) sikringshendelser kan ramme virksomheten? 

Hvordan skal industrivern og annen egenberedskap håndtere disse? 

Øv på de mulige scenarioene – uten tilgang til filer og nett. 

Anmeld til politiet 

Blir dere utsatt for svindelforsøk, dataangrep o.l. – anmeld saken til politiet. 

Politiet trenger oversikt over hendelser for å kunne gå etter skurkene 

og for å forebygge nye hendelser. 


forskrift 

Revidering av forskrift om industri vern 

Ønsker at virkeområdet 

i forskriften 

skal treffe bedre. 

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

Siden slutten av juni har NSO og DSB 

arbeidet med revidering av forskrift 

om industri vern. 

– Vi har registrert at forskriften 

ikke treffer helt, sier spesialrådgiver i 

NSO, Bjørn Egil Jacobsen. 

Han og juridisk fagsjef i NSO, Inger 

H. Bye, leder NSOs arbeid med å revidere 

forskriften. Representanter fra 

DSB og alle i NSO som går tilsyn vil 

bli involvert i arbeidsprosessen. 

– Ett av målene er at forskriften 

skal være så godt som mulig tilpasset 

bered skapsbehovet i ulike typer virksomheter, 

sier Jacobsen. 

De påpeker et behov for at forskriften 

må utvikle seg i tråd med beredskapsbehovet 

lokalt. 

– Det er et økt behov for forberedt, 

rask og presis informasjon til nødetatene. 

Dette er helt nødvendig i en 

akuttsituasjon som involverer farlige 

stoffer, angrepsveier og mulige farer. 

Denne utviklingen er også forskriften 

nødt til å gjenspeile. Vi må også skape 

større forståelse for hvor viktig det er 

å utnytte de ressursene som allerede 

er på virksomhetene og hos nød etatene 

lokalt, sier Jacobsen. 

Diskuterer næringskodene 

Det er i første omgang virkeområdet 

for forskriften, altså hvilke næringskoder 

forskriften gjelder for, som blir 

diskutert. 

– Erfaring med forskriften har vist 

at virksomheter som etter vår mening 

bør ha industri vern faller utenfor forskriften. 

Derfor er vi nødt til å se på 

hvilke næringskoder forskriften skal 

gjelde for. Det er også mulig at noen 

av virksomhetene som i dag er omfattet 

av forskriften ikke driver den type 

aktivitet som tilsier at industri vern er 

nødvendig, sier Bye. 

– Vi har sett flere hendelser de siste 

årene hvor vi tror konsekvensene 

kunne vært redusert med et robust 

industri vern. Vi kommer særlig til å 

diskutere og se på næringskoder som 

gjelder farlige stoffer, lagring og steder 

hvor det er få mennesker til stede, 

men stor aktivitet som kan medføre 

hendelser med behov for egenberedskapstiltak, 

sier Jacobsen. 

Trengs en tydeliggjøring 

Hvilke andre endringer som kommer 

er foreløpig usikkert. 

– Vi må få på plass næringskodene 

forskriften skal gjelde for først, 

for hvilke bransjer forskriften gjelder 

for vil påvirke hvordan resten av 

forskrift en skal være. Noen paragra 

50 


Sikkerhets gule sider 

førstehjelp 

samaband & varsling 

Forskrift om 

industrivern 

Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust 

industri vern som forsvarlig og effektivt er i 

stand til å begrense de konsekvenser uønskede 

hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle 

verdier og å bidra til rask normalisering. 

Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og bered skap 20. desember 2011 med hjemmel 

i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, 

sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 

(sivilbeskyttelsesloven) § 23 femte ledd 

og § 30 jf. dele gerings vedtak 1. september 

2003 nr. 1161. 

Endret ved forskrift 18 februar 2015 nr. 135. 

En kamp for livet – mot klokken 

• Kurs 

• Kurshefter 

• Førstehjelpsutstyr 

• Hjertestarter 

• Treningsdukker 

• Bårer 

• HMS 

Telefon: 53482050 

E-Post: hlr.post@hjertevaktem.no 

web: hjertevakten.no 

Nettbutikk: 

www.hjertevakten.com 

kurs & opplæring 

Reaching 

people 

when 

it matters 

most 

Les mer på ums.no 

MÅ UTVIKLE SEG: Ett av målene med revidering av 

forskrift om industrivern er at forskriften skal være så godt 

som mulig tilpasset beredskapsbehovet i ulike typer virksomheter. 

Juridisk fagsjef Inger H. Bye og spesialrådgiver 

Bjørn Egil Jacobsen påpeker behovet for at forskrif ten må 

utvikle seg i tråd med bered skapsbehovet lokalt. 

NISIK AS, DIN 

TOTALLEVERANDØR AV 

OPPLÆRING OG ØVELSER. 

Se terminliste annet sted i bladet 

Vi skreddersyr mot din bedrift. 

tore@nisik.no 

mobil 915 10 223 

fer må kanskje skrives om, og mulig ens må nye legges 

til, sier Bye. 

De ser begge uansett behovet for en tydeliggjøring 

av enkelte begreper og en gjennomgang av 

terminologien i forskrift en. 

– Begrepet sysselsatte bidrar til misforståelser. 

Når virksomheter leier inn arbeidskraft vil ikke 

dette påvirke antall ansatte, men antall sysselsatte 

som jobber på virksomheten vil endres. Det er en 

stor utfordring å kommunisere dette med virksomhetene. 

Vi må fange opp virksomheter hvor 

antall sysselsatte og aktiviteten tilsier et behov for 

industri vern, sier Jacobsen. 

Trer i kraft neste år 

Endring av forskrifter er en omstendelig prosess, 

og er ikke gjort over natten. 

– Vi er godt i gang, men mye arbeid gjenstår 

fortsatt. Vi skal ha interne diskusjoner i NSO 

og arbeidsmøter med DSB utover høsten. Det 

er DSB som i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet 

godkjenner og fastsetter forskriften. 

sier Bye. 

Målet er at den reviderte forskrift en trer i kraft 

1. juli 2018. Du vil få siste nytt om endringen av 

forskriften på nso.no. 

• 

En kamp for livet – mot klokken 

• Kurs 

• Kurshefter 

• Førstehjelpsutstyr 

• Hjertestarter 

• Treningsdukker 

øvelser 

• Bårer 

• HMS NISIK AS, DIN 

TOTALLEVERANDØR AV 

Telefon: 53482050 

E-Post: hlr.post@hjertevaktem.no 

web: hjertevakten.no 

Nettbutikk: 

www.hjertevakten.com 

Din annonse her? 

Se frister etc side 59 

OPPLÆRING OG ØVELSER. 

Se terminliste annet sted i bladet 

Vi skreddersyr mot din bedrift. 

tore@nisik.no 

mobil 915 10 223 



konferanse 

Mini-kurs på konferansen 

Det er mulighet for å ta to 

ulike mini-kurs på årets 

Industrivernkonferanse. 


Antall påmeldte til Industrivernkonferansen 

i desember har økt jevnt og 

trutt over sommeren. Programmet er 

nå så godt som ferdig, og det arbeides 

nå med de siste forberedelsene. 

– Vi er glade for at mange stoler på 

at NSO skal levere et godt faglig arrangement, 

og vi arbeider nå med å få 

spikret de siste programpostene, sier 

NSOs direktør Knut Oscar Gilje. 

Beredskapsverktøy 

Nå har NSO gleden av å fortelle at det 

blir to mini-kurs; ett som bygger på 

NSOs kurs i øvelsesplanlegging og ett 

i bered skapsanalyse. 

– Dette å få noen konkrete verktøy 

de kan videreføre i sitt beredskapsarbeid 

er noe vi vet at mange 

deltakere har etterspurt tidligere. 

Derfor ser vi frem til å tilby nettopp 

dette på konferansen i år, sier Gilje. 

Begrenset kapasitet 

Deltakerne vil motta et kursbevis etter 

endt seksjon. 

– Vi har dessverre begrenset kapasitet 

på mini-kursene, så vi vil ha et 

påmeldingssystem etter hvert som 

konferansen nærmer seg. Hvis dette 

er en suksess, skal du ikke se bort ifra 

at vi vil fortsette med kurs på senere 

konferanser. 

Gilje understreker at mini-kursene 

ikke erstatter fullversjonen av kursene: 

– Hvis man ønsker mer dyptgående 

kunnskap om enten øvelsesplanlegging 

eller bered skapsanalyse 

vil vi anbefale å ta et fullverdig kurs. 

Mini-kursene vil gi en god innføring 

IV-konferansen 

Industrivernkonferansen (tidligere 

Fagseminaret) holdes hvert år 

den første tirsdagen og onsdagen 

i desember. 

Konferansen tilrettelegges for 

ledende fagpersoner innen beredskap 

og industri vern. 

I år holdes konferansen 5.-6. 

desember på Thon Hotel Arena i 

Lillestrøm. 

i temaet, men to klassetimer vil aldri 

kunne erstatte et kurs som varer én eller 

flere dager. 

Erfaringsutveksling 

I tillegg til mini-kurs i beredskapsanalyse 

vil det bli mulig å velge ulike 

seksjoner tirsdag ettermiddag; seksjonene 

er delt opp i tema ene innsatsledelse, 

førstehjelp og brann vern. 

– Vi tror at alle vil finne foredrag 

som vekker interesse. Gjennom hele 

konferansen vil vi dele erfaringer – og 

lære av dem, sier Gilje. 

 

Informasjon om program og opphold samt påmelding: www.nso.no 

Meld dere på via nettstedet nso.no. 

Alle henvendelser om deltakelse og 

opphold, også ved endringer, skal 

rettes til Hotellink som administrerer 

industri vernkonferansen for NSO. Faktura 

kommer fra Hotellink, ikke NSO. 

For endringer på bestillingen, kontakt 

Per Mikkelsen i Hotellink: 

tlf: 66786250, epost: per@hotellink.no 

Deltakeravgift 

Begge dager, per person: 4.700 kr 

Én dag, per person: 2.900 kr 

Overnatting/forpleining 

Alt-inkludert -pakke: 3.195 kr 

Ekstra overnatting 4.-5. des.: 1.195 kr 

For dagsbesøkende: 

Lunsj/pausemat 

630 kr 

Fellesmiddag 5. des. 1.120 kr 

52 


konferanseprogram 

Tirsdag 5. desember 

Tispunkt Tema Foredragsholder 

0900-1000 Registrering 

1000-1045 Praktisk info/velkommen Knut Oscar Gilje, NSO 

1045-1145 Åpningsforedrag 

1145-1200 Utstillerne presenteres 

1200-1300 Lunsj 

Seksjon 1 

Innsatsledelse 

1300-1340 Innsatsledererfaringer fra SIM- 

KAT og den virkelige verden 

– Stefan Moldvær, politioverbetjent 

i Sør-Øst politidistrikt 

1340-1400 Utstilling 

1400-1440 Syvtrinnsmodellen (enhetlig 

ledelsessystem) – Ole Aaker, 

Norges brannskole 


1500-1540 Innsatsledere fra industrien – 

ferske erfaringer fra hendelser 

Seksjon 2 

Brannvern 

Nytt på brannfronten – utstyr og 

metode 

«Eksplosjon og brann i ammoniakkfabrikken» 

– slik håndterte 

vi det – Pål Klavenes, fabrikksjef 

ammoniakkfabrikken Yara 

Porsgrunn og Paul Roger Heie, 

innsatsleder Nokas Beredskap 

AS 

Samarbeid mellom industrivernpliktige 

virksomheter og 

brannvesenet – Øyvind Stensø 

Skjørholm, brannsjef i Hadsel 

kommune og industrivernleder 

hos Skretting, Roar Hellem 

Seksjon 3 

Førstehjelp 

Håndtering av kjemikaliehendelse 

Effektiv øvelse av håndtering 

av klemskader – 

Ollie Hancock, Casualty 

Resources 

Åpen post 

Seksjon 4 

Mini-kurs 

Mini-kurs i 

øvelsesplanlegging 

del 1 

Mini-kurs i 

øvelsesplanlegging 

del 2 

Mini-kurs 

i beredskapsanalyse 

del 1 


1600-1640 Dette bør innsats ledere ha i 

sin opplæring – NSO 

Ny utdanningsmodell – løsninger 

for deltidsbrannvesen – Jan 

Erik Andersen, Norges brannskole 

Reaksjoner etter ulykker 

– Stein Moen, Soscon, 

Institutt for krisehåndtering 

Mini-kurs 

i beredskapsanalyse 

del 2 


1900 Aperitif før middag kl. 19:30 

Onsdag 6. desember 

Tidspunkt Tema Foredragsholder Mini-kurs 

0830-0915 Akutthjelpere Bjørn Jamtli, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 

0915-1000 S for sikkerhet og sikring – Hvordan påvirker 

endring i internkontrollforskriften 

industri vernets oppgaver? 

1000-1030 Utsjekk 

1030-1115 Slik bygger og vedlikeholder vi en sikkerhetskultur 

Roger Soraasdekkan, adm. dir. Allnex 

Mini-kurs i øvelsesplanlegging 

del 1 

Mini-kurs i øvelsesplanlegging 

del 2 

Mini-kurs i beredskapsanalyse 

del 1 

1115-1200 Industrivern ledere med fokus på sikkerhetskultur 

1200-1245 «Fem personer til sykehus etter H2Sutslipp» 

Ole Ragnar Helgen, Bilfinger og Kristin 

Samuelsen, Sisterne Drift, Sjursøya 

Bernhard Eriksen, industrivernleder Sture 

og Kollsnes, Statoil 

1245-1300 Avslutning Knut Oscar Gilje, direktør i NSO 

1300-1400 Lunsj 

Dette er et foreløpig program, og NSO tar forbehold om endringer. Oppdatert program finner du til enhver tid på nso.no 

Mini-kurs i beredskapsanalyse 

del 2 


nettverk 

Unge markører: Forsvaret hjalp til på øvelsen.Foto: Mariann Nesvold 

Industrivernleder tatt på senga 

Onsdag 7. juni hadde industri vernet ved Nortura SA avd. 

Målselv en uvarslet øvelse i samarbeid med nødetatene og 

forsvaret. Ikke en gang industri vern leder Harald Brenna 

visste om øvelsen! 

– Det var kun daglig leder og brannmester i forsvaret 

som visste om øvelsen på forhånd. Jeg ble fullstendig tatt 

på senga! Under en hendelse er jeg også innsats leder, så jeg 

synes det var bra å få testet meg selv i en øvelsessituasjon 

som jeg ikke hadde vært med på å planlegge, sier Brenna. 

Scenarioet var brann i andreetasje, og det var stor røykutvikling 

og fire skadde. Forsvaret stilte opp som markører. 

– Det var mange læringspunkter for oss, vi slet blant annet 

litt med radiokommunikasjonen under øvelsen. Vi skal 

ha et møte med nødetatene og alle involverte etter sommerferien 

for å planlegge det videre bered skapsarbeidet, 

sier Brenna. 

• NSO 

Diplom: Fra venstre fabrikksjef Arne Viggo Nesvold, brannvernleder 

og hedersmann Tor Sundheim og industrivernleder Harald 

Brenna. 

Foto: Mariann Nesvold 

Hedersdiplom til Sundheim 

Under evalueringen av den uvarslede øvelsen hos Nortura 

Målselv onsdag 7. juni, ble det utdelt et hedersdiplom til en 

trofast industri verner. 

– Tor Sundheim har egentlig gått av med pensjon, men 

han jobber litt hos oss fortsatt. Han har vært brann vernleder 

i 23 år. Vi gratulerer Tor så mye og takker ham for en 

lang tjeneste som brann vern leder og ønsker ham lykke til 

videre, sa industri vern leder Harald Brenna. • NSO 

SAMARBEIDER: Disse virksomhetene deltok på møtet: Trigger 

AS, Viknes AS, Karsten Moholt AS, One Subsea AS, NOBI Askøy AS, 

Semco Maritime AS og Isbjørn Is AS. 

Foto: Harald J. Bergmann 

Askøybedrifter idemyldrer 

– Vi kan lage et spleiselag når innsatspersonellet trenger 

kurs. 

– Vi kan tipse hverandre når vi har øvelse, så kanskje 

noen kan komme utenfra og gi oss tilbakemeldinger. 

Ideene myldret da industri vern ledere og innsats ledere 

fra syv bedrifter på Askøy kom sammen til sitt halvårlige 

nettverksmøte 5. mai. Vertskap denne gang var Viknes Båt 

og Service AS og Trigger Jobb AS. 

Smarte hoder fant ut at nettverket kan ha nytte av en 

egen Facebook-gruppe, for lettere å holde hverandre oppdatert 

om hva som skjer og hvilke behov den enkelte har. 

Dette tilbød Tommy Olafsen i Trigger seg å lage – så det ble 

ikke bare «tenking», men også handling. 

Neste møte blir utpå høsten, hos Karsten Moholt AS. Da 

vil NSO bidra med et minikurs i risikovurdering og beredskapsplanlegging. 

• NSO 

Hedersdiplom til Waldemar 

Mangeårig industri vern leder ved Eramet Norway AS avd. 

Sauda, Waldemar Olsen (t.h.), har blitt hedret med NSOs 

Heders diplom. Han fikk utdelt diplomet fra verksdirektør 

Rune Dolmen (t.v.). 

Olsen har 15 års erfar ing i 

industri vernet som industrivern 

leder. Han har også erfaring 

fra Sauda brannvesen, 

hvor han blant annet har 

vært utrykningsleder. 

NSO gratulerer og takker 

for mangeårig innsats! 

 

NSO 

54 


MANGE DELTOK: Disse deltok på nettverksmøte for industrivern: Silje Alvsvåg og Benedikte Gåsland, Bremnes Seashore AS; Jimmy Lungstrøm, 

Sissel Djuvik og Anna Waage, Sjøtroll Havbruk AS; Vidar Siggervåg, Siemens AS; Odd Halleråker og Sanna Simonsen, Servogear AS; 

Vanja Espeland, Olvondo AS; Ove Halleraker, Bømlo Brannvern; Sissel Habbestad og Endre Engen, Helse Fonna. 

– Ikke undervurder verdien av trening 

En godt forberedt 

red nings stab er viktig 

når en dramatisk 

situa sjon inntreffer. 

tekst og foto: Harald J. Bergmann 

– Det var veldig krevende timer og 

dager, fortalte Silje Katrine Alvsvåg 

om stabsarbeidet under en langvarig 

savnet-sak for bedriften tidligere i år. 

Alvsvåg er industri vern leder ved 

Bremnes Seashore AS på Bømlo, og 

var 23. mai vertskap for et av de regelmessige 

nettverksmøtene mellom bedriftene 

i kommunen. 

Hun fortalte om erfaringene etter 

en redningsaksjon som pågikk i 

flere dager etter at en ansatt ble meldt 

savn et. Bedriftens redningsstab fortsatte 

arbeidet også etter at myndighetene 

avsluttet letingen. Senere er 

den savnede kommet til rette. 

Besøk av Helse Fonna 

– Jeg vil gjerne formidle hvor viktig 

det er å ha en forberedt redningsstab 

når en dramatisk situasjon inntreffer. 

Vi har fått mange erfaringer gjennom 

aksjonen, men klarte oss bra takket 

være øvelsene vi hadde gjennomført 

tidligere. Ikke undervurder verdien 

av trening! 

Etter en omvisning i bedriften kom 

Helse Fonnas ambulansetjeneste på 

besøk. Sissel Habbestad og Endre 

Engen er sykepleiere og ambulansearbeidere: 

– Det er viktig for oss at noen møter 

ambulansen når den kommer til 

bedriften. Noen ganger er det også 

viktig å ha noen tilgjengelig som kan 

hjelpe med tunge løft. 

– Øv på HLR 

Ambulansepersonellet oppfordret 

industri vernet om å repetere hjertelunge-redning 

regelmessig. Brannsjef 

Ove Halleraker støttet dette. 

– Dere må trene på 30-2 minst én 

gang hvert år (antall hjertekompresjoner 

og innblåsninger, jour.anm.), 

Halleraker, som alltid deltar på nettverksmøtene. 

Hans lakoniske oppfølging 

var: 

– For oss i brannvesenet er ikke en 

pasient død – i verste fall er han livløs! 

Sissel og Endre oppfordret virksomhetene 

til å laste ned en app fra 

luftambulansen om hvordan man 

mottar deres helikopter. Den er fritt 

tilgjengelig og kan være nyttig å gjøre 

seg kjent med. 

 



notiser 

Laget ny tavle: Industrivernleder på Røros Vinduer og Dører AS, Kjell Thore Magnussen, sendte en fredag ettermiddag dette bildet til 

Sikkerhet. På redningsstabens nye tavle kan viktig informasjon noteres raskt og klistrelapper sørger for at ingen elementer blir glemt. En 

god idé! Send oss gjerne bilder fra din industrivernhverdag til sikkerhet@nso.no eller send bilde og tekst til nr. 936 41 307. 

 

Foto: Kjell Thore Magnussen/Røros Vinduer og Dører AS 

Systematisk ledelse av slukkeinnsatser 

Taktikkboken: 

Skrevet av Magnus 

Mattson og Linus 

Eriksson, og oversatt 

til norsk av Lars 

Brenden. 

I august kom en ny norsk 

håndbok for utrykningsledere 

og annet brannbefal. 

Boken finnes fra før 

i en svensk utgave og gir 

en innføring i systematisk 

ledelse av slukkeinnsatser 

mot bygningsbranner. 

– Norske brannvesen har 

lenge etterspurt en til svarende 

håndbok på norsk 

som tar for seg de taktiske 

sidene ved slukking av u like 

typer bygningsbranner. 

Nå er den endelig her, sier 

senior rådgiver og forlagsansvarlig 

Thor Kr. Adolfsen 

i Norsk brann vernforening. 

Taktikkboken er skrevet 

av svenskene Magnus 

Mattson og Linus Eriksson 

og oversatt til norsk av 

Lars Brenden, mangeårig 

utrykningsleder ved Oslo 

brann- og redningsetat. Boken 

beskriver trinnvise prosedyrer 

for planlegging og 

gjennomføring av slukkeinnsatser. 

Den tar for seg 

utrykningslederens syv viktigste 

beslutninger basert 

på en modell for scenariobasert 

beslutningstaking, den såkalte 

7-trinnsmodellen. 

– Håndboken inngår som en del 

av pensum på Norges brannskole. 

Sistnevnte står også bak utgivelsen 

sammen med Brannvernforeningen. 

Innholdet danner dessuten grunnlag 

for interne kurs ved flere av landets 

brannvesen, sier Adolfsen. 

Taktikkboken er på 136 sider og kan 

kjøpes i nettbutikken til Norsk brannvernforening. 

Med boken får du også 

tilgang til mer enn 600 lysark som 

snart kan lastes ned via Brannvernforeningens 

nettsider. 

 

NSO 

56 


TYPISK TILSYN: Slik kan et vanlig tilsyn foregå. Bildet er tatt under et tidligere tilsyn juridisk fagsjef Inger H. Bye hadde ved virksomheten 

Kimek AS. 

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm 

– NSO bør ha meir operative tilsyn 

Mastergradstudent Sondre 

Lekve Bjelle mener 

NSO bør prioritere øvelser. 

Bjelle har vore mastergradsstudent i 

samfunns sikkerheit ved Universitetet 

i Tromsø, og leverte våren 2017 ei 

oppgåve med tittelen «Tilsyn og sikkerheitsstyring 

– ein case-studie av 

tre industriverksemder i Troms». 

– Eg visste ikkje noko om industrivern 

og NSO før eg begynte å jobbe 

med denne oppgåva. Eg blei tipsa av 

ein professor om at eg kunne skrive 

oppgåve i samarbeid med NSO. Eg 

sendte ein epost til direktør i NSO og 

fekk ein positiv tilbakemelding som 

motiverte meg til å finne ei interessant 

problemstilling, seier Bjelle. 

Var med på tre tilsyn 

Problemstillinga han valde å 

jobbe med var i kva grad bidrar 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

til sikkerheitsstyring i verksemder 

gjennom tilsyn med industri vernet. 

– For å tileigne meg kunnskap 

leste eg ein del teori rundt bered skap 

samt at eg deltok på Industrivernkonferansen 

i fjor og kurset «Industrivernforskriften». 

På kursa fekk eg 

prata med tilsynspersoner frå NSO 

og representantar i verksemdene. 

Det var slik eg vart opptatt av dette 

med tilsyn, som jo er eit viktig verkemiddel 

for NSO for å kunne bidra til 

robuste industri vern. 

Bjelle var med på tilsyn ved tre 

verksemder, og intervjua dei tilsette 

i etterkant om kva dei meinte om tilsynet. 

– NSO fører veldig strukturelle tilsyn 

som har eit stort dokumentfokus, 

mens industri vern er eit operativt arbeid. 

Eg var interessert i kva innsikt 

NSO fekk i det operative arbeidet ved 

berre å føre dokumenttilsyn. 

– Tilsyn med øvingar 

– Kva konklusjonar trakk du i oppgåva? 

– Dei bered skapsplanane eg fekk 

innsyn i var veldig generelle. Dersom 

det er ei kritisk hending så må 

dei operative ta styringa, noko som 

kan føre til desentraliserte avgjerder. 

Det synes eg er interessant i kombinasjon 

med at NSO legg veldig mykje 

vekt på dokumenttilsyn og veldig lite 

på det operative arbeidet, seier Bjelle 

og meiner eit tilsyn med ei industrivernøving 

kan være ein betre måte 

for å fange opp nyansane i beredskapsarbeidet 

til verksemdene. 

– Ei øving vil vere nærare ei reell 

hending, og ein vil på den måten få 

betre innsikt i bered skapen enn å lese 

dokument, meiner Bjelle. 

Ynskjer fleire studentar 

Direktør i NSO, Knut Oscar Gilje, 

syn es oppgåva til Bjelle er interessant 

lesing. 

– Det er alltid interessant å få analysert 

vår verksemd på denne måten. 

Bjelle har fleire interessante punkter i 

oppgåva si, seier Gilje. 

Han oppfordrar andre studentar 

som ynskjer å skrive oppgåve i samarbeid 

med NSO om å ta kontakt. 

– Vi er svært positive til å jobbe saman 

med studentar, så det er berre å 

ta kontakt dersom nokon er interesserte! 

 

• NSO 



nso-kurs 

Kom på et NSO-kurs – meld deg på: nso.no 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern 

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm 

5.–6. desember 2017 4.–5. desember 2018 

Industri vernforskriften: 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en 

industri vern leder må løse og 

hvordan et industri vern skal organiseres 

og dimensjoneres. An- 

11.–12. okt. 2017 

14.-15. mars 2018 

dre med bered skapsansvar og de 

som har behov for å oppdatere 30.-31. mai 2018 

seg vil også få utbytte av kurs et. 12.-13. sept. 2018 

Det kreves ingen for kunnskaper. 

14.-15. nov. 2018 

Sted: Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse 

på skadested og organisering av redningsstab. På 

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset 

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap 

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer 

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i 

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 24.–25. okt. 

2 dager: 6.–7. mars 2018 

2 dager: 16.–17. okt. ‘18 

3 dager: 21.–23. nov. 

3 dager: 10.–12. april ‘18 

3 dager: 20.–22. nov. ‘18 

Risiko- og beredskapsanalyse 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker 

14.-15. november 20. mars 2018 

OKTOBER 2017 

NOVEMBER 2017 

DESEMBER 2017 

FEBRUAR 2018 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

40 2 3 4 5 6 

44 1 2 3 

48 1 

5 1 2 

41 9 10 11 12 13 

45 6 7 8 9 10 

49 4 5 6 7 8 

6 5 6 7 8 9 

42 16 17 18 19 20 

46 13 14 15 16 17 

50 11 12 13 14 15 

7 12 13 14 15 16 

43 23 24 25 26 27 

47 20 21 22 23 24 

51 18 19 20 21 22 

8 19 20 21 22 23 

44 30 31 

48 27 28 29 30 

52 25 26 27 28 29 

9 26 27 28 

MARS 2018 

APRIL 2018 

MAI 2018 

SEPTEMBER 2018 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

9 1 2 

14 2 3 4 5 6 

18 1 2 3 4 

36 3 4 5 6 7 

10 5 6 7 8 9 

15 9 10 11 12 13 

19 7 8 9 10 11 

37 10 11 12 13 14 

11 12 13 14 15 16 

16 16 17 18 19 20 

20 14 15 16 17 18 

38 17 18 19 20 21 

12 19 20 21 22 23 

17 23 24 25 26 27 

21 21 22 23 24 25 

39 24 25 26 27 28 

13 26 27 28 29 30 

22 28 29 30 31 

58 


neste nummer 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet 

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern. 

På kurset vil man få praktisk 

trening i å håndtere alvorlige personskader 

under veiledning av instruktører 

med erfaring fra profesjonell 

ambulanse tjeneste. Det vil være 

profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å 

behandle skadene i trygge og rolige 

omgivelser. Sted: Sentrale østlandsområdet 

Øvelses planlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunns sikkerhet og beredskap 

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge, 

gjennomføre og evaluere 

øvels er i sin virksomhet i henhold 

til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere 

og andre med ansvar 

for øvelser. Ledergruppen i en 

virksomhet kan også ha nytte av 

kurset. Sted: Heggedal, Asker 

19.–21. september 

20.–22. mars 2018 

30. okt.–1. nov. 2018 

Vil du lære mer? Les Sikkerhet! 

Brannvern nr. 2 – 2017 

Førstehjelp nr. 2 – 2016 

Førsteinnsats nr. 4 – 2015 

Innsatsledelse nr. 3 – 2016 

Organisering nr. 1 – 2015 

Planverk nr. 1 – 2017 

Restverdiredning nr. 4 – 2016 

Samarbeid nr. 1 – 2016 

Utstyr nr. 2 – 2015 

Øvelser nr. 3 – 2015 

nso.no/bladet-sikkerhet 

Tema: Erfaringer 

«We do not learn from experience 

– we learn from reflecting 

on experience.» – John 

Dewey 

Både etter øvelser og reelle 

hend elser vil det å kunne dra 

lærdom av disse erfaring ene 

være med på å skape et dynamisk 

og robust industri vern. 

• Hvordan kan vi evaluere 

øvelser og hendelser slik at 

vi lærer mest mulig? 

• Hva har vi lært av hendelser 

og hva kan andre industrivern 

lære av oss? 

• Hvordan sørger vi for at 

erfaringen ikke forsvinner 

når «ildsjelene» slutter eller 

pensjonerer seg? 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Ingeborg Altern på epost 

annonse@nso.no. 

nummer og tema 

frister: 

bestille 

/ levere 

4/17 Erfaringer 6.11 / 

13.11 

1/18 22.01 / 

29.01 

2 09.04 / 

16.04 

3 13.08 / 

20.08 

4 29.10 / 

05.11 

hos 

leserne 

uke 49 

uke 9/10 

uke 

20/21 

uke 

39/40 

uke 

49/50 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Den skumle teknologien 

Digitalisering har vært og er en skummel greie for 

mange. Jeg husker fortsatt små episoder fra tiden 

da datamaskiner med tekstbehandling gjorde sitt 

inntog for alvor (og jeg er ikke 100 år). Noen brukte 

korrekturlakk på skjermen, andre var så redde 

for at det de hadde skrevet skulle gå tapt at de fortløpende 

tok foto av skjermbildet. Og da brukte de 

ikke funksjonen «print screen», men de tok bilde 

med kamera. Det var også knyttet stor spenning til 

hvordan det hele tok seg ut når teksten ble skrevet 

ut, spesielt for de som startet å bruke datamaskin 

med programvaren Word Perfect. 

Mye har skjedd siden den gang, selv om det ikke 

er en mannsalder siden. Spørsmålet er om kompetansen 

har gått fremover i samme tempo. 

Digital graffiti 

Det mangler nok mye på sikkerhetsbevisstheten og 

forståelsen av helhetlig informasjonssikkerhet. La 

meg illustrere det med et par korte historier. 

For noen år siden ble flere norske nettsider «defaced», 

det vil si når hackere tar seg inn på serveren 

og endrer forsiden på hjemmesiden – såkalt 

«digital graffiti». Forsiden ble endret til et bilde av 

en gris malt i det norske flagg. Dagbladet var én 

av dem som ble rammet, og det ble også en fiskeforedlingsbedrift 

i Lofoten. Denne bedriften hadde 

forsiden i over en uke. Årsak: «Han som kunne 

data var på ferie». Konsekvens: Ingen bestillinger 

i perioden defacingen varte, siden dette gikk via 

hjemmesiden. 

Manglende bakgrunnssjekk 

Et annet eksempel var en bedrift som hadde «gjort 

alt» for å beskytte sine ideer og patenter, inkludert 

nøye bakgrunnssjekk av de som jobbet i prosjektene. 

Likevel kom konkurrenter dem i forkjøpet på 

nye produkter. Etter lang tid gikk det opp for dem: 

Tegningene måtte jo overlates til de som skulle 

«skru sammen» produktene. Der var nemlig ikke 

bakgrunnssjekken like god. 

Informasjonssikkerhet handler om å finne løsninger 

som beskytter enkeltpersoner og virksomheter 

i en digital hverdag. Uten god informasjonssikkerhet 

kan skadene og tapene bli store. Hvor 

mange dager uten internett hadde dere taklet? 

Skrevet av Arne R. Simonsen, 

seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd 

les 60 om Sikkerhet nr. 3 • 2017 

digitalisering

Sikkerhet nr 3 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?